Studiehåndbok
K ri g s s k o l e n 1750 Studiehåndbok 2015 - 2016 Bachelor i ingeniørfag KRIGSSKOLEN 2015-2016 INGENIØRFAG Innholdsfortegnelse 1. Hilsen fra skolesjefen............................................................................................................................5 2. Hilsen fra dekanus.................................................................................................................................7 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen...............................................................................8 4. Krigsskolens mål og verdigrunnlag.............................................................................................. 10 5. Krigsskolens profesjonsstudier...................................................................................................... 12 6.Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag........................................................................... 13 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling................................................................................. 14 8. Skikkethet som militær leder (SML).............................................................................................. 16 9. Studiets oppbygning......................................................................................................................... 18 10. Studiets organisering........................................................................................................................ 19 11. Beskrivelse av emnene...................................................................................................................... 24 Lederutvikling ingeniør................................................................................................................ 25 Fysikk og mekanikk........................................................................................................................ 28 Energi, miljø og kjemi.................................................................................................................... 30 Byggfaglig innføring...................................................................................................................... 33 Matematikk 1000............................................................................................................................ 35 Byggeteknikk.................................................................................................................................... 38 Konstruksjonslære.......................................................................................................................... 40 Geomatikk......................................................................................................................................... 42 Byggematerialer og betongdimensjonering........................................................................ 44 Matematikk 2000 og statistikk................................................................................................... 46 Matematikk 2000............................................................................................................................ 48 Militær anleggsteknikk (MilAnlegg)......................................................................................... 50 2 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Militær geografi (MilGeo)............................................................................................................. 54 Fordypning........................................................................................................................................ 60 12. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen.......................................................................... 62 13. Krigsskolens organisering................................................................................................................ 63 14. Juridiske og formelle ordninger for studiet.............................................................................. 66 15.Kvalitetssikring..................................................................................................................................... 70 16. Samarbeid, utveksling og parader................................................................................................ 72 17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter............................................................ 73 18.Forkortelser........................................................................................................................................... 76 19. Sentrale grunnlagsdokumenter.................................................................................................... 77 20.Adresser.................................................................................................................................................. 78 Figurer og tabeller Firgur 7.1: Krigsskolens offisersutvikling.............................................................................................. 15 Firgur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen........................................................................................................ 17 Tabell 11.1: Fysiske testkrav....................................................................................................................... 26 Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet ............................................................................................ 67 Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul .................................................................................................... 71 STUDIEHÅNDBOK 3 INGENIØRFAG 4 KRIGSSKOLEN 2015-2016 HILSEN FRA SKOLESJEF F 1. Velkommen til Krigsskolen! Jeg håper denne studiehåndboken vil være en nyttig veiledning for den utdanningen og utviklingen dere står foran. Krigsskolen er en militær høyskole og Hans Majestet Kongens livavdeling. Skolen er 265 år gammel og landets eldste høyskole. Samtidig driver vi kontinuerlig utvikling, for å sikre at utdanningen er relevant i forhold til Hærens behov for fremtidens ledere. Krigsskolen er selve fundamentet i profesjonsutdanningen i Hæren. Hovedfokus i utdanningen er å: • Forstå det særskilte samfunnsansvar vi har som offiserer for bruk av legitim makt for å bidra til trygghet for den norske befolkningen • Opparbeide ekspertise i å planlegge og gjennomføre operasjoner hjemme og ute • Bygge en identitet og et samhold som gir den enkelte styrke og trygghet til å håndtere de svært krevende situasjonene vi må kunne håndtere som offiserer Hærens oppgaver er varierte og stiller store krav til offiserene og utdanningen har derfor elementer fra en rekke fagfelt. Dere som har valgt ingeniørutdanningen vår, vil ha hovedfokus på dette fagfeltet. Samtidig står kunnskaper og ferdigheter knyttet til den direkte anvendelsen av militær makt i et bredt spekter av operasjoner nasjonalt og internasjonalt sentralt. I vår globaliserte verden er også språklige ferdigheter og kulturforståelse en forutsetning for å kunne kommunisere og operere effektivt. Lederutvikling står sentralt i all aktivitet ved Krigsskolen og all virksomhet skal være fundert på Forsvarets verdigrunnlag og våre kjerneverdier; respekt, ansvar og mot. Utdanningen er både teoretisk og praktisk innrettet, og det gir dere kadetter en unik mulighet til å teste ut teorien dere lærer i praksis. Alle praksisarenaene gjør også at jeg mener vi med rette kan si at vi er best på lederutvikling i det norske høyskolesystemet. Som offiserer må vi være forberedt på det uforutsigbare. Det innebærer at vi må være en innovativ organisasjon, som tør å utfordre det bestående og gå nye veier for å høste ny kunnskap. Vi må fremelske kritisk og kreativ tenkning – og i skolesituasjonen må det være rom for å eksperimentere og feile. Forsvaret og Hæren er avhengige av samfunnets tillit for å fylle sine roller. Derfor må vi sikre at våre ledere både er sitt samfunnsansvar bevisst og holder en åpen og god dialog med det sivile samfunn. Dette vil vi også vektlegge gjennom utdanningen. STUDIEHÅNDBOK 5 INGENIØRFAG Det viktige samfunnsansvaret vi har som offiserer gjør at vi må stille strenge krav til dere kadetter både når det gjelder studier og vilje til å bidra til egen og andres personlige utvikling. Dere har ikke valgt noen «ni til fire» jobb. Vi forventer at dere tar ansvar, engasjerer dere og ikke minst tar vare på hverandre. Vi skal bygge fagkompetanse, mestringstro og ikke minst ansvarsglede hos den enkelte. For å lykkes må både kadetter og ansatte bidra både faglig og sosialt. Krigsskolen er en unik utdanningsinstitusjon, som tilbyr en utdanning som jeg er stolt av. Gleder meg til å ta fatt på denne reisen sammen med dere. Lykke til med studier og kadettlivet for øvrig! Ingrid M. Gjerde Oberst/Skolesjef 6 KRIGSSKOLEN 2015-2016 HILSEN FRA DEKANUS F 2. Velkommen til studier ved Krigsskolen Du har valgt å begynne å studere ved Krigsskolen, og dette er studiehåndboken som forsøker å fortelle deg noe av hva som skal læres og hva som skal skje. Studier på Krigsskolen har som alle andre studier et pensum som du må tilegne deg, men like viktig er at du gis tid til å utvikle deg i konfrontasjon med alt det du møter av kunnskaper og ferdighetskrav. Jeg har valgt ordet konfrontasjon, ikke for å fremme konflikt, men for å understreke at du både må la deg utfordre, og at du må utfordre det eller alle de som presenterer deg for noe nytt og fremmed. Å studere handler nemlig ikke bare om å ta til etterretning alt det du får presentert, men om å legge kunnskap til grunn for det du skal lære med krav til teori, analyser og diskusjon. Men som fremtidig offiser skal du ikke bare kunne, basert på det du har tilegnet deg av kunnskap og ferdigheter, men du må også ha utviklet deg til en leder som kan ta ansvar for dine handlinger og aktuelle oppdrag. Det er derfor dine studier på Krigsskolen er systematisk innrettet mot militære oppgaver og oppdrag, og skolen hele tiden er så opptatt av hvem du er og hvordan du utvikler deg. Å studere skal være en grenseoverskridende erfaring for deg som kadett. Du vil møte mye nytt, du vil bli utfordret til å mene noe og dine meninger vil bli utfordret. For Krigsskolens kollegium som har ansvar for å utvikle kadetter til ledere i den militære profesjon, handler det ikke bare om « å snu bunken», men om å finne nye og bedre veier til læring og utvikling for akkurat deg og dine medkadetter. Du hører fremtidens hær til, og du bør se det du lærer og erfarer også i et slikt perspektiv. Vi på Krigsskolen kan nok mye om hvordan Hæren har vært, og gjør oss systematiske tanker om hvordan den bør bli, men hva den blir til i fremtiden, er du med på å bestemme. At du er tatt opp som kadett ved Krigsskolen, betyr at vi har tro på at du gjennom innsats og motivasjon vil kunne greie å fullføre en bachelorutdanning og utvikle deg til en dyktig offiser, uavhengig om du har valgt ingeniørfag eller militære studier. Det må bli vårt felles målbilde. Lykke til med tre spennende og utfordrende år ved Krigsskolen. Reidar Skaug dekanus STUDIEHÅNDBOK 7 INGENIØRFAG INTRODUKSJON F 3. Kort introduksjon til studiet ved Krigsskolen Studiehåndboka (SHB) gir en beskrivelse av utdanningen, emner og semestre med oversikt over det faglige og praktiske programmet for offisersutdanningen. Kontrakten: Studiehåndboka beskriver innholdet og organiseringen av den treårige offisersutdanningen, og kan betraktes som en gjensidig kontrakt. Krigsskolen som høyskole forplikter seg til å tilby deg utdanningen som er beskrevet her, og du som kadett forplikter du deg til å gjennomføre utdanningen og utføre de aktiviteter som er knyttet til den. Gyldighet: Krigsskolen utvikler ny studiehåndbok hvert år - som en del av skolens utviklingsarbeid. Fordi dette utviklingsarbeidet også kan medføre endringer i emnene eller f.eks. i vurderings- og eksamensformene, må kadetter på de ulike linjer og kull holde seg orientert om hvilken SHB (og emnebeskrivelser) som gjelder for dem. Vær derfor observant på at alle kull vil utdannes gjennom tre studiehåndbøker (en for hvert år). Hovedregelen er at emner som påbegynnes korresponderer med den til enhver tid gjeldende SHB. Alle emner er gitt en unik kode – denne koden indikerer hvilken linje og hvilket kull den gjelder for, samt koden for det enkelte emne. Eks: Koden KSI15181 forteller at emnet retter seg mot Krigsskolens ingeniørlinje (KSIng), for kull 2015-2018 (15-18), og emne 1 (Lederutvikling ingeniør). Emner som avlegges ved Høgskolen i Akershus følger HiOAs emnekoder og reglement, men inngår som en del av grunnlagsfagene i Krigsskolens bachelorgrad i ingeniørfag. (Se kap 10 og 11). Studiehåndboken du nå holder i hånden gjelder for skoleåret 2015-2016. Emnene du starter på i år vil gjennomføres som beskrevet her, men emnene du påbegynner neste år vil, selv om du også kan lese om dem her, få sin endelige beskrivelse i neste års SHB. Krigsskolen er ikke helt som andre høyskoler, men kunnskapsnivået og læringsrammen holder samme akademiske kvalitet som ved alle andre akkrediterte høyskoler i Norge. Innholdet i utdanningen ved Krigsskolen medfører derimot mye mer enn ved en hvilken som helst statlig høyskole, - ikke minst mye ansvar og dertil strenge krav. Du skal både bestå en utdanning på bachelorgradsnivå, samt vise deg skikket til å bli offiser. Dette stiller helt spesielle krav til deg, men gir deg også unike muligheter til læring og selvutvikling. Offisersutdanning: Det forventes mye av deg som offiser, både mens du er her på Krigsskolen og i tjenesten som følger. Her på Krigsskolen vil du nyte godt av tett veiledning og oppfølging, men må også tåle et ganske nærgående og granskende blikk 8 KRIGSSKOLEN 2015-2016 vedrørende din personlige og profesjonelle utvikling. Det finnes rikelig med arenaer der du får muligheten til prøve deg i offisersrollen – både som leder og som medmenneske. Vi har forventninger til deg, og disse vil vi være tydelige på slik at du kan både øve og prestere når det er tid for det. Vurderingen omfatter både vurdering i de faglige emnene og en karakter i skikkethet som militær leder (SML). For å få godkjent grunnleggende offisersutdanning (GOU) må du bestå både fageksamener og SML. Faglig innhold: Krigsskolen hviler på en solid tradisjon som utgjør grunnstammen i profesjonen vår. Prinsippene for ledelse som det undervises i ved skolen i dag er en god blanding av godt utprøvde teorier og metoder, samt nyere kunnskap innhentet i det moderne storsamfunnet. Metodene for læring vil endre seg i takt med tiden, og Krigsskolen bestreber seg på å være både kritisk og innovativ til egen undervisningspraksis. Læringsutbytte: Krigsskolens faglige innhold er dokumentert i skolens samlede emneplaner. Det viktigste du skal merke deg er imidlertid utdanningens læringsutbyttebeskrivelser. Disse beskriver både det akademiske kompetansenivået, og hensikten med offisersutdanningen: å utvikle offiserer til den militære profesjon ved å gi kadettene kunnskapene, ferdighetene og holdningene (den generelle kompetansen) de trenger for å virke som offiserer i møte med alle profesjonens roller, forventninger og utfordringer. Vårt beste råd til deg er at du bruker tid i starten til å sette deg inn i hva Krigsskolen er, og hvordan vi ønsker å tilrettelegge for din utvikling til en best mulig offiser – både akademisk, mentalt, praktisk og fysisk. Kvalitet og relevans: Både som høyskole og som militær avdeling setter Krigsskolen høye krav til seg selv. I dette ligger en evalueringskultur som innebærer at vi alltid er villige til å vurdere våre målsettinger, resultater og ikke minst utdanningens kvalitet og relevans. Dette er vårt viktigste grunnlag for utvikling. Ta vare på Studiehåndboka, og bruk den flittig! STUDIEHÅNDBOK 9 INGENIØRFAG 4. Krigsskolens mål og verdigrunnlag Krigsskolens visjon er «Offiserer for fremtiden», og formålet er å levere lederutvikling på sitt beste. Skolen legger vekt på Forsvarets verdigrunnlag: Respekt: Respekt for menneskeverdet er vår moralske plikt som skal komme til uttrykk i holdninger og handlinger. På Krigsskolen vil vi vise anerkjennelse og omsorg for hverandre. Grunnlaget for respekt er selvrespekt. Selvrespekt og integritet gir styrke og moralsk mot til å handle i vanskelige situasjoner. Respekt for mangfold og ulik erfaringsbakgrunn er en forutsetning for et sunt samarbeidsklima på tvers av fagtradisjoner og kompetanseområder. Vi skal respektere kunnskap og kunnskapsutvikling for å tilstrebe kvalitet og relevans i utdanningen. Ansvar: Forsvaret er gitt tillit til å forvalte samfunnets ytterste maktmidler. Denne tilliten fordrer ansvarlighet i all oppdragsløsning. Utdanningen ved Krigsskolen skal fremelske den enkeltes evne og vilje til å ta ansvar for oppdraget, for andre og for seg selv. Alle har ansvar for egen læring og utvikling. Ansvarlighet utvises gjennom reflekterte handlinger, ord og valg i skolehverdagen, så vel som i operasjoner. Krigsskolen vil dyrke fram ansvarsglede hos kadetter og ansatte. Mot: Ledelse og deltakelse i løsning av Forsvarets oppdrag krever mot og ydmykhet. Krigsskolen skal være en arena for å oppøve mot til å utfordre egne grenser, etablerte oppfatninger og vante forestillinger. På Krigsskolen ønsker vi å utfordre etablerte sannheter. Vi skal vise evne og vilje til å utfordre egne grenser fysisk, mentalt og intellektuelt, og ha mot til å stå for egne valg. Overordnede hovedmålsettinger og veivalg: 1. Krigsskolen skal være den ledende akkrediterte høyskole med praksis- og teoribasert lederutdanning på bachelornivå. 2. Utdanningen skal baseres på anerkjent forskning. 3. Krigsskolen skal være navet i utviklingen av profesjonen i Hæren. Krigsskolens strategi gjengis i de årlige kvalitetsrapportene og kan leses i fulltekst der. 10 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Krigsskolens avdelingskultur På Krigsskolen vil vi hele tiden strekke oss mot kjerneverdiene. Profesjonen vår krever en høy etisk standard og derfor skal vi kontinuerlig arbeide mot å kalibrere vårt indre moralske kompass. Når denne boken går i trykken har Krigsskolen ekstra fokus på kjerneverdien respekt (av latin respectare; å se en gang til), i den hensikt å trene og bevisstgjøre «respekt-muskelen» vår. Evne og vilje til å oppriktig anerkjenne hverandre, respektere og dra veksler på ulikhetene som ligger i Krigsskolens samling av kompetente individer, skaper synergier vi ikke kan la gå fra oss. Den enkelte er medansvarlig for at vi bygger en sunn og inkluderende avdelingskultur og et konstruktivt læringsmiljø ved skolen. Didrik Linnerud/Hæren STUDIEHÅNDBOK 11 INGENIØRFAG 5. Krigsskolens profesjonsstudier Krigsskolens profesjonsstudier skal utdanne og danne offiserer som kan forvalte og lede det samfunnsoppdraget Forsvaret har fått, med ekspertise og ansvarsglede. Studiet legger et godt grunnlag for videre høyere utdanning ved at det gir graden bachelor i ingeniørfag. Krigsskolen ble delvis underlagt universitets- og høyskoleloven i juni 2003, og fikk tildelt en statlig akkreditering og eksamensrett for lavere grads studier. Retten er hjemlet i Kunnskapsdepartementets Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler av 16. desember 2005, § 41. Bachelorgrad i ingeniørfag ved Krigsskolen bygger på Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (fastsatt 03.02.2011), og Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning (juni 2011) fagfelt bygg. Fra og med høsten 2012 implementerte Krigsskolen det felles europeiske kvalifikasjonsrammeverket, som gir målbildet for hvilken kompetanse og akademisk nivå studenter skal ha ved endt utdanning, uttrykt gjennom institusjonens læringsutbyttebeskrivelser. Offisersutdanningen på bachelorgradsnivå er en profesjonsutdanning tilpasset forsvarsgrenenes behov for offiserer med riktig kompetanse for de oppdrag Forsvaret settes til å løse. Men utdanningen skal også gi grunnlag for videre karriere og utdanning i Forsvaret. Studiets teoretiske fundament Studiets innhold er et resultat av en analyse av samfunnets, Forsvarets og Hærens behov for kvalifikasjoner hos offiserer. Analysen har dannet grunnlaget for læringsutbytter (beskrivelse av oppnådd kompetanse) som gjelder for programmet som helhet, og for de ulike emner studiet er bygget opp av (se kap. 6). Læringsutbyttet har igjen gitt føringer for hva som skal undervises og hvordan undervisningen skal skje. Utdanningen har sitt utgangspunkt i profesjonens krav til kompetanse, og basert på dette kompetansebehovet har Krigsskolen definert tverrfaglige emner som oppfyller målet om at utdanningen skal oppfylle kravene både til faglighet, relevans og akademisk nivå. Utdanningen bygger på forskningsbaserte anerkjente fag, samt erfaringsbasert militærfaglig kunnskap. Denne kunnskapen er utviklet gjennom deliberasjon (overveielse) ut fra erfaring ved hjelp av vitenskapelige metoder som militærteori, doktriner, reglementer etc. Alle fag har sitt utspring i ”kunnskapshavet”, dvs. man henter ut fra etablerte fag og forskning de elementer ved et fag som er relevante for utdanningen ved Krigsskolen. 12 KRIGSSKOLEN 2015-2016 6. Læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag Læringsutbytte på studieprogramnivå Med graden bachelor i ingeniørfag kan offiserene: Kunnskap • utvikle et helhetlig systemperspektiv innen fagområdet bygg, med fordypning innen enten militær anleggsteknikk eller militær geografi. • integrere grunnleggende kunnskap i matematikk, naturvitenskap og forvaltningsfag for å løse ingeniørfaglige problemstillinger. • redegjøre for militærteknologiens historie og teknologiske utvikling, samt ingeniøroffiserens rolle i Forsvaret. • oppdatere egen kunnskap gjennom innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid innen fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget og den militære profesjon. Ferdigheter • anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. • oppdatere egen ingeniørfaglig kompetanse som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid, og benytte informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser aktuelle problemstillinger. • identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. • anvende relevante metoder for oppdragsløsning, og utvikle sitt og andres lederskap for å kunne mestre og utnytte endrede forutsetninger og situasjoner. Generell kompetanse • ta stilling til etiske, miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde. • formidle byggteknisk og militærfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk, og bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. • reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og tverrfaglige sammenhenger, og tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. • oppfylle sitt samfunnsansvar som offiser ved å bli en del av profesjonen og etterleve etiske retningslinjer og verdier, samt følge nasjonal og internasjonal lov og rett. Disse 12 læringsutbyttene for bachelor i ingeniørfag oppnås gjennom grunnlagsfagene for ingeniørutdanning (HiOA/KS), og emnene MilGeo, MilAnlegg, Lederutvikling ingeniør og Fordypning. STUDIEHÅNDBOK 13 INGENIØRFAG 7. Krigsskolens konsept for offisersutvikling Offisersutvikling er betegnelsen på Krigsskolens helhetlige dannelsesprosess for å utvikle yngre ledere til Hæren. Målet med offisersutviklingen er å bygge offiserskompetanse. Offiserskompetanse må sees i forhold til de rollene en offiser skal beherske, og ved Krigsskolen vektlegges rollene: troppefører, utdanningsplanlegger og forvalter. Alle rollene reflekterer den militære profesjon, men det er troppeførerrollen som tydeliggjør profesjonens kjerne: ledelse av operasjoner. Offiserskompetansen er profesjonsspesifikk. Den rommer et bredt spekter av kunnskaper, ferdigheter, verdier og holdninger, og danner forutsetning for å lede militære avdelinger. Krigsskolen skal utdanne offiserer som identifiserer seg med den militære profesjon, som er i stand til å ta sitt ansvar gjennom ekspertise forankret i profesjonens verdier, og som med mestringstro under alle former for oppdragsløsning på en troverdig og selvstendig måte viser evne og vilje til å lede seg selv, andre og avdelingen i militær oppdragsløsning. Dette krever at den enkelte er trygg på seg selv og sitt lederskap (selvkompetanse), behersker å utvikle og vedlikeholde gode relasjoner (sosialkompetanse) og har nødvendige kunnskaper og ferdigheter (fagkompetanse) for å mestre de militære oppgaver og oppdrag som kreves (offiserskompetanse). Skolen legger til rette for tverrfaglige og praksisnære arenaer for offisersutvikling, der kompetanse utvikles gjennom en rekke varierte utviklingserfaringer. Eksempelvis kan troppeføreren utvikles ved å trene på trefninger. Disse arenaene kombinerer teori, praksis og personlig utvikling. Erfaringen antas å være mest effektfull når den forsterkes av utviklingselementene utfordring og støtte, samt vurdering. Til sammen danner dette grunnlag for kadettenes erfaringslæring, og en kontinuerlig utviklingsprosess for å bli en god offiser. Les mer i Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 14 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Firgur 7.1: KRIGSSKOLENS OFFISERSUTVIKLING OFFISERSKOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE SELVKOMPETANSE FAGOMPETANSE UTVIKLINGSPROSESSEN UTFORDRING KONTEKST LÆRINGSVILJE ERFARING VURDERING STØTTE STUDIEHÅNDBOK 15 INGENIØRFAG 8. Skikkethet som militær leder (SML) Krigsskolen er gjennom ”Reglement for utdanning i Forsvaret” (RUF) pålagt kontinuerlig å vurdere den enkelte kadetts SML. Hvordan Krigsskolen gjennomfører dette, er detaljert beskrevet i SOKS. Skikkethet som militær leder favner i praksis alt kadettene gjør i tiden på Krigsskolen. SML inkluderer også studietiden ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tjenesteuttalelsen brukes for å fremstille vurderingen av SML. Tjenesteuttalelsens elementer: lederskap generelt, ansvar, samarbeid og kommunikasjon, faglig dyktighet, vurdering, forvaltningsansvar, språkføring, kreativitet, mestring og helhetsoversikt er sentrale for å beskrive vurderingene gjort i SML. Karakteren i SML gis på tjenesteuttalelsens hovedinntrykk. Krigsskolen bruker tjenesteuttalelsen for fastsettelse av karakter fordi den nyttes som et felles vurderingsverktøy for alt personell i Forsvaret, og skal gi en helhetlig vurdering av den enkelte offiser. Det presiseres at det ikke er om å gjøre å foreta seg mest mulig, men å gjøre det man gjør på en troverdig og best mulig måte. Det er altså mulig å få beste karakter i SML uten eksempelvis å ha verv i Kadettsamfunnet. Karakteren i SML vil sammen med karakteren i de ulike emner gi grunnlaget for bestått bachelor og GOU-status. I praksis betyr dette at kadettene både må bestå eksamener og få bestått karakter i SML for å få GOU-status. Dersom en kadett vurderes til ikke å være skikket, vil han eller hun bli frabeordret. For å gjøre dette noe mer oversiktlig, deler vi tjenesten på Krigsskolen inn i fire områder. Disse konkurrerer ikke med hverandre, men er gjensidig forsterkende deler som følger hverandre side om side gjennom Krigsskoleutdanningen. Alle fire områdene tas hensyn til når SML skal vurderes. 1. Studier. Dette er utdanningen som foregår i emner som beskrevet i studiehåndboka, og som gir karakter på vitnemålet. 2. Forvaltning. Dette er nødvendig forvaltning av personell, materiell, økonomi, og EBA. Eksempler på kadettenes deltakelse er kull-admoff, DHO, IK/KK tjenesten, samt drift av ulike arrangement ved skolen. 3. Arbeids-/læringsmiljø. Dette er aktiviteter og tiltak for å sikre et godt arbeidsmiljø og trivsel for kadetter og ansatte. Kadettsamfunnet er en stor del av dette. 4. Kultur og tradisjoner. Dette er ivaretakelse av Krigsskolens og Hærens kultur og tradisjoner og oppdraget som Kongens livavdeling, herunder for eksempel Stortingets åpning, utvekslinger, takt- og tonekurs, tradisjonsbærere, oppstillinger og 17. mai. 16 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Offisersutviklingen - der SML og fagplanen møtes Offisersutvikling handler om å utvikle offiserskompetanse i interaksjon med selvkompetanse, faglig kompetanse og sosial kompetanse. Krigsskolen vurderer om den enkelte har oppnådd offiserskompetanse, og dermed om man er skikket som militær leder, gjennom tjenesteuttalelsen. Vurdering av SML skjer i teamet rundt kadetten og ved bruk av tjenesteuttalelsen. Det er teamet som sørger for at kadetten får prøvd seg på de riktige arenaer slik at han/hun får de riktige erfaringer. SML-vurderingen er en kontinuerlig prosess. Det gis foreløpig karakter i SML etter 4. semester. Utover dette er ambisjonen å gjennomføre statussamtaler etter hvert semester. Sjef for Studieseksjonen er ansvarlig for tjenesteuttalelsen og dermed ansvarlig for vurderingen om hvorvidt kadetten er skikket som militær leder. Vurderes kadetten til ikke å være skikket som militær leder, vil det bli behandlet i skoleråd (se kap. 14). Firgur 8.1: Vitnemål fra Krigsskolen Vitnemål fra Krigsskolen består av både skoleresultatene fra studiene og skikkethet som militær leder. SML omfavner områdene studier, forvaltning, arbeids- og læringsmiljø og kultur og tradisjoner. SKIKKETHET SOM MILITÆR LEDER (SML) 1. Studier 2. Forvaltning 3. Arbeids- og læringsmiljø 4. Kultur og tradisjoner VITNEMÅL FRA KRIGSSKOLEN STUDIENE (SKOLERESULTATER) STUDIEHÅNDBOK 17 INGENIØRFAG 9. Studiets oppbygning Dannelsesreisen Studiet kan beskrives som en individuell dannelsesreise hvor den enkelte skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som kreves av en offiser. Oppstart av første studieår starter med en sommerperiode der kadettene jobber med realfag. Hensikten med dette er å legge forholdene til rette for god måloppnåelse i realfagene de første semestrene. De første tre semestrene av studiet blir hovedsakelig gjennomført på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Emnene som avlegges ved HiOA er grunnleggende ingeniørfag, og inngår som fellesemner og programemner i studiet. I første semester blir kadettene også introdusert for emnet Lederutvikling ingeniør som er et gjennomgående emne ved Krigsskolen. Dette emnet legger til rette for god treningskultur, tilbakemeldingskultur, læringsmetoder, personlig utvikling og refleksjon, slik at kadettene kan identifisere hvor de står faglig, personlig og ledelsesmessig. Her legges grunnlaget for etablering av læringsgrupper og en tilværelse som kadett ved Krigsskolen. Emnet Lederutvikling ingeniør introduserer Forsvarets ledelsesfilosofi og kjerneverdier. Kadettene får et grunnlag i krigens natur og dynamikk, samt hvilke krav Forsvaret og samfunnet stiller til en offiser. Hensikten er at kadettene skal se seg selv som del av en større sammenheng og få et rasjonale for hva de skal lære videre. Dette gjennomføres også som ledd i forberedelsen til en mestringsperiode med vinterøvelse og stridskurs. Personlig utvikling sikres gjennom en lederutviklingskontrakt som oppdateres hvert semester. Når kadettene har opparbeidet et godt ingeniørfaglig nivå og blitt bedre kjent med seg selv som leder og de forventingene som stilles til dem, skal Krigsskolen presentere de nødvendige verktøyene som trengs for å virke både som kadett og offiser. I tillegg legges et metodisk grunnlag for videre læring og kunnskapsutvikling både i og etter endt utdanning. Dette gjøres blant annet gjennom veilederkurs og et kurs hvor kadetten får konkrete tilbakemeldinger på egen lederstil (mil 360). Oppdragsledelse bringer den personlige utviklingen et skritt videre og kadettene arbeider med rollen som troppssjef. Oppgavene utfordrer kadettenes lederskap, faglige kompetanse og personlige trygghet, samtidig som en ny språk- og kulturdimensjon setter svært høye krav til det å formidle fagstoff i lederrollen. Kadettene begynner med de tekniske spesialiseringsemnene som er unike for Krigsskolens ingeniørlinje og er spesielt utviklet for å gjøre kadettene i stand til virke som ingeniøroffiser. Kadettene spesialiserer seg i enten emnet Militær Geografi eller emnet Militær Anleggsteknikk. 18 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Når verktøyene er på plass, skal kadettene bruke dem til å lære å lede operasjoner, bidra som fagoffiser i en stab og drifte avdelinger. Kadettene planlegger og leder operasjonene Ingeniøroperasjon del 1 på Ørland hovedflystasjon og del 2 i USA. I denne delen av dannelsesreisen får Krigsskolen i oppdrag å deployere en avdeling til et konfliktområde for å gjennomføre operasjoner. Dette utfordrer begge studieretningene og det legges til rette for samarbeid på tvers av studieretningene. KS Operativ skal rekruttere og trene opp denne avdelingen, mens KS Ingeniør skal bruke sine tillærte tekniske spesialiseringsemner til å prosjektere og styrkebeskytte leiren de skal deployere til, og gjennomføre nødvendige lendevurderinger for å kunne gjennomføre operasjonene. Når kadettene har oppnådd generell offiserskompetanse og god ingeniørfaglig ballast gjennom hoveddelen av studiet, skal de fordype seg i en aktuell faglig problemformulering gjennom bacheloroppgaven. Hensikten er å kombinere de faglige kunnskapene, evnen til å formulere seg og sette sin rolle i en større kontekst gjennom komplekse utfordringer. I denne perioden skal kadettene trene samvirke med andre avdelinger under føringsøvelsen. I tillegg skal de utvikle en historisk oversikt innen eget fordypningsområde gjennom en studietur til Europa. Gjennom hele studiet jobber kadettene med egen utvikling, og ved endt studium skal hver av dem ha etablert en ledelsesfilosofi som setter dem i stand til å fungere i rollene troppssjef og stabsmedarbeider, og ta ansvar for å videreutvikle seg selv som offiser. 10. Studiets organisering Læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6) er bearbeidet og konkretisert til læringsutbytte for de ulike emnene. Disse emnene danner stammen i studiet. Deler av studiet gjennomføres ved HiOA, mens den profesjonsspesifikke og tekniske spesialiseringen foregår ved Krigsskolen. STUDIEHÅNDBOK 19 INGENIØRFAG STUDIET F KULL 2015-2018 EMNE STP EMNEANSVAR EMNEKODE Lederutvikling ingeniør 5 KS KSI15181 Fysikk og mekanikk 10 HiOA BYPE1100 Energi, miljø og kjemi 10 HiOA BYPE1300 Byggfaglig innføringsemne 10 HiOA BYPE1201 Matematikk 1000 10 HiOA BYFE1000 Konstruksjonslære 10 HiOA BYTS2300 Byggeteknikk 10 HiOA BYTS1400 Lederutvikling ingeniør 10 KS KSI15181 Geomatikk 10 KS KSI15182 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS2100 Matematikk 2000 10 HiOA BYPE2000 MilAnlegg/MilGeo 15 KS KSI15184/ KSI15185 Lederutvikling ingeniør 5 KS KSI15181 MilAnlegg/MilGeo 30 KS KSI15184/ KSI15185 Fordypning 25 KS KSI15186 Totalbelastning 180 1. studieår 2. studieår 3. studieår 20 KRIGSSKOLEN 2015-2016 KULL 2014-2017 EMNE STP EMNEANSVAR EMNEKODE Offisersutvikling (se SHB 2014-2015) 10 KS KSI14171 Byggematr. og betongdim. 10 HiOA BYTS2100 Konstruksjonslære 10 HiOA BYTS2300 Matematikk 2000 og statistikk 15 KS KSI14173 MilAnlegg/MilGeo 15 KS KSI14174/ KSI14175 Offisersutvikling (se SHB 2014-2015) 5 KS KSI14171 MilAnlegg/MilGeo 30 KS KSI14174/KSI14175 Fordypning 25 KS KSI14176 Totalbelastning 120 STP EMNEANSVAR EMNEKODE Offisersutvikling (se SHB 2013-2014) 5 KS KSI13161 MilAnlegg/MilGeo 30 KS KSI13164/KSI13165 Fordypning 25 KS KSI13166 Totalbelastning 60 2. studieår 3. studieår KULL 2013-2016 EMNE 3. studieår STUDIEHÅNDBOK 21 INGENIØRFAG Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå ved Krigsskolen Læringsutbyttene på emnenivå er avledet av læringsutbyttet på studieprogramnivå (se kap. 6). Læringsutbyttene på emnenivå er formulert slik at det skal være mulig å teste om de er oppnådd gjennom ulike vurderingsformer. Vurderinger i emnene skal sikre at kadettene har oppnådd læringsutbyttene. Vurderinger skjer gjennom eksamener, arbeidskrav og obligatoriske innleveringer og prøver som den enkelte faglærer kan pålegge uten at disse er beskrevet i SHB. For at et emne skal være bestått, må både eksamen og arbeidskravene i emnet være bestått. Krigsskolen har ulike typer arbeidskrav, og det er spesifisert under beskrivelsen av emnene hva slags type krav den enkelte aktivitet regnes som. • Eksamensforberedende innleveringer og krav. Disse må som hovedregel være bestått før kadetten kan meldes opp til eksamen. Hensikten er dels å avsjekke om kadetten er tilstrekkelig forberedt til å gå opp til eksamen, og dels om han/hun har oppnådd de læringsutbyttene i emnet som ikke måles direkte gjennom eksamen. For eksamensforberedende krav gjelder at man får flere muligheter til å bestå. • Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål. Krigsskolen har spesielt én arena for KSIng som anses å være essensiell for å oppnå offiserskompetanse, nemlig Stridskurs. Det gis mulighet for kontinuasjon, men det vil ikke bli gitt karakter i emnet Lederutvikling ingeniør, og dermed ikke utstedes vitnemål, før Stridskurset er gjennomført og bestått. Utsettelse kan kun gis ved erklæring fra Krigsskolens lege. • Andre krav. Disse kravene er ikke knyttet til eksamener og vitnemål, men til tjenesteuttalelsen og vurderingen av den enkeltes skikkethet som militær leder. Årlig fysisk test (3000 m), skytetest i 1.semester, samt alle obligatoriske prøver og aktiviteter som øvelser og undervisning, er å regne som krav. Det vil si at dersom man ikke leverer eller deltar på slik aktivitet vil dette være en sak for SML-rådet og kunne reflekteres i tjenesteuttalelsen. Det gis kun én karakter i hvert emne. Krigsskolen har grovt sett to ulike vurderingsformer: Avsluttende eksamen og mappevurdering. • Avsluttende eksamen kan gis som skole- og/eller hjemmeeksamen, og inneholde både muntlige, skriftlige og praktiske eksaminasjonsmåter. Avsluttende eksamen markerer at emnet er ferdig, og dokumenterer at kadettene har oppnådd de kunnskaper og ferdigheter som ligger i emnets læringsutbytter. 22 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • Mappevurdering gir mulighet til å vurdere den enkeltes utvikling og progresjon innenfor emnet. Det fremgår av den enkelte emnebeskrivelse hvilke innleveringer og tester som inngår i mappeeksamen. Samlet karakter på mappen gis ved emnets avslutning. Hvilke krav og eksamensformer som gjelder for det enkelte emne er presisert i emnebeskrivelsene. Reglement for gjennomføring av eksamen fremkommer i Eksamensreglementet (SOKS), og i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen beskrives kadettenes rettigheter knyttet til kontinuasjon og eventuell ny eksamen. Karakterene kadettene får ved Høgskolen i Oslo og Akershus inngår i kadettenes vitnemål ved Krigsskolen. Emner som avlegges ved HiOA følger høyskolens gjeldende studie- og eksamensreglement (forskrift om studier og eksamen, HiOA). Kadettene har selv ansvar for å sette seg inn i gjeldende reglement ved HiOA som finnes på HiOAs nettsider. Krigsskolen benytter karakterskalaene bestått / ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått – etter universitetslovens bestemmelser i § 3–9, 6. ledd. I SML-vurderingen brukes tjenesteuttalelsens vurderingsskala. Under norm regnes som ikke bestått. Digital læringsplattform Krigsskolen benytter læringsplattformen Its learning. Alle nye kadetter får tildelt brukertilgang til læringsplattformen ved skolestart, samt en individuell krigsskolen.no-mailadresse. Mye av læringsaktivitetene ved skolen støttes med digital dokumentasjon. Enkelte eksamener kan også gjennomføres ved bruk av læringsplattformen. STUDIEHÅNDBOK 23 INGENIØRFAG EMNER F 11. Beskrivelse av emnene LEDERUTVIKLING INGENIØR EMNEANSVARLIG Krigsskolen v/MLT STUDIEPOENG 20 SEMESTER Gjennom hele studiet. VURDERINGSFORM Prosjektoppgave ledelsesfilosofi. Skriftlig innlevering og muntlig presentasjon. Bestått/ ikke bestått. ARBEIDSKRAV Eksamensforberedende innlevering/krav: Mappeinnlevering militær trening (5.semester) Pakningsløp og styrketest (6.semester) Mestringsarenaer med krav til gjennomføring for å oppnå vitnemål: Stridskurs. Beskrivelse av emnet Emnet Lederutvikling ingeniør skal utvikle kadettens kapasitet til å være effektiv i lederroller og -prosesser. Emnet inkluderer temaer fra fagområdene lederutvikling og militær trening. Lederutvikling ingeniør er gjennomgående i hele studiet. Emnet skal i tillegg gi et teoretisk grunnlag om den militære profesjon. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: • utøve effektivt militært lederskap • bygge gode samarbeidsrelasjoner • beherske fysisk og mentalt krevende forhold • utvikle seg selv og andre, individuelt og i gruppe • vedlikeholde og videreutvikle fysisk kapasitet og grunnleggende soldatferdigheter • identifisere seg med Forsvarets verdigrunnlag og den militære profesjon Tema – lederutvikling Temaet har som overordnet målsetning å utvikle kadettens evne til å utøve effektivt militært lederskap. Lederutvikling legger til rette for personlig og sosial utvikling, samt tilegnelse av relevant fag- og oppdragsløsningskompetanse. Temaet lederutvikling er knyttet til alle øvingsaktiviteter og vil legge til rette for refleksjon både før, under og etter øvelser. Temaet starter med en innføring i den militære profesjonen. 24 KRIGSSKOLEN 2015-2016 LEDERUTVIKLING INGENIØR F Det faglige innholdet kan sorteres i to hovedkategorier: 1) lederskap, 2) mestring og personlig utvikling. Lederskap inkluderer å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og egenskaper relatert til lederrollen og -prosessen. Sentrale faglige elementer gir blant annet både bredde- og dybdeforståelse av lederrollen, med spesielt fokus på militært lederskap, ledelse og utvikling av andre, kommunikasjon og påvirkning, organisasjonskultur og konflikthåndtering. Mestring og personlig utvikling inkluderer å tilegne seg kunnskap, ferdigheter og egenskaper som gjør offiseren i stand til å håndtere egne tanker, følelser og handlinger, selv under ekstreme omgivelser. Selvinnsikt og -forståelse er viktig, herunder å kjenne sine styrker og svakheter som leder. Sentrale faglige elementer inkluderer blant annet stress, mestring, målsetting, selvregulering, endringsprosesser, bedømmelse og beslutning, personlighet og egenmotivasjon. Det gjennomføres 2-4 arbeidspakker hvert semester. Arbeidspakkene har varighet fra 1 dag til omtrent 2 uker. STUDIEHÅNDBOK 25 INGENIØRFAG LEDERUTVIKLING INGENIØR F Tema – militær idrett og trening (MIT) Hensikten med MIT er at kadettene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik at de som offiserer skal kunne ivareta egen og andres fysiske kapasitet og militære ferdigheter, i den hensikt å mestre kravene som profesjonen stiller. Kombinasjonen av den teoretiske og praktiske undervisningen er å gi kadettene et grunnlag for å forstå sammenhengen mellom fysisk kapasitet og militær prestasjonsevne. Kadettene skal kunne analysere oppdrag med tanke på behovet for fysisk kapasitet, i tillegg til å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere relevant fysisk trening for og nå ønsket nivå. Kadettene skal jevnlig arbeide med en mappe som skal inneholde ulike oppgaver med relevant teori og praksis fra undervisningen. Mappen skal også inneholde et gjennomgående refleksjonsnotat med utgangspunkt i treningsplaner og treningsdagbok. Denne mappen skal være et verktøy som skal ses i sammenheng med gapsanalysen og være et verktøy for veien videre etter Krigsskolen. Temaet er bygd opp med en naturlig progresjon hvor grunnleggende basistrening skal ligge i bunn, deretter ferdigheter og militærspesifikk trening i form av militær kamptrening (MKT). Tabell 11.1: Fysiske testkrav Det kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 for å bestå eksamen i 8 km pakningsløp. I styrke kreves minimum oppnådd poengskår på 2.0 i 4 av 5 deløvelser, og minimum poengsnitt på 2.0 for å bestå eksamen. For å oppnå karakter 6 må man ha et høyere snitt enn 5,5. Det samme gjelder for karakter B (>4,5), C osv. KARAKTER POENG 8 KM PAKKNINGSLØP HANG UPS PUSH UPS UTFALL SITUPS RYGGHEV MENN KVINNER MENN KVINNER MENN KVINNER MENN A 6 43:00:00 51:00:00 20 10 60 36 75 KVINNER BEGGE BEGGE 65 80 5.5 44:30:00 52:00:00 18 9 56 33 45 73 63 75 5 46:00:00 53:00:00 16 8 52 43 30 71 61 50 4.5 48:00:00 55:00:00 14 7 40 48 27 68 58 65 4 50:00:00 57:00:00 12 38 6 44 24 66 56 60 3.5 52:00:00 59:00:00 35 10 5 40 21 63 53 55 3 54:00:00 33 61:00:00 8 4 36 18 60 50 50 30 2.5 2 56:00:00 63:00:00 6 3 32 15 57 47 45 27 58:00:00 65:00:00 4 2 28 12 54 44 40 24 1.5 60:00:00 67:00:00 2 1 24 9 51 41 35 21 1 62:00:00 69:00:00 1 1 min 20 6 48 38 30 18 0.5 64:00:00 71:00:00 1 min 30 sek 16 3 45 35 25 15 0 Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere Dårligere B C D E F BESTÅTT 26 KRIGSSKOLEN 2015-2016 IKKE BESTÅTT Georg Austad / Forsvaret STUDIEHÅNDBOK 27 INGENIØRFAG FYSIKK OG MEKANIKK F FYSIKK OG MEKANIKK EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg, begge studieretninger EMNETYPE Programemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 1 VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 12 av 20 regneøvinger, (6 øvinger høstsemesteret og 6 vårsemesteret) • 2 av 3 lab.øvinger i mekanikk Beskrivelse av emnet Emnet består av to deler. Fysikkdelen skal kunne gi studentene grunnleggende fysikkfaglige kunnskaper og ferdigheter som er med på å legge et naturvitenskaplig fundament for arbeid med de teknologiske emnene. Mekanikkdelen gir en dypere innføring i den klassiske mekanikken enn det som dekkes av fysikkdelen og er basis for alle konstruksjonsemnene i studiet. Emnet gir grunnlag for videre statikkstudier Fysikkdelen omhandler: • Mekanikk som innebærer statikk og fasthetslære • Fluiddynamikk som innebærer lære om kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning • Termodynamikk som innebærer lære om varmekapasitet og varmeovergang • Bølgefysikk med hovedvekt på akustikk Mekanikkdelen omhandler: • Moment- og skjærkraftdiagrammer • Bjelketeori • Spenningsfordelinger • Deformasjonsberegninger Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 28 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Kunnskap Studenten: • har inngående forståelse av prinsippene i læren om krefter, likevekt og Hookes lov, bjelketeori, deformasjonsberegninger og spenningsfordelinger • har kunnskap om fluidstatikk og fluiddynamikk som innebærer lære om væsketrykk, kontinuitetsligningen og Bernoullis ligning • kan gjøre rede for Termodynamikkens 1. hovedlov • har kunnskap om begrepene varmekapasitet og varmeovergang • har kjennskap til fysikkbegreper innen temaet akustikk og kan bruke dette til å regne på oppførselen til lydbølger Ferdigheter Studenten: • kan beregne lagerreaksjoner i statisk bestemte konstruksjoner, samt kan tegne moment-, skjærkraft- og normalkraftdiagrammer og beregne spenningskomponenter i bjelker, staver (fagverk) og kabler • kan beregne trykkvariasjon i en strømmende væske samt strømningsmengde og strømningshastighet • kan regne ut overføring av varmeenergi (termisk konduktivitet) • kan regne på bølger (som omfatter blant annet refleksjon, absorbsjon, forplantningshastighet og intensitet) • har grunnleggende ferdigheter i laboratoriearbeid, rapportering og resultatpresentasjon Generell kompetanse Studenten: • kan anvende kunnskapen og ferdighetene på praktiske fysikkproblemstillinger innen mekanikk • kan gjøre statiske beregninger som grunnlag for prosjektering av konstruksjonselementer Arbeids- og undervisningsformer Auditorieundervisning og obligatoriske regneøvinger med veiledning på sal. Obligatorisk laboratorieøving. Hjelpemidler til eksamen Ingen Pensum Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 393 sider. Vollen, Ø., Mekanikk, Hydraulikk, nki-forlaget, 50 sider. Grøn, Ø., Kompendium i termodynamikk, HiOA 70 sider Grøn, Ø., Notat i akustikk, HiOA 40 sider Totalt 553 sider STUDIEHÅNDBOK 29 INGENIØRFAG ENERGI, MILJØ OG KJEMI F ENERGI, MILJØ OG KJEMI EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – energi og miljø Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg, begge studieretninger EMNETYPE Fellesemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 1 VURDERINGSFORM Prosjektarbeid, teller 20 % Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, teller 80 % Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 8 av 10 elektroniske innleveringer a 1 time • 1 delrapport i tilknytning til prosjektarbeid a 6 timer Beskrivelse av emnet Gjennom dette emnet vil studenten tilegne seg grunnleggende kunnskap i kjemi og termokjemi. Studenten vil også tilegne seg innsikt i de ressursutfordringene samfunnet står overfor og hvordan disse kan løses, og kunne anvende kjemikunnskaper ved miljøvurderinger. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan: • beskrive oppbygning av atomer og molekyler • forstå kjemiske likninger og støkiometri • forklare fysiske egenskaper ved gasser • gjøre rede for periodesystemet 30 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • forklare kjemisk binding og molekylstruktur i faste stoff (metaller, halvledere, polymere, krystallinske stoff ) • definere termodynamikkens 1., 2. og 3. lov • definere energibegreper, indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi • forstå kjemisk likevekt (gasslikevekter, fellingsreaksjoner, syre-base likevekter) • beskrive elektrokjemi (galvaniske celler, korrosjon og elektrolyseceller) • beskrive miljøaspekter (ressursbruk, utslipp, avfall m.m.) • gjøre rede for miljøstyring • beskrive livsløpsvurderinger og miljømerking • beskrive standarder for miljøarbeid Ferdigheter Studenten kan: • utføre enkle kjemiske beregninger innen støkiometri • utføre beregninger med tilstandslikningen for ideelle gasser • utføre energiberegninger med indre energi, entalpi, Gibbs energi og entropi • utføre enkle kjemiske beregninger innen elektrokjemi, som beregninger av cellepotensial og enkle beregninger av strømmengde, forbruk og produksjon av kjemikalier ved elektrolyse • utføre enkle beregninger av reaktanter og produkter tilstede i en kjemisk likevekt • gjennomføre en miljøvurdering av et bygg Generell kompetanse Studenten kan: • kommunisere med kjemikere om temaer knyttet til materialkunnskap, termodynamikk, og elektrokjemi • planlegge og gjennomføre en miljøkartlegging av en bedrift eller et prosjekt • presentere, skriftlig resultatet av en miljøkartlegging for ingeniører Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, prosjektarbeid, lærerstyrte øvinger og øvinger med hjelp fra studentassistenter. Noen av forelesningene vil være gjesteforelesninger i miljøemner i forbindelse med prosjektoppgaven Hjelpemidler ved eksamen 1. Alle 2. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk STUDIEHÅNDBOK 31 INGENIØRFAG Pensum Brown, L. & Holme, T. (2015). Chemistry for Engineering students. (3. utg.). Canada Belmont: Brooks/Cole Cengage Learning (ca. 400 sider) Læremateriell for miljødelen oppgis ved kursstart. Ca. 100 sider. Totalt: ca. 500 sider. Støttelitteratur Standard Norge (2013) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Boligbygninger (NS 3700:2013). Lysaker. Standard Norge Standard Norge (2012) Kriterier for passivhus og lavenergibygninger – Yrkesbygninger (NS 3701:2012). Lysaker. Standard Norge 32 KRIGSSKOLEN 2015-2016 BYGGFAGLIG INNFØRING F BYGGFAGLIG INNFØRING EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg, begge studieretninger Bachelorstudium i ingeniørfag – energi og miljø EMNETYPE Fellesemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 1 VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 1 lab kurs i BIM-modellering i Revit (12 timer). Evnen til å modellere er nødvendig for å kunne gjennomføre prosjektet. • Prosjektarbeid i gruppe med 5 delinnlevinger, 90 timer Beskrivelse av emnet Emnet skal gjøre studentene kjent med ingeniørers arbeidsmåter med tanke på samarbeid, organisering, muntlig, skriftlig og visuell (3D) kommunikasjon - alt med en byggfaglig forankring. Studentene får kunnskap om og utvikler ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende byggetekniske løsninger. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskaper om: • bygningsfysiske temaer som innemiljø, varmeisolering, fukt, lydisolering og brannsikring • bæresystemer og konstruksjonsprinsipper for trehus • metoder for muntlig, skriftlig og visuell kommunikasjon og presentasjon STUDIEHÅNDBOK 33 INGENIØRFAG Ferdigheter Studenten kan: • arbeide i prosjekt • foreta faktainnsamling, analysere, designe, implementere og anvende de teknologier som trengs for å løse konkrete tverrfaglige oppgaver • planlegge og prosjektere enkle konstruksjoner i trehus • utføre enkle varme- og fukttransportberegninger for bygningsdeler • fremstille enkle byggetekniske tegninger ved hjelp av BIM-verktøy. • presentere resultater ved hjelp av tegninger, skriftlige rapporter og muntlige presentasjoner. Generell kompetanse Studenten kan: • samarbeide med og ha respekt for andre profesjoners roller i en prosjekteringsprosess • finne frem til regelverk, anvisninger og dokumentasjon • identifisere bærekraftig utførelse av egen profesjon, med vekt på energi og miljø • kommunisere via og tolke enkle 2- og 3D tegninger Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger, prosjektarbeid og datalab i modellering ved hjelp av BIM-verktøy.. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Pensum Trehus (Håndbok 5, 2014 ). SINTEF Byggforsk. s 7-81, 161-166, 177-180, 184-190, 223-227, 241-243, 251-255, 258-261, 333-347, 371-425. (ca 170 s.) Opsahl, M., Derås, S., Tollnes, (2015). BygningsInformasjonsModellering. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for Teknologi, kunst og design. (ca 160 s., revideres våren 2015) Anda S. og Bjelland A. S. Fra passivhus til plusshus. Fagbokforlaget (128 s.) Totalt ca 460 sider. 34 KRIGSSKOLEN 2015-2016 MATEMATIKK 1000 F MATEMATIKK 1000 EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag EMNETYPE Fellesemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 2 VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 4 obligatoriske innleveringer må være godkjent. De obligatoriske innleveringene vil basere seg på bruk av programvare. Beskrivelse av emnet Ved å arbeide med emnet, vil studentene opparbeide innsikt i deler av matematikken som står sentralt når man skal modellere tekniske og naturvitenskapelige systemer og prosesser. Temaene som tas opp inngår i ingeniørutdanninger over hele verden. Temaene er nødvendige for at ingeniører skal kunne faglig kommunisere effektivt og presist, og for at de skal kunne delta i faglige diskusjoner. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i jobbsituasjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Ferdigheter • anvende den deriverte til å modellere og analysere dynamiske systemer Kunnskap: Dette krever at studentene kan • regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte ved å bruke analytiske metoder og sammenlikne svaret med numeriske verdier • ta utgangspunkt i definisjonene av den deriverte og av det bestemte integralet og gjøre rede for hvordan man kan bestemme tilnærmede verdier av disse numerisk • gjøre rede for det ubestemte integralet som antiderivert STUDIEHÅNDBOK 35 INGENIØRFAG • • • • • • bruke den deriverte til å løse optimaliseringsproblemer • forklare hvordan man kan bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal, volum, arealmoment, ladning eller andre størrelser. drøfte ideene bak noen analytiske og numeriske metoder som brukes for å løse differensiallikninger sette opp og løse differensiallikninger og differenslikninger for praktiske problemer som er relevante innen eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan • gjøre rede for analytiske og numeriske løsningsmetoder for første ordens differensiallikninger som for eksempel separasjon av variable, retningsfelt og Eulers metode • regne med komplekse tall • løse homogene og inhomogene andre ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter, både med reelle og komplekse løsninger av den karakteristiske likningen drøfte metoder for å løse lineære likningssystemer ved hjelp av matriseregning og drøfte numeriske metoder for å løse likninger sette opp og løse likninger for praktiske problemer fra eget fagområde Kunnskap: Dette krever at studentene kan • regne med vektorer, matriser og determinanter • overføre totalmatriser for likningssystemer til redusert trappeform • invertere matriser • gjøre rede for antall løsninger til et lineært likningssystem • bruke matriser til å beskrive lineære transformasjoner • løse likninger ved for eksempel halveringsmetoden, sekantmetoden og Newtons metode. drøfte hvordan Taylor-polynomer kan benyttes til å tilpasse funksjoner og hvordan tilpassingen blir mer nøyaktig ved å ta med flere ledd i polynomet Kunnskap: Dette krever at studentene kan • regne ut Taylor-polynomer ved bruk av Taylors formel • forenkle problem ved lineær tilnærming • vurdere feilen i tilpassingen ved bruk av restledd Generell kompetanse: • overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses – analytisk eller numerisk • skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon • bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt • bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger 36 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger • vurdere resultater fra matematiske beregninger og implementere grunnleggende numeriske algoritmer ved å bruke tilordning, for-løkker, if-tester, while-løkker og liknende, og forklare sentrale begreper som iterasjon og konvergens. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir presentert. Noe av undervisningen vil foregå som øving i problemløsing, hvor bruk av numerisk programvare naturlig vil inngå. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner og samarbeid, samt individuell øving i å løse oppgaver. Mellom de timeplanlagte arbeidsøktene er det nødvendig å arbeide individuelt med oppgaveregning og litteraturstudier. Hjelpemidler ved eksamen Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Pensum Lay: Linear Algebra and its Applications (4 ed.). Prentice Hall. Deler av kapittel 1, 2, 3 i alt 120 sider. Lorentzen, L. , Hole, A. & Lindstrøm, T: Kalkulus. Universitetsforlaget. Deler av kapittel 1 – 6 og A3, i alt ca 140 sider. Notater på Fronter. Ukjent antall sider. Totalt antall sider: 260 + notater. STUDIEHÅNDBOK 37 INGENIØRFAG BYGGETEKNIKK F BYGGETEKNIKK EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg, begge studieretninger EMNETYPE Programemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 2 VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 2 innlevering knyttet til opplæring i Revit 8 timer • 3 individuelle innleveringer, håndtegning av byggdetaljer. 9 timer • Prosjektarbeid i gruppe med 3 delinnleveringer 20 timer Beskrivelse av emnet Emnet vil gi studentene kunnskap til å forstå og utføre ulike typer byggetekniske tegninger, kunnskaper i byggetekniske prinsipp, materialvalg og detaljløsninger med hovedvekt på boliger i tre og hvorfor disse løsningene er valgt. Emnet skal også gi studentene kunnskaper om anvendelse av datateknologi og videreutvikle ferdighet i å fremstille tegninger ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer. Forkunnskapskrav Før eksamen i BYTS1400 Byggeteknikk kan avlegges, må emne BYFE1200 Byggfaglig innføring være bestått. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: • kan prinsippene for tegningsfremstilling manuelt og ved hjelp av moderne BIM-verktøy • har kunnskap om aktuelle konstruksjonsløsninger og materialer med hovedvekt på småhusbebyggelse i tre 38 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • har kunnskap om strukturell oppbygging av NS 3420 og NS 3451 Ferdigheter Studenten: • kan utføre manuelle tegninger av enkle legemer i vanlige projeksjoner • kan fremstille ulike byggetekniske tegninger både manuelt og ved hjelp av 3D-modelleringsprogrammer • kan gjøre valg av materialer, løsninger og komponenter for småhusbebyggelse i tre og gi begrunnelse for hvorfor disse løsningene er valgt • kan utarbeide en postbeskrivelse etter NS3420 og beregne byggekostnader ved hjelp av BIM-teknologi Generell kompetanse Studenten: • kan velge, begrunne, presentere og diskutere faglige valg av byggematerialer og – løsninger for småhusbebyggelse i tre Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger og prosjektarbeid. Prosjektarbeid i gruppe der studentene skal videreføre BIM-modellen utført i emnet BYFE1200 Byggfaglig innføring. Hjelpemidler til eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Pensum R.E. Magnussen, Byggetegning, NKI-forlaget, 150 sider K.M. Viestad, Innføring i konstruksjons- og projeksjonstegning, Gyldendal 70 sider Håndbok 5 Trehus, Sintef Byggforsk, 2014, side 93-331, 238 sider Studieveiledning i byggesystemer og bruk av elektronisk kalkulasjonsverktøy etter NS3420, HiOA, 2015, 100 sider NS 3420-1 og NS3451 50 sider Totalt 608 sider STUDIEHÅNDBOK 39 INGENIØRFAG KONSTRUKSJONSLÆRE F KONSTRUKSJONSLÆRE EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg EMNETYPE Programemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 2 (vår 2016 for kull 2015), 3 (høst 2015 for kull 2014) VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 8 av 10 øvingsoppgaver må være bestått, 30 timer Beskrivelse av emnet I emnet gjennomgås utfyllende deler av den grunnleggende mekanikken, behandling av statisk ubestemte konstruksjoner med ulike metoder, samt virkemåten til ulike konstruksjoner. Enhetslastmetoden og betydning av stivhet er sentralt. Videre gjennomgås alle de vanligste konstruksjons-elementer i ulike bæresystemer. Nødvendige punkter fra NS-EN 1990 og 1991 gjennomgås for å gi grunnlaget for dimensjoneringsprosessen. Videre er vindavstivning og temperaturbelastninger del av emnet. Bygger på emner fra 1. studieår. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: • har inngående kunnskap om beregningsmetoder av statisk ubestemte VS bestemte konstruksjoner • har bred kunnskap om vanlige konstruksjoners virkemåte • har kjennskap til dimensjoneringsprosessen og aktuelle standarder • kjenner til prinsippene for avstivning • har kunnskap om virkningen av temperaturendring på konstruksjoner 40 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Ferdigheter Studenten: • kan anvende enhetslastmetoden ved beregning av en og to gangs statisk ubestemte konstruksjoner og beregne deformasjoner ved hjelp av reduksjonssetningen • kan beregne rammer ved hjelp av momentfordeling (Cross) • kan regne på ulike konstruksjoner ved bruk av likevektsbetraktninger • kan legge inn fornuftig vindavstivning og beregne denne • kan finne fram til aktuelle snø- og vindlaster iht standardene • kan beregne virkningen av temperaturbelastning på enkle konstruksjoner Generell kompetanse Studenten: • kan utføre statiske beregninger av enkle statisk ubestemte konstruksjoner • kan planlegge og gjennomføre første fase i prosjekteringen av et bygg, dvs fram til selve dimensjoneringen (i f.eks betong, stål og tre). • kan vurdere og analysere ulike bæresystemer Arbeid- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Hjelpemidler til eksamen Hjelpemidler som ligger vedlagt eksamensoppgaven, skrive- og tegnesaker, og håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum: Deler av NS-EN 1990 og 1991, 30 sider Larsen, Per Kr. (2004) Konstruksjonsteknikk, -Laster og bæresystemer Tapir akademiske forlag, 200 sider Deler av Vollen, Ø., Mekanikk for ingeniører, Statikk og fasthetslære, nki-forlaget, 50 sider. Diverse mindre kompendier lagt på Fronter, 50 sider Totalt 330 sider STUDIEHÅNDBOK 41 INGENIØRFAG GEOMATIKK F GEOMATIKK EMNEANSVARLIG Krigsskolen v/MI EMNETYPE Valgfritt emne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 3 VURDERINGSFORM Avsluttende muntlig eksamen. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Eksamensforberedende innleveringer/krav: • 5 godkjente obligatoriske innleveringer Beskrivelse av emnet Emnet skal gi kadetten grunnleggende kunnskaper om geomatikk som fag. Det legges stor vekt på teoretiske problemstillinger, samtidig som det benyttes ulike tekniske hjelpemidler og programvare for å gi kadetten grunnleggende praktiske ferdigheter. Kunnskap og ferdigheter som kadetten opparbeider seg i emnet, danner grunnlag for spesialiseringsemnene MilGeo og MilAnlegg. Kadetten må påberegne obligatoriske innleveringer i emnet. Emnet er sammensatt av følgende temaer: • Geodetisk grunnlag • Koordinatsystemer • GNSS (Global Navigation Satellite System) • GIS-prinsipper • GIS-programvare (ArcGIS, NorBMS og NORCCIS) • Grunnleggende kartografi • Introduksjon til fjernmåling • Grunnleggende landmåling Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: • beskrive geomatikkfagets historie og samfunnspåvirkning • forstå det geodetiske grunnlaget og prinsipper for ulike koordinatsystemer • forklare den generelle oppbygningen av et satellittposisjoneringssystem og ulike metoder for posisjonsbestemmelse 42 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • beskrive geografiske informasjonssystemer (GIS) på et konseptuelt nivå kunne anvende grunnleggende funksjoner i GIS-programvare. • forklare grunnprinsippene for representasjon av geografiske data og kartografisk kommunikasjon • beskrive ulike kapasiteter innen fjernmåling og deres anvendelsesområder • beskrive ulike dataformater for geografisk informasjon og referere til relevante kvalitetsfaktorer • beskrive og utføre vanlige digitale bildebehandlingsmetoder • tilrettelegge og gjennomføre eksport, utskrift og distribusjon av digitale kartprodukter • anvende grunnleggende metoder og utstyr for moderne landmåling STUDIEHÅNDBOK 43 INGENIØRFAG BYGGEMATERIALER OG BETONGDIMENSJONERING F BYGGEMATERIALER OG BETONGDIMENSJONERING EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg EMNETYPE Programemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 3 VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 9 øvinger og laboratoriearbeid (4 frammøter) med tilhørende rapport må være godkjent Beskrivelse av emnet Emnet består av to deler. Byggematerialdelen vil gi en grunnleggende teoretisk og anvendelsesorientert kunnskap om de viktigste bygningsmaterialene betong, stål og tre. Undervisningen vil omfatte: Materialers sammensetning, struktur og oppbygging, viktige egenskaper i forhold til funksjoner og anvendelser for materialene som styrke, bygningsfysiske egenskaper, bestandighet, nedbrytingsprosesser, produksjon og anvendelser, materialprøving, miljøforhold samt valg av materialer. I betongdelen benyttes NS-EN 1992-1-1 (Ny Norsk Standard/Eurokode) for å kunne dimensjonere de vanligste slakkarmerte konstruksjonselementer. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap • gjøre rede for produktspekter, bruksområder, fremstillingsmetoder og materialprøvingsmetoder for våre vanligste byggematerialer tre, stål og betong. • gjøre rede for risiko for helse og miljø som er forbundet med bruk av de enkelte byggematerialene • kjenner grunnlaget for og teorien bak dimensjonering av slakkarmerte konstruksjonselementer for moment, skjærkraft og aksiallast 44 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Ferdigheter • tolke standard betegnelser for materialkvalitet og bedømme byggematerialers karakteristiske egenskaper • dokumentere at valgt materiale er i samsvar med gjeldende rammebetingelser • utføre materialprøving i henhold til standardiserte prosedyrer • vurdere den praktiske gjennomføring av arbeider som er av betydning for å ivareta de materialtekniske egenskapene • dimensjonere de vanligste konstruksjonselementene i slakkarmert betong iht NS-EN 1992. Generell kompetanse • gjøre fornuftige materialvalg ut fra en helhetsvurdering av de mange krav som stilles fra brukere og myndigheter • prosjektere enkle konstruksjoner og bygg i betong Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning til utgitte øvinger. Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Pensum • Gjerp/Opsahl/Smeplass, Grunnleggende betonglære, Byggenæringens Forlag. 162 sider • Håndbok 5 Trehus, 2014, s 86-93, 8 sider. Kompendium om stålmaterialer, 23 sider • NS-EN 1992-1-1, ca 30 utvalgte sider • Dimensjonering av bjelker, dekker, korte og slanke søyler, fundamenter, konsoller og partielt belastete flater. Kjennskap til flatdekker og torsjon. • Stoffet dekkes av diverse småkompendier, forelesningsnotater og eksempler på Fronter og/eller i følgende lærebøker: ca 100 sider • Svein I. Sørensen (2010) Betongkonstruksjoner, armert betong og spennbetong Tapir akademiske forlag, 2010) 170 sider (ikke spennbetongdelen) • Norsk Betongforening, Kompendium nr. 5 av Dr.ing. Thore Hagberg: • Prosjektering av betongkonstruksjoner etter NS-EN 1992-1-1 (ca 150 sider av 235) STUDIEHÅNDBOK 45 INGENIØRFAG MATEMATIKK 2000 OG STATISTIKK F MATEMATIKK 2000 OG STATISTIKK (KULL 2014-2017) EMNEANSVARLIG Krigsskolen v/Kjell Aanensen EMNETYPE Programemne STUDIEPOENG 15 SEMESTER 3 (Kull 2014-2017) VURDERINGSFORM Avsluttende eksamen: • 5 timers skriftlig eksamen i matematikk 2000 • 4 timer skriftlig eksamen i statistikk Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: • anvende grunnleggende kunnskaper i matematikk på en integrert måte i ingeniørfaglige problemløsninger. Beskrivelse av emnet Kadettene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i matematikk for beregninger i byggfag. De skal lære metoder i rekketeorien for å løse problemer som er vanskelig å håndtere eksakt. Kadettene skal kunne løse alle typer algebraiske likninger av 2. orden, inkludert de med komplekse røtter. De skal kunne forstå og beregne sentrale størrelser knyttet til funksjoner av flere variable og benytte dette i forbindelse med målefeil. Statistikk skal bidra til økt forståelse for riktig informasjonsbehandling. Emnet skal gjøre kadettene bedre i stand til å anvende statistiske metoder på relevante praktiske problemer. Emnet skal også lette forståelsen av og være et bindeledd til andre emner der statistiske metoder brukes. Emnet består av forelesninger (50 %) og øvinger med faglærer (50 %). Emnet består av følgende tema: • Komplekse tall • Løse 2. ordens differensiallikninger med konstante koeffisienter. Konvergens av rekker, forholdstest, Leibniz’ test for alternerende rekker 46 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • Potensrekkeutvikling av funksjoner. Taylorpolynomer med restledd. Linearisering • Derivere og integrere potensrekker leddvis • Forstå betydningen av og kunne beregne partielt derivert, retningsderivert og gradient av funksjoner av flere variable, skissere grafer og nivåkurver samt bestemme likningen for tangentplan til flater i rommet • Bruke totalt differensial i forbindelse med målefeil og usikkerhet • Beregne og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av flere variable, bestemme absolutte ekstremalpunkter på randen av lukkede områder • Fourierekker • Deskriptiv statistikk • Grunnleggende sannsynlighetsregning • Diskrete og kontinuerlige fordelinger • Hypotesetesting, lineær regresjonsanalyse og enkel korrelasjonsanalyse Hjelpemidler ved eksamen Utdelt formelark. Formler og tabeller av John Haugan. Tom håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. STUDIEHÅNDBOK 47 INGENIØRFAG MATEMATIKK 2000 F MATEMATIKK 2000 (KULL 2015-2018) EMNEANSVARLIG HiOA STUDIEPROGRAMMET EMNET INNGÅR I Bachelorstudium i ingeniørfag – bygg EMNETYPE Programemne STUDIEPOENG 10 SEMESTER 4 VURDERINGSFORM Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Bokstavkarakter (A-F) ARBEIDSKRAV Må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: • 3 arbeider. Beskrivelse av emnet Dette emnet skal sammen med Matematikk 1000 gi studenten forståelse for matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser, spesielt innen kjemiske fag. Arbeidet med emnet vil gi øvelse i å bruke matematisk programvare for å gjøre studentene i stand til å utføre beregninger i en jobbsituasjon. Emnet bygger på BYFE1000 Matematikk 1000. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan: Kunnskap • bruke lineær algebra til å finne egenverdier og løse systemer av differensiallikninger • gjøre rede for konvergensbegrepet og metoder for å bestemme konvergens • gjøre rede for potensrekkeutvikling av funksjoner og tilnærming ved Taylorpolynomer • drøfte funksjoner av flere variable og anvende partielt derivert på ulike problemstillinger Ferdigheter • beregne egenvektorer og diagonalisere matriser • anvende diagonalisering av matriser til å løse systemer av differensiallikninger 48 KRIGSSKOLEN 2015-2016 • bestemme konvergens av rekker med bl.a. forholdstesten, samt kunne derivere og integrere potensrekker leddvis • finne Maclaurinrekker og tilnærmingspolynomer til kjente funksjoner og bruke Taylorpolynomer til å finne tilnærmingsverdier for integraler og grenseverdier • beskrive og drøfte funksjoner av flere variable bl.a. ved bruk av nivåkurver og partielle deriverte • anvende lineær tilnærming og totalt differensial for funksjoner i flere variable til å bestemme målefeil og usikkerhet • bestemme og klassifisere kritiske punkter til funksjoner av to variable • anvende matematikkverktøy på matriser, rekker og funksjoner av to variable Generell kompetanse • identifisere sammenhengen mellom matematikk og eget ingeniørfag • overføre et praktisk problem fra eget fagområde til matematisk form, slik at det kan løses – analytisk eller numerisk • bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt Arbeids- og undervisningsformer Fellesforelesning og øvingstimer. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer. Hjelpemidler Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Pensum Lorentzen/Hole/Lindstrøm: Kalkulus, Universitetsforlaget. Kap. 7.1-7.9, 10.1-10.8, i alt 120 sider. Nytt pensum er under vurdering : Gulbrandsen/Kleppe/Kro/Vatne: Matematikk for ingeniørfag – med numeriske beregninger. Gyldendal akademisk. Notater delt ut av lærer. Lay: Linear Algebra and its Applications, Pearson Education, Kap.2.1, 3.1-3.3, 5.1-5.3, 5.7, I alt 65 sider STUDIEHÅNDBOK 49 INGENIØRFAG MILITÆR ANLEGGSTEKNIKK (MILANLEGG) F MILITÆR ANLEGGSTEKNIKK (MILANLEGG) EMNEANSVARLIG Krigsskolen v/MI EMNETYPE Teknisk spesialiseringsemne STUDIEPOENG 45 SEMESTER 4 og 5 VURDERINGSFORM Mappevurdering bestående av: • Ett tverrfaglig prosjekt der de underviste temaene inngår. Her må fagområdene geoteknikk, konstruksjon og dimensjonering, byggteknikk og militær etablering være bestått. Prosjektet vil bestå av 2 deler, der del 1 leveres inn på slutten av semester 4 og del 2 leveres inn på slutten av semester 5. Innleveringer i forbindelse med hver av praksisarenaene, med tilhørende refleksjonsnotat. Bokstavkarakterer (A-F) ARBEIDSKRAV Eksamensforberedende innleveringer/krav: • 80% av eksamensforberedende innleveringer må være godkjente. • En godkjent føring fra en av de tre store praktiske arenaene. • Militær broprosjektering må bestås. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: • prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur • lede militæringeniøroperasjoner Beskrivelse av emnet Emnet omfatter geoteknikk, konstruksjon og dimensjonering, byggeteknikk, grunnarbeid, militær bruprosjektering, prosjektering av militærefeltveier, militær etablering, engelsk og ADR (Airfield damage repair). Emnet organiseres med sikte på å gi kadettene kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse som kreves for å fungere som en ingeniøroffiser i en militæravdeling. Hovedfokuset i emnet er å prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur, i tillegg til å lede militære ingeniøroperasjoner. Kadettene må påberegne innleveringer på både norsk og engelsk innenfor de ulike temaene. Gjennom emnet utfordres kadetten i å reflektere over profesjonsgrunnlaget som gis i emnet Lederutvikling ingeniør. Det gis i tillegg en grunnleggende teoretisk plattform 50 KRIGSSKOLEN 2015-2016 innenfor etikk og jus, hvor hensikten også er å skape et refleksjonsgrunnlag for de store praksisarenaene. Kadetten skal som nevnt beherske engelsk som arbeidsspråk hvor de vil få tilført et teoretisk grunnlag før de benytter dette i emnets temaer og praksisarenaer. Det benyttes tre store praktiske arenaer i emnet: Ingeniøroperasjon del 1 og 2, samt feltøvelse MilAnlegg. Under Ingeniøroperasjon del 1 skal kadettene på selvstendig vis lede en flernasjonal prosjektorganisasjon der de skal planlegge, organisere, følge opp og realisere ulike militære bygg-, anlegg- og MilGeo-prosjekter. Øvelsen gjennomføres på Ørland Hovedflystasjon og varer i fire uker. Ingeniøroperasjon del 2 skal simulere en oppsettingsperiode og en deployering til en internasjonal operasjon. Kadettene skal utgjøre et ingeniørbidrag og løse ingeniøroperative oppdrag. Øvelsen gjennomføres i USA og varer i to uker. Feltøvelse MilAnlegg skal gi kadettene innsikt i arbeidsoppgavene til en ingeniøroffiser. Øvelsen foregår i over to uker i samarbeid med Maskin- og konstruksjonskompaniet (Ingeniørbataljonen) på Eggemoen. Kadetten blir satt til å løse forskjellige nasjonale ingeniøroppdrag. I tillegg nyttes det et felles generisk scenario for begge studieretningene (KSIng og KSO) som har til hensikt å oppnå en virkelighetsnær forståelse av offiserens oppgaver. Scenarioet har også til hensikt å knytte studieprogrammene tettere sammen, slik at kadettene ser en større helhet i profesjonen. Med generisk scenario menes et operasjonsområde av sikkerhetspolitisk betydning, der det er sannsynlig at norske styrker deltar. Hensikten med scenarioet er å gi kadettene mentale modeller av fremtiden, og et verktøy for beskrive hvilke mekanismer som påvirker, endrer og utvikler en militær organisasjon og hvilke oppgaver som tildeles en ingeniøroffiser. Scenarioet utgjør en kontekst hvor profesjonsutøveren kan anvende generell kunnskap. Emnet består av følgende temaer: • Prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur • Lede militære ingeniøroperasjoner Tema 1: Prosjektere, etablere og sikre militær infrastruktur Tema 1 inneholder fagene: geoteknikk, konstruksjon og dimensjonering, byggeteknikk, grunnarbeid, militær bruprosjektering, prosjektering av militærefeltveier, militær etablering, engelsk og ADR. STUDIEHÅNDBOK 51 INGENIØRFAG Etter fullført tema 1 kan offiseren innenfor læringsutbyttene kunnskap, ferdighet og generell kompetanse: Kunnskap • analysere et trusselbilde for å finne risiko og sårbarheter for militær infrastruktur. • planlegge og beskrive sikring og beskyttelse av militær infrastruktur og personell. • klassifisere jordartenes mekaniske og byggetekniske egenskaper og beregne vannstrømning og drenering av vann i et operasjonsområde. • dimensjonere militære feltveier og standard Bailey bru ved ulike grunnforhold • dimensjonere åpne grøfter og kanaler, kulverter og lukkede rørgrøfter i forbindelse med militær infrastruktur. • analysere og velge bygningsdesign og konstruksjonstype ut fra operasjonsområde. • analysere laster, lastkombinasjoner og lastvirkninger i forskjellige operasjonsområder. • dimensjonere bjelker, søyler og forbindelser (bolter, sveiser ol) i stål og tre • dimensjonere plater på mark og fundamenter i betong i forbindelse med militær infrastruktur. Ferdighet • gjennomføre geotekniske feltundersøkelser i et operasjonsområde. • produsere tegninger og beskrivelser for militær infrastruktur Generell kompetanse • foreta vurderinger av bæreevne, jordtrykk, setninger, stabilitet og vannstrømning i et operasjonsområde. • prosjektere bygninger og konstruksjoner i stål og tre, eller forsterke eksisterende bygninger. • prosjektere og lede etablering og vedlikehold av åpne grøfter og kanaler, kulverter og lukkede rørgrøfter i forbindelse med militær infrastruktur • prosjektere oppsett av en standard Bailey bru og etablering og vedlikehold av militære feltveier. Tema 2: Lede militære ingeniøroperasjoner Tema 2 inneholder praksisarenaene: • Ingeniøroperasjon del 1 og del 2 • Feltøvelse MilAnlegg. 52 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Etter fullført tema 2 har offiseren følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdighet og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: • kjenner til det teoretiske grunnlaget for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av ingeniøroperasjoner. Ferdighet Studenten: • behersker begrepene og metodene knyttet til styring og ledelse av MilAnlegg-prosjekter • kjenner til Forsvarets ADR konsept og kan utføre enkle ADR-oppdrag. Generell kompetanse Studenten: • planlegge, lede og gjennomføre en ingeniøroperasjon i et internasjonalt miljø og vurdere om det har blitt utført på en hensiktsmessig måte. • være bevist den historiske utviklingen innen eget fagområde. Arbeids og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformer er forelesninger, øvingsoppgaver, prosjektarbeid og praktiske arenaer. Der prosjektarbeid og arbeid med refleksjonsnotater fra de praktiske arenaene skal inn i en mappe. STUDIEHÅNDBOK 53 INGENIØRFAG MILITÆR GEOGRAFI (MILGEO) F MILITÆR GEOGRAFI (MILGEO) EMNEANSVARLIG Krigsskolen v/MI EMNETYPE Teknisk spesialiseringsemne STUDIEPOENG 45 SEMESTER 4 og 5 VURDERINGSFORM Mappevurdering bestående av arbeidskrav fra tema 1-3 Bokstavkarakterer (A-F) ARBEIDSKRAV Eksamensforberedende innleveringer/krav: • Innsamlingsprosjekt (Tema 1) • Engelsk muntlig presentasjon av terrenganalyse (Tema 2) • Prosjektoppgave - avanserte analyser (Tema 3) • Én godkjent føring fra en av de tre store praktiske arenaene. (Tema 4) Læringsutbytte Med fullført emne kan offiseren: • lede innsamling av geografisk informasjon • bearbeide, vurdere og presentere geografisk informasjon under planlegging av militær operasjoner • mestre avanserte analyser og forklare relevante analysemetoder • lede, forklare og drifte MilGeo-kapasiteter og -prosjekter i et internasjonalt miljø Beskrivelse av emnet Emnet bygger i all hovedsak på emnet Geomatikk og delvis på de realfaglige programemnene. Emnet skal gi kadetten de kunnskaper, ferdigheter og den kompetansen som er nødvendig for å kunne fylle rollen som MilGeo-offiser. Kadetten skal utdannes i bearbeiding, vurdering og presentasjon av geografisk informasjon med engelsk som arbeidsspråk. Emnet har fire læringsutbytter på emnenivå og disse danner utgangspunktet for temanivået. Gjennom emnet utfordres kadetten i å reflektere over profesjonsgrunnlaget som gis i emnet Lederutvikling ingeniør. Det gis i tillegg en grunnleggende teoretisk plattform innenfor etikk og jus, hvor hensikten også er å skape et refleksjonsgrunnlag for de store praksisarenaene. Kadetten skal som nevnt beherske engelsk som arbeidsspråk, hvor de vil få tilført et teoretisk grunnlag før de benytter dette i emnets temaer og praksisarenaer. 54 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Det nyttes tre store praktiske arenaer i emnet: Ingeniøroperasjon del 1 og 2, samt Øvelse MilGeo. Under Ingeniøroperasjon del 1 skal kadettene på selvstendig vis lede en flernasjonal prosjektorganisasjon, der de skal planlegge, organisere, følge opp og realisere ulike militære bygg-, anlegg- og MilGeo-prosjekter. Øvelsen gjennomføres på Ørland Hovedflystasjon og varer i fire uker. Ingeniøroperasjon del 2 skal simulere en oppsettingsperiode og en deployering til en internasjonal operasjon. Kadettene skal utgjøre et ingeniørbidrag og løse ingeniøroperative oppdrag. Øvelsen gjennomføres i USA og varer i to uker. Øvelse MilGeo skal gi kadettene innsikt og kunnskap om informasjonsinnsamling, -behandling og presentasjon for militær analyse og planlegging. Øvelsen gjennomføres på Rena i samarbeid med faggruppe MilGeo ved Hærens Våpenskole (Ingeniør) og varer i én uke. I tillegg nyttes det et felles generisk scenario for begge studieretningene (KSIng og KSO) som har til hensikt å oppnå en virkelighetsnær forståelse av offiserens oppgaver. Scenarioet har også til hensikt å knytte studieprogrammene tettere sammen, slik at kadettene ser en større helhet i profesjonen. Med generisk scenario menes et operasjonsområde av sikkerhetspolitisk betydning, der det er sannsynlig at norske styrker deltar. Hensikten med scenarioet er å gi kadettene mentale modeller av fremtiden, og et verktøy for beskrive hvilke mekanismer som påvirker, endrer og utvikler en militær organisasjon og hvilke oppgaver som tildeles en ingeniøroffiser. Scenarioet utgjør en kontekst hvor profesjonsutøveren kan anvende generell kunnskap. Emnet består av følgende temaer: • Innsamling av geografisk informasjon • Vurdere og presentere geografisk informasjon • Avanserte analyser • Ledelse av MilGeo-kapasiteter og -prosjekter Tema 1 – Innsamling av geografisk informasjon Temaet går i dybden på hva geografiske informasjonssystemer (GIS) er og hvordan dette kan utnyttes i både sivil og militær sammenheng. Temaet dekker hele innsamlingsprosessen, fra identifisering av informasjonsbehov, ulike innsamlingsmetoder, kildevurdering og strukturering av innsamlet informasjon. Temaet tar også for seg etablering, drift og vedlikehold av en geodatabase. STUDIEHÅNDBOK 55 INGENIØRFAG Med fullført tema kan offiseren innenfor læringsutbyttene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap • identifisere informasjonsbehov, for videre å planlegge nødvendig informasjonsinnhenting • forklare ulike innsamlingsmetoder Ferdigheter • gjennomføre etablering, drifte og vedlikeholde en geodatabase. Tema 2 – Vurdere og presentere geografisk informasjon Temaet tar for seg relevante verktøy og metoder for å kunne støtte planlegging og gjennomføring av militære operasjoner. Temaet legger opp til selvstendig problemløsning med fokus på terrenganalyse, hvor kadetten etter endt tema skal være i stand til å identifisere egne fremgangsmåter og analysemodeller for å løse problemstillinger ved bruk av GIS. Temaet dekker også ulike måter å representere geografisk informasjon og videre anvendelse av teknikker for kartografisk kommunikasjon. Det legges stor vekt på kadettens evne til å kommunisere kunnskap og ferdigheter både muntlig og skriftlig (norsk og engelsk), i form av produkter/presentasjoner og i rollen som instruktør. Med fullført tema kan offiseren innenfor læringsutbyttene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap • identifisere egne fremgangsmåter og analysemodeller for å løse problemstillinger ved bruk av GIS Ferdigheter • mestre faglig relevante verktøy og metoder for å kunne støtte planlegging og gjennomføring av militære operasjoner • beherske ulike måter å representere geografisk informasjon og videre anvende ulike teknikker for kartografisk kommunikasjon Generell kompetanse • kommunisere overnevnte ferdigheter muntlig og skriftlig, både i form av produkter/ presentasjoner og i rollen som instruktør 56 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Tema 3 – Avanserte analyser Temaet fokuserer på mer avanserte analyser, hvor kadetten også utfordres til å videreutvikle allerede benyttede analysemodeller og improvisere ved behov. I tillegg til bruk av tradisjonelle data tilrettelagt for GIS, har temaet fokus på hvordan man kan kombinere ulike typer informasjon og etterretning for videre å kunne analysere, velge ut og presentere resultater. Temaet dekker både konseptuell teori og praktisk bruk av ulike analysemetoder. Ved temaets slutt skal kadetten kunne designe og implementere en analytisk GIS-modell, samt vise en grunnleggende forståelse for bruk av spesialtilpassede modeller. Med fullført tema kan offiseren innenfor læringsutbyttene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap • forklare både konseptuell teori og praktisk kunnskap om GIS-analyser, • designe og implementere en analytisk GIS-modell, samt vise en grunnleggende forståelse for og bruk av spesialtilpassede modeller Ferdigheter • videreutvikle analysemetoder og improvisere når situasjonen krever det • kombinere ulike typer informasjon/etterretning, for videre å analysere, velge ut og presentere resultater Tema 4 – Ledelse av MilGeo-kapasiteter og -prosjekter Temaet skal gi kadetten en dypere forståelse av egen rolle som fagoffiser i plan- og beslutningsprosesser. Temaet tar for seg et generelt, teoretisk grunnlag for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av prosjekter, med hovedfokus på ulike metoder knyttet til styring og ledelse av MilGeo-prosjekter. Gjennom Anleggslederøvelse del 1 og 2 skal kadettene planlegge, lede og gjennomføre prosjekter i et internasjonalt miljø og selv vurdere om det har blitt gjennomført på en hensiktsmessig måte. Øvelsen (del 2) dekker også et visst historisk aspekt, hvor man ser på utviklingen av militær geografi som fagfelt. Gjennom det generiske scenarioet skal kadetten også anvende innsamlet geografisk informasjon som støtte i beredskap og leiretablering. STUDIEHÅNDBOK 57 INGENIØRFAG Med fullført tema kan offiseren innenfor læringsutbyttene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap • forklare egen rolle som fagoffiser i plan- og beslutningsprosessen Ferdigheter • anvende innsamlet geografisk informasjon som støtte i beredskap og i leiretablering • beherske begrepene og metodene knyttet til styring og ledelse av MilGeo-prosjekter Generell kompetanse • være bevisst den historiske utviklingen innen fagfeltet MilGeo • kjenne til det teoretiske grunnlaget for planlegging, organisering, oppfølging og ledelse av prosjekter • planlegge, lede og gjennomføre prosjekter i et internasjonalt miljø og vurdere om det har blitt gjennomført på en hensiktsmessig måte 58 KRIGSSKOLEN 2015-2016 STUDIEHÅNDBOK 59 INGENIØRFAG FORDYPNING F FORDYPNING EMNEANSVARLIG MTUVJ EMNETYPE Teknisk spesialiseringsemne STUDIEPOENG 25 SEMESTER 5 og 6 VURDERINGSFORM Bacheloroppgave. Bokstavkarakterer (A-F) ARBEIDSKRAV Ingen. Læringsutbytte Med fullført emne kan offiserene: • identifisere kravene den respektive våpengren/troppeart stiller til en offiser • se eget fagfelt i sammenheng med andre kunnskapsområder og Forsvarets funksjon i samfunnet • bruke egen erfaring til å oppdatere kunnskap • integrere teoretisk kunnskap i egen praksis • fremstille fagkunnskap på en hensiktsmessig måte, skriftlig og muntlig Beskrivelse av emnet Hensikt med emnet Fordypning er å forberede kadettene som profesjonsutøvere innen den respektive våpengren/troppeart i Hæren. Som profesjonsutøver siktes det her til en tydelig bevissthet om utvikling av grunnlaget for Forsvarets ekspertise og hva som kreves av offiserskorpset for å vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for offiseren og virksomheten. Emnet Fordypning gjennomføres som en kombinasjon av teori og praksis med følgende temaer: 1) Bacheloroppgave og 2) fagkurs i regi av Hærens våpenskole (HVS), og følgende aktiviteter: 1) føringsøvelse, 2) øvelse OJT og 3) studietur. Forberedelser til emnet begynner i 5. semester med metodeundervisning og valg av tema til bacheloroppgaven. Våpenvalg med påfølgende praksis i eget våpen/troppeart skal gjøre kadettene i stand til å velge en fordypningsretning som har relevans for deres virke etter Krigsskolen. 60 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Tema for bacheloroppgaven skal godkjennes av Krigsskolen. Innenfor praksisarenaene gjennomfører kadettene føringsøvelsen for å se helheten i hvordan en avdeling med samvirkesystem opererer, OJT i egen avdeling og fagkurs. Emnet inneholder en studietur som skal gi kadettene arenaer til å reflektere over de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen de har tilegnet seg ved Krigsskolen. Etter gjennomføringen av emnet Fordypning, skal kadettene se utdanningen i et større perspektiv, og emnet avslutter også Krigsskolens dannelsesreise. STUDIEHÅNDBOK 61 INGENIØRFAG 12. Forskning og utvikling (FoU) ved Krigsskolen Krigsskolen er en akkreditert høyskole og skal basere sin undervisning på relevant forskning. Kadettene skal være trygge på at det de lærer, representerer den beste kunnskapen vi har, og at lærerkreftene er kompetente og faglig oppdaterte. Det samme gjelder for måten vi underviser på. Pedagogiske virkemidler og læringsmodeller skal være kvalitetssikret slik at kadettene oppnår best mulig læringsutbytte. FoU-basert utdanning innebærer at det foregår forsknings- og utviklingsarbeid ved skolen, og at pensum og annet undervisningsmateriell er oppdatert og holder høy kunnskapsmessig kvalitet. Det innebærer også at kadettene tar del i FoU-virksomhet og lærer hvordan kunnskap blir til. Ved Krigsskolen ivaretas dette først og fremst gjennom emnet Metode og i arbeidet med bacheloroppgaven. Krigsskolen er en militær profesjonsutdanning. Det betyr at utdanningen skal være praksisnær og relevant for offisersyrket. FoU ved Krigsskolen er derfor i stor grad styrt av profesjonens behov, som i sin tur er styrt av Hærens og samfunnets behov. Krigsskolen organiserer sitt FoU-arbeid under følgende overordnede temaer: 1. Offisers- og lederutvikling 2. Landoperasjoner 3. Pedagogikk og læringsprosesser 4. Militær trening og forsvarsmedisin 5. Militære ingeniørfag I forbindelse med FoU har Krigsskolen tilknyttet seg eksterne fagpersoner som fungerer både som støtte og ressurspersoner, og som utøvende forskere på større prosjekter. Videre samarbeider Krigsskolen om FoU med mange ulike institusjoner, blant annet Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Oslo, Institutt for forsvarsstudier (IFS), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Forsvarsbygg (FB) og Institutt for fredsforskning (PRIO). Vi har også en samarbeidsavtale med Telemark Bataljon som inkluderer FoU. Krigsskolens kunnskapsutvikling og FoU skal være i tråd med grunnleggende forskningsetiske krav. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) er personvernombud for FoU-aktivitet som gjennomføres ved Krigsskolen. Ved at vi deltar i personvernombudsordningen, er meldeplikten til Datatilsynet erstattet av meldeplikt til personvernombudet. 62 KRIGSSKOLEN 2015-2016 13. Krigsskolens organisering Seksjoner og faggrupper Krigsskolen er inndelt i fem seksjoner: Stab, Studieseksjonen, Utdanningsseksjonen, Kompetanseseksjonen og Hærens senter for rekruttering og seleksjon - HSRS. Hærens Befalsskole (HBS) er en underavdeling av Krigsskolen. Staben har ansvaret for Krigsskolens drift, og er organisert som en normal stab med en stabssjef som leder og med funksjonsrettede roller innenfor personelltjeneste, sikkerhetstjeneste, utdannings- og aktivitetsplanlegging, logistikktjeneste, sambandstjeneste, virksomhetsstyring og økonomi. Krigsskolepresten er en del av staben. Studieseksjonen har personell- og forvaltningsansvaret for kadettene, samt ansvar for å støtte utdanningen. Studieseksjonen består av kulledelsene (KS Operativ, KS Ingeniør og KS Kval) og Læringsfronten (studieadministrasjon, bibliotek, læremiddelsentral, IKTtjeneste, simulatorer og T-10.) Hvert kull ledes av en avdelingsforstander. Alle kullene er kommandomessig underlagt sjef Studieseksjonen. Kull-ledelsen er ansvarlig for den daglige driften av kullet og den personlige oppfølgingen av den enkelte kadett, herunder SML vurderingen. I tillegg bidrar kull-ledelsen innenfor flere arenaer til støtte for undervisningen. Læringsfronten har ansvaret for å ivareta utdanningens direkte støttefunksjoner, samt drift og forvaltning innenfor egne fagspesifikke ansvarsområder. Utdanningsseksjonen planlegger og gjennomfører utdanningen og har ansvaret for Forskning og utvikling (FoU) Seksjonen er organisert med fire faggrupper som har faglig og koordinerende ansvaret for emnene. Disse faggruppene er: • Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) har ansvaret for fagene ledelse og taktikk ved skolen. Faggruppen har ansvaret for emnet Lederutvikling operativ som er gjennomgående over tre år, og Ledelse av operasjoner som er det største emnet i 2, 3 og 4 semester. • Faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MIRK) har ansvaret for KSO-emnene Profesjonsgrunnlaget og Metode. I tillegg bidrar MIRK inn i emnet Ledelse av operasjoner med fagene engelsk, interkulturell kommunikasjon, strategi, militærteori, historie og internasjonal politikk. STUDIEHÅNDBOK 63 INGENIØRFAG 64 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Thor Håkon Bredesen / Hæren • Faggruppe for militær teknologi og ingeniørfag (MI) har ansvar for Krigsskolens ingeniørprogram, samt militær teknologi for KS Operativ. I tillegg leveres skyte- og våpen-undervisning til begge studieprogrammer. • Faggruppe for militær trening, utdanning, virksomhetsledelse og jus (MTUVJ) dekker et bredt register av skolens emner og fag, og har ansvaret for emnene Militær trening, Virksomhetsledelse og Utdanningsledelse. I tillegg har faggruppen ansvar for jus og etikk som inngår i flere av skolens emner. Kompetanseseksjonen har ansvar for kompetansebygging, kvalitetssikring og strategisk tenkning rundt Krigsskolen som militær høyskole. Her inngår også teknologikoordinatoren som bl.a. har ansvar for å utnytte moderne teknologi til bedre og mer effektiv læring. Hærens senter for rekruttering og seleksjon (HSRS) har ansvar for å planlegge, lede og gjennomføre rekruttering og seleksjon for Hæren. Den interne organiseringen rundt kullene Fra Studieseksjonen: Hvert kull er tildelt en avdelingsforstander med nestkommanderende. Disse utgjør kull-ledelsen som har ansvar for å følge opp sitt kull og hver enkelt kadett. Kull-ledelsen vil følge kullet sitt i mye av undervisningen, og har ansvar for å legge til rette for ulike undervisningsaktiviteter. Et av de viktigste ansvarsområdene er å følge opp den enkelte kadetts utvikling som offiser og militær leder. Under Studiseksjonen ligger også Læringsfronten som består av IKT, Læremiddelsentralen (LMS), Biblioteket og Studieadministrasjonen, samt Taktisk ledertrener (TLT) og T10 (Gamle Krigsskolen i Tollbugata 10 som fortsatt brukes som undervisningsressurs). Fra Utdanningsseksjonen: Semesteransvarlig har det koordinerende ansvaret for gjennomføring av undervisningen i aktuelt semester. Hvert emne har også sin emneansvarlig. Vedkommende har det faglige ansvaret for undervisningen i emnet. Gjennomføringen av undervisningen forestås av faglærere og/eller instruktører, og det kan være flere faglærere/instruktører innen samme emne. Krigsskolens studiemodell legger opp til en tverrfaglig gjennomføring av alle emner. For å organisere dette nedsettes team knyttet til hvert kull for hvert semester/emne. Deltakerne i teamet er bestemt av hvilket emne som gjennomføres til enhver tid. Teamet vil med andre ord ikke ha en statisk sammensetning, men være tilpasset kull og semester. STUDIEHÅNDBOK 65 INGENIØRFAG 14. Juridiske og formelle ordninger for studiet Generelt Bestemmelser om eksamen i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjelder slik det fremgår av forskrift om innlemming av Forsvarets høyskoler av 16. desember 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD, nå Kunnskapsdepartementet, KD). I Reglement for utdanninger i Forsvaret (RUF) som ble virksom fra 01.01.2015 fremkommer grundige reguleringer av de ulike utdanningene som gis i Forsvaret. RUF’en kan lastes ned fra Forsvarets intranettside. Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen regulerer de juridiske områder som skolen er pålagt å ha formelle bestemmelser for nemlig opptak, eksamen og klagerett. Den beskriver også skolens organisering, plikter og kadettenes rettigheter. Rutinebeskrivelser for gjennomføring av eksamen på Krigsskolen (Eksamensbestemmelser for Krigsskolen) er beskrevet i stående ordre (SOKS). Eksamener som gjennomføres ved HiOA følger HiOAs regelverk. Kadettene plikter å selv sette seg inn i gjeldende regelverk. Rådsorganer Skolerådet, som er det rådgivende organet til skolesjefen, utgjør det øverste nivået i skolens hierarkiske rådssystem. Skolerådet står på to likeverdige søyler: eksamensråd (det faglige) og SML-rådet (skikkethet). Teamet er saksforberedende organ til eksamensrådet og SML-rådet. Teamet settes sammen av avdelingsforstandere og faglig ansvarlige for det aktuelle kull og semester. Teamet gjennomfører jevnlige møter med fokus på faglig utvikling av kullene og individuell oppfølging av kadettene. Eksamensrådet behandler saker og foretar vedtak om eksamen, sensur og klager hvor løsningen følger direkte av Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. Eksamensrådet ledes av sjef Utdanningsseksjon, og består for øvrig av dekanus, sjef Studieseksjon, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. 66 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Figur 14.1: Det hierarkiske rådssystemet SKOLERÅDET EKSAMENSRÅD SML-RÅD TEAMET SML-rådet behandler saker knyttet til vurderinger av skikkethet som militær leder. SMLvurderingen er beskrevet i Stående ordre (SOKS) Vurdering av skikkethet som militær leder. Ikke bestått SML er grunnlag for relegering og frabeordring, jf. § 24 i Forskrift for studier og eksamen ved Krigsskolen. SML-rådet ledes av Avdelingsforstander i det aktuelle kull og består for øvrig av medlemmer av det aktuelle teamet. Det føres referat av avgjørelser i SML-rådet. Skolerådet. Både eksamensråd og SML-råd saksbehandler grunnlaget for relegeringssaker, men disse behandles i Skoleråd før skolesjef som øverste formelle myndighet fatter vedtak. Skolerådet er et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår studiet generelt og andre forhold knyttet til undervisning av kadetter. Rådet skal behandle saker om krav til godkjent utdanning, disiplinære forhold, vurdering av frabeordring (relegering) og eventuelle spørsmål som skolesjefen forelegger rådet. Skolerådet ledes av sjef Studieseksjon og består for øvrig av dekanus, seksjonssjefer, sjef for personellkontoret på Krigsskolen, aktuell avdelingsforstander, tillitsvalgt for kadettene, oppnevnt representant for organisasjonene, samt tiltredende medlemmer etter behov. Studieadministrasjonen er referent. STUDIEHÅNDBOK 67 INGENIØRFAG Bestemmelser for eksamensforberedende arbeidskrav I samtlige emner kan det legges inn arbeidskrav. De ulike typene arbeidskrav er beskrevet under Vurdering av oppnådde læringsutbytter på program- og emnenivå (se kap. 10). Følgende bestemmelser gjelder vedrørende arbeidskrav ved Krigsskolen (for HiOA, se høyskolens reglement): 1. Alle arbeidskrav er beskrevet i Studiehåndboken under hvert enkelt emne. 2. Alle arbeidskrav skal bestås. 3. Målet for arbeidskrav er læring og flere forsøk vil derfor innvilges innenfor undervisningens rammer, helt til det settes en endelig frist før eksamen. 4. Normalt skal en kadett ha minimum ett, men ikke flere enn tre forsøk på å bestå et arbeidskrav. Teamet avgjør på bakgrunn av en helhetlig vurdering hvor mange forsøk kadetten får på å bestå hvert enkelt arbeidskrav. 5. I tilfeller der en kadett ikke har bestått arbeidskrav før eksamen fremmer teamet en innstilling til Krigsskolens eksamensråd. Denne innstillingen skal normalt være fremmet senest fire uker før eksamen. Denne fristen kan, dersom tungtveiende grunner tilsier det, fravikes etter skriftlig søknad fra emneansvarlig til leder i eksamensrådet. Innstillingen skal gjøre rede for om teamet anbefaler at normal prosedyre følges, eller om en helhetlig vurdering viser at det foreligger særskilte grunner til at kadetten likevel får gå opp til eksamen i emnet. Dette kan være særlig aktuelt dersom det ikke er tid nok til flere forsøk på å bestå arbeidskravet, men der kadetten for øvrig har vist en tilstrekkelig faglig forståelse og vilje til utvikling, og kunnskaps- og ferdighetsnivået til kadetten (er godt nok) ikke er til hinder for å ha nytte av det videre studieløpet. Eksamensrådet avgjør om kadetten får gå opp til eksamen i emnet eller ikke. 6. Når en kadett ikke gjennomfører eksamen på grunnlag av ikke bestått arbeidskrav, gjelder dette som stryk på eksamen, og det vil normalt gis mulighet til å gå opp til kontinuasjonseksamen. Det vil bli gjort en helhetlig vurdering av om kadetten kan gis flere forsøk på å bestå arbeidskravene i forkant av en kontinuasjonseksamen. Enkelte arbeidskrav er av en slik art at kun et begrenset antall forsøk kan gis (for eksempel kravet til føring). Det er derfor ingen automatikk i at en kadett som ikke har bestått arbeidskrav i forkant av ordinær eksamen vil få mulighet til å kontinuere, slik regelen er etter stryk. Dette er en avgjørelse som eksamensrådet tar på bakgrunn av en anbefaling fra teamet. 68 KRIGSSKOLEN 2015-2016 7. En kadett som ikke får gå opp til eksamen på grunn av ikke-beståtte arbeidskrav, og som ikke kan gis flere forsøk med mulighet for kontinuasjon, vil kunne bli relegert etter en helhetlig vurdering. Dette vil bli vurdert i skolerådet som fremmer en anbefaling til skolesjefen om en eventuell relegeringssak. Bestemannspremier Det deles ut priser til beste kadett i ulike kategorier. Informasjon om prisene med blant annet historikk og statuetter finnes i SOKS. STUDIEHÅNDBOK 69 INGENIØRFAG 15. Kvalitetssikring Krigsskolen følger samme regelverk for kvalitetssikring som øvrige norske universiteter og høyskoler. I tillegg til hva som fremgår av universitetsloven, gjelder også aktuelle forskrifter. Det er krav til at høyskoler skal ha et godkjent kvalitetssikringssystem, og Krigsskolens system ble sist godkjent av Nasjonalt tilsyn for utdanning (NOKUT) i 2014. Krigsskolens system for kvalitetssikring har fokus på studiekvalitet, og hensikten med kvalitetsarbeidet er at kadettene skal ha best mulig forutsetninger for læring og oppnåelse av læringsutbyttene. Systemet inkluderer evaluering av alle emner og aktiviteter, samt målinger og spørreundersøkelser blant kadetter. Skolen gjennomfører relevansevaluering gjennom dialog med bataljoner, våpenskoler, gjennom våre fagråd og ved kontakt med eksterne institusjoner. Krigsskolen gjennomfører evaluering av all utdanning to ganger i året. Resultatene fra evalueringene analyseres og bearbeides for å danne grunnlag for Krigsskolens årlige kvalitetsrapportering, som igjen danner grunnlag for rullering av emneplaner og utarbeidelse av nye studiehåndbøker. Det er utarbeidet et eget årshjul for kvalitetsarbeidet ved skolen: Hver høst utarbeides en kvalitetsrapport som beskriver skolens kvalitetsarbeid. Denne rapporten er offentlig tilgjengelig, og legges ut bl.a. på Its learning. Her presenteres også evalueringsresultater og rapporter. Informasjon om skolens kvalitetssikringsarbeid og resultater av evalueringene legges fortløpende ut på It’s learning. 70 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Figur 15.1: Krigsskolens kvalitetshjul Det er utarbeidet et eget årshjul for kvalitetsarbeidet ved skolen: - Analysere resultater av høstevalueringen - Vedta eventuelle endringer i studiet - Utarbeide ny studiehåndbok 1. kvartal JANUAR - MARS NOVEMBER - JANUAR 4. kvartal - Evaluering høst - Eksamen/resultater - QB-evaluering - Semesterevaluering - Kvalitetsforum - Evaluering vår - Eksamen/resultater - QB-evaluering - Semesterevaluering - Evaluering eksterne - Kvalitetsforum 2. kvartal APRIL - JUNI AUGUST - OKTOBER 3. kvartal - Oppstart nytt studieår - Analyse av forrige studieår - Rullere emneplaner - Kvalitetsrapport STUDIEHÅNDBOK 71 INGENIØRFAG 16. Samarbeid, utveksling og parader Nasjonalt kadettstevne (NAKA) og Nordisk kadettstevne (NOKA) Nasjonalt kadettstevne er normalt et årlig arrangement i samarbeid med Sjøkrigsskolen (SKSK) og Luftkrigsskolen (LKSK). Hensikten med NAKA er økt samhandling og integrasjon mellom forsvarsgrenene. De tre krigsskolene møtes til idrettslige konkurranser etter et fastlagt regelverk. Arrangementet går på rundgang mellom skolene. Deltakerne kan komme fra alle Krigsskolens kull, og de plukkes ut av idrettskontoret i samarbeid med Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ut fra prestasjoner i konkurransegrenene. Nordisk kadettstevne er et samarbeid med de nordiske krigsskolene som er beskrevet i “Letter of agreement”, som sier følgende: “The purpose of the Nordic Cadet Meeting is to increase the friendship between the participating Cadets from the Nordic Military Academies and to prepare for international operations”. Nordisk kadettstevne arrangeres normalt årlig, der arrangøransvaret går på rundgang mellom de nordiske krigsskolene. Rammene rundt arrangement er idrett og faglig utveksling. Hensikten er å forstå mer av de andre nasjonenes kulturelle og sosiale utfordringer. Videre står faglig erfaringsutveksling sentralt under arrangementet. Utveksling med andre krigsskoler Krigsskolen gjennomfører utveksling med de prioriterte samarbeidsnasjonene til Forsvaret. Dette er først og fremst de nordiske statene, samt Latvia og Nederland. Utvekslingene bidrar til å utvikle kulturelle, sosiale og faglige erfaringer som er en del av kadettenes personlige utvikling ved Krigsskolen. Kadettene har tjeneste som vertskadetter når Krigsskolen har besøk i forbindelse med utvekslingen. Parader og sluttet orden Krigsskolen er Hans Majestet Kongens senior livavdeling. Krigsskolen stiller paradestyrke i forbindelse med Stortingets høytidelige åpning og ved statsbesøk. Trening i sluttet orden gjennomføres både i og utenfor skoletid. 72 KRIGSSKOLEN 2015-2016 17. Studiemiljøet, studentorganisasjoner og -aktiviteter Krigsskolen har et aktivt kadettmiljø med Kadettsamfundet som en sentral aktør i mye av det som skjer utenom undervisningen. Sammen med det Oslo har å by på av fritidsaktiviteter, er dette med på å gi utdanningstiden positive opplevelser og godt samhold. Kadettsamfundet Kadettsamfundet er der for deg. Kadettsamfundet er kadettenes egen interesseorganisasjon der alle kadetter automatisk er medlemmer. Kadettsamfundet vil gi alle ved høyskolen et sosialt, kulturelt og aktivt tilbud. Kadettsamfundet arbeider aktivt med å integrere og inkludere kadettene i det sivile studentmiljøet i Oslo og har inngått en samarbeidsavtale med Det Norske Studentersamfund. Styret i Kadettsamfundet velges av generalforsamlingen med virketid på ett år. Generalforsamlingen avholdes normalt i februar/mars, og alle kadetter har møteplikt og stemmerett. Styret i Kadettsamfundet er det organ som ivaretar kadettenes interesser og koordinerer og støtter undergruppene i Kadettsamfundet. Styret er ansvarlig for å planlegge aktiviteter i regi av Kadettsamfundet slik at flest mulig skal få et tilbud som ivaretar deres interesser. Faste styreverv i Kadettsamfundet er president, visepresident, sekretær, økonomiansvarlig, arrangementssjef, PR-sjef, formann i ILKS, redaktør for Forposten, sjef i Sikkerhetspolitisk Utvalg (SPU) og sjef Löwelurken (kadettenes turarrangør). Kadettsamfundet ivaretar viktige kultur- og fritidsbehov for medlemmene og deres familier, og arbeider for å utvikle et godt sosialt forhold kadetter imellom, også på tvers av avdelingene. Et viktig ledd i dette er de sosiale arrangementene. Ut over de årlig fastsatte tilstelningene ved Krigsskolen er det opp til arrangementssjefen i samarbeid med styret å planlegge og gjennomføre arrangementer. Dette kan være temafester, quizkvelder og andre festligheter. Kadettene kan også selv ta initiativ til arrangementer og Kadettsamfundet kan i slike tilfeller støtte både praktisk og økonomisk. STUDIEHÅNDBOK 73 INGENIØRFAG Kadettsamfundet jobber for den enkelte kadett og trenger aktiv innsats fra hver av dere. Med din innsats blir Samfundet et engasjerende forum til hverdag og fest! Ønsker du å vite mer om hva som skjer i Kadettsamfundet, gå inn på www. kadettsamfundet.no Forposten Forposten er Krigsskolens egen kadettavis som normalt kommer ut fire ganger i året. Avisen er i hovedsak basert på innlegg fra kadetter og ansatte ved Krigsskolen. Er du interessert i å skrive artikler eller leserinnlegg, redigere eller ta bilder, er Forposten stedet. Aktiviteter på Krigskolen blir referert og/eller kommentert i Forposten. Det gjelder både temaer av faglig karakter og annet stoff om skolen. Avisen sendes ut til alle norske hæravdelinger i inn- og utland, Krigsskolens venner, LKSK og SKSK. Idrettslaget Krigsskolen (ILKS) ILKS har en mengde undergrupper for forskjellige idrettsgrener. Av de aktivitetene som er mest populære, kan vi nevne fotball, innebandy, ishockey, volleyball, fallskjermhopping og kampsport. I tillegg til organisert trening for de ulike grener deltar også ILKS i bedriftsserier og kadettmesterskap. NAKA og NOKA er de store høydepunktene. De arrangeres på rundgang i henholdsvis Norge og Norden. Krigsskolen har lange og gode tradisjoner med mange seirer både individuelt og sammenlagt. ILKS håper at nettopp du kan bidra til at Krigsskolen henter hjem nye triumfer og trofeer. Faste kadettaktiviteter Kadettene får oppdrag og prosjekter som skal løses, og de pålegges å gjennomføre og delta på faste arrangementer og aktiviteter. I tillegg til aktiviteter som er nevnt foran, kommer takt- og tonekurs, daghavendevakter og spesielle arrangementer både av uformell og formell karakter som kadettene får ansvar for å gjennomføre. Hensikten er å bidra til å utvikle trygghet i kadettenes opptreden som offiser i uformelle og formelle sammenhenger. 74 KRIGSSKOLEN 2015-2016 STUDIEHÅNDBOK 75 INGENIØRFAG 18. Forkortelser Krigsskolen (KS) Krigsskolen Operativ (KSO) Krigsskolen Ingeniør (KSIng) Krigsskolens kvalifiseringskurs (KS Kval) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Studiehåndbok (SHB) Skikkethet som militær leder (SML) Grunnleggende offisersutdanning (GOU) Stående ordre for Krigsskolen (SOKS) Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Militær Anleggsteknikk (MilAnlegg) Militær Geografi (MilGeo) Faggruppe for militærteknologi og ingeniørfag (MI) Faggruppe for militært lederskap og taktikk (MLT) Faggruppe for militærteori, internasjonale relasjoner og kommunikasjon (MIRK) Faggruppe for militær trening, utdanningsledelse, virksomhetsledelse og juss (MTUVJ) Forskning og utvikling (FoU) Taktisk øvelse uten tropp (TØUT) Taktisk ledertrener (TLT) Forsvarets Fellesoperative Doktrine (FFOD) 76 KRIGSSKOLEN 2015-2016 19. Sentrale grunnlagsdokumenter Dokumentene nedenfor (eller nyere versjon) er de viktigste grunnlagsdokumentene som utdanningen bygger på. De fleste dokumentene ligger på Internett eller på Forsvarets intranett. Ellers kan de skaffes på Krigsskolen. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • Forsvarets fellesoperative doktrine, 2007, 2014 Forsvarets doktrine for landoperasjoner, 2005 Forsvarets verdigrunnlag, 2004 Forsvarets personellhåndbok, del B, 2004 Statens personalhåndbok Fredsregulativet (FR) del II Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Grunnlag militært lederskap, FIL, juni 2005 Hærens utdannings- og treningsreglement (HUT), 2007 Rammeplanen for krigsskoleutdanningen, mars 2005 GIHs produksjonsplan, utkommer årlig Lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler med revisjoner senest pr. 1.8.2009 Forskrift av 16.12.2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (UH-loven) Forskrift av 16.12.2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Forskrift om krav til bachelorgrad ved Krigsskolen av 28. juni 2006 nr. 783 Forskrift av 1. februar 2010 om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften), av 28.feb 2013. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Krigsskolens program for lederutvikling, 2009 (PLU) Forskrift om studier og eksamen ved Krigsskolen, revidert 2015. Konsept for Offisersutvikling, Krigsskolen 2015 STUDIEHÅNDBOK 77 INGENIØRFAG 20. Adresser Privat post til kadetter og ansatte Egen adresse Privat post til kadetter som bor inne i Linderud leir Navn c/o Krigsskolen Postboks 42 Linderud 0517 OSLO Tjenestepost til Krigsskolen Krigsskolen Postboks 800 Postmottak 2617 LILLEHAMMER Besøksadresse Krigsskolen Utfartsveien 2 0593 OSLO telefon 23 09 90 00 telefaks 23 09 94 10 E-post [email protected] Internettadresse www.krigsskolen.no 78 KRIGSSKOLEN 2015-2016 Førtrykk og formgiving: Oda Kristine Ramsdal/LMS/Krigsskolen Trykk: LMS Redaksjon: KS STUDIEHÅNDBOK 79 For alt vi har. Og alt vi er.
© Copyright 2024