Kommunens utfordring med forvaltning av raviner i forhold til landbrukets interesser. 27.10.2015 Marit Sand Nannestad kommune Slik var det - og slik ble det Landbruket i Nannestad • Det var behov for å effektivisere landbruket • Store arealer ble bakkeplanert på 1960 -70 tallet • Ikke uvanlig med skjæringer på 10 – 18 meter og fyllinger på rundt 10 meter • Bekker ble lagt i rør som i dag renner ut i ravinene Landbruket i Nannestad • Kummer ble ofte plasser på kanten av jordet i overgangen til eksisterende ravine • Fyllingskantene er ofte svært bratte • Det ble investert store beløp både fra staten og private Landbruket i Nannestad • Jordbrukslandskapet i dag er preget av store åpne kornarealer, med store intakte raviner rundt. • Husdyrproduksjonen er sterkt redusert – og det er mangel på beitedyr Utfordringer • Hvordan ta vare på ravinene • Hvordan skal vi ta vare på dyrket areal Utfordringer • Mange hydrotekniske anlegg er gamle og trenger oppgradering • Steinsetting av utløpene • Steinsetting av bekker for å hindre erosjon • Erosjonssikring – massemottak • Endret klima • Utbyggingspress • Beitedyr Utfordringer Utfordringer Utfordringer Ravinekartlegging • Biofokus utførte kartlegging av våre raviner i 2012 og 2013. • Til sammen er 68 naturtypelokaliteter kartfestet, hvorav 33 er ravinedaler av forskjellige størrelser og verdi. Til sammen er det kartfestet drøyt 15 000 daa ravinedal i Nannestad. 7 av ravinedalene har nasjonal verdi (Averdi), 16 er av regional verdi (B-verdi) og 10 har lokal verdi (C- verdi) Ravinekartlegging • Nannestad utmerker seg som en viktig ravinekommune både i Norge og internasjonalt • Raviner er en rødlistet naturtype • Landskapsvernområde • Utvalgt kulturlandskapsområde Bruk, tilstand og påvirkning: • Beiting, tråkkskader og gjengroing • Mange av ravinene er påvirket av menneskelig inngrep, og noen av disse inngrepene er irreversible og påvirker ravinens funksjon. Skjøtsel og hensyn • Oppfylling og/eller bekkelukking vil ødelegge ravinen som aktivt system. • Skredsikring og igjenfylling av hele eller deler av ravinen vil påvirke den negativt. • Opprettholde beiting, om mulig lettere dyr • Gjødseltilsig fra tilgrensede fulldyrket areal Er det lette nå? • Kritiske spørsmål fra politikere, grunneierlag og Bondelag • Hva innebærer dette for grunneier • Hva er viktigst – matjord eller raviner • Når er et tiltak søknadspliktig • Skal sakene sendes på høring til fylkesmannen Andre aktuelle lover • • • • • • Plan- og bygningsloven Jordloven og matloven Naturmangfoldloven Vannressursloven Kulturminneloven Forurensningsloven Virkemidler • Opprettholde et aktivt jordbruk - Ved å ta vare på den dyrka jorda – gi tilskudd til hydrotekniske tiltak - Tilrettelegge for bruk av beitene – gi tilskudd til kulturlandskapstiltak Forvaltning • SMIL – tilskudd • Er det greit å: - Steinsette utløp i raviner - Skal vi være mer restriktive i saker knyttet til A-verdi - Kan vi være mer lempelige i raviner med C- verdier Aktuelle hensyn • • • • • Jordbruk Leira – vernet vassdrag Kantsone Elvemusling Kvikkleire, faregrad 1 • Erosjonssikring brukes som argument for god vannkvalitet, men å hindre erosjon er ikke forenelig med vannforskriften Ansvar • Hvem har ansvaret? Ja, takk begge deler Vi takker for din oppmerksomhet !
© Copyright 2024