Verdens barn forteller
NOVAnytt NOVA | #02 | 2015 Verdens barn forteller Norge er ett av 15 land som har deltatt i studien Children’s Worlds, der mer enn 50.000 barn med egne ord har fortalt om sine liv. Den viser at barn flest i Norge trives og har det bra, men også at det finnes unntak. asylsøkere. Denne oppfølgingen bør vare over tid og særlig fokusere på familie, barnehage og skole. Tilfreds med livet Barna svarte også på spørsmål (på en skala fra 0–10) om hvor tilfredse de var med livet samlet sett. De aller fleste gav positive svar, men svarene varierte en god del. Mens nærmere 80 prosent av barna fra Tyrkia, Romania og Columbia gav full pott (10 av 10 mulige poeng), var det kun 40 prosent av barna i Sør-Korea som gjorde det samme. Barnevernet bør ha et ekstra fokus på nyankomne familier med barn, både asylsøkere og flyktninger Studien tar for seg barns trivsel og levekår og er den mest omfattende i sitt slag som noen gang er gjennomført. Skolebarn i alderen 8, 10 og 12 år deltok. Foto: colourbox.no D en første rapporten fra Children’s Worlds er nå klar, og studien, som er finansiert av den sveitsiske stiftelsen Jacob’s Foundation, kan vise til mange viktige resultater. NOVAforsker Elisabeth Backe-Hansen har stått for den norske delen av studien. Ikke alle trives like godt Undersøkelsen viser at de fleste barna i Norge trives og har det bra både hjemme, på skolen og i fritida, men at det også er unntak. – Innvandrerbarn født i utlandet trives dårligere enn barn med innvandrerbakgrunn født i Norge, forteller Backe-Hansen. – Disse forskjellene handler mye om hvor lenge barna har bodd i landet, påpeker hun. – Barn som kommer til landet, opplever mye uro. Foreldrene må finne et sted å bo og en jobb. Både de og barna må tilpasse seg det nye samfunnet, og det tar tid. Dette er ikke tilfellet på samme måte for barn som har vokst opp her, men som har innvandrerforeldre. Både barna, foreldrene og kanskje eldre søsken har kommet seg i orden og er mer integrert i samfunnet. Barnevernet på banen Ifølge Backe-Hansen bør barnevernet og andre hjelpetjenester for barn og familier ha et ekstra fokus på nyankomne familier med barn, både når de kommer som resultat av familiegjenforening og som flyktninger og Norske barn kjenner rettighetene sine Backe-Hansen trekker fram at de norske barna skiller seg særlig positivt ut når det gjelder å ha kunnskap om hvilke rettigheter de har. Nærmere 80 prosent av de norske barna i studien gav uttrykk for at de vet hvilke rettigheter de har. Til sammenligning var det kun 36 prosent av barna fra England som sa det samme. Samtidig sa hele 84 prosent av de norske barna at de voksne i hovedsak respekterer barnas rettigheter. I mange andre land var det betydelig færre som svarte positivt på dette. Om studien Spørreundersøkelsen dekker viktige livsområder som familie og aktiviteter i familien, vennskap, penger og eiendeler, skoleliv, nærmiljø, tidsbruk, personlig tilfredshet, syn på barns rettigheter og hvor lykkelige barna var totalt sett. Denne runden av spørreundersøkelsen ble gjennomført i 2013–2015, i hovedsak med de eldste barna. Hele rapporten kan lastes ned fra www.isciweb.org. Ny artikkel Kampanjer uten effekt Ny bok Ønsker flere møteplasser Ny rapport Unge utenfor i Norden Offentlige informasjonskampanjer om komplekse fenomener som pensjon fungerer ikke. Flere sosiale møteplasser kan bidra til økt trivsel og et bedre liv for eldre innvandrerkvinner. Vi må utvikle en helhetlig politikk for å hjelpe ungdom som sliter inn i utdanning og arbeidsliv. Ny artikkel Info-kampanjer uten effekt – Vårt funn føyer seg inn i rekken av mange studier som reiser spørsmål ved hvilken nytte vi har av offentlige informasjonskampanjer, forteller NOVA-forsker Niklas Jakobsson. – De fungerer ikke som metode for å øke folks kunnskap om komplekse fenomener som for eksempel pensjonsog forsikringssystemet. De pengene som myndighetene bruker på slike kampanjer, bør kunne brukes på en mer fornuftig måte. Jakobsson har sammen med forskere fra Universitetet i Örebro og ISF analysert en informasjonskampanje om det norske pensjonssystemet som ble gjennomført for et par år siden. Forskerne ville finne ut av hva som fantes av kunnskap om pensjonssystemet, og hvilke effekter informasjonskampanjen gav. For at innbyggerne skal kunne ta veloverveide og gjennomtenkte beslutninger om egen pensjon, er det viktig at det finnes kunnskap om og forståelse av hvordan pensjonssystemet fungerer. Hvordan påvirkes for eksempel pensjonen av om man velger å arbeide lenger og utsette pensjoneringen? Ingen effekt over tid I studien fikk en gruppe personer ta del i en målrettet informasjonskampanje om det nye pensjonssystemet. Denne gruppen ble så sammenlignet med en gruppe personer som ikke hadde fått denne informasjonen. De kunne imidlertid selv aktivt søke opp og finne fram til allmenn tilgjengelig informasjon for eksempel på NAVs nettside. Resultatene viser at informasjonskampanjen bidro til en kortsiktig forbedring av kunnskapen i den gruppen som tok del i informasjonskampanjen. Men en oppfølging noen måneder senere viste at hele kunnskapseffekten var forsvunnet. Kilde: Finseraas, H., Jakobsson, N. & Svensson, M.: Do Knowledge Gains from Public Information Campaigns Persist Over Time? Journal of Pension Economics and Finance, 2015. Hva skal til for å gi eldre kvinner med innvandrerbakgrunn et bedre liv i Norge? Kvinner fra Pakistan og India mener flere sosiale møteplasser er det enkelttiltaket som i størst grad kan bidra til økt trivsel og et bedre liv. Foto: colourbox.no Myndighetene i Norge bruker årlig flere millioner kroner på informasjons- og opplysningskampanjer uten at de gir noe resultat på sikt, viser en ny studie. Ønsker flere møteplasser D et blir stadig flere middelaldrende og eldre innvandrere i Norge. Disse kvinnene møter en del utfordringer andre jevnaldrende, etnisk norske kvinner ikke støter på. Dette er utfordringer som utspiller seg på flere arenaer, og som hemmer muligheten til deltakelse og aktivitet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Dårligere helse enn andre eldre Dels handler det om språkutfordringer. Mange av disse kvinnene kom til landet i en tid da det ikke var tilbud om norskopplæring. Det handler også om helse. En rekke undersøkelser viser at det er større forekomst av psykiske problemer blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, og at den øker med økende alder. I boka: Livsmot og mismot blant kvinner med innvandrerbakgrunn (forlaget Aldring og helse) har forskerne Reidun Ingebretsen, Kirsten Thorsen og Vigdis Hegna Myrvang gjennom samtaler med 20 aldrende indiske og pakistanske kvinner undersøkt hvordan de ser på det å bli gammel i Norge. Hvilke belastninger og bekymringer har de i hverdagen, og hva mener de kan lette situasjonen og gi god trivsel og livskvalitet? Møtesteder er viktige Hovedkonklusjonen i boken er at det er viktig å legge til rette for etablering av faste og lett tilgjengelige møteplasser for kvinner med innvandrerbakgrunn. Flere av kvinnene ga uttrykk for at møtesteder der kvinner kan møte kvin- ner med samme språk, tradisjoner og vaner som de selv har, kan bidra til økt trivsel, trygghet, tilhørighet og bedre helse. – Slike møtesteder er viktige arenaer for mestring, kontakt og selvbekreftelse, forteller Reidun Ingebretsen, forsker ved NOVA. Bruke ressurspersoner Forskerne understreker at det er viktig å samarbeide med ressurspersoner i innvandrermiljøene ved planlegging av tilbud og tiltak for kvinner med innvandrerbakgrunn. Slike ressurspersoner kan fungere som viktige støttespillere Innvandrere har flere psykiske plager enn andre, og det øker med alderen og brobyggere mellom nettverk og hjelpeapparat, både ved forebyggende arbeid og ved utvikling av profesjonelle hjelpetilbud. Ikke en ensartet gruppe Det er mange fellestrekk ved eldre innvandrerkvinners utfordringer i Norge. Samtidig er det en rekke forskjeller både kulturelt og ikke minst individuelt. Det er viktig at tiltakene som iverksettes tar hensyn til slike forskjeller, og at de har en individuell tilnærming, mener forskerne. Unge utenfor arbeid og utdanning i Norden Unge generelt, også unge i Norden, står overfor mange utfordringer på sin vei fra ung til voksen. En hovedutfordring er overgangen fra utdanning til arbeidsliv. En ny rapport fra Nordisk ministerråd tar for seg politikk, tiltak og innsatser i Norden som omfatter eller er rettet spesifikt mot unge. R på skolen – den som gjør apporten er en del av at Norden, på tross av høyt sluttrapporteringen frafall, ligger på topp i utfra Nordisk Barnedanningsnivå i befolkninog Ungdomskomites arbeid gen i verden. i perioden 2012–2014. Den tar for seg politikk, tiltak og Hvilke tiltak virker? innsatser i Norden med mål Det finnes en rekke ulike om å øke gjennomføringen tiltak, innsatser og politikk i utdanningssystemet og i Norden innrettet mot å sikre inkludering i arbeidsmotvirke marginalisering markedet. Rapporten ser blant unge gjennom å sikre på hvorvidt de eksisterende gjennomføring av utdaninnsatsene og tiltakene kan ningsløp og inntreden på sies å virke, og munner ut arbeidsmarkedet. De i en rekke anbefalinger for Norden senere årene er det gjenvidere forskning og politikk Unge utenfor utdanning og nomført en rekke evalupå feltet. arbeid i Norden eringer av mange av disse – Gjennomgangen her innsatsene, men bildet er har vist at årsaksbildet er fortsatt uklart. komplekst. Dette betyr at innsatsene og politikken også må være komplekse, – Vi har fortsatt ikke funnet den endesier forfatter av rapporten, Christer lige løsningen – og kanskje den egentlig Hyggen, forsker ved NOVA og forskikke finnes? Men spør vi de unge selv ningskoordinator for komiteen. om hva det var som gjorde at de, på tross av utfordringer i utdanningssysHelhetlig tilnærming temet eller problemer i arbeidsmark– Vi må ha flere tanker i hodet samedet, faktisk fullførte eller kom seg i tidig. Det betyr for eksempel at vi ikke arbeid, har de ganske klare meninger bare kan satse på tiltak og innsatser om hva som har fungert for dem, fortelinnenfor utdanningssystemet eller bare ler Hyggen. på tiltak i arbeidsmarkedet, påpeker han. Det hjelper lite å gi unge papirer på gjennomført skoleløp dersom det ikke finnes jobber til dem ved endt utdanning, og det hjelper lite å bistå med jobbsøking dersom den kompetansen de unge har med seg fra utdanningen, ikke er etterspurt i arbeidsmarkedet. Forklaringen er knyttet til enkeltperDersom det i tillegg er slik at hovedutsoner. Ofte navngitte enkeltpersoner. fordringen for grupper av unge er knyttet Det kan være lærere i skolen eller til helseutfordringer eller problemer veiledere i læreperioden. Det kan i familie eller livsstil, vil både utdanvære arbeidsleder eller en kollega ningssystemet og arbeidsmarkedspå arbeidsplass eller tiltak. Men det tiltakene i mange tilfeller komme til kan også være personer i skolehelsekort dersom de ikke også inkluderer tjenesten, idrettslaget eller på arbeidskunnskap og kompetanse fra resten av kontoret. De omtales av de unge som velferdssystemet. ansvarlige voksne som så dem og – Dette betyr at en hovedanbefaling møtte dem i den situasjonen de var i. med hensyn til politikkutforming er Ansvarlige voksne som kunne bidra til å tenke helhetlig – å tenke livsløp og at den enkelte unge selv ble i stand til kontekst for den enkelte unge framfor å komme seg gjennom overgangen fra innenfor sektorspesifikke ansvarsomung til voksen – til selv å komme over råder, understreker Hyggen. eller bryte ned de hindringene som lå i Han legger også vekt på at vi må klare veien. Ungdom møter mennesker, ikke å lage et system som opprettholder den systemer. gode og sterke universelle innretningen Vi må tenke livsløp og kontekst for den enkelte unge SAMSVAR En ny seminarrekke på HiOA Ved HiOA har forskningsmiljøene ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) og Fakultet for samfunnsfag (SAM) gått sammen for å etablere en arena for meningsutveksling mellom politikk-, praksis- og forskningsfeltet. Seminarene skal være en fast arena hvor velferdsforskning møter velferdspolitikkens aktører til gjensidig, uformalisert kunnskapsog meningsutveksling. Det første seminaret ble avviklet 4. juni, og temaet var fattigdom i velferdsstaten. De nær 100 frammøtte fikk høre innlegg fra fire forskere og delta i diskusjonen med Oslo-politikere. Ivar Lødemel (SAM) åpnet seminaret og redegjorde for fattigdomsbegrepet sin inntreden i det politiske landskapet. Cathrine Egeland (AFI) introduserte oss for ‘prekariatet’ – en voksende samfunnsgruppe som har det til felles at de har løs eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Anne S. Grødem (ISF) hadde i sitt innlegg fokus på enslige forsørgere i det norske samfunnet. Hun viste blant annet til at halvparten av barna som fødes i dag, fødes av ugifte (samboende), og at samlivsbrudd er blitt vanlig. Det finnes fremdeles fattige blant de enslige forsørgerne. Viggo Nordvik (NOVA) avsluttet forskningspresentasjonene med å holde et innlegg om nabolagseffekter og fattigdom. Ola Kvisgaard (Høyre) og Marianne Borgen (SV) bidro med kommentarer og i debatten etterpå. Fra høsten 2015 inviterer SAMSVAR til månedlige seminarer på HiOA sin campus om aktuelle samfunnsutfordringer. 27. august er tema Sosial ulikhet i storby. Avsender: HiOA, Avd. NOVA, Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Konferanser og seminar Ungdatakonferansen 2015 Hverdag i sykehjem NOVA inviterer til den andre nasjonale Ungdatakonferansen 2015 med tema Sosiale forskjeller i unge liv. NOVA inviterer til kombinert seminar og workshop med tema hverdag i sykehjem. Hva skaper, styrker og understøtter gode praksiser og god atmosfære i sykehjem? Dato: 11. november 2015 Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 32 Dagens unge har vokst opp i en periode med mer eller mindre kontinuerlig økonomisk vekst. Veksten har betydd økt forbruk og flere muligheter for de fleste. Samtidig har veksten vært ujevnt fordelt, og fortsatt har barn og unges familiebakgrunn stor betydning for måten de unge lever livene sine på. På årets Ungdatakonferanse vil landets fremste ungdoms-forskere presentere oppdatert forskning om hva sosial bakgrunn betyr for skole og overgangen til arbeidslivet, for fritidsbruk og deltakelse på ulike arenaer og for helse og livsstil. Står nye grupper i fare for å falle utenfor? Konferansen tar for seg sosiale forskjeller i ungdomstiden og hvordan oppvekst i familier med ulik økonomi og sosial status påvirker ungdommers hverdagsliv. Konferansen er aktuell for deg som jobber med ungdom til daglig, for forskere og studenter, politikere og beslutningstakere og andre som er opptatt av det nyeste innen norsk ungdomsforskning. Se: http://konferansen.ungdata.no Dato: 15.-16. oktober 2015 Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus, Pilestredet 46 Bildet som tegnes av sykehjem i samfunnsdebatten og media er ofte nedslående. I nyere organisasjons- og helsetjenesteforskning advares det mot å la kunnskap om avvik og mangler få råde grunnen alene. Utvikling av velfungerende institusjoner krever også kunnskap om hva som fungerer i hverdagen. NOVA inviterer med dette utgangspunktet til en konferanse/ workshop i samarbeid med Senter for omsorgsforskning – Vest. Konferansen vil gi smakebiter fra et nylig avsluttet prosjekt som har undersøkt samspillet mellom fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold som preger hverdagen i sykehjem, og har i tillegg invitert inn andre forskere som utdyper tilsvarende perspektiver. Påmelding og nærmere informasjon om programmet kommer i august. Konferansen er gratis. Hold av datoen og følg med på www.hioa.no/nova. Evalueringskonferansen 2015 Tema for årets konferanse er evaluering som arena for makt og avmakt. Hvem bestemmer at noe skal evalueres, og hvordan oppleves det å bli evaluert? Kom og hør blant annet Per Kristian Foss (Riksrevisjonen), Ingelin Killengren (Difi), Eivind Smith (UiO), Jan Fredrik Andresen (Helsetilsynet), Anders Bakken (NOVA/HiOA) og Elliot Stern (tidsskriftet Evaluation). Tid og sted: 24.-25. sept. 2015, Quality Hotel Gardermoen Besøksadresse: Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. NOVA Stensberggt. 26 Oslo Følg NOVA på: www.hioa.no/nova Twitter: @NOVAnytt Facebook: facebook.com/novanytt I redaksjonen: Nina Eriksen Halvard Dyb Ønsker du å få NOVAnytt gratis i posten eller via e-post? Send melding til [email protected] Påmelding: norskevalueringsforening.no/pameldingsskjema Foto: colourbox.no, Design: REDINK NOVAnytt kommer ut fire ganger i året Alle NOVAs publikasjoner kan lastes ned gratis eller kjøpes via NOVAs nettsider
© Copyright 2024