Ergo Group - Lyngen kommune
Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Lyngen formannskap Kommunestyresalen, Lyngseidet 18.11.2015 Umiddelbart etter ekstraordinær generalforsamling i Lyngen servicesenter Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside www.lyngen.kommune.no under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den 11.11.15 Dan- Håvard Johnsen ordfører Inger- Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene -1- Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. vararepresentant for hver liste Rådmannen (ipad) Økonomisjefen (ipad) Leder for teknisk sektor (ipad) Oppvekstsjefen (ipad) Helse- og omsorgssjefen (ipad) Sendes på e-mail til: Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unnt.off) Kontrollutvalget Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord (epost) Kommunekassereren NB ! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, § 4). -2- Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 124/15 Inntak av lærlinger 2015/1472 PS 125/15 Kommuneplanens handlingsdel - økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016 2015/1472 -3- Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/1472 -28 Arkiv: 151 Saksbehandler: Peter Langgård Dato: 09.11.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 124/15 Utvalgsnavn Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Møtedato 18.11.2015 Inntak av lærlinger Henvisning til lovverk: Kommuneloven § 45(2). Opplæringsloven kapittel 4. Rådmannens innstilling Årlige kostnader for inntak av 3 lærlinger innarbeides i årsbudjett/økonomiplan for 2016-2019. Budsjettdekning: Årsbudsjett 2016 2016 2017 2017 2018 2018 2019 2019 Ramme 2 4 2 3 og 4 2 3 og 4 2 3 og 4 Økes 68 000 Reduseres 68 000 308 000 308 000 551 000 551 000 551 000 551 000 Kr 1 478 000 søkes innarbeidet i Lyngen kommunes økonomiplan 2016 - 2019 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken -4- Å ha lærling i virksomheten bidrar til å vitalisere arbeidsplassen. Det gjør at de andre som arbeider med/rundt lærlingen må skjerpe seg og stille spørsmål med sin egen måte å løyse oppgavene på. Lærlingen spør nemlig “hvorfor?” Å jobbe med opplæring av unge mennesker er dessuten givende på mange måter. Bedriftene får bidra i sosialisering av lærlingene til fag og arbeidsliv. Inntak av lærling gir kommunen mulighet til å rekruttere ung arbeidskraft for framtida. Ved kortvarige sykefravær i virksomheten kan lærlinger fylle arbeidsoppgaver på en bedre måte enn bruk av ukjente vikar. Dette vil også være en del av lærlingens verdiskaping i virksomheten. Lærlinglønna er lønn for verdiskapningsdelen av læretida. Lærebedriften har i verdiskapningstida anledning til å pålegge lærlingen arbeidsoppgaver som virksomheten ellers måtte ha betalt annen arbeidskraft for å få gjort. De fleste kommuner og lærevirksomheter har erfart at lærlingen gjennom sin verdiskapning har forsvart den lønna han/hun har fått. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiske konsekvenser Lærlinger som inngår lærekontrakt etter reglene i opplæringsloven, skal lønnes etter de uttømmende bestemmelser kapittel 6 i Hovedtariffavtalen. Læretiden består av opplæringstid og verdiskapingstid. Lønn utbetales bare for verdiskapingstiden. Lønnen til lærlinger fastsettes som en prosentvis andel av minstelønn for fagarbeider, eksklusive tillegg. Fag som følger hovedmodellen, har 2 år opplæring i skole og 2 år i bedrift/ virksomhet. Læretiden i bedrift/virksomhet består av 50% opplæring og 50% verdiskaping. I denne tiden lønnes lærlingen slik: 1. halvår: 30% 2. halvår: 40% 3. halvår: 50% 4. halvår: 80% En lærling skal ha utbetalt et års fagarbeider lønn fordelt over to år. Bedriftens andel av basistilskudd er 24.600 pr år i to år for lærlinger med utdanningsrett. I tillegg finansieres lærlingene gjennom å fylle vikarstillinger. Det er beregnet at lærlingene bidrar til redusert behov for bemanning tilsvarende 70 % av verdiskapningsdelen. Det er ved beregningen av dette tatt med utgifter til administrasjon og oppfølging av lærlingene. Kostnadene pr. lærling vil da være: Lønn : 381.900 Feriepenger: 45.828 Pensjon: 72.294 Basistilskudd: - 49.200 Verdiskapning: -267.330 Sum: 183.492 -5- Totalt: 2016 2017 2018 2019 68.000 308.000 551.000 551.000 Det er en forutsetning at økning i antall lærlinger dekkes innenfor eksisterende rammer ved at man omdisponerer vikarbudsjett. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser I fremtiden, og da særlig i omsorgssektoren, vil det kunne bli knapphet på hender. Mange små kommuner vil kunne få problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Alle sektorene i kommune vil være aktuelle for å ta imot lærlinger, og det foreslås derfor at budsjettet plasseres på en sentral ramme. Inntak av lærlinger vil medføre at vi i lærlingetiden kan benytte lærlinger til arbeidsoppgaver vi ellers må betale andre for å utføre. Inntak av lærling gir også kommunen mulighet til å rekruttere ung arbeidskraft for framtida. Lyngen kommune vil være tjent med at vi bidrar til å heve utdanningsnivået i kommunen. Vi vil på kort og lang sikt være tjent med at det finnes kvalifisert arbeidskraft. -6- Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/1472 -24 Arkiv: 151 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: 31.10.2015 Saksfremlegg Utvalgssak 125/15 Utvalgsnavn Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Møtedato 18.11.2015 Kommuneplanens handlingsdel - økonomiplan 2016-2019, årsbudsjett 2016 Henvisning til lovverk: Kommuneloven §§ 44 – 46 Vedlegg 1 Investeringsbudsjett 2016 - 2019 - Lyngen kirkelige fellesråd 2 Kontrollutvalgsak 37/15 budsjettramme 2016 - kontroll og tilsyn 3 Budsjett 2016 - Lyngen kirkelige fellesråd 4 Veiplan 2014 - kommunale veier 5 Driftsavtaler for 2016 - økonomiske tiltak 6 Gebyrregulativ 2016 7 Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1) Skattevedtak 2016 1.1 I medhold av eiendomsskatteloven §§ 2 og 3 skal følgende utskrivingsalternativ benyttes for skatteåret 2016: Eiendomsskattesatsen er 5 promille. 1.2 Eiendomsskatten skal betales i to terminer. 1.3 Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter vedtatt i kommunestyresak 52/06. I tillegg brukes retningslinjer for alminnelig taksering, endelige retningslinjer vedtatt 15.6.2007. 2) Budsjettvedtak 2016 2.1 Økonomiplanens første år gjelder som årsbudsjett for 2016. 2.2 Ordførers godtgjøring økes til kr 708 000, varaordfører tilsvarende. 2.3 Det vedtas følgende endringer i budsjettrammene for 2016-2019: -7- Ramme: 1 Politikk og kirke Økt godtgjøring ordfører/varaordfører Reduksjon tilskudd til Lyngen kirkelige fellesråd Ramme: 2 Administrative tjenester Tilbakeføring av rammekutt Reduksjon prosjektmidler ansvar 1300 Ramme: 3 Oppvekst og kultur Svømmeskyss 2016 Nye tiltak statsbudsjett Lenangen barnehage avd. Rødtoppen Lyngsdalen - driftskostnader 2016 og 2017 Lyngsdalen oppv.senter - nedleggelse 2018 Ramme: 4 Helse, sosial og omsorg Aktiviteringssenter - omorganisering Økning økonomisk sosialhjelp Økt stilling barnevern Kommunepsykolog Velferdsteknologi - Mobil omsorg Kommunal akutt døgnplass (KAD) Ramme: 5 Plan, teknikk og næring Lenangen barnehage - avd. Rødtoppen Lyngsdalen - driftskostnader 2016 og 2017 Lyngsdalen oppv.senter - nedleggelse 2018 Effektivisering renhold Effektivisering vaktmestertjenesten Landbruksvikar Off. toalett og parkering Miljøavgift - off. toalett og parkering Overlapping vann/avløp 2016 Økt vedlikehold Drift av gammelskolen Eidebakken - strøm Husleie rådhus 2016 Leiekostnader Servicesenteret Byggesaksbehandler Busslomme Tindevangen/Svensby Økning brann Ramme: 7 Budsjettskjema 1A Endringer disposisjonsfond I 1000 kroner Sum endringer Årsbudsjett 2016 85 -200 -8- Økonomiplan 2017 2018 85 85 -200 -200 2019 85 -200 500 -100 500 -100 500 -100 500 -100 200 323 -462 1 028 0 323 -462 2 512 0 323 -462 2 512 -1 028 323 -462 0 -500 400 300 440 200 1 140 -1 000 400 300 440 60 1 140 -1 000 400 300 440 60 1 140 -1 000 400 300 440 60 1 140 -278 456 -278 932 -115 0 449 167 0 300 125 50 2 200 250 600 800 545 -500 449 500 -500 100 50 250 600 -278 932 -456 -500 449 500 -500 100 50 250 600 -278 -500 -500 449 500 -500 100 50 250 600 850 850 850 -277 8 626 27 6 478 -2 892 2 075 -4 420 -1 913 2.4 Årsbudsjett/økonomiplan 2016-2019 vedtas med følgende netto budsjettrammer drift: Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Budsjettskjema 1B - drift rådmannens saksframlegg 1 Politikk og kirke 2 Administrative tjenester 3 Oppvekst og kultur 4 Helse, sosial og omsorg 5 Plan, teknikk og næring 6 Finans 7 Budsjettskjema 1A Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk Regnskap Budsjett 2014 2015 Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2016 2017 2018 2019 53 448 53 689 150 348 153 993 6 434 6 500 56 618 55 312 54 033 53 703 154 376 149 742 147 666 145 711 6 500 6 500 6 500 6 500 0 0 2 406 2 288 212 635 216 470 0 0 0 0 2 133 1 982 1 790 1 742 219 627 213 536 209 989 207 656 1 094 848 895 890 860 826 0 0 0 0 0 0 9 147 9 797 7 033 6 233 8 347 9 788 0 13 082 -21 135 0 15 000 -23 949 0 15 000 -21 138 0 15 000 -20 343 0 15 000 -22 487 0 15 000 -23 962 0 3 443 11 0 1 568 0 0 5 379 0 0 3 821 0 0 413 0 0 0 0 987 0 0 -2 467 0 0 0 -1 568 0 0 0 -5 379 0 0 0 -3 821 0 0 0 -413 0 1 115 0 1 115 363 1 900 188 670 189 053 6 883 19 644 59 170 87 021 33 661 -17 709 6 961 17 760 56 991 80 703 19 788 6 850 188 670 189 053 0 0 -9- 909 909 909 909 192 201 188 463 186 180 183 900 6 813 18 006 56 703 83 019 24 497 3 163 7 022 17 875 56 355 82 379 20 475 4 357 6 817 17 875 55 271 82 479 19 381 4 357 6 997 17 875 53 787 82 479 18 405 4 357 192 201 188 463 186 180 183 900 0 0 0 0 2.5 Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsetning til lønnsreserve fra ramme 6 til ramme 1-5 i henhold til lønnsoppgjør i 2016. 2.6 Rådmannen gis fullmakt til å fordele avsatte midler til pensjonspremie fra ramme 6 til ramme 1-5. 2.7 Viderefordeling av driftsbudsjettet innenfor rammeområdene delegeres rådmannen. 2.8 Rådmannen gis fullmakt til å overføre mellom de ulike rammeområdene innenfor delegasjonsreglementet. 2.9 Avgifter, brukerbetalinger, leier, gebyrer og kontingenter mv. vedtas slik det fremgår av budsjett og økonomiplan kapittel 1.3.5 og vedlagte gebyrregulativ. 2.10 Investeringsbudsjettet forutsettes finansiert i samsvar med budsjettskjema 2 A: Budsjettskjema 2A Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov 28 466 4 846 107 2 747 6 485 1 530 44 180 28 820 5 000 6 600 1 468 0 0 41 888 70 250 4 000 909 1 735 0 0 76 894 44 600 4 000 909 1 750 0 0 51 259 5 000 4 000 909 1 770 0 0 11 679 0 4 000 909 1 787 0 0 6 696 Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering 31 061 1 529 0 5 130 5 794 0 43 514 33 820 0 0 0 1 468 0 35 288 74 250 0 0 0 1 735 0 75 985 48 600 0 0 0 1 750 0 50 350 9 000 0 0 0 1 770 0 10 770 4 000 0 0 0 1 787 0 5 787 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering 363 0 304 44 180 1 900 0 4 700 41 888 909 0 0 76 894 909 0 0 51 259 909 0 0 11 679 909 0 0 6 696 0 0 0 0 0 0 Udekket/udisponert -10- Budsjettskjema 2B Til investering i anleggsmidler 13019 ØRA INDUSTRIOMRÅDE - UTVIDELSE 14101 EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD - UTVIDELSE 14102 LENANGSØYRA KIRKEGÅRD - UTVIDELSE 14107 KAI NORD-LENANGEN - UTBEDRINGER 14111 DIGITALT PLANREGISTER 14117 LENANGEN B/U-SKOLE - OMBYGGING 14121 EIDEBAKKEN - KULTURSKOLE OG VO 14126 VEILYS - ARMATURER, MV. 14129 ASFALTERING KOMMUNALE VEIER 15011 KOMTEK BYGGSAK 15015 KAI FURUFLATEN 15018 KAI SANDNESET, NORD-LENANGEN 15710 AVLØPSSEKTOREN - OPPGRADERING 15711 VANNLEDNINGSNETT - OPPGRADERING 16001 FLYTEBRYGGE BEREDSKAPSBÅT 16002 PARKERING OG OFFENTLIGE TOALETT 16003 FURUFLATEN INDURSTRIOMRÅDE NORD 16004 VEILYS TYTTEBÆRVIKA SUM INVESTERINGER Budsjett 2016 2 400 3 600 3 500 500 800 25 000 6 400 2 500 1 500 750 6 000 5 000 1 500 5 000 300 1 500 3 000 1 000 70 250 Økonomiplan 2017 2018 2019 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 35 000 0 0 1 600 0 0 0 0 0 1 500 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 500 0 0 5 000 5 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 44 600 5 000 0 2.11 Kommunestyret vedtar å ta opp lån i samsvar med formannskapets forslag til investerings- og finansieringsplan for 2016. 2.12 Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å ta opp likviditetslån på inntil 35 millioner kroner i budsjetterminen 2016 dersom drifts- eller likviditetsmessige forhold skulle gjøre dette nødvendig. 2.13 Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å øke lånerammen vedrørende startlån med inntil 5,0 mill. kroner i 2016. Saksopplysninger Saksfremlegg er vedlagt saken – budsjett- og økonomiplandokument. Vurdering av alternativer og konsekvenser Lyngen kommune må i kommende økonomiplanperiode redusere driftsutgiftene med opp mot 10 mill. kroner som følge av nedgang i inntektene og økte kapitalkostnader. Det anbefales derfor at nye investeringer følger forslaget i økonomiplan for 2015-2018, eller at man prioriterer innenfor rammen til forslaget. Dette for å minimere belastningen på driftsbudsjettet og for å få en forsvarlig kommuneøkonomi. -11- Lyngen kommune har per i dag ingen vedtatte handlingsregler, men noen er foreslått i samfunnsdelen som har vært til høring. Dersom disse handlingsreglene skulle vært fulgt ville det betydd at lånegjelda skulle vært under 280 mill. kroner, mens den per 31.12.2015 vil være på 404,4 mill. kroner – en differanse på 124 mill. kroner. Videre skulle man hatt egenkapital til nye investeringer, som for 2016 ville utgjort ca. 10 mill. kroner dersom foreslåtte investeringer gjennomføres. Disposisjonsfond burde også vært mer enn tredoblet til å utgjøre ca. 35 mill. kroner. Det vises forøvrig til budsjett og økonomiplandokument. -12- -13- -14- -15- -16- -17- -18- -19- -20- -21- -22- -23- -24- -25- -26- -27- -28- -29- -30- -31- -32- -33- -34- -35- -36- -37- -38- -39- -40- -41- -42- -43- -44- -45- -46- -47- -48- -49- -50- -51- -52- -53- -54- -55- -56- -57- -58- -59- -60- -61- -62- -63- -64- -65- -66- -67- -68- -69- -70- -71- -72- -73- -74- -75- -76- -77- -78- -79- -80- -81- -82- -83- -84- -85- -86- -87- -88- -89- -90- -91- -92- -93- -94- -95- -96- -97- -98- -99- -100- -101- Gebyrregulativ Lyngen kommune 2016 Gebyrer og betalingssatser Kommunestyrevedtak xx/15 Sak 15/1472 -102- Innhold Gebyrer og betalingssatser – Lyngen kommune ..................................................................................... 3 Kopiering: ............................................................................................................................................ 3 Salg- og skjenkeavgifter: ...................................................................................................................... 3 Oppvekst og kultur .................................................................................................................................. 3 Barnehagene: ...................................................................................................................................... 3 SFO:...................................................................................................................................................... 4 Kulturskole:.......................................................................................................................................... 4 Svømmehall: ........................................................................................................................................ 4 Jægervatn leirskole:............................................................................................................................. 5 Helse, sosial og omsorg ........................................................................................................................... 5 Omsorgstjenester: ............................................................................................................................... 5 Legekontor: ......................................................................................................................................... 5 Vaksinasjoner: ..................................................................................................................................... 6 Plan, næring og teknikk ........................................................................................................................... 7 Vann og avløp: ..................................................................................................................................... 7 Feiing: .................................................................................................................................................. 7 Husleie kommunale boliger: ............................................................................................................... 8 Husleie omsorgsboliger: ...................................................................................................................... 8 Behandlingsgebyr byggesak og landbruk: ........................................................................................... 9 Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v.: ........................................................................... 14 Renovasjon: ....................................................................................................................................... 18 Sak 15/1472 -103- Gebyrer og betalingssatser – Lyngen kommune Alle betalingssatser og gebyrer gjelder f.o.m. 1.1.2016. Det tas forbehold om endringer i forskrifter eller statlige føringer som medfører endringer i betalingssatsene. Kopiering: GEBYRNAVN KOPIERING Kopi A4 farge Kopi A4 sort/hvit Kopi A3 farge Kopi A3 sort/hvit Pris 2016 ENHET 4,75 2,00 10 8 Pr. kopi Pr. kopi Pr. kopi Pr.kopi KOMMENTAR Eks. Eks. Eks. Eks. mva. mva. mva. mva. Salg- og skjenkeavgifter: GEBYRNAVN Pris 2016 ENHET KOMMENTAR SALG- OG SKJENKEAVGIFTER Salg øl/rusbrus 0,19 Pr. vareliter Minimumsgebyr salg 1 480,00 Pr. år Skjenking av øl/rusbrus 0,40 Pr. vareliter Skjenking av vin 1,08 Pr. vareliter Skjenking av brennevin 3,55 Pr. vareliter Minimumsgebyr skjenking 4 400,00 Pr. år Behandlingsgebyr ambulerende 310,00 Pr. behandling bevilling Jf. forskrift om omsetning av alkoholholding drikk mv. (alkoholforskriften), kap. 6. Oppvekst og kultur Barnehagene: Pris hel plass: 2 566,00 per mnd. Kostpenger: kr. 330, pr. mnd 330,00 per mnd. Nedre grense for plass: 50 % Søskenmoderasjon: 50 % for søsken i barnehage Det kan ved ledighet kjøpes enkeltdager for barn som allerede har plass i barnehagen Pris kr. 300,- pr dag + kost kr.20,- Sak 15/1472 -104- SFO: Plass-størrelse Over 10 t/u Under 10 t/u Korttidsopphold pr. time Kost (alle skoler) Foreldrebetaling 1700 kr. 950 kr. 50 kr. 7,50/måltid Søskenrabatt Ingen Ingen Ingen Kulturskole: Kr. 1.200,- pr. skoleår for 40 min undervisning alene per uke. Ved undervisning i gruppe/kortere timer blir prisen tilpasset. GEBYRNAVN PRIS ENHET KOMMENTAR MUSIKK Årskontingent instrumental/vokalopplæring 1.200 Alenetimer - 30 min. kr. 900,Pr. skoleår (38 uker. Følger skoleruta) 40 min. pr. uke pr. skoleår Årskontingent 600 Pr. skoleår pr. elev Timer delt med andre Årskontingent 400 Pr. skoleår pr. elev Grupper på 3 eller flere Drama 400 12 ukers kurs Drama 300 8 ukers kurs DRAMA I musikkundervisning gis det 25 % søskenmoderasjon for 2., 3., 4. barn osv. Svømmehall: Basseng Pris Voksne Barn Pensjonister Familie Klippekort voksne Klippekort familie 40 20 20 80 350 700 Sak 15/1472 -105- Jægervatn leirskole: GEBYRNAVN Jægervatnet leirskole Leie av leirstedet Badestamp Kano-/kajakkleie – barn Kano-/kajakkleie voksen Døgnpris: PRIS ENHET 500 500 100 150 80 100 Per døgn Per døgn Pr. stk. Pr. stk. Barn Voksen Helse, sosial og omsorg Kortidsopphold og egenbetaling på hjemmehjelp endres etter offentlig regulering. Omsorgstjenester: Omsorgstjenester Dagtilbud Trygghetsalarm Pris 2016 77,00 170,00 Matombringing 70,00 Korttidsopphold institusjon Hjemmehjelp/praktisk bistand: Husstander under 2G Inntekt mellom 2-3G Inntekt mellom 3-4G Inntekt mellom 4-5G Inntekt over 5G Selvkost 147,00 ENHET pr. dag pr. mnd pr. 1/1 porsjon pr. døgn 186,00 530,00 880,00 1257,00 1764,00 186,00 pr. mnd. pr. mnd. pr. mnd. pr. mnd. pr. mnd. pr. time Pris 2016 100,00 150,00 200,00 350,00 200,00 ENHET Pr. stk. " " " " KOMMENTAR går etter inntekt Helsestasjon: Helsestasjon Utleie bilbelte for gravide Brystpumpe, liten Brystpumpe, stor Engangssett til pumpe, dobbel Engangssett til pumpe Enuresealarm 300,00 KOMMENTAR " Legekontor: Legekontor Kopi av journal Pris 2016 70,00 ENHET KOMMENTAR pr. journal + Legekontoret porto Sak 15/1472 -106- Vaksinasjoner1: Vaksinasjoner Pris 2016 Vaksiner: Difteri og stivkrampe(revaksinering) Difteri, stivkrampe, polio, kikhoste ENHET 120 stk 275 ” Gul feber (NB! Vaksinasjonssertifikat) 290 Hepatitt A voksne og barn 300 " Hep A barn Hep A voksen Hepatitt B voksne 300 380 280 " " KOMMENTAR Navn på vaksinen: DTBooster ”SSI” Boostrix polio Tetravac Stamaril ”Sanofi pasteur MSD" Hepatitt A og B voksne 490 " Epaxal ”Berna” (voksne og barn over 1 år) Havrix Havrix Engerix B ”BSK” (voksne) Engerix B ”BSK” (barn under 16 år) Twinrix ”GSK” (barn under 16 år) Twinrix ”GSK” (voksne) Japansk encefalitt 975 " Ixiaro Kolera og ETEC-diare Tuberkulose Tuberkulinprøve Meningokokk A+W+C+Y Meningokokk B Meningokokk C MMR (mesling, kusma og røde hunder) 220 " 0 ” 0 ” 480 Echoral ”SBL Vaccin ” 1 dose BCG Hepatitt B barn Hepatitt A og B barn Poliomyelitt 200 340 ” " 370 0 " 150 ” Rabies ” Skogflåttencefalitt voksne ” Skogflåttencefalitt barn Tyfoidfeber Pneumokokkvaksine HPV vaksine til voksne kvinner Influensavaksine 1 365 ” 340 155 ” 170 230 1200 100 Kan endres fortløpende ihht prisendringer Sak 15/1472 -107- Mantoux Menveo «Novartis» Bexero «Novartis» NeisVac-C «Baxter» Priorix ”GSK” Imovax polio ”Aventis Pasteur MSD” Verorab «SPMSD» Ticovac "Baxter " Voksendose fra alder 16 år Ticovac Junior " Baxter " Barnedose fra alder 1-16 år Typhim "GSK" Vivotif (kapsler) Pneumowax Gardasil, Plan, næring og teknikk Vann og avløp: AVLØPSGEBYRER Tilknytningsgebyr for avløp Pris 2016 ENHET KOMMENTAR 7 240,00 pr tilknytning Bolig, fritidsbolig 2 310,00 pr år Næring m/forbr. u/500 m3/år 2 310,00 pr år Næring m/forbr. o/500 m3/år 4 280,00 pr år 11,00 pr m2 2,09 pr m2 Andre kategorier 11,00 pr m2 Målt forbruk 11,00 pr m3 Alle kategorier bygninger Abonnementsgebyr for avløp: Forbruksgebyr avløp: Bolig Fritidsbolig Avløpsavgift er økt med 10 % f.o.m. 1.1.2016. Vanngebyr Pris 2016 ENHET KOMMENTAR Alle priser er ekskl. m.v.a. Tilknytningsgebyr for vann 6 300,00 pr tilknytning Alle kategorier bygninger Abonnementsgebyr for vann: Bolig, fritidsbolig 2 630,00 Næring m/forbr. u/500 m3/år 1 580,00 Næring m/forbr. 500 - 5000 m3/år 1 580,00 Næring m/forbr. o/5000 m3/år 1 580,00 Forbruksgebyr vann: Bolig 3,15 pr m2 Fritidsbolig 3,15 pr m2 Andre kategorier 3,15 pr m2 Målt forbruk (måler) 3,15 pr m3 110,00 pr år Leie av vannmåler Ingen endring fra 2015. Feiing: Feiing Feiing Pris 2016 ENHET 590 Økes med 17,3 % f.o.m. 1.1.2016. Sak 15/1472 -108- KOMMENTAR pr. pipe Alle priser er ekskl. m.v.a. Husleie kommunale boliger: Husleie for boliger bygd f.o.m. 1970 økes ihht konsumprisindeks (KPI) for 2015 f.o.m. 1.1.2016. Prisene oppdateres. Husleie kommunale boliger HUSLEIESATSER Boliger bygd i per. 1938 - 1969 Boliger bygd i per. 1970 - 1974 Boliger bygd fra og med 1975 Fullt møblert bolig Sentralfyring Elektrisk oppvarming Garasjeleie Pris ENHET KOMMENTAR 50,51 58,41 + KPI 69,07 + KPI 23,21 + KPI 16,37 + KPI 23,2 + KPI 337 Pr. m2 leieareal Pr. m2 leieareal Pr. m2 leieareal Pr. m2 leieareal Pr. m2 leieareal Når utleier betaler strøm/oppvarming Pr. m2 leieareal Når utleier betaler strøm/oppvarming Pr. måned Husleie omsorgsboliger: Husleie økes ihht KPI for 2015 f.o.m. 1.1.2016. Prisene oppdateres. Solhov bo- og aktivitetssenter Husleie Lyngstunet helse- og omsorgssenter 8 119,00 6 129,00 Økning ENHET 1.1.16 8 119,00 KPI pr. mnd. 6 879,00 KPI pr. mnd. Husleie Lenangen omsorgssenter 6 282,00 7 193,00 KPI pr. mnd. Husleie trygdebolig/omsorgsbolig 4 557,00 6 089,00 KPI pr. mnd Kjosveien 3 751,00 3 751,00 KPI pr. mnd Husleie omsorgsboliger Pris fra Pris til Sak 15/1472 -109- Behandlingsgebyr byggesak og landbruk: Forskrift om gebyrregulativ vedtatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 § 33-1: - Lov om planlegging- og byggesaksbehandling (pbl), sist endret 01.07.2015 Lov om eiendomsregistrering (Matrikkellova) 01.07.2015 Generelle bestemmelser Gebyr beregnes etter den sats som gjelder på tidspunktet fullstendig søknad foreligger og gebyr faktureres tiltakshaver når saksbehandling starter Alle gebyr forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper morarente, jfr. Lov om renter ved forsinket innbetaling m.m. ved forsinket betaling, samt purregebyr ihht gjeldende regler. Faktura som ikke blir betalt sendes til inkasso for tvangsinnfordring Ved betalingsmislighold kan kommunen utsette å treffe vedtak om igangsettingstillatelse, midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest inntil fastsatt gebyr er betalt Forhåndskonferanse er inkludert i gebyrene Utstedelse av midlertidig brukstillatelse og/eller ferdigattest er inkludert i gebyrene Andelen gebyr som brukes til tilsyn er anslagsvis 10% Dersom søknaden krever dispensasjonsbehandling, vil det i tillegg bli krevd gebyr etter egne satser under Dispensasjoner Reduksjon i gebyr Ved overskridelse av fastsatt saksbehandlingstidsfrist reduseres gebyret, jfr Forskrift om byggesak § 7-4. Gebyr ved avslag Dersom en søknad om tillatelse til tiltak fører til avslag, betales fullt gebyr ihht regulativet for vedkommende tiltak. Dersom det inne tre måneder etter avslag fremmes ny eller revidert søknad om samme eller tilsvarende tiltak, reduseres nytt gebyr med 50% av det gebyret som ble betalt ved første gangs behandling. Arealberegning Bruksareal (BRA) beregnes som beskrevet i Forskrift om tekniske krav til byggverk §5-4. Meglerpakke Innhenting av opplysninger for aktuell matrikkelenhet faktureres à kr 1500,Meglerpakken gjelder også for privatpersoner som selger bolig privat. Sak 15/1472 -110- Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene etter plan- og bygningslovens § 20-1 Enebolig uten sekundærleilighet, pbl § 20-1 a) Ett-trinns søknad Ramme-tillatelse 7.500,7.000,- Igangsettings-tillatelse 2.700,- Fritidsbolig, pbl § 20-1 a) Ett-trinns søknad 9.500,- Igangsettings-tillatelse 3.700,- Ramme-tillatelse 9.000,- Tilbygg, påbygg til bolig og fritidsbolig, pbl § 20-1 a) Ett-trinns søknad Ramme-tillatelse 4.500,3.000,- Igangsettings-tillatelse 2.700,- Bolig med flere leiligheter, inkludert tilbygg/påbygg hvor det etableres nye boenheter, gjelder også fritidsboliger med flere leiligheter Bruksendring, pbl § 20-1 d) Ett-trinns søknad 4.500,- pr. Leilighet Ramme-tillatelse 3.000,- pr. leilighet Igangsettings-tillatelse 2.700,- pr. leilighet Anlegg o.l. § 20-1, l) Anlegg av lekeplass, idrettsanlegg kr 1.000,- Havn, kai, molo, småbåthavn kr 9.500,- Vesentlig terrenginngrep – tiltaksklasse 1 Kr 7.000,- Vesentlig terrenginngrep – tiltaksklasse 2 Kr 15.000,- Vesentlig terrenginngrep – tiltaksklasse 3 Kr 20.000,- Vesentlige terrenginngrep og anlegg § 20-1, k), l) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie § 20-1, m) Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova. NB! Det anmerkes at dette gjelder per matrikkelenhet, ikke per søknad. Kr 3.100,- Øvrige søknadspliktige tiltak etter § 20-1 Øvrige tiltak (eks. damanlegg, basseng, støttemurer, skilt, reklame, støyavskjerming, grave – og fyllingsarbeider o.l.). Kr 3.100,- Riving av tiltak, § 20-1 e) kr 3.100,- Sak 15/1472 -111- Endring av tillatelse før tiltak tas i bruk Satsene gjelder pr. endringssøknad. Dersom endringssøknad medfører økt bruksareal, eller økning i antall leiligheter, skal det beregnes tilleggsgebyr for økt areal eller antall leiligheter Endringssøknad – tekniske installasjoner Kr 1.500,- Endringssøknad – søknadspliktige tiltak Kr 4.500,- Næringsbygg - nybygg, tilbygg og påbygg Gjelder næringsbygg – nybygg, tilbygg eller påbygg, der det ikke etableres nye boenheter. Ved kombinasjonsbygg som inneholder boligdel anvendes satser for «Bolig med flere leiligheter, inkludert tilbygg/påbygg hvor det etableres nye boenheter, gjelder også fritidsboliger med flere leiligheter» Grunntakst ett –trinn Ramme-tillatelse 7.500,- Igangsettings-tillatelse 7.000,- 2.700,- Søknadspliktige fasadeendringer § 20-1, c) Søknadspliktige fasadeendringer Kr 2.500,- Bruksendring § 20-1, d), g) Bruksendring uten bygningsmessige endringer Kr For bruksendring som medfører oppdeling av bruksenheter, etablering av nye boenheter eller som omfatter tilbygg/påbygg, betales gebyr som for tilsvarende nytt tiltak etter satsene i pkt. om «Bolig med flere leiligheter, inkludert tilbygg/påbygg hvor det etableres nye boenheter, gjelder også fritidsboliger med flere leiligheter» og «Næringsbygg - nybygg, tilbygg og påbygg» For bruksendring som medfører bygningsmessige endringer innenfor en bruksenhet eller sammenføyning av bruksenheter, betales 50 % av grunntakst for tilsvarende nytt tiltak dersom endringen er søknadspliktig, med minstegebyr kr 3.100,- Sak 15/1472 -112- 3.100,- Tekniske installasjoner – oppføring, endring og reparasjon, § 20-1, f) Vann- og avløpsanlegg, ventilasjonsanlegg, kulde- og varmepumpeanlegg, brannalarmanlegg og lignende Kr 3.100,- Oppgradering brannsikkerhet i bestående bygg, med ny prosjektering Kr 7.500,- Private vann- og avløpsledninger Kr 3.100,- Offentlige vann- og avløpsledninger: Trasélengde ≤ 5 km Kr 7.500,- Offentlige vann- og avløpsledninger: Trasélengde > 5 km Kr 9.500,- Nedgraving tanker/tanker på terreng (slamavskillere, oljetanker o.l.). Kr 3.100,- Utslippstillatelse Kr 3.100,- Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver, plan- og bygningsloven § 20-4 Mindre tiltak på bebygd eiendom, byggesaksforskriften § 3-1 a-d) Mindre byggearbeid, forskriften § 3-1, a-d Kr 3.100,- Alminnelig driftsbygning i landbruket, byggesaksforskriften § 3-2 Driftsbygninger i landbruket, BRA < 1000 m² Kr 3.100,- Midlertidige tiltak, § 20-4, c) Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år Kr 3.100,- Tiltak som krever dispensasjon Dispensasjon fra en enkelt bestemmelse i plan- og bygningslovgivningen Kr 3.100,- Dispensasjon fra flere bestemmelser i plan- og bygningslovgivningen Kr 4.500,- Der det kreves høring fra andre offentlige myndigheter betales i tillegg Kr 3.100,- Sak 15/1472 -113- Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett, pbl §22-3 Første gangs søknad om lokal godkjenning for ansvarsområder for foretak som ikke har sentral godkjenning Søknad om nye lokale godkjenningsområder for områder som tidligere ikke er godkjent eller endring av tidligere lokal godkjenning Kr 3.100,- Kr 1.500,- Søknad om ansvarsrett – lokal godkjenning hvor foretaket har sentral godkjenning Søknad om ansvarsrett – lokal godkjenning hvor foretaket ikke har sentral godkjenning Søknad om personlig ansvarsrett Kr 750,- kr 1.500,- Kr 750,- Dispensasjoner, pbl § 19 For behandling av søknad med dispensasjon fra plan- og bygningslovgivningen og fra planbestemmelser belastes gebyr etter følgende tabell: Dispensasjonssøknad – politisk vedtak med høring Kr Kr 9.500,6.500,- Kr Kr 600,700,- Dispensasjonssøknad – administrativt vedtak med høring Situasjonsplan- /kart Kommunale ledningsnett (V&A), veg og evt annen temadata fra kartserver (GIS/LINE). For standard situasjonskart, levert digitalt pr e-post betales For standard situasjonskart, levert på papir pr post betales Type bistand For tiltak som utføres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningslovgivningen, herunder tiltak som utføres i strid med ramme- og/ eller igangsettingstillatelse. Det må betales dobbelt gebyr for saksbehandling i forbindelse med etterhåndsgodkjenning, tilsyn og kontroll av slike ulovlige byggearbeider. Dersom den konkrete saken etter en beregning av faktisk medgått tid krever mer ressurser enn det som dekkes av det faste gebyret, kan det ilegges tilleggsgebyr etter bestemmelsene om medgått tid (100 % tillegg til ordinært gebyr, + evt. tillegg iht. bestemmelse om medgått tid). Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer: Gebyrer etter gebyrregulativet for tekniske tjenester kan av vedkommende virksomhetsleder reduseres eller frafalles dersom følgende forutsetninger er oppfylt: 1. Saken må være av mindre omfang; for byggesaker må tiltaket være uten ansvarsrett og i tiltaksklasse 1. 2. Søkeren må være innenfor disse kategoriene: - 2.1. Lokal forening eller lag med ideelt formål som er berettiget kulturstøtte fra Lyngen kommune. 3. Tiltaket skal ikke tjene næringsformål. 4. Standardiserte byggesøknadsblanketter skal benyttes i byggesaken (f.eks. fra dibk.no). 5. Gyldige vedtekter for drift- og vedlikehold skal fremlegges søknad om tillatelse til tiltak etter pbl. Sak 15/1472 -114- Gebyrregulativ for kart og delingsforretning m.v.: Nytt gebyr trådte i kraft 1. januar 2015. Oppretting av grunneiendom og festegrunn 1.1 areal fra 0 – 500 m2 kr. 12.500,- areal fra 501 – 2000 m2 kr. 13.500,- areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. kr. 1.000,- Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn 1.2 areal fra 0 – 500 m2 kr. 12.500,- areal fra 501 – 2000 m2 kr. 13.500,- areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da 1.3 kr. 1.000,- Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon 1.4 areal fra 0 – 50 m2 kr. 6.000,- areal fra 51 – 250 m2 kr. 6.500,- areal fra 251 – 2000 m2 Kr. 7.000,- areal fra 2001 m2 – økning pr. påbegynt da. Kr.1.000,- Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. kr. 13.000,- areal fra 0 - 2000 m3 - fra 2001 m3 – økning pr. påbegynt da areal fra 2001 m3 – økning pr. påbegynt da. 1.5 kr. 1.000,- Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid fra 2001 m3 – økning pr. påbegynt da Sak 15/1472 -115- kr. 900,- pr. t 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til punktene 1.1 – 1.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretningen 2.1 kr. 2.000,- Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering oppmålingsforretning Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter punktene 1 og 2. 3 Grensejustering oppmålingsforretning 3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m2). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. 3.2 areal fra 0 – 250 m2 kr. 4.500,- areal fra 251 – 500 m2 kr. 6.000,- Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3 areal fra 0 – 250 m3 kr. 5.500,- areal fra 251 – 1000 m3 kr. 6.500,- 4 Arealoverføring 4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vegog jernbaneformål. areal fra 0 – 500 m2 kr. 11.000,- Sak 15/1472 -116- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m2 medfører en økning av gebyret på 4.2 kr. 1.000,- Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er tilstede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. areal fra 0 – 500 m3 kr. 9.000,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på 5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålings-forretning For inntil 2 punkter kr. 2.500,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt 6 kr. 1.000,- kr. 900,- Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt og/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr. 4.000,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 1.000,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid 7 kr. 900,- pr. t Private grenseavtaler For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr. 2.500,- For hvert nytt punkt eller påbegynte 100 m grenselengde kr. 1.500,- Billigste alternativ for rekvirent velges Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid Sak 15/1472 -117- kr. 900,- pr. t 8 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 9 Betalingstidspunktet Gebyret kreves inn forskuddsvis. 10 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 11 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr. 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr. 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen 12 Gebyr til kommunen når andre offentlige instanser utfører del av arbeidet Gebyret fastsettes etter medgått tid 13 kr. 900,- pr. t Timepris for medgått tid på ikke-lovfestede oppmålingsoppdrag Pris for medgått tid blir beregnet etter følgende satser: feltarbeid kr. 900,- pr. t kontorarbeid kr. 900,- pr. t Sak 15/1472 -118- 14 Gebyr for oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer. For forretninger over større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenn fritids- og allmennyttige formål betales etter anvendt tid. Minstesats som det høyeste beløp i pkt. 1.1 15 Gebyr for Oppmålingsforretning over punktfeste. For oppmålingsforretning over punktfeste betales 50% av minstebeløpet i pkt. 1.1 Renovasjon: AVFALLSSERVICE - Renovasjon og slam - priser 2016 (Vedtatt 23.10.15 i styret for Avfallsservice AS) Type abonnement Standardabonnement Miniabonnement Miniabonnement kompost Storabonnement Fritidsabonnement Fritidsabonnement m/dunk - NY Slam inntil 4 m3 - tømming hvert år - tømming hvert 2. år Slam fritidsboliger - tømming hvert 3. år - tømming hvert 4. år Slam pr. m3 (> 4 m3) Ekstra tømming septik Ekstra tømming i per. 1.11.-30.4. Hentegebyr dunk inntil 6 m - NY Gebyr manglende merking/rydding Byttegebyr dunk Kjøp av dunk 2015 Eks. mva. Inkl. mva. 3 128 3 910 2 545 3 181 2 545 3 181 4 547 5 684 796 995 1 734 2 168 2016 Eks. mva. Inkl. mva. 3 159 3 949 2 570 3 213 2 570 3 213 4 592 5 741 804 1 005 1 751 2 189 Endring 2015-2016 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1 596 804 1 995 1 005 1 596 804 1 995 1 005 0,0 % 0,0 % 556 418 439 2 104 3 157 960 490 248 496 695 523 548 2 630 3 946 1 200 613 310 620 556 418 439 2 104 3 157 960 490 248 496 695 523 548 2 630 3 946 1 200 613 310 620 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Gjelder fra 01.01.2016 Sak 15/1472 -119- 0,0 % 0,0 % LYNGEN KOMMUNE Kommuneplanens handlingsdel Økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett 2016 Kommunestyrets vedtak – sak xx/15 Sak 15/1472 -120- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 ØKONOMIPLAN 2016-2019 ............................................................................................ 3 1.1 Innledning........................................................................................................................ 3 1.2 Kommuneplanens samfunnsdel....................................................................................... 4 1.2.1 Handlingsmål og tiltak 2016-2019 .............................................................................. 4 1.3 Rammebetingelser ........................................................................................................... 8 1.3.1 Befolkningsutvikling ................................................................................................... 8 1.3.2 Statsbudsjett 2016 ...................................................................................................... 11 1.3.3 Eiendomsskatt ............................................................................................................ 15 1.3.4 Andre frie midler ....................................................................................................... 15 1.3.5 Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter ....................................................................... 15 1.3.6 Lønnsbudsjett............................................................................................................. 16 1.3.7 Pensjonskostnader ..................................................................................................... 16 1.3.8 Finansutgifter/- og inntekter ...................................................................................... 18 1.4 Økonomiske forutsetninger og oversikter ..................................................................... 19 1.4.1 Konsekvensjustert økonomiplan................................................................................ 19 1.4.2 Prioriterte tiltak .......................................................................................................... 21 1.4.3 Netto budsjettrammer 2016-2019 .............................................................................. 22 1.4.4 Investeringer .............................................................................................................. 23 2 BUDSJETT 2016 ............................................................................................................. 26 2.1 Ramme 1 - Politikk og kirke ......................................................................................... 26 2.2 Ramme 2 - Administrative fellestjenester ..................................................................... 28 2.3 Ramme 3 - Oppvekst og kultur ..................................................................................... 31 2.4 Ramme 4 - Helse, sosial og omsorg .............................................................................. 37 2.5 Ramme 5 – Plan, teknikk og næring ............................................................................. 42 2.6 Ramme 6 og 7 – finans og inntekter.............................................................................. 48 3 VEDLEGG ....................................................................................................................... 49 3.1 Gebyrregulativ ............................................................................................................... 49 3.2 Økonomiske oversikter ................................................................................................. 49 2 -121- 1 ØKONOMIPLAN 2016-2019 1.1 Innledning I henhold til kommuneloven §§ 44 og 45, innstiller formannskapet økonomiplan og årsbudsjett for kommunestyret. «Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden» (§ 44 nr. 3). I tillegg skal andre planer som beskriver kommunens virksomhet integreres i økonomiplanen. I motsetning til økonomiplanen, er årsbudsjettet en bindende plan for kommunen jf § 46 nr. 1. Krav om realisme gjelder også årsbudsjettet. I budsjett og økonomiplan er signalene fra forarbeidet med kommuneplanens samfunnsdel gjenspeilet og integrert. Kommuneplanen er det overordnede styringsdokumentet med visjoner, mål og strategier for kommunens utvikling, mens oppfølgingen (handlingsdelen) er konkretisert i økonomiplan og årsbudsjett. I dokumentet synliggjøres hvilke tiltak og utgiftsbehov det er funnet plass til innenfor rammen. Kommunene opplever en økning i ressursbruk til rettighetsfestede tjenester for enkeltbrukere. Dette kommer tydelig til syne innen spesialundervisning i skolene, og ressurskrevende tjenester innen helse og omsorg. Kommunens økonomi i planperioden preges i tillegg sterkt av økende netto kapitalkostnader som må betales av kommunes inntekter. Lyngen kommune vil ha økonomiske utfordringer i hele økonomiplanperioden og driftsnivået må ytterligere ned. Eiendomsskatten er beholdt på 5 promille slik at man har en mulig inntektsøkning senere. Rasjonell bygningsdrift, bedre utnyttelse av selvkostgrunnlaget og økte brukerbetalinger må også være fokusområder for å bedre kommunens økonomiske situasjon. Hver sektor må også tilpasse driften ifht budsjettrammen. Vår tjenesteyting krever et stort antall ansatte, og ledernes og medarbeidernes kompetanse er helt avgjørende for å kunne gi god kvalitet på tjenestene. Systematisk og relevant kompetanseutvikling må stå sentralt. Mye arbeid gjenstår enda på forenkling av arbeidsprosesser og bruk av dataverktøy, samt styrking av tilfredsstillende internkontroll. Kommunens realverdier må forvaltes på best mulig måte ut fra de rammer vi har. Lyngensamfunnets største utfordring er en minkende befolkning, noe som i årene fremover vil ha en mer og mer fremtredende innvirkning på kommunens frie inntekter. Dette reduserer vår økonomiske handlefrihet da rammeoverføringene fremover vil minke, samtidig som utgiftene øker. Budsjett og økonomiplan må etableres på et nivå hvor drifts-/ og investeringsutgiftene er konsistent med fremtidige inntektsforutsetninger. Kun 12 kommuner har per i dag mer gjeld enn Lyngen kommune, og fremtidige investeringer vil legge ytterligere press på kommunens økonomi. Lyngen kommune må være svært omstillingsdyktig for å kunne møte utfordringene som kommer fremover. For å lykkes må det legges til grunn klare prioriteringer, langsiktig planlegging og stram budsjettdisiplin, både administrativt og politisk. Lyngen kommune må derfor jobbe for å få gjeldsnivået ned på et forsvarlig nivå. 3 -122- 1.2 Kommuneplanens samfunnsdel Lyngen kommunes visjon er å være et åpent og inkluderende samfunn for alle. Lyngen kommunes overordnede kommuneplan er under revidering. Oppstart for rullering av arealdelen og samfunnsdelen ble gjort samtidig. I prosessen med dette arbeidet har kommunestyret signalisert følgende satsningsområder: Figur 1 Satsingsområder - kommuneplanens samfunnsdel Hovedmålet for Lyngen Kommune i økonomiplanperioden er å skape vekst og forhindre befolkningsreduksjon. Dette gjøres ved å vektlegge satsingsområdene fra figuren over. 1.2.1 Handlingsmål og tiltak 2016-2019 Lyngensamfunnets største utfordring er en minkende befolkning. I arbeidet med satsingsområdene er det foreslått målsetninger som underbygger hovedutfordringen – befolkningsnedgang. Lyngen kommune og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier, slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksne. Sammen med eksisterende næringsliv skal man stimulere unge gründere, slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass. Lyngen kommune skal også stimulere til bolyst gjennom boligfelt og spredt boligbygging, og klargjøre attraktive boligtomter i alle deler av kommunen. Disse overordnede målsetningene er utfordrende å følge opp i det økonomiske handlingsrommet kommunen har. Hoveddelen av de økonomiske ressursene er bundet opp til ordinær drift, derfor er mye av satsningsområdene innarbeidet i dette. Eksempelvis fører en større andel av eldre mennesker i 4 -123- kommunen til at mesteparten av driften er rettet mot områder som ligger utenfor politiske satsingsområder. Kommunen utfører en rekke handlinger knyttet til satsningsområdene som er innbakt i driftsbudsjettet. Flere av disse tiltakene retter seg til mer enn et av satsningsområdene på samme tid. Eksempel på dette er prosjekt skolemåltid og fysisk aktivitet i Lyngen skolen, arbeid med entreprenørskap, utvikling av sentrumsplan m.m. Dette kommenteres videre innenfor de ulike rammene. 1.2.1.1 Næring Hovedmål: Lyngen skal være den ledende næringslivskommunen i Troms med et innovativt, veletablert, variert og lønnsomt næringsliv. Delmål Videreutvikle samarbeidet mellom næringslivet og kommunen gjennom god tilrettelegging og bistand. Følge opp arbeidet med realiseringen av Ullsfjordforbindelsen Bidra til å sikre verdiskaping i kommunens næringsliv Bidra til etablering av næringsrelatert infrastruktur Ta initiativ til en satsting på markedsføring og omdømmebygging i samarbeid med næringslivet og regionen for øvrig Satse på utvikling av entreprenørskap både blant ungdom og voksne 1.2.1.2 Barn og unge Hovedmål: Kommunen og lokalsamfunnet skal sammen tilrettelegge for positive opplevelser og verdier, slik at ungdom skal ønske å bosette seg her som voksen. Lyngen kommune og eksisterende næringsliv skal stimulere unge gründere, slik at de får utvikle seg og kan skape sin egen arbeidsplass Delmål Tilby skoler og barnehager med godt kvalifisert personell og et miljø som er til barnets beste Videreføre prosjektet fysisk aktivitet og skolemåltid Fokusere på trivselstiltak og motvirke mobbing Gi alle elever på ungdomstrinnet i Lyngen en innføring i entreprenørskap Videreutvikle og markedsføre vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud som en viktig attraksjon for kommunen. Satse spesielt på barn og unge i utvikling av og tilrettelegging for kultur- og fritidsaktiviteter Bidra til at lag- og foreningsliv har utviklingsmuligheter og gode levekår Tilrettelegge for økt aktivitet ved hjelp av gratis utlån av lokaler 5 -124- 1.2.1.3 Bolig Hovedmål: Lyngen kommune skal stimulere til bolyst gjennom boligfelt og spredt boligbygging. Kommunen skal ha klargjorte attraktive boligtomter i alle deler av kommunen. Delmål Inneha byggeklare boligtomter i alle deler av kommunen Disponere gjennomgangsboliger til nyinnflyttere Tilrettelegge for spredt boligbygging 1.2.1.4 Sentrum Hovedmål: Lyngen kommune skal i samarbeid med næringsliv og berørte parter bidra til utvikling av Lyngseidet sentrum. Delmål Utvikle sentrumsplan for Lyngseidet med vekt på estetikk, trivsel og funksjonalitet Opprettholde et godt og desentralisert tjenestetilbud innen forsvarlige faglige og økonomiske rammer Arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging I figur 1finner vi videre at hovedsatsingene skal bygge på et fundament bestående av Folkehelse, sikkerhet og beredskap og regionalt samarbeid. 1.2.1.5 Folkehelse Hovedmål: God helse, trivsel og miljø for alle. Delmål Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAK-prosjektet i samarbeid med lag og foreninger Videreutvikle frisklivssentralen Videreutvikle frivilligsentral Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskets beste Tilrettelegge for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen Ha fokus på at innvandrere ivaretas og integreres i lokalsamfunnet Trygge lokalsamfunn Bidra til meningsfull hverdag for alle 1.2.1.6 Regionalt samarbeid Hovedmål: Lyngen kommune skal være åpen og offensiv til alle former for interkommunalt samarbeid. Delmål Utrede framtidig kommunestruktur Videreutvikle interkommunale prosjekter 6 -125- Vurdere eksisterende regionale samarbeidsarenaer 1.2.1.7 Sikkerhet og beredskap Hovedmål: Tilrettelegge for en effektiv og sikker infrastruktur og ivareta materielle verdier samt liv og helse. Delmål Sikre nødvendig rullering av eksisterende beredskapsplaner og sikre at også nye trusselbilder blir ivaretatt på en god måte. Øve regelmessig, minst en gang pr år Utarbeide plan over vann og avløp, samt inneha godkjente anlegg Informasjon og håndtering av Nordnes Utarbeide/avtale beredskap vedrørende Pollfjelltunnelen og transport av arbeidstakere/elever Foreta en helhetlig ROS-analyse 1.2.1.8 Kommunen som arbeidsgiver og organisasjon Hovedmål Kommunen skal som tjenesteyter ha et høyt service- og kvalitetsnivå. Kommunen skal som arbeidsgiver utvikle en fleksibel og endringsdyktig organisasjon som arbeider kontinuerlig med læring og forbedring. Delmål Kontinuerlig kvalitetsforbedring av tjenestene ut fra kvalitetsmålinger og dialog med brukerne Organisering av tjenestene vurderes jevnlig for å sikre god ressursutnytting Utvikle gode kvalitetssikringssystemer Arbeide aktivt med omdømmebygging og rekruttering Utvikle gode arbeidsmiljø som tar i bruk medarbeidernes ressurser og kreativitet Utvikle et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene Drive systematisk kompetanseutvikling Sikre gode lokaler til alle kommunens enheter 7 -126- 1.3 Rammebetingelser Sentrale forutsetninger i økonomiplanperioden: 1. 2016-priser i hele økonomiplanperioden. 2. Årslønnsvekst på 3% fra 2015 til 2016. Det er satt av 3,9 mill. kroner til dekning av lønnsvekst i 2016. 3. Regnskapet for 2015 er forventet avlagt i balanse. 4. Det er budsjettert med differensiert rente, hhv. 1,3 prosent i 2016 og 2017, 1,68 prosent i 2018 og 2,05 prosent i 2019. 5. Økning i gebyrer og betalingssatser som i vedlagte gebyrregulativ. 6. Driftskostnader er økt etter kommunal deflator på 2,7 %. 7. Økning av lærlingeplasser i Lyngen kommune til 6. Dekkes ved omdisponering av budsjett – jf. egen sak. 8. For å oppnå balanse er følgende endringer i disposisjonsfond foreslått for økonomiplanperioden: 2016 - bruk av disposisjonsfond kr 277 000 2017 - økt avsetning kr 27 000 2018 - reduksjon avsetning 2,892 mill. kroner 2019 - reduksjon og bruk av disposisjonsfond totalt 4,42 mill. kroner. 1.3.1 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen, og sammensetningen av denne, er avgjørende for hvilket kommunalt tjenestenivå det er behov for. Det styrer derfor også hvor store utgifter en kommune er nødt til å ha. Samtidig har befolkningsutviklingen også avgjørende betydning for hvilke frie inntekter som kommunene har gjennom inntektssystemet. Gjennom utgiftsutjevningen kompenseres kommunene for de utgiftene de objektivt er forventet å ha for å dekke kommunale tjenester. Det er den yngste (2-15 år) og den eldste (fra 67 år) som forventes å ha behov for kommunale tjenester. I Lyngen kommune blir det færre unge og flere eldre relativt sett, samtidig som det totale folketallet går ned. I inntektssystemet gir dette seg utslag i lavere rammetilskudd til de yngste og høyere til de eldste. Kommunen står imidlertid fritt til å prioritere midlene uavhengig av dette. Behovet for å opprettholde tjenestenivået i barnehager og skoler har sammenheng med fødselstallene. Fødselstallene for Lyngen kommune er slik i perioden 2000-2015: 8 -127- Trenden viser en klar nedgang fra ca. 40 til ca. 20 pr. år, dvs. en halvering av antall fødte barn. Dette gir seg klare utslag i behovet for barnehage- og skoleplasser. I samme periode er befolkningsutviklingen slik: Trenden for befolkningsutviklingen viser samme utvikling som fødselstallene, en klar nedgang. De siste 5-6 årene har tendensen vært meget klar, sterkere befolkningsnedgang enn noen gang de siste 15 årene. Denne utviklingen har også fortsatt i løpet av 1. halvår 2015 med en nedgang på 15 personer pr. 1. juli. 9 -128- I følge «Kommunebildet for Troms 2014» utgitt av Fylkesmannen i Troms i september 2015, har Lyngen den største prosentvise nedgangen i folketallet i fylket for perioden 2010-2015 med 7,8 %. Det siste året er det bare én kommune som har hatt større nedgang i folketallet. Tabellen nedenfor viser utviklingen på aldersgruppene i inntektssystemet de siste fem årene: 0 - 1 år 2-5 år 6-15 år 16-22 år 23-66 år 67-79 år 80-89 år Over 90 år Folketall 2011 1.1.11 1.7.11 50 72 132 101 396 390 270 276 1.677 1.650 373 383 155 151 33 36 3.086 3.059 2012 1.1.12 1.7.12 44 40 122 121 373 371 265 274 1.646 1.620 388 397 153 157 37 35 3.028 3.015 2013 1.1.13 1.7.13 49 42 110 110 373 376 275 269 1.605 1.602 407 410 158 157 36 39 3.013 3.005 2014 1.1.14 1.7.14 46 42 100 93 381 385 255 255 1.592 1.571 422 441 154 155 42 42 2.992 2.984 2015 Endring Endring Gj.snitt 1.1.15 1.7.15 11-15 % pr. år 31 35 -15 -30 % -3 93 91 -41 -31 % -8 361 349 -47 -12 % -9 247 245 -25 -9 % -5 1.560 1.530 -147 -9 % -29 434 455 82 22 % 16 156 163 8 5% 2 40 39 6 18 % 1 2.922 2.907 -179 -6 % -36 Av tabellen fremkommer det sterkest nedgang i folketallet i de yngste aldersgruppene og sterkest økning i de eldste aldersgruppene. Tabellen nedenfor viser folketall brukt som grunnlag for ulike alternativer ved beregning av frie inntekter: Folketall alt. 0 Folketall alt. 1 Folketall alt. 2 Folketall alt. 3 Folketall alt. 4 Folketall alt. 5 Folketall alt. 6 1.1.15 2.971 2.922 2.922 2.922 2.922 2.922 2.922 1.7.15 2.984 2.907 2.907 2.907 2.907 2.907 2.907 1.1.16 2.971 2.922 2.910 2.907 2.907 2.885 2.900 1.7.16 2.984 2.907 2.907 2.907 2.863 2.870 2.890 1.1.17 2.971 2.922 2.910 2.907 2.853 2.848 2.883 1.7.17 2.984 2.907 2.907 2.907 2.845 2.833 2.873 1.1.18 2.971 2.922 2.910 2.907 2.845 2.811 2.865 1.7.18 2.984 2.907 2.907 2.907 2.844 2.796 2.856 1.1.19 2.971 2.922 2.910 2.907 2.844 2.774 2.848 10 -129- Som grafer kjennes fargene igjen ved beregningene: Folketall 2015-2019 3.000 2.950 Folketall alt. 0 Folketall alt. 1 2.900 Folketall alt. 2 Folketall alt. 3 Folketall alt. 4 2.850 Folketall alt. 5 Folketall alt. 6 2.800 2.750 1.1.15 1.7.15 1.1.16 1.7.16 1.1.17 1.7.17 1.1.18 1.7.18 1.1.19 1.3.2 Statsbudsjett 2016 Forslaget til statsbudsjett for 2016 ble lagt fram 7. oktober 2015. Hovedpunktene i økonomiinfo 3/2015 fra Fylkesmannen i Troms angående Statsbudsjettet 2016 og det økonomiske opplegget for kommunene følger nedenfor. Kommuneopplegget i 2016 Ut over veksten i frie inntekter, foreslå regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Innenfor veksten i frie inntekter skal kommunene demografiendringer og pensjon, samt dekke spesielle satsinger innen rusomsorg, helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Kommunal deflator (årlig pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i prosent) Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter i 2016 legges til grunn en pris- og lønnsvekst i kommunal sektor på 2,7 %. Lønnsveksten teller 2/3 i deflator, mens prisvekst teller 1/3. Kommunal skattøre og anslag på skatteinntekter i 2016 Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2016 ble det signalisert at skattørene for 2016 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Den kommunale skattøren foreslås derfor satt opp 0,45 prosentpoeng til 11,8 %. 11 -130- Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å gjennomføre regelmessige beregninger på egne frie inntekter gitt utviklingen i skatteinngangen for kommunen og ikke minst for landet. Det er også viktig å være klar over at det i anslaget for skatteinntekter som legges til grunn i beregningen av frie inntekter i 2016 i statsbudsjettet er forutsatt lik vekst for alle kommunene. Her vil derfor tallene være overvurdert for noen kommuner og undervurdert for andre kommuner. I tillegg må en huske på at det i inntektsutjevningen som legges til grunn i statsbudsjettets anslag for frie inntekter i 2016 er benyttet folketall pr. 1.1.2015. I den faktiske inntektsutjevningen for 2016 benyttes folketall pr. 1.1.2016. Disse tallene er ikke kjent ennå. Folketallsutviklingen i kommunen sett i forhold til utviklingen på landsbasis fra 1.1.2015 til 1.1.2016 vil derfor få betydning for inntektsutjevningen for den enkelte kommune. Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker og dette gjelder i hovedsak følgende større saker som gjelder Lyngen: Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse Ny naturfagstime Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten Helse- og omsorgstjenesten Regjeringens satsing på rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten finansieres gjennom veksten i de frie inntektene. Det fremmes forslag om plikt fra kommunene fra 1. januar 2020 å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Utbygging av tilbudet skjer fram mot denne datoen og det bevilges øremerkede midler i 2016. Regjeringen har også varslet om at den vil innføre lovkrav om psykologkompetanse innen 2020 i alle norske kommuner. Det eksiterende rekrutteringstilskuddet foreslås omlagt til et flatt årlig tilskudd på 0,3 mill. per psykologårsverk som rekrutteres fra 2016. Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp til døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Som en følge av dette er beregnet dekning overført til rammetilskuddet for kommuner fra 2016. Innslagspunktet for ressurskrevende tjenester foreslås økt med 10.000 kroner utover prisjustering med kompensasjonsgraden holdes uendret. Det betyr at egne netto lønnsutgifter til helse- og omsorgstjenester pr. bruker blir kompensert med 80 % ut over innslagspunktet på 1,081 mill. Barnehage Veksten i frie inntekter er bl.a. knyttet til et mer fleksibelt barnehageopptak. I tillegg er det lagt til rette for at kommunene kan styrke sitt informasjons- og rekrutteringsarbeid for å øke 12 -131- barnehagedeltakelsen for barn fra familier med lav inntekt og/eller minoritetsspråklig bakgrunn. Skole Det foreslås å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5.-7. trinn fra høsten 2016 som en del av regjeringens realfagstrategi. Dette er kompensert gjennom økningen i rammetilskuddet. Lærlingetilskuddet til lærlingebedrifter er foreslått økt med ytterligere 2 500 kroner per kontrakt i 2016. Dette kompenseres til fylkeskommunene. Administrasjon Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til staten fra 1.6.2016. Trekket i rammetilskuddet er beregnet til kr 511 000. Tiltakspakke for økt sysselsetting Som en del av budsjettet legger regjeringen fram en særskilt tiltakspakke på 500 mill. til vedlikehold og rehabilitering av skoler og omsorgsbygg i kommunene. Midlene vil bli fordelt med likt kronebeløp per innbygger uten søknad. Dette er lokalt anslått til å utgjøre ca. 275 000 kroner for Lyngen, men er ikke endelig kvalitetssikret. Flyktninger og integrering I budsjettet for 2016 vil regjeringen styrke integreringstilskuddet etter visse kriterier. Styrke det særskilte tilskuddet for bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Som følge av den store økningen i antall asylsøkere siden sommeren, har regjeringen også varslet at den vil legge fra en tilleggsproposisjon for 2016-budsjettet i løpet av høsten. Veksten i frie inntekter for kommunene i Troms Gjennomsnittlig realvekst for kommunene i Troms er beregnet til 1,4 % i 2016. For Lyngen sin del er det beregnet en realnedgang på 0,2 %, som en av åtte kommuner i fylket. (Dette gjelder etter folketall pr. 1.1.2015 og oppdateres i de beregnede frie inntektene i kommunen). Skjønnsmidler i 2016 Lyngen får også i 2016 en kompensasjon gjennom skjønnsmidlene bl.a. for betydelige budsjettmessige utfordringer vedrørende utgifter knyttet til ressurskrevende tjenester. Skjønnsmidlene utgjør 3,604 mill. i 2016, en økning på kr 204 000 fra 2015. Inntektssystemet Småkommunetilskuddet holdes nominelt uendret i 2016. Dette tilskuddet har tidligere blitt prisjustert. I statsbudsjettet for 2016 varsles det at forslag til nytt inntektssystem for kommunene skal sendes på høring før jul 2015. I kommuneproposisjonen for 2017 i mai 2016 vil det legges fram forslag til nytt inntektssystem. Beregning av frie inntekter På bakgrunn av forslag til statsbudsjett er det foretatt beregninger av forventet utvikling i de frie inntektene for Lyngen kommune i økonomiplanperiode 2016-2019. 13 -132- Som nevnt foran har kommunen store utfordringer med nedgang i folketallet over mange år. Dette vil påvirke de frie inntektene i perioden, og spesielt fra 2017. Det er foretatt flere simuleringer over ulike scenario. Rådmannen har tatt utgangspunkt i faktiske personer i de ulike aldersgruppene i Lyngen kommune og flyttet de ett år videre for alle årene. Dernest er det forutsatt en gjennomsnittlig dødelighet på 35 personer i den voksne og eldre befolkning, slik at gjennomsnittlig befolkningsendring fra 2011 til 2015 legges til grunn for økonomiplanperioden. For de yngste aldersgruppene gir dette et relativt bra treff, mens for de eldre aldersgruppene er mer usikkert. Det er forutsatt null endring i inn- og utflytting. For Norge er det forutsatt en gjennomsnittlig vekst som siste 3 år i de ulike aldersgruppene. Med disse forutsetningene vil utviklingen i de frie inntektene for Lyngen kommune kunne bli slik i økonomiplanperioden 2016-2019: Frie inntekter 2016-2019 215000 0 Vedtatt økonomiplan 20152018 210000 1 Forslag statsbudsjett 2016 Grønt hefte 205000 2 Forslag statsbudsjett 2016 KS (skatt 3 år) 200000 3 Forslag statsbudsjett 2016 korr. ING., Norge 195000 4 Forslag statsbudsjett 2016 korr. ING., Norge, Lyngen 5 Forslag statsbudsjett 2016 korr. ING., Norge, Lyngen 1 190000 2016 2017 2018 2019 Beste virkning av alternativ 4 (grønn hel linje) og 5 (lilla linje) er brukt som forutsetning for beregning av frie inntekter. Fra 2018 er det lagt inn økte rammeoverføringen pga. nedlegging av Straumen skole fra høsten 2016. Dette gir en netto virkning på kr 876 000 i 2016-kroner. Alternativ 6 (lyse blå linje), som er en litt mer moderat nedgang i folketallet, viser også at det økonomiske handlingsrommet blir betydelig mindre for hvert år i økonomiplanperioden. Av tabellen framgår det ellers at både vedtatt økonomiplan 2015-2018 (alternativ 0) og forslag til statsbudsjett 2016 (alternativ 1-3) gir helt andre frie inntekter enn alternativene 4-6 pga. andre folketall. Dette gir utslag i feil forutsetninger for beregninger av kommunens økonomiske handlingsrom. Kommunestyrets vedtak i økonomiplanen i desember 2014 har forutsatt med et stabilt folketall i kommunen like under 3.000 personer og var for optimistisk. Oppdaterte faktiske folketall i ulike aldersgrupper, og prognoser for årene som kommer både på kommune- og landsnivå, er en forutsetning for å beregne hvor mye som er tilgjengelig til fordeling på kommunal tjenesteyting, kapitalkostnader, egenkapital til investeringer og andre avsetninger til styrking av kommunens økonomi. 14 -133- Uavhengig hvilke alternativer som velges, svekkes det økonomiske handlingsrommet for Lyngen kommune betydelig i økonomiplanperioden 2016-2019. Spesielt utviklingen fra 2017 er bekymringsfull og kommunestyret har derfor et særlig ansvar for å tilpasse utgiftene i budsjettet i forhold til det inntektsnivå som kommunen kan forvente i de nærmeste årene. I tillegg er det forslag om nytt inntektssystem fra 2017, noe som medfører stor usikkerhet for det økonomiske handlingsrommet for kommuner med lavt og synkende folketall. 1.3.3 Eiendomsskatt Eiendomsskatt for perioden 2016-2019 er holdt på 5 promille. 1.3.4 Andre frie midler Rente- og avdragskompensasjon for investeringer i skole- og omsorgsbygg er justert ifht rentenivået og utgjør kr 2,133 mill. i 2016. Nedgang i rentenivå medfører en årlig nedgang på ca. kr 150.000 i forhold til økonomiplan 2015-2018. Kompensasjonen kan sees opp mot renteog avdragsutgiftene totalt sett. 1.3.5 Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter Renovasjon-, avløp- og feiegebyr 2016 Styret i Avfallsservice AS har i styremøte 23.10.2015 vedtatt satser for kommunal renovasjon for 2016. Renovasjonsgebyrene er økt med 1 %, ingen økning i slamgebyr. Kommunale gebyrer bør i størst mulig grad beregnes ihht selvkostprinsippet. På noen områder har derfor betalingssatsene sammenheng med økte driftskostnader, som da vil medføre økning i gebyret. Årsgebyr for avløp er øket med 10 % i 2016. Årsaken er et udekket underskudd som er dekket inn via ordinær drift i tidligere år. Økningen i gebyret utgjør en inntektsøkning i overkant av ca. 200 000 kroner i budsjettet. Gebyret ble øket med 5 % i 2015. Pga. ekstraordinært vedlikehold, bl.a. i sentrum av Lyngseidet sammen med vedlikehold av vannledningsnettet, ser det ikke ut til at tidligere års underskudd blir delvis dekket inn i 2015. Forventning om lavere utgifter til vedlikehold på nettet i 2016 vil medføre delvis tilbakeføring av underskudd. Feiegebyret er økt med 17,3 % i 2016, og gebyret blir nå kr 737,50 inkl. mva. Husleieinntekter Husleie i kommunale utleie- og omsorgsboliger økes ihht endringen i konsumprisindeksen fra 1.1.2015. Det foreslås at økningen kun skal gjelde for boliger med byggeår f.o.m. 1970 og nyere. Byggesaksgebyrer, gebyrer etter matrikkelloven og jordloven, mv De nevnte gebyrer kan reguleres etter særlover og forskrifter, og i noen grad til selvkost. Gebyrregulativet for byggesak og landbruk økes som følge av endringer i forskrifter. For kart og delingsforretning er det ikke foretatt noen endringer for 2016. Plansaksbehandling ble tatt ut i 2015. 15 -134- Foreldrebetaling Barnehageprisene følger regjeringens satser for maksimalpris. Alle betalingssatser presenteres i vedlagte gebyrregulativ. 1.3.6 Lønnsbudsjett Fast lønn, tillegg, overtid, mv. Det sentrale lønnsoppgjøret for kommunal sektor for 2015 er lagt inn i lønnsbudsjettet for 2016. Det må tas høyde for lokale forhandlinger 2016 ifht lønnsvekst for lønnsreserven. Avsetning for lønnsreserven er derfor f.o.m. 2016 satt til 3,9 mill. kroner. Netto sykepengerefusjoner, dvs. refusjon fra NAV fratrukket utgifter til sykevikarer, er justert ihht regnskapsutviklingen. 1.3.7 Pensjonskostnader Pensjonskostnadene i kommunene er en betydelig kostnad. For 2016 utgjør dette ca. 9 % av driftsutgiftene og ca. 8 % av driftsinntektene. I økonomiplanperioden vil andelen høyst sannsynlig stige som følge av kortere amortiseringstid (tilbakebetaling) av tidligere års premieavvik. Premieavviket er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad med forutsetninger bestemt av departement og kredittilsyn. KLP og SPK forventer en pensjonspremie i 2016 på ca. 26,350 mill. ifølge de foreløpige prognosene fra høsten 2015. Endelige premieprognoser blir ikke kjent før størrelsen på lønnsog trygdeoppgjøret neste sommer. Pensjonspremien blir derfor høyst sannsynlig forskjellig fra prognosene. Årets premieavvik for 2016 er beregnet til 8,356 mill., mens amortisering av tidligere års premieavvik er beregnet til 4,562 mill. Dvs. at ca. 3,8 mill. av pensjonspremien som betales til KLP og SPK i 2016 ikke kostnadsføres i dette året, men utjevnes over 7 år. Forskjellen mellom årets premieavvik for 2015 og 2016 er ca. 5,5 mill. Dette er regnskapstekniske midler, innført av Regjeringen fra 2002, som merinntektsføres i 2016 i forhold til 2015 og skaper en teoretisk budsjettreserve. Dette burde ikke vært inntektsført i driftsregnskapet, men vært avsatt til amortisering i 2017. Dette teoretiske budsjetthandlingsrommet er benyttet til saldering av økonomiplanen. Det kan ikke betraktes som god økonomistyring, men brukes for å unngå nødvendige innstrammingstiltak. Nedenfor følger en oversikt over forskjellen mellom pensjonspremie og pensjonskostnad i regnskapene fra 2002 til 2014 og årsbudsjettene for 2015 og 2016: 16 -135- Pensjonspremie og pensjonskostnader 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Pensjonskostnader Pensjonspremie Dette viser at bokførte pensjonskostnader er betydelig lavere i de fleste år enn betalt pensjonspremie, som igjen gjør seg utslag i akkumulert premieavvik. Oversikten over utviklingen i premieavviket er følgende: Premieavvik 2002-2016 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 -5 000 Årets premieavvik Amortisert pr.avvik Akkumulert pr.avvik Gjennomsnittlig årlig inntektsført positivt premieavvik er fra 2008 til 2016 på ca. 6 mill. Dette er i realiteten et regnskapsmessig underskudd som bokføres som akkumulert premieavvik, som vises som grønn linje i tabellen ovenfor. Pr. utgangen av 2016 er det forventet at akkumulert premieavvik utgjør ca. 37 mill., dvs. oppsamlet underskudd på pensjonspremie for perioden 2002-2016. 17 -136- Tilbakebetalingen av premieavviket (amortisering) vises som brun linje og viser at denne er betydelig lavere pr. år, som da er årsaken til akkumulert premieavvik. Den blå linjen viser hvor mye som er inntektsført i samme periode – årets premieavvik. I følge regnskapsreglene er det anledning til å skifte amortiseringsprinsipp, ved overgang fra maksimaltid (7 år) til 1 år. På sikt bør det være en målsetting å gjøre denne endringen i Lyngen kommune, men da må det økonomiske handlingsrommet forbedres betydelig. Enten i form av utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger. Det var betydelige utfordringer til budsjettering av pensjonspremien ved overgangen fra DNB Liv til KLP i 2015. Dette ble i budsjettdokumentet utformet slik: «Økte pensjonskostnader er beregnet til i underkant av 3,5 mill. kroner fra vedtatt økonomiplan. Det er knyttet en viss usikkerhet til pensjonskostnadene i 2015 pga. bytte av tjenestepensjonsleverandør fra 1.1.2015. Kostnadene vil derfor måtte kvalitetssikres i løpet av første halvår.» Regnskapsrapporteringa for 2015 viser at pensjonskostnadene ble betydelig lavere enn budsjettert som følge av bl.a. lavere lønns- og trygdeoppgjør enn forventet, dvs. endringer i forutsetninger. I tillegg var budsjettet satt forsiktig på utgiftssiden pga. usikkerheten ved skifte av pensjonsleverandør. For 2016 brukes livselskapenes prognoser og forutsetninger som justeres i regnskapsrapporteringa hvis endringer i forutsetningene oppstår. 1.3.8 Finansutgifter/- og inntekter Videre utlån Det forutsettes at renteinntekter fra utlån av videreformidlingslån fra Husbanken er tilstrekkelig til å dekke renteutgiftene på innlån fra Husbanken. Det forutsettes nytt låneopptak på 4 mill. i 2016 og årene deretter for startlåneordningen. Renteinntekter Ordinære renteinntekter er uforandret fra 2015 som følge av lavt rentenivå og lite likvide midler. Renteutgifter Rentenivået er for tiden historisk lavt. Det er ikke forventet vesentlig endring i rentenivået for 2016, og nye låneopptak er beregnet til en rente på 1,3 % i 2016. Det er tatt høyde for en renteøkning i økonomiplanen på allerede opptatte og nye lån, for planperioden er det forventet en renteøkning til 2,05 %. Utviklingen på rentekostnader i planperioden er lavere enn forutsatt i økonomiplan 2015-2018 på mellom 1- 4 mill. kroner, men medfører likevel en utfordring da inntektsnivået blir lavere og utgiftsnivået øker. Planlagte investeringer er lagt inn i forslaget sammen med nye forslag. Med vedtatt minsteavdrag skyver man de økonomiske utfordringene foran seg, og en økning i investeringene vil medføre ytterligere utfordringer for økonomiplanperioden med økte rentekostnader. Kommunens lånegjeld til kommunale formål er ved utgangen av 2015 på ca. 404 mill. kroner. Dette betyr at én prosent renteøkning betyr ca. 4 mill. kroner i økte renteutgifter, noe som viser konsekvensene dersom rentenivået normaliserer seg på ca. 5 %. 18 -137- Avdrag For 2016 er minsteavdrag satt til 15 mill. kroner. For kommende økonomiplanperiode er minsteavdraget beregnet på bakgrunn av vedtatte investeringer. For å opprette en forsvarlig økonomi anbefales det at man i planperioden prioriterer nye låneopptak opp mot lovpålagte oppgaver, og reduserer nåværende gjeld til samme nivå som kommunens inntekter. Med tanke på at kommunen ikke har et eget investeringsfond, ikke har egenkapital til nye investeringer og at man må redusere avsetning til disposisjonsfond for å oppnå balanse, vil en økning av lånegjelden medføre ytterligere reduksjoner i driftsmidler. 1.4 Økonomiske forutsetninger og oversikter 1.4.1 Konsekvensjustert økonomiplan Utgangspunktet for saksframlegg er kommunestyrets vedtatte økonomiplan for 2015-2018. Som tidligere år har man konsekvensjustert faste utgifter, nye inntektsforutsetninger og tidligere vedtak. Virkningene av konsekvensjusteringene er satt opp i egne tabeller for hver enkelt budsjettområde. Anslått nominell vekst i frie inntekter for Lyngen kommune utgjør kun 1,7 %, noe som fører til utfordringer ifht lønns- og prisutvikling. Og som vist i kap. 1.3.1 vil de frie inntektene reduseres i årene fremover med bakgrunn i befolkningsutviklingen i kommunen. Faste utgifter som konsekvensjusteres er bl.a. fast lønn, tillegg og lovpålagte engasjementer. Driftsutgifter konsekvensjusteres med kommunal deflator som for 2016 utgjør 2,7 %. Videre justeres inntektene i forhold til oppdatert informasjon fra bl.a. regnskap. Dette gjelder både refusjoner og andre inntekter. Dette danner utgangspunktet for ny budsjettbalanse som er det økonomiske utgangspunktet for behandling og prioritering av nye tiltak. Årsbudsjett med vedtatte budsjettrammer, konsekvensjusterte rammer og nye tiltak er beskrevet i eget kapittel for hvert rammeområde. For å kunne iverksette nye tiltak og endringer ihht tidligere vedtak, er det derfor nødvendig med innsparinger og omprioriteringer innenfor de økonomiske forutsetningene kommunen har. I økonomiplan 2015-2018 ble det lagt inn en forutsetning for omorganisering av skolestrukturen med en reduksjon tilsvarende drifta av Lyngsdalen oppvekstsenter som berører ramme 3 og 5. Denne innsparingen er foreslått forskjøvet til 2018, og konsekvensene av dette fremkommer både i tabellen for innsparinger og nye tiltak. 19 -138- For å oppnå balanse er følgende innsparinger lagt inn i budsjett og økonomiplan: Årsbudsjett Ramme: 1 Politikk og kirke 2016 Reduksjon tilskudd til Lyngen kirkelige fellesråd -200 Ramme: 2 Administrative tjenester Reduksjon prosjektmidler ansvar 1300 -100 Ramme: 3 Oppvekst og kultur Lenangen barnehage avd. Rødtoppen -462 Lyngsdalen oppv.senter - nedleggelse 2018 Ramme: 4 Helse, sosial og omsorg Aktiviteringssenter - omorganisering -500 Ramme: 5 Plan, teknikk og næring Lenangen barnehage - avd. Rødtoppen -278 Lyngsdalen oppv.senter - nedleggelse 2018 Effektivisering renhold -115 Effektivisering vaktmestertjenesten Ramme: 7 Budsjettskjema 1A Endring disposisjonsfond -277 I 1000 kroner Sum innsparinger -1 932 Økonomiplan 2017 2018 2019 -200 -200 -200 -100 -100 -100 -462 - -462 -1 028 -462 - -1 000 -1 000 -1 000 -278 -500 - -278 -456 -500 - -278 -500 -500 27 -2 513 -2 892 -6 916 -4 420 -7 460 Ramme 1: Innsparingstiltak baserer seg på at aktiviteten til kirka er redusert, og man må da kunne forvente at også kirkelig fellesråd bidrar i behovet for å dra ned driftsnivået som Lyngen kommune har. Ramme 2: Dette rammeområdet har små muligheter for å redusere drifta, men her man har prosjektmidler som kan reduseres. Dette påvirker mulighetene for nye prosjekt, men innebærer at man må prioritere. Ramme 3: Innsparing består i samlokalisering av avdelingene i Lenangen barnehage pga. stor nedgang i antall barn i avd. Rødtoppen. Videre er forslaget om omorganisering av skolestrukturen som ligger inne i økonomiplan 2015-2018, skjøvet frem til 2018. Ramme 4: En omorganisering av aktivitetssenter vil medføre reduserte kostnader uten at tilbudet endres. Ramme 5: Samlokalisering av Lenangen barnehage fører til reduserte driftsutgifter. Det jobbes med en effektivisering av renholdstjenestene i Lyngen kommune, og man ser potensiale til innsparinger på dette området. Det samme gjelder vaktmestertjenesten, men her er tidsperspektivet litt lengre da man ønsker å løse dette ved naturlig avgang. Innsparte driftskostnader som følge av omorganisering av skolestruktur ligger inne i økonomiplan fra 2015-2018, og er forskjøvet frem til 2018. Ramme 7: For å oppnå balanse i planperioden er det behov for både å bruke av og redusere avsetning til disposisjonsfondet i planperioden. 20 -139- 1.4.2 Prioriterte tiltak Med bakgrunn i konsekvensjusteringer og innsparinger er det funnet rom for følgende nye driftstiltak for økonomiplan 2016-2019: I 1000 kroner Ramme: 1 Politikk og kirke Økt godtgjøring ordfører/varaordfører Sum Ramme: 2 Administrative tjenester Tilbakeføring av rammekutt Skatteoppkrever 1/6-16* Sum Ramme: 3 Oppvekst og kultur Svømmeskyss 2016 Lyngsdalen - driftskostnader 2016 og 2017 Nye tiltak statsbudsjett Sum Ramme: 4 Helse, sosial og omsorg Økning økonomisk sosialhjelp Økt stilling barnevern Kommunepsykolog Velferdsteknologi - Mobil omsorg Kommunal akutt døgnplass (KAD) Sum Ramme: 5 Plan, teknikk og næring Landbruksvikar Lyngsdalen - driftskostnader 2016 og 2017 Off. toalett og parkering Miljøavgift - off. toalett og parkering Overlapping vann/avløp 2016 Økt vedlikehold Drift av gammelskolen Eidebakken - strøm Husleie rådhus 2016 Leiekostnader Servicesenteret Byggesaksbehandler Busslomme Tindevangen/Svensby Økning brann Sum TOTALT Årsbudsjett 2016 85 85 Økonomiplan 2017 2018 85 85 85 85 2019 85 85 500 -380 120 500 -511 -11 500 -511 -11 500 -511 -11 200 1 028 323 1 551 2 512 323 2835 2 512 323 2835 323 323 400 300 440 200 1 140 2 480 400 300 440 60 1 140 2 340 400 300 440 60 1 140 2 340 400 300 440 60 1 140 2 340 449 456 167 0 300 125 50 2 200 250 600 800 545 5 942 10 178 449 932 500 -500 100 50 250 600 449 932 500 -500 100 50 250 600 449 500 -500 100 50 250 600 850 3 231 8 480 850 3 231 8 480 850 2 299 5 036 *Reduksjon ved statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen på ramme 2 forutsetter endelig behandling av statsbudsjettet i Stortinget. Ikke-prioriterte tiltak: Økte stillinger NAV – det er bedt om 50 % økning for kommunal saksbehandler på NAV. Videre er det bedt om at Lyngen kommune dekker 50 % av lederstilling som i dag er statlig. Økning tilskudd Lyngen kirkelige fellesråd – se kap. 2.1. 21 -140- 1.4.3 Netto budsjettrammer 2016-2019 Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Budsjettskjema 1B - drift rådmannens saksframlegg 1 Politikk og kirke 2 Administrative tjenester 3 Oppvekst og kultur 4 Helse, sosial og omsorg 5 Plan, teknikk og næring 6 Finans 7 Budsjettskjema 1A Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk 53 448 53 689 56 618 55 312 54 033 53 703 150 348 153 993 154 376 149 742 147 666 145 711 6 434 6 500 6 500 6 500 6 500 6 500 0 0 0 0 0 0 2 406 2 288 2 133 1 982 1 790 1 742 212 635 216 470 219 627 213 536 209 989 207 656 1 094 848 895 890 860 826 0 0 0 0 0 0 9 147 9 797 7 033 6 233 8 347 9 788 0 13 082 -21 135 0 15 000 -23 949 0 15 000 -21 138 0 15 000 -20 343 0 15 000 -22 487 0 15 000 -23 962 0 3 443 11 0 1 568 0 0 5 379 0 0 3 821 0 0 413 0 0 0 0 987 0 0 -2 467 0 0 0 -1 568 0 0 0 -5 379 0 0 0 -3 821 0 0 0 -413 0 1 115 0 1 115 363 1 900 909 909 909 909 188 670 189 053 192 201 188 463 186 180 183 900 6 883 19 644 59 170 87 021 33 661 -17 709 6 961 17 760 56 991 80 703 19 788 6 850 6 813 18 006 56 703 83 019 24 497 3 163 7 022 17 875 56 355 82 379 20 475 4 357 6 817 17 875 55 271 82 479 19 381 4 357 6 997 17 875 53 787 82 479 18 405 4 357 188 670 189 053 192 201 188 463 186 180 183 900 0 0 0 0 0 0 22 -141- 1.4.4 Investeringer Det er i budsjett og økonomiplan 2016-2019 tatt høyde for en videreføring av vedtatte, men ikke fullførte investeringer fra 2015. Kapitalkostnader for låneopptak i 2016 til disse er tatt med sammen med nye investeringer. En forventet reduksjon i rentekostnader er også lagt inn f.o.m. 2016. Med bakgrunn i den høye lånegjelda Lyngen kommune har, er det ikke tilrådelig med nye store låneopptak til annet enn lovpålagte oppgaver. Rådmannen har derfor i sitt forslag prioritert i de prosjektene det jobbes med. Kirkelig fellesråd Lyngen kirkelig fellesråd har vedtatt følgende investeringsplan for 2016-2019: Kirkelig fellesråd - investeringsbudsjett 2016-2019 Utvidelse av menighetshuset - lager Ny plentraktor kirkegårdene Reparasjon av Lyngen kirke iflg rapport Nytt orgel - Lyngen kirke Sum 2016 400 2017 2018 2019 250 400 250 - 3 000 3 000 6 000 Alle investeringene forutsetter 100 % kommunal finansiering. Fellesrådets budsjettvedtak er lagt ved saksframlegget. Prioriterte investeringer er lagt inn i budsjettskjema 2 B. Kommunale formål Med bakgrunn i regler for investeringer er reguleringsplaner ikke tatt med i kommende budsjett og økonomiplan da dette skal dekkes over driftsbudsjettet. Dette berører bl.a. revisjon av reguleringsplan for Furuflaten. Det foreslås at man dekker dette av disposisjonsfond, egen sak til kommunestyret vil komme på dette. Det er fortsatt behov for å investere i flere IKT-verktøy for å effektivisere drifta på flere områder. Disse er ikke tatt med i forslag til investeringsbudsjett, men det er ønskelig at disposisjonsfondet benyttes til dette. Det er utarbeidet en vedlikeholdsplan for kommunale veier i Lyngen i 2014 (vedlagt). Det anbefales av prosjekt 14129 – Asfaltering av veier prioriteres ihht denne planen. Veinavn i denne planen er ikke oppdatert, dette vil gjennomføres Det forventes en økning i investeringskostnadene for ombygging av Lenangen skole. Prosjekt 15014 – Furuflaten – ny vei og nytt kryss utgår pga. endring i krav fra Statens vegvesen. To av prosjektene dreier seg om utvidelse av eksisterende og opprettelse av nytt dataverktøy. For å få bedre forvaltning og kontroll på kommunens inntekter er det behov for utvidelse av dataverktøyet KomTek. Digitalisering av kommunens planregister er foreslått økt med kr 300 000. Det er foreslått en økning i prosjekt 14126 – Kommunale veilys for å sluttføre dette prosjektet i 2016. I tillegg kommer veilys til Tyttebærvika ihht pålegg fra Statens vegvesen. 23 -142- Tilrettelegging for samfunn og næringsliv Det er lagt inn forslag om opparbeidelse av parkeringsplasser og toalettfasiliteter for reiselivet i 2016. Dette medfører driftskostnader som man forutsetter dekkes av tilsvarende inntekter fra en miljøavgift el.l. – se kap 2.5. Det er behov for en økning i prosjekt 15015 - Kai Furuflaten. Det er foreslått kr 300 000 til flytebrygge for beredskapsbåt ved stengt Pollfjelltunnel. Plassering må avklares. Det knytter seg usikkerhet til prosjektet utvidelse av industriområde Furuflaten nord Finansiering Investeringsbudsjett 2016-2019 – budsjettskjema 2 A og 2 B (i 1000 kroner). Budsjettskjema 2A Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 28 466 4 846 107 2 747 28 820 5 000 6 600 1 468 70 250 4 000 909 1 735 44 600 4 000 909 1 750 5 000 4 000 909 1 770 0 4 000 909 1 787 6 485 1 530 44 180 0 0 41 888 0 0 76 894 0 0 51 259 0 0 11 679 0 0 6 696 31 061 33 820 74 250 48 600 9 000 4 000 1 529 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 130 0 0 0 0 0 5 794 0 43 514 1 468 0 35 288 1 735 0 75 985 1 750 0 50 350 1 770 0 10 770 1 787 0 5 787 363 0 304 44 180 1 900 0 4 700 41 888 909 0 0 76 894 909 0 0 51 259 909 0 0 11 679 909 0 0 6 696 0 0 0 0 0 0 24 -143- Budsjettskjema 2B Budsjett Til investering i anleggsmidler 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 13019 ØRA INDUSTRIOMRÅDE - UTVIDELSE 2 400 0 0 0 14101 EIDEBAKKEN KIRKEGÅRD - UTVIDELSE 3 600 0 0 0 14102 LENANGSØYRA KIRKEGÅRD - UTVIDELSE 3 500 0 0 0 14107 KAI NORD-LENANGEN - UTBEDRINGER 500 0 0 0 14111 DIGITALT PLANREGISTER 800 0 0 0 25 000 35 000 0 0 14121 EIDEBAKKEN - KULTURSKOLE OG VO 6 400 1 600 0 0 14126 VEILYS - ARMATURER, MV. 2 500 0 0 0 14129 ASFALTERING KOMMUNALE VEIER 1 500 1 500 0 0 750 0 0 0 15015 KAI FURUFLATEN 6 000 0 0 0 15018 KAI SANDNESET, NORD-LENANGEN 5 000 0 0 0 15710 AVLØPSSEKTOREN - OPPGRADERING 1 500 1 500 0 0 15711 VANNLEDNINGSNETT - OPPGRADERING 5 000 5 000 5 000 0 300 0 0 0 16002 PARKERING OG OFFENTLIGE TOALETT 1 500 0 0 0 16003 FURUFLATEN INDURSTRIOMRÅDE NORD 3 000 0 0 0 16004 VEILYS TYTTEBÆRVIKA 1 000 0 0 0 SUM INVESTERINGER 70 250 44 600 5 000 0 14117 LENANGEN B/U-SKOLE - OMBYGGING 15011 KOMTEK BYGGSAK 16001 FLYTEBRYGGE BEREDSKAPSBÅT Sak 15/1472 -144- 2 BUDSJETT 2016 Årsbudsjettet er konsekvensjustert med statsbudsjettets deflator på 2,7 % ifht faste utgifter. Virkningene av konsekvensjusteringen er satt opp i som eget punkt i tabellene for hvert enkelt budsjettområde. Faste utgifter som konsekvensjusteres er fast lønn, faste tillegg og lovpålagte engasjementer. Øvrige driftsutgifter justeres innenfor kommunal deflator på 2,7 %, dvs. at økte strømutgifter, brøyteutgifter, serviceavtaler og leieavtaler o.l. dekkes innenfor denne. Videre justeres inntektene i forhold til oppdatert informasjon fra bl.a. regnskap. Dette gjelder både refusjoner og andre inntekter. Dette danner utgangspunktet for ny budsjettbalanse som er det økonomiske utgangspunktet for behandling og prioritering av nye tiltak. Driftsbudsjettene er i 2015 redusert flere steder jf. tidligere innsparingsvedtak. Negativ konsekvensjustering for 2016 forklares i tidligere vedtatte innsparinger. Det er lagt inn flere innsparingstiltak på de ulike rammene for å holde seg innenfor budsjetterte rammer. 2.1 Ramme 1 - Politikk og kirke Budsjettramme 2016 Ramme: 1 Politikk og kirke Budsjett 2015 Budsjett 2016 1110 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 3 541 3 363 1208 KIRKE OG LIVSSYN 3 420 3 420 1299 BUDSJETTRAMME POLITIKK OG KIRKE 145 Konsekvensjustert budsjett 6 961 6 928 Konsekvensjustering -33 Nye tiltak: Reduksjon kirke og livssyn -200 Økt godtgjøring ordfører/varaordfører 85 Sum ramme: 1 Politikk og kirke 6 813 Rammeområdet er fordelt på politiske utvalg, ordfører, kontrollutvalg og revisjon, AMU, råd for folkehelse og Nordnes fjellovervåking, samt tilskudd til kirke og livssyn. Det foreslås at endringer dekkes av deflator (kr 145 000), samt omfordeling innenfor rammen med unntak av nye tiltak. Politikk Ordfører: Godtgjørelse til ordfører er per 2015 kr 637 000. Det er forutsatt en økning i godtgjørelse til ordfører og varaordfører tilsvarende 80 % av stortingsrepresentanters godtgjøring. Ordinær pensjonspremie utgjør kr 160 000. I tillegg kommer reguleringspremie mv. på kr 225 000. Total premieprognose for 2016 blir da 385 000. Kontrollutvalgets (tjeneste 1100) budsjettforslag (se vedlegg til saken) utgjør en økning på kr 80 000, hvorav økning i kjøp av revisjonstjenester utgjør kr 18 000. I budsjettforslaget er det tatt høyde for 6 utvalgsmøter i 2016, men beregnet utgift er for høy ifht faktisk Sak 15/1472 -145- møtegodtgjørelse. Deflator er beregnet til kr 21 000. Det foreslås at tjeneste 1803 reduseres med kr 40 000, da råd for folkehelse har en ufordelt budsjettpost tilsvarende dette beløpet. Råd for folkehelse (tjeneste 1803) har tidligere hatt en svært liten budsjettramme, og fikk en økning på kr 90 000 fra 11 000 i 2013 til 101 000 i 2014. Det synes imidlertid til at dette er for høyt med tanke på at dette er et rådgivende utvalg, og ikke et bevilgende utvalg. Det foreslås derfor at økningen på tjeneste 1100 omfordeles fra tjeneste 1803. Med bakgrunn i regnskapstall og innkomne budsjettforslag foreslås følgende omfordeling på ansvar 1110: Ramme: Ansvar: 1001 1002 1009 1100 1206 1803 2855 1 Politikk og kirke 1110 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER POLITISK STYRING ORDFØRER KOMMUNE- OG STORTINGSVALG KONTROLLUTVALG OG REVISJON ARBEIDSMILJØUTVALG RÅD FOR FOLKEHELSE NORDNES FJELLOVERVÅKING Sum ansvar: 1110 POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER Budsjett Budsjett Endring Budsjett 2015 2016 2016 1 196 1 193 13 1 206 905 905 905 175 834 834 40 874 13 13 -13 105 105 -40 65 313 313 313 3 541 3 363 3 363 Deflator kommer i tillegg. Kirke og livssyn Tilskuddet til ordinær drift av kirkelig fellesråd ble i årsbudsjett/økonomiplan 2015-2018 videreført på nominelt 2014-nivå. Denne bevilgningen var på 3,259 mill. kroner, og videre økt til 3, 284. Vedtatt tilskudd til kirkelig fellesråd for 2016-2019 utgjør 3,284 mill. + deflator kr 88 000. Fellesrådet har i sin budsjettbehandling vedtatt kommunal bevilgning på 3,397 mill. kroner i 2016. Det betyr at vedtatt bevilgning er kr 25 000 under fellesrådets vedtak. Det er også lagt inn overføring vedrørende kapitalkostnader for bårehus i Nord-Lenangen, samt øremerkede driftsmidler. 27 -146- 2.2 Ramme 2 - Administrative fellestjenester Dette budsjettområdet omfatter prosjekter, administrative tjenester, felleskostnader og IKT. Budsjettramme 2016 Ramme: 2 Administrative tjenester Budsjett 2015 Budsjett 2016 1300 PROSJEKTER (rådmannen disponerer) 300 300 1310 ADMINISTRATIVE TJENESTER 10 925 10 915 1450 FELLESKOSTNADER 3 762 3 770 1451 IKT 3 273 3 273 1900 BUDSJETTRAMME ADM. TJENESTER, MV. -500 -272 Konsekvensjustert budsjett 17 760 17 986 Konsekvensjustering 226 Nye tiltak: Reduksjon prosjektmidler -100 Skatteoppkrever 1/6-16 -380 Tilbakeføring av rammekutt 500 Sum ramme: 2 Administrative tjenester 18 006 Prosjektmidler for kommunal egenandel videreføres, men reduseres med kr 100 000. Rammekutt fra 2015 tilbakeføres. Det er i statsbudsjettet igjen foreslått statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen med halvårseffekt for 2016. Det er usikkert om dette vil gå i gjennom i Stortingets budsjettbehandling, og reduksjon forutsetter endelig vedtak her. Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Satsingsområder: Næring Bidra til markedsføring og omdømmebygging i samarbeid med næringslivet og regionen for øvrig Barn og unge Sørge for informasjon om vårt mangfoldige kulturliv og fritidstilbud Yte service og bistå i forbindelse med gratis utlån av lokaler Tilby lærlingeplasser innenfor kontorfag eller IKT Bolig Disponere og forvalte gjennomgangsboliger til nyinnflyttere Sentrum Arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging 28 -147- Folkehelse Gi veiledning og informasjon til innbyggerne i kommunen for å bidra til god samhandling til enkeltmenneskets beste Regionalt samarbeid Bidra til utredning av framtidig kommunestruktur Videreutvikle interkommunale prosjekter Sikkerhet og beredskap Øve regelmessig, minst en gang pr år Informasjon og håndtering av Nordnes Bidra til en helhetlig ROS-analyse Målsettinger for perioden: Bidra til godt samarbeid regionalt innenfor innkjøp og økonomi. Bygge et godt omdømme ved å ha god kvalitet på de tjenester vi yter ut mot innbyggere og egen organisasjon på de fagområder som er innenfor administrasjonens ansvarsområde Utvikle og implementere god internkontroll i hele organisasjonen Være en pådriver til økt nærvær på arbeidsplassen ved å drive gode prosjekter internt Opprettholde og videreutvikle tilfredsstillende infrastruktur Utvikle mer effektive arbeidsprosesser Øke antall lærlingeplasser i Lyngen kommune til 6 innen høsten 2017. Gjennom disse målene og ved de tjenestene som leveres av administrasjon, sørger man for den infrastrukturen som er viktig for at den øvrige organisasjonen skal kunne utføre sine tjenester. Dette er en viktig premissleverandør for å nå de øvrige målene som er satt i kommuneplanens samfunnsdel. Administrasjonen har overordnet ansvar for internkontroll i Lyngen kommune. I 2016 vil vi derfor ha hovedfokus på å forbedre og implementere nye system for dette. Dette skal bidra til bedre forvaltning av kommunens ressurser, samt rapportering både til enhetsledere, rådmann og politisk nivå. Administrasjonen leder også arbeidet med reduksjon av sykefraværet i organisasjonen. Rådmannens prosjektmidler brukes derfor i 2016 til et nærværsprosjekt som et ledd i dette arbeidet. I tillegg er man i gang med et prosjekt i regi av NAV Arbeidslivssenter; iBedrift. Hovedutfordringer: Målet er å opprettholde en organisasjon som er robust, men likevel fleksibel, rasjonell og effektiv i forhold til stadig endring og økning i arbeidsoppgaver. Kommunene opplever en økning i rapporteringskrav til sentrale myndigheter, og behov for økt kompetanse på flere fagområder. Dette vil være utfordrende da administrasjonen de nærmeste årene står foran en betydelig utskifting i arbeidsstokken som følge av at ansatte går av med pensjon, og vil derfor ha stort behov for fleksible medarbeidere og god overlapping. I tillegg har området trange budsjettrammer og begrensede muligheter for kompetanseheving, samtidig som man skal yte god service til både interne og eksterne aktører. 29 -148- Lærlinger Det er planlagt økning av antall lærlingeplasser i Lyngen kommune. Per i dag har man hatt budsjettmidler til to lærlinger, og man vil innen høsten 2017 øke til seks plasser. Det er flere områder i organisasjonen som kan ta imot lærlinger: Feierfag Kontorfag IKT Helsefag Institusjonskokk Barne- og ungdomsarbeider Det vil være en utfordring innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget da Lyngen kommune har stor overtallighet innenfor denne sektoren. Men avhengig av etterspørselen fra lærestedene, vil Lyngen kommune legge til rette for at man tar inn lærlinger innenfor alle disse fagene. Det forutsettes at denne økningen dekkes innenfor nåværende budsjettrammer til oppvekst og helse- og omsorg i tillegg til sentral pott på kr 200 000 – jf. egen sak. IKT Lyngen kommune går ut av IKT-samarbeidet i Nord-Troms fra årsskiftet 2015/16 og vil drifte IKT-systemene i egen regi. Det er derfor behov for å styrke server- og lagringskapasiteten internt. Det er også behov for å øke IKT-bemanningen lokalt. Det forutsettes at dette gjøres innenfor budsjett. Avdelingen jobber kontinuerlig med å sørge for oppdaterte og sikre systemer, samt brukerstøtte til kommunens ansatte. Utvikling og iverksetting av nye løsninger som kan forenkle arbeidshverdagen vil fortsatt ha fokus. Digitalisering er et satsingsområde slik at brev, saksdokumenter og fakturaer i framtiden vil sendes ut elektronisk. Det er derfor behov for flere IKT-verktøy for å effektivisere drifta: elektroniske reiseregninger, internkontrollsystem, intern opplæring/kurssenter, digital postkasse – SvarUt Det skal i 2016 tas i bruk et nytt selvkostverktøy som vil bidra til bedre oversikt over selvkostområdene. Dette vil f.eks. gi et bedre beslutningsgrunnlag for videre investeringer innenfor vann- og avløp, og bedre rapportering på utviklingen i avgiftsnivået på kommunale gebyrer. Et av satsingsområdene framover er velferdsteknologi. Velferdsteknologi kan defineres som «teknologisk assistanse» som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt muliggjøre fysisk og kulturell aktivitet. Denne utbyggingen må også sees i sammenheng med at det er behov for å fornye telefoni-, sykesignal- og trygghetsalarmene ved Lyngstunet. I dag har vi omkring 400 PC-er til ansatte og elever. Det er årlig behov for å erstatte ca. 80 PC-er. Det blir flere og flere mobile enheter koblet til nettet (nettbrett og mobiltelefoner) som i neste omgang stiller økt krav til sikkerhetssystemene. 30 -149- 2.3 Ramme 3 - Oppvekst og kultur Budsjettområdet omfatter grunnskolen og barnehager, samt kulturtilbud i Lyngen kommune. Budsjettramme 2016 Ramme: 3 Oppvekst og kultur Budsjett 2015 Budsjett 2016 2100 GRUNNSKOLEPROSJEKTER 63 2101 GRUNNSKOLEN - FELLES 6 119 6 080 2111 LYNGSDALEN OPPVEKSTSENTER 4 050 2 357 2115 LENANGEN BARNE-OG UNGDOMSSKOLE 7 480 7 735 2116 EIDEBAKKEN SKOLE 22 375 21 914 2201 BARNEHAGER - FELLES 134 134 2211 KAVRINGEN BARNEHAGE 3 614 4 356 2212 KNØTTELIA BARNEHAGE 5 371 5 135 2215 LENANGEN BARNEHAGE 3 504 2 802 2310 KULTURSKOLEN 1 307 1 332 2410 KULTURTILBUD 2 011 2 385 2411 BIBLIOTEK 1 026 1 087 2900 BUDSJETTRAMME OPPVEKST OG KULTUR 234 Konsekvensjustert budsjett 56 991 55 614 Konsekvensjustering -1 377 Nye tiltak: Svømmeskyss 2016 200 Lyngsdalen - nedleggelse 2018 1 028 Lenangen barnehage avd. Rødtoppen -462 Nye tiltak statsbudsjett 323 Sum ramme: 3 Oppvekst og kultur 56 703 Ramme 3 har i 2015 redusert budsjettet på flere områder med bakgrunn i innsparingsvedtak, derav negativ konsekvensjustering. Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Satsingsområde barn og unge: Tilby skoler og barnehager godt kvalifisert personell Videreutdanne lærere for å møte kompetansekravene i 2025. Videreføre prosjektet fysisk aktivitet og skolemåltid Fokusere på trivselstiltak og motvirke mobbing Gi alle elever på ungdomstrinnet i Lyngen en innføring i entreprenørskap Sikre gode lokaler til alle kommunens enheter. Tilby lærlingplasser innenfor oppvekstområdet. Ta initiativ til en satsing på markedsføring og omdømmebygging i samarbeid med næringslivet og regionen for øvrig. 31 -150- Satse på utvikling av entreprenørskap både blant ungdom og voksne blant annet gjennom interkommunalt prosjekt. Legge til rette for et SFO-tilbud som er bedre tilpasset brukernes behov. Satsingsområde sentrum Utvikle sentrumsplan for Lyngseidet med vekt på estetikk, trivsel og funksjonalitet. Opprettholde et godt og desentralisert tjenestetilbud innen forsvarlige faglige og økonomiske rammer. Motivere unge til å bosette seg i egen kommune. Arbeide aktivt med markedsføring og omdømmebygging Regionalt samarbeid: Samarbeid/prosjekt rundt videregående skole Interkommunal PP-tjeneste Interkommunalt samarbeid om prosjektet entreprenørskap i skolen Regionalt skole- og barnehagesamarbeid Sikkerhet og beredskap Sikre nødvendig rullering av eksisterende beredskapsplaner og sikre at også nye trusselbilder blir ivaretatt på en god måte. Øve regelmessig, minst en gang pr år. Informasjon og håndtering av Nordnes Fortsette å arbeide med beredskap vedrørende Pollfjelltunnelen og transport av arbeidstakere/elever Foreta en helhetlig ROS-analyse Folkehelse Videreutvikle satsingen på fysisk aktivitet og FYSAK-prosjektet i samarbeid med lag og Foreninger (skolemåltid og fysisk aktivitet) Arbeide med å organisere og opprette en forebyggende enhet Videreføre prosjektet aktiv ferie og fritid samt ungdom i arbeid. Sikre god samhandling mellom aktørene til enkeltmenneskets beste. Tilrettelegge fysisk for friluftsliv, idrett og annen kulturell aktivitet i alle deler av kommunen. Kartlegge og synliggjøre viktige friluftsområder i kommunen. Bidra til at friluftsområdene i kommunen blir ivaretatt. Videreutvikle samarbeidet med friluftsrådet Tiltak i perioden 2016-2019 Av nye tiltak foreslås følgende nye investeringer /nye driftstiltak: Renovering Lenangen skole Helårsåpen SFO fra 1.juni 2016 Inntak av lærlinger i ramme 3 Planlegging/oppgradering bygg til kulturskole, voksenopplæring og Ungdomsklubb. 32 -151- Renovering/oppretting/bygging av svømmehall på Eidebakken skole. Svømmeskyss fram til svømmehallen er klar for bruk. Innmeldte behov som det ikke er funnet rom for: Fast vikar Eidebakken og Solhov Økte driftsbudsjett ti l skolene og barnehagene Barnehagene Lyngen kommune har per i dag 4 kommunale barnehager med totalt 174 godkjente plasser. Per i dag er en avdeling i Kavringen barnehage stengt, samt at de to avdelingene i Lenangen og avdelingen i Lyngsdalen har åpent 18 plasser hver (Istedenfor 21,22,23). Dermed har vi i dag åpent 144 plasser. Kommunen har full barnehagedekning, det vil si at samtlige barn som har lovfesta rett til barnehageplass har fått plass i en barnehage, selv om ikke alle har fått plass på sitt 1.valg. Kommunen har ledige barnehageplasser i Lyngsdalen og Lenangen. Også kommende barnehageår vil man holde en avdeling ved Kavringen stengt. Foreldrebetaling i barnehagen følger makspris fra statsbudsjettet. Barnehagene i Lyngen har følgende satsingsområder hvorav spesielt uteliv, fysisk aktivitet og kosthold samsvarer med kommuneplanens satsinger: Språkstimulering IKT i barnehagen. Uteliv, fysisk aktivitet og kosthold Danning, verdier og holdninger De minste barna Lokale mål for den gode barnehagen i Lyngen: Barnehagene skal legge vekt på den spesielle kulturelle bakgrunnen i Lyngen med norsk, samisk og finsk, i tillegg til næringslivet som er spesielt for nærmiljøet i sin bygd. Felles for hele kommunen: · Bruke naturen i nærmiljøet – kjente steder · Bli kjent med lokal kultur og tradisjoner i nærmiljøet · Ha kontakt og samarbeid med skolen(e) i nærmiljøet · Gi barna gode og varierte opplevelser i deres lokale omgivelser · Gi barna fysiske utfordringer · Gi barna et sunt og variert kosthold Hovedutfordringer: Barnehagenes driftsbudsjett gir ikke rom for innkjøp utover det som er helt nødvendig for å drive, slik at innkjøp av utstyr har vært nedprioritert i årevis. Dette gjelder både læremidler og utstyr/inventar, herunder kanskje spesielt IKT Bygningsmessig har barnehagene fortsatt noen utfordringer. Grunnet lavt barnetall i Lenangen vil de to avdelingene i Lenangen samordnes per 1.januar 2016 i avdeling Solstua i Sør-Lenangen, og bygget i Nord- Lenangen vil kunne stenges og selges. Lenangen barnehage avdeling Sør-Lenangen tenkes omplassert i forbindelse med prosjekt renovering Lenangen skole. Dagens barnehagebygg i Sør-Lenangen bør da selges. 33 -152- Prosjekt renovering av Knøttelia barnehage må ferdigstilles. Grunnskolene Lyngen kommune har pr i dag 3 offentlige grunnskoler. I tillegg er det en privatskole i Straumen i Nord-Lenangen. Straumen har varslet at den avvikler driften i august 2016, og elevene vil da begynne på Lenangen skole. Skolene i Lyngen har godt kvalifiserte lærere, men for å møte framtidens kompetansekrav har vi behov for å videreutdanne lærere i kjerne fagene helt fram til kompetanseforskriften trer i kraft i 2025. Vi forventer et fødselstall på rett over 20 i 2015. Født år 2009 skolestart 2015 Furuflaten 2 Eidebakken 14 Lenangen 7 (2 skoler) Sum 23 2010 skolestart 2016 2 13 7 2011 skolestart 2017 2 18 2 2012 skolestart 2018 0 19 6 2013 skolestart 2019 2 12 3 2014 skolestart 2020 0 10 1 22 22 25 17 11 2015 skolestart 2021 I 2015 forventer man at det fødes rett over 20 barn i hele Lyngen. Skolene i Lyngen har følgende mål: 1. Grunnskolen skal i samarbeid med hjemmet gi elevene et best mulig faglig og sosialt grunnlag til å begynne på og fullføre videregående opplæring 2. Undersøke nærmere årsakene til høy lærertetthet, herunder omfanget av spesialundervisning 3. Få flere elever opp på et høyere mestringsnivå i nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk, med særlig fokus på å heve elever fra mestringsnivå 1 (laveste nivå) 4. Skåre bedre (lavere) enn nasjonalt nivå på faktoren mobbing 5. Heve grunnskolepoengene opp mot nasjonalt nivå 6. Det skal gis tilbud om opplæring i entreprenørskap for elevene på ungdomstrinnet i Lyngen kommune Målsettinger og utfordringer for perioden Grunnet nedgang i barnetall må sektoren stadig tilpasse seg ved å nedbemanne. Dette har ført til overtallighet og omplasseringer i enkelte enheter. Med bakgrunn i et barnetall på ca. 20 per år vil det være naturlig å vurdere både antall skoler og barnehager kommunen skal drifte. I en slik vurdering er det viktig at en tar hensyn både til positive og negative sider ved effektiviseringen av drifta. Rådmannen tilrår at Lyngen kommune bør være lite restriktive med hensyn til ønsker om oppstart på Eidebakken skole for elever fra Furuflaten-området. Bassenget ved Eidebakken skole har vært stengt siden høsten 2014 grunnet skade. Det er viktig at man får fortgang i dette arbeidet slik at alle våre elever igjen kan få nødvendig svømmeopplæring. Per nå busses elevene til svømmeopplæring ved Lenangen skole, og for Eidebakken skole er det bare trinn der det er satt kompetansemål i kroppsøvingsfaget som tilbys svømming. Lyngsdalen oppvekstsenter avdeling skole skysses også til Lenangen for 34 -153- svømming. For 2016 er det totalt satt av kr 280 000 i svømmeskyss fordelt på Eidebakken og Lyngsdalen skoler. Videre er det i investeringsbudsjettet tatt høyde for at svømmehallen skal oppgraderes. Skoleeier har et system for kvalitetsutvikling som kvalitets sikrer skolenes arbeid i forhold til lover og forskrifter. Her melder rektorene at skolene har vansker med å gjennomføre undervisningen etter lovkravene grunnet manglende utstyr. En ytterligere oppgradering av IT utstyr er fortsatt påkrevd. I tillegg må de trådløse nettverkene oppgraderes, noe som krever ekstra investeringer innenfor IT. KOSTRA-tall viser fortsatt at Lyngen kommune ligger svært lavt på driftsutgifter, og har gjort dette over år. Lyngsdalen Oppvekstsenter har behov for en del bygningsmessige oppgraderinger. For å tilby gode skole- og barnehagebygg til alle våre barn og unge i Lyngen kommune er det viktig at renoveringen av Lenangen skole prioriteres, ikke minst for å ha et bygg tilpasset det antall elever og barnehagebarn vi faktisk har, og kunne drive kostnadseffektivt på den tekniske siden. Lyngen kommune har sett en gradvis nedgang i antall elever som får spesialundervisning i kommunen. Dette er delvis en følge av prosjekt tilpassa opplæring/spesialundervisning i samarbeid med regionen, et prosjekt som har fokus på økt grad av tilpasning og mindre bruk av spesialundervisning (gitt etter Opplæringslova § 5-1). Voksenopplæringa i Lyngen er administrativt underlagt Eidebakken skole. Inntekstgrunnlaget til tjenesten er avhengig av antallet brukere og derfor usikkert per i dag. Voksenopplæringa driver per i dag i gammelskolen på Eidebakken, men her er det behov for bygningsmessige forbedringer. Prosjekt skolemåltid og fysisk aktivitet har vært i gang siden høsten 2013. Tiltaket synes å ha hatt positiv effekt. Prosjektet passer godt med samfunnsdelens satsingsområder og tilrås videreført i 2016. Kultur Ungdomsarbeid er viktig rusforebyggende arbeid i Lyngen kommune. På sikt er det ønskelig med en utvidelse av åpningstidene og tilbudene i ungdomsklubbene. Fra 2016 tar økonomiplanen høyde for en utekontakt i 50 % stilling, for å ta over etter prosjektslutt i kommunale prosjekter. Gjennom prosjektene Aktiv ferie og fritid, treffpunkt Lyngen og ungdom på vei er det forebyggende ungdomsarbeidet styrket. En vil på sikt satse på at noe av dette blir en del av kommunens ordinære drift. Kulturskolen ser et behov for å øke bemanningen. Per i dag har kulturskolen 2,3 stillinger som skal dekke en rekke ulike områder. Kulturskolen tilbyr i dag tjenester til Eidebakken skole, og voksenopplæringen som en oppfølging av tidligere innsparingsvedtak. En prioritert oppgave innenfor området er å skaffe egnede bygg til kulturskolen, ungdomsklubben og voksenopplæringa. I dag er driften av disse svært vanskelig grunnet manglende lokaler. En investering i ombygging med tanke på framtidig bruk er prekær. Nord Troms Museum: Nord-Troms Museum har økte husleieutgifter på kr 55 672 per år etter innflytting i Halti 2. 35 -154- Biblioteket Mål: Lyngen folkebiblioteks overordnede mål er å sikre befolkningen i regionen en best mulig bibliotektjeneste (Bibliotekloven § 1). Målsettinger og utfordringer for perioden Opprettholde og utvikle tjenesten, fortsatt ha et bibliotek med sentral beliggenhet og gode åpningstider, et lavterskeltilbud for folk flest. Være mer og lettere tilgjengelig ved å være på sosiale medier. Sluttføre prosjektet ”Framtidas kunnskapsarena” med de andre Nord-Troms bibliotekene. Økonomisk ramme til Ole-Bok arrangementer (utdeling av bøker for å fremme leselyst) årlig. Slitasje og deponering av bøker på bokbuss krever barne- og ungdomsbøker i flere eksemplarer. Tettere samarbeid med skolene – spesielt Eidebakken som ikke har skolebibliotek. Boktilbud i barnehagen Bli en naturlig møteplass ved å ha flere arrangement på biblioteket 36 -155- 2.4 Ramme 4 - Helse, sosial og omsorg Budsjettområdet omfatter sosialtjenesten, barnevernstjenesten, praktisk bistand, tiltak for funksjonshemmede, kommunens hjemmetjeneste, helse- og omsorgssenter og bo- og aktivitetssenter. Budsjettramme 2016 Ramme: 4 Helse, sosial og omsorg Budsjett 2015 Budsjett 2016 3100 HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPROSJEKTER 120 120 3105 HELSE OG OMSORG ADM. 2 749 2 827 3310 SOSIALTJENESTEN 3 588 3 641 3311 BARNEVERNSTJENESTEN 2 352 2 955 3411 PRAKTISK BISTAND 2 608 2 354 3412 TILTAK ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 2 354 2 354 3414 HJEMMETJENESTEN YTRE LYNGEN 8 753 8 838 3450 LYNGSTUNET HELSE- OG OMSORGSSENTER 49 562 49 751 3510 SOLHOV BO- OG AKTIVITETSSENTER 8 617 7 453 3900 BUDSJETTRAMME HELSE, SOSIAL OG OMSORG 746 Konsekvensjustert budsjett 80 703 81 039 Konsekvensjustering 336 Nye tiltak: Aktiviteringssenter - omorganisering -500 Økning økonomisk sosialhjelp 400 Økt stilling barnevern 300 Kommunepsykolog 440 Velferdsteknologi - Mobil omsorg 200 KAD-seng 1 140 Sum ramme: 4 Helse, sosial og omsorg 83 019 Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Satsningsområde barn og unge: Oppfølging av de gravide Følge utviklingen av barns helse og samspillet med foreldre Veilede og støtte foreldre som er usikker i foreldrerollen Sørge for at omsorgen for barn og unge blir ivaretatt At kommunepsykologstillingen blir permanent. Sette inn tiltak ved omsorgssvikt Satsingsområde sentrum: Å legge til rette for tilgjengelighet gjennom universell utforming Ha sitteplasser utendørs hvor folk kan sette seg ned for å hvile Satsingsområde bolig: Få etablert tilpassede boliger til de som er vanskeligstilt. 37 -156- Regionalt samarbeid: Krisesenter i Tromsø Samarbeid omkring barnevern med Kåfjord og Storfjord kommune. Samarbeid omkring rustjenesten, RIO i Tromsø og med våre nabokommuner Kompetanse og rekrutteringssamarbeid i Nord-Troms Formidling av legevakt/nødmeldetjeneste innfor helse, legevakta i Tromsø Sikkerhet og beredskap: Sikre at vi er i stand til å gi tjenester ved krisesituasjoner Sikre lys og varme ved våre institusjoner ved strømbrudd. Folkehelse: Være bevisst på helsegevinst ved planlegging og ha et langtidsperspektiv Få folk til å ta ansvar for sin egen helse, f.eks. røykeslutt og trim Sikre at alle har økonomi til å få dekket de primære behov (mat, bolig, helsehjelp osv.) Gi råd om kosthold, arrangere kurs i røykeslutt Videreutvikle frisklivssentralen Skape møteplasser hvor folk trives Målsetting for perioden: Gi tjenester i henhold til lovverket. At alle blir gitt muligheter for å mestre hverdagen ut i fra de forutsetninger det enkelte individ har. At mennesker med funksjonshemming og de med redusert helse pga. alderdom skal kunne bo hjemme hele livsløpet. Forebyggende arbeid Gjennom «Lov om folkehelse» er kommunene pålagt å tenke forebygging både under planlegging og i utførelse av tjenester. De fleste av våre tjenester blir gitt med et forebyggende perspektiv. De mest synlig er arbeidet til helsesøster/jordmor, hjemmesykepleie, kommunepsykolog, leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og folkehelsekoordinator. Nye planlagte tiltak: - Ta inn nye lærlinger hvert år. - Etablere mobil omsorg (bruk av ipad når de er ute hos brukere) for ansatte i hjemmetjenesten og i barnevern. - Få inn på økonomiplan årlige investeringer innfor velferdsteknologi. - Ansette kommunepsykologen fast. I sak 7/15 i levekårsutvalget ble det vedtatt et 3-årig engasjement. I henhold til statlige føringer skal dette være en lovpålagt tjeneste fra år 2020. Stillingen er tatt med i økonomiplanen. - Opprette en kommunal akutt døgnplass (KAD) fra 01.01.16. Er videreført i økonomiplanen. - Gi brukere av rus og psykisk helsetjeneste tilbud på kvelder og i helger. 38 -157- Spesielle tiltak som er/blir iverksatt: Frisklivssentralen Frivilligsentralen Hverdagsrehabilitering Universell tilrettelegging og teknologiske løsninger(velferdsteknologi) Hjemmebaserte tjenester Støttekontakt Godt samarbeid med de pårørende, innbefattet regelmessig avlastning Tilbud om «brukerstyrt personlig assistent (BPA) Omsorgslønn Aktivitets- og arbeidstilbud Arbeids- og aktivitetstilbud Det er nedsatt ei arbeidsgruppe hvor intensjonen er at en skal prøve å samle et felles tilbud for mennesker som ikke mestrer å jobbe ved Lyngsalpan Vekst AS. Aktivitetssenteret på Solhov vil bli omorganisert, og behov for aktiviteter for den enkelte der vil bli vurdert. Floka vil bli etablert i det nye bygget som blir bygd opp etter brannen, og en må se på om flere forskjellige brukergrupper kan bruke lokalet. Det vil også bli jobbet med å få etablert arbeidsplasser i kommunale virksomheter og i det private næringsliv. Sosialtjenesten I forbindelse med budsjett behandlingen for 2014 ble tjenesten redusert med 1 årsverk. Denne reduksjonen har gitt utfordringer for de to ansatte som er tilbake, og Lyngen kommune ligger under gjennomsnittet av ansatte ved sosialkontor. Selv om folketallet går ned i Lyngen, gir det ikke utslag for behov for hjelp fra tjenesten. Det har tvert imot vært en økning av mennesker som trenger bolig og økonomisk sosialhjelp. Det er vanskelig å skaffe boliger i kommunen, og det medfører et betydelig merarbeid for de ansatte ved NAV. En må tilstrebe å få økt tjenesten med 0.5 årsverk, slik at de ansatte har kapasitet til å gjøre en god jobb i arbeidet med å hjelpe mennesker over fra økonomisk sosialhjelp til en varig inntekt. Det blir foreslått å øke økonomisk sosialhjelp med kr 400 000 med bakgrunn i prognosen inneværende år. Kvalifiseringsprogrammet er på kr 725 000, det samme som budsjett 2014. Programmet skal hjelpe mennesker som er uten arbeid til å gjøre seg kvalifisert til et arbeid. Krisesenter. Lyngen kommune har et interkommunalt samarbeid om tilbud i krisesenter, hvor Tromsø kommune er vertskommune. Krisesenteret vil i løpet av 2016/2017 får nye lokaler. Det vil gi økte utgifter for alle kommuner som er tilknyttet krisesenteret. Barnevern Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viderefører tilskudd til stillinger i det kommunale barnevernet som ble opprettet i 2011. I 2015 ble det opprettet ett nytt årsverk innfor barnevern (K-sak 36/15), hvor statlig tilskudd dekker 0.5 årsverk. Gjennom NAV blir det gitt midler til barn som bor i hjem med dårlig økonomi, slik at de på lik linje med andre barn kan være med på fritidsaktiviteter Det er en utfordring å fange opp barn og unge som er i risikogruppa. I løpet av de to siste årene er det etablert et tverretatlig samarbeid mellom skole, helsestasjon, barnevern, psykisk helse, kommuneoverlege og NAV. Nå er også nytilsatt kommunepsykolog kommet inn i 39 -158- teamet. Arbeidet i gruppa viser at det er behov for at alle instanser jobber sammen, og neste skritt vil være at det blir opprettet en forbyggende enhet for barn og unge. Fra 2014 ble det er store endringer for det kommunale barnevern. Endringene gjelder både økonomi (blant annet økt egenandel for kommunene ved bruk av tiltak fra staten), samt dreining av ansvaret for ulike tiltak fra staten til kommunene. Det siste innebærer en ressursforskyvning fra BUF-etat (statens barnevern) til kommunene hva angår både kompetanse samt økonomi. Det blir i 2016 planlagt å opprette et asylmottak for mindreårige flyktninger. Det vil være barn/unge som kommer hit uten pårørende. En må kunne regne med at flere av dem har opplevd traumer i forbindelse med krig og flukt. Det vil sannsynligvis øke behov for bistand fra det lokale barnevern og BUF-etat. Helse- og omsorgstjenester Hovedutfordringer: - Være vertskommune for asylmottak, hvor det blir planlagt at 60 mindreårige flyktninger skal bo. - Etablere en ø-hjelpsseng (KAD) i Lyngen kommune - Følge opp forutsetninger i samhandlingsreformen - Økt behov for tjenester, uten tilsvarende tilgang på nye ressurser - Ha tilgang på kvalifisert personell - Få nye ressurser for å følge med i utviklingen av velferdsteknologi. Alderssammensetning av Lyngen befolkning endres, og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Det er mange innbyggere over 90 år. Selv om flere av disse har god helse og bor hjemme uten minimalt med tjenester, vil det være vanskelig å få de rehabilitert tilbake til hjemmet om de blir syke. Samtidig er andelen av mennesker med funksjonshemning høy i forhold til landsgjennomsnittet. Dette er med på å øke etterspørsel på lege og omsorgstjenester. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har nå vært praktisert i snart 4 år. Våre tjenester merker at sykehuset skriver ut pasientene fortere enn før reformen, og at det kreves ekstra ressurser for å følge opp de som blir utskrevet. Pr. 01.01.16 skal kommunen ha et tilbud for å ivareta øyeblikkelig hjelps-funksjonen. Det var nedsatt ei intern arbeidsgruppe sammensatt av brukerrepresentant, politiker, hovedverneombud, organisasjoner og ansatte. Det er inngått en driftsavtale ang bruk av øyeblikkelig hjelpssenga med Universitetssykehuset i Tromsø, det var mulig pga at Lyngen kommune har fått etablert en egen legevakt. Det er budsjettert med 1.1 mill. ekstra, men kr 870 000 i statlig overføringer er øremerket til tiltaket. Det vil bli laget et eget saksfremlegg til levekårsutvalget om organisering og drift av tiltaket. Demens sykdom Det er igangsatt dagtilbud for mennesker med demens sykdom. Tilbudet blir gitt en dag i uka i Indre del av Lyngen og det samme i Lenangen. Det er behov for å øke tilbudet, men de økonomiske rammer tillater det ikke, staten gir et tilskudd på kr 67 000 pr plass 5 timer 5 40 -159- dager i uka. Å utvide tilbudet til alle ukens dager 2 steder i kommunen, vil gi en lønnskostnad på ca. 2 mill. i året. Flyktninger: Det blir planlagt et mottak for 60 mindreårige flyktninger. Det vil medføre et stort behov for kommunale helse- og sosiale tjenester. Det vil i første omgang dreie seg om den medisinske tilstanden til flyktningene, som vil legge et stort press på lege og helsesøster. Deretter må en regne med at tjenestene til barnevern, NAV og de andre etater vil merke en økt etterspørsel. Rus- og psykisk helse Hovedutfordringer: Gi et botilbud til mennesker som bruker rus, og til dem som er motiverte for å slutte. Gi et botilbud til unge psykisk syke som ikke mestrer å bo alene. Gi tilbud på alle ukens dager, samt på kvelder til brukere av rus- og psykisk helsetjenester. Tiltak: Få etablert boliger tilpasset de forskjellige grupper, de som er aktive brukere av rus og de som er motiverte for å slutte med rus. Gjennom omorganiseringer, etablere botilbud for unge psykisk syke som har behov for døgntjenester. Få etablert en utetjeneste også på kvelder og i helgene. Få etablert et aktivitetstilbud og arbeidstilbud på Floka, i de nye lokaler som blir bygd opp. 41 -160- 2.5 Ramme 5 – Plan, teknikk og næring Budsjettramme 2016 Ramme: 5 Plan, teknikk og næring Budsjett 2015 Budsjett 2016 4405 PLAN OG NÆRING 4 094 3 662 4410 BYGG OG ANLEGG 13 485 12 755 4710 VANN OG AVLØP -433 -534 4810 FEIING OG BRANNBEREDSKAP 2 642 2 668 4900 BUDSJETTRAMME PLAN, NÆRING OG TEKNIKK 397 Konsekvensjustert budsjett 19 788 18 948 Konsekvensjustering -840 Nye tilak: Lyngsdalen - nedleggelse 2018 456 Lenangen barnehage - avd. Rødtoppen -278 Effektivisering renhold -115 Effektivisering vaktmestertjenesten 0 Off. toalett og parkering 167 Miljøavgift - off. toalett og parkering Overlapping vann/avløp 2016 300 Økt vedlikehold 125 Drift av gammelskolen Eidebakken - strøm 50 Husleie rådhus 2016 2 200 Leiekostnader Servicesenteret 250 Byggesaksbehandler 600 Økning brann 545 Busslomme Tindevangen/Svensby 800 Landbruksvikar 449 Sum ramme: 5 Plan, teknikk og næring 24 497 Plan, næring og teknikk (PNT), har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens egen eiendomsmasse og brukere av disse, samt nærings- og samfunnsutvikling med aktivitet rettet mot kommunens innbyggere, næringsliv og sektormyndigheter. De faglige ansvarsområdene innenfor enheten omfatter: Plan — samfunns- og arealplanlegging, planbehandling og planproduksjon Endring av eiendom — "delingssak" Oppmåling og matrikkelføring Byggesaksbehandling og utslippstillatelse Jord- og skogbruksforvaltning Næringsutvikling Natur og miljøforvaltning Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale vann og avløpsanlegg kommunale veier og havner kommunale bygg, anlegg, eiendommer og tomter 42 -161- Forankring i kommuneplanens samfunnsdel Kommunestyret skal ihht plan- og bygningsloven innen høsten 2016 foreta rullering av Lyngen kommunes overordnede planverk. Politisk nivå skal her utrede og drøfte kommunens hovedutfordringer knyttet til samfunnsutviklingen i Lyngen herunder arealbruk, miljøutfordringer, sektorens virksomhet og vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. I påfølgende avsnitt viser rådmannen hvordan Lyngen kommune gjennom 2016 skal håndtere politisk definerte hovedsatsingsområder: Næring Klarering av arealer for næringsutvikling og infrastruktur ihht retningslinjer nedfelt i arealplan samt etter konkrete behov. Planoppstart for ny områdereguleringsplan for Lyngseidet sentrum, mens områdeplanene for Tyttebærvika og Koppangen ferdigstilles. Tilrettelegging for næringsutvikling konkretisert via oppstart av arbeid med revidert områdeplan for Parakneset og Furuflaten – inkl. utvidelse av Furuflaten industriområde nord for Lyngsdalselva. Fullføring av utvidelsen av Furuflaten industriområde sør fro Lyngsdaleselva. Påkostning og oppgradering av kai på Furuflaten – vurdering i samråd med næringsaktørene om ny kai skal relokaliseres til Furuflaten industriområde. Oppstart av prosjektering og entreprisearbeid for ny kai på Sandneset. Fokus på tilrettelegging for næringslivsutvikling ved at kommunale midler på kr 400 000 for planlegging av Ullsfjordforbindelsen fortsatt finansieres via disposisjonsfondet. Tilrettelegging av 8-10 lokaliteter for parkering og offentlige toalett i forbindelse med økt reiseliv. Barn og unge For barn- og unge satser kommunen ressurser gjennom bygging av ny barnehage i Oksvik samt renovering av skolen i Lenangen. Arbeidet med å finne nye lokaler for kommunens ungdomsklubb videreføres gjennom prosessen med å utarbeide strategisk dokument for eiendomsforvaltning. Bolig Gjennom revisjon av arealplanen legges det opp til muligheter for spedt boligbygging i alle deler av kommunen Gjennom revisjonen av områdeplan for Furuflaten se på mulighet for fortetting av boligområdene, samt mulighet for etablering av nye boligarealer. Innereidet boligfelt ferdigstilles med ca. 10 disponible boligtomter Kommunen har, via innkjøpstjenesten i Nord Troms, invitert til konkurranse for offentlig/privat samarbeid på oppføring av boliger. Tiltaket gjennomfører etter såkalt «Hamarøymodell», som innebærer at tilbyder inngår langsiktig leieavtale med kommunen på et antall leiligheter. Samtidig forplikter utbygger seg å føre opp et tilsvarende antall som denne disponerer til salg eller utleie. Arbeid med ny hovedplan for vann og avløp fullføres og det iverksette utbyggingstiltak ihht ny plan. 43 -162- Sentrum Første fase av stedsutviklingsprosjektet på Lyngseidet gjennomføres i 2015/2016. Det legges opp til en videre satsing i 2016 basert på allerede bevilgede midler. Oppstart av ny områdeplan for Lyngseidet sentrum. Forebyggende helsearbeid Gjennomføring av kommunale byggeprosjekter i tråd med plan- og bygningslovens krav til universell utforming. Planmessig tilrettelegging og sikring av friluft- og fritidsaktiviteter gjennom revisjon av arealplanen Regionalt samarbeid Sluttføring av arbeid med kommunereformen i samarbeid med Storfjord, Kåfjord, Tromsø, Karlsøy og Balsfjord kommuner. Vurdere og utvikle områder for interkommunalt samarbeid hvor dette er rasjonelt/effektivt. Sikkerhet og beredskap Tverrsektoriell iverksetting av arbeid med utarbeidelse av helhetlig ROS. Oppstart og bidrag til revidering av beredskapsplan for Lyngen kommune og Nordnes Etablering av modell for praktisk lokal årlig beredskapsøvinger Mål For 2016 har PNT følgende hovedmål for forvaltning, drift og tjenesteproduksjon: Sørge for at frister for saksbehandling blir overholdt. Utarbeide strategier og planer for forvaltning og drift av kommunens eiendomsmasse. Det planlegges arbeid med FDVU-planer1 for kommunale bygg. Utarbeide kommunal hovedplan for vann og avløp. Oppstart og håndtering av flere større samfunns- og arealplaner Bidra til at kommunereformarbeidet i Lyngen kommune håndteres effektivt, og at interessene til kommune, lokalsamfunn, innbyggere og næringsliv i Lyngen ivaretas på en optimal måte. Være et godt og positivt mellomledd mellom regionale myndigheter og private aktører/virksomheter. Bidra til positiv omdømmebygging av Lyngen kommune gjennom serviceorientert brukerkontakt mot innbyggere, næringsliv, andre offentlige myndigheter og media. Hovedutfordringer: I likhet med forutgående driftsår vil budsjettrammen for 2016 også være stram. Sektoren vil fortsatt rette særlig driftsmessig og økonomisk oppmerksomhet mot følgende områder/tema: Organisering av vaktmester- og rengjøringstjenester samt ledelse og operativ drift av teknisk sektor Styring og kontroll av kommunale investeringsprosjekter For bygge- og delingssaker stiller Plan – og bygningsloven frist for behandling. Som hovedregel gjelder 12 ukers frist. Under visse forutsetninger kan fristen settes helt ned i 3 uker. Slik kort frist stiller krav til effektivitet helt fra mottak av søknader, vurdering og behandling. 1 FDVU = forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling 44 -163- Bolig Det finnes ca. 7 regulerte boligtomter på Furuflaten. Prisnivået virker å være høyt i forhold til sammenlignbare områder, kommunen bør derfor vurdere å kjøpe opp disse slik at prisnivået kan kontrolleres. Tindevangen boligfelt er ikke fullført da det er krav om busslomme fra Statens vegvesen. Driften av dette er noe SVV vil overta, og opparbeidelse av busslomme må da dekkes over drift og ikke investering. Det er derfor lagt inn som nytt tiltak for 2016. Kommunen disponerer liteforholdsvis lite byggeklart areal i sentrumsområdet, følgelig kan utbyggere bli avhengig av dispensasjoner fra planformål og avtale med private grunneiere for å realisere slike prosjekter i sentrum. Næring: Inntrykket i dag er at næringsaktiviteten og utbyggingsbehovet i mange tilfeller dreies fra fiskeri og annen tung industri til reiseliv/overnatting/turisme. Områder regulert til industri kan dermed ikke bygges ut til slik virksomhet uten endringer av eksisterende planformål. Slike endringer blir ofte gjort under stort tidspress og fares for lite gjennomtenkte løsninger er derfor tilstedt under slike tilstander. Furuflaten industriområde: Tiltak nord for elva er sterkt frarådet av FM og NVE, kommunen må vurdere om eller på hvilken måte merknadene fra sektormyndighetene skal bli ivaretatt dersom området fylles ut. Dette området er regulert til naturformål og heilokopterlandingsplass, utfylling til industriformål krever dermed endring av reguleringsplan vedtatt 1.9.2012. Kommunen har tilgjengelig tunnelmasser fra Nordnes som kan benyttes til utfyllinger. Utfordringene er å skaffe arealer som er regulert til formålet, før utfyllinger blir utført skal grunnforholdene undersøkes og klareres av fagkyndig foretak. Utfyllinger nord for Cinderellas anlegg er tidligere vurdert som positivt både med hensyn til bedriftens behov og for å ivareta trafikksikkerheten (dagens avkjøring er svært uoversiktlig). Dersom området blir utfylt bør det også lagres tilstrekkelige masser på området slik at dette også kan benyttes til gang- og sykkelsti på Furuflaten. Tiltak som utføres skal ivaretar behovene til industrien, men også interessene til øvrige samfunnsformål. Det bør derfor være målsetningen å utarbeide reguleringsplaner som ivaretar disse interessene før tiltak planlegges iverksatt, man unngår da behovet for raske dispensasjoner som kan medføre lite gjennomtenkte løsninger. Opprettelse av flere offentlige toalett og parkering i kommunal regi vil medføre driftskostnader som man ikke har rom for i dagens budsjett. Det er derfor en forutsetning at gjennomføring av dette tiltaket finansieres av inntekter øremerket til drifta. Før prosjektet igangsettes bør det derfor tas stilling til dette i samråd med bl.a. turistnæringen. Bygg og anlegg Når det gjelder større og viktige prosjekt i 2016 fremheves oppstart med arbeid rettet mot renovering av Lenangen skole, vurdering av kommunens eiendomsmasse og utnytting av eksisterende bygningsmasse rundt skolen. 45 -164- Det ble i 2014 vedtatt kjøp av eksisterende rådhus, og under forutsetning at kjøpet gjennomføres, vil det bli gjort oppstart av arbeidet med forprosjektering av funksjonene som skal lokaliseres i rådhuset. Rammebetingelse for denne prosessen vil bl.a. være strategidokumentet for kommunal eiendomsforvaltning. Vedlikeholdsetterslepet på kommunens bygninger er betydelig, Lyngen kommune vil starte opp arbeidet med plan for vedlikehold fra årsskiftet. Det synes allikevel klart at tiltak må iverksettes i 2016 for å opprettholde, og helst heve, standarden på kommunens bygningsmasse. Kommunale veier og kaier På veisiden ønsker rådmannen å signalisere at det legges opp til at det tas økonomisk høyde for å få skiftet ut resterende, ikke-godkjente veilysarmaturer langs kommunale og fylkesveier. Dette arbeidet planlegges å være sluttført innen 2016. Videre er det lagt opp til satsing på asfaltering f.o.m. 2016. Før asfaltering utføres må eventuelle oppgraderinger av veikroppen og utskifting av stikkrenner utføres. Veivedlikeholdsplan datert 30.5.2014 må legges til grunn for vedlikeholdstiltak på kommunale veier. Når det gjelder kommunens kaianlegg er det behov for nødreparasjon av Furuflaten kai i 2016. Videre legger rådmannen opp til at det foretas utbedringer av kommunens kaianlegg i Nord-Lenangen, samt at det iverksettes omfattende utbedringer av Furuflaten kai i 2016. Vann og avløp, (VA) På vann og avløpssiden planlegges for 2016 løpende mindre vedlikeholds- og driftstiltak. Det er imidlertid et stort behov for å bytte ut gammelt ledningsnett som er utført med ukurante dimensjoner med dårlig kvalitet, slik at lekkasjer ofte oppstår. Dette fører til usikker vannforsyning for innbyggere og næringsliv, samt til høye drifts- og vedlikeholdskostnader som følge av nødløsninger. De ulike tiltakene for vannforsyningen finansieres via kommunens fondsmidler. For nye anlegg planlegges fullføring av infrastruktur for vann og avløp på Innereidet boligfelt, (ca. 10 tomter). Videre er det i 2015 iverksatt utarbeidelse av hovedplan for vann og avløp for hele Lyngen kommune, som vil danne utgangspunktet for videre oppgradering av VA. Arealplan og samfunnsutvikling Hovedtiltakene på plansiden vil være primært koplet opp til videreføring og sluttføring av arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel samt gjennomføre utarbeidelse av ny kommunal planstrategi. Endring av eiendom, (fradeling), oppmåling og byggesak Det er, etter rådmannens vurdering, viktig for god økonomisk styring at Lyngen kommune utnytter inntektspotensialet på de områdene som kan avgiftsbelegges ved at tjenesteproduksjonen/driften i størst mulig grad skjer til selvkost. Kommunen har i dag ansatt en byggesaksbehandler i 100 % prosjektstilling ut 2015, for å sikre rask saksbehandling og å kunne tilby god og nødvendig veiledning i byggesaker bør byggesaksbehandler i fast stilling opprettes fra 2016. Tilstrekkelig ressurser på dette området vurderes som en viktig del i forhold til næringslivsutvikling, bosetning og utvikling av kommunen. Det ligger til byggesaksbehandler å forestå saker som kommer inn under kommunens ansvarsområde i forurensingsforskriften. 46 -165- Gebyrnivået på bygge- og delingssaker skal ligge på et slik nivå at disse dekker kommunens utgifter på området. Etter gjeldende regulativ er gebyret for enebolig kr 7 500, fritidsbolig kr 9 500, tilbygg til bolig/fritidsbolig kr 4 500 for mindre bygninger som ikke skal benyttes til beboelse (garasje<70m2, uthus ol) er gebyret kr 3 100. De fleste byggesaker som behandles dreier seg om tilbygg, garasje mindre enn 70m2 og uthus. Det føres opp forholdsvis få boliger og fritidsboliger. Gebyret for dispensasjonsbehandling av tiltak i strid med gjeldende plan er kr 9 500, slikt gebyr kommer i tillegg til ordinært byggesaksgebyr dersom tiltak ønskes ført opp i område avsatt til annet enn byggeformål. Feiing og brannberedskap Feiing Driftsbudsjettet har ca. samme nivå som i 2015, med unntak av økt feieravgift. Det foretas behovsprøvd feiing i hele kommunen. Tilsyn tas hvert fjerde år. Lyngen kommune vil få utfordringer med å få utført feiertjenesten i 2016, og man må se på alternative løsninger på dette. Brannberedskap Kompetanseheving av brannmannskapene vil fortsette i 2016. Bevilgning til dette fås over statsbudsjettet. Nødnett tas i bruk i 9. desember 2015, og alle mannskaper vil da ha egen radio. Dette medfører økte utgifter for Lyngen kommune på ca. 250 000 per år i abonnementsavgift til staten. Godtgjørelse til brannmannskapene for bæring av personsøker har til nå vært kr 9 200 per år, noe som er lavest i landet. Det har derfor blitt fremmet krav om økt godtgjøring, noe som medfører økning i budsjettet – jf. nye tiltak. Lyngen brann og redning har fortsatt ikke fått gehør fra Statens vegvesen om bevilgning til å ivareta beredskapen i Pollfjelltunnelen. 47 -166- 2.6 Ramme 6 og 7 – finans og inntekter Ramme: 6 Finans 8000 SKATTER,RAMMETILSKUDD M.V. 8900 AVSKRIVNINGER (MOTPOST) Sum ramme: 6 Finans Budsjett 2015 Budsjett 2016 8 188 4 414 -1 338 -1 251 6 850 3 163 Avsetning til lønnsreserve er økt med kr 900 000 ihht forventet lønnsvekst på 3 % for 2016. Ramme: 7 Budsjettskjema 1A Budsjett 2015 Budsjett 2016 8001 EIENDOMSSKATTEKONTOR -6 500 -6 500 9000 RENTER,AVDRAG, FIN.TRANS.ÅRSOPPGJØR -182 553 -185 424 Endringer disposisjonsfond -277 Sum ramme: 7 Budsjettskjema 1A -189 053 -192 201 Eiendomsskatt beholdes på 5 promille i 2016. For å oppnå balanse må disposisjonsfond reduseres med kr 277 000. Dette har i hovedsak sammenheng med ny busslomme på Tindevangen. Avsetning til disposisjonsfond for 2016 blir da 5, 379 mill. kroner. 48 -167- 3 VEDLEGG 3.1 Gebyrregulativ Vedlagt saksfremlegg. Blir lagt til etter endelig vedtak i kommunestyret. 3.2 Økonomiske oversikter Vedlegges når saken er ferdigbehandlet i kommunestyret. 49 -168-
© Copyright 2024