1. No category

Versjon 11.11.2015
Veileder for kommunal ajourføring av:
FKB-Vegnett 4.02 FKB-TraktorvegSti 4.5
FKB-Veg 4.5
Innholdsfortegnelse
Revisjonslogg ........................................................................................................................................................... 2
1. Tre FKB-datasett for samferdsel – felles kapittel ................................................. 3
1.1: Innledning ........................................................................................................................................................ 3
1.2: Tre FKB-datasett for samferdsel ................................................................................................................... 6
1.3: Fotogrammetrisk (Periodisk) ajourhold <> Kommunal (Kontinuerlig) ajourhold ......................... 8
1.4: Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene ............................................................................ 9
1.5: FDV og original-/kopidataansvar ................................................................................................................ 10
2. Senterlinjegeometri i Samferdsel : FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti ............ 11
2.1: To FKB-datasett for senterlinjegeometri .................................................................................................... 11
2.2: Landbruksveg og Vegkategori S .................................................................................................................. 13
2.3: Fotogrammetrisk ajourhold <> Kommunalt ajourhold ............................................................................ 14
FKB-Vegnett .............................................................................................................. 16
2.4: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Vegnett ................................................................................ 16
2.5: Viktige Objekttyper og egenskaper ............................................................................................................. 18
2.5.1 : VegSenterlinje / Kjørebane .....................................................................................................................................19
2.5.2: GangSykkelVegSenterlinje .......................................................................................................................................24
2.5.3 : Vegsperring - FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti
..........................................................................................26
2.5.4 : Restriksjoner i FKB-Vegnett ...................................................................................................................................27
2.6: Merking med endringsflagg i FKB-Vegnett ............................................................................................... 28
2.6.1: Endring av egenskaper ...............................................................................................................................................28
2.6.2: Sletting av geometri / Ny geometri ............................................................................................................................28
2.7: Adressering og FKB-Vegnett ....................................................................................................................... 29
2.7.1: Adressetyper og samsvar med FKB-Vegnett .........................................................................................................29
2.7.2: Retningslinjer for om veg/sideveg trenger GATENR - adresseavvik og søkeradius.................................................30
FKB-TraktorvegSti .................................................................................................... 31
2.8: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-TraktorvegSti ...................................................................... 31
2.9: Viktige objekter og egenskaper .................................................................................................................. 33
2.9.1: FKB-TraktorvegSti - Vegtype ”Traktorveg” .............................................................................................................34
2.9.2: FKB-TraktorvegSti - Typeveg ”Sti” ..........................................................................................................................36
2.9.3: Andre egenskaper som opptrer i FKB-TraktorvegSti ................................................................................................37
3. Topografi i Samferdsel: FKB-Veg........................................................................ 39
3.1 Et strippet FKB-datasett som viser arealet på veiene .................................................................................. 39
3.2: Konsistens ....................................................................................................................................................... 40
3.2.1: Konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti ........................................................................40
3.2.2: Topografisk konsistens ............................................................................................................................................41
3.3: Fotogrammetrisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold ..................................................... 43
3.4: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Veg...................................................................................... 44
1
3.4.1: Fullstendighet og konsistens ......................................................................................................................................44
3.4.2: Tilpasse ambisjonsnivå ..............................................................................................................................................44
3.5: Objekttyper i FKB-Veg ................................................................................................................................ 45
4: Metadata i FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-Veg...................................... 46
4.1: Kvalitet ........................................................................................................................................................... 46
4.2: Datafangstdato .............................................................................................................................................. 47
4.3: Eksempler på bruk av metadata ................................................................................................................. 47
Vedlegg 1 : Tips for lesing av Produktspesifikasjoner ...................................................................................... 48
Vedlegg 2: Overgang fra SOSI 4.02 til 4.5 også for FKB-Vegnett ................................................................... 49
Vedlegg 3:
NVDB: FKB-Vegnett<>Vbase<>Elveg ......................................................................................... 50
Revisjonslogg
Versjon
14.11.2014
Endring
Tidligere generell veileder kun for ajourføring av FKBVegnett utgår, erstattes av ny 2-delt veileder som også
omfatter FKB-Veg og FKB-TraktorvegSti
Første versjon – for FKB-Vegnett4.02, FKB-Veg4.5 og
FKB-TraktorvegSti4.5
Forenkling/Forkorting av innhold og språk
Utført av
Svein Reid v/Kartverket
Svein Reid v/Kartverket
28.07.2015
Tydeliggjøre begrepsbruk for Adressering, forenkle
spåkbruk for adressering: endringer i kap 2.8, 2.8.1 og
2.8.2 Retningslinjer avvikskontroll-søkeradius 250meter
Tydeliggjøring og forenkling av innhold
14.10.2015
Endra innhold i kapittel for Adressering i FKB-Vegnett
Svein Reid v/Kartverket
14.11.2014
25.03.2015
19.05.2015
2
Svein Reid v/Kartverket
Svein Reid v/Kartverket
Svein Reid v/Kartverket
1. Tre FKB-datasett for samferdsel – felles kapittel
1.1: Innledning
Fra og med 2014 og innføringen av SOSI4.5Vegnett er det tre FKB-datasett direkte relatert til samferdsel
i kommunene, hvor kommunal ajourhold av datasettene er nødvendig for å opprettholde nødvendig
fullstendighet. Disse er FKB-Veg 4.5, FKB-Vegnett 4.02 og det ”nye” FKB-TraktovervegSti 4.5.
FKB-Veg tar sikte på å være et Topografisk datasettet for samferdsel (Topografi = beskrivelse av
terrengforhold, som høyde, vegetasjon, hav, innsjøer, elver, bebyggelse, veier med mer), mens FKBVegnett og FKB-TraktovervegSti inneholder Senterlinjegeometri for samferdsels-traseer, hvor det å
skape fungerende nettverksgeometri er det viktigste.
Samferdsel
Arealdekke
Topografi
FKB-Veg
Senterlinjegeometri
FKB-Vegnett
FKB-TraktorVegSti
Følgende veileder er da en overbygning til Produktspesifikasjonene som finnes for disse tre FKBdatasettene, hvor gjeldende SOSI-versjon for FKB-Vegnett pr juli 2015 fortsatt er 4.02 (Overgang til SOSI
4.5 i løpet av 2015/2016). Veilederen bygger da på disse spesifikasjonene, i deres gjeldende versjoner,
og har også punkthenvisninger til disse. Alle FKB-produktspesifikasjoner finnes her:
http://www.kartverket.no/Standarder/SOSI/SOSI-standarden-Del-3/Produktspesifikasjoner-FKB/
Denne kokeboka (veilederen) ligger på veiledningssidene for Vegtema, på:
http://kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Forvaltning-drift-og-vedlikehold/FKBvegtema/
Tilsvarende veiledningssider for alle datasett relevant for kommunalt ajourhold, for eksempel FKB-AR5,
har sin inngangsside her :
http://kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Forvaltning-drift-og-vedlikehold/
Som overbygning har denne Vegtema-veilederen to konkrete formål :
1. Vise hvordan de tre samferdselsdatasettene er relatert til hverandre
2. Kommunalt kontinuerlig ajourhold av samferdselsdatasettene, hva er viktigste ajourholdsoppgaver for
kommunen.
I stedet for en veileder pr datasett, er dette da en samlet veileder for tre datasett. Årsaken til dette valget
er at god og riktig ajourhold også avhenger av å vite hva relasjonen mellom disse tre datasettene er. De
tre datasettene utgjør altså et hele, hvor alle er relevante for kommunalt ajourhold. I tillegg kan hver og en
av de ha avhengigheter til andre datasett, for eksempel Matrikkelen. Disse avhengighetene beskrives
også her.
For et godt kommunalt av FKB-Vegnett bør/må altså ajourholdansvarlig vite hva grensegang
til FKB-TraktorvegSti er, selv om utført ajourholdsoppgave der og da kun er ajourhold av FKB-Vegnett.
Uten å vite om grensegang og avhengigheter vil ajourføringsjobben som gjøres inneholde unødvendig
mye feil, som forårsaker unødvendig ekstraarbeid hos kommunen eller andre. Dette har en kostnad.
Samtidig har denne veilederen som formål å forenkle. Det legges hovedvekt på det som er nødvendig
3
ved kommunal ajourføring, som er et mye mindre univers enn alle mulige objekttyper og egenskaper som
er mulig å registrere i de tre datasettene, som beskrives til sine fulle i produktspesifikasjonene.
Viktigst ved kommunalt ajourhold finnes for hvert datasett i veilederen. Disse kapitellpunktene er
sentrale, og prioritering av kommunale ajourholdsoppgaver bør ses i forhold til føringene her.
Kapittel 1 er felles for alle tre datasett. Kap 1.2 forklarer kort formålet med de tre datasettene, og
utyper hva som menes med deres inndeling i datasett Topografi eller Senterlinjegeometri. Kap 1.3 ser
generelt på forholdet mellom kontinuerlig kommunalt ajourhold og periodisk fotogrammetrisk ajourhold,
Kap 1.4 spesifiserer ansvarsfordelingen mellom Statens Vegvesen og Kommunene for
samferdselsdataene. Kap 1.5 spesifiserer ansvaret som ligger til å være orginal- eller kopidataansvarlig
for datasettene.
Kapittel 2 er for FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, og spesifikt kommunalt ajourhold av disse to
Senterlinjegeometri-datasettene for Samferdsel.
2.1  2.3 omhandler begge datasett.
2.4  2.7 omhandler kun FKB-Vegnett, hvor 2.4 er Viktigst ved kommunalt ajourhold
2.8 2.9 omhandler kun FKB-TraktorvegSti, hvor 2.8 er Viktigst ved kommunalt ajourhold
Kapittel 3 er for FKB-Veg, og spesifikt kommunalt ajourhold av dette eneste Topografi-datasett for
Samferdsel. 3.5 er Viktigst ved kommunalt ajourhold
Kapittel 4 er igjen et felles kapittel for alle tre datasett og berører spesifikt bruk av Metadata, altså
hvordan et vegobjekt er blitt målt inn, en datostempling for målingen. Det gis eksempler med utgangpunkt
i registreringsvarianter vanlig ved kommunalt ajourhold.
Andre hjelpemidler for kommunalt ajourhold, og anbefalinger på bruk
I tillegg til produktspesifikasjonene og denne veilederen finnes også andre hjelpemidler i kommunalt
ajourhold. Disse er :
1.
skritt-for-skritt sjekklister for viktige samferdselsrelaterte hendelser
2.
Instruksjonvideoer – eksempler på riktig løsning av viktige ajourholdsoppgaver
Også disse hjelpemidlene ligger på
http://kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Forvaltning-drift-og-vedlikehold/FKBvegtema/
Målet med hjelpemidler er at det skal høre det kommunale ajourholdet lettere. Flere midler å orientere
seg etter kan samtidig være forvirrende. Nedenfor følger mer om sjekklister for viktige
samferdselsrelaterte hendelser, og Instruksjonvideoer. Innledningskapitlet avslutter med en anbefaling på
samlet bruk av det totale veiledningsmateriell for FKB-Vegtema
Sjekklister for viktige samferdselsrelaterte hendelser
På nettsiden for nedlastning av denne veilederen er det også lagt en del skritt-for-skritt sjekklister for
viktige samferdselsrelaterte hendelser. De er hendelses-basert (for eksempel at en ny veg bygges), men
viser da vei til hvilke datasett hendelsen skal registreres i, og hvordan. Kommunene oppfordres til å bruke
disse – da formålet er å dekke viktige hendelser relevant for alle kommuner, samt relevant for kommunalt
ajourhold.
Sjekklistene er nettopp sjekklister, og ikke utførlige. Ajourholdsansvarlige ved kommunene kan bruke
disse som rettesnor for ajourhold, hvor man «ved behov» klikker seg direkte inn til relevante sider i riktig
informasjonsmateriell. Til dette formålet brukes det i sjekklistene dokument- og sidespesifikke
4
Hyperlinker, som bringe leser til så relevant sted som mulig i eksisterende informasjonsmateriell, og ikke
kun innholdsfortegnelsen. Riktig informasjonsmateriell vil typisk være denne veilederen eller
produktspesifikasjonene, men kan også være til nettsider utenfor kartverkets domene.
Sjekklistene egner seg derfor kun for nettbasert bruk.
Viktige Samferdselsrelaterte hendelser som bør meldes inn ved kontinuerlig ajourhold.
Skritt-for-skritt: hvilke datasett berøres, når og hvordan?
FKB-Veg
FKBVegnett
X
X
X
X
X
X
X
FKBTraktorvegSti
Trase
Personbilkjørbar vegtrase
Ikke-personbilkjørbar vegtrase
Gangsykkelveg
Sperring
Vegsperring
Personbilkjørbar vegtrase
Ikke-Personbilkjørbar vegtrase
X
X
X
Instruksjonvideoer
Videoene er datasett-spesifikke, og viser eksempler på løsning av spesifikke viktige ajourholdsoppgaver, i
et GIS-verktøy. Videoene er i tillegg inndelt etter GRUNNLEGGENDE ajourhold (enklest og viktigst
tilnærming), og VIDEREGÅENDE ajourhold.
NB! Utarbeidelse av videoene startet opp sommer 2015. Det vil komme flere videoer etter hvert.
Anbefaling på samlet bruk av det totale veiledningsmateriell for FKB-Vegtema
Det anbefales at kommunalt ajourholdsansvarlig først orienterer seg om innholdet i denne veilederen. De
gir totaliteten, mens sjekklister og instruksjonsvideoer er begrenset i omfang, men mer tilpasset de
forskjellige spesifikke ajourholdsoppgaver. Produktspesifikasjonen er større i omgang, men er mer
altomfattende enn det som er påkrevd for kommunalt ajourhold.
Med veileder i bunn har kartverket som mål at flest mulig ajourholdansvarlige ved kommunene skal finne
nytte av å bruke sjekklister og instruksjonsvideoer til hjelp i sitt ajourhold. Sjekklistene inneholder nettopp
Hyperlinker til alt annet materiell (veileder, prodspeker, annet), som aktiviseres av ajourholder ved behov.
Det er samtidig ikke gitt at veileder best leses fra A til Å. Det kan oppleves som unødvendig tungt. Noe av
materialet kan anses å være mest relevant for oppslag/detaljer som best fordøyes i bruk av sjekklistene,
når man skal utføre en spesifikk ajourholdsoppgave. Alle punkter som inneholder oppramsing av
egenskaper (og som også linkes fra en sjekkliste) er i veileder merket slik: Oppslag/Detaljer
Det er ikke EN gitt måte å bruke det samlede veiledningsmateriellet. Det er avhengig av preferanse, men
også den enkelte kommunes ambisjonsnivå. Kommuner med høyt ambisjonsnivå vil ha en mer aktiv bruk
av produktspesifikasjonene.
Meld gjerne fra til FKB-ansvarlig hos Kartverket i ditt fylke om ønsker/behov, ris og ros.
5
1.2: Tre FKB-datasett for samferdsel
Før 2014 og
innføringen av FKBTraktovervegSti var
Senterlinjegeometri
Arealdekke
det kun to FKBTopografi
datasett direkte
relatert til samferdsel.
FKB-Veg
FKB-TraktorVegSti
FKB-Vegnett
Disse er FKB-Veg og
FKB-Vegnett. Hva
som har skilt de to
datasettene går på deres formål, som har sin speiling i hvilken type geometri som lagres, og nødvendig
egenskaper.
Samferdsel
FKB-Vegnett innholder senterlinjegeometri for personbilkjørbare veger samt gangsykkelveger, og har
som hovedformål å fungere som nettverksgeometri i ruteberegnings-systemer. For å få fungerende
nettverksgeometri er sammenknytningen av senterlinjegeometrien svært viktig, i tillegg til egenskaper
som beskriver nødvendige restriksjoner i nettverket, så som vegsperringer eller enveiskjøringer. I FKBVegnett ligger ingen geometri som beskriver vegens utstrekning (så som vegbredde), da det er overflødig
informasjon for et nettverksgeometri, som kun krever sammenheng mellom linjer.
FKB-Veg er primært et topografisk datasett for samferdsel, som inneholder omfang og avgrensning av
alle samferdselsrelaterte objekter og arealer. Eksempler er utstrekning og avgrensing av veger (Vegflate
og Vegkant), fortauskanter, eller avgrensning av parkeringsplasser og veggrøfter. I tillegg til disse
”omfang og avgrensning”-objekter har FKB-Veg inneholdt senterlinjegeometri for traktorveger og større
stier.
Fra og med SOSI4.5Vegnett rendyrkes det topografiske ”omfang og avgrensning”-formålet med FKBVeg. Den eksisterende senterlinjegeometrien for traktorveger og større stier er blitt flyttet ut og inngår i
det nye datasettet FKB-TraktovervegSti, som er innført fra og med 2014
Kapittel 2 omhandler spesifikt FKB-Vegnett og FKB-TraktovervegSti, og kommunalt ajourhold av disse.
Kapittel 3 omhandler spesifikt FKB-Veg.
FKB-Vegnett
FKB-TraktorvegSti
TraktorVeg-flate
FKB-Veg
.
6
TraktorVeg-flate
7
1.3: Fotogrammetrisk (Periodisk) ajourhold <> Kommunal (Kontinuerlig)
ajourhold
Ajourhold av samferdselsdatasettene skjer i en av to prosesser, som er periodisk ajourhold ELLER
kontinuerlig ajourhold.
Periodisk ajourhold er ensbetydende
med fotogrammetrisk ajourhold, som
for kommunene primært gjøres i
forbindelse med FKBkartleggingsprosjekter, av eksterne
kartleggingsfirmaer.
Kontinuerlig ajourhold omfatter
alt kontinuerlig arbeid som gjøres for å holde samferdselsdatasettene à jour, da enten mellom at periodisk
ajourhold gjøres, eller i tillegg til periodisk ajourhold. All Kommunal ajourhold havner inn det som kalles
Kontinuerlig ajourhold.
For geometri og egenskaper i de tre samferdelsdatasettene (FKB-Veg, FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti)
som synes på flybildet er fotogrammetrisk ajourhold et effektivt virkemiddel for å få et oppdatert og
homogent kartbilde. Det er derfor viktig at kommunene ved jevne mellomrom prioriterer FKBkartleggingsprosjekter, slik at endringer i samferdselsnettverket i kommunene fanges opp.
Det er også viktig at ajourholdet enten gjøres for alle tre FKB-datasett, eller for ingen av dem. Noe annet
skaper inkonsistens mellom datasettene.
Det finnes derimot geometri og egenskaper viktig for et samferdselsnettverk som ikke synes på flybilde.
For eksempel vegsperringer, innkjøringsforbud, enveiskjøringer og vegkategori lar seg ikke se på et
flyfoto. Disse er helt sentrale i FKB-Vegnett, som brukes til ruteberegning for personbilkjøretøy, da blant
av nødetaten. Også for FKB-TraktorvegSti er det egenskaper man ønsker å ha med som ikke kan ses på
et flybilde. Hvorvidt en veg er en registrert landbruksveg eller ikke kan ikke ses på et flybilde, men er
informasjon man ønsker å ha med både i FKB-TraktorvegSti.og FKB-Vegnett.
Kommunal ajourhold er derfor helt nødvendig for viktige deler av samferdselsnettverket. Viktig er også at
dette kontinuerlige ajourholdet skal bidra til å holde de viktigste kartdataene i alle tre samferdselsdatasett
à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold.
Kommunen trenger derfor ha et bevisst forhold til hva fotogrammetrisk ajourhold tilfører
samferdselsdatasettene, og hva som er nødvendig av kommunalt ajourhold for å holde ved
like/komplettere. Fotogrammetrisk ajourhold kontra Kommunal ajourhold diskuteres spesifikt for de
enkelte datasettene i kapitler 2 og 3.
Generelt fokuserer denne veilederen på det nødvendige kommunale ajourholdet, med fokus på det
ambisjonsnivå kommunene MÅ HA for å overholde sine FDV-forpliktelser. Det er derfor de viktigste
kommunale ajourholdsoppgavene for de tre samferdselsdatasettene det fokuseres på, samt det
nødvendige samspillet mellom datasettene. For kommunene med et høyere ambisjonsnivå vil videre
fordypning i de enkelte produktspesifikasjonene være nødvendig.
8
1.4: Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene
Kommunene har ingen (eller i alle fall svært lite) ansvar for bygging eller vedlikehold av Europa-, Riks- og
fylkesveger (ERF-veger). Dette ansvaret ligger primært til staten, eller fylkeskommunen. Denne
ansvarsdelingen har sin speiling i et delt ajourholdsansvar for de tre samferdselsdatasettene, mellom
Statens Vegvesen og kommunene.
For de tre samferdselsdatasettene er det Statens Vegvesen som har det generelle ajourholdsansvaret for
Europa-, Riks- og fylkesveger (ERF-veger), og da altså geometri og egenskaper tilknyttet disse.
Kommunene har generelt ajourholdsansvar for alle kommunale-, private- veger og Skogsbilveger (KPSveger). Figur nedenfor skisserer denne ansvarsdelingen.
Statens
Vegvesens
ansvar
Kommunens
ansvar
Vegkategori
Samferdsel
Topografi
Senterlinjegeometri
FKB-Veg
FKB-Vegnett
S(Landbruks-)
PrivatKommunalFylkesRiksEuropa-
GV
B
r
u
k
s
kl
a
ss
e
FKB-TraktorvegSti
A
d
r
e
s
s
e
r
i
n
g
Unntak fra regel om generelle ansvarsfordeling basert på Vegkategori:



9
Adressering
o Kommunen har ansvar for adressering på alle Vegkategorier, altså både KPS- og ERFveger
Gangsykkelveger langs Fylkesveg
o Kommunene har ansvar for Gangsykkelveger langs Fylkesveger som før forvaltningsreformen (i 2010) også var Fylkesveg. Statens Vegvesen har ansvaret langs
fylkesvegene som i forvaltningsreformen ble nedklassifisert fra Riksveg til Fylkesveg.
Bruksklasse på kommunale veger
o Statens Vegvesen har ansvaret for alle offentlige veger, inkludert kommunale veger
1.5: FDV og original-/kopidataansvar
Ajourholdet som gjøres i kommunene er forankret i kommunenes FDV-avtaler for kartdata (Forvaltning,
drift og vedlikehold). http://www.kartverket.no/Kart/Geodatasamarbeid/Forvaltning-drift-og-vedlikehold/
FDV-avtalene definerer også hvor orginaldata-ansvaret for det enkelte datasett ligger, som kan variere fra
kommune til kommune, samt mellom datasett.
Hvem leverer hvor – FKB-Vegnett, NVDB
Originaldatabasen for nettverksgeometri for veger og gangsykkelveger i Norge er ikke FKB-Vegnett, men
Nasjonal Veg Data Bank. FKB-Vegnett er da et eksportprodukt fra NVDB, for å kunne se hva som ligger i
NVDB på et gitt tidspunkt (for et begrenset utvalg av geometri og egenskaper), og et middel kommunen
bruker for å kunne melde inn nødvendige endringer til NVDB. Når en kommunen mottar ny base for FKBVegnett fra Kartverket er det derfor svært viktig at de sletter den gamle, og at alle nye endringer
registreres i den nye.
Alle kommunene har derimot oppdateringsansvar til NVDB, og utøver da dette ansvaret ved å føre
endringer inn i «nyeste» FKB-Vegnett base, som så leveres til FKB-ansvarlig ved Kartverket, for videre
innlegging i NVDB. Kommunen bør da levere hele basen, hvor alle endringer må være endringsflagget.
Endringsflagging i FKB-Vegnett omhandles i sin helhet i kap 2.6
Statens Vegvesen bruker ikke selv FKB-Vegnett, men oppdaterer direkte i originaldatabasen NVDB for
sitt ansvarsområde, og gjør gjennom dette sitt kontinuerlige ajourhold.
Kommunene kan foreløpig ikke laste ned egen FKBVegnett-base fra NorgeDigitalt, slik det er mulig med
NVDB-produktene Vbase og Elveg, samt de fleste andre FKB-datasett. Mangler kommunen FKBVegnettbase, eller ønsker ny, kan denne fås ved å kontakte FKB-ansvarlig ved Kartverket.
Hvem leverer hvor – FKB-Veg
Originaldatabasen for FKB-Veg ligger enten hos kommunene eller hos Kartverket, avhengig av hvem av
de to som er originaldatavert for FKB-Veg. Kommunene oppdaterer selv sin FKB-Veg base hvis de er
originaldatavert, og sender kopi av basen til Kartverket ved forvaltningsrunde. Hvis kommunen ikke er
originaldatavert skal de sende nødvendige endringer til Kartverket ved forvaltningsrunde (oppsamlede
endringer fra kommunens kontinuerlige ajourhold), som oppdaterer FKB-Veg og sender tilbake en kopi til
kommunen. Statens Vegvesen leverer nødvendige endringer for sitt ansvarsområde på FKB-Veg til
Kartverket.
Hvem leverer hvor – FKB-TraktorvegSti
Europa-, Riks- og fylkesveger inngår ikke i FKB-TraktorvegSti, og inngår dermed ikke i Statens Vegvesen
sitt ansvarsområde.
Originaldatabasen for FKB-TraktorvegSti ligger hos Kartverket, som har opprettet et landsarkiv til
datasettet. Kommunen sender nødvendige endringer til kartverket ved forvaltningsrunde (oppsamlede
endringer fra kommunens kontinuerlige ajourhold), som oppdaterer landsarkivet og sender tilbake en kopi
til kommunen.
10
FKB-Vegnett +
FKB-TraktorvegSti
2. Senterlinjegeometri i Samferdsel : FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti
2.1: To FKB-datasett for senterlinjegeometri


FKB-Vegnett (NVDB) inneholder alt vegnett som er kjørbart med personbil, med tilhørende
vegsperringer og andre restriksjoner, samt gang- og sykkelveger,
FKB-TraktorvegSti spesifiserer det øvrige vegnett . Dette er vegnett som er egnet for ferdsel
med traktor (Typeveg Traktorveg) med ev. tilhørende vegsperringer, samt annet vegnett som er
egnet for umotorisert ferdsel (Typeveg Sti, Gangveg, Fortau, Gangfelt og Trapp).
Ingen traseer skal ligge i begge datasett, en og samme trasé skal alltid ligge enter-eller, aldri både-og.
Samferdsel
Senterlinjegeometri
FKB-Vegnett
vegnett som er
kjørbart med
personbil, Gang- og
Sykkelveger.
tilhør. restriksjoner:
Vegsperringer m.fl.
FKB-TraktorvegSti
vegnett som IKKE
omfattes av FKBVegnett .
- Traktorveg (med ev.
Vegsperringer), sti,
Gangveg. (Opsjonelt:
Fortau, Gangfelt, Trapp)
NasjonalVegDataBank
NVDB.
Det er også et mål på sikt at de to datasettene samlet skal kunne brukes til ruteberegning, som krever at
traségeometriene ”henges” på hverandre. Å få hengt sammen traségeometri som ligger i forskjellige
baser er da mer utfordrende enn om geometriene var samlet i en og samme base.
Grunnen til delingen er at FKB-Vegnett er et rent eksportprodukt fra Nasjonal Veg Data Bank, NVDB,
som til en hver tid er originaldatabasen for nettverksgeometri for personbilkjørbare veger og
gangsykkelveger i Norge. NVDB eies og driftes av Statens Vegvesen.
Det er da NVDB som er målet for enhver oppdatering/ajourføring, hvor FKB-Vegnett primært er et av flere
mulige middel for å melde inn endringer til NVDB (programmet NVDB123 er et annet middel).
Innholdet i NVDB definerer derfor innholdet i FKB-Vegnett, som for veger altså kun omfatter de som er
11
personbilkjørbare. Som beskrevet i kapittel 1.4 har da Statens Vegvesen det generelle ansvaret for
innmelding av ERF-veger i NVDB, mens ansvar for KPS-veger tilligger kommunene og Kartverket.
Månedlig eksporteres nettverksgeometrien i NVDB ut som produktet ELVEG, som er gratis tilgjengelig og
nedlastbar for alle, og til fri benyttelse (se vedlegg 3). Brorparten av alle ruteberegninger og
tilgjengelighetsanalyser som gjøres i Norge er da basert på dette datagrunnlaget, og det å holde NVDB
oppdatert er derfor viktig for Norge som samfunn.
Nødetaten er en av de viktigste norske brukerne, hvor nødvendigheten av en oppdatert NVDB
bokstavelig talt blir helt kritisk. Andre brukere er kommersielle GPS-leverandører, Gule sider, 1881, m.m.
Innholdet i FKB-TraktorvegSti ligger ikke i NVDB, og databasen driftes som landsdekkende datasett av
Kartverket. Senterlinjene for Traktorveg og stier som tidligere lå i FKB-Veg inngår i datasettet, i tillegg
inngår senterlinje Gangveg, som genereres på grunnlag av Gangveg-kant i FKB-Veg.
Oppbygging av nettverk er ikke et fokus i FKB-Veg, og har heller ikke vært det. Med nytt
forvaltningsopplegg for disse dataene i FKB-TraktorvegSti er målet å i større grad forfølge samme
”nettverks”-logikk som ligger til grunn for FKB-Vegnett og NVDB.



I FKB-Vegnett har man forvaltningsopplegg for å håndtere hvor det finnes personbilkjørbare
Landbruksveger som er skogsbilveg, samt koblings-id mot Landbruksregister. Dette innføres
også for ikke-personbilkjørbare Landbruksveger i FKB-TraktorvegSti.
(Se kapittel 2.2 om Vegkategori S og Landbruksveg).
Vegsperringer innføres på traktorveger. Dette er data som ikke har vært registrert i tidligere FKBversjoner.
Fokus på å lage sammenhengende nettverk, både til geometrier i FKB-Vegnett og innad i FKBTraktorvegSti
Det er et mål at vegnettet i FKB-TraktorvegSti i størst mulig grad konnekteres til vegnettet i NVDB (FKBVegnett). Dette betyr at traktorveger/stier hektes inn på veger/Gangsykkelveger i FKB-Vegnett, som ikke
skal splittes ved sammenkobling. Det må så gjøres en sammenknytning av vegnettet og FKBTraktorvegSti før dette kan betraktes som ett nettverk og benyttes i nettverksanalyser.
Hovedregel ved denne konnekteringen er at geometrien i FKB-TraktorvegSti flyttes/strekkes, mens
geometri i FKB-Vegnett (NVDB) beholdes uendret.
Manglende konnektering for et veikryss er illustrert i Figuren A og B nedenfor. Figur B viser samme
veikryss etter at konnektering er utført. Geometrien er her klargjort for sammenknytning til
ruteberegnings-formål.
Figur - Eksempel på konnektering av
senterlinjegeometri
FKB-Vegnett (VegSenterlinje),
FKB-TraktorvegSti (Traktorveg og sti)
FKB-Veg (Veg-flate).
Figur A viser traktorveg og sti slik de
tidligere er registrert med utgangspunkt
i vegkant (FKB-Veg). Figur B viser
ønsket registrering der traktorveg og
sti (Typeveg Traktorveg og Sti i FKBTraktorvegSti) er konnektert til
senterlinje for vegen. (VegSenterlinje i
FKB-Vegnett).
.
12
FKB-TraktorvegSti er ikke nå et datasett som kan benyttes direkte i nettverksberegninger. Det skal likevel
i størst mulig grad etableres nodepunkt/knutepunkt mellom veglenker der lenkene henger sammen i
terrenget. Senterlinjeobjekter i dette datasettet skal ikke ligge nærmere hverandre enn 2m uten at de
henger sammen.
Der det er dårlig grad av sammenheng i nettverket vil forbedring av dette være et mål for fotogrammetrisk
ajourhold.
2.2: Landbruksveg og Vegkategori S
Vegkategori skal angis i alle tre samferdselsdatasett (for FKB-Veg overføres denne alltid fra FKBVegnett, aldri motsatt), og gyldige koder er som vist i kap 1.4: E,R,F,K,P,S.
Verdien S står da for Skogsbilveg/Skogsveg, og omfatter i realiteten landbruksveger som brukes til
skogbruksformål (også kjøring av last), og skal være registrert i landbruksforvaltningens vegregister
(ØKS).
Vegkategori S finnes i både i FKB-Vegnett (NVDB) og i FKB-TraktorvegSti, og det er hvorvidt vegen er
personbilkjørbar eller ikke som definerer om vegen skal ligge i FKB-Vegnett eller i FKB-TraktorvegSti.
I tillegg skal alle personbilkjørbare vegtraseer ha tilhørende Veg-flate i FKB-Veg, og de IKKEpersonbilkjørbare vegene skal ha en tilhørende Traktorveg-flate i FKB-Veg.
Figur nedenfor viser denne inndeling og avhengighetene mellom datasettene
Personbilkjørbar
IKKE-Personbilkjørbar
Skogsbilveg
(Landbruksvegklasse 1-6)
Skogsveg
(Landbruksvegklasse 7-8)
Vegkategori S i
FKB-Vegnett
Vegkategori S på
Veg-flate i FKB-Veg
Vegkategori S i
FKB-TraktorvegSti
Traktorveg-flate i
FKB-Veg
I tillegg til at kommunen setter Vegkategorien til S skal også vegens unike koblings-id til ØKS angis, som
verdi i egenskapen Vegnummer. Denne nummereringen er intern for hver kommune, og tildeles av
kommunens landbruks-/skogbrukskontor.
Landbruksforvaltningen på fylkes- og nasjonalt nivå er sentrale i ønsket om god oversikt over alle
landbruksveger som er Skogsbilveg/Skogveg). Dette har vært og vil fortsatt være et viktig formål ved den
kommunale ajourføring av NVDB (gjennom FKB-Vegnett). Ved opprettelsen av FKB-TraktorvegSti gis
samme mulighet for å ajourholde/forvalte denne informasjon også for de ikke-personbilkjørbare
traktorvegene.
Ved kommunalt ajourhold og endring av Vegkategori til noe annet enn S er det et krav at
endringen er sjekket opp mot kommunens landbruks-/skogbrukskontor.
Vegnummer :
-
Kolbings-id til ØKS tildelt av kommunens Landbruks-/skogbrukskontor
(merk: egenskapen Vegnummer brukes til ulikt formål avhengig av Vegkategori).
Innmeldt Skogsbilveg/Skogsveg UTEN gyldig ØKS-identifikator legges inn i FKB-Vegnett/FKBVeg/FKB-TraktovegSti som Privat veg.
! For Landbruksveger av type Skogsbilveg/Skogsveg (Vegkategori S) er det viktig at det i kommunen
er/etableres rutiner for kommunikasjon mellom FKB-ansvarlig og landbrukspart
13
2.3: Fotogrammetrisk ajourhold <> Kommunalt ajourhold
I FKB kartleggingsprosjekter (Geovekst) gjøres det fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold av FKBdatasett, som kan bestilles også for FKB-Vegnett (fra 2011), FKB-TraktorvegSti (fra 2014) og FKB-Veg.
Ajourføring/nykartlegging bør da bestilles enten for alle disse tre datasettene eller for ingen av de,
da det ellers vil føre til inkonsistens mellom datasettene. Eksempler på dette er veger som feilaktig ligger
både i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti (enten-eller prinsippet gjelder), eller manglende Flate-objekt i
FKB-Veg der veg-/gangsykkelveg-/traktorvegsenterlinje konstrueres i de andre datasettene.
FKB-kartleggingsprosjekter er også en god måte å gjenopprette konsistens mellom de tre datasettene,
der man mistenker at dette ikke er bevart i det eksisterende ajourholdet (for eksempel at kommunen har
lagt inn en ny ”VegSenterlinje” FKB-Vegnett, men utelatt å legge inn Veg-flaten i FKB-Veg).
Valget mellom ajourføring eller nykartlegging må ikke være likt for de tre FKB-datasettene. For FKBVegnett og FKB-TraktorvegSti er det bare ajourhold som kan velges, uavhengig av hva som velges for
FKB-Veg. Geometrien skiftes ut der den er for dårlig, ellers beholdes det.
Kommunene bør ha et bevisst forhold til når og hvor de har fotogrammetrisk ajourhold. Bevissthet på
dette er arbeidsbesparende, da det er unødvendig å melde inn ny/endret traségeometri gjennom
kontinuerlig ajourhold hvis samme endring vil komme i et periodisk ajourhold innenfor rimelig tid.
Samtidig er det viktig for kommunene å være bevisst hva som ikke ajourholdes ved fotogrammetrisk
ajourhold. Alle objekter og egenskaper i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti kan defineres til en av tre
hovedgrupperinger, som er : Trasé-geometri, Restriksjoner og Administrative egenskaper. Denne
tredelingen brukes nedenfor for å definere hva fotogrammetrisk ajourhold omfatter (Ajourholdes, - konkret
hva man kan se på et flybilde med digitalt stereoinstrument), for å igjen være tydelig på hva det ikke
omfatter (Ingen ajourhold). Inndelingen brukes derfor videre i neste kap 2.4 og 2.8 for å belyse hva som
er det viktigste ved kommunal ajourføring.
Spesifikke forhold rundt periodisk fotogrammetrisk ajourhold av FKB-Vegnett OG FKBTraktorvegSti :
o
Trasé-geometri - Ajourholdes
FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti
 Alle traseer ajourholdes. Hvilken type trasé registreres også, (bilveg,
Gangsykkelveg, Traktorveg, Sti osv).
Metadata: Målemetode, Nøyaktighet, Synbarhet, H-Målemetode, H-Nøyaktighet og
Datafangstdato for konstruksjon av traségeometrien registreres, samt traséens
beliggenhet i forhold til jordoverflaten (MEDIUM)

o
14
Avvikskriterier for traseer i FKB-Vegnett ved fotogrammetrisk ajourhold:
o Innenfor tettsted, alle Vegkategorier
 nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde
o Utenfor tettsted, Vegkategorier E,R,F,K
 nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde
o Utenfor tettsted, Vegkategorier: P,S
 nøyaktighet ±5m i forhold til reell senterlinje, i grunnriss og høyde
Restriksjoner : Ingen ajourhold.
FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti
 Det opprettes ingen nye Vegsperringer, samtidig slettes ingen
FKB-Vegnett
 Ingen enveiskjøringer opprettes, og ingen slettes
 Ingen fartsgrenser endres. Nye personbilkjørbare vegtraseer gis 50 km/t som default
fartsbegrensning

Svingrestriksjoner, Innkjøringsforbud, Høydebegrensninger : ingen opprettes og
ingen slettes
- Alle restriksjoner som ligger til geometri som erstattes overføres til den nye geometrien
o
15
Administrative egenskaper: Ingen ajourhold
FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti
 På helt ny geometri settes kun standard-verdier for alle egenskaper, likt for all helt ny
geometri. For eksempel settes Vegkategori i FKB-Vegnett til privat (P).
 Alle egenskaper som ligger på uendret geometri blir liggende
FKB-Vegnett
 Gatenr (Adressekode) og Gatenavn (Adressenavn) vil ikke være angitt.
- Alle egenskaper som ligger til geometri som erstattes overføres til den nye geometrien
FKB-Vegnett
Kapittel 2 omhandler FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, hvor foregående delkapitler 2.1, 2.2 og 2.3 ser
disse to datasettene i sammenheng. Delkapittel 2.1 ser på formålet med de to datasettene, med
grensegang og avhengigheter mellom de. Delkapittel 2.2 går gjennom det felles forvaltningsopplegget på
Landbruksveg til skogbruksformål, altså Vegkategori S. Delkapittel 2.3 ser samlet på hva fotogrammetrisk
ajourhold kan tilfører datasettene, kontra hva som kun kan tilføres ved Kommunalt ajourhold.
Kommende delkapitler i kapittel 2 bygger videre på dette, men er spesifikk til det enten FKB-Vegnett eller
FKB-TraktorvegSti
De følgende Delkapitler 2.42.8 omhandler mer spesifkt FKB-Vegnett, med utgpunkt i det viktigste ved
kommunalt ajourhold. Samme tilnærming gis så for FKB-TraktorvegSti, i delkapittel 2.9 og 2.10
2.1  2.3 : FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti
2.4  2.7 : FKB-Vegnett
2.8  2.9 : FKB-TraktorvegSti
2.4: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Vegnett
Trasé-geometri : Ajourholdes fotogrammetrisk
Kommunalt ajourhold skal bidra til at trasé-geometrien på KPS-nettet (Kommunale-, private- Skogsbilveger) holdes à jour i perioden mellom fotogrammetrisk ajourhold, som er særlig viktig for FKB-Vegnett
(NVDB). Fullstendighet i NVDB er samfunnsviktig, da dataene blant annet brukes til ruteberegning for
kjøretøy i vegnettverket, hvor nødetaten er en av de viktigste brukere.
FKB-Vegnett skal pr def skal ha fullstendighet for alle personbilkjørbare veger, hvor geometrien ligger
som et sammenhengende nettverk som reflekterer det reelle vegnettverket. Traseer skal være fjernet der
de ikke lenger eksisterer.
Som grunnleggende prinsipp skal ingen traseer ligge dobbelt i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, det er
alltid enten/eller som gjelder, aldri både/og.
 Vegtraseer egnet for personbiler skal ligge i FKB-Vegnett.
 Vegtraseer uegnet for personbiler skal da ligge i FKB-TraktorvegSti
Objekttypen VegSenterlinje er viktigste trasegeometri ved kommunalt ajourhold. Etter denne er objekttype
GangSykkelVegSenterlinje viktigst. Gangfelt/busslommer bør for ikke gi hull i et geometri-løp for en
Gangsykkelveg, samt at geometrien ved Gangsykkelvegens slutt knyttes til geometri som representer
vegtrasé.
For kommunalt ajourhold av traségeometri er kravet om nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, som
i praksis vil si at senterlinjegeometri innenfor vegkant er ”godt nok”.
Restriksjoner : Ajourholdes ikke fotogrammetrisk
Ingen restriksjoner ajourholdes ved fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold.
Grunnen til dette er at de enten er vanskelig å se «godt nok» på et flybilde, slik som en vegsperring, eller
at de er tilnærmet umulig å se, slik som enveiskjøringer, fartsgrenser, innkjøringsforbud,
svingrestriksjoner, høydebegrensninger.
16
Kommunalt ajourhold av restriksjoner på KPS-vegene i FKB-Vegnett (NVDB) er derfor helt nødvendig.
Fysiske Vegsperringer er sannsynligvis viktigste restriksjon ved kommunalt ajourhold, samt angivelse av
enveiskjøringer. I en nødssituasjon trenger en ambulanse å vite om de eksisterende fysiske
vegsperringene, mens en noe feil registrert fartsbegrensning på veg-geometrien vil være mindre viktig.
Kommunen må også passe på å fjerne Vegsperringer som ikke lenger eksisterer.
Kommunene bør ellers prioritere restriksjoner i FKB-Vegnett ut fra viktighet for framkommelighet. Juridisk
vil skiltede restriksjoner også alltid overprøve registrerte restriksjoner i FKB-datasettene, noe som også
gjelder manglende restriksjoner i FKB-Vegnett/FKB-TraktorvegSti.
Administrative egenskaper : Ajourholdes ikke fotogrammetrisk
Administrative egenskaper som Vegkategori/Vegnummer/Gatenr/Gatenavn kan ikke sees på et flybilde.
Registrering av disse er derfor en viktig del av det nødvendige kommunale ajourholdet, da de ikke ellers
vil bli registrert.
Vegkategori angir eierskap til en trasé. Kommunen har ansvar for riktig Vegkategori på KPS-nettet, og
riktig ØKS-id på S-nettet (Landbruksveger som er Skogsbilveg/Skogsveg).
Identifisering av S-nettet, og angivelse av ØKS-id må involvere landbruk-/skogbrukskontor i kommunen.
Husk at identifisering av disse også er viktig i FKB-TraktorvegSti, da på Typeveg Traktorveg. Riktig ØKSid skrives til egenskapen Vegnummer.
Se kap 1.4 Ansvarsdeling mellom Statens Vegvesen og kommunene på kontinuerlig ajourhold av FKBdatasettene for samferdsel og kap 2.2 Om Vegkategori S og Landbruksveg.
Det skal alltid være FKB-Vegnett som er primærkilden for Vegkategori og Vegnummer, ikke FKB-Veg.
Egenskapene skal likevel tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate, men er ikke nødvendig å registrere på
Traktorveg-flate eller Gangsykkelveg-flate.
For egenskapene Gatenr og Gatenavn (heter Adressekode og Adressenavn i Matrikkelen) har
kommunen ansvar for hele FKB-Vegnett, altså E,R,F,K,P,S-nettet. Egenskapene er også lovlige i FKBTraktorvegSti, men i motsetning til FKB-Vegnett er de aldri påkrevd.
Det er krav om at alle Vegadresserte adressepunkter i Matrikkelen skal ha en veg i FKB-Vegnett
som bærer samme Gatenr (Adressekode) og Gatenavn (Adressenavn)
Punkt 2.7 Adressering og FKB-Vegnett diskuterer i sin helhet kommunenes adresseringsansvar for
Gatenr/Gatenavn (Adressekode/Adressenavn) i FKB-Vegnett (NVDB). Det ses da nærmere på
problematikk i forhold til bruk av områdeadresser, samt på nødetatens retningslinjer i forhold til samsvar
Matrikkel<>FKB-Vegnett i søkeradius 250 meter (NÅR skal/bør/trenger ikke sideveg/veg ha Gatenr).
I de verktøyspesifikk veilederne for ajourføring av FKB-Vegnett som finnes for GIS/LINE, ISY WinMap og
FYSAK er det beskrevet de verktøy som finnes i respektiv programvarene for å påvise avvik på
Adressekode mellom Matrikkel og FKB-Vegnett.
17
2.5: Viktige Objekttyper og egenskaper
16.2.1 Objekttyper i SOSI-format
16.2.1.1 Bilferjestrekning
16.2.1.2 Ferjekai
I tekstboks til høyre gis en oversikt over alle gyldige
16.2.1.3 GangSykkelVegSenterlinje
objekttyper i FKB-Vegnett 4.02, med punkthenvisning til
16.2.1.4 Kjørebane
produktspesifikasjonen. I produktspesifikasjonen gis da
16.2.1.5 Kjørefelt
oversikt over alle lovlige egenskaper tilknyttet den enkelte
16.2.1.6 Planovergang
objekttype, samt eksempler på bruk.
16.2.1.7 Svingekonnekteringslenke
16.2.1.8 Svingerestriksjon
16.2.1.9 VegSenterlinje
Av disse objekttypene er det særlig tre man kan si er de mest
16.2.1.10 Vegsperring
sentrale i den kommunale ajourføringen: VegSenterlinje,
16.2.1.11 VegUnderBane
GangSykkelVegSenterlinje og Vegsperring.
16.2.1.12 Innkjøringsforbud
16.2.1.13 Høydebegrensning
I de følgende tre delpunktene gis en oversikt over
16.2.1.14 FrittståendeTrapp
egenskaper for disse tre objekttypene, slik de framkommer i
16.2.1.15 Fortau
sine respektive objekter i en standard eksport av FKB-Vegnett 4.02 fra NVDB, som kommunene da
mottar fra Kartverket som sitt FKB-Vegnett-grunnlag.
16.2.1.15 FortauFeil! Bokmerke er ikke
definert.
FKB-Vegnett
 2.5.1 VegSenterlinje / Kjørebane
 2.5.2 GangSykkelVegSenterlinje
FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti
 2.5.3 Vegsperring
Produktspesifikasjonen for FKB-Vegnett4.02 spesifiserer forekomst og bruk av disse objektene, og hva
som er Påkrevde, Betinget påkrevd og Opsjonelle egenskaper, samt blant annet kodelister. Vedlegg 1 gir
noen tips til tolkning av produktspesifikasjoner.
Ved gjennomgang av objektene beskrevet i 2.5.1 og utover vil egenskaper beskrives første gang de
opptrer (speiler samme informasjon som finnes i prodspekene).
Kategori
- de vi kan se bort fra
- opsjonelle
- betinget
- de som er påkrevd
Merking
Grå skrift
Svart skrift -Opsjonell
Svart skrift - Betinget
Svart skrift - Påkrevd
Eksempel
..VFRADATO
…FARTSGRENSEVERDI - Opsjonell
..VKJORFLT (feltoversikt) - Betinget
..DATAFANGSTDATO - Påkrevd
En Opsjonell egenskap for objekttypen VegSenterlinje er Fartsgrenseverdi, som hvis ikke utfylt settes
på grunnlag av Vegkategori, som er Påkrevd. Mange kommuner har til nå valgt å anse dette som ”godt
nok”, noe Kartverket også har godtatt. En Betinget påkrevd egenskap er Medium, som bare må oppgis
hvis objektet ligger på noe annet enn terrenget/bakkenivå.
Alle endringer i FKB-Vegnett må i tilegg endringsflagges, altså Påkrevd. Endringsflagging i FKBVegnett omhandles i sin helhet i kap 2.6
18
2.5.1 : VegSenterlinje / Kjørebane
Oppslag/Detaljer
Objekttypen ”VegSenterlinje” benyttes der vegen består
av bare 1 kjørebane. Dersom vegen består av flere fysisk
atskilte kjørebaner benyttes objekttype ”Kjørebane”
Bildeeksempler på bruk av VegSenterlinje finnes til slutt i
dette delpunkt 2.5.1.
Skjermdump til venstre viser egenskaper og verdier til en gitt
VegSenterlinje i SOSI koder. En ”muntlig” tolkning av dette
følger til slutt i dette delpunktet
Avhengigheter mot andre FKB-datasett: Ved registrering av
en VegSenterlinje skal det også registreres objekttype Veg
med flategeometri i FKB-Veg
Nedenfor følger en utlisting av egenskapene, med SOSInavnet først, og egenskapsnavn i parentes.
..KVALITET (kvalitet)
…MÅLEMETODE
- Påkrevd
…NØYAKTIGHET
- Påkrevd
…SYNBARHET
- Betinget
…H-MÅLEMETODE
- Betinget
…H-NØYAKTIGHET
- Betinget
 Kvalitet med dets fem underegenskaper utgjør sammen med datafangstdato metadataegenskapene i FKB-Vegnett
 Metadata diskuteres i sin helhet i kapittel 4, med forenklede tabeller, tips, og eksempler i føring
av kvalitet og datafangstdato
- Påkrevd
Kvalitet med dets fem underegenskaper utgjør sammen med datafangstdato metadataegenskapene i FKB-Vegnett
Metadata diskuteres i sin helhet i punkt 4, med forenklede tabeller, tips, og eksempler i føring av
kvalitet og datafangstdato
..DATAFANGSTDATO


(datafangstdato)
..VLENKEID (veglenkeIdentifikasjon)
 VLENKEID er en unik id som identifiserer veglenkeobjektene i NVDB. For restriksjoner angir den
hvilken veglenke restriksjonen gjelder
 Kommunen trenger ikke* legge inn/endre VLENKEID, gjøres ved innlegging i NVDB.
* Unntak for objekttypene Svingerestriksjon og Innkjøringsforbud
..GATENR (gatenummer) - Betinget
 Kommunens tildelte gatenummer for veglenken
 Gatenummer må tilsvare oppgitt gatenavn
 ..Gatenr tilsvarer Adressekode i matrikkelklient
 Adressekode må være lagt inn matrikkelen FØR ..Gatenr kan legges inn i NVDB
 Se eget kap 2.7 : Adressering og FKB-Vegnett 4.02
- Retningslinjer for hvorvidt veg/sideveg trenger ..Gatenr
- Områdeadressering
19
..GATENAVN (gatenavn)
Opsjonell
 Kommunens tildelte gatenavn for veglenken
 Gatenavnet må tilsvare oppgitt gatenummer
 ..Gatenavn tilsvarer Adressenavn i matrikkelklient
 Ved distribusjon av Elveg fra NVDB gjøres i forkant en ”vask” av gatenavn i NVDB mot
Adressenavn i Matrikkel. Endring av Adressenavn hvor Adressekoden er uforandret trenger
derfor ikke endringsflagges i FKB-Vegnett.
..VNR (vegident)
Dette er en vegident sammensatt av tre ledd

Første ledd er …VEGKATEGORI (vegkategori). - Påkrevd
Lovlige verdier er E,R,F,K,P,S, som svarer til
Europa, Riks, Fylkes, Kommunal, Privat, Skogsbil.
Eierskap til veglegemet er førende prinsipp. (NB! kun bilkjørbare landbruksveger skal ha
Vegkategori S-Skogsbil). Se kap 1.4 og kap 1.4.1 om landbruksveger

Andre ledd er …VEGSTATUS (vegstatus). - Påkrevd
Ofte brukte verdier er V (eksisterende Veg) eller G (GangSykkelVeg)

Tredje ledd er …VEGNUMMER (vegNummer) - Betinget
 For kommunale og private veger ligger gatenummeret også i tredje ledd, dersom vegen
har gatenavn og gatenr. Kommunen trenger selv ikke legge på denne, da det gjøres ved
innlegging i NVDB. Eks: ..vnr K V 1012
 For Europa, Riks, Fylkes og Skogsbilveg skal nummer i tredje ledd være lik den vegen
bærer. Eks: ..vnr R V 52, ..vnr E V 18, ..S V 2.
 Spesielt for skogsbilveger: Påkrevd Kommunen, ved Landbrukskontor/Skogbrukskontor, skal tildele/ha oversikt over ØKS-identen som brukes i tredje
ledd av ..VNR. Veger uten denne identen legges inn i NVDB som privat veg. (Se kap 2.2
om landbruksveger)
 Private veger uten gatenr og gatenavn vil få tildelt et løpende nr når dataene legges inn i
NVDB. Kommunen trenger ikke legge på dette selv.
..VPA (vegParsell) - Betinget
 Beskrivelse av parsell av en vegrute. Egenskapen skal kompaktifiseres slik:
..VPA <HOVEDPARSELL> <METER-FRA> <METER-TIL>
 For kommunale og private veger trenger ikke kommunen legge inn/endre ..VPA
 Spesielt for skogsbilveger: Påkrevd
 Kommunen må legge inn/endre på ..VPA på skogsbilveger
 ..VPA og …VEGNUMMER må overensstemme med opplysninger i Landbruk/Skogbruk
sin egenskapsbase.
..VKJORFLT (feltoversikt) - Betinget
 Angir om vegen kan kjøres i begge retninger, eller for eksempel om den er enveiskjørt
 Kommer som standard med verdien 1#2, kjørbar i begge retninger. Verdi 1 angir kun lov å kjøre i
koordinatretningen, verdi 2 motsatt av koordinatretning
 Objekttype Kjørebane vil alltid være enveiskjørt, skal alltid ha verdi 1 eller 2.
 Kommunen trenger ikke oppgi kjørefelt dersom det ikke er avvik fra standarden 1#2
..VFRADATO (veglenkeDatoFra)
 gyldighetsdato for vegreferanse (startdato)
 Kommunen trenger ikke legge inn/endre ..VFRADATO, gjøres ved innlegging i NVDB
20
..FARTSGRENSE (Fartsgrense)
…FARTSGRENSEVERDI
- Opsjonell
 …FARTSGRENSEVERDI angir høyeste tillatte hastighet på en vegstrekning
 Tillate fartsgrenseverdier er 20, 30, 40, 50, 60, 70, 80, 90, 100, 110
 Hvis …FARTSGRENSEVERDI ikke er angitt ved innmelding av nye veger blir den satt til 50, for
både kommunal veg, privat veg, og skogsbilveg (KPS-nettet).
”Muntlig” tolkning av .KURVE 1826,
Denne delen av den kommunale vegen
som bærer gatenavnet Klokkergata,
gatenr 3830, lar seg kjøre i begge
retninger og har en fartsbegrensning
på 30 km/t. Senterlinjen for denne
vegen er konstruert i stereoinstrument,
med 2 m nøyaktiget.
Fotograferingstidspunktet for
datagrunnlaget var 1.Juli, 1991.
VegSenterlinje.
Registrering av 4-felts
veg som 2 kjørebaner.
21
2.5.1.1: Andre egenskaper for Vegsenterlinje og
andre personbilkjørbare veglenker
Oppslag/Detaljer
Egenskapene beskrevet ovenfor i kap 2.5.1 er standard egenskaper som ligger til en
VegSenterlinje/Kjørebane ved eksport av FKB-Vegnett4.02 fra NVDB. Alle egenskaper har en utfylt verdi.
For Vegsenterlinje samt alle andre personbilkjørbare varianter finnes det også egenskaper som kun har
utfylt verdi under gitte forhold, eller kun trenger å gis en verdi under visse forhold. Nedenfor følger en
beskrivelse av fire av de mest relevante, MEDIUM, BRUKSKLASSE, LBVKLASSE og
LINEÆRREFERANSE.
..MEDIUM (medium)
- Betinget
 Angir objektets plassering i forhold til jordoverflaten
 Medium trenger bare oppgis hvis objektet ligger på noe annet enn terrenget/bakkenivå, altså T
 Godkjente typer medium:
 Alltid i vann V
 I bygning/bygningsmessig anlegg B
 I luft L
 På isbre I
 På sjøbunnen S
 På terrenget/på bakkenivå T - default
 På vannoverflaten O
 Tidvis under vann D
 Under isbre J
 Under sjøbunnen W
 Under terrenget U
..LBVKLASSE (landbruksvegklasse) - Opsjonell
 Klassifikasjon for landbruksveger for bil og traktor (NYTT i FKB 4.02).
 Skal bare benyttes for landbruksveger, dvs. veger med vegkategori S i NVDB. Definisjonen følger
”Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse” (Landbruksdepartementet 2002).
 Tabell over gyldige koder (def Heltall 1):
 Helårs bilveg 1
 Hovedveg/grendeveg 2
 Helårs landbruksveg 3
 Sommerbilveg, tømmerbil med henger 4
 Sommerbilveg, tømmerbil uten henger 5
 Vinterbilveg 6
 Tung traktorveg 7
 Lett Traktorveg 8
..BRUKSKLASSE (Bruksklasse)
…BRUKSKLASSEHELÅR
…BRUKSKLASSEVINTER
…BRUKSKLASSETELE
…MAKSVOGNTOGLENGDE
…MAKSTOTALVEKT
…MAKSTOTALVEKTSKILTET
22
- Opsjonell
- Opsjonell
- Opsjonell
- Opsjonell
- Opsjonell
- Opsjonell






Bruksklasse består av 6 underegenskaper (ovenfor). Se kap 16.2.4.3 i produktspesifikasjonen for
kodelister.
Bruksklasser og vegklasser er beskrevet her:
http://www.vegvesen.no/Kjoretoy/Yrkestransport/Veglister+og+dispensasjoner
Bruksklasse fra NVDB benyttes i de offisielle veglistene. Det innebærer at det er Statens
Vegvesen som har det juridiske ansvaret for riktig koding av bruksklasse på alle offentlige veger,
da også kommunale veger. Kommunene kan melde endringer på de kommunale vegene, men
disse vil gå gjennom en kontroll hos Statens vegvesen før lagring i NVDB.
..BRUKSKLASSE blir ikke satt på private veger uten at kommunen spesifikt har meldt dette inn
(nytt fra FKB 4.02). FKBVegnett-SOSIfilen kommunen mottar vil for private veger da ikke
inneholde ..BRUKSKLASSE og dets underegenskaper.
Hvis ikke ..BRUKSKLASSE er angitt ved innmelding av nye skogsbilveger (Vegkategori S) blir
den gitt et sett standardverdier.
Kommuner som melder inn endringer på bruksklasse må merke endringen spesielt med
..INFORMASJON ”Bruksklasse endret”
…LINEÆRREFERANSE (lineærReferanse)
- Opsjonell
 LineærReferanse er et gruppeelement som kan benyttes på den enkelte veglenke-objekttypen til
å angi hvilken del av veglenka egenskapen gjelder. Den brukes kun i forhold til egenskapene
..FARTSGRENSE og ..BRUKSKLASSE
 Ved bruk av lineærreferanser (for eksempel 0m-92m, og 92m-138m), kan en veglenke ha ulike
angivelser av fartsgrense eller bruksklasse, UTEN av veglenka splittes til to veglenker.
 Dersom lineærreferanse ikke er angitt gjelder egenskapen hele veglenka.
 Kommunene vil i praksis sjelden ha behov for å oppdatere eller innføre lineærreferanser, og
kommunene anbefales å ikke selv innføre linærreferanser.
(se 16.2.4.1 i produktspesifikasjon for FKB-Vegnett)
23
2.5.2: GangSykkelVegSenterlinje
Oppslag/Detaljer
Linje midt mellom gangsykkelvegkanter.
Bildeeksempl på bruk på neste side
I skjermdump til venstre vises egenskaper og
verdier til en gitt GangSykkelVegSenterlinje i SOSI
koder. En ”muntlig” tolkning av dette følger
nedenfor
Avhengigheter mot andre FKB-datasett: Ved
registrering av en GangSykkelVegSenterlinje
skal det også registreres objekttype
GangSykkelVeg med flategeometri i FKB-Veg
-Objekttypen GangSykkelVegSenterlinje bærer ingen egenskaper som ikke allerede er definert i
kap 2.5.1 for objekttype VegSenterlinje. Se derfor kap 2.5.1 for detaljer på enkeltegenskaper
Andre spesifikke forhold rundt Gang og sykkelveg
Gang og sykkelveg langs Fylkesveg
 Til forskjell fra Fylkesveger, som er helt og holdent Vegvesenets ansvar, er det et delt ansvar
mellom Vegvesenet og kommunene på Gangsykkelveger langs Fylkesveg. Vegvesenet har
ansvar for Gangsykkelveger langs Fylkesveger som tidligere var Riksveg (omklassifisert i
forvaltningsreformen), mens kommunen har ansvar for andre Fylkesveger, samt KPS-nettet.
Gang og sykkelveg som bilkjørbar adkomstveg
 Gang og sykkelveger som også er bilkjørbar adkomstveg til eiendommer skal kodes med
Objekttype VegSenterlinje og Vegstatus G (GangSykkelVeg)
”Muntlig” tolkning av .KURVE 12495 :
Denne delen av gangsykkelveg er kommunal og følger den kommunale vegen som har
gatenr 26500 (gatenavn NABBETORPVEIEN). Senterlinjen for denne gangsykkelvegen er
digitalisert med digitalt stereoinstrument med 50 cm nøyaktighet i grunnriss, og 60cm
nøyaktighet for høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med datafangstdato
28.okt.2009, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato
24
Figur: Eksempel på registrering av GangSykkelVegSenterlinje.
Generelt prinsipp om sammenhengende nettverk for traseer er viktig, da et hovedformål med FKBVegnett/FKB-Traktorvegsti er ruteberegning for forskjellig type ferdsel. I Figuren ovenfor ses dette ved at
GangSykkelVegSenterlinje (Rødt) er strukket over gangfelt, selv om det strengt talt er TypeVeg
”Gangfelt”. Kartverket godtar at det løses slik.
Hvis TypeVeg ”Gangfelt” brukes i situasjon som ovenfor skal det også registreres i FKB-Vegnett, da den
er en kortere sammenbinding av Gang- og Sykkelveg (som ligger i FKB-Vegnett).
Samme sammenbinding-prinsipp gjør at Gangsykkelveg-geomtri ved gangsykkelvegens slutt ofte henges
på veglenke for bilveg, eller eventuelle andre traseer. Dette gir et datagrunnlag der en sykkelruteberegner vil kunne bruke sykkelgeometri der det finnes, og bilveg-geometri der ingen egne
sykkeltraseer finnes (sykles da reelt i vegbanen).
25
2.5.3 : Vegsperring - FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti
Oppslag/Detaljer
Fysisk sperring av vegen
- registreres som PUNKT-geometri
Vegsperringer i FKB-TraktorvegSti registreres på
samme måte som i FKB-Vegnett. Eneste forskjell er
at egenskapen Vlenkeid (NVDB-intern) sløyfes.
Skjermdump til venstre viser egenskaper og verdier til
et gitt Vegsperringsobjekt i SOSI-koder. Muntlig
tolkning nederst
Avhengigheter mot andre FKB-datasett: Vegsperringen bør også registreres I FKB-Veg, altså både/og.
Primærkilden for ajourføring av Vegsperringer må derimot alltid være FKB-Vegnett/FKBTraktorvegSti, da korrekt registrering er kritisk for tilgjengelighet.
Objekttypen Vegsperring har kun en egenskap (Vegsperringtype) som ikke allerede er definert i
2.5.1 VegSenterlinje. Se punkt 2.5.1 for detaljer på om
disse fellesegenskapene
..VEGSPERRINGTYPE (vegsperringtype) - Påkrevd
 Lovlige koder i NVDB:
 Betongkjegle
 Bilsperre
 Bussluse
 Låst bom
 New Jersey
 Rørgelender
 Steinblokk
 Trafikkavviser
 Ukjent*
* Fra 2013 kan ikke Vegsperringtype ”Ukjent” legges til/endres
til i NVDB.
Allerede eksisterende vegsperringer av type ”Ukjent” i NVDB
vil inntil videre bli liggende, og da lovlig kunne forekomme i
FKBVegnett-filen kommunene får fra Kartverket
Figur 9: Ved
kommunalt
ajourhold bør
Vegsperringspunktet
plasseres der
Vegsperringen
reelt ligger, og
ikke i veikryss
Andre spesifikke forhold rundt Vegsperringer
Vegsperringer og andre ”punkt”-restriksjoner ligger alltid til en
veglenke. Egenskapene Vegkategori, Vegstatus og Vegnummer skal derfor være likt med det veglenken
bærer. Underegenskapene til KVALITET samt DATAFANGSTDATO kan være likt som veglenken, men
må ikke.
”muntlig” tolkning av .PUNKT 8124, Vegsperring:
På skogsbilvegen (bilkjørbar veg som mottar landbruksstøtte) som bærer landbruksveg-id 640
er det her satt opp en vegsperring av type ”låst bom”. KVALITET og DATAFANGSTDATO på
registreringen er satt til det samme som veg-geometrien den ligger på, som angir at den er
digitalisert fra Ortofoto, med 100 nøyaktighet i grunnriss. Flyfotograferingsdato for
26ortofotobildet er 27.juni, 2010.
Figur : Forskjellige type vegsperringer
2.5.4 : Restriksjoner i FKB-Vegnett
Alle restriksjonene som finnes som egenskaper på veglenke-objekter er beskrevet i kap 2.5.1. Disse er:




Fartsgrense
Vkjortfelt (Feltoversikt)
Bruksklasse
Landbruksvegklasse
Av restriksjoner som er egne objekter er Vegsperring den viktigste, og er beskrevet ovenfor i 2.5.3. Av
øvrige objekt-restriksjoner er Innkjøringsforbud, Svingrestriksjon og Høydebegresning de viktigste. For
bruk av disse henvises det til produktspesifikasjonen.
27

Innkjøringsforbud
kap. 16.2.1.12 i prodspek
o Angir innkjøringsforbud knyttet til veglenke. Punktet ligger langs veglenka og har
referanse til lenka (VLENKEID).

Svingrestriksjon
kap. 16.2.1.8 i prodspek
o Angir forbud mot å svinge mellom 2 veglenker.

Høydebegrensning
kap. 16.2.1.13 i prodspek
o Restriksjon på høyde på kjøretøy på veglenke.
o Høydebegrensninger over 4.5 meter skiltes ikke, og er derfor ikke med.
2.6: Merking med endringsflagg i FKB-Vegnett
Siden original for FKB-Vegnett er NVDB (NorskVegDataBank), må alle endringer kommunen gjør i FKBVegnett merkes med endringsflagg for at endringene kan spores og legges inn i NVDB. Det er KUN det
som er sporet med ..ENDRET_TYPE som utgjør endringsmanuset som fylkeskartkontoret kontrollerer og
sender videre for innlegging i NVDB
Følgende endringskoder skal benyttes:
> Endre egenskaper: ENDRET_TYPE E
> Slette objekter: ENDRET_TYPE S
> Nye objekter: ENDRET_TYPE N
2.6.1: Endring av egenskaper
Det er kun ved endring av egenskaper Endret_type E skal brukes, altså ikke ved endring/flytting av
geometri. Ved all geometriendring skal Endret_type S og/eller Endret_type N brukes, som også skal
brukes hvis et objekt har både egenskapsendring og geometriendring
..ENDRINGSFLAGG
...ENDRET_TYPE E.
2.6.2: Sletting av geometri / Ny geometri
Sletting av objekter gjøres ikke ved å slette objektet fra databasen, men ved å legge til egenskapene:
..ENDRINGSFLAGG
...ENDRET_TYPE S.
Objekter som skal slettes vil bli fjernet fra NVDB basen, men de må ligge i kommunens kopifil med riktig
endringsflagg inntil endringen er utført i NVDB. Det er ingen mulighet for å oppdage objekter som fysisk
er slettet fra kopifilen. De vil da igjen ”dukke opp” når kommunen får nytt uttrekk av FKB-Vegnett fra
NVDB.
Nye objekter som legges til i FKB-Vegnett skal foruten de obligatoriske egenskapene for objekttypen ha
egenskapene:
..ENDRINGSFLAGG
...ENDRET_TYPE N.
Det er tre situasjoner hvor Endret_type S og Endret_type N kan opptre :
Endret_type S enkeltstående - Et objekt eksisterer ikke lenger, den skal slettes fra NVDB
Endret_type N enkeltstående - Et objekt som ikke tidligere ligger inn i NVDB skal legges inn
Endret_type S + Endret_type N sammen - Et objekt som allerede ligger i NVDB ligger med for dårlig
geometri. Det er ønskelig å skifte den ut med korrekt
geometri. Objekt som skal erstattes merkes med
endret_type S, objekt som erstatter merkes med
endret_type N
Kriteriet for utskiftning av dårlig geometri
Det generelle kriteriet for å skifte ut senterlinje-geometri i Vegnett er at det skal være et avvik på mer enn
2m mellom reell senterlinje på vegbanen og Vegnettsgeometrien, eller at eksisterende geometri mangler
høyde. Er eksisterende Vegnettsgeometri bedre enn dette vurderes det til å være ”godt nok”, i alle fall på
nåværende tidspunkt.
28
2.7: Adressering og FKB-Vegnett
Vegadresser = Gateadresser
Det er krav om at alle Vegadresser i Matrikkelen skal ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr
og Gatenavn (heter Adressekode og Adressenavn i Matrikkelen)
For disse egenskapene har kommunen ansvar for hele vegnettet, altså E,R,F,K,P,S-nettet. Samsvar
mellom FKB-Vegnett og Matrikkel på dette er derfor en viktig del av kommunens arbeid.
Adressekoden må samtidig være lagt inn matrikkelen FØR det kan legges inn (som Gatenr) i NVDB, da
Gatenavn i NVDB i sin helhet er en ren kopi av Adressenavn i matrikkelen, hvor Gatenr/Adressekode er
koblingsnøkkel. Det gjøres jevnlig ”vask” av Gatenavn i NVDB mot Adressenavn i Matrikkel. Endring av
Adressenavn hvor Gatenr/Adressekoden er uforandret trenger derfor ikke endringsflagges i FKB-Vegnett.
Samsvaret mellom Gatenr/Adressekode i FKB-Vegnett og Matrikkel er altså en viktig del av kommunens
arbeid. Samtidig er det noe det er mulig å sette opp automatiske avvikskontroller på. I GIS/LINE og ISY
WinMap og FYSAK er det derfor tilrettelagt funksjonalitet for dette. Se del 2 (verktøyspesifikk del) i
respektiv programvare for mer om dette.
Det er derimot et unntak fra kravet om samsvar definert øverst her. I kap 2.7.1 diskuteres dette, samtidig
som det gis en kort oversikt over de ulike adressetypene. I kap 2.7.2 gis så en oversikt over retningslinjer
for ønsket samsvar innenfor en søkeradius på 250 meter, som nødetaten har vært med på å utarbeide.
2.7.1: Adressetyper og samsvar med FKB-Vegnett
Det er et unntak fra regelen om at alle Vegadresserte adressepunkter i Matrikkelen skal ha en veg i FKBVegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode. Det er for områdeadresserte Vegadresser, der dette
ikke alltid er mulig.
Det er likevel et ønske om å begrense manglende kobling Matrikkel<>FKB-Vegnett til det høyst
nødvendige, ved at siste mulige adkomstveg til områdeadressene tildeles samme
Adressekode/Adressenavn, selv om dette kan være flere kilometer unna. Denne adkomstvegen kan godt
kun være en parkeringsplass eller brygge, representert med en kort veglenke-geometri, som tildeles
samme Adressekode/Adressenavn som områdeadressene. Stier som utgår fra veg/parkeringsplass skal
generelt ikke legges inn som geometri i FKB-Vegnett, selv om de benyttes til adresseringsprosessen i
Matrikkelen.
Adkomstpunkt/-veg som på denne måte tildeles et Adressekode/Adressenavn må derimot være det
naturlige tilgangspunktet for områdeadressene det er kobling til, da hovedpoenget med vegadressering
ER bedre framkommelighet. For områdeadresserte adresser uten et naturlig tilgangspunkt må det nesten
tillates at adressekoden ikke vil gjenfinnes som gatenummer i FKB-Vegnett.
Forhold mellom FKB-Vegnett og
Vegadresser med reell veg-tilgang
- Adressert etter kant- eller avstandsprinsipp
Vegadresser uten reell veg-tilgang
- Områdeadressert
Matrikkeladresser
29
Vegadresser med reell veg-tilgang – Adressert etter kant- eller avstandsprinsipp
Disse SKAL ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode
Vegadresser uten reell veg-tilgang – Områdeadressert
1. Hytter/Hus uten veg-tilgang, samme adressekode, ET naturlig bilkjørbar tilgangspunkt :
- Kan ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode.
Det oppfordres til at tilgangspunktet gis samme Gatenummer/Adressekode som er tildelt
adressepunktene.
Eksempel: En samling hytter uten direkte vegtilgang områdeadresseres i Matrikkelen, og gis
Adressenavn ”Langt fra vei-kollen”. Naturlig bilkjørbar tilgangspunkt til hyttene finnes, men ligger
flere kilometer unna. Det er en parkeringsplass, og ligger i FKB-Vegnett. I FKB-Vegnett legges da på
Gatenavn= ”Langt fra vei-kollen” og Gatenr/Adressekode på veglenken som munner ut i
parkeringsplassen, som godt kan være kun en kort veglenke.
2. Hytter/Hus uten veg-tilgang, samme adressekode, MANGE/INGEN naturlige bilkjørbare
tilgangspunkter
-De som IKKE kan ha en veg i FKB-Vegnett som bærer samme Gatenr/Adressekode.
Underliggende logikk for alternativene 1 & 2 ovenfor er om og hvordan adresseringen kan bidra til å
tydeliggjøre raskeste/beste rute (tenk nødetat), også til veg-utilgjengelige hytter. Kommunene (ved
Matrikkelansvarlige) oppfordres derfor til å adressere slik at man får flest mulig type 1-situasjoner,
ved at vegløse hus/hytter med samme tilgangspunkt gis unik Gatenr/Adressekode i Matrikkelen.
Adresseres veg-utilgjengelige hytter/hus med forskjellig tilgangspunkt til samme
adressekode/adressenavn, mistes muligheten til en type 1-løsning.
Matrikkeladresser har ikke Gatenr/Adressekode, og har da pr def heller ikke en veg i FKB-Vegnett
med Gatenr/Adressekode
2.7.2: Retningslinjer for om veg/sideveg trenger GATENR - adresseavvik og søkeradius
Retningslinjer for ønsket samsvar på Gatenr/Adressekode mellom Vegadresserte Vegadresser i Matrikkel
og FKB-Vegnett innenfor en søkeradius på 250 meter, som nødetaten har vært med på å utarbeide :
1. Sideveg med adressepunkt, hvor adressepunkt ligger > 250 m fra veglenke som bærer samme
Gatenr/Adressekode
o Løsning : Sidevegen SKAL også bære Gatenr/Adressekode
2. Sideveg med FLERE adressepunkt, hvor adressepunkt ligger < 250 m fra veglenke som bærer
samme Gatenr/Adressekode
o Løsning : Sidevegen BØR også bære Gatenr/Adressekode
3. Mindre sideveger trenger ikke ha Gatenr/Adressekode, men de kan det hvis kommunene vil.
(Men unødvendig på sideveger UTEN Adressepunkt)
4. Veg/Sideveg med adressepunkt med UNIK Gatenr/Adressekode (Finnes ikke andre steder)
o Løsning : Vegen skal være med i FKB-Vegnett UANSETT lengde (også < 50 meter),
samt SKAL bære Gatenr/Adressekode
OBS! Det er mulig å kjøre avvikskontroll med søkeradius 250 meter (valgfri meter) i både GIS/LINE, ISY
WinMap og FYSAK. Se verktøyspesifikk del 2 for dette. Man må derimot være klar over at de
automatiske kontrollene vil gi en del avvik som ikke er reelle avvik. Retningslinjene spesifisert ovenfor
skiller da på hva som er reelle og ikke-reelle avvik, som resultatene fra avvikskontrollen bør ses opp mot.
30
FKB-TraktorvegSti
Kapittel 2 omhandler FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti, hvor delkapitler 2.1, 2.2 og 2.3 ser disse to
datasettene i sammenheng. Delkapittel 2.1 ser på formålet med de to datasettene, med grensegang og
avhengigheter mellom de. Delkapittel 2.2 går gjennom det felles forvaltningsopplegget på Landbruksveg
til skogbruksformål, altså Vegkategori S. Delkapittel 2.3 ser samlet på hva fotogrammetrisk ajourhold kan
tilfører datasettene, kontra hva som kun kan tilføres ved Kommunalt ajourhold.
Delkapitlene 2.4  2.9 bygger videre på dette, men er spesifikk til enten FKB-Vegnett eller FKBTraktorvegSti
De foregående delkapitlene 2.42.8 omhandler da spesifikt FKB-Vegnett
I de følgende delkapitlene 2.8 og 2.9 gis samme tilnærming for FKB-TraktorvegSti, med utgpunkt i det
viktigste ved kommunalt ajourhold
2.1  2.3 : FKB-Vegnett + FKB-TraktorvegSti
2.4  2.7 : FKB-Vegnett
2.8 2.9 : FKB-TraktorvegSti
2.8: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-TraktorvegSti
Trasé-geometri : Ajourholdes fotogrammetrisk
Kommunalt ajourhold skal bidra til at trasé-geometrien i FKB-TraktorvegSti holdes à jour i perioden
mellom fotogrammetrisk ajourhold.
Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg
Opsjonelt for registrering : Fortau, Gangfelt og Trapp.
NB! Tilsvarende kommunalt ajourhold for FKB-Vegnett (NVDB) er viktigst, da dataene brukes som
grunnlag for ruteberegning for kjøretøy. Dataene i FKB-TraktorvegSti inngår ikke i
ruteberegnerne. Aller viktigst for å overholde FDV-forpliktelsene er at vegtrase ligger i korrekt base, og
at de ikke ligger dobbelt i FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett. Det er alltid enten/eller som gjelder, aldri
både/og.
 Vegtraseer uegnet for personbiler skal ligge i FKB-TraktorvegSti, med Typeveg Traktorveg.
 Vegtraseer egnet for personbiler skal ligge i FKB-Vegnett.
Grensegang mellom FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett for andre type traseer :
 Sti, Fortau og Gangveg skal generelt* ligge i FKB-TraktorvegSti, med Typeveg ved samme navn
 Gang og sykkelveg skal ligge i FKB-Vegnett.
*unntak : Det er ikke ønskelig at Gangfelt/busslommer skal gi hull i et geometri-løp for en Gang og
sykkelveg (i FKB-Vegnett). Ved kortere sammenbinding av Gang og sykkelveger kan Fortau og Gangveg
registreres som Gangsykkelveg i FKB-Vegnett. Som generell regel skal ellers Sti, Fortau og Gangveg
legges inn i FKB-TraktorvegSti.
31
Utover en mer fullstendig kartlegging av Traktorveg, Sti og Gangveg (opsjonelt for Fortau, Gangfelt og
Trapp), er et mål for FKB-TraktorvegSti en bedre konnektivitet mellom traseer, da både innad i FKBTraktorvegSti og til FKB-Vegnett (se pkt 2.1).
Slik konnektering (sammenknytning av traseer) vil kunne være et formål ved FKB-kartleggingsprosjekter
(Fotogrammetrisk ajourhold) for FKB-TraktorvegSti, eller bruk av automatiske rutiner for sammenkobling.
Det forventes ikke at kommunen skal prioritere sammenknytnings-arbeid i FKB-TraktorvegSti (inngår ikke
i minimumskrav for ajourhold). I tilfellet kommunal innlegging/endring av trasegeometri bør likevel
geometriene også sammenknyttes.
Kommunalt ajourhold/registrering av de opsjonelle egenskaper Fortau, Gangfelt og Trapp avhenger mest
av amibisjonsnivå hos kommunene, samt kommunens egne behov. Det er ikke påkrevd under FDVforpliktelsene
For kommunalt ajourhold av traségeometri er kravet om nøyaktighet ±2m i forhold til reell senterlinje, som
i praksis vil si at senterlinjegeometri innenfor veg-/trasekant er ”godt nok”.
Restriksjoner : Ajourholdes ikke fotogrammetrisk
Vegsperringer er eneste restriksjon som registreres i FKB-TraktorvegSti (på Typeveg Traktorveg og
Gangveg).
Kommunene bør først og fremst prioritere ajourhold av Vegsperringer i FKB-Vegnett, grunnet FKBVegnett (NVDB) sin samfunnsviktighet. Det forventes ikke at kommunen skal prioritere innlegging av
Vegsperringer i FKB-TraktorvegSti
Administrative egenskaper : Ajourholdes delvis fotogrammetrisk
Administrative egenskaper som Vegkategori og Rutemerking (av sti) kan ikke sees på et flybilde, mens
sti-egenskapen Belysning ikke fullgodt kan registreres. Registrering av disse er derfor en viktig del av det
kommunale ajourholdet, da de ikke ellers vil bli registrert.
I FKB-TraktorvegSti skal alle traktorveger registreres, mens Vegkategori trenger kun registreres for Snettet (Vegkategori S : Landbruksveger som er Skogsbilveg/Skogsveg). Riktig ØKS-id skal da også
registreres, i egenskapen Vegnummer.
Et hovedfokus for det kommunale ajourholdet av særlig FKB-TraktorvegSti er nettopp dette, da datasettet
i utgangspunktet helt mangler dette. Arbeidet må involvere landbruks-/skogbrukskontor i kommunen.
Se kap 2.2 Om Vegkategori S og Landbruksveg.
På Typeveg Sti er egenskapene Rutemerking og Belysning viktig ved kommunalt ajourhold.
Egenskapene Gatenr og Gatenavn (heter Adressekode og Adressenavn i Matrikkelen) er lovlige i
FKB-TraktorvegSti. I motsetning til FKB-Vegnett er de aldri påkrevd, som reflekterer at det er for FKBVegnett (ikke TraktorvegSti) det er påkrevd samsvar med Matrikkelen på Gatenr/Adressekode.
32
2.9: Viktige objekter og egenskaper

FKB-TraktorvegSti :
kap. 19.3.3.1 i prodspek
o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg.
o Opsjonelt for registrering er også : Fortau, Gangfelt og Trapp.
Et grunnleggende prinsipp for både disse og andre Typeveg i FKB-TraktorvegSti, samt
Vegsperring er at de aldri skal ligge både/og i forhold til FKB-Vegnett. Enten/eller prinsippet
gjelder.
I dette punktet ses nærmere på Typeveg Traktorveg og sti. I tillegg nevnes her Vegsperring, som
registreres helt likt som i FKB-Vegnett, og er derfor omtalt allerede i kapittel 2.5.
FKB-Vegnett & FKB-TraktorvegSti
 2.5.3 Vegsperring
FKB-TraktorvegSti
 2.9.1 Veglenke med TypeVeg ”Traktorveg”
 2.9.2 Veglenke med TypeVeg ”Sti”
Produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti4.5 spesifiserer forekomst og bruk av disse objektene, og
hva som er Påkrevde, Betinget påkrevd og Opsjonelle egenskaper, samt blant annet kodelister.
I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner.
Nesten alle egenskaper som ligger til Typeveg ”Traktorveg” og Typeveg ”Sti” finnes også i FKB-Vegnett,
og er allerede beskrevet i kapittel 2.5.
Egenskaper beskrevet i kapittel 2.5 for FKB-Vegnett, og hvorvidt de opptrer likt, ulikt, eller ikke i det hele
tatt i FKB-TraktorvegSti :
 KVALITET, DATAFANGSTDATO, MEDIUM, LBVKLASSE opptrer helt likt
 VNR (består av VEGKATEGORI, VEGSTATUS, VEGNUMMER) og VPA har færre lovlige
verdier, og kan kun finnes på «Traktorveg»
 Egenskapsrestriksjoner som FARTSGRENSEVERDI, VKJORFLT (enveiskjøring) og
BRUKSKLASSE opptrer ikke i FKB-TraktorvegSti.
 Eneste punktrestriksjon i FKB-Vegnett som også kan opptre i FKB-TraktorvegSti er Vegsperring
 ADRESSEKODE er Betinget påkrevd i FKB-Vegnett, men Opsjonell i FKB-TraktorvegSti
 De NVDB-spesifikke egenskapene VLENKEID OG VFRADATO opptrer ikke i FKB-TraktorvegSti.
 Endringsflagging er ikke nødvendig i FKB-TraktorvegSti, slik det er i FKB-Vegnett.
Det finnes også egenskaper i FKB-TraktorvegSti som ikke finnes i FKB-Vegnett. Disse nevnes spesifikt
under de neste delkapitlene.
33
2.9.1: FKB-TraktorvegSti - Vegtype ”Traktorveg”
Oppslag/Detaljer
Veglenke med TypeVeg ”Traktorveg”: Veg som hele året (eller
deler av året) ikke egner seg for vanlig bilkjøring, men som er
farbar med traktor.
Traktorveger skal være så brede at traktorer kan benytte disse,
minimum 2.5 meter. Traktorveger inngår i det permanente
vegnettet og medfører varige terrenginngrep i form av en
sammenhengende vegkropp.
I skjermdump til venstre vises egenskapene til en ”Traktorveg” i
SOSI koder. Delpunktet avsluttes med en ”muntlig” tolkning.
Avhengigheter mot andre FKB-datasett: For FKB-Veg skal Objekttype TraktorVeg med flategeometri
registreres for veglenker som klassifiseres som Typeveg ”Traktorveg”
Alle egenskaper i eksemplet for Typeveg ”TraktorVeg” er allerede definert i 2.5.1. Punkt 2.6. gir da en
oversikt over likheter/ulikheter for disse. VNR og VPA som også finnes i FKB-Vegnett har færre lovlige
verdier i FKB-TraktorvegSti, og arter seg slik:
..VNR (vegident) Betinget.
Dette er en vegident sammensatt av tre ledd
- Betingelsen er at Vegkategori er S -Skogsveg

Første ledd er …VEGKATEGORI (vegkategori).
Spesielt for skogsbilveger : Vegkategori S, som svarer til Skogsveg. Påkrevd
- Se kap 2.2 om landbruksveg og Vegkategori S

Andre ledd er …VEGSTATUS (vegstatus).
default er eneste lovlig verdi V (eksisterende Veg)

Tredje ledd er …VEGNUMMER (vegNummer)
 Spesielt for skogsbilveger: Påkrevd Kommunen, ved Landbrukskontor/Skogbrukskontor, skal tildele/ha oversikt over ØKS-identen som brukes i tredje
ledd av ..VNR. Veger uten denne identen kan ikke legges inn med vegkategori S Skogsveg. (Se kap 1.4.1 om landbruksveger)
..VPA (vegParsell) Betinget
 Beskrivelse av parsell av en vegrute. Egenskapen skal kompaktifiseres slik:
..VPA <HOVEDPARSELL> <METER-FRA> <METER-TIL>
 Spesielt for skogsveger: Påkrevd
 Kommunen må legge inn/endre på ..VPA på skogsbilveger
 ..VPA og …VEGNUMMER må overensstemme med opplysninger i Landbruk/Skogbruk
sin egenskapsbase.
Egenskapene Konnekteringslenke og Rutemerking (kap 2.6.3) KAN også opptre på ”Traktorveg”. De
er viktige og spesifikke for FKB-TraktorvegSti.
”muntlig” versjon av .KURVE 88: Veglenke med Typeveg ”Traktorveg”
Denne delen av en Traktorveg (ikke personbilkjørbar) er landbruksveg, og bærer ØKS-id
122. Senterlinjen for vegen er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 32 cm
nøyaktighet i grunnriss og høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med
datafangstdato 22.mai.2010, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato
34
35
2.9.2: FKB-TraktorvegSti - Typeveg ”Sti”
Veglenke ned TypeVeg ”Sti” Tydelig tråkk i terrenget
som er markert gjennom års bruk eller tilrettelagt for
ferdsel til fots
Sti benyttes primært i utmark, men kan også registreres
i urbane strøk for stier/tråkk i terrenget der det ikke er
noen opparbeidet veg med klar avgrensning.
Stier skal være del av et sammenhengende
transportnettverk for gående. Kortere frittliggende stier
som ikke inngår i et transportnettverk er derfor ikke
nødvendig å registrere.
Ingen avhengigheter mot andre FKB-datasett:.
Alle egenskaper i eksemplet for Typeveg ”Sti” er allerede er definert i 2.5.1. ”VegSenterlinje ”.
Egenskapene Konnekteringslenke, Belysning og Rutemerking (kap 2.6.3) KAN også opptre på ”Sti”.
De og er viktige og er spesifikke for FKB-TraktorvegSti.
”muntlig” versjon av .KURVE 19: Veglenke med Typeveg ”Sti”
Sti. Senterlinjen for stien er digitalisert med digitalt stereoinstrument med 32 cm
nøyaktighet i grunnriss, 38 cm i høyde. Senterlinjen er digitalisert fra et datagrunnlag med
datafangstdato 22.mai.2010, som sannsynligvis er flyfotograferingsdato
VegSenterlinje og
GangSykkelVegSenterlinje (FKBVegnett) og Typeveg
Sti i et tettbygd
område
Eksempelfigur fra produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti, kap 19.3.3.1
36
2.9.3: Andre egenskaper som opptrer i FKB-TraktorvegSti
Det finnes også egenskaper som kun har utfylt verdi under gitte forhold. Noen av disse opptrer kun i FKBTraktorvegSti. Det henvises spesifikt til produktspesifikasjon for FKB-TraktorvegSti for beskrivelse og
bruk av disse egenskapene, samt illustrasjoner, og de nevnes kun kort her: .
..RUTEMERKING
- Opsjonell
Se Prodspek, Kap 19.3.3.5:
Forteller om det er merking langs en sti, løype, veg, sykkelvei mv
-- Tilleggsopplysninger FKB --Det bør være samsvar mellom veglenker angitt som merket i FKB-TraktorvegSti og rutene som inngår i Nasjonal database for
tur- og friluftsruter.
Egenskapens default-verdi er NEI (dvs. at egenskapen bare er nødvendig å angi dersom veglenka er merket som
rute).
Betingelse: Egenskapen skal angis for veglenker som er merket som friluftsrute.
SOSI-navn syntaksdefinisjon
.DEF
..RUTEMERKING
Kodenavn
Definisjon/Forklaring
Merket, uspesifisert
Permanent merket
Sesongmerket/kvistet
Ikke merket
..BELYSNING
Kode
JA
PM
SM
NEI
– Betinget
Se Prodspek, Kap 19.3.3.2:
om det er permanent belysning langs sti eller løype
-- Tilleggsopplysninger FKB ---
Data som tidligere var registrert som objekttype Lysløype skal i FKB-TraktorvegSti angis som veglenker med
belysning.
Egenskapens default-verdi er 3 – ikke belysning (dvs. at egenskapen bare er nødvendig å angi dersom det er
belysning)
Betingelse: Egenskapen skal angis for veglenker som har belysning
SOSI-navn
syntaksdefinisjon
.DEF
..BELYSNING
Kodenavn
Definisjon/Forklaring
Belysning
Delvis belysning
Ikke belysning
..KONNEKTERINGSLENKE
Kode
1
2
3
– Betinget
egenskapen konnekteringslenke brukes for å knytte sammen veglenker innad FKB-TraktorvegSti, eller til
veglenker FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett.
Se Prodspek Kap 19.3.3.4,:
..angir at en lenke kun eksisterer for å knytte sammen andre lenker.
Et kunstig objekt hvor senterlinjen representerer en konstruert linje som skjøter sammen lenker der det er hull i geometrien.
37
VegSenterlinje
GangSykkelVegSenterlinje
Eksempel fra produktspesifikasjonen for FKB-TraktorvegSti, kap 19.3.3.1
Figur: Eksempel på registrering av VegSenterlinje og GangSykkelVegSenterlinje (FKB-Vegnett4.02) og Typeveg
Gangveg (FKB-TraktorvegSti) i byområde
38
FKB-Veg
3. Topografi i Samferdsel: FKB-Veg
Samferdsel
Topografi
FKB-Veg
NVDB
3.1 Et strippet FKB-datasett som viser arealet på veiene
Asfaltveg
39
Figur : Eksempler på registrering av veg
 Påkrevde objekttyper for FKB-Veg i et FKB-kartleggingsprosjekt
FortauskantYtre
Fortauskant
VegSenterlinje
(FKB-Vegnett)
Asfaltveg
FortauskantYtre
Fortauskant
VegSenterlinje (FKB-Vegnett)
Vegrekkverk
Vegdekkekant
Trafikkdele
r
Fortau
Asfaltveg
Vegdekkekant
Asfaltveg
VegSenterlinje
(FKB-Vegnett)
Vegdekkekant
VeggrøftÅpen
SkjæringKant (Høydekurve)
Gang- og
sykkelveg
VegSenterlinje (FKB-Vegnett)
Vegdekkekant
GangSykkelvegkant
GangSykkelVegSenterlinje
(FKB-Vegnett)
GangSykkelvegkant
Tidligere lå det senterlinjegeometri i FKB-Veg, både i form av linjer midt i de bilkjørbare veiene, i gang -og
sykkelveier og for å vise utrekningen av stier og traktorveier i terrenget. I ny FKB-versjon er alle disse
objekttypene tatt ut fra FKB-Veg og vedlikeholdes i FKB-TraktorvegSti og FKB-Vegnett (NVDB). Formålet
til FKB-Veg er derfor rendyrket til å vise den arealmessige utstrekningen (topografi) av veier. Dette gjelder
både veier med asfalt, grus og jord som det går an å kjøre på med traktor, bil eller sykkel.
Fortau
 Påkrevd FKB-Vegnett
3.2: Konsistens
3.2.1: Konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti
I kapittel 1 og 2 er konsistens mellom FKB-Veg, FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti framhevd, og er et
viktig prinsipp for alle tre datasett..
Et av avhengighetene mellom datasettene er da at alle flateobjekter i FKB-Veg skal ha en tilhørende
senterlinjegeometri i FKB-Vegnett eller FKB-TraktorvegSti.
Alle personblikjørbare traseer i FKB-Vegnett skal ha en Veg-flate i FKB-Veg, og alle Gangsykkelvegtraseer i FKB-Vegnett skal ha en Gangsykkelveg-flate i FKB-Veg (unntak for gangfelt og andre krysninger
hvor det er Veg-flate). Disse flateobjektene i FKB-Veg skal også ha utfylt Vegkategori, Vegstatus og
Vegnummer, som overføres fra FKB-Vegnett.
Også Traktorveger i FKB-TraktorvegSti skal ha tilhørende Traktorveg-flate i FKB-Veg. Vegkategori,
Vegstatus og Vegnummer er derimot ikke nødvendig å føre på Traktorveg-flater.
FKB-Vegnett er i tillegg førende på om det skal være trasé. Ved en reel endring på samferdsel i
kommunen betyr dette at FKB-Vegnett er den viktigste basen å ajourholde. Dernest bør de andre basene
ajourholdes.
FKB-Vegnett
GangSykkelVegSenterlinje
VegSenterlinje
FKB-Veg
GangSykkelVeg-flate
Veg-flate
Figur : Senterlinjegeometri bindes sammen. Som vist i illustrasjon vil GangSykkel VegSenterlinje da
40
OGSÅ kunne ligge på Veg-flate i FKB-Veg, som er et topografisk datasett.
3.2.2: Topografisk konsistens
Mens FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti sammen utgjør all Senterlinjegeometri i FKB, er FKB-Veg kun
et av flere FKB-datasett som sammen skal beskriver det totale Topografiske bildet.
Topografi
FKB-Veg
FKB-Bygning
FKBBygnAnlegg
FKB-Vann
FKB-AR5
FKB...
Som viktig prinsipp for all ajourhold av FKB-Veg er derfor også topografisk konsistens.
Figur nedenfor viser et utsnitt hvor tre forskjellige topografiske FKB-datasettene vises sammen. Disse er
FKB-Bygning, FKB-Veg og FKB-Vann. De utgjør sammen et topografisk bilde av området, og en reel
endring vil ofte ikke bare vil berøre et av datasettene, men flere. Et eksempel er en «tenkt» endring av en
vegbane, hvor en bygning også må rives for å gjøre plass. Flere baser må ajourholdes, men hvis kun
FKB-Veg ajourholdes mens FKB-Bygning glemmes, vil kartet vise en bygningsflate som ligger igjen i den
nye vegbanen. Dette hensynet inngår i prinsippet om å opprettholde Topografisk konsistens.
Vel og merke er figur nedenfor også begrenset til kun tre topografisk datasett, hvor blant annet FKB-AR5
ikke inngår. Et annet eksempel vil kunne være at et nytt boligfelt bygges på tidligere dyrka mark, hvor
Bygningsflater med «Ferdig Attest» blir lagt inn i FKB-Bygning, mens det glemmes å ajourholde FKBAR5. Arealtypen bygningene faller på vil i FKB-AR5 fortsatt feilaktig være «Dyrka mark».
For å opprettholde topografisk konsistens mellom de fotogrammetrisk kartleggingen er samtidig ikke alle
objekttyper like viktige. Terskelen for «godt nok» kommunalt ajourhold vil bli for høyt, mens fullstendig
kartlegging gjøres kun ved fotogrammetrisk ajourføring. For FKB-Veg er først og fremst flate-objekttypene
viktigst ved kommunalt ajourhold.
Samtidig er det en klar fordel at de objekttypene kommunen velger å ajourføre kommunalt, ajourføres
fullstendig innad i kommunen, eller i alle fall fullstendig innenfor områder med samme FKBdetaljeringsgrad.
FKB-Veg
-Veg-flate
-AnnetVegarealavgresning
-Gangsykkelveg-flate
FKB-Bygning
-Byning
FKB-Vann
- Bekk
41
FKB-Vegnett
-VegSenterlinje
Ambisjonsnivå for kommunalt ajourhold av FKB-Veg : To alternative innfallsvinkler skisseres nedenfor.
Valget mellom de er et spørsmål om ambisjonsnivå for kommunen, samt føringer fra fylkeskartkontor
Objekttypen Veg-Flate benyttes (Prodspek FKB-Veg: 14.3.2.1.7): Veg (flate) kan avgrenses av
Vegdekkekant, Trafikkøykant, Fortauskant, VegkantAvkjørsel, VegkantAnnetVegareal eller VegkantFiktiv.
Vegflatene skal deles der VNR-koding endres, eller oftere.
1- Enklest innfallsvinkel - KUN Vegdekkekant avgrenser Vegflaten, og brukes OGSÅ der det
reelt sett er andre vegavgrensnings-objekttyper (for eksempel VegkantAvkjørsel). I tillegg
brukes VegkantFiktiv for å skille vegflater ved endring av VNR.
VegkantFiktiv
v
Veg -flate
Vegdekkekant
2- Viderekommen innfallsvinkel - Fullstendig registrering
VegkantFiktiv
v
Veg -flate
Vegkantavkjørsel
el
VeggrøftÅpen
42
Vegdekkekant
AnnetVegarealAvgrensning
3.3: Fotogrammetrisk ajourhold <> Kontinuerlig Kommunalt ajourhold
I kartleggingsprosjekter gjennom Geovekst gjøres det fotogrammetrisk (periodisk) ajourhold av FKBdatasett. Ajourføring/nykartlegging må enten gjøres for alle tre FKB-datasett for samferdsel (FKB-Veg,
FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti), eller for ingen av de. Noe annet skaper inkonsistens mellom
samferdsels datasettene. I tillegg bør ajourføring/nykartlegging også bestilles for alle viktige topografiske
FKB-datasett, for å opprette/gjenopprette topografisk konsistens mellom disse.
I kap 2.2 beskrives viktige begrensningene i hva fotogrammetrisk ajourhold FKB-Vegnett og FKBTraktorvegSti omfatter. All Trasé-geometri ajourholdes, mens det ikke gjøres ajourhold av Restriksjoner
og Adressering.
I FKB-Veg og andre topografiske datasett er det ikke samme problematikk, da topografi pr definisjon er
en beskrivelse av terrenget, som sammenfaller med hva man ser på et flybilde. Kommunalt ajourhold av
FKB-Veg omfatter da i større grad vedlikehold/oppdatering av basen mellom fotogrammetrisk ajourhold, i
tillegg til kommunal kontroll og korrigering av resultat fra dette fotogrammetriske ajourholdet.
Unntaket fra det rent topografi-beskrivende i FKB-Veg er egenskapene Vegkategori, Vegstatus og
Vegnummer, som skal være med på alle flate-objekter i FKB-Veg (se kap 1.4).
Tilhørende senterlinjegeometri i FKB-Vegnett bærer derimot også disse egenskapene, og er da
primærkilden for de. Egenskapene skal tilfalle FKB-Veg ved tilhørende Veg-flate eller Gangsykkelvegflate.
Spesifikke forhold rundt periodisk ajourhold av FKB-Veg:



43
I FKB-kartleggingsprosjekter er det et generelt valg mellom nykonstruksjon eller ajourføring av
de ulike FKB-datasettene. Hva man velger avhenger av alder på eksisterende data, økonomien til
partene som er med på finansiere og om det har kommet endringer i standarden som gjør det
(sterkt) nødvendig å nykonstruere objektene i FKB-Veg.
En nykonstruksjon av FKB-Veg sikrer en lik kvalitet på alle objektene, men medfører også at alle
eksisterende objekter blir byttet ut.
I en ajourføring vil bare endringer som ikke har blitt lagt inn siden forrige kartleggingsprosjekt bli
lagt inn. Det kan være til stor (økonomisk) fordel siden det kan gjøre prosjektene langt billigere,
men kan også straffe seg hvis det kontinuerlige ajourholder ikke har vært godt nok og dette ikke
er belyst i tilbudsdokumentene.
3.4: Viktigst ved kommunalt ajourhold av FKB-Veg
Følgende punkter er kommunens ajourføringsansvar i FKB-Veg:
 Vedlikeholde og oppdatere basen der det er påvist endringer eller feil ved enten å oppdatere en
kommunal originalbase eller å sende manus til Kartverket.
 Endringer og feil kan både være av fysisk karakter og i form av egenskapskoding som feil
Vegkategori, vegstatus og vegnummer.
 Fysiske endringer skal oppdateres i henhold til de beskrivelsene som står om de ulike
objekttypene i produktspesifikasjonen.
3.4.1: Fullstendighet og konsistens
I den kommunale ajourføringen av FKB-Veg er det viktigste hensynet fullstendighet. Dataene brukes som
grunnlag i planlegging og byggesaker, til hjelp ved oppmålingsforretninger og for prosjektering i nye
byggeprosjekter. For å unngå at disse arbeidene blir utført på feil grunnlag er det viktig at datasettet er i
samsvar med dagens situasjon i terrenget. Som en regel er underfullstendighet bedre enn
overfullstendighet.
For å sørge for en god fullstendig FKB-Veg er det viktig at kommunen fanger opp endringer i veinettet.
Mesteparten av disse endringene skjer etter at det har vært saker som har blitt sendt inn til kommunene.
Derfor er det viktig å ha oversikt over endringer i plankartene. Noen av disse endringene kan også med
fordel overføres direkte som kartdata i FKB-Veg, men det er viktig at dette ikke skjer før veien er bygget
og at man er sikker på at endringene i terrenget faktisk blir slik som de er beskrevet i plankartene. Det
siste kan dermed også brukes som en kontroll på at utbyggeren følger vedtatt regulering. Med andre ord
er kvaliteten på fullstendighet i FKB-Veg en viktig faktor for et godt forhold mellom kommunen og private
som ønsker å bruke og å bygge ut veier i kommunen.
3.4.2: Tilpasse ambisjonsnivå
For å holde datasettet à jour kreves det både faglige kunnskaper og god kjennskap til aktivitetene som
pågår i kommunen. Det er ikke alle endringer som er like lette å legge inn, og det er ikke alle endringer
som det er nødvendig (å prioritere) å legge inn. For å kunne tilpasse nivået slik at ajourholdet foregår
relativt likt over tid er det viktig at de lokale Geovekst-partene i hver enkelt kommune(-samarbeid) blir
enige om hvor mye man kan forvente av den eller de som skal sørge for å holde datasettet à jour.
FDV-avtalen som alle Geovekst-kommunene har inngått regulerer hvilke som har oppdateringsansvar for
FKB-Veg. Har kommunen dette ansvaret medfører det høyere krav fra dens side til å holde datasettet à
jour. Vi kan derfor dele inn ajourholdet i to ambisjonsnivåer; et for de kommunene som har
oppdateringsansvar, og et for de som ikke har det:
5. De med oppdateringsansvar må
o Legge inn nye veier og slette/redigere fortløpende som nye endringer meldes inn eller
oppdages.
o Sørge for at nye objekter som legges inn har riktig og god koding i tillegg til at
eksisterende objekter ikke blir forringet unødvendig.
o Påse at andre FKB-datasett også blir oppdatert hvis nødvendig ved endringer i FKB-Veg.
6. De som ikke har oppdateringsansvar må
o Melde inn endringer eller feil i datasettet til Kartverket.
o Ha oversikt over aktiviteten i kommunen og melde inn behov for periodisk ajourhold.
Hvilket ambisjonsnivå kommunen skal legge seg på blir evaluert hvert år på Norge digitalt-årsmøtene
44
3.5: Objekttyper i FKB-Veg
I tekstboksen til høyre gis en oversikt over alle gyldige
objekttyper i FKB-Veg, med punkthenvisning til
produktspesifikasjonen. Produktspesifikasjonen beskriver
også alle lovlige egenskaper tilknyttet den enkelte objekttype,
samt eksempler på bruk. Ved kommunalt ajourhold er det
derfor også nødvendig med bruk og forståelse av
produktspesifikasjonen.
I vedlegg 1 gis noen tips til lesing av produktspesifikasjoner.
Den arealmessige utstrekningen på en vei er viktig for å vise
hvor den fysisk går i terrenget. De tilhørende objekttypene
har ulik betydning med det formål at man lett kan skille på
detaljene som finnes i og langs en vei. I det kommunale
ajourholdet er det viktig å ta hensyn til dette for å unngå et
misforhold mellom konstruerte objekter fra
kartleggingsprosjekter og innlagte objekter fra kommunen
eller andre parter. Det er også viktig at kodingen er god for å
kunne skille på hvordan og hvorfra objektene har blitt lagt
inn.
I de tilfellene hvor det er ufullstendige data fra eksempelvis
en utbygger bør man forenkle kartet ved å slette eller splitte
objekter som er overfullstendig og sørge for at gjenværende
objekter blir tilpasset til de nye objektene. Av kartografiske
hensyn bør riktig topologi på flater prioriteres høyest. Derfor
er god flatedanning av Veg og Gang- sykkelveg viktig…..
45
Figur : Eksempel på registrering av utvalgte objekttyper for FKB-Veg
Bygningsflater fra FKB-Bygning vist med grå flater
4: Metadata i FKB-Vegnett, FKB-TraktorvegSti, FKB-Veg
Angivelse av målemetode er obligatorisk for alle objekter i FKB. Også obligatorisk er angivelser av
nøyaktighet på målingen. Det kreves også en datostempling på datagrunnlaget det måles fra. For
eksempel er dette flydato (fotograferingsdato) hvis målemetoden er 45-Digitalisert fra Ortofoto.
Disse angivelsene av hva og hvordan noe er målt/digitalisert kalles for metadata.
Metadataegenskapene består KVALITET (med 5 viktigste underegenskaper) og DATAFANGSTDATO.
På innsendt ny geometri gjør kartkontoret kontroll av disse, og vurderer hvorvidt angitte verdier virker
riktig. Ny geometri med feil utfylt KVALITET og DAFAFANGSTDATO kan for eksempel ikke legges inn i
NVDB
4.1: Kvalitet
..KVALITET (kvalitet) - Påkrevd
…MÅLEMETODE
- Påkrevd
…NØYAKTIGHET
- Påkrevd
…SYNBARHET
- Betinget
…H-MÅLEMETODE
- Betinget
…H-NØYAKTIGHET - Betinget




Kvalitet sier noe om hvordan dataene er konstruert (Målemetode og Synbarhet) og hvor nøyaktig
dataene er (Nøyaktighet).
Målemetode og Nøyaktighet (Grunnriss) på innmeldt ny geometri sjekkes alltid.
Oversikt over alle måletmetoder finnes i produktspesifikasjon for FKB-Generell del, og finnes
her: http://kartverket.no/Standarder/SOSI/SOSI-standarden-Del-3/Produktspesifikasjoner-FKB/
Målemetode 82 (Direkte lagt inn på skjerm) blir IKKE lagt inn i NVDB
Syntaks for ..KVALITET
SOSI-navn syntaksdefinisjon
.DEF
..KVALITET
...MÅLEMETODE H2
...NØYAKTIGHET H6
...SYNBARHET H2
...H-MÅLEMETODE H2
...H-NØYAKTIGHET H5
...MAX-AVVIK H6
Egenskapsnavn
kvalitet
målemetode
nøyaktighet
synbarhet
målemetodeHøyde
nøyaktighetHøyde
maksimaltAvvik
Noen vanlige målemetoder i
kommunal ajourføring
Målemetode Målemetode - generell forklaring i SOSI
Påkrevd
Påkrevd
Betinget
Betinget
Betinget
...SYNBARHET (synbarhet)
Kode Kodenavn
0
46
18
20
24
45
56
60
96
Tatt fra plan
Stereoinstrument
Digitalt Stereoinstrument
Digitalisert fra Ortfoto
Dig. På skjerm fra scannet samkopi
Genererte data (interpolasjon)
GPS Fasemåling RTK
1
2
3
Fullt ut synlig/gjenfinnbar i
terrenget. Default
Dårlig gjenfinnbar i terreng
Middels synlig i flybilde/modell
Dårlig/ikke synlig i flybilde/modell
4.2: Datafangstdato
..DATAFANGSTDATO



(datafangstdato)
- Påkrevd
Datafangstdato er den datoen grunnlagsdataene ble konstruert
Datafangtsdato er ikke datoen kommunens FKB-ansvarlig digitaliserer på skjerm fra en plan,
ortofoto, matrikkel, osv..
Datafangstdato på innmeldt ny geometri sjekkes alltid, og MÅ være riktig før innlegging i NVDB.
Tips!
Sjekk at ”dagens dato” ikke er brukt som datafangstdato, dette er alltid feil!



For data fra et FKB-kartleggingsprosjekt er datafangtsdato flydatoen for fotograferingen
Ved digitalisering på skjerm fra plandata er datafangtsdato vedtaksdato planen ble vedtatt
Ved digitalisering på skjerm fra ortofoto gjelder flyfotograferingsdato for ortofotobildene
4.3: Eksempler på bruk av metadata
Eksempel 1:
..KVALITET
…MÅLEMETODE 20
…NØYAKTIGHET 100
…SYNBARHET
0
…H-MÅLEMETODE 61
…H-NØYAKTIGHET 100
..DATAGANGSTDATO 20080620
Eksempel 2:
..KVALITET
…MÅLEMETODE 45
…NØYAKTIGHET 200
…SYNBARHET
0
…H-MÅLEMETODE
…H-NØYAKTIGHET
..DATAGANGSTDATO 20110805
Eksempel 3:
..KVALITET
…MÅLEMETODE 18
…NØYAKTIGHET 150
…SYNBARHET
…H-MÅLEMETODE
…H-NØYAKTIGHET
..DATAGANGSTDATO 20061105
47
-Registrert i stereoinstrument, med grunnrissnøyaktighet på 1
m, fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Høydene er generert i
terrengmodell med en nøyaktighet på 1 m
-Flydato for datafangst av grunnlagsdata er 20.juni, 2008
-Digititalisert fra Ortofoto med grunnrissnøyaktighet på 2 m,
fullt ut synlig/gjenfinnbar i terrenget. Dataene har ikke høyde,
kun xy-verdier.
-Flydato (som også er fotograferingsdato) er 5.august, 2011
-Digitalisert fra plandata med grunnrissnøyaktighet på 1,5 m.
Synbarhet uoppgitt (antas fullt ut synlig/gjennfinnbar i
terrenget). Dataene har ikke høyde, kun xy-verdier.
-Vedtaksdato for planen er 5.november, 2006
Vedlegg 1 : Tips for lesing av Produktspesifikasjoner
Følgende tabell for objekttypen Veglenke er hentet fra kap 16.2.2.1 i produktspesifikasjonen (SOSI4.5) for
FKB-TraktorvegSti. Alle produktspesifikasjoner følger generelt dette tabelloppsettet, og det gis her tips til
forståelse av innhold.
Definert i standard
Objekttype
SOSI45 / Vegnett
Veglenke
Geometritype(r)
FKB-standard
A–B–C-D
P-P-P-P
7
KURVE
3
4
Egenskapsnavn
Tillatte verdier
E/R Mult
Datatype
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
..OBJTYPE
..TYPEVEG
..KONNEKTERINGSLENKE
..KOMM
..VNR
2a
…VEGKATEGORI
a
…VEGSTATUS
…VEGNUMMER
..VPA
…HOVEDPARSELL
..NVDB_KLASSELANDBRU
KSVEG
..VEGLENKEADRESSE
…KOMM
…ADRESSEKODE
…ADRESSENAVN
…SIDEVEG
..BARMARKSLØYPE
..BELYSNING
..MEDIUM
..RUTEMERKING
..DATAFANGSTDATO
..VERIFISERINGSDATO
..OPPDATERINGSDATO
Veglenke
Kodeliste
NEI, JA
Kodeliste
Verdi
Tekst
E
E
E
E
G
E
E
E
G
E
E
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
T32
T20
Boolsk
T4
*
T1
T1
H5
*
H3
T50
Kodeliste
Verdi
Verdi
NEI, JA
NEI, JA
Kodeliste
Kodeliste
Kodeliste
Dato
Dato
DatoTid
G
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
E
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
G
E
E
G
E
E
E
E
E
E
E
G
E
E
E
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
FKB
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
SOSI45
..REGISTRERINGSVERSJO
N
…PRODUKT
…VERSJON
..KVALITET
…MÅLEMETODE
…NØYAKTIGHET
…SYNBARHET
…H-MÅLEMETODE
…H-NØYAKTIGHET
..INFORMASJON
..OPPHAV
..KOPIDATA
…OMRÅDEID
…ORIGINALDATAVERT
…KOPIDATO
Kodeliste
Kodeliste
Verdi
Tekst
Tekst
Kodeliste
Verdi
Kodeliste
Kodeliste
Verdi
Tekst
Tekst
Tekst
Tekst
Dato
1
5
Definert i
standard
6
Enhet
FKB –
Standar
d ABCD
P
P
B
P
B
P
P
P
B
P
B
O
P
P
O
O
B
B
B
O
P
O
O
1
*
T4
H5
T30
Boolsk
Boolsk
H1
T1
T2
DATO
DATO
DATO
TID
*
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
T15
T50
*
H2
H6
H2
H2
H5
T255
T255
*
H4
T50
DATO
P
P
P
P
P
B
B
B
O
O
O
P
P
P
2b
O
1. Verdier er P, B, O. Angir om egenskapen er Påkrevd, Betinget Påkrevd og Opsjonell
2. Egenskaper med 2 prikker foran seg kan bestå av en eller flere underegenskaper, som følger
direkte under i tabellen og har 3 prikker foran seg (..VNR består av de tre underegenskapene
…VEGKATEGORI, …VEGSTATUS og …VEGNUMMER.)
48
Tabell bør leses slik for 2. : Alle tre underegenskaper er Påkrevd hvis Betingelsen for ..VNR er til
stede. (For FKB-TraktorvegSti er ..VNR påkrevd hvis ..Typeveg er ”Traktorveg”, dette er
betingelsen. For andre verdier ..Typveg er ikke ..VNR og dets underegenskaper nødvendig)
..VNR
…VEGKATEGORI
…VEGSTATUS
…VEGNUMMER
B
P
P
P
3. Tillate verdier for egenskapene. Ved ”Kodeliste” finnes denne i Produktspesifikasjonen (se
innholdsfortegnelse)
4. Antall lovlige instanser av egenskapen for et objekt.
5. Datatype for verdier, og event. begrensinger i antall tegn/siffer: Tekst4, Heltall5, Boolsk, Dato…
6. Angir om objekttypen er Påkrevd, Betinget eller Opsjonell i henholdsvis A-,B-,C- og D-områder
Angir geometritypen for objekttypen. Veglenke er altså alltid en KURVE. Andre geometrityper som finnes
er PUNKT og FLATE
Vedlegg 2: Overgang fra SOSI 4.02 til 4.5 også for FKB-Vegnett
Gjeldende versjon (høst 2014) av FKB-Vegnett er SOSI 4.02, mens FKB-TraktorvegSti sti er SOSI 4.5.
Datamodellen for de to datasettene er derfor ulike, noe som er uheldig, da de begge omhandler
nettverksgeometri, og skal være gjensidig kompletterende.
Det er et mål for 2015 at også FKB-Vegnett skal overføres til SOSI 4.5, hvor Veglenke vil være en felles
objekttype for alle traseer (senterlinjer) i FKB-Vegnett og FKB-TraktorvegSti. Egenskapen TypeVeg
beskriver hva slags veglenke det er.

FKB-TraktorvegSti :
kap. 19.3.3.1 i prodspek
o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold : Traktorveg, Sti og Gangveg.
o Opsjonelt for registrering er også : Fortau, Gangfelt og Trapp.

FKB-Vegnett (NVDB) :
o Viktigste varianter av TypeVeg ved kommunalt ajourhold i SOSI 4.5 vil være : Enkel
bilveg (4.02-Vegsenterlinje), Kanalisert veg(4.02 Kjørebane), Gang- og sykkelveg(4.02
GangsykkelVegsenterlinje),
Det er vurderingen av om objektene tilhører et gang- og sykkelvegnett eller ikke som bestemmer om
veglenka skal ligge i NVDB eller ikke. Gang- og sykkelveger skal ligge i NVDB, og ved kortere
sammenknytning av Gang- og sykkelveger ønskes geometriene lagt i NVDB.
Ved forvaltning av Gangfelt, Fortau og Trapp i kommunene legges alle nye data inn i FKB-TraktorvegSti.
Kartverket vil etablere rutiner for å overføre eventuelle deler av disse dataene som tilhører gang- og
sykkelvegnettet inn i NVDB/FKB-Vegnett.
49
Vedlegg 3: NVDB: FKB-Vegnett<>Vbase<>Elveg
Nasjonal Veg Data Bank






Database med informasjon om veger i hele landet
Samarbeid mellom Statens Vegvesen, Statens kartverk og kommunene. Statens
Vegvesen har ansvar for Europa, Riks og Fylkesveger (E,R,F nettet), mens
Statens kartverk har ansvaret for Kommunale, private og skogsbilveger (K,P,S
nettet). Kommunene skal melde inn endringer til Statens kartverk.
NVDB er en stor database. Inneholder mye mer informasjon enn det kommunene
bruker.
Elveg
 Geometri på vegen (senterlinje), gatenavn og gatenr, adressepunkt fra matrikkelen og 6
restriksjoner på tekstfiler
 Geometrien i Elveg distribueres på Norge Digitalt 6 ganger i året. Adressepunktene
distribueres månedlig
Vbase
 Geometri på vegen (senterlinje), gatenavn og gatenr og restriksjonen vegsperring
 Vbase distribueres på Norge Digitalt rett etter endringer er utført i NVDB på K,P,S nettet.
Ukentlig på endringer som er utført i NVDB på E,R,F nettet
FKB-Vegnett
 Geometri på vegen (senterlinje), gatenavn og gatenr samt alle restriksjonene fra Elveg
som egenskaper på linjene
 FKB-Vegnett distribueres foreløpig ikke på Norge Digitalt. Må lages spesielt for hver
enkelt kommune, av fylkeskartkontoret
Geometrien på Elveg, Vbase og FKB-Vegnett er den samme
Forskjellen mellom Vegnett, Vbase og Elveg - SOSI
VEGNETT
..OBJTYPE VegSenterlinje
..KVALITET 20 200
..DATAFANGSTDATO 19910701
..GATENR 1012
..GATENAVN "TUNVEGEN"
..VNR K V 1012
..VPA 1 0 155
..VKJORFLT 1#2
..VFRADATO 19500101
..VLENKEID 145524439
..FARTSGRENSE
...FARTSGRENSEVERDI 50
..BRUKSKLASSE
...BRUKSKLASSEHELÅR 10-50
...BRUKSKLASSEVINTER 10-50
...BRUKSKLASSETELE
...MAKSVOGNTOGLENGDE 12.40
...MAKSTOTALVEKT 50.0
...MAKSTOTALVEKTSKILTET Ingen
..OBJTYPE Svingerestriksjon
..OBJTYPE Innkjøringsforbud
..OBJTYPE Høydebegrensning
Egenskaper
VBASE
..OBJTYPE VegSenterlinje
..KVALITET 20 200
..DATAFANGSTDATO 19910701
..GATENR 1012
..GATENAVN "TUNVEGEN"
..VNR K V 1012
..VPA 1 0 155
..VKJORFLT 1#2
..VFRADATO 19500101
..KOMM 0618
ELVEG
..OBJTYPE VegSenterlinje
..KVALITET 20 200
..DATAFANGSTDATO 19910701
..GATENR 1012
..GATENAVN "TUNVEGEN"
..VNR K V 1012
..VPA 1 0 155
..VKJORFLT 1#2
..VFRADATO 19500101
..KOMM 0618
..ADR V 2 4 H 1 9
..TRANSID 145524439
KARTDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET
50