Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg Mediå RA, Bergsmo RA og

Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA og Harran RA
2015-02-13 Oppdragsnr.: 5143947
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA og Harran RA
Rev.
0
Dato:
Beskrivelse
2015-02-13
Revisjon: 0
Utarbeidet Fagkontroll Godkjent
FÅS
FÅS
FÅS
Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult.
Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i
større utstrekning enn formålet tilsier.
Norconsult AS | Kongens gt 27, NO-7713 Steinkjer
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 2 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA og Harran RA
Revisjon: 0
Innhold
1
Innledning
6
2
Mediå avløpsrenseanlegg
7
2.1
Status og problemstillinger
7
2.1.1 Oppbygging av anlegget
7
2.1.2 Rensekrav og renseeffekt
8
2.1.3 Tilstand og problemområder
8
2.2
9
Forslag til tiltak
2.2.1 Kortsiktige tiltak og driftstiltak
2.2.2 Prosessomlegging
9
9
2.2.3 Anleggstiltak og ombygging
10
2.3
11
Kostnader
2.3.1 Forutsetninger og grunnlag
11
2.3.2 Ombygging og rehabilitering av eksisterende anlegg
11
2.3.3 Nytt biologisk-kjemisk anlegg
12
2.3.4 Infiltrasjonsanlegg
12
3
Bergsmo avløpsrenseanlegg
13
3.1
Status og problemstillinger
13
3.1.1 Oppbygging av anlegget
13
3.1.2 Rensekrav og renseeffekt
13
3.1.3 Tilstand og problemområder
14
3.2
15
Forslag til tiltak
3.2.1 Kortsiktige tiltak og driftstiltak
15
3.2.2 Prosessomlegging
15
3.2.3 Anleggstiltak og ombygging
16
3.3
16
Kostnader
3.3.1 Forutsetninger og grunnlag
16
3.3.2 Rehabilitering og utbedring av eksisterende anlegg
16
3.3.3 Slamavskiller og infiltrasjonsanlegg
17
4
Harran avløpsrenseanlegg
18
4.1
Status og problemstillinger
18
4.1.1 Oppbygging av anlegget
18
4.1.2 Rensekrav og renseeffekt
18
4.1.3 Tilstand og problemområder
19
4.2
20
Forslag til tiltak
4.2.1 Kortsiktige tiltak og driftstiltak
20
4.2.2 Prosessomlegging
20
4.2.3 Anleggstiltak og ombygging
21
4.3
21
Kostnader
4.3.1 Forutsetninger og grunnlag
21
4.3.2 Utvidelse av overbygg mm.
21
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 3 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA og Harran RA
Revisjon: 0
5
Videre arbeid
22
5.1
Sluttvurdering og prioritering
22
5.1.1 Generelt 22
5.1.2 Mediå renseanlegg
22
5.1.3 Bergsmo renseanlegg
22
5.1.4 Harran renseanlegg
22
5.2
Forslag til handlingsplan
23
6
Referanser
24
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 4 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Sammendrag
Grong kommune har satt i gang arbeidet med å få utarbeidet hovedplan vannforsyning og hovedplan
avløp. Som en del av grunnlaget for hovedplan avløp skal det gjennomføres en tilstandsvurdering av
de 3 høygradige avløpsrenseanleggene i kommunen. Dette gjelder Mediå RA, Bergsmo RA og
Harran RA, og nødvendige og aktuelle tiltak på anleggene skal vurderes og prioriteres i
hovedplanen.
I tilstandsbeskrivelsen er det foretatt en gjennomgang av anleggene med beskrivelse av anleggene
med status i forhold til anleggsutforming og teknisk tilstand, utslippstillatelser, oppnådd renseeffekt
og problemområder. Det er videre beskrevet og vurdert alternative tiltak for å sikre at anleggene
oppfyller rensekravet og opprettholder god teknisk tilstand og standard. For bedre å kunne vurdere
nytte i forhold til kostnadene, er det gjort grove kostnadsanslag basert på erfaringspriser fra lignende
og tilsvarende anlegg og budsjettpriser fra leverandører av komplette anlegg. Det er også tatt med
løsninger som innebærer store ombygginger og omlegging av renseprosessene.
Ved valg av tiltak bør generelt legges vekt på å velge løsninger som gir lave framtidige driftsutgifter.
Dette tilsier bruk av enkel forbehandling i slamavskiller etterfulgt av naturbaserte rensemetoder i
form av infiltrasjon eller lignende, forutsatt at områder med egnede infiltrasjonsmasser finnes i
rimelig nærhet.
Ut fra dette er følgende handlingsplan skissert:
Administrative og forberedende tiltak i prioritert rekkefølge som foreslås gjennomført i løpet av 2015:
1. Endre utslippstillatelsen for Harran renseanlegg slik at den blir i samsvar med
forurensningsforskriften.
2. Gjennomføre grunnundersøkelser for å avklare mulig område for infiltrasjon for Mediå
renseanlegg.
3. Gjennomføre grunnundersøkelser for å dokumenter infiltrasjonsforholdene ved Bergsmo
renseanlegg.
4. Utarbeide forprosjekt for å finne framtidig løsning for Mediå renseanlegg.
Tiltak som krever betydelige investeringer, og som bør vurderes i hovedplan avløp og kommunens
økonomiplan:
5. Ombygging/oppgradering av Mediå renseanlegg basert på anbefalingene i forprosjektet.
6. Ombygging av Bergsmo renseanlegg til forbehandling i slamavskiller og
oppgradering/utvidelse av infiltrasjonsanlegget.
7. Utvidelse av Harran renseanlegg med kjemikalierom og tildekking av bassenger.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 5 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
1
Revisjon: 0
Innledning
Grong kommune har satt i gang arbeidet med å få utarbeidet hovedplan vannforsyning og
hovedplan avløp. Som en del av grunnlaget for hovedplan avløp skal det gjennomføres en
tilstandsvurdering av de 3 høygradige avløpsrenseanleggene i kommunen. Dette gjelder
Mediå RA, Bergsmo RA og Harran RA, og nødvendige og aktuelle tiltak på anleggene skal
vurderes og prioriteres i hovedplanen.
Det foreligger gamle, men gyldige utslippstillatelser for alle anleggene, men ingen av
tillatelsene er i samsvar med kravene som er fastsatt i Forurensningsforskriften /1/. Dersom
anleggene beholdes uten større ombygginger eller utvidelser, vil de gamle utslippstillatelsene
fortsatt gjelde, men kommunen som forurensningsmyndighet kan utstede nye tillatelser i
samsvar med Forurensningsforskriften /1/.
Ved eventuell fullstendig ombygging og/eller vesentlig utvidelse av kapasiteten på
renseanleggene, vil forskriftenes krav slå inn, og det blir behov for nye utslippstillatelser.
Norconsult AS er engasjert til å bistå kommunen med denne tilstandsvurderingen, og
utredningsarbeidet er utført ved firmaets Steinkjerkontor med Finn-Åge Søråsen som
saksbehandler. Kontaktpersoner i Grong kommune har vært Stig Moum, Kjell Brauten og
Torbjørn Gåsbakk.
Søråsen har tidligere foretatt en driftsgjennomgang av anleggene på Mediå og Harran, og
egen rapport fra dette arbeidet foreligger /2/. Deler av beskrivelsen av anleggene er basert på
denne rapporten, men med oppdatering til dagens situasjon.
Som vesentlig grunnlag for tilstandsvurderingen er det gjennomført befaringer på alle
renseanleggene. Viktig grunnlagsmateriale er i tillegg gjort tilgjengelig for Norconsult. Dette
gjelder bl.a. driftserfaringer, gjeldende utslippstillatelser, rapportering til Kostra og resultat av
avløpsanalyser på innløp og utløp.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 6 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
2
Revisjon: 0
Mediå avløpsrenseanlegg
2.1
STATUS OG PROBLEMSTILLINGER
2.1.1
Oppbygging av anlegget
Mediå avløpsrenseanlegg ble bygd i 1976/77 som et tradisjonelt biologisk aktivslamanlegg
med luftet slamlager. Anlegget er senere bygd om og rehabilitert ved flere anledninger. I
1995 fikk anlegget nytt biologisk rensetrinn basert på Kaldnes medium for biofilmbærer, og
slambehandlingen ble supplert med sentrifuge for avvanning av slam og slamcontainer.
Ved senere ombygginger, bl.a. i 2005, ble skruepumpen på innløp skiftet ut med 2 stk.
tørroppstilte pumper montert på gulvnivå, og innløpskvern ble løftet slik at den ikke kommer
ned i sandfanget. Biofilmbærer i ett av luftebassengene er også nylig skiftet ut med nytt
medium med større dimensjon på hver enhet.
Slamsentrifugen er satt ut av drift, og slamtømming utføres i dag av innleid firma og slam
transporteres til kompostering. Det skjer ingen avvanning på anlegget.
Anlegget er utstyrt med lagertank for fellingskjemikalier og tilhørende doseringsutstyr, men
dette har aldri vært i bruk.
Det er nylig lagt inn nytt hovedinntak for strøm til yttervegg, men ikke ført inn i hovedskap.
Avløpsrensingen består i dag av følgende hoveddeler/prosessenheter:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Innløpspumper (2 stk tørroppstilte med turtallsregulering)
Nødoverløp fra innløpspumpesump
Kvern
Luftet sandfang
Forsedimentering (2 kammer) med mulighet for lufting
Bioreaktor med Kaldnes medium for biofilmbærer (2 trinn)
Kjemikaliedosering (ikke i bruk)
Flokkulering (integrert i innløpstrakt til sedimenteringsbasseng)
Ettersedimentering med slamskrape
Utløpskum med mengdemåler
Automatiske prøvetakere på innløp og utløp
Luktrensing av avsug fra kummer og bassenger basert på korallsand og barkfilter.
Slambehandlingen kommer i tillegg med følgende hoveddeler/prosessenheter:
•
•
•
•
•
Slamlager (2 kammer) med luftere, omrører/strømsetter og dekanteringstrakt
Slampumpe (eksenterskruepumpe)
3
Sentrifuge med kapasitet 3,5 – 5,0 Nm /h (ikke i bruk)
Ledning for tilbakeføring av rejektvann til andre bioreaktortrinn (ikke i bruk)
Container på containervogn for avvannet slam (ikke i bruk).
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 7 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
2.1.2
Revisjon: 0
Rensekrav og renseeffekt
I gjeldende utslippstillatelse datert 14.11.75 er det gitt tillatelse til utslipp av avløpsvann fra
1500 personekvivalenter (pe) og satt krav om rensing av avløpsvannet i biologisk
renseanlegg av typen aktiv slam. Dette innebærer følgende rensekrav for organisk stoff:
•
•
•
Maksimal konsentrasjon i utløp:
Maksimal total utslippsmengde pr. 100 pe:
Prosentvis rensegrad:
30 mg BOF7/l
0,9 kg BOF7/d
85 %
Forurensningsforskriften /1/, § 13-7, har krav om at kommunalt avløpsvann med utslipp til
følsomt og normalt område (bl.a. til elv og innsjø) minst skal etterkomme 90% reduksjon av
fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
I følge kommunens rapportering til Kostra er Mediå renseanlegg dimensjonert for 1700 pe og
var belastet med 1600 pe inkl. overløp i 2013. Antall innbyggere tilknyttet anlegget er oppgitt
til 1290, og det er 10 fritidsboliger tilknyttet. Avløpsmengden (hydraulisk belastning) varierer
3
mye over året og har et gjennomsnitt på ca. 290 m /døgn.
Hver måned tas det ut innløps- og utløpsprøver i form av blandprøver over én dag. Prøvene
sendes PreBIO Namsos AS hvor de analyseres med hensyn på biokjemisk oksygenforbruk
(BOF5) og totalfosfor (tot-P). Rapporteringen til Kostra for 2012 og 2013 viser midlere
konsentrasjoner for BOF5 i gjennomsnitt for hvert år som er over det dobbelte av det
utslippstillatelsen krever.
Analyser av 6 innløps- og utløpsprøver fra første halvår 2014 viser følgende innløps- og
utløpskonsentrasjoner for organisk stoff (standard analyseparameter er endret fra BOF7 til
BOF5):
•
•
•
Midlere innløpskons.:
298 mg BOF5/l (maks-/min.-verdi er 530 / 190 mg BOF5/l)
Midlere utløpskons.:
62 mg BOF5/l (maks-/min.-verdi er 100 / 14 mg BOF5/l)
Midlere renseeffekt: 79 %
Situasjonen i første halvår 2014 er altså omtrent som de 2 siste årene, med en betydelig
overskridelse av utslippstillatelsen.
I forbindelse med driftsgjennomgangen i 2004-05 /2/, ble det gjennomført en del enkle
strakstiltak (stoppet lufting i forsedimentering og nye rutiner for avvanning av slam). Analyser
av avløpsprøver fra høsten 2004 og vinteren 2005 viste gode renseresultater slik at kravene i
utslippstillatelsen da ble overholdt.
I forhold til en eventuell endring av utslippstillatelsen til standardvilkår i
Forurensningsforskriften /1/, kan det være aktuelt å vurdere rensegraden for fosfor. Kravet i
forskriften er 90 % fosforfjerning, mens det biologiske rensetrinnet bare klarer ca. 50 %. Dette
er imidlertid bedre enn det som kan forventes i et rent mekanisk biologisk renseanlegg.
2.1.3
Tilstand og problemområder
Under befaring på anlegget 13.10.14 ble det påvist enkelte uheldige driftsforhold og delvis
uheldig utforming av selve anlegget.
Følgende forhold ble registrert:
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 8 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Revisjon: 0
Driftstid på nødoverløp registreres ikke.
Automatisk prøvetaker på innløp fungerer ikke.
Tørroppstilte innløpspumper må evakueres for luft av og til etter pumpestopp.
Kvern har problemer med at noe kloakksøppel ikke kvernes, men henger seg på
kvernsteinen og samles i kvernhuset slik at det må fjernes manuelt.
Dårlig tetting rundt kvern.
Usikkerhet om mengde biofilmbærer i andre kammer (hvor det ikke er skiftet til større
enheter) er tilstrekkelig.
Usikkerhet om luftmengde er tilstrekkelig da bare én av to blåsemaskiner er i drift.
Problemer med tetting av sil mellom biotrinn og ettersedimentering.
Mengdemåler på utløp er ute av drift.
Innføring av overskuddsslam i slamlager er uheldig utformet og uheldig plassert og gir
omrøring under slampumping (innføring ved overflaten i bassenget like ved
dekanteringstrakt).
Slamlager er stort og gir gammelt slam slik at organisk stoff i partikulær form omdannes til
løst organisk stoff som følger rejektvannet fra avvanningen (ikke problem nå når
avvanningen er ute av drift)
Lang lagringstid i slamlager gir anaerobe forhold og risiko for luktproblemer.
Sterk lukt inne i bassenghall (kan skyldes anarobe forhold i slamlager, dårlig tetting over
basseng og for svakt avtrekk).
Trolig manglende spyling av slamlager ved slamtømming og avvanning.
Anlegget bar preg av dårlig orden og renhold, bl.a. var det tørket slam og skitt ved luker
og på betongdekke over bassenger.
Innvendig kledning på vegger og himling samt dører og vinduer er i noe dårlig forfatning
og er delvis ikke reparert etter ombygging og skader.
2.2
FORSLAG TIL TILTAK
2.2.1
Kortsiktige tiltak og driftstiltak
Generelt bør det foretas en grundig opprydding og rengjøring av hele anlegget. Materiell og
utstyr som er lagret der, og som ikke er nødvendig for daglig drift, bør kunne fjernes.
Mengdemåler bør utbedres og kalibreres.
Forsøksvis foreslås at luftere i forsedimentering kjøres av og til for å hindre at avsatt slam blir
anaerobt. Dette sikrer også at slammet letter pumpes over til slamlager. Omrøring av det
anaerobe slammet øker risiko for lukt, og strømsetter bør ikke gå kontinuerlig. Omrøring gir
imidlertid god homogenisering av slammet og strømsetter bør derfor gå før og under
slamtømmimg. Det er videre en fordel om det kan tilsettes luft på sugesiden av propell på
strømsetter.
Åpninger ved luker over kummer og bassenger og ved rørføringer gjennom dekker og luker
bør tettes så godt som mulig for å sikre at punktavsuget virker effektivt.
Dersom foreslåtte tiltak foran ikke gir vesentlig reduksjon i luktproblemene, bør kapasiteten på
punktavsuget over slamlageret økes.
2.2.2
Prosessomlegging
Mediå renseanlegg drives i dag som et mekanisk-biologisk anlegg. Anlegget har imidlertid
utstyr for kjemikaliedosering og flokkulering, og er dermed forberedt for kjemisk rensetrinn.
Dette er i samsvar med uttalelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gitt ved brev av
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 9 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
26.05.94 i forbindelse med den da planlagte ombyggingen av anlegget, en ombygging som
senere er gjennomført.
Kravet i utslippstillatelsen gjelder imidlertid bare organisk stoff. Det biologiske rensetrinnet
(bioreaktoren) skal sørge for nedbryting av løst organisk stoff ved hjelp av en bakteriekultur.
En del organisk stoff vil imidlertid være bundet til partikler og slam. Effektiv utfelling og
separasjon av partikler og slam i sedimenteringsbassenget er derfor av stor betydning for å
oppnå god nok renseeffekt.
Innholdet av partikulært stoff i utløpet måles som regel som suspendert stoff (SS).
Avløpsprøvene fra de siste årene er ikke analysert for SS, og det er derfor vanskelig å si noe
sikkert om sedimenteringen fungerer som den skal, og om sammenhengen mellom innholdet
av SS og BOF5. Analyser fra tidligere år viser imidlertid en viss sammenheng mellom
innholdet av SS og BOF7 i utløpet, og ut fra dette er det grunn til å anta at bedre
slamseparasjon også i stor grad vil øke renseeffekten med hensyn på organisk stoff.
Sedimenteringsbassenget er i utgangspunktet tilstrekkelig dimensjonert, og det er dessuten
kostbart å øke overflatearealet eller foreta ombygging til lamellsedimentering, flotasjon eller til
andre mer arealeffektive metoder. Det mest aktuelle tiltaket for å øke separasjonsgraden og
dermed renseeffekten både for SS og BOF5 er da å benytte et koaguleringsmiddel som
tilsettes før sedimenteringen. Integrert i innløpstrakt i sedimenteringsbassenget er det montert
skjermer/ledevegger som skal kunne fungere som flokkuleringsenhet.
En slik omlegging av renseprosessen krever neppe investeringer i nye anlegg, men gir økte
driftskostnader i form av kjemikalieforbruk og økte slammengder. Prosessomleggingen kan
for øvrig gjennomføres tilnærmet uavhengig av de andre tiltakene som er foreslått.
2.2.3
Anleggstiltak og ombygging
Selv etter de ombygginger og utbedringer som er foretatt etter at det var nytt i 1977, framstår
anlegget som noe nedslitt og dårlig vedlikeholdt. Det er derfor behov for en generell
oppgradering både av prosessutstyr og overbygg. Dette krever betydelig investering, og
bygging av et helt nytt anlegg, evt. basert på noen av de betongbassengene som finnes, kan
være et aktuelt alternativ.
Dersom dagens anlegg skal beholdes, bør følgende tiltak gjennomføres:
•
•
•
•
•
•
•
Reparasjon av automatisk prøvetaker på innløp.
Ny forbehandling med lukket innløpsrist inkludert ristgodspresse, skrue og container i
stedet for kvern.
Utskifting av biofilmbærer i andre biotrinn til samme type som i første trinn.
Utskifting av sil mellom andre biotrinn og ettersedimentering til sil med større lysåpning
(forutsetter at biofilmbærer er skiftet).
Overhaling av sentrifuge med automatikk slik at avvanning av slam kan skje løpende, evt.
anskaffelse av ny sentrifuge eller annen type avvanningsmaskin.
Oppgradering av elektrisk anlegg og automatikk med bl.a. nytt styreskap, nye følere og
nye kabelføringer, samt utstyr og programvare for mengdemåling på utløp og registrering
av driftstid på overløp.
Generell oppgradering av overbygg med ny innvendig kledning, nye vinduer og dører mv.
Som alternativ forbehandling kan slamavskiller vurderes. Slamavskiller vil erstatte kvern/rist,
sandfang og forsedimentering, og foreslås dimensjonert for 9 timers oppholdstid. Med dagens
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 10 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
belastning på ca 300 m3/d og noe reserve for framtidig økning i tilrenningen, blir nødvendig
3
våtvolum minst 200 m inkl. slamlager.
For alternativet med nytt anlegg må Forurensningsforskriftens krav til fjerning av fosfor
etterkommes. Flere løsninger bør vurderes, både tradisjonelle høygradige renseanlegg og
løsninger basert på infiltrasjon i grunnen.
Dersom det finnes områder med egnede infiltrasjonsmasser i rimelig nærhet, vil
infiltrasjonsanlegg som regel medføre lavere kostnader både til bygging, vedlikehold og drift.
Det finnes flere vellykkede infiltrasjonsanlegg i drift både i Grong (Bjørgan og Gartland) og
ellers i i Namdalen, bl.a. 2 store anlegg i Overhalla kommune (Skogmo og Skage).
Eksisterende renseanlegg kan da erstattes med slamavskiller og pumpestasjon som pumper
avløpsvannet til infiltrasjonsområdet. Eksisterende betongbassenger kan trolig utnyttes til
slamavskiller og pumpesump. Nødoverløp må fortsatt ledes til Namsen, men vil da være
renset i slamavskiller.
2.3
KOSTNADER
2.3.1
Forutsetninger og grunnlag
Det er ikke utarbeidet kostnadsoverslag, men gjennomført grove anslag basert på
erfaringspriser fra lignende anlegg og innhenting av budsjettpriser på komplette renseanlegg.
Usikkerheten er anslått til +/- 35 %.
Infiltrasjonsanlegg
For alternativet med infiltrasjonsanlegg er det ikke dokumentert at det finnes egnede områder
for infiltrasjon i nærheten av dagens renseanlegg, og følgende forutsetninger er derfor lagt til
grunn for vurdering av kostnadene for denne løsningen:
• Avstand mellom Mediå RA og infiltrasjonsområde er anslått til ca. 2 km inklusive 1
elvekryssing.
2
• Infiltrasjonsmasser med nominell infiltrasjonskapasitet pr døgn på Q = 15 l/m (noe
som vurderes å være et forsiktig anslag, da det bør kunne finnes områder med større
infiltrasjonskapasitet).
• Infiltrasjonsanlegget bygges som 3 åpne bassenger som belastes vekselvis og med
forbehandling i slamavskiller, dvs. dimensjonerende infiltrasjonskapasitet pr. døgn
kan settes til 3Q = 45 l/m2.
• Mediå RA kan bygges om til slamavskiller og pumpestasjon.
2.3.2
Ombygging og rehabilitering av eksisterende anlegg
Anleggskostnader
Ny forbehandling i lukket innløpsrist inkl. skruevaskepresse og container:
Ny slamsentrifuge med automatikk for ubemannet drift:
Oppgradering av elektrisk anlegg inkl. automatikk, registrering og styring:
Oppgradering av prosessutstyr inkl. biofilmbærer i trinn 2 og kjemisk felling:
Rehabilitering av overbygg inkl. ventilasjonsanlegg og utomhus:
SUM ekskl. mva.:
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
kr. 500.000
kr. 1.200.000
kr. 500.000
kr. 400.000
kr. 1.200.000
kr. 3.800.000
2015-02-13 | Side 11 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Driftskostnader pr. år
Tømming og behandling av slam:
Energikostnader:
Kjemikaliekostnader:
Tilsyn, vedlikehold prøvetaking og analyser:
SUM ekskl. mva.:
2.3.3
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
300.000
100.000
50.000
250.000
700.000
Nytt biologisk-kjemisk anlegg
Anleggskostnader
Komplett maskin og prosessteknisk utstyr inkl. automatikk og styring:
Overbygg og utomhusanlegg:
Riving av eksisterende anlegg og midlertidig tiltak under bygging av nytt:
SUM ekskl. mva.:
kr. 4.000.000
kr. 3.500.000
kr. 500.000
kr. 8.000.000
Kostnader til overbygg og utomhusanlegg kan trolig reduseres noe ved å benytte deler av
eksisterende betongbassenger i nytt anlegg.
Driftskostnader pr. år
Tømming og behandling av slam:
Energikostnader:
Kjemikaliekostnader:
Tilsyn, vedlikehold prøvetaking og analyser:
SUM ekskl. mva.:
2.3.4
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
250.000
100.000
50.000
200.000
600.000
Infiltrasjonsanlegg
Anleggskostnader
Grunnundersøkelser, kornfordelingsanalyser og infiltrasjonstester:
Ombygging av renseanlegg til slamavskiller og pumpestasjon:
Pumpeledning ca 2000 m inkl. elvekryssing:
Infiltrasjonsanlegg med fordelingskum og 3 bassenger, hvert på ca 500 m2:
SUM ekskl. mva.:
kr. 100.000
kr. 700.000
kr. 2.400.000
kr. 1.300.000
kr. 4.500.000
Driftskostnader pr. år
Tømming og avvanning/behandling av slam:
Energikostnader:
Tilsyn, vedlikehold prøvetaking og analyser:
SUM ekskl. mva.:
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
kr.
kr.
kr.
kr.
150.000
50.000
100.000
300.000
2015-02-13 | Side 12 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
3
Revisjon: 0
Bergsmo avløpsrenseanlegg
3.1
STATUS OG PROBLEMSTILLINGER
3.1.1
Oppbygging av anlegget
Bergsmo avløpsrenseanlegg ble bygd i 1980/81 som et tradisjonelt biologisk aktiv slamanlegg
med luftet slamlager. Utslippet ble opprinnelig ført til Namsen, men anlegget er senere
supplert med et åpent infiltrasjonsanlegg lokalisert i nedlagt grustak litt lenger ned langs
vassdraget. Etter behandling i det biologiske renseanlegget pumpes avløpsvannet til
infiltrasjonsanlegget.
Det er montert nye blåsemaskiner i renseanlegget, og forbehandlingen er endret fra
maskinrenset rist til kvern.
Slamtømming utføres i dag av innleid firma og slam transporteres til kompostering. Det skjer
ingen avvanning på anlegget.
Avløpsrensingen består i dag av følgende hoveddeler/prosessenheter:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Innløpspumper (2 stk dykkede)
Nødoverløp fra innløpspumpesump
Kvern
Luftet sandfang
Bioreaktor med aktiv slam
Ettersedimentering med roterende slamskrape
Utløpskum med mengdemåler
Automatisk prøvetaker på utløp
Utløpspumper (2 stk. dykkede)
Pumpeledning renseanlegg – infiltrasjonsbasseng
2
Åpent infiltrasjonsbasseng med overflate på ca. 1000 m .
Slambehandlingen kommer i tillegg med følgende hoveddeler/prosessenheter:
•
•
3.1.2
Luftet slamstabiliseringsbasseng
Slamsilo
Rensekrav og renseeffekt
I gjeldende utslippstillatelse datert 08.03.77 er det gitt tillatelse til utslipp av avløpsvann fra
550 personekvivalenter (pe), og satt krav om rensing av avløpsvannet i biologisk renseanlegg
av typen aktiv slam. Dette innebærer følgende rensekrav for organisk stoff:
•
•
•
Maksimal konsentrasjon i utløp:
Maksimal total utslippsmengde pr. 100 pe:
Prosentvis rensegrad:
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
30 mg BOF7/l
0,9 kg BOF7/d
85 %
2015-02-13 | Side 13 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Forurensningsforskriften /1/, § 13-7, har krav om at kommunalt avløpsvann med utslipp til
følsomt og normalt område (bl.a. til elv og innsjø) minst skal etterkomme 90% reduksjon av
fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
I følge kommunens rapportering til Kostra er Bergsmo renseanlegg dimensjonert for 600 pe
og var belastet med 380 pe inkl. overløp i 2013. Antall innbyggere tilknyttet anlegget er oppgitt
til 305, og det er 3 fritidsboliger tilknyttet.
Avløpsmengden (hydraulisk belastning) varierer mye over året og har et gjennomsnitt på ca.
41 m3/døgn.
Hver måned tas det ut innløps- og utløpsprøver i form av blandprøver over én dag. Prøvene
sendes PreBIO Namsos AS hvor de analyseres med hensyn på biokjemisk oksygenforbruk
(BOF5) og totalfosfor (tot-P). Rapporteringen til Kostra for 2012 (ingen verdier er oppgitt for
2013 siden vannet da infiltreres i grunnen) viser midlere konsentrasjoner for BOF5 i
gjennomsnitt over året som er mye lavere enn det utslippstillatelsen krever.
Analyser av 2 innløps- og utløpsprøver (fra selve renseanlegget før infiltrasjon) fra første
halvår 2014 (januar og april) viser følgende innløps- og utløpskonsentrasjoner for organisk
stoff (standard analysemetode er endret fra BOF7 til BOF5):
•
•
•
Midlere innløpskons.:
Midlere utløpskons.:
Midlere renseeffekt:
120 mg BOF5/l (maks-/min.-verdi er 140 / 99 mg BOF5/l)
41 mg BOF5/l (maks-/min.-verdi er 70 / 11 mg BOF5/l)
66 %
Situasjonen i første halvår 2014 er altså vesentlig dårligere enn i 2012, og viser en betydelig
overskridelse av utslippstillatelsen dersom utslippet var ført ut i Namsen. Avløpsvannet fra
renseanlegget blir imidlertid infiltrert i grunnen, og total renseeffekt kan derfor ikke måles.
I forhold til en eventuell endring av utslippstillatelsen til standardvilkår i
Forurensningsforskriften /1/, kan det være aktuelt å vurdere rensegraden for fosfor. Kravet i
forskriften er 90 % fosforfjerning, mens det biologiske rensetrinnet bare klarer ca. 45 %. Dette
er likevel noe bedre enn det som kan forventes i et biologisk renseanlegg.
Det er viktig å være klar over at dette er avløpsvann som pumpes videre til et åpent
infiltrasjonsanlegg og at renseeffekten etter infiltrasjon er god.
3.1.3
Tilstand og problemområder
Vurdering av resultatene fra analyser av innløp og utløp i 2014 viser at utslippet fra Bergsmo
renseanlegg, før det ledes til infiltrasjon, har for høy konsentrasjon av organisk stoff, mens
situasjonen i 2012 var vesentlig bedre i følge rapporteringen til Kostra. Dette indikerer at
renseanlegget alene ikke har god nok effekt, og at det er nødvendig med infiltrasjonsanlegget.
Dimensjoneringskontroll gjennomført i forbindelse med en tilstandsvurdering som ble utført av
fylkesmannen i 1994 /3/ konkluderer med at sandfang og sedimenteringsbasseng er godt
dimensjonert, mens både luftebasseng og slamstabiliseringsbasseng er underdimensjonert.
Med dagens belastning på knapt 400 pe, vurderes imidlertid anlegget å ha tilstrekkelig
kapasitet.
Under befaringen ble det i tillegg påvist enkelte uheldige driftsforhold og delvis uheldig
utforming av selve anlegget.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 14 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Følgende forhold nevnes spesielt:
•
•
•
•
•
•
•
•
Liten pumpesump på innløp.
Liten kapasitet på utløpspumper.
Mengdemåler er trolig ute av drift.
Anlegget bar preg av noe dårlig orden og renhold.
Innvendig kledning på vegger og himling er i noe dårlig forfatning.
Takrenner er fulle av mose og skitt.
Infiltrasjonsbasseng har fritt vannspeil ca. 0,5 m over bunnen og dette indikerer
tilslamming av bunnen og/eller for liten infiltrasjonskapasitet.
Infiltrasjonsområdet ligger for lavt i forhold til vannstanden i Namsen og gir problemer
med kort avstand grunnvannsspeilet og risiko for oversvømmelse ved flom.
3.2
FORSLAG TIL TILTAK
3.2.1
Kortsiktige tiltak og driftstiltak
Generelt bør det foretas en grundig opprydding og rengjøring av hele anlegget. Materiell og
utstyr som er lagret der og som ikke er nødvendig for daglig drift bør kunne fjernes.
Mengdemåler kontrolleres og eventuelt settes i stand slik at den viser riktig verdi.
Dersom det er mulig, bør infiltrasjonsbassenget tørrlegges, og avsatt bunnslam fjernes.
Tømming kan utføres ved at avløpsvannet fra renseanlegget føres ut i Namsen (som
opprinnelig forutsatt) i en kortere periode, fortrinnsvis når det er god vannføring i elva.
3.2.2
Prosessomlegging
Bergsmo renseanlegg drives i dag som et biologsk anlegg med påfølgende infiltrasjon i
grunnen. Kravet i utslippstillatelsen gjelder fjerning av organisk stoff i aktiv slamanlegg. Det
biologiske rensetrinnet (bioreaktoren) skal sørge for nedbryting av løst organisk stoff ved hjelp
av en bakteriekultur. En del organisk stoff vil imidlertid være bundet til partikler og slam.
Effektiv utfelling og separasjon av partikler og slam i sedimenteringsbassenget er derfor av
stor betydning for å oppnå god nok renseeffekt.
Avløpsprøvene fra de siste årene er ikke analysert med hensyn på suspendert stoff (SS), og
det er derfor vanskelig å si noe sikkert om sedimenteringen fungerer som den skal, det er
imidlertid grunn til å anta at bedre slamseparasjon også i stor grad vil øke renseeffekten med
hensyn på organisk stoff.
Tilsetting av koaguleringsmiddel
Sedimenteringsbassenget er i utgangspunktet mer enn tilstrekkelig dimensjonert. Det mest
aktuelle tiltaket for å øke separasjonsgraden og dermed renseeffekten, er derfor å benytte et
koaguleringsmiddel som tilsettes før sedimenteringen. Ved å tilsette flokkuleringsmiddelet ved
enden av luftebassenget, før innløpet til sedimenteringsbassenget, vil en trolig oppnå
tilfredsstillende innblanding og flokkulering. Alternativt kan det settes inn et eget
flokkuleringsbasseng ved å ta i bruk deler av slamstabiliseringsbassenget til dette formålet.
Med en slik løsning vil anlegget trolig også kunne tilfredsstille kravet i Forurensningsforskriften
/1/ om minst 90 % fjerning av fosfor.
Før en foretar en slik prosessomlegging, bør dagens løsning med Infiltrasjon i grunnen
forbedres i form av et bedre og mer effektivt infiltrasjonsbasseng.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 15 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Slamavskilling og infiltrasjon i grunnen
Siden det allerede er tatt i bruk et område med egnede masser for infiltrasjon, kan det være et
godt alternativ å vurdere en løsning med enkel forbehandling i form av slamavskilling og
pumping til infiltrasjonsbasseng. Eksisterende anlegg kan da bygges om til slamavskiller.
Infiltrasjonsbassenget anbefales utført med minst 2, gjerne 3 uavhengige bassenger som kan
belastes hver for seg, og slik at ett basseng mottar avløpsvannet i en periode på 2 – 3
måneder, mens det/de andre får hvile. Etter periodens utløp ledes avløpsvannet til det andre
bassenget. En slik løsning gjør at det er mulig å tørrlegge bassengbunnen og fjerne eventuelt
bunnfelt slam.
Infiltrasjonsanlegg for avløpsvann som bare har passert slamavskiller, krever større effektivt
infiltrasjonsareal enn infiltrasjonsanlegg for tilsvarende avløpsmengde fra høygradig
renseanlegg. Før en velger en slik løsning, må det derfor gjennomføres grundigere
undersøkelser av infiltrasjonsforholdene i form av kornfordelingsanalyser og eventuelt
infiltrasjonstester.
3.2.3
Anleggstiltak og ombygging
Anlegget er gammelt og framstår som noe nedslitt og dårlig vedlikeholdt. Det er derfor behov
for en generell oppgradering både av prosessutstyr og overbygg. Dette krever noe
investering, og omlegging av prosessen til slamavskilling og infiltrasjon i grunnen som nevnt
foran, bør vurderes som et aktuelt alternativ.
Dersom dagens anlegg skal beholdes, bør følgende tiltak gjennomføres:
•
•
•
Nye utløpspumper med større kapasitet.
Generell oppgradering av overbygg med ny innvendig kledning, nye vinduer og dører mv.
Ombygging av infiltrasjonsanlegget til 2 uavhengige bassenger som kan belastes hver for
seg, og med tilhørende ventilkum for styring og regulering av tilførselen til bassengene.
3.3
KOSTNADER
3.3.1
Forutsetninger og grunnlag
Det er ikke utarbeidet kostnadsoverslag, men gjennomført grove anslag basert på
erfaringspriser fra lignende anlegg. Usikkerheten er anslått til +/- 35 %.
3.3.2
Rehabilitering og utbedring av eksisterende anlegg
Anleggskostnader
Grunnundersøkelser, kornfordelingsanalyser og infiltrasjonstester:
Nye utløpspumper:
Oppgradering av infiltrasjonsanlegg med deling i 2 bassenger:
Utbedring av prøvetakere og vannmåler:
Rehabilitering av overbygg inkl. ventilasjonsanlegg og utomhus:
SUM ekskl. mva.:
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
30.000
100.000
100.000
50.000
400.000
680.000
2015-02-13 | Side 16 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Driftskostnader pr. år
Tømming og avvanning/behandling av slam:
Energikostnader:
Tilsyn, vedlikehold, prøvetaking og analyser:
SUM ekskl. mva.:
3.3.3
kr.
kr.
kr.
kr.
100.000
30.000
120.000
250.000
kr.
kr.
kr.
kr.
kr.
30.000
100.000
250.000
200.000
580.000
kr.
kr.
kr.
kr.
50.000
20.000
60.000
130.000
Slamavskiller og infiltrasjonsanlegg
Anleggskostnader
Grunnundersøkelser, kornfordelingsanalyser og infiltrasjonstester:
Nye utløpspumper:
Ombygging av renseanlegg til slamavskiller:
Oppgradering og utvidelse av infiltrasjonsanlegg med deling i 2 bassenger:
SUM ekskl. mva.:
Driftskostnader pr. år
Tømming og avvanning/behandling av slam:
Energikostnader:
Tilsyn, vedlikehold, prøvetaking og analyser:
SUM ekskl. mva.:
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 17 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
4
Revisjon: 0
Harran avløpsrenseanlegg
4.1
STATUS OG PROBLEMSTILLINGER
4.1.1
Oppbygging av anlegget
Harran avløpsrenseanlegg ble bygd i 1989 som et mekanisk-kjemisk anlegg med utslipp via
lukket infiltrasjon i grunnen nedenfor anlegget. Infiltrasjonsforholdene var dårligere enn antatt,
og anlegget er senere (ca 1992) ombygd med nytt biologisk rensetrinn basert på Kaldnes
medium for biofilmbærer og utslipp i Namsen. Infiltrasjonsanlegget ble da koblet ut.
Det biologiske rensetrinnet er plassert i det første av de to opprinnelige flokkuleringskamrene
og er derfor noe underdimensjonert.
Det er nylig montert ny doseringspumpe for fellingskjemikaliet.
Slamtømming utføres i dag av innleid firma og slam transporteres til kompostering. Det skjer
ingen avvanning på anlegget.
Avløpsrensingen består i dag av følgende hoveddeler/prosessenheter:
•
•
•
•
•
•
•
•
Slamavskiller (2 kammer)
Bioreaktor med Kaldnes medium for biofilmbærer (ett trinn)
Kjemikaliedosering (Kemira ALG Al-sulfat med 17-18 % Al2O3)
Flokkulering (2 kammer)
Sedimentering med roterende slamskrape
Utløpskum med mengdemåler og automatisk prøvetaker.
Slamlager integrert i slamavskiller (3. kammer).
Luktrensing i barkfilter med Leca-klinker
Slam fra sedimenteringsbassenget føres (pumpes med mammutpumpe) til eget kammer i
slamavskiller (3. kammer) slik at det oppnås en viss grad av forfelling ved at rejektvannet
føres inn sammen med avløpsvannet.
I forbindelse med slamtømming foretas omrøring i slamavskilleren for å homogenisere
slammet og unngå at slam avsettes i hjørner.
4.1.2
Rensekrav og renseeffekt
I gjeldende utslippstillatelse datert 23.10.92 (opphever tidligere tillatelse datert 14.04.89) er
det satt krav om rensing av avløpsvannet i biologisk-kjemisk renseanlegg. Dette innebærer
følgende rensekrav for organisk stoff og fosfor:
•
•
•
Midlere konsentrasjon i utløp:
Midlere utslippsmengde pr. 100 pe:
Prosentvis rensegrad:
20 mg BOF7/l
0,6 kg BOF7/d
90 % for BOF7
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
1,0 mg tot-P/l
0,06 kg tot-P/d
80 % for tot P
2015-02-13 | Side 18 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Forurensningsforskriften /1/, § 13-7, har krav om at kommunalt avløpsvann med utslipp til
følsomt og normalt område (bl.a. til elv og innsjø) minst skal etterkomme 90% reduksjon av
fosformengden beregnet som årlig middelverdi av det som blir tilført renseanlegget.
I følge kommunens rapportering til Kostra er Harran renseanlegg dimensjonert for 600 pe og
var belastet med 390 pe inkl. overløp i 2013. Antall innbyggere tilknyttet anlegget er oppgitt til
292, og det er 2 fritidsboliger tilknyttet. Avløpsmengden (hydraulisk belastning) varierer mye
3
over året og har et gjennomsnitt på ca. 36 m /døgn.
Hver måned tas det ut innløps- og utløpsprøver i form av blandprøver over én dag. Prøvene
sendes PreBIO Namsos AS hvor de analyseres med hensyn på biokjemisk oksygenforbruk
(BOF5) og totalfosfor (tot-P). Rapporteringen til Kostra for 2012 og 2013 viser midlere
konsentrasjoner for BOF5 i gjennomsnitt for hvert år, som overskrider kravet i
utslippstillatelsen. Avviket i 2013 er lite da midlere konsentrasjon var 21 mg BOF5/l, mens
konsentrasjonen i 2012 var 29 mg BOF5/l.
Når det gjelder fosfor, overholdes kravet til midlere konsentrasjoner for tot-P i gjennomsnitt for
hvert år, men maksimal konsentrasjon av fosfor er så høyt som 2,8 og 3,9 mg/l målt som tot-P
for årene 2012 og 2013.
Analyser av 6 innløps- og utløpsprøver fra første halvår 2014 viser følgende innløps- og
utløpsmengder av organisk stoff (standard analysemetode er endret fra BOF7 til BOF5):
•
•
•
Midlere innløpskons.:
Midlere utløpskons.:
Midlere renseeffekt:
242 mg BOF5/l (maks-/min.-verdi er 510 / 100 mg BOF5/l)
25 mg BOF5/l (maks-/min.-verdi er 66 / 11 mg BOF5/l)
90 % for BOF5.
Analyser av fosfor viser følgende resultat for innløp og utløp:
•
•
•
Midlere innløpskons.:
Midlere utløpskons.:
Midlere renseeffekt:
6.8 mg tot-P/l (maks-/min.-verdi er 8,3 / 3,8 mg tot-P/l)
0,6 mg tot-P/l (maks-/min.-verdi er 1,6 / 0,23 mg tot-P/l)
91 % for tot-P.
Situasjonen i første halvår 2014 er altså omtrent som de 2 årene før, med noe overskridelse
av utslippstillatelsen når det gjelder organisk stoff og overholdelse med god margin når det
gjelder fosfor.
Avløpsmengden (hydraulisk belastning) varierer mellom 30 og 60 m3/døgn med et
3
gjennomsnitt på ca 36 m /døgn. Dette er en forholdsvis stabil avløpsmengde, og indikerer at
renseanlegget tilføres lite fremmedvann.
Harran renseanlegg oppfyller ikke kravene i utslippstillatelsen når det gjelder midlere
konsentrasjon for organisk stoff. Med unntak av enkelte prøver som overstiger kravet til
maksimal konsentrasjon, tilfredsstiller renseanlegget kravene til innhold av tot-P i utslippet.
I forhold til en eventuell endring av utslippstillatelsen til standardvilkår i
Forurensningsforskriften /1/, vil kravet i forskriften om 90 % fosforfjerning akkurat overholdes i
dagens anlegg, mens det ikke vil være krav til fjerning av organisk stoff.
4.1.3
Tilstand og problemområder
Vurdering av resultatene fra analyser av innløp og utløp viser at Harran renseanlegg effektivt
fjerner fosfor, men at det i forhold til kravene, i for liten grad fjerner organisk stoff. Dette
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 19 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
indikerer at det kjemiske rensetrinnet fungerer tilfredsstillende. Det ikke foreligger kun én
analyse av innholdet av suspendert stoff (SS) i 2014 og denne viser god avskilling med 93 %
reduksjon i SS. Dette tyder på at også sedimenteringen fungerer godt. Dårlig renseeffekt med
hensyn på organisk stoff kan derfor tyde på at biotrinnet ikke er godt nok.
Dimensjoneringskontroll av bioreaktoren viser at med dagens belastning (antatt ca 390 pe
tilsvarende 17,9 kg BOF5/d), bør reaktorvolumet dobles fra eksisterende ca. 4,7 m3 til ca. 9,0
3
m . Det er da lagt til grunn en dimensjonerende arealbelastning på biofilmbæreren på 0,006
kg BOF7/d, en spesifikk overflate for biofilmbæreren på 500 m2/m3 og fyllingsgrad på 65 % av
biofilmbærer i bioreaktoren.
Flokkuleringsbassenget har tilstrekkelig volum med dagens belastning, men vil være knapt
dimensjonert ved en dimensjonerende belastning på 600 pe.
Under befaringen ble det i tillegg påvist enkelte uheldige driftsforhold og delvis uheldig
utforming av selve anlegget. Følgende forhold nevnes spesielt:
•
•
•
•
•
•
•
Utforming av slamavskiller gir risiko for at slam blir liggende igjen i hjørner
Diagonal skillevegg i flokkuleringsbasseng gir dårlig strømningsforhold med dødsoner og
risiko for sedimentering av slam.
Usikkerhet om mengde biofilmbærer i eksisterende basseng er tilstrekkelig (skal være
minst 3,0 m3).
Sekker med fellingsmiddel ligger lagret på dekke/rister over sedimenteringsbasseng og
hindrer inspeksjon og rengjøring av utløpsrenner.
Mengdemåler er ute av drift.
pH-måler er ute av drift.
Gummimatter over gitterrister er i dårlig forfatning og delvis fjernet.
Kommentar:
Entreprenøren som foretar slamtømming, har anskaffet strømsetter som kan monteres på
faste geiderør slik at omrøring kan foretas før tømming. Dette har lettet og effektivisert selve
slamtømmingen.
4.2
FORSLAG TIL TILTAK
4.2.1
Kortsiktige tiltak og driftstiltak
Dersom gjeldende utslippstillatelse skal overholdes, foreslås at følgende driftstiltak
gjennomføres så snart som mulig uavhengig av hvilke andre tiltak som settes i verk:
• Slamavsetning i flokkuleringsbasseng kontrolleres og evt. avsatt slam fjernes.
• Mengde biofilmbærer i bioraktor kontrolleres. Evt. manglende biofilmbærer etterfylles slik
at det gir ca 65 % fyllingsgrad (tilsvarer totalt 3,0 m3 biofilmbærer).
• Sekker med fellingskjemikalie fjernes fra rister over sedimenteringsbasseng slik at
utløpsrenner kan kontrolleres og rengjøres.
• Bedre inn- og utvendig bygningsmessig vedlikehold.
4.2.2
Prosessomlegging
Harran renseanlegg var opprinnelig bygd som et kjemisk renseanlegg med etterfølgende
lukket infiltrasjon. Anlegget er senere bygd om, og drives i dag som et biologisk-kjemisk
renseanlegg, men med underdimensjonert biologisk rensetrinn.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 20 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Løst organisk stoff brytes ned i bioreaktoren, og det er viktig at den inneholder tilstrekkelig
mengde biofilmbærer. Organisk stoff bundet til partikler, fjernes trolig effektivt i det kjemiske
rensetrinnet med sedimentering. Det er imidlertid klart at selv om eksisterende biotrinn fylles
maksimalt med biofilmbærer, vil dette rensetrinnet fortsatt være underdimensjonert.
Et aktuelt alternativ er derfor å sørge for å få ny utslippstillatelse basert på gjeldende forskrift
/1/, med krav bare til innholdet av fosfor. Eksisterende anlegg har vist at det klarer dette
kravet med dagens belastning. Ut fra dette kan en tenke seg at prosessen legges om til
kjemisk renseanlegg ved at bioreaktor bygges om til flokkuleringsbasseng slik anlegget
opprinnelig var oppbygd. En slik ombygging til kjemisk anlegg vil gi dårligere renseeffekt med
hensyn på organisk stoff, og det er risiko for at utslippskonsentrasjonen for BOF5 dobles.
Grong kommune er selv forurensningsmyndighet for utslippet fra Harran renseanlegg, og kan
således gi nødvendige endringer av utslippstillatelsen slik at den blir i samsvar med
bestemmelsene i forskriften.
4.2.3
Anleggstiltak og ombygging
Anlegget har underdimensjonert bioreaktor og enkelte andre uheldige løsninger, og følgende
tiltak foreslås gjennomført:
•
•
•
Anskaffelse av nye gummimatter over gitterrister.
Etablering av nytt lager for fellingskjemikalie. Kommunen har tidligere skissert et utvendig
kaldt lager bygd på dekke over slamavskiller (belastning på dekke må kontrolleres).
Utvidelse av bioreaktor. En aktuell løsning kan være å bygge om flokkuleringsbassenget
til bioreaktor, og flytte flokkuleringen til den opprinnelige pumpekummen for
utløpspumpene.
Det siste tiltaket nevnt foran har stor betydning for rensegraden med hensyn på organisk stoff,
men er ikke nødvendig dersom det gis ny utslippstillatelse i samsvar med forskriften /1/. De to
første tiltakene har størst betydning for arbeidsmiljøet og driftsforholdene ved anlegget. Det
anbefales ikke at det siste tiltaket gjennomføres, men at utslippstillatelsen i stedet endres.
4.3
KOSTNADER
4.3.1
Forutsetninger og grunnlag
Det er ikke utarbeidet kostnadsoverslag, men gjennomført grove anslag basert på
erfaringspriser fra lignende anlegg. Usikkerheten er anslått til +/- 35 %.
4.3.2
Utvidelse av overbygg mm.
Anleggskostnader
Anskaffelse av gummimatter over bassenger:
Utvidelse av overbygg med nytt kjemikalielager ca. 20 m2:
SUM ekskl. mva.:
kr.
kr.
kr.
50.000
300.000
350.000
Driftskostnader pr. år
Ingen endring i forhold til dagens situasjon.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 21 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
5
Revisjon: 0
Videre arbeid
5.1
SLUTTVURDERING OG PRIORITERING
5.1.1
Generelt
Det bør generelt legges vekt på å velge løsninger som gir lave framtidige driftsutgifter. Dette
tilsier bruk av enkel forbehandling i slamavskiller etterfulgt av naturbaserte rensemetoder i
form av infiltrasjon eller lignende, forutsatt at områder med egnede infiltrasjonsmasser finnes i
rimelig nærhet.
5.1.2
Mediå renseanlegg
Mediå renseanlegg krever store investeringer uansett hvilket alternativ som velges. De årlige
driftskostnadene vil imidlertid reduseres vesentlig dersom en kommer fram til en løsning med
infiltrasjonsanlegg. Med eksempelvis 5 % kalkulasjonsrente, er kontantverdien av en forskjell i
driftskostnad på 300.000,- kr/år (som anslått i kap 2.3) i 30 år, ca. 4,5 mill. kr.
En økonomisk sammenligning av infiltrasjonsanlegg med de to andre alternativene, som er
basert på tradisjonelle høygradige renseanlegg, bør ta hensyn til dette, ved at
anleggskostnaden for disse påplusses 4,5 mill. kr. For Mediå renseanlegg bør det derfor
gjennomføres nødvendige undersøkelser for å finne egnede områder for infiltrasjon.
5.1.3
Bergsmo renseanlegg
Kostnadsanslagene i kap. 3.3 viser at det er liten forskjell i investeringsbehovet mellom de to
alternativene som er vurdert. Etter høygradig rensing pumpes avløpsvannet til et
infiltrasjonsanlegg som i dag ikke fungerer optimalt. Det bør derfor gjennomføres enkle
grunnundersøkelser for å dokumenter forholdene ved dagens anlegg og undersøke om det
finnes andre område i nærheten med bedre infiltrasjonsforhold. Basert på resultatet fra disse
undersøkelsene bør Infiltrasjonsanlegget oppgraderes og eventuelt utvides.
Eksisterende renseanlegg har behov for noe rehabilitering og oppgradering, og som alternativ
til dette, foreslås at anlegget bygges om til slamavskiller som gir vesentlig lavere
driftskostnad. En forutsetning for dette er at infiltrasjonsanlegget oppgraderes og utvides.
5.1.4
Harran renseanlegg
Opprinnelig var Harran renseanlegg basert på mekanisk-kjemisk rensing og infiltrasjon i
grunnen. Forholdene for infiltrasjon var dårligere enn antatt når anlegget ble bygd, og det
vurderes som lite aktuelt å ta i bruk infiltrasjonsanlegget eller lete etter nytt område for
infiltrasjon.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 22 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
Revisjon: 0
Dette anlegget er i bra stand, og renseeffekten tilfredsstiller kravet i forurensningsforskriften
uten ombygging. Det foreslås imidlertid en utvidelse av bygget med kjemikalilager og at det i
tillegg legges gummimatter over gitterristene for bedre tildekking av bassengene.
Utslippstillatelsen bør endres slik at den blir i samsvar med forurensningsforskriften og det
renseresultatet anlegget klarer.
5.2
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN
Følgende administrative og forberedende tiltak satt opp i prioritert rekkefølge foreslås
gjennomført i løpet av 2015:
8. Endre utslippstillatelsen for Harran renseanlegg slik at den blir i samsvar med
forurensningsforskriften.
9. Gjennomføre grunnundersøkelser for å avklare mulig område for infiltrasjon for Mediå
renseanlegg.
10. Gjennomføre grunnundersøkelser for å dokumenter infiltrasjonsforholdene ved
Bergsmo renseanlegg.
11. Utarbeide forprosjekt for å finne framtidig løsning for Mediå renseanlegg.
Videre foreslås at følgende tiltak som krever betydelige investeringer, vurderes i hovedplan
avløp og kommunens økonomiplan:
12. Ombygging/oppgradering av Mediå renseanlegg basert på anbefalingene i
forprosjektet.
13. Ombygging av Bergsmo renseanlegg til forbehandling i slamavskiller og
oppgradering/utvidelse av infiltrasjonsanlegget.
14. Utvidelse av Harran renseanlegg med kjemikalierom og tildekking av bassenger.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 23 av 24
Oppdragsnr.: 5143947
Dokument nr.: 1
Tilstandsbeskrivelse avløpsrenseanlegg
Mediå RA, Bergsmo RA, Harran RA
6
Revisjon: 0
Referanser
1. FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning
(forurensningsforskriften)
2. Grong kommune. Mediå avløpsrenseanlegg og Harran avløpsrenseanlegg –
Driftsgjennomgang – Forslag til tiltak. RG-prosjekt AS, prosjektnr. S04090, sluttrapport
11.04.05.
3. Tilstandsvurdering av kloakkrenseanlegg i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i NordTrøndelag, Miljøvernavdelingen – Rapport nr. 6 1994.
n:\514\39\5143947\5 arbeidsdokumenter\tilstandsbeskrivelse ra 2015-02-13.docx
2015-02-13 | Side 24 av 24