1. No category

Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Driftsutvalget
Siso, Sørfold rådhus
24.11.2015
09:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
PS 19/2015
Referater
RS 31/2015
Referat fra møte i Samarbeidsteam barn/unge
01.09.15.
RS 32/2015
Referat fra møte i Sørfold Ungdomsråd , 28.09.15.
RS 33/2015
Referat fra møte i Sørfold ungdomsråd 26.10.15.
PS 20/2015
Politiske saker
PS 21/2015
Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem,
avd 2.
PS 22/2015
Oppnevning av komité for evaluering av
retningslinjer kulturmidler
PS 23/2015
Bygging helsehus
PS 24/2015
Omsorgsboliger - finansiering
PS 25/2015
Boligsosial plan
PS 26/2015
Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og
naturopplevelse 2016- 2019.
PS 27/2015
Tiltaksplan , helsefremmende og forebyggende
arbeid barn/ unge 2016.
PS 28/2015
Kartlegging if satsingen "Vårresunga vårres fremtid"
PS 29/2015
Betalingssatser - gebyrer 2016
PS 30/2015
Spørretimen
Side3
PS19/2015Referater
Side4
Referat fra møte i Samarbeidsteam barn/ unge.
1.september, kl. 12 – 13.45 , møterom Rago
Tilstede : familiestøtter Janne Trones Paulsen – helsesøster Sissel Laksosnes Olsen –
barnevernleder Bente Trones – psykiatrisk sykepleier Roy Larsen oppvekst Liss-Mona Abrahamsen – folkehelsekoordinator Steinar Strand
Kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen deltok på orienteringssak a og sak ?/2015.
Sak ? / 2015 Orienteringssaker:
a, Nytt medlem av Samarbeidsteam barn/ unge:
Liss-Mona Abrahamsen er nå ansatt i 50 % stilling på `Oppvekst` for
å ivareta en del av oppgavene som Rita Rønnebu hadde som fagleder oppvekst.
Liss-Mona skal i tillegg fortsette i sin 50% stilling som styrer i Løkta barnehage, Røsvik.
Hun skal ha kontorsted på rådhuset : partallsuker : tirsdag og torsdag
oddetallsuker : mandag – onsdag – fredag
I begynnelsen skal hun jobbe med den nasjonale satsinga «Vårres unga, vårres framtid».
b,Konferanse Te ka slags nøtte?, Narvik, 28.- 29. oktober,
Hovedtema er i år : Rus rusforebygging.
Roy Larsen er påmeldt. Ingen andre fra ST har anledning til å delta.
Oppfølging: Steinar sender ut info om konferansen til aktuelle kommunale virksomheter.
c, Foreldrestøttekonferanse , Fauske 22. – 23. oktober
Ingen fra ST har mulighet til å prioritere deltakelse.
d, Egenevaluering , helsefremmende skoler i Sørfold.
Rektorene i Sørfold har svart på en undersøkelse fra Nordland Fylkeskommune om
hvorvidt skolene tilfredsstiller de anbefalte kriteriene for Helsefremmende skoler.
Samarbeidsteamet så på en av besvarelsene og ser at rektorenes besvarelser kan brukes som
utgangspunkt for målretting av innsats i helsefremmende arbeid.
Oppfølging : Ingen konkret oppfølging. Kopling mot videre arbeid.
e, Elevundersøkelsen Ungdata (planlagt våren 2016?)
Skal gjennomføres som planlagt.
Oppfølging: Janne har ansvar for å gjennomføre denne og skal prøve å etterkomme skolene
ønske om å få denne gjennomført så tidlig som mulig på vinteren.
ST må lage ei skisse for å informere om resultatene av undersøkelsen (administrasjon,
rektorer, lærere, elever , foreldre og politikere)
Side5
Sak ?/2015 Faglunsj med BUP-IS ?
Som hovedregel deltar BUP-IS (Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk Indre Salten)
på månedlige møter (Familiemøter) her på rådhuset.
Etter gode erfaringer fra bl.a. Hamarøy ønsker BUP –IS og skolehelsetjenesten foreslås det
at det : (sitat fra Referat fra evaluering med Bup-is, 03.07.15) :
Det kom et forslag om «Faglunsj». Dette har vært prøvd i Hamarøy kommune med god
erfaring. Under disse faglunsjene møtes alle som er interessert i kommunen til felles lunsj
med faglig innhold. Hamarøy har brukt både egne og eksterne ressurser på disse dagene.
Dette mener vi er en nyttig måte å gi ansatte som jobber med barn og unge
kompetanseheving på. I tillegg møtes vi fra ulike tjenesteområder, som kan bidra til at
man får økt forståelse for hverandres ståsted og utgangspunkt for arbeidet med barn og
unge.
Oppfølging: Kommunalsjef gir tilslutning til å prøve ut månedlige Faglunsjèr med BUP-IS.
Helsesøster har ansvar for å organisere møtene og sende ut invitasjon til aktuelle
kommunale virksomheter.
Sak ?/2015. Satsinga `Vårres unga, vårres framtid`.
Fylkesmannen har pålagt Sørfold kommune å gjennomføre ei kartlegging av kommunens
samlede tjenester til barn og unge sett i lys av FN`s barnekonvensjon som skal bidra til bedre
og mer samordnede tjenester til barn og unge. Kartlegginga skal skje gjennom satsinga
`Vårres unga, vårres framtid`og skriftlig tilbakemelding skal sendes inn til Fylkesmannen i
Nordland innen 1.november 2015.
Kartlegginga vil være et verktøy for:
- å få en oppdatert oversikt over kommunens tiltak og tjenester for barn og unge for å
synliggjøre hva som fungerer og hva som ikke fungerer
- synliggjøring av samarbeidsrelasjoner
- å få et kunnskapsgrunnlag for revisjon av kommuneplanen som angår barn og unge
- å synliggjøre behov for kompetanse og utviklingsområder
Fylkesmannen har laget en veileder som ta for seg ulike artikler i konvensjonen:
Områder : medbestemmelse – god omsorg- vern mot overgrep- særskilt vern og støtte –
fullverdig liv- god helse – sosiale tjenester – levestandard – god utdanning – kultur og fritid.
En rekke spørsmål på disse områdene skal besvares av faginstanser og det er viktig at svarene
kvalitetssikres slik at dette gir et riktig bilde av virkeligheten.
Liknende kartlegging ble gjort i 2011/2013, men ST ser ikke at dette var et fullgodt arbeid
som var kvalitetssikret. Dette ble heller ikke fulgt opp og brukt i tiltaksplaner / kommunale
planer.
Side6
Liss-Mona har fått ansvar fra rådmannen til å koordinere denne kartlegginga og ønsker å ha
ST som arbeidsgruppe samt en representant fra kommunalteknisk deltar.
Dette for å sikre representasjon/ deltakelse fra alle kommunale sektorer.
Barn/ unge må kvalitetssikre kartlegginga ved at elevrådene og Sørfold ungdomsråd blir tatt
med i prosessen.
Oppfølging : Liss-Mona ber rådmannen utnevne en representant til arbeidsgruppa og få
rådmannens mandat til å involvere kommunale virksomheter i prosessen.
Samtlige medlemmer av arbeidsgruppa skal delta på samling arrangert av Fylkesmannen /
RKK på Fauske, 17. september med de andre 8 arbeidsgrupper fra Saltenkommunene.
Merk : Etter møtet utnevnte rådmannen kommunalsjef Kurt Hjelvik som representant fra
kommunalteknisk til arbeidsgruppa.
Arbeidsgruppa rapporterer til rådmannen underveis og legger fram resultatene av kartlegginga
til rådmannen før dette sendes til Fylkesmannen.
Sak ?/2015. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
Da kommunestyret vedtok tiltaksplan barn/ unge 2015 ble det samtidig vedtatt at det skal
lages en tiltaksplan i Sørfold mot vold i nære relasjoner for Sørfold.
Arbeidet ble påbegynt i ST og barnevernleder har sluttført arbeidet med generelldel.
Oppfølging: I neste møte arbeider vi videre med tiltaksdelen og hvert enkelt medlem av ST
forbereder seg og fyller inn / foreslår aktuelle tiltak. Bente Trones skriver ferdig forslag til
generell del.
På grunn av tidsnød ble ikke Tiltaksplan, barn/ unge 2015 (status og utarbeiding av ny plan
for 2016) behandlet. Tas i neste møte.
Neste møte : Tirsdag 29.september kl. 12 - 15.30.
Saker : 1. Kartlegging , Vårres unga, vårres framtid.
2. Tiltaksplan barn/ unge 2016 (framdrift for utarbeiding av tiltak 2016.
3. Plan mot vold i nære relasjoner
4. Spørreundersøkelsen UNGdata 2016 :
Kjøreplan for oppfølging av resultatene: hvordan informere ungdom, foreldre,
kommunale virksomheter , samarbeidspartnere og politiske beslutningstakere.
02.09.15. Steinar Strand (ref.)
Side7
Side8
Rådhuset
8226 Straumen
Tlf; 75 68 50 00
Mail: [email protected]
Org. nr. 972 417 750
Sørfold kommune
Kulturavdelingen
Deres ref: Vår ref:
2015/899-2
5644/2015
Referent:
Dato:
Steinar Strand, 75 68 53 34
01.10.2015
MØTEREFERAT
Prosjekt:
Sørfold ungdomsråd 2015 - 2016.
Referat fra:
Referat fra møte i Sørfold Ungdomsråd ,
28.09.15.
Tid: kl. 09.45 – 12.40
Tilstede:
X
Camilla Hansen
Straumen skole
X
Pål Reffhaug
Nordsida Oppvekstsenter
X
Ylva Koskinen
Straumen skole
X
Audun Ruud Sevaldsen
Nordsida Oppvekstsenter
X
Eirik Bendiksen
Straumen skole
X
Simen Engan
Røsvik skole
X
Odin Wold Gleinsvåg
Røsvik skole
Saksnr.
Tekst/sak
9/15
Orienteringssaker
a, Velkommen som medlemmer av Sørfold Ungdomsråd 2015 – 2016.
Steinar Strand, sekretær orienterte om at kommunestyret har bestemt at vi skal ha
et SUR. (1997). SUR er viktig for vårt lokaldemokrati. Både administrasjon og
politikere ønsker at SUR skal være talerør i saker som angår ungdom. På mange
områder tas det bestemmelser som får konsekvenser for barn/ unge. (Skole,
skolehelsetjeneste, skolevei, ungdomsklubber, kulturskole, lærlingeplasser, tilbud
videregående skole, anleggs- og aktivitetstiltak i kommunen, tilbud som lag/
foreninger har i heimbygda og i kommunen, offentlig transport, m.m.
Dette er forhold som barn/ unge skal være med å bestemme og det er de voksne som
har ansvar for at ban / unge får uttale seg.
Spørsmål : Får dere være med og bestemme i elevrådene? Innholdet i skolen?
Hvordan dere vil ha det på skolens uteområde? Når lag/ foreninger bestemmer hva
slags aktiviteter som skal være i bygda? Hvor blir det av lekeplassene når det bygges
boliger? Dette er bare noen få eksempler. Blir dere spurt og blir dere tatt på alvor ?
Norge har sluttet seg til FN`s barnekonvensjon som sier at barn/ unge har rett til å bli
hørt. Er vi i Sørfold flinke til å spørre dere? Og følge loven ?
I Sørfold har vi en barnas representant som skal ivareta barn/ unges interesser i
byggesaker, plansaker (planer som bestemmer hvs som skal gjøres) :
Barnas representant i Sørfold er helsesøster Sissel Laksosnes Olsen.
Snakk med henne om dette når hun er på din skole.
Side9
Saksnr.
Tekst/sak
B, Praktiske opplysninger
-Antall møter : bestemmes av SUR sjøl. (6-8 møter i året)
-Møtegodtgjørelse: ca. kr. 300 pr. møte / leder ca. kr. 450 .
Viktig : Vis dette til dine foresatte.
Møtegodtgjørelse beregnes som inntekt. Du som er skoleelev har antakelig
frikort. Dvs. at du kan tjene en viss sum uten å betale skatt. For å kunne betale ut
møtegodtgjørelse må elektronisk skattekort bestilles på www.skatteetaten.no. Snakk
med foresatte slik at dette blir gjort. Hvis noen har utgifter til buss må billetten /
kvitteringa leveres til sekretæren på hvert møte. VIKTIG !
C, Budsjett for SUR.
SUR har hvert år et eget budsjett (en sum penger som skal dekke reise til møtene,
mat, kurs,+ kr. 25 000 som SUR kan dele ut som tilskudd til andre, f.eks.
ungdomsklubber, lag/ foreninger, anleggstiltak på skolenes uteområder.
Konklusjon : Vi tar dette opp på neste møte.
D, Sammensetning av SUR:
1 rep. fra vg. skole, 3 rep. fra Straumen skole, 2 rep. fra Røsvik skole og 2. rep. fra
Leirfjorden skole Hver skole må velge vararepresentant
Vi har ikke fått noen fra vg. skole som representant.
Konklusjon: Medlemmene i SUR kommer med forslag på noen som vi kan spørre.
10/2015 Medlem fra SUR til årets Tv-aksjon.
Konklusjon : Ingen fra SUR ønsker å være medlem av komiteen.
11/2015 Valg av representanter fra SUR til komite «Vårres Unga, Vårres Framtid»
Sørfold kommune arbeider med å bli bedre på å gi gode tjenester / tilbud til barn og
unge gjennom barnehage, skole, ungdomsklubber, annen fritid , m.m.
Kommunen har satt ned ei arbeidsgruppe for å se på om vi arbeider godt eller ikke og
hva vi kan bli bedre på.
Kommunen ønsker å ha to ungdommer med i denne arbeidsgruppa.
Konklusjon : SUR velger Ylva Koskinen og Camilla E. Hansen som
ungdomsrepresentanter til denne arbeidsgruppa.
12/2015 Valg representanter til Ungdommens Fylkesting, (UFT) Bodø 13- 15. november.
Ei jente og en gutt over 15 år skal velges.
Som eneste jente som kunne / ville dra var Camilla.
Både Pål og Eirik var interessert og SUR hadde skriftlig valg.
Resultat : Eirik – 4 stemmer , Pål : 2 stemmer – 1 blank stemme.
Konklusjon: Camilla og Eirik deltar som Sørfolds representanter på UFT.
Saker som ikke ble behandlet, men som skal tas opp på neste møte:
Mandag 26. oktober , kl. 09.45 – 12.30.
- Tilskuddsmidler , kr. 25 000 (hvordan lyse ut, søknadsfrister, hvem kan søke, mm)
- Ønske om ungdomsarrangement : Hvilke større arrangement ønsker SUR at vi skal
ha i Sørfold skoleåret 2015 / 2016 ?
- Noen saker som dere ønsker tatt opp ?
Mat som avtalt etter ønske. (fra PB) !
Steinar Strand
Møtereferent
Side10
Rådhuset
8226 Straumen
Tlf; 75 68 50 00
Mail: [email protected]
Org. nr. 972 417 750
Sørfold kommune
Kulturavdelingen
Deres ref: Vår ref:
2015/
Referent:
Dato:
Steinar Strand, 75 68 53 34
26.10.2015
MØTEREFERAT
Prosjekt:
Sørfold ungdomsråd 2015 - 2016.
Referat fra:
Referat fra møte i Sørfold Ungdomsråd ,
26.10.15.
Tid: kl. 09.45 – 12.40
X
Camilla Hansen
Straumen skole
X
Pål Reffhaug
Nordsida Oppvekstsenter
X
Ylva Koskinen
Straumen skole
X
Audun Ruud Sevaldsen
Nordsida Oppvekstsenter
X
Eirik Bendiksen
Straumen skole
X
Simen Engan
Røsvik skole
X
Hanna Thuv Edvardsen
Videreg. Skole
X
Odin Wold Gleinsvåg
Røsvik skole
Saksnr.
Tekst/sak
13/15
Orienteringssaker
a, Vårres unga, vårres framtid.
Fagleder oppvekst Liss-Mona Abrahamsen orienterte :
Sørfold kommune har hatt ei kartlegging om vi FN`s barnekonvensjon
(bestemmelser) om barn/ unges rettigheter blir ivaretatt i Sørfold
(medbestemmelse, god omsorg/ særskilt vern og støtte, m.m.)
Liss-Mona og helsesøster har snakket med / intervjuet flere klasser om dette og
mange kommunale ansatte som arbeider med barn/ unge har svart på en
spørreundersøkelse.
Arbeidet er ikke ferdig ennå. Vi ser at vi har veldig mye bra i kommunen, men at noe
kan bli bedre. F.eks. ikke alle elevrådene fungerer bra og ikke FAU på alle skolene.
Når kartlegginga er klar vil vi finne ut hvordan vi skal ta dette opp med rektorene,
foreldre, elevrådene, SUR m.m.
Elevrådsarbeidet ved skolene:
Møtet i SUR diskuterte om hvordan elevmedbestemmelsen fungerer på skolene.
Noen synspunkter :
- det er for lite tid til å ta opp elevsaker saker i klassen / i timene.
- hvis det skal være klasseråd så får noen beskjed fra lærer om at friminuttene må
brukes (er det rett?)
- ikke valgt elevråd (loven sier det skal være gjort seinest 3 uker etter skolestart)
- saker som tas opp i elevråd er mye bestemt av lærer.
- vet ikke om det er samarbeidsutvalg / skolemiljøutvalg på skolen vår.
Side11
Saksnr.
Tekst/sak
B, Nærmiljøprosjekt Myre balløkke.
Balløkka (v/ fylkesveien nord på Straumen) skal etter planen ombygges og gjøres
finere/ kunne gjøre flere ting der. (Bane med kunstgress, skatepark, sittegruppe,
klatrevegg, m.m.
Tiril (fra barneskolen Straumen) + Camilla og Eirik fra Straumen / ungdomsrådet er
med i ei arbeidsgruppa sammen med representanter som bor i området og
kommunen.
Eirik og Steinar orienterte om arbeidet. Håper på nytt anlegg allerede til neste
sommer.
C, Flykninger til Sørfold.
Elisabeth Laksosnes fra NAV / Sørfold kommune orienterte :
- Kommunestyret har vedtatt at vi ønsker å ta imot 20 flyktninger som skal få tilbud
om å bo fast i kommunen. Kommunen har ønsket at dette skal være barnefamilier
Det er ikke bestemt om hvem som kommer / når de kommer.
Det er mest sannsynlig at disse skal bo i Straumen-området.
- Flyktningmottak i Sørfold :
Utlendingsdirektoratet (UDI) ser på muligheten for å få til et flyktningmottak i
Sørfold. Det er snakk om ca. 30 mindreårige / unge mennesker som bare skal være
her en kort periode. Det er snakk om å bruke tidligere Røsvik bo- og
behandlingssenter som flyktningmottak, men ingenting er avgjort.
Uansett er dette gjester som kommer til oss og det er viktig at vi tar godt imot dem.
De har flyktet fra krig og kanskje er nære slektninger (mor, far eller andre) drept eller
savnet. Derfor skal vi hjelpe dem. Snakk om dette på skolen sånn at vi får dette til.
14/2015 Kildesortering.
På Nordsida oppvekstsenter og på Røsvik skole er et innført kildesortering (mat, rest,
papir og plast). På f.eks. Straumen skole og rådhuset er det ikke kildesortering.
Ungdomsrådet har tidligere tatt dette opp, men fikk da til svar at det var for dyrt å
kildesortere. Det burde også vært satt opp søppelbokser og tilgjengelige hundeskittposebeholdere , f.eks. som de har på Fauske.
Konklusjon: Sørfold ungdomsråd mener at kildesortering må innføres på alle
kommunale bygg. Ungdomsrådet ber om at dette tas opp til politisk behandling av
kommunestyret.
15/2015 Tilskuddsmidler 2015.
Ungdomsrådet har kr. 25 000 som kan gå til lag/ foreninger, kommunale
ungdomsklubber, tiltak for trivselstiltak for elevene i skoletida (friminuttene /
utområdet). Ikke klasseturer / saker som skolen skal sørge for.
Konklusjon : Steinar sender ut informasjon om dette. De som skal søke må sende
inn en enkel skriftlig søknad på e-post til Steinar før 18. november.
Tildelinga skjer i neste møte 27. november.
16/2015 Valg / konstituering.
Eirik, Camilla, Pål og Hanna ønsker å stille til valg som leder / nestleder.
Etter skriftlig avstemming ble det følgende resultat:
Hanna Thuv Edvardsen : 4 stemmer / Camilla E. Hansen : 2 stemmer
Pål Reffhaug : 1 stemme / Eirik Bendiksen : 1 stemme .
Konklusjon : Hanna valgt som leder og Camilla nestleder skoleåret 2015 / 2016.
17/2015 Tiltaksplan barn/ unge 2016.
Ei arbeidsgruppe har laget et forslag og ungdomsrådet velger Hanna og Camilla til å
representere ungdomsrådet i denne saken i møte med Steinar torsdag 29.oktober.
Neste møte : Fredag 27. november kl. 11 og utover.
Steinar Strand, møtereferent
Side12
Steinar organiserer skyss.
PS20/2015Politiskesaker
Side13
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/1025-1
Saksbehandler: Kjell Ingar Eilertsen
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Seniorrådet
Utvalgssak
21/2015
Møtedato
24.11.2015
Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2.
Rådmannens innstilling
1. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 (skjermet avdeling), reduserer kapasiteten fra 8
sengeplasser til 6 sengeplasser med virkning 1. januar 2016.
2. Bemanningen ved avdelingen reduseres fra 8,64 årsverk til 7,74 årsverk.
3. Stillingskategoriene som reduseres er assistent og/ eller fagarbeider.
4. Mulig fremtidig kapasitetssvikt må kompenseres ved opphold i somatisk avdeling.
Saksopplysninger
Sørfold Sykehjem i Røsvik har to avdelinger. Avdeling 1 er ei somatisk avdeling med 12 plasser
i byggets hovedetasje og avdeling 2 er skjermet avdeling i byggets sokkel.
I forbindelse med strukturendringene innen omsorg vurderes kapasiteter og ressursbruk.
Sørfold Sykehjem, avdeling 2 har en definert kapasitet på 8 plasser. Det er rent unntaksvis at
kapasiteten presses. I tertial II 2015 rapporteres det med 44,32 % belegg for årets 9 første
måneder.
For driftsåret 2014 varierte beleggsprosenten mellom 39.52 % (desember) og 79,84 % (juli). For
de andre 10 månedene lå beleggsprosenten på gjennomsnittlig 66,3%.
I dag er det knyttet 8,64 stillinger til avdelingen.
Side14
Vurdering
Det har over tid vært en erkjennelse at bygningsmessige fasiliteter og knapphet på areal i
avdelingen gir trangboddhet ved full kapasitetsutnyttelse. I praktisk drift har man derfor prøvd å
unngå å belegge alle sengene i avdelingen. De gangene alle plassene har vært belagt, har man
erfart at 8 pasienter er et større antall enn avdelingen i praksis har kapasitet til.
Rådmannen foreslår at kapasiteten ved Sørfold Sykehjem, avdeling 2 tas ned fra 8 pasientplasser
til 6 plasser.
Samtidig tas bemanningen ned med 0,9 årsverk til 7,74 årsverk. Det vil gjelde
stillingskategoriene assistent og fagarbeider.
Budsjett for Sørfold sykehjem for 2016 er redusert tilsvarende 0.9 årsverk.
Side15
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/1086-1
Saksbehandler: Bente Braaten
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Utvalgssak
22/2015
Møtedato
24.11.2015
Oppnevning av komité for evaluering av retningslinjer kulturmidler
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget oppnevner følgende komité som får i oppdrag å evaluere nåværende retningslinjer
for tildeling av kulturmidler:
Saksopplysninger
I forbindelse med årets fordeling av kulturmidler ble følgende merknad enstemmig vedtatt i
driftsutvalget:
Nåværende retningslinjer evalueres. Egen komite nedsettes etter valget 2015.
På bakgrunn av dette anmodes driftsutvalget nå om å nedsette en komité, som kan evaluere
nåværende retningslinjer og eventuelt foreslå endringer som vil gjelde fra tildeling av
kulturmidler 2016.
Vurdering
Ut fra signaler som fremkom i driftsutvalgets møte i juni 2015 da årets kulturmidler ble fordelt,
er det aktuelt å evaluere både retningslinjer/kriterier for tildeling, og opplegget for organisering i
kategorier/budsjettposter.
For å utdype sistnevnte: Pr. i dag er samtlige kategorier av kulturmidler gruppert i kun to
budsjettposter: Idrett/friluftstiltak og allment kulturarbeid. (Når det gjelder politisk behandling,
foretas denne i tre saker, der friluftstiltak er egen sak.)
Side16
Dette innebærer at både kulturvern, musikk, ungdomshus/grendehus, husflid og «andre
foreninger» defineres som allment kulturarbeid og får midler fra samme budsjettpost.
Med dagens ordning behandles disse søknadene også i samme sak, og dette gir noen
utfordringer i forhold til inhabilitet. Hvis et medlem av driftsutvalget er medlem av styret i et
korps, en annen i et ungdomslag, en tredje i et husflidslag og en fjerde i historielaget, må alle
fire fratre som inhabile i samme sak, noe som selvsagt er uheldig.
Under årets behandling kom det også signaler om at det er vanskelig å sammenligne foreninger
som er svært ulike.
Vi ser derfor at det kan være nyttig å dele opp behandlingen i flere saker/kategorier, men vi vil
ikke anbefale at man splitter opp budsjettposten tilsvarende, da det er viktig å kunne se an behov
og aktivitet i lagene før man lander på hvor mye som skal tildeles innenfor hver kategori.
Side17
Sørfold kommune
Arkiv:
H22
Arkivsaksnr:
2015/660-2
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Driftsutvalget
Seniorrådet
Kommunestyret
Utvalgssak
Møtedato
23/2015
24.11.2015
Bygging helsehus
Rådmannens innstilling
Kommunestyret vedtar at det bygges nytt helsehus på Straumen.
Det opprettes plankomite som skal planlegge kapasitet i bygget, og utbygging i ulike faser.
Midler til prosjektering innarbeides i investeringsbudsjettet økonomiplan for 2016.
Saksopplysninger
I 2014 ble det gjennomført utredningsarbeid angående organisering og kapasitet i omsorg.
Arbeidet endte opp med sak til Kommunestyret i oktober der rådmann innstilte på at det skulle
bygges helsehus/helsesenter på Straumen som erstatning for dagens institusjoner. Dette for å
effektivisere driften, og iverksette betydelig bemanningsreduksjon. Kommunestyret fattet
følgende vedtak:
Kommunestyret ber om at det jobbes videre med punktene. (Som omhandlet helsehuset).
Som en del av det videre arbeidet med organisering og driftsforhold i omsorg, ble det i
Formannskapet i januar 2015 vedtatt at man skulle be om gjennomgang fra konsulentfirma.
Rapport fra Rune Devold AS i samarbeid med Bedriftskompetanse AS ble levert og presentert i
Kommunestyret i juni 2015.
Side18
Rådmann har gjennom sin milepælsplan for strukturendringer i 2015, bedt om at det planlegges
med bygging av helsehus på Straumen. Milepælsplanen har vært drøftet med hovedtillitsvalgte
for sykepleierforbundet og fagforbundet. Det er enighet om saken.
Vurdering
I saken som ble behandlet i Kommunestyret i oktober 2014, var det lagt frem forslag om
følgende kapasiteter innenfor institusjonsomsorgen:
 8 plasser til demente i tilpassede lokaler. Tilbud til demente prioriteres og bygges først.
 18 ordinære sykehjemsplasser inklusive:
o hjerterom/leilighet for terminalomsorg
o rom til utskrivningsklare pasienter/Øyeblikkelig hjelp.
 Kjøkken produserer for hjemmeboende og institusjonen.
 Hjemmetjenester Sør samlokaliseres i helsesenteret
 Helsesenteret planlegges med ferdigstillelse høsten 2018. Finansieres med lån og
eksterne tilskudd. Stipulerte utgifter til nybygg beregnes til kr 2,2 mill pr plass.
Konsulent Rune Devold AS har i sin rapport av juni 2015 foreslått følgende kapasitet og
organisering:
 Bygges nytt sykehjem med 20 plasser.
 Inklusive 10 plasser til demensavdeling. Byggetrinn 1
 Inklusive 1 plass til ØHD
 Inklusive 2-3 plasser til rehabilitering og korttidsopphold
 Forutsetning: Bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. 20 stk frem til
2018, + 27 frem til 2030+8 frem til 2040. Og nattjeneste i hjemmetjenesten.
 Det bør i tillegg vurderes kapasitet for korttidsopphold demente/avlastning og dagtilbud
demente.
Anbefaling
Mål for omstillingen
 Gi tjenester på høyt faglig nivå til personer i alle aldersgrupper. F eks kort tids
rehabilitering, terminalpleie, barn- og unge med spesielle behov, utskrivningsklare
pasienter og øyeblikkelig døgnopphold/KAD
 Stor grad av fleksibilitet i bruk av ressurser.
 Styrke kapasitet på avlastning
 Styrke kapasitet på ulike typer rehabilitering ved egnede lokaler og kompetanseheving
 Mer aktivitet for beboere på institusjon og hjemmeboende
 Fleksible løsninger også bygningsmessig
 Bedre samordning av bemanning
 Innføre velferdsteknologiske løsninger
 Interessante og faglig utfordrende arbeidsoppgaver innenfor ulike kompetanseområder
Rådmannen har vurdert konsulent Devolds anbefaling opp mot det som ble lagt frem for
Kommunestyret i 2014. Devold legger frem forslag om mindre kapasitet i institusjonsomsorg
enn fra rådmannens innstilling i oktober 2014.
Side19
Dagens kapasitet er på 35 institusjonsplasser. Dersom vedtak om nedleggelse av to plasser på
demensavdeling – se egen sak, er kapasiteten 33 plasser.
Rådmann velger i denne innstillingen å fremme forslag om noen flere plasser enn anbefalingen
fra Devold. Det vil alltid være noe usikkerhet rundt behovet, men antall omsorgsboliger er en
vesentlig faktor. Det er også avgjørende at man har nattevakt i hjemmetjenesten.
Rådmann anbefaler at det bygges helsehus på Straumen som ferdigstilles i 2018. Det etableres
følgende kapasitet i fase I:
 8 plasser til demente med utgang til sansehage
 8+10 ordinære sykehjemsplasser. Dekke også behovet for ØHD-plass og plass til
utskrivningsklare pasienter og rom for terminalpleie (jf «Hjerterommet» på
eldresenteret)
 Rehabilitering/korttidsavdeling/avlastningsplasser: 4 plasser – vil også være
reservekapasitet
 Rom med mulighet for overnatting pårørende (felles med omsorgsboliger)
 8 omsorgsboliger i gangavstand(under tak) til institusjon. Der de mest hjelpetrengende
kan bo/kjøpe mat på institusjon/felles nattevakt.
 Lokaler til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er i dag lokalisert i leide lokaler i
Straumen sentrum. Samlokalisering til gi økonomisk besparelse.
 Kontorplass for ledelse institusjon og hjemmetjenesten
Fase II samlokalisering i helsehuset av alle tjenester relatert til helse:
 Kontorplass for stab (bemanning og tildeling)
 Legekontor
 Frisklivssentral
 Psykisk helsetjeneste
 Fysioterapeuter
 Ergoterapeut
 helsestasjon
Dette vil gi synergieffekt ift kompetanseoverføring mellom tjenestene, redusere transportutgifter
både for pasienter og ansatte, bedre utnyttelse av bemanningen osv. Vil også frigjøre
kontorplasser på rådhuset, og leiekontrakter i Straumen sentrum kan sies opp.
Rådmann legger frem denne saken for å få en avklaring på ønsket utvikling i omsorgssektoren.
En samlokalisering av all institusjonsomsorg, og helst også samlokalisering med andre
helsetjenester, vil gi kommunen en betydelig bemanningsreduksjon og forenklet logistikk på
mange områder.
I forbindelse med utredninger i 2014 og sak til Kommunestyret i oktober, ble det konkludert
med at total bemanning kan reduseres med 10-12 årsverk. Denne reduksjonen forutsetter at
bygget er tilpasset slik at man ikke får unødvendige avstander i bygget, spesielt viktig for å
redusere kapasitet på nattevakt. Bygget må også innredes med velferdsteknologiske løsninger
som gjør overvåking av mange pasienter enklere.
Samlokalisering mellom samarbeidende tjenester vil gi positiv effekt på økonomi, fagutvikling,
kort avstand osv.
Side20
Rådmann har også vurdert om det er aktuelt å benytte én av dagens institusjoner. Det vil kreve
betydelig ombygging for at institusjonen skal bli tilpasset dagens krav. Særlig med tanke på
tilbud/bolig til demente, byggenes utforming for å redusere bemanning og manglende
tilrettelegging for velferdstekologiske løsninger. Ved å bruke dagens bygningsmasse, vil man
ikke få synergieffekt av å samlokalisere andre helserelaterte tjenester da det ikke er ledige
lokaler verken på eldresenteret eller på sykehjemmet som kan benyttes til andre formål.
Bygging av omsorgsboliger i 2016/17 er omtalt i egen sak. Rådmann foreslår følgende
opptrappingsplan som henger sammen med bygging av helsehus:
 20 omsorgsboliger med heldøgns bemanning samlokalisert med nytt helsehus på
Straumen, ferdigstilles 2018
 Sørfold eldresenter og/eller Sørfold sykehjem bygges om til omsorgsboliger.
Ferdigstilles 2025
Side21
Sørfold kommune
Arkiv:
613
Arkivsaksnr:
2015/668-2
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Driftsutvalget
Seniorrådet
Utvalgssak
Møtedato
24/2015
24.11.2015
Omsorgsboliger - finansiering
Rådmannens innstilling
Sørfold kommunestyre vedtar bygging av 10 omsorgsboliger ved Strandmyra. Boligene bygges
og ferdigstilles i 2016/17.
Finansiering innarbeides i investeringsbudsjettet i neste økonomiplanperiode.
Saksopplysninger
1. Vedtak i Kommunestyret oktober 2014
Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om omsorgsboliger og bygging av helsehus på
Straumen. Angående omsorgsboliger ble det fattet følgende vedtak:
12 omsorgsboliger bygges i regi av Indre Salten boligbyggerlag, ferdigstillelse vår 2016.
Det søkes tilskudd fra Husbanken. Bygges med lokale til personalbase.
Kommunestyret er positive til bygging av nye omsorgsboliger på Straumen. Vi ber om
at det settes av midler til forprosjektering av disse boligene i budsjett 2015. I
forprosjekteringsfasen ber vi om at antall nye boenheter gjennomgås for å sikre at prosjektet får
riktig dimensjonering. Det søkes om midler til prosjektet med mål om oppstart 2016.
2. Anbefaling fra boligsosial plan
Boligsosial plan fremmes som egen sak til politisk behandling. I planens handlingsdel anbefales
følgende:
Side22
Det bygges følgende boliger:
 Boliger til rusmiddelavhengige
 Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre
funksjonsforstyrrelser
 Boliger for eldre
 Boliger for flyktninger
 Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte
 Lavterskeltilbud bostedsløse/nødboliger
3. Konklusjon fra Rune Devold AS
Konsulent Rune Devold har i sin rapport som ble presentert for kommunestyret i juni 2015, gitt
følgende anbefaling om bygging av omsorgsboliger.
Det bygges boliger i et antall av 10, pluss 10 som erstatning for Elvheim, til sammen 20 fram til
2018, ytterligere 27 fram til 2030, deretter ytterligere 8 fram til 2040. Alt i alt er det da behov
for å bygge 55 boliger.
Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av geografiske grunner. Det
skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige heldøgns tjenester over alt i kommunen. Noen
boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes til langtidsplasser
når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040. Korttidsplass i omsorgbolig bør kombineres
med opptrening og tilvenning til velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i
tilrettelagte omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange og
utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen.
Vurdering
I vedtak i Kommunestyret i oktober 2014, ble det bedt om at det ble satt av midler til
prosjektering av 12 boliger i 2015. Dette ble ikke gjort i budsjettbehandlingen. Rådmann har
også avventet rapport fra Rune Devold AS, for å kvalitetssikre behovet. Ut fra rapporten,
anbefales det at Sørfold kommune bygger flere omsorgsboliger enn det antallet som ble fremmet
og vedtatt i 2014. Det foreslås derfor en opptrappingsplan der det bygges 10 boliger ved
Strandmyra i 2016/17, boliger knyttet til nytt helsehus (se egen sak om det) og etter at nytt
helsehus har tatt over for sykehjem og eldresenter, kan en eller begge byggene gjøres om til
omsorgsboliger eller ordinære leiligheter.
Antallet er redusert i dette forslaget ift 2014. Det er gjort av hensyn til kravet fra Husbanken om
at det må være plass for sansehage for demente utenfor boligene.
Det har vært møter med Husbanken som forberedelse til byggeprosjektet. Det som anbefales er
at kommunen selv står som utbygger og eier av boligene. Dagens boliger i Strandmyra er driftet
av Boligbyggerlaget – og slik at kommunen videretildeler tilskudd fra Husbanken til
Boligbyggerlaget. Denne muligheten/ordningen er nå avsluttet, og i følge Husbanken er det ikke
mulig å videretildele slikt tilskudd til Boligbyggerlaget for et eventuelt nytt byggeprosjekt.
Man kan velge at boligbyggerlag drifter boligene, men da først etter at de er bygd og det er
stiftet borettslag i regi av kommunen.
Alle omsorgsboliger som bygges må for å få tilskudd fra Husbanken, være tilpasset demente. De
skal være slik tilpasset, selv om man i utgangspunktet ikke tenker at demente skal bo der.
Det må være uteareal som kan opparbeides som sansehage, bemanningsbase og tilrettelagt for
velferdsteknologiske løsninger i alle boligene. Det er mulig å benytte bemanningsbase som er
Side23
etablert i omsorgsboliger i Straumvassveien, og det bemannes ikke før det er beboere som
trenger det. Bemanning knyttet til omsorgsboligene kan ses i sammenheng med nattevakt i
hjemmetjenesten.
Boliger tilknyttet et nytt helsehus på Straumen anbefales av flere grunner; samordning av
bemanning på natt, eldre i omsorgsboliger kan lettere besøke pasienter på institusjon, nærhet til
fysioterapeuter og ergoterapeut, de som bor i omsorgsboliger kan spise måltider sammen med de
som bor på institusjon og man kan ha et sosialt fellesskap med de som er på institusjonen. Dette
punktet avhenger av at det bygges nytt helsehus. Dersom det ikke bygges, bør det vurderes
omsorgsboliger for demente knyttet til en av dagens institusjoner.
Rune Devold AS anbefaler et stort antall omsorgsboliger. Dersom kommunen bygger nytt
helsehus med institusjonsplass til demente og ordinære sykehjemsplasser, vil det bli frigjort
lokaler på Straumen og i Røsvik som kan bygges om til omsorgsboliger. Utgifter til dette er ikke
beregnet. Det kommer rådmann tilbake til dersom det fattes vedtak om nytt helsehus der all
institusjonsomsorg etableres.
Økonomi
Det ble som nevnt ovenfor ikke gitt bevilgning for å prosjektere boligene i budsjett for 2015.
Tilskudd fra Husbanken er på kr 1 337 000,- pr boenhet, max 45% av godkjente
anleggskostnader. Erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende prosjekter viser
anleggskostnader for en omsorgsbolig på kr 2 000 000 – 2 400 000,- pr boenhet.
Anleggskostnadene avhenger av flere forhold, og nøyaktig pris vil ikke fremkomme før
prosjektet har vært på anbud.
Det er innhentet tilbud fra arkitekt til å tegne boligene. Tilbudet er på ca 200 000,- + mva.
Side24
Sørfold kommune
Arkiv:
144
Arkivsaksnr:
2014/487-3
Saksbehandler: Elisabeth Laksosnes
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
25/2015
Møtedato
24.11.2015
03.12.2015
17.12.2015
Boligsosial plan
Vedlegg
1 Boligsosial plan
Rådmannens innstilling
1. Boligsosial plan 2015 - 2017 for Sørfold kommune vedtas.
2. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med
budsjettbehandlingen.
Sammendrag:
Saksopplysninger
Saken omhandler forslag til boligsosial plan for 2015 – 2017. Tiltaksdelen inneholder forslag til
tiltak knyttet til de boligsosiale utfordringene samt organisering av boligarbeidet i Sørfold
kommune.
Til grunn for arbeidet med boligsosial plan ligger kommunestyrets vedtak Kommunestyret
behandlet i sak 58/2014 - Boligpolitisk plan – oppstart arbeid.
Det er foretatt en enkel kartlegging av boligbehov og innenfor de enkelte grupper og det er vist
til fremtidige behov og tiltaksdelen omhandler forslag til aktuelle tiltak.
Planen gir også en oversikt over den kommunale boligmassen og standard på denne, samt
oversikt over hvem som har tildelingsansvar for de ulike boligene.
Side25
Vurdering
Kommunen har et betydelig medvirkningsansvar for å ivareta de mest vanskeligstilte på
boligmarkedet, spesielt knyttet til tjenester i tilknytning til bolig og selve fremskaffelsen av
egnet bolig. Kommunen har også et ansvar for å gi midlertidig bolig til de som står uten tak over
hodet.
Det er foreslått en rekke tiltak for å imøtekomme disse forpliktelsene. Utvikling av et variert
boligtilbud vurderes å være viktig for økt bosetting av vanskeligstilte i egnet og gode boliger.
Boligsosial plan inneholder tiltak som vil kreve ytterligere vedtak om finansiering i
budsjettsammenheng, samt tiltak som vil omfatte videre utredninger
Boligsosial plan 2015 – 2017 skal være et styrende dokument for kommunens boligsosiale
arbeid. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med
budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger
Side26
BOLIGSOSIAL PLAN
SØRFOLD KOMMUNE
2015 - 2019
Boligsosialplan2015- 2019
Side1
Side27
Innhold
1 FORORD......................................................................................................... 4
2
3
4
1.1
Hva er en boligsosial plan?....................................................................... 4
1.2
Hva er boligsosialt arbeid? ....................................................................... 4
INNLEDNING................................................................................................ 5
2.1
Visjon........................................................................................................ 5
2.2
Overordna mål: ......................................................................................... 5
2.3
Delmål:...................................................................................................... 5
ORGANISERING AV PLANARBEIDET .................................................... 6
3.1
Bakgrunn................................................................................................... 6
3.2
Mandatet ble: ............................................................................................ 6
3.3
Arbeidsgruppe: ......................................................................................... 6
BOLIGPOLITIKKEN..................................................................................... 6
4.1. Statlige føringer........................................................................................... 6
4.2. Kommunale føringer .................................................................................. 8
4.3. Lovreguleringer ........................................................................................ 8
4.4. Utfordringer: ............................................................................................. 9
5.0. SENTRALE BEGREP............................................................................... 10
5.1. Bostedsløse ............................................................................................. 10
5.2. Universell utforming:.............................................................................. 10
5.3. Livsløpsstandard:.................................................................................... 11
5.4. Omsorgsboliger: ..................................................................................... 11
5.5. Velferdsteknologi: .................................................................................. 11
5.6. Barnebolig:.............................................................................................. 12
5.7. Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger: .................................. 12
5.8. Fra leie til eie .......................................................................................... 12
6.0. OM SØRFOLD KOMMUNE.................................................................... 13
6.1. Befolkningsutviklingen........................................................................... 13
6.2
Framskrivning av befolkning.................................................................. 14
Boligsosialplan2015- 2019
Side2
Side28
7.0. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER ................................. 15
7.1. Husbanken .............................................................................................. 15
7.2. Kommunale virkemidler......................................................................... 17
8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER ........................................... 18
8.1
Boligsituasjonen i kommunen ................................................................ 19
8.2. Kartlegging ............................................................................................. 20
9.0
BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING..................... 21
10. HANDLINGSPLAN ..................................................................................... 27
11. RULLERING OG BEHANDLING .............................................................. 31
Boligsosialplan2015- 2019
Side3
Side29
1
FORORD
1.1
Hva er en boligsosial plan?
Boligsosial planlegging er et strategisk og planmessig verktøy for å planlegge og
synliggjøre kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor det boligsosiale
arbeidet. Boligpolitisk plan er en temaplan etter plan- og bygningslovens § 11-1.
Planen skal være sentral i Sørfold kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget
for en helhetlig tenkning og prioriteringer innenfor området. En boligsosial
handlingsplan skal bidra til å øke kunnskapen om det samlede boligbehovet i
Sørfold kommune, samordne kommunale ressurser og innsats, gi en oversikt over
statlige virkemidler, bedre utnyttelsen av den kommunale boligmassen og foreslå
konkrete tiltak som kan realiseres i planperioden. Planen skal ta for seg hvordan
vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i boligen.
Dette må gjøres ved å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon og økonomisk
evne.
1.2
Hva er boligsosialt arbeid?
Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats fra å framskaffe og tildele
boliger til kommunens tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes
forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial
støtte må ses i sammenheng. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og
utbedring av kommunal boligmasse, eller bistand til å framskaffe boliger på det
private markedet. Selv om det å skaffe seg bolig i hovedsak er et privat ansvar, vil
det være mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å skaffe seg egen bolig.
Boligsosialt arbeid omfatter alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at
vanskeligstilte kan bosette seg og bli boende. Betydningen av god helhetlig
planlegging fremheves i Stortingsmelding nr. 23, «Om boligpolitikken» (20032004)
Det er en nøye sammen heng mellom hvordan kommunen ivaretar sine innbyggere
i forhold til behovet for generelle velferdstjenester og hvordan den boligsosiale
statusen er i kommunen til enhver tid.
Tjenestene har som har som formål å bidra til at en person skal fortsette å bo i sin
bolig og ytes fagtjenester kommunens innen helse og omsorg. I tillegg kan NAV
gjennom bruk av Husbankens virkemidler og tiltak legge til rette for å sikre bolig
til vanskeligstilte på boligmarkedet.
Boligsosialplan2015- 2019
Side4
Side30
NOU:2011:15 Rom for alle
Bolig må sammen med helse, utdanning og inntektssikring forankres som den fjerde
av velferdspolitikkens pilarer.
Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de
andre velferdsområdene.
2
INNLEDNING
2.1
Visjon
«Alle skal bo trygt og godt i alle livsfaser i Sørfold kommune»
2.2
Overordna mål:
- Sørfold kommune skal være et godt sted å bo og vokse opp i og kommunen
skal være attraktiv for innflytting og etablering.
2.3
Delmål:
- Sørfold kommune skal disponere tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte
på boligmarkedet.
- Innbyggerne i Sørfold skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av
økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger.
- Sørfold kommune skal ha et ideal om størst mulig grad av normalitet for
personer med behov for bistand til å sikre egen bolig, slik at så mange som
mulig skal få mulighet til å eie egen bolig.
- Sørfold kommune skal disponere en differensiert boligmasse som kan gi et
dekkende tilbud til de i kommunen som trenger det.
- Sørfold kommune skal gi god veiledning og informasjon til innbyggerne om
kommunale og statlige (Husbanken) virkemidler som kan hjelpe den enkelte til
å skaffe seg bolig, beholde den og utbedre/endre den når livssituasjonene tilsier
det.
- Sørfold kommune skal legge til rette for at de med spesielle behov får
tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet slik at de kan bli boende i egen
bolig.
- Sørfold kommune skal ha en effektiv ansvars- og oppgavedeling innen sitt
boligarbeid som sikrer likeverdige tjenester til innbyggerne.
Boligsosialplan2015- 2019
Side5
Side31
3
ORGANISERING AV PLANARBEIDET
3.1
Bakgrunn
Kommunestyret behandlet i sak 58/2014 «Boligpolitisk plan – oppstart arbeid»
Forslag til vedtak:
«Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til boligpolitisk plan
for Sørfold kommune. Arbeidet organiseres som et enkelt prosjekt. Det er en
forutsetning at arbeidsgruppas medlemmer deltar aktivt i utarbeidelsen av planen.
Gruppa holder driftsutvalget orientert om fremdriften i arbeidet. Det tas sikte på at
forslag til boligpolitisk plan legges frem for kommunestyret til endelig behandling
i løpet av 2015.
Rådmannen utnevner leder og deltakere i gruppa.
3.2
Mandatet ble:
1. Utarbeide oversikt over behovet for ulike boliger og andre boligtiltak for
vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.
2. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger og behov for boligoppfølging
til vanskeligstilte.
3.3
Arbeidsgruppe:
Har bestått av:
Elisabeth Laksosnes, NAV-leder, leder
Kjell Eilertsen, pleie- og omsorgsleder
Eirik Stendal, teknisk etat
Roy Larsen, psykiatrisk sykepleier
4
BOLIGPOLITIKKEN
4.1. Statlige føringer
Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette
er også en av bærebjelkene i den norske velferdsmodellen. Stortinget har behandlet
boligpolitikken i sin fulle bredde flere ganger.
Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i
velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse og vil
ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet.
I Stortingsmelding nr. 23 (2003 -2004) om boligpolitikken gis det premisser for
hvordan boligpolitikken bør innrettes for å fungere som en del av
velferdspolitikken. Meldingen slår fast at hovedmålet er å skaffe boliger til
vanskeligstilte på boligmarkedet og gi hjelp til å bli boende i denne.
Stortingsmeldingen fremhever viktigheten av oppfølgingstjenester og at tjenestene
må integreres i kommunens helhetlige boligbistand.
Boligsosialplan2015- 2019
Side6
Side32
I NOU 2011:15 Rom for alle slår utredningsutvalget fast at mange vanskeligstilte
på boligmarkedet ikke får den hjelpen de har behov for, blant annet som følge av
at det boligsosiale arbeidet i en del tilfeller preges av ineffektiv organisering.
Gjennomgang av kommunens organisering og boligsosiale kompetanse anbefales
følgelig av utvalget. Videre foreslås bostøtten styrket for å redusere kommunens
utgifter til sosialhjelp og behovet for kommunens støtteordninger.
Videre er det sterk fokus på bruk av økonomiske virkemidler og eierlinja i denne
NOU-en. Det foreslås økt satsing på at også vanskeligstilte skal gis mulighet til å
eie sin egen bolig. Det er mange argumenter for å satse på bolig-eie. Økonomiske
fordeler, intensiv til vedlikehold, oppbygging av egen kapital og personlig gevinst
i form av stabilt boforhold og bedre sosial integrasjon blir trukket fram. Det
anbefales økt satsing på fleksibel bruk av startlån med risikodempende tiltak
overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Risikodempende tiltak kan være økt
løpetid, avdragsfrie perioder og fastrente. På tross av sterk fokus på eierlinja
påpeker utvalget at bolig-eie ikke er for alle, og at man samtidig må arbeide for et
mer velfungerende leiemarked. Det er behov for økt kunnskap om useriøse utleiere
og uegnede utleieobjekter for å hindre kommersiell utnytting av vanskeligstilte
grupper.
Vedlikehold av kommunalt disponerte boliger må settes i system og utvalget
foreslår blant annet vilkår om kommunalt vedlikehold ved tildeling av tilskudd fra
Husbanken.
I stortingsmelding nr. 49 (1997-98) «Om boligetablering for unge og
vanskeligstilte, utfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner. Dette
for å bistå og veilede vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å
etablere seg og beholde boligen sin.
Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål:
 Motvirke at folk blir bostedsløse
 Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 %
 Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra
fengselsopphold
 Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra
institusjon
 Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale
 Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig.
Boligsosialplan2015- 2019
Side7
Side33
4.2. Kommunale føringer
I mangel av en kommuneplan ligger det ingen gyldige kommunale føringer for
boligpolitikken i kommunen.
Men Sørfold kommune ønsker med dette arbeidet å fremme trygge og gode
bomiljø for alle. Sørfold kommune ønsker at alle skal bo i egnet og riktig bolig.
Boligsituasjonen er god for de aller fleste i dette landet, slik er det også i
Sørfold kommune.
Sørfold kommune ønsker med dette planarbeidet å styrke det boligsosiale
arbeidet slik at kommunen er bedre ruster til å møte fremtidens boligbehov.
Sørfold kommune ønsker derfor gjennom kartlegging å få en bedre oversikt
over fremtidig behov for ulike type boliger.
Nok egnede boliger er en utfordring for mange kommuner. Kommunale og
private utleieboliger er nødvendig som førstegangs boligtilbud bl.a. for unge på
boligmarkedet. Familiestrukturene er i endring og flere enn tidligere lever
alene, noe som tilsier at det er behov for en mer variert boligstruktur.
Sørfold kommune ønsker videre å fremme trygge og gode bomiljø for alle, og
at alle skal bo i riktig og egnet bolig. Utfordringen kan bli å tilpasse
eksisterende boliger til dagens krav om standard og utforming.
4.3.
Lovreguleringer
Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) regulerer kommunens
plikt til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme
økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til
økt likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er formålet
med loven å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og
til å ha en aktiv meningsfull tilværelse i felleskap med andre.
Loven har i tillegg som formål å bidra til at utsatte barn og unge og deres
familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Slik formålet med loven er beskrevet er dette også styrende prinsipp for den
boligsosiale planen.
I lov om helse- og omsorgstjenester § 3-7 slås det fast at kommunen skal
medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine
interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med
hjelpe og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder,
funksjonshemming eller av andre årsaker.
Denne bestemmelsen innebærer langt på vei de samme rettigheter og
forpliktelser som i § 15 i sosialtjenesteloven. I tillegg fastslår bestemmelsen
kommunens plikt til å tilby tilpassede boliger, med nødvendige tjenester til
Boligsosialplan2015- 2019
Side8
Side34
personer som av ulike årsaker har behov for det. Denne retten er ikke begrenset
til bestemte brukergrupper, men gjelder alle innbyggere med behov for slik
bistand.
Helse- og omsorgsloven:Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til
personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder
boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som
trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker, jf.
Helse- og omsorgslovens § 3-7.
4.4.
Utfordringer:
Arbeidsgruppen har drøftet følgende utfordringer på boligområdet:









At egnet areal er en knapphet i sentrum av Straumen tettsted.
Hvordan utvikle tilfredsstillende offentlig bo- og omsorgstilbud til eldre,
funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper
Hvordan øke kunnskapen om boligbehovet i Sørfold kommune i fremtiden
Hvordan utnytte kommunens eksisterende boligmasse på en bedre og mer
hensiktsmessig måte
Hvordan kommunen gjennom planlegging – legge til rette for bygging av
tilrettelagte boliger og gode bomiljøer.
Hvordan øke kunnskapen om de statlige virkemidlene og å utnytte disse
bedre.
Hvordan kan man samle boligarbeidet i kommunen?
Hvordan fremskaffe boliger til flyktninger
Hvordan legge til rette for at leietakere kan bli eiere av egen bolig
Det er store variasjoner i befolkningens boligbehov der de med redusert
funksjonsevne vil ha behov for til tilrettelagte boliger. Muligheten for å skaffe
seg bolig til en overkommelig pris kan også være av avgjørende betydning for
funksjonshemmede med begrensede inntektsmuligheter.
Hovedtyngden av eksisterende kommunale boliger og mange private boliger
tilfredsstiller ikke generelle krav til fysisk tilgjengelighet og livsløpsstandard
for eldre og funksjonshemmede, noe som fordrer en gjennomgang av de
eksisterende boligene og bruken av disse. Hjemmeboende kan med bistand til
kartlegging og ombygging av egen bolig få bo hjemme så lenge som mulig.
Dette kan bidra til at behovet for omsorgsboliger blir mindre i fremtiden.
Ved å sørge for at en så stor andel som mulig av boligmassen tilfredsstiller
kravet om universell utforming vil terskelen for å måtte flytte til annen bolig
eller bygge om boligen, bli vesentlig høyere. En større andel boliger med
universell utforming vil gjøre det lettere for funksjonshemmede å komme seg
Boligsosialplan2015- 2019
Side9
Side35
inn på boligmarkedet. Når alle boliger har universell utforming vil det motvirke
stigmatisering og særbehandling av enkeltmennesker og grupper. Universell
utforming går ikke på bekostning av andre kvaliteter i bomiljøene. Fra
01.07.2010 er kravene til nybygg skjerpet slik at det nå i realiteten er et
generelt krav til universell utforming.
Konsentrasjonen av boliger for ulike grupper med behov for kommunale
tjenester kan lett får et institusjonspreg. På den andre siden kan det være
uheldig å lokalisere omsorgsboliger enkeltvis i distriktene med lang vei til bla.
butikk, helse og øvrige offentlige tjenester og den enkelte kan stå i fare for å bli
ensom.
En annen vurdering er at spredt utbygging av omsorgsboliger vil
vanskeliggjøre en effektiv drift av kommunale tjenester.
5.0.
5.1.
SENTRALE BEGREP
Bostedsløse
Som bostedsløse regnes personer som:



5.2.
Ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige
eller midlertidige botilbud
Oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller bekjente
Befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og som løslates
eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig.
Universell utforming:
Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og
tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig. Hensikten er
å oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på
grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til
transportmidler og bygninger, personlig service som et tillegg til selvbetjening
eller teksting av filmer.
Universell utforming omfatter både den enkelte bolig og bomiljøet for øvrig. I
boligsammenheng vil universell utforming omhandle tilgjengelighet til bolig,
bevegelsesmuligheter i bolig og utformingen av enkeltrom og utstyr i boligen.
Dette inkluderer mennesker med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse,
samt nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer.
Boligsosialplan2015- 2019
Side10
Side36
5.3.
Livsløpsstandard:
Betegner en kvalitetsnorm for generelt gode boliger som kan brukes i alle
perioder i livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol og andre
hjelpemidler. Det er et mål at livsløpsboliger skal bli den normale standarden
for boligbygging.
5.4.
Omsorgsboliger:
En omsorgsbolig er en bolig som fysisk er tilrettelagt og tilpasset orienteringsog bevegelseshemmede. Kommunen har omsorgsboliger med og uten
omsorgsbase, samlokaliserte og frittstående. Omsorgsboligen kan være
finansierte med oppstartings- eller investeringstilskudd fra Husbanken.
Boligene skal utformes som selvstendige boliger, bofellesskap og bokollektiv.
Omsorgsboligene skal ha en nøktern standard og rimelige kostnader.
5.5.
Velferdsteknologi:
Velferdsteknologi er i første rekke ment å skulle kompensere for funksjonstap
som skyldes sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
Innenfor velferdsteknologien ligger imidlertid løsninger som også allment kan
bedre kvaliteten på sosiale og fysiske funksjoner.
I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg defineres velferdsteknologi slik: «Med
velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til
økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell
aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross
for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og
ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på
tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge
behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.
Velferdsteknologi kan være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men
i svært mange tilfeller vil det være tale om en teknologi som inngår i en større
sammenheng der tjenesteapparat og/eller pårørende er involvert.»
Boligsosialplan2015- 2019
Side11
Side37
5.6.
Barnebolig:
Barnebolig kan tildeles barn med omfattende bistandsbehov.
Helse- og omsorgsloven § 4-2, bokstav c, omfattes av bl.a. kommunens plikt til
plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har
behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker (i
forskrift definert som aldershjem og bolig for barn og unge under 18 år som
bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder
avlastningsboliger).
5.7.
Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger:
Kommunen har et spesielt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til
husstander med særlige tilpasninger eller til personer som selv ikke kan skaffe
seg en hensiktsmessig bolig. Dette er imidlertid ikke en ensartet gruppe.
Behovene kan derfor ikke dekkes av en egen type bolig. Dette omfatter
eksempelvis eldre, funksjonshemmede, personer med psykiske problemer,
psykisk utviklingshemmede, personer med alvorlige rusproblemer samt andre
som har store sosiale og økonomiske problemer. Boligbehovene er derfor
varierende, fra ordinære boliger uten livsløpsstandard til boliger med
livsløpsstandard i den ordinære boligmassen, til boliger som er spesielt
tilrettelagt ut over livsløpsstandard.
5.8.
Fra leie til eie
Det er et politisk mål i Norge at flest mulig skal ha muligheten til å eie sin egen
bolig.
Med et leiemarked som er lite innrettet mot langsiktig leie, kan det være den
mest hensiktsmessige måten å oppfylle målet om at «alle skal bo trygt og godt»
på. Imidlertid er bolig-eie strekt avhengig av inntekt og formue, og noen kan ha
problemer med å etablere seg i eid-bolig på grunn av de begrensede
økonomiske ressursene.
Fra Husbanken side og fra politisk hold har det vært stor interesse for og
utforske mulighetsrommet som ligger i en mer ekspansiv bruk av boligsosiale
virkemidler for å fremme eieretablering. En grunnleggende problemstilling er
hvor mange av dagens leietakere som faktisk kan eie hvis alle får tilgang til
startlånsfinansiering til beste vilkår, og hvis de kvalifiserer, i tillegg mottar
bostøtte. Det er disse spørsmålene som er bakgrunnen for Husbankens prosjekt
«Effekter av boligsosiale virkemidler på individnivå-fokus på eieretablering».
Flere kommuner har deltatt i prosjektet og viser i den sammenheng til Narvik
kommune som kan vise til at flere leietakere av kommunale boliger og boliger i
borettslag nå er blitt eiere av de samme boligene.
Boligsosialplan2015- 2019
Side12
Side38
6.0.
OM SØRFOLD KOMMUNE
Sørfold har i underkant av 2000 innbyggere. Kommunen har praktfulle
friluftsområder, et aktivt kulturliv, kraft, industri og oppdrett.
I kommunesenteret Straumen er det kort vei til Rådhuset med bl.a. legekontor
og bibliotek, skole, barnehage og butikk.
Sørfold var i tidligere tider en kommune hvor folk levde av det de høstet fra
jorda og havet.
I 1967 ble Elkem Salten satt i drift med strøm fra Siso kraftverk. Dermed
startet en ny æra i kommunens historie der kraftutbygging og industri har fått
stor betydning for næringsgrunnlag og arbeidsplasser. Senere har Elkem gitt
livsgrunnlag for flere andre virksomheter og vannkraften har gitt kommunen
trygg økonomi og et godt utbygd servicetilbud.
I nyere tid har også oppdrettsnæringen blitt en betydelig næringsaktør i
kommunen.
Endringen i næringsgrunnlaget og nye arbeidsplasser har også hatt innvirkning
på bosettingen innad i kommunen, da tidligere levende bygder er blitt uttynnet,
mens kommunesenteret Straumen mot Megården har hatt vekst. De mindre
lokalsamfunnene har mistet sine tidligere servicefunksjoner og dermed blitt
mindre attraktiv for bosetting.
6.1.
Befolkningsutviklingen
Utviklingstrekk og utfordringer for Sørfold kommune som berører kommunens
planbehov.
I likhet med de fleste distriktskommuner har folketallet gått nedover. Per
01.01.2012 var folketallet 2003 personer.
Januar 2001 var folketallet 2.352. Dvs. en nedgang på 14,8 %. I 2022 forventes
at folketallet er sunket til 1840 personer(SSB). Sørfold kommunes mål er at vi
skal være minst 2.022 innbyggere i 2020. Det kan allikevel forventes at antallet
årsinnbyggere (fastboende + fritidseiendommer) vil øke fremover.
I 2009 var det beregnede tallet ca. 3600 personer.
Konsekvensen av nedgangen i befolkningsutviklingen vil for Sørfold kommune
som organisasjon, bety mindre inntekter til å drive kommunens virksomhet.
For samfunnet betyr det bl.a. rekrutteringsproblemer for arbeidsgivere og færre
personer til å bidra til samfunnet med skatteinntekter. Det er også utfordringer i
forbindelse med de demografiske endringer som skjer hvor bl.a. størstedelen av
befolkningen er bosatt i og rundt kommunesenteret Straumen.
Videre ser vi at antallet eldre øker både i faktiske tall og som andel av
befolkningen.
Boligsosialplan2015- 2019
Side13
Side39
6.2
Framskrivningavbefolkning
Befolkningen pr 2014 utgjør knappe 2.000 og skal reduseres svakt/stabiliseres
fram til 2020, deretter reduseres folketallet sterkere fram til 2030 og 2040 da
det forventes 1.837 innbyggere.* Det er unge og yrkesaktive som reduseres,
antallet skal ned med 230 fram til 2040. De som er 67-79 år øker forsiktig de
nærmeste årene, deretter reduseres gruppen under dagens nivå. Dette er
unormalt for en liten kommune.
En medvirkende faktor som forklarer dette er nærheten til Fauske og Bodø,
mange har funnet seg boliger der når det er kommet litt opp i årene og vil bli
gamle der.
For kommunen er det kritisk at yrkesaktive reduseres, det får blant annet
virkning for skatteinngangen.
Over 100 personer er over 80 år, de utgjør 5,8 % av befolkningen totalt. Fram
til 2040 skal antallet øke til 217, hele befolkningen øker til 11,8 %.
Pr i dag er det 64 personer av i alt 116 personer (55 %) over 80 år som har
omsorgstjenester. Der som dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr
det at det vil være nesten 120 brukere av omsorgstjenester over 80 år i 2040, en
økning på 56 brukere (om lag100 %).
*Devold rapporten
Brukere i alder 67-79 år representerer en utfordring. I denne gruppen finner vi
en stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre
alder, en del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. Noen vil utvikle
psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det i alt 28 brukere i 67-79-årsgruppen.
Dette utgjør 9 % av hele gruppen. Dette vil holde seg noenlunde konstant fram
til 2040.
Antallet over 80 år stabiliseres fram til 2020.
Boligsosialplan2015- 2019
Side14
Side40
7.0.
STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER
7.1.
Husbanken
Bostøtte skal sikre de som har lave inntekter og høye boutgifter, en egnet
bolig. Bostøtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å skaffe og beholde en
bolig. Man kan søke om bostøtte om husstanden har lave inntekter og høye
boutgifter. Formålet med ordningen er bl.a. å bidra til at eldre, uføre og
barnefamilier med svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en
god og hensiktsmessig bolig. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både
husstanden og boligen. Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom
boutgiftene og husstandens samlede inntekter.
Startlån er et behovsprøvd lån for de med langvarige bolig- og
finansieringsproblemer. Kommunene tildeler startlånet med lånemidler fra
Husbanken. Startlån fra kommunen kan bidra til at husstander med problemer
med å etablere seg på boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli
boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån i det ordinære
bankmarkedet eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen,
barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er
målgruppen. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån
innvilges. Lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell
annen gjeld. Kommunen selv kan utarbeide retningslinjer for hvordan
ordningen med startlån skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med
startlånordningen.
Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte kan kjøpe og beholde
egen bolig. Tilskuddet er ofte en toppfinansiering når en bolig skal finansieres.
I tillegg kan tilskudd brukes til refinansiering sammen med andre tiltak hvor
målet er å bidra til en varig løsning av de økonomiske problemene i forhold til
bolig. Tilskudd er økonomisk behovsprøvd.
Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til tilpasning av boliger til personer
med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan brukes til utbedring, fra enkle tiltak
som tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen.
Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd.
Grunnlån skal fremme universell utforming og god boligkvalitet i nye og
eksisterende boliger og eksisterende bebyggelse. Lånet skal bidra til
boligtrygghet, spesielt for vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Det
skal sikre nødvendig boligbygging i distriktene. For å få grunnlån må boligen
oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming, miljø og byggeskikk.
Boliger med god tilgjengelighet kan brukes i livssituasjoner og miljøvennlige
løsninger kan gi reduserte driftskostnader.
Boligsosialplan2015- 2019
Side15
Side41
Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor
boligsosialt arbeid og boligsosial politikk.
Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for
vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte
utleieboliger for vanskeligstilte ved:




oppføring av nye boliger
kjøp av boliger
utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med
hensyn til universell utforming og energi/miljø
etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett
Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger.
Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger til:


kommuner
stiftelser og andre som bidrar til etablering av kommunalt disponerte
utleieboliger
For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en
klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år.
Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere
kommunene til å fornye og øke botilbudet for personer med behov for heldøgns
helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller
funksjonshemning. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging,
utbedring, leie eller annen framskaffelse av heldøgns pleie- og omsorgsplasser
etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd må
være tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og
varslingssystem og annen velferdsteknologi.
Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er
universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.
Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i
tråd med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.
Husbanken anbefaler fire til åtte enheter i et bofellesskap.
Boligsosialplan2015- 2019
Side16
Side42
7.2.
Kommunale virkemidler
Bistand for å bli boende i egen bolig.





Bo- oppfølging. Det vil si praktisk bistand i boligen med tanke på å
kunne bo i egen bolig så lenge som mulig
Praktisk bistand med tanke på å beholde egen bolig
Økonomiske virkemidler som økonomisk rådgivning og bistand for å
kunne skaffe seg og beholde egen bolig
Beboermedvirkning
Boligtilpasning
Generelle kommunale virkemidler
De generelle virkemidlene er de som kommunen benytter seg av for å
gjennomføre kommunes boligarbeid:






Kommuneplan
Kommunedelplan
Kommuneplan – strategi 2012 – 2016
Reguleringsplaner
Boligsosial plan
Utbyggingsavtaler
Kommunale økonomiske virkemidler
For å stimulere til økt tilflytting og boligbygging i kommunen har Sørfold
kommune følgende ordninger:



Det gis for tiden kr. 50 000,- i tilskudd ved bygging av bolig i regulert
strøk. I praksis vil det si hvis det skal bygges på opparbeidede
kommunale tomter.
I områder der det ikke er opparbeidet vann/avløp kan kommunen gi et
tilskudd på inntil kr. 250 000,- for opparbeidelse av VVA.
Ved kjøp av brukt bolig kan det gis et tilskudd på kr. 40 000,- til
førstegangsetablerere som er under 40 år.
Boligsosialplan2015- 2019
Side17
Side43
8. OVERSIKTOVERKOMMUNALEBOLIGER
Sørfold kommune disponerer og tildeler til sammen 47 boliger, fordelt på omsorgsboliger,
boliger for vanskeligstilte, ordinære boliger.
Oversikt over kommunale boenheter, hvem som tildeler og tilstanden til disse.
Sørfold kommunes bolignemnd styrer i hovedsak hvem som får leie disse:
Nr.
Boligadresse
Ansvar for
tildeling
1
Mellomveien 8 A
Bolignemnda(kommunalt
ansatt)
«(kommunalt ansatt)
«
«
«(kommunalt ansatt)
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
«
« (kommunalt ansatt)
«
«
«
«
«
«
« (kommunalt ansatt)
«
«
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
Mellomveien 8 B
Elgveien 1 A
Elgveien 3 B
Elgveien 7 A
Smiveien 9
Smiveien 11
Smiveien 13
Smiveien 15
Smiveien 1 A
Smiveien 1 B
Smiveien 3 A
Smiveien 3 B
Smiveien 5 A
Smiveien 5 B
Smiveien 7 A
Smiveien 7 B
Strandveien 3 A
Strandveien 3 B
Strandveien 5 A
Strandveien 5 B
Strandveien 9 A
Strandveien 9 B
Mørsvik (skole)
Elvkroken (bgh tidl)
Elvkroken 8
Status/standard
Ordinær utleie. Nyoppusset 2015
Ordinær utleie. Grei standard, unntak av bad
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Nyoppusset 2015
Ordinær utleie. Nyoppusset 2013
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt ?
Ordinær utleie. Leilighet slitt ?
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Nyoppusset 2014
Ordinær utleie. Nyoppusset
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt ?
Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt
Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt
Leietakere med spesielle behov og event. hjemmetjeneste
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
Boligadresse
Røstun 2
Røstun 3
Røstun 4
Røstun 5
Røstun 7
Røstun 8
Røstun 9
Ansvar for tildeling
Bolignemnda
«
«
«
«
Pleie –og omsorg
«
Status/standard
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Ordinær utleie. Leilighet slitt
Egen avtale
Nr.
Boligadresse
1
Strandveien 7 B
*2
Røstun 6
Ansvar tildeling
Status/standard
Bolignemnda
Benyttes til komm. ansatte
Kommunalt ansatt. Nyoppusset
2013
Vaktbolig sykehjem. Leilighet slitt
Boligsosialplan2015- 2019
Side18
Side44
Sørfold kommunes inntaksnemnd styrer i hovedsak hvem som får leie
disse:
Nr.
Boligadresse:
Ansvar for tildeling
1
2
3
4
5
6
7
8
Strømveien 9A
Strømveien 9 B
Strømveien 9 C
Strømveien 9 D
Straumvassveien 3 A
Straumvassveien 3 B
Straumvassveien 3 C
Straumvassveien 3 D
Pleie – og omsorg
«
«
«
«
«
«
«
8
9
Mørstun A 1
Mørstun B 2
Bolignemnda «
Bolignemnda«
10
Mørstun C 3
Bolignemnda- Ledig
11
Mørstun D 4
Bolignemnda
12
Strømveien 7, nr. 1
13
Strømveien 7, nr. 6
NB! Dette er status på utleie pr. 23.10.2015
Status/standard
Omsorgsbolig. Tilstand ukjent
Omsorgsbolig. Tilstand ukjent
Omsorgsbolig. Lett oppusset 2015
Omsorgsbolig. God standard
Omsorgsbolig. God standard
Omsorgsbolig. God standard
Omsorgsbolig. Ordinær utleie. God
standard
Omsorgsbolig. Leilighet slitt selges
Omsorgsbolig . Leilighet slitt
Selges
Omsorgsbolig. Ord. Utleie.
Leilighet slitt Selges
Omsorgsbolig. Ord. Utleie.
Leilighet slitt Selges
Omsorgsbolig. Tilstand ok.
Omsorgsbolig. Tilstand ok.
Omsorgsboligene i Mørstun er nedprioritert av pleie- og omsorg da de anses
som lite hensiktsmessig i forhold til å kunne gi et helhetlig omsorgstilbud.
Leilighetene benyttes i stor grad til ordinær utleie. Det viser seg imidlertid at
de er vanskelig å leie ut og er ofte ledige. Boligsosial gruppe foreslår derfor å
selge leilighetene i Mørsvikbotn.
Boliger i Elvkroken er allerede vedtatt solgt.
8.1
Boligsituasjonen i kommunen
Sørfold kommune eier relativt mange kommunale boliger som leies ut til ulike
målgrupper. Ovenstående oversikt over kommunale utleieboliger viser at
kommunen har et stort etterslep når det gjelder vedlikehold da de fleste
leilighetene er gamle og nedslitte. I tillegg viser oversikten at de fleste
leilighetene er uten livsløpsstandard. Det vil være et stort løft å sette disse i
stand slik at de innfrir kravet om universell utforming.
De kommunale utleieboliger i Sørfold omfatter omsorgsboliger, boliger for
ulike vanskeligstilte på boligmarkedet, bokollektiv samt ordinære utleieboliger.
Det er pleie- og omsorg som har ansvaret for tildeling av omsorgsboligene og
bokollektiv. Ordinære boliger og boliger for vanskeligstilte blir tildelt etter
anbefaling fra bolignemda som består av henholdsvis, en person fra NAV, en
fra teknisk etat samt kommunalsjef. Teknisk etat administrerer arbeidet. De tar
i mot søknader, kaller inntil møte, skriver vedtak, husleieavtaler osv.
Tildeling av omsorgsboliger er administrert av pleie- og omsorg ved kommunal
inntaksnemnd i samarbeid med Indre Salten boligbyggelag (ISBBL)
Det er stor etterspørsel etter kommunale boliger og kommunen klarer ikke å
dekke etterspørselen i perioder.
Boligsosialplan2015- 2019
Side19
Side45
De fleste i Sørfold kommune bor i sin egen bolig. Etter at Indre Salten
boligbyggelag førte opp flere borettslagsleiligheter på Straumen har
omsetningen av private boliger økt.
Tomtetilgangen er god og pr. tiden er det flere ledige tomter til salgs i
kommunen.
Det imidlertid knapphet på sentrumsnære arealer tilgjengelig til etablering av
spesielt tilpassede boliger.
Det bygges relativt få nye boliger i privat regi. Særlig unge som tilhører
aldergruppen der det er naturlig å etablere seg, synes å vente med å ta skrittet
med å bygge egen bolig.
Tilgangen på privatutleie er begrenset da folk i større grad enn tidligere velger
å bruke tilleggsarealer/kjellerleiligheter selv. Ledige bolighus blir ofte brukt til
fritidshus og er dermed ikke tilgjengelig for leie eller salg.
8.2.
Kartlegging
Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av de boligsosiale behovene.
Kartleggingen har vært enkel og er gjennomført i nært samarbeid med NAV,
psykisk helsetjeneste, helsestasjon og pleie- og omsorg. Den baseres på
kjennskapen til boligsituasjonen i Sørfold og de menneskene som bor her og
brukere av de ulike tjenestene.
Kartleggingen har tatt utgangspunkt i personer og husstander som er eller har
vært i kontakt med kommunens tjenester i løpet av det siste året og som anses
ikke ha en tilfredsstillende boligsituasjon.
Kartleggingen gjort av avdelingene har påvist at det er behov for tilpassede
boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand. Behovet for bistand vil
variere og må vurderes individuelt.
Metodens svakheter:
 Registrering på bakgrunn av opplysninger tjenestesteder har om
husstandene. Opplysningene kan være mangelfulle (mørketall).
 Boligløsning anbefalt av tjenestestedet. Ikke nødvendigvis i samsvar
med brukers ønsker.
 Oppfatning om ideell boligløsning kan variere mellom faggrupper.
 Kartleggingen gir et øyeblikksbilde på enkelte områder.
Boligsosialplan2015- 2019
Side20
Side46
9.0
BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING
Boligoppfølging:
Oppfølging i boligen vil ha stor betydning om kommunen skal lykkes med det
boligsosiale arbeidet. Et trekk som er viktig i forhold til kommunens
boligmasse er at hjelp i boligen skal ytes individuelt med utgangspunkt i den
enkeltes behov. De fleste mennesker foretrekker å bo i en ordinær bolig og
motta bistand som gjør det mulig å leve et så selvstendig liv som mulig. Like
viktig som boligen og utformingen av denne er kommunens tilbud om
oppfølging i boligen. Brukere med bistandsbehov har rett nødvendig praktisk
bistand og opplæring for å kunne bo og bli boende, og råd og veiledning for å
løse eller forebygge sosiale problemer. Det må settes av tilstrekkelig tid til
mellommenneskelig kontakt, noe som betyr at det må på plass tilstrekkelig
personalressurser. Dette kan bety i noen tilfeller at det må planlegges
personalrom i tilknytning til boligene.
Kartleggingen foretatt av de ulike tjenesteområdene viser at det er behov for
tilpassede boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand.
Ungdom
Unge mennesker har ulike økonomiske ressurser og muligheter til å etablere
seg på boligmarkedet, og de har ulike behov, enten det gjelder en midlertidig
utleiebolig eller en permanent bolig som de eier selv. Unge i ulike
livssituasjoner har også ulike preferanser med henhold til boligstandard. Mange
unge f.eks. studenter foretrekker å bo rimelig i en bolig med lav standard
fremfor å bo i en dyr bolig med høy standard. De unge utgjør derfor ikke en
ensartet gruppe.
For ungdom i etableringsfasen er de økonomiske rammene viktig. I en
kommune som Sørfold der hovedtyngden er eneboliger som har en prisramme
på 1,5 mill. til over 2 mill. er dette ikke noe godt utgangspunkt for unge som
førstegangsetablerere.
Unge er derfor en gruppe som kan ha vanskeligheter å komme seg inn på
boligmarkedet. Slik det oppfattes, er det en jevn etterspørsel av boliger til unge
voksne i kommunen. Det er ikke foretatt noen form for kartlegging av det
reelle behovet. Kommunen bør vurdere å bygge ungdomsboliger med nøktern
standard som et første trinn på boligkarrieren. Dette kan også ses på som et
tiltak for å beholde ungdommen i kommunen.
Forslag til tiltak:
Etablere rimelige utleie/gjennomgangsboliger for ungdom i samarbeid med
Husbanken.
Boligsosialplan2015- 2019
Side21
Side47
Bostedsløse
Bolig er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet og livet som
bostedsløs kan skape eller utløse mange tilleggsproblemer. Avdelingene i
kommunen kjenner til flere bostedsløse etter definisjonen 5.1. i Sørfold
kommune. Det er vanskelig å skaffe midlertidig bolig når situasjonen er prekær
da det ikke er et tilfredsstillende tilbud i kommunen. Kommunen har i noen
tilfeller vært nødt til å leie rom på campingplasser og hotell også i
nabokommunen.
Forslag til tiltak:
Kommunen tar i bruk en kommunal leilighet til krisebolig for mennesker som
er kommet i en nødsituasjon slik at de står uten tak over hodet.
Sosialt/økonomisk vanskeligstilte:
Begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet kan forstås på forskjellige måter.
Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har i stor grad blitt rettet mot
spesifikke målgrupper, slik som bostedsløse, flyktninger, psykisk syke og
personer med nedsatt funksjonsevne, samt personer med svak økonomi.
Behovet for boliger til denne gruppen synes større enn det kommunen kan tilby
i dag. Det bør derfor foretas en årlig kartlegging av boligbehov for denne
gruppen.
En del opplever det som vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet.
Årsakene er en kombinasjon av høye boligpriser, ingen tilgang til rimelige
førstegangsboliger, lave inntekter og liten egenkapital. Denne gruppen vil ofte
oppleve at nye boliger er for dyre, ettersom usikker inntekt og svak økonomi
hindrer dem i å få tatt opp lån i ordinære banker. Skal denne gruppen etablere
seg i eid bolig må det være med hjelp fra det offentlige. Løsningen er ofte leid
bolig.
Forslag til tiltak:
Øke innsatsen i forhold til råd og veiledning om kommunale og statlige
virkemidler i forhold til å eie egen bolig.
Ha en jevnlig gjennomgang av leieforholdene i kommunale boliger med tanke
på økt gjennomstrømning.
Fra leie til eie – øke fokuset på mulighetene for at leier kan få kjøpe og eie
egen bolig.
Boligsosialplan2015- 2019
Side22
Side48
Personer med rusavhengighet:
Personer med rusavhengighet har ofte særskilte behov for hjelp til etablering,
til å fungere i egen bolig og til å beholde boligen. En utfordring kan av og til
være å fange opp behovene og komme i posisjon for å kunne hjelpe. Det er
også et faktum at de aller fleste rusavhengige sliter med andre utfordringer som
psykiske problem og dårlig økonomi. I Sørfold har vi flere som kan ha eller
har behov for bistand og oppfølging i bolig og som i perioder kan stå i fare for
å miste boligen sin.
Kommunen har i dag ingen spesielle botilbud til denne gruppen
Forslag til tiltak:
Det bygges fire boliger hvor to øremerkes for personer med særskilte behov og
der en eller to leiligheter øremerkes personer som er i en rehabiliteringsfase
(LAR), og som på sikt skal leve et selvstendig liv i egen bolig. Det foreslås at
det bygges personalbase i tilknytning til disse.
Personer med psykiske lidelser/problem:
Personer med psykiske problem eller lidelser er selvsagt svært ulik og er ulikt
rammet og har ulike behov. Mange har imidlertid nedsatt fungeringsevne opp
mot arbeid og hverdagsliv og vil ha behov for bistand og oppfølging i forhold
til bolig. Mange har svak økonomi i tillegg.
Kommunen har en psykisk helsetjeneste i form av hjemmebasert miljøtjeneste,
tilbud om støttesamtaler og et dagtilbud. Ambulerende miljøtjeneste er et viktig
bidrag til brukere som bor i egen bolig.
Kommunen har bygd fire omsorgsboliger med boenheter øremerket denne
gruppen. Det viser seg imidlertid at to av disse leilighetene brukes av andre
grupper
Kommunen må planlegge mot 2016 da det er forventet at kommunen vil få
økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Dette vil
medføre et økt behov for boformer med heldøgns omsorg. Ved en eventuell
etablering av nytt botilbud må det tas hensyn til behov for
skjermingsmuligheter.
Forslag til tiltak:
Det foreslås ingen nye tiltak for denne gruppen. Men det foreslås at en av
psykiatrileilighetene tas i bruk til gjennomgangsboliger for utskrivningsklare
pasienter da det er muligheter for å etablere en omsorgsbase i bygget.
Boligsosialplan2015- 2019
Side23
Side49
Psykisk utviklingshemmede/utviklingsforstyrrelse:
Kommunen skal bistå og tilrettelegge bolig, tiltak og tjenester for mennesker
med psykisk utviklingshemming/forstyrring. Nasjonale føringer tilsier at
boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne skal integreres inn i det
øvrige bomiljø og ikke i fortettede bo-områder særskilt for bestemte grupper
mennesker. Sørfold kommune har ikke spesielle botilbud til denne gruppen. I
dag kjøpes botilbud med helhetlige tjenester i en nabokommune.
Kartleggingen viser imidlertid at det er flere i Sørfold som har behov for
tilsvarende tilbud. Tjenestenes vurderinger tilsier at det kan være behov for i
overkant av 10 – 12 boliger på kort og lengre sikt. Dette betyr at kommunen
må planlegge boliger til denne gruppen. Det må tilstrebes en form for
differensiering i forhold til bolig og tjenestetilbud. Det kan være samlokaliserte
omsorgsboliger med omsorgsbase og selvstendige boliger i tilknytning til disse.
En slik utforming gjør at både personer med omfattende hjelpebehov og de
med mindre timebaserte tjenester kan få tilbudet fra samme sted.
Forslag til tiltak:
Det bygges nye omsorgsboliger/ bokollektiv i 2017. Kommunen må utrede
behovene i nært samarbeid med den enkelte og pårørende.
Kommunen må se på en plassering av disse med tanke på et helhetlig og
meningsfullt tilbud.
Kommunen må utarbeide en plan for videre utbygging
Eldre:
Befolkningsframskrivinger viser at antall eldre blir betydelig høyere i årene
fremover, noe som tilsier at det vil bli et økt behov for tilrettelagte boliger for
denne gruppen. For hundre år siden kunne ingen i Norge regne med å leve
lengre enn til 50 år. I dag vil trolig halvparten av de som fødes få oppleve
hundreårsdagen sin.
Befolkningsvekst, samhandlingsreform, eldrebølge og generell levealder stiller
store krav til boliger, samfunnsplanlegging og ikke minst helse- og
omsorgstjenester. Med universell utforming, inkluderende
samfunnsplanlegging, tilrettelagte tjenester og velferdsteknologi skal alle få
mulighet til å leve lengst mulig i sitt eget hjem.
Den boligsosiale planen støtter opp om utvikling av egnede boliger i det private
markedet for denne gruppen, jf. utbygging av boligbyggelagsleiligheter.
Boligsosialplan2015- 2019
Side24
Side50
Tilpassede leiligheter med nærhet til det nødvendige tjenestetilbudet vil kunne
bidra til at den enkelte får mulighet til å leve et selvstendig liv i egen bolig og
behovet for institusjonsplasser vil dermed bli mindre.
For eldre med særlige omsorgsbehov må det være et tilbud om differensiert
kommunalt tilbud, som omsorgsboliger, omsorgs – og institusjonsplasser med
heldøgns tjenester.
I rapporten fra R. Devold i samarbeid med Bedriftskompetanse - Drifts- og
ressursanalyse for helse-, pleie og omsorgssektoren beskrives følgende behov:
«Antall som bygges fram til 2018 er 20, inklusive erstatning for 10 plasser i
Elvheim. Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av
geografiske grunner. Det skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige
heldøgns tjenester over alt i kommunen.
Noen boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan
benyttes til langtidsplasser når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040.
Korttidsplass i omsorgsbolig bør kombineres med opptrening og tilvenning til
velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i tilrettelagte
omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange
og utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen.»
Forslag til tiltak:
Bygge tilstrekkelig med omsorgsboliger for å dekke framtidens behov som
beskrevet ovenfor. Boliggruppen foreslår å bygge om Eldresenteret i Straumen
til omsorgsboliger dersom det blir besluttet å bygge nytt
sykehjem/omsorgssenter. Nye omsorgsboliger må bygges med tanke på
heldøgns tjenester. Omsorgsboligene bør vurderes bygd i tilknytning til
eksisterende omsorgsboliger med tanke på ressursutnyttelse og tilgang til andre
dagligdagse tilbud og tjenester.
Avlastning/barnebolig
Barnebolig tildeles barn med omfattende bistandsbehov. I følge helse- og
omsorgsloven er det blant annet kommunens plikt til å gi et tilbud om plass på
institusjon eller en bolig med heldøgns omsorgstjeneste til dem som har behov
for det på grunn funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.
Forslag til tiltak:
Kommunen har etablert et slikt tilbud i dag i tilknytning til psykiatriboligene.
Det bør vurderes om dette tilbudet skal flyttes og etableres i tilknytning til
nybygging av andre omsorgsboliger.
Boligsosialplan2015- 2019
Side25
Side51
Flyktninger:
Sørfold har etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet vedtatt å bosette 20
flyktninger i løpet av de to neste årene.
Erfaringer fra andre kommuner viser at det kan være vanskelig å komme inn på
leiemarkedet for denne gruppen.
Forslag til tiltak:
Sørfold kommune bør vurdere kjøp av boliger i borettslag eller på det private
markedet til denne gruppen. De flykningene som har økonomi til å kjøpe
boligen etter at de har fullført introduksjonsordningen tilbys å kjøpe disse
boligene.
I tillegg til at denne ordningen bør det fremskaffes leieobjekter på det private
og kommunale leiemarkedet.
Boligsosialplan2015- 2019
Side26
Side52
10. HANDLINGSPLAN
Kartleggingen viser at det er behov for både nye boliger samt opprusting av
eksisterende boligmasse. Det foreslås ulike tiltak som er mer eller mindre
omfattende. Tiltakene er prioritert i forhold til brukergrupper, men ikke satt opp
imot hverandre.
Tiltak 1. Boliger for rusmiddelavhengige
Mål:
Utvikle og etablere boliger til rusmiddelavhengige med behov for oppfølging i
boligen med tanke på livskvalitet og helhetlig tjeneste.
Virkemiddel:
Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase
Ansvarlig:
Kommunen med teknisk avdeling og Husbanken i nært samarbeid med aktuelle
beboere og tjenesteapparat.
Økonomiske rammer:
Avklares i planprosessen
Tidsperspektiv: 2016 - 2017
Tiltak 2. Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre
funksjonsforstyrrelser
Mål:
Utvikle og etablere et helhetlig boligtilbud til mennesker med psykisk
utviklingshemming og andre funksjonsforstyrrelser basert på livskvalitet for den
enkelte.
Virkemiddel:
Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase.
Ansvarlig:
De kommunale tjenestene og Husbanken i nært samarbeid med den aktuelle
beboer og pårørende.
Økonomiske rammer:
Avklares i planprosessen i samarbeid med Husbanken
Tidsperspektiv: 2016 - 2017
Boligsosialplan2015- 2019
Side27
Side53
Tiltak 3. Boliger for eldre
Mål:
Ha tilstrekkelig antall omsorgsboliger for å imøtekomme behovet fremover.
Virkemiddel:
 Bygge nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning i nært tilknytning til
øvrig tjenesteapparat og gjerne i samarbeid med privat utbygger, slik at det
dekker det fremskrevne behovet beskrevet i Devold rapporten
 Bygge om eksisterende eldresenter på Straumen til omsorgsboliger dersom
det bygges ny institusjon/omsorgssenter for eldre.
Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen.
Tidsperspektiv:
Kommunestyret har allerede vedtatt å bygge ca. 12 omsorgsboliger for eldre i
2015
Tiltak 4. Boliger for flyktninger
Mål:
Ha tilstrekkelig antall boliger disponibel for bosetting av denne gruppen
Virkemiddel:
Bygge nye boliger, kjøpe boliger i borettslag eller på det åpne markedet med tanke
på selveie på sikt.
Økonomiske rammer:
Avklares i samarbeid med Husbanken og/eller kommunale midler til kjøp av
private boliger.
Ansvarlig: Rådmann
Tidsperspektiv: 2015 - 2019
Boligsosialplan2015- 2019
Side28
Side54
Tiltak 5. Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte
Mål:
Framskaffe tilstrekkelig med boliger for denne gruppen.
På dette området er behovet uklart.
Det må derfor arbeides videre med en konkretisering av behovet
Virkemiddel:
 Aktiv bruk av startlånmidler og tilskudd er viktige virkemidler for at den
enkelte skal kunne bo selvstendig og eie egen bolig.
 Øke lånerammen for startlån fra Husbanken for videre utlån i tråd med det
faktiske behovet.
 Fra leie til eie.
Økonomiske rammer:
Avklares i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen
Ansvarlig:
Teknisk avdeling, pleie- og omsorg og NAV.
Tidsperspektiv: Løpende vurderinger
Tiltak 6. Lavterskeltilbud bostedsløse/nødbolig
Mål:
Ha et tilgjengelig botilbud for mennesker i ulike nødsituasjoner
Virkemiddel:
Kommunen må ha et husvære ledig for å kunne imøtekomme behovet for
kriseboliger når mennesker er kommet i en situasjon at de står uten tak over hodet
(brann, utkastelse osv.) Boligen må være møblert.
Økonomiske rammer:
Tilføre teknisk avdeling tilstrekkelig rammer.
Tidsperspektiv: Løpende
Boligsosialplan2015- 2019
Side29
Side55
Tiltak 7. Etablere kommunalt boligkontor
Mål:
Utvikle en effektiv og helhetlig boligforvaltning i kommunen.
Virkemidler:
 Samordne tildelingen av alle utleieenheter i kommunen
 Etablere boligtildelingsnemd
 Øke den boligfaglige kompetansen
 Råd og veiledning
 Bidra til at statlige virkemidler utnyttes godt
 Samordne daglig drift og vedlikehold av utleieboliger
 Ansvar for utleiekontrakter og innkreving av husleie
 Utarbeide felles skjema, kontrakter for utleie osv.
 Tilstrekkelig økonomiske rammer
Ansvarlig: Rådmannen
Økonomiske rammer:
 Fortsatt påslag på renten på startlån på 0,25 % til administrasjon av
husbankens virkemidler
 Overskudd av salg av kommunale boliger overføres i sin helhet til
boligkontoret som får et eget regnskapsansvar.
 Opprette et eget fond til bygging/opprusting av kommunale boliger
Tidsperspektiv: 2016 – 2017
Tiltak 8: Selge kommunale boliger/fra leie til eie
(må ses i sammenheng med tiltak 1, 4 og 5)
Kommunen er eier av relativt mange boliger. Kommune bør ta en gjennomgang
av disse med tanke på eieretablering.
Mål:
Kommunen vil etter en individuell vurdering kune gi den enkelte mulighet til en
større trygghet i forhold til fremtiden ved at de får muligheten til å eie sin egen
bolig.
Kommunen vil med dette ogå imøtekomme det overordnede politiske målet om at
flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig.
Kommunen vil få frigjort midler til bygging av nye boliger
Tiltak:
 Sikre at leietakere i kommunens boliger med tilstrekkelig økonomi kan få
muligheten til å eie sin egen bolig gjennom å søke om startlån og tilskudd.
Ansvarlig: Rådmannen
Boligsosialplan2015- 2019
Side30
Side56
Tiltak 9: Utbedre boliger i henhold til universell utforming
(ses i sammenheng med tiltak 1, 2 og 3)
Det lages en tilstandsrapport i forhold til eksisterende kommunale boliger. Dette
for å få en oversikt over hvilke boliger som kommunen eier som kan utbedres slik
at de tilfredsstiller kravet til universell utforming.
Mål:
Kommunen skal møte den store gruppen eldre som vil ha behov for tilrettelagt
bolig i årene fremover. Det skal være mulighet for de med behov for kommunal
bolig gjennom en lengre periode, å bli boende i samme bolig, selv om situasjonen
endres seg.
Tiltak:
 Søke Husbanken om økonomisk støtte til å lage tilstandsrapport i utvalgte
kommunale boliger
 Utforme utvalgte kommunale boliger med tanke på universell utforming.
Ansvarlig: Teknisk avdeling.
Tiltak 10 Psykiatri
Mål: Imøtekomme kravet i Samhandlingsreformen vedr. kommunens ansvar for
utskrivningsklare pasienter innen psykiatri.
Tiltak: Ta i bruk en av leilighetene i omsorgboliger for brukere med psykiske
lidelser til utskrivningsklare pasienter. Dette som et midlertidig botilbud da det er
en personalbase knyttet til disse leilighetene.
Ansvarlig: Helse og pleie-og omsorg.
11. RULLERING OG BEHANDLING
Boligsosial plan skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i
forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos
rådmannen eller den han bemyndiger.
Boligsosialplan2015- 2019
Side31
Side57
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/1096-2
Saksbehandler: Steinar Strand
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Kommunestyret
Utvalgssak
26/2015
Møtedato
24.11.2015
17.12.2015
Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 20162019.
Vedlegg
1
Samla oversikt over forslag tiltak dtørre anlegg 2016 - 2019.
Rådmannens innstilling
Forutsatt kommunestyrets godkjenning av driftsbudsjett for 2016 og investeringsplan for
perioden 2016 – 2019 innstiller driftsutvalget til kommunestyret å vedta følgende forslag til
kommunedelplan for fysisk aktivitet for Sørfold 2016 – 2019:
A. Handlingsplan for anleggstiltak
At det søkes om statlige spillemidler i perioden 2016- 2019 og med følgende prioritet:
1. Buvika skyteanlegg, Haglebane, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
Søknad om statlige spillemidler: kr. 840 000.
2. Buvika skyteanlegg, Klubbhus, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
Søknad om statlige spillemidler kr. 666 000.
3. Myre aktivitetspark, Straumen, eier Sørfold kommune,
Søknad om statlige spillemidler kr. 360 000
4. Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune, totalkostnad kr. 415 000
Søknad om statlige spillemidler: kr. 166 000.
5. Trialbane, Lakselva , eier Sørfold kommune
kr. 100 000 i 2016 til ferdigstilling av anlegg, påbegynt i 2015.
At disse tiltakene tas inn i økonomiplan for 2016- 2019:
-Straumen tursti / lysløype , boligfelt sør – skole – skoleidrettsplass
Side58
Stipulert totalkostnad kr. 400 000.
- Turløype Nes, Røsvik – Ånsvika:
Totalkostnad kr. 360 000.
B. Disponering av budsjettpost 14700 ansvar 5035, «Tilskudd idrettsanlegg», kr. 90 000:
1. Kr. 60 000 til Sørfold Bueklubb for opparbeiding av 90 meter utendørs bane i Buvika.
Lokalisering i nærheten av anlegg til Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening.
2. Kr.10 000 til Djupvik grendelag til tursti Djupvik – Sarajorda – Seljeåsen:
(Skilting, merking, div. tilretteleggingstiltak)
3. Kr. 5 000 til utarbeiding av nye turkort for opparbeidede løyper.
4. Kr. 8 000 til rydding av frisbee-golfløype , Straumen.
5. Kr. 7 000 til uforutsette kostnader i forbindelse med utarbeiding av turkart for Sørfold.
Saksopplysninger
I henhold til krav i plan og bygningsloven og krav fra staten for å kunne søke om statlige
spillemidler skal Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse revideres hvert 4. år og
tiltaksdelen skal rulleres Siste gang denne planen blei revidert / vedtatt var 18.12.13 og derfor
legges det i år kun fram forslag til rullering av tiltaks-/ anleggsdelen.
Årets rullering er gjort ved at lag/ foreninger og kommunale virksomheter har fått anledning til å
komme med forslag til hvilke tiltak som bør prioriteres i de neste 4 årene og innen fristens utløp
var det registrert følgende tiltak:
a, Haglebane, Buvika skyteanlegg, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
b, Klubbhus, Buvika skyteanlegg, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
Anleggene er ferdige. Må kun stå på liste for søknad om statlige spillemidler.
c, Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune
Tiltaket er finansiert gjennom med kr. 209 000 fra Kobbelv / Faulvatn fiskefond (lån)
Anlegget må stå liste for søknad om statlige spillemidler.
d, Turveg/ lysløype, Straumen, eier Sørfold kommune Investeringsbehov : kr. 400 000
e, Trimrom, Røsvik , eier Sørfold kommune, Investeringsbehov : Uavklart
f, Tursti Røsvik – Ånsvik, eier Sørfold kommune Investeringsbehov : kr. 360 000
g, Trialbane , Lakselva, eier Sørfold kommune. Ferdigstilling av tiltak påbegynt i 2015.
Investeringsbehov : kr. 100 000
h, Rehabilitering av balløkke Myre / Myre aktivitetspark, eier Sørfold kommune
Side59
Kostnadsoverslag vil bli lagt fram i forbindelse med formannskapets og kommunestyrets
behandling av økonomiplan for 2016 – 2019.
I tillegg har både Røsvik skytterlag og Sørfjorden & omegn skytterlag lagt fram planer, men
disse er ikke tatt med i forslag til ny kommunedelplan på grunn av at de ikke vil kunne realiseres
nærmeste år.
Sørfold idrettsråd har behandlet saken og har ikke gjort prioritering , men har kun uttalt seg om
at de er positive til de foreslåtte tiltakene. Sørfold ungdomsråd har ikke uttalt seg, men har
deltatt i ei arbeidsgruppe som har vært med på å utforme forslag til renovering av Myre stadion
til Myre aktivitetspark.
Vurdering:
Anleggstiltakene a og b er tiltak som allerede er ferdigstilt og vil ikke ha innvirkning på Sørfold
kommune økonomiplan. Tiltak c er vedtatt forskottert med kr. 209 000 gjennom vedtak i Planog ressursutvalget , Kobbelv/ Faulvatn fiskefond. Dette skal betales tilbake til fondet når
spillemidler innvilget og ved salg av kart.
Disse tre tiltakene vil derfor ikke ha innvirkning på / komme i konkurranse med verken
kommunale bevilgninger eller tildeling av statlige spillemidler.
Når det gjelder de andre tiltakene må det legges faglige vurderinger og til slutt politiske
vurderinger / beslutninger med utgangspunkt i:
- hvilken nytte vil anlegget ha i forhold til aktivitet for hvem / hvor mange
- kostnadsnivå på investering og ikke minst drift
- forpliktelser i tidligere vedtak
- kan anlegget realiseres (grunneiere, naboer, kommunale ressurser til gjennomføring, m.m)
I rådmannens innstilling er det tatt utgangspunkt i disse vurderingene og derfor har tiltak
h, Rehabilitering av balløkke Myre /Myre aktivitetspark, eier Sørfold kommune fått høy
prioritet. Dette er et anlegg som tidligere har vært inne på anleggsplanen i mange år, men hvor
det nå er blitt nødvendig å prioritere på grunn av boligbygging nært opp til bane-området.
Anlegget lenge har vært i dårlig forfatning (svært få bruker det lenger), omlag 60 barn i området
samt mangler et aktivitetsområde og deres familier mangler en god møteplass.
Forslag om å sette av kr. 100 000 til sluttføring av trialbane på Lakselva er ei oppfølging av
eksisterende økonomiplan hvor denne summen er satt av i 2016 for å ferdigstille det arbeidet
som er påbegynt i 2015.
Når det gjelder de andre foreslåtte tiltakene er dette gode tiltak som bør realiseres. Tursti
mellom Røsvik – Ånsvika har dessuten vært inne i Kommunedelplan tidligere, men ble tatt ut i
forbindelse med kommunestyrets behandling i 2014.
Dette og tiltaket Straumen tursti / lysløype er begge tiltak som er lavterskeltilbud som vil ha stor
betydning for alle. Forutsatt at disse ønskes gjennomført bør kommunestyret fastsette ønsket
tidspunkt (år) for realisering slik at et grundig arbeid mh.t. prosjektering, grunneieravklaringer,
avtaler, m.m. kan arbeides fram.
Forslaget om trimrom i Røsvik foreslås ikke tatt med i anleggsplanen. Dette da det ikke ansees
som realistisk å få til ut fra at det pr. dato ikke foreligger reelle alternativer til lokaler.
Side60
Side61
Samla oversikt over innkomne forslag til større anlegg
Kommunedelplan, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016 – 2019.
1. Trialbane Lakselva
Forslagsstiller : kulturkontoret
Forslag : Kommunestyret fastholder tidligere vedtak om å bevilge kr. 100 000 i 2016.
Bakgrunn:
Kommunestyret vedtok i desember 2014 at det i økonomiplanen skulle settes av
kr. 100 000 i 2016. Dette til tilføring av masser og leie av maskin for utvidelse av p-plass,
oppsetting av 50 meter langt gjerde m/ port for inn.- og utkjøring, skifte port / sette inn dør i
lagerbygg og innrede del av kommunal garasje. Trialklubben kan ikke bruke eksisterende
bane, Straumen sør, etter 2015 og må ha ny bane fra sommeren 2016.
2. Tursti / lysløype ved barnehage-/skole-og boligområde, Straumen sør.
Forslagsstiller : kulturkontoret
Forslag: Kommunestyret fastholder tidligere vedtak om å bevilge kr. 400 000 i 2017.
Bakgrunn:
Gjennom flere år og i mange fora har behovet for ei nærløype (rundløype) i Straumen sør
vært framholdt. Ei sti som kan brukes av alle (barnehagebarn, småbarnsfamilier, skolebarn,
rullestolbrukere (sommer) m.m. og med lys.
Straumen har ei lysløype i Seljeåsen, men ligger for langt fra befolkninga til at dette blir ei
hverdagsløype. Tiltaket har vært inne på økonomiplanen gjennom flere år, men er blitt
forskjøvet. Et slikt anlegg er tilskuddsberettiget gjennom spillemiddelordninga. Kommunen
må forskottere kr. 400 000, men vil seinere kunne få 50% finansiering fra spillemidlene.
3. Oppgradering, Myre stadion (balløkke), Straumen.
Forslagsstiller : kulturkontoret , beboere området , arbeidsgruppe.
Forslag : Føres opp med kr. ? i økonomiplan for 2016. (kostnader avklares ca. 13.11.15)
Anlegget er spillemiddelberettiget og det søkes om kr. 360 000 i spillemidler
- Bygge en binge ? x ? m med kunstgress (uten ifyll) som også kan islegges
- asfaltert flate nord for banen for skateområde / basket, lekeplass, møteplass, m.m. i
Bakgrunn:
Beboere i området ønsker ei videreutvikling av området rundt balløkka.
(Eget skriv innsendt fra beboere i området). Det planlegges nye boliger i området og det vil
derfor også være behov for et hensiktsmessig aktivitetsområde.
Anlegget framstår i dag som rotete, for det meste overgrodd av kratt og gammelt gress og
med et sump-liknende område nord for banen. Dette i sterk kontrast til velpleide hager i
nabolaget.
Side62
5. Tursti Røsvik – Ånsvik:
Forslag: kr.360 000 føres opp i økonomiplanen for 2016 – 2019
Bakgrunn:
Anlegget sto opprinnelig oppført i økonomiplanen for 2014 – 2017 og med planlagt
gjennomført i 2017. Kommunestyret vedtok i desember å ta anlegget ut av planen, men
oppfordret …… aktørene i Røsvik oppfordres til å jobbe frem prosjektet for å få det inn i plan
for fysisk aktivitet.
Røsvik nærmiljøutvalg gitt følgende uttalelse:
Turstien Røsvik – Tortenvik – Ånsvik er fjernet fra kommunedelplanen for perioden 20152018, vedtatt i kommunestyret 16.12.14. Røsvik og omegn nærmiljøutvalg foreslår at turstien
tas tilbake inn i planen for 2016-2019.
Satsing på forebyggende helsearbeid omfatter blant annet områdene fysisk aktivitet og psykisk
helse. Prioriterte arenaer for folkehelsearbeidet er barnehage og skole, arbeidsplass og boog nærmiljø. Røsvik kystfort er et naturlig utgangspunkt for tur videre stien mot Tortenvik og
Ånsvik og som et spennende turmål andre veien. Aktiviteten forbi IL Knubbens turpostkasse i
Tortenvik er god, men for småbarnsfamilier, en del eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser (f.eks. rullestolbrukere) kan stien bli, ikke bare en utfordring, men en umulighet
grunnet variabelt og noen steder til dels svært utfordrende underlag. Kommuner og
fylkeskommuner har etter folkehelseloven et ansvar for befolkningens helse, herunder ansvar
for å legge forholdene til rette for befolkningens behov for fysisk aktivitet. Det betyr for
eksempel å gjøre det lettere å være fysisk aktiv i både hverdag og fritid (hentet fra:
http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/fysisk-aktivitet.html? id=589909). Å
prioritere turstien og gi denne et løft, vil gjøre det lettere for grupper av mennesker som ikke
kan benytte seg av stien slik den er i dag.
Kulturkontorets kommentarer:
Hvis stia tilfredsstiller (barnevogn-/ rullestolstandard) hele eller deler av veien vil anlegget
være berettiget til tilskudd gjennom spillemiddelordninga. Finansiering av 40% av
totalkostnadene. Investeringssummen på kr. 360 000 må vedtas for å få igangsatt /
gjennomført tiltaket og kommunen må forskottere utgiftene. Tilskuddet vil sannsynligvis
komme mange år seinere (6-8 år)
Nærmiljøutvalget ber om dette føres opp på budsjett for 2016.
6. Ny standplass og elektroniske skiver, Røsvik skytterlag.
Forslag: I samråd med skytterlaget tas anlegget ut av planen.
Eier har ikke prosjektert / kostnadsberegnet.
Bakgrunn: For å kunne sørge for rekruttering og beholde skytterne i laget må anlegget
moderniseres. Tidligere har de planlagt ei større endring, men har nå konsentrert seg om å
anskaffe elektroniske skiver, bygge ny standplass og sanitæranlegg.
Side63
7. Overbygd standplass, Sørfjorden og omegn skytterlag.
Bakgrunn: Sørfjord og omegn skytterlag planlegger å bygge nytt standplassbygg i den
aktuelle perioden. Har også plan om at dette bygget skal kunne benyttes som 15m
miniatyrbane for bruk i vinterhalvåret. Skytterlaget har sendt eksempel på bygningstegninger,
men hvor ikke kostnadene er beregnet. De sier at det er for tidlig å si noe om de økonomiske
rammene for dette prosjektet.
Forslag: I samråd med skytterlaget tas anlegget ut av planen.
Eier har ikke prosjektert / kostnadsberegnet.
8. Trimrom, Røsvik
Bakgrunn:
Røsvik og omegn nærmiljøutvalg ber om at kommunen ser på mulighetene til å leie lokale på
tidligere RBB, eventuelt andre lokaler og kjøper inn treningsapparater.
Forslag: Kulturkontoret har ikke grunnlag for å foreslå at dette realitetsbehandles da det ikke
er satt opp kostnadsoverslag / finnes reelle alternativ til lokalisering.
Side64
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/1097-3
Saksbehandler: Steinar Strand
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Kommunestyret
Utvalgssak
27/2015
Møtedato
24.11.2015
17.12.2015
Tiltaksplan , helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016.
-
Forslag til tiltaksplan forebyggende og helsefremmende arbeid, barn og unge
i Sørfold kommune, 2015.
Referat fra arbeidsgruppe, Sørfold ungdomsråd, 29.10.15.
Vedlegg
1
Forslag til tiltaksplan helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016.
2
Referat fra arbeidsgruppe, Sørfold ungdomsråd.
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget innstiller til kommunestyre å vedta Tiltaksplan for forebyggende/
helsefremmende arbeid, barn og unge i Sørfold 2016.
Kostnadskrevende tiltak merket FHM (Folkehelsemidler) dekkes av årlig fylkeskommunalt
tilskudd som Sørfold kommune mottar gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid for
perioden 2014 – 2016., ansvar 5004, funksjon 233.
Saksopplysninger
Forslag til tiltaksplan for forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge ruleres hvert
år. Plan for 2015 ble vedtatt i november 2014 , sak 24/ 2014 i driftsutvalget og sak 89/2014 i
kommunestyret.
Som ved tidligere rullering er forslag til plan utarbeidet av kommunens samarbeidsteam for barn
/ unge som har følgende sammensetning: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, familiehjelper,
leder for barneverns-tjenesten NAV, fagleder oppvekst og folkehelsekoordinator.
I tillegg til forslag fra kommunehelsetjenesten, NAV, oppvekst og kultur er barnehager og
skoler invitert til å komme med innspill. Forslag til tiltaksplan er gjennomgått i møte 09.11.15
Side65
sammen med barnehagestyrere, rektorer, samarbeidsteamets medlemmer, kommunalsjef drift og
rådmann og omforent forslag legges med dette fram for politisk behandling.
Sørfold ungdomsråd ble orientert om planen i møte 26.10. og to valgte representanter fra
ungdomsrådet har på vegne av rådet gitt uttalelse.
Kostnadskrevende tiltak er enten merket DB (dekkes gjennom driftsbudsjett) eller FHM
(Folkehelsemidler). Sistnevnte av et årlig tilskudd på kr. 150 000 som Sørfold kommune mottar
fra Nordland Fylkeskommune gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid 2014 – 2016.
Tiltakene har tatt utgangspunkt i bl.a. nasjonale retningslinjer for helsefremmende barnehager
og skoler, politisk vedtatte satsingsområder i samarbeidsavtale om helsefremmende og
forebyggende arbeid mellom Sørfold kommune og Nordland Fylkeskommune.
Enkelte tiltak har også sin bakgrunn i nylig kartlegging av Sørfold kommunes oppfyllelse av
artiklene i FN`s Barnekonvensjon om barn/ unges rettigheter til god omsorg, rett til
medbestemmelse, behov for særskilt vern og støtte, m.v. (Sluttført og innsendt til Fylkesmannen
i Nordland 30.10.15.)
Vurdering
Tiltaksplan for 2016 er ikke en samla tiltaksplan for alt forebyggende og helsefremmende arbeid
for barn og unge i Sørfold, men skal framheve noen områder som krever spesiell innsats og som
har stor betydning for barn/ unges helse og livskvalitet.
De foreslåtte tiltakene er utarbeidet av et tverrfaglig team med fagkompetanse på barn/ unge og
har fått tlslutning fra styrerne i barnehagene og rektorer.
I tillegg er tiltakene drøftet med representanter for Sørfold ungdomsråd, og hvor de også har
kommet med nye forslag.
En politisk vedtatt tiltaksplan vil være et politisk styringsverktøy med av til gjennomføring. I
tillegg gir den et signal om forventninger til foresatte, lag/ foreninger og andre.
Sørfold kommune har jevnt over svært god kvalitet i arbeid for barn/ unge, men på noen
områder ser vi behov for kompetanseheving, rolleavklaring og krav til økt tverrfaglig samarbeid.
Dette er dokumentert og avdekket bl.a. gjennom den anonyme spørreundersøkelsen til ungdom
(Ungdata 2014) og anonym spørreundersøkelse til ansatte i Sørfold kommune (Vårres Unga,
Vårres framtid, oktober 2015).
Med bakgrunn i tverrfaglig enighet om tiltaksforslagene legges derfor planen fram for politisk
behandling.
Side66
Forslag ….
Tiltaksplan, forebyggende / helsefremmende arbeid for barn / unge,
Sørfold 2016.
Forklaring til kolonne kostnad: 0 = ingen kostnader /
DB = driftsbudsjett
FHM = (Folkehelsemidler) bruk av årlig driftstilskudd fra Nordland Fylkeskommune
Satsingsområde 1: Fysisk aktivitet
Tiltak
Ansvar
Kostnad
1. Alle barn og unge i Sørfold bør
være fysisk aktive
a, 60 minutter i løpet av
Rektorene i grunnskolen
skoledagen.
b, 90 minutter i barnehagen
Styrerne i barnehagen
Jamfør nasjonale retningslinjer
2. Aktiv skolevei
a, Gå, sykle m.m. daglig til skolen
(del av krav om 60 min fysisk
aktivitet i løpet av skoledagen)
b, Kampanjeuker
- Høst
- Vår (folkehelseuka)
3.Allsidige aktivitetstilbud,
- Barnas aktivitetsuke,
Sørfoldhallen (Folkehelseuka)
Foresatte
Gjennomføring
0
Kontinuerlig
0
Hele året
FAU ved hver skole
Skolestart
April
Idrettslagene i samarbeid
med kulturkontoret
5000
FHM
Sørfold idrettsråd
5000
FHM
April
November
- Barnas aktivitetslørdag
Satsingsområde 2 : Kosthold
Tiltak
Ansvar
1.Implementere nasjonale retningslinjer for
helsefremmende barnehager og skoler.
Dette inkluderer salg i skoletida som
organiseres av elever /foresatte.
2. Prosjekt sunn skolelunsj
Månedlig lunsj for alle elever i Sørfold
Styrere /
rektorer.
2. Foreldreinformasjon
- Kosthold som tema 1 gang pr. år lagt til
foreldremøter i barnehagene og skolene.
- Det skal legges fokus på sunne matpakker i
skolen.
3. Sunn arrangementsmat
Motivere idrettslagene til å ha sunne og
næringsrike salgsalternativer ved
idrettsarrangement.
4. Sunnere ungdomsklubber
Tilby sunnere salgsvarer i klubbene
Rektorene
Rektorer / styrere
i samarbeid med
helsesøster og
FAU.
Folkehelsekoordinator
Kultursjef
Side67
Kostnad
0
Gjennomføring
Kontinuerlig.
40 000
FHM
6000
FHM
Sammen
med FAU
0
Tema på
fellesmøte i
februar.
0
Kontinuer-lig
Satsingsområde 3 : Rusforebyggende arbeid.
Tiltak
Ansvar
Kostnad
1.Rusmiddeldebatt, kommunestyret
- en gang i kommunestyre-perioden.
2.Spørreundersøkelsen UNGdata.
Gjennomføre nasjonal undersøkelse for å
kartlegge ungdommens levekår. Informere om
resultat til elever, lærere, foresatte, administrasjon
og politiske organ.
3.Besøk av politiet ved skolene
Informasjon, illegale rusmidler, nettvett ev. andre
aktuelle tema som skolene og politiet bestemmer.
4.Barn som pårørende.
-Utarbeiding av rutinebeskrivelse
- Temadag for ansatte
5. Møte mellom politiet og kommunens
samarbeidsteam.
Ordfører
0
Helsesøster
0
Neste
før
vinterferie
2016
Rektorene
0
Årlig
6.Alkoholfrie soner rundt barn/ unge,
- Tema på fellesmøte med lag/ foreninger
- Tema tas opp i idrettsråd / med lag/
foreninger
7. Alkoholplassering i dagligvarebutikkene.
Dialog med butikkeierne om hensiktsmessig
plassering av alkoholholdige drikker i butikk.
- Temamøte for bevillingsinnehavere
Gjennom
-føring
Vår 2016
ST (Samarbeids- 0
team barn/ unge)
Vår 2016
Folkehelsekoordinator
0
Vinter
2016
Folkehelsekoord
/ Idrettsrådet /
kulturkontoret
Folkehelsekoordinator
0
Februar
2000
Innen
1.halvår
2016
Satsingsområde 4: Yrkesvalg og utdanning
Tiltak
Ansvar
Kostnad
1.Lokal utdanningsmesse, rådhuset
Målgruppe: for alle 10. klasseelevene.
Nærings-sjef
5000
DB
2. Rutiner / oppfølging for ungdom i
kommunale sommerjobb.
Avslutningsmarkering for alle
(Felles ev. individuelt på arbeidsplassene)
3. Utdanningsmesse Fauske og Saltdal
Elever fra Sørfold skal ha muligheter for å
delta.
4.Temamøte, overgang grunnskole /
videregående skole
For alle elever fra 10. klasse ungdomsskolen
og deres foresatte
Personal i
samarbeid med
enhetsledere
Årlig
Rektorer
Årlig
Helsestasjon/
Folkehelsekoordinator
Side68
8000
FHM
Gjennomføring
Januar
2016
Februar
Satsingsområde 5: Psykisk helse.
Tiltak
Ansvar
Kostnad
Gjennomføring
Innen
utgangen
av 2016.
1. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner
- styrke samhandling mellom ulike kommunal
instanser for å forebygge og gi best mulig
bistand til voldsutsatte.
NAV
O
2.Informasjon om det kommunale
barnevernet
- årlig besøk av barnevernet for alle 4. og 8.
klasser i kommunen.
3. Tverrfaglig team ved alle skoler og
barnehager i Sørfold
-sammensatt av skole/ barnehage- PPThelsestasjon og barnevern
-utarbeide rutiner for tiltaksmodell
4.Temamøter om nett-mobbing
- Som eget temamøte ev. som del av annet
foreldremøte. Fokusere på problemet, øke
foreldrenes kompetanse og styrke
grensesetterrollen.
6. Psykososialt miljø
Foreldre skal gis opplæring i opplæringslovens §
9a-3; det psykososiale miljøet, slik at de kjenner
sine rettigheter og plikter i forhold til
mobbeproblematikk.
Barnevernleder
0
Deretter
årlig
Fagleder
oppvekst i
samarbeid med
rektorer /
styrere
Fagleder
oppvekst i
samarbeid med
politiet / FAU.
0
Innen
utgangen av
1.halvår
2016.
Årlig
DB
0
Årlig
Rektor
kontaktlærere
Satsingsområde 6. Generell forebygging / andre tiltak.
Tiltak
Ansvar
Kostnad
1.Familieveiledningsprogrammet ICDP
Kurs for samtlige ansatte i barnehagene i
Sørfold innen utgangen av 2016.
2. «Tilskudd til ferie for barnefamilier»
Helse-søster
Kr. 30 000
Leder
barnevern
Kr. 40 000
Statlig
tilskudd
Side69
Gjennomføring
2016
2016
Rådhuset
8226 Straumen
Tlf; 75 68 50 00
Mail: [email protected]
Org. nr. 972 417 750
Sørfold kommune
Kulturavdelingen
Deres ref: Vår ref:
2015
Referent:
Dato:
Steinar Strand, 75 68 53 34
29.10.2015
MØTEREFERAT
Prosjekt:
Sørfold ungdomsråd 2015 - 2016.
Referat fra:
Arbeidsgruppe, Tiltaksplan, barn/unge 2015 – 2016.
Tid: kl. 14.30 – 16.45
Tilstede:
X
Camilla Hansen
Straumen skole
X
Hanna T. Edvardsen
Vg. skole
X
Steinar Strand
Samarbeidsteamet barn/ unge
Tekst/sak
Helsefremmende og forebyggende tiltak barn/ unge 2016.
Sørfold ungdomsråd har valgt Hanna og Camilla som representanter for å delta i utforming
av Tiltaksplan for barn/ unge 2016.
Denne planen blir vedtatt hvert år av kommunestyret i november – desember og inneholder
mange tiltak som angår barn / unge direkte. Hva skal gjøres- hvem er ansvarlig for å gjøre
dette – hva koster det – når skal det gjennomføres.
F.eks. hvordan arbeider Sørfold kommune for å få flere barn/ unge til å bli mer fysisk
aktive, spise sunnere, arbeide for bedre psykisk helse, rusforebyggende arbeid, trivsel, m.m.
Forslag fra Camilla og Hanna:
Fysisk aktivitet :
1. Utstyr for fysisk aktivitet.
Ønsker utstyr tilgjengelig på plasser som barn/ unge kan bruke.
F.eks. når nye Myre aktivitetspark blir ferdig (antakelig høsten 2016) bør det være ei
utstyrsbu med skøyter, ishockeykøller, fotballer, basketballer, bordtennisutstyr.
Bør være andre plasser også.
Kosthold:
1. Frukt på skolen er veldig viktig.
Denne ordninga må ikke forsvinne ! En del elever har ikke med matpakke med seg og da
blir skolefrukt ei bra reserveløsning.
Også viktig: Elevene får en frukt hver. Det som blir til overs må deles ut som ekstrafrukt før
den blir for gammel. Bedre at noen spiser to frukter enn at noe blir kastet.
2. Skolene bør arrangere
- matpakkekurs: 6. og 9. har dette i mat og helse, men dette burde vært tatt opp oftere.
(Hvordan lage gode og sunne matpakker)
- skolelunsj f.eks. samarbeid med foreldre, pensjonister, eller andre og lage sunn god
mat hvor alle elevene og lærerne kan spise sammen (sosialt og godt)
Side70
Tekst/sak
Rusforebyggende arbeid.
Spørreundersøkelse ANT (Alkohol, narkotika og tobakk) og trivselsundersøkelser
Disse undersøkelsene gjennomføres på skolene og det er viktig.
Men : Det er også viktig at klassene går gjennom resultatene av disse undersøkelsene slik at
elevene får vite om hva som er bra / ikke bra. Ellers vet elevene ingenting.
Yrkesvalg og utdanning.
Elevene på Nordsida oppvekstsenter har en informasjonskveld om « det å bo på hybel»,
økonomi, skolestedene, miljøtjenesten på disse plassene, m.m.
Viktig : Elevene i 10.klasse på Straumen og i Røsvik (og foreldrene) burde få et liknende
opplegg hvor man får vite mer om dette.
Informasjonskveld:
for elever i 10.klasse og deres foreldre.
Tema : hvordan skaffer man seg hybel / tilgang på hybel på de forskjellige stedene hvordan er det å bo på hybel ?
økonomi (budsjett – regnskap) - stipendordninger – er det Miljøtjeneste på stedene
og hvordan fungerer Miljøtjenesten (aktivitetstilbud, mat, m.m.)
Skolene burde ha undervisning i matte i 10 klasse om privatøkonomi.
Annet :
Helsesøstertjenesten i skolene er viktig og elevene trenger mer informasjon om når
helsesøster er på skolene. Steinar skal snakke med helsesøster om en del tips for forbedring.
Takk for et flott møte og veldig gode tips.
Innspillene tas med videre og være synlige i tiltaksplan barn og unge og/eller andre planer.
Steinar Strand,
sekretær Sørfold ungdomsråd /
koordinator Samarbeidsteam barn og unge.
Side71
Sørfold kommune
Arkiv:
X07
Arkivsaksnr:
2015/525-6
Saksbehandler: Liss-Mona Abrahamsen
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Utvalgssak
28/2015
Møtedato
24.11.2015
Kartlegging if satsingen "Vårresunga vårres fremtid"
Vedlegg
1 Kartlegging vårres onga - vårres framtid 2015
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget vedtar at følgende tiltak iverksettes innen for barnehage og skole:
 Iverksette bruk av Aurskog-Høland-modellen
 Tverrfaglige team etableres i alle enheter
 Veiledningsprogrammet ICDP – gjennomføres for alle ansatte , og tilbys til foresatte.
Saksopplysninger
Bakgrunnen for kartleggingen var at Fylkesmannen påla kommunen om å gjennomføre en
kartlegging av kommunens samlede tjenester til barn og unge; sett i lys av FN’s
barnekonvensjon. Kartleggingen skal bidra til bedre og mer samordnede tjenester til barn og
unge.
Kartlegginga vil være et verktøy for:
 å få en oppdatert oversikt over kommunens tiltak og tjenester for barn og unge
 å synliggjøre hva som fungerer og hva som ikke fungerer
 synliggjøring av samarbeidsrelasjoner
 å få et kunnskapsgrunnlag for revisjon av kommuneplanen som angår barn og unge
 å synliggjøre behov for kompetanse og utviklingsområder
En lokal arbeidsgruppe har deltatt i regionalt samarbeid om dette arbeidet i regi av RKK Salten.
Arbeidsgruppa har vært kommunens samarbeidsteam for barn og unge: Barnevernleder Bente
Trones, Helsesøster Sissel Laksosnes Olsen, Psykiatrisk sykepleier Roy Larsen, Familiestøtter
Janne Trones Paulsen, Folkehelsekoordinator Steinar Strand og Fagleder Oppvekst Liss-Mona
Abrahamsen (koordinator / sekretær).
Side72
Vurdering
Arbeidsgruppen har brukt ulike metoder for innsamling av data:
Quest-back til ansatte som jobber med barn og unge
Intervju av barn og unge: Førskolegruppene i barnehagene, 3., 6. og 10. klasser i Sørfold
S-team sammenfattet i svarskjema som er sendt Fylkesmannen
Nov-jan: Fylkesmannen bearbeider og publiserer arbeidet i en region og fylkesoversikt
på deres nettside, og vurderer aktuelle oppfølgingstiltak.
 Kommunale arbeidsgrupper skal ha fellesmøte, neste steg er søknad på eventuelle
skjønnsmidler.
 Hva kan gjøres med de ressursene vi har?
 Tiltaksplan




Kartleggingen viser at Sørfold kommune bør iverksette tiltak innenfor følgende:
1) Intern opplæring, informasjon og rolleavklaring i forhold til oppfølging av barn og unge.
2) Rutiner rundt bekymringsmelding til barnevernstjenesten.
3)Behov for koordinert tjeneste Habilitering og rehabilitering.
4)Reell medbestemmelse blant barn og unge (fungerende elevråd, klasseråd)
5)Sikre godt samarbeid mellom foreldreråd, FAU og SU.
b)Tilgjengelig informasjon på kommunens hjemmeside til barn og unge. Innføre tiltaksmodell,
Aurskog-Høland modell gjøres om til Sørfold modellen. Kommunen lager en intern
opplæringsplan, midler må settes av til opplæring/kurs. Det som er kommet frem i denne
kartleggingen implementeres i kommunens tiltaksplan for barn og unge.
De viktigste rådene elevene kom med i kartleggingen var; mer informasjon, innflytelse og
medbestemmelse i skolehverdagen. Også gjennom elevråd og samarbeidsutvalg. Og flere
fritidstilbud til ungdommen.
Arbeidsgruppen anbefaler at vi i første omgang innfører følgende tiltak:
1. Implementering av Aurskog-Høland-modellen:
Aurskog-Hølandmodellen er en metode for hvordan voksne skal arbeide med barn og unge.
Det er spesielt fokus på arbeidet med barn som trenger særskilt oppfølging, og en forpliktende
tilnærmingsmåte/faste rutiner for alle ansatte i Sørfold kommune i møte med barn, unge og
deres foreldre/foresatte.
2.




Tverrfaglige team i barnehager og skoler:
Barnehage/ skole
Helsesøster
PPT
Barneverntjenesten
3. International Child Development Program (ICD).
ICDP er et enkelt helsefremmende og forebyggende program som er rettet mot dem som har
omsorg for barn fra 0-18 år. Kan være foreldre eller omsorgspersoner i barnehage og skole.
Side73
Målsettingen er å finne trygghet og bekreftelse på at vi er gode omsorgspersoner, ved at vi blir
mer bevisste på hva vi gjør som er bra for barna. Det er ikke noen oppskrifter, men hjelp til å
finne løsninger for omsorgspersonen og de barna vedkommende har omsorg for- gjennom
samtaler og øvelser i gruppa, og ideer eller oppgaver som prøves ut hjemme eller på jobb.
Viktig å jobbe med dette, spesielt kollegaveiledning i alle barnehager/skoler.
Sørfold kommune har 6 ansatte som er utdannet som veiledere i programmet.
Andre behov for tiltak som fremkommer i kartleggingen, vil rådmann vurdere fortløpende.
Side74
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Dette skjemaet benyttes når kommunen skal sende inn sine svar til Fylkesmannen i Nordland. I skjemaet er
det egne ruter for å skrive i, disse utvider seg etter behov.
Det er viktig at bakgrunnsinformasjonen som skal fylles inn på denne siden er korrekt utfylt. Denne
informasjonen finnes også i leveringsløsningen som du finner på Fylkesmannen i Nordland sine
hjemmesider. Skjemaet skal lastes opp i den løsningen, ikke sendes pr. post eller e-post. Navngi filen:
<kommunenavn>2015nykartleggingvuvf
Kommune:
Sørfold kommune
Koordinator i kommunen for
kartleggingen:
E-post:
Organisasjonsnummer:
Liss-Mona Abrahamsen
[email protected]
Dato oppstart:
17.09.2015
972417750
Tlf:
90653586
Dato innsending: 29.10.2015
1
Side75
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Overordnede spørsmål
Spørsmål
1) Hvem koordinerer arbeidet med
kartleggingen/analysen?
Svar
Liss-Mona Abrahamsen
2) Hvilke enheter har samarbeidet?
Samarbeidsteamet for barn og unge; som består av barnevernet/NAV, helsesøster, psykiatrisk
sykepleier, familiehjelper, folkehelsekoordinator og fagleder oppvekst.
Den forrige kartleggingen var besvart uten at det var noen reell kartlegging i kommunen.
Karleggingen var gjennomført av enkelte virksomheter og var svært generell, derfor er det
vanskelig å trekke konklusjoner på endringer.
3) Forrige kartlegging i din kommune var i
2011/2012. Gi en kort redegjørelse for endringer
som har skjedd i kommunens tilbud til barn og
unge.
4) Gi en kort redegjørelse for endringer/resultater
som følge av skjønnsmidler eller andre
tilskuddsordninger (navngi hvilke).
5) Etter kartlegging i 2015:
a) Pek på minst tre områder hvor dere ser at det
er særlig behov for endring/forbedring
b) Beskriv kort hvordan kommunen vil møte
utfordringen(e)
6) Hva er de viktigste rådene som barn og unge har
gitt til kommunen i forbindelse med
kartleggingen?
Tilkudd fra fylkesmannen til familiehjelper ( 50 %)- tilskudd fra fylkesmannen 1. året. 2012 videreført av kommunen i 2014 og 50 % stilling i barneverntjenesten.
Tilskudd fra fylkeskommunen: folkehelsemidler; ICDP, nettvettkurs, temakveld overgang
grunnskole-videregående skole, foreldremøter om kosthold og aktivitet i bhg og skole, ulike tiltak
helsefremmende barnehager og skoler,
Tilskudd fra statens vegvesen jmf. trafikksikkerhetsplanen
a)
1) Intern opplæring, informasjon og rolleavklaring i forhold til oppfølging av barn og unge.
2) Rutiner rundt bekymringsmelding til barnevernstjenesten.
3)Behov for koordinert tjeneste Habilitering og rehabilitering.
4)Reell medbestemmelse blant barn og unge (fungerende elevråd, klasseråd)
5)Sikre godt samarbeid mellom foreldreråd, FAU og SU.
b)Tilgjengelig informasjon på kommunens hjemmeside til barn og unge. Innføre tiltaksmodell, for
eksempel Aurskog/Høland modell gjøres om til Sørfold modellen. Kommunen lager en intern
opplæringsplan, midler må settes av til opplæring/kurs. Det som er kommet frem i denne
kartleggingen implementeres i kommunens tiltaksplan for barn og unge.
Mer informasjon, innflytelse og medbestemmelse i skolehverdagen. Også gjennom elevråd og
samarbeidsutvalg.
Flere fritidstilbud til ungdommen.
2
Side76
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
7) Andre kommentarer
Vi har brukt questback i dette arbeidet, hvor de som jobber med barn og unge har svart. Vi har
også vært ute i skolene, 3. 6. og 10. klasse, og i barnehagene, hvor vi har snakket med barn og
unge. Prosjektgruppa synes at noen av spørsmålene i kartleggingen har vært vanskelig og tolke,
ogå svare på. Dette har også vært en tilbakemelding fra questbacken.
3
Side77
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 12: Medbestemmelse
Spørsmål
1) Hvilke systemer og organer har kommunen
etablert der barn og unnge kan utøve
medbestemmelse – og hvilke saker behandles
der?
2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og
unge?
3) Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt
når det skal treffes avgjørelser i kommunen som
angår dem personlig?
Svar
Systemer og organer:
2 av 3 skoler har elevråd, klasseråd og ulike varianter av samarbeidsorgan heim/ skole,
(samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og skole-/heimutvalg)
Trivselslederprogram.
Sørfold kommune har fungerende Ungdomsråd med 6-7 møter i året. (representanter valgt av
elevrådene + 1 fra videregående skole)
Saker :
Spørreundersøkelse (Questback) gir "runde svar", f.eks. "saker som angår barn og unge".
Ungdomsrådet har eget budsjett og tilskuddsmidler. Ungdomsrådet gir uttalelse på
Kommunedelplan for fysisk aktivitet og Tiltaksplan barn/ unge.
I kartleggingen blant barn og unge kommer det frem at de ønsker innflytelse på
undervisningsmetoder- mer praktisk læring. Valg av elevråd/ungdomsråd må være godt
gjennomført slik at elevene vet hva de velges til og i. Elevrådet fungerer i varierende grad.
Ved at lovpålagte organer er oppnevnt. Ungdomsrådet uttaler seg i saker som angår dem og de har
møte-/talerett i kommunestyret (ikke brukt ennå)
Sørfold kommunes driftsutvalg (1/2 kommunestyret som har ansvar for oppvekst, kultur, helse)
har tradisjon for et årlig møte med ungdomsrådet.
Når det gjelder barnehage og skole er det gjort formelle vedtak om at barn/unge skal ha
medbestemmelse. Litt uklart hvordan dette fungerer i praksis.
I kartleggingen blant barn og unge kommer det frem at de ønsker reell medbestemmelse, for
eksempel tid til klasseråd, medbestemmelse i forhold til innhold timene og leksemengde.
-Alle barn over 12 år har uttalerett i saker som angår dem
-I skolen blir elever som har IOP og IP tatt med på råd, særlig når de kommer opp i alder.
-Skoler sender ut varsel om enkeltvedtak og elever kan uttale seg innen en fastsatt frist.
-Elevsamtaler på skolene
-Kontakttime med elev, foresatt og lærer.
-Barnevernstjenesten har lovkrav om å samtale med barn det skal treffes avgjørelser rundt og
det skal framgå skriftlig at samtalen er gjort.
4
Side78
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 18: God omsorg
Spørsmål
1) Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke
foreldrenes mulighet til å få informasjon og
tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan
styrke dem i foreldrerollen?
Svar
Familiehjelper, 50% stilling
6 ICDP-veiledere som tilbyr:
-ICDP foreldrekurs
-ICDP kollegabasert veiledning, gjør det mulig for ansatte i barnehage/skole å gi foreldre veiledning
Skolehelsetjenesten har rutiner og er aktivt inne i foreldremøter ved skolene i Sørfold.
Tverrfaglige team (PPT, barneverntjnesten, helsestasjon og skole/barnehage) ved 1 av 3 skoler og i
2 av 3 barnehager, der foreldre kan delta ved ønske eller behov for det.
Samarbeidsavtale med Bup-is. Familiemøter.
Barneverntjenesten har hjelpetiltak, råd og veiledning.
I spørreundersøkelsen kommer det frem at dette er kjent i kommunen.
2) Hvordan samarbeider de kommunale tjenestene
om å bistå foreldre i foreldrerollen?
Tverrfaglige team
Familiemøter
Ansvarsgruppemøter
Gjennom tildkuddsordninger til lag og foreninger stiller kommunen krav om rusfrie soner rundt
barn og unge. Det stiles også krav om en bevisst holdning i forhold til mobbing.
3) Hvordan samarbeider kommunen med frivillige
organisasjoner som ledd i å sikre gode
oppvekstvilkår for barn og unge?
5
Side79
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 19: Vern mot overgrep
Spørsmål
1) Hvilken kompetanse har kommunen bygget opp
på området vold og overgrep mot barn?
2) Hvilke rutiner/systemer har kommunen for å
kunne fange opp/avdekke vold og overgrep av
barn, herunder kunnskap om hvem man skal
melde til i slike saker?
3) Hvordan informerer kommunen barn og unge om
hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp
vold og overgrep som har rammet dem selv eller
noen de kjenner?
4) Hvem samarbeider kommunen med i saker som
angår vold og overgrep?
Svar
Barnehage, skole skolehelsetjensten/helsestasjonen og barnevern har deltatt på ulike kurs om
temaet; bl.a. kurs med voldskoordinator hos politiet. Teamet følges også opp i tverrfaglig faglunsj
med Bup.
Skolene og barnehagene i kommunen har utviklet systemer og rutiner for å kunne fange
opp/avdekke vold og overgrep av barn. Spørreundersøkelsen sier at rutiner og prosedyrer
gjennomgås jevnlig. Bekymringssaker tas opp i tverrfaglig team med helsestasjon, barnevern,
skole/barnehage og PPT.
Ut fra svarene i spørreundersøkelsen kan det se ut som at det fortsatt er usikkerhet rundt den
selvstendige meldeplikten til barneverntjenesten som hver enkelt har som offentlig ansatt.
Barneverntjenesten og skolehelsetjenesten er ute i skolene og informerer til barn og unge om hvor
og hvem de kan henvende seg til. Informasjon om alarmtelefon for barn og unge og plakater om
alarmtelefon som er satt opp på skolene.
I spørreundersøkelsen kommer det frem at det er lite kjent at barnevertjenesten er ute og
informerer.
Barneverntjenesten, politiet v/voldskoordinator, lege/sykehus, helsestasjon, krisesenteret,
Barnehuset og bup.
Dette var også lite kjent i spørreundersøkelsen.
6
Side80
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 20: Særskilt vern og støtte
Spørsmål
1. Hvordan sikrer kommunen at
a. barn som er plassert utenfor hjemmet får
den oppfølging de har krav på fra
barnevern, helse- og sosialtjenester samt
barnehage og skole?
b. enslige mindreårige som er bosatt i
kommunen får den oppfølging de har krav
på fra barnevern, helse- og sosialtjenester
samt barnehage og skole?
Svar
a. Lovpålagt oppgave i barneverntjenesten. Hvert barn har sin tilsynsfører, tiltaksplan,
omsorgsplan. Ved behov opprettes det ansvarsgruppe rundt det enkelte barn der alle tjenester er
representert. Det gjennomføres minst 4 fosterhjemsbesøk årlig.
2. Hva gjøres for at barna, i tråd med avgjørelser i
saken, kan ha kontakt med sin biologiske familie
og tidligere nettverk?
Barneverntjenesten utarbeider samværsplaner i tråd med vedtak. Det legges til rette for
søskenkontakt og annen biologisk familie der det er aktuelt/mulig.
3. Hvordan sikrer kommunen at plasserte barn som
nærmer seg voksenalder får informasjon og tilbud
om videre helhetlig oppfølging fra kommunen?
I følge svar på spørsmålet i spørreundersøkelsen kan det se ut som at dette er et ukjent område
for mange.
b. Kommunen har ikke bosatt enslige mindreårige.
Spørreundersøkelsen viser at mange har svar "vet ikke" på dette spørsmålet
Barneverntjenesten har fosterhjemsbesøk og samtaler med den det gjelder. Kommunen har
utarbeidet et verktøy som ivaretar prosessen mot voksenalder.
I følge svar på spørsmålet i spørreundersøkelsen er dette et tema som er ukjent for mange.
7
Side81
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 23: Fullverdig liv
Spørsmål
1) Hvordan har kommunen tilrettelagt (universell
utforming) av offentlige bygg eller andre arenaer
slik at barn og unge med funksjonsnedsettelse har
tilgang til tilbudene på lik linje med andre barn?
Svar
Alle offentlige bygg og arenaer er tilrettelagt i forhold til funksjonshemmede.
Det kan forekomme enkelte ting som bør endres/tilrettelegges, og dette er det fokus på i
planarbeidet.
I planlegging og gjennomføring av nybygg er Råd for universell utforming deltagende eller
høringsinstans.
Barnas representant er også deltager i byggekomitéer, og har fokus på universell utforming og
tilgjengelighet for alle barn.
2) Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at
barn med funksjonsnedsettelser utsettes for
diskriminering i forbindelse med sosial
integrering?
Sikrer integrering i arbeidet rundt den enkelte. F.eks gjennom ansvarsgruppe eller IP.
3) Hvordan samarbeider kommunens ulike enheter
for å sikre et samordnet tilbud til barn og unge
med funksjonsnedsettelser?
Ansvarsgrupper og Individuell plan; og en møtes utfra behov rundt den enkelte.
Habiliterings- og rehabiliteringsteam er vedtatt opprettet i kommunen. Interkommunalt prosjekt
er under utarbeidelse.
Spørreundersøkelsen viser at det er ukjent hvem som koordinerer hjelpetiltak og hvilke hjelpetiltak
kommunen kan tilby.
Tjensteavtaler med NLSH (skulle vært evaluert og fornyet i 2013).
Samarbeidsavtale med Bup-is.
Samarbeidsavtale med PPT.
Spørreundersøkelsen viser at det er lite kunnskap rundt dette.
4) Hvordan samarbeider kommunale instanser med
tjenesteapparatet utenfor kommunen?
8
Side82
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 24: God helse
Spørsmål
1) Hva gjør kommunen for at alle barn kan leke og
ferdes trygt mellom hjem, skole og
fritidsaktiviteter?
2) Hva gjør kommunen for at alle barn kan være
fysisk aktive ut fra sine forutsetninger?
3) Hva gjør kommunen for å følge opp de nasjonale
anbefalingene for å fremme et sunt kosthold og
tilstrekkelig fysisk aktivitet i skole og barnehage?
4) Hvordan er midlene fra 2014 brukt til økning av
kapasitet i kommunens helsestasjons- og
skolehelsetjeneste? Ev. med antall stillinger?
5) Hvilke tiltak har kommunen innenfor
helsestasjons- og skolehelsetjenesten/
Helsestasjon for ungdom? Hvilke tiltak mangler?
Svar
Råd for universell utforming.
Barnas representant.
Sykkel og gangveier, veilys, skoleskyss.
Gjennom plandokument Sørfoldskolene?
Trafikksikkerhetsarbeid.
Tilsyn ved henting med skolebuss.
Holdningsskapende arbeid i forhold til sikkerhet og mobbefri skolevei.
Spørreundersøkelsen viser at det er et kjent tema og at det er ting de ønsker forbedring på; for
eksempel gatelys, fartsdumper,
I kartleggingen for barn og unge sier de at de ønkser bedre strøing og brøyting på enkelte veier; de
sier også at flere kunne gått til skolen.
Råd for universell utforming.
Barnas representant.
Helsefremmende barnehager og skoler, kriterier implementeres i skoler og barnehager.
Kommunen har mange gode anlegg for organisert fysisk aktivitet.
Mangler anlegg for en del uorganisert aktivitet, dette kom frem i spørreundersøkelsen og i
kartleggingen for barn og unge.
Helsefremmende barnehager og skoler der nasjonale anbefalinger implementeres som kriterier.
En barnehage er pilotbarnehage og deltar på satsningen "Robuste Salten-unger".
Tiltaksplan for barn og unge utarbeidet av kommunalt Samarbeidsteam for barn og unge.
Skolehelsetjenesten tilbyr kosthold og aktivitet som tema på foreldremøtene i barnehage og skole.
Trivselsleker i friminuttene i regi av trivselsledere.
Midlene er ikke brukt til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenestetilbudet. Men kommunen
opprettet 50 % stilling som Familiehjelper i 2012 med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen.
Kommunen valgte å videreføre den i juni 2014.
Tiltak: Tilbyr det lovpålagte programmet, styrket undervisning/ helseopplysning i skoleklassene,
tilgjengelighet på foreldremøter, Familiehjelper-stilling, ICDP-kurs
Mangler: Helsestasjon for ungdom og lavterskel tilbud om prevensjon og veiledning om dette.
Gruppekonsultasjoner på helsestasjonen, fysioterapitjeneste i helsestasjon og skole.
9
Side83
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
6) Hvilke helsetjenester tilbyr kommunen barn og
unge, herunder habilitering og rehabilitering?
Helsestasjon og skolehelsetjeneste.
Fysioterapi/ergoterapeut.
7) Hvordan følger kommunen opp barn av psykisk
syke og rusmiddelavhengige foreldre?
Mangler rutiner og kvalitetssikring, men følger opp tilmeldte enkeltsaker.
Kommunen planlegger en tiltaksplan for barn som pårørende.
10
Side84
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 26: Sosiale tjenester
Spørsmål
1) Hvordan sikrer kommunen, herunder Nav, at barn
og unges behov er synlig i kartlegging, vurdering
og avgjørelser om tjenester etter Lov om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen?
Svar
NAV Sørfold har utarbeidet kartleggingsskjema som i samtale med foreldre skal fange opp barn og
unges behov ved avgjørelser om tjenester etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen.
2) Hvem samarbeider Nav med i saker der det er
behov for flere tjenester?
Stort sett alle tjenester internt i kommunen. Ved behov opprettes ansvarsgrupper/individuell plan.
Eksternt samarbeides det med sykehus/ulike behandlingssinstitusjoner, krisesenter, politi, m.m..
Det er behovet hos den enkelte som avgjør hvem.
I spørreundersøkelsen har de fleste svart "vet ikke".
I spørreundersøkelsen har de fleste svart "vet ikke".
3) Hvilken kunnskap har kommunen om barn/unge
og familier som lever under fattigdomsgrensen?
Kommunen får informasjon via statistikk om levekår i kommunen. Det er ikke gjort egne
kartlegginger/spørreundersøkelser om temaet.
I spørreundersøklesen har de fleste svart "vet ikke".
11
Side85
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 27: Levestandard
Spørsmål
1) Har kommunen en oppdatert boligsosial
handlingsplan?
2) Har kommunen planer eller konkrete tiltak som
kan ivareta familier med barn og unges
boligbehov og nødvendig oppfølging i trygge
nærmiljø?
3) Har kommunen en handlingsplan eller planer om
å lage en handlingsplan for å motvirke
barnefattigdom?
Svar
Forslag til boligsosial handlingsplan er klar til politisk behandling. Planlagt ferdig behandlet før
årrskiftet.
I spørreundersøkelsen har de fleste svart "vet ikke" på spørsmålet.
Familier med barn og unges boligbehov er nevnt i boligsosial handlingsplan uten egne konkrete
tiltak. Kommunen har trafikksikkerhetsplan som gjelder.
I spørreundersøklesen har de fleste svart "vet ikke" på spørsmålet.
Kommunen har tiltaksplan for barn og unge der tiltak som kan motvirke barnefattigdom skal være
med. Planen evalueres årlig og nye tiltak kommer til.
I spørreundersøkelsen har de fleste svart "vet ikke" på spørsmålet. Dette selv om invitasjon til
innspill på tiltak i planen sendes ut til alle tjenester i kommunen årlig og den vedtatte planen
sendes ut til alle.
12
Side86
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 28: God utdanning
Spørsmål
1) Hva gjør kommunen for å fange opp barn og unge
som trenger ekstra oppfølging i barnehage og
skole, også barn som ikke har barnehageplass?
Svar
Oppfølging av helsestasjonen.
Tverrfaglige møter i barnehage og skole.
I spørreundersøkelsen at dette er godt kjent i kommunen.
2) Hvordan arbeider kommunenes PP-tjeneste i
disse tilfellene?
PPT er med i S-team på enkelte skoler. Noen skoler har ikke S-team, noe som er en svakhet.
De er også med i Tverrfaglige møter på enkelte barnehager og skoler. Noen skoler/barnehager har
ikke tverrfaglige møter, noe som er en svakhet.
De er med i ansvarsgrupper og i Familiemøter.
3) Hvilke tiltak har kommunen som skole- og
barnehage-myndighet iverksatt for å styrke det
psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing?
Sørfold kommune har signert Manifest mot mobbing (2011-14)
Alle barnehagene og alle skolene har egen handlingsplan mot forebygging av mobbing.
HMT Salten har gjennomført tilsyn med tanke på det psykososiale miljøet i barnehager/skoler.
Skolene gir foreldre opplæring i Opplæringsloven §9A-3
Årlige temamøter om nett-mobbing til elever og foreldre
Det er mitt valg
Trivselsleder-programmet
4 ikke anonyme kartlegginger per år (3-10 kl), 2 anonyme trivselsundersøkelse på skolen
4) Hvordan følges dette opp i barnas fritid? – ev. i
samarbeid med frivillig sektor.
Alle lag og foreninger skal ha vedtatte retningslinjer for holdningsskapende arbeid mot rus og
mobbing for å få kulturstøtte. Følges opp på møter med lag og foreninger.
5) Beskriv kommunens planer og tiltak for å
forebygge frafall i videregående opplæring, både
tverrfaglig og i skole-systemet. (Det lange løpet:
bhg.  grunnskole  vgo)
Rutiner for overføring av elever fra barnehage til skole.
Overføringsmøter av de elevene som har ekstra oppfølging fra grunnskole til vgs.
Utdanningsvalg på skolen
Samtaler med rådgiver om valg av vgs
Møter med rådgiverne på aktuelle skoler om enkeltelever
Tilretteleggingsskjema til vga om enkeltelever.
Videreføre ansvarsgrupper til ny kommune/skole.
Elevhospitering på bedrifter.
Temakveld hvert 2. år til elever som skal bo på hybel.
13
Side87
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
6) Hva gjør kommunen for at
a. samiske barn i kommunen får bruke sitt
språk og utøve sin kultur i barnehage,
skole og fritidsaktiviteter?
b. barn fra andre religiøse, språklige og
etniske minoriteter i kommunen får bruke
sitt språk og utøve sin kultur i barnehage,
skole og fritidsaktiviteter?
a)Morsmålsopplæring
Samisk kultur er tema i barnehage og skole
b)Ingen tiltak
14
Side88
Svarskjema fra kommunene – kartlegging 2015
Artikkel 31: God utdanning
Spørsmål
1) Hvordan tilrettelegger kommunen for tilgangen til
egnede og like muligheter for lek og kulturell
utfoldelse? (Også i samarbeid med frivillige lag og
organisasjoner)
2) Hvilke systemer har kommunen for å fange opp
barn med ekstra behov slik at de får delta i
fritidsaktiviteter og kulturliv?
Svar
Strategiplan for kulturskolen, revidert / rullert Kommunedelplan for fysisk aktivitet og
naturopplevelse, Handlingsplan for universell utforming.
Målsettingene er klare : alle , uansett kjønn, alder, fysiske forutsetninger ,m.m. skal ha like
muligheter
-Kulturskolen : mange individuelle og gruppebaserte tilbud /stor deltakelse
-Kulturkontoret har jevnlig formalisert møter med Idrettsrådet og sporadiske møter med styrene i
de enkelte idrettslagene hvor ``tilbud til alle` er tema.
-Ledsagerbevis
-Støttekontaktordning
Gjennom Questback-undersøkelse påpekes det at lekeplasser er nedprioritert og i besvarelsene
sier mange "vet ikke".
I kartleggingen for barn og unge kommer det frem at de forkjellsbehandles utfra hvor de bor i
kommunen.
- Ingen systemer bortsett fra rutiner hvor f.eks. kulturkontoret informerer NAV og
skolehelsetjenesten om planlagte tiltak (ved påmelding) slik at det kan holdes av plasser.
- Gjennom tverrfaglige møter på skolene og gjennom ansvarsgruppene og IP.
15
Side89
Sørfold kommune
Arkiv:
151
Arkivsaksnr:
2015/565-9
Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
29/2015
Møtedato
24.11.2015
Betalingssatser - gebyrer 2016
Rådmannens innstilling
Foreldrebetaling barnehageplass økes til kr 2.655,-.
Skolefritidsordning – betalingssatsene økes med 2,9 %.
Kultur- og musikkskole økes med 2,9 %.
Distriktsmusikertjenester – økes med 2,9%.
Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %.
Husleie for Rådhus, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes med 2,5 %.
Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten økes med 2,9 %.
Betalingssatsene økes med virkning fra 01.01.2016.
Saksopplysninger
I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av
betalingssatser/gebyr for Sørfold kommune.
I statsbudsjettet for 2016 er lønns- og prisvekst beregnet til å være 2,9 %. Dette er lagt til grunn
i utarbeidelsen av betalingsøkningen, men det er også tatt hensyn til den lokale kostnadsveksten.
Når det gjelder fastsettelse av husleieøkningen er det konsumprisindeksen som skal legges til
grunn og utgjør en økning på 2,8 %.
Barnehageplass foreldrebetaling.
Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme
reelle nivå som i 2015. Maksimalprisen for en heltidsplass blir da 2 655 kroner per måned og 29
205 kroner per år.
Side90
Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i
husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.
Ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr
405 000.
Regjeringen begrunner dette med;
Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet, og vi ønsker at alle skal ha tilgang til
trygge barnehageplasser av høy kvalitet.
Vi vet at for noen foreldre er prisen en grunn til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen.
Med gratis kjernetid for alle 4-og 5- åringer vil flere av de som trenger barnehagen mest, få
mulighet til å benytte seg av tilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Ordningen med 50 % søskenmoderasjon videreføres.
Skolefritidsordning.
Ved fastsettelse av foreldrebetalingen av skolefritidsordningen kan kommunen benytte selvkost,
dette har ikke vært praksis i Sørfold og legges ikke til grunn for budsjett 2016.
SFO
2015
2016
0-12 timer
kr 976 pr mnd
kr 1.004 pr mnd
Over 12 timer
kr 1.755 pr mnd kr 1.806 pr mnd
Utvidet bruk i ferier
kr 25 pr time
kr 26 pr time
Kultur- og musikkskole.
Økes med 2,9 %. Søskenmoderasjon på 50 % videreføres.
Kulturskolen
2015
2016
Vår
kr 1.059
kr 1.090
50 % moderasjon for
Høst
kr 917
kr 944
opplæring i mere enn 1
instrument
Grupper/dans /
krativt verksted
Ingen søskenmoderasjon
Vår
kr 535
kr 551
Høst
kr 462
kr 475
Vår
kr 1.432
kr 1.474
Høst
kr 1.245
kr 1.281
kr 150 materialkostnad
Voksne
Distriktsmusikertjenester.
Distriktsmusikertjenester
2015
2016
Sørfold
Lag og foreninger
kr 200 pr time
kr 205 pr time
kr 2.000 pr musiker
kr 2.058 pr musiker
Privatpersoner
Inntil 10 timer
Pr oppdrag
Side91
Over 10 timer
kr 200 pr time
kr 205 pr time
Inntil 10 timer
kr 4.200 pr musiker
kr 4.322 pr musiker
Over 10 timer
kr 420 pr time
kr 432 pr time
Inntil 10 timer
kr 4.200 pr musiker
kr 4.322 pr musiker
Over 10 timer
kr 420 pr time
kr 432 pr time
Bedrifter
Pr oppdrag
Utenfor Sørfold
Alle typer oppdrag
Pr oppdrag
Øvrige oppdrag
Høyere tariff
Avgjøres pr oppdrag
I tillegg betaler oppdragsgiver reise og opphold, samt tariffbestemte tillegg for særskilte høytidsog helgedager. Tillegg for vanlige helger er innbakt i timeprisen.
Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %.
Denne økningen er større enn statsbudsjettets føringer. Bakgrunn for økningen er den reelle
lønns- og prisveksten.
Husleie for Rådhussalen, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes i tråd med
konsumprisindeksen 2,5 %.
Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten.
Egenandelen for betaling av praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp) skal ikke overskride
kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost).
Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn inkl sosiale utgifter, samt administrasjonskostnader (10 % av timelønn inkl sosiale utgifter) for den tjenesten som utføres.
Hjemmehjelp
2015
2016
Under 2 G
kr 175 pr mnd
kr 180 pr time
2-3G
kr 95 pr time
kr 98 pr time
3-4G
kr 110 pr time
kr 113 pr time
4-5G
kr 160 pr time
kr 165 pr time
Over 5 G
kr 180 pr time
kr 185 pr time
kr 75 pr måltid
kr 77 pr måltid
Måltid
1/1 Middag
1/2 Middag
Tilbys ikke
Tørrmat
kr 35 pr måltid
kr 36 pr måltid
Grøt
kr 35 pr måltid
kr 36 pr måltid
Alle måltider
kr 3.110 pr mnd kr 3.200 pr mnd Hjemmeboende
Alle måltider
kr 103 pr dag
kr 106 pr dag
Innstallasjon
kr 300 pr mnd
kr 309 pr mnd
Leie
kr 100 pr mnd
kr 103 pr mnd
Kjøp
Innkjøpspris
-
Kjøpes av bruker selv
Leie
kr 50 pr år
kr 51 pr år
Tidligere kjøpt av kommunen
Hjemmeboende
Trygghetsalarm
Nøkkelboks
Side92
Miljøtjenesten
Middag
kr 55 pr måltid
kr 57 pr måltid
Kaffe
kr 10
kr 10
Utgpkt. Selvkost
Side93
PS30/2015Spørretimen
Side94