Helhetlig protokoll fra kongressen 18.
VEDTAKSPROTOKOLL FRA KONGRESSEN 18.-22. MARS 2015 Clarion Hotel Kurs & Konferansesenter Airport, Gardermoen Musikalsk underholdning ved Rune Sommerstad Mimmi Kvisvik orienterte om at det har vært litt problemer med dataen, slik at starten av møtet blir satt til kl. 10.00 og så avbrutt igjen kl. 10.15 da det oppsto nye dataproblemer. SAK 2: Innkallingens lovlighet Forslag 2.1 Innkallingens lovlighet Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen godkjenner innkallingen Vedtak: Enstemmig vedtatt Sak 3 Konstituering – 3.1. Valg av dirigenter Forslag 3.1.1 Fra landsstyret: Landsstyret innstiller for kongressen: Christian Haaland (v) Oslo, Gudmund Rype (b) Buskerud, Runa Hjertø (s) Sør-Trøndelag og Gry Tjernshaugen Gjefle (b) velges som dirigenter. Vedtak: Enstemmig vedtatt. Sak 3 Konstituering - 3.2. Valg av sekretærer Forslag 3.2.1 Fra landsstyret: Det velges ikke sekretærer. Vedtak: Enstemmig vedtatt Sak 3 Konstituering - 3.3 Valg av protokollkomite Forslag 3.3.1 Fra landsstyret: - Gry Jørstad, Oslo (barnevernspedagog) - Ingrid Merete Faller, Østfold (sosionom) - Eldar Lior, Aust-Agder (vernepleier) velges til protokollkomite for kongressen 2015. Følgende hadde ordet: Tore Kristiansen Forslag fremmet under debatten: Fra Tore Kristiansen: Forslag om at Gry Jørstad erstattes av Mari Holt. Vedtak: - Mari Holt, Oslo (barnevernspedagog) - Ingrid Merete Faller, Østfold (sosionom) - Eldar Lior, Aust-Agder (vernepleier) velges til protokollkomite for kongressen 2015. Sak 3 Konstituering - 3.4. Valg av redaksjonskomiteer Forslag 3.4.1 Fra landsstyret: Redaksjonskomite 1 Sak 8.1 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret. Organisasjonsutvikling –FO 2015-2019 8.2 Vedtektsendringer Leder: Ellen Galaasen(arbeidsutvalget) B: Ivar Kvadsheim – LS/Rogaland B: Carjet Demir – Hordaland/ TPU S: Jorunn Kjerkhol – Nord Trøndelag/ Orgutvalget S: Rasha Abdallah – Vest Agder V: Espen Søyland – SRV V: Karianne Rud – Telemark Redaksjonskomite 2 8.3 Andre innsendte forslag 8.4 Profesjonsstrategi 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring 8.6 Prosjekt privatisering 8.7 Yrkesetisk grunnlagsdokument 8.8 Seniorpolitikk i FO 8.9 Uttalelser 10. Økonomi 10.1 Økonomiske prioriteringer for perioden 10.2 Fastsetting av kontingent Leder: Tone Faugli (nestleder) B: Sidsel Amdam – Akershus B: Catharina Johansen – FO Studentene S: Nils Karlsholm – SRS S: Tore Kristiansen – LS/ Oslo V: Anniken Bechstrøm – Vestfold V: Mona Olavsen – Troms Redaksjonskomite 3 Sak 9 Prinsipprogrammet Leder: Lars Semmerud (arbeidsutvalget) B: Anne Grønsund – SRB B: Kristine Hval Blekken – LS/Østfold S: Inger Lisbeth Hegland – LS/ Sør-Trøndelag S: Grethe Kvist – LS/ Hordaland V: Marianne Solberg Johnsen – Buskerud/ KPU V: Ottar Schjølberg – Møre og Romsdal Følgende hadde ordet: Ida Sekkingstad, Kamilla Fossem, Geir Johannessen og Kari-Anne Okkenhag Forslag fremmet under debatten: • Ida Sekkingstad, 089 (10:48 - 10:48) Forslag 1 3.4 Valg av redaksjonskomiteer FO-Studentene foreslår å bytte ut Catharina Johansen med Maria Gulbrandsen i Redaksjonskomite 2 på sak 8.3 Vedtak: Catharina Johansen erstattes med Maria Gulbrandsen i Redaksjonskomite 2 på sak 8.3. Enstemmig vedtatt Forslag 2 - Kamilla Fossem: Gro-Anita Olsen erstatter Kristine Hval Blekken i redaksjonskomitee 3 Forslag 3 - Kari-Anne Okkenhaug: Gudrun Lidal inn i stedet for Kristine Hval Blekken Replikk: 24 Kamilla Fossem 129 Gudrun Lidal Vedtak: Gro-Anita Olsen erstatter Kristine Hval Blekken i redaksjonskomitee 3 Sak 3 Konstituering – 3.5. Valg av tellekorps Forslag 3.5.1 Fra landsstyret: De delegatene som sitter ytterst på hver tredje rad første kongressdag er tellekorps. Den delegaten som sitter ytterst på første rad til høyre for dirigentbordet første kongressdag er leder for tellekorpset. Vedtak: Enstemmig vedtatt Kongressen 2015 - sak 4 Fullmakter Anette Michelsen la frem fullmaktskomiteens innstilling Forslag 4.101 Fra landsstyret: Fullmaktskomiteens innstilling godkjennes. Det vedlagte excel-arket viser antall delegater og hvilke rettigheter den enkelte delegat har. Følgende hadde ordet: Tone Halvorsen Vedtak: Fullmaktskomiteens innstilling godkjennes. Dagsorden 5.1 Godkjenning av saksliste åpnet 11:06 Sak 5.1 Godkjenning av saksliste Forslag 5.1.1 Fra landsstyret: Følgende saksliste godkjennes: 1. Åpning 2. Innkallingens lovlighet 3. 3.1. 3.2. 3.3. 3.4. Konstituering Valg av dirigenter Valg av sekretærer Valg av protokollkomité på 3 medlemmer Valg av redaksjonskomiteer 4. Godkjenning av fullmakter 5. 5.1. 5.2. 5.3. Godkjenning av saksliste, dagsorden og forretningsorden Godkjenning av saksliste Godkjenning av dagsorden Godkjenning av forretningsorden 6. 6.1. 6.2. 6.2.1. 6.2.2. 6.2.3. 6.2. 6.3. 6.4. 6.5. Beretninger Beretning fra landsstyret Fellesberetning fra seksjonsrådene Beretning fra seksjonsrådet for barnevernspedagoger Beretning fra seksjonsrådet for sosionomer Beretning fra seksjonsrådet for vernepleiere Beretning fra seksjonsrådene Beretning fra kontrollkomiteen Beretning fra yrkesetisk råd Beretning fra valgkomiteen 7. 7.1. Regnskap Regnskap for 2010, 2011, 2012 og 2013 8. Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.1 Organisasjonsutvikling - FO 2015-2019 8.2. Vedtektsendringer 8.2.1. Organisasjonsstruktur 8.2.2. Utvalg 8.2.3. Faggruppene 8.2.4. Saksgang og saksbehandling 8.2.5. Språklige endringer 8.2.6. Bruk av dobbeltstemme ved valg 8.2.7. Valgkomite 8.2.8. Øvrige vedtektsendringer 8.2.9. FO-studentene 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog 8.3. Andre innsendte forslag 8.4. Profesjonsstrategi 8.5. Rekruttering og medlemsbevaring 8.6. Prosjekt privatisering 8.7. Yrkesetisk grunnlagsdokument 8.8. Seniorpolitikk i FO 8.9. Uttalelser 8.9.1. Tariffpolitisk uttalelse 8.9.2. Internasjonal solidaritet 8.9.3. Bevar arbeidsmiljøloven 8.9.4. Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn 8.9.5. Rehabilitering av rusavhengige som eget satsningsområde i NAV 8.9.6. Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV 8.9.7. Trygghet i arbeidslivet 8.9.8. FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet 8.9.9. Uttalelse om Palestina 8.9.10 xxxxx 9. Prinsipprogram 10. Økonomi 10.1. Økonomiske prioriteringer for perioden 10.2. Fastsetting av kontingent 11. Valg 11.1. Arbeidsutvalget 11.2. Inntil 8 medlemmer til seksjonsråd for hver yrkesgruppe 11.3. En representant samt vara til landsstyret fra hvert seksjonsråd 11.4. Landsstyrets avdelingsrepresentanter 11.5. Leder og to medlemmer til kontrollkomité 11.6. Valgkomité 11.7. Yrkesetisk råd 11.8. Andre tillitsvalgte 11.9. Representanter med vararepresentanter til LOs representantskap 11.10. Representanter med vararepresentanter til LOs kongress Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Ottar Schjølberg, Geir Johannessen, Grethe Kvist, Heidi Ingeborg Klokkervold, Elisabeth Hagstrøm, Sondre Hille-Krumsvik, Lisbeth Grandalen, Gjertrud Meyer, Bjørn Berg-Olstad, Heidi Bordi, Elin Kjeldsen, Linda Pettersen, Inger Lisbet Hegland, Ivar Kvadsheim, Oddvar Gran Forslag fremmet under debatten: Forslag 1 Fra Ottar Schjølberg: Forslag om å trekke uttalelsen 8.9.8 Uttalelse om Palestina Forslag 2 • Grethe Kvist, 125 (11:20 - 11:20) #8 ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV! ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV! Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk. FO vil i kommende landsmøteperiode prioritere å løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig blant kvinner. Tiden er moden for en miljøreform, en likestillingsreform og en velferdsreform. Da åtte timers arbeidsdag ble innført i 1919 var dette en arbeidsdag som i all hovedsak var tilpasset menn. Kvinner som hadde, og har størst arbeidsbyrde i hjemmet forble dobbeltarbeidende. Selv med den halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: kvinner jobber mest ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær. I realiteten jobber kvinner seks timers arbeidsdager i dagens Norge. Med den konsekvensen at de blir tapere på lønn og pensjon. Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse klimaendringene og redde miljøet må vårt forbruk ned. En reduksjon i arbeidstid vil gi en nødvendig reduksjon i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for dette er det nesten femten år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i 2000. For FO er normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet som stadig er under press fra arbeidsgiverne. Vi vil forsterke tariffavtalenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår. Ved at fagbevegelsen prioriterer å bruke en del av «rammen» til fri tid isteden for penger i tariffoppgjørene i tiden som kommer, for eksempel med en halv time om gangen, kan sekstimersdagen bli realitet. Dette må ikke hindre at de lavest lønte får hevet lønnen sin. Vårt mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste middel for å fordele makt og ressurser i samfunnet. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid, og at heltid skal være en rettighet. Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, sterke kollektive avtaler og små lønnsforskjeller. • Sekstimersdagen er særlig viktig for at kvinner skal kunne arbeide full tid og med det ha bedre sjanse til å bli økonomisk selvstendige, enn de deltidsløsningene mange ser seg nødt til å godta for å få hverdagspuslespillet med omsorgsansvar til å gå ihop. • Sekstimersdagen vil gjøre livet enklere for de fedrene som ønsker å ha mer tid i lag med ungene sine, også etter at pappapermen er over. • Sekstimersdagen gir bedre grunnlag for mer lik deling av ansvar og oppgaver i hjem der det er to til å dele. • Sekstimersdagen vil gi bedre rom for frivillig arbeid, politisk deltagelse og andre former for samfunnsengasjement. • Sekstimersdagen er nøkkelen til et virkelig inkluderende arbeidsliv. • Sekstimersdagen med mer fri tid istedenfor økende reallønnsvekst kan bidra til å redusere det materielle overforbruket som truer klima og miljø. • Sekstimersdagen er ingen garanti for mer likestilling og mer miljøvennlig atferd, men gir et langt bedre utgangspunkt for å realisere målsettinger de fleste er enige i. På noen arbeidsplasser er det allerede en realitet. På Tines fabrikk i Heimdal startet sekstimersdagen som et forsøk, men det fungerte så bra at det ble permanent. Produktiviteten gikk opp og de ansatte er svært fornøyde. Fra andre forsøk i Norge og Sverige viser resultatene at deltakerne får mindre problemer med muskelsmerter, bedre søvn og sjeldnere følte seg utmattet. Kortere arbeidsdag kan med andre ord være bidra til å senke sykefraværet og sørge for at folk står lengre i jobb. Kortere arbeidsdag er et politisk valg FO ønsker å ta. Men selv om det er bra både for likestilling, klima, familieliv og inkludering i arbeidslivet, er det ikke gratis. Vi har råd til det, men vi må velge: Mer lønnsvekst eller mer fritid? Innføringen av sekstimersdag er en langvarig kamp. Kravet må vedtas av LO-kongressen før det i det hele tatt kommer som et tariffkrav. Deretter vil det kunne komme over tre hovedoppgjør som en glidende overgang. FO vil jobbe aktivt for at realisering av sekstimersdagen vedtas som et sentralt punkt på LOs handlingsprogram på LO-kongressen i 2017 for perioden 2017 - 2021. Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Vi forsvarer den, men vårt mål strekker seg lenger enn som så, vi kan ikke bare slåss defensivt. Vi vil videre, og da er sekstimersdagen nettopp det offensive argumentet som høyresida mangler gode motsvar til. Vi glemmer selvfølgelig ikke kravet om forbud mot innleie, retten til hel og fast stilling også videre - sekstimersdagen er en del av løsningen FO mener ikke at omlegging til seks timers dag kan skje fra en dag til en annen. Men om den innføres steg for steg, med en halvtimes reduksjon av gangen, er det helt realistisk å få til. Vi må forte oss sakte og ha realistiske delmål i kampen for sekstimersdagen. Vi må ha en langsiktig plan inn i tariffoppgjørene. Frontfaget må gå i front også her ellers vil det bare bli et kvinnekrav som øker likelønnsgapet. Hvis mennene går først viser de både solidaritet, men også vilje til å gjøre noe for å øke likestillingen i familien. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en forskjell fremfor fine ord og intensjoner. FO utfordrer med dette LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling til spørsmålet «Hvis ikke nå, når da?» Forslag 3 Geir Johannessen, 140 20150318 13:29 Ny sak 8.9.xx: Fråsegner: Fridom og likeverd - Frå ord til handling Instämmer: 0 Fridom og likeverd – frå ord til handling. FO har store forventningar til at «Rettighetsutvalget» kjem med klare tiltak for å betra levekåra for menneske med utviklingshemming, og sikra måla om inkludering, deltaking, sjålvråderett og likeverd. Regjeringa sette i desember 2014 ned «Rettighetsutvalget» med eit klart mandat om å utforme tiltak for å betra levekår for menneske med utviklingshemming og nå måla i ansvarsreforma: «Utvalget bes utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget bes særlig vurdere tiltak på de områdene som beskrives i stortingsmeldingen: Selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i opplæringen, deltakelse i arbeid samt god helse og omsorg. I tillegg skal utvalget vurdere om mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv.» FO vil berømma Stortinget for dei klare ideologiske signala dei gav for utvalets arbeid. Dei understreka at menneske med utviklingshemning skal ta del i et inkluderande fellesskap på lik linje med alle andre. Fellesskap i barnehage, skule, arbeidsliv, fritid og i nærmiljø er ein viktig del av dette. Tiltak og tenester må forhindre segregering og stigmatisering. For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering. Arbeids- og sosialkomiteen viser veg for utvalets arbeid. Gjennom sine merknader viser dei at dei ønsker at intensjonane i reformen skal operasjonaliserast til tiltak og styring. Dei seier blant anna at det gjennom lov eller forskrift må sikrast at skulen har eit klart ansvar for at personer med utviklingshemming vert integrert og får fellesskap med dei andre elevane. Individuell plan (IP) og Individuell Opplæringsplan (IOP) skal innehalde mål og tiltak knytt til dette. Det skal leggast til rette for at elever med utviklingshemming er knytt til ordinære klassar, og i den grad eleven vert teke ut av ordinær klasse bør det leggast til rette for tid saman med elevar utan spesialundervisning. Dette er ei operasjonaliseringstenking som må leggast til grunn for utvalets arbeid. Også på andre områder gjer komiteen viktige føringar. Dei seier at alle skal ha rett på arbeid eller dagtilbud, at nødvendige utgifter til ledsakarar i forbindelse med deltaking i samfunnsliv, fritidsaktivitetar og ferie må vera ein del av det tilbodet som vert gjeve, og at kompetansen i tenestene må styrkast. Med bakgrunn i Arbeids- og sosialkomiteens tenking og føringar, vil vi vise til tiltak som vil gjera ein forskjell: Bustad: Klare retningslinjer som hindrar store bufellesskap og «ghettofisering», og stimulerer til ulike buformar ut i frå den einskilde sine ynskjer og behov. Ein bør sikre at ein ikkje gje støtte til bustadprosjekt som ligg i omsorgsghettoer eller på andre måtar verkar stigmatiserande og utstøytande. Gjennom rundskriv og rettleiarar bør ein tydeleggjera politikk ved å visa til FN konvensjonen for personar med funksjonsnedsetting som mellom anna påpeikar at ein har rett til å kunna velja å bu som andre, evt. saman med dei ein vil, ein bør setja grenser for størrelse på bufellesskap, t.d. maks 4-5 personar Dette bør vera styrande for tilskot frå Husbanken, jf. tidlegare tilskot. Stilla krav til at bustadar skal ligga i vanlege bumiljø og at dei skal vera bygd på ein måte som ikkje skil seg frå anna bebyggelse og ikkje er stigmatiserande. Sikra at ein har rett til å kunna bu i eit kommunalt butilbod utan at ein er tvungen til å måtta forholda seg til andre bebuarar der. Sikra at tenester er knytt til den einskilde og ikkje til bufellesskapet. Tydeleggjere at ein har rett til tenester der ein vel å bu, jf. Fusadommen og helse og omsorgstenestelova. Arbeid: Dagens ordningar og tiltak fremmer ikkje inkludering av menneske med utviklingshemming i arbeidslivet. Arbeidsstaden er den mest sentral plassen for inkludering og verdsetjing for vaksne. Likevel er over 94 % av alle vaksne utviklingshemma utelukka frå ordinært arbeidsliv. Arbeidstida utgjer ein stor del av den tida vi er saman med andre. Sosiale nettverk er ofte knytt til folk ein får kontakt med gjennom jobben. Gjennom arbeid yt vi og får verdsetjing. Gjennom dagleg omgang får vi felles opplevingar og referansar. Tiltaka er oftast i eigne lokale åtskilt frå ordinære bedrifter og med liten samhandling med andre Det er ikkje klare krav til at desse tiltaka skal fremma inkludering eller føra folk vidare til ordinært arbeidsliv. Vekstbedriftene sine innteningskrav stimulerer i staden til å behalda dei arbeidstakarane som produserer mest. NAV har i liten grad klare føringar og verkemiddel for å arbeide for inkludering av menneske med utviklingshemming. Insitamenta går motsett veg. Ved at personane vert definert som uføretrygda, slepp NAV både utgifter og oppgåver. Viss dei får VTA plass er dei plassert, og viss dei får dagsenterplass er dette kommunens oppgåve og utgift. Reiskapane NAV disponerer for å inkludere utviklingshemma i arbeidslivet, er dårleg eigna for mange. Tiltaka er i stor grad tidsavgrensa. Men mange treng bistand heile arbeidslivet, og ordningane vert lite nytta for denne gruppa. Varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTA-O) er få (ca 200 totalt), og personar med utviklingshemming får sjeldan desse. NAV har heller ikkje eit system for varig bistand og oppfølging i ordinært arbeidsliv. Ein må difor fjerne praksisen for at utviklingshemming nærast automatisk betyr uføretrygding og omforma tiltaka slik at personar som er uføretrygda også skal inkluderast i arbeidslivet. Klare krav til vekstbedrifter og dagsentre om inkludering, både rundt den einskilde og drifta si. Alle personer med utviklingshemming må få rett på eit tilpassa tilbod om arbeid og/eller dagaktivitetstilbod utanfor heimen. Vurdere ei overføring av ansvaret for dagsenter frå kommunane til NAV, for å sikre ei meir heilskapleg tenking. NAV må få større grad av tiltak som møter dei med varig bistandsbehov, om dei skal verta ein del av det ordinære arbeidslivet. Talet på varig tilrettelagte arbeidsplassar, spesielt i ordinært arbeidsliv, må aukast monaleg. NAV må få eit klart ansvar for inkludering av menneske med utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet. NAV må få kompetanse og tiltaksordningar som fremmer inkludering. Skule: FO meiner at alle har rett til utdanning. Difor må lova sine krav om tilrettelagt undervisning få reelt innhald. Fleire vernepleiarar, barnevernspedagogar og sosionomar i skulen kan bidra til tilrettelegging for læring. Personer med utviklingshemming må også ha moglegheit for utdanning etter vidaregåande skole Gjennom lov, forskrift m.m. må det sikras at skolen har eit klart ansvar for at personer med utviklingshemning vert integrert og får fellesskap med dei andre elevene. Individuell plan (IP) og Individuelle opplæringsplan (IOP) må innehalde mål og tiltak knytt til dette. Eigne «særskular» bør avviklast. Elevane skal vera knytt til ordinære klasser. I vurdering om spesialundervisning utanfor klassen må det innførast krav om at det skal gjerast ei vurdering av kva dette innebere for eleven i forhold til tilhøyrsle, moglegheit for sosiale relasjonar, sosial læring, integrering, stigmatisering og utstøyting. I den grad eleven vert teke ut av ordinær klasse skal det utarbeidast tiltak for å kompensere for slike forhold. Samfunnsliv, fritid og ferie: Alle barn og unge skal ha tilbod om meiningsfull fritid i form av aktivitetar som opptek dei. Alle vaksne har rett til å kunne delta i samfunnsliv, på aktivitetar dei sjølv vel og til å kunna reise på ferie. Det må utarbeidast retningsliner som sikrar at kostnader til ledsakar og assistanse vert dekka av det offentlege og må ikkje stå i vegen for eit aktivt og sjølvstendig liv. Kommunane må få et klart ansvar for inkluderingsarbeid også i fritid. Det bør innførast krav til at dette skal vera ein del av IP. Gjera ordninga med ledsakarbevis universell, slik at ordninga ivaretek alle brukarar med ledsakarbehov uavhengig av kvar i landet du bur. I tillegg bør det innførast ei ordning med ”første prioritet”, slik at personer som har ledsakarbevis vert prioritert og går framfor andre i køa. Menneske med utviklingshemning skal ha rett til individuelle tenester. Desse må også sikre moglegheit for individuell deltaking i ordinært samfunns- og fritidsliv. Det må innførast like ordningar for alle som ikkje kan nytta offentleg transport, og dette må aukast monaleg. I dag har ein t.d. i Oslo rett på 150 reiser i året, mens ein i Hordaland har ein sum som maks tilsvarar 26 reiser årleg eller 13 reiser t/r årleg (200 kr pr. reise). For mange er dette eit direkte til hinder for inkludering og deltaking. Personar med utviklingshemming må få tilskotsordningar som gjer at dei kan skaffe seg tilpassa bil. I dag er ordningane ekskluderande for mange personar med utviklingshemming. Tenester: Ein må sikre at lovverk og rundskriv sikrar rett til å delta i vanleg samfunns- og kulturliv. Ein må sikre at kommunane har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tenester som vert utført av andre enn kommunen sjølv. Dette gjeld også ordningar som BPA. Tenester som inneber bruk av tvang og makt stiller særlege krav til dette. Krava til kompetanse og fagleg forsvarlege tenester må vera ein del av dette. Butilbod må ikkje vera ein del av anbod. Det kan ikkje vera slik at tenestemottakarar vert flytta rundt i samband med anbod. Kompetanse: Kompetansen i tenestene må styrkes systematisk for å sikra inkludering, gode levekår og førebygga situasjonar som medfører bruk av tvang og makt. Det må stillast krav om at minst 50 % av dei som yt tenester til personar med utviklingshemming har helse- og sosialfagleg kompetanse på høgskulenivå. Kompetansen må også sikrast i andre deler av velferdsapparatet, som barnhage, skule og NAV. Vernepleiarar sit med ein særskilt kompetanse i høve personar med utviklingshemming. Styringssystem: Ein må sikra at tiltaka vert fylgt av nasjonale styringssystem som sikrar at tiltaka vert gjennomført og at tiltaka kontinuerleg vert evaluert og korrigert i høve måloppnåing. FO forventar konkrete og effektive tiltak som endrar levekåra til personar med utviklingshemming og sikrar inkludering, deltaking og likeverd. Fine ord er ikkje nok. Forslag 4 Fra Elisabeth Hagstrøm: Uttalelse "Barns rett til å bli hørt" (denne får vi elektronisk) FNs barnekonvensjon, artikkel 12, slår fast at barn skal gis anledning til å bli hørt i alle forhold som berører barnet og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette gjenspeiler seg i lovverk og forskrift som regulerer barns rett til å bli hørt og til å uttale seg. Samfunnets syn på barns rettigheter har forandret seg. Det har i de siste årene vært satt fokus på barns rett til medvirkning i ulike sammenhenger som f.eks. i barneverntjenesten, i forhold til hvor barn skal bo i forbindelse med foreldres skilsmisser i barnehagen og skolen. Det blir vist til eksempler på praksis der beslutninger blir fattet uten av barna har blitt snakket med eller hørt. Barns synspunkter og rett til å bli hørt blir trukket frem både i ulike samfunnsspørsmål og når det gjelder det enkelte barn. For at barns rett til medvirkning skal være reeel kreves kompetanse og kunnskap. Det å snakke med barn og ta med barn i beslutninger trenger ikke å være det samme som at barnb faktisk blir hørt og ivaretatt. Barnet må gis informasjon tilpasset sitt utviklingsnivå for å ha en reel mulighet for å uttale seg. Den som skal ivareta barnet må kunne vurdere barnets evner og muligheter til uttale seg og kunne forstå barnets utsagn og reaksjoner. Barns rett til å bli hørt i samsvar med FNs barnekonvensjon må bli integrert i alt arbeid med barn og ikke bare være fagre ord! Forslag 5 Fra Sondre Hille-Krumsvik: Målsetting: Realkjøpekraften til studenter har de siste årene gått ned. Senest i overgangen fra 2014 til 2015 sank studiestøtten fra 1.107 G til 1,1.3 G. Da det for få år siden var mulig å studere på heltid, uten en deltidsjobb på siden av studiet, er det i dag ni av ti studenter som er i deltidsjobb og vikariater. Målgruppe: Kunnskapsministeren Tillitsvalgte i FO Studentmeldemmer i FO Gi oss heltidsstudenten, NÅ! Ni av ti studenter har en jobb ved siden av sitt heltidsstudium. Dette for å dekke opp den manglende økonomiske ryggdekningen studenter har behov for gjennom studieåret. FO ser behovet for å øke studiestøtten og at den utbetales over en periode på 11 måneder. Det er foretatt undersøkelser som viser at studenter har behov for, jfr. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter, 1,5 av folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år. Dette mot dagens utbetalte studiestøtte som ligger på 1,103 G. Det studentene da må dekke opp på egenhånd er 35.000,- kr. i 2015. I tillegg er studieårets siste studiestøtteutbetaling i mai. Dette fører til at studentene er nødt til å jobbe ekstra mye samtidig som de skal lese til eksamen. For at studentene skal få den friheten til å være heltidsstudenter og lese til eksamen i mai/juni ser FO behovet for utbetaling av studiestøtte også i juni. Dette vil dempe presset på studentene i den allerede mest pressfylte perioden av studieåret. FO krever: Økt studiestøtte til 1,5 G Utbetaling av studiestøtte over 11 måneder En realisering av heltidsstudenten SPREDNING/PUBLISERING Uttalelsen skal sendes presse, Kunnskapsdepartementet og spres internt i egen organisasjon og LO. Uttalelsen legges tilgjengelig på FOs nettsider. Forslag 6 • Lisbeth Berntsen Grandalen, 030 (11:20 - 11:21) Forslag til sak 8.9.xx Forslag til FOs kongress 18.- 22. mars 2015. Fremmet av FO Oppland og FO Akershus FO støtter følgende opprop som ble lansert på Trondheimskonferansen 2015, og som 300 tillitsvalgte ga sin tilslutning til der. Oppropet er viktig for å bevare selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder. Opprop «Norge har i tjue år vært underlagt EUs indre marked med EUs fire markedsfriheter via EØSavtalen. Tusenvis av EU direktiver blir innført med lite debatt i folkevalgte organer.EU-domstolen griper inn i avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Slik innsnevres demokratiet. Dette skjer til tross for at Norge i 1992 forutsatte at EØS-avtalen ikke skulle kunne påvirke arbeidslivets regler. I 2013 vedtok derfor LO-kongressen enstemmig at ILO-bestemmelser, norske arbeidslivslover og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler. Stadig flere fagforeninger stiller seg kritiske til EØS-avtalen, fordi: • EU/EØS med den frie flyten fører til brutal lønnskonkurranse og sosial dumping. • Den frie flyt fører til økonomisk kriminalitet. Det er i ferd med å oppstå mafiatilstander i flere bransjer. • Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak som praktiserer «Ikke lønn mellom oppdrag». Dette undergraver stillingsvern og bryter loven om faste ansettelser i Arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetak har ikke lærlingeordninger. Dette undergraver yrkesfagene og lærlingeordningene og fratar ungdom ei framtid i arbeidslivet. • Norge har benyttet differensiert arbeidsgiveravgift som et effektivt distriktspolitisk virkemiddel. Dette endres nå av EU/EØS på en måte som vil få dramatiske følger for næringslivet, spesielt i Nord-Norge. • EØS påtvinger Norge et risikoregime på norske veier – innen gods- og busstransport - og bøter blir ilagt transportører uten at de ansvarlige betaler. • EU vil konkurranseutsette post under 50 gram. Dette er nok en trussel mot næringsliv og arbeidsplasser i distrikts-Norge • EU vil tvinge Norge til å konkurranseutsette persontransport på jernbane, uavhengig hva norske politikere måtte mene i framtida. • EØS-avtalen opphever kravet om offentlig pensjon ved offentlige anskaffelser. EØS truer i dag fundamentet for den norske velferden. EU ønsker i prinsippet at mer bør privatiseres. EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.» Forslag 7 Ingrid Rabbe Larsen, 213 20150319 10:59 ny sak 8.9.xx Uttalelse: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem Instämmer: 0 Forslagsstiller: Seksjonsrådet for sosionomer Uttalelse om ekstremisme: ”Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem” FO mener en styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene er helt nødvendig for å løse utfordringen knyttet til radikalisering og ekstremisme. Vi forstår fattigdom, manglende utdanning, lav sosioøkonomisk status sammen med manglende opplevelse av å tilhøre eller bli verdsatt av fellesskapet som risikofaktorer for radikalisering. Radikaliseringsprosess har sitt fotfeste i manglende inkludering og i et utenforskap. Hvordan skal vi sammen klare å skape et inkluderende fellesskap som klarer å fange ungdommene opp? Barn og unge trenger å møte trygge voksne som kan se dem og fange opp eventuelle bekymringer tidligere. FO vet at det forebyggende arbeidet som sosialarbeidere i skolen, utekontakt, møteplasser og fritidsklubber ikke er en prioritet i en presset kommuneøkonomi men ser viktigheten av at dette prioriteres. Når de spissede tjenestene som barnevern, politi og PST er koplet inn er radikaliseringsprosessen allerede i gang. Barnevern og politi skal ha en viktig rolle i bekjempelse av radikalisering, men det viktigste er at vi har nok voksne ute til å treffe barn og unge på de arenaene de ferdes. Her spiller frivillige lag og foreninger en sentral rolle. FO tror på at styrking av det forebyggende arbeidet vil sikre tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid og styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO tror på et tett og godt samarbeid med religiøse ledere, der ekstremisme er knyttet til religion. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstrimisme er et viktig skritt i riktig retning. Det er imidlertid av avgjørende betydning at det følger øremerkede midler med satsningen som sikrer at kommunene faktisk prioriterer det forebyggende arbeidet. Forslag 8 Heidi Klokkervold, 160 20150319 11:02 Uttalelse om flytkningekatastrofen i Syria Forslagstiller: FO Sør-Trøndelag, Heidi Ingeborg Klokkervold Flyktningekatastrofen i Syria Den norske regjeringen må ta imot 5000 kvoteflyktninger fra Syria! Krigen i Syria har ført til verdens største humanitære krise etter andre verdenskrig. Nabolandene til Syria kneler, og deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de kan håndtere. Hittil har mer enn ti millioner syrere – eller 45 prosent av befolkningen - blitt tvunget på flukt som følge av krigen. Mer enn fire millioner av dem har flyktet til andre land. Syrias naboland Libanon, Tyrkia, Jordan, Egypt og Irak huser i dag 95 prosent av alle disse flyktningene. Det totale antallet flyktninger fra Syria som har ankommet Europa de siste tre årene er omtrent 150.000. Dette er grovt regnet det samme antallet som krysset grensen til Tyrkia i løpet av en uke i september 2014 i forbindelse med IS' erobring av den syriske byen Kobani. Norge har sagt seg villig til å ta imot 1500 syriske flyktninger. Det utgjør 0,026 prosent av antallet flyktninger som befinner seg i Syrias naboland. Både kommuner og representanter for norsk helsevesen har gitt klart uttrykk for at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, inkludert syke og skadede. FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bønnfalt Norge og resten av verden om å dele ansvaret og ta imot flere syriske flyktninger. I henhold til Flyktningkonvensjonen har Norge og verdenssamfunnet en forpliktelse til å dele ansvaret når en konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Ansvaret omfatter dels å ta i mot flyktninger i egne land og å yte finansiell støtte til flyktningarbeidet i de hardest belastede landene. Rike land i alle verdensdeler må bistå med å avlaste Syrias naboland ved å ta i mot flere av de mest sårbare flyktningene fra Syria innen utgangen av 2016. Dette samsvarer med appeller fra FN. De mest sårbare flyktningene er barn og kvinner med barn alene på flukt, syke og skadde, torturoverlevere og folk som også i nabolandene blir utsatt for forfølgelse av politiske grunner eller som følge av sin seksuelle identitet. Norge kan utgjøre en forskjell Mange kommuner i Norge har ytret ønske om å ta i mot flere syriske flyktninger. Medisinsk fagkyndige har også gitt uttrykk for at vi har et godt utbygget helsevesen i Norge med kapasitet til å ta i mot flyktninger med behov for medisinsk og psykologisk behandling. Fellesorganisasjonen krever at Norge: • Øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 innen 2016 • Alle syriske asylsøkere som kommer til Norge må få bli. Forslag 9 • Heidi Klokkervold, 160 (11:20 - 11:20) Redusert arbeidstid - en bærekraftig utvikling Forslag til uttalelse fra FO-kongressen fra FO Sør-Trøndelag ved Heidi Ingeborg Klokkervold Redusert arbeidstid- en bærekraftig utvikling FO mener at tiden er inne for å stille krav om redusert arbeidstid i de kommende lønnsoppgjørene. I de siste tiårene har norske kvinner gjennomført en revolusjon i arbeidslivet. Sysselsettingsandelen har økt fra vel 50 prosent i 1972 til nær 80 i 2013 for kvinner i aldersgruppen 25–54 år. Selv om det er lovbestemt likestilling i Norge er det fortsatt utfordringer det må jobbes med. Norske kvinner betaler en høy pris for vår velstand med en lønn det knapt går an å leve av og forsørge barn på. Andelen kvinner som jobber deltid er 34,5 prosent og mange av disse jobber i offentlig sektor. Både private og offentlige arbeidsgivere benytter seg av deltidsstillinger. På den måten oppnår arbeidsgiverne fleksible og billige arbeidstakere som gjerne tar ekstra vakter, men da uten overtidsbetaling. Den utløses først når de har jobbet over 100 prosent. I 2016 er det 30 år siden den siste arbeidstidsreduksjonen ble innført i Norge gjennom tariffavtale. Tariffoppgjørene de siste 30 årene har prioritert AFP- ordningen og en 5. ferieuke. Den internasjonale arbeiderkongressen vedtok i 1890 å bruke 1.mai til å kreve 8-timers normalarbeidsdag, men den ble først innført i 1919. I tida etter dette har det vært noen prøveprosjekt på 6-timers dagen, og Tine Heimdal har innført 6-timers dag fast. Kvinnebevegelsen har hatt som mål, i mer enn hundre år, at kvinner skal kunne forsørge seg selv og sine barn. Samtidig krever menn rettmessig tid til omsorg for sine barn. Men en 7,5-times arbeidsdag er for lang til at hjulene kan gå rundt i norske hjem. Løsningen er en 6-timers arbeidsdag der både kvinner og menn kan jobbe heltid. Stadig flere stemmer krever kortere arbeidstid og et bærekraftig samfunn med mindre forbruk. Regjeringen svarer med forslag om søndagsåpne butikker, svekket arbeidsmiljølov og store kutt i skatten for de rikeste. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Vi må vise at vi ikke ønsker et slikt samfunn. Målet må være en normalarbeidsdag som gir rom for å ivareta familien og gjør at man kan stå i arbeid til man går av med alderspensjon. 6-timersdagen er kamp for et samfunn der vi har tid til kjærlighet, fritid, politikk og omsorg for fellesskap, samfunn og miljø. Vi vil skåne natur og klima, vi vil ikke fortsette det stadig økende forbruket. Arbeidslivet, samfunnet og familiehverdagen har endret seg for kvinner siden 1970. FO vil vise hvilken retning vi ønsker at vi skal gå i årene fremover ved å innføre 6-timers normalarbeidsdag. Norske kvinner jobber i gjennomsnitt 6-timers arbeidsdag, nå gjenstår det å innføre det som normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. FO krever 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke. Forslag 10 Grethe Kvist, 125 20150319 10:51 DET ER EN MENNESKERETT Å LEVE ET LIV UTEN VOLD ELLER FRYKT FOR VOLD DET ER EN MENNESKERETT Å LEVE ET LIV UTEN VOLD ELLER FRYKT FOR VOLD Menns vold mot kvinner er et globalt menneskerettighetsproblem. Vold mot kvinner må behandles som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak eller et privat ansvar, men et samfunnsansvar. Da kvinnebevegelsen startet sitt arbeid med krisesentrene, ble volden i hjemmet betraktet som husbråk og et privat ansvar, noe familien måtte «ordne opp i» på egen hånd. Kvinnebevegelsen jobbet hardt og målrettet mot fordommer og holdninger, og det har nyttet. Likevel er dette en jobb som må fortsette, med samme styrke, det er dessverre fortsatt langt igjen til målet om et likeverdig og likestilt samfunn. Vold i nær relasjoner er grov og alvorlig kriminalitet, som påfører voldsutsatte kvinner store helseskader, og er i dag blitt et av verdens største folkehelseproblem. Denne kriminaliteten påfører samfunnet store økonomiske kostnader, rundt 6 milliarder kroner i året. FO mener at vi må jobbe sammen, på alle nivå, for å skape et likestilt samfunn med fravær av diskriminering, tvang og vold. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og ha kvinners beskyttelse øverst på agendaen. Det gjelder politikere, politi, domstol, skole og helsevesen. Vi må dokumentere og argumentere, vi må øke kompetansen og forståelsen, og vi må jobbe på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser. Det er helt nødvendig for at den voldsutsatte skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen som det er behov for. Regjeringen bør oppnevne en havarikommisjon ved partner drap. En svensk havarigruppe har etter sine granskninger på partnerdrap funnet ut at godt over halvparten av drapene kunne vært unngått dersom offentlige instanser hadde handlet annerledes og mer profesjonelt i forkant. Plassering av skyld er et grunnleggende og prinsipielt tema. Et av de viktige områdene i denne sammenheng er strafferettsprosessen, i de tilfellene sakene kommer så langt. Strafferettsprosessen gjør ofte kvinnen til en statist, deres behov blir ofte irrelevante for strafferettsaktørene, og det som egentlig foregår er en kamp mellom aktoratet og forsvarer, og den voldsutsatte kvinnens behov og interesser blir ikke ivaretatt. Forslag til ny Straffelov har vært klar i 10 år –nå må den iverksettes. Vi må frata voldsutsatte kvinner opplevelsen av skyld og skam, og ha fokus på hvordan en best mulig kan skape en god fremtid for dem som er utsatt FO stiller seg bak LO og Krisesentersekretariatet sine krav: • Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for retten slik at samfunnet viser en klar reaksjon på brudd. • Ordningen med besøksforbud må evalueres. • Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggende kampanje med fokus på holdninger, på lik linje med andre nasjonale opplysningskampanjer. • Det må utarbeides en lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. • Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonale retningslinjer for finansieringen og avklaring av ansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften og kommunene 50 %. • Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentrene opprettholdes. Nærheten til et krisesentertilbud er med å øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet. • Krisesentersekretariatet må sikres nok midler til forutsigbar drift. • Kompetansen og kunnskapen om menns vold mot kvinner må styrkes i politi og hele rettsapparatet. • Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennom familiegjenforening får en oppholdstillatelse som er avhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelen må endres til et år. Det er grunn til å skjerpe rettssikkerheten for denne gruppen. • Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner en høy prioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker må styrkes. • Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken. Av politiets registre bør det også fremgå om en person er ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd på besøksforbudet. Seksuell relasjon bør inkluderes i politiets registre over partnerdrap. • Kommunene må utarbeide og implementere handlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. • Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner må ratifiseres. FO mener at en samlet fagbevegelse må jobbe for at kvinner og menn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i hjemmet og i samfunnet. Vi må avdekke og jobbe mot kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking. Vold mot kvinner er ett eksempel på kvinneundertrykking. Forslag 11 • Bjørn Åge Berg-Olstad, 198 (11:22 - 11:23) Sak 8.9 BSV inn i skolen, ET lag rundt eleven Uttalelse. BSVère inn i skolen. (Forslags stiller: Bjørn Berg-Olstad. FO-Østfold; Miljøterapeut i grunnskolen) FO krever at «barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere» får sin naturlige plass som en del av skolens støttesystem, blant annet for å oppfylle lovens krav og sikre alle skoleelevene i norsk skole et godt tilbud som ivaretar og fremmer helse og trivsel. Vi skal bidra til at alle unge i skolen får lære å realisere sine drømmer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Vi vil arbeide med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det sosialpedagogiske arbeidet i skolen kan utføres av andre yrkesprofesjoner; som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (NOU 2015:2). Mange norske skolebarn er gleder seg til og ta fatt på skoledagen de er lykkelige og glade, nysgjerrige og kunnskapssøkende, men …dette gjelder ikke alle. Nyere forskning sier at oppimot 15–20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske vansker eller lidelser. Av disse har åtte pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse. Mange av utfordringene er av en så kompleks karakter at mange lærere og skolen alene mangler kompetanse til å håndtere dette. Forekomst av mobbing og krenkelser på skolenivå Elevundersøkelsen 2013 viser at på 65 pst. av skolene oppgir mellom en og ni pst. av elevene at de har blitt mobbet to eller tre ganger i måneden eller mer. Elevundersøkelsen 2013 inneholder også tall for krenkelser på skolenivå. Forekomsten av krenkelser er langt høyere enn forekomsten av mobbing. Gjennomsnittet blant skolene viser at 24,9 pst. av elevene er krenket to–tre ganger i måneden eller mer. Andelen skoler uten krenkelser er 0,2 pst. Skolens støttesystem for å skape trygge psykososiale skolemiljøer er avgjørende for arbeidet med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Vi krever og få være en del av skolens støttesystem, slik kan vi ved tverrfaglig innsats bidra til og ivareta elevenes fysiske og psykisk helse. Et godt skolemiljø gir gode resultater og faglige prestasjoner, forebygger frafall og dropouts problematikk. FO krever at NOU 2015:2 rapporten «Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» må brukes som et verktøy til og fremme helse trivsel og trygghet i skolen. FO krever: - at stillingar for bsv vert skildra og lovfesta i opplæringslova - at vernepleiarar vert godkjent som undervisningspersonell for dei svakaste elevane, og at dette kjem i opplæringslova - at det vert oppretta stillingar på alle skular eller i alle kommuner for våre yrkesgrupper - og at desse vert forska på - at det vert utarbeida ein eigen særavtale om arbeidstid for miljøterapeutar i skule - at det vert oppretta ei 60 stp vidareutdanning på deltid for miljøterapeutar i skule Forslag 12 • Heidi Ingebrigtsen| Bordi, 207 (11:23 - 11:24) Uttalelse. Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov. Forslag 13 Forslag fra Leena Husmo: Søsken som pårørende Styrk mindreårige søskens rettigheter som pårørende Når foreldre mottar helsehjelp blir barna fra 0-18 år kartlagt. FO mener at det er viktig at man også kartlegger mindreårige søsken når barn, unge og unge voksne som er pasienter. Søsken er utsatt for egne helsemessige utfordringer. Foreldreomsorgen svekkes overfor pårørende søsken i større eller mindre perioder av deres oppvekst, og pårørende søsken er ofte gode hjelpere i familien på bekostning av egen helse og utvikling. I dag defineres pårørende vidt som en gruppe som skal ha oppmerksomhet i behandlingsapparatet. FO ønsker egne pasientrettigheter for mindreårige barn som er pårørende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Barn er særskilt sårbare for skjevutvikling i sin relativt korte oppvekstperiode og har derfor behov for særskilt beskyttelse. Man finner også den samme utfordringen i barneverntjenesten når undersøker og tiltak settes igang uten å undersøke familiens helhetlige utfordringer. Søsken til enkeltbarn i barnevernssaker må inkluderes i sin familiesituasjon ved lov. Forslag 14 Leena Husmo, 209 20150319 10:44 Uttalelse selvmordsforebygging Redd gutta! Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester. To tredjedeler av gutter og unge menn som dør, dør i selvmord. Generelt har barnevernsbarn 8 ganger høyere sjanse for å ende sine liv i selvmord, enn befolkningen forøvrig. Tidlige påkjenninger, avbrutt skolegang, tidlig rusdebut er risikofaktorer sammen med mangelfull samhandling mellom hjelpetjenestene fra barnevern til voksenliv. Våre nasjonale handlingsplaner og retningslinjer for forebygging av selvmord har siden 1998 i svært stor grad rettet seg mot Spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Flertallet av unge pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten, psykisk helse er jenter og unge damer. Mange av de som tar selvmord er heller ikke i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge. Vi treffer dermed ikke målgruppen med våre retningslinjer og handlingsplaner, i mens dør unge menn. Mens trafikkforebyggende tiltak har vært svært velykkede med en mer enn halvering av dødsfall innenfor samme periode har død ved selvmord hatt en svak økning. Så mens trafikkrelatert død nå er nede i under 200, dør mer enn 500 mennesker hvert år i selvmord. Skottland valgte tidlig på 2000tallet å identifisere og prioritere selvmordsforebygging for unge menn 15-29 år innenfor selvmordsforebygging, og satte inn omfattende selvmordsforebyggende tiltak i samfunnet på fire felt: -choose life (suicide prevention strategy) -see me (anti stigma program) -breathing space (hjelpetelefon for unge menn) -rehabilitering-orientert psykisk helseprogram Resultat 42% reduksjon i selvmord av unge menn, et signifikant resultat, det er verdt å se nærmere på for våre gutter. FO etterlyser flere målrettede tiltak for unge menn innenfor flere tjenester enn spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Det må prioriteres å tilføre økonomiske ressurser til ulike tiltak på ulike tjenestenivå. Forslag 15 Ingrid Rabbe Larsen, 213 20150319 10:47 Ny sak 8.9.xx uttalelse: La Vest-Saharas folk få velge sin framtid Forslagsstiller: studentdelegasjonen La Vest-Saharas folk få velge sin framtid Mer enn 100 FN-resolusjoner krever selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara. Den internasjonale domstolen i Haag har avvist Marokkos krav på territoriet. Likevel vedvarer den marokkanske okkupasjonen av det som FN behandler som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika. Halve befolkningen er forvist til et hardt liv i flyktningleirer i Algerie, hvor de humanitære forholdene er svært vanskelige. I de okkuperte områdene utsettes saharawier for alvorlige overgrep dersom de taler for sin rett til selvbestemmelse. Organisasjoner, partier, fagforeninger og demonstrasjoner som krever selvbestemmelse er forbudt. Marokkanske militære domstoler har idømt livstidsdommer til saharawiske menneskerettighetsaktivister. Samtidig undergraver de folkeavstemningen som FN har sendt en operasjon til territoriet for å gjennomføre. FO krever at Regjeringen opptrapper sin innsats til støtte for respekt for folkerett og grunnleggende rettigheter i Vest-Sahara. Uten en folkeavstemning om selvbestemmelse vil lidelsene til det saharawiske folk bare fortsette. Forslag 16 Mona Berger, 163 20150319 10:49 FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer Den antisigantiske politikken norske myndigheter førte før andre verdenskrig, bidro til at store deler av den norske romgruppa ble utryddet før krigen. Til sammen ble 66 norske romer deportert til Auschwitch-Birkenau, og bare fire av dem overlevde. Først i år ble disse tallene, og navnene bak, kjent. I februar 2015 publiserte Holocaust-senteret rapporten "Å bli dem kvit - Utviklingen av en sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom". Denne ble initiert av Kommunal - og moderniseringsdepartementet og kom som et resultat av ønsker fra representanter for romorganisasjoner. Målet var å utrede hva som skjedde med norske romer før, under og etter krigen. Lite tyder på at romene ble godt mottatt av myndighetene da de første gang kom til Norge (på slutten av 1800-tallet). Det var imidlertid ingen formelle hinder for innreise og flere fikk pass av lokalt politi, før lovverket ble kraftig innskrenket. "Sigøynerparagrafen" kom inn i fremmedordloven fra 1972. I løpet av få år utviklet norske myndigheter en politikk som nektet norske romer adgang til Norge, og etter kort tid var målsettingen om et Norge fritt for romer oppnådd. Da det etterhvert begynte å ulme i Europa, ønsket flere norske romer å komme tilbake til Norge. I 1934 ble en gruppe på 68 norske romer stoppet på den dansk-tyske grensen, og ble etter beskjed fra norske myndigheter, avvist som borgere av den norske stat. Den norske stat betalte regningen for å bli kvitt "sigøynerplagen", og de norske romene ble sendt til en usikker skjebne. Dette fikk fatale konsekvenser: norske romer ble som gruppe nesten utryddet, og overlevde har levd med store traumer. Det å komme tilbake til Norge etter krigen var alt annet enn enkelt. Norske romer som overlevde konsentrasjonsleirene, ble kun definert som en mulig fremtidig byrde for det norske samfunn - ikke som ofre. Romene måtte gjennom en seig kamp for å få sine norske statsborgerskap tilbake. Vi må helt frem til 1972 før den siste personen med norsk rombakgrunn fikk sitt statsborgerskap. Det må tas et oppgjør med fortida og de rasistiske strømningene som lå til grunn for politikken som ble ført. Et slikt oppgjør må få innvirkning på hvordan både tilreisende romer og norske romer møtes av storsamfunnet i dag. Norske romer har i en årrekke bedt norske myndigheter om en offentlig beklagelse, og kollektiv erstatning for den behandlingen norske romer har blitt utsatt for. Nå er tiden overmoden, og FO støtter de norske romene både i kravet om beklagelse og kravet om erstatning. Forslag 17 Kamilla Fossem, 024 20150319 11:24 Uttalande FO lager en uttalelse om arbeidet mot mobbing Vedtak: Den fremlagte sakslisten samt nye innmeldte forslag til uttalelser under sak 8.9 - enstemmig vedtatt. Dagsorden 5.1 Godkjenning av saksliste endte 11:45 Dagsorden 5.2 Godkjenning av dagsorden åpnet 11:45 Sak 5.2 Godkjenning av dagsorden Forslag 5.2.1 Fra landsstyret: Følgende dagsorden godkjennes med mulighet for justeringer under kongressen: ONSDAG 18. MARS Tid 0900 - 1200 Aktivitet Yrkesfaglige konferanser Tidsbruk 3 timer 1400-1530 Offisiell åpning av Kongress 1,5 timer Kulturinnslag Åpning v/Mimmi Kvisvik Hilsningstaler 1530-1600 1600-1800 Kulturinnslag Pause 30 min 2 timer Kulturinnslag Hilsningstaler PROSJEKT PRIVATISERING Praktisk info Kulturinnslag 2000-2300 Festmiddag 3 timer Hilsningstaler Kulturinnslag TORSDAG 19. MARS Tid 0900-1300 Aktivitet Kongressmøte Allsang 5 min Sak 2 Innkallingens lovlighet 20 min Sak 3 Konstituering 3.1 Dirigenter 3.2 Sekretærer 3.3 Protokollkomite 3.4 Redaksjonskomiteer 3.5 Tellekorps 15 min Sak 4 Fullmakter 15 min Sak 5 Godkjenninger 5.1 Saksliste 5.2 Dagsorden 5.3 Forretningsorden 45 min Tidsbruk 4 timer Sak 6 Beretninger 30 min Sak 7 Regnskap 90 min Sak 9 Prinsipprogram 1300 - 1400 Lunsj 1400-1830 Kongressmøte 4,5 t 15 min Kulturinnslag 4 t Sak 9 Prinsipprogram 15 min Kulturinnslag 1930 - Middag FREDAG 20. MARS Tid 0900-1300 Aktivitet Kongressmøte Tidsbruk 4t 15 min Kulturinnslag 3,45 t Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc. 1300-1400 1400-1830 Lunsj Kongressmøte 4,5 t 15 min Kulturinnslag 2 t Sak 10 Økonomi 2 t Fortsettelse: Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc. 1930 2030- 15 min Kulturinnslag Middag Eventuelt kveldsmøte hvis nødvendig LØRDAG 21. MARS Tid 0900-1230 Aktivitet Kongressmøte 10 min Kulturinnslag 3,2 t Fortsettelse: Tidsbruk 3,5 t 1230-1330 1330-1800 Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc. Lunsj Kongressmøte 4,5 t 15 min Kulturinnslag 2,5 t Fortsettelse: Sak 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc. 15 min Votering 8.1., 8.2 og 8.3 1,5 t Sak 11 Valg 11.1 Arbeidsutvalget 11.2 Seksjonsrådene 11.3 Seksjonsrådenes repr. til landsstyret 11.4 Landsstyrets avdelingsrepresentanter 11.5 Kontrollkomiteen 11.6 Valgkomiteen 11.7 Yrkesetisk råd 11.8 Andre tillitsvalgte 11.9 Representant og vara til LOs representantskap 11.10 Representant og vara til LO kongress 1930- Kongressmiddag Kulturinnslag Avtakking av tillitsvalgte SØNDAG 22. MARS Tid 0900-1300 Aktivitet Kongressmøte 15 min Kulturinnslag 3 t 15 min Sak 8 Redaksjonskomiteenes innstillinger Sak 9 Saker som ikke er blitt votert over fortløpende Sak 10 Tidsbruk 4t Redaksjonskomiteenes innstillinger 30 min Avslutning v/forbundsleder 1300-1400 Lunsj/avreise Følgende hadde ordet: Gøril Madsen, Mimmi Kvisvik og Ingunn Strand-Johansen Sylvi Dybvik, 226 til forretningsorden Vedtak: Den fremlagte dagsorden godkjennes med mulighet for justeringer under kongressen. Dagsorden 5.2 Godkjenning av dagsorden endte 11:50 Dagsorden 5.3 Godkjenning av forretningsorden åpnet 11:50 Sak 5.3 Godkjenning av forretningsorden Forslag 5.3.1 Fra landsstyret: Følgende forretningsorden vedtas: 1. Taletid Hver representant har rett til 2 innlegg til hver sak, det første innlegget på inntil 4 minutter, det andre innlegget på inntil 3 minutter. Det er anledning til 2 replikker og 1 svarreplikk til hvert innlegg. Dirigentene kan innvilge innleder/forslagsstillere lengre taletid. Delegatene melder seg på talelisten ved å be om ordet via iPad/elektronisk løsning. Til forretningsorden gis ordet bare én gang og høyst 1 minutt til hver sak. Hver talers taletid løper fra det tidspunkt dirigenten gir ham/henne ordet. Når strek er satt kan dirigentene beslutte begrensning av taletid og inndra retten til replikk dersom dette er nødvendig for å gi alle inntegnede talere ordet innen den vedtatte tidsrammen. 2. Replikker Replikker må knytte seg til det nærmeste foregående ordinære innlegg. Det er ikke adgang til å ta replikk til replikk. 3. Strek Dirigenten foreslår strek for en debatt når dette synes nødvendig for å gjennomføre debatten innen den vedtatte tidsrammen. Vedtak om å sette strek for en debatt fattes med alminnelig flertall. Vedtak om å oppheve eller på annen måte bryte vedtatte tidsrammer, forutsetter 2/3 flertall. 4. Forslag til vedtak Alle forslag til vedtak må leveres skriftlig ved at de sendes til dirigentbordet via den elektroniske løsningen/iPad, seinest ved avslutning av det innlegg hvor forslag framsettes. Det er ikke adgang til å sette fram eller trekke forslag når strek er satt for vedkommende debatt. 5. Voteringer Votering skal skje ved håndsopprekning. Dersom dirigenter vurderer behov for kontrolltelling voteres det elektronisk. Kongressen kan med alminnelig flertall vedta at en votering skal skje elektronisk(skriftlig). Med alminnelig flertall menes mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Valg skjer elektronisk dersom noen av de stemmeberettigede krever det. Valg skjer enkeltvis. Følgende hadde ordet: • Geir Johannessen, 140 (11:53 - 11:53), Ingrid Rabbe Larsen Forslag fremmet under debatten: • Geir Johannessen, 140 (11:57 - 11:57) Forslag 1 Ta inn setning der det står digitalt: Hvis ikke dirigentbordet bestemmer noe annet Vedtak: Landsstyrets innstilling samt forslag fra Geir Johannessen, enstemmig vedtatt. Permisjonssøknader: Lars Robert Lund - permisjon 20. mars kl. 17.30-23.00 Anne Mari Romuld Hansen, 227, 2015-03-19 18:00:42 - 2015-03-19 21:30:32. henting av minderårig barn. Har ikke barnvakt lengre enn til i dag og må henne min sønn i Østfold Susanne Irene Trønnes, 182, 2015-03-20 18:00:00 - 2015-03-20 22:00:00. Konen min hadde bestillt konsertbilletter til meg og henne inkl flybilletter før jeg visste at jeg skulle på kongress. Konserten begynner kl 19 på Telenor Arena. Håper at jeg kan få lov å delta på denne konserten da det ble bestilt for lenge siden og min kone kommer ens ærend for å delta på konserten. Maria Carroza, 105, 2015-03-19 14:00:50 - 2015-03-19 14:40:50. søker om ammepermisjon, har med min 4 måned gamle datter. Sak 6 Godkjenning av beretninger Sak 6.1 Beretning fra landsstyret åpnet 14:59 • Mimmi Kvisvik, Innleder (12:04 - 12:21) Johnny Berg fra valgkomiteen innledet om valgkomiteens beretning. Forslag 6.1.1 Fra landsstyret: Landsstyrets beretning for perioden 2010 – 2015 godkjennes 6.1 Beretning fra landsstyret 6.1.1 Innledning Kongressperioden 2010-2015 har vært en arbeidskrevende periode for FO. I kongressperioden har FO gjennomført forhandlinger i to hovedtariffoppgjør og to mellomoppgjør. Likelønnsprofil på oppgjørene som sikrer våre medlemmer uttelling for kompetanse, ansiennitet og lederskap har vært FOs viktigste krav. I tillegg har kampen for å bevare og bedre pensjonsrettigheter og øvrige tariffestede rettigheter vært sentralt for FO inn i oppgjørene. I 2012 måtte FO gjennomføre en streik innenfor tariffområdene KS, Stat og Oslo Kommune for å hindre at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor økte ytterligere. Vold og trusler er en arbeidsmiljøutfordring som FO alltid har vært opptatt av. Et tragisk drap på et NAV kontor i Oslo i 2013, samt en rekke alvorlige voldsepisoder ovenfor våre yrkesgrupper bidro til å sette tema på dagsorden hos arbeidsgivere, politikere og i media. FO har vært en tydelig bidragsyter i dette arbeidet. I tariffoppgjøret i 2014 lykkes vi også med å få inn bestemmelser om yrkesskadeerstatningsrettigheter for ansatte som skadet som følge av vold og trusler av klinter i sin fritid. Utdanningspolitikk har vært en viktig sak for FO i hele perioden. I starten av kongressperioden ble det varslet en stortingsmelding om helse- og sosialutdanningene i Norge. For FO var kampen for å bevare barnevernspedagog, sosionom og vernepleierutdanningen som tre separate utdanninger sentral og kampen vant frem. Stortingsmelding 13 ”Utdanning for velferd. Samspill i praksis” ble behandlet av Stortinget våren 2012, og FO har siden jobbet for oppfølging av denne. For velferdsviterne har kampen stått om å unngå at utdanningen blir lagt ned. Organisasjonen FO har i perioden vært preget både av feiring og av konflikter. I 2013 feiret FO 20 års jubileum. I den anledning ble boken ”Velferdsstatens frontlinje” som beskriver historien til FO og FOs tre profesjoner lansert. I første halvdel av kongressperioden var det store problemer i politisk ledelse, som også ga mange utskiftninger. Dette flyttet fokus fra politisk til organisatorisk aktivitet. Som følge av dette ble forbundsledelsen mindre synlig knyttet til politisk aktivitet og mindre synlig i ulike medier. I siste del av kongressperioden er dette vesentlig forbedret, og det har vært mer fokus på politisk aktivitet både internt og eksternt. Andre halvdel av kongressperioden ble preget av at Norge i Stortingsvalget 2013 fikk et nytt politisk landskap da det ble borgerlig valgseier og Høyre og FrP dannet regjering. Økt privatisering av velferdstjenester samt endring av arbeidsmiljøloven ble blant annet fastslått som mål i Solbergregjeringens plattform. Dette er målsettinger som er på tvers av FOs prinsipprogram. Forbundet har dermed jobbet alene og i samarbeid med LO for å påvirke politikken i den retningen vi ønsker. FO har siden regjeringsskiftet hatt fokus på å etablere et samarbeid med politikere både i posisjon og opposisjon for å få gjennomslag for mest mulig FO-politikk til det beste for våre medlemmer og for samfunnet. 6.1.2 Organisasjon 6.1.2.1 Landsstyret Landsstyret har vært sammensatt ut fra vedtektenes bestemmelser i § 7, dvs. med 19 avdelingsrepresentanter, arbeidsutvalgets 5 medlemmer hvorav 3 seksjonsrådsrepresentanter. Ansattes representant har tiltrådt landsstyret med forslags- og talerett. FO-studentene har to representanter. Den ene med tale- forslags- og stemmerett, mens den andre har tale- og forslagsrett. Velferdsviterutvalget har en representant med tale- og forslagsrett. Kontrollkomiteen har vært innkalt fast til møtene. Ett medlem fra komiteen har stort sett vært til stede på landsstyrets møter. Avdelingsrepresentanter (de som ble valgt på kongressen står først, deretter kommer endringene i perioden): Fylkesavdeling LS-representant Østfold Kristine Hval Blekken /B Akershus Tone Faugli /V Odd Ravn f.o.m. juni 2012 Oslo Tore Kristiansen /S 1. vara Bjørn Tore Utne /S May Tone Rirud /B Ane Slaatto f.o.m. juni 2012 Hanne Groseth /V 2. vara Anne Eilen Temte /V Monica Bårnes /S Hilde Leirvik /B Hedmark Tor Inge With /V Randi Kjøs /S Oppland Unni Lærum Ekre /V Buskerud Rita Cecilie Skinstad Bermingrud /S Toril Kristoffersen /B Mai-Liss Åsrud /B Camilla Forum f.o.m. desember 2012 Helene Gabrielsen /V Anne Hamrell /V Vestfold Telemark Aust-Agder John-Ole Jørgensen /S Susanne Gustavsen /V Cathrine Jubskås Hobæk /V Monica Brenden Nyhagen /B Trude Gjerde f.o.m. mars 2013 Inger Lise Gundell Kristensen /B Vest-Agder Linda Hye /S (velferdsarb.) Egil Lunde f.o.m. desember 2013 Rogaland Ivar Kvadsheim /B Jorunn Sørlund /V Hordaland Geir Johannesen /V Grethe Kvist f.o.m. juni 2013 Randi Hatlem /B Grethe Kvist /S Carjet Demir f.o.m. juni 2013 Sølvi Solvang /V Jenny Kjøsnes f.o.m. oktober 2013 Liv Aasen /S Sogn og Fjordane Miriam Dalsberget/B (tom 30/9-14) T’ ine Jørgensen /S Gudmund Rype /B Odd Hyllene /S Oddvar Gran /B Ella Kopperud /S Avd. ikke fremmet forslag /V Lillian Holmen Lancaster f.o.m. juni 2011 Kari Østerhus /S Hilde Slotnes f.o.m. juni 2013 Carjet Demir /B Kenneth Larsen f.o.m. juni 2013 Jenny Kjøsnes /S Lill Randi Røyrvik (v) f.o.m. oktober 2013 Møre og Romsdal Marit Isaksen /V Sør-Trøndelag Inger Lisbet Hegland /S Gudrun Lidal /B Marit Monsø Bosness /B Aina Tetlien Sellæg /S Nordland Mona Nilsen /B Anita Sivertsen /V Marianne K. Hanssen /S Troms Randi Skavhaug /V Stina Forsell /S Ann Kristin Hansen /B Finmark Jo Morten Kåven /S Heidi Pedersen f.o.m. juni 2014 Heidi Pedersen /V Anita Romsdal Kivijervi f.o.m. juni 2014 May-Grethe Monsen /B Anita Romsdal Kivijervi f.o.m. mars 2013 Annlaug Maridal f.o.m. juni 2014 NordTrøndelag Petter Sortevik /B Inger Stine Bjørneset f.o.m. desember 2011 Arnhild H. Skaanes /V Gunn Eva Myren /V Seksjonsrådsrepresentanter i LS: Representant 1. vara 2. vara Heidi Ingebrigtsen Bordi f.o.m. mars 2011 Kim Irene Kroken f.o.m. mars 2011 Gry Solstad f.o.m. oktober 2013 Marianne Wallestad f.o.m. mars 2011 Seksjonsrådet for barnevernspedagoger Seksjonsrådet for sosionomer Anne Grønsund Nils Karlsholm Wivian Pettersen Seksjonsrådet for vernepleiere Espen Søyland Gry Reinsnos (tidligere Olsen) Arbeidsutvalget: Forbundsleder: Nestleder: AU-medlem/leder av seksjon barnevernspedagoger: AU-medlem/leder av seksjon sosionomer: AU-medlem/leder av seksjon vernepleiere: Gjertrud Meyer Rigmor Hogstad t.o.m. november 2012 Mimmi Kvisvik, konstituert forbundsleder f.o.m. november 2012-februar 2013 Mimmi Kvisvik, valgt forbundsleder f.o.m. mars 2013 Mimmi Kvisvik t.o.m. november 2012 Tone Faugli f.o.m. mars 2013 Ellen Galaasen Anna Sabina Soggiu t.o.m. desember 2012 Lars Semmerud f.o.m. mars 2013 Cato B. Ellingsen t.o.m. januar 2012 Tone Faugli f.o.m. mars 2012 t.o.m. mars 2013 Geir Johannessen f.o.m. mai 2013 Studentrepresentanter i LS: Januar-desember 2011: Representant: Nataniel Krossnes Kristoffersen – personlig vara: Rene William Draven, representant: Unni Dahle – personlig vara: Benedicte Mikalsen Januar-desember 2012: Representant: Unni Dahle – personlig vara: Jan Kaare Jernslett, representant: Kyle Andre Hagen Tsigakis – personlig vara: Stine Myking Januar –desember 2013: Representant: Kyle Andre Hagen Tsigakis – personlig vara: Aysel Øzdemir, representant: Mai-Lise Carlsen, fra august: Belinda Rutle – personlig vara: Sandra Rygg, fra august: Levin Pipilos Januar-desember 2014: Representant: Aysel Øzdemir – personlig vara: Monica Hauglien, representant: Kristine Birgitte Sylte – personlig vara: Levin Pipilos. Representant fra velferdsviterutvalget: Tone Hilde Søvik Halvorsen f.o.m. juni 2011 Ansattes representant: Stanley Johannessen t.o.m. januar 2012. Rune Soma fra januar 2012 Vararepresentant: Sølvi Slørdahl t.o.m. august 2014 Møter og saksmengde I 2011 hadde landsstyret 6 møter, hvorav 1 var ekstraordinært. 98 saker ble behandlet. I 2012 ble det avholdt 7 møter, hvorav 2 var ekstraordinære (avholdt som telefonmøter) og 1 var telefonmøte. 99 saker ble behandlet. I 2013 ble det avholdt 6 møter, hvorav 2 var ekstraordinære (1 avholdt som telefonmøte). 92 saker ble behandlet. I 2014 var det pr. 18. juni avholdt 4 møter, hvorav 2 ble avholdt som telefonmøter. 34 saker ble behandlet. Landsstyreprotokollen godkjennes vanligvis i møtet av en valgt protokollkomité. Når telefonmøter er avholdt blir protokollen godkjent i det påfølgende landsstyremøtet. Møtene har i hovedsak vært avholdt i FOs egne møtelokaler. En gang i året er møtene blitt avholdt utenfor Oslo. 6.1.2.2 Arbeidsutvalget Sammensetning Forbundsleder: Rigmor Hogstad (b) t.o.m. november 2012 – Mimmi Kvisvik (s) konstituert forbundsleder f.o.m. november 2012, valgt forbundsleder f.o.m. mars 2013 Nestleder: Mimmi Kvisvik (s) t.o.m. november 2012– Tone Faugli (v) f.o.m. mars 2013 Medlem av arbeidsutvalget/leder seksjon for barnevernspedagoger: Ellen Galaasen Medlem av arbeidsutvalget/leder seksjon for sosionomer: Anna Sabina Soggiu (des. 2010 – des. 2012). Lars Semmerud f.o.m. mars 2013 Medlem av arbeidsutvalget/leder seksjon for vernepleier: Cato B. Ellingsen (des. 2010 – jan. 2012) – Tone Faugli f.o.m. mars 2012 t.o.m. mars 2013 – Geir Johannessen f.o.m. mai 2013. Det har i kongressperioden vært stor utskiftning i AU, noe som har medført redusert aktivitet og synlighet. 6.1.2.3 Faste utvalg og råd Tariffpolitisk utvalg Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Rigmor Hogstad (mars-november 2012) – Tone Faugli (2012 – d.d.) Medlem: Kari Østerhus, Rogaland (2011- august 2012) Medlem: Carjet Demir, Hordaland (2011-d.d.) Medlem: Grethe Helen Jenssen, Sør-Trøndelag (2011- oktober 2013) Medlem: Eldar Lior, Aust-Agder (2011-d.d.) Medlem: Linda Brinchmann, Finnmark (2011- august 2012) Medlem: Tine Krumm Haugen, Vest-Agder (2011-d.d.) Medlem: Hanne Groseth, Oslo (2011-d.d.) Medlem: Tore Kristiansen, Oslo (2011-d.d) Medlem: Jan Aarskog (desember 2012-d.d. Medlem: Bernhard Hienerwadel (desember 2012-d.d.) Medlem: Line Bjørnerem (desember 2013-d.d.) Helse- og sosialpolitisk utvalg Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Mimmi Kvisvik (2011- 2013) - Lars Semmerud (2013 -d.d.) Medlem: Kari Marie Pedersen (b), Rogaland (2011-d.d.) Medlem: Veronica Paulsen (b), Nord-Trøndelag (2011-d.d.) Medlem: Dagny Røyrvik (s), Hordaland (2011- november 2013) Medlem: Tone Kylland (s), Vest-Agder (2011-d.d.) Medlem: Målfrid Nygård Laskemoen (s), Telemark (2011-d.d.) Medlem: Maja Tviberg (v), Vestfold (2011-d.d.) Medlem: Olav Neerland (v), Hedmark (2011-d.d.) Medlem: Linn Muotka (v), Finnmark (2011-d.d.) Kvinnepolitisk utvalg Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Anna-Sabina Soggiu (2011-november 2012) - Tone Faugli (2013-d.d.) Medlem: Cecilie Elmkvist, Sør-Trøndelag (2011-oktober 2011) Medlem: Gro Ruud, Telemark (2011 – d.d.) Medlem: Susanne Iren Trønnes, Hordaland (2011-d.d.) Medlem: Nina Knudsen, Rogaland (2011-d.d.) Medlem: Linn Muotka, Finnmark (2011-d.d.) Medlem Marianne Solberg Johnsen (2011-d.d.) Medlem: Hilde Leirvik (2011-d.d.) Internasjonalt utvalg Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Ivar Kvadsheim, Rogaland (2011-d.d.) Medlem: Eli Skaatun, Møre og Romsdal (2011-d.d) Medlem: Liv Meisingset, Sør-Trøndelag (2011-d.d.) Medlem: Peter Magnus, Hordaland (2011-d.d.) Medlem: Jan Einar Flø, Møre og Romsdal (2011-d.d.) Medlem: Rune Laugsand, Sør-Trøndelag (2011-d.d.) Medlem: Gøril Madsen, Troms (2011-d.d.) Medlem: Ann Mari Skogvoll, Oppland (2011-d.d.) Redaksjonsutvalget Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011-juni 2013) Leder: Mona Nilsen, Nordland (desember 2013-d.d.) Medlem: Ketil Thu, Rogaland (2011-d.d.) Medlem: Cathrine Thorbjørnsen Halås, Nordland (2011-d.d.) Medlem: Sunniva Roumimper, Rogaland (2011- okt. 2012) Medlem: Gyri Krogh, Finnmark (2011- d.d.) Medlem: Bente Væren, Vestfold (2011- d.d.) Medlem: Arild Sverstad Haug, Oslo (desember 2013-d.d.) Medlem: Unni Strandman, Hordaland (mars 2013-d.d.) Medlem: Ragnhild Østbye, Sør-Trøndelag (mars 2013-d.d.) Organisasjonsutvalget Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Ellen Galaasen (2011-d.d) Medlem: Bjarne Gilje, Buskerud (2011-d.d) Medlem: Siv Opdahl, Finnmark (2011-d.d) Medlem: Grethe Kvist, Hordaland (2011-mai 2013) Medlem: Sølvi Solvang, Sogn og Fjordane (2011-mars 2013) Medlem: Norunn Hagen, Møre og Romsdal (oktober 2007-d.d) Medlem: Ingunn Strand Johansen, Akershus (2011-d.d.) Medlem: Lars Semmerud, Oslo (2011-mars 2013) Medlem: Annette Michelsen, Hordaland (juni 2013-d.d.) Medlem: Anna Paulsen Fjærtoft, Hordaland (juni 2013-d.d.) Medlem: Jorunn Kjerkol, Nord-Trøndelag (juni 2013-d.d.) Velferdsviterutvalget Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Linda Hye, Vest-Agder (2011-oktober 2013) Leder: Anne Mari Romuld Hansen, Østfold (desember 2013-d.d.) Medlem: Tone Halvorsen, Vest-Agder (2011-d.d) Medlem: Camilla Lothe, Vest-Agder (2011-d.d) Medlem: Kristin Bruheim Høistad, Vest-Agder (mars-november 2011) Medlem: Jan Kaare Jernslett, Aust-Agder (desember 2012-d.d.) Medlem: Knut Henning Bråthen, Oslo (2011-november 2012) Medlem: Vibeke Berg, Oslo/Akershus (2011-d.d.) Medlem: Anette Skjellum-Kokkin, Oslo (desember 2011-d.d.) Mannsgruppe Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011 – d.d.) Medlem: Christoph Aders, Troms (2011 – d.d.) Medlem: Jan Kaare Jernslett, Vest-Agder (2011 – d.d.) Medlem: Hilde Slotnes, Rogaland (2011 - d.d.) Medlem: Petter Sortevik, Møre og Romsdal (2011 – juni 2013) Medlem: Andreas Feiring, Hedmark (juni 2013-d.d.) Medlem: Alfred Huizinga, Buskerud (juni 2013- august 2014) ULLT Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011 – d.d.) Medlem: Gudrun Lidal, Nord-Trøndelag (2011 – d.d.) Medlem: Randi Hatlem, Sogn og Fjordane (2011 – d.d.) 6.1.2.4 Faggruppene Faggruppene skal være et forum for medlemsaktivitet og fagutvikling. De skal bidra til å gjøre arbeidsfeltet og det faglige arbeidet som utføres av FOs medlemmer i de enkelte arbeidsfelt kjent. Faggruppene har hatt budsjett for å gjennomføre tre møter i hver faggruppe hvert år. I tillegg har faggruppene og enkeltmedlemmer deltatt på konferanser arrangert av faggruppene og andre aktuelle fagkonferanser. Landsstyret vedtok å legge ned faggruppene for medlemmer i kommunale tjenester for utviklingshemmede, i barnevernet, i tjenestene til mennesker med rusavhengighet og i Nav fra 2013. Følgende faggrupper vært i funksjon hele kongressperioden: Faggruppe for medlemmer i kriminalomsorgen Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Marianne Lindstad (2011 – 2014), Cecilie Reed (fra mai 2014), Therese Steinsrud (fra høst 2014 – d.d) Medlem Anne Barø (2011 – 2012) Medlem Cecilie Reed (2011 – 2014) Medlem Gra Asp (2011 – 2012) og (2014 – d.d.) Medlem David Hugo Ark (2012 – d.d.) Medlem Eli Myhrvold (2012 – 2013) Medlem Stig Angeltvedt (2012 – ) Faggruppe for medlemmer i kompetansesentrene Faggruppen ble avviklet i 2012. I perioden faggruppen eksisterte bestod den av: Verv Navn Leder Bjørn Kjølle (2011-2012) Sigrid Johanne Thu Tesli (2012) Medlem Åsmund Nordskog (2011 – 2012) Medlem Tone Kristiansen (2011 – 2012) Medlem Vigdis Sagen (2011 – 2012) Medlem Birte M. Ålbu (2011 – 2012) Faggruppe for medlemmer i høgskoler og universiteter Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder May B. Hansen (2011-d.d) Medlem Inge Kvaran (2011-d.d.) Medlem Cecilie Omre (2011- d.d.) Medlem Henny Kinn Solbjørg (2011-d.d.) Medlem Kate Mevik (2011-d.d.) Medlem Gerd Skjong (2011-d.d.) Faggruppe for medlemmer i psykisk helse for barn og unge Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Brit Jørgensen (2011 – d.d.) Medlem Anne Stine Kristvik (2011 – d.d.) Medlem Tove Kristiansen (2011 – d.d) Medlem Inger Lise Olsen (2011 – d.d) Faggruppe for medlemmer i psykisk helse for voksne Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Geir Morten Andersen (2011-d.d.) Medlem Anne Marit Hassel (2011-d.d.) Medlem Eva Britt Unstad (2011- d.d) Medlem Nina Vassvik (2011- d.d.) Medlem Andreas Feiring (2011-2012) Faggruppe for medlemmer i familievernet Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Trond Østby (2011- desember 2014) Jan Stokkebekk (desember 2014 – d.d.) Medlem Liv Sæbø (2011-2013) Heidi Farstad Kvalheim (2014 – d.d.) Medlem Liv Jorunn Ulbrandt (2011-d.d.) Medlem Solrunn Braarud (2011-d.d.) Medlem Anders Opsahl (2011-2012) Rea Larsen (2013 – d.d.) Faggruppe for medlemmer i spesielle institusjoner og habiliteringstjenester Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Vidar Steen Faraasen(2011-d.d.) Medlem Lajla Schulz (2011-d.d.) Medlem Kristine Juvet (2011 – d.d) Medlem Anne Helene Marøy Ulvestad (2011-d.d.) Faggruppe for medlemmer i somatiske sykehus Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Marit Røssvåg (2011- desember 2014) Sylvi Dybvik (desember 2014 – d.d.) Medlem Anita Smelhus Hauger (2011-d.d) Medlem Bente Svendsrud (2011 –mars 2014) Anne-Britt Hundsrød (mars 2014 – d.d.) Medlem Sylvi Dybvik (2011- desember 2014) Medlem Liv Doksrød (2011 – d.d.) Faggruppe for medlemmer i skole, barnehage, SFO og PPT Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende: Verv Navn Leder Anne Hilde Lystad (2011- d.d.) Medlem Hans Børre Voldbakken (2011-d.d.) Medlem Jannicke Rangø Bu (2011-2012) Medlem Silje Gislefoss Netland (2011-d.d.) Medlem Ulrika Gustavson (2012 – d.d.) 6.1.2.5. Medlemskap og representasjon i andre organisasjoner Type representasjon/utvalg etc. Representant Vararepresentant LANDSORGANISASJONEN LO kongressen LOs representantskap LO Sekretariatet Inntektspolitisk utvalg i LO LOs utvalg for familie- og likestillingspolitikk LOs homoutvalg LO-media, styret (varamedlem) – A-pressen LO-media, Rådsmøte LOs kultur- og fritidspolitiske utvalg LOs organisasjonskomité LOs sentrale ungdomsutvalg Styret i Internasjonal faglig Solidaritet (IFS) LOs forskningsforum Tone Faugli Ellen Galaasen Lars Semmerud Geir Johannessen Ivar Kvadsheim Kenneth Larsen Inger Lisbet Hegland Tore Kristiansen Marianne Wallestad Jorunn Kjerkol Randi Hatlem Gry Tjernshaugen Gjefle Mona Nilsen Ingunn Strand Johansen Norunn Hagen Kyle Tsigakis Rita Cecilie SkinstadBermingrud Nils Karlsholm Mimmi Kvisvik (fordi Olav Neerland hun sitter i Randi Skavhaug sekretariatet i LO) Grethe Kvist Heidi Ingeborg Klokkervold Egil Lunde Geir Innset Lien Annbjørg Eikenes Tone Faugli Ivar Kvadsheim Ellen Galaasen Randi Skavhaug Lars Semmerud Kenneth Larsen Geir Johannessen Tore Kristiansen Rita Cecilie Skinstad- Grethe Kvist Bermingrud Hilde Slotnes Mimmi Kvisvik (fordi hun sitter i sekretariatet i LO) Mimmi Kvisvik (1.vararepresentant) Mimmi Kvisvik Tone Faugli Anders Dalsaune Jansen Rigmor Hogstad (t.o.m. november 2012) Mimmi Kvisvik f.o.m. november 2012 Mimmi Kvisvik Mimmi Kvisvik Lars Semmerud Tone Faugli Mimmi Kvisvik Geir Johannessen Ellen Galaasen Geir Johannessen FOs studentkonsulent Leder av FO-Studentene Mimmi Kvisvik Rune Soma Lars Semmerud (er kontaktperson) Forespør leder i faggruppa for FO-medlemmer ansatt ved universiteter og høgskoler LOs Europaforum LOs utvalg for etnisk likestilling (nedlagt pr. 7/10-13) LOs forum for inkludering i arbeidslivet LOs referansegruppe for endring av HMS-regelverket LOs referansegruppe knyttet til prosjekt om personvern – kunnskapsstatus LOs referansegruppe for IA-arbeid Koordineringsgruppe for verving og medlemsservice Arbeidsgruppe for lokal organisering og gjennomføring av NAV-reformen LOs utdanningspolitiske arbeidsgruppe LOs utvalg for rekruttering av arbeidstakere med høyere utdanning LOs arbeidsgruppe for forebyggende barne- og ungdomsarbeid Valgkampgruppa i LO Arbeidet med LOs tredje klimastrategiske plan LO – NAV LO Justis LO STAT LO stat – arbeidsutvalget LO stat - styret Rune Soma Hugo Sandoval Mimmi Kvisvik Hanneke Ørne Bruce Thore Saugerud ? Tove Rydning Tove Rydning Sissel Hallem FOs studentkonsulent Rune Soma Lars Semmerud Mimmi Kvisvik Geir Johannessen Ellen Galaasen Ellen Galaasen FOs studentkonsulent Ellen Galaasen Lars Semmerud Margrethe Lied Rune Soma Harald Baardseth Mimmi Kvisvik Lars Semmerud Mimmi Kvisvik Lars Semmerud Mimmi Kvisvik Mimmi Kvisvik LO stat – forhandlingsutvalget Stat LO stat – forhandlingsutvalget Spekter Representantskapet Tone Faugli Tone Faugli Tove Rydning Ingrid Myran Tone Faugli Tove Rydning Mimmi Kvisvik Tone Faugli Ellen Galaasen Lars Semmerud Geir Johannessen Jan Aarskog En kvinnelig regiontillitsvalgt innen sykehussektoren – Tove R. sjekker ut Olav Neerland Kontrollkomiteen LO Stat studieråd Arbeidsgruppe i forhold til innstillingsrett etter AML § 10-12, 4. ledd – i det statlige tariffområdet Arbeidsgruppe i forhold til innstillingsrett etter AML § 10-12, 4. ledd – i Spekter-tariffområdet Streikekomiteen i LO Stat Streikekomiteen i LO Stat Spekter Ingrid Myran Ingrid Myran Ingrid Myran Tove Rydning Ingrid Myran Tove Rydning Utvalg for streikeuttak Informasjonsgruppe Ingrid Myran Rune Soma Sissel Hallem LO KOMMUNE LO kommune - arbeidsutvalget LO kommune - styret For Velferdsstaten, styret Kontrollkomiteen LOK-forhandlingsutvalget Mimmi Kvisvik Mimmi Kvisvik Mimmi Kvisvik Odd Ravn Mimmi Kvisvik Tone Faugli Tone Faugli Lars Semmerud LO FAVØR Fellesutvalget Bank og forsikringskomiteen Margrethe Lied Tone Nordberg Kristine Sandvik KOMMUNEANSATTES HOVEDSAMMENSLUTNING – OSLO KOMMUNE Arbeidsutvalget Tore Kristiansen Hanne Groseth HivNorge Generalforsamlingen Lars Semmerud NEI TIL EU Representant til kvinneutvalget i Nei til EU LO/FO/NFF Kriminalpolitisk konferanse – deltaker i arbeidsgruppe for 2013 NORDISKE/INTERNASJONALE ORGANISASJONER AEIJI(International association of sosial educators) Styret ISKA Nordisk referansegruppe for likestilling NORDISK FORUM FOR SOSIALPEDAGOGER (NFFS) Styret Mimmi Kvisvik Helga Melsom Tone Faugli Cecilie Reed Vidar Vold Mariann Vigdahl Siv Karin Kjøllmoen (t.o.m. 2012) Ellen Galaasen (t.o.m. 2017) En fra KPU eller Tone Sølvi Slørdahl Faugli Ellen Galaasen Cato B. Ellingsen (t.o.m. 2011) Tone Faugli (t.o.m. mai 2013) Geir Johannessen (f.o.m. juni 2013) NORDISKE SAMARBEIDSKOMITEEN (NSSK) (SOSIONOMFORBUNDENE I NORDEN) Styret NORDENS OFFENTLIGANSATTES FAGLIGE SAMORGANISASJON (NOFS) FELLESUTVALGET FOR PALESTINA Representantskapet Mimmi Kvisvik Anna Sabina Soggiu (t.o.m. 2012) Lars Semmerud (f.o.m. 2013) Mimmi Kvisvik Rune Soma Rune Soma Mimmi Kvisvik Ellen Galaasen Mimmi Kvisvik Hanneke Ørne Bruce (fra mars 2014) Tonje Wejden DEPARTEMENTALE UTVALG/REFERANSEGRUPPER OG LIGNENDE FORUM FOR BARNEKONVENSJONEN Arbeidsutvalget UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Styringsgruppe for UHR-prosjektet Geir Johannessen ”Kvalitet i praksisstudier” HELSEDIREKTORATET Referansegruppe for veileder om bruk av tolk i helse- og omsorgstjenestene Veileder for rus og psykisk helsearbeid i kommunen Referansegruppe i forbindelse med nasjonale faglige føringer for å kvalitetssikre tjenestetilbudene til personer med demens og deres pårørende ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET Arbeidsgruppe sikkerhet i NAV Referansegruppe for helhetlig gjennomgang av NAV Hanneke Ørne Bruce Gro Ruud Henny Kinn Solbjørg (Høgskolen i Harstad) Tove Rydning Tove Kristin Dalheim ARBEIDSDEPARTEMENTET Referansegruppe for utredning om Ingrid Myran arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger TRYGDERETTEN Legmedlemskapsutvalget Mimmi Kvisvik NASJONALT RÅD FOR HELSEOG SOSIALFAGUTDANNING Mimmi Kvisvik (frem til august 2013) Geir Johannessen (august 2013-februar 2014) Nasjonalt råd for barnevernspedagogutdanningen Nasjonalt råd for sosionomutdanningen Nasjonalt råd for vernepleierutdanningen RÅDET FOR PSYKISK HELSE Styret Representantskapsmøte Ellen Galaasen FAFO Referansegruppe – evaluering av studietilbud i metodisk boligsosialt arbeid LANDSFORENINGEN FOR LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG TRANSPERSONER Referanse gruppe for Rosa kompetanse Lars Semmerud Geir Johannessen Tone Faugli Mimmi Kvisvik Solveig Wilhelmsen Sølvi Slørdahl Even Widegren (bydel Grünerløkka) Nina H. SindingLarsen (ansatt i barneverntjenesten i Tønsberg – t.o.m. 1/9-14) ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK Representantskapet Mimmi Kvisvik LEIF MØRKVEDS MINNEFORENING Årsmøte Mimmi Kvisvik NORSK FORENING FOR Lars Semmerud SOSIALT ARBEID (TIDLIGERE NORSK HELSE- OG SOSIALFORUM) Tone Faugli MANIFEST ANALYSE Fagpolitisk råd Mimmi Kvisvik AOF NORGE Styret FOR VELFERDSSTATEN Mimmi Kvisvik (vara) Mimmi Kvisvik Tone Faugli NORSK BARNEVERNSAMBAND Ellen Galaasen (april 2013-april 2015) 6.1.2.6. Kommunikasjon og profilering Arbeidsutvalget vedtok en kommunikasjonsstrategi i 2013. Den er lagt fram for landsstyret til orientering. Kommunikasjonsstrategien med handlingsplan gjelder ut kongressperioden, og består av tre deler: Strategi for intern kommunikasjon (kommunikasjon rettet mot medlemmer og tillitsvalgte). Strategi for lobbyarbeid (direkte politisk påvirkningsarbeid med samarbeidspartnere og politiske og administrative myndigheter) Strategi for ekstern kommunikasjon (utadrettet kommunikasjon, samfunnsmessige påvirkning). Disse tre strategiene henger sammen, støtter opp om og forsterker hverandre når det gjelder mål, helhet og kommunikasjonskanaler. Viktige mål for den helhetlige kommunikasjonsstrategien er: FO framstår som det forbundet som best ivaretar barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres lønns- og arbeidsforhold. FO framstår som et forbund som setter barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres profesjonsinteresser i sentrum. FO framstår som et forbund som synliggjør nødvendigheten av profesjonenes kompetanse og rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. FO framstår som et forbund som sikrer og kjemper for gode velferdstjenester og ordninger for brukerne innenfor våre arbeidsområder. FO framstår som et forbund hvor enkeltmedlemmer og tillitsvalgte føler tilhørighet og har påvirkningsmulighet på forbundets politikk FO framstår som et forbund som gir enkeltmedlemmene et godt medlemstilbud, god service, ekspertise og møter medlemshenvendelser med respekt. Kommunikasjonsplanen 2014 – 2015 tar for seg konkrete tiltak som bygger opp under strategien innenfor områdene lønns- og arbeidsforhold, helse- og sosialpolitikk, yrkesfag og organisatoriske oppgaver. FO kjemper om pressens og medienes interesse med svært mange og til dels mye større og tyngre aktører med dagsordensettende funksjon. Til tross for dette har FO hatt en forholdsvis god medieprofil. Lokalt har avdelingene gjennom hele kongressperioden vært aktive med både egenproduserte og sentralt initierte leserinnlegg og artikler. Det siste særlig i forbindelse med valgkampene. Landsstyrets uttalelser i perioden er blitt omskrevet til leserinnlegg i lokale media. Særlig i de to siste årene i kongressperioden har det vært gjort mye for å synliggjøre forbundets politiske ledelse i ulike mediekanaler, først og fremst forbundsleder. Dette er i tråd med den vedtatte kommunikasjonsstrategien. Websider, intranett og kursportal Forbundets websider er en sentral kanal for informasjon og profilering eksternt og internt. FOs web-sider er blitt fornyet og modernisert i kongressperioden, slik at det nå er på plass en ny design og en mer moderne publiseringsløsning. Sidene er kompatible slik at web-sakene lettere kan leses på mobil og nettbrett. www.fo.no. er godt besøkt, særlig i tider preget av tariffoppgjør. Nettsidene produseres på forbundskontoret. Spesielt det siste året er det lagt vekt på at sidene skal ha et aktualitetspreg i form av kommentarer til aktuelle nyhetssaker. Alle kurs og konferanser publiseres nå på FOs nettsider. Påmelding skjer i hovedsak elektronisk. På FOs nettsider finnes nå: Publisering av aktuelle nyhetssaker fra i hovedsak FO, men også LO Lenker til omtale av FO i andre medier Daglig newsfeed med presseklipp fra våre kjerneområder Løpende publisering av høringsuttalelser og andre uttalelser Løpende oversikt over forbundets kursvirksomhet med elektronisk påmelding Muligheter til å laste ned dokumenter både om fag, politikk og avtaleverk Muligheter til å finne opplysninger om godkjenningsordninger, stipendier, medlemskontingent, m.m. Adresse- og kontaktoversikt Møtekalender for FO sentralt Mulighet for innmelding og endring av medlemsopplysninger Mulighet for avdelingene til å søke etter medlemmer, ta ut lister, etc. Seksjonsrådene har egne sider for publisering av seksjonsrådssaker. FO-studentene har sider på FOs nettsted som de redigerer selv. Alle avdelinger har nå egne nettsider med egne redigeringsmuligheter. Intranett-tjenesten er bygget ytterligere ut. Dette skal blant annet gi tillitsvalgte bedre oversikt over egne medlemmer, og medlemmene bedre oversikt over tillitsvalgte. I perioden er det utviklet en egen kursportal på FOs web-sider. Elektronisk påmelding til kurs og konferanser gjør påmeldingen lettere både for medlemmer/tillitsvalgte og for den som administrerer kursene på forbundskontoret. Flere informasjonskanaler Profilhåndboken fra forrige kongressperiode er videreført. Denne skal sikre et enhetlig uttrykk på trykksakene. Systemene for intern informasjon er videreført, blant annet gjennom rundskriv og et eget informasjonsnyhetsskriv i forbindelse med tariffoppgjørene. Det sendes informasjon via e-post direkte til tillitsvalgte i utvalgte tariffområder. I hovedtariffoppgjøret 2014 tok FO i bruk sms som et direkte kommunikasjonsverktøy med medlemmene i forbindelse med at vi, for første gang, benyttet elektronisk avstemming i uravstemningene som ble avholdt de ulike tariffområdene. Sms er også tatt i bruk ved innmelding, og ved informasjon som skal nå flere medlemmer på kort tid. Forbundskontoret drifter en egen Facebook-side og Twitter-konto for FO, og benytter både Facebook og Twitter som supplerende informasjonskanaler til FOs egne nettsider. Trykksaker FO har i perioden produsert en rekke trykksaker. Dette omfatter: Brosjyrer/foldere/plakater Bli med i FO og FO-studentene Dette er FO-studentene Verving – argumenter og tips for studenttillitsvalgte Verv og vinn. FO-studentene i samarbeid med LO Favør Internasjonale sosialarbeiderdagen Likelønn nå! (plakater og foldere) Dette er FO Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i Fellesorganisasjonen (FO) Barnevernspedagogen – utdanningen og profesjonen Sosionomer og sosialt arbeid Vernepleieren – utdanningen og profesjonen Vernepleiere og vernepleiefaglig kompetanse Tverrfagleg samarbeid i skulen (i samarbeid med Utdanningsforbundet) Finn 500 – verv og vinn (brosjyre og plakat) Verv og vinn 2014 (brosjyre og plakat) Verving – argumenter og tips for tillitsvalgte Hefter Det positive NAV’et Veileder om varsling Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender Kompetanseprofiler Jubileumsbok Til FOs 20 års-jubileum i 2013 ble det produsert en større jubileumsbok, ført i pennen av ph.d. i historie og forsker ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jan Messel. Mellom to permer ble historien om Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere etablert i 1993 nedtegnet. Samtidig var det historien til de tre profesjonene og de kjerneområder der de fleste medlemmene har hatt som sitt virke: Omsorgen for utviklingshemmede, virksomheten på sosialkontorene og barnevernets arbeid i hjemmene og på institusjonene. Boken ble delt ut til deltakerne på FOs jubileumskonferanse i juni 2013, og kan kjøpes gjennom Universitetsforlaget. Web2Print Web2Print ble innført i 2012. Det er en løsning hvor dokumenter, dynamiske trykksaker, faste trykksaker og profileringsmateriell kan bestilles direkte via FOs hjemmesider av nærmere definerte bestillere (for eksempel avdelingene). Systemet baserer seg på at FO sentralt utvikler maler for ønskede trykksaker og produkter. Avdelingene i fylkene kan deretter tilpasse trykksaker innenfor disse malene. De kan selv kontrollere at alle opplysninger er riktige, lese korrektur og ha kontroll på opplag og leveringstider. Systemet holder orden på logistikk med tidligere bestillinger og kostnader. Web2Print for FO er utviklet i samarbeid med LO Media. 6.1.2.7. Tidsskriftene FO har i perioden utgitt tidsskriftene Fontene og Fontene forskning. Tidsskriftene redigeres etter redaktørplakaten, og produseres gjennom en avtale med LO Media. Fontene forskning har en egen fagredaktør og vitenskapelig redaksjon. Fontene har en egen nettside som redigeres av redaktøren. Formål for Fontene og Fontene forskning Fontenes formål vedtas av landsstyret. Formålet definerer de retningslinjene FO vil at redaktøren og tidsskriftet skal arbeide etter, og de oppgaver tidsskriftet skal løse. Det er ikke vedtatt endringer i formålet til Fontene og Fontene forskning i kongressperioden. Fontene er medlemsblad for Fellesorganisasjonen (FO), og utgis for å styrke FOs identitet både som profesjonsforbund og som fagforening. Fontene skal: Presentere helse- og sosialfaglig arbeid og nye faglige tilnærminger og arbeidsmetoder for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere og vise hva som foregår på feltet. Vise fram FO-medlemmers arbeidshverdag, lønnsvilkår og arbeidsmiljø. Synliggjøre og drøfte samfunnspolitiske forhold som legger rammer og påvirker helse- og sosialarbeidernes arbeidsdag og fagutøvelse. Vise fram hvordan FO som organisasjon er en styrke både i fagutøvelse og i arbeidshverdag gjennom å synliggjøre lokal og sentral aktivitet. Informere om hva som skjer i FO, hvilken politikk som vedtas og hvordan den føres ut i livet. Fontene forskning er et spesialnummer av Fontene og skal: Bidra til fag- og teoriutvikling for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, samt faglig evaluering. Styrke FO-medlemmers faglige nivå og yrkesidentitet ved å formidle nytt fagstoff, forskning og litteratur. Være en arena for dialog mellom praksis, forskning og utdanning. Være en kanal for meritterende forskningspublisering innenfor barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres fagmiljøer. Fontene forskning har egen fagredaktør og en vitenskapelig redaksjon som blant annet skal sikre kompetent vurdering av innkommet stoff. Til og med 2011 arbeidet redaksjonsrådet med refereevurdering gratis for Fontene forskning. Kun redaktøren var lønnet. Fra og med 2012 belønnes redaksjonsrådets medlemmer med reisestipend på inntil kr. 10 000 som innvilges i etterkant av en eventuell reise, samt etter søknad og fremleggelse av kvitteringer for reelle utgifter. På grunn av forbundets anstrengte økonomi i 2011/2012 vedtok landsstyret å redusere antall utgivelser av ordinære Fontene-numre fra 12 til 10 utgivelser i 2012. Landsstyret vedtok normal utgivelsesplan for Fontene de øvrige årene i kongressperioden (12 ordinære numre og to numre av Fontene forskning). I LS-sak 87.4/11 ble det bedt om at Fontene forskning utredes for digital publisering. FO samarbeider med LO Media om å sette dette vedtaket ut i livet. Den digitale løsningen vil være enkel å søke og bla i for å finne enkeltartikler. Det arbeides for å plassere elektronisk annonsemodul (eksterne annonser), samt kurs/utdanning over på Fontenes hjemmesider. Arbeidet skjer i samarbeid med LO Media. Produksjon Produksjon og utsending av Fontene foregår i LO Media. Det innebærer at redaksjonen er plassert utenfor FOs hovedkontor, og inngår i et arbeidsfellesskap med andre LO-fagblader. Kostnadene for produksjon av Fontene har i perioden økt med 11 prosent. Kostnadene for produksjonen av Fontene Forskning har økt med 21 prosent i samme periode. En del av dette kan tilskrives opplagsøkning som følge av medlemsvekst, særlig i første del av kongressperioden. Men forholdet mellom Fontenes inntjening (annonser) og utgifter utvikler seg i en bekymringsfull retning. Fontene publiseres med et annonsebilag. I løpet av perioden har annonseomsetningen stagnert eller blitt redusert. Forklaringen er delvis endringer i annonseringspraksis for stillingsannonser fra kommuner og statlige virksomheter. Annonsering lokalt og på nett erstatter avis- og tidsskriftannonsering. Kostnadene for et slikt bilag øker mer enn inntektene. En ansatt på forbundskontoret håndterer annonsesalget, og tar seg av publisering av stillingsannonser på forbundets web-sider. Vedkommende publiserer også kurs- og konferanser på forbundets nettsider, både sentrale kurs og kurs som avdelingene holder. Interne annonser, det vil si annonser fra avdelingene, utgjør nå en hoveddel av annonsebilaget. Disse annonsene er i perioden forkortet med henvisning til nettsider for påmelding og utfyllende informasjon. Fakturerte annonser 2010 – 2013: 2010__________2011____________2012______________2013 1.829.548 1.314.578 1.329.093 1.193.547 Redaksjonsutvalget Redaksjonsutvalget er hjemlet i vedtektenes paragraf 11.4, pkt. 6. Utvalget er landsstyrets rådgivende utvalg. Redaksjonsutvalgets mandat for denne kongressperioden ble vedtatt av landsstyret i mars 2011: Mandat for redaksjonsutvalget 2011 – 2015 Redaksjonsutvalget er landsstyrets rådgivende utvalg når det gjelder tidsskriftutgivelse og tidsskriftpolitikk og skal: Arbeide innenfor rammen av FOs overordnede politikk. Gi råd om hvordan FOs løpende oppfølging av kongressvedtak, handlingsplaner og vedtak fattet i landsstyre og arbeidsutvalg følges opp av tidsskriftet. Dette gjelder tidsskriftets publikasjoner på alle medieplattformer. Løpende vurdere om tidsskriftet redigeres i tråd med det formålet landsstyret har satt for tidsskriftet. Gi råd til landsstyret i spørsmål som angår tidsskriftet og tidsskriftpolitikken. Dette kan være om utgivelseshyppighet, annonseprofilering, m.m. Oppdatere landsstyret om tidsskriftfaglige og medierelaterte utviklingstrekk som har relevans og betydning for FOs og tidsskriftets arbeid. Innhente synspunkter på tidsskrifter fra medlemmer og FOs organisasjonsledd og gi redaktøren råd. Redaksjonsutvalgets leder velges blant landsstyrets medlemmer. Punkt 2 i mandatet var nytt fra og med 2011. For Redaksjonsutvalgets sammensetning i kongressperioden, se foran. 6.1.2.8. Forbundskontoret Forbundskontorets lokalisering Forbundskontoret har i hele kongressperioden holdt til i Mariboes gate 13, 5. etasje og 6.etasje. Verv og stillinger ved forbundskontoret De valgte, lønnede vervene på heltid har vært følgende: Politisk ledelse: 1 forbundsleder 1 nestleder 3 ledere for seksjonsrådene Pr. 1.september 2014 har forbundskontoret 35 ansatte i faste stillinger. Ved utgangen av kongressperioden var det følgende antall administrative stillingshjemler ved forbundskontoret, fordelt etter avdeling: Administrativ leder og stab: 3 stillinger Fagavdelingen: 18 stillinger, herunder 6 på lønns- og arbeidsforhold, 8 på helse- og sosial og yrkesfag og 4 på informasjon/ organisasjon Serviceavdelingen: 9 stillinger Økonomiavdelingen: 5 stillinger I løpet av kongressperioden har antall stillingshjemler vært uforandret ved forbundskontoret. 6.1.2.9 Avdelingene FOs 19 avdelinger har i perioden hatt egne fylkeskontorer med en valgt avdelingssekretær på heltid. FO sentralt lønner disse. I tråd med reglementet for lønna organisasjonstillitsvalgte i FO har administrativ ledere et ansvar for å ha oppfølging for avdelingssekretærer. Eventuell tilrettelegging og tiltak for sykemeldte vurderes i samarbeid med leder i avdelingen. Avdelingene har daglig arbeidsgiveransvar når det gjelder arbeidsoppgaver. I tråd med kongressens føringer i 2010 er det i perioden utarbeidet retningslinjer for oppgavefordeling mellom ulike verv i avdelingene. Samhandling mellom forbundskontoret og avdelingene er styrket i perioden gjennom opplæring på avdelingskonferanser og tett dialog med nestleder og administrativ leder. Landsstyret har i perioden sikret oppfølging av lønns- og arbeidsforhold for organisasjonstillitsvalgte i avdelingene. Det har vært kartlagt pensjons- og forsikringsytelser, og alle tillitsvalgte er sikret vilkår i tråd med Reglement for lønna organisasjonstillitsvalgte i FO. Avdelingene utgjør en stor andel av tilbudet til tillitsvalgte i FO. Opplæring, verving og medlemspleie utøves daglig. Landsstyret har mottatt årlige rapporter på avdelingenes aktiviteter. Rapporteringen viser stor bredde og mye aktivitet i perioden; en økende mengde henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte, faglig aktivitet og fokus på politisk påvirkning lokalt. I tillegg til avdelingssekretærene er det ved utgangen av kongressperioden 22 årsverk frikjøpt i avdelingene. De fleste avdelinger har valgt å frikjøpe leder.FO sentralt lønner valgt leder på heltid i FO Oslo Fire avdelinger; Oslo, Akershus, Hordaland og Vestfold har ansatt kontorsekretær. Oslo og Akershus deler sin, Hordaland har en på 50% og Vestfold har en på 60%. Finnmark Troms Nordland NordTrøndelag Sør-Trøndelag Siv Opdahl (sluttet 30/6-13) - Gry Niskavara (15/4-13) Mona Olafsen Anita Syvertsen Berit Trana Jensen (sluttet 31/1-13) – Bente Aune Bragstad (13/3-13) Nils Karlsholm Møre- og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Vestfold Telemark Norunn Hagen (sluttet 31/7-13) – Ottar Schjøllberg (1/4-13) Sølvi Solvang (sluttet 31/7-13) – Jan Egil Haugland (1/5-13) Kenneth Larsen Ivar Kvadsheim Egil Lunde Eldar Lior Vidar Byholt Ragnar Sande (sluttet 1/6-13) – Linda Pettersen (22/413) Bjarne Gilje Randi Kjøs Geir Innset Lien Hege Kristin Traagstad (sluttet 31/12-13) – Gry Jørstad (1/1-13) Odd Ravn Kristine Hval Blekken Buskerud Hedmark Oppland Oslo Akershus Østfold 6.1.3 Organisasjonens utvikling i perioden 6.1.3.1. Økonomi Kongressen i 2010 videreførte de økonomiske prioriteringene fra foregående kongressperiode. Sikring av tilskudd til avdelingene på 29 % av yrkesaktiv medlemskontingent er blitt gjennomført. Videre har avsetninger til streikefond, egenkapital og andre kongressbestemte vedtak blitt gjennomført. Alle vedtak som ble fattet på kongressen er dermed oppfylt (se forøvrig sak 7 Regnskap). Kontingentinntekter Forbundets inntekter sikres gjennom medlemstilvekst, annonseinntekter og andre inntekter. I kongressperioden har FO gjennomført et aktivt vervearbeid og således sikret medlemsvekst. FOs inntekter har vokst med det økende medlemstallet. I perioden har FOs kontingentinntekter økt fra kr 120.139.014 i 2009 til kr 151.341.648 i 2013. Dette er en økning på kr 31,2 millioner. Tilsvarende økning i forrige kongressperioden var på kr 26,7 millioner. Streikefond I Kongress 2010, sak 10, ble det vedtatt i kommende kongressperiode å bygge opp streikefondet til minst å tilfredsstille LOs daværende vedtekter om kampfond, tilsvarende kr 600 pr yrkesaktive medlem. Etter at FO i 2010 gjennomførte streik i kommunal sektor, ble Streikefondet redusert til kr 11 mill. Streiken kostet kr 2,3 mill., hvor kr 1,7 mill. ble dekket av streikefondet og resten, kr 0,6 mill., ble dekket av driften. FO var igjen i konflikt i 2012, med totalkostnad på kr 3,4 mill. Kostnaden ble dekket i sin helhet av driften. Underdekning i streikefondet ble i 2012 dekket av midler fra FOs avdelinger, jf. LS-sak 57/12- Kostnader og finansiering av streiken i 2012 og LS-sak 36/12-Stimuleringspott, med beløp på totalt kr 1.873.629. LOs minimumskrav til streikefond, kr 600 pr yrkesaktive medlem ble oppfylt. Pr. 31/12-13 var streikefondet kr 0,4 mill. over LOs minimumskrav. Avsetningen til streikefondet var på kr 12,9 mill., opp fra kr 11,05 mill. i 2010. Pr. 31/12-2014 ligger det an til at FO har ca. 20.800 yrkesaktive medlemmer. Dette innebærer et streikefond på minimum kr 12,5 mill. 29 % av medlemskontingenten til avdelingene På siste kongress ble det vedtatt at de direkte overføringene til avdelingene skulle forbli uendret på 29 % av ordinær medlemskontingent. De direkte overføringene til avdelingene har i perioden økt fra kr 28,6 mill. i 2010 til kr 34,5 mill. i 2013, en økning på ca. kr 6 mill. Fordelingsmodellen som ble introdusert i forrige periode er videreført og har betydd en forutsigbar og jevnt stor økning i avdelingenes frie midler. Dette har ført til økt aktivitet lokalt og større muligheter for den enkelte avdelingen til å frikjøpe flere tillitsvalgte. I budsjettet for 2012 ble det gjort unntak i overføringene til avdelingene for å dekke opp et underskudd fra de foregående år. I 2012 mottok avdelingene 28% av ordinære kontingentinntekter. OU-midler Hvert år mottar FO midler som er knyttet til medlemmenes tilknytning til tariffområder. For tariffområdene KS, Stat og Spekter har FO mottatt mellom kr 7- 8,5 mill. årlig som skal gå til skolering av tillitsvalgte i organisasjonen. Midlene er øremerket kurs og skolering innenfor de ulike tariffområdene. Forbundet tilbyr derfor kurs som er rettet inn mot medlemmer i disse tariffområdene. Pr. 31/12-2013 har FO ca. kr 3,3 mill. ubrukte midler fra tidligere år, øremerket til dette formålet, gjeldende KS-området. Ref. forøvrig sak 6.1.11 Skolering og konferanser. Medlemsvariable kostnader Medlemsvariable kostnader er stort sett knyttet til LO-kontingenten, kollektiv hjemforsikring, andre medlemskontingenter og opplagsøkning i tidsskriftene. Dette representerer ca. 1/3 av kostnadene og følger medlemstallet. Gode interne rutiner og et mer oppdatert medlemssystem med regelmessige purrerutiner gjør at forbundet har oppdatert opplysninger om medlemmene. Dette medfører at det ikke betales medlemsvariable kostnader for medlemmer som ikke er a-jour med sin kontingent til FO. Tidsskriftene Annonseinntektene i tidsskriftene er inntektskilde for FO, gjennom salg av hovedsakelig” stillingledig” annonser. I 2010 var inntektene fra tidsskriftene fra annonser og abonnement på kr 2,3 mill. Tilsvarende inntekt i 2013 var på kr 1,6 mill. Nedgangen skyldes gradvis endring i annonsemarkedet hvor internett har tatt over store markedsandeler, samt at det generelt er færre stillinger som lyses ut (jf. kapittel 6.1.2.7.). FO betaler produksjonskostnadene for tidsskriftene Fontene og Fontene Forskning. I 2010 hadde FO kostnader på kr 8,5 mill. til utgivelse av tidsskriftene (eksklusiv annonsebilag). I 2013 var utgift for utgivelsene kr 9,4 mill. (eksklusiv kostnader til annonsebilaget). Økning i opplag grunnet flere medlemmer førte til økning i trykke- og forsendelseskostnader. FO betaler utgiftene til annonsebilaget. Annonseomfanget har variert i perioden, og ført til at kostnadene til bilaget har variert mellom kr 500.000 og 900.000 pr. år. 6.1.3.2. Medlemsutvikling Medlemsutviklingen i kongressperioden: 2010 Yrkesaktive Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Velferdsvitere Andre Yrkesaktive samlet Ikke yrkesaktive Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Velferdsvitere Andre Ikke yrkesaktive samlet Pensjonister Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Velferdsvitere Andre Pensjonister samlet Studenter Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Velferdsfagstudenter Andre Studenter samlet B-medlemmer Barnevernspedagoger Sosionomer Vernepleiere Velferdsvitere B-medlemmer samlet Totalt medlemstall 2011 2012 2013 2014 5519 5597 5674 5696 7633 7645 7657 7509 6921 7056 7194 7273 75 92 100 96 156 181 231 247 20304 20571 20856 20821 5823 7514 7490 121 234 21182 598 813 656 19 6 559 763 601 17 13 575 809 644 17 5 2092 1953 2050 64 337 47 81 415 59 104 502 85 448 555 691 813 945 1036 86 890 1084 1079 65 918 1074 1216 62 2880* 3118* 587 781 620 14 4 2006 633 830 642 15 5 2125 131 595 104 1 1 832 159 666 138 1 4 968 802 981 1039 42 14 3270* 2878* 759 1015 940 54 18 2786* 4 15 5 4 15 4 6 11 2 8 12 2 1 23 11 11 4 1 27 24 23 19 25724 26220 26886 26560 27088 *Studentmedlemmer ved bachelorutdanningene og master/videreutdanningsstudenter på heltid Som det framgår av tabellen gikk antall medlemmer ned med drøyt 300 medlemmer i 2013. Det er første gang siden forbundet ble stiftet at det er registrert medlemsnedgang. Tall fra SSB viser at antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere fortsatt er økende (i størrelsesorden 1000 personer pr. år). I tillegg tas det opp omlag 2.500 nye studenter hvert år. Dette betyr at forbundets organisasjonsprosent er fallende, beregnet til ca 51 % i 2013 for yrkesaktive totalt og ca 70 % for ansatte i helse- og sosialsektoren. FOs budsjettrammer er nært knyttet til størrelsen på kontingentinntektene fra medlemmene. Antall yrkesaktive medlemmer er derfor avgjørende for forbundets aktiviteter og engasjement. Det en liten nedgang i yrkesaktive medlemmer også i 2013. Vi har fortsatt en stor utfordring når det gjelder å tette lekkasjene. Utmeldte i % av medlemstall Utmeldte Totalt % 31.12.201 31.12.201 31.12.201 31.12.201 31.12.201 0 1 2 3 4 1564 2023 1862 2524 1858 25724 26219 26915 26543 27095 6,08 7,72 6,92 9,51 6,86 FO har i perioden gjennomført en rekke tiltak for tettere oppfølgning av medlemmer og innført rutiner som blant annet: gir automatisk melding til medlemmer som «faller ut av trekk» følger opp avgangsstudenter i prosessen fra student til yrkesaktiv oppfordrer yrkesaktive som betaler kontingent over giro til å gå over til lønnstrekk kontakter medlemmer som mottar purringer/står i fare for å bli utmeldt En kommunikasjonsmodul knyttet til medlemsregisteret er et avgjørende verktøy i gjennomføringen av tiltakene. Kommunikasjonsmodulen er implementert i Winorg høsten 2012. Verving I tillegg til å ha oppmerksomhet på å redusere antall utmeldinger, har forbundet hatt fokus på verving av både studenter og yrkesaktive. Det er gjennomført flere vervekampanjer i perioden, både i regi av forbundet sentralt, og i regi av avdelingene. Langsiktige trender i medlemssammensetningen har fortsatt i perioden. Mens antallet barnevernspedagoger ligger stabilt på noe over 25 % av medlemsstokken, øker andelen vernepleiere. Tallene er ikke store, men over tid er utviklingen tydelig, som stolpene under viser. Dette har først og fremst sin årsak i at antallet vernepleiere som utdannes hvert år nå er høyere enn antallet sosionomer. I feltet er det nå flere yrkesaktive vernepleiere enn sosionomer. Ut fra signaler om utdanningsdimensjonering er det sannsynlig at utviklingen vil fortsette. Profesjonenes andel av FOs medlemstall 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 1995 Barnevernped 2005 Sosionom 2009 Vernepleier 2010 Velferdsarb 6.1.3.3. Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er en del av arbeidet med å kontinuerlig evaluere oss selv for at FO best mulig kan møte og løse utfordringer og oppgaver vi har. Det innebærer også å involvere hele organisasjonen i diskusjoner om tema som kan bidra til videre utvikling. I et organisasjonsutviklingsperspektiv er det viktig å få synliggjort nye utfordringer, og legge til rette for prosesser som bidrar til å løse opp i motsetningsforhold. I perioden er det gjennomført flere slike tiltak som det kort redegjøres for her. Medlemsundersøkelsen i 2011 På vegne av FO gjennomførte Opinion en medlemsundersøkelse høsten 2011. Mer enn 500 yrkesaktive medlemmer ble spurt i en kvantitativ undersøkelse der metoden var telefonintervju. Undersøkelsen viste at FOs medlemmer var mest tilfreds med organisasjonens resultatoppnåelse innen arbeidsmiljøspørsmål som (HMS, stress, utbrenthet, mobbing, osv.), etterfulgt av arbeidstidsspørsmål (turnus, osv.). Medlemmene var minst fornøyd med FOs resultatoppnåelse når det gjelder lønnsutvikling. FO gjennomførte også en medlemsundersøkelse i 2006. Sammenlignet med denne undersøkelsen får FO i 2011 bedre tilfredshetsskåre på nesten alle områder. Når det gjaldt arbeidstidsspørsmål, fikk FO samme tilfredshetsskåre både i 2006 og 2011. I 2006 ga 31 prosent av medlemmene arbeidsmiljøspørsmål verdien 4 og 5 (der 5 er svært fornøyd). I 2011 var andelen som var svært tilfreds med dette 46 prosent. «Lønnsutvikling» fikk en markant høyere skåre i 2011 sammenlignet med 2006-undersøkelsen. FO-medlemmene ga uttrykk for høy grad av tilfredshet med forsikringsordningene og tidsskriftene de fikk fra FO. De var minst fornøyd med organisasjonens rolle ved omstilling og endring i virksomheten, samt organisasjonens gjennomslagskraft sammenlignet med andre organisasjoner. I forbindelse med tilfredshet knyttet til håndtering av medlemshenvendelser så vi en nedgang i tilfredshet fra 2006 til 2011-undersøkelsen. Det gjaldt både måten henvendelsen ble tatt imot på, hvor raskt man fikk tilbakemelding og kvaliteten på svaret på henvendelsen. Når medlemmene ble spurt om hva de mente var to viktigste å ivareta var lønnsinteressene i lokale forhandlinger og hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte i forbindelse med problemer på arbeidsplassen de viktigste. Rangert etter viktighet er dette de tre viktigste områdene FO jobber på: FOs sentrale lønnspolitikk yrkesfaglig arbeid og profesjonsutvikling helse- og sosialpolitikk Oppsummert viste medlemsundersøkelsen i 2011: Fontene og FOs hjemmeside var hovedkilden til FO-informasjon for medlemmene. En av fire medlemmer hadde ikke vært inne på Min Side på FOs nettsider. En av 10 kjente ikke til Min Side. Av de som kjente til den, var de fleste inne for å sjekke medlemsstatus. FOs politiske ledelse og de tillitsvalgte hadde potensial for å bli mer synlig, eller til å engasjere seg mer i samfunnsdebatten nasjonalt eller lokalt. Det var mer enn dobbelt så mange som følte tilhørighet til FO enn de som ikke gjorde det. Halvparten av medlemmene svarte at de i noen eller sterkt grad følge tilhørighet til FO. Det var på samme nivå som i 2006. Det var kollegaer som skapte den største identiteten eller tilhørigheten til FO. FO gjennomfører høsten 2014 en ny medlemsundersøkelse. Omdømmeundersøkelsen i 2012 Høsten 2012 gjennomførte FO en omdømmeundersøkelse. Hensikten var å kartlegge FOs styrker og utfordringer som politisk aktør og samfunnspåvirker. Det ble gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med 12 eksterne aktører (representanter for andre arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, forvaltning og byråkrati, politikere og journalister). I tillegg ble det gjort 350 intervjuer pr. telefon med rådmenn/bydelsdirektører, virksomhets-/avdelings-/enhetsledere og tjenestestedsledere. Undersøkelsen avslørte at FOs styrker er at organisasjonen og dens representanter blir lyttet til. FO har en unik stemme når man snakker for utsatte grupper i samfunnet, og målbærer standpunkter på vegne av langt flere enn egne medlemsgrupper. FOs talspersoner har et sterkt og selvstendig verdisett. Disse oppfattes som kompetente, relevante, engasjerte, aktive, tillitvekkende, troverdige, seriøse, grundige, samfunnsansvarlige. FO anses å være gode innspillere, samarbeidspartnere og initiativtakere. FO gir også LO bredde og troverdighet i det vi har oppmerksomhet på høyt utdannede, likelønn og kvinnedominerte yrker. FO skårer omdømmemessig høyt på arbeid for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, arbeid for medlemmenes faglige og etiske standarder og å stille opp for medlemmene. FOs utfordringer omdømmemessig er at vi er lite synlig i offentligheten og i samfunnsdebatten. FO oppfattes som for lite slagkraftig og handlekraftig, og skåret lavt på å være agendasetter og pådriver innenfor helse- og sosialpolitikk, evne til å skape arenaer for dialog om politiske spørsmål og evne til å fortelle beslutningstakere om hva FO mener om konkrete saker. Omdømmeundersøkelsen i 2012 viste negative følger av sterkt profesjonsfokus. FO ble oppfattet som: å ha liten grad av samhandling og tverrfaglighet opptre fragmentarisk og med flere stemmer mangle fellesskapsløsninger og evne til å se helheten tidvis snevre, navlebeskuende og lite framtidsrettede Både medlemsundersøkelsen i 2011 og omdømmeundersøkelsen i 2012 ble brukt som grunnlag for organisasjonsutviklingsdebatten «FO anno 2015» som munner ut i vedtak på Kongressen i 2015. FO anno 2015 Landsstyret fattet, i sak 37/12, et vedtak hvor de ba Arbeidsutvalget igangsette og følge opp organisasjonsutviklingsdebatten i forbundet. Vedtaket ble gjort med utgangspunkt i et forslag som var oversendt fra kongressen 2010. Arbeidsutvalget oversendte oppdraget til organisasjonsutvalget. Utvalget startet med besøk ute i organisasjonen for å diskutere organisasjonsspørsmål i avdelingene med medlemmer og tillitsvalgte. Høsten 2013 startet arbeid med å utarbeide høringsnotatet «FO anno 2015». Notatet ble sendt på høring i organisasjonen i januar 2014 med svarfrist i april. Høringssvarene, samt en oppsummering av disse, er sendt ut til organisasjonen i juni 2014. Vi mener det kan fastslås, basert på omfanget av høringssvar, at det har vært en god og bred prosess i organisasjonen. Innholdet i høringssvarene gir godt utgangspunkt for videre organisasjonsutviklingsarbeid i FO. Organisasjonsutvalget utarbeidet en egen oppsummering av prosessen og høringssvarene til «FO anno 2015» som ble oversendt arbeidsutvalget. Notatet ble deretter lagt fram for diskusjon i landsstyret i oktober 2014. Høringssvarene på «FO anno 2015» bidro til at landsstyret fikk en godt grunnlag for å diskutere organisasjon og utvikling i et overordnet perspektiv. 6.1.4 FO-Studentene FO hadde pr. 31.12. 2014 ca 2500 studentmedlemmer fordelt på 17 studiesteder. Disse fordelte seg slik (%): Studentmedlemskapet og organiseringen av FO-Studentene Slik FOs vedtekter er utformet (§ 3.3) er det studenter ved godkjente bachelorutdanninger; barnevern, sosialt arbeid, vernepleie og arbeids- og velferdsforvaltning/fag, som innehar studentmedlemskap, og dermed omfattes av FOs studentorganisering. Organiseringen ”FO-Studentene” gir medlemmene mulighet for å delta i lokallagsarbeid og/eller sentrale verv i FO-studentene, og gir rimelig medlemsavgift. FO-Studentene er organisert som en selvstendig politisk og organisatorisk enhet med et valgt arbeidsutvalg som velges av landstinget på årsmøtet. Organisasjonen har egne vedtekter, et toårig politisk program og utarbeider egne handlingsplaner. Landstinget er FO-Studentenes høyeste organ. Landstinget møter to ganger per år; årsmøte/landsting i høstsemesteret og lokallagskonferanse med landstingsmøte i vårsemesteret. Landstingets representanter er valgt av lokallagene. Det kan stille èn representant og en observatør/deltaker fra hver bachelorutdanning ved hvert studiested. Årsmøtet/landstinget velger FO-Studentenes arbeidsutvalg som har ansvar for driften av organisasjonen. FOs landsstyre vedtar budsjett for FO-Studentene. FO-Studentene har én fast representant med tale- og forslagsrett i hvert av FOs seksjonsråd og i velferdsviterutvalget. To studentrepresentanter har tale- og forslagsrett i FOs landsstyre. Den ene har også stemmerett. FO-Studentene er organisert med lokallag på det enkelte studiested. Pr. august 2014 er det rapportert om 13 aktive lokallag. Høsten 2014 ble det igangsatt arbeid for å opprette flere. Lokallagenes aktivitet baserer seg på prioriteringer i politisk program og handlingsplaner. Lokallagene gjør en omfattende innsats for rekrutteringen ved studiestedene i samarbeid med FOs avdelinger. Lokallagsstrukturen er funksjonell for både rekruttering, organisasjonsskolering og nærhet til medlemmene. Opprettelse og drift av lokallagene er en kontinuerlig oppgave for FO og FO-Studentene. Lokal aktivitet ved drift av lokallag, årsmøter i avdelingene og studentenes landsting og lokallagskonferanser representerer viktige skoleringsarenaer. FO har nytte av kompetanse som tidligere studenttillitsvalgte har opparbeidet seg i studietiden. Lokallagenes tilknytning til FOs avdelinger i fylkene gir gevinster ved at de blir kjent med «sin» avdeling i fylket allerede før de har blitt yrkesaktive medlemmer, eventuelt tillitsvalgte. 6.1.4.1. FO-Studentenes arbeidsutvalg i kongressperioden 01.01.10 – 01.01.11 – 01.01.13 – 01.01.13 – 31.12.10 31.12.11 31.12.12 31.12.13 Leder Kenneth Stuve Nataniel Krossnes Kristoffersen Unni Dahle Nestleder Siri Selvnes Unni Dahle Kyle André Hagen Tsigakis Kyle André Hagen Tsigakis May Lise Carlsen (01.01.1331.06.13) Belinda Rutle (15.08.1331.12.13) Tina Dokken Sandra Rygg Stud.repr. i Eiovind Roll Nina SRB Tveit Richmond (01.01.1331.06.13) Levin Pipilos (15.08.1331.12.13) Stud.repr. i Antoinette René William René William Aysel SRS Ree Draven Draven Øzdemir Stud.repr. i Gisle Hallan Lene Krakk Stine Myking Tonje SRV Lilledal Alvestad Stud.repr. Torvald Øien Jan Kaare Jan Kaare Vakant Jernslett Jernslett Velferdsarb (01.01.10(01.01.13eiderutvalge 05.01.10) 12.04.13) t Anne Mari Camilla Romuld Lothe Hansen (08.01.10) (12.04.1331.12.13) 01.01.14 – 31.12.14 Aysel Øzdemir Kristine Birgitte Sylte Levin Pipilos Solvor Alvestad Monica Hauglien Anne Mari Romuld Hansen Markeds- og Ingvild rekrutterings Øvermo -ansvarlig (01.01.1001.04.10) Andrea Johansen Berg (01.04.1031.12.10) Benedicte Mikalsen (verv fjernet av FOStudentenes Årsmøte 2012) 6.1.4.2. Studentrekruttering spesielt Rekrutteringen for de siste 15 år: SKOLEÅR August* 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 1699 1760 1950 1735 1675 1855 2176 2492 2620 2430 1810 Desember** Mai*** * ** *** 1871 2176 2049 2504 2382 2454 2213 2168 2312 2868 3125 3254 2862 2808 2799 2582 2641 2738 3151 3333 3241 2804 Før semesteret starter. Fjorårets uteksaminerte studenter er tatt bort Etter første semesters verveinnsats Årets verveinnsats før uteksaminerte studenter tas bort. Antallet studentmedlemmer varierer noe, og FO er nå inne i en periode med nedgang: Studentmedlemmer i FO 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 AUGUST DESEMBER MAI FO-Studentene ble opprettet i 1999 og har i løpet av årene blitt større og mer stabile. Organiseringen fører til mer tillit og engasjement. Studenttillitsvalgte er mer aktive på stand og i rekrutteringsvirksomheten i FO. Vi ser allikevel ikke økningen i antall studentmedlemmer som tilførte ressurser skulle tilsi. Det kan være flere grunner til dette. Tilbakemeldinger fra studenttillitsvalgte selv fra forskjellige perioder kan tyde på at avdelingene er mindre til stede i vervesammenheng enn tidligere. FO-Studentenes lokallag har i større grad fått ansvar for studentvervingen, til tross for at vedtektene sier det er fylkesavdelingenes ansvar. Dette gir tydelige utslag i organisasjonsgraden på den enkelte skole. FO-Studentenes lokallagsstyrer utgjøres av studenttillitsvalgte som en skjør del av FO-Studentenes organisasjon. Det kan være 12 tillitsvalgte det ene året og over sommeren har 9 av dem blitt uteksaminert uten at andre er klare til å ta over. Da forsvinner mye ressurser som tidligere er brukt til studentverving. FO-Studentenes arbeidsutvalg har tidligere uttrykt bekymring for denne tendensen og informert om at FO-Studentenes tillitsvalgte bør brukes som en tilleggsressurs i studentvervingen, og ikke som hovedressurs. FO-Studentenes ansvar ligger først og fremst i å drive medlemspleie gjennom samhold blant studentene og arrangere temakvelder og andre sosiale sammenkomster – ikke drive verving. LO har siden 2006 drevet informasjons- og rådgivningstjenester på enkelte studiesteder kalt LOs studentservice. Denne har blitt styrket og forbedret, og er i dag tilgjengelig på flere studiesteder. Kongressvedtak i LO fra 2012 tilsier at hvert fylke skal arrangere minst én LOs studentservice i måneden. 6.1.4.3. Skolering av studenttillitsvalgte FO-Studentenes landsting, henholdsvis lokallagskonferansen og årsmøtet, er gode arenaer for skolering av nye og gamle tillitsvalgte i FO-Studentene. Det har vært lagt opp til at alle skal komme hjem fra en slik samling med ny kunnskap og kompetanse om organisasjon og tillitsverv. Det er årlig blitt gjennomført en leder- og nestlederskolering for lokallagenes ledere og nestledere og for studenter som vurderer å bli det. Samlingene varer fra fredag til søndag og er i regi av FOStudentenes arbeidsutvalg og studentkonsulenten ved forbundskontoret. Samlingen er en mer inngående skolering innen politikk, ledelse og organisasjon som skal forberede ledelsen i lokallagene på ansvaret de har tatt på seg. Studentkonsulenten og FO-Studentenes arbeidsutvalg har gjennomført lokallagsskoleringer for lokallagene som ønsket dette. Grunnleggende forståelse av organisasjonsdrift, organisasjonsstruktur, tilhørighet og politikk er vektlagt. Skoleringen er også tilpasset lokallagets eget ønske om innhold. Noen studenter deltar på FOs ordinære tillitsvalgtskoleringskurs. 6.1.4.4. Student- og utdanningspolitiske saker FO-Studentenes politiske program og årlige handlingsplaner danner grunnlaget for det studentpolitiske arbeidet til arbeidsutvalget og lokallagene. I denne kongressperioden har særlig disse sakene vært prioritert: Styrking av praksis, yrkesskaderettigheter i praksis, veiledere i praksis etc. Bedre tilretteleggingen av studieforhold for studenter med særskilte behov Stortingsmelding 13(Utdanning for velferd; Samspill i praksis) Vest-Sahara, Afrikas siste koloni. Være pådrivere i spørsmålet om autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Være pådrivere for at studiestedene følger forskriften om skikkethetsvurdering. Øke fylkesavdelingenes innsats i rekrutteringsarbeidet Styrking av samarbeidet med andre studentorganisasjoner Studiefinansiering – økning til 1,5 G, 11 måneders studiestøtte, politisk styrt studielånsrente. Økning i basistilskuddet for våre aktuelle utdanninger. Progressiv lønn i forhold til fullførte semester – lønn etter kompetanse. Løfte faglige tabutemaer på skolene for å bevisstgjøre og utfordre studentene til å reflektere. Mangfold i utdanningene – våre profesjoner skal reflektere samfunnet som helhet. Være pådrivere for at utdanningene setter fokus på vold, trusler, tvang og makt i studiet. 6.1.4.5. Studentrepresentasjon i LO FO-Studentene har deltatt på LOs studentpolitiske konferanser, sentrale ungdomsutvalgsmøter og gjestet andre forbunds ungdomskonferanser og samlinger. Lokallagene er kontinuerlig blitt oppfordret til å representere FO i LOs ungdomsutvalg i fylkene. FO-Studentene har igangsatt en bevegelse i LO som tar sikte på å sikre studentenes representasjon internt i LO og representasjon eksternt. Arbeidet videreføres frem mot LO kongressen i 2016. 6.1.5 Lønns- og arbeidsforhold FO har arbeidet med utgangspunkt i en solidarisk lønnspolitikk. Den skal ivareta både likelønn og at FO-medlemmene få uttelling for utdanning og erfaring. Det innebærer å utvikle lønnssystemer som gir differensiert lønn for de ulike utdanningsnivåene våre medlemmer har. Samtidig har FO krevd lønnssystemer med forutsigbar lønnsutvikling som gir uttelling for økt realkompetanse. Det kan sikre kvinner rettferdig lønn for sin kompetanse og være viktige tiltak for likelønn. For å nå dette målet har FO arbeidet for en sterkere styring av sentral lønnsdannelse. I tillegg har vi kjempet for tiltak som legger til rette for kompetanseutvikling, fagutvikling og veiledning, samt ordninger som sikrer våre medlemmer gode arbeidsforhold. Våren 2014 kom en høring med forslag om omfattende svekkelser av sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven, blant annet om midlertidige ansettelser, overtid, søn-/helligdagsarbeid og alternative arbeidstidsordninger som vil få store konsekvenser for det norske arbeidslivet. 6.1.5.1. Tariffavtaler FO hadde pr. 30.6.2014 tariffavtaler innen følgende tariffområder: Kommunenes Sentralforbund (KS): 12 056 medlemmer KS Bedrift: 33 medlemmer Spekter: 2644 medlemmer Stat: 2301 medlemmer Oslo kommune: 1441 medlemmer Virke Hovedorganisasjonen: 932 medlemmer Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA): 12 medlemmer Fagertun Hybelhus, Norsk Folkehjelp: 14 medlemmer Stiftelsen Klokkergården: 22 medlemmer AKAN Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani: 1 medlem FO har mange medlemmer innenfor NHO-området som er omfattet av 453-avtalen. Her er imidlertid ikke FO part (jf. kapittel 6.1.5.8.). 6.1.5.2. Tariffoppgjørene i perioden 2011-2014 I de sentrale oppgjørene har det vært reist krav om opprettelse av stillingskoder som fanger opp videreutdanning, klinisk utdanning, mastergrad/hovedfag og opprettelse av stillinger som er målrettet mot vår kompetanse. FO har krevd uttelling for realkompetanse gjennom utvidelse av ansiennitetsstiger, samt tilrettelegging for kompetanseutvikling, fagutvikling og veiledning. Relasjonsforskjellene mellom høyskolegruppene innenfor offentlig sektor og mellom privat og offentlig sektor har vært viktig tema i forhandlingene. I tariffoppgjørene i perioden har arbeidsgiversiden kommet med kraftige angrep gjennom krav om utvidelse av normalarbeidsdagen, svekkelser av tjenestepensjonsordningen og dårligere syke- og forsikringsordninger. Arbeidsgiversiden har også forsøkt å få stadig mer av lønnsdannelsen gjennom lokale forhandlinger. Dette gjelder alle tariffområdene. Innenfor KS, Oslo kommune og Virke har FO selvstendige partsforhold. I forhandlingene samarbeider vi med øvrige LO-forbund gjennom forhandlingssammenslutningene LO kommune og KAH. I staten og Spekter er det LO Stat som er part i tariffavtalen, mens FO har et selvstendig partsforhold i Spekter Helse. FO har hatt som mål å ha en helhetlig tariffpolitikk på alle tariffområder, og politisk ledelse har hatt ansvaret for forhandlingene. Ved alle tariffoppgjørene i kongressperioden har det vært en felles rådgivende forhandlingsdelegasjon for alle tariffområdene, inkludert Oslo kommune. Ved å stå samlet med LO-forbundene har FO fått større kraft og gjennomslag for våre krav. 6.1.5.3. Tariffoppgjørene KS 2011 -2014 Sentrale forhandlinger har vært gjennomført alle år i perioden. I mellomoppgjøret i 2011 ble det gitt et generelt tillegg på 1,72 prosent eller minst kr. 7000 pr. år fra 1.5. til stillinger i kap. 4. Minstelønnsgarantien ble hevet tilsvarende. Pr. mai 2011 skulle arbeidstakere med minst 20 års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr. 323 000, en økning på kr. 11 800. Som en del av lønnsoppgjøret i 2010 ble det avsatt 0,25 % til lokale forhandlinger pr. 1. januar 2011. Under hovedoppgjøret i 2012 ble det brudd i forhandlingene 27. april og oppgjøret gikk til mekling. Den 24. mai gikk LOK, YS-K og Unio ut i streik. Frivillig mekling ble innledet 5. juni. Et meklingsforslag som ble anbefalt av partene førte til at streiken ble avsluttet samme dag. De generelle tilleggene ble gitt med virkning fra 6. juni 2012, dagen da streiken ble avsluttet. Et generelt tillegg på 2,7 prosent eller minst kr. 12 000 pr år ble gitt til alle ansatte i Hovedtariffavtalens kapittel 4. Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble hevet med mer enn det generelle tillegget. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet ble på kr. 338 300 fra 6. juni 2012, og det ble fastslått at det deretter skulle reguleres med den prosentvise endringen pr. 1. mai i folketrygdens grunnbeløp, basert på foregående G-regulering. Lørdags- og søndagstillegget ble økt med kr 15 pr. time. Det ble avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august 2012 i henhold til kapittel 4, pkt. 4.A.1. Partene var enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i 2012 for arbeidstakerne i KS-området sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter ved ferdigstillelse av TBU rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013». Gjennomgangen skulle inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013 og bli reflektert i tillegg som ble gitt. I mellomoppgjøret 2013 ble det gitt generelt tillegg på 0,75 prosent eller minst kr. 3100 pr. år fra 1.5 til stillinger i kapittel 4. Minstelønnsgarantien ble hevet. Pr. 1. mai skulle arbeidstakere med minst 20 års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr. 350 700, en økning på kr. 12 400. I hovedoppgjøret i 2014 ble det gitt et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes grunnlønn pr. 30.4.2014, dog minst kr. 8500. Sentrale tillegg ble også gitt i henhold til en tabell med forskjellige kronebeløp på ulike ansiennitetstrinn. Ikke alle ansiennitetstrinn ble tilført ekstra sentrale tillegg på denne måten. Det ble innført ansiennitetstrinn på 2 år og 4 år. Sentrale tillegg ble avtalt i henhold til tabell på tilsvarende måte pr. 1.5.2015. Det ble avsatt 1.0 prosent med virkningsdato 1.7.2014 til lokale lønnsforhandlinger etter 4.A.1 med en sentral føring om at ledere i HTA kapittel 4B og 4C burde prioriteres. Lokale forhandlinger fikk sluttføringsfrist 1.11.2014 og ankefrist 15.11.2014. Det ble avtalt nytt lønnssystem pr. 1.5.2015 med garantilønn og sentrale lønnstillegg ved hhv. 2, 4, 6, 8 og 10/16 års ansiennitet. En av hovedhensiktene med nytt lønnssystem var å løse problematikken med at lønnstillegg gitt i lokale forhandlinger ble «spist opp» når arbeidstakeren rykket opp til et nytt ansiennitetstrinn. Utvikling i utvalgte minstelønnsnivåer i KS i perioden: Høyskoleutdanning Høyskoleutdanning m/spesialutdanning Mastergrad 2011 2014 2011 2014 2011 2014 0 år 328 800 364 500 347 400 383 100 372 000 411 800 4 år 332 000 369 500 351 300 387 600 382 000 422 000 8 år 342 900 386 000 354 700 398 700 407 000 462 100 10 år 381 500 419 500 405 000 447 600 447 600 491 500 Perioden samlet: Samlet i oppgjørene er det gitt generelle tillegg på minimum kr. 30 600 som en kombinasjon mellom kronebeløp og prosenttillegg. Det betyr at mange av FO sine medlemmer har fått mer enn kronebeløpet nevnt ovenfor. Minstelønnssatsene er, for de med 3-årig universitets- og høyskoleutdanning, blitt hevet med totalt kr. 35 700 for 0 års ansiennitet og kr. 38 000 for de med 10 års ansiennitet. For de med videreutdanning er minstelønnssatsen hevet med kr 35 700 for de med 0 års ansiennitet og med kr. 42 600 for de med 10 års ansiennitet. For de med mastergrad er beløpene kr. 39 800 for 0 års ansiennitet og kr. 43 900 for de med 10 års ansiennitet. I tillegg har en del medlemmer fått uttelling gjennom lokale forhandlinger. Vi forventer at lokale forhandlinger høsten 2014 vil gi god uttelling for våre medlemmer. 6.1.5.4. Tariffoppgjørene Spekter Helse 2011 -2014 Det har vært gjennomført sentrale forhandlinger, og lokale forhandlinger i 2011, 2013 og 2014. I oppgjøret i 2010 ble det avtalt et løp for videre oppfølging av kompetanse. Kompetanse skulle kartlegges lokalt og det ble avtalt en norm for uttelling for kompetanse. Kr 20.000 for kompetanse tilsvarende 1 års relevant videreutdanning/etterutdanning, og videre forholdsmessig uttelling for videreutdanning av kortere varighet ned til 3 måneder. Dette ble fulgt opp i lokale forhandlinger i årene etterpå. De fleste helseforetak har i dag fulgt opp normen fra 2010. Ansatte som har 60 studiepoeng videreutdanning utover det som kreves for å bli innplassert i stillingsgruppe 5, har tillegg på kr 20.000 eller mer. Det samme gjelder for dem som har klinisk godkjenning og for ansatte med master. Noen få foretak har gitt noe høyere tillegg, andre noe mindre tillegg for sammen kompetanse. Lokalt er det blitt prioritert uttelling for videreutdanning av minst 1 års varighet eller mer, og mange foretak har ikke fått på plass lønnsmessig uttelling for videreutdanning av mindre omfang. Det er avtalt i protokollene at tillegg som er gitt og som gis for kompetanse skal flyte oppå. Etter oppgjøret i 2014 har mange av FOs medlemmer i helseforetakene en årslønn på kr. 485 000, og noen har også fått mer i de lokale forhandlingene i år. I perioden har FO prioritert krav om at lønnssystemet skulle bli mer differensiert. Vi har krevd at det skulle innføres to nye stillingsgrupper (6 og 7) for dem med klinisk kompetanse og et nytt masternivå. Dette har vi ikke fått gjennomslag for sentralt, men noen foretak har avtalt lønnsplasseringen for ansatte med klinisk godkjenning, master og doktorgrad i de lokale B-delene. Det har også vært viktig å få bedre uttelling for realkompetanse. Derfor har det vært fremmet krav om innføring av 16 års ansiennitetsstige, eventuelt 20 års stige. Dette har vi ikke lyktes med, arbeidsgiverne vil ha en annen utvikling med færre år. Noen få helseforetak har i lokale forhandlinger i 2014 gitt tillegg for realkompetanse ved å innføre ansiennitetsstiger i B-delene på 16 år, alternativt 20 år, og et for dem med 25 års ansiennitet. Lederlønningene er ikke regulert i Spekter Helse, men bestemmelsen som sikrer at ledere skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede, har blitt videreført i hele perioden. Satsene for kvelds- og nattillegget er uendret i perioden, men mange får allikevel høyere uttelling da årslønnen hvert år har blitt regulert. I 2012 ble det innført en trapp for lørdags- og søndagstillegg. Målet var at dette skulle bidra til mer heltid og bedre fordeling av helgearbeidet. Prinsippet er at en får mer betalt pr time avhengig av antall helger en arbeider pr år. Satsene ble sist regulert med virkning fra 1.1.2013. Partene har utarbeidet en veileder for hvordan dette systemet skal brukes og forstås, men det har vært mye uenighet knyttet til hvordan modellen er å forstå. Ansatte i Spekter område 4 har fulgt helseforetakenes lønnsutvikling. Utvikling i utvalgte minstelønnsnivåer i Spekter i perioden: Høyskoleutdanning 2011 329 000 336 000 348 000 2014 369 000 376 000 388 000 Høyskoleutdanning 2010 352 000 362 000 378 000 m/spesialutdanning 2014 396 000 406 000 423 000 376 000 425 000 411 000 465 000 Perioden samlet: Minstelønningene i Spekter Helse har økt betydelig i perioden. Den største økningen er for ansatte med videreutdanning og for de med topp ansiennitet. Forsvar av like minstelønnsnivåer for alle høyskolegruppene har vært viktig, og det har FO lykkes med. I kongressperioden er det gitt prosentvis generelt tillegg med et sikret minimumskronebeløp. Minstelønnen i Spekter Helse har økt mellom kr 40.000 og 49.000 for dem i stillingsgruppe 4. Stillingsgruppe 5 har tilsvarende økt sin lønn i perioden fra 44.000 til kr 54.000. Da er ikke lokal lønnsutvikling tatt med. Utfordringene i Spekter Helse har vært forhandlingssystemet. Det forhandles ikke samlet for alle sammenslutningene og grunnlaget for forhandlingene tar utgangspunkt i lønnsmassen for det enkelte forbund eller forhandlingssammenslutning. Dette har også åpnet for at forbundene har hatt ulik prioriteringer på hvor lønnsdannelsen skal skje. Mens LO-forbundene har lagt vekt på en sentral lønnsdannelse, har andre sammenslutninger valgt å legge en god del av lønnsdannelsen ut lokalt. Det har dermed blitt vanskelig å styre lokal lønnsdannelse og vi har fått ulikheter i avlønning mellom yrkesgrupper som arbeider innenfor samme område lokalt. Dette har ført til at LO-forbundene har vært nødt til å akseptere lokale forhandlinger for å forhindre at ulikhetene skulle forsterkes. De lokale forhandlingene i perioden har rettet opp noe av lønnsforskjellene. Samlet sett ligger våre yrkesgrupper noenlunde likt med tilsvarende yrkesgrupper i de andre sammenslutningene, men det kan være store lønnsmessige, lokale forskjeller mellom yrkesgruppene med tilsvarende utdanning på det enkelte helseforetak. Dette skaper splid og kan være med på å forsure arbeidsmiljøet. FO har sammen med alle andre forbund, i og utenfor LO, sloss for å få forbedringer i de sosiale bestemmelsene. Alle forbund har de siste årene prioritert kravet om yrkesskadedekning for skader som følger av vold fra klienter på fritid. I oppgjøret i 2014 fikk vi endelig gjennomslag for kravet. Dette var en viktig seier som FO har bidratt sterkt til. God og regelmessig oppfølging av tillitsvalgte i Spekter har bidratt til at FOs tillitsvalgtapparatet er bedre skolert, noe som har bidratt til at FO har fått til god lønnsmessig uttelling lokalt. Spekter område 9 FO har noen få medlemmer i område 9. I kongressperioden er det flere virksomheter som har meldt seg inn i Spekter, og derfor har det vært krevd tariffavtale for disse i samarbeid med Fagforbundet. For de nye virksomheter i Spekter har det delvis vært en krevende prosess med å få på plass lokale B-deler, og flere av disse virksomhetene måtte ha bistand for å komme i havn. Det er Studentsamskipnaden i Oslo, Valnesfjord helsesportsenter, AIR, og avtaler med 4 virksomheter under KOA som pr. 2014 er medlemmer i Spekter område 9. Disse virksomhetene får det generelle tillegget som avtales i A-delsforhandlingene mellom LO Stat og Spekter. Mesteparten av lønnsveksten blir forhandlet lokalt. Vi ser at de fleste av virksomhetene sakker akterut lønnsmessig sammenliknet med offentlig sektor. I tillegg har det vært store utfordringer knyttet til å forsvare pensjonsordningene. I perioden har vi fryst pensjonsordningene, men de står under kontinuerlig press. Flere av virksomhetene har ikke kommet til enighet i Bdelsforhandlingene. Det har derfor vært bistand de fleste årene med unntak av i 2014. Da kom alle virksomhetene til enighet lokalt uten bistand. 6.1.5.5. Tariffoppgjørene Staten 2011 -2014 Det har vært gjennomført mellomoppgjør i 2011 og 2013 og hovedoppgjør i 2012 og 2014. I mellomoppgjøret 2011 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1.5.2011 på kr. 7000 for lønnstrinn 1-34, derfra økende opp til lønnstrinn 52, 1,72 % for lønnstrinn 53 – 98. I tillegg ble det satt av 0,15 % til lokale forhandlinger, med virkning fra 1.10.2011. I hovedoppgjøret 2012 ble det, etter streik og mekling også i dette oppgjøret, gitt et generelt tillegg med virkning fra 1.5.2012 på kr. 12 000 for lønnstrinn 19 - 55, 2.7 % for lønnstrinn 55 – 98. Fra 1.juli ble det avsatt sentrale tiltak/justeringer; alle lønnsrammer utvides med ett nytt lønnstrinn på topp i alle alternativer med ansiennitetsstiger, samt ett lønnstrinn til alle som er direkteplassert i alternativene 9-21. Alle lønnsspenn heves ett lønnstrinn i bunn og tre på topp. Det ble satt av 1,0 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1.8.2012. Likelønn skal prioriteres. I mellomoppgjøret i 2013 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1.5.2013. Tillegget ble gitt som stigende kronebeløp, lønnstrinn 19 kr.4 200 til og med lønnstrinn 51 kr. 4 500 og et prosenttillegg fra lønnstrinn 52 til og med lønnstrinn 101 på 1,07 prosent. I hovedoppgjøret i 2014 ble det gitt generelt tillegg med virkning fra 1.5.2014. Tillegget ble gitt som stigende kronebeløp som startet på kr. 6 500 på lønnstrinn 19 kr. og økte til kr. 8 800 til og med lønnstrinn 53. Prosenttillegg på 1.98 ble gitt fra lønnstrinn 54 til og med lønnstrinn 101. I tillegg ble det gjort sentrale justeringer på lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39. Stillinger i lønnsspenn ble utvidet med ett lønnstrinn i bunn og topp. Det ble avsatt 1.75 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1.8.2014. Det ble ikke gitt sentrale føringer til de lokale forhandlingene. FO vil jobbe for å ivareta likelønnsprofil og kompetansetillegg i de lokale forhandlingene. Avsetning av midler til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelse og tillitsvalgte i hovedavtale og hovedtariffavtale og for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter for kompetansetiltak, veiledning og utviklingsplanlegging er videreført i hele perioden. I tillegg ble det avtalt reguleringsklausul som sikrer kompensasjon ved mellomoppgjøret i 2013 og hovedoppgjøret 2014 dersom lønnsutviklingen i privat sektor blir større enn antatt. Det er knyttet streikerett til denne klausulen. Utvikling minimum lønnsnivå i utvalgte lønnsrammer (LR) i statlig sektor i perioden: 0 år reell 4 år 8 år 11 års 13 års ans./3 år reell reell reell reell ans. i ans./7 ans./11 ans./14 ans./16 ramme år ans. I år i år i år i ramme ramme ramme ramme LR 15 2011 Ltr. 36 Ltr. 40 Ltr. 43 Ltr. 44 Ltr. 45 (høyskole) 336 500 345 800 361 300 367 100 372 700 2014 Ltr. 38 Ltr. 40 Ltr. 43 Ltr.44 Ltr. 47 360 300 369 800 385 700 391 600 409 700 0 års reell 3 års 7 års 12 års 14 år 22 år ans./3 år i reell reell reell reell reell ramme ans. /5 ans./9 ans./14 ans/16 ans./24 år i år i år i år i år i ramme ramme ramme ramme ramme LR 18 2011 Ltr. 42 Ltr. 44 Ltr.47 Ltr. 48 Ltr. 49 Ltr. 50 (videreutd. 356 000 367 100 384 900 391 300 398 000 404 600 ) 2014 Ltr. 42 Ltr. 44 Ltr. 47 Ltr. 48 Ltr. 49 Ltr. 50 380 300 391 600 409 700 416 200 423 000 429 700 Ltr=lønnstrinn, ans=ansiennitet Perioden samlet: Det generelle tillegget for perioden samlet har gitt en lønnsøkning på minimum kr. 29 700. I tillegg har endringer i lønnsrammene i de sentrale justeringsoppgjørene for våre medlemmer medført opprykk. Mange har også fått uttelling gjennom de lokale forhandlingene. 6.1.5.6. Tariffoppgjørene i Oslo kommune 2011 -2014 I mellomoppgjøret i 2011, ble det gitt et generelt tillegg på 3,35 % med virkning fra 1. mai 2011, minimum kr. 12 700. Det ble ikke satt av midler til sentrale justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger. I hovedoppgjøret 2012 ble det etter streik og mekling enighet om morgenen den 6. juni om et generelt tillegg på 2,78 % med virkning fra 1. mai 2012, minimum kr. 10 750. Det ble avsatt 0,7 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli 2012. I tillegg ble det lagt inn et forbehold om at hvis partene var enige om at tariffoppgjøret i Staten hadde en høyere økonomisk ramme enn oppgjøret i Oslo kommune, ville det overskytende bli tillagt avsetningen til lokale forhandlinger. Dette medførte at det ble avsatt 0,1 % ekstra i lokale forhandlinger etter avtale mellom partene. I likhet med i de andre tariffområdene ble det tatt inn en formulering om at lønnsutviklingen i privat sektor skulle ligge til grunn for mellomoppgjøret i 2013. Bestemmelsen i tariffavtalen om omsorgspermisjon ved fødsel etter AML § 12-3 ble styrket slik at 2 ukers betalt permisjon nå er hovedregelen. Helgetillegget ble økt til 65 kr per time hvis en jobber mer enn 19 helger i året. I mellomoppgjøret 2013 ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,55 %, minimum kr.9.700,- med virkning fra 1.mai 2013. For FO sine grupper tilsa dette en økning fra kr.10.000,- til kr.13 .500,-. Mellomoppgjøret ble gjennomført uten brudd og mekling. I 2014 ble det brudd i forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune. Kommunen hadde krav om å fjerne viktig deler av avtaleverket, for oss særavtalen mellom FO og Oslo kommune. Dette kunne vi ikke godta og forhandlingene gikk til mekling. Etter mekling ble det gitt et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,9 % med virkning fra 1. mai 2014. For FO sine grupper utgjorde dette en økning fra kr 8.000,- til 12.000,-. I tillegg ble det satt av midler til sentrale lønnstiltak med 0,42 %. Det ble også avsatt 0,6 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. Partene inngikk avtale om reguleringsklausul som sikrer etterslep hvis beregningene viser at frontfaget har fått mer enn 3,3 %. Partene ble også enige om en kompetansebestemmelse som kan bidra til en strukturert plan for kompetanseutvikling for våre medlemmer. Lørdags- og søndagstillegget for de som jobber mer enn 19 helger i året øker fra kr 65,- til kr 75,- pr time. Minimums normallønnsnivå på sentrale stiger for FO i Oslo kommune: 0 år 4 år 8 år 10 år 16 år Miljøterapeut- 2011 315 500 319 700 333 500 345 200 376 200 stige 2014 356 700 360 850 374 900 386 500 417 800 Konsulentstige 2011 333 500 345 200 364 800 376 700 381 600 2014 374 650 386 750 406 150 417 800 423 800 Tallene for 2014 for Oslo kommune, er i forkant av avtalte sentrale justeringsforhandlinger. I realiteten ligger miljøterapeuter 3 – 5 ltr over grunnplassering og konsulentene ligger 7 – 10 ltr over grunnplassering. Dvs. ved 16 års ansiennitet kr. 452 100 for miljøterapeutene og kr. 476 400 for konsulentene. Perioden samlet Det har vært gitt et generelt tillegg for 2011 – 2014 på minimum kr. 41 400. Våre medlemmer har i praksis stort sett fått mer grunnet at de har fått prosenttillegg heller enn minimumtillegg. Samtidig har våre medlemmer i tillegg fått lønnsøkning i justeringsforhandlinger via endring på lønnsrammene, samt uttelling på lokale forhandlinger. I perioden har lønnen anslagsvis økt med ca. kr. 63 000 i gjennomsnitt. 6.1.5.7. Tariffoppgjørene Virke 2011 -2014 I Virke er FO part i overenskomstene på det såkalte HUK-området, som er en forkortelse for helse, utdanning og kultur. Området organiserer private ideelle virksomheter som i all hovedsak yter tjenester på oppdrag fra det offentlige. I Virke er det en målsetning fra arbeidsgiversiden at overenskomstene skal tilpasses det øvrige avtaleverket i Virke og det private markedet. Men for HUK-området har det vært en felles forståelse mellom partene at disse overenskomstene skal følge sammenlignbare avtaler fra det offentlige. Til tross for en litt annen struktur på avtalene i HUK-området, har FO i denne kongressperioden klart å ivareta parallelliteten til de offentlige avtalene. Målsettingen i perioden har vært å sikre våre medlemmer i HUK-området lønnsvekst tilsvarende veksten innenfor de offentlige områdene, samt bevare parallelliteten i de øvrige avtalevilkårene. Alle forbundene i HUK-området har i perioden stått samlet om kravet om å følge korresponderende avtaler. Vi har derfor greid å overføre resultatene med noen tilpasninger fra KS, Stat og Spekter Helse både i 2011, 2012, 2013 og 2014. FO er part i 7 overenskomster på HUK-området. Overenskomstene er knyttet opp mot det hovedområdet virksomheten baserer sin drift på, samt hvilken offentlig instans som er oppdragsgiver. De syv overenskomstområdene er (korresponderende avtale i parentes): - Landsoverenskomsten for helse- og sosiale tjenester (KS) - Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse) - Landsoverenskomsten for høyskoler (Stat) - Landsoverenskomsten for barnehager (KS) - Landsoverenskomsten for museer og andre kulturinstitusjoner (Stat) - Landsoverenskomsten for virksomheter (KS § 27 og Stat § 26) - Landsoverenskomsten for utdanning (KS) I Virke er FO, sammen med Fagforbundet, også part i en egen overenskomst som ligger utenfor HUK-område. Denne ble fremforhandlet i 2011. Overenskomsten gjaldt da for BAB omsorg og ULNA. ULNA meldte seg i 2013 ut av Virke og inn i PBL, og avtalen gjelder per nå for den delen som heter BAB omsorg. Revisjon av denne overenskomsten følger rammen for oppgjøret i Virke for øvrig, og det forhandles både sentralt og lokalt på virksomhetsnivå. Utfordringer i Virke i kongressperioden. Tidligere hadde HUK-området i Virke medlemsvirksomheter som var både ideelle og kommersielle. Imidlertid gjorde Virkes HUK-avdeling i perioden et veivalg, og besluttet at de politisk og praktisk skal arbeide for å ivareta og bedre rammevilkårene for de ideelle aktørene. I 2011, meldte en stor kommersiell aktør seg ut av Virke og etter hvert inn i arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Flere aktører innenfor privat helse og omsorg har i perioden gjort det samme. FO har opplevd at det i kongressperioden har foregått økende grad av privatisering av helse- og omsorgstjenester, som igjen har ført til såkalt tariffhopping og dermed økt press på lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte. Dette har særlig vist seg å være tilfelle for HUK-avtalene, hvor spesielt pensjonsvilkårene er satt under press. I HUK-området er pensjonsordningen for de ansatte tariffestet i sentral avtale, i motsetning til i NHO-området, hvor arbeidsgiver i prinsippet har full styringsrett. Med fremveksten av egne bransjer for områder som barnevern, rus og psykiatri i NHO-området, har det derfor åpnet seg muligheter for virksomhetene å «tariffhoppe» og innføre pensjonsordninger som er billigere for virksomheten, men dårligere for de ansatte. I forkant av hovedoppgjøret i 2014 foretok over 100 virksomheter i Virke/HUK-området en såkalt «betinget utmelding». Blant dem var de store aktører som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen m.fl. Utmeldingene ble begrunnet i at virksomhetene hadde for dyre pensjonsordninger, og målet var å presse frem en forhandling om dette. Det ble våren 2014 fremforhandlet en avtale om en avvikende pensjonsordning mellom Virke og Fagforbundet. Samme høst inngikk FO og de resterende forbundene en avtale om at den avvikende pensjonsordningen kunne gjøres gjeldende i Kirkens bymisjon i Oslo og i Frelsesarmeen. Avtalen innebærer et unntak fra bestemmelsen om pensjon i HUK-avtalene. Den nye ordningen er en hybridordning, og er vesentlig bedre enn en innskuddsbasert minimumsordning, som fort ville kunne bli alternativet om disse virksomhetene meldte seg inn i NHO. 6.1.5.8. Tariffsituasjon for FOs medlemmer i NHO-området I kongressperioden har FO opplevd at antall medlemsbedrifter blant annet innenfor barnevern, rus og psykiatri øker i NHO-området. Det har medført at FO har økt antall medlemmer i NHO. NHO har de siste årene satset på å bygge opp egne bransjer og tilbud til private/kommersielle aktører innenfor helse- og sosial-området (tradisjonelle offentlige velferdstjenester). Med økende privatisering og anbudsutsetting av velferdstjenester har NHO blitt et alternativ for flere private aktører. Det er særlig innenfor barnevernsområdet at FO har sine medlemmer. Vi ser en økning i medlemmer på alle områder innenfor privat barnevern, helse og velferd, rus og psykiatri. Andre bransjer som attføringsbransjen og asyl- og mottaksdrift er også områder hvor FO har medlemmer i NHO. Aleris Ungplan og BOI AS, en stor aktør innenfor barnevernområdet, meldte seg i 2012 inn i NHO. Flere små og mellomstore virksomheter har siden fulgt etter. Utfordringen for FO i NHO-området har vært at vi ikke får direkte partsforhold i de tariffavtaler som gjelder for bransjer i NHO hvor FO tradisjonelt har mange medlemmer, som for eksempel innenfor barnevern. Da Aleris og andre aktører innenfor barnevern meldte seg inn reiste FO krav om tariffavtale for disse virksomhetene. Vi hevdet at det i NHO ikke var brukbare tariffavtaler, og at det måtte opprettes en ny avtale for bransjen Barn og unge. Kravet ble støttet av LO og Fagforbundet. NHO på sin side hevdet at det allerede var en eksisterende avtale som kunne anvendes for denne bransjen. Saken ble derfor gjenstand for behandling i den faste tvistenemnda hvor forbundene hadde bistand fra LOs juridiske. Våren 2013 slo tvistenemnda fast at den eksisterende 453-avtalen i NHO kunne gjøres gjeldende for Aleris Ungplan og BOI AS, samt i virksomheter av lignende art. Resultatet er at det i dag er en rammepreget tariffavtale som omfatter til dels flere ulike bransjer. Avtalen forutsetter opprettelse av lokale særavtaler på virksomhetsnivå, hvor viktige arbeidsvilkår må avtales. For FO er det en viktig oppgave fremover å bevare og bedre våre medlemmers lønnsog arbeidsvilkår i dette området både i sentrale og lokale avtaler. Avtalestrukturen i NHO er ulik den som eksisterer i offentlig sektor. Det er sjelden flere parter i samme tariffavtale. I gjeldende 453-avtale er Fagforbundet part, og per i dag får ikke FO partsforhold. Etter at kjennelsen fra nemnda forelå, har det vært jobbet med FOs mulighet for medbestemmelse og innflytelse. Det har vært forhandlet og inngått en samarbeidsavtale mellom FO og Fagforbundet som gir FO medbestemmelse lokalt ved at det kan opprettes LO-klubber ved virksomhetene. Sentralt deltar FO i lønnsforhandlingene ved revisjon av avtalen. Det skal samarbeides rundt eventuelle tvister lokalt som må løftes sentralt. Gjennom samarbeidsavtalen er FO sikret mulighet for medbestemmelse og innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer som omfattes av 453-avtalen. Tariffoppgjøret i NHO – 2014 453-avtalen forhandles i august 2014 med påfølgende lokale forhandlinger. Revisjon av 453avtalen følger rammen for lønnsoppgjøret i NHO for øvrig. Målet for FO er å sikre våre medlemmer en lønnsvekst på linje med resten av privat sektor, noe som innebærer at det vil være av vesentlig betydning for resultatet at man har sterke LO-klubber lokalt på virksomhetsnivå, da det er i lokale forhandlinger mye av det økonomiske må fremforhandles. 6.1.5.9. Andre viktige temaer Likelønn Kamp for likelønn har alltid vært en viktig sak for FO. Oppgjørene i 2010 hadde en sterk likelønnsprofil, og dette ble fulgt opp i 2011, 2012, 2013 og 2014. FO arbeider for å påvirke LOs tariffpolitiske hovedlinjer for oppgjørene, slik at det er en god forankring mellom FOs likelønnspolitikk og LOs tariffpolitikk. I hovedlinjene fra LOs representantskap i 2011 står det:” I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likestillingsspørsmål er det klart at mange kvinnedominerte grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres.” Lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg ble derfor viktige krav for LO og FO. I 2012 ble de tariffpolitiske hovedlinjene for LOs tariffpolitikk videreført. LO vedtok videre satsing på likelønn og at dette skulle skje på tvers av sektorer og bransjer. En slik satsning vil også innebære et trepartssamarbeid mellom regjering og partene i arbeidslivet. I 2012 uttalte LOs representantskap: ”I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnspørsmål er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse /høy utdanning. Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres.” LO vektla også kampen for mer heltid og betydningen av ulike tillegg som viktige likelønnsfremmende tiltak. Dessuten krevde LO en kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser, og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. De vedtok også at kvinnedominerte grupper skulle prioriteres innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor. Disse føringene lå til grunn for tariffpolitiske uttalelser som FO vedtok i 2011 og 2012. I 2013 videreførte LOs representantskap i hovedsak uttalelsen fra 2012 med presiseringen: «For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig sektor reduseres». I 2014 ble formuleringen videreført. I hovedtariffoppgjøret våren 2014 hadde FO sterkt fokus på likelønn i våre forhandlingsforberedelser og ved utforming av kravene våre. De siste tallene for lønnsutviklingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) og tilsvarende utvalg for kommunesektoren (TBSK) som kom våren 2014, viste en likelønnsutvikling i sneglefart. Noe tilbakeslag var det også. TBU dokumenterer at for de med høyskole- eller universitetsutdanning til og med 4 år, er kvinners andel av menns lønn nå 80,6 %. I 2003 var denne 80,2 %. Lønnsoppgjøret i 2012 var et positivt løft for likelønnsutviklingen med en vekst i kvinners lønn som andel av menns fra 85,3 prosent til 86,5 prosent. Tallene i 2014 viste at utviklingen snudde i 2013, og andelen var gått tilbake til 85,8 prosent. I tillegg viser tall fra TBSK en svak nedgang i gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn, fra 92,1 prosent i 2012 til 92,0 prosent fra 2012 til 2013. Pensjon Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Det nye pensjonssystemet innførte regler om alleårsopptjening og levealdersjustering. Muligheter til å ta ut gradert pensjon, samt å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkortning av pensjonen, ble også innført. Den siste endringen gjelder ikke arbeidstakere i offentlig sektor, og dette har ført til debatt om tjenestepensjon i perioden. Landsstyret uttalte i mars 2011 og desember 2013 at FO står fast ved bruttoordningen som ble forhandlet fram i oppgjøret i 2009. Samtidig ble det pekt på utfordringer i dagens ordninger som må tas tak i. Blant annet den uavklarte situasjonen for yngre alderskull og deltidsansatte som betaler pensjonspremie uten å få noe igjen fra tjenestepensjonen når de blir pensjonister. Dette er løst i kommunal sektor gjennom Fagforbundets arbeidsrettssak våren 2013. Tilsvarende ordning er på høring i statens pensjonskasse høsten 2014. I mai 2011 kom proposisjon 130 L om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre). Landsstyret i FO uttrykte 16. juni 2011 usikkerhet med hensyn til om forslagene til ny uføretrygd og alderspensjon til uføre i tilstrekkelig grad ivaretok formålet med uføretrygd. Formålet er å hindre et liv i fattigdom for mennesker som av helsemessige årsaker ikke kan delta i arbeidslivet. 14. oktober 2011 avgav FO høringsuttalelse til Prop. 130 L der vi mente at man må sikre barnetillegget som varig ordning, at uføretrygden fortsatt skattes som trygd (ikke lønnsinntekt), unngå levealdersjustering på alderstrygden til uføre, sikre opptjening til 67 år, unngå nedjustering av fribeløp og unngå økt grad av gradert uføretrygd. Stortinget vedtok 15. desember 2011 endringer i folketrygdloven om ny uføretrygd og alderspensjon med basis i forslagene i Prop. 130 L. Det tas sikte på at lovendringene skal tre i kraft i 2015. Uføretrygden skal blant annet skattes som lønn, ligge på 66 prosent av tidligere inntekt, beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de siste 5 årene før uførheten oppsto og kunne kombineres enklere med arbeid. LO og de andre hovedsammenslutningene ga en samlet høring hvor FO kom med innspill til denne. Hovedlinjene for fagbevegelsen er å beholde kjøpekraften. Vinteren 2012/2013 og 2014 har det vært mye debatt om pensjon generelt og tjenestepensjon spesielt. Noen tilpasninger ble gjort i hovedtariffoppgjøret 2014 for kommunal sektor. Det gjenstår mange tilpasninger, og pensjon vil fortsette å være et aktuelt tema i årene fremover. I 2017 kommer en evaluering av hele pensjonsreformen. Arbeidsmiljø I perioden har det vært arbeidet mye med Stortingsmelding 29 – Felles ansvar for et godt og anstendig arbeidsliv. I forbindelse med meldingen deltok FO på en konferanse i regi av LO hvor en statssekretær presenterte hovedinnholdet i meldingen. FO hadde innledning om stortingsmeldingen på en felles tillitsvalgtsamling for Spekter og Stat høsten 2011. I et omfattende innspill til LO for oppfølging av meldingen vektla FO behovet for en ny omfattende oversikt over arbeidsmiljøet og utfordringer. Vi understreket at meldingen på en god måte belyste store arbeidsmiljøutfordringer i offentlig sektor. Vi framhevet at det må innhentes mer kunnskap om sammenhengen mellom yrker, kjønn og sykdom for å finne fram til virkningsfulle tiltak mot sykefravær og uføretrygd. FO kommenterte at det må stilles større krav til konsekvensutredning i forkant av omorganiseringer. I kongressperioden har avtalen om et inkluderende arbeidsliv blitt videreført mellom partene i arbeidslivet. FO har hatt fokus på seniorpolitikk i lys av IA-avtalen og fulgt opp gjennom lokal aktivitet og rettigheter for eldre arbeidstakere gjennom tariffavtalene. FO kommenterte også på området emosjonelle belastninger. Vi hevdet at det må forskes mer på arbeid i direkte kontakt mellom bruker/klient/pasient, og at dette må sees i sammenheng med forskning på kjønnsforskjeller i yrke og sykefravær/uføretrygd. Vold og trusler om vold var igjen et viktig tema for FO, og vi stilte på nytt krav om innføring av forskrifter i Norge etter modell fra Sverige. FO spilte også inn krav om at leverandører har tariffavtaler før det offentlige kjøper tjenester. Vi støttet alle forslag til tiltak for å styrke helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene, og har fulgt opp krav om at belastningslidelser må godkjennes som yrkessykdommer. Fafo –rapporten Vold og trusler om vold i offentlig sektor II, ved Inger Marie Hagen (Fafo, 2010) er en kvalitativ undersøkelse. Et mindre utvalg av FO og Fagforbundets medlemmer er intervjuet. Forskeren har presentert rapporten for tariffpolitisk utvalg i FO, og utvalget har rådet FO til å prioritere arbeidet med problemstillingene vold og trusler om vold. Vold og trusler om vold I kongressperioden har det vært arbeidet med å skape forsvarlig arbeidsmiljø og særlig utfordringene knyttet til at mange av FO medlemmer utsettes for vold og trusler om vold. Det har vært arbeidet politisk for å få forskrifter til arbeidsmiljøloven, samt få til yrkesskadeforsikring for skader som følger av vold på fritid. I tariffoppgjøret i 2014 fikk vi inn bestemmelser i tariffavtalene i KS og Spekter som gir yrkesskadedekning for skader som følger av vold fra klienter/pasienter på fritiden. Det var en svært viktig seier. Nå er det bare statsavtalen som ikke har dette tariffavtalt. Et partssammensatt utvalg er nedsatt for å vurdere behovet for forskrifter til arbeidsmiljøloven. FO og Handel og Kontor har fått LOs to plasser i utvalget. Utvalgsarbeidet skal være sluttført i løpet av høsten 2014. Drapet på NAV Grorud satte igjen søkelyset på voldsrisikoen i FOs ulike fagområder. FO bidro sterkt i arbeidsgruppen og referansegruppen som ble nedsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet. FO bidrar fortsatt i oppfølgingsarbeidet. Arbeidstid Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til praktisering av innstillingsretten etter AML 10-12, 4.ledd. FO har etter hvert fått god oversikt over omfang og problemstillinger knyttet til innstillingsretten innenfor ulike tjenesteområder både i kommunal, privat og statlig sektor. Det er likevel fremdeles utfordringer, vi kan bl.a. nevne; kompenserende hvile og hvilende vakt/vakt på vaktrom. LO hadde innstillingsretten for FO i kommunal sektor inntil juni 2013. LOs representantskap vedtok da å gi FO fullmakt til å håndtere innstillingsretten på vegne av FOs medlemmer i kommunal sektor. LO har fortsatt innstillingsretten for privat sektor. For tariffområdene Stat og Spekter har LO Stat innstillingsretten. FO bruker betydelige ressurser på å behandle unntak etter AML § 10-12 4. ledd. Det er utarbeidet nye saksbehandlingsrutiner, og opplæringstiltak er gjennomført. FO jobber tett med Fagforbundet. I juni 2013 inngikk forbundslederne i FO og Fagforbundet en samarbeidsavtale vedrørende opprettelse av tariffavtaler etter AML § 10 – 12 (4). FO har deltatt i en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet som ser på rapportering og felles retningslinjer for håndtering av saker etter AML § 10-12 4. ledd. Gruppens arbeid ble avsluttet i mai 2013. Det er arbeidet mye med utfordringer knyttet til arbeidstid for medlemmer som arbeider etter Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger (FOR 2005-06-24 nr. 686). FO mener forskriften bør endres og tydeliggjøres. Vi har arbeidet med å kartlegge problemstillinger og knytte allianser for å få satt utfordringene med forskriften på den politiske dagsorden. Lov- og forskriftsendringer er langsiktig og komplisert arbeid. FO er med i et samarbeidsforum sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta. Forumet har som målsetning å finne fram til felles strategier for å møte ulike arbeidstidsordninger (turnusutfordringer), og få tillitsvalgte lokalt til å stå samlet om problematikken. Samarbeidsgruppa har blant annet utarbeidet to hefter:”Fleksible arbeidstidsordninger – Forhold knyttet til turnus og arbeidstid, samt ”Fritid i forbindelse med helg og høytid”. Heftene er revidert i perioden. Etter regjeringsskiftet høsten 2013 er det varslet flere endringer i arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid. Endringsforslagene kom på høring 25. juni med høringsfrist til departementet 25. september 2014. Forslagene innebærer endringer med hensyn til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, overtid, søndagsarbeid, beredskapsvakt og arbeidstilsynet gis utvidet rett til å gi dispensasjoner fra unntak. FO har avgitt høringssvar til LO. Deltid Utfordringene knyttet til deltid har vært et aktuelt tema i perioden. I hovedtariffoppgjøret i 2012 ble det nedsatt partssammensatte utvalg både i KS og Staten om dette. I KS hadde partene et omfattende mandat som resulterte i en sluttrapport i mars 2014. Den skal inneholde vurderinger av lov og tariffavtaler, virkemidler og organisatoriske forhold som rekruttering, bemanning, merarbeid, arbeidstidsordninger og fordeling av ubekvem arbeidstid. Partene klarte ikke å samle seg om felles anbefalinger når det gjaldt fordeling av ubekvem arbeidstid og arbeidstidsordninger. I staten skulle en partssammensatt arbeidsgruppe kartlegge omfanget av deltid i virksomhetene, identifisere uønsket deltid og foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltidstilsetting. Arbeidsgruppens rapport forelå i mars 2013. I Oslo kommune er det tatt inn en forpliktelse til at arbeidsgiver skal ta initiativ til opplæring og dialog for å øke bevisstheten om bruk av deltidsstillinger. I tillegg håper en at den nye bestemmelsen i § 10.2 i fellesbestemmelsene om økt timelønn hvis man jobber flere enn 19 helger i året vil ha effekt. I Spekterområdet er det innført en form for differensiert helgegodtgjørelse i tariffoppgjøret i 2012 som et ledd i å redusere deltid. Våren 2012 kom det ut en Fafo- rapport som heter: ”Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger”. Her fremkommer blant annet graden av bruk av deltid i kommunene, hvilke typer problemer deltid kan medføre samt ulike virkemidler som kan tas i bruk for å redusere bruk av deltid. Rapporten er skrevet på oppdrag fra KS, og ble brukt aktivt i arbeidet til det partssammensatte utvalget. Høsten 2012 lanserte Fafo en rapport som heter: ”Frivillig deltid – en privatsak?”, skrevet på oppdrag fra FO, Fagforbundet og MFO. Her ble et utvalg av medlemmer dybdeintervjuet om sine valg og muligheter i forhold til deltid. Det ble avdekket store forskjeller, blant annet mellom FO og Fagforbundets medlemmer, for mulighetene til selv å velge om man ville øke sin stilling. Vinteren 2012/2013 var det en høring ute med forslag om å innføre en ny bestemmelse i arbeidsmiljøloven for å kunne kreve utvidelse av stillingen hvis man over tid har jobbet mer enn stillingen man er ansatt i. Dette lovforslaget ble vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2014. 6.1.5.10. Arbeid med enkeltsaker FO sentralt bistår avdelingene med råd og veiledning i enkeltsaker. Avdelingene håndterer flere og flere saker på egen hånd, men det er fortsatt en del saker som oversendes til forbundet. Det kommer inn ca. 167 saker i snitt pr år. Det er en kraftig økning av registrerte saker sammenliknet med forrige kongressperiode, da det i snitt kom inn 75 saker per år. Behandlingstiden for sakene er varierende. Økningen av registrerte saker skyldes hovedsakelig søknader etter AML § 10-12 4. ledd om avtale om alternativ arbeidstidsordning. Samtidig ser vi at det har vært en økning i yrkesskadesaker og stillingsvernsaker. 27 tvistesaker er behandlet sentralt i perioden. Antallet har holdt seg relativt stabilt fra forrige kongressperiode. Mange saker løses lokalt med råd og veiledning, og noen løses med bistand fra advokater og i tvisteforhandlinger med arbeidsgiver. Innenfor yrkesskadeerstatningssaker har vi opplevd en økning. I perioden kom det inn 41 nye saker. FO har bistand av LO-advokater i de fleste yrkesskadesakene. Vi har fått inn 76 nye stillingsvernsaker i perioden. Det er en liten økning fra forrige kongressperiode. En del av sakene er fra medlemmer med lederansvar. Stillingsvernsaker omhandler for eksempel oppsigelsessaker, advarsler, tjenestepåtale og lignende. Økningen i sakene kan tyde på et tøffere og mer ekskluderende arbeidsliv. De fleste sakene løses ved forlik med arbeidsgiver eller ved rettsforlik. FO har hatt 13 konfliktsaker i kongressperioden som gjelder konflikter mellom ansatte, konflikter med leder(e) eller mobbesaker. Dette er en nedgang i saker i forhold til forrige kongressperiode. Samtidig inneholder mange av stillingsvernsakene elementer av konflikt og mobbing/trakassering. En del av konfliktsakene viser seg å handle om mobbing/trakassering. De fleste sakene løses gjennom forlik eller rettsmekling. Til sammen i perioden har vi behandlet 474 søknader etter AML § 10-12 4. ledd, og det har vært en markant økning fra år til år. Etter vurdering i FOs avdelinger sendes søknadene fra KS-området over til forbundet for endelig avgjørelse. Søknader fra stat og Spekter behandles endelig i LO stat. I Spekter er det kun søknader med vakter over 13 timer som behandles i LO stat. De få søknadene vi får fra privat sektor går til LO. Det er behandlet en rekke saker vedrørende fastsetting av lønn, pensjon, arbeidsavtalespørsmål og diverse andre problemstillinger knyttet til lønns- og arbeidsforhold. En del av disse sakene løses lokalt etter råd og veiledning fra forbundskontoret. Oversikt over antall registrerte saker pr år: År 2011 2012 2013 2014 Antall Stillingsvern 20 23 17 16 76 Arbeidstid Yrkesskade Mobbing/ Tvister (nye trakassering saker/ fornyelser) 118 10 4 8 113 9 4 8 146 18 3 7 97 4 2 4 474 41 13 27 Div. 12 9 14 3 38 Totalt 172 166 205 126 669 6.1.6 Yrkesfaglig arbeid 6.1.6.1. Utdanningspolitikk Høsten 2011 fikk FO sin første helhetlige plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling, da landsstyret vedtok profesjonsspesifikke kapitler. Disse ble lagt til plattformen som kongressen vedtok et år tidligere. Plattformen har vært grunnlaget for FOs utdanningspolitikk i kongressperioden. Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning til velferd. Samspill i praksis, ble behandlet i Stortinget våren 2012. FO ga en rekke innspill til meldingsarbeidet, og vi fikk gjennomslag for å beholde dagens tre hovedutdanninger, slik at både profesjonsspesifikk og felles sosialfaglig kompetanse videreutvikles. Dette var ingen selvfølge, da det underveis var harde diskusjoner om ulike sammenslåinger av FO-profesjonenes utdanninger. FO fikk ikke gjennomslag for å opprettholde velferdsviterutdanningen. FO har i ulike innspill og møter med Kunnskapsdepartementet tatt opp spørsmålet om velferdsviterutdanningens fremtid. FO har i kongressperioden deltatt aktivt i det videre oppfølgingsarbeidet med stortingsmeldingen. Det er Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har vært ansvarlig for prosjektene. For FO har de viktigste arenaene for oppfølgingsarbeidet vært som følger: Sosialfagprosjektet Sosialfagprosjektetets mandat var å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre hovedutdanninger (utdanning til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier). Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i samspill med helse- og velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov. FO har deltatt i arbeidet gjennom Dialogforum. Dialogforum har for øvrig bestått av representanter for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet. Arbeidet i forumet har resultert i en egen rapport. Arbeidet i Dialogforum har vært en av tre parallelle prosesser i fase 1 av prosjektet. De to andre prosessene har vært som følger: En utdanningsdrevet prosess hvor alle berørte utdanningsinstitusjoner lokalt etablerte eller deltok i tverrprofesjonelle arbeidsgrupper med deltakelse fra de tre utdanningene og det lokale praksisfeltet. En forskningsdrevet prosess ved at Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA gjennomførte to holdnings- og kunnskapssonderende forskningsprosjekter. FO har understreket at prosjektet ikke kan erstatte NOKUT-evalueringer. NOKUT-evalueringer har høyere legitimitet, og fokuserer mer på kvalitet. Arbeidet i forumet har likevel vært nyttig, og vi har fått lagt frem våre synspunkter på hva vi anser som viktig. Dette kommer også fram i rapporten. FOs viktigste innspill til arbeidet i Dialogforum, er at «sosialfag» ikke er et eget fag. Det er derimot et samlebegrep om perspektiv og grunnlag for faglighet, men får forskjellig retning og innhold avhengig av hvilken utdanning det blir undervist i. Det «særfaglige» i utdanningene kan ikke skilles fra det «sosialfaglige». FO har argumentert for at den fagintegrerte utdanningsmodellen må være grunnlaget i utdanningene. Når barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren skal utvikle sin faglige identitet, bør all kunnskap og kompetanse som tilegnes gjennom studiene relateres til den enkeltes profesjons oppgaver og ansvar/samfunnsmandat. De tre utdanningene har komplementære kompetanser som sammen utfyller hverandre. Det som forener dem er fokus på det sosialpolitiske. Vi har vært skeptiske til å innføre en «felles sosialfaglig sluttkompetanse». Hvilket læringsutbytte en barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier skal ha innenfor ett og samme felt er ikke likt. Prosjekt kvalitet i praksisstudiene Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevans i eksterne praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov. FO sitter i styringsgruppen for prosjektet. Samspillsrådet FO har gitt innspill gjennom LOs representant i Samspillsrådet. Dette er et nyopprettet, overordnet organ for arbeidet i regi av Kunnskapsdepartementet. Utfordringer framover er diskusjoner om utforming og utvikling av den enkelte profesjonsutdanning og samspillet med øvrige velferdsutdanninger, utdanningssektoren og praksisfeltet. FO har hatt møte med en statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Stortingsmeldingen slo fast at sosialfagutdanningene skal NOKUT-evalueres. I møte med statssekretæren etterspurte FO når en evaluering vil bli satt i verk, og fremhevet at FO ønsker separate evalueringer for hver enkelt utdanning. Videre har vi deltatt på en rekke konferanser og samlinger hvor profesjonsutdanningene har vært tema. Forsknings- og utviklingsarbeid FO gir årlige innspill til LO sitt forsknings- og utviklingsarbeid, og har fått gjennomslag for deler av våre forslag. Det er gitt kr 350.000 til prosjektet om kommunenes bruk av private barneverninstitusjoner (forprosjektet). Prosjektet om arbeidstid i barneverninstitusjoner ble ikke prioritert i denne omgang. FO har også inngått avtale med Diakonhjemmets høyskole om utvikling av alternative evalueringskriterier for sosialfaglig arbeid. FO har rekruttert deltakere fra flere tjenester til prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2014. Arbeidet resulterte i en presentasjon av alternative modeller for evaluering av sosialfaglig arbeid, hvorav en av modellene var KOR (klient og resultatstyrt behandling). FO har utarbeidet et erfaringshefte med konkrete eksempler på godt sosialfaglig oppfølgingsarbeid i NAV: «Det positive navet – en reiseskildring». Arbeidet med heftet oppstod som en reaksjon på at media over lang tid hadde tegnet et ensidig negativt bilde av NAV. Heftet ble publisert i juni 2014. Sosialarbeiderprisen Sosialarbeiderprisen ble i 2011 tildelt Laila Aamodt, sosionom, for hennes arbeid gjennom mange år. Sosialarbeiderprisen i 2012 ble tildelt barne- og ungdomsteamet ved Oslo krisesenter. Dette var første gangen prisen ble tildelt en gruppe. Ungdomsteamet er tverrfaglig sammensatt med både barnevernspedagog, sosionom, pedagog og velferdsviter. I 2013 ble prisen tildelt Liv Meisingset for mangeårig arbeid med utviklingshemmede i Nepal. I 2014 ble prisen tildelt Sosialarbeidere i skolen (SIS) fra Bergen, en tverrfaglig sammensatt gruppe med barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Gruppen driver foreldrearbeid, veiledning av pedagogisk og ikke-pedagogisk personale, miljørettede tiltak mot barnegruppa, samarbeid med skoleledelse og synliggjøring av sosialfaglig arbeid i skolen. Stipendordningene Utdeling av stipend er ett av virkemidlene for å bidra til fagutvikling blant medlemmene. SRB har i kongressperioden delt ut 49 fagstipend til artikkelskriving og presentasjon. Av disse er 44 tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De fem øvrige ble gitt til søkere som ønsket å delta med abstract/paper på konferanser. SRS har i 2011 og 2012 tildelt stipend til 39 medlemmer i sosionomseksjonen. Av disse er 26 tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De øvrige gjelder annet fagutviklingsarbeid som for eksempel utvikling av kurskonsept, powerpoint til bruk i nasjonale fora og deltakelse med abstracts/paper i internasjonale kongresser. SRV delte i 2011 ut 14 stipendier. Alle ble benyttet til å skrive fagartikler. Stipendmidlene for vernepleierne i 2012 ble brukt til å dekke deltakeravgift på jubileumskonferansen ”50 år og litt klokere” for vernepleierne i desember dette året. FOs seksjoner har samarbeidet om å arrangere skrivekurs for medlemmer som skal skrive fagartikler. 6.1.6.2. Godkjenningsordninger og spesialistgodkjenning Godkjenningsordningene er et viktig ledd i FOs fagutviklingsarbeid og et viktig bidrag til å videreutvikle profesjonenes kompetanse. Antallet innenfor de ulike profesjonene og godkjenningsordningene er pr. 10.07.20141: Barnevernspedagoger: Veiledergodkjenning Spesialkompetanse Klinisk godkjenning 632 27 288 Sosionomer: Veiledergodkjenning Spesialkompetanse Klinisk godkjenning 1538 53 900 1 Medlemmer av FO pr. 10.07.14. Vernepleiere: Veiledergodkjenning Spesialkompetanse Klinisk godkjenning 327 33 87 Totalt Veiledergodkjenning Spesialkompetanse Klinisk godkjenning 2497 113 1275 I forvaltningen av godkjenningsordningen har seksjonsråd, godkjenningsutvalg og evalueringskommisjon ulike oppgaver. Godkjenningsutvalg behandler søknader og spørsmål av prinsipiell karakter, samt vurderer om nye videreutdanninger kan anvendes som teoretisk grunnlag for en godkjenning. Evalueringskommisjon vurderer innleverte fordypningsoppgaver der det kreves for å få klinisk godkjenning. Seksjonsrådet behandler klager på avslag på søknader, og uttaler seg i spørsmål av prinsipielle karakter på forespørsel fra godkjenningsutvalget. Godkjenningsutvalget for barnevernspedagogene Barnevernspedagoger kan søke om godkjenning som: veileder, spesialkompetanse og klinisk godkjenning (2 nivåer). Godkjenningsutvalget for barnevernspedagoger har i kongressperioden behandlet: Søknader om veiledergodkjenning: 234 søknader hvorav 182 er godkjent. Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 227 søknader hvorav 172 er godkjent. Av disse er 6 godkjente med spesialkompetanse og 166 som kliniske barnevernspedagoger. Det er gitt godkjenning innenfor følgende områder: Barn og unges psykiske helse (nivå 2), psykisk helsearbeid, familieterapi, gruppemetode i helse og sosialsektoren, miljøterapi, kognitiv atferdsterapi med barn og unge, rusproblematikk, miljøterapi, spesialpedagogikk og selvmordsforebyggende arbeid. Evalueringskommisjonen for barnevernspedagoger har vurdert 43 fordypningsoppgaver, hvorav 30 har bestått2. Seminar for kliniske barnevernspedagoger Godkjenningsutvalget for barnevernspedagogene arrangerte seminar for kliniske barnevernspedagoger og barnevernspedagoger med spesialkompetanse i 2010 og 2011. Etter 2011 er ikke seminaret prioritert økonomisk. Dag 1 var det en ekstern innleder, og innlegg fra seksjonsleder for barnevernspedagoger om aktuelle tema. Dag 2 var fremlegg fra egne rekker. Hovedtema for seminaret i 2011 var: Fokus på de unge – mentalisering, uttrykksterapi og brukerperspektivet. Godkjenningsutvalget for sosionomene Sosionomer kan søke om godkjenning som: veileder, spesialkompetanse og klinisk godkjenning (2 nivåer). Godkjenningsutvalget for sosionomene har i kongressperioden behandlet: Søknader om veiledergodkjenning: 372 søknader hvorav 317 er godkjent. Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 421 søknader hvorav 324 er godkjent. Av disse er 24 godkjente med spesialkompetanse og 397 som kliniske sosionomer. 2 Kandidater som ikke består gis anledning til å få vurdert oppgaven på nytt etter bearbeiding innen en gitt frist. Dette gjelder både for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Det er gitt godkjenning innenfor følgende områder: Barn og unges psykiske helse (nivå 2), psykisk helsearbeid, familieterapi, gruppemetode som metode, miljøterapi, kognitiv terapi, integrativ terapi, rusproblematikk, miljøterapi, spesialpedagogikk, selvmordsforebyggende arbeid, barnevern Evalueringskommisjonen for sosionomene har vurdert 58 fordypningsoppgaver, hvorav 47 har bestått. Godkjenningsutvalget for vernepleierne Vernepleiere kan søke om godkjenninger som; veileder, spesialkompetanse og klinisk godkjenning (2 nivåer). Godkjenningsutvalget for vernepleiere har i kongressperioden behandlet: Søknader om veiledergodkjenning: 117 søknader hvorav 99 er godkjent. Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 104 søknader hvorav 72 er godkjent. Av disse er 4 godkjente med spesialkompetanse og 100 som kliniske vernepleiere. Det er gitt godkjenning innenfor følgende områder: Barn og unges psykiske helse (nivå 2), aldring og eldreomsorg, demens, sexologi, psykisk helsearbeid, familieterapi, målrettet/metodisk miljøarbeid med mennesker som har sammensatte funksjonsvansker, miljøterapi, kognitiv terapi, rusproblematikk, miljøterapi, spesialpedagogikk og læring i komplekse systemer. Evalueringskommisjonen for vernepleierne har vurdert 14 fordypningsoppgaver, hvorav 5 har bestått. 6.1.7 Helse- og sosialpolitikk 6.1.7.1. Innledning Dette kapittelet beskriver FOs helse- og sosialpolitiske aktivitet på områder hvor helse- og sosialpolitiske prinsippene som har vært gjeldende for kongressperioden. Det er lagt vekt på å beskrive utfordringer og vurderinger av disse i kongressperioden, og hva FO har oppnådd. Det gis dermed ikke detaljerte beskrivelser av alle aktiviteter på områdene. Alle tema, saker og problemstillinger har vært tematisert på ulike måter og i ulike deler av organisasjonen, blant annet i arbeidsutvalget, helse- og sosialpolitisk utvalg, faggruppene og landsstyret. Handlingsplaner vedtatt i landsstyret har vært styrende for arbeidet med helse- og sosialpolitikk. FOs standpunkter er uttrykt i en rekke høringer, i arbeid knyttet til statsbudsjettet, medieutspill og gjennom mange møter med regjeringens representanter, stortingspolitikere, med ulike politiske partier, i Landsorganisasjonen og med andre organisasjoner og fagforbund. Våre synspunkter er i tillegg formidlet ved å arrangere og delta på en rekke konferanser og møter. Alle skriftlige innspill og kommentarer m.m. er publisert på FOs web. FO utfordret alle partiene på våre standpunkt knyttet til helse- og sosialpolitikk både under kommunevalget 2011 og ved stortingsvalget i 2013. Valgkampmateriale ble utarbeidet og førte til stor aktivitet i hele organisasjonen, som valgkampmøter, stands og ulike innslag i mediene. FO deltok aktivt med leserbrev, intervju, medieutspill og konferanser både lokalt og sentralt. FO har, på flere aktuelle helse- og sosialpolitiske saker, hatt samarbeid med andre organisasjoner og gjennom allianser fått gjennomslag for deler av vår politikk. På noen områder har vi oppnådd konkrete resultater, mens i andre tilfeller dreier det seg om utvikling av politiske perspektiv med lang tidshorisont. Arbeidet med helse- og sosialpolitiske forhold og saker handler om å beskrive og vurdere utfordringer FO ser, konsekvenser disse kan ha for brukerne av velferdstjenestene og formidle forslag og løsninger til forsvarlige og gode tiltak som fører til styrking og utvikling av velferdstjenestene. Helse- og sosialpolitiske områder FO arbeider med har flere overlappende områder med FOs øvrige politikkområder. 6.1.7.2. Barn og unge FO jobber aktivt for at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Lovfesting av forbyggende barne- og ungdomsarbeid er sentralt, det samme er også arbeidet for å lovfeste ivaretakelse av barneperspektivet i hjelpeapparatet for voksne. En slik lovfesting er helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, og vi har arbeidet aktivt med å fronte dette synspunktet gjennom hele perioden. Vi har derfor arbeidet aktivt for å sette fokus på barn- og unges oppvekst gjennom høringsinnspill til departementene, i møter med aktuelle statsråder, stortingspolitikere og i komitehøringer. Gjennom ulike organ og fora i LO har vi bidratt aktivt til utvikling av LOs barne- og ungdomspolitikk, blant å gjennom å være sentrale i planlegging av LOs årlige barne- og ungdomskonferanse. Dessuten var FO’ere deltakere på LO-kongressen 2013. I tillegg har landsstyret vedtatt flere uttalelser og forbundsledelsen har også hatt flere presentasjoner/innlegg eksternt og internt. FO har gjennom perioden også vært representert i flere sentrale råd og utvalg på barnevernfeltet. Familievernet har en unik posisjon som et gratis forebyggende, ressursfokusert terapeutisk tilbud til par, barn og familier. FO har arbeidet for å tydeliggjøre viktigheten av at familievernet får beholde sin autonomi som selvstendig tjeneste med lavterskeltilbud. Barneperspektivet og barnekonvensjonen er i fokus på de fleste områdene innenfor FOs helse- og sosialpolitikk. FO har i perioden vært aktivt medlem av Forum for barnekonvensjonen. Vi har blant annet bidratt med å arrangere konferanser, og vi har fra 2014 innvalgt medlem i arbeidsutvalget. Gjennom forumet har FO arbeidet aktivt for at Norge skal implementere en tilleggsprotokoll som FN vedtok i desember 2011, som gjør det mulig å klage inn brudd på barnekonvensjonen. Barnevernet FO har et sterkt fokus på barnevernet, og har hele perioden deltatt aktivt i samfunnsdebatten gjennom avisinnlegg både i lokale og riksdekkende medier. Vi har arbeidet aktivt for å sette fokus på barnevernet gjennom mange høringsinnspill til departementene, i møter med aktuelle statsråder, stortingspolitikere og i komitehøringer. Dessuten har vi gjennom hele perioden hatt regelmessige møter med direktør og ledelse i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om barnevernet. Viktige områder i perioden har vært: Den utfordrende budsjettsituasjonen og kontinuerlige omorganiseringen i det statlige barnevernet. FO har gjennom dette engasjementet vært med på å synliggjøre konsekvenser av kutt i tiltak til barn, unge og deres familier. Situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. FO har arbeidet aktivt for at alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal omfattes av barnevernloven. FO har arbeidet hardt for å hindre en massiv nedleggelse av plasser og radering av fagmiljø i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere. Dessuten jobbet for å reversere reduksjonen av refusjonen til kommunene når det gjelder barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Bemanning og kompetanse i den kommunale barneverntjenesten. I statsbudsjettene for både 2011, 2012, 2013 og 2014 ble det øremerket midler til saksbehandlerstillinger i barnevernet. FOs prosjekt om bemanningsnormer er avsluttet med en rapport fra prosjektet, og et vedtak om en veiledende kompetansenorm i AU og LS høsten 2012. På LO kongressen våren 2013 ble det i LO sitt handlingsprogram for 2013 – 2017 vedtatt å arbeide for en veiledende bemanningsnorm i kommunalt barnevern. Forskrift om internkontroll etter barnevernloven. FO har satt fokus på forskriften som et viktig og nødvendig redskap for å sikre et forsvarlig og kvalitativt godt kommunalt barnevern. Videre at det er viktig å videreutvikle denne forskriften i tråd med barnevernlovens endringer. Rettighetsfesting av barnevernloven. FO har sammen med et samlet fagfelt arbeidet hardt for at barnevernloven skal bli en rettighetslov. På LO kongressen våren 2013 gikk FO i front for en slik rettighetsfesting, og dette er nå nedfelt i LO sitt handlingsprogram for 2013 – 2017. Prop 106 L. FO la ned stor arbeidsinnsats med mange innspill i forkant av den kombinerte proposisjonen og stortingsmeldingen. FO har kontinuerlig arbeidet for å sikre at politikere følger opp de barnevernfaglige målene som er satt i stortingsmeldingen. Skole og barnehage FO er opptatt av at barnehage og skole skal være et trygt og godt sted for barn. Vi har derfor spilt inn at alle barn må kunne delta på lik linje på aktiviteter skole og barnehage, uavhengig av foreldrenes inntekt. FO har også gjentatte ganger i ulike fora spilt inn viktigheten av FOs profesjoner på disse arenaene. Både for tidlig intervensjon og forebygging, og i arbeid med klassemiljø og oppfølging av enkelte barn/unge. FO har samarbeidet med Utdanningsforbundet om å utvikle en brosjyre om tverrfaglighet i skolen. 6.1.7.3. Levekår, tjenester og rettsikkerhet for personer med utviklingshemning Regjeringen har lansert informasjons- og utviklingsprogrammet ”Utviklingshemmede skal heller ikke diskrimineres”, og har arbeidet med en stortingsmelding om levekår og tiltak for mennesker med utviklingshemming. FO ga sammen med NFU innspill til hvordan arbeidet med meldingen burde legges opp, og har også fremmet disse synspunktene sammen med LO. Den arbeidsformen som ble foreslått, er i stor grad fulgt opp. Stortinget vedtok i februar 2014 å nedsette et utvalg for å vurdere tiltak for å styrke personer med utviklingshemming sine grunnleggende rettigheter. FO jobber med å få en representant i utvalget. Første del i arbeidet med stortingsmelding var at Bufdir utarbeidet en kunnskapsstatus. FO bidro både i referansegruppe og i andre møter med Bufdir og med helsedirektoratet. FO har også gitt skriftlige innspill til flere direktorat i arbeidet med kunnskapsstatus. FO har tatt initiativ til egne møter om arbeidet med levekår for utviklingshemmede med Bufdir, og hatt møter om temaet i LO. Dessuten deltok FO på BLDs regionale konferanser, for å bevisstgjøre kommuner og andre om hvordan vi bør arbeide for å realisere intensjonene med reformen. FO etablerte en ad-hoc gruppe med medlemmer fra arbeidsutvalget, seksjonsrådet for vernepleiere og helse- og sosialpolitisk utvalg, og gruppen fulgte arbeidet med stortingsmeldinga. FO har utarbeidet en politisk plattform som omhandler utviklingshemmedes levekår. Den vektlegger styrking, utvikling og innovasjon i tjenestene til personer med utviklingshemning, med særlig fokus på kompetanse, bolig, ferie og fritid, arbeid og aktivitet, rettsikkerhet, kompetanse i tjenestene, foreldre, søsken og omgivelsene samt utviklingshemming og aldring. Plattformen er lagt til grunn for FOs arbeid på området. FO har særlig vektlagt utfordringer og negative konsekvenser av økende bruk av samlokaliserte boliger, mangelfull tilgang til likeverdige helse- og omsorgstjenester, utdanning og kompetanse i tjenestene og arbeid, samt etiske utfordringer og konsekvenser ved bruk av tvang og tidlig ultralyd. FO deltok i HODs kvalitetsutviklingsprosjekt i omsorgstjenesten fra august 2011 til lansering av Prinsippene for gode omsorgstjenester i april 2012. De 8 prinsippene er ment som utgangspunkt for refleksjon og kulturbygging i tjenestene, og er ett av flere verktøy ledere kan benytte i det lokale kvalitetsarbeidet. Prinsippene skal bidra til å stimulere til lokalt kvalitetsarbeid til beste for den enkelte bruker og den enkelte bruker skal sikres omsorgstjenester av god kvalitet. FO hadde en aktiv og deltakende rolle gjennom sine innspill og møteaktivitet i utforming og utarbeidelse av prinsippene som gjelder alle landets kommuner. 6.1.7.4. NAV Etableringen av NAV-kontor i alle norske kommuner er sluttført, men de sosiale tjenestene i og utenfor NAV står fortsatt overfor mange og komplekse utfordringer. Forskere har påvist at arbeidet med å skape samordnet bistand til brukerne og få flere i arbeid er kommet for kort. (Andreassen og Fossestøl 2011, Hansen, Lundberg og Syltevik (red) 2013). Våren 2014 satte regjeringen ned en ekspertgruppe for å foreta en helhetlig gjennomgang av NAV. FO jobber kontinuerlig opp mot myndigheter og politikere for å påvirke utviklingen i NAV. FO har fått plass i referansegruppen til ekspertgruppen som skal foreta en helhetlig gjennomgang av NAV. FO har deltatt med både skriftlige innspill og innlegg i møter. FOs ledelse har hatt jevnlige møter med Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir). Videre har det vært avholdt møter med den tidligere statsråden i Arbeidsdepartementet, og nåværende statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet. FO har deltatt i den faglig-politiske NAV-gruppen i LO som jobber opp mot regjering og Stortinget. Etter det tragiske drapet på NAV Grorud høsten 2013, tok FO en aktiv rolle når det gjelder bekjempelse av vold og trusler om vold i NAV. FO var med i arbeidsgruppen som ble satt i ned av AVdir, og som utarbeidet rapporten «Sikkerhet i arbeids- og velferdsforvaltningen – en gjennomgang og forslag til tiltak». Et av de viktigste områdene FO har jobbet med, er å framheve partnerskapet og de kommunale tjenestene i NAV. I kongressperioden har flere aktører tatt til orde for en statliggjøring av alle tjenestene i NAV-kontoret, eller å redusere omfanget av de kommunale tjenestene. FO har som motsvar på dette pekt på NAV sin viktige rolle som del av lokalsamfunnet, og at NAV har et ubenyttet potensiale når det gjelder lokalmiljøarbeid/ samfunnsarbeid. Vi har videre pekt på viktigheten av helhetlige og koordinerte kommunale tjenester - i og utenfor NAV. FO har jobbet for at forebygging og bekjempelse av fattigdom må bli et satsningsområde i NAV. Vi har jobbet mot innføring av en enda strengere arbeidslinje, hvor kommunene får plikt til å sette vilkår om aktivitet for brukere som mottar livsopphold. FO har stilt krav om barneansvarlige på alle NAV-kontor for bedre ivareta barneperspektivet når foreldrene mottar ytelser. Andre innspill fra FO i perioden har omhandlet bemanning og kompetanseutvikling. Vi har ment at følgeevalueringene av NAV må fortsette, og at forskningsresultatene må gjøres lett tilgjengelige, formidles ut i tjenestene og danne utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. FO går inn for opprettelse av kunnskapssentre i kommunene/regionene som ivaretar forsknings- og utviklingsarbeid i nært samarbeid mellom brukere, praksis, utdanning og forskning. FO har uttrykt skepsis til utviklingen av anbud og konkurranseutsetting. Vi har spilt inn at NAV-kontorene selv må ha ansvar for utredning, tiltaksutvikling og oppfølging av brukerne. FO har i kongressperioden gjennomført prosjektet Det positive NAVet. Bakgrunnen for prosjektet var at all oppmerksomhet rundt NAVs utfordringer virket demotiverende for FO-medlemmer ansatt i NAV. I løpet av 2011 og 2012 reiste FOs forbundsledelse landet rundt og besøkte NAV-kontorer. Målet har vært å rette søkelyset mot det gode sosialfaglige arbeidet, samt bidra til konstruktivt tillitsvalgtarbeid i klubb og avdelinger. Turneen resulterte i en erfaringskonferanse på Gardermoen høsten 2013. I 2014 ble erfaringsheftet «Det positive NAVet – ei reiseskildring» lansert. Erfaringene fra prosjektet har dannet utgangspunkt for en mer praksisnær NAV-politikk i FO. 6.1.7.5. Forebyggende arbeid og sosialfaglig kompetanse i helsetjenestene På ulike områder har det i kongressperioden vært en utvikling hvor helsetjenestebegrepet har fått en utvidet betydning på en slik måte at det sosialfaglige perspektivet nedtones og i mange sammenhenger forsvinner helt. I kongressperioden har FO arbeidet med dette gjennom arbeid med samhandlingsreformen og nye lover og forskrifter. Helsetjenester brukes ofte for å betegne kommunale helse- og omsorgstjenester. FO har arbeidet for å sikre kompetanse og kvalitet i tjenestene, på en måte som også ivaretar pårørendes behov. FO har særlig vært opptatt av å påpeke viktigheten av sosialfaglig kompetanse i helsetjenestene, både i spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. FO har jobbet med endring av egenandel- og refusjonsordninger slik at sosialfaglig utdannet personell får like betingelser som helsepersonellgrupper innen rusmiddelbehandling og psykiske helsetjenester for voksne. Samhandlingsreformen og folkehelsearbeid FO har utarbeidet en politisk strategi for arbeidet med samhandlingsreformen. Strategiens visjon framholder flerfaglige tjenester, forebygging, autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer, samt arbeidsforhold. FO har jobbet aktivt med å synliggjøre dette i alle høringer, innspill, møter, foredrag og i andre fora hvor FO har ytret seg. Forbundsledelsen i FO holdt en rekke foredrag, forelesninger og innlegg knyttet til samhandlingsreformen, både internt i organisasjonen og eksternt. I arbeidet med å spre kunnskap og kompetanse om reformen har FO lagt vekt på gjeldende lovverk våre yrkesgrupper må være kjent med, og som kan benyttes mer aktivt for å gi brukerne et helhetlig tilbud av helse- og sosialtjenester. FO deltok i samarbeidsgruppen i HOD om Samhandlingsreformen. På møtene ble det rapportert om status og utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen. Reformen var også tema på kontaktmøter mellom KS og organisasjonene. 6.1.7.6. Kompetanse og bemanning i velferdstjenestene FO har arbeidet med krav om bemanningsøkning og bemannings- og kompetansenormer knyttet til våre tjenester. Det har vært viktig å synliggjøre at kompetente utøvere og tilgjengelig personale er grunnleggende for at offentlige tjenester skal være gode. FO har synliggjort kompleksitet og utfordringer i tjenestene og hvordan barnevernspedagoger sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere gir viktige kompetansebidrag for å sikre forsvarlige tjenester. (FOs tillitsvalgte på arbeidsplassene og i virksomhetene har en sentral rolle gjennom deres mulighet til å påvirke utviklingen av nye stillinger, hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles og hvordan bemanningsnormene skal være). FO har arbeidet for krav til minimumsbemanning av sosialfaglig personell i kommunale barnevernstjenester og i sosialtjenesten/NAV, og kompetansenormer i tjenester til utviklingshemmede. Mange faktorer som har innvirkning på hvor mange saker og brukere den enkelte kan arbeide med på en forsvarlig måte og FO har i ulike sammenhenger påpekt utfordringer og konsekvenser av for dårlige rammer og vilkår for forsvarlig tjenesteutøvelse. Autorisasjon FO har i perioden arbeidet videre med å få autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer. Spørsmålet er tatt opp i ulike møter og skriftlige innspill FO har avgitt. I 2014 sendte FO skriftlig søknad om autorisasjon til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), samt BLD og ASD. HOD har avslått søknaden om autorisasjon som helsepersonell. 6.1.7.7. Fattigdom og utjevning av sosiale forskjeller Til tross for at regjeringene de siste tiårene har hatt fattigdomsbekjempelse på dagsordenen er tendensen økte forskjeller mellom fattig og rik. Store grupper faller utenfor samfunnet. I følge ”Barnefattigdom i Norge” (Fafo-rapport 2009:45) har barnefattigdom i Norge økt fra 5,1 prosent i 2000 til 7,9 prosent i 2006. Antall fattige etter 2006 har økt ytterligere. Riksrevisjonen la i 2014 frem rapport om barnefattigdom i Norge. Riksrevisjonens rapport viser at andelen barn i lavinntektsfamilier i perioden 2002 til 2012 har økt fra fem prosent til åtte prosent. Økningen i antall fattige barn har forsterket behovet for gode tiltak i kommunene. Undersøkelsen konkluderer med at flere barn vokser opp i familier med lavinntekt, at mange kommuner gjør lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt, at den statlige innsatsen for å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge ikke er godt nok koordinert, og at behovene til barna ikke blir godt nok kartlagt når foreldre søker sosialhjelp. FO arbeider for å holde søkelyset på fattigdomsproblemene. Virkemidler for å bekjempe fattigdommen gis i ulike sammenhenger i møte med myndigheter og politiker, i høringer og i skriftlige uttalelser. FO krever økning i minstetrygden, sosialhjelp på minimum SIFO-satser, økt kvalifiseringsstønad, skattetiltak, gratis barnehage, skole, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter i kommunene, bedre stønadsordninger til barnefamilier, bl.a. økt barnetrygd. Kommunale oppvekstplaner og arbeid med folkehelse må omfatte arbeid med barnefattigdom, og alle NAVkontor må ha en barneansvarlig. I desember 2011 startet aksjonen NOK er nok – nei til kommunal boligslum! Aksjonen hadde utspring i en bygård i en sentrum-øst bydel i Oslo, der 50 – 60 beboere samlet seg i protest mot at bygården de bor i forslummes samtidig som Oslo kommune tar et betydelig utbytte av husleieinntektene. Organisasjonene Velferdsalliansen og Oslo kommunale Leieboerorganisasjon engasjerte seg. Aksjonen markerte seg med krav om ny boligpolitikk i 1. mai toget 2012. FO støttet aksjonen og deltok aktivt med appell under arrangementet. Landsstyret har vedtatt uttalelser om fattigdom i Norge, både i desember 2011 og 2012. FOs hovedfokus i uttalelsene har vært at det handler om politisk vilje. 6.1.7.8. Likestilling og mangfold FO vil ha et inkluderende samfunn med like rettigheter og muligheter for alle. Dette har FO arbeidet med på mange områder i perioden. FO har utarbeidet en egen mangfoldsplattform som ble vedtatt på landsstyremøte 12. desember 2012. Den skal være en veileder til FOs generelle politikk når det gjelder retten til samfunnsdeltakelse på like vilkår på alle samfunnsarenaer og et grunnlagsdokument for arbeidet med mangfold i FO som organisasjon. FO forplikter seg ifølge mangfoldsplattformen til å opprette en ad-hoc-gruppe som skal jobbe med forslag til kongressen om rekruttering av etniske minoriteter til utdanningene og FO som organisasjon. FO har inngått en avtale med Norsk Folkehjelp og LO om at FO skal være rasismefri sone. Kongressen i 2010 vedtok opprettelse av en mannsgruppe. Denne jobber med en strategi for rekruttering av menn til våre utdanninger og yrker. FO tilbyr i samarbeid med Landsforeningen for Lesbiske og Homofile (LLH) kurs i ”Rosa kompetanse”. Dette er et undervisningsopplegg utviklet av LLH, og finansiert av Helsedirektoratet, Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Målet er å bidra til økt kunnskap om å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson i dagens Norge. I samarbeid med LLH tilbyr FO avdelingene Rosa Kompetanse som tillitsvalgtskolering over tre timer. 6.1.8 Kvinnepolitikk FO arbeider for et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. FO mener vi ikke er i mål med likestillingsarbeidet, og at det finnes samfunnsstrukturer som virker mot likestilling. Vi har derfor arbeidet aktivt for å få oppmerksomhet på manglende likestilling i samfunnet gjennom høringsinnspill til departementene, i møter med aktuelle statsråder og stortingspolitikere, i komitehøringer og gjennom ulike organ og fora i LO. Landsstyret har vedtatt flere uttalelser om kvinne- og likestillingspolitikk. Forbundsledelsen har hatt flere presentasjoner/innlegg eksternt og internt som har tatt for seg kvinnepolitikk og likestillingspolitikk. Kvinnekurset er i løpet av perioden revidert i tett samarbeid mellom kvinnepolitisk utvalg (KPU), politisk ledelse og administrasjonen. Høsten 2013 ble kvinnekurset presentert for sentrale tillitsvalgte fra avdelingene og fikk gode tilbakemeldinger. I 2014 er det blitt avholdt tre kvinnekurs med stor suksess. Kvinnepolitisk nettverkskonferanse ble på tradisjonelt vis avholdt høsten 2011, mens det av ulike årsaker ikke ble gjennomført et slikt arrangement i 2012. I 2013 ble det reviderte kvinnekurset presentert på en to dagers kvinnepolitisk nettverkssamling. Høsten 2014 ble den første av det som skal bli en større satsning på årlige kvinnekonferanser arrangert med over 60 deltakere. Denne konferansen skal ta opp ulike kvinne- og likestillingspolitisk temaer, og temaet for 2014 var Er likestillingen under press? KPU har tatt utgangspunkt i prinsipprogrammet og fokusert på alle områdene som er definert som kvinnepolitikk. De har blant annet gitt innspill til de ulike kvinne- og likestillingspolitiske høringer og arbeidet for å knytte kvinnepolitikk tettere til det tariffpolitiske arbeidet i organisasjonen gjennom deltakelse på tariffpolitisk konferanse, og gjennom å arbeide for et tettere samarbeid med TPU (tariffpolitisk utvalg). KPU og TPU har siden 2012 hatt en felles møtedag hvert år hvor tema var kvinneblikk på arbeidslivet. I tillegg har KPU også arbeidet med problemstillinger knyttet til at det er en lavere andel kvinnelige tillitsvalgte i forbundet i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, og blant annet oversendt et innspill til FO sitt organisasjonsutvalg om hvordan det kan legges til rette for økt kvinneandel blant tillitsvalgte. 6.1.9 Internasjonalt arbeid FOs internasjonale arbeid består både av internasjonalt samarbeid og av internasjonalt solidaritetsarbeid. Det internasjonale samarbeidet foregår både på det yrkesfaglige området og på fagforeningsområdet. Solidaritetsarbeidet skal bidra til å støtte kolleger i fattige land, støtte utvalgte prosjekter og bidra til fagutveksling. Solidaritetsarbeidet skal være forankret både sentralt og lokalt i forbundet. 6.1.9.1. Internasjonalt samarbeid Internasjonalt fagforeningssamarbeid Det internasjonale fagforeningssamarbeidet foregår innenfor Public Service International (PSI) med Europa-avdelingen European Public Service Union (EPSU) og den nordiske valgkretsen Nordens Offentliganställdas Fackliga Samorganisation (NOFS). I perioden har fagbevegelsens svar på globalisering og markedsliberalisme, motstand mot privatisering, forsvar av kollektive forhandlinger og kampen for offentlige tjenester av høy kvalitet, vært sentrale tema. På europeisk nivå har spørsmål rundt ulike EU-direktiver, migrasjon og sosial dumping vært på dagsorden. FO har i perioden deltatt regelmessig på arbeidsmøtene for de norske PSI-forbundene, møtene i den nordiske valgkretsen (NOFS) og på de nordiske møtene for internasjonale sekretærer. Videre har FO deltatt på referansegruppemøter for den nordiske representanten i PSIs kvinnekomite og referansegruppemøter for den nordiske representanten i EPSUs komite for helse- og sosialsaker. FO var også representert på PSIs verdenskongress i Durban, Sør-Afrika (2012) og på EPSUs kongress i Toulouse (2014). Internasjonalt yrkesfaglig samarbeid Det internasjonale yrkesfaglige arbeidet utøves innenfor organisasjonene Nordisk Forum for sosialpedagoger (NFFS), Nordisk Sosionomforbunds Samarbeidskomite (NSSK), International Association of Social Educators (AIEJI) og International Federation of Social Workers (IFSW). NFFS og NSSK har avholdt jevnlige møter i perioden. Møtene har inneholdt utveksling av informasjon og erfaringer om aktuell politisk situasjon, utvikling av helse- og sosialpolitikken, forskning og utdanning og lønns- og arbeidsforhold i de ulike landene. I tilknytning til møtene er det arrangert egne temaseminarer. I samarbeid med sosialarbeiderutdanningenes nordiske organisasjon og FORSA Norden arrangerte NFFS og NSSK fagkonferanse i Reykjavik, august 2011. Tema var ”Velferd og profesjonalitet i turbulente tider”. FO har hatt sekretariatsansvar for NFFS og NSSK i 2013 og 2014. International Association of Social Educators (AIEJI) baserer seg på den sosialpedagogiske profesjonen, og FO er tilmeldt med barnevernspedagogene og vernepleierne. Organisasjonen har karakter av nettverk med både organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner som medlemmer. FO har hatt ett medlem i styret, som vanligvis møtes to ganger årlig. I 2014 ble seksjonsleder for barnevernspedagogene i FO valgt til generalsekretær i AIEJI. IFSW er en global sammenslutning av sosialarbeiderorganisasjoner som i dag representerer 750 000 sosialarbeidere. FO er tilmeldt IFSW med alle profesjoner. Forbundet har jevnlig deltatt i delegatmøter både på europeisk og globalt nivå. IFSW arrangerer årlig en internasjonal sosialarbeiderdag som setter fokus på ulike temaer innenfor sosialfaglig arbeid. FO har fulgt opp denne dagen gjennom arrangementer i både sentral og lokal regi. FOs pris til årets sosialarbeider, som ble delt ut første gang på FOs kongress i 2006, deles nå ut på denne dagen. Møtene i IFSW og AIEJI arrangeres ofte i samband med større internasjonale fagkonferanser. For å gi flere medlemmer i forbundet mulighet til å delta på slike internasjonale fagkonferanser har FO gitt stipender for deltagelse. Slike stipender er gitt for deltagelse på: 2011: Nordisk konferanse på Island (NFFS og NSSK) 2012: Verdenskonferanse i Stockholm (IFSW) 2013: Europeisk konferanse i Istanbul (IFSW) og verdenskonferanse i Luxemburg (AEIJI) 2014: Verdenskonferanse i Melbourne (IFSW) Internasjonalt solidaritetsarbeid FOs internasjonale solidaritetsarbeid finansieres gjennom solidaritetskontingenten, som etter vedtak på kongressen 2010 er satt til 1 % av ordinær kontingent. Retningslinjene for bruken er lagt gjennom vedtak i landsstyret fra 2008 Støtte til helse- og sosialarbeider- og fagforeningskolleger slik at de har muligheter til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. Støtte til utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer Støtte til tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. For å stimulere til økt aktivitet på det internasjonale området har det vært arrangert to samlinger for lokale internasjonale utvalg og andre interesserte, en samling i Trondheim (2012) og en i Bergen (2013). I perioden har FO vært involvert i følgende langsiktige prosjekter: Palestina – Samarbeid med Palestinian Union of Social Workers and Psychologists (PUSWP) – Bethlehem branch. Samarbeidet har inneholdt støtte til organisasjonsutvikling samt et utvekslingsprogram mellom PUSWP Betlehem og FO Rogaland. I utvekslingsprogrammet gjennomfører FO-medlemmer fra Rogaland årlig et to-ukers utvekslingsopphold i Betlehem, og palestinske sosialarbeidere har et tilsvarende opphold i Stavanger. Organisasjonsutviklingsaspektet har bestått av ferdigstilling av et eget kontor for PUSWPBethlehem som ble åpnet høsten 2011, med FOs forbundsleder til stede. I 2014 har PUSWPBethlehem fått støtte til et databaseprosjekt som skal kartlegge sosialarbeiderne i området. FO har også sponset PUSWPs deltagelse på IFSWs General Meeting i Stockholm i 2012, samt dekket PUSWPs kontingent til IFSW. Styret i FO Rogaland har også besøkt PUSWP. Samarbeidet ble evaluert i 2013 og ny samarbeidsavtale er inngått for perioden 2013 – 2015. Palestina – Støtte til Ghirass Cultural Centre Senteret er et kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge i Betlehem og områdene rundt. Aktivitetene omfatter blant annet bibliotek, dans, musikk, drama, forming, data- og språkopplæring. Senteret har et spesialtilbud for barn med lærevansker, og har i løpet av perioden startet opp et utadrettet arbeid med leseopplæring i flere utvalgte landsbyer. Gjeldende avtale med Ghirass utløper i 2014. Palestina – Utveksling mellom FO Telemark og Ghirass FO Telemark organiserer med jevne mellomrom opphold i Norge for en av Ghirass sine dansegrupper hvor barna bor hos vertsfamilier og har en rekke danseoppvisninger. Et slikt opphold ble gjennomført i 2013, hvor dansegruppa også opptrådte på FOs 20 års-jubileum. Palestina – Studietur for FO-medlemmer Det har i 2014 i samarbeid med Palestinakomiteens faglige utvalg vært gjennomført en studietur til Vestbredden for FO-medlemmer. Nepal – støtte til foreldregrupper/aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede ungdommer. I 2010 ble det etablert et femårig samarbeidsprosjekt mellom FO Sør-Trøndelag og foreldregrupper i Nepal. Samarbeidet består av tilskudd til igangsetting av små, inntektsgenererende tiltak hvor de utviklingshemmede kan delta sammen med pårørende, jevnlige workshops om integrering og andre aktuelle spørsmål samt gjensidige besøk/hospitering. Fra 2012 har en rekke foreldregrupper i Nepal samlet seg i paraplyorganisasjonen Guardian's Federation of Persons with Intellectual Disabilities in Nepal (GFPID-Nepal), som nå er FO sin samarbeidspartner. Arbeidet vil evalueres i løpet av 2014 og eventuell forlengelse av engasjementet diskuteres. Nepal – forundersøkelse for Fredskorpsamarbeid Det har i 2013 vært gjennomført en forundersøkelse for Fredskorpssamarbeid mellom FO og GFPID-Nepal. Eventuell etablering av langsiktig fredskorpssamarbeid avventer eventuell ny langsiktig avtale med GFPID. Tanzania – støtte til Tanzanian Association of Social Workers - Kilimanjaro FO Hordaland har fra 2012 etablert et samarbeid med den tanzanianske sosialarbeiderorganisasjonen (TASWO) sin avdeling i Kilimanjaro-provinsen. Dette omfatter støtte til to faglige/organisatoriske samlinger hvert år, samt gjennomføring av rekrutterings- og kartleggingsaktiviteter. Samarbeidet inneholder også gjensidige besøk. Samarbeid med Norsk Folkehjelp om Sør-Sudan Det har i perioden vært arbeidet med å etablere et langsiktig samarbeid med Norsk Folkehjelp om solidaritetsarbeid i Sør-Sudan, med fokus på kvinnerelaterte prosjekter. Arbeidet vil inkludere FO Akershus og FO Hedmark. CIF-programmet – støtte til deltagelse FO sponser årlig en deltager på CIF-programmet; et utvekslingsprogram for sosialarbeidere som drives av frivillige tilknyttet Høyskolen i Oslo/Akershus. Stipender for fagutveksling og solidaritetsarbeid FO behandler to ganger i året individuelle søknader om stipender for fagutveksling eller solidaritetsarbeid. Det har så langt i perioden vært delt ut rundt 30 slike stipender. Tildelingene har vært på mellom 3.000 og 10.000 kroner. Stipender for deltagelse på internasjonale konferanser Det er i perioden gitt stipender til medlemmer for deltagelse på konferanser i regi av de yrkesfaglige sammenslutningene FO deltar i. Stipendene har vært fordelt etter loddtrekning. Enkeltbevilgninger fra solidaritetsmidlene I tillegg gir FO også en rekke enkeltbevilgninger til formål som er i overensstemmelse med retningslinjene. Slike bevilgninger gis både til solidaritetsorganisasjoner i Norge, til ulike innsamlingsaksjoner og til konkrete prosjekter. Andre internasjonale spørsmål FO har også forholdt seg aktivt til andre løpende aktuelle internasjonale spørsmål. 6.1.10 Skolering og konferanser FO har i perioden drevet skolerings- og konferansevirksomhet både i sentral regi og lokalt i organisasjonen. Generelt kan det sies at som følge av kongressvedtaket i 2010 knyttet til «Uredde stemmer», ble en god del av OU-midlene, spesielt i 2011 og 2012, benyttet til ulike tiltak knyttet til «Uredde stemmer»-skolering. For øvrig er tillitsvalgtskoleringen for FO-tillitsvalgte omfattende, og har stor temamessig variasjon. I hovedsak finansieres tillitsvalgtskoleringen med OU-midler. De ulike tariffområdene FOs medlemmer arbeider i, har til dels ulike ordninger når det gjelder kriterier for bruk av og størrelse på OU-ordningene. I løpet av perioden har FO fått flere medlemmer innen tariffområder som tradisjonelt ikke har store potter med OU-midler til fordeling. FO må derfor søke å finne andre måter å finansiere skolering av tillitsvalgte i, for eksempel, Virke- og NHO-området. Skoleringsvirksomheten til FO kan deles i følgende kategorier: Tillitsvalgtskolering Fagkurs og fagkonferanser Organisasjonskonferanser Andre konferanser 6.1.10.1. Tillitsvalgtskolering Tillitsvalgtskolering er skolering av FOs tillitsvalgtsapparat ute på arbeidsplassene og gjelder tillitsvalgte etter hovedavtalen. Dette kan være arbeidslivskurs/kurs i lov- og avtaleverk, helse- og sosialpolitisk påvirkningskurs, organisasjonskurs, kvinnekurs og andre fagkurs. Kursene er initiert både fra sentralt og lokalt hold. FO mottar hvert år økonomiske midler, kalt Opplærings- og utviklingsmidler (OU-midler) for tillitsvalgte i tariffområdene KS, Stat og Spekter. Som nevnt over, har vi en utfordring når det gjelder tillitsvalgte i andre tariffområder. I 2012 fikk FO og andre forbund som benytter seg av OU-midler fra Spekter og LO Stat informasjon om at det vil bli lagt restriksjoner på hvem som regnes som ansvarlig for kursvirksomheten. I korthet går endringen ut på at OU-finansierte kurs skal vedtas av forbundets styrende organer, kunngjøres av forbundet, fremgå av forbundets kurskataloger og/eller hjemmesider og være en del av forbundets kursvirksomhet. FO har møtt denne utfordringen, blant annet, i forbindelse med omlegging av kursportalen vår på web. Alle kurs blir nå annonsert på FOs kursportal. FOs landsstyre vedtar hvert år, i forbindelse med budsjettbehandlingen, et skoleringsbudsjett som viser fordelingen av planlagte OU-finansierte kurs. OU-midlene i KS-området, Stat og Spekter er knyttet til antall yrkesaktive medlemmer forbundet har i det enkelte tariffområdet. Det er spesielt KS-området som har store overføringer til forbundene i det skoleringen i sin helhet skal være driftet av det enkelte forbundet i dette tariffområdet. Hoveddelen av FOs skoleringsvirksomhet er basert på OU-midlene fra disse tre tariffområdene. Sentralt initiert tillitsvalgtskolering Antall årlige kurs i sentral regi, og dermed antall skolerte tillitsvalgte, har vært holdt på et stabilt nivå i kongressperioden. Skoleringen arrangeres regionalt av avdelingene i samarbeid. Det avholdes hvert år 4-5 årlige regionsvise kurs. Dette kan være Grunnkurs, Arbeidslivskurs (LAFkurs) og Helse- og sosialpolitisk påvirkningskurs. Det siste har blitt arrangert når det har vært nok påmeldte. Årlig er det blitt innkalt til samlinger for tillitsvalgte i Staten og i Spekter. I tillegg har tillitsvalgte i BUF-etat og i Kriminalomsorgen fått refundert utgifter til regionsamlinger. Skolering av KS-tillitsvalgte I forbindelse med Landsstyrets budsjettbehandling i desember hvert år tildeles avdelingene i underkant av 3 millioner kroner av «frie» midler forbundet får fra KS. Disse midlene kan avdelingene søke om refusjon fra for å kunne arrangere kurs og skolering for tillitsvalgte i dette området. Avdelingene har et bredt nedslagsfelt i sin arrangementer og arrangerer alt fra større konferanser til «skreddersøm». Antall tillitsvalgte som har deltatt på skolering basert på OU-midler i KS-området anslås til et sted mellom 1000 og 1500 pr. år. FO Oslo er i et eget tariffområde Oslo er et eget tariffområde. Derfor mottar FO Oslo OU-midler direkte fra Oslo kommune. Disse midlene administrerer og rapporterer FO Oslo på selv. Arbeidslivskurs og andre kurs gis tillitsvalgte i FO Oslo av disse midlene. 6.1.10.2. Prosjekt tillitsvalgtskolering Prosjekt tillitsvalgtskolering ble påbegynt før Kongressen i 2010, og avsluttet i løpet av 2011. Det ble avgitt en egen rapport til landsstyret om dette prosjektet. Prosjektet resulterte blant i at FO innførte en nivåbasert skoleringsplan (LS-sak 64/11) i 2012. FO innførte også plan for budsjettering på skoleringsbudsjettet for påfølgende år, basert på innspill fra avdelingene. Som følge av Prosjekt tillitsvalgtskolering fikk Arbeidslivskurset (LAF), Grunnkurset og Helse- og sosialpolitisk påvirkningskurs «ny drakt». Kvinnekurset er kraftig omarbeidet og er nå klart for bruk. I kongressperioden har planleggingen av FOs sentrale skoleringsopplegg delvis vært rammet av ressursknapphet. I 2014 ble det satt ned en tverrfaglig gruppe på forbundskontoret som, i samarbeid med avdelingene ute, skal foreslå tiltak for å gjøre FOs tillitsvalgtskolering mer treffsikker på eksisterende og nye behov som oppstår. Blant annet er det behov for flere kursledere til sentrale kurs. Gruppen vil foreslå ny struktur som kan bli iverksatt fra høsten 2015. Saken blir lagt fram for Landsstyret. 6.1.10.3. Toppskolering Både AOF og LO Stat arrangerer det som blir kalt toppskolering. Det vil si, mer omfattende skolering av tillitsvalgte som skal få en spesiell kompetanse innen mer avanserte tillitsvalgtfelt. I toppskoleringen inngår ulike kurs som Arbeidsrett, Geneve-skolen, Yorkshire-skolen, Forvaltningspolitikk, LO-skolen, Ledelse og endring i arbeiderbevegelsen (LEA) med mer. Eventuell deltakelser vurderes etter søknad av FOs avdelinger. Deretter behandles den ved forbundskontoret. Flere FO-tillitsvalgte har deltatt på denne typen skolering i løpet av kongressperioden. 6.1.10.4. Fagkurs FOs faggrupper arrangerer flere fagkonferanser innenfor sine arbeidsfelt. Det har variert hvor ofte hver enkelt faggruppe har avholdt konferanse. I forbindelse med Social Work Action Day hvert år, har FO arrangert en fagkonferanse. De siste to årene har dette skjedd i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole i Oslo. I 2012 arrangerte Seksjonsrådet for vernepleiere jubileumskonferanse. I 2013 fylte FO 20 år. Jubileet ble markert ved utgivelsen av historieboken «I Velferdsstatens frontlinje» (se omtale foran), og en større jubileumskonferanse som ble arrangert i Samfunnssalen i Oslo. Jubileumskonferansen markerte også at det i 2013 var 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. 6.1.10.5. Organisasjonskonferanser FO sentralt har i kongressperioden 2010 – 2015 arrangert følgende konferanser for organisasjonstillitsvalgte: Avdelingskonferanser er som hovedregel arrangert hver vår og høst. Her deltar lederne og fylkes-/avdelingssekretærene i avdelingene og den politiske ledelsen. Politiske og organisatoriske spørsmål har vært drøftet. FO sentralt har to år (i 2011 og 2013) arrangert FO-dagen i forbindelse med en av de årlige avdelingskonferansene. Arrangementet er ment å være en møteplass mellom administrasjonen på forbundskontoret og lokale tillitsvalgte. Hver avdeling kunne stille med inntil tre tillitsvalgte fra styret, samt eventuelle ansatte. I forbindelse med konferansen «Kvinner på tvers» har FO arrangert kvinnekonferanse, gjerne i forkant av Kvinner på tvers-konferansen. Det er stort sett avholdt årlige kassererkonferanser i løpet av perioden, ofte i forkant av avdelingskonferansene. Ett år ble det arrangert flere, mindre, kurs i forbindelse med innføring av nytt økonomisystem (Compello). Kurs for lokale kontrollkomiteer er avholdt i 2013 og 2014 Alle tre seksjonsrådene har avholdt yrkesfaglige konferanser, noen har vært i samarbeid mellom de tre seksjonsrådene. Det vil også bli avholdt yrkesfaglige konferanser i forbindelse med Kongressen 2015. Her deltar de lokale yrkesfaglige ansvarlige sammen med seksjonsrådsmedlemmene. Se også beretningene til seksjonsrådene. 6.1.10.6. Andre konferanser Hvert år avholdes Kriminalpolitisk konferanse på Sundvollen hotell. Konferansene har fokusert på ulike temaer, og arrangeres i samarbeid med Norges Fengsels- og friomsorgsforbund og LO. FO samarbeider også med LO om en konferanse for medlemmer med høyere utdanning. FO avholdt en større konferanse med tema NAV høsten 2013. Involverte i konferansen var HSU og HSU-nettverket med ansvarlige fra avdelingene, ansatte fra besøkte NAV kontorer, SRS og yrkesfaglig konferanse for sosionomene, samt innbudte personer fra statlig forvaltningsorganer og aktuelle brukerorganisasjoner. Konferansen etterfulgte en omfattende turne i 2011 og 2012 der FO reiste rundt til ulike NAV-kontorer for å samle eksempler på godt NAV-arbeid. Hensikten var å samle gode eksempler i en eksempelsamlingen. Heftet «Det positivet NAV’et» ble lansert på landsstyret i juni 2014, og overrakt direktør for Arbeids- og Velferdsetaten Joakim Lystad. Siden er det spredd til NAV-kontorer og universiteter og høyskoler som tilbyr FO-utdanningene. Høsten 2014 arrangerte FO en samling for ledermedlemmer. Målgruppen var først og fremst mellomledere og linjeledere. Både interne og eksterne innledere bidro til å belyse utfordringer og erfaringer som disse FO-medlemmene står overfor. 6.1.11 Olav Knudsens minnestipend Det har årlig vært avsatt 0,1 % av ordinære kontingentinntekter til Olav Knudsens minnestipend i landsstyrets budsjett: kr. 112 000 i 2011, kr. 110.000 i 2012, kr. 124 950 i 2013 og kr. 127.000 i 2014. Stipendet har tillitsvalgte som målgruppe. I 2012 og 2013 var det få søknader til stipendet, og i 2012 og 2013 ble stipendet utlyst på nytt før midlene ble tildelt. 6.1.11.1. Stipendregler I perioden har følgende overordnede stipendregler, revidert i landsstyremøte 9. oktober 2007, vært gjeldende: Det settes av 0,1 % av beregnet medlemskontingent årlig i stipendmidler. Stipendets formål er å utvikle/tilegne kunnskap om arbeidslivsspørsmål og/eller fagbevegelsen. For FO betyr dette tema som berøres på LOs kongress og handlingsplan og FOs kongress, prinsipprogram og Landstyrets handlingsplaner. Stipendmidlene skal gå til å stimulere tillitsvalgte i deres virke i FO/fagbevegelsen. Kunnskaper stipendiaten tilegner seg skal ha relevans for tillitsvalgtarbeidet i FO. Alle medlemmer som har et tillitsverv og er à jour med medlemskontingent kan søke på stipendmidlene. Stipendmidlene utlyses fast en gang i året med søknadsfrist 15. januar. Hvis det ikke kommer inn tilstrekkelige eller aktuelle søknader kan stipendmidlene utlyses en gang til i løpet av året med søknadsfrist 15.juni. Stipend gis for å dekke et opplærings- og utviklingsformål som er relevant for den enkeltes funksjon som tillitsvalgt. Dette kan være ulike prosjekter innenfor aktuelle områder, videreutdanning innenfor relevante områder, kurs/konferanser som gir spisskompetanse. Stipendet kan dekke utgifter til for eksempel læremidler, opphold, reiseutgifter, kursavgifter, tapt arbeidsinntekt med mer. Stipendmidlene innvilges av landsstyret etter innstilling fra arbeidsutvalget, eller det organ som landsstyret gir fullmakt til. Stipendiat er forpliktet til å sende inn en stipendrapport til FO senest en måned etter opplegget er fullført. Supplerende retningslinjer ble vedtatt i landsstyremøte 11.-12.oktober 2011: Stipendmidlene skal gå til dekning av tiltak/aktivitet og kan også dekke tapt arbeidsfortjeneste Stipend tildeles tillitsvalgte som fyller formålet for minnestipendet. Det kan ikke tildeles en avdeling eller annet organisasjonsledd I vurderingen av søknader bør det vektlegges om søker har muligheter til annen finansiering Utlysning av Olav Knudsens minnestipend 2012 annonseres i Fontene nr. 11/11 og 12/11, samt på www.fo.no. 6.1.11.2. Utlysninger og tildelinger I 2012 og 2013 var det utfordringer med å få inn søknader om midler som fylte kriteriene for tildeling. I 2012 ble stipendet utlyst på nytt i april, og det kom da inn 4 nye søknader. I 2013 ble midlene brukt til å dekke utgifter for tillitsvalgtes deltagelse på Kommunal’2013 og Velferdskonferansen 2013. I 2011 kom det inn 10 søknader, og landsstyret tildelte syv søkere stipend. To av søkerne fikk tildelt midler som gjaldt deltagelse for flere tillitsvalgte, og fullmakt til å fordele stipendmidlene blant deltakerne. I 2012 kom det inn fem søknader, og landsstyret tildelte en søker stipend. Restbeløp ble brukt til å dekke tillitsvalgtes deltagelse på kommunalkonferansen 2012. I 2013 kom det inn fem søknader, hvorav en ble trukket. Det forelå fire søknader til behandling. Søknadene ble vurdert til å falle utenfor kriteriene for å innvilge stipend. I 2014 kom det inn 45 søknader, og landsstyret tildelte 15 søkere stipend. FO har i perioden forsøkt å innrette utlysningene på en måte som kunne inspirere flere tillitsvalgte til å søke, blant annet har det blitt oppfordret til å bruke stipendet til utviklings- og evalueringsprosjekter knyttet til aktuelle reformer, til ulike sider ved klubbarbeidet, organisering av tjenestene og sider ved arbeidsmiljøet og opplærings- og utviklingsformål som er relevant for den enkeltes funksjon som tillitsvalgt. Deltakelse på relevante kurs og konferanser har også vært tatt med som et prioritert tildelingsgrunnlag. 6.1.12 Uredde stemmer Prosjektet ble vedtatt på kongressen, og har hatt egen prosjektplan. Det ble etablert en prosjektgruppe på forbundskontoret med deltakere fra alle avdelingene, unntatt økonomi. Prosjektets styringsgruppe var opprinnelig satt sammen av representanter fra politisk og administrativ ledelse, men denne funksjonen ble overtatt av AU i desember 2011. Avdelingskonferansen har vært referansegruppe for Uredde stemmer. Det ble etablert et nettverk av en til to representanter fra alle fylkene. Forbundskontoret gjennomførte tre nettverkssamlinger i 2011. Planlagte nettverkssamlinger våren 2012 ble avlyst på grunn av streiken, men gjennomført som en samling for alle fylkene høsten 2012. I første prosjektår ble det avholdt jevnlige møter i prosjektgruppen og styringsgruppen. Prosjektgruppen hadde møter ca en gang per måned hele perioden. Det har vært vanskeligere å få jevnlige møter i styringsgruppen. Forbundskontoret holdt et 20-talls presentasjoner og workshops i 2011, eksternt og internt. I tillegg holdt avdelingene workshops og ulike arrangement knyttet til uredde stemmer. Prosjektlederen for uredde stemmer sluttet i desember 2011. På grunn av den økonomiske situasjonen i FO ble stillingen satt i vakanse, og det ble ikke ansatt ny prosjektleder. Avdelingsleder for Helse- og sosialpolitisk avdeling har hatt ansvar for å videreføre Uredde stemmer. Det at prosjektet har vært uten prosjektleder første halvår 2012, samt streikene samme vår påvirket aktiviteten, og det ble derfor mindre utadrettet aktivitet dette halvåret enn i 2011. Prosjektgruppa fikk våren 2012 inn en prosjektveileder. Dette førte til ny giv og nytt pågangsmot. Prosjektlederfunksjonen ble ivaretatt fra juni 2012. Fra våren 2013 ble prosjektlederansvaret igjen overført en fagkonsulent som sammen med prosjektgruppen videreførte nettverkssamlingene, avholdt deltagende workshoper i en rekke organisasjonsledd, organiserte en landsomfattende ”stunt” i form av en sykkelturne for Uredde stemmer, samt utgitt ett nummer av nyhetsbrevet ”Uredd post”. Avdelingene har gjennomført en lang rekke tiltak og aktiviteter. I rapporteringer fra avdelingene har majoriteten uttrykt at Uredde stemmer-prosjektet har styrket det politiske påvirkningsarbeidet lokalt. Ett av Uredde stemmers viktigste ressurs og resultat pt er ”Uredde stemmer-nettverket”, som består av avdelingsrepresentanter som har fått egen skolering i metoder for politisk påvirkningsarbeid. I prosjektets siste del er tyngdepunktet flyttet i ut avdelingene for å være ressurs i det løpende politiske påvirkningsarbeidet. Landsstyret vedtok i oktober 2013 en handlingsplan for resten av kongressperioden. Denne handlingsplanen inneholder følgende prioriterte punkter: Politisk utviklings- og påvirkningsarbeid Hovedoppgjør, lønns- og arbeidsvilkår Kongress 2015 Medlemsservice Særlig de to første punktene med erfaringer og kompetanseoppbygging som er gjort gjennom Uredde stemmer-kampanjen er kommet til nytte i politisk utviklings- og påvirkningsarbeid og i arbeid med lønns- og arbeidsvilkår både sentralt i FO og i avdelingene. Erfaringene og verktøyene fra Uredde stemmer-kampanjen kan innarbeides i FOs tillitsvalgtskolering. Kommunikasjonsplanen for 2014 – 2015 omhandler konkrete tiltak som bygger opp under handlingsplanen på disse områdene. Arbeid med utvikling og gjennomføring av en helhetlig kommunikasjonsstrategi for FO systematiserer og målretter politisk påvirkningsarbeid. Dette arbeidet er en del av den helhetlige Uredde stemmer-kampanjen. I siste fase av Uredde-stemmer kampanjen har det vært jobbet med å integrere kompetansen og metodene som er utviklet siden 2010 i FOs løpende arbeid. 6.2 Beretning fra seksjonsrådene Det er utarbeidet en felles innledende del til seksjonsrådenes beretning som beskriver felles mandat, prinsipprogram og handlingsplaner for kongressperioden. Nedenfor følger felles, innledende tekst til seksjonsrådenes beretninger. Beretningen beskriver felles arbeid i seksjonsrådene gjennom kongressperioden 2011 – 2015. Seksjonsrådenes beretninger tar utgangspunkt i mandat som er gitt av FOs kongress 2010 og FOs vedtekter § 9.3. Mandat, prinsipprogram og handlingsplaner for perioden: I følge FOs vedtekter har seksjonene ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder grunnutdanningene og utdanning utover dette, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. Seksjonsrådet består av inntil 8 medlemmer valgt av kongress og ledes av et medlem i arbeidsutvalget. Seksjonsrådsleder har det daglige ansvaret for seksjonens arbeidsområde. Seksjonsrådet skal særlig: Stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i yrkesgruppa for øvrig. Bidra til å kritisk utvikle yrkesfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet. Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer Uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v. Være ankeinstans for godkjenningsutvalget. Tildele yrkesfaglig stipend vedtatt gjennom landsstyrets budsjettbehandling Fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten. Avholde minst ett felles møte mellom de tre seksjonene per halvår. Seksjonsrådene har et særlig ansvar for å ivareta og forvalte politikk og fagutvikling knyttet til profesjon. På kongressen i 2010 ble det fastslått at FO og seksjonsrådene i kongressperioden skulle jobbe for å styrke forholdet mellom profesjonene og den enkelte profesjons identitet. Felles seksjonsrådsmøter har vært avholdt hvert halvår. Fra i mai 2013 har det cirka annenhver uke blitt avholdt seksjonsrådsledermøter. Det har vært arrangert to felles yrkesfaglige konferanser. I 2012 var temaene samhandlingsreformen og Meld. St.13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis». I 2014 var tema tverrfaglig skole og profesjon/profesjonsidentitet. Kongressen 2010 ba landsstyret vedta profesjonsspesifikke deler som skulle supplere plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling. Dette var den første oppgaven seksjonsrådene gikk i gang med, for å tydeliggjøre utviklingsbehov for hver av profesjonene. Dette ble vedtatt i oktober 2011, og var et viktig grunnlag for FO i arbeidet opp mot Meld. St. 13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis». I 2011 forelå forslag fra myndighetene om å slå sammen utdanningene. Seksjonsrådene og hele organisasjonen for øvrig var svært aktive for at dette ikke skulle bli en realitet, og tidlig i 2012 kom meldingen som fastslo at barneverpedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene skulle bestå, mens velferdsvitere skulle samordnes med sosionomutdanningene. Etter at Meld. St.13 ble lansert har det vært en rekke prosjekter om utvikling av fremtidens utdanninger og hvordan de skulle organiseres. SAK – prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene, som Universitets- og høgskolerådet (UHR) fikk ansvar for, var et av dem. Prosjektets første del hadde som oppdrag å utrede hva sosialfaglig kompetanse og -arbeid er for våre tre utdanninger. Prosjektet vurderte blant annet sammenhengen mellom den sosialfaglige kompetansen tjenestene etterspurte og utdanningene våre. FO har hatt en aktiv rolle i prosjektet og seksjonsrådene har vært viktige i arbeidet med å synliggjøre den enkelte profesjons spesifikke egenart. Videre har de arbeidet med å styrke FOs profesjonsfelleskap, gjennom å vurdere hva den felles sosialfaglige kompetansen innebærer. Senter for profesjonsstudier ved Universitetet i Oslo har gjennomført flere forskingsprosjekter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Parallelt kom utdanningsinstitusjonene, i samarbeid med yrkesfeltet, med sine vurderinger. På mer overordnet plan ble det etablert et dialogforum med deltakerne fra arbeidsgiversiden, FO fra arbeidstakerorganisasjonene, utdanningsinstitusjonene og departement/direktorat. Rapport fra de ulike prosjektene ble ferdigstilt og levert juni 2013. Del to av prosjektet er 12 forskningsprosjekter som fokuserer på skjæringspunktet og samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestene. UHR har også fått ansvar for et stort praksisprosjekt som skal se på praksisdelen av alle helse- og sosialutdanningene. Prosjektet skal både se på kvalitetsindikatorer, sertifisering av praksissteder og organisering av praksis på de enkelte utdanningsprogrammene. Seksjonsrådene følger opp dette prosjektet. Våren 2014 ble Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRSH) under UHR lagt ned. Det skulle etableres nasjonale råd for helse- og sosialfagutdanningene. FO arbeidet for at det skulle bli separate råd for hver av våre utdanninger. I august på konstitueringsmøtet ble slike råd vedtatt. FO har nå observatørstatus i de tre nasjonale rådene. Det er lagt opp til et godt samarbeid mellom rådene. Seksjonsrådene har i samarbeid revidert brosjyren «Kompetanseprofiler». 6.2.1. Beretning fra seksjonsrådet for barnevernspedagoger Denne beretningen tar for seg arbeidet til seksjonsrådet for barnevernspedagoger (SRB) i kongressperioden 2010-2015. Sammensetning og representasjon Leder: Ellen Galaasen Medlemmer: Anne Grønsund Heidi Ingebrigtsen Bordi Leena Husmo Helge Waldeland Therese Fjellheim Wivian Pettersen Elisabeth Hagstrøm Ida Skjerve (fram til november 2012) Erik Lindbæk Kruse (fra januar 2013 til dd.) Studentrepresentanter: Eivind Roll Tveit (01.01.10-31.012.10) Nina Lilly Ricmond (01.01.11 – 31.12.11) Tina Dokken (01.01.12- 31.01.12) Sandra Riverud Rygg (01.01.13 -31.06.13) Levin Piplos (15.08.13 - dd) Seksjonsrådets representant i landsstyret: Fast representant: Anne Grønsund Vararepresentant: Wivian Pettersen Heidi Ingebrigtsen Bordi SRBs fokus, arbeid og resultater på utdanningspolitikk SRB har i kongressperioden videreført arbeidet fra forrige kongressperiode knyttet til å ha et særskilt fokus på utviklingsbehov for barnevernspedagogutdanningen og barnevernspedagogprofesjonen. Det har vært kontinuitet i det SRB har adressert som utfordringer både for utdanningen og profesjonen som sådan. SRB har ambisiøse mål for barnevernsprofesjonen, og har i perioden vært opptatt av å stille krav til kvalitet og innhold til institusjonene som utdanner framtidas barnevernspedagoger. Dette er i tråd med ulike nasjonale politiske vedtak, for eksempel Prop 106 L om barnevernet fra 2013. SRB har vært opptatt av å ha et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Gjennom dialog har SRB vært aktive med å videreutvikle barnevernspedagogutdanningen, stimulere til kontakt med fagfeltet og fokusere på koblingen til forskning. FO vedtok plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling på kongressen i 2010, som ble fullført med profesjonsspesifikke deler i 2011. SRB har bidratt med å utarbeide den profesjonsspesifikke delen for barnevernspedagoger. I tillegg reviderte SRB sin del av brosjyren «Kompetanseprofiler for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere». SRB har i kongressperioden hatt særlig fokus på Meld. St.13 som kom i februar 2012. Både underveis i meldingsarbeidet og i arbeidet med å følge opp den ferdige meldingen. SRB har i perioden under meldingsarbeidet gitt innspill til barnevernspedagogutdanningen og utdanningspolitiske forhold. SRB hadde i den forbindelse et debattinnlegg i Fontene (04/12) ”Fremtidens barnevernspedagogutdanning” hvor Meld. St.13 ble kommentert. Det var stor usikkerhet knyttet til hvorvidt de tre utdanningene ville slås sammen. SRB jobbet derfor målrettet og utadrettet for å sikre at barnevernspedagogutdanningen ble opprettholdt i dagens form. SRB hadde kontakt både med embetsverk og politiske miljøer i dette arbeidet, og klarte også å mobilisere i og utenfor FO sammen med de andre seksjonene. Stortingsmelding nr. 13 fastslo en videreutvikling av barnevernspedagogutdanningen, særlig med utgangspunkt i å følge opp NOU 2009: 8 om kompetanseutvikling i barnevernet, og med å videreutvikle sosialpedagogikken som et sentralt fag og perspektiv for utdanningen. Som en del av kompetanseløftet i barnevernet, foreslo Stoltenberg regjeringa i sitt forslag til statsbudsjett i 2013 å styrke barnevernspedagogutdanningen ved å løfte den fra finansieringskategori F til E. SRB hadde gjennom flere kanaler i forkant av dette forslaget spilt inn viktigheten av god kompetanse som en forutsetning for et godt barnevern. Ved stortingsvalget i 2013, fikk vi ny mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. De valgte i sitt forslag til statsbudsjett å reversere dette forslaget. Målrettet arbeid fra leder for seksjonsrådet og SRB og FO for øvrig overbeviste politikerne om at en heving av finansieringskategori ville være et kompetanseløft for barnevernet, førte til at regjeringa snudde. Barnevernspedagogutdanningen er nå plassert i finansieringskategori E. SRB vil følge med på hvordan denne økte finansieringen er blitt brukt og hvordan den har bidratt til å styrke utdanningen. Det ble i juli 2014 sendt ut et brev til utdanningene, hvor det etterspørres hvordan nye midler er tenkt benyttet. I samme brev ga vi uttrykk for våre synspunkter på videre organisering av helse- og sosialfagene innenfor UHR (Universitets- og høgskolerådet som er utdanningsinstitusjonenes interesseorganisasjon). I forbindelse med etablering av profesjonsråd i helse og sosialfag, mente FO og SRB at det var av avgjørende betydning å få etablert en nasjonal arena for hver av utdanningene, med separate råd for hver av profesjonsutdanningene. Det ble avklart i august 2014 at det etableres et profesjonsråd for barnevernspedagogutdanningen, og FO ved seksjonen har fått observatørplass. SRB mener dette fremover er en sentral arena for arbeidet med utvikling av barnevernspedagogutdanningen og barnevernspedagogprofesjonen for fremtiden. Synliggjøring av barnevernspedagogens kompetanse i ulike fagfelt SRB igangsatte i 2011 et utadrettet prosjekt, som ble landet på yrkesfaglig konferanse i 2012, for at barnevernspedagoger over hele landet kunne bidra til å definere en barnevernspedagogs kjernekompetanse: ”Faglighet på fem”. Dette materialet, sammen med rammeplanen, bidro til at vi kunne definere at barnevernspedagogens kompetanse skiller seg fra andre profesjoners kompetanse ved å ha: Sosialpedagogikken som grunnlagsteori og innfallsvinkel til yrkesutøvelsen Aktivitetsfag som en kilde til å gi barn og unge mestringsopplevelser og som en viktig faktor for i det miljøterapeutiske arbeidet Barnefaglig kunnskap gjennom utviklingspsykologi, pedagogikk, barnekonvensjonen og øvrig lovverk Barnevernsfaglig kunnskap som grunnlag for arbeid i barnevernets tjenester, og som kompetanse i arbeidet med barn og unge Dette arbeidet har vært viktig ved anledninger hvor det har vært viktig å synliggjøre overfor ulike aktører hva en barnevernspedagog er. SRB har vært opptatt av å synliggjøre barnevernspedagogens kompetanse i barnehage, skole og SFO. I flere innspill har SRB understreket betydningen av FO profesjonenes bidrag i disse feltene og spesielt barnevernspedagogen. SRB hadde i den forbindelse et innlegg i Fontene, «Bruk oss» (4/2014) Om barnevernspedagoger i barnehagen. SRB har også et hatt et samarbeid med «Utviklingsforum». De arrangerer kurs og konferanser for ansatte i barnehager over hele landet og FO har vært medarrangør på kurs om barnevern i barnehage. For å belyse ulike områder barnevernspedagoger er involvert i, har SRB invitert barnevernspedagoger fra ulike deler av feltet til SRB møter. SRB har blant annet fått presentert HIOAs forskningsprosjekt «Et lag rundt læreren» på et av møtene. FOs profesjoner i skolen er også et av temaene for FOs yrkesfaglige konferanse november 2014. SRB har vært særlig opptatt av FNs barnekonvensjon og våre forpliktelser knyttet til den. Videre hvordan barnekonvensjonen kan få gyldighet i både utdanning og i praksis. SRB har gjennom sin deltagelse i NFFS (Nordisk forum for sosialpedagoger) vært involvert i utarbeidelsen av et nordisk essay om FNs barnekonvensjon og sosialpedagogikken. Essayet er oversatt til norsk og ble endelig ferdigstilt i løpet av høsten 2013, og benyttes i ulike arrangementer. Den er også brukt som grunnlag for innlegg på konferanser, blant annet knyttet til barnevernsfaglig og miljøterapeutisk arbeid i barnevernsinstitusjoner. SRB har videre engasjert seg i de forskjellige rapportene om barnevernet som kom i 2011/2012 og har aktivt deltatt i utviklingen av det nye barnevernet. SRB hadde i den forbindelse et innlegg i Fontene, Barnevernet - det som er viktig nå». SRB var med å arrangere en konferanse i november 2013, om institusjonsbarnevernet. SRB var også engasjert i arbeidet med Barnevernpanelets rapport, og deltok i overrekkelsen av den i september 2011. SRB har også fått presentert NOU 2012:5 - Bedre beskyttelse av barns utvikling, om det biologiske prinsipp og vi har fått informasjon fra Bufdirs representant i samordningsorganet om arbeidet der. Til sist var SRB aktive inn mot arbeidet med det som ble Prop 106 L, en melding om barnevernet avgitt juni 2013. SRB har vært opptatt av barn og unges oppvekstmiljø og har blant annet gitt innspill til en økende fattigdom, som barn rammes av. Dette er også blitt målbært i det nordiske samarbeidet gjennom en felles uttalelse fra NFFS. SRB har også i perioden gitt flere innspill knyttet til enslige mindreårige asylsøkere, barn og unge på asylmottak og barn i kriminalomsorgen. SRB har i den forbindelse invitert barnevernvernspedagoger ansatt i kriminalomsorgen til et SRB møte for informasjon og diskusjon knyttet til seksjonsrådets politikkutforming. Fagstipend: SRB har i kongressperioden delt ut 49 fagstipend. 44 stipend er delt ut til skriving av fagartikler, mens de resterende fem er delt ut til utarbeidelse av presentasjoner på konferanser. SRB vil innen kongressen 2015 ha ferdigstilt en artikkelsamling med artikler skrevet av barnevernspedagoger om barnevernspedagogens fag og fagfelt. Yrkesfaglige konferanser. SRB har i kongressperioden arrangert 4 yrkesfaglige konferanser. Temaene for konferansene har vært knyttet opp mot FNs barnekonvensjon og FOs profesjonspolitikk. - 2011 «Organisasjon, profesjon og utdanningspolitikk» - 2012 – 1 dag felles med SRS og SRV, med tema «Samhandlingsreformen og utdanningsmeldingen». Dag 2. «Barn og unge i velferdsstaten». - 2013 - «Hvordan ivareta barnets stemme og barnets rett til medvirkning» - 2014 - felles med SRV og SRS- «Tverrfaglighet i skolen» - et lag rundt eleven/ utdanningsog profesjonspolitikk. Deltakere på konferansene har vært yrkesfaglige ansvarlige barnevernspedagoger fra avdelingene. I tillegg har alle barnevernspedagogutdanningene vært invitert, og deres deltagelse har vært viktig. Oppmøtet på konferansene er god og vitner om at dette er en viktig møteplass i organisasjonen. Internasjonale konferanser. SRB har i kongressperioden deltatt på den nordiske konferansen” Velferd og profesjonalitet i turbulente tider” i Reykjavik 2011 og på AIJIs Worlds Congress i april 2013 i Luxembourg, hvor tema var «Integration and Social Inclusion». SRB deltok med workshop om barnekonvensjonen og sosialpedagogikk i Luxembourg. SRB har også deltatt med innlegg om samme tema på nordisk Forsa konferanse i 2012.På Færøyene i mars 2014 deltok flere av SRBs medlemmer med innlegg på temadager om sosialpedagogikk. Sosialpedagogdagen 2. oktober SRB har hvert år markert sosialpedagogdagen 2. oktober med en uttalelse sendt ut til bruk for avdelingene med oppfordring til å lage lokale arrangement. For å synliggjøre profesjonen valgte SRB i 2014, å arrangere en kampanje på sosiale medier: #barnevernspedagogen. Gjennom to uker i forkant av dagen, ble det i forskjellige sosiale medier publisert bilder av barnevernspedagoger i ulike stillinger og med informasjon. Resultatet ble nesten 4000 «likes» på siden og over 60.000 facebookbrukere ble nådd med informasjon om barnevernspedagogen. Mange hundre #barnevernspedagogbilder ble publisert på Instagram, Facebook og Twitter, og mange skiftet profilbilde i forbindelse med den internasjonale sosialpedagogdagen. SRB opplevde et stort engasjement og en stor entusiasme hos barnevernspedagoger i forbindelse med denne aksjonen. Vi erfarte at det var riktig og viktig å ta i bruk nye kommunikasjonsarenaer og plattformer. Profesjon og organisasjon Det har vært jobbet aktivt med utvikling av profesjonen - både gjennom å delta i diskusjoner og med produksjon av både muntlige og skriftlige innspill. SRB har gjort vurderinger knyttet til seksjonenes handlingsrom og autonomi underveis i perioden, og vært opptatt av hvilken plass profesjonsarbeidet har i organisasjonen felles og for den enkelte profesjon. SRB hadde innlegget «Profesjonsforvalter FO?” i Fontene 4/14. 6.2.2 Beretning fra seksjonsrådet for sosionomer Beretningen tar for seg arbeidet til seksjonsrådet for sosionomer (SRS) i kongressperioden 20102015. Seksjonsrådets sammensetning Leder: Anna-Sabina Soggiu (frem til april 2013) Lars Semmerud (fra april 2013) Seksjonsrådets representant i landsstyret: Nils Karlsholm Vara: Gry Solstad Gjertrud Meyer (august 2013 til d.d.) Øvrige medlemmer: Ulla Britt Hansen (frem til april 2013) Kim Kroken (frem til april 2013) Nils Karlsholm Brita Østvold Anne Mette Blix Kjetil J. Hasselø Gry V. Solstad Gjertrud Meyer Hanne Glemmestad (fra april 2013) Ann Helen Midtlid (fra april 2013) Studentrepresentanter: Rene Draven (til januar 2013) Aysel Øzemir (januar 2013 – januar 2014) Solvor Alvestad (fra januar 2014 – d.d) Observatør fra Velferdsviterne: Jan Kaare Jernslett Arbeidet Utvikling av sosionomutdanningen og sosionomers yrkesrolle på ulike arenaer har stått sentralt på dagsorden i SRS. Spesielt med fokus på NAV, skole, sykehus, rus og eldre. Viktig tema har vært hvor faget sosialt arbeid og profesjonen sosionomer er på vei. SRS har sett på hvilke politiske signaler som uttrykkes gjennom offentlige utredninger, igangsatte reformer og ny helse- og omsorgslov, og diskutert disse i lys av sosialt arbeids røtter og fagets ulike retninger. På bakgrunn av diskusjonene er følgende tekster utarbeidet: • Forslag til tekst i sosionomspesifikk del i Plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling • Notater om hva SRS mener må bevares og hva som må styrkes i sosionomutdanningen. Notatene som er nevnt ovenfor, er brukt blant annet i FO sitt påvirkningsarbeid opp mot Kunnskapsdepartement og regjeringen, spesielt i deres arbeid med Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. SRS har deltatt i det generelle arbeidet med utforming av brosjyrer og pamfletter og har laget innspill til tekster som omhandler sosionomrollen. På samme måte har seksjonsrådet bidratt i utarbeidingen av ulike plattformer, og har også bidratt med innspill til flere høringssvar. I siste del av kongressperioden har arbeidet med forslag til nytt yrkesetisk dokument Vært arbeidet med. SRS har vært opptatt av å få økt kunnskap om hva som rører seg og utvikles i sosionomenes arbeidsfelt og sosialt arbeids forskningsfelt, både i Norge og internasjonalt. Derfor har seksjonsrådet også brukt tid på studiebesøk og erfaringsutveksling i møtene. NAV-arbeid har vært sentralt og studiebesøk for å se nærmere på NAVs initiativ og samarbeid med ungdomstiltaket X- ray i en av Oslos bydeler er gjennomført. Representanter for seksjonsrådet har deltatt på konferanser innenfor sentrale områder som utdanning, barnevern, rusfeltet, barne- og ungdomspsykiatri, spesialisthelsetjenestene og NAV. Sikkerhet for NAV-ansatte har vært sentralt. SRS har arrangert en fagdag om barnevernet med både interne og eksterne innledere. De øvrige seksjonsrådene og aktuelle interesseorganisasjoner var invitert. SRS har støttet aksjonen «Sosionom reis deg» og har hatt dialog med representanter for aksjonen. SRS har arbeidet med autorisasjonsspørsmålet, og har kommer med innspill til det strategiske arbeidet med autorisasjon for sosionomene. «Det positive navet» ble publisert i juni 2014. SRS har vært sentrale i dette arbeidet, og har i etterkant av publiseringen arbeidet med promoteringingen. SRS arbeider med en artikkelsamling som skal være klar til kongressen. Yrkesfaglige konferanser 2011- planen var en felles konferanse mellom SRS og SRV, men konferansen ble avlyst på grunn av den økonomiske situasjonen i forbundet. 2012- tema dag en var utdanningspolitikk og samhandlingsreformen, tema dag to sosialt arbeid og samhandlingsreformen 2013 – tema dag en var «det positive navet» og dag to planarbeid for det yrkesfaglige arbeidet fremover. 2014- felles med SRV og SRS- «Tverrfaglighet i skolen» - et lag rundt eleven/ utdanningspolitikk. Internasjonale konferanser SRS har i perioden deltatt på følgende internasjonale yrkesfaglige konferanser: Nordisk konferanse ”Velferd og profesjonalitet i turbulente tider” i Reykjavik 2011 IFSWs verdenskongress ” Social Work and Social Development: Action and Impact” i Stockholm 2012. Sosialarbeiderkonferansen “Ensact Joint European Conference” i Istanbul 2013 Fagstipend SRS har i perioden 2011-2014 tildelt stipend til 85 medlemmer i sosionomseksjonen. Av disse er 58 tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De øvrige gjelder annet fagutviklingsarbeid som for eksempel utvikling av kurskonsept og powerpoint til bruk i nasjonale fora, og deltakelse med abstracts/paper i internasjonale kongresser. 6.2.3 Beretning fra seksjonsrådet for vernepleiere Sammensetning og representasjon Leder: Geir Johannessen (august 2013 til d.d.) Tone Faugli (mars 2012 til mars 2013) Cato Brunvand Ellingsen (januar 2011 til januar 2012) Medlemmer: Rolf Magnus Grung Anne Hamrell (fra desember 2013 til d.d.) Ole Martin Hitland Laila Nøsen (fra januar 2011 til september 2013) Gry Reinsnos Liv-Unni Røraas Marianne Wallestad Hanne Line Wærnes Studentrepresentanter: Monica Hauglien (fra januar 2014 til d.d.) Tonje Alvestad (fra januar 2013 til desember 2013) Stine Myking (fra januar 2012 til desember 2012) Lene Krakk Lilledal (fra januar 2011 til desember 2011) Gisle Halla (fra januar 2010 til desember 2010) Seksjonsrådets representant i landsstyret: Fast representant: Espen Søyland Vara: 1. Vara: Gry Reinsnos (tidligere Olsen) 2. Vara: Marianne Wallestad (august 2010 til d.d.) Annen representasjon: Laila Nøsen var med i forarbeidet til Sumo prosjektet (Sikring av utviklingshemmede mot overgrep). Rolf-Magnus Grung har representert ved SOR –konferansen, i Nordisk nettverk for funksjonshemmede og i habiliteringstjenesten i Bodø om temaet «Tvang og makt» Seksjonsrådet for Vernepleiere (SRV) har i kongressperioden vært preget av uro med utskifting av politisk ledelse. I kongressperioden har det vært tre ulike seksjonsrådsledere, som hver og en har hatt sin innkjøringsperiode med ulikt politisk fokus. Oppmøte av seksjonsrådsmedlemmer har vært svært ustabilt. Samlet har dette ført til at oppfølging av saker ikke har vært optimal. Det har likevel blitt jobbet godt med mange saker. Meld. St. 13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis» SRV hadde, både i 2011 og 2012, særskilt oppmerksomhet på arbeidet frem mot Meld. St.13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis». Denne ble lagt fram i februar 2012. SRV ga innspill om vernepleierutdanningen og utdanningspolitiske forhold. I forbindelse med utdanningsmeldinga påpekte SRV spesielt at framskriving av utdanningsbehov ga et feil inntrykk av behovet for vernepleiere i årene som kommer. Det ble ikke tatt hensyn til dagens dispensasjoner fra utdanningskrav i stillinger der det var vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om bruk av tvang og makt mot enkelte personer med utviklingshemning. Etterspørselen etter vernepleierne er også økende på andre arenaer som for eksempel innen rus-, psykiatri- og demensomsorg. SRV vektla særlig vernepleiernes kompetanse innen habilitering og rehabilitering. SRV har dessuten hatt sterkt fokus på høy faglig kvalitet i tjenestene, og arbeidet fortsetter for at minimum 50 prosent av de ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemning har helse-/ sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå. Jubileumskonferansen for vernepleiere «50 år og litt klokere» I 2012 var det 50 år siden vernepleierforbundet ble startet. FO arrangerte derfor i desember 2012 jubileumskonferansen ”50 år - og litt klokere?”. Arbeidet med konferansen var seksjonsrådets hovedfokus i 2012. SRV var programkomité. Programmet viste bredden av vernepleierfaget, historisk og i nåtid. Jubileet gjenspeilet også SRVs fokus i deres politiske virke. Det var ca. 340 deltakere. Jubileumskonferansen ble evaluert som en stor suksess. Tjenester til utviklingshemmede og arbeidet med Meld. St. 45 «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming» SRV har vært særlig opptatt av politikken for utviklingshemmede, med fokus på ansvarsreformen og dens intensjoner. SRV vektlegger at ved utforming av politikk og tjenester må verdiene om likeverd og deltakelse legges til grunn. SRV har arbeidet med å utvikle FOs politikk på området, og har kommet med flere forslag som FO har brakt inn til departement og storting. I 2012 ble «Plattform om levekårene til personer med utviklingshemming» utarbeidet og vedtatt av Landsstyret. SRV har arbeidet med Meld.St 45. «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming» gjennom hele perioden. Stortingsmeldingen bygger på faktarapporten «Slik har jeg det i dag» (rapport 1-2013) og var preget av mangel på tiltak og mangelfull ideologisk forankring. FO jobbet i tett samarbeid med SOR og NFU, inn mot alle politiske parti for å få vedtatt et utvalg for å få på plass tiltak for å bedre levekårene til mennesker med utviklingshemning. FO hadde direkte kontakt med mange politikere. Stortinget vedtok i februar 2014 å nedsette et slikt utvalg. I arbeids- og sosialkomiteens innstilling til Stortinget ble det ideologiske grunnlaget godt ivaretatt, og det er i innstillingen referert direkte fra FOs innspill. Innstillingen gir et godt grunnlag for utvalgets arbeid. FO og seksjonsrådet vil jobbe aktivt for at utvalget skal komme med tiltak som gjør at ansvarsreformens intensjoner blir virkelighet og at mennesker med utviklingshemning er inkludert og får levekår på lik linje med alle andre. Vernepleierens kompetanse SRV utarbeidet en profileringsstrategi for å synliggjøre profesjonens kompetanse. I 2013 ble brosjyren «Vernepleiere og vernepleierfaglig kompetanse», «Vernepleieren – Utdanning og profesjonen» og «Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i Fellesorganisasjonen (FO)» utarbeidet. Den første av disse var for å synliggjøre vår kompetanse opp mot samhandlingsreformen, og oppgaver knyttet til blant annet koordinatorrollen, rehabilitering og habilitering, m.m. På oppdrag fra SRV reviderte Wenche Natland Dahlen i 2014 «Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender. Den juridiske rammen for yrkesutøvelsen» SRV har gjennom kongressperioden levert ulike uttalelser til LS om blant annet tidlig ultralyd, kompetanse i tjenesten, store boliger/boligfellesskap. Plattform for utviklingshemmede er utarbeidet. Representant fra SRV har vært med i utarbeidelse av SUMO (Sikring av utviklingshemmede mot overgrep) rapporten. Fagstipend SRV har i kongressperioden delt ut 36 fagstipend. 35 ble tildelt for skriving av fagartikkel, mens det siste ble delt ut til utarbeidelse av presentasjon på fagseminar/konferanse. I 2012 ble stipendmidlene i sin helhet brukt til jubileumskonferansen for vernepleiere «50 år – og litt klokere». SRV utarbeider artikkelsamling som skal være ferdigstilt til kongressen 2015. Yrkesfaglig konferanse Yrkesfaglige konferanser har vært avholdt både sammen med de andre seksjonsrådene, separat og kombinasjoner av dette. Det ble avholdt felles yrkesfaglig konferanse i januar 2012 med tema samhandlingsreformen og Meld. St.13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis». Yrkesfaglig konferanse for vernepleiere samme året ble integrert i vernepleierens 50 års jubileum. Her var hovedfokus politikken for mennesker med utviklingshemning og profesjonsstrategi. I 2013 var tema Meld. St. 45 (2012-2013) «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming» og arbeid med utdanningene våre, spesielt med bakgrunn i Sosialfaglig kompetanse (SAK)-prosjektet nevnt over. I 2014 er det tverrfaglig skole og profesjon/profesjonsidentitet som er tema. Internasjonale konferanser SRV deltok på den nordiske konferansen ”Velferd og profesjonalitet i turbulente tider” i Reykjavik 2011, på IFSW s verdenskongress” Social Work and Social Development: Action and Impact” i Stockholm 2012 og AIEJI’s verdenskongress for sosialpedagoger i 2013 i Luxembourg, med fokus på sosialpedagogenes arbeidsfelt og praksis, samt utveksling av erfaringer på tvers av landegrensene. 6.3. Beretning fra kontrollkomiteen Kontrollkomiteen har bestått av: Leder: Jonny Berg (S) hele perioden Medlem: Bente Dalseng (B) hele perioden Medlem: Mathilde Jakobsen (V) 2010 til august 2012 Medlem: Sunniva Rishaug (V) oktober 2012 ut perioden. Kontrollkomiteen har etter beste evne utført den oppgaven den er pålagt i henhold til forbundets vedtekter og Normalinstruks for kontrollkomiteer i LO og forbundene. I henhold til vedtektenes § 11.1Kontrollkomitè, har komiteen til oppgave å påse at de organisatoriske og økonomiske disposisjoner som blir gjort er i samsvar med vedtekter og vedtak i kongressen, landsstyret og arbeidsutvalget. Komiteen har gjennomgått alle protokoller fra arbeidsutvalget og landsstyremøter, samt fra de øvrige organer som har fullmakt til å disponere over forbundets midler. Komiteen har i perioden (pr 30.09.14) hatt 20 møter og behandlet ca 70 saker. I tillegg har komiteen vært representert på alle landsstyremøter. Komiteen har fått stilt til rådighet det materiale og de opplysninger som den har ønsket. Komiteen har i perioden sett spesielt på fullmaktsstrukturer, rapporterings- og styringsrutiner, internkontroll/ HMS og IKT rutiner i tillegg til problemstillinger knyttet til vedtektene. Komiteen har avgitt beretninger og innstillinger til landsstyret vedrørende regnskapene for de enkelte årene i kongressperioden. Komiteen er av den oppfatning at forbundets forvaltning av de økonomiske ressursene har vært i samsvar med organisasjonens vedtekter og besluttende organers vedtak. Komiteen har likevel for regnskapsårene 2010 til 2012 påpekt sin bekymring og behovet for tiltak i forhold til underdekning av egenkapitalkravet, jfr. kongressvedtak med krav om at den frie egenkapitalen skal utgjøre 5 % av totale driftsinntekter. Komiteen er av den oppfatning at regnskapene i kongressperioden gir et godt bilde av den virksomheten som forbundet har drevet. Gjennomgangen av de ulike organers protokoller samt de undersøkelser og kontroller komiteen har foretatt, viser at virksomheten har vært i samsvar med forbundets vedtekter og vedtak i besluttende organer og at forbundet har fulgt vanlig organisasjonsmessig praksis 6.4 Beretning fra yrkesetisk råd Yrkesetisk råd (YER) har i perioden bestått av: Bente Moseng (bvp), leder Berit Øygard (bvp) Erling Segelstad (bvp) Arne B. Grønningsæter (sos) Jorunn Vindegg (sos) Mari Nysæter (sos) Bjørn Horndalen (vpl) Laila Luteberget (vpl) Vegard Lundberg (vpl) Camilla Lothe (velf) Beate Hovland, ekstern representant Det skal være to eksterne representanter i YER. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ble anmodet om å oppnevne en representant til YER. De oppnevnte Jarl Ovesen som møtte på et møte før han sluttet i FFO. FFO har ikke fått oppnevnt noen ny representant, og rådet har derfor bare hatt en ekstern representant i den meste av perioden. Rådet har hatt et AU bestående av Arne B. Grønningsæter, Bjørn Horndalen og Bente Moseng. Heidi Brekke og Beate Basing har deltatt i rådets møter fra FO. Rådet har hatt 19 ordinære møter og 10 AU-møter i perioden. Forslag til revidert yrkesetisk dokument Rådet har i perioden arbeidet med å revidere yrkesetisk grunnlagsdokument. Revisjonen dreier seg først og fremst om form og struktur, språklig klargjøring, presisering og konkretisering. YER har lagt særlig vekt på å tydeliggjøre betydningen av yrkesutøvernes samfunnsansvar, ytre rammer og relasjonelt samspill, dialog, kulturforskjeller, anerkjennelse av ulikhet og nye kommunikasjonsformer. Etter en intern prosess i rådet, ble det skrevet et utkast som FOs organer ble bedt om å uttale seg om. Deretter har rådet omarbeidet utkastet og tatt hensyn til de innspill som rådet vurderte var viktig å få inn. Det endelige forslaget til revidert yrkesetisk grunnlagsdokument er fremmet til behandling i FOs organer for endelig behandling på kongressen i 2015. Klagesaker Rådet har i perioden behandlet 12 klagesaker. Rådet har uttalt seg i de aller fleste sakene. I en klagesak innstilte rådet på at vedkommende som ble innklaget ble ekskludert fra FO. De fleste av klagesakene har omhandlet barnevernet og foreldre har vært innklagere. Prosedyren er slik at når rådet får inn en klage oversendes denne til den person eller instans som har blitt innklaget, og de blir bedt om å gi en uttalelse om det som er klaget på. I noen av sakene har ikke rådet fått tilbakemelding fra den personen/den instans som har vært innklaget. Enkelte ganger har det kommet et svar fra kommunens advokat, men ikke noe svar fra fagpersonene. Dette gjør det vanskelig for rådet å behandle aktuell klage, og rådet må uttale seg uten at begge parter har kommentert forholdet det klages på. Det har vært en svak økning i omfanget av klagesakene. I enkelte saker har dokumentmengden vært svær stor og det har vært både vanskelig og tatt mye tid å sette seg inn i og forsøke å skille ut de rent etiske sidene av saken. Rådet har diskutert om det bør etterspørres mer presist hva det klages på relatert til Yrkesetisk grunnlagsdokument. Noen saker har rådet brukt svært lang tid på å behandle. Dette skyldes dels at det i flere saker har vært uklart hva det klages på og ofte tar det tid å få svar fra de ulike aktørene. Rådet har i perioden etterspurt mer omfattende bistand fra forbundskontoret når det gjelder utredning og forberedelser av klagesakene til behandling i rådet. Det er vanskelig å forene det å være fritidstillitvalgt med å gå gjennom omfattende mengder med saksdokumenter. Rådet mener det må tilrettelegges for grundigere saksbehandling og forberedelser fra forbundskontoret. Rådet har i perioden forsøkt å løse dette problemet med å stramme inn på saksgangen slik at sakene behandles likere og at en del saksgang kan gå uavhengig av rådets møter. Det er vanskelig å vurdere om rådet mottar de sakene som det er viktig å få belyst gjennom klagebehandling i rådet. YER har i perioden drøftet om og på hvilken måte klagebehandling er hensiktsmessig for de som klager, de som innklages og for profesjonenes etiske kompetanse. Rådet skal være et uavhengig klageorgan, og uttaler seg om forhold som ligger utenfor forvaltningens egne klageorganer. Men siden rådet baserer sine vurderinger på partenes skriftlige framstillinger er det ofte vanskelig, for ikke å si umulig, å vurdere om det har skjedd etiske overtramp. I konfliktfylte barnevernssaker vil foreldre kjenne seg overkjørt og også krenket selv om de profesjonelle har fulgt sine rutiner og prosedyrer. Det er påtakelig at de aller fleste klagesakene er barnevernssaker. I tillegg har det kommet noen henvendelser fra kolleger som arbeider med utviklingshemmede. Det har i denne perioden og tidligere ikke kommet henvendelser eller klager fra Psykisk helse, voksne eller barn, rusomsorgen eller NAV. Rådet har ikke noe svar på hvorfor det er sånn. Andre saker Rådet har behandlet endel andre saker av ulik karakter. Rådet kan f. eks bli bedt om å gi sin vurdering i saker fra FO ulike organer. Eller at det kommer henvendelser fra personer som ønsker råd. Mange av disse henvendelsene kommer pr. epost. Det har også kommet en del telefonhenvendelser. Rådets andre oppgaver Ifølge mandatet har rådet i tillegg til det som er nevnt over i oppgaver å: bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere holde den etiske diskusjon høyt på organisasjonens og yrkesgruppenes dagsorden Det viktigste bidraget fra rådet i perioden er utarbeidelse av et revidert yrkesetisk dokument som har vært sendt ut til diskusjon i hele organisasjonen. 6.5 Beretning fra valgkomiteen Valgkomiteen har i perioden bestått av følgende medlemmer: Leder: Solveig Nysether, vernepleier (november 2010 – desember 2013) Personlig vara: Solveig Glærum, vernepleier (november 2010 - desember 2013) Leder: Nils Ola Sande, sosionom (desember 2013 – d.d.) Personlig vara: Solveig Glærum, vernepleier (desember 2013 – d.d.) Medlem: Nils Ola Sande, sosionom (november 2010 – desember 2013) Personlig vara: Nils Ove Skalltje, sosionom (november 2010 – desember 2013) Medlem: Inger Walløe, sosionom (november 2010 - d.d.) Personlig vara: Kristin Klemmetsby Solli, sosionom (november 2010 – desember 2013) ny personlig vara: Olav Borsheim sosionom (innstilt og valgt på landsstyremøte oktober 2014). Medlem: Kristin Klemmetsby Solli, sosionom (desember 2013 – d.d.) Personlig vara: Nils Ove Skalltje, sosionom (desember 2013 – d.d.) Medlem: Gry Svendsen, barnevernspedagog, november 2010 - d.d.) Personlig vara: Kjersti Botten, barnevernspedagog (november 2010 - d.d.) Medlem: Solveig Eliassen Tømmeraas, barnevernspedagog (november 2010 d.d.) Personlig vara: Bente Pallin, barnevernspedagog (november 2010 - d.d.) Medlem: Einar Ingebrigtsen, vernepleier (november 2010 - d.d.) Personlig vara: Frank Nohr, vernepleier (november 2010 - d.d.) Medlem: Anne Kristin Maudal, vernepleier (november 2010 - d.d.) Personlig vara: Sølvi Solvang, vernepleier (november 2010 - d.d.) Leder Solveig Nysether søkte permisjon i desember 2012. Nils Ola Sande var konstituert som nestleder i januar 2013 og har fungert som leder siden dette. Da leder trakk seg sommeren 2013, ble Nils Ola Sande valgt til ny leder på landsstyremøte i desember 2013. Valgkomiteen har hittil i perioden (per. november 2014) hatt 13 møter, av dem har vært 7 todagersmøter, samt 2 telefonmøter. I tillegg har det vært enkelte intervjuer og samtaler som er gjennomført av deler av komiteen. Deler av valgkomiteen (minst en fra hver profesjon) vil delta på Yrkesfaglig konferanse 18-19.11.14. Videre er det planlagt 2-dagers møter både i desember 2014 og januar 2015. Valgkomiteens arbeid Valgkomiteen har arbeidet i henhold til vedtektene og kommet med forslag til kandidater til faste utvalg som velges av landsstyret, supplering i kongressperioden og forslag til kongressvalgte verv. Da det har vært store utskiftninger i AU i perioden er mye tid brukt til dette. Hele perioden har vært meget arbeidskrevende spesielt på grunn av endringene i ledelsen. Flere hundre arbeidstimer er lagt ned i arbeidet med å komme frem til gode begrunnelser for våre innstillinger i perioden. Supplering i kongressperioden I perioden har valgkomiteen fått forelagt behov for suppleringsvalg 45 ganger. Dette er som følger: Arbeidsutvalget Ny leder våren 2013. Ny nestleder våren 2013. Seksjonsrådsleder for sosionomer våren 2013. Seksjonsrådsleder for vernepleier – 2 endringer, hhv mars 2012, april 2013 Landsstyrerepresentanter Det er innstilt til suppleringsvalg på faste representanter og vararepresentanter til LS fjorten ganger. Seksjonsrådene Seksjonsrådet for barnevernspedagoger er supplert en gang. Seksjonsrådet for sosionomer er supplert to ganger. Seksjonsrådet for vernepleiere er supplert en gang. Kontrollkomiteen Kontrollkomiteen har vært supplert en gang. Utvalg Mannsgruppa er supplert to ganger. Helse- og sosialpolitisk utvalg er supplert en gang (med leder). Redaksjonsutvalget er supplert to ganger. Organisasjonsutvalget er supplert tre ganger. Tariffpolitisk utvalg er supplert to gang. Kvinnepolitisk utvalg er supplert en gang (med leder). Velferdsviterutvalget er supplert en gang. Valgkomiteen er supplert seks ganger, med leder, en fast representant, fire vararepresentanter (inkludert omrokkeringer) Representanter til LOs representantskap På grunn av endringer i arbeidsutvalget er det foretatt supplering av representanter to ganger. Det er også foretatt en supplering av vararepresentant. Representanter til LOs kongress På grunn av økt medlemstall er det valgt nye representanter, og to nye vararepresentanter. Kongressvalg 2015 Alle medlemmer av arbeidsutvalget har vært til samtaler med valgkomiteen ved flere anledninger. Fylkesavdelinger, seksjonsråd og ulike utvalg er bedt om å komme med forslag til kongressvalgte råd og utvalg. I skrivende stund har valgkomiteen foretatt en rekke samtaler. Vi håper å ha gode innstillinger på kandidater til alle verv i god tid før kongressen starter. For å klare dette er valgkomiteen avhengig av respons fra fylkesavdelingene. Øvrige saker av betydning for valgkomiteens arbeid Valgkomiteen har søkt å holde nær kontakt med organisasjonen. Representanter for valgkomiteen har deltatt på deler av de fleste landsstyremøter. Det har vært verdifullt å delta på landsstyremøtene, dette har gitt oss informasjon om hvilke saker organisasjonen er opptatt av. Det har også vært viktig for å kunne ha et godt grunnlag for innstillinger til toppvervene i FO. Kommunikasjon med fylkesavdelingene Valgkomiteen er avhengig av fylkesavdelingene for å få fram navn på mulige kandidater til utvalg, ledelse og råd. Representanter fra valgkomiteen har deltatt på representantskapsmøter i fylkesavdelingene. Valgkomiteen har også fra ca. sommeren 2014 fordelt ansvar for dialog med ledere/styre i Fylkesavdelingene. Rekruttering og arbeidsbelastningen for fritidstillitsvalgte. Antall suppleringer har ikke vært mye større enn de tidligere kongressperiodene. De aller fleste oppgir årsaken til at de trekker seg. Det dreier seg sjelden om mangel på interesse eller motsetninger i råd/utvalg. Skifte av arbeidsplass og/eller bosted er en vanlig årsak. Mange spør ved henvendelser fra valgkomiteen hvor mye man må påregne av fravær fra jobben, før de kan diskutere motivasjon og lyst til å gjøre en innsats. Det er viktig å understreke dette, ikke minst fordi enkelte råd og utvalg har forholdsvis hyppig møtevirksomhet i perioder. Kontaktinformasjon til valgkomiteen Det er opprettet en link til valgkomiteens medlemmer på hjemmesiden til FO. Her kan medlemmene kan gå inn på for å skaffe seg kontaktinformasjon. Til tider har informasjonen ikke blitt oppdatert ved endringer i valgkomiteens sammensetning, men er per dags dato godt oppdatert. Innspill til Kongressen Valgkomiteen har kommet med to innspill/forslag til Kongressen. Et forslag om at valgkomiteen ikke skal innstille til valgkomite for ny Kongressperiode. Videre har valgkomiteen kommet med forslag om at varamedlemmene i valgkomiteen endres fra personlige vararepresentanter til 1. og 2.vara fordelt på de 3 profesjonene. Kontakt med administrasjonen i FO Valgkomiteen har hatt meget god service fra administrasjonen, hva angår utsending av brev til organisasjonen, bestilling av hotell og møterom, og spørsmål om komiteens økonomi. Valgkomiteen har hatt mange oppgaver, og komiteen har hatt en stor arbeidsbelastning gjennom stort sett hele perioden. Det har likevel vært spennende å følge organisasjonen gjennom kongressperioden. Oppmøtet i komiteen har vært meget godt, men det har vært noe problematisk å få på plass personlige vararepresentanter ved forfall kort tid før møtene. Valgkomiteen har per dags dato ikke konstituert seg med en nestleder etter at Nils Ola Sande rykket opp som leder i desember 2013. På møte i desember 2014 vil valgkomiteen konstituere en nestleder slik at det er klart hvem som overtar ansvaret dersom leder melder forfall. Sang ved Nannestad kulturskole Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp fortalte om prosjekt i Sør-Sudan. Følgende hadde ordet: • Thor Solheim, 031 (14:36 - 14:40) Inger Lisbeth Hegland (R) • June Kristin Ruud, 034 (14:42 - 14:44) • Marianne Wallestad, 219 (14:44 - 14:48) Monica Bårnes, 047 til forretningsorden • Mona Nilsen, 130 (14:49 - 14:49) (R) • Marianne Wallestad, 219 (14:49 - 14:49) (R) • Anniken Beckstrøm, 194 (14:50 - 14:51) • Olav Neerland, 056 (14:51 - 14:53) • Lars Semmerud, 139 (14:53 - 14:54) • Eldar Lior, 010 (14:54 - 14:55) • Thor Solheim, 031 (14:56 - 14:56) (R) • Eldar Lior, 010 (14:56 - 14:57)(R) • Ingunn Strand Johansen, 050 (14:57 - 14:58) Dagsorden 6.1 Beretning fra landsstyret endte 14:59 Dagsorden 6.2 Beretning fra seksjonsrådene åpnet 14:59 Følgende hadde ordet: Ellen Galaasen Geir Johannessen • Vidar Bjørnø Byholt, 190 (15:01 - 15:02) • Oddvar Gran , 148 (15:02 - 15:05) Ingunn Strand Johansen, 050 til forretningsorden • Ingrid Merete Faller, 199 (15:06 - 15:07) Forslag innkommet under debatten: • Ellen Galaasen, 138 (15:00 - 15:00) #4 Til SRBs beretning 49 endres til 58 under fagstipend. 53 istedet for 44 har deltatt på skrivkurs. Lars Semmerud, 139 20150319 12:46 #2 Sak 6.2.2 endring vedrørende fagstipend Instämmer: 0 SRS har i perioden 2011 til 2015 tildelt stipend til 103 medlemmer i sosionom seksjonen. Av disse er 72 tildelt stipend for å skrive fagartikel. • Geir Johannessen, 140 (15:00 - 15:00) 6.2 Beretning fra seksjonsrådene Geir Johannessen, 140 20150319 14:29 #3 Beredning fra SRV Erstatte teksten med denne: Fagstipend SRV har i kongressperioden delt ut 48 fagstipender. 47 ble tildelt for skriving av fagartikkel, mens det siste ble delt ut til utarbeidelse av presentasjon på fagseminar/konferanse. I 2012 ble stipendmidlene i sin helhet brukt til jubileumskonferansen for vernepleiere «50 år – og litt klokere?». SRV utarbeidet artikkelsamlingen "Litt klokere med profesjonelt blikk- perspektiver på vernepleiefag i utvikling" til kongressen 2015. Dagsorden 6.2 Beretning fra seksjonsrådene endte 15:10 Dagsorden 6.3 Beretning fra kontrollkomiteen åpnet 15:10 Følgende tok ordet: • Anniken Beckstrøm, 194 (15:12 - 15:13) Dagsorden 6.3 Beretning fra kontrollkomiteen endte 15:20 Dagsorden 6.4 Beretning fra yrkesetisk råd åpnet 15:10 Dagsorden 6.4 Beretning fra yrkesetisk råd endte 15:11 Dagsorden 6.5 Beretning fra valgkomiteen åpnet 15:11 Dagsorden 6.5 Beretning fra valgkomiteen endte 15:11 Mimmi Kvisvik oppsummerte fra sak 6 Beretninger. Jonny Berg oppsummerte fra sak 6.3 Kontrollkomiteens beretning. Vedtak: Landsstyrets innstilling til beretningen godkjennes med tilleggsendringer fra Ellen Galaasen, Lars Semmerud og Geir Johannessen, under seksjonsrådene. Dagsorden 7 Regnskap åpnet 15:20 • Tone Faugli, Innleder (15:21 - 15:30) Regnskap for 2010, 2011, 2012 og 2013 Forslag 7.101 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen tar oversikten over regnskapene for 2010, 2011, 2012 og 2013 til orientering. Vedtak: Kongressen tar oversikten over regnskapene for 2010, 2011, 2012 og 2013 til orientering. Dagsorden 7 Regnskap endte 15:34 Fra dirigenten: De forslag som er sendt inn må linjenummereres. De som er levert inn uten linjenummerering må sendes inn på nytt. De forslag som allerede er behandlet av LS, men som ønskes opprettholdt må vises til nummerering når de opprettholder forslaget. Dagsorden 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret åpnet 09:26 Sak 8.1 Organisasjonsutvikling - FO 2015 - 2019 Forslag 8.1.1 Forslagsstiller: Landsstyret: FO skal i kommende kongressperiode prioritere organisasjonsutvikling ved å gjennomføre tiltak på områdene: organisasjon, klubber, tillitsvalgtskolering og synliggjøring. Tiltakene skal være et ansvar for hele organisasjonen. Organisasjonsutvikling – FO 2015-2019 På bakgrunn av omdømmeundersøkelsen 2012, medlemsundersøkelsen høsten 2014 samt tilbakemeldinger på høringen FO anno 2015, skal FO prioritere følgende organisasjonsutviklingstiltak i kommende kongressperiode: 1. Organisasjon Det er tydeliggjort et behov for et samlet forbund for å styrke FOs muligheter til å nå sine mål. I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft. FO er både et profesjonsforbund og en fagforening, og vi skal være en sentral samfunnsaktør. Det er i dag ulike oppfatninger av hvordan disse dimensjonene best skal ivaretas og hvordan politiske mål best kan oppnås. Det skal i perioden gjennomføres en debatt i organisasjonen om hvordan disse sentrale dimensjonene skal utvikles for å bidra til økt samhandling og gjennomslagskraft. Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har. 2. Klubber: Vi har i inneværende periode startet et arbeid med fokus på klubber og styrking av grunnorganisasjonen og de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette arbeidet må videreføres. Fokuset skal bidra til å øke tillitsvalgtdekningen og rekruttere til verv samtidig som forhandlingsstyrken skal forbedres og FO bli mer tilgjengelige for medlemmene. Landsstyret skal i perioden gjennomføre forsøksordninger med klubbstrukturer som kan passe de ulike tariffområdene, og samtidig vurdere klubbstrukturer i et helhetsperspektiv. Landsomfattende klubber er blant de organisasjonsformer som må vurderes. Forsøksordningene må være tilpasset både FOs og arbeidsgivernes organisasjonsstruktur, og følges opp med mandat og økonomi. Basert på erfaringer i perioden, samt eventuelle nødvendige utredninger, skal landsstyret innstille overfor neste kongress hva som eventuelt kan være aktuelle vedtektsendringer. 3. Tillitsvalgtskolering Økte utfordringer på arbeidsplassene, herunder høyt omstillingspress og press på lønns- og arbeidsvilkår krever at FO har godt skolerte medlemmer og tillitsvalgte. I kommende kongressperiode må landsstyret følge opp at kurs- og skoleringsarbeidet styrkes og at kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har. Herunder ligger et ansvar for en generell heving og styrking av avdelingenes kompetanse. 4. Synliggjøring Det må i perioden arbeides systematisk med økt synliggjøring. Dette gjelder overfor våre omgivelser generelt og i forhold til medlemmene spesielt. Økt synliggjøring må samtidig følges opp av prioriterte mål vi ønsker synliggjøring i forhold til. Landsstyret bør gjennom årlige handlingsplaner vedta de prioriterte politikkområder som også økt synliggjøring skal ha sammenheng med. Sak 8.1 Organisasjonsutvikling - FO 2015-2019 åpnet 09:26 • Ellen Galaasen, Innleder (09:27 - 09:36) Følgende hadde ordet: • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (09:38 - 09:39) (r) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (09:39 - 09:39) (r) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (09:39 - 09:41) • 218 Therese Fjellheim, (09:41 - 09:42) • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (09:43 - 09:43) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (09:44 - 09:45) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (09:47 - 09:47) (r) • 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (09:48 - 09:48) (r) • 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (09:47 - 09:48) (r) • 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (09:48 - 09:49) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (09:50 - 09:52) • 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (r) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (09:53 - 09:53) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (09:53 - 09:55) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (09:56 - 09:56) (r) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (09:56 - 09:56) (r) • 094 Irene Melbye, FO-Studentene (09:57 - 10:00) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (10:00 - 10:00) (r) • 094 Irene Melbye, FO-Studentene (10:01 - 10:01) (r) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (10:02 - 10:03) • 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (10:04 - 10:04) (r) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (10:04 - 10:05) (r) • 026 Ingunn Anita Syvertsen, FO Nordland (10:05 - 10:08) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (10:08 - 10:09) (r) • 026 Ingunn Anita Syvertsen, FO Nordland (10:09 - 10:09) (r) • 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (10:10 - 10:12) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (10:12 - 10:13) (r) • 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (10:13 - 10:13) (r) • 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (10:13 - 10:15) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (10:15 - 10:15) (r) • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (10:15 - 10:16) (r) • 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (10:16 - 10:16) (r) Forslag innkommet under debatten: • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (09:36 - 09:38) #1 Nytt punkt AVDELINGER Avdelingskonferansen skal i perioden videreutvikles til en god arena for fagpolitisk debatt mellom avdelinger og sentral ledelse. Landsstyret bör delta jevnlig på avdelingskonferansene. Det bör utvikles kurs og skoleringstilbud til avdelingstillitsvalgte, modulbasert. Det skal skilles mellom skolering, oppläring og avdelingskonferansen. • 218 Therese Fjellheim, (09:41 - 09:42) #2 4.synliggjøring Tilføyelse: Etter setning 2.dette gjelder spesielt det på det tariffpolitiske og samfunnspolitiske området, og innenfor innhold og utviklingen av profesjonene. • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (09:43 - 09:43) #3 8.101 Endringsforslag: 3.Tillitsvalgtskolering Punkt 3. endres til I kommende kongressperiode må LS fölge opp at kurs- og skoleringstilbudet styrkes, og at kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har, herunde en generell heving og styrking av avdelingenes kompetanse. Det er vesentlig at profesjonspolitikk og helse- og sosialpolitikk blir en integrert del av tillitsvalgtskoleringen. • 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (09:45 - 09:47) #4 Endringsforslag til 8.1 Landsstyret og Arbeidsutvalget LS og AU skal sørge for gode demokratiske kommunikasjonslinjer mellom ulike ledd i organisasjonen. De har også ansvar for at det utvikles en kultur for åpne debatter i organisasjonen hvor ulike oppfatninger oppmuntres. Uenhighet er en nødvendig drivkraft for utvikling. Det er dermed vesentlig at AU sin innstilling ovenfor LS tydeliggjør de ulike oppfattningene organisasjonen innehar, herunder at det fremkommer når AU sine medlemmer har ulikt syn i saker til behandling. Det er et lederansvar å sikre gode prosesser fram mot ønskede mål. LS skal umidelbart etter konstituering, gis tilbud om skolering i organisasjonskunnskap og rolleforståelse. 130 Mona Nilsen, FO Nordland 20150320 09:52 #5 8.101 Endringsforslag 3.tillitsvalgtskolering Instämmer: 0 LS må i kommende periode fölge at kurs og skoleringstilbudet styrkes, også med en fordypningsdel for erfarne tillitsvalgte. • 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (10:21 - 10:21) #6 organisasjonsrett 8.1 Fo er tillslutet lo og ble opptatt genom nosa i 1971 som profesjonsforbund. Flera forbund har BNP,SOS,vi,vv i sin medlemsraset, men fo har organisasjonsretten og hovedtyngden. Dette er bland annat i ET felles infoskriv fra fo og kommuneforbundet( fagforbundet) fra 2001. fo må arbeide aktivt for å sikte denne förståelsen hos allé lo forbund , for å undgå kamp om medlemmen innan i lo. Innkomne forslag oversendes redaksjonsutvalget REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 - 2019 Landsstyret innstiller for kongress: Organisasjonsutvikling – FO 2015–2019 På bakgrunn av omdømmeundersøkelsen 2012, medlemsundersøkelsen høsten 2014 samt tilbakemeldinger på høringen FO anno 2015, skal FO i kommende periode prioritere organisasjonsutvikling ved å gjennomføre tiltak på områdene: organisasjon, klubber, tillitsvalgtskolering og synliggjøring. Tiltakene skal være et ansvar for hele organisasjonen. 1. Organisasjon Det er tydeliggjort et behov for et samlet forbund for å styrke FOs muligheter til å nå sine mål. I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft. FO er både et profesjonsforbund og en fagforening, og vi skal være en sentral samfunnsaktør. Det er i dag ulike oppfatninger av hvordan disse dimensjonene best skal ivaretas, og hvordan politiske mål best kan oppnås. Det skal i perioden gjennomføres en debatt i organisasjonen, om hvordan disse sentrale dimensjonene skal utvikles for å bidra til økt samhandling og gjennomslagskraft. Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har. 2. Klubber Vi har i inneværende periode startet et arbeid med fokus på klubber og styrking av grunnorganisasjonen og de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette arbeidet må videreføres. Fokuset skal bidra til å øke tillitsvalgtdekningen og rekruttere til verv, samtidig som forhandlingsstyrken skal forbedres og FO bli mer tilgjengelige for medlemmene. Landsstyret skal i perioden gjennomføre forsøksordninger med klubbstrukturer som kan passe de ulike tariffområdene, og samtidig vurdere klubbstrukturer i et helhetsperspektiv. Landsomfattende klubber er blant de organisasjonsformer som må vurderes. Forsøksordningene må være tilpasset både FOs og arbeidsgivernes organisasjonsstruktur, og følges opp med mandat og økonomi. Basert på erfaringer i perioden, samt eventuelle nødvendige utredninger, skal landsstyret innstille overfor neste kongress hva som eventuelt kan være aktuelle vedtektsendringer. 3. Tillitsvalgtskolering Økte utfordringer på arbeidsplassene, herunder høyt omstillingspress og press på lønns- og arbeidsvilkår, krever at FO har godt skolerte medlemmer og tillitsvalgte. I kommende kongressperiode må landsstyret følge opp at kurs- og skoleringsarbeidet styrkes, og at kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har. Herunder ligger et ansvar for en generell heving og styrking av avdelingenes kompetanse. 4. Synliggjøring Det må i perioden arbeides systematisk med økt synliggjøring. Dette gjelder overfor våre omgivelser generelt og i forhold til medlemmene spesielt. Økt synliggjøring må samtidig følges opp av prioriterte mål vi ønsker synliggjøring i forhold til. Landsstyret bør gjennom årlige handlingsplaner vedta de prioriterte politikkområder som også økt synliggjøring skal ha sammenheng med. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.1: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling, men foreslår i tillegg følgende endring i punkt 1: 1. Organisasjon Det er tydeliggjort et behov for et samlet forbund for å styrke FOs muligheter til å nå sine mål. I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft. FO er både et profesjonsforbund og en fagforening, og vi skal være en sentral samfunnsaktør. Det er i dag ulike oppfatninger av hvordan disse dimensjonene best skal ivaretas, og hvordan politiske mål best kan oppnås. Det skal i perioden gjennomføres en debatt i organisasjonen, om hvordan disse sentrale dimensjonene skal utvikles for å bidra til økt samhandling og gjennomslagskraft. Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har gjennom åpne og inkluderende prosesser og bidra til å bygge tillitt i organisasjonen. Redaksjonskomiteen innstiller på at forslagene 8.1A, B og F oversendes landsstyret. Redaksjonskomiteen anser at forslagene 8.1C og E er ivaretatt (intensjonen) i LS-sak 64/14 om ny struktur av tillitsvalgtsopplæring. Redaksjonskomiteen anser forslaget 8.1D er ivaretatt på følgende måte: - Første del delvis ivaretatt av ny setning i punkt 1 foreslått fra redaksjonskomiteen. Andre del delvis ivaretatt av planlagt avdelingskonferanse i juni. Forslag til sak 8.1. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag: 8.1A Forslagsstiller: 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold 1 Nytt punkt AVDELINGER Avdelingskonferansen skal i perioden videreutvikles til en god arena for fagpolitisk debatt mellom avdelinger og sentral ledelse. Landsstyret bør delta jevnlig på avdelingskonferansene. Det bør utvikles kurs og skoleringstilbud til avdelingstillitsvalgte, modulbasert. Det skal skilles mellom skolering, opplæring og avdelingskonferansen. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslag: 8.1B Forslagsstiller: 218 Therese Fjellheim, 2 4.synliggjøring Tilføyelse: Etter setning 2.dette gjelder spesielt det på det tariffpolitiske og samfunnspolitiske området, og innenfor innhold og utviklingen av profesjonene. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslag til sak: 8.1C Forslagsstiller: 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold 3 8.101 Endringsforslag: 3.Tillitsvalgtskolering Punkt 3. endres til I kommende kongressperiode må LS følge opp at kurs- og skoleringstilbudet styrkes, og at kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har, herunder en generell heving og styrking av avdelingenes kompetanse. Det er vesentlig at profesjonspolitikk og helse- og sosialpolitikk blir en integrert del av tillitsvalgtskoleringen. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt (intensjonen) ref. LS-sak 64/14 om ny struktur av tillitsvalgtsopplæring. Forslag 8.1D Forslagsstiller: 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold 4 Endringsforslag til 8.1 Landsstyret og Arbeidsutvalget LS og AU skal sørge for gode demokratiske kommunikasjonslinjer mellom ulike ledd i organisasjonen. De har også ansvar for at det utvikles en kultur for åpne debatter i organisasjonen hvor ulike oppfatninger oppmuntres. Uenighet er en nødvendig drivkraft for utvikling. Det er dermed vesentlig at AU sin innstilling ovenfor LS tydeliggjør de ulike oppfatningene organisasjonen innehar, herunder at det fremkommer når AU sine medlemmer har ulikt syn i saker til behandling. Det er et lederansvar å sikre gode prosesser fram mot ønskede mål. LS skal umiddelbart etter konstituering, gis tilbud om skolering i organisasjonskunnskap og rolleforståelse. Redaksjonskomiteens innstilling: Første del delvis ivaretatt av ny setning i punkt 1 foreslått fra redaksjonskomiteen. Andre del delvis ivaretatt av planlagt avdelingskonferanse i juni. Forslag 8.1E Forslagsstiller: 130 Mona Nilsen, FO Nordland 5 8.101 Endringsforslag 3.tillitsvalgtskolering LS må i kommende periode følge at kurs og skoleringstilbudet styrkes, også med en fordypningsdel for erfarne tillitsvalgte. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt (intensjonen) i LS-sak 64/14 om ny struktur av tillitsvalgtsopplæring. Forslag 8.1F Forslagsstiller: 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. 6 organisasjonsrett 8.1 FO er tilsluttet LO og ble opptatt gjennom NOSA i 1971 som profesjonsforbund. Flere forbund har BNP, SOS, vi, vv i sin medlemsraset, men FO har organisasjonsretten og hovedtyngden. Dette er blant annet i ET felles infoskriv fra FO og kommuneforbundet (fagforbundet) fra 2001. FO må arbeide aktivt for å sikte denne forståelsen hos alle LO forbund, for å unngå kamp om medlemmene innen i LO. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret. Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling, men foreslår i tillegg følgende endring i punkt 1: 1. Organisasjon Det er tydeliggjort et behov for et samlet forbund for å styrke FOs muligheter til å nå sine mål. I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft. FO er både et profesjonsforbund og en fagforening, og vi skal være en sentral samfunnsaktør. Det er i dag ulike oppfatninger av hvordan disse dimensjonene best skal ivaretas, og hvordan politiske mål best kan oppnås. Det skal i perioden gjennomføres en debatt i organisasjonen, om hvordan disse sentrale dimensjonene skal utvikles for å bidra til økt samhandling og gjennomslagskraft. Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har gjennom åpne og inkluderende prosesser og bidra til å bygge tillitt i organisasjonen. Redaksjonskomiteen innstiller på at forslagene 8.1A, B og F oversendes landsstyret. Redaksjonskomiteen anser at forslagene 8.1C og E er ivaretatt (intensjonen) i LS-sak 64/14 om ny struktur av tillitsvalgtsopplæring. Redaksjonskomiteen anser forslaget 8.1D er ivaretatt på følgende måte: - Første del delvis ivaretatt av ny setning i punkt 1 foreslått fra redaksjonskomiteen. Andre del delvis ivaretatt av planlagt avdelingskonferanse i juni. Sak 8.2.1 Vedtekter - organisasjonsstruktur Tone Faugli innledet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Alternativ 1: Dagens organisasjonsstruktur opprettholdes. Det fremmes ingen endringer til kongressen. Alternativ 2: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. Alternativ 3: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. Særskilt representasjon i landsstyret opprettholdes. Forslag fremmet under debatten i landsstyret: Fra Ellen Galaasen: Særeget møte for barnevernspedagogene Votering (kun barnevernspedagogene stemte): 6 av 7 stemmer Fra Unni Lærum Ekre/Tor Inge With/Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud (til forretningsorden): 1) Gi anledning til seksjonsvise møter Votering (kun vernepleiere): 8 av 11 stemmer 2) LS foretar ein avstemming ifht om LS ser på saken som org.sak eller yrkesspes.sak Votering om pkt. 2: 16 stemmer for Votering om dette er en organisasjonssak eller en yrkesfaglig sak: Vedtatt mot 6 stemmer at det er en organisasjonssak. Ellen Galaasen gikk da opp og sa fra om at hun ville legge inn en dissens og at det vil bli laget en protokolltilførsel. DISSENS Undertegnede er ikke enig i at sak 8.2.1 er å anse kun som en organisatorisk sak, men at den innebærer særegne yrkesfaglige aspekter som berører sentrale forhold for den enkelte seksjon og profesjon. Tilsluttes av: Ellen Galaasen (bvp), Anne Grønsund (bvp), Geir Johannessen, Randi Hatlem, Toril G. Kristoffersen, Marianne Wallestad (v), Gudrun Lidal, Mona Nilsen og Anne Eilen Temte. 3) Ser LS på dette som ein org.sak legges LS beslutning frem som flertall/beslutning. Votering pkt 3: Forslaget vedtatt mot 10 stemmer. Fra Marianne Wallestad: - TRUKKET I SIN HELHET LS kan legge frem en mindretalls og en flertalls innstilling for kongressen, dersom det er utfallet etter avstemmingen i LS. Fra Anne Grønsund: Hvis det foreligger dissenser i avstemmingen skal disse synliggjøres med tilhørende protokolltilførsel i sakspapiret til kongressen. Votering: Forslaget vedtatt mot 1 stemme Fra Ellen Galaasen: 1. Dette er en kombinasjonssak på den måten at det er en organisatorisk sak som kan tendere og berøre yrkesfaglige aspekter. Votering: Falt mot 12 stemmer opp mot forslag pkt. 2 fra Unni Lærum Ekre/Tor Inge With/Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud 2. Avstemningen på saken må synliggjøre hvem som stemmer hva (seksjonstilhørighet). - TRUKKET Fra Grethe Kvist: Skal LS stemme over type sak? Votering: Falt mot 11 stemmer. Forslag fremmet under debatten: Fra Lars Semmerud: Hvis alternativ 3 blir valgt: Nytt avsnitt § 5-3: Kongressen delegerer til landsstyret å velge tre landsstyrerepresentanter fra profesjonsrådene. Ny siste setning i forslagt § 11.3: Landsstyret velger en landsstyrerepresentant fra hvert av profesjonsrådene. Forslaget ble ikke votert over da landsstyret etter votering valgte alternativ 2. Ellen Galaasen fremmet muntlig forslag om å utsette votering fordi 2 LS-representanter hadde permisjon. Votering Utsatt votering: Forslaget falt mot 1 stemme Votering i landsstyret: Alternativ 1: Dagens organisasjonsstruktur opprettholdes. Det fremmes ingen endringer til kongressen. – For 10 stemmer, mot å opprettholde 16 stemmer Alternativ 2: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. 14 stemmer for Alternativ 3: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. Særskilt representasjon i landsstyret opprettholdes. - 12 stemmer Vedtak i landsstyret: Alternativ 2: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. [Lagre] Sak 8.2.1 Vedtekter - organisasjonsstruktur Innstilling til sak 8.2.1. Organisasjonsstruktur Alternativ 2 til organisasjonsstruktur, slik det var skissert i sakspapirene til landsstyremøtet, fikk flertall og er dermed landsstyrets innstilling til kongressen. Innstilling til hver enkelt innsendt forslag er rettet opp i tråd med dette, og følger saken videre til kongressen. Forslag til vedtak utformes på nytt og tydeliggjør innholdet i større grad enn hva landsstyrets vedtak uttrykker. Arbeidsutvalget får fullmakt til å utarbeide dette. Forslagene 8.2.2.3 og 8.2.2.4, om representasjon i landsstyret for faggruppene ble under landsstyrets behandling flyttet og behandlet under sak 8.2.8. Redaksjonskomiteen foreslår at disse forslagene tas inn i kapittel 8.2.1. i sakspapirene til kongressen. Vedrørende saksfremstilling til kongressen anbefaler redaksjonskomiteen at følgende elementer inntas: - Redegjørelse over de innsendte forslagene fra avdelingene til organisasjonsstruktur Begrunnelse for innstillingen Redegjørelse av de alternative forslag landsstyret diskuterte og noe argumentasjon for disse Informasjon om avstemningsresultatet i landsstyret Protokolltilførsler og dissenser fra landsstyret Kort redegjørelse fra debatten om hvilken type sak dette er AU får fullmakt til å ferdigstille saksfremstillingen for utsending til kongressdelegatene. Vedrørende velferdsviterne foreslår redaksjonskomiteen følgende: Bestemmelsen om rett til en delegat til kongressen i § 5.2, 5. ledd videreføres. Bestemmelsen i § 7.3, 3. ledd «-en representant for velferdsviterutvalget» videreføres § 10.3, nytt 3.ledd: Velferdsviterutvalget har en representant i profesjonsrådet for sosionomer § 10.4 nytt punkt 2: Velferdsviterutvalg Dette innebærer at utvalget videreføres som i dag, men oppnevnes av landsstyret. Velferdsviterne opprettholder sin særskilte representasjon i landsstyret og en egen særskilt delegat til kongressen. Innstilling til kapitlene 8.2.2. – 8.2.9 Redaksjonskomiteen viser til de vedlagte innstillingene som nå er i tråd med landsstyrets behandling av forslagene. Innstilling til saken om «s» i barnevernpedagog, ny sak 8.2.10: Barnevernpedagog endres gjennomgående i vedtektene og prinsipprogram til barnevernspedagog. Det utarbeides en utdypende saksfremstilling. Inneholdende: Historisk faktainformasjon om tidligere beslutninger om samme navnesak Språkrådets anbefaling Seksjonsrådet for barnevernspedagogers begrunnelse for innstilling om endring Arbeidsutvalget får fullmakt til å godkjenne denne saksfremstillingen. Innkomne forslag fra avdelingene: Forslag: 8.2.1.1 Fra FO Finnmark Seksjonsrådene velges av, og legges organisatorisk under landsstyret. Begrunnelse: FO Finnmark mener det er viktig at seksjonsrådet i større grad sidestilles med øvrige utvalg, som rådgivende for landsstyret. Vi mener at dette vil kunne bidra til at FO framstår som en mer samlet organisasjon. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 7 stemmer Forslag: 8.2.1.2 Fra FO Nord-Trøndelag § 4. FOS ORGANISASJONSLEDD ER: Seksjonsråd strykes. Begrunnelse: Tiden er nå moden for å legge bak seg inndelingen i barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleier og andre. Denne organiseringen har vi erfart har ført både til konflikt og splittelse både internt i organisasjonen og også eksternt på arbeidsplasser. Vi må nå slutte å organisere oss etter likhets- og rettferdighetsprinsipper faggruppene imellom og heller delta i både samfunnsdebatten og den fagpolitiske debatten som til enhver tid er aktuell. Med den foreslåtte nye organiseringen vil vi få bedre oversikt, forhåpentligvis mindre konflikt, og mer samarbeid mellom profesjonene. Det vil med dette også bli lettere for de forskjellige faggruppene rundt om på arbeidsplassene å arbeide sammen mot felles mål når man slipper og hele tida kjempe for egen faggruppes identitet og også risikere å bli stemplet som illojal av medlemmer i egen organisasjon. Eventuelle konsekvenser for sammensetningen av råd og utvalg må baseres på tillit profesjonene imellom. Dette vil være et stort skritt mot «vi-følelse» i organisasjonen og på arbeidsplassene. Det vil også gi oss muligheten for mer riktige avgjørelser til gode for organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 8 stemmer Forslag: 8.2.1.3 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 4 Prikkpunkt seksjonsråd fjernes. Begrunnelse: Konsekvens av at seksjonsrådene endres til rådgivende utvalg. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag 8.2.1.4 Fra FO Troms § 4. FOs organisasjonsledd Seksjonsråd fjernes fra listen Begrunnelse: I FO er yrkesfaget noe overrepresentert i organisasjonen, i og med at lederne for seksjonsrådene har en egen plass inn i LS, i tillegg til avdelingenes plasser. Yrkesfaget får da en "status" som overskygger andre lønns og arbeidsforhold. I tillegg sorterer ikke seksjonsrådene under LS, som vi mener er naturlig, og som de andre utvalgene i FO gjør. Tidligere hadde seksjonsrådene en annen rolle, og behov for autonomi, mens vi etter mer enn 20 år er det viktig at FO står fram som en samlende organisasjon der utvalgene skal være rådgivende overfor Landsstyret og organisasjonen for øvrig. Vi mener at dette vil bedre kommunikasjonen i FO. Vi håper også at samhandlingen og fellesskapet i FO vil bedres av å gjøre denne endringen. Dette rådet skal velges av LS på samme måte som de andre utvalgene. Naturlig plassering blir da på lik linje med de andre rådgivende utvalg i FO. Det nye seksjonsutvalget(profesjonsutvalget) skal ivareta det faglige aspektet for hver profesjon Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.5 Fra FO Buskerud Seksjonsråd FO Buskerud foreslår at § 5.3, pkt.11.3 fjernes slik at man går bort fra kongressvalgte seksjonsråd. Disse erstattes med profesjonsutvalg valgt av Landsstyret. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 8 stemmer Forslag: 8.2.1.6 Fra FO Oslo Seksjonsråd Forslag til 11.3: Seksjonsrådene velges av landsstyret. Begrunnelse: Yrkesfaget er et bein i FO som synes å være overrepresentert i organisasjonen og som bryter med en naturlig demokratilinje. Yrkesfaget i FO er organisert som egne seksjoner, valgt av kongressen med egen representant i landsstyret. Seksjonsrådene bør som de andre rådgivende organene i FO velges av landsstyret og plasseres i den naturlige linjen sammen med de andre rådgivende utvalgene. Seksjonsrådene hadde tidligere en helt annen rolle. I dag er seksjonsrådenes rolle å være rådgivende samt ivareta det faglige for hver profesjon. De andre utvalgene er like viktige som seksjonsrådene, samt at seksjonsrådene ikke har den rollen som rådene hadde like etter sammenslåingen i 1993. Det er viktig for demokratilinja i forbundet at seksjonsrådene velges av landsstyret på linje med de andre utvalgene, som rådgivende utvalg overfor landsstyret. Det er også unaturlig at seksjonsrådene velges av kongressen, da de blir liggende for nært opp til landsstyret og arbeidsutvalget som er vedtaksorganer. Det er vanskelig å forklare overfor medlemmene at f.eks. tariffpolitisk utvalg/forhandlingsutvalget som ivaretar lønn og tariff er underlagt og valgt av landsstyret, mens de yrkesfaglige utvalgene er valgt av kongressen. FO bør rendyrke at seksjonsrådene skal ivareta det faglige aspektet for hver profesjon. En endring av navnet til profesjonsutvalg vil tydeliggjøre rolle og arbeidsoppgaver for seksjonsrådene. Betegnelsen profesjon vil i større grad synliggjøre bachelorutdanningene, og bevisstgjøre at vi er profesjoner som ikke har noe med yrkesfag å gjøre eller at kunnskapen kan tilegnes ved 10 års ansiennitet på en institusjon/bolig/forvaltning. Seksjonsrådene hadde en misjon i form av ivaretakelse/forlengelse av de gamle profesjonsforbundene. De siste 12 årene har seksjonsrådene vært rådgivende til landsstyret vedrørende profesjonenes faglighet og utdanningene. Seksjonsrådene vil fortsatt være ivaretatt ved at lederne i seksjonsrådene har plass i landsstyret, samt at de fleste delegatene er fordelt med et visst antall fra hver profesjon. Det er verdt å legge merke til at profesjonsfaglige saker skaper stor aktivitet og deltagelse i landsstyret. Denne interessen er mer fraværende på f.eks. arbeidsliv og tariff. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag: 8.2.1.7 Fra FO Oppland §9.3. Seksjonsråd: «Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av AU-medlem med seksjonslederansvar og inntil 8 medlemmer valgt av landsstyret.» Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag: 8.2.1.8 Fra FO Hedmark §9.3. Seksjonsråd: «Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av AU-medlem med seksjonslederansvar og inntil 8 medlemmer valgt av landsstyret.» Begrunnelse: Tettere integrert og sterkere FO. Landsstyret kan i større grad følge opp seksjonsrådene ved at de er valgt av landsstyret Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag: 8.2.1.9 Fra FO Sogn og Fjordane § 9.3 Landsstyret veljer medlemmar til dei tre profesjonsutvala (seksjonsråda). Profesjonsutvala (seksjonsråda) vert underlagt Landsstyret på lik linje med andre utval i organisasjonen. Grunngjeving: Alle utvalga bør veljast av Landsstyret, også seksjonsrådet (profesjonsutvala). Dette er naturleg ut i frå eit demokratisk omsyn som syner at alle utvala er på lik linje i organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.10 Fra FO Vest-Agder Endringsforslag: § 7 Landsstyret, 2. ledd ”Landsstyrets medlemmer består av: Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene”. Forslaget får videre følger for vedtektenes § 5.3 11.1 og 11.6 11.3 og 11.4 utgår fra vedtektene Begrunnelse: Seksjonsrådet skal ikke ha egen representasjon utover leder og AU-medlem. Det profesjonsspesifikke har for høyt fokus. FO må framstå i større grad som en organisasjon – organisasjonen må forenkles, la fortid være fortid, la nåværende seksjonsråd bli utvalg og velges av landsstyret. Medlemmer i sentrale verv må ha verv i lokal organisasjon Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 11 stemmer Forslag: 8.2.1.11 Fra FO Nord-Trøndelag § 7 LANDSSTYRET 2.avsnitt: «en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd» strykes Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.12 Fra FO Troms Endring av §7 Landsstyret 2.ledd "landsstyrets medlemmer består av Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene" Dette betyr at vi foreslår "en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd" fjernet. Begrunnelse: FO Troms mener at seksjonsrådet (nå profesjonsutvalg) ikke skal ha en egen representasjon utover den representasjonen de har gjennom at lederne sitter i AU og derved i LS. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 11 stemmer Forslag 8.2.1.13 Fra FO Hordaland § 7 Landsstyret, 2. ledd ”Landsstyrets medlemmer består av: Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene”. Begrunnelse: Seksjonsrådet skal ikke ha egen representasjon utover leder og AU-medlem. Landsstyret skal bestå av kongressvalgte representanter fra avdelingene samt arbeidsutvalget. Det er unaturlig og på siden av demokratilinja at seksjonsrådene har egen landsstyrerepresentant i tillegg til lederen som sitter i arbeidsutvalget og i landsstyret. I tillegg er landsstyret sammensatt av like mange representanter fra hver seksjon og således ivaretatt både gjennom leder for seksjonsrådet og ved representantene i hver seksjon. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 11 stemmer Forslag: 8.2.1.14 Fra FO Sør-Trøndelag 5.3 Dagsorden § 5.3 – p.11.3 og § 5.3 – p.11.4 strykes. § 7 strykes ”en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd” Begrunnelse: Forutsetter at forslaget om å endre seksjonsrådene til rådgivende utvalg blir vedtatt. Dersom seksjonsrådene blir endret til rådgivende utvalg vil disse blir valgt av landsstyret og strykes under valg på kongressen. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 11 stemmer Forslag: 8.2.1.15 Fra FO Oslo § 7 Landsstyret, 2. ledd Seksjonsrådene skal ikke ha representasjon utover leder og AU-medlem. Begrunnelse: Landsstyret skal bestå av kongressvalgte representanter fra avdelingene samt arbeidsutvalget. Det er unaturlig og på siden av demokratilinja at seksjonsrådene har egen landsstyrerepresentant i tillegg til lederen av seksjonsrådet som sitter i arbeidsutvalget og i landsstyret. I tillegg er landsstyret sammensatt av like mange representanter fra hver seksjon og således ivaretatt både gjennom leder for seksjonsrådet og ved representantene i hver seksjon. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 11 stemmer Forslag: 8.2.1.16 Fra FO Finnmark Følgende tillegg i vedtektenes §7, 2. ledd endres til følgende: «Landsstyrets medlemmer består av arbeidsutvalget og kongressvalgte representanter fra avdelingene. Begrunnelse: FO Finnmark mener at seksjonsrådet ikke skal ha en egen representasjon utover den de har gjennom at lederne sitter i AU. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 11 stemmer Forslag 8.2.1.17 Fra FO Akershus § 5.2. Representasjon, 2 ledd: ”Seksjonsrådenes medlemmer møter ned tale – og forslagsrett” Dette tas ut da seksjonsrådene og faget er representert gjennom delegatene samt leder for rådene (AU medlem) Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.18 Fra FO Hordaland § 5.2 Representasjon, 2. ledd ”Seksjonsrådenes medlemmer møter med tale- og forslagsrett”. Denne tas ut da utvalget må sidestilles med de andre utvalgene. Det vil si at leder møter med tale- og forslagsrett på lik linje med lederne i de andre utvalgene. Begrunnelse: Seksjonsrådet og yrkesfaget er representert på kongressen gjennom delegatene samt AU representantene Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.19 Fra FO Nord-Trøndelag §5. KONGRESS §5.2 Representasjon 1. avsnitt: «en delegat fra velferdsarbeiderutvalget» strykes. 2. avsnitt: «Seksjonsrådenes medlemmer møter med tale og forslagsrett» strykes. 3. avsnitt: «FO deles inn i 57 valgområder slik at hver seksjons medlemmer i hver avdeling utgjør ett valgområde. Kun seksjonsmedlemmene i det enkelte valgområde har stemmerett ved valget av delegater.» strykes. Begrunnelse: FO skal bruke begrepet profesjon fordi det betyr: Det yrket man er utdannet i og er derfor en mer presis beskrivelse. Vi utøver vår profesjon innenfor våre yrker. Ordet yrkesfag er et sekkebegrep som brukes om tilbud om praktisk opplæring som gis i den videregående skole. Ved og konsekvent gå over til å benytte profesjon, unngår vi sammenblanding og forvekslinger og det blir lettere å være presis. Landsstyret innstiller for kongress: Delvis ivaretatt – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.20 Fra FO Oslo § 5.2 Representasjon, 2. ledd ”Seksjonsrådenes medlemmer møter med tale- og forslagsrett”. Denne tas ut da utvalget må sidestilles med de andre utvalgene. Det vil si at leder møter med taleog forslagsrett på lik linje med lederne i de andre utvalgene. Begrunnelse: Seksjonsrådenes og yrkesfaget er representert på kongressen gjennom delegatene samt AUrepresentantene. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.21 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 5 og 5.2 Representasjon Stryke at seksjonsrådenes medlemmer møter på kongressen med tale og forslagsrett. Begrunnelse: Konsekvens av at seksjonsrådene endres til rådgivende utvalg og de får samme status på kongressen som andre utvalgsmedlemmer. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.22 Fra FO Troms § 5.2 representasjon 2.ledd "Seksjonsrådet medlemmer møter med tale og forslagsrett. " Denne tas ut da alle faggrupper sidestilles og disse representeres ikke med alle sine medlemmer på kongressen. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag: 8.2.1.23 Fra FO Troms Erstatt seksjonsråd med profesjonsutvalg §5.2 Representasjon, 3-ledd: her står det: «seksjonsrådenes leder møter med tale- og forslagsrett" Dette punktet fjernes da utvalget må sidestilles med de andre utvalgene, samme begrunnelse som ovenfor. Endres til: profesjonsutvalgene møter med tale og forslagsrett Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 10 stemmer Forslag 8.2.1.24 Fra FO Nord-Trøndelag §5. KONGRESS §5.3 Dagsorden: 11.1 «som har seksjonslederansvar» strykes. 11.2 «en fra hver seksjon» strykes. «Ved valg av faste avdelingsrepresentanter skal det sikres at ingen seksjon har flertall alene» strykes. 11.3 Strykes. 11.4 Strykes. 11.6 Strykes: «Alle seksjoner skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene» Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer, Med unntak av forslag til endring i pkt.11.2 og 11.6. de avvises – mot 2 stemmer Forslag 8.2.1.25 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 5-3: 11.1 Arbeidsutvalg: Forbundsleder, nestleder og tre AU-medlemmer som har seksjonslederansvar tre seksjonsledere. Alle velges ved særskilte valg. Nytt tillegg: Ved valg av seksjonsledere har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett. Begrunnelse for forslag: FO er et profesjonsforbund og det er viktig at seksjonenes autonomi ivaretas. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 1 stemme Forslag 8.2.1.26 Fra Velferdsviterutvalget - OPPRETTHOLDT Dagsorden, punkt 11.; nytt punkt; ”En representant samt to vara til Landsstyret fra Velferdsviterutvalget”. Begrunnelse: Kongressen valgte å ta inn velferdsviterne inn i FO som egen yrkesgruppe, og det er da naturlig at det har rettigheter og representasjon på lik linje med de tre andre profesjonene. Landsstyret innstiller for kongress: Ivaretatt Forslag 8.2.1.27 Fra Velferdsviterutvalget Til § 7 – Landsstyret, andre avsnitt: ”Landsstyrets medlemmer består av Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd, en fra Velferdsviterutvalget og kongressvalgte representanter frå avdelingene (…) Begrunnelse: Kongressen valgte å ta inn velferdsviterne inn i FO som egen yrkesgruppe, og det er da naturlig at det har rettigheter og representasjon på lik linje med de tre andre profesjonene. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.28 Fra FO Finnmark Som følge av endringen foreslått i sak 1, må § 7 kulepunkt 11 i vedtektene endres: Under pkt «Landsstyret skal særlig» Kulepunkt 11: «opprette og velge medlemmer til seksjonsrådet, og andre rådgivende utvalg.» Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.29 Fra FO Akershus Seksjonsråd: Forslag: Seksjonsråd benevnes som profesjonsutvalg. Dette er et rådgivende organ og utnevnes av landsstyret. Dette er den samme utviklingen som gjenspeiles i en endring fra kongress til landsmøteDemokratilinje viser at det er det valgte landsstyret som er Fos høyeste organ i perioden. Yrkesfagene har en egen linje, mellom seksjonsråd og de yrkesfaglige utvalgene. Det er viktig at vi fortsatt har et utvalg som representerer hver sin profesjon. De er et rådgivende utvalg til LS. Det er den funksjonen de har i dag. Om de øvrige rådgivende utvalgene er det viktig at dette utnevnes av landsstyret. Det er unaturlig at seksjonsrådet velges på kongressen. Dette betyr i prinsippet at seksjonsrådene svarer til kongressen og kongressen alene. Dette betyr at de ikke kan underlegges vedtak fra landsstyret. Dette er organisatorisk vanskelig og bør endres. Seksjonsrådene ledes av et AU medlem. Dette vil ivareta forankring til ledelsen. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.30 Fra FO Sogn og Fjordane Forslag til endring av FOs vedtekter: § 4. FOs organisasjonsledd: Seksjonsråd endres til profesjonsutval. Grunngjeving: Seksjonsrådets rolle er å være rådgivende samt ivareta det faglige for hver profesjon. FO bør rendyrke at seksjonsrådene skal ivareta det faglige aspektet for hver profesjon. En endring av navnet til profesjonsutvalget vil tydeliggjøre rolle og arbeidsoppgaver for seksjonsrådet. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.31 Fra FO Troms § 9.3 endres til: Profesjonsutvalgene for B S V, og alle plasser i § det står Seksjonsråd endres til å stå Profesjons utvalgene. § må sees på om den endres ut fra det mandat en tenker utvalgene skal ha Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.32 Fra FO Sogn og Fjordane § 9 Seksjonene: Endre seksjonsråd til profesjonsutval. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.33 Fra FO Aust-Agder § 9: Seksjonene Yrkesseksjonene omgjøres til utvalg. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.34 Fra FO Aust-Agder § 8: Arbeidsutvalget: AU består av X antall medlemmer. AU består av leder, en nestleder og X antall medlemmer. Dette innebærer at sammensetningen av AU blir annerledes. Medlemmene i AU vil da ikke lenger sitte der i kraft av at de er yrkesseksjonsledere. Men at disse da velges på fritt grunnlag ut fra at de er de dyktigste til å lede et samlet forbund. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 10 stemmer Forslag 8.2.1.35 Fra FO Vest-Agder § 9 Seksjonene Profesjonsutvalgene Endringsforslag: ”Seksjon” endres til Profesjonsutvalg Dette får følger for alle ”seksjonsbenevnelser” BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Det profesjonsspesifikke har for høyt fokus. FO må framstå i større grad som en organisasjon – organisasjonen må forenkles, la fortid være fortid, la nåværende seksjonsråd bli utvalg og velges av landsstyret. Medlemmer i sentrale verv må ha verv i lokal organisasjon Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.36 Fra FO Nord-Trøndelag § 5.4 Stemmerett, behandlings og avstemmingsregler 2. avsnitt: Hele avsnittet strykes. 3. avsnitt: Hele avsnittet strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.37 Fra FO Nord-Trøndelag § 9 SEKSJONENE Hele paragrafen strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises. Forslag 8.2.1.38 Fra FO Troms § 9 seksjonene Navnet seksjonsråd endres til profesjonsutvalg. Eller kanskje riktigere: denne § utgår. Begrunnelse: Det er politisk viktig å bruke benevnelsen profesjon om våre utdanninger, og da poengteres at profesjonsutvalg ivaretar er profesjon. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.39 Fra FO Hord§ 9.seksjonene Hele § 9. strykes. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Det er naturlig i henhold til en demokratilinje at saken ferdigbehandles i landsstyret og spesielt som en følge av at seksjonsrådet velges av landsstyret og sidestilles med andre rådgivende utvalg. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.40 Fra FO Nord-Trøndelag §6 EKSTRORDINÆR KONGRESS 4.(siste) avsnitt strykes Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 8 stemmer Forslag 8.2.1.41 Fra FO Sør-Trøndelag Til om vi fortsatt skal ha seksjonsråd eller rådgivende utvalg for profesjonene Forslag: FO Sør-Trøndelag forslår at seksjonsrådene gjøres om til rådgivende utvalg. § 9 strykes derfor og evt. endringer for å tilpasse i § 11.3 gjøres slik at de ikke leder det yrkesfaglige arbeidet men ”arbeider med og gir råd til landsstyret og arbeidsutvalget i yrkesfaglige spørsmål som angår den enkelte profesjon”. I tillegg legges inn i § 11.3 ”at det avholdes minst et felles møte mellom de tre yrkesfaglige utvalgene pr. halvår”. FO Sør-Trøndelag foreslår at lederne for de rådgivende profesjonsutvalgene sitter i AU med samme rettigheter som før, § 5.3, punkt 11.1 endres tilsvarende. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.42 Fra FO Nord-Trøndelag § 11 FASTE KOMITEER, RÅD OG UTVALG §11.3 Seksjonsråd: Strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.43 Fra FO Troms § 11.3 endres til: Profesjons utvalg som jobber med det yrkesfaglige arbeidet for hver profesjon jf § 9.3 Begrunnelse: Seksjonsrådene kan i dag virke splittende og ikke samlende for organisasjonen. Organisasjonen er mer tjent med et utvalg som jobber for profesjonene, enn et råd som er autonomt og som til tider har virket mer splittende og lite samarbeidsvillige og lite demokratiske en hva som er godt for organisasjonen. Oppbyggingen og sammensetningen av Rådene kan være som i dag men uten den autonome delen. Utvalget velges av LS og ikke på Kongressen Forholdet mellom FO sine tre profesjoner bør styrkes samtidig som at de jobber hver for seg for å ivareta ulikhetene og faget i hver utdanning. FO bør jobbe mer helhetlig og ha en helhetlig tilnærming i organisasjonsarbeidet. Utvalgene bør også ha som mål å være et rådgivende utvalg til AU og LS samt mer politisk retta opp mot storting, regjering og høgskoler, herunder innholdet i utdanningene og kvaliteten som en ser er ulik fra skole til skole Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.44 Fra FO Østfold Forslag til tilføying i § 9.3: Mellom kongress ledes det profesjonsfaglige arbeidet av det respektive seksjonsråd. Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av AU-medlem med seksjonslederansvar seksjonsleder og inntil åtte medlemmer valgt av kongressen. Begrunnelse for forslag: Tydeliggjøring av FO som profesjonsforbund. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.45 Fra FO Nord-Trøndelag § 11.5 1. avsnitt endres til: Velges av kongressen og sammensettes av 9 personer med bredest mulig yrkeserfaring og kompetanse. Siste setning beholdes. 2. avsnitt: Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant profesjonene, holde etisk diskusjon høyt på organisasjonens og seksjonenes dagsorden og behandle klage på yrkesutøvelse. Rådet tar imot henvendelser for råd og drøfting av etiske spørsmål. Landsstyret innstiller for kongress: Forslag til endring i avsnitt 1 avvises Landsstyret innstiller for kongress: Forslag til endring i avsnitt 2: Tiltres – mot 7 stemmer Forslag 8.2.1.46 Fra Velferdsviterutvalget Til § 11.5 Yrkesetisk Råd, første avsnitt; ”Velges av Kongressen og sammensettes med tre medlemmer fra hver seksjon og en velferdsviter. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget tiltres Forslag 8.2.1.47 Fra FO Nord-Trøndelag §11.6. Godkjenningsutvalg: Strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Avvises, § 11.6 endres til «Godkjenningsutvalg for de respektive profesjonene oppnevnes av landsstyret etter innstilling fra profesjonsrådene» - mot 8 stemmer Forslag 8.2.1.48 Fra FO Nord-Trøndelag Landsstyret skal særlig: Kulepunkt: «Behandle og treffe beslutninger i saker hvor det er konflikt mellom seksjonene» jfr.§9.2 strykes. Nest siste og siste avsnitt i § 7 strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 9 stemmer Forslag 8.2.1.49 Fra FO Nord-Trøndelag § 8 ARBEIDSUTVALGET 3.siste avsnitt: «I saker der det er konflikt mellom seksjonene…» strykes Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 8 stemmer Forslag 8.2.1.50 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 8 og fjerning i § 8: I saker der det er konflikt mellom seksjonene (jf. § 9-2), skal saken behandles av arbeidsutvalget oversendes saken Landsstyret for behandling. Når prinsipiell uenighet i slike saker følger seksjonstilhørighet skal saken behandles på nytt i arbeidsutvalget. Fører ikke dette fram til løsning, skal saken legges fram for landsstyret. Begrunnelse for forslag: Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og ved uenighet i sak er det da Landsstyret som øverste organ i kongressperioden som skal ha myndighet til å avgjøre saken. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 4 stemmer Forslag 8.2.1.51 Fra FO Vestfold § 8. Arbeidsutvalget Stryk 9. ledd I saker der det er konflikt mellom seksjonene (jf. § 9.2), skal saken behandles av arbeidsutvalget. Når prinsipiell uenighet i slike saker følger seksjonstilhørighet skal saken behandles på nytt i arbeidsutvalget. Fører ikke dette fram til løsning, skal saken legges fram for landsstyret. Landsstyret innstiller for kongress: Tiltres – mot 4 stemmer Forslag 8.2.1.52 Fra FO Østfold § 9 Seksjonsrådene Forslag til nytt punkt § 9-2: Ved konflikter mellom seksjonene skal saken behandles i arbeidsutvalget og av Landsstyret. Begrunnelse for forslag: Landsstyret er det øverste organet mellom kongressene, og det er her makten skal ligge. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.53 Fra FO Vestfold § 9.2 Arbeids- og ansvarsområder Seksjonene har ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelorutdanningene og utdanninger utover bachelornivå, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. Seksjonene skal samarbeide om spørsmål av felles interesse. Konflikter seksjonene imellom behandles i arbeidsutvalget og landsstyret. Slike saker kan foreligge når seksjonene inntar forskjellig standpunkt i sak av felles interesse. Dersom behandling i landsstyret ikke fører fram, avgjøres saken i kongressen Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 2 stemmer Forslag 8.2.1.54 Fra FO Oslo § 9.2 Arbeids- og ansvarsområder, 4. ledd ”Dersom behandling i landsstyret ikke fører fram, avgjøres saken i kongressen”. Forslag: Hele § 9.2 strykes. Saken må ferdigbehandles i landsstyret ved flertallsbeslutning. Begrunnelse: Det er naturlig i henhold til en demokratilinje at saken ferdigbehandles i landsstyret og spesielt som en følge av at seksjonsrådet velges av landsstyret og sidestilles med andre rådgivende utvalg. Saken kan likevel fremmes av avdelingene, delegatene, AU eller landsstyret til påfølgende kongress uten at det er automatikk i dette Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 1 stemme Forslag 8.2.1.55 Fra FO Nord-Trøndelag § 12.4.8a) Siste setning skal være: Blant styremedlemmene skal det være en profesjonsfaglig ansvarlig. «for hver seksjon» strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 3 stemmer Forslag 8.2.1.56 Fra FO Nord-Trøndelag § 12.7.2 Valgkomite: 1. setning strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.57 Fra FO Nord-Trøndelag § 12.7.4 Endres til: Profesjonsfaglig utvalg 1. avsnitt beholdes. 2. avsnitt strykes. 3. avsnitt endres til: Utvalget skal sammensettes av personer med bredest mulig yrkeserfaring og kompetanse. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.58 Fra FO Vestfold § 7. LANDSSTYRET Forslag til endring i siste ledd (endring er uthevet): Når minst 2/3 av en seksjons landsstyremedlemmer krever det, skal landsstyret utsette videre behandling av saker av stor betydning for seksjonen. Saker som omhandler kun en seksjons profesjon og utdanning kan ikke vurderes å ha betydning for en annen seksjon. Etter annen gangs behandling i landsstyret kan saken kreves utsatt for behandling i kongressen. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 2 stemmer Forslag 8.2.1.59 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 4 Forslag: Til § 4: Etter oppnevning av forbundets organer: Kongressen er FOs høyeste organ. Landsstyret er FOs høyeste organ i kongress-perioden. Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene. Rådgivende utvalg, komiteer og råd skal utøve sine oppdrag jf. mandat gitt av kongress og landsstyret. Avdelingene skal ivareta FOs politikk på avdelingsnivå i tråd med de vedtak som vedtas av kongress, landsstyre og arbeidsutvalget. Klubbene skal ivareta FOs politikk på klubbnivå i tråd med de vedtak som vedtas av kongress, landsstyre, arbeidsutvalget og avdelingenes øverste organer. For alle organisasjonsleddene er hovedprinsippet at helheten er overordnet de enkelte delene. Bakgrunn: Vedtektene pr. i dag beskriver ikke hvordan de ulike organene og nivåene henger sammen og forholdet de imellom. Det er derfor behov for å beskriver nærmere hvordan dette skal være. Landsstyret synliggjør dette i form av et nytt organisasjonskart Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.60 Fra FO Østfold Forslag § 4 FOs organisasjonsledd Forslag til endring i § 4: • Kongress • Landsstyret med arbeidsutvalg • Seksjonsråd • Avdelinger med avdelingsstyrer • Klubber med klubbstyrer • Faste komiteer, utvalg og råd Begrunnelse for forslaget: Rekkefølgen avgjør FOs struktur. Arbeidsutvalget er ikke et forbundsstyre, men er Landsstyrets arbeidende (utførende) utvalg mellom landsstyremøtene. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 5 stemmer Forslag 8.2.1.61 Fra FO Østfold 8 § Arbeidsutvalget Forslag til fjerning i § 8: Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene. Begrunnelse for forslaget: Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongressene. Arbeidsutvalget er Landsstyrets utøvende organ mellom landsstyremøtene. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 2 stemmer Forslag 8.2.1.62 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 8: Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer har helhetlig ansvar for å ivareta FOs politikk. Begrunnelse for forslag: Arbeidsutvalget er ikke et eget organisasjonsledd. Arbeidsutvalget er Landsstyrets arbeidende utvalg. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 1 stemme Forslag 8.2.1.63 Fra FO Østfold § 12 Avdelingene Forslag til endring i § 12: Landsstyret Kongress fastsetter grensene for den enkelte avdelings organisasjonsområde. Begrunnelse for forslag: Kongress er FOs øverste organ og bør ta beslutninger som omhandler dette. Det er en stor inngripen å rokke ved etablert avdelings organisasjon. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 1 stemme Forslag 8.2.1.64 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 12.2 punkt 3. Følge FOs overordnede politikk som vedtas av forbundets organer kongressvalgte organer. Begrunnelse for forslag: Kongressen er FOs øverste organ og det er politikk vedtatt på kongressen avdelingene skal følge. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.65 Fra FO Nord-Trøndelag § 12.6. Avdelingsstyret: 1. avsnitt:» Avdelingsstyret er avdelingens utøvende organ» Resten av avsnittet strykes. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.66 Fra FO Nord Trøndelag Til § 7 3. avsnitt: «-en representant for velferdsarbeiderutvalget» strykes Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 1 stemme Forslag 8.2.1.67 Fra FO Vest-Agder §7 avsnitt 3 En representant fra velferdsviterutvalget med vara BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Velferdsviterrepresentanten har i dag ingen vararepresentant. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 1 stemme Forslag 8.2.1.68 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 8 – siste avsnitt Forslag: Forbundsleder har fullmakt til å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når det ansees som nødvendig. Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget i førstkommende møte. Begrunnelse: Tydeliggjøre forbundsleders fullmakter mellom arbeidsutvalgsmøtene, hvis det er nødvendig – dvs. at landsstyret ikke må gi fullmakt i hver enkelt sak. Begrunnet med sjelden møte i landsstyret, og at det ikke skal være tvil om at forbundsleder er forbundets leder. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget tiltres Forslag 8.2.1.69 Fra FO Oslo Forslag: § 24 strykes i sin helhet. FO har i dag ca. 27 000 medlemmer. Ved opprettelsen besto de tre forbundene av til sammen 10 000 medlemmer. Dette tilsier at 2/3 deler av FO sine medlemmer er innmeldt i FO og ikke i de gamle særforbundene. De tidligere forbundsstyrene ble erstattet av seksjonsrådene i 1999. De gamle særforbundene er ikke lenger sovende, de er avviklet. Det er derfor kunstig å opprettholde § 24, spesielt med tanke på at 2/3 har meldt seg inn i FO og ikke i de gamle særforbundene. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.70 Fra FO Østfold § 5 Kongress Forslag til endring i § 5-1: Kongressen avholdes hvert fjerde år, ordinært innen utgangen av november, og innkalles av arbeidsutvalget Landsstyret med minst 36 ukers varsel Begrunnelse for forslaget: Det er Landsstyret som er FO øverste organ mellom kongressene, derfor er det LS som skal innkalle FOs medlemmer til ny kongress. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.71 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 5-1: Saker avdelingene ønsker behandlet på kongress, sendes arbeidsutvalget Landsstyret minst 24 uker før kongressen. Begrunnelse for forslaget: Det er Landsstyret som er FO øverste organ mellom kongresser, og det skal være Landsstyret som mottar og behandler innkomne saker til kongressen. Arbeidsutvalget er Landsstyrets sekretariat under forberedelse av saker til Kongress. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.72 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 5-2: Arbeidsutvalget Landsstyret oppnevner fullmaktskomité som gransker fullmaktene og legger frem sin innstilling for kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktenes godkjenning. Begrunnelse for forslag: Det er Landsstyret som er FO øverste organ mellom kongresser, og det skal være Landsstyret som oppnevner fullmaktskomité. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.73 Fra FO Østfold Forslag til endring i kulepunkt 16 i § 7: Behandle og følge opp årsrapportene fra avdelingene. Nytt: Avdelingene skal gjennom årsberetninger holde Landsstyret orientert om avdelingenes aktiviteter. Begrunnelse for forslag Avdelingene er autonome enheter med egne kontrollorganer. Avdelingenes styrer er ansvarlige I forhold til regnskap. Landsstyret skal ikke gjøre dette. Intensjonen var at Landsstyret skulle holdes orientert, ikke utøve kontroll over avdelingene. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises. Avdelingene mottar kontingentmidler fra forbundet, det er dermed naturlig at LS skal ha tett oppfølging av avdelingenes aktivitet gjennom en rapporteringsplikt Forslag 8.2.1.74 Fra FO Oslo Ny § vedrørende representasjon i Landsstyret. Forslag: Avdelingsleder bør være representant til landsstyret. Begrunnelse: Når leder blir valgt i avdelingen, må det være innforstått at leder automatisk går inn som landsstyrerepresentant. Erfaringer viser at det er for dårlig kommunikasjon mellom ekstern landsstyrerepresentant og styret i avdelingen. Avdelingsleder har ansvaret for å drifte avdelingen samt gjennomføre landsstyrets politikk. Dette er vanskelig gjennomførbart når det er brudd i kontakten mellom avdelingen og landsstyret hvor FO sin politikk blir vedtatt. Det er likeledes viktig at avdelingslederne får tatt del i historikken og prosessen rundt vedtak fattet av landsstyret. Gjennomgående representasjon i landsstyret er en naturlig forlengelse av demokratilinja med kongress, landsstyret, arbeidsutvalget og avdelingene. For å oppnå at alle profesjonene er tilstrekkelig representert i landsstyret, kan avdelingens representant komme fra arbeidsutvalget i avdelingen. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.75 Fra FO Telemark Forslag til § 7 «Frikjøpte tillitsvalgte (fylkesledere/fylkessekretærer) skal ikke ha flertall alene i noe ledd i organisasjonen med unntak av AU». Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.76 Fra FO Oppland §7. Landsstyret: Etter 6. avsnitt kommer det inn ny setning: «Landsstyrerepresentantene skal ikke være lønnede organisasjonstillitsvalgte. Begrunnelse: Landsstyret er medlemmenes kontroll over det profesjonelle apparatet. At det sitter lønnede representanter i LS. Lønnede tillitsvalgte i LS innebærer at de lønnede tillitsvalgte er sine egne sjefer i organisasjonen. Det er ikke en ønsket situasjon. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Forslag 8.2.1.77 Fra FO Hedmark §7. Landsstyret: Etter 6. avsnitt kommer det inn ny setning: «Landsstyrerepresentantene skal ikke være fulltidstillitsvalgte eller lønnede organisasjonstillitsvalgte i avdelingene. « Argumentasjon: Medlemmenes kontroll over det profesjonelle apparatet er viktig, og henviser til «bukken og havresekken» -prinsippet Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises Felles begrunnelse for avvisning alle forslag om representasjon i LS (forslagene 8.2.1.74 – 8.2.1.77) Avdelingsledere, avdelingssekretærer, så vel som andre tillitsvalgte, skal være valgbare til landsstyret. Dette sikrer et landsstyre med forskjellig kompetanse, og erfaringsbakgrunn som er verdifullt når poltikk skal utformes og iverksettes Dette innebærer at dagens vedtekter blir stående når det gjelder representasjon i LS (utenom seksjonsrepresentasjon) Forslag 8.2.1.78 Fra FO Vest-Agder §7 avsnitt 6 LS representant bør være i frikjøpt verv i styret BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Hindre for mye utskifting i LS. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises. Den enkelte avdeling får selv ta stilling til hvordan de vil gjøre dette. Forslag 8.2.1.79 Fra FO Aust-Agder Gjennomgående for hele vedtektene: Alle yrkesgrupper skal være representert i styrende organer, råd, faste komiteer og utvalg. Alle bestemmelser om at ingen yrkesgruppe skal ha flertall alene fjernes. Se videre § 8. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises. Forslaget innebærer en svekkelse av profesjonenes jevnbyrdige representasjon i valgte fora. Forslag 8.2.1.80 Fra Seksjonsrådet for barnevernspedagoger Seksjonsrådenes mandat styrkes gjennom å få ansvar for alt profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid. Landsstyret innstiller for kongress: Forslaget avvises – mot 6 stemmer Fremlagt vedtektspeil på LS-møtet – vedtatt mot 9 stemmer – dissens merket VEDLEGG 1, 2 og 4 Dagens vedtekter Nye vedtekter § 1. ORGANISASJON § 1. ORGANISASJON Forbundets navn er Fellesorganisasjonen (FO). FO er medlem av Landsorganisasjonen i Norge (LO). FO er partipolitisk uavhengig. Forbundets navn er Fellesorganisasjonen (FO). FO er medlem av Landsorganisasjonen i Norge (LO). FO er partipolitisk uavhengig. § 2. FORMÅL § 2. FORMÅL FO skal være den ledende arbeidstakerorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. FO skal fremme medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og være ledende på helse- og sosialpolitikk, yrkesetikk og yrkesfag. FO skal: • Arbeide for bedring av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår • Arbeide for en stadig utvikling av yrkesfagene og utdanningene • Være pådriver i helse- og sosialpolitikk • Arbeide for og fremme medlemmenes faglige og etiske standard • Arbeide for et solidarisk samfunn hvor grunnpilarene er likeverd, trygghet og alles rett til utdanning og arbeid • Kjempe for likestilling mellom kjønnene • Bekjempe diskriminering, undertrykkelse og forfølgelse på grunn av alder, seksuell orientering, etnisitet, religion, livssyn eller kulturelle holdninger • Fremme samarbeid mellom kolleger og organisasjoner på det helse- og sosialfaglige felt i inn- og utland • Arbeide for at fagorganisasjonen alltid er fri og uavhengig. FO skal være den ledende arbeidstakerorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO skal fremme medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og være ledende på helse- og sosialpolitikk, yrkesetikk og profesjonsfag. FO skal: • Arbeide for bedring av medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår • Arbeide for en stadig utvikling av profesjonsfagene og utdanningene • Være pådriver i helse- og sosialpolitikk • Arbeide for og fremme medlemmenes faglige og etiske standard • Arbeide for et solidarisk samfunn hvor grunnpilarene er likeverd, trygghet og alles rett til utdanning og arbeid • Kjempe for likestilling mellom kjønnene • Bekjempe diskriminering, undertrykkelse og forfølgelse på grunn av alder, seksuell orientering, etnisitet, religion, livssyn eller kulturelle holdninger • Fremme samarbeid mellom kolleger og organisasjoner på det helse- og sosialfaglige felt i inn- og utland • Arbeide for at fagorganisasjonen alltid er fri og uavhengig. § 3. MEDLEMSKAP § 3. MEDLEMSKAP Vilkår for medlemskap: 1. Fullført bachelorutdanning for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere eller velferdsarbeidere. 2. Dispensasjon kan gis for søkere med sammenlignbare utdanninger. Dispensasjonssøknader behandles av arbeidsutvalget. 3. Studenter ved godkjente bachelorutdanninger (jf. pkt. 1 og 2). Vilkår for medlemskap: 1. Fullført bachelorutdanning for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere eller velferdsvitere. 2. Dispensasjon kan gis for søkere med sammenlignbare utdanninger. Dispensasjonssøknader behandles av arbeidsutvalget. 3. Studenter ved godkjente bachelorutdanninger (jf. pkt. 1 og 2). Medlemskategorier: a) Yrkesaktive medlemmer b) Ikke-yrkesaktive medlemmer c) B-medlemmer - yrkesaktive medlemmer (jf. pkt 1 og 2 over) som arbeider i sektor/bransje/bedrift hvor forbundet ikke har grunnlag for å opprette tariffavtale. Søknader om Bmedlemskap behandles som i pkt 2. d) Studentmedlemmer ved bachelorutdanningene. Studentmedlemmer som tar mastereller annen videreutdanning som har studiet som hovedbeskjeftigelse. e) Pensjonister/ stønadsmottakere Medlemmene er forpliktet til å rette seg etter forbundets vedtekter og yrkesetiske grunnlagsdokument. Personer som er medlemmer av rasistiske, nazistiske og/eller fascistiske organisasjoner, eller gir til kjenne at de støtter disse, kan ikke være medlemmer av FO. Ved flytting til utlandet gis medlemmet hvilende rettigheter. Yrkesaktive medlemmer i utlandet betaler kontingent som B-medlem. Medlemmet tilhører fortsatt sin avdeling. Medlemskategorier: a) Yrkesaktive medlemmer b) Ikke-yrkesaktive medlemmer c) B-medlemmer - yrkesaktive medlemmer (jf. pkt 1 og 2 over) som arbeider i sektor/bransje/bedrift hvor forbundet ikke har grunnlag for å opprette tariffavtale. Søknader om B-medlemskap behandles som i pkt 2. d) Studentmedlemmer ved bachelorutdanningene. Studentmedlemmer som tar master- eller annen videreutdanning som har studiet som hovedbeskjeftigelse. e) Pensjonister/ stønadsmottakere Medlemmene er forpliktet til å rette seg etter forbundets vedtekter og yrkesetiske grunnlagsdokument. Personer som er medlemmer av rasistiske, nazistiske og/eller fascistiske organisasjoner, eller gir til kjenne at de støtter disse, kan ikke være medlemmer av FO. Ved flytting til utlandet gis medlemmet hvilende rettigheter. Yrkesaktive medlemmer i utlandet betaler kontingent som B-medlem. Medlemmet tilhører fortsatt sin fylkesavdeling. § 4. FOs ORGANISASJONSLEDD ER: § 4. FOs ORGANISASJONSLEDD ER: Kongress Landsstyret Arbeidsutvalget Seksjonsråd Faste komitéer, utvalg og råd Avdelinger Klubber § 5. KONGRESS Landsmøte Landsstyret Arbeidsutvalget Fylkesavdelinger Klubber § 5. LANDSMØTE § 5.1 Generelt Kongressen er FOs høyeste organ. § 5.1 Generelt Landsmøtet er FOs høyeste organ. Kongressen avholdes hvert fjerde år, ordinært innen utgangen av november, og innkalles av arbeidsutvalget med minst 36 ukers varsel. Landsmøtet avholdes hvert fjerde år, ordinært innen utgangen av november, og innkalles av arbeidsutvalget med minst 36 ukers varsel. Medlemmer som ønsker å fremme forslag for kongressen, sender det til sin avdeling. For at forslaget skal kunne behandles på kongressen, må det ha alminnelig flertall i Medlemmer som ønsker å fremme forslag for landsmøtet, sender det til sin fylkesavdeling. For at forslaget skal kunne behandles på landsmøtet, må det ha alminnelig flertall i fylkesavdelingens avdelingens representantskap. Det samme gjelder for forslag fremmet av avdelingens styre. FO-Studentene fremmer saker etter behandling i sine beslutningsorganer. Saker avdelingene ønsker behandlet på kongressen, sendes arbeidsutvalget minst 24 uker før kongressen. Saker til kongressen med landsstyrets innstilling skal foreligge og gjøres tilgjengelig for medlemmene minst fem uker før kongressen. I umiddelbar tilknytning til kongressen avholdes det yrkesfaglige konferanser for de respektive seksjonenes kongressdelegater. Konferansene tar opp sentrale yrkesfaglige spørsmål for seksjonene. § 5.2 Representasjon Kongressens delegater består av 157 avdelingsdelegater, 12 studentdelegater, en delegat fra velferdsarbeiderutvalget og landsstyrets medlemmer. Seksjonsrådenes medlemmer møter med tale- og forslagsrett. Ansattes representant i landsstyret møter med tale- og forslagsrett. FO-Studentenes representanter i landsstyret møter med tale- og forslagsrett. Ledere for kongressvalgte komitéer, utvalg og råd møter med talerett. Ledere for faggrupper kan møte med talerett. Kongressens 157 avdelingsdelegater velges av avdelingenes representantskap. FO deles inn i 57 valgområder slik at hver seksjons medlemmer i hver avdeling utgjør ett valgområde. Kun seksjonsmedlemmene i det enkelte valgområdet har stemmerett ved valget av delegater. Hvert valgområde tildeles en delegat uavhengig av medlemstall. De øvrige delegatene fordeles prosentvis mellom valgområdene på bakgrunn av medlemstall pr. 01.04. samme år som kongressen holdes. representantskap. Det samme gjelder for forslag fremmet av fylkesavdelingens styre. FO-Studentene fremmer saker etter behandling i sine beslutningsorganer. Saker fylkesavdelingene ønsker behandlet på landsmøtet, sendes arbeidsutvalget minst 24 uker før landsmøtet. Saker til landsmøtet med landsstyrets innstilling skal foreligge og gjøres tilgjengelig for medlemmene minst fem uker før landsmøtet. I umiddelbar tilknytning til landsmøtet avholdes det profesjonsfaglige konferanser for de respektive seksjonenes landsmøtedelegater. Konferansene tar opp sentrale profesjonsfaglige spørsmål for seksjonene. § 5.2 Representasjon Landsmøtets delegater består av 157 fylkesavdelingsdelegater, en delegat fra velferdsarbeiderutvalget, 12 studentdelegater og landsstyrets medlemmer Ansattes representant i landsstyret møter med tale- og forslagsrett. FO-Studentenes representanter i landsstyret møter med tale- og forslagsrett. Leder for yrkesetisk råd, kontrollkomite og valgkomite møter med talerett. Ledere for faggrupper kan møte med talerett. Landsmøtets 157 fylkesavdelingsdelegater velges av fylkesavdelingenes representantskap. FO deles inn i 57 valgområder slik at hver seksjons medlemmer i hver fylkesavdeling utgjør ett valgområde. Kun seksjonsmedlemmene i det enkelte valgområdet har stemmerett ved valget av delegater. Hvert valgområde tildeles 1 delegat uavhengig av medlemstall. De øvrige delegatene fordeles prosentvis mellom valgområdene på bakgrunn av medlemstall pr. 01.04. samme år som landsmøtet holdes. Velferdsarbeiderutvalget velger en fra utvalget som delegat til kongressen. Velferdsviterutvalget velger en fra utvalget som delegat til landsmøtet. FO-studentene velger 12 delegater, hvorav alle bachelorutdanningene, jfr.§ 3.1, er representert. FO-Studentene velger 12 delegater, hvorav alle bachelorutdanningene, jfr.§ 3.1, er representert. Kongressdelegatene må være à jour med medlemskontingenten. Fullmaktene skal være underskrevet av to av avdelingsstyrets medlemmer. Studentdelegatenes fullmakter skal være underskrevet av FO-studentenes leder. Arbeidsutvalget oppnevner fullmaktskomité som gransker fullmaktene og legger fram sin innstilling for kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktenes godkjenning. Landsmøtedelegatene må være à jour med medlemskontingenten. Fullmaktene skal være underskrevet av to av fylkesavdelingsstyrets medlemmer. Studentdelegatenes fullmakter skal være underskrevet av FO-Studentenes leder. Arbeidsutvalget oppnevner fullmaktskomité som gransker fullmaktene og legger fram sin innstilling for landsmøtet som gjør endelig vedtak om fullmaktenes godkjenning. FO dekker reise- og oppholdsutgifter for innkalte landsmøtedeltakere. FO dekker reise- og oppholdsutgifter for innkalte kongressdeltakere. § 5.3 Dagsorden 1. Åpning 2. Innkallingens lovlighet 3. Konstituering 3.1 Valg av dirigenter 3.2 Valg av sekretærer 3.3 Valg av protokollkomité på 3 medlemmer 3.4 Valg av redaksjonskomitéer 4. Godkjenning av fullmakter 5. Godkjenning av saksliste, dagsorden og forretningsorden 6. Beretninger 7. Regnskap 8. Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 9. Prinsipprogram 10. Økonomi a. Økonomiske prioriteringer for perioden. b. Fastsetting av kontingent 11. Valg av: 11.1 Arbeidsutvalg: Forbundsleder, nestleder og tre AU-medlemmer som har seksjonslederansvar. Alle velges ved særskilte valg. 11.2 Landsstyrets avdelingsrepresentanter: En representant og to vararepresentanter fra hver avdeling, en fra hver seksjon. § 5.3 Dagsorden 1. Åpning 2. Innkallingens lovlighet 3. Konstituering 3.1 Valg av dirigenter 3.2 Valg av sekretærer 3.3 Valg av protokollkomité på 3 medlemmer 3.4 Valg av redaksjonskomitéer 4. Godkjenning av fullmakter 5. Godkjenning av saksliste, dagsorden og forretningsorden 6. Beretninger 7. Regnskap 8. Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 9. Prinsipprogram 10. Økonomi a. Økonomiske prioriteringer for perioden. b. Fastsetting av kontingent 11. Valg av: 11.1 Arbeidsutvalg: Forbundsleder, nestleder og tre AU-medlemmer med ansvar for å lede profesjonsråd. Alle velges ved særskilte valg. 11.2 Landsstyrets fylkesavdelingsrepresentanter: En representant og to vararepresentanter fra hver fylkesavdeling, en fra hver seksjon. Valgkomiteen avgir sin innstilling på bakgrunn av prioritert innstilling fra fylkesavdelingenes representantskapsmøte. Ved valg av faste fylkesavdelingsrepresentanter skal Valgkomiteen avgir sin innstilling på bakgrunn av prioritert innstilling fra avdelingenes representantskapsmøte. Ved valg av faste avdelingsrepresentanter skal det sikres at ingen seksjon har flertall alene. 11.3 Inntil åtte medlemmer til seksjonsråd for hver yrkesgruppe. Ved valg av seksjonsråd har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett. 11.4 En representant samt to vara til landsstyret fra hvert seksjonsråd. Bare representanter fra aktuell seksjon har stemmerett 11.5 Leder og to medlemmer til kontrollkomité. 11.6 Valgkomité: Leder og 6 medlemmer med personlige varamedlemmer. Alle seksjoner skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene. 11.7 Yrkesetisk råd. 11.8 Andre tillitsvalgte. 11.9 Representanter med vararepresentanter til LOs representantskap. 11.10 Representanter med vararepresentanter til LOs kongress. det sikres at ingen profesjon har flertall alene. 11.3 Leder og to medlemmer til kontrollkomité. 11.4 Valg av valgkomité: leder og seks medlemmer. Alle seksjonene skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene. Hver profesjon har to vararepresentanter, 1. og 2. vara. Leder i valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2.vara, som velges blant valgkomiteens medlemmer. 11.5 Yrkesetisk råd. 11.6 Andre tillitsvalgte. 11.7 Representanter med vararepresentanter til LOs representantskap. 11.8 Representanter med vararepresentanter til LOs landsmøte. Saker som ikke er satt opp på dagsordenen, kan ikke avgjøres av landsmøtet. Landsmøtet kan likevel med 2/3 flertall vedta å behandle forslag til utadrettede uttalelser. I hvilket omfang og på hvilken måte, vedtas av landsmøte under sak 5. Saker som ikke er satt opp på dagsordenen, kan ikke avgjøres av kongressen. Kongressen kan likevel med 2/3 flertall vedta å behandle forslag til utadrettede uttalelser. I hvilket omfang og på hvilken måte, vedtas av kongress under sak 5. § 5.4 Stemmerett, behandlings- og avstemningsregler Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Landsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår deres ansvarsfrihet. § 5.4 Stemmerett, behandlings- og avstemningsregler Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Ved behandling av særegne yrkesfaglige saker har bare delegatene fra aktuell seksjon stemmerett. Den enkelte seksjon kan beslutte at enkelte saker skal diskuteres i separate møter. Ved avstemning over forslag om separat møte har bare delegater fra aktuell seksjon stemmerett. Alle avstemninger foretas i samlet landsmøte. Ved avstemning har hver delegat en stemme. Ved konflikt mellom seksjonene som ikke finner sin løsning gjennom behandling i Alle saker, dersom ikke annet er bestemt, blir avgjort ved votering med alminnelig flertall. I tilfelle av stemmelikhet er forslaget forkastet. Ved valg kreves alminnelig flertall. kongressen, jfr. §§ 7, 8 og 9.2, kan et flertall på minst 5/6 av en seksjons delegater på kongressen vedta å trekke tilbake seksjonens avgitte fullmakter. Den pågående kongress skal i så fall umiddelbart avsluttes, og det innkalles til ekstraordinær kongress, jfr. § 6. Alle avstemninger foretas i samlet kongress. Ved avstemning har hver delegat en stemme. Alle saker, dersom ikke annet er bestemt, blir avgjort ved votering med alminnelig flertall. I tilfelle av stemmelikhet er forslaget forkastet. Ved valg kreves alminnelig flertall. § 6. EKSTRAORDINÆR KONGRESS Ekstraordinær kongress innkalles etter vedtak i arbeidsutvalget, landsstyret eller kongressen, eller dersom minst 10 % av medlemmene skriftlig krever det. Den avholdes etter de samme regler som for ordinær kongress, dog med innkallingstid på 2 måneder. Det kan bare gjøres vedtak i saker som er nevnt i innkallingen. Møtet kan ikke heves før dets protokoll er godkjent. Dersom ekstraordinær kongress avholdes som følge av konflikt mellom seksjonene, jfr. § 5.4, skal innkallingen foruten å nevne vedtak om tilbaketrekking av fullmaktene, også inneholde henvisning til § 24 Avvikling av FO. Ved avstemning over forslag om tilbaketrekking av fullmaktene, har bare delegater fra aktuell seksjon stemmerett. Dersom forslaget ved annen gangs behandling oppnår minst 2/3 av de avgitte stemmer er forslaget vedtatt, i motsatt fall er det forkastet. § 6. EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE Ekstraordinært landsmøte innkalles etter vedtak i arbeidsutvalget, landsstyret eller landsmøtet, eller dersom minst 10 % av medlemmene skriftlig krever det. Den avholdes etter de samme regler som for ordinær landsmøte, dog med innkallingstid på 2 måneder. Det kan bare gjøres vedtak i saker som er nevnt i innkallingen. Møtet kan ikke heves før dets protokoll er godkjent. § 7. LANDSSTYRET Landsstyret er FOs høyeste organ i kongress-perioden. § 7. LANDSSTYRET Landsstyret er FOs høyeste organ i landsmøteperioden. Landsstyrets medlemmer består av: arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene (jfr. § 5.3). Landsstyret består av: arbeidsutvalget, og landsmøtevalgte representanter fra fylkesavdelingene (jfr. § 5.3). Andre som tiltrer landsstyret med tale- og forslagsrett: - Ansattes representant - En representant fra FO-studentene. - En representant fra velferdsarbeiderutvalget Andre som tiltrer landsstyret med tale- og forslagsrett: - Ansattes representant - En representant fra FO-Studentene. - En representant fra velferdsviterutvalget Den ansattes representant med vara velges av og blant de ansatte i FO. Den ansattes representant med vara velges av og blant de ansatte i FO. FO studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, en representant med tale- forslags- og stemmerett og en representant med tale- og forslagsrett, samt personlig vara til disse. FO studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, en representant med taleforslags- og stemmerett og en representant med tale- og forslagsrett, samt to personlige vara til disse. Landsstyrets fylkesavdelingsrepresentanter møter fast i de respektive representantskap og fylkesavdelingsstyrer. Landsstyrets avdelingsrepresentanter møter fast i de respektive representantskap og avdelingsstyrer. Landsstyret innkalles minst 5 ganger i året. Innkalling skal skje skriftlig med minst 4 ukers Landsstyret innkalles minst 5 ganger i året. varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret Innkalling skal skje skriftlig med minst 4 når det er påkrevd eller når minst 2/3 av landsukers varsel. Arbeidsutvalget innkaller styrets fylkesavdelingsrepresentanter krever det. ellers landsstyret når det finner det påkrevd eller når minst 2/3 av landsstyrets Saker kan også sendes landsstyret for skriftlig avdelingsrepresentanter krever det. avgjørelse. Saker kan også sendes landsstyret for skriftlig avgjørelse. Landsstyret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Landsstyret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Det føres protokoll fra landsstyrets møter. Landsstyret skal behandle og avgjøre saker som følge av at landsstyret er FOs øverste myndighet mellom kongressene. Landsstyret skal særlig: • vedta handlingsplaner på de ulike politikkområdene • vedta budsjett Det føres protokoll fra landsstyrets møter. Landsstyret skal behandle og avgjøre saker som følge av at landsstyret er FOs øverste myndighet mellom landsmøtene. • godkjenne regnskapene • behandle krav til tariff- og hovedavtaleforhandlinger og resultatet av disse • opprette faste stillinger sentralt og lokalt • inngå tariffavtale med FOs ansatte • fastsette lønns- og arbeidsvilkår for tillitsvalgte • foreta suspensjon dersom tillitsvalgte lokalt eller sentralt i organisasjonen ikke utfører sitt verv i tråd med vedtekter og overordna politiske dokumenter • foreta suppleringsvalg til kongressvalgte organer ved frafall • velge landsstyrets faste utvalg, og fastsette mandat for disse samt for yrkesetisk råd • opprette og velge medlemmer til andre rådgivende utvalg • behandle og treffe beslutninger i saker hvor det er konflikt mellom seksjonene (jfr. §9.2) • fastsette grensene for den enkelte avdelings organisasjonsområde • fastsette de økonomiske rammebetingelsene for avdelingene • behandle dispensasjonssøknader fra avdelingene vedrørende sammensetning av avdelingsstyret Behandle og følge opp årsrapportene fra avdelingene Ved behandling av særegne yrkesfaglige saker har bare medlemmene fra aktuell seksjon stemmerett. Landsstyret kan beslutte at enkelte saker skal diskuteres i separate møter for den enkelte seksjon. Ved avstemning over forslag om separat møte har bare medlemmer fra aktuell seksjon stemmerett. Når minst 2/3 av en seksjons landsstyremedlemmer krever det, skal landsstyret utsette videre behandling av saker av stor betydning for seksjonen. Etter annen gangs behandling i landsstyret kan saken kreves utsatt for behandling i kongress. Landsstyret skal særlig: • vedta handlingsplaner på de ulike politikkområdene • vedta budsjett • godkjenne regnskapene • behandle krav til tariff- og hovedavtaleforhandlinger og resultatet av disse • opprette faste stillinger sentralt og lokalt • inngå tariffavtale med FOs ansatte • fastsette lønns- og arbeidsvilkår for tillitsvalgte • foreta suspensjon dersom tillitsvalgte lokalt eller sentralt i organisasjonen ikke utfører sitt verv i tråd med vedtekter og overordna politiske dokumenter • foreta suppleringsvalg til landsmøtevalgte organer ved frafall • velge landsstyrets faste utvalg, og fastsette mandat for disse samt for yrkesetisk råd • opprette og velge medlemmer til andre rådgivende utvalg • fastsette grensene for den enkelte fylkesavdelings organisasjonsområde fastsette de økonomiske rammebetingelsene for fylkesavdelingene behandle dispensasjonssøknader fra fylkesavdelingene vedrørende sammensetning av fylkesavdeling behandle og følge opp årsrapportene fra fylkesavdelingene Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og følge opp at det blir gjennomført. Ha et særskilt ansvar for å ivareta profesjonenes interesser Opprette 3 profesjonsråd og velge 8 medlemmer til hver av disse. Dette skal skje på første landsstyremøte etter landsmøtet. Fylkesavdelingene sender inn forslag på medlemmer til valgkomite, som innstiller til landsstyret. Når det enkelte profesjonsråd velges av landsstyret er det kun representanter for den enkelte profesjon som har stemmerett være ankeinstans for godkjenningsutvalg fremme profesjonsfaglige spørsmål i den offentlige debatten Behandle saker fremmet av fylkesavdelingene Velge seks måneder før landsmøtet en settevalgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på landsmøtet, og fungere mellom landsmøtete. Ved valg av profesjonsråd skal det tas hensyn til representasjon fra lokalt profesjonsfaglig arbeid, utdanningsinstitusjonene og faggruppene. § 8. ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene. § 8. ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene. Arbeidsutvalget består av 5 medlemmer (jfr. § 5.3). Arbeidsutvalget består av 5 medlemmer (jfr. § 5.3). Administrativ leder møter i arbeidsutvalget. Administrativ leder møter i arbeidsutvalget Ansattes representant møter med tale- og forslagsrett når dette organ behandler saker som gjelder de ansatte. Ansattes representant møter med tale- og forslagsrett når dette organ behandler saker som gjelder de ansatte. Arbeidsutvalget setter i verk kongressens og landsstyrets vedtak og sørger for at organisasjonens funksjoner blir utført i henhold til vedtekter og formål. Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer har helhetlig ansvar for FOs politikk. Arbeidsutvalget skal særlig: • representere FO utad • disponere vedtatte budsjett og være ansvarlig for regnskapsførsel • ta seg av løpende saker • tilsette FOs personell • Ha regelmessig kontakt med og oppfølging av avdelingene • behandle søknader om medlemskap jf. § 3 punkt 2. Arbeidsutvalget setter i verk landsmøtets og landsstyrets vedtak og sørger for at organisasjonens funksjoner blir utført i henhold til vedtekter og formål. Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer har helhetlig ansvar for FOs politikk. Arbeidsutvalget skal særlig: • representere FO utad • disponere vedtatte budsjett og være ansvarlig for regnskapsførsel • ta seg av løpende saker • tilsette FOs personell • Ha regelmessig kontakt med og oppfølging av fylkesavdelingene • behandle søknader om medlemskap jf. § 3 punkt 2. • koordinere de organisatoriske og politiske forberedelsene til landsstyremøter og kongressen • avgi høringsuttalelser • Koordinere det yrkesfaglige arbeidet i FO • Følge opp de landsdekkende faggruppene Til arbeidsutvalget har medlemmene møteplikt. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Alle saker i arbeidsutvalget avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. I saker der det er konflikt mellom seksjonene (jfr. § 9.2), skal saken behandles av arbeidsutvalget. Når prinsipiell uenighet i slike saker følger seksjonstilhørighet skal saken behandles på nytt i arbeidsutvalget. Fører ikke dette fram til løsning, skal saken legges fram for landsstyret. • koordinere de organisatoriske og politiske forberedelsene til landsstyremøter og landsmøtet • avgi høringsuttalelser • Koordinere det profesjonsfaglige arbeidet i FO • Følge opp de landsdekkende faggruppene Behandle og forberede saker fra fylkesavdelingene for landsstyret. Til arbeidsutvalget har medlemmene møteplikt. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er til stede. Alle saker i arbeidsutvalget avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Det føres protokoll fra møtene. Landsstyret tar protokollen til etterretning. Forbundsleder gis fullmakt til å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når dette anses nødvendig. Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget i førstkommende møte Det føres protokoll fra møtene. Landsstyret tar protokollen til etterretning. Landsstyret kan gi forbundsleder fullmakt til å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når dette anses nødvendig. Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget i førstkommende møte. § 9. SEKSJONENE § 9. SEKSJONENE § 9.1 Seksjonene Medlemmene i FO tilhører en av følgende seksjoner: - barnevernspedagog - sosionom - vernepleier § 9.1 Seksjonene Medlemmene i FO tilhører en av følgende seksjoner: - barnevernspedagog - sosionom - vernepleier Velferdsarbeiderne tilhører sosionomseksjonen. Medlemmer som ikke har bachelor som barnevernpedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsarbeider plasseres etter følgende prioriterte kriterier: arbeidsområde, utdanning, medlemmets eget ønske. . Velferdsviterne tilhører sosionomseksjonen. Medlemmer som ikke har bachelor som barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsviter seksjonsplasseres etter følgende prioriterte kriterier: arbeidsområde, utdanning, medlemmets eget ønske. § 9.2 Arbeids- og ansvarsområder Seksjonene har ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelorutdanningene og utdanninger utover bachelornivå, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. Konflikter seksjonene imellom behandles i arbeidsutvalget og landsstyret. Slike saker kan foreligge når seksjonene inntar forskjellig standpunkt i sak av felles interesse. Dersom behandling i landsstyret ikke fører fram, avgjøres saken i kongress. § 9.3 Seksjonsråd Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av seksjonsleder og inntil åtte medlemmer valgt av kongressen. FO-studentene velger 1 representant fra respektiv utdanning. Denne møter med tale- og forslagsrett. Ved valg av seksjonsråd skal det tas hensyn til representasjon fra lokalt yrkesfaglig arbeid, utdanningsinstitusjonene og faggruppene. Seksjonsrådet ledes av AU-medlem med ansvaret for seksjonens arbeidsområde. Seksjonsrådet skal særlig: • stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i yrkesgruppa for øvrig • bidra til å kritisk utvikle yrkesfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet • Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer • uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v. • være ankeinstans for godkjenningsutvalg • fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten • Avholde minst et felles møte mellom de tre seksjonsrådene pr.halvår § 10. LANDSOMFATTENDE FAGGRUPPER Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen. Faggruppene er organisert etter arbeidsfelt. Alle medlemmer i FO som arbeider på et arbeidsfelt som har en etablert faggruppe, tilhører faggruppen. FO-medlemmer kan tilhøre flere faggrupper med tilgrensende arbeidsfelt. Faggruppene skal særlig: • følge med, initiere saker og bistå landsstyret og arbeidsutvalget med innspill til høringer og representasjonsoppgaver • arrangere nasjonale konferanser for FOmedlemmer innenfor faggruppens arbeidsfelt Faggruppene ledes av et arbeidsutvalg (AU) på inntil fem medlemmer. Faggruppenes AU velges av landsstyret etter innstilling fra arbeidsutvalget til FO. Faggruppene kan komme med forslag til kandidater til eget AU. AU kan ikke velges for lengre tid enn kongress-perioden. § 11. FASTE KOMITÉER, RÅD OG UTVALG § 11.1 Kontrollkomité Kongressen velger en sentral kontrollkomité som har til oppgave å påse at de organisatoriske og økonomiske disposisjoner som blir gjort er i samsvar med vedtekter og vedtak i kongressen, landsstyret og AU. § 10. KOMITÉER, RÅD OG UTVALG § 10.1 Kontrollkomité Landsmøtet velger en sentral kontrollkomité som har til oppgave å påse at de organisatoriske og økonomiske disposisjoner som blir gjort er i samsvar med vedtekter og vedtak i landsmøtet, landsstyret og AU. Komitéen følger instruks vedtatt av landsmøtet. Komitéen følger instruks vedtatt av kongressen. Medlemmer i kontrollkomitéen kan ikke ha andre verv i FO. Medlemmer i kontrollkomitéen kan ikke ha andre verv i FO. § 11.2 Valgkomité Kongressen velger en sentral valgkomité som har til oppgave å foreslå kandidater til • kongressvalgte verv • faste utvalg som velges av landsstyret • supplering i kongress-perioden § 10.2 Valgkomité Landsmøtet velger en sentral valgkomité som har til oppgave å foreslå kandidater til • landsmøtevalgte verv unntatt til valgkomiteen • faste utvalg som velges av landsstyret • supplering i landsmøte-perioden Valgkomiteen har innstillingsmyndighet. Valgkomiteen har innstillingsmyndighet. § 11.3 Seksjonsråd Seksjonsråd leder det yrkesfaglige arbeidet for hver seksjon, jfr. § 9.3. § 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg 1. Tariffpolitisk utvalg § 10.3 Profesjonsråd Profesjonsrådene har ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelorutdanningene og utdanninger utover bachelornivå, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre profesjonsfaglige spørsmål. 2. 3. 4. 5. 6. 7. Helse- og sosialpolitisk utvalg Velferdsarbeiderutvalg Internasjonalt utvalg Kvinnepolitisk utvalg Redaksjonsutvalg Organisasjonsutvalg Den enkelte seksjon ledes av et profesjonsråd bestående av leder (AU-medlem jf. § 5.2 pkt. 11.1). Profesjonsrådet består videre av åtte medlemmer valgt av landsstyret (Jf. § 7 kulepkt. 17) De rådgivende utvalgene skal innhente kunnskap, utrede og gi råd innenfor områder fastsatt av landsstyret. Velferdsviterutvalget har en representant i profesjonsrådet for sosionomer. Landsstyret fastsetter utvalgenes endelige mandat. FO-studentene velger inn en representant med vara fra respektiv utdanning. Denne møter med tale- og forslags- og stemmerett. § 11.5 Yrkesetisk råd Velges av kongressen og sammensettes med tre medlemmer fra hver seksjon og en fra velferdsarbeiderne. Kun ett av disse medlemmene kan ha en annen utdanning enn bachelor som barnevernpedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsarbeider. I tillegg oppnevnes to eksterne medlemmer. Profesjonsrådetrådet skal særlig: Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant yrkesgruppene, holde etisk diskusjon høyt på organisasjonens og seksjonenes dagsorden og behandle klager på yrkesutøvelse. Rådet tar imot henvendelser for råd og drøfting av etiske spørsmål. Landsstyret fastsetter rådets endelige mandat. § 11.6 Godkjenningsutvalg Godkjenningsutvalg for de respektive seksjonene oppnevnes av arbeidsutvalget etter innstilling fra seksjonsrådet. stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i yrkesgruppa for øvrig bidra til å kritisk utvikle profesjonsfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v Avholde minst et felles møte mellom de tre profesjonsrådene pr.halvår Skal arbeide med å gi råd til landsstyret om sentrale spørsmål som gjelder den enkelte profesjon Profesjonsrådet har ansvar for å arrangere konferanser og utvikle kontakt og samarbeide med de lokale profesjonsutvalgene Tildele fagstipend § 10.4 Landsstyrets rådgivende utvalg 1. Landsstyre skal oppnevne rådgivende forhandlingsdelegasjon for en toårsperiode som følger tariffoppgjørene 2. Velferdsviterutvalg 3. Landsstyret kan opprette rådgivende utvalg. De rådgivende utvalgene skal innhente kunnskap, utrede og gi råd innenfor områder fastsatt av landsstyret. Landsstyret fastsetter utvalgenes endelige mandat. § 10.5 Yrkesetisk råd Velges av landsmøtet og sammensettes med tre medlemmer fra hver seksjon og en fra velferdsviterne. Kun ett av disse medlemmene kan ha en annen utdanning enn bachelor som barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsviter. I tillegg oppnevnes to eksterne medlemmer. Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant profesjonne, holde etisk diskusjon høyt på organisasjonens og seksjonenes dagsorden og behandle klager på profesjonsutøvelse. Rådet tar imot henvendelser for råd og drøfting av etiske spørsmål. § 10.6 Godkjenningsutvalg Godkjenningsutvalg for de respektive seksjonene oppnevnes av landsstyret etter innstilling fra profesjonsrådene § 10.7 Landsomfattende faggrupper Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen. § 12 AVDELINGENE § 11 FYLKESAVDELINGENE § 12.1 Avdelingens organisasjonsområde Landsstyret fastsetter grensene for den enkelte avdelings organisasjonsområde. § 11.1 Fylkesavdelingens organisasjonsområde Landsstyret fastsetter grensene for den enkelte fylkesavdelings organisasjonsområde. Avdelingen organiserer medlemmer av FO som arbeider eller studerer i avdelingens organisasjonsområde. For andre medlemmer gjelder bostedsadresse. Landsstyret avgjør unntak fra disse bestemmelsene. § 12.2 Avdelingens ansvar 1. Være kjent med FOs vedtekter og følge disse. 2. Disponere økonomien i tråd med kongressens og landsstyrets prioriteringer. 3. Følge FOs overordnede politikk som vedtas av forbundets organer. § 12.3 Avdelingens oppgaver Avdelingen har følgende hovedarbeidsoppgaver: • Ivareta medlemmenes interesser i lønnsog arbeidsforhold • Arbeide for yrkesfaglig aktivitet og utvikling • Arbeide for å fremme helse- og sosialpolitisk aktivitet og utvikling • Utvikle og vedlikeholde et effektivt lokalt tillitsvalgtapparat, herunder opprette og opprettholde klubber og studentenes lokallag Fylkesavdelingen organiserer medlemmer av FO som arbeider eller studerer i fylkesavdelingens organisasjonsområde. For andre medlemmer gjelder bostedsadresse. Landsstyret avgjør unntak fra disse bestemmelsene. § 11.2 Fylkesavdelingens ansvar 1. Være kjent med FOs vedtekter og følge disse. 2. Disponere økonomien i tråd med landsmøtets og landsstyrets prioriteringer. 3. Følge FOs overordnede politikk som vedtas av forbundets organer. § 11.3 Fylkesavdelingens oppgaver Fylkesavdelingen har følgende hovedarbeidsoppgaver: • Ivareta medlemmenes interesser i lønns- og arbeidsforhold • Arbeide for profesjonsfaglig aktivitet og utvikling • Arbeide for å fremme helse- og sosialpolitisk aktivitet og utvikling • Utvikle og vedlikeholde et effektivt lokalt tillitsvalgtapparat, herunder opprette og opprettholde klubber og studentenes lokallag • Verve medlemmer til organisasjonen, herunder studenter ved grunnutdanningene • Drive tillitsvalgtskolering og avholde tillitsvalgtkonferanser • Arrangere medlemsmøter, kurs og andre tiltak om spørsmål innenfor medlemmenes fagområde og arbeidsforhold • Tildele økonomiske midler til drift av klubbene • Bistå avdelingsoverskridende klubber i samarbeid med de andre berørte avdelingene. Avdelingsoverskridende klubber tildeles midler forholdsmessig fra de respektive avdelingene. • Forpliktet til å samarbeide om nødvendige avdelingsoverskridende tiltak og aktiviteter • Årlig sende en årsrapport med regnskap, budsjett og aktivitetsrapport til landsstyret • Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre yrkesgrupper og ulike brukergrupper • Verve medlemmer til organisasjonen, herunder studenter ved grunnutdanningene • Drive tillitsvalgtskolering og avholde tillitsvalgtkonferanser • Arrangere medlemsmøter, kurs og andre tiltak om spørsmål innenfor medlemmenes fagområde og arbeidsforhold • Tildele økonomiske midler til drift av klubbene • Bistå fylkesavdelingsoverskridende klubber i samarbeid med de andre berørte fylkesavdelingene. Fylkesavdelingsoverskridende klubber tildeles midler forholdsmessig fra de respektive fylkesavdelingene. • Forpliktet til å samarbeide om nødvendige fylkesavdelingsoverskridende tiltak og aktiviteter • Årlig sende en årsrapport med regnskap, budsjett og aktivitetsrapport til landsstyret • Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre fagorganisasjoner, profesjonr og ulike brukergrupper Fremme aktuelle saker for landsstyret § 12.4 Avdelingens årsmøte Årsmøtet er avdelingens høyeste myndighet og avholdes hvert andre år innen utgangen av mars. § 11.4 Fylkesavdelingens årsmøte Årsmøtet er fylkesavdelingens høyeste myndighet og avholdes hvert andre år innen utgangen av mars. Avdelingsstyret innkaller til årsmøtet med minst seks ukers varsel. Medlemmer og klubber som ønsker å fremme forslag til årsmøte må gjøre dette minst fire uker før årsmøtet holdes. Fylkesavdelingsstyret innkaller til årsmøtet med minst seks ukers varsel. Medlemmer og klubber som ønsker å fremme forslag til årsmøte må gjøre dette minst fire uker før årsmøtet holdes. Saker til årsmøtet med styrets innstilling gjøres tilgjengelig for medlemmene minst to uker før årsmøtet holdes. Saker som ikke er ført opp på dagsorden kan behandles dersom 2/3 av årsmøtet ønsker dette. Årsmøtet har følgende dagsorden: 1. Åpning 2. Konstituering 2.1 Innkallingens lovlighet 2.2 Valg av dirigent(er) 2.3 Valg av sekretær(er) 2.4 Valg av protokollkomité 2.5 Valg av redaksjonskomité 2.6 Valg av tellekorps 2.7 Godkjenning av sakliste og dagsorden 2.8 Godkjenning av forretningsorden 3. Årsberetning 4. Regnskap og kontrollkomiteens beretning 5. Innkomne forslag og avdelingens handlingsprogram 6. Økonomi 6.1 Økonomiske prioriteringer for årsmøteperioden Saker til årsmøtet med styrets innstilling gjøres tilgjengelig for medlemmene minst to uker før årsmøtet holdes. Saker som ikke er ført opp på dagsorden kan behandles dersom 2/3 av årsmøtet ønsker dette. Alle saker i fylkesavdelingens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Årsmøtet har følgende dagsorden: 1. Åpning 2. Konstituering 2.1 Innkallingens lovlighet 2.2 Valg av dirigent(er) 2.3 Valg av sekretær(er) 2.4 Valg av protokollkomité 2.5 Valg av redaksjonskomité 2.6 Valg av tellekorps 2.7 Godkjenning av sakliste og dagsorden 2.8 Godkjenning av forretningsorden 3. Årsberetning 4. Regnskap og kontrollkomiteens beretning 6.2 Budsjett 7. Fastsetting av representantskapets størrelse og sammensetning (jf. § 12.5) 8. Valg av: a) Avdelingsstyret: Leder, nestleder(e), avdelingssekretær, kasserer og minst fem styremedlemmer. Blant styremedlemmene skal det være en yrkesfaglig ansvarlig for hver seksjon. b) Yrkesfaglige utvalg. Ved valg av yrkesfaglige utvalg har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett. c) Rådgivende utvalg d) Valgkomité. e) Kontrollkomité f) Andre valg Valgbare er alle medlemmer – unntatt Bmedlemmer – av avdelingen som er à jour med kontingenten. Avdelingens representantskap møter med tale-, forslags- og stemmerett. Andre medlemmer av FO har møte-, tale- og forslagsrett. Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter vedtak i avdelingens styre, representantskapet, eller når minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det. Det innkalles med minst tre ukers varsel og kan bare gjøre vedtak i de saker som er meldt i innkallingen. Avdelingen sender innen fire uker etter årsmøtet utskrift av protokollen til FOs arbeidsutvalg. Utskriften skal omfatte årsberetning, regnskap, kontrollkomiteens beretning, budsjett, samt de valg årsmøtet har gjort. § 12.5 Avdelingens representantskap Representantskapet er avdelingens høyeste organ mellom årsmøtene. Representantskapet består av valgte representanter fra klubber, samt styret i avdelingen, inklusive landsstyrerepresentanten og representantene fra FO-studentene. Størrelse og sammensetning av representantskapet vedtas av årsmøtet. Avdelingsstyret innkaller representantskapet til møte minst to ganger i året. 5. Innkomne forslag og fylkesavdelingens handlingsprogram 6. Økonomi 6.1 Økonomiske prioriteringer for årsmøteperioden 6.2 Budsjett 7. Fastsetting av representantskapets størrelse og sammensetning (jf. § 12.5) 8. Valg av: a) Fylkesavdelingsstyret: Leder, nestleder(e), fylkesfylkessekretær, kasserer og minst fem styremedlemmer. Blant styremedlemmene skal det være en profesjonsfaglig ansvarlig for hver seksjon. b) Profesjonsfaglige utvalg. Ved valg av profesjonsfaglige utvalg har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett. c) Rådgivende utvalg d) Valgkomité. e) Kontrollkomité f) Andre valg Valgbare er alle medlemmer – unntatt Bmedlemmer – av fylkesavdelingen som er à jour med kontingenten. Fylkesavdelingens representantskap møter med tale-, forslags- og stemmerett. Andre medlemmer av FO har møte-, tale- og forslagsrett. Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter vedtak i fylkesavdelingens styre, representantskapet, eller når minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det. Det innkalles med minst tre ukers varsel og kan bare gjøre vedtak i de saker som er meldt i innkallingen. Fylkesavdelingen sender innen fire uker etter årsmøtet utskrift av protokollen til FOs arbeidsutvalg. Utskriften skal omfatte årsberetning, regnskap, kontrollkomiteens beretning, budsjett, samt de valg årsmøtet har gjort. § 11.5 Fylkesavdelingens representantskap Representantskapet er fylkesavdelingens høyeste organ mellom årsmøtene. Representantskapet består av valgte representanter fra klubber, samt styret i fylkesavdelingen, inklusive landsstyrerepresentanten, ledere for fylkesavdelingens utvalg og representantene fra FO-studentene. Representantskapets medlemmer innkalles med minst fire ukers varsel. Avdelingsstyret innkaller ellers representantskapet når det finner det påkrevd eller når minst 2/3 av representantskapets medlemmer krever det. Størrelse og sammensetning av representantskapet vedtas av årsmøtet. Representantskapet behandler forslag til saker og valg av delegater til kongressen, og nominasjon av representant til landsstyret med vara. Dette skjer innenfor de frister som framgår av § 5. Representantskapets medlemmer innkalles med minst fire ukers varsel. Fylkesavdelingsstyret innkaller ellers representantskapet når det finner det påkrevd eller når minst 2/3 av representantskapets medlemmer krever det. Det første representantskapsmøtet i det året det ikke er årsmøte, vedtar avdelingens budsjett samt godkjenner avdelingens regnskap for foregående år. Representantskapet behandler forslag til saker og valg av delegater til landsmøtet, og nominasjon av representant til landsstyret med vara. Dette skjer innenfor de frister som framgår av § 5. Alle saker i representantskapet avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Representantskapet velger året før årsmøtet en settevalgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på årsmøtet, og fungere mellom årsmøtene. Det føres protokoll fra representantskapsmøtene. § 12.6 Avdelingsstyret Avdelingsstyret er avdelingens utøvende organ. Avdelingsstyret sammensettes slik at ingen seksjon har flertall alene. Annen sammensetning krever dispensasjon fra landsstyret. Avdelingsstyrets medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett. Fylkesavdelingsstyret innkaller representantskapet til møte minst to ganger i året. Det første representantskapsmøtet i det året det ikke er årsmøte, vedtar fylkesavdelingens budsjett samt godkjenner fylkesavdelingens regnskap for foregående år. Alle saker i representantskapet avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Avdelingens landsstyrerepresentant møter fast i avdelingsstyret med tale-, forslags- og stemmerett. Det føres protokoll fra representantskapsmøtene. FO-Studentene velger to representanter til avdelingsstyret, hvorav den ene har taleforslags- og stemmerett. Den andre representanten har tale- og forslagsrett. § 11.6 Fylkesavdelingsstyret Fylkesavdelingsstyret er fylkesavdelingens utøvende organ. Fylkesavdelingsstyret sammensettes slik at ingen seksjon har flertall alene. Annen sammensetning krever dispensasjon fra landsstyret. Avdelingsstyret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Avdelingsstyret fører protokoll fra sine møter. Avdelingsstyrets arbeidsutvalg består normalt av leder, nestleder og avdelingssekretær og fungerer mellom styremøtene etter fullmakt gitt av avdelingsstyret. Mellom møtene i avdelingsstyrets arbeidsutvalg har leder fullmakt avgitt av avdelingsstyrets arbeidsutvalg. Fylkesavdelingsstyrets medlemmer har tale-, forslags- og stemmerett. Fylkesavdelingens landsstyrerepresentant møter fast i fylkesavdelingsstyret med tale-, forslags- og stemmerett. FO-Studentene velger to representanter til fylkesavdelingsstyret, hvorav den ene har taleforslags- og stemmerett. Den andre representanten har tale- og forslagsrett. Fylkesavdelingsstyret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved § 12.7 Avdelingenes utvalg § 12.7.1 Kontrollkomité Kontrollkomiteen består av tre medlemmer valgt av årsmøtet og følger instruks for avdelingenes kontrollkomiteer vedtatt i landsstyret. Medlemmer i kontrollkomiteen kan ikke ha andre verv i FO. § 12.7.2 Valgkomité Valgkomiteen består av like mange medlemmer fra hver seksjon. Valgkomiteen velges av årsmøtet, og forbereder valg til påfølgende årsmøte samt suppleringsvalg i perioden og delegater til kongressen. § 12.7.3 Rådgivende utvalg Avdelingen kan ha følgende rådgivende utvalg: • Tariffpolitisk utvalg • Helse- og sosialpolitisk utvalg • Studieutvalg • Kvinnepolitisk utvalg • Informasjonsutvalg • Internasjonalt utvalg • Seniorpolitisk utvalg Disse velges på årsmøtet med mindre fullmakten overføres styret. Utvalg skal, dersom de ivaretar alle yrkesgruppene, fortrinnsvis sammensettes slik at alle seksjonene er representert. §12.7.4 Yrkesfaglige utvalg Yrkesfaglig utvalg velges av årsmøtet med mindre fullmakten overføres styret. Yrkesfaglig utvalg velges for hver seksjon med yrkesfaglig ansvarlig som leder, eller det velges et felles yrkesfaglig utvalg. Velges felles yrkesfaglig utvalg skal dette sammensettes slik at ingen seksjon har flertall alene. Alle seksjonene må være representert. En av de yrkesfaglig ansvarlige i avdelingsstyret velges som leder av utvalget. stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Fylkesavdelingsstyret fører protokoll fra sine møter. Fylkesavdelingsstyrets arbeidsutvalg består normalt av leder, nestleder og fylkesfylkessekretær og fungerer mellom styremøtene etter fullmakt gitt av fylkesavdelingsstyret. Mellom møtene i fylkesavdelingsstyrets arbeidsutvalg har leder fullmakt avgitt av fylkesavdelingsstyrets arbeidsutvalg. § 11.7 Fylkesavdelingenes utvalg § 11.7.1 Kontrollkomité Kontrollkomiteen består av tre medlemmer valgt av årsmøtet og følger instruks for fylkesavdelingenes kontrollkomiteer vedtatt i landsstyret. Medlemmer i kontrollkomiteen kan ikke ha andre verv i FO. § 11.7.2 Valgkomité Valgkomiteen består av like mange medlemmer fra hver seksjon. Valgkomiteen velges av årsmøtet, og forbereder valg til påfølgende årsmøte samt suppleringsvalg i perioden og delegater til landsmøtet. § 11.7.3 Rådgivende utvalg Fylkesavdelingen kan ha følgende rådgivende utvalg: • Tariffpolitisk utvalg • Helse- og sosialpolitisk utvalg • Studieutvalg • Kvinnepolitisk utvalg • Informasjonsutvalg • Internasjonalt utvalg • Seniorpolitisk utvalg Disse velges på årsmøtet med mindre fullmakten overføres styret. Utvalg skal, dersom de ivaretar alle profesjonne, fortrinnsvis sammensettes slik at alle seksjonene er representert. §11.7.4 Profesjonsfaglige utvalg Profesjonsfaglig utvalg velges av årsmøtet med mindre fullmakten overføres styret. Profesjonsfaglig utvalg velges for hver seksjon med profesjonsfaglig ansvarlig som leder, eller det velges et felles profesjonsfaglig utvalg. Velges felles profesjonsfaglig utvalg skal dette sammensettes slik at ingen seksjon har flertall alene. Alle seksjonene må være representert. En av de profesjonsfaglig ansvarlige i fylkesavdelingsstyret velges som leder av utvalget. § 13. KLUBBER § 12. KLUBBER § 13.1 Klubbens organisasjonsområde Innen avdelingens område opprettes det klubber. Den enkelte klubbs organisasjonsområde fastsettes av avdelingens representantskap. Organisasjonsområdet for avdelingsoverskridende klubber avklares mellom berørte avdelinger. § 12.1 Klubbens organisasjonsområde Innen fylkesavdelingens område opprettes det klubber. Den enkelte klubbs organisasjonsområde fastsettes av fylkesavdelingens representantskap. Organisasjonsområdet for fylkesavdelingsoverskridende klubber avklares mellom berørte fylkesavdelinger. Klubbene skal i hovedsak ivareta medlemmenes arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i yrkesfaglige og helse- og sosialpolitiske saker. Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og skal i hovedsak ivareta medlemmenes arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i profesjonsfaglige og helse- og sosialpolitiske saker. Klubbene skal aktivisere medlemmene på de ulike arbeidsplassene/virksomhetene og verve nye medlemmer. Klubbene skal behandle saker som medlemmene ønsker å behandle på klubb eller avdelingsnivå, eller som er oversendt fra avdelingens representantskap eller avdelingsstyret. Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og representerer forbundet overfor arbeidsgivere lokalt. Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak må være innen rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. § 13.2 Klubbens organisasjonsmodell Klubbene organiseres normalt etter en allmøtemodell, men kan organiseres etter en representantskapsmodell, avhengig av størrelse, geografiske forhold mv. Slik organisering må godkjennes av avdelingens styre etter søknad fra klubben. Avdelingsoverskridende klubber organiseres normalt etter representantskapsmodellen. I allmøtemodellen innkalles alle klubbens medlemmer til års- og medlemsmøter. I representantskapsmodellen er det de FOtillitsvalgte i klubbens organisasjonsområde som innkalles til års- og representantskapsmøter. Klubbene skal aktivisere medlemmene på de ulike arbeidsplassene/virksomhetene og verve nye medlemmer. Klubbene skal behandle saker som medlemmene ønsker å behandle på klubb eller fylkesavdelingsnivå, eller som er oversendt fra fylkesavdelingens representantskap eller fylkesavdelingsstyret. Klubbene har ansvar for å forestå valg av tillitsvalgte etter hovedavtalen. Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak må være innen rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme saker til fylkesavdelingene. § 12.2 Klubbens organisasjonsmodell Klubbene organiseres normalt etter en allmøtemodell, men kan organiseres etter en representantskapsmodell, avhengig av størrelse, geografiske forhold mv. Slik organisering må godkjennes av fylkesavdelingens styre etter søknad fra klubben. Fylkesavdelingsoverskridende klubber organiseres normalt etter representantskapsmodellen. I allmøtemodellen innkalles alle klubbens medlemmer til års- og medlemsmøter. I representantskapsmodellen er det de FOtillitsvalgte i klubbens organisasjonsområde som Representantskapsmodellen forutsetter at det tilrettelegges for medlemsmøter eller lignende innen de enkelte avgrensede geografiske, administrative/organisatoriske eller andre enheter av FO-klubbens organisasjonsområde. innkalles til års- og representantskapsmøter. Representantskapsmodellen forutsetter at det tilrettelegges for medlemsmøter eller lignende innen de enkelte avgrensede geografiske, administrative/organisatoriske eller andre enheter av FO-klubbens organisasjonsområde. § 13.3 Klubbens årsmøte Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og avholdes årlig. Klubbens årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel. § 12.3 Klubbens årsmøte Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og avholdes minimum hvert andre år. Klubbens årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel. Årsmøtet avholdes innen utgangen av februar. Årsmøtet har følgende dagsorden: 1. Åpning 2. Konstituering a. Innkallingens lovlighet b. Valg av dirigent(er) c. Valg av sekretær(er) d. Valg av protokollkomitè e. Godkjenning av dagsorden og forretningsorden 3. Årsberetning 4. Regnskap 5. Saker 6. Budsjett 7. Valg av: a. Klubbstyre: Leder og styremedlemmer (eventuelt betegnet som nestleder/sekretær/kasserer/yrkesfagli g ansvarlige/styremedlemmer m.m). b. Representant(er) til representantskapet i avdelingen c. Andre valg Utskrift av protokollen fra årsmøtet sendes avdelingen senest fire uker etter årsmøtet. Utskriften skal omfatte årsberetning, regnskap og budsjett, samt de valg årsmøtet har gjort. Årsmøteprotokollen skal gjøres tilgjengelig for alle medlemmer i klubben. Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter vedtak i klubbstyret, medlemsmøtet/representantskapet, eller når minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det. Det innkalles med minst en ukes varsel, og kan bare gjøre vedtak i de saker som er meldt i innkallingen. § 13.4 Medlemsmøte/representantskapsmøte i klubben Medlemsmøtet/representantskapet er klubbens høyeste myndighet mellom årsmøtene. Årsmøtet har følgende dagsorden: 1. Åpning 2. Konstituering a. Innkallingens lovlighet b. Valg av dirigent(er) c. Valg av sekretær(er) d. Valg av protokollkomitè e. Godkjenning av dagsorden og forretningsorden 3. Årsberetning 4. Regnskap 5. Saker 6. Budsjett 7. Valg av: a. Klubbstyre: Leder og styremedlemmer (eventuelt betegnet som nestleder/sekretær/kasserer/profesjonsfagli g ansvarlige/styremedlemmer m.m). b. Representant(er) til representantskapet i fylkesavdelingen c. Andre valg Alle saker i klubbens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Utskrift av protokollen fra årsmøtet sendes fylkesavdelingen senest fire uker etter årsmøtet. Utskriften skal omfatte årsberetning, regnskap og budsjett, samt de valg årsmøtet har gjort. Årsmøteprotokollen skal gjøres tilgjengelig for alle medlemmer i klubben. Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter vedtak i klubbstyret, medlemsmøtet/representantskapet, eller når minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det. Det innkalles med minst en ukes varsel, og kan bare gjøre vedtak i de saker som er meldt i innkallingen. Kunngjøring av møtene med dagsorden skal skje med minst en ukes varsel. § 13.5 Klubbstyret Klubbstyret er klubbens utøvende organ. Klubbstyret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. § 12.4 Medlemsmøte/representantskapsmøte i klubben Medlemsmøtet/representantskapet er klubbens høyeste myndighet mellom årsmøtene. Kunngjøring av møtene med dagsorden skal skje med minst en ukes varsel. § 12.5 Klubbstyret Klubbstyret er klubbens utøvende organ. Klubbstyret er vedtaksført når minst halvparten av medlemmene er til stede. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. § 13 FO-STUDENTENE FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt landsmøtet. Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle fylkesavdelinger og fylkesavdelingene skal støtte lokallagenes arbeid jf. § 12.3 kulepunkt 4. FOStudentenes arbeidsutvalg er underlagt FOStudentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FO-Studentenes vedtekter. FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret. § 14. KVOTERING Ved valg til kongressen, landsstyret, arbeidsutvalget, avdelingsstyrene og vedtektsfestede komiteer, råd og utvalg skal minst 50 % av de valgte være kvinner. Ved valg til klubbstyrer samt andre råd og utvalg lokalt og sentralt skal det tilstrebes at minst 50 % av de valgte er kvinner § 14. KVOTERING Ved valg til landsmøtet, landsstyret, arbeidsutvalget, fylkesavdelingsstyrene og vedtektsfestede komiteer, råd og utvalg skal minst 50 % av de valgte være kvinner. Ved valg til klubbstyrer samt andre råd og utvalg lokalt og sentralt skal det tilstrebes at minst 50 % av de valgte er kvinner § 15. TIDSSKRIFT § 15. TIDSSKRIFT FO utgir tidsskriftet Fontene med jevnlige utgaver av spesialnummeret Fontene Forskning. Tidsskriftenes formål, utgivelseshyppighet og omfang fastsettes av landsstyret. FO utgir tidsskriftet Fontene med jevnlige utgaver av spesialnummeret Fontene Forskning. Tidsskriftenes formål, utgivelseshyppighet og omfang fastsettes av landsstyret. § 16. ØKONOMI/KONTINGENT § 16.1 Kontingent Med kontingent menes det medlemmene betaler for sitt medlemskap i FO. § 16. ØKONOMI/KONTINGENT § 16.1 Kontingent Med kontingent menes det medlemmene betaler for sitt medlemskap i FO. FOs ordinære kontingent for yrkesaktive medlemmer fastsettes av kongressen. FOs ordinære kontingent for yrkesaktive medlemmer fastsettes av landsmøtet. Kontingent for øvrige medlemskategorier fastsettes av landsstyret. Kontingent for yrkesaktive medlemmer betales fortrinnsvis ved lønnstrekk. Kontingent for øvrige medlemskategorier fastsettes av landsstyret. Kontingent for yrkesaktive medlemmer betales fortrinnsvis ved lønnstrekk. § 16.2 Avdelingstilskudd Avdelingstilskuddet fastsettes av landsstyret under den årlige budsjettbehandlingen. § 16.2 Fylkesavdelingstilskudd Fylkesavdelingstilskuddet fastsettes av landsstyret under den årlige budsjettbehandlingen. § 16.3 Ekstrakontingent ved arbeidsstans Ved arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan landsstyret vedta ekstrakontingent. § 17. REGNSKAP/REVISJON § 17.1 Årsoppgjør og revisjon FOs samlede regnskap gjøres opp og revideres ved avslutning av hvert regnskapsår. § 16.3 Ekstrakontingent ved arbeidsstans Ved arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan landsstyret vedta ekstrakontingent. § 17. REGNSKAP/REVISJON § 17.1 Årsoppgjør og revisjon FOs samlede regnskap gjøres opp og revideres ved avslutning av hvert regnskapsår. Revisjonen skal utføres av statsautorisert revisor. Revisjonen skal utføres av statsautorisert revisor. § 17.2 Årsregnskap FOs samlede regnskap, revisjonsberetning og beretning fra kontrollkomitéen oversendes landsstyret til godkjenning ved avslutning av hvert regnskapsår. § 17.2 Årsregnskap FOs samlede regnskap, revisjonsberetning og beretning fra kontrollkomitéen oversendes landsstyret til godkjenning ved avslutning av hvert regnskapsår. Regnskap og revisjonsberetninger legges fram for landsmøtet til orientering. Regnskap og revisjonsberetninger legges fram for kongressen til orientering. § 18. TARIFFKRAV/ARBEIDSSTANS § 18. TARIFFKRAV/ARBEIDSSTANS Det vises til LOs vedtekter § 14 om tariffkrav og tariffrevisjoner og § 15 om avstemning over tarifforslag – arbeidsstans. Det vises til LOs vedtekter § 14 om tariffkrav og tariffrevisjoner og § 15 om avstemning over tarifforslag – arbeidsstans. Landsstyret vedtar FOs krav i tariffspørsmål. Arbeidsutvalget ivaretar FOs interesser i sentrale forhandlinger, etter retningslinjer fra landsstyret. Landsstyret vedtar FOs krav i tariffspørsmål. Arbeidsutvalget ivaretar FOs interesser i sentrale forhandlinger, etter retningslinjer fra landsstyret. Arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan ikke iverksettes uten vedtak i landsstyret. Når vedtak om å iverksette streik er fattet, eller om lockout er varslet, velger alle avdelingene en streike- eller lockoutkomité. Så lenge en arbeidsstans varer, må ingen ta arbeid i virksomheter som omfattes av arbeidsstansen eller i virksomheter/bedrifter hvor det er erklært ubetinget sympatiaksjoner. Arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan ikke iverksettes uten vedtak i landsstyret. Når vedtak om å iverksette streik er fattet, eller om lockout er varslet, velger alle fylkesavdelingene en streike- eller lockoutkomité. Så lenge en arbeidsstans varer, må ingen ta arbeid i virksomheter som omfattes av arbeidsstansen eller i virksomheter/bedrifter hvor det er erklært ubetinget sympatiaksjoner. Landsstyret fatter vedtak om opphør av streik. Landsstyret fatter vedtak om opphør av streik. Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder. For at avstemningsresultatet skal gi et fullverdig uttrykk for viljen hos medlemmene, skal det foretas uravstemning. Jf. LOs vedtekter. Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer interessetvisten gjelder. For at avstemningsresultatet skal gi et fullverdig uttrykk for viljen hos medlemmene, skal det foretas uravstemning. Jf. LOs vedtekter. § 19. STØNAD UNDER ARBEIDSSTANS Alle medlemmer som omfattes av arbeidsstans (streik eller lockout etter vedtak i henhold til § 18) har rett på stønad. Satsene for stønad fastsettes av landsstyret. § 19. STØNAD UNDER ARBEIDSSTANS Alle medlemmer som omfattes av arbeidsstans (streik eller lockout etter vedtak i henhold til § 18) har rett på stønad. Satsene for stønad fastsettes av landsstyret. Tar medlemmer annet arbeid må de gi melding om dette til avdelingens streikeeller lockoutkomité. Så lenge medlemmet har slikt arbeid, faller stønad bort. Tar medlemmer annet arbeid må de gi melding om dette til fylkesavdelingens streike- eller lockoutkomité. Så lenge medlemmet har slikt arbeid, faller stønad bort. Medlemmer som var sykmeldt da Medlemmer som var sykmeldt da arbeidsstansen arbeidsstansen ble iverksatt, har krav på ble iverksatt, har krav på stønad fra den dagen de stønad fra den dagen de blir friskmeldt mot å blir friskmeldt mot å legge fram legeattest. legge fram legeattest. Medlemmer som er utskrevet til Medlemmer som er utskrevet til vernepliktstjeneste da arbeidsstansen blir satt i vernepliktstjeneste da arbeidsstansen blir verk, får stønad fra den dagen de blir dimittert. satt i verk, får stønad fra den dagen de blir dimittert. § 20. UTMELDING § 20. UTMELDING § 20.1 Ordinær utmelding Utmelding skjer skriftlig. Kontingent betales ut den måned utmelding skjer. § 20.1 Ordinær utmelding Utmelding skjer skriftlig. Kontingent betales ut den måned utmelding skjer. § 20.2 Utmelding ved skyldig kontingent Et medlem som skylder kontingent betraktes som utmeldt av forbundet etter to purringer. § 20.2 Utmelding ved skyldig kontingent Et medlem som skylder kontingent betraktes som utmeldt av forbundet etter to purringer. § 20.3 Utmelding i forbindelse med arbeidskamp Utmelding kan ikke skje så lenge forbundet er i arbeidskamp, dvs. fra og med dato for varsel om plassfratredelse. § 20.3 Utmelding i forbindelse med arbeidskamp Utmelding kan ikke skje så lenge forbundet er i arbeidskamp, dvs. fra og med dato for varsel om plassfratredelse. § 21. SUSPENSJON/EKSKLUSJON § 21. SUSPENSJON/EKSKLUSJON § 21.1 Grunn til suspensjon og ekskludering Et medlem kan suspenderes eller ekskluderes dersom hun/han setter seg utover disse vedtekter, forbundets etiske grunnlagsdokument eller på annen måte anses å ha handlet til alvorlig skade for sitt yrke eller sin organisasjon. § 21.1 Grunn til suspensjon og ekskludering Et medlem kan suspenderes eller ekskluderes dersom hun/han setter seg utover disse vedtekter, forbundets etiske grunnlagsdokument eller på annen måte anses å ha handlet til alvorlig skade for sitt yrke eller sin organisasjon. Et medlem kan suspenderes eller ekskluderes dersom hun/han er tilsluttet rasistiske/nazistiske Et medlem kan suspenderes eller ekskluderes dersom hun/han er tilsluttet rasistiske/nazistiske og/eller fascistiske organisasjoner eller åpenlyst gir til kjenne at de støtter slike. § 21.2 Vedtak om suspensjon og ekskludering Arbeidsutvalget kan fatte vedtak om suspensjon. Dersom grunnlaget er av yrkesetisk karakter behandles saken etter forutgående behandling og innstilling fra yrkesetisk råd. Vedtak gjelder inntil landsstyret fatter vedtak om eksklusjon/frifinnelse. og/eller fascistiske organisasjoner eller åpenlyst gir til kjenne at de støtter slike. § 21.2 Vedtak om suspensjon og ekskludering Arbeidsutvalget kan fatte vedtak om suspensjon. Dersom grunnlaget er av yrkesetisk karakter behandles saken etter forutgående behandling og innstilling fra yrkesetisk råd. Vedtak gjelder inntil landsstyret fatter vedtak om eksklusjon/frifinnelse. § 21.3 Ankeadgang Vedtak om suspensjon kan innen en – 1 – måned etter at medlemmet har fått skriftlig varsel om det, påankes til landsstyret uten at klagen har oppsettende virkning. Forvaltningslovens bestemmelser gjøres gjeldende. § 21.3 Ankeadgang Vedtak om suspensjon kan innen en – 1 – måned etter at medlemmet har fått skriftlig varsel om det, påankes til landsstyret uten at klagen har oppsettende virkning. Forvaltningslovens bestemmelser gjøres gjeldende. Den suspenderte/ekskluderte har adgang til å bringe avgjørelsen inn for landsmøtet. Den suspenderte/ekskluderte har adgang til å bringe avgjørelsen inn for kongressen. § 21.5 Møterett ved behandling Et medlem som er foreslått suspendert/ekskludert har rett til å møte ved arbeidsutvalgets/landsstyrets behandling for å avgi forklaring. §21.4 Gjenopptak som medlem Et medlem som har vært ekskludert kan gjenopptas som medlem etter vedtak av landsstyret. §21.4 Gjenopptak som medlem Et medlem som har vært ekskludert kan gjenopptas som medlem etter vedtak av landsstyret. § 21.5 Møterett ved behandling Et medlem som er foreslått suspendert/ekskludert har rett til å møte ved arbeidsutvalgets/landsstyrets behandling for å avgi forklaring. § 22. URAVSTEMNING § 22. URAVSTEMNING Kongressen eller landsstyret kan sende saker av særlig stor betydning til uravstemning blant medlemmene. Landsmøtet eller landsstyret kan sende saker av særlig stor betydning til uravstemning blant medlemmene. Avdelingens styre, representantskap eller 1/3 av avdelingens medlemmer kan kreve at saker av særlig stor betydning innenfor avdelingens egne politikkområder blir sendt ut til uravstemning blant avdelingens medlemmer. Fylkesavdelingens styre, representantskap eller 1/3 av fylkesavdelingens medlemmer kan kreve at saker av særlig stor betydning innenfor fylkesavdelingens egne politikkområder blir sendt ut til uravstemning blant fylkesavdelingens medlemmer. § 23. VEDTEKTSENDRINGER § 23. VEDTEKTSENDRINGER Endringer i vedtektene vedtas på kongressen med 2/3 flertall. Endringer i vedtektene vedtas på landsmøtet med 2/3 flertall. § 24. AVVIKLING AV FO Avvikling av FO kan skje dersom landsstyret framsetter forslag om det overfor kongressen og forslaget blir vedtatt med 5/6 av de avgitte stemmene, eller dersom en av seksjonene trekker fullmaktene tilbake. Ved oppløsning av FO fordeles midlene etter forholdstall på bakgrunn av seksjonenes medlemstall. § 24. AVVIKLING AV FO Avvikling av FO kan skje dersom landsstyret framsetter forslag om det overfor landsmøtet og forslaget blir vedtatt med 5/6 av de avgitte stemmene, eller dersom en av seksjonene trekker fullmaktene tilbake. Ved oppløsning av FO fordeles midlene etter forholdstall på bakgrunn av seksjonenes medlemstall. Underholdning fra Nannestad kulturhus Dagsorden 8.2.1 Organisasjonsstruktur åpnet 10:39 140 Geir Johannessen, Medlem av AU til forretningsorden 031 Thor Solheim, FO Oppland til forretningsorden 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus til forretningsorden Følgende hadde ordet: • 139 Lars Semmerud, Medlem av AU (10:52 - 10:55) • 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (10:55 - 10:58) • 114 Kristine Hval Blekken , FO Østfold (10:58 - 10:59) (r) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (10:59 - 10:59) (r) • 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (10:59 - 10:59) (r) • 010 Eldar Lior, FO Aust-Agder (10:59 - 11:01) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (11:02 - 11:02) (r) • 114 Kristine Hval Blekken, FO Østfold (11:02 - 11:03) (r) • 010 Eldar Lior, FO Aust-Agder (11:03 - 11:03) (r) • 201 Håkon Tøfte, FO Østfold (11:03 - 11:05) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (11:05 - 11:06) (r) • 201 Håkon Tøfte, FO Østfold (11:06 - 11:07) (r) • 108 Anders Dalsaune Jansen, FO Oslo (11:07 - 11:09) • 101 Håvard Fossum, FO Oslo (11:10 - 11:11) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (11:11 - 11:14) • 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (11:14 - 11:15) (r) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (11:15 - 11:15) (r) • 177 Carjet Demir, FO Hordaland (11:15 - 11:19) • 139 Lars Semmerud, Medlem av AU (11:19 - 11:19) (r) • 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (11:19 - 11:20) (r) • 177 Carjet Demir, FO Hordaland (11:20 - 11:21) (r) • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (11:22 - 11:22) • 051 Marit Frette Opsahl, FO Akershus (11:23 - 11:24) • 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (11:24 - 11:24) (r) • 049 Ragnhild Bruun, FO Akershus (11:24 - 11:25) (r) • 051 Marit Frette Opsahl, FO Akershus (11:25 - 11:25) (r) • 104 Kim Helene Olsen, FO Oslo (11:25 - 11:27) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (11:27 - 11:28) (r) • 104 Kim Helene Olsen, FO Oslo (11:29 - 11:29) (r) • 171 Ann-Kristin Nygård, FO Sogn og fjordane (11:30 - 11:33) • 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (11:33 - 11:36) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (11:36 - 11:37) (r) • 137 Tone Faugli, Nestleder (11:37 - 11:38) (r) • 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (11:38 - 11:39) (r) • 200 Anne-Marit Svenneby, FO Østfold (11:39 - 11:43) -160 Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag (r) -105 Maria Carroza, Oslo (r) • 200 Anne-Marit Svenneby, FO Østfold (11:45 - 11:46) (r) • 047 Monica Bårnes, FO Akershus (11:46 - 11:47) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (11:48 - 11:48) (r) • 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (11:49 - 11:51) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (11:51 - 11:52) (r) • 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (11:52 - 11:52) (r) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (12:09 - 12:13) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (12:13 - 12:13) (r) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (12:13 - 12:14) (r) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (12:14 - 12:15) (r) • 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:15 - 12:18) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (12:19 - 12:20) (r) • 219 Marianne Wallestad, (12:20 - 12:21) (r) • 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:21 - 12:21) (r) • 107 Mari Holth, FO Oslo (12:22 - 12:24) • 134 Nils Karlsholm, Seksjonsrådet for S. (12:24 - 12:27) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (12:28 - 12:28) (r) • 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (12:28 - 12:28) (r) • 134 Nils Karlsholm, Seksjonsrådet for S. (12:29 - 12:29) (r) • 052 Thomas Eidsjø, FO Akershus (12:29 - 12:31) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (12:32 - 12:32) (r) • 166 Trond Eirik Reitan, FO Sør-Trøndelag (12:32 - 12:33) (r) • 052 Thomas Eidsjø, FO Akershus (12:34 - 12:34) (r) • 001 Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag (12:34 - 12:36) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (12:37 - 12:37) (r) • 148 Oddvar Gran, FO Telemark (12:37 - 12:38) (r) • 001 Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag (12:38 - 12:39) (r) • 196 Patrik Dahlqvist, FO Østfold (12:39 - 12:42) 050 Ingunn Strand Johansen (r) • 196 Patrik Dahlqvist, FO Østfold (12:45 - 12:45) (r) • 113 Rita Kragtorp Nilsen, FO Oslo (12:45 - 12:48) • 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (12:48 - 12:48) (r) • 045 Morten Hamang, FO Akershus (12:49 - 12:49) (r) • 113 Rita Kragtorp Nilsen, FO Oslo (12:49 - 12:50) (r) • 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (12:50 - 12:53) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (12:53 - 12:53) (r) • 148 Oddvar Gran, FO Telemark (12:53 - 12:54) (r) • 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (12:54 - 12:55) • 127 Marit Isaksen, FO Møre og Romsdal (12:56 - 12:59) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (12:59 - 13:00) (r) • 170 Nina Svean, FO Sør-Trøndelag (13:00 - 13:00) (r) • 127 Marit Isaksen, FO Møre og Romsdal (13:01 - 13:02) (r) 210 Gjertrud Meyer, (14:18 - 14:21) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (14:21 - 14:24) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (14:24 - 14:25) (r) • 182 Susanne Irene Trønnes, FO Hordaland (14:25 - 14:25) (r) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (14:26 - 14:26) (r) • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (14:28 - 14:30) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (14:31 - 14:34) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (14:34 - 14:34) (r) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (14:34 - 14:35) (r) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (14:35 - 14:35) (r) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (14:35 - 14:37) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (14:37 - 14:37) (r) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (14:37 - 14:37) (r) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (14:38 - 14:38) (r) • 206 Anne Mette Blix, (14:38 - 14:40) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (14:40 - 14:43) • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (14:43 - 14:43) (r) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (14:44 - 14:44) (r) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (14:43 - 14:44) (r) • 197 Egil Lyberg, FO Østfold (14:45 - 14:45) Anne Grønsund (r) • 064 Gry Elizabeth Juvelid, FO Buskerud (14:54 - 14:57) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (14:58 - 14:58) (r) • 004 Berit Musum, FO Nord-Trøndelag (14:58 - 15:00) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (15:01 - 15:01) (r) • 004 Berit Musum, FO Nord-Trøndelag (15:01 - 15:01) (r) • 069 Bernt Erik Klokkervold, FO Vest-Agder (15:02 - 15:04) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (15:04 - 15:05) • 117 Tor Inge With, FO Hedmark (15:06 - 15:06) (r) • 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (15:06 - 15:07) (r) • 092 Catharina Johansen, FO-Studentene (15:32 - 15:34) 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (15:35 - 15:37) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (15:37 - 15:37) (r) • 196 Patrik Dahlqvist, FO Østfold (15:37 - 15:38) (r) • 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (15:38 - 15:38) (r) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (15:38 - 15:41) • 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (15:41 - 15:41) (r) • 001 Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag (15:41 - 15:42) (r) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (15:42 - 15:43) (r) • 219 Marianne Wallestad, (15:44 - 15:46) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (15:46 - 15:46) (r) • 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (15:46 - 15:47) (r) • 219 Marianne Wallestad, (15:47 - 15:47) (r) • 043 Oddveig Helene Olsen, FO Akershus (15:48 - 15:50) • 163 Mona Berger, FO Sør-Trøndelag (15:51 - 15:52) • 103 Beate Standerholen, FO Oslo (15:52 - 15:53) • 118 Unni Lærum Ekre, FO Oppland (15:53 - 15:55) • 065 Marianne Solberg Johnsen, FO Buskerud (15:55 - 15:57) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (15:57 - 15:57) (r) • 065 Marianne Solberg Johnsen, FO Buskerud (15:57 - 15:58) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (15:57 - 15:57) (r) • 065 Marianne Solberg Johnsen, FO Buskerud (15:57 - 15:58) (r) • 123 Egil Lunde, FO Vest-Agder (15:58 - 16:00) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (16:00 - 16:00) (r) • 123 Egil Lunde, FO Vest-Agder (16:00 - 16:01) (r) • 059 Harald Baardseth, FO Buskerud (16:01 - 16:03) • 119 Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud, FO Buskerud (16:03 - 16:05) • 126 Randi Hatlem, FO Sogn og fjordane (16:05 - 16:06) (r) • 119 Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud, FO Buskerud (16:06 - 16:06) (r) • 208 Hanne Glemmestad, (16:07 - 16:08) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (16:08 - 16:10) • 170 Nina Svean, FO Sør-Trøndelag (16:11 - 16:11) (r) • 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (16:11 - 16:12) (r) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (16:12 - 16:12)(r) • 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (16:12 - 16:14) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (16:14 - 16:15) (r) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (16:15 - 16:15) (r) • 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (16:15 - 16:16) (r) • 220 Hanne Line Wærness, (16:16 - 16:18) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (16:18 - 16:18)(r) • 220 Hanne Line Wærness, Seksjonsrådet for vernepleiere (16:18 - 16:19)(r) • 095 Camilla Fjeldsaunet, FO-Studentene (16:19 - 16:21) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (16:21 - 16:22)(r) • 207 Heidi Ingebrigtsen| Bordi , (16:22 - 16:24) • 054 Kristin Ulveseth, FO Hedmark (16:24 - 16:24)(r) • 207 Heidi Ingebrigtsen Bordi, Seksjonsrådet for B (16:25 - 16:25)(r) • 136 Mimmi Kvisvik, Forbundsleder (16:25 - 16:27) • 150 Linda Pettersen, FO Telemark (16:27 - 16:29) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (16:29 - 16:30)(r) • 150 Linda Pettersen, FO Telemark (16:30 - 16:30)(r) • 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (16:30 - 16:32) • 087 Aysel Øzdemir, FO-Studentene (16:32 - 16:32)(r) • 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (16:32 - 16:33)(r) • 068 Thor Gunnar Elle, FO Vest-Agder (16:33 - 16:34) • 111 Hanne Groseth, FO Oslo (16:35 - 16:37) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (16:37 - 16:37)(r) • 206 Anne Mette Blix, Seksjonsrådet for S (16:37 - 16:38)(r) • 111 Hanne Groseth, FO Oslo (16:38 - 16:38)(r) • 137 Tone Faugli, Nestleder (16:39 - 16:40) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (16:41 - 16:41)(r) • 082 Kari Marie Pedersen, FO Rogaland (17:13 - 17:14) • 218 Therese Fjellheim, (17:15 - 17:17) • 114 Kristine Hval Blekken, FO Østfold (17:17 - 17:19) • 148 Oddvar Gran, FO Telemark (17:19 - 17:21) • 054 Kristin Ulveseth, FO Hedmark (17:21 - 17:22) • 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO studentenes repr. (17:23 - 17:24) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (17:24 - 17:25) • 117 Tor Inge With, FO Hedmark (17:25 - 17:26) • 115 Odd Ravn, FO Akershus (17:26 - 17:29) • 126 Randi Hatlem, FO Sogn og Fjordane (17:29 - 17:31) • 172 Elin Lysne, FO Sogn og Fjordane (17:31 - 17:33) • 187 Marlin Haarstad, FO Hordaland (17:33 - 17:35) • 213 Ingrid Rabbe Larsen, (17:35 - 17:37) • 030 Lisbeth Berntsen Grandalen, FO Oppland (17:37 - 17:39) • 174 Trude Fardal, FO Sogn og Fjordane (17:39 - 17:41) • 175 Ann Renate Mulehamn, FO Sogn og Fjordane (17:41 - 17:43) • 177 Carjet Demir, FO Hordaland (17:44 - 17:45) • 133 Anne Grønsund, Seksjonsrådet for B. (17:45 - 17:47) • 108 Anders Dalsaune Jansen, FO Oslo (17:47 - 17:49) • 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (17:49 - 17:51) • 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (17:51 - 17:53) • 201 Håkon Tøfte, FO Østfold (17:53 - 17:55) • 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (17:56 - 17:58) • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (17:58 - 18:00) • 183 Egil Nielsen, FO Hordaland (18:00 - 18:02) • 143 Tone Halvorsen, Repr. Velf.vitere (18:02 - 18:03) • 214 Gry Reinsnos, (18:04 - 18:06) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (18:06 - 18:08) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (18:08 - 18:10) • 057 Vidar Vold, FO Hedmark (18:10 - 18:13) • 089 Ida Sekkingstad, FO-Studentene (18:13 - 18:14) • 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (18:14 - 18:16) • 219 Marianne Wallestad, (18:16 - 18:18) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (18:18 - 18:19) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (18:19 - 18:20) • 207 Heidi Ingebrigtsen Bordi, (18:20 - 18:22) • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (18:22 - 18:24) Hilsningstale fra Anne Finborud, Skolenes Landsforbund. Permisjoner: Permisjon Tor Gunnar Elle, delegat 68 – kl. 14.00 den 20. mars reist til legevakta – tilbake kl. 16.00 den 20. mars. 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V., 2015-03-20 14:13:34 - 2015-03-22 14:10:34. Söker om permisjon for resten av kongressen pga familesituasjon. Forslag fremmet under debatten: • 139 Lars Semmerud, Medlem av AU (10:52 - 10:55) #1 Forslag til vedtekts endringer Det fremmes forslag seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. Særskilt representasjon i landsstyret opprettholdes. Nytt avsnitt i paragraf 5-3. Kongressen delegerer til landsstyret å velge tre landsstyrerepresentanter fra profesjonsrådene. Ny siste setning i andre ledd i Paragraf 11.3: Landsstyret velger en landsstyrerepresentant fra hvert av profesjonsrådene. Begrunnelse: Profesjonsidentiteten og det profesjonsfaglige arbeidet er viktig for FO, og forslag vil at de fremtidige profesjonsrådene fortsatt skal ha en særskilt representasjon i landsstyret. Det vil både ivareta vektleggingen av rådenes betydning i organisasjonen og bidra til at landsstyret er sikret den profesjonsfaglige dimensjonen i sitt arbeid. 030 Lisbeth Berntsen Grandalen - Forslag trukket #2 8.2.1 Organisasjonsstruktur Sak 8.1.2.77 FO Oppland opprettholder FO Hedmarks forslag § 7. Landsstyret: Etter 6. avsnitt kommer det inn en setning: "Landsstyrerepresentantene skal ikke være fulltidstillitsvalgte eller lønnede organisasjonstillitsvalgte i avdelingene" • 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (10:55 - 10:58) #3 FO Östold opprettholder dagens vedtekter på paragraf 9 seksjonsrådene FO Östfold opprettholder dagens vedtekter i paragraf 9 med underliggande paragrafer 9-1, 9-2, 93. • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (11:22 - 11:22) #4 Opprettholde 8.2.1.45 FO Østfoldforslag til tilføying og endring i $9.3 Mellom kongress ledes det profesjonsfaglige arbeidet av respektive seksjonsråd Seksjonen ledes av seksjonsråd. Seksjonsrådet består av seksjonsleder og inntil åtte medlemmer valgt av kongressen. Begrunnelse: tydeliggjøring av FO som profesjonsforbund. • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold - Forslaget trukket. #5 8 saker lagt fram av eller gjennom landsstyret 8.2.1 Organisasjonsstruktur Opprettholde forslag 8.2.4.9 fra FO Østfold FO er en profesjonsorganisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser, arbeidet i organisasjonen skal være offentlig. Begrunnelse: FO skal være et profesjonsforbund, og det er viktig at dette kommer tydelig fram av vedtektene våre. FO er avhengige av omdømme, FOs tillitsvalgte er avhengige av at tillit fra medlemmene, og orgtv på ulike nivåer i organisasjonen er avhengig av gjensidig tillit. Det er viktig med transparency forvaltning i alle ledd. «Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon» (transparency Norway). Åpenhet om mulige kritikkverdige forhold og håndtering av slike forhold er nødvendig for å ha en lærende organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal behandles i åpenhet. Dagens bruk av lukkede møter gjør at FOs medlemmer og tillitsvalgte ikke får kunnskap om kritikkverdige forhold som skjer i organisasjonen, og hvordan tillitsvalgte på ulike nivåer har håndtert disse. #6 FO Østfold opprettholder forslag 8.2.1.60 og forslag 8.2.1.61 paragraf 4 (8.2.1.60) -kongress -Landstyre med arbeidsutvalg -Seksjonsråd -Avdelinger med avdelingstyre -Klubber med klubbstyrer -Fasta komiteer, utvalg og råd Paragraf 8 (8.2.1.61) Fjerning i paragraf 8: Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom Landstyremøtene 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold - Forslaget trukket. #7 FO Østfold opprettholder vårt forslag saksnr 8.2.1.26 forslag til endring i vedtekssparagraf 5-3. Forgrenade forslag opprettholdes: Paragraf 5-3, 11.1 Arbeidsutvalget: forbundsleder, nestleder om tre AU-medlemmer som har seksjonslederansvar, tre seksjonsledere. Alle velges ved særskilte valg. Nytt tillegg: Ved valg av seksjonsledere har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett. Begrunnelse for forslag: FO er ET profesjonsforbund og det er viktig at seksjonenes autonomi ivaretas. 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold #8 Forslag til tillegg i paragraf 2 FO skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold #9 Forslag i sak 8 Paragraf 5 Kongressen avholdes hvert fjerde år, ordinært innen utgangen av november, og innkalles av landsstyret med minst 36 ukers varsel Forslag til endring i paragraf 5-1 Saker avdelingene ønsker behandlet på kongress, sendes landsstyret minst 24 uker før kongressen. Forslag til nytt punkt i paragraf 5-1 Saker til kongressen med valgkomiteens innstilling skal gjøres kjent for medlemmene fem uker før kongressen Forslag til endring i paragraf 5-2 Landsstyret oppnevnes en fullmaktskomite som gransker fullmaktene og legger fem sin innstilling for kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktene godkjenning Forslag til endring i kulepungt 3. Paragraf 7 Godkjenne regnskap Forslag til endring i kulepungt 6. Paragraf 7 Avdelingene skal gjennom årsberetninger holde landsstyret orientert om avdelingenes aktiviteter • 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (15:35 - 15:37) #10 Konsekvensutredning Kongressen ber Landsstyret vurdere hvilke beslutnings- og styringsstrukturer som best ivaretar oppgaven FO har som fag- og profesjonsforbund samt bredden i FO. Dette innebærer å vurdere effekt av eventuelle endringer på en grundig måte. 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - Forslag trukket # 11 8.2 Vedtektsendringer Forslag til endring i paragraf 5-1 Saker avdelingene ønsker behandlet på kongress, sendes landsstyret minst 24 uker før kongressen. 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - Forslag trukket #12 8.2 Vedtektsendringer Forslag til nytt punkt i paragraf 5-1 Saker til kongressen med valgkomiteens innstilling skal gjøres kjent for medlemmene fem uker før kongressen. 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - Forslag trukket #13 8.2 Vedtektsendringer Forslag til nytt punkt i paragraf 5-2 Landsstyret oppnevnes fullmaktskomite som gransker fullmaktene og legger frem sin innstilling for kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktene godkjenning. 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - Forslag trukket #14 8.2 Vedtektsendringer Forslag til endring i kulepunkt 2. Paragraf 7 Godkjenne regnskap 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag til forretningsorden Prøvevotering i sak 8.2.1: Dagens vedtekter (rød): 44 En mellomløsning – Semmerud (gul): 13 Innstilling fra landsstyret (grønn): 139 Avholden: 1 Dagsorden 8.2.1 Organisasjonsstruktur endte 18:39 Møtet fortsetter kl. 20.30 Dagsorden 8.2.2 Faggrupper åpnet 20:37 Kongressen 2015 - sak 8.2.2 Faggrupper Ellen Galaasen innledet Forslag 8.2.2.1 Forslagsstiller: Landsstyret § 10: utgår Ny § 11.7 Landsomfattende faggrupper Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen. Forslag fremmet under debatten i landsstyret: Fra Inger Lisbet Hegland: 1.setning, på område hvor FO sine profesjoner er små og har særlige interesser å ivareta. Votering Arbeidsutvalgets innstilling samt forslag fra Inger Lisbet Hegland – 8 stemmer 1 avholden stemme. Forslag innkommet vedrørende faggrupper og behandlet på landsstyret: Redaksjonskomiteens innstilling: Forslag 8.2.2.2 Fra FO Nord-Trøndelag § 10 Landsomfattende faggrupper Første setning endres til: «Landsstyret skal sørge for utvikling og organisering av landsomfattende faggrupper.» Begrunnelse for forslaget: Når seksjonsrådene legges ned er det viktig at FO har en god, landsomfattende og godt synlig faglig organisering som det er lett å identifisere seg med og bruke. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag avvises. Forslag 8.2.2.3 Fra FO Østfold § 10 Landsomfattende faggrupper Forslag til tilføying i § 10: Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper Der kongressen ikke har besluttet annet, kan landsstyret vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen. Begrunnelse for forslaget: Kongressen er FOs øverste bestemmende organ i FO, og der Kongressen har gjort vedtak kan ikke Landsstyret overprøve dette. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag avvises. Forslag 8.2.2.4 Fra FO Oppland §10. Landsomfattende faggrupper: Landsomfattende faggrupper avvikles. Ved behov for særskilt fokus på fagområder opprettes det ad hoc-grupper nedsatt av landsstyret for en tidsbegrenset periode. Ingen begrunnelse Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag avvises. Forslag 8.2.2.5 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 10 § 10 opprettholdes, men revideres ut fra et ønske om at vi skal ha faggrupper på noen få fagområder med få medlemmer i området, og at det kan nedsettes tidsavgrensa faggrupper/arbeidsgrupper hvis våre profesjoners arbeid er spesielt sårbart og truet innenfor et område. Ingen begrunnelse Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag ivaretatt, jfr ny § 11.7. Forslag 8.2.2.6 Fra FO Sogn og Fjordane § 10 Faggruppene Det er behov for å forenkle FO sine ulike utval og faggruppestrukturen. Det bør vurderes å nytte meir ad hoc- grupper istedenfor faste faggrupper. Kongressen må be Landsstyret om å utrede ei forenkling av utvals – og gruppestrukturen i organisasjonen. Begrunnelse for forslaget: Dette på grunn av at det i dag er for lite oversiktleg for den enkelte medlem kven som gjer kva og nytten av det arbeidet som vert gjort. Det må vere muleg å opprette ad hoc –grupper ved behov for ulike utredninger, høyringar m.m. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag ivaretatt, jfr ny § 11.7. Forslag 8.2.2.7 Fra FO Finnmark Ny organisering av faggruppene i FO. Endringer i vedtektenes § 10. Det opprettes faggrupper på bakgrunn av aktuelle tema/problemstillinger som ønskes utredet. LS/AU organiserer arbeidsgruppene ad hoc med konkret mandat i forhold til oppgave og tidsramme. Begrunnelse for forslaget: FO Finnmark mener faggruppene slik de organiseres i dag blir for utydelige. Det fremkommer ikke klart hva de ulike faggruppene jobber med, og hvilke resultater dette gir. Vi tror at en ny organisering vil kunne gi større faglig engasjement, og inspirasjon til å gjøre FO synlig med bakgrunn i våre profesjoner. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag ivaretatt, jfr ny § 11.7. Forslag 8.2.2.8 Fra Seksjonsrådet for barnevernspedagoger Faggrupper endres til nytt navn fagråd. § 10 strykes og fagråd legges under profesjonsråd og profesjonsledernes ansvar. I samråd med profesjonsrådene besluttes hvilke fagråd som til enhver tid bør opprettes/eksistere med basis i dagens faggrupper. Ingen begrunnelse Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag avvises. Anne Mari Hommel Hansen - permisjon kl. 20.40 den 20. mars til kl. 09.00 den 21. mars Følgende hadde ordet: • 171 Ann-Kristin Nygård, FO Sogn og fjordane (20:48 - 20:50) • 104 Kim Helene Olsen, FO Oslo (20:50 - 20:51) (r) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (20:53 - 20:53) (r) Forslag fremmet under debatten: • 171 Ann-Kristin Nygård, FO Sogn og fjordane (20:48 - 20:50) #1 Sak 8.2.2 faggrupper Endre förste setning i paragraf 10.5 landsomfattande faggrupper til: "Landsstyret vedtar organisering og retningslinjer for landsomfattande faggrupper. Landsstyret avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årligen budsjettbehandlingen" Grunnen er at det er viktig at noen av faggruppene består som i dag. Det gjelder särlig faggrupper som omfatter medlemmar som jobber innenfor felt med få medlemmer, er regionsoverskridende og hvor det er andre fagforeninger som vil kapre våren medlemmer. • 168 Hege Bakke, FO Sør-Trøndelag (20:54 - 20:54) #2 8.2.2.1 Forslag: opprettelse av faggruppe HMS. Dagsorden 8.2.2 Faggrupper endte 20:55 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.2. Faggrupper Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: § 10: utgår Ny paragraf i eksisterende § 11 [ny § 10 Komiteer, råd og utvalg]: § 10.5 Landsomfattende faggrupper Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.2: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.2.A og 8.2.2.B oversendes landsstyret. Forslag til sak 8.2.2. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag 8.2.2.A Forslagsstiller: Ann Kristin Nygård FO Sogn og Fjordane Endre første setning i § 10.5 Landsomfattende faggrupper til: «Landsstyret vedtar organisering og retningslinjer for landsomfattende faggrupper. Landsstyret avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen» Begrunnelse: Grunnen er at det er viktig at noen av faggruppene består som i dag. Det gjelder særlig faggrupper som omfatter medlemmer som jobber innenfor felt med få medlemmer, er regionsoverskridende, og hvor det er andre fagforeninger som vil kapre våre medlemmer Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslag 8.2.2.B Forslagsstiller: Hege Bakke, FO Sør-Trøndelag Opprettelse av faggruppe HMS Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.2.A og 8.2.2.B oversendes landsstyret. Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Kongressen 2015 - sak 8.2.3 Utvalg Ellen Galaasen innledet Forslag 8.2.3.1 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: I § 11.4 utgår punktene 1 til 7 og erstattes med: § 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg 1. 2. 3. Landsstyre skal oppnevne rådgivende forhandlingsdelegasjon for en toårsperiode som følger tariffoppgjørene Landsstyret skal oppnevne velferdsviterutvalg Landsstyret kan opprette rådgivende utvalg. Vedtatt mot 1 stemme i landsstyret. Redaksjonskomiteens innstilling på landsstyret: Forslag 8.2.3.2 Fra FO Sogn og Fjordane § 11 faste komiteer, råd og utvalg: Det er behov for å forenkle FO sine ulike utvalg og faggruppestrukturen. Det bør vurderes å nytte meir ad hoc- grupper istedenfor faste faggrupper. Kongressen må be Landsstyret om å utrede ei forenkling av utvals – og gruppestrukturen i organisasjonen. Begrunnelse for forslaget: Dette på grunn av at det i dag er for lite oversiktleg for den enkelte medlem kven som gjer kva og nytten av det arbeidet som vert gjort. Det må vere muleg å opprette ad hoc –grupper ved behov for ulike utredninger, høyringar m.m. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.3 Fra FO Østfold § 11 Faste komiteer, råd og utvalg Forslag til endring i § 11.3 og fjerning av § 11.4 punkt 3: Seksjonsråd leder det profesjonsfaglige arbeidet for hver seksjon, jf. § 9.3. Velferdsviterutvalget er rådgivende til seksjonsrådet for sosionomer. 1. Velferdsarbeiderutvalg Begrunnelse for forslaget: Velferdsviterne ligger organisatorisk under seksjon for sosionomene og der dermed naturlig at velferdsviterutvalaget er rådgivende til Seksjonsrådet for sosionomene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises Forslag 8.2.3.4 Fra Velferdsviterutvalget Seksjonsrådleder for sosionomer skal rådføre seg spesielt med Velferdsviterutvalget i saker der dette er naturlig, samt sikre at velferdsvitere blir ivaretatt på lik linje med sosionomer i arbeid med høringer, offentlige uttalelser og profileringsarbeid. Ingen begrunnelse Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.5 Fra FO Nord-Trøndelag §11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg endres til: 1. Utvalg for lønns og arbeidsvilkår 2. Utvalg for samfunnspolitikk, profesjonspolitikk og utdanning 3. Internasjonalt utvalg 4. Likestillingsutvalg 5. Redaksjonsutvalg 6. Organisasjonsutvalg 7. Seniorutvalg Begrunnelse for forslag: Tallet på seniormedlemmer og pensjonistmedlemmer øker og det er viktig at FO tar høyde for dette også i måten å bygge organisasjonen på. Det er viktig både å ivareta seniorenes interesser (økonomi, pensjon, seniorpolitiske tiltak) og som arbeidsressurs for avdelingene (utredningsarbeid, arbeidsplasskontakter o.l.) Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.6 Fra FO Hedmark 11. Faste komiteer, råd og utvalg: Nytt punkt under §11.4: «8. Seniorpolitisk utvalg.» Begrunnelse for forslaget: Siden dette hjemlet som et mulig rådgivende utvalg i avdelingen, jmfr. § 12.7.3. Organisasjonens antall pensjonistmedlemmer øker raskt. Det er viktig at FO styrker fokuset på seniorenes utfordringer, både i forhold til rettighetene og medlemskapet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.7 Fra FO Hedmark § 11. Faste komiteer, råd og utvalg: Nytt punkt under §11.4: «9. Mannsutvalg.» Begrunnelse for forslaget: Mannsgruppa har arbeidet med å rekruttere og beholde menn i våre profesjoner. Det krever tid, forskning og holdningsendring. Det er fortsatt et terreng som må utforskes mer, og målet er ikke nådd. Mannsgruppa har brukt mye tid på å finne frem i litteratur, forskning, statistikk og annen aktuell dokumentasjon. Gruppa har også hatt dialog og møter med ulike instanser som arbeider med temaet menn i ikke-tradisjonelle yrker. Når Mannsgruppa skal fortsette, må mandatet endres på en slik måte at Manngruppas arbeid skal lede til et produkt som kan engasjerer klubbene/fylkeslagene i arbeidet med å rekruttere menn til å velge våre yrker og å beholde dem i arbeid over tid. Samtidig som mandatet gir Mannsgruppa anledning til å teste/prøve ut anbefalte tiltak i samarbeid med et lite antall lokale klubber og fylkeslag. For eksempel å teste rollemodell.no-ideen, som brukes i til å rekruttere ungdom til å velge realfag. Skal skolene kunne «leie» en rollemodell (barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsviter), må dette koordineres av den lokale klubben, eventuelt fylkeslaget. Poenget er at det må være et mer målrettet mandat for Mannsgruppa i neste periode og at det følger med et litt romsligere budsjett for denne jobben. Mannsgruppa må få status som et utvalg for kunne avgi innstilling i saker som har berører mannspolitiske saker, på lik linje som Kvinnepolitiskutvalg. Mannsgruppa har i denne kongressperioden kun fått en sak til uttalelse. Mannsutvalget må ha sammensetning med flertall menn for å være troverdig. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.8 Fra FO Nordland 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg: Nytt pnkt som omfatter Seniorpolitisk utvalg Begrunnelse for forslaget: Seniorpolitikk er noe som Fellesorganisasjonen må jobbe med gjennomgående i hele organisasjon og vi finner det naturlig at det opprettes et sentralt utvalg som kan samordne interessene og utfordringene rundt seniorpolitikk. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.9 Fra FO Oppland §11. Faste komiteer, råd og utvalg: Nytt punkt under §11.4: «8. Seniorpolitisk utvalg.» Begrunnelse for forslag: Organisasjonens antall pensjonistmedlemmer øker raskt. Det er viktig at avdelingene har økt fokus på denne gruppen, både i forhold til rettigheter, opprettholdelse av medlemskap, men ikke minst som et ledd i aktivisering av avdelingene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.10 Fra FO Oppland § 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg: Opprettelse av Mannsutvalg i FO. Ingen begrunnelse Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.11 Fra FO Hordaland § 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg Hele paragrafen må gjennomgås pga forslag om at seksjonsrådene endres til profesjonsutvalg Begrunnelse for forslaget: Vurdere endringer i mandat og oppgaver for sentrale utvalg. Som en konsekvens av at seksjonsrådene foreslås nedlagt, må det gjøres en gjennomgang av de rådgivende utvalg sine oppgaver og mandat. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.12 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 11.4 punkt 5: 5. Kvinnepolitisk utvalg Likestillingsutvalg Begrunnelse for forslag: For å oppnå full likestilling i Norge og verden for øvrig må dette være et felles anliggende for både menn og kvinner. Vi mener dermed at begrepet likestilling er mer dekkende for det faktiske arbeidet som må gjøres for å utligne ulikheter. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.13 Fra FO Troms § 11.4 nytt punkt 8. Seniorpolitisk utvalg Begrunnelse for forslag: Viktig at FO får et bedre fokus og jobbe mer målretta opp mot de seniorer vi har i organisasjonen. FO har hatt liten direkte fokus på denne gruppa. Denne gruppa er også voksende og en ser viktigheten av at disse medlemmer også har en rolle og en tilhørighet i FO på lik linje med at andre organisasjoner har utvalg som dette. Vi frykter de konsekvenser den blå blå regjering på sikt kan få for seniorpolitikk, pensjon ol framover. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.3.14 Fra Seksjonsrådet for barnevernspedagoger HSU legges ned. Utvalgets oppgaver skal ivaretas av AU og LS, og eventuelle ad hoc grupper. Ingen begrunnelse Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Dagsorden 8.2.3 Utvalg åpnet 20:55 Følgende hadde ordet: • Ingunn Anita Syvertsen, 026 (20:55 - 20:57) • 039 Gøril Madsen, FO Troms (20:57 - 20:58) (r) • 026 Ingunn Anita Syvertsen, FO Nordland (20:58 - 20:58) (r) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (20:59 - 21:01) • 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland (21:01 - 21:03) • 117 Tor Inge With, FO Hedmark (21:03 - 21:05) • 182 Susanne Irene Trønnes, FO Hordaland (21:05 - 21:07) Forslag fremmet under debatten: • Ingunn Anita Syvertsen, 026 (20:55 - 20:57) #1 Opprettholde forslag 8.2.3.8 Dersom dagens $ 11.4 ikke endres, opprettholdes forslaget. • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (20:59 - 21:01) #2 10.4 landstyrets rådgivende utvalg 1. Internasjonalt utvalg 2. Kvinnepolitisk utvalg 3. Organisasjonsutvalg De rådgivende utvalgene skal innhente kunnskap, utrede og gi råd innenfor områder fastsatt av landsstyret. Landsstyret fastsetter utvalgenes endelige mandat • 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland (21:01 - 21:03) #3 Forslag til tilleggsvedtak Kongressen forutsetter at LS oppnevner et permanent utvalg i perioden for å rådgi organisasjonen når det gjelder bruk av de avsatte solidaritetsmidlene samt igangsettelse og drift av forbundets/avdelingenes solidaritetsprosjekter. • 117 Tor Inge With, FO Hedmark (21:03 - 21:05) #4 Sak 8.2.2 Opprettholdelse av forslag 8.2.3.7 Dersom dagens paragraf 11.4 ikke endres, opprettholdes forslaget nytt punkt 9 mannsutvalg Dagsorden 8.2.3 Utvalg endte 21:07 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.3. Utvalg Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: I eksisterende § 11.4 [ny § 10.4] Landsstyrets rådgivende utvalg strykes punktene 1 til 7 og erstattes med: 1. Landsstyret skal oppnevne rådgivende forhandlingsdelegasjon for en toårsperiode som følger tariffoppgjørene. 2. Landsstyret skal oppnevne velferdsviterutvalg. 3. Landsstyret kan opprette rådgivende utvalg. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.3: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.3.A, 8.2.3.B, 8.2.3.C, og 8.2.3.D oversendes landsstyret Forslag til sak 8.2.3. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag nr. 8.2.3.A Forslagsstiller: Ingunn Anita Syvertsen - opprettholdes Dersom dagens § 11.4 ikke endres, opprettholdes forslag 8.2.3.8. (Seniorpolitisk utvalg) Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslag nr. 8.2.3.B Forslagsstiller: Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag - opprettholdes Til § 10.4 1. Internasjonalt utvalg 2. Kvinnepolitisk utvalg 3. Organisasjonsutvalg Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslag 8.2.3.C Forslagsstiller: Ivar Kvadsheim, FO Rogaland Kongressen forutsetter at LS oppnevner et permanent utvalg i perioden for å rådgi organisasjonen når det gjelder bruk av de avsatte solidaritetsmidlene samt igangsettelse og drift av forbundets/avdelingenes solidaritetsprosjekter Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslag 8.2.3.D Forslagsstiller: Tor-Inge With, FO Hedmark - opprettholdes Opprettholdelse av forslag 8.2.3.7. Dersom dagens § 11.4 ikke endres, opprettholdes forslaget om nytt pkt.9 Mannsutvalg Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Følgende hadde ordet: Heidi Klokkervold Ingunn Anita Syvertsen Tor Inge With Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.3.A, 8.2.3.B, 8.2.3.C, og 8.2.3.D oversendes landsstyret. Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.4 Saksgang og saksbehandling åpnet 21:07 Kongressen 2015 - sak 8.2.4 Saksgang og saksbehandling • Geir Johannessen, Innleder (21:08 - 21:09) Forslag 8.2.4.1 Fra landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: § 7 nytt kulepunkt: Behandler saker fremmet av avdelingene Votering: Enstemmig vedtatt § 8, nytt kulepunkt: Behandle og forberede saker fra avdelingene for landsstyret. Votering: Enstemmig vedtatt § 12.3, nytt kulepunkt: Fremme aktuelle saker for landsstyret Votering: Enstemmig vedtatt Tillegg i § 13.1, 6. ledd: Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak må være innen rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme saker til avdelingene. Votering: Enstemmig vedtatt. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslag 8.2.4.2 Fra FO Østfold Forslag til nytt punkt i § 8: Landsstyret skal behandle saker innsendt direkte fra avdelingene. Arbeidsutvalget ivaretar sekretærfunksjonen ovenfor landsstyre i behandling av saker fra avdelingene. Begrunnelse for forslaget: Avdelingene må uten innblanding kunne fremme saker til Landsstyret. Arbeidsutvalget skal ikke ha anledning til å overprøve om en sak fra avdelingene skal behandles i Landsstyret, eller utøve sensur på Innsendte saker. Landsstyret bestemmer selv hvilke saker fra avdelingene som skal behandles. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses delvis ivaretatt, jfr 8.2.4.1. Forslag 8.2.4.3 Fra FO Hordaland § 12.6 Avdelingsstyret, nytt 5.ledd: Avdelingsstyret kan fremme forslag til FOs landsstyre Begrunnelse for forslaget: Administrativt er det åpnet for at avdelingsstyrene kan fremme forslag til LS via Arbeidsutvalget. Avdelingsstyret er avdelingenes utøvende organ mellom Representantskapsmøtene. Dagsaktuelle saker som står på LS sin saksliste eller saker avdelingsstyret ønsker behandlet før de formelt kan behandles i avdelingenes Representantskap, må det også gis åpning for i vedtektene. Dette vil styrke demokratiet i FO med et uttalt ønske om politisk medvirkning fra lokale ledd. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, jfr 8.2.4.1. Forslag 8.2.4.4 Fra FO Østfold Forslag til tilføying i § 7: Representantskapet i avdelingene kan sende saker direkte til behandling i landsstyret. Arbeidsutvalget ivaretar sekretærfunksjonen ovenfor Landsstyret i saker fra avdelingene. Begrunnelse for forslag: Avdelingene må uten innblanding kunne fremme saker til Landsstyret. Arbeidsutvalget skal ikke ha anledning til å overprøve om en sak fra avdelingene skal behandles i Landsstyret, eller uøve sensur på innsendte saker. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, jfr 8.2.4.1. Forslag 8.2.4.5 Fra FO Vestfold DENNE TEKSTEN/INTENSJONEN I TEKSTEN TAS INN I §7 LANDSTTYRET og § 12 AVDELINGENE: Representantskapene i avdelingene kan sende saker til landsstyret. AU innstiller overfor landsstyret i saker fra avdelingene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, jfr 8.2.4.1. Forslag 8.2.4.6 Fra FO Hordaland Tillegg § 12.5 Avdelingens representantskap, nytt 8.ledd: Representantskapet kan fremme forslag til FOs Landsstyre Begrunnelse for forslag: Administrativt er det åpnet for at avdelingenes Representantskap kan fremme forslag via Arbeidsutvalget. Det vil styrke demokratiet i FO og synliggjøre avdelingenes sentrale rolle i oppgavene med å utvikle FO med et uttalt ønske om medvirkning til politiske avgjørelser fra lokale ledd. Vedtektene angir de rammer og fullmakter som ligger i våre organisasjonsledd, og avdelingenes høyeste organ bør ha disse fullmakter nedfelt i vedtektene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, jfr 8.2.4.1. Forslag 8.2.4.7 Fra FO Hordaland § 13 Klubber Klubbene skal behandle saker som medlemmene ønsker å behandle, eller som er oversendt fra avdelingenes representantskap eller avdelingsstyret. Tillegg 4.ledd: Klubbene kan fremme saker for avdelingsstyret og representantskapet. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Vi ønsker å tydeliggjøre klubbenes mulighet for å fremme saker til avdelingens høyere organer. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, jfr 8.2.4.1. Forslag 8.2.4.8 Fra FO Vestfold § 13.1 Klubbens organisasjonsområde Siste avsnitt endres til: Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak må være innen rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme saker til avdelingsstyre/avdelingsrepresentantskap, landsdekkende klubber kan fremme saker til landsstyret. Bakgrunn for forslaget: De avdelingsoverskridendeklubbene i Bufetat fungerer slik vi ser det godt, også når det gjelder økonomisk fordeling av utgifter mellom avdelingene. Det fungerer også greit at forslag til landsstyret og kongress fremmes gjennom de avdelingsvise representantskapene. Imidlertid er det er problemer med forankringen for det landsdekkende nivået, og forholdsvis problematisk dersom utgifter skal fordeles mellom alle avdelinger – dette er heller ikke tydeliggjort i vedtektene. Tidligere er det foreslått at dette kan organiseres som avdelinger, uten at dette fikk særlig tilslutning. FO Vestfold tenker at det er hensiktsmessig med organisering som landsdekkende klubb, men rettigheter til egne midler samt mulighet for å fremme saker til landsstyret. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget delvis ivaretatt. Anne Eilen Temte opprettholdt forslaget fra FO Østfold Votering: Falt mot 8 stemmer Forslag 8.2.4.9 Forslagsstiller FO Østfold Forslag til nytt kulepunkt i § 2: FO er en profesjonsorganisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser, arbeidet i organisasjonen skal være offentlig. Begrunnelse: FO skal være et profesjonsforbund, og det er viktig at dette kommer tydelig frem av våre vedtekter. FO er avhengig av omdømme og FOs tillitsvalgte er avhengige av tillit fra medlemmer og org tv på ulike nivåer i organisasjonen er avhengige av gjensidig tillit. Det er viktig med transparent forvaltning i alle ledd. «Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon» (transperency Norway) Åpenhet om mulige kritikkverdige forhold og håndtering av slike forhold, er nødvendig for å ha en lærende organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal behandles i åpenhet. Dagens bruk av lukkede møter gjør at FOs medlemmer og tillitsvalgte ikke får kunnskap om kritikkverdige forhold som skjer i organisasjonen, og hvordan tillitsvalgte på ulike nivåer har håndtert disse. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.4.10 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 7: Det føres protokoll fra landsstyrets møter, disse gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen tre virkedager etter møte. Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn. Begrunnelse for forslag: Viser til begrunnelse i § 2 Formål angående offentlighet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.4.11 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 12.5: Det føres protokoll fra representantskapsmøte, og protokoll gjøres kjent på FOs nettsider tre virkedager etter godkjennelse. Unntak fra krav om offentlighet er nå funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn. Begrunnelse for forslag: Vise til begrunnelse i § 2 Formål angående offentlighet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.4.12 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 8: Det føres protokoll fra møtene, disse gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen tre virkedager etter godkjennelse. Begrunnelse for forslag: Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og arbeidsutvalget skal derfor i kongressperioden svar til Landsstyret som sitt overordnede organ. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.2.4.13 Fra FO Østfold Forslag til nytt punkt i § 7: Landsstyre skal avvise saker som ikke er sendt ut i god tid før møtet. Innkalling skal skje med minst fire ukers varsel og innkalling skal inneholde komplette sakspapirer. Foreligger ikke sakspapirer innen fristen må behandling av saken utsettes til neste ordinære Landsstyremøte. Begrunnelse for forslag: LS møtene må organiseres på en slik måte at de tillitsvalgte reelt settes i stand til å drøfte sakene de skal ta beslutninger i. Da må informasjonen (saksfremstillingene) være kjent i så god tid før behandling av saken, at de tillitsvalgte har kunnet sette seg inn i og drøfte sakene med dem de representerer. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Intensjonen er at sakspapirer skal sendes ut i god tid før LS møtene, men LS må ha mulighet til å behandle saker som plutselig oppstår. Forslag 8.2.4.14 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 8: Landsstyret tar protokollen til etterretning godkjenner protokollene fra arbeidsutvalget. Begrunnelse for forslag: Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og arbeidsutvalget skal derfor i kongressperioden svar til Landsstyret som sitt overordnede organ. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. AU-protokollene omhandler saker som allerede har skjedd, det er dermed formriktig å bruke en praksis med t.t.e. Hvis et eller flere LS medlemmer mener det er gjort noe feil eller at noe i AUprotokollen er uriktig, kan dette tas opp som merknad til LS-protokollen. Forslag 8.2.4.15 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 8: Landsstyret kan gi forbundsleder fullmakt til å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når dette anses nødvendig. Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget landsstyret i førstkommende møte. Begrunnelse for forslaget: Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og skal informeres om alle avgjørelser forbundsleder gjør. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forbundslederens vedtak mellom AU-møtene blir orientert om i AU-møtene. Protokoll fra disse blir oversendt landsstyret, som dermed må anses som informert. Forslag 8.2.4.16 Fra FO Østfold Forslag til nytt punkt i § 5-1: Saker til kongressen med valgkomiteens innstilling skal gjøres kjent for medlemmene fem uker før kongressen. Begrunnelse for forslag: For at kongressdelegatene skal kunne være trygge på at de velger de tillitsvalgte som representerer den politikken de vil ha, er det viktig at delegatene kan gjøre seg kjent med kandidatene valgkomiteen har plukket ut i god tid før valget finner sted. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det er nødvendig for en valgkomite å kunne arbeid hele veien inn mot et valg, mange situasjoner kan oppstå i ukene før, og på selve kongressen, slik at å ikke ha denne muligheten vil i praksis gjøre valgprosessen dårligere. Forslag 8.2.4.17 Fra FO Vestfold Tillegg § 7 (nytt avsnitt 8) Telefonmøter og kortere innkalling enn 4 ukers varsel kan kun benyttes 1) I forbindelse med avgivelse av fullmakt i forbindelse med lønnsoppgjør. 2) I akutte situasjoner hvor AU har behov for å søke råd fra landsstyret. I situasjoner etter 2) fattes ikke vedtak og gjøres ikke valg. Begrunnelse for forslag: FO Vestfold har fem forslag til endringer i § 7. De er selvforklarende. Et av forslagene henger sammen med endringsforslag knyttet til landsdekkende klubber. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Intensjonen om forsiktig bruk av telefonmøter er praksis. Følgende hadde ordet: • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (21:10 - 21:12) • 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (21:12 - 21:14) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (21:14 - 21:15) (r) • 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (21:15 - 21:15) (r) • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (21:15 - 21:16) • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (21:16 - 21:18) • 201 Håkon Tøfte, FO Østfold (21:18 - 21:20) Forslag fremmet under debatten: • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (21:10 - 21:12) #1 Opprettholde forslag 8.2.4.9 fra FO Østfold FO er en profesjonsorganisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser, arbeidet i organisasjonen skal være offentlig. Begrunnelse: FO skal være et profesjonsforbund, og det er viktig at dette kommer tydelig fram av vedtektene våre. FO er avhengig av omdømme, FOs tillitsvalgte er avhengige av at tillit fra medlemmene, og orgtv på ulike nivåer i organisasjonen er avhengig av gjensidig tillit. Det er viktig med transparency forvaltning i alle ledd. "Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon" (transparency Norway). Åpenhet om mulige kritikkverdige forhold og håndtering av slike forhold er nødvendig for å ha en lærene organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal behandles i åpenhet. Dagens bruk av lukkede møter gjør at FOs medlemmer og tillitsvalgte ikke får kunnskap om kritikkverdige forhold som skjer i organisasjonen, og hvordan tillitsvalgte på ulike nivåer har håndtert disse. • 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (21:12 - 21:14) #2 Opprettholde FO sine forslag om offentliggjøring Vi opprettholder forslag 8.2.4.10 , 8.2, 4.11 og 8.2.4.12 som alle omhandler åpenhet i form av nettpublisering av protokoller. Endringene følger av vårt forslag om endring av formålsparagrafen vår om åpenhet. Endring i paragraf 7: Det føres protokoll fra landsstyrets møter, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3 virkedager etter møte. Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn. Endring i paragraf 12.5: Det føres protokoll fra representantskapsmøte og protokoll, denne gjøres kjent på FOs nettsider 3 virkedager etter godkjennelse. Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn. Endring i paragraf 8: Det føres protokoll fra møtene, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3 virkedager etter godkjennelse. • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (21:15 - 21:16) #3 Opprettholde forslag 8.2.4.5 fra FO Vestfold Representantskapene i avdelingen kan sende saker til landsstyret. AU innstiller overfor landsstyret i saker fra avdelingene. • 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (21:16 - 21:18) #4 FO Vestfold opprettholder forslag 8.2.4.17 Telefonmöter og kortre innkalling enn 4 ukers varsel kan kun benyttes 1) i forbindelse med avgivelse av fullmakt vd lönnsoppgjör 2) i akutte situasjoner hvor AU har behov for å söke råd fra landsstyret i situasjoner etter 2) fattes ikke vedtak og gjöres ikke valg. Innkomne forslag oversendes redaksjonskomitee 2 Dagsorden 8.2.4 Saksgang og saksbehandling endte 21:20 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.4. Saksgang og saksbehandling Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: Nytt kulepunkt i eksisterende § 7: Behandle saker fremmet av avdelingene Nytt kulepunkt i eksisterende § 8: Behandle og forberede saker fra avdelingene for landsstyret Nytt kulepunkt i eksisterende § 12.3 [ny § 11.3]: Fremme aktuelle saker for landsstyret Tillegg i eksisterende § 13.1 [ny § 12.1], 6. ledd: Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/sin virksomhet. Slike vedtak må være innenfor rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme saker til avdelingene. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.4: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling. Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.4.A, B, C og D. Forslag til sak 8.2.4. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag 8.2.4A Forslagsstiller: 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold - opprettholdes 1 Opprettholde forslag 8.2.4.9 fra FO Østfold FO er en profesjonsorganisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser, arbeidet i organisasjonen skal være offentlig. Begrunnelse: FO skal være et profesjonsforbund, og det er viktig at dette kommer tydelig fram av vedtektene våre. FO er avhengig av omdømme, FOs tillitsvalgte er avhengige av at tillit fra medlemmene, og orgtv på ulike nivåer i organisasjonen er avhengig av gjensidig tillit. Det er viktig med transparency forvaltning i alle ledd. "Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon" (transparency Norway). Åpenhet om mulige kritikkverdige forhold og håndtering av slike forhold er nødvendig for å ha en lærene organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal behandles i åpenhet. Dagens bruk av lukkede møter gjør at FOs medlemmer og tillitsvalgte ikke får kunnskap om kritikkverdige forhold som skjer i organisasjonen, og hvordan tillitsvalgte på ulike nivåer har håndtert disse. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag: 8.2.4B Forslagsstiller: 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold 2 Opprettholde FO sine forslag om offentliggjøring Vi opprettholder forslag 8.2.4.10 , 8.2, 4.11 og 8.2.4.12 som alle omhandler åpenhet i form av nettpublisering av protokoller. Endringene følger av vårt forslag om endring av formålsparagrafen vår om åpenhet. Endring i paragraf 7: Det føres protokoll fra landsstyrets møter, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3 virkedager etter møte. Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn. Endring i paragraf 12.5: Det føres protokoll fra representantskapsmøte og protokoll, denne gjøres kjent på FOs nettsider 3 virkedager etter godkjennelse. Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn. Endring i paragraf 8: Det føres protokoll fra møtene, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3 virkedager etter godkjennelse. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 8.2.4C Forslagsstiller: 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold 3 Opprettholde forslag 8.2.4.5 fra FO Vestfold Representantskapene i avdelingen kan sende saker til landsstyret. AU innstiller overfor landsstyret i saker fra avdelingene. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 8.2.4D Forslagsstiller: 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold 4 FO Vestfold opprettholder forslag 8.2.4.17 Telefonmøter og kortere innkalling enn 4 ukers varsel kan kun benyttes 1) i forbindelse med avgivelse av fullmakt ved lønnsoppgjør 2) i akutte situasjoner hvor AU har behov for å søke råd fra landsstyret i situasjoner etter 2) fattes ikke vedtak og gjøres ikke valg. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling. Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.4.A, B, C og D. Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.5 Språklige endringer åpnet 21:20 Sak 8.2.5 Språklige endringer • Geir Johannessen, Innleder (21:20 - 21:22) Forslag 8.2.5.1 Forslagsstiller: Landsstyret Følgende språklige endringer tas inn i vedtektene gjennomgående: Vedtektene endres slik at begrepene «landsmøte» og «landsmøteperiode» erstatter «kongress» og «kongressperiode». Vedtektene endres slik at begrepet «velferdsviter» erstatter «velferdsarbeider». Vedtektene endres slik at begrepet «profesjon» med tilhørende suffikser erstatter «yrke» med tilhørende suffikser, med unntak av «yrkesetisk råd» som beholder navnet. Vedtektene endres slik at profesjonsråd erstatter seksjonsråd. Vedtektene endres slik at fylkesavdeling erstatter avdeling. Vedtektene endres slik at fylkesleder og fylkessekretær erstatter avdelingsleder og avdelingssekretær. Språklig endring i § 7: Landsstyrets medlemmer består av Redaksjonskomiteens innstilling: KONGRESS TIL LANDSMØTE Forslag 8.2.5.2 Fra FO Hordaland Gjennomgående endring av begrepet Kongress til Landsmøte. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: FO består ikke lenger av tre forbund, men av et forbund. Definisjonen av kongress er møte/samling av enkeltstående forbund. LO bruker kongress fordi den er sammensatt av 23 enkeltstående fagforeninger. Legene bruker kongress når de enkeltstående legeforeningene samles til landsmøtesamling. Legeforeningene er selvstendige enkeltstående foreninger. Det er unaturlig at FO bruker landsmøte som en samlingskongress. Derfor er det viktig å endre til landsmøte med tanke på demokratilinja i forbundet og for å konsolidere og tydeliggjøre at FO er et forbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.3 Fra FO Troms § 4. FOs organisasjonsledd Vi ønsker på forandre navn på vårt høyeste organ fra kongress til landsmøte. Begrunnelse: Dette fordi FO ikke består av tre forbund, men av ett forbund, og definisjon på kongress er et møte bestående av enkeltstående forbund. (Eks LO kongress som består av 24 enkeltstående forbund som beslutter sammen) Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.4 Fra FO Møre og Romsdal I høve vedtekter: Til §5 med fleire: Vedtak om forslag til endring av vedtekter: Endre namn på høgste organ frå kongress til landsmøte. Grunngjeving: Kongressnemninga skriv seg frå FO si første tid, der yrkesforbunda hadde eigne landsmøter før felles kongress. Dette vart endra på kongressen i 1998, og det er difor på tide med å endre nemninga. Dei aller fleste fagforbunda og politiske parti har landsmøte som sitt høgaste organ. FO er medlem av LO som har kongress som sitt øvste organ. Får konsekvens ein rekkje stader i vedtektene, først i §4 FOs organisasjonsledd og i §5 Kongress Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.5 Fra FO Oslo § 4. FOs organisasjonsledd: Kongress: Forslag: Gjennomgående endring i vedtektene av begrepet kongress til landsmøte. Begrunnelse: FO består ikke lenger av tre forbund, men av et forbund. Definisjonen av kongress er møte/samling av enkeltstående forbund. LO bruker kongress fordi den er sammensatt av 23 enkeltstående fagforeninger. Legene bruker kongress når de enkeltstående legeforeningene samles. Legeforeningene er selvstendige enkeltstående foreninger. Det er unaturlig at FO bruker landsmøte som en samlingskongress, da vi består av en fagforening. Derfor er det viktig å endre til landsmøte med tanke på demokratilinja i forbundet og for å konsolidere og tydeliggjøre at FO er et forbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.6 Fra FO Akershus § 4 FOs organisasjonsledd Kongress: Forslag: Begrepet kongress endres gjennomgående til landsmøte FO består ikke lengre av tre forbund. FO er et forbund. Definisjonen av kongress er når flere forbund setter hverandre møte. Som LO hvor 27 selvstendige forbund møtes. FO har vært eget forbund i 20 år, og det er på tide at det gjenspeiles i vår begrepsbruk. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.7 Fra FO Troms Endring i §7 Landsstyret 1.ledd Landsstyret er FOs høyeste organ i Landsmøteperioden (ikke som nå: Kongress-perioden) Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.8 Fra FO Troms Samt forslag på at kongress endres til Landsmøte i listen. (Fordi det ikke lenger vil være et selvstendig organisasjonsledd.) Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. VELFERDSARBEIDER TIL VELFERDSVITER Forslag 8.2.5.9 Fra FO Østfold Velferdsarbeider byttes ut med velferdsviter. Begrunnelse for forslag: Ordbruken i vedtektene må gjenspeile korrekt benevnelse. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.10 Fra FO Vest-Agder §7 avsnitt 3 En representant fra velferdsviterutvalget Begrunnelse for forslag: Arbeider til viter Landsstyret innstiller for kongressen: Intensjonen i begrunnelsen tiltres. Forslag 8.2.5.11 Fra Velferdsviterutvalget Til § 2 Formål Det er ønskelig å endre vår tittel i FO fra velferdsarbeider til velferdsviter Begrunnelse: Velferdsviterutvalget har gjennomført en prosess rundt endring av tittel for vår profesjon i Kongress-perioden 2010-2015. Velferdsviter er den tittelen Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Oslo og Akershus gir sine uteksaminerte studenter. Velferdsviter er også en godt innarbeidet tittel generelt på Østlandet når vi for eksempel ser på hvilke benevnelser som brukes i utlysningstekster og lignende. Valg av tittel var diskusjonstema på vår første yrkesfaglige konferanse der alle FO-medlemmer med velferdsviterbakgrunn kunne delta. Her argumenterte et flertall for å benytte tittelen velferdsviter over velferdsarbeider også i FO-sammenheng. Alt skriftlig materiale oppdateres i henhold til vedtatt tittel. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. PROFESJONSBEGREPET Forslag 8.2.5.12 Fra FO Østfold Gjennomgående forslag til endring i vedtektene: Yrkesfaglig/ yrkesfag byttes ut med profesjonsfaglig/ profesjonsfag Begrunnelse for forslag: FO er et profesjonsforbund. Det er viktig at vi bruker et språk som er med på å underbygge og tydeliggjøre dette, som styrker våre profesjoners identitet og utdanninger. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.13 Fra FO Hordaland § 9 Seksjonene Seksjonsrådet endres til profesjonsutvalget BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: FO består av fire profesjoner med bachelorgrad fra høyskolen samt at 65 % av medlemmene har videreutdanning. Det er politisk viktig å bruke begrepet profesjon. I tillegg understreker det at hvert seksjonsråd ivaretar en profesjon og ikke nødvendigvis de som jobber innenfor et yrke, jfr. sosionomer i barnevernet og i boliger, barnevernspedagoger i NAV osv. Profesjonsbegrepet vil tydeliggjøre våre utdanninger og de begrepene som brukes blant andre høyskoleutdannede. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.5.14 Fra FO Nord-Trøndelag § 12.4.8.b) Profesjonsfaglig utvalg. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.15 Fra FO Nord-Trøndelag § 12.7.4 Endres til: Profesjonsfaglig utvalg Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.16 Fra seksjonsrådet for barnevernspedagoger Seksjonsråd endrer navn til profesjonsråd, seksjonsrådsleder ender navn til profesjonsleder. Yrkesfaglig arbeid endres til profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid. Yrkesutøver endres til profesjonsutøver. Dette må endres gjennomgående i organisasjonens begrepsbruk. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.17 Fra FO Akershus § 9 Seksjonsrådene Forslag: Seksjonsråd endres til profesjonsutvalg FO består av 4 profesjoner med bachelorgrad fra høyskole. 65 % av medlemmene har videreutdanning. Det er politisk viktig å bruke begrepet profesjon. Dette bør være gjennomgående. I tillegg understreker dette at seksjonsrådene jobber for sin profesjon og ikke nødvendigvis begrenset til fagfelt. Som eksempel nevnes sosionomer i barnevern og i boliger, barnevernspedagoger og vernepleiere i boliger osv. Profesjonsbegrepet vil tydeliggjøre våre utdanninger og de begrepene som brukes blant de høyskoleutdannede. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.5.18 Fra FO Oslo § 9 Seksjonene Forslag: Seksjonsrådet endres til profesjonsrådet. Begrunnelse: FO består av fire profesjoner med bachelorgrad fra høyskolen samt at 65 % av medlemmene har videreutdanning. Det er politisk viktig å bruke begrepet profesjon. I tillegg understreker det at hvert seksjonsråd ivaretar en profesjon og ikke nødvendigvis de som jobber innenfor et yrke, jfr. sosionomer i barnevernet og i boliger, barnevernspedagoger i NAV osv. Profesjonsbegrepet vil tydeliggjøre våre utdanninger og de begrepene som brukes blant andre høyskoleutdannede Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. ANGÅENDE YRKESETISK RÅD Forslag 8.2.5.19 Fra FO Nord Trøndelag 11.7 Endres til: Profesjonsetisk råd Begrunnelse: FO skal bruke begrepet profesjon fordi det betyr: Det yrket man er utdannet i og er derfor en mer presis beskrivelse. Vi utøver vår profesjon innenfor våre yrker. Ordet yrkesfag er et sekkebegrep som brukes om tilbud om praktisk opplæring som gis i den videregående skole. Ved og konsekvent gå over til å benytte profesjon, unngår vi sammenblanding og forvekslinger og det blir lettere å være presis. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.5.20 Fra FO Nord-Trøndelag § 11.5 Endres til: Profesjonsetisk råd. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. AVDELING/FYLKE Forslag 8.2.5.21 Fra FO Hedmark «Endre avdelingsleder og avdelingssekretær til hhv fylkesleder og fylkessekretær.» Argumentasjon: Endring som kom i 2006 var knyttet til regionaliseringsmeldingen. Meldingen medførte i praksis ingen endring. Det brukes i dag om hverandre og det er tydelig at fylkesbenevnelsen er godt innarbeidet. Det er også et mer klargjørende begrep for våre medlemmer og samarbeidsinstanser. Det er videre selvforklarende mht avgrensning knyttet til ansvar og rolle. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.5.22 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 12 Forslag: Vedtektene skal gjennomgående endres slik at avdelinger endres til fylkesavdelinger. Begrunnelse: Det er fylkene som angir grensene for en avdeling og det er foreløpig ikke noen konkrete planer om at fylke ikke lenger skal være en administrativ enhet i Norge. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. SPRÅKLIG ENDRING Forslag 8.2.5.23 Fra FO Østfold §7 Landsstyret Forslag til fjerning i § 7: Landsstyrets medlemmer består av: Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene (jf. § 5.3), samt representant fra FO-studentene. Begrunnelse for forslag: Hvert enkelt medlem i Landsstyret består ikke av arbeidsutvalg osv. Landsstyret består av arbeidsutvalg osv. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag fremmet under debatten: Fra Ivar Kvadsheim: - TRUKKET 1. Forslag til endring av barnevernpedagog fremmes ikke for kongressen 2015. 2. Et evt. Forslag om endring saksutredes og underlegges bred organisatorisk behandling og kan først fremmes som mulig forslag til kongress/landsmøte i 2019. 3. LS forutsetter at FO i h.h.t. skriftlig kommunikasjon benytter vedtatt skrivemåte (barnevernpedagog) Ellen Galaasen la frem forslag om at dette måtte behandles seksjonsvis av barnevernpedagogene. Votering: Vedtatt med 7 stemmer (kun barnevernspedagogene stemte) Etter seksjonsvist møte for barnevernspedagoger orienterte Ellen om hva man hadde diskutert i møtet. Det ble presisert at man i sakspapiret setter inn informasjon om de historiske aspekter ved saken og hvorfor og når de forskjellige vedtakene ved endring til barnevernspedagog er blitt gjennomført. Det ble så votert om man skulle tilføye en «s» i barnevernpedagog eller ikke. Votering (kun barnevernspedagogene stemte): 4 stemmer for 3 stemmer mot Fra Mona Nilsen: Vedtektene skal gjennomgående endres slik at avdelinger endres til fylkesavdelinger. Votering: Enstemmig vedtatt. Redaksjonskomiteen får i oppgave å tilrettelegge sakspapiret på en slik måte at det blir helt klart for kongressen hva landsstyret innstiller på. Følgende hadde ordet: • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (21:22 - 21:24) Forslag fremmet under debatten: • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (21:22 - 21:24) #1 Forslag til endring i kulepungt 3 paragraf 7 Godkjenne regnskap • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (21:22 - 21:24) #2 Kulepunkt 15 paragraf 7 Avdelingene skal gjennom årsberetninger holde landsstyret orientert om avdelingenes aktiviteter Innkomne forslag oversenbdes redaksjonskomite 2 Dagsorden 8.2.5 Språklige endringer endte 21:20 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.5. Språklige endringer Landsstyret innstiller for kongress: Følgende språklige endringer tas inn i vedtektene gjennomgående: Vedtektene endres slik at begrepene «landsmøte» og «landsmøteperiode» erstatter «kongress» og «kongressperiode». Vedtektene endres slik at begrepet «velferdsviter» erstatter «velferdsarbeider». Vedtektene endres slik at begrepet «profesjon» med tilhørende suffikser erstatter «yrke» med tilhørende suffikser, med unntak av «yrkesetisk råd» som beholder navnet. Vedtektene endres slik at «profesjonsråd» erstatter «seksjonsråd». Vedtektene endres slik at «fylkesavdeling» erstatter «avdeling». Vedtektene endres slik at «fylkesleder» og «fylkessekretær» erstatter «avdelingsleder» og «avdelingssekretær». Språklig endring i § 7: Landsstyrets medlemmer består av: Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.5: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling med unntak av forslag til endring i § 7 om å stryke ordet «medlemmer». Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.5.A og 8.2.5.B Forslag til sak 8.2.5. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag 8.2.5.A Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - opprettholdes Forslag til endring i kulepkt.3, § 7 «Godkjenne regnskap». Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 8.2.5.B Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - opprettholdes Til kulepkt. 15, § 7 Avdelingene skal gjennom årsberetninger holde landsstyret orientert om avdelingenes aktiviteter Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling med unntak av forslag til endring i § 7 om å stryke ordet «medlemmer». Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.5.A og 8.2.5.B Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.6 Bruk av dobbeltstemme ved valg åpnet 21:25 Kongressen 2015 - sak 8.2.6 Bruk av dobbeltstemme ved valg Geir Johannessen innledet Forslag 8.2.6.1 Forslagsstiller: Landsstyret I vedtektenes §§ 7, 10.ledd og 12.5 8.ledd endres setningen «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme.» til «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering». I tillegg blir denne setningen tilført i §§ 12.4, 4. ledd og 13.3, 3. ledd. Vedtektsendring: § 7, 10. ledd: Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Det føres protokoll fra landsstyrets møter. § 12.5 8. ledd: Alle saker i representantskapet avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Nye vedtekter: Nytt 4. ledd i § 12.4: Alle saker i avdelingens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Nytt 3. ledd i § 13.3: Alle saker i klubbens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Det har kommet inn 13 forslag som omhandler bruk av dobbeltstemme ved valg. Alle forslagene går i hovedsak ut på at leders dobbeltstemme, på alle nivå i organisasjonen, ikke skal benyttes ved stemmelikhet i valg. I tillegg er det ett forslag om at det ikke skal være anledning til å stemme på seg selv. Dagens vedtekter hjemler bruk av dobbeltstemme i §§ 7, 10. ledd, 8, 8. ledd, 12.5, 8. ledd, 12.6, 5. ledd og 13.5, 3. ledd. I alle paragrafer er formuleringen den samme: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme.» Kun §§ 7, 10. ledd og 12.5, 8. ledd omhandler valg. §§ 8, 8. ledd, 12.6, 5. ledd og 13.5, 3. ledd omhandler voteringer i arbeidsutvalget, i avdelingsstyret og i klubbstyret og i disse foraene foregår det ikke ledervalg. I §§ 12.4 og 13.3 som omhandler årsmøtene til avdelingene og klubbene er det ingen paragrafer som hjemler bruk av dobbeltstemme. Dersom ovennevnte endringer skal gjøres gjennomgående i hele organisasjonen, og skal speile praksis i landsstyret, så må det innføres paragrafer som tilsvarer forslag til ny § 7, 10. ledd. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslag 8.2.6.2 Fra FO Vestfold Endring i paragrafene 7, 8, 12.5, 12.6 Setningen tas inn i alle paragrafer, etter ………… leders dobbeltstemme. I avgjørelser som gjelder leders rolle og funksjon kan ikke leders dobbeltstemme benyttes. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.6.3 Fra FO Østfold Forslag til nytt punkt i § 7: Ved valg av leder kan ikke leder benytte seg av dobbeltstemme. Begrunnelse for forslag: Dersom leder har dobbeltstemme ved valg på leder, vil man kunne få en leder som blir valgt av færre stemmeberettigede, men blir valgt. En leder hvis oppslutning er så svak har ikke den nødvendige tillit til å lede organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt. Forslag 8.2.6.4 Fra FO Vestfold § 7, ledd 10 Landsstyret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede. Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder Leders stemme som dobbeltstemme. I avgjørelser som gjelder leders rolle og funksjon kan ikke leders dobbeltstemme benyttes. FO Vestfold har fem forslag til endringer i § 7. De er selvforklarende. Et av forslagene henger sammen med endringsforslag knyttet til landsdekkende klubber. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.6.5 Fra FO Telemark Forslag til § 7 «Ved valg gjelder ikke leders dobbeltstemme». Det bør innarbeides en paragraf i vedtektene som omhandler habilitet ved avstemminger i Landsstyret. Bakgrunnen for dette er siste valg av forbundsleder, der hennes dobbeltstemme avgjorde valget. Paragrafen bør også si noe om habilitet generelt. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget delvis ivaretatt. Forslag 8.2.6.6 Fra FO Oppland §7. Landsstyret: Etter 10. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.» Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt. Forslag 8.2.6.7 Fra FO Hedmark §7. Landsstyret: Etter 10. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder.» Argumentasjon: Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon er åpenbart urimelig og i strid med vanlig organisasjonspraksis. Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon gir ikke nødvendig tillit og legitimitet som FO som organisasjon bør være bærer av. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt. Forslag 8.2.6.8 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 7: Alle saker i Landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Dette unntatt ved valg. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget delvis ivaretatt. Forslag 8.2.6.9 Fra FO Østfold Forslag til nytt punkt i § 12: Ved valg skal ikke leders stemme gjelde som dobbeltstemme. Begrunnelse for forslag: Dersom leder har dobbeltstemme ved valg på leder, vil man kunne få en leder som blir valgt av færre stemmeberettigede, men blir valgt. En leder hvis oppslutning er så svak har ikke den nødvendige tillit til å lede organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt. Forslag 8.2.6.10 Fra FO Oppland §12.6. Avdelingsstyret: Etter 5. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder. Begrunnelse: Urimelig at leder skal ha dobbeltstemme for å velge seg selv inn, detter er i strid med god og demokratisk organisasjonspraksis. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i avdelingsstyret. Forslag 8.2.6.11 Fra FO Hedmark §12.6. Avdelingsstyret: Etter 5. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder.» Argumentasjon: Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon er åpenbart urimelig og i strid med vanlig organisasjonspraksis. Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon gir ikke nødvendig tillit og legitimitet som FO som organisasjon bør være bærer av. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i avdelingsstyret. Forslag 8.2.6.12 Fra FO Østfold § 13 Klubb Forslag til endring i § 13: Ved valg skal klubbleders stemme ikke gjelde som dobbeltstemme. Begrunnelse for forslag: Dersom leder har dobbeltstemme ved valg på leder, vil man kunne få en leder som blir valgt av færre stemmeberettigede, men blir valgt. En leder hvis oppslutning er så svak har ikke den nødvendige tillit til å lede organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i klubbstyret. Forslag 8.2.6.13 Fra FO Hedmark §13.5. Klubbstyret: Etter 3. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder.» Argumentasjon: Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon er åpenbart urimelig og i strid med vanlig organisasjonspraksis. Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon gir ikke nødvendig tillit og legitimitet som FO som organisasjon bør være bærer av. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i klubbstyret. Forslag 8.2.6.14 Fra Seksjonsrådet for barnevernspedagoger I alle paragrafer som omhandler valg og valgordninger, må det presiseres at leders dobbeltstemme ikke gjelder. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget delvis ivaretatt. Forslag 8.2.6.15 Fra FO Telemark Forslag til § 7 «Ved valg stemmer ikke personen som selv er på valg». Det bør innarbeides en paragraf i vedtektene som omhandler habilitet ved avstemminger i Landsstyret. Bakgrunnen for dette er siste valg av forbundsleder, der hennes dobbeltstemme avgjorde valget. Paragrafen bør også si noe om habilitet generelt. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det er en selvfølge å kunne stemme på seg selv i en demokratisk organisasjon. Forslag fremmet under debatten: Fra Tore Kristiansen: Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning etter andre gangs valgomgang. Etter henstilling fra landsstyret ble forslag 8.2.6.6 fra FO Oppland og forslag fra Tore Kristiansen samkjøres til følgende forslag: §7. Landsstyret: Etter 10. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning etter andre gangs valgomgang. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.» Votering: Vedtatt med 24 stemmer for, 2 stemmer mot og 2 avholdne stemmer Vedtak §7. Landsstyret: Etter 10. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning etter andre gangs valgomgang. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.» Følgende hadde ordet: • 063 Lars Robert Lund, FO Buskerud (21:26 - 21:27) • 059 Harald Baardseth, FO Buskerud (21:27 - 21:28) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (21:28 - 21:28) (r) • 082 Kari Marie Pedersen, FO Rogaland (21:28 - 21:29) Forslag fremmet under debatten: • 063 Lars Robert Lund, FO Buskerud (21:26 - 21:27) #1 Sak 8.2.6 bruk av dobbeltstemme Endringe i paragraf 7 der det heter: "Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Dersom valgt leder fratrer i landsmøteperioden trer nestleder inn som leder og landsstyret velger ny nestleder." Setning to erstatter: "unntatt ved valg av leder, daavgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Lars R. Lund Delegat fra Buskerud Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen Dagsorden 8.2.6 Bruk av dobbeltstemme ved valg endte 21:29 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.6. Bruk av dobbeltstemme ved valg Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: I vedtektenes §§ 7, 10.ledd og 12.5 8. ledd endres setningen «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme.» til «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering». I tillegg blir denne setningen tillagt i §§ 12.4, 4. ledd og 13.3, 3. ledd. Vedtektsendring: § 7, 10. ledd: Alle saker i landsstyret avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Det føres protokoll fra landsstyrets møter. § 12.5 8. ledd [ny § 11.5, 9. ledd]: Alle saker i representantskapet avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Nye vedtekter: Nytt 4. ledd i § 12.4 [ny § 11.4]: Alle saker i avdelingens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Nytt 3. ledd i § 13.3 [ny § 12.3]: Alle saker på klubbens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.6: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår å avvise forslag 8.2.6.A Forslag til sak 8.2.6. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag 8.2.6.A Forslagsstiller: Lars Robert Lund, FO Buskerud - opprettholdes Endringer i § 7 der det heter «Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme. Dersom valgt leder fratrer i landsmøteperioden trer nestleder inn som leder og landsstyret velger ny nestleder.» Setning to erstatter: «unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår å avvise forslag 8.2.6.A Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.7 Valgkomite åpnet 21:29 Kongressen 2015 - sak 8.2.7 Valgkomite • Geir Johannessen, Innleder (21:30 - 21:30) Forslag 8.2.7.1 Forslagsstiller: Landsstyret Innstillingene innebærer disse vedtektsendringene: Endring i § 5.3: Valg av valgkomité: leder og seks medlemmer. Alle seksjonene skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene. Hver profesjon har to vararepresentanter, 1. og 2. vara. Leder i valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2.vara, som velges blant valgkomiteens medlemmer. Tilføying til § 7 «landsstyret skal særlig»: Landsstyret velger seks måneder før kongressen en settevalgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på kongressen, og fungere mellom kongressene. Tilføying til § 11.2 • Kongressvalgte verv, unntatt til valgkomiteen Tilføying til § 12.5: Representantskapet velger året før årsmøtet en settevalgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på årsmøtet, og fungere mellom årsmøtene. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslag 8.2.7.2 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 11.2 Landsstyret setter ned en settevalgkomite til kongressen som innstiller til ny valgkomite. Det er ikke riktig at valgkomiteen skal innstille på seg selv. Det blir en demokratisk bedre prosess dersom det settes ned en settevalgkomite som innstiller til ny valgkomite. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt. Forslag 8.2.7.3 Fra FO Oslo § 11 Faste komiteer, råd og utvalg Innstilling av ny valgkomite Forslag: Landsstyret velger året før kongressen en valgkomite på tre medlemmer som er sammensatt av en fra hver profesjon. Denne valgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen som skal velges på kongressen og fungere mellom kongressene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt. Forslag 8.2.7.4 Fra Valgkomiteen FORSLAG: Vedtektene endres slik at valgkomiteen ikke lenger har innstillingsmyndighet på valg av ny valgkomite i forbindelse med Kongressvalget. Begrunnelse: Valgkomiteen erfarer at det ikke er heldig at valgkomiteen innstiller til valg på sin egen komite. Det har tidligere blitt stilt spørsmål til om dette er en god praksis. Valgkomiteen ønsker at Kongressen tar stilling til hvordan man kan endre på vedtektene slik at man unngår en situasjon der valgkomiteen har innstillingsmyndighet på seg selv i forbindelse med Kongressvalget. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.7.5 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 5-3: 11.2 Landsstyrets avdelingsrepresentanter: en representant og to vararepresentanter fra hver avdeling, en fra hver seksjon. Valgkomiteen avgir sin innstilling på bakgrunn av prioritert innstiling fra avdelingenes representantskapsmøte. Ved valg av faste avdelingsrepresentanter skal det sikres at ingen seksjon har flertall alene. NYTT TILLEGG: Landsstyret avgir sin innstilling til ny valgkomite. Begrunnelse for forslag: Landsstyret er FO øverste organ mellom kongresser, og skal være det organ som innstiller på ny valgkomite. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.7.6 Fra FO Møre og Romsdal Til § 11.2 Valgkomite: FO Møre og Romsdal ber landsstyret før kongressen utgreie kven som skal ha innstillingsmynde i forhold til Valkomité. Grunngjeving: Valkomiteen i FO sentralt har ei sentral og viktig rolle. Problematisk at dei innstiller sjølv til kven som skal sitje der. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt. Forlag 8.2.7.7 Fra FO Østfold Forslag til tilføying i § 12.4. Avdelingsstyret innstiller på valgkomite. Begrunnelse for forslag: Valgkomite skal ikke innstille på valgkomite. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.7.8 Fra Seksjonsrådet for barnevernspedagoger I Paragraf 11 må det fremgå at valgkomiteen ikke kan innstille på seg selv. Kongressen bør oppnevne en særskilt valgkomite som innstiller på neste periodes valgkomite. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget delvis ivaretatt. Forslag 8.2.7.9 Fra Valgkomiteen Vedtektene endres slik at bestemmelsen om personlig vara for de faste medlemmer i valgkomiteen bortfaller. Det betyr at man i stedet vil ha 1. og 2.vara for hver profesjon i valgkomiteen. Leder i valgkomiteen skal ha 2 vararepresentanter, 1. og 2.vara. Begrunnelse: Valgkomiteen har erfart at det kan være vanskelig for personlig vara å stille på kort varsel. I disse tilfellene har valgkomiteen hatt redusert oppmøte ved flere anledninger. Dersom man i stedet for personlig vara innstiller 2 vararepresentanter for de to faste medlemmene fra hver profesjon, vil det være større fleksibilitet og bedre muligheter for at en av de to vararepresentantene kan stille. I praksis betyr det at man ved fravær fra en av de faste representantene fra en profesjon, har mulighet for å spørre 2.vara dersom 1.vara ikke har mulighet til å stille. Dette øker mulighetene for en fulltallig valgkomite med balanse mellom profesjonene. For å øke sjansene for fulltallig valgkomite er det hensiktsmessig å ha 2 vararepresentanter for leder i valgkomiteen (1. OG 2.VARA). Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.7.10 Fra FO Oppland §11.2. Valgkomite: «Valgkomiteen har innstillingsmyndighet med unntak av valg av forbundsleder. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.7.11 Fra FO Oppland §11.2. Valgkomite:. Valgkomiteen skal etterstrebe å fremme 2 eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas.» Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.7.12 Fra FO Hedmark §11.2. Valgkomite: «Valgkomiteen skal etterstrebe og innstille 2 eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas.» Argumentasjon: Hovedargumentet er å styrke demokratisk praksis. Dette er med på å skape en åpen kultur og gir muligheter for FOs høyeste organ til og reelt gjøre et kvalifisert valg. Endringen kan bidra til å sikre en bred og dynamisk debatt i organisasjonen før en slik viktig beslutning treffes. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag fremmet under debatten: Fra Grethe Kvist: Endring i § 5.3: Valg av valgkomité: leder og seks medlemmer. Alle seksjonene skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene. Hver profesjon har to vararepresentanter, 1. og 2. vara. Leder i valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2.vara som velges blant valgkomiteens medlemmer Votering: Enstemmig vedtatt. Følgende hadde ordet: • Andreas Feiring, 053 (21:30 - 21:32) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (21:33 - 21:34) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (21:35 - 21:35) (r) 053 Andreas Feiring (r) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (21:36 - 21:36) (r) • 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (21:36 - 21:36) Forslag fremmet under debatten: • Andreas Feiring, 053 (21:30 - 21:32) #1 Valgkomiteens innstilling av leder Forslag 8.2.7.12 Forslagsstiller: FO Hedmark § 11.2. Valgkomité: «Valgkomiteen skal etterstrebe å innstille to eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas.» Argumentasjon: Hovedargumentet er å styrke demokratisk praksis. Dette er med på å skape en åpen kultur og gir muligheter for FOs høyeste organ til reelt å foreta et kvalifisert valg. Endringen kan bidra til å sikre en bred og dynamisk debatt i organisasjonen før en slik viktig beslutning treffes. Innkommet forslag oversendes redaksjonskomiteen Dagsorden 8.2.7 Valgkomite endte 21:37 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.7. Valgkomité Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende § 5.3: Valg av valgkomité: leder og seks medlemmer. Alle seksjonene skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene. Hver profesjon har to vararepresentanter, 1. og 2. vara. Leder i valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2. vara, som velges blant valgkomiteens medlemmer. Tilføyelse til eksisterende § 7 «landsstyret skal særlig»: Landsstyret velger seks måneder før kongressen en settevalgkomité på tre medlemmer som er sammensatt av én fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen, som skal velges på kongressen og fungere mellom kongressene. Tilføyelse til eksisterende § 11.2 [ny § 10.2] Kongressvalgte verv, unntatt til valgkomiteen Tilføyelse til eksisterende § 12.5 [ny § 11.5]: Representantskapet velger året før årsmøtet en settevalgkomité på tre medlemmer som er sammensatt av én fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen, som skal velges på årsmøtet og fungere mellom årsmøtene. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.7: Redaksjonskomiteens støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.7.A avvises Forslag til sak 8.2.7. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag 8.2.7.A Forslagsstiller: Andreas Feiring, delegat 053 - opprettholdes Forslag 8.2.7.12 fra FO Hedmark gjenreises § 11.2. Valgkomité «Valgkomiteen skal etterstrebe å innstille to eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas» Argumentasjon: Hovedargumentet er å styrke demokratisk praksis. Dette er med på å skape en åpen kultur og gir muligheter for FOs høyeste organ til reelt å foreta et kvalifisert valg. Endringen kan bidra til å sikre en bred og dynamisk debatt i organisasjonen før en slik viktig beslutning treffes. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises. Vedtak: Redaksjonskomiteens støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.7.A avvises Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.8 Øvrige vedtektsendringer åpnet 21:37 Kongressen 2015 - sak 8.2.8 Øvrige vedtektsendringer Tone Faugli innledet Forslag 8.2.8.1 Forslagsstiller: Landsstyret Endring i § 5-4. 1. ledd: Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Landsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår deres ansvarsfrihet. § 7, 12. ledd, nytt kulepunkt: • Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og følge opp at det blir gjennomført. Endring i § 7, 7. ledd: Landsstyret innkalles minst fem ganger i året. Innkalling skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret når det finner det er påkrevd eller når minst 2/3 av landsstyrets representanter krever det. Endring i § 12.3 Avdelingenes oppgaver, siste kulepunkt: Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre fagorganisasjoner, yrkesgrupper og ulike brukergrupper. Endring i § 12.5, 2. ledd: Representantskapet består av valgte representanter fra klubber samt styret i avdelingen, inklusive landsstyrerepresentanten, ledere for avdelingens utvalg og representantene fra FO-studentene. Endring i § 13.1, 2. ledd: Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og skal i hovedsak ivareta medlemmenes arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i yrkesfaglige og helse- og sosialpolitiske saker. Endring i § 13.1. 5. ledd: Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og representerer forbundet overfor arbeidsgivere lokalt. Klubbene har ansvar for å forestå valg av tillitsvalgte etter hovedavtalen. Endring i § 13.3, 1. ledd: Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og avholdes minimum hvert andre år årlig. Klubbens årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel. Årsmøte avholdes innen utgangen av februar måned. Redaksjonskomiteens innstilling: Vedrørende § 1 - ORGANISASJON Forslag 8.2.8.2 Fra FO Aust-Agder § 1: Organisasjon: Forbundets navn endres til en tittel som er noe mer beskrivende for yrkesgruppene. Vi har ikke noe konkret forslag. Men følgende navn ble brakt fram under debatten: Sosialprofesjonsforbundet. Sosialarbeiderforbundet. Helse- og sosialfaglig forbund. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Navnendring ble tatt opp på kongressen i 2006, og det har ikke vært noen debatt i organisasjonen om dette siden. Merkevaren FO er for øvrig godt etablert. Vedrørende § 2 – FORMÅL Forslag: 8.2.8.3 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 2. Formål: FO skal være en ledende arbeidstakerorganisasjon for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO skal fremme medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og være ledende på helse- og sosialpolitikk, yrkesetikk, yrkesfag profesjonsfag og profesjonsforvaltning. Begrunnelse for forslag: Tydeligere profesjonsprofil. Vi vil at FO skal være og fremstå som den sentrale aktøren på profesjonsforvaltning. Vi vil at FO skal være det selvfølgelig valget for bsvv-ere som søker fellesskap rundt sin profesjonsidentitet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, jfr kapittel 8.2.5. Vedrørende § 5 KONGRESS Vedrørende § 5.1 GENERELT, siste ledd. Forslag 8.2.8.4 Fra FO Oslo ” I umiddelbar tilknytning til kongressen avholdes det yrkesfaglige konferanser ………” Forslag: Hele avsnittet endres til at seksjonsrådet skal i løpet av perioden, gjerne året før kongressen, holde en yrkesfaglig konferanse for medlemmene i de avdelingsvise yrkesfaglige utvalgene samt landsstyrerepresentantene, avdelingssekretærene og avdelingslederne (eller representanter fra avdelingsstyrene). Denne kan gå over 2 dager og avholdes uavhengig av kongressen, men kan være forberedende til kongressen med hensyn til saker. De siste kongressene har vært preget av dårlig tid både til avstemningene og til debattene samt stort press på redaksjonskomiteene. En måte å sikre tidsaspektet på, er å avvikle f.eks. de yrkesfaglige konferansene midt i kongress-perioden. Lengden på kongressen pr i dag tilsier ikke at denne kan utvides ytterligere, og hele kongressen bør derfor avsettes til behandling av kongressene. I tillegg er det viktig å sidestille det yrkesfaglige arbeidet med tariffpolitikken og helse- og sosialpolitikken. Jfr. demokratilinja. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.8.5 Fra FO Østfold I umiddelbar tilknytning til kongressen avholdes det yrkesfaglige konferanser for de respektive seksjonenes kongressdelegater. Konferansene tar opp sentrale yrkesfaglige spørsmål for seksjonene. I forkant av kongressen møtes delegatene seksjonsvis, for å behandle sentrale profesjonsspesifikke spørsmål. Møtene ledes av de respektive seksjonsrådene ved seksjonsrådsledere. FO er et profesjonsforbund, og det er viktig at våre ulike profesjoner i forkant av kongress gis en mulighet til å samles og diskutere profesjonsspesifikke problemstillinger som er av betydning for FO og kongressen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Vedrørende § 5.4 STEMMERETT, BEHANDLINGS- OG AVSTEMNINGSREGLER Forslag 8.2.8.6 Fra FO Østfold Forslag til strykning i § 5-4: Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Landsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår deres ansvarsfrihet. Begrunnelse for forslag: Forstår ikke hensikten med setningen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Vedrørende § 7 LANDSSTYRET Vedrørende 7. ledd Forslag 8.2.8.7 Fra FO Sør-Trøndelag Til § 7 – Landsstyret skal særlig: Forslag: Nytt kulepunkt under” Landsstyret skal særlig:” Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og sikre at det gjennomføres på avdelingsnivå. Begrunnelse: Synliggjøre landsstyrets ansvar for kompetanse- og opplæringsplan for tillitsvalgte. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt. Forslag 8.2.8.8 Fra FO Vestfold § 7, LEDD 12, KULEPUNKT 14 • Fastsette de økonomiske rammebetingelsene for avdelingene og landsdekkende klubber. FO Vestfold har fem forslag til endringer i § 7. De er selvforklarende. Et av forslagene henger sammen med endringsforslag knyttet til landsdekkende klubber. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Jfr. sak 8.1. Forslag 8.2.8.9 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 7: Landsstyret innkalles minst fem ganger i året. Innkalling skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret når det er påkrevd eller når minst 2/3 av landsstyrets representanter krever det. Begrunnelse for forslag: Arbeidsutvalget skal ikke innkalle landsstyret når de finner det påkrevd, men når det er påkrevd. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.8.10 Fra FO Troms "Landsstyret innkalles minst fem ganger pr år." Vi foreslår at vi endrer dette til 4 ganger pr år da det er både dyrt og for øvrig arbeidskrevende å kjøre slike store møter. På år med hovedoppgjør er det også veldig hektisk for alle parter. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.8.11 Fra FO Oslo § 7 Landsstyret, 7. ledd ” Landsstyret innkalles minst fem ganger i året” Forslag: Endres til fire ganger pr. år. Begrunnelse: Det bør være tilstrekkelig med vedtektsfestet landsstyremøte fire ganger i året. Høstsesjonen er svært kort og møtene tette. Det samme gjelder i år med hovedoppgjør hvor forhandlingene etter hvert er blitt svært omfattende og tar mye tid. I tillegg avholdes det telefonmøter i tilstrekkelig grad pr. i dag i tillegg til de fysiske møtene, slik at demokratilinja vil være ivaretatt i henhold til vedtektene. Kommunikasjonslinjene og informasjonsflyten er en helt annen i dag enn da de opprinnelige vedtektene ble laget. Dette medfører at en stor del av landsstyret blir brukt som informasjonskanal, og i noen tilfeller burde denne informasjonen tilflyte avdelingene og ikke landsstyret. Det vil fortsatt være lov til å innkalle til flere landsstyremøter enn fire ganger pr år. Men det må være etter behov og ikke for å oppfylle kravene i vedtektene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Vedrørende § 12 AVDELINGENE Forslag 8.2.8.12 Fra FO Buskerud Egne vedtekter for pensjonistklubben FO Buskerud foreslår at den enkelte avdeling kan vedta at det opprettes pensjonistklubber med like rettigheter i avdelingens representantskap som andre klubber. Det er avdelingens årsmøte som fortar dette vedtaket. Begrunnelse: Seniorpolitikk. FO har en økende gruppe pensjonister. De vil med dette få plass inn i FOs beslutningsorganer. FO pensjonistene har mye verdifull erfaring å bidra med. På denne måten kan vi ivareta seniorene og deres mulighet til å påvirke FOs politikk Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Er ivaretatt gjennom gjeldende vedtekter. Forslag 8.2.8.13 Fra FO Nordland §12.3 punkt 4 endres til: "Rekruttere, utvikle og vedlikeholde ett effektivt lokalt tillitsvalgtapparat ved at det øremerkes midler til dette på avdelingsnivå" Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslaget kan ivaretas ved budsjettbehandlingene i avdelingene der det er ønskelig. Forslag 8.2.8.14 Fra FO Nord-Trøndelag § 12 AVDELINGENE § 12.3 Avdelingenes oppgaver: siste kulepunkt endres til: Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre fagorganiserte, yrkesgrupper og ulike brukergrupper. Begrunnelse: Det lokale og regionale samarbeidet mellom LO-forbund må styrkes Selv om vi skal være den foretrukne organisasjon er det viktig å styrke det lokale og regionale samarbeidet med andre LO forbund. Dette fordi det både vil kunne aktivisere medlemmene, tydeliggjøre likhetene og forskjellene mellom forbundene og skape allianser mellom forbundene og enkeltmedlemmene som vil gjøre dialogene og samhandlingene lettere på alle nivå. Å kjenne samhørighet, vite ulikhetene og samhandle på tema som er naturlig, vil gjøre FO sterkere og i tillegg bidra til å gjøre FO tydeligere for medlemmene Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt. Forslag 8.2.8.15 Fra FO Nordland Forslag nytt punkt: Avdelingen skal ivareta seniormedlemmenes interesser i arbeidsforhold og som pensjonister Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Vedrørende § 12.5 AVDELINGENS REPRESENTANTSKAP Forslag 8.2.8.16 Fra FO Østfold Forslag til endring § 12.5: Det første representantskapsmøtet i det året det ikke er årsmøte, vedtar avdelingens budsjett samt godkjenner avdelingens årsrapport og regnskap for foregående år, og Landsstyret orienteres deretter. Begrunnelse for forslag: Avdelingens styre bør avlegge årsrapport til representantskapet det året det ikke er årsmøte. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Landsstyret skal vedta og godkjenne regnskap jfr § 7. Forslaget innebærer også en forsinkelse av når landsstyret kan motta avdelingenes regnskap. Forslag 8.2.8.17 Fra FO Nordland Forslag nytt punkt: 2. avsnitt tilføyes: samt leder for avdelingens utvalg Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Vedrørende § 12.7.3 RÅDGIVENDE UTVALG Forslag 8.2.8.18 Fra FO Troms Seniorpolitisk utvalg. Må også inn under § 12.7.3 Begrunnelse for forslag: Viktig at FO får et bedre fokus og jobbe mer målretta opp mot de seniorer vi har i organisasjonen. FO har hatt liten direkte fokus på denne gruppa. Denne gruppa er også voksende og en ser viktigheten av at disse medlemmer også har en rolle og en tilhørighet i FO på lik linje med at andre organisasjoner har utvalg som dette. Vi frykter de konsekvenser den blå blå regjering på sikt kan få for seniorpolitikk, pensjon ol framover. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt ved at seniorpolitisk utvalg allerede er inne i § 12.7.3 (syvende kulepunkt). Forslag 8.2.8.19 Fra FO Østfold Forslag til endring i § 12.7.3: • Kvinnepolitisk utvalg Likestillingsutvalg Begrunnelse for forslag: For å oppnå full likestilling i Norge og verden for øvrig må dette være et felles anliggende for både menn og kvinner. Vi mener dermed at begrepet likestilling er mer dekkende for det faktiske arbeidet som må gjøres for å utligne ulikheter. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Se innstilling til prinsipprogram om kvinnepolitikk. Vedrørende § 13 KLUBBER Forslag 8.2.8.20 Fra FO Hordaland § 13.1 Klubbens organisasjonsområde Første avsnitt endres til: “Innen avdelingens område opprettes det klubber. Den enkelte klubbs organisasjonsområde fastsettes av avdelingens representantskap. Organisasjonsområdet for avdelingsoverskridende klubber avklares mellom berørte avdelinger. Landsstyret kan opprette landsdekkende klubber når dette er nødvendig for å matche arbeidsgiversiden sin organisering. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Det er et mål for FO å matche arbeidsgivers organisering på en slik måte at vi har tillitsvalgte og klubber på hvert beslutningsnivå hos arbeidsgiver. På den måten kan vi være slagkraftig. I det statlige barnevernet er det i dag avdelingsoverskridende klubber/representantskap som dekker regionene. Der er imidlertid også et representantskap i nivå over dette og som matcher arbeidsgiver på øverste etatsnivå. Dette representantskapet er landsdekkende. Dette representantskapet består av 5 regiontillitsvalgte og en virksomhetstillitsvalgt. Det har over tid vist seg nyttig at disse seks har møttes en gang i året. Det har videre vist seg nyttig at de samles i hver region etter tur. På den måten har de regiontillitsvalgte fått møte og et stort antall fylkessekretærer og avdelingsledere og fått innblikk i deres syn på aktuelle tema. Dette representantskapet er i dag hjemlet i vedtektene om avdelingsoverskridende klubber. Dette har gitt utfordringer i fht at alle avdelinger må være enig i fht klubbens økonomi. Det er da også en forutsigbar økonomi som er hovedbegrunnelsen for forslaget om å opprette en egen klubb. Jmf forslag om landsdekkende klubbers økonomi. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises, se sak 8.1. Forslag 8.2.8.21 Fra FO Vestfold § 13.1 Klubbens organisasjonsområde Første avsnitt endres til: Innen avdelingens område opprettes det klubber. Den enkelte klubbs organisasjonsområde fastsettes av avdelingens representantskap. Organisasjonsområdet for avdelingsoverskridende klubber avklares mellom berørte avdelinger. Landsstyret kan opprette landsdekkende klubber når dette er nødvendig for å matche arbeidsgiversiden sin organisering. Bakgrunn for forslaget: De avdelingsoverskridendeklubbene i Bufetat fungerer slik vi ser det godt, også når det gjelder økonomisk fordeling av utgifter mellom avdelingene. Det fungerer også greit at forslag til landsstyret og kongress fremmes gjennom de avdelingsvise representantskapene. Imidlertid er det er problemer med forankringen for det landsdekkende nivået, og forholdsvis problematisk dersom utgifter skal fordeles mellom alle avdelinger – dette er heller ikke tydeliggjort i vedtektene. Tidligere er det foreslått at dette kan organiseres som avdelinger, uten at dette fikk særlig tilslutning. FO Vestfold tenker at det er hensiktsmessig med organisering som landsdekkende klubb, men rettigheter til egne midler samt mulighet for å fremme saker til landsstyret. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt, se 8.1. Vedrørende § 13.3 KLUBBENS ÅRSMØTE Forslag 8.2.8.22 Fra FO Hordaland Tillegg til første ledd: ” Årsmøte avholdes innen utgang av februar måned.” Begrunnelse: Klubbene avholder valg i klubbens årsmøte, pnkt 7 b valg av: representant(er) til representantskapet i avdelingen. Klubben bør avholde valg før årsmøte eller representantskapet i avdelingen som avdelingen avholder innen mars slik at nyvalgte klubbledelse og representanter til avdelingen for delta/ medvirke/ påvirke i vedtaksorgan i avdelingen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.8.23 Fra FO Oslo Tillegg til første ledd: Årsmøte avholdes fortrinnsvis i løpet av januar måned. Begrunnelse: Klubbene bør etterstrebe å avholde valg før man avholder årsmøte eller representantskap i avdelingene. Dette for at nyvalgte representanter kan møte til avdelingens representantskaps/årsmøte som gjerne avholdes i mars måned, jfr. vedtektene. Ny klubbledelse får dermed muligheten til å delta/medvirke/påvirke på førstkommende representantskapsmøte eller årsmøte etter at klubbleder/hovedtillitsvalgt/representant er nyvalgt. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.8.24 Fra FO Hordaland Tillegg til vedtektenes § 13.3 Klubbstyret pkt. 7 a. Klubbstyret: består av minimum 3 medlemmer. Leder …… BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Vi må være tydeligere på at det er fullt mulig å ha et klubbstyre som er virksomt selv om det ikke er mange som vil ta på seg verv. Minimum 3 angir et mulig arbeidskollektiv og kan virke mindre uoverstigelig enn eksisterende tekst. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget anses ivaretatt med dagens tekst. Forslag 8.2.8.25 Fra FO Nordland Tilføyelser: I en kommune eller mellom flere kommuner, kan det etableres et FO-lag som samordner fellesinteressene til medlemmene i ett område uavhengig av klubbtilhørighet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Er ivaretatt gjennom gjeldende vedtekter. Vedrørende § 14 KVOTERING Det har kommet tre forslag som omhandler § 14 kvotering. To av forslagene ønsker en oppmykning av kravet om kvinnedominans i forbundets valgte organer, mens et forslag omhandler at det skal være krav om minst 50 % kvinner i alle deler av organisasjonen. Forslag 8.2.8.26 Fra FO Nord-Trøndelag Eksisterende tekst strykes. Ny tekst: «Ved alle valg til organer i FO skal begge kjønn være representert med minst 40 %. I råd og utvalg med kun 3 personer skal begge kjønn være representert.» FOs primære oppgave er å følge opp formålsparagrafen (§2) i vedtektene og prinsipprogrammet. I formålsparagrafen er et av punktene at FO skal” kjempe for likestilling mellom kjønnene”. Med dagens kvoteringsparagraf skal kvinner ha flertall i alle sentrale organer. Både utad og for mange medlemmer oppfattes kvoteringsparagrafen mer som et kvinnepolitisk enn som et likestillingspolitisk virkemiddel. FO må være oppmerksom på at kvoteringsparagrafen kan så tvil om organisasjonens primære oppgaver. Det ville i alle andre sammenhenger bli sterke reaksjoner (også i FO) hvis en åpen organisasjon hadde vedtaksfestet at flertallet av tillitsvalgte skulle være menn. FO har mange dyktige medlemmer, også menn. Vi bør ikke ha bestemmelser som kan utelukke disse til å bidra i ulike organer i organisasjonen. En” vanlig” kvoteringsparagraf, slik det her foreslås, vil gi begge kjønn større mulighet til deltakelse, og i praksis må en anta at kvinnelig overvekt i medlemsmassen som oftest vil føre til kvinnelig overvekt i de fleste valgte organene i FO. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.8.27 Fra FO Hedmark «Ved valg til kongressen, landsstyret, arbeidsutvalget, avdelingsstyrene og vedtektsfestede komiteer, råd og utvalg skal det tilstrebes likestilling mellom kjønnene ved valg av delegater inkl. vararepresentanter.» Argumentasjon: Det kan være tidvis være vanskelig å finne nok kvalifiserte og engasjerte medlemmer med: • Erfaring fra organisatorisk arbeid i FO på lokalplanet • Generelle kunnskaper om organisasjonens prioriteringer, prinsipper og målsettinger. • Yrkespraksis/erfaring og utdanning. • Personlige kvalifikasjoner. I noen tilfeller kan det være utfordrende å få rekruttert for eksempel kvinner. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Ble opprettholdt og votert over. Votering: AUs forslag vedtatt mot 1 stemme Forslag 8.2.8.28 Fra FO Hordaland Vedtektene § 14. Kvotering. 1.ledd: etter avdelingsstyrene tilføyes klubbstyrene. 2. ledd strykes. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: I Norge har vi en situasjon der • Kvinnelønnen er stabil, • volden mot kvinner er vedvarende, • vi ser større angrep på abortloven enn på lenge, • kvinner utsettes for mer kroppspress • og forventes fortsatt å skulle passe inn i et gammeldags kjønnsrollemønster der kvinnen tilpasser seg familiens behov. • Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner, • Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. • Kvinner har mindre frihet over sine egne liv enn det menn har. Det skyldes både den formelle og uformelle makten som menn besitter i det å være en mann. Nordisk forum i Malmø – New Action on Women’s Rights samlet tusenvis av kvinner. Det har vært en feministisk vår i Norge og andre steder i verden, med rekordoppmøter på 8.mars. Dette er ett uttrykk for at feministiske spørsmål har sprengkraft og interesse for veldig mange mennesker. Også i FO er tiden inne for å styrke organiseringen av det kvinnepolitiske arbeidet i FO. Det er nødvendig for å sikre at FO fortsetter å være den ledende fagforeningen på feminisme og kvinnepolitikk i Norge. FO er en kvinnerik fagforening. 82 % kvinner. Vi har et sentralt kvinnepolitisk utvalg i prinsipprogrammet har vi et eget kapittel som heter Kvinnepolitikk. Vi har regler for kvotering. De sikrer 50 % kvinner i de fleste vedtektsfestede organ, men ved valg til klubbstyrer samt andre råd og utvalg lokalt og sentralt skal det tilstrebes at minst 50 % av de valgte er kvinner. Omkring i avdelingene er kvinneorganiseringen svak og ustabil. I alt for mange avdelinger slår man seg til ro med at det var ingen kvinner som ville ta på seg vervet som kvinnepolitisk kontakt, eller at en ikke fikk noen til å sitte i kvinnepolitisk utvalg. FO Hordaland har fremmet sak for Landsstyret, bedt om en kjønnet gjennomgang av FO som organisasjon. Hvor finner vi kvinnene i FO, hvem deltar i debatten og former politikken Tiden er inne for å styrke organiseringen av kvinnene i lokalt i FO. Det vil bidra til å gi FO et større fokus på feministiske saker lokalt og det vil prege FO sentralt sin politikk. Mitt forslag er at det må vedtektsfestes at alle avdelinger må ha egne kvinnepolitiske utvalg og at det må være minst 50 % kvinner i alle klubbstyrer, råd og utvalg. Dersom avdelingene ikke klarere dette, må de som i andre lignende saker søke landsstyret om dispensasjon. Dette blir et sterkt signal om at det er ønskelig, og mulig. Avvises Det viser seg erfaringsvis at det er vanskelig gå oppnå mer enn 50 % kvinner i klubbstyrene, derfor er det mer hensiktsmessig å arbeide for likestilling i klubbstyrene, enn å kreve mer enn 50 %. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Vedrørende § 15 – TIDSSKRIFT Forslag 8.2.8.29 Fra FO Østfold § 15 Tidsskrift Forslag til endring i § 15: FO utgir tidsskriftet Fontene med jevnlige utgaver av spesialnummeret Fontene Forskning. Tidsskriftenes formål, utgivelseshyppighet og omfang fastsettes av landsstyret kongress. Begrunnelse for forslag: Kongress er FO øverste organ, og dette skaper forutsigbarhet for redaksjonen i Fontene. Det er nødvendig for god drift av bladet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Vedrørende § 16 – ØKONOMI/KONTIGENT Forslag 8.2.8.30 Fra FO Vestfold Endring i § 16: § 16.2 Avdelingstilskudd og tilskudd til landsdekkende klubber Avdelingstilskuddet og tilskudd til landsdekkende klubber fastsettes av landsstyret under den årlige budsjettbehandlingen. Forbundskontoret fører løpende regnskap for landsdekkende klubber. Bakgrunn for forslaget: De avdelingsoverskridendeklubbene i Bufetat fungerer slik vi ser det godt, også når det gjelder økonomisk fordeling av utgifter mellom avdelingene. Det fungerer også greit at forslag til landsstyret og kongress fremmes gjennom de avdelingsvise representantskapene. Imidlertid er det er problemer med forankringen for det landsdekkende nivået, og forholdsvis problematisk dersom utgifter skal fordeles mellom alle avdelinger – dette er heller ikke tydeliggjort i vedtektene. Tidligere er det foreslått at dette kan organiseres som avdelinger, uten at dette fikk særlig tilslutning. FO Vestfold tenker at det er hensiktsmessig med organisering som landsdekkende klubb, men rettigheter til egne midler samt mulighet for å fremme saker til landsstyret. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Se sak 8.1. Forslag 8.2.8.31 Fra FO Hordaland Endring i § 16 § 16.2 Avdelingstilskudd og tilskudd til landsdekkende klubber Avdelingstilskuddet og tilskudd til landsdekkende klubber fastsettes av landsstyret under den årlige budsjettbehandlingen. Forbundskontoret fører løpende regnskap for landsdekkende klubber Det har til en viss grad vært komplisert å få til en god økonomistyring i fht avdelingsoverskridende klubber som dekker alle avdelingene. Dette er også en av begrunnelsene for å opprette landsdekkende klubber. Blant annet kreves det at 18 fylkesavdelinger er ening om å dekke diverse reiseregninger til virksomhetstillitsvalgt, leie av lokaler for representantskapsmøter etc. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Se sak 8.1. FORSLAG TIL NY PARAGRAF Forslag 8.2.8.32 Fra FO Buskerud FO Buskerud foreslår endring i vedtekter 1) Vi foreslår en ny paragraf i vedtektene som skal i vareta valgt av hovedtillitsvalgte, etter Hovedavtalen. • Hovedtillitsvalgte velges blant medlemmene med samme arbeidsgiver. • HTV velges på årsmøte. Valget varsles 2 uker i forveien. Det velges også en vara for HTV. • HTV velges for en periode på to år av gangen. • Det bør settes ned en valgkomite bestående av 2- 3 personer som er ansvarlige for å komme med en innstilling til årsmøte. • Der det er flere virksomheter eller avdelinger med samme arbeidsgiver er det hensiktsmessig at det velges tillitsvalgte på de underliggende enhetene. FO medlemmene tilhørende den samme underliggende enhet velger sin tillitsvalgt på et medlemsmøte. • Elektronisk valg: Valg av tillitsvalgte kan foregå elektronisk via mail i tillegg til fremmøte på årsmøte. Da må stemmene være avgitt senest dagen før det varslede årsmøte slik at disse telles med på årsmøte. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslaget kan ivaretas av den enkelte klubb der det er ønskelig. Forslag fremmet under debatten: Ingen forslag fremmet Dagsorden 8.2.8 Øvrige vedtektsendringer endte 21:42 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.8. Øvrige vedtektsendringer Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende § 5-4, 1. ledd: Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Landsstyrets medlemmer har ikke stemmerett i saker som angår deres ansvarsfrihet. Nytt kulepunkt i eksisterende § 7, 12. ledd: Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og følge opp at det blir gjennomført Endring i eksisterende § 7, 7. ledd: Landsstyret innkalles minst fem ganger i året. Innkalling skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret når det finner det er påkrevd eller når minst 2/3 av landsstyrets representanter krever det. Endring i eksisterende § 12.3 [ny § 11.3] Avdelingenes oppgaver, siste kulepunkt: Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre fagorganisasjoner, yrkesgrupper og ulike brukergrupper Endring i eksisterende § 12.5 [ny § 11.5], 2. ledd: Representantskapet består av valgte representanter fra klubber samt styret i avdelingen, inklusive landsstyrerepresentanten, ledere for avdelingens utvalg og representantene fra FO-Studentene. Endring i eksisterende § 13.1 [ny § 12.1], 2. ledd: Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og skal i hovedsak ivareta medlemmenes arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i yrkesfaglige og helse- og sosialpolitiske saker. Endring i eksisterende § 13.1 [ny § 12.1], 5. ledd: Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og representerer forbundet overfor arbeidsgivere lokalt. Klubbene har ansvar for å forestå valg av tillitsvalgte etter hovedavtalen. Endring i eksisterende § 13.3 [ny § 12.3], 1. ledd: Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og avholdes minimum hvert andre år årlig. Klubbens årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel. Årsmøtet avholdes innen utgangen av februar. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.8: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.1.E oversendes landsstyret. Forslag til sak 8.2.8. behandlet i redaksjonskomitéen: Forslag: 8.2.1.E Forslagsstiller: 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - opprettholdes Forslag til tillegg § 2 FO skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret. Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.1.E oversendes landsstyret. Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.9 FO-studentene åpnet 21:42 Sak 8.2.9 FO-studentene • Tone Faugli, Innleder (21:37 - 21:42) Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag 8.2.9.1 Fra landsstyret § 7, 5. ledd endres slik: FO-studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, en representant med tale-, forslags-, og stemmerett og en representant med tale- og forslagsrett samt to personlige vara til disse. § 9.3, 2. ledd endres på følgende måte: FO-studentene velger en representant med vara fra respektiv utdanning. Denne møter med tale, forslags- og stemmerett. Ny § 14 FO-STUDENTENE FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt kongressen. Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle avdelinger og avdelingene skal støtte lokallagenes arbeid jf. § 12.3 kulepunkt 4. FO-Studentenes arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FO-Studentenes vedtekter. FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret. Forslag innkommet fra avdelingene o.a. vedrørende FO-studentene Forslag 8.2.9.2 Fra FO -studentene FO-studentenes representanter til landsstyret må ha samme varaoppsett som resten av landsstyret § 7 femte ledd endres slik: «samt to personlig vara til disse» Begrunnelse for forslaget: Dagens system med én personlig vara for FO-studentene til landsstyret vanskeliggjør FOstudentene representasjon til landsstyret. Dersom både representanten og dens personlige vara har forelesning eller er syke, mister FO-studentene sin stemme inn i landsstyret. Derfor mener FOstudentene at vi må ha 1. og 2. vara system på lik linje med FOs øvrige representanter til landsstyret. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.9.3 Fra FO-studentene Stemmerett for FO-studentenes nestleder i landsstyret. § 7 andre ledd endres slik: «samt to en representanter fra FO-studentene» og tredje ledd slik: «En representant fra FO-studentene» Og femte ledd slik: «FO-studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, to en representanter med tale-, forslags-, og stemmerett og en representant med tale- og forslagsrett samt to personlig vara til disse.» Begrunnelse for forslaget: FO-studentene mener at nestleder skal ha stemmerett på lik linje med leder ved deres representasjon i FOs landsstyre. FO-studentenes medlemsmasse utgjør ca. 9-12 % av det totale medlemstallet, men har kun 1/28 av stemmene. FO-studentene mener andelen medlemmer de representerer burde gjenspeile deres andel stemmeberettigede inn i landsstyret. Det vises til at Fellesorganisasjonens arbeidsutvalg har hver sin og ikke én felles stemme, mens FO-studentenes arbeidsutvalg per dags dato bare blir representert med én felles stemme. Landsstyrets vedtak påvirker oss alle, ikke minst studentene som om kort tid skal ut i arbeidslivet. Det legges et forslag til grunn om at både leder og nestleder av FO-studentene skal ha stemmerett i landsstyret. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises – mot 2 stemmer Forslag 8.2.9.4 Fra FO-studentene Personlig vara for FO-studentenes studentrepresentanter i seksjonsråd og utvalg. § 9.3 endres slik: «FO studentene velger en representant med vara fra respektiv utdanning». Begrunnelse for forslaget: FO-studentene ønsker personlig vara for seksjonsrådsrepresentantene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, i tillegg til arbeidsutvalgets representant i velferdsviterutvalget. Ved seksjonsrådsmøter der FO-studentene er representert ved arbeidsutvalget kan det oppstå frafall. Ved slike frafall mister FO-studentene sin representasjon i det aktuelle møtet. Med bakgrunn i dette ønsker FO-studentene at de overnevnte medlemmene i arbeidsutvalget skal ha hver sin personlige vara. En vara vil kunne sørge for at ingen informasjon går tapt for FO-studentene. Med et varasystem vil FO-studentene til enhver tid bli representert i seksjonsråd og utvalg. I tilfelle et medlem i FO-studentenes seksjonsråd og utvalg skulle trekke seg fra sitt verv vil vara tre inn i dette vervet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Øvrige medlemmer i seksjonsrådet har ikke vara jf§ 5.3 (11.3) Votering: FO-Studentenes forslag – 16 stemmer Redaksjonskomiteens innstilling – 12 stemmer Forslag 8.2.9.5 Fra FO-studentene Stemmerett for studentrepresentantene i seksjonsrådene og utvalg Endring i § 9.3 Begrunnelse for forslaget: FO-studentenes arbeidsutvalg har representanter i seksjonsrådene i Fellesorganisasjonen. FOstudentene vil at disse representantene skal ha stemmerett i seksjonsrådsmøter på lik linje med andre seksjonsrådsrepresentanter. FO-studentene har en medlemsmasse på ca. 9-12 % av FOs totale medlemstall, fordelt på de fire bachelorutdanningene i tillegg til masterutdanninger. De som er under utdanning er morgendagens barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Mange FO-studenter vil senere komme til å bli aktive tillitsvalgte ved arbeidsplasser. Med en stemmerett inn i de ulike seksjonsrådene og utvalg kan FO-studentene ivareta studentenes interesser innenfor eget fagfelt. En slik stemmerett vil være med på å øke bredden av innflytelse hos seksjonsråd og utvalg, både ved interesse, kompetanse og alder. FO-studentene ønsker å synliggjøres i seksjonsrådene og utvalg. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget tiltres. Forslag 8.2.9.6 Fra FO-Studentene FO fylkesavdelingers ansvar for FO-studentenes lokallag Begrunnelse for forslaget: FO-studentene har lokallag ved mange av landets utdanningsinstitusjoner. Disse lokallagene ligger under fylkesavdelingenes ansvar. Av erfaring har FO-studentene opplevd at dette ansvaret blir tolket veldig forskjellig mellom de ulike fylkesavdelingene. FO-studentene mener at alle fylkesavdelinger skal ha samme grad av ansvar og oppfølging av lokallagene som hører til fylket. Det bør tydeliggjøres at ansvaret for lokallaget ligger hos fylkesavdelingen. Fylkesavdelingene må ha som mål å holde tett kontakt med lokallagene, og bistå når det er nødvendig. Avdelingene bør utarbeide en plan sammen med lokallagsstyrene for verving/rekruttering i løpet av året. FOstudentenes arbeidsutvalg står som støtteapparat i krevende perioder og ved større arrangement som verveuker, temakvelder og lokallagsoppretting. Arbeidsutvalget har ikke ansvar for den daglige driften av lokallagene, denne faller på fylkesavdelingene sammen med lokallagsstyret på høgskolen eller universitetet. FO-studentene ønsker retningslinjer for hvordan fylkesavdelingene skal holde kontakt med sine lokallag. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forholdet mellom avdelingene og FO-studentenes lokallag anses tilfredsstillende ivaretatt i dagens § 12.3. Det er ikke hensiktsmessig å detaljregulere én av avdelingens mange oppgaver i vedtekter eller annen form for styringsdokument. Forslag 8.2.9.7 Fra FO-Studentene Nytt paragrafkapittel: § XX FO-studentene i vedtektene som lyder: § XX FO-STUDENTENE § XX.1 FO-Studentenes organisasjonsområde FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO. Organiseringen er landsomfattende hvor lokallagene er underlagt avdelingenes ansvarsområde og FO-Studentenes arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting og kongressen. § XX.2 FO-Studentenes ansvar 1. Være kjent med FOs vedtekter og følge disse. 2. Disponere økonomien i tråd med FO-Studentenes landstings og FOs landsstyres prioriteringer. 3. Følge FO-Studentenes politikk som vedtas av organiseringens organer. § XX.3 FO-Studentenes oppgaver FO-Studentene har følgende hovedarbeidsoppgaver: • Ivareta studentmedlemmenes interesser innen studentpolitiske saker. • Arbeide for studentfaglig aktivitet og utvikling. • Arbeide for å fremme studentpolitisk aktivitet og utvikling. • Støtte avdelingene i å utvikle og vedlikeholde et effektivt lokalt tillitsvalgsapparat ved høgskolen og universitetet. • Støtte avdelingene i å verve studentmedlemmer. • Støtte avdelingene ved studenttillitsvalgsskolering. • Arrangere sentrale arrangement for FO-Studentenes medlemmer og tillitsvalgte etter FOStudentenes vedtekter og handlingsplan. • Tildele økonomiske midler til drift av FO-Studentenes lokallag. § XX.4 FO-Studentenes Landsting Landstinget er FO-Studentenes høyeste myndighet og avholdes etter FO-Studentenes vedtekters bestemmelser. Det avholdes minst et landsting i året som velger FO-Studentenes Arbeidsutvalg. §XX.5 FO-Studentenes Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget er FO-Studentenes utøvende og høyeste organ mellom landstingsmøtene. Arbeidsutvalget har ansvaret for FO-Studentenes daglige drift og fordeler arbeidsoppgaver seg imellom, jmf FO-Studentenes Handlingsplan for det inneværende året. Arbeidsutvalget setter i verk landstingets vedtak og sørger for at organiseringens funksjoner blir utført i henhold til FO-Studentenes vedtekter og formål. FO-Studentenes Arbeidsutvalg skal særlig: • Representere FO-Studentene utad. • Disponere vedtatt budsjett. • Ta seg av løpende saker. • Ha regelmessig kontakt med avdelingene og lokallagene. For øvrig styres Arbeidsutvalget av Landstingets vedtak. §XX.6 FO-Studentenes Lokallag Studentmedlemmer ved de respektive utdanningsinstitusjonene har mulighet til å opprette et lokallagsstyre som representerer studentmedlemmene ved skolen og koordinerer aktiviteter og representasjon. Avdelingene har det overordnede ansvaret for FO-Studentenes lokallag ved Høgskolen eller Universitetet i fylket. FO-Studentenes Arbeidsutvalg kan kontaktes ved behov for støtte til skolering og aktivitet lokalt. Begrunnelse for forslaget: Per dags dato finnes det ingen egen paragraf som fester FO-studentene i vedtektene. Dette vil si at per definisjon kan FO vedta å fjerne FO-studentene uten at dette strider mot vedtektene deres. FO-studentene ønsker å bli anerkjent og verdsatt for deres arbeid og engasjement ved å bli synliggjort og inkludert i vedtektene. FO-studentene ønsker at informasjon om FO-studentene i vedtektene skal samles under denne nye paragrafen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt, se forslag 8.2.9.1. Forslag 8.2.9.8 Fra FO Oslo Følgende endring i § 5.2 Representasjon, 1. og 6. ledd: «Kongressens delegater består av 157 avdelingsdelegater, 12 8 studentdelegater, en delegat fra velferdsarbeiderutvalget og landsstyrets medlemmer.» ”FO-Studentene velger 12 8 delegater…» Begrunnelse for forslaget: Studentene i FO har plass i avdelingenes styre og representantskap. Disse plassene blir i mindre grad brukt da FO-studentene har eget arbeidsutvalg med 3 plasser i landsstyret og 12 delegater på kongressen. De kan i prinsippet bli valgt som kongressdelegater av representantskapet i avdelingene om de hadde vært aktive i sine respektive avdelinger. FO Oslo opplever at studentene ikke deltar i avdelingens aktiviteter eller bruker plassene i styret eller i representantskapet. Det er viktig at studentene er forankret i avdelingene da det er avdelingene som ivaretar studenten fra start og fram til de går ut med bachelorgraden. I tillegg holder avdelingene jobbsøkerkurs og etikkseminar. Samtidig er det en selvfølge at avdelingene bistår ved problemer rundt sommerjobb eller ved oppstart av yrkeskarrieren. Avdelingene har også ansvaret for all verving på høyskolene. Studentene har plass i styret, representantskapet i avdelingene samt i landsstyret og er således representert gjennom de valgte delegatene. Antall delegater bør derfor settes til 8. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.9.9 Fra FO Telemark Forslag til § 7 «Studentene har stemmerett i alle organer hvor de er representert». Ingen begrunnelse Vurdering: FO-Studentene har allerede stemmerett i landsstyret som § 7 omhandler. De har også stemmerett i Avdelingsstyret (§ 12.6) og det innstilles på å gi de stemmerett i seksjonsrådene, §9.3 Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget ivaretatt. Forslag 8.2.9.10 Fra FO Oslo Dagens § 7, 5. ledd: ”FO-studentene velger på sitt landsting en representant med tale-, forslag-, og stemmerett og en representant med tale- og forslagsrett…” Forslag: ….en representant med tale- og forslagsrett” tas ut. Begrunnelse for forslaget: Studentene er representert med en representant med fulle rettigheter. Unaturlig at studentene i tillegg er representert med en student med tale- og forslagsrett. De andre avdelingene er representert med en representant uavhengig av størrelse samt at avdelingene også er studentenes representant i landsstyret. FO-studentene er å anse som en klubb i avdelingen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Forslag 8.2.9.11 Fra FO-Studentene Ny struktur av FO-Studentenes ledelse Tiltak Leder av FO-Studentene frikjøpes på heltid, etter endt bachelor-/mastergrad. Altså sitter leder fra juli til august, tretten måneder, med juli måned som overlapping mellom tidligere og ny leder. Leder av FO-Studentene får da et kontor hos FO sentralt ved siden av Studentkonsulenten. Leder blir valgt av FO-Studentenes landsting på høsten, men starter sitt verv førstkommende juli, etter endt studieløp. Resten av AU starter sine verv i januar. FO-Studentenes leder har møte- og talerett i Fellesorganisasjonens Arbeidsutvalgsmøter når utdannings- og studentrelaterte saker skal behandles. Begrunnelse for forslaget: FO-Studentene er i stadig vekst og utvikling. Nye arbeidsoppgaver og ønsker for organiseringen skaper også mer arbeid for FO-Studentenes Arbeidsutvalg og Studentkonsulenten ved FOs administrasjon. FO-Studentenes Arbeidsutvalg ser med bekymring på at vi nå har nådd grensen for hvor mye tid og ressurser studenttillitsvalgte i heltidsstudier kan utnytte til organisatorisk arbeid. Dette i kontrast med stadig økende behov for tilstedeværelse, representasjon og gjennomslagskraft for at studentenes stemmer skal høres. Som et ledd i dette er det verdt å nevne at studentmedlemsmassen utgjør mellom 9-13% av Fellesorganisasjonen og disse studentenes stemme skal bli hørt. Det er Arbeidsutvalgets jobb å representere disse samt Studentkonsulentens jobb å være deres kontaktperson i organisasjonen. Mål • Det er frigjort mer tid og ressurser for AU slik at de jobber mer effektivt for studentmedlemsmassen i FO. • Det er frigjort mer tid og ressurser for Studentkonsulenten slik at hun/han fokuserer kun på det administrative arbeidet med FO-Studentene, samt jobber mer aktivt og tett opp mot administrasjonen og FOs avdelinger. • Studentkonsulenten er nå mer tilgjengelig og i samarbeid med leder står bedre rustet til å bistå avdelingene med rekruttering, lokallagsskolering og rådgivning. • Det er større fokus på det politiske aspektet ved FO-Studentene ved at vi jobber i tettere samarbeid med andre organisasjoner og har større gjennomslagskraft for studentenes interesser. • Det er alltid et medlem av FO-Studentenes politiske ledelse tilgjengelig på dagtid for spørsmål og henvendelser – i tillegg til Studentkonsulentens administrative rolle som kontaktperson. • Det er tettere kontakt mellom Studentkonsulenten og FO-Studentenes Arbeidsutvalg, ved leder. • Leder har en god overlapping med tidligere leder for å raskt kunne ta på seg de arbeidsoppgavene som ligger til vervet. Tidligere leder sikrer også kontinuitet i overlappingsperioden. • I januar har leder innarbeidet gode rutiner og er godt kjent med sine arbeidsoppgaver slik at hun/han står for kontinuiteten mens resten av AU blir kjent med sine nye roller. FO-Studentene som organisasjon og studentmedlemsmassen blir med andre ord til enhver tid ivaretatt av trygge og rutinerte tillitsvalgte. • Studentmedlemsmassens interesser er bedre ivaretatt ved at FO-Studentenes leder har talerett i Arbeidsutvalgsmøtene til Fellesorganisasjonen. • Fellesorganisasjonen sitt Arbeidsutvalg er nå bedre rustet til å gjøre gode vedtak i utdannings- og studentrelaterte saker, da vedkommende har god hjelp av FO-Studentenes leder som nå representerer og taler for den del av medlemsmassen som er studenter. • Det er nå et styrket og tettere bånd mellom Fellesorganisasjonen og FO-Studentene. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes til landsstyret. Følgende hadde ordet: • 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO studentenes repr. (21:45 - 21:48) • 205 Line Bekkelund, Seksjonsrådet for S (21:48 - 21:50) • 087 Aysel Øzdemir, FO-Studentene (21:50 - 21:51) • 086 Marthe Sofie Kjellin, FO-Studentene (21:51 - 21:52) • 024 Kamilla Fossem, FO Nordland (21:52 - 21:52) • 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO studentenes repr. (21:53 - 21:54) • 143 Tone Halvorsen, Repr. Velf.vitere (21:54 - 21:54) • 091 Susanne Olsen Svindland, FO-Studentene (21:55 - 21:56) • 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (21:57 - 21:57) (r) • 091 Susanne Olsen Svindland, FO-Studentene (21:57 - 21:57) (r) Forslag fremmet under debatten: Ingen forslag fremmet Dagsorden 8.2.9 FO-studentene endte 21:57 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.9. FO-Studentene Landsstyret innstiller for kongress: Følgende vedtektsendringer vedtas: Endring i eksisterende § 7, 5. ledd: FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, én representant med tale-, forslags-, og stemmerett og én representant med tale- og forslagsrett samt to personlige vara til disse. Endring i eksisterende § 9.3, 2. ledd [ny § 10.3, 4. ledd]: FO-Studentene velger én representant med vara fra respektive utdanning. Denne møter med tale-, forslags- og stemmerett. Ny paragraf § [13] FO-STUDENTENE FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt kongressen. Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle avdelinger, og avdelingene skal støtte lokallagenes arbeid, jf. § 12.3 [ny § 11.3] kulepunkt 4. FO-Studentenes arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FOStudentenes vedtekter. FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret. Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.9: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling. Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling. Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.9 FO-studentene endte 10:14 Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevern(s)pedagog åpnet 21:58 Kongressen 2015 - sak 8.2.10 Barnevern(s)pedagog • Ellen Galaasen, Innleder (21:58 - 22:03) Landsstyret innstiller overfor kongress Forslag 8.2.10.1 Barnevernpedagog endres gjennomgående i vedtektene og prinsipprogram til barnevernspedagog. Landsstyret innstiller for kongressen: Vedtektene og prinsipprogram endres slik at «barnevernspedagog» erstatter «barnevernpedagog». Saksfremstilling Seksjonsrådet for barnevernpedagoger har kommet med forslag om å endre tittelen «barnevernpedagog» til «barnevernspedagog». Ettersom «barnevernspedagog» er grammatisk korrekt i henhold til Språkrådet og Bokmålsordboka, og at dette er tittelen som i hovedsak benyttes av utdanningsinstitusjonene og i offentlige dokumenter (rammeplan, forskrifter, st.meld, NOUer mm.), innstiller landsstyret på at FO skal benytte «barnevernspedagog» gjennomgående i sine skriftlige dokumenter. Historikk Vedtak om rettskrivningsråd for yrkestittelen «barnevernspedagog» ble fattet av Norsk Språknemnd (forløperen til Norsk Språkråd og senere Språkrådet) i 1968. Vedtaket var da at yrkestittelen skulle være «barnevernspedagog». Den første profesjonsorganisasjonen for barnevernspedagogene ble dannet i 1969, og fikk navnet «Barnevernpedagogenes Landsforbund (BVPL)» – på tross av at vedtaket i språknemnda fra året før var godt kjent. På slutten av 70-tallet kom diskusjonen om tittel opp igjen i forbindelse med forslag om endring av forbundsnavn som ledd i søknad om medlemskap i Landsorganisasjonen (LO). Landsmøtet i BVPL vedtok at tittelen skulle være «barnevernpedagog», og forbundsnavnet ble endret til «Norsk Barnevernpedagogforbund (NBF)». Årsaken til at forbundet valgte å benytte «barnevernpedagog» var at selv om språknemndas vedtak var begrunnet med at s’en i barnevernspedagog er en bindeledds-s (også kalt fuge-s eller vellyds-s), ville det av både egne medlemmer og ikke minst av allmennheten kunne oppfattes som en genitiv-s. Assosiasjonen ville da fort bli at en barnevernspedagog er «barnevernets pedagog», altså koblet til tjeneste, mens barnevernpedagog lettere ville assosieres med «pedagog i barnevern / barnevernfaglig arbeid», altså koblet til fag. Språkrådet I 2010 ga Språkrådet følgende begrunnelse for å bruke formen «barnevernspedagog» Alle sammensetninger med barnevern- som førsteledd får binde-s, "barnevernspedagog", "barnevernskontor", "barnevernssak" osv. Benevnelsen "barnevernspedagog" ble tatt i bruk i 1968, da Norges kommunal- og sosialskole bad Norsk språknemnd om råd om hvilken tittel man burde velge for dem som tok eksamen fra barnevernslinja fra skolen. Språknemnda anbefalte da "barnevernspedagog" og skrivemåten med binde-s på samme måte som i "barnevernslinje", "barnevernskurs" og flere. 2 Vennlig hilsen Eilov Runnestø, rådgiver Språkrådet Utdanningsinstitusjonene Det er 11 studiesteder i Norge som tilbyr bachelorutdanning i barnevern, og ti av disse bruker formen «barnevernspedagog». Høgskolen i Lillehammer skriver «barnevernpedagog», men er ikke konsekvent på nettsiden. Bachelorprogram for barnevernpedagog Bachelorprogram for barnevernspedagog Høgskolen i Lillehammer Universitetet i Nordland Universitetet i Stavanger Høgskolen i Telemark Norges arktiske universitet Høgskolen i Østfold Høgskolen i Harstad Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Volda Forslag 8.2.10.2 Fra Seksjonsrådet for barnevernpedagoger Barnevernpedagog endres gjennomgående til barnevernspedagog Begrunnelse for forslaget: SRB mener at vi skal følge språkrådets anbefaling til skrivemåte, som med barnevernspedagog med s. Dette er en bindeledds-s (fuge-s), og ikke en genetiv-s (eiendoms-s). Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget tiltres. Følgende hadde ordet: • 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland (22:03 - 22:05) • 222 Elisabeth Hagstrøm, Seksjonsrådet for B (22:06 - 22:07) • 082 Kari Marie Pedersen, FO Rogaland (22:07 - 22:08) • 092 Catharina Johansen, FO-Studentene (22:09 - 22:09) • 162 Mari Fosseide Westbye, FO Sør-Trøndelag (22:09 - 22:10) Forslag fremmet under debatten: Ingen forslag fremmet under debatten Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog endte 22:10 Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog åpnet 10:14 REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer Sak 8.2.10. Barnevernpedagog til barnevernspedagog Landsstyret innstiller for kongress: Vedtektene og prinsipprogram endres slik at «barnevernspedagog» erstatter «barnevernpedagog». Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.10: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling. Til dagsorden: 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland til forretningsorden Vedtak: Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling. Vedtatt med mer enn 2/3 flertall. Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog endte 11:06 Permisjon Line Bjørnerem, FO Møre og Romsdal, fra kl. 12.00-13.00 Annlaug Maridal, FO Finnmark, kl. 11.30-13.00 Marit S. Isaksen, FO Møre og Romsdal, kl. 12.40-13.00 Dagsorden 8.3 Andre innsendte forslag fra avdelingene, råd og utvalg åpnet 11:32 Sak 8.3 Andre innsendte forslag • Mimmi Kvisvik, Innleder (11:37 - 11:40) Landsstyret innstiller for kongressen: Innstillingene slik de fremgår i saksfremstillingen vedtas Saksframstilling: Forslag 8.3.1 Fra FO Troms § 3 Medlemskap, merknad til punkt 2. Det ønskes et eget skjema med klare kriterier for dispensasjon for medlemskap. Begrunnelse for forslaget: Dette for å forenkle prosessen, og for lettere å rekruttere medlemmer. Samtidig er det viktig at "faget vårt" er i fokus, noe som vektlegges når det søkes om disp. Det at andre yrkesgrupper vil være en del av FO, trenger ikke å være negativt, men det bør ligge føringer for hvem som kan søke. Forenklingen av søknadsprosessen skaper økt rekruttering. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.2 Fra FO Troms FO bør ha større fokus på ledere i framtiden FO bør ha en felles strategi på hvordan ivareta medlemmer i privat sektor enda bedre, her merker vi frafall Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Det er lagt planer i nåværende periode for å ivareta både ledere og medlemmer i privat sektor. Forslag 8.3.3 Fra FO Oppland Generelle forslag til kongressen for FOs fokus framover: FO skal sikre og styrke arbeidsmiljøloven. FO skal være en sterk stemme innad i LO og påvirke samfunnsutvikling. FO må i større grad synliggjøre fagbevegelsens historie og hva som står for fall av fremforhandlet rettigheter i lov og avtaleverk i arbeidslivet, slik at det blir tydeligere hvorfor vi må organisere oss og engasjere oss for egen fremtid i arbeidslivet. FO må i større grad fronte kritikk mot en politisk utvikling som skaper flere brukere og samtidig vil basere sosialt arbeid på frivillig innsats. FO må kreve 16-års lønns-/ansiennitetsstige for våre medlemmer, på lik linje med undervisningspersonell. FO må jobbe for å utvikle og bedre stipend- og forsikringsordninger for sine medlemmer. Særlig om NAV: FO krever like arbeidsvilkår for ansatte i NAV via sentrale avtaler, og en styringslinje. FO krever at minst 60% av ansatte i NAV skal ha helse- og sosialfaglig høgskoleutdanning. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.4 Fra FO Buskerud Forsikringsordningene FO Buskerud foreslår en grundig gjennomgang av forsikringsordningene med tanke på å kunne tilby gode ordning. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag avvises. Det er allerede gjort en gjennomgang av forsikringsordningene denne perioden som en oppfølging av kongressvedtak i 2010. Det har vært to saker i LS, én i 2012(82/12) og én i 2014 (50/14). Forslag 8.3.5 Fra FO Møre og Romsdal Til nytt tema i vedtektene: Representasjon for seniorar FO Møre og Romsdal foreslår at ein utgreier korleis ein sikrar ein god seniorpolitikk i organisasjonen, herunder representasjon. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslag oversendes landsstyret. Forslag 8.3.6 Forslagstiller: FO Møre og Romsdal FO Møre og Romsdal ser med bekymring på det faktum at våre medlemmer i stadig aukande grad opplever offentleggjering/ uthanging i sosiale media som fylgje av arbeidet dei gjer i teneste for velferdsstaten. Me bed landsstyret syte for at problemstillinga vert sett på dagsorden i kongressen. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.7 Fra FO Hedmark «FO må i større grad synliggjøre fagbevegelsens historie og hva som står for fall av fremforhandlet rettigheter i lov og avtaleverk i arbeidslivet, slik at det blir tydeligere hvorfor vi må organisere oss og engasjere oss for egen fremtid i arbeidslivet.« Begrunnelse for forslaget: • Bevisstgjøring av vår rolle i fagbevegelsen og fagbevegelsens betydning for oppbygging av landet etter krigen. Det er enda viktigere i dag enn tidligere å opprettholde en sterk fagbevegelse som en motvekt til de markedsliberalistiske kreftene i samfunnet. • Tilrettelegge mer for de yrkesaktive hvor man får anledning til å si noe om både historikk og slik det er i dag Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.8 Fra FO Hedmark «FO skal utarbeide en strategi for å beholde, rekruttere, synliggjøre og profilere våre profesjoner.» Begrunnelse for forslaget: • En strategi som skal bidra til å styrke organisere flere av våre potensielle medlemmer, da den i dag er i underkant av 60 %. • FO må bli mer synlig og tydelige. • FO skal vise at vi er stolte av utdanningene våre og jobbene vi har. • FO skal lage sanger, filmer mv. om våre profesjoner og våre arbeidsfelt, og for eksempel legge den ut på Youtube og på FOs websider. • Vise klipp fra «Fyrstikkarbeiderbarna» på vår hjemmeside og utfordre medlemmene på om det er slik vi vil ha det? Vårt fokus: Vekke interesse og nå de yngre! Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.9 - OPPRETTHOLDT Fra FO Hedmark «FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO fremfor andre sammenslutninger.» Begrunnelse for forslaget: • Det er et kritisk punkt om LO er synlig nok på vegne av FO. Bør LO støtte FOs politikk i større grad? Kan en annen høgskoleorganisasjon/hovedsammenslutning gjøre dette bedre? Dette må utredes. • Videre er det et faktum at andre forbund i LO aktivt rekrutterer våre medlemmer, og dette er sterkt kritikkverdig. I hvilken grad vil dette skje i for eksempel UNIO? • Kan en annen hovedsammenslutning klare å synliggjøre FO som profesjonsforbund? • Vil en annen hovedsammenslutning ivareta våre medlemmers ønske om en partipolitisk uavhengig hovedsammenslutning. I dag er tendensen at det fagligpolitiske samarbeidet med Arbeiderpartiet blir stadig mer pålagt. Dette skjer også i det regionale og lokale leddet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. FOs tilknytning til LO ble utredet til kongressen i 2002, og det foreligger ingen nye momenter siden den gang som tilsier at saken bør utredes på nytt nå. Votering: For AUs innstilling – 21 stemmer FO FO Hedmark sitt forslag – 7 stemmer Forslag 8.3.10 Fra FO Hedmark «FO skal være en sterk stemme innad i LO i henhold til solidaritet og dermed ha mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen.» Begrunnelse for forslaget: FO skal være mer synlig knyttet til sitt arbeid på alle områder, og særlig for å få de som er marginalisert inkludert i samfunnet. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.11 Fra FO Hedmark »FO skal utarbeide nye kriterier for de kliniske godkjenningsordningene i FO der det legges hovedvekt på vurdering av faglig nivå og større fleksibilitet i rammene for godkjenningene.» Begrunnelse for forslaget: Kriteriene for klinisk godkjenning som sosionom, barnevernpedagog og -i mindre grad- vernepleier fremstår som rigide med primært fokus på ytre ramme og ikke på faglig nivå til søker. En godkjenning etter gjeldende kriterier sier for det meste bare hva man har gjort. Ikke hvordan man har gjort det. For eksempel kreves det for sosionom og barnevernpedagog at man har gjennomført videreutdanningen over minimum 2 år. Dermed utelater man de som har tatt dette som fulltidsstudium uten at man kan begrunne at dette er en videreutdanning av dårligere kvalitet enn deltidsstudiet. Vurderingen er motsatt ved Høgskolen i Hedmark. Godkjenning som klinisk sosionom springer ut fra praksis ved Nic Waals Institutt. Følgelig kan man tenke at kriteriene er tilpasset praksis og struktur ved Nic Waal, og mindre anvendbar ved andre arbeidssteder. Kriteriene, slik de fremstår i dag, legger opp til å ekskludere fremfor å inkludere våre medlemmer. Man bør legge seg opp mot praksisen til psykologenes godkjenning av psykologspesialist der psykologforeningen i samarbeid med arbeidsgiver hjelper en stor prosentandel av medlemmene frem til spesialisering med påfølgende lønnsøkning. Der fokus er på det faglige nivået til søker, for eksempel gjennom at man skriver en faglig avhandling som skal godkjennes. Våre medlemmer i helsevesenet er i en struktur med stort fokus på hva slags tittel man innehar og man er en liten og utsatt gruppe blant mange andre sterke faggrupper. Som for eksempel sykehusansatt FO-er har man behov for en organisasjon som bistår en for å stå sterkere i denne strukturen. Det bør også være i FO sin interesse at flest mulig medlemmer skaffer seg en klinisk spesialitet der dette er relevant. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget avvises. Arbeidet med revidering av kriteriene for kliniske godkjenninger er iverksatt og blir sluttført i inneværende kongressperiode. Forslag 8.3.12 Fra FO Hedmark «FO krever 16-års lønns-/ansiennitetsstige på lik linje med undervisningspersonell.» Begrunnelse for forslaget: Dette har FO ved gjentatte oppgjør prøvd på uten å lykkes. Vi ønsker derfor at kongressen skal vedta at dette prioriteres høyt i hovedtariffoppgjøret i 2016. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret Forslag 8.3.13 Fra FO Hedmark «FO må jobbe aktivt for å opprettholde et differensiert tilbud til barn og unge som har behov for plassering utenfor hjemmet, samt styrke det kommunale barnevernet jmf. nedbygging av BUF-etat og overføring til kommunene.» Begrunnelse for forslaget: FO Hedmark krever en helhetlig nasjonal plan som sikrer barn og unges rettigheter i både det kommunale og statlige barnevernet. Barnekonvensjonen må følges! Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.14 Fra FO Finnmark FO skal etablere en årlig FO-dag. Hovedfokus skal være verving av nye medlemmer samt synliggjøre og styrke FO lokalt og nasjonalt. Begrunnelse for forslaget: Vi ser med bekymring på synkende medlemstall i organisasjonen. FO bør ha en synlig rolle i arbeidslivet og samfunnet. Denne dagen kan ha fokus på aktuelle saker som: Synliggjøring av vårt viktige arbeid, verving av nye medlemmer, besøk på arbeidsplasser, mediekampanjer og stands. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes til landsstyret. Forslag 8.3.15 Fra Kvinnepolitisk utvalg I kongressperioden skal FO utrede årsakene til en lite representativ kjønnsbalanse i egen organisasjon samt foreslå tiltak for å bedre denne. Begrunnelse for forslaget: Begrunnelsen for dette forslaget er at vi ikke har en grundig nok utredning av årsakene til dette til å foreslå vedtektsendringer nå, men bør belyse dette bredere og grundigere utrede tiltak. Her bør både kjønn, alder og minoritetsbakgrunn tas inn i utredningen. KPU mener det er nødvendig med en strategisk plan for å bidra til en inkluderende organisasjon. Landsstyret innstiller for kongressen: Forslaget oversendes landsstyret. Forslag 8.3.16 (opprinnelig forslag 8.2.2.3) Fra FO Oslo § 5.2 Representasjon, 3. ledd ”Ledere for faggrupper kan møte med talerett” strykes. Begrunnelse for forslaget: Denne tas ut da faggruppene ikke er en del av FO sitt organisasjonsledd. Det er ikke naturlig at faggruppene er ytterligere representert utover det å være representert ved delegatene fra avdelingene. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget flyttet til sak 8.3 Andre innsendte forslag. Forslag 8.3.17 (opprinnelig forslag 8.2.2.4) Fra FO Sogn og Fjordane § 5.2 Representasjon Det må gjerast endringar i høve representasjon i Landsstyret og kongress dvs. at leiarane i dei ulike utvala møter med tale og forslagsrett. Det må og ellers gjerast endringar i vedtektene i høve representasjon ved endring i utval og faggruppestrukturen i organisasjonen. Ingen begrunnelse Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget flyttet til sak 8.3 Andre innsendte forslag. Følgende hadde ordet: • 053 Andreas Feiring, FO Hedmark (11:40 - 11:42) • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (11:42 - 11:44) • 154 Marit Kransvik, FO Finnmark (11:44 - 11:45) (r) • 127 Marit Isaksen, FO Møre og Romsdal (11:45 - 11:46) (r) • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (11:46 - 11:46) (r) • 031 Thor Solheim, FO Oppland (11:47 - 11:49) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (11:49 - 11:51) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (11:51 - 11:52) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (11:52 - 11:53) (r) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (11:53 - 11:53) (r) • 117 Tor Inge With, FO Hedmark (11:53 - 11:55) • 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (11:55 - 11:55) • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (11:56 - 11:57) • 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (11:57 - 11:58) (r) • 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (11:58 - 11:58) (r) • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (11:58 - 11:59) (r) • 130 Mona Nilsen, FO Nordland (11:59 - 12:01) • 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:01 - 12:02) • 054 Kristin Ulveseth, FO Hedmark (12:03 - 12:03) (r) • 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:03 - 12:04) (r) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (12:04 - 12:06) • 014 Inger Øien, FO Møre og Romsdal (12:07 - 12:07) (r) • 219 Marianne Wallestad, Seksjonsrådet for V (12:07 - 12:07) (r) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (12:07 - 12:07) (r) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (12:08 - 12:09) • 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (12:09 - 12:10) (r) • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (12:10 - 12:11) (r) • 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (12:11 - 12:11) (r) • Mimmi Kvisvik, Innleder (12:12 - 12:14) Forslag fremmet under debatten: • 053 Andreas Feiring, FO Hedmark (11:40 - 11:42) #1 Kriterier for de nåværende kliniske godkjenningsordningene Forslag 8.312 Forslagsstiller: FO Hedmark »FO skal utarbeide nye kriterier for de kliniske godkjenningsordningene i FO der det legges hovedvekt på vurdering av faglig nivå og større fleksibilitet i rammene for godkjenningene.» Begrunnelse for forslaget: Kriteriene for klinisk godkjenning som sosionom, barnevernpedagog og vernepleier fremstår som rigide med primært fokus på ytre ramme og ikke på faglig nivå til søker. En godkjenning etter gjeldende kriterier sier mest om hva man har gjort. Ikke hvordan man har gjort det. Kriteriene, slik de fremstår i dag, legger opp til å ekskludere fremfor å inkludere våre medlemmer. Man bør legge seg opp mot praksisen til psykologenes godkjenning av psykologspesialist der psykologforeningen i samarbeid med arbeidsgiver hjelper en stor prosentandel av medlemmene frem til spesialisering med påfølgende lønnsøkning. Der fokus er på det faglige nivået til søker, for eksempel gjennom at man skriver en faglig avhandling som skal godkjennes. Våre medlemmer er på mange arbeidssteder en liten og utsatt gruppe blant mange andre sterke faggrupper. Våre medlemmer trenger en organisasjon som bistår en i å stå sterkere i denne strukturen. Det bør også være i FO sin interesse at flest mulig medlemmer får mulighet til å få kvalifisere seg til en klinisk spesialitet der dette er relevant. • 056 Olav Neerland, FO Hedmark (11:42 - 11:44) #2 FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO framfor andre sammanslutninger Forslag 8.310 Forslagsstiller: FO Hedmark «FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO fremfor andre sammenslutninger.» Begrunnelse for forslaget: • Det er et kritisk punkt om LO er synlig nok på vegne av FO. Bør LO støtte FOs politikk i større grad? Kan en annen høgskoleorganisasjon/hovedsammenslutning gjøre dette bedre? Dette må utredes. • Videre er det et faktum at andre forbund i LO aktivt rekrutterer våre medlemmer, og dette er sterkt kritikkverdig. I hvilken grad vil dette skje i for eksempel UNIO? • Kan en annen hovedsammenslutning klare å synliggjøre FO som profesjonsforbund? • Vil en annen hovedsammenslutning ivareta våre medlemmers ønske om en partipolitisk uavhengig hovedsammenslutning. I dag er tendensen at det fagligpolitiske samarbeidet med Arbeiderpartiet blir stadig mer pålagt. Dette skjer også i det regionale og lokale leddet. Redaksjonskomiteens innstilling: Sak 8.3 Andre innsendte forslag fra avdelinger, råd og utvalg Landsstyrets innstiller for kongress: Landsstyrets innstillinger til forslagene 8.302–8.316 vedtas Forslag til sak 8.3: Forslagsstiller: Andreas Feiring, FO Hedmark Opprettholder forslag 8.312 »FO skal utarbeide nye kriterier for de kliniske godkjenningsordningene i FO der det legges hovedvekt på vurdering av faglig nivå og større fleksibilitet i rammene for godkjenningene.» Begrunnelse for forslaget: Kriteriene for klinisk godkjenning som sosionom, barnevernpedagog og vernepleier fremstår som rigide med primært fokus på ytre ramme og ikke på faglig nivå til søker. En godkjenning etter gjeldende kriterier sier mest om hva man har gjort. Ikke hvordan man har gjort det. Kriteriene, slik de fremstår i dag, legger opp til å ekskludere fremfor å inkludere våre medlemmer. Man bør legge seg opp mot praksisen til psykologenes godkjenning av psykologspesialist der psykologforeningen i samarbeid med arbeidsgiver hjelper en stor prosentandel av medlemmene frem til spesialisering med påfølgende lønnsøkning. Der fokus er på det faglige nivået til søker, for eksempel gjennom at man skriver en faglig avhandling som skal godkjennes. Våre medlemmer er på mange arbeidssteder en liten og utsatt gruppe blant mange andre sterke faggrupper. Våre medlemmer trenger en organisasjon som bistår en i å stå sterkere i denne strukturen. Det bør også være i FO sin interesse at flest mulig medlemmer får mulighet til å få kvalifisere seg til en klinisk spesialitet der dette er relevant. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises. Forslaget er ivaretatt ved landsstyrets vedtak av 17. mars 2015. Utdrag fra landsstyrets vedtak: «Landsstyret vedtar kriterier for ny klinisk spesialistgodkjenning. FO skal utvikle og iverksette en integrert og en modulbasert spesialistgodkjenning i tråd med de foreslåtte kriteriene. Det skal utvikles profesjonskurs som del av modulbasert spesialistgodkjenning. Landsstyret tar vedlagte rammeplan for integrert klinisk spesialistgodkjenning og klinisk godkjenning av barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i barn og unges psykiske helse til orientering. Rammeplaner for klinisk spesialistkompetanse i en integrert spesialistordning innenfor andre felt må utarbeides og godkjennes av FO. Godkjenningsordningene skal evalueres og eventuelt videreutvikles gjennom neste kongressperiode.» Forslag til 8.3 Forslagsstiller: Olav Neerland, FO Hedmark Opprettholder forslag 8.310 «FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO fremfor andre sammenslutninger.» Begrunnelse for forslaget: • Det er et kritisk punkt om LO er synlig nok på vegne av FO. Bør LO støtte FOs politikk i større grad? Kan en annen høgskoleorganisasjon/hovedsammenslutning gjøre dette bedre? Dette må utredes. • Videre er det et faktum at andre forbund i LO aktivt rekrutterer våre medlemmer, og dette er sterkt kritikkverdig. I hvilken grad vil dette skje i for eksempel UNIO? • Kan en annen hovedsammenslutning klare å synliggjøre FO som profesjonsforbund? • Vil en annen hovedsammenslutning ivareta våre medlemmers ønske om en partipolitisk uavhengig hovedsammenslutning. I dag er tendensen at det fagligpolitiske samarbeidet med Arbeiderpartiet blir stadig mer pålagt. Dette skjer også i det regionale og lokale leddet. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises. Redaksjonskomiteen viser til debatten og prøvevoteringen som ble foretatt i sakens anledning. Vedtak: Redaksjonskomiteens innstilling vedtatt. Kongressen 2015 - sak 8.4. FOs profesjonspolitikk og profesjonsutvikling Landsstyret innstiller for kongressen: FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør. Diskusjonen tas til etterretning. Landsstyret forankrer og utvikler en profesjonsstrategi. Saksframstilling: FOs profesjonspolitikk og profesjonsutvikling FOs mål er å være en synlig og tydelig samfunnsaktør. Et sentralt bidrag er FOs profesjonspolitikk og profesjonsfaglige arbeid. FO skal bidra til at profesjonene er med som premissleverandører for utvikling og legitimitet i tjenestene og løsninger på velferdsutfordringene. Medlemsundersøkelsen fra 2014 viser at lønns- og arbeidsforhold og profesjonsfaglig arbeid og profesjonsutvikling er de viktigste områdene medlemmene mener FO skal arbeide med og sørge for gode resultater på. I denne saken har vi fokus på det profesjonsfaglige og profesjonspolitiske. Når saken legges frem for kongressen er tanken at dette skal være grunnlag for utvikling av en felles og spesifikk profesjonsstrategi for konkret profesjonspolitisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Målsetningen er å utvikle FOs profesjonsfaglige arbeid og profesjonspolitikk. FO skal stå opp for fagene og profesjonene både internt og eksternt, og medlemmene og de tillitsvalgte skal oppleve at FO er synlig og tydelig som profesjonsforbund. FO har som målsetning å være en slagkraftig organisasjon som jobber for et inkluderende samfunn og et godt arbeidsliv. Forbundet skal arbeide for å vise vår kompetanse og profesjonenes rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. Vår legitimitet som profesjonsutøvere bestemmes av om vi evner å gi kvalifisert hjelp i tråd med brukernes behov. Kompetente profesjonsutøvere er en betingelse for velferdstjenestene og skaper trygghet hos brukere, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og i samfunnet for øvrig. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere skal synliggjøres som sentrale og tydelige profesjoner i velferdsstaten. De skal både bidra til å sikre legitimitet i tverrfaglig samarbeid og utfylle hverandre. Profesjoner har en autonomi i utføring av arbeidsoppgaver, og denne preges av en mer eller mindre eksklusiv fagkunnskap og yrkesetikk. Kongressen 2010 fastslo at FO og seksjonsrådene i kongressperioden skulle jobbe for å styrke og synliggjøre den enkelte profesjon, og styrke forholdet mellom profesjonene. I FOs vedtekter gis seksjonene ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelor utdanningene og utdanning utover dette, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. Seksjonsrådene leder seksjonene, og skal ivareta og forvalte politikk og fagutvikling knyttet til profesjon, og skal særlig: • Stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i yrkesgruppa for øvrig. • Bidra til å kritisk utvikle yrkesfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet. • Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer • Uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v. • Være ankeinstans for godkjenningsutvalget. • Tildele yrkesfaglig stipend vedtatt gjennom landsstyrets budsjettbehandling • Fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten. • Avholde minst ett felles møte mellom de tre seksjonene per halvår. Beretningene fra seksjonenes arbeid, både den felles og fra det enkelte seksjonsråd synliggjør at FO i perioden har utviklet sin profesjonspolitikk både internt og eksternt. Profesjonsutvikling og profesjonspolitikk FO har en tydelig verdiforankret politikk for å styrke velferdsstaten. Våre profesjoner har vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. For FO som fagforening og profesjonsforbund er det viktig at lønns- og arbeidsforhold, helse- og sosialpolitikk og profesjonsutvikling ses i sammenheng. Dette gir helhetlige perspektiver som underbygger arbeidet med å styrke våre profesjoners rolle og arbeid i velferdsstaten. Framveksten av våre profesjoner har skjedd på ulike måter og ut fra ulike behov, og er vokst fram som svar på samfunnets kompetansebehov for å løse sosial- og velferdspolitiske oppgaver. Sosial- og velferdspolitisk kunnskap og perspektiver er noe som forener FOs profesjoner. Bachelor utdanningene gir felles velferdspolitisk forståelse og perspektiv på sosiale utfordringer i samfunnet. Profesjonenes samfunnsmandat innebærer kritisk blikk på verdier og rammer som styrer samfunnet, sammen med faglig arbeid som styrker menneskeverdet på individ- og samfunnsnivå. Profesjonene har alle i sitt mandat å være premissleverandør både lokalt og på overordnet politisk nivå. Samfunnet blir stadig mer komplekst, og én type kunnskap alene kan ikke løse velferdsstatens utfordringer. Fagfeltene hvor våre profesjoner arbeider er i hovedsak, og bør fortsette å være, tverrfaglige. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere bringer med seg ulik forståelse og handlingskompetanse som supplerer og komplementerer hverandre og andre profesjoner. Felles for profesjonene er bevissthet og kunnskap om sosialpolitiske perspektiver og betydningen for profesjonsutøvelsen. Det bidrar til nødvendig kunnskapsutvikling som forener profesjonene: kunnskapsutvikling om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan gjøres med disse problemene og utfordringene. Dette er viktig kunnskap i både forebyggings-, behandlings- og oppfølgingsperspektiv. Gjennom de fagintegrerte bacheloerutdanningene og profesjonsdannelsen gir felles grunnkunnskap ulik kompetanse og tilnærming i det profesjonelle arbeidet. Når studenter skal utvikle faglig, profesjonell identitet som barnevernspedogog, sosionom, vernepleier og velferdsviter, må all kunnskap og kompetanse relateres til den enkelte profesjons oppgaver og ansvar. Dette for å få retning og fordypningskompetanse som samfunnsmandatene tilsier. For å sikre og utvikle profesjonsidentiteten og profesjonsfaget i utdanningene er det vesentlig at et flertall av undervisningspersonalet har profesjonsutdanning, og at utdanningene er fagintegrerte. Kunnskap og kompetanse må tilegnes i en profesjonskontekst, hvor profesjonsutøvelsen bærer særskilt grunnpreg uavhengig av hvilket felt den utøves i. Den enkelte utdanning/profesjon henter grunnlagsforståelse fra ulike teoriområder og delvis ulike fagfelt, og utgjør komplementære kompetanser i velferdstjenestene. Sosionomen og velferdsviteren bygger sin faglige identitet og kunnskapsgrunnlag fra sosialt arbeid. Barnevernspedagogen fra sosialpedagogikken særlig innrettet mot barn og unge. Vernepleieren har også delvis sosialpedagogikken som grunnlagsteori, med mennesker med kognitiv svikt som en særlig målgruppe. Vernepleieren har en unik kombinasjon av helsefaglig og sosialfaglig kompetanse. FO har utarbeidet profesjonsspesifikke plattformer som beskriver kompetanse- og utviklingsbehov for utdanningene. Disse er bygget på tilgjengelig kunnskap om feltene våre profesjoner arbeider innenfor, hvilke behov ulike grupper i samfunnet har, samt på kunnskap om utfordringer utdanningsinstitusjonene har. Profesjonenes identitet kommer til uttrykk på ulike vis i FOs arbeid. Profesjonsidentiteten utvikles i samspill med ulike aktører. FO har en sentral oppgave i å tilrettelegge for debatter, definering og målbæring av profesjonen og profesjonsidentiteten innad og utad. I inneværende kongressperiode er nedenstående beskrivelser av barnevernspedagogens, sosionomens, vernepleierens og velferdsviterens kompetanse og kjernevirksomhet utarbeidet: Barnevernspedagog Barnevernspedagogen er utdannet til å forstå barn, unge og deres familiers livssituasjon i en helhetlig sammenheng og til å handle på basis av denne forståelsen. Å sikre barneperspektivet og innlemming av barns perspektiv, står sentralt i fagutøvelsen. Barnevernspedagogens har kunnskap og kompetanse særlig rettet mot arbeid med utsatte barn og unge og deres familier. Sosialpedagogikken anses som grunnlagsteori og innfallsvinkel til yrkesutøvelsen. Aktivitetsfag er en kilde til å gi barn og unge mestringsopplevelser og en viktig faktor i det miljøterapeutiske arbeidet. Barnefaglig kunnskap gjennom utviklingspsykologi, pedagogikk, barnekonvensjonen og øvrig lovverk står sentralt. Barnevernsfaglig kunnskap danner særlig grunnlag for arbeid i barnevernets tjenester, og som viktig kompetanse i arbeidet med barn og unge i andre barne- og ungdomstjenester og på alle arenaer hvor barn og unge befinner seg. Barnevernspedagogens arbeid handler om å endre oppvekst- og livsbetingelser for barn og familier. Det er viktig at barnevernspedagogens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i barnevernspedagogens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Sosionom Sosionomen arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Sosionomen bistår barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilkår. Sosionomen arbeider endringsrettet og ressursorientert i sitt møte med individ, grupper og samfunn. Dette gjøres i tett samarbeid med den eller de det gjelder. Fokus er brukerorientering og myndiggjøring. Kjernen i sosionomens kompetanse er helhetstilnærmingen, hvor individet sees i en samfunnsmessig sammenheng og i lys av den livssituasjonen vedkommende befinner seg i. Sosionomens helhetstilnærming til individ, gruppe og samfunn er forankret i sosialt arbeids internasjonale fagtradisjon og er tuftet på menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Sosionomens arbeid på samfunnsnivå innebærer å motvirke destruktive samfunnsstrukturer. Sosionomen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. Det er viktig at sosionomens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i sosionomens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Vernepleier Vernepleieren er autorisert helsepersonell med vernepleiefaglig kompetanse. Selvbestemmelse, inkludering og deltakelse er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i vernepleierkompetansen er systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker, herunder også mennesker med utviklingshemning/ kognitiv svikt, er sentrale områder. Vernepleierens virkeområde er ikke styrt ut fra arena, målgruppe eller deler av livsløpet. Det er enkeltindividets behov for tilrettelegging, i enhver situasjon, som er bestemmende for virkeområdet uavhengig av diagnose. Vernepleiere er opptatt av den enkeltes selvbestemmelse og at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. Det er viktig at vernepleierens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i vernepleierens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Velferdsviter Velferdsvitere har særskilt arbeidslivsorientert kompetanse på å forebygge, hindre utstøting, tilbakeføre og styrke individets relasjon og tilknytning til både samfunnet og arbeidslivet generelt. En velferdsviter har sin kjernekompetanse innenfor arbeidsliv og dets grunnleggende elementer, både på individ, gruppe, organisasjon og samfunnsnivå. Det er viktig at velferdsviterutdanningen videreutvikles og svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Sentrale profesjonspolitiske saker: Bemanning og kompetanse Nok og riktig bemanning og kompetanse i tjenestene er viktig for FO. Veiledningsordninger og systematisk oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere og rett til kompetanseheving etter 2 år i arbeidsfeltet. Det må settes av tid til veiledning og refleksjon. Faglig ledelse innenfor velferdstjenestene må sikres. Disse forholdene må være arbeidsgiveres ansvar. FO vil ha gode nasjonale strukturer for å sikre at våre profesjoner får bygget sin kompetanse gjennom videreutdanning/spesialist-/klinikerkompetanse/ mastergrad. Enkelte stillinger bør være forbeholdt kandidater med mastergrader, både profesjonsorienterte og feltspesifikke. Tjenestene må legge til rette for mer forskning innenfor våre fagfelt, og det må opprettes flere dr. gradsprogrammer som tar utgangspunkt i velferdstjenestenes kunnskapsbehov. Dette må skje i samspill mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. FO vil at utlysninger så langt det er mulig er spesifikke på hvilken/hvilke profesjoner som foretrekkes. At arbeidsgiverne tar ansvar for og er bevissthet rundt hvilken særskilt kompetanse de trenger, etterspør og rekrutterer, er viktig. Praksis i dag viser at mange utlysinger er uspesifikke innenfor helse- og sosialfaglig kompetanse, og muligens er tjenestene preget av at profesjonsnøytralitet er innført i lovverk. Dette bidrar til en usynliggjøring av våre fag, og den kompetansen de kan bidra med inn i ulike faglige fellesskap. Tverrfaglighet lykkes først når en også har definert hvilken kompetanse som i møte med hverandre skal gi et helhetlig tilbud til barn, unge og voksne. Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for god tverrfaglighet i tjenestene, og ikke minst for at tjenestene innehar høy kvalitet og er faglige forsvarlige. Tillitsvalgtes rolle er derfor viktig inn i dette arbeidet, da de har mulighet og ansvar for å samarbeide med arbeidsgiver rundt disse spørsmålene. Kompetent ledelse: Faglig utvikling i tjenesten er avhengig av god kompetanse hos lederne. Dette innebærer både profesjonsfaglig- og ledelseskompetanse. For både å kunne utvikle tjenestene og faget, og bidra til faglig utvikling hos de ansatte, er det viktig at leder har høy kompetanse innen fagområdet. Kvalitet og faglig forsvarlighet FO mener at fagmyndighetens (departementer og direktorater) ansvar overfor ulike fagfelt, må innbefatte utvikling av faglige veiledere og retningslinjer. Deres samhandling med fagfeltene, utdanningsinstitusjonene og profesjonene er svært viktig for å sikre en omforent forståelse av hvilken kunnskap og kompetanse som er sentral for å utvikle faglige forsvarlige tjenester. Det samme er fokuset på intern kontroll. Rekruttering FO mener det er viktig at det rekrutteres bredt til barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningene, hvor det særlig er menn og personer med minoritetsbakgrunn som er underrepresentert. Legitimiteten til profesjonene og fagene vil styrkes gjennom dette. Autorisasjon FO mener barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere skal være autorisert. Autorisasjonsordningen vil ha direkte betydning for brukeres sikkerhet og gjør at faget blir gjenstand for en kontinuerlig vurdering av hva som er akseptabelt eller forsvarlig. Godkjenningsordninger FO administrerer godkjenningsordninger for de tre profesjonene. Vi godkjenner veilederkompetanse, gir godkjenning som barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier med spesialkompetanse og godkjenning som klinisk barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier. Dessuten har FO under utarbeidelse en egen klinisk spesialistgodkjenningsording. Disse godkjenningsordningene representerer profesjonsbygging, og veiledning gitt fra egen profesjon er et sentralt moment. Samtidig vil FO ta ansvar for at de utvikles i samsvar med utviklingen i universitets- og høgskolesektoren for øvrig. Styrking av utdannings- og forskningsmiljøene FO ønsker en nasjonal styring med utdanningene, og at de økonomiske rammene for utdanningene må styrkes betraktelig. Vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen er i finansieringskategori E, mens sosionomutdanningen fortsatt er i kategori F. FO mener alle utdanningene bør ligge i kategori D. Det må i tillegg utvikles og legges økonomisk til rette for profesjonsspesifikke mastere, stipendiatstillinger og Ph.d for å få bygd opp sterke fag- og forskningsmiljøer. Samspill mellom utdanninger, fagfelt og forskning Det har vært et viktig mål for FO at utviklingen av utdanningene baseres på involvering av utdanningene selv. Det er derfor et viktig skritt som er tatt, når UHR nå har opprettet profesjonsråd for den enkelte profesjon, som blant annet vil få i oppdrag å arbeide med utvikling av revidering av innholdet i utdanningen, hvor FO også tar del. FO mener utdanningene må ha en sterk tilknytning til fag- og forskningsmiljøene, både på et overordnet nivå, og i forhold til gjennomføringen av det enkelte studieforløp. Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal brukes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Dette gir et viktig grunnlag for skjønnsutøvelsen profesjonsutøvelsen innebærer, og som er sentral i kompetansen en barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier skal ha. Det er også sentralt at praksisstudiesteder som tilbys er relevante for den enkelte profesjons kjerneområder. FO mener at det i løpet av utdanningene må være minimum to praksisstudieperioder med veiledning fra egen profesjon. Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom formalisert samarbeid mellom studiestedene og praksisfeltet. FO mener utdanningssystemet og fagfeltet må legge til rette for faglig utviklingsarbeid. Målet må være kontinuerlig videreutvikling av kompetanse for den enkelte profesjonsutøver. FO mener det må etableres tette forpliktende bånd mellom profesjonene, utdanningsinstitusjonene, tjenestefeltene, brukerorganisasjonene og staten for å få et godt, systematisk samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid, praksis og profesjons- og tjenesteutvikling. For å utvikle gode profesjoner og tjenester er brukernes erfaringer og meninger sentrale. Det er viktig med utvikling av landsomfattende strukturer for fagutviklingsprosjekter og forskning. Prosjekter som oppretter og viderefører forpliktende samarbeid mellom ansatte i tjenestene, forskere, utdanningene og brukere er viktige. Eksempler på slike prosjekter er ”Det nye barnevernet”, ”HUSK” og ”undervisningshjemmetjenesten”. Fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid skal sikres innenfor arbeidsplassens daglige virksomhet. Flere forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra velferdstjenestene og fagfeltene, forskningskompetansen innen fagfeltene må heves. Forskningen må gjøres mer tilgjengelig for de ansatte. I denne sammenheng utgir FO publikasjonen Fontene forskning. Studenter må involveres i forskning på ulike studienivåer. Profesjonsstrategi: FOs mål er å være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør, som utvikler, synliggjør og tydeliggjør barnevernspedagogenes, sosionomenes, vernepleiernes og velferdsviternes kompetanse og bidrag i velferdsstaten, både sammen og hver for seg. En del av dette er å utvikle og styrke profesjonsidentitet både for profesjonene og det enkelte medlem. En profesjonsstrategi må vise hvordan vi skal nå våre profesjonspolitiske mål, både felles og for den enkelte profesjon, og hvordan organisasjonen sammen, på klubbnivå, i avdelingen og sentralt, kan arbeide for å nå disse målene. Det vil si at den både må si noe hva som skal gjøres, av hvem og hvilke ressurser og redskaper som behøves. Forslag fremmet under debatten i landsstyret: Forslag fra Anne Grønsund: FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør. Kongressen ber landsstyret utvikle og forankre felles og enkeltvis strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentiteten. Votering: For Anne Grønsund – 15 stemmer Redaksjonskomiteens instilling på landsstyret: Forslag fra Gjertrud Meyer: Det må sikres undervisere med profesjonsbakgrunn og praksiskompetanse ved alle profesjonsutdanninger. Innstilling fra redaksjonskomiteen: Anses ivaretatt. Forslag fra Tone Halvorsen: Velferdsviterne skal implementeres også i denne teksten, under sentrale profesjonsspesifikke saker. Innstilling fra redaksjonskomiteen: Anses ivaretatt. Helhetlig innstilling fra redaksjonskomiteen på landsstyremøte 14.-16. januar 2015: Forslag til vedtak: Redaksjonskomiteen innstiller for landsstyret (ny tekst i fet og understreket, fjernet tekst gjennomstreket): Landsstyret innstiller for kongressen: FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør. Diskusjonen tas til etterretning. Kongressen ber landsstyret utvikle og forankre felles og enkeltvis strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet. FOs profesjonspolitikk og profesjonsutvikling FOs mål er å være en synlig og tydelig samfunnsaktør. Et sentralt bidrag er FOs profesjonspolitikk og profesjonsfaglige arbeid. FO skal bidra til at profesjonene er med som premissleverandører for utvikling og legitimitet i tjenestene og løsninger på velferdsutfordringene. Medlemsundersøkelsen fra 2014 viser at lønns- og arbeidsforhold og profesjonsfaglig arbeid og profesjonsutvikling er de viktigste områdene medlemmene mener FO skal arbeide med og sørge for gode resultater på. I denne saken har vi fokus på det profesjonsfaglige og profesjonspolitiske. Når saken legges frem for kongressen er tanken at dette skal være grunnlag for utvikling av en felles og spesifikk profesjonsstrategi for konkret profesjonspolitisk arbeid i alle ledd i organisasjonen. Målsetningen er å utvikle FOs profesjonsfaglige arbeid og profesjonspolitikk. FO skal stå opp for fagene og profesjonene både internt og eksternt, og medlemmene og de tillitsvalgte skal oppleve at FO er synlig og tydelig som profesjonsforbund. FO har som målsetning å være en slagkraftig organisasjon som jobber for et inkluderende samfunn og et godt arbeidsliv. Forbundet skal arbeide for å vise vår kompetanse og profesjonenes rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. Vår legitimitet som profesjonsutøvere bestemmes av om vi evner å gi kvalifisert hjelp i tråd med brukernes behov. Kompetente profesjonsutøvere er en betingelse for velferdstjenestene og skaper trygghet hos brukere, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og i samfunnet for øvrig. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere skal synliggjøres som sentrale og tydelige profesjoner i velferdsstaten. De skal både bidra til å sikre legitimitet i tverrfaglig samarbeid og utfylle hverandre. Profesjoner har en autonomi i utføring av arbeidsoppgaver, og denne preges av en mer eller mindre eksklusiv fagkunnskap og yrkesetikk. Kongressen 2010 fastslo at FO og seksjonsrådene i kongressperioden skulle jobbe for å styrke og synliggjøre den enkelte profesjon, og styrke forholdet mellom profesjonene. I FOs vedtekter gis seksjonene ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelor utdanningene og utdanning utover dette, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. Seksjonsrådene leder seksjonene, og skal ivareta og forvalte politikk og fagutvikling knyttet til profesjon, og skal særlig: • Stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i yrkesgruppa for øvrig. • Bidra til å kritisk utvikle yrkesfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet. • Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer • Uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v. • Være ankeinstans for godkjenningsutvalget. • Tildele yrkesfaglig stipend vedtatt gjennom landsstyrets budsjettbehandling • Fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten. • Avholde minst ett felles møte mellom de tre seksjonene per halvår. Beretningene fra seksjonenes arbeid, både den felles og fra det enkelte seksjonsråd synliggjør at FO i perioden har utviklet sin profesjonspolitikk både internt og eksternt. Profesjonsutvikling og profesjonspolitikk FO har en tydelig verdiforankret politikk for å styrke velferdsstaten. Våre profesjoner har vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. For FO som fagforening og profesjonsforbund er det viktig at lønns- og arbeidsforhold, helse- og sosialpolitikk og profesjonsutvikling ses i sammenheng. Dette gir helhetlige perspektiver som underbygger arbeidet med å styrke våre profesjoners rolle og arbeid i velferdsstaten. Framveksten av våre profesjoner har skjedd på ulike måter og ut fra ulike behov, og er vokst fram som svar på samfunnets kompetansebehov for å løse sosial- og velferdspolitiske oppgaver. Sosial- og velferdspolitisk kunnskap og perspektiver er noe som forener FOs profesjoner. Bachelor utdanningene gir felles velferdspolitisk forståelse og perspektiv på sosiale utfordringer i samfunnet. Profesjonenes samfunnsmandat innebærer kritisk blikk på verdier og rammer som styrer samfunnet, sammen med faglig arbeid som styrker menneskeverdet på individ- og samfunnsnivå. Profesjonene har alle i sitt mandat å være premissleverandør både lokalt og på overordnet politisk nivå. Samfunnet blir stadig mer komplekst, og én type kunnskap alene kan ikke løse velferdsstatens utfordringer. Fagfeltene hvor våre profesjoner arbeider er i hovedsak, og bør fortsette å være, tverrfaglige. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere bringer med seg ulik forståelse og handlingskompetanse som supplerer og komplementerer hverandre og andre profesjoner. Felles for profesjonene er bevissthet og kunnskap om sosialpolitiske perspektiver og betydningen for profesjonsutøvelsen. Det bidrar til nødvendig kunnskapsutvikling som forener profesjonene: kunnskapsutvikling om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan gjøres med disse problemene og utfordringene. Dette er viktig kunnskap i både forebyggings-, behandlings- og oppfølgingsperspektiv. Gjennom de fagintegrerte bacheloerutdanningene og profesjonsdannelsen gir felles grunnkunnskap ulik kompetanse og tilnærming i det profesjonelle arbeidet. Når studenter skal utvikle faglig, profesjonell identitet som barnevernspedogog, sosionom, vernepleier og velferdsviter, må all kunnskap og kompetanse relateres til den enkelte profesjons oppgaver og ansvar. Dette for å få retning og fordypningskompetanse som samfunnsmandatene tilsier. For å ivareta sikre og utvikle profesjonsidentiteten og profesjonsfaget i utdanningene må det sikres er det vesentlig at et flertall av undervisningspersonalet har profesjonsutdanning samt praksiskompetanse, og at utdanningene er fagintegrerte. Kunnskap og kompetanse må tilegnes i en profesjonskontekst, hvor profesjonsutøvelsen bærer særskilt grunnpreg uavhengig av hvilket felt den utøves i. Den enkelte utdanning/profesjon henter grunnlagsforståelse fra ulike teoriområder og delvis ulike fagfelt, og utgjør komplementære kompetanser i velferdstjenestene. Sosionomen og velferdsviteren bygger sin faglige identitet og kunnskapsgrunnlag fra sosialt arbeid. Barnevernspedagogen fra sosialpedagogikken særlig innrettet mot barn og unge. Vernepleieren har også delvis sosialpedagogikken som grunnlagsteori, med mennesker med kognitiv svikt som en særlig målgruppe. Vernepleieren har en unik kombinasjon av helsefaglig og sosialfaglig kompetanse. FO har utarbeidet profesjonsspesifikke plattformer som beskriver kompetanse- og utviklingsbehov for utdanningene. Disse er bygget på tilgjengelig kunnskap om feltene våre profesjoner arbeider innenfor, hvilke behov ulike grupper i samfunnet har, samt på kunnskap om utfordringer utdanningsinstitusjonene har. Profesjonenes identitet kommer til uttrykk på ulike vis i FOs arbeid. Profesjonsidentiteten utvikles i samspill med ulike aktører. FO har en sentral oppgave i å tilrettelegge for debatter, definering og målbæring av profesjonen og profesjonsidentiteten innad og utad. I inneværende kongressperiode er nedenstående beskrivelser av barnevernspedagogens, sosionomens, vernepleierens og velferdsviterens kompetanse og kjernevirksomhet utarbeidet: Barnevernspedagog Barnevernspedagogen er utdannet til å forstå barn, unge og deres familiers livssituasjon i en helhetlig sammenheng og til å handle på basis av denne forståelsen. Å sikre barneperspektivet og innlemming av barns perspektiv, står sentralt i fagutøvelsen. Barnevernspedagogens har kunnskap og kompetanse særlig rettet mot arbeid med utsatte barn og unge og deres familier. Sosialpedagogikken anses som grunnlagsteori og innfallsvinkel til yrkesutøvelsen. Aktivitetsfag er en kilde til å gi barn og unge mestringsopplevelser og en viktig faktor i det miljøterapeutiske arbeidet. Barnefaglig kunnskap gjennom utviklingspsykologi, pedagogikk, barnekonvensjonen og øvrig lovverk står sentralt. Barnevernsfaglig kunnskap danner særlig grunnlag for arbeid i barnevernets tjenester, og som viktig kompetanse i arbeidet med barn og unge i andre barne- og ungdomstjenester og på alle arenaer hvor barn og unge befinner seg. Barnevernspedagogens arbeid handler om å endre oppvekst- og livsbetingelser for barn og familier. Det er viktig at barnevernspedagogens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i barnevernspedagogens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Sosionom Sosionomen arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Sosionomen bistår barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilkår. Sosionomen arbeider endringsrettet og ressursorientert i sitt møte med individ, grupper og samfunn. Dette gjøres i tett samarbeid med den eller de det gjelder. Fokus er brukerorientering og myndiggjøring. Kjernen i sosionomens kompetanse er helhetstilnærmingen, hvor individet sees i en samfunnsmessig sammenheng og i lys av den livssituasjonen vedkommende befinner seg i. Sosionomens helhetstilnærming til individ, gruppe og samfunn er forankret i sosialt arbeids internasjonale fagtradisjon og er tuftet på menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Sosionomens arbeid på samfunnsnivå innebærer å motvirke destruktive samfunnsstrukturer. Sosionomen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. Det er viktig at sosionomens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i sosionomens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Vernepleier Vernepleieren er autorisert helsepersonell med vernepleiefaglig kompetanse. Selvbestemmelse, inkludering og deltakelse er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i vernepleierkompetansen er systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker, herunder også mennesker med utviklingshemning/ kognitiv svikt, er sentrale områder. Vernepleierens virkeområde er ikke styrt ut fra arena, målgruppe eller deler av livsløpet. Det er enkeltindividets behov for tilrettelegging, i enhver situasjon, som er bestemmende for virkeområdet uavhengig av diagnose. Vernepleiere er opptatt av den enkeltes selvbestemmelse og at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. Det er viktig at vernepleierens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i vernepleierens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Velferdsviter Velferdsvitere har særskilt arbeidslivsorientert kompetanse på å forebygge, hindre utstøting, tilbakeføre og styrke individets relasjon og tilknytning til både samfunnet og arbeidslivet generelt. En velferdsviter har sin kjernekompetanse innenfor arbeidsliv og dets grunnleggende elementer, både på individ, gruppe, organisasjon og samfunnsnivå. Det er viktig at velferdsviterutdanningen videreutvikles og svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Sentrale profesjonspolitiske saker: Bemanning og kompetanse Nok og riktig bemanning og kompetanse i tjenestene er viktig for FO. Veiledningsordninger og systematisk oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer, og vernepleiere og velferdsvitere og rett til kompetanseheving etter 2 år i arbeidsfeltet. Det må settes av tid til veiledning og refleksjon. Faglig ledelse innenfor velferdstjenestene må sikres. Disse forholdene må være arbeidsgiveres ansvar. FO vil ha gode nasjonale strukturer for å sikre at våre profesjoner får bygget sin kompetanse gjennom videreutdanning/spesialist-/klinikerkompetanse/ mastergrad. Enkelte stillinger bør være forbeholdt kandidater med mastergrader, både profesjonsorienterte og feltspesifikke. Tjenestene må legge til rette for mer forskning innenfor våre fagfelt, og det må opprettes flere dr. gradsprogrammer som tar utgangspunkt i velferdstjenestenes kunnskapsbehov. Dette må skje i samspill mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet. FO vil at utlysninger så langt det er mulig er spesifikke på hvilken/hvilke profesjoner som foretrekkes. At arbeidsgiverne tar ansvar for og er bevissthet rundt hvilken særskilt kompetanse de trenger, etterspør og rekrutterer, er viktig. Praksis i dag viser at mange utlysinger er uspesifikke innenfor helse- og sosialfaglig kompetanse, og muligens er tjenestene preget av at profesjonsnøytralitet er innført i lovverk. Dette bidrar til en usynliggjøring av våre fag, og den kompetansen de kan bidra med inn i ulike faglige fellesskap. Tverrfaglighet lykkes først når en også har definert hvilken kompetanse som i møte med hverandre skal gi et helhetlig tilbud til barn, unge og voksne. Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for god tverrfaglighet i tjenestene, og ikke minst for at tjenestene innehar høy kvalitet og er faglige forsvarlige. Tillitsvalgtes rolle er derfor viktig inn i dette arbeidet, da de har mulighet og ansvar for å samarbeide med arbeidsgiver rundt disse spørsmålene. Kompetent ledelse: Faglig utvikling i tjenesten er avhengig av god kompetanse hos lederne. Dette innebærer både profesjonsfaglig- og ledelseskompetanse. For både å kunne utvikle tjenestene og faget, og bidra til faglig utvikling hos de ansatte, er det viktig at leder har høy kompetanse innen fagområdet. Kvalitet og faglig forsvarlighet FO mener at fagmyndighetens (departementer og direktorater) ansvar overfor ulike fagfelt, må innbefatte utvikling av faglige veiledere og retningslinjer. Deres samhandling med fagfeltene, utdanningsinstitusjonene og profesjonene er svært viktig for å sikre en omforent forståelse av hvilken kunnskap og kompetanse som er sentral for å utvikle faglige forsvarlige tjenester. Det samme er fokuset på intern kontroll. Rekruttering FO mener det er viktig at det rekrutteres bredt til barnevernspedagog-, sosionom, og vernepleierutdanningene og velferdsviterutdanningene, hvor det særlig er menn og personer med minoritetsbakgrunn som er underrepresentert. Legitimiteten til profesjonene og fagene vil styrkes gjennom dette. Autorisasjon FO mener barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere skal være autorisert. Autorisasjonsordningen vil ha direkte betydning for brukeres sikkerhet og gjør at faget blir gjenstand for en kontinuerlig vurdering av hva som er akseptabelt eller forsvarlig. Godkjenningsordninger FO administrerer godkjenningsordninger for de tre profesjonene. Vi godkjenner veilederkompetanse, gir godkjenning som barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier med spesialkompetanse og godkjenning som klinisk barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier. Dessuten har FO under utarbeidelse en egen klinisk spesialistgodkjenningsording. Disse godkjenningsordningene representerer profesjonsbygging, og veiledning gitt fra egen profesjon er et sentralt moment. Samtidig vil FO ta ansvar for at de utvikles i samsvar med utviklingen i universitets- og høgskolesektoren for øvrig. Styrking av utdannings- og forskningsmiljøene FO ønsker en nasjonal styring med utdanningene, og at de økonomiske rammene for utdanningene må styrkes betraktelig. Vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen er i finansieringskategori E, mens sosionomutdanningen fortsatt er i kategori F. FO mener alle utdanningene bør ligge i kategori D. Det må i tillegg utvikles og legges økonomisk til rette for profesjonsspesifikke mastere, stipendiatstillinger og Ph.d for å få bygd opp sterke fag- og forskningsmiljøer. Samspill mellom utdanninger, fagfelt og forskning Det har vært et viktig mål for FO at utviklingen av utdanningene baseres på involvering av utdanningene selv. Det er derfor et viktig skritt som er tatt, når UHR nå har opprettet profesjonsråd for den enkelte profesjon, som blant annet vil få i oppdrag å arbeide med utvikling av revidering av innholdet i utdanningen, hvor FO også tar del. FO mener utdanningene må ha en sterk tilknytning til fag- og forskningsmiljøene, både på et overordnet nivå, og i forhold til gjennomføringen av det enkelte studieforløp. Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal brukes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Dette gir et viktig grunnlag for skjønnsutøvelsen profesjonsutøvelsen innebærer, og som er sentral i kompetansen en barnevernspedagog, sosionom, eller vernepleier skal ha. Det er også sentralt at praksisstudiesteder som tilbys er relevante for den enkelte profesjons kjerneområder. FO mener at det i løpet av utdanningene må være minimum to praksisstudieperioder med veiledning fra egen profesjon. Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom formalisert samarbeid mellom studiestedene og praksisfeltet. FO mener utdanningssystemet og fagfeltet må legge til rette for faglig utviklingsarbeid. Målet må være kontinuerlig videreutvikling av kompetanse for den enkelte profesjonsutøver. FO mener det må etableres tette forpliktende bånd mellom profesjonene, utdanningsinstitusjonene, tjenestefeltene, brukerorganisasjonene og staten for å få et godt, systematisk samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid, praksis og profesjons- og tjenesteutvikling. For å utvikle gode profesjoner og tjenester er brukernes erfaringer og meninger sentrale. Det er viktig med utvikling av landsomfattende strukturer for fagutviklingsprosjekter og forskning. Prosjekter som oppretter og viderefører forpliktende samarbeid mellom ansatte i tjenestene, forskere, utdanningene og brukere er viktige. Eksempler på slike prosjekter er ”Det nye barnevernet”, ”HUSK” og ”undervisningshjemmetjenesten”. Fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid skal sikres innenfor arbeidsplassens daglige virksomhet. Flere forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra velferdstjenestene og fagfeltene, forskningskompetansen innen fagfeltene må heves. Forskningen må gjøres mer tilgjengelig for de ansatte. I denne sammenheng utgir FO publikasjonen Fontene forskning. Studenter må involveres i forskning på ulike studienivåer. Profesjonsstrategi: FOs mål er å være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør, som utvikler, synliggjør og tydeliggjør barnevernspedagogenes, sosionomenes, vernepleiernes og velferdsviternes kompetanse og bidrag i velferdsstaten, både sammen og hver for seg. En del av dette er å utvikle og styrke profesjonsidentitet både for profesjonene og det enkelte medlem. En profesjonsstrategi må vise hvordan vi skal nå våre profesjonspolitiske mål, både felles og for den enkelte profesjon, og hvordan organisasjonen sammen, på klubbnivå, i avdelingen og sentralt, kan arbeide for å nå disse målene. Det vil si at den både må si noe hva som skal gjøres, av hvem og hvilke ressurser og redskaper som behøves. Vedtak på landsstyret: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling enstemmig vedtatt. Følgende hadde ordet: 139 Lars Semmerud, innleder 190 Vidar Byholt, Vestfold 170 Nina Svean, Sør-Trøndelag (r) 123 Egil Lunde, Vest-Agder (r) 190 Vidar Byholt, Vestfold (r) 005 Monika Finstad, Nord-Trøndelag 218 Therese Fjellheim, seksjonsrådet for barnevernspedagoger 166 Trond Eirik Reitan, Sør-Trøndelag 170 Nina Svean, Sør-Trøndelag 105 Maria Carroza, Oslo (r) 170 Nina Svean, Sør-Trøndelag (r) 052 Thomas Eidsjø, Akershus 088 Kristine Birgitte Sylte, FO-Studentene 121 John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark (r) 005 Monika Finstad, Nord-Trøndelag (r) 140 Geir Johannessen, Landsstyret medlem av AU (r) 139 Lars Semmerud, innleder Forslag fremmet under debatten: Vidar Byholt 8.4 Profesjonsstrategi 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold 20150321 11:51 #1 Endringsforslag som går på målsetting. Instämmer: 0 Dette er oversendt leder av redaksjonskommiteen pga tröbbel med Easy Meet Fjernet 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold 20150321 12:54 #2 Endringsforslag profesjonsstrategi Instämmer: 0 (Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet,) og skape en utvikling av grunnutdanningen som gir barnevernspedagoger sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere relevant kunnskap i fremtidens velferdsordninger. Ut fra behovet for å styrke sosialt arbeid, styrke arbeidet rettet mot utsatte barn og unge for å bedre tilbudet om systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse trenger vi fortsatt fire ulike grunnutdanninger. Kongressen ber LS utvikle strategier for hvordan hver enkelt av profesjonene skal styrke sin grunnutdanning. Kongressen vil peke på at et löp hvor de fleste studenter får mulighet til å gå videre på en profesjonsrettet masterutdanning er viktig. Profesjonaliseringen må skje fra starten av utdanningsforlöpet. FO skal ha en strategi for opptrapping av stillinger med krav om mastergrad. Kongressen ber om at profesjonene hver for seg, og sammen diskuterer om de enkelte grunnutdanningene skal utvides til mastergradsstudier, med mulighet for å avslutte etter fullfört bachelor. Den enkelte profesjon har ansvaret for utvikling av egen profesjon, og kvalitetssikring av yrkesutövelsen. 218 Therese Fjellheim, Seksjonsrådet for B 20150321 13:52 #3 Endringsforslag Instämmer: 0 Målet at å utvikle profesjonene og styrke profesjonenes posisjon. Til forretningsorden: 121 John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark 150 Linda Pettersen, Telemark Prøvevotering: Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen. Følgende hadde ordet: Therese Fjellheim (sak 8.4 forslag 2) Redasjonskomiteens innstilling: Sak 8.4 Profesjonsstrategi Landsstyrets innstiller for kongress: FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør. Diskusjonen tas til etterretning. Kongressen ber landsstyret utvikle og forankre felles og enkeltvis strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet. Forslag 1 til sak 8.4: Forslagsstiller: Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold Endringsforslag profesjonsstrategi (Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet,) og skape en utvikling av grunnutdanningen som gir barnevernspedagoger sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere relevant kunnskap i fremtidens velferdsordninger. Ut fra behovet for å styrke sosialt arbeid, styrke arbeidet rettet mot utsatte barn og unge for å bedre tilbudet om systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse trenger vi fortsatt fire ulike grunnutdanninger. Kongressen ber LS utvikle strategier for hvordan hver enkelt av profesjonene skal styrke sin grunnutdanning. Kongressen vil peke på at et löp hvor de fleste studenter får muliget til å gå videre på en profesjonsrettet masterutdanning er viktig. Profesjonaliseringen må skje fra starten av utdanningsforlöpet. FO skal ha en strategi for opptrapping av stillinger med krav om mastergrad. Kongressen ber om at profesjonene hver for seg, og sammen diskuterer om de enkelte grunnutdanningene skal utvides til mastergradsstudier, med mulighet for å avslutte etter fullfört bachelor. Den enkelte profesjon har ansvaret for utvikling av egen profesjon, og kvalitetssikring av yrkesutövelsen. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises. Redaksjonskomiteen viser til prøvevoteringen som ble foretatt i sakens anledning. _____________________________________________________________________________ Forslag 2 til sak 8.4: Forslagsstiller: Therese Fjellheim, Seksjonsrådet for B - opprettholdt Endringsforslag Målet er å utvikle profesjonene og styrke profesjonenes posisjon. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses delvis ivaretatt Votering: Redaksjonskomiteens innstilling vedtatt. Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: (endringer i kursiv) FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør. Diskusjonen tas til etterretning. Kongressen ber landsstyret utvikle og forankre felles og enkeltvis strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonenes posisjon og identitet. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Sak 8.5. Rekruttering og medlemsbevaring Tone Faugli innledet Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide en rekrutteringsstrategi som blant annet ivaretar: - At FO følger opp medlemsutviklingen tett og sørger for en dynamisk utvikling av tiltak for å rekruttere og beholde medlemmer. - At klubb-bygging og rekruttering og bevaring av medlemmer står sentralt i avdelingenes handlingsplaner. - At alle tillitsvalgte har kunnskap om å rekruttere og beholde medlemmer. Redaksjonskomiteens innstilling fra landsstyret: Forslag fra Tone Halvorsen: Det finnes tall på medlemsutvikling ang. velferdsvitere. De bør med her. Det ligger et potensiale ift både rekruttering og medlemsbevaring som bør hentes ut. Redaksjonskomiteens innstilling: Anses ivaretatt Forslag til vedtak: Redaksjonskomiteen innstiller for landsstyret (ny tekst i fet og understreket): Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide en rekrutteringsstrategi som blant annet ivaretar: - At FO følger opp medlemsutviklingen tett og sørger for en dynamisk utvikling av tiltak for å rekruttere og beholde medlemmer. - At klubb-bygging og rekruttering og bevaring av medlemmer står sentralt i avdelingenes handlingsplaner. - At alle tillitsvalgte har kunnskap om å rekruttere og beholde medlemmer. Saksframstilling: Siden FO ble dannet i 1993 har forbundet opplevd jevn medlemsvekst. Veksten gjelder alle tre profesjoner. Framstillingen under viser utviklingen fra 1995 til november 2014. Samtidig har antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere økt sterkere enn medlemsveksten. Mens det i 2000 var 18.366 sysselsatte med en av de tre profesjonsutdanningene var tallet 40.059 i 2013. Dette betyr at FOs organisasjonsgrad har vært synkende og er pr. dato på ca 52 %. Grafen under viser dette: (Grunnlaget for beregning av antallet barnevernspedagoger og sosionomer ble endret av SSB i 2006. Om vi justerer for denne endringen vil kurven for disse to profesjonene ligger nærmere kurven for vernepleiere.) Kurven viser sysselsatte uavhengig av arbeidsfelt. Imidlertid vet vi at mange med FOs profesjoner finner arbeid i helt andre sektorer, kanskje sektorer hvor FO ikke representerer noe fagforeningsalternativ, og tilknytting til profesjonen er svak. En altoverveiende del av FOs yrkesaktive medlemmer jobber innenfor helse- og sosialsektoren. Tall fra SSB viser at også i denne sektoren er antall sysselsatte barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere jevnt økende. I 2005 var det 24.752 sysselsatte med de tre profesjonsutdanningene. I 2013 var dette tallet 30.179 sysselsatte, altså en øking på omlag 700 pr. år. I samme periode vokste FO med ca 500 yrkesaktive medlemmer pr. år. Dette betyr at vi også innenfor helse- og sosialsektoren har fallende organisasjonsprosent. I XXXX hadde FO XXX medlemmer som var velferdsvitere og i XXXX hadde FO XXX velferdsviter medlemmer. Det er et potensiale i forhold til rekruttering og medlemsbevaring også for denne gruppen. I 2013 var organisasjonsprosenten ca 66 %. Den varierer sterkt både geografisk, etter tariffområde og etter profesjon, noe tabellen under viser. Sysselsatte og medlemmer i helse- og sosialsektoren, etter profesjon og sektor To konklusjoner kan trekkes av tallmaterialet: 1. FO kan vise til en sterk medlemsvekst siden dannelsen i 1993. Veksten har blant annet betydd en kraftig styrking av vår posisjon innad i LO, hvor vi har gått fra å være et lite til et mellomstort forbund. 2. FOs posisjon som profesjonsorganisasjon er svekket. Veksten i antall sysselsatte med våre profesjonsutdanninger har vært sterkere enn veksten i medlemstall. Forklaringsfaktorer Bak denne utviklingen ligger en hel rekke ulike faktorer: • Den samsvarer med situasjonen for fagorganiseringen ellers i Norge. LO har for eksempel vokst jevnt og trutt i medlemstall, samtidig som andelen av arbeidstakerne som er LO-organiserte har gått ned. Denne utviklingen samsvarer også med utviklingen i de øvrige nordiske landene • Helse- og sosialsektoren i Norge har gjennomgått store omlegginger, noe som har betydd utfordringer for fagorganisering. Det er for eksempel betegnende at FOs definitivt svakeste organisasjonsprosenter finnes innenfor privat sektor samtidig som dette området er i kraftig vekst. • FO har gått fra en situasjon hvor studentene på våre profesjonsutdanninger automatisk ble medlemmer av FO-Studentene til en situasjon hvor hver enkelt må verves. • FO-profesjonene har styrket sin posisjon innenfor nye arbeidsfelt, som for eksempel innenfor skolesystemet, noe som gjør at FO hele tiden må utvikle politikk for nye arbeidsområder for å gi medlemmene et godt tilbud. Utfordringer framover Oppsummert kan vi si at vi står overfor en situasjon hvor organisasjonsgraden i samfunnet generelt er svakt synkende, hvor arbeidsgiverorganiseringen har blitt mer kompleks og hvor våre profesjoner arbeider innenfor flere arbeidsområder og hvor oppslutningen om profesjonsorganisering er mindre automatisk. Nordmod undersøkelsen (kilde) påpeker at det er en vesentlig utfordring for en samlet nordisk fagbevegelse å opprettholde organisasjonsgraden. Et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad er et viktig element for å sikre et velfungerende trepartssamarbeid. Trepartssamarbeidet er igjen et bærende element i Den Nordiske modellen som kjennetegnes av en sterk velferdsstat, omstillingsevne og lav ulikhet i befolkningen. Dette innebærer at FO generelt må heve organisasjonens bevissthet når det gjelder rekruttering og medlemsbevaring. Vi må sørge for at dette arbeidet blir en selvsagt del av tillitsvalgtrollen, og at dette arbeidet gjennomsyrer organisasjonens handlingsplaner, både sentralt og lokalt. Vi må både bli mer offensive og mer målrettete i dette arbeidet. Om utmeldinger I perioden fra 2006 til 2013 hadde FO en utmeldingsfrekvens på ca 7 % av totalt medlemstall i gjennomsnitt. Dette betyr at vi nå kan forvente rundt 1.900 utmeldinger i året, og at vi for å vokse med 500 medlemmer i realiteten må rekruttere 2.400 nye! Dette gir en pekepinn om hvor viktig medlemsbevaring er for forbundets vekst. Selv om vi vet at det begynner rundt 2.500 nye studenter på våre profesjonsutdanninger hvert år, er dette en formidabel oppgave. En viss gjennomstrømning i medlemskapet er normalt. Noen går over til helt andre fagfelt og ikke alle som går av med pensjon er trygdet eller ikke-yrkesaktiv ser nytten av å opprettholde medlemskapet. Problemet er først og fremst de som melder seg ut fordi FO ikke gir et godt nok tilbud eller et tilbud som ikke svarer til forventningene. Da blir det interessant for oss å se på hva som er de hyppigste årsakene til utmeldinger. Blant dem som oppgir at de meldte seg ut fordi de var misfornøyd oppgir nesten 60 % at en av årsakene er manglende oppfølging fra lokal tillitsvalgt. I kommentarene som følger undersøkelsen oppgir svært mange at manglende FO-tillitsvalgte på arbeidsplassen er en viktig årsak til utmelding. Dette betyr at det kanskje viktigste virkemiddelet for å redusere antall utmeldinger er å bygge FOorganisasjonen lokalt, på klubbnivå og at det som absolutt minimum bør være en lokal tillitsvalgt på arbeidsplassen. Om klubbygging I medlemsundersøkelsen fra 2014 kommer det fram at «ivaretakelse av lønnsinteresser i lokale forhandlinger» og «hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte ved problemer på arbeidsplassen» er de to viktigste forholdene for dem som medlem. Videre viser medlemsundersøkelsen at • Kontakt med plasstillitsvalgt er den mest hyppige formen for kontakt mellom det enkelte medlem og FO. • Det er kontakt med kolleger som er den viktigste faktoren for å skape tilhørighet til FO • Nesten 1/3 av medlemmene har ikke tillitsvalgt på sin arbeidsplass • 1 av 4 medlemmer mener at FO er svært lite tilstedeværende eller tilgjengelig på arbeidsplassen. Disse tallene forsterker inntrykket av at FOs lokale styrke og tilstedeværelse er et nøkkelspørsmål, ikke bare for å redusere utmeldinger, men også for å rekruttere nye og skape tilhørighet og samhold rundt forbundet. Vedtak fra landsstyret: Redaksjonskomiteens innstilling enstemmig vedtatt. Følgende hadde ordet: 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO-Studentene 032 Kenneth Stuve, FO Oppland 024 Kamilla Fossem, Nordland 130 Mona Nilsen, Landsstyret Nordland 148 Oddvar Gran, Telemark 160 Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag Vidar Byholt, Vestfold (r) Susanne Olsen Svinland, FO-Studentene (r) Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag (r) 026 Ingunn Anita Syvertsen, Nordland 038 Mona Olafsen, Troms (r) 026 Ingunn Anita Syvertsen, Nordland (r) 028 Geir Innset Lien, Oppland 148 Oddvar Gran, Telemark (r) 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO-Studentene (r) 028 Geir Innset Lien, Oppland (r) Forslag fremmet under debatten: 8.5 Rekruttering og medlemsbevaring 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO studentenes repr. 20150320 22:49 #1 Forslag om tilleggspunkt til rekrutteringsstrategi: At samarbeid mellom fylkesavdelingene og FO-Studentenes lokallag står sentralt, for å sikre god rekruttering. Instämmer: 0 FOs fremtid er avhengig av god rekruttering. Tettere samarbeid mellom fylkesavdelingene og FOStudentenes lokallag for å sikre God rekruttering. Vedtak: Kongressen ber landsstyret om: Utarbeide en rekrutteringsstrategi som blant annet ivaretar: - At FO følger opp medlemsutviklingen tett og sørger for en dynamisk utvikling av tiltak for å rekruttere og beholde medlemmer. - At klubb-bygging og rekruttering og bevaring av medlemmer står sentralt i avdelingenes handlingsplaner. - At alle tillitsvalgte har kunnskap om å rekruttere og beholde medlemmer. - At samarbeid mellom fylkesavdelingene og FO-Studentenes lokallag står sentralt, for å sikre god rekruttering. Kongressen 2015 - sak 8.6. Prosjekt privatisering Mimmi Kvisvik innledet Landsstyret innstiller for kongressen: Prosjekt privatisering er lansert gjennom presentasjon av pamfletten. Diskusjonen tas til etterretning. Landsstyret operasjonaliserer, forankrer og innarbeider prosjektet i forbundets aktiviteter i kongressperioden. Følgende hadde ordet: 193 Olav Borsheim, Vestfold 203 Rune Aadalen, Østfold 121 John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark 172 Elin Lysne, Sogn og Fjordane 196 Patrik Dahlqvist, Østfold 165 Jann Krangnes, Sør-Trøndelag Forslag fremmet under debatten: Ny tittel: Prosjekt kommersialisering Votering: Vedtak: Prosjekt privatisering er lansert gjennom presentasjon av pamfletten. Diskusjonen tas til etterretning. Landsstyret operasjonaliserer, forankrer og innarbeider prosjektet i forbundets aktiviteter i kongressperioden. Sak 8.7. Yrkesetisk grunnlagsdokument Bente Moseng, leder av yrkestisk råd, innledet Landsstyret innstiller for kongressen: Yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas. Saksframstilling: På kongressen i 2010 ble det vedtatt at yrkesetisk grunnlagsdokument skulle revideres i løpet av kongressperioden 2010 – 2015. Vedtaket fra 2010 under punkt 8.1 Organisasjonsutvikling m/vedtektsendringer, prikkpunkt fem ble fremstilt slik: Yrkesetisk grunnlagsdokument revideres som følger: Det innarbeides en gjennomgående endring i Yrkesetisk grunnlagsdokument slik at FOs yrkesbetegnelser i dag benevnt som «barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere» erstattes med «barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere». For Yrkesetisk råd var utgangspunkt for revisjonen av det yrkesetiske grunnlagsdokumentet at det fins mange perspektiver og poeng i det nåværende dokumentet som fortsatt er like aktuelle, og som derfor bør beholdes. Den foreliggende revisjonen dreier seg derfor først og fremst om form og struktur, språklig klargjøring og presisering, konkretisering og noe supplement. YER har heller ikke hatt som ambisjon for dokumentet at det skal omtale enhver etisk problemstilling som er relevant for sosialfaglig praksis, ei heller at de temaene som er inkludert, skal gis en utfyllende omtale. Det er imidlertid viktig at de forholdene og verdiene som er identifisert og omtalt i dokumentet, treffer de moralske utfordringene i praksisfeltet, slik at dokumentet kan fungere som et utgangspunkt for videre refleksjon og diskusjon relatert til konkrete problemstillinger i praksis. YER har i det reviderte dokumentet sett behov for å tydeliggjøre betydningen av yrkesutøvernes samfunnsansvar, ytre rammer og relasjonelt samspill, dialog, kulturforskjeller, anerkjennelse av ulikhet og nye kommunikasjonsformer. I det reviderte dokumentet har YER gjennomgående fjernet rent beskrivende utsagn der det kun fastslås at noe er en etisk utfordring, siden dette er lite hjelpsomt for leseren. Rådet har forsøkt å konkretisere hvilke hensyn som bør vurderes og ivaretas i de aktuelle situasjonene, og hva som kan bidra til å forebygge at hjelpen også medfører krenkelser for brukerne. Ved å gå ett skritt videre i konkretisering og eksemplifisering, har YER ønsket å legge et bedre grunnlag for en felles forståelse av de yrkesetiske forpliktelsene. Det har også vært et mål å gjøre det enda tydeligere for brukerne hva de kan forvente av de profesjonelle, og dermed hva som kan være et grunnlag for klager på yrkesutøvelsen. En del av de mer generelle, men sentrale begrepene og verdiene det refereres til i dokumentet, er også søkt å tydeliggjøre og gi mer innhold, siden disse erfaringsmessig både oppfattes og brukes ulikt av målgruppe. Dette gjelder for eksempel «integritet», «helhetssyn», «åpenhet», «ansvar», «varsling», «samarbeid». Noen begreper er fjernet og erstattet med andre, både i overskrifter og brødtekst ”menneskelivets ukrenkelighet” er for eksempel erstattet med ”menneskeverd”. Begrunnelsen for disse endringene i begrepsbruk, er delvis at noen av de tidligere brukte begrepene lett kan bli stående som innholdsløse ”honnørord” som det er vanskelig å gi noen betydning i praksis, delvis at noen av begrepene kan framstå som etisk problematiske, så lenge det ikke kan redegjøres for dem i større utstrekning enn det som lar seg gjøre i denne typen dokument, for eksempel. ”myndiggjøring”. Forholdet mellom juss og etikk er også gjennomtenkt på nytt i denne revisjonen. Flere av temaene som omtales i det yrkesetiske dokumentet, er også regulert juridisk. I den foreliggende teksten fokuseres det mer éntydig på de etiske overveielsene og utfordringene, siden det må forventes at de juridiske reguleringene presenteres for yrkesutøverne i andre tekster og sammenhenger. Yrkesetisk råd jobbet frem et forslag som ble sendt ut på høring til alle avdelingene, råd og utvalg for innspill. Innspillene ble videre behandlet i Yrkesetisk råd, hvor Jorunn Vindegg og Beate Hovland hadde et overordnet ansvar for å sammenfatte innspillene og YER fremla et endelig forslag til revidert dokument 31. mars 2014.. Forslaget er som følger; Forslag fra Yrkesetisk råd (YER) på revidert yrkesetisk grunnlagsdokument Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. 1. Etikk, fag og politikk Yrkesutøvelsen til barneverns-pedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er basert på humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå mennesker som har behov for hjelp for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet. Solidaritet med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er derfor sentralt i yrkesgruppenes virksomhet. Yrkesutøvernes arbeid skal ta utgangspunkt i brukernes/klientenes egne verdier, kunnskap og ressurser. De har et ansvar for å påse at tiltak og tjenester ikke bidrar til å umyndiggjøre brukerne/klientene. Samtidig er brukerne/klientene ofte i utsatte posisjoner og er avhengig av andres hjelp. Yrkesutøverne kan måtte gripe inn i brukernes liv og relasjoner også mot deres egen vilje. I kraft av sin faglige kompetanse og profesjonelle status har barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere makt til å hjelpe, men hjelp kan også oppleves krenkende for mottakeren. Faglige utfordringer lar seg derfor vanskelig skille fra etiske utfordringer i dette feltet. Siden all faglig kunnskap bygger på en bestemt virkelighetsforståelse og menneskesyn er ikke kunnskapen verdinøytral. Yrkesutøveren må derfor ha et kritisk blikk på egen fagkunnskap og hvordan den utvikles og brukes. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere må på eget initiativ holde seg faglig oppdatert. De må i tillegg ha god kjennskap til de lovhjemlene som regulerer helse- og sosialfaglig arbeid. Helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til etisk refleksjon og holdninger preget av ydmykhet, velvilje og respekt overfor brukeres/klienters verdier og livsvalg. Alle profesjonenes samfunnsmandat innebærer et kritisk blikk på de verdier og rammer som til enhver tid styrer samfunnet. Yrkesgruppene har også en forpliktelse til å påvirke rammebetingelsene for arbeidet og til å melde fra i de tilfellene der tiltak og tjenester får uheldige konsekvenser for grupper eller enkeltpersoner. Dette forutsetter en profesjonsetikk som kan bidra til vedvarende etisk refleksjon, kollegial selvjustis og gode vilkår for samarbeid. Dette yrkesetiske dokumentet presenterer forpliktende fellesverdier for profesjonene, drøfter utvalgte etiske utfordringer og problemområder og angir reaksjoner og sanksjoner i situasjoner der den enkelte yrkesutøver eller kollegiale fellesskap utviser dårlig dømmekraft eller begår etiske overtramp. Dokumentets formål og målgruppe Dette yrkesetiske dokumentet henvender seg til: • Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere • Studenter og undervisningspersonell ved yrkesgruppenes utdanninger • Brukere/klienter/pasienter av disse yrkesgruppenes tjenester • Yrkesgruppenes arbeidsgivere og oppdragsgivere • Kolleger og samarbeidspartnere Målet med det yrkesetiske dokumentet er: • å styrke etisk bevissthet og handling blant barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. • å gi brukere/klienter, allmennheten og myndigheter innsyn i disse yrkesgruppenes etiske grunnlag. • å bidra til å legitimere utøvelsen av yrket og være et element i utvikling av yrkesidentitet og profesjonenes selvjustis • å gi inspirasjon og veiledning for etisk refleksjon og diskusjon • å danne grunnlag for klager til yrkesetisk råd Definisjoner Helse- og sosialfaglig arbeid Helse- og sosialfaglig arbeid er et samlebegrep som benyttes som en generell betegnelse på barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres yrkesutøvelse. Klient, bruker eller pasient. I dette dokumentet brukes betegnelsen bruker om de personer som mottar helse- og sosialfaglige tjenester. Yrkesutøver Videre i dokumentet viser yrkesutøver til barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. Profesjonsmoral og -etikk Profesjonsmoral er de handlingsreglene, konvensjonene og verdiene som er virksomme i profesjonenes praksis i møte med moralske problem/utfordringer. Profesjonsetikk er refleksjon over profesjonens moralske utfordringer, normer og verdier og begrunnelsen for disse. Profesjonsetikk for helse- og sosialarbeidere skal gi et grunnlag for ansvarlig handling og begrunnede verdivalg i yrkesutøvelsen. 2. Verdier som forplikter Internasjonale grunnlagsdokumenter Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det kommer fram i FNs menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. FN og andre internasjonale organisasjoner har vedtatt en rekke forpliktende dokumenter som er av betydning for utforming av profesjonsetikk. International Federation of Social Workers (IFSW) der FO er medlem og International Association of Schools of Social Work (IASSW) vedtok i 2004 dokumentet «Statement of Ethical Principles» som er en erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid og yrkesetiske retningslinjer. Profesjonene er som medlemmer av IFSW forpliktet av dette internasjonale dokumentet. FO er også medlem av AIEJI og er derfor også forpliktet av deres etiske dokumenter. Følgende verdier utgjør et felles etisk grunnlag for yrkesutøveren. Menneskeverd Alle mennesker har den samme (grunnleggende) verdi og rett til livets goder. Yrkesutøveren skal forsvare den enkeltes rett til liv og helse, bekjempe bruk av vold og tvang og arbeide for best mulige levekår og livskvalitet for brukerne. Respekt for den enkeltes integritet Respekten for enkeltindividets verdier og ønske om kontroll over eget liv er grunnleggende i helseog sosialfaglig arbeid. Gjennom dialog og tilrettelegging for medvirkning skal yrkesutøveren bidra til å styrke den enkeltes mulighet til å leve i samsvar med egne verdier, muligheter og begrensninger. Det et særlig ansvar for yrkesutøverne å skille mellom ulike preferanser og levemåter som må anerkjennes, og atferd og handlinger som bryter med fundamentale menneskerettigheter og lovreguleringer. Anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering Helse- og sosialfaglig arbeid skal ta hensyn både til fellesmenneskelige behov og individuelle preferanser. Yrkesutøverne skal unngå og bekjempe urimelig forskjellsbehandling av mennesker på grunnlag av etnisitet, kultur, språk, kjønn, kjønnsuttrykk og seksuell orientering, sosial og økonomisk status, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, politisk syn, alder og andre vesentlige forhold ved personen. Det er imidlertid også viktig å være kritisk til likebehandling og standardiserte tiltak i møte med ulike situasjoner og behov. Helhetssyn på mennesker Helse- og sosialfaglig arbeid legger til grunn at det er mange aspekter ved menneskers liv som har betydning for deres velferd, og at individ og samfunn påvirker hverandre. Yrkesutøveren skal legge vekt på en helhetlig tilnærming til mennesker som har behov for sammensatte og tverrfaglige tjenester. Han/hun skal bidra til at ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider om å gi brukeren et helhetlig hjelpetilbud. Tillit, åpenhet, redelighet Helse- og sosialfaglig arbeid må baseres på tillit mellom yrkesutøveren og brukeren. Yrkesutøveren kan bidra til at tillit oppstår gjennom åpen kommunikasjon, forståelig informasjon, tydelige begrunnelser og ivaretakelse av konfidensialitet. Omsorg og nestekjærlighet Yrkesutøveren har et særskilt ansvar for å bistå de som ikke selv kan ivareta egne behov og interesser. Yrkesutøverne skal vise omsorg og nestekjærlighet ved å identifisere og møte brukernes udekkede behov på en måte som tar hensyn til den andres ressurser og verdier. Solidaritet og rettferdighet Ut fra erkjennelsen av at mennesker er gjensidig avhengig av hverandre skal yrkesutøveren fremme solidaritet mellom individer og grupper. En rettferdig fordeling av samfunnets ressurser er et viktig mål i helse- og sosialfaglig arbeid. Brukernes rettigheter skal alltid ivaretas, og yrkesutøverne har et særskilt ansvar for å arbeide for økt rettssikkerhet og bedre levekår for utsatte grupper i samfunnet. Ansvar Mennesker har selv ansvar for det de har innflytelse over. Dette gjelder både brukere og yrkesutøvere. Selv om ledere har et større ansvar enn den enkelte yrkesutøver, har alle et selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med faglig kunnskap, juridiske rammer og yrkesetiske forpliktelser. Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen. Blir yrkesutøveren pålagt å utføre handlinger som de ikke anser faglig eller etisk forsvarlige, har de ansvar for å melde fra om dette. 3. Yrkesetiske utfordringer i arbeidet Møtet mellom mennesker Helse- og sosialfaglig arbeid utøves primært i møter mellom mennesker. I menneskelig samspill vil alle både påvirke og påvirkes av det som skjer. Den måten yrkesutøveren møter enkeltmennesker, kolleger og grupper på, er avgjørende for hvordan tjenester og hjelp blir utført, forstått og mottatt. Som den profesjonelle part i relasjoner må yrkesutøveren ha et bevisst forhold til egen væremåte, motiver og verdier, og hvordan disse påvirker dem man møter. Yrkesutøverne må også være oppmerksomme på hvordan en som profesjonell part påvirker styrkeforholdet i relasjonen, og at profesjonell makt alltid kan misbrukes. Skjønn og dømmekraft Generalisert kunnskap, juridiske regler og moralske normer er ikke et tilstrekkelig handlingsgrunnlag i møte med brukeres mangfoldige og ofte komplekse behov. Helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter derfor at yrkesutøverne har faglig og moralsk dømmekraft og evnen til å utøve skjønn. Å utøve skjønn er å kunne skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, vurdere ulike sider ved sammensatte og komplekse situasjoner og kunne avveie mellom ulike interesser og hensyn. Dømmekraft innebærer også mot til å foreta valg, selv når ingen løsninger framstår som ideelle. En god situasjonsforståelse forutsetter at yrkesutøveren er oppmerksom på hvordan samspillet mellom de involverte og den konteksten en befinner seg i preger det som sies og gjøres av den enkelte. Yrkesutøveren må være bevisst at både brukernes og yrkesutøvernes erfaringer og kulturelle bakgrunn påvirker hvordan en situasjon oppfattes, oppleves og vurderes. Et godt faglig skjønn må baseres på en best mulig utforsking av den aktuelle situasjonen, og alle berørtes perspektiver må tas med i betraktningen. Yrkesutøveren har ansvar for å drøfte etiske dilemmaer med bruker og kolleger, og søke veiledning når en selv er i tvil. Dialog og samarbeid Samarbeid er en forutsetning for utøvelse av helse- og sosialfaglig arbeid. Et helhetlig og godt koordinert tjenestetilbud bygger på gode relasjoner mellom yrkesutøver og bruker, og et konstruktivt samarbeid mellom involverte yrkesgrupper, etater og i mange tilfeller brukerens private nettverk. Skal en kunne samarbeide mot felles mål må yrkesutøverne ha kjennskap til og vise respekt for andres kompetanse, roller og arbeidssituasjon. De må også ha evne til å inngå i reelle dialoger både med brukere og aktuelle samarbeidspartnere. Dialog innebærer å dele sine perspektiv på en situasjon eller problem med de andre involverte, og forutsetter at en forsøker å se verden med de andres blikk. Målet er å nå fram til en felles beslutning om veien videre som kan ivareta verdiene til de ulike berørte, og aksepteres av alle. Helse- og sosialfaglig arbeid er ofte preget av motsetninger. En erkjennelse av konflikter er en forutsetning for å kunne gjøre godt arbeid. Kritikk av kolleger bør tas åpent opp med den det gjelder før kritikken bringes videre i systemet. Kollegalojalitet må ikke komme i veien for en åpen diskusjon om behandlingsmetoder eller skjønnsmessige vurderinger i konkrete saker. Taushetsplikt og personvern Personvern er en grunnleggende verdi i helse- og sosialfaglig arbeid. Taushetsplikten skal ivareta individets rett til å bestemme over informasjon om seg selv, og er en forutsetning for en tillitsfull relasjon mellom yrkesutøveren og bruker. Taushetsbelagt informasjon kan viderebringes med brukerens samtykke. Om samtykke ikke foreligger skal vedkommende varsles før taushetsbelagt informasjon gis til andre. Både juridiske reguleringer og etiske hensyn tilsier at det skal tungtveiende grunner til for å oppheve taushetsplikten. Også når det foreligger samtykke til å oppheve taushetsplikten skal personvernet ivaretas så langt det lar seg gjøre. Det er viktig å vurdere kritisk hvor mye informasjon som må gis videre, hvor mange som trenger den, og i hvilken form den skal gis. Også når det gjelder innhenting av sensitive opplysninger som angår brukere er det viktig å utvise måtehold og ikke etterspørre mer informasjon enn det som er nødvendig for å opplyse den aktuelle saken. Nye og vidtfavnende informasjonskanaler og sosiale medier gir muligheter til rask og effektiv kommunikasjon. Dette stiller ekstra store krav til aktsomhet når det gjelder spredning av informasjon og sensitive opplysninger om tredjeperson. Lojalitet Gjennom sitt samfunnsansvar har yrkesutøveren ulike interesser å ivareta. Yrkesutøveren har ansvar for å ivareta den enkeltes behov for hjelp og støtte. Samtidig er han/hun forvalter av samfunnets kollektive ressurser og har ansvar for at disse ressursene forvaltes på beste måte for fellesskapet. Det stilles krav til de enkelte tjenester og den enkelte yrkesutøver om lojalitet overfor politiske føringer og beslutninger blant annet når det gjelder organisatoriske og økonomiske rammer. Dette innebærer at den enkelte befinner seg i spennet mellom ulike forpliktelser og lojalitetskonflikter kan oppstå. Yrkesutøveren kan måtte prioritere mellom ulike behov hos den enkelte bruker, eller mellom behov og interesser hos ulike brukere. Ansattes behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med brukeres behov for hjelp og omsorg. Yrkesutøveren må kunne skille mellom rettigheter og behov. Mens rettigheter angir det brukere har krav på, må behov alltid skjønnsvurderes. Økonomiske rammer og begrensede ressurser stiller krav til prioriteringer. Lojalitetskonflikter kan skjult eller åpent føre til valg og prioriteringer som er i strid med yrkesetiske verdier. Det er viktig at yrkesutøveren er seg bevisst disse dilemmaene og kan drøfte dem åpent med brukere og kollegaer. Dette krever mot til å si i fra og evne til å kunne argumentere faglig og etisk for avgjørelser, og stå inne for de valg som tas og gjennomføres i praksis. Bruk av makt og myndighet Helse- og sosialfaglig arbeid innebærer utøvelse av makt, myndighet og sosial kontroll. Yrkesutøveren fatter beslutninger og foretar vurderinger som kan få store konsekvenser for brukeren liv. Tiltak kan være uønsket av brukeren selv. Faglig kunnskap kan skape skjevhet i relasjonen, og de profesjonelle forvalter ressurser og regelverk som gjør at den hjelpetrengende kan komme i et avhengighetsforhold til yrkesutøveren. Yrkesutøveren har ansvar for å tydeliggjøre og vedkjenne seg maktforholdet i relasjonen til brukeren. Yrkesutøverne skal bruke sin makt og innflytelse til å hjelpe brukeren med å synliggjøre de behov og den kompetansen brukeren har. Brukeres egne ressurser skal mobiliseres slik at de i størst mulig grad kan få innflytelse over og ta ansvar for eget liv. Yrkesutøverne må derfor etterspørre og ta på alvor brukernes egen forståelse av problemene og forslag til løsninger. Det er også viktig å gi brukerne god informasjon om rettigheter, muligheter og tilbud slik at de i størst mulig grad selv kan ta stilling til hva som bør gjøres. Selv i situasjoner der brukeren er sterkt hjelpetrengende og ber om at andre overtar kan det være viktig å fastholde at det fortsatt er deler av brukerens liv som de selv kan og må beholde ansvaret for. Mange brukere føler seg avmektige i møte med hjelpeapparatet. Selv om det alltid vil være en asymmetri i profesjonelle relasjoner har yrkesutøveren et særlig ansvar for å fordele makt og ansvar mellom yrkesutøver og bruker. Yrkesutøveren må dele sin egen forståelse av situasjonen og problemet med klienten og anerkjenne at det er brukeren som best kjenner egen livshistorie og situasjon. Skriftlige materiale skal utformes på en slik måte at det kan forstås av brukeren. Det er viktig å være klar over at den mer skjulte formen for maktbruk som kan knytte seg til diagnostisering og annen kategorisering, samt tiltale og omtale av klienten, kan oppleves vel så krenkende som mer formaliserte maktmidler. Yrkesutøveren må også være seg bevisst at egen avmakt og utrygghet eller negative holdninger overfor en bruker kan øke faren for maktmisbruk. Utøvelse av myndighet og makt er en særlig utfordring i arbeidet med brukere som ikke selv kan gi uttrykk for ønsker og behov. I møte med disse brukerne er det viktig å søke etter informasjon om brukernes preferanser hos nære andre, og gi oppmerksomhet til kroppsspråk og andre ytringer som kan være uttrykk for misnøye eller trivsel. Tvangsbruk Bruk av makt og tvang er alltid etisk problematisk selv når det anses som nødvendig og er lovhjemlet. Når tvang brukes overfor brukere vil brukeren uunngåelig få sine fysiske og/eller mentale grenser krenket. Tvang kan omfatte alt fra frihetsberøvelse, bruk av tvangsmidler, tvangsbehandling og annen fysisk maktbruk, til mangel på valg og strukturell tvang i form av regler og rutiner som alle må følge. Bruk av tvang skal bare skje i unntakstilfeller. God kjennskap til lovens vilkår for tvangsbruk er en forutsetning for å kunne iverksette tvangstiltak, men lovens reguleringer fjerner ikke de etiske dilemmaene og belastningene ved tvangsbruk. Den etiske begrunnelsen for bruk av tvang er at det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade, enten på personen selv, andre eller omgivelsene. Den etiske hovedutfordringen er derfor avveiningen mellom de skadene som kan forebygges ved tvangstiltak og de skadene og krenkelsene en kan påføre en annen gjennom selve tvangsbruken. Denne avveiningen må alltid knyttes til den konkrete situasjonen og personen og kan aldri gjøres generelt. Etisk forsvarlig bruk av tvang vil først og fremst være aktuelt overfor brukere som ikke selv forstår konsekvensene av egne handlinger eller som utsetter andre for fare. Hvis tvang brukes må tiltakene være så lite inngripende som mulig. God informasjon og dialog om begrunnelsen for tvangsbruken kan gjøre tiltakene mer forståelige og bidra til å redusere opplevelsen av krenkelse hos brukeren. Når tvangsmidler brukes overfor brukere som ikke har mulighet til å forstå hvorfor vil dette kunne skape uro og angst som øker skadevirkningene ved tvangsbruk. Dette må tas med i betraktningen i avveiningen mellom hjelp og skade ved bruk av tvangsmidler. Yrkesutøveren kan oppleve å bli pålagt å utføre tvangstiltak som andre har vedtatt, men som man selv er faglig eller etisk uenig i. I slike situasjoner må han/hun foreta en avveining mellom ulike forpliktelser. Dersom det ikke er mulig å endre pålegget gjennom kollegiale diskusjoner, må yrkesutøveren vurdere om innvendingene mot tvangsbruken er alvorlige nok til at det bør varsles videre. Yrkesutøveren skal ha et kritisk blikk på all bruk av tvang, og ta ansvar for at problemstillinger som tvangsbruk reiser, tas opp til diskusjon. Han/hun skal være pådrivere i det faglige arbeidet for å bekjempe og forebygge unødvendig tvangsbruk og alltid søke etter alternativer. Brukerne selv kan se andre og flere alternativer til tvang enn de profesjonelle, og yrkesutøverne skal bidra til å gjøre hjelp tilgjengelig før situasjonen blir så alvorlig for brukeren at tvang framstår som eneste utvei. Åpenhet, informasjon og varsling Yrkesutøveren blir gjennom sitt arbeid kjent med en rekke forhold som skaper problemer for enkeltmennesker eller grupper og har et moralsk ansvar for å gjøre disse forholdene kjent. Han/hun har et ansvar for at forhold som skaper sosiale problemer og bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår får samfunnsmessig oppmerksomhet. Offentlig ansatte yrkesutøvere har plikt til å informere ad tjenestevei til de politiske beslutningsorganene. Velferdsstaten er verdibasert og det kan derfor knytte seg etiske utfordringer til sosialpolitiske spørsmål. Det er en del av yrkesutøvernes samfunnsoppdrag å utnytte de ressursene som er stilt til rådighet for virksomheten på en mest mulig effektiv og formålstjenlig måte. Samtidig har yrkesutøverne en forpliktelse til å melde ifra og bidra til å øke rammene for utøvelsen av helse og sosialfaglig arbeid dersom det mangler nødvendige ressurser til å utføre arbeidet på en faglig og etisk forsvarlig måte. Enkelte ganger kan det være nødvendig å henvende seg direkte til politikere eller media. I all offentlig opptreden må det gjøres klart om man opptrer på vegne av seg selv, sin profesjon, en organisasjon eller sitt arbeidssted. Noen arbeidsgivere har regler som hindrer ansatte i å uttale seg offentlig. Slike regler kan det ut fra etiske hensyn være riktig å bryte. Ansvaret for å opplyse offentligheten griper inn i forholdet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt og yrkesetiske hensyn. I situasjoner der ansvar for å beskytte enkeltpersoner og ivareta taushetsplikt aktualiseres, må ansvaret for åpenhet og informasjon avveies mot dette. Yrkesutøvere som blir klar over feil, mangler eller kritikkverdige forhold ved virksomheten, har ifølge arbeidsmiljøloven rett til å varsle. Men en har også et yrkesetisk ansvar for å varsle. I helseog sosialfaglig arbeid kan dette ansvaret også handle om å varsle om kollegers brudd med etiske verdier og forpliktelser. Varslingsansvaret kan bety at den enkelte kommer i et spenningsforhold mellom lojalitet til kolleger eller arbeidsplass på den ene siden, og lojalitet til faglige og etiske standarder på den andre. Loven krever at framgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig. I enkelte saker hvor tjenestevei ikke fungerer, kan det være nødvendig å gå ut over tjenestevei og varsle til offentlig tilsynsmyndighet. Å varsle kan være en påkjenning for den som varsler. I enkelte situasjoner bør en ikke stå alene om å melde kritikkverdige forhold. Kolleger eller fagforening kan være viktige støttespillere i en slik situasjon. 4. Yrkesetisk råd og klagebehandling Sammensetning Yrkesetisk råd i FO består av tre representanter fra hver yrkesgruppe (barnevernspedagog, sosionom og vernepleier), en velferdsviter og to eksterne medlemmer og velges på kongressen. Mandat Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, holde den etiske diskusjon høyt på organisasjonens og yrkesgruppenes dagsorden og behandle klager på yrkesutøvelsen blant de fire yrkesgruppene. Rådet tar også imot henvendelser for råd og drøfting av etiske spørsmål. Hvem kan klage til yrkesetisk råd Alle som i møte med barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere mener å ha opplevd etisk kritikkverdig praksis fra yrkesutøvernes side kan fremme klage overfor yrkesetisk råd. Dette gjelder også om yrkesutøveren ikke er medlem av FO. En yrkesutøver kan også klage en kollega eller overordnet inn for rådet om en har opplevd eller sett etisk klanderverdig praksis. Klage kan også fremmes av bruker eller yrkesutøver overfor samfunnsinstitusjoner, for eksempel tjenestesteder. Klageprosedyre Klagen skal fremmes skriftlig til yrkesetisk råd. Rådet kan være behjelpelig med å formulere klagen. Klagen må inneholde hvem en klager på, omstendighetene rundt klagen og de etisk klanderverdige aspektene ved forholdet. Det er ønskelig at klagen knyttes direkte til de etiske verdiene som er omtalt i dette dokumentet. Ved klage fra en bruker/ klient må det vedlegges en signert godkjenning fra klageren om at den innklagete yrkesutøveren løses fra taushetsplikten i den spesielle saken. Klagen oversendes den innklagete for kommentarer. Kommentarer fra den innklagete oversendes klageren, slik at vedkommende har mulighet til ytterligere kommentarer. Den innklagede blir så bedt om å komme med en sluttkommentar. Yrkesetisk råd drøfter klagesaken med bakgrunn i dette etiske dokumentet. Rådet kommer med en skriftlig vurdering i saken som sendes begge parter. Rådet kan også invitere til et møte mellom partene for å fremme kommunikasjon og gjensidig respekt. Ved grove brudd på FOs etiske verdier kan rådet foreslå skarpere reaksjoner overfor yrkesutøveren, for eksempel suspensjon eller eksklusjon fra FO. I slike tilfeller følges vedtektenes bestemmelser. Yrkesetisk råd vurderer om klagebehandlingen skal offentliggjøres. Dette dokumentet er videreutviklet fra tidligere Yrkesetiske regler og etiske grunnlagsdokumenter for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere: 1967: Yrkesetiske retningslinjer for sosionomer 1977: Yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger 1981: Yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere 1989: Erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid 1995: Yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger 2002: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere: 2011: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Tore Kristiansen Forslag fremmet under debatten i landsstyret: Fra Tore Kristiansen: Side 261 i LS-papirene, tillegg helt til slutt i kapittel «Taushetsplikt og personvern» Som yrkesutøvere må barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere være bevisst sin rolle. Det er viktig og reflektere over hvem man representerer når man beveger seg i sosiale medier. Man må kunne skille mellom rollen som privatperson, profesjonsutøver eller tillitsvalgt. Side 264 i LS-papiret, siste kapittel, 6. linje: Loven krever at fremgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig og varslingsrutinene i virksomheten følges. Votering: Enstemmig vedtatt. Vedtak fra landsstyret: Landsstyret innstiller for kongressen: Yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas slik det er lagt frem i sakspapiret inkludert forslagene fra Tore Kristiansen. Følgende hadde ordet: 063, Lars Robert Lund, 045, Morten Hamang, FO Akershus 220, Hanne Line Wærness, seksjonsrådet for vernepleiere 185, Kenneth Larsen, FO Hordaland 339 Bente Moseng, Leder yrkesetisk råd 046, Ellen Utsi, FO Akershus 063, Lars Robert Lund (F) 121, John-Ole Jørgensen, FO Telemark 112, Arild Sverstad Haug, FO Oslo Forslag fremmet under debatten: 8.7 Yrkesetisk grunnlagsdokument Lars Robert Lund, 063 20150319 15:02 #2 Sak 8.7 yrkesetisk grunnlagsdokument Punkt 3. Lojalitet Nytt forslag til erstatning av første avsnitt i opprinnelig forslag. "Yrkesutøveren skal alltid ha sin primære lojalitet hos brukerne. For å kunne hjelpe må vi se og forstå samfunnet fra brukernes perspektiv. I situasjoner hvor krav om effektivitet eller stramme budsjetter rammer den enkelte brukers rettigheter eller begrenser deres hjelp skal lojalitet til brukerne prioriteres. Det betyr at yrkesutøverne kjemper for brukernes rettigheter innenfor det som er lovlig i sine virksomheter. Yrkesutøvere er forvaltere av samfunnets goder og skal tilstrebe å forvalte disse til beste for de som er hjelptrengende innenfor lover og forskrifter. Yrkesutøvernes lojalitet vil alltid vise seg ved at de stiller spørsmål om, politiske føringer, beslutninger, organisatoriske og økonomiske rammer er slik innrettet at de tjener brukernes interesser." Lars Robert Lund Delegat Buskerud Morten Hamang, 045 20150319 17:54 #3 Endringsforslag sendt inn på vegne av FO Akershus Jfr Landstyrets forslag pkt.2. med overskriften: Verdier som forplikter, under pkt/overskriften Ansvar, setning nr.4: Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen. FO Akershus ønsker å tilføye etter denne setningen: FO skal bidra aktivt i denne tilretteleggelsen. 220 Hanne Line Wærness, Seksjonsrådet for V 20150320 22:26 #4 Sak 8.701 Yrkesetisk grunnlagsdokument Forslag om to nye setninger mellom "ulike brukere" og "ansattes behov" i andre avsnitt under pkt 3 Lojalitet "Yrkesutøveren kan bli nødt til å prioritere mellom ulike behov hos den enkelte bruker, eller mellom behov og interesser hos ulike brukere. Den primære lojaliteten skal være hos den mest utsatte parten. Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom foreldre og barns interesser. Ansattes behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med brukernes behov for hjelp og omsorg." Vedtak: Innkomne forslag oversendes til redaksjonskomiteen. REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.7 Yrkesetisk grunnlagsdokument Landsstyrets innstiller for kongress: Forslag til yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas. Forslag 1 til sak 8.7: Forslagsstiller: Lars Robert Lund, FO Buskerud - opprettholdt Punkt 3. Lojalitet Nytt forslag til erstatning av første avsnitt i opprinnelig forslag. "Yrkesutøveren skal alltid ha sin primære lojalitet hos brukerne. For å kunne hjelpe må vi se og forstå samfunnet fra brukernes perspektiv. I situasjoner hvor krav om effektivitet eller stramme budsjetter rammer den enkelte brukers rettigheter eller begrenser deres hjelp skal lojalitet til brukerne prioriteres. Det betyr at yrkesutøverne kjemper for brukernes rettigheter innenfor det som er lovlig i sine virksomheter. Yrkesutøvere er forvaltere av samfunnets goder og skal tilstrebe å forvalte disse til beste for de som er hjelpetrengende innenfor lover og forskrifter. Yrkesutøvernes lojalitet vil alltid vise seg ved at de stiller spørsmål om, politiske føringer, beslutninger, organisatoriske og økonomiske rammer er slik innrettet at de tjener brukernes interesser." Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Votering: Redaksjonskomiteens innstilling vedtatt. Forslag 2 til sak 8.7: Forslagsstiller: Morten Hamang, FO Akershus Endringsforslag Jfr Landstyrets forslag pkt.2. med overskriften: Verdier som forplikter, under pkt/overskriften Ansvar, setning nr.4: Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen. FO Akershus ønsker å tilføye etter denne setningen: FO skal bidra aktivt i denne tilretteleggelsen. Redaksjonskomiteens innstilling: Oversendes landsstyret Forslag 3 til sak 8.7: Forslagsstiller: Hanne Line Wærness, Seksjonsrådet for V Forslag om to nye setninger mellom "ulike brukere" og "ansattes behov" i andre avsnitt under pkt 3 - Lojalitet "Yrkesutøveren kan bli nødt til å prioritere mellom ulike behov hos den enkelte bruker, eller mellom behov og interesser hos ulike brukere. Den primære lojaliteten skal være hos den mest utsatte parten. Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom foreldre og barns interesser. Ansattes behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med brukernes behov for hjelp og omsorg." Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: Forslag til yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas med følgende endring i avsnittet om lojalitet: (Endringer står i kursiv) Lojalitet Gjennom sitt samfunnsansvar har yrkesutøveren ulike interesser å ivareta. Yrkesutøveren har ansvar for å ivareta den enkeltes behov for hjelp og støtte. Samtidig er han/hun forvalter av samfunnets kollektive ressurser og har ansvar for at disse ressursene forvaltes på beste måte for fellesskapet. Det stilles krav til de enkelte tjenester og den enkelte yrkesutøver om lojalitet overfor politiske føringer og beslutninger blant annet når det gjelder organisatoriske og økonomiske rammer. Dette innebærer at den enkelte befinner seg i spennet mellom ulike forpliktelser, og lojalitetskonflikter kan oppstå. Yrkesutøveren kan bli nødt til å prioritere mellom ulike behov hos den enkelte bruker, eller mellom behov og interesser hos ulike brukere. Den primære lojaliteten skal være hos den mest utsatte parten. Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom foreldre og barns interesser. Ansattes behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med brukernes behov for hjelp og omsorg. Yrkesutøveren må kunne skille mellom rettigheter og behov. Mens rettigheter angir det brukere har krav på, må behov alltid skjønnsvurderes. Økonomiske rammer og begrensede ressurser stiller krav til prioriteringer. Lojalitetskonflikter kan skjult eller åpent føre til valg og prioriteringer som er i strid med yrkesetiske verdier. Det er viktig at yrkesutøveren er bevisst på disse dilemmaene og kan drøfte dem åpent med brukere og kolleger. Dette krever mot til å si fra, og evne til å argumentere faglig og etisk for avgjørelser samt stå inne for valgene som tas og gjennomføres i praksis. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Sak 8.8. Seniorpolitikk i FO Geir Johannessen Innledet Landsstyret innstiller for kongressen: Landsstyret skal utvikle en seniorpolitisk plattform og innarbeide dette i organisasjonens arbeid i kongressperioden. Saksframstilling: Seniorpolitikk i FO For FO handler seniorpolitikk om flere forhold. Det handler om hvordan vi arbeider for våre medlemmers arbeidsforhold gjennom hele arbeidslivet, hvordan vi sikrer at seniorenes kompetanse blir verdsatt og brukt som ressurs i både arbeidsliv og egen organisasjon, og hvordan vi arbeider for å styrke pensjonsrettigheter og tar vare på våre pensjonistmedlemmer. Bakgrunn Vi blir stadig flere eldre og færre yngre i arbeidslivet. Frem mot 2030 kommer vi til å ha 120 000 færre arbeidstakere enn i dag. Dette skyldes blant annet forandringer i alderssammensetningen i befolkningen. På samme tid viser prognoser at vi kan mangle over 50 000 årsverk i helse- og omsorgssektoren. Når antallet personer over 67 år dobles de neste 30 årene, blir vi flere pensjonister. Behovet for pleie- og omsorgstjenester øker, presset på offentlige budsjetter tiltar og eksisterende velferdstilbud utfordres. Til FOs kongress i 2010 kom det flere forslag fra avdelingene vedrørende seniorpolitikk i FO. Også i perioden har det vært etterspurt seniorpolitikk, aktivitet for pensjonister og fremmet krav til lønnsoppgjørene som berører seniorer og pensjonister. I landsstyresak 64/14 Forslag oversendt landsstyret fra kongressen 2010- status og avslutning oppsummerer landsstyret at arbeidet med seniorpolitikk og senioraktivitet ikke er blitt prioritert i siste periode, men anbefaler at dette sees på i kommende kongressperiode. Seniorpolitikk, seniorer og pensjonister i FO Når man skal definere seniorpolitikk i forbundet er det viktig å skille mellom hva som er relatert til arbeidslivet og eldre arbeidstakere og hva som er organisasjonens vilkår og politikk for pensjonistmedlemmer. Våre seniorer og pensjonister er ressurser vi ikke har benyttet godt nok i FO. De sitter på et vell av erfaringer og kompetanse. Mange er sentrale bidragsytere i utvikling av fag og tjenester sentralt og lokalt. Og mange har eller har hatt tillitsverv i organisasjonen og kjenner den ut og inn. Hverken FO, våre profesjoner eller tjenester kommer ut av ingenting, men har en historie og utvikling som er viktig for å forstå dagens situasjon, og som er viktig for de valg vi gjør for veien videre. Denne kunnskapen har våre seniorer, og kan gjennom det gi oss den ballast vi behøver. Dette er viktige ressurser for FO. Flere avdelinger har oppretter seniorpolitiske utvalg, nettopp for å sikre at denne kompetansen kommer til nytte i organisasjonen, men også for at FO også skal ha et tilbud til de av våre medlemmer som har gått ut av yrkeslivet. En systematisering av dette arbeidet, med bedre tilgjengelig oversikt over tilbudet til pensjonister bør gjennomføres i kommende kongressperiode. Seniorpolitikk i arbeidsliv En god seniorpolitikk handler først og fremst om god arbeidslivspolitikk der arbeidsmiljø, arbeidsbetingelser, verdsetting og utviklingsmuligheter medvirker til at arbeidstakere har mulighet til å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både forebygging og tilrettelegging i alle livsfaser, også for seniorer. Mange av FOs medlemmer er eller nærmer seg det som kalles seniorer. Over 29 % av de yrkesaktive medlemmene er over 50 år og nesten 10 % av dem er over 60 år. Mange arbeider i krevende arbeidsfelt, hvor store belastninger over tid fører til at mange ikke makter å stå i arbeid frem til pensjonsalder. FO skal jobbe for trygge rammebetingelser for de som ikke har mulighet til å jobbe lenger enn vanlig, og særaldersgrenser og tidligpensjonsordninger må videreføres. Seniorpolitikk må bygge på seniorer som en ressurs, med verdifull kompetanse som arbeidslivet trenger. Mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele livet. En god seniorpolitikk handler om å tilrettelegge for å unngå at belastninger fører til sviktende helse og at en faller ut av arbeidslivet før en ønsker det. Seniorpolitikk må være en naturlig del av personalpolitikken. Personalpolitikken er retningsgivende for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse. I personalpolitikken finnes flere perspektiver, og i alle må disse må forebygging være en viktig del. Det må arbeides systematisk med helse, miljø og trygghet der en i et arbeidslivsperspektiv gjør risikovurdering, planlegger forebygging og foretar nødvendig tilrettelegging. Seniorpolitikk rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode seniormedarbeidere og deres kompetanse til beste for virksomhetens formål, den enkelte og for samfunnet. Seniorpolitikk er viktig for arbeidsmiljøet. FO skal arbeide for å spre kunnskap om ulike seniorpolitiske tiltak som kan innrettes og tilpasses den enkelte arbeidstakers behov og kompetanse. Slike tiltak kan være å utvide antall fridager, muligheter for redusert arbeidstid, endring av arbeidsoppgaver, hjemmekontor enkelte dager etc. Tillitsvalgtrollen Seniorpolitikk er en naturlig del av arbeidet for tillitsvalgte. Tillitsvalgte kan også påvirke innholdet i seniorpolitikken. Kunnskap om effektive tiltak, muligheter og rettigheter for seniorer er viktig for FOs tillitsvalgte. Erfaring tilsier at det ikke finnes én suksessoppskrift på god seniorpolitikk. Men, visse forutsetninger er viktige og nødvendige. Å ta utgangspunkt i lokale forhold er en av disse forutsetningene. Det er også viktig at utviklingsarbeidet er partssammensatt, og at det skjer ved bred involvering og medvirkning fra de ansatte. Sentralt avtaleverk må ha bestemmelser som gir grunnlag for effektivt lokalt arbeid med seniorpolitikk og seniorpolitiske tiltak. FO må sikre god opplæring av tillitsvalgte. Gjennom IAavtalen har FO forpliktet seg til å arbeid med å redusere sykefravær og øke avgangsalderen fra arbeidslivet, her ligger også mange muligheter til å oppnå god seniorpolitikk. Trygge rammer og pensjonsrettigheter Nytt pensjonssystem har regler om alleårsopptjening, levealdersjustering, gradert pensjon og kombinasjon arbeid og pensjon uten avkorting av pensjon. Sistnevnte gjelder ikke arbeidstakere i offentlig sektor, og har ført til debatt om tjenestepensjon. Offentlig tjenestepensjon må tilpasses bedre for yngre årskull, de vil aldri oppnå opptjening opp mot 66% med dagens system. Samtidig må en sikre overgangsordninger som ikke fratar eldre deres opptjente rettigheter. Gode pensjoner som sikrer alle trygge økonomiske rammer og en verdig alderdom er viktig. Gode tidligpensjoner (AFP) må sikre forutsigbare og verdige avgangsmuligheter for de som ønsker og har behov for det. Pensjonsreformen legger opp til en utvisking av grensen mellom arbeid og pensjon, og FO må vurdere hvordan dette slår ut for medlemmer og hvilke konsekvenser dette har for organiseringen av FOs tilbud til seniorer. FOs seniorpolitikk Landsstyret skal utvikle en seniorpolitisk plattform og innarbeide dette i organisasjonens arbeid i kongressperioden. Følgende hadde ordet: 003 Mona Kristin Myhren, Nord-Trøndelag 137 Tone Faugli, Nestleder 028 Geir Innset Lien, Oppland 026 Ingunn Anita Syvertsen, Nordland 339 Bente Moseng, leder yrkesetisk råd 018 Jarle Rovde, Møre og Romsdal Forslag fremmet under debatten: 8.8 Seniorpolitikk i FO 003 Mona Kristin Myhren , FO Nord-Trøndelag 20150320 09:20 #1 Tilleggsforslag, nytt punkt 2 til landsstyrets innstilling i sak 8.801 Instämmer: 0 Utredningsarbeidet påbegynnes innen desember 2015, og kommer til vedtak med föringer om handlingsplaner innen desember 2016 Votering: Overveldende flertall Fra Tone Faugli: Foreslår at forslaget fra FO Nord-Trøndelag oversendes LS Votering: Overveldende flertall Vedtak: Landsstyret skal utvikle en seniorpolitisk plattform og innarbeide dette i organisasjonens arbeid i kongressperioden. Sak 8.9 Uttalelser åpnet 22:33 Sak 8.9.1 Tariffpolitisk uttalelse Mimmi Kvisvik innledet Landsstyret innstiller for kongressen: Uttalelsen slik den fremgår i saksfremstillingen vedtas. Saksframstilling: Forslag 8.8.1 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Tariffpolitisk uttalelse vedtas Tariffpolitisk uttalelse FOs tariffpolitikk har mål om et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling. Vi vil sikre likelønn gjennom verdsetting av kvinnedominerte yrker, uttelling for utdanning og lik lønn for likeverdig kompetanse. FO krever trygge rammer og rettigheter for alle våre medlemmer uansett hvilket tariffområde de jobber innenfor. Aldring av befolkningen utfordrer oss på ressurser og effektivitet i offentlig sektor. Klimaendringer vil kreve omlegging av produksjon, levesett og forbruk. Det blir viktigere enn noen gang å skape arbeidsplasser, trygge arbeidsforhold og øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere. Å motvirke ulikhet, ivareta velferdsstaten, samt mobilisere mot markedsliberalismen som truer med å rasere gode ordninger vi har brukt år på å bygge opp. FO vil forsvare og videreutvikle velferdsstaten. Vi vil jobbe for å opprettholde fagbevegelsen som en sterk og nødvendig kraft i samfunnet. Et velfungerende trepartssamarbeid er en forutsetning for vekst og omstilling i Norge. Et kollektivt avtalesystem med sterk sentral lønnsdannelse, er viktig for å oppnå dette. FO vil kjempe mot uthuling og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Den er et avgjørende virkemiddel for å opprettholde en rimelig balanse i styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har avgjørende kompetanse for å sikre velferdsstatens tjenester. Denne kompetansen må verdsettes gjennom gode og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Velferdsstatens tjenester er et offentlig ansvar. Likelønn Utviklingen av likelønn går for sakte. Fra 2012 til 2013 gikk utviklingen faktisk tilbake. Arbeidslivets parter og myndighetene må ta grep for å sikre at tempoet i utviklingen øker betraktelig. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Det må bli slutt på at manglende verdsetting av kvinnedominerte områder, særlig i helse- og sosialsektoren, fører til en vedvarende ulikelønn i Norge. Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder, må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig sektor et likelønnsløft, men dette forutsetter økte rammer til sektoren. Kompetanse, ansvar og normalarbeidsdagen FOs profesjoner har en nødvendig og verdifull kompetanse. FOs medlemmer er stolte av faget sitt og øker sin kompetanse hele sin yrkeskarriere, både ved utøvelsen av yrket sitt og gjennom videreutdanning. Utdanning og kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Det skal gis uttelling for utdanning på alle nivåer, realkompetanse og ansiennitet. Det skal gis lønnsmessig uttelling for ansvar og lederskap. Normalarbeidsdagen må bevares, og ubekvem arbeidstid må kompenseres. Pensjon Pensjon er en viktig del av de samlede lønns- og arbeidsvilkår for FOs medlemmer. Pensjonsrettigheter må ikke forringes gjennom omstilling eller privatisering. Opparbeidede rettigheter må vernes for den enkelte. For offentlig ansatte må tjenestepensjonen tilpasses for yngre årskull slik at de kan ha sjanse til å oppnå nivåer på pensjonen som gir ytelser til å leve av. Gode tidligpensjonsordninger må videreføres og sikres for å hindre utstøting av arbeidslivet og at flere blir uføre blant FOs medlemmer. Harmonisering av tariffavtaler Størstedelen av våre medlemmer jobber i offentlig sektor. I økende grad ser vi at tjenester blir overført til private aktører. Mange av disse medlemmene får dermed vesentlig endrede lønns- og arbeidsforhold. Ulike tariffavtaler har medført en økning i at private arbeidsgivere bytter hovedsammenslutning for å spare lønns- og pensjonskostnader. Dette fører til utrygghet og uforutsigbare lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Alle skal være sikret gode og forutsigbare vilkår innenfor samme bransje, også når politiske vedtak gjør at arbeidsplasser privatiseres. Velferdstjenestene skal i hovedsak drives av det offentlige. Velferdstjenestene skal ikke drives av profitthensyn. Det skal være bransjevis harmonisering av tariffavtaler. Etter behandling i LS-møte 17. mars med en liten språklig korrigering, ser uttalelsen nå slik ut: Vedtak: Tariffpolitisk uttalelse vedtas Tariffpolitisk uttalelse FOs tariffpolitikk har mål om et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling. Vi vil sikre likelønn gjennom verdsetting av kvinnedominerte yrker, uttelling for utdanning og lik lønn for likeverdig kompetanse. FO krever trygge rammer og rettigheter for alle våre medlemmer uansett hvilket tariffområde de jobber innenfor. Aldring av befolkningen utfordrer oss på ressurser og effektivitet i offentlig sektor. Klimaendringer vil kreve omlegging av produksjon, levesett og forbruk. Det blir viktigere enn noen gang å skape arbeidsplasser, trygge arbeidsforhold og øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere. Å motvirke ulikhet, ivareta velferdsstaten, samt mobilisere mot markedsliberalismen som truer med å rasere gode ordninger vi har brukt år på å bygge opp. FO vil forsvare og videreutvikle velferdsstaten. Vi vil jobbe for å opprettholde fagbevegelsen som en sterk og nødvendig kraft i samfunnet. Et velfungerende trepartssamarbeid er en forutsetning for vekst og omstilling i Norge. Et kollektivt avtalesystem med sterk sentral lønnsdannelse, er viktig for å oppnå dette. FO vil kjempe mot uthuling og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Den er et avgjørende virkemiddel for å opprettholde en rimelig balanse i styrkeforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har avgjørende kompetanse for å sikre velferdsstatens tjenester. Denne kompetansen må verdsettes gjennom gode og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår. Velferdsstatens tjenester er et offentlig ansvar. Likelønn Utviklingen av likelønn går for sakte. Fra 2012 til 2013 gikk utviklingen faktisk tilbake. Arbeidslivets parter og myndighetene må ta grep for å sikre at tempoet i utviklingen øker betraktelig. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Det må bli slutt på at manglende verdsetting av kvinnedominerte områder, særlig i helse- og sosialsektoren, fører til en vedvarende ulikelønn i Norge. Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder, må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig sektor et likelønnsløft, men dette forutsetter økte rammer til sektoren. Kompetanse, ansvar og normalarbeidsdagen FOs profesjoner har en nødvendig og verdifull kompetanse. FOs medlemmer er stolte av faget sitt og øker sin kompetanse hele sin yrkeskarriere, både ved utøvelsen av yrket sitt og gjennom videreutdanning. Utdanning og kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Det skal gis uttelling for utdanning på alle nivåer, realkompetanse og ansiennitet. Det skal gis lønnsmessig uttelling for ansvar og lederskap. Normalarbeidsdagen må bevares, og ubekvem arbeidstid må kompenseres. Pensjon Pensjon er en viktig del av de samlede lønns- og arbeidsvilkår for FOs medlemmer. Pensjonsrettigheter må ikke forringes gjennom omstilling eller privatisering. Opparbeidede rettigheter må vernes for den enkelte. For offentlig ansatte må tjenestepensjonen tilpasses for yngre årskull slik at de kan ha sjanse til å oppnå nivåer på pensjonen som gir ytelser til å leve av. Mange av FOs medlemmer blir uføre før pensjonsalder, og vi vil jobbe for at gode tidligpensjonsordninger videreføres og sikres. Harmonisering av tariffavtaler Størstedelen av våre medlemmer jobber i offentlig sektor. I økende grad ser vi at tjenester blir overført til private aktører. Mange av disse medlemmene får dermed vesentlig endrede lønns- og arbeidsforhold. Ulike tariffavtaler har medført en økning i at private arbeidsgivere bytter hovedsammenslutning for å spare lønns- og pensjonskostnader. Dette fører til utrygghet og uforutsigbare lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Alle skal være sikret gode og forutsigbare vilkår innenfor samme bransje, også når politiske vedtak gjør at arbeidsplasser privatiseres. Velferdstjenestene skal i hovedsak drives av det offentlige. Velferdstjenestene skal ikke drives av profitthensyn. Det skal være bransjevis harmonisering av tariffavtaler. Vedtak: Kongressen vedtar tariffpolitisk uttalelse som ble vedtatt på LS-møtet 17. Mars 2015. Dagsorden 8.9.1 Tariffpolitisk uttalelse endte 22:39 Dagsorden 8.9.2 Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt! åpnet 22:39 Sak 8.9.2 Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt! • Lars Semmerud, Innleder (22:40 - 22:42) Landsstyret innstiller for kongressen: Uttalelsen «Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt!» vedtas slik den framgår av saksfremstillingen. Saksframstilling: Begrunnelse: FOs internasjonale engasjement har ligget fast siden forbundet ble stiftet, og kommer blant annet til uttrykk i at tidligere kongresser har lagt som føring at 1 % av yrkesaktiv kontingent skal brukes til internasjonalt solidaritetsarbeid. Dette er foreslått videreført også i neste kongressperiode (ref. Sak 10.1). Fra tid til annen får forbundet henvendelser fra enkeltmedlemmer som mener at vi som fagforening ikke skal drive denne typen arbeid. Dette gjelder særlig på kontroversielle spørsmål, som for eksempel palestinaspørsmålet. Formålet med uttalelsen er derfor å stadfeste retningen på FOs internasjonale solidaritetsarbeid og gi landsstyret handlingsrom for å fortsette arbeidet i neste periode. Målgruppe: Egne medlemmer Tekst: Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt! I en stadig mer globalisert verden er internasjonale perspektiver viktigere enn noen gang. FO vil, både som profesjonsorganisasjon og som fagforbund, videreføre forbundets internasjonale engasjement og aktiviteter, samt vårt internasjonale solidaritetsarbeid. Som sosialarbeidere og sosialpedagoger tilhører FO-medlemmene internasjonale profesjoner. Over hele verden står våre kolleger i front for å trygge og forsvare levekår og livskvalitet for utsatte grupper og skape inkluderende samfunn. På tross av ulike kulturer og politiske systemer, bygger profesjonene på felles fag- og verdigrunnlag. Dette gir rom for - og mulighet til - gjensidig berikende dialog og fagutvikling. Slik kan erfaringer og kunnskap utveksles. Dette er viktig for å utvikle godt sosialt og sosialpedagogisk arbeid i et mangfoldig og multikulturelt samfunn. Å skape møteplasser for denne dialogen, både på organisatorisk nivå og for enkeltmedlemmer, er derfor viktig for FO. FO-medlemmer vet godt hvor viktig sterke fagforeninger er for demokrati- og velferdsutvikling. I svært mange land er derimot faglige rettigheter under press, eller ikke-eksisterende. Kampen for anstendig arbeid står høyt på dagsorden for den internasjonale fagbevegelsen. I denne kampen bygges det brede allianser med andre typer folkelige organisasjoner og sosial bevegelser. FO ser på oss selv som en del av denne brede internasjonale mobiliseringen. Vi stiller oss bak ILOs kjernekonvensjoner, og støtter arbeidet for forpliktende internasjonale arbeidslivsstandarder. Et demokratisk samfunn må baseres på likhet og rettferdighet. Dette forutsetter at hele befolkningen kan delta i de prosesser som styrer samfunnet. FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde for alle, og innbyggere må likebehandles uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur. Også i kampen for menneskerettigheter og likebehandling spiller folkelig organisering og pressgrupper en nøkkelrolle, og FO må ha sin plass også i dette arbeidet. Siden finanskrisen i 2008/2009 har vår egen verdensdel, Europa, stått overfor store utfordringer. Offentlige nedskjæringer og sparepakker har ført til en kraftig øking av arbeidsløsheten og nedbygging av det sosiale sikkerhetsnettet, særlig i Sør-Europa. Ungdomsarbeidsløsheten er rekordhøy – opp mot 50 prosent, for eksempel i Spania. Utviklingen fører til sterke sosiale spenninger og til politisk ustabilitet. Selv om Norge står utenfor EU, kan vi ikke stille oss utenfor denne utviklingen. Norges tilknytting til EU gjennom EØS-avtalen betyr at reguleringer og politiske beslutninger i EU-systemet har direkte betydning for våre medlemmers lønns- og arbeidsforhold, og organisering av tjenestene. Kampen mot sosial dumping og markedsutsetting av sosialtjenester må derfor, etter FOs mening, føres på både den nasjonale, den europeiske og den globale arenaen. Verdens rikdom er ikke jevnt fordelt. Det internasjonale frihandelsregiment sementerer denne ulikheten, og er medansvarlig for fattigdom og nød i store deler av verden. I kampen for endring vil demokratisk organisering og mobilisering spille en nøkkelrolle. Fagforeninger, kvinneorganisasjoner og andre folkelige organisasjoner i de fattige landene må selv gå i front, men trenger internasjonal støtte og solidaritet. Som fagforening og som profesjonsorganisasjon i et utviklet industriland, har FO et særlig ansvar for å holde den internasjonale solidaritetsfanen høyt. FO vil derfor støtte profesjons- og fagforeningskolleger verden over. Vi støtter deres muligheter til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha muligheter til fagutvikling og fagutveksling. FO støtter utviklingsprosjekter hvor sosialt- og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer. Tiltak som kan styrke global forståelse og engasjement blant FOs medlemmer blir viktige for FO også i en ny kongressperiode. Spredning: Legges på www.fo.no Følgende hadde ordet: • 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland (22:42 - 22:43) Forslag fremmet under debatten: • 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland (22:42 - 22:43) #1 Endring i overskrift Overskriften endres til: "Hold den internasjonale fanen høyt!" Vedtak Kongressen vedtar uttalelsen "Hold den internasjonale fanen høyt!". Dagsorden 8.9.2 Hold den internasjonale fanen høyt! endte 22:44 Sak 8.9.3 Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet for jobben • Tone Faugli, Innleder (22:44 - 22:45) Landsstyret innstiller for kongressen: Kongressen vedtar uttalelsen «Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet i jobben». 1. MÅLSETNING: Den blå-blå regjeringen fremmet på forsommeren 2014 en rekke høringsforslag som innebærer noen av de groveste angrepene på svært mange år på arbeidsmiljøloven som en vernelov. Like før jul i 2014 kom forslagene som Stortinget begynte behandlingen av allerede i januar i år. 21. januar avholdes høringer i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. FO deltar i disse høringene. Arbeidstakerorganisasjonene har reist seg til kamp mot endringene. Blant annet gjennomføres en stor politisk streik 28. januar i år. Det er også fra faglig hold, som Arbeidstilsynet og andre, advart mot en rekke av forslagene som Stortinget er invitert til å ta stilling til. Målsetningen med denne uttalelsen må være å signalisere at kampen om arbeidsmiljøloven ikke er tapt en gang for alle, selv om stortingsflertallet vedtar endringer. 2. MÅLGRUPPE: Slik det ser ut i skrivende stund, vil stortingsflertallet i hovedsak vedta de foreslåtte endringene. Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget avgir innstillingene til Prop. L 39 (2014 – 2015) og Prop. L 48 (2014 – 2015) den 17. mars i år. Dagen etter åpner FO-kongressen. Uttalelsen om arbeidsmiljøloven bør skrives når vi kjenner innstillingen fra stortingskomiteen. Gitt avgivelsestidspunktet fra stortingskomiteen, vil uttalelsen om arbeidsmiljøloven være svært aktuell når FO-kongressen vedtar den. Målgruppene for uttalelsen bør være egne medlemmer og tillitsvalgte, samt fagorganisasjoner og politikere som er innstilt på å reversere endringene som blir vedtatt. 3.TEKST Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet på jobben Flere midlertidige ansatte, lengre arbeidsdager og mer søndagsjobbing er den nedstemmende oppsummeringen av hva regjeringspartiene ble enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om 12. mars. Tirsdag 17. mars la Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget fram sine innstillinger om endringene i arbeidsmiljøloven. FOs kongress frykter et hardere og mer brutalt arbeidsliv i årene som kommer. Endringene åpner for en svekket arbeidsmiljølov og mindre trygghet på jobben. En bred arbeidstakerside og tunge fagmiljøer har advart mot de endringene som nå blir innført. Ingenting ser ut til å ha gjort inntrykk på regjeringspartiene eller støttepartiene. I sum fører disse endringene til sterkt svekkede vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven. Dessuten forskyves maktforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i arbeidsgivernes favør. Ved å svekke fagbevegelsen mulighet til påvirkning sentralt, legges et større press på lokale tillitsvalgte. For FO-medlemmer som går i beredskapsvakt, som for eksempel våre medlemmer i barnevernet, rusomsorgen og i tjenestene for utviklingshemmede, betyr forslaget om en beregningsbrøk på 1/7 i stedet for dagens 1/5 større belastninger. FOs kongress har ingen tro på at økt adgang til midlertidige ansettelser vil hjelpe ungdom, utviklingshemmede og andre utsatte grupper inn i arbeidslivet. Spesielt vil ungdom og kvinner være utsatt. Mange vil med en slik utvikling ha vansker med å etablere seg og få lån. Midlertidige ansettelser skaper liten forutsigbarhet. Vi står i fare for å få et A- og B- lag, og klasseskillene forsterkes mellom dem som har fast jobb og de som har midlertidige jobber. FO-kongressen slår fast at det blir ikke flere faste stillinger av flere midlertidige stillinger. Dette viser all erfaring fra våre naboland. De fire partiene er også blitt enige om lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Dette har FO advart mot lenge. Tiltaket er ikke hensiktsmessig for å få flere i jobb. Det er bare et virkemiddel for å påføre folk i en vanskelig livssituasjon ytterligere økonomiske belastninger. Sammen med resten av fagbevegelsen vil FO arbeide for at skadevirkningene av en svekket arbeidsmiljølov blir minst mulige. Vi vil også arbeide for at de endringene som nå er gjort, blir reversert av et nytt stortingsflertall i 2017. Inntil da har vi merket oss at flere kommunestyrer har vedtatt at de ikke ønsker å følge opp endringene, men vil forholde seg til dagens vernebestemmelser. FO-kongressen oppfordrer flere kommunestyrer til å gjøre dette. Endringene som nå blir innført i arbeidsmiljøloven, viser at aldri tidligere har det vært mer nødvendig at våre medlemmer og tillitsvalgte står opp for trygghet – for menneskene vi er satt til å hjelpe og for de rammebetingelsene våre medlemmer jobber innenfor Kampen for et anstendig arbeidsliv blir en lang kamp. FO er rede til å stå opp i denne kampen. Sammen med en bred fagbevegelse, er vi klare til å ta kampen mot høyresidens angrep på arbeidstakernes rettigheter, lønn, pensjon og jobbtrygghet. 4. SPREDNING/PUBLISERING Skal den sendes presse, departementer eller andre? Distribueres i egen organisasjon? Legges på web? Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen «Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet i jobben». Dagsorden 8.9.3 Svekket arbeidsmiljølov - mindre trygghet for jobben endte 22:45 Dagsorden 8.9.4 Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn åpnet 22:45 Sak 8.9.4. Trygge profesjoner - bygger folk og samfunn • Ellen Galaasen, Innleder (22:45 - 22:47) Landsstyret innstiller for kongressen: Uttalelsen «Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn» slik den fremgår i saksfremstillingen vedtas. Saksframstilling: TRYGGE PROFESJONER – BYGGER FOLK OG SAMFUNN Målsetting med uttalelsen: Til ekstern bruk, for synliggjøring av profesjonene og deres kompetansebidrag i velferdsstaten, med tydelige ambisjoner for profesjonene, utdanningene og velferdspolitikken. ”Trygg” henspeiler på vår profesjonsutøvelse og identitet (grunnlag for tverrfaglighet som virker, jf. St.meld 13), på brukerne (trygge tjenester og kvalitet, samme melding), og på rammene rundt profesjonsutøvelsen (for eksempel jf. tillitsreformtenkning og betydningen av gode lønns- og arbeidsforhold). Mange byggesteiner skal på plass for å sikre en god velferdsstat. Forskning viser at en god fordelingspolitikk, preget av små forskjeller og like muligheter, er en forutsetning for en god velferdsstat. Den nordiske modellen, der trepartssamarbeidet er sentralt for samfunnsutviklingen, har vært en viktig kraft for å bygge gode levekår i de nordiske landene. Velferdsprofesjonene er viktige for denne velferden. Stortinget har understreket dette, og påpekt behovet for å styrke samarbeidet profesjoner imellom. Samtidig må den enkelte profesjon fremstå tydeligere. Slik skapes den beste tverrfagligheten i møte med menneskene som trenger ulike tjenester. Profesjonene har vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. Utdanningene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ble opprettet og utviklet for å møte og bidra til å løse menneskelige og samfunnsmessige utfordringer. De tre profesjonene bringer med seg ulike forståelser og handlingskompetanser. De supplerer og komplementerer hverandre, men supplerer og komplementerer også andre yrkesgrupper. Profesjonene befinner seg i alle deler av velferdsstaten, og på alle nivåer i forvaltningen og tjenestene. I de aller fleste fagfelt er profesjonene en del av tverrfaglige miljøer. Profesjonsutøverne har i stor grad utdanning utover bachelornivå gjennom videreutdanninger, kliniske godkjenninger, mastere og doktorgrader. Norge står foran en større kommunereform. Gjennom denne reformen skal kommunene gis større ansvar for velferdstjenestene. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige tjenester, er avhengig av klare mål og høy og riktig kompetanse nær befolkningen. Ansatte må gis tilstrekkelige virkemidler til å løse oppgavene. I tillegg må ansatte gis rom for å samarbeide om utvikling av tjenestene med brukere og samarbeidspartnere. Sosiale ulikheter i oppvekst- og levekår må kommunene settes i stand til å arbeide systematisk med. FO mener helse- og sosialtjenester bør drives i offentlig regi. Dette sikrer demokratisk styring og kontroll. Tjenestene er komplekse. De betinger samhandling og samarbeid. Dessuten kreves betydelig innslag av skjønn og kompetanse. Tjenestene må tilpasses individuelt, og dekke grunnleggende individuelle behov for brukerne. Markedsmekanismer er, etter vårt syn, dårlig egnede styringsredskaper for denne typen tjenester. Privatisering og konkurranseutsetting utfordrer flere forhold knyttet til kvalitet og kontroll. Gode tjenester skapes av gode fagfolk. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er, sammen med andre, sentrale aktører i velferdsstaten. Fagfolk må gis tillit, tid og ressurser til å løse sammensatte og krevende oppgaver for å sikre hele befolkningens levekår og helse. Det daglige faglige arbeidet og fagutviklingen må sikres gode rammer. Velferdsstatens tjenester utfordres kontinuerlig. Krav om faglig forsvarlighet og god behandling er under press. For eksempel har Riksrevisjonen og Helsetilsynet påvist store mangler i barnevernet, NAV og tjenestene til utviklingshemmede. Dette krever et stadig utviklings- og forbedringsarbeid. Hvordan de ulike tjenestene styres, har noe å si for kvalitet. Hvordan internkontroll inkluderer medarbeiderne og de som bruker tjenestene, påvirker arbeidsmiljø og faglig kvalitet. Profesjonsutøverne står i ulike krysspress: Politikere setter mål og rammer for tjenestene. Ulike direktorater og arbeidsgivere tilrettelegger for fagutøvelsen. Forholdet mellom politiske idealer, byråkratiets standarder, økonomiske begrensninger og utøvelsen av faglig godt arbeid, er utfordrende. Samfunnets oppmerksomhet og støtte er påkrevet. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har et unikt blikk på det norske samfunnet, og ser konsekvenser av og muligheter i velferdspolitikken. Helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til samarbeid, etisk refleksjon og holdninger preget av ydmykhet og respekt. Alle profesjonenes samfunnsmandater innebærer et kritisk blikk på de verdier og rammer som til enhver tid styrer samfunnet. FOs medlemmer har en forpliktelse til å påvirke rammebetingelsene for arbeidet og til å melde fra i de tilfellene der tiltak og tjenester svikter for grupper eller enkeltpersoner. Dette forutsetter en profesjonsetikk som kan bidra til vedvarende etisk refleksjon, kollegial selvjustis og gode vilkår for samarbeid. Profesjonenes stemmer må høres og verdsettes. FOs medlemmer har kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å skape gode og trygge tjenester. Vi er med og bygger folk og samfunn. Vedtak: Uttalelsen «Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn» slik den fremgår i saksfremstillingen vedtas. Dagsorden 8.9.4 Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn endte 22:47 Dagsorden 8.9.5 Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV • Lars Semmerud, Innleder (22:48 - 22:50) Landsstyret innstiller for kongressen: Uttalelsen «Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV» vedtas slik den ligger i saksfremstillingen. Saksframstilling: 1.Målsetting: Målet med uttalelsen er å synliggjøre sosionomens og velferdsviterens kompetanse som en viktig forutsetning for forsvarlige tjenester i NAV, og sosialt arbeids plass i NAV. FO ønsker å bidra i utviklingen av NAV, og vil fremheve at våre utdanninger er de som best imøtekommer kompetansebehovet i NAV. 2.Målgruppe: Målgruppen for uttalelsen er sentrale og lokale politikere, ledere i NAV, allmennheten og egne medlemmer. Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV Suksess for NAV handler om at det er det enkle som er det geniale, eller at arbeid med sosiale problemer krever sosialfaglig kompetanse. NAVs ambisjon og visjon er å gi mennesker muligheter. For å lykkes må NAV kontor ha bemanning og kompetanse som treffer oppgavene som skal løses. FO har vært opptatt av å løfte og synliggjøre det positive sosialfaglige arbeidet i NAV, mens media har i stor grad vært opptatt av å fokusere på det negative. I jakten på det positive har vi funnet at det er viktig: • Gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive kreativt, sosialfaglig oppfølgingsarbeid • Styrk det lokale partnerskapet – NAV-kontoret er en viktig del av lokalsamfunnet • Sats på tett oppfølging av unge som faller utenfor – og styrk barneperspektivet i NAV Tett og kreativt oppfølgingsarbeid bidrar til bedre brukeropplevelser, samtidig som det gjør NAVkontoret til en mer spennende og attraktiv arbeidsplass. Dette vil igjen føre til mindre turnover, noe som også er positivt for brukerne. Gjennom «Det positive NAVet»-har FO sett mange eksempler på spennende og kreativt oppfølgingsarbeid i NAV. Tett oppfølging er ressurskrevende, men det gir resultater. FO har stor tro på at det på lønner seg, også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Oppfølgingsarbeid på NAV-kontor er mer enn de tradisjonelle arbeidsformene med innkalling av brukere til timeavtale på NAV-kontoret, med tilhørende for- og etterarbeid. Tett og virksom oppfølging vil ofte innebære hjemmebesøk, følge brukere til andre offentlige kontorer, besøke brukere i tiltak eller på arbeidsplassen, møter med samarbeidspartnere mv I tråd med dette, mener FO at NAV-kontorenes eget oppfølgingsmandat må styrkes for å sikre bedre brukeropplevelser. Samtidig er det fornuftig at flest mulig får en tilknytning til ordinært arbeidsmarked. Internasjonal forskning viser at bruk av det ordinære arbeidslivet til inkludering og arbeidstrening gir bedre effekt enn skjermede virksomheter. En av de viktigste målsettingene med NAV-reformen har vært å skape en førstelinje hvor kompetansenivået er så høyt at brukere i størst mulig grad får veiledning og oppfølging på sitt lokale NAV-kontor når det gjelder bistand til å komme i arbeid og aktivitet. FO synes derfor det er paradoksalt at NAV-reformen ser ut til å ha forsterket tendensen til at oppgaver knyttet til avklaring og oppfølging anskaffes fra eksterne tiltaksarrangører. Vi mener at NAV i minst mulig grad bør kjøpe tjenester eksternt, og at denne utviklingen har gått for langt og bør reverseres. FOs hovedstandpunkt på dette området kan oppsummeres i følgende punkter: • NAVs eget avklarings- og oppfølgingsansvar må styrkes • NAVs ansvar for å gi veiledning og oppfølging til arbeidsgivere må styrkes • Arbeidslivet må utfordres på sitt samfunnsansvar når det gjelder inkludering. Både privat og offentlig sektor har et betydelig forbedringspotensial på dette området. • Forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for de som fremdeles trenger skjermet sektor – ikke anbudsutsettelse av arbeidsmarkedstiltak FO mener kompetanse spiller inn på kvantiteten og kvaliteten på oppfølgingsarbeidet i NAVkontorene, og dermed også på brukeropplevelsene. Ressursundersøkelsen som ble foretatt av AVdir i 2013, viser at de kontorene som får til best integrasjon mellom kommune og stat i størst grad klarer å sikre ressurser til oppfølgingsarbeidet. Vi mener dette ikke alene skyldes de tjenestene kommunene bringer med seg inn i NAV, men også at kompetansen i oppfølgingsarbeid hos de kommunalt ansatte i NAV er av stor betydning. FO mener at NAV-kontorene i mye større grad må satse på strategisk rekruttering av profesjoner som innehar den beste kompetansen for å drive oppfølgingsarbeid. Etter FOs vurdering er en av de største svakhetene ved NAV som organisasjon at man ikke klarer å sette ord på hvilke profesjoner og hvilken kompetanse som er å foretrekke for å få jobben gjort. Det virker som det fremdeles råder en tanke om at man kan ansette "hvem som helst", gi vedkommende litt kursing i ”Motiverende intervju” og ”Standard for arbeidsrettet oppfølging”, kombinert med skulder-til-skulder opplæring, og dermed er vedkommende klar for å møte de relativt komplekse sosiale problemene som mange brukere på NAV representerer. Oppfølging av brukere med særskilte behov er en del av NAV-kontorenes kjernekompetanse. I NAVs avklarings- og oppfølgingsarbeid er den sosialfaglige og velferdsfaglige kompetansen viktig. Dette ble påpekt i utredningen fra Rambøll Management som hadde som formål å vurdere relevante utdanningstilbud på høyskole- og universitetsnivå sett i lys av NAVs utfordringer og framtidige kompetansebehov. FO er videre opptatt av at det skal settes av tid til at de ansatte skal få faglig påfyll, eksempelvis i form av kollegaveiledning, deltakelse i lokalt FoU-arbeid, kurs/seminarer, etter- og videreutdanning mv. FO mener at velferdstjenestenes suksess bare kan måles på grunnlag av om den enkelte bruker får det bedre. Målstyring i velferdstjenestene må bygge på resultater for individene som får bistand, ikke på telling av gjennomførte tiltak. Vi vil derfor advare mot en ensidig bruk av kvantitative måleparametere når kvaliteten på tiltak i NAVs regi skal vurderes. Kvalitetsforbedringer og vurderinger bør i hovedsak skje gjennom god fagutvikling, kompetanseheving og forskning. Et av de viktigste grepene for å sikre gode brukeropplevelser i NAV, er tilstrekkelig bemanning med kompetanse som treffer oppgavene som skal løses i førstelinjen. Redaksjonskomiteens innstilling på landsstyret: Fra Gjertrud Meyer: SAK 8.8.6 Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV Forslag til endringer i teksten: • Side 1: «Suksess for NAV handler om at det er det enkle som er det geniale, eller at arbeid med sosiale problemer krever sosialfaglig kompetanse» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltredes. Avsnitt 2: Tilføye en «å» i slutten av setningen og starte hvert kulepunkt med et infinitiv. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltredes. • Kulepkt 1: Stryke «kreativt» i: «Gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive kreativt, sosialfaglig oppfølgingsarbeid» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltredes. • Side 3: Omskrive avsnitt 1 og 2 FO mener at NAV-kontorene i mye større grad må satse på strategisk rekruttering av profesjoner som innehar den beste kompetansen for å drive oppfølgingsarbeid. Slett resten av avsnitt 1 Det kan virke som det fremdeles noen steder råder en tanke om at man kan ansette mennesker uavhengig av kompetanse til å møte de relativt komplekse utfordringer mange av brukerne på NAV representerer, bare de får litt kursing i «Motiverende intervju» og «Standard for arbeidsrettet oppfølging» kombinert med skulder til skulder opplæring. Brukernes behov krever NAV-veiledere med høy kompetanse på en rekke områder, og derfor har også NAV selv angitt noen standarder for hvilken kompetanse som kreves og hvilke prosedyrer eller fremgangsmåter som skal følges i oppfølgingsarbeid. Dette kommer bl.a. til syne i Veiledningsplattformen til NAV og Standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging. Det som synes underlig er at NAV ikke mer målrettet rekrutterer medarbeidere med den kompetansen som disse dokumentene søker å fremme. Det kan ikke være tvil om at noen profesjonsutdanninger er mer innrettet mot denne type oppfølgingsaktivitet enn andre. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltredes. • Nytt pkt om ledelse: «I likhet med de fleste medarbeiderne ved NAV-kontorene jobber også lederne hardt og målrettet for å tilpasse og utvikle kompetansen sin til de faglige utfordringene man står ovenfor. Det er likevel underlig at dette ikke i større grad ivaretas gjennom en mer målrettet rekruttering av ledere med sosialfaglig kompetanse, eller i det minste med sosialfaglig innsikt og forståelse for de utfordringene som tjenesten står ovenfor både på individ- og samfunnsnivå i sitt arbeid med å realisere arbeidslinja på en forsvarlig måte. Det er vanskelig å tenke seg at andre tjenester som leverer spesialiserte og sammensatte tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner – som f.eks. innenfor helsevesenet – ville ta så lett på hva slags formell kompetanse ledere som skal gjøre jobben har.» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltredes. Fra Marit S. Isaksen: Stryk 5 siste avsnitt (starter med «Det virker som …) Begrunnelse: Unødvendig negativ og ironisk Redaksjonskomiteen innstilling: Forslaget tiltredes Helhetlig innstilling fra redaksjonskomiteen på landsstyremøte 14.-16. januar 2015: Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV Suksess for NAV handler om at arbeid med sosiale problemer krever sosialfaglig kompetanse. NAVs ambisjon og visjon er å gi mennesker muligheter. For å lykkes må NAV kontor ha bemanning og kompetanse som treffer oppgavene som skal løses. FO har vært opptatt av å løfte og synliggjøre det positive sosialfaglige arbeidet i NAV, mens media har i stor grad vært opptatt av å fokusere på det negative. I jakten på det positive har vi funnet at det er viktig å: • gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive sosialfaglig oppfølgingsarbeid • styrke det lokale partnerskapet – NAV-kontoret er en viktig del av lokalsamfunnet • satse på tett oppfølging av unge som faller utenfor – og styrk barneperspektivet i NAV Gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive sosialfaglig oppfølgingsarbeid. Det bidrar til bedre brukeropplevelser, samtidig som det gjør NAV-kontoret til en mer spennende og attraktiv arbeidsplass. Dette vil igjen føre til mindre turnover, noe som også er positivt for brukerne. Gjennom «Det positive NAVet»-har FO sett mange eksempler på spennende og kreativt oppfølgingsarbeid i NAV. Tett oppfølging er ressurskrevende, men det gir resultater. FO har stor tro på at det på lønner seg, også i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Oppfølgingsarbeid på NAV-kontor er mer enn de tradisjonelle arbeidsformene med innkalling av brukere til timeavtale på NAV-kontoret, med tilhørende for- og etterarbeid. Tett og virksom oppfølging vil ofte innebære hjemmebesøk, følge brukere til andre offentlige kontorer, besøke brukere i tiltak eller på arbeidsplassen, møter med samarbeidspartnere mv I tråd med dette, mener FO at NAV-kontorenes eget oppfølgingsmandat må styrkes for å sikre bedre brukeropplevelser. Samtidig er det fornuftig at flest mulig får en tilknytning til ordinært arbeidsmarked. Internasjonal forskning viser at bruk av det ordinære arbeidslivet til inkludering og arbeidstrening gir bedre effekt enn skjermede virksomheter. En av de viktigste målsettingene med NAV-reformen har vært å skape en førstelinje hvor kompetansenivået er så høyt at brukere i størst mulig grad får veiledning og oppfølging på sitt lokale NAV-kontor når det gjelder bistand til å komme i arbeid og aktivitet. FO synes derfor det er paradoksalt at NAV-reformen ser ut til å ha forsterket tendensen til at oppgaver knyttet til avklaring og oppfølging anskaffes fra eksterne tiltaksarrangører. Vi mener at NAV i minst mulig grad bør kjøpe tjenester eksternt, og at denne utviklingen har gått for langt og bør reverseres. FOs hovedstandpunkt på dette området kan oppsummeres i følgende punkter: • NAVs eget avklarings- og oppfølgingsansvar må styrkes • NAVs ansvar for å gi veiledning og oppfølging til arbeidsgivere må styrkes • Arbeidslivet må utfordres på sitt samfunnsansvar når det gjelder inkludering. Både privat og offentlig sektor har et betydelig forbedringspotensial på dette området. • Forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for de som fremdeles trenger skjermet sektor – ikke anbudsutsettelse av arbeidsmarkedstiltak FO mener kompetanse spiller inn på kvantiteten og kvaliteten på oppfølgingsarbeidet i NAVkontorene, og dermed også på brukeropplevelsene. Ressursundersøkelsen som ble foretatt av AVdir i 2013, viser at de kontorene som får til best integrasjon mellom kommune og stat i størst grad klarer å sikre ressurser til oppfølgingsarbeidet. Vi mener dette ikke alene skyldes de tjenestene kommunene bringer med seg inn i NAV, men også at kompetansen i oppfølgingsarbeid hos de kommunalt ansatte i NAV er av stor betydning. FO mener at NAV-kontorene i mye større grad må satse på strategisk rekruttering av profesjoner som innehar den beste kompetansen for å drive oppfølgingsarbeid. Brukernes behov krever NAV-veiledere med høy kompetanse på en rekke områder, og derfor har også NAV selv angitt noen standarder for hvilken kompetanse som kreves og hvilke prosedyrer eller fremgangsmåter som skal følges i oppfølgingsarbeid. Dette kommer bl.a. til syne i Veiledningsplattformen til NAV og Standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging. Det som synes underlig er at NAV ikke mer målrettet rekrutterer medarbeidere med den kompetansen som disse dokumentene søker å fremme. Det kan ikke være tvil om at noen profesjonsutdanninger er mer innrettet mot denne type oppfølgingsaktivitet enn andre. FO er videre opptatt av at det skal settes av tid til at de ansatte skal få faglig påfyll, eksempelvis i form av kollegaveiledning, deltakelse i lokalt FoU-arbeid, kurs/seminarer, etter- og videreutdanning mv. FO mener at velferdstjenestenes suksess bare kan måles på grunnlag av om den enkelte bruker får det bedre. Målstyring i velferdstjenestene må bygge på resultater for individene som får bistand, ikke på telling av gjennomførte tiltak. Vi vil derfor advare mot en ensidig bruk av kvantitative måleparametere når kvaliteten på tiltak i NAVs regi skal vurderes. Kvalitetsforbedringer og vurderinger bør i hovedsak skje gjennom god fagutvikling, kompetanseheving og forskning. Et av de viktigste grepene for å sikre gode brukeropplevelser i NAV, er tilstrekkelig bemanning med kompetanse som treffer oppgavene som skal løses i førstelinjen. «I likhet med de fleste medarbeiderne ved NAV-kontorene jobber også lederne hardt og målrettet for å tilpasse og utvikle kompetansen sin til de faglige utfordringene man står ovenfor. Det er likevel underlig at dette ikke i større grad ivaretas gjennom en mer målrettet rekruttering av ledere med sosialfaglig kompetanse, eller i det minste med sosialfaglig innsikt og forståelse for de utfordringene som tjenesten står ovenfor både på individ- og samfunnsnivå i sitt arbeid med å realisere arbeidslinja på en forsvarlig måte. Det er vanskelig å tenke seg at andre tjenester som leverer spesialiserte og sammensatte tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner – som f.eks. innenfor helsevesenet – ville ta så lett på hva slags formell kompetanse ledere som skal gjøre jobben har.» Vedtak Redaksjonskomiteen helhetlige innstilling enstemmig vedtatt. Følgende hadde ordet: • 014 Inger Øien, FO Møre og Romsdal (22:50 - 22:52) Vedtak: Uttalelsen «Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV» slik den fremgår i saksfremstillingen vedtas. Dagsorden 8.9.5 Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV endte 22:52 Dagsorden 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet åpnet 22:52 Sak 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet • Mimmi Kvisvik, Innleder (22:52 - 22:55) Følgende hadde ordet: Hege Bakke, Sør Trøndelag Følgende forslag innkommet under debatten: • Hege Bakke, 168 (22:55 - 22:56) #1 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet FOs medlemmer krever trygghet på jobben NÅ! Fellesorganisasjonen (FO) har medlemmer som arbeider på arbeidsplasser innenfor velferdsstatens tjenester der ansatte er særlig utsatt for vold og trusler om vold. To ansatte innenfor helse- og sosialtjenesten har de to siste årene blitt drept på jobb. Drap hører til sjeldenhetene i norsk arbeidsliv, men vold og trusler om vold på arbeidsplassen er en del av hverdagen for mange av våre medlemmer. I følge Arbeidstilsynet er 137 000 arbeidstakere utsatt for vold eller trusler om vold minst en gang i måneden. Vi vet at det er høy andel underrapportering og at antallet faktisk er vesentlig høyere. I følge NOA (nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø – og helse) er forekomsten av vold og trusler om vold hos 47 yrkesgrupper, høyest blant yrkesgruppen sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger med 32,9 %. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer om vold og trusler om vold. Kvinneperspektivet i disse utfordringene er derfor viktig. Det er en stor sammenheng mellom vold og trusler om vold og påfølgende langtidssykefravær. Beskyttelse mot vold og trusler om vold må være en viktig del av forebyggende og reagerende sykefraværsarbeid. Omfanget av vold og trusler om vold står i sterk kontrast til kravet i Arbeidsmiljøloven, som er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser er ikke tilstrekkelige. Bestemmelsene er generelle, og gir ikke tydelig nok anvisning om hva som er arbeidsgivers plikter og hva som i praksis kan gjøres for å øke ansattes sikkerhet. Kravene må tydeliggjøres gjennom en forskrift, som er forpliktende for arbeidet både med å forebygge vold og trusler om vold, og oppfølging etter hendelser. Dette vil være et verktøy for arbeidsgiver og representere grunnlag for samarbeid om disse arbeidsmiljøutfordringene med tillitsvalgte og vernetjeneste. Bakgrunnen for vold og trusler om vold i helse- og sosiale tjenester er komplekse, så løsningene må derfor søkes bredt. Fysiske sikkerhetstiltak er viktige, men det handler også om organisatoriske forhold som tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse, hensiktsmessig organisering, samarbeid og ledelse. Derfor er det avgjørende med gode internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse sett i sammenheng med brukernes utfordringer. Det er også et spørsmål om ansvar og oppgavedeling mellom aktuell tjeneste og samarbeidende tjenester. Vi må unngå privatisering på arbeidsplassen, vi må beskytte de ansatte, profesjonene og muligheten til å utøve tjenestene med trygghet og kompetanse som grunnpilarer. Dette gjøres best ved å beholde og videreutvikle den offentlige velferdsstaten. Kompetanse er en nøkkelfaktor. Å møte mennesker i krise er krevende. Det stiller krav til faglig innsikt, kommunikasjonsferdigheter, empati, samt faglig og etisk refleksjon. FO krever trygghet nå: • Det lovmessige vernet mot vold og trusler om vold presiseres gjennom en egen forskrift til Arbeidsmiljøloven. • Forbudet mot alenearbeid der risikoen er stor, må tydeliggjøres. • Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon må styrkes. • Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelig kompetanse på vold og trusler om vold. • Det må gjennomføres landsomfattende tilsyn med HMS–internkontroll knyttet til vold og trusler om vold. • Forskning og dokumentasjon på vold og trusler om vold i arbeidslivet må økes. • Det må stilles strengere krav til opplæring, støtte og veiledning, herunder også opplæring og trening i håndtering av vold og trusler om vold. • Sikre debriefing og god oppfølging etter hendelser • Hver enkelt arbeidsplass må ha internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse i forhold til brukernes utfordringer. FOs medlemmer kan ikke vente lenger. Vi krever trygghet på jobben NÅ! Oversendes redaksjonskomiteen. Dagsorden 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet endte 22:57 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet Landsstyrets innstiller for kongress: Uttalelsen «Trygghet i arbeidslivet» vedtas. Forslag til sak 8.9.6: Forslagsstiller: Hege Bakke, FO Sør-Trøndelag (endringer fra opprinnelig forslag markert i fet skrift) Trygghet i arbeidslivet FOs medlemmer krever trygghet på jobben NÅ! Fellesorganisasjonen (FO) har medlemmer som arbeider på arbeidsplasser innenfor velferdsstatens tjenester der ansatte er særlig utsatt for vold og trusler om vold. To ansatte innenfor helse- og sosialtjenesten har de to siste årene blitt drept på jobb. Drap hører til sjeldenhetene i norsk arbeidsliv, men vold og trusler om vold på arbeidsplassen er en del av hverdagen for mange av våre medlemmer. I følge Arbeidstilsynet er 137 000 arbeidstakere utsatt for vold eller trusler om vold minst en gang i måneden. Vi vet at det er høy andel underrapportering og at antallet faktisk er vesentlig høyere. I følge NOA (nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø – og helse) er forekomsten av vold og trusler om vold hos 47 yrkesgrupper, høyest blant yrkesgruppen sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger med 32,9 %. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer om vold og trusler om vold. Kvinneperspektivet i disse utfordringene er derfor viktig. Det er en stor sammenheng mellom vold og trusler om vold og påfølgende langtidssykefravær. Beskyttelse mot vold og trusler om vold må være en viktig del av forebyggende og reagerende sykefraværsarbeid. Omfanget av vold og trusler om vold står i sterk kontrast til kravet i Arbeidsmiljøloven, som er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser er ikke tilstrekkelige. Bestemmelsene er generelle, og gir ikke tydelig nok anvisning om hva som er arbeidsgivers plikter og hva som i praksis kan gjøres for å øke ansattes sikkerhet. Kravene må tydeliggjøres gjennom en forskrift, som er forpliktende for arbeidet både med å forebygge vold og trusler om vold, og oppfølging etter hendelser. Dette vil være et verktøy for arbeidsgiver og representerer et grunnlag for samarbeid om disse arbeidsmiljøutfordringene med tillitsvalgte og vernetjeneste. Bakgrunnen for vold og trusler om vold i helse- og sosiale tjenester er komplekse, så løsningene må derfor søkes bredt. Fysiske sikkerhetstiltak er viktige, men det handler også om organisatoriske forhold som tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse, hensiktsmessig organisering, samarbeid og ledelse. Derfor er det avgjørende med gode internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse sett i sammenheng med brukernes utfordringer. Det er også et spørsmål om ansvar og oppgavedeling mellom aktuell tjeneste og samarbeidende tjenester. Vi må unngå privatisering på arbeidsplassen, vi må beskytte de ansatte, profesjonene og muligheten til å utøve tjenestene med trygghet og kompetanse som grunnpilarer. Dette gjøres best ved å beholde og videreutvikle den offentlige velferdsstaten. Kompetanse er en nøkkelfaktor. Å møte mennesker i krise er krevende. Det stiller krav til faglig innsikt, kommunikasjonsferdigheter, empati, samt faglig og etisk refleksjon. FO krever trygghet nå: • Det lovmessige vernet mot vold og trusler om vold presiseres gjennom en egen forskrift til Arbeidsmiljøloven. • Forbudet mot alenearbeid der risikoen er stor, må tydeliggjøres. • Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon må styrkes. • Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelig kompetanse på vold og trusler om vold. • Det må gjennomføres landsomfattende tilsyn med HMS–internkontroll knyttet til vold og trusler om vold. • Forskning og dokumentasjon på vold og trusler om vold i arbeidslivet må økes. • Det må stilles strengere krav til opplæring, støtte og veiledning, herunder også opplæring og trening i håndtering av vold og trusler om vold. • Sikre debriefing og god oppfølging etter hendelser • Hver enkelt arbeidsplass må ha internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse i forhold til brukernes utfordringer. FOs medlemmer kan ikke vente lenger. Vi krever trygghet på jobben NÅ! Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses delvis ivaretatt (intensjonen) Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: (Endringer står i kursiv) Trygghet i arbeidslivet FOs medlemmer krever trygghet på jobben NÅ! Fellesorganisasjonen (FO) har medlemmer som arbeider på arbeidsplasser innenfor velferdsstatens tjenester der ansatte er særlig utsatt for vold og trusler om vold. To ansatte innenfor helse- og sosialtjenesten har de to siste årene blitt drept på jobb. Drap hører til sjeldenhetene i norsk arbeidsliv, men vold og trusler om vold på arbeidsplassen er en del av hverdagen for mange av våre medlemmer. Ifølge Arbeidstilsynet blir 137 000 arbeidstakere utsatt for vold eller trusler om vold minst én gang i måneden. Vi vet at det er høy andel underrapportering og at antallet faktisk er vesentlig høyere. I følge NOA (nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø – og helse) er forekomsten av vold og trusler om vold hos 47 yrkesgrupper, høyest blant yrkesgruppen sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger med 32,9 %. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer om vold og trusler om vold. Kvinneperspektivet i disse utfordringene er derfor viktig. Det er stor sammenheng mellom (trusler om) vold og påfølgende langtidssykefravær. Beskyttelse mot vold og trusler om vold må være en viktig del av forebyggende sykefraværsarbeid. Omfanget av vold og trusler om vold står i sterk kontrast til kravet i arbeidsmiljøloven, som er å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser er ikke tilstrekkelige. Bestemmelsene er generelle, og gir ikke tydelig nok anvisning om hva som er arbeidsgivers plikter, og hva som i praksis kan gjøres for å øke ansattes sikkerhet. Kravene må tydeliggjøres gjennom en forskrift som er forpliktende for arbeidet både med å forebygge vold og trusler om vold, og oppfølging etter hendelser. Dette vil være et verktøy for arbeidsgiver og representerer et grunnlag for samarbeid om disse arbeidsmiljøutfordringene med tillitsvalgte og vernetjenesten. Bakgrunnen for vold og trusler om vold i helse- og sosiale tjenester er komplekse, så løsningene må derfor søkes bredt. Fysiske sikkerhetstiltak er viktige, men det handler også om organisatoriske forhold som tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse, hensiktsmessig organisering, samarbeid og ledelse. Derfor er det avgjørende med gode systemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse sett i sammenheng med brukernes utfordringer. Det er også et spørsmål om ansvar og oppgavedeling mellom aktuell tjeneste og andre tjenester. Kompetanse er en nøkkelfaktor. Å møte mennesker i krise er krevende. Det stiller krav til faglig innsikt, kommunikasjonsferdigheter, empati samt faglig og etisk refleksjon. FO krever trygghet nå: • Det lovmessige vernet mot vold og trusler om vold må presiseres gjennom en egen forskrift til Arbeidsmiljøloven. • Forbudet mot alenearbeid der risikoen er stor, må tydeliggjøres. • Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon må styrkes. • Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelig kompetanse på vold og trusler om vold. • Det må gjennomføres landsomfattende tilsyn med HMS-internkontroll knyttet til vold og trusler om vold. • Forskning og dokumentasjon på vold og trusler om vold i arbeidslivet må økes. • Det må stilles strengere krav til opplæring, støtte og veiledning, herunder også opplæring og trening i håndtering av vold og trusler om vold. • Det må sikres debriefing og god oppfølging etter hendelser. • Hver enkelt arbeidsplass må ha internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse i forhold til brukernes utfordringer. FOs medlemmer kan ikke vente lenger. Vi krever trygghet på jobben NÅ! Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet åpnet 22:57 Kongressen 2015 - sak 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet • Lars Semmerud, Innleder (22:57 - 23:00) Landsstyret innstiller for kongressen: Uttalelsen «FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet» slik den framstår i saksframstillingen, vedtas. Saksframstilling: Målsetting med uttalelsen: Regjeringen vil i 2015 legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. FO ønsker gjennom uttalelsen å særlig vise viktigheten av sosialfaglig kompetanse i feltet. Målgruppa for uttalelsen er helseministeren og det de øvrige politiske partier. Den skal sendes både presse, departementer og brukes innad i egen organisasjon. FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet I 2015 legger regjeringen fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Planen skal sikre bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet til mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. FO venter utålmodig på planen. FO forventer at planen legger vekt på: - Forebygging og tidlig innsats - Større bredde i tilbudet til mennesker med alvorlige rusmiddellidelser - Tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse på alle områdene - Større fokus på ettervern og oppfølging - Helhetlig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten - Brukermedvirkning Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusomsorgen oppgradert. Dette er bra. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale områder i livet. Et forsterket rettighetsvern har sikret en oppjustering av helsefaglig fokuset og kompetanse i rusmiddelomsorgen. FO har gjentatte ganger advart mot at økt helsefokus, har ført til redusert sosialfaglig fokus. FO er derfor glad for at regjeringen i den nye opptrappingsplanen varsler at de vil styrke forebygging og bedre kapasitet og kvalitet i tilbudene. FO mener det må skje gjennom bruk av sosialfaglig kompetanse på oppvekstarenaer og en revitalisering av sosialfaglig perspektiv og - metoder i rusmiddelomsorgen. I et forebyggende perspektiv er den viktigste å tilby gode og trygge oppvekstsvilkår. Helsestasjon, barnehage og skole er viktige oppvekstarenaer hvor tverrfaglighet og sosialfaglig fokus tidlig kan identifisere problemer og dermed iverksette tiltak som reduserer risikoen for at unge begynner med rusmidler og utvikler psykiske lidelser. Mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser er ingen homogen gruppe, ulike problemer krever ulike løsninger. Dette forutsetter variert og individuelt tilpasset behandling med hensyn til innhold, lengde og med eller uten medikamenter. Det må også være lov til å prøve og feile i sin rehabiliteringsprosess og det må være lav terskel for re-inntak til behandling. FO mener at rusmiddelomsorgen må være tverrfaglig og tverrprofesjonell, og at de ulike faglige innfallsvinklene anerkjennes som likeverdige. Et sterkt fokus på tverrfaglighet må være grunnleggende i den kommende opptrappingsplanen. Ansatte med sosialfaglig kompetanse må anerkjennes på lik linje med ansatte med helsefaglig kompetanse i behandlings- og tjenestetilbud. Regjeringen varsler i planen en styrking av kommunale tjenester som har ansvar for arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig og barnevern. Kommunale tjenester som boligtilbud, aktivitet/arbeid, nettverksbygging, sosial og psykososial habilitering og rehabilitering, samt helse- og omsorgstjenester må også styrkes. Helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester. FO mener at man må lytte til brukere og pårørende i deres kritikk av innholdet i behandling, velferdstjenester og ettervern. Opptrappingsplanen må bygge på kunnskap fra ulike fagfolk og brukerorganisasjoner. Problemer knyttet til nedbygging av forebyggende tiltak, mangelfullt ettervern, kritikk av innholdet i LAR og mangelfullt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester er påpekt gjentatte ganger. FO mener regjeringen må ta disse utfordringene på alvor, og sørge for at det gjenspeiles i planen. Følgende hadde ordet: • 182 Susanne Irene Trønnes, FO Hordaland (23:00 - 23:01) Forslag innkommet under debatten: 8.9.7 Uttalelse: FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet Forslag 8.9.701 Forslagsstiller: Landsstyret Landsstyret innstiller for kongressen: Uttalelsen «FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet» vedtas. Forslagstiller: FO Hordaland Endringsforslag til uttalelse: FOs krav til ny opptappingsplan for rusfeltet FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet I løpet av 2015 skal regjeringen legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Planen skal sikre bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet til mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. FO venter utålmodig på planen. FO forventer at planen legger vekt på: - forebygging og tidlig innsats i alle områder og aldersgrupper større bredde i tilbudet til mennesker med alvorlige ruslidelser tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse på alle områder flere og bedre boligtilbud større vekt på ettervern og tverrfaglig oppfølging helhetlig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten brukermedvirkning og selvbestemmelse pårørendes involvering Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusmiddelomsorgen oppgradert. Dette er riktig endring. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale områder i livet. Et forsterket rettighetsvern har sikret en oppjustering med hensyn til helsefaglig fokus og kompetanse i rusfeltet. FO har gjentatte ganger advart mot å redusere det sosialfaglige arbeidet på bekostning av helsefaget. FO er derfor glad for at regjeringen i den nye opptrappingsplanen varsler økt styrking av forebygging og bedre kapasitet og kvalitet i tilbudene. FO mener dette må skje gjennom bruk av sosialfaglig kompetanse på oppvekstarenaer og en revitalisering av sosialfaglige perspektiver og metoder i rusfeltet. I et folkehelse – og forebyggingsperspektiv er det viktigste å tilby gode og trygge oppvekstsvilkår og oppvekstmiljø. Helsestasjonen, barnehagen og skolen er viktige instanser hvor tverrfaglighet og sosialfaglig fokus kan bidra til at problemer identifiseres så tidlig som mulig, slik at det kan iverksettes tiltak som reduserer risikoen for at unge begynner med rusmidler og utvikler psykiske lidelser. Mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser er ingen homogen gruppe, og ulike problemer krever ulike løsninger. Dette forutsetter en variert og individuelt tilpasset behandling med hensyn til innhold, lengde og behandlingsmetoder/-måter. Det må være aksept for å prøve og feile i rehabiliteringsprosessen, og terskelen for reinntak til behandling må være lav. Det må settes krav til behandlings- og omsorgstilbud slik at tilbudene kan ivareta den enkeltes behov, og antall plasser både i kommunene og spesialisthelsetjenesten må økes. FO mener at rusfeltet må være tverrfaglig og tverrprofesjonell, og at de ulike faglige innfallsvinklene må anerkjennes som likeverdige. En sterkt vekt på tverrfaglighet må være grunnleggende i den kommende opptrappingsplanen. Ansatte med sosialfaglig kunnskap og kompetanse må anerkjennes på lik linje med ansatte med helsefaglig kompetanse i behandlingsog tjenestetilbud. Regjeringen varsler i planen en styrking av kommunale tjenester som har ansvar for arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig og barnevern. Kommunale tjenester som boligtilbud, aktivitet/arbeid, nettverksbygging, sosial og psykososial habilitering og rehabilitering, samt helse- og omsorgstjenester må også styrkes. Helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre gode og forsvarlige tjenester. Samarbeidet med politiet og fengselsmyndighetene må styrkes. Politiet må være en del av det tverrfaglige samarbeidet. Rusmiddelavhengige trenger flere lavterskeltilbud og tilholdssteder, slik at de blant annet slipper å bli jaget rundt i sentrum av de store byene. Alternative løsninger som brukerrom/helserom bør kun opprettes. Det bør sette ned ett utvalg som går igjennom og dokumenterer effektenen av dagens narkotikapolitikk. Bøter og fengsel for bruk og besittelse av brukerdoser bør byttes ut med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål. Narkotikapogrammet med domstolskontroll bør videreføres og utvides FO mener at brukere og pårørende er viktige aktører når det gjelder den enkeltes behandling. Deres innspill skal høres og vektlegges når det gjelder innholdet i behandling, velferdstjenester og ettervern. Opptrappingsplanen må bygge på kunnskap fra fagfeltet og brukerorganisasjoner. Problemer knyttet til nedbygging av forebyggende tiltak og behandlingstiltak, mangelfullt ettervern, kritikk av innholdet i LAR og mangelfullt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester er påpekt gjentatte ganger. FO mener regjeringen må ta disse utfordringene på alvor, og sørge for at det gjenspeiles i planen. Oversendes redaksjonskomiteen Dagsorden 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet endte 23:02 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet Landsstyrets innstiller for kongress: Uttalelsen «FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet» vedtas. Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling: (Endringer står i kursiv) FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet I løpet av 2015 skal regjeringen legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Planen skal sikre bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet til mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. FO venter utålmodig på planen. FO forventer at planen legger vekt på: forebygging og tidlig innsats i alle områder og aldersgrupper større bredde i tilbudet til mennesker med alvorlige rusmiddellidelser tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse på alle områder flere og bedre boligtilbud større vekt på ettervern og tverrfaglig oppfølging helhetlig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten brukermedvirkning og selvbestemmelse pårørendes involvering Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusomsorgen oppgradert. Dette er bra. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale områder i livet. Et forsterket rettighetsvern har sikret en oppjustering med hensyn til helsefaglig fokus og kompetanse i rusfeltet. FO har gjentatte ganger advart mot å redusere det sosialfaglige arbeidet på bekostning av helsefaget. FO er derfor glad for at regjeringen i den nye opptrappingsplanen varsler økt forebygging og bedre kapasitet og kvalitet i tilbudene. FO mener dette må skje gjennom bruk av sosialfaglig kompetanse på oppvekstarenaer og en revitalisering av sosialfaglig perspektiv og metoder i rusfeltet. I et folkehelse- og forebyggingsperspektiv er det viktigste å tilby gode og trygge oppvekstsvilkår. Helsestasjonen, barnehagen og skolen er viktige oppvekstarenaer hvor tverrfaglighet og sosialfaglig fokus kan bidra til at problemer identifiseres så tidlig som mulig, slik at det kan iverksettes tiltak som reduserer risikoen for at unge begynner med rusmidler og utvikler psykiske lidelser. Mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser er ingen homogen gruppe, og ulike problemer krever ulike løsninger. Dette forutsetter en variert og individuelt tilpasset behandling med hensyn til innhold, lengde og behandlingsmetoder/-måter. Det må også være aksept for å prøve og feile i rehabiliteringsprosessen, og terskelen for re-inntak til behandling må være lav. Det må settes krav til behandlings- og omsorgstilbud slik at tilbudene kan ivareta den enkeltes behov. Antall plasser, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten, må økes. FO mener at rusfeltet må være tverrfaglig og tverrprofesjonell, og at de ulike faglige innfallsvinklene må anerkjennes som likeverdige. Et sterkt fokus på tverrfaglighet må være grunnleggende i den kommende opptrappingsplanen. Ansatte med sosialfaglig kompetanse må anerkjennes på lik linje med ansatte med helsefaglig kompetanse i behandlings- og tjenestetilbud. Regjeringen varsler i planen en styrking av kommunale tjenester som har ansvar for arbeid, økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig og barnevern. Kommunale tjenester som boligtilbud, aktivitet/arbeid, nettverksbygging, sosial og psykososial habilitering og rehabilitering, samt helse- og omsorgstjenester må også styrkes. Helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre gode og forsvarlige tjenester. Samarbeidet med politiet og fengselsmyndighetene må styrkes. Politiet må være en del av det tverrfaglige samarbeidet. Rusmiddelavhengige trenger flere lavterskeltilbud og tilholdssteder, slik at de blant annet slipper å bli jaget rundt i sentrum av de store byene. Alternative løsninger som brukerrom/helserom bør opprettes. Det bør settes ned et utvalg som går igjennom og dokumenterer effekten av dagens narkotikapolitikk. Bøter og fengsel for bruk og besittelse av brukerdoser bør byttes ut med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål. Narkotikaprogrammet med domstolskontroll bør videreføres og utvides. FO mener at brukere og pårørende er viktige aktører når det gjelder den enkeltes behandling. Deres innspill skal høres og vektlegges når det gjelder innholdet i behandling, velferdstjenester og ettervern. Opptrappingsplanen må bygge på kunnskap fra fagfeltet og brukerorganisasjoner. Problemer knyttet til nedbygging av forebyggende tiltak, behandlingstiltak, mangelfullt ettervern, kritikk av innholdet i LAR og mangelfullt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester er påpekt gjentatte ganger. FO mener regjeringen må ta disse utfordringene på alvor, og sørge for at det gjenspeiles i planen. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.8 Uttalelse om Palestina åpnet 23:02 Sak 8.9.8 Uttalelse om Palestina • Mimmi Kvisvik, Innleder (23:02 - 23:07) Uttalelse om Palestina FO mener at både israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet. Israel må bære ansvaret for at dette ikke er tilfelle. Kjernen i konflikten er Israels ulovlige okkupasjon av Palestina som påfører den palestinske befolkningen store lidelser. I nabolandene lever ca. tre millioner palestinere fremdeles som flyktninger. Palestinere behandles som annenrangs borgere både i landflyktighet, i Israel og i Palestina. De fratas land, eiendom og naturressurser og blir utsatt for systematisk trakassering, grove innskrenkninger i bevegelsesfriheten, hyppig bruk av vilkårlig fengsling også mot barn og unge, og mangel på rettferdig rettergang. FO krever at Israel avslutter sin ulovlige okkupasjon av Palestina og respekterer FN-resolusjonene som omfatter palestinernes rettigheter. Flyktningeproblemet må løses i tråd med FNs resolusjon 194. Israels vedvarende blokade av Gaza, med strenge import- og eksportrestriksjoner, har medført store lidelser for befolkningen og umuliggjort økonomisk utvikling. Krigføringen mot Gazas befolkning er grove brudd på internasjonale konvensjoner og fordømmes. FO krever at blokaden av Gaza oppheves. Okkupasjonsøkonomien er blitt en integrert del av Israels økonomi. Israel må skille egen økonomi fra okkupasjonsøkonomien. I motsatt fall kan ikke Israel delta i OECD. Import av varer fra de israelske bosettingene og industrisonene på Vestbredden må forbys. Norske myndigheter bør ta et initiativ til internasjonal boikott av slike varer. FO oppfordrer dessuten medlemmer og norske forbrukere til å handle palestinske varer slik at dette kan bidra til økonomisk utvikling i Palestina. Norske myndigheter må sikre at statens pensjonsfond og norske selskaper ikke bidrar til okkupasjonen gjennom handel med og investeringer i selskaper som har aktiviteter på okkuperte områder. Etter at Palestina fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling har byggingen av nye ulovlige bosettinger på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, økt. Bosettervold mot palestinere og deres eiendommer har eskalert. FO krever at disse angrepene blir etterforsket og straffet. FO krever også at snik-annekteringen av Vestbredden opphører og at Israel umiddelbart starter en tilbaketrekning av de ulovlige bosetterne i henhold til Genève konvensjonen som forbyr forflytning av sivilbefolkningen til okkuperte områder. Israels rivning av palestinske bygninger øker. Bakgrunnen for dette er at palestinerne nesten aldri innvilges byggetillatelse i Øst-Jerusalem og det er byggeforbud i store deler av de okkuperte områdene. Mange bygger derfor uten tillatelse og FN anslår at nesten halvparten av de palestinske bygningene i disse områdene står i fare for å rives. Norske myndigheter må kreve en slutt på rivningen og den grove diskrimineringen av palestinerne. Separasjonsmuren, bosettingene og tilhørende infrastruktur gjør store inngrep i palestinsk land. Den pågående oppsplittingen av Vestbredden undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse og hindrer mulighetene for en tostatsløsning. Muren må rives. Norsk myndigheter må føre en aktiv politikk, ikke minst overfor USA og EU, for å presse Israel til å etterleve anbefalingene fra Den internasjonale domstolen i Haag vedrørende muren og for å gjøre slutt på okkupasjonen. Norge må gå i bresjen for at Palestina anerkjennes som fullverdig medlem av FN. Det internasjonale samfunnet må sette en stopper for Israels folkerettsstridige handlinger. Det er viktig at Norge går foran med et godt eksempel og krever at det internasjonale samfunnet tar en mye tydeligere lederrolle. En gjenopptakelse av forhandlingene haster. FO mener at ved å anerkjenne Palestina som stat legges press på partene til å forhandle frem en løsning innenfor grensene fra 1967.. Det palestinske folket har rett til selvbestemmelse. FO krever derfor at Norge anerkjenner Palestina som egen stat, slik en stadig voksende andel av verdens land nå gjør. Følgende hadde ordet: • 019 Ottar Schjølberg, FO Møre og Romsdal • 039 Gøril Madsen, FO Troms (23:10 - 23:10)(r) • 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (23:10 - 23:11)(r) • 019 Ottar Schjølberg, FO Møre og Romsdal (23:11 - 23:11) • 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag • 070 Rasha Abdallah, FO Vest-Agder (23:12 - 23:14) • 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (23:14 - 23:17) • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (23:17 - 23:19) • 150 Linda Pettersen, FO Telemark (23:19 - 23:20) • 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (23:20 - 23:22) • 186 Annette Michelsen, FO Hordaland (23:22 - 23:24) Forslag innkommet under debatten: • 019 Ottar Schjølberg, FO Møre og Romsdal (23:08 - 23:10) #1 Föreslår uttalen trekt • 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (23:12 - 23:12) #2 Endre tittel Annerkjenn Palestina nå Avstemming: Kongressen skal uttale seg vedtatt med flertall. Forslag 1 falt. Forslag 2 endre tittel vedtatt . Vedtak: Uttalelsen vedtas med endret tittel. Sak 8.9.8 Anerkjenn Palestina nå. Dagsorden 8.9.8 Uttalelse om Palestina endte 23:26 Permisjon godkjent, 227 Anne Mari Romuld Hansen, Velferdsviterutvalget, 2015-03-20 20:40:51 2015-03-21 09:00:51. søker om permisjon av personlige grunner Dagsorden 8.9.9 Arbeid for alle - vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av åpnet 23:26 Sak 8.9.9 ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV! Grethe Kvist innledet. Forslag 1 Forslagsstiller: Grete Kvist Kongressen vedtar uttalelsen: Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av. Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk. FO vil i kommende landsmøteperiode prioritere å løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig blant kvinner. Tiden er moden for en miljøreform, en likestillingsreform og en velferdsreform. Da åtte timers arbeidsdag ble innført i 1919 var dette en arbeidsdag som i all hovedsak var tilpasset menn. Kvinner som hadde, og har størst arbeidsbyrde i hjemmet forble dobbeltarbeidende. Selv med den halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: kvinner jobber mest ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær. I realiteten jobber kvinner seks timers arbeidsdager i dagens Norge. Med den konsekvensen at de blir tapere på lønn og pensjon. Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse klimaendringene og redde miljøet må vårt forbruk ned. En reduksjon i arbeidstid vil gi en nødvendig reduksjon i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for dette er det nesten femten år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i 2000. For FO er normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet som stadig er under press fra arbeidsgiverne. Vi vil forsterke tariffavtalenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår. Ved at fagbevegelsen prioriterer å bruke en del av «rammen» til fri tid isteden for penger i tariffoppgjørene i tiden som kommer, for eksempel med en halv time om gangen, kan sekstimersdagen bli realitet. Dette må ikke hindre at de lavest lønte får hevet lønnen sin. Vårt mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste middel for å fordele makt og ressurser i samfunnet. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid, og at heltid skal være en rettighet. Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, sterke kollektive avtaler og små lønnsforskjeller. • Sekstimersdagen er særlig viktig for at kvinner skal kunne arbeide full tid og med det ha bedre sjanse til å bli økonomisk selvstendige, enn de deltidsløsningene mange ser seg nødt til å godta for å få hverdagspuslespillet med omsorgsansvar til å gå ihop. • Sekstimersdagen vil gjøre livet enklere for de fedrene som ønsker å ha mer tid i lag med ungene sine, også etter at pappapermen er over. • Sekstimersdagen gir bedre grunnlag for mer lik deling av ansvar og oppgaver i hjem der det er to til å dele. • Sekstimersdagen vil gi bedre rom for frivillig arbeid, politisk deltagelse og andre former for samfunnsengasjement. • Sekstimersdagen er nøkkelen til et virkelig inkluderende arbeidsliv. • Sekstimersdagen med mer fri tid istedenfor økende reallønnsvekst kan bidra til å redusere det materielle overforbruket som truer klima og miljø. • Sekstimersdagen er ingen garanti for mer likestilling og mer miljøvennlig atferd, men gir et langt bedre utgangspunkt for å realisere målsettinger de fleste er enige i. På noen arbeidsplasser er det allerede en realitet. På Tines fabrikk i Heimdal startet sekstimersdagen som et forsøk, men det fungerte så bra at det ble permanent. Produktiviteten gikk opp og de ansatte er svært fornøyde. Fra andre forsøk i Norge og Sverige viser resultatene at deltakerne får mindre problemer med muskelsmerter, bedre søvn og sjeldnere følte seg utmattet. Kortere arbeidsdag kan med andre ord være bidra til å senke sykefraværet og sørge for at folk står lengre i jobb. Kortere arbeidsdag er et politisk valg FO ønsker å ta. Men selv om det er bra både for likestilling, klima, familieliv og inkludering i arbeidslivet, er det ikke gratis. Vi har råd til det, men vi må velge: Mer lønnsvekst eller mer fritid? Innføringen av sekstimersdag er en langvarig kamp. Kravet må vedtas av LO-kongressen før det i det hele tatt kommer som et tariffkrav. Deretter vil det kunne komme over tre hovedoppgjør som en glidende overgang. FO vil jobbe aktivt for at realisering av sekstimersdagen vedtas som et sentralt punkt på LOs handlingsprogram på LO-kongressen i 2017 for perioden 2017 - 2021. Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Vi forsvarer den, men vårt mål strekker seg lenger enn som så, vi kan ikke bare slåss defensivt. Vi vil videre, og da er sekstimersdagen nettopp det offensive argumentet som høyresida mangler gode motsvar til. Vi glemmer selvfølgelig ikke kravet om forbud mot innleie, retten til hel og fast stilling også videre - sekstimersdagen er en del av løsningen FO mener ikke at omlegging til seks timers dag kan skje fra en dag til en annen. Men om den innføres steg for steg, med en halvtimes reduksjon av gangen, er det helt realistisk å få til. Vi må forte oss sakte og ha realistiske delmål i kampen for sekstimersdagen. Vi må ha en langsiktig plan inn i tariffoppgjørene. Frontfaget må gå i front også her ellers vil det bare bli et kvinnekrav som øker likelønnsgapet. Hvis mennene går først viser de både solidaritet, men også vilje til å gjøre noe for å øke likestillingen i familien. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en forskjell fremfor fine ord og intensjoner. FO utfordrer med dette LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling til spørsmålet «Hvis ikke nå, når da?» Følgende hadde ordet: • 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (23:29 - 23:30) Forslag innkommet under debatten: • 137 Tone Faugli, Nestleder (23:28 - 23:28) #1 Stryke alt etter nest siste avsnitt s.1 frem til de to siste avsnitt s. 2. Oversendes redkom for å ses i sammenheng med 8.9.16 Oversendt redaksjonskomiteen og ses i sammenheng med 8.9.16. Dagsorden 8.9.9 Arbeid for alle - vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av endte 23:31 Redaksjonskomiteens innstilling Sak 8.9.9 Uttalelse «ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV!» Forslag 1 til sak 8.9.9 Forslagsstiller: Tone Faugli, Nestleder Stryke alt etter nest siste avsnitt s.1 frem til de to siste avsnitt s. 2. Oversendes redkom for å ses i sammenheng med 8.9.16 Redaksjonskomiteens innstilling: Tiltres Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling: Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk. FO vil i kommende landsmøteperiode prioritere å løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig blant kvinner. Tiden er moden for en miljøreform, en likestillingsreform og en velferdsreform. Da åtte timers arbeidsdag ble innført i 1919 var dette en arbeidsdag som i all hovedsak var tilpasset menn. Kvinner som hadde, og har størst arbeidsbyrde i hjemmet forble dobbeltarbeidende. Selv med den halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: kvinner jobber mest ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær. I realiteten jobber kvinner seks timers arbeidsdager i dagens Norge. Med den konsekvensen at de blir tapere på lønn og pensjon. Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse klimaendringene og redde miljøet må vårt forbruk ned. En reduksjon i arbeidstid vil gi en nødvendig reduksjon i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for dette er det nesten femten år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte ferieuka ble vedtatt i 2000. For FO er normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon. Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet som stadig er under press fra arbeidsgiverne. Vi vil forsterke tariffavtalenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår. Ved at fagbevegelsen prioriterer å bruke en del av «rammen» til fri tid isteden for penger i tariffoppgjørene i tiden som kommer, for eksempel med en halv time om gangen, kan sekstimersdagen bli realitet. Dette må ikke hindre at de lavest lønte får hevet lønnen sin. En 6-timersdag vil gi mer tid til omsorg. Det vil være et frigjøringsprosjekt, det vil innebære mer enn likestilling. 6-timersdagen vil hjelpe sterkt pressede småbarnsfamilier, så begge kan være i full jobb. Det vil gi et kvalitativt bedre liv for slitne voksne, som har foreldre eller andre nærstående som trenger omsorg. Sekstimersdagen vil gi mer tilfredse arbeidstakere og lavere sykefravær. Og bedre muligheter for et rikt liv ved siden av jobben Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Fo forsvarer den, men vårt mål strekker seg lenger enn som så, vi kan ikke bare slåss defensivt. Vi vil videre, og da er sekstimersdagen nettopp det offensive argumentet som høyresida mangler gode motsvar til. Vi glemmer selvfølgelig ikke kravet om forbud mot innleie, retten til hel og fast stilling også videre - sekstimersdagen er en del av løsningen FO mener ikke at omlegging til seks timers dag kan skje fra en dag til en annen. Men om den innføres steg for steg, med en halvtimes reduksjon av gangen, er det helt realistisk å få til. Vi må forte oss sakte og ha realistiske delmål i kampen for sekstimersdagen. Vi må ha en langsiktig plan inn i tariffoppgjørene. Frontfaget må gå i front også her ellers vil det bare bli et kvinnekrav som øker likelønnsgapet. Hvis mennene går først viser de både solidaritet, men også vilje til å gjøre noe for å øke likestillingen i familien. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en forskjell fremfor fine ord og intensjoner. FO vil bringe inn kravet om 6 timers dagen inn i de kommende tariffoppgjør og utfordrer med dette LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling til spørsmålet «Hvis ikke nå, når da?» Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.10.Fridom og likeverd - Frå ord til handling åpnet 23:31 8.9.10 Uttalelse om Fridom og likeverd – frå ord til handling. • Geir Johannessen, Innleder (23:31 - 23:33) Forslag 2 Forslagsstiller: Geir Johannessen Kongressen vedtar uttalelsen: Fridom og likeverd – frå ord til handling. Fridom og likeverd – frå ord til handling. FO har store forventningar til at «Rettighetsutvalget» kjem med klare tiltak for å betra levekåra for menneske med utviklingshemming, og sikra måla om inkludering, deltaking, sjålvråderett og likeverd. Regjeringa sette i desember 2014 ned «Rettighetsutvalget» med eit klart mandat om å utforme tiltak for å betra levekår for menneske med utviklingshemming og nå måla i ansvarsreforma: «Utvalget bes utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget bes særlig vurdere tiltak på de områdene som beskrives i stortingsmeldingen: Selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i opplæringen, deltakelse i arbeid samt god helse og omsorg. I tillegg skal utvalget vurdere om mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv.» FO vil berømma Stortinget for dei klare ideologiske signala dei gav for utvalets arbeid. Dei understreka at menneske med utviklingshemning skal ta del i et inkluderande fellesskap på lik linje med alle andre. Fellesskap i barnehage, skule, arbeidsliv, fritid og i nærmiljø er ein viktig del av dette. Tiltak og tenester må forhindre segregering og stigmatisering. For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og motverkar segregering og stigmatisering. Arbeids- og sosialkomiteen viser veg for utvalets arbeid. Gjennom sine merknader viser dei at dei ønsker at intensjonane i reformen skal operasjonaliserast til tiltak og styring. Dei seier blant anna at det gjennom lov eller forskrift må sikrast at skulen har eit klart ansvar for at personer med utviklingshemming vert integrert og får fellesskap med dei andre elevane. Individuell plan (IP) og Individuell Opplæringsplan (IOP) skal innehalde mål og tiltak knytt til dette. Det skal leggast til rette for at elever med utviklingshemming er knytt til ordinære klassar, og i den grad eleven vert teke ut av ordinær klasse bør det leggast til rette for tid saman med elevar utan spesialundervisning. Dette er ei operasjonaliseringstenking som må leggast til grunn for utvalets arbeid. Også på andre områder gjer komiteen viktige føringar. Dei seier at alle skal ha rett på arbeid eller dagtilbud, at nødvendige utgifter til ledsakarar i forbindelse med deltaking i samfunnsliv, fritidsaktivitetar og ferie må vera ein del av det tilbodet som vert gjeve, og at kompetansen i tenestene må styrkast. Med bakgrunn i Arbeids- og sosialkomiteens tenking og føringar, vil vi vise til tiltak som vil gjera ein forskjell: Bustad: Klare retningslinjer som hindrar store bufellesskap og «ghettofisering», og stimulerer til ulike buformar ut i frå den einskilde sine ynskjer og behov. Ein bør sikre at ein ikkje gje støtte til bustadprosjekt som ligg i omsorgsghettoer eller på andre måtar verkar stigmatiserande og utstøytande. Gjennom rundskriv og rettleiarar bør ein tydeleggjera politikk ved å visa til FN konvensjonen for personar med funksjonsnedsetting som mellom anna påpeikar at ein har rett til å kunna velja å bu som andre, evt. saman med dei ein vil, ein bør setja grenser for størrelse på bufellesskap, t.d. maks 4-5 personar Dette bør vera styrande for tilskot frå Husbanken, jf. tidlegare tilskot. Stilla krav til at bustadar skal ligga i vanlege bumiljø og at dei skal vera bygd på ein måte som ikkje skil seg frå anna bebyggelse og ikkje er stigmatiserande. Sikra at ein har rett til å kunna bu i eit kommunalt butilbod utan at ein er tvungen til å måtta forholda seg til andre bebuarar der. Sikra at tenester er knytt til den einskilde og ikkje til bufellesskapet. Tydeleggjere at ein har rett til tenester der ein vel å bu, jf. Fusadommen og helse og omsorgstenestelova. Arbeid: Dagens ordningar og tiltak fremmer ikkje inkludering av menneske med utviklingshemming i arbeidslivet. Arbeidsstaden er den mest sentral plassen for inkludering og verdsetjing for vaksne. Likevel er over 94 % av alle vaksne utviklingshemma utelukka frå ordinært arbeidsliv. Arbeidstida utgjer ein stor del av den tida vi er saman med andre. Sosiale nettverk er ofte knytt til folk ein får kontakt med gjennom jobben. Gjennom arbeid yt vi og får verdsetjing. Gjennom dagleg omgang får vi felles opplevingar og referansar. Tiltaka er oftast i eigne lokale åtskilt frå ordinære bedrifter og med liten samhandling med andre Det er ikkje klare krav til at desse tiltaka skal fremma inkludering eller føra folk vidare til ordinært arbeidsliv. Vekstbedriftene sine innteningskrav stimulerer i staden til å behalda dei arbeidstakarane som produserer mest. NAV har i liten grad klare føringar og verkemiddel for å arbeide for inkludering av menneske med utviklingshemming. Insitamenta går motsett veg. Ved at personane vert definert som uføretrygda, slepp NAV både utgifter og oppgåver. Viss dei får VTA plass er dei plassert, og viss dei får dagsenterplass er dette kommunens oppgåve og utgift. Reiskapane NAV disponerer for å inkludere utviklingshemma i arbeidslivet, er dårleg eigna for mange. Tiltaka er i stor grad tidsavgrensa. Men mange treng bistand heile arbeidslivet, og ordningane vert lite nytta for denne gruppa. Varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTA-O) er få (ca 200 totalt), og personar med utviklingshemming får sjeldan desse. NAV har heller ikkje eit system for varig bistand og oppfølging i ordinært arbeidsliv. Ein må difor fjerne praksisen for at utviklingshemming nærast automatisk betyr uføretrygding og omforma tiltaka slik at personar som er uføretrygda også skal inkluderast i arbeidslivet. Klare krav til vekstbedrifter og dagsentre om inkludering, både rundt den einskilde og drifta si. Alle personer med utviklingshemming må få rett på eit tilpassa tilbod om arbeid og/eller dagaktivitetstilbod utanfor heimen. Vurdere ei overføring av ansvaret for dagsenter frå kommunane til NAV, for å sikre ei meir heilskapleg tenking. NAV må få større grad av tiltak som møter dei med varig bistandsbehov, om dei skal verta ein del av det ordinære arbeidslivet. Talet på varig tilrettelagte arbeidsplassar, spesielt i ordinært arbeidsliv, må aukast monaleg. NAV må få eit klart ansvar for inkludering av menneske med utviklingshemming i det ordinære arbeidslivet. NAV må få kompetanse og tiltaksordningar som fremmer inkludering. Skule: FO meiner at alle har rett til utdanning. Difor må lova sine krav om tilrettelagt undervisning få reelt innhald. Fleire vernepleiarar, barnevernspedagogar og sosionomar i skulen kan bidra til tilrettelegging for læring. Personer med utviklingshemming må også ha moglegheit for utdanning etter vidaregåande skole Gjennom lov, forskrift m.m. må det sikras at skolen har eit klart ansvar for at personer med utviklingshemning vert integrert og får fellesskap med dei andre elevene. Individuell plan (IP) og Individuelle opplæringsplan (IOP) må innehalde mål og tiltak knytt til dette. Eigne «særskular» bør avviklast. Elevane skal vera knytt til ordinære klasser. I vurdering om spesialundervisning utanfor klassen må det innførast krav om at det skal gjerast ei vurdering av kva dette innebere for eleven i forhold til tilhøyrsle, moglegheit for sosiale relasjonar, sosial læring, integrering, stigmatisering og utstøyting. I den grad eleven vert teke ut av ordinær klasse skal det utarbeidast tiltak for å kompensere for slike forhold. Samfunnsliv, fritid og ferie: Alle barn og unge skal ha tilbod om meiningsfull fritid i form av aktivitetar som opptek dei. Alle vaksne har rett til å kunne delta i samfunnsliv, på aktivitetar dei sjølv vel og til å kunna reise på ferie. Det må utarbeidast retningsliner som sikrar at kostnader til ledsakar og assistanse vert dekka av det offentlege og må ikkje stå i vegen for eit aktivt og sjølvstendig liv. Kommunane må få et klart ansvar for inkluderingsarbeid også i fritid. Det bør innførast krav til at dette skal vera ein del av IP. Gjera ordninga med ledsakarbevis universell, slik at ordninga ivaretek alle brukarar med ledsakarbehov uavhengig av kvar i landet du bur. I tillegg bør det innførast ei ordning med ”første prioritet”, slik at personer som har ledsakarbevis vert prioritert og går framfor andre i køa. Menneske med utviklingshemning skal ha rett til individuelle tenester. Desse må også sikre moglegheit for individuell deltaking i ordinært samfunns- og fritidsliv. Det må innførast like ordningar for alle som ikkje kan nytta offentleg transport, og dette må aukast monaleg. I dag har ein t.d. i Oslo rett på 150 reiser i året, mens ein i Hordaland har ein sum som maks tilsvarar 26 reiser årleg eller 13 reiser t/r årleg (200 kr pr. reise). For mange er dette eit direkte til hinder for inkludering og deltaking. Personar med utviklingshemming må få tilskotsordningar som gjer at dei kan skaffe seg tilpassa bil. I dag er ordningane ekskluderande for mange personar med utviklingshemming. Tenester: Ein må sikre at lovverk og rundskriv sikrar rett til å delta i vanleg samfunns- og kulturliv. Ein må sikre at kommunane har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tenester som vert utført av andre enn kommunen sjølv. Dette gjeld også ordningar som BPA. Tenester som inneber bruk av tvang og makt stiller særlege krav til dette. Krava til kompetanse og fagleg forsvarlege tenester må vera ein del av dette. Butilbod må ikkje vera ein del av anbod. Det kan ikkje vera slik at tenestemottakarar vert flytta rundt i samband med anbod. Kompetanse: Kompetansen i tenestene må styrkes systematisk for å sikra inkludering, gode levekår og førebygga situasjonar som medfører bruk av tvang og makt. Det må stillast krav om at minst 50 % av dei som yt tenester til personar med utviklingshemming har helse- og sosialfagleg kompetanse på høgskulenivå. Kompetansen må også sikrast i andre deler av velferdsapparatet, som barnhage, skule og NAV. Vernepleiarar sit med ein særskilt kompetanse i høve personar med utviklingshemming. Styringssystem: Ein må sikra at tiltaka vert fylgt av nasjonale styringssystem som sikrar at tiltaka vert gjennomført og at tiltaka kontinuerleg vert evaluert og korrigert i høve måloppnåing. FO forventar konkrete og effektive tiltak som endrar levekåra til personar med utviklingshemming og sikrar inkludering, deltaking og likeverd. Fine ord er ikkje nok. Følgende hadde ordet: • 137 Tone Faugli, Nestleder (23:33 - 23:35) • 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (23:35 - 23:36)(r) • 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (23:36 - 23:37) Vedtak: Kongressen skal uttale seg om: Fridom og likeverd - Frå ord til handling Dagsorden 8.9.10.Fridom og likeverd - Frå ord til handling endte 23:38 Verdensdagen for Down-syndrom er den 21. mars 2015. Marte Aune informerte om at FO Nordland har vedtatt å gi kr. 5,- pr. medlem og oppfordrer alle andre avdelinger til å gjøre det samme Sparebank 1 overleverte kr. 45.350,- i forbindelse med dusjeprosjektet. Pengene går videre til prosjektet i Sør-Sudan. Sak 8.9.11 Barns rett til å bli hørt Forslag 3 Forslagsstiller: Elisabeth Hagstrøm Kongressen vedtar uttalelsen: Barns rett til å bli hørt Barns rett til å bli hørt FNs barnekonvensjon, artikkel 12, slår fast at barn skal gis anledning til å bli hørt i alle forhold som berører barnet og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Dette gjenspeiler seg i lovverk og forskrift som regulerer barns rett til å bli hørt og til å uttale seg. Samfunnets syn på barns rettigheter har forandret seg. Det har i de siste årene vært satt fokus på barns rett til medvirkning i ulike sammenhenger som f.eks. i barneverntjenesten, i forhold til hvor barn skal bo i forbindelse med foreldres skilsmisser i barnehagen og skolen. Det blir vist til eksempler på praksis der beslutninger blir fattet uten av barna har blitt snakket med eller hørt. Barns synspunkter og rett til å bli hørt blir trukket frem både i ulike samfunnsspørsmål og når det gjelder det enkelte barn. For at barns rett til medvirkning skal være reeel kreves kompetanse og kunnskap. Det å snakke med barn og ta med barn i beslutninger trenger ikke å være det samme som at barnb faktisk blir hørt og ivaretatt. Barnet må gis informasjon tilpasset sitt utviklingsnivå for å ha en reel mulighet for å uttale seg. Den som skal ivareta barnet må kunne vurdere barnets evner og muligheter til uttale seg og kunne forstå barnets utsagn og reaksjoner. Barns rett til å bli hørt i samsvar med FNs barnekonvensjon må bli integrert i alt arbeid med barn og ikke bare være fagre ord! Følgende hadde ordet: Elisabeth Hagstrøm Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: Barns rett til å bli hørt. Enstemmig vedtatt 8.9.12: Gi oss heltidsstudenten, NÅ! Forslag 4 Forslagsstiller: Sondre Hille-Krumsvik Kongressen vedtar uttalelsen: Gi oss heltidsstudenten, NÅ! Målsetting: Realkjøpekraften til studenter har de siste årene gått ned. Senest i overgangen fra 2014 til 2015 sank studiestøtten fra 1.107 G til 1,1.3 G. Da det for få år siden var mulig å studere på heltid, uten en deltidsjobb på siden av studiet, er det i dag ni av ti studenter som er i deltidsjobb og vikariater. Målgruppe: Kunnskapsministeren Tillitsvalgte i FO Studentmedlemmer i FO Gi oss heltidsstudenten, NÅ! Ni av ti studenter har en jobb ved siden av sitt heltidsstudium. Dette for å dekke opp den manglende økonomiske ryggdekningen studenter har behov for gjennom studieåret. FO ser behovet for å øke studiestøtten og at den utbetales over en periode på 11 måneder. Det er foretatt undersøkelser som viser at studenter har behov for, jfr. SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter, 1,5 av folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år. Dette mot dagens utbetalte studiestøtte som ligger på 1,103 G. Det studentene da må dekke opp på egenhånd er 35.000,- kr. i 2015. I tillegg er studieårets siste studiestøtteutbetaling i mai. Dette fører til at studentene er nødt til å jobbe ekstra mye samtidig som de skal lese til eksamen. For at studentene skal få den friheten til å være heltidsstudenter og lese til eksamen i mai/juni ser FO behovet for utbetaling av studiestøtte også i juni. Dette vil dempe presset på studentene i den allerede mest pressfylte perioden av studieåret. FO krever: Økt studiestøtte til 1,5 G Utbetaling av studiestøtte over 11 måneder En realisering av heltidsstudenten SPREDNING/PUBLISERING Uttalelsen skal sendes presse, Kunnskapsdepartementet og spres internt i egen organisasjon og LO. Uttalelsen legges tilgjengelig på FOs nettsider. Følgende hadde ordet: Sondre Hille-Krumsvik Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: Gi oss heltidsstudenten, NÅ! Enstemmig vedtatt Dagsorden 8.9.12 Gi oss heltidsstudenten, NÅ! endte 11:19 Dagsorden 8.9.13 Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder åpnet 11:19 8.9.13: Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder. Forslag 5 Forslagsstiller: Lisbeth Berntsen Grandalen Kongressen vedtar uttalelsen: Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder. FO støtter følgende opprop som ble lansert på Trondheimskonferansen 2015, og som 300 tillitsvalgte ga sin tilslutning til der. Oppropet er viktig for å bevare selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder. «Norge har i tjue år vært underlagt EUs indre marked med EUs fire markedsfriheter via EØSavtalen. Tusenvis av EU direktiver blir innført med lite debatt i folkevalgte organer.EU-domstolen griper inn i avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Slik innsnevres demokratiet. Dette skjer til tross for at Norge i 1992 forutsatte at EØS-avtalen ikke skulle kunne påvirke arbeidslivets regler. I 2013 vedtok derfor LO-kongressen enstemmig at ILO-bestemmelser, norske arbeidslivslover og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler. Stadig flere fagforeninger stiller seg kritiske til EØS-avtalen, fordi: • EU/EØS med den frie flyten fører til brutal lønnskonkurranse og sosial dumping. • Den frie flyt fører til økonomisk kriminalitet. Det er i ferd med å oppstå mafiatilstander i flere bransjer. • Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak som praktiserer «Ikke lønn mellom oppdrag». Dette undergraver stillingsvern og bryter loven om faste ansettelser i Arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetak har ikke lærlingeordninger. Dette undergraver yrkesfagene og lærlingeordningene og fratar ungdom ei framtid i arbeidslivet. • Norge har benyttet differensiert arbeidsgiveravgift som et effektivt distriktspolitisk virkemiddel. Dette endres nå av EU/EØS på en måte som vil få dramatiske følger for næringslivet, spesielt i Nord-Norge. • EØS påtvinger Norge et risikoregime på norske veier – innen gods- og busstransport - og bøter blir ilagt transportører uten at de ansvarlige betaler. • EU vil konkurranseutsette post under 50 gram. Dette er nok en trussel mot næringsliv og arbeidsplasser i distrikts-Norge • EU vil tvinge Norge til å konkurranseutsette persontransport på jernbane, uavhengig hva norske politikere måtte mene i framtida. • EØS-avtalen opphever kravet om offentlig pensjon ved offentlige anskaffelser. EØS truer i dag fundamentet for den norske velferden. EU ønsker i prinsippet at mer bør privatiseres. EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.» Følgende hadde ordet: Lisbeth Berntsen Grandalen Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder Mot 2 stemmer Dagsorden 8.9.13 Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder endte 11:19 Dagsorden 8.9.14 Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem åpnet 11:19 8.9.14: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem Forslag 6 Forslagsstiller: Seksjonsrådet for sosionomer Kongressen vedtar uttalelsen: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem FO mener en styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene er helt nødvendig for å løse utfordringen knyttet til radikalisering og ekstremisme. Vi forstår fattigdom, manglende utdanning, lav sosioøkonomisk status sammen med manglende opplevelse av å tilhøre eller bli verdsatt av fellesskapet som risikofaktorer for radikalisering. Radikaliseringsprosess har sitt fotfeste i manglende inkludering og i et utenforskap. Hvordan skal vi sammen klare å skape et inkluderende fellesskap som klarer å fange ungdommene opp? Barn og unge trenger å møte trygge voksne som kan se dem og fange opp eventuelle bekymringer tidligere. FO vet at det forebyggende arbeidet som sosialarbeidere i skolen, utekontakt, møteplasser og fritidsklubber ikke er en prioritet i en presset kommuneøkonomi men ser viktigheten av at dette prioriteres. Når de spissede tjenestene som barnevern, politi og PST er koplet inn er radikaliseringsprosessen allerede i gang. Barnevern og politi skal ha en viktig rolle i bekjempelse av radikalisering, men det viktigste er at vi har nok voksne ute til å treffe barn og unge på de arenaene de ferdes. Her spiller frivillige lag og foreninger en sentral rolle. FO tror på at styrking av det forebyggende arbeidet vil sikre tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid og styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO tror på et tett og godt samarbeid med religiøse ledere, der ekstremisme er knyttet til religion. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstrimisme er et viktig skritt i riktig retning. Det er imidlertid av avgjørende betydning at det følger øremerkede midler med satsningen som sikrer at kommunene faktisk prioriterer det forebyggende arbeidet. Følgende hadde ordet: Oddveig Helen Olsen, FO Akershus Inger Lisbet Hegland, Landsstyret Sør-Trøndelag (r) Gjertrud Meyer, seksjonsrådet for sosionomer (r) Tor Inge With, landsstyret Hedmark Mette Tron, FO Oslo Inger Lisbet Hegland, Landsstyret Sør-Trøndelag John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark (r) Inger Lisbet Hegland, Landsstyret Sør-Trøndelag (r) Tone Faugli, nestleder Tor Inge With, landsstyret Hedmark Forslag fremmet under debatten: • 043 Oddveig Helen Olsen, FO Akershus (11:19 - 11:19) #1 Til sak 8.9.14 Endre overskrift og ordbruk gjennomgående til: forebyggende tiltak for å hindre radikalisering. Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen Dagsorden 8.9.14 Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem endte 11:19 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.14 Uttalelse «Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem» Forslag 6 til sak: 8.9 Forslagsstiller: Ingrid Rabbe Larsen (på vegne av seksjonsrådet for sosionomer) Kongressen vedtar uttalelsen: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem Forslag 1 til sak 8.9.14: Forslagsstiller: Oddveig Helen Olsen, FO Akershus Endre overskrift og ordbruk gjennomgående til: forebyggende tiltak for å hindre radikalisering. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 2 til sak 8.9.14: Forslagsstiller: Tor Inge With, FO Hedmark Ber om at Slt settes inn etter utekontakt i teksten. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres Forslag 3 til 8.9.14 Forslagsstiller: Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag Alle, også voksne vil vi forhindre Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling: (Endringer står i kursiv) Forebyggende arbeid for å hindre ekstremisme Regjeringen har nylig lansert en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO mener en styrking av det generelle forebyggende arbeidet i kommunene er helt nødvendig også for å løse utfordringen knyttet til radikalisering og ekstremisme. Vi forstår fattigdom, manglende utdanning, lav sosioøkonomisk status sammen med manglende opplevelse av å tilhøre eller bli verdsatt av fellesskapet, som risikofaktorer for radikalisering. Radikaliseringsprosess har ofte sin bakgrunn i manglende inkludering og i et utenforskap. Hvordan skal vi sammen klare å skape et inkluderende fellesskap? Barn og unge trenger å møte trygge voksne som kan se dem og fange opp eventuelle bekymringer tidlig. FO vet at det forebyggende arbeidet som sosialarbeidere i skolen, utekontakt, samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), møteplasser og fritidsklubber ikke er en prioritet i en presset kommuneøkonomi. Vi ser det som avgjørende at dette prioriteres. Når de spissede tjenestene som barnevern, politi og PST er koplet inn er radikaliseringsprosessen allerede i gang. Barnevern og politi skal ha en viktig rolle i bekjempelse av radikalisering, men det viktigste er at vi har nok voksne ute til å treffe barn og unge på de arenaene de ferdes. Her spiller også frivillige lag og foreninger en sentral rolle. FO tror på at styrking av det forebyggende arbeidet vil sikre tidlig intervensjon og tverrfaglig samarbeid, og styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO tror på et tett og godt samarbeid med religiøse ledere, der ekstremisme er knyttet til religion. Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er et viktig skritt i riktig retning. Det er imidlertid av avgjørende betydning at det følger øremerkede midler med satsningen som sikrer at kommunene faktisk prioriterer dette forebyggende arbeidet. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.15 Flyktningekatastrofen i Syria åpnet 11:19 Sak 8.9.15: Flyktningekatastrofen i Syria Forslag 7. Forslagsstiller: Heidi Klokkervoll Kongressen vedtar uttalelsen: Flyktningekatastrofen i Syria Flyktningekatastrofen i Syria Den norske regjeringen må ta imot 5000 kvoteflyktninger fra Syria! Krigen i Syria har ført til verdens største humanitære krise etter andre verdenskrig. Nabolandene til Syria kneler, og deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de kan håndtere. Hittil har mer enn ti millioner syrere – eller 45 prosent av befolkningen - blitt tvunget på flukt som følge av krigen. Mer enn fire millioner av dem har flyktet til andre land. Syrias naboland Libanon, Tyrkia, Jordan, Egypt og Irak huser i dag 95 prosent av alle disse flyktningene. Det totale antallet flyktninger fra Syria som har ankommet Europa de siste tre årene er omtrent 150.000. Dette er grovt regnet det samme antallet som krysset grensen til Tyrkia i løpet av en uke i september 2014 i forbindelse med IS' erobring av den syriske byen Kobani. Norge har sagt seg villig til å ta imot 1500 syriske flyktninger. Det utgjør 0,026 prosent av antallet flyktninger som befinner seg i Syrias naboland. Både kommuner og representanter for norsk helsevesen har gitt klart uttrykk for at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, inkludert syke og skadede. FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bønnfalt Norge og resten av verden om å dele ansvaret og ta imot flere syriske flyktninger. I henhold til Flyktningkonvensjonen har Norge og verdenssamfunnet en forpliktelse til å dele ansvaret når en konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Ansvaret omfatter dels å ta i mot flyktninger i egne land og å yte finansiell støtte til flyktningarbeidet i de hardest belastede landene. Rike land i alle verdensdeler må bistå med å avlaste Syrias naboland ved å ta i mot flere av de mest sårbare flyktningene fra Syria innen utgangen av 2016. Dette samsvarer med appeller fra FN. De mest sårbare flyktningene er barn og kvinner med barn alene på flukt, syke og skadde, torturoverlevere og folk som også i nabolandene blir utsatt for forfølgelse av politiske grunner eller som følge av sin seksuelle identitet. Norge kan utgjøre en forskjell Mange kommuner i Norge har ytret ønske om å ta i mot flere syriske flyktninger. Medisinsk fagkyndige har også gitt uttrykk for at vi har et godt utbygget helsevesen i Norge med kapasitet til å ta i mot flyktninger med behov for medisinsk og psykologisk behandling. Fellesorganisasjonen krever at Norge: • Øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 innen 2016 • Alle syriske asylsøkere som kommer til Norge må få bli. Følgende hadde ordet: Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag Carjet Demir, Hordaland (r) Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag (r) Forslag fremmet under debatten: Fellesorganisasjonen krever at Norge: • Øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 innen 2016 endres til 10.000 Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: Flyktningekatastrofen i Syria samt forslag fremmet under debatten. Dagsorden 8.9.15 Flyktningekatastrofen i Syria endte 11:19 Dagsorden 8.9.16 Redusert arbeidstid - en bærekraftig utvikling åpnet 11:19 Sak 8.9.16: Redusert arbeidstid- en bærekraftig utvikling Forslag 8 Forslagsstiller: Heidi Klokkervold Kongressen vedtar uttalelsen: Redusert arbeidstid- en bærekraftig utvikling Redusert arbeidstid- en bærekraftig utvikling FO mener at tiden er inne for å stille krav om redusert arbeidstid i de kommende lønnsoppgjørene. I de siste tiårene har norske kvinner gjennomført en revolusjon i arbeidslivet. Sysselsettingsandelen har økt fra vel 50 prosent i 1972 til nær 80 i 2013 for kvinner i aldersgruppen 25–54 år. Selv om det er lovbestemt likestilling i Norge er det fortsatt utfordringer det må jobbes med. Norske kvinner betaler en høy pris for vår velstand med en lønn det knapt går an å leve av og forsørge barn på. Andelen kvinner som jobber deltid er 34,5 prosent og mange av disse jobber i offentlig sektor. Både private og offentlige arbeidsgivere benytter seg av deltidsstillinger. På den måten oppnår arbeidsgiverne fleksible og billige arbeidstakere som gjerne tar ekstra vakter, men da uten overtidsbetaling. Den utløses først når de har jobbet over 100 prosent. I 2016 er det 30 år siden den siste arbeidstidsreduksjonen ble innført i Norge gjennom tariffavtale. Tariffoppgjørene de siste 30 årene har prioritert AFP- ordningen og en 5. ferieuke. Den internasjonale arbeiderkongressen vedtok i 1890 å bruke 1.mai til å kreve 8-timers normalarbeidsdag, men den ble først innført i 1919. I tida etter dette har det vært noen prøveprosjekt på 6-timers dagen, og Tine Heimdal har innført 6-timers dag fast. Kvinnebevegelsen har hatt som mål, i mer enn hundre år, at kvinner skal kunne forsørge seg selv og sine barn. Samtidig krever menn rettmessig tid til omsorg for sine barn. Men en 7,5-times arbeidsdag er for lang til at hjulene kan gå rundt i norske hjem. Løsningen er en 6-timers arbeidsdag der både kvinner og menn kan jobbe heltid. Stadig flere stemmer krever kortere arbeidstid og et bærekraftig samfunn med mindre forbruk. Regjeringen svarer med forslag om søndagsåpne butikker, svekket arbeidsmiljølov og store kutt i skatten for de rikeste. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Vi må vise at vi ikke ønsker et slikt samfunn. Målet må være en normalarbeidsdag som gir rom for å ivareta familien og gjør at man kan stå i arbeid til man går av med alderspensjon. 6-timersdagen er kamp for et samfunn der vi har tid til kjærlighet, fritid, politikk og omsorg for fellesskap, samfunn og miljø. Vi vil skåne natur og klima, vi vil ikke fortsette det stadig økende forbruket. Arbeidslivet, samfunnet og familiehverdagen har endret seg for kvinner siden 1970. FO vil vise hvilken retning vi ønsker at vi skal gå i årene fremover ved å innføre 6-timers normalarbeidsdag. Norske kvinner jobber i gjennomsnitt 6-timers arbeidsdag, nå gjenstår det å innføre det som normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. FO krever 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke. Forslag fremmet under debatten: • 137 Tone Faugli, Nestleder (11:19 - 11:22) #1 Oversendes redaksjonskomite for å ses i sammenheng med 8.9.9 Dagsorden 8.9.16 Redusert arbeidstid - en bærekraftig utvikling endte 11:22 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.16 Uttalelse «Redusert arbeidstid- en bærekraftig utvikling» Forslag 8 til sak 8.9 Forslagsstiller: Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag Kongressen vedtar uttalelsen: Redusert arbeidstid- en bærekraftig utvikling Forslag 1 til 8.9.16 Forslagsstiller: Tone Faugli, Nestleder Oversendes redaksjonskomite for å ses i sammenheng med 8.9.9 Redaksjonskomiteens innstilling: Tiltres Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: Denne uttalelsen har blitt ivaretatt i sak 8.9.9 og sak 8.9.16 faller dermed bort. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.17 Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold åpnet 11:22 Sak 8.9.17: Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold Forslag 9 Forslagsstiller: Grethe Kvist Kongressen vedtar uttalelsen: Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold Menns vold mot kvinner er et globalt menneskerettighetsproblem. Vold mot kvinner må behandles som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak eller et privat ansvar, men et samfunnsansvar. Da kvinnebevegelsen startet sitt arbeid med krisesentrene, ble volden i hjemmet betraktet som husbråk og et privat ansvar, noe familien måtte «ordne opp i» på egen hånd. Kvinnebevegelsen jobbet hardt og målrettet mot fordommer og holdninger, og det har nyttet. Likevel er dette en jobb som må fortsette, med samme styrke, det er dessverre fortsatt langt igjen til målet om et likeverdig og likestilt samfunn. Vold i nær relasjoner er grov og alvorlig kriminalitet, som påfører voldsutsatte kvinner store helseskader, og er i dag blitt et av verdens største folkehelseproblem. Denne kriminaliteten påfører samfunnet store økonomiske kostnader, rundt 6 milliarder kroner i året. FO mener at vi må jobbe sammen, på alle nivå, for å skape et likestilt samfunn med fravær av diskriminering, tvang og vold. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og ha kvinners beskyttelse øverst på agendaen. Det gjelder politikere, politi, domstol, skole og helsevesen. Vi må dokumentere og argumentere, vi må øke kompetansen og forståelsen, og vi må jobbe på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser. Det er helt nødvendig for at den voldsutsatte skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen som det er behov for. Regjeringen bør oppnevne en havarikommisjon ved partner drap. En svensk havarigruppe har etter sine granskninger på partnerdrap funnet ut at godt over halvparten av drapene kunne vært unngått dersom offentlige instanser hadde handlet annerledes og mer profesjonelt i forkant. Plassering av skyld er et grunnleggende og prinsipielt tema. Et av de viktige områdene i denne sammenheng er strafferettsprosessen, i de tilfellene sakene kommer så langt. Strafferettsprosessen gjør ofte kvinnen til en statist, deres behov blir ofte irrelevante for strafferettsaktørene, og det som egentlig foregår er en kamp mellom aktoratet og forsvarer, og den voldsutsatte kvinnens behov og interesser blir ikke ivaretatt. Forslag til ny Straffelov har vært klar i 10 år –nå må den iverksettes. Vi må frata voldsutsatte kvinner opplevelsen av skyld og skam, og ha fokus på hvordan en best mulig kan skape en god fremtid for dem som er utsatt FO stiller seg bak LO og Krisesentersekretariatet sine krav: • Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for retten slik at samfunnet viser en klar reaksjon på brudd. • Ordningen med besøksforbud må evalueres. • Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggende kampanje med fokus på holdninger, på lik linje med andre nasjonale opplysningskampanjer. • Det må utarbeides en lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. • Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonale retningslinjer for finansieringen og avklaring av ansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften og kommunene 50 %. • Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentrene opprettholdes. Nærheten til et krisesentertilbud er med å øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet. • Krisesentersekretariatet må sikres nok midler til forutsigbar drift. • Kompetansen og kunnskapen om menns vold mot kvinner må styrkes i politi og hele rettsapparatet. • Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennom familiegjenforening får en oppholdstillatelse som er avhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelen må endres til et år. Det er grunn til å skjerpe rettssikkerheten for denne gruppen. • Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner en høy prioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker må styrkes. • Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken. Av politiets registre bør det også fremgå om en person er ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd på besøksforbudet. Seksuell relasjon bør inkluderes i politiets registre over partnerdrap. • Kommunene må utarbeide og implementere handlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. • Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner må ratifiseres. FO mener at en samlet fagbevegelse må jobbe for at kvinner og menn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i hjemmet og i samfunnet. Vi må avdekke og jobbe mot kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking. Vold mot kvinner er ett eksempel på kvinneundertrykking. Følgende hadde ordet: Grethe Kvist, Landsstyret Hordaland Randi Hatlem, Landsstyret Sogn og Fjordane (r) Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold Dagsorden 8.9.17 Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold endte 11:22 Dagsorden 8.9.18 BSV'ere inn i skolen åpnet 11:22 Sak 8.9.18: BSV’ere inn i skolen Forslag 10 Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad Kongressen vedtar uttalelsen: BSV’ere inn i skolen BSVère inn i skolen FO krever at «barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere» får sin naturlige plass som en del av skolens støttesystem, blant annet for å oppfylle lovens krav og sikre alle skoleelevene i norsk skole et godt tilbud som ivaretar og fremmer helse og trivsel. Vi skal bidra til at alle unge i skolen får lære å realisere sine drømmer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Vi vil arbeide med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det sosialpedagogiske arbeidet i skolen kan utføres av andre yrkesprofesjoner; som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (NOU 2015:2). Mange norske skolebarn er gleder seg til og ta fatt på skoledagen de er lykkelige og glade, nysgjerrige og kunnskapssøkende, men dette gjelder ikke alle. Nyere forskning sier at oppimot 15–20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske vansker eller lidelser. Av disse har åtte pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse. Mange av utfordringene er av en så kompleks karakter at mange lærere og skolen alene mangler kompetanse til å håndtere dette. Forekomst av mobbing og krenkelser på skolenivå Elevundersøkelsen 2013 viser at på 65 pst. av skolene oppgir mellom en og ni pst. av elevene at de har blitt mobbet to eller tre ganger i måneden eller mer. Elevundersøkelsen 2013 inneholder også tall for krenkelser på skolenivå. Forekomsten av krenkelser er langt høyere enn forekomsten av mobbing. Gjennomsnittet blant skolene viser at 24,9 pst. av elevene er krenket to–tre ganger i måneden eller mer. Andelen skoler uten krenkelser er 0,2 pst. Skolens støttesystem for å skape trygge psykososiale skolemiljøer er avgjørende for arbeidet med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Vi krever og få være en del av skolens støttesystem, slik kan vi ved tverrfaglig innsats bidra til og ivareta elevenes fysiske og psykisk helse. Et godt skolemiljø gir gode resultater og faglige prestasjoner, forebygger frafall og dropouts problematikk. FO krever at NOU 2015:2 rapporten «Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» må brukes som et verktøy til og fremme helse trivsel og trygghet i skolen. FO krever: - at stillingar for bsv vert skildra og lovfesta i opplæringslova - at vernepleiarar vert godkjent som undervisningspersonell for dei svakaste elevane, og at dette kjem i opplæringslova - at det vert oppretta stillingar på alle skular eller i alle kommuner for våre yrkesgrupper - og at desse vert forska på - at det vert utarbeida ein eigen særavtale om arbeidstid for miljøterapeutar i skule - at det vert oppretta ei 60 stp vidareutdanning på deltid for miljøterapeutar i skule Følgende hadde ordet: 118 Unni Lærum Ekre, Landsstyrdet Oppland 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (r) 002 Bente Aune Brokstad, Nordland 094 Irene Melbye, FO-Studentene 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, Østfold 027 Marte Aune, Nordland 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, Østfold (r) 027 Marte Aune, Nordland (r) 163 Mona Berger, Sør-Trøndelag Forslag fremmet under debatten: Fra Arild Sverstad Haug: Red.kom se på overskriften, så omverdenen forstår hva vi snakker om • 002 Bente Aune Bragstad, FO Nord-Trøndelag (11:23 - 11:24) #1 Tilleggsforslag strekpunkt 4 "....om arbeidstid og lønnsbetingelser i...." Fra Marthe Aune: Endringsforslag FO Nordland støtter forslaget, men ønsker at den oversendes red.kom. Se på pkt. 2 under FO krever: "Undervisningspersonell for dei svake elevane" 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (11:24 - 11:25) #2 Redaksjonelle endringer og tilegg. 1. Første setning. Endring. .... Naturlige plass skolen ( og en ) del av skolens støttesystem, 2. Femte avsnitt , første setning. Tillegg. ... Skolemiljø", og brosjyren " tverfagleg samarbeid i skulen - god og trygg skulekvardagen for alle elevar" ( Fo og Utdanningsforbundet 2013) må brukes som et verktøy både for og utarbeide stillingsinnstrukser og for og fremme .... 3. Nytt strekpungt. Særavtale 2201 må få et eget kapittel som omhandler høgskolegruppa , miljøterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, sine arbeidsbetingelser, og det må i denne avsettes tilstrekkelig tid til faglig utviklingsarbeide og tid " for og etterarbeide". Jeg stiller med til disposisjon for redaksjonskomiteen, hvis det er behov for ytterligere spesifiseringer og råd Til forretningsorden; Kristin Ulveset, delegat 54 Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen Dagsorden 8.9.18 BSV'ere inn i skolen endte 11:25 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.18 Uttalelse «BSV’ere inn i skolen» Forslag 10 til sak: 8.9 Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad Kongressen vedtar uttalelsen: BSV’ere inn i skolen Forslag 1 til sak 8.9.18: Forslagsstiller: Bente Aune Bragstad, FO Nord-Trøndelag Tilleggsforslag strekpunkt 4 "....om arbeidstid og lønnsbetingelser i...." Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 2 til sak 8.9.18: Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold Redaksjonelle endringer og tillegg. 1. Første setning. Endring. .... Naturlige plass skolen ( og en ) del av skolens støttesystem, Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises 2. Femte avsnitt , første setning. Tillegg. ... Skolemiljø", og brosjyren " tverfagleg samarbeid i skulen - god og trygg skulekvardagen for alle elevar" ( Fo og Utdanningsforbundet 2013) må brukes som et verktøy både for og utarbeide stillingsinnstrukser og for og fremme .... 3. Nytt strekpungt. Særavtale 2201 må få et eget kapittel som omhandler høgskolegruppa , miljøterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, sine arbeidsbetingelser, og det må i denne avsettes tilstrekkelig tid til faglig utviklingsarbeide og tid " for og etterarbeide". Redaksjonskomiteens innstilling: Oversendes landsstyret Følgende hadde ordet: Bjørn Åge Berg-Olstad (sak 8.9.18 forslag 2) Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling: (Endringer står i kursiv) Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere inn i skolen FO krever at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere får sin naturlige plass som en del av skolens støttesystem, blant annet for å oppfylle lovens krav og sikre alle skoleelevene i norsk skole et godt tilbud som ivaretar og fremmer helse og trivsel. Vi skal bidra til at alle unge i skolen får lære å realisere sine drømmer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Vi vil arbeide med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det sosialpedagogiske arbeidet i skolen kan utføres av andre yrkesprofesjoner; som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (NOU 2015:2). Mange norske skolebarn gleder seg til å ta fatt på skoledagen. De er lykkelige og glade, nysgjerrige og kunnskapssøkende, men dette gjelder ikke alle. Nyere forskning sier at oppimot 15–20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske vansker eller lidelser. Av disse har 8 pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller kravene til en psykisk lidelse. Mange av utfordringene er av en så kompleks karakter at mange lærere og skolen alene mangler kompetanse til å håndtere dette. Forekomst av mobbing og krenkelser på skolenivå Elevundersøkelsen 2013 viser at på 65 pst. av skolene oppgir mellom 1 og 9 pst. av elevene at de har blitt mobbet to eller tre ganger i måneden eller mer. Elevundersøkelsen 2013 inneholder også tall for krenkelser på skolenivå. Forekomsten av krenkelser er langt høyere enn forekomsten av mobbing. Gjennomsnittet blant skolene viser at 24,9 pst. av elevene er krenket to–tre ganger i måneden eller mer. Andelen skoler uten krenkelser er 0,2 pst. Skolens støttesystem for å skape trygge psykososiale skolemiljøer er avgjørende for arbeidet med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Vi krever å få være en del av skolens støttesystem, slik kan vi ved tverrfaglig innsats bidra til å ivareta elevenes fysiske og psykisk helse. Et godt skolemiljø gir gode resultater og faglige prestasjoner, forebygger frafall og dropout problematikk. Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er utdannet til å se helheten i et barns liv ved å tolke atferd og samhandlingsmønster. Våre yrkesgrupper jobber med tilhørighet og mestring, og jobber for å sikre at barnas stemmer inkluderes i saker som har med deres liv å gjøre. Vi kan bidra med å løse og redusere sosiale problemer og bistå barn og unge for at de skal få bedre livsvilkår. Vi kan hjelpe til med barn og unge som har ekstra utfordringer med læring, og jobbe med habilitering og rehabilitering med barn som har fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Vi ser den barn og unges ressurser, og med det kan vi være med på å tilrettelegge for utvikling for den enkelte. FO krever at NOU 2015:2 rapporten «Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø» må brukes som et verktøy til å fremme helse trivsel og trygghet i skolen. FO krever: - at stillinger for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere blir beskrevet og lovfestet i opplæringsloven - at vernepleiere blir godkjent som undervisningspersonell for de svakeste elevene, og at dette kommer inn i opplæringsloven - at det blir opprettet stillinger på alle skoler eller i alle kommuner for våre yrkesgrupper - og at disse blir forsket på - at det blir utarbeidet en egen særavtale om arbeidstid for miljøterapeuter i skolen - at det blir opprettet en 60 stp vidareutdanning på deltid for miljøterapeutar i skolen Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.19 Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov åpnet 11:25 Sak 8.9.19: Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov. Forslag 11 Forslagsstiller: Heidi Ingebrigtsen| Bordi Kongressen vedtar uttalelsen: Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov. Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov. Norge er et godt land å vokse opp i, for de fleste. For de barn og unge som lever i utsatte og utfordrende livssituasjoner, er det derimot nedslående fakta: mange får ikke den nødvendige støtte og hjelp. Det er urettferdig at de barna som har det verst, er mest utsatt for svikt. Barn som trenger barnevernet er særlig utsatt. De har et vanskeligere utgangspunkt og mindre støtte for å ta del i velferden, tryggheten, og drømmene, enn majoriteten av norske barn. Derfor har vi barnevernet. Derfor trenger hjelpeapparatet og de voksne rundt barna incentiver og et faglig trykk på å få barn og ung og deres rettigheter i fokus, og ivaretatt. Kvaliteten på det kommunale barnevernets arbeid er svært ujevn, til tross for Barnevernløftet. Kommunene bygger sine barnevern stadig bedre. Men, det går sakte, og det grunnleggende kvalitetssikringsarbeidet er for svakt. Det rammer barn og unge – og de ansatte. FO og flere aktører peker på at intern kontroll ikke er realisert i kommunebarnevernet. Det skal ikke være slik at tilsynsmyndighetene skal løpe etter barnevernet. Det skal være slik at alle barnevern selv vet hvor utfordringene ligger. Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet. Men, vi vet også at alt for mange av våre medlemmer i barnevernet noen ganger må stå i at kvaliteten og den faglige forsvarligheten ikke er god nok. Ansvaret for dette må adresseres til lokale og sentrale politikere og kommuneledelsen. Temaet aktualiseres nok en gang i det landsdekkende tilsynet med barn i fosterhjem: 76 % svikt i oppfølgingen av fosterbarn med 123 kommuner involvert. Helsetilsynets direktør Jan Fredrik Andresen sier: «det er grunn til alvorlig bekymring, og alarm om at kommunene ikke følger opp her.» Det må settes et trykk på internkontrollarbeidet i det kommunale barnevernet. FO vil bidra til å sikre kvalitet i barnevernets arbeid. Våre medlemmer i barnevernet vet hvor skoen trykker, og internkontrollforskriften tydeliggjør at ansatte skal være aktive deltakere i det grunnleggende kvalitetssikringsarbeidet. Kunnskap om status i kommunebarnevernet må hentes og brukes lokalt. FO mener at sentrale utviklingsbehov for barnevernet handler om ledelse, organisering og oppfølging av de ansatte, slik Helsetilsynet også mener. Nå må politikerne på alle nivå gjøre det de kan for å bygge opp under kvalitetssikring. FO mener et annet sentralt bidrag for å sikre kvalitet, er å gjøre barnevernloven til en rettighetslov for barn og unge. Dette kan bidra til å styrke grunnforutsetningene for barnevernet. Barna er selvstendige rettssubjekter, men vi ser stadig at barna taper i møte med andre interesser i barnevernet, og den hjelpen og støtten de skulle hatt gis ikke. Barn har ikke rett på tiltak fra barnevernet, selv om barnevernet har en plikt til å hjelpe. Det er få muligheter til å pålegge hjelptiltak i hjemmet. Statsråd Horne har foreslått endringer knyttet til å senke terskelen i forhold til å pålegge hjelpetiltak. Dette kan styrke barns rettigheter, men fortsatt mangler den grunnleggende substansen i barns favør. Barnevernloven må bli en rettighetslov slik at barnevernet må ta på alvor barn og unges perspektiver og synspunkter uansett alder, og barnas medvirkning blir nødvendig og selvfølgelig. Endringer i Grunnloven i 2014 gjorde barns rettigheter synlig gjennom ny § 104. Vi mener dette må gjenspeiles i barnevernloven. De faglige og barnerettslige miljøene er ikke tvil. Nå må politikerne ta sitt ansvar og sette barns rettigheter øverst på agendaen, også for de barna som trenger barnevernet. Til forretningsorden: 134 Nils Karlsholm, landsstyret seksjonsrådet for sosionomer Følgende hadde ordet: 207 Heidi Bordi, seksjonsrådet for sosionomer 165 Jann Krangnes, Sør-Trøndelag 150 Mona Nilsen (r) 200 Anne-Marit Svenneby, Østfold Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov. Enstemmig vedtatt. Dagsorden 8.9.19 Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov endte 11:25 Dagsorden 8.9.20 Søsken som pårørende åpnet 11:25 Sak 8.9.20: Søsken som pårørende. Styrk mindreårige søskens rettigheter som pårørende Forslag 12 Forslagsstiller: Leena Husmo Kongressen vedtar uttalelse: Søsken som pårørende Søsken som pårørende. Styrk mindreårige søskens rettigheter som pårørende Når foreldre mottar helsehjelp blir barna fra 0-18 år kartlagt. FO mener at det er viktig at man også kartlegger mindreårige søsken når barn, unge og unge voksne som er pasienter. Søsken er utsatt for egne helsemessige utfordringer. Foreldreomsorgen svekkes overfor pårørende søsken i større eller mindre perioder av deres oppvekst, og pårørende søsken er ofte gode hjelpere i familien på bekostning av egen helse og utvikling. I dag defineres pårørende vidt som en gruppe som skal ha oppmerksomhet i behandlingsapparatet. FO ønsker egne pasientrettigheter for mindreårige barn som er pårørende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Barn er særskilt sårbare for skjevutvikling i sin relativt korte oppvekstperiode og har derfor behov for særskilt beskyttelse. Man finner også den samme utfordringen i barneverntjenesten når undersøker og tiltak settes igang uten å undersøke familiens helhetlige utfordringer. Søsken til enkeltbarn i barnevernssaker må inkluderes i sin familiesituasjon ved lov. Følgende hadde ordet: 209 Leena Husmo, seksjonsrådet for barnevernspedagoger 190 Vidar Byhold, Vestfold Forslag fremmet under debatten: • 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (11:25 - 11:26) #2 Barn som pårörende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. I Norge fikk vi i 2010 en endring i helsepersonelloven som pålegger helsepersonell å bidra til å ivareta det behov for informasjon og nödvendig oppfölging som mindreårige barn kan ha som fölge av foreldrenes tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. FO mener denne lovendringen var god. Det kan väre en alvorlig psykososial belastning å vokse opp i en familie hvor en eller fler er alvorlig syke. Slik loven er utformet i dag er den imidlertid ikke omfattende nok til å ivareta alle mennesker som har en oppvekstsituasjon preget av alvorlig sykdom i när familie, og FO mener den må utvides til: * å omfatte sösken til pasienter med psyiksk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. * barn som er etterlatt når näre familiemedlemmer dör * barnets rett til informasjon og oppfölging skal gå foran pasientens rett til taushet * Alle helseinstitusjoner, offentlige og private, spesialisthelsetjensten og i förstelinjetjensten, pålegges å ha barneansvarligpersonell. Dette skal väre ansatte som har barnefaglig kompetanse. Innkomne forslag oversendt redaksjonskomiteen. Dagsorden 8.9.20 Søsken som pårørende endte 11:26 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.20 Uttalelse «Søsken som pårørende» Forslag til sak 8.9.20: Forslagsstiller: Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold Barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. I Norge fikk vi i 2010 en endring i helsepersonelloven som pålegger helsepersonell å bidra til å ivareta det behov for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. FO mener denne lovendringen var god. Det kan være en alvorlig psykososial belastning å vokse opp i en familie hvor en eller flere er alvorlig syke. Slik loven er utformet i dag er den imidlertid ikke omfattende nok til å ivareta alle mennesker som har en oppvekstsituasjon preget av alvorlig sykdom i nær familie, og FO mener den må utvides til: * å omfatte søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. * barn som er etterlatt når nære familiemedlemmer dør * barnets rett til informasjon og oppfølging skal gå foran pasientens rett til taushet * Alle helseinstitusjoner, offentlige og private, spesialisthelsetjenesten og i førstelinjetjenesten, pålegges å ha barneansvarligpersonell. Dette skal være ansatte som har barnefaglig kompetanse. Redaksjonskomiteens innstilling: Tiltres Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: (Endringer står i kursiv) Barns rettigheter som pårørende må sikres I Norge fikk vi i 2010 en endring i helsepersonelloven som pålegger helsepersonell å bidra til å ivareta det behov for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. FO mener denne lovendringen var god. Det kan være en alvorlig psykososial belastning å vokse opp i en familie hvor en eller flere er alvorlig syke. Slik loven er utformet i dag er den imidlertid ikke omfattende nok til å ivareta alle mennesker som har en oppvekstsituasjon preget av alvorlig sykdom i nær familie, og FO mener den må utvides til: å omfatte søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. barn som er etterlatt når nære familiemedlemmer dør barnets rett til informasjon og oppfølging skal gå foran pasientens rett til taushet Alle helseinstitusjoner, offentlige og private, spesialisthelsetjenesten og i førstelinjetjenesten, pålegges å ha barneansvarligpersonell. Dette skal være ansatte som har barnefaglig kompetanse. Søsken til enkeltbarn i barnevernsaker må inkluderes i sin familiesituasjon ved lovfestede rettigheter Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.21 Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester åpnet 11:26 Sak 8.9.21: Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester Forslag 13 Forslagsstiller: Leena Husmo Kongressen vedtar uttalelsen: Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester. Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester To tredjedeler av gutter og unge menn som dør, dør i selvmord. Generelt har barnevernsbarn 8 ganger høyere sjanse for å ende sine liv i selvmord, enn befolkningen forøvrig. Tidlige påkjenninger, avbrutt skolegang, tidlig rusdebut er risikofaktorer sammen med mangelfull samhandling mellom hjelpetjenestene fra barnevern til voksenliv. Våre nasjonale handlingsplaner og retningslinjer for forebygging av selvmord har siden 1998 i svært stor grad rettet seg mot Spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Flertallet av unge pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten, psykisk helse er jenter og unge damer. Mange av de som tar selvmord er heller ikke i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge. Vi treffer dermed ikke målgruppen med våre retningslinjer og handlingsplaner, i mens dør unge menn. Mens trafikkforebyggende tiltak har vært svært velykkede med en mer enn halvering av dødsfall innenfor samme periode har død ved selvmord hatt en svak økning. Så mens trafikkrelatert død nå er nede i under 200, dør mer enn 500 mennesker hvert år i selvmord. Skottland valgte tidlig på 2000tallet å identifisere og prioritere selvmordsforebygging for unge menn 15-29 år innenfor selvmordsforebygging, og satte inn omfattende selvmordsforebyggende tiltak i samfunnet på fire felt: -choose life(suicide prevention strategy) -see me(anti stigma program) -breathing space(hjelpetelefon for unge menn) -rehabilitering-orientert psykisk helseprogram Resultat 42% reduksjon i selvmord av unge menn, et signifikant resultat, det er verdt å se nærmere på for våre gutter. FO etterlyser flere målrettede tiltak for unge menn innenfor flere tjenester enn spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Det må prioriteres å tilføre økonomiske ressurser til ulike tiltak på ulike tjenestenivå. Følgende hadde ordet: 209 Leena Husmo, seksjonsrådet for barnevernspedagoger 121 John-Ole Jørgensen, landsstyret Telemark 206 Anne Mette Blix, seksjonsrådet for sosionomer 165 Jann Krangnes, Sør-Trøndelag (r) 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, Østfold 134 Nils Karlsholm, landsstyret seksjonsrådet for sosionomer 191 Kari-Anne Okkenhaug Forslag fremmet under debatten: Fra John-Ole Jørgensen: Sende forslagene (8.9.21 og 8.9.24) til red.kom for samordning/samskriving Fra Bjørn Åge Berg-Olstad: Oversendes redaksjonskmiteen - bruke skole, grunnskole - innkludere ord videreutdanning - Bruke begreper - tidlig intervering - forebygging Følgende hadde ordet til forretningsorden: Arild Svarstad Haug, Oslo Mimmi Kvisvik, forbundsleder John-Ole Jørgensen, landsstyret Telemark Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen. Dagsorden 8.9.21 Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester endte 11:26 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.21 Uttalelse «Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester» Forslag 13 til sak: 8.9 Forslagsstiller: Leena Husmo Kongressen vedtar uttalelsen: Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester. Forslag 1 til sak 8.9.21 Forslagsstiller: John-Ole Jørgensen, landsstyret Sende forslagene (8.9.21 og 8.9.24) til red.kom for samordning/samskriving Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 2 til sak 8.9.21 Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold Oversendes redaksjonskmiteen - bruke skole, grunnskole - innkludere ord videreutdanning - Bruke begreper - tidlig intervering - forebygging Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: (Endringer står i kursiv) Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester To tredjedeler av gutter og unge menn som dør, dør i selvmord. Generelt har barnevernsbarn 8 ganger høyere sjanse for å ende sine liv i selvmord, enn befolkningen forøvrig. Tidlige påkjenninger, avbrutt skolegang, tidlig rusdebut er risikofaktorer sammen med mangelfull samhandling mellom hjelpetjenestene fra barnevern til voksenliv. Våre nasjonale handlingsplaner og retningslinjer for forebygging av selvmord har siden 1998 i svært stor grad rettet seg mot spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Mange av de som begår selvmord er heller ikke i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge. Vi treffer dermed ikke målgruppen med våre retningslinjer og handlingsplaner, imens dør unge menn. Trafikkforebyggende tiltak har vært svært vellykkede med en mer enn halvering av dødsfall. Innenfor samme periode har død ved selvmord hatt en svak økning. Trafikkrelatert død er nå nede i under 200, men mer enn 500 mennesker dør hvert år i selvmord. Skottland valgte tidlig på 2000-tallet å identifisere og prioritere selvmordsforebygging for unge menn 15-29 år innenfor selvmordsforebygging, og satte inn omfattende selvmordsforebyggende tiltak i samfunnet på fire felt: -choose life(suicide prevention strategy) -see me(anti stigma program) -breathing space(hjelpetelefon for unge menn) -rehabilitering-orientert psykisk helseprogram Resultat 42% reduksjon i selvmord av unge menn, et signifikant resultat, det er verdt å se nærmere på for unge menn i Norge. FO etterlyser flere målrettede tiltak for unge menn innenfor flere tjenester enn spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Det må prioriteres å tilføre økonomiske ressurser til ulike tiltak på ulike tjenestenivå. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Dagsorden 8.9.22 La Vest-Sahara folk få velge sin fremtid åpnet 11:26 Sak 8.9.22: La Vest-Saharas folk få velge sin framtid Forslag 14. Forslagsstiller: Ingrid Rabbe Larsen Kongressen vedtar uttalelsen: La Vest-Saharas folk få velge sin framtid La Vest-Saharas folk få velge sin framtid Mer enn 100 FN-resolusjoner krever selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara. Den internasjonale domstolen i Haag har avvist Marokkos krav på territoriet. Likevel vedvarer den marokkanske okkupasjonen av det som FN behandler som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika. Halve befolkningen er forvist til et hardt liv i flyktningleirer i Algerie, hvor de humanitære forholdene er svært vanskelige. I de okkuperte områdene utsettes saharawier for alvorlige overgrep dersom de taler for sin rett til selvbestemmelse. Organisasjoner, partier, fagforeninger og demonstrasjoner som krever selvbestemmelse er forbudt. Marokkanske militære domstoler har idømt livstidsdommer til saharawiske menneskerettighetsaktivister. Samtidig undergraver de folkeavstemningen som FN har sendt en operasjon til territoriet for å gjennomføre. FO krever at Regjeringen opptrapper sin innsats til støtte for respekt for folkerett og grunnleggende rettigheter i Vest-Sahara. Uten en folkeavstemning om selvbestemmelse vil lidelsene til det saharawiske folk bare fortsette. Følgende hadde ordet: 097 Sondre Hille-Krumsvik, FO-Studentene 088 Kristine Sylte, FO-Studentene Forslag fremmet under debatten: 213 Ingrid Rabbe Larsen , Seksjonsrådet for S 20150320 22:59 #1 Endring i siste setning i avsnitt 3 Instämmer: 0 "Samtidig undergraver de folkeavstemningen som FN har sendt en operasjon til territoriet for å gjennomføre." Erstattes av: "Samtidig har Marokko effektivt satt en stopper for FNs forsøk på å gjennomføre en folkeavstemming i territoriet." Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen La Vest-Saharas folk få velge sin framtid inkludert endringsforslag fra Ingrid Rabbe Larsen. Dagsorden 8.9.22 La Vest-Sahara folk få velge sin fremtid endte 11:26 Dagsorden 8.9.23 FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer åpnet 11:26 Sak 8.9.23: FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer Forslag 15 Forslagsstiller: Mona Berger Kongressen vedtar uttalelsen: FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer Den antisigantiske politikken norske myndigheter førte før andre verdenskrig, bidro til at store deler av den norske romgruppa ble utryddet før krigen. Til sammen ble 66 norske romer deportert til Auschwitch-Birkenau, og bare fire av dem overlevde. Først i år ble disse tallene, og navnene bak, kjent. I februar 2015 publiserte Holocaust-senteret rapporten "Å bli dem kvit - Utviklingen av en sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom". Denne ble initiert av Kommunal - og moderniseringsdepartementet og kom som et resultat av ønsker fra representanter for romorganisasjoner. Målet var å utrede hva som skjedde med norske romer før, under og etter krigen. Lite tyder på at romene ble godt mottatt av myndighetene da de første gang kom til Norge (på slutten av 1800-tallet). Det var imidlertid ingen formelle hinder for innreise og flere fikk pass av lokalt politi, før lovverket ble kraftig innskrenket. "Sigøynerparagrafen" kom inn i fremmedordloven fra 1972. I løpet av få år utviklet norske myndigheter en politikk som nektet norske romer adgang til Norge, og etter kort tid var målsettingen om et Norge fritt for romer oppnådd. Da det etterhvert begynte å ulme i Europa, ønsket flere norske romer å komme tilbake til Norge. I 1934 ble en gruppe på 68 norske romer stoppet på den dansk-tyske grensen, og ble etter beskjed fra norske myndigheter, avvist som borgere av den norske stat. Den norske stat betalte regningen for å bli kvitt "sigøynerplagen", og de norske romene ble sendt til en usikker skjebne. Dette fikk fatale konsekvenser: norske romer ble som gruppe nesten utryddet, og overlevde har levd med store traumer. Det å komme tilbake til Norge etter krigen var alt annet enn enkelt. Norske romer som overlevde konsentrasjonsleirene, ble kun definert som en mulig fremtidig byrde for det norske samfunn - ikke som ofre. Romene måtte gjennom en seig kamp for å få sine norske statsborgerskap tilbake. Vi må helt frem til 1972 før den siste personen med norsk rombakgrunn fikk sitt statsborgerskap. Det må tas et oppgjør med fortida og de rasistiske strømningene som lå til grunn for politikken som ble ført. Et slikt oppgjør må få innvirkning på hvordan både tilreisende romer og norske romer møtes av storsamfunnet i dag. Norske romer har i en årrekke bedt norske myndigheter om en offentlig beklagelse, og kollektiv erstatning for den behandlingen norske romer har blitt utsatt for. Nå er tiden overmoden, og FO støtter de norske romene både i kravet om beklagelse og kravet om erstatning. Følgende hadde ordet: 163 Mona Berger, Sør-Trøndelag 049 Ragnhild Bruun, Akershus (r) 128 Inger Lisbet Hegland, landsstyret Sør-Trøndelag (r) 163 Mona Berg, Sør-Trøndelag (r) 114 Kristine Hval Blekken, Østfold 200 Anne-Marit Svenneby (r) 114 Kristine Hval Blekken, Østfold (r) 128 Inger Lisbet Hegland, landsstyret Sør-Trøndelag Forslag fremmet under debatten: Fra Kristine Hval Blekken: Siste ord endres til oppreisning. Votering: Kongressen vil ha uttalelse Kongressen vedtar endringen fra Kristine Hval Blekken Vedtak: Kongressen vedtar uttalelsen: FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer inkludert endringen fra Kristine Hval Blekken Dagsorden 8.9.23 FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer endte 11:27 Dagsorden 8.9.24 For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge åpnet 11:27 Sak 8.9.24 For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge Forslag 16 Forslagsstiller: Kamilla Fossem, FO Nordland Mobbing er et aktuelt tema, og i 2014 ble temaet tatt opp både i kongens, statsministerens og sametingspresidentens nyttårstale. I tillegg ble det satt på dagsorden politisk. Tall fra Elevundersøkelsen i 2014 viser at 3,9% av elevene ble mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. Den samme rapporten viser at det er en betydelig nedgang i mobbing, da tallene var 6,8 i 2012 og 4,2 i 2013. FO stiller seg kritisk til om dette stemmer, da vi mener at det kan være avvik i hva som blir rapportert og hva som faktisk foregår. Mørketall vil kanskje spesielt gjelde digital mobbing. FO mener at arbeid med et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge er svært viktig, for å gi dem de beste vilkår for en god oppvekst og et godt liv. Både Barnehageloven og Opplæringsloven sier noe om henholdsvis trivsel, trygghet og et godt psykososialt miljø. FO mener det skal være nulltoleranse for mobbing i barn og unges lærings- og oppvekstarena, og at det er kommunene sitt ansvar å sørge for dette. Barnehager, skoler og SFO skal legge til rette for best mulig psykososialt miljø, som gjør at barn og unge kan utvikle seg både faglig og sosialt. Arbeid mot mobbing, og med forebygging av mobbing, kan forhindre for eksemepel frafall i skolen og utvikling av psykiske vansker. I NOU-rapporten som ble publisert 18. mars 2015 står det at lærere, rektorer og skoleledere skal ta veldig mye av ansvaret for både faglig læring og læringsmiljø. Rapporten foreslår blant annet å høyne læreres og rektorers kompetanse. I tillegg står det at "Sosialpedagogisk arbeid i skolen kan utføres av andre yrkesprofesjoner, som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere". Videre at "Utvalget mener den tverrfaglige kompetansen kan bidra til å bedre skolens psykososiale skolemiljø, men foreslår ikke endringer i regelverket. Det bør fortsatt være opp til skoleeieren å avgjøre om det er behov for disse støttefunksjonene og hvordan de eventuelt skal brukes (s. 304)". FO mener det vil være mer hensiktsmessig å ha miljøterapeuter i skolene. Vi ønsker også at dette skal bli lovpålagt. Miljøterapeuter kan avlaste lærere fra deres ansvarsområder, slik at de kan konsentrere seg om det faglige. En barnevernspedagog eller vernepleier er utdannet til å se helheten i et barns liv ved å tolke atferd og samhandlingsmønster. Våre yrkesgrrupper jobber med tilhørighet og mestring, og jobber for å sikre at barnas stemmer inkluderes i saker som har med deres liv å gjøre. Vi kan bidra med å løse og redusere sosiale problemer og bistå barn og unge for at de skal få bedre livsvilkår. Vi kan hjelpe til med barn og unge som har ekstra utfordringer med læring, og jobbe med habilitering og rehabilitering med barn som har fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Vi ser den barn og unges ressurser, og med det kan vi være med på å tilrettelegge for utvikling for den enkelte. FO er mot mobbing, og jobber med forebygging av mobbing. FO mener at en tverrfaglig kompetansesammensetting i barnehage, skole og SFO vil legge til rette for best mulig psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge. Følgende hadde ordet: 024 Kamilla Fossem, Nordland 218 Therese Fjellheim, seksjonsrådet for barnevernspedagoger 121 John-Ole Jørgensen 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, Østfold 024 Kammila Fossem (r) Forslag fremmet under debatten: Fra John-Ole Jørgensen: Sende forslaget til red.kom for samordning/samskriving Fra: Theres Fjellheim: 3. asnitt, 3. siste setninger: Fjern ord "mer" og ""også" Fjern hele siste setning. Da ser det slik ut: FO mener det vil være hensiktsmessig å ha miljøterap. i skolen. VI ønsker at dette skal bli lovpålagt. Vi avlaster ikke lærerne fra deres ansvarsområde. Vi avlaster de lærerne som strekker seg langt utenfor sitt ansvarsområde, fordi de bryr seg. Dette arbeidet er vårt fagområde. 1.setning i 4. avsnitt foreslår jeg også å ta bort- Ingen nevnt ingen glemt. Jeg hørte foredrag som traff meg veldig rett i hjertet på hvordan jeg jobber i skolen. Hun er sosionom Fra Bjørn Åge Berg-Olstad: Ikke endre lovkrav - det er ivaretatt i uttalelse BSV inn i skole. Lovkrav er satt inn i BSV skole uttalelsen. Oversendes red.komm. Fra Kamilla Fossem: nest siste avsnitt: sosionomer tas med Oversendes red.kom. Se på mulighet for å slå sammen med 8.9.18 Votering: Vil ha uttalelse Endringsforslag oversendes redaksjonskomiteen Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen. Dagsorden 8.9.24 Arbeid mot mobbing endte 11:32 REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2 Sak 8.9.24 Uttalelse «For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge» Forslag 16 til sak: 8.9 Forslagsstiller: Kamilla Fossem, FO Nordland Kongressen vedtar uttalelsen: For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge Forslag 1 til sak 8.9.24 Forslagsstiller: John-Ole Jørgensen, landsstyret Sende forslaget til red.kom for samordning/samskriving Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt Forslag 2 til sak 8.9.24 Forslagsstiller: Therese Fjellheim, seksjonsråd for b 3. avsnitt, 3. siste setninger: Fjern ord "mer" og ""også" Fjern hele siste setning. Da ser det slik ut: FO mener det vil være hensiktsmessig å ha miljøterapi i skolen. VI ønsker at dette skal bli lovpålagt. Vi avlaster ikke lærerne fra deres ansvarsområde. Vi avlaster de lærerne som strekker seg langt utenfor sitt ansvarsområde, fordi de bryr seg. Dette arbeidet er vårt fagområde. 1.setning i 4. avsnitt foreslår jeg også å ta bort- Ingen nevnt ingen glemt. Jeg hørte foredrag som traff meg veldig rett i hjertet på hvordan jeg jobber i skolen. Hun er sosionom Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 3 til sak 8.9.24 Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold Ikke endre lovkrav - det er ivaretatt i uttalelse BSV inn i skole. Lovkrav er satt inn i BSV skole uttalelsen. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Forslag 4 til sak 8.9.24 Forslagsstiller: Kamilla Fossem nest siste avsnitt: sosionomer tas med Oversendes red.kom. Se på mulighet for å slå sammen med 8.9.18 Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling: Avvises. Denne uttalelsen er innarbeidet i sak 8.9.18. Vedtak: Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt. Følgende hadde ordet: Kristine Sylte Unni Lærum Ekre Bjørn Åge Berg-Olstad (sak 8.9.18 forslag 2) Therese Fjellheim (sak 8.4 forslag 2) Sak 9 Prinsipprogram for kongressperioden 2015-2020 Forslag fremmet under debatten i landsstyremøte avholdt 14.-16. januar 2015: Fra Inger Lisbet Hegland: Side 272-273 i sakspapiret Prikkpunkt 2 under 2.3 Kompetanse om «Den enkelte profesjons kompetansebidrag: strykes (Gjelder også hvis arbeidsgruppas forslag skal legges til grunn) Fra Tore Kristiansen: Stryke alle «Mål for FO» Fra Gjertrud Meyer: FO ønsker å utfordre egne medlemmer ang vårt eget samfunn til å være bevisste forbrukere som kan bidra til en mer rettferdig verden og få redusert utbytting av mennesker og ødelegging av miljø. Fra Anne Grønsund: Hvis AUs forslag blir vedtatt ønsker jeg følgende endring pkt. 3.3. oppvekstpolitikk Endre «…. med mulighet» til «…og mulighet» Endre «bør være en rettighetslov» til «skal være»….. Endre 2. avsnitt Endre: Barn og ungdomsdeltagelse og medvirkning i samfunnet må stimuleres Til «skal stimuleres» Forslag fra Mona Nilsen: Dersom AUs forslag får flertall ønsker jeg følgende endringer: Pkt 3.2 Bygge folk og samfunn Stryke .. avklart gjennom folkeavstemming Votering: For Mona Nilsen sitt forslag – 21 stemmer Tilføye … med fokus på nærhet og økt kvalitet på velferdstjenestene. Fra Tor Inge With: AU utarbeider plakat med våre prinsipper! Fra Tone Faugli, Mimmi Kvisvik og Lars Semmerud: Til 1.1. Gode pensjonsordninger … setningen «Alle skal være sikret minst 66 prosent av avgangslønn når de går av med pensjon» Erstattes med: Offentlig tjenestepensjon må tilpasses bedre for yngre årskull og eldre årskull må få overgangsordninger som sikrer opptjente rettigheter. Forslag fra helse- og sosialpolitisk utvalg til LS-sak 35/2015 prinsipprogrammet Helse- og sosialpolitisk utvalg mener at prinsipprogrammet i større grad må tydeliggjøre hva som er prinsipp og hva som er handlingsplaner. Utvalget har derfor Sett på kapittel 3 spesifikt og kommet med følgende endringer som vil være med på å tydeliggjøre prinsippene (prinsipp først og deretter begrunnelse). Utvalget mener en lignende gjennomgang må være gjennomgående i hele prinsipprogrammet. 3. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økte forskjeller, fattigdom, sosial ulikhet, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom. Deltakelse i arbeidsmarkedet er grunnleggende for sosial utjevning og forebygging av fattigdom. Personer med særskilte behov skal sikres tjenester av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid. Mål for FO: 3.1 Velferdsstat og sosial inkludering • Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes Velferdsstaten representerer samfunnets sikkerhetsnett. En godt utbygd velferdsstat med gode tjenester og forsvarlige økonomiske ytelser som sikrer den enkelte mot marginalisering er avgjørende for et godt samfunn. • Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et supplement. Ideelle og kommersielle tilbud må reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger. Helseforetakene må sikres bedre folkevalgt styring og kontroll. • Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse Alle i Norge skal bo trygt, ha en akseptabel bostandard og være i stand til å betale sine boutgifter. Kommunen må leie ut kommunale boliger med god standard. Det må finnes tilstrekkelig antall boliger som ivaretar behovet for universell utforming og boliger til store familier. Det er viktig å forebygge og bekjempe bostedsløshet og boligsosialt arbeid skal være et prioritert område. 3.2 Bygge folk og samfunn (Det er uklart for utvalget hva prinsippet er) Kommunalt lokaldemokrati er velegnet til å sikre innbyggerne et godt velferdssamfunn. Gode lokalsamfunn bygges gjennom at kommunene har et tydelig ansvar og nok ressurser til å bygge gode tjenester, og legger til rette for arenaer for deltagelse og demokrati. Et sterkt lokalstyre forutsetter åpenhet, innsyn og høy grad av deltagelse. Politisk fokus på velferdsoppgavene, med klare målsetninger fulgt opp med de nødvendige økonomiske prioriteringer, gir gode velferdstjenester som resultat. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige tjenester, er samtidig avhengig av høy og riktig kompetanse nær befolkningen, tydelig vilje og klare mål. Eventuelle endringer i kommunestrukturen må være basert på frivillighet avklart gjennom folkeavstemming. 3.3 Oppvekstpolitikk • Oppvekstpolitikk skal baseres på FNs barnekonvensjon Alle barn skal ha en trygg oppvekst, fri fra vold og overgrep, med mulighet for utvikling og deltakelse. Barn skal være et selvstendig rettssubjekt. Barnevernloven skal derfor være en rettighetslov. Barnekonvensjonens innhold må gjøres kjent. Barn og ungdoms deltakelse og medvirkning i samfunnet må stimuleres. Realisering av en god oppvekstpolitikk er avhengig av nok ressurser. Det er viktig at kommuner sikrer gode planer, gjennomføring og oppfølging. • Barn skal sikres likeverdige tilbud på alle oppvekstarenaer. Barnehage, skole, SFO og videregående opplæring er sentrale og skal være gratis. For at alle barn og unge skal være inkludert i fellesskapet er tverrfaglighet nødvendig. • Barn og familier skal sikres tidlig innsats og spesialisert hjelp Forebyggende arbeid og tidlig innsats overfor barn og familier kan forhindre lidelser og svikt. Tjenestene som skal identifisere og følge opp problemer må være tverrfaglige, spesialiserte og koordinerte. 3.4 Mangfold og inkludering (kapitlet flyttes til kvinnepolitikk-kapitlet som endrer navn til likestilling og mangfold, eller lignende) FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer blir møtt med respekt og verdighet, ikke moralisme. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Norge må føre en human flyktninge- og asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner. 3.5 Arbeidslivet skal være fri for diskriminering og ha plass for alle. Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Offentlige tjenesteytere skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. 3.6 Selvbestemmelse og økt medvirkning må sikres både på individ og systemnivå Brukere er en ressurs for å forbedre og utvikle tjenestene. Det å få være ressurs og aktør i eget liv, er viktig i seg selv og for å skape utvikling og endring. Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes. Forslag fra Grethe Kvist: Endringsforslag: Pkt 4 Kvinnepolitikk Innarbeides i pkt 3 som i arb.gr. forslag Pkt 5 Intern. Samarbeid osv. Innarbeides i innledninger, som i arb.gr. forslag Pkt. 3.3. i oppvekstpolitikk Erstattes av arb.gr. del 3.3. oppvekstpolitikk Fra Marianne Wallestad: Foreslår å stryke pkt. 4 & 5 i AUs forslag i prinsipprogram Fra Ellen Galaasen: Tekst på profesjonene 2.3.strekpunkt 2 i Grethes forslag /(arbeidsgruppas forslag) erstatter AUs i 2.3. 2.strekpunkt De 2 siste setningene i hver bestemmelse løftes opp under punktoverskriften. Fra Grethe Kvist: Tillegg til pkt 1.1. Lønn 4.punkt ………, i tråd med FOs lønnspolitikk Fra Mimmi Kvisvik: På bakgrunn av manglende utkommet forslag fra AU foreslår jeg at red.komite ser på begge forslagene og hvordan arb.gr. forslag kan supplere AUs forslag Prøvevotering: 5 kapittel – 15 stemmer 3 kapittel – 12 stemmer 1 avholden stemme Prøvevotering: AU forslag legges til grunn – 16 stemmer Arbeidsutvalgets forslag legges til grunn – 11 stemmer 1 avholden stemme Votering over Kompetanseprofiler: Ikke – 14 stemmer For - 13- stemmer 1 avholden Innkomne forslag med redaksjonskomiteens innstilling til prinsipprogram fra landsstyremøte 14.16. januar 2015: Forslagsstiller: Inger Lisbeth Hegland Side 272-273 i sakspapiret Prikkpunkt 2 under 2.3 Kompetanse om «Den enkelte profesjons kompetansebidrag: strykes (Gjelder også hvis arbeidsgruppas forslag skal legges til grunn) Profesjonsbeskrivelse tas ut. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres - mot 10 stemmer Forslagsstiller: Tore Kristiansen Stryke alle «Mål for FO» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres – enstemmig vedtatt. Forslagstiller: Gjertrud Meyer: FO ønsker å utfordre egne medlemmer ang vårt eget samfunn til å være bevisste forbrukere som kan bidra til en mer rettferdig verden og få redusert utbytting av mennesker og ødelegging av miljø. Ønskes inn i innledningskapittelet. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises – enstemmig vedtatt. Forslagsstiller. Anne Grønsund: Hvis AUs forslag blir vedtatt ønsker jeg følgende endring pkt. 3.3. oppvekstpolitikk Endre «…. med mulighet» til «…og mulighet» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt Endre «bør være en rettighetslov» til «skal være»….. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt Endre 2. avsnitt Endre: Barn og ungdomsdeltagelse og medvirkning i samfunnet må stimuleres Til «skal stimuleres» Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget anses ivaretatt Forslagsstiller: Mona Nilsen: Dersom AUs forslag får flertall ønsker jeg følgende endringer: Pkt 3.2 Bygge folk og samfunn Stryke .. avklart gjennom folkeavstemming Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres Tilføye … med fokus på nærhet og økt kvalitet på velferdstjenestene. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget er delvis ivaretatt Forslagsstiller: Tor Inge With: AU utarbeider plakat med våre prinsipper! Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget oversendes landsstyret Forslagsstiller Tone Faugli, Mimmi Kvisvik og Lars Semmerud: Til 1.1. Gode pensjonsordninger … setningen «Alle skal være sikret minst 66 prosent av avgangslønn når de går av med pensjon» Erstattes med: Offentlig tjenestepensjon må tilpasses bedre for yngre årskull og eldre årskull må få overgangsordninger som sikrer opptjente rettigheter. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres Forslagsstiller Lars Semmerud: Helse- og sosialpolitisk utvalg mener at prinsipprogrammet i større grad må tydeliggjøre hva som er prinsipp og hva som er handlingsplaner. Utvalget har derfor Sett på kapittel 3 spesifikt og kommet med følgende endringer som vil være med på å tydeliggjøre prinsippene (prinsipp først og deretter begrunnelse). Utvalget mener en lignende gjennomgang må være gjennomgående i hele prinsipprogrammet. 3. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økte forskjeller, fattigdom, sosial ulikhet, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom. Deltakelse i arbeidsmarkedet er grunnleggende for sosial utjevning og forebygging av fattigdom. Personer med særskilte behov skal sikres tjenester av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid. Mål for FO: 3.1 Velferdsstat og sosial inkludering • Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes Velferdsstaten representerer samfunnets sikkerhetsnett. En godt utbygd velferdsstat med gode tjenester og forsvarlige økonomiske ytelser som sikrer den enkelte mot marginalisering er avgjørende for et godt samfunn. • Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et supplement. Ideelle og kommersielle tilbud må reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger. Helseforetakene må sikres bedre folkevalgt styring og kontroll. • Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse Alle i Norge skal bo trygt, ha en akseptabel bostandard og være i stand til å betale sine boutgifter. Kommunen må leie ut kommunale boliger med god standard. Det må finnes tilstrekkelig antall boliger som ivaretar behovet for universell utforming og boliger til store familier. Det er viktig å forebygge og bekjempe bostedsløshet og boligsosialt arbeid skal være et prioritert område. 3.2 Bygge folk og samfunn (Det er uklart for utvalget hva prinsippet er) Kommunalt lokaldemokrati er velegnet til å sikre innbyggerne et godt velferdssamfunn. Gode lokalsamfunn bygges gjennom at kommunene har et tydelig ansvar og nok ressurser til å bygge gode tjenester, og legger til rette for arenaer for deltagelse og demokrati. Et sterkt lokalstyre forutsetter åpenhet, innsyn og høy grad av deltagelse. Politisk fokus på velferdsoppgavene, med klare målsetninger fulgt opp med de nødvendige økonomiske prioriteringer, gir gode velferdstjenester som resultat. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige tjenester, er samtidig avhengig av høy og riktig kompetanse nær befolkningen, tydelig vilje og klare mål. Eventuelle endringer i kommunestrukturen må være basert på frivillighet avklart gjennom folkeavstemming. 3.3 Oppvekstpolitikk • Oppvekstpolitikk skal baseres på FNs barnekonvensjon Alle barn skal ha en trygg oppvekst, fri fra vold og overgrep, med mulighet for utvikling og deltakelse. Barn skal være et selvstendig rettssubjekt. Barnevernloven skal derfor være en rettighetslov. Barnekonvensjonens innhold må gjøres kjent. Barn og ungdoms deltakelse og medvirkning i samfunnet må stimuleres. Realisering av en god oppvekstpolitikk er avhengig av nok ressurser. Det er viktig at kommuner sikrer gode planer, gjennomføring og oppfølging. • Barn skal sikres likeverdige tilbud på alle oppvekstarenaer. Barnehage, skole, SFO og videregående opplæring er sentrale og skal være gratis. For at alle barn og unge skal være inkludert i fellesskapet er tverrfaglighet nødvendig. • Barn og familier skal sikres tidlig innsats og spesialisert hjelp Forebyggende arbeid og tidlig innsats overfor barn og familier kan forhindre lidelser og svikt. Tjenestene som skal identifisere og følge opp problemer må være tverrfaglige, spesialiserte og koordinerte. 3.4 Mangfold og inkludering (kapitlet flyttes til kvinnepolitikk-kapitlet som endrer navn til likestilling og mangfold, eller lignende) FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer blir møtt med respekt og verdighet, ikke moralisme. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Norge må føre en human flyktninge- og asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner. 3.5 Arbeidslivet skal være fri for diskriminering og ha plass for alle. Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Offentlige tjenesteytere skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. 3.6 Selvbestemmelse og økt medvirkning må sikres både på individ og systemnivå Brukere er en ressurs for å forbedre og utvikle tjenestene. Det å få være ressurs og aktør i eget liv, er viktig i seg selv og for å skape utvikling og endring. Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget delvis ivaretatt. Forslag fra Grethe Kvist: Endringsforslag: Pkt 4 Kvinnepolitikk Innarbeides i pkt 3 som i arb.gr. forslag Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Pkt 5 Intern. Samarbeid osv. Innarbeides i innledninger, som i arb.gr. forslag Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Pkt. 3.3. i oppvekstpolitikk Erstattes av arb.gr. del 3.3. oppvekstpolitikk Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres Forslagsstiller: Marianne Wallestad: - OPPRETTHOLDT Foreslår å stryke pkt. 4 & 5 i AUs forslag i prinsipprogram Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Votering: Forslag fra Marianne Wallestad – falt med 6 stemmer Forslagsstiller:Ellen Galaasen: - OPPRETTHOLDT Tekst på profesjonene 2.3.strekpunkt 2 i Grethes forslag /(arbeidsgruppas forslag) erstatter AUs i 2.3. 2.strekpunkt De 2 siste setningene i hver bestemmelse løftes opp under punktoverskriften. Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget avvises Votering: Forslag fra Ellen Galaasen – falt med 8 stemmer Det ble lagt inn dissens – VEDLEGG 3 – denne er sendt ut sammen med LS-protokoll1/2015. Forslagsstiller: Grethe Kvist: Tillegg til pkt 1.1. Lønn 4.punkt ………, i tråd med FOs lønnspolitikk . Tillegg i 3. kulepunkt Redaksjonskomiteens innstilling: Forslaget tiltres Fra Mimmi Kvisvik: På bakgrunn av manglende utkommet forslag fra AU foreslår jeg at red.komite ser på begge forslagene og hvordan arb.gr. forslag kan supplere AUs forslag Noen endringer kvinnepolitikk S 269, punkt 1.2 og erstatter i S 271 tar inn vern om varslere fra arbeidsgruppas forslag S 272 under 2.3 lagt til avslutningsvis under kulepunkt synlige og tydelig profesjonsutøvereProfesjonene bidrar til tverrfaglighet i disse tjenestene. Det er viktig at den enkelte profesjon kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i den profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. S 275, innledning kvinnepolitikk Forslag fra arbeidsgruppen nedsatt av LS: I arbeidet med innspill og forslag til nytt /revidert prinsipprogram for 2015-2020, ble alle i organisasjonen bedt om å ta utgangspunkt i eksisterende prinsipprogram. Det har resultert i omlag 250 forslag til nytt/revidert prinsipprogram. Flere forslag er helhetlige endringer til prinsipprogram. For å lette arbeide med å holde oversikt over alle forslagene på de ulike områdene, har administrasjonen valgt å dele opp de innkomne forslag og systematisere dem etter tema. Vi har da endt opp med mer enn 400 forslag. Landsstyremøte i oktober 2014 gjennomførte en cafedialog hvor hele landsstyret fikk mulighet til å gi innspill på de ulike temaene. I samme LS ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av AU-medlem Lars Semmerud. Deltakere fra LS var Grete Kvist, Mona Nilsen og Odd Ravn. Fra administrasjonen har fagkonsulentene Inger Karseth og Tove Rydning deltatt. Arbeidsgruppen har hatt 3 dagsarbeidsmøter, og i tillegg kommunisert per e-post. Kort oppsummert er de viktigste innspillene fra cafedialogen og fra de innsendte forslag, at prinsipprogrammet må forenkles og kortes ned. Flere har påpekt at det er mye gjentakelser i kapitlene og at det inneholder for mange forslag til handlinger og tiltak. Prinsipprogrammet må være mer overordnet, konsist og tydelig, og alt som bærer preg av handlingsprogram og tiltak må ut. Arbeidsgruppa har vurdert at det er svært få forslag om å endre politikk. Unntak et par forslag om lønnspolitikk og fjerne at FO skal arbeide for 6-timers normalarbeidsdag. I tillegg er det flere forslag om å fjerne og å få inn flere detaljer. Med bakgrunn i alle innkomne forslag, kan arbeidsgruppa slå fast at overordnede tilbakemeldingene også fra arbeidet i LS, enten er ivaretatt eller delvis ivaretatt. Det nye forslag til revidering har videreført og utviklet FOs verdiforankring. Kapitlene som er foreslått tatt ut er forsøkt ivaretatt i verdiforankringen og/eller i øvrige kapitler. Nytt prinsipprogram starter med en innledning og beskrivelse av FOs verdiforankringen. Deretter er det delt opp i tre kapitler, hvor hvert av kapitlene representerer FO sine tre bein. 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø, 2. Profesjonsfaglig arbeid 3. Helse- og sosialpolitikk. I helse og sosialpolitikk er oppvekstpolitikk og mangfold, samt noe fra kvinnepolitikk og likestillingspolitikk tatt inn. Prinsipprogrammet er blitt kortere og mer presist i utformingen av prinsippene. Arbeidsgruppa mener FOs verdiforankring og politikk er ivaretatt og gjort tydeligere med det nye forslaget til prinsipprogram. Arbeidsgruppas forslag forutsetter at det skal utarbeides politiske plattformer på flere områder som skal tydeliggjøre og gi mer utførlige føringer for FOs politiske arbeid. PRINSIPPROGRAM FOR KONGRESSPERIODEN 2015-2020 Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold og ivareta deres profesjonsfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise nødvendigheten av helse- og sosialfaglig kompetanse og synliggjøre profesjonenes rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FOs mål er å påvirke arbeidslivspolitikk, helse- og sosialpolitikk, kvinnepolitikk og likestillingspolitikk. FO skal engasjere seg i internasjonalt arbeid. FO er både fagforening og profesjonsforbund. Organisasjonens verdigrunnlag er basert på begge sett med perspektiver. Som fagforening står vi overfor utfordringer som gjelder medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene for profesjonsutøvelsen. Som profesjonsforbund organiserer vi profesjonsutøvere som arbeider innenfor velferdsstatens rammer for å yte tjenester til de mest sårbare gruppene i samfunnet. FO er partipolitisk uavhengig og for en fri og uavhengig fagbevegelse. FO er tilsluttet LO. FO skal være en åpen, synlig og profilert organisasjon. Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgte og rekruttering står sentralt. FO som fagforening, skal være det naturlige valget for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, dette gjelder også for studentene. FOs verdiforankring FOs profesjoner er vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten, med solidaritet og kollektive løsninger som viktige verdier. FOs verdiforankring tar utgangspunkt i organisasjonens vedtekter og yrkesetiske retningslinjer. Verdiforankringen bygger på humanisme og toleranse. Respekten for det enkelte menneske og retten til et verdig liv, er grunnleggende. Likeverd, inkludering, selvbestemmelse, engasjement, trygghet, åpenhet og omsorg er sentrale verdier. Disse må ligge til grunn for profesjonenes praksis. I møtet mellom bruker og helse- og sosialarbeider, mellom hjelp og kontroll, mellom frivillighet og tvang, mellom individ og samfunn må FOs medlemmer håndtere verdikonflikter og etiske dilemmaer. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som profesjonsutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon over egen praksis. Alle borgere må gis mulighet til å delta i prosesser som styrer og former samfunnet. En forutsetning for dette er likhet, rettferdighet og inkludering. FO jobber aktivt for at verdiene i FNs menneskerettighetserklæringer skal gjelde alle. Forbundet forsvarer individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. FO er særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. Full likestilling mellom kjønn og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, funksjonsevne, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige verdier. Økonomisk utjevning og omfordeling er viktig for å kunne bekjempe fattigdom og økende forskjeller i befolkningens levekår. Det er en verdi for FO å ta vare på miljøet og alltid etterstrebe å handle miljøbevisst. Alle ledd i organisasjonen har et særskilt ansvar for å ta miljøhensyn i sitt arbeide. FO jobber for å bevare velferdsstaten og kollektive løsninger. Vi tar avstand fra den markedsliberalistiske ideologien. Parallelt med dette, må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler. FO støtter internasjonale helse- og sosialarbeidere og fagforeningskolleger. Et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av u- lands gjeld og bistand er nødvendig. FO vil støtte og bidra til utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer. FO skal støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant organisasjonens medlemmer. 1 LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FOs mål er et lov- og avtaleverk hvor fagbevegelsen har medbestemmelse. FO skal forsvare en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO skal ivareta tariffavtalens betydning og bevare streikeretten. En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn. En god arbeidslivspolitikk skal ivareta alle arbeidstakere i et livsløpsperspektiv 1.1 LØNN Mål for FO: • Likelønn Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. • Tariffestet lønn for kompetanse Utdanning skal lønne seg og det skal være rettferdig uttelling for utdanning på bachelornivå, for videreutdanning, mastergrad og relevant yrkeserfaring. • Sterk sentral lønnsfastsettelse Lønnsfastsettelsen skal i hovedsak gis sentralt. Dersom lokal lønnsdannelse blir et supplement til sentral lønnsdannelse, skal det legges sterke føringer. • Solidarisk lønnspolitikk Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig sektor et likelønnsløft. Offentlig sektor må derfor gis økte rammer. • Hindre sosial dumping Velferdstjenestene skal i hovedsak drives av det offentlige. Velferdstjenestene skal ikke drives av profitthensyn, det svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte skal ha lovfestet rett til innsyn i arbeidsavtaler, lønns, og arbeidsforhold. Dette gjelder også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle som arbeider i Norge. 1.2 ARBEIDSFORHOLD Mål for FO: • Faste ansettelser Faste ansettelser skal være hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. Arbeidsforholdet skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse. Heltid skal være en lovfestet rett. • Normalarbeidsdagen Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. Det skal gis god lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO ønsker en arbeidstidsreduksjon hvor målet er seks timers normalarbeidsdag/30 timers uke med full lønnskompensasjon. • Like vilkår i alternative arbeidstidsordninger Alternative arbeidstidsordninger skal ha minst like gode vilkår som ordinære arbeidstidsordninger. Fagforeningene skal forvalte innstillingsretten sentralt. Det stilles krav om strenge faglige begrunnelser for innføring av alternative arbeidstidsordninger. All arbeidstid som arbeidstaker står til disposisjon, skal telle som arbeidstid fullt ut og lønnes deretter. • Gode permisjonsrettigheter Permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon er viktig i arbeidslivet. Det skal legges lovmessig til rette for tilnærmet lik fordeling av permisjon for barns foresatte. Alle skal ha selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. Det må gis gode permisjonsrettigheter med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. Sjekk KPU • Gode pensjonsordninger Forsvaret av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og kampen for en fortsatt god avtalefestet førtidspensjon (AFP) er sentralt for fagbevegelsen. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes. Konsekvensene av levealdersjusteringen må reduseres. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. • Seniorpolitikk Det er viktig at arbeidstakere gis mulighet til å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Det må derfor arbeides systematisk med utvikling av en god og framtidsrettet seniorpolitikk. • Tilrettelegging for videreutdanning og kompetanseutvikling God yrkesutøvelse krever kontinuerlig faglig oppdatering. FO vil ha på plass systemer som sikrer videreutdanning og kompetanseutvikling. • Bedre yrkesskaderettigheter Yrkesskaderettighetene må forbedres og arbeidstakere må sikres raskere og forsvarlig oppgjør. Belastningslidelser må godkjennes som yrkessykdom, og derved gi rett til erstatning. 1.2 ARBEIDSMILJØ Mål for FO • Et trygt arbeidsmiljø og vern mot vold Et godt arbeidsmiljø forebygger stress, tidspress, mobbing og konflikter, og forhindrer belastningsskader. Arbeidsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig for dem som ønsker det å stå i klientnære stillinger et helt arbeidsliv. Alle har rett til vern mot trusler og vold. Det er arbeidsgivers ansvar å minimalisere risiko for trusler og vold. • Vern om varslerne Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold må vernes mot sanksjoner. Varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven må følges opp i henhold til intensjonene, slik at arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet. • Personvern Sosiale medier gjør det mulig å offentlig henge ut og trakassere helse- og sosialarbeidere. Arbeidsgiverne må ivareta dette som en del av sin arbeidsmiljøpolitikk. Arbeidstakerne har behov for et sterkt vern mot denne type arbeidsmiljøbelastning. 2. PROFESJONSPOLITISK ARBEID Velferdsstatens oppgaver skal løses faglig forsvarlig og med god kvalitet i tjenestene. FO består av tre profesjoner; barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, samt velferdsvitere. Profesjonene skal utvikles gjennom felles profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid. De må bygges og styrkes i både fagfelt og utdanningsfelt. Den enkelte profesjons særskilte kompetanse skal være tydelig og synlig. Hver av profesjonene skal ha egne profesjonspolitiske strategier. Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av profesjonsutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. 2.1 PROFESJONSUTØVELSE Mål for FO • Bemannings- og kompetansenormer Bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen, skal lovfestes. • Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer Det skal innføres en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer. Vernepleierne må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. • Faglige karriereveier, videreutdanning, kompetanseutvikling og veiledning Faglige karriereveier bidrar til at erfaring og høy kompetanse beholdes nær brukerne. Det skal etableres systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling for alle ansatte. Nyutdannede, nytilsatte og nye ledere skal sikres god oppfølging. Alle må få tid og mulighet for veiledning, samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i yrkesutøvelsen. 2.2 UTDANNING OG FORSKNING Mål for FO: • Kvalitet i profesjonsutdanningene Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet slik at de utfyller hverandre i helse- og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir yrkesutøverne faglig trygghet. Nasjonale strukturer sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. • Praksisnære bachelorutdanninger Bachelorutdanningene skal være yrkesrettede. Praksisstudier og ferdighetstrening må utgjøre en sentral del av studieløpet. Det må være minimum to brukerorienterte praksisperioder i løpet av utdanningen. Praksisperiodene må gi studentene et reelt innblikk i praksisfeltet og følges opp av godkjent veileder fra studentens profesjon. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø. Det må være reell og forsvarlig skikkethetsvurdering i bachelor utdanningene. Det må sikres større likhet mellom studiene ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Det skal være rom for lokale tilpasninger og lokale profiler, men det må være tydelig hvilken grunn- og kjernekompetanse den enkelte profesjon besitter - uavhengig av studiested. • Praksisnær forskning FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. Både tverrfaglige mastere og profesjonsmastere skal kunne lede fram til doktorgrad. Forskning og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Ved utdanningsinstitusjonene må det opprettes mastere og doktorgradsløp i de ulike grunnlagsteoriene som profesjonene bygger på. 2.3 KOMPETANSE Mål for FO: • Synlige og tydelige profesjonsutøvere Profesjonenes felles og særskilte kompetanse skal prege kvaliteten i sentrale velferdstjenester og legge premissene for teori- og tjenesteutviklingen i helse- og sosialfeltet. • Den enkelte profesjons kompetansebidrag: Barnevernspedagog Barnevernspedagogen er utdannet til å forstå barn, unge og deres familiers livssituasjon i en helhetlig sammenheng og til å handle på basis av denne forståelsen. Å sikre barneperspektivet og innlemming av barns perspektiv, står sentralt i fagutøvelsen. Barnevernspedagogens har kunnskap og kompetanse særlig rettet mot arbeid med utsatte barn og unge og deres familier. Sosialpedagogikken anses som grunnlagsteori og innfallsvinkel til yrkesutøvelsen. Aktivitetsfag er en kilde til å gi barn og unge mestringsopplevelser og en viktig faktor i det miljøterapeutiske arbeidet. Barnefaglig kunnskap gjennom utviklingspsykologi, pedagogikk, barnekonvensjonen og øvrig lovverk står sentralt. Barnevernsfaglig kunnskap danner særlig grunnlag for arbeid i barnevernets tjenester, og som viktig kompetanse i arbeidet med barn og unge i andre barne- og ungdomstjenester og på alle arenaer hvor barn og unge befinner seg. Barnevernspedagogens arbeid handler om å endre oppvekst- og livsbetingelser for barn og familier. Det er viktig at barnevernspedagogens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i barnevernspedagogens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Sosionom Sosionomen arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Sosionomen bistår barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilkår. Sosionomen arbeider endringsrettet og ressursorientert i sitt møte med individ, grupper og samfunn. Dette gjøres i tett samarbeid med den eller de det gjelder. Fokus er brukerorientering og myndiggjøring. Kjernen i sosionomens kompetanse er helhetstilnærmingen, hvor individet sees i en samfunnsmessig sammenheng og i lys av den livssituasjonen vedkommende befinner seg i. Sosionomens helhetstilnærming til individ, gruppe og samfunn er forankret i sosialt arbeids internasjonale fagtradisjon og er tuftet på menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Sosionomens arbeid på samfunnsnivå innebærer å motvirke destruktive samfunnsstrukturer. Sosionomen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. Det er viktig at sosionomens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i sosionomens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Vernepleier Vernepleieren er autorisert helsepersonell med vernepleiefaglig kompetanse. Vernepleierutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med psykisk utviklingshemning er en sentral målgruppe for vernepleiefagligarbeid. Selvbestemmelse, inkludering og deltaking er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i vernepleierkompetansen er systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vernepleieprofesjonen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. Det er viktig at vernepleierens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i vernepleierens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. Velferdsviter Velferdsvitere har særskilt arbeidslivsorientert kompetanse på å forebygge, hindre utstøting, tilbakeføre og styrke individets relasjon og tilknytning til både samfunnet og arbeidslivet generelt. En velferdsviter har sin kjernekompetanse innenfor arbeidsliv og dets grunnleggende elementer, både på individ, gruppe, organisasjon og samfunnsnivå. Det er viktig at velferdsviterens kompetanse, både gjennom bachelorutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i velferdsviterens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye. • Profesjonsutøveren som politisk aktør Helse- og sosialarbeidere har ansvar for å si fra når politiske vedtak, administrative beslutninger og/eller praktisk iverksettelse, er i strid med brukergruppers eller individers rettigheter. Det er viktig å melde fra til arbeidsgiver, men også til beslutningsmyndigheter i samfunnet. Kunnskap om forsvarlig varsling er nødvendig. 3. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Personer med særskilte behov skal sikres tjenester av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid. 3.1 VELFERDSSTAT OG SOSIAL INKLUDERING Mål for FO: • Tjenestene skal være et offentlig ansvar Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et viktig supplement. Ideelle og kommersielle tilbud må reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger. Helseforetakene må sikres bedre folkevalgt styring og kontroll. • Sosial boligpolitikk Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. • Forebygging og brukermedvirkning Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes. Brukermedvirkning og myndiggjøring sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene. 3.2 KVINNE- OG LIKESTILLINGSPOLITIKK Mål for FO: • Likestilling, mangfold og inkludering FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Norge må føre en human flyktninge- og asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner. • Arbeidsliv for alle Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Arbeidslivet skal være fri for diskriminering og ha plass til alle. Offentlige tjenesteytere skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. • Styrke kvinners posisjon i arbeidslivet FO er som fagforening særlig opptatt av å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Arbeidslivet skal ha rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. Kvinner må rekrutteres inn i lederstillinger. • Økt kvinnedeltakelse i organisasjoner Økt kvinnedeltakelse i organisasjoner forutsetter gode rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse, både i egen i organisasjon og i fagbevegelsen generelt. • Beholde lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Kvinner og menn som prostituerer seg skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid. • Bekjempe menneskehandel Ofrene for menneskehandel må sikres god oppfølging. God kunnskap og fokus på global fattigdom, menneskehandel og arbeidsmiljøkriminalitet er viktig. • Hindre vold, menneskehandel og seksuell trakassering Det er et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel. 3.3 OPPVEKSTPOLITIKK Mål for FO: • Oppvekstpolitikk i tråd med FNs barnekonvensjon Alt arbeid med barn må skje i tråd med FNs barnekonvensjon. Denne konvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Konvensjonen må være kjent både hos de som arbeider med barn og unge, og barn og unge selv. Innflytelse og medvirkning må tilstrebes på alle arenaer og samfunnsområder og i viktige beslutninger som omhandler barn. • Barnevernsloven som rettighetslov Barnevernet er samfunnets sikkerhetsnett for barn og unges rett til en god oppvekst. Barnevernsloven må bli en rettighetslov som skal gjelde for alle barn som oppholder seg i Norge. Barnevernlovens bestemmelser om ettervern må styrkes og gjelde til ungdommen er 25 år. Barns selvstendige rettigheter må styrkes og en må sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om foreldreansvar og samvær. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. • Gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge Barn skal sikres likeverdige tilbud og gode og trygge oppvekstsvilkår. Alle oppvekstarenaer må være tilgjengelige for alle barn og i hovedsak være det offentliges ansvar. Samfunnet har et særlig ansvar for utsatte barn og barn med spesielle behov. Familier til barn med omfattende bistandsbehov skal sikres avlasting og ivaretas slik at de har rammer til å fungere som en familie. • Gode tjenester for alle barn og unge Det er det offentliges ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg er oppbyggende. Sterkt fokus på forebyggende arbeid, er viktig. Tidlig innsats forhindrer barns lidelser og voksnes svikt. Gode barnehager, skoler og skolefritidsordninger er sentralt for alle barn. Tverrfaglighet på disse arenaene er et viktig virkemiddel for at alle barn skal følge trygghet, tilhørighet og ha en god utvikling. Tjenestene skal være spesialiserte, koordinerte, tverrfaglige og være reelle sikkerhetsnett. Innkomne forslag fra avdelingene til sak 9 Prinsipprogram 2015 – 2019 Forslag - helhetlig 9.1.2 Fra FO Trøndelag PRINSIPPROGRAM FOR KONGRESSPERIODEN FOs prinsipprogram er basert på disse verdier: Solidaritet, likeverd, demokrati, rettferdighet, menneskerettigheter og miljøbevissthet. 1. LØNN, TARIFF OG ARBEIDSMILJØ 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil opprettholde en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO vil ivareta tariffavtalens betydning og bevare streikeretten. 1.1 Lønn En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FO sin lønnspolitikk. 1.2 Tariffestet lønn for kompetanse og likelønn nå FO sine profesjoner skal verdsettes og lønnes likt med andre profesjoner på bachelornivå. Utdanning, yrkeserfaring, ansvar og lederansvar skal lønne seg. Heltid skal være en lovfestet rett. 1.3 Sterk sentral fastsettelse FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne. 1.4 Solidarisk lønnspolitikk Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset det konkurranseutsatte næringslivet, frontfagsmodellen. Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et likelønnsløft. 1.5 Mot sosial dumping Velferdstjenestene skal i all hovedsak drives av det offentlige hvor private bedrifter kan være et supplement til tjenestene. Velferdstjenester skal ikke drives med et profittmotiv som svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og arbeidsforhold også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. 1.6 Arbeidsforhold Faste ansettelser skal være et hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse. 1.7 Forsvar normalarbeidsdagen Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering og lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO vil ha et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30- timers uke med full lønnskompensasjon. 1.8 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger Fagforeningene skal ha sterk innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig bedre faglig tilbud til brukerne. FO mener at all arbeidstid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal gi full lønn. 1.9 Forsvar sykelønnsordningen FO vil ha full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssykemeldte må være sterkt. 1.10 Gode permisjonsordninger FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av den tiden som kan tas ut av medforelder og deres selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. 1.11 Fortsatt forsvar av tjenestepensjonsordningene FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og en fortsatt god avtalefestet pensjon (AFP) er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. 1.12 Styrk yrkesskaderettighetene Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må sidestilles med andre yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb. 1.13 Arbeidsmiljø FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Det skal være et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader. 1.14 Et trygt arbeidsmiljø Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold og trusler. Alle episoder med vold og trusler skal rapporteres. 1.15 Vern om varslere Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid må vernes mot sanksjoner og sikres reell ytringsfrihet. 1.16 Personvernet Internett og sosiale medier gjør det mulig og offentlig henge ut og trakassere sosialarbeidere og andre som arbeider for eksempel i barnevernet. FO skal støtten den enkelte aktivt. 2. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FO er en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. 2.1 Velferdsstat og sosial inkludering FO skal motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO skal arbeide for at mennesker med særskilte behov sikres tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid. 2.2 For skattefinansiering av velferdstjenestene Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. 2.3 For en sosial boligpolitikk Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvstendighet. 2.4 Tjenestene skal være et offentlig ansvar FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning skal i all hovedsak være offentlig. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, som er differensierte og tilgjengelig for alle 2.5 Tjenestene skal være underlagt demokratisk styring FO setter enkeltmenneske i fokus. Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll. Helse og sosialtjenestene må være tilgjengelig for systematisk kontroll og innsyn, og ikke minst åpne for påvirkning. 2.6 Forebygging er viktig Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestet. 2.7 Brukermedvirkning og myndiggjøring Brukermedvirkning, myndiggjøring og åpenhet på individnivå og systemnivå sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene. 2.8 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering Det er et offentlig ansvar å stille med ressurser og kompetanse for å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel. 3. PROFESJONSFAGLIG ARBEID For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. 3.1 Profesjonsutøvelse Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av kompetente profesjonsutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som profesjonsutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon over egen praksis. 3.2 Bemannings- og kompetansenormer FO vil ha lovfestet bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen. FO vil arbeide for å opprettholde og styrke den sosialfaglige kompetansen i NAV. 3.3 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer. Vernepleierne må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. 3.4 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal vurderes underveis, og i samarbeid med praksisfeltet. 3.5 Innfør faglige karriereveier FO mener det må utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. 3.6 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling FO vil ha systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere. Alle må få tid og mulighet for veiledning, samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i yrkesutøvelsen. 3.7 Utdanning og forskning FO mener mennesker som trenger bistand fra helse- og sosialtjenestene skal møtes av kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningene i våre profesjoner må ha nasjonale rammeplaner. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet og utfyller hverandre i helse og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir yrkesutøverne faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. 3.8 Tydeliggjør vår kompetanse Våre profesjoners felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. FO vil at de sosialfaglige perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse som i stor grad preger kvaliteten i sentrale velferdstjenester må i større grad legge premissene for teoriog tjenesteutviklingen i helse- og sosialfeltet. 4. BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK FO mener FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Barns har rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet. 4.1 Gi alle barn en god barndom FO mener at alle barn og unge skal sikres likeverdige tilbud og muligheter med gode og trygge oppvekst- og levekår. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om foreldreansvar og samvær. 4.2 Gode tjenester for alle barn og unge FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg, er oppbyggende. Tjenestene må være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern og familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon må bli en realitet. 5. LIKESTILLINGSPOLITIKK 5. Likestilling, mangfold og inkludering FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. FO mener at et flerkulturelt Norge er en berikelse. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Rasistiske, fascistiske og nazistiske grupper og organisasjoner må bekjempes. FO tar sterk avstand fra terror. 5.1 Arbeidsliv Erstatter gammel tekst; "Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. FO vil derfor ha et arbeidsliv der det er plass til alle. FO mener offentlige tjenesteytere har et særlig ansvar for å forhindre diskriminerende praksis. Offentlige tjenesteytere skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen i størst mulig grad. 5.2 Deltagelse Erstatter gammel tekst; Demokrati forutsetter at hele befolkningen har lik mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler. 6. KVINNEPOLITIKK FO er som fagforening særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter I arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. 6.1 Kvinners posisjon på arbeidsmarkedet Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Alle som ønsker det skal ha rett til heltidsstilling. Det skal være lik lønn for likt arbeid. 6.2. Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon FO vil ha et arbeidsliv og en organisasjonskultur som har rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. 6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid. 7. INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET FO jobber for å bevare velferdsstaten og kollektive løsninger og tar avstand fra den markedsliberalistiske ideologien. Vi mener at et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand er nødvendig. Parallelt med dette må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler. 7.1 For internasjonalt fagforeningssamarbeid FO vil gi støtte til internasjonale helse- og sosialarbeider- og fagforeningskolleger. På denne måten støtter vi deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. 7.2 For internasjonal fagutveksling En globalisert verden fører til nye utfordringer for sosialt arbeid som fag. Det er viktig å skape arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene. FO deltar derfor aktivt i: • International Federation of Social Workers (IFSW) • International Association of Social Educators (AIEJI) • Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomite (NSSK) • Nordisk Forum for Sosialpedagoger (NFFS). 7.3. For internasjonal solidaritet FO mener det er viktig å vise solidaritet der menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid er viktige elementer. Vi vil støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. 8. ORGANISASJON Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgtapparatet og rekruttering skal stå sentralt for FO. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Delvis ivaretatt Helhetlig forslag 9.1.3 Fra FO Vestfold 1. LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ Forslagstiller: Vestfold 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil opprettholde en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO vil ivareta tariffavtalens betydning og bevare streikeretten. 1.1. Lønn En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FO sin lønnspolitikk. 1.1.1 og 1.1.2 - Tariffestet lønn for kompetanse og likelønn nå FO sine profesjoner skal verdsettes og lønnes likt med andre profesjoner på bachelornivå. Utdanning, yrkeserfaring og ansvar skal lønne seg. Heltid skal være en lovfestet rett. 1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse og arbeidsforhold. FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn og faste ansettelser. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne. 1.1.4 Solidarisk lønnspolitikk Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset det konkurranseutsatte næringslivet, frontfagsmodellen. Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et likelønnsløft. 1.1.5 Mot sosial dumping Velferdstjenestene skal i all hovedsak drives av det offentlige hvor private bedrifter kan være et supplement til tjenestene. Velferdstjenester skal ikke drives med et profittmotiv som svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og arbeidsforhold også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. 1.1.6 Forsvar normalarbeidsdagen Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering og lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Fo vil ha et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30- timers uke med, med full lønnskompensasjon. 1.1.7 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger Fagforeningene skal ha sterk innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig bedre faglig tilbud til brukerne. FO mener at all arbeidstid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal gi full lønn. 1.1.8 Forsvar sykelønnsordningen FO vil ha full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssykemeldte må være sterkt. 1.1.9. Gode permisjonsordninger FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av den tiden som kan tas ut av medforelder og deres selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. 1.1.10 Fortsatt forsvar av tjenestepensjonsordningene FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og at en fortsatt god avtalefestet pensjon er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes og behovsprøvde barnetillegg skal være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. 1.1.11 Styrk yrkesskaderettighetene Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må sidestilles med andre yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb. 1.2 Arbeidsmiljø FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Det skal være et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader. 1.2.1 Et trygt arbeidsmiljø Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold. 1.2.2 Vern om varslere Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid skal ivaretas og vernes mot sanksjoner, og sikres full ytringsfrihet. 2.HELSE- OG SOSIALPOLITIKK FO er en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. 2.1 Velferdsstat og sosial inkludering FO skal motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom. Deltakelse i arbeidslivet er grunnleggende for å forebygge fattigdom. FO skal sørge for at personer med særskilte behov sikres tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid. 2.2 Tjenestene skal være et offentlig ansvar FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning skal være offentlig. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, som er differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et viktig supplement. Den sosiale boligbyggingen må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse FO setter enkeltmenneske i fokus. 2.3 Tjenestene skal være underlagt demokratisk styring Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll. Helse og sosialtjenestene må være tilgjengelig for systematisk kontroll og innsyn, og ikke minst åpne for påvirkning 2.4 Forebygging er viktig Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestet. 2.5 Brukermedvirkning og myndiggjøring Brukermedvirkning og myndiggjøring sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene. 2.6 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering Det er et offentlig ansvar og redusere omfang og skadevirkning av vold i nærerelasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel. 3. PROFESJONSFAGLIG ARBEID For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. 3.1 Fagutøvelse Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av yrkesutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. 3.2 Bemannings- og kompetansenormer FO vil ha lovfestet bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape klare rammevilkår for fagutøvelsen. 3.3 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling FO vil ha systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling for de nyansatte. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere 3.4 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer. Vernepleierne skal sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. 3.5 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal Vurderes kontinuerlig. 3.6 Innfør faglige karriereveier FO mener det må utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. 3.7 Utdanning og forskning FO mener mennesker som trenger bistand fra helse- og sosialtjenestene skal møtes av kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningene i våre profesjoner må ha nasjonale rammeplaner. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde skal gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene skal sikres tverrfaglighet og utfyller hverandre i helse og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. 3.8 Tydeliggjør vår kompetanse Våre profesjoners felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. FO vil at de sosialfaglige perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse som preger i stor grad kvaliteten i sentrale velferdstjenester og må i større grad legge premissene for teori- og tjenesteutviklingen i helse- og sosialfeltet. 3.9 Veiledning Alle skal få veiledning og anledning til etisk og kritisk refleksjon i yrkesutøvelsen. 4. BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK FO mener FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet. 4.1 Gi alle barn en god barndom FO mener at alle barn og unge skal sikres likeverdige tilbud og muligheter med gode og trygge oppvekst- og levekår. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering og fremme barn og unges medvirkning og deltakelse på ulike samfunnsområder. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om samvær og foreldreansvar. 4.2 Gode tjenester for alle barn og unge FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg er oppbyggende. Tjenestene skal være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern og familievern mv, samtidig som at tjenestene skal være koordinert tverrfaglig, og de må være reelle sikkerhetsnett. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon må bli en realitet. 5. LIKESTILLING (MANGFOLD OG INKLUDERING) FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. FO mener at et flerkulturelt Norge er en berikelse. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Rasistiske, fascistiske og nazistiske grupper og organisasjoner skal bekjempes. 5. 1 Arbeidsliv Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. FO mener offentlige tjenesteytere har et særlig ansvar for å forhindre diskriminering. 5. 2 Deltagelse Demokrati forutsetter at hele befolkningen har lik mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler. 6. KVINNEPOLITIKK FO er som fagforening særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter I arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. 6.1 Kvinners posisjon på arbeidsmarkedet Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. 6.2 Kvotering av kvinnelige ledere FO mener at kvotering er et effektivt virkemiddel for å sikre kvinnerepresentasjon. Derfor må kvinner bli valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse. 6.3 Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon FO vil ha et arbeidsliv og en organisasjonskultur som har rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. 7. INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET FO jobber for å bevare velferdsstaten og kollektive løsninger og tar avstand fra den markedsliberalistiske ideologien. Vi mener at et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand nødvendig. Parallelt med dette må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler. 7.1 For internasjonalt fagforeningssamarbeid FO vil stille solidarisk med internasjonale helse- og sosialarbeider- og fagforeningskolleger. På denne måten støtter vi deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. 7.2 For internasjonal fagutveksling En globalisert verden fører til nye utfordringer for sosialt arbeid som fag. Det er viktig å skape arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene. FO deltar derfor aktivt i: • International Federation of Social Workers (IFSW) • International Association of Social Educators (AIEJI) • Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomitee (NSSK) • Nordisk Forum for Sosialpedagoger (NFFS). 7.3. For internasjonal solidaritet FO mener det er viktig å vise solidaritet der menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid er viktige elementer. Vi vil støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. 8. ORGANISASJON Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgtapparatet og rekruttering står sentralt for FO. Det handler om å styrke forbundet organisatorisk slik at vi står best mulig rustet til å ivareta medlemmenes interesser og forme framtida med våre verdier. Fontene er en viktig formidlingsaktør i så henseende. 8.1 En organisasjon som vokser Innsats for å nå nye medlemmer er en sentral del av organisasjonsutviklingen. Forbundet skal være det naturlige valget for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere. FO legger stor vekt på rekruttering av studentene på våre utdanninger og forbundet skal ha et tett og nært samarbeid med FOstudentene. 8.2 En sterk og kompetent organisasjon FO skal ha et sterkt klubbapparat med kompetente tillitsvalgte. Forbundet må også ha et godt fungerende forbundskontor og aktive og velfungerende avdelinger. FO skal ha en organisasjonsstruktur, rammebetingelser og en kultur som legger til rette for kvinners deltakelse. Tillitsvalgtapparatet bør i stor grad gjenspeile kjønnsfordelingen i medlemsmassen. 8.3 En organisasjon med godt skolerte tillitsvalgte FO skal alltid ha fokus på tillitsvalgtskolering. Skoleringstilbudene må ivareta tillitsvalgtes behov på alle nivåer. Det er viktig å styrke tillitsvalgtes arbeidsmuligheter og innflytelse i forbindelse med omstilling og omorganisering. 8.4 En åpen og synlig organisasjon Det er et viktig mål for FO å styrke kommunikasjonen mellom medlemmene og organisasjonsapparatet. FO skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet og åpenhet. FO skal være en synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten. FO vil dessuten bygge allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål som FO. 8.5 Etikkplattform for ansatte og tillitsvalgte i FO FO har vedtatt en etikkplattform for tillitsvalgte og ansatte. Etikk handler for oss om ideologier, normer, holdninger og handlinger. Plattformen er ment å være en støtte for alle som innehar tillitsverv eller er ansatt i FO, og er ment å være til hjelp i utøvelse av verv eller funksjon. Etikkplattformen skal være en rettesnor i vår organisasjon for hvordan vi skal forholde oss til hverandre, våre medlemmer og samarbeidspartnere, og følger prinsipprogrammet i sin helhet. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses som delvis ivaretatt Helhetlig forslag 9.1.4 Fra FO Oslo Begrunnelse: FO Oslo har i vårt forslag tatt utgangspunkt i nåværende prinsipprogram. Det er utelatt de delene av prinsipprogrammet som er beskrivelse av et politikkområde og det som er tiltak for å nå målet. Vi mener at FO kan lage et eget handlingsprogram ut fra prinsipprogrammet og kongressen kan gi fullmakt til landstyret om å utarbeide dette. FO Oslo ønsker med forslaget å gjøre prinsipprogrammet kortere og mer oversiktlig. Vi har valgt å dele forslaget til nytt prinsipprogram inn i tre kapitler. Vi har brukt tre kapitteloverskrifter som er de tre bena til FO; lønn og tariff, helse og sosialpolitikk og yrkesfaglig arbeid. Vi foreslår å gjøre om det siste benet til å hete profesjonsfaglig arbeid for å tydeliggjøre en profesjonsutdanning fra høgskole/universitet. De tre hovedoverskriftene i nytt prinsipprogram foreslår vi derfor at skal være lønn og tariff, helse og sosialpolitikk og profesjonsfaglig arbeid. Prinsipprogram 2015-2019 1. LØNN OG TARIFF 1.1 Lønn Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil opprettholde en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO vil ivareta tariffavtalens betydning og bevare streikeretten. 1.1.2 En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FO sin lønnspolitikk. FO sine profesjoner skal verdsettes og lønnes likt med andre profesjoner på bachelornivå. Utdanning, yrkeserfaring og ansvar skal lønne seg. Heltid skal være en lovfestet rett. FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne. 1.1.3 Mot sosial dumping Velferdstjenestene skal i all hovedsak drives av det offentlige hvor private bedrifter kan være et supplement til tjenestene. Velferdstjenester skal ikke drives med et profittmotiv som svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og arbeidsforhold også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. 1.2 Arbeidsforhold Faste ansettelser skal være et hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse. 1.2.1 Forsvar normalarbeidsdagen Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering og lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO vil ha et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30- timers uke med full lønnskompensasjon. 1.2.3 Alternative arbeidstidsordninger Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger og fagforeningene skal ha sterk innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig bedre faglig tilbud til brukerne. FO mener at all arbeidstid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal gi full lønn. 1.2.4 Forsvar sykelønnsordningen FO vil ha full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssykemeldte må være sterkt. 1.2.5 Gode permisjonsordninger FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av den tiden som kan tas ut av medforelder og deres selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. 1.2.6 Forsvar av tjenestepensjonsordningene FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og en fortsatt god avtalefestet pensjon (AFP) er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes, og behovsprøvde barnetillegg skal være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. 1.2.7 Styrk yrkesskaderettighetene Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må sidestilles med andre yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb. 1.3 Arbeidsmiljø FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Det skal være et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader. Alle har rett til et trygt arbeidsmiljø fritt for vold. 1.3.1 Varsling Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid, må vernes mot sanksjoner og sikres full ytringsfrihet. 2. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK 2.1 Velferdsstat og sosial inkludering FO er en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FO skal motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO skal sørge for at personer med særskilte behov sikres tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid. 2.1.2 Tjenestene skal være et offentlig ansvar Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning skal være offentlige. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et viktig supplement. Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll. 2.1.3 For en sosial boligpolitikk Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. 2.1.4 Forebygging og brukermedvirkning Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes. Brukermedvirkning og myndiggjøring sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene. 2.1.5 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering Det er et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel. 2.2. Likestilling, mangfold og inkludering FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. FO mener at et flerkulturelt Norge er en berikelse. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helse- og sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Rasistiske, fascistiske og nazistiske grupper og organisasjoner må bekjempes. 2.2.1 Arbeidsliv for alle Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. FO vil derfor ha et arbeidsliv der det er plass til alle. FO mener offentlige tjenesteytere har et særlig ansvar for å forhindre diskriminerende praksis. Offentlige tjenesteytere skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen i størst mulig grad. 2.3 Kvinnepolitikk FO er som fagforening særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. 2.3.1 Kvotering og økt kvinnedeltagelse FO mener at kvotering er et effektivt virkemiddel for å sikre kvinnerepresentasjon. Derfor må kvinner bli valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse. FO vil ha et arbeidsliv og en organisasjonskultur som har rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. 2.3.2 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid. 2.4 Barne- og ungdomspolitikk FO mener FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet. 2.4.1 Gi alle barn en god barndom FO mener at alle barn og unge skal sikres likeverdige tilbud og muligheter med gode og trygge oppvekst- og levekår. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om samvær og foreldreansvar. 2.4.2 Gode tjenester for alle barn og unge FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg er oppbyggende. Tjenestene må være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern og familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett. FO mener at barnevernlovens intensjon må bli en realitet. 2.4.3 Internasjonalt samarbeid og solidaritet FO jobber for å bevare velferdsstaten og kollektive løsninger og tar avstand fra den markedsliberalistiske ideologien. Vi mener at et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand er nødvendig. Parallelt med dette må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler. 2.4.4 For internasjonalt fagforeningssamarbeid FO mener det er viktig å støtte internasjonale helse- og sosialarbeider- og fagforeningskolleger. Dette øker deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. En globalisert verden fører til nye utfordringer for sosialt arbeid som fag. Det er viktig å skape arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene. 2.4.5 For internasjonalt solidaritet FO mener det er viktig å vise solidaritet der menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller der hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid er viktige elementer. Vi vil støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. ‘ 3. PROFESJONSFAGLIG ARBEID 3.1 Profesjonsutøvelse For FO er det sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av yrkesutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. 3.1.2 Bemannings- og kompetansenormer FO vil ha lovfestet bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen. 3.1.3 Autorisasjon for barnevernpedagoger og sosionomer FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernpedagoger og sosionomer. Vernepleierne må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. 3.1.4 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal vurderes kontinuerlig. 3.1.5 Faglige karriereveier, videreutdanning og kompetanseutvikling FO mener det må utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. FO vil ha systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og kompetanseutvikling for de nyansatte. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere. 3.1.6 Utdanning og forskning FO mener mennesker som trenger bistand fra helse- og sosialtjenestene skal møtes av kompetente yrkesutøvere. Utdanningene i våre profesjoner må ha nasjonale rammeplaner. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet slik at de utfyller hverandre i helse- og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir yrkesutøverne faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. 3.1.7 Tydeliggjør vår kompetanse Våre profesjoners felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. FO vil at de sosialfaglige perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse som preger kvaliteten i sentrale velferdstjenester, må i større grad legge premissene for teori- og tjenesteutviklingen i helse- og sosialfeltet. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt. Helhetlig forslag 9.1.5 Fra FO Akershus Prinsipprogram for kongressperioden Innledning Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere/vitere. FO har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold og ivareta deres yrkesfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise nødvendigheten av vår kompetanse og synliggjøre yrkesgruppenes rolle som viktig premissleverandør og bidragsytere i velferdsstaten. FO skal drive påvirkningsarbeid innenfor tariffpolitikk, helse- og sosialpolitikk, kvinnepolitikk, likestillingspolitikk og internasjonalt arbeid. Forbundet har en tydelig verdiforankret politikk. FO er tilsuttet LO. FO er både fagforening og profesjonsforbund. Dette preger vårt fokus og vår politikk. Som fagforening møter vi daglig utfordringer som gjelder medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene for yrkesutøvelsen. Som profesjonsforbund organiserer vi yrkesutøvere som arbeider innenfor velferdsstatens rammer for å yte tjenester til de mest utsatte gruppene i samfunnet. Organisasjonens verdigrunnlag er basert på begge sett med perspektiver. FOs verdiforankring Grunnleggende i FOs verdiforankring ligger verdiene humanisme og toleranse. Alle mennesker har lik verdi og skal derfor ha like rettigheter. Solidaritet og kollektive løsninger er her en forutsetning. Respekten for det enkelte menneske og for retten til et verdig liv er grunnleggende verdier. Likeverd og inkludering, selvbestemmelse og engasjement, åpenhet og omsorg er sentralt og ligger til grunn for helse- og sosialarbeidernes praksis. I møtet mellom bruker og sosialarbeider, mellom hjelp og kontroll, mellom frivillighet og tvang, mellom individ og samfunn, må FOs medlemmer håndtere verdikonflikter og etiske dilemmaer. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som yrkesutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon over egen praksis. En annen sentral verdi er at et demokratisk samfunn bygget på likhet og rettferdighet forutsetter inkludering. Hele befolkningen må ha mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former samfunnet. FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO aktivt jobber for skal gjelde alle. Forbundet forsvarer individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Full likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, funksjonsevne, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet. FO ønsker økonomisk utjevning og omfordeling for å kunne bekjempe fattigdom og økende forskjeller i befolkningens levekår. Det er en verdi for FO å ta vare på miljøet og alltid etterstrebe å handle miljøbevisst. Alle ledd i organisasjonen har et særskilt ansvar for å ta miljøhensyn i sitt arbeide. FOs 11 hoveprinsipper: 1. Lønnspolitikk skal være solidarisk og rettferdig. 2. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk. 3. En sterk arbeidsmiljølov skal opprettholdes. 4. For en sterk velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd 5. Tjenestene skal ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker 6. Vold, diskriminering og undertrykking skal ikke forekomme. 7. Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. 8. I et inkluderende samfunn skal alle ha like rettigheter og muligheter. 9. Kvinners posisjon i arbeidslivet må styrkes. 10. FO støtter helse- og sosialarbeidere- og fagforeningskollegaer gjennom internasjonalt samarbeid og solidaritet 11. FO skal være en åpen og synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten. 1. Lønnspolitikk skal være solidarisk og rettferdig. FO vil ivareta tariffavtalens betydning og bevare og styrke streikeretten. FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne. FO vil ha rettferdig uttelling for utdanning på bachelornivå og uttelling for relevant yrkeserfaring. Likeså vil vi ha differensiert uttelling for relevant utdanning ut over bachelornivå. FO vil at ledere og de med lederansvar eller faglig koordinerende ansvar skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede, og lønnsnivået må gjenspeile typen ansvar, størrelsen på ansvarsområde og grad av kompetanse. FO har som mål en mer rettferdig fordeling og at fagbevegelsen skal ha innflytelse og bidra i styringen av samfunnsøkonomien. Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset det konkurranseutsatte næringsliv, frontfagsmodellen og disse setter rammene for inntektsutviklingen – frontfagmodellen. Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et likelønnsløft. Velferdstjenester skal ikke drives med et profittmotiv som svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for de som arbeider i Norge. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og arbeidsforhold, også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. 2. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk. Faste ansettelser skal være et hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. FO vil lovfeste retten til heltid. Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering og lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO vil ha et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning og høy grad av medbestemmelse. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. FO ønsker å sikre tilstrekkelig og forsvarlig hviletid for arbeidstakere. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon. Fagforeningene skal ha sentral innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig bedre tilbud til brukerne og som samtidig sikrer arbeidstakerne forsvarlig arbeidsvilkår. FO mener at all tid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal gi full lønn. Arbeidstakere i alternative arbeidstidsordninger skal følges opp med regelmessige helsekontroller. FO vil sikre god lønnsmessig kompensasjon for de som arbeider turnus. Nattarbeid skal, i likhet med tredelt turnusarbeid, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid. FO vil ha full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssyke må forsterkes. FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av den tiden som kan tas ut av medforelder og deres selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. FO vil forsvare tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor og en fortsatt god avtalefestet pensjon (AFP) er sentralt. . Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes. FO aksepterer ikke levealdersjustering. Behovsprøvde barnetillegg skal fortsatt være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. FO vil ha på plass systemer som legger til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling for de ansatte. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere. Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må likestilles med andre yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb. 3. En sterk arbeidsmiljølov skal opprettholdes. FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Det skal være et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader. Arbeidsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig for dem som ønsker det å stå i klientnære stillinger et helt arbeidsliv. Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold og trusler. Alle skal ha rett til et godt vern mot denne type belastning og arbeidsgiver skal gjøre hva de kan for å minimalisere risikoen. Ansatte og arbeidsgiver skal rapportere alle episoder med vold og trusler. Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid må vernes mot sanksjoner. FO mener at varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven må følges opp i henhold til intensjonene, slik at arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet. FO-medlemmer skal følge varslingsinstrukser. 4. For en sterk velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør, og medlemmene skal tale utsatte gruppers sak FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter i helse, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker blir møtt med respekt og verdighet av mennesker med høy faglig kompetanse og evne til tverrfaglig samarbeid, . Skattefinansiering må være så omfattende at egenandeler kan holdes så lave at tilbudene reelt sett blir tilgjengelig for alle. FO krever at nødvendige tannhelsetjenester skal være en del av egenandelsordningen. FO vil ha en sterkere rettighetsfesting av sosialhjelp, og samtidig beholde muligheten til skjønnsmessige ytelser. FO vil at skole, barnehage og skolefritidsordning skal være gratis. Lik rett til utdanning skal være et grunnleggende prinsipp, og uavhengig av økonomiske og sosiale forhold. FO vil ha statlige minstenormer på den økonomiske sosialhjelpen som er på et forskningsbasert forsvarlig nivå. FO vil ha god og tilgjengelig økonomisk rådgivning og gode gjeldsordninger. En sosial boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. Offentlige myndigheter må styre boligmarkedet ved å ta politisk kontroll over prisutviklingen. Kommunene må eie og leie ut kommunale boliger for vanskeligstilte og sikre finansieringsordninger og oppfølging som gjør alle mennesker i stand til å ha en tilfredsstillende bostandard. FO skal jobbe mot tendensen til at flere med bistandsbehov blir flyttet sammen i store boenheter. Flyktninger og asylsøkere har rett til god omsorg, oppfølgning og rettferdig og human saksbehandling, basert på individuelle behov. Rettsikkerheten må bedres og ingen flyktninger skal tvangsreturneres i strid med FNs anbefalinger. Enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet. FO skal sørge for at utviklingshemmedes levekår settes på dagsordenen slik at de sikres tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet. Velferdstjenestene skal i all hovedsak drives av det offentlige og styres nasjonalt. FO vil arbeide for at de ideelle organisasjoner skal være et supplement til det offentlige ansvar i de grunnleggende velferdstjenestene. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger. Private tilbud må reguleres av det offentlige, og eventuelt driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenestetilbudet. Viktige helse- og sosialtjenester som er privatisert eller konkurranseutsatt skal igjen komme inn under offentlig eierskap og kontroll. Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll. Markedsliberalistisk ideologi og markedsøkonomiske modeller er ikke egnet som styringsideal i velferdsstaten. FO er for løsninger som setter enkeltmennesker i fokus. Velferdstjenestene skal være tilgjengelig for alle, uansett hvor en bor i landet. De skal også være tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå, omsorgsansvar og livssituasjon. Organisering av tjenester kan løses gjennom interkommunalt samarbeid der dette er formålstjenlig. FO vil at det sosialfaglige bidraget styrkes i flerfaglige tjenester. Den enkelte bruker må ha rett til en fast sosialfaglig, barnevernfaglig eller vernepleiefaglig kontaktperson. FO vil at forebyggende og helsefremmende arbeid blir lovfestet. Innenfor forebyggende arbeid er det spesielt viktig å fokusere på barn og unge. Alle har individuelle behov og trenger derfor individuell tilrettelegging av tjenestene. FO mener brukermedvirkning styrker tjenestenes kvalitet og bidrar til bedre hjelp til den enkelte. 5. Tjenestene skal ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av yrkesutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene må kvalitetssikres. FO vil ha lovfestet bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen. FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer. Vernepleierne må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal vurderes kontinuerlig, og ikke hindres av økonomiske hensyn. FO vil at det utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. Arbeidsplassene skal legge til rette for fag- og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren for de ansatte. Alle må få tid og mulighet for veiledning samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i yrkesutøvelsen. Systematisk oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere må utvikles. FO mener at mennesker som trenger bistand fra helse- og sosialtjenestene skal møtes av kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningen i våre profesjoner må ha nasjonale rammeplaner. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet og utfylle hverandre i helse- og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir yrkesutøverne faglig trygghet.FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. Bedre rammevilkår for våre utdanninger er nødvendig for å sikre kvaliteten. Forskning og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. 6. Vold, diskriminering og undertrykking skal ikke forekomme. Der et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkninger av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel. FO vil at alle aktører i velferdstjenestene har fokus på mennesker som utsettes for vold, tvang og krenkelser. Videre at de skal ha kompetanse og trygghet til å forebygge og avdekke, samt ivareta de som utsettes for dette.FO støtter lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, og anser prostitusjon som et sosialpolitisk problem. FO tar avstand fra et seksualisert samfunn, og kommersialisering av mennesker som kjønnsobjekter. 7. Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. FO mener FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Barn skal ha rett til likeverdige tilbud og muligheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang fremfor foreldrenes krav om samvær og foreldreansvar. FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg er oppbyggende. Tjenestene må være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern for barn og unge, familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon må bli en realitet. 8. I et inkluderende samfunn skal alle ha like rettigheter og muligheter. FO vil ha et inkluderende samfunn, der en grunnleggende forutsetning er likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. FO mener at et flerkulturelt Norge er en berikelse. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering. Rasistiske, fascistiske og nazistiske grupper må bekjempes. FO vil ha et arbeidsliv der det også er plass grupper som av ulike grunner er i en utsatt posisjon. FO mener at offentlige tjenesteytere har et særlig ansvar for å forhindre diskriminerende praksis. Offentlige tjenester skal tilstrebe å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er dermed viktig å rekruttere flere menn, personer med minoritetsetnisk bakgrunn og mennesker med funksjonsnedsettelse til FOs yrkesgrupper. FO krever at flere tilrettelagte arbeidsplasser og tilpassede oppgaver rettighetsfestes for mennesker med ulik yteevne. Rammebetingelsene for å sysselsette yrkeshemmede må bedres. Demokrati forutsetter at hele befolkningen har lik mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler. 9. Kvinners posisjon i arbeidslivet må styrkes. FO ønsker et samfunn der Likestilling er en forutsetning for økonomisk selvstendighet og likelønn må realiseres. FO mener at kvotering er et effektivt virkemiddel for å sikre kvinnerepresentasjon. Derfor må kvinner bli valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse. FO vil ha et arbeidsliv og en organisasjonskultur som har rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse. 10. FO støtter helse- og sosialarbeidere- og fagforeningskollegaer gjennom internasjonalt samarbeid og solidaritet Et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av U-landsgjeld og økt bistand nødvendig. Parallelt med dette må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler. FO vil gi støtte til internasjonale helse- og sosialarbeider- og fagforeningskollegaer. På denne måten støtter vi deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. En dialog på tvers av landegrensene er avgjørende. Derfor delta FO aktivt i International Federation of Social Workers (IFSW) og International Association of Social Educators (AIEJI). FO mener det er viktig å vise solidaritet der menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid er viktige elementer.støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. 11. FO skal være en åpen og synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten. FO ønsker å styrke forbundet organisatorisk slik at vi står best mulig rustet til å ivareta medlemmenes interesser og forme framtida med våre verdier. FO skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet og åpenhet. Helse- og sosialarbeidere har ansvar for å si fra når politiske vedtak, administrative beslutninger og/eller praktisk iverksettelse er i strid med brukergruppers eller enkeltindividers rettigheter. Mange brukere FOere møter er mennesker som ikke har sterke stemmer i den offentlige debatten. Derfor er det særdeles viktig med prinsipper som gjør at disse menneskenes stemmer blir hørt og sikret medvirkning. FO-medlemmer har ansvar for å varsle om forhold som skaper sosiale problemer og bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår. FO støtter medlemmene i deres kamp for å ivareta dette ansvaret. Det er viktig å si fra overfor arbeidsgiver, men også overfor beslutningsmyndigheter i samfunnet. Helse og sosialtjenestene må være tilgjengelig for systematisk kontroll og innsyn, og ikke minst åpne for påvirkning. Allmennheten må få økt innsyn i tjenestene. FO vil bygge allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål som FO. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt. Helhetlig forslag 9.1.6 Fra seksjon for vernepleiere (SRV) Seksjonsrådet for vernepleiere foreslår i tillegg til de endringer og merknader som fremgår av dokumentet under, at dokumentet gjennomgående endrer yrkesfaglig og lignende til profesjon, profesjonsfaglig og lignende. Vi foreslår også at det under pkt 3.3. blir satt inn tre/fire nye punkt som omhandler den enkelte profesjon. SRV har lagd et forslag til tekst for vernepleiere. Tekstene bør tilpasses hverandre slik at de fremstår lik i form. Prinsipprogram for kongressperioden Innledning Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO ha profesjonsfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise nødvendigheten av vår kompetanse og synliggjøre profesjonsgruppenes rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. FO skal drive påvirkningsarbeid innenfor tariffpolitikk, helse- og sosialpolitikk, kvinnepolitikk, likestillingspolitikk og internasjonalt arbeid. Forbundet har en tydelig verdiforankret politikk. FO er tilsluttet LO. FOs verdiforankring FO er både fagforening og profesjonsforbund. Dette preger vårt fokus og vår politikk. Som fagforening møter vi daglig utfordringer som gjelder medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene for yrkesutøvelsen. Som profesjonsforbund organiserer vi yrkesutøvere som arbeider innenfor velferdsstatens rammer for å yte tjenester til de mest utsatte gruppene i samfunnet. Organisasjonens verdigrunnlag er basert på begge sett med perspektiver. For en velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd FOs profesjoner er vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten, en velferdsstat som arbeiderbevegelsen har vært sentral i byggingen av, med verdier som solidaritet og kollektive løsninger som utgangspunkt. Velferdsstaten er basert på at velferdstjenestene er et offentlig ansvar, finansiert bl.a. gjennom skattesystemet og basert på universelle ordninger. Til grunn ligger et system med økonomisk utjevning og omfordeling. Den markedsliberalistiske ideologiens dominans, med privatisering, konkurranseutsetting, sosial dumping og New Public Management representerer en trussel mot systemet. FO vil bekjempe fattigdom og større forskjeller i befolkningens levekår, og mener derfor at et aktivt forsvar og en aktiv videreutvikling av velferdsstaten er nødvendig. Det krever en fagbevegelse som fortsatt tar et selvstendig ansvar for samfunnsutviklingen, derfor er FO medlem av LO. Vi er i mot at fagbevegelsen skal binde seg opp til noen spesielle politiske partier. FO er derfor motstander av det formaliserte faglig-politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet, og vil arbeide for at det skal avvikles For demokrati, rettferdighet og menneskerettigheter Et demokratisk samfunn, bygget på likhet og rettferdighet, forutsetter inkludering. Hele befolkningen må ha mulighet til å delta i prosesser som styrer og former samfunnet. FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde alle. Forbundet forsvarer individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Full likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet. FO anerkjenner den samiske befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning og nasjonal minoritet. For et bærekraftig samfunn Truslene mot jordas bærekraft og mot klimaet vil ha omfattende konsekvenser for samfunnsutviklingen. Måten vi lever og arbeider på vil endre seg. Store samfunnsmessige endringer må til, og et snevert fokus på miljøpolitiske enkeltsaker er ikke. FO vil ha en rettferdig omstilling der de som i størst grad har stått for og tjent på utslippene, må bære de største kostnadene. FO vil sikre at organisasjonens virksomhet er i tråd med disse prinsippene. FO skal i sitt politiske og organisatoriske virke alltid etterstrebe å handle miljøbevisst. Alle ledd i organisasjonen har et særskilt ansvar for å ta miljøhensyn i sitt arbeide. For etisk refleksjon og praksis I møtet mellom bruker og helse- og sosialarbeider, mellom hjelp og kontroll, mellom frivillighet og tvang, mellom individ og samfunn, må FOs medlemmer håndtere etiske dilemmaer. Respekten for det enkelte menneske og for retten til et verdig liv må være grunnleggende. Likeverd og inkludering, selvbestemmelse og engasjement, åpenhet og omsorg er sentrale verdier som må ligge til grunn for helse- og sosialarbeidernes praksis. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som yrkesutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon over egen praksis. FO-medlemmer har ansvar for å varsle om forhold som skaper sosiale problemer og bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår. 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet som stadig er under press fra arbeidsgiverne. Vi vil forsterke tariffavtalenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og arbeidsvilkår. Streikeretten må styrkes og forsvares. Vi trenger en god og sterk Arbeidsmiljølov som setter standarder for arbeid, arbeidstid, stillingsvern og helse, miljø og sikkerhet og et lovverk som verner mot diskriminering i arbeidslivet. 1.1 Lønn En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FOs tariffpolitikk. 1.1.1 Tariffestet lønn for kompetanse Utdanning skal lønne seg. FO vil ha rettferdig uttelling for utdanning på bachelornivå og for relevant yrkeserfaring. Likeså vil vi ha differensiert uttelling for relevant utdanning ut over bachelornivå. Tjenestene må legge til rette for stilinger på master- og doktorgradsnivå. 1.1.2 Likelønn nå Verdsettingsdiskrimineringen av de kvinnedominerte områdene i helse- og sosialsektoren må opphøre. Økt anerkjennelse for formal- og realkompetanse og lederansvar er viktige elementer i arbeidet for likelønn. Ledere og de med lederansvar eller faglig koordinerende ansvar skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede, og lønnsnivået må gjenspeile typen ansvar, størrelsen på ansvarsområde og grad av kompetanse. Lønnsdiskriminering i form av ulikelønn mellom langtidsutdannede i offentlig og privat sektor og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder i offentlig sektor må bekjempes. Ulikelønn mellom kvinnedominerte områder i offentlig sektor med samme utdanningsnivå, må opphøre. Hensynet til likelønn må stå sentralt i alle deler av lønnsdannelsen, også lokalt. FO vil at heltidsstillinger blir den normale formen for ansettelse og vil lovfeste retten til heltid. 1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse En generell heving av lønn og status i helse- og sosialsektoren er et viktig utgangspunkt for FOs lønnspolitikk. FO vil i hovedsak at lønnsfastsettelsen skal gis sentralt. Det gjør det mulig å løfte prioriterte grupper, gir forutsigbarhet og minsker arbeidsgivernes muligheter til vilkårliglønnsfastsettelse. Dersom lokal lønnsdannelse blir et supplement til sentral lønnsdannelse, må det legges sterke føringer på denne. 1.1.4 Solidarisk lønnspolitikk FO har som mål en mer rettferdig fordeling og at fagbevegelsen skal ha innflytelse og bidra i styringen av samfunnsøkonomien. Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset konkurranseutsatt næringsliv og disse setter rammene for inntektsutviklingen – frontfagmodellen. Frontfagsmodellen må ikke være til hinder for at det gis kompensasjon til grupper som er blitt hengende etter i lønnsutviklingen. Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et likelønnsløft. 1.1.5 Mot sosial dumping Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gjennomføres i økende grad. I konkurransen om de billigste tjenestene, angripes og svekkes arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. FO mener sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet må bekjempes. Et fritt europeisk arbeidsmarked gir økt bevegelse av arbeidskraft på tvers av landegrenser og FO mener at arbeidsinnvandring ikke må føre til sosial dumping. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for de som arbeider i Norge. De tillitsvalgte må sikres bedre lovfestet innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold og arbeidsavtaler hos underleverandører og innleiebedrifter, også når det gjelder anbuds-, kontroll- og tildelingsfasen. 1.2 Arbeidsforhold Prinsippet om faste ansettelser må ikke undergraves. Deltidsarbeid, mye bruk av vikariater, midlertidige stillinger, oppdragskontrakter og helsefarlige arbeidstidsordninger må bekjempes. Sosial- og helsesektoren er preget av stadige omstillinger. Press for effektivisering, innsparing og økt fleksibilitet er situasjonen mange steder. FO vil at arbeidsforholdene skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som også sikrer god medbestemmelse. 1.2.1 Forsvar normalarbeidsdagen Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Det har vært gjennomført flere vellykkede prøveprosjekter med redusert arbeidstid, og FO ønsker flere. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/ 30-timers uke, med full lønnskompensasjon. 1.2.2 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger Fagforeningene skal ha sentral innstillingsrett. FO vil vurdere alternative arbeidstidsordninger som gir vesentlig bedre faglig tilbud til brukerne og som samtidig sikrer arbeidstakerne gode og forsvarlige arbeidsvilkår. Turnusarbeid er belastende og kan gi helsemessige, sosiale og velferdsmessige konsekvenser. Arbeidstakere i alternative arbeidstidsordninger skal følges opp med regelmessige helsekontroller. FO vil sikre god lønnsmessig kompensasjon for de som arbeider turnus. FO mener at all arbeidstid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon, skal gi full lønn. Dette gjelder også reisetid utenom ordinær arbeidstid og ulike vaktordninger. Nattarbeid skal, i likhet med tredelt turnusarbeid, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid. 1.2.3 Forsvar sykelønnsordningen Full lønn under sykdom er en av fagbevegelsens viktige erobringer og en ordning som stadig er under press fra arbeidsgivere og politikere. FO vil ha fortsatt full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssyke må forsterkes. 1.2.4 Gode permisjonsordninger FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av den tiden som kan tas ut av medforelder. Særlig fokus må settes på medforelders rett til selvstendig opptjening av fødselspenger. FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. 1.2.5 Fortsatt forsvar av pensjonsordningene Fortsatt forsvar av tjenestepensjon og AFP! Forsvar av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og kampen for en fortsatt god avtalefestet førtidspensjon (AFP) er sentralt for fagbevegelsen. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes. FO aksepterer ikke levealdersjustering. Behovsprøvde barnetillegg skal fortsatt være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. 1.2.6 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling God yrkesutøvelse krever kontinuerlig faglig oppdatering. FO vil ha på plass systemer som legger til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling for de ansatte. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere. 1.2.7 Styrk yrkesskaderettighetene Forsikring og yrkesskadeordninger sikrer arbeidstakerne og gir erstatningsrettigheter ved skade. FO vil at alle fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må likestilles med andre yrkessykdommer og gi rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb. 1.3 Arbeidsmiljø Et godt psykisk og fysisk arbeidsmiljø er en sentral del av en god arbeidshverdag. FO vil ha et inkluderende arbeidsliv hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Arbeidsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig for dem som ønsker det å stå i klientnære stillinger et helt arbeidsliv. Vi vil ha et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing og konflikter, og som forhindrer belastningsskader. 1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold. Alle skal ha rett til et godt vern mot denne type belastning og arbeidsgiver skal gjøre hva de kan for å minimalisere risikoen. Ansatte og arbeidsgiver skal rapportere alle episoder med vold og trusler. 1.3.2 Vern om varslerne Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid må vernes mot sanksjoner. FO mener at varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven må følges opp i henhold til intensjonene, slik at arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet. 1.3.3 Styrk personvernet Internett og nye medier gjør det mulig å offentlig henge ut og trakassere sosialarbeidere og andre som arbeider for eksempel i barnevernet. FO vil at datatilsynet skal kunne gripe inn mot denne typen utilbørlig trakassering. 2. Helse- og sosialpolitikk FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FOs medlemmer er velferdsstatens frontsoldater. 2.1 Velferdsstat og sosial inkludering FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter i helse, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer blir møtt med respekt og verdighet, ikke moralisme. 2.1.2 For skattefinansiering av velferdstjenestene Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. Skattefinansiering må være så omfattende at egenandeler kan holdes så lave at tilbudene reelt sett blir tilgjengelige for alle. 2.1.3 Bekjemp fattigdommen Norge skal være et land uten fattigdom! Deltakelse i arbeidsmarkedet er grunnleggende for å forebygge fattigdom. Det må legges til rette slik at alle kan få bidra med arbeid eller aktivitet som er tilpasset den enkeltes forutsetninger. Barn må sikres en oppvekst fri for fattigdom. FO vil ha en sterkere rettighetsfesting av sosialhjelp, og samtidig beholde muligheten til skjønnsmessige ytelser. FO vil at skole, barnehage og skolefritidsordning skal være gratis. Lik rett til utdanning skal være et grunnleggende prinsipp, og uavhengig av økonomiske og sosiale forhold. Trygdeytelser skal sikre en anstendig levestandard og utviklingsmuligheter. FO vil ha statlige minstenormer på den økonomiske sosialhjelpen som er på et forskningsbasert forsvarlig nivå. FO vil ha god og tilgjengelig økonomisk rådgivning og gode gjeldsordninger. 2.1.4 For en sosial boligpolitikk Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. FO skal jobbe mot tendensen til at flere med bistandsbehov blir flyttet sammen i store boenheter. 2.1.5 For en human flyktning- og asylpolitikk Flyktninger og asylsøkere har rett til god omsorg, oppfølging og behandling, basert på individuelle behov. Alle flyktninger har rett på en human og rettferdig saksbehandling. Rettsikkerheten må bedres og ingen flyktninger skal tvangsreturneres i strid med FNs anbefalinger. Enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet. 2.1.6 Bedre levevilkår for utviklingshemmede FO skal bidra til at utviklingshemmede har samme levekår som andre. Ved å sette tema på dagsordenen bidrar det til å sikre tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse. 2.2 Velferdstjenester Velferdstjenester skal følge noen grunnleggende felles prinsipper. 2.2.1 Velferdstjenestene er et offentlig ansvar Det er et offentlig ansvar å sørge for velferdstjenester av høy kvalitet, som er differensierte, og som er tilgjengelige for alle. Tjenestene skal eies og drives av det offentlige. Private ideelle tilbud kan være et supplement til det offentlige tilbudet. Private tilbud må reguleres av det offentlige, og eventuelt driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenestetilbudet. Nasjonal styring av velferdsstatens tjenester er viktig. FO er imot at offentlige tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning blir privatisert og omgjort til handelsvarer på et internasjonalt marked. Viktige helse- og sosialtjenester som er privatisert eller konkurranseutsatt skal igjen komme inn under offentlig eierskap og kontroll. 2.2.2 Velferdstjenestene er underlagt demokratisk styring Markedsliberalistisk ideologi og markedsøkonomiske modeller er ikke egnet som styringsideal i velferdsstaten. Utskilling, privatisering, anbuds- og konkurranseutsetting og kommersialisering av offentlige tjenester medfører svekkede muligheter, for demokratisk styring og kontroll av helse- og sosialtjenester. FO ønsker ikke en slik utvikling. FO er for løsninger som setter enkeltmennesker i fokus. 2.2.3 God tilgjengelighet på tjenestene Velferdstjenestene skal være tilgjengelige for alle, uansett hvor en bor i landet. De skal også være tilgjengelige for alle uansett funksjonsnivå, omsorgsansvar og livssituasjon. Organisering av tjenester kan løses gjennom interkommunalt samarbeid der dette er formålstjenlig. 2.2.4 Flerfaglige tjenester Sammensatte problemer krever differensierte løsninger og flerfaglige tilnærminger. Den enkelte bruker må ha rett til en fast sosialfaglig, barnevernfaglig eller vernepleiefaglig kontaktperson. 1 Mange av velferdsstatens tjenester er styrt av et stadig videre helsebegrep. FO vil at det sosialfaglige bidraget styrkes. Tjenestene må være reelt flerfaglige, slik at brukerne kan få helhetlige tilbud. 2.2.5 Forebygging er viktig Forbyggende og helsefremmende arbeid må prioriteres i utviklingen av velferdsstaten. FO vil at forebyggende og helsefremmende arbeid blir lovfestet. Det må sikres økonomiske rammer som gjør gjennomføringen mulig. 2.3 Selvbestemmelse og brukermedvirkning Mange brukere som FOs profesjonsutøvere møter er mennesker som ikke har sterke stemmer i den offentlige debatten. Derfor er det særdeles viktig At enkeltindivider og grupper sikres selvbestemmelse og brukermedvirkning. 2.3.1 Individuell tilrettelegging Alle har individuelle behov og trenger derfor individuell tilrettelegging av tjenestene. Dette prinsippet står ikke i konflikt med prinsippet om universelle ordninger. Tjenestene må være likeverdige slik at den enkeltes forskjellighet sikrer ulikebehandling. Det må utarbeides en individuell plan som sikrer koordinerte tjenester for den enkelte. 2.3.2 Åpenhet i tjenestene Helse- og sosialtjenestene – både offentlige og private - må være tilgjengelige for systematisk kontroll og innsyn, og åpne for påvirkning. Tjenestene og tjenesteutøverne må tilrettelegge for åpenhet og innsyn. 2.4 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering 2.4.1 Bekjemp vold og undertrykking Vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, tvangsekteskap og menneskehandel er vold som barn, kvinner og menn utsettes for. Dette er samfunnsproblemer som har alvorlige innvirkninger på enkeltmenneskers livssituasjon og utviklingsmuligheter. FO vil synliggjøre at mennesker utsettes for vold og krenkelser. 2.4.2 Seksuelle overgrep og seksuell trakassering må bekjempes Seksuell trakassering er alltid et overgrep. Seksuelle overgrep er tabubelagt og forbindes med skam og skyld, noe som gjør dem sårbare og oppleves ekstra belastende. Offeret tillegges ofte skyld, for overgrep de selv utsettes for. Seksuelle overgrep er aldri offerets egen skyld. Ofre for overgrepene må få hjelp og støtte til å komme videre i livene sine. De som begår voldtekt eller seksuell trakassering trenger hjelp til å komme ut av en destruktiv og asosial atferd. 2.4.3 Mot seksualisering av samfunnet FO tar avstand fra et seksualisert samfunn, og kommersialisering av mennesker som kjønnsobjekter. 2.4.4. Kulturelt betinget tvangsbruk Kulturelt betinget bruk av tvang, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, kan ikke aksepteres. 2.4.5. Menneskehandel er uakseptabelt Ulike former for menneskehandel foregår i Norge. FO vil arbeide mot alle former for menneskehandel, FO vil sikre at helse- og sosialarbeidere har kunnskap om menneskehandel og være en pådriver for at ofre for menneskehandel ivaretas. 2.4.6 Prostitusjon FO støtter lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, og anser prostitusjon som et sosialpolitisk problem. Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid. Gjennom forebyggende sosialt arbeid og sosiale tiltak vil man kunne begrense omfanget av prostitusjon. 3. Yrkesfaglig arbeid Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere arbeider med de mest utsatte gruppene i samfunnet. Deres arbeid omfatter både hjelp og kontroll, og i hverdagen er det utfordringer og etiske dilemmaer. For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. 3.1 Fagutøvelse Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av yrkesutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. Dette krever både gode økonomiske og organisatoriske rammer og høy kompetanse. 3.1.1 Bemannings- og kompetansenormer Bemanningen er underdimensjonert med tanke på oppgavene i flere av tjenestene hvor våre profesjoner arbeider. I andre tjenester er antallet med kompetanse som barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere for lavt. FO vil ha lovfestet bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen. 3.1.2 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer Offentlig autorisasjon er i dag på plass for helsepersonell. FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer. Autorisasjon kvalitetssikrer yrkesutøvelsen, styrker tillitsforholdet mellom bruker og behandler, styrker brukers rettssikkerhet i møte med hjelpeapparatet, og styrker faglig identitet og utvikling. Også vernepleierne må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. 3.1.3 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal vurderes kontinuerlig. Vurderingen skal ta hensyn til både faglige og personlige forutsetninger for å utøve yrket man utdannes til. Involverte parter har ansvar for å melde fra ved tvil om skikkethet. 3.1.4 Innfør faglige karriereveier FO vil at det utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. 3.1.5 Tid til veiledning og refleksjon Arbeidsplassene skal legge til rette for fag- og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren for de ansatte. Alle må få tid og mulighet for veiledning samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i yrkesutøvelsen. Systematisk oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere må utvikles. 3.1.6 Rett til etter- og videreutdanning FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. 3.2 Utdanning og forskning Mennesker som trenger bistand fra helse- og sosialtjenestene skal møtes av kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningen til barnevernspedagogene, sosionomene, vernepleierne og velferdsvitere må ha nasjonale rammeplaner. Utdanningene må være i kontinuerlig utvikling. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Utdanningene av barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere skal stå som ulike profesjonsutdanninger som sikrer tverrfaglighet og utfyller hverandre i helse- og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir yrkesutøverne faglig trygghet. 3.2.1 Praksisnære grunnutdanninger FO mener at grunnutdanningene skal være yrkesrettede og at praksisstudiene og ferdighetstreningen må utgjøre en sentral del av studieforløpet. FO vil at det er minimum to brukerorienterte praksisperioder i løpet av grunnutdanningen. Studentene skal i sine praksisperioder få en reell mulighet til å få innblikk i praksisfeltet. Studentene skal få tett oppfølging av godkjente veiledere som tilhører studentens profesjon. Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom et formalisert samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier, og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø. 3.2.2 Bedre rammebetingelser for grunnutdanningene Dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler tilfører våre utdanninger for lite midler, noe som går på bekostning av undervisning, ferdighetstrening og praksisstudier. Bedre rammevilkår for våre utdanninger er nødvendig for å sikre kvaliteten. 3.2.3 Bedre studiefinansiering Helse- og sosialarbeidere bør rekrutteres fra alle samfunnslag. FO vil ha en god offentlig studiefinansiering. Det skal legges til rette for at studenten skal kunne fokusere på studiene, og studiestøtten skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal følge hele semesterperioden. De økonomiske vilkårene må være like for alle studenter. 3.2.4 Legge til rette for master og doktorgradsstudier FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. FO har som mål å sikre masterstudier som innebærer en reell faglig fordypning. Masterstudier må gi mulighet for både tverrfaglige mastergrader og for disiplinmaster som kan lede fram til doktorgrad. 3.2.5 Styrk forskning og utvikling Forskning og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning. 3.2.6 Livslang læring FO mener livslang læring er vesentlig for å ivareta og utvikle nødvendig kompetanse i helse- og sosialsektoren. Arbeidslivet må ha gode ordninger som sikrer arbeidstakerne nødvendig og systematisk kompetanseheving. 3.3 Synlige yrkesutøvere Våre yrkesgruppers kompetanse preger i stor grad kvaliteten i sentrale velferdstjenester og må i større grad legge premissene for teori- og tjenesteutviklingen i helse- og sosialfeltet. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere bidrar til tverrfaglighet i disse tjenestene. 3.3.1 Vernepleiere Vernepleier er autorisert helsepersonell med vernepleiefaglig kompetanse. Selvbestemmelse, inkludering og deltaking er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i vernepleierkompetansen er systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vernepleieprofesjonen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker. 3.3.1 Tydeliggjør vår kompetanse Barnevernspedagogenes, sosionomenes, vernepleiernes og velferdsarbeidernes felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. FO vil at de sosialfaglige perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. 3.3.2 Sett fokus på yrkesutøvernes politiske funksjon Helse- og sosialarbeidere har ansvar for å si fra når politiske vedtak, administrative beslutninger og/eller praktisk iverksettelse er i strid med brukergruppers eller enkeltindividers rettigheter. FO støtter medlemmene i deres kamp for å ivareta dette ansvaret. Det er viktig å si fra overfor arbeidsgiver, men også overfor beslutningsmyndigheter i samfunnet. 4. Barne- og ungdomspolitikk FNs barnekonvensjon er ratifisert av Norge, og klargjør barnets stilling som eget rettssubjekt. Barnet har selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. Barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet. 4.1 Gi alle barn en trygg barndom FO skal jobbe for at alle barn og unge, også de med spesielle behov, skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår. Det innebærer at alle barn skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Alle barn skal ha et skoletilbud. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, og fremme barn og unges medvirkning og deltakelse på ulike samfunnsområder. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om samvær og foreldreansvar. Vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og menneskehandel er alvorlige samfunnsproblemer. Familien til barn med omfattende bistandsbehov skal sikres avlastning og ivaretas slik at de har rammer til å fungere som en familie. 4.2 Gode tjenester for alle barn og unge FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg er oppbyggende. Mer spesialiserte tjenester, slik som barnevern, psykisk helsevern for barn og unge, familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett når ulike risikosituasjoner oppstår både i og utenfor familien. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon må bli en realitet. 5. Likestillingspolitikk FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur. 5.1 Arbeidsliv FO vil ha et arbeidsliv der det er plass til alle. Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering, og er derfor spesielt viktig for grupper som av andre grunner er i en utsatt posisjon. 5.1.1 Arbeid til alle Et arbeidsliv åpent for alle forutsetter flere tilrettelagte arbeidsplasser og tilpassede oppgaver for mennesker med ulik yteevne. FO krever at dette skal rettighetsfestes. Det forutsetter også et inkluderende og trygt arbeidsmiljø. FO ønsker en aktiv offentlig arbeidsmarkedspolitikk og ulike tiltak som motvirker at økt konkurranse, lavt bemanningsnivå og arbeidspress tvinger mennesker ut av arbeidslivet og over på trygd. Rammebetingelsene for å sysselsette yrkeshemmede må bedres. 5.1.2 Et mangfoldig arbeidsliv Det er velkjent at norsk arbeidsliv fortsatt er preget av diskriminerende praksis. Mange med annen etnisk bakgrunn, utviklingshemning eller funksjonshemning har opplevd å aldri bli innkalt til intervju på ledige jobber på tross av at de er kvalifiserte. Homofile og lesbiske blir også diskriminert i arbeidslivet. Kvinner har systematisk lavere lønn enn menn. Fortsatt holdningsskapende arbeid er nødvendig, og offentlig sektor har et særlig ansvar på dette området. 5.1.3 Mer mangfold i FO-yrkene For å kunne gi individuelt tilpassede tilbud til en mangfoldig befolkning, er det viktig at helse- og sosialarbeidernes sammensetning gjenspeiler dette mangfoldet. Derfor er det viktig å rekruttere flere menn, personer med minoritetsetnisk bakgrunn og mennesker med funksjonshemning til FOyrkene. 5.2 Deltakelse Demokrati forutsetter en mulighet for hele befolkningen til å være med i de prosesser som styrer og former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler. FO har fokus på kvinners deltagelse, utsatte grupper med svak stemme i samfunnsdebatten og mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn. 5.2.1 Økt deltakelse i egen organisasjon Som i resten av fagbevegelsen er mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn underrepresentert i tillitsverv i FO. Om dette skal endres, kreves det bevisst satsing fra organisasjonen. Ulike former for kvoteringsordninger har vist seg å ha effekt når det gjelder kvinners deltakelse, og slike ordninger bør vurderes også på dette området. 5.2.2 Tilpassede tjenester Individuelt tilpassede tjenestetilbud til minoriteter krever at helse- og sosialarbeiderne har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. Det er nødvendig å sørge for at nasjonale minoriteter får tjenestetilbud som er tilpasset egen kultur, for eksempel i de samiske- og kvænske kjerneområdene. 5.3 Mangfold Alle mennesker har lik verdi og skal derfor ha like rettigheter. FO mener at et flerkulturelt Norge innebærer en økonomisk, sosial og kulturell berikelse, men at det også stiller oss ovenfor en rekke utfordringer når det gjelder inkludering, likestilling, arbeid til alle og aktiv deltakelse i samfunns- og organisasjonsliv. 5.3.1 Bekjemp rasisme og diskriminering FO ønsker et etnisk likestilt, rettferdig samfunn preget av humanisme og toleranse, uten diskriminering, vold og fordommer. Vi mener at nazistiske, fascistiske og rasistiske partier, grupper og organisasjoner må bekjempes og ønsker et aktivt anti-rasistisk og holdningsskapende arbeid. 6. Kvinnepolitikk Analyse av maktforholdet mellom kvinner og menn ligger til grunn for FOs kvinnepolitikk. FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Å avdekke og arbeide mot kulturer, holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking er viktige elementer i arbeidet for å oppnå reell likestilling. Over 80% av FOs medlemmer er kvinner. Derfor har forbundet et særlig fokus på kvinners situasjon. 6.1 Kvinners posisjon på arbeidsmarkedet FO er som fagforening særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. Mulighet til økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Denne muligheten kan bare realiseres gjennom at kvinners posisjon på arbeidsmarkedet styrkes. 6.1.1 En tariffpolitikk for likelønn En helt sentral målsetning er å gjøre noe med likelønnsproblematikken. Likeså forsterket innsats fra myndighetene mot sosial dumping og useriøse arbeidsgivere, med særlig kvinner som målgruppe. Tilgang til og uttelling for kompetanse, videreutdanning og lederansvar er sentralt. Yrkesskadeordning må anerkjenne belastningslidelser som yrkessykdom. En annen viktig målsetning er utvidet foreldrepermisjon. 6.1.2 Heltid en rettighet - deltid en mulighet Kvinner arbeider i større grad enn menn deltid. FO vil at heltidsstilling blir den normale formen for ansettelse og en rettighet for dem som ønsker det. Da er lovfestet rett til heltid viktig. 6.1.3 Kvotering av kvinnelige ledere Kvinner er fortsatt underrepresentert i ledersjiktet i arbeidslivet. FO mener at kvotering har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å sikre kvinnerepresentasjon, og støtter forslag om dette. Forutsetningen er at kvinnen blir valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse. 6.2 Deltakelse Lav kvinnedeltakelse er et demokratiproblem. Selv i organisasjoner og bedrifter der kvinner er i flertall, er menn overrepresentert i besluttende fora. Faktorene som fører til dette må bekjempes. 6.2.1 Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon Over 80 % av FO sine medlemmer er kvinner, mens andelen kvinnelige tillitsvalgte i forbundet er på 60 %. FO vil utvikle en organisasjonskultur og få på plass rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltakelse både i egen organisasjon og i fagbevegelsen generelt. 6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester FO anser prostitusjon som et sosialpolitisk problem. Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid. Gjennom forebyggende sosialt arbeid og sosiale tiltak vil man kunne begrense omfanget av prostitusjon. 7. Internasjonalt samarbeid og solidaritet FOs forsvar av velferdsstat og kollektive løsninger står i opposisjon til den markedsliberalistiske ideologien som står sterkt i vår globaliserte verden. På tross av at finanskrise og økonomisk nedgangstid har understreket behovet for statlig styring og kontroll med kapitalkreftene, står fortsatt målene om frihandel og fri kapitalbevegelse sterkt i de internasjonale finansinstitusjonene. Denne markedsliberalistiske modellen skaper også hindre for utvikling av verdens fattige land. For å svare på disse utfordringene er et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av U-landsgjeld og økt bistand nødvendig. Parallelt med dette må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler. 7.1 For internasjonalt fagforeningssamarbeid Vi står fortsatt overfor et sterkt press for liberalisering av handel med tjenester gjennom ulike handelsavtaler og EUs tjenestedirektiv. Presset for å legge offentlige tjenester ut på anbud til private firmaer fortsetter i mange kommuner, og kan støtte seg på internasjonalt regelverk Norge har tilsluttet seg gjennom EØS-avtalen. EU-domstolen har de siste årene avsagt dommer som kan åpne opp for sosial dumping, dommer som kan få konsekvenser også for Norge. Et svar på disse utfordringene krever internasjonalt svar fra fagbevegelsens side. 7.2 For internasjonal fagutveksling En globalisert verden har mange konsekvenser som betyr utfordringer for sosialt arbeid som fag. Migrasjon og innvandring skaper kulturelle møter som gir oss nye utfordringer, og et felles arbeidsmarked innenfor EU/EØS-området skaper utfordringer når det gjelder faglige standarder, autorisasjonsordninger og utdanningskrav. Det å skape arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene er viktig. FO deltar derfor aktivt i International Federation of Social Workers (IFSW), International Association of Social Educators (AIEJI) og i de nordiske sammenslutningene Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomitee (NSSK) og Nordisk Forum for Sosialpedagoger (NFFS). 7.3. For internasjonal solidaritet Fagbevegelsen har lange tradisjoner med internasjonalt solidaritetsarbeid. Gjennom solidaritet møter vi en situasjon hvor menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil derfor gi støtte til helse- og sosialarbeider- og fagforeningskolleger slik at de har muligheter til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer, samt støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. 8. Organisasjon Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgtapparatet og rekruttering står sentralt for FO. Det handler om å styrke forbundet organisatorisk slik at vi står best mulig rustet til å ivareta medlemmenes interesser og forme framtida med våre verdier. Fontene er en viktig formidlingsaktør i så henseende. 8.1 En organisasjon som vokser Innsats for å nå nye medlemmer er en sentral del av organisasjonsutviklingen. Forbundet skal være det naturlige valget for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO legger stor vekt på rekruttering av studentene på våre utdanninger og forbundet skal ha et tett og nært samarbeid med FO-studentene. 8.2 En sterk og kompetent organisasjon FO skal ha et sterkt klubbapparat med kompetente tillitsvalgte. Forbundet må også ha et godt fungerende forbundskontor og aktive og velfungerende avdelinger. FO skal ha en organisasjonsstruktur, rammebetingelser og en kultur som legger til rette for kvinners deltakelse. Tillitsvalgtapparatet bør i stor grad gjenspeile kjønnsfordelingen i medlemsmassen. 8.3 En organisasjon med godt skolerte tillitsvalgte FO skal alltid ha fokus på tillitsvalgtskolering. Skoleringstilbudene må ivareta tillitsvalgtes behov på alle nivåer. Det er viktig å styrke tillitsvalgtes arbeidsmuligheter og innflytelse i forbindelse med omstilling og omorganisering. 8.4 En åpen og synlig organisasjon Det er et viktig mål for FO å styrke kommunikasjonen mellom medlemmene og organisasjonsapparatet. FO skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet og åpenhet. FO skal være en synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten. FO vil dessuten bygge allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål som FO. 8.5 Etikkplattform for ansatte og tillitsvalgte i FO FO har vedtatt en etikkplattform for tillitsvalgte og ansatte. Etikk handler for oss om ideologier, normer, holdninger og handlinger. Plattformen er ment å være en støtte for alle som innehar tillitsverv eller er ansatt i FO, og er ment å være til hjelp i utøvelse av verv eller funksjon. Etikkplattformen skal være en rettesnor i vår organisasjon for hvordan vi skal forholde oss til hverandre, våre medlemmer og samarbeidspartnere, og følger prinsipprogrammet i sin helhet Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses som delvis ivaretatt Helhetlig forslag 9.1.7 Fra FO Østfold Begrunnelsen for forslaget: Dagens prinsipprogram er langt og tungleselig. Forslagene til endring er i hovedsaklig en «skrelling» av et detaljert prinsipprogram og gjøre det til et lettleselig og overordnet dokument. også blir det opp til seksjonsråd og utvalg å jobbe med detaljer. Vi har samarbeidet med FO Vestfold sitt forslag som også er en betydelig skrelling av dokumentet. Det er også en del påstander i programmet som bør formuleres om til hva FO har med saken å gjøre. Vi mener prinsipprogrammet skal være overordnet. Det betyr da uten handlinger og detaljerte beskrivelser og oppramsinger. Det vil være opp til f.eks seksjonsrådene å jobbe med. Prinsipprogrammet bør fortelle hva FO skal gjøre/forplikte seg til og trenger ikke si noe om hva andre skal gjøre (f.eks «det offentlige», «datatilsynet») Forslaget: Verdiforankring. Teksten endres til: FOs verdiforankring: Medbestemmelse Åpenhet Likeverd FO ivaretar medlemmenes interesser som profesjonsutøvere Begrunnelse FOs verdiforankring trenger ikke være lang og i et essay-format. Verdiene kan enkelt beskrives med 3-4 ord og vil gjenspeiles i prinsipprogrammet. Verdiene som er listet opp i endringsforslaget er ikke nødvendigvis et endelig forslag. 1.LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ Teksten endres til: Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO vil opprettholde sterkt lovverk og gode kollektive avtaler. FO vil ivareta tariffavtalenes betydning og bevare streikeretten. Begrunnelse:-mange ord, skrellet. 1.1Lønn En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FO. 1.1.1 Tariffestet lønn for kompetanse Teksten endres til: FO sine profesjoner skal verdsettes og lønnes likt med andre profesjoner på bachelornivå. Utdanning, yrkeserfaring og ansvar skal lønne seg. 1.1.2 Likelønn nå-Hele teksten foreslås fjernet. Begrunnelse:-ivaretas i punktene under og over 1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse og arbeidsforhold. FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn og faste ansettelser. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne. Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et likelønnsløft. Begrunnelse:-ja til sentrale oppgjør, nei til trynefaktorlønn. 1.1.4- Solidarisk lønnspolitikk-foreslås fjernet. Begrunnelse:-ivaretatt over Vurdere å forkaste frontfagsmodellen? Vurdere frontfagsmodellen til en mer moderne modell? Er KS den største gruppen nå, større en industrien. f.eks kunne KS forhandlet først? Hva er industrien i dag? Oljeindustrien eller konkurstruede bedrifter? 1.1.5 – Konkurranseutsettelse Teksten endres til: Velferdstjenestene skal i all hovedsak drives av det offentlige hvor private bedrifter kan være et supplement til tjenestene. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår skal være likeverdige uavhengig av arbeidsgiver. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og arbeidsforhold også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. 1.2 Arbeidsforhold -Teksten fjernes Begrunnelse: Ivaretatt andre steder 1.2.1- Forsvar normalarbeidsdagen Teksten endres til: Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering og lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO vil jobbe for et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning. Begrunnelse:-Først bør vi vel fokusere på at alle når 37,5-ish. 1.2.2- Alternative arbeidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger Teksten endres til: Fagforeningene skal ha sterk innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig bedre faglig tilbud til brukerne. FO mener at all arbeidstid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal gi full lønn. Nattarbeid skal, i likhet med tredelt turnusarbeid, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid Begrunnelse Hvis vi bruker frontfagsmodellen til lønnsoppgjør, men ikke skal ha like vilkår på skiftarbeid, vil lønnsforskjellene øke. 1.2.3 - Forsvar sykelønnsordningen Teksten endres til: FO vil ha full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssykemeldte må være sterkt. 1.2.4.Gode permisjonsordninger Teksten endres til: FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av den tiden som kan tas ut av medforelder og deres selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. Vi vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver. 1.2.5 Fortsatt forsvar av tjenestepensjonsordningene Teksten endres til: FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og at en fortsatt god avtalefestet pensjon er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes og behovsprøvde barnetillegg skal være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng. 1.2.6- Legg til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling-Teksten fjernes Begrunnelse: videreutdanning og kompetanseutvikling står flere steder i prinsipprogrammet. Unødvendig å skrive nærmest det samme tre ganger i samme dokument. 1.2.7- Styrk yrkesskaderettighetene Teksten endres til: Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må sidestilles med andre yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Det gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb. 1.3- Arbeidsmiljø Teksten endres til: FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og som er fritt for diskriminering. Det skal være et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader. Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold og trakassering, herunder også trakassering på internett og sosiale medier. 1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø- Teksten fjernes Begrunnelse, ivaretas andre steder. 1.3.2 Vern om varslere Teksten endres til: Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid, skal ivaretas og vernes mot sanksjoner og sikres full ytringsfrihet. 1.3.3- Styrk personvernnet – Strykes Begrunnelse: ivaretas i «et trygt arbeidsmiljø» 2 HELSE- OG SOSIALPOLITIKK Teksten endres til: FO er en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. 2.1.Velferdsstat og sosial inkludering Teksten endres til: FO skal forebygge utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Deltakelse i arbeidslivet er grunnleggende for å forebygge fattigdom. 2.1.2 skattefinansiering av velferdstjenesten foreslås strykes. Begrunnelse: Ivaretattt 2.1.3 Bekjemp fattigdommen Foreslås fjernet 2.1.4 For en sosial boligpolitikk Foreslås fjernet Begrunnelse : ivaretatt 2.1.5 For en human flyktning- og asylpolitikk Foreslås fjernet Begrunnelse: dette er handlinger, hører hjemme hos seksjonsrådene 2.1.6 Bedre levevilkår for utviklingshemmede Foreslås fjernet Begrunnelse: dette er handlinger, hører hjemme hos seksjonsrådene 2.2 Velferdstjenester Foreslås fjernet Begrunnelse: ivaretatt 2.2.1 Tjenestene skal være et offentlig ansvar Teksten endres til: FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning er et offentlig ansvar. Velferdstjenester skal være av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et viktig supplement. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. 2.2.2 Tjenestene skal være underlagt demokratisk styring Foreslås strykes. Begrunnelse: ivaretatt i punktet over. 2.2.3 God tilgjengelighet på tjenestene-Foreslås fjernet Begrunnelse: ivaretatt 2.2.4 Flerfaglige tjenester -Foreslås fjernet Begrunnelse: ivaretatt 2.2.5 Forebygging er viktig- Foreslås fjernet Begrunnelse: -forebygging ER lovfestet. forebyggingskoordinatorer er ansatt i kommunen, frisklivssenter… Fylkesmannen har tilsyn 2.3 Brukermedvirkning og myndiggjøring Teksten endres til: FO arbeider for økt grad av brukermedvirkning og myndiggjorte brukere. 2.3.1 Individuell tilrettelegging- foreslås fjernet Begrunnelse: er handlinger, ikke prinsipper 2.3.2 Åpenhet i tjenestene-foreslås fjernet Begrunnelse: vårt prinsipprogram skal ikke beskrive andres handlinger 2.4 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering Forslag. Ingen endringer 2.4.1 Bekjemp vold og undertrykking Teksten endres til: FO skal jobbe mot vold og krenkelser. 2.4.2 Seksuelle overgrep og seksuell trakassering må bekjempes- foreslås fjernet Begrunnelse. ivaretas over 2.4.3 Mot seksualisering av samfunnet- foreslås fjernet. Begrunnelse: Ivaretatt over 2.4.4. Tiltak mot tvangsbruk-foreslås fjernet. Begrunnelse: Ivaretatt over 2.4.5. Tiltak mot menneskehandel- foreslås fjernet. Begrunnelse-Ivaretatt over 2.4.6 Tiltak mot prostitusjon-foreslås fjernet. 3.YRKESFAGLIG ARBEID Forslag ny overskrift: profesjonsfaglig arbeid, ingressen flyttet 3.1.1 Bemannings- og kompetansenormer Teksten endres til Bemannings- og kompetansenormer skal fastsettes. 3.1.2 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer Teksten endres til: FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer. Vernepleierne skal sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell. 3.1.3 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene- foreslås fjernet. Begrunnelse- Ivaretatt 3.1.4 Innfør faglige karriereveier Teksten endres til: FO mener det må utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. Begrunnelse-Utdanningsprinsippene anses samlet et annet sted 3.1.5 Tid til veiledning og refleksjon Endres til Veiledning Teksten endres til: FO skal bidra til at alle får veiledning og anledning til etisk og kritisk refleksjon i profesjonsutøvelse ryddet teksten, fjernet handlinger 3.1.6 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling Forslag endret overskrift 3.2 Utdanning og forskning Teksten endres til: Mennesker som trenger bistand fra helse- og sosialtjenestene skal møtes av kompetente profesjonsutøvere. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde skal gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene skal sikre tverrfaglighet og utfyller hverandre i helse og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og profesjonsutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. 3.2.1 Praksisnære grunnutdanninger- Foreslås fjernet Begrunnelse: -detaljer, handlinger 3.2.2 Bedre rammebetingelser for grunnutdanningene- Foreslås fjernet Begrunnelse: - detaljer, handlinger3.2.3 Bedre studiefinansiering- Foreslås fjernet Begrunnelse-detaljer, handlinger 3.2.4 Legg til rette for master og doktorgradsstudier- Foreslås fjernet Begrunnelse -utdanning/videreutdanning ansees ivaretatt andre steder 3.2.5 Styrk forskning og utvikling-Foreslås fjernet Begrunnelse- detaljer og handlinger, ikke prinsipper 3.2.6 Livslang læring-Foreslås fjernet Begrunnelse-detaljer og handlinger, ikke prinsipper 3.3 synlige yrkesutøvere- Foreslås fjernes 3.3.1 Tydeliggjør vår kompetanse Teksten endres til: Våre profesjoners felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. Sosialfaglige perspektiv, roller og kunnskap skal tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse må legge premissene for teori- og tjenesteutviklingen i helse- og sosialfeltet. 3.3.2 Sett fokus på yrkesutøvernes politiske funksjon- Foreslås fjernet 4. Barne- og ungdomspolitikk Teksten endres til: FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet. 4.1 gi alle barn en god barndom Foreslås fjernes Begrunnelse tillegges seksjonsrådene 4.2 gode tjenester for alle barn og unge – foreslås fjernes Begrunnelse tillegges seksjonsrådene 5. LIKESTILLINGSPOLITIKK Overskrift endres til MANGFOLD OG INKLUDERING Teksten endres til: FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende forutsetning for dette er likebehandling av mennesker. 5.1 arbeidsliv - foreslås fjernet. Begrunnelse:Ivaretas over 5.1.1 Arbeid til alle- foreslås fjernet. Begrunnelse:Ivaretas over i kortere format 5.1.2 Et mangfoldig arbeidsliv- Foreslås fjernet 5.1.3 Mer mangfold i FO-yrkene- foreslås fjernet. 5.2 deltagelse-foreslås fjernet. 5.2.1 Økt deltakelse i egen organisasjon-foreslås fjernet. 5.2.2 Tilpassede tjenester-foreslås fjernet. Begrunnelse-Lista er ikke uttømmende 5.3 mangfold-Foreslås fjernet Begrunnelse: ivaretas over, i kortere format 5.3.1 Bekjemp rasisme og diskriminering - Foreslås fjernet Begrunnelse:Hvis vi skal bekjempe grupper, så fraviker vi likeverd? 6. KVINNEPOLITIKK Kapittelet om kvinnepolitikk foreslås strøket, og det som vi mener er viktig er flyttet opp til likestillingskapittelet. Teksten i likestillingsdelen endres til: FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. 6.1 kvinners posisjon på arbeidsmarkedet -Foreslås fjernet Begrunnelse Ivaretas over 6.1.1 En tariffpolitikk for likelønn-Foreslås fjernet Begrunnelse: Ivaretas over 6.1.2 Heltid en rettighet - deltid en mulighet- Foreslås fjernet Begrunnelse:Ivaretas over 6.1.3 Kvotering av kvinnelige ledere- Foreslås fjernet Begrunnelse: vi ønsker at kvinner skal være kvalifisert for stillingene, ikke få stillingen fordi hun er kvinne. 6.2 Deltagelse-Foreslås fjernet 6.2.1 Økt kvinnedeltagelse i egen organisasjon-Foreslås fjernet 6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester-Foreslås fjernet Kap 7 Internasjonalt arbeid og solidaritet 7.1 For internasjonalt fagforeningssamarbeid Forslag: Teksten endres til: FO vil stille seg solidarisk med internasjonale helse- og sosialarbeider- og fagforeningskolleger. Vi vil støtter deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. Begrunnelse: For mye tekst, redigert ned 7.2 For internasjonal fagutveksling Teksten endres til: FO deltar på arenaer for profesjonsfaglig dialog på tvers av landegrensene. Begrunnelse For mye tekst, redigert ned 7.3 For internasjonal solidaritet Teksten endres til: FO mener det er viktig å vise solidaritet der menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid er viktige elementer. Vi vil støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer. Begrunnelse: For mye tekst, redigert ned 8.1 En organisasjon som vokser Teksten endres til: FO skal være det naturlige valget for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere. FO legger stor vekt på rekruttering. Forbundet skal ha et tett og nært samarbeid med FOs studentmedlemmer. 8.2 En sterk og kompetent organisasjon Teksten endres til: FO skal ha et sterkt klubbapparat med kompetente tillitsvalgte. Forbundet må ha et godt fungerende forbundskontor, aktive og velfungerende avdelinger og autonome seksjonsråd. 8.3 En organisasjon med godt skolerte tillitsvalgte Teksten endres til: Skoleringstilbudene må ivareta tillitsvalgtes behov på alle nivåer. Det er viktig å styrke tillitsvalgtes arbeidsmuligheter og innflytelse i forbindelse med omstilling og omorganisering. 8.4 En åpen og synlig organisasjon Teksten endres til: FO skal være en åpen organisasjon hvor avgjørelser som tas i organisasjonen er offentlig og tilgjengelig for medlemmene. Det er et viktig mål å styrke kommunikasjonen mellom medlemmene og organisasjonsapparatet. Vi skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet og åpenhet. FO skal være en synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten, og vil bygge allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål. 8.5 Etikkplattform for ansatte og tillitsvalgte i FO Teksten endres til: Etikkplattformen er en støtte for alle medlemmer og ansatte i FO. Begrunnelse : Kortet ned tekst Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses som delvis ivaretatt Forslag 9.1.8 Fra FO Hordaland Begrepet profesjon erstatter begrepet yrke der det er mulig i prinsipprogrammet BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: For å fremheve at vi er et profesjonsforbund. For eksempel 3.3 synlige yrkesutøvere – endres til synlige profesjonsutøvere Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget tiltres Forslag 9.1.9 Fra FO Hordaland For et samfunn i pakt med miljøet. 2.avsnitt 3.siste setning får følgende tilføyelse: FO vil sikre at organisasjonens virksomhet er i tråd med disse prinsippene Tillegg: ”gjennom tydelige retningslinjer som synliggjøres og forplikter avdelingene.” BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Manglende miljøprofil i FO, manglende styring på miljøtiltak ovenfra. Tilfeldig hva som gjøres av miljøtiltak i FO. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget er delvis ivaretatt. Forslag 9.1.10 Fra FO Buskerud Endring i Prinsipprogram. 1) FO Buskerud foreslår en revidering av prinsipprogrammet. Vi foreslår en komprimering av programmet slik at prinsippene fremkommer klart og tydelig. Konkret innebærer det, redusere antall punkter. Stryke unødvendige gjentakelser og selvfølgeligheter. Prinsippene bør være gjenkjennbare for de fleste av oss FOere, tydelige, samtidig unngå spissformuleringer, som er ekskluderende. Vi ønsker en harmonisering av overskriftene. Vi foreslår å slå sammen kap 5 og 6 med overskriften likestilling. Begrunnelse: Vi mener FO er best tjent med et prinsipprogram bestående av noen tydelige og grunnleggende prinsipper som er førende for FO politikk og standpunkt. Prinsipprogrammet slik det er i dag er: • Har for mye tekst • Er for detaljert • Når vi finleser programmet ser man at det er mange gjentagelser, det samme sagt på en litt annen måte. Vi mener dette er lite ønskelig i et prinsipprogram. Eksempel på gjentakelser 2.4.6 Tiltak mot prostitusjon. Og 6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester (under kapitelet Kvinnepolitikk) • Og det er en grov skjevfordeling av de ulike temaene. F eks er det to linjer om utviklingshemmedes levekår på s 8. Og en og en halv side om vold menneskehandel og seksuell trakassering. ( Vi er en fagforening der mange er vernepleiere og jobber med utviklingshemmede, vi bør tale deres sak) Utdypingen og detaljene bør fremkomme i de ulike politiske plattformene som lages. Disse kan være mer dynamiske og svare på den aktuelle politikken som føres. Vi tenker dette er en mer hensiktsmessig form, både for medlemmer og tillitsvalgte. Prinsippene bør være tydelige, samlende og realistiske. Vi mener vi er lite tjent med utopiske vyer, samtidig som det er viktig med mål å strekke seg mot. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.11 Fra FO Møre og Romsdal Redaksjonell gjennomgang og endring i oppbygging av prinsipprogrammet. Grunngjeving: Prinsipprogrammet skal kommunisere tydelig kva prinsipp FO baserar sin politikk på. FO Møre og Romsdal foreslår ein redaksjonell gjennomgang av heile prinsipprogrammet . Argument og konsekvensar vert tatt ut av programmet og vert satt opp som fotnote eller som vedlegg til programmet. Oppbygging og plassering av kapitla må speglast i viktigheita av FO sin politikkområde. Omgreps bruk må ein ha ein gjennomgang av, slik at den vert lik. Målet er at FO sin politikk vert lettare tilgjengeleg og tydeleg kommunisert, samtidig med at det er prinsippa som vert gjenteke i prinsipprogrammet. Forslag: FO Møre og Romsdal meiner heile prinsipprogrammet bør reviderast. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget tiltres Forslag 9.1.12 Fra FO Sør Trøndelag FO’S VERDIFORANKRING For demokrati, rettferdighet og menneskerettigheter Et demokratisk samfunn bygget på likhet og rettferdighet forutsetter inkludering. Hele befolkningen må ha mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former samfunnet. FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde alle. Forbundet forsvarer individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Full likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet. FO anerkjenner den samiske befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning og nasjonal minoritet. Forslag: Stryk: “FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde alle”. Tilføy: FO arbeider for oppfyllelse av FNs menneskerettighetserklæring. Begrunnelse: For å få inn et tydeligere språk. Menneskerettserklæringen gjelder vel alle - selv om den ikke er rettslig bindende, og ikke alle får dra nytte av verdiene. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses som delvis ivaretatt Forslag 9.1.13 Fra FO Sør-Trøndelag Språket i prinsipprogrammet gjennomgås med tanke på å få frem faglig integritet og styrker ved våre profesjoner. Begrunnelse: Slik prinsipprogrammet for denne perioden står nå, er det delvis preget av et usikkert og defensivt språk. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget tiltres Forslag 9.1.14 Fra FO Troms Forslag: Konkretisering av prinsipprogrammet. Begrunnelse Vi blir en tydeligere organisasjon utad. Det enkelte medlem vil lettere kunne sette seg inn i, og forstå FOs visjoner og prinsipper. Dette vil føre til en tydeligere organisasjon, hvor fellesskap og felles målsettinger står sterkt. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget tiltres Forslag 9.1.15 Fra Seksjon for barnevernspedagoger SRB Godt nok lovverk og nok ressurser og god nok økonomi anser vi som å være sentrale temaer som gjelder alle områder innenfor velferdsstaten, og dette bør belyses i innledningen av prinsipprogrammet. For det kommunale barnevernet gjelder særskilt (kanskje det kan brukes på andre tjenester også): en revitalisering og revidering av internkontrollforskriften, for å realisere kvalitetsutviklingsarbeid, og for å sikre en minimumsbemanning på 5 fagstillinger pr. kontor, samt en veiledende kompetansenorm på 10-15 saker pr. ansatt. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses som delvis ivaretatt Forslag 9.1.16 Fra FO Sogn og fjordane 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø FO vil styrke det lokale tillitsvaltapparet til å møte nye utfordringar i dei kommande større kommunane. GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Det er kome politiske føringar som seier at kommunane må slå seg samen og bli meir robuste FO som organisasjon må allereie no byrje å planlegge og tenkje på å styrke det lokale tillitsvalt apparatet slik at dei er rusta til å ta opp kampen om medlemmane. I dagens småkommunar har som regel ikkje dei tillitsvalte frå FO noko frikjøp då medlemsmassen er for liten. Det vil vi fortsette å vere også i større kommunar om ein ikkje klarer å forhandle seg fram frikjøp av tillitsvalte med færre medlemmar. Andre forbund som Fagforbundet har frikjøp lokalt og medlemmar har tru på at dei vil få meir bistand ved å vere medlem hjå dei. Avstanden til medlemmene vil bli større ved storkommunar og vegen inn til kommuneadministrasjonen blir lengre. I dette ligger det at arbeidsmengda til lokale tillitsvalte vil auke og innanfor våre yrkesområde er det ikkje alltid like lett å la jobben ligge for å gjere tillitsvaltsarbeid. Tillitsvalte si rett til å gjere tillitsvaltsarbeid i arbeidstida må styrkast. Elles vil det verte vanskeleg å rekruttere tillitsvalte i framtida. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt, oversendes landsstyret Forslag 9.1.17 Fra FO Vest Agder 1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse Nytt avsnitt: NAV tilsatte skal ha felles HTA – heri innbefattet likelønn for alle ansatte i NAV BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: NAV ansatte må få et felles tariffområde når man er ved samme arbeidsplass Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.18 Fra FO Vest Agder 1.2.1. Forsvar normalarbeidsdagen Nytt avsnitt: Det sentrale avtaleverk må presisere at ansatte i kommunale tjenester, særlig innen barnevernet, at arbeidsgiver ikke kan pålegge arbeidstaker å jobbe fleksibel arbeidstid utover normalarbeidsdag BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Det er stor grad av indirekte oppfordring til å ”bruke fleksitid” for å ta unna overtidsbehov Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.19 Fra FO Vest Agder 1.2.2. Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger Nytt avsnitt: arbeidstidsordninger: langturnus i behandlings - og omsorgsinstitusjoner. Hensynet til relasjon som arbeidsredskap og brukernes beste vs. den enkelts arbeidstagers rettigheter (arbeidstidsordninger) må utredes i kongressperioden. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Våre medlemmer opplever det problematisk at egne arbeidstidsbehov og brukeres behov for stabile forhold ikke samstemmer. Dette må utredes Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.20 Fra FO Hordaland Ny § 1.1.4 Lokal Lønnspolitikk FO må sikre at tillitsvalgte lokalt medvirker/ påvirker i arbeidsgivers/ virksomhetens lønnspolitikk. FO må ha en tydelig lokal lønnspolitikk. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Vi har i mange tariffoppgjør hatt lokale lønnsforhandlinger i ulike sektorer. Tillitsvalgte lokalt bør ha bedre verktøy og føringer på hvordan drive lokal lønnspolitikk slik at medlemmene kan kjenne seg igjen i FOs lønnspolitikk også lokalt. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.21 Fra FO Hordaland § 1.2.2 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger ny setning 4 i 2. avsnitt ”Unntak fra lovens bestemmelser skal gi økonomisk kompensasjon.” BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Vi har siden 2011 hatt landstyrevedtak på at alternative arbeidstidsordninger skal gi økonomisk kompensasjon. Vi har hatt noen gode eksempler på at dette er fult mulig å forhandle om. Det er dessverre slik at FO inngår mange alternative arbeidstidsavtaler uten økonomisk kompensasjon. Dette kan fremstå som om FO ikke er tydelig og konsekvent i politikken sin om økonomisk kompensasjon og gjør det vanskelig å inngå avtale med kompensasjon. Dette bør derfor inngå i prinsipprogrammet vårt og må forplikte alle i hele organisasjonen. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.22 Fra FO Hordaland 1. LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ Pkt. 1.2.6 Legg til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling Ny siste setning: FO vil ha gode permisjonsordninger med lønnskompensasjon i forbindelse med etter og videreutdanning. BEGRUNNELSE: Andre høyskolegrupper det er naturlig å sammenligne seg med, som for eksempel sykepleierne, har - innenfor noen tariffområder - rett til permisjon med 80 % lønn ved relevant heltids videreutdanning. Dette bør være et viktig tariffkrav ved framtidige forhandlinger Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.23 Fra FO Oppland Forslag til endringer i prinsipprogrammet: 1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse: Siste setning endres til «Ved lokal lønnsdannelse skal det være konkrete føringer for dette». Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.24 Fra FO Oppland 1.2 Arbeidsforhold: Første setning endres til «Fast ansettelse skal være hovedregelen». Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.25 Fra FO Oppland 1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø: Tillegg etter siste setning: «Arbeidsgiver skal utarbeide retningslinjer for jevnlig oppfølging av ansatte som utsettes for vold og trusler». Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.26 Fra FO Hedmark Forslag til endring i prinsipprogrammet: For en velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd Tillegg: FO skal jobbe for å påvirke og utvikle styringssystemer i offentlig sektor, slik at dette ikke går på bekostning av faglig innhold og kvalitet på tjenestene. 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø 1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse: «Ved lokal lønnsdannelse skal det være konkrete føringer for dette.» Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.27 Fra FO Hedmark 1.2 Arbeidsforhold: a) Første setning endres til «Fast ansettelse skal være hovedregelen». b) Tillegg:» FO skal jobbe for at våre medlemmer i skoleverket skal få bedret sine lønns- og arbeidsforhold gjennom sentrale tariffavtaler og arbeidsavtaler. Dette skal sikre lønn, tid til planlegging og gjennomføring av samarbeid, samt sikre arbeidstid på linje med andre høgskoleutdannede i skolen. I dette samarbeidet skal det rettes fokus på vår kompetanse og se hele barnets behov under ett.» Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslag A anses ivaretatt Forslag B oversendes landsstyret Forslag 9.1.28 Fra FO Hedmark 1.3 Arbeidsmiljø Tillegg ny første setning: «FO skal sikre og styrke arbeidsmiljøloven.» Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslag anses ivaretatt Forslag 9.1.29 Fra FO Hedmark 1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø: Tillegg etter siste setning: «Arbeidsgiver skal utarbeide retningslinjer for jevnlig oppfølging av ansatte som utsettes for vold og trusler». 1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø Tilleggssetning på slutten av innledningen: «FO skal kreve like arbeidsvilkår i NAV via sentrale avtaler.» Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslagets 1. del anses ivaretatt, del 2 avvises Forslag 9.1.30 Fra FO Hedmark Argumentasjon: Vi mener at FO krever at kommunalt ansatte i NAV tas ut i eget tariffområde innen KS, for eksempel innføring av 4D. (tariffavtale KS) Det kan øke harmoniseringen mellom statens og kommunes avtaleverk. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.31 Fra FO Møre og Romsdal Til ei overskrift ein enno ikkje har: Seniorpolitikk Vedtak om forslag til tilføying av ny overskrift og ny tekst: Seniorpolitikk Eldre arbeidstakere er en ressurs i arbeidslivet og FO vil jobbe for å beholde disse i arbeidslivet så lenge de ønsker FO bør innarbeide eit eige kapittel i prinsipprogrammet om seniorpolitikk. Begrunnelse: Stadig flere eldre arbeidstakere er i arbeid, og stadig flere ønsker å fortsette å arbeide. Både seniorer selv og befolkningen for øvrig er mer positive til seniorer som ressurs i arbeidslivet enn før. Likevel har vi eksempler på holdninger både blant arbeidstakere og arbeidsgivere som uttrykker liten interesse for å ivareta arbeidssituasjonen for seniorene. Norge har en samlet fagbevegelse og politisk ledelse som slutter opp om IA-avtalen. Målsettingen her er blant annet å få flere seniorer til å stå lenger i arbeid. Erfaringene viser likevel store forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass når det gjelder tilrettelegging av arbeidssituasjonen for eldre. Pensjonssystemet og Folketrygden er avhengig av at vi jobber lenger. FO vil arbeide for holdningsendringer med tanke på å beholde eldre arbeidstakere i arbeidslivet, for dermed å hjelpe til med å legge forholdene til rette. Selv om mange eldre har stor kompetanse, er friske og produktive, har de gjerne noe redusert arbeidsevne. Kravene til kapasitet er ofte de samme overfor yngre som eldre arbeidstakere. Tiltak kan være: endringer i arbeidsfunksjoner/oppgaver, redusert arbeidstid med full lønnskompensasjon, større fleksibilitet, fridager, bedre arbeidsutstyr, treningsmuligheter. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.32 Fra FO Sør Trøndelag 1. LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ - Sentrale føringer må være: • likelønn, ulikelønna mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte områder må bekjempes • • • sentral lønnsfastsettelse normalarbeidsdag, tillitsvalgte må kjenne til fleksitidsavtalene om de ikke skal oppleves som en trussel mot normalarbeidsdagen. sette 6-timersdag/ 30 timers uke på dagsorden bl.a. gjennom prøveprosjekt. FO må arbeide for flere nye prøveprosjekt for 6-timers normalarbeidsdag/ 30-timers uke. Forsvare retten til faste tilsettinger og opprettholde sentral innstillingsrett på alternative arbeidstidsordninger. Ved omstillinger: arbeidslivet må ivareta de ansattes rettigheter på en best mulig måte jf. AML og avtaleverk. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.33 Fra FO Aust Agder 1.1.1 Det tilføyes ny setning: All relevant kompetanse skal automatisk gi lønnsuttelling Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.34 Fra FO Aust-Agder 1.1.2 Vedtatt som kommentar: Ordet realkompetanse bør erstattes med andre begreper. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.35 Fra FO Aust-Agder 1.1.3: Det tiføyes følgende: • FO skal arbeide for lengre ansiennitetsstiger. • Lønn innen et forhandlingsområde skal være lik for likeverdige grupper. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses som delvis ivaretatt Forslag 9.1.36 Fra FO Aust-Agder 1.2: FOs yrkesgrupper i skoleverket skal sidestilles med pedagogisk personale Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.37 Fra FO Aust-Agder 1.2.1: Følgende foreslås strøket: Hele siste avsnitt: FO skal på sikt Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.38 Fra FO Finnmark FORSLAG: FO Finnmark foreslår å stryke siste avsnitt i prinsipprogrammets punkt 1.2.1. Forsvar normalarbeidsdagen. BEGRUNNELSE FO Finnmark mener at det er unødvendig å bruke krefter på å få ned arbeidstiden til 6 timer når kampen i høyeste grad står om å forsvare normal arbeidsdag. Ressursene bør settes inn på å forsvare folks rett til en forutsigbar og overkommelig arbeidstid som gjør at man kan leve et normalt liv og ha en regulert fritid i tillegg til at arbeidstiden er stabil. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag 9.1.39 Fra FO Troms Punkt 1.2.1. Forsvar normalarbeidsdagen. Her foreslår vi å fjerne ledd to, altså andre avsnitt. Begrunnelse: FO må nå vende seg bort fra å jobbe for 6 timers dagen og prioritere å fokusere på forsvar av normalarbeidsdagen da denne er under press.vi står i fare fro at våre opparbeidede rettigheter blir endret /fjernet, vi frykter å miste kvelds og nattillegg mm. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget avvises Forslag: 9.1.40 Fra FO Møre og Romsdal FO Møre og Romsdal ser med bekymring på det faktum at våre medlemmer i stadig aukande grad opplever offentliggjering/uthanging i sosiale media som fylgje av arbeidet dei gjer i tjeneste for velferdsstaten. Me bed landsstyret syte for at problemstillinga vert sett på dagsorden i kongressen. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Kapittel 2 Forslag 9.1.41 Fra FO Hordaland 2.2.1 Tjenestene skal være et offentlig ansvar Første linje i siste avsnitt strykes. Ny tekst: ”Dersom ideelle organisasjoner benyttes skal de ha stabile vilkår og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger.” BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Forslaget er selvforklarende. Naturlig konsekvens av første avsnitt Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.42 Fra FO Hordaland 2.2.5 Forebygging er viktig Ny siste setning: ”Innenfor forebyggende arbeid er det spesielt viktig å fokusere på oppsøkende sosialt arbeid blant barn og unge, samt helse og sosialarbeidere i skolen.” BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Barnevernloven dekker ikke oppsøkende sosialt arbeid og helse og sosialarbeidere i skolen spesifikt. Et økt fokus på dette kan gi gode argumenter for opprettelse og styrking av forebyggende arbeid som kommune pr. nå ikke anser lovfestet. Videre er målet om styrking godt forankret i FOs politiske ledelse der det er et uttalt ønske om å sette oppsøkende sosialt arbeid blant barn og unge på dagsorden mot kommunevalget i 2015. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt, oversendes landsstyret Forslag 9.1.43 Fra FO Hordaland 2. HELSE OG SOSIALPOLITIKK Pkt.2.1.5 For en human flyktning- og asylpolitikk Nytt i siste setning: Kvinner og enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet. BEGRUNNELSE: Forskning viser at kvinner og barn på flukt har større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, og trenger derfor ekstra beskyttelse. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.44 Fra FO Møre og Romsdal Til overskrift 2. Helse og sosialpolitikk. Vedtak om forslag til endring av tekst: FO skal være en aktiv helse- og sosialpolitisk aktør. FOs medlemmer er velferdsstatens frontsoldater. Grunngjeving: Ein meiner ordet soldat gjev feil assosiasjonar. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.45 Fra FO Møre og Romsdal Vedtak om forslag til endring av tekst: FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter i helse, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer sikres å bli møtt med respekt og verdighet. ikke moralisme. Grunngjeving: Ordet problemer kan i denne samanheng være eit negativt ord som kan verke stigmatiserande av gruppa det er knytt opp mot. Ikkje naudsynt å byrje på ei oppramsing av kva menneske ikkje skal verte møtt med, betre å stryke. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.46 Fra FO Møre og Romsdal Til overskrift 2, punkt 2.1.2 For skattefinansiering av velferdstjenestene Vedtak om forslag til endring av tekst: Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. Skattefinansiering må være så omfattende at egenandeler kan holdes så lave at tilbudene reelt sett blir tilgjengelig for alle. Grunngjeving: Slik som desse setningane står no, seier dei mot kvarandre. I første setning skal velferdstenestene fullfinansierast av det offentlege. I den andre setninga skal eigenandelen haldast så lav som mogleg. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.47 Fra FO Rogaland Endre ordlyden i prinsipp-programmet punkt 2. 1.6 fra: Bedre levevilkår for utviklingshemmede til: Bedre levevilkår for personer med utviklingshemning. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Ny ordlyd inkluderer bedre personene det gjelder. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret: Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.48 Fra FO Rogaland Til prinsipp-programmet punkt 2.1.4 foreslår representantskapet i Rogaland, det tas inn at: Oppfølgingen av mennesker som har vansker med å bo, skal utøves av fagfolk med kunnskap om hvorfor det kan være vanskelig, og kunnskap om hvilke muligheter til endring som finnes hos den enkelte, og hvordan storsamfunnet sine tjenester og tiltak kan brukes for å få til god endringsprosesser. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: Synliggjøre vår fagkompetanse innenfor dette området. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes landsstyret Forslag 9.1.49 Fra FO Sør Trøndelag 1. HELSE OG SOSIALPOLITIKK Offentlig sektor skal fortsatt være bærebjelken i velferdsstaten. Velferdsordningene skal eies, finansieres og drives av det offentlige, og være underlagt politisk styring og demokratisk kontroll. Oppretthold tekst fra prinsipprogrammet, det ivaretar godt mange fine prinsipper og videreføres. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.50 FO Sør Trøndelag 2.1 Velferdsstat og sosial inkludering, nytt punkt 2.1.7/9 Personer med utviklingshemning skal få gode, varierte og individuelt tilrettelagte dagtilbud/ jobb og individuelle aktivitetstilbud Hvert individ er unikt med egne interesser og ønsker for eget liv. Tilrettelagte aktiviteter er et nødvendig tiltak for at personer med utviklingshemning skal få mulighet til å utvikle seg til selvstendige og individuelle individer. Personlig vekst og identitetsutvikling er avhengig av muligheten til å ta egne valg. Dette skal FO jobbe for at personer med utviklingshemning skal få gjennom gode og tilrettelagte dagtilbud og varierte individuelle aktivitetstilbud. Personer med utviklingshemning skal ha selvbestemmelse også på dette området. Bakgrunn: Sentraliseringen av dagtilbud til personer med utviklingshemning hindrer personlig vekst og selvstendighet. Kommunene legger opp til at personer med utviklingshemning skal bo sammen med personer de ikke har valgt selv, og nå skal de også jobbe eller være på dagtilbud sammen med de samme personene. Personer med utviklingshemning mister også sine individuelle tilrettelagte aktiviteter, noe kommunene begrunner økonomisk. Økonomi skal ikke komme foran selvbestemmelsen Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.51 Fra FO Sør Trøndelag 2.1 Retten til en bolig er fundamental og er en offentlig oppgave. Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.52 Fra FO Sør Trøndelag 2.1.5 For en human flyktning- og asylpolitikk Flyktninger og asylsøkere har rett til god omsorg, oppfølgning og behandling, basert på individuelle behov. Alle flyktninger har rett på en human og rettferdig saks- behandling. Rettsikkerheten må bedres og ingen flyktninger skal tvangs-returneres i strid med FNs anbefalinger. Enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet. Forslag: Stryk: “Enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet”. Føy til: Enslig mindreårige asylsøkere må få oppfylt sine rettigheter til omsorg, på lik linje med norske barn. Omsorgsansvaret for enslig mindreårige asylsøkere over 15 år, må flyttes fra UDI til barnevernet. Begrunnelse: Presisering av en noe intetsigende setning. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.53 Fra FO Sør Trøndelag 2.1.6 Personer med utviklingshemning har rett på bistand fra vernepleiere. Forslag: FO skal sørge for at personer med utviklingshemning får høy faglig kompetent personalet der de bor og er på dagtilbud/ jobb. Dette for å gi samt somatisk og psykososial bistand hele døgnet, samt sikring av juridiske rettigheter. Bakgrunn: Punkt 2.1.6 Bedre levevilkår for utviklingshemmede er dårlig formulert. Slik det står nå sier ikke punktet noe om forbedring av personer med utviklingshemmedes levevilkår, men fremhever i stedet våre profesjoners behov for jobb. Vi foreslår nytt navn og ny formulering. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.54 Fra FO Sør Trøndelag 2.1.7 Gi personer med utviklingshemning selvbestemmelse på valg av bosted eller det kan legges til 2.1.4 For en sosial boligpolitikk Forslag: FO skal jobbe aktivt for å fremheve personer med utviklingshemning sin selvbestemmelse på valg av bosted. De skal få reelle tilbud om bosted som de trygt kan si nei til om de vil uten å risikere å bli bostedsløse for flere år. «Kompetanseboliger» må hindres fordi personer med utviklingshemning ikke skal tildeles bolig etter problematikk, men etter eget ønske. Bakgrunn: Tilbudene fra kommunene om bosted er ikke reelle. Om personer med utviklingshemninger takker nei tvinges de til å vente enda flere år på et nytt tilbud. Kommunene setter økonomi fremfor selvbestemmelse og livsfrihet ved å gi få og ureelle tilbud, samt å bygge store boliginstitusjoner som begrenser valgfrihet med tanke på geografisk sted Vi vil med et eget punkt styrke personer med utviklingshemning sin selvbestemmelse og sette større fokus i prinsipprogrammet på dagens situasjon hvor sentralisering, og større boenheter hersker. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes landsstyret Forslag 9.1.55 Fra FO Sør Trøndelag Nytt punkt 2.1.8 Forebygging av ulovlig tvang og makt mot personer med demens Forslag: Personer med demens må anerkjennes som en gruppe det brukes mye udokumentert tvang og makt mot, og det må jobbes mot å forebygge denne ulovlige bruken av tvang og makt. Vernepleierne er den riktige yrkesgruppen for dette, men kompetansen må fremheves som god og relevant for sykehjemmene m.m. Bakgrunn: Personer med demens må fremheves som en gruppe det brukes mye udokumentert tvang og makt mot, og det må jobbes mot å forebygge denne ulovlige bruken av tvang og makt. Vernepleierne er den riktige yrkesgruppen for dette, men kompetansen må fremheves som god og relevant for sykehjemmene m.m. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes landsstyret Forslag 9.1.56 Fra FO Sør-Trøndelag Nytt punkt 2.1.9 Aktiv ruspolitikk Rusavhengighet og problematisk rusbruk er sammensatte utfordringer og må møtes som det. Behandlingstilbudene har fått beskjed om å tilpasse seg bestillingene fra helseforetakene om å ha fokus på LAR-behandling med substituttbehandling mens den sosialfaglige behandlingen skal tones ned. Målet for FO er at man skal kunne være en deltager på lik linje med resten av samfunnet. Dette betinger gode lavterskeltilbud, et differensiert behandlingstilbud som også innebærer medikamentfrie behandlingssteder, og samtidige tjenester. Dette innebærer at tiden etter døgnbehandling bør få et større fokus. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt gjennom FOs rusmiddelpolitiske plattform Forslag 9.1.57 Fra FO Sør-Trøndelag 2.2.2 Offentlig sektor skal fortsatt være bærebjelken i velferdsstaten. Velferdsordningene skal eies, finansieres og drives av det offentlige og være underlagt politisk styring og demokratisk kontroll. I stadig større grad har private kommersielle aktører overtatt oppgaver som tidligere ble utført av det offentlige. Pengeplassering av privat kapital i offentlig sektor er svært attraktivt og er i dag en lukrativ og sikker inntektskilde. FO vil arbeide for at private aktører ikke skal kunne tjene penger på særlig komplekse velferdstjenester som pleie av eldre, barnehager, skole, barnevern og helse. Velferdstjenester som nesten utelukkende er bygd opp og finansiert med offentlige midler skal ikke være gjenstand for kommersiell drift. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.58 Fra FO Sør-Trøndelag 2.2.4 Flerfaglige tjenester Sammensatte problemer krever differensierte løsninger og flerfaglige tilnærminger. Den enkelte bruker må ha rett til en fast sosialfaglig, barnevernfaglig eller verne- pleiefaglig kontaktperson. Mange av velferdsstatens tjenester er svært dominert av helsefaglig tenkning. FO vil at det sosialfaglige bidraget styrkes. Tjenestene må være reelt flerfaglige, slik at brukerne kan få helhetlige tilbud. Forslag: Stryk 2. avsnitt. Føy til: Det sosialfaglige bidraget, som særlig kjennetegnes av kompleks kunnskap om individuelle og strukturelle årsaker til sosiale problemer, er nødvendig i tverrfaglig samarbeid. Tjenestene må være reelt flerfaglige, slik at brukerne kan få helhetlige tilbud. Begrunnelse: Dette forslaget er et forsøk på å trekke frem styrker ved vår kompetanse, uten å måtte gjøre det på bekostning av andre fagfelt. Vi må ta plass - med integritet. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.59 Fra FO Sør-Trøndelag Forslag: Stryk “FO anerkjenner den samiske befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning og nasjonal minoritet”. Tilføy: FO anerkjenner samenes rettighet som urbefolkning, og anerkjenner jødene, romanifolket, romáfolket, kvenene og skogfinnenes rettigheter som nasjonale minoriteter. Begrunnelse: Det blir ikke riktig å nevne samene, uten også å nevne de nasjonale minoritetene jf. Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Samer regnes som et urfolk i Norge, og hører derfor ikke til de nasjonale minoritetene. Det kan nok diskuteres hvor detaljert et prinsipprogram skal være, samtidig er dette minoriteter som har vært, og fortsatt blir utsatt for diskriminering og rasisme i ulik grad. Undergraving av rettigheter fortsetter, og mange vet ikke om det spesielle vernet disse gruppene har. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes landsstyret Forslag 9.1.60 Frå FO Sogn og Fjordane Helse og sosial politisk pkt. 2.2 Kommunane må ha ein økonomi som gjer dei i stand til å sikre ytingar og tenester til utsette grupper. Dette gjeld så vel barnevern som bustadpolitikk og tenester til personar som treng profesjonell hjelp for å meistre kvardagen sin. Det må vere økonomisk handlefridom til å sikre både individuell hjelp og førebyggande tiltak. Tenestene må utviklast i offentleg regi, ikkje løysast ved privatisering og anbod. GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Kommunane har ansvar for ein stor del av tilboda innan helse- og sosialsektoren, både generelle og individulle tenester. Blir økonomien for pressa blir det berre minimumsløysingar att. Regjeringa sin politikk er at private skal kunne overta oppgåver som gjev lønsam drift. Denne politikken er uheldig for brukarane våre. Sogn og Fjordane er eit utkantfylke. Vi treng ein politikk som gjer at alle deler av landet kan sikrast offentlege tenester. Om fylkeskommunen legg ned vidaregåande skular blir det fleire som må flytte på hybel. Mange unge meistrar det, dei med størst hjelpebehov meistrar det ikkje. Slik vil det vere på mange område, dei svakaste kjem dårlegast ut ved nedbygging av universelle tiltak. Dei komande åra vil det bli gjennomført ei kommunereform, det skal bli færre og større kommunar. FO må vere aktiv i debatten om organisering av helse- og sosialsektoren i dei nye kommunane. Vi må medvirke til at dei nye einingane blir sett i stand til å finne gode løysingar for sine innbyggjarar. Løysinga må vere tilsetting av dugande fagfolk, ikkje fokus på kva ein kan legge ut på den private marknaden. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Landsstyret innstiller overfor kongress: oversendes landsstyret Forslag 9.1.61 Frå FO Sogn og Fjordane Pkt 2.1.6 Betre levevilkår for utviklingshemma « Det er behov for å sikre at personar med utviklingshemming får individuell tilrettelegging og riktig tilpassa tenester gjennom heile livsløpet. Dei som utøver tenester til utviklingshemma må vere fagleg kvalifisert og sikre at brukarmedverknaden vert ivaretatt». GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Intensjonane i ansvarsreforma frå 1991 byggjer på prinsippa om integrering og normalisering av levekår for menneske med utviklingshemming. Levekårsundersøkingar viser at intensjonane i ansvarsreforma ikkje er nådd. Det er ca 20 000 utviklingshemma som får tenester frå det offentlege. Mange av dei kommunale tenestene manglar kvalifisert personell og det kan vere stor variasjon i dei tenestene som vert ytt i den enkelte kommune. Kommuneøkonomien vil spele inn på om den enkelte brukar får den teneste dei har krav på. Fokuset på bruk av «tvang og makt» vil og vere påverka om det er kvalifisert fagpersonell i tenesta. Det blir gitt for mange dispensasjonar frå kompetansekravet i lovverket, noko som er uheldig for både brukaren og for dei tilsette som får eit ansvar dei ikkje skal ha. Kompetanse dannar grunnlaget for utvikling av mangfald og oppretthaldas gjennom fleksibilitet, tverrfaglegheit og tverretatleg samarbeid og samhandling. Dei som utøver tenester for utviklingshemma må ha fagleg forståing for oppgåvene og kvalifiserte leiarar som sikrar at brukermedverknaden blir ivaretatt. Brukaren sine individuelle behov må stå i sentrum for å samarbeide på tvers av fag og sektor. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.62 Fra FO Sogn og Fjordane Helse og sosialpolitikk, pkt 2.4.1 FO skal arbeide for at menneske som har vore på krisesenter, får nødvendig oppfølging etter opphaldet. GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Mange som har budd på krisesenter «vel» å reise heim til ein vanskeleg livssituasjon fordi det ikkje er reelle alternativ. Alternativt blir nokre buande lenge på krisesenter, som er meint som akutthjelp, og er lite eigna for barn og vaksne over tid. Hjelp/ støtte i form av bustad, økonomi, beskyttelse m.m. er ikkje/ lite tilgjengeleg. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes landsstyret Forslag 9.1.63 Frå FO Sogn og Fjordane FO skal jobbe for inkludering og førebygge ekstremisme og radikalisering. GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Dette er ei aukande problematikk/ utfordring. FO må bidra til at all kunnskap ein har om denne problematikken kjem til bruk, samt initiere til utvikling av ny kompetanse/ forsking på området. Tverrfagleg arbeid er viktig på dette feltet. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.64 Frå FO Aust-Agder Kap 2: Helse- og sosialpolitikk: 2.1.2: Første setning endres til: Velferdstjenestene inkludert tannhelsetjenester skal fullt og helt finansieres av det offentlige. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes landsstyret Forslag 9.1.65 Fra FO Aust-Agder 2.3: Vedtatt som kommentarer: Det bør finnes et annet begrep enn sosialhjelp. Vi har dessverre ikke noe forslag til nytt begrep. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget avvises Forslag 9.1.66 Fra FO Aust-Agder 2.1.4:Følgende setning strykes: ”Offentlig myndighet………..” Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.67 Fra FO Aust-Agder 2.1.5: Andre setning Alle flyktninger har rett……. Endres til: Saksbehandlingen skal være human, rettferdig og rask, men forsvarlig. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.68 Fra FO Aust-Agder 2.2.1: Første setning endres til: Det er et offentlig ansvar å sørge for velferdstjenester av høy kvalitet og at de ytes den enkelte innen akseptabel tid. Velferdstjeneste skal være differensierte og tilgjengelige for alle. Første setning andre avsnitt endres til: Private tilbud må reguleres og kontrolleres av det offentlige, og eventuelt driftsoverskudd må benyttes til å å videreutvikle tjenestetilbudet. Det tilføyes ny setning nr. 3: Tilsynsmyndighetene må styrkes og på den måten settes i stand til å sørge for at offentlige tjenester har høy kvalitet til enhver tid. Siste setning i andre avsnitt: ”Viktige helse- …..” strykes. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.69 Fra FO Aust-Agder 2.4: Det bør vurderes å sette inn et punkt om tigging. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget avvises Forslag 9.1.70 Fra FO Aust-Agder 2.4.2: I setning nr. 2 strykes ordet Seksuelle. Vedtatt som kommentar: Litt for stort og spesifikt punkt. Kan med fordel omarbeides noe. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forsalget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.71 Fra FO Aust-Agder 2.4.5: Setningene nr. 2 og 3 strykes. I setning nr. 4 endres ordene ”barn og kvinner” til alle. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.72 Fra FO Vest-Agder 2.1.2. For skattefinansiering av velferdstjenestene Nytt avsnitt: Det offentlige barnevernet må styrkes kraftig for å møte konkurransen og øke kompetanse og bemanningsfaktor. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.73 Fra FO Vest-Agder Nytt pkt: 2.1.7. Kriminalpolitikk Nytt avsnitt: FO må etablere en kriminalpolitisk plattform. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget avvises, er ivaretatt gjennom FOs kriminalpolitiske plattform Kapittel 3 Forslag 9.1.74 Fra FO Troms Til punkt 3.1.2 i prinsipprogrammet- Utarming av faget. FO må sette på dagsorden behovet for våre profesjoner og faglighet. Det at arbeidsgiver i større og større grad søker dispensasjoner for å få ufaglærte til å utføre den jobben bare vi kunne utføre tidligere må ikke aksepteres. Autorisasjon må innføres og gis til sosionomer og barnevernspedagoger. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.75 Fra FO Hordaland Pkt 3 Yrkesfaglig arbeid i prinsipprogrammet flyttes frem til pkt 2 . Punkt 3 blir Helse og sosialpolitisk arbeid. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET: I innledningen i prinsipprogrammet heter det at ” FO har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold og ivareta deres yrkesfaglige interesser. For å synliggjøre denne prioriteringen bør kapittel om det yrkesfaglige komme som nr 2 etter kapittel 1 om lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.76 Fra FO Oppland I kap. 3 Yrkesfaglig arbeid: FO jobber for å påvirke og utvikle styringssystemer i offentlig sektor, slik at dette ikke går på bekostning av faglig innhold og kvalitet på tjenestene. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.77 Fra FO Møre og Romsdal Til overskrift 3, punkt 3.1.4 Innfør faglige karriereveier, Side 11 Vedtak om forslag til endring av tekst: FO vil at det utvikles faglige karriereveier, på en slik måte at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær brukerne. Grunngjeving: For å få fram poenget at dei faglege karrierevegane må utformast med eit mål om at kompetanse også skal verdsetjast dersom ein arbeider nært brukar. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.78 Fra FO Hedmark 3. Yrkesfaglig arbeid Tillegg innledning: «FO krever at minst 60 % av ansatte i NAV skal ha treårig sosialfaglig Høgskoleutdanning» Argumentasjon: Argumentasjonen er etter vår mening selvforklarende, men vi vet at NAV driver med internutdanning som i seg selv er sosialfaglig. Ved å normere et krav om 60 % vil NAV sikres bedre kompetanse og kvalitet. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes til landsstyret Forslag 9.1.79 Fra FO Sør-Trøndelag 3. YRKESFAGLIG ARBEID 3.1 Fagutøvelse, nytt punkt 3.1.3 Posisjonering av vernepleierens medisinkompetanse (vi føler dette passer etter 3.1.2 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer) Forslag: FO skal ha fokus på posisjonering av vernepleiernes kompetanse og jobbe for å fremheve medisinkompetansen som like god som sykepleiernes kompetanse. Bakgrunn: Vår opplevelse er at NSF aktivt jobber for å posisjonere seg og at dette skjer på bekostning av vernepleierne. Vernepleiernes kompetanse må fremheves som like god som sykepleiernes på de områdene dette gjelder. I dag blir ofte vernepleierens medisinkompetanse undervurdert i forhold til sykepleiernes kompetanse til tross for medikamenteksamen er svært like. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.80 Fra FO Sør-Trøndelag 3.1.1 FO må kreve bemannings- og kompetansenormer i tjenestene for utviklingshemmede. Det kommunale barnevernet må styrkes med barnevernfaglig kompetanse for å arbeide både forebyggende, saksbehandling og med tiltak i hjemmet. Det må innføres en bemanningsnorm hvor det settes et tak for hvor mange saker den enkelte bør kunne jobbe med. Nav-kontorene må styrkes med nye årsverk med sosialfaglig høgskolekompetanse Arbeide med å sikre tjenestene innen psykisk helsevern og rus med nye årsverk med helse og sosialfaglig kompetanse. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.81 Fra FO Sør-Trøndelag 3.2.4 Legg til rette for master og doktorgradsstudier FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. FO har som mål å sikre masterstudier som innebærer en reell faglig fordypning. Master- studier må gi mulighet for både tverrfaglige mastergrader og for disiplinmaster som kan lede fram til doktorgrad. Forslag: Stryk: “FO har som mål å sikre masterstudier som innebærer en reell faglig fordypning”. Tilføy: FO har som mål å sikre masterstudier som innebærer både økt kompetanse til arbeid i praksisfeltet, og som gir videre muligheter til forskning. Begrunnelse: Slik den eksisterende setningen i forslaget står i dagens prinsipprogram, er den ikke selvforklarende. To år med studier er en faglig fordypning i den retningen en velger. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.82 Fra FO Sør-Trøndelag 3.2.5 Styrk forskning og utvikling Forskning og utviklingsarbeid innenfor helse- og sosialtjenestene må styrkes og være en del av praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning. Forslag: Stryk: “Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet”. Føy til: FO ønsker økt kunnskapsutvikling mellom praksis- og forskningsfeltet. Begrunnelse: Det er mange problemstillinger som ikke kommer direkte fra praksisfeltet, men som er nødvendig og utforske likevel. Den nye setningen er ment å speile at teori og praksis er uløselig knyttet sammen i sosialt arbeid. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.83 Fra FO Sør-Trøndelag 3.2.6 Livslang læring FO mener livslang læring er vesentlig for å ivareta og utvikle nødvendig kompetanse i helse- og sosialsektoren. Arbeidslivet må ha gode ordninger som sikrer arbeids- takerne nødvendig kompetanseheving systematisk. Forslag: 3.2.6 Faglig utvikling Samfunnet er i stadig forandring, noe som forutsetter faglig utvikling og kompetanseheving også etter endt grunnutdanning. Arbeidslivet må ha gode ordninger som sikrer arbeidstakerne nødvendig kompetanseheving systematisk. Begrunnelse: “Arbeidslivet” forstås som bredere enn helse- og sosialsektoren. Noen medlemmer arbeider steder som ikke automatisk kan plasseres i denne kategorien. “Faglig utvikling” kan forstås som tettere knyttet til profesjonelt arbeid enn “livslang læring”. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.84 Fra FO Sør-Trøndelag 3.3 Synlige yrkesutøvere, nytt punkt 3.3.3: Styrk yrkesidentiteten. Forslag: FO skal jobbe for å fremme yrkesidentiteten sin sine ulike profesjoner. Dette innebærer å peke på kompetansefaktorer som hver profesjon kan være stolt av, samt å gjøre hver profesjon trygg på sine særegne bidrag i et tverrfaglig samarbeid. Bakgrunn: Yrkesidentitet er et begrep som mangler i FOs prinsipprogram, og kanskje blant FOs yrkesgrupper? Om yrkesidentiteten til hver profesjon styrkes unngår vi trekkamper mellom profesjonene hvor forskjeller gjennom mangler trekkes frem og fokuset på gode tverrfaglige løsninger tilsidesettes. Hver profesjon må bli trygg på sin kompetanse og sine særegne bidrag. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.85 Frå FO Sogn og Fjordane Yrkesfagleg arbeid Pkt 3.2.2 Tilføye ny setning som setning nr 2: « FO må særleg jobbe for å heve sosionomutdanninga opp i minimum same finansieringsskategori som vernepleiarar og barnevernspedagogar er i.» GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Det er viktig å jobbe for betring av rammevilkåra for våre profesjonsutdanningar. Praksis og ferdigheitstrening er viktig for å sikre god kvalitet på utdanninga og sikre at avgangsstudentar er skikka til å utøve yrke dei utdannas til. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget oversendes til landsstyret Forslag 9.1.86 Frå FO Sogn og Fjordane Pkt 3.1.5 tid til rettleiing og refleksjon: « Kravet om rettleiing for våre profesjonsgrupper må styrkast. Arbeidsgjevar skal legge til rette for fag og kompetanseutvikling gjennom heile yrkeskarrieren for dei tilsette. Dette kravet må tydeleggjerast gjennom auka fokus frå FO.» GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Våre profesjonsgrupper jobbar med menneske i naud, møter store etiske problemstillingar og utfordringar i nær brukarkontakt. Det er viktig å kunne ivareta den einskilde arbeidstakar i desse høva. I tillegg opplever arbeidstakaren press om effektivisering, omstilling og endringar i sitt arbeid. Det er arbeidsgjevar som må ha ansvaret for at det faktisk vert sett av tid og ressursar til rettleiing og etisk refleksjon for tilsette innanfor våre yrkesområde. Likevel må FO som organisasjon ha eit fokus på dette, både i tarifforhandlingar og politisk, elles kan det ofte bli sett litt til side i vår travle arbeidskvardag. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.87 Frå FO Sogn og Fjordane Yrkesfagleg arbeid, kap 3 Tilføye eller skrive om avsnittet i pkt 3.3.1 slik at det kjem tydeleg fram at dette arbeidet må få eit sterkt fokus: «FO skal ha sterkt fokus på å synleggjere og tydeleggjere våre profesjonar sin kompetanse for ulike oppgåver i velferdsstaten.» FO sine profesjonsgrupper er under press når det gjeld tilsettingar på mange ulike fagområder som helseføretak, kommunal pleie og omsorgstenester og NAV på grunn av manglande kjennskap til våre kvalifikasjonar. FO må jobbe målretta med å sikre at vår kompetanse blir kjent for arbeidsgjevarar og politikkarar. Menneske som treng hjelp frå velferdsstaten skal møte kompetente yrkesutøvarar som sikrar og i varetek deira rettar og individuelle behov. Barnevernspedagogar, sosionomar, vernepleiarar og velferdsvitarar har ulik kompetanse. Dei utfyller kvarandre og sikrar tenester av høg kvalitet til menneske i utsette livssituasjonar. I dag går vi mot ei utvikling der andre yrkesgrupper og personar med lite eller inga utdanning/ fagleg kompetanse innan våre fagfelt, skal yte tenester til menneske i utsette livssituasjonar. Dette medfører at menneske som treng hjelp frå velferdsstaten risikerer at deira rettar og individuelle behov ikkje blir ivaretatt. FO må sterkare på banen og kjempe for at det i framtida blir sikra at kompetansen til våre profesjonar er godt representert i velferdstenestene. Det skal vere slik at psykisk utviklingshemma, rusmisbrukarar og barnevernsbarn blir behandla av dei yrkesgruppene som har kompetanse innan desse felta, dette er då særleg vernepleiarar, barnevernspedagogar, sosionomar og velferdsvitarar. Det profesjonsfaglege arbeidet må styrkast i heile organisasjonen for å oppnå auka verdsetting av våre profesjonar. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses ivaretatt Forslag 9.1.88 Frå FO Sogn og Fjordane Tilføye eller flette inn i pkt 3.3: FO skal arbeide for at det vert stilt krav om sosialfagleg kompetanse innanfor velferdsstatens tenester som NAV, skule, kommunale omsorgstenester, rus og psykisk helsevern i kommunane og spesialisthelsetenesta. GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET: Sosialfagleg kompetanse er i ferd med å bli «skvisa» ut frå fleire arbeidsplassar der tverrfagleg kompetanse er viktig. Vi ser at det vert ikkje lyst ut etter sosialfagleg kompetanse innanfor områder kor dette er naturleg som t.d. NAV, innafor helseforetaka, i rusbehandlinga m.m. Sjukepleiarar, jurister, psykologar og pedagogar tek over våre yrkesområder. Medan helsepersonell og pedagogar tviheld på sine yrkesområder og ikkje slepp til andre yrkesgrupper. Det burde vere naturleg å tenkje at våre profesjonar var eit like naturleg val som helsesøstre når ein tenkjer behovet for tverrfagleg jobbing i skulen. Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret Forslaget anses delvis ivaretatt Forslag 9.1.89 Frå FO Sogn og Fjordane Yrkesfagleg arbeid, kap 3 Til pkt. 3.1.6 Rett til etter – og vidareutdanning: « FO må gjennom politisk på
© Copyright 2024