6.forelesing

Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Velferd og økonomisk politikk
Eksternaliteter og miljøutfordringer
Kurs: ECON1220
Forelesning: #6
Pensum: Stiglitz og Rosengard kap. 6
Dato: 23. september 2015
1 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Plan for i dag
Hva er eksternaliteter?
Hvordan responderer private markeder på eksternaliteter?
Hvordan kan myndighetene rette opp i markedssvikten som følger av
eksternaliteter?
Hva er fordelen og ulempen ved ulike o↵entlige inngrep?
Miljøpolitikk i Norge og internasjonalt - hvordan kan økonomisk
analyse gi innsikt i ulike problemer knyttet til miljøproblemer og
miljøpolitikk?
1 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Eksternaliteter - definisjon
En eksternalitet (evt. en ekstern virkning) oppstår når økonomiske
aktører påvirker hverandre (positivt eller negativ) uten at det fanges
opp i et marked.
Eksternaliteter medfører at privat nytte/kostnad ikke avspeiler sosial
nytte/kostnad
4 x 2 ulike eksternaliteter:
Hvem genererer eksternaliteten og hvem blir påvirket (4 ulike
varianter):
1
2
3
4
Konsument ! Konsument
Konsument ! Produsent
Produsent ! Konsument
Produsent ! Produsent
Hvordan blir man påvirket (2 ulike typer):
1
2
Positivt
Negativt
2 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Positive eksternaliteter
Til
Fra
Konsument
Produsent
Konsument
Produsent
Vaksine, fin hage,
snømåking
Sunn livsstil (mindre
fravær)
Vei som brukes til
rekreasjon
R&D (uten patent)
3 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Negative eksternaliteter
Til
Fra
Konsument
Konsument
Produsent
Røyking
Fritidskjøring som hindrer
næringstransport
Produsent
Forurensning, Støy
Oljeutvinning på fiskefelt
4 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Nettverkseksternaliteter
Nettverkseksternalitet: Min betalingsvillighet for en vare avhenger
positivt av andres konsum av varen.
Eksempler
Teknologistandarder (DVD, Blueray)
Operativsystem
Telefon
Elbil
5 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Eksternaliteter - konsekvenser
Ine↵ektivitet ved eksternaliteter:
Ved negativ eksternalitet: Markedet vil generere FOR MYE av
denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum.
Ved positiv eksternalitet: Markedet vil generere FOR LITE av
denne aktiviteten sammenlignet med sosialt optimum.
6 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
E↵ektivitetstap ved negativ eksternalitet
Eksempel: Oljeproduksjon som forurenser fiskefelt.
Private kostnader: Bedriftsøkonomiske kostnader ved oljeproduksjon.
Sosiale kostnader: De bedriftsøkonomiske for oljeprodusenten + de
kostnadene de påfører fiskeriet.
7 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Tilpasning uten eksternalitet
Pris
Tilbudskurve
(=marginal privat kostnad
=marginal sosial kostnad)
Etterspørselskurve
(=marginal nytte)
QM
Oljeproduksjon
8 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Tilpasning med eksternalitet
Marginal sosial kostnad
Pris
Tilbudskurve
(=marginal privat kostnad)
Etterspørselskurve
(=marginal nytte)
QE
QM
Oljeproduksjon
9 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
E↵ektivitetstap med eksternalitet
Marginal sosial kostnad
Pris
Tilbudskurve
(=marginal privat kostnad)
Samfunnsøkonomisk tap
Etterspørselskurve
(=marginal nytte)
QE
QM
Oljeproduksjon
10 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Eksternaliteter og fellesressurser
En viktig klasse av eksternaliteter oppstår som følge av at ressurser
eies i fellesskap (eng: common resource problems).
Eks: Fiske i en innsjø (ved fri tilgang).
Negativ eksternalitet: Når flere fiskefartøy kommer til så øker total
fangst, men marginal fangst er avtagende i antall fartøy.
Jo flere som fisker ! jo mindre blir fiskebestanden ! Det blir
dermed vanskeligere for ALLE å fange flere fisk.
Et ekstra fartøy reduserer altså fangsten til ALLE andre båter.
Hver enkelt fisker genererer altså en negativ eksternalitet - de
påvirker en 3.part negativt uten at de tar hensyn til det.
Den marginale sosiale nytten ved et ekstra fartøy er mindre enn
gjennomsnittsfangsten per båt
Dette er fordi den marginal sosiale nytten også reflekterer den
negative eksternaliteten (fangsten til alle andre båter går ned), mens
den private nytten kun reflekterer den ekstra fangsten til den ene
fiskeren.
11 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Eksternaliteter og fellesressurser
Fangst per
båt
Marginal
sosial
fortjeneste
Gjennomsnittlig fortjeneste
per båt
Kostnader per båt
QE
QM
Antall båter (Q)
12 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Eksternaliteter - mulig løsninger
Private løsninger:
Internalisere eksternaliteten (f.eks. gjennom sammenslåing).
Tildele eiendomsrettigheter (Coase-teoremet).
Bruke rettssystemet.
(Frivillig samarbeid, sosiale normer).
O↵entlige løsninger:
Direkte reguleringer: Kvoter, standarder.
Markedsbaserte løsninger: Skatt, subsidier, omsettelige kvoter, bot.
13 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Privat løsning 1: Internalisere eksternaliteten
Den enkleste løsningen er å sørge for at den økonomiske enheten er
såpass stor, slik at konsekvensene i hovedsak oppstår innenfor den
samme enheten.
Eksempler:
Flere leiligheter danner et borettslag
Fiskere danner et fiskekooperativ.
En oljebedrift slår seg sammen med en fiskebedrift.
14 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Privat løsning 2: Etablere eiendomsrettigheter (Coase
teoremet)
Eksternaliteter oppstår fordi individ ikke trenger å betale de fulle
kostnadene av adferden deres.
For eksempel vil vi ofte få overfiske i felleseide innsjøer/hav ettersom
individ ikke trenger å betale for rettigheten til å fiske.
En måte å adressere eksternaliteter er ved å tildele
eiendomsrettigheter.
Eiendomsrettigheter tildeler et individ (evt. en gruppe) rettigheten
til å kontrollere en fellesressurs (eller deler av den), og kan dermed
ta betalt for bruk av ressursen.
Coase-teoremet sier at hvis private aktører kan forhandle
kostnadsfritt over en eksternalitet, kan problemet løses uten o↵entlig
innblanding.
Selv når eiendomsrettigheter til en fellesressurs ikke blir tildelt et
individ, så vil markedet kunne finne en e↵ektiv måte å fremforhandle
eiendomsrettigheter.
15 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Privat løsning 3: Rettssystemet
Dersom eiendomsrettigheter ikke er perfekt definert, så kan individ
bruke ressysstemet til å kreve kompensasjon eller beskyttelse mot
eksternaliteter.
Eksempler:
Oljesøl: Kompensasjon til lokalbefolkning og lokale fiskere.
Utvinning av skifergass forurenser lokalt drikkevann: Myndighetene
går til sak mot gasselskap.
16 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Mulige problemer ved private løsninger
Kollektive goder og gratispassasjerproblemet
Mange eksternaliteter oppstår fordi godet er et kollektivt gode (frisk
luft, rent vann, atmosfæren).
Dette gjør det vanskelig å etablere eiendomsrettigheter, og individ
har et insentiv til å være gratispassasjer (ettersom de kan høste
fruktene av andres innsats).
Asymmetrisk informasjon
Hvor mye må man kompensere et individ for en eksternalitet?
Insentiv til å ikke avsløre den faktiske kostnaden
Transaksjonskostnader
Høye kostnader ved forhandlinger. Ofte vanskelig å få partene
sammen.
Ulik tilgang til rettssystemet?
Fordelingshensyn (hvem kompenserer hvem).
Usikkerhet omkring skadeomfang.
Hvem ivaretar interessene til de som ikke kan fremme sine egne
argumenter?
Fremtidige generasjoner, dyr.
17 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlige løsninger
18 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 1: Direkte reguleringer
Ofte kalt ”command and control” instrumenter (ikke
markedsbaserte).
Har vært den mest vanlige måten å håndtere eksternaliteter på.
Eksempler
Regulering av innsatsfaktorer: Forbud mot helse- og miljøfarlige
sto↵er i produksjonen.
Teknologistandarder.
Regulering av produksjon: Produksjonskvoter, forbud mot
produksjon av visse produkter.
Utslippslisenser, regulering av miljøfarlig avfall.
19 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 1: Direkte reguleringer
Produksjonskvote (ikke omsettelig): Myndighetene tillater kun
produksjon opp til et gitt nivå Q*.
Tak på tillatt
produksjon
Pris
Marginal sosial kostnad
Tilbudskurve
(=marginal privat kostnad)
Etterspørselskurve
(=marginal nytte)
Q*
Produksjon
20 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.1: Avgifter/bøter
En enkel (og mye brukt) markedsbasert løsning er å innføre en avgift
(evt. bot, skatt) på nivået av forurensning (den negative
eksternaliteten).
Dersom avgiften settes riktig vil bedriftens kostnader reflektere de
sanne samfunsøkonomiske kostnadene.
En avgift/skatt som settes slik at bedriften tvinges til å ta inn over
seg de samfunnsøkonomiske kostnadene av sin aktivitet kalles en
Pigou-skatt.
21 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.1: Avgifter/bøter
Dersom avgiften (t) settes lik eksternaliteten (den marginale skaden), vil
bedriftene redusere produksjonen til det samfunnsøkonomisk optimale
kvantumet QE .
Marginal sosial kostnad
= marginal privat kostnad + t
Pris
Tilbudskurve
(=marginal privat kostnad)
PE
PM
t
Etterspørselskurve
(=marginal sosial nytte)
QE
QM
Kvantum
22 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.2: Subsidier
I stedet for å avgiftslegge forurensende produksjon, kan man
alternativt subsidiere utslippsreduksjon (eng: pollution abatement).
Dette kan gjøres enten som et stykksubsidium, eller ved å subsidiere
investering i f.eks. renseteknologi.
23 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.2: Subsidier
Dersom subsidien settes lik eksternaliteten (marginal sosial nytte marginal privat nytte), vil bedriftene øke investeringene i renseteknologi
opp til det samfunnsøkonomisk optimale kvantumet QE .
Pris
Marginal sosial nytte av
rensing
Marginal
privat nytte
av rensing
Marginal rensekostnad
(her: konstant)
Subsidie
QM
QE
Kvantum av «renseutstyr»
(per enhet av produksjon)
24 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.2: Subsidier
OBS: Ved å subsidiere rensing kan (i noen tilfeller) også kostnadene
ved å produsere varen gå ned.
Dette fører til økt produksjon av varen som genererer forurensning.
I tillegg krever subsidiering at (vridende) skatter andre steder i
økonomien må økes.
25 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.2: Subsidier
Hvorfor er subsidier så utbredt når det vanligvis gir en mindre
e↵ektiv allokering enn en avgift/bot/skatt?
Bedrifter foretrekker (ikke overraskende) subsidier, ettersom det gir
høyere profitt enn ved en avgift.
Ved avgift vil også prisen på varen bli høyere, pga lavere produsert
kvantum. Dvs. at konsumentene av det forurensende produktet
kommer bedre ut med subsidier enn ved avgift.
De som betaler skatten som finansierer subsidien kommer åpenbart
dårligere ut ved subsidier enn ved avgift.
De som taper på avgift er lettere å identifisere og har lettere for å
organisere seg enn de som tjener på avgift ! Det er lettere for de
som taper på avgift å bruke den politiske prosessen til å argumentere
mot avgift.
26 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter
Myndighetene kan diktere hvor mye hver bedrift kan produsere eller
slippe ut (O↵enlig løsning 1: Direkte regulering, f.eks.
utslippskvote).
MEN: Hvis bedrifter har forskjellig renseteknologi, vil noen bedrifter
ha høyere marginal rensekostnad enn andre.
Totale rensekostnader kan derfor reduseres dersom man åpner for
handel i utslippskvoter mellom bedrifter.
Omsettelige kvoter er et mye brukt verktøy i miljøpolitikken de
senere årene. EU og Norge har f.eks. valgt kvotehandel som sitt
viktigste virkemiddel for å oppfylle forpliktelsene i Kyotoprotokollen.
27 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter
Eksempel:
Anta at det er 2 bedrifter med forskjellig renseteknologi.
Bedrift B har bedre renseteknologi (billigere å rense) enn bedrift A.
Anta videre at vi ønsker å rense et kvantum Q*. Vi pålegger deretter
hver av bedriftene å rense halvparten av kvantumet , dvs. hver av
dem får et rensekrav på 12 Q*.
Hvor store blir de totale kostnadene med og uten handel i kvoter?
28 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter
Marginal
rensekostnad A
Kostnad
Marginal
rensekostnad B
Marginal
rensekostnad A
Kostnad
CA
Marginal sosial
nytte av rensing
Marginal
rensekostnad B
Total marginal
rensekostnad
Total marginal
rensekostnad
Marginal sosial
nytte av rensing
CA= CB
CB
Rensing
Rensing
½ Q*
Uten handel.
Q*
QA
QB
Q*
Med handel (omsettelige kvoter).
29 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
O↵entlig løsning 2.3: Omsettelige kvoter
Både omsettelige og ikke-omsettelige kvoter vil gi rensing lik Q*,
men uten handel vil de totale rensekostnadene bli høyere.
Uten handel koster det mer for bedrift A å rense den siste enheten
enn det koster for bedrift B (CA > CB ).
Vi finner det e↵ektive rensenivået der marginal rensekostnad =
marginal nytte ved rensing.
For å oppnå Q* til lavest mulig totalkostnad bør derfor bedrift B
rense mer enn bedrift A (fordi B er mer e↵ektiv til å rense).
Dersom vi går fra ikke-omsettelige til omsettelige kvoter så vil
følgende skje:
Bedrift A har høyere marginal rensekostnad enn bedrift B. Bedrift A
er dermed villig til å betale bedrift B inntil CA (kostnaden ved å
rense en ekstra enhet) for en utslippskvote. Bedrift B er villig til å
selge en utslippskvote til pris høyere eller lik CB (kostnaden ved å
rense en ekstra enhet).
Begge bedriftene vil ha et insentiv til å handle med hverandre frem
til den marginale rensekostnaden er lik for de to bedriftene.
30 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Likheten mellom skatt og omsettelige kvoter
Tilbud av
utslippskvoter
Pris
Pris
P
Pigou-skatt
P
Etterspørsel etter
utslippskvoter
Etterspørsel etter
utslippskvoter
Utslipp
Q*
Pigou-skatt.
Utslipp
Q*
Omsettelige kvoter.
31 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Sammenligning av ulike virkemidler
E↵ektivitetshensyn
Fordel
Ulempe
Input-regulering
Ofte lettere å overvåke.
Output-regulering
Vet med sikkerhet utslippsnivået/produksjonsnivået. Mer
e↵ektivt enn input-basert.
E↵ektiv reduksjon.
Insentiver til ytterligere utslippskutt
(f.eks.
gjennom investering i
miljøvennlig teknologi). “Double
dividend”.
E↵ektiv reduksjon i enkelte
tilfeller.
Mer politisk gjennomførbart enn avgifter.
Mindre e↵ektivt en outputbasert.
Ingen insentiver til å kutte utslippet ut over kravet.
Avgift
Subsidie
Omsettelige kvoter
E↵ektiv reduksjon.
Insentiver til ytterligere utslippskutt
(f.eks.
gjennom investering i
miljøvennlig teknologi).
Mer
sikkerhet omkring utslippsnivå.
Mer usikkerhet omkring utslippsnivået.
Utslippsintensiv industri blir
større. Subsidie krever finansiering
gjennom
(vridende)
skatter.
Mer usikkerhet omkring utslippspris.
Kan få opphoping av
forurensing i et begrenset geografisk område.
Fordelingshensyn
Fordel
Ulempe
Forurenser
betaler.
Bryter
med
forurenser betaler prinsippet.
Hvordan fordele
initielle kvoter?
32 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Miljøpolitikk i praksis - Norge og internasjonalt.
33 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Internasjonale miljøutfordringer
Mange miljøproblemer går på tvers av landegrenser, og krever
dermed frivillig samarbeid (finnes ingen ”verdensregjering”).
Eksempler på globale problemer:
Utslipp av klimagasser (eks: CO2 ) og global oppvarming.
Utslipp av ozon-nedbrytende gasser (KFK-gasser).
Utslipp av forurensende partikler (SO2 , NOX ).
Overfiske i havområder utenfor lands råderett (”high seas”).
Avskogning
Tap av biomangfold / utrydningstruede arter.
34 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Internasjonale miljøutfordringer - ”suksesshistorier”
Noen globale problemer har vist seg å være “lettere” å løse enn
andre.
Eksempler på (til dels) suksessfull global miljøpolitikk:
Utslipp av ozon-nedbrytende gasser (KFK-gasser) !
Montrealprotokollen (1987)
Utslipp av forurensende partikler (SO2 , NOX ). !
Helsinki-protokollen (1985) og Sofia-protokollen (1988)
Klarte å enes om mål for politkken.
Flere land, deriblant USA, implementerte nasjonale kvotesystem for
å redusere de nasjonale utslippene.
Idag: Utslippene har gått drastisk ned.
35 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Internasjonale miljøutfordringer - vedvarende problemer
Andre globale problemer har vist seg å være vanskelige å løse.
Eksempler:
Utslipp av klimagasser (CO2 ) ! Kyoto-protokollen (1997).
Utslippene fortsetter å øke, og de internasjonale klimaforhandlingene
står i stampe.
Law of the sea (regulerer internasjonale farvann) (1962). Overfiske
fortsetter på tross av forsøk på internasjonale avtaler. Siden 1950 har
rundt 1/3 av alle fiskebestander i verden kollapset.
Avskogning fortsetter i et rasende tempo, til tross for flere forsøk på
både nasjonale og multilaterale tiltak.
36 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Norsk miljøpolitikk
Noen konkrete, og mye diskuterte miljøtiltak den siste tiden.
Elbilpolitikk.
Elektrifisering av oljefelt (Utsira).
REDD - Reducing emissions from deforestation and forest
degradation.
37 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Elbilpolitikk
38 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Elbilpolitikk
Delte meninger om elbilpolitikken og klimagevinster.
Bjart Holtsmark (SSB) kritisk til klimagevinsten ved norsk
miljøpolitikk, inkludert elbiler: ”Fire klimapolitiske paradokser
(Aftenposten, mai 2014).
Mads Greaker og Snorre Kverndokk (SSB , Frischsenteret) mener
debatten om elbiler mangler det langsiktige perspektivet: ”Er
elbilpolitikken for dyr?” (Aftenposten, sept. 2014).
39 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Elbilpolitikk
Stikkord FOR o↵entlig støtte:
Teknologiutvikling - positive eksternaliteter.
Nettverkseksternaliteter.
Unngår CO2 -utslipp ved kjøring (unngår negative eksternaliteter).
Omstilling mot et lavutslippssamfunn.
Stikkord IMOT o↵entlig støtte:
Flere biler på veien? - Vei som trengselsgode.
Støv og andre partikler.
Høye CO2 -utslipp i produksjonen.
Kraftproduksjon basert på fossile brensler genererer indirekte utslipp
ved elbilkjøring.
40 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Elektrifisering av Utsira
41 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Elektrifisering av Utsira
Delte meninger om eletrifisering av Utsira som klimatiltak.
Michael Hoel (UiO) kritisk til klimagevinsten ved elektrifisering:
”Nok et klimapolitisk paradoks” (Aftenposten, mai 2014).
Marius Holm (Zero) er kritisk til hva han kaller en allianse av
økonomer og oljekarer som hamrer løs på elektrifiseringen av
Utsirahøyden: ”Utsira står fjellstøtt som klimatiltak” (Aftenposten,
juni 2014)
Knut Einar Rosendahl (UMB) om elektrifisering: ”Elektrifisering og
klimapolitikk (Samfunnsøkonomen nr 5, 2014)
42 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Elektrifisering av Utsira
Stikkord FOR elektrifisering:
Ved å erstatte gassturbiner på sokkelen med elektrisitet fra land
basert på vannkraft vil utslippene fra norsk sokkel gå ned.
Nå nasjonale (vedtatte) klimamål.
Omstilling mot et lavutslippssamfunn.
Vil gjøre det lettere å senke kvotetaket på sikt?
Stikkord IMOT elektrifisering :
Reduserte utslipp på sokkelen motsvart av økte utslipp på
kontinentet (fordi utvinning av olje og gass er en del av det
europeiske kvotemarkedet).
Elektrisitet kan også komme fra kull- eller gasskraftverk, ergo vil det
være indirekte utslipp ved bruk av elkraft.
43 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
REDD
44 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
REDD
Regnskogene er et av verdens største karbonlagre, gir levebrød for
millioner av mennesker og er hjemmet til over halvparten av verdens
kjente plante- og dyrearter.
Global avskogning står i dag for omtrent 15-20 % av de globale
klimagassutslippene.
Med Norge som initiativtaker etablerte FN i 2008 FNs klima- og
skogprogram (REDD-programmet: Reducing emissions from
deforestation and forest degradation).
Bård Harstad (UiO) om REDD: Redd “REDD” (Aftenposten, 2013).
Regnskogsfondet om REDD: Kan regnskogen redde klimaet?
45 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
REDD
Stikkord FOR REDD:
Billig klimatiltak.
Andre gevinster: biologisk mangfold, økosystemtjenester (f.eks.
flombeskyttelse), livsgrunnlaget for urfolk og lokalbefolkning.
Stikkord IMOT REDD:
Vanskelig å måle kontrafaktisk utvikling - hvor mange trær ville vi
hatt i fravær av REDD?
Vanskelig å overvåke og håndheve forpliktelsene.
Motsvart av økt hugst andre steder?
46 / 48
Innledning
Eksternaliteter og markedet
Private løsninger
O↵entlige løsninger
Miljøpolitikk i praksis
Avslutning
Nyttige ressurser
ECON1210: Eksterne virkninger og kollektive goder
Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011–2012))
Klimakur 2020
47 / 48