14i - Sørfold kommune
Sørfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Møteinnkalling Kommunestyret Rådhussalen, Sørfold Rådhus 14.04.2015 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter med tema Skoleeierrollen kl. 10:00 (se RS. 20/2015) Gruppearbeid vedrørende kommunereformen – «Veien mot en ny kommuneveileder for utredning og prosess.» Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 15/2015 Referater RS 12/2015 Protokoll kommunestyret 12.02.2015 RS 13/2015 Brev om sanksjonering og ikrafttredelse av endringer i kommuneloven og offentliglova RS 14/2015 Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Sørfold kommune RS 15/2015 Oversendelse av rapport etter tilsyn med arkiv Sørfold RS 16/2015 Tromsø-erklæringa Stopp ranet av kysten vår RS 17/2015 Kommunikasjonsstrategi 2014 - 2016 Mulighetsstudier for Salten RS 18/2015 Informasjonsskriv - kommunereformen RS 19/2015 Protokoll Sørfold kontrollutvalg møte 23.03.2015 RS 20/2015 Gode skoleeiere - bakgrunnsinformasjon for debatt PS 16/2015 Politiske saker PS 17/2015 Nedlegging av eksisterende folkehelseutvalg - ny organisering. PS 18/2015 Slagord for Sørfold kommune PS 19/2015 Eierskapsmelding Sørfold kommune PS 20/2015 Avtale med Bodø kommune om legevaktformidling PS 21/2015 Tilleggsbevilgning Sørfold kirkelige fellesråd PS 22/2015 Økning av festeavgiften PS 23/2015 Bonusordning omsorg sommeren 2015 PS 24/2015 Finansiering gjennomgang omsorg PS 25/2015 Høring Konseptvalgutredning E6 Fauske-Mørsvikbotn PS 26/2015 Spørretimen Side3 PS15/2015Referater Side4 Møteprotokoll Sorfold kommune Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kommunestyret Rådhussalen, Sørfold Rådhus 12.02.2015 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Lars Kr. Hansen Evjenth Unn-Karin Pedersen Finn Arve Moen Anne Lise Lillegård Kolbjørn Mathisen Gunhild K. Johansen Heidi Johansen Roy Larsen Liv Edle Reffhaug Bente Anne Grovassbakk Ralph Edward Creedy Turid Johansen Willumstad Karl Ingar Simonsen Gisle Hansen Erling Pedersen Tommy Pedersen Jannike Moen Funksjon LEDER MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL MEDL Representerer AP AP AP AP AP AP AP AP AP AP El SP SP FRP SV Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Anne Lise Nordvik Arntzen Idar Mohaug Sten-Robert Hansen Renate Storeide Funksjon MEDL MEDL MEDL MEDL Representerer SP AP FRP AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Grete Jakobsen Stig Elvebakk Anders Elvebakk Tor Ankjell Møtte for Anne Lise Nordvik Arntzen Idar Mohaug Sten-Robert Hansen Renate Storeide Merknader: 21 av 21 representanter møtte. Side5 Re resenterer SP AP FRP AP Møtet startet med orientering om Konseptvalgutredningen (KVU) ved prosjektleder Jørn Søvik. Kl. 14-15.00 Orientering om kommunereformen ved Erik Antonsen fra BDO Gunnhild Johansen, Heidi Johansen og Liv Reffhaug permisjon fra kl.14.30 Turid J. Willumstad og Ralph Creedy permisjon fra kl.15.15. Kommunestyret avviklet møtet 15.20. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Ørjan Higraff Rådmann Kurt P. Hjelvik Komrnunalsjef Lisbeth Kommunalsjef Bernhardsen Bente Storåker Sekretær Underskrift: Lam kfr. Lars Kr. H. Evjenth Gunnhild Johansen Side6 Gisle Hansen Zimbra Page 1 of 1 Zimbra [email protected] Re: protokolle kommunestyret 12.02.2015 Fra : gunnhild johansen <[email protected]> Emne : Re: protokolle kommunestyret ti, feb 24, 2015 06:26 PM 12.02.2015 Til : Bente Storaker <[email protected]> Hei! Den ser bra ut! mvh Gunnhild Johansen 19. feb. 2015 kl. 13:54 skrev Bente Storaker <[email protected]>: Hei. Vedlagt følger protokoll fra kommunestyret den 12.02. Fint hvis dere snarest mulig gir tilbakemelding. Beklager at det har tatt litt tid, noe som skyldes at jeg først i går kunne skrive den. Med vennlig hilsen Bente Storåker [email protected] <kommunestyrepro. 12.02.2015.pdf> http://www.sikkerpost.no/h/printmessage?id=242548ztz=Europe/Belgrade Side7 27.03.2015 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket PS 1/2015 Referater RS 1/2015 Protokoll kommunestyret 16.12.2014 RS 2/2015 Protokoll Plan og ressursutvalg 29.01.2015 RS 3/2015 Budsjettregulering 1/2015 RS 4/2015 Møte nr. 7 - Byggekomite RS 5/2015 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk RS 6/2015 Høringssvar IKS loven RS 7/2015 Oppnevning av råd for personer med nedsatt funksjonsevne RS 8/2015 Ny særutskrift - Samferdselsprioriteringer i Salten RS 9/2015 Årsrapport for 2014 - Skatteoppkreveren i Sørfold RS 10/2015 Høringsuttalelse til rapporten forenkling av utmarksforvaltning RS 11/2015 Forslag innspill høring forenkling av utmarksforvaltning PS 2/2015 Politiske saker PS 3/2015 Voksenopplæring PS 4/2015 Delegasjonsreglement forslag endringer PS 5/2015 Årsmelding råd for universell utforming 2014 PS 6/2015 Revisjon del 6 (Handlingsdel) av Plan for universell utforming PS 7/2015 Fastsettelse enhetsnavn ny skole nordsia PS 8/2015 Barnehagetilbud - fastsettelse av minste antall barn PS 9/2015 Kommunal veiplan 2015-2018 PS 10/2015 Justert veiplan 2015-2018 PS 11/2015 Langmoen industriområde - grunnerverv PS 12/2015 Preparering skiløyper vinter 2015 PS 13/2015 Sørfold kommunes arbeid med kommunereformen framtidens kommunestruktur PS 14/2015 Spørretimen Side8 X PS 1/2015 Referater Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling RS 11/2015 Forslag til høringsuttalelse til rapporten "forenkling av utmarksforvaltningen" Sørfold kommunestyre godkjenner høringsuttalelsen. Enstemmig vedtatt. Rita Berg orienterte vedrørende referat fra byggekomitemøte nr. 7 Straurnen skole. Ingen merknader til de øvrige referatene. Vedtak RS 11/2015 Forslag til høringsuttalelse til rapporten "forenkling av utmarksforvaltningen" Sørfold kommunestyre godkjenner høringsuttalelsen. RS 1/2015 Protokoll kommunestyret 16.12.2014 RS 2/2015 Protokoll Plan og ressursutvalg 29.01.2015 RS 3/2015 Budsjettregulering 1/2015 RS 4/2015 Møte nr. 7 - Byggekomite RS 5/2015 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk RS 6/2015 Høringssvar IKS loven RS 7/2015 Oppnevning av råd for personer med nedsatt funksjonsevne RS 8/2015 Ny særutskrift - Samferdselsprioriteringer i Salten RS 9/2015 Årsrapport for 2014 - Skatteoppkreveren i Sørfold RS 10/2015 Høringsuttalelse til rapporten forenkling av utmarksforvaltning RS 11/2015 Forslag innspill høring forenkling av utmarksforvaltning PS 2/2015 Politiske saker Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Side9 Vedtak PS 3/2015 Voksenopplæring Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak 1 henhold til Opplæringslovens §9 4 etablerer Sørfold kommune voksenopplæring fra 1.8.2015. Jf også Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger. Det opprettes ett årsverk som allmennlærer til å administrere elever og undervise i voksenopplæringen. Etableres som et prøveprosjekt i tre år. - Innstilling fra Administrasjonsutvalget enstemmig vedtatt. PS 4/2015 Delegasjonsreglement forslag endringer Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Rådmannen endret sin innstilling i møte med at kulepunkt 3 taes helt bort. Vedtak I Sørfold kommunes delegasjonsreglement vedtatt i Kommunestyret 7.4.2011 tilføyes følgende Kulepunkt under punkt 4.4. Personalforvaltning: Foreta nødvendige oppsigelser og omplasseringer dersom dette blir nødvendig i omstillingsprosesser. Opprette og inndra stillinger. Rådmannens innstilling med endringsforslag enstemmig vedtatt. PS 5/2015 Årsmelding råd for universell utforming 2014 Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Side10 Vedtak Rådet innstiller til kommunestyret at årsmeldingen tas til orientering. Innstilling fra Råd for universell utforming enstemmig vedtatt. PS 6/2015 Revisjon del 6 (Handlingsdel) av Plan for universell utforming Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Det fremkorn ingen endringsforslag. Vedtak Råd for universell utforming foreslår følgende endringer i Handlingsplanen del 6: Nytt punkt i avsnitt 2.6: Utforming av busstopper mv på E6 Rådet tas med i dialog rundt utforming av ny E6 og busstopper mv. Punkt 3.2: Gjennomføres våren 2015. Punkt 3.4: Endres til informasjon på hjemmesida, linker til gode eksempler. Frist mai 2015. ansvar Rådmann. Punkt 4.3 og 4.4 slås sammen Punkt 4.6 tilføyes «turløyper» slik at punktet blir: Tilpassede tyrløyper og fiskeplasser. Punkt 4.8: Gjennomgang av hvor det mangler tilpassede bord/benker. Frist mai 2015. Nytt punkt i avsnitt5: Andre tiltak: Tilpasning hjemmesida synshemmede Hjemmesida utvikles slik at den tilpasses krav ihht Forskrift om utforming av 1KTløsninger: Navigere ved hjelp av piltaster Opplesing av tekst/lytte til tekst. Inkl opplesing av capchat (kontroll av at den som skriver kommentarer er en person) Innstilling fra Råd for universell utforming enstemmig vedtatt. PS 7/2015 Fastsettelse enhetsnavn ny skole nordsia Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Merknad: AP ønsker at navneforslag som ikke er stedsnavn også er velkomne. Alle innkomne forslag skal legges frem for kommunestyret. Vedtak Driftsutvalget innstiller til Kommunestyret at befolkningen i berørte områder, inviteres til å komme med forslag til navn. Legges frem for Kommunestyret for avgjørelse. Innstilling fra Driftsutvalget enstemmig vedtatt. Side11 Merknad: AP ønsker at navneforslag som ikke er stedsnavn også er velkomne. Alle innkomne forslag skal legges frem for kommunestyret. Merknad fra Arbeiderpartiet enstemmig vedtatt. PS 8/2015 Barnehagetilbud - fastsettelse av minste antall barn Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Merknad fra AP: Hvis minste antall barn (4) søkes inn, vil barnehagetilbudet bli opprettet. Vedtak Kommunestyret fastsetter 4 barn (4-8plasser avhengig av barnenes alder) som minste antall for å drifte barnehagetilbud. Innstilling fra Rådmannen enstemmig vedtatt. Merknad fra AP: Hvis minste antall barn (4) søkes inn, vil barnehagetilbudet bli opprettet. Merknad fra Arbeiderpartiet enstemmig vedtatt. PS 9/2015 Kommunal veiplan 2015-2018 Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Plan- og ressursutvalget oversender Kommunal veiplan 2015-2018 til kommunestyret for videre behandling uten vedtak fra utvalget. Ved kommunestyrets behandling må veiplanen kvalitetssikres i forhold til budsjettrammer, samt at saksbehandler redegjør planen for kommunestyret. Saksbehandler møtte og orienterte om korrigert "Veiplan 2015-2018" Vedtak Plan- og ressursutvalget oversender Kommunal veiplan 2015-2018 til kommunestyret for videre behandling uten vedtak fra utvalget. Ved kommunestyrets behandling må veiplanen kvalitetssikres i forhold til budsjettrammer, samt at saksbehandler redegjør planen for kommunestyret. Saksbehandler møtte og orienterte om "Justert veiplan 2015-2018" PS 10/2015 Kommunestyret vedtak i denne sak fremkommer i PS 10/2015. Side12 PS 10/2015 Justert veiplan 2015-2018 Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Merknad: AP ønsker at det vurderes om at Straumvassveien bør nyasfalteres på grunn av anleggstrafikk. Nyasfaltering bør skje etter endt utbygging. Veiplangruppen bes vurdere premisser for hvilke veier som i framtiden skal være kommunale veier. Vedtak Veiplan 2015-2018 Prosjekter Grunnbeløp som brukes over hele kommunen. Grus prioriteres i denne 4 års perioden etter 2 år med kjøpestopp. Rekkverk Reasfaltering Boligfelt Prioriteres årlig Nyasfaltering Boligfelt Prioriteres årlig Grunnforsterkning Geonett/ grus Sum forslag veiplangruppen Budsjett 2015-18 Tilførte beløp Kommunestyret 16/12-14 2015 750 000,- 2016 750 000,- 2017 750 000,- 2018 750 000,- 350 000,- 1000 000,350 000,- 350 000,- 1000 000,350 000,- Furuveien 250 000,- 250 000,- 250 000,- 250 000,- Skogveien 450 000,Gyltvik fra saga og nordover 1800 000,Revidert etter budsjett 800 000,1000 000,- 400 000,- 2350 000,- 1750 000,- 2350 000,- 0 1000 000,- 0 1000 000,- 0 1000 000,- Kommunal veiplan 2015-2018 godkjennes. Enstemmig vedtatt. Merknad: AP ønsker at det vurderes om at Straumvassveien bør nyasfalteres på grunn av anleggstrafikk. Nyasfaltering bør skje etter endt utbygging. Veiplangruppen bes vurdere premisser for hvilke veier som i framtiden skal være kommunale veier. Enstemmig vedtatt. Side13 PS 11/2015 Langmoen industriområde - grunnerverv PS 12/2015 Preparering skiløyper vinter 2015 Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Det fremkom ingen endringsforslag. Vedtak For preparering av lysløype i Seljeåsen kan det kjøpes tjenester (personalressurs) hos Sørfold Kraftlag med inntil 9 timer pr. uke å kr. 612,50 pr. time i 15 uker (januar —medio april). Kjøp av tjenester inkl. inntil 4 turer i lysløype i Røsvik samt oppkjøring idrettsbane Straumen. Behov vurderes av kommunalteknisk. Frakt av maskin til/fra Røsvik og evt. idrettsbane Straumen gjøres av driftsavdelingen. Totalramme for kjøp av tjenester er på inntil kr. 83 000 inkl. mva. Ordningen skal evalueres etter endt sesong. Kostnadene finansieres ved budsjettregulering 2015 Innstilling fra formannskapet med merknad: Det fremforhandles samarbeidsavtaler mellom lag og foreninger rundt drift av idrettsanleggene (skiløyper, gymsaler, hall, basseng og fotballbaner) enstemmig vedtatt. PS 13/2015 Sørfold kommunestruktur kommunes arbeid med kommunereformen - framtidens Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Vedtak Sørfold kommunestyre tar saka om kommunereformen til orientering. Sørfold kommunestyre vedtar at Sørfold kommunes framdrift skal være i tråd med løp 2 i prosessen. Sørfold kommunestyre vil ha utredet følgene alternativer for kommunestruktur: - Utvalget som nevnt under pkt. 4 utarbeider forslag. Sørfold kommunestyre setter ned et utvalg bestående av politikere, en representant fra ungdomsrådet og to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, som sammen med sekretariat fra administrasjonen skal bistå ekstern konsulent firma BDO. Side14 Ordfører Varaordfører Gruppeledere kommunestyret Representanter fra ungdomsrådet 5. Sørfold kommunestyre oppnevner følgende politiske representanter; Ordfører Varaordfører opposisjonsleder , som i tillegg til rådmannen skal gjennomføre formelle samtaler med kommuner i tråd med vedtak i pkt. 3 i denne saka. 6. Før Sørfold kommunestyre gjør sitt vedtak om fremtidig kommunestruktur våren 2016, skal følgende være gjennomført; En bred involvering av innbyggere, lag/foreninger, næringsliv mv. Det søkes om tilskudd på kr. 100 000 til Departementet til informasjon og høring av innbyggerne. Egen rådgivende folkeavstemning Oppnevnt utvalg (se punkt 4) skal sammen med rådmannen utarbeide forslag til egen lokal kommunikasjonsstrategi med fremdriftsplan hvor bred involvering ivaretas. Sørfold kommunestyre ber rådmannen sette i gang en prosess som avklarer forholdet til kommunens ansatte i kommunereformen. 1nnstilling fra rådmannen med forslag til sammensetning av utvalg enstemmig vedtatt. PS 14/2015 Spørretimen Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015 Behandling Det fremkom ingen spørsmål til spørretimen. Vedtak Side15 Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmannsembedene Justisdepartementet NKRF Deres ref Vår ref Dato - 19.12.2014 Sanksjon og ikrafttredelse av endringer i kommuneloven og offentleglova I statsråd i dag, 19. desember 2014, sanksjonerte Kongen endringene i kommuneloven og offentleglova som Stortinget vedtok 2. desember 2014. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2015. Endringene i kommuneloven gjelder § 39 a om innbyggerforslag og § 78 nr. 7 om revisors taushetsplikt. Endringen i offentleglova § 5 annet ledd innebærer at det gis mulighet for utsatt innsyn i foreløpige revisorrapporter. I det følgende gir vi en kortfattet beskrivelse av endringene. For øvrig er det lenket til utfyllende informasjon om lovendringene (lovproposisjonen og lovvedtaket) sist i dette brevet. Innbyggerforslag I medhold av kommuneloven § 39 a kan innbyggere fremme forslag til kommunestyret på visse vilkår. Det har hittil ikke vært spesifisert i loven hvilket organ som skal ta stillingen til om forslagene skal avvises. Endringen innebærer at kommunestyret selv må treffe avgjørelse om et innbyggerforslag skal avvises. I tillegg skifter ordningen navn fra innbyggerinitiativ til innbyggerforslag. Revisors taushetsplikt Endringen i kommuneloven § 78 nr. 7 om revisors taushetsplikt innebærer at revisor nå skal omfattes av forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt. Slik bestemmelsen har vært frem til nå, har revisor hatt taushetsplikt om alt vedkommende har fått kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag. Forvaltningsloven har en balansert avveining mellom beskyttelsesverdige og ikke-beskyttelsesverdige opplysninger, og sikrer at revisor har taushetsplikt om det som er nødvendig. Postadresse Postboks 8112 Dep NO-0032 Oslo [email protected] Kontoradresse Akersg. 59 http://www.kmd.dep.no/ Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858 Side16 Kommunalavdelingen Saksbehandler Elisabeth Torkildsen Utsatt innsyn i foreløpige revisjonsrapporter Endringen i offentleglova § 5 annet ledd gir en ny hjemmel i offentleglova slik at det blir mulig å utsette offentlig innsyn i foreløpige revisjonsrapporter inntil den endelige rapport foreligger. Endringen innebærer ikke en innsnevring i selve innsynsretten i revisjonsrapporter; det er kun tidspunktet for når en kan få innsyn som endres. Lovproposisjonen finnes her: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Prop-113-L-20132014/id761455/ Innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen finnes her: https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-048/ Og lovvedtakene finnes her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/20142015/vedtak-201415-006/ https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/141202/ Med hilsen Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Elisabeth Torkildsen seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Navn Adresse Side 2 Side17 Postnr Poststed Deres dato Saksbehandler Vår dato 15. februar 2015 Stein T. Grødahl 1110 Skatteetaten Deres referanse- Telefon 90 53 54 56 Kommunestyret i Sørfold kommune Rådhuset Vår referanse '2014/584325 Poicf 8226 Straumen Kontrollrapport 2014 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Sørfold kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april 2014. Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar 2014. Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar 2011. er "Instruks for skattekontorenes Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll utøves tilfredsstillende i Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene 2. Om skatteoppkreverkontoret 2.1 Bemanning Sum årsverk til skatteo kreverfunks.onen iht. skatteo kreverens årsra ort: Antall årsverk 2014 Antall årsverk 2013 Antall årsverk 2012 0,9 1,1 1,1 Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 6310 Se www.skatteetaten.no 800 80 000 9293 Tromsø eller ring 800 80 000 [email protected] Side18 Telefaks Org. nr: 974761076 Måloppnåelse 3.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Sørfold kommune viser per 31. desember 2014 en skatte- og avgiftsinngangi til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 243 814 986 og utestående restanser2på kr 1 928 803, herav ingen berostilte krav. Skatteregnskapet er avlagt av kommunens skatteoppkrever 22. januar 2015. 3.2 Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2014 for Sørfold kommune. Resultatene viser føl ende: Totalt innbetalt i MNOK Restskattersonli e skatt tere 2012 Arbeids iverav ift 2013 Forskuddsskattersonli e skatt tere 2013 Forskuddstrekk 2013 Forskuddsskatt u ersonli e skatt tere 2013 Restskatt u ersonli e skatt tere 2012 Innbetalt av sum krav (i %) 88,3 100 90,8 100 100 96,1 3,14 11,19 4,19 57,65 102,49 1,92 Resultatkrav (i %) Innbetalt av sum krav (i %) forrige år Innbetalt av sum krav (i %) regionen 94,3 99,9 99,0 100 99,9 99,0 97,7 100 99,7 100 100 100 94,9 99,9 99,3 100 99,9 98,3 Særskilt merknad til innkrevingsresultatene: Skatteoppkreveren har gitt tilfredsstillende avviksforklaring for manglede måloppnåelse på tre av skatteartene, jf. tabellen over. 3.3 Arbeidsgiverkontroller Skatteoppkreveren for Sørfold kommune er tilsluttet den interkommunale kontrollordningen Salten interkommunale regnskapskontroll (SIRK) sammen med kommunene Beiarn, Gildeskål, Fauske, Saltdal og Røst. Resultater for den interkommunale kontrollordningen per 31. desember 2014 viser følgende iht. skatteoppkreverens resultatrapportering: Antall arbeidsgivere 823 Minstekrav antall kontroller (5 %) 41 Antall utførte kontroller i 2014 43 Særskilt merknad til arbeidsgiverkontrollen: har stabilt gode resultater. Utført kontroll 2014 (i %) 5,2 Utført kontroll 2013 (i %) 6,8 Utført kontroll 2012 (i %) 7,8 Utført kontroll 2014 region (i %) 4,6 Skattekontoret er tilfreds med at kontrollordningen SIRK Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2014 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret kontroll. Stedlig kontroll ble avholdt 24. april 2014. for området intern Skattekontoret har i 2014 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. 2 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav 2 Side19 for Skatteoppkreverkontoret 5. har gitt tilbakemelding på anbefalinger som er gitt. Resultat av utført kontroll Intern kontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at skatteoppkreverens overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkreving Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i tilstrekkelig omfang. 6. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennomført styringsmøte og kontrollert internkontrollområdet hos skatteoppkreverkontoret ved stedlig besøk 24. april 2014. I den sammenheng er det gitt anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i rapport av 7. mai 2014. Vennlig hilsen C kUL Gøril Heitmann Kristo fersen Marita Ryeng Avdelingsdirektør Innkreving Skatt nord Kopi til: Kontrollutvalget for Sørfold kommune Skatteoppkreveren for Sørfold kommune Riksrevisjonen 3 Side20 Sørfold kommune v/ Lillian Martinussen Rådhuset 8226 STRAUMEN Deres ref. Vår ref. Dato 2014/18717 EIRAND 10.02.2015 Oversendelse av rapport etter tilsyn med arkiv - Sørfold Vi viser til vårt tilsyn med arkivene i Sørfold kommune den 2.10.2014 og vår foreløpige rapport datert 1.12.2014. Kommunen har ikke meldt tilbake kommentarer eller rettelser til den foreløpige rapporten. Sørfold kommune har tatt tak i flere problemstillinger innenfor arkivarbeidet. Arkivansvaret er tydelig fordelt, og det er lagt ned en stor jobb i arbeidet med arkivplan. Det er en bevissthet i kommunen rundt offentlig eierstyring og interkommunale samarbeid. Kvalitetssikringen av journal og arkivsystem er også god. Selv om det gjøres mye bra arbeid, har kommunen flere avvik som må håndteres. Vi har registrert følgende avvik: 1. Se rapportens pkt. 2.1. og 2.5. Avvik i henhold til arkivlovforskriften § 22. Arkivplanen må revideres og oppdateres når det gjelder interkommunalt samarbeid som kommunen er medeier i. 2. Se rapportens pkt 2.3. og 2.7. Det påpekes som avvik i forhold til arkivforskriftens kapittel 3 del A at det mangler (dokumenterte) rutiner for arkivdanningen som skjer i fagsystemene og i de interkommunale samarbeida som er hjemlet i særlov. 3. Se rapportens pkt. 3. Avvik i henhold til arkivforskriftens kapittel 4. Kommunens arkivlokaler er tilfluktsrom, og ikke godkjent som bortsettingslokaler for arkiv. 4. Se rapportens pkt. 4.1. Det er et avvik i henhold til arkivforskriftens §§ 5-4 og 5-5 at kommunen har et etterslep av uordnede eldre og avsluttede arkiver, og mangler oversikt over deler av de eldre arkivene. 5. Se rapportens pkt. 4.2. Det anmerkes som et avvik i henhold til arkivforskriftens § 3-17 at kommunen ikke har en plan for periodisering, Statsarkiv for Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Kontoradresse: Maskinistgata 1 7042 Trondheim Organisasjonsnr: 961 181 399 Side21 Telefon: 73 88 45 00 www.arkivverket.no/trondheim [email protected] 2 uttrekk og langtidslagring av elektronisk skapte arkiver (herunder fagsystemer). Vi ber kommunen snarest, og senest innen 15.mai 2015 utarbeide en tidsplan for håndtering av avvikene. Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål eller ønsker veiledning. Med hilsen Astrid Løvlien statsarkivar Eirik Hachvaag Andersen rådgiver Side22 Side 1 av 1 Vårt saksnummer: 2014/18717 Til Sørfold kommune v/ Lillian Martinussen Vi oversender endelig rapport etter tilsyn med arkiv (vedlagt). mvh Eirik H. Andersen ______________________________________________________________________ Denne e-posten er skannet av MessageLabs Email Security System. For mer informasjon se http://www.messagelabs.com/email ______________________________________________________________________ Side23 file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/81760_FIX.HTML 11.02.2015 STATSARKIVET I TRONDHEIM Tilsyn med arkivene i Sørfold kommune Tilsynsrapport Sak: 2014/18717 Rapportdato: 10.2.2015 Dato for tilsyn: 2.10.2014 Utarbeidet av: Eirik H. Andersen Side24 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................................ 3 1.1 Bakgrunn for tilsynet ..................................................................................................................... 3 1.2 Mottatt dokumentasjon ................................................................................................................ 3 1.3 Deltakere ....................................................................................................................................... 4 1.4 Om kommunen.............................................................................................................................. 4 2 Arkivansvar, arkivorganisering og arkivsystem ............................................................................... 4 2.1 Arkivansvar .................................................................................................................................... 4 2.2 Organisering av arkivtjenesten...................................................................................................... 5 2.3 Arkivplan........................................................................................................................................ 5 2.4 Arkivdanning.................................................................................................................................. 6 2.5 Interkommunale samarbeid .......................................................................................................... 8 2.6 Kvalitetssikring av journal og arkivsystem..................................................................................... 9 2.7 Arkivdanning i fagsystem og klientarkiv ...................................................................................... 10 3 Arkivlokaler.................................................................................................................................... 11 4 Eldre og avsluttede arkiv ............................................................................................................... 12 4.1 Avlevering/ deponering av papirarkiv ......................................................................................... 12 4.2 Avlevering/ deponering av elektronisk arkivmateriale ............................................................... 12 4. 3 Publikums tilgang til arkivmateriale ........................................................................................... 13 Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid ............................................................................................ 15 Vedlegg 2: Fagsystemer..................................................................................................................... 18 Vedlegg 3: Arkivlokaler ...................................................................................................................... 19 2 Side25 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for tilsynet Statsarkivet i Trondheim var på vegne av Riksarkivaren på tilsynsbesøk hos Sørfold kommune den 2.10.2014. Hjemmelsgrunnlaget for Riksarkivarens tilsynsvirksomhet er gitt i lov av 04.12.92 nr. 126 om arkiv § 7: ”Riksarkivaren har rettleiings- og tilsynsansvar for arkivarbeidet i offentlege organ”. Denne myndigheten er delegert til statsarkivarene. Statsarkivaren i Trondheim har Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland som sitt distrikt. Arkivverkets tilsynsstrategi 2014-2017 har 3 hovedmål: Kartlegge arkivtilstanden i offentlig sektor med sikte på å kunne sette inn målrettede tiltak for forbedringer Øke arkivbevisstheten og kompetansen Anbefale, og gi pålegg om tiltak som skal bedre arkivfunksjonene både for arkivdanning og arkivbevaring Hensikten med tilsynet var å undersøke om arkivdanning, arkivlokaler og rutiner knyttet til disse er i overensstemmelse med arkivloven og -forskriften1. Formålet med denne loven er å sikre at arkiver som har kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettighetsmessig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for samtid og ettertid. I dette tilsynet har det vært fokus på interkommunale samarbeid. Vi har også forsøkt å synliggjøre hvilken betydning en varslet strukturendring i kommunene vil få, blant annet i forbindelse med etterslep av arkivarbeid, avslutning av aktive arkiver og ikke minst viktigheten av å ha god dokumentasjon på hvilke arkiver som finnes i kommunen. Vi gjør oppmerksom på at det ikke har vært foretatt tilsyn med alle arkiv og arkivlokaler i kommunen, og at det bare er det som er beskrevet som er undersøkt. 1.2 Mottatt dokumentasjon Tilsynet ble varslet i brev av 29.8.2014 til Sørfold kommune. Statsarkivet i Trondheim ba om å få tilsendt gjeldende arkivplan, oversikt over og vedtekter for interkommunale samarbeid, arkivrutiner og relevante instrukser i forkant av tilsynet. Kommunen ga svar i e-post 19.9.2014, der følgende ble innsendt: - Eierskapsmelding Arkivplan på arkivplan.no Rutineskriv med skriveregler for sak-/arkivsystemet ePhorte Tabell med oversikt over interkommunale samarbeid Selskapsavtaler, vertskommuneavtaler og vedtekter for interkommunale samarbeid Sørfold kommune har ikke vært inspisert av Statsarkivet i Trondheim tidligere. 1 Lov om arkiv. LOV-1992-12-04-126 (i rapporten: arkivloven), Forskrift om offentlege arkiv FOR-1998-12-11-1193 (i rapporten: arkivforskriften) 3 Side26 1.3 Deltakere Fra kommunen møtte: Arkivleder Lillian Martinussen deltok under hele tilsynet Konstituert rådmann Kåre Isaksen deltok under innledende møte og under oppsummeringen Kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen deltok under innledende møte og under oppsummeringen Fra Statsarkivet i Trondheim møtte: Rådgiver Eirik Andersen Arkivar Knut Arild Knudsen Tilsynet ble gjennomført i rådhuset på Straumen. 1.4 Om kommunen Sørfold kommune ble opprettet i 1887 da tidligere Folda kommune ble delt i Sørfold, Nordfold og Kjerringøy. Kommunen fikk langt på vei sine nåværende grenser i 1964 da Mørkvikbotnområdet ble overført fra Nordfold kommune, og et område omkring Nevelsfjorden ble overført til Bodø kommune. I 1984 ble Tårnvik overført til Bodø og i 1993 ble Djupdal overført til Fauske. Administrasjonssenteret har siden 1973 vært på Straumen, mens det før dette var i Røsvik. Kommunen har i dag i ca. 2000 innbyggere. 2 Arkivansvar, arkivorganisering og arkivsystem 2.1 Arkivansvar Krav i regelverket § 1-1 i arkivforskriften fastslår at i kommuner er arkivansvaret en del av det overordnede administrative ansvaret som er tillagt administrasjonssjefen. I henhold til arkivforskriftens § 2-1 skal det daglige arkivarbeidet utføres av en arkivtjeneste, under daglig ledelse av en arkivansvarlig. Arkivforskriftens § 5-1 stiller krav om at det løpende ansvaret for eldre og avsluttede arkiver blir plassert hos en depotansvarlig. Funn Rådmannens formelle arkivansvar er fastslått i arkivplanen. Rådmannen har delegert oppgavene til arkivleder som er ansvarlig både for arkivdanningen og kommunens eldre og bortsatte arkiver. Arkivansvarlige i ytre enheter er faglig underlagt arkivleder og skal rapportere til denne og nærmeste overordnede leder. Arkivlederansvaret er også nedfelt i kommunens delegasjonsreglement. Forut for tilsynet fikk vi tilsendt en oversikt over en rekke interkommunale selskap som kommunen er medeier i. Det er en bevissthet i kommunen rundt eierstyring av interkommunale samarbeid, men arkivansvaret som er knyttet til samarbeida er ikke dokumentert i vedtekter eller arkivplan. Se vedlegg 1 for oversikt over kommunens interkommunale samarbeid. 4 Side27 Konklusjon Arkivforskriftens bestemmelser om arkivansvar er godt ivaretatt internt i kommunen. Avvik: Det er et avvik at kommunen ikke har oversikt over arkivansvar som er knyttet til de interkommunale samarbeida. Dette er aktualisert gjennom de varslede strukturendringene i kommunal sektor, og det er derfor avgjørende å ha en oversikt over hvordan viktig dokumentasjon i disse samarbeida videreføres og bevares. Kommunen må beskrive disse forholdene i sin arkivplan. 2.2 Organisering av arkivtjenesten Krav i regelverket Arkivtjenesten skal som hovedregel være felles for organet, og i følge § 2-4 i arkivforskriften skal arkivet være sentralisert så langt dette er praktisk tjenelig. I samme paragraf defineres hva som faktisk er kommunens aktive arkiv, der det presiseres at i det aktive arkivet inngår sakarkivet, journaler til dette, register og kopibøker m.v. Møtebøker, fagsystem, databaser og andre arkivserier og dokumenter som blir mottatt eller skapt i tilknytning til virksomheten til kommunen, er også en del av det aktive arkivet. Funn Kommunen har et felles sentralt arkiv på rådhuset. Arkivet er organisatorisk lagt under servicekontoret, og leder for servicekontoret er også arkivleder. Arkivleder er bevisst sitt ansvar for arkivarbeidet i kommunens ytre enheter, og ønsker blant annet å delta i kommunens nye IT-råd for å ivareta dokumentasjonsbehovet i de ytre enhetene. Alle ytre enheter i kommunen er koblet til kommunens felles sak/arkivsystem; ePhorte. Dette inkluderer 4 skoler, 3 barnehager, 2 sykehjem, 1 bokollektiv, samt den kommunale delen av NAV. Saksbehandlerne har fått opplæring i ePhorte, men det er ikke alle som er like flinke til å bruke systemet. Det er 4 medarbeidere ved sentralarkivet, men ingen som utelukkende arbeider med arkiv. Konklusjon Arkivorganiseringen internt i kommunen tilfredsstiller kravene i arkivforskriften. Arkivleder er arkivfaglig overordnet, og er den som har ansvar for dokumentasjonen uansett hvor den skapes. Vi anbefaler at arkivleder blir inkludert i kommunens IT-råd, slik at dokumentasjonsbehovene ivaretas i størst mulig grad ved innføring av nye It- og fagsystemer; også i de ytre enhetene. 2.3 Arkivplan Krav i regelverket En kommune skal i henhold til Arkivforskriftens § 2-2 til en hver tid skal ha en ajourført samleplan, en arkivplan, som viser hva arkivet omfatter og hvordan det er organisert. Arkivplanen skal vise hvilke instrukser, regler, planer m.v. som gjelder for arkivarbeidet. Planen skal gjelde for alle arkiver i kommunen. Funn Kommunen har oversendt en arkivplan som vi har gjennomgått I forkant av tilsynet. Planen er tilgjengelig via arkivplan.no, og er både omfattende og svært god på mange punkter. Den er utarbeidet i forbindelse med at kommunen fristilte en person til utelukkende å arbeide med arkivplan. Planen oppdateres med ujevne mellomrom. 5 Side28 Arkivplanen er utarbeidet lokalt, men det arrangeres samlinger i regi av IKAN som blant annet tar opp tema knyttet til arkivplanarbeid. Det rapporteres om at kommunens arkivplan i liten grad brukes av saksbehandlerne, eller som et verktøy for informasjonsflyt og dokumentasjon i kommunen. Følgende elementer er mangelfulle, og bør utbedres i arkivplanen: Oversikten over elektroniske arkiv- og fagsystemer er ikke oppdatert (se 2.7). Det bør nedfelles rutiner for hvilke typer dokumentasjon som skal håndteres i fagsystemer og hvilke som skal dokumenteres i sak-/ arkivsystem. Det bør nedfelles rutiner for kvalitetssikring av journalposter i status ”S”(registrert av saksbehandler), samt rutiner for sikkerhetskopiering av ePhorte databasen (se 2.6). Planer for periodisering, deponering og uttrekk fra de ulike arkiv- og fagsystemene bør nedfelles i arkivplanen (se 4.2). Oversikt over interkommunale samarbeid, samt planer/rutiner for håndtering av dokumentasjonen som produseres i disse samarbeida bør også nedfelles skriftlig i arkivplanen(se 2.1 og 2.5). Oversikt over arkivmateriale som er deponert hos Arkiv i Nordland bør også inkluderes i planen (se 4.1). Konklusjon Kommunen har en omfattende arkivplan som på mange områder tilfredsstiller kravene i forskriften. Planens overordnede struktur bør strammes noe inn for å lette bruk og fremfinning i planen. Avvik: Manglene som er påpekt i forrige avsnitt er så pass viktige at de anmerkes som et avvik, og må utbedres. 2.4 Arkivdanning Krav i regelverket Arkivforskriftens §§ 2-6 til 2-9 fastslår at en kommune skal ha journal for registrering av dokument i de sakene man oppretter. I journalen skal en registrere alle inngående og utgående dokument som etter offentlighetsloven regnes som saksdokument for kommunen. Kommunen kan etter arkivforskriftens § 2-13 ha elektroniske saksdokumenter, altså et elektronisk arkiv. Skal man ha dette stilles det krav om at det blir benyttet fullgode systemer, at det er utarbeidet rutiner og at riktig dokumentlagringsformat brukes. Elektroniske og papirbaserte saker skal arkiveres i separate arkivdeler. I kapittel III del A i arkivforskriften stilles krav til rutiner for hele saksbehandlingsprosessen fra kommunen mottar en henvendelse og fram til behandlingen er avsluttet med et svardokument eller en beslutning om at henvendelsen ikke krever svar. Rutinene må inneholde beskrivelser for håndtering av henvendelser i alle former for media. De må gjelde for hele kommunens virksomhet. I henhold til arkivforskriften § 3-9 skal kommunen normalt lage kopibok som inneholder kopi av alle utgående dokument. For arkivdeler hvor alle egenproduserte dokumenter er lagret elektronisk, kan man sløyfe papirbasert kopibok. Funn Kommunen tok i bruk sak-/arkivsystemet ePhorte 9. juli 2007, og ble fullelektronisk fra 1.april 2012. I perioden 1997 til 2007 brukte kommunen det elektroniske journalsystemet Forum Winsak. Denne perioden er nå søkbar som historisk base i ePhorte. 6 Side29 Arkivdelene fra perioden 2007 til 2012 ligger i produksjonsbasen og er ennå aktive (status ”A”). Disse inneholder fremdeles noen saker som ikke er avsluttet (se 4.2). Fra april 2012 har all saksbehandling foregått elektronisk, men kommunen bevarer samtidig en del dokumentasjon på papir. Kommunen har et sentralt postmottak som mottar post til alle kommunens enheter. E-post journalføres i sak-/arkivsystemet, og saksbehandlerne kan selv registrere/importere personlig adressert e-post når denne er saksdokumentasjon. Dette gjøres i varierende grad, og ikke alle saksbehandlere bruker e-postklienten Outlook som er integrert med ePhorte. Modulene for dokumentflyt i ePhorte benyttes ikke (eksempelvis byggesaksbehandling, ansettelser, etc.). Alle kommunens elektroniske skjema er integrert med sak/arkivsystemet. I ePhorte finnes følgende arkivdeler: Arkivdelene som har et 2-tall i tittelen er opprettet i forbindelse med periodeskiftet i 2012. De øvrige arkivdelene stammer fra perioden 2007 – 2012. Periodiseringen som ble påbegynt i 2012 er ikke ferdigstilt før alle de sistnevnte arkivdelene er avsluttet og bortsatt. Kommunen har nedfelte rutiner for hvordan ulike sakstyper skal håndteres i ePhorte. Dette gjelder grunnskole, barnehager, helsestasjoner og NAV. Det finnes også rutiner for saksbehandling pr. epost, sosiale medier og sms. Kommunen rapporterer om feil i programvaren som gjør at e-poster ikke blir konvertert fra produksjonsformat (html) til arkivformat (pdf/a). 7 Side30 Kommunen har vært fullelektronisk siden 1.4.2012, og fra denne perioden kreves ikke innbundet kopibok. For perioden frem til 1.4.2012 er det krav om innbundet kopibok. Politisk saksbehandling dokumenteres også i ePhorte, men kommunen tar også ut møtebøker på papir i henhold til kommunelovens bestemmelser. Konklusjon Vi anmerker ingen avvik i forhold til bruk at ePhorte. Det er likevel viktig at kommunen finner en løsning på konverteringsproblemene knyttet til e-post. Vi viser for øvrig til avsnitt 4.2 om periodisering og deponering av elektroniske arkiv. 2.5 Interkommunale samarbeid Krav i regelverket Riksarkivarens forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige retningslinjer om håndtering av offentlige arkiv, kapittel IV 20.12.2013, trådte i kraft 1. februar 2014. Kommunene skal ifølge § 4-8 til enhver tid ha oversikt over foretak, selskap og interkommunale samarbeidsordninger. Oversikten gjelder oppretting og avvikling av samarbeidet, vedtekter, arkivorganisering og arkivansvar. Funn Sørfold kommune er med i flere interkommunale samarbeid som løser viktige oppgaver på vegne av kommunen og andre kommuner i regionen. Det har blitt utarbeidet en eierskapsmelding for interkommunale samarbeid i Salten-regionen av advokatfirmaet Nordia Law. Dette har bidratt til å sette eierstyring av interkommunale samarbeid på dagsorden i kommunen. Eierskapsmeldingen tar imidlertid ikke for seg alle samarbeida i Salten, og fokuserer ikke spesifikt på dokumentasjonsansvar som er knyttet til samarbeida. Forut for tilsynet fikk Statsarkivet tilsendt en oversikt over interkommunale selskap som Sørfold kommune er medeier i. Samarbeida er beskrevet i vedlegg 1. Konklusjon Sørfold kommune synes å ha god eierstyring og kontroll over interkommunale samarbeid som kommunen er medeier i. Det er viktig å merke seg at mange interkommunale samarbeid er egne juridiske organ med ansvar for eget arkiv. Alle aksjeselskap er å betrakte som private arkivskapere. Det er også IKS- organiseringer såfremt ikke eierkommunene beslutter noe annet. For samarbeid hjemlet i IKS- loven, og som eierne ønsker skal fungere som offentlige organ, må det nedfelles i vedtektene at forvaltningslov og arkivlov med forskrifter skal følges. De fleste offentlig eide organ, også private, er underlagt offentlighetslovens bestemmelse for journalføring. Organ som skaper private arkiver som A/S eller IKS må ha en egen avtale for depottjenester. For samarbeid hjemlet i KL § 28 er ansvar for oppgaveløsningen delegert til rådmannen i vertskommunen. Arkivansvaret følger ansvar for oppgaveløsingen, og arkivet inngår følgelig i vertskommunens arkiv. Vertskommunen har dermed ansvar for at arkivdanningen i disse samarbeida følger gode rutiner og at dokumentasjon knyttet til de enkelte eierkommunene er adskilt på en måte som gjør at den enkelt kan trekkes ut. 8 Side31 Det er viktig å involvere arkivleder og depotansvarlig både i forhold til etablering og eventuell avvikling av interkommunale samarbeid. Om et samarbeid avsluttes eller en kommune melder seg ut av samarbeidet må arkivdepotet involveres. Avvik: Interkommunale samarbeid må dokumenteres i eierkommunenes arkivplan. Der må det fremgå hvem som har arkivansvaret. 2.6 Kvalitetssikring av journal og arkivsystem Krav i regelverket Arkivforskriftens § 2-10 pålegger kommunen å ha administrative rutiner som sikrer at arkivtjenesten utfører kvalitetssikring av journal- og arkivdatabasen. I henhold til arkivforskriftens § 3-8 må også kommuner som har elektronisk arkiv, gjennom faste rutiner, sikre at rett versjon av et dokument blir lagret i systemet. Det skal hver dag tas sikkerhetskopi av databasen på elektronisk lagringsmedium. Sikkerhetskopien skal lagres på enheter som fysisk er adskilt fra enhetene der databasene ligger. Arkivforskriftens § 3-7 fastslår at offentlige organ skal gjennomføre restansekontroll. Rutiner for restansekontroll skal være beskrevet i kommunens arkivrutiner. Funn Sørfold kommune har rutiner for kvalitetssikring i ePhorte som ligger på arkivplan.no. I tillegg finnes et rutineskriv med skriveregler knyttet til registrering av ulike typer dokumentasjon i ePhorte. Det utføres daglig kvalitetskontroll i sak-/arkivsystemet. Dette omfatter søking etter nye saker og journalposter i status ”R” (reservert) og ”F” (ferdig fra saksbehandler). Det omfatter også kontroll av offentlighetsvurdering, samt tilknytning til arkivdel, sak og arkivkode. Kommunen har også rutiner for kontroll av skanning og konvertering, og kontroll før publisering til offentlig journal. Rutiner for å søke opp journalposter med status ”S” (registrert av saksbehandler) er ikke nedfelt i arkivplan. Rutiner for sikkerhetskopiering av arkivdatabasen er heller ikke dokumentert i arkivplanen. Kommunen rapporterer om at det arbeides med en ny diskbasert løsning for sikkerhetskopiering av arkivdatabasene. Statsarkivet gjennomførte en rekke søk i ePhorte-basen under tilsynet. På saksnivå fant vi 18 saker i status ”R” (reservert), 2556 saker i status ”B” (under behandling) og 6861 saker i status ”A” (avsluttet). Blant sakene i status ”B” var 318 saker fra perioden 2007-2011 (forrige arkivperiode). De fleste sakene i status ”A” var også fra forrige arkivperiode, slik at 761 saker er avsluttet i den inneværende arkivperioden. På journalpostnivå fant vi 294 journalposter i status ”R” (reservert), 25 poster i status ”S” (registrert av saksbehandler) og 48 saker i status ”F” (ferdig fra saksbehandler). Kun 10 journalposter fra perioden 2007-2011 hadde status ”R”. Et kontrollsøk viste at det var totalt 1003 restanser (ubesvarte henvendelser) i kommunens sak-/arkivsystem. Konklusjon Resultatene fra våre søk viser at kommunens rutiner for daglig kvalitetssikring blir fulgt. Dokumenter som er sendt ut fra kommunen er journalført og kommer dermed på offentlig journal. Tallet på saker 9 Side32 med status ”B” var litt høyt. Årsaken til dette er at mappene i objektordnede arkivdeler som personal, elev- og barnehage er lagret som saker. Sakene blir ikke avsluttet – men journalpostene som inngår i disse er journalført og dermed kvalitetssikret. Rutiner for kvalitetssikring av journalposter i status ”S”, samt rutiner for sikkerhetskopiering av arkivbasen bør oppdateres og nedfelles skriftlig. Antallet restanser i kommunen var også relativt høyt, og selv om restansekontroll er nedfelt som en kvartalsvis rutine i arkivplanen kan det være nødvendig å undersøke hvorfor tallet er så pass høyt: Er det snakk om ubesvarte henvendelser, eller manglende avskrivingsrutiner blant saksbehandlerne. Kommunen har fremdeles aktive arkivdeler fra en tidligere arkivperiode (2007-2011). Det er viktig at kommunen avslutter alle saker fra denne arkivperioden og ferdigstiller periodiseringsprosessen som ble igangsatt 1.1.2012 (se 4.2). 2.7 Arkivdanning i fagsystem og klientarkiv Krav i regelverket Det er tidligere, i punkt 2.2, påpekt at Arkivforskriftens § 2-4 definerer arkivdanning bredere enn arkivtjenestens journalsystem med tilhørende papirarkiv. Det betyr at all dokumentasjon som skapes i kommunen skal behandles etter regelverket, både elektroniske register, databaser, fagsystem og papirbaserte arkiver. For elektroniske registre og databaser kreves det i utgangspunktet ikke arkiveksemplar på papir. Men systemene de inngår i skal være godt nok dokumentert til at materialet kan brukes i arkivdepot. Dokumentasjonen skal inngå i arkivplanen. Dersom systemene produserer eller lagrer saksdokumenter, må systemene og rutinene oppfylle alle krav i arkivforskriftens § 2-13, samt Riksarkivarens utfyllende bestemmelser i kapittel IX2. Oppfylles ikke alle disse, må informasjonen oppbevares i papirformat. Funn Det finnes en oversikt over noen av kommunens fagsystemer på arkivplan.no. Under tilsynet fikk vi et dokument med oversikt over til sammen 68 systemer som er/har vært i bruk i kommunen. Vi har også fått ettersendt en mer oppdatert liste over kommunens it-systemer. Ikke alle disse systemene inneholder bevaringsverdig dokumentasjon. I vedlegg 2 til denne rapporten har vi listet opp de fagsystemene som vi antar at dokumenterer kommunens oppgaveløsing og som dermed inneholder bevaringsverdig dokumentasjon. Vi kan ikke se at det finnes nedfelte arkivdanningsrutiner knyttet til bruk av fagsystemer. Mye av dokumentasjonen fra fagsystemer som ikke har arkivfunksjonalitet, tas ut på papir og arkiveres i klientmapper. Det er usikkert om all dokumentasjon og alle registreringer kommer ut på papir. Konklusjon Informasjon som finnes i fagsystemer er ofte dokumentasjon og dermed arkiv, og skal håndteres etter arkivloven. Svært mange av fagsystemene inneholder personsensitive saker som etter 2 FOR 1999-12-01 nr 1566: Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver 10 Side33 Datatilsynets retningslinjer skal føres i lukket fagsystem – dvs. i en sikker sone. Det må utarbeides rutiner som må bli en del av arkivplanen. Rutinene bør kunne si noe om hva som registreres i fagsystemene, hva som eventuelt skrives ut og legges i ei klientmappe og hva som eventuelt blir journalført i ePhorte. Om planen er å ta vare på dokumentasjonen på papir, må man være sikker på, og kunne dokumentere at all dokumentasjon faktisk blir ivaretatt gjennom utskrifter. Se for øvrig avsnitt 4.2 om periodisering og deponering av elektronisk arkivmateriale. 3 Arkivlokaler Krav i regelverket Arkivforskriften stiller krav til arkivlokaler slik at disse gir arkivene vern mot vann og fukt, mot brann og skadelig varme, mot skadelig påvirkning fra klima og miljø og mot skadeverk, innbrudd og ulovlig tilgang. Alle rom der man oppbevarer arkivmateriale over lengre tid, blir regnet som arkivlokale. Arkiv som er hyppig i bruk kan plasseres i vanlige kontorlokaler. Bortsettingsarkiv skal så langt som mulig plasseres i spesialrom for arkiv. Eldre og avsluttede arkiv skal plasseres i spesialrom for arkiv. Det stilles strengere krav til spesialrom enn til lokaler for dagligarkiv. Funn Kommunen sendte inn en bygningsfaglig rapport til Statsarkivet i Trondheim 16.5.2012. Den var god og omfattende, og inneholdt detaljerte rapporter om alle arkivlokaler. Kommunen rapporterte på dette tidspunktet at det forelå planer for flere utbedringer: bytte ut trereoler, flytte materiale fra loftsrom til sentraldepot, utarbeide rutiner for tilsyn, tilgang og renhold, generell oppgradering av lokalene, installasjon av branndør til serverrom, deponering av skole- oppvekst-, og personalarkiv til arkivdepot. Ved Statsarkivets tilsynsbesøk hadde noen av disse utbedringstiltakene blitt gjennomført, mens en god del gjensto. Kommunen har et større bortsettingslokale i kjelleren (sentralarkiv), samt et mindre bortsettingslokale (opplæringsarkiv). Statsarkivet har ikke undersøkt bortsettingslokaler andre steder i kommunen. Det anmerkes visse avvik i de to rommene, men forutsatt at det gjøres noen mindre tiltak er det i utgangspunktet ganske gode arkivlokaler. Hovedproblemet er at lokalene er definert som tilfluktsrom, noe som ikke er tillatt i henhold til arkivforskriften. Målinger av temperatur (21,7 oC) og luftfuktighet (26,0 %) er innenfor anbefalt intervall. Håndslokker mangler i begge lokalene. Det er installert brannalarm, men det er ingen innbruddsalarm på rådhuset. Det er trereoler i begge rom, men det meste av arkivmaterialet er plassert i rullereoler (i sentralarkiv). Det er flere inngangsdører til bortsettingslokalene, noe som understreker viktigheten av å ha god tilgangsstyring. Rutiner for tilgangsstyring er nedfelt i arkivplanen. Det er plassert en god del papp, kasser og kontormateriell i bortsettingslokalene, noe som kan bidra til økt brannfare. Lokalet for opplæringsarkiv er fullt, og her er noe arkivmateriale plassert på gulvet. Se vedlegg 3 for utfyllende opplysninger om arkivlokalene. Konklusjon Kommunens arkivlokaler oppfyller ikke kravene i arkivforskriftens kapittel 4-3, først og fremst fordi lokalene er definert som tilfluktsrom. Vi ber om en plan for dette skal håndteres. Kommunen bør på kortere sikt anskaffe håndslokkere og fjerne unødig brennbart materiell fra arkivlokalene. 11 Side34 4 Eldre og avsluttede arkiv 4.1 Periodisering og deponering av papirarkiv Krav i regelverket Arkiv som ikke lenger er i bruk for administrative formål, og arkiv etter enheter som er nedlagte eller har avsluttet sin virksomhet, skal deponeres/avleveres til arkivdepot. Arkivforskriften fastslår at kommuner skal opprette eget arkivdepot, plassere ansvaret for dette hos en depotansvarlig og at man skal utarbeide rutiner som ivaretar de spesifiserte kravene til arkivdepot i arkivforskriften. Kommuner kan overføre depotoppgaver til en interkommunal depotordning. For å sikre at arkiver blir bevart og at det er mulig å bruke dem, har arkivforskriftens §§ 5-4 og 5-5 krav til hvordan arkivmateriale som skal avleveres og bevares i depot skal være ordnet. Dette er krav i forhold til pakking, for å sikre at arkivene ikke blir ødelagt. Det stilles også krav til listeføring og etikettering, slik at det er mulig å finne frem i og bruke materialet. Det skal også føres register for arkivbestand og tilvekst. Når man setter bort arkivet skal det enkelte arkivstykke merkes tydelig, og det skal lages ei fullstendig avleveringsliste. Møtebøker, kopibøker og papirjournaler skal bindes inn. Funn Sørfold kommune er medeier i Interkommunalt arkivsamarbeid Nordland (IKAN), og har også en depotavtale med IKAN. Noe eldre papirmateriale fra kommunen er allerede deponert hos IKAN (heriblant fattigstyre- og formannskapsarkiv). IKAN leier arkivlokaler hos Arkiv i Nordland (AiN). Det er utarbeidet arkivlister/kataloger over de deponerte arkivene. Kommunens rutiner og avtaler med depotinstitusjon er nedfelt i arkivplanen, men arkivlistene finnes ikke i planen. Det er ikke gjenværende arkivmateriale i det tidligere kommunesenteret Røsvik. Konklusjon Formelle rutiner og instrukser i forhold til kravene om arkivdepot for papirbaserte arkiver er ivaretatt. Avvik: Kommunen har et etterslep av uordnede eldre og avsluttede arkiver, og mangler oversikt over deler av de eldre arkivene. Dette er et avvik i forhold til kravene i arkivforskriftens §§ 5-4 og 5-5. 4.2 Periodisering og deponering av elektronisk arkivmateriale Krav i regelverket Arkivforskriften og Normalinstruksen for arkivdepot i kommuner og fylkeskommuner stiller også krav til kommunene i forhold til håndtering av elektronisk skapt materiale. Avlevering av elektronisk skapt materiale skal omfatte definerte uttrekk av data fra IT-systemer, ikke IT-systemene i seg selv. Kommunen bør følge de samme reglene som benyttes for avlevering fra statlige organer til Arkivverket3, som gir bestemmelser om lagringsmedium, organisering av datauttrekk og krav til 3 Disse finnes i ” Forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver”, kapittel 8 og 9. 12 Side35 dokumentasjon om systemet og dataene. Dette innebærer at en kopi av avsluttede systemer på en server ikke er en tilstrekkelig løsning for langtidsbevaring av elektronisk arkiv. Når en periode blir avsluttet i en elektronisk journal, skal saker som hører til den avsluttede perioden tas ut fra den avsluttede basen, eller utgjøre en egen logisk enhet i, eller i tilknytning til, den aktive basen. En elektronisk kopi av basen for en avsluttet periode skal klargjøres for deponering i kommunens arkivdepot. Data organiseres som det er spesifisert i Noark-standarden, eller kommunen kan benytte et annet opplegg som på fullgod måte ivaretar hensyn til langtidslagring og framtidig dokumentasjon. Funn Kommunens depotordning, IKAN har gjennom sin oppdragsgiver AiN, et samarbeid med Kommunenes digitale ressurssenter (KDRS) for bevaring av elektronisk materiale. Rutiner for deponering til IKAN er nedfelt i arkivplan, men avtale om, og plan for uttrekk og deponering av kommunens elektroniske arkiver/ fagsystemer mangler. Det finnes en historisk base av Forum Winsak (1997-2007) i ePhorte. Det er ikke foretatt deponering av denne eller andre elektroniske arkiver/ fagsystemer fra kommunen. Kommunen har i henhold til arkivforskriftene ansvar for vedlikehold av alle arkivdatabaser og registre, samt fremfinning i disse. Det finnes to aktive versjoner av alle arkivdelene i ePhorte: En versjon fra perioden 2007-2012 (da kommunen hadde elektronisk journal), og en versjon fra perioden etter 2012 (da kommunen ble fullelektronisk). Det finnes fremdeles uavsluttede saker og reserverte journalposter i arkivdelene fra 2007-2012. Konsulenter fra EVRY bisto kommunen med å gjennomføre et såkalt ruglete periodeskille med en overlappingsperiode på tre måneder mellom 1.1.2012 og 31.3.2012. I denne perioden hadde kommunen dobbelt arkivsystem og overlappingsperioden må derfor dokumenteres i både ny- og gammel database. Periodiseringen av ePhorte-basen fra 2007-2012 er ennå ikke ferdigstilt. Normalt tar en overlappingsperiode inntil to år. Konklusjon Periodisering av ePhorte-basen fra 2007-2012 bør ferdigstilles i løpet av kort tid. Kommunens bør forsikre seg om at deponeringsavtalen med IKAN også inkluderer avtale om digitalt depot. Avvik: Det anmerkes som et avvik i forhold til arkivforskriftens § 3-17 at kommunen ikke har en plan for periodedeling, uttrekk, langtidslagring og framtidig dokumentasjon av elektronisk skapte arkiver (herunder fagsystemer). Fagsystemene inneholder arkivmateriale som skal håndteres i samsvar med kravene i lov og forskrift. 4. 3 Publikums tilgang til arkivmateriale Krav i regelverket Arkivforskriftens § 5-6 om tilgjengelighet for publikum gir en generell plikt for offentlige arkivdepoter, herunder kommuner, til å legge forholdene til rette slik at publikum kan gjøre bruk av arkivmaterialet. Unntaket er materiale som er unntatt for offentlighet. Det er i utgangspunktet kommunen selv som avgjør hvordan materialet skal gjøres tilgjengelig. Likevel gis det enkelte føringer i regelverket som skal følges. Blant annet skal det kunne gis avskrift/kopier av dokumenter. Det er også viktig at originaldokumenter kun gjøres tilgjengelig for publikum under tilsyn. 13 Side36 Funn Det finnes egne reglement for innsyn, lesesal og kopiering som er nedfelt i arkivplan. Konklusjon Publikums tilgang til arkivmaterialet er sikret i henhold til kravet i forskriften. 14 Side37 Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid Navn på samarbeidet/ fagområdet Samarbeidsform Kommuner som er med i samarbeidet i tillegg til Sørfold kommune Arkivorganisering Ansvar IRIS Salten IKS Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Steigen, Hamarøy kommuner. Eget rettssubjekt. Dvs. De skal ha en egen arkivtjeneste og et eget arkiv. Representantskap og Styre Helse og miljøtilsyn Salten IKS Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Steigen, Hamarøy, Værøy og Røst kommuner. Eget rettssubjekt. Med selvstendig arkivansvar. Kontor i Bodø. Styre Salten kommunerevisjon IKS Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal og Steigen kommuner. Salten Brann IKS Bodø, Fauske, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Steigen, Meløy og Hamarøy kommuner IKAN Kml. §27 Salten IUA / Utvalg mot akutt forurensing Følger ikke Kml. §27. Har et årsmøteoverordnet styre Salten Regionråd Representantskap Kjøper arkivtjeneste/ arkivplass hos Bodø kommune. Faktureres halvt årsverk. Representantskap Ikke eget rettssubjekt. Nordland fylkeskommune har arbeidsgiveransvar. Styre Rødøy, Beiarn, Meløy, Gildeskål, Saltdal, Fauske, Steigen, Værøy, Røst og Bodø Bodø kommune er vertskommune. Styre Kml. §27 Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen og Hamarøy kommuner. Sekretariatet er Salten kontrollutvalgsservice. Se eget avsnitt. Styre Salten Friluftsråd Kml. §27 Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal og Steigen Sekretariatet er Salten kontrollutvalgsservice. Se eget avsnitt. Salten Regionråd Salten kultursamarbeid Kml. §27 Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal og Steigen Sekretariatet er Salten kontrollutvalgsservice. Se eget avsnitt. Salten Regionråd Salten kontrollutvalgsservice Kml. §27 Beiarn, Saltdal, Fauske, Steigen, Hamarøy, Meløy, Gildeskål og Bodø kommuner Gildeskål kommune er vertskommune. Plasseres i arkivlokalet til Gildeskål kommune ved periodisering. Styre Regional kommunal kompetanse - RKK Salten Kml. §27 Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal og Steigen kommuner. Fauske kommune er vertskommune. Styre Samordna innkjøp i Salten Kml. §28b Bodø, Meløy, Gildeskål, Saltdal, Beiarn, Fauske og Hamarøy kommuner. Bodø kommune er vertskommune. Rådmenn utgjør styringsgruppe. Indre Salten PPT Kml. §28 Beiarn, Steigen, Fauske og Ved uttreden blir arkiver Fauske kommune 15 Side38 Saltdal kommuner. som ikke oppfyller krav til arkivdepot, tilbakeført til den uttredende kommune. Eldre arkiv skal overføres til arkivdepot. Fauske kommune er vertskommune. Karrieresenteret Salten Kml. §28 Fauske, Saltdal, Beiarn og Steigen kommuner Vertskommune Fauske Styre Siso Vekst AS / attføringsbedrift A/S Fauske kommune Eget rettssubjekt. Generalforsamling Nord-Salten Kraft A/S Hamarøy, Tysfjord og Steigen kommuner. Galvano AS / attføringsbedrift A/S Fauske kommune, Nordland fylkeskommune, Nordlandsbanken ASA, samt 17 mindre eiere Selvstendig rettssubjekt. Arkiverer dokumentasjon om forretningsforhold/ eierskap i sak-/arkivsystem. Generalforsamling ISV AS A/S Sørfold kommune, Elkem og DNB og Sørfold kraftlag Eget rettssubjekt Generalforsamling Saltens bilruter AS A/S Bodø kommune, Nordlandsbanken ASA, Saltdal kommune, Erling Sannes jr, Saltens bilruter AS, Otto Koch AS, Nordea bank Norge, Fauske kommune, Wilhelm Hunstad, Beiarn kommune, Steigen kommune og Hamarøy kommune. Biblioteksentralen AS A/S Kommunekraft AS / omsetting av konsesjonskraft A/S Sørfold kraftlag SA Samvirkeforetak Andelslag som er ren næringsvirksomhet. Selvstendig arkivansvar. Salten interkommunale regnskapskontroll Avtalebasert Fauske er vertskommune. Underlagt skatteoppkreverkontoret i Fauske kommune. Felles ansvar i Salten / kriminalforebyggende tiltak Avtalebasert Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Saltdal, Steigen, Røst, Værøy og Rødøy. Krisesenteret i Salten Avtalebasert Bodø, Beiarn, Gildeskål, Fauske, Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal, Generalforsamling Generalforsamling Sørfold kommune arkiverer dokumenter som kommer inn til Sørfold kommune. Andre LVK kommuner og fylkeskommuner 16 Side39 Styre Eget arkivansvar. Sekretariatet er Advokatfirmaet Lund og co. Dokumenter til kommunen føres i vårt sak og arkivsystem. Styre Salten regionråd Bodø kommune er Steigen, og Værøy vertskommune. RESO / Regionalt samarbeidsorgan Avtalebasert Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal, Steigen, Tysfjord, Værøy og Nordlandssykehuset. Se Salten kontrollutvalgsservice. Overgrepsmottak, Bodø Avtalebasert Bodø, Gildeskål, Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Hamarøy, Meløy, Værøy, Røst Bodø kommune er vertskommune. Salten Invest AS A/S Bodø, Gildeskål, Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Hamarøy, Meløy, 17 Side40 Styre. Underlagt Salten regionråd. Styre. Underlagt Salten regionråd. Vedlegg 2: Fagsystemer System/ fagområde som benytter systemet Periode Funksjonsområde / Informasjon som lagres Journal/arkivfunksjoner / Bevares Merknader Forum Winsak 1.1.1997 – 9.7.2007 Journal Papir + elektronisk journal Historisk base tilgjengelig i ePhorte Agresso Regnskap Profdoc Vision Legejournal Winmed Helsestasjon Helsestasjon Sysvak Vaksine Promed Pasientjournal / Fysio Visma Kulturskole Saksbehandling Visma Velferd Journalsystem Visma Familia Barnevern WIS Skoleadministrasjon GSI Skole Oppad Skole Visma Profil Pasientjournal GIS Line Kartdata Sofie Skatteregnskap 18 Side41 Vedlegg 3: Arkivlokaler Arkivskaper Sørfold kommune Dato 2.10.2014 Rom nr Definert som Temperatur Sentralarkiv Bortsettingsarkiv 21,7 C o Luftfuktighet 26,0 % Opplæringsarkiv Avvik i arkivlokalet i henhold til forskriftens kapittel 4. Merknader Krav til alle lokaler 4-3 Lokalet skal ikke være et tilfluktsrom Lokalet er tilfluktsrom 4-3 Lokalet skal være plassert på sikker måte i bygningen (kan ikke skades fra bygningen / tilstøtende aktiviteter) (vann, brann, eksplosjon) Ok 4-4 Golv skal ha tilstrekkelig bæreevne Ok 4-4 Reoler skal ha tilstrekkelig bæreevne Ok 4-4 Lokalet skal ha tilstrekkelig kapasitet Ok 4-4 Lokalet skal ha nok gulvplass til fremhenting Ok 4-5 Lokalet skal ha fast renhold Nei 4-5 Lokalet skal ha fast tilsyn Nei 4-6 Lokalet skal være sikret slik vann og fukt ikke trenger inn Ok 4-7.1 I lokalet skal det ikke være annet elektrisk utstyr enn nødvendig Ok 4-7.1 El-sentral, strømmåler, sikringer eller liknende skal ikke være plassert i lokalet Ok, men noe kabler og ventilasjonssystem i lokalene 4-7.2 Lokalet skal være klassifisert som egen branncelle – brannmotstandsevne REI 30 Uvisst. Ikke sjekket 4-7.3 Skillevegger mellom arkiv i en branncelle skal ha brannmotstandsevne EI 30 Uvisst. Ikke sjekket 4-7.3 Det skal ikke være brukt maling, gulvbelegg og annet som fremmer brannspredning Uvisst. Ikke sjekket 4-7.3 I lokalet skal det finnes håndslokkingsapparat Nei 4-8 Lokalet skal ha stabil klima (gjennom hele året) Ok 4-8 Lokalet skal kunne varmes opp til vanlig romtemperatur (gjennom Ok 19 Side42 hele året) (og holdes kjølig nok om sommeren) 4-9 Bygningsdeler som avgrenser arkivlokalet, skal være utformet slik at det er fullgodt sikret mot innbrudd og at uvedkommende slipper inn Ok, men flere inngangsdører til bortsettingslokalene 4-9 Det skal finnes regler for hvem som har tilgang til lokalet Ok Krav til spesialrom 4-4 Reoler skal ikke være av brennbart materiale Trereoler i begge arkivlokalene. 4-4 Det skal ikke være lagret andre ting som reduserer tryggheten til arkivmaterialet En del trykksaker og personlige eiendeler kan fjernes, noe som kan redusere brannfaren noe. 4-4 Arkivmateriale skal ikke stå rett på golvet Det sto noe materiale rett på gulv i bortsettingslokale for opplæringsarkiv 4-4 Arkivmateriale skal ikke stå inntil vegg Materiale sto inntil vegg i enkelte av trereolene. 4-6 Det skal ikke være er vannrør i lokalet Ok 4-6 & 4.7.1: Rommet skal ikke varmes opp med radiatorer / ovner (kilder med potensiell vann eller brannfare) Ok 4-7.2 Lokalet skal klassifisert som egen branncelle – brannmotstandsevne REI 60 Uvisst. Ikke sjekket 4-7.2 Dører, luker osv inn til arkivlokalet skal kunne motstå åpen ild i minst 30 minutter (ha brannmotstandsevne EI 30). Uvisst. Ikke sjekket 4-7.2 Dører skal være selvlukkende Uvisst. Ikke sjekket 4-7.2 Det skal ikke være vindu (normalt) Ok 4.7-3 Lokalet skal ha automatisk brannalarm Ok 4-9 Lokalet skal ha innbruddsalarm Nei 20 Side43 21 Side44 Fisken i havet, det er våres brød - og mister vi den, da lider vi nød! (Fra Nordlands Trompet, Petter Dass) TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! MYNDIGHETENES LOVBRUDD GJENNOM 20 ÅR SKAL NÅ LEGALISERES Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven skal sikre bosettinga og næringsgrunnlaget langs kysten. Havressursloven slår fast at det norske folket i fellesskap eier fiskeressursene. Norske myndigheter, med fiskeridepartementet i spissen, har brutt dette sentrale lovverket gjennom de siste 20 årene – med alvorlige konsekvenser for vår landsdel. Departementet har hatt ute på høring et forslag til endringer i Deltakerloven, som blant annet regulerer eierskap til og sammensetningen av fiskeflåten. Lovutkastet som ble lagt fram, vil dersom det vedtas, bety en legalisering av en ulovlig praksis som departementet har utviklet i strid med Deltakerloven. En lovendring vil i praksis bety at kvoter for første gang blir direkte omsettelige i Norge – og med dette fullføres fiskeriadelen sitt ran av allmenningen/folket. Det regjeringsoppnevnte Tveterås-utvalget (Sjømatindustriutvalget) foreslår ytterligere svært radikale endringer i Deltakerloven, med blant annet minst mulige restriksjoner på kjøp og salg av fiskekvoter, valg av fangstteknologi og krav til leveranser til norsk fiskeindustri. DET NORSKE FOLK EIER FISKERESSURSENE Redere som har fått fiskerettigheter/kvoter gratis av staten, får lov til å selge disse og stikke fortjenesten i lomma. Den sittende regjering har nå foreslått at fiskeressursene skal kunne kjøpes og selges enda enklere. Staten er ikke eier av fiskeressursene, men forvalter disse på fellesskapets vegne. Fiskerettighetene er derfor ikke en salgsvare som myndighetene kan overlate til private å selge til høystbydende. Myndighetenes oppdrag er derimot blant annet å fordele fiskerettigheter slik at fisket kan komme kystsamfunnene til gode. www.StoppRanet.NO Side45 INGEN LIKER Å BLI RANET Et ran er når noen med makt tar noe som tilhører andre – dette er ulovlig. Regjeringen vil frata kystsamfunnene retten til fisken, som vi har levd av i tusener av år. Gjennom 20 år har myndighetene tillatt at redere har kjøpt opp og konsentrert rettighetene til å fiske – og en stor del av inntektene fra fisket har blitt ført ut. Dette har bidratt til utarming av kystsamfunnene. Leveringspliktige trålkvoter er ført ut av landsdelen – noe som har ført til at kystsamfunn som er avhengige av fisk, har mistet sitt næringsgrunnlag og avfolkes. VI FRYKTER Vi som har undertegnet dette oppropet reagerer på at myndighetene tar seg til rette på denne måten. Vi frykter en irreversibel privatisering av fiskerettigheter. Vi frykter at fiskeressursene med de foreslåtte endringene kan havne på utenlandske hender. Vi frykter en fiskeripolitikk som er basert på den sterkestes rett – blottet for samfunnsansvar. FÅ STOPPET OG OMGJORT RANET * Deltakerloven, Havressursloven og Fiskesalgslagsloven er med på å sikre bosettingen og næringsgrunnlaget langs kysten – og sikrer fellesskapets eierskap til fiskeressursene. Dette lovverket skal respekteres og etterleves. * Dersom lovverket endres, åpner EØS-avtalen for utenlandsk eierskap til fiskeressursene. * Vi krever at trålkvotene blir tilbakeført til sine lokalsamfunn. * Man må i større grad sette fokus på kvalitet, kortreist mat og fangstmetoder med lavt energiforbruk. * Tveterås-utvalgets innstilling truer kystbefolkningens livsgrunnlag, og må således avvises. Vi krever at prinsippene for fordeling av fiskekvoter og fiskerettigheter må gjennomgås på nytt, slik at en større andel av verdiskapningen kommer de fiskeriog sjømatavhengige lokalsamfunnene langs hele kysten til gode. Det handler om forvaltningen av de verdiene som sikrer bosetting og livsgrunnlag langs kysten. * Vi krever at Regjeringen og Departementet følger lovverket og respekterer folkets vilje i forvaltningen av vår viktigste, evig fornybare ressurs. www.StoppRanet.NO Side46 Vi ber organisasjoner, politiske partier, kommuner og fylkeskommuner om å behandle denne erklæringa og å slutte seg til den. Vi ber lokalpolitikerne langs hele kysten om å uttale seg mot Tveterås-utvalgets innstilling (NOU 2014:16) innen 30. april 2015. VI SIER NEI TIL MARKEDSKREFTENES FRIE SPILL PÅ KYSTEN! Tromsø, 6. februar 2015 Aina Nilsen Fiskardattera fra Finnmark Paul Jensen Norges Kystfiskarlag Hermann K. Hansen Kystopprøret Gjenreis Kystnorge Ronny Johansen LO Tromsø Ragnhild Sandøy Naturvernforbundet, Troms Bjørn Willumsen Fagforbundet, Tromsø Anna Margrethe Flåm Tromsø Nei til EU Bendik Hugstmyr Woie Troms Natur og Ungdom www.StoppRanet.NO Side47 Viktig! KAN POSTMOTTAKET VIDERESENDE DENNE E-POSTEN TIL ORDFØRER, 23. februar 2015 06:32 KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER - Bli med å signere TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Fra: Aina Nilsen Til: [email protected] [email protected] 20150206-Tromso...nga-PDFsign.pdf (563,3 KB) Last ned | Lagre i filarkiv | Fjern ***(Vi ber om at postmottaket VIDERESENDER denne e-posten (inkl. vedlagte PDF-fil) til ordfører, medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret. Legg vår adresse til ved utsendelsen, så vi enklere kan følge opp saken hos de forskjellige politikerne. På forhånd takk!)*** Hei! Vi oppfordrer ordfører og alle politikere i kommunen til å signere og slutte seg til TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vi oppfordrer dere til å sende en offentlig uttalelse til oss, dersom dere støtter TROMSØ-ERKLÆRINGA - slik at vi kan publisere denne på kampanjens nettsider. Vi oppfordrer kommunestyret (eventuelt formannskapet) til å behandle TROMSØ-ERKLÆRINGA og støtte denne. Vi ber om at dere informerer oss om hva som blir gjort i deres kommune. Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en fiskeri-og distriktspolitikk som danner grunnlag for en levende kyst. Vi minner om at høringsfristen for Sjømatindustriutvalget sin innstilling (NOU 2014:16) går ut 30. april 2015. Høringsfristen for departementets forslag til endring av Deltakerloven gikk ut 23. desember 2014 - og er nå til behandling i departementet. Fiskeristatsråden har signalisert at hun vil legge fram endringene i Deltakerloven før hun kommer med en stortingsmelding om rammebetingelsene i sjømatnæringen - og at hun mener at endringene i Deltakerloven ikke behøver å behandles i Stortinget. Dette er i seg selv bekymringsfullt. Mvh Aina Nilsen - Fiskardattera fra Finnmark, for kystplattformen som står bak underskriftskampanjen (Norges Kystfiskarlag, Kystopprøret Gjenreis Kystnorge, Naturvernforbundet Troms, LO Tromsø, Fagforbundet Tromsø, Nei til EU Tromsø og Natur og Ungdom Troms) Bli med å signere Side48 TROMSØ-ERKLÆRINGA STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vi ber om tilslutning til underskriftskampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA: STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!". De underskrifter som samles inn skal overbringes til Regjeringen og Stortinget - som en samlet stemme fra folk flest. Vi oppfordrer organisasjoner, politikere, politiske partier, kommunestyrer og fylkeskommuner om å slutte seg til TROMSØ-ERKLÆRINGA - og sende en kort uttalelse til oss om dette (150-250 ord). Uttalelsene blir publisert på kampanjens nettside (www.stoppranet.no). Der ligger det informasjon om hvilke organisasjoner, politikere og politiske partier som har signert TROMSØERKLÆRINGA. I tillegg ber vi om at folk flest signerer erklæringa som privatpersoner her: www.stoppranet.no/opprop. Send en epost dersom du ønsker å gi en uttalelse som publiseres på kampanjens nettsider. Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en fiskeri- og distriktspolitikk som danner grunnlag for en levende kyst. Del TROMSØ-ERKLÆRINGA i egne nettverk - og oppfordre alle til å signere kampanjen på nett. Del denne eposten med deres epost-kontakter. Det er flott om dere også deler kampanjen i de sosiale media - men vi vil få større gjennomslagskraft ved også å kontakte folk på epost. Erklæringa er vedlagt som PDF-fil i denne eposten. OM KAMPANJEN TROMSØ-ERKLÆRINGA Kampanjen “Tromsø-erklæringa: Stopp ranet av kysten vår!” startet etter initiativ fra Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark) – med mål å samle en bred tverrpolitisk plattform – KYSTPLATTFORMEN – av organisasjoner, politiske partier og folk flest - som stiller seg bak kampanjen. Vi som på fredag 6. februar 2015 signerte oppropet, var de samme som var med å arrangere folkemøtet “Stopp ranet av kysten vår!” på Stortorget i Tromsø 17. januar 2015: Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark), Norges Kystfiskarlag (Paul Jensen), Kystopprøret Gjenreis Kystnorge (Hermann Hansen), LO Tromsø (Ronny Johansen), Naturvernforbundet Troms (Ragnhild Sandøy), Fagforbundet Tromsø (Bjørn Willumsen og Ingrid Lettrem Olsen), Tromsø Nei til EU (Anna Margrethe Flåm og Iris Hemmingsen) og Troms Natur og Ungdom (Bendik Hugstmyr Woie). Denne saken ser ut til å bli den viktigste noensinne for kystbefolkninga. Saken dreier seg om rettighetene til de viltlevende fiskeressursene i havet – og i ytterste konsekvens handler det om et leve eller dø for kystsamfunnene. Nederst i eposten finnes noen viktige linker som er verdt å ta en titt på. Vi ber om tilbakemelding så snart som mulig. Side49 -Aina Nilsen Fiskardattera fra Finnmark Kontaktperson for KYSTPLATTFORMEN som signerte TROMSØ-ERKLÆRINGA 6. februar 2015. Mobil: (+47) 451 78 336 Epost: [email protected] Kampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA: Stopp ranet av kysten vår!" Internett: www.StoppRanet.NO Facebook: www.facebook.com/StoppRanet Twitter: www.twitter.com/StoppRanet Kystplattformen (de som er merket med * var med på signeringa i Tromsø 6. februar 2015) *Aina Nilsen - Fiskardattera fra Finnmark *Norges Kystfiskarlag *Kystopprøret Gjenreis Kystnorge *LO Tromsø *Naturvernforbundet Troms *Fagforbundet Tromsø *Tromsø Nei til EU *Troms Natur og Ungdom Ja til Nord-Norge Finnmark SV SFF - Samenes Folkeforbund Naturvernforbundet i Finnmark Greenpeace Nordahl Grieg Fredsfond Stiftelsen Natur og Kultur Cecilie Hansen (Sp)- Ordfører i Sør-Varanger NSR - Norske Samers Riksforbund/Norgga Sámiid Riikkasearvi Kystpartiet i Finnmark Karlsøy Arbeiderparti Eskild Johansen (Ap) - Ordførerkandidat for Karlsøy Arbeiderparti Finnmark Senterparti Troms SV Anne Toril Eriksen Balto (Sp) - Ordfører i Karasjok kommune ***** NOEN VIKTIGE LINKER * Sjømatindustriutvalgets innstilling "Sjømatindustrien - Utredningav sjømatindustriens rammevilkår" (NOU 2014:16) * Les sosialøkonom Axel Dammanns private høringssvar på NOU 2014:16 "Handlingsrom for kapitalen - eller for fiskerne?" * Les "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv."* * Les høringssvar fra Gjenreis Kystnorge på "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv." Side50 Side51 Salten Regionråd Møte 20. februar 2015 SR-sak 04/15 Saksframlegg Side: 1 av 2 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 – 2016 MULIGHETSSTUDIER FOR SALTEN Innledning Det legges med dette fram forslag til felles kommunikasjonsstrategi for “Mulighetsstudier for Salten” og kommunereformen i Salten. Strategien er utarbeidet av rådmannsutvalget i samarbeid med kommunikasjonsrådgivere i kommunene Meløy, Fauske og Bodø gjennom felles møter og workshop med representanter for næringsliv, ungdomsråd og eldreråd. Gjennom kommunikasjonsstrategien ønsker Salten Regionråd å sikre forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en slik reform innebærer, opptre koordinert, og sørge for framdrift gjennom felles tiltak. Innbyggerne skal oppleve prosessen som åpen, inkluderende og at de har fått mulighet til å medvirke. Bakgrunn Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner gjennom en ny kommunereform, og inviterte alle landets kommuner høsten 2014 til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, med iverksettelse senest 1. januar 2020. Salten regionråd har vedtatt å sette i gang prosjektet “Mulighetsstudier for Salten” for å utrede en fremtidsrettet og robust organisering av kommunal sektor i regionen. Utredningen skal berøre et bredt sett av temaer. Revisjon- og rådgivingsselskapet BDO er engasjert for å gjøre denne utredningen. Kommunale vedtak om sammenslåing skal gjøres i løpet av våren 2016. Inndelingslovens § 10 sier følgende om grenseendringer i forhold til innbyggerinvolvering: «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møter eller på annen måte». Dette stiller krav til kommunens involvering av innbyggerne i en slik prosess. Beskrivelse Se vedlagte utkast til kommunikasjonsstrategi og tiltaksliste. Budsjett/finansiering Hver kommune som deltar i utredning av kommunestruktur kan søke Kommunal- og moderniseringsdepartementet om støtte på inntil 100 000 kroner til informasjon og folkehøring. Det foreslås at Salten Regionråd sender en samlet søknad til KMD på vegne av kommunene i Salten, hvor midlene, eller deler av disse, brukes til å følge opp tiltak gjennom kommunikasjonsstrategien. Arkiv: 82769 Utskriftsdato: 06.03.15 Side52 Sign: e SR-sak 04/15 Side: 2 av 2 Vurdering Salten Regionråd og kommunene i Salten er godt i gang med prosessen omkring den nye kommunereformen. Endelig vedtak om framtidig kommunestruktur skal være gjort av alle kommunene innen utgangen av juni 2016. I den forbindelse legges det fram forslag til felles kommunikasjonsstrategi for “Mulighetsstudier i Salten” og kommunereformen i Salten. Gjennom kommunikasjonsstrategien ønsker man å bidra til og sikre forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en slik reform innebærer, opptre koordinert, og sørge for framdrift gjennom felles tiltak. Dette særlig for at innbyggerne skal oppleve prosessen som åpen, inkluderende og at de har fått mulighet til å medvirke. I vedlagte kommunikasjonsstrategi med tiltaksliste foreslås det tiltak som kan bidra til økt kommunikasjon omkring prosessen med den nye kommunereformen. Det foreslås både regionale og lokale tiltak. Et av de tiltakene som bør/kan diskuteres er hvilken plass kommunereformen bør få i den lokale valgkampen. Det er derfor valgt å ta med tiltaket i tiltakslisten og dette bør diskuteres i både AU og Regionrådet. Dette blant annet fordi media etter all sannsynlighet vil ha stort fokus på kommunereformen i valgkampen, og at man gjennom å nedfelle dette i strategien kan bidra til større åpenhet og at innbyggerne engasjerer seg i prosessen. Det er imidlertid viktig å involvere innbyggerne i flere faser, hvorav valgkampen er en av fasene. Det anbefales at Salten Regionråd vedtar strategien og sender en samlet søknad til KMD på vegne av kommunene i Salten, hvor man søker om midler til å få dekket utgifter knyttet opp til informasjon og folkehøring, og hvor midlene brukes til å følge opp tiltak gjennom kommunikasjonsstrategien. Arbeidsutvalgets behandling Arbeidsutvalget behandlet saken i møte 3. februar 2015 under AU-sak 06/15 og legger den frem for Regionrådet med følgende Forslag til vedtak: Salten Regionråd vedtar forslag til kommunikasjonsstrategi og ber om at kommunene i Salten slutter seg til strategien. Det sendes en samlet søknad til KMD på vegne av kommunene i Salten, om midler til å dekke kostnader tilknyttet informasjon og folkehøring. Bodø, den 6.2.2015 Kjersti Bye Pedersen Sekretariatsleder Vedlegg: Kommunikasjonsstrategi Idéliste Arkiv: c:\ephorte\pdfconvert\ephorte\82769.doc Utskriftsdato: 06.03.15 Side53 Sign: e Side 1 av 1 Til kommunene i Salten Salten Regionråd behandlet ovennevnte sak i møte 20. februar, og ber om at kommunene i Salten slutter seg til strategien. Dokumenter som følger vedlagt: 1. Særutskrift fra regionrådets behandling SR-sak 04/15 2. Saksfremlegg SR-sak 04/15 3. Vedtatt kommunikasjonsstrategi 4. Ideliste Dokumentene sendes kun elektronisk. Vi ber om at saken blir behandlet i kommunene så snart som mulig. Med vennlig hilsen Heidi Robertsen prosjektkoordinator Beskrivelse: logo SR 250 Tlf.: 75 54 86 03 / 00 Mobil: 906 50887 Besøksadr.: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø Postadr.: Postboks 915, 8001 Bodø www.salten.no Beskrivel se: Beskrivel se: Beskrivel Side54 file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/82767_FIX.HTML 06.03.2015 Salten Regionråd Regionrådet Dokument: vedtak sr-sak 0415 - kommunikasjonsstrategi Side: 1 av 1 Utskrift fra møteprotokoll Møte i: Salten Regionråd Dato: Sak: 20. februar 2015 SR-sak 04/15 Kommunikasjonsstrategi 2014 – 2016 - Mulighetsstudier for Salten Enstemmig vedtak: Salten Regionråd vedtar forslag til kommunikasjonsstrategi med foreslåtte korreksjoner: - Punkt om reformen i valgkampen tas ut av tiltakslisten. Salten Regionråd ber om at kommunene i Salten slutter seg til strategien. Kommunene i Salten søker KMD om midler til å dekke kostnader tilknyttet informasjon og folkehøring. Salten Regionråd har en intensjon om å se disse midlene samlet. Rett utskrift: HR Dato: 02.03.15 Side55 Mulighetsstudier for Salten Kommunikasjonsstrategi 2014 – 2016 Salten Regionråd ønsker gjennom kommunikasjonsstrategien å sikre forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en kommunereform innebærer, opptre koordinert, og sørge for framdrift gjennom felles tiltak. Innbyggerne skal oppleve prosessen som åpen, inkluderende og at de har fått mulighet til å medvirke. Strategien er utarbeidet av rådmannsutvalget i samarbeid med kommunikasjonsrådgivere i kommunene Meløy, Fauske og Bodø. Den er utviklet gjennom felles møter og workshop med representanter for næringsliv, ungdomsråd og eldreråd. Bakgrunn Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner gjennom en ny kommunereform, og inviterte alle landets kommuner høsten 2014 til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, med iverksettelse senest 1. januar 2020. Salten regionråd har vedtatt å sette i gang et prosjekt for å utrede en fremtidsrettet og robust organisering av kommunal sektor i regionen. Utredningen skal berøre et bredt sett av temaer. Konsulentselskapet BDO er engasjert for å gjøre denne utredningen. Kommunale vedtak om sammenslåing må gjøres i løpet av våren 2016. Inndelingslovens § 10 sier følgende om grenseendringer i forhold til innbyggerinvolvering: «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møter eller på annen måte». Dette stiller krav til kommunens involvering av innbyggerne i en slik prosess. Hvem sier hva/mediesaker Side56 Regionrådets leder eller den han/hun bemyndiger uttaler seg om forhold som knytter seg til “Mulighetsstudier for Salten”. Kommunene har selvstendig ansvar for sin prosess og kommunikasjon. Det er viktig at regionrådet og kommunene orienterer hverandre om mediesaker. Utfordringer Kommunikasjonsmessige utfordringer med reformen: - Alle bor vi i en kommune. Kommunereformen vil derfor få konsekvenser for alle innbyggere i Salten. Hvor man bor og hvor man kommer fra former vår identitet. Å endre på denne kan skape utrygghet og usikkerhet blant innbyggere. - Kommunereformen går over tid og mye er uklart idet reformarbeidet starter. Det er vanskelig å kommuniseres en helhet før alternativene er klare og alle kommuner har gjort et endelig vedtak. - Skape engasjement for en sak som for mange virker komplisert og uoversiktlig – begrepet «Kommunereformen» er i seg selv vanskelig å kommunisere. - Kommunereformen er en forvaltningsreform som skaper stort politisk engasjement med bakgrunn i ideologiske spørsmål. Mål med strategien Med kommunikasjonsarbeidet ønsker vi å: - Bidra med fakta, åpenhet og trygghet blant innbyggerne og ansatte. - Skape god dialog mellom innbyggere, politikere og administrasjon. - Sikre en best mulig strukturert og profesjonell kommunikasjonsprosess overfor alle involverte. Målgrupper Dette er målgruppene vi har behov for å kommunisere med: Side57 Eksterne: - Innbyggere - Næringsliv - Ansatte - Politikere - kommuner i Salten - fylkesmannen - media - frivillige organisasjoner - kommunedelsutvalg - grendelag/lokalutvalg - samisk befolkning og kultur - fylkeskommunen - vennskapskommuner - samarbeids- og kontraktspartnere Interne: - ansatte i kommunene - tillitsvalgte - kommunale foretak og IKS/AS - politikere Kanaler Dette er kanalene vi vil benytte til å kommunisere med: - folkemøter folkehøringer media sosiale medier kommunens nettsider brosjyrer/annonser felles mal powerpointpresentasjon Av disse kanalene anbefaler vi folkemøter og bruk av media som de viktigste kommunikasjonskanaler. Framdriftsplan for kommunereformen Det er viktig at tiltakene i strategien henger nøye sammen med framdriftsplanen vedtatt av regionrådet, og til beslutninger er gjort i alle kommuner. Side58 Tiltak i regi av Salten regionråd Tiltak Folkemøter Felles avis Hva Turne i Salten med sentral og lokal debattleder, lyd og lys. Panel lokalt. Opplysning, debatt og folkets røst Samarbeid med regionavisa AN om informasjonsavis om fordeler og ulemper Forslag til lokale tiltak Hvor Når Salten Mai/juni Alle kommunene i Salten Mai 2015/ Februar 2016 Være der folk er Stand på messer/kjøpesenter Skolebesøk/debatter Ordfører på kafe Ungdomssamlinger med musikk og informasjon Invitere seg inn til lag og foreninger Åpen kanal til kommunikasjonsansvarlig en dag i uka Alle kommuner i Salten Hele perioden Egne nettsider Informere på nettsider/intranett Informere, skape engasjement og debatt Alle kommuner Salten Alle kommuner Salten Fortløpende Sosiale medier Side59 Fortløpende Idèliste etter workshop Saltstraumen 12. og 13. januar 2015: Tema: kommunikasjonsstrategi kommunereform Hvem er vi (kommune) – og hva er Salten? Målinger Høringer Undersøkelser på nett Temamøter i kommunestyrene Felles politiske møter mellom kommunene Kommunereform som en del av valgkampen Valgkampstrategi med dueller partiene imellom Forskjeller på storkommune – og mindre kommune: fordeler og ulemper Møter med lokalutvalgene Hva skjer nå – kontinuerlig og oppdatert info Åpen kanal til kommunikasjonsansvarlig (i kommunene) – en dag i uka Mini-talkshow - Festivaler - Før kino - Konserter - Konferanser Ukas gjest – om kommunereformen Spør om kommunesammenslåingen (NRK) Være der folk er (nærhet) Folkemøter – med godt forberedte ledere og spesielt utvalgt ledelse Roadshow/ turnè Kafèbesøk – eks fast dag i uka og fast bord der folk kan komme innom Quiz (får folk til å sette seg inn i saken) Pubkvelder Stand på Villmarksdagan ol Stand kjøpesenter Humor (i alt det seriøse) Følge opp før, under og etter selve redegjørelsen (gjelder helen prosessen) Hva er de «store» spørsmålene for innbyggerne? Hva er viktig for den aktuelle gruppe? Rom for de som engasjerer seg til å bli fulgt opp Dette må ikke bli en «døgnflue» Næringsliv – tjenester/ service fra det offentlige: dagens struktur/ ny struktur Ordvalg viktig – ikke «inn i x kommune». Bedre med «ny kommune» Side60 «Timing» - «riktig» rekkefølge og «riktig» tidspunkt Åpenhet Unngå «jeg vil ha mer» Må være enkelt å forstå – få som vil lese dokumenter Hindringer og motstand: må komme fram og gis aksept og rom Ingenting er irrelevant – alt tas med «Hva hvis» problemstillinger og nye løsninger HASTER å få ut informasjon Informasjon må ikke være «side»preget, men upartisk – skildre alle sider av saken Regionrådet lage felles brosjyre med plass for lokal tilpasning Egen kommunereformavis i den «verste» perioden – eventuelt med lokalt innstikk Felles avis m/ lokalt innstikk Festivaler med stand, brosjyrer ol - omtale i festivalaviser Intervju med folk der kommuner allerede har slått seg sammen Reklameinfo der folk beveger seg - eks kollektivtransport Ungdomssamling – med musikk og informasjon Bruke bilde, film og lyd - Youtube Lage spill / dataspill Skoledebatt – skolebesøk Teaterproduksjon Invitere seg inn hos lag og foreninger – samlet info Oppfordre lag og foreninger til å invitere naboens likemenn til samarbeid Bygge/ lage noen sammen: kunstverk/ snøskulpturer osv. (for å «ufarliggjøre» naboen) Side61 Side62 Informasjonsskriv til alle ansatte i Sørfold kommune kommunereformen Den 24.3.2015 fra kl. 10.00-11.00 (rådhussalen) gjennomførte rådmannen informasjon og personalmøte for alle ansatte i Sørfold kommune. For at alle ansatte skal få samme informasjon blir dette rundskrivet også sendt på e-post. Tema for møtet var; Hvordan vil kommunereformen påvirke min hverdag som ansatt i Sørfold kommune? Hva er kommunereformen? Regjeringen har sagt at de ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner gjennom en ny kommunereform, og inviterte alle landets kommuner høsten 2014 til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Hva kan dette bety det for meg som ansatt? Kortsiktig – den første perioden vil være preget av utredninger, folkehøringer, informasjonsmøter samt administrativ og politisk behandling. Langsiktig – dersom vi skulle komme til en avgjørelse med sammenslåing av kommuner, vil ikke dette bli iverksatt før 2020. Før og etter en eventuell sammenslåing vil vi ha behov for alle våre medarbeidere. Det er derfor ingen grunn for noen til å bekymre seg for at man skal miste jobben i en slik prosess. Alternativer for Sørfold Kommunestyret har bestemt at de ønsker å få redegjort flere alternativer: Stå alene som kommune Salten kommune (Bodø + omland) Indre Salten (Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn) Sørfold kommunestyre har bestemt at det skal være en egen rådgivende folkeavstemning. Hva har Sørfold gjort så langt? Ordfører, opposisjonspolitiker og rådmann har hatt møter med blant annet Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Sørfold og Saltdal. Videre skal vi ha møter med Bodø kommune. Konsulentfirma BDO er engasjert av regionrådet til å foreta en utredning av fremtidig kommunestruktur i Salten og deres første delutredning blir lagt fram 17. mars. Hva skjer framover – tidslinje - Møtevirksomhet mellom kommuner - 2015 - Folkemøter – vår og høst 2015. Første møte blir i slutten av mai. Det blir eget møte for ungdommen i løpet av mai og for næringslivet. - Folkeavstemning – våren 2016 - 1.1.2020 – gjennomføring sammenslåing for de kommuner som vedtar dette Side63 Hvem er med i prosessen fra Sørfold? Eget utvalg er nedsatt. Er sammensatt med ordfører, politikere, rådmann, kommunalsjefer, to representanter fra ungdomsrådet, en representant fra seniorrådet og to fra organisasjonene (HTV Fagforbundet og HTV Utdanningsforbundet). Kan jeg regne med å bli spurt om hva jeg mener? Organisasjonene er tatt med i prosessen. Alle ansatte skal involveres etter hvert. Når tas endelig avgjørelse? Før sommeren 2016. Når skal prosessen være ferdig? Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, med iverksettelse senest 1. januar 2020. Kan det skje at Sørfold blir tvunget til å slå seg sammen med noen? Det vet vi ikke. Kan vi stå alene? Det jobbes for å finne ut hvordan det vil være for Sørfold å stå alene, både økonomisk og i forhold til andre tjenesteområder. Hvorfor skal jeg bry meg? Fordi du kan være med på å påvirke. Det er også viktig å gi innspill til politikerne som skal ta den endelige avgjørelsen. Jeg er bekymret for at jeg skal bli overflødig hvis det blir en sammenslåing? Behovet for ansatte i barnehager, skoler og institusjoner vil ikke endre seg. Innbyggerne i Sørfold kommune, som område, vil ha de samme behov for tjenester både før og etter en eventuell sammenslåing. Kommunestyret har i møte den 12.2.2015, sak 13/2015, punkt 8 fattet slikt vedtak; Sørfold kommunestyre ber rådmannen sette i gang en prosess som avklarer forholdet til kommunens ansatte i kommunereformen. Hvem taler «min sak» i prosessen? Kommunens ledelse, både politisk og administrativ vil ivareta kommunen og de ansatte. I tillegg er organisasjonene med i prosessen. Hvor ligger den økonomiske gevinsten? Det vet vi lite om, men reformen handler ikke bare om økonomi. Like mye handler det om vi klarer å levere fremtidige velferdstjenester, og hvordan kommunene skal se ut i fremtiden. Regjeringen og Stortinget ønsker større og mer robuste kommuner. Hvor finner jeg informasjon? Sørfold kommune sin hjemmeside. Du bør også se på hjemmesidene til kommunal og moderniseringsdepartementet(KMD), fylkesmannen i Nordland og KS sine hjemmesider. Her ligger det linker til flere sider der du kan sette deg inn i reformen om du ønsker. Side64 Mer informasjon vil det bli gitt på folkemøter, samt møter med politikere og rådmannenadministrasjonen. Involvering – prosess Rådmannen ønsker at alle ansatte og tillitsvalgte blir involvert i arbeidet med kommunereformen. Rådmannen vil derfor sammen med kommunens øvrige ledere og tillitsvalgte gjennomføre en egen prosess for å få alle ansatte til å delta aktivt i arbeidet med kommunereformen. Rådmannen henviser her til departementets veileder for utredning og prosess som vedlegges dette rundskrivet. Hvordan vi konkret organiserer dette vil rådmannen komme tilbake til. Det vil komme flere rundskriv og det vil bli arrangert flere informasjonsmøter utover året. Alle ansatte ønskes riktig fin og avslappende påske Sørfold rådhus, 24.3.2015 Med hilsen Ørjan Higraff Rådmann Sørfold kommune Mobiltelefon 918 56 749 Side65 A Salten Kontrollutvalgservice Vir dato: 23.03.2015 Postboks 54, 8138 Inndyr PROTOKOLL - Jnr 151154 ark 419- 5.4 SORFOLD KONTROLLUTVALG Motedato: Mandag 23. mars 2015 kl. 10.00 - 13.30 Motested: Msterom Rago, kommunehuset, Straumen Saksnr.: Til 01/15 - 08/15 stede: Forfall: Gisle Hansen, leder Ronny Myhre, nestleder Zoy Lillegird Gunnhild Johansen Finn Arve Moen Varamedlemmer: Hans Kristiansen mstte for Gunnhild Johansen Vara for Finn Arve Moen kunne ikke mste Ovrige: R6dmann Arjan Higraff motte i tilknltning til sakene 02-05115 Kommunalsjef Kurt Peder Hjelvik og kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen Fredheim mstte i tilknytning til sakene 04-05115 Okonomisjef Kjellaug Bendiksen matte i tilknyning til sak 02-03115 Assisterende revisjonssjef Jan Sture Olsen, og Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt, Salten kommunerevisjon IKS Sekretariatsleder Lars Hansen, Salten kontrollutvalgservice Godkjenning av innkalling sakliste Innkalling og sakliste ble godkjent. Utvalgsleder bebudet sak under eventuelt om gyldig grunn til fravrer fra mste i folkevalgt organ. Merknader: Det fremkom ikke merknader. Side66 SAKSLISTE Saksnummer 01/15 02n5 03/1s 04n5 Sakstittel Godkienning av protokoll fra mste 16. september 2014 Redegjorelse fra administrasjonen: Status for gjennomforing av kommunestyrets okonomive dtak 201 4 Redegisrelse fra adm nistrasi onen: Status for kommuneregnskap et 201 4 Redegjorelse fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak 20t4 05/1s 06/r5 07n5 08/1s Orientering fra revisor: Erfaring med samhandlingsreformen Innspill til forvaltningsrevision 20 I 5 Orienteringer fra revision og sekretariat Eventuelt 01/15 Godkjenning av protokoll fra mste 16. september 2014 Forslag til vedtak: Protokoll fra kontrollutvalgets mste 16. september 2014 godkjennes. Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Protokoll fra kontrollutvalgets mste 16. september 2014 godkjennes. 02115 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for giennomforing av kommunestyrets skonomivedtak 2014 Ridmann A4an Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen motte fra administrasjonen for 6 redegjore og svare pi sporsmil. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Omforent forslag til vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Side67 03/15 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for kommuneregnskapet 2014 Ridmann Arjan Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen mstte fra administrasjonen for redegjore og svare pi sporsmil. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Omforent forslag til vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. 04115 Redegiorelse fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak 2014 Ridmann Arjan Higraff, kommunalsjef Kurt Peder Hjelvik og kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen Fredheim mstte fra administrasjonen for 6 redegjare og svare pi sporsm6l. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Omforent forslag til vedtak: Redegjorelsen fra administrasj onen tas til etterretning. Voterine: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Redegj orelsen fra administrasj onen tas til etterretning. 05/15 Orientering fra revisor: Erfaring med samhandlingsreformen Forslag til vedtak: Orienteringen fra revisor tas til etterretning. Votering: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Orienteringen fra revisor tas til etterretning. Side68 i 06/15 Innspill til forvaltningsrevisjon 2015 Forslag til vedtak: Kontrollutvalget onsker 6 bestille en forvaltningsrevisjon innen om prosjektplan til forstkommende mote. omridet. og ber Omforent forslag til vedtak: Kontrollutvalget onsker 6 bestille en forvaltningsrevisjon i forhold til legetjenesten, og ber om prosjektplan til fsrstkommende mste. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget onsker 6 bestille en forvaltningsrevisjon i forhold til legetjenesten, og ber om prosjektplan til forstkommende mste. 07115 Orienteringer fra revisjon og sekretariat Revisor orienterte: o Holder pfl med irsoppgjorsrevisjon i kommunene. o Bemanning: I hovedsak som normalt. o Forvaltningsrevisjon: arbeid som normalt. Sekretariatet orienterte : o Om dokumenter vedlagt saken. o Om folkevalgtopplrering hosten 2015 (16. til 17. november pi Fauske) 08/15 Eventuelt Utvalgets leder tok opp sporsmilet om forfallsgrunner til folkevalgte organer. Kontrollutvalget sender et innspill til ordforer om at dette blir tema i kommende folkevalgtopplrering. Mstedato v6ren 2015 Avklares etter dialog med revisjonen. Det fremkom ikke ytterligere saker til behandling. Side69 Utskrift sendes: Kontrollutval gets medlemmer, varamedlemmer Ssrfold kommune vl ordfaret og r6dmann, Salten kommunerevisjon IKS Side70 Side 1 av 1 Hei! Vedlagt oversendes protokoller fra kontrollutvalgets møte 23. mars. Hilsen Lars Med vennlig hilsen Lars Hansen Sekretariatsleder Salten kontrollutvalgservice Postboks 54, 8138 Inndyr Telefon 470 37 452 Side71 file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/83613_FIX.HTML 30.03.2015 B Salten Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8138 Inndyr Vflr dato: 27.03.2015 Jnr t5lt70 ark 419 5.4 Ssrfold kommune v/ ridmannen Straumen 8226 Straumen Oversendelse av protokoller fra kontrollutvalgets mate 23. mars 2015 Vedlagt oversendes protokoller fra kontrollutvalgets mate.. o Protokoll fra kontrollutvalgets mste 23. mars 2015 . Saksprotokoll sak 02115: Redegiorelse fra administrasjonen: Status for gjennomforing av kommune styrets okonomive dtak 20 I 4, oversende s kommune styret o Saksprotokoll sak 03i l5: Redegjorelse fra administrasjonen: Status for kommuneregnskapet 2014 o Saksprotokoll sak 04/15: Redegjorelse fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak 2014, oversendes kommunestyret Inndyr 27. mars20l Side72 A Salten Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8 I 38 Inndyr Vir dato: 27.03.2015 Jnr t5lt65 ark 419- 6.1 SAKSPROTOKOLL _ KONTROLLUTVALGET I SORFOLD Saksbehandler: LarsHansen Saksgang Kontrollutvalget i Ssrfold 23.03.2015 02n5 02115 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for giennomforing av kommunestyrets skonomivedtak 2014 Ridmann Afian Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen mstte fra administrasjonen for redegjore og svare pi sporsmil. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Omforent forslag til vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Dato:27 . mars 2015 Saksprotokoll sendt: Sorfold kommune, kommunestyret. Side73 i A Salten Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8l 38 lnndyr Vir dato: 27.03.2015 Jnr tst t66 ark 419- 6.1 SAKSPROTOKOLL _ KONTROLLUTVALGET I SORFOLD Saksbehandler: LarsHansen Saksgang Kontrollutvalget i Sorfold 23.03.201s 03/15 03/15 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for kommuneregnska pet 2014 Ridmann Arjan Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen matte fra administrasjonen for redegjore og svare pi sporsmil. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Omforent forslae til vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Redegjorelsen tas til etterretning. Dato: 27. mars201 Saksprotokoll sendt: Ssrfold kommune. ridmannen. Side74 i B Salten Kontrollutvalgservice Postboks 54, 8l 38 lnndyr Vir dato: 27.03.2015 Jnr t5lt67 ark 419- 6.1 SAKSPROTOKOLL _ KONTROLLUTVALGET I SORFOLD Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Ssrfold 04115 Redegiorelse 23.03.2015 04115 fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak 2014 Ridmann Arjan Higraff, kommunalsjef Kurt Peder Hjelvik og kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen Fredheim motte fra administrasjonen for A redegiare og svare pi sporsmil. Forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Omforent forslag til vedtak: Redegj orelsen fra administrasjonen tas til etterretning. Votering: Omforent forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Redegjorelsen fra administrasj onen tas til etterretning. Dato: 27. mars2015 lutvalget Saksprotokoll sendt: Ssrfold kommune, kommunestyret. Side75 1 Bakgrunnsdokument for innledning om Gode skoleeiere Skoleeierrollen, utvikling av egen skole. Fra programmet Gode skoleeiere: «Skoleeiere som lykkes tar styringen over egen kvalitetsutvikling gjennom styringsdialog bygd på klare forventninger og tydelig plassering av ansvar. Gjennom kunnskaper om ferdigheter i godt skoleeierskap, ønsker vi å bidra til økt kvalitet i den nordnorske grunnopplæringen.» «Økte krav til kvalitet og innhold i skole og barnehage og en større grad av profesjonalisering av skoleeierrollen, medfører nye utfordringer for den lokale folkevalgte styringen av sektoren.» Vi har i Norge beveget oss fra et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn der de ufaglærte arbeidsplassene er så godt som borte. Kunnskapssamfunnets gir et økende behov for sertifisert kompetanse for å komme inn i arbeidslivet. Utviklingen i samfunnet har gjort at kunnskapen studentene har etter f.eks ingeniørstudiet i 2010, kun gir en adgang til arbeidslivet, ikke kunnskap de direkte kan bruke i en jobb. Mens studenter som var ferdig med ingeniørstudiet i 1960, hadde kunnskap fra studiet som gjorde dem direkte kvalifisert til å bruke kunnskapen i en jobb og de kunne bruke denne ervervede kunnskapen i ca 15 år før de evt. trengte oppdatering/etterutdanning. Det har blitt et økende behov for anvendt kunnskap og evne til å kunne delta i løsning av komplekse utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. Man hører at evne til innovasjon og kreativitet er nye nøkkelkompetanser Gjennom K06 (Kunnskapsløftet) og senere styringsdokument rettes det større oppmerksomhet mot skoleeiers ansvar for å utvikle egen skole. Det ga en målstyring gjennom nasjonale læreplanmål, lokal fortolking og operasjonalisering, metodefrihet og et lokalt handlingsrom. Nordland/Nord-Norge har spesielle utfordringer knyttet til læringsresultat og gjennomføringsgrad. Styringssignalene er dreid mot større vektlegging av mening, mestring og motivasjon i skolehverdagen. Det er ønske om større samhandling mellom skole, samfunns- og arbeidsliv. Ludvigsen-utvalgets, Utvalget for fremtidens skole skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Se vedlegg der det ligger et sammendrag av NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag. Begrepet livslang læring, har det endret seg når vi har gått fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn? Fra Unesco og det de ser på som den viktigste kunnskapen vi kan gi elevene: Side76 2 • • • • Lære å lære Lære å gjøre Lære å være sammen Lære å være…. Elevene har mye kunnskap når de begynner på skolen, som skolen må ta hensyn til om undervisningen skal “treffe” dem og bidra til å øke elevenes læringsutbytte, og elevene må lære hvordan de skal organisere og bruke kunnskap (arbeide med begrepsutvikling) hvis de skal kunne bruke kunnskapen utenfor klasserommet. Elever lærer best hvis de også forstår hvorfor de lærer og hvis de har lært å å organisere og lede sine egne læringsprosesser. Sørfold kommune som skoleeier: Fokusområde: • Involvering og kommunikasjon mellom skoleeier(folkevalgt) og administrasjon Mål: • Bli en mer tilstedeværende skoleeier • Utvikle en enda bedre skole Virkemidler: • Skape arenaer for samhandling • Representanter fra driftsutvalg inn i SU Begrunnelser: • Behov for større og bedre samarbeid fra skoleeier og ned til skolenivå • Et behov for bedre samarbeid mellom skoleeier og skolenivå for å kunne utvikle skoleeierskapet i forhold til å utvikle en enda bedre skole i kommunen. Det kan skje gjennom: – Involvering og kommunikasjon mellom skoleeier og administrasjon – Skape arenaer for samhandling – Representanter fra driftsutvalg inn i SU Diskusjon: • Hvilke utviklingsmål vil dere sette for skolen i Sørfold? • Hvordan skal dere nå målene? • Hvordan skal dere få innsikt i om dere har nådd målene – eller i hvilken grad dere har nådd dem? • Hvordan kan Tilstandsrapporten brukes til et hensiktsmessig verktøy for utvikling i skolen i Sørfold. Side77 3 Bakgrunnsopplysninger for notat om skoleeierrollen til kommunestyret 14.4.2015 Innhold: Informasjon/rapport fra programmet Gode skoleeiere som KS startet, så noen refleksjoner fra deltakere i programmet og et sammendrag av NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag. Elementer i prosessen Gode skoleeiere: KS startet programmet gode skoleeiere: Et utviklings- og kompetanseprogram med vekt på skoleeierskap for primær- og fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Godt skoleeierskap har betydning for kvaliteten på opplæringa som gis i grunn- og videregående skole. Skoleeiere som lykkes tar styringen over egen kvalitetsutvikling gjennom styringsdialog bygd på klare forventninger og tydelig plassering av ansvar. Gjennom kunnskaper om ferdigheter i godt skoleeierskap, ønsker vi å bidra til økt kvalitet i den nordnorske grunnopplæringen. Utgangspunktet Utviklings- og kompetanseprogram som går over 2 år med mulighet for forlengelse Lokal vilje til å ta ansvar kobles med den best tilgjengelige kompetansen Kunnskap om skoleeierskap som gir god læring Oppstart høsten 2013 Side78 4 To landsdelssamlinger per år To regionale samlinger per år Faglig oppfølging i prosessen Mulighet for å ta studiepoeng i høyere utdanning Grundig dokumentasjon Kapasitet: ca. 75 deltakere FOR HVEM? Den eller de som har det skolefaglige og administrative ansvaret for kommunens/ fylkeskommunens skoleeierskap. Rådmann, skolesjef, skolefaglig ansvarlig, kommunalsjef etc. Politikere med særlig ansvar eller interesse for utvikling av det kommunale/ fylkeskommunale skoleeierskapet. Det meldes på minst to deltakere fra hver kommune, en fra administrativt og en fra politisk nivå. Samlinger, innhold og bidragsytere Ved utgangen av november 2014 har det blitt gjennomført tre store samlinger der samtlige deltakere er til stede, samt fire mindre regionale samlinger (to i Tromsø og to i Bodø). Et hovedpoeng med de store samlingene er å gi inspirasjon til deltakernes arbeid med å utvikle godt skoleeierskap. På samlingene hentes det inn topp kompetanse eksternt. Innspill fra Tom Tiller, Petter Aasen, Knut Roald, Rudi Kirkhaug og Eirik Irgens får gode tilbakemeldinger fra deltakerne. I tillegg vektlegges det at deltakerne på en strukturert måte gjennom dialogkonferanseprinsippet kan ha erfaringsutvekslinger med andre kommuner på samlingene. Tilbakemeldingen på erfaringsutvekslingen er svært gode. Side79 5 Deltakerne opplever det å få diskutere sitt skoleeierskap med andre kommuner som både viktig og nyttig. På de mindre regionale samlingene ble det vektlagt i større grad at deltakerne kunne få tid til å arbeide med egne aksjoner/utviklingsprosjekter. Også dette ble vurdert som bra. Deltakerne gir tilbakemeldinger på at politikere og administrasjon får snakket med hverandre på en helt annen måte på samlingene til “Gode skoleeiere” enn de får mulighet til hjemme i egen kommune. Emner som er blitt gjennomgått på samlingene er blant annet: 7 Veivisere for god læring. Gaggen – gjør hverandre god Pedagogisk torg Tallknusing – tall og tolkninger av tall Historien bak tilstandsrapporten Øvelse på ståstedsanalyse (SWOT), Skoleeier som kvalitetsutvikler Aksjonslæring Politikk og administrasjon – samspill og utfordringer Ledelse Den flerkulturelle skolen I mellomperioden har deltakerne kommunevis fullført ulike hjemme/utviklingsoppgaver, som leveres inn og presenteres på samlingen, bl.a. Historien om Tilstandsrapporten, På terskelen til en aksjon, Videreutvikling av plan for aksjon. På samlingene i begynnelsen av mai 2014, presenterte den enkelte kommune sin aksjon og fikk spørsmål og tilbakemeldinger. De fleste kommunene er nå i gang med å gjennomføre sine aksjoner, utdype dem og forbedre dem. I den kommende perioden vil alle kommunene få besøk av sin kontaktperson for å reflektere, få innblikk, dokumentere og starte arbeidet med formidling av erfaringer. Fokus og verktøy Ved inngangen til hver samling blir deltakerne bedt om å evaluere hva de har gjort i perioden mellom forrige og nåværende samling. Evalueringen gjøres ved å fylle ut et enkelt skjema: Gjort – hva har vi gjort i egen kommune siden sist Lært – hva har vi lært siden forrige samling Lurt – hva er lurt å ta med seg inn på samlinga fra egen kommune Her ser man en klar tendens til endring. Perioden mellom første felles samling og første regionale samling var preget av noe usikkerhet og famling i forhold til eget utviklingsarbeid. Perioden fra den regionale samlinga og frem til siste felles samling nå i februar, er helt tydelig er preget av at deltakerne arbeider mye mer systematisk og målrettet i forhold til sitt skoleeierskap. Evaluering av selve samlinga blir gjort med samme verktøy, bare at begrepene er omformulert til Lært – Lurt – Gjøre (LLG), hvor det spørres hva deltakerne har ”Lært” på samlinga – Hva de ser som ”Lurt” å ta med seg videre i arbeidet med endringsstrategier og aksjonslæring/forskning – og hva de har tenkt å ”Gjøre” fremover (tiltak, aksjoner, plan for gjennomføring): Side80 6 Lært – Hva har du lært på denne samlinga? Lurt – Hva er lurt å ta tak i av det du har lært? Gjøre – Hva har du tenkt å gjøre i forhold til det som er lurt/lært? Andre verktøy som er brukt er pedagogisk torg, der deltakerne på en systematisk måte analyserer tilstanden på eget skoleeierskap. I tillegg er deltakerne bedt om å beskrive historien om sin egen tilstandsrapport. Begge disse elementene er fulgt opp fra vår side gjennom blant annet å introdusere Utdanningsdirektoratet sin modell for SWOT-analyse. De fleste av kommunene gjennomfører en lokal SWOT-analyse der blant annet tilstandsrapporten settes i fokus. Flere av kommunene har gjennomført en slik dag der deltakerne var skoleadministrasjonen, samtlige politikere i utvalg for utdanning og kultur og alle skolelederne i kommunen. På samlingene i mai presenterte deltakerkommunene egne aksjoner etter en modell der de beskrev hva de har tenkt å gjøre, hvordan dette skal gjøres og hvorfor dette skal gjøres begrunnet utfra både eget ståsted og teori. I tillegg skal de redegjøre for en tidsplan og hvem de tenker søke støtte fra. I periodene mellom samlingen i februar og samlingene i mai hadde flere av kommunene besøk av sine kontaktpersoner. Samlingene i mai 2014 ble deltakerne bedt om å komme med utsagn som viste hvordan og når administratorer og politikere gjør hverandre gode. Dette resulterte i noen plakater som senere ble systematisert. På samling i oktober 2014 tok en opp tråden og lot en politiker, en administrator og en av de vitenskapelig ansatte kommentere utsagnene. Dette ble utgangspunkt for videre debatt. Rudi Kirkhaug fra UiT trakk tråden fra dette til ledelse -hovedtemaet på samling 5. Skal skoleeierne gjennom sine politiske og administrative grep øke kvaliteten på arbeidet i det enkelte klasserom, går veien gjennom god ledelse. Kunnskap om dette feltet er avgjørende for politikkutforming så vel som administrasjon. De planlagte «småsamlingene» i november 2014 er etter drøftinger i arbeidsgruppen og med deltakerne erstattet av kommunebesøk hos alle kommunene. Formålet med denne endringen, er å komme tettere på kommunen, se litt bakover, se hva de står i og finne de gode fortellingene. Det er meningen at alle deltakerne skal bidra med fortellinger på avslutningskonferansen 4.-5. juni 2015 Forskning Hovedvekten på forskningsinnsatsen, har så langt vært i forhold til systematisk innhenting av data fra flere hold. På de ulike samlingene er det samlet inn følgende data: skriftlig refleksjon etter Gjort, Lært, Lurt (GLL) metodikken ved inngangen til hver samling for å få grep om hva som er gjort i de enkelte kommuner mellom samlingene. Tilsvarende er gjort ved avslutningen av hver samling, der hovedpoenget er å fange opp hva de har erfart på samlingene som de kan anvende i egne, kommunevise aksjoner. pedagogisk loppemarked, der kommunene gjør en kartlegging av egne kommuner med vekt på hva som fungerer bra/dårlig i sitt skoleeierskap GAG – gjøre hverandre gode – refleksjon omkring forholdet politikk/ administrasjon med vekt på å finne måter å «spille hverandre gode» på. kommunevise SWOT analyser Side81 7 observasjonsnotater gjort av veiledere fra de to universitetene og KS Mellom samlingene har de samme veilederne fulgt opp ”sine” kommuner gjennom kommunebesøk. Her er det gjort observasjonsnotater. Kommunene har selv dokumentert egne aksjoner. De kommunevise aksjonene vil bli presentert på avslutningskonferansen i Bodø. Presentasjonene vil utgjøre et viktig empirisk materiale. Forskningen i prosjektet formidles på flere arenaer. Gjennom en Poster presentasjon ble prosjektet formidlet på en internasjonal CARN konferanse (Collaborative Action Research Network) i Tromsø 79 november 2013. Presentasjonen ble utarbeidet og presentert av Morten Brattvoll, Lars Aage Rotvold og Per-Oskar Schjølberg. Nils Gjermund Næss har ledet arbeidet med å systematisere og tolke data fra Pedagogisk loppemarked og SWOT. Resultatene skal presenteres på NERA konferansen (Nordic Educational Research Association) i Gøteborg 4-6 mars 2015. Det vil også bli skrevet rapport/artikkel om dette arbeidet. I tillegg skal prosjektet presentere i et eget symposium på konferansen FoU i Praksis i Trondheim 9-10 april 2015. Her vil de fleste veilederne/fagpersoner fra universitetene og KS presentere ulike vinklinger på prosjektet. En prøver også å få med politiker og administrator fra en av kommunene i symposiet. Tilbakemeldinger fra deltakerne. Tilbakemeldingene vi får fra deltakerne er overveiende gode. Det går tydelig fram at deltakerne er fornøyde med innholdet, og ikke minst med hverandre. De uttrykker at de har stor nytte av å prate med hverandre, utveksle erfaringer, refleksjoner og synsmåter. Dette gjelder ikke bare det å treffe deltakere fra andre kommuner, men like mye å få snakket sammen om anliggender i egen kommune. Det faglige innholdet tilfører refleksjonene relevante problemstillinger og øker kunnskapen. Mange av deltakerne uttrykker at de tar med denne kunnskapen inn i den daglige virksomheten. Programmet legger press på kommunene i forhold til å «aksjonere» ut fra sitt ståsted, sine satsingsområder og prioriteringer. Så langt vi kan lese ut av aksjonene, er disse i ganske stor grad påvirket av det faglige innholdet. Hvor mye som faktisk skjer på hjemmebane mellom samlingene har vi foreløpig ikke kontroll på, men vi har et inntrykk av at det varierer. Varierer gjør også kontinuiteten i deltakelsen. I forhold til påmeldingen skulle vi ønske oss større, og fremfor alt mer kontinuerlig deltakelse. Programmet er lagt opp med en progresjon, så det anses ikke som optimalt når deltakere kommer og går. Når det er sagt; sammenlignet med mange andre programmer, kursrekker, opplæringsprogram o.l. som omfatter vår målgruppe, har vi inntrykk av å ha brukbar kontinuitet. Når vi inviterte kommunene inn i programmet, var vi klare på premissene; skoleeierskapet i fokus, prosess og medlæring. Likevel, deltakerne våre står i en hverdag preget av raske omstillinger, høye krav og forventninger, hverdagsproblematikk som sykdom, utskiftninger, politiske kriser osv., knappe budsjetter – listen kunne bli lang! I dette bildet ligger kanskje noe av forklaringen på variasjonene både i gjennomføringskraft og deltakelse. Når vi nå skal ut å besøke kommunene håper vi å få bedre innsikt hva de forskjellige deltakerne står i og hva som påvirker deres prioriteringer og valg. Utdrag fra evalueringsverktøyet Gjort-Lært-Lurt – sammenstilling av evalueringene GJORT: Hørt gode foredrag: Vært tilhører på veldig gode foredrag - Flotte folk som virkelig får tankene i gang hos meg. Side82 8 Fått innføring i et helt nytt fagområde. Side83 9 Gruppearbeid - drøfting og deling: Gruppearbeid med folk fra forskjellige kommuner. Gruppene var godt sammensatt med folk fra både politikk og administrasjon og fra små og store kommuner. Drøftet/diskutert i forhold til dette programmet Drøftet og delt erfaringer med fine folk Drøftet eiers handlingsrom/spillerom Delt erfaringer og kunnskap Har fått innblikk i andre kommuner, suksessfaktorer og utfordringer. Fått mange gode tanker og innspill fra andre skoleeiere Utvidet nettverket mitt Fått bedre samhandling og dialog Blitt kjent med eget skoleeierskap: Fått gode tilnærminger både praktisk og teoretisk, for tilstanden i vår kommune Utdypet kjennskapet til de fra egen kommune jeg reiser sammen med. God dialog. Kommet nærmere (målet/aksjonen) LÆRT: Om (eget) skoleeierskap: Skoleeier spiller faktisk en rolle. Mange problemstillinger likner selv om vi er ulike. Mange spennende og for meg nye vinklinger på skoleeierskapet. Lært mye om hva de andre [kommunene] jobber med, sammenlignet med oss. Trodde vi var en ”værsting”. Viser seg at vi er kommet langt…. Lært at mange kommuner sitter med de samme utfordringene, nettopp dette å sette kvalitet på dagsorden – og få det implementert i skolen. Vi er oppe og går (i rett retning) Lært å kjenne på mitt ansvar som politiker! Lært om profesjonsutvikling som kvalitetskrav Om strategier for endring og utvikling: Viktigheten av å implementere gode læringsprosesser på den enkelte skole, og i møte mlm. pol. og byråkrater for å få til ønskede endringer i den retning som tjener elevene Om viktigheten av å definere roller: Skoleeier må definere sine grenser og oppgaver Om Dialog og Samhandling: Lært av hverandre; Det jeg har lært mest av, er erfaringsdeling blant kommunene. Forstått at mange andre også leter etter gode grep. Fått bedre samhandling og dialog Økt samhandlingen mellom politisk og administrativ skoleeier Masse, særlig om hvor viktig samhandling mellom nivåene i kommunen er. Politikere må ha styringsdata fra kommunens fagavdeling for å gjøre de gode beslutningene. Nye holdninger lært i gruppearbeid. Inspirasjon. Side84 10 viktig for å oppnå gode resultater viktig å få frem ulike perspektiver på prosessen man holder på med nettverksbygging gir god effekt i forhold til åpenhet og fortrolighet til å dele erfaring og kunnskap Om verdsettende ledelse: Fått en del tankeprosesser i gang om verdier i skolen. skoleledelse er avhengig av god sammenheng/involvering mellom alle “berørte” dersom vi skal prioritere rutiner som gjør unge livskompetente. Om Verdibasert ledelse: verdier som nøytrale verktøy bruk av verdier skaper kontroll viktig å forstå betydningen av lojalitet i organisasjonen, for å kunne påvirke aktivitet og utvikling viktig å avklare organisasjonens verdier, og skape forståelse av innholdet i verdibegrepet styre gjennom verdier for å nå inn i klasserommet Om Den Kloke Skole – og det relasjonelle perspektivet: å skape positive holdninger og gjennomføringsevne – gir mulighet for å lykkes endringer bør skapes rundt gode relasjonelle perspektiv identifisere den humane kapitalen i skolene, for å se om vi har jobbet med utvikling i stor nok grad Om Isfjellet – og viktigheten av å se med to øyne: synliggjøre ansvaret hos alle, både pol. og adm., og nedover i organisasjonen ikke bare være opptatt av de formelle strukturene i organisasjonen må implementere og skape forståelse for måloppnåelse Om den Flerkulturelle Skolen hva som kan bidra til bedre opplæring/læring for innvandrere integrering av innvandrer i skolen Annet: om utarbeiding av tilstandsrapporten; utvidet mulighetsrommet i bruk av denne. Innholdet i seminaret gir store forhåpninger om et resultat som kommer våre barn og unge til nytte. Lurt (Veien videre): Ta med lærdommen hjem; inn i utvalg og parti – synliggjøre viktigheten av å forstå eierskapet. Ta med hele organisasjonen. Som politiker tar jeg dette med videre til OK-Utvalget i kommunen Nyttiggjøre oss av forskningsresultater Dialog og samhandling: Vi bør ha oftere samtaler/gruppearbeid etter hver økt med forelesere Side85 11 Ha fokus på samarbeid og roller. Å snakke om hvordan vi kan bruke ideene og bidragene i hjemkommunen Å få innspill fra andre Å ha kommunene i lag, hver enkelt kommune, i gruppearbeid. Å få innspill fra andre Inndeling av gruppa med spredning av alle ledd, ordførere, rådmenn, rådgivere osv. Gi mer tid til diskusjon innad i kommunene og gruppe på tvers. At det er mye å hente i kollegafellesskap mellom kommunene. Lurt å spille på lag! legge til rette for dialog mellom alle aktører i arbeidet med skoleutvikling Lytte til alle aktører, prøve forstå motiver og begrunnelser Strategier for utviklingsarbeid: Bli sikrere på prioriteringer i videre utvikling. Prøve ut og sette lærende møter/nettverk i system for å bidra til utvikl.arb. Bruke de dette berøres til å finne ny praksis – en endring av adferd Involvere ledelse, pol. og adm. i målsetting og veivalg for elevenes læring Nyttig å speile egen praksis og valg av utviklingsveier. La de perspektiver vi har fått få betydning for videre utviklingsarbeid Lage strategi for videre arbeid i egen kommune utfra den kunnskapen vi har fått Følge tett opp ifht. de utviklingsmål vi har satt oss Kunnskap; Gi politikere god nok kunnskap (om hvordan skolen fungerer) Ha fokus på Verdibasert ledelse - Fokus på verdigrunnlag. definere verdiene i vår organisasjon og i eget lederskap bruke verdier i kommunikasjonen (utredning/fremlegg) mellom pol. og adm. nivå fokusere på verdier som påvirker lederskapet Se med begge øyne (Isfjellet): Ha mer fokus på områdene som ikke kan styres gjennom målinger bevisstgjøre ledere og politikere på verdistyring som et bedre alternativ til kontroll/rapportering på overflatenivå Bry seg! Tørre å spørre om tilst.rapp. – Ikke være redd for at skoleansatte blir sure for at jeg bryr meg. Aksjoner: Ønsker at vi blir tydelig utfordret i forhold til reell utprøving av aksjoner. Følge opp Aksjonene Ha et Flerkulturelt perspektiv i skolen - Ta tak i utfordringene vedr. integrasjon av minoritetselever Egeninnsats: Lese noe faglitteratur på dette. Å forberede seg bedre til neste gang – får enda mer ut av godt stoff da! Å fortsette å lære min egen organisasjon å kjenne. Annet: Side86 12 Hadde vært interessant å få en presentasjon fra en kommune som lykkes (i KS sine øyne) NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag Utvalget for fremtidens skole skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Mandat I hovedinnstillingen skal utvalget gjøre en vurdering av i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som utvalget vurderer at elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv, hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege innholdet i opplæringen, om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på andre måter og om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens faglige innhold Utvalgets har ferdigstilt kunnskapsgrunnlaget i NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. I utredningen presenteres nasjonale og internasjonale aktørers anbefalinger knyttet til fremtidige krav til kompetanse. Det er også en beskrivelse av den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid og noen sammenligninger med andre land. Oppsummering av delutredningen Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen: Et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring. Læringsforskning som viser at dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid, elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider ved læringen, sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen, det er sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de lykkes senere i livet, og at det er betydningsfullt at skolene jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet. Mange av skolefagene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Realisering av dagens læreplaner forutsetter at bredde vektlegges i opplæringen, og det kan gjøre det utfordrende å ivareta dybdelæring og god progresjon i elevenes læring og utvikling. Både elevvurdering og vurdering på systemnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring. Det er viktig at de ulike komponentene i vurderingssystemene til sammen reflekterer bredden i skolens mål. Side87 13 Anbefalingene fra en rekke internasjonale prosjekter som vurderer hvilke kompetanser det vil være behov for i fremtidens samfunns- og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørsmål ved om innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen. Utvalget vil i hovedutredningen vurdere behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres, om fag bør omgrupperes og om enkeltfag eller fagområder bør utgå til fordel for nye, vurdere fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag, vurdere om det brede kompetansebegrepet kan integreres i alle delene av læreplanverket på andre og bedre måter enn i dag, se systematisk på hvilke fagovergripende kompetanser som er en del av fagene i dag, inkludert grunnleggende ferdigheter, og vurdere i hvilken grad fagovergripende kompetanser og flerfaglige temaer og problemstillinger ivaretas på en tilfredsstillende måte i dagens læreplaner, se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for eksempel kritisk tenkning, kompetanser i samarbeid, kompleks problemløsning og vitenskapelige tenkemåter og metoder, og vurdere hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene i større grad skal prege innholdet i opplæringen, vurdere hvilke kompetanser som bidrar til at elevene kan lære på ulike arenaer gjennom hele livet, og hvordan for eksempel metakognisjon og selvregulert læring kan bli gjennomgripende i fremtidens læreplanverk, vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevene, se nærmere på ulike alternativer for kompetanseorienterte læreplaner, og hvordan dagens norske læreplanmodell kan videreutvikles og beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets forslag Side88 14 Side89 Skoleporten - Elevundersøkelsen 2013-2015 Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen 2013-2015, Alle eierformer, Trinn 7, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2013-2014 Trivsel 3,2 Støtte fra lærerne 3,7 Støtte hjemmefra 3,8 Faglig utfordring 4,1 Vurdering for læring 3,6 Læringskultur 2,5 Mestring 3,5 Motivasjon 3,2 Elevdemokrati og medvirkning 3,1 Felles regler 3,8 Mobbing på skolen 1,7 Utdanning og yrkesveiledning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side90 20,0 Skoleporten - Elevundersøkelsen 2013-2015 Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen 2013-2015, Alle eierformer, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2013-20 Trivsel 4,0 Støtte fra lærerne 4,0 Støtte hjemmefra 3,8 Faglig utfordring 4,1 Vurdering for læring 3,4 Læringskultur 3,3 Mestring 4,0 Motivasjon 3,2 Elevdemokrati og medvirkning 3,0 Felles regler 4,0 Mobbing på skolen 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side91 . Skoleporten Standpunktkarakterer Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Standpunktkarakterer, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2009-2010 2010-2011 2011-2012 Engelsk skriftlig standpunkt 4,1 4,0 4,1 Engelsk muntlig standpunkt 4,1 4,2 4,2 . 4,2 . Fordypning i engelsk standpunkt Fransk 1 standpunkt Spansk 1 standpunkt . Tysk 1 standpunkt . . . . 4,1 4,5 4,5 Kroppsøving standpunkt (gammel læreplan) 4,1 4,6 4,6 Matematikk standpunkt 3,7 3,4 3,7 Mat og helse standpunkt 4,2 4,7 4,7 Musikk standpunkt 4,1 4,2 4,4 Naturfag standpunkt 4,1 4,2 4,4 . . . 3,8 3,9 3,7 3,6 3,9 3,7 3,9 4,4 4,3 Religion, livssyn og etikk standpunkt 3,4 4,3 4,1 Samfunnsfag standpunkt 4,1 4,5 4,2 Kunst og håndverk standpunkt Kroppsøving Fordypning i norsk standpunkt Norsk hovedmål standpunkt Norsk hovedmål (gammel læreplan) standpunkt Norsk sidemål standpunkt Norsk sidemål (gammel læreplan) standpunkt Norsk muntlig standpunkt Norsk muntlig (gammel læreplan) standpunkt Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap standpunkt Skoleporten Eksamenskarakterer Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Eksamenskarakterer, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2009-2010 2010-2011 2011-2012 Engelsk skriftlig eksamen . 3,8 . . . Engelsk muntlig eksamen Fordypning i engelsk muntlig eksamen Fransk 1 muntlig eksamen Spansk 1 muntlig eksamen Side92 2 Tysk 1 muntlig eksamen Matematikk skriftlig eksamen . . . . . . . . 3,2 Matematikk muntlig eksamen Naturfag muntlig eksamen Fordypning i norsk muntlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig eksamen . Norsk skriftlig (gammel læreplan) eksamen Norsk muntlig eksamen Norsk muntlig (gammel læreplan) eksamen Norsk sidemål skriftlig eksamen . . 4,2 4,9 Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap muntlig eksamen Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen Samfunnsfag muntlig eksamen Skoleporten Grunnskolepoeng Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Grunnskolepoeng, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt 2009-2010 2010-2011 2011-2012 39,0 42,1 41,5 2012-20 39,5 Skoleporten - Nasjonale prøver 5. trinn 2014 Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Nasjonale prøver 5. trinn 2014, Alle eierformer, 2014-2015, Trinn 5, Begge kjønn Sørfold Nordland Nasjonalt kommune fylke Indikator og nøkkeltall Engelsk 50 48 50 Lesing 49 48 50 Regning 50 47 50 Side93 Skoleporten - Nasjonale prøver ungdomstrinn 2014 Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Nasjonale prøver ungdomstrinn 2014, Alle eierformer, 2014-2015, Trinn 8, Sørfold Nordland Nasjonalt kommune fylke Indikator og nøkkeltall Engelsk 51 49 50 Lesing 49 49 50 Regning 49 49 50 Skoleporten - Nasjonale prøver ungdomstrinn 2014 Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Nasjonale prøver ungdomstrinn 2014, Alle eierformer, 2014-2015, Trinn 9, Sørfold Nordland Nasjonalt kommune fylke Indikator og nøkkeltall Engelsk Lesing 57 53 54 Regning 57 52 53 Side94 Skoleporten - Undervisningspersonell Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Ressurser, Undervisningspersonell, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn 20102011 2011-2012 37,4 41,5 Antall elever per årsverk til undervisning 7,6 7,2 Antall assistentårsverk i undervisningen 6 7 Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 41,8 38,3 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 16,6 16,9 Lærertetthet 1.-7. trinn 8,8 7,7 Lærertetthet 8.-10. trinn 7,5 8,5 Lærertetthet i ordinær undervisning 9,3 8,6 97,5 94,1 Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 24 104 93 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev 26 360 98 Skoleporten - Økonomi Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Ressurser, Økonomi, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2009-2009 2010-2010 2011-20 Driftsutgifter per elev 138 053 143 234 148 38 Lønnsutgifter per elev 120 73 110 871 115 635 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter 81,3 81,8 83,6 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev 1 027 936 1 153 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev 2 450 2 429 2 207 2010-2011 2011-2012 2012-2013 259 268 267 Skoleporten - Elevar, lærarar, skolar Enhet: Sørfold kommune Sørfold kommune, Grunnskole, Fakta om opplæringa, Elevar, lærarar, skolar, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Talet på skolar 4 4 4 Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon 30 31 32 Talet på lærarar 50 49 46 Side95 PS16/2015Politiskesaker Side96 Sørfold kommune Arkiv: F03 Arkivsaksnr: 2014/953-4 Saksbehandler: Steinar Strand Saksfremlegg Utvalg Driftsutvalget Kommunestyret Utvalgssak 3/2015 17/2015 Møtedato 03.02.2015 14.04.2015 Nedlegging av eksisterende folkehelseutvalg - ny organisering. Rådmannens innstilling Driftsutvalget innstiller til kommunestyret å legge ned folkehelseutvalget som ble vedtatt opprettet i 2009. Saksprotokoll i Driftsutvalget - 03.02.2015 Behandling Det ble ikke fremmet endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling. Vedtak Driftsutvalget innstiller til kommunestyret å legge ned folkehelseutvalget som ble vedtatt opprettet i 2009. Merknad: Første møte i Driftsutvalget høsten 2015 legges til kveldstid. Tema folkehelse. Lag og foreninger inviteres. Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger I 2009 vedtok Sørfold kommune den første samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune og kommunestyret opprettet et folkehelseutvalg bestående av administrative ledere i tillegg til politisk valgt representant fra driftsutvalget. Sørfold idrettsråd, Mental Helse Sørfold og Sørfold Næringsforum ble invitert til å delta med en representant hver. Driftsutvalget var styringsgruppe. Avtalen innebar gjensidige forpliktelser mellom partene om et bredt anlagt forebyggende arbeid på innsatsområdene: fysisk aktivitet- kosthold- røykeslutt – psykisk helse – rusforebyggende Side97 arbeid – tannhelse. Formålet med etableringa av folkehelseutvalget var å sørge for å oppfylle avtalens intensjoner. Folkehelseutvalget skulle også lage handlingsplan med tiltak. I juni 2014 vedtok kommunestyret ny samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Sørfold kommune og Nordland Fylkeskommune. Denne nye avtalen tar utgangspunkt i partenes lovpålagte oppgaver i henhold til Lov om Folkehelse,(01.01.12) samt spesielle utfordringer for Sørfold. To sentrale forpliktelser som er nedfelt i avtalen er: - at Sørfold kommune skal drive fram det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig samfunnsperspektiv mellom offentlige, frivillige og private aktører. - etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og hvor kommunen selv skal velge hvordan arbeidet skal organiseres. 10.12.14 hadde folkehelseutvalget et møte for å evaluere egen rolle i forhold til framtidig folkehelsearbeid hvor kommunen med bakgrunn i Lov om Folkehelse har fått tydeligere rolle. Eksisterende utvalg konkluderer med at det ikke lenger er hensiktsmessig med sammensetning som ble vedtatt av kommunestyret i 2009 og foreslår at utvalget blir nedlagt da mandat og funksjon blir for utydelig. Derfor foreslår eksisterende folkehelseutvalg at det blir lagt ned i et i nåværende form , at det opprettes et administrativt utvalg og at samhandling med det frivillige og næringslivet bør skje på andre arenaer. Til orientering skal Sørfold kommune innen utgangen av 2015 utarbeide en oversikt over helsetilstand i Sørfold og med positive og negative påvirkningsfaktorer for helse. Dette for å ivareta kommunens oppgaver etter folkehelseloven og som et grunnlag for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor. En god oversikt skal gjøre folkehelsearbeidet treffsikkert ved at det er de faktiske utfordringene som legges til grunn for arbeidet. Dette er et faglig, administrativt ansvar, men hvor det skal innhentes opplysninger fra det frivillige og næringslivet, og hvor disse i denne prosessen bør spørres om hvordan de ønsker at samarbeidet med kommunen på dette området skal organiseres. Gjennom lov om folkehelsearbeid med forskrifter har kommunene fått et betydelig økt ansvar for befolkningens helse, både gjennom økt pasientansvar, økt ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid. Med det brede perspektivet på kommunens folkehelsearbeid, dvs. ”helse i alt”, kan være en utfordring å synliggjøre og formidle hva innsatsen skal bestå i. Derfor blir det nødvendig å legge strategier framover å tydeliggjøre kommunens rolle og i tillegg å finne egnede måter å samarbeide med det frivillige og næringslivet. Vurdering Folkehelseutvalget som ble vedtatt opprettet i 2009 har kun hatt fire møter i perioden 2009 – 2014 og bortsett fra bestillinga om handlingsplan har utvalget hatt en uklar rolle. Intensjonene om å ha et samarbeidsorgan mellom kommune, det frivillige og næringslivet om folkehelsearbeid var gode, men har vist seg vanskelig å oppfylle. Når det nå fremmes et forlag om å legge ned folkehelseutvalget er det ut fra et behov for å tydeliggjøre ansvars- og rollefordeling. Gjennom vedtak av samarbeidsavtalen har kommunestyret gjort vedtak som setter rammer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Oppfølging av vedtaket vil bli gjort av rådmannen som vil oppnevne og lede et tverrfaglig, administrativt sammensatt utvalg. Når det gjelder medvirkning og samarbeid med frivillig sektor og næringsliv om framtidig folkehelsearbeid foreslås det ikke på nåværende tidspunkt hvordan dette skal sikres / Side98 organiseres. I løpet av 2015 vil arbeidet med skriftliggjøring av helsetilstand i Sørfold bli utført og frivillig sektor og næringsliv bør da spørres om hvordan samarbeidet om forebyggende og helsefremmende samarbeid med Sørfold kommune bør skje. Inntil videre vil vi blant annet samarbeide med frivillig sektor på eksisterende samarbeidsarenaer, bl.a. gjennom Sørfold idrettsråd, det årlige stormøte mellom lag/ foreninger og kulturkontoret (tidlig vinter hvert år), på lagenes styremøter og i gjennomføring av praktiske samarbeidsprosjekter som ferieklubb, aktivitetsdag for eldre m.v. Side99 Sørfold kommune Arkiv: 060 Arkivsaksnr: 2013/388-5 Saksbehandler: Bente Braaten Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 18/2015 Møtedato 14.04.2015 Slagord for Sørfold kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at Fjell møter hav skal være slagord for Sørfold kommune. Rådmannen får i oppdrag å inngå avtale med grafisk designer (Sissel Horndal) om utforming av en helhetlig profil innenfor eksisterende budsjett. Saksopplysninger I årenes løp har Sørfold kommune brukt forskjellige slagord, men uten at noen av disse har vært formelt forankret. Det første var Trivsel – framtid – utvikling, som var en del av en annonseramme som ble utarbeidet for mange år siden. Så kom kommunens hjemmeside i ny utgave i 2007, der et bilde fra Sisoflor var en del av profilen, og dette ga inspirasjon til slagordet Med roser i vekst. Dette fikk vi svært positiv respons på, Sørfold-rosene var godt kjent utad, og slagordet ga rike muligheter til symbolsk bruk, eksempelvis kan kulturlivet betegnes som roser i vekst. Men dessverre ble rosegartneriet lagt ned, og bildet i toppen ble skiftet ut med en levende laks under vann, for å få fram både at havbruksnæringen er en betydelig næringsaktør i Sørfold, og med tanke på fiske og vann generelt. Vann er viktig for Sørfold. Inntil videre brukes slagordet Sørfold – sentralt i Salten i toppen på hjemmesiden. Vurdering Sentralt i Salten er for så vidt sant, men begrepet gir forventinger om urbane kvaliteteter som neppe er kommunens viktigste fortrinn. Side100 Vi mener derfor at vi bør finne et annet slagord. En del kommuner har slagord som er mer å oppfatte som motto for kommunen som organisasjon enn som profilering utad. I vårt tilfelle er vi opptatt av at slagordet skal løfte stillingsannonser og annen profilering, med en helhetlig og gjennkjennbar profil. Dette også for å kunne ferdigstille arbeidet med profilhåndboken for Sørfold kommune. Som del av denne bør det utarbeides mal for annonser både med og uten slagord: Kokevarsel og annen ren kunngjøring til egne innbyggere bør få en mer nøktern utforming enn salg av tomter, stillingsannonser og annen kommunereklame/profilering. Likevel er det viktig at annonserammene er gjenkjennbare og med en fastlagt utforming, pr. i dag framstår begge typer annonser med en nokså tilfeldig ramme. Så kan man innvende: Er det vits i å vedta et slagord for Sørfold kommune når sannsynligheten er stor for at vi blir del av en større kommune om noen år? Til dette vil vi fra administrasjonens side svare: Uansett utfall av kommunereformen er det 5 år til ny struktur blir iverksatt, og vi mener at vi ikke kan «leve med» dagens uklare profil så lenge. Vi skal markedsføre tomter, boliger, stillinger, kulturkommunen, gode oppvekstvilkår, flotte naturområder og gode kommunale tjenester – og vi trenger å bli mere synlig. Ved å velge en type slagord som primært forteller noe om kommunen som geografisk område, vil det også kunne brukes i reiselivssamenheng og annen ekstern markedsføring. Vi vil med dette lansere følgende slagord: Fjell møter hav. Dette spiller på: Kraftutbygging. Foss/kraft oppstår når fjell møter hav. Begge nasjonalparker Beskrivelse av naturen. Det er et faktum at hav og fjell går tett mot hverandre flere steder, og vi tror at naturen er et av våre viktigste profileringsfortrinn. Inspirasjonen til slagordet er dette motivet, som var en del av logoen på T-skjortene som grafisk designer og kunster Sissel Horndal laget til kommunejubileet 2012. Side101 Og det vil være aktuelt å bruke, eksempelvis på visittkort. Men vi tenker også et foto som en mulighet som del av logo og profil: Finnes det noe sted i kommunen der en foss (den trenger ikke å være stor) stuper rett ned i fjorden? Vi kan også tenke oss f. eks. dette bildet fra Færøyvalen av Halvard Toften som en mulighet. Det utstråler stillhet, ren og kontrastfylt natur og harmoni. Men: Dette er bare tanker for å konkretisere og utdype slagordet og dets muligheter. Utforming av profilen bør overlates til en profesjonell grafisk designer, i nært samarbeid med den administrative gruppa som jobber med profilhåndboka. I 2013 ble det bevilget kr. 45.000 fra næringsfondet til utarbeidelse av profilhåndboka, og her gjenstår fortsatt kr. 26.000. Vi tror dette vil være tilstrekkelig. Side102 Sørfold kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2012/1292-10 Saksbehandler: Ørjan Higraff Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 126/2014 19/2015 Møtedato 05.12.2014 14.04.2015 Eierskapsmelding Sørfold kommune Vedlegg 1 Eierskapsmelding.doc Rådmannens innstilling Saken legges frem uten innstilling. Saksprotokoll i Formannskap - 05.12.2014 Behandling Arkiv i Nordland IKS ble ikke med i vedlagt eierskapsmelding. Men denne skal også inn i planen. Merknad fra Anne-Lise Lillegård AP: Reagerer på at det er ikke er politikere som stiller på generalforsamlingene til Arkiv i Nordland. Vedtak Saken ble lagt frem uten innstilling. Det jobbes videre med eierskapsmeldingen. Side103 Saksopplysninger Se vedlegg. Vurdering Side104 NOTAT: Utkast til grunnlagsdokument eierskapsmelding for Sørfold kommune. Innledning. Formålet med denne eierskapsmeldingen er: Å gi en oversikt over Sørfold kommunes eierskap i interkommunale selskaper, aksjeselskap, andelslag og stiftelser. Systematisere og kvalitetssikre rutiner for politisk utøvelse av eierskapet. Videreføre prosessen der målet er å få fremme større kunnskap og bevissthet rundt det kommunale eierskapet og utøvelsen av dette av dette. Eierskapsmeldingen skal ikke omfatte ikke eierskap som er del av kommunens finansforvaltning – dette er delegert til rådmannen og følger gjeldende bestemmelser om finansforvaltning i kommunene. Utøvelsen av finansforvaltningen skal rapporteres to ganger årlig til formannskapet. Utkast til grunnlagsdokument eierskapsmeldingen er utarbeidet av ordføreren og gir i all hovedsak status over dagens situasjon. Kommunens deltakelse i det som denne meldingen omfatter er resultat av politiske vedtak i formannskap og kommunestyre gjennom mange år. Selv om eierskapet er resultat av politiske vedtak, vil det være viktig med økt bevissthet rundt eierrollen som kommunen har i disse selskapene. Eierskapsmeldingen bør videreutvikles til et strategisk politisk styringsdokument for kommunens eierskap. I tråd med vedtak i kommunestyret skal formannskapet legge fra en eierskapsmelding i kommunestyret i løpet av 1. kvartal 2015. Salten regionråd har i sin behandling av eierskap satt åpen plass i felles saksframlegg for den enkelte kommunes eierskapsmelding. I en oppdatert eierskapsmelding kan det også være ønskelig å trekke ut økonomiske nøkkeltall fra de selskapene vi er engasjerte i. Kommunestyret bør ta stilling til hvor ofte eierskapsmeldingen skal fremlegges for kommunestyret. I dette utkastet er det lagt opp til at eierskapsmeldingen skal fremlegges årlig. En annen modell er at eierskapsmeldingen legges fram for kommunestyret en gang i hver valgperiode og årlig for formannskapet. 1. Interkommunale selskaper IRIS Salten IKS Selskapsform: Non profitt interkommunalt selskap dannet i medhold av lov om interkommunale selskaper(IKS-loven) Eierandel: Hefter for gjeld(garantiansvar) i forhold til folketall(pr. 31.12.14 kr 2 402 876). Vedtak gjeldende selskapsavtale: Sak 131/08 kommunestyremøte 16.desember 2008. Andre eiere: Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Steigen og Hamarøy. Side105 Selskapets Formål: Utføre offentlige tjenester for sine eiere. Tjenesteutøvelse innenfor nye områder skal vedtas av kommunestyrene for de kommunene tjenesten gjelder etter tilrådning fra representantskapet. Selskapet kan eie andre selskaper, og tildele disse eneretter dersom dette er i samsvar med EØS-avtalen. Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere. All forretningsmessig virksomhet av vesentlig betydning skal skilles ut og utføres i egne selskaper Kommunens formål med eierskapet: Gjennom interkommunalt samarbeid få løst oppgaver innenfor renovasjon på en kostnads- og miljømessig god måte. Gjennom avkastning fra konsernets virksomhet på ikke selvkostnadsområder å bidra til å styrke og utvikle det interkommunale samarbeidet i Salten. Dette siste er satt under diskusjon i eierskapsmeldingen til Salten regionråd, der en ber om avklaring i forhold til roller mellom ISIS Salten og Salten regionråd. Indirekte eierskap: Datterselskaper: IRIS Retura AS(100 %), IRIS Service AS(100 %),, IRIS produksjon AS(100 %), HT safe AS(IRIS Salten 73,21% %)Labora As(97,72%) Aksjer i andre selskaper: Norsk fiskeriretur AS(35,56%), Rekom AS(2%), Ascas(34%), Retura Norge AS(4%). Kommunenes representant i representantskap: Ordfører (Vara: Varaordfører)(1 av 21 representanter i representantskapet) Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap gjøres tilgjengelig digitalt til kommunestyrets medlemmer. Daglig leder i selskapet inviteres en gang i kommunestyreperioden for å orientere om selskapet. Ved større endringer i selskapet eller selskapets drift inviteres daglig leder til å informere kommunestyret om dette. Formannskapet holdes løpende orientert i forbindelse med møter i selskapet. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Salten Brann IKS. Selskapsform: Inter kommunalt selskap non-Profit selskap. Eierandel: selskapsavtalen § 6 – 2,20 % Andre eiere: Bodø, Fauske, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Steigen, Hamarøy og Meløy. Selskapets formål: Selskapet formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov, plikter og oppgaver vedrørende brann- ulykkesberedskap, brannforebyggende og kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til en hver tid gjeldende regelverk. Side106 Selskapet skal aktivt søke å selge tjenester knyttet til forebyggende og beredskapsrelaterte tjenester. Selskapet skal inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter. Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver representantskapet bestemmer, såfremt det ikke svekker de lovpålagte oppgavene. Primært er selskapet opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester kan også nyttes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter. Kommunens formål med eierskapet: Få løst oppgaver vedrørende brann- og ulykkesberedskap, brannforebyggende og kontrollerende art på en kostnadseffektiv måte innenfor de myndighetskrav som til en hver tid stilles. Kommunens representant i representantskap: Ordfører(Vara: Varaordfører) (1 av 19 representanter i representantskapet) Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap gjøres tilgjengelig digitalt til kommunestyrets medlemmer. Daglig leder i selskapet inviteres en gang i kommunestyreperioden for å orientere om selskapet. Ved større endringer i selskapet eller selskapets drift inviteres daglig leder til å informere kommunestyret om dette. Formannskapet holdes løpende orientert i forbindelse med møter i selskapet. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Selskapsform: Non profitt interkommunalt selskap dannet i medhold om lov om interkommunale selskaper(IKS-loven). Eierandel: Hefter for gjeld i forhold til folketall(gjeld 504 000). Andre eiere: Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Steigen og Hamarøy, Værøy og Røst. Selskapets formål: I samsvar med rammebetingelser gitt av selskapets eiere samt gjeldende regelverk og delegering av myndighet, er formålet å: Utføre saksbehandling, tilsyn og veiledning vedrørende biologiske, kjemiske, fysikalske og tekniske forhold innenfor folkehelse, miljørettet helsevern og forurensing ovenfor eierkommunene eller andre. Tilføre samfunnsmedisinsk kompetanse etter ønske fra eierkommunene. Gjennomføre utredninger, tilrådinger og prosjekter ovenfor eierkommunene eller andre. Styret kan bestemme at selskapet også kan påta seg andre oppgaver enn det som ovenfor er nevnt. Selskapet kan ut fra krav om habilitet, uavhengighet og integritet om nødvendig være oppdelt i tilstekkelig antall underenheter ut fra virksomhetsfelt med adskilte budsjett og regnskap. Side107 Selskapet kan delta i andre selskap. Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere. Kommunens formål med eierskapet: På en kostnadsmessig god måte få utført tilsynsoppgaver innen helse og miljø der disse er delegert til Helse- og miljøtilsyn Salten IKS. Gjennom samarbeidet med de andre eierkommunene å bidra til å fremme et bedre miljø og en bedre folkehelse. Indirekte eierskap: Datterselskap Labora AS(Helse- og miljøtilsyn Salten 86,3 %). Kommunens representant i representantskapet: Ordfører(Vara: varaordfører) (1 av 23 representanter i representantskapet) Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap gjøres tilgjengelig digitalt til kommunestyrets medlemmer. Daglig leder i selskapet inviteres en gang i kommunestyreperioden for å orientere om selskapet. Ved større endringer i selskapet eller selskapets drift inviteres daglig leder til å informere kommunestyret om dette. Formannskapet holdes løpende orientert i forbindelse med møter i selskapet. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Salten kommunerevisjon IKS Selskapsform: Non profitt interkommunalt selskap dannet i medhold om lov om interkommunale selskaper(IKS-loven). Eierandel: 5 % (Egenkapitalinnskudd 50 000kr) Andre eiere: Beiarn kommune(5 %), Bodø kommune(45 %), Fauske kommune(15 %), Gildeskål kommune(5 %), Hamarøy kommune (5 %), Meløy kommune(10 %), Saltdal kommune(5 %), Steigen kommune(5 %) Virksomhetens art: Selskapet driver revisjon av kommuneforvaltningens regnskaper. Hovedkontoret er lokalisert til Fauske med avdelingskontor i Bodø. Kommunens formål med eierskapet: Få utført revisortjenester på en Kommunens representant i representantskapet: Valgperioden 2011 - 2015; Gisle Hansen(leder kontrollutvalget) med vara (nestleder kontrollutvalget). Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til valgte representanter i representantskapet, med kopi til ordfører. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Side108 2. Aksjeselskaper Nord Salten Kraftlag AS Selskapsform: Aksjeselskap. Eierandel: Sørfold kommune eier 7,38% av den kommunale eierandelen(60 % av selskapet), Sørfold kommune eier 4,7 % av de samla aksjene i selskapet. Andre eiere: Kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Salten kraftsamband As, Norcem og mindre private aksjonærer. Selskapets formål: Produksjon og handel med kraft, drift av nett. Kommunens formål med eierskapet: Å utvikle selskapet til en ledende aktør innen kraftsektoren i Nord Salten og regionen. Å ivareta kommunens økonomiske interesser i selskapet. Kommunens representant generalforsamling: Ordfører med varaordfører som personlig vara. Kommunen foreslår(utpeker) et styremedlem som velges i selskapets generalforsamling. Annet: Kommunen har en aksjonæravtale sammen med de andre eierkommunene som binder oss til å utøve eierskapet i samvirke med de andre kommunene. Det er også fredningstid/ bestemmelser om rett til medsalg i denne avtalen. Avtalen har en varighet på 10 år. Avtalen var tidligere unntatt offentlighet, men dette er endret med virkning fra kommunestyremøte den 13. november 2014. Rapportering til politisk nivå: Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Ved behov ta opp aktuelle saker med formannskapet. Siso vekst AS Selskapsform: AS Eierandel: 51 % av aksjene (204 000 kr. i innskutt kapital). Andre eiere: Fauske kommune 49 % av aksjene. Virksomhetens art: Å gi varig tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede i Sørfold og Fauske kommune. Selskapet har kontor- og produksjonslokaler på Trollbukta industriområde i Sørfold kommune. I tillegg har selskapet ansatte utplassert i ulike bedrifter i Sørfold og Fauske. Kommunens formål med eierskapet: Bidra til å få etablert en vekstbedrift i Fauske og Sørfold for å gi varig tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede i Sørfold. Kommunens representant generalforsamling: Ordfører(Vara: varaordfører). Side109 Rapportering til politisk nivå: Formannskapet. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Ved behov ta opp aktuelle saker med formannskapet. Galvano TIA AS Selskapsform: AS(Konsern) Eierandel: 4,41 % (10 A-aksjer og 270 B-aksjer, 28 001 kr i innskutt kapital). Andre eiere: Fauske kommune(43,17 %), Nordland fylkeskommune(39,22 %), Nordlandsbanken ASA(2,63 %) samt 17 mindre eiere (andel under 2 %) Virksomhetens art: Vi har som overordnet målsetting å føre enkeltmennesker inn i eller tilbake til arbeidslivet. Vi er en av landets eldste attføringsbedrifter med et bredt spekter av tilbud med fleksible muligheter som tilpasses den enkelte brukers ressurser, potensiale og ambisjoner. GalvanoTia skal være ditt naturlige førstevalg. Vi skal være en trygg og forutsigbar samarbeidspartner for våre brukere, det offentlige og for det lokale og det regionale næringsliv. Med fokus på det enkelte menneskets behov for utvikling, kompetanse, arbeid og helse skal vi levere god attføring som er målbar og som gir resultater. Vår visjon - "et fyrtårn i samfunnet" og våre verdier ligger alltid til grunn for våre handlinger. Respekt - for andre mennesker i alle sammenhenger Pålitelighet - være en kompetent og forutsigbar samarbeidspartner Engasjement - være nysgjerrig og ambisiøs Dyktiggjøring - gjøre hverandre god i alle sammenhenger Nytenkende - være åpen for nye utfordringer og endringer Kommunens formål med eierskapet: I erkjennelsen av at Fauske og Sørfold har et felles arbeidsmarked, er det viktig for Sørfold kommune at denne typen bedrift finns i vårt nærområde. Indirekte eierskap: Heleid datterselskap Tia AS Kommunens representant generalforsamling: Ordfører. Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap sendes ordfører. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Side110 ISV AS Selskapet har blitt brukt som eierverktøy i forbindelse med overtakelse av veksthusene/ Sisolfor bygget. Det er fattet vedtak i generalforsamling om at selskapet skal avvikles når veksthusene er avhendet. Selskapsform: AS Eierandel: 107 aksjer (pålydende 1 000 kr). Andre eiere: Elkem ASA Salten verk 85 aksjer. Selskapets formål: Selskapets formål er å arbeide for økt næringsvirksomhet. Selskapet skal aktivt sikre og styrke eksisterende virksomheter, samt ta initiativ til sikre etableringer av nye lønnsomme arbeidsplasser. Kommunens formål med eierskapet: Så lenge selskapet ligger i dvale å opprettholde aksjekapitalen. Strategisk har det vært ønskelig å holde muligheten åpen for ny drift i ISV uten at en må gå ny runde med de andre eierne for å reise ny aksjekapital, dette i forståelse med de andre eierne. Kommunens representant i generalforsamling: Varaordfører så lenge ordfører sitte i styret. Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til varaordføreren i forbindelse med generalforsamlingen. Rapportere til formannskapet. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Salten Bilruter AS Selskapsform: AS Eierandel: 1,6 % (1790 aksjer pålydende 100kr). Andre eiere: Bodø kommune(40,8 %), Nordlandsbanken ASA(16,5 %), Saltdal kommune(5,7 %), Erling Sannes jr.(4,4 %), Salten Bilruter AS(4,3 % egne aksjer), Otto Koch AS(3,8 %), Nordea Bank Norge AS(2,4 %), Fauske kommune(2,3 %), Wilhelm Hunstad(2,0 %), Beiarn kommune(1,4 %), Steigen kommune(1,4 %), Hamarøy kommune(1,3 %). Selskapets formål: Saltens bilruter AS har til formål å drive rutebiltrafikk og annen forretningsvirksomhet, samt å delta i andre selskaper av lignende art. Kommunens formål med eierskapet: Kommunens representant generalforsamling: Ordfører (1 stemme) Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap sendes ordfører. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Side111 Biblioteksentralen AS Selskapsform: AS Eierandel: 600 kr. i innskutt aksjekapital. Andre eiere: Selskapets formål: Kommunens formål med eierskapet: Kommunens representant: Rapportering til politisk nivå: Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Kommunekraft AS Selskapsform: AS Eierandel: 1000 kr. i innskutt aksjekapital Andre eiere: Andre LVK kommuner og fylkeskommuner. Selskapets formål: Kommunekraft AS ble stiftet 28. april 1993 med formål å formidle tilgjengelig konsesjonskraft på vegne av deltakende kommuner og fylkeskommuner til best mulige kommersiell betingelser. Kommunens formål med eierskapet: I tråd med selskapets formål Kommunens representant generalforsamling: Ordfører eller den ordfører gir fullmakt til. Rapportering til politisk nivå: Innkalling og årsmelding og regnskap til ordføreren. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Indre Salten opplæringskontor AS Selskapsform: AS Eierandel: 9,62 % (10 aksjer) Andre eiere: Fauske kommune(24,04 %), Saltdal kommune(14,42 %), Fauske lysverk(9,62 %), Fauske Håndverk og Industriforening(7,69%), Finneid Sveiseverksted((4,81 %), Elkem Salten AS(4,81 %), Galvano AS(4,81 %), samt en del mindre bedrifter i indre Salten med eierskap under 4% Virksomhetens art: ISOK AS driver med opplæringskontor for lærlinger, og har sitt forretningskontor i Fauske kommune. Side112 Kommunens formål med eierskapet: Ivareta egne lærlinger samt bidra til gode ordninger for lærlinger i Indre Salten. Kommunens representant generalforsamling: Ordføreren eller den som ordføreren gir fullmakt til. Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til ordfører. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Nordland Reiseliv AS / Nordnorsk reiseliv Selskapsform: AS Eierandel: 1 % i Nordland reiseliv,?% i Nordnorsk reiseliv AS. Andre eiere: Andre Nordnorske kommuner samt en del næringslivsorganisasjoner og reiselivs lag. Selskapets formål: Kommunens formål med eierskapet: Kommunens representant: Gi fullmakt til og la oss representere gjennom Hamsuns rike. Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til ordføreren. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. 3. Andelslag AL Mørsvikbotn Handel Selskapsform: Andelslag Eierandel: Andeler for 155 000 kr(310 andeler av 500 kr.). Andre eiere: Private andelseiere. Pr 31.12.04 var det 141 andelshavere og 257 solgte andeler. Selskapets formål: A/Ls formål er å kjøpe eiendommen Vik gnr 85, Brn 17 i Sørfold kommune av COOP Norge, bestående av forretningslokale, lagerlokale og leilighet, samt tankanlegg med pumper. Kai med lagerlokaler, drivstofftank med pumpe. Inngå leieavtale av grunn for kai, lagerlokale og drivstofftank med pumpe, med grunneier Jan Jensen. Etter at A/L har overtatt eiendommen fra COOP Norge, skal A/L ved styre leie ut eiendommen til forretningsdriver som skal drive dagligvarehandel for egen regning og risiko. Leien skal være 3500,- pr. måned. Årsmøtet kan regulere leien med alminnelig flertall. Side113 Kommunens formål med eierskapet: Bidra til butikkdrift i Mørsvikbotn(se vedtak formannskap 02.05.02) Kommunens representant årsmøtet: Ordfører(Vara: varaordfører). Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og årsregnskap sendes til ordfører sammen med innkalling til årsmøtet. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Sørfold kraftlag SA. Selskapet er inne i en omdannings prosess til AS. Det er forutsatt en videre prosess der en skal vurdere det nye AS med Fauske lysverk AS. Etter omdanning vil Sørfold kommune i henhold til samhandel med kraftlaget sitte på en aksjepost på om lag 36 % (2 185 050 aksjer). I det fusjonerte selskapet vil kommunen ha en eierandel på10.4 % i holdingselskapet, denne vil bli redusert til 6,8 % ved etablering av datterselskap som vil ha eierskapet til Røyrvatn kraftanlegg AS. Kommunen vil eie 33,5 % av aksjene i dette datterselskapet. Selskapsform: A/L Sørfold kraftlag er pr. nå et andelslag med skiftende medlemstall og kapital, samt begrenset ansvar. Andeler i selskapet kan bare eies av Sørfold kommune samt bedrifter, lag og privatpersoner som er tilknyttet kraftlagets forsyningsnett. Andelenes pålydende er 100 kr. Som andelseier(medlem) anses bare den som eier 5 andeler i A/L Sørfold Kraftlag. Ingen privat andelseier kan eie mer enn fem andeler pr. abonnement. Eierandel: 673(pålydende 67 300 kr) andeler tilsvarende 17,7 % pr. 31.12.2008. Prosentvis eierskap veksler med antall private andeler som private medlemmer har tegnet. Andre eiere: COOP Fauske 79 andeler(2,1 %), Hammarfall dolomitt 40 andeler(1,1 %) og private 79,1 % pr. 31.12.2008. Selskapets formål: Andelslagets formål er: - å utnytte, overføre, produsere og omsette energi - å bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning - å arbeide for en god energiøkonomi - å drive annen virksomhet i forbindelse med de ovennevnte formål - å delta i andre selskap innen rammen av ovennevnte formål - å også forestå annen nært beslektet forretningsvirksomhet Kommunens formål med eierskapet: I tråd med kraftlagets formål. Kommunens representanter generalforsamling: Formannskapets medlemmer. Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til formannskapets medlemmer i forbindelse med generalforsamlingen Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Side114 4. Stiftelser Stiftelser eier seg selv. I en stiftelse er styret det øverste organet. Stifterne innkalles vanligvis årlig til rådsmøter som blir orientert om årsmelding og som velger styret. Stiftelsene som her er tatt med er ment som en orientering, det er lite en kan utøve av eierskap i forhold til stiftelser på grunn av gjeldende lovgiving. Nordland nasjonalparksenter Selskapsform: Stiftelse Andre stiftere: Hattfjelldal kommune, Grane kommune, Beiarn kommune, Skjerstad kommune, Saltdal kommune, Fauske kommune, Sørfold kommune, Hadsel kommune, Sortland kommune, Lødingen kommune, Rana kommune, Fylkesmannen i Nordland, Norges Naturvernforbund(Nordland), Saltdal bondelag, Salten regionråd, Statskog SF, Den Norske Turistforening, Arran lulesamisk senter, Nordland reindriftssamers fylkeslag, Helgeland, Museum, Høgskolen i Bodø, Saltdal bonde og småbrukerlag Selskapets formål: Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur, samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv." Kommunens formål med eierskapet: I vareta kommunens interesser som vertskommune for nasjonalpark i tråd med stiftelsens formål. Kommunens representant i rådet: Ordføreren eller den ordfører gir fullmakt til. Rapportering til politisk nivå: Ordfører mottar årsmelding og regnskap. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. KUN senter for kunnskap og likestilling(eies og drives av stiftelsen kvinneuniversitetet Nord) Selskapsform: Stiftelse Stiftelsens formål: KUN jobber for å fremme likestilling mellom kjønnene, og skal være en synlig og profilert aktør for likestilling mellom kjønnene i vårt geografiske virkeområde. Vi ønsker å bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og betydningen av kjønn, og synliggjøre de områder der det er relevant å knytte kjønn med øvrige diskrimineringsgrunnlag. KUN jobber for å fremme likestilling mellom kjønnene, og skal være en synlig og profilert aktør for likestilling mellom kjønnene i vårt geografiske virkeområde. Vi ønsker å bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og betydningen av kjønn, og synliggjøre de områder der det er relevant å knytte kjønn med øvrige diskrimineringsgrunnlag. Kommunens formål med eierskapet: I tråd med stiftelsens formål. Kommunens representant: Ordføreren eller den ordføreren gir fullmakt til. Rapportering til politisk nivå: Side115 Ordfører mottar årsmelding og regnskap. Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Valnesfjord Helsesportssenter Selskapsform: Ideell organisasjon organisert som stiftelse Bokført innskudd: 5000 kr Selskapets formål: Stiftelsens formål er å bygge, drive og videreutvikle en helseinstitusjon innen spesialisert medisinsk rehabilitering. Institusjonen er landsdekkende, men har hovedansvar for befolkningen i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Stiftelsen skal ivareta følgende hovedoppgaver: 2.1 Institusjonen skal gi helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud av god kvalitet til personer med funksjonsnedsettelse. Habilitering-/rehabiliteringstilbudet skal være basert på respekt for menneskeverdet og et helhetlig menneskesyn. Arbeidsformen skal stimulere brukerens motivasjon, medvirkning, mestring og ansvar for sosial- og egenaktivitet. Som virkemidler anvendes tilpasset fysisk aktivitet, opplæring, informasjon, veiledning og andre terapiformer innen fysikalsk medisin og rehabilitering. 2.2 Institusjonen skal delta i utdanning, undervisning og veiledning av medisinsk-faglig og annet personell som arbeider i rehabiliteringsmiljøer. Institusjonen skal være utdanningsinstitusjon for leger under spesialisering innen fysikalsk medisin og rehabilitering. 2.3 Institusjonen skal arbeide med utvikling, evaluering og forskning innen fagfeltet, og dokumentere og spre erfaringer og resultater fra sin virksomhet. 2.4 Institusjonen skal samhandle med eksterne aktører for å sikre gode tiltakskjeder, med utgangspunkt i brukerens egne målsettinger og behov. 2.5 Institusjonen skal være en kompetanseinstitusjon som skal fremme interesse og motivasjon for bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Ved å arrangere kurs og konferanser skal institusjonen bidra til å øke kompetansen på området generelt, og inspirere og utvikle fagmiljøer. 2.6 Institusjonen skal i sin virksomhet ha et folkehelseperspektiv, der forebyggende og helsefremmende aktiviteter skal være en integrert del av tilbudet. 2.7 For å ivareta stiftelsens formål er det avgjørende at institusjonen har tilstrekkelig overnattingskapasitet for utleie til pasienter, pårørende, ansatte, studenter og kursdeltakere. Nordlandsmuseet. Sørfold kommune har en samarbeidsavtale med Nordlandsmuseet der kommunen bidrar med en fast årlig sum til drift. Som en gjenytelse skal Nordlandsmuseet ha en museal stilling med kontorsted i kommunen. Videre drifter Nordlandsmuseet museumslokalene på Straumen og Kjelvik husmannsplass. Stiftelsen Nordlandsmuseet er et konsolidert museum med 20 museumsanlegg i 9 kommuner i Salten. Side116 Nordlandsmuseet ble stiftet 20.12 2002 som et resultat av den statlig initierte konsolideringsprosessen i St.meld. nr 22 (2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og overtok da museumsdriften i de 9 kommunene i Salten. Formål:1) Stiftelsen Nordlandsmuseet skal samle inn, bevare og forske i kulturhistoria i Salten. I denne sammenheng skal museet arbeide med bevaring av kulturminner og fysiske miljøer av kulturhistorisk betydning. og vern av gjenstander, skrevne kilder, bilder og muntlig tradisjon. Museet skal drive allsidig formidling av dette arbeidet. 2) Stiftelsen Nordlandsmuseet skal være et kompetansesenter for museal virksomhet i regionen, og skal legge vekt på å fremme koordinering og samarbeid i kulturvernarbeidet lokalt og regionalt. Museet skal også engasjere seg i utvikling av museumsfunksjoner på fylkesnivå, og delta i nasjonale og internasjonale nettverk. Side117 Sørfold kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2013/1152-18 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 20/2015 Møtedato 14.04.2015 Avtale med Bodø kommune om legevaktformidling Vedlegg 1 Overslag inntekter og utgifter Salten legevakt 2 Avtale om legevaktformidling Rådmannens innstilling Sørfold kommune slutter seg til fremlagte avtale om legevaktformidling og drift av nødnett med Bodø Kommune som vertskommune etter Kommunelovens §28.. Avtalen gjelder fra 1.5.2015. Saksopplysninger Vedtak i Salten regionråd 21.02.2014 om tilknytning til legevaktsformidling og nødnett i Salten ved Bodø legevakt: «Bodø kommune ivaretar rollen som vertskommune (KL § 28) for etablering av nødnett og legevaktsformidling for følgende kommuner: Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Steigen, Sørfold og Tysfjord vestside De øvrige kommunene i Salten samt Værøy og Røst kan knytte seg til dersom det er ønskelig.» Vurdering Sørfold kommune kjøper nå legevaktformidling hos Helseforetaket ved AMK-sentralen. Regionrådet har behandlet saken, og anbefalt at kommunen i Salten etablerer et vertskommunesamarbeid med Bodø om denne tjenesten fra 1.5.15. Bodø kommunale legevakt vil også drifte nødnett innenfor helse og omsorg for samarbeidskommunene. Det arbeides nå med felles legevakt for Saltdal, Sørfold og Fauske. En viktig forutsetning for det felles legevaktsamarbeidet er at man har felles legevaktformidling. Side118 Vedlagte avtaleutkast beskriver vilkårene i samarbeidet. Rådmann anbefaler at Sørfold kommune inngår fremlagte samarbeidsavtale sammen med andre kommuner i regionen. Side119 Overslag inntekter og utgifter for Salten legevakt Salten legevakt. Tanken er at Bodø legevakt overtar legevaktsformidlingen i hele Salen. Beløp Budsjett: Årsverk Utgifter Drift av nødnettet, 5 operatørplasser øvrig drift nødnettet Kontorutgifter/utvidede 342 000 lokaler 150 000 2 345 000 Ekstra sykepleierresurs Ekstra sykepleierresurs 250 000 helg 1 ekstra sykepleier helligdager Sum økte utgifter 976 300 140 000 4 203 300 3,39 D, A og N man-fre 1,41 D,A og N lør-søn 0,2 Jul, påske og nyttår utgjør 7 hellig dager 5,0 Inntekter Inntekter samarbeidskommuner -3 833 300 Sum økte inntekter -3 833 300 Netto utfgiftsøkning 370 000 Investering nødnettet/helseradio Refusjon fra staten 1 300 000 -1 300 000 Sum investeringskostnader 0 Folketall u/Bodø 1837 Meløy kommune 1838 Gildeskål kommune Andel u/BodøPris per kom.Pris per innb 6 454 0,19 739 063 115 2 014 0,06 230 628 115 1839 Beiarn kommune 1 058 0,03 121 154 115 1840 Saltdal kommune 4 735 0,14 542 216 115 1841 Fauske kommune 9 622 0,29 1 101 838 115 1845 Sørfold kommune 1 953 0,06 223 643 115 1848 Steigen kommune 2 507 0,07 287 082 115 1849 Hamarøy kommune 1 811 0,05 207 382 115 1 996 0,06 228 567 115 545 0,02 62 409 115 780 0,02 89 320 115 33 475 1 3 833 300 1850 Tysfjord kommune 1856 Røst kommune 1857 Værøy kommune Sum Side120 c26.13/(6c2 bodø - KOMMUNE Helsekontoret 611 Dato: Saksbehandler: Telefon direkte: Sørfold kommune 8226 STRAUMEN 10.012015 Vibeke Nikolaisen 75555461 Deres ref • 18957/2015 2015/1577 Løpenr.: Saksnr./vår ref • Arkivkode: Avtale om legevaktsamarbeid Samarbeidsavtale mellom Saltenkommunene og Bodø kommune om legevaktsformidling og nødnett i Salten. Bakgrunn: Vedtak i Salten regionråd 21.02.2014 om tilknytning til legevaktsformidling og nødnett i Salten ved Bodø legevakt: «Bodø kommune ivaretar rollen som vertskommune (KL § 28) for etablering av nødnett og legevaktsformidling for følgende kommuner: Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Steigen, Sørfold og Tysfjord vestside De øvrige kommunene i Salten samt Værøy og Røst kan knytte seg til dersom det er ønskelig.» Kommunestyret i Bodø kommune behandlet den 27.03.2014 PS-sak 14/36 med følgende vedtak: «Bodø Kommune tilbyr seg å drifte legevaktsformidling og nødnett for kommunene i Salten, samt Tysfjords vestside, Værøy og Røst etter vertskommunemodellen. Kostnadene for økte driftsutgifter belastes samarbeidskommune. Bodø legevakts investeringskostnader for nødnettet er innarbeidet i investeringsbudsjettet for 2014.» Avtalen Avtalen er basert på kommunelovens paragraf 28-1 a, vertskommunemodellen og gjelder i to år fra 01.05.2015. Det inngås med dette avtale om etablering og drift av telefonformidling ved legevakthenvendelser i Salten hvor følgende kommuner tilbys å være med: Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold, Hamarøy, Værøy, Røst samt hele Tysfjord. Avtalen administreres av og delegeres til Bodø kommune som vertskommune. Samarbeidet er regulert i kommunelovens paragraf 28-1 b. Formål Helsekontoret Postadresse: Telefoner: Elektroniske adresser: Orgnr.: Postboks 319, 8001 Bodø Sentralbord: 75 55 50 00 [email protected] 972 418 013 Besøksadresse: Ekspedisjon: 75 55 54 60 [email protected] Moloveien 20, 8003 Bodø Telefax: Side121 www.bodo.kommune.no Bankkonto: 4500 55 00080 Bodø legevakt skal være legevaktsentral i henhold til akuttforskriften, og betjene legevakttelefonene i samarbeidskommunene hele døgnet hele året. Akuttforskriften § 10. Nærmere om LV-sentralene: LV-sentralene: skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Organisering, retningslinjer og instrukser Styringsgruppen, på 3 medlemmer, velges av rådmannsgruppen av de involverte samarbeidskommuner. Styringsgruppen skal behandle og vedta årlig virksomhetsplan og budsjett for legevaktsformidlingen. Forslag til budsjett utarbeides av rådmannen i Bodø. Budsjettforslaget skal foreligge til behandling og vedtak i styringsgruppen innen 1.september hvert år, og deretter formidles til kommunene. Samarbeidskommunene har selv ansvar for organisering og drift av egne legevakter. Lokalisering Bodø kommune skal være vertskommune og ha arbeidsgiveransvar for ansatte ved Bodø legevakt. Bodø kommune stiller nødvendig utstyr for driften til disposisjon. Styringsgruppe Rådmennene i deltakende kommuner velger styringsgruppe for Bodø legevakt. Styringsgruppen har 3 representanter. Budsjett og kostnadsfordeling Rådmannen i vertskommunen er budsjettansvarlig for Bodø legevakt. Bodø kommune oppretter en ekstra sykepleierressurs hele døgnet året rundt, for å ivareta telefonformidlingen til samarbeidskommunene. Kostnadene fordeles på de enkelte samarbeidskommuner. Det utarbeides budsjett innen 1.september hvert år for kostnadene. Pris ved oppstart vil være kr. 115.- pr innbygger pr år forutsatt at alle kommuner i Salten deltar. Eget budsjett legges ved avtalen. Kostnadene fordeles på kommunene med % vis fordelingsnøkkel basert på folketall pr. 1.januar hvert år for dekning av kostnader. De enkelte kommuner faktureres a konto pr. 30. april hvert år. Årsoppgjør gjøres pr. 31.desember. Bodø legevakt rapporterer halvårlig om aktuell aktivitet til kommunene, og om status om formidlingen. Varighet og oppsigelse Avtale om legevaktsamarbeid Side122 2 av 3 Denne avtalen gjelder fra og med 01.05.2015 til og med 31.12.2017 Den enkelte kommune kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Oppsigelsestiden knyttes til budsjettår Oppsigelse kan kun skje med virkning fra 1. januar. Endringer i avtalen kan skje årlig og i sammenheng med budsjettarbeidet Oppløsning av legevaktformidling i Salten kan gjøres av den enkelte kommune ved rådmannen/eventuelt etter kommunestyrevedtak. Ved oppløsning vil hver av avtalepartene (kommunene) være ansvarlig for sin del av forpliktelsene i forhold til folketall ved siste årsskifte. Rådmann i kommune Rådmann i Bodø kommune Rådmann Rolf Kåre Jensen Vedlegg: Budsjett for 2015. Avtale om legevaktsamarbeid Side123 3 av 3 Sørfold kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2014/534-34 Saksbehandler: Bente Storåker Saksfremlegg Utvalg Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 21/2015 Møtedato 16.04.2015 14.04.2015 Tilleggsbevilgning Sørfold kirkelige fellesråd Vedlegg: Søknad om tilleggsbevilgning på kr. 113.000. Rådmannens innstilling Kommunestyret henviser til det arbeid som nå gjennomføres i kommunens ulike tjenesteområder. Med bakgrunn i dette vurderer kommunestyret det som nødvendig at også Sørfold kirkelige fellesråd foretar en nødvendig gjennomgang av sin organisasjon (ser både på stillinger og drift, eventuelt inntekter), før kommunestyret eventuelt innvilger søknad om tilleggsbevilgning. Søknaden sendes derfor tilbake til fellesrådet for en ny vurdering. Kommunestyret behandler en eventuelt ny søknad i møtet i juni. Saksopplysninger Rådmannen viser til brev av 02.03.2015 fra Sørfold kirkelige fellesråd hvor de søker om tilleggsbevilgning på kr. 113.000. Vurdering Rådmannen har forståelse for at budsjettet er stramt, og at det må foretas en streng prioritering. Som kjent ble kommunens driftsbudsjett 2015 vedtatt med en budsjettutfordring (underbalanse) på vel 8,3 millioner kroner. Kommunestyret forutsatte derfor at rådmannen måtte igangsette nødvendige driftstiltak for å oppnå budsjettbalanse for 2015. Gjennom opprettelse av flere arbeidsgrupper (for alle tjenesteområder) ble dette arbeidet igangsatt fra januar. Arbeidsgruppene skal foreslå konkrete driftstiltak, eventuelt økte inntekter, for å få budsjettet i balanse for 2015. Frist for arbeidsgruppene er 1. mai 2015 (med unntak for oppvekst som leverte sitt forslag i februar). Side124 Etter dette vil rådmannen skissere konkrete tiltak fra 1.8.2015. Tiltak som forutsetter politiske vedtak vil ble behandlet av kommunestyret i juni 2015. Med bakgrunn i det arbeidet som nå gjennomføres i kommunens ulike tjenesteområder, vurderer rådmannen det som nødvendig at også Sørfold kirkelige fellesråd foretar en nødvendig gjennomgang av sin organisasjon (ser både på stillinger og drift, eventuelt inntekter), før kommunestyret eventuelt innvilger søknad om tilleggsbevilgning. Søknaden sendes derfor tilbake til fellesrådet for en ny vurdering. Kommunestyret ber om eventuelt ny søknad som behandles i møtet i juni. Side125 Sørfold kirkelige fellesråd Pb 26 8232 Straumen 02.03.15 Rådmannen i Sørfold Rådhuset 8226 Straumen Søknad om tille sbevil nin å kr 113.000 Sørfold kirkelige fellesråd framla i oktober 2014 et budsjett hvor det ble omsøkt et beløp på kr 3 306.000 som tildeling for året 2015. I møteprotokoll av 25.11. 14 fra formannskapet går det fram i sak PS120/2014 Budsj ett 2015- Økonomiplan 2015-2018 at bevilgningen settes til kr 3 193.000. Dette beløpet er altså kr 113.000 lavere enn vi søkte om. I kommunestyrets protokoll fra 16.12. 14 blir formannskapets forslag vedtatt. Ifølge rådmannens kommentardel i budsjettarbeidet, framkommer dette beløpet ved at det er lagt inn en økning på 3,3% i forhold til den tildelingen som vi fikk i 2014. Det som imidlertid skj edde i 2014 var at tildelingen var lavere enn omsøkt, fordi vi hadde midler igjen fra 2013. Dette var forårsaket av en feil i et saksframlegg som førte til at beløpet som fellesrådet fikk i 2013 var høyere enn det som var søkt om. Vi fikk beholde tildelingen for 2013, og fikk i stedet et lavere beløp enn omsøkt i 2014. For å få vårt budsj ett i balanse i 2014 brukte vi derfor kr 92.000 av disse midlene fra 2013. Dette er det ikke tatt høyde for ved tildelingen for 2015. Vi har nå i etterkant av tildelingen gjennomarbeidet budsjettforslaget vårt, som i utgangspunktet var framsatt som et minimumsbudsjett for at vi etter vår vurdering skal kunne drive forsvarlig overfor de ansatte. Fellesrådet har ingen ekstra inntektsmuligheter som kan erstatte manglende tildeling. Størsteparten av budsjettets driftskostnader er bundet opp som faste utgifter og som i alle andre virksomheter er også lønn og sosiale kostnader store. For å kunne spare inn 113.000 så betyr det at det nå kun er stillinger vi må se på og drøfte framtiden til. For å få budsjettet i balanse ber nå Sørfold kirkelige fellesråd om en ekstra tildeling på kr 113.000 for å sikre driften slik den er i dag. F r Sørfold kirkelige elle råd ariann Strøm al kirkeverge kopi av brev til ordfører Evjenth Side126 Sørfold kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2015/231-2 Saksbehandler: Bente Storåker Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Formannskap Utvalgssak 22/2015 Møtedato 14.04.2015 16.04.2015 Økning av festeavgiften Rådmannens innstilling Kommunestyret slutter seg til Fellesrådets innstilling, og vedtar en økning i festeavgiften fra Kr. 40 pr. år til kr. 100 pr. år. Avgiften indeksreguleres hvert år. Kr. 100,- i festeavgift gjelder for 2015. Saksopplysninger Saksutredning fra Kirkelig Fellesråd sak 09/15. Viser til; Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 26. 08. 2011 Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 07.juni 1996 med endring etter ny lov, av 18.12.2012 Alle kommunens beboere har rett til å bli gravlagt uten kostnader i en grav på en kirkegård i sin egen kommune. Denne graven kalles en frigrav og det betales ingen avgift for denne gravplassen de første 20 år. Plassen ved siden av denne graven kan festes av pårørende ved et dødsfall. Det betyr at en person kan reservere en plass for seg selv — eller andre som han/hun ønsker gravlagt ved siden av første gravlagte. Denne festeperioden varer i 10 år. Deretter kommer krav om fornying av feste. Slike gjenfester kan ha forskjellige tidsbegrensninger. I 2008 gikk vi i Sørfold inn for å ha 10 år etter at vi har fulgt maksimumsgrensen på 20, i alle år. Enkelte har en festeperiode på 5 år. Det vil selvfølgelig være mer arbeidskrevende jo kortere perioden er. Virksomheten trenger en økning i inntektene og vi ligger i dag langt lavere enn sammenlignbare menigheter i området. Videre er prisnivået for å holde kirkegårdene også økt og kirkevergen ønsker at vi vurderer øking av avgiften. Det er nå ca 10 år siden vi i vår kommune hadde regulering på festeavgiftene. forbindelse med ønske om økning av festeavgiften har kirkevergen gjort noen undersøkelser Side127 i nabokommunene, samt enkelte kommuner av sammenlignbare størrelser. Byene har begrensninger i areal og har derfor langt høyere kostnad for feste etter de første 20 år. Disse byområdene er ikke tatt med i denne sammenligningen. Følgende er opplyst fra sammenlignbare kommuner; Ballangen(fra en undersøkelse på våren i fjor) kr 50 pr år Hamarøy kr 98, 50 pr år Saltdal kr 110,- pr år Steigen kr 150,- pr år Fauske kr 120,- pr år Meløy kr 175,- pr år Til eksempel kan nevnes at Bodø har flere priser. Blant annet har de en pris for feste av fri grav (den du fester for deg selv) den koster kr 170,Festetid etter frigrav (etter 20 år) koster kr 238 pr år. forts. FR- sak 09/15 side 2 I utgangspunktet skal festeavgiften dekke en del av det som det koster å vedlikeholde en kirkegård, og det er derfor viktig at det foretas endringer i takt med andre endringer i kostnadsnivået. Kirkevergen konstaterer at vi har langt lavere festeavgift en våre nabokommuner og mener at vi bør forsøke å nærme oss de andre kommunene som vi kan sammenligne oss med. Endringen av festeavgiften størrelse skal behandles av kommunestyret etter forslag fra fellesrådet i følge gravferdsloven § 21 Arbeidsutvalgets forslag til vedtak for fellesrådet; Fellesrådet går inn for en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år. Innstilling i saken legges fram for kommunestyret til vedtak. Fellesrådets enstemmige vedtak; Fellesrådet innstiller til en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år. Avgiften indeksreguleres hvert år. Innstilling i saken legges fram for kommunestyret til vedtak. Vurdering Rådmannen har ingen merknader utover det som er skrevet i Fellesrådets vurdering. Side128 Sørfold kirkelige fellesråd Pb 26 8232 Straumen 02.03.15 Rådmannen i Sørfold Rådhuset 8226 Straumen Sak• Øknin av festeav iften Sørfold kirkelige fellesråd har nå behandlet festeavgiften i møte av 17. 02. 15. Sørfold har svært lav festeavgift når vi sammenligner oss med våre nabokommuner. Sist det var økning av festeavgiften var i 2008, og fellesrådet har økte utgifter både på vedlikeholdssiden og på personalområdet siden den gang. Fellesrådet har svært få inntektsmuligheter og det kommer derfor godt med å få en økning på festeavgiften. I følge Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 26.8.2011, § 21, skal avgifter i forbindelse med feste av gravplasser vedtas av kommunestyret, ut fra forslag fra fellesrådet. Herved oversendes saken med vedtak fra fellesrådet. FoT Sørfold rkeligç fel esråd anann Strømdal kirkeverge vedlegg; protokoll fra fellesråd kopi av brev til ordfører Evjenth Side129 MØTEBOK Kommune styre/råd/utvalg, m.v Sted Dato SØRFOLD KIRKELIGE KIRKEKONTORET 17.02.15 FELLESRÅD Arkiv 154 FR sak 09/15; Festeavgifter Viser til; Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 26. 08. 2011 Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 07.juni 1996 med endring etter ny lov, av 18.12.2012 Alle kommunens beboere har rett til å bli gravlagt uten kostnader i en grav på en kirkegård i sin egen kommune. Denne graven kalles en frigrav og det betales ingen avgift for denne gravplassen de første 20 år. Plassen ved siden av denne graven kan festes av pårørende ved et dødsfall. Det betyr at en person kan reservere en plass for seg selv —eller andre som han/hun ønsker gravlagt ved siden av første gravlagte. Denne festeperioden varer i 10 år. Deretter kommer krav om fornying av feste. Slike gjenfester kan ha forskjellige tidsbegrensninger. I 2008 gikk vi i Sørfold inn for å ha 10 år etter at vi har fulgt maksimumsgrensen på 20, i alle år. Enkelte har en festeperiode på 5 år. Det vil selvfølgelig være mer arbeidskrevende jo kortere perioden er. Virksomheten trenger en økning i inntektene og vi ligger i dag langt lavere enn sammenlignbare menigheter i området. Videre er prisnivået for å holde kirkegårdene også økt og kirkevergen ønsker at vi vurderer øking av avgiften. Det er nå ca 10 år siden vi i vår kommune hadde regulering på festeavgiftene. forbindelse med ønske om økning av festeavgiften har kirkevergen gjort noen undersøkelser i nabokommunene, samt enkelte kommuner av sammenlignbare størrelser. Byene har begrensninger i areal og har derfor langt høyere kostnad for feste etter de første 20 år. Disse byområdene er ikke tatt med i denne sammenligningen. Følgende er opplyst fra sammenlignbare kommuner; Ballangen(fra en undersøkelse på våren i fjor) kr 50 pr år Hamarøy kr 98, 50 pr år Saltdal kr 110,- pr år Steigen kr 150,- pr år Fauske kr 120,- pr år Meløy kr 175,- pr år Til eksempel kan nevnes at Bodø har flere priser. Blant annet har de en pris for feste av fri grav (den du fester for deg selv) den koster kr 170,Festetid etter frigrav (etter 20 år) koster kr 238 pr år. Side130 forts. FR- sak 09/15 side 2 I utgangspunktet skal festeavgiften dekke en del av det som det koster å vedlikeholde en kirkegård, og det er derfor viktig at det foretas endringer i takt med andre endringer i kostnadsnivået. Kirkevergen konstaterer at vi har langt lavere festeavgift en våre nabokommuner og mener at vi bør forsøke å nærme oss de andre kommunene som vi kan sammenligne oss med. Endringen av festeavgiften størrelse skal behandles av kommunestyret etter forslag fra fellesrådet i følge gravferdsloven § 21 Arbeidsutvalgets forslag til vedtak for fellesrådet; Fellesrådet går inn for en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år. Innstilling i saken legges fram for kommunestyret til vedtak. Fellesrådets enstemmige vedtak; Fellesrådet innstiller til en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år. Avgiften indeksreguleres hvert år. Innstilling i saken legges fram for kommunestyret vedtak. Underskrift; LJ Utskrift sendt til; Rådmannen i Sørfold Side131 til Arkiv: Sørfold kommune Arkivsaksnr: 2015/180-1 Saksbehandler: Kjell Ingar Eilertsen Saksfremlegg Utvalg Administrasjonsutvalget Formannskap Kommunestyret Utvalgssak 9/2015 18/2015 23/2015 Møtedato 26.02.2015 26.02.2015 14.04.2015 Bonusordning omsorg sommeren 2015 Rådmannens innstilling Det etableres følgende bonusordning i hovedferien fra uke 25 – til og med uke 34. 1. Ekstravakter i tidsrommet fredag kl. 15.00 – mandag kl. 08.00, gir bonus pr. time. Det betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Størrelsen på timebonusen forhandles mellom fagforeningene og forhandlingsutvalget. Ordningen gjelder både vakter som settes opp i forb. med ferieplanen og oppstår i ferieperioden. 2. Ansatte i deltidsstillinger må informere leder om hvor mye de ønsker å arbeide ekstra innen 1. april 2015. Det gis ikke bonus for merarbeidet unntatt ekstravakter som kommer inn under pkt. 1. 3. Ved overtid på helgevakter tilkommer både overtidsgodtgjørelse og timebonus. 4. For sykepleiere som har bakvakt på ettermiddag/ kveld/ natt (fra kl. 15.00 til kl. 08.00), godtgjøres med betaling for halve vakten, 1:2. 5. Ferievikarer skal benyttes slik at behovet for bonusutbetalinger reduseres. 6. Vaktene må være gjennomført/ arbeidet for at bonus utbetales. Ved fravær på ekstravakter utbetales ikke bonus. Det legges til grunn at ansatte som har meldt sin interesse for ekstravakter innen 1. april 2015 skal kunne påregne tilbakemelding innen 1. mai 2015. De ansatte skal orienteres om muligheten for å ta ekstravakter på andre enheter enn der vedkommende arbeider til daglig. Side132 Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 26.02.2015 Behandling Enstemmig vedtatt med endringer under punkt 1, fastsetting timebonus. Vedtak Det etableres følgende bonusordning i hovedferien fra uke 25 – til og med uke 34. 7. Ekstravakter i tidsrommet fredag kl. 15.00 – mandag kl. 08.00, gir bonus pr. time. Det betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Fastsetting av størrelse på timebonusen og indeksregulering skjer i henhold til forhandlingsprotokoll mellom Sørfold kommune og Fagforbundet datert 27.2.2013, sak 2013/15. Ordningen gjelder både vakter som settes opp i forb. med ferieplanen og oppstår i ferieperioden. 8. Ansatte i deltidsstillinger må informere leder om hvor mye de ønsker å arbeide ekstra innen 1. april 2015. Det gis ikke bonus for merarbeidet unntatt ekstravakter som kommer inn under pkt. 1. 9. Ved overtid på helgevakter tilkommer både overtidsgodtgjørelse og timebonus. 10. For sykepleiere som har bakvakt på ettermiddag/ kveld/ natt (fra kl. 15.00 til kl. 08.00), godtgjøres med betaling for halve vakten, 1:2. 11. Ferievikarer skal benyttes slik at behovet for bonusutbetalinger reduseres. 12. Vaktene må være gjennomført/ arbeidet for at bonus utbetales. Ved fravær på ekstravakter utbetales ikke bonus. Det legges til grunn at ansatte som har meldt sin interesse for ekstravakter innen 1. april 2015 skal kunne påregne tilbakemelding innen 1. mai 2015. De ansatte skal orienteres om muligheten for å ta ekstravakter på andre enheter enn der vedkommende arbeider til daglig. Saksprotokoll i Formannskap - 26.02.2015 Behandling Følgende opplysning ble lagt til i Rådmannens innstilling under punkt 1, i administrasjonsutvalgets møte 26.02.2015. «Fastsetting av størrelse på timebonusen og indeksregulering skjer i henhold til forhandlingsprotokoll mellom Sørfold kommune og Fagforbundet datert 27.2.2013, sak 2013/15.» Vedtak Det etableres følgende bonusordning i hovedferien fra uke 25 – til og med uke 34. Side133 1. Ekstravakter i tidsrommet fredag kl. 15.00 – mandag kl. 08.00, gir bonus pr. time. Det betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Fastsetting av størrelse på timebonusen og indeksregulering skjer i henhold til forhandlingsprotokoll mellom Sørfold kommune og Fagforbundet datert 27.2.2013, sak 2013/15. Ordningen gjelder både vakter som settes opp i forb. med ferieplanen og oppstår i ferieperioden. 2. Ansatte i deltidsstillinger må informere leder om hvor mye de ønsker å arbeide ekstra innen 1. april 2015. Det gis ikke bonus for merarbeidet unntatt ekstravakter som kommer inn under pkt. 1. 3. Ved overtid på helgevakter tilkommer både overtidsgodtgjørelse og timebonus. 4. For sykepleiere som har bakvakt på ettermiddag/ kveld/ natt (fra kl. 15.00 til kl. 08.00), godtgjøres med betaling for halve vakten, 1:2. 5. Ferievikarer skal benyttes slik at behovet for bonusutbetalinger reduseres. 6. Vaktene må være gjennomført/ arbeidet for at bonus utbetales. Ved fravær på ekstravakter utbetales ikke bonus. Det legges til grunn at ansatte som har meldt sin interesse for ekstravakter innen 1. april 2015 skal kunne påregne tilbakemelding innen 1. mai 2015. De ansatte skal orienteres om muligheten for å ta ekstravakter på andre enheter enn der vedkommende arbeider til daglig. Rådmannens innstilling med Administrasjonsutvalgets tilføyelse enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Sørfold kommune har i de siste årene praktisert en ordning med feriebonus innen pleie og omsorg. Formålet med bonusen er å motivere ansatte til å ta ekstra helgevakter i ferieperioden. Helgevaktene er alltid de mest kritiske vaktene i en ferieturnus. Vurdering Ledermøtet PRO evaluerte ordningen med feriebonus på sitt møte den 10. februar 2015. Konklusjonen i møtet var: Feriebonus har fungert. Ansatte har bl.a. flyttet arbeidstid fra ukedager til helger. Anbefaler at ordningen videreføres da den gir ønsket virkning. På forespørsel uttaler Fagforbundet følgende den 18. februar 2015: «Fagforbundet i Sørfold var i sin tid initiativtaker til at denne bonusordningen ble innført i Sørfold. Ordningen har vært evaluert og endret flere ganger siden innføringen. Hovedhensikten med bonusordningen var å få ned den fordyrende bruken av vikarbyrå, samt gi deltidsansatte muligheten til å øke sine stillinger i sommermånedene. Fra tillitsvalgte og ansatte/ medlemmer har vi så langt ikke fått negative tilbakemeldinger på ordningen slik den har fungert de siste årene. Vi er kjent med at noen av enhetene har vært nødt til å bruke vikarbyrå, men det har ikke vært knyttet til avvikling av ferie. Det har mer skyltes andre forhold som langtidssykemeldinger og vakanser i stillinger, som har forverret en allerede sårbar periode i driften.» Oversikt fra 2014 viser at sommerbonusen utgjorde ca 80.000 kr. Timesatsen var kr.183,08. Side134 Følgende ordning anbefales videreført i 2015: Det videreføres følgende bonusordning i hovedferien fra uke 25 – til og med uke 34. 1. Ekstravakter i tidsrommet fredag kl. 15.00 – mandag kl. 08.00, gir bonus pr. time. Det betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Størrelsen på timebonusen forhandles mellom fagforeningene og forhandlingsutvalget. Ordningen gjelder både vakter som settes opp i forb. med ferieplanen og oppstår i ferieperioden. 2. Ansatte i deltidsstillinger må informere leder om hvor mye de ønsker å arbeide ekstra innen 1. april 2015. Det gis ikke bonus for merarbeidet unntatt ekstravakter som kommer inn under pkt. 1. 3. Ved overtid på helgevakter tilkommer både overtidsgodtgjørelse og timebonus. 4. For sykepleiere som har bakvakt på ettermiddag/ kveld/ natt (fra kl 15.00 til kl. 08.00), godtgjøres med betaling for halve vakten, 1:2. 5. Ferievikarer skal benyttes slik at behovet for bonusutbetalinger reduseres. 6. Vaktene må være gjennomført/ arbeidet for at bonus utbetales. Ved fravær på ekstravakter utbetales ikke bonus. Det legges til grunn at ansatte som har meldt sin interesse for ekstravakter innen 1. april 2015 skal kunne påregne tilbakemelding innen 1. mai 2015. De ansatte skal orienteres om muligheten for å ta ekstravakter på andre enheter enn der vedkommende arbeider til daglig. Ørjan Higraff Rådmann Side135 Sørfold kommune Arkiv: 031 Arkivsaksnr: 2015/210-6 Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 24/2015 Møtedato 14.04.2015 Finansiering gjennomgang omsorg Rådmannens innstilling Gjennomgang omsorg finansieres over ansvar 3301. Kr 187 000,- belastes disposisjonsfondet. Saksopplysninger Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om omorganisering omsorg. Rådmann hadde i den forbindelse behov for en del avklaringer rundt vedtaket. Dette ble derfor lagt frem for Formannskapet i møte den 22.01.2015 Etter en diskusjon i Formannskapet ble det fattet følgende vedtak: «Presisering i fra Formannskapet: Det presiseres fra Formannskapet at det er ønskelig med en gjennomgang på hvordan fremtidig organisering av pleie og omsorg skal være. Samt klarsignal for å leie inn konsulent til å se på denne problemstillingen. Punktet angående bygging av omsorgsboliger videreføres. Enstemmig vedtatt» Vurdering Ut fra vedtaket i Formannskapet har Rådmann laget bestilling til konsulentfirma som er sendt ut til følgende leverandører: Side136 Telemarkforskning, Nordlandsforskning, Bedriftskompetanse, Ressurssenter for om stilling i kommunene Rune Devold AS Bestillingen ble formulert slik: Sørfold formannskap har bedt om at det hentes inn ekstern hjelp for å ta strategiske valg angående organisering/struktur, kapasitet og beskrive effektiviseringsmuligheter innen omsorgssektoren. Det er også ønskelig at man også tar med i vurderingen tjenester som ligger nært opp til omsorg som samarbeidende tjenester. Dette gjelder f eks helse, rus og psykiatri, fysioterapi og deler av NAV. Sørfold kommune ønsker tilbud på en slik gjennomgang. Vi har satt følgende kriterier for oppdraget: Frist til å gi tilbud er satt til 15. mars 2015. Rapport må være levert innen 30. mai 2015 Rapporten må inneholde en tydelig anbefaling som er basert på faglig grunnlag Total pris skal ikke overskride kr 200 000,Det ble den 6. mars avholdt avklarende møte med aktuelle leverandører. Det var tre av firmaene som deltok. Etter fristen den 15. mars var det to firma som leverte tilbud. Rune Devold AS med kr 187 000,og Ressurssenter for omstilling i kommunene med kr 200 000,- Tilbudene ble ansett som likeverdige når det gjelder faglig innhold, og hvordan de ivaretok kommunens behov. Tilbudet fra Rune Devold AS på kr 187 000,- er derfor akseptert. Vedtaket om å engasjere konsulentfirma ble gjort etter at budsjett for 2015 var vedtatt. Det er derfor ikke satt av budsjettmidler til dette. Budsjettet for flere enheter er stramt, og det anses derfor ikke som mulig å finansieres innenfor budsjettrammen. Rådmann foreslår at gjennomgangen finansieres over ansvar felles omsorg 3301, med bruk av kr 187 000,- fra disposisjonsfondet. Side137 Sørfold kommune Arkiv: Q12 Arkivsaksnr: 2014/203-15 Saksbehandler: Eirik Stendal Saksfremlegg Utvalg Kommunestyret Utvalgssak 25/2015 Møtedato 14.04.2015 Høring Konseptvalgutredning E6 Fauske-Mørsvikbotn Vedlegg 1 Konseptvalgutredning E6 Fauske-Mørsvikbotn Rådmannens innstilling Etter kommunens samlede vurdering vil konsept 3, med bru over Leirfjorden være det beste alternativet for kommunen som helhet. Subsidiært vil også konsept 1 gi et brukbart alternativ lokalt for kommunen. Konsept 2 med langtunnel vurderer kommunen til å være det alternativet som gir størst negativ virkning for lokalsamfunnene i Sørfold. Saksopplysninger KVU Sørfold stikkord. 1) Generelt de to topp prioriterte alternativene kan vi leve med som lokalsamfunn. Valg av løsninger som oppgradering av dagens tuneller(forkasta konsepter) er ikke akseptable for lokalsamfunnet. Likeledes er konsept 2 lang tunell ikke noe vi kan gå for fra kommunens side. 2) Tema vi må belyse konsekvensene av i Sørfold: - Kommunale tjenester. - Næringsliv herunder reiseliv. - Samferdsel for befolkningen. - Inngrep i forhold til bygder. - Kultur fritid. - Andre vesentlige hensyn. - Muligheter. Side138 3) Kommunale tjenester. 3.1 Pleie og omsorg- hjemmetjenester(Base Elevheim) Alternativ Fordeler Ulemper Konsept 1 Dagens korridor - Kort avstand Elvkroken – Mørsvik langs bedre trase. - Konsept 2 Lang tunell - Kort avstand Elvkroken – Mørsvik langs bedre trase. - Konsept 3 Bru Leirfjorden - Vil vesentlig bedre kjørerute for hjemmetjenester Engan, Bonå, Bonådalen og Styrkesnes(Tunnel Hestmyra og oppgradering fylkesvei) - Fortsatt utfordrende tur over Hestmyra, tunell gjennom her vil kunne være vanskelig å få gjennomslag for. Fortsatt utfordrende tur over Hestmyra, tunell gjennom her vil kunne være vanskelig å få gjennomslag for. Vil gjøre kjøreavstanden til Mørsvik vesentlig mye lengre 3.2 Oppvekst. ( Fordeler skolevei gjelder tilsvarende for barnehagetilbud og SFO) Alternativ Fordeler Ulemper Konsept 1 Dagens korridor - Konsept 2 Lang tunell - Konsept 3 Bru Leirfjorden - - Vesentlig bedre skolevei for elever fra Mørsvik. Vesentlig bedre skolevei elever fra Kobbvatn, Engan ved tunell Hestmyra. Redusert avstand Leirfjorden skole til bl. annet Straumen åpner for bruk av ressurser Side139 Fortsatt dagens standard vei Mørsvik – Leirfjorden. Ikke tunell Hestmyra utfordrende skolevei Kobbvatn, Sørfjorden og Engan. Fortsatt dagens standard vei Mørsvik – Leirfjorden. Ikke tunell Hestmyra utfordrende skolevei Kobbvatn, Sørfjorden og Engan. som stort basseng, idrettshall, Newtonrom mm. 4) Næringsliv. Alternativ Fordeler Ulemper Konsept 1 Dagens korridor - kryssingsproblematikk i forhold til eventuell virksomhet Linna. Konsept 2 Lang tunell - kryssingsproblematikk i forhold til eventuell virksomhet Linna. - Kobbelv vertshus. Kobbvatn Camping. Bjørn Helland. Oppdrett Sørfjorden Konsept 3 Bru Leirfjorden - Åpner for positiv utvikling Styrkesnes. Butikk. Fiskerinæring Fjerner kryssingsproblematikk i forhold til eventuell virksomhet Linna. Nøytralt: Kraftproduksjon. 5) Samferdsel. Interne avstander Nordsia. Alternativ Konsept 1 Dagens korridor Konsept 2 Lang tunell Konsept 3 Bru Leirfjorden Avstand - Mørsvik- Leirfjord - Mørsvik – Kobbelv - Styrkesnes – Leirfjord - Styrkesnes - Kobbelv - Mørsvik- Leirfjord - Mørsvik – Kobbelv - Styrkesnes – Leirfjord Styrkesnes - Kobbelv - Mørsvik- Leirfjord Mørsvik – Kobbelv Styrkesnes – Leirfjord Styrkesnes - Kobbelv Side140 16.6 km Fv Bonå 15,5 km 17,6 km 27 km 16.6 km Fv Bonå 15,5 km 17,6 km 27 km 16.6 km 15,5 km 17,6 km 27 km Fordeler ulemper veinett. Alternativ Fordeler Ulemper - Konsept 1 Dagens korridor - Konsept 2 Lang tunell - Konsept 3 Bru Leirfjorden - Tunell Hestmyra - Dagens FV Bonådalen uendret. Dagens fylkesvei Kobbelv – Leirfjorden uendret Dagens FV Bonådalen uendret Dagens fylkesvei Kobbelv – Leirfjorden uendret. Megården, Somerset vil komme i «bakleksa» med en fylkesvei. Problem rundt Arura og Daudmannvika vil fortsatt være tilstede. Kjelvikområdet uten vei. 6) Inngrep i forhold til bygder. - Der det bygges ny vei vil bygder kunne bli sterkt berørt i forhold til direkte inngrep i form av selve veianlegget og i form av steindeponier. - Innspill fra grunneier i Kobbelv med bekymring for bosetning langs Kobbelv. - Ved lang tunell konseptet vil Nordfjorden bli sterkt berørt i form av inngrep. Nordfjorden har bygdekvaliteter, lakseelv og er i tillegg innfallsport til Rago og Øyra camping. - De ulike alternativene vil ha ulike konsekvenser for Megården området. 7) Kultur og fritid. Alternativ Fordeler Ulemper Konsept 1 Dagens korridor - Kort avstand Mørsvik til skiløype i Kobbskaret. - Kobbelv vil bli berørt. Konsept 2 Lang tunell - - Kobbelv vil bli berørt Konsept 3 Bru Leirfjorden - Kort avstand Mørsvik til skiløype i Kobbskaret. Bedre Kjørerute til skiløype Kobbskaret fra Styrkesnes og Bonådalen. Kortere avstand og bedre vei for alle til Leirfjorden skole i forhold til fritidsaktiviteter i forhold til gymsal, - Lang kjørevei til skiløype Kobbskaret – Mørsvik. Kjelvik veiløs. Herunder vil det bli vanskeligere å holde kulturlandskapet rundt Kjelvik i hevd(avbøtende tiltak?). - Side141 - - - treningsrom mm. Bedre vei til basseng i Mørsvik for innbyggere Styrkesnes – Bonådalen. Bedre vei for de fleste til fritidstilbud på Straumen. - - Området i Kati vil bli vanskeligere tilgjengelig for friluftsliv. Lengre vei til basseng for brukere Engan – Kobbvatn. 8) Andre vesentlige hensyn. De ulike alternativene vil kunne slå ulikt ut for de ulike bygdene. Vesentlig her vil endring av kjøreavstander fra bygdene kunne åpne opp for at nye bygder kan bli en del av en BAS (Bo arbeid og service region) der Straumen og Fauske er sentra i forhold til servicefunksjoner og arbeidsmarked. Videre vil området Kvarv –Sommerset kunne komme uheldig ut i forhold til pendling til nordsia av kommunen, fler fra Kvarv arbeider i dag ved Elvheim. Ved brualternativet vil avstanden fra Straumen kunne åpne for en mer robust rekruttering av pedagogisk personale ved Leirfjorden skole. I framtiden kan det være vesentlig ikke bare å pendele ut av området, men også inn i området. 9) Muligheter Det er mulig å utnytte de mengder med overskuddsmasse som kommer til f.eks -Utvidelse av eksisterende industriområder i kommunen (Straumen og Elvkroken) -Utvidelse av areal rundt butikken i Mørsvik - Utvidelse av eksisterende småbåthavner - Utvikling av nye områder til næring/småbåthavn m.m . Her er det viktig at de som sitter inne med ideer og ser muligheter for sine eiendommer er tidlig på banen med avklaringer og planlegging. Vurdering Samfunnsmålet for ny E6 Fauske-Mørsvikbotn er gitt av Samferdselsdepartementet og den sier bl.annet at innen 2040 skal det være på plass ett transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen... og innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav til tunneler. Av de tre hovedalternativene som er utredet kommer etter kommunens vurdering alternativ 2 dårligst ut for kommunen da dette konseptet berører viktige nasjonale naturtyper og nærområdet til Rago nasjonalpark. Lokalt og samlet sett vil dette alternativet ikke gi standardheving på noen av dagens problemområder langs eksisterende E6 . for. eks. Arura og Daumanvika. I tillegg vil Nordfjorden som bygd og lokalsamfunn samt innfallsport til Rago bli sterkt negativt berørt ved alt. 2. Dette alternativet gir også den dårligste reiseopplevelsen og med store utfordringer for lokalt reiseliv. Alternativ 1 og 3 er vurdert til å være ganske jevne i verdi, men alternativ 3 kommer allikevel, etter kommunens vurdering samlet sett best ut for Sørfold kommune. Her er det spesielt lagt vekt på at dette alternativet samler kommunen transportmessig og gir kortere vei fra hele nordsiden av kommunen til kommunesenteret. Dette kan gi muligheter for positiv utvikling i denne delen av kommunen. I dette alternativet ligger også ny tunnel gjennom Hestmyra, som vil veldig bra for regularitet og fremkommelighet mot Engan og Elvkroken. Side142 Også med tanke på de kommende strukturendringene i kommunene vil bru alternativet være positivt. Kobbelv Vertshus vil nok få de største utfordringer ved alt. tre ved at de blir liggende litt i bakleksa i forhold til Ny E6. Side143 Januar 2015 Konseptvalgutredning E6 Fauske–Mørsvikbotn Side144 Side145 FORORD Konseptvalgutredningen E6 Fauske - Mørsvikbotn utreder strategier for å håndtere sikkerhetsopprustning av Sørfoldtunnelene og transportetterspørselen fram mot 2050. Utredningen er gjort på oppdrag fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og gir grunnlag for regjeringens vurdering av framtidige transportstrategier i området. Konseptvalgutredninger skal kvalitetssikres i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet av eksterne konsulenter (KS1). Konseptvalgutredninger skal bygges opp i henhold til krav fra Finansdepartementet (Rammeavtalen) i seks hoveddeler (dokumenter): 1. 2. 3. 4. 5. 6. Behovsanalyse Strategikapittel Overordnede krav Mulighetsanalyse Alternativanalyse Føringer for forprosjektfasen Kapittelinndelingen i denne konseptvalgutredningen bygger opp om hoveddelene slik: Finansdepartementets krav til struktur Konseptvalgutredningens oppbygning og struktur Innledning Behovsanalyse Situasjonsbeskrivelse Behovsvurdering Strategikapittel Mål – samfunnsmål, effektmål Overordnet krav Overordnede krav Mulighetsanalyse Mulighetsstudie og konsepter Måloppnåelse og kravoppnåelse Alternativanalyse Samfunnsøkonomisk analyse Andre virkninger Drøfting og anbefaling Føringer for forprosjektfasen Føringer videre planlegging og utbygging Medvirkning og informasjon Vedlegg, kilder og referanser Konseptvalgutredningen er utarbeidet av Statens vegvesen region Nord. Fagpersonell fra flere avdelinger har bidratt i arbeidet. Styringsgruppa har fra region Nord bestått av regionvegsjef Torbjørn Naimak, leder, strategisjef Unni M Gifstad, avdelingsdirektør Kjell Skjerve og prosjektsjef Stein Johnny Johansen og av Ulf Haraldsen fra Vegdirektoratet. Bodø, januar 2015. Torbjørn Naimak regionvegsjef KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side146 3 INNHOLD SAMMENDRAG 6 1.INNLEDNING 8 1.1 Bakgrunn for konseptvalgutredning 8 1.2Mandat 8 2.SITUASJONSBESKRIVELSE 10 2.1 Om geografi 10 2.2 Næringsliv og befolkning 10 2.3 Om arealbruk 13 2.4Samferdsel 16 3.BEHOVSVURDERING 22 3.1 Nasjonale interesser 22 3.2 Etterspørselsbaserte behov 22 3.3 Interessentgruppers behov 23 3.4 Lokale og regionale myndigheters behov 25 3.5 Prosjektutløsende behov 26 4. MÅL- Samfunnsmål, effektmål og krav 28 4.1Samfunnsmål 28 4.2Effektmål 28 4.3 Generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter 29 4.4 Tekniske, funksjonelle, økonomiske og andre krav 29 5MULIGHETSSTUDIER 30 5.1Mulighetsstudie 30 5.2 Konseptuelle utfordringer knyttet til å kunne gi et best mulig kostnadsestimat 32 6KONSEPTER 34 6.1 Aktuelle konsepter 34 Konsept 1 – Dagens korridor 35 Konsept 2 – Lang tunnel 36 Konsept 3 – Bru over Leirfjorden 37 6.2 Forkastede konsepter 38 7 MÅLOPPNÅELSE OG KRAV 40 7.1Måloppnåelse 40 7.2 Oppfyllelse av generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter 42 8 8.1 8.2 8.3 8.4 4 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE 43 Trafikale virkninger 43 Prissatte virkninger 44 Ikke prissatte konsekvenser 44 Samlet samfunnsøkonomisk vurdering 46 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side147 9. ANDRE VIRKNINGER 47 9.1 Lokale og regionale virkninger 47 9.2 Fleksibilitet 47 9.3 Kontrakt- og utbyggingsstrategi 47 9.4Finansieringspotensial 50 10. DRØFTING OG ANBEFALING 51 10.1 Sammenligning av konseptene 51 10.2Drøfting 51 10.3 Anbefaling av konsept 53 11. FØRINGER FOR VIDERE PLANLEGGING OG UTBYGGING 54 12 MEDVIRKNING OG INFORMASJON 54 13 VEDLEGG, KILDER OG REFERANSER 55 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side148 5 SAMMENDRAG E6 er eneste sammenhengende innenlands veg i transportkorridor 8 Bodø – Kirkenes, og binder de nordlige deler av Nord-Norge sammen med resten av landet. E6 i nordre Nordland har generelt lavere standard enn nasjonale standardkrav til E6. Samferdselsdepartementet ba i brev av 06.02.2014 Statens vegvesen om å gjennomføre KVU for strekningen E6 Fauske – Mørsvikbotn. Mandat for konseptvalgutredningen er gitt i brev fra Samferdselsdepartementet 28.08.2014 med følgende samfunnsmål: Strekningen Fauske– Mørsvikbotn er 75 km lang og har 16 tunneler. Tunnelene og mellomliggende vegstrekninger, til sammen 53 km på E6 fra Megården til Mørsvikbotn, tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet og har i tillegg betydelige standardmangler. Det foreligger både nasjonale og EU-baserte forskriftskrav om fullverdig sikkerhetsutrustning innen 2019. Dagens E6 mellom Fauske og Mørsvikbotn har lange stigninger. Ca. 5 km har stigninger på 8 %, og 10 av tunnelene har enten kurvatur og/eller stigning som ikke tilfredsstiller dagens vegnormaler. «E6 Fauske - Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen og regionen, og gir gode vekstvilkår for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler.» Formålet med KVUen skal være å gi en faglig vurdering av nødvendige tiltak for å oppnå en tilfredsstillende standard på strekningen, både opprusting av tunnelene, også sikkerhets- og beredskapsmessig, bedret framkommelighet og reduksjon av avstandskostnader. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er 1250 ved tellepunkt Kalvik, midt på strekningen. Trafikken varierer mellom 500 kjøretøy i lavtrafikksesongen til 2500 i sommersesongen. 25 % av ÅDT er tungtrafikk. Av 5 mulighetsstuderte nye konsepter jf. kart og 2 konsepter basert på opprusting av dagens tunneler, er tre konseptert for konseptvalgsutredning: 6 Konsept 1 Utbygging av nye tunneler i dagens korridor. Konsept 2 Konsept 3 Lang tunnel. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side149 Bru over Leirfjorden. Konsept 3 med standard H3 90 km/t anbefales lagt til grunn for videre planlegging. Konseptet innebærer ny E6 med bru over Leirfjorden mellom Sommerset og Mørsvikbotn. På resten av strekningen bygges E6 ut i dagens korridor, med nye tunneler som erstatter dagens tunneler. Dagens tunneler benyttes som beredskapstunneler, og som sykkeltunneler i sommerhalvåret. Mørsvikbotn Konseptet reduserer reisetiden med ca. 25 minutter, og har best regularitet og robusthet av de aktuelle konseptene. Gjennomføringen av dette konseptet og valgt konsept for E6 Mørsvikbotn – Ballangen vil redusere reisetiden mellom Fauske og Narvik fra ca. 4,5 til ca. 3,5 timer. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side150 7 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for konseptvalgutredning E6 er eneste sammenhengende veg i transportkorridor 8 Bodø – Kirkenes, og binder de nordlige deler av Nord-Norge sammen med resten av landet. Det finnes alternative sammenbindingskorridorer gjennom Sverige eller Finland som gir kortere reisetid fra Troms og Finnmark til Midt- og Sør-Norge enn dagens E6. E6 i nordre Nordland har generelt lavere standard enn nasjonale standardkrav til E6. Strekningen Fauske– Mørsvikbotn i Fauske og Sørfold er 75 km lang og har 16 tunneler. Tunnelene og mellomliggende vegstrekninger, til sammen 53 km, på E6 fra Megården til Mørsvikbotn tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet og har i tillegg betydelige standardmangler. Det foreligger både nasjonale og EU-baserte forskriftskrav om fullverdig sikkerhetsutrustning av tunnelene innen 2019. 1.2 Mandat Samferdselsdepartementet ba i brev av 06.02.2014 om Nasjonal transportplan 2018 – 2027 Nye konseptvalgutredninger …, Statens vegvesen om å gjennomføre KVU for strekningen E6 Fauske – Mørsvikbotn. Mandat for konseptvalgutredningen er gitt i brev fra Samferdselsdepartementet 28.08.2014. Samfunnsmålet er i henhold til Samferdselsdepartementets brev av 1.12.2014 fastsatt slik: E6 Fauske - Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen og regionen, og gir gode vekstvilkår for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler. For nordområdene er utviklingen av forbindelsene nord-sør trukket frem som særskilt satsingsområde i St. meld. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023. E6 er prioritert. BodøSalten og Midtre Hålogaland er identifisert blant regionene i nordområdene hvor det anbefales å utvikle transportsystemet. Opprustning av de viktigste infrastrukturaksene i Nord-Norge er viktig for å styrke Norges strategiske posisjon i nordområdene. Regjeringen presenterte i november 2014 rapporten «Nordkloden: Verdiskaping og ressurser. Klimaendringer og kunnskap. Utviklingen nord på kloden angår oss alle» der regjeringen vil oppgradere E6 slik at de vegfarende får bedre vegstandard, høyere sikkerhet og kortere kjørevei. 8 Formålet med KVUen skal være å gi en faglig vurdering av nødvendige tiltak for å oppnå en tilfredsstillende standard på strekningen, også sikkerhets- og beredskapsmessig. I mandatet presiserer departementet følgende punkter: • Tilfredsstillende sikkerhet og standard på tunnelene i Sørfold. Dette underbygges bl.a. av Norges forpliktelser til å oppfylle felles europeiske sikkerhetskrav som gjelder for TEN-Tnettverket. • Trafikksikkerhet og redusert risiko for uforutsette hendelser som medfører personskader og stengte veger. • Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader er sentrale forutsetninger knyttet til sentrale mål i transportpolitikken om å styrke konkurransekraften til næringslivet ved å redusere flaskehalser for tungtransporten. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side151 INNLEDNING - 1 • Et mest mulig dekkende kostnadsanslag må utarbeides for de ulike konseptene. De må i størst mulig grad ta høyde for og ta opp i seg de usikkerhetsmomenter som kan identifiseres i det enkelte prosjekt i tidlig fase. Mandatet følger opp orienteringen som ble gitt i «St. prop 1 2013-2014», der det for Sørfoldtunnelene og Voss-Arna-tunnelene redegjøres for at det kan være aktuelt med nye vegtraseer og/eller tunneler. Gjennom beslutningen om å gjennomføre en konseptvalgutredning ber Samferdselsdepartementet om en vurdering der en ser strekningen opp mot hele bredden av mål som legges til grunn for transportpolitikken i Nord-Norge, jf. regjeringens tiltak når det gjelder infrastruktur i Utenriksdepartementets rapport «Nordkloden« høsten 2014. Det legges i mandatet opp til å utrede både opprusting av tunnelene, bedre framkommelighet og reduksjon av avstandskostnader. Konseptvalgutredningen omfatter derfor en gjennomgang av standard og opprustingsbehov for hele strekningen og forslag til konsepter som kan oppfylle alle punkter i mandatet. Konseptvalgutredningen går derfor lengre enn å se på opprusting i forhold til tunnelsikkerhetsforskriftene som lå til grunn for Statens vegvesens utredning om Sørfoldtunnelene (sept. 2013). KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side152 9 2. SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Om geografi Avgrensing av området Vegstrekningen ligger i Nordland fylke, og går gjennom kommunene Fauske og Sørfold. Strekningen er 75 km lang og er avgrenset like nord for Fauske i Fauske kommune og Mørsvikbotn i Sørfold kommune. Regionalt influensområde er Salten fra Bodø til Tysfjorden og Hålogalandsregionen som består av Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Regionene er knyttet sammen via E6, ferge Bognes – Lødingen, ferge Svolvær – Skutvik (sommer) og ferge Bodø - Moskenes. Influensområdet er sammenfallende med influensområdet for vedtatte konseptvalg-utredninger for E6 Mørsvikbotn – Ballangen og E10/rv. 85 Evenes – Sortland. Andre geografiske forhold Området er preget av høye fjell og fjorder med smale strandlinjer som gir begrensninger for vegbygging. Sørfolda, som i planområdet har bredder fra 900 m til 2300 m, har en rekke sidefjorder. Den lengste av disse i planområdet er Leirfjorden med bredde mellom 800 og 1200 m. Kystverket har foreløpig vurdert nødvendig seilingshøyde ved eventuelle bruer til 40-55 meter. 2.2 Næringsliv og befolkning Bo- og arbeidsmarkedsregion Befolkningen i Nord-Norge pr. 1.jan 2014 er 478.100 personer fordelt med 240.900 i Nordland, 162.000 i Troms og 75.200 i Finnmark. SSBs prognoser viser en befolkningsvekst mot 2040 på 7 % i Nordland og Finnmark og 13 % i Troms. Veksten vil i hovedsak komme i byene. Av 64.000 innbyggere i Salten mellom Bodø og Tysfjorden bor 90 % i Bodø eller Fauske, mens 9500 personer (Fauske inkludert) bor innenfor prosjektstrekningen. Befolkningsprognosene viser 22 % vekst, med stor vekst i Bodø og nedgang i de fleste øvrige kommunene. Kilde: SSB 10 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side153 SITUASJONSBESKRIVELSE - 2 I Salten er Fauske og Bodø regionsentre. I Sørfold er Straumen kommunesenter, et tettsted med ca. 750 innbyggere. Nordlandssykehusets avdeling i Bodø er lokalsykehus for områdene sør for Tysfjorden Av høyere utdanningsinstitusjoner er Universitetet i Nordland etablert i Bodø. I tillegg er det høgskoler i Harstad og Narvik. Det er videregående skoletilbud i Fauske og på Oppeid i Hamarøy. I transportetatenes rapporter: Ny infrastruktur i nord, del 1 og 2, defineres Bodø – Salten og Hålogalandsregionen som vekstregioner. E6 har i tillegg til nasjonal funksjon en viktig regional funksjon ved å knytte sammen disse regionene. De største tettstedene i de kommunene som har E6 som hovedforbindelse til regionsentrene Fauske og Bodø: - I planområdet er det i Sørfold Straumen. - I influensområdet nord for Sørfold er det: • Hamarøy: Oppeid/Presteid, Innhavet, Skutvik og Ulvsvåg. • Tysfjord: Drag og Storjord. • Steigen: Leinesfjord, Helnessund og Nordfold. • Tettstedene er lokalisert langs E6 eller tilknytningsveger. E6 har derfor en viktig lokal funksjon ved å knytte sammen tettsteder og kommuner. Pendling De største pendlingsstrømmene er vist på kartet. Både Fauske og Straumen i Sørfold, er betydelig arbeidsplassentra i området. Illustrasjonsmessig er dette vist ved å dele Sørfold i to pendlerregioner. Næringsliv Offentlig sektor sysselsetter i dag omkring 40 % av arbeidskraften i Nord-Norge. Fordeling av sysselsatte i de største næringene utenom offentlig sektor er vist for Nordland fylke i figuren nedenfor. Nordland - sysselsae i utvalgte næringer 4. kv 2013 (kilde: SSB tab 10326) 77–82 Forretningsmessig tjenesteyting 55–56 Overnaings- og serveringsvirksomhet 49–53 Transport og lagring 45–47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 41–43 Bygg- og anleggsvikromshet 10–33 Industri 01–03 Jordbruk, skogbruk og fiske 16.000 14.000 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 Antall personer Pendlertall 2013. Kilde SSB KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side154 11 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE Sørfold Steigen Hamarøy Næringsgruppe Fauske Varehandel, industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transport er store næringer. En utfordring for næringslivet i landsdelen er at store avstander gir lang transporttid og høye transportkostnader. Jordbruk, skogbruk og fiske 134 73 258 89 Bergverksdrift og utvinning 58 24 19 33 Industri 306 20 54 121 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 125 34 10 17 Vann, avløp, renovasjon 24 0 10 3 Bygge- og anleggsvirksomhet 508 81 80 101 Varehandel, reparasjon av motorvogner 717 108 113 64 Transport og lagring 306 47 118 49 Overnattings- og serveringsvirksomhet 149 27 26 20 Informasjon og kommunikasjon 64 6 12 0 Hovedtyngden av fisk og havbruksprodukter fra Lofoten og Vesterålen transporteres med bil langs E10, enten til Narvik for omlasting til tog eller videre langs E10 gjennom Sverige. Ruta sørover langs E6 via fergesambandet Bognes – Lødingen er også viktig for fisketransport. Transporten varierer mye over året i takt med sesongene for fiske og slakting. Omsetning og drift av fast eiendom 43 3 3 9 Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 113 9 18 13 Forretningsmessig tjenesteyting 152 22 45 23 29 6 8 0 Sysselsatte i de ulike næringsgrupper i de kommunene som ligger i og rundt planområdet viser at industri og bergverk er relativt store næringer i Sørfold og Fauske, først og fremst knyttet til Elkem Salten. Pendlertallene gjenspeiler dette. Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 366 86 63 46 Undervisning 436 106 112 95 Landbruk, reiseliv, service og offentlige arbeidsplasser er utbredt i alle kommunene. Helse- og sosialtjenester 1044 189 264 204 133 46 27 23 4707 887 1240 910 Nordland er det største industrifylket i Nord-Norge med basis i naturressurser som kraft og mineraler. Innenfor prosessindustrien, som er fylkets viktigste eksportindustri, ligger den største bedriften i Salten i Sørfold (Elkem Salten). Fiskeri og oppdrett er de største primærnæringene. Også innenfor disse næringene er Nordland det største fylket. 65 % av landet fisk i Nordland og omkring halvparten av oppdrett skjer i Lofoten og Vesterålen. Det er også en betydelig oppdrettsnæring i Nord-Salten. Fiskeri- og havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste årene. En betydelig andel av fisketransporten foregår med bil, som gir raskest transport fra produsent til marked. Fortsatt vekst i næringen vil medføre økt transport på veg. Næringen er avhengig av en vegstandard som gir effektiv og sikker transport. Utforkjøring eller velt av et vogntog lastet med fisk kan gi tap av verdier på 0,5 mill. kroner. Steigen er en stor landbrukskommune som genererer stor landbruksrelatert transport. 12 Finansierings- og forsikringsvirksomhet Personlig tjenesteyting TOTALSUM Kilde SSB 2013 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side155 SITUASJONSBESKRIVELSE - 2 2.3 Om arealbruk Reiseliv De fleste turister som kjører gjennom Norge på vei til Nord-Norge kjører E6 gjennom planområdet. Sommertrafikken er 4 ganger så høy som vintertrafikken. På veg til eller fra de mest kjente turistmålene, blant annet Nordkapp og Lofoten, besøkes andre steder som passer inn i reiseruten. Reiselivsnæringen er representert i alle berørte kommuner. Rundreiseturister er et viktig kundegrunnlag, mange reiselivsbedrifter ligger derfor nær E6. Blant de mest kjente attraksjonene er Arran, senter for samisk kultur på Drag, attraksjoner i Hamarøy, spesielt Hamsunsenteret og Kjelvik gård i Sørfold. For rundreiseturister som har Lofoten som mål, er sommerfergesambandet Svolvær–Skutvik viktig. Lokalt i planområdet er Kobbelv Vertshus, Rago nasjonalpark og friluftsarealene i Gjerdalen mot svenskegrensen viktige reiselivsmål. På strekningen Megården-Mørsvik er reiseopplevelsen preget av stor variasjon innenfor korte avstander og mange tunneler. Avstanden mellom fjord- og fjellandskap er kort. Den langstrakte Leirfjorden der E6 ligger langs den søndre fjordsiden, preger en lang strekning. Overgangssonene mellom fjordene oppleves som fjelloverganger med markerte fjelltopper og lav tregrense. I disse områdene preger store vann reiseopplevelsen. Det er lite bebyggelse på strekningen og få steder der det er tilrettelagt for et stopp og en rast. Sørfoldlandskap Arealbruk, natur og naturverdier Det meste av arealene i Fauske og Sørfold kommuner er i kommuneplanene avsatt til Landskaps-, natur- og friluftsområder (LNF-områder), mens en del mindre areal er avsatt til blant annet byggeformål. Bortsett fra strekningen Fauske –Kvitblikk er det lite dyrket mark langs dagens E6, og ingen registrerte konfliktflater i dag. Store areal sør for Mørsvik er reinbeiteområder. Det gis her en oversikt - for en mer fullstendig oversikt vises til rapporter i referanselister. Landskap E6 mellom Fauske og Mørsvikbotn går gjennom et landskapsområde som er klassifisert som Fjordbygdene i Nordland og Troms. Landskapet kjennetegnes av fjordene og kulturpreget som binder landskapet sammen. Kulturlandskapet ligger som et bånd langs fjorden, og det kan være kort avstand mellom sjø og fjelltopp. Fjellformasjonene danner ruvende kulisser i bakgrunnen. Bjørkeskogen dominerer i hele regionen. Granplantinger er utbredt og preger flere steder liene KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side156 13 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE med sine rektangulære felt. Tregrensen er lav. Dyrka mark finnes på strandflater, i fjordbotner og daler med flat dalbunn. Det er også i disse landskapene bebyggelsen er konsentrert. I rapporten Fjordlandskap i Nordland, (Nordland fylkeskommune 2009) er planområder gitt verdi C «Representative/vanlige forekommende landskap». Fylkeskommunen utarbeider nye vurderinger. Disse vil foreligge slik at de kan legges til grunn i detaljplanleggingen Leirfjorden og Sørfolda er de store fjordløpene som går inn i planområdet. Fjordene møtes ved Styrkesnes og går samlet vestover mot havet. Særlig har Leirfjorden et definert løp med jevne og bratte fjordsider. Det er utsikt til motsatt bredd, slik at vegen langs fjorden er synlig fra den andre fjordsiden. Sørfolda har et bredere og mer forgreinet løp. Vegen følger fjorden helt inn i fjordbotn og ut igjen. Mellom fjell og fjord går markerte daldrag gjerne med vassdrag i dalbunnen og vegetasjon et stykke opp i dalsidene. De nakne fjelltoppene er godt synlig fra den brede dalbunnen. De mest markerte dalene som E6, fv. 613 og fv. 617 følger, er Nordfjorden, langs Gyltvikelva, langs Kobbelva, Bonådalen og Kvanndalen. Fjellene i området er markerte og godt synlig fra vegstrekningene. Tregrensen er lav og de grå fjellsidene markerte i landskapet. Mange fjellsider er bratte med botner og skarpe fjelltopper. Særlig i den nordre del fra Leirfjorden til Mørsvik er fjellmassivet med Stauren (1219 moh.), Grønfjellet (807 moh.) og Snøskavltinden (860 moh.) dominerende. Utsnitt fra naturbase – søndre del, V=viltlokalitet, N=naturtype. Laksågaosen naturreservat ligger inne i N13. Kv1 og Kv2 er verneverdige kvartærgeologiske forekomster (ikke fra naturbase). 14 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side157 SITUASJONSBESKRIVELSE - 2 Rødlistearter Spredte forekomster av Rødlistearter fins i hele området mellom Mørsvikbotn og Fauske. Jerv og gaupe har mange registreringer i området mellom Bonådalen og Gjerdalen. Det er svært få registreringer av truede og sårbare planter. Vernede og verneverdige områder Innenfor prosjektområdet ligger flere områder vernet etter naturvernloven, naturreservater ved Kvitblikk på Fauskemyran, og i Laksågaosen i Nordfjorden.(kart forrige side) Øvrige områder ligger så langt fra det aktuelle planområdet at de ikke vil bli berørt av tiltak for eksempel Rago nasjonalpark. Prioriterte naturtyper er et utvalg naturtyper som er ansett som særlige verdifulle og er derfor blitt kartlagt i henhold til metodikk for kartlegging av biologisk mangfold. Prioriterte naturtyper innenfor planområdet er i hovedsak knyttet til vassdrag, spesielle skogsutforminger eller kulturbetingete naturtyper. Områdene Megården - Nordfjord og Bonåsjøen – Elvekroken har størst tetthet av registrerte, prioriterte naturtyper. Slåttemark er utvalgt naturtype og har særskilt vern med hjemmel i naturmang-foldloven. I planområdet finnes slåttemark som utvalgt naturtype ved Kjelvik (N8) og langs fv. 613 mellom Engan og Sagvikmoen (N4). Slåttemarka ved Kjelvik og nærområdet med bygningsmiljø (samisk husmannsplass) er registrert i naturbasen som helhetlig kulturlandskap. Reindrift Reindrift er arealkrevende og baseres på at reinen skal beite på utmarksbeite hele året. Det er hvert år behov for å flytte reinen mellom ulike beiteområder etter årstidene. Det er viktig å ivareta trekk- og flyttleier slik at reinen kan nyttiggjøre seg de ulike områdene. Ressursgrunnlaget for reindriften blir stadig mindre. Ulike former for arealinngrep bidrar til dette. Store deler av Sørfold kommune er registrert som reinbeiteområder. Sør og øst for Leirfjorden er det vårbeite, og høstbeite. Sør for Tørrfjorden er det vinterbeite og høstvinterbeite. Ved Fauskeidet er det registrert flere flyttleier. Det er flere flyttleier som passere gjennom Bonådalen. Det går et reingjerde langs hele vestsiden av Bonåelva, og det er en større inngjerding mellom Horndalsvannet og Eiavannet ( mellom Bonåsjøen og Mørsvik langs fv. 613) med et anlegg tilknyttet reindriften. Kultur og rekreasjon Kulturminner Graden av tidligere kulturminneregistreringer er forholdsvis lav. Kunnskapsgrunnlaget vurderes i hovedsak som dårlig i planområdet. Det betyr at selv om det ikke foreligger registrerte kulturminner er det ingen garanti for at det ikke finnes kulturminner i området. Kjelvik gård mellom Sommerset og Sørfjorden er et kulturminne som er betraktet som en større severdighet. Det vises til registreringer av kulturminner som følger som vedlegg. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side158 15 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE Rekreasjon og friluftsliv Området er godt egnet for friluftsliv med flere attraktive frilufts- og turområder, hvorav noen statlig sikrede friluftsområder. Viktige friluftsområder er vist på kartet. 2.4Samferdsel E6 er eneste sammenhengende landverts transportåre gjennom Nord-Norge. Godstrafikk utgjør en relativt stor andel av trafikken. Transporttid, transportkostnader og forutsigbarhet er en viktig forutsetning for næringslivsutvikling. E6 mellom Narvik og Fauske har ett fergesamband, dårlig vegstandard og mange stigninger. Dette gir økt transporttid og lite forutsigbar transport. Sikkerhet i tunneler og manglende omkjøringsmuligheter gjør at vegstrekningen E6 gjennom Sørfold er i høyeste risikoklasse basert på risiko for hendelser og mulighet for omkjøring (11 timer via Sverige). Dagens vegnett og vegtrafikk E6 er også regional intern forbindelse mellom Tysfjord, Hamarøy, Sørfold og Fauske kommuner og i planområdet også intern veg i Sørfold kommune. Tegnforklaring Regulerte vann INON-områder 1–3 km Verneforslag INON-områder 3–5 km Andre viktige frilusområder INON-områder >5 km Statlig sirka frilusområder Nasjonalpark Kjente fjell Kilde: Fylkesdelplan –vindkraft i Nordland Tema: Friluftsliv 16 Fordelingen av årsdøgntrafikken for kjøretøy lengre enn 5,5 m fordeler seg slik: 5,6–7 m 6% 7,6–12,5 m 8 % 12,5–16 m 2 % Over 16 m 9 % KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side159 SITUASJONSBESKRIVELSE - 2 Nord for prosjektstrekningen gir fergesambandet Bognes – Lødingen forbindelse til E10 via rv. 85. Fv. 81 knytter de ytre delene av Hamarøy kommune til E6, og sommerforbindelse til E10 i Lofoten via fergesambandet Skutvik – Svolvær. Fylkesveg 835 knytter Steigen kommune til E6. Innenfor prosjektstrekningen er tettsteder og øvrig bebyggelse i Fauske og Sørfold kommuner tilknyttet E6 via fylkesveger og kommunale veger. Årsvariasjonskurve, Kalvik 2013 3000 2500 Kjt/d 2000 1500 1000 500 Alle Mindre enn 5,6m Uke 51 Uke 49 Uke 47 Uke 45 Uke 43 Uke 41 Uke 39 Uke 37 Uke 35 Uke 33 Uke 31 Uke 29 Uke 27 Uke 25 Uke 23 Uke 21 Uke 19 Uke 17 Uke 15 Uke 13 Uke 9 Uke 11 Uke 7 Uke 5 Uke 3 Uke 1 0 Vegbredden på veg i dagen er omtrent 7,5 meter. Vegnormalen innebærer 8,5 m brei veg. Horisontal geometri er relativt god, men i overgangssonene inn mot enkelte tunneler er kurvaturen dårlig. Følgende strekninger har stigning som fører til redusert kjørehastighet og framkommelighetsproblemer for tunge kjøretøy: Strekning Stigning Lengde, meter Sør for Daumannvik tunnel 8% 1 300 Sør for Kannflåget tunnel 8% 600 Sør for Rauhammaren tunnel 8% 800 Nord for Rauhammaren tunnel 8% 800 Sør for Kobbskaret tunnel 8% 1 200 Sum 4 700 Større eller lik 5,6m Årsvariasjonskurve 2013 ved tellepunkt Kalvik (nord for for Kalvik tunnel ) se kart over Antall kjøretøy pr. døgn i sommermånedene er i hovedsak 70-100 % større enn gjennomsnittet over året på E6. E6 i planområdet har en vesentlig lavere standard enn dagens vegnormaler krever, først og fremst på delstrekningen Megården – Mørsvikbotn. De viktigste standardmanglene er knyttet til stigning og tunnelbredde, men vegbredde og geometri er heller ikke i samsvar med kravene i vegnormalene. På strekningen Megården – Mørsvikbotn er det i alt 16 tunneler, med lengde fra 33 meter til 4,5 km. Samlet tunnellengde er 18 474 meter. Megården Sommerset Lengde, meter Sommerset Mørsvikbotn Lengde, meter Megården 386 Kannflåget 759 Tennflåget 805 Gleflåget 501 Trengsel 33 Rauhammaren 1 250 Daumannvik 822 Kobbhammaren 837 Løkthaugen 725 Middagsfjellet 2 074 Gyltvikvatn 154 Kobbskaret 4 457 Aspfjorden 1 496 Sum 9 878 Eva 39 Kalvik 2 729 Berrflåget 1 407 Sum 8 596 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side160 17 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE Tunnelene har fri høyde 4,2 meter. Kjørebanebredde i tunnelene er mellom 5,5 m og 5,7 m. Vegnormalens krav er 6,5 m. Med denne kjørebanebredden må tunge kjøretøy kjøre svært sakte og til dels stoppe helt når de møtes i tunnelene. Tunnelsikkerhetsforskriften stiller en rekke krav til bl.a. sikkerhetsutstyr. Frist for oppfyllelse av kravene er 30. april 2019. Samferdselsdepartementet har i mandatet for KVUen lagt til grunn at sikkerhetsforskriftene skal oppfylles før 2025. Siden E6 inngår i Ten-T-nettverket innebærer det at Norge må informere ESA om ytterligere utsettelse av fristen for oppfylling av sikkerhetsforskriftene som gjelder for Ten-T-nettverket. Tunneler på strekningen Megården - Mørsvikbotn Vegnormalene angir maksimal stigning i tunnel på 5 %. Krav til stoppsikt tilsvarer kurveradius på minimum 520 meter. Følgende tunneler oppfyller ikke disse kravene: Tunnel Stigning % Geometri Kurveradius (meter) Tennflåget 360 Daumannvik 500 Løkthaugen 500 Aspfjorden 500 Kannflåget 6,8 300 Gleflåget 6,0 225 Rauhammaren 6,4 200 Kobbhammaren 5,6 325 Middagsfjellet Kobbskaret 18 275 (inngangssone) 5,4 300 (inngangssone) Andre krav til tunnelutrustning: • Innfasing av nytt nødnett (2015) vil kreve nødvendig infrastruktur i form av tekniske bygg, kabler osv. • Innfasing av DAB (2017-2019) vil kreve nødvendig infrastruktur i form av tekniske bygg, kabler osv. • Krav i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) tilsier at alle EX-kabler skal bort. Det er ikke anledning til å koble nytt utstyr på slike kabler. Alle tunnelene, bortsett fra de to korteste, har Natriumlavtrykkslysarmatur. Om få år det vil ikke produseres verken armatur eller pærer til slike belysningsanlegg. Risikovurderinger Analyser om samfunnssikkerhet og beredskap (SAMROS) viser at E6 gjennom Sørfold er i høyeste risikoklasse basert på risiko for hendelser og mulighet for omkjøring. Dersom en tunnel må stenges vil landverts forbindelse gjennom denne delen av Nord-Norge bli stengt. Den mest aktuelle omkjøringsmuligheten for gjennomgående E6-trafikk er gjennom Sverige. Kjøretid Fauske – Narvik og Fauske – Lødingen er vist i tabellen nedenfor: KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side161 SITUASJONSBESKRIVELSE - 2 Strekning Reisetid langs E6 Reisetid via Sverige Økt kjøretid ved stengt E6 Fauske– Narvik 4,5 timer 11 timer 7 timer Fauske– Lødingen 3,5 timer 13 timer 9,5 timer Omkjøring med ferge Bodø – Moskenes og E10 begrenses av lav frekvens i sambandet Bodø – Moskenes. Dette fører til lang ventetid. Fergesambandet har ikke kapasitet til å håndtere E6trafikken i tillegg til ordinær trafikk. Siden dette fergesambandet krever havgående ferger, er muligheten til å sette inn ekstra ferger svært begrenset. Denne omkjøringen er derfor lite aktuell. Omkjøringsrutene er vist på kart nedenfor. 6. Påkjøring av myke trafikanter 7. Påkjøring av tunnelåpning. Ved de to korteste tunnelene, Trengsel og Eva, ligger kryss så nær tunnelåpning at de utgjør en risikofaktor. Her er også registrert ulykker, blant annet en dødsulykke. Risiko for møteulykker, påkjøring av tunnelvegg, påkjøring bakfra i tunnel og påkjøring av myke trafikanter har direkte sammenheng med kjørebanebredde og geometri i tunnelene. Det er ikke utført tilsvarende analyse for tunnelene nord for Sommerset. På bakgrunn av at disse tunnelene har samme bredde og i hovedsak samme utrustning, er det rimelig å anta at de samme risikoproblemene vil gjelde. Kollektivtransport De gjennomgående bussrutene Bodø - Fauske – Narvik og Bodø – Fauske – Sortland har to avganger daglig i hver retning, og korresponderer med tog Trondheim – Bodø på Fauske. I tillegg har lokale bussruter 2 - 4 avganger hver dag. Kollektivandelen i området er mellom 1 og 2 %. B Gällivarre | D Moskenes | E Bodø | F Fauske | G Treldal En risikoanalyse for tunnelene på strekningen Megården – Berrflåget ble utført i 2011 av konsulentfirmaet Proactima. Etter en samlet vurdering av tunnelenes tilstand ble de mest sentrale sikkerhetsproblemene vurdert til å være: 1. Trafikkulykke i kryss 2. Møteulykke i tunnel 3. Påkjøring av tunnelvegg 4. Påkjøring bakfra i tunnel 5. Brann i tunnel Det er ikke jernbane på strekningen. Nærmeste jernbanestasjoner er Fauske på Nordlandsbanen og Narvik på Ofotbanen. Reisetid fra Mørsvikbotn til Narvik langs E6 er ca. 3 timer. Reisetid fra Mørsvikbotn til Fauske er ca. 1 time. Nordlandsbanen har to avganger daglig med passasjertog Bodø - Trondheim, tre avganger Bodø - Mo i Rana og tre avganger med lokaltog Bodø - Fauske. Passasjertog mellom Narvik og Oslo via Sverige har to avganger pr. dag. Nærmeste stamflyplass er Bodø. Reisetiden fra Mørsvikbotn til Bodø er knapt 2 timer. Hurtigbåtruta Bodø – Svolvær anløper Skutvik i Hamarøy kommune med en avgang daglig i hver retning. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side162 19 2 - SITUASJONSBESKRIVELSE Gang- og sykkeltrafikk De siste årene har antallet sykkelturister økt. På denne strekningen er det ingen nasjonale sykkelruter, men en del sykkelturister sykler langs E6 på strekningen. Liten vegbredde, trange tunneler, lange stigninger og stor andel tunge kjøretøy gir dårlige forhold for syklende. Den nordligste tunnelen, Kobbskartunnelen, er stengt for sykling. Det er en alternativ rute langs fv. 613. Godstransport Vegtransport av gods Over Kalvik trafikktellepunkt, midt på prosjektstrekningen, passerte 128 kjøretøy lengre enn 12,5 meter pr. døgn i 2013. Hovedtyngden av godstransport på E6 gjennom prosjektområdet er intern godstransport i Nordland, eller mellom Nordland og Troms. Mye av godstransporten mellom den nordlige landsdelen og Sør-Norge går via Sverige og Finland. En del av denne transporten går via E6 og har et potensial for overføring til jernbane over Narvik terminal på Ofotbanen. mot 2040. Virkningen av riksvegtiltak er uklar. Standardheving av E10 og innkorting av strekningen E6 Bjerkvik - Narvik vil redusere kjøretiden til Narvik, mens kortere kjøretid, bedre standard og forutsigbarhet på E6 Fauske - Bognes vil gi bedre tilgjengelighet til Nordlandsbanen. Trafikksikkerhet De siste 10 år er det registrert 51 ulykker med personskade på strekningen. To personer er drept, 14 alvorlig skadd og 71 lettere skadd. Ti av disse ulykkene skjedde i tunnel, med to personer alvorlig skadd og 12 lettere skadd. Av ulykkene i tunnel var fem utforkjøringsulykker, tre påkjøringer bakfra, ei møteulykke og ei ulykke etter påkjørsel av stein som hadde falt ned i vegbanen. Jernbanetransport av gods er i hovedsak transport til og fra landsdelen. I dag utgjør jernbanetransport 5 % av samlet godstransport til og fra Nord-Norge. Terminalene i Bodø, Fauske og Narvik er nasjonalt viktige godsknutepunkt og har viktige funksjoner for godstransport i regionen. Bodø Stamnetterminal er en intermodal terminal med omlasting mellom jernbane, bil og båt. Det omlastes også gods mellom bil og jernbane på Fauske terminal. Det meste av gods med jernbane til og fra Lofoten, Vesterålen og Harstad fraktes via Narvik, selv om samlet transporttid er kortest med Nordlandsbanen. Framtidig valg av jernbanekorridor vil påvirke tungtrafikken på E6 Fauske – Bognes. Pris og kapasitet, ikke minst på det svenske nettet, antas å bli viktig. Jernbaneverket har målsetting om å øke kapasiteten på begge banene fram 20 Trafikkulykker Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Leere skadd Kartet viser hvor personskadeulykkene har skjedd 2004–2013. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side163 SITUASJONSBESKRIVELSE - 2 Ulykkefrekvensen på 0,11 er lavere enn forventet frekvens for vegtypen. Ulykkefrekvensen er basert på politirapporterte ulykker. Utover disse er det et betydelig antall materiellskade-ulykker, som på landsbasis er anslått til 20 pr. personska- deulykke. Materiellskader påfører transportbrukerne betydelige kostnader og vegstenginger, ofte på grunn av utforkjøring eller vogntogvelt i forbindelse med kurver. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side164 21 3. BEHOVSVURDERING 3.1 Nasjonale interesser Oppsummering De nasjonale behov for denne del av transportkorridor 8 er i hovedsak konsentrert om oppfylling av tunnelforskriftene, realisering av hovedmålene i Nasjonal Transportplan om bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for næringslivet og redusere klimagassutslippene. Normative behov har utgangspunkt i viktige nasjonale mål og føringer. Mange av de samme behovene finnes også i lokale/regionale dokumenter og vedtak, etterspørselsbaserte behov eller interessentgruppers behov. Stortinget har gjennom Nasjonal transportplan 2014 – 2023 vedtatt følgende overordnede mål for transportsektoren: Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Nasjonal transportplan 2014 – 2023 har hovedmålsettinger innenfor framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Regjeringen viser til at det nasjonale transportnettet binder ulike deler av landet sammen og bidrar til god tilknytning til det utenlandske transportnettet. Transportnettet, særlig vegnettet, har også en viktig regional funksjon. I henhold til de nasjonale sikkerhetskrav for tunneler og de europeiske sikkerhetskravene for tunneler i Ten-T-nettverket, oppfylles disse ikke i dagens tunneler på strekningen Fauske -Mørsvikbotn. Dette er oppsummert i Samferdselsdepartementets krav i mandat til Statens vegvesen. Stortingets klimaforlik i januar 2008 støtter opp under klimameldingen (St.meld. nr. 34, 20062007). Fram til 2020 skal Norge redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. Om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. Videre skal Norge 22 ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2050. Situasjonsbeskrivelsen viser at E6 på strekningen har lav standard og mange stigninger. Rapporten «Gir bedre veger reduserte klimagassutslipp», TØI-rapport 1027/2009 viser at stigninger fører til en sterk økning av klimagassutslipp, spesielt for tunge lastebiler. For veger med dårlig standard vil standardheving redusere klimagassutslippene, forutsatt at dette ikke fører til en stor økning av gjennomsnittsfarten. De nasjonale interessene er knyttet til strekningens trange tunneler, generelt lav standard med lange stigninger. Disse interessene er forankret i • Norges tilslutning til EUs tunnelforskrifter og til nasjonale tunnelsikkerhetsforskrifter • Nasjonal Transportplan: - hovedmål 1: Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurranseevnen i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hoved trekkene i bosettingsmønsteret. - hovedmål 3: Begrensing av klimagass utslipp. 3.2 Etterspørselsbaserte behov Oppsummering Det viktigste trafikale behovet for planområdet er å bedre framkommelighet og redusere sannsynligheten for uforutsette hendelser. Behov for bedre kapasitet Basert på befolkningsprognosene og regional vekst vil trafikkutviklingen ikke gi kapasitetsproblemer på vegen. Behov for bedre framkommelighet E6 Fauske - Mørsvikbotn har på mange strekninger og spesielt knyttet til tunnelene, dårlig geometri, liten bredde, dårlig dekkestandard eller stigning. Dette fører til økt transporttid og økte drivstoffkostnader. Begrensede forbikjøringsmuligheter og høy tungtrafikkandel fører til økt reisetid. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side165 BEHOVSVURDERING - 3 Stigningene gjør vegen lite forutsigbar om vinteren ved at tunge kjøretøy står fast og hindrer annen trafikk (11-12 ganger pr. år i perioden 2011-2013). Også utforkjøringsulykker på strekninger med dårlig kurvatur fører til stengt veg. Det er i praksis ingen muligheter for omkjøring i slike tilfeller. Dette gjør vegen lite robust for uforutsette hendelser. Det er behov for å redusere reisetid og drivstoffkostnader samt et mer robust vegsystem som gir mer forutsigbar transport. Behov for å redusere antall trafikkulykker Ulykkefrekvensen på strekningen er noe lavere enn det som er normalt for denne vegtypen. Målsetting om reduksjon av antall drepte og varig skadde i vegtrafikken, og høye kostnader som følge av materiellskade, gir behov for å redusere antall ulykker langs E6. Erfaringsmessig er det stor sammenheng mellom hastighet og ulykkefrekvens. Dårlig standard og lav hastighet kan forklare den lave ulykkefrekvensen. En økning av transporthastigheten gir utfordringer for å beholde den relativt lave ulykkefrekvensen. Tilpasninger ved klimaendringer Klimaendringer med mer nedbør kan gi behov for mer omfattende skredsikring og dreneringsInteressentgruppe tiltak. På mange strekninger ligger E6 i sidebratt terreng. Økte nedbørsmengder kan gi nye skredområder, og eksisterende skredområder med sørpe- eller snøskred kan få flere skred. I dag er det områder der dreneringssystemet ikke klarer å lede bort vannet ved mye nedbør eller snøsmelting. Dette fører til vann på vegbanen og svekket bæreevne på grunn av vannmettet vegoverbygning. 3.3 Interessentgruppers behov Oppsummering Det viktigste behovet for primære interessegrupper er kortere reisetid, bedre framkommelighet og større forutsigbarhet på veinettet. Verkstedet på KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen i 2011 og dialog/oppdateringsmøtet med sentrale brukerinteresser for strekningen Fauske - Mørsvikbotn i juni 2014, har gitt viktige bidrag til definering av interessentgrupper og deres viktigste behov. Interessentene er delt i primære interessentgrupper og andre interessentgrupper. Primære interessentgrupper De primære interessentgruppene er definert med utgangspunkt i E6 sin funksjon som overordnet transportåre nord – sør og transportåre inn mot de regionale sentra. Behov Transportgenererende næringsliv Nordnorsk næringsliv har høye transportkostnader og lang transporttid til markedene. Spesielt for fiskeri- og Gruppen omfatter næringsliv som er avhengig av transport havbruksnæringen er kort transporttid og sikker transport av gods, f. eks. fiskeri, havbruk og industri, og benytter E6 viktig. gjennom området: Behov for raskere og mer forutsigbar transport fra sør til nord. Næringsliv med tilknytning til E6 i Sørfold næringsliv i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms tilknyttet. Behov for raskere og mer forutsigbar transport fra sør mot E10 ved Lødingen. Fiskeri og havbruk i Steigen og Skutvik, industri i Drag og Kjøpsvik. Behov for raskere og mer forutsigbar transport fra sør mot Steigen, rv. 81, Drag og Kjøpsvik Transportører Dette er de største brukerne av transportsystemet. Lokale, regionale og nasjonale godstransportører, samlastere og kollektivselskap. Behovene er god framkommelighet og forutsigbarhet, samt reduserte psykiske og fysiske belastninger for sjåfører. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side166 23 3 - BEHOVSVURDERING Befolkning Brukere av tjenester og overordnede transporttilbud Befolkningen i Sørfold, Hamarøy, Steigen og sørdelen av Tysfjord har behov for raske forbindelser mot Fauske og Bodø for effektivt å kunne utnytte offentlige og privat tjenestetilbud som ikke finnes i lokalsentra. Forutsigbarhet er viktig for å kunne utnytte det overordnete transporttilbudet som tilbys i disse sentra. Reiselivsnæring Hotell, serveringssteder, kommersielle turistattraksjoner både i kommunene lokalt, i regionen og landsdelen. Bilbasert turisme og turistbusser benytter E6 nord – sør og mot fergesambandet Bognes – Lødingen på veg mot sine reisemål. Lokal reiselivsnæring er avhengig av E6 som tilførselsåre til etableringene i kommunene. Behovet er et forutsigbart og robust vegsystem. Dette gjelder i særlig grad turistbusser som har faste tidsskjema. Faste lokale og regionale reisende Pendlere, skoleungdom/studenter og andre faste reisende Arbeidspendling mellom kommunene i regionen, spredt bosetting og sentralisert skolestruktur gjør at mange har lange reiser til skole og arbeid. E6 inngår i mange av rutene for lokale og regionale reisene. Behovene er god tilgjengelighet til E6 og redusert reisetid og forutsigbarhet på E6. Naboer Lite støy, forurensning og arealmessige ulemper. Andre interessentgrupper Interessentgruppe Behov Lokalt næringsliv Landbruksnæring, servicenæring og lokale bedrifter Bedriftene benytter E6 og øvrige veger for transport, og har behov for forutsigbar og robust forbindelse fram til og på E6. Nødetater Raskere transport og bedre forutsigbarhet. Lokalbefolkning Det er mye spredt bebyggelse i området. Befolkningen er derfor avhengig av transportsystemet for å handle, besøke offentlige kontor eller annen tjenesteyting og for å ha en aktiv fritid. Lokalbefolkningen har behov for god framkommelighet, forutsigbar og trygg transport samt gode bomiljø. Næringsorganisasjoner NHO, LO, Logistikkforeningen, Transportarbeidernes landsforbund, Næringsforeninger i regionen Disse ivaretar medlemmenes interesser knyttet til transport. Reiselivsorganisasjoner Ivaretar reiselivsnæringens behov Miljøvern- og friluftsorganisasjoner Bevare viktige naturområder, kulturmiljø og friluftsområder Reindriftsnæringen Bevare viktige områder for reindrifta Sykkelturister Smal veg og mye tungtrafikk bidrar i dag til utrygghet. Stigninger er problematisk for framkommelighet med sykkel. Behovene sammenfaller med næringslivets og transportørenes behov. Syklende har behov for tryggere ferdsel, bedre framkommelighet og god opplevelsesverdi. 24 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side167 BEHOVSVURDERING - 3 3.4 Lokale og regionale myndigheters behov Oppsummering av regionale behov Utvikle en transportinfrastruktur og et transportsystem som stimulerer til økt verdiskapning, utvikling av felles bo og arbeidsmarkedsregioner og bedre livskvalitet og reduksjon av klimautslippene I utredningsfasen for Nasjonal transportplan 2014 – 2023 er rapporten “Ny infrastruktur i nord, Del 2 Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen” utarbeidet av transportetatene på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet. Bodø – Salten og Hålogalandsregionen trekkes fram som vekstregioner. Det vurderes som avgjørende at regionene får utviklet et vegnett som bidrar til at de kan fungere optimalt i forhold til rollen de har for nærings- og samfunnsutviklingen i landsdelen. Fylkesplan for Nordland (vedtatt fylkestingsak 8/13) har som to av sine målområder livskraftige lokalsamfunn og regioner og verdiskaping og kompetanse. Sentrale målformuleringer i disse målområdene er: • Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner • Nordland skal ha attraktive og funksjonelle lokalsamfunn og regioner. • Nordland skal ha et konkurransedyktig, innovativt og bærekraftig arbeids- og næringsliv. Næringsutviklingen i Nordland skal være basert på et bredt verdiskapingsperspektiv med sterke næringsklynger, fokus på bærekraftig utnytting av fylkets mangfoldige naturgitte og kulturelle ressurser og satsing på nye sektorer. Effektive transporter er avgjørende for eksport av gods, og er en forutsetning for økonomisk vekst og velferd. Nordland og landsdelen for øvrig skiller seg ut fra resten av landet med store avstander. Å kompensere for avstandsulempene er viktig. I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk fra Kommunal- og regionaldepartementet vises det til at kopling av arbeidsmarkeder (regionforstørring) gjennom veginvesteringer er viktig for regional utvikling. Regionforstørring oppnås ved et forbedret transportilbud, ofte innkorting av veger og forbedret kollektivtransport, som forkorter avstander og reduserer reisetider. For arbeidstakere åpnes et større område for dagpendling innenfor akseptable reisetider og tilfanget av arbeidsplasser øker. For næringslivet bidrar regionforstørring til å øke tilgangen på arbeidskraft. En kopling og utviding av arbeidsmarkeder øker potensialet for å skape flere kompetansearbeidsplasser i distriktene. Dersom man har to sentre i en region som kan utfylle hverandre med hensyn til arbeidskraft, arbeidsplasser, typer næringsliv og service- og butikktilbud, viser studier at man har gode forutsetninger for å oppnå regionforstørring ved å korte reisetiden mellom stedene gjennom investeringer i infrastruktur. For samfunnsutviklingen er det viktig at den transportmessig infrastrukturen legger til rette for å utnytte det vekstpotensialet som ligger i å knytte områder nærmere til hverandre både for å utnytte annen allerede utbygd infrastruktur og utvikling av større bo- arbeids og servicemarked. Dette vil være avgjørende for god ressursutnyttelse og skaffe nødvendig kompetanse til offentlig og privat sektor. Dette vil stille store krav til en godt tilpasset infrastruktur, framtidsretta byutvikling og gode samferdselsløsninger. Regional transportplan for Nordland (fylkestingssak 82/12) har hovedmålsettinger om trafikksikkerhet, kollektivandel, redusering av næringslivets avstandsulemper, utvikling av robust bo- og arbeidsmarkedsregioner, tilrettelegging for aktiv transport og gjøre transportinfrastruktur og tilbud tilgjengelig for alle. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side168 25 3 - BEHOVSVURDERING Å redusere næringslivets avstandsulemper er et av planens overordnede mål. Dette knyttes opp mot å øke forutsigbarheten for godstransportene og redusere transporttiden for gods mellom produksjonssted og marked. Videre er det et hovedmål å utvikle robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner ved å styrke transporttilbudet til/ fra/mellom regionsentra og å redusere reisetid fra distriktskommuner til regionsentra. Regional plan – Klimautfordringer i Nordland (vedtatt 12.04.2011), har som overordnet målsetting å identifisere tiltak som samlet sett fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til Kyotoprotokollen. For transportsektoren gjelder Hovedmålsetting 1: De samlede utslippene i Nordland skal reduseres med 20 % i forhold til 1991 (dette innebærer 30 % reduksjon i forhold til 2008). 3.5 Prosjektutløsende behov Prosjektutløsende behov for strekningen Fauske- Mørsvikbotn: 1. Tunnelene skal oppfylle tunnelsikkerhetsforskriftene. 2. Et robust hovedvegsystem som gjennom bedret framkommelighet og reduserte avstandskostnader fremmer regional utvikling og bedrer vilkårene for næringslivet. Ved fastsettelse av prosjektutløsende behov er det lagt vekt på to hovedmomenter: 1. St. prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet for 2014 legger som forutsetning at kravene i tunnelsikkerhetsforskriften skal være oppfylt for alle tunneler på Ten-T-vegnettet innen utgangen av april 2019. E6 er en del TenT- vegnettet. For bl.a. Sørfoldtunellene har departementet åpnet for en senere frist for å oppfylle kravene i forskriften da det kan være aktuelt å bygge helt nye vegtraseer og tunneler. Jf. mandat for KVU-arbeidet av 28.08.2014. 26 2. Regjeringens ambisjon om å styrke norsk politikk for aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. Dette omfatter målsettinger om å utvikle et velfungerende nasjonalt transportnett med den betydning dette har for utvikling næringsliv og bosetting i den nordlige landsdelen. For nordområdene er utviklingen av forbindelsene nord - sør trukket frem som særskilt satsingsområde i St.meld. 26 (20122013) Nasjonal transportplan 2014-2023, og i Utenriksdepartementets rapport «Nordkloden» høsten 2014 der regjeringen vil oppgradere E6 slik at en får en bedre veistandard høyere sikkerhet og kortere kjøreveg (s. 52). Oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriften på TenT-nettverket er et absolutt krav i og med at Norge har sluttet seg til forskriftene. Nasjonal transportplan viser til de nasjonale transportkorridorene som strategisk grep for å binde landet sammen. Et hovedmål i samferdselspolitikken er å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. I denne delen av transportkorridor 8 er det ikke jernbane, og E6 er den eneste sammenhengende vegen langs korridoren. Behovsanalysen viser at ikke tilfredsstillende sikkerhetssystemer i tunnelene, generelt dårlig standard, krapp kurvatur og bratte stigninger sammen med manglende reelle omkjøringsmuligheter fører til behov å redusere avstandskostnader, bedre framkommelighet og større forutsigbarhet og et mer robust vegsystem. Næringsliv som genererer næringstransport på E6 gjennom området er i hovedsak lokalisert nord for Ballangen og i Lofoten, Vesterålen eller Harstad eller sør for Sørfold. Elkem Salten i Straumen genererer persontransport jfr pendlingskartene. Behovet for reduserte avstandskostnader gjelder derfor både langs E6 og mot Lødingen som knutepunkt for transport til Lofoten, Vesterålen og Harstad. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side169 BEHOVSVURDERING - 3 Viktige behov Viktige behov som framkommer gjennom behovsanalysen, og ikke er definert som prosjektutløsende behov: Bygge opp under lokalt næringsliv og etablerte lokalsamfunn Lokal næring, offentlige tjenester og skoler har behov for et transportsystem som binder regionen sammen på en god måte. Klimagassutslipp Reduserte klimagassutslipp er viktige nasjonale og regionale krav. Det er lav trafikkmengde i den- ne korridoren. I bestillingen fra samferdselsdepartementet er forutsatt at KVUen avgrenses til å se på vegtransportsystemet da det ikke er andre reelle transportsystemer i korridoren. Selv om klimagassutslippene er lave i utgangspunktet bør nye vegløsninger ikke føre til økt klimagassutslipp. Trafikkulykker Sammenlignet med tilsvarende veisystemer har strekningen forholdsvis færre ulykker enn det som er gjennomsnittet for vegtypen. Nye veger bygges etter vegnormalene, en bør derfor kunne forvente at ulykkeskostnadene ikke øker som følge av nye veger. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side170 27 4. MÅL- Samfunnsmål, effektmål og krav 4.1 Samfunnsmål Samfunnsmålet formulerer den samfunnsutviklingen transportsystemet skal bygge opp under. Målet inneholder retning og ambisjon, og er knyttet til tiltakets virkning på samfunnet. Samfunnsmålet bygger på de prosjektutløsende behovene. Samfunnsmålet er definert slik: E6 Fauske - Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen og regionen, og gir gode vekstvilkår for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler. Det legges videre til grunn at oppfyllingen av europeiske sikkerhetskrav er et absolutt krav for tunnelsystemet på strekningen Fauske-Mørsvikbotn. 4.2 Effektmål Effektmålene er de konkrete virkningene for brukerne, spesielt de primære interessentene, som bidrar til å oppfylle samfunnsmålet. Effektmålene må gjenspeile behovet for at den nye traseen fortsatt skal inngå i Ten-T-nettverket og styrke konkurransekraften til nordområdenes næringsliv både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektutløsende behov er oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriftene og reduserte avstandskostnader. Konkret er dette knyttet til tunnelstandarder, reisetid, drivstofforbruk, billettutgifter og forutsigbarhet gjennom et mer robust vegsystem. Det er i høy grad samsvar mellom reisetid og drivstofforbruk. Gjennom å redusere reisetiden med bedre vegstandard og kortere veg reduseres også drivstofforbruket. Effektmålene er derfor definert som oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriften, redusert reisetid og et mer robust vegsystem som også ivaretar mulighetene for omkjøring. Reisetid henger sammen med vegstandard og lengde. For lette biler betyr det at en på veg opprustet til vegnormal standard kan en legge til 28 grunn tilnærmet skiltet hastighet. For tungtransport kan det være vanskelig å anslå hastighet, men minimum bør den være skiltet hastighet – 10 %, pluss tillegg for eventuelle mulige større flaskehalser i form av lange stigninger over 3,5 %. Ved at det må bygges nye tunneler og at 10 av dagens tunneler ikke tilfredsstiller krav til kurvatur og 5 tunneler ikke tilfredsstiller krav til stigning vil deler av veien måtte bygges i en ny veglinje. Dette gir muligheter for å korte ned lengden. Dagens reisetid for lett bil er ifølge Vis Veg 66 min. For tung bil er reisetida 73 min. + tillegg for stigninger og trange tunneler, vurdert til ca. 5 min., tilsammen 78 min. Som minimumskrav til ny reisetid settes skiltet hastighet i dagens trase uten tillegg for flaskehalser for tunneler og stigninger. I tillegg bør det være en ambisjon å korte strekningen med 10 %. Minimumskravet til ny reisetid settes til 50 min. for lett bil og 56 min. for tung bil. Dette betyr en reduksjon i reisetid på henholdsvis ca. 15 og 20 minutter. Effektmål Indikator Redusert reisetid for nærings- og persontransport Gjennomsnittlig reisetid for nærings- og persontransporter er redusert med henholdsvis 20 og 15 minutter i forhold til dagens reisetid Bedre regularitet og robusthet Flaskehalser (stigninger og smale og lave tunneler) for næringstransport fjernes. Redusere risiko for uforutsette hendelser knyttet til stopp i stigninger Samlet lengde tunneler lavest mulig. Tunnelbredde Omkjøringstid ved stengt vei på E6 skal fylle anbefalingene til for omkjøringstid i henhold til retningslinje Samros veg KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side171 Omkjøringstid reduseres fra dagens 11 timer til mindre enn to timer (jfr. Risiko Samros Veg) MÅL- SAMFUNNSMÅL , EFFEKTMÅL OG KR AV - 4 4.3 Generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter Effektmål Indikator Gode forbindelser for lokalbefolkning og lokalt næringsliv Som indikator benyttes redusert reisetid fra Mørsvikbotn til Fauske og Bodø, inkludert reiser til Bodø flyplass og til jernbane Klimagassutslipp skal ikke øke Tonn CO2 Reduksjon av alvorlige ulykker med 20 % Antall drepte og hardt skadde 4.4 Tekniske, funksjonelle, økonomiske og andre krav Tekniske og funksjonelle krav Vegnormalen legges til grunn for nye veger. Vegnormalen åpner for to klasser på denne strekningen - H2 med 80 km/t og H3 med 90 km/t. En økning av hastigheten til 90 km/t vil ha virkninger for lette næringstransporter, busser og bobiler. Disse utgjør en vesentlig del av sommertrafikken på strekningen. Gjeldende hastighet for tungtransport er 80 km/t. En del land i Europa har høyere hastighet. Framtidig hastighet vurderes i et 30-40års perspektiv i KVU. I dette tidsperspektivet kan hastigheten for tungtrafikk bli hevet. Det er derfor viktig å utrede konsekvenser av å øke hastigheten fra 80 til 90 km/t. Økonomiske, tidsmessige og andre krav Mens ny E6 bygges skal eksisterende veg være funksjonell. Krav om universell utforming, seilingshøyder, spesifikke krav fra Fylkesmann og andre vil ivaretas i videre planprosesser etter Plan- og bygningsloven. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side172 29 5. MULIGHETSSTUDIER 5.1 Mulighetsstudie Tiltak som vil kunne bidra til å tilfredsstille målene og kravene skal i henhold til retningslinjene for konseptvalgutredninger analyseres i fire trinn: 1. Tiltak som påvirker transportetterspørselen og valg av transportmiddel 2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur 3. Forbedringer av eksisterende infrastruktur 4. Nyinvesteringer og større ombygginger av infrastruktur Effektmålene redusert reisetid for næringstransport, bedre regularitet og bedre robusthet innebærer at løsninger må søkes gjennom bedre fremkommelighet på eksisterende veg, omlegging for å korte inn veglengden eller en kombinasjon av disse. Effektmål knyttet til omkjøringsmulighet innebærer løsninger som har parallele veisystemer. Trinn 1. Tiltak som påvirker transportetterspørsel og valg av transportmiddel. Tiltak på dette området vil kunne forbedre flaskehalser (krappe kurver, smal veg bratte og lange stigninger etc.) i transportsystemet og transporttid gjennom alternative transportformer. Tiltak på dette området vil ikke bedre oppfylling av tunnelforskriftene. Det er et visst potensial for overføring av gods som fraktes på veg mellom Østlandet og områdene nord og vest for Narvik til jernbane via Narvik, men dette utgjør en liten del av godstransporten på E6. Størstedelen av godstransport er til og fra Midt-Norge og Nordland. (Kilde: Næringstransportundersøkelse Statens vegvesen 2009). Det er i dag ingen containerfrakt med båt i rute mellom Bodø og områdene lenger nord. Tidligere båtrute ble nedlagt i 2013. Det utvikles nå nye container/ro-ro båtruter mellom olje- og gassclustrene på Vestlandet og basebyene i Finnmark. Containerfrakt med båt vil kunne ta en del av trafikkveksten, men vil med dagens rammebetingelser være et supplement til container 30 frakt langs veg og vil neppe gi vesentlig endring i tungtrafikk på E6. Persontransporten internt i området og inn mot regionsentrene foregår i all hovedsak med personbil. På grunn av spredt bosetting, liten befolkning og ønsket om kortest mulig reisetid er det vanskelig å skape et attraktivt kollektivtilbud som tilfredsstiller folks reiseønsker. En satsing på kollektivtransport i forhold til dette behovet er ikke realistisk. Slike løsninger forbedrer ikke omkjøringsmulighetene. Trinn 2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur Ytterligere utvidete driftstiltak om vinteren som vil gi bedre framkommelighet i stigninger og bedre forutsigbarhet vil være bar veg. Reisetid og drivstofforbruk vil ikke reduseres, og løser bare i begrenset grad stigningsproblemer og nedkorting av transporttid knyttet til vinterhalvåret. Slike tiltak forbedrer ikke omkjøringsmulighetene Trinn 3: Forbedringer av eksisterende infrastruktur Utbedring av de største problempunktene (tunnelbredde, sikkerhetsutfordringene i tunneler, stigning, kurver mm) kan bedre forutsigbarheten, redusere antall ulykker, gi bedre forhold for transportørene og til en viss grad redusere reisetiden. En merkbar reduksjon av reisetiden forutsetter at gjennomsnittsfart blir vesentlig høyere enn i dag. De største utfordringene knyttet til tunnelene og oppfylling av sikkerhetsforskriftene kan ikke løses uten forbedringer av eksisterende infrastruktur. I Statens vegvesens utredning om Sørfoldtunnelene datert 25.09 2013 er det i tillegg til alternativer med nye tunneler sett på to utbedringsalternativer: 1. Ivareta sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil. I dette alternativet beholdes dagens tunnelprofil. Utrustning i tunnelene oppgraderes i samsvar KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side173 MULIGHETSSTUDIER - 5 med forskrifter og inspeksjoner. Trafikk kan avvikles gjennom tunnelene i en retning om gangen med ledebil i anleggsperioden. Legging av nytt PE-skum med etterfølgende betongsprøyting vil gjøre tunnelprofilet trangere. Redusert kjørebanebredde vil gi ytterligere hastighetsreduksjoner i tunnelene. Dette vil omfatte fjordkryssinger med bruer og nye tunneler som både gir større vegbredde og eliminerer flaskehalser/gir innkortinger. Nye tunneler er også det alternativet som vil gi mulighet til å opprettholde de gamle tunnelene som beredskapstunneler. 2. Utvide profilet i eksisterende tunneler. Alternativet omfatter fjerning av eksisterende installasjoner og vann- og frostsikring, utstrossing til tunnelprofil T9,5, havarilommer og tekniske rom, sikring, vann/frostsikring og installasjoner. De korteste tunnelene er forutsatt fjernet. Trafikkavvikling i anleggsperioden vil være meget omfattende. Erfaringer både fra Region nord, og spesielt fra Region vest, viser at trafikkavvikling gjennom tunnelene i praksis ikke er gjennomførbar. I praksis vil det kreve omkjøring i anleggsperioden gjennom å etablere nye fergesamband. Oppsummering De overfor skisserte alternativene vil oppfylle sikkerhetsforskriftene. Disse behandles videre i konsept 0+ og 0++. Disse alternativene løser ikke omkjøringsmulighetene Trinn 4. Nyinvesteringer og større ombygginger av infrastruktur Bygging av nye tunneler parallelt med dagens korridor: Dette alternativet forutsatte nye tunneler parallelt med dagens tunneler. Eksisterende E6-trasé beholdes i hovedsak som i dag. Ved dette alternativet kan trafikken i hovedsak foregå uhindret mens tunnelene blir bygd. Ellers vil alternativet ikke gi vesentlige forbedringer i horisontal- og vertikalkurvatur. Bygging av nye tunneler vil gi en god forbedring av den generelle samfunnssikkerheten ved at de gamle tunnelene kan beholdes som omkjøringsmulighet ved store uforutsette hendelser i tunnelene. Utbedring av eksisterende veg: Vesentlige tidsbesparelser kan oppnås ved standardheving som øker gjennomsnittsfarten og omlegginger som reduserer veglengden. Røde markeringer viser områder der ny veg kan redusere avstand. Det er tre tiltak som kan redusere veglengden betraktelig. Det er lang tunnel fra Megården til Sørfjordmo. Dette vil kreve at alle tunneler fra Megården til Sommerset fortsatt må holdes åpne og sikkerhetsopprustes pga. eksisterende bosetting. Nord for Megården kan fjorden krysses med bru. Det vil redusere veglengden samtidig som en fjerner en av de dårligste tunnelene mht. horisontalkurvatur og kryssproblematikk. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side174 31 5 - MULIGHETSSTUDIER Fra Megården og nordover vil en kunne redusere stigningsforholdene samt løse sikkerhetskravene i eksisterende tunneler ved å bygge en ny lang tunnel til Kvarv. Det er også alternativt mulig å tenke seg en lang tunnel mot Sommerset. Dette siste alternativet vil kreve at de fleste av dagens tunneler på strekningen må holdes åpne og rustes opp iht. de nye sikkerhetskravene pga. eksisterende bosetting langs dagens E6. Begge disse løsningene gir innsparinger i veglengde i tillegg til en økning av gjennomsnittshastigheten. Fra Sommerset til Mørsvikbotn kan avstand reduseres og standard opprustes ved at det bygges bru over Leirfjord og opprusting av fv. 610/ny veg til Mørsvikbotn. Dette alternativet kombinert med bygging av nye tunneler sør for Sommerset ble studert i utredningen om Sørfoldtunnelene. Dette ville fjerne en stor del av stigningene på 8 % nord for Sommerset, mens en på E6 sør for Sommerset i stor grad fulgte dagens horisontalog vertikalkurvatur og ikke gjorde utbedringer mellom tunnelene. Det ble ikke særskilt vurdert nødvendig tiltak mot skred og ikke prissatte konsekvenser. Oppsummering Fjerning av flaskehalser, opprusting av veg i dagen og tunneler til vegnormalstandard samt innkortinger vil kreve større nyinvesteringer og ombyggingstiltak. Disse alternativene vil løse omkjøringsmulighetene knyttet til stengte tunneler. Disse behandles videre i konsept 1-3. 80 eller 90 km/t standard Det er også gjennomført en studie av konsekvensen av endret vegstandard fra H2 (80 km/t) til H3 (90 km/t). Ved H3 -standard er de største forskjellen knyttet til at H3-standard generelt krever større kurvaturradius både når det gjelder horisontal og vertikal kurvatur. H3 krever også lengre siktelinjer ved kryss, forbikjøring enn H2. 32 De viktigste momentene i sammenligningen er gjengitt nedenfor: • Tunnelene gir god tilgang på masser for fylling. Det søkes løsninger hvor tunnelmassene deponeres i veglinja framfor en eventuell mer kostbar løsning med sjødeponi. Dette gjør det mulig å legge H3-standard til grunn uten at dette gir vesentlig økte kostnader. Dette kan også gjennomføres i en etappevis utbygging. Muligheten for å finne landdeponi innenfor planområdet (utenom veglinja) anser vi inntil videre som begrenset. • Pga. topografi vil påkobling av lokalt vegnett være svært krevende både anleggsteknisk og kostnadsmessig ved gjennomgående H3standard. Ved bruk av H3-standard vil det gi kostnadsøkninger i de fleste kryssløsninger. Noen av kryssløsningene må i H3-alternativet av tekniske/kostnadsmessige grunner løses med H2-standard og nedskilting av hastighet. • Generelt vil det ikke være store kostnadsforskjeller på tunnelløsningene om en velger H2- eller H3-standard. I et par tilfeller vil en ved H3 få økt tunnellengde mot tilsvarende reduksjon på vei i dagen. • Økning av standard til H3 vil kunne gi noe mer fjelluttak enn H2, særlig fordi sikkerhetssonen økes fra 6 til 7 m. Dette er mulig på 8-9 km i to av konseptene og ca. 2 km i det tredje konseptet. • Oppsummert vil standard H3 gi 30-130 mill. kroner høyere investeringskostnader enn standard H2. 5.2 Konseptuelle utfordringer knyttet til å kunne gi et best mulig kostnadsestimat I departementets mandat er det lagt vekt på at kostnadsestimatene som utarbeides for de ulike konseptene i KVU-en i størst mulig grad må ta høyde for og ta opp i seg de ulike usikkerhetsmomenter som kan identifiseres i det enkelte prosjekt i en tidlig fase. Det er understreket at prosjektet må være tilstrekkelig definert, og det må ikke komme et betydelige merbehov i forprosjekteringsfasen som følge av feil tiltaksomfang. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side175 MULIGHETSSTUDIER - 5 Kostnadsanslagene i KVU-arbeidet må følgelig gi et mest mulig forventningsrett estimat. For å kunne gi et best mulig estimat har Vegvesenet utarbeidet skisseprosjekt der veglinjene til slutt er lagt direkte i terrengmodeller. Dette har vært viktig for å bedømme inngrepenes karakter, tunnellinjer og geologiske forhold og i hvor stor grad og med hvilke tiltak dagens veger kan opprustes til vegnormalstandard. Dette gir også et forbedret grunnlag for kostnadsestimering gjennom anslagsmetoden. Konseptuelt ble det lagt opp til å inkludere konsepter som primært ville oppfylle tunnelforskriftene. De øvrige konsepter er vurdert i forhold til hvordan de kan oppfylle alle målene. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side176 33 6. KONSEPTER 6.1 Aktuelle konsepter Konsept 0 Konseptet er sammenligningsgrunnlag for andre konsept. Konseptet innebærer opprettholdelse av dagens veger, med de drifts- og vedlikeholdskostnader som er nødvendige for at vegsystemet skal være funksjonelt. Konsept 0 omfatter strekningen Fauske Nord – Mørsvikbotn. Lengden er ca. 75 km og kjøretid ut fra Vis Veg 1:06 timer. Nøkkeldata konsept 0 E6 Fauske – Mørsvikbotn E6 Samlet lengde tunneler Veg i dagen 75 km 18 km 57 km og vertikal- og horisontalprofil på dagens veger. Utrustning i tunnelene oppgraderes i samsvar med forskrifter og inspeksjoner. Legging av nytt PE-skum med etterfølgende betongsprøyting vil gjøre tunnelprofilet enda trangere og redusere kjørebanebredden og gi ytterligere hastighetsreduksjoner. Om dette medfører 1- felts vei gjennom noen av tunnelene utredes videre. Trafikk kan i anleggsperioden avvikles gjennom tunnelene i en retning om gangen med ledebil. Investeringskostnadene er anslått til 1 mrd. kroner. I tillegg kan korte krabbefelt eller breddeutvidelse på korte strekninger i stigningene gi mulighet til å komme forbi saktegående kjøretøy. 4 felt á 1 km vil koste ca. 200 mill. Konsept 0++ Utvide profilet i eksisterende tunneler. Alternativet omfatter fjerning av eksisterende installasjoner og vann- og frostsikring, utstrossing til tunnelprofil T9,5, havarilommer og tekniske rom, sikring, vann/frostsikring og installasjoner. De korteste tunnelene er forutsatt fjernet. Erfaringer fra lignende prosjekter har vist at det i praksis ikke vil være mulig å strosse ut tunnelene når det går trafikk på veiene. Dette må løses ved at det etableres midlertidige ferge-samband (gjenåpning av fergesambandene mellom Røsvik og Sommerset og Sommerset og Bonåsjøen). Dette vil bestå i hele utbyggingsperioden på 4-6 år. Dette vil være en stor ulempe for trafikantene og krevende å gjennomføre. Korte krabbefelt eller breddeutvidelse på korte strekninger i stigningene vil kunne gi mulighet til å komme forbi saktegående kjøretøy. I dette alternativet beholdes dagens vertikal- og horisontalprofil, som ikke er i samsvar med dagens vegnormaler. Konsept 0+ Ivareta sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil I dette alternativet beholdes dagens tunnelprofil 34 Kostnadene er anslått til 3,7 mrd. (2014-kroner) inkl. 1,2 mrd. til midlertidig trafikkavvikling over fv. 826 og ferge. Krabbefelt vil i tillegg koste 200 mill. (4 felt á 1 km vil koste anslagsvis 200 mill.) KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side177 KONSEPTER - 6 Konsept 1 Dagens korridor Konseptet omfatter utbygging av E6 til vegnormal-standard i dagens korridor og med en tunnelstandard som tilfredsstiller tunnelsikkerhetsforskriften. En tunnel blir opprustet. Alle øvrige eksisterende tunneler erstattes av nye tunneler. Omlegginger gjennomføres på noen dagstrekninger for å redusere andre stigninger, bedre geometri eller gi kortere veg. Veglengden vil reduseres med ca. 7 km. De gamle tunnelene beholdes som beredskapstunneler og får en standard som gjør de egnet til å føre trafikk med ledebil. Sykling vil være tillatt i barmarksperioden ved at beredsskapstunneler åpnes for sykling. Årlig driftskostnad anslåes til 1,5 mill. Strekningen Fauske Megården rustes opp til H2 alt. H3-standard. Nøkkeltall konsept 1 Konsept 1 0-alternativ Fauske – Mørsvikbotn E6 68 km 75 km Samlet lengde tunneler E6 25 km 18 km Veg i dagen 43 km 57 km Gamle tunneler som må beholdes og oppgraderes av hensyn til lokal trafikk Investeringskostnader Standard 90 km/t Standard 80 km/t 0 km 7,4 mrd. 7,4 mrd. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side178 35 6 - KONSEPTER Konsept 2 - Lang tunnel I konseptet erstattes eksisterende E6 mellom Megården og Sørfjord av to tunneler på henholdsvis 17 km og 3,5 km. Ellers er konseptet likt konsept 1. Tunnelnormalene har krav til rømningstunnel når lengden er over 10 km. Det er derfor forutsatt to tunnelløp på den lengste tunnelen. Samlet innkorting i forhold til 0-alternativet er 15 km. På grunn av eksisterende bosetting må eksisterende tunneler fra Megården til Sommerset opprustes sikkerhetsmessig i henhold til tunnelforskriften. Tunnelene mellom Sommerset og Sørfjord beholdes som beredskapstunneler og gis en standard som gjør de egnet til å føre trafikk med ledebil. De vil stenges for fri ferdsel. Sykling tillates ved at beredskapstunnelene åpnes for sykling i barmarksesongen. Årlig driftskostnad anslåes til 1,7 mill. Strekningen Fauske Megården rustes opp til H2 alt. H3-standard. Nøkkeltall konsept 2 Konsept 2 0-alternativ Fauske – Mørsvikbotn E6 60 km 75 km Samlet lengde tunneler E6 29 km 18 km Veg i dagen 31 km 57 km Gamle tunneler som må beholdes og oppgraderes av hensyn til lokal trafikk 13 km Investeringskostnader Standard 90 km/t Standard 80 km/t 36 8,8 mrd. 8,8 mrd. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side179 KONSEPTER - 6 Konsept 3 – Bru over Leirfjorden Konseptet følger konsept 1 fram til første tunnel øst for Sommerset. Tunnelen blir påkjøring for ny bro over Leirfjorden (hengebru ca. 800 m). Fra Bonåsjøen følger konseptet eksisterende korridor for fv. 613 til nord for Eiavatnet og videre i ny trase til Sildhopen hvor konseptet igjen er sammenfallende med konsept 1 fram til Mørsvikbotn. Konseptet krever opprusting (inkl. 1 km ny tunnel) av fv. 613 mellom Elvkroken (Kobbelv) og Bonåsjøen (en-feltsveg med møteplasser) slik at den kan ta tyngre transporter som busser/ trailere). Eksisterende bosetting i Kobbelv-området krever at to tunneler på gamle E6 opprustes sikkerhetsmessig i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften. Tunnelene mellom Sommerset og Sørfjord beholdes som beredskaps-tunneler og gis en standard som gjør dem egnet til å føre trafikk med ledebil. De vil ikke være åpne for fri ferdsel. Sykling kan tillates i barmarksesongen ved at beredskapstunnelene åpnes for sykling i sommersesongen. Årlig driftskostnad anslåes til 1,1 mill. Strekningen Fauske–Megården rustes opp til H2 alt. H3-standard. Nøkkeltall konsept 3 Konsept 2 0-alternativ Fauske – Mørsvikbotn E6 64 km 75 km Samlet lengde tunneler E6 20 km 18 km Veg i dagen 44 km 57 km Gamle tunneler som må beholdes og oppgraderes av hensyn til lokal trafikk Investeringskostnader Standard 90 km/t Standard 80 km/t 4 km 8,0 mrd. 7,9 mrd. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side180 37 6 - KONSEPTER 6.2 Forkastede konsepter Bruløsninger over Sørfolda, ulike utbyggingsløsninger langs eksisterende korridor Det er studert alternative konsepter som kan korte inn traseen og/eller redusere antall og samlet lengde tunneler. del, ca. 3300 m, mellom Røsvik og Styrkesnes. Konseptet følger fv. 612 fram til Bonåsjøen og fv. 613 til Mørsvikbotn. Samlet lengde vil være ca. 68 km. Eksisterende tunneler må i konsept 4 holdes åpne på strekningen Megården - Kvarv og i konsept X Megården - Sommerset. Konseptene krever opprusting av fv. 613 Elvkroken - Bonåsjøen. Vurdering konsept 4 og konsept X Brukostnadene for konsept 4 og konsept X gjør prosjektene dyrere enn de øvrige konseptene. Konsept 4 får en tilleggskostnad (bru over Sørfolda) på ca. 1,2 mrd. Konsept X er vurdert samtidig med et gjennomført skisseprosjekt for en 2400 m flytebru med høybrudel i KVU fylkesveg 17. For en 900 m kortere bru enn konsept X, viste skisseprosjektet en kostnad på 9,1 mrd. Konsept X og konsept 4 har tilnærmet samme lengde. For konseptene X og 4 ble «ikke prissatte landskapsmessige konsekvenser» vurdert som store, først og fremst fordi E6 i praksis måtte legges utenom eksisterende bebyggelse langs fv. 826. Det var også konflikter knyttet til nasjonale verneområder og gruveindustriområder. Det er to alternativer med å føre E6 i korridoren til fv. 826 langs vestsiden av Sørfolda med brukrysninger over Sørfolda. Konsept 4 forutsatte hengebru, ca. 880 m, over Sørfolda fra Kines til Kvarv, derfra identisk med konsept 1. Lengden er 64 km, 4 km kortere enn konsept 1, men ca. 1,2 mrd. dyrere. Konsept X følger fv. 826 fram til Røsvik. Kryssing av Sørfolda ved en flytebruløsning som inkluderer en høybru- 38 Ut fra totalkostnadene i konsept 4 og konsept X, og de ikke prissatte landskapsmessige konsekvenser, ble konseptene ikke studert videre. I konsept 3 ble det vurdert (alternativ 3B), lang tunnel (ca. 17 km) fra nordsida av Tørrfjord til Sommerset. Konseptet er ca. 2,5 km kortere enn alternativ 3, men kostnadene vil bli minimum 1,5 ganger høyere pga. tunnelens lengde inkludert antatt krav om egen rømmingstunnel. De fleste eksisterende tunneler måtte fortsatt være åpne pga. bosettingsmønstret. Alternativt 3B ble ikke studert videre. I konsept 2 ble det studert et alternativ 2B med en KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side181 KONSEPTER - 6 7 km tunnel fra Kobbvatn til Mørsvikvatn. Alternativet ble kalkulert til å være tilnærmet samme lengde og samme pris som alternativ 2. Større ikke prissatte konsekvenser, først og fremst knyttet til friluftsinteresser og reindrift, gjorde at alternativ 2B ikke ble studert videre. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side182 39 7. MÅLOPPNÅELSE OG KRAV 7.1 Måloppnåelse Konsept 2 har lengst byggetid, 8 år, og har derfor stor følsomhet for forsinkelser i oppstart og gjennomføring. Med oppstart tidlig i 2018 kan konsept 2 ferdigstilles innen utgangen av 2025. Den lange tunnelen på Alle konseptene fyller det absolutte kravet om oppfylling av sikkerhetskravene i tunnelforskriften og alle konseptene kan med tilstrekkelig finansiering ferdigstilles innen 2025. 17 km er dimensjonerende for byggetiden, det vil derfor være liten mulighet for å redusere byggetiden. Redusert reisetid Fauske - Mørsvikbotn i min Reisetiden skal reduseres med minimum 0+ Sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil Hastighet 0++ Strossing av eksisterende tunneler 1 Dagens korridor 2 Lang tunnel 3 Bru over Leirfjorden 80 80 80 90 80 90 80 90 Lette kjøretøy 15 min Litt økning ÷2 ÷15 ÷20 ÷21 ÷26 ÷18 ÷23 Tunge kjøretøy 20 min Litt økning ÷5 ÷20 ÷20 ÷27 ÷27 ÷24 ÷24 5 4 1 (1) 1 (1) 1 (1) Rangering I konsept 0+ vil brannsikring og vann- og frostsikring med sprøytebetong gjøre tunnelene smalere. Reisetiden vil derfor høyst sannsynlig øke, uten at det er mulig å beregne dette eksakt. Konsept 0++ vil ha større vegbredde i tunnelene. Gjennomsnittshastigheten i tunnelene vil derfor øke og reisetiden reduseres noe. Konseptet har uansett for lang reisetid til å oppfylle effektmålet. Konseptene 1, 2 og 3 fyller kravet til redusert reisetid. Bedre regularitet og robusthet 0+ Sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil 0++ Strossing av eksisterende tunneler 1 Dagens korridor 3 Bru over Leirfjorden 2 Lang tunnel Kilometer lave og smale tunneler fjernet 0 18 18 18 18 Redusert veglengde med stigning > 3,5 % 0 0 54 % 14 km 70 % 17 km 80 % 20 km 18 km 18 km 25 km 29 km 20 km 5 4 2 3 1 Tunnellengde Rangering Konsept 0+ vil ha dårligst regularitet og robusthet gir et trangere tunnelprofil, og dagens stigninger på 8 % beholdes. fjernet. Måloppnåelsen er basert på en avveining mellom risikoen for uforutsette hendelser i tunnel og i stigning. For de øvrige konseptene vil lave og smale tunneler være Konsept 0++ har kortest tunnellengde, men dagens stignin- 40 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side183 ger på 8 % beholdes. I konsept 2 vil de største stigningene fjernes. Konseptet har vesentlig større tunnellengde totalt enn andre konsept, og en lang tunnel på 17 km. Dersom det skjer en hendelse i denne tunnelen MÅLOPPNÅELSE OG KR AV - 7 må trafikken gå via beredskapstunnelene i dagens trase. Det er ikke entydig hvilket av disse som samlet gir best regularitet og robusthet. Med størst vekt på stigning rangeres konsept 1 som bedre enn konsept 0++. enn konsept 0++. Konsept 1 har større tunnellengde og mer stigning enn konsept 3, og er derfor dårligere. Begge er dårligere enn konsept 2 og 3. Konsept 3 gir best regularitet og robusthet. Konseptet har minst stigning av alle konseptene, og bare 2 km mer tunnel Samfunnssikkerhet og beredskap 0+ Sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil Mindre enn to timer omkjøring 0++ Strossing av eksisterende tunneler 1 Dagens korridor 3 Bru over Leirfjorden 2 Lang tunnel 11 timer 11 timer 10 minutter 1 time 10 minutter 5 5 1 2 1 Rangering Konsept 0+ og 0++ oppnår ikke målet. Omkjøring vil være gjennom Sverige med kjøretid 11 timer. beholdes som beredskapstunneler. krever omkjøring gjennom alle beredskapstunnelene mellom Megården og Kobbelv. Omkjøringstiden vil bli lenger, og det vil være behov for flere ledebiler for å avvikle trafikken i begge retninger. I konsept 1 og 3 kan trafikken ledes gjennom nærliggende beredskapstunnel hvis en tunnel stenges. Stenging av den lengste tunnelen i konsept 2 Konsept 1, 2 og 3 oppnår målet ved at de gamle tunnelene Samlet rangering etter måloppnåelse 0+ Sikkerhetsforskrifter innenfor dagens tunnelprofil 0++ Strossing av eksisterende tunneler 1 Dagens korridor 3 Bru over Leirfjorden 2 Lang tunnel Tunnelforskriften oppfylles innen 2025 1 1 1 1 1 Redusert reisetid 5 4 1 1 1 Bedre regularitet og robusthet 5 4 2 3 1 Samfunnssikkerhet og beredskap 5 5 1 2 1 5 4 2 3 1 Samlet rangering Alle konseptene vil oppfylle sikkerhetskravene for ferdigstillte tunneler innen 2025. Måloppnåelsen er mest følsom i konsept 2, fordi ferdigstilling i 2025 krever oppstart tidlig i 2018 og ingen ufor- utsette forsinkelser i byggefasen. Konsept 0+ og konsept 0++ oppfyller ikke målene om redusert reisetid og samfunnssikkerhet og beredskap. Disse konseptene har også dårligst regularitet og robusthet. I konsept 0+ vil tunnelene bli trangere enn i dag, og dagens stigninger beholdes i begge konseptene. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side184 41 7 - MÅLOPPNÅELSE OG KR AV Konsept 1, 2 og 3 oppfyller mål om reisetid. Konsept 3 har minst stigning og minst tunnellengde, og har derfor best regularitet og robusthet. Konsept 2 har dårligst regularitet og robusthet av disse på grunn av størst tunnellengde, herunder en 17 km lang tunnel. Mål om samfunnssikkerhet og beredskap oppnås i konsept 1, 2 og 3, som alle har mindre enn 2 timer omkjøring ved stengt veg. Konsept 2 har lengst omkjøringstid av disse. Ved hendelser i den lange tunnelen må trafikken ledes langs dagens E6 og gjennom beredskapstunnelene mellom Sommerset-Kobbelv. Konsept 3 har best måloppnåelse for alle effektmålene, og følgelig best samlet måloppnåelse. Konsept 0++, 1, 2 og 3 vurderes videre. Redusere antall drepte og hardt skadde % ved 80 og 90 km/t ÷ = reduksjon + = økning % 0++ Utstrossing Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Gode forbindelser for lokalbefolkning og lokalt næringsliv Konsept 1, 2 og 3 gir 20-25 min kortere reisetid fra Mørsvikbotn til Fauske og Bodø. Redusere utslipp av klimagass, CO2 utslipp ved 80 og 90 km/t (÷ = reduksjon, + = økning) 80 km/t 22 500 tonn 0++ Utstrossing 80 km/t +118 % 80 km/t ÷39 % 90 km/t ÷33 % 80 km/t ÷45 % 90 km/t ÷40 % 80 km/t ÷41 % 90 km/t ÷35 % Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Konseptene 1 – 3 (90 km/t) gir størst reduksjon i CO2 ekvivalenter. Konsept 0++ gir en økning av utslipp. 42 80 km/t ÷8 % 80 km/t ÷23 % 90 km/t ÷31 % 80 km/t ÷24 % 90 km/t ÷26 % 80 km/t ÷19 % 90 km/t ÷26 % Strekningen har i dag lave ulykkestall. Konseptene 1–3 vil redusere antall hardt skadde og drepte ytterligere både ved hastighet 80 og 90 km/t, men noe mer ved 80 enn ved 90 km/t. 7.2 Oppfyllelse av generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter 0- alternativ Hardt skadde og drepte KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side185 8. SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE 8.1 Trafikale virkninger Trafikkvekstprognoser Nordland Vekst t.o.m. år Lette Tunge 2013 0,7 % 2,6 % 2014 0,9 % 1,9 % 2020 0,6 % 1,6 % 2030 0,6 % 1,6 % 2040 0,4 % 1,2 % 2050 0,5 % 1,1 % Kartet viser antall kjøretøy pr. døgn i 2050 med de ulike konseptene. Konsept 1 er også dagens vegsystem. Trafikkutviklingen er beregnet på grunnlag av SSBs befolkningsprognoser på grunnkretsnivå. Det er lagt til grunn vegnormalenes standard H3. Når konsept 1 og 3 kommer ut med noe større trafikktall enn konsept 2 er hovedgrunnen at disse konseptene også fanger opp intern lokaltrafikk i Sørfold. Trafikkprognose Kalvik 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 Tunge Lee 800 600 400 200 0 2014 2020 2030 2040 2050 Trafikk på dagens vegnett i 2050, fordeling lette tunge kjøretøy pr. døgn. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side186 43 8 - SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE 8.2 Prissatte virkninger Prissatte virkninger er beregnet som nåverdi i 2023 (prisnivå 2015) av nytte og kostnader i analyseperioden. Virkningene er beregnet med programmet EFFEKT 6.54 med analyseperiode 40 år og kalkulasjonsrente 4,0 %. Det er større samfunnsnytte med 90 km/t enn med 80 km/t i alle konsept. Dette skyldes først og Prissatte virkninger av konseptene, mill. kr: Hastighet fremst større nytte for trafikantene. Utgifter for det offentlige utgjør de største prissatte virkningene. Samlet nytte for trafikantene er størst med konsept 2. Kostnadene for det offentlige, som i hovedsak er investering og drift, er høyest i konsept 2 og lavest i konsept 1 og 3. Samlet sett er det i prinsippet små forskjeller mellom de ulike konseptene når det gjelder netto nytte. 0++ Ut1 Dagens korridor strossing 2 Lang tunnel 3 Bru over Leirfjorden 80 km/t 80 km/t 90 km/t 80 km/t 90 km/t 80 km/t 90 km/t ÷1200 1800 3000 3100 3800 2300 3400 22 110 180 210 230 150 220 ÷56 210 180 250 210 220 200 Skattekostnader og restverdi 20 % av investering over offentlige budsjett og nytten etter analyseperioden ÷840 ÷1400 ÷1400 ÷1800 ÷1800 ÷1500 ÷1600 Det offentlige Bevilgninger over offentlige budsjett, overføring mellom privat og offentlig sektor pga. avgifter ÷4000 ÷7200 ÷7200 ÷8800 ÷8300 ÷7700 ÷7800 Netto nytte Differansen mellom nytte og kostnader, nåverdi ÷6100 ÷6600 ÷5400 ÷7000 ÷5600 ÷6600 ÷5600 Netto nytte pr budsjettkrone ÷1,50 ÷0,90 ÷0,70 ÷0,80 ÷0,70 ÷0,90 ÷0,70 Trafikanter Endring i kjøretøykostnader, direkteutgifter, tidskostnader og ulempe for fergetrafikanter Ulykker Endring i de kostnader trafikkulykker medfører Støy- og luftforurensing Endring i støy, støv og gassutslipp omregnet til kostnader 8.3 Ikke prissatte konsekvenser Vurdering av ikke prissatte konsekvenser følger i grove trekk føringene i håndbok 712, Konsekvensanalyser, utgitt av Statens vegvesen. Konsekvensvurderingene er gjennomført på et strategisk nivå, og vurderingene er tilpasset 44 dette. Vegtiltakene er planlagt på et grovt nivå. Vurdering av konseptene er derfor basert på arealbehov for ny veg innenfor en angitt transportkorridor. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til konsekvensangivelse for det enkelte konsept. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side187 SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE - 8 Verdier V712 ++ Stor positiv konsekvens +++/++++ + Positiv konsekvens +/++ 0 Liten – ingen konsekvens 0 ÷ Negativ konsekvens ÷/÷÷ ÷÷ Stor negativ konsekvens ÷÷÷/÷÷÷÷ Konsept 3 Konsekvens Konsept – 2 Benyttet skala Konsept - 1 Det er benyttet en grovere inndeling i konsekvenser enn anbefalt i håndbok V712, se figuren under: og har i liten grad vært gjenstand for tverrfaglige justeringer. Muligheten for avbøtende tiltak og justeringer av linjen for redusering av konsekvens er derfor stor. Konsept - 0 De ikke prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema: • Landskapsbilde/reiseopplevelse • Friluftsliv • Naturmiljø • Kulturminner • Naturressurser Landskapsbilde 0 ÷ 0/÷ ÷/÷÷ Reiseopplevelse 0 0/+ ÷ + Naturmiljø 0 ÷ ÷÷ ÷ Kulturmiljø 0 0/÷ 0 0/÷ Naturressurser 0 0/÷ 0/÷ ÷ Friluftsliv 0 0/÷ ÷ ÷ 0/÷ ÷/÷÷ ÷/÷÷ 1 3 2 Fagtema Sum På dette nivået innebærer ikke store negative virkninger at et konsept skrinlegges, men kan medføre en mer komplisert og tidkrevende planlegging etter plan- og bygningsloven. Sammenstilling av ikke prissatte konsekvenser er gitt nedenfor. For mer utfyllende informasjon henvises det til fagrapport om de ulike temaer. (Vedlegg) Sammenstilling av ikke prissatte konsekvenser Sammenstillingen av ikke prissatte konsekvenser er utført av en gruppe bestående av fagpersonene som har utarbeidet fagnotatene. Det er ikke mulig å utføre sammenstillingen på en fullt ut objektiv måte. Det stilles derfor to krav til sammenstillingen, den skal være etterprøvbar og lettfattelig. Utgangspunktet for vurderingene er veglinjer utarbeidet i et forprosjekt. Forprosjektet er gjennomført på bakgrunn av vegfaglige vurderinger, Rangering Konsept 1 gir ingen vesentlige store negative utslag på ikke prissatte konsekvenser og er derfor rangert som nr. 1. Konsept 2 kan komme i berøring med en nasjonalt viktig naturtypelokalitet (elvedelta) i Nordfjorden. Området vurderes som en bortimot unik lokalitet, tilsvarende er ikke beskrevet fra andre steder i landet. Konsept 2 vil også komme nært og påvirke et naturreservat. Elva i Nordfjorden er lakseførende og dalføret er viktigste innfallsport til Rago nasjonalpark. På grunn av det trange dalføret vil det være svært vanskelig å gjennomføre prosjektet (anleggsfase for tunneler spesielt) uten stor negativ konsekvens for naturverdiene her. De negative konsekvensene innenfor temaet naturmiljø slår tyngst ut i samlet vurdering. Derfor er dette konseptet rangert som nr. 3. Konsept 3 har størst utfordringer innenfor temaet landskap. Her fremheves ny bru over Leirfjorden, kryssløsning mellom Bonåelva og Tverrelva samt ny vegstrekning ned mot Kvanndalen. Det må også fremheves at reindriften har sterke interesser i dette området og at friluftsområdet ved Tjønna som brukes mye av skoleklasser blir berørt. Grad av konsekvens er noe usikker, og er KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side188 45 8 - SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE også påvirket av muligheten for avbøtende tiltak. Hensynet til landskap slår tyngst ut i den samlede vurdering. Av positive trekk må reiseopplevelse fremheves. Her kommer dette konseptet klart best ut. Konseptet er derfor rangert som nr. 2. Konsept 1, 2 og 3 er samfunnsøkonomisk tilnærmet like i de prissatte virkninger. I de ikke prissatte virkninger kommer konsept 2 dårligst ut i og med at det vil kunne influere på nasjonale verneinteresser. 8.4 Samlet samfunnsøkonomisk vurdering Tabellen nedenfor oppsummer de samfunnsøkonomiske analysene. 1 Eksisterende korridor Prissatte virkninger Netto nytte, mill. kr 3 Bru over Leirfjorden 2 Lang tunnel ÷5 400 ÷5600 ÷5 600 Ikke prissatte virkninger 1 3 2 Samlet samfunnsøkonomisk virkning 1 3 2 46 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side189 9. ANDRE VIRKNINGER 9.1 Lokale og regionale virkninger Den største forskjellen mellom konseptene er at konsept 3 vil flytte trafikken fra Kobbelvområdet til Bonådalen. Dette innebærer at Kobbelv vertshus, som i dag baserer mye av sin drift på E6trafikken, kan få redusert kundegrunnlag. Alle konsepter gir kortere reisetid inn til Fauske og Bodø for prosjekt- og influensområdet, mest for områdene nord for Mørsvikbotn og minst for området Megården – Fauske. Befolkningen i Sørfold kommune vil i all hovedsak bli liggende innenfor 40-60 minutters reisetid til Fauske, og vil inngå som en del av ett felles bo- og arbeidsmarkedsområde med regionsentret. Dersom denne utredningen legges til grunn for videre utbygging, og en ser den i sammenheng med vedtatt konsept for Mørsvikbotn vil reisetiden for næringstransporter på strekningen Fauske - Narvik reduseres med ca. 60 minutter. Dette kan endre preferansen mellom Nordlandsbanen og Ofotbanen som alternativ for godstransport til Sør-Norge. Faktorer som pris på jernbane gjennom Sverige og kapasitet på Nordlandsbanen vil også spille inn. 9.2 Fleksibilitet Felles for alle konseptene er at de krever store investeringer som vil låse fremtidig transportinfrastruktur i overskuelig framtid. Tunnelene på strekningen ligger mellom Megården og Mørsvikbotn. Investeringsbehovet og rasjonell byggetid på strekningen er: • Konsept 1: 6,8 mrd. rasjonell byggetid 6 år • Konsept 2: 8,2 mrd. rasjonell byggetid 8 år • Konsept 3: 7,4 mrd. rasjonell byggetid 6 år Konsept 2 har byggetid på 8 år. Dette konseptet er derfor det som er mest usikkert med hensyn til oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften innen 2025. Dette forutsetter oppstart tidlig i 2018, og ingen vesentlige forsinkelser i byggefasen. Det er vurdert om det er mulig å utsette investeringene ved bygge nye tunneler og sette disse under trafikk som en første etappe, mens ny veg mellom tunnelene bygges på et senere tidspunkt. En slik inndeling vil kunne utsette investeringene på denne strekningen med anslagsvis 200 - 400 mill. kroner for konsept 1, 2 og 3. Inndelingen vil imidlertid medføre kostnadsøkning for prosjektet totalt sett, og gi økt ulykkesrisiko på grunn av varierende standard inntil strekningen er ferdig utbygd. Utsettelse av vegbyggingen vil ikke gi raskere ferdigstilling av tunnelene. Kostnadsøkningen skyldes massedisponering og behov for interimveger. Det er begrensede muligheter for mellomlagring og deponering av tunnelmasser i området. Dersom tunnelmassene ikke benyttes til vegbygging må disse sannsynligvis deponeres i sjø. Når en senere skal bygge nye veger må masser hentes i veglinja. For å koble nye tunneler til dagens vegnett må det bygges interimløsninger som sannsynligvis i liten grad kan inngå i ny veg. Det anbefales derfor at strekningen Megården – Mørsvikbotn bygges ut sammenhengende i alle konsept. Investeringsbehovet for strekningen er fra 6,8-8,2 mrd. Strekningen Fauske – Megården har kostnad 600 mill. kr, og kan bygges ut på et senere tidspunkt. Tyngdepunktet for massebehovet på strekningen Fauske – Megården ligger så langt unna tunnelene at det ikke vil være lønnsomt å benytte tunnelmasser på denne strekningen. 9.3 Kontrakt- og utbyggingsstrategi Uavhengig av valg av konsept er det i hovedsak to entrepriseformer som er aktuelle i dette prosjektet 1. Utførelsesentreprise 2. Totalentreprise KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side190 47 9 - ANDRE VIRKNINGER I St.prp. 1 Statsbudsjettet 2014/15 står det: «Transportetatane vil medverke til auka effektivitet i anleggsbransjen gjennom å ta i bruk kontraktformar som utnyttar og utviklar kompetansen i leverandørledda. Dette blir gjort ved auka omfang av totalentreprisar. Entreprenørane blir da engasjerte i ein tidlegare fase, noko som betre utnyttar deira kompetanse. Det vil vere krevjande for entreprenørar og rådgivarar å gå inn i ny kontraktform dersom dette berre gjeld enkeltprosjekt. Det bør derfor leggast opp eit program der fleire prosjekt blir gjennomførte med totalentreprisar, slik at bransjen kan ha eit langsiktig perspektiv på kompetanseoppbygginga si.» Regjeringen ønsker å ta i bruk totalentrepriser i større grad enn tidligere. Tradisjonelt har utførelsesentrepriser vært vanligste entrepriseform i veg- og tunnelprosjekt. En slik entrepriseform gir mulighet til å prosjektere kontraktarbeidet mens en venter på avklaring av finansiering. En kan da iverksette anskaffelsesprosessen samtidig med at finansieringen av prosjektet er på plass og det gis klarsignal til anleggsstart. En slik mulighet foreligger ikke ved totalentreprise da det er entreprenøren som skal prosjektere arbeidene. Imidlertid vil det være slik at anleggsarbeidene kan settes i gang parallelt med prosjekteringen. Gjennomføring i totalentreprise vil dermed ikke ha særlig lengre varighet, og kan også gi mulighet for kortere byggetid enn gjennomføring i utførelsesentreprise. For større brukonstruksjoner er det imidlertid ikke slik at bygging og prosjektering kan gå parallelt. Prosjekteringstiden for slike konstruksjoner er lang, og prosjekteringen skal gjennom omfattende kvalitetssikrings- og godkjenningsprosesser før bygging kan igangsettes. For slike konstruksjoner må det forventes at ferdigstillelsestidspunkt vil være senere i en totalentreprise enn i en utførelsesentreprise. Dersom brua ikke ligger på tidskritisk linje for prosjektet, vil dette likevel ikke ha betydning. 48 Ei hengebru i totalentreprise vil sannsynligvis innebære vesentlig større risiko enn tilfellet er for veg/tunnelarbeider. Selv om det kan være ønskelig at en entreprenør optimaliserer kostnadene knyttet til spennvidde og fundamenterings/undervannsarbeider for tårn, kan kostnadene med å håndtere risiko i et slikt bruprosjekt bli større enn ønskelig. Bru over Leirfjorden bør derfor gjennomføres som utførelsesentreprise. Megården - Mørsvikbotn Konsept 1 Konsept 1 kan gjennomføres både som utførelsesentrepriser og som totalentrepriser. Gjennomføringen kan skje i en stor kontrakt eller oppdelt i mange små kontrakter, og byggetiden derved strekkes i tid så langt det er ønskelig. Dette fordi nye tunneler og veg i stor grad kan tas i bruk etter hvert som de ferdigstilles. Oppdeling i mange små kontrakter vil være lite ønskelig da fortrinnene ved totalentreprise blir borte og muligheten for synergier blir mindre eller forsvinner helt. Oppdeling i mindre kontrakter vil sannsynligvis gi økt konkurranse ved at det åpner opp for mindre aktører. Oppdeling må i så fall skje i vertikale grensesnitt. En aktuell oppdeling av prosjektet i kontraktpakker kan være inndeling i 3 avsnitt; MegårdSommerset, Sommerset-Sørfjord og SørfjordMørsvikbotn. Avsnittene kan bygges samtidig, delvis samtidig eller etter hverandre. Rasjonell byggetid pr. avsnitt er ca. 4-5 år. I tillegg kommer tid til prosjektering og godkjenning. Utlysning av kontraktpakkene bør skje med noe avstand i tid, anslagsvis et halvt år. Konsept 1 kan gjennomføres innenfor en antatt mest rasjonell byggetid på ca. 6 år. Dersom det legges opp til større grad av samtidighet i gjennomføringen og mer eller mindre ubegrenset ressurstilgang, kan byggetiden for hele konseptet kortes ned til ca. 4 år. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side191 ANDRE VIRKNINGER - 9 Konsept 2 Generelt som for konsept 1, men i dette konseptet er det mindre muligheter for oppdeling av kontrakter som følge av den lange tunnelen. Større deler av konseptet må ferdigstilles før det kan tas i bruk. Aktuell inndeling kan være 2 avsnitt; MegårdenSørfjord og Sørfjord-Mørsvikbotn. MegårdenSørfjorden vil ha en byggetid på 6-7 år. I tillegg kommer tid til prosjektering og godkjenning. Sørfjord-Mørsvikbotn kan bygges parallelt eller separat. Konsept 2 kan gjennomføres innenfor en antatt mest rasjonell byggetid på ca. 8 år. Muligheten for raskere anleggsgjennomføring for konseptet er knyttet til muligheten for korte ned tiden det tar og drive og utruste tunnelen mellom Nordfjord og Sørfjord. Dette er det elementet i konseptet med lengst byggetid. Ved gode fjellforhold, maksimal ressurstilgang og ressursutnyttelse kan byggetiden for tunnelen kortes ned mot 6 år. Dette vil være antatt kortest mulige byggetid for hele konseptet. Konsept 3 Konsept 3 kan gjennomføres både som utførelsesentreprise og totalentrepriser. For hengebrua over Leirfjorden kan det pga. risikofordeling og byggetid være mest fordelaktig med utførelsesentreprise. For den delen av prosjektet som ligger nord for Leirfjorden må byggetida for brua og vegen være sammenfallende, da denne delen av prosjektet ikke kan tas i bruk før både veg og bru står ferdig. Dette kan også tilsi at vegarbeidene på nordsida ikke bør deles opp i flere kontrakter. Strekningen sør for brua kan bygges etappevis og uavhengig av arbeidene med brua og strekningen nord for denne. Aktuell inndeling kan være 3 avsnitt; MegårdenLeirfjord bru, Leirfjord bru, Leirfjord bru-Mørsvikbotn. Leirfjord bru og arbeidene på nordsiden av fjorden må gå tilnærmet parallelt og ferdigstilles samtidig. Arbeidene sør for fjorden kan i hovedsak bygges separat. Byggetida for Leirfjord bru vil være knapt 4 år Adkomsten til brutårn, landkar og kabelforankringer er vanskelig og må skje fra sjøsiden og via tunneler. Etablering av adkomst fra sørsiden fram til landkar vil ta ca. 1,5 år. Adkomsten fra nordsiden vil ta noe kortere tid å etablere. Byggetiden for den delen av konsept 3 som ligger nord for brua vil være ca. 4 år. Den sørligste delen (Megård-Sommerset som på strekningen er identisk med konsept 1) vil kunne gjennomføres på ca. 4 år, og innenfor byggetiden for den nordligste delen inkludert tiden for bygging av brua. Konsept 3 kan gjennomføres innenfor en antatt rasjonell byggetid på ca. 6 år. Dersom adkomst til landkar og kabelforankringer bygges som anleggsveger i terrenget, og tårnfundamentene flyttes opp på land (noe som vil forenkle fundamenteringsarbeidene) kan byggetida kortes ned noe. En byggetid ned mot 5 år for hele konseptet kan da være realiserbart. Dette vil imidlertid medføre store og voldsomme terrenginngrep, samt at brukostnadene må forventes å øke. Fauske–Megården Utbedring av strekningen kan gjennomføres både som utførelsesentreprise og som totalentreprise. Utbedringen bør gjennomføres i en eller 2 kontrakter. Ytterligere oppdeling vil være lite rasjonelt. Gjennomføringen børe skje innenfor en anleggsperiode på 2-4 år. Anbefaling om utbyggingsstrategi Reguleringsplanarbeidet vil innrettes slik at det legges til rette for stor valgfrihet i forhold til gjennomføringsfasen, slik at reguleringsplanen ikke skaper bindinger i forhold til et valg mellom aktuelle entrepriseformer. Endelig valg av kontrakt- og utbyggingsstrategi må baseres på en samlet vurdering av flere faktorer. Utover forhold som er nevnt tidligere er dette bl.a.: KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side192 49 9 - ANDRE VIRKNINGER • Ressurs- og markedssituasjon • Hvilke elementer som inngår (veg, bru eller tunnel) • Risiko og risikofordeling • Avhengighet og grensesnitt mellom kontrakter • Usikkerhet knyttet til grunnforhold • Usikkerhet knyttet til deponering av tunnelmasser • Opplegg for godkjenning og kontroll • Rammebetingelser og frihet som gir rom for utvikling og alternative løsninger • Detaljeringsgrad bedre jo lengre en kommer i reguleringsplanprosessen og jo mer en nærmer seg en mulig anleggsstart. Disse faktorene vurderes ulikt i de ulike konseptene, og vil kunne endre seg med tiden og graden av detaljering i planer. Entreprenørmarkedet varierer, og grunnlaget for valg av strategi vil bli 9.4 Finansieringspotensial 50 I løpet av reguleringsplanfasen tas det sikte på å gjennomføre bransjemøter med bygge- og anleggsnæringen, for å hente råd om optimale kontrakt- og utbyggingsstrategier for prosjektet. Valg av utbyggingsstrategi bør derfor ikke skje i KVU-fasen, men avventes til reguleringsplanen er ferdig, og kvalitetssikres i forbindelse med gjennomføringen av KS2-prosessen. Finansiering av utbyggingen må skje gjennom statlige midler. Trafikkgrunnlaget er for lite til at bompengefinansiering er aktuelt. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side193 10. DRØFTING OG ANBEFALING 10.1 Sammenligning av konseptene Kostnader Konsept 0 Konsept 0+ Opprusting Konsept 0++ Konsept 1 Konsept 2 Konsept 3 Utstrossing Dagens kor- Lang tunnel Bru over ridor Leirfjorden Megården–Mørsvikbotn Veg 0 Konstruksjon 0 0,9 mrd. 0,4 mrd. 1,00 mrd. 0 0 1,0 mrd. 0,7 mrd. 1,8 mrd. 1,2 mrd. 3,7 mrd. 3,9 mrd. 5,9 mrd. 3,5 mrd. Grunnerverv 0 0 0,01 mrd. 0,01 mrd. 0,01 mrd. Usikkerhet 0 0 1,0 mrd. 1,3 mrd. 1,1 mrd. 0 0 0,6 mrd. 0,6 mrd. 0,6 mrd. Fjelltunnel Fauske–Megården Veg 1,2 mrd. 3,7 mrd. 7,4 mrd. 8,8 mrd. 8,1 mrd. Samlet lengde km Sum kostnader 75 75 75 68 60 64 Tunnel km 18 18 17 25 29 20 Vei i dagen km 57 57 58 43 31 44 Antall tunneler 16 16 14 10 5 11(+1*) 0 0 0 0 13 4 66 min 66+ min. 62 min. 46 min. 40 min. 43 min. Litt økning** ÷ 2 min. ÷15 min. ÷21 min. ÷18 min. Litt økning** ÷ 2 min. ÷20 min. ÷26 min. ÷23 min. 11 timer 11 timer 11 timer 10 min. 60 min. 10 min. Prissatte konsekvenser netto nytte 0 Ikke vurdert ÷6,1mrd. ÷5,4 mrd. ÷5,6 mrd. ÷5,6mrd. Netto nytte pr. investert off. krone 0 Ikke vurdert ÷1,50 ÷0,70 ÷0,70 ÷0,70 Eksist. tunneler som må oppgraderes av hensyn til dagens bosetting km Reisetid Fauske- Mørsvikbotn Reduksjon i reisetid 80 km/t K 1-3 Reduksjon i reisetid 90 km/t K 1-3 Omkjøringstid *Fv. 613 ny tunnel ** smalere tunneler 10.2 Drøfting Vurderingene av de ulike konsepter drøfter i hvilken grad de oppfyller samfunnsmålet med tilhørende effektmål og samfunnsøkonomi og rangerer konseptene opp mot hverandre. Samfunnsmålet som er satt av samferdselsdepartementet: E6 Fauske - Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen og regionen, og gir gode vekstvilkår for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler. Ut fra dette er effektmålene i konseptvalgutredningen formulert slik: • oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriften innen 2025 • redusert reisetid for lette og tunge kjøretøy på henholdsvis 15 og 20 minutter • bedre regularitet og robusthet ved redusert KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side194 51 10 - DRØFTING OG ANBEFALING stigning, fjerning av lave og smale tunneler og redusert risiko for uforutsette hendelser • bedre samfunnssikkerhet og beredskap med omkjøringsmulighet kortere enn 2 timer Det er utredet fem konsept i tillegg til konsept 0. To konsept, konsept 0+ og konsept 0++, er basert på oppgradering av dagens tunneler. Disse er ikke i samsvar med omtalen i St.prop.nr. 1, 2013-2014, men er tatt med på grunn av formuleringene i mandatet. Konsept 0+ fyller ikke viktige effektmål, bl.a. ingen reduksjon i reisetid. Konsept 0++ omfatter utvidelse av profilet i eksisterende tunneler. Konseptet oppfyller tunnelsikkerhetsforskriften, men gir marginal reduksjon av reisetid. Bedring av regularitet og robusthet begrenses til at tunnelprofilet utvides, mens dagens sterke stigninger beholdes. Omkjøring ved stengt veg vil være 11 timer som i dag. Trafikken må avvikles med ferger i en anleggsperiode på 6 – 7 år. Dette vil være en stor ulempe for trafikantene og reduserer trafikantnytten vesentlig. Netto nytte for konsept 0++ er lavere enn for konseptene 1-3. at traseene utfra eksisterende topografi enten følger strandsonen eller bunnen av dalene. 90 km/t viser seg å gi vesentlig bedre trafikantnytte og netto nytte. Kostnadsforskjellen er anslått til 30-130 mill. kroner avhengig av konsept. Målt i forhold til samfunnsnytte, offentlige kostnader, samt generelle mål om å korte ned reisetiden vil det være riktig at H3 standard og 90 km/t legges til grunn for den ferdig vegen. Alle disse tre konseptene gir omkjøringsmuligheter ved stengte tunneler. Stengte tunneler som følge av uforutsette hendelser ansees som mer kritisk enn stengt veg pga normalt lengre reperasjonstid. Det er svært sjelden at stengt vei medfører mer enn 24 timers stenging. Alle konseptene vil oppnå kravet om sikkerhetsopprustning innen 2025. Konsept 2 er mest kritisk med hensyn til dette målet, da det forutsetter anleggsstart tidlig i 2018 og ingen vesentlige forsinkelser i byggefasen. Konsept 0++ har liten samfunnsøkonomisk nytte og lite forbedret reisetid. Konseptene reduserer reisetiden med 20-25 minutter, og oppfyller dermed målet om redusert reisetid. Netto nytte varierer mellom ÷5400 og ÷5600 mill. kr. Forskjellen mellom konseptene både for netto nytte og reisetid er relativt liten, og er ikke vektlagt. Tre konsept er basert på nye løsninger. En prosess for å få godkjent minimumstiltak i dagens tunneler og få forlenget frist for oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften er igangsatt. Konsept 2 har investeringsbehov på 8,8 mrd. kroner, som er 800 mill. kroner høyere enn nest dyreste konsept. Kostnadsdifferansen utgjør 10 %, som er lite usikkerheten tatt i betraktning. Konsept 1: Utbygging av nye tunneler i dagens korridor. Konsept 2: Lang tunnel. Konsept 3: Bru over Leirfjorden. For disse konseptene er det gjort vurderinger av konsekvenser for terrengtilpassing, kostnader og reisetid ved å legge 80 eller 90 km/t til grunn. Det er små forskjeller knyttet til terrengtilpassing mellom H2 og H3 standard. Dette skyldes Konsept 2 kommer imidlertid også dårligst ut også for ikke prissatte virkninger og måloppnåelse. Konseptet berører viktige nasjonale naturtyper og ligger nært opp til et naturreservat i Nordfjorden. Konseptet har 29 km tunnel, hvorav en 17 km lang tunnel. Dette fører til dårligst reiseopplevelse av alle konseptene, og dårligst måloppnåelse for regularitet og robusthet. Store overskuddsmasser fra tunnelbyggingen må deponeres i sjø. 52 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side195 DRØFTING OG ANBEFALING - 10 Konsept 1 har lavest investeringsbehov på 7,4 mrd. kroner, som er 600 mill. kr lavere enn konsept 3. Differansen utgjør 8 %, og vurderes som liten når usikkerheten i overslagene tas i betraktning. Vurdering av disse to konseptene bør i første rekke baseres på: • Konsept 3 gir negative virkninger for landskapet, og berører beiteområder og flyttleier for rein på grunn av bru over Leirfjorden og ny veg i Bonnådalen. Endelig utforming av bru og veg, og mulige avbøtende tiltak vil avgjøre hvor store disse virkningene blir. • Konsept 3 har bedre regularitet og robusthet på grunn av 5 km mindre tunnel og mindre stigning. • Konsept 3 har best reiseopplevelse. • Konsept 3 har også minst lengde på beredskapstunneler Tatt i betraktning at virkningene for landskap og reindrift kan begrenses ved landskapstilpasning og avbøtende tiltak, er det lagt større vekt på regularitet og robusthet, og bedre reiseopplevelse. Konsept 3 er derfor vurdert som det beste etter en samlet vurdering. Sykling vil være mulig ved å bruke beredskapstunneler som gang-/sykkelveg i barmarkseson- gen. Kostnader er vurdert til 1,1-1,7 mill. pr. år. En vurdering av utbyggingsstrategien viser at det ikke er lønnsomt eller tidsmessig besparelser på å bygge ut tunnelene først og på et senere tidspunkt bygge ny veg mellom tunnelene der dette er aktuelt. Også trafikksikkerhetsmessig ansees en slik løsning uheldig da en vil få svært mange sprang i veistandard over en relativt kort strekning før prosjektet er ferdigstillet. 10.3 Anbefaling av konsept Konsept 3 med standard H3 90 km/t legges til grunn for videre planlegging. Konseptet innebærer ny E6 med bru over Leirfjorden mellom Sommerset og Mørsvikbotn. På resten av strekningen bygges E6 ut i dagens korridor, med nye tunneler som erstatter dagens tunneler. Dagens tunneler benyttes som beredskapstunneler, og som sykkeltunneler i sommerhalvåret. Som første etappe bygges strekningen Megården – Mørsvikbotn, som vil ivareta kravet om sikkerhetsopprustning av tunnelene innen 2025. Hele strekningen bygges ut samtidig. Konseptet reduserer reisetiden med ca. 25 minutter, og har best regularitet og robusthet av de aktuelle konseptene. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side196 53 11. FØRINGER FOR VIDERE PLANLEGGING OG UTBYGGING 12. MEDVIRKNING OG INFORMASJON Første planfase etter vedtatt KS1 vil være reguleringsplan med konsekvensutredning. Foreslått rekkefølge på videre planlegging er angitt i tabellen under: Dialogmøte ble arrangert i innledende fase av utredningen. Deltakere var politikere, næringslivsrepresentanter, transportorganisasjoner, interesseorganisasjoner, ungdomsrepresentanter og representanter fra Statens vegvesen. Rapport fra dialogmøtet ble utarbeidet. Etappe. Strekning Plannivå første fase etter KS1 Etappe 1. Megården– Mørsvikbotn Reguleringsplan Etappe 2. Fauske–kommunegrense Reguleringsplan Etappe 3. Kommunegrense– Megården Reguleringsplan Plan for strekningen Megården - Mørsvikbotn må igangsettes i 2015, for å sikre plangrunnlag for innarbeiding i handlingsprogrammet 2018 – 2021. Det er gjennomført eget møte om de aktuelle konsepter med kommunestyret i Sørfold og orientert om konseptene på årsmøtet for Norges Lastebileierforbund avdeling Nordland. Kommunen har sittet i prosjektgruppa for arbeidet. Innspill ble lagt til grunn for videre arbeid. Referansegruppa har vært konsultert i det avsluttende arbeid. Politisk samrådsgruppe har bestått av politisk ledelse i berørte kommuner og Nordland fylkeskommune. Gruppen hadde ett møte før dialogmøtet, og ett møte i sluttfasen. Informasjon om arbeidet er lagt ut på Statens vegvesens nettsider, blant annet prosjektplan, presentasjoner på møter og rapport fra dialogmøtet. 54 KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side197 13. VEDLEGG, KILDER OG REFERANSER Vedlegg • Mandat Samferdselsepartementet 28. aug 2014 • Rapport fra dialogmøte juni 2014 • Rapport: Samfunnsøkonomisk analyse, KVU E6 Fauske Mørsvikbotn, Statens vegvesen 2015 • Rapport; Ikke prissatte konsekvenser KVU E6 Fauske Mørsvikbotn, Statens vegvesen 2014 Kilder og referanser • Retningslinje Samros veg 9. mai 2014 • St.meld.nr. 16, Nasjonal transportplan 2014–2023 • Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025 • Regional plan – Klimautfordringer i Nordland, Nordland fylkeskommune 2011 • Nasjonal transportplan 2014 – 2023 Utredningsfasen: Ny infrastruktur i nord. - Del 1: Utviklingstrekk i viktige næringer og transportbehov fram mot 2040 - del 2: Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen • Næringstransporter i Nord-Norge. Kartlegging av godstransporter på vegnettet i 2009, Statens vegvesen/Norconsult • Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra Norge. SIB rapport nr 5 -2014 • Håndbok N100, Veg- og gateutforming, Statens vegvesen • Håndbok N500,Vegtunneler, Statens vegvesen • Rundskriv 2014/6 : Nye krav vertikalkurvatur og ledelysarmaturer (tillegg N 500) • Håndbok V 712 , Konsekvensanalyser, Statens vegvesen KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn Side198 55 15-0141 [email protected] Statens vegvesen Region nord Postboks 1403, 8002 Bodø Tlf. 02030 vegvesen.no Side199 PS26/2015Spørretimen Side200
© Copyright 2024