Presentasjon Marit Sand - Nannestad kommune

Kommunens utfordring med forvaltning av
raviner i forhold til landbrukets interesser.
27.10.2015
Marit Sand
Nannestad kommune
Slik var det
- og slik ble det
Landbruket i Nannestad
• Det var behov for å effektivisere landbruket
• Store arealer ble bakkeplanert på 1960 -70 tallet
• Ikke uvanlig med skjæringer på 10 – 18 meter
og fyllinger på rundt 10 meter
• Bekker ble lagt i rør som i dag renner ut i
ravinene
Landbruket i Nannestad
• Kummer ble ofte plasser på kanten av
jordet i overgangen til eksisterende ravine
• Fyllingskantene er ofte svært bratte
• Det ble investert store beløp både fra
staten og private
Landbruket i Nannestad
• Jordbrukslandskapet i dag er preget av
store åpne kornarealer, med store intakte
raviner rundt.
• Husdyrproduksjonen er sterkt redusert –
og det er mangel på beitedyr
Utfordringer
• Hvordan ta vare på ravinene
• Hvordan skal vi ta vare på dyrket areal
Utfordringer
• Mange hydrotekniske anlegg er gamle og
trenger oppgradering
• Steinsetting av utløpene
• Steinsetting av bekker for å hindre erosjon
• Erosjonssikring – massemottak
• Endret klima
• Utbyggingspress
• Beitedyr
Utfordringer
Utfordringer
Utfordringer
Ravinekartlegging
• Biofokus utførte kartlegging av våre raviner i 2012 og
2013.
• Til sammen er 68 naturtypelokaliteter kartfestet, hvorav
33 er ravinedaler av forskjellige størrelser og verdi. Til
sammen er det kartfestet drøyt 15 000 daa ravinedal i
Nannestad. 7 av ravinedalene har nasjonal verdi (Averdi), 16 er av regional verdi (B-verdi) og 10 har lokal
verdi (C- verdi)
Ravinekartlegging
• Nannestad utmerker seg som en viktig
ravinekommune både i Norge og
internasjonalt
• Raviner er en rødlistet naturtype
• Landskapsvernområde
• Utvalgt kulturlandskapsområde
Bruk, tilstand og påvirkning:
• Beiting, tråkkskader og gjengroing
• Mange av ravinene er påvirket av
menneskelig inngrep, og noen av disse
inngrepene er irreversible og påvirker
ravinens funksjon.
Skjøtsel og hensyn
• Oppfylling og/eller bekkelukking vil
ødelegge ravinen som aktivt system.
• Skredsikring og igjenfylling av hele eller
deler av ravinen vil påvirke den negativt.
• Opprettholde beiting, om mulig lettere dyr
• Gjødseltilsig fra tilgrensede fulldyrket areal
Er det lette nå?
• Kritiske spørsmål fra politikere,
grunneierlag og Bondelag
• Hva innebærer dette for grunneier
• Hva er viktigst – matjord eller raviner
• Når er et tiltak søknadspliktig
• Skal sakene sendes på høring til
fylkesmannen
Andre aktuelle lover
•
•
•
•
•
•
Plan- og bygningsloven
Jordloven og matloven
Naturmangfoldloven
Vannressursloven
Kulturminneloven
Forurensningsloven
Virkemidler
• Opprettholde et aktivt jordbruk
- Ved å ta vare på den dyrka jorda –
gi tilskudd til hydrotekniske tiltak
- Tilrettelegge for bruk av beitene –
gi tilskudd til kulturlandskapstiltak
Forvaltning
• SMIL – tilskudd
• Er det greit å:
- Steinsette utløp i raviner
- Skal vi være mer restriktive i saker
knyttet til A-verdi
- Kan vi være mer lempelige i raviner
med C- verdier
Aktuelle hensyn
•
•
•
•
•
Jordbruk
Leira – vernet vassdrag
Kantsone
Elvemusling
Kvikkleire, faregrad 1
• Erosjonssikring brukes som argument for
god vannkvalitet, men å hindre erosjon er
ikke forenelig med vannforskriften
Ansvar
• Hvem har ansvaret?
Ja, takk begge deler
Vi takker for din oppmerksomhet !