1. No category

Folkevalgtprogram
Rennesøy kommune
KS Folkevalgtprogram 2015-2019
Prosessveileder: Karl Johan Engelhart Olsen
PROSESSVEILEDER
Karl Johan Engelhart Olsen (f. 1949)
e-post: [email protected], tlf. 40610512,
bosted: 4389 Vikeså.
Utdanning:
• Norges Kommunal og Sosialhøyskole (NKSH),
• Mastergrad BI i scenarios, foresight and strategy,
• Executive mastergrad NHH i offentlig økonomi og
ledelse,
• Fagstudier fra ulike universitet og høyskoler innen
en rekke ulike fagfelt som jus, økonomi, ledelse
etc.
Arbeidserfaring:
• Rådmann i 17 år, samt forskjellige kommunale
stillinger som bl.a. økonomisjef og plansjef (40 års
arb.erfaring fra off.sektor).
• Veileder / sensor for mastergradsstudenter ved
UiS og UiT.
• Arbeidende styreleder i AS / SA.
Verv:
•Kommunestyrerepresentant, fagforeningsleder,
deltatt i ulike departementale arbeidsgrupper.
Program 29. – 30. oktober 2015
29. oktober
10.00 Velkomst v/ ordfører
10.10 Presentasjon av KS
•
•
•
•
Hvilke roller har KS?
KS styres av medlemmene
KS-konsernet består av mer enn KS
KS’ informasjonskanaler
10.30 Politikk i praksis – hvordan vil vi ha det hos oss?
•
•
•
•
Politisk organisering
Hvordan får jeg en sak opp til politisk behandling?
God møteledelse
Folkeskikk for folkevalgte, sosiale medier
11.30 Pause
11.45 En selvstendig og nyskapende kommune
•
•
•
•
Det lokale demokratiet
Kommunens, fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver
Det lokale selvstyret
Staten og kommunesektoren
12.15 Lunch
13.00 Habilitet (Forvaltningsloven, Kommuneloven)
13.45 Pause
14.00 Politiske roller
”All makt i denne sal”
•
•
•
•
•
Du skal representere innbyggerne
Du har en styringsrolle
Du har en folkevalgt lederrolle
Du har en arbeidsgiverrolle
Du er en del av et folkevalgt lederskap
15.00 Etikk og omdømme
Program 29. oktober 2015, forts.
15.30.00 Samspill folkevalgte og administrasjonen
•
•
•
•
•
•
Hva er rådmannens ansvar?
Delegering til rådmannen
Roller og rolleforståelse
Tiltak for god samhandling
God arbeidsgiverpolitikk
Arbeidsgiveransvaret for rådmannen
16.30 Pause
16.45 Lokalt handlingsrom og verktøykasse for folkevalgte
•
•
Kommunal og fylkeskommunal planlegging
Hvordan bruke de økonomiske verktøyene?
17.00 Offentlig eierskap
17.30 Kontrollutvalg
•
Kontrollutvalgets rolle
18.00 Avslutning, kort oppsummering
30. oktober 2015
09.00 – 15.00 Rennesøy kommune har ordet.
Prosessveileder fra KS deltar som observatør / deltaker
Folkevalgt i kommunen
(Kjerneområder i KS sitt Folkevalgtprogram)
- En selvstendig og nyskapende kommunesektor
- Folkevalgt lederskap
- Folkevalgt styring og ledelse av kommunen
- Etikk
- Samspillet med administrasjonen
- Samhandle med lokalsamfunnet
- KS – kommunesektorens organisasjon
KS –
kommunesektorens
organisasjon
Kommunenes
Sentralforbund
• Hvilke roller har KS?
• KS styres av medlemmene
• KS-konsernet består av mer
enn KS
• KS’ informasjonskanaler
En omfattende
virksomhet
19 fylkeskommuner
428 kommuner
500 bedrifter
som har
440 000 ansatte (184 mrd kroner)
11 500 folkevalgte
450 -500 milliarder kroner (totalt)
- og fem millioner innbyggere
som får gode tjenester.
Visjon for KS
En selvstendig og nyskapende
kommunesektor
Oppdraget er å sikre
kommunesektoren best mulige
rammebetingelser og fremme
sektoren som inngangsport til
velferdssamfunnet.
KS sine roller
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
KS sine roller
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
KS sine roller
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
KS sine roller
Interessepolitisk aktør
Arbeidsgiverorganisasjon
Daglig drift
Utviklingspartner
Døtre:
Søstra:
• Over 500 bedrifter med kommunalt hel-/ deleierskap
• Eget rettssubjekt
KS Advokatene
KS Advokatene er et fullfaglig kontor innenfor KS som yter
bistand innenfor de fleste rettsområder. KS Advokatenes
kompetanse er sammensatt for å dekke kommunesektorens
spesielle behov.
KS er ikke:
• et tilsyn som passer på at kommunesektoren følger lover
og pålegg
• et direktorat som instruerer medlemmene
• statens utviklingspartner for å ”ensrette” kommunene
• de kommunale profesjonsgruppenes organisasjon
KS organisasjonen
Tillitsvalgte i KS
• Engasjerte og aktive
medlemmer er avgjørende for
at KS skal lykkes
• Verv i KS krever tid, kunnskap
og engasjement
• Tillitsvalgte i KS representerer
kommunene – ikke partiene
• Leder KS’ tverrpolitiske arbeid
for medlemmenes samlede
interesser
Folkevalgt styring og
ledelse av kommunen
Politikk i praksis –
hvordan vil vi ha det
hos oss?
• Politisk organisering
• Hvordan får jeg en sak
opp til politisk
behandling?
• God møteledelse
• Folkeskikk for
folkevalgte
Politisk organisering
Obligatoriske folkevalgte
organer:
• Kommunestyre
• Formannskap
• Kontrollutvalg
• Administrasjonsutvalg
(Administrasjonsutvalget kan
erstattes av en annen ordning etter
avtale med de ansatte)
• Klageorgan
Frivillige folkevalgte organer:
• Komiteer, utvalg,
kommunedelsutvalg, styre
for institusjon etc.
Hvordan får jeg en sak opp til
politisk behandling?
• Reise en sak eller en debatt
– «Rette en forespørsel til lederen i møtet»
– Grunngitt spørsmål
– Interpellasjon
– Private forslag
– Muntlig spørretime
– Aviser / sosiale medier?
• Fremme alternative forslag til vedtak
«Det er viktig å huske på at de planene som er vedtatt,
gir føringer for enkeltsakene som en er opptatt av.
Når budsjettet er vedtatt, vil det være lite rom for å
komme med nye forslag som koster penger.
Da er den mest korrekte framgangsmåten å fremme
forslaget når budsjettet skal revideres.»
Hvem skal innstille i sakene som skal
opp til behandling?
Innen utløpet av det første
hele året skal kommunestyret
ved godkjenning av
delegasjonsreglementet ta
stilling til hvem som skal
innstille i sakene som skal
behandles i de folkevalgte
organene
Hvordan gjennomføre en god
beslutningsprosess?
• Ingen fast oppskrift, men ….
• Åpenhet er en forutsetning
• Saken skal være utredet i sin fulle bredde (rådmannens
ansvar)
• Inhabilitet?
• Involvere innbyggerne?
• Organiseringen av det politiske arbeidet?
• Klare ansvarslinjer
• Hva med de ansatte?
Hvordan organisere oppgaveløsningen?
Stor frihet til å organisere virksomheten:
•
•
•
•
Egen driftsorganisasjon
Selvstendige rettssubjekter
Kjøp av tjenester
Interkommunalt samarbeid
Det overordnede ansvaret
ligger alltid i kommunestyret
KOMMUNALE STYRINGSFORMER
TJENESTER YTES I ULIKE ORGANISASJONSFORMER!
Forvaltning
Høy
Høy
Lov om interkommunale selskaper
Kommuneloven
Vertskommune (§28)* Samarbeid (§27)
Grunnstruktur:
Selskap
jfr. §27
”Eiere”:
Innbyggerne
Eiers (kommunens) ansvar
Ubegrenset
(ordfører er juridisk person)
Stiftelsesloven
Interkommunalt selskap (IKS)
Aksjeselskap (AS)*
Grunnstruktur:
Grunnstruktur:
- Representantskap
- Generalforsamling
- Styre
- Daglig leder
Grunnstruktur
- Styre
- Daglig leder
Eiere:
Eiere:
Ingen eier
Begrenset
(kun kommunale)
Ubegrenset
(kommunale / private)
Eiers ansvar:
Eiers ansvar:
Ubegrenset
(proratisk)
Begrenset til innskutt kapital
Styrerepresentanter:
* Ny §28 a-f i kommunelover fra 1.1.2007 gjør det enklere å etablere
interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen.
Politisk kontroll
Aksjeloven
Vanligvis formål av ikke
økonomisk art)
-
Etat (§10) | Institusjon (§11) | Foretak (Kap.11)
Integrert del av kommunen
Kultur o.l.
Forretning
Lavere
- Kommunestyre
- Formannskap / utvalg / styre
- Rådmann
Lavere
Stiftelse
- Styre
- Daglig leder
*Bedriftsforsamling i selskaper
med over 200 ansatte
Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-,
IKS- og stiftelsesloven
Selvstendig rettssubjekt
DEMOKRATISK UNDERSKUDD
God møteledelse
Godmøteledelse
møteledelse
God
• Hva kjennetegner dårlig møtekultur.
• Hva kjennetegner god møtekultur.
• God møteledelse – betyr det noe?
• Før møtet.
• Under møtet.
• Etter møtet.
• Suksesskriterier.
• Hvordan vil vi ha det hos oss?
God møteledelse og oppfølging
God møteledelse
Studier viser at over halvparten av
møtene oppfattes som bortkastet.
Dårlige møter gir flere møter, dobbelt arbeid, behov for
mer kommunikasjon mellom møtene og bortkasting av
arbeidstid.
Dårlige møter fører til flere konflikter og lavere
motivasjon som gir nedsatt produktivitet.
Dårlige møter gir dårlige beslutninger og lite optimale
løsninger.
Problematisk møtekultur
Hva kjennetegner en uheldig møtekultur?
Kilde: Slagkraftige møter
Erik Levdahl
Hva kjennetegner en god møtekultur?
Kilde: Slagkraftige møter
Erik Levdahl
God møteledelse- betyr det noe?
God møteledelse er med på å sikre at:
• Hensikten med møtet oppnås.
• Det blir framdrift i sakene som tas opp.
• Møtedeltakerne får en felles forståelse.
• Ansvar defineres i det videre arbeidet.
NB!!! Start med å gjøre en nøktern
vurdering av hvem som MÅ delta i møtet.
God møteledelse
Innkalling til møte
Tidspunkt, sted, saker til behandling og møtets
start og slutt.
Hvem er ansvarlig for ulike punkt på dagsordenen.
Hvilken informasjon må framskaffes i forkant av møtet.
Forberedelse før møtet
Forbered deg til møtet og hva som skal foregå, legg inn
ekstra tid i forkant av møtet.
Sjekk at alt som er viktig for møtets gjennomføring, er i orden.
Kleskode – hva slags type møte er det?
God møteledelse
Begynn møtet presis.
Alt annet er forsinkelse. Forsinkelse er sløsing av din og andres tid.
Start med en kort forklaring av hensikten med møtet og en oversikt over dagsorden
og tidsrammer.
Avklar hvem som skal være referent.
Møteledelse.
Tilpass din møteledelse til møtet, dets formål, innhold, deltakerne og
hvordan møtet utvikler seg.
Opptre høflig, hyggelig og med respekt overfor alle møtedeltakerne.
Prøv å begrense taletiden til de som alltid snakker.
La alle oppleve at de er like mye verd.
”Gi alle tanker og idèer en fyrstelig mottakelse, en av dem kan være en konge”.
Mediebruk i møtet
Unngå (forby) bruk av e-post / mobil i møtet.
NB! Følg dagsordenen.
Hvis det ikke står på dagsordenen, kan det tas opp som et ekstra punkt på
slutten av møtet eller diskuteres i et nytt møte.
God møteledelse
NB! Styr diskusjonen.
Som møteleder må du alltid ha fokus på at diskusjoner skal
ende ut i en konklusjon.
- Hold fokus
- Oppsummer og avklar poengene underveis.
- Utfordre idéer
Oppsummer det som skjedde på møtet og gjengi
hovedpunktene det er enighet om - skriftlighet.
Klargjør hva skal gjøres etter møtet, hvem som skal gjøre det
og innen hvilken dato oppgaven skal være utført.
God møteledelse
Møtereferat
Skrives så raskt som mulig etter møtets slutt - send
møtereferatet til møtedeltakerne med en kort frist for å gi
tilbakemelding på innholdet.
Etter at du har ledet et møte
Spør deg selv hva du gjorde bra og hva du gjorde mindre bra –
observer hva som skjedde i møtet og dra lærdom av det.
NB! Følg opp det dere er blitt enige om mellom
møtene.
Suksesskriterier
Vær en tydelig og trygg møteleder som er
bevisst sin rolle.
Sørg for at innkallingen til møtet sendes ut i god tid
før møtet.
Sørg for at alle saker til møtet er tilstrekkelig opplyst.
Sørg for at alle møtedeltakerne på forhånd vet hva
som er målet med møtet og hvem som skal forberede
hva.
Sørg for at alle møtedeltakerne holder seg til saken.
Sørg for at møtet når sine mål - innen den tiden som
er avsatt.
Sørg for at referat fra møtet skrives og sendes ut så
raskt som mulig etter møtets slutt.
Sørg for at sakene som behandles i møtet blir fulgt
opp innen fastsatt tidsramme.
Kilde: Slagkraftige møter
Erik Levdahl
Humor
Åpner kommunikasjonslinjene,
og deltakerne blir mer tilbøyelige
til å komme med nye ideer og
stille konstruktive spørsmål, men
…..
Humor har ikke den samme
effekten når organisasjonen
møter harde tider, hvor det er
fare for nedbemanning.
(VU University Amsterdam)
Folkeskikk for folkevalgte –
hvordan vil vi ha det hos oss?
Hvordan vil VI ha det hos oss?
Stikkord
Ro og orden under møtet – verdighet, forholdet til kollegaer
bruk av sosiale medier.
– Møteplikt (Kl §40), forfall til møter
– Åpne og lukkede møter - media
– Dagsorden, be om ordet, replikk, taletid, strek
– Spørsmål, grunngitte spørsmål og interpellasjon
– Saksutredninger
– Kvalitetssikring av forslag til vedtak som fremmes
– Styringssignaler skjer gjennom vedtak
– Myndighetsutøvelse under ansvar
Ikke vent med å ta ordet / entre talerstolen
– Lovlighetskontroll, kl §59 (H-2299), klage
Hvordan vil VI ha det hos oss?
Noen endringer i kommuneloven fra 1992
• Reglene om mindretallsanke strøket
• Bestemmelsen om automatisk lovlighetskontroll av
kommunestyrets vedtak strøket
• I stedet lovlighetskontroll etter klage fra
kommunestyremedlemmer
• Kraftig sanering av bestemmelsene om statlig
godkjenning av vedtak
• I stedet ROBEK-systemet med utvidet statlig
kontroll og godkjenning for kommuner med
underskudd
KS Folkevalgtprogram 2015-19
Sosiale medier
Sosiale medier
Jeg har hverken Twitter eller
Instagram konto.
Derfor går jeg rundt på gaten og
roper til helt tilfeldige mennesker hva
jeg spiser, drikker og hvordan det ser
ut hjemme hos meg.
Det er tross alt viktig å bygge
nettverk.
Hittil har jeg fått 3 følgere. Han ene
er visstnok lege og de to andre politi.
Mange norske kommuner er bevisste
brukere av sosiale medier
Innbyggerdialog
Omdømmebygging
Beredskap
Innbyggerdialog – hvordan lykkes?
1. Kommunene informerer jevnlig om aktiviteter og kunngjøringer i kommunen via
sosiale medier for å øke lokalt engasjement.
2. Kommunene bruker Facebook som informasjonskanal fremfor kommunens
nettside, og som arena for dialog og diskusjon rundt nettsakenes innhold.
3. Kommunene engasjerer ved å invitere til dialog.
4. Kommunene svarer raskt og har gode rutiner for å videreformidle henvendelser
fra sosiale medier.
5. Kommunene definerer innbyggerdialogsom et mål i kommunens strategi for
sosiale medier.
Omdømme – hvordan lykkes?
1.
2.
3.
4.
5.
Kommunene satser på sosiale medier som omdømmebyggende kanal.
Kommunene styrker lokalpatriotismen og bygger omdømme med
«gladsaker».
Kommunene bruker et personlig språk og en uformell tone som skaper
engasjement.
Kommunen tar selvkritikk og har gode rutiner for å besvare spørsmål,
henvendelser og kritikk fra innbyggerne.
Kommunene har retningslinjer for ansattes bruk av sosiale medier.
Beredskap – hvordan lykkes?
1.
2.
3.
4.
5.
Kommunen definerer bedre kriseberedskap som mål for tilstedeværelse i
sosiale medier.
Kommunene bygger sosiale medier som en del av beredskapen.
Kommunen bruker sosiale medier til å informere om mindre alvorlige
«hverdagskriser» der innbyggerne blir berørt.
Kommunen bruker sosiale medier i sammenheng med andre krisekanaler.
Sosiale medier brukes som varlingssted, formidlingskanal og for hurtige
oppdateringer om av hva som gjøres for å løse krisen.
Kommunene overvåker aktivt sine sosiale medier, også utenfor ordinær
arbeidstid.
En huskeregel er at utsagn du ikke kan stå på torget og
rope ut, heller ikke egner seg for spredning i sosiale
medier.
Det er også viktig å huske på at det som en gang er
blitt publisert på Internett kan være vanskelig å slette.
En selvstendig og
nyskapende
kommunesektor
Landets ordførere samlet i Oslo i 2014
En selvstendig og
nyskapende kommunesektor
• Det lokale demokratiet
• Kommunens,
fylkeskommunens og
fylkesmannens oppgaver
• Det lokale selvstyret
• Staten og
kommunesektoren
Men er virkelig
lokal politikk
bare gøy hele
tiden?
Kommunereform
Hvordan blir framtiden?
Kommunen er under press fra mange hold
Problemekspansjon også uten reformer ovenfra
– som det forventes at kommunen gjør noe med …
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vold i oppdragelsen (”juling”)
Vold i hjemmet (”kv.mishandling”)
Barn med alkoholiserte foreldre
Seksuelt misbruk av barn
–
Av små barn
–
Kobling voksne menn og unge jenter
Samspillsproblemer mor og barn
Mobbing
Ensomhet
Fattigdom
Dysleksi
ADHD
Autismespekterdiagnoser (inkl. asperger
syndrom)
Tourettes syndrom
Selvmord
Spiseforstyrrelser
Inaktivitet og fedme
Feilernæring
Lammelser
Nyresvikt
Pusteproblemer
Tagging
”Utagerende råning”
”Utagerende snøscooterkjøring”
Spilleavhengighet
Kilde: Yngve Carlsson, KS BTV, 2010: Oppgaver uten grenser
•
•
•
Mobbing på mobiltelefon og internett
Seksuelt misbruk av barn og unge formidlet
via internett
Narkotika
–
–
–
–
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Overdosedødsfall
Prostitusjon
Spredning av smittsomme sykdommer
(hepatitt B, HIV/Aids)
Vold mot eldre foreldre
Organisert krim. jf. MC-bander
Rasisme
Nynazizme
Etnisk diskriminering
Foreldre som ikke snakker norsk
Skolebarn som ikke snakker godt nok norsk
Analfabetisme og uvitenhet blant foreldre
Krigstraumer (posttraumatisk stressyndrom)
Tvangsgifte
Kjønnslemlestelse
”Innvandrergjenger”
Ekstremislamsk mobilisering
Unger som uteblir lenge fra skolen (fordi de
er langvarig i foreldrenes hjemland)
Bosetting av innvandrere, asylsøkere etc.
”Folkevandringer”
Det lokale demokratiet
• Kommunene løser offentlige
oppgaver gjennom et lokalt
demokrati
• Kommunene blir styrt av
folkevalgte representanter
for innbyggerne
• Gjennom valg gir
innbyggerne et oppdrag til
de folkevalgte, og ved valg
står de folkevalgte til ansvar
overfor innbyggerne
NB! Alle i kommunestyret har et ansvar for
å bidra til en helhetlig
utvikling – både de
som er i posisjon og de
som er i opposisjon.
Kommunesektoren løser viktige
oppgaver for innbyggerne
• Er en lokalpolitisk
institusjon
• Yter offentlige
tjenester
• Driver
samfunnsutvikling
• Utøver myndighet
Nesten alle måter å organisere på fungerer i
kommuner med høy grad av tillit …
SPESIELT VIKTIGE
Intern kultur preget av tillit og
åpenhet
• Åpenhet, innsyn og inkludering
• Ordførerens rolle er viktig
IKKE ENTYDIG PÅ TVERS AV
KOMMUNENE
• Politisk styringsmodell
Tydelige ansvarslinjer og god
rolleavklaring
• Delegering til politiske utvalg og til
administrasjon
• Delegeringsreglementet!
• Målstyring
Informasjonstiltak = forutsetning for
• Interkommunalt samarbeid
• Delegering og målstyring
• Møteledelse
• Tiltak for borgernærhet
• Kanaler for innbyggerdeltakelse
• Innsyn gir tillit og nødvendig for å
holde de styrende ansvarlige
Hvorfor har kommunen lykkes?
• God lokalkunnskap
• Lokal tilpasning i tråd med behov og
forventninger
• Tilgjengelig og mulig å kontrollere
• Dialog med innbyggerne
• Fokus på nytenkning og innovasjon
Hvorfor legge til rette for innovasjon
og digitale løsninger?
Kommunesektoren står overfor en rekke store og komplekse
samfunnsutfordringer:
– stadig eldre befolkning
– andelen av befolkningen som er i arbeidsdyktig alder blir
relativt sett mindre
– Kamp om kompetansen
– Flyttemønster
– Begrensede økonomiske rammer
Fokus på nytenkning og innovasjon!
• Velferdsutfordringene
krever nye løsninger!
• Hovedspørsmålet er: «hvordan
finner vi nye løsninger som gjør
at vi kan levere vesentlig bedre
for vesentlig mindre»?
• Vi må jobbe smartere!
• Vi må innovere!
«Frihet til lokal tilpasning er en forutsetning for
likeverd. Kommunens evne til å tilpasse
tjenestene til lokale, varierende og økende
behov er påfallende – og synes sterkt
undervurdert.»
«Frihet til likeverd», Telemarksforskning. Rapport 281, 2011.
Godt lokaldemokrati med høy tillit har vi når…
• innbyggerne kjenner seg godt
representerte,
• de folkevalgte setter dagsorden,
styrer ressursbruken og er
ombud for innbyggerne, og …..
• kommunen leverer det som er
lovet.
Gruppediskusjon / refleksjon
•
•
•
•
•
Går arbeidet i kommunens politiske organer for tregt?
Står godtgjørelsen i forhold til arbeidsinnsatsen?
Legger administrasjonen for mange føringer?
Er det lett nok å få innsyn i den kommunale virksomheten?
Fungerer de folkevalgtes kontroll med administrasjonens
iverksetting av vedtak tilfredsstillende?
Kommunen, fylkeskommunens og
fylkesmannens oppgaver
•
•
•
•
Demokratisk aktør
Tjenesteyter
Samfunnsutvikler
Myndighetsutøver
I tillegg er kommunene og fylkeskommunene store
arbeidsgivere.
Fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver
• Fylkeskommunens oppgaver
•
Videregående opplæring, tannhelsetjenesten, fylkesveger og
regional og lokal kollektivtransport, tilretteleggende
næringsutvikling, fylkesplanlegging, museer/andre kulturtiltak og
kulturminneforvaltning.
• Fylkesmannens oppgaver
•
•
•
Fylkesmannens overordnede oppgave er å arbeide for at
Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt
opp, herunder:
Miljøvernmyndighet, landbruksmyndighet, utdanningsmyndighet,
helse- og omsorgsmyndighet, beredskapsmyndighet, myndighet
på barn- og oppvekstområdet osv.
Tilsynsoppgaver overfor kommunene, klageorgan i bygge- /
plansaker m.v.
Det lokale selvstyret
• Frihet
• Demokrati
• Effektivitet
Foto: Stortingsarkivet/Odd Harald Kvammen
Det kommunale selvstyret
- står for viktige verdier i Norge
• Frihet:
– Frihet fra statlig detaljstyring
– Frihet til å realisere lokale fellesinteresser og ivareta verdier
som er viktige for folk, som likeverd
• Demokrati:
– Lokaldemokrati med nærhet mellom velger og representant
– Forutsetning for det norske demokratiet ved å spre makt og
bygge politisk tillit
• Effektivitet:
– Prioriteringseffektivitet: Evnen til å møte innbyggernes behov
og nå oppsatte mål
– Resultateffektivitet: Ressursbruk ift virksomhetens resultater
Forholdet mellom stat og kommune
Det kommunale selvstyret i dag
• Kommunens handlefrihet er negativt
avgrenset - det vil si at kommunen har
handlefrihet så lenge ikke annet følger
av særskilt grunnlag slik som lov eller
ulovfestet rett.
• Staten må ha hjemmel i lov, avtale eller
budsjettvedtak for å rettslig kunne
binde kommunene.
Staten og kommunesektoren
• Nasjonale hensyn som kan
begrense selvstyret:
•
•
•
•
•
rettssikkerhet
likhet og likeverd
liv og helse
overordnet økonomisk styring
effektiv og samordnet bruk av offentlige
ressurser
• samfunnssikkerhet
• bærekraftig utvikling
• hensynet til urfolk og nasjonale minoriteter
Staten og kommunesektoren
Tre prinsipper:
• Generalistkommuneprinsippet
• Rammestyring
• Det finansielle ansvarsprinsippet
Hvordan styrer staten?
• Juridiske • Økonomiske • Pedagogiske virkemidler
Statlige styringsvirkemidler
• Juridiske:
– Lovregler som binder kommunene, forskrifter som utfyller
lovregler (krever hjemmel i lov), lovfestede rettigheter, plikter for
kommunene, klageregler, statlig innsigelsesrett i plansaker og
statlig tilsyn (inkl. dokumentasjonskrav)
• Økonomiske:
– Inntektsrammer, skatteregler, øremerkede tilskudd,
handlingsplaner og gebyrtak
• Pedagogiske/andre:
– Konsultasjoner mellom stat og kommune, dialog, samhandling og
utviklingstiltak, veiledninger, håndbøker, mål- og resultatstyring,
rapportering (dokumentasjonskrav)
NB!
Det er viktig at du som folkevalgt er klar
over at veiledere ikke er juridisk
bindende, men gir råd og anbefalinger.
Grupperefleksjon
• Hvordan kan kommunesektoren best
løse sine oppgaver?
• Gjennom sterkere statlig styring?
• Gjennom et sterkere kommunalt selvstyre?
• Hva mener dere er fordeler og ulemper med en
sterk statlig styring?
KS Folkevalgtprogram 2015-19
Inhabilitet
HABILITET
• DEFINISJON AV BEGREPET INHABILITET
• Inhabilitet (av nektende -in og habil) eller ugildhet (det
motsatte av uhildet) betegner det å ha personlige interesser
i en sak som skal behandles, slik at man etter vanlig skikk
ikke kan delta i behandlingen, men må fratre sin stilling
midlertidig, og gi avkall på å utføre handlinger som kan
påvirke utfallet av behandlingen.
• Inhabilitet som et juridisk begrep angir at dommer eller
forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens
parter anses avskåret fra å delta i behandlingen av den.
• En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger
spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til
vedkommendes upartiskhet.
HABILITET
 Forvaltningslovens § 6
 Kommunelovens § 40
 Forskrift om off. anskaffelser § 3-7

Domstolloven § 106 m.fl.
HABILITET
Når gjelder reglene om inhabilitet?

Fvl. § 6 angir at reglene om inhabilitet bare gjelder der
saken vil eller ventes å skulle munne ut i en avgjørelse.
–

Men det er altså ikke noe vilkår at dette er et enkeltvedtak
eller en forskrift; alle typer avgjørelser - privatrettslige,
internt administrative eller prosessledende - omfattes av
disse reglene.
En formell uttalelse avgitt av et forvaltningsorgan vil i
mange tilfelle representere tilretteleggelse av
grunnlaget for eller avgjørelse i en sak i forvaltningen,
slik at inhabilitetsreglene i fvl. § 6 direkte vil komme til
anvendelse.
FORVALTNINGSLOVENS § 6 (og §§ 7 – 10)
• En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse
eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) når han selv er part i saken;
b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje
så nær som søsken;
c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller
fosterbarn til en part;
d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for
en part etter at saken begynte;
e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling
for:
1.et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2.et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste
eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller
sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet
som er part i saken.
• Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten
til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære
særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
• Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en
direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.
• Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens
tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken
offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.
Unntaksegelen i Fvl §6e, 2.:
•
Unntaket ble tatt inn bl.a. for hensynet til praktisering av eierstyringen i
helseforetakene hvor det er praksis for at personer med ledende stilling i det
regionale helseforetaket sitter i styret i ett eller flere underliggende
helseforetak.
• 3 kumulative vilkår for at unntaket skal gjelde:
– Et heleid off. selskap må eie et annet selskap (datterselskap som er off. eid)
– En ansatt i eierselskapet må være leder eller medlem av styret eller
bedriftsforsamlingen i det underliggende selskapet.
– Det underliggende selskapet (datterselskapet) må være part i en sak som skal
behandles i eierselskapet.
•
•
Uten dette unntaket ville en ansatt i eierselskapet (morselskapet), som også
sitter i styret i det underliggende selskapet (datterselskapet), automatisk blitt
inhabil ved eierselskapets behandling av en sak der det underliggende
selskapet er part.
Unntaket innebærer altså at den ansatte i eierselskapet ikke automatisk blir
inhabil til å behandle en sak der det underliggende selskapet er part, selv om
vedkommende f.eks. er styremedlem i det underliggende selskapet. Det kan
dog være aktuelt å vurdere inhabiliteten etter forvaltningslovens §6 annet ledd.
KOMMUNELOVENS § 40
3. Om inhabilitet gjelder reglene i forvaltningsloven kap. II, med følgende særregler:
a. Inhabilitet inntrer ikke ved valg til offentlige tillitsverv eller ved fastsetting av
godtgjøring o.l. for slike verv.
b. Kommunalt og fylkeskommunalt ansatte som i denne egenskap har medvirket ved
tilretteleggelsen av grunnlaget for en avgjørelse, eller ved tidligere avgjørelse i
samme sak, skal alltid anses som inhabile når saken behandles i folkevalgt organ.
Ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi
og regional plan gjelder ikke første punktum.
c. Ved behandling av klager etter forvaltningsloven § 28 andre ledd er ansatte eller
folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved
tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling
av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.
Er en overordnet ansatt inhabil i en sak, kan direkte underordnet ansatt ikke delta
ved klageinstansens behandling av saken, eller ved tilretteleggelsen av saken for
klageinstansen.
4. Vedkommende organ kan frita et medlem fra å delta ved behandlingen av en sak
når han eller hun ber om det før saken tas opp til behandling, og vektige
personlige grunner tilsier dette.
Inhabilitet og saksbehandling


I kollegiale organer er hovedregelen at
inhabilitetsspørsmålet avgjøres av organet selv ved
flertallsavstemming (ikke ved automatisk inhabilitet,
jfr. Fvl. § 6, første ledd).
Den som hevdes å være inhabil vil normalt ikke ha
adgang til å delta i avstemningen i
inhabilitetsspørsmålet. Han / hun kan imidlertid
orientere om saken (habilitetsspørsmålet) og si sin
mening om det før han / hun fratrer møtet.
Hva når administrasjonssjefen er
inhabil – hele administrasjonen?
• Inhabilitetens «smitte»
• Gjelder bare «avgjørelse»
• En underordnet er ikke inhabil til å foreta
saksforberedelse
Inhabilitet og konsekvenser

Inhabilitet kan medføre at et vedtak som er fattet er ugyldig.
Ugyldighetsspørsmålet må avgjøres ut fra en vurdering av
hvilken konsekvens det har hatt for sakens utfall at det har
deltatt en inhabil i saksbehandlingen.
–
Her vil en bl.a. vektlegge om vedkommende selv har fremmet
forslag, hvilken posisjon en har i organet etc.

Det at inhabile deltar i saksbehandlingen oppfattes som en så
alvorlig feil at det skal relativt lite til før en antar at dette kan ha
virket bestemmende på sakens utfall, og dermed føre til at et
vedtak blir erklært ugyldig.

Konsekvensen av ugyldighet vil imidlertid avhenge av flere
forhold. Dersom noen i god tro har innrettet seg i tillit til
vedtaket, kan det være svært urimelig om det oppheves.
I slike tilfeller vil vedtaket bli stående til tross for de feil som er
gjort. I sjeldne tilfeller kan dette føre til erstatningsansvar.
•
ANDRE LOVER/FORSKRIFTER
Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-7


Ved behandling av saker som omfattes av denne
forskrift, gjelder reglene om habilitet i
forvaltningsloven § 6 til § 10 og lov 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) § 40 nr. 3.
Der forvaltningsloven ikke direkte kommer til
anvendelse, gjelder reglene i forvaltningsloven § 6
til § 10 tilsvarende.
ANDRE LOVER
Domstollovens § 106 m.fl.
Ingen kan være dommer eller lagrettemedlem:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
naar han selv er part i saken eller medberettiget, medforpligtet eller regrespligtig i forhold
til en part, eller naar han i en straffesak er fornærmet ved den strafbare handling;
naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som
søskendebarn med nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;
naar han er eller har været gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller
fosterbarn til nogen, som staar i saadant forhold til saken som nævnt under nr. 1;
når han er verge eller hjelpeverge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt
under nr. 1, eller har vært verge eller hjelpeverge for en part, etter at saken begynte;
når han styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et selskap, en forening,
sparebank, stiftelse eller offentlig innretning eller ordfører eller varaordfører i en kommune
eller fylkeskommune som står i et slikt forhold til saken som nevnt i nr. 1, eller når han
styrer eller er medlem eller varamedlem av styret for et bo som står i slikt forhold til saken,
og det ikke er tingretten selv som styrer boet;
naar han har handlet i saken for en part, eller for paatalemyndigheten eller den
fornærmede;
naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller sidelinjen saa nær som
søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som handler i saken for en part eller for
paatalemyndigheten eller den fornærmede;
når han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsdommer eller i lavere rett som
dommer eller lagrettemedlem;
naar han er i slegt eller svogerskap i op- eller nedstigende linje eller i sidelinjen saa nær som
søskende eller gift med eller forlovet med nogen, som har været dommer i saken i lavere
ret.
Grupperefleksjon
•
•
•
•
•
Hans Hansen er medlem av kommunestyret.
Hans søskenbarn Ole Olsen og hans onkel Per Persen eier et lite
entreprenørfirma.
Kommunestyret har til behandling en sak om utbygging av et lite byggefelt.
Da saken ble debattert i formannskapet ble det vedtatt med 4 mot 3
stemmer å ikke foreta utbygging pga kommunens økonomi.
Ole Olsen og Per Persen har etter formannskapsmøtet uttrykt i lokalavisen
at dersom det ikke kommer nye oppdrag i løpet av kort tid så vil de være
nødt til å legge ned firmaet.
Hans Hansen, Per Persen og Ole Olsen omgås hverandre i familieselskaper,
men har ikke jevning omgang med hverandre ut over dette. Konene deres
omgås imidlertid hverandre jevnlig i samme lesering som møtes en gang i
måneden.
Vil Hans Hansen være inhabil når saken om utbygging skal behandles i
kommunestyret?
Hva taler eventuelt for og hva i mot?
Folkevalgte roller
Folkevalgte er balansekunstnere …
Folkevalgtes roller
• Du skal representere
innbyggerne
• Du har en styringsrolle
• Du har en folkevalgt
lederrolle
• Du har en arbeidsgiverrolle
• Du er en del av et folkevalgt
lederskap
Politikernes ulike roller
• Strategisk tenkende vs engasjement
i enkeltsaker
• Politiske leder og beslutningstagere
vs rollen som ombud og
enkeltpersonenes talsmann
• Bestiller av tjenester vs arbeidsgiver
for de ansatte
• Driftsfokus vs utviklingsfokus
Det politiske lederskapet
 Ombudsrollen (representasjonsrollen)
 Styringsrollen
 Den politiske lederrollen
 Arbeidsgiverrollen
Politiske roller
Ombudsrollen / Representasjonsrollen
• Partiet
• Innbyggerne
• Enkeltindivider eller grupper
Styringsrollen
• Fatte vedtak
• Kontrollere
Lederrollen
•
•
•
•
•
Sette dagsorden
Finne løsninger på utfordringene
Skape aksept for de valgte løsningene
Utvikle lokalsamfunnet
Fronte
Politiske roller
Arbeidsgiverrollen
• Utøves av kommunestyret som kollegialt organ
• Lokal arbeidsgiverpolitikk
• Arbeidsgiverstrategi
Grupperefleksjon
• Lederrollen, ombudsrollen, styringsrollen
og arbeidsgiverrollen er ulike, men alle
viktige elementer i rollen til den
folkevalgte.
– Hvilke av disse rollene er du mest opptatt av?
– Hvilke forventninger har du til deg selv i forhold til
disse rollene?
– Ser du motsetninger i forhold til de ulike rollene?
KS Folkevalgtprogram 2015-19
Etikk og omdømme
Etikk, kan det brukes til noe?
• Behov for åpenhet i forvaltningen og integritet hos den
enkelte
• Kommunenes mangfoldige oppdrag
• Behov for etisk bevissthet
ETIKK
Som hånd i hanske eller gjensidig vanske?
ETIKK OG MORAL
• Etikk
– Utledet av gresk – ethos – moralholdning, dvs. skikk & bruk,
sædvane (folkeskikk).
– Teoretisk del – en systematisk refleksjon om rett og galt i omgang
med mennesker
– Etikk er et sett av normer og prinsipper til veiledning for
menneskers handlinger, og kommer først og fremst til uttrykk
gjennom tankene våre
• Moral
– Utledet av latin – mos, (moralis – sædelære), skikk & bruk
(folkeskikk)
– Praktisk del – oppfatninger om rett og galt i omgang mellom
mennesker
– Moralen kommer først og fremst til uttrykk gjennom handlingene
våre
ULIKE ETIKKRETNINGER
• Dydsetikk / Sinnelagsetikk / Pliktetikk
• Konsekvensetikk – utilitarisme
• Diskursetikk
Hva er etikk? - for deg og meg?
•
•
•
•
•
•
•
Oppføre seg ordentlig.
Være rettskaffen
Holde avtaler
Ta ansvar
Hjelpsom
Lojal
Etikk er del av vår oppdragelse, et indre
kompass ..…, men …..
Etikk
Kommunesektorens etikkutvalg har sagt:
«Etikkutvalget ønsker å utfordre og oppfordre
kommuner, fylkeskommuner og kommunale
bedrifter til å legge vekt på etisk lederskap og
gjennomføre etiske diskusjoner og
dilemmatrening, utvikle strategier for å styrke
kommunens verdier i praksis og sette i verk tiltak
for å styrke den etiske beredskapen i
organisasjonen.»
Kommunelovens formålsparagraf
"Loven skal også legge til rette for
en tillitsskapende forvaltning som
bygger på en høy etisk standard."
Handler i praksis om …
• rettssikkerhet og
likebehandling
• upartiskhet og integritet
• ressursanvendelse
• omdømme
Og å unngå følger som;
• økonomiske tap
• ressurskrevende opprydding
• belastende for
arbeidsmiljøet
• Konsekvenser for den
enkelte
Hva er etikk? - i arbeidslivet?
• Følge lover og regler
• Måten man opptrer på overfor kunder,
brukere, innbyggerne
• Organisasjonskultur
• Arbeidsplassens / kommunestyrets moralske
standard
• Etikk setter grenser for vår oppførsel
Høy etisk standard gjennom struktur og kultur
Struktur:
• Lover, regelverk og rutiner
for forebygging, kontroll og
håndheving
• Lovverk som barriere mot
misligheter og korrupsjon.
Kultur:
• Hvordan utvikle en praksis
som gjør at vi ikke trår feil?
• Hvordan reagere og handle
riktig når vi kommer opp i
situasjoner hvor etiske
grensene er uklare?
ETIKK
Utfordringer og dilemmaer
P
Påvirkes
lønnsomheten?
Omdømme
Påvirkes
tillitsforholdet?
Økonomi
Brytes
disse?
Etikk &
moral
Lover &
regler
Er det
rett og
riktig?
Beholdes vår troverdighet?
Identitet &
visjon
Er handling i
samsvar med
verdiene våre?
ETIKK & JUS
Etisk
handling
Lovlig
handling
Ulovlig
handling
Uetisk
handling
Hvordan står det til med etikken?
•
•
•
•
•
Er etiske retningslinjer på plass?
Er etikk tema i lederopplæringen?
Er etikk er jevnlig tema på avdelingsmøtene/ledermøtene?
Får nyansatte opplæring i etikk?
Er det etablert møteplasser for refleksjon over etiske
utfordringer?
• Har kommunestyret diskutert etikk minst én gang denne
perioden?
• Er det innført rutiner for varsling
•
•
•
•
•
•
Er rutinene for varsling gjort kjent i organisasjonen?
Er alle gjort kjent med reglene om taushetsplikt?
Har kommunen tatt i bruk Styrevervregisteret?
Rapporteres etikkarbeidet årlig til kommunestyret?
Er de offentlige postlistene tilgjengelig på hjemmesidene?
Bruker kommunen alltid anbud når anskaffelsesregelverket
krever det?
• Har kommunestyret behandlet eierskapsmelding for
selskapene?
Noen skritt i riktig retning kan være…
• Forankring i ledelse – både politisk
og administrativ
• Åpenhet i alle prosesser
•
• Sett etikk på dagsorden, tid og
ressurser
•
• Styrke kontroll – kontroll av
prosesser - følges regler og rutiner? •
• Etikkarbeid inn i styringsverktøyet
• Få frem risiko og sårbarhet,
dilemmaene
• Etablere rutiner – innkjøpsrutiner,
Rutiner ved tilbud om gaver, ved
bierverv
Sikre anskaffelsesprosessene,
kompetanse, kontraktsoppfølging
Systematisk bruke «hendelser» til
læring
Leders ansvar; etterspørre, sette
krav, ytringsklima, initiere
aktiviteter, følge opp varsler og
avvik, medarbeidersamtalen
Hva bør og kan kommunens
ledelse gjøre?
•
•
•
•
•
•
Sikre tilstrekkelig med ressurser og
kompetanse
Tydeliggjøre at etikk er tema
kommunen skal prioritere.
Å sette etikk på dagsorden gir
viktige signaler fra toppen
Avklare hvem som har ansvar for
etikk og korrupsjonsforebyggende
arbeid.
Integrere etikkarbeid i det ordinære
styringsverktøyet, etterspørre
etikkarbeid
Få frem risiko og sårbarhet
•
•
•
•
•
Melde og følge opp avvik
Opplæring, kursing, og sikre at
erfaringer og kunnskap deles
Etikk må bli et område leder måles
på og en del av rådmannens
bestilling
Kjenne de utfordringer og situasjoner
som oppstår i virksomheten og som
ansatte møter
Tilrettelegge for et godt ytringsklima
og sikre rom for kritisk refleksjon
Etiske
utfordringer…?
Hermannsen dømt for
korrupsjon (Aftenbladet)
Etiske utfordringer for folkevalgte –
aktuelle områder?
• Forholdet til administrasjonen
• Ivareta en enkeltpersons behov opp mot
kommunestyrets prioriteringer
• Statlige krav og forventninger opp mot hva som er
ressursmessig mulig
• Mulige interessekonflikt mellom private interesser
og rollen som folkevalgt
HVA ER ETISK HOLDBART?
Korrupsjon og uønsket påvirkning
•
Andre former for fordeler
(f.eks. økonomiske)
•
•
•
•
•
•
Ferietur sammen med leverandøren
Jakttur / golftur
Kulturarrangement
Sportsarrangement
Middag
Lunch
Korrupsjon
Smøring
Returprovisjon
Vennskapstjeneste
Lobbyvirksomhet
Relasjonsbygging
ETISK MODEL FOR REFLEKSJON
1) Hva er det moralske dilemma? (velg det viktigste hvis
flere)
2) Hvem blir berørt?
Hvilke personer eller grupper har rettmessige krav du må ta hensyn
til?
3) Hvem har det endelige ansvaret for
beslutningen?
4) Hvilke etiske argumenter taler for og i mot
forslag til løsning?
5) Hvilken løsning velges?
6) Er valget realistisk – kan beslutningen
gjennomføres?
7) Hvordan føles det – er du fornøyd med
beslutningen?
ETISKE BESLUTNINGER
Er beslutningen riktig?
1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)
Er det lovlig?
Skader det noen?
Er det ”fair”?
Er jeg ærlig?
Kan jeg leve med meg selv?
Kan dette oppfattes som en fordel jeg oppnår i kraft av
min posisjon?
Vil jeg offentliggjøre min avgjørelse?
Vil mine nærmeste like å se det på trykk?
Hvordan vil jeg reagere hvis noen av mine kolleger gjør
det samme?
Hva hvis alle gjør det?
Tåler gaven dagens lys?
• Bør ikke ta imot gaver av mer enn ubetydelig verdi
• 3 kontrollspørsmål ved gaver:
– Hva er gavens verdi?
– Hvorfor får akkurat jeg denne gaven?
– Er det ok om det står om gaven i avisa i morgen?
• Kommunen bør ha retningslinjer om gaver og sikre felles
forståelse for sitt etiske regelverk.
• De samme regler bør gjelde for politikerne som de
ansatte i kommunen
Tillit til politikernes integritet
• Folk har stor tillit til ordfører og kommunestyret
1. Domstolene
2. Ordføreren
3. Kommunestyret
• Folk er mer skeptisk til om de folkevalgte greier å sette
til side personlige interesser
Kilde: Rose og Pettersen, 2009
TIL DISKUSJON OG REFLEKSJON
•
•
•
•
•
•
•
•
Mange folkevalgte føler at de er en del av et B-lag. A-laget, som gjerne er
formannskapet eller fylkesutvalget, tar hele lederskapet. Hvordan kan dere
tilrettelegge slik at hele kommunestyret eller fylkestinget blir en del av det
folkevalgte lederskapet?
Hvilke utfordringer står lokalsamfunnet overfor som det er viktig at dere setter
på dagsordenen?
På hvilken måte kan dere involvere innbyggerne i arbeidet med å finne
løsningene på utfordringene?
Administrasjonen er kommunestyret og fylkestingets faglige ressurs. Hvordan
samspille godt med dem i arbeidet med å definere utfordringene og finne
løsningene?
Hvordan kan du som folkevalgt bidra til å skape «en tillitskapende forvaltning
som bygger på en høy etisk standard»?
Bør det stilles strengere etiske krav til folkevalgte enn til personer som er
ansatt i privat sektor?
Bør det stilles samme etiske krav til folkevalgte som til ansatte
i kommunen?
Hvilke etiske utfordringer og dilemmaer kan oppstå i rollen som folkevalgt?
Samspillet med
administrasjonen
Samspill
folkevalgte og
administrasjonen
• Hva er rådmannens ansvar?
• Delegering til rådmannen
• Roller og rolleforståelse
• Tiltak for god samhandling
• God arbeidsgiverpolitikk
• Arbeidsgiveransvaret for
rådmannen
Hvem bestemmer?
All makt i
denne sal
Johann Sverdrup 1884
Hvem bestemmer i kommunen?
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ansatte?
Virksomhetsleder?
Kommunalsjef/Etatssjef?
Rådmannen?
Ordfører?
Formannskap?
Sektorutvalg/komiteer?
Kommunestyret?
Fylkesmannen?
KRD?
Avhenger av
Delegasjonsregelement
Kommunestyret bestemmer
• Kommuneloven § 6 fastslår at
ingen andre enn kommunestyret,
samlet i møte, kan ta avgjørelser
på vegne av kommunen, med
mindre noe annet er sagt
uttrykkelig i lov eller forskrift eller
kommunestyret selv har delegert
myndigheten.
De folkevalgte er fundamentet
• Politisk styring
– Gjør vedtak og kontrollerer at de
blir effektuert
• Representerer innbyggerne
– Personlig valgt
– Tydeliggjør uenighet og løser
interessekonflikter
– Utøver politisk skjønn, klokskap
og sunt folkevett
– Lek står over lærd
• Balanse mellom helhet og
enkeltsaker
Hva er rådmannens ansvar? (Kl §23)
• Øverste leder for den kommunale eller fylkeskommunale
administrasjonen
• Plikter å sørge for at sakene er forsvarlig utredet
• Har ansvaret for at vedtak i folkevalgte organer blir fulgt opp
• Har møte- og talerett i alle kommunale folkevalgte organer,
med unntak av kontrollutvalget
Kommunestyret bestemmer, men ……
Det er viktig å delegere myndighet!
• Delegasjonsreglement vedtas i
begynnelsen av hver periode
• Til andre politiske organer
• Til administrasjonen (rådmannen)
• Politiske styringssignaler =
vedtak i møte
Kommunestyret bestemmer, men …
DELEGERING
• Er overføring av myndighet til politiske organer og rådmannen –
og evt. til andre kommuner (vertskomm.)
• Folkevalgte avklarer de prinsipielle spørsmålene
• Rådmannen behandler enkeltsakene på grunnlag av dette
• Avlaster den/de som formelt har myndigheten
• Øker effektiviteten
• Bygger på åpenhet, tillit og forutsigbarhet
• Fordrer gode rapporteringsrutiner
• Noen vedtak kan bare gjøres av kommunestyret selv
Kommunestyret bestemmer, men …
Viktig å vurdere før delegering skjer:
• Hvordan fungerer systemet i dag?
• Er myndighet delegert slik at kommunen er under
betryggende politisk styring?
• Er myndighet delegert slik at det gir effektiv drift og
forvaltning?
• Delegering er en to-trinns prosess:
– a) delegering til politisk nivå og til rådmannen
– b) delegering fra rådmannen til administrasjonen
• Gjennomføring av en delegeringsprosess er:
– a) Å gjennomføre nødvendige endringer
– b) En lærings- og bevisstgjøringsprosess
Grupperefleksjon
• Har kommunestyret delegert for mye eller
for lite myndighet til andre politiske organer
i kommunen?
• Har kommunestyret delegert for mye eller
for lite myndighet til rådmannen?
• Hvordan oppnå en balansegang som gir
effektivitet og styringsmulighet?
Refleksjon
• Kjenner dere delegasjonsreglementet i
kommunen?
• Har dere et eksemplar av det hver?
• Kjenner dere til hvilke beslutninger som
må tas av kommunestyret?
Roller og rolleforståelse
• Ethvert folkevalgt lederskap er avhengig av et godt
samspill med sin egen administrasjon.
• Skal forholdet mellom de folkevalgte og
administrasjonen bli godt, kreves det respekt og
aksept for de ulike rollene.
• Tillit er helt sentralt i dette samspillet.
Samspillet med administrasjonen (% enig)
100
Administrasjonen er
flink til å fange opp
politiske signaler fra de
folkevalgte.
90
80
70
60
Det er klare
ansvarslinjer i forholdet
mellom politikk og
administrasjon.
50
40
30
De folkevalgte styring
med administrasjonens
iverksetting av vedtak
fungerer
tilfredsstillende.
20
10
0
Små
Mellom-store
Store
Ansvar, roller og oppgaver
FOLKEVALGTE
RÅDMANN / ADM.
Levere premisser
Skape valgmuligheter
Velge modell
Presentere løsningsalternativer m/finansiering
Velge løsning
Gjennomføre løsning
Evaluere resultat
Suksessfaktorer for godt samspill
Politisk og administrativ
organisering som
fremmer samspill
Velutviklet planverk,
planprosesser og
rapporteringssystemer
Felles verdier og gjensidige krav til
handling og samhandling
Klare
spilleregler,
rutiner,
saksgang
Tydelig
delegasjon.
God rolleforståelse
og -aksept
Relasjonen ordfører - rådmann
Gode arenaer
for samspill
Politikere som tydelige bestillerer
Overfor rådmannen
Gode kunnskaper
innen ledelse,
arbeidsgiverrollen,
samspillkompetanse
Relasjonskompetansen utgjør kjernen i samspillet
«Samspillet mellom folkevalgte organer og
administrasjonen forutsetter en kontinuerlig og
god rolleavklaring og respekt for hverandres
roller.»
Tiltak for god samhandling
•
•
•
•
•
Styringsdialog
Formelle arenaer for utveksling av informasjon
Tydelige vedtak i de folkevalgte organene
Gode nok rutiner for rapportering
Møteplasser for samtaler mellom de folkevalgte og
administrasjonen
• Formalisert informasjon fra administrasjonen, skriftlige
rapporter
• Samme informasjon til alle folkevalgte til samme tid
«Det gjelder å spille
hverandre gode!»
Folkevalgtes arbeidsgiverrolle
Et samfunns- og arbeidsliv i endring
Arbeidsgiverpolitikken er et av
styringsverktøyene for folkevalgte.
Mulighetene og snublesteinene ligger
i spennet mellom det å være
arbeidsgiver, samtidig som folkevalgte er
ombud og politiske endringsagenter for
innbyggerne.
Folkevalgtes rolle som arbeidsgiver
• Kommunestyret er øverste
ansvarlige arbeidsgiver
- som kollegialt organ
• God utøvelse av arbeidsgiverrollen
påvirker kommunens attraktivitet
som arbeidsplass og omdømme
som leverandør av tjenester
• Folkevalgte og administrasjon
= én part i samarbeidet med
ansattes organisasjoner
Hvorfor er arbeidsgiverrollen så viktig?
• Arbeidsgiverpolitikken
avgjørende for å løse minst to
hovedutfordringer framover;
– Evne til å rekruttere, utvikle og
beholde medarbeidere for å
løse oppgavene
– Evne til utvikling og nyskaping
Arbeidsgiverutfordringer i dag
•
•
•
•
•
Deltid
Sykefravær
Rekruttering ledere
Rekruttering yrkesfaglærere
Evne til nyskaping og
innovasjon
Innovasjon og utvikling også i
arbeidsgiverpolitikken
Kjente utfordringer som krever
innovasjon:
• Redusere sykefraværet, utvikle en
heltidskultur og rekruttere personell
Bryte opp i gamle mønstre, tenke nytt og
jobbe annerledes
• Folkevalgte må gi handlingsrom og
etterspørre nye løsninger
• Være mer eksperimenterende og
invitere omgivelsene
God ledelse – nøkkelen for å lykkes
• Ledelse handler om å lede
mennesker og takle
motstand
• Politiske og administrative
ledere er veivisere for hva
god ledelse er i
organisasjonen
• En god leder utfordrer, stiller
krav og støtter sine
medarbeidere
Godfot-teorien
1. Man er god eller dårlig
sammen med noen.
Det å være dyktig er ingen
soloprestasjon.
2. Man skal først og fremst få lov
til å bli bedre på det man er god til plussegenskaper må få bli til plussferdigheter.
3. Sett flest mulig av dine samhandlingspartnere i situasjoner de behersker best
mulig, da blir resultatet best mulig.
«Å være rådmann er risikosport»
De siste årene har 14 prosent av rådmennene sluttet – hvert år. Kvinner slutter
etter kortere tid enn de mannlige kollegene.
Hvorfor slutter de?
1.
2.
3.
4.
5.
Oppnådd aldersgrense
Rekruttert til annen stilling
Hensyn til familie
Samarbeidsproblemer
Lønn
Verktøy i rollen som arbeidsgiver
• Lokal arbeidsgiverpolitikk
– verdier, holdninger og handlinger som en arbeidsgiver
står for og praktiserer
• Lokale arbeidsgiverstrategier
– plan som skal bidra til å konkretisere og realisere
arbeidsgiverpolitikken gjennom en beskrivelse av
nåsituasjonen, prioriterte mål og tiltak
• Delegeringsreglement
Arbeidsgiveransvaret for rådmann
• Kommunestyret er arbeidsgiver for
rådmannen
• Ordføreren har et særlig ansvar, men
må samtidig søke ordninger lokalt
som ivaretar bred forankring i
kommunestyret
• Oppfølging av arbeidsgiveransvaret
er viktig for å bygge tillit og for å få til
et godt samspill og forebygging av
konflikter
Verktøy for arbeidsgiveransvaret
for rådmann
• KS anbefaler følgende verktøy for god håndtering av
arbeidsgiveransvaret overfor rådmann
–
–
–
–
–
–
skriftlig arbeidsavtale
avtale om etterlønn
mål- og utviklingsplan
jevnlige utviklingssamtaler
årlig lønnssamtale
kontinuerlig oppmerksomhet på samspillet mellom politikk og
administrasjon
Arbeidsgiverrollen - oppsummering
Kommunestyret vedtar
arbeidsgiverstrategien for
kommende fire år
• Gjennom å vedta egen arbeidsgiverstrategi blir politikerne
mer bevisste på sitt arbeidsgiveransvar
• Arbeidsgiverstrategien er rådmannens styringsgrunnlag
• En egen arbeidsgiverstrategi vil gi de ansatte en
forutsigbar arbeidsgiverpolitikk
Avklarte og tydelige roller
• Kommunestyrets øverste ansvar tydeliggjøres når
arbeidsgiverstrategien vedtas der
• Den daglige utøvelsen av arbeidsgiverstrategien må ligge
hos rådmannen, og understøtte rollen som kommunens
øverste administrative leder
Forutsigbare og gode
beslutningsprosesser
• De ansattes rett til medvirkning ivaretas gjennom gode og
forutsigbare beslutningsprosesser
• Administrativt samarbeidsutvalg bør behandle alle
arbeidsgiverspørsmål av prinsipiell karakter – herunder
behandle utkast til arbeidsgiverstrategi
Deloitte
Kunnskapsbaserte innspill til
gode prosesser
KS Advokatene / KS Forhandling
Juridisk verktøy om
arbeidsrettslige spørsmål
TIL REFLEKSJON
TIL DISKUSJON OG REFLEKSJON
•
•
•
•
Mange folkevalgte synes at
•
saksdokumentene blir lange og
krevende å komme gjennom. Diskuter
med rådmannen hvordan dere vil ha •
saksframleggene. Et regjeringsnotat er
aldri på mer enn to sider, uavhengig av
hvor komplisert saken er …
•
Hvordan kan dere og rådmannen legge
til rette for definering av rollene?
•
Hvordan kan dere og rådmannen være
tydelige på avklaringer rundt
forventningene til rollene og
•
samspillet?
Hvordan kan du skaffe deg oversikt
over mål og resultater for de ulike
delene av den kommunale
forvaltningen?
Hvilke møtearenaer, hvilken form for
dialog og hvilket tidspunkt for dialog vil
være nyttig for dere?
Hvilke verdier skal prege samspillet
mellom folkevalgte, administrative
ledere, ansatte og tillitsvalgte?
Hvilke verdier skal kjennetegne oss som
organisasjon og som arbeidsgiver?
Hvordan blir de folkevalgtes
arbeidsgiveransvar synliggjort
og forankret?
Med hvem og hvordan bør
utviklingssamtalen med
rådmannen gjennomføres?
Kommunal planlegging
• Alle kommuner skal senest innen ett år etter konstituering
utarbeide og vedta planstrategier
• Muligheter for samarbeid mellom kommunene og med
fylkeskommunen
• Bedre koordinering mellom kommunale og regionale planer
Problemekspansjon også uten reformer fra staten
– som det forventes at kommunen gjør noe med
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Vold i oppdragelsen (”juling”)
Vold i hjemmet (”kv.mishandling”)
Barn med alkoholiserte foreldre
Seksuelt misbruk av barn
–
Av små barn
–
Kobling voksne menn og unge jenter
Samspillsproblemer mor og barn
Mobbing
Ensomhet
Fattigdom
Dysleksi
ADHD
Autismespekterdiagnoser (inkl. asperger
syndrom)
Tourettes syndrom
Selvmord
Spiseforstyrrelser
Inaktivitet og fedme
Feilernæring
Lammelser
Nyresvikt
Pusteproblemer
Tagging
”Utagerende råning”
”Utagerende snøscooterkjøring”
Spilleavhengighet
Kilde: Yngve Carlsson, KS BTV, 2010: Oppgaver uten grenser
•
•
•
Mobbing på mobiltelefon og internett
Seksuelt misbruk av barn og unge formidlet
via internett
Narkotika
–
–
–
–
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Overdosedødsfall
Prostitusjon
Spredning av smittsomme sykdommer
(hepatitt B, HIV/Aids)
Vold mot eldre foreldre
Organisert krim. jf. MC-bander
Rasisme
Nynazizme
Etnisk diskriminering
Foreldre som ikke snakker norsk
Skolebarn som ikke snakker godt nok norsk
Analfabetisme og uvitenhet blant foreldre
Krigstraumer (posttraumatisk stressyndrom)
Tvangsgifte
Kjønnslemlestelse
”Innvandrergjenger”
Ekstremislamsk mobilisering
Unger som uteblir lenge fra skolen (fordi de
er langvarig i foreldrenes hjemland)
Ulv.
Drivkrefter – demografi:
Vi blir flere eldre
Forventet befolkningsutvikling
Indekser 2009 = 100
500
0-19 år
(2009: 1.231.430)
20-69 år
(2009: 3.060.979)
70-79 år
(2009: 287.212)
80-89 år
(2009: 184.972)
90 år og eldre (2009:
34.659)
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
2010
2020
2030
2040
2050
2060
Kilde: SSB (MMMM-alternativet)
165
Drivkrefter – forventinger:
Vi ønsker økt standard og dekningsgrad
Ressursbruk i pleie og omsorg
Mill. timeverk
160
150
Økt ressursbruk per person i hver aldersklasse
Vekst som følge av endringer i alderssammensetning
Faktisk utvikling
140
130
120
110
100
90
1988
1990
1992
1994
Kilde: Finansdepartementet (Perspek tivmeldingen fig 5.13)
1996
1998
2000
2002
2004
166
Et sammenhengende nasjonalt
plansystem
Nasjonalt
forventningsdokument
Regional
planstrategi
Kommunal
planstrategi
Planleggingshjulet
4 - årshjul
1 - årshjul
Planstrategi
Budsjett/-1årig
handlingsdel
Økonomiplan/
4-årlig
handlingsdel
Planprogram
Årsmelding
Kommuneplan
Samfunnsdel og
arealdel, inkl
handlingsdel
Kommuneplanlegging
Innsigelsesinstituttet
Planstrategi
• Politisk prioriteringsverktøy for hvilke planer som skal lages og
bruk av planressurser
• Er ikke et måldokument
• Ble innført i forrige periode og er en stor suksess der
rådmann og kommunestyret aktivt bruker dette
Refleksjon: Mange kommuner har knappe planressurser.
Planstrategien kan bidra til prioritering av de viktigste planene
og dermed også gi økt gjennomføringskraft.
Samfunnsdelen
• En god samfunnsdel er styrende og gir forutsigbarhet.
• Den har minst tre lag
Kommunestyrets
politiske plattform
Innbyggerdialog
Utsjekk av nasjonale og
regionale interesser
Refleksjon: Er det nødvendig med full
revisjon?
Arealdelen
• Bør vise områder der kommunen ønsker en spesiell
planinnsats på kommunedelplan- og detaljplannivå, og til å
illustrere arealer som er viktige å forvalte på bestemte måter.
• Må være aktuell
• Må håndtere nasjonale og regionale interesser
Refleksjon: Rollen som samfunnsutvikler og arealplanmyndighet
kan være i strid med ombudsmannsrollen
Hvorfor regional planlegging?
• Regional utvikling/samfunnsutvikling/ og tjenesteutvikling måloppnåelse
• Kommuneoverskridende problemstillinger og
arealutfordringer
• Tilpasning av nasjonal politikk til regionale og lokale forhold avklare konflikter og sikre forutsigbarhet
Regional planstrategi
• Regional planstrategi skal fremme
regionalpolitiske mål
• Regional planstrategi er en arena for dialog
og samhandling
Hvordan bruke de økonomiske
verktøyene?
•
•
•
•
Økonomiplan
Årsbudsjett
Årsregnskap og årsberetning
Finansforvaltning
Årsberetningen og
årsregnskapet er to av de
viktigste hjelpemidlene
dere har når neste års
budsjett skal legges.
Kommunesektorens inntekter er mer
enn 500 mrd kroner
Kommunenes inntekter:
• Skatteinntekter fra egne innbyggere
• Statlige overføringer
• rammetilskudd
• øremerkede tilskudd
• Gebyrer, avgifter eller brukerbetalinger fastsatt av
kommunen
• Kommunene kan ta eiendomsskatt, og enkelte
kommuner har betydelige inntekter fra kraftverk
Økonomiplanen
• Vedtas årlig og er rullerende over minst 4 år
• Omfatter hele kommunens virksomhet og gir en
realistisk ramme for inntekter og utgifter med
prioritering av oppgaver
• Satt opp oversiktlig med alle årene i balanse
• Fremmes av formannskapet og legges ut til
alminnelig ettersyn minst 14 dager før politisk
behandling
Årsbudsjettet
• Må vedtas før årsskiftet og legges ut til ettersyn
minst 14 dager før behandling i kommunestyret
• Skal være realistisk med forventede utgifter og
inntekter
• Oversiktlig med drifts- og investeringsdel
• Driftsresultatet skal minst dekke renter, avdrag og
nødvendige avsetninger
• Skjer det endringer av betydning i løpet av
budsjettåret, skal det revideres
Årsregnskapet
• Skal vise kommunens faktiske utgifter og inntekter og
skal avlegges innen 15. februar året etter
• Alle inntekter og utgifter skal med og det behandles
og vedtas av kommunestyret etter innstilling fra
formannskapet
• Vedta disponering av overskudd eller inndekning av
underskudd
• Årsrapporten som følger regnskapet skal informere om
kommunens økonomiske situasjon.
Årsberetningen
• Forhold som er viktige for å bedømme kommunens
økonomiske stilling og resultatet
• Iverksatte og planlagte tiltak for å sikre betryggende kontroll
og en høy etisk standard
• Tilstanden når det gjelder likestilling
• Iverksatte og planlagte tiltak for å fremme formålene i
diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningen
Kommunebudsjettet (og regnskapet) består av
Driftsbudsjett
1. Alle løpende inntekter og
innbetalinger i året.
2. Løpende inntekter og
innbetalinger avsatt i tidligere
budsjettperioder som
planlegges anvendt i
årsbudsjettet.
3. Anvendelsen (bruken) av
midler som er nevnt i punkt 1
og 2.
4. Det inngår også avskrivninger
uten resultateffekt
Investeringsbudsjettet
1. Bruk av lånemidler.
2. Inntekter og innbetalinger
knyttet til
investeringsprosjekter
3. Øvrige inntekter og
innbetalinger som ikke er
løpende.
4. Tidligere avsatte
innbetalinger.
5. Rammer for utlån,
forskuttering og tiltak av
investeringsmessig karakter
dekkes inn ved inntekter som
nevnt under punkt 1-4.
Driftsmidler kan overføres til
investeringsregnskapet, men ikke motsatt
Det lokalpolitiske mulighetsrommet
Lov
Forskrifter
Avtaleverk
Rundskriv
Administrative
reglementer/vedtak
Enhetsleders fullmakter
Mine muligheter
som lokalpolitiker
Det lokalpolitiske mulighetsrommet
Lov
Forskrifter
Avtaleverk
Reglementer
Administrative
reglementer/vedtak
Mine muligheter
som lokalpolitiker
Enhetsleders fullmakter
Offentlige anskaffelser
Anskaffelser
Offentlige anskaffelser styres av både nasjonalt regelverk og av
regelverk gjennom EØS-avtalen
• Anskaffelser skal oppfylle hovedintensjonene i regelverket om
offentlige anskaffelser:
• bidra til økt verdiskaping
• sikre effektiv ressursbruk
• sikre det forretningsmessige
• sikre likebehandling
• gjennomføre innkjøp på en tillitvekkende måte
Anskaffelser
Det kan velges å gi politiske føringer av ulikt slag:
•
•
•
•
•
•
•
Stille krav til leverandører og produksjon, styre innsatsfaktorer og legge vekt
på livssykluskostnader
Stille krav om etisk handel, som skaper sosiale vilkår og sikkerhet for
arbeidere som produserer varer i lavkostland
Stille krav til oppfølging og rutiner som motvirker sosial dumping
Sikre lærlingplasser
Legge til rette for at lokale leverandører skal kunne delta i kommunale
anbudskonkurranser
Ta hensyn til behovet for vernede arbeidsplasser gjennom reserverte
kontrakter
Forbeholde en konkurranse for ideelle organisasjoner. (Det er imidlertid
usikkert om dette unntaket blir videreført)
Offentlig støtte
Reglene om offentlig støtte begrenser
det offentliges handlefrihet på en del
områder, blant annet når private aktører
skal utføre tjenester, for eksempel
kollektivtransport.
Noen råd for en god budsjettprosess:
•
•
•
•
•
Vedta et årshjul som viser når de ulike
økonomisakene skal behandles, og hvordan •
de henger sammen. Gjennom årshjulet blir
økonomiarbeidet forutsigbart, og det legger
grunnlaget for gode prosesser.
•
Forstår du hva som står i dokumentene?
Gjør du ikke det, er du ikke den eneste. Be
om forklaringer og at innholdet
gjøres forståelig.
Se årsmeldingen, regnskapet og
budsjettet/økonomiplanen i sammenheng.
Også delegeringsreglementets
bestemmelser kan være aktuelle.
•
Følg med på hvordan det går i forhold til det
vedtatte budsjettet. Hvor ofte trenger dere
rapporter om status?
Bli enige om faste rutiner for eventuelle
budsjettjusteringer.
Når fjorårets regnskap er til behandling, kan
det være naturlig å legge inn føringer for
neste års budsjett.
Vurder om dere kan samle saker som har
konsekvenser for budsjettet til noen få
kommunestyremøter i året. Slik kan dere se
flere saker i sammenheng og få bedre
prioriteringer innenfor handlingsrommet.
Dette kan også vedtas i
kommunens/fylkeskommunens
økonomireglement.
Det er nyttig å vedta politiske føringer tidlig
i prosessen.
KS Folkevalgtprogram 2015-19
Eierskap – hvordan være ”profesjonelle eiere?
”Kommunene har tatt
inn over seg at
selskapsorganisering
innebærer å gi slipp på
en tradisjonell form for
forvaltningsstyring, men
har ikke i samme grad
har tatt inn over seg
hva den nye rollen skal
være” (NF/06)
Kommunestyret
forvaltningsdrift
Kommunestyret
forvaltningsdrift
Stor kommunal frihet!
• Kommunen står i stor grad fritt til å velge hvordan de
ulike tjenestene skal organiseres:
–
–
–
–
–
–
Internt i kommunen
Kommunalt foretak (kap. 11 kl)
Lov om interkommunale selskaper (IKS)
Vertskommune (§ 28 b og c)
Lov om aksjeselskap (AS)
Samarbeid etter § 27 kl
– Uformelt el avtalebasert samarbeid uten formell overbygning
• Når virksomhet legges ut i selskaper, innebærer dette
at folkevalgte får en annen styringsrolle enn om
virksomheten ligger i egen etat.
• Uansett hvordan de ulike tjenestene blir utført har
kommunestyret det rettslige ansvaret overfor
innbyggerne.
KOMMUNALE STYRINGSFORMER
TJENESTER YTES I ULIKE ORGANISASJONSFORMER!
Forvaltning
Høy
Forretning
Lavere
Kultur o.l.
Høy
Lov om interkommunale selskaper
Kommuneloven
Aksjeloven
Vanligvis formål av ikke
økonomisk art)
Stiftelsesloven
-
Etat (§10) | Institusjon (§11) | Foretak (Kap.11)
Vertskommune (§28)* Samarbeid (§27)
Grunnstruktur:
- Kommunestyre
- Formannskap / utvalg / styre
- Rådmann
Lavere
Selskap
jfr. §27
”Eiere”:
Innbyggerne
Eiers (kommunens) ansvar
Ubegrenset
(ordfører er juridisk person)
Interkommunalt selskap (IKS)
Aksjeselskap (AS)
Stiftelse
Grunnstruktur:
Grunnstruktur:
- Representantskap
- Generalforsamling
- Styre
- Daglig leder
Grunnstruktur
- Styre
- Daglig leder
Eiere:
Eiere:
Ingen eier
Begrenset
(kun kommunale)
Ubegrenset
(kommunale / private)
Eiers ansvar:
Eiers ansvar:
Ubegrenset
(proratisk)
Begrenset til innskutt kapital
- Styre
- Daglig leder
Styrerepresentanter:
* Ny §28 a-f i kommunelover fra 1.1.2007 gjør det enklere å etablere
interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen.
Integrert del av kommunen
Ubegrenset økonomisk og strafferettslig ansvar (solidarisk økonomisk ansvar), jfr. aksje-,
IKS- og stiftelsesloven
Selvstendig rettssubjekt
DEMOKRATISK UPOLITISK POLITISK KONTROLL
DEMOKRATISK UNDERSKUDD
Kommunale foretak
Interkommunale
selskap
Aksjeselskap
Eget rettsubjekt
nei
ja
ja
Hvem kan eie
Del av kommunen
Kommuner/IKS
Ingen begrensning
Eiers økonomiske
ansvar
Fullt ut ansvarlig for
foretaket
Fullt ansvar i henhold til Kun for sin del av
eierandel
aksjekapitalen
Operativt eierorgan Kommunestyret
Representantskap
Generalforsamliing
Styringsgrunnlag
Vedtekter
kommunestyrevedtak
Selskapsavtale
Vedtak i
representantskapet
Vedtekter og
stiftelsesdokument
generalforsamlingsvedtak
Styremøter
Lukket, men vedtektene
kan bestemme at de skal
være åpne
Lukket
Lukket
Tariffavtale
Medlemskap i kommunen
gjennom KS eller
selvstendig medlemskap i
KS Bedrift
Kan velge fritt
Kan velge fritt
Formell
arbeidsgiver
Kommunen
Selskapet ved styret
Selskapet ved styret
Hva innebærer selskapsorganisering?
•
•
•
•
Fristilling
Overføring av myndighet
Et styringstap?
Styring i andre former:
– Eierstyring gjennom generalforsamling/representantskap
– Kontraktsstyring
• Styring på et annet nivå:
– Overordnet og mer tilbaketrukket enn vanlig folkevalgt styring
• Hvorfor: Hva oppnår man?
• Egnet for all tjenesteproduksjon: Hva mister man?
Hva vil eier med selskapet?
– Hva er formålet ved etablering av selskapet?
– Valg av selskapsform og begrunnelse for valget?
– Hvordan ser styringsmodellen ut?
– Hvilken relasjon har selskapet til eierkommunene?
– Opererer vi i et marked eller har vi monopol på denne
tjenesten?
– Hva er markedet og hva skal vi utføre?
– Er det krav til økonomisk utbytte?
Eierstyring
Aktiv og bevisst eierstyring:
Kommunestyret må gi styringssignalene og
følge opp.
• Kommunale foretak, interkommunale
selskaper (IKS) og aksjeselskaper (AS)
• KS: 19 punkter om eierstyring
• Eierstrategi – eiermelding
• Generalforsamling / representantskap
• Politisk representasjon i styrene???
• Habilitet
Rolleinndeling eier/driftsledelse
All selskapsorganisering bygger på en rolledeling mellom
eier og driftsledelse
– Hva ligger i eierrollen?
• Mål og resultatstyring, ikke detaljstyring
• Evne til å overlate driften av selskapet til personer som har tillit til å
drive virksomheten innenfor relativt vide rammer
– Hva ligger i driftsledelse?
• Forvaltning av selskapet innenfor rammen av selskapets formål
Styret skal tjene selskapets interesser og alle eierne kollektivt.
Dette gjelder også styremedlemmer som ”representerer” en bestemt eier
Mulighet for eierstyring
• Eierstyring utøves primært gjennom:
– AS: Generalforsamling
– IKS: Representantskap
• Viktigste oppgave:
– velge styre (eventuelt avsette styret)
• Viktigste rammer for eierstyring:
– AS: Stiftelsesdokument og vedtekter
– IKS: Selskapsavtale
• Andre rammer for eierstyring:
–
–
–
–
Aksjonæravtaler/eieravtaler
Instrukser (må følge styringslinjen)
Eiermøter (ikke vedtaksmyndighet)
Være bevisst mht. riktig balanse mellom eier/styret
Aksjelovens § 6-35.
Bedriftsforsamling
I selskaper med flere enn 200
ansatte skal det velges en
bedriftsforsamling på 12
medlemmer eller et høyere
antall, delelig med tre, som
fastsettes av
generalforsamlingen.
Bestemmelsene om
bedriftsforsamling i lov om
allmennaksjeselskaper gjelder
tilsvarende.
(Det kan inngås avtale med
fagforeninger som
representerer minst 2/3 av de
ansatte om ikke å ha
bedriftsforsamling).
Hva er en Eierskapsmelding?
• En eiermelding er et politisk
styringsinstrument for en
virksomhet som er lagt til et
annet rettssubjekt enn
kommunen:
– Det kan enten være en
virksomhet med et eget
styre (KF,AS,IKS) eller en
vertskommune eller et
interkommunalt organ.
Målsetting med Eierskapsmelding?
• Målsettingen med en eiermelding er å sikrer
forutsigbarhet overfor selskapene og ”omverden”, samt
gi tydelig melding om hva eier ønsker at
selskapene/samarbeid skal utrette
• Eiermeldingen bør revideres/debatteres hvert år i
forbindelse med for eksempel et fast årlig
eierskapsseminar
• Gir forutsigbarhet både for selskapene/samarbeid og for
eier
• Bruk meldingen til å fremskaffe informasjon og
styringsgrunnlag for det interkommunale samarbeidet
Grupperefleksjon
• Hva mener dere er det viktigste å vurdere
/ ta hensyn til dersom det skal opprettes
et nytt selskap som skal ivareta
kommunale oppgaver overfor
befolkningen?
• Er det gode muligheter for å styre
interkommunalt samarbeid og
kommunale selskaper?
KS Folkevalgtprogram 2015-19
Kontollutvalg
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
• Kontrollutvalget i det kommunale hierarkiet:
Kommunestyret har ansvaret
En prinsippskisse over aktørene
• Som øverste kommunale organ har kommunestyret etter
kommunelovens § 76 et ansvar for
• å se til at virksomheten er organisert slik at kommunen
når de målene som er satt, og at
• materielle og prosessuelle feil blir forebygd og unngått.
Dette innebærer òg at
• kommunestyret har ansvaret for at kontroll‐ og
tilsynsvirksomheten er ordnet slik at det til en hver tid er
betryggende kontroll og styringssystemer.
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
Hvorfor kontrollutvalg?
• Sikre tilliten hos innbyggerne til det politiske
system og til kommunen som velferdsprodusent
• Nedsatt av og underlagt kommunestyret
• Viktig del av kommunens internkontroll
• Tillit – skal være uavhengige og objektive
• Forankring i kommunestyret
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
•
•
•
•
Kontrollutvalget – Kommunestyrets ansvar og
begrensninger
Kommunestyrets ansvar
Underlagt kommunestyret – men ikke helt
Kommunestyrets begrensninger
Direkte innstilling til kommunestyret i visse saker
–
–
–
–
Planer
Tilsetting av revisor
Rapporter – forvaltningsrevisjon og selskapskontroll
Oppfølging av rapporter
• Møte og talerett – i kontrollutvalget og i kommunestyret
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
Kontrollutvalgets oppgaver
Hovedoppgaver
• Økonomi og regnskap
• Forvaltningsrevisjon
• Selskapskontroll
Generelt tilsyn og påse-ansvar
Tips for god samhandling mellom kommunestyret og
kontrollutvalget: - kontrollutvalsboka s. 23
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
Kontrollutvalgets påse-ansvar
• Påse at kommunen har en forsvarlig
revisjonsordning
• Påse at regnskapet blir revidert på en
betryggende måte
• Påse at det gjennomføre årlig
forvaltningsrevisjon
• Påse at det føres kontroll med forvaltningen av
kommunens interesser i selskaper
Kontrollutvalget
- kommunestyrets tilsynsorgan
Økonomi, regnskap og internkontroll
•
•
•
•
Behandling av årsregnskapet
Nummererte brev
Internkontroll
Løpende orientering
Tilsyn med revisor
– Revisors uavhengighet
– Revisors årlige revisjonsstrategi
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
Forvaltningsrevisjon
– Kort sagt: Gjør kommunen tingene rett, og gjør
man de rette tingene?
• Plan for forvaltningsrevisjon
– Skal utarbeides for hver 4-års periode
– Behov for evaluering i perioden bør vurderes
– Skal vedtas av kommunestyret
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
Selskapskontroll
• Eierskapskontroll – lovpålagt oppgave
– Forvaltningsrevisjon i heleide selskaper – frivillig tillegg
• Plan for selskapskontroll
– Oversikt over hvilke selskaper som er underlagt
selskapskontroll
– Oversikt over selskaper der det også kan gjennomføres
forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
• Andre tilsynsoppgaver
– Vide fullmakter
– Kommuneadministrasjonen
– Ordfører og det politiske miljøet
– Undersøkelser
– Granskning
– Høringer
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
• Kontrollutvalgets begrensinger
– Kun pålagt å behandle saker fra revisor eller fra
kommunestyret
– Skal ikke vurdere enkeltsaker – fatter ikke enkeltvedtak
– Skal ikke overprøve politiske vedtak
– Skal ikke drive ”politikk”
– Bør avvente saken dersom den er til vurdering hos andre
tilsynsorganer
– Opptrer som kollegialt organ, ikke som enkeltmedlemmer
Kommunestyret kan ”kaste” kontrollutvalget
Kontrollutvalget –
kommunestyrets tilsynsorgan
OPPSUMMERING – Roller:
• Kontrollutvalget – den uavhengige kontrolløren
• Kommunestyret og revisor – kontrollutvalgets eneste
premissleverandører
• Revisor – hovedutfører av bestilte oppdrag fra kontrollutvalget
• Sekretariatet – en integrert del av utvalget – fullstendig
frakoplet kommuneadministrasjonen
Kontrollutvalget
– kommunestyrets tilsynsorgan
DET SIES OFTE AT
KONTROLLUTVALGET ER
INNBYGGERNES
OMBUDSMENN, MEN DE
ER FØRST OG FREMST
KOMMUNESTYRETS
OMBUDSMENN!
Samhandle med
lokalsamfunnet
Folkevalgt og
lokalsamfunnet
• Folkevalgt lederskap i
kommunen som samfunn
• Hvordan involvere
innbyggerne?
• Hvordan samhandle med
frivilligheten?
• Hvordan styre og lede i
nettverk og partnerskap?
• Innovasjon og digitale løsninger
Folkevalgt lederskap av
lokalsamfunnet
• Stille seg i spissen for den
lokale utviklingen
– Men involvere
innbyggerne
• Være åpen for nye løsninger
i politikk, organisering og
praksis
– Men få støtte/aksept
blant innbyggerne
«I løpet av valgperioden er de fleste folkevalgte i
kontakt med de menneskene de representerer.
Denne kontakten er viktig fordi befolkningen sitter på
informasjon om behov, utfordringer og løsninger –
som kan bidra til å gjøre de politiske beslutningene
bedre.»
Hvorfor involvere mellom valg?
• Godt lokaldemokrati: Folkevalgte representerer innbyggerne.
Levere i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Innbyggerne må
kunne føre kontroll med de som styrer = Tillit.
• Innbyggerne mener det er viktig, men er ikke tilfreds, med
muligheten til å påvirke i saker som engasjerer dem.
• Folkevalgte får et bredere – og bedre – beslutningsgrunnlag.
Beslutningene kan bli bedre.
• Folkevalgte får mulighet til å synliggjøre dilemmaer og avveininger,
og begrunne politiske prioriteringer.
• Innbyggerne kan få økt forståelse for det representative
demokratiet som legitim samordnende og koordinerende instans,
med flertallsavgjørelser ved behov.
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Lovfestede ordninger for medvirkning:
• Innbyggerforslag
• Medvirkning i kommunale og regionale
planprosesser
• Eldreråd
• Råd eller en annen representasjonsordning for
mennesker med nedsatt funksjonsevne
En strategi for involvering
Hvorfor involvere i denne beslutningsprosessen?
Konsultere, dialog, sette ny dagsorden, gi medbestemmelse?
Hvem vil vi nå?
De som blir berørt, også de som ikke selv hever stemmen.
Når i beslutningsprosessen?
Nye ideer, vurdering av alternativer, hvordan iverksette et
vedtak?
Hvordan ta hånd om og melde tilbake?
Sørg for å oppsøk meningen til de som blir berørt?
Deltakertrappa
Lovverket pålegger kommunene å aktivt
informere om virksomheten
• Kommuneloven § 4
pålegger kommunen aktiv
informasjonsplikt overfor
publikum
• Grunnloven § 100 pålegger
offentlige myndigheter å
tilrettelegge åpen og
opplyst samfunnsdebatt
• Demokratihensyn tilsier at
kommunen aktivt benytter
sosiale medier for økt
dialog, informasjonsdeling
og forsterke
lokaldemokratiet
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Medvirkning fra barn og unge
Barn og unge har ingen
lovefestet rett til medvirkning,
men svært mange kommuner og
fylkeskommuner har etablert
barne- og ungdomsråd, eller
ungdommens kommunestyre.
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Komiteer etter kommuneloven § 10
• Fleksibel organisering som åpner for andre aktører
enn de folkevalgte
• Kan gis enklere saksbehandlingsregler
• Midlertidig varighet
• Kan gis avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker innenfor
komiteens oppdrag
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Komiteer etter Kommunelovens § 10
Gir anledning til å velge inn andre relevante aktører og berørte
parter fra lokalsamfunnet
• Nye ideer
• Ny kompetanse
Samskaping
• Nye løsninger
Hvordan involvere innbyggerne i
beslutningsprosessen?
Nærdemokratiske ordninger
Dette er en fellesbetegnelse på organer som omfatter et avgrenset
geografisk område
– plattform for deltakelse og engasjement
– ofte rådgivende uten beslutningsmyndighet
– men kan tildeles beslutningsmyndigeht og forvalte store
ressurser
Eksempler:
– nærmiljøutvalg
– lokalutvalg
– grendeutvalg
Hvordan samhandle med frivilligheten?
Utvikle en lokal frivillighetspolitikk.
Respekt for frivillighetens egenart.
«Regler» for samspill og samarbeid
Plattform for samspill og samarbeid mellom
frivillig og kommunal sektor
• Frivillig sektor må anerkjennes på lik linje med de
andre sektorene i samfunnet
• Frivillig sektor bidrar med store verdier til
samfunnet, er samfunnsbyggende og spiller en
viktig rolle i den nordiske demokratiske modellen.
• Frivillighet øker samfunnets sosiale kapital ved at
tillit, identitet og samhold skapes i møter mellom
mennesker.
•
Hvordan styre og lede i nettverk og partnerskap?
• Sørg for kontinuerlig demokratisk forankring med klare
rammer, støtte og aktiv oppfølging.
• Spre informasjon og entusiasme om samarbeidets
prioriteringer og aktiviteter.
• Vær ærlig på hva som kan oppnås – på godt og vondt.
EKSEMPEL
Hvis dere i kommunestyret har store
ambisjoner om å satse mer på hjemmebasert
omsorg framfor institusjonsomsorg, er det
avgjørende at innbyggerne blir medspillere og
blir motiverte til å endre sine holdninger til
hva som er god omsorg.
EKSEMPEL
Lokalt ønsker dere å bidra til det grønne skiftet
ved å legge til rette for at innbyggerne reiser
kollektivt, sykler eller går.
Det hjelper ikke å bevilge penger til et bedre
kollektivtilbud eller bygge gang- og sykkelveier
dersom dere ikke får innbyggerne til å parkere
privatbilen.
«Dagens løsninger er ikke alltid gode nok i
framtiden – enten fordi innbyggerne forventer
noe annet, eller fordi økonomien eller
samfunnsutviklingen tvinger fram nye
løsninger.»
TIL DISKUSJON OG REFLEKSJON
•
•
•
•
•
•
•
Hvordan kan dere få innbyggerne
engasjert i kommunepolitikken?
Hva er en vellykket
innbyggerinvolvering i din
kommune eller i ditt fylke?
Hvordan kan dere legge til rette
slik at innbyggerne opplever at
dere er lydhøre for deres innspill?
Hvordan kan dere bruke sosiale
medier for å styrke
lokaldemokratiet?
Hvilke fallgruver finnes?
Hvilke rollekonflikter kan oppstå
når folkevalgte bruker sosiale
medier?
Hvilke historier fra kommunen
egner seg for deling i sosiale
medier?
•
•
•
•
•
Hvor har dere behov for
innovasjon?
Hvordan bygger dere
innovasjonskapasitet og
innovasjonsevne?
I hvilken grad har dere realisert
innovasjonspotensialet? Hvordan
kan dere som folkevalgte legge til
rette for innovasjon og nytenkning?
Hvordan kan dere folkevalgte sikre
at digitalisering fører til
effektivisering, innsparing og bedre
tjenester for innbyggerne?
Diskuter hvordan dere kan få til et
godt samspill med
administrasjonen og en god
samhandling med innbyggere,
næringsliv og frivillig sektor i
prosessen fram til beslutning.
EN LITEN ETTERTANKE ….
Eg draumde at livet var glede
Eg vakna – og fann det var plikt
Eg gjorde mi plikt –
og fann at livet var glede
Rabindranath Tagore (1861-1941)