1. No category

K ri g s s k o l e n
1750
Studiehåndbok
2015 - 2016
KRIGSSKOLENS KVALIFISERINGSKURS
KSKVK
KRIGSSKOLEN
2015-2016
KVALIFISERINGSKURS
Innholdsfortegnelse
1.
Hilsen fra skolesjef.................................................................................................................................5
2.
Hilsen fra dekanus.................................................................................................................................7
3.
Kort introduksjon til studiet ved KS.................................................................................................8
4.
Krigsskolens mål og verdigrunnlag.................................................................................................9
5.
Krigsskolens profesjonsstudier...................................................................................................... 10
6.
Læringsutbyttene for kvalifiseringskurset ................................................................................ 10
7.
Krigsskolens konsept for offisersutvikling................................................................................. 12
8.
Skikkethet som militær leder (SML).............................................................................................. 14
9.
Studiets oppbygning......................................................................................................................... 16
10. Studiets sammensetning................................................................................................................. 16
11. Beskrivelse av emnene...................................................................................................................... 22
Ledelse og militære operasjoner............................................................................................... 23
Lederutvikling kvalkurs................................................................................................................ 24
Virksomhetsledelse........................................................................................................................ 26
Metode............................................................................................................................................... 27
Militær trening................................................................................................................................. 28
Engelsk (tema)................................................................................................................................. 30
12. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen.......................................................................... 31
13. Krigsskolens organisering................................................................................................................ 32
14. Juridiske og formelle ordninger for studiet............................................................................... 34
15.Kvalitetssikring..................................................................................................................................... 38
16. Samarbeid, utveksling og parader................................................................................................ 40
2 KRIGSSKOLEN 2015-2016
17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter............................................................ 41
18.Forkortelser........................................................................................................................................... 44
19. Sentrale grunnlagsdokumenter.................................................................................................... 45
20.Adresser.................................................................................................................................................. 46
Figurer
Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling.............................................................................................. 15
Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen.......................................................................................................... 17
Figur 10.1: Læringsprosess......................................................................................................................... 20
Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet ............................................................................................. 37
Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul .................................................................................................... 41
STUDIEHÅNDBOK 3
KVALIFISERINGSKURS
4 KRIGSSKOLEN 2015-2016
HILSEN FRA SKOLESJEF F
1. Velkommen til Krigsskolen!
Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og
utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens
livavdeling. Skolen er 265 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for
fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren.
Hovedfokus i all utdanning på Krigsskolen er at kadettene skal:
• Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å
bidra til trygghet for den norske befolkningen
• Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute
• Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere
de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer
Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene, og utdanningen har derfor
elementer fra en rekke fagfelt. Hver enkelt av dere som går Krigsskolens Kvalifiseringskurs
har en solid utdanning før dere møter her. Vi er opptatt av at tiden på Krigsskolen skal gi
dere en enda klarere oppfatning av hvordan deres kompetanse bør nyttes i løsningen
av de oppgaver Forsvaret og den enkelte avdeling har. Det mangfold av kompetanse og
erfaring vi ser hos elevene i Kvalifiseringskursene står helt sentralt i læringen, derfor er
det viktig at hver enkelt av dere bidrar aktivt på de ulike arenaene både for selv å lære og
for å bidra til de andres læring.
Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være
fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot.
Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik
mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg
mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet.
Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være
en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste
ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning – og i skolesituasjonen må det
være rom for å eksperimentere og feile.
STUDIEHÅNDBOK 5
KVALIFISERINGSKURS
For at dere skal få mest mulig ut av tiden her ved Krigsskolen oppfordrer jeg til at dere
engasjerer dere aktivt både faglig og sosialt.
Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig!
Ingrid M. Gjerde
Oberst/Skolesjef
6 KRIGSSKOLEN 2015-2016
HILSEN FRA DEKANUS F
2. Velkommen til studier ved Krigsskolen
Du har valgt å begynne på Krigsskolens kvalifiseringskurs, og dette er studiehåndboken
som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på
Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig
er at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og
ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å
understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som
presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til
etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal
lære med krav til teori, analyser og diskusjon.
Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av
kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar
for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er
systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene
noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å
utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om « å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine
medkadetter.
Du hører fremtidens forsvar til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Forsvaret har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å
bestemme.
Lykke til med et spennende og utfordrende halvår ved Krigsskolen.
Reidar Skaug
dekanus
STUDIEHÅNDBOK 7
KVALIFISERINGSKURS
INTRODUKSJON F
3. Kort introduksjon til studiet ved KS
Studiehåndboka (SHB), som du nå sitter og leser i, beskriver innholdet og organiseringen av
kurset som skal fylle mesteparten av din tid det neste halvåret. Krigsskolens studiehåndbok er
en gjensidig kontrakt, der Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen
som er beskrevet her. Som kadett forplikter du deg til å møte opp, gjennomføre utdanningen
og utføre de aktiviteter som er knyttet til den.
Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i
utdanningen ved KS medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst statlig høyskole, - ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå (akademisk nivå på kurset), samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt
spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling.
Offisersutdanning. Du vil gis arenaer for å prøve deg i offisersrollen – både som leder og
som medmenneske. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan
både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige
emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende
offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener i kurset og SML.
Faglig innhold. Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som forteller oss hvem vi er og hvor
vi er kommet ifra. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god
blanding av godt utprøvde teorier og metoder, og nyere kunnskap innhentet i det moderne
storsamfunnet. Metodene for læring vil derimot endre seg i takt med tiden, og der bestreber
Krigsskolen seg på å være både kritisk og innovativ.
Læringsutbytte. Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner.
Det viktigste du skal merke deg er imidlertid kvalkursets læringsutbyttebeskrivelser. Disse
beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å
utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og
holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med
alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker
tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din
utvikling til en best mulig offiser – både akademisk, mentalt, praktisk og fysisk.
Kvalitet og relevans. Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav
til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere
våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Ta vare på denne Studiehåndboka, og bruk den flittig!
8 KRIGSSKOLEN 2015-2016
4. Krigsskolens mål og verdigrunnlag
Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt
beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag:
Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget
for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt
samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder.
Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i
utdanningen.
Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer
ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes
evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte.
Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen
skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante
forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å
utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg.
Overordnede hovedmålsettinger og veivalg:
1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert
lederutdanning på bachelornivå.
2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning.
3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren.
Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der.
Krigsskolens avdelingskultur
På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy
etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass.
Når denne boken går i trykken har Krigsskolen ekstra fokus på kjerneverdien respekt (av latin
respectare; å se en gang til), i den hensikt å trene og bevisstgjøre «respekt-muskelen» vår. Evne
og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger
i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den
enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen.
STUDIEHÅNDBOK 9
KVALIFISERINGSKURS
5. Krigsskolens profesjonsstudier
Krigsskolens profesjonsstudier skal utdanne og danne offiserer som kan forvalte og lede
det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og ansvarsglede.
Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet
i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og
normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, § 41. Skolens bachelorgradsstudium i militær ledelse ble innført i 2005.
Fra og med høsten 2012 implementerte KS det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved
endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser.
Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå (akademisk nivå på kurset) er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de
oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre
karriere og utdanning i Forsvaret.
6. Læringsutbyttene for kvalifiseringskurset
Med fullført kvalifiseringskurs kan offiserene:
Kunnskaper
• forklare Forsvarets rasjonale, muligheter og begrensninger
• være oppmerksom på hvordan ulike operasjonsmiljøer og -kontekster påvirker egen
oppdragsløsning
Ferdigheter
• utøve rollen som stabsoffiser i en hæravdeling bestående av alle troppearter i hele
konfliktspekteret
• anvende relevante problemløsnings- og beslutningsmetoder som leder og
medarbeider
Generell kompetanse
• lede og utvikle seg selv og andre
• oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bli en del av profesjonen og til enhver tid etterleve
etiske retningslinjer og verdier
10 KRIGSSKOLEN 2015-2016
Torgeir Haugaard / Forsvaret
STUDIEHÅNDBOK 11
KVALIFISERINGSKURS
7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling
Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle
yngre ledere til Forsvaret. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved
Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle
rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør
profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner.
Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære
avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære
profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens
verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig
og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær
oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse)
og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære
oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse).
Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015
12 KRIGSSKOLEN 2015-2016
Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING
OFFISERSKOMPETANSE
SOSIAL KOMPETANSE
SELVKOMPETANSE
FAGOMPETANSE
UTVIKLINGSPROSESSEN
UTFORDRING
KONTEKST
LÆRINGSVILJE
ERFARING
VURDERING
STØTTE
STUDIEHÅNDBOK 13
KVALIFISERINGSKURS
8. Skikkethet som militær leder (SML)
Krigsskolen er gjennom ”Reglement for utdanning i Forsvaret” (RUF) pålagt kontinuerlig
å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert
beskrevet i SOKS (Stående ordre for Krigsskolen).
Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen.
Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering,
forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å
beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som
et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av
den enkelte offiser.
Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å gjøre det man gjør
på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de
ulike emner gi grunnlaget for bestått kvalkurs og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en
kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret.
For å gjøre dette noe mer oversiktlig, deler vi tjenesten på Krigsskolen inn i fire områder.
Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger
hverandre side om side gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til
når SML skal vurderes.
1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka,
og som gir karakter på vitnemålet.
2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA.
Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-admoff, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av
ulike arrangement ved skolen.
3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og
trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette.
4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets
åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai.
14 KRIGSSKOLEN 2015-2016
Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes
Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har
oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom
tjenesteuttalelsen.
Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er
teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får
de riktige erfaringer. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed
ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 14).
Figur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen
Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML
omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner.
SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML)
1. Studier
2. Forvaltning
3. Arbeids- og læringsmiljø
4. Kultur og tradisjoner
VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN
STUDIENE (SKOLERESULTATER)
STUDIEHÅNDBOK 15
KVALIFISERINGSKURS
9. Studiets oppbygning
Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg
de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. De
overordnete målene for reisen er læringsutbyttene for kvalkurset (se kap. 6).
Kurset som helhet skal danne et grunnlag for GOU-status og at kadettene blir en del av
den militære profesjon. Studiet innledes derfor med en lederutviklingssamling som tar sikte på å forstå hva den militære profesjon innebærer og hva den krever av oss som offiserer.
Samlingen setter en standard for hva som forventes av den enkelte igjennom kurset.
Videre vil kurset veksle mellom utdanning i Metode og bruk av metode til å løse oppgaver og problemer i fred og krig. Først vil kurset fokusere på stabsmetodikk og drift av
avdelinger i fredstid. Deretter vil kurset fokusere på operasjonsmetodikk og planlegging
og gjennomføringer av bataljonsoperasjoner. Fokuset i disse periodene vil være på rollen
som stabsoffiser i en bataljonsstab.
Underveis i kurset gjennomføres lederutviklingssamlinger som har til hensikt både å utvikle den enkelte som leder og å utvikle gruppen til å fungere mer optimalt. Verktøyene
og erfaringen som kadettene tilegner seg under samlingene brukes aktivt i undervisning
videre i studiet.
Kurset avsluttes med at kadettene bidrar til å utforme tjenesteuttalelsen til sine
medkadetter.
10. Studiets sammensetning
Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til
læringsutbytter for de ulike emner. Dette er gjort for å vise hvordan de overordnede
læringsutbyttene konkretiseres i de enkelte emnene. Emnene danner stammen i kurset.
Disse er tverrfaglige og inneholder både teori og praksis. Det er også gjennom emnene
vurderingen (eksamen og karaktersettingen) skjer.
Krigsskolens kvalifiseringskurs er bygget opp rundt følgende emner:
1. Ledelse og militære operasjoner
2. Lederutvikling kvalkurs
3. Virksomhetsledelse
4. Metode
5. Militær trening
16 KRIGSSKOLEN 2015-2016
I tillegg gis undervisning i engelsk med muntlige og skriftlige øvelser og oppgaver.
EMNE
Ledelse og militære operasjoner
STUDIEPOENG
12
VURDERING
Inngår i avsluttende tverrfaglig
eksamen
Bestått/ikke bestått
Lederutvikling kvalkurs
5
Inngår i avsluttende tverrfaglig
eksamen
Bestått/ikke bestått
Virksomhetsledelse
3
Inngår i avsluttende tverrfaglig
eksamen
Bestått/ikke bestått
Metode
7
Inngår i avsluttende tverrfaglig
eksamen
Bestått/ikke bestått
Militær trening
3
Individuell ferdighetseksamen i
utholdenhet og styrke, (A–F)
Undervisningsuken
Aktiviteter som for eksempel øvelser, TØUT-er (taktisk øvelse uten tropper), studiebesøk
og TLT (taktisk ledertrener) kan gå ut over kjernetiden, men skal i hvert enkelt tilfelle være
planlagt og varslet minimum 14 dager i forveien på ukeseddel. Det er fleksibilitet mht.
rekkefølgen på kjernetid og studietid.
Det kan innenfor et tema være hensiktsmessig og ønskelig for faglærere å legge inn hele
studiedager i løpet av uken, og det er ingen plikt å fylle skoledagen med undervisning.
Læring og utvikling
Aktiviteter og gruppesamlinger som Krigsskolen legger opp til i klassesituasjonen og
ellers, er å betrakte som arenaer for læring der kadettene kan og skal utfordre sine
egne og andres synspunkter, ideer og andre bidrag. For at læringen skal gi best mulig
effekt er samspillet og relasjonene mellom kadett og lærer/instruktør/veileder vesentlig. Kadettene er studiets viktigste ressurs. Gjennom aktiv deltagelse og gjensidig
STUDIEHÅNDBOK 17
KVALIFISERINGSKURS
kunnskapsformidling bidrar den enkelte til læringsprosessene ut over det Krigsskolen
formidler.
Figur 10.1: Læringsprosess
KOMPETANSEBASE:
AVDELINGSFORSTANDER,
FAGLÆRER OG KADETTER
LÆRINGSPROSESS
DELTAGERSTYRT
GRUPPEARBEID
INDIVIDUELT ARBEID
Det skal legges opp til refleksjon der det er naturlig i studiets progresjon. Refleksjon skal
foregå i forkant, underveis og etter en aktivitet. Det skal tas utgangspunkt i læringsutbytter og målbildet, både faglige og personlige mål. I forbindelse med praktiske øvelser
brukes for eksempel ”After Action Review”.
Hver kadett blir fulgt opp av avdelingsforstander, instruktører og lærere – både i personlig og faglig utvikling. Tilbakemeldinger fra medkadetter bidrar også til å utvikle den
enkelte kadett, derfor foregår en betydelig del av utdanningen i grupper tilsvarende
hverdagen kadettene senere møter i profesjonen.
For at “ansvar for egen læring” skal bli en realitet, må hver kadett selv kunne styre sitt
eget arbeid innenfor gitte rammer og i et tillitsforhold, som opparbeides tidlig, mellom
kadett og foresatt. Dette gjelder også forberedelser til og aktiv deltagelse i de forskjellige
læringsaktivitetene og nødvendig etterarbeid. Kadettene har derfor selvstendig ansvar
for å sette seg inn i pensum.
Kadettenes læring og utvikling skal først og fremst sikres gjennom en pedagogisk modell
som legger vekt på samspillet mellom faktorene utfordring, støtte og vurdering, og en
18 KRIGSSKOLEN 2015-2016
vekselvirkning mellom teori og praksis. Hvorvidt kombinasjonen av disse tre faktorene
lykkes, er hovedsakelig avhengig av kadettenes innsats og skolens tilrettelegging.
Kjerneundervisningen er obligatorisk for alle kadetter og skal først og fremst legge til
rette for at kadettene anvender pensum til å løse militære problemer, deltar i faglige diskusjoner og gjennomfører oppdrag. Gjennom slike aktiviteter legger undervisningen til
rette for at kadettene blir utfordret. Pensum som er av særlig sentral betydning, bør også
inngå som kjerneundervisning.
Ved pålagt skriftlig arbeid skal det gis tilstrekkelig tid til at kadettene har muligheten til
å utvikle et produkt med ønsket kvalitet. Instruktører kan organisere frivillige samlinger
(tutorials) der kadettene kan diskutere arbeidet og problemområder knyttet til det – med
støtte fra instruktørene. Alt selvstendig arbeid skal evalueres slik at kadettene får tilbakemeldinger. Tilbakemeldingene skal formidles til kadettene som bidrag til læring og
utvikling.
Vurdering av oppnådde læringsutbytter
Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er
oppnådd, gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene
har oppnådd læringsutbyttene. Selv om kadettene primært vurderes på emnenivå, er
det er viktig å være oppmerksom på at det er læringsutbyttene på programnivå som er
styrende for all læringsaktivitet.
Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav og obligatoriske innleveringer og
prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB.
For at et emne skal være bestått, må både eksamen og arbeidskravene i emnet være
bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav. For kvalifiseringskurset er arbeidskravene
beskrevet som eksamensforberedende innleveringer og krav:
Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått
før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er
tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de
læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man får flere muligheter til å bestå. Der det foreligger særlige
grunner kan det også gis dispensasjon fra normen gjennom et skoleråd (se kap.14).
Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. Kvalkurset anvender formen avsluttende eksamen.
STUDIEHÅNDBOK 19
KVALIFISERINGSKURS
• Avsluttende eksamen på kvalkurset er en integrert tverrfaglig (eller tverr-emne) eksamen som gjennomføres over en viss periode der kadettene prøves i alle kursets emner.
En tverrfaglig eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, gjennomføres
gruppevis eller individuelt, og inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet eller kurset er ferdig, og
dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i
emnenes og kursets læringsutbytter.
Alle emner som inngår i den tverrfaglige eksamenen må bestås og gis individuell vurdering (bestått/ikke bestått). Hvis kadetten stryker i ett av emnene i den tverrfaglige
eksamenen, stryker kadetten formelt på hele eksamenen. Kadetten vil imidlertid få
mulighet til å gjennomføre en kontinuasjonseksamen av det eller de spesifikke emner
som ikke er bestått. Kontinuasjonen gjennomføres så snart det er mulig, og kadetten
kan kun kontinuere én gang. Alle emner må være bestått for å oppnå vitnemål.
Det eneste emnet som ikke inngår i den tverrfaglige eksamenen er Militær trening, som
har egen avsluttende eksamen.
Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS),
og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen, beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen.
Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen benytter karakterskalaene bestått / ikke
bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått – etter universitetslovens bestemmelser i § 3–9, 6. ledd. Se nærmere beskrivelse i forskriften
bakerst i SHB.
Digital læringsplattform
Krigsskolen benytter læringsplattformen Its learning. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang til læringsplattformen ved skolestart, samt en individuell krigsskolen.no-mailadresse. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon.
Enkelte eksamener kan også gjennomføres ved bruk av læringsplattformen.
20 KRIGSSKOLEN 2015-2016
BILDE
Torgeir Haugaard / Forsvaret
STUDIEHÅNDBOK 21
KVALIFISERINGSKURS
EMNER F
11. Beskrivelse av emnene
LEDELSE OG MILITÆRE OPERASJONER
EMNEANSVARLIG
MLT
STUDIEPOENG
12
VURDERINGSFORMER
Avsluttende tverrfaglig eksamen.
Bestått/ikke bestått.
ARBEIDSKRAV
Én eksamensforberedende innlevering. Gjennomføres i gruppe.
Læringsutbytte
Med fullført emne kan offiseren:
• analysere og vurdere taktiske, operasjonelle og lederskapsmessige utfordringer knyttet
til tidligere militære operasjoner
• forklare bruken av militærmakt i alle typer operasjoner med vekt på
høyintensitetsoperasjoner
• forklare hvordan avdelinger samvirker
• vurdere taktiske forhold som påvirker operasjoner
• redegjøre for fremtidige trender i militære operasjoner
• utøve rollen som stabsoffiser med vekt på operasjoner, etterretninger og logistikk
• forklare og anvende lederskapsteorier i utviklingen av seg selv og andre i lederrollen,
samt lede og videreutvikle utviklingsprosesser i grupper og team
• vurdere og reflektere over utøvelse av militært lederskap relatert til profesjonens kontekstuelle variasjoner
Beskrivelse av emnet
Emnet Ledelse og militære operasjoner skal gi kadettene en grunnleggende forståelse
av hvilken betydning Forsvaret har for samfunnet som et politisk instrument og maktapparat. Videre, med bakgrunn i aktuelle konfliktområder, skal emnet gi innsikt i hvordan
nasjonale operasjoner og operasjoner i utlandet gjennomføres. Hensikten er å etablere
kunnskaper og ferdigheter som setter kadettene i stand til å planlegge og lede operasjoner på taktisk nivå.
Med begrepet militærmakt menes her militære operasjoner, erfaringer, analyser, doktriner, konsepter, organisasjoner og strukturer sett i en bred politisk og sosial kontekst. Det
betyr at internasjonal politikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk, militærhistorie, militærteori
og etikk inngår i militærmaktsbegrepet.
22 KRIGSSKOLEN 2015-2016
LEDELSE OG MILITÆRE OPERASJONER F
Operasjoner forstås her som planlegging og ledelse av militære oppdrag på taktisk nivå.
Dette inkluderer aktuelle militærteoretiske perspektiver, militære doktriner, operasjonskonsepter, taktikk, stabsprosedyrer, samt plan- og beslutningsprosess.
Gjennomføringen av emnet strekker seg gjennom hele kursperioden. Innledningsvis
fokuseres det på å etablere den enkeltes forståelse av hvorfor og hvordan operasjoner
gjennomføres. Dette skjer i en kombinasjon av forelesninger, selvstudium, gruppearbeid
og øvelser. Senere følger en rekke lengre kart- og simulatorøvelser, hvor kadettene i
grupper fyller rollen som bataljonsstab i planlegging og gjennomføring av operasjoner.
Militær ledelse er gjennomgående under hele semesteret. Det blir rettet betydelig oppmerksomhet mot utvikling av den enkelte kadett i rollen som leder, spesialist, rådgiver
og stabsoffiser ved bataljonsstab eller tilsvarende. Militært lederskap skal kontinuerlig
stimulere evnen til læring gjennom de erfaringer kadettene gjør seg under hele studiet
med både praktiske øvelser og teoretisk undervisning. Kadettene skal tilegne seg et faglig grunnlag som gjør dem bedre i stand til å vurdere utførelsen av eget og andres lederskap, samt effekten av lederskapet. I tillegg skal kadettene etablere et grunnlag for sin
egen utvikling basert på refleksjon og kjennskap til egne preferanser i lederskapet.
STUDIEHÅNDBOK 23
KVALIFISERINGSKURS
LEDERUTVIKLING KVALKURS F
LEDERUTVIKLING KVALKURS
EMNEANSVARLIG
Avdelingsforstander, MLT og MIRK
STUDIEPOENG
5
VURDERINGSFORMER
Avsluttende tverrfaglig eksamen.
Bestått/ikke bestått.
ARBEIDSKRAV
Én eksamensforberedende innlevering: individuelt fagessay
Læringsutbytte
Med fullført emne kan offiserene:
• identifisere seg med forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon, og gjenkjenne etiske utfordringer i rollen som offiser
• utøve et troverdig og effektivt lederskap i tråd med FSJ grunnsyn på ledelse bygge
gode samarbeidsrelasjoner
• anvende veiledning og andre lederutviklingsverktøy til utvikling av seg selv og
medkadetter.
• forklare krigens natur
• forklare sammenhengen og påvirkningen mellom samfunn, politikk og militærmakt
• vise helhetsoversikt over hva det vil si å være en del av den militære profesjon utarbeide tjenesteuttalelser
Beskrivelse av emnet
Emnet Lederutvikling kvalkurs skal utvikle kadettens kapasitet til å være effektiv i lederroller og -prosesser. Emnet inkluderer temaer fra fagområdene lederutvikling, militær
profesjon og strategi. Lederutvikling kvalkurs er gjennomgående i hele studiet.
Emnet har i hovedsak til hensikt å legge til rette for lederutviklingsprosessen i et tverrfaglig perspektiv. Emnet bidrar til utvikling av offiserskompetanse ved å tilføre kunnskaper
og ferdigheter innen fag-, sosial- og selvkompetanse parallelt med kadettenes utvikling
av profesjonsforståelse.
Emnet skal gi kadettene en teoretisk forståelse av den profesjonen som han/hun som
offiser skal bli en del av. Profesjonens egenart beskrives innenfor rammen av den vesteuropeiske offisertradisjon og dagens doktrine, og etablerer dermed målbildet for hva som
24 KRIGSSKOLEN 2015-2016
forventes av en offiser i den norske Hæren. Kadettene skal forstå krigens natur og dynamikk og hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser.
Kadettene skal videre lære å se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre.
Emnet er bygget opp av følgende tema:
• Militær profesjon
• Veilederkurs
• SPGR
• Mil 360
• Verdidag
• Strategi
• Øv Teambuilding
• Tjenesteuttalelser
STUDIEHÅNDBOK 25
KVALIFISERINGSKURS
VIRKSOMHETSLEDELSE F
VIRKSOMHETSLEDELSE
EMNEANSVARLIG
MTUVJ
STUDIEPOENG
3
VURDERINGSFORMER
Avsluttende tverrfaglig eksamen.
Bestått/ikke bestått.
ARBEIDSKRAV
Ingen.
Læringsutbytte
Med fullført emne kan offiserene:
• kjenne til hvordan virksomhetsstyringen i Forsvaret gjennomføres
• være oppmerksom på relevante problemstillinger knyttet til ledelse og administrasjon av en
avdeling
• se ansvaret det påligger Forsvaret å forvalte midlene de er gitt av samfunnet på en god måte
Beskrivelse av emnet
Kadettene skal få et perspektiv på fredsstabstjeneste og rollen som stabsmedarbeider.
Kadettene skal videre fokusere på å ivareta de midlene samfunnet har bedt dem om å forvalte,
på en forsvarlig måte.
En effektiv og rasjonell ledelse og administrasjon av egen avdeling forutsetter kjennskap til statens og Forsvarets regelverk for administrasjon av personell, sikkerhet, materiell og økonomi. I
dette emnet blir det lagt vekt på ledelse og administrasjon som viktige lederstøttefunksjoner
og for å belyse god forvaltningsetikk. Temaet inneholder problemstillinger knyttet til ledelse
og administrasjon av militære avdelinger i garnison og i felt. Emnet gir kadettene kunnskaper
og forståelse som offiserer har behov for som stabsmedarbeidere.
Læringsprosessen varierer i form av forelesninger, individuell- og gruppebasert oppgaveløsing
og selvstendige studier. Rollen som stabsmedarbeider i bataljonsstab står sentralt under hele
studiets varighet. Virksomhetsledelse fungerer i tett integrasjon med emnet Metode, og har
relevans inn mot de andre emnene i kurset.
Emnet består av følgende tema:
• Virksomhetsstyring og Forsvarets omgivelser
• Personalledelse og -administrasjon (HRM)
• Risikohåndtering
• Materiellforvaltning
26 KRIGSSKOLEN 2015-2016
METODE F
METODE
EMNEANSVARLIG
MTUVJ og MLT
STUDIEPOENG
7
VURDERINGSFORMER
ARBEIDSKRAV
Avsluttende tverrfaglig eksamen.
Bestått/ikke bestått.
Ingen.
Læringsutbytte
Med fullført emne kan offiserene:
• anvende plan- og beslutningsprosessen for å planlegge militære operasjoner
• anvende stabsstudien som verktøy for å belyse problemer og å fatte beslutninger
• se sammenhengen mellom plan- og beslutningsprosessen og stabsstudien
Beskrivelse av emnet
Emnet Metode skal gjøre kadettene fortrolige med begrepet ”metode” og dets forskjellige aspekter og anvendelsesområder. Kadettene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter
i etablerte metoder og fremgangsmåter som gjelder for stabsarbeid.
Hensikten med emnet er å gi kadettene et styrket utgangspunkt for å kunne føre gode
resonnementer og troverdige analyser, som del av saksbehandlingen i rollen som leder,
spesialist, rådgiver eller stabsoffiser ved bataljonsstab eller tilsvarende.
Plan- og beslutningsprosessen blir gjennomført som en integrert og sentral del av emnet
Ledelse og militære operasjoner.
Stabsstudien blir gjennomført hovedsakelig i tilknytning til teori og praksis i
Virksomhetsledelse gjennom skriving av stabsstudier både individuelt og i gruppe innenfor rammen av bataljonsstab.
Emnet er bygget opp av følgende tema
• Plan- og beslutningsprosessen
• Løsningsorientert og belysende stabsstudie
STUDIEHÅNDBOK 27
KVALIFISERINGSKURS
MILITÆR TRENING F
MILITÆR TRENING
EMNEANSVARLIG
MTUVJ
STUDIEPOENG
3
VURDERINGSFORMER
Avsluttende praktisk eksamen (3000 m. og styrketester)
Bokstavkarakter
ARBEIDSKRAV
Ett eksamensforberedende krav
Læringsutbytte
Med fullført emne kan offiserene:
• vedlikeholde og utvikle sin fysiske form
• forklare sammenhengen mellom fysisk og psykisk robusthet og militær
prestasjonsevne
Beskrivelse av emnet
Kadettene skal gjennom utdanningen i Militær trening utvikle kunnskaper, ferdigheter
og holdninger som bidrar til økt bevisstgjøring om betydningen av god fysisk og psykisk
yteevne og hardførhet i den militære profesjon. I tillegg skal kadettene forstå verdien av
å inneha en fysisk aktiv livsstil.
Det legges vekt på kadettenes medansvar for egen læring og ansvar for vedlikehold og
utvikling av egen fysisk form.
Emnet er bygget opp av følgende tema:
• Treningslære
• Aktivitetslære
Treningslære gjennomføres som en teoretisk tilnærming hovedsakelig rettet mot den
innsikt drøfting av menneskets fysiske muligheter og begrensninger gir.
Aktivitetslære gjennomføres som praktisk-pedagogisk undervisning som skal gi kadettene personlig erfaring med regelmessig fysisk trening.
Vurdering
Militær trening har ett arbeidskrav og en avsluttende eksamen. Treningslære vurderes
etter arbeidskrav som må bestås for å få lov å gjennomføre avsluttende eksamen som
består av utholdenhetstest (50 % av sluttkarakter) og styrketester (50 % av sluttkarakter).
Eksamen vurderes etter bokstavkarakterer (A–F).
28 KRIGSSKOLEN 2015-2016
Eksamenens utholdenhetstest er 3000-meterløp. Kravene følger Forsvarets bestemmelser for militær idrett og trening.
Eksamenens styrketest består av ferdighetsøvelsene hang-ups, sit-ups og push-ups.
Kadettene må bestå hver av de tre øvelsene for å bestå styrketesten.
Det kreves at kadettene består både utholdenhetstesten og styrketesten i Militær trening
for å bestå eksamen og få godkjent karakter i emnet.
STUDIEHÅNDBOK 29
KVALIFISERINGSKURS
ENGELSK (TEMA) F
ENGELSK (TEMA)
EMNEANSVARLIG
MIRK
STUDIEPOENG
Ingen
VURDERINGSFORMER
Ingen
ARBEIDSKRAV
Ingen
Beskrivelse
Undervisning i og praktisering av engelsk skal gi kadettene en innføring i praktisk bruk av
engelsk som en del av det å være offiser.
Engelskundervisningen inngår som støttefag for andre emner hvor kadettene må kunne
lese, forstå og benytte engelske tekster og ordrer.
Når kadettene er ferdige med engelsk, skal de ha kjennskap til:
• engelsk som språk ved briefer i PBP (plan- og beslutningsprosess)
• enkle militærtekniske begreper og ord
• engelsk som ordrespråk
30 KRIGSSKOLEN 2015-2016
12. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen
Krigsskolen er en akkreditert høyskole og skal basere sin undervisning på relevant
forskning. Kadettene skal være trygge på at det de lærer, representerer den beste kunnskapen vi har, og at lærerkreftene er kompetente og faglig oppdaterte. Det samme gjelder for måten vi underviser på. Pedagogiske virkemidler og læringsmodeller skal være
kvalitetssikret slik at kadettene oppnår best mulig læringsutbytte.
FoU-basert utdanning innebærer at det foregår forsknings- og utviklingsarbeid ved
skolen, og at pensum og annet undervisningsmateriell er oppdatert og holder høy kunnskapsmessig kvalitet. Det innebærer også at kadettene tar del i FoU-virksomhet og lærer
hvordan kunnskap blir til. Ved Krigsskolen ivaretas dette først og fremst gjennom emnet
Metode og i arbeidet med bacheloroppgaven.
Krigsskolen er en militær profesjonsutdanning. Det betyr at utdanningen skal være praksisnær og relevant for offisersyrket. FoU ved Krigsskolen er derfor i stor grad styrt av profesjonens behov, som i sin tur er styrt av Hærens og samfunnets behov.
Krigsskolen organiserer sitt FoU-arbeid under følgende overordnede temaer:
1. Offisers- og lederutvikling
2. Landoperasjoner
3. Pedagogikk og læringsprosesser
4. Militær trening og forsvarsmedisin
5. Militære ingeniørfag
I forbindelse med FoU har Krigsskolen tilknyttet seg eksterne fagpersoner som fungerer
både som støtte og ressurspersoner, og som utøvende forskere på større prosjekter.
Videre samarbeider Krigsskolen om FoU med mange ulike institusjoner, blant annet
Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Institutt for forsvarsstudier (IFS),
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsbygg (FB) og Institutt for fredsforskning
(PRIO). Vi har også en samarbeidsavtale med Telemark Bataljon som inkluderer FoU.
Krigsskolens kunnskapsutvikling og FoU skal være i tråd med grunnleggende
forskningsetiske krav. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er personvernombud for FoU-aktivitet som gjennomføres ved Krigsskolen. Ved at vi deltar i personvernombudsordningen, er meldeplikten til Datatilsynet erstattet av meldeplikt til
personvernombudet.
STUDIEHÅNDBOK 31
KVALIFISERINGSKURS
13. Krigsskolens organisering
Seksjoner og faggrupper
Krigsskolen er inndelt i fem seksjoner: Stab, Studieseksjonen, Utdanningsseksjonen,
Kompetanseseksjonen og Hærens senter for rekruttering og seleksjon - HSRS. Hærens
Befalsskole (HBS) er en underavdeling av Krigsskolen.
Staben har ansvaret for Krigsskolens drift, og er organisert som en normal stab med en
stabssjef som leder og med funksjonsrettede roller innenfor personelltjeneste, sikkerhetstjeneste, utdannings- og aktivitetsplanlegging, logistikktjeneste, sambandstjeneste,
virksomhetsstyring og økonomi. Krigsskolepresten er en del av staben.
Studieseksjonen har personell- og forvaltningsansvaret for kadettene, samt ansvar for
å støtte utdanningen. Studieseksjonen består av kulledelsene (KS Operativ, KS Ingeniør
og KS Kval) og Læringsfronten (studieadministrasjon, bibliotek, læremiddelsentral, IKTtjeneste, simulatorer og T-10.) Hvert kull ledes av en avdelingsforstander. Alle kullene er
kommandomessig underlagt sjef Studieseksjonen.
Kull-ledelsen er ansvarlig for den daglige driften av kullet og den personlige oppfølgingen av den enkelte kadett, herunder SML vurderingen. I tillegg bidrar kull-ledelsen
innenfor flere arenaer til støtte for undervisningen.
Læringsfronten har ansvaret for å ivareta utdanningens direkte støttefunksjoner, samt
drift og forvaltning innenfor egne fagspesifikke ansvarsområder.
Utdanningsseksjonen planlegger og gjennomfører utdanningen og har ansvaret for
Forskning og utvikling (FoU) Seksjonen er organisert med fire faggrupper som har faglig
og koordinerende ansvaret for emnene. Disse faggruppene er:
• Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) har ansvaret for fagene ledelse og
taktikk ved skolen, og bidrar inn i emnene Metode, Lederutvikling kvalkurs og Ledelse
og militære operasjoner på kvalkurset.
• Faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MIRK) har
ansvaret for fagene engelsk, interkulturell kommunikasjon, strategi, militærteori, historie og internasjonal politikk.
• Faggruppe for militær teknologi og ingeniørfag (MI) har ansvar for Krigsskolens ingeniørprogram, samt militær teknologi for KS Operativ. I tillegg leveres skyte- og våpen-undervisning til de ulike studieprogrammene.
32 KRIGSSKOLEN 2015-2016
• Faggruppe for militær trening, utdanning, virksomhetsledelse og jus (MTUVJ) dekker et
bredt register av skolens emner og fag, og har ansvaret for kvalkursets Militær trening
og Virksomhetsledelse, i tillegg til å bidra inn i Metode. Faggruppen har også ansvar for
jus og etikk som inngår i flere av skolens emner.
Kompetanseseksjonen har ansvar for kompetansebygging, kvalitetssikring og strategisk
tenkning rundt Krigsskolen som militær høyskole. Her inngår også teknologikoordinatoren som bl.a. har ansvar for å utnytte moderne teknologi til bedre og mer effektiv læring.
Hærens senter for rekruttering og seleksjon (HSRS) har ansvar for å planlegge, lede og
gjennomføre rekruttering og seleksjon for Hæren.
Den interne organiseringen rundt kullene
Fra Studieseksjonen: Hvert kull er tildelt en avdelingsforstander med nestkommanderende.
Disse utgjør kull-ledelsen som har ansvar for å følge opp sitt kull og hver enkelt kadett.
Kull-ledelsen vil følge kullet sitt i mye av undervisningen, og har ansvar for å legge til
rette for ulike undervisningsaktiviteter. Et av de viktigste ansvarsområdene er å følge opp
den enkelte kadetts utvikling som offiser og militær leder.
Under Studieseksjonen ligger også Læringsfronten som består av IKT,
Læremiddelsentralen (LMS), Biblioteket og Studieadministrasjonen, samt Taktisk ledertrener (TLT) og T10 (Gamle Krigsskolen i Tollbugata 10 som fortsatt brukes som
undervisningsressurs).
Hvert emne har også sin emneansvarlig. Vedkommende har det faglige ansvaret for undervisningen i emnet. Gjennomføringen av undervisningen forestås av faglærere og/eller
instruktører, og det kan være flere faglærere/instruktører innen samme emne.
Krigsskolens studiemodell legger opp til en tverrfaglig gjennomføring av alle emner.
For å organisere dette nedsettes team knyttet til hvert kull for hvert semester/emne.
Deltakerne i teamet er bestemt av hvilket emne som gjennomføres til enhver tid.
STUDIEHÅNDBOK 33
KVALIFISERINGSKURS
14. Juridiske og formelle ordninger for studiet
Generelt
Bestemmelser om eksamen i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjelder slik det fremgår av forskrift om innlemming av Forsvarets høyskoler av 16. desember
2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD, nå Kunnskapsdepartementet,
KD).
I Reglement for utdanninger i Forsvaret (RUF) som ble virksom fra 01.01.2015 fremkommer
grundige reguleringer av de ulike utdanningene som gis i Forsvaret. RUF’en kan lastes
ned fra Forsvarets intranettside.
Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen regulerer de juridiske områder som skolen
er pålagt å ha formelle bestemmelser for nemlig opptak, eksamen og klagerett. Den beskriver også skolens organisering, plikter og kadettenes rettigheter.
Rutinebeskrivelser for gjennomføring av eksamen på Krigsskolen
(Eksamensbestemmelser for Krigsskolen) er beskrevet i stående ordre (SOKS).
Kadettene plikter selv å sette seg inn i gjeldende regelverk.
Rådsorganer
Skolerådet, som er det rådgivende organet til skolesjefen, utgjør det øverste nivået i skolens hierarkiske rådssystem. Skolerådet står på to likeverdige søyler: eksamensråd (det
faglige) og SML-rådet (skikkethet). Teamet er saksforberedende organ til eksamensrådet
og SML-rådet.
Teamet settes sammen av avdelingsforstandere og faglig ansvarlige for det aktuelle kull
og semester. Teamet gjennomfører jevnlige møter med fokus på faglig utvikling av kullene og individuell oppfølging av kadettene.
Eksamensrådet behandler saker og foretar vedtak om eksamen, sensur og klager hvor
løsningen følger direkte av Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen.
Eksamensrådet ledes av sjef Utdanningsseksjon, og består for øvrig av dekanus,
sjef Studieseksjon, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov.
Studieadministrasjonen er referent.
SML-rådet behandler saker knyttet til vurderinger av skikkethet som militær leder. SMLvurderingen er beskrevet i Stående ordre (SOKS) Vurdering av skikkethet som militær
34 KRIGSSKOLEN 2015-2016
leder. Ikke bestått SML er grunnlag for relegering og frabeordring, jf. § 24 i Forskrift for
studier og eksamen ved Krigsskolen.
SML-rådet ledes av Avdelingsforstander i det aktuelle kull og består for øvrig av medlemmer av det aktuelle teamet. Det føres referat av avgjørelser i SML-rådet.
Skolerådet. Både eksamensråd og SML-råd saksbehandler grunnlaget for relegeringssaker, men disse behandles i Skoleråd før skolesjef som øverste formelle myndighet fatter
vedtak.
Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt og
andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om krav til
godkjent utdanning, disiplinære forhold, vurdering av frabeordring (relegering) og eventuelle spørsmål som skolesjefen forelegger rådet.
Skolerådet ledes av sjef Studieseksjon og består for øvrig av dekanus, seksjonssjefer, sjef
for personellkontoret på Krigsskolen, aktuell avdelingsforstander, tillitsvalgt for kadettene, oppnevnt representant for organisasjonene, samt tiltredende medlemmer etter
behov. Studieadministrasjonen er referent.
Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet
SKOLERÅDET
EKSAMENSRÅD
SML-RÅD
TEAMET
STUDIEHÅNDBOK 35
KVALIFISERINGSKURS
Bestemmelser for eksamensforberedende arbeidskrav
I samtlige emner kan det legges inn arbeidskrav. De ulike typene arbeidskrav er beskrevet, under Vurdering av oppnådde læringsutbytter (se kap. 10). Følgende bestemmelser
gjelder vedrørende arbeidskrav:
1. Alle arbeidskrav er beskrevet i Studiehåndboken under hvert enkelt emne.
2. Alle arbeidskrav skal bestås.
3. Målet for arbeidskrav er læring og flere forsøk vil derfor innvilges innenfor undervisningens rammer, helt til det settes en endelig frist før eksamen.
4. Normalt skal en kadett ha minimum ett, men ikke flere enn tre forsøk på å bestå et
arbeidskrav. Teamet avgjør på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor mange forsøk kadetten får på å bestå hvert enkelt arbeidskrav.
5. I tilfeller der en kadett ikke har bestått arbeidskrav før eksamen fremmer teamet en
innstilling til Krigsskolens eksamensråd. Denne innstillingen skal normalt være fremmet senest fire uker før eksamen. Denne fristen kan, dersom tungtveiende grunner
tilsier det, fravikes etter skriftlig søknad fra emneansvarlig til leder i eksamensrådet.
Innstillingen skal gjøre rede for om teamet anbefaler at normal prosedyre følges, eller om en helhetlig vurdering viser at det foreligger særskilte grunner til at kadetten
likevel får gå opp til eksamen i emnet. Dette kan være særlig aktuelt dersom det ikke
er tid nok til flere forsøk på å bestå arbeidskravet, men der kadetten for øvrig har vist
en tilstrekkelig faglig forståelse og vilje til utvikling, og kunnskaps- og ferdighetsnivået til kadetten (er godt nok) ikke er til hinder for å ha nytte av det videre studieløpet. Eksamensrådet avgjør om kadetten får gå opp til eksamen i emnet eller ikke.
6. Når en kadett ikke gjennomfører eksamen på grunnlag av ikke bestått arbeidskrav,
gjelder dette som stryk på eksamen, og det vil normalt gis mulighet til å gå opp til
kontinuasjonseksamen. Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av om kadetten kan
gis flere forsøk på å bestå arbeidskravene i forkant av en kontinuasjonseksamen.
Enkelte arbeidskrav er av en slik art at kun et begrenset antall forsøk kan gis (for eksempel kravet til føring). Det er derfor ingen automatikk i at en kadett som ikke har
bestått arbeidskrav i forkant av ordinær eksamen vil få mulighet til å kontinuere, slik
regelen er etter stryk. Dette er en avgjørelse som eksamensrådet tar på bakgrunn av
en anbefaling fra teamet.
36 KRIGSSKOLEN 2015-2016
7. En kadett som ikke får gå opp til eksamen på grunn av ikke-beståtte arbeidskrav, og
som ikke kan gis flere forsøk med mulighet for kontinuasjon, vil kunne bli relegert
etter en helhetlig vurdering. Dette vil bli vurdert i skolerådet som fremmer en anbefaling til skolesjefen om en eventuell relegeringssak.
Bestemannspremier
Det deles ut priser til beste kadett. Kadetten velges ut blant kullets kadetter med utgangspunkt i kadetters og instruktørers inntrykk. Informasjon om prisene med blant
annet historikk og statuetter finnes i SOKS.
Torgeir Haugaard / Forsvaret
STUDIEHÅNDBOK 37
KVALIFISERINGSKURS
15. Kvalitetssikring
Krigsskolen følger samme regelverk for kvalitetssikring som øvrige norske universiteter
og høyskoler. I tillegg til hva som fremgår av universitetsloven, gjelder også aktuelle
forskrifter. Det er krav til at høyskoler skal ha et godkjent kvalitetssikringssystem, og
Krigsskolens system ble sist godkjent av Nasjonalt tilsyn for utdanning (NOKUT) i 2014.
Krigsskolens system for kvalitetssikring har fokus på studiekvalitet, og hensikten med
kvalitetsarbeidet er at kadettene skal ha best mulig forutsetninger for læring og oppnåelse av læringsutbyttene. Systemet inkluderer evaluering av alle emner og aktiviteter, samt
målinger og spørreundersøkelser blant kadetter. Skolen gjennomfører relevansevaluering gjennom dialog med bataljoner, våpenskoler, gjennom våre fagråd og ved kontakt
med eksterne institusjoner.
Krigsskolen gjennomfører evaluering av all utdanning to ganger i året. Resultatene fra
evalueringene analyseres og bearbeides for å danne grunnlag for Krigsskolens årlige
kvalitetsrapportering, som igjen danner grunnlag for rullering av emneplaner og utarbeidelse av nye studiehåndbøker.
Hver høst utarbeides en kvalitetsrapport som beskriver skolens kvalitetsarbeid. Denne
rapporten er offentlig tilgjengelig, og legges ut bl.a. på Its learning. Her presenteres også
evalueringsresultater og rapporter.
38 KRIGSSKOLEN 2015-2016
Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul
Det er utarbeidet et eget årshjul for kvalitetsarbeidet ved skolen:
- Analysere resultater
av høstevalueringen
- Vedta eventuelle
endringer i studiet
- Utarbeide ny studiehåndbok
1. kvartal
JANUAR - MARS
NOVEMBER - JANUAR
4. kvartal
- Evaluering høst
- Eksamen/resultater
- QB-evaluering
- Semesterevaluering
- Kvalitetsforum
- Evaluering vår
- Eksamen/resultater
- QB-evaluering
- Semesterevaluering
- Evaluering eksterne
- Kvalitetsforum
2. kvartal
APRIL - JUNI
AUGUST - OKTOBER
3. kvartal
- Oppstart nytt studieår
- Analyse av forrige studieår
- Rullere emneplaner
- Kvalitetsrapport
STUDIEHÅNDBOK 39
KVALIFISERINGSKURS
16. Samarbeid, utveksling og parader
Nasjonalt kadettstevne (NAKA) og Nordisk kadettstevne (NOKA)
Nasjonalt kadettstevne er normalt et årlig arrangement i samarbeid med Sjøkrigsskolen
(SKSK) og Luftkrigsskolen (LKSK). Hensikten med NAKA er økt samhandling og integrasjon mellom forsvarsgrenene. De tre krigsskolene møtes til idrettslige konkurranser etter
et fastlagt regelverk. Arrangementet går på rundgang mellom skolene. Deltakerne kan
komme fra alle Krigsskolens kull, og de plukkes ut av idrettskontoret i samarbeid med
Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ut fra prestasjoner i konkurransegrenene.
Nordisk kadettstevne er et samarbeid med de nordiske krigsskolene som er beskrevet
i “Letter of agreement”, som sier følgende: “The purpose of the Nordic Cadet Meeting
is to increase the friendship between the participating Cadets from the Nordic Military
Academies and to prepare for international operations”.
Nordisk kadettstevne arrangeres normalt årlig, der arrangøransvaret går på rundgang
mellom de nordiske krigsskolene. Rammene rundt arrangement er idrett og faglig utveksling. Hensikten er å forstå mer av de andre nasjonenes kulturelle og sosiale utfordringer. Videre står faglig erfaringsutveksling sentralt under arrangementet.
Utveksling med andre krigsskoler
Krigsskolen gjennomfører utveksling med de prioriterte samarbeidsnasjonene til
Forsvaret. Dette er først og fremst de nordiske statene, samt Latvia og Nederland.
Utvekslingene bidrar til å utvikle kulturelle, sosiale og faglige erfaringer som er en del av
kadettenes personlige utvikling ved Krigsskolen.
Kadettene har tjeneste som vertskadetter når Krigsskolen har besøk i forbindelse med
utvekslingen.
Parader og sluttet orden
Krigsskolen er Hans Majestet Kongens senior livavdeling. Krigsskolen stiller paradestyrke
i forbindelse med Stortingets høytidelige åpning og ved statsbesøk. Trening i sluttet
orden gjennomføres både i og utenfor skoletid.
40 KRIGSSKOLEN 2015-2016
17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter
Krigsskolen har et aktivt kadettmiljø med Kadettsamfundet som en sentral aktør i mye av
det som skjer utenom undervisningen. Sammen med det Oslo har å by på av fritidsaktiviteter, er dette med på å gi utdanningstiden positive opplevelser og godt samhold.
Kadettsamfundet
Kadettsamfundet er der for deg. Kadettsamfundet er kadettenes egen interesseorganisasjon der alle kadetter automatisk er medlemmer. Kadettsamfundet vil gi alle ved høyskolen et sosialt, kulturelt og aktivt tilbud.
Kadettsamfundet arbeider aktivt med å integrere og inkludere kadettene i det sivile studentmiljøet i Oslo og har inngått en samarbeidsavtale med Det Norske
Studentersamfund.
Styret i Kadettsamfundet velges av generalforsamlingen med virketid på ett år.
Generalforsamlingen avholdes normalt i februar/mars, og alle kadetter har møteplikt og
stemmerett. Styret i Kadettsamfundet er det organ som ivaretar kadettenes interesser og
koordinerer og støtter undergruppene i Kadettsamfundet. Styret er ansvarlig for å planlegge aktiviteter i regi av Kadettsamfundet slik at flest mulig skal få et tilbud som ivaretar
deres interesser. Faste styreverv i Kadettsamfundet er president, visepresident, sekretær,
økonomiansvarlig, arrangementssjef, PR-sjef, formann i ILKS, redaktør for Forposten, sjef i
Sikkerhetspolitisk Utvalg (SPU) og sjef Löwelurken (kadettenes turarrangør).
Kadettsamfundet ivaretar viktige kultur- og fritidsbehov for medlemmene og deres familier, og arbeider for å utvikle et godt sosialt forhold kadetter imellom, også på tvers
av avdelingene. Et viktig ledd i dette er de sosiale arrangementene. Ut over de årlig
fastsatte tilstelningene ved Krigsskolen er det opp til arrangementssjefen i samarbeid
med styret å planlegge og gjennomføre arrangementer. Dette kan være temafester, quizkvelder og andre festligheter. Kadettene kan også selv ta initiativ til arrangementer og
Kadettsamfundet kan i slike tilfeller støtte både praktisk og økonomisk.
Kadettsamfundet jobber for den enkelte kadett og trenger aktiv innsats fra hver av dere.
Med din innsats blir Samfundet et engasjerende forum til hverdag og fest!
Ønsker du å vite mer om hva som skjer i Kadettsamfundet, gå inn på www.
kadettsamfundet.no
STUDIEHÅNDBOK 41
KVALIFISERINGSKURS
Forposten
Forposten er Krigsskolens egen kadettavis som normalt kommer ut fire ganger i året.
Avisen er i hovedsak basert på innlegg fra kadetter og ansatte ved Krigsskolen. Er du
interessert i å skrive artikler eller leserinnlegg, redigere eller ta bilder, er Forposten stedet. Aktiviteter på KS blir referert og/eller kommentert i Forposten. Det gjelder både
temaer av faglig karakter og annet stoff om skolen. Avisen sendes ut til alle norske hæravdelinger i inn- og utland, Krigsskolens venner, LKSK og SKSK.
Idrettslaget Krigsskolen (ILKS)
ILKS har en mengde undergrupper for forskjellige idrettsgrener. Av de aktivitetene som
er mest populære, kan vi nevne fotball, innebandy, ishockey, volleyball, fallskjermhopping og kampsport. I tillegg til organisert trening for de ulike grener deltar også ILKS
i bedriftsserier og kadettmesterskap. NAKA og NOKA er de store høydepunktene. De
arrangeres på rundgang i henholdsvis Norge og Norden. Krigsskolen har lange og gode
tradisjoner med mange seirer både individuelt og sammenlagt. ILKS håper at nettopp du
kan bidra til at Krigsskolen henter hjem nye triumfer og trofeer.
Faste kadettaktiviteter
Kadettene får oppdrag og prosjekter som skal løses, og de pålegges å gjennomføre og
delta på faste arrangementer og aktiviteter.
I tillegg til aktiviteter som er nevnt foran, kommer takt- og tonekurs, daghavendevakter
og spesielle arrangementer både av uformell og formell karakter som kadettene får ansvar for å gjennomføre. Hensikten er å bidra til å utvikle trygghet i kadettenes opptreden
som offiser i uformelle og formelle sammenhenger.
42 KRIGSSKOLEN 2015-2016
STUDIEHÅNDBOK 43
KVALIFISERINGSKURS
18. Forkortelser
Krigsskolen (KS)
Krigsskolen Operativ (KSO)
Krigsskolen Ingeniør (KSIng)
Krigsskolens kvalifiseringskurs (KS Kval/KSKVK)
Studiehåndbok (SHB)
Skikkethet som militær leder (SML)
Grunnleggende offisersutdanning (GOU)
Stående ordre for Krigsskolen (SOKS)
Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF)
Lederutvikling kvalkurs (LU)
Militær trening (MT)
Virksomhetsledelse (VL)
Faggruppe for militærteknologi og ingeniørfag (MI)
Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT)
Faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MIRK)
Faggruppe for militær trening, utdanningsledelse, virksomhetsledelse og juss (MTUVJ)
Forskning og utvikling (FoU)
Taktisk ledertrener (TLT)
Taktisk øvelse uten tropp (TØUT)
Plan- og beslutningsprosess (PBP)
Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD)
44 KRIGSSKOLEN 2015-2016
19. Sentrale grunnlagsdokumenter
Dokumentene nedenfor (eller nyere versjon) er de viktigste grunnlagsdokumentene som
utdanningen bygger på. De fleste dokumentene ligger på Internett eller på Forsvarets
intranett. Ellers kan de skaffes på KS.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forsvarets fellesoperative doktrine, 2007
Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2005
Forsvarets verdigrunnlag, 2004
Forsvarets personellhåndbok, del B, 2004
Statens personalhåndbok
Fredsregulativet (FR) del II
Bestemmelser for utdanning i Forsvaret (BUF)
Grunnlag militært lederskap, FIL, juni 2005
Hærens utdannings- og treningsreglement (HUT), 2007
Rammeplanen for krigsskoleutdanningen, mars 2005
GIHs produksjonsplan, utkommer årlig
Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler med revisjoner senest pr.
1.8.2009
Forskrift av 16.12.2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under
lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven)
Forskrift av 16.12.2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og
normert studietid ved universiteter og høyskoler
Forskrift om krav til bachelorgrad ved Krigsskolen av 28. juni 2006 nr. 783
Forskrift av 1. februar 2010 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning
og fagskoleutdanning
Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), av 28.feb 2013.
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
Krigsskolens program for lederutvikling, 2009 (PLU)
Forskrift om studier og eksamen ved Krigsskolen av 2014.
STUDIEHÅNDBOK 45
KVALIFISERINGSKURS
20. Adresser
Privat post til kadetter og ansatte
Egen adresse
Privat post til kadetter som bor inne i Linderud leir
Navn
c/o Krigsskolen
Postboks 42 Linderud
0517 OSLO
Tjenestepost til Krigsskolen
Krigsskolen
Postboks 800 Postmottak
2617 LILLEHAMMER
Besøksadresse
Krigsskolen
Utfartsveien 2
0593 OSLO
telefon 23 09 90 00
telefaks 23 09 94 10
E-post
[email protected]
Internettadresse
www.krigsskolen.no
Førtrykk og formgiving: Per Hellerud LMS, KS
Trykk: LMS
Redaksjon: KS
46 KRIGSSKOLEN 2015-2016
STUDIEHÅNDBOK 47
For alt vi har. Og alt vi er.