1. No category

i n f o Nyhetsbrev fra
Norsk institutt for
forskning om
oppvekst, velferd
og aldring
«På terskelen til et flerkulturelt samfunn»
Av Øivind Fuglerud, NOVA
Nr. 1–04
• På terskelen til et flerkulturelt
samfunn
s. 1
• Helsetjenester er godt stoff s. 2
• Aldersgrense ingen
hindring
s. 2
• Bostøtte og boutgifter
s. 2
• Marginale idealer?
s. 2
• Holdning og handling
s. 3
• Somaliere i eksil
s. 3
• Eksterne publikasjoner
s. 4
Følg NOVA på nettet:
www.nova.no
spenn fra kvantitative studier av
skoleresultater og kriminalitetsutvikling til kvalitative studier av
klasseromssituasjoner, flerkulturelle
ungdomsmiljøer og kjønns- og
generasjonsrelasjoner i minoritetsmiljøer.
Avslutningen av instituttprogrammet
betyr på ingen måte
at NOVAs forskning
på området trappes
ned. Fra 2002 er det,
som resultat av
instituttprogrammet,
opprettet en permanent forskningsDet sistnevnte av
gruppe ved instidi s s e
p r o g rtuttet med ansvar for
ammene
har
migrasjonsog
fungert som et
minoritetsforskning.
møtested for forsI tillegg til den
kere ved NOVA
kompetansehevingen
som arbeider med
som har skjedd
prosjekter innengjennom doktorfor migrasjons-,
gradsprosjektene, er
innvandrings- og
Øivind Fuglerud
det til denne
integreringsfeltet.
Enkelte prosjekter har vært finansiert forskningsgruppen hentet inn tre
direkte over programmets budsjett, seniorforskere gjennom ekstern
mens de fleste har hatt andre rekruttering i løpet av de siste årene.
Samlet sett gjør dette NOVA til et av
finansieringskilder.
de aller største forskningsmiljøene i
Mange av forskerne som har arbeidet Norge innenfor migrasjons- og
med denne typen problemstillinger har minoritetsfeltet. I årene som kommer vil
til nå vært i en rekrutterings- og det være et mål i sterkere grad å integrere
utdanningsfase. I perioden 2003– arbeidet med flerkulturelle spørsmål i
2006 vil ca. ti doktorgradsstipendiater instituttets øvrige forskning.
ved
NOVA
disputere
med
avhandlinger om ulike temaer knyttet Vi tror at NOVAs tverrfaglige
til innvandring, integrering eller kompetanse, med en kombinasjon av
flerkulturalitet. Disse avhandlingene ulike typer data og metoder, gjør oss
har et metodisk og innholdsmessig godt rustet for en slik utfordring.
Ved utgangen av 2003 ble tre
strategiske
instituttprogrammer
avsluttet ved NOVA etter fem års drift:
«Velferdstjenester i endring»,
«Forsørgingskilder i et livsløps- og
generasjonsperspektiv» og «På terskelen
til et flerkulturelt samfunn».
Programmene har vært et viktig middel
til kompetanseheving og faglig
fornyelse innenfor
avgrensede forskningsområder ved
instituttet.
2 info-NOVA
Nye rapporter
Nytt prosjekt
Nytt doktorgradsprosjekt
Helsetjenester er godt stoff
Marginale idealer?
I sin nye rapport presenterer Ann-Helén Bay og Jo Saglie
medienes dekning av velferdsstaten. Fem landsdekkende
aviser har blitt analysert over en periode på 30 år, og funnene viser at mediene prioriterer forskjellig. Studien viser
at det er særlig helsetjenester som blir omtalt i pressen når
temaer innenfor velferdsstaten blir diskutert, men at de ulike
avisene vinkler sakene på forskjellige måter. Eksempelvis har
Aftenposten historisk sett hatt en mer «fortellende, nøytral» rolle, og VG har hatt og har fortsatt en tendens til å
vinkle
saker
fra
forbrukerens
standpunkt.
.
Sammenhengen mellom maskuline idealer og menns praksis
blant en gruppe pakistanere i Norge.
Aldersgrense ingen hindring!
I rapporten «Osloungdom og rusmiddelbruk» ser Elisabet
E. Storvoll og Olve Krange nærmere på Osloungdoms tilgang og bruk av ulike typer rusmidler.
Rapporten viser at Osloungdom verken drikker eller røyker
mer enn ungdom i resten av landet, men de eksperimenterer oftere med ulovlige stoffer. I tillegg er tilgangen til alkohol større i Oslo enn andre steder. Hver tredje 13-14 åring
som drikker alkohol får kjøpt det i butikken. Studien viser
også at det er store forskjeller mellom norske ungdommer,
og ungdom med innvandrerbakgrunn. Den sistnevnte gruppen bruker betydelig mye mindre rusmidler enn sine jevnaldrende nordmenn. Prosjektet «Osloungdom og rusmiddelbruk» er finansiert av rusmiddeletaten i Oslo Kommune,
og datamaterialet bygger på resultet fra den landsomfattende undersøkelsen
«Ung i Norge 2002».
Bostøtte og boutgifter
Med utgangspunkt i data fra levekårsundersøkelsen har Lars
Gulbrandsen og Axel West Pedersen analysert dagens
bostøteordning. Ut fra vanlige fattigdomsdefinisjoner finner forfatterne at majoriteten av mottakerne befinner seg
enten under eller like over fattigdomsgrensen. Ordningen
er imidlertid langt mer sjenerøs ovenfor små enn for store
hushold. En økende del av bostøtten blir utbetalt til leieboere. Størst andel mottakere finnes blant de som leier av
kommunen. Prosjektet er finansiert av Kommunal- og
regionaldepartementet.
Den siste tidens medieoppslag og -debatt om hijab,
tvangsekteskap, gjengrelatert kriminalitet og barneranere
har på ny båret fram forestillingen om at det finnes en
særskilt innvandrermaskulinitet som alle menn med (ikkevestlig) innvandrerbakgrunn forholder seg til, og som avviker
på grunnleggende måter fra det som oppfattes som gjengs
væremåte blant etnisk norske menn. «Maskulinitet» koblet
med «innvandrer» får i denne sammenhengen ofte negative
betydninger, som for eksempel dominans og aggresjon. Selv
om forskning på menns livssammenhenger de siste 20 årene
har vist at det finnes et mangfold av måter å være mann på,
er antagelsen i mye av media og forskning at det for menn
med innvandrerbakgrunn er et veldig snevert tilgjengelig
repertoar for å uttrykke mannlig kjønnsidentitet.
I sin avhandling tar doktorgradsstipendiaten Thomas
Michael Walle sikte på å imøtegå disse antagelsene gjennom
å vise at:
- det finnes et mangfold av mannlighetsformer også
innenfor en norskpakistansk minoritetskontekst
- disse formes i et komplekst samspill mellom norske,
pakistanske og individuelle forhold.
Prosjektet tar utgangspunkt i det mannsfellesskapet som
eksisterer blant en gruppe norskpakistanere i Oslo på
cricketbanen og i forlengelsen av denne aktiviteten.
Gjennom deltagende observasjon på trening, kamper og
fritid, samt samtaler og intervjuer i mennenes hjem og
arbeidsplasser, viser prosjektet hvordan mannlighet
uttrykkes forskjellig i ulike kontekster. Foreløpige funn viser
at mannlig praksis blant norskpakistanere ikke kan
analyseres utelukkende med bakgrunn i kunnskap eller
forestillinger om forhold i Pakistan. Ved å redusere
mennenes praksis til «pakistansk kultur» unnlater en å ta
hensyn til forhold i Norge og det særskilte ved en migrasjonsog minoritetskontekst. Det er imidlertid en tilsvarende
forenkling hvis det kun analyseres innenfor rammen av det
norske samfunn, uten å anerkjenne den betydning Pakistan
har som konkret erfaring, som en idé og som ledd i
individuell og kollektiv identitetshåndtering.
info-NOVA 3
Nytt prosjekt
Politiets holdninger og handlinger
overfor etniske minoriteter
Hva slags holdninger og handlinger preger politiets forhold til
etniske minoriteter?
Dette er problemstillingen
som
Ragnhild Sollund
belyser i sin nye
studie.
I løpet av prosjektperioden
skal
Sollund intervjue
representanter fra
etniske minoriteter
Ragnhild Sollund
om deres erfaringer med politiet, samt gjennomføre intervjuer
med politiet. - I løpet av året skal jeg også gjøre et feltarbeid,
sannsynligvis ved to politistasjoner i Oslo, sier Sollund.
-Foreløpig har jeg intervjuet ungdom med
minoritetsbakgrunn, hovedsakelig menn, men det kunne
vært svært interessant å snakke med norsk ungdom også.
Dette vil jo gi et bedre sammenligningsgrunnlag for deres
opplevelser av politiet i Oslo. Informanter er også rekruttert
via Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)
og Senter mot etnisk diskriminering (SMED). Her er det
større aldersspredning blant informantene, som også her er
menn.
Det er spesielt politiets «stopp & sjekk» rutiner som er
utgangspunkt for informantenes negative erfaringer. Svært
mange med innvandrerbakgrunn føler seg forfulgt og
mistenkeliggjort av politiet, til tross for rene rulleblad. - De
som faktisk har et rulleblad klager svært sjelden over politiets
adferd. Det er de som føler at de blir grunnløst
mistenkeliggjort som klager. På dette stadiet er det likevel
for tidlig å uttale seg om funn og resultater fra undersøkelsen,
men det skal bli interessant å se konklusjonene når
undersøkelsen nærmer seg slutten, avslutter Sollund.
Prosjektet er initiert av Politidirektoratet, og avsluttes i 2006.
Nytt prosjekt
Somaliere i eksil
Flyktninger fra Somalia utgjør en stadig større gruppe
i Norge. I løpet av de siste 15 årene har det kommet
nærmere 14 000 somaliere til landet, hvorav de fleste
er bosatt i Oslo.
Somaliere har som gruppe kort botid i Norge og
kommer generelt dårlig ut på en rekke levekårsindikatorer. En vesentlig andel har liten eller ingen
skolebakgrunn, gjennomsnittsinntekten er lav og en
stor del består av sosialhjelp. Det er en svært ung
befolkning og forholdsvis mange er enslige med eller
uten barn. På bakgrunn av dette og som ledd i sin
generelle politikkutvikling ønsker Kommunal- og
regional departementet å kartlegge kunnskap og
erfaringer om somaliere i eksil i Norge.
Ada Engebrigsten har gjennomført en erfaringskartlegging på områdene; barn og foreldre, ungdom,
bolig, utdannelse, yrkesdeltakelse og kvinners helse,
og arbeider nå med å skrive ut en rapport som skal
presenteres for KRD. Kartleggingen skal også
inneholde forslag til tiltak og en litteraturoversikt.
Gunnhild Regland Farstad er assistent på prosjektet
med spesielt ansvar for litteraturoversikten.
Gjennom fokusgruppeintervju med representanter for
fagområdene i åtte bydeler og fem kommuner, er det
innhentet erfaringer fra det offentliges arbeid med
somaliere. I Oslo bidrar også frivillige organisasjoner
og offentlige tiltak med kunnskap. I tillegg skal aktive
talspersoner fra den somaliske befolkningen i de
forskjellige bydelene, kommunene og i organisasjoner
presentere sine erfaringer fra sitt arbeid med somaliere
i Norge. Det er etablert en referansegruppe til arbeidet,
bestående av seks
fagpersoner, hvorav
fire med somalisk
bakgrunn. Gruppa
har diskutert innhold og struktur på
rapporten og utarbeidet forslag til
tiltakene. Arbeidet
har hatt en ramme
på tre månedsverk.
Ada Engebrigtsen
EKSTERNE PUBLIKASJONER
Backe-Hansen, E. & Benum, K. (2004).
Tankens uro. Intervju med Ragnar Rommetveit.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41, 98-103.
Backe-Hansen, E. & Schanke, A.-K. (2004).
Begreper som nøkler. Intervju med Jan
Smedslund. Tidsskrift for Norsk Psykologforening,
41, 92-97.
Backe-Hansen, E., Bast-Pettersen, R., Benum,
K., Hjort, H., Mogård, R., Nyman, I., Schanke,
A.K. & Toverud, R. (2004).
Psykologprofesjonens førstemenn. Tidsskrift for
NorskPsykologforening, 41, 89-90.
Bay, A-H. & Saglie J. (2004).
«Välfärdsrapportering i Landet Annorlunda. Den
norska pressens bevakning av välfärdsstaten
1969–99», i H. Blomberg, C. Kroll., T.
Lundström og H. Swärd (red.): Sociala problem
och socialpolitik i massmedier, Lund:
Studentlitteratur
Blekesaune, M. & Quadagno, J. (2003). Public
attitudes toward welfare state policies: A
comperative analysis of 24 nations. European
Sociological Review, 19(5): 415-427
Blekesaune, M. (2003). Arbeidsmiljø og
tilbaketrekning fra arbeidslivet. Søkelys på
arbeidsmarkedet, 20(2):229–236
Daatland, S.O. (2003). Hva ligger i navnet?
Aldring og livsløp, 20(4):20–25
Einarsson, J.H. (2003). Familierådslag. Fra
pilotprosjekter til nasjonal satsing. Tidsskriftet
Norges Barnevern, 80(2)
Eriksen, J., Askheim O.P. & Andersen T. (red.)
(2004). Sosiale tjenester for familier som har barn
med funksjonsnedsettelser. Oslo: Gyldendal
akademisk
Eriksen, J., Askheim O.P. & Andersen T. (2004).
Familier med funksjonshemmede barn i
velferdspolitikken, I Eriksen, J., Askheim O.P. &
Andersen T. (red): Sosiale tjenester for familier som
har barn med Funksjonsnedsettelser, kap. 1, s 1122, Oslo: Gyldendal akademisk
Eriksen J. & Andersen T. (2004). Omsorgslønn
til foreldre med funksjonshemmede barn, I
Eriksen, J., Askheim O.P. & Andersen T. (red):
Sosiale tjenester for familier som har barn med
funksjonsnedsettelser. kap. 6, s 74-90, Oslo:
Gyldendal Akademisk
Gulbrandsen, L. & Langsether, Å. (2003).
Family Transactions in the Norwegian Housing
Market. Housing, Theory and Society, 20(3):137–
152
Ingebretsen, R. (2003). Demens fra
par- og familieperspektiv. Aldring og
livsløp, 20(4):14–19
Killén, Kari & Olofsson, M. (red.)
(2003). Det sårbare barnet. Barn,
foreldre og rusmiddelproblemer. Oslo:
Kommuneforlaget
Koren, C. (2003). Er besteårsregelen til
fordel for kvinner eller menn? Trygd og
pensjon, 5:12–13
Koren, C. (2003). Folketrygdens
alderspensjon og kvinners
forsikringsbehov. Søkelys på
arbeidsmarkedet, 20(2):159–168
Koren, C. (2003). Hva er poenget med
besteårsregelen? RØST. Pensjoner,
Radikalt Økonominettverks Skriftserie nr.
1, s. 62–74
Kristiansen, H.W. & Pedersen, W.
(2003). Når skeiv teori blir levd liv.
Samtiden, 1:79–88
Mogård, R. & Backe-Hansen, E.
(2004). Psykolog i offentlige etater.
Intervju med Kolbjørn Aspaas. Tidsskrift
for Norsk Psykologforening, 41, 140-144.
Nordahl, T., Sørlie, M-A., Tveit, A. &
Manger, T. (2003). Alvorlige
atferdsvansker. Effektiv forebygging og
mestring i skolen. Veileder for skolen. Oslo:
Læringssenteret
Nordahl, T., Sørlie, M-A., Tveit, A. &
Manger, T. (2003). Alvorlige
atferdsvansker. Effektiv forebygging og
mestring i skolen. Veileder for skoleeier og
skolens ledelse. Oslo: Læringssenteret
Pedersen, W. & Samuelsen, S.O.
(2003). Nye mønstre av seksualatferd
blant unge. Tidsskrift for Den norske
lægeforening, 123:3006–9
Pedersen, W. (2003). Sex i sosiologien.
Sosiologi i dag, 33:5–36
Storvoll, E. E. & Moshuus, G. (2003).
Use of leisure time, problem behaviour,
and aspirations for the future among
Norwegian youth. I National report on
youth policy in Norway. Oslo: Ministry of
Children and Family Affairs
Øverbye, E. & Blekesaune, M. (2003).
Hvilke uførepensjonister er motivert for
arbeid? Tidsskrift for velferdsforskning,
6(4):206–216
Returadresse:
NOVA
Pb. 3223 Elisenberg
0208 Oslo
Ansvarlig redaktør:
Direktør Magnus Rindal
I redaksjonen:
Halvard Dyb
Margrethe Petersen
Info-NOVA kommer ut fire
ganger i året
Ønsker du å få info-NOVA
gratis i posten
–
send melding via:
• telefon: 22 54 12 00
• faks: 22 54 12 01
• e-post: [email protected]
Besøksadresse:
Munthesgt. 29
0260 Oslo
Følg NOVA på nett:
www.nova.no
ISSN 1502-1041
Foto: Halvard Dyb
Design: Bror Westblad