Nasjonalregnskapet
Forelesning 2, ECON 1310
17. august 2015
BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert
80000
80000
70000
70000
60000
60000
50000
50000
40000
40000
30000
30000
20000
20000
10000
10000
0
0
Nasjonalregnskapet
• Hva er verdien av alle varer og tjenester som
produseres i Norge?
• Hva er bidraget fra de ulike sektorene?
• Hvor stor er inntekten til et land, og hvordan
fordeles den på arbeidskraft og kapital?
• Hvordan brukes produksjonen?
– Konsum, investering eller eksport?
Nasjonalregnskapet - Formål
• Overordnet oversikt over
produksjonsvirksomheten i
landet
• tallfeste produksjon, tilgang på
og bruk av varer og tjenester, og
utvikling over tid
• Felles internasjonal standard
(FN) → sammenligning med
andre land
• Redskap/hjelpemiddel for
beslutningstagere
http://www.ssb.no/knr/
• Ragnar Frisch 1895,
nobelprisvinner i økonomi 1969
Bruttonasjonalprodukt (BNP)
Måler den samlede verdiskapingen i landet
• Summen av verdiskapingen i alle landets
bedrifter i løpet av et år
• Hvordan gjøres det i praksis?
Bruttonasjonalprodukt (BNP)
Måler den samlede verdiskapingen i landet
• Summen av verdiskapingen i alle landets
bedrifter i løpet av et år
Verdiskapingen i bedriften
= salgsverdi av produksjonen
minus produktinnsatsen
(varer & tjenester som kjøpes fra andre
og brukes opp i produksjonen)
BNP inneholder
• Markedsrettet produksjon - Privat næringsliv innen
jordbruk, industri, varehandel, kraftforsyning, osv. Noe off.
virksomhet, f.eks. et offentlig eid transportselskap.
• Produksjon som ikke omsettes på markedet - politi,
undervisning, forskning, sykehus, ideelle organisasjoner,
osv.
• Produksjon til eget bruk
Beregnet avkastning på husholdningenes boligkapital.
Lokalisering av bedriften avgjør, ikke eierskap
Mye produksjon er ikke med i BNP
• Ulønnet arbeid (omsorg, i hjemmet, lokale idrettslag, mv.)
• 2. hånds kjøp og salg av formuesgjenstander
F.eks bruktboliger (men meglertjenester tas med)
• Ulikt omfang mellom land/over tid kan gi misvisende
sammenligning
.
30
30
Sysselsetting, årsverk
Produksjon
Bruttoprodukt
25
25
20
20
15
15
10
10
5
5
0
0
Eksempel: bonde-baker-økonomi
• Bonden produserer mel som bakeren bruker til å lage brød
Produksjon
Produktinnsats
Bruttoprodukt
Bonde
600
Baker
1000
600
Totalt
Hva brukes produksjonen til?
Tre typer anvendelse (sluttleveringer)
– konsum (forbruk) for å dekke de behov vi har nå,
som mat, klær, helsetjenester, transport,
undervisning, o.l.,
– Bruttorealinvestering (ny realkapital), eller
– eksport, dvs. salg til utlandet
Samlet tilgang av varer og tjenester = anvendelse
BNP + Import = Konsum + Investeringer + Eksport
6 sektorer
•
•
•
•
•
•
husholdningene,
ideelle organisasjoner
ikke-finansielle foretak,
finansielle foretak (banker o.l.),
offentlig forvaltning, og
utlandet.
Privat og offentlig konsum
Privat konsum
• Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner
– Utgifter til matvarer, tjenester, elektriske artikler, osv., varige konsumgoder som
møbler og biler,
– ikke utgifter til ny bolig (regnes som investering)
Offentlig konsum
• bruk av varer og tjenester i stat og kommune
– Lønn, kjøp av varer og tjenester, beregnet kapitalslit, produktkjøp til husholdninger
– Kan deles i individuelt konsum og kollektivt konsum
Bruttoinvestering
• Bruttoinvestering – tilgang på ny realkapital, dvs
maskiner, bygninger, veier, kraftforsyning,
datamaskiner, software, biler, skip, osv, som
varer i flere år
– Varer og tjenester som bedriften bruker opp i løpet av året
(strøm, materialer o.l) er produktinnsats og ikke bruttoinvestering
– For å beregne økning i realkapitalen må vi trekke fra kapitalslit
(depresiering), som er verdiforringelse av realkapitalen
– Nettoinvestering = Bruttoinvestering – kapitalslit
Figur 2.3
Realligningen
Norge 2014
milliarder kroner
4 500
4 500
4 000
4 000
3 500
Import
3 500
Eksport
3 000
3 000
Bruttoinvestering,
offentlig
2 500
2 500
Bruttoinvestering,
privat
2 000
1 500
2 000
BNP
Offentlig konsum
1 500
1 000
1 000
Privat konsum
500
500
0
0
Kilde: SSB
InvestPrivat
Offentlig eringer
konsum konsum totalt
Australia
53
18
Belgia
52
24
Canada
57
21
Danmark
49
28
Finland
55
20
Frankrike
58
25
Hellas
68
19
Irland
47
18
Island
51
25
Italia
59
21
Japan
59
19
Korea
51
15
Luxembourg
36
18
Mexico
68
11
Nederland
44
27
Norge
44
22
Polen
60
17
Portugal
64
20
Spania
55
20
Storbritannia
64
23
Sveits
59
11
Sverige
49
27
Tyrkia
66
11
Tyskland
57
19
USA
68
15
OECD
samlet
62
17
28
20
24
18
19
18
13
10
12
17
20
25
22
22
16
22
20
15
20
14
21
18
25
17
19
Private
invest.
Boligeks.
investboliginv. eringer
20
5
13
5
13
7
12
4
10
6
11
5
.
2
.
2
8
2
.
5
13
3
18
3
.
4
.
3
9
4
14
5
.
2
.
2
.
6
8
4
16
3
12
3
.
10
11
5
13
3
20 .
.
Offentlige
investStatistisk
eringer
Eksport Import
avvik
Sum
3
22
20
-1
100
1
83
81
1
100
4
31
33
1
100
2
57
53
0
100
2
48
41
-1
100
3
28
30
0
100
.
27
27
1
100
.
104
81
2
100
2
42
33
4
100
.
30
26
-1
100
5
16
14
-1
100
4
54
44
0
100
.
177
156
2
100
.
31
32
0
100
3
86
75
1
100
3
38
29
3
100
.
44
42
1
100
.
40
39
1
100
.
33
29
1
100
2
32
33
1
100
2
55
44
-2
100
3
48
42
0
100
.
27
29
0
100
1
52
45
0
100
4
13
15
0
100
.
29
28
0
100
Realligningen med symboler
BNP + Import = Konsum + Investeringer + Eksport
Y
+ Q
=
C
+
Y
+ Q
=
C + I +
I
CG + IG
+
X
+
X
Hvem får inntekten?
BNP
= Lønnskostnader (lønn +
arbeidsgiveravgift)
+ brutto driftsresultat
+ netto produktskatter
Tre måter å beregne BNP på
• Produksjonsmetoden – bedriftens
verdiskaping
• Utgiftsmetoden – hva brukes produksjon
til?
• Inntektsmetoden – hvem får inntekten?
Eksempel: bonde-baker-økonomi
• Bonden produserer mel som bakeren bruker til å lage brød
Produksjon
Produktinnsats
Bruttoprodukt
Lønnskostnader
Driftsresultat
Bonde
600
Baker
1000
600
Totalt
•
•
•
•
•
•
•
•
Privat konsum C 60
Private invest I 20
Offent. Kjøp G 20
Lønnskost 70
Eksport X 50
Produksjonsskatt 5
Driftsresultat 30
Produktinnsats 40
• BNP = lønnskost +
driftsresultat +
produksjonsskatt
• BNP = C + I + G + X – Q
Disponibel inntekt
Norge 2014
Millioner kroner
3 500 000
3 000 000
3 500
Netto formuesinntekt
og lønn fra utlandet
Overskudd på renteog stønadsbalansen
Kapitalslit
Nettofinansinvestering
2 500 000
Nettoinvestering
Netto produkt- og
næringsskatter
Petroleumsrente
2 000 000
1 500 000
3 000
2 500
2 000
Offentlig konsum
BNP
Normal
kapitalavkastning
1 500
Disponibel inntekt for
Norge
1 000 000
1 000
Privat konsum
Avlønning av
arbeidskraft
500 000
500
Netto løpende
overføringer fra
utlandet
0
0
-500 000
-500
BNI
Kilde: SSB
Viktige sammenhenger
• Disponibel inntekt for landet R
R = Y – kapitalslit + F
Å spare er å unnlate å konsumere
• Landets sparing = Disp. inntekt land – konsum
S
=
R –
C
– CG
• Sparing = nettorealinvestering + nettofinansinvest.
S = I + IG –kapitalslit +
NX +F
Nettoformuen for et land
• Ikke finansiell kapital (realkapital)
– 8730 mrd i Norge utgangen av 2013, dvs. nesten tre
ganger så stort som BNP
• Netto finanskapital overfor utlandet (fordringer - gjeld)
– 5383 mrd i Norge ved utgangen av 2014,
dvs. 170 prosent av BNP
• Humankapital (verdi av fremtidig arbeidsinntekt)
– ikke med i nasjonalregnskapet
– Andre beregninger finner at humankapital utgjør om
lag ¾ av Norges «nasjonalformue»
Prisindekser
• Størrelsene i nasjonalregnskapet, som BNP, konsum osv, måles i
verdi
• Endring i verdi skyldes
– endring i priser, og
– endring i produksjonens størrelse (volum)
• Prisene endres ulikt, og en må beregne ”gjennomsnittlig” prisendring.
Dette gjøres ved hjelp av prisindekser.
Prisindekser
• Størrelsene i nasjonalregnskapet, som BNP, konsum osv, måles i
verdi
• Endring i verdi skyldes
– endring i priser, og
– endring i produksjonens størrelse (volum)
• Prisene endres ulikt, og en må beregne ”gjennomsnittlig” prisendring.
Dette gjøres ved hjelp av prisindekser.
BNP i faste priser
• Hvor mye BNP ville økt hvis prisene hadde vært uendret fra fjoråret.
– Vekst i BNP i faste priser, eller vekst i reelt BNP
• Hvor mye prisene stiger, ved å holde produksjonen fast til årets verdi
– Kalles BNP-deflator eller prisvekst på BNP
Produksjon og priser i en stilisert økonomi
År 1 (basisår)
Epler
Sykler
År 2
BNP
Epler
Sykler
BNP
pris per enhet 10
1000
10
1100
antall enheter 200
3
250
3
Verdi
3 000
2500
3300
5800
2500
3000
5500
2 000
Verdi,
basisårpriser
Nominell BNP  vekst =
5 000
BNP2  BNP1 5800  5000

 0,16
BNP1
5000
BNP2 År1 priser  BNP1 5500  5000
BNP  vekst i faste priser =

 0,10
BNP1
5000
BNP2  BNP2 År1 priser 5800  5500
Prisvekst =

 0, 055
5500
BNP2 År1 priser
Som en tilnærming har vi
Nominell BNP-vekst
16 prosent
≈
BNP-vekst i faste priser + Prisvekst
≈
10 prosent
+ 5,5 prosent
Årlig prisstigning 2000-2014
BNP som mål på verdiskaping
• Måle per innbygger el timeverk og i
sammenlignbare priser (kjøpekraftskorrigering)
• Tar med de viktigste varer og tjenester som
produseres i et land
• Måles med priser som kjøperne villige til å betale
• Ubetalt arbeid ikke med; uregistrert arbeid skal
med
• FoU er nå inkludert i realkapitalen; humankap ikke
• Miljø- og naturressurser tas ikke hensyn til
• Dobbelttelling? – skille konsum og produktinnsats
Hva skal med i BNP?
• Du kjøper en sykkel for kr 5000, som
sykkelbutikken importerte for kr 3000
• En utenlandsk turist kjøper en pils på
Aker brygge for kr 85
• Du kjøper en leilighet for kr 2 millioner,
• En norsk bedrift kjøper et nytt
dataprogram til produktutvikling fra en
norsk bedrift for kr 2 mill
• En svensk bedrift kjøper et
opplæringsprogram fra en norsk
bedrift for kr 2 mill
BNP som mål på inntekt og
materiell velstand
•
•
•
•
Disponibel inntekt, ikke BNP (men vanligvis liten forskjell)
Materiell velstand avhenger av konsum, ikke produksjon
Store forskjeller i arbeidstid
Tar ikke hensyn til inntektsfordeling og bruk av godene
– Noe av BNP er ”fordelingskamp” (Politi, forsvar,
”lobbyvirksomhet”)
• Andre forhold som helsetilstand, stress, trafikkulykker,
sykdommer, spedbarnsdødelighet
Bedring i bytteforholdet pga økte oljepriser
har gitt ekstra økning i realdisponibel inntekt
Volumindekser. Kilde: Perspektivmeldingen 2013
Positiv sammenheng mellom BNP og
livstilfredsstillelse
Figur 2.8
Befolkning, i yrkesaktiv alder, og arbeidsstyrke i Norge 1. kvartal 2015
Befolkning
Barn og
eldre
(0-19 år og
65 år +)
40,52 %
Yrkesbefolkning
(20-64 år)
59.48%
Yrkesaktiv alder (20-64 år)
Arbeidsstyrken (20-64 år)
Arbeidsstyrken
82 %
Personer
utenfor
arbeidsstyrken
18 %
Sysselsatte
96%
Arbeidsledige
4%
Sysselsatte: utførte inntektsgivende arbeid i minst en time i løpet av uka
Arbeidsledige dersom de var helt uten inntektsgivende arbeid, har søkt arbeid de
siste fire uker, og kan påta seg arbeid innen to uker etter intervjutidspunktet
Utenfor arbeidsstyrken: de resterende, dvs. personer som ikke har hatt inntektsgiv.
arbeid, og som enten ikke har søkt arbeid, eller kunnet påta seg arbeid.