8.Eksternaliteter og kollektive goder

Eksternaliteter og kollektive goder
Arne Rogde Gramstad
Universitetet i Oslo
Kurs: ECON1210
Pensum: M&T,kap 10+11
23. september, 2015
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
1 / 70
Innledning
Hva har vi lært til nå
Markedsløsningen under fullkommen konkurranse er effektiv siden den
maksimerer samfunnsøkonomisk overskudd.
I
Ev. skatter og subsidier fører til effektivitetstap.
Blant viktige forutsetninger:
I
I
Ingen markedsmakt (neste gang)
Ingen eksternaliteter, ingen kollektive goder
I den uregulerte markedsløsningen bryr kjøpere seg om privat
verdsetting og selgere om private kostnader ved handel.
Eventuelle kostnader eller gevinster som påføres andre blir ikke
nødvendigvis tatt med i betrakningen for hvor mye som blir
produsert/konsumert.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
2 / 70
Innledning
Eksternaliteter - definisjon
En eksternalitet (ev. en ekstern virkning) = en ikke-kompensert og
ikke-tiltenkt effekt av en handling på en tredjeparts velvære.
En eksternalitet oppstår når økonomiske aktører påvirker hverandre
(positivt eller negativ) uten at det fanges opp i et marked (gjennom
priser).
Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial
nytte/kostnad
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
3 / 70
Innledning
Eksternaliteter - ulike varianter
Hvordan blir man påvirket (2 ulike typer):
1
2
Negativt
Positivt
Hvem genererer eksternaliteten og hvem blir påvirket (4 ulike
varianter):
⇒
1
Fra konsument til konsument:
2
Fra konsument til produsent:
⇒
3
Fra produsent til konsument:
⇒
4
Fra produsent til produsent:
⇒
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
4 / 70
Innledning
Negative eksternaliteter
⇒
: Passiv røyking
⇒
: Fritidskjøring som hindrer næringstransport
⇒
: Forurensning, støy
⇒
: Anleggsarbeid nær næringseiendom, prostitusjon
eller narkotikasalg i handlegate, oljeutvinning på fiskefelt
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
5 / 70
Innledning
Positive eksternaliteter
⇒
: Vaksine, fin hage, snømåking
⇒
: Sunn livsstil (mindre fravær)
⇒
: Veier som kan brukes til rekreasjon
⇒
Arne Rogde Gramstad (UiO)
: Teknologi-spredning
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
6 / 70
Innledning
Eksternaliteter - konsekvenser
Ineffektivitet ved eksternaliteter:
I
Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av denne
aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum.
I
Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av denne
aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum.
HVORFOR? → Fordi hver enkelt aktør kun tar inn over seg de
kostnadene som de selv bærer, eller nytten som de selv opplever. Man
sier at kostnaden eller gevinsten man påfører andre ikke er
“internalisert” - hver enkelt aktør tar ikke hensyn til de positive eller
negative ringvirkninger deres aktivitet påfører samfunnet.
⇒ Man kan øke effektiviteten i markedet ved få aktørene til å
“internalisere” eksternalitetene
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
7 / 70
Innledning
Eksempel: Bilkjøring
Når en person velger å kjøre bil til jobb, vil denne personer oppleve
både privat nytte/glede og private kostnader.
I
I
Private kostnader: Utgifter til bensin, spyleveske, parkering
Private gleder: Komfortabelt, varmt og godt, sparer tid
I tillegg til de private gledene og kostnadene, så vil bilkjøringen i
tillegg påvirke en tredjepart (positivt eller negativt):
I
I
Mer trengsel på veiene, økt luftforurensning, mer støy, større sjanse for
ulykker → Negative eksternaliteter
Frigjør et sete på trikk/buss → Positive eksternaliteter
I dette tilfellet vil som regel de negativ eksternalitetene være større
enn de positive eksternalitetene. Som et resultat vil et uregulert
marked føre til FOR MYE bilkjøring sammenlignet med det som er
sosialt optimalt.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
8 / 70
Innledning
Eksempel: Delt strømregning
I en bygning bestående av studenthybler med til sammen 10 studenter
deles strømregningen likt mellom alle beboerne.
Pris for 1 MWh: 500 kr.
Hvis en student (alene) øker forbruket sitt med 1 MWh, koster det
denne studenten: 500 kr/10 personer = 50 kr.
OBS: Når denne ene studenten øker strømforbruket, så øker også
strømregningen til alle de andre 9 beboerne med 50 kr → En negativ
eksternalitet på tilsammen 50kr*9 personer= 450 kr!
Vil typisk se at det totale forbruket blir høyere med delt regning enn
med separate regninger.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
9 / 70
Innledning
Økonomisk aktivitet og miljø
Skade på miljøet som følge av økonomisk aktivitet er et reelt problem,
som ikke nødvendigvis blir tatt hensyn til i et uregulert marked.
Eksempler på fremtredene miljøproblem forårsaken av eksternaliteter:
For stort utslipp av klimagasser
I
Negative eksternaliteter: Økt temperatur, endret klima, ekstremvær,
tap av biologisk mangfold, etc.
Overhogst av regnskog
I
Negative eksternaliteter: Reduksjon av CO2 -lager, tap av biologisk
mangfold, ødelegger livsgrunnlaget for urbefolkning, etc.
Utslipp av SO2 ,NOX , helsefarlige partikler
I
Negative eksternaliteter: Helsekonsekvenser, luftveissykdommer, sur
nedbør, etc.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
10 / 70
Repetisjon: Velferd
Repetisjon: Velferd og samfunnsøkonomisk overskudd
Etterspørselskurven kan tolkes som marginal betalingsvillighet (MBV):
Betalingsvillighet for én ekstra enhet.
I
I
Antas fallende i kvantum. Høy betalingsvillighet for første enhet, lavere
betalingsvillighet for nummer 2, osv.
Høy betalingsvillighet for første brus. Etter å ha drukket en flaske brus
er man vanligvis villig til å betale mindre for brus nr 2.
Tilbudskurven kan tolkes om bedriftenes marginalkostnad (MK):
Kostnad ved å produsere én ekstra enhet.
I
I
Antas ofte å være stigende i kvantum (men MÅ ikke!)
Kan skyldes begrenset produksjonskapasitet, fallende produktivitet til
arbeidere, m.m.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
11 / 70
Repetisjon: Velferd
Hvordan måle velferd
For å kunne evaluere hvorvidt et marked er ”effektivt” må vi ha et
mål.
I
Samfunnsøkonomisk overskudd: Verdien av konsum til konsumentene
fratrukket produksjonskostnadene.
Samfunnsøkonomisk overskudd handler om å få størst mulig ”kake”.
I
Innebærer ikke nødvendigvis en rettferdig fordeling av ressurser.
F
Hva som er ”rettferdig” nødvendigvis et definisjonsspørsmål.
Er maksimert når vi for den aller siste produserte enheten har at
betalingsviljen til konsumenten er lik produksjonskostnaden.
I
Når samfunnsøkonomisk overskudd er maksimert har vi også en
Pareto-optimal allokering.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
12 / 70
Repetisjon: Velferd
Samfunnsøkonomisk overskudd
Samfunnsøkonomisk overskudd kan deles inn i konsumentoverskudd
og produsentoverskudd
I
Konsumentoverskudd: Verdi til konsumentene (betalingsvillighet)
fratrukket prisen man betaler.
F
I
”Jeg var villig til å betale 20 kr for en brus, betalte 15 kr. Mitt
konsumentoverskudd er på 5 kr”
Produsentoverskudd: Pris mottatt av produsentene fratrukket
kostnaden.
F
”Det kostet meg 5 kr å produsere en flaske brus, solgte den for 15 kr.
Mitt produsentoverskudd er på 10 kr.
Samfunnsøkonomisk overskudd for denne ene brus-transaksjonen:
betalingsvillighet minus kostnad: 20 kr – 5 kr = 15 kr.
I
Merk: Fordeling mellom produsent og konsument ikke relevant.
Fra et velferdssynspunkt bør det produseres brus så lenge
betalingsvillighet er større enn kostnaden.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
13 / 70
Repetisjon: Velferd
Fullkommen marked og velferd
Ved FULLKOMMEN KONKURRANSE der ingen aktører kan påvirke
prisen (pristakere) maksimeres samfunnsøkonomisk overskudd.
Intuisjon på hvorfor:
I
I
I
I
Profittmaksimerende bedrifter vil ønske å produsere så lenge pris er
større enn marginalkostnad.
Siste produserte enhet er når pris tilsvarer produksjonskostnaden på
siste enheten. p = MK
Nyttemaksimerende konsumenter vil ønske å kjøpe en vare så lenge
marginal betalingsvillighet er større enn pris.
Siste konsumerte enhet er når pris tilsvarer betalingsvilligheten til siste
enheten. p = MBV
Produsenter selger til samme pris som konsumenter kjøper for.
MK = p = MBV . MK = MVB innebærer at samfunnsøkonomisk
overskudd er maksimert.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
14 / 70
Repetisjon: Velferd
Konsumentoverskudd og produsentoverskudd
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
15 / 70
Repetisjon: Velferd
Samfunnsøkonomisk overskudd maksimeres i fullkommen
konkurranse
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
16 / 70
Repetisjon: Velferd
Samfunnsøkonomisk tap ved over- eller underproduksjon
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
17 / 70
Repetisjon: Velferd
Markedssvikt
Markedssvikt oppstår når samfunnsøkonomisk overskudd ikke er
maksimert.
Samfunnsøkonomisk overskudd er maksimert når følgende betingelser
er oppfylt:
I
Fullkommen konkurranse
F
F
I
Alle tar markedsprisen for gitt – ingen markedsmakt!
Trenger bl.a.: Full informasjon, små og ubetydelige markedsaktører,
rasjonelle aktører +++
Ingen eksterne virkninger
F
F
Konsum og produksjon har ingen effekt på noen andres velvære.
Brytes ved f.eks. forurensning: Produksjon/konsum med forurensning
som biprodukt har en negativ effekt på andres velvære.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
18 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon
Utgangspunkt: Fullkommen konkurranse, alle bedrifter tar prisen for
gitt (pristakere).
Hver bedrift produserer mengden gitt ved p = MC , der MC er
bedriftenes private marginalkostnad.
Markedets tilbudskurve blir dermed summen av alle bedriftenes
tilbudskurver.
I
En bedrifts tilbudskurve er gitt ved likheten p = MC
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
19 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon
p
MPC (T)
pmarked
MPB (E)
xmarked
x
MPC: ”Marginal Private Cost”
MPB: ”Marginal Private Benefit”
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
20 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon
Anta at det i produksjonen medfølger forurensning, en negativ
eksternalitet.
For hver enhet som blir produsert genereres det forurensning som
påfører en tredjepart en skade på d kr. Total skadekostnad blir da
d ∗ x enheter.
MD: ”Marginal Damage”, MPC: ”Marginal Private Cost”
p
p
MPC
d
MD
x
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
x
23. september, 2015
21 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon
Summen av marginal privat kostnad (MPC) og marginal skade (MD)
gir oss marginal samfunnsøkonomisk kostnad (MSC) (eng: Marginal
Social Cost)
I
MSC = MPC + MD
p
MPC + MD
MPC
d
x
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
22 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon
p
MPC + MD
SØT
MPC (T)
pmarked
MPB (E)
xoptimal xmarked
x
Figur: *
SØT = Samfunnsøkonomisk tap* (engelsk: Social loss)
*Synonymer: Dødvektstap, effektivitetstap
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
23 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon.
For produksjon høyere enn xoptimal er marginal samfunnsøkonomisk
kostnad (MSC) høyere enn konsumentenes marginale private
betalingvillighet (MPB)
I
Marginal samfunnsøkonomisk kostnad er større enn marginal gevinst.
I
Bedriften tar bare hensyn til private produksjonskostnader, og ikke
miljøskaden.
I
Vi får dermed et samfunnsøkonomisk tap lik arealet ”SØT” grunnet
overproduksjon:
F
F
MPB < MSC
MPB < MPC + MD
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
24 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Negativ eksternalitet i produksjon
Merk at litt forurensning kan være samunnsøkonomisk optimalt
(husk at forurensning her er et bi-produkt av produksjon, og
konsumet av dette har en verdi for noen)
For produksjon lavere enn xoptimal er verdien til konsumentene ved økt
produksjon større enn de totale produksjonskostnadene og
miljøskaden.
I
Å øke produksjonen med én enhet gir større verdi til konsumentene enn
det koster å produsere + miljøskaden produksjonen innebærer.
MPB > MPC + MD
I
Litt forurensning er derfor ”bra” så lenge fordelene utveier ulempene.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
25 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Figur: Samfunnsøkonomisk overskudd
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
26 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Positiv eksternalitet i konsumet
Ved positiv eksternalitet tar ikke konsumentene hensyn til de positive
ringvirkningene konsumet/aktiviteten har for samfunnet
Eksempel: Utdanning
I tillegg til å gi betydelige private gevinster, så kan utdanning også
generere positive eksternaliteter i form av:
I
I
I
En mer opplyst befolkning (bra for demokratiet)
En mer produktiv befolkning (bra for økonomisk vekst)
Forskning og utvikling (som kan komme hele samfunnet til gode)
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
27 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Positiv eksternalitet ved utdanning
Pmarked+b
Tilbud (MPC)
SØT
Poptimal
Pmarked
MPB
MSB
Utdanning
Xmarked
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Xoptimal
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
28 / 70
Effektivitetstap ved produksjon
Positiv eksternalitet ved utdanning
Utdanningstilbudet er gitt ved MPC-kurven (privat)
Den private etterspørselen etter utdanning er gitt ved MPB-kurven
(marginal privat betalingsvillighet)
I et fritt, uregulert marked så vil aktørene tilpasse seg der hvor
MPB=MPC ⇒ Utdanningsvolumet vil være Xmarked
MEN: Dersom èn person tar utdanning vil dette generere en positiv
eksternalitet i form av f.eks. økt produktivitet i samfunnet (positiv
eksternalitet=b)
I
Den private betalingvilligheten + den positive eksternaliteten =
marginal samfunnsøkonomisk nytte (MSB)
I
For samfunnet som helhet vil det være mest effektivt å tilpasse seg der
hvor MPC=MSB, altså et høyere volum.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
29 / 70
Løsninger på markedssvikt
Løsninger på markedssvikt
Offentlige løsninger:
I
I
Direkte regulering: kvoter, forbud/påbud (f.eks. produkter som
slipper ut KFK-gasser er ikke tillatt. Krav til renseteknologi)
Markedsbaserte løsninger: skatt, subsidier, omsettelige kvoter.
Private løsninger:
I
I
I
Sammenslåing: Hvis sender og mottaker av eksternalitet har samme
eier, vil eksternaliteten bli internalisert
Coase-teoremet: Etablere klare eiendomsrettigheter (rett til å
forurense, rett til frisk luft)
Rettssystemet: Kreve kompensasjon for negativ eksternalititet
gjennom søksmål.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
30 / 70
Løsninger på markedssvikt
Skatter og subsidier
Skatt og subsidier
Negativ eksternalitet: Innfør stykkavgift på produksjonen som er like
stor som den marginale skaden/eksternaliteten i produksjonen.
Positiv eksternalitet: Innfør stykksubsidium på produksjonen som er
like stor som den marginale eksterne gevinsten.
Dersom skatten/subsidiet settes riktig vil bedriftens kostnader
reflektere de sanne samfunnsøkonomiske kostnadene.
Eksternaliteten blir internalisert!
I
Dvs.: Den eksterne kostnaden/gevinsten blir en del av de
privatøkonomiske kostnadene.
I
Skatt øker bedriftenes marginalkostnad
Subsidier reduserer bedriftenes marginalkostnad
I
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
31 / 70
Løsninger på markedssvikt
Skatter og subsidier
Stykkavgift
p
pskatt
MPC + t = MPC + MD
t = MDMPC
pmarked
MPB
xoptimalxmarked
x
Uten skatt er bedriftenes aggregerte marginalkostnad lik MPC
Med stykkavgift t = MD, vil bedriftenes marginalkostnad være
MPC + t
Med skatt får vi pris pskatt som gir det samfunnøkonomisk optimale
kvantum i ny likevekt: MPC + MD = MPB
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
32 / 70
Løsninger på markedssvikt
Skatter og subsidier
Stykksubsidium
Det motsatte er tilfelle med positiv eksternalitet. Markedet vil
produsere for lite relativt til det samfunnsøkonomiske optimale
kvantum.
Med et stykksubsidium lik den marginale positive eksternaliteten til
bedriftenes marginalkostnad falle og prisen vil reduseres.
Den nye prisen vil gi oss det samfunnsøkonomiske optimale kvantum.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
33 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel
Myndighetene kan diktere hvor mye hver bedrift kan produsere/slippe
ut (direkte regulering)
MEN: Dersom bedrifter har forskjellig renseteknologi, vil noen
bedrifter ha høyere marginal rensekostnad enn andre
Totale rensekostnader kan derfor reduseres hvis man åpner for handel
av utslippskvoter mellom bedrifter (markedsbasert løsning)
Bedrifter som kan redusere utslipp relativt billig vil ønske å selge
kvoter, mens bedrifter hvor kutt er dyrt vil ønske å kjøper kvoter.
Fordel: De billigste kuttene tas først (mest miljø for penga!)
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
34 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel: Eksempel
Anta at myndigheter krever at bedriftene totalt skal rense Q ∗
utslippsenheter.
To bedrifter blir tildelt et rensekrav 12 Q ∗ hver (skal rense halvparten
hver).
MRKA : Marginal rensekostnad for bedrift A.
MRKB : Marginal rensekostnad for bedrift B.
Marginal rensekostnad: Det det koster å rense én ekstra utslippsenhet.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
35 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel
Kostnad
MRKA MRKB MRKTOTAL
CA
MRKA = MRKB
CB
0.5Q ∗ Q ∗
Renset kvantum
Totalt renset kvantum er Q ∗ .
Siste rensede enhet koster bedrift A CA , og bedrift B CB . CA > CB
Total kostnad vil bli redusert om bedrift B renser mer og bedrift A
renser mindre.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
36 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel
Kostnad
MRKA MRKB MRKTOTAL
C∗
MRKA = MRKB
QA QB Q ∗
Renset kvantum
Optimalt (kostnadsminimerende) renset kvantum for hver bedrift er
QA og QB , der kostnaden for siste rensete enhet er den samme for
begge bedrifter.
MRKA = C ∗ , MRKB = C ∗ ⇒ MRKA = MRKB
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
37 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel
Siden bedrift A har høyere rensekostnad enn bedrift B vil begge tjene
på å handle utslippskvoter.
For en pris P ∗ gitt ved MRKA = MRKB vil bedrift A tjene på å kjøpe
utslippskvoter framfor å rense selv.
For samme pris P ∗ vil bedrift B tjene på å selge utslippskvoter. Det er
billigere å rense selv enn å kjøpe utslippskvoter.
Begge bedrifter vil være tjent med å handle kvoter helt til
MRKA = MRKB .
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
38 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel
Kostnad
MRKA
MRKB
MRKTOTAL
CA
P∗
MRKA = MRKB
CB
QA 0.5Q ∗ QB
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Q∗
Eksternaliteter og kollektive goder
Renset kvantum
23. september, 2015
39 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel i badekardiagram
Kan eventuelt illustreres med et ”badekardiagram”.
PrisA
MRKA
PrisB
CA MRK
B
P∗
P∗
CB
QA
QB
0.5Q ∗
Q∗
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
40 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
CO2-handel
Mange økonomer er tilhengere av kvotehandel fordi det er
kostnadseffektivt.
Eksempel: Norge skal redusere sine CO2-utslipp med ett tonn.
Anta at Norge har toppmoderne renseteknologi. Polen har i
utgangspunktet gammel teknologi, men kan oppgradere billig.
I
I
I
Kostnad å rense i Norge: 100 kr.
Kostnad å rense i Polen: 10 kr.
Pris for ett-tonns-kvote på karbonbørsen: 50 kr.
Norge kjøper en karbonkvote, Polen selger en karbonkvote.
I
I
Polen tjener 40 kr på å redusere utslipp med ett tonn.
Norge tjener 50 kr på å ikke redusere utslipp målt i alternativkostnaden
ved å ”kutte hjemme”.
Billigere at Polen setter filter på pipa på et kullkraftverk, enn
elektrifisering av norsk sokkel.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
41 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Kvotehandel og avgifter
I tillegg til å redusere forurensning, kan både kvotehandel og avgifter
gi incentiver til investering i miljøvennlig teknologi.
Ved å investere i renseteknologi kan bedrifter tjene på å selge
utslippskvoter – eller spare kostnader på å kjøpe færre kvoter.
Hvis en avgift er proporsjonal med miljøskaden, kan bedrifter redusere
avgifter ved å investere i renere teknologi – og dermed slippe unna
med lavere avgifter.
I
I
I
Eksempel. Høye bensinpriser øker etterspørselen etter bensingjerrige
biler.
Bilbransjen vil finne det mer lønnsomt å produsere bensingjerrige biler.
Miljøkostnad ved å kjøre bil redusert.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
42 / 70
Løsninger på markedssvikt
Utslippskvoter
Problemstillinger med å kvantifisere eksternaliteter
Hvordan skal man måle kroneverdien av en eksternalitet?
Spørre?
I
I
”Hvor mye er du maksimalt villig til å betale for at mengden eksos i
ditt nabolag ikke øker med ett tonn?”
”Hvor mye krever du minimalt i kompensasjon for at mengden eksos i
ditt nabolag blir økt med ett tonn?”
Gitt at man svarer ærlig skal svaret i teorien være det samme på
begge spørsmål.
Generelt vanskelig å kvantifisere når man ikke har en markedspris på
eksternaliteten.
Kan eventuelt måle indirekte:
I
”Revealed preference:” Sammenligne huspriser i nabolag med forskjellig
grad av forurensning.
Fortsatt vanskelig for en del problemstillinger:
I
Kostnad ved at jorda varmes opp med 1 grad? Kostnad ved at
elefanten blir utryddet?
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
43 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Coase-teoremet
Kan et uregulert marked selv være i stand til å rette opp i
markedssvikten?
Med negative eksternaliteter har vi tre aktører:
I
Kjøpere, selgere, uskyldig tredjepart (offer)
Fra produksjon lavere enn xoptimal vil kjøpere og selgere til sammen
ha høyere marginal gevinst (KO og PO) ved å forurense enn den
marginale kostnaden ofrene blir påført.
I
Gevinst til konsument og produsent er høyere enn det minste
kompensasjonen ”ofrene” vil kreve for å godta skadevirkningene.
Fra produksjon høyere enn xoptimal vil kjøpere og selgere til sammen
ha lavere marginal gevinst (KO og PO) ved å forurense enn den
marginale kostnaden ofrene blir påført.
I
Her vil ofrene kreve mer i kompensasjon enn det kjøpere og selgere til
sammen er villig til å betale ofrene.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
44 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Figur: Samfunnsøkonomisk overskudd
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
45 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Coase-teoremet
En eksternalitet har oppstått hvis en tredjepart er villig til å betale for
å endre de ikke-tiltenkte effektene av en økonomisk aktivitet.
Det vil derfor (i teorien!) være mulig med gjensidig fordelaktig handel
mellom markedsaktørene og ofrene.
Coase-teoremet sier at hvis private aktører kan forhandle kostnadsfritt
over en eksternalitet, kan problemet løses uten offentlig innblanding.
Den praktiske implikasjonen av Coase: Markedssvikt kan i visse
tilfeller rettes opp i hvis eiendomsrettigheter blir innført.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
46 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Coase-teoremet: Eksempel
Et kullkraftverk er plassert rett ved en bilfabrikk
Utslipp fra kullkraftverket skitner til ferdigproduserte biler som står
parkert utenfor fabrikken.
Forurensningen fører til 100 000 kr årlig i ekstra rengjøringskostnader
for bilfabrikken.
Det koster kullkraftverket RK kr årlig å rense utslippene av
støvpartikler.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
47 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Coase-teoremet: Eksempel
Det er samfunnsøkonomisk optimalt å rense utslipp hvis
rensekostnadene (RK) er lavere enn den eksterne kostnaden på 100
000 kr (bilvask-kostnad i dette tilfellet), og vice versa.
Scenario 1: Bilfabrikken har eiendomsrett på støvfri luft.
I
I
RK < 100 000: Kullkraftverket renser
RK > 100 000: Kullkraftverket betaler bilfabrikken for bilvask.
(Billigste løsning for kullkraftverket.)
Scenario 2: Kullkraftverket har eiendomsrett på skitten luft
I
I
RK < 100 000: Bilfabrikken betaler kullkraftverket for rensing
RK > 100 000: Bilfabrikken vasker bilene selv. (Billigste løsning for
bilfabrikken.)
⇒ Vi får den mest effetive løsningen uavhengig av hvem som har
”rett på lufta”!
(MEN: Fordelingen blir forskjellig!)
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
48 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Fungerer Coase-teoremet?
Hva kan få Coase-teoremet til å bryte ned?
I
I
I
I
Kostnaden ved å forhandle om en løsning overstiger gevinstene ved
handel.
Asymmetrisk informasjon: Bilfabrikken vil overdrive
”vaskekostnadene”, kullkraftverket vil overdrive rensekostnaden.
Gratispassasjerproblem: Hvis flere enn bilfabrikken påvirkes ved
kullkraftverket: Alle vil ønske at noen andre betaler for å bli kvitt
eksternaliteten.
Ikke-respektert eiendomsrett: Bilfabrikken har eiendomsrett på
støvfri luft... Men ingen mulighet til å beskytte eiendomsretten (f.eks.
ikke-fungerende rettsystem).
Mer sannsynlig at Coase-teoremet fungerer der hvor
eiendomsrettigheter er lette å definere, implementere og håndheve.
I
I
Avgrensede fellesressurser: Beitemark, fiskedam osv
Vanskeligere med store fellesressurser som: atmosfæren, verdenshavene
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
49 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Patentsystemet: Ikke-perfekt løsning på positive
eksternaliteter
Produksjon med positive eksternaliteter: medisiner
Medisiner: DYRT å innovere, billig å reprodusere (lav MC)
Positiv eksternalitet: Når en medisin først er oppfunnet, vil andre
bedrifter kunne produsere billig uten innovasjonskostnaden.
⇒ ... Vil gjøre det mindre lønnsomt å finne opp medisiner –
gratispassasjerproblem.
Patent: Myndighetene gir oppfinner enerett til å produsere
I
I
Fordel: Mer forskning på medisiner
Ulempe: Monopolmakt – Priser som er langt høyere enn
marginalkostnad.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
50 / 70
Løsninger på markedssvikt
Coase-teoremet
Sammenslåing – Positiv eksternalitet
Birøkter og eplebonde holder til ved siden av hverandre.
Begge parter genererer positive eksternaliteter
I
I
Bier pollinerer epleblomstene → Birøkter gir positiv eksternalitet i
epleproduksjonen.
Bier bruker nektar fra epletrær til å produsere honning → Eplebonde
gir positiv eksternalitet i honningproduksjon.
Hvis ingen tar hensyn til eksternaliteten ⇒ Eplebonde har for få
epletrær, birøkter har for få bier.
Hvis de slår seg sammen: Vil ta hensyn til eksternaliteten i
produksjonen. Eksternaliteten internaliseres.
Så lenge mottaker og sender av positiv eksternalitet er lett
identifiserbare, vil et uregulert marked ofte klare å internalisere
eksternaliteten uten offentlig innblanding.
I
Sammenslåing (eller oppkjøp) gir gjensidig gevinst for begge parter.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
51 / 70
Løsninger på markedssvikt
Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier
Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier
Skatter eller subsidier i fullkommen konkurranse uten eksterne
virkninger vil føre til et effektivitetstap:
I
I
Skatter: Underproduksjon – blir ikke produsert selv om MC < MBV .
Subsidier: Overproduksjon – blir produsert selv om MC > MBV .
Å ikke regulere marked med fullkommen konkurranse med eksterne
virkninger vil føre til effektivitetstap:
I
I
Positiv eksternalitet: Underproduksjon – blir ikke produsert selv om
MSC < MBV .
Negativ eksternalitet: Overproduksjon – blir produsert selv om
MSC > MBV .
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
52 / 70
Løsninger på markedssvikt
Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier
Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier
Tapet ved skatt i FK uten eksterne virkninger er ekvivalent med tapet
ved positive eksternaliteter i et uregulert marked med FK.
I
Det er positive eksternaliteter ved å betale skatt, men din private nytte
av at du betaler skatt er minimal ⇒ underproduksjon.
Tapet ved subsidium i FK uten eksterne virkninger er ekvivalent med
tapet ved negative eksternaliteter i et uregulert marked med FK.
I
Det er negative eksternaliteter ved å motta subsidier, men din private
kostnad av at du mottar subsidier er minimal ⇒ overproduksjon.
⇒ Å ikke skattelegge forurensende produksjon er som å subsidiere
forurensning!
⇒ Å ikke subsidiere vaksiner er som å skattelegge vaksiner!
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
53 / 70
Løsninger på markedssvikt
Effektivitetstap ved eksternaliteter vs. skatt/subsidier
Kort om formyndergoder(onder)
Formyndergoder (eng: merit goods): Varer som kan bli
underprodusert grunnet imperfekt informasjon om fremtidige
kostnader/gevinster og/eller ikke helt rasjonelle aktører.
I
Eks: Egen utdanning, forsikring, bruk av bilbelte
Formynderonder (eng: de-merit goods): Varer som kan bli
overprodusert av samme årsaker.
I
Eks: Tobakk, rusmidler, gambling, godteri
Selv om slike varer ikke nødvendigvis gir positive/negative
eksternaliteter, vil det være optimalt å skattelegge/subsidiere hvis
individer ikke tar hensyn til personlige gevinster/kostnader ved
konsum.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
54 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
55 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder
Kollektive goder er:
I
I
I
Ikke-rivaliserende: Mitt forbruk av en vare hindrer ikke ditt forbruk av
samme vare.
Ikke-eksluderbare: Ikke mulig å utestenge noen fra å konsumere en
vare etter at den er produsert (ikke mulig å selge tilgang)
Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige
rom, kunnskap
Private goder er:
I
I
I
Rivaliserende: Mitt forbruk av en vare hindrer ditt forbruk av samme
vare.
Eksluderbare: Det er mulig å utestenge noen fra å konsumere en vare.
Eksempler: Pizza, tannbørster, briller
Engelsk: ”Public goods”. Er IKKE det samme som ”offentlige goder”
(generell betegnelse på varer som produserer av det offentlige).
Eks: Offentlig utdanning og helsetjenester er private goder selv om de
produseres av det offentlige! Rivaliserende og ekskluderende!
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
56 / 70
Kollektive goder
Ikke-rivaliserende goder, men eksluderbare goder
Godet blir ikke ”brukt opp” ved individuelt konsum av godet.
Innebærer at marginalkostnaden er null. Ingen kostnad ved å gi
tilgang til en konsument til.
Kalles ”naturlige monopol’ i M&T. (Men det finnes også naturlige
monopol som produserer rivaliserende goder.)
Eksempler:
I
I
I
I
I
Kabel-tv
Brannvesen (så lenge ikke hele byen brenner)
Veier med bomstasjon og uten kø.
Avløpsnettverk, strømnettverk, vannettverk, jernbanenettverk
Ikke-fysiske informasjonsgoder: E-bøker, musikk, programvare.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
57 / 70
Kollektive goder
Ikke-eksluderbare, men rivaliserende goder
Fellesressurser, trengselsgoder, almenninger (eng: common
resources, common pool resources)
Ingen kan utestenges fra godet.
Kan få overkonsum/overproduksjon ved at hver konsument/produsent
ikke tar hensyn til den negative eksternaliteten man påfører andre.
Eksempler:
I
I
I
Veier uten bomstasjon med kø.
Miljøet
Fisk i havet
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
58 / 70
Kollektive goder
Eksluderbare
Ikke-eksluderbare
Rivaliserende
Private goder:
klær, øl, pizza
Fellesressurser:
fisk i havet, miljø
Ikke-rivaliserende
Naturlige monopol:
brannvesen, kabel-tv, radio
Kollektive goder:
Forsvaret, gatelys, fyrtårn
Kollektive goder er både ikke-rivaliserende og ikke-ekskluderbare.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
59 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder vs. private goder
Recap private goder: Markedets etterspørsel er summen av alle
individuelle etterspørselkurver.
Pris pizzastykke: 20 kr. Jeg er villig til å kjøpe 10 stykker, du er villig
til å kjøpe 15 stykker. Til sammen vil vi etterspørre 25 pizzastykker
når prisen er 20 kr.
Samfunnsøkonomisk optimalt produsert kvantum er der markedets
etterspørsel = markedets tilbud.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
60 / 70
Kollektive goder
Private goder
P
P
Konsument 1
P
Konsument 2
Kons. 1+2
T
P∗
E
X1 = 10
X
E
X2 = 15
X
E
X∗
= 25
X
Markedets etterspørsel etter private goder finner man ved å summere
individuelle etterspørselskurver ”bortover mot høyre” i
(x, p)-diagrammet.
x E (p) = x1 (p) + x2 (p) + ... + xn (p)
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
61 / 70
Kollektive goder
Kollektive vs. private goder
Hvorfor kan ikke denne type summering av etterspørselkurver
overføres til kollektive goder?
Fordi:
I
I
Godet er ikke rivaliserende – Mitt bruk av et fyrtårn hindrer ikke ditt
bruk.
Godet er ikke ekskluderende – Det er ikke mulig å hindre ditt bruk av
fyrtårn.
Pris fyrtårn: 100 000 kr. Hvis jeg vil ha 3 fyrtårn til den prisen, og du
vil ha ha 1 fyrtårn, bygger vi ikke 4 fyrtårn, bare 3.
Jeg er villig til å betale 200 000 for første fyrtårn, du er villig til å
betale 100 000 for første fyrtårn. ⇒ Til sammen er vi villig til å
betale 300 000 for første fyrtårn.
Markedets marginale betalingsvillighet for et fyrtårn blir dermed
summen av alle konsumenters individuelle marginale betalingsvillighet.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
62 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder
P
Konsument 1
P
Konsument 2
P
Kons. 1+2
T
P = 30
P = 12
X1 = 2
P = 18
E
X
E
X2 = 2
X
E
X∗
=2
X
Markedets etterspørsel etter kollektive goder finner man ved å
summere individuelle etterspørselkurver ”oppover” i
(x, p)-diagrammet.
p E (x) = p1 (x) + p2 (x) + ... + pn (x)
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
63 / 70
Kollektive goder
Kollektive vs. private goder
Private goder:
I
I
I
MBV1 = MBV2 = ... = MBVn = MK
MBVi = MK for alle i. For hver konsument er marginal
betalingsvillighet lik marginalkostnad i samfunnsøkonomisk optimum.
Finner markedets etterspørselkurve ved å summere kvantum etterspurt
til hver pris.
x E (p) = x1 (p) + x2 (p) + ...xn (p) = ∑ni=1 xi (p)
Kollektive goder:
I
I
I
I
MBV1 + MBV2 + ... + MBVn = MK
∑ni=1 MBVi = MK . Summen av alle konsumenters marginale
betalingsvillighet er lik marginalkostnad i samfunnsøkonomisk optimum.
Finner etterspørselkurven ved å summere betalingsvillighet for hvert
kvantum.
p E (x) = p1 (x) + p2 (x) + ...pn (x) = ∑ni=1 pi (x)
Optimalt produsert kvantum: p E (x) = MK
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
64 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder – gratispassasjerproblemet
Vil et uregulert marked være i stand til å produsere nok kollektive
goder?
Når et kollektivt gode (f.eks. fyrtårn) først er produsert kan alle
benytte seg av godet uten å betale for det.
Gratispassasjerproblemet: Alle vil foretrekke at noen andre betaler
for godet slik at man selv slipper å betale for det.
I et uregulert marked vil man typisk få underprovisjon av kollektive
goder.
Merk: Produksjon av kollektive goder gir en positiv eksternalitet.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
65 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder – offentlig produksjon
Det offentlige kan stå for produksjonen av kollektive goder → Kan
finansiere produksjon av kollektive goder gjennom skatter.
Problem: Hva er den samlede betalingsvilligheten for et fyrtårn?
Dersom staten tvinger konsumentene til å betale sin oppgitte
betalingsvillighet:
I
I
Optimalt for konsumentene å oppgi en lavere betalingsvillighet enn den
sanne betalingsvilligheten.
For lav produksjon.
Staten vurderer om et prosjekt skal finansieres fra statsbudsjettet (alle
betaler litt):
I
I
Optimalt for konsumentene som blir positivt berørt av investeringen å
oppgi høyere betalingsvillighet enn den sanne betalingsvilligheten.
For høy produksjon.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
66 / 70
Kollektive goder
Kollektive goder – private løsninger?
Til en viss grad kan private stå for produksjon av kollektive goder.
Frivillige organisasjoner:
I
I
Skiforeningen lager skiløyper i Nordmarka. Bare medlemmer må betale.
Ikke-medlemmer blir gratispassasjerer, men noen er åpenbart villige til
å bidra.
F
Dårlig samvittighet en sterk nok motivasjon?
Filantroper
I
Bill Gates
Vil filantroper og frivillige prioritere produksjon av de varene med
høyest behov?
I
Mer stas å donere en statue enn et gatelys?
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
67 / 70
Kollektive goder
Felles ressurser og allmenningens tragedie
Ikke-ekslusivitet med rivalitet.
Eksempler: Felles beitemark, felles fiskeressurser.
Anta 100 bønder deler på et felles beiteareal.
I
I
I
Marginalinntekt ved at jeg lar ett ekstra dyr beite: 50 kr
Personlig marginalkostnad ved at det er mindre gress igjen til resten av
dyrene: 1 krone.
⇒ Optimalt for bonden å sette ut (minst) ett dyr til.
Kostnad påført de andre bøndene: 1 kr x 99 = 99 kr.
Samfunnsøkonomisk tap ved at en bonde lar ett ekstra dyr beite:
99 kr + 1 kr - 50 kr = 50 kr.
Samfunnsøkonisk tap ved at alle bøndene lar ett ekstra dyr beite:
(100 kr - 50 kr) x 100 = 5000 kr.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
68 / 70
Kollektive goder
Felles ressurser og allmenningens tragedie
Resultat: Beiteområdet blir uttømt og er ubrukelig for dyrehold. Alle
taper i lengden.
Hvorfor? Aktørene internaliserer ikke kostnaden de påfører andre.
Løsninger:
I
Coase-teoremet: Privatisere felles ressurser. Eieren av ressursen vil ta
hensyn til den fulle kostnaden ved produksjon.
F
I
I
I
Eksempel: Definere eiendomsrett på en fiskedam/beitemark gir
incentiver til bærekraftig ressursutnyttelse.
Avgift: Betale avgift lik kostnaden man påfører andre produsenter.
Kvoter: Fiskekvoter, jaktkvoter
Lovverk: F.eks. minstemål på størrelsen på hummer/laks for å forsikre
reproduksjon av bestanden.
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
69 / 70
Oppsummering
Oppsummering
Utrykk. Du må kunne definere:
I
I
I
I
Eksterne virkinger (eksternalitet)
Private og samfunnsøkonomiske kostnader
Kollektive goder
Fellesressurser/trengselsgoder/almenninger
Du må forstå hvorfor det vanligvis i et uregulert marked:
I
I
Produseres for mye ved negative eksternaliteter
Produseres for lite ved positive eksternaliteter
Regulering:
I
I
Hvordan kan skatter og subsidier gjøre markedsløsningen bedre?
Hvordan fungerer kvotehandel?
Arne Rogde Gramstad (UiO)
Eksternaliteter og kollektive goder
23. september, 2015
70 / 70