Budsjett 2016 - Nannestad kommune
NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag 1 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Innhold 1 INNLEDNING ....................................................... 3 2 2.1 2.2 2.3 2.4 FORSLAG TIL VEDTAK .......................................... 5 ØKONOMIPLAN 2016-2019 ................................... 5 ÅRSBUDSJETT 2016 ............................................... 5 BRUKERBETALINGER, GEBYRER OG AVGIFTER................ 5 LÅNEOPPTAK ......................................................... 5 3 3.1 3.2 3.3 OVERORDNEDE MÅL OG RAMMER ..................... 6 KOMMUNEPLANENS FØRINGER OG SATSNINGSOMRÅDER6 DEMOGRAFISK UTVIKLING ........................................ 8 MÅLSETTINGER FOR PLANPERIODEN......................... 15 4 4.1 SENTRALE FØRINGER OG PRIORITERINGER ....... 17 STATSBUDSJETTET 2016 ....................................... 17 5 HVA FORTELLER KOSTRA? ................................. 21 6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 KOMMUNEØKONOMI ....................................... 26 BEREGNET UTGIFTSBEHOV I INNTEKTSSYSTEMET ......... 26 ØKONOMISKE FORVENTNINGER .............................. 26 ØKONOMISKE UTFORDRINGER ................................ 29 BUDSJETTFORUTSETNINGER ................................... 31 TILTAK FOR Å OPPNÅ BUDSJETTBALANSE ................... 31 DRIFTSBUDSJETT 2016 ......................................... 34 SENTRALE INNTEKTER ............................................ 35 SENTRALE UTGIFTER.............................................. 37 FINANSFORVALTNING............................................ 39 7 INVESTERINGER 2016-2019 (2016-2030) ........... 41 NÆRMERE OM OMRÅDENE ....................................... 45 8 POLITISKE STYRINGS- OG KONTROLLORGANER . 46 9 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 SENTRALADMINISTRASJONEN .......................... 47 ØKONOMIAVDELINGEN ......................................... 47 STABS- OG STØTTEOMRÅDE.................................... 48 KOMMUNELEGEN................................................. 50 NAV NANNESTAD................................................ 50 BARNEVERNTJENESTEN.......................................... 53 10 OPPVEKST OG KULTUR ...................................... 54 10.1 SKOLE ................................................................54 10.2 BARNEHAGE ........................................................55 10.3 PPT...................................................................57 10.4 KULTUR ..............................................................58 11 HELSE OG OMSORG .......................................... 60 11.1 STABSENHETEN ....................................................60 11.2 HJEMMEBASERTE TJENESTER...................................61 11.3 SYKEHJEMMET .....................................................62 11.4 STØTTETJENESTER FOR VOKSNE ...............................62 12 TEKNISK ............................................................ 64 12.1 KOMMUNAL DRIFT................................................64 12.2 KOMMUNAL FORVALTNING ....................................67 12.3 KOMMUNALE GEBYRER..........................................68 13 NANNESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD .................. 71 VEDLEGG .................................................................... 72 VEDLEGG 1 BUDSJETT - NANNESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD.........73 VEDLEGG 2. BUDSJETT - KONTROLL- OG TILSYNSVIRKSOMHETEN ..76 VEDLEGG 3. ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT .............................77 VEDLEGG 4. BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT.................................78 VEDLEGG 5. BUDSJETTSKJEMA 1B DRIFT .................................79 VEDLEGG 6. ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING ...................84 VEDLEGG 7. BUDSJETTSKJEMA 2A INVESTERING .......................85 VEDLEGG 8. BUDSJETTSKJEMA 2B INVESTERING .......................85 VEDLEGG 9. KOMMENTARER TIL ØVRIGE INVESTERINGER ............86 VEDLEGG 10. VIRKSOMHETENES VIKTIGSTE DRIFTSBEHOV ...........89 VEDLEGG 11. ANDRE PLANER SOM GIR ØKONOMISKE FØRINGER ..93 A. OMSORGSPLAN 2014-2026 ..................................93 B. STRATEGIPLAN FOR MER OG BEDRE LÆRING ...............94 C. PLANSTRATEGI FOR NANNESTAD KOMMUNE ..............95 D. KOMMUNEPLANEN ...............................................96 E. STRATEGISK NÆRINGSPLAN.....................................96 VEDLEGG 12. PRISLISTE .......................................................98 2 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 1 Innledning Forbedre økonomisk handlingsrom Nannestad kommune har et overordnet mål om å forbedre det økonomiske handlingsrommet. Kommunen har en stram økonomi, med inntekter under landsgjennomsnittet og høy gjeld. Budsjettet for 2016 viser en vekst, men kommunens økonomiske handlingsrom oppleves å være satt under press. Det er utfordringer med å tilpasse tjenestenivået til økte behov og vedtatte planer. Forventninger fra brukerne og rettighetsfestede krav oppleves på flere områder å overstige mulige budsjettmessige tildelinger. For å forbedre det økonomiske handlingsrommet, er det foreslått å avsette 6,5 mill. kroner til disposisjonsfond i 2016. Avsetning av midler til økning i oppgaver Nannestad kommune skal ha en bærekraftig økonomi, og arbeider aktivt for å skape en sunnere balanse mellom driftsutgifter og driftsinntekter. Gjennom flere år har det vært merforbruk innenfor bl.a. barneverntjenesten og støttetjenesten for voksne pga. flere lovpålagte oppgaver og nye brukere. Dette er ikke nødvendigvis varige oppgaver, men kostnadene er store. Administrasjonen foreslår derfor å sette av midler på fellesområdet slik at kommunen bedre kan takle slike utfordringer. Avsatte midler utgjør 5,491 mill. kroner. Beløpets størrelse tilsvarer to nye plasseringer innenfor barneverntjenesten (1,591 mill. kroner) og tre nye ressurskrevende brukere (3,9 mill. kroner). Midlene er ikke øremerket barnevern og støttetjenesten, men de utgjør en beregnet risiko. Ubenyttede midler vil bli avsatt til disposisjonsfond. Investeringer Det ble i september 2015 lagt fram en sak (k-sak 15/64) vedrørende kommunens investeringsbehov, og det er i den forbindelse utarbeidet en investeringsplan fram til 2030. Kommunens investeringsbehov bestemmes av demografiske endringer. Antallet eldre vil stige betydelig i årene etter 2020. I økonomiplanperioden ligger det derfor inne en stor satsning på eldreomsorgen gjennom etablering av omsorgsboliger i Gråbeinstigen. Med den planlagte utbyggingen av ungdomsskolen, vil behovet for skoler være dekket fram til 2025-2030. Samtidig ser kommunen utfordringer som kan ha en mulig effekt på foreslåtte planer, blant annet usikkerhet i tilflytting til kommunen og derav en mulig økning i rettighetsfestede krav om bolig/avlastningsbolig Lånegjelden begrenser handlingsfriheten Nannestad kommune skal framover gjøre store investeringer. Ved inngangen til 2016 innebærer gjeldsbyrden at renter og avdrag alene beløper seg til 54,3 mill. kroner av et totalt driftsbudsjett på 766 mill. kroner. Den høye gjelden er en utfordring som begrenser den økonomiske handlingsfriheten. Dagens sammensetning av gjeldsporteføljen vil ved en økning i rentenivået på 1 %, resultere i en merkostnad på nærmere 2 mill. kroner i driften. For å redusere lånebehovet, og motvirke at en økende del av kommunens driftsmidler brukes til renter og avdrag, er det årlig satt av 5 mill. kroner fra drift til investeringer i planperioden. Vi foreslår dessuten å øke handlingsregelen ved å låne gjennomsnittlig 30 mill. kroner årlig. I tillegg avsettes det 1 mill. kroner til egenkapitaltilskudd KLP. Innføring av eiendomsskatt Administrasjonen har ikke foreslått å innføre eiendomsskatt på boliger da det ikke foreligger et politisk flertall for dette. Dersom det er aktuelt å innføre eiendomsskatt, er administrasjonens anbefaling at dette øremerkes investeringer. Effektiviseringskrav som følge av avsetninger Endringene i budsjettet medfører at kommunen kun legger inn forventet lønnsvekst i økonomiplanperioden. Dette innebærer et effektiviseringskrav tilsvarende prisvekst i økonomiplanperioden. Et slikt effektiviseringskrav gjør det helt nødvendig å se på hvordan tjenesteproduksjonen er, og hvordan den kan fornyes, forenkles og forbedres, samtidig som kommunens aktivitet må tilpasses de økonomiske og lovpålagte rammene. Omorganisering fra 1. januar 2016 Kommunestyret sluttet seg høsten 2015 til en omorganisering i Nannestad kommune som formelt vil tre i kraft fra og med 1. januar 2016. 3 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Hensikten med omorganiseringen er blant annet en tydeliggjøring og forenkling av lederstrukturen i kommunen, bedre samhandling, økt ressursutnyttelse og bedre økonomisk kontroll. til 33 mill. kroner i 2016, og 110 mill. kroner samlet i økonomiplanperioden, jfr. vedlegg 10. I tillegg har det i etterkant kommet inn flere behov, blant annet tiltak knyttet til flyktninger. Nytt inntektssystem skaper usikkerhet Regjeringen foretar i disse dager en gjennomgang av alle elementer i inntektssystemet. Målet er et system som setter kommunene i stand til å gi likeverdige tjenester til innbyggerne. Samtidig ønsker regjeringen å bygge et system som ivaretar det lokale selvstyret ved å la den enkelte kommune beholde mer av sine egne skatteinntekter og stimulere til økt næringsvekst. Nytt inntektssystem legges fram i kommuneproposisjonen for 2017. Det er høyst usikkert hva dette vil bety for Nannestad kommune. Administrasjonen har for kommende økonomiplanperiode lagt vekt på følgende: - Legge fram et forslag til budsjett 2016 og ØP 2016-2019 i balanse til tross for krav om effektivisering tilsvarende prisvekst i områdenes rammer - Øke Nannestad kommunes handlingsrom ved å avsette 6,5 mill. kroner til disposisjonsfond og 5 mill. kroner til investering - Redusere risiko for et samlet merforbruk ved å avsette «risikomidler» på fellesområdet - Kompensert for kostnader på grunn av økt elevtall i skolene (høst 2015) - Kompensert for merbehov på grunn av en betydelig økning i antall flyktninger med behov for bistand og bolig - Kompensert for kostnader til øyeblikkelig hjelp - Delvis kompensert for økende oppgaver innenfor støttetjenesten for voksne - Delvis kompensert for ferieavvikling (styrbare vikarier) innenfor helse og omsorgssektoren Humanitær krise i Syria Kommunen påvirkes og tar ansvar i forhold til den humanitære krisen i Syria, som medfører et stort antall flyktninger som har behov for bistand og bosted. Til hjelp i dette arbeidet er det lagt inn budsjettmessige økninger på til sammen 4,2 mill. kroner. Midlene er blant annet foreslått benyttet til nyopprettet stilling som miljøterapeut, norskopplæring, husleie og utbetaling av introduksjonsstønad. Kostnadene er finansiert ved økt integreringstilskudd. Kommunen gir med dette et klart signal til Regjeringen om fullfinansiering for å unngå at denne satsningen skjer på bekostning av andre lovpålagte oppgaver. Kommunen må være forberedt på å redusere aktiviteter i takt med eventuelle reduksjoner i integreringstilskudd. Budsjett og økonomiplan Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan bygger på følgende forutsetninger: - Kommunestyrets vedtatte budsjett 2015/økonomiplan 2015-2018 - Andre politiske vedtak gjennom året - Statsbudsjettets forutsetninger og satsningsområder 2016 - Prognoser og inntektsanslag fra KS på frie inntekter i perioden 2016-2019 - K-sak 15/64 Kommunens investeringsnivå fram mot 2030 I tråd med vektleggingen ovenfor, er det foretatt styrking av budsjettet på områder som en i løpet av tidligere år og i 2015 har erfart burde styrkes. Se nærmere omtale i kapittel 6. Administrasjonen ser at det hadde vært ønskelig å styrke andre områder også, men har ikke funnet rom for det innenfor forutsetninger om å jobbe opp et økt handlingsrom. Det er også tilkjennegitt en viss grad av usikkerhet til nivået på enkelte budsjettall, som for eksempel tilskuddsnivået til ikke-kommunale barnehager og kjøp fra enkelte interkommunale virksomheter. Forslag til budsjett og økonomiplan er å betrakte som et saldert budsjettgrunnlag for forvaltnings- og økonomiutvalgets arbeid med innstilling til kommunestyret. I tråd med kommunelovens § 45 legger ikke administrasjonen fram innstilling i saken. Nannestad, 27. oktober 2015 I budsjettrundskrivet ble virksomhetene invitert til blant annet å melde inn de viktigste driftsbehov for økonomiplanperioden. Driftsbehovene beløper seg Paul Glomsaker rådmann Runar Nilsen økonomisjef 4 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 2 Forslag til vedtak 2.1 Økonomiplan 2016-2019 Økonomiplan for 2016-2019 vedtas med de mål og premisser for kommunens tjenesteproduksjon som framgår av økonomiplandokumentet. 2.2 Årsbudsjett 2016 Driftsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt drift 1A og 1B (vist som vedlegg 4 og 5). Rådmannen gis fullmakt til å fordele lønnsreserven på tjenesteområdene. Rådmannen gis fullmakt til å foreta budsjettjusteringer mellom prosjekter innenfor Hovedplan for avløp. Inntektsskatt og formuesskatt til kommunen utliknes etter de maksimalsatser som Stortinget fastsetter. Nannestad kommunes veiledende norm for økonomisk sosialhjelp følger statens veiledende norm pr 1. januar 2016. Det delegeres til rådmannen å fastsette endelige satser for kommunalt tilskudd til drift og investering for private barnehager. Det avsettes kr 6,5 mill kroner til disposisjonsfond for 2016. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til Hovedoversikt investering 2A og 2B (vist som vedlegg 7 og 8). 2.3 Brukerbetalinger, gebyrer og avgifter Alle brukerbetalinger, gebyrer og avgifter fastsettes ut i fra de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Endringer i brukerbetalinger og gebyrer som følge av prisvekst reguleres i hovedsak i henhold til kommunal deflator. Nye brukerbetalinger, gebyrer og avgifter i henhold til vedlegg 12, gjøres gjeldende fra 1. januar 2016 dersom ikke annet er fastsatt. Selvkostområdene vann, avløp, septik, plan, byggesak, feiing og oppmåling vedtas å være selvfinansierende. 2.4 Låneopptak Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2016 på 28,3 mill. kroner for å finansiere nye netto bevilgninger til investeringer. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp inntil 12 mill. kroner i lån i Husbanken til innvilgelse av Startlån. For 2016 vedtas opplåning til selvfinansierende VAR med inntil 20,685 mill. kroner. 20 mill. kroner til kassekredittramme etablert ved kommunestyrevedtak i k-sak 44/99 prolongeres i 2016. Eventuell bruk av kredittramme skal gjøres opp før regnskapsavslutning for regnskapsåret 2016. 5 NANNESTAD KOMMUNE 3 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Overordnede mål og rammer 3.1 Kommuneplanens føringer og satsningsområder Visjon Nannestads visjon bygger på muligheter til å bevare og videreutvikle Nannestads bokvaliteter med attraktive boligområder, varierte rekreasjonsmuligheter, kultur- og foreningsliv og privat og offentlig tjenestetilbud: Nannestad, Romerikes beste bokommune Motto Kommunens motto bygger på kommunens naturlige forutsetninger gjennom sin beliggenhet med store sammenhengende jord- og skogbruksarealer, kulturlandskap, naturområder, tilgang til marka, vann, og vassdrag. Mottoet reflekterer at dette kan kombineres med å være ei moderne bygd i vekst og utvikling: Nannestad, ei grønn bygd i vekst Fokusområder mål og suksessfaktorer Kommuneplanen ble revidert i 2013. Det er blinket ut 5 fokusområder med tilhørende suksessfaktorer som er nødvendige for at kommunen skal utvikle seg i den ønskede retning. Den samlede satsing skal også bidra til at kommunen får en bærekraftig økonomi. Felles ansvar for folkehelse - suksessfaktorer Nannestad kommunes mål er at folkehelsen blir bedre og at alle innbyggere får gode tjenester når behovene melder seg: a) Folkehelse som premiss i all planlegging b) Gang- og sykkelveger til alle skoler c) Tilgang til tur- og rekreasjonsområder d) Aktivt kultur- og foreningsliv e) Boområder med god miljøkvalitet f) Økt vekt på helseopplysning g) Felleskap og sosial tilhørighet Aktiv oppvekst med lek, læring og mestring - suksessfaktorer Nannestad kommunes mål er at alle barn og unge skal oppleve en trygg og god oppvekst i samspill mellom barnehage, skole og fritidsarenaer: a) Tidlig innsats og forebyggende arbeid b) Gode og kvalifiserte rollemodeller c) Egnede lokaler for primærvirksomhet og frivillighet d) Trygge foresatte med engasjement e) Skolene som aktive nærmiljøsentra f) Trygge, sosiale fellesskap g) Grendelekeplasser 6 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Tilpasset helsetilbud og omsorg for alle - suksessfaktorer Nannestad kommunes mål er at alle innbyggere skal ha tilgang til gode tjenester tilpasset den enkeltes livssituasjon og behov. a) Tidlig innsats b) Frigjøre ressurser til opptrening og mestring c) Tilpasset omsorgstilbud d) Trygge boliger e) Vennskap og trygghet f) Nettverksbygging g) Samhandling med frivilligheten h) Hverdagsrehabilitering Samfunnsutvikling til beste for innbyggere og næringsliv - suksessfaktorer Nannestad kommunes mål er en samfunnsutvikling som ivaretar kommunens kvaliteter, samtidig som det legges til rette for boligbygging og etablering av nye arbeidsplasser: a) Tilstrekkelige arealer avsatt til bolig, næring og offentlige formål b) Kontinuerlig dialog med næringslivet c) Optimal utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur d) Samarbeid mellom kommunen og aktører om utvikling og markedsføring av Nannestad e) Effektiv saksbehandling f) Økt innslag av sentrumsnære leiligheter Ansvar for miljø og framtid - suksessfaktorer Nannestad kommunes mål er å bidra til en miljøansvarlig samfunnsutvikling som er attraktiv for dagens og morgendagens innbyggere: a) Arealeffektiv utbygging i sentrale områder b) Bedre kollektivtilbud – Styrking av interne ruter på Øvre Romerike mot kollektive knutepunkter c) Boligområder langs kollektivakser d) Vektlegging av estetikk og kvalitet i bygge-områder e) Oppvarming basert på vannbåren varme f) Lokalt handels- og servicetilbud g) Pendlerparkering Maura / Nannestad / Holter Strategier - Befolkningsutvikling 1. Nannestad skal utnytte mulighetene for en stabil årlig befolkningsvekst i samsvar med SSBs framskriving, alternativ HHMH, med en gjennomsnittlig årlig vekst på ca. 1,9 % i perioden fram mot 2029. Det innebærer at folketallet vil ligge på drøyt 15.000 ved utgangen av kommuneplanperioden. 2. Den årlige boligbygging bør ligge rundt 100 enheter. 3. Veksten søkes styrt slik at kommunen kan utnytte den etablerte infrastruktur på en best mulig måte. For mer informasjon om andre planer som gir økonomiske føringer, se vedlegg 11. 7 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 3.2 Demografisk utvikling I perioden 2001-2014 har den årlige gjennomsnittlige befolkningsvekst ligget på 1,9 %. Tilsvarende vekst i Akershus utgjorde 1,5 % mens for landet som helhet var den årlige gjennomsnittlige vekstrate 1,0 %. Befolkningsveksten i 2014 utgjorde 1,5 %. Veksten har falt fra rekordåret 2002 (3,3 %) til bunnåret 2007 (1,1 %). 8 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Av kommunens samlede befolkning på om lag 11.882 pr. 01.01.15 sokner 4.517 (38 %) til Maura skole 3.587 (30 %) til Preståsen skole 1.472 (12 %) til Kringler-Slattum skole 2.206 (19 %) til Eltonåsen skole Maura skoles inntaksområde har i perioden etter år 2000 vært kommunens største tettsted. Kommuneplanens og plansamarbeidets føringer innebærer imidlertid en sterkere satsing på kommunesenteret, og det forventes at Nannestad sentrum vil få en sterkere vekst i de kommende årene på bekostning av de øvrige tettstedene. 9 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE SSBs befolkningsprognose (alternativ HHMH) Folketall i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 18 000 2,5 % 17 000 16 000 2,1 % 15 641 15 000 2,0 % 14 000 13 000 12 000 11 953 11 000 1,5 % 10 000 9 000 8 000 1,0 % 7 000 6 000 5 000 4 000 0,5 % 3 000 2 000 1 000 0 2000 Total befolkning 8 967 Årlig vekstrate 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 2030 2035 2040 10 141 10 927 11 128 11 362 11 505 11 707 11 953 12 209 12 463 12 717 12 975 13 225 14 433 15 641 16 801 17 890 1,8 % 1,8 % 2,1 % 1,3 % 1,8 % 2,1 % 2,1 % 2,1 % 2,0 % 2,0 % 1,9 % 1,8 % 1,7 % 1,5 % 1,3 % 0,0 % Kommunens og SSBs befolkningsprognoser har vært noe optimistiske i forhold til hva fasiten har vist de seinere årene. Dette skyldes først og fremst at prognoser ofte bygger på forventet boligbygging, og når dette ikke inntreffer pga. finanskriser og andre utenforliggende faktorer, vil befolkningsveksten bli lavere enn forventet. Kommuneplanen legger opp til en årlig vekst på drøyt 2 %, hvilket betyr at Nannestad vil ha ca. 13.200 innbyggere i 2020. Kommunen har passert 12.000 innbyggere medio 2015. SSB legger til grunn (i alternativ MMMM) en middels utvikling i både fruktbarhet, levealder, innenlandske flyttinger og innvandring. I dette alternativet vil den høye befolkningsveksten vi har sett de siste årene, gradvis avta. Men det vil likevel være en klar befolkningsvekst i Norge gjennom hele dette hundreåret, særlig de nærmeste årene. Ser en på alternativ MMMM vil Norge i løpet av 2031 passere 6 millioner innbyggere. I følge alternativ HHMH vil den norske befolkningen passere 8 millioner i allerede 2048. I framskrivingene av befolkningen på fylkes- og kommunenivå forutsetter SSB at de siste fem års regionale mønstre for fruktbarhet, flytting og dødelighet vil fortsette. Det betyr at SSB ikke har tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av nye arbeidsplasser, framtidig samferdsels- og boligbygging osv. 10 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 0-åringer i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 250 1,6 % 1,4 % 200 1,2 % 1,1 % 1,0 % 150 136 0,8 % 100 0,6 % 0,4 % 50 0,2 % 0 0 år (antall) 0 år (andel) 2000 117 1,3 % 2005 140 1,4 % 2010 136 1,2 % 2011 140 1,3 % 2012 128 1,1 % 2013 122 1,1 % 2014 101 0,9 % 2015 136 1,1 % 2016 143 1,2 % 2017 150 1,2 % 2018 156 1,2 % 2019 164 1,3 % 2020 167 1,3 % 2025 183 1,3 % 2030 191 1,2 % 2035 195 1,2 % 2040 201 1,1 % 0,0 % Andelen barn 0 år av befolkningen i Nannestad forventes å stige fra 1,1 % i 2015 til 1,3 % i perioden fram mot 2025. Andelen av befolkningen som er i barnehagealder forventes å stige fra 5,9 % i 2015 til 6,6 % i 2025. 11 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Barneskoleelever i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 1 800 12,0 % 1 600 10,0 % 10,0 % 1 400 1 199 1 200 8,0 % 1 000 6,0 % 800 600 4,0 % 400 2,0 % 200 0 2000 BSK (antall) 952 BSK (andel) 10,6 % 2005 1 028 10,1 % 2010 1 111 10,2 % 2011 1 123 10,1 % 2012 1 152 10,1 % 2013 1 160 10,1 % 2014 1 164 9,9 % 2015 1 199 10,0 % 2016 1 200 9,8 % 2017 1 194 9,6 % 2018 1 179 9,3 % 2019 1 183 9,1 % 2020 1 152 8,7 % 2025 1 234 8,5 % 2030 1 432 9,2 % 2035 1 535 9,1 % 2040 1 589 8,9 % 0,0 % Barneskoleelevenes andel av befolkningen forventes å synke fra 10,0 % i 2015 til 8,5 % i 2025. På grunn av den stabile utvikling i aldergruppene 6-12 år, forventes den samlede kapasitet på barnetrinnet å være tilstrekkelig fram mot 2025. Ungdomsskoleelever i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 800 5,0 % 4,5 % 700 4,1 % 4,0 % 600 3,5 % 491 500 3,0 % 400 2,5 % 2,0 % 300 1,5 % 200 1,0 % 100 0 USK (antall) USK (andel) 0,5 % 2000 347 3,9 % 2005 478 4,7 % 2010 473 4,3 % 2011 458 4,1 % 2012 449 4,0 % 2013 461 4,0 % 2014 494 4,2 % 2015 491 4,1 % 2016 515 4,2 % 2017 513 4,1 % 2018 541 4,3 % 2019 522 4,0 % 2020 525 4,0 % 2025 531 3,7 % 2030 555 3,5 % 2035 641 3,8 % 2040 682 3,8 % 0,0 % Ungdomsskoleelevenes andel av befolkningen forventes å synke fra 4,1 % i 2015 til 3,7 % i 2025. Som følge av forestående utvidelse av ungdomsskolen og den forventede utvikling når det gjelder innbyggere 13-14 år, vil vi ha nok kapasitet fram mot 2025. 12 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Innbyggere i alderen 30-66 år i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 9000 52,0 % 8000 50,2 % 50,0 % 7000 5998 6000 48,0 % 5000 46,0 % 4000 3000 44,0 % 2000 42,0 % 1000 0 2000 30-66 år (antall) 4310 30-66 år (andel) 48,1 % 2005 5122 50,5 % 2010 5530 50,6 % 2011 5645 50,7 % 2012 5752 50,6 % 2013 5796 50,4 % 2014 5890 50,3 % 2015 5998 50,2 % 2016 6084 49,8 % 2017 6221 49,9 % 2018 6364 50,0 % 2019 6495 50,1 % 2020 6642 50,2 % 2025 7161 49,6 % 2030 7652 48,9 % 2035 7949 47,3 % 2040 8142 45,5 % 40,0 % Andelen av befolkningen i alderen 30-66 år forventes å synke fra 50,2 % i 2015 til 49,6 % i 2025. Andelen innbyggere i alderen 67-79 år forventes å øke fra 8,6 % i 2015 til 10,3 % i løpet av perioden fram mot 2025. 13 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Innbyggere i alderen 80-89 år i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 1000 6,0 % 900 5,0 % 800 700 4,0 % 600 500 3,0 % 2,3 % 400 2,0 % 280 300 200 1,0 % 100 0 80-89 år (antall) 80-89 år (andel) 2000 269 3,0 % 2005 301 3,0 % 2010 300 2,7 % 2011 280 2,5 % 2012 282 2,5 % 2013 290 2,5 % 2014 271 2,3 % 2015 280 2,3 % 2016 284 2,3 % 2017 287 2,3 % 2018 292 2,3 % 2019 305 2,4 % 2020 330 2,5 % 2025 487 3,4 % 2030 721 4,6 % 2035 815 4,9 % 2040 950 5,3 % 0,0 % Andelen innbyggere i alderen 80-89 år forventes å ligge relativt stabilt rundt 2,4 % i perioden fram mot 2020 for så å stige betydelig til 4,6 % i 2030 og videre til 5,3 % i 2040. Innbyggere i alderen 90 år og eldre i Nannestad 2000-2015 og prognose for perioden 2016-2040 (SSB: HHMH) 350 2,0 % 1,8 % 300 1,6 % 250 1,4 % 1,2 % 200 1,0 % 150 0,8 % 100 0,5 % 0,6 % 62 0,4 % 50 0,2 % 0 2000 90 år og eldre (antall) 38 90 år og eldre (andel) 0,4 % 2005 50 0,5 % 2010 54 0,5 % 2011 59 0,5 % 2012 67 0,6 % 2013 64 0,6 % 2014 64 0,5 % 2015 62 0,5 % 2016 67 0,5 % 2017 75 0,6 % 2018 76 0,6 % 2019 82 0,6 % 2020 76 0,6 % 2025 93 0,6 % 2030 123 0,8 % 2035 213 1,3 % 2040 322 1,8 % 0,0 % Andelen innbyggere i alderen 90 år og eldre forventes å ligge mellom 0,5 og 0,6 prosent i perioden fram mot 2025 for så å stige til 0,8 % i 2030 og videre til 1,8 % i 2040. 14 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 3.3 Målsettinger for planperioden Måltabell Strategiske utfordringer Arbeidsmål Delmål/måleparameter *) Strategisk mål 1: Tilgang til gode tjenester tilpasset den enkelts livssituasjon og behov Etablere 20 nye omsorgsboliger innen 2017 Redusere KOSTRA-parameter "Plasser i institusjon i % av innb. over 80 år" på lik linje med Akershussnittet i 2013 (18,5 %) Redusert KOSTRA-parameter "Netto dr.utg. til plo i % av samlede netto. dr.utg." dividert med "Andel befolkning 80 år og over i %" Tilpasset Det er etablert tjenester Økt andel av våre ressurser brukes til forebygging, opptrening og mestring. KOSTRA: "Netto driftsutgifter omsorgstilbud iht omsorgstrappen til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger - enhet kroner" Utarbeide klare retningslinjer for koordinerende tildelingsenhet - hjelp iht omsorgstrappa, jfr omsorgsplan Velferdsteknologi - Foreta en kartlegging av hvilke teknologiske muligheter som vil kunne gi brukerne økt selvhjulpenhet Strategisk mål 2: Trygg og god oppvekst i samspill med barnehage, skole og fritidsarenaer Tidlig innsats og forebyggende arbeid Resultat 2013 Resultat 2014 Mål 2014 Mål 2015 Mål 2016 Mål 2017 Mål 2018 Mål 2019 Utført 24,9 Nytt i 2015 21,0 19,0 18,0 18,5 18,5 8,8 Nytt i 2015 8,4 8,3 8,2 8,1 8,1 83 170 Nytt i 2015 + 10 % + 10 % + 10 % + 10 % + 10 % - - 29,6 8,4 Utført Utført Oppfølging foresatte og Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter barn etter fødsel hjemkomst - enhet % (KOSTRA) 81 99 Nytt i 2015 83 85 87 90 90 Avdekke helsemessige problem hos barn i tidlig skolealder 80 111 Nytt i 2015 82 84 86 88 88 8,7 9,3 12,9 13,1 Elevundersøkelse: Vurdering for læring (7. trinn) 3,8 3,8 Elevundersøkelse: Vurdering for læring (10. trinn) 3,2 3,0 4,3 4,2 3,8 4 38,7 41,8 28,6 41,8 Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend 39,9 38,9 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 38,9 32,6 42,9 33,1 36,2 7,2 4 5,3 2,7 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend 37 36 Nytt i 2015 Positiv trend Positiv trend 35 Positiv trend Positiv trend 2,8 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 31,1 36,3 31 31,0 30,9 30,8 30,8 2 1 Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Positiv trend Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn - enhet % (KOSTRA) Redusere KOSTRA-parameter "Andel elever som får Redusert bruk av spesialundervisning" spesialundervisning på Redusere KOSTRA-parameter "Andel elever i gr.skolen høyere klassetrinn som får spes.undervisn. 8.-10. trinn" Alle elever opplever Elevundersøkelse: Støtte fra lærerne (7. trinn) trivsel og mestring, og Tilstrekkelig lærer og utvikle seg best kvalitet Elevundersøkelse: Støtte fra lærerne (10. trinn) mulig ut fra sitt potensiale Redusert andel elever laveste mestringsnivå, regning 5. trinn Redusert andel elever laveste mestringsnivå, regning 8. trinn Gjennomsnittlig grunnskolepoeng Strategisk mål 3: Bedre folkehelse og at alle får gode tjenester når behovene melder seg Redusert andel elever laveste mestringsnivå, lesing 5. trinn Økt leseferdighet Redusert andel elever laveste mestringsnivå, lesing 8. trinn Andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger Nulltoleranse for i måneden eller oftere, 7. trinn mobbing Andelen elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, 10. trinn Bedret folkehelseprofil Flere elever fullfører Frafall videregående skole, ref. folkehelseprofil videregående opplæring Redusere KOSTRA-parameter "Andel sos.hjelpsmottakere ift innb. 20-66 år" Tall i %. Andel Redusere KOSTRA-parameter "Andel netto dr.utg. til sosialhjelpstilfeller øk. Sosialhjelp" - Tall i % reduseres Andel deltakere i KVP over i jobb økes - telles Redusert forekomst Bidra i å forebygge av livsstilsrelaterte livsstilsrelaterte sykdommer sykdommer Økt fysisk aktivitet på skole og i barnehage Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 8,3 (8,0) 10,7 (10,0) 3,8 (4,1) 3,2 (3,5) 4,3 (4,6) 3,9 (4,1) 27 27 39,8 26 28 5,3 5 15 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Måltabell, forts. Strategisk mål 4: Bidra til miljøansvarlig samfunnsutvikling som er attraktiv for dagens og morgendagens innbyggere Arealeffektiv Utarbeide områdeplan utbygging i sentrale for nye områder i områder Nannestad sentrum 70 % Øke andelen innbyggere innenfor tettstedene våre Øke antall boenheter i Nannestad sentrum som vil gi et økt kundegrunnlag for et bedre handelstilbud i sentrum Fortsatt lave enhetskostnader; Kostra-parameter Netto dr.utg. i kr til gr.skoleoppl, pr innb 6-15 år. Resultat Akershus 2014: 89.065 kroner Lave enhetskostnader Fortsatt lave enhetskostnader; Kostra-parameter Optimal utnyttelse Netto dr.utg. pr innb 1-5 år i kr, barnehager. av sosial og teknisk Resultat Akershus 2014: 128.473 kroner infrastruktur Redusert "Gebyrgrunnlag per innb tilknyttet Lavere enhetskostnader kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb)" - KOSTRA på vann og avløp Redusert "Gebyrgrunnlag per innb tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb)" KOSTRA Strategisk mål 5: Sunn økonomi og god ressursutnyttelse Forbedre økonomisk handlingsrom Netto driftsresultat i % av samlede driftsinntekter (resultatgrad) **) Redusere gjeldsgrad (gjeld i % av inntekter) ekskl Husbank og pensjonsforpliktelse Avvik i forhold til Avvik på mindreforbruk mer enn 2 % og merforbruk budsjett (+ mindrepå mer enn - 0,3 % på områdene innebærer forbruk /- merforbruk) korrigerende tiltak Andel kjøp foretatt med avtalepartnere i % av totale Innkjøp - Øke lojalitet kjøp God Andel innkjøp utført via e-handelsmodulen i % av økonomistyring av til inngåtte avtaler totale innkjøp tjenestene Forbedret enhetskostnad i tjenesteprofilen på områder som ligger høyt - KOSTRA Effektiviseringskrav Bedret produksjonsindeks alle områder - KOSTRA Redusere Kartlegge og sammenligne barnevernets arbeid med kostnadsnivået i sammenlignbare kommuner - finne endringskriterier barneverntjenesten fra som effektiviserer tjenesten Tilstrekkelig det høyeste nivå til ett Redusere KOSTRA-parameter "Netto dr.utg. pr. innb 0kvalitet midtre nivå 17 år, barneverntjenesten" sammenlignet med ØRU- Andel barn med barnevernstiltak ift innbyggere 0-17 kommunene år skal reduseres (KOSTRA) Strategisk mål 6: Motiverte medarbeidere God ledelse I ferd med å ta i bruk ett nytt måleverktøy. Mer info vil komme Godt medarbeiderskap I ferd med å ta i bruk ett nytt måleverktøy. Mer info vil komme Nærvær 71 % Øke nærværsprosenten med 2 %-poeng i løpet av planperioden Nytt i 2015 72 % 73 % 74 % 75 % 76 % Nytt i 2015 40 40 40 40 40 <2860 <2860 <2860 <2860 <2860 <1163 <1163 <1163 <1163 <1163 0,7 > 0,7 >0,8 >1,0 >1,3 >1,5 112,9 111,2 109,5 107,8 106,1 104,5 86 121 92 327 Nytt i 2015 109 847 123 105 Nytt i 2015 2860 3487 1163 1153 6,1 -0,3 104 107,9 1,32 -3,54 73,5 F.o.m 01.01.15 84 F.o.m 01.01.15 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Mellom Mellom Mellom Mellom Mellom Mellom 2,0 og 2,0 og 2,0 og 2,0 og 2,0 og 2,0 og -0,3% -0,3% -0,3% -0,3% -0,3% -0,3% Positiv trend Positiv trend - - 9 964 11 611 7,1 7,9 Nytt i 2015 Nytt i 2015 Nytt i 2015 92 92,1 Positiv trend 65 % 70 % 75 % 80 % 80 % 20 % Positiv trend Positiv trend 40 % Positiv trend Positiv trend 60 % Positiv trend Positiv trend 80 % Positiv trend Positiv trend 80 % Positiv trend Positiv trend 9000 8200 7500 7500 7,0 6,9 6,8 6,7 6,7 Positiv trend Positiv trend Positiv trend 95,7 % 95,7 % Utført 16 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 4 Sentrale føringer og prioriteringer 4.1 Statsbudsjettet 2016 Generelt om kommuneopplegget Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 7,3 mrd. kroner (realvekst på 1,7 %). Av dette utgjør veksten i frie inntekter 4,7 mrd. kroner (realvekst på 1,4 %), hvorav kr 4,2 mrd. kroner fordeles til kommunene og 500 mill. kroner til fylkeskommunene. Ut over veksten i frie inntekter, foreslår regjeringen økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. I forbindelse med stortingsbehandlingen av RNB 2015 ble kommuneøkonomien styrket med 1,2 mrd. kroner. Denne styrkingen videreføres i rammene for 2016. Vår andel var på ca. 1,9 mill. kroner. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi og kommunenes skatteinntekter. Regjeringen følger nøye med på den økonomiske utviklingen og vil foreta en ny vurdering av kommuneøkonomien og skatteinngangen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Kostnader som må dekkes innenfor veksten i de frie inntektene Kostnader Demografi Pensjonskostnader *) Rusomsorg Helsestasjoner og skolehelsetjeneste Fleksibelt barnehageopptak Fylkesveier Kostnader som må dekkes innenfor veksten i frie inntekter Kommune 1,7 mrd. kroner 0,8 mrd. kroner 0,4 mrd. kroner 0,2 mrd. kroner 0,4 mrd. kroner 3,5 mrd. kroner Fylkeskommune 0,1 mrd. kroner 0,2 mrd. kroner 0,3 mrd. kroner *) Grovt anslag Demografi Beregninger utført av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) viser at kommunesektoren vil få økte utgifter som følge av demografiske endringer på rundt 2,1 mrd. kroner. Av dette må 1,7 mrd. kroner finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Pensjonskostnader Pensjonskostnadene vil øke med vel 0,9 mrd. kroner utover det som dekkes av den kommunale deflatoren. Dette kommer blant annet av at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har strammet inn på de økonomiske forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene (langsiktig lønnsvekst, diskonteringsrente og avkastning, m.m.). En forventning om lavere avkastning på pensjonsmidlene, medfører økte pensjonskostnader for kommunene. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Rusomsorg Regjeringen forsterker innsatsen for mennesker med rus- og eller psykiske problemer. Det vil bli lagt fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet høsten 2015 (egen proposisjon) med en økonomisk ramme på 2,4 mrd. kroner i perioden 2016-2020. For kommunesektoren har Regjeringen styrket innsatsen på rusomsorg med 0,4 mrd. kroner. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten I kommuneproposisjonen 2015 varslet Regjeringen en styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette er gjort innenfor frie inntekter med 0,2 mrd. kroner i 2016. Fleksibelt barnehageopptak Videre er 400 mill. kroner av veksten i frie inntekter knyttet til mer fleksibelt barnehageopptak. Kommunene er med dette kompensert for helårseffekten av ordningen som ble innført høsten 2015. 17 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Kommunal deflator Kommunesektoren er kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 2,7 % innenfor de foreslåtte inntektsrammer for 2016. Lønnsveksten teller 2/3 i deflator, mens prisvekst teller 1/3. Kommunalt skattøre og anslag på skatteinntekter i 2016 Det kommunale skattøret er i statsbudsjettet økt med 0,45 prosentpoeng til 11,8 %. Skatteøren er tilpasset forutsetningen om at skatteinntektene for kommunene fortsatt skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. For kommunene innebærer skatteanslaget for 2016 en skattevekst på 7,4 % fra 2015 til 2016. Skatteanslaget legger til grunn en sysselsettingsvekst på 0,5 % og en lønnsvekst på 2,7 % fra 2015 til 2016. Veksttilskudd Veksttilskuddet økte fra 61 mill. kroner i 2014 til 393 mill. kroner i 2015. I 2016 har Regjeringen økt veksttilskuddet ytterligere til 440,6 mill. kroner. Samtidig ble terskelen for å motta veksttilskudd (gjennomsnittlig befolkningsvekst de siste tre år) senket fra 1,6 % til 1,5 %. Satsen utgjør 56.485 kroner pr. innbygger ut over vekstgrensen. Nannestad kommune vil få et veksttilskudd på 19.000 kroner i 2016. Skjønnsmidler Skjønnsrammen for Akershus er på 54,8 mill. kroner. Dette er det samme som for 2015. Slik sett er det en reell nedgang i skjønnsmidlene. Nannestad kommune vil få et skjønnstilskudd på 4,9 mill. kroner. Dette er 0,1 mill. kroner mer enn kommunen fikk i 2015. 18 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Korreksjonssaker Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. For 2016 har Regjeringen tildelt kommunene en samlet økning på 0,8 mrd. kroner. Nedenfor følger et utvalg av de største sakene som gjelder kommunene: Utvalg av korreksjonssaker Innlemming av midler til øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Likeverdig behandling, kommunale/private barnehager Endring finansieringsordning, ikke-kommunale barnehager Ny naturfagstime Overføring skatteoppkreverfunksjon, halvårseffekt Omdisponering til valgarbeidet Husbanken (SIKT) Forsøksordning med ny oppgavefordeling i barnevernet Statlige og private skoler, økning i elevtall Innlemming av øremerkede midler til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Fra 1. januar 2016 får kommunene en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. 1,2 mrd. kroner overføres fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskudd til kommunene. Likeverdig behandling av kommunale og ikkekommunale barnehager Regjeringen foreslår å bevilge 180 mill. kroner over rammetilskuddet til kommunene for å gi likeverdige rammevilkår for kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette innebærer at tilskuddet til ikkekommunale barnehager øker fra 98 % til 100 %. Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager Det er med virkning fra 1. januar 2016 fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager. Dette innebærer et påslag for pensjonsutgifter på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner. Ny naturfagtime Som en del av Regjeringens realfagsstrategi, foreslår Regjeringen å øke timetallet i naturfag med én uketime på 5. til 7. trinn fra høsten 2016. Det overføres 77,6 mill. kroner til kommunene. Mill. kroner 1 206,6 180 -338 77,6 -630 -66,7 -11,2 247,6 -109 Overføring av skatteoppkreverfunksjon til staten Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juli 2016. I den forbindelse er rammetilskuddet til kommunene redusert med 630 mill. kroner i 2016. Omdisponering til valgarbeidet Regjeringen foreslår å omdisponere 66,8 mill. kroner fra kommunene (skjønnsmidler) til opprettelse at et Valgdirektorat i Tønsberg. IKT-modernisering i Husbanken (SIKT) Innføring av eSøknad for startlån i Husbanken med tilhørende saksbehandlersystem vil gi en innsparing for kommunene. Med bakgrunn i dette foreslår Regjeringen å redusere rammetilskuddet med 11,2 mill. kroner i 2016. Forsøk med ny oppgavefordeling i barnevernet I 2016 vil det bli iverksatt et forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene foreslås kompensert for økt oppgave- og finansieringsansvar med 247,6 mill. kroner. Midlene vil bli fordelt særskilt. Statlige og private skoler, økning i elevtall Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler, reduserer Regjeringen rammetilskuddet til kommunene med 109 mill. kroner i 2016. Øvrige saker er i hovedsak saker med helårseffekt i 2016 (dvs. iverksatt i 2015), engangsbevilgninger eller saker av mer teknisk art. 19 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Et utvalg av særskilte satsinger gjennom kommunens frie inntekter Investeringstilskudd til etablering av heldøgns omsorgsplasser Bevilgningsforslaget for 2016 innebærer en tilsagnsramme på ca. 4,1 mrd. kroner til 2.500 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig. Dagtilbud til demente Fra og med 1. januar 2020 får kommunene en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Fram til 2020 legges det opp til en utbygging av tilbudet, og Regjeringen bevilger 71,3 mill. kroner (1.200 nye plasser) som er øremerket Helse og omsorgsdepartementets budsjett. Lovkrav om psykologkompetanse i kommunene Regjeringen vil innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020 og bevilger 145 mill. kroner til dette i 2016 (150 nye psykologårsverk). Dette gjøres ved å legge eksisterende rekrutteringstilskudd til et flatt årlig tilskudd på 300.000 kroner pr. psykologårsverk. videreutdanning for lærere, og i 2016 vil over 5.000 lærere få tilbud om videreutdanning. På spørsmål til fylkesmannen i Oslo og Akershus medfører det ikke økte lønnsmidler til kommunesektoren som følge av lønnsøkning på grunn av økt kompetanse. Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon til investering og rehabilitering av skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å fase inn en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Regjeringen foreslår å fase inn ytterligere 1,5 mrd. kroner av investeringsrammen i 2016. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på 15 mrd. kroner faset inn i budsjettet. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslo Regjeringen en forsiktig innstramming i ordningen i 2015 ved å øke innslagspunktet til 1.080.000 kroner, det vil si med 37.000 kroner utover prisjustering. Også for 2016 øker Regjeringen innslagspunktet utover prisjustering (10.000 kroner). Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 %. Dette innebærer at kommunene får kompensert 80 % av egne netto lønnsutgifter til helseog omsorgstjenester ut over et innslagspunkt på 1,090 mill. kroner. Tiltakspakke for økt sysselsetting Regjeringen fremmer i statsbudsjettet en særskilt tiltakspakke på 500 mill. kroner for økt sysselsetting i 2016. Tilskuddet er forbeholdt vedlikehold/rehabilitering av skoler og omsorgsbygg som er eid av kommunen. Prosjektene som finansieres av tilskuddet skal være ferdigstilt i løpet av 2016. Det legges opp til en enkel rapportering om bruken av midlene og midler som ikke er brukt i tråd med formålet, må tilbakebetales. Tilskuddet fordeles til samtlige kommuner med likt beløp pr innbygger uten søknad. Nannestad kommune vil anslagsvis få tildelt 1,141 mill. kroner. Kompetansesatsing i skolen og barnehagen I bevilgningen over Kunnskapsdepartementets budsjett er det lagt inn en økning til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og til lokale tiltak for å styrke det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Arbeidet med kompetansesatsingen i skolen fortsetter på samme høye nivå som tidligere. I løpet av to år har regjeringen nesten tredoblet antallet plasser i Flyktninger og integrering Med bakgrunn i den kraftige økningen i antall asylsøkere til Europa, styrker Regjeringen integreringstilskuddet med 50 mill. kroner. Tilskuddet blir utbetalt med 50.000 kroner for hver person kommunen bosetter utover det kommunen ble anmodet om i 2015. Videre økes satsen for enslige, mindreårige flyktninger fra 191.300 kroner i 2015 til 207.000 kroner i 2016. 20 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 5 Hva forteller KOSTRA? KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt rapporteringssystem som gir informasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon som skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale og lokale mål oppnås. For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i KOSTRA-tall for kommunen som konsern. Kommunekonsern består av kommuner inklusiv kommunale foretak organisert etter kommunelovens kap. 11 og interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper. I tabellene som følger er det fokusert på nøkkeltall for Nannestad kommune de siste tre år. I tillegg er det lagt inn tall for ØRU-kommunene, og gjennomsnittet for Kostragr. 7 og Akershus. Nannestad kommune er i Kostragr. 7, det vil si «mellomstore kommuner med lave bundne kostnader og lave, frie disponible inntekter». Utvalgte nøkkeltall, kommunekonsern - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Frie inntekter i kroner per innbygger Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i kroner per innbygger Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kr, barnehager Netto driftsutgifter grunnskolesektor, per innbygger Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innbygger Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innb 20-66 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte br. Driftsutg. til gr.skole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. 0238 Nannestad 2012 2013 2014 0237 Eidsvoll 2014 0234 Gjerdrum 2014 0239 Hurdal 2014 0236 0235 Nes Ullensaker 2014 2014 EKA02 EKG07 Akershus Kostragr. 07 2014 2014 5 3,9 43 540 214,7 23,6 60 288 6,6 6,6 45 007 220,1 29,8 63 439 0,5 0,2 45 919 226,9 31,8 64 100 2,9 3,4 45 006 203,4 25,6 48 474 -3,4 -3,5 48 310 205,1 33,2 59 639 0,6 1,2 51 955 240,8 3,4 70 258 0,5 0,5 44 738 170 19 34 276 2,9 1,1 45 436 240 14,6 78 890 2,4 2,7 47 590 205,7 24,7 56 031 1,1 1,6 45 660 205,1 18,5 49 829 111 914 11 904 2 212 10 188 1 355 7 919 3 885 109 794 12 146 2 207 10 519 1 418 9 941 3 672 123 048 13 081 2 537 11 891 1 641 11 592 3 785 116 825 11 308 1 895 13 084 3 067 7 696 3 464 132 827 13 624 1 771 14 993 1 671 7 243 4 766 110 665 12 222 2 164 18 194 2 464 4 300 7 741 126 194 11 668 2 106 15 099 1 934 10 068 3 573 133 465 12 062 1 769 11 894 1 931 5 927 3 328 128 311 11 969 2 092 13 643 2 625 6 291 3 893 123 008 12 311 1 988 13 688 2 515 7 313 4 071 87,3 7,6 6,8 8,7 66,3 14,4 2,5 5,6 : 12 0,67 87,9 8,7 6,7 9 53,7 17,9 2,6 7,1 10 12 0,45 88 9,3 6,9 9,2 80,7 14,6 2,6 7,9 10 12 0,65 89 8,3 8,4 7,1 100 15,8 3,9 4,7 36 15 0,65 95,6 7,6 9 7,6 100 15,1 2,4 5 9 9 0,65 95,6 5,2 17,8 2,9 100 16,6 3,4 7,3 11 12 0,65 94,1 6,2 8 8,3 100 12,5 2,8 5,1 23 11 0,65 94,8 7 10,5 8,5 100 10 3,3 3,7 18 12 0,65 91,8 7,1 8,8 9,1 93,5 13,3 : : 32 14 0,64 90,5 7,2 9,1 8,1 95,1 11,8 : : 40 15 .. 159 719 159 608 89 886 89 672 18,8 17,1 112 981 111 341 897 952 810 271 2 575 2 600 5 700 5 705 1 895 1 911 .. 214 58 52 103 161 83 129 173 642 95 319 15,5 138 868 1 049 976 2 636 5 705 2 000 214 80 124 645 169 936 90 951 16,7 216 641 952 757 2 050 4 276 1 905 300 110 102 062 154 431 94 103 17 239 542 1 289 533 3 328 5 336 2 169 4 75 112 304 264 346 113 469 12 177 457 1 027 567 4 022 4 122 2 017 102 61 114 200 176 719 94 529 14,7 204 209 916 132 3 738 3 964 2 624 1350 60 40 588 193 571 90 230 15,4 241 057 1 160 802 1 490 2 833 1 987 218 93 162 015 167 698 92 048 16 238 286 1 044 100 2 539 3 725 2 336 326 66 181 570 162 740 98 534 15,1 229 016 1 035 630 2 767 4 147 2 377 .. .. 110 618 100 .. 50 .. .. .. 100 .. .. .. .. .. 79 67 94 .. 100 .. 100 .. 21 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Som et supplement til tabellen med utvalgte nøkkeltall er det viktig å se på kommunens behovsprofil. Dette fordi behovsprofilen kan forklare årsaken til noen av kommunens prioriteringer. Det vises for øvrig til punkt 3.2 Demografisk utvikling. 0238 0237 0234 0239 0236 0235 EKA02 EKG07 Behovsprofilen viser blant Nannestad Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 Behovsprofil 2012 2013 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 2014 annet at andelen barn i Andel 0 åringer 1,1 0,9 1,1 1,0 1,1 0,9 1,1 1,2 1,1 1,2 barnehagealder (1-5 år) er Andel 1-5 år 6,6 6,4 6,0 6,7 6,4 5,7 5,7 7,1 6,5 6,4 lav i Nannestad, mens Andel 6-15 år 14,1 14,2 14,2 12,8 14,3 11,2 12,2 13,9 13,5 13,1 Andel 16-18 år 4,1 4,0 3,8 3,6 4,3 4,3 4,3 3,7 4,0 4,1 andelen skoleelever er blant Andel 19-24 år 7,3 7,2 6,9 6,6 7,0 6,7 7,4 7,2 7,1 7,2 de høyeste en her Andel 25-66 år 55,8 56,1 56,5 56,4 55,0 53,7 56,2 55,6 54,7 54,8 sammenligner seg med. Andel 67-79 år 8,0 8,4 8,6 9,5 8,8 12,0 9,5 8,4 9,4 9,7 Andel 80 år og over 3,1 2,9 2,9 3,5 3,1 5,5 3,7 2,8 3,7 3,7 Nannestad har en høy andel 25-66 åringer (den yrkesaktive gruppen), men den demografiske utviklingen viser at denne er synkende. Bortsett fra Ullensaker har Nannestad pr. 2014 den laveste andelen eldre over 67 år. Finansielle nøkkeltall Positive netto driftsresultat, god avkastning på finansforvaltningen og oppbygging av fondsreserver har bidratt til å styrke kommunens økonomiske handlingsrom de siste årene. Høy lånegjeld og et stort investeringsnivå frem til 2030, bidrar imidlertid til at kommunen står ovenfor store utfordringer knyttet til den finansielle situasjonen. Nannestad kommune har fortsatt høy lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med de øvrige i utvalget. Målt i frie inntekter i kroner pr. innbygger ligger Nannestad lavt på landsbasis (45.919 kroner). Dette kommer av at lånegjelden reduserer de frie inntektene pr. innbygger. Av 428 kommuner er Nannestad rangert på 379. plass. 22 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kommunens frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd. Dette er inntekter som kommunene kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene fordeles til kommunene gjennom inntektssystemet. Netto driftsresultat uttrykker hvor stor andel av de tilgjengelige driftsinntektene kommunen kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Nannestad kommune oppnådde i 2014 et netto driftsresultat på 0,2 prosent, en reduksjon på 6,4 prosent fra 2013. Disponible fond viser hva som er tilgjengelig av frie reserver. Her ligger Nannestad nest høyest blant ØRU-kommunene. 0238 Nannestad 2012 2013 Finansielle nøkkeltall, konsern 1.1 Finansielle nøkkeltall bevilgningsregnskapet Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter Netto finans i prosent av brutto driftsinntekter 1.2 Finansielle nøkkeltall balanseregnskapet Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter - herav pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter 2 Finansieringskilder for investeringene Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutg. Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger 0237 0234 Eidsvoll Gjerdrum 2014 2014 2014 0239 Hurdal 2014 0236 0235 EKA02 EKG07 Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 2014 2014 2014 2014 5 3,9 5,6 3,9 1,7 6,6 6,6 4,5 3,5 1 0,5 0,2 4,9 3,7 1,2 2,9 3,4 2,7 2,5 0,2 -3,4 -3,5 4,7 3 1,7 0,6 1,2 4,7 2,7 2 0,5 0,5 3,9 3,4 0,4 2,9 1,1 7,2 3,8 3,4 2,4 2,7 4,4 3,5 0,9 1,1 1,6 3,9 3,3 0,5 16,2 103,1 214,7 104,4 15,6 103 220,1 106,5 17 101,6 226,9 108,4 12,4 81,6 203,4 106,8 17,3 93,8 205,1 98,6 4,2 99,1 240,8 132,9 12,7 54,1 170 102,9 4,7 126,3 240 97,2 12,5 84,9 205,7 105,2 8,6 77,3 205,1 109,6 9,4 104,6 43 540 60 288 9,4 74 45 007 63 439 1,5 65,6 45 919 64 100 2,2 74 45 006 48 474 0 95,3 48 310 59 639 0 19,8 51 955 70 258 1,4 71,6 44 738 34 276 1,1 69,7 45 436 78 890 2,2 54,2 47 590 56 031 3,1 60,1 45 660 49 829 Barnehage Hovedtrekkene ved behovsprofilen viser at det i Nannestad har vært en reduksjon i andel 1-5-åringer de siste tre årene. Utviklingen i behovsprofilen til Nannestad kan sies å være gjenspeilet i utvalgte nøkkeltall da netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år har gått betydelig ned de siste tre årene. Dette kan bety at Nannestad har justert prioriteringene i tråd med utviklingen i behov. Sammenlignet med ØRU-kommunene er det kun Hurdal og Nes som har lavere netto driftsutgifter til barnehager pr. innbygger. På tross av at andel barn 1-5 år med barnehageplass i Nannestad har gradvis økt fra 87,1 i 2011 til 88,0 i 2014, har Nannestad kommune den laveste dekningsgraden sammenlignet med de øvrige utvalgte. Grunnskole Ser vi på andelen 6-15 år i behovsprofilen, finner vi at Nannestad har den nest høyeste andelen 6-15 åringer (14,2) i sammenligningsgruppene. Utvalgte nøkkeltall viser samtidig at Nannestad har den nest høyeste andelen netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15 år i grunnskolesektoren, når sammenlignet med ØRUkommunene. Tabellen nedenfor viser utvalgte nøkkeltall på grunnskolenivå. Grunnskoleopplæring, konsern Netto driftsutg. grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til skolefritidstilbud, i prosent av samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til skoleskyss, i prosent av samlede netto driftsutg. Netto driftsutg. til skolefritidstilbud, per innbygger Netto driftsutg. til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Andel elever med direkte overgang fra gr.skole til videreg. opplæring Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 0238 Nannestad 2012 2013 28,5 28,5 22 22 0,7 0,7 0,9 1 311 284 5 436 5 020 7,6 8,7 13,2 13,9 16,1 15,8 98,1 99,3 38,4 39,9 2014 28 21,3 0,9 1 409 7 321 9,3 16,1 16,1 98,6 38,9 0237 0234 Eidsvoll Gjerdrum 2014 2014 25,7 27 20,8 21,1 0,5 0,6 0,6 0,5 238 291 4 560 5 290 8,3 7,6 10,6 12,1 15,6 15,8 97,3 98,9 37,8 39,3 0239 Hurdal 2014 23,5 16,9 0,6 0,9 292 7 657 5,2 17 13,6 100 40,5 0236 0235 EKA02 EKG07 Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 2014 2014 2014 2014 25 27,4 25,2 26,1 19,8 21,7 20,2 21 0,5 0,2 0,3 0,4 0,9 0,5 0,3 0,6 218 91 147 199 4 706 1 593 2 675 3 800 6,2 7 7,1 7,2 14 17,7 15,7 15,1 14,5 15,3 15,6 14,4 97,8 97,7 98,1 98,1 39,3 39,7 41,5 .. Av tabellen ser vi at Nannestad kommune bruker 28 % av kommunens samlede netto driftsutgifter til grunnskolesektoren. Dette er den høyeste andelen i sammenligningsgrunnlaget, og gir en indikasjon på at skolesektoren tar en stor del av Nannestad kommunes tilgjengelige ressurser. 23 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vi ser videre at Nannestad kommune har høye kostnader til SFO sammenlignet med både ØRU-kommunene, Kostragr. 7 og snittet for Akershus. Netto driftsutgifter til SFO pr. innbygger 6-9 år er på 7.321 kroner, mens snittet for Akershus er på 2.675 kroner. Nannestad kommune har samtidig den høyeste andelen med elever som får spesialundervisning i grunnskolen. Cirka 16 % av alle timeverkene i skolen går til spesialundervisning. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Nannestad har blitt redusert fra 39,9 poeng i 2013 til 38,9 poeng i 2014. Sammenlignet med ØRU-kommunene er det kun Eidsvoll som har lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn elevene i Nannestad. Den gjennomsnittlige gruppestørrelse, 1-10 årstrinn, har gått opp fra 15,8 elever i 2013 til 16,1 elever i 2014. Nannestad har den høyeste gruppestørrelsen sammenlignet med de øvrige i utvalget. Kommunehelsetjenesten Tallene i utvalgte nøkkeltabell over viser at Nannestad kommune har de høyeste kostnadene til kommunehelsetjenesten av alle våre sammenligningsgrupper. Netto driftsutgifter pr. innbygger er på 2.537 kroner i Nannestad, mens snittet i Akershus er på 2.092 kroner. Tabellen nedenfor forteller noe om hvordan Nannestad prioriterer ift. kommunehelsetjenesten. Kommunehelse, konsern Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 0238 0237 0234 0239 Nannestad Eidsvoll Gjerdrum Hurdal 2012 2013 2014 2014 2014 2014 0236 0235 EKA02 EKG07 Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 2014 2014 2014 2014 86 83 170 166 82 98 229 61 213 157 1 678 1 679 1 844 1 460 1 138 1 555 1 399 1 337 1 352 1 304 6,8 6,7 6,9 8,4 9 17,8 8 10,5 8,8 9,1 Tabellen viser at Nannestad er en av de kommunene som har høyest netto driftsutgifter pr. innbygger til forebyggende arbeid. Det er kun Nes i sammenligningsgruppen som har høyere netto driftsutgifter. Vi ser videre at Nannestad kommune har færrest legeårsverk i kommunehelsetjenesten pr. 10.000 innbyggere. Når det gjelder netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, ligger Nannestad kommune høyest i utvalget med 1.844 kroner pr. innbygger. Helse og omsorg Sett opp mot alle sammenligningsgruppene viser tabellen utvalgte nøkkeltall at Nannestad har de laveste netto driftsutgifter pr. innbygger (11.891 kroner) innenfor helse- og omsorgstjenesten. Netto driftsutgifter pr. innbygger har for Nannestad sin del økt med 17 % over de siste tre årene, hvilket er en betydelig økning og en stor utfordring for en kommune med lave inntekter. Helse og omsorg, konsern Netto driftsutgifter helse og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Andel 67-79 år (behovsprofil) Andel 80 år og over (behovsprofil) Andel av netto driftsutgifter helse og omsorg i prosent dividert med befolkning 67-79 år Andel av netto driftsutgifter helse og omsorg i prosent dividert med befolkning 80 år og over 0238 0237 0234 0239 Nannestad Eidsvoll Gjerdrum Hurdal 2012 2013 2014 2014 2014 2014 0236 0235 EKA02 EKG07 Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 2014 2014 2014 2014 24,4 8,0 3,1 24,7 8,4 2,9 25,5 8,6 2,9 29,8 9,5 3,5 29,7 8,8 3,1 35,1 12,0 5,5 32,3 9,5 3,7 27 8,4 2,8 28,7 9,4 3,7 29 9,7 3,7 3,1 2,9 3,0 3,1 3,4 2,9 3,4 3,2 3,1 3,0 7,9 8,5 8,8 8,5 9,6 6,4 8,7 9,6 7,8 7,8 Ser vi på andel av netto driftsutgifter til helse- og omsorgstjenesten dividert med befolkning 67-79 år, og 80 år og over, får vi et uttrykk for hvordan de ulike kommunene prioriterer denne sektoren i forhold til størrelsen på målgruppa (jo høyere tall man får - jo høyere prioriterer man). 24 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Resultatet i tabellen over viser at Nannestad kommune de siste årene har økt innsatsen på andel befolkning over 80 år. Samtidig ser vi en mindre økning i andelen for befolkningen 67-79 år. Det kan dermed fortsatt se ut til at Nannestad har en noe feil profil på sine pleie- og omsorgstjenester, og at man bør søke å få til en vridning fra sykehjem og over til hjemmebaserte tjenester. NAV Nannestad kommune har fortsatt de laveste netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger 20-66 år (1.641 kroner) sammenlignet med alle gruppene i tabellen. En ser at kostnadene har økt med 15,7 % fra 2013. Dette gir indikasjoner på at Nannestad fortsatt er effektiv, men økningen skaper også en bekymring da en slik økning innebærer at kommunen raskt vil havne på nivå med snittet for ØRU-kommunene. Barneverntjenesten For Nannestad kommune har netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år, barneverntjenesten, økt fra 7.919 kroner i 2012 til 11.592 kroner i 2013. Dette tilsvarer en økning på 46 %. Utgiftsmessig pr. innbygger ligger Nannestad fortsatt høyt. Tabellen viser også at barneverntjenesten i Nannestad er blant de kommunene som har den høyeste andelen barn med undersøkelse eller tiltak pr. saksbehandler. Tabellen nedenfor viser en mer utfyllende statistikk innenfor barneverntjenesten. 0238 Nannestad 2012 2013 Barnevern, konsern Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn m/barnev.stiltak Innb. 0-17 år Barn med unders. eller tiltak per årsverk Andel undersøk. m/beh.tid innen 3 mndr Andel barn m/tiltak pr 31.12 m/utarb. plan Andel meldinger som går til undersøkelse Andel undersøkelser som førte til tiltak 2014 0237 0234 Eidsvoll Gjerdrum 2014 2014 0239 Hurdal 2014 0236 0235 EKA02 EKG07 Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 2014 2014 2014 2014 7 919 83 805 9 941 82 140 11 592 101 455 7 696 89 139 7 243 96 197 4 300 36 485 10 068 101 643 5 927 81 058 6 291 : 7 313 : 6 5,6 27,1 80 89 .. 41,1 8,6 7,1 29,7 65 81 87,3 45,8 6,8 7,9 23,4 65 99 89,7 47,6 5,5 4,7 24,9 77 82 76 28,3 4,3 5 15,6 90 78 92,2 46 8,3 7,3 12,8 95 91 84,1 47,7 7,2 5,1 24,4 58 98 83,8 35,6 5,3 3,7 20,1 51 94 72,6 31,8 : : : 81 : : : : : : 79 : : : Gebyrsatser/brukerbetalinger Tabellen under viser et utdrag av gebyrsatsene i Nannestad, ØRU-kommunene, Kostragr. 7 og Akershus. Gebyrsatser, konsern Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Målerleie (gjelder rapporteringsåret +1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned 0238 0237 0234 Nannestad Eidsvoll Gjerdrum 2012 2013 2014 2014 2014 2 575 2 600 2 636 2 050 3 328 250 250 250 93 340 5 700 5 705 5 705 4 276 5 336 1 895 1 911 2 000 1 905 2 169 1 880 2 230 2 230 2 050 2 722 365 348 454 432 460 66 000 68 175 70 500 76 838 58 000 10 700 10 700 14 000 15 602 14 800 0239 0236 0235 EKA02 EKG07 Hurdal Nes Ullensaker Akershus Kostragr. 07 2014 2014 2014 2014 2014 4 022 3 738 1 490 2 539 2 767 100 204 228 245 203 4 122 3 964 2 833 3 725 4 147 2 017 2 624 1 987 2 336 2 377 1 740 1 655 2 744 2 044 1 614 445 410 406 390 383 25 672 78 700 126 394 133 079 .. 10 952 15 000 17 100 23 439 .. 2 407 2 784 2 832 1 463 2 567 2 576 2 764 2 206 .. .. 1 661 1 749 1 746 981 1 122 1 610 2 159 1 528 .. .. Tabellen viser at Nannestad har det høyeste årsgebyret for avløp (5.705 kroner). Videre har Nannestad de høyeste gebyrsatsene i forhold til foreldrebetaling SFO. Øvrige gebyrsatser ligger på linje med snittet i Akershus. 25 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 6 Kommuneøkonomi 6.1 Beregnet utgiftsbehov i inntektssystemet Inntektssystemets overordnede mål er å utjevne forskjeller i kommunene slik at de kan gi et likeverdig tilbud til innbyggerne. For å kunne finne tall på hva som skal utgiftsutjevnes, er det utarbeidet et sett med kriterier som til slutt danner et beregnet utgiftsbehov for kommunen. Det beregnede utgiftsbehovet for Nannestad kommune i 2014 følger i tabellen nedenfor: Tabellen viser at Nannestad kommune har et utgiftsbehov som ligger på 99 % av landsgjennomsnittet (100 %). Desto lavere utgiftsbehovet vises i prosent av landsgjennomsnittet, desto mer lettdreven er kommunen. Konsekvensen av dette er at Nannestad kommune trekkes 6,1 mill. kroner på grunn av at vi er lettdrevet. Mer informasjon og skatt- og rammetilskudd følger i pkt. 6.7 Sentrale inntekter. Av tabellen ser vi at kommunen betraktes som lettdrevet ift. helse og omsorg, og sosialhjelp. 6.2 Økonomiske forventninger Nedenfor er det forsøkt å se på demografi og utviklingen i KOSTRA-tallene hittil, sammenstilt opp mot tilsvarende budsjetterte KOSTRA-tall for økonomiplanperioden på utvalgte områder. Dette vil kunne gi en indikasjon på om kommunen foretar de riktige prioriteringene. I diagrammene er det vist faktiske KOSTRA-tall (ikke konsern) for perioden 2011-2014, og budsjetterte tall for perioden 2015-2019. Budsjettallene er ikke direkte sammenlignbare med faktiske regnskapstall da blant annet lønnsreserven er holdt utenfor. Tallene viser allikevel en trend på kommunens prioriteringer. Tallene for Akershus og Kostragr. 7 er benyttet til sammenligning. Til grunn for budsjettallene ligger befolkningsvekst iht. framskrivninger fra SSB, jfr. også pkt. 3.2 Demografisk utvikling. En usikkerhetsfaktor i dette er selvfølgelig hvordan befolkningstallene faktisk utvikler seg. Barnehage Den demografiske utviklingen viser at det er overkapasitet i dagens samlede barnehagetilbud (det vil si flere plasser enn det er barn). Det forventes en ny vekst i antall barn i barnehagealder etter 2016, og dette vil bedre kapasitetsutnyttelsen i eksisterende barnehager. I 2018 vil det etter prognosene være tilnærmet like mange barn i barnehagene i Nannestad som det var i 2014. Det er en forventning om at Nannestad kommune klarer å ivareta full barnehagedekning i økonomiplanperioden. Diagrammet viser at kommunen tar ned driftskostnadene til barnehagene. For øvrig har Nannestad kommune den laveste andelen barn med barnehageplass sammenlignet med ØRU-kommunene, jfr. pkt. 5 om KOSTRA. 26 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Grunnskolesektor De demografiske prognosene tilsier at aldersgruppen 6-12 år (barneskoleelever) vil ligge på rundt 1.200 barn fram til 2016, for deretter å synke fram til 2020. Fra 2020 og fram til 2025 vil antall barn i aldersgruppen 6-12 år øke til 1.234. Dersom kommunen får en jevn fordeling av nye elever på barnetrinnet, vil dagens skolekapasitet være tilstrekkelig fram mot 2025. Elevtallet på ungdomstrinnet forventes å stige mot en topp i 2018 med 541 elever. Med planlagt utbygging av ungdomskolen i Nannestad, vil kapasiteten være tilstrekkelig fram mot 2030. Diagrammet til høyre viser at kostnader pr. innbygger 6-15 år var høyere enn Akershussnittet, men at Nannestad budsjetterer med et lavere forbruk i 2015. Kostrastatistikken for 2014 viser at gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng sank fra 39,9 poeng i 2013 til 38,9 poeng i 2014. Nannestad kommune har høye kostnader til skolefritidsordningen (SFO), både sammenlignet med tallene for Akershus og Kostragr. 7. Diagrammet til høyre viser at Nannestad har klare forventninger om effektiviseringer. Effektivisering innenfor SFO kan blant annet bety en økning i andelen elever som går på SFO. Det er lagt inn en trend for utviklingen i Kostragr. 7. Helse og omsorg Den store veksten i antallet innbyggere over 80 år, forventes å komme etter 2020. Etter 2020 forventes det en vedvarende befolkningsøkning i denne aldersgruppen, og dermed et økt kapasitetsbehov innenfor eldreomsorgen. Nannestad kommune etablerer 30 nye omsorgsboliger i planperioden. Dette vil bidra til en bedre utnyttelse av «omsorgstrappen». Ved å se på netto driftsutgifter til helse og omsorg i kroner pr. innbygger over 80 år, finner vi at Nannestad brukte mer pr. innbygger til helse og omsorg enn snittet for kommunene i Akershus og sammenlignbare kommuner i Kostragr. 7 i 2014. Det kan være flere årsaker til dette, men dette er ikke helt sammenfallende med at Nannestad har en lavere andel over 80 år enn Akershus og Kostragr. 7. Ser en på andelen 67-79 år, finner vi at den også er noe lavere enn sammenligningsgruppene. 27 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Ser vi på netto driftsutgifter til helse og omsorg opp mot innbyggertallet i kommunen, finner vi en helt motsatt effekt, nemlig at helse og omsorg koster mindre enn både Akershus og Kostragr. 7. En forklaring til dette kan være at Nannestad har en høy andel 6-15- åringer i kommunen. Ser vi på tallene for 2011, finner vi at Nannestad var effektive i forhold til sammenligningsgruppene. Gapet har blitt mindre i 2014. Nannestad kommune legger opp til en beskjeden vekst i budsjettet fram mot 2019, men ser at det fra 2020 vil bli krevende utfordringer og at det er nødvendig å bygge «buffere». For øvrig ser Nannestad kommune med bekymring på at andelen innbyggere i den yrkesaktive alderen 30-66 år forventes å synke framover. Dette alene vil kunne føre til reduserte skatteinntekter. Det er videre usikkert hvordan dette vil kunne slå ut ved innføringen av et nytt inntektssystem i 2017. Barnevern Diagrammet til høyre viser at Nannestad kommune har høye netto driftsutgifter til barnevern pr. innbygger 0-17 år. Samtidig viser KOSTRA-statistikken at det er mange barn i Nannestad som får tiltak. Det er høy omløpshastighet og det er et høyt antall saker pr. saksbehandler. Tjenesten har de siste årene blitt tildelt økte midler. Budsjettet framover viser i realiteten en beskjeden nedgang, samtidig som kommunen velger å opprettholde et høyt kostnadsnivå på tjenesten. Administrasjon og styring På denne posten ligger det inne kostnader til blant annet stab oppvekst og kultur, stab helse og omsorg, og stab teknisk. Disse kostnadene vil gå ned med ny organisasjonsstruktur. Diagrammet viser at kommunen har en effektiv administrasjon. Det er ikke lagt opp til kostnadskrevende tiltak i perioden. 28 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Sosialtjenesten Dette KOSTRA-parameteret går på råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp. Integrering og kvalifiseringsprogrammet er ikke med i tallgrunnlaget. Diagrammet viser økte aktiviteter i budsjettet for 2016. Dette gjelder økte kostnader til flyktninger, og en forventning om at dette vil kunne påvirke sosialbudsjettet noe. Det er usikkert hvordan den videre utviklingen blir, men det er mål for Nannestad å opprettholde lave kostnader innenfor sosiale ytelser. 6.3 Økonomiske utfordringer Nannestad kommune har løpende fokus på den økonomiske situasjonen, og et budsjettgrunnlag hvor kommunens totaløkonomi er i balanse står helt sentralt. Innbyggerne i Nannestad kommune har – som i alle andre kommuner – forventninger og krav på leveranse av ulike typer tjenester fra kommunen. Kommunens tjenestetilbud bør derfor være forutsigbart og stabilt over tid. Bruk av engangsinntekter En viktig premiss i dette arbeidet er at bruk av engangsinntekter må unngås i budsjettsalderingen. Løpende drift som dels er basert på engangs driftsinntekter, dvs. ikke-fornybare midler, vil ikke være økonomisk bærekraftig og vil derfor føre til at tjenestetilbudet må reduseres når midlene er brukt opp. Merforbruk Regnskapet for 2014 viste at flere ansvarsområder i kommunen hadde merforbruk sett opp mot budsjett, og en kan se at enkelte virksomheter har utfordringer med å overholde budsjettet også i 2015. En av årsakene er at kommunen over flere år har hatt en sterk vekst i antall brukere med behov for omfattende tjenester. Det er utfordrende å tilpasse tjenestenivået til økte behov. Forventninger fra brukerne og rettighetsfestede krav oppleves på flere områder å overstige mulige budsjettmessige tildelinger. Dette gjelder spesielt innenfor fagområdet Støttetjenester for voksne. Den kommunale egenandelen er på dette området høy og med et økende antall slike enkelttilfeller vil kommuneøkonomien bli utfordret. Tilskuddsordningen for ressurskrevende tjenester er på langt nær fullfinansiert fra statlig hold, da innslagspunktet i ordningen er på 1,090 mill. kroner pr. bruker. Kommunen har etter hvert fått mange enkelttilfeller som ikke kommer over denne grensen, men ligger tett opp til. En slik situasjon kan ikke vedvare. Kommunens økonomi er heller ikke bærekraftig på sikt hvis vi ikke iverksetter tiltak. Det er nødvendig å se på hvordan tjenesteproduksjonen er, og hvordan den kan fornyes, forenkles og forbedres, samtidig som kommunens aktivitet må tilpasses de økonomiske og lovpålagte rammene. Konsekvensen av dette er at samtidig som det er en vekst på flere områder, må det iverksettes kostnadsreduserende tiltak på andre områder for å komme i balanse. 29 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Lånegjeld Nannestad kommune har over tid vært blant kommunene i Akershus med høyest lånegjeld, regnet både pr innbygger og som andel av sum driftsinntekter. Begrensninger i nivået på kommunenes årlige netto investeringer har medført at flere andre kommuner har passert Nannestad eller er på vei opp mot vårt nivå. Investeringsbegrensningen har også vært en viktig faktor for å bringe kommunens økonomi i balanse. Ved utgangen av 2014 utgjorde kommunens lånegjeld 859,5 mill. kroner. Lånegjelda økte med 64,3 mill. kroner fra 2013. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter utgjør 101,6 % i 2014. Kun Ullensaker ligger høyere sammenlignet med nærliggende kommuner. I følge KS må en gjeldsgrad over 100 % anses som risikabelt, med tanke på å kunne videreføre tjenestetilbudet ved økt rente. Kommunens høye gjeld utgjør en sterkt begrensende faktor for kommunens økonomiske handlefrihet. Med høy lånegjeld er kommunen også sterkt eksponert for variasjoner i rentene. Det vil fortsatt være nødvendig å begrense investeringene og dermed låneopptakene. Hensikten er i første rekke å få de årlige rente- og avdragskostnadene redusert, slik at finanskostnadene som følge av renteøkning og nye investeringer i bygg og anlegg ikke øker ytterligere på bekostning av den løpende driften. Ved utgangen av 2014 utgjorde netto renter og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 4,9 % for Nannestad sin del. Telemarksforskning angir at dette maksimalt bør utgjøre 2-3 %. Kommunens finansielle situasjon er nærmere beskrevet i pkt. 6.9 Finansforvaltning. Begrense omfanget av nye investeringer Det høye investeringsnivået som er blitt opprettholdt gjennom de siste tiårene er en av hovedårsakene til kommunens trange økonomi. Selv med minimumsavdragsordning innført fra 2009, vil gjeldssituasjonen i mange år framover være en av kommunens største utfordringer. Det må derfor prioriteres hardt hva kommunen skal bruke investeringsmidler til. Så lenge investeringene i hovedsak må dekkes av lån, vil dette medføre at en økende del av kommunens disponible midler må disponeres til renter og avdrag. Det vil også være en sentral faktor om investeringen vil føre til driftsmessige besparelser, eller nye driftskostnader. 30 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Kommunestyret vedtok i k-sak 44/09 at de årlige gjennomsnittlige investeringer i perioden fram til 2025 ikke skal overstige 25 mill. kroner. Administrasjonen har i flere sammenhenger vist til at kommunen er i en økonomisk situasjon som tilsier at investeringsbehov utover 25 mill. kroner årlig, må finansieres ekstraordinært. Med dette menes eksempelvis innføring av eiendomsskatt, bruk av fond, salg av eiendom eller fortsatt kutt i tjenesteproduksjonen. Dagens vedtatte investeringsnivå er begrensende i forhold til å kunne imøtekomme investeringsbehovene framover. Dette ses allerede nå ved at sist vedtatte investeringsplan (ØP 2015-2018) med blant annet utvidelse og restaurering av Nannestad ungdomsskole, medfører at kommunen vil ligge om lag 4 år foran gjeldende handlingsregel ved utgangen av planperioden. En slik forskuttering medfører økte finanskostnader, som må tas over driften det enkelte år. Et eller flere år med samlede investeringer lånefinansiert over gjennomsnittet, betyr at påfølgende års investeringer må reduseres tilsvarende under gjennomsnittet. Investeringer er nærmere beskrevet i pkt. 7. Oppsummering I de senere år er det tatt viktige steg for å bringe kommunens økonomi i balanse. Det har de siste årene vært stor fokus på budsjettdisiplin og stram økonomistyring i hele organisasjonen. Administrasjonen har i budsjettarbeidet lagt vekt på at virksomhetenes budsjettrammer skal være realistiske og at eksisterende drift i størst mulig grad skal konsolideres. Det er administrasjonens oppfatning at vi nå har et driftsnivå i balanse, men ser at budsjettet for 2016 også er stramt og at det i liten grad er gitt rom for ønskede behov. Det er nødvendig å skape et større handlingsrom i driften og budsjettpresisjonen på virksomhetsnivå må økes ytterligere. 6.4 Budsjettforutsetninger Administrasjonen har lagt til grunn følgende forutsetninger: 6.4.1 Deflator I budsjettet er det lagt til grunn en samlet lønns- og prisvekst (kommunal deflator) i 2016 på 2,7 % i tråd med regjeringens føringer. Lønnsveksten i 2016 er anslått til 2,7 %. Det samme er prisveksten. 6.4.2 Effektiviseringskrav Som et ledd i å øke kommunens handlingsrom, er det lagt inn et effektiviseringskrav tilsvarende prisvekst for hele økonomiplanperioden. Dette innebærer at virksomhetene ikke vil bli kompensert for prisvekst i driften. Det er enkelte unntak, blant annet utbetaling til interkommunale samarbeid og interkommunale selskaper som stort sett har blitt kompensert med deflator. 6.5 Tiltak for å oppnå budsjettbalanse Nannestad kommune har de siste årene gjort en stor innsats for å bringe driften i balanse. Regnskapet i 2014 viste imidlertid at Nannestad kommune gjennom året brukte mer penger enn det var budsjettmidler til. Dette er ikke en bærekraftig og ønsket utvikling, og det er et mål for kommunen å få til et større handlingsrom i økonomien, både for å ha reserver dersom uforutsette ting skulle oppstå, men også for å kunne egenfinansiere investeringsprosjekter og dempe lånebehovet. 6.5.1 Mål om økt handlingsrom For å øke handlingsrommet har Nannestad kommune lagt inn et effektiviseringskrav tilsvarende prisvekst i økonomiplanperioden. Et slikt effektiviseringskrav gjør det nødvendig å se på hvordan tjenesteproduksjonen er, og hvordan den kan fornyes, forenkles og forbedres, samtidig som aktivitetene må tilpasses de økonomiske og lovpålagte rammene. 31 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE En økning i handlingsrom kan realiseres enten ved å øke inntektene eller redusere utgiftene. Virkemidlene kan stikkordsmessig oppsummeres i disse punktene: Øke kommunens inntekter gjennom: Påvirke rammebetingelsene for kommunen Utnytte tilskuddsordningene maksimalt Øke prisene på tjenester Redusere kommunens utgifter gjennom: Redusere eller fjerne eksisterende tjenestetilbud via strukturelle endringer Redusere sykefravær Tilrettelegge for flere skattytere med høy inntekt Dempe investeringsnivået Salg av eiendom, som reduserer finansutgiftene Et annet virkemiddel for å kunne øke kommunens handlingsrom er innføring av eiendomsskatt. Det er nå 355 kommuner av 428 kommuner som har innført eiendomsskatt. Eiendomsskatt er en frivillig kommunal skatteform, og det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer. Dersom det er aktuelt å innføre eiendomsskatt, er administrasjonens anbefaling at dette øremerkes investeringer. Administrasjonen har ikke til intensjon å foreslå innføring av eiendomsskatt i dag, men vil i forhold til planperioden vise til det mulige økonomiske inntektspotensialet ved eiendomsskatt. Dette kan som utgangspunkt utgjøre i størrelse opp mot 10 -15 mill. kroner pr år. Det presiseres at inntektens størrelse er betinget av hvordan man beslutter innretningen av ordningen. Ved innføring av eiendomsskatt, vil det være mulig å realisere tiltak som ellers må nedprioriteres. Eventuell innføring av eiendomsskatt krever omfattende planlegging og forberedelser, og det presiseres at dette ikke er noen kortsiktig og akutt budsjettsalderingsmetode. 6.5.2 Økonomiske tilpasninger i driftsbudsjettet for 2016 En videreføring av vedtatt budsjett for 2015 med påslag for reell lønnsvekst og årseffekt av tidligere politiske vedtak, gir et samlet mindreforbruk på 1,974 mill. kroner. I dette beløpet inngår en budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 6,5 mill. kroner og avsetning til investering på 6 mill. kroner, hvorav 1 mill. kroner gjelder egenkapitaltilskudd til KLP. I tillegg er det satt av risikomidler på fellesområdet beregnet til 5,491 mill. kroner. Beløpets størrelse tilsvarer to nye plasseringer innenfor barneverntjenesten (1,591 mill. kroner) og tre nye ressurskrevende brukere (3,9 mill. kroner). Midlene er ikke øremerket barnevern og støttetjenesten, men erfaringene de seneste årene tilsier at det er en høy risiko og stor sannsynlighet for at slike kostnader vil kunne påløpe. Årsaken til at midlene ikke avsettes i rammen ute på områdene, er at oppgavene nødvendigvis ikke er av varig karakter, og dermed skal videreføres i rammen. I tillegg kan hendelser også oppstå andre steder i kommunen. Avsetning av risikomidlene er et grep kommunen foreslår for å sikre at kommunen har ressurser til å utføre de velferdstjenester kommunen er pålagt å utføre. Ubenyttede midler vil bli avsatt til disposisjonsfond. Tjenesteområdene ble i budsjettprosessen blant annet invitert til å melde inn de viktigste driftsbehov og mulige innsparingsmuligheter i økonomiplanperioden. De innmeldte og kvalitetssikrede driftsbehov beløper seg til 33 mill. kroner i 2016, og 110 mill. kroner samlet i økonomiplanperioden. I tillegg har det i etterkant kommet inn flere behov, blant annet tiltak knyttet til flyktninger. En oversikt over virksomhetenes viktigste behov og innkomne innsparingsforslag følger i vedlegg 10. Flere behov er imøtekommet, jfr. tabellen nedenfor, men Nannestad kommune har måttet foreta prioriteringer og det er flere behov som ikke er innfridd. I vedlegg 10 er det markert med gult en del innkomne behov som bør ses i sammenheng med avsatte risikomidler på fellesområdet. 32 NANNESTAD KOMMUNE Virksomhet Konto Ansv Til fordeling Sentrale politiske organer 14900 10000 Sentrale politiske organer 10100 10010 Sum 100 Politiske styrings og kontrollorganer Samhandling og forebyggende 10100 12091 Kommuneoverlege 13500 12092 NAV Flere 12080 Funk Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Tiltak 1002 Folkevalgtopplæring 1001 Varaordfører, økt med 20 % stilling inkl. sos.utg. 2320 Helsestasjon/skolehelsetjeneste (Satsning fra regjeringen) 2423 Krisesenter, økt til mottatt kostnadsinformasjon Flyktninger: Miljøterapeut 100 % stilling Flyktninger: Økt utb. til introduksjonsstønad Flere Flyktninger: Frikjøp av kommunale ressurser Flyktninger: Økte husleiekostnader Flyktninger: Økte sosialutgifter Sum 120 Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur 13505 Oppvekst og kultur 10100 20100 20120 Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur 13500 11711 14700 20100 20100 20500 2130 Flyktninger: Grunnskoleopplæring 2022 Flyktninger: Preståsen skole Økning av fosterplasserte barn i andre kommuner, lite påvirkbart 2020 fra skoleadm. Skyss til skoleelever og skyss elever til privatskoler samlet 2119 Økning overf til andre - private barnehager Oppvekst og kultur 10100 20000 1215 Ny naturfagtime, høsteffekt 5/12 inkl. sos. utg. Oppvekst og kultur Sum 200 Oppvekst og kultur Støttetjenester for voksne Støttetjenester for voksne Støttetjenester for voksne Støttetjenester for voksne Støttetjenester for voksne 10900 2* 10210 10210 10500 10* 13700 31010 31012 31020 31030 31050 Nannestad sykehjem Nannestad sykehjem 16011 13500 32* 32000 Nannestad sykehjem 10210 32000 Økt budsjett pga ferieavvikling Økt budsjett pga ferieavvikling Lønnskrav fra brukere ved KAN, samme lønn som de har på ØRI Satsing på rusomsorg Prisøkning 3,3 % plass i Son Redusert oppholdsbetaling pga red av antall plasser fra 80 - 70. Helårseffekt 2560 Øyeblikkelig hjelp - KAD Forventet merforbruk styrbare vikarer pga ferieavvikling, rettighetspermisjoner m.m. 10500 17002 34030 34030 34030 Økt drift av leiebiler/andre faste godtgjøringer 2542 Tiltak i pasientens eget hjem (6,5 ÅV i 2016) 2542 Økning inntekter ressurskrevende pasient 18100 80030 8500 Økt integreringstilskudd, finansiere flyktningentiltak NAV Økt integreringstilskudd, finansiere grunnskoleopplæring 8500 flyktninger 1800 Redusert avsatt pensjonskostnad i konsekvensjustert budsjett Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Sum 300 Helse og omsorg Nannestad felles Redusert pensjonskostnader SPK til 12,4 % 2548 2538 2342 2430 2544 Nannestad felles 18100 80030 Nannestad felles 10900 89990 Sum 800 Nannestad felles Sum fordelt (saldert budsjett) Tildelt ifm statsbudsjettet Helt, eller delvis, innfridde behov fra virksomhetene 2016 -1 974 000 200 000 200 000 400 000 300 000 431 000 750 000 500 000 550 000 1 000 000 200 000 3 731 000 800 000 400 000 1 000 000 818 000 1 151 000 150 000 -1 064 000 3 255 000 304 000 180 000 80 000 500 000 106 000 1 000 000 786 000 434 000 253 000 3 900 000 -2 255 000 5 288 000 -3 000 000 -1 200 000 -6 500 000 -10 700 000 1 974 000 0 Det vises til utdypende kommentarer under områdenes budsjetter. 33 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 6.6 Driftsbudsjett 2016 Det budsjetteres med totale inntekter på 765,6 mill. kroner, hvorav frie inntekter utgjør 593,3 mill. kroner. De frie inntektene utgjør med dette 77,5 % av de totale inntektene og øker med 29,7 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 2015. Av økningen gjelder 19 mill. kroner skatteinntekter og 10,6 mill. kroner rammetilskudd. Regnskap Økonomisk oversikt - Drift DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter 2014 Just budsjett Oppr budsj 2015 2015 Budsjett 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 -30 573 -70 667 -79 899 -289 079 -18 157 -522 -256 511 -31 071 -67 980 -56 522 -292 161 -12 276 -349 -271 500 -31 558 -67 792 -54 101 -292 161 -12 276 -164 -271 500 -30 501 -66 207 -56 536 -302 822 -18 822 -164 -290 517 -31 263 -72 656 -57 733 -306 498 -17 722 -167 -299 012 -32 079 -78 291 -59 029 -308 766 -17 830 -170 -308 192 -32 910 -81 440 -60 345 -311 423 -17 940 -173 -317 863 -23 -745 432 -731 859 -729 552 -765 569 -785 051 -804 357 -822 094 Samlede driftsutgifter utgjør 747,4 mill. kroner. Av dette utgjør lønn og sosiale utgifter 483,8 mill. kroner eller 65 %. Kommunen har ved inngangen til 2016 om lag 658 årsverk og 12 lærlinger, og er med dette kommunens største arbeidsgiver. Regnskap Økonomisk oversikt - Drift DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 2014 355 251 100 034 93 528 118 458 45 412 31 415 -1 690 742 409 Just budsjett Oppr budsj 2015 352 966 116 647 84 612 115 392 33 453 29 463 -3 552 728 981 2015 355 226 112 391 83 004 114 050 31 240 29 463 -3 552 721 822 Budsjett 2016 368 969 114 831 85 259 120 256 34 600 30 553 -7 107 747 361 Økonomiplan 2017 379 260 118 089 86 410 120 657 34 782 30 531 -7 107 762 622 2018 390 601 121 674 86 274 121 064 34 806 31 131 -7 107 778 443 2019 402 268 125 372 87 448 121 484 34 814 30 184 -7 107 794 463 Eksterne finanstransaksjoner er budsjettert til 41,6 mill. kroner i 2016, hvilket innebærer en økning på 5,1 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett i 2015. En av årsakene til dette er økte avdragsutgifter med 3,7 mill. kroner (totalt 28,7 mill. kroner). I tillegg er det lagt inn en reduksjon i finansinntektene på ca. 1,5 mill. kroner. Regnskap Økonomisk oversikt - Drift EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.trans 2014 Just budsjett Oppr budsj 2015 2015 Budsjett 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 -5 793 -10 279 -143 -16 215 -1 932 -7 500 -200 -9 632 -1 932 -7 500 -200 -9 632 -1 783 -6 177 -200 -8 160 -1 787 -6 177 -205 -8 169 -1 791 -6 177 -210 -8 178 -1 795 -6 177 -216 -8 188 24 792 25 406 25 400 25 300 25 300 25 300 25 300 27 986 146 52 924 36 709 25 000 300 50 706 41 074 25 000 300 50 700 41 068 28 700 300 54 300 46 140 28 700 300 54 300 46 131 28 700 300 54 300 46 122 28 700 300 54 300 46 112 For å skape et bedre økonomisk handlingsrom er det i rådmannens forslag lagt opp til en resultatgrad fra 0,34 % i 2016 stigende til 1,42 % i 2019. Dette er lavere enn den siste anbefalingen fra Det tekniske beregningsutvalg på 1,75 % for kommunene. Til tross for en vekst i budsjettet, er det krevende for Nannestad kommune å lage et budsjett i tråd med anbefalingene fra Det tekniske beregningsutvalg. Budsjettet for 2016 er i likhet med budsjettet for 2015 saldert uten bruk av såkalte engangsmidler. 34 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 6.7 Sentrale inntekter 6.7.1 Frie inntekter De frie inntektene utgjør om lag ¾ av kommunens samlede inntekter og er de absolutt største inntekter kommunen har. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten. Dette er inntekter som kommunen kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regler. Det er i 2016 budsjettert med en skatteinntekt på 290,5 mill. kroner. I beregningene av de frie inntektene er det tatt utgangspunkt i forslag til statsbudsjett, jfr. pkt. 4.1 Statsbudsjettet tidligere i dokumentet. Ved utgangen av september 2015 hadde Nannestad kommune en faktisk skattevekst på 5,7 %, mens veksten for landet var på 4,96 %. I henhold til revidert nasjonalbudsjett er det forutsatt en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %. Den faktiske veksten til nå i år er nå dermed over det budsjetterte nivået. Det er først når det endelige ligningsoppgjøret foreligger i oktober og korrigeringer av fordelingene mellom skattekreditorene kommer at man kan se hvordan den endelige skatteinngangen blir. Administrasjonen har så langt valgt å holde skattevekstanslaget innværende år uendret, basert på den faktiske situasjonen pr. andre tertial. Basert på en forutsetning om en skattevekst for Nannestad på 4,73 % i 2015 og en ytterligere vekst på 8,15 % i 2016, vil kommunen få en skatteinngang i 2016 på 290,5 mill. kroner. Beregninger basert på en høyere skattevekst i 2015 og en noe lavere vekst i 2016, vil ikke endre på tallet for skatteinngangen i 2016. Rammetilskuddet for 2016 er budsjettert til 302,8 mill. kroner inklusive ordinært rammetilskudd, skjønn og forventet inntektsutjevning. I 2019 er det lagt inn en forventning om 311,4 mill. kroner, jfr. figuren øverst til høyre. I et økonomiplanperspektiv forutsetter vi at vekst i skatt og rammetilskudd kompenserer for lønns- og prisvekst i kommunal sektor. 35 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE NANNESTAD 0238 (faste år 2016-prisnivå i perioden 2016-2019) 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordning - INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Nord-Norge-tilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn - tap endringer av inntektssytemet Endringer saldert budsjett 2014 / 2015 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KRD RNB 2012-2015, samt Dok8:135 S (2014-15) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd - endring i % Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter - endring i % Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) S um skatt og rammetilskudd (avrundet) 2012 235 015 -950 -782 2 530 -7 430 6 400 400 2013 247 993 1 282 -700 -7 430 5 500 2014 265 077 -3 381 -714 432 -7 430 5 700 2015 265 307 -3 309 -750 954 -7 430 677 4 800 2016 273 765 -3 620 -692 1 657 -7 430 19 4 900 400 400 -471 400 123 286 235 592 135 247 180 400 -1 716 381 258 749 2 271 262 448 21 119 256 711 22 954 270 134 5,2 249 303 5,5 7 430 526 867 22 600 281 349 4,2 256 510 2,9 7 430 545 289 24 463 286 912 2,0 268 634 4,73 7 430 563 000 236 282 7 430 500 423 PROGNOSE 2017 276 059 -4 573 1 657 -7 430 890 4 900 2018 279 066 -5 570 1 657 -7 430 314 4 900 2019 281 859 -6 601 1 657 -7 430 330 4 900 400 400 400 268 999 271 903 273 337 275 115 26 393 295 392 3,0 290 517 8,15 7 430 593 300 27 165 299 068 1,2 299 012 2,92 7 430 605 500 27 999 301 336 0,8 308 192 3,07 7 430 617 000 28 877 303 993 0,9 317 863 3,14 7 430 629 300 Det må understrekes at Nannestad kommunes skatteinntekter kun er beregnet til 86,6 % av landsgjennomsnittet i 2016. Gjennom inntektsutjevningen kompenseres Nannestad kommune med 26,4 mill. kroner. Gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet kompenseres landets kommuner for ulik behovsstruktur, som for eksempel demografiske, geografiske og sosiale forskjeller. Fordi Nannestad kommune er en relativt lettdrevet kommune, gir utgiftsutjevningen en reduksjon i rammetilskuddet. Indeks lavere enn 1 indikerer at utgiftsbehovet er lavere enn landsgjennomsnittet, og for Nannestad kommune er denne på 0,98943 i 2016. Gjennom utgiftsutjevningen trekkes Nannestad kommune 6,1 mill. kroner. Nettovirkning av bidrag til statlig/private skoler reduserer dette trekket med 2,5 mill. kroner til 3,6 mill. kroner. 6.7.2 Veksttilskudd Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5 % eller mer. I tillegg må kommunene ha skatteinntekter under 140 prosent av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Veksttilskuddet tildeles som et fast beløp på 56.485 kroner pr. nye innbygger ut over vekstgrensen. Nannestad kommune tildeles 19.000 kroner i veksttilskudd i 2016. 6.7.3 Andre sentrale inntekter Integreringstilskudd flyktninger Kommunestyret fattet i k-sak 80/13 vedtak om å bosette inntil 15 nye flyktninger årlig i perioden 2014-2016. I tillegg vedtok kommunestyret i juni 2015 at kommunen stiller opp i den nasjonale dugnaden som flertallet på Stortinget har lagt grunnlaget for i avtale om mottak av flyktninger fra Syria. For å oppnå målet om ønsket inkludering av flyktningene, legger Nannestad kommune til grunn at staten styrker tilskuddsordningene til kommunal bosetting og integrering. Pr. august 2015 har Nannestad kommune bosatt 15 flyktninger – i all hovedsak fra Syria, og i perioden 20112015 er det samlede tallet på antall bosatte flyktninger 55. Pr. oktober 2015 er det 22 flyktninger som mottar introduksjonsstønad. Det er budsjettert med et samlet integreringstilskudd på 11,2 mill. kroner i 2016. Dette er en økning på 5,5 mill. kroner sammenlignet med budsjettet for 2015. 36 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Tilskudd til ressurskrevende brukere Formålet med dette øremerkede tilskuddet er å sikre at brukere som krever stor ressursinnsats fra det kommunale tjenesteapparatet, får et best mulig tilbud uavhengig av kommunenes økonomiske situasjon. Med ressurskrevende brukere menes personer med store hjelpebehov som mottar omfattende helse- og omsorgstjenester. Dette kan bl.a. gjelde personer med psykisk- eller fysisk utviklingshemming, rusproblemer og mennesker med psykiske lidelser. Kommunen har gjennom kommunehelsetjenesteloven ansvaret for å yte tjenester til disse brukerne. Tjenestene finansieres i hovedsak gjennom frie inntekter. Behovet for tjenester varierer betydelig mellom kommunene, og det har derfor vært vanskelig for sentrale myndigheter å finne objektive kriterier som fanger opp kostnadsvariasjonen. Derfor gir KMD et tilskudd, som forvaltes av Helsedirektoratet, for å sikre et godt tilbud til ressurskrevende brukere. Tilskuddet gis etterskuddsvis basert på kommunenes utgifter foregående år og gjelder for personer under 67 år. Kommunene skal gjennom tilskuddet kompenseres 80 % av egne netto lønnsutgifter utover et innslagspunkt, som for 2016 vil bli på 1.090.000 kroner. Med netto kostnader menes lønn til ansatte og tilhørende sosiale kostnader, fratrukket øremerkede tilskudd og tilskudd gjennom inntektssystemet. Foruten egenandelen trekkes det også ut nærmere 0,6 mill. kroner fra tilskuddet for alle brukere som er psykisk utviklingshemmet og over 16 år. Dette fordi kommunene kompenseres med tilsvarende beløp i rammetilskuddet. Nannestad budsjetterer med en inntekt i 2016 på 14,855 mill. kroner. På bakgrunn av at tilskuddet baseres på hver enkelt bruker, er det høyst sannsynlig at estimert tilskudd vil endre seg utover i perioden. 6.8 Sentrale utgifter 6.8.1 Lønn- og andre driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter er budsjettert med 483,8 mill. kroner i 2016, og er med det den største utgiftsposten i Nannestad kommune. Lønnskostnadene utgjør 64,7 % av sum driftsutgifter samlet for kommunen, og øker med 36 mill. kroner ift. vedtatt budsjett 2015. I den kommunale deflatoren for 2016, som er et mål på forventet lønns- og prisvekst i kommunal sektor, utgjør lønnsveksten 2,7 % og prisveksten 2,7 %. Årseffekten av lønnsveksten i 2015 er allerede fordelt ut i organisasjonen. En lønnsreserve er beregnet og budsjettmessig plassert sentralt i kommunen. Lønnsforhandlinger i kap. 3 vil bli avsluttet i løpet av høsten. Rådmannen vil fordele deler av reserven ut i organisasjonen i forbindelse med detaljbudsjetteringen. Resterende fordeles når resultatet av neste års forhandlinger er kjent. 6.8.2 Tilskudd til private barnehager Nannestad kommune budsjetterte med 49,6 mill. kroner til private barnehager i 2015. Dette beløpet videreføres inn i 2016. Finansieringsordningen blir endret for ikke-kommunale barnehager med virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det et påslag for pensjonsutgifter på 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene. Dette vil samlet redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner, men det er usikkert hvordan dette vil slå ut for Nannestad kommune. Regjeringen foreslår samtidig å øke tilskuddet til ikkekommunale barnehager fra 98 % til 100 % av det de kommunale barnehagene får i finansiering. Dette er en likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene. Resultatet av disse to endringene er på landsbasis estimert til å redusere kommunenes utgifter med 158 mill. kroner. 37 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 6.8.3 Pensjonsutgifter Kommunen har sine pensjonsforsikringer i Statens pensjonskasse (SPK – lærerne) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP – øvrige ansatte), og bruker aktuarenes beregninger og prognoser som grunnlag for budsjettering av pensjonskostnadene. Kommunen betaler årlig inn en pensjonspremie til sine pensjonsleverandører. Samtidig beregnes netto pensjonskostnader, som bokføres på grunnlag av et sett kriterier som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Netto pensjonskostnader har til nå vært lavere enn de faktiske pensjonspremiene som kommunen har betalt inn. Differansen mellom innbetalt premie og netto pensjonskostnad betegnes som premieavvik, og skal inntekts- eller utgiftsføres i regnskapet. Siden oppstart av denne ordningen i 2001 og frem til i dag, har effekten medført en inntektsføring hvert år i regnskapet. Det akkumulerte premieavviket skal frem i tid kostnadsføres (amortiseres) i regnskapet. Fra 2011 skulle premieavviket amortiseres over 15 år. Dette ble redusert til 10 år for premieavvik oppstått fra og med 2011. Premieavvik som oppstår fra og med 2014 skal amortiseres over 7 år. Premieavviket ble opprinnelig innført for at kommunene over tid skulle få en jevnere utvikling av pensjonskostnadene. Kombinasjonen av høy lønnsvekst og lave renter har imidlertid ført til årlige inntektsføringer. Nannestad kommune har i de siste årene fattet vedtak om å avsette årets premieavvik på premieavviksfond i balansen dersom kommunen går i driftsmessig balanse. Dette for å dempe amortiseringskostnadene i regnskapet. Det ble foretatt flere endringer i beregning av pensjon fra 2014 til 2015, blant annet: - Nye dødelighetsforutsetninger - Pensjonsreguleringer i samsvar med endringen vedtatt fra 2011 - Levealdersjustering for alle årskull - Nye uførepensjonsregler (fra 2015) Finanstilsynet besluttet i 2014 å sette grunnlagsrenten ned fra 2,5 til 2,0 %. Redusert grunnlagsrente medfører økte pensjonskostnader da grunnlagsrenten er den avkastningen på pensjonsmidlene pensjonskassene er pålagt å gi eierne. Videre trådte nye regler for uførepensjon i kraft. Disse reglene fører til at en større del av ytelsene til uføre vil komme fra folketrygden i framtida, og dermed mindre fra tjenestepensjonsordningene. Dette reduserer premiene. Nettovirkningen av endringene vil kunne medføre en økning. På bakgrunn av aktuarenes beregninger er følgende satser innarbeidet i budsjettet i forhold til estimert pensjonsgrunnlag: - SPK: KLP: 12,4 % 18,5 % 38 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 6.9 Finansforvaltning Makroøkonomiske utsikter Inneværende år har vært preget av store svingninger i de finansielle markedene, der fallende råvarepriser og aksjemarkeder, samt volatile valuta- og rentemarkeder har preget sommeren. Den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere er for tiden moderat og om lag som tidligere anslått, men utsiktene er noe svekket. Usikkerheten knyttet til utviklingen fremover har økt, særlig i Kina og andre fremvoksende markeder. Prisingen i markedet tyder på at den forventede oppgangen i styringsrentene utenfor Norges grenser vil komme senere og mer gradvis enn tidligere antatt. Framover viser utsiktene en litt svakere vekst i norsk økonomi. Man ser et kraftig aktivitetsfall i oljerelaterte næringer, som følge av den lave oljeprisen. Figuren til høyre viser Norges Banks forventninger til oljeprisutviklingen frem til 2019. I sammenheng med oljeprisfallet, har også kronen svekket seg markant i år. Den registrerte arbeidsledigheten vil trolig fortsette å øke noe utover de 3 prosentene som var registrert i august. Eiendomsmarkedet er fortsatt sterkt og privat forbruk vokser bra. Samtidig ser man tegn til større pessimisme fremover knyttet til investeringer og fremtidig produksjon. Gjeldsutvikling og renteforutsetninger Norges Bank har satt ned styringsrenten ved to anledninger hittil i 2015. I september ble styringsrenten kuttet 0,25 prosentpoeng til 0,75 %, samtidig som det ble varslet ytterligere rentekutt i løpet av det nærmeste året. Rentenivået ventes å holde seg på et lavt nivå i hele planperioden, noe som er gledelig for en kommune med betydelig gjeld. Figuren til venstre viser Norges Banks rentebane med sannsynlighetsfordeling. Rentebanen i Norges Banks pengepolitiske rapport fra september 2015 (3/15) tilsier en styringsrente som avtar til i overkant av 0,5 % i 2016, for deretter å øke gradvis til nær 1 % ved utgangen av 2018. Nannestad kommune hadde ved utløpet av 2. tertial 2015 en lånegjeld på 855,6 mill. kroner. Administrasjonen vurderer fortløpende fordelingen mellom fast og flytende rente på gjeldsporteføljen. Rentebinding gir forutsigbare utgifter, og kommunen blir mindre sårbar for renteøkninger. I motsatt tilfelle, kan en høy andel flytende rente gi fordelaktige besparelser og fleksibilitet ved et lavrenteregime. Porteføljen består i dag av 59 % fast rente og 41 % flytende og har en gjennomsnittlig rentebindingstid på 4,5 år og en gjennomsnittlig rente på 2,86 %. Ønsket rentebinding sikres bl.a. gjennom rentebytteavtaler (renteswap) knyttet til underliggende lån med flytende rente. Sammensetningen av gjeldsporteføljen innebærer pr. i dag en kortsiktig rentefølsomhet på 1,9 mill. kroner pr. år innenfor en rentevariasjon på 1 %. Sikringene ligger innenfor finansreglementets rammer. 39 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Antatt utvikling i renter og avdrag i planperioden er vist i tabellen under: Tall i 1000 kr Renteutgifter Renteinntekter og utbytte Netto renter Avdragsutgifter Netto avdrag Sum renter og avdrag Regnskap Vedtatt 2014 budsjett 2015 23 522 24 600 -14 779 -8 500 8 743 16 100 27 986 25 000 27 986 25 000 36 729 41 100 2016 24 500 -7 000 17 500 28 700 28 700 46 200 Økonomiplan periode 2017 2018 24 500 24 500 -7 000 -7 000 17 500 17 500 28 700 28 700 28 700 28 700 46 200 46 200 2019 24 500 -7 000 17 500 28 700 28 700 46 200 Finansplasseringer Samlet markedsverdi på Nannestad kommunes finansplasseringer var i utgangen av 2. tertial 2015 på 288 mill. kroner. Dette omfatter både driftsmidler og annen ledig likviditet, herunder Gjermå-midlene. Hittil i år har de globale aksjemarkedene (MSCI World) falt med 7,5 %. Til sammenlikning var Oslo Børs Hovedindeks opp 0,42 % i samme periode (pr. september 2015). Mye av den globale markedsuroen som vi har blitt vitne til i år kan henføres tilbake til den økte usikkerheten rundt utviklingen i Kina, hvor enkelte indikatorer peker mot en brå oppbremsing i deler av økonomien. Samtidig er det en økt bekymring for svakere global vekst. I USA ser man bedringer etter svak vekst ved inngangen til året. Fortsatt god sysselsettingsvekst, høyere lønnsvekst og lav prisvekst bidrar til økt kjøpekraft. I Europa ser man også en vekstoppgang. Prisfall på råvarer, lettere tilgang til finansiering, samt svakere valutakurs har bidratt til at veksten har tatt seg opp. Vedvarende lav inflasjon og fallende inflasjonsforventninger har vært en viktig årsak til at sentralbankene ute har holdt rentene nede og til at ventede renteøkninger stadig har blitt utsatt. Plasseringsporteføljen har en god balanse mellom de ulike aktiva klassene. Porteføljen består i dag av 29 % i bankinnskudd, 57 % i rentefond og 14 % i aksjefond. Hovedvekten av plasseringene er i Nordea. Andre investeringer er også gjort via Danske Bank, Storebrand, Pareto og KLP. Nannestad kommunes hovedbankforbindelse fra høsten 2012 har vært Danske Bank. Administrasjonen vil anbefale en fortsatt forsiktig tilnærming til finansmarkedet, hvor hovedvekten vil være plassert i bank og rentemarkedsfond. Det budsjetteres med en samlet avkastning på 7 mill. kroner i 2016. Dette nivået forventes videreført i økonomiplanperioden. Finansreglementet Finansreglementet i samsvar med ny finansforskrift av 1.7.2010, ble vedtatt av kommunestyret sist i k-sak 7/12. Administrative rutiner for finansforvaltningen ble godkjent i k-sak 84/10. Finansreglementet ligger til grunn for rådmannens håndtering av kommunens gjeld og likvide midler. Generelt gjelder at kommunens finansreglement skal behandles og vedtas av kommunestyret minst en gang hver kommunestyreperiode. Kommunestyret i Nannestad har i k-sak 74/09 vedtatt at finansreglementet skal legges fram til revisjon årlig, i forbindelse med budsjettbehandlingen. Kommunens garantiansvar og forpliktelser I tillegg til kommunens egen lånegjeld, har Nannestad kommune totale garantiforpliktelser på 39,9 mill. kroner (pr. 31.12.2014), en økning på 7,9 mill. kroner fra året før. Spesifisert oversikt over aktuelle garantivedtak og garantibeløp framgår av note 3 til kommunens regnskap for 2014. 40 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 7 Investeringer 2016-2019 (2016-2030) Investeringer og finansiering Det samlede forslaget til investeringer i planperioden utgjør totalt 389,3 mill. kroner. En stor del av investeringsbudsjettet går til videreføring og ferdigstillelse av prosjekter som er vedtatt igangsatt tidligere. Hovedprioriteringene i planperioden 2016-2019 er utbygging og rehabilitering av Nannestad ungdomsskole, tilbygg og rehabilitering av kommunehuset med tilhørende kulturdel, samt utbygging av omsorgsboliger i Gråbeinstigen. Av en totalramme på 389,3 mill. kroner utgjør overnevnte investeringer nær 337,8 mill. kroner i perioden. Kommunestyret vedtok i k-sak 44/09 at de årlige lån til investeringer i perioden fram til 2025 i gjennomsnitt ikke skal overstige 25 mill. kroner. Investeringsbegrensningen har vært og er fortsatt en viktig faktor for å bringe kommunens økonomi i balanse. Samtidig legger dette klare begrensninger i omfanget av nye investeringer. Begrensninger i investeringsnivået gir store utfordringer i forhold til ønsker, demografiske endringer og dermed reelle behov og valg av teknisk standard. Administrasjonen ser at vedtatt investeringsnivå på 25 mill. kroner årlig (handlingsregelen) er begrensende i forhold til å kunne imøtekomme alle investeringsbehov framover, jfr. k-sak 64/15. Som følge, er det lagt opp til i økonomiplanperioden at en større andel av investeringene finansieres med egne driftsmidler (5 mill. kroner årlig). I tillegg er det foreslått at handlingsregelen på lån til investeringer blir hevet til et gjennomsnittlig årlig nivå på 30 mill. kroner. Administrasjonen vil fraråde at investeringsnivået økes ytterligere i handlingsplanperioden 2016–2019. Økning av gjeld og kapitalutgifter, og ikke minst økning i driftsutgiftene på grunn av utvidet tjenestetilbud, vil redusere det økonomiske handlingsrommet i årene framover. En økning i investeringsnivået vil også måtte vurderes ut fra kapasitetsmessige hensyn. Et høyere samlet investeringsnivå enn foreliggende forslag vil bety redusert økonomisk bærekraft. 41 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Tabellen under viser hvordan de samlede investeringene fordeler seg pr. år i perioden fram til 2030. Det påpekes at investeringene er eksklusiv investeringer til VAR, utleieboliger og flyktningeboliger, da det er forutsatt å være selvfinansierende. Investeringsplanen forutsetter et salg av kommunale eiendommer på 13 mill. kroner i 2016, jfr. k-sak 23/13 om investeringer i et 10-års perspektiv. HOVEDOVERSIKT INVESTERINGER 2016 - 2030 Tall i hele 1000 IKT-investeringer Utstyr og inventar (f.eks. lekeapp, møbler, senger) Nannestad ungdomsskole Tilbygg kulturdel Undervisningsbygg, kroppsøving NUS Kommunehuset Omsorgsboliger i Gråbeinstigen Nannestad sykehjem Skolebygg Svømmebasseng Preståsen skole ENØK-tiltak kommunale bygg Bygningsutvikling/HMS Utskifting av maskiner og biler Investeringstilskudd til Kirkelig Fellesråd Kommunal vei Trafikksikringstiltak Egenkapitaltilskudd KLP Sum nye investeringer ØP2015 ØP2016 ØP2017 ØP2018 ØP2019 500 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 0 23 000 111 300 0 16 500 20 000 4 000 50 000 17 000 100 000 1 000 2 000 1 000 1 000 9 500 Finansiering: Bidrag fra driftsregnskapet Mva.komp. Tilskudd og refusjoner Bruk av fonds Salg Sum finansiering før lån Lånebehov ordinære investeringer -1 000 -1 900 -5 000 -1 600 0 -9 500 0 Vedtatt låneramme k-sak 28/07 og 44/09 Vedtatt låneramme minus bruk av lån Akkumulert rest låneramme 25 000 25 000 -9 535 5 000 1 000 1 000 2 000 2 000 1 000 1 000 1 000 2 500 2 500 2 000 2 000 1 000 1 000 57 500 239 300 -6 000 -10 200 -8 100 -46 760 -53 000 0 0 -13 000 -29 200 -107 860 28 300 131 440 30 000 30 000 1 700 -101 440 -7 835 -109 275 500 3 000 1 000 1 000 2 500 1 000 31 000 -8 100 -5 500 -5 000 0 -18 600 12 400 3 000 1 000 2 500 2 000 1 000 61 500 ØP 2016ØP 20162019 ØP2020 ØP2021 ØP2022 ØP2023 ØP2024 ØP2025 ØP2026 ØP2027 ØP2028 ØP2029 ØP2030 2030 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 15 000 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 15 000 134 300 0 0 0 134 300 16 500 16 500 20 000 20 000 50 000 50 000 100 000 117 000 117 000 0 69 000 50 000 119 000 0 115 000 100 000 215 000 5 000 5 000 2 500 2 500 10 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 3 000 43 000 2 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 8 000 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 15 000 10 000 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 22 500 6 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 28 000 4 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 15 000 389 300 62 500 11 500 12 500 11 500 81 500 59 000 10 000 9 000 10 000 124 000 110 000 890 800 -8 100 -11 200 -30 300 -73 660 -58 000 0 -13 000 -19 300 -174 960 42 200 214 340 30 000 30 000 17 600 -12 200 -91 675 -103 875 120 000 -8 100 -11 400 0 -8 100 -1 200 -8 100 -1 400 -8 100 -8 100 -8 100 -1 200 -15 200 -11 200 -30 200 -35 000 -8 100 -1 400 -8 100 -1 200 -8 100 -8 100 -8 100 -1 400 -24 200 -21 400 -19 500 43 000 -9 300 2 200 -9 500 3 000 -9 300 -53 500 -54 300 2 200 28 000 4 700 -9 500 500 -9 300 -300 -9 500 -32 300 -29 500 500 91 700 80 500 30 000 29 500 22 525 30 000 30 300 52 825 30 000 30 000 30 000 29 500 -61 700 -50 500 82 325 20 625 -29 875 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 -13 000 27 800 27 000 27 800 2 000 -116 875 -89 075 -62 075 -34 275 -32 275 30 000 25 300 -6 975 -119 400 -164 860 -123 200 0 -13 000 -420 460 470 340 450 000 -29 875 Tidligere vedtatte planer, kommunestyrevedtak og demografisk utvikling legger føringer for framtidige investeringer i Nannestad kommune. Ønskene og behovene er mange og vesentlig høyere enn de rammer kommunen har til rådighet. Det kan nevnes at i tillegg til øvrige innmeldte investeringsbehov, er det meldt inn ønsker fra Preståsen skole FAU og Maura skole FAU som administrasjonen ikke har funnet rom for innenfor gjeldende rammer. Budsjettskjema (forskriftsrapporter) 2A og 2B følger som vedlegg 7 og 8. Budsjettskjema 2A viser bevilgninger i perioden 2016-2019 og hvordan disse er budsjettert finansiert. Det er kun budsjett for 1. år i økonomiplanperioden (2016) som formelt vedtas av kommunestyret. De øvrige år angir budsjettavsetninger. Budsjettskjema 2B viser investeringer innenfor de forskjellige tjenesteområdene. Kort om utvalgte investeringsprosjekter Nedenfor følger kommentarer til enkelte større prosjekt. Kommentarer til øvrige investeringsprosjekter følger som vedlegg 9. Nannestad ungdomsskole og kulturskolen I henhold til skisseprosjektet for Nannestad ungdomsskole (NUS), forankret politisk i kommunestyret 3. februar 2015 er rammene for utbygging 152 mill. kroner. Forslaget til endret plassering av kultur gir en totalkostnad for realisering nå, i henhold til kalkylen på ca. 16,5 mill. kroner. Reduserte kostnader knyttet til utbyggingen av ungdomsskolen er kalkulert til 3 mill. kroner, i tillegg vil det da være ca. 90 kvm på Eker som ikke er disponert. Dette gir en total ramme på 165,5 mill. kroner for utbyggingen av NUS/kulturskolen. Opprinnelig ramme i økonomiplanen var 168 mill. kroner. Resterende del av ramme ca. 2,5 mill. kroner går til dekning av kommunehusets andel av detaljert reguleringsplan, kostnader til skisseprosjekt og branntiltak på kommunehuset. Deler av utbyggingen vil være berettiget for spillemidler, men andelen her er ikke kjent på nåværende tidspunkt. Uavhengig av dette må kommunen sikre totalfinansiering av prosjektet. 42 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Det er under detaljprosjektering, i samarbeid med kultur og ungdomsskolen, nå utarbeidet en optimalisert framdriftsplan. Det er lagt til grunn at prosjektet skal være ferdig til skolestart 2017. Dette gir lavere kostnader til midlertidige lokaler, kortere byggeperiode for elever og ansatte og leiekontrakt for nåværende plassering av kulturskolen kan avsluttes i henhold til leieavtale i juli 2017. Kontantstrøm i prosjektet i henhold til oversendelse fra prosjektleder 29. september 2015 er vist under: Tall i mill. kr 2014 2015 2016 2017 Sum NUS nybygg 23 25 Ombygging 40 25 65 Utomhus 1,3 9 10,3 7,5 9 16,5 4 4 16 4 4 8 Kultur BGH 8 Brakker Inventar Sum 8 0 79,8 48 2 2 78 165,8 Framdrift for anbudsprosess er i rute og etter sluttbehandling av reguleringsplanen legges anbudet ut i november 2015. Byggestart er planlagt i juni 2016. Kommunehuset I henhold til skisseprosjektet er kostnadene beregnet til 109 mill. kroner. På grunn av manglende finansiering er skisseprosjektet ikke videreutviklet i tråd med politiske signaler og endringer på grunn av kulturtilbygget. Administrasjonen vil anbefale at dette arbeidet blir avpasset finansieringstidspunkt i økonomiplanen. Midlertidig lokaler står på tidsbegrenset tillatelse slik at tillatelse her må forlenges. Årlige kostnader til leie og drift av midlertidige lokaler ligger i størrelsesorden 1,5 mill. kroner/år. Utbygging av lokaler til kroppsøving NUS Her har kommunestyret vedtatt at det skal etableres fagkomite, men på grunn av manglende finansiering og i påvente av nytt byggereglement er arbeidet ikke igangsatt. Størrelsen på flerbrukshallen bør vurderes i forhold til NUS sitt behov for undervisningsbygg til kroppsøving. En aktivitetshall vil erfaringsmessig koste ca. 20 mill. kroner. En flerbrukshall vil erfaringsmessig koste ca. 30 mill. kroner. Forskjell i størrelse er 777 kvm og kvadratmeterpris er ca. 12-15.000/kvm. Spillemiddelandelen vil redusere forskjellen ned til 6-7 mill. kroner, men årlige driftskostnader vil være høyere ved bygging av en flerbrukshall kontra en aktivitetshall. I forbindelse med utbygging av flerbrukshall ved Maura skole ble det vurdert at driftskostnadene for en flerbrukshall var ca. 1 mill. kroner dyrere enn en aktivitetshall. Administrasjonen vil anbefale at arbeidet med videre planlegging avpasses finansieringstidspunkt i økonomiplanen. Samlet for prosjektene over, foreslår administrasjonen å avsette følgende i planperioden: 2016 Nannestad ungdomsskole Undervisningsbygg, kroppsøving NUS 23 000 000 2017 2018 111 300 000 20 000 000 20 000 000 50 000 000 Tilbygg kulturdel 16 500 000 23 000 000 127 800 000 ØP 2016-2019 134 300 000 Kommunehuset Sum 2019 50 000 000 16 500 000 20 000 000 50 000 000 220 800 000 43 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Omsorgsboliger i Gråbeinstigen Prosjektet omfatter i henhold til skisseforslag behandlet av kommunestyret 1. september 2015 (k-sak 15/67), 30 omsorgsboliger, dagsenter for demente og parkeringskjeller. Vedtaket fra kommunestyret er at videre planlegging kan fortsette uten kjeller, men form og innhold tar kommunestyret foreløpig ikke stilling til. Antallet omsorgsboliger er blant annet økt fra 20 til 30 etter anbefaling fra fagkomiteen. I utgangspunktet er det i økonomiplanen ikke avsatt midler til omsorgsboliger og det er derfor behov for en kvalitetssikring av behov og de økonomiske rammene hvor spesielt husleieinntektene vil være en viktig parameter i forhold til hva som vil bli det reelle finansieringsbehovet. I henhold til møte fra Husbanken 22. juni 2015 er tilskuddssatsene 45 % for omsorgsboliger og 55 % for dagaktivitetssenteret av godkjente anleggskostnader. Veiledende norm for arealbehovet på et dagaktivitetssenter er 10 kvm pr. bruker. Ved å bruke et anslag på 35.000/kvm som bygge kostnad vil kommunens kostnader til dagaktivitetssenteret bli ca. 4,2-4,3 mill. kroner og kommunens andel av en ordinær omsorgsbolig vil med maksimalsatsen være ca. 1,6 mill. kroner. Kommunen må fullfinansiere prosjektet og kostnader til dagaktivitetssenteret vil skjønnsmessig være ca. 9,5 mill. kroner og for omsorgsboligene 87 mill. kroner. Tilskuddssatsene fra Husbanken vil være henholdsvis 5,3 mill. kroner for dagaktivitetssenteret og 39 mill. kroner for 30 omsorgsboliger. I henhold til tidligere økonomiplan er det forutsatt at kostnadene til omsorgsboligene dekkes av husleie. Dette må kvalitetssikres ytterligere med grunnlag i at kommunens andel pr. omsorgsbolig er 1,6 mill. kroner. Med bakgrunn i overnevnte, foreslår administrasjonen følgende avsetning til omsorgsboliger i Gråbeinstigen: Omsorgsboliger i Gråbeinstigen Sum 2016 17 000 000 2017 100 000 000 2018 2019 ØP 2016-2019 117 000 000 44 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Nærmere om områdene 45 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 8 Politiske styrings- og kontrollorganer Ansvarsområdet består av Sentrale politiske organer og andre styrings- og kontrollorganer. Rammeområde Politiske styrings- og kontrollorganer R2014 B2015 B2015J ØP2016 Utgift 6 504 6 466 6 532 6 687 Inntekt -469 -155 -155 -138 Netto 6 034 6 311 6 377 6 549 ØP2017 7 441 -141 7 300 ØP2018 6 904 -143 6 761 ØP2019 7 675 -145 7 530 I 2015 ble det lagt inn et beløp på 200.000 kroner til godtgjøring for varaordfører. For 2016 er godtgjøringen endret til lønn og økt til 400.000 kroner inkl. sosiale utgifter. Dette tilsvarer en 40 % stilling. Videre er det lagt inn 200.000 kroner til politikeropplæring. Politikeropplæring går blant annet ut på å informere politikere om hva det innebærer å være folkevalgt og hvilket ansvar dette medfører. Det er både kommunevalg og stortingsvalg i økonomiplanperioden. For årene 2017 og 2019 er budsjettrammen økt med 650.000 kroner for å dekke utgiftene til gjennomføring av valg. Valgkostnader som lå inne i budsjettet for 2015, er trukket ut for 2016. Kontrollutvalget behandlet budsjett for kontroll- og tilsynsordningen for 2016 i sitt møte 16. september 2015. I følge forskrift om kontrollutvalg, § 18, Budsjettbehandlingen, skal kontrollutvalget lage forslag til budsjett for hele kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Dette vil si budsjett for kontrollutvalgets egen virksomhet, for sekretærfunksjonen og revisjonen. Kontrollutvalget har vedtatt (forslag) å sette av 202.000 kroner til kontrollutvalgets egen virksomhet, 177.000 kroner til sekretærfunksjonen (ROKUS IKS) og 1,2 mill. kroner til revisjonen (Romerike Revisjon IKS). Forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsordningen for Nannestad kommune for 2016 ligger ved som vedlegg 2 til økonomiplan. 46 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 9 Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen består av: - Rådmannens stab - Økonomiseksjonen - Stabs- og støtteområde, som igjen består av: - Personal og organisasjon Service- og dokumentsenter Personalpolitiske tiltak - Rammeområde Sentraladministrasjonen R2014 B2015 Utgift 79 569 120 490 Inntekt -15 973 -17 881 Netto 63 596 102 609 Barnevern NAV Nannestad Samhandling og forebyggende B2015J 110 947 -18 408 92 539 ØP2016 126 715 -18 483 108 232 - Helsesøstertjenesten Kommuneoverlege Forebyggende ØP2017 128 619 -18 962 109 657 ØP2018 130 712 -19 410 111 302 ØP2019 132 872 -19 875 112 997 Med bakgrunn i den humanitære krisen i Syria, er det lagt inn en økning på 3 mill. kroner i driftsnivået i sentraladministrasjonen. NAV tildeles midler til en nyopprettet stilling som miljøterapeut, og midler tilsvarende ett årsverk til frikjøp av ressurser andre steder i kommunen. I tillegg er det lagt inn midler til økte husleie- og sosialutgifter. Det er viktig å styrke tjenesten for å lykkes i kommunes integreringsarbeid. Tildelte midler er finansiert ved budsjettering av et økt integreringstilskudd. Utgifter til DGI budsjetteres på en sentral post under rådmannen. Kommunen blir fakturert halvårlig og kostnadene fordeles ut i organisasjonen. Budsjettet justeres deretter i henhold til denne fordelingen. Kjøp fra DGI er budsjettert med 12,6 mill. kroner i 2016. 9.1 Økonomiavdelingen Økonomiavdelingen i Nannestad kommune består av en regnskap- og en skatteavdeling. Avdelingen har ansvar for regnskap, budsjett, rapportering, finansforvaltning, skatteoppkreverfunksjon i henhold til lov og forskrift, innkjøp og internkontroll på økonomiområdet. Avdelingen yter stab-/støttetjenester til kommunens virksomheter og overordnet ledergruppe. I tillegg til dette ivaretar økonomiavdelingen skatteoppkreverfunksjonen for Hurdal kommune. Økonomiavdelingen har i likhet med Personal og organisasjon brukt mye tid og ressurser i 2015 på den alvorlige korrupsjonssaken i kommunen. Videre har innføring av nytt lønns- og personalsystem vært utfordrende og arbeidskrevende. Budsjettet for 2016 er en videreføring av vedtatt budsjettet for 2015. Nannestad og Hurdals andel av driftskostnadene til Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike er budsjettert med 579.000 kroner for 2016. Regjeringen har igjen foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten. I den forbindelse er rammetilskuddet til Nannestad redusert med ca. 1,5 mill. kroner. Administrasjonen avventer endelig behandling av dette forslaget i Stortinget i desember 2015. Kommunen er inne i en periode med overgang til elektroniske løsninger og automatisering av flere økonomiske arbeidsprosesser. E-handel er tatt i bruk fra og med 1. januar 2015, og det er et mål i ØRU-kommunene at i løpet av 3 år skal 100 % av alle bestillingene skje via e-handel og 95 % av inngående fakturaer skal være efaktura. 47 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 9.2 Stabs- og støtteområde Personal og organisasjon Nannestad kommune har vært gjennom en utfordrende og vanskelig situasjon i hele 2015. Bakgrunnen for denne situasjonen er i stor grad knyttet til en alvorlig korrupsjonssak i kommunen. Dette har tatt mye av ressursene innenfor personal og organisasjon i hele 2015. I tillegg har vi hatt en stilling vakant i hele perioden, det innebærer at vi har 2 personalrådgivere i tillegg til personal og organisasjonssjefen, som skal dekke alle oppgaver innenfor ansvarsområdet. Nannestad kommune har implementert nytt lønns- og personalsystem i samarbeid med de andre kommunene på Øvre Romerike. Det har vært en del utfordringer i prosjektet med tanke på tidsplanen for de ulike modulene. Det innebærer at noen få av modulene i lønns- og personalsystemet fortsatt ikke er implementert. Det medfører en merbelastning innenfor økonomi og personal med tanke på behovet for opplæring og veiledning av virksomhetsledere, utarbeide rutiner og skjemaer, endrede arbeidsrutiner og overføring av data. Et av fokusområdene til personal vil være oppfølging av sykefraværet i Nannestad kommune. Det er en klar målsetting at sykefraværet skal ytterligere ned i 2016 og fremover. Dette innebærer at personal får en viktig rolle med tanke på oppfølging av IA sentralt og lokalt, pådriver for ulike prosjekter ute på virksomhetene og dialog med eksterne aktører. For å kunne videreføre denne oppgaven, vil en rådgiver fortsatt ha særlig fokus på HMS og IA oppfølging i Nannestad kommune, i tillegg til ordinære driftsoppgaver. Personalpolitiske tiltak Det er i 2016 budsjettert med 12 lærlinger, som er samme antall som i 2015. Ordningen koster Nannestad kommune om lag 2,2 mill. kroner i 2016 når tilskuddet fra fylkeskommunen er trukket i fra. I gjennomsnitt så er lærlingene i produksjon/verdiskapning i 50 % hvert år, det vil si at virksomheter som har lærlinger får arbeidskraft tilsvarende 50 % stilling innenfor ordningen. I 2016 så opphører opplæringsringen i Akershus, noe som medfører en utfordring for Nannestad kommune med tanke på at vi mister den støtten og kompetansen opplæringsringen har tilført oss i forhold til kurs, opplæring, veiledning og kompetanseplaner i henhold til læringsmålene. Det er i 2016 budsjettert med 300.000 kroner til sommerjobb for ungdom i Nannestad kommune. Nannestad kommune har økt tilskuddet noe som har medført at flere ungdommer har fått dette tilbudet. I 2012 var det 18 ungdommer som fikk dette tilbudet, mens det i 2015 var totalt 23 ungdommer som hadde sommerjobb i regi av Nannestad kommune. Service og dokumentsenteret Nannestad kommune har hatt tilsyn av statsarkivet i våre arkiver. Tilsynet medførte at Nannestad kommune fikk en del avvik som kommunen er pålagt å lukke innen utgangen av 2016. Vi har ikke tilstrekkelig med ressurser til å løse disse oppgavene innenfor dagens rammer. Det ble bedt om ekstra ressurser til dette formålet i budsjett 2016, men det var ikke rom for å legge dette inn i budsjettet. Av den grunn foreslås det å benytte den vakante stillingen innenfor personal og organisasjon til en prosjektstilling i 2016 for å løse oppgavene fra tilsynet. Dette vil løse utfordringene innenfor dokumentsenteret, men innebærer også at personalavdelingen i 2016, kun vil ha 2 rådgiverstillinger som skal dekke oppgavene innenfor dette området. Servicekontoret og dokumentsenteret ble sammenslått i 2015 noe som har gitt en positiv gevinst med tanke på samhandling. Denne endringen var helt nødvendig da vi i 2015 reduserte bemanningen på servicekontoret med 100 % stilling. 48 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Samhandlings- og forebyggende virksomhet Virksomheten er et uttrykk for at kommunen erkjenner viktigheten av tverrfaglig samarbeid, tidlig intervensjon og forebygging. Virksomheten består av kommuneoverlege, frisklivskonsulenter, familiesenteret, SLT, forebyggende tjeneste og kommunepsykolog. Tjenestene i virksomheten er budsjettert ut fra budsjett 2015, med de endringer det er redegjort for nedenfor. Familiesenteret Familiesenterets driftsbudsjett er uforandret fra 2015. Lønnsbudsjettet har økt med 300.000 kroner grunnet statlige overføringer for å styrke helsestasjonsarbeidet i kommunene. Forebyggende tjeneste Familieteamets lønns- og driftsbudsjett er uforandret fra 2015. Kommunepsykolog Kommunepsykologstillingen står vakant, men midlene videreføres i 2016 budsjettet i påvente av å kunne lyse ut fast stilling. Idrettskonsulent Grunnet kommunens totale behov for innsparing har stillingen stått vakant i 2015. Det er ikke budsjettert med utgifter i 2016. Frisklivskonsulenten Det var to stillinger knyttet til den interkommunale frisklivssentralen i 2015, hvorav den ene var prosjektstilling. Gjerdrum kommune har sagt opp avtalen, som har en oppsigelsestid på ett år. Ved hjelp av tilskuddsordning og mindre flytting av ressurser internt i virksomheten vil Nannestad kommune etablere egen frisklivssentral med en 100 % stilling. Perioden 2016-2019 Familiesenteret består av helsesøstertjenesten, jordmortjenesten, Frisklivssentralen og Åpent småbarnstreff. Helsesøstertjenesten og jordmortjenesten spiller en sentral rolle i det forebyggende arbeidet for bedret folkehelse, både med hensyn til tidlig avdekking av behov og i veiledningssammenheng. Det er utfordrende å løse de oppgaver som tilligger tjenestene, og å prioritere mellom disse. Befolkningen i kommunen har økt, og helsesøstertjenesten har fått en rekke nye oppgaver gjennom statlige føringer og samhandlingsreformen. Det er også signaler fra skolene om at det er ønskelig med mer tilstedeværelse av skolehelsetjenesten. Det bør i økonomiplanperioden vurderes om det er mulig å kunne styrke helsesøstertjenesten, særlig med tanke på at skolehelsetjenesten kan være mer tilstedeværende på skolene, og at helsesøstertjenesten skal kunne benyttes direkte til opplæring og veiledning og andre tiltak når det gjelder folkehelse. En slik styrking aktualiseres av at det ligger føringer om midler til dette i overføringen til kommunene i statsbudsjettet. Noen av disse midlene er lagt inn i budsjettet for 2016. Jordmortjenesten har også flere oppgaver enn tidligere, både ut fra økt innbyggertall og i forlengelsen av samarbeidet med helseforetakene og samhandlingsreformen. Flere av de oppgaver som tidligere var tillagt sykehusene er nå overført kommunal jordmor. Det betyr at det har vært en reell reduksjon i tilbudet til befolkningen som følge av at tjenestetilbudet i Nannestad kommune ikke har fått sin andel samhandlingsmidler. Det vil være nødvendig å styrke denne tjenesten, dersom kommunen fortsatt skal være tydelig i sin videreføring av tidlig hjelp til barn og familier med hjelpebehov. Forebyggende tjeneste består i dag av SLT-koordinator, familieteam og har oppfølgingsansvar for fritidsklubben. Fritidsklubben driftes av Nannestad Fellesråd ved hjelp av økonomisk tilskudd fra kommunen. 49 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Familieteamet som består av tre familieveiledere som hovedsakelig benyttes som tiltaksarbeidere for barneverntjenesten. Dette er kostnadseffektivt fremfor å kjøpe alle slike tjenester av private og offentlige aktører. Det avdekkede økende behovet for bistand etter Lov om Barneverntjenester i befolkningen, gjør imidlertid at familieteamet ikke har kapasitet og mulighet til å hjelpe alle. I tråd med kommunens satsning på forebygging er 1 av 3 stillinger omprioritert fra tiltaksarbeid til lavterskeltilbud i regi Familiesenteret. Tilbudet har på kort tid blitt populært og mye brukt. Formålet med omprioriteringen er å gi barn og familier hjelpetilbud på et langt tidligere stadium. Kommunepsykologstillingen er i dag delvis finansiert gjennom statlige tilskuddsmidler. Det er klare signaler om at dette blir en lovpålagt stilling i den nærmeste fremtid. Det er et suksesskriterium i relasjons-, konsultasjonsog systemarbeidet med stabilitet i stillingen. Den eneste måten å få til det på er å lyse ut fast stilling. Det mangler kr 200.000 i 2017 og 400.000 i 2018 og videre for å kunne gjøre dette, med mindre tilskuddsordningen videreføres fra staten. Som nevnt i pkt. 4.1 Statsbudsjettet 2016, vil Regjeringen innføre lovkrav om psykologkompetanse i norske kommuner fra 2020 og bevilger 145 mill. kroner til dette i 2016 (150 nye psykologårsverk). Dette gjøres ved å legge eksisterende rekrutteringstilskudd til et flatt årlig tilskudd på 300.000 kroner pr. psykologårsverk. Det vil videre være av betydning å styrke arbeidet i all form for forebygging gjennom økt fokus på det tverrfaglige samarbeidet i kommunen, med det formål at innbyggerne skal oppleve et mest mulig sømløst hjelpeapparat. 9.3 Kommunelegen Kommuneoverlegen gikk av med pensjon i 2015. Administrasjonen er i dialog med Ullensaker kommune om en felles stilling. 9.4 NAV Nannestad Administrasjonen har for 2016 lagt opp til en videreføring av den stramme økonomistyringen av NAV Nannestad, balansert med en helhetlig god sosialfaglig tilnærming i arbeidet med den enkelte bruker. Styringssignalene for 2015 videreføres for 2016. Det vil si at administrasjonen vektlegger den nære sammenhengen det er mellom godt sosialfaglig arbeid med den enkelte bruker på den ene siden, og god kommuneøkonomi på den andre siden. Nytt av året for gruppen sosialmottakere vil være innføringen av den lovpålagte aktivitetsplikten. Videre opplever alle kommuner et påtrykk om økt bosetting av flyktninger fra Syria. Økonomisk sosialhjelp Det er vanlig å dele den økonomiske sosialhjelpen inn i tre hovedområder; Livsopphold, boutgifter og andre ytelser (§19). Økonomisk sosialhjelp er en skjønnsmessig ytelse, og NAV Nannestad har både en rett og en plikt til å utøve individuelt skjønn i forhold til om det skal ytes stønad, og ved utmåling av stønaden. I utgangspunktet står kommunen fritt til å fastsette nivået, gitt at det sikrer søkeren et forsvarlig livsopphold. I budsjett 2016 tar Nannestad kommune høyde for oppjustering av normen for økonomisk sosialhjelp til statens veiledende norm for 2016. Normen for 2016 er ikke kjent enda, men har tidligere år blitt kjent i januar i virkningsåret. Nannestad kommune har fulgt denne normen siden 2011. 50 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Figuren til høyre viser utviklingen av den økonomiske sosialhjelpen fra 2008 og frem til i dag (september måling). Utbetalinger til både boutgifter og livsopphold viser en stabil trend gjennom året 2015 og en nedadgående trend fra tidligere år. For 2016 må man spesielt være oppmerksom på nye faktorer som ikke har gitt betydelig utslag i utbetalingene fram til nå, men som kan forventes at gir utslag i 2016: 1. Det er økende arbeidsledighet i kommunen. For oktober 2015, er ledigheten på 3 % (mens snittet i Akershus er på 2,6 %). Dette rammer ofte de med lav eller ingen utdanning og arbeidserfaring. Nannestad ligger generelt noe lavere enn snittet på utdanningsnivå i Akershus. 2. Strengere håndhevelse av inngangsvilkårene for andre ytelser som sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføre gjør at sosialhjelp blir det siste «sikkerhetsnettet». NAV Nannestad har jobbet mye med å redusere beholdningen på arbeidsavklaringspenger (AAP) og har i oktober ca. 400 brukere i sin portefølje. NAV Nannestad har fortsatt mange på unntaksregel (mottatt ytelsen AAP over fire år eller mer) og jobber med å avklare disse til «ferdig avklart» eller til en «varig ytelse». NAV Akershus har 7 % uføreandel mot 9 % på landsbasis. 3. NAV Nannestad ser at kombinasjonen økt ledighet, strengere håndhevelse av inngangsvilkår (for statlige ytelser) og økt bosetting av deltakere til introduksjonsprogrammet kan gi økt bruk av sosialhjelp for 2016. 4. Regjeringens økte tiltakspakke til NAV medfører betydelig satsning på ungdom og de som står utenfor arbeidslivet (i gruppen spesielt tilpasset). Det er en betydelig satsning på å anvende lønnstilskudd (av mer varig karakter) og utdanning for disse gruppene. Mer marginaliserte grupper (eksempelvis sosialhjelpsmottakere) opplever å ha mindre kurs og statlige virkemidler til disposisjon grunnet redusert tilgang på tiltakspenger (individstønad). Det vil derfor være avgjørende at Nannestad kommune kan tilby et godt og variert tilbud for denne brukergruppen og spesielt med tanke på aktivitetsplikten. Formålet med aktivitetsplikten er å unngå passivt stønadsmottak og stille krav til deltakelse i aktivitet. Det er da vesentlig å ha et tilbud lokalt som bidrar til å motivere brukere for arbeid slik at de blir selvforsørget. Sosialtjenesten skal sette vilkår for deltakelse og kunne sanksjonere med trekk i ytelsen dersom deltakeren ikke følger opp. 5. NAV Nannestad er opptatt av å videreutvikle sin jobbsenter-filosofi i forhold til aktivitetsplikten. 6. NAV Nannestad er opptatt av det forebyggende fokuset på ungdomsgruppen og er spesielt opptatt av å motivere for utdanning på videregående og høgskolenivå fremfor arbeidsmarkedstiltak og bruk av sosialhjelp. 51 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Kvalifiseringsprogrammet (KVP) KVP er en rettighetsbasert ordning etter Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. KVP skal hjelpe langtidsmottakere av sosialhjelp, og andre som står langt unna arbeidslivet, over i jobb og aktivitet. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er en tett og individuell oppfølging med et tilrettelagt program for den enkelte deltaker, der formålet er å kvalifisere til arbeid (og unntaksvis avklare for andre ytelser etter folketrygdloven). Administrasjonen mener at et fortsatt fokus på KVP i Nannestad innebærer reduserte kostnader i andre deler av kommunens budsjetter, både på kort og lang sikt. Introduksjonsprogrammet (flyktninger) Introduksjonsprogrammet skal forberede innvandrere til deltakelse i arbeid og samfunnsliv og hjelpe dem til å bli økonomisk selvstendige. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde norsk og samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til utdanning og arbeid. Nytt rundskriv Q-27/2015 beskriver samarbeidet mellom kommunen og Arbeid – og velferdsforvaltningen om introduksjonsprogrammet. Formålet skal være å utarbeide en skriftlig samarbeidsavtale om hvilke instanser internt i kommunen som bidrar i bosettingsarbeidet. For å lykkes i bosettingsarbeidet må Nannestad kommune og NAV etablere tilbud/aktiviteter eksempelvis som helsekurs, foreldreveiledning, samlivskurs, depresjonsmestringskurs (KID) samt leksehjelp, egen jobbkonsulent, arbeidstreningskurs og oppfølging hos arbeidsgivere. Bosettingsbehovet fra IMDI vil være klart først i november 2015. Det er et nasjonalt utvalg som vil avgjøre hvor mange flyktninger det vil være behov for å bosette i kommunene. Status for NAV Nannestad/introduksjonsprogrammet Pr. oktober 2015: 33 stk. flyktninger mottar introduksjonsstønad Bosatt i perioden 2011-2015: 55 stk. NAV har bosatt deltakerne likt mellom kommunale boliger/boliger kjøpt av kommunen eller i private enheter. Det er kun en familie som har kjøpt egen bolig i perioden Figuren til høyre viser økte kostnader i introduksjonsprogrammet i perioden 20082015. Dette har sammenheng med økt bosetting av deltakere i samme periode. For samme periode ser man utbetaling av supplerende livsopphold og utgifter til boligetablering (kjøp av innbo og løsøre). NAV Nannestad ser et økt behov for en helhetlig tjeneste som tilbyr tilpassede og koordinerte tjenester fra kommunens virksomheter. Det er viktig å styrke tjenesten for å lykkes i kommunes integreringsarbeid. NAV må sammen med kommunens enheter jobbe med mer helserelaterte utfordringer, utfordringer i forhold til oppvekstsvilkår for barnefamilier (helsestasjon, barnevern m.fl.), forebyggende tiltak og skape et mer arbeidsrettet fokus. Å etablere tettere dialog med frivillige, lag og foreninger er også viktig i dette arbeidet. 52 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 På bakgrunn av overnevnte må NAV styrkes med 3 mill. kroner (overføringer fra integreringstilskuddet, IMDI) til direkte flyktningarbeid. Pengene anvendes til ansettelse av miljøarbeider 100 % stilling og frikjøp av tjenester hos kommunale enheter i Nannestad kommune, tilsvarende 100 %. I tillegg tilføres 1,2 mill. kroner oppvekst og kultur (for voksenopplæring og videregående skole). 9.5 Barneverntjenesten Nannestad kommune har de siste årene opplevd en stor økning i antall barnevernssaker. Barnevernets budsjett er på denne bakgrunn betydelig styrket de siste årene, både med kommunale og statlige midler. Økningen skyldes kjente vedtak og utgifter i forbindelse med tiltak i hjemmet og i fosterhjem. Barneverntjenesten er tilført i alt 5,6 nye stillinger siden 2011, finansiert gjennom statlig styrking av kommunalt barnevern. Midlene er videreført for 2016. Tiltaksbudsjettene på tiltak i hjemmet og utenfor hjemmet er budsjettert ut fra det antall meldinger og tiltak som er kjent og iverksatt pr. oktober 2015. Perioden 2016-2019 Barneverntjenesten i kommunen har kapasitetsutfordringer. Dette viser sammenlikninger med flere kommuner i KS nettverk 2015, og Kostra tall 2014. Barneverntjenesten strever med å overholde lovpålagte frister ut fra antall saker, sakskompleksitet og ut fra kapasitet i tjenesten. Det er forventet og varslet fristbrudd på undersøkelser, iverksettelse og evaluering av tiltak. Samtidig har vi en offensiv satsning på tidlig intervensjon, relasjonsbygging og samarbeid med øvrige tjenester i kommunen. Dette fører til mottak av flere bekymringsmeldinger. I tillegg er Nannestad en tilflyttingskommune, har rimelige boligpriser sammenlignet med omkringliggende kommuner, med relativt sentral beliggenhet. Det betyr at vi har mange innbyggere uten etablert nettverk rundt seg som beskyttelsesfaktorer for barnet. Vi ser også at sakene blir alvorligere i karakter, med mer problematikk rundt vold, psykisk helse og alvorlig omsorgssvikt. Denne situasjonen krever at kommunen fortsetter å prioritere å gi barn hjelpe- eller omsorgstiltak så snart behovet er avdekket, for blant annet å unngå høyere utgifter i fremtiden. Nannestad kommune ser verdien av å satse på en sterk barneverntjeneste med det formål å intervenere i familier med behov så raskt som mulig. Kommunen ivaretar på denne måten sine lovpålagte forpliktelser. Samtidig vil det være kostnadseffektivt i planperioden og på lengre sikt, for å unngå flere større tiltak og omsorgsovertagelser. Utfordringen er å gjøre arbeidet tilfredsstillende innenfor lovpålagte frister. KOSTRA-tallene for barneverntjenesten er på mange områder høye, spesielt med hensyn til totale utgifter, antall barn med undersøkelse og antall saker pr. saksbehandler. Kommunen vil ha fortsatt fokus på dette i planperioden, blant annet gjennom oppfølging av kunnskap avdekket i KS’ effektiviseringsnettverk 2015. Ut fra denne kunnskapen kan man konkludere med at Nannestad kommune har et barnevern der mange barn får tiltak, omløpshastigheten er høy, det er høyt antall saker pr. saksbehandler og utgiftene ligger i all hovedsak på landsgjennomsnitt, men høyere enn nabokommunene. 53 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 10 Oppvekst og kultur Ansvarsområde 200 omfatter skole, SFO, PPT, barnehage og kultur. Rammeområde Oppvekst og kultur (20000-20720) R2014 B2015 B2015J Utgift 324 140 257 913 267 457 Inntekt -61 574 -35 747 -40 017 Netto 262 566 222 166 227 440 ØP2016 261 281 -34 754 226 527 ØP2017 266 408 -35 590 230 818 ØP2018 272 054 -36 488 235 566 ØP2019 277 882 -37 400 240 482 Alle virksomheter har som utgangspunkt lagt inn lønn og drift ut fra nivå høst 2015. Andre driftsutgifter er lagt inn uten prisvekst på alle tjenesteområder. Det er lagt inn videreføring av innsparinger fra 2015, reduksjon av stillinger i barnehage i tråd med reduksjon i barnegruppene, samt ytterligere reduksjon av kostnader til SFO. 10.1 Skole Kommentarer til budsjettgrunnlaget Lønn: Lønn på skolene er budsjettert ut fra dagens bemanning og elevtall pr. august 2015. Det innebærer et ressursnivå der styrkingen av lærertetthet på 1. – 4. trinn og styrkingen av ungdomsskolen med 5 lærerstillinger, øremerket og finansiert fra staten, er videreført. Det er ikke lagt inn ressurser til en evt. økning av elevtall fra høsten 2016. Det er dokumentert behov for økte ressurser til flyktninger med store særskilte behov på Preståsen skole og budsjettet er tilført 400.000 kroner til dette. Det er ønskelig å ha en årlig pott til fordeling til skolene for å kunne sette inn målrettede tiltak som kan styrke tilpasset opplæring innen ordinær undervisning, og for å ivareta nye ressurskrevende elever som kommer til i løpet av skoleåret. Det er ikke funnet rom for dette i budsjettet for 2016. Forslag til statsbudsjett inneholder forslag om å øke timetallet med 1 time til naturfag på mellomtrinnet pr. uke. Dette vil utgjøre ca. 150.000 kroner for høsten 2016. Midler til dette er lagt inn i budsjettet. Andre driftsutgifter: Reduksjon i andre driftsutgifter fra 2015 på 500.000 kroner samlet for skolene er videreført. KOSTRA-tall viser at skolene i Nannestad allerede ligger lavt her sammenlignet med andre kommuner, fylket og landet. Refusjon grunnskoleelever i andre kommuner: Nannestad kommune er forpliktet til å dekke utgifter til grunnskoleelever fra Nannestad som går på skole i andre kommuner. Dette gjelder f.eks. elever fra Nannestad som bor i fosterhjem. Både antall elever og kompleksiteten i elevenes behov har økt betydelig de siste to årene. Det er i budsjett for 2016 lagt inn midler på nivå med reelle utgifter i 2015. Nannestad kommune dekker grunnskoleopplæring for voksne. Dette er lovpålagt og antallet er stigende. De fleste er flyktninger. Budsjettet for 2016 er styrket og basert på antall deltakere høst 2015. Særskilt om SFO: Det er lagt inn en samlet effektivisering på ca. 1,2 mill. kroner i SFO. Det er betydelig mer enn forutsatt effekt av iverksatte tiltak i 2015. Effektiviseringen innebærer både inntektsøkning og noe redusert bemanning. Effektiviseringen er en konsekvens av vedtektsendringene og tilhørende tiltak fra 2015, og er planlagt på bakgrunn av KOSTRA-tall som viser at Nannestad har hatt betydelig høyere netto utgifter til SFO enn sammenlignbare kommuner og landet for øvrig. 54 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Perioden 2016-2019 Fra høsten 2017 faller den statlige finansieringen av 5 ekstra lærerstillinger bort på Nannestad ungdomsskole. Disse ressursene har bl.a. vært brukt til å ha 2 lærere i klassen i utvalgte timer i norsk og matematikk. Erfaringen er at dette er nødvendig for å kunne gi tilpassing innen ordinær undervisning i klasser på nærmere 30 elever. Kommunen må planlegge for å beholde denne lærertettheten i økonomiplanperioden. Ambisjonen er at elevenes læringsresultater i Nannestad skal nærme seg landsgjennomsnittet og at andelen som får spesialundervisning ikke skal være høyere enn i landet for øvrig. For å lykkes i dette må lærertettheten videreføres på linje med i dag eller øke. En målrettet ressursbruk i denne sammenheng er tiltak for å sikre at Nannestad kommunes folkehelseprofil viser positiv utvikling m.h.t generell folkehelse, frafall fra videregående opplæring og økning av utdanningsnivå i befolkningen. Det henvises til kapittelet om investeringer for synliggjøring av nødvendige investeringer på skolenes inne- og uteområder framover. Det er ønskelig med en årlig avsetning øremerket nødvendig opprustning av skoleanleggene i kommunen, som grunnlag for planmessig ivaretakelse av dette. 10.2 Barnehage Kommentarer til budsjettgrunnlaget Kommunale barnehager: Lønnsbudsjett for kommunale barnehager er budsjettert i tråd med antall barn og alderssammensetning pr. august 2015, samt gjeldende bemanningsnorm. Det er budsjettert med utgifter til barn med nedsatt funksjonsevne for hele året på nivå med høsten 2015. Dette innebærer en betydelig reduksjon, spesielt på Midtbygda barnehage. Lønnsmidlene er midlertidig trukket inn til kommunenivå for å kunne omfordele ressurser til kommunale og/eller private barnehager i løpet av året. Andre driftsmidler er ikke økt med prisvekst. Inntekter er budsjettert ut fra foreldrebetaling med samme makspris som høsten 2015 og betaling for mat er økt med deflator. Det er kalkulert med noe redusert inntekt pga. av nye moderasjonsordninger som er innført i 2015.Kommunen ble i 2015 tilført midler til økte administrative oppgaver i forbindelse med moderasjonsordningene. Dette er ikke lagt inn i budsjettet for 2016. Forslag til statsbudsjett angir en økning av maksimalprisen til 2.655 kroner. Det vil føre til en merinntekt i størrelsesorden 220.000 kroner for de fire kommunale barnehagene samlet, dersom dette vedtas gjeldende fra 01.01. Forslag til statsbudsjett medfører en overføring av midler til kommunene for å ivareta økte utgifter i sammenheng med mer fleksibelt opptak og kortere ventetid på barnehageplass. Det er ikke budsjettert med bemanning i barnehagene for å ivareta dette i 2016. Private barnehager: Satsen for tilskudd til drift og kapital er beregnet ut fra regnskap for kommunale barnehager i 2014, justert med to ganger deflator. Dette gir en sats som er gjennomsnittlig 10.000 kroner høyere pr. barnehageplass enn i 2015. Nannestad kommune velger som tidligere år å benytte nasjonal kapitalsats. Det er budsjettert med at tilskuddet til private barnehager skal dekke 100 % av gjennomsnittet av utgiftene i de kommunale barnehagene mot 98 % i 2015. Antall plasser i private barnehager er beregnet ut fra barnegruppene pr. 15. september 2015 pluss kjent merinntak i ledige plasser ut 2015. Det er beregnet at dette gir et redusert antall plasser, spesielt m.h.t plasser under 3 år. Det er ikke tatt høyde for merinntak i 2016. Midler til søskenmoderasjon er budsjettert på nivå med tidligere år. Nye moderasjonsordninger for oppholdsbetaling er innført i 2015. Dette fører til økte administrasjonsoppgaver og økte utgifter for kommunen i form av refusjon for tapte inntekter i de private barnehagene. Det er ikke tatt høyde for dette i budsjettgrunnlaget for 2016. 55 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Budsjettering i henhold til premissene ovenfor, med økte satser, men færre barn, innebærer samme nivå i utgifter til tilskudd til private barnehager i 2016 sammenlignet med 2015. Utgifter og inntekter i sammenheng med refusjon til barnehageplasser i private barnehager i andre kommuner, er budsjettert på bakgrunn av erfaringene fra 2015 og opprettholdt på samme nivå. Forslag til statsbudsjett: Statsbudsjettet presiserer at tilskudd til private barnehager skal dekke 100 % av utgiftene i kommunale barnehager mot 98 % i 2015. Statsbudsjettet viderefører moderasjonsordningene til redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid. Statsbudsjettet beskriver at det skal fastsettes et sjablongtillegg for hvordan pensjonsutgifter skal legges til grunn i beregning av satsen for tilskudd til private barnehager. Kapitaltilskuddet vil bli differensiert slik at barnehager med høye kapitalutgifter vil kunne få høyere tilskudd enn de med lave kapitalutgifter. Ny forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager: Forskriften offentliggjøres i disse dager og vil detaljregulere ytterligere hvordan satsen for tilskudd til private barnehager skal beregnes. Tilskuddet skal fortsatt beregnes ut fra gjennomsnitt av driftsutgifter i de kommunale barnehagene. Forslag til statsbudsjett og ny forskrift vil påvirke kommunens utgifter til tilskudd til private barnehager betydelig. Noen føringer vil gi kommunen økte utgifter sammenlignet med budsjettgrunnlaget, f.eks. definering av hvordan 3 åringene skal beregnes i forhold til tilskudd, og noe vil redusere utgiftene, f.eks. ny beregning av pensjonskostnadene. Detaljerte beregninger av hvordan dette samlet vil slå ut i Nannestad kommune med dagens barnegrupper og antatt barnesammensetning i 2016 pågår. Det knyttes stor usikkerhet til beløpene som skal overføres private barnehager. Dette vil derfor få et særskilt fokus i tertialrapportene i 2016. Perioden 2016-2019 Kommunale barnehager: Effektiv drift i kommunale barnehager kombinert med god kvalitet og brukervennlighet må være førende for økonomiplanperioden. Fleksibel utnyttelse av barnehagekapasitet, kontinuerlig opptak og merinntak ved behov, er en nødvendig del av dette. Det forutsetter økt antall plasser og økt bemanning i årene framover. Reduksjon i bemanningen i kommunale barnehager i 2016 er på denne bakgrunn kun et midlertidig tiltak for å få budsjettet i 2016 i balanse. Det henvises til kapittelet om investeringer for synliggjøring av nødvendige investeringer på barnehagenes inne- og uteområder. Det er ønskelig med en årlig avsetning øremerket nødvendig opprustning av barnehageanleggene i kommunen, spesielt uteområdene, som grunnlag for planmessig ivaretakelse av disse. Dette er nylig aktualisert gjennom ekstern kontroll av utelekeplassene i kommunens barnehager. Private barnehager: Den nye forskriften om tildeling av tilskudd til private barnehager forventes å tre i kraft fra 01.01.2016. Hva denne forskriften vil medføre av konsekvenser for størrelse på tilskudd til private barnehager i årene framover, er vanskelig å forutsi. Det må vurderes om ny forskrift fører til behov for endringer i Nannestad kommunes retningslinjer for samarbeid med private barnehager. Nye retningslinjer for 2016 må vedtas før utgangen av 2015, og kan ikke endres i tilskuddsåret. Nannestad kommune vil også i denne sammenheng, vektlegge god informasjon, kommunikasjon og samarbeid med de private barnehagene. 56 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Midler til tilrettelegging for barn med særskilte behov: Det må i økonomiplanperioden påregnes varierende behov til dette fra år til år, både i kommunale og private barnehager. Barnehagekapasitet: Alle barn over 1 år har lovfestet rett til barnehageplass ved hovedopptak. Pr i dag er det i Nannestad en liten overkapasitet i forhold til å oppfylle retten, og barn uten rett til plass gis derfor tilbud der det er ledig kapasitet. Denne praksisen støttes i regjeringens forslag til statsbudsjett ved at rammetilskuddet til kommunene økes for at det kan legges til rette for større fleksibilitet og kortere ventetid i barnehageopptaket. Nannestad kommune har fremdeles kapasitet når det gjelder arealnorm, men det må påregnes økte utgifter til ekstra kapasitet vedr. bemanning, slik at tilbud om barnehageplass skal kunne tildeles enda mer i takt med foreldres ønsker og behov. Antall barn i barnehagealder har hatt en nedgang de siste årene, men vil i følge prognoser fra SSB øke noe framover og gi en betydelig vekst fram mot 2025. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelig kapasitet, og at det finnes en viss overkapasitet for å kunne gi et mer fleksibelt barnehageopptak. Det forventes at Nannestad kommune klarer å ivareta full barnehagedekning i økonomiplanperioden under forutsetning at hver barnehage utnytter sin kapasitet m.h.t arealer fullt ut. Barnehageadministrasjon: Ressurser til å ivareta kommunens eier- og myndighetsrolle på barnehageområdet på kommunenivå, har vært uendret siden den ble redusert fra 2 til 1 årsverk for 10 år siden. Antall barnehageplasser i kommunale og private barnehager som det skal gjøres opptak i, veiledes overfor og føres tilsyn med, er i samme periode nesten fordoblet. I tillegg er hele ansvaret for finansieringen av barnehagesektoren overført til kommunen. 10.3 PPT Kommentarer til budsjettgrunnlaget Lønn: Det er budsjettert med lønn til de stillinger som er i tjenesten pr. i dag, inkl. stillingsressurser til å betjene Hurdal kommune, samt delressurs til logoped. Andre driftsutgifter: Som inneværende år, ikke styrket med prisvekst. Perioden 2016-2019 Nannestad kommune har mange barn og elever som mottar spesialpedagogiske tiltak og dermed mange oppgaver for PP-tjenesten. Store deler av tiden går med til selve sakkyndighetsarbeidet og tilhørende dokumentasjonsflyt. Det er ønskelig med en dreining av PP-tjenesten mot mer systemrettede tiltak og veiledning til skolene. Det vil både kunne gi bedre tilpasset opplæring innen ordinær undervisning og bedre kvalitet på spesialundervisningen. PP-tjenesten er på denne måten en direkte innsatsfaktor for at Nannestad kommune skal nå sine mål på barnehage- og skoleområdet og når det gjelder sentrale parametere i folkehelsestatistikken. 57 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 10.4 Kultur Kommentarer til budsjettgrunnlaget Lønn: Det er budsjettert med lønn til stillinger i bibliotek, kulturskole og kulturadministrasjon som i 2015. I 2014 var det også satt av midler til idretts- og friluftslivskonsulent. Kulturadministrasjonen fikk overført ett årsverk fra NAV fra og med 2015. Andre driftsutgifter: Tilskudd til lag og foreninger holdes uendret sett i forhold til 2015 budsjettet. Det er ikke satt av midler til lekeplasser i 2016. Nannestad kommune har en god infrastruktur, både med hensyn til kvalitet og kapasitet, spesielt med tanke på idrettsanlegg. Ulike lag og foreninger får rimelig tilgang til lokaler og utstyr som bidrag til bærekraftig drift. Infrastruktur knyttet til all-aktivitetsparker, lekeplasser osv. samt til musikk, dans og scene er områder som må vurderes utviklet videre i økonomiplanperioden. Inntekter: Inntekter på kulturområdet, som leie av Storsal og Blackbox og kulturskolekontingent er justert med kommunal deflator. I tillegg er det lagt inn en avgift på bruk av lyd og lysutstyret i Storsalen dersom man ikke ønsker å leie tekniker, men har egen kompetent tekniker. Dette vil bidra til en mer fleksibel bruk for leietakere. Perioden 2016-2019 Et allsidig kultur-, idrett- og fritidsliv er et viktig bidrag til at Nannestad kommune når sin målsetting om å være «Romerikes beste bokommune». Kommunen vil i økonomiplanperioden jobbe videre med at kulturlivets infrastruktur legger til rette for aktive innbyggere i samarbeid med lag og foreninger og ulike kulturaktører. Kulturaktiviteter, sosiale og kulturelle møteplasser og aktiv deltagelse i ulike lag og foreninger er også viktige elementer i integrering av nye innbyggere som kommer til Nannestad kommune. «Plattform for frivillighet» og kommunens «Frivillighetsforum» vil være viktige bidrag til samarbeid, konsolidering og prioriteringer, sammen med de ulike plandokumentene for området kultur. Det er også viktig at kulturlivet får gode rammevilkår gjennom en brukbar infrastruktur. Kulturplan og kulturminnevernplan: I 2014 ble det startet opp arbeid både med kulturplan og med kulturminneplan. Arbeidet vil videreføres og ferdigstilles i økonomiplanperioden. Dette vil bety at Nannestad kommune endelig vil ha et samlet planverk for alle sentrale områder innen kultur. Dette vil sikre planmessig innsats og styrt utvikling i årene framover. Idrett, fysisk aktivitet og samhandlingsreformen: Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet rulleres hvert år, og det er planlagt en ny revidering, sannsynligvis i 2016. Hovedfokuset for planen er aktive innbyggere, og godt folkehelsearbeid i Nannestad kommune. 58 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Biblioteket: Nannestad bibliotek er en sentral møteplass for innbyggerne og for oppveksttilbudet i Nannestad. Biblioteket er fra høsten 2014 også åpent på lørdager, noe som videreføres i økonomiplanperioden. Biblioteket kan med dette videreutvikle sin funksjon som lavterskel møteplass for alle samfunnslag og generasjoner. Samtidig utvikles biblioteket som en viktig kulturarena i Nannestad, både for litteraturformidling men også øvrige kunstarter og debattarena i henhold til den nye bibliotekloven. Kulturskolen: Nannestad kulturskole har befestet sin posisjon som skole og som samfunnsaktør i Nannestad. Skolen har over 300 ordinære kulturskoleelever. Nannestad kulturskole fikk fra høsten 2014 ny base i Nannestad sentrum i påvente av utbygging av kommunehuset. Dette fungerer tilfredsstillende frem til nytt bygg står ferdig. Kulturskolen skal bidra ytterligere i fremtiden som motor i kulturlivet, og være en ressurs innen kulturområdet også for andre aktører. 59 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 11 Helse og omsorg Ansvarsområdet omfatter Støttetjenester for voksne, Nannestad sykehjem, Servicefunksjoner og Hjemmebaserte tjenester. Rammeområde Bistand og omsorg R2014 B2015 Utgift 190 125 172 884 Inntekt -41 589 -35 460 Netto 148 536 137 424 B2015J 175 522 -34 913 140 609 ØP2016 180 486 -39 029 141 457 ØP2017 185 017 -39 968 145 049 ØP2018 190 036 -40 982 149 054 ØP2019 195 167 -42 013 153 154 Nannestad kommune vil få flere krevende utfordringer framover. Antall eldre vil stige betydelig etter 2020. Dette betyr at Helse og omsorg allerede har startet tilpasninger til de framtidige utfordringene. KOSTRA– tallene gir informasjon om Nannestad har en brukbar dekningsgrad på sykehjemsplasser sammenlignet med ØRU–kommunene og gjennomsnittet i Akershus. Derfor bør en søke å få til en vridning fra sykehjem og over til hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger, jfr. omsorgstrappa. Videre vil en utvikle tjenestetilbudet til en mer forebyggende profil. Det bør legges vekt på brukermedvirkning, egenmestring og aktiv deltakelse fra den enkelte, deres familie og sosiale nettverk. En vil utvikle nye boformer, tenke helsefremmende, bruk av ny teknologi og satse på frivillig innsats. Helsehus/kommunale akutte døgnplasser (KAD) Nannestad, Gjerdrum, Hurdal og Ullensaker skal samarbeide om Helsehus med døgnplasser for akutt hjelp, samt felles legevakt. Driften av helsehuset organiseres som et administrativt kommunesamarbeid med Ullensaker som vertskommune. Oppstart for utbygging på Jessheim er planlagt til juni 2016 og ferdigstillelse i oktober 2017. Planlagt oppstart er februar 2018. Samhandlingsreformen stiller krav til kommunene om opprettelse av kommunalt akutt døgnopphold i kommunene fra 01.01.16. Som en foreløpig løsning har de samme kommunene inngått en avtale om KAD– plasser på Gjestad i Ullensaker. Disse plassene skal ferdigstilles innen 01.11.15 og med oppstart 01.01.16. Det er fra Helsedirektoratet gitt tilskudd til Nannestad kommune på 781.000 kroner for 1 plass. Utbygging av omsorgsboliger i Gråbeinstigen Nannestad kommune har tomt i Gråbeinstigen som planlegges brukt til utbygging av 30 omsorgsboliger og et dagaktivitetssenter for demente. En ser at mange av pasientene på sykehjemmet kunne ha bodd i en bemannet omsorgsbolig og at velferdsteknologi tas i bruk. Dette er også i tråd med Omsorgsplanen. Kommentarer til budsjettgrunnlaget Budsjettgrunnlaget i Helse og omsorg er i det alt vesentlige videreført på samme nivå som i 2015. 11.1 Stabsenheten Driftsnivået i stabsenheten er videreført. Når det gjelder den organisatoriske tilknytting, viser en til kommunens nye organisasjonsstruktur. Driften ved servicefunksjonene (renhold, kjøkken og vaskeri) på sykehjemmet videreføres på 2015 nivå. Det innebærer at en fortsatt kan inneha den standard som betegnes som tilfredsstillende. 60 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Økte inntekter Kjøkkenet har inngått avtale med det private helseforetaket Incita om levering av middagsporsjoner til deres sykehjem på Bøn. Denne avtalen ble igangsatt i mai 2015 og har en foreløpig løpetid på 1 år + 1 år (opsjon). Avtalen anses som et prøveprosjekt og vurderes fortløpende. Om kunden ønsker det og om kjøkkenet har kapasitet, kan avtalen utvides. Foreløpig gir dette en merinntekt på 200.000-250.000 kroner. Vedlikehold av maskinparken, leie av bil for transport av mat, lisens for kjøkkenprogrammet, AIVO m.m. er ikke budsjettert, men en regner her med at disse kostnadene dekkes av økte inntekter. Videre er priser på enkelte tjenester oppjustert. 11.2 Hjemmebaserte tjenester Hjemmesykepleien Oppgavene har blitt flere og mer kompliserte. Erfaringer viser at ressursene generelt er knappe, spesielt i helgene. Det er behov for 2,6 årsverk til å styrke grunnbemanningen i turnus generelt. I tillegg er det behov for å styrke grunnbemanningen i helgene da denne er for lav. Til sammen vil dette utgjøre nærmere 2,1 mill. kroner. Videre vil Helse og omsorg få økonomiske utfordringer i forhold til ressurskrevende pasient i hjemmet. Et BPA tilbud og tilsetting av egne ansatte vil kreve ca. 3.9 mill. kroner. Midlene er lagt inn i budsjettet til helse og omsorg. Forebyggende arbeid Det er fire tiltak som drives i Helse og omsorg, hjemmebaserte tjenester: hverdagsrehabilitering aktivitet-/treningsgrupper for barn og ungdom, kalt «Høy puls» forebyggende helseteam balansegruppe for eldre Gruppen som driver med hverdagsrehabilitering drives av en fysioterapeut og en ergoterapeut som foretar kartlegging og måling av resultater for deltakere, en sykepleier som foretar helsesamtaler og to hjemmetrenere. I tillegg foretar både fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier noe hjemmetrening. Det er kapasitet til 4 pasienter om gangen og alle får hverdagsrehabilitering i 4 uker, noen får ytterligere 4 uker. «Høy puls» drives av to fysioterapeuter og er et tilbud til barn og ungdom som av forskjellige årsaker ikke deltar i annen idrettslig aktivitet. Forebyggende helseteam består av to personer, en spesialsykepleier og en fysioterapeut. I år jobber de en dag hver i tiltaket og foretar hjemmebesøk til alle som fyller 75 år i løpet av året. Under hjemmebesøket gis bl.a. informasjon om hvilke tilbud som finnes for eldre i Nannestad kommune, litt informasjon om kosthold, aktiviteter og helse, og eventuelt gjennomgang av muligheter for tilrettelegging/hjelpemidler i egen bolig slik at en kan bo hjemme lengst mulig. Balansegruppe drives av to fysioterapeuter og fram til nå har deltakerne stort sett vært rekruttert via forebyggende helseteam. Det er 8 deltakere som får tilbud om balansetrening i 8 uker. Omsorgsplan 2014 – 2026 Det vises til Omsorgsplan og prioriterte satsingsområder for 2016: Styrking av hjemmesykepleien med 1 årsverk til pleie og 1 årsverk til hverdagsrehabilitering Den økonomiske situasjonen gir ikke rom for å prioritere en slik satsing i 2016. 61 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 11.3 Sykehjemmet Samhandlingsreformen ble iverksatt 1. januar 2012, noe som blant annet medførte økt satsing på tilbud lokalt for å redusere forbruket av kostbare spesialisthelsetjenester. Kommunen ble blant annet ilagt en betalingsplikt på 4.125 kroner pr. døgn for utskrivningsklare pasienter. Resultatene så langt viser at en i langt større grad enn kanskje ventet har greid å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus. Dette krever tilrettelegging for økt kompetanse for ansatte og rekruttering av nok folk. Sykehjemmet har 70 ordinære plasser. I tillegg disponeres 3 plasser til samhandlingsplasser som prioriteres til utskrivningsklare pasienter fra Ahus. Det kan være nødvendig å kjøpe eksterne sykehjemsplasser. Til dette formålet har ØRU kontrakt med Incita AS og sykehjemsplassene er ved Valstad og Bøn sykehjem. Sykehjemmet har et økt lønnsbehov til styrbare vikarer (ferievikarer, m.m.) på 675.000 kroner. I budsjettet for 2016 er sykehjemmet blitt tildelt 434.000 kroner til styrbare vikarer. Det er behov for utstyr til fornying Senger med nattbord Utstyr, fatvaskere og bekkenspylere Forflyttings hjelpemidler, takheiser Oppgradering av spisestuer Vaskbare lenestoler Trådløst nettverk til pasienter/pårørende og velferdsteknologi kr 225.000,kr 210.000,kr 160.000,kr 150.000,kr 400.000,kr 100.000,- Det er i budsjettforslag til administrasjonen lagt inn 1 mill. kroner årlig i investeringsbudsjettet til utstyr og inventar (f.eks. lekeapparater, møbler og senger) i økonomiplanperioden. 11.4 Støttetjenester for voksne Kompetanse- og arbeidssenter Nannestad (KAN) Tjenestestedet fikk i juni 2015 to nye brukere som har krav på et arbeidstilbud etter fullført videregående opplæring. De krever tett oppfølging som vil kreve lønnskostnader til sammen 1,22 årsverk som utgjør 647.000 kroner. KAN har blitt tildelt 80.000 kroner slik at brukere får samme lønn enten de er på KAN eller ØRI. Konsulent for funksjonshemmede Tjenesten har en økning i antall søknader spesielt i forhold til behov for støttekontakter og avlastningstilbud til barn/ungdom med spesielle behov. Dette har medført at en har kjøpt flere avlastningsplasser hos eksterne samarbeidspartnere. Avlastningen er lovpålagt og dette utgjør en økning på 546.000 kroner. Myrstad bokollektiv Tjenesten har 36 ansatte som skal avvikle lovfestet 5 ukers og 6 ukers ferie. Det ligger inne 182.000 kroner til styrbare vikarer i budsjettet for 2015. En kostnadsberegning viser at ferieavviklingen vil koste 1,072 mill. kroner. I budsjettet for 2016 er Myrstad bokollektiv tildelt 304.000 kroner til styrbare vikarer. Boveiledertjenesten Samme øvelse er i utført i Boveiledertjenesten. Tjenesten har 46 ansatte som skal avvikle lovfestet 5 ukers ferie. I budsjettet for 2015 ligger det inne 500.000 kroner, men ferieavviklingen er beregnet å koste 1,7 mill. kroner, et budsjettmessig avvik på 1,2 mill. kroner. 62 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Tjenesten kjøper en plass i Son. Prisøkningen er på 3,3 % og vil utgjør en merkostnad i 2016 på 106.000 kroner. Boveiledertjenesten har fått midler tilsvarende prisøkningen i budsjettet for 2016. Prestmosen omsorgs – og avlastningsbolig Tjenesten har 28 ansatte som skal avvikle lovfestet 5 ukers ferie. Det er lagt inn 300.000 kroner til styrbare vikarer i budsjettet for 2015. Ferieavviklingen er beregnet å koste 868.000 kroner. I budsjettet for 2016 er Prestmosen omsorgs- og avlastningsbolig tildelt 180.000 kroner til styrbare vikarer. Tjenesten har flere barn/ungdommer som har stått på venteliste lenge. Dersom de skal få lovpålagt avlastning, vil det kreve økte lønnskostnader på 1,5 årsverk, beregnet til 795.000 kroner. Det er våken nattevakt ved avlastningsboligen og flere av barna/ungdommene har behov for medisinsk oppfølging på natt. I tillegg har det i løpet av 2015 vært behov for hvilende nattevakt for å følge opp brukere som har utagerende adferd i perioder. For å ivareta sikkerheten ved boligen (samlet 1,18 årsverk), er det behov for 440.000 kroner. Behovene som framkommer i det overnevnte må ses i sammenheng med risikomidler avsatt på fellesområdet. 63 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 12 Teknisk Ansvarsområdet omfatter teknisk sjefs stab, forvaltning, kommunalteknikk, bolig og eiendom, brann, redning og feiing og nyanlegg. Rammeområde Teknisk R2014 Utgift 141 632 Inntekt -85 263 Netto 56 369 B2015 137 306 -84 502 52 804 B2015J 139 863 -84 690 55 173 ØP2016 141 299 -87 729 53 570 ØP2017 143 894 -89 847 54 047 ØP2018 147 102 -92 484 54 618 ØP2019 149 255 -94 046 55 209 Fra 2016 vil omorganisering av området og kommunen føre til at kommunalsjefens stab blir endret, og bolig og eiendom og kommunalteknisk vil bli en virksomhet. I forslaget til omorganisering vil gebyrforvaltningen bli flyttet til den nye virksomheten kommunal drift og merkantil ressurs på 0,6 årsverk flyttes til kommunal forvaltning. I budsjettforslaget er det lagt inn 0,6 årsverk merkantil ressurs i nyopprettet stilling på kommunal drift. Kommunalsjefstillingen skal flyttes inn i rådmannens stab. Antall virksomhetsledere blir redusert med en stilling og etablering av tre enheter under kommunal drift ivaretas av eksisterende ressurser. Fra 1. september 2015 er miljørettet helsevern med sine to stillinger flyttet til forvaltning. Nannestad kommune er vertskommune for denne avdelingen og faglig oppfølging skal foretas av kommunelegene i samarbeidet. I tillegg er det forslag om at miljørådgiverstillingen flyttes fra dagens plassering hos kommunelegen til kommunal forvaltning. Stillingsstørrelse her er ennå ikke avklart. Budsjettarbeidet er bygget på tidligere ansvar og funksjoner, men ambisjonen er at detaljbudsjettet skal gjenspeile ny organisering fra 1. januar 2016. Budsjettet bygger på rådmannens budsjettrundskriv og på grunn av kommunens økonomiske situasjon og forslag til ny organisering er det i utgangspunktet kun lagt inn en videreføring av dagens driftsnivå. 12.1 Kommunal drift Vi har forventninger om at ny organisering skal gi en bedre ressursstyring, men vi har i utgangspunktet for lite midler til tilfredsstillende vedlikehold og utvikling av bygningsmassen og øvrige tekniske anlegg, til at det fristilles midler. Renhold I forslaget til organisering er renhold egen enhet. Antall årsverk er ca. 25 og disse er fordelt på 33 medarbeidere. Her vil det være behov for å se på en organisering under enhetsleder slik at formålet med omorganiseringen ivaretas. Vi ønsker økt arbeidsnærvær, øke stillingsandelen for de som ønsker det, økt fokus på sykefraværsoppfølging og god ressursstyring. Tidligere hadde vi soneledere som ivaretok en del av oppgavene til ledende renholder ute på arbeidsstedene, noe som kan bli aktuelt å reetablere, og i tillegg ser vi på løsninger med egne team som ivaretar de mindre lokasjonene. Service og vedlikehold I forslaget til organisering ligger vaktmestertjenester, vedlikehold og veg i samme enhet. Her er veg foreløpig ikke tilfredsstillende ivaretatt i form av faglige ressurser. Vegforvaltning er et eget fag hvor trafikksikkerhet, forvaltning av skilt, overvannshåndtering, vedlikeholdsplanlegging og gatelys er hovedarbeidsoppgavene. 64 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Trafikksikkerhet er foreløpig prioritert ved at det fra 1. september 2015 er ansatt en medarbeider som har oppfølging av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og kontakt med regionale myndigheter som hovedarbeidsoppgave. Det vurderes om oppfølging av skiltvedtak skal legges til kommunal forvaltning, noe som ses i sammenheng med ansettelse av ny virksomhetsleder på kommunal drift. Vi ser på løsninger hvor hele vintervedlikeholdet settes ut sammen med høvling av grusveger, reasfaltering/lapping og kantklipping. Bestillerfunksjonen, oppfølging/kontroll og akutte oppdrag knyttet til veg kan delvis ivaretas av vann og avløpsenheten. På sikt kan det også være formålstjenlig med en egen ressurs som ivaretar disse oppgavene sammen med drift av tradisjonelle park/idrett/utomhus oppgaver som i dag ivaretas av vaktmestertjenesten. Den største bekymringen er vedlikehold og standardheving av det kommunale vegnettet. I økonomiplanperioden er det avsatt midler til årlige investeringer, men også driftsbudsjettet bør økes for å kunne ta inn vedlikeholdsetterslepet. Virksomhetsleder på kommunalteknisk ble suspendert i januar og senere avskjediget og dette har satt oss kraftig tilbake spesielt i forhold til oppgradering og overgang til LED på gatelysnettet. Vår ambisjon her var at reduserte kraft- og vedlikeholdskostnader kunne omfordeles til vegvedlikehold. Prosjektet er fortsatt meget interessant og vil bli videreført når ny organisering og ny virksomhetsleder er på plass. Vi ser også på organiseringen av vaktmester og vedlikeholdsavdelingen med spesielt fokus på ressursstyring og redusert sårbarhet knyttet til drift av formålsbyggene våre. Dagens organisering gir utfordringer i forhold til at enkelte medarbeidere sitter med kompetanse på eget bygg og at det ved fravær kan få konsekvenser for virksomhetene og spesielt teknisk drift. Mange av byggene våre har kompliserte tekniske anlegg og vi har medarbeidere med forskjellig faglig bakgrunn. Målet med omorganiseringen vil blant annet være å sikre at vi kan utnytte eksisterende kompetanse og videreutvikle denne. Det gir også muligheter for å se på spesialisering innenfor enkelte fagområder. De siste årene har vi økt kompetansen til driftsleder og det er nå tre vaktmestre som tar fagopplæring innen byggteknisk drift. Vi ønsker å videreføre dette arbeidet i tillegg til at kompetansekartlegging skal ligge til grunn ved rekruttering av framtidige medarbeidere. Vann og avløp Vann og avløp er selvkostområder og ved å etablere en egen enhet sikrer vi i større grad at organiseringen gjenspeiler behovet for klare avgrensninger mot øvrige driftsoppgaver. Dagens organisering krever at det føres timelister og maskinregnskap knyttet til arbeidsoppgavene for å unngå kryss-subsidiering mot vedlikehold av veg. Dette er krevende å følge opp og vi må bruke en del ressurser for oppfølging og kontroll. Vi har også de senere årene gjennomført mindre investeringsprosjekter i egen regi. Utfordringen her er at oppfølgingen av disse prosjektene tar mye ressurser som i stedet bør brukes på vedlikeholdsplanlegging. Vi har også et nytt bygge- og anleggsreglement som gir konsekvenser for organiseringen knyttet til utbygging av kommunaltekniske anlegg. Forslaget til ny organisering vil i større grad sikre at enheten ivaretar bestillerrollen og utførerrollen blir ivaretatt av prosjektleder i staben til virksomhetsleder, eventuelt ved ekstern bistand. Vann og avløpsforvaltning er et fagområde hvor det er vanskelig å rekruttere nye medarbeidere med tilfredsstillende kompetanse, og på denne måten forventer vi at egne ressurser i større grad kan konsentrere seg om drift og vedlikehold. Stab – kommunal drift I budsjettet for 2016 er det foreslått nyopprettet 0,6 årsverk som merkantil ressurs knyttet til virksomheten. Teknisk område har i dag 0,6 årsverk til merkantilt arbeid og arbeidsoppgavene er i dag knyttet spesielt til koordinering av eiendomsmegleroppdrag, fakturering av husleie, tilfeldig fakturering knyttet til byggesak, oppmåling og plan og bistå ved utsending av vedtak. 65 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Kommunal drift blir lokalisert i Bahus og det vil derfor være behov for en egen merkantil ressurs her. Prosjektledere er plassert i stab og i forbindelse med omorganiseringen vil det bli vurdert om det er behov for ressurser med tanke på utbygging av kommunaltekniske anlegg, eventuelt endret behov for kompetanse. Bolig- og eiendomsforvaltningen skal styrkes med et årsverk og skal finansieres over utleieboligene. Dagens organisering er at avdelingsleder på bolig og eiendom og vedlikehold ivaretar utleieboligene og virksomhetsleder på bolig og eiendom ivaretar kommunens grunneierfunksjon. Vi ønsker å videreutvikle kompetanse innenfor området og sikre et tett samarbeid med koordinerende enhet. Vi har foreløpig ventet med en ekstern rekruttering i forhold til oppgavefordelingen i ny organisering er på plass. Renovasjon og gebyrforvaltning er også plassert i staben til virksomhetsleder på kommunal drift. Renovasjon er et eget fagområde og det er litt spesielt i Nannestad at samme ressurs også i tillegg ivaretar gebyrforvaltningen innenfor vann, avløp, septik og feiing. Vi har i dag 1,4 årsverk til dette arbeidet. Utviklingen tilsier at gebyrforvaltning burde kunne ivaretas av de som generer grunnlagsdata/ endringsdata og økonomiavdelingen som sender ut faktura. Men vi er ikke der enda og det vil være behov for et koordinerende ledd selv om fagavdelingene skulle få eneansvaret for forvaltning av sine gebyrforskrifter. Når det gjelder Brann- og redningstjenesten og feiing er kostnadene til Øvre Romerike brann og redning IKS i henhold til styrets behandling av budsjett 2016 økt med noe over 7 %. I skrivende stund er ikke resultatet fra representantskapets behandling kjent, men det er foreløpig lagt inn en økning i tråd med rådmannens budsjettrundskriv. Kommunal drift – sammendrag På grunn av omorganiseringen vil 2016 være et år hvor hovedmålet er å utvikle tjenestene i samarbeid med virksomhetene vi leverer tjenester til og etablere strategier for videre utvikling. Kommunens økonomiske situasjon krever at vi må sikre god ressursstyring av eksisterende midler og etablere et godt beslutningsgrunnlag for å kunne få tilført ytterligere midler. Vi har startet etableringen av IK-bygg, som er et internkontrollsystem for drift av bygningsmassen, men på grunn av sykdom er prosessen noe forsinket. Vi har allerede grunnlagsdataene for etablering av hovedplan for kommunale veger og skilt, og blir det satt av midler, kan vi ta opp denne sammen med handlingsplan for økonomiplanperioden til politisk forankring tidlig i 2016. Hovedplan for vann, avløp og spredt avløp er klar for politisk behandling i løpet av 2015/tidlig 2016, og når denne er på plass kan handlingsplaner utarbeides. Det er også en hektisk periode med mye utbygging i egen regi og etablering av nye boligområder. Vi etablerte en stilling som skulle følge opp eksterne prosjekter fram til kommunal overtagelse. Denne stillingen er vakant fra juni 2015 og inntil videre ikke besatt i påvente av omorganiseringen. Dette er en viktig stilling for å sikre at de anleggene vi overtar har tilfredsstillende kvalitet. Det er dessverre noen utbyggere som ikke følger våre normer, og avvik her kan påføre kommunen høye kostnader i framtiden. 66 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 12.2 Kommunal forvaltning Vi har et høyt aktivitetsnivå innenfor utbygging av næring og nye boligområder. Vi har mange boligområder som er ferdig regulert og klare til videre utbygging, men det har vært mange planer oppe til endring siste året. Erfaringsmessig ser vi at reguleringsplaner utarbeidet for eiendomsutvikling har behov for justeringer før utbyggingen starter. Det er viktig at vi har tilstrekkelig kapasitet på forvaltning for å sikre at planprosesser og søknadsfrister blir overholdt. Vi håper nå at utbyggingen kan stabilisere seg på 100-120 enheter i året slik kommuneplanen legger opp til. Det er utfordrende å tilpasse bemanning når det svinger så mye i utbyggingen som de senere årene. Vi har klart å rekruttere inn nye medarbeidere som raskt har kommet inn i oppgavene, og vi har ingen overskridelse av frister i byggesaksbehandlingen. På planavdelingen har vi måttet bruke ekstern bistand for å sikre framdrift, men har nå etablert en saksbehandlerkapasitet som skal være tilfredsstillende inn i 2016. Når det gjelder oppmåling, har vi også måttet leie inn ekstern bistand etter å ha hatt vakanse fra juni. Denne stillingen vil bli besatt i løpet av 2015. I tillegg til de ordinære tjenestene på forvaltning har også virksomheten ansvaret for 6 ettersøksjegere, oppsynsvirksomhet og rovviltjaktlaget. Vi har vært heldige i 2015 hvor ingen rovviltangrep er registrert, men det er viktig å få fram at også disse tjenestene genererer oppfølging av medarbeidere med hensyn til sykefraværsoppfølging, vikarer, nyansettelser, behov for kompetanseutvikling og etablering av gode rutiner. Miljørettet helsevern med to stillinger er overført til virksomheten fra 1. september 2015. Disse stillingene skal faglig følges opp av kommunelegene i samarbeidet, men arbeidsgiveransvaret og tilrettelegging tilligger virksomhetsleder. Det er også forslag om at miljørådgiver-stillingen hos kommunelegen også skal flyttes til forvaltning. Stillingsinnehaver i dag har 20 % til miljø og 80 % som prosjektleder for Hurdalsvassdraget. Fra 2016 vil prosjektlederstillingen bli utvidet til 100 %. Vi jobber med å få utvidet stillingen slik at oppgavene kan ivaretas på en tilfredsstillende måte. Forvaltning har mange arbeidsoppgaver som grenser inn mot denne typen oppgaver, og hvis stillingen utvides til 50 % kan den med stor sannsynlighet knyttes til omfordeling av eksisterende ressurser. 67 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Landbruksforvaltningen videreføres på dagens nivå. Selv om tjenesten i forhold til de andre avdelingene kan synes å være noe mer statisk og noe lettere å forutse oppgaveomfanget på, ser vi at endrede rammebetingelser for næringen også gir nye utfordringer for forvaltningen. Den merkantile ressursen i teknisk stab på 0,6 årsverk overføres til forvaltning og ivaretar koordinering av eiendomsmegleroppdrag, fakturering av behandlingsgebyrer og bistår ved utsending av vedtak. 12.3 Kommunale gebyrer Eiendomsgebyrer fastsettes på bakgrunn av kommunens budsjett og budsjettene til de IKS som leverer tjenester. Utgifter og inntekter på disse områdene eies av våre innbyggere og med bakgrunn i regnskapstall blir resultatet ført til eget selvkostfond. For å skape forutsigbarhet for våre innbyggere tilstreber vi å ha buffer på selvkostfond der det er stor aktivitet, slik at gebyrene har en utvikling i tråd med prisen på andre varer og tjenester. Renovasjon Representantskapet i ØRAS IKS vedtok 24. september 2015 driftstilskuddet for Nannestad kommune for 2016 til 6,4 mill. kroner. Beløpet er 395.000 kroner (6,5 %) høyere enn driftstilskuddet for 2015. Driftstilskuddet fastsettes for eierkommunene ut fra levert avfallsmengde og antall boenheter pr. 31.12 året før, og blir justert på siste terminfaktura ut fra nye tall pr. 1. september. Siste termin 2015 er foreløpig ikke fakturert, slik at driftstilskuddet for 2015 kan bli endret. Transportkostnadene for 2015 er beregnet til 2,7 mill. kroner ut fra en forventet prisstigning på 3 %. Kommunens kostnader knyttet til hageavfallsmottak, returpunkter, administrasjon av henteordningen, budsjett/regnskap, fakturering/innkreving av renovasjonsgebyr m.m. er beregnet til 846.000 kroner, 29.000 kroner lavere enn i 2015. Standard renovasjonsgebyr for 2016 er beregnet til 2.028 kroner. Økningen er på 28 kroner (1,4 %) i forhold til 2015. Renovasjonsgebyret består av fire deler og er beregnet til: Grunngebyr – fastgebyr pr. boenhet Plastgebyr – fastgebyr pr. boenhet Papir – fastgebyr pr. boenhet Restavfall – variabelt gebyr etter beholderstørrelse - kr 945,- (kr 23 høyere enn i 2015) - kr 80,- (kr 2 høyere enn i 2015) - kr 69,- (kr 17 høyere enn i 2015) - kr 934,- (kr 14 lavere enn i 2015) Selvkostfondet for renovasjon var ved inngangen til 2015 på ca. 39.000 kroner. 68 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Feie- og tilsynsgebyr I budsjettforslaget, som er behandlet av styret i Øvre Romerike brann og redning (ØRB), er det en marginal økning knyttet til selvkostområdet. Selvkostfondet hadde et underskudd ved inngangen til 2015 på ca. 320.500 kroner. Bakgrunnen for dette var at gebyrene for 2014 ble videreført på 2013 nivå fordi vi ikke hadde et vedtatt budsjett fra ØRB. Budsjettet, som ble vedtatt tidlig i 2014, hadde relativt stor økning i kostnader og dette ble utjevnet på gebyrene for 2015. Vi ser at vi får et overskudd på ca. 150.000 kroner i 2015, og selvkostfond skal også tilføres eierkommunene etterskuddsvis. Feiing og tilsyn er et forholdsvis lite gebyrområde hvor selvkostfondet bør holdes lavt, og med dagens nivå bør vi være i balanse ved utgangen av 2016. Administrasjonens forslag er derfor ingen økning for 2016. Avløp Innenfor avløpsområdet har vi høy aktivitet i tråd med tidligere vedtatt handlingsplan. Det er stor byggeaktivitet i Nannestad kommune og vi utvikler vårt eget ledningsanlegg for å sikre at eksisterende eiendommer får tilfredsstillende avløpsrensing. I tillegg til dette er det mange eiendommer som får pålegg om utbedring av eget anlegg for å sikre krav i EU’s vanndirektiv. Nannestad kommune har høye avløpsgebyrer og uavhengig av de forhold som er avdekket i 2015 er det en del forhold som ligger bak dette. Vi har bygget et overføringsanlegg til renseanlegget på Gardermoen, som i liten grad ga nye abonnenter. Renseanlegget på Gardermoen har krav til rensing av avløpsvannet som gir høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner. Andelen eiendommer som er tilkoblet våre ledningsanlegg er lav og dette fører til at antall meter ledning pr. abonnent er høyere enn gjennomsnittet. På grunn av topografi har vi 53 pumpestasjoner ved utgangen av 2015. Pumpestasjoner har høye etableringskostnader og kortere avskrivningsperiode enn ledningsanlegg og de har høye driftskostnader. Men vi har også trender som nå drar i positiv retning. Vi har et høyere antall nye abonnenter i våre tettsteder enn grunnlaget for tidligere gebyrberegninger i handlingsplanen. I utgangspunktet skal alle nye boenheter kobles på offentlig anlegg og i våre tettsteder har vi tilstrekkelig kapasitet. Rentenivået er lavt og det er gunstig med tanke på de høye investeringene. Selvkostfondet var ved inngangen av 2015 på 5,7 mill. kroner og på grunn av en del vakanser i 2015 og påfølgende lavere aktivitet, er det sannsynlig at planlagt bruk av fondsmidler blir mindre enn budsjettert. Administrasjonen vil derfor foreslå at avløpsgebyrene reduseres med 10 % i 2016. Vann På grunn av vakanser og manglende vedlikeholdsplaner har vi lavere aktivitet på området enn budsjettert. Vi vil i 2015 ferdigstille et stort prosjekt med ny overføringsledning mellom Melbybyen og Nannestad sentrum. Denne ledningen bedrer kapasitet og sikkerhet for vannforsyningen i sentrale deler av kommunen. Vi avslutter også et prosjekt i Røtneslia knyttet til opprydding i spredt avløp, som også inkluderer vannledninger. Selvkostfondet var ved inngangen til 2015 på 7,4 mill. kroner. På grunn av usikkerhet knyttet til framtidig vannforsyning vil ikke administrasjonen foreslå reduserte gebyrer før beslutningsgrunnlaget er ferdig. I avtale med Ullensaker kommune har Nannestad rett til å overta Sjunken og drifte dette videre som vår hoveddrikkevannskilde. Nannestad kommune har ikke behov for å tiltre den midlertidige konsesjonen gitt i 1995, slik at vi kan forholde oss til opprinnelig konsesjon gitt ved kongelig resolusjon. Vi har ikke tilfredsstillende reservevannsløsning i dag og uavhengig av valg av drikkevannskilde må vi for framtiden sikre dette. Gimil vannverk vil ikke være et tilfredsstillende alternativ for Nannestad og det framstår som klart at reservevann må komme fra Hurdalssjøen. 69 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 I avtalen med Ullensaker kommune kan Nannestad kommune koble seg til Hurdalssjøen som hoveddrikkevannskilde og reservevanns løsning blir dekket gjennom kundeforholdet. Uavhengig av valget vil det være en del tunge investeringer som må på plass. Vårt ledningsanlegg med tilhørende høydebasseng er tuftet på at drikkevannet kommer fra Rustadmoen. Foreløpige vurderinger viser at ved å velge Sjunken som hoveddrikkevannskilde har Nannestad kapasitet til å levere reservevann til Gimilvann, men vi må påregne en del investeringer i eksisterende ledningsanlegg mellom drikkevannskilden og vannbehandlingsanlegget og vi må bygge opp kompetanse og kapasitet til å drifte vannbehandlingsanlegget. Vi har ambisjon om å levere beslutningsgrunnlag til kommunestyret i løpet av 2015 på valg av drikkevannskilde, og administrasjonens forslag er at gebyrene for vann holdes uendret inn i 2016. Slamtømming Ved inngangen til 2015 var selvkostfondet på ca. 745.000 kroner. De senere år har det vært høye ekstra kostnader knyttet til blant annet arkeologiske vurderinger og planlegging av oppryddingen i spredt avløp. På grunn av høye entreprisekostnader ser vi at vårt forslag om mindre renseanlegg vil påføre selvkostområdet avløp høyere kostnader enn handlingsplanen la til grunn. Dette fører til at flere abonnenter må sanere eget anlegg og kundegrunnlaget innen slamtømming vil bli høyere enn forutsatt. Selvkostfondet har derfor mindre betydning som buffer og administrasjonen vil anbefale at dette reduseres, og vårt forslag er at gebyrene reduseres med 10 % i 2016. Oppmåling/byggesak/plan Selvkostområdene innenfor forvaltning ble vedtatt som selvkostområde i 2014. Det er kun oppmålingsavdelingen som har opparbeidet fond innenfor området. Årsaken til dette er at gebyrinntekter fra 2013 etter revisjonens anmerking måtte føres til fond, men andel av kommunens felleskostnader ble ikke tilført området i 2013. Kostnadsdekningen i 2014 var henholdsvis 42,1 % på plan, 75,3 % på byggesak og 95,8 % på oppmåling. Kommunen er ikke forpliktet til å gjennomføre selvkost slik som innenfor renovasjon og slamtømming. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon skal også inntektsøkninger på lik linje med kostnadskutt vurderes. For å oppnå full kostnadsdekning på området må gebyrene økes betydelig. For å unngå urimelig store økninger fra ett år til et annet og en vurdering i forhold til gebyrnivået i sammenlignbare kommuner, foreslår administrasjonen en generell økning på 10 %. Det er signaler om endringer innenfor gebyrhåndtering på planområdet, og sett i lys av den høye byggeaktiviteten i kommunen vil en opptrapping til full selvkost vurderes årlig. 70 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE 13 Nannestad Kirkelige Fellesråd Ansvarsområdet omfatter overføring av driftstilskudd til Nannestad kirkelige fellesråd og til andre trossamfunn. Trossamfunn Utgift Inntekt Netto R2014 7 052 -44 7 008 B2015 6 800 0 6 800 B2015J 6 938 0 6 938 ØP2016 6 936 0 6 936 ØP2017 7 110 0 7 110 ØP2018 7 124 0 7 124 ØP2019 7 123 0 7 123 I 2015 ble Nannestad kirkelige fellesråd tildelt 5,7 mill. kroner til drift, og 500.000 kroner til bygningsvedlikehold på Nannestad kirke. I tillegg ble det satt av 600.000 kroner som skal dekke tilskudd til medlemmer i andre trossamfunn. Videre ble det over investeringsbudsjettet bevilget 1 mill. kroner. Fellesrådet ber i brev datert 10. oktober 2015 om et driftstilskudd fra Nannestad kommune på 5,910 mill. kroner for 2016, se vedlegg 1. Administrasjonen er innstilt på at kommunen for 2016 yter 5,910 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 5,5 %, som i det alt vesentlige vil bli benyttet til lønn grunnet tariffoppgjør og lønnsopprykk på ansatte. I tillegg til ordinær drift har fellesrådet i 2014 og 2015 mottatt til sammen 1 mill. kroner til bygningsvedlikehold av Nannestad kirke. Utvendig kalking og vedlikehold av vinduer ferdigstilles høsten 2015. Med dette er det utvendige vedlikeholdet av alle de fire kirkene i kommunen i mål i denne omgang. Fellesrådet har i sitt budsjettinnspill foreslått følgende investeringsbeløp de nærmeste årene: 2016 1 000 000 2017 1 000 000 2018 1 000 000 2019 1 000 000 Av planlagte prosjekter i 2016, er det innredning og utvidelse av Holter kapell som prioriteres. Det er videre over driftsbudsjettet satt av 926.000 kroner, som skal dekke tilskudd til medlemmer i andre trossamfunn. Disse medlemmer har krav på samme tilskudd pr. medlem som det kirkens medlemmer får. 71 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Vedlegg 72 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Vedlegg 1 Budsjett - Nannestad Kirkelige Fellesråd Sted/dato: Nannestad, 10.10..2015 Vår ref.: 15/000../… Øyvind Sandholt Deres ref.: Nannestad kommune Økonomiseksjonen 2030 Nannestad Attn.: Økonomisjef Runar Nilsen NANNESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD – BUDSJETTER 2016 Vedlagt oversendes driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2016. Driftsbudsjettet – Ansvar 10000 Vi ber om en overføring fra Nannestad kommune på kr. 5.910.000 for driftsåret 2016. Ordinært tilskudd er økt med 5,53% i forhold til bevilgning for 2015, og utgjør kr 310 000. Driftskostnadene er beregnet på følgende måte: Lønnsøkning på 6,2%. Øvrige driftskostnader er beregnet slik at budsjettbalansen er lik null og slik budsjettforutsetningene tilsier, uten inndekning av prisstigning. Lønnsøkningen på lønn, kommer etter tariffoppgjør pr 1.5.15 og ansiennitetsopprykk på flere av våre ansatte. Når det gjelder Ungdomsklubben må vi be om en overføring på kr. 390 000. Økning skyldes ene og alene tariffoppgjør og ansiennitetsopprykk på våre ansatte. Tertialregnskapet for 2. tertial 2015 viser at driftskostnadene ligger på budsjett. Driftsinntektene ligger noe foran grunnet økte festeavgifter, men to ekstraordinære kostnader gjør at årsresultatet ligger an til +/- 0. 73 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Investeringsbudsjettet 2016 – Ansvar 10000 Prosjekt 13000 – Innredning og utvidelse av Holter kapell. Planlegging av innredning og utvidelse av kapellet i Holter har pågått over flere år. Arealbehov er avklart og tegninger som skisseprosjekt er utarbeidet. Formålet er å gjøre om og utvide kapellet til et framtidig menighetshus eller kirkestue. Kapellet har i de senere år kun vært brukt til bårerom. Her har det ikke vært noen form for kjøling og tilfredsstiller ikke dagens krav til oppbevaring av kister. I prosjektet ligger derfor også et påbygg på servicebygget med kjølerom. Kapellet er bygd på 1920 tallet og trenger derfor oppgradering av tak og innvendig oppgradering av eksiterende rom. I tillegg et påbygg for møterom, kjøkken, garderober og toaletter. Bygget kan etter dette benyttes til møteaktiviteter i menighetsrådet, utleie til for eksempel minnesamvær og konserter. I tillegg til kirkekaffe, undervisning og korøvelser. Kapellet vil også bli benyttet til syninger og andaktsrom ved bisettelser. Vi har i 2015 fått tilsagn om midler fra Akershus fylkeskommune til restaurering av det eksisterende rommet, slik at dett kan benyttes til livssynsnøytrale seremonier. Beløpet er kr 670 000. En anbudskonkurranse i 2015 viste svært lav interesse. Kun en tilbyder leverte tilbud, og lå beløpsmessiglangt over våre budsjettrammer. Konkurransen ble der for avlyst, og vi må omarbeide planene tilpasset våre økonomiske rammer. Kr. 986 000 avsettes i investeringsbudsjett 2016. Prosjekt 3000 – KLP Beløpet på kr. 14.000 gjelder innbetaling av egenkapitalinnskudd. Kostnadsrammen i investeringsbudsjettet for 2016 er kr. 1 000 000, og ligger innfor de rammer som er tiltenkt Nannestad kirkelige fellesråd i langtidsbudsjettet for investeringer. Hva med investeringer år 2017 og 2018? Dersom vi for gjennomført planlagte investeringer i 2016, ser vi for oss følgende: 2017 2018 - Rehabilitering av kapellet i Holter, Automatisk ringeanlegg Nannestad kirke, Kjølerom til bårer Stensgård kirke Oppgradering av vinduer ved Bjørke og Holter kirke(energiøkonomisering) Etterisolering av 3 kirkeloft (energiøkonomisering) estimert kr 1.000.000 estimert kr 300.000 estimert kr 200 000 estimert kr 400 000 estimert kr 100 000 Ovenstående budsjetter ble behandlet i Fellesrådets møte 17.9. med følgende vedtak: 74 NANNESTAD KOMMUNE Sak 21/15 Vedlegg 1 og 2 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 – drift og investering. I forbindelse med budsjettarbeidet for 2016 har vi fått en utfordring i lønnsbudsjettet. I budsjettforutsetningene fra kommunen legges det opp til en økning på 3,1%. Med samme mannskap som i 2015 får vi en lønnsøkning på 6,2% eller en økning på 294 000 fra budsjettet 2015. Dette skyldes at vi har fått nye lønnstabeller etter tariffoppgjør våren 2015 pluss at flere av våre ansatte har fått ansiennitetsopprykk. Denne ekstraordinære økningen er meldt økonomiavdelingen i kommunen. Med denne bakgrunn legges fram et foreløpig budsjett med et netto underskudd på kr 159 000. Vi har samme utfordringen med ungdomsklubben. Endelig driftsbudsjett kan da ikke legges fram før vi har fått avklaringer fra kommunen, tidligst neste møte i november. Forslag til vedtak: Driftsbudsjettet: vedtas som foreløpig budsjett for 2016. Investeringsbudsjettet: vedtas som budsjett for 2016. Vedtak: Driftsbudsjettet for 2016 vedtatt som endelig budsjett ved at inntektsposten Tilskudd fra kommune økes med kr 159 000 til kr 5 910 000 slik at budsjettet balanserer i 0. Med vennlig hilsen Nannestad kirkelige fellesråd Øyvind Sandholt kirkeverge 75 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Vedlegg 2. Budsjett - kontroll- og tilsynsvirksomheten 76 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 3. Økonomisk oversikt - Drift Regnskap Økonomisk oversikt - Drift DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Just budsjett Oppr budsj 2014 2015 Budsjett 2015 Økonomiplan 2016 2017 2018 2019 -30 573 -70 667 -79 899 -289 079 -18 157 -522 -256 511 -31 071 -67 980 -56 522 -292 161 -12 276 -349 -271 500 -31 558 -67 792 -54 101 -292 161 -12 276 -164 -271 500 -30 501 -66 207 -56 536 -302 822 -18 822 -164 -290 517 -31 263 -72 656 -57 733 -306 498 -17 722 -167 -299 012 -32 079 -78 291 -59 029 -308 766 -17 830 -170 -308 192 -32 910 -81 440 -60 345 -311 423 -17 940 -173 -317 863 -23 -745 432 -731 859 -729 552 -765 569 -785 051 -804 357 -822 094 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kom tj.pr Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj.pr Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat 355 251 100 034 93 528 118 458 45 412 31 415 -1 690 742 409 -3 023 354 925 114 688 84 612 115 392 33 453 29 463 -3 552 728 981 -2 878 355 226 112 391 83 004 114 050 31 240 29 463 -3 552 721 822 -7 730 368 969 114 831 85 259 120 256 34 600 30 553 -7 107 747 361 -18 208 379 260 118 089 86 410 120 657 34 782 30 531 -7 107 762 622 -22 429 390 601 121 674 86 274 121 064 34 806 31 131 -7 107 778 443 -25 914 402 268 125 372 87 448 121 484 34 814 30 184 -7 107 794 463 -27 631 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter -5 793 -10 279 -143 -16 215 -1 932 -7 500 -200 -9 632 -1 932 -7 500 -200 -9 632 -1 783 -6 177 -200 -8 160 -1 787 -6 177 -205 -8 169 -1 791 -6 177 -210 -8 178 -1 795 -6 177 -216 -8 188 24 792 25 406 25 400 25 300 25 300 25 300 25 300 27 986 146 52 924 36 709 25 000 300 50 706 41 074 25 000 300 50 700 41 068 28 700 300 54 300 46 140 28 700 300 54 300 46 131 28 700 300 54 300 46 122 28 700 300 54 300 46 112 -31 415 -29 463 -29 463 -30 553 -30 531 -31 131 -30 184 2 271 8 733 3 875 -2 621 -6 829 -10 923 -11 703 -22 133 -7 322 -6 280 -4 748 -8 640 -8 530 -10 037 -5 834 -2 912 -1 360 -35 735 -13 388 -8 530 -10 037 -5 834 -2 912 -1 360 6 000 6 000 6 000 6 000 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne fin.trans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat AVSETNINGER Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til dekn. av tidl. års regnskapsm. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Art 580 og 980 Kontrollsum (skal være 0) 1 000 27 740 4 723 4 400 255 4 400 255 6 500 158 6 579 84 7 835 6 464 599 33 464 4 655 4 655 12 658 12 663 13 835 13 063 0 0 0 0 0 0 0 77 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 4. Budsjettskjema 1A Drift Budsjettskjema 1A - driftsregnskapet (1000 kr) Regnskap Just budsjett Oppr budsj Budsjett 2014 2015 2015 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte/indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -256 511 -289 079 0 -23 -18 157 -271 500 -292 161 0 0 -12 276 -271 500 -292 161 0 0 -12 276 -290 517 -302 822 0 0 -18 822 -299 012 -306 498 0 0 -17 722 -308 192 -308 766 0 0 -17 830 -317 863 -311 423 0 0 -17 940 Sum frie disponible inntekter -563 770 -575 937 -575 937 -612 161 -623 232 -634 788 -647 226 -5 793 -10 279 24 792 0 27 986 -1 932 -7 500 25 406 0 25 000 -1 932 -7 500 25 400 0 25 000 -1 783 -6 177 25 300 0 28 700 -1 787 -6 177 25 300 0 28 700 -1 791 -6 177 25 300 0 28 700 -1 795 -6 177 25 300 0 28 700 36 706 40 974 40 968 46 040 46 036 46 032 46 028 0 27 740 4 723 -22 133 -7 322 -6 280 0 4 400 255 0 -4 748 -8 640 0 4 400 255 0 0 -8 530 0 6 500 158 0 0 -10 037 0 6 579 84 0 0 -5 834 0 7 835 0 0 0 -2 912 0 6 464 599 0 0 -1 360 -3 271 -8 733 -3 875 -3 379 829 4 923 5 703 NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Sum netto finansinntekter/-utgifter NETTO AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk Art 580 og 980 Kontrollsum (skal være 0) 1 000 0 0 6 000 6 000 6 000 6 000 -529 335 -543 696 -538 844 -563 500 -570 367 -577 833 -589 495 529 335 543 696 538 844 563 500 570 367 577 833 589 495 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 78 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 5. Budsjettskjema 1B Drift Ansvar Ansvarsområde 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 10000 SENTRALE POLITISKE ORGANER 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 10010 STORTINGS- OG KOMMUNEVALG 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 11000 ANDRE KONTROLL- OG STYRINGSORGANER MV Regnskap 2014 Vedtatt budsjett 2015 Justert budsjett 2015 Rådmannens forslag 2016 5 514 665 -407 443 5 836 000 -155 000 5 902 000 -155 000 6 643 000 -138 000 5 107 223 5 681 000 5 747 000 6 505 000 2 625 -13 630 000 0 630 000 0 44 000 0 2 612 630 000 630 000 44 000 986 343 -61 966 0 0 0 0 0 0 924 377 0 0 0 Ramme Politiske styrings- og kontrollorganer 6 034 211 6 311 000 6 377 000 6 549 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 6 322 042 -1 323 632 16 724 000 -670 000 5 190 000 -670 000 17 338 000 -412 000 12010 RÅDMANNENS STAB 4 998 410 16 054 000 4 520 000 16 926 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 12 021 800 -4 242 997 10 088 000 -2 771 000 10 564 000 -2 990 000 10 921 000 -3 407 000 12020 ØKONOMISEKSJONEN 7 778 804 7 317 000 7 574 000 7 514 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 28 536 172 -3 610 081 0 0 0 0 0 0 12040 KOMMUNELEGE OG MILJØ 24 926 092 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 5 109 984 -609 636 0 0 0 0 0 0 12050 PERSONALFORVALTNINGSSEKSJONEN 4 500 348 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 3 485 007 -787 748 0 0 0 0 0 0 12051 DOKUMENTSENTERET 2 697 259 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 2 518 907 -1 349 632 0 0 0 0 0 0 12052 SERVICEKONTORET 1 169 275 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 2 973 039 -765 432 0 0 0 0 0 0 12060 PERSONALPOLITISKE TILTAK 2 207 608 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 514 009 -514 009 0 0 0 0 0 0 12061 SAMHANDLING 0 0 0 0 1 Sum Utgifter 0 1 178 000 1 178 000 1 188 000 12070 KOMMUNALSJEF FOR STABS- OG STØTTEOMRÅDE 0 1 178 000 1 178 000 1 188 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 3 037 000 -474 000 3 129 000 -474 000 3 066 000 -518 000 12071 PERSONAL OG ORGANISASJON 0 2 563 000 2 655 000 2 548 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 5 220 000 -1 898 000 5 347 000 -1 898 000 5 235 000 -2 162 000 12072 SERVICE- OG DOKUMENTSENTER 0 3 322 000 3 449 000 3 073 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 4 498 000 -761 000 4 517 000 -761 000 4 760 000 -753 000 12073 PERSONALPOLITISKE TILTAK 0 3 737 000 3 756 000 4 007 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 31 135 000 -5 125 000 32 161 000 -5 803 000 32 044 000 -5 583 000 12075 BARNEVERN 0 26 010 000 26 358 000 26 461 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 18 088 036 -2 769 718 20 458 000 -1 559 000 20 341 000 -1 189 000 23 003 000 -739 000 12080 NAV NANNESTAD 15 318 318 18 899 000 19 152 000 22 264 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 506 000 -5 000 527 000 -5 000 616 000 -115 000 12090 SAMHANDLINGS- OG FOREBYGGENDE 0 501 000 522 000 501 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 5 817 000 -382 000 6 028 000 -382 000 6 212 000 -382 000 12091 HELSESØSTERTJENESTEN 0 5 435 000 5 646 000 5 830 000 79 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedtatt budsjett 2015 Justert budsjett 2015 0 0 17 193 000 -3 390 000 17 268 000 -3 390 000 17 431 000 -3 444 000 KOMMUNEOVERLEGE M/MILJØR. HELSEVERN 0 13 803 000 13 878 000 13 987 000 Sum Utgifter Sum Inntekter 0 0 4 636 000 -846 000 4 697 000 -846 000 4 901 000 -968 000 FOREBYGGENDE 0 3 790 000 3 851 000 3 933 000 63 596 112 102 609 000 92 539 000 108 232 000 2 044 926 -212 017 1 998 000 -9 000 2 047 000 -9 000 2 140 000 -9 000 1 832 909 1 989 000 2 038 000 2 131 000 0 0 6 671 000 -885 000 6 778 000 -897 000 6 958 000 -943 000 Ansvar Ansvarsområde 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 12092 1 2 12093 Ramme Sentraladministrasjonen Regnskap 2014 Rådmannens forslag 2016 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 20000 STAB OPPVEKST OG KULTUR 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 20010 PP-TJENESTEN 0 5 786 000 5 881 000 6 015 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 8 495 497 -3 660 395 6 893 000 -2 261 000 6 899 000 -2 261 000 9 417 000 -2 261 000 20100 SKOLE FELLES 4 835 102 4 632 000 4 638 000 7 156 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 30 306 727 -2 531 332 27 759 000 -1 114 000 29 636 000 -2 179 000 28 287 000 -1 035 000 20110 MAURA SKOLE 27 775 395 26 645 000 27 457 000 27 252 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 3 977 503 -2 942 994 3 790 000 -3 124 000 3 790 000 -3 124 000 3 361 000 -3 205 000 20111 MAURA SFO 1 034 510 666 000 666 000 156 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 32 203 467 -7 021 574 28 953 000 -4 230 000 29 839 000 -4 230 000 28 958 000 -3 480 000 20120 PRESTÅSEN SKOLE 25 181 893 24 723 000 25 609 000 25 478 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 809 218 -2 172 348 3 217 000 -1 946 000 3 217 000 -1 946 000 3 323 000 -2 225 000 20121 PRESTÅSEN SFO 2 636 870 1 271 000 1 271 000 1 098 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 12 102 042 -1 939 227 11 468 000 -1 317 000 11 961 000 -1 707 000 12 147 000 -1 767 000 20130 KRINGLER-SLATTUM SKOLE 10 162 814 10 151 000 10 254 000 10 380 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 42 090 964 -7 095 273 41 777 000 -5 033 000 43 905 000 -5 935 000 42 065 000 -5 133 000 20150 NANNESTAD UNGDOMSSKOLE 34 995 691 36 744 000 37 970 000 36 932 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 21 186 239 -3 621 920 19 414 000 -3 151 000 19 911 000 -3 151 000 19 116 000 -2 635 000 20190 ELTONÅSEN SKOLE 17 564 319 16 263 000 16 760 000 16 481 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 49 056 766 -2 715 656 52 088 000 -1 399 000 52 012 000 -1 161 000 53 265 000 -1 423 000 20500 BARNEHAGE FELLES / PRIVATE BARNEHAGER 46 341 110 50 689 000 50 851 000 51 842 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 17 081 050 -4 754 247 15 355 000 -3 938 000 15 645 000 -4 048 000 13 287 000 -3 143 000 20510 MIDTBYGDA BARNEHAGE 12 326 803 11 417 000 11 597 000 10 144 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 14 631 909 -4 376 643 12 604 000 -2 705 000 13 046 000 -2 790 000 12 811 000 -2 731 000 20520 HOLTER BARNEHAGE 10 255 266 9 899 000 10 256 000 10 080 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 12 478 657 -3 535 607 10 989 000 -2 299 000 11 178 000 -2 342 000 10 867 000 -2 472 000 20530 BJERKE BARNEHAGE 8 943 050 8 690 000 8 836 000 8 395 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 529 446 -1 013 882 4 030 000 -928 000 4 333 000 -928 000 4 338 000 -856 000 20570 KRINGLER-SLATTUM BARNEHAGE 3 515 564 3 102 000 3 405 000 3 482 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 6 434 827 -1 486 316 0 0 0 0 0 0 20610 PP-TJENESTEN 4 948 511 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 6 165 413 -531 091 0 0 0 0 0 0 20620 HELSESØSTERTJENESTEN 5 634 323 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 38 404 317 -7 065 028 0 0 0 0 0 0 20630 BARNEVERNTJENESTEN 31 339 288 0 0 0 80 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Regnskap 2014 Vedtatt budsjett 2015 Justert budsjett 2015 0 0 0 0 Rådmannens forslag 2016 Ansvar Ansvarsområde 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 20650 FOREBYGGENDE UNGDOMSTJENESTE 2 912 414 0 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 781 396 -2 415 910 3 769 000 -24 000 5 927 000 -1 925 000 3 678 000 -24 000 20700 KULTUR 2 365 486 3 745 000 4 002 000 3 654 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 2 541 326 -101 100 2 550 000 -54 000 2 640 000 -54 000 2 572 000 -55 000 20710 BIBLIOTEK 2 440 226 2 496 000 2 586 000 2 517 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 7 631 892 -2 107 311 4 588 000 -1 330 000 4 693 000 -1 330 000 4 691 000 -1 357 000 20720 KULTURSKOLE 5 524 581 3 258 000 3 363 000 3 334 000 262 566 126 222 166 000 227 440 000 226 527 000 2 377 340 -11 943 2 536 000 -7 000 2 590 000 -7 000 2 534 000 -7 000 2 365 397 2 529 000 2 583 000 2 527 000 0 0 942 000 -100 000 979 000 -100 000 945 000 -100 000 Ramme Oppvekst og kultur 3 186 476 -274 063 0 0 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 30000 STAB HELSE OG OMSORG 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 31000 STØTTETJENESTER FOR VOKSNE 0 842 000 879 000 845 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 12 218 518 -3 812 121 10 443 000 -3 610 000 10 678 000 -3 610 000 11 113 000 -3 810 000 31010 MYRSTAD 8 406 397 6 833 000 7 068 000 7 303 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 8 962 212 -3 492 563 8 475 000 -3 017 000 9 746 000 -3 017 000 9 888 000 -3 017 000 31012 MYRSTAD BARNEBOLIG 5 469 649 5 458 000 6 729 000 6 871 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 3 825 554 -500 504 3 754 000 -379 000 3 830 000 -379 000 3 932 000 -379 000 31020 KAN 3 325 050 3 375 000 3 451 000 3 553 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 10 909 029 -2 202 900 9 335 000 -310 000 9 512 000 -310 000 9 625 000 -310 000 31030 PSYKISK HELSE 8 706 129 9 025 000 9 202 000 9 315 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 7 877 458 -833 148 8 828 000 -722 000 8 845 000 -722 000 12 757 000 -3 177 000 31040 FUNKSJONSHEMMEDE 7 044 310 8 106 000 8 123 000 9 580 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 27 342 425 -6 650 924 24 909 000 -6 701 000 24 220 000 -6 701 000 23 365 000 -7 087 000 31050 BOVEILEDERTJENESTEN 20 691 501 18 208 000 17 519 000 16 278 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 911 449 -791 267 0 0 0 0 0 0 31060 FRISKLIVSENTRALEN 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 32000 1 2 32010 NASY 1.ETG. ØSTFLØY 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 32011 NASY 1.ETG. MIDTFLØY 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 32020 NASY 2.ETG. ØSTFLØY 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 32021 1 2 32030 SERVICEFUNKSJONER 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 34000 HJEMMEBASERTE TJENESTER 120 182 0 0 0 1 475 213 -108 992 4 526 000 0 4 526 000 0 5 920 000 0 NANNESTAD SYKEHJEM 1 366 221 4 526 000 4 526 000 5 920 000 Sum Utgifter Sum Inntekter 16 465 850 -3 357 232 13 853 000 -2 781 000 14 452 000 -2 781 000 14 919 000 -3 172 000 13 108 617 11 072 000 11 671 000 11 747 000 16 777 000 -5 074 596 14 647 000 -4 342 000 14 647 000 -4 342 000 15 090 000 -4 444 000 11 702 404 10 305 000 10 305 000 10 646 000 14 675 079 -3 060 704 13 187 000 -2 781 000 13 794 000 -2 781 000 12 536 000 -2 843 000 11 614 375 10 406 000 11 013 000 9 693 000 14 472 439 -4 519 177 11 173 000 -4 512 000 10 626 000 -3 965 000 10 687 000 -3 539 000 NASY 2.ETG. MIDTFLØY 9 953 262 6 661 000 6 661 000 7 148 000 Sum Utgifter Sum Inntekter 13 471 365 -2 374 128 13 126 000 -2 026 000 13 126 000 -2 026 000 13 221 000 -2 056 000 11 097 237 11 100 000 11 100 000 11 165 000 0 0 937 000 -102 000 957 000 -102 000 939 000 -102 000 0 835 000 855 000 837 000 81 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Regnskap 2014 Vedtatt budsjett 2015 Justert budsjett 2015 Rådmannens forslag 2016 4 447 516 -644 468 4 057 000 -838 000 4 170 000 -838 000 4 214 000 -985 000 FYSIO-/ERGOTERAPI 3 803 048 3 219 000 3 332 000 3 229 000 Sum Utgifter Sum Inntekter 1 566 643 -1 153 937 987 000 -879 000 1 016 000 -879 000 1 118 000 -1 448 000 Ansvar Ansvarsområde 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 34010 1 2 34020 DAGSENTER 412 705 108 000 137 000 -330 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 31 835 062 -2 897 497 26 791 000 -2 173 000 27 430 000 -2 173 000 27 273 000 -2 353 000 34030 HJEMMESYKEPLEIE/SERV. 28 937 565 24 618 000 25 257 000 24 920 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 514 774 -102 955 378 000 -180 000 378 000 -180 000 410 000 -200 000 34050 HJEMMESYKEPL. MEDISIN O.L 411 819 198 000 198 000 210 000 148 535 869 137 424 000 140 609 000 141 457 000 7 051 872 -44 001 6 800 000 0 6 938 000 0 6 936 000 0 7 007 871 6 800 000 6 938 000 6 936 000 7 007 871 6 800 000 6 938 000 6 936 000 2 233 305 -39 139 1 366 000 -243 000 1 446 000 -243 000 1 563 000 -30 000 Ramme Helse og omsorg 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 55000 TROSSAMFUNN Ramme Trossamfunn 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 60000 STAB TEKNISK 2 194 166 1 123 000 1 203 000 1 533 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 9 225 409 -9 203 770 9 555 000 -9 526 000 9 580 000 -9 526 000 10 050 000 -10 040 000 60010 RENOVASJON 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 61000 1 2 21 640 29 000 54 000 10 000 52 307 460 -46 446 738 53 463 000 -49 320 000 53 818 000 -49 320 000 54 799 000 -50 488 000 KOMMUNALTEKNIKK 5 860 722 4 143 000 4 498 000 4 311 000 Sum Utgifter Sum Inntekter 10 287 058 -4 176 939 9 924 000 -3 496 000 10 164 000 -3 496 000 9 951 000 -3 537 000 62000 BOLIG- OG EIENDOM (DRIFT) 6 110 119 6 428 000 6 668 000 6 414 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 746 552 -748 317 4 977 000 -559 000 5 050 000 -559 000 5 127 000 -559 000 62011 DRIFT NUS, NUSKOS, FRITIDSKLUBB 3 998 235 4 418 000 4 491 000 4 568 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 874 469 -1 300 996 4 272 000 -759 000 4 345 000 -759 000 4 306 000 -909 000 62012 DRIFT KOMMUNEHUS, FAM.SENT.,MIKKELTUN 3 573 473 3 513 000 3 586 000 3 397 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 3 678 257 -2 189 321 3 593 000 -2 185 000 3 630 000 -2 185 000 3 593 000 -2 185 000 62013 DRIFT NANNESTADHALLEN, BYGDEMUSEET 1 488 936 1 408 000 1 445 000 1 408 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 508 719 -813 750 4 652 000 -791 000 4 739 000 -791 000 4 661 000 -791 000 62014 DRIFT PLEIE/OMS.SENT. 3 694 969 3 861 000 3 948 000 3 870 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 167 726 -472 763 3 789 000 -440 000 3 877 000 -440 000 3 827 000 -440 000 62015 DRIFT PRESTÅSEN SKOLE 3 694 963 3 349 000 3 437 000 3 387 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 5 042 376 -421 957 5 074 000 -440 000 5 161 000 -440 000 5 116 000 -440 000 62016 DRIFT ELTONÅSEN SKOLE, KRINGLER/SL. SKOLE OG B.HAG 4 620 419 4 634 000 4 721 000 4 676 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 4 865 600 -611 800 4 665 000 -527 000 4 753 000 -527 000 4 591 000 -527 000 62017 DRIFT MAURA SKOLE 4 253 800 4 138 000 4 226 000 4 064 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 10 124 410 -10 218 496 9 245 000 -10 203 000 9 527 000 -10 391 000 9 852 000 -10 688 000 62018 DRIFT BOLIGER, KAN, KOMM.GAR., BO- OG SERV. 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 62019 DRIFT BARNEHAGE (MIDTB., HOLTER, BJERKE) 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 62090 NYANLEGG/REHAB. (INVESTERING) -94 086 -958 000 -864 000 -836 000 3 171 366 -460 922 2 874 000 -230 000 2 874 000 -230 000 2 903 000 -230 000 2 710 445 2 644 000 2 644 000 2 673 000 889 498 -385 806 0 23 000 0 23 000 0 0 503 692 23 000 23 000 0 82 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Regnskap 2014 Vedtatt budsjett 2015 Justert budsjett 2015 0 0 0 0 Rådmannens forslag 2016 Ansvar Ansvarsområde 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 62092 PROSJEKTLEDER NYANLEGG 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 63000 FORVALTNING 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 63010 KART, OPPMÅLING 529 679 771 000 873 000 356 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 2 656 186 -733 014 1 833 000 -357 000 1 892 000 -357 000 2 634 000 -1 007 000 63020 REGULERING 1 923 172 1 476 000 1 535 000 1 627 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 3 171 532 -2 391 802 3 074 000 -1 773 000 3 130 000 -1 773 000 3 012 000 -1 773 000 63030 BYGGESAK 779 730 1 301 000 1 357 000 1 239 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 2 197 874 -258 941 1 936 000 -65 000 1 992 000 -65 000 1 943 000 -65 000 63040 LANDBRUK 1 938 933 1 871 000 1 927 000 1 878 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 973 797 -234 285 694 000 -72 000 694 000 -72 000 822 000 -72 000 63050 VILT, FISK 739 512 622 000 622 000 750 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 9 251 626 -1 844 346 9 402 000 -2 253 000 9 402 000 -2 253 000 9 595 000 -2 253 000 65000 BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN OG FEIERVESEN 7 407 281 7 149 000 7 149 000 7 342 000 493 596 -74 833 0 0 418 763 0 0 0 0 0 866 000 -5 000 897 000 -5 000 908 000 -5 000 0 861 000 892 000 903 000 2 764 877 -2 235 198 2 052 000 -1 281 000 2 154 000 -1 281 000 2 046 000 -1 690 000 Ramme Teknisk 56 368 560 52 804 000 54 435 000 53 570 000 2 Sum Inntekter -256 510 693 -271 500 000 -271 500 000 -290 517 000 80000 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -256 510 693 -271 500 000 -271 500 000 -290 517 000 2 Sum Inntekter -289 079 196 -292 161 000 -292 161 000 -302 822 000 80010 STATLIG RAMMETILSKUDD -289 079 196 -292 161 000 -292 161 000 -302 822 000 2 Sum Inntekter 80020 INVESTERINGSKOMPENSASJON 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 80030 1 2 -2 988 388 -3 600 000 -3 600 000 -3 600 000 -2 988 388 -3 600 000 -3 600 000 -3 600 000 50 625 -9 875 300 0 -5 650 000 0 -5 650 000 0 -11 200 000 STATSTILSKUDD FLYKTNINGER -9 824 675 -5 650 000 -5 650 000 -11 200 000 Sum Utgifter Sum Inntekter 51 570 138 -14 778 893 49 600 000 -8 500 000 49 600 000 -8 500 000 53 200 000 -7 000 000 85000 EGNE LÅN/INNSKUDD 36 791 245 41 100 000 41 100 000 46 200 000 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 1 373 764 -1 108 781 800 000 -800 000 800 000 -800 000 800 000 -800 000 85010 FORMIDLINGSLÅN 0 2 Sum Inntekter 85060 DISP. AV TIDLIGERE ÅRS NETTO DRIFTSRES. 1 Sum Utgifter 85070 FOND 1 2 Sum Utgifter Sum Inntekter 89990 NANNESTAD KOMMUNE Ramme Nannestad kommune, generelt Totalt 264 983 0 0 -22 132 924 0 0 0 -22 132 924 0 0 0 57 694 0 0 0 57 694 0 0 0 34 244 617 -34 931 412 32 813 000 -29 116 000 35 436 000 -31 963 000 48 943 000 -30 275 000 -686 795 3 697 000 3 473 000 18 668 000 -544 108 748 -528 114 000 -528 338 000 -543 271 000 0 0 0 0 83 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 6. Økonomisk oversikt - Investering Regnskap Økonomisk oversikt - Investering INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i kommunens tj. prod. Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tj. prod. Overføringer (tilsk. Kirkelig Fellesråd) Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter FINANSUTGIFTER Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler (KLP egenkap.tilsk.) Dekning av tidligere års udekket Avsetninger til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond Avsetninger til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov FINANSUTGIFTER Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Bruk av tidligere års udisponert Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket / udisponert Kontroll udekket / udisponert Kontroll (skal være 0) Just budsjett Oppr budsj 2014 2015 Budsjett 2015 2016 -4 064 -6 784 -3 536 -54 -37 -14 475 Økonomiplan 2017 2018 2019 -13 000 -1 900 -5 000 -5 000 -10 200 -46 760 -53 000 -5 500 -5 000 -11 200 -6 900 -5 000 -23 200 -99 760 -10 500 -11 200 45 393 40 13 267 130 859 41 124 55 500 237 300 29 000 59 500 1 514 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 60 034 132 373 42 124 56 500 238 300 30 000 60 500 3 065 15 974 1 307 335 15 000 1 000 15 000 1 000 12 000 1 000 12 000 1 000 12 000 1 000 12 000 1 000 21 859 16 000 16 000 13 000 13 000 13 000 13 000 67 418 141 473 53 124 46 300 151 540 32 500 62 300 -56 365 -4 243 -138 873 -48 624 -40 300 -143 440 -24 400 -54 200 -1 000 -5 655 -1 000 -1 600 -2 900 -1 600 -6 000 -8 100 -8 100 -8 100 -67 418 -141 473 -53 124 -46 300 -151 540 -32 500 -62 300 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 335 1 178 -155 84 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 7. Budsjettskjema 2A Investering Budsjettskjema 2A - investering (1000 kr) Regnskap Just budsjett 2015 2014 Oppr budsj Budsjett 2015 2016 Økonomiplan 2017 2018 2019 FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov 60 034 17 280 3 065 1 513 81 893 132 373 16 000 42 124 16 000 56 500 13 000 238 300 13 000 30 000 13 000 60 500 13 000 148 373 58 124 69 500 251 300 43 000 73 500 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Kompensasjon for merverdiavgift Andre inntekter Sum ekstern finansiering -56 365 -4 064 -3 590 -4 243 -6 784 -37 -75 083 -138 873 -48 624 -40 300 -13 000 -143 440 -24 400 -54 200 -5 000 -5 000 -53 000 -5 000 -10 200 -46 760 -5 500 -11 200 -145 773 -53 624 -63 500 -243 200 -34 900 -65 400 Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering -1 000 -5 810 -81 893 -1 000 -1 600 -148 373 -2 900 -1 600 -58 124 -6 000 -8 100 -8 100 -8 100 -69 500 -251 300 -43 000 -73 500 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2017 2 000 000 127 800 000 100 000 000 1 000 000 7 500 000 1 000 000 239 300 000 Økonomiplan 2018 2 000 000 20 000 000 1 000 000 6 000 000 2 000 000 31 000 000 2019 52 000 000 1 000 000 7 500 000 1 000 000 61 500 000 FINANSIERING Finansiert slik: Udekket/udisponert Art 580 og 980 Kontrollsum (skal være 0) -1 900 Vedlegg 8. Budsjettskjema 2B Investering Tabellen nedenfor viser investeringer innenfor de forskjellige tjenesteområdene: Budsjettskjema 2B - investering Sentraladministrasjonen Oppvekst og kultur Helse og omsorg Trossamfunn Teknisk u/VAR VAR selvkost Nannestad generelt Sum Regnskap Just budsjett 2014 2015 4 517 059 7 231 000 3 640 046 19 100 000 21 178 747 755 063 1 514 000 14 593 229 31 406 000 11 535 108 73 122 000 1 896 567 1 000 000 58 115 819 133 373 000 Oppr budsjett 500 000 4 000 000 1 000 000 3 000 000 33 624 000 1 000 000 43 124 000 Budsjett 2016 2 000 000 28 000 000 17 000 000 1 000 000 7 500 000 2 000 000 57 500 000 85 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 9. Kommentarer til øvrige investeringer Tabellen under viser avsetninger til øvrige investeringsprosjekter i økonomiplanperioden, samt en kort kommentar til hvert enkelt prosjekt. Prosjekt IKT-investeringer Svømmebasseng Preståsen skole ENØK-tiltak i kommunale bygg Bygningsutvikling/ HMS Utskiftning av maskiner og biler Investeringstilskudd Nannestad kirkelige fellesråd Kommunal vei Trafikksikringstiltak Sum 2016 1 000 000 2017 1 000 000 2018 1 000 000 2019 1 000 000 5 000 000 ØP 2016-2019 4 000 000 5 000 000 1 000 000 1 000 000 500 000 2 000 000 2 000 000 3 000 000 1 000 000 2 500 000 3 000 000 1 000 000 10 000 000 2 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 4 000 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 2 500 000 10 000 000 2 000 000 2 000 000 15 500 000 9 500 000 9 000 000 2 000 000 6 000 000 9 500 000 43 500 000 IKT-investeringer Plan for utskifting og oppgradering av IKT-utstyr i Nannestad ble vedtatt i k-sak 38/11, IKT-utskiftningsplan for Nannestad kommune. Planen ble vedtatt for en 5-års periode (2011-2015). Midler til dekning av felles, planlagte IT-innkjøp har blitt innarbeidet ved rullering av økonomiplanene i perioden. Det vises til egen IKTplan for skolene, vedtatt i k-sak 61/06. Som tidligere vil det bli lagt til grunn at denne type innkjøp i sum skal inngå som et hele og at dette derfor er å betrakte som en investering. Enkeltvise innkjøp som ikke inngår i ny IKT-plan må dekkes over driften av den enkelte virksomhet. Kostnadene ved all felles programvare (levert via DGI) dekkes over driften og faktureres fra DGI iht. kostnadsmodell godkjent i k-sak 69/10. I økonomiplanperioden avsettes det 4 mill. kroner. Svømmebasseng Preståsen skole Total kostnadsramme er ikke klarlagt. Administrasjonen foreslår en samlet bevilgning på 5 mill. kroner i 2016. Energiøkonomiseringstiltak i kommunale bygg ENØK prosjektet består av å gjennomføre energitiltak i kommunale bygg med sikte på å redusere energiforbruket. Prosjektet har en foreslått investeringsramme på 1 mill. kroner for 2016. Bygningsutvikling/HMS I tråd med tidligere omstillingsprosjekt i 2002-2003 ble det foreslått å avsette 2 mill. kroner i året til bygningsutvikling/HMS/ekstraordinært vedlikehold. Bakgrunnen for dette er at dagens driftsnivå ikke oppfyller nivået til verdibevarende vedlikehold. Det er en kjent problemstilling at driftsnivået på bygningsvedlikehold i kommunene er for lavt, slik at det til slutt må bevilges midler til nybygg. I økonomiplanperioden avsettes det 10 mill. kroner. 86 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Utskiftning av biler og maskiner Administrasjonen foreslår å sette av 1 mill. kroner annet hvert år til utskiftning av biler og maskiner i perioden fram mot 2019, første gang i 2016. Investeringstilskudd til Nannestad kirkelige fellesråd Administrasjonen foreslår å videreføre årlig avsetning på 1 mill. kroner i planperioden. Det vises for øvrig til vedlagte investeringsbudsjett fra Nannestad kirkelige fellesråd (vedlegg 1). Kommunale veger I utkastet til hovedplan for veg er i hovedsak vårt vegnett karakterisert som god, men mange veger og delstrekninger er likevel for dårlig. Kommunen har ikke avsatt midler til reasfaltering siden 1998 og vi har store utfordringer knyttet til overvannshåndtering. I henhold til egen rapport bør det settes av minimum 2,5 mill. kroner årlig i en 10-årsperiode til investeringer og driftsbudsjettet bør styrkes i størrelsesorden 1 mill. kroner årlig. Etter ca. 10 år kan investeringene reduseres noe. Tallene refererer seg til dagens nivå og prisstigning er ikke beregnet. For å kunne asfaltere våre grusveger (ca. 10 km eksklusiv Nordåsvegen) etter oppgradering, er kostnadene anslått til ca. 10 mill. kroner. Dette er en strategi som vil kunne ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Hvis dette ikke gjennomføres vil tilstanden totalt sett på vegnettet bli redusert. Alternativet er at vegnettet gjennomgås med tanke på nedklassifisering. Objektive kriterier knyttet til årsdøgntrafikk, kollektivruter og videre utvikling av samleveger er eksempler på slike. I økonomiplanperioden er det avsatt 2,5 mill. kroner årlig. Trafikksikringstiltak Det er noe usikkerhet knyttet til fremtidig finansiering av utbygging av gang- og sykkelvegnettet. Som utgangspunkt skal alle nye boliger i Nannestad kommune ha trafikksikker skoleveg ved etablering. Deler av kostnadene vil derfor dekkes av utbyggingsprosjekter. Trafikksikkerhetstiltak for eksisterende bebyggelse kan det søkes om midler fra Aksjon skoleveg. Vi har ansatt en egen planrådgiver med trafikksikkerhet som hovedarbeidsoppgave og hun begynte 1. september 2015. Administrasjonen er nå i dialog med fylkeskommunen og Statens vegvesen i forhold til varslet utbygging av gang- og sykkelveger. Det er noen av våre prosjekter i vår trafikksikkerhetsplan (k-sak 23/12) som foreløpige ikke er med i planporteføljen til Statens vegvesen og det er behov for å avklare videre finansiering her. Hovedprioriteringen inn mot 2016 er å etablere dialog med regionale myndigheter, planlegge rullering av trafikksikkerhetsplanen og sikre at innmeldte behov vurderes ved rullering av handlingsplanen. Vi har ambisjon om å søke om nye tiltak i 2016 fra Aksjon skoleveg og videreføre tidligere innmeldte tiltak. Midler fra Aksjon skoleveg skal brukes på mindre tiltak. Kommunen må planlegge og fullfinansiere tiltakene, hvor andelen medfinansiering er på opp mot 80 %. Det er derfor viktig at kommunen avsetter midler til trafikksikkerhet slik at mindre tiltak blir ivaretatt og vi utløser en god finansieringsordning. Samlet bevilgning er på 6 mill. kroner. Videreformidling av husbankmidler – startlån Administrasjonen foreslår å låne inn fra Husbanken inntil 12 mill. kroner pr år til ordningen. Dette er samme ramme som vedtatt for 2015. Lånerammen inngår ikke i tabelloversikten for investeringer da denne er å anse som selvfinansierende. 87 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Avløp Avløp er et selvkostområde og investeringer dekkes av gebyrinntekter. Handlingsplan for avløp viser til et totalt behov for investeringer på 123 mill. kroner i perioden 2012 til 2016. Investeringene i hovedplanen for avløp inkluderer ikke investeringer for tiltak knyttet til Hurdalsvassdraget. I økonomiplanperioden er det fra selvkostområdet for avløp foreslått følgende investeringer: Investeringer Avløp 2016 2017 2018 ØP 2016-2019 2019 6122 KLOAKKERING MORUD SKOLE 6124 KLOAKKERING SOLHEIM 5 000 000 5 000 000 6125 KLOAKKERING ELTONÅSEN - LANGERUD ETAPPE II 6126 KLOAKKERING ELTONÅSEN - LANGERUD ETAPPE III 2 000 000 31 500 000 33 500 000 6128 KLOAKKERING RØTNESLIA - 6131 KLOAKKERING KROKFOSSVEGEN - 6132 DIV. HOVEDPLANPROSJEKTER AVLØP Sum 7 000 000 31 500 000 - - 38 500 000 Det er en forholdsvis høy andel ubrukte lånemidler knyttet til investeringene i VAR. Dette skyldes forsinkelser. Dette medfører at investeringene i 2016 vil bli finansiert gjennom rebudsjetteringer av ubrukte lånemidler. Egen sak om rebudsjetteringer vil bli fremmet tidlig i 2016. Dersom prognosene er feil, og aktiviteten endres i forhold til forutsetningen i prognosen, så vil det kunne bli endringer i rebudsjetteringens størrelse. Sanering av om lag 1.300 private avløpsanlegg medfører en stor arbeidsbelastning for kommunen de nærmeste årene. Det største prosjektet er kloakkering av Eltonåsen-Langerud som er delt i 3 etapper. Etappe I er avsluttet og anlegget er i drift. Etappe II, som er det største prosjektet, er i gang og forventes avsluttet i 2015. For tiden pågår det prosjektering og anbudsarbeid for etappe III. Mer informasjon om avløp, jfr. det som står skrevet under punkt 12.1 Kommunal drift. Vann Nannestad kommune overtok Nannestad vannverk AS 1. oktober 2012. Arbeid i forbindelse med investeringsplan/hovedplan for vann vil danne grunnlaget for videre investeringer/saneringer. Vann er et selvkostområde. Det er ikke foreslått noen investeringer i 2016. Alle bilder: Kai Krog Halse 88 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Vedlegg 10. Virksomhetenes viktigste driftsbehov Samlet i ØP-perioden: Oversikt over områdenes viktigste driftsbehov og forslag til innsparing Id 1 Virksomhet Sentrale politiske organer Konto Personal og organisasjon Funk Beskrivelse 32 985 500 33 326 500 20 158 000 23 510 000 2016 2017 2018 2019 45 000 30 000 30 000 30 000 100 000 100 000 100 000 200 000 200 000 200 000 200 000 120 000 120 000 120 000 120 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 200 000 200 000 200 000 200 000 350 000 350 000 350 000 350 000 250 000 250 000 250 000 250 000 50 000 50 000 100 000 300 000 300 000 300 000 300 000 500 000 500 000 500 000 11002 10000 1001 Lekdommersystem 14900 10000 1002 Folkevalgtopplæring 200 000 10* 10000 Økning fra 20 % til 40 % som varaordfører 200 000 10000 Sandsnesseter grendelag, søkn om tilsk. til tak 100 000 12010 1201 Informasjonsarbeid i NK 11410 2 Ansv. 10301 11950 10100 10100 12072 1205 12073 1807 12075 2440 12075 2440 Oppfølging av tilsyn arkiv. For å lukke avvikene må vi ha inn prosjektmedarbeider Endring av tilkn. til opplæringskontor/ring Øke saksbehandlerstilling fra 80 % til 100 % grunnet behov for økte stillinger, sett i lys av konsulentinnkjøp 2240. Økning av ressurser pga mange saker/vedvarende økning 109 980 000 90 000 750 000 Økt behov for hjemmebaserte tiltak. Forebyggende tjeneste har ikke kapasitet til å dekke opp for stort behov. Saker er mer komplekse og krever evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammet. Dette avhenger av klientstrøm og type sak. 12700 12075 2510 Økt behov for ettervernstjenester, tilskudd til husleie/livsopphold for aldersgruppen 18-23 år. Dette avhenger av klientstrøm og type sak. 3 Barnevern 13700 12075 2510 12700 12075 2520 13700 12075 2520 12075 12080 4 NAV 12080 2830 Økt behov for ettervernstjenester, samt flere plasseringer som vedvarer ut fra behovsvurderinger Behov for støtte/tilsyn under samvær. Dette avhenger av klientstrøm og type sak. Økt behov for ettervernstjenester, samt flere plasseringer/tiltak som vedvarer ut fra behovsvurderinger. Behov for støtte/tilsyn under samvær. Dette avhenger av klientstrøm og type sak. God evalueringspraksis, og rask gjennomstrømming av saker til andre aktuelle etater vil kunne påvirke tallene kraftig. En omsorsovertakelse/adopsjon som ikke er kjent vil slå kraftig i budsjett. NY Giv prosjekt. Videreføring av veiledere på videregående. Spleiselag med fylket Samle Husbankens virkemidler til NAV, totalt 100% stiling. Hansson/servicetorget. Vurdere en refusjon for kommunal stilling som løser statlige arb.oppgaver p.t. Aktivitetsplikten for sosialklienter. Noe drift og miljøarbeider for organisering. Først praksisplass, deretter lønnstilskudd og eventuell ansettelse. Sjekk statlige overføringer? Denne stillingen kombineres eventuelt med økt bosetting, IMDI 12080 2420 89 NANNESTAD KOMMUNE Id Virksomhet 5 Samhandling og forebyggende 6 5 Kommuneoverlege Samhandling og forb. 7 PPT 7 PPT Konto Ansv. Funk 10100 12091 2320 10100 12073 11900 13701 13505 13500 17002 12091 12091 12092 12092 12092 12092 12092 10100 12093 2336 2320 2320 2411 2411 2411 2423 2411 Beskrivelse For lav jordmordekning, bør økes med 40%. Overførte oppgaver fra sykehusene. For lav helsesøsterdekn, bør økes med 100% Tolketjenester Husleie turnuslege Fastlegetilskudd Interkommunal legevakt Krisesenter Mindreinntekt Helfo Nannestad har ikke kommunepsykolog. Mottatt tilskudd, manglende egenandel 10100 13500 13505 8 Preståsen skole Nannestad ungdomsskole 9 10 10 Barnehage felles Kultur Kultur 2016 2017 2018 2019 240 000 240 000 240 000 240 000 600 000 30 000 216 000 200 000 400 000 350 000 400 000 600 000 30 000 216 000 200 000 400 000 350 000 400 000 600 000 30 000 216 000 200 000 400 000 350 000 400 000 600 000 35 000 216 000 200 000 400 000 350 000 400 000 150 000 200 000 400 000 -124 000 -127 000 -130 000 -134 000 311 000 320 000 320 000 320 000 1 082 000 900 000 900 000 800 000 800 000 900 000 1 000 000 1 100 000 282 000 300 000 300 000 300 000 455 000 200 000 455 000 200 000 455 000 200 000 455 000 200 000 400 000 320 000 400 000 320 000 400 000 320 000 400 000 320 000 600 000 600 000 600 000 600 000 Åpent småbarnstreff er ikke en lovpålagt oppgave, og kan kuttes hvis nødvendig. All annen virksomhet innen 20010 er lovpålagt og kan ikke kuttes. Våre drifts- og lønnsbudsjett er marginale og gir ingen reelle besparingsmuligheter. 20010 2315 Skole felles Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 20010 2116 Økt ress.spes.ped.b.h., 40% 20100 2020 Økning av fosterplasserte barn i andre kommuner, lite påvirkbart fra skoleadm. 20100 2130 Grunnskole for voksne, (hovedvekt innvandrere, ikke påvirkbart, vil øke) 11711 20100 2230 11711 11050 20100 20100 10101 11051 20100 20100 10100 20120 2022 Skyss, flere elever på private skoler, ikke påvirkbart Økt antall skysselever, samt takst økning. Ikke påvirkbart Dataprogrammer, utstyr og lisenser Elever med særskilte behov som kommer i løpet av året Fornyelse lærebøker og læremidler Flyktning(er) med store særskilte behov Preståsen Sikre lærertetthet NUS når statstilskudd evt faller bort 10100 20150 2025 1 300 000 3 000 000 3 000 000 11051 20150 Fornye lærebøker, ett fag pr år 200 000 200 000 200 000 200 000 13702 20500 2019 PBL får medhold klage nr 2 på tilskudd? 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 250 000 250 000 250 000 250 000 13702 20500 2019 17501 20500 2010 10100 20500 2010 Økt tilskudd priv.b.h pga refusjoner redusert foreldrebet. Færre gjestebarn private barnehager inntektstap Styrke stabsfunksjoner barnehage 750 000 750 000 750 000 750 000 140 000 140 000 140 000 140 000 70 000 70 000 70 000 70 000 10301 20500 12002 20500 Lønn ungdomsskoleelever i bhg.prosjekt likestilling Utskifting av inventar barnehagene 12002 20500 4 hev/senke stellebord til barnehagene 100 000 60 000 30 000 10100 20500 Styrke adm og led b.h. / Ass. Styrer 780 000 1 170 000 1 560 000 1 560 000 14700 20500 2119 Øverføringer til andre 10100 20700 1903 Kulturkonsulent idr. og fril.liv 80% 431 000 442 000 453 000 10100 20700 1903 Kulturhuskonsulent/arr.ansv 40% 240 000 240 000 240 000 14700 20700 Redusere støtte lag og foreninger -20 000 -20 000 -20 000 -20 000 20700 Redusere driftsnivå kulturskolen -200 000 -200 000 -200 000 -200 000 20700 Fjerne lørdagsåpent i biblioteket -250 000 -250 000 -250 000 -250 000 1 151 000 420 000 90 NANNESTAD KOMMUNE Id Virksomhet Konto Ansv. 10100 31010 2548 10210 10210 10100 11 Støttetjenester for voksne Funk 31010 2548 31012 2538 31012 2538 10100 31012 2538 10100 31012 2538 10500 31020 2342 10100 31020 2342 12703 10500 31030 2413 31040 2545 Beskrivelse Fagansvarlig ut av turnus, over til enhetsledere behov for 20 % helgestilling Underbudsjettert i forhold til lønnskostnader ved 5 og 6 ukers ferieavvikling for 36 ansatte ved Myrstad bokollektiv = 1 072 000. Budsjett 182 000 i 2015. Underbudsjettert i forhold til lønnskostnader ved 5 ukers ferieavvikling for 28 ansatte = 868 000. Budsjett 300 000 i 2015. Fagansvarlig ut av turnus, over til enhetsledere, behov for 20 % helgestilling Behov for hvilende nattevakt pga. sikkerheten, medfører økte lønnskostnader 1,18 årsverk (381 900 m/arbeidgiver + pensjon) Økt avlastning (lovpålagt) til hjemmeboende brukere økte lønnskostnader 1,5 årsverk (381 900 m/arbeidsgiver + pensjon) Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 2016 2017 2018 2019 80 000 80 000 80 000 106 000 890 000 568 000 106 000 440 000 795 000 Lønnskrav fra brukere ved KAN, samme lønn som de har på ØRI 2 nye brukere ved KAN som medfører økte lønnskostnader 1,22 årsverk (381 900 m/arbeidsgiver + pensjon) 80 000 647 000 Det er behov for budsjett for tolketjenester Økt kjøp av avlastningstilbud (lovpålagt) til hjemmeboende barn/ungdom m/ ADHD 743 000. Budsjett 197 000 i 2015. 16 000 546 000 Underbudsjettert i forhold til lønnskostnader ved 5 ukers ferieavvikling for 46 ansatte ved boveiledertjenesten = 1 700 000. Budsjett 500 000 i 2015. 10210 10100 13700 10210 12 31050 2544 32000 32000 Forventet merforbruk styrbare vikarer pga ferieavvikling, rettighetspermisjoner m.m. 675 000 675 000 675 000 675 000 32000 Høyt sykefravær, ansvar 32010, ressursbrukere . Øke grunnbemanningen. 450 000 450 000 450 000 450 000 300 000 300 000 300 000 300 000 200 000 200 000 200 000 200 000 31050 2544 31050 2544 Nannestad sykehjem 12002 12002 1 200 000 Behov for omgjøring hvilende nattevakt til våken, registrerer mye utrykkning på natt (kostnad til våken 79 % stilling (381 900 m/arbeidsgiver + pensjon) Prisøkning 3,3 % plass i Son Redusert oppholdsbetaling 32000 2534 32000 2534 Øke med 0,5 sykepleierstilling for å legge til rette for hospitering/kompetanseutvikling. Sykepleierne får hospitere på Ahus i 50 % over 3 måneder hver, fire hvert år. Opprette 30 % stilling til fagutviklings- / undervisningsssykepleier. Tiltak for å rekruttere for å beholde kompetanse. 424 000 106 000 700 000 91 NANNESTAD KOMMUNE Id 13 Virksomhet Servicefunksjoner Konto Ansv. 11000 32030 2531 Kontormateriell er fordelt på enhetene, men det er ikke overført midler. 5 000 5 000 5 000 5 000 11002 32030 2531 Lisens for kjøkkenprogram, AIVO. 20 000 20 000 20 000 20 000 12101 32030 2531 Leie av bil for transport matombringing 50 000 50 000 50 000 50 000 12203 32030 2531 Leie av bankterminaler, kantiner 15 000 15 000 15 000 15 000 12700 32030 2531 25 000 25 000 25 000 25 000 12202 32030 2531 Konsulenttjenester (HACCP) og prøveuttak Eurofins Leasing av maskiner 30 000 30 000 30 000 0 10200 32030 2614 Vikarer 175 000 175 000 175 000 175 000 12202 32030 2614 Leasing av maskiner 12 500 12 500 0 0 12400 32030 2532 12602 32030 2532 10100 10100 10100 10100 14 Hjemmebaserte tjenester Funk 34010 2412 34010 2412 34020 2341 34030 2542 Beskrivelse Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Ikke budsjettert med vedlikehold for maskinparken Vask av tekstiler Ergoterapeut for å dekke opp for stor økning i arbeidsmengde, samt rekruttere og beholde og økning i hverdagsrehabilitering, i tråd med Omsorgsplan (50 % i 2016, 1 årsverk i 2019) Fysioterapeut for å styrke rehabilitering og hverdagsrehabilitering i tråd med Omsorgsplan (50 % i 2016, 1 årsverk i 2019) 2016 2019 20 000 20 000 20 000 20 000 150 000 150 000 150 000 350 000 650 000 300 000 650 000 3 900 000 540 000 34030 2542 Trengs kun for å dekke opp grunnbemanningen i turnus (2.6 årsverk i 2016) 1 560 000 10100 34030 2542 Styrking av hjemmesykepleien i tråd med Omsorgsplan (1 årsverk fra 2016-2018, 4 årsverk i 2019) 600 000 11701 34030 2543 Økt drift av leiebiler 100 000 10109 34030 2542 Økt andre fast godtgjøringer 200 000 10100 2018 150 000 Dagaktivitetstilbud 25 plasser Gråbeinstigen (6.5 årsverk i 2017) Trengs kun for å dekke opp helger i grunnturnus (må deles i småstillinger) (0.9 årsverk i 2016) 2017 600 000 600 000 2 600 000 Bemanning i omsorgsbolig Gråbeinstigen 2 ansatte i hver etasje på dagtid, 2 ansatte på kveld demente, 1 ansatt kveld de andre etasjene, 1 på natt demente. (18.5 årsverk i 2017) 10100 34030 2542 11 100 000 Tiltak i pasientens eget hjem, tilsetting av egne ansatte og kjøp av bemanningsbyrå (6.5 årsverk i 2016) 10100 34030 2542 6 000 000 Ikke prioritert! Helt, eller delvis, lagt inn i budsjett, se egen tabell i ØP Må ses i sammenheng med risikomidler avsatt på fellesområdet 92 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Vedlegg 11. Andre planer som gir økonomiske føringer A. Omsorgsplan 2014-2026 Ny omsorgsplan ble vedtatt av kommunestyret den 13.05.2014 med følgende vedtak: 1. Omsorgsplan 2014-2026 vedtas. (31 av 31 stemmer) 2. Omsorgsplanens forslag til prioriterte satsingsområder for 2015 og framover, innarbeides i en egen handlingsplan som behandles samtidig med budsjett 2015 og økonomiplanen. Handlingsplanen rulleres hvert år i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplanen. (18 av 31 stemmer) 3. Samarbeidet med andre ØRU-kommuner, knyttet til samhandlingsreformen, videreføres med sikte på å etablere felles tilbud for utvalgte bruker- og pasientgrupper. (31 av 31 stemmer) 4. 20 nye omsorgsboliger etableres i 2016. Disse samlokaliseres med ny base for hjemmetjenesten og dagsenter. (31 av 31 stemmer) 5. Frigjorte arealer ved bo- og servicesenteret omdisponeres til sykehjemsplasser/forsterket korttidsenhet så snart som mulig. I forbindelse med omdisponeringen sees det på muligheten til å redusere bruk av dobbeltrom ved Nannestad sykehjem. (18 av 31 stemmer) 6. Kommunestyret bemerker seg sektorens økte satsning på forebygging, rehabilitering/habilitering – herunder Hverdagsrehabilitering. Prosjekt hverdagsrehabilitering forutsettes implementert som arbeidsform i hele sektoren og foreløpig plan for dette legges frem som sak for Bistand- og omsorgsutvalgets møte 3. juni 2014. (31 av 31 stemmer) 7. Evaluering av prosjekt hverdagsrehabilitering legges frem som egen sak i Bistand- og omsorgsutvalgsmøte 4. november 2014. I tillegg til evalueringen, skal saken inneholde status på implementeringen og vurdering av videre arbeid. (31 av 31 stemmer) 8. Når bemanningen skal økes som forventet i omsorgsplanen bør det tilstrebes å oppnå målsetningen om at alle ansatte i Nannestad kommune som ønsker hele stillinger, skal få det. Ved utlysning av nye stillinger skal disse først tilbys ansatte som ufrivillig har deltidsstillinger, dernest utlyses resterende stillingshjemler så langt det er mulig som 100 % stillinger. For å dekke opp behovet for tjenester i turnusene på kveld, natt og i helger bør det tilstrebes å øke grunnbemanningen framfor å utlyse deltidsstillinger. (21 av 31 stemmer) Oppfølging: Det ble i september (k-sak 15/67) vedtatt å fortsette planarbeidet i forhold til å bygge 30 omsorgsboliger og ett dagaktivitetssenter for demente. Sak om byggets endelige utforming og innhold vil bli fremmet til kommunestyret på et senere tidspunkt. Evaluering av hverdagsrehabilitering er utført, og det er gitt en politisk orientering om evalueringen til kommunestyret i k-sak 14/96. Omsorgsplanen blir fulgt opp i forbindelse med innspill til budsjett, hvor handlingsplanen følges med hensyn til behov for økning av stillinger. I forhold til punkt 8, er det krevende å øke grunnbemanningen med stillinger i 100 %, for å få dekket bemanningen på helg. Det ser vi pr. i dag at det ikke er ressurser til innenfor budsjettrammen til den enkelte virksomhet. Løsningen foreløpig er at det i stedet leies inn ekstravakter for å få dekket helgene. Omsorgsplanen vil bli rullert i 2016. 93 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 B. Strategiplan for mer og bedre læring Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017: Tilstandsrapport for grunnskolen i Nannestad 2011/2012 ble behandlet i kommunestyret 30.10.12. Tilstandsrapporten viste at elevene i Nannestad scorer dårligere enn landsgjennomsnitt på nasjonale prøver og at en for stor andel av elevene presterer på laveste mestringsnivå. Selv om resultatene sees i sammenheng med levekårsindeks og folkehelseprofil, har kommunen ambisjoner om at elevene våre skal oppnå bedre resultater. Politikerne vedtok på denne bakgrunn 30.10.12 at «Det utarbeides en 4-årig strategiplan med mål og tiltak for mer og bedre læring i skolen i Nannestad.» Kommunestyret vedtok i sammenheng med behandling av økonomiplanen følgende: «Kommunestyret ønsker at det i økonomiplanperioden satses på tiltak for ytterligere å styrke en god skole i Nannestad. En god skole er karakterisert av godt miljø, gode resultater, rask inngripen og lite frafall. Lærertetthet og adekvat PP-tjeneste er viktige redskaper for å oppnå dette. Lærertettheten i skolen økes derfor i 2013 tilsvarende en økt årslønnskostnad på kr 1 200 000,- (kostnad i 2013: kr 600 000,-). Beløpet forutsettes videreført i økonomiplanperioden. Posisjonen antar at styrkingen i første rekke bør komme i basisfagene i 1. – 4.trinn» «Strategiplan for mer og bedre læring, Nannestad kommune 2013 – 2017» ble vedtatt i Nannestad kommunestyre 17.09.2013. Planen med tilhørende handlingsprogram for det enkelte skoleår, er førende for utvikling, satsingsområder, ressursbruk og kompetanseheving i skolen i økonomiplanperioden. Strategiplanen med tilhørende handlingsprogram for det enkelte skoleår rulleres hvert år, sist september 2015. Analyse av årets tilstandsrapport, vurdering av gjennomførte tiltak, ny forskning om skoleledelse, samt kommunestyrets vedtak om gjennomgang av spesialundervisning sto sentralt i denne rulleringen. Mål for Nannestadskolen i perioden 2013 – 2017: Overordnet mål: Alle elever i Nannestadskolen opplever trivsel og mestring og lærer og utvikler seg best mulig ut fra sitt potensiale. Utviklingsmål 2013 – 2017: 1. Alle elever blir møtt av tydelige og kompetente lærere som har positive forventninger til hver enkelt elev, og som leder og støtter elevene i deres faglige og personlige utvikling. 2. Ledelse på alle nivå i Nannestadskolen bidrar til mer og bedre læring. Satsingsområder: Se oversikten til høyre Målbare indikatorer: Målbare indikatorer som skal brukes på alle skoler og i kommunen samlet: Fra elevundersøkelsen: - samlescoren på «trivsel» - score på delspørsmål i «støtte fra lærerne» - score på delspørsmål i «vurdering for læring» Fra nasjonale prøver: - andel elever på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i lesing og regning. 94 NANNESTAD KOMMUNE - Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 sammenligning av utvikling fra 5. – 8.trinn sammenligning av utvikling fra 8. – 9.trinn trender i resultater, sett over tid Grunnskolepoeng og eksamensresultater: - trender sett over tid Gjennomføringsgrad i videregående opplæring Andel elever som får spesialundervisning Ressursbruk: Strategiplanen gir først og fremst føringer for hvordan de ressurser som er tilgjengelig til enhver tid bør brukes. Ressurstilgang som sikrer lærertetthet vil være en sentral suksessfaktor for arbeidet med mer og bedre læring. Kommunens styrking av lærertetthet på 1. – 4. trinn og tilføringen av lærerstillinger til ungdomstrinnet fra nasjonalt hold er målrettede bidrag til dette. Strategiplanen fremhever også at det er ønskelig å styrke ressurser til læremidler og utstyr til tilpasset undervisning generelt og til satsingen på regning spesielt. Nannestad kommunestyre vedtok i sammenheng med økonomiplan desember 2012: «Oppvekst og kultur styrkes med kr 100 000,- til strategiplan for mer og bedre læring i skolen i Nannestad. Beløpet forutsettes videreført i økonomiplanperioden.» Kompetansetiltakene finansieres fremdeles i hovedsak av øremerkede statstilskudd fra fond. Kommunens egen ressursbruk bør når fondet er brukt opp mot slutten av fireårsperioden, økes til i størrelsesorden 350 000 pr år. C. Planstrategi for Nannestad kommune Kommunestyret gjorde i juni 2012 dette vedtak: Planstrategi for Nannestad kommune for 2012 – 2015, slik den framgår av høringsdokument datert 02.03.12 og planporteføljen, vedtas med følgende endringer: a. Revidering av kommuneplanen starter 2012. b. Arbeidet med kulturplan starter i første halvdel av 2013. c. Planene for henholdsvis Rus og alkoholpolitikk slås sammen, oppstart av revidering starter høsten 2012). d. Arbeidet med strategisk næringsplan starter høsten 2012. e. Innstillingsutvalgene er styringsgrupper for planer innenfor sine områder. Oppfølging: Oppstart av kulturplanarbeid ble utsatt i påvente av pågående utredningsarbeid for kulturområdet i Gjerdrum, Nannestad og Hurdal. Kulturplanarbeid ble igangsatt 2. tertial 2014. Planprogram er utarbeidet og lagt ut til høring av Oppvekst og kulturutvalget, og ble endelig fastsatt våren 2015. Ferdig plan utarbeides vår- høst 2016 og blir lagt ut på høring i løpet av høsten 2016. Oppstart av arbeidet med kommunedelplan for kulturminner ble gjort høst 2014, og forslag til planprogram ble lagt ut på høring i november 2014. Planprogrammet ble endelig fastsatt av kommunestyret 1. september 2015. Endelig plan vil bli vedtatt etter høring i løpet av våren 2016. Dette er et omfattende planarbeid som innebærer registreringer, sammenstillinger av eksisterende data og kvalitetssikring av skriftlige og muntlige kilder i tillegg til selve utformingen av planen. Kommunen har ønsket å løse oppgavene med egne ressurser og minst mulig bruk av eksterne konsulenter. Dette har gjort at arbeidet tar tid, men at sluttresultat og eieforhold blir bedre og at kommunen opparbeider seg egen kompetanse på området. 95 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 D. Kommuneplanen Kommuneplanen ble utarbeidet i løpet av 2013 og kommunestyre gjorde i sak PS 66/13 Sluttbehandling Rullering av kommuneplan for Nannestad 2013 – 2029 dette vedtak: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 11-15 gjør Nannestad kommune dette vedtak for Kommuneplan 2013-2029: a. Kommuneplanen vedtas - med unntak for områdene N40 og M1- som unntas rettsvirkning jfr. Pbl. §§ 11-15 og 11-16. b. Områdene N40 og M1 markeres som hvitt på kommuneplankartet (unntatt rettsvirkning). c. Områdene opprettholder planstatus fra eksisterende plan. d. Forslag til endrede bestemmelser for området N40 legges ut på høring i samsvar med prosesskravene i Plan- og bygningsloven, jfr. § 11-15, jfr. § 11-14 med påfølgende politisk behandling. e. Det iverksettes en påfølgende planprosess, inkludert mekling, for området M1i samsvar med prosesskravene i Plan- og bygningsloven, jfr. § 11-16 og §§ 5-4 til 5-6. 2. Med hjemmel i Markalovens § 6 sendes vedtatt Kommuneplan for Nannestad 2013-2029 til Miljøverndepartementet for stadfesting. Vedtakspunkt 1d er gjennomført og de endrede bestemmelser for N40 er lagt inn i kommuneplanens arealdel. Det er per dato ikke kommet fram til noen løsning for vedtakspunkt 1e og fylkesmannens innsigelse står derved ved lag. E. Strategisk næringsplan Nannestad kommune har utarbeidet en strategisk næringsplan i samarbeid med representanter fra lokalt næringsliv og Innovasjon Gardermoen. Kommunestyret gjorde dette vedtak 16.09.2014: 1. Strategisk næringsplan (oppdatert etter høringsrunden) 2014 – 2018 vedtas. 2. Handlingsprogram 2014 - 2015 vedtas. 3. Handlingsprogrammet rulleres, i nært samarbeid med Nannestad næringsråd, i januar 2016. Planen har disse fokusområder med tilhørende suksessfaktorer: 1. Samfunnsutvikling til beste for innbyggere og næringsliv a. Tilstrekkelige arealer avsatt til bolig, næring og offentlige formål b. Kontinuerlig dialog med næringslivet c. Optimal utnyttelse av sosial og teknisk infrastruktur d. Samarbeid mellom kommunen og aktører om utvikling og markedsføring av Nannestad e. Effektiv saksbehandling f. Økt innslag av sentrumsnære leiligheter 2. Sentrums- og tettstedsutvikling a. Barneskole og barnehage i alle våre tettsteder b. Dagligvaretilbud i samtlige tettsteder c. Økt innslag av leiligheter i Maura og Nannestad sentrum d. Bedret kollektivtilbud mot regionale sentra og hovedstaden e. Et variert næringsliv i våre tettsteder f. Attraktive tettsteder 3. Reiseliv og turisme a. Utvikling av merkevaren «Skibygda Nannestad» b. Godt omdømme for etablerte hoteller og serveringsbedrifter 96 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 c. Lokal og unik profil d. Lokal gründerkultur e. En etableringsvennlig kommune 4. Styrking av eksisterende næringsliv a. God dialog mellom kommunen og næringslivet b. Tilgang til næringsarealer som samsvarer med næringslivets behov c. Utdanning som er tilpasset næringslivets behov d. Utvikling av næringsklynger rundt etablert virksomhet e. Etablering av et gründermiljø / kontorfellesskap f. Relasjonsbygging g. Gründerkultur og samhandling h. Mulighet for alternativ bruk av landbruksbebyggelse 5. Kommunikasjonsårer og næringsområder a. E-16 får status som viktig stamvei Gävle – Bergen b. OSL utvider og utvikler vestområdet c. Flyplassrelaterte næringer etableres på næringsarealene i Moreppen d. Lokalt initiativ for utvikling av næringsarealer e. Samhandling med tyngre næringsaktører 6. Omdømmebygging og markedsføring a. Knytte kommunen til Gardermoen – uten støy b. Kunnskap om hvor sentralt beliggende kommunen er c. Definering og tydeliggjøring av våre fortrinn som bokommune d. Definering og tydeliggjøring av våre fortinn som næringskommune e. Ønske nye næringsaktører velkommen f. Stolthet for og tro på egen kommune g. De gode eksempler h. Strategisk markedsføringsskisse må være på plass i. Felles løft for markedsføring j. Et konsept for «merkevaren» Nannestad må være på plass k. Ett felles budskap fra alle aktører Handlingsprogrammet: I perioden 2014-2015 vil Nannestad kommune sette i verk disse tiltak for å realisere mål og strategier fra den strategiske næringsplanen: 1. Nannestad kommune vil løpende gå i positiv dialog med alle som ønsker å etablere næring i Nannestad. Sammen med næringsdrivende, innbyggere, grunneiere og utbyggere, gjennomføre en tettstedsanalyse for Nannestad sentrum med føringer for hvordan dagens sentrum skal få økt attraktivitet og bindes sammen med de nye sentrumsområdene nord for Teievegen. 2. I dialog med grunneiere og utbyggere, gjennomføre en analyse av eksisterende næringsarealer i Nannestad med sikte på om vi har tilstrekkelig med arealer på rett sted for ulike typer næring. Analysen vil legge grunnlag for en rullering av næringsformål i kommuneplanen. 3. I nært samarbeid med næringslivet, utrede muligheter for å etablere et senter for gründerbedrifter i kommunen. 4. Sammen med næringslivet og Nannestad videregående skole, utarbeide en felles profilering for Nannestad som bo- og næringslivskommune. Handlingsprogrammet rulleres i januar 2016. 97 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Vedlegg 12. Prisliste Ansvarsområde - Oppvekst og kultur Barnehage Pris 2015 kr Tjeneste Barnehagesats, pris pr. mnd *) Kostpenger, pris pr. mnd Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr 100 % 2 580 2,9 75 2 655 **) 2 655 **) 50 % 1 355 2,9 39 1 394 **) 1 394 **) 80 % - 100 % plass 290 2,8 8 298 298 70 % plass og mindre 145 2,8 4 149 149 200 5,0 10 210 210 Ekstradager i barnehage *) Ved deltidsplasser beregnes et tillegg på 5 % til deltidsprosenten. **) Det tas forbehold om vedtak i statsbudsjettet Skole og SFO Pris 2015 kr Tjeneste Skolefritidsordning , pris pr. måned Søskenmoderasjon Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr 100 % 2 897 2,7 79 2 976 2976 Delt plass 1 796 2,9 104 1 900 1900 Søskenmoderasjon 1/1 -868 2,8 -24 -892 -892 Søskenmoderasjon 1/2 -539 2,8 -15 -554 -554 Ekstra dag ifm skolens fravær Dagsats 130 57,7 75 205 205 Gebyr for sent henting For sent henting, pris pr. time 130 57,7 75 205 205 Kulturskole Pris 2015 kr Elevkontingent, pris pr sesong (halvt år) Individuell *) Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr 1 650 2,7 45 1 695 1 695 Gruppe 1 100 2,7 30 1 130 1 130 Talent 3 500 2,7 95 3 595 3 595 Voksne individuell 3 300 2,7 90 3 390 3 390 Voksne gruppe 2 200 2,7 60 2 260 2 260 *) Søskenmoderasjon til elever under 18 år: 10 % rabatt i elevkontingent pr. søsken Nannestad Idrettshall Pris 2015 Prisøkn Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr % kr ekskl mva kr mva kr Hallen leies kun ut til foreninger tilsluttet Norges Idrettsforbund som har kyndig trener/veileder til stede. Lørdag og søndag leies Nannestadhallen kun ut til berammede kamper og arrangement. Tjenester Leie av en bane med ett sett garderober Arrangement, 1 eller 2 baner Leie av klatrevegg Leie av styrkerom/spinning Mandag - Fredag Pris pr. time Lørdag - Søndag Pris pr. bane pr. døgn Leien inkluderer garderober, møterom og kiosk. Evt. bruk av fredag til rigging avtales spesielt. Mandag - Fredag Pris pr. time 155 2,6 4 159 159 1 550 2,7 42 1 592 1592 155 2,6 4 159 159 155 2,6 4 159 159 Bruk av klatrevegg krever at det er veileder med brattkort til stede. Mandag - Fredag Pris pr. time Nannestad kunstgressbane Pris 2015 kr Tjenester Leie av kunstgressbane, ved Nannestadhallen Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Mandag - Søndag 1/1 bane Pris pr. time 930 2,7 25 955 955 Mandag - Søndag 3/4 bane Pris pr. time 875 2,7 24 899 899 Mandag - Søndag 1/2 bane Pris pr. time 585 2,7 16 601 601 Mandag - Søndag 1/4 bane Pris pr. time 295 2,7 8 303 303 Maura-hallen Pris 2015 kr Tjenester Leie av Maura-hallen Alle dager Pris pr. time 155 Prisøkn % 2,6 Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr 4 159 159 98 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Lokaler festavdeling Nannestad Generelle bestemmelser Leie av lokaler - pris gjelder leie pr. time. Ved leie for et helt døgn eller for mer enn 10 timer/døgn = maks pris 10 timer. Depositum: 25 % av beregnet leie, dog ikke mindre enn kr 250. Kommunale arrangement for skoler, barnehager, kultur, politiske partier samt kommunale møter er gratis. Lokaler Kommersiell utleie/ Inntektsgivende arr. for Øvelse/ trening/ forberedelse Ikke inntektsgivende arr. privat utleie, kr lag og foreninger, kr lag og forening, kr for lag og foreninger, kr Storsal 347 279 69 139 Kommunestyresal 279 209 56 105 Black Box Andre tjenester 56 56 56 56 Kommersiell utleie/ Inntektsgivende arr. for Øvelse/ trening/ forberedelse Ikke inntektsgivende arr. privat utleie, kr lag og foreninger, kr lag og forening, kr for lag og foreninger, kr Leie av lyd og lysanlegg med eget personell 1 500 1 500 Oppsett av bord/stoler storsal 331 323 - 1 500 323 Renhold storsal 660 642 - 642 Renhold kommunestyresal 512 512 - 512 Renhold øvrige rom Leie av lyd og lys 323 323 - 323 Kontakt lyd- og lysansvarlig Ansvarsområde - Helse og omsorg Helse og omsorg Pris 2015 kr Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Tjenester Trygghetsalarm Pris pr. mnd 275 2,9 8 283 283 Nøkkelboks *) Pris pr. mnd 45 4,4 2 47 47 Utkjøring av mat Pris pr. gang 25 4,0 1 26 26 Middag Pris pr. porsjon 65 3,1 2 67 67 Dessert Pris pr. porsjon 25 4,0 1 26 26 Grøt Pris pr. porsjon 30 3,3 1 31 31 Dagsenter for eldre uten mat Pris pr. gang 155 3,2 5 160 160 Dagaktivitetstilbud for demente uten mat Pris pr. gang 155 3,2 5 160 160 Tillegg på dagsenterene med frokost/middag/dessert NY Pris pr. gang 95 0 98 98 Vask av klær i vaskeriet på sykehjemmet Pris pr. kg. 65 3,1 2 67 67 Vask av mopper Pris pr. gang 45 4,4 2 47 47 Vaktmesteroppdrag Pris pr. oppdrag 350 2,9 10 360 360 Innstallasjon av trygghetsalarm Pris pr. oppdrag 500 0 514 514 Praktisk bistand/hjemmehjelp Pris pr. time 350 2,9 10 360 360 *) Nøkkelboks blir fakturert hvert kvartal. Praktisk bistand/hjemmehjelp Folketrygdens grunnbeløp pr. 1.1.2016: kr. 90.068,Under 2 G Fra kr: Pris 2015 kr Til kr. Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr 0 180 136 Pris pr. mnd 186 *) *) Mellom 2 og 3 G 180 137 270 204 Pris pr. mnd 530 2,8 15 545 545 Under 2 G 270 205 360 272 Pris pr. mnd 1 000 2,8 28 1 028 1 028 Under 2 G 360 273 450 340 Pris pr. mnd 1 480 2,8 41 1 521 1 521 Under 2 G 450 341 Pris pr. mnd 2 050 2,7 56 2 106 2 106 *) Pris under 2G er statens satser. Ikke kjente på nåværende tidspunkt. 99 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Ansvarsområde - Teknisk Vann Pris 2015 kr Tjeneste Pris-endring % Pris-endring kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Nannestad kommunale vannverk Nannestad kommune, Tlf. 66 10 50 00 Bolig og fritidsboliger (pris pr. m2 BA) *) TilknytningsMaks beløp - Bolig og fritidsboliger gebyr Øvrig bebyggelse (pris pr. m2 BRA) *) Årsgebyr Fastgebyr (pr. boenhet) Forbruksgebyr pr. m3 Årlig leie av vannmåler Ulovlig hagevanning 120 - 0 120 150 20 000 - 0 20 000 25 000 120 - 0 120 150 1 000 - 0 1 000 1 250 10,9 - 0 10,90 13,63 250 - 0 250 313 1 000 - 0 1 000 1 250 350 - 0 350 438 1 200 - 0 1 200 1 500 900 - 0 900 1 125 500 - 0 500 625 900 - 0 900 1 125 900 0 Kontrollgebyr Tilleggsgebyr - Abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av vann/avløpsledning innen gitt Vurderes etter medgått tid frist. *) Ved a vregni ng etter a rea l s ti pul eres kl oa kkmengden ti l 2m3 pr. m2 beregnet a rea l (BA) for bol i gei endommer. Næri ngs ei endommer a vregnes etter må l t forbruk (va nnmå l er). 900 1 125 Manglende vannmåleravlesning Manglende installasjon av vannmåler Avlesning av vannmåler, pris pr. time (minimum 1 time) Tilleggsgebyr Bytting av skadet vannmåler Plombering, pris pr. time (minimum 1 time) Pris 2015 kr Tjeneste Pris-endring % Pris-endring kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Gimilvann BA Formann: Dagfinn Døhlen Regnskap: Leira regnskap, P.b. 2, 2022 Gjerdrum TilknytningsGrunnpris, pris pr. m2 BA gebyr Fast avgift inkl. leie av måler Årsavgift ved + avgift pr. m3 registrert mengde måler Separat leie av vannmåler Tlf. 924 78 624 Tlf. 979 98 567 Fast avgift, en boligenhet Årsgebyr etter stipulert Tillegg boenhet 2, 3, osv mengde Tillegg pr. person 135 - 0 135 169 1 600 - 0 1 600 2 000 5 - 0 5 6,3 250 - 0 250 313 1 350 - 0 1 350 1 688 500 - 0 500 625 250 - 0 250 313 *) Egne satser for gårdsdrift o.a. Pris 2015 kr Tjeneste Pris-endring % Pris-endring kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Hurdal kommunale vannverk Hurdal kommune, Tlf. 66 10 66 00 Tilknytningsgebyr pr. m2 BA Minimumsgebyr ved førstegangstilknytning 200 m2 88 - 0 88 110 17 600 - 0 17 600 22 000 1 250 1 000 - 0 1 000 Forbruksgebyr abonnementer med måler - pr. m3 16,6 - 0 16,6 20,75 Leie av vannmåler 89,8 - 0 89,8 112,25 Stipulert forbruk pr. m2 BA 33,3 - 0 33,3 41,63 Årsgebyr - abonnementsgebyr Avløp Pris 2015 kr Tjeneste Tilknytningsgebyr - Bolig og fritidsboliger (pris pr. m2 BA) *) Tilknytningsgebyr - Maks beløp - Bolig og fritidsboliger 365 Prisøkn % Prisøkn kr -9,9 40 000 Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr -36 329 411 0 40 000 50 000 - 365 -9,9 -36 329 411 2 000 -10,0 -200 1 800 2 250 Årsgebyr - Forbruksgebyr pr. m3 24,7 -10,0 -2,47 22,23 28 Årlig leie av vannmåler 250 -10,0 -25 225 281 Tilknytningsgebyr - Øvrig bebyggelse (pris pr. m2 BRA) *) Årsgebyr - Fastgebyr (pr. boenhet) 350 - 0 350 438 1 200 - 0 1 200 1 500 Tilleggsgebyr - Avlesning av vannmåler, pris pr. time (minimum 1 time) 900 - 0 900 1 125 Tilleggsgebyr - Bytting av skadet vannmåler 500 - 0 500 625 Tilleggsgebyr - Plombering, pris pr. time (minimum 1 time) 900 - 0 900 1 125 10 - 0 10 13 900 Vurderes etter medgått tid. 0 900 1 125 Tilleggsgebyr - Manglende vannmåleravlesning Tilleggsgebyr - Manglende installasjon av vannmåler Tilleggsgebyr - Sammensetning KOF, pris pr. m3 etter avtale Tilleggsgebyr - Kontrollgebyr Tilleggsgebyr - Abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av vann/avløpsledning innen gitt frist. *) Ved a vregni ng etter a rea l s ti pul eres kl oa kkmengden ti l 2m3 pr. m2 beregnet a rea l (BA) for bol i gei endommer. Næri ngs ei endommer a vregnes etter må l t forbruk (va nnmå l er). Pris 2015 kr Tilskudd for private anlegg: Maks kr Pris 2016 kr Maks kr Pris 2016 inkl Maks kr inkl mva, kr mva Avløp: 2/3 av kostnader over: 50 000 100 000 50 000 100 000 50 000 Vann: 2/3 av kostnader over: 50 000 60 000 50 000 60 000 50 000 100 000 60 000 Vann og avløp: 2/3 av kostnader over: 80 000 140 000 80 000 140 000 80 000 140 000 100 Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Septik Pris 2015 kr Tjeneste 1 270 -10,0 -127 1 143 850 -10,0 -85 765 956 Tømmevolum inntil 4 m3 960 -10,0 -96 864 1 080 90 -10,0 -9 81 101 Tømmevolum inntil 4 m3 640 -10,0 -64 576 720 60 -10,0 -6 54 68 800 -10,0 -80 720 900 1 620 -10,0 -162 1 458 1 823 1 080 -10,0 -108 972 1 215 Tømmevolum pr. påbegynt m3 utover 5 m3 300 -10,0 -30 270 338 Oppmøtegebyr (dersom forholdene ikke er lagt til rette for tømming i rute) 800 -10,0 -80 720 900 Tømme- og behandlingsgebyr (tømming hvert 3. år) Tømmevolum pr. påbegynt m3 utover 4 m3 Oppmøtegebyr (dersom forholdene ikke er lagt til rette for tømming i rute) Fastgebyr pr. boenhet Tømme- og behandlingsgebyr Ekstratømminger Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Fastgebyr pr. boenhet (tømming hvert 3. år) Tømmevolum pr. påbegynt m3 utover 4 m3 Minirenseanlegg Prisøkn kr Fastgebyr pr. boenhet (tømming hvert 2. år) Tømme- og behandlingsgebyr (tømming hvert 2. år) Slamavskillere *) Prisøkn % Tømmevolum inntil 5 m3 1 429 Tømmevolum 0 - 3 m3 (+ behandlingsgebyr fra renseanlegg) 1 140 - 0 1 140 1 425 Tømmevolum 3,1 - 5 m3 (+ behandlingsgebyr fra renseanlegg) 1 290 - 0 1 290 1 613 Tømmevolum 5,1 10 m3 (+ behandlingsgebyr fra renseanlegg) 1 530 - 0 1 530 1 913 200 - 0 200 Tømming utover 10 m3 (+ behandlingsgebyr fra renseanlegg), pris pr. m3 250 250 - 0 250 313 3 715 - 0 3 715 3 715 6 894 - 0 6 894 6 894 6 894 - 0 6 894 6 894 957 - 0 957 957 2 120 - 0 2 120 2 120 Gebyr for kontroll av mindre avløpsanlegg <2 000 pe 2 120 - 0 2 120 2 650 Gebyr for tilsyn av mindre avløpsanlegg <2 000 pe 2 655 - 0 2 655 2 655 Behandlingsgebyr renseanlegg, pris pr. m3 levert septikkslam Søknad om utslippstillatelse, løsning i samsvar med lokal forskrift Søknad om utslippstillatelse, løsning ikke i samsvar med lokal forskrift Søknad om utslippstillatelse, større enn 50 pe (personekvivalenter) Behandlingsgebyr for utslippstillatelse for mindre - tillegg pr. time medgått tid til saksbehandling utover 6 timer avløpsanlegg Mindre endring/omgjøring av tillatelse *) Boligeiendom tømmes hvert 2 år. Boliger uten toalett tilknyttet slamavskiller, samt fritidseiendommer tømmes hvert 3. år. Gebyr kreves inn årlig sammen med øvrige eiendomsgebyrer Feie- og tilsyn Pris 2015 kr Tjeneste Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Feiegebyr pr. pipeløp 303 - 0 303 379 Tilsynsgebyr pr. pipeløp 151 - 0 151 151 Renovasjon Pris 2015 kr Tjeneste Prisøkn % Prisøkn kr Pris 2016 Pris 2016 inkl ekskl mva kr mva kr Standardabonnement - årsgebyr 2 000 1,4 28 2 028 2 535 Standardabonnement med mindre beholder (80 liter) - årsgebyr 1 684 3,6 61 1 745 2 181 Hytterenovasjon - renovasjonsgebyr for hytter og fritidsboliger - årsgebyr 842 3,6 30 872 1 090 Hytter og fritidsboliger med fritak i vinterhalvåret - årsgebyr 632 3,5 22 654 818 Tilsynsgebyr (tilsyn med næringsavfall). Beregnes på grunnlag av medgått tid - pris per time 945 2,8 26 971 971 Standardabonnement består av: 140 liter restavfallsbeholder - som tømmes annenhver uke 140 liter papirbeholder - som tømmes hver fjerde uke Sekk for plastemballasje - som tømmes hver fjerde uke Det er mulig å ha andre beholderstørrelser etter behov. Årsgebyret justeres etter beholderstørrelse og hvor mange som deler beholdere. Renovasjonsgebyret består av fire deler: G = Grunngebyr (belastes hver boenhet) PA = Papir, papp og kartonger (belastes hver boenhet) PL = Plastgebyr (belastes hver boenhet) R = Restavfall og matavfall Tjeneste Beholderstr. (liter) Antall boenheter Pris samlet 2015 kr Gebyr pr år pr boenhet 2015, kr pr. boenhet R-gebyr PA-gebyr PL-gebyr G-gebyr Prisøkn samlet i % Prisøkn samlet i kr Pris 2016 ekskl mva 2016, kr pr. boenhet R-gebyr PA-gebyr PL-gebyr G-gebyr Pris 2016 inkl mva kr Gebyr pr år pr boenhet 2 181 1 745 80 R 1 632 52 78 922 1 684 3,6 61 651 69 80 945 140 1 948 52 78 922 2 000 1,4 28 934 69 80 945 2 028 2 535 140 2 474 52 78 922 1 526 2,3 35 467 69 80 945 1 561 1 951 240 1 1 482 52 78 922 2 534 4,7 120 1560 69 80 945 2 654 3 318 240 2 741 52 78 922 1 793 4,5 81 780 69 80 945 1 874 2 343 240 3 494 52 78 922 1 546 4,4 68 520 69 80 945 1 614 2 018 360 1 2 254 52 78 922 3 306 4,8 158 2370 69 80 945 3 464 4 330 360 2 1 127 52 78 922 2 179 4,6 100 1185 69 80 945 2 279 2 849 360 3 751 52 78 922 1 803 4,5 81 790 69 80 945 1 884 2 355 360 4 564 52 78 922 1 616 4,3 70 592 69 80 945 1 686 2 108 660 1 3 795 52 78 922 4 847 5,6 270 4023 69 80 945 5 117 6 396 660 2 1 898 52 78 922 2 950 5,3 155 2011 69 80 945 3 105 3 881 660 3 1 265 52 78 922 2 317 5,1 118 1341 69 80 945 2 435 3 044 660 4 949 52 78 922 2 001 4,9 99 1006 69 80 945 2 100 2 625 660 5 759 52 78 922 1 811 4,9 88 805 69 80 945 1 899 2 374 660 6 633 52 78 922 1 685 4,7 79 670 69 80 945 1 764 2 205 4,7 4,7 75 575 69 80 945 1 669 71 503 69 80 945 1 597 2 086 1 996 660 7 542 52 78 922 1 594 660 8 474 52 78 922 1 526 Tjeneste Årsgebyr container/brønn inkl.mva R-gebyr Volum (liter) 4 000 container 25 504 31 880 6 000 container 36 033 45 041 8 000 container 45 640 57 050 1 300 brønn 8 820 11 025 1 500 brønn 10 164 12 705 3 000 brønn 20 328 25 410 5 000 brønn 33 876 42 345 101 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Fyrverkeri, m.m. Gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn. Gebyr for behandling av søknader om tillatelse Gebyr for gjennomført tilsyn Pris 2015 Prisøkn kr *) % 1 631 -1,9 850 -11,8 Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr -31 1 600 1 600 -100 750 750 Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeriklasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, vedtatt av Kommunestyret 26.03.2007, sak 9/2007. Søknader behandles, tilsyn utføres og gebyr innkreves av Øvre Romerike Brannvesen. Gebyrsatser for 2016 foreslås like for alle ØRU-kommunene. Bygge, delings- og konsesjonssaker • Behandling - søknadskontroll + tilsyn. Pris 2015 Prisøkn • Bruksareal (BRA) – Bruksareal i henhold til NS 3940. kr % For første boenhet 15 400 10,1 Boliger/ hytter Tillegg pr. boenhet 7 700 10,4 Satsene ovenfor benyttes også ved tilbygg som gir nye boenheter på en eiendom. 0,20 m2 1 650 9,7 21 - 50 m2 3 960 10,1 51 - 100 m2 6 600 9,8 Tilbygg og påbygg bolig. Garasjer og 101 - 500 m2 9 900 10,1 uthus. Driftsbygninger i landbruket. 501 - 1 000 m2 14 030 10,1 Betales etter bruksareal Over 1 000 m2 18 700 9,9 Ved hovedombygning foretas en skjønnsmessig vurdering av omfanget av gebyret. Midlertidige bygg, som består inntil 2 år, avkreves 30 % av fullt gebyr. 0 - 100 m2 16 500 10,0 101 - 300 m2 33 000 10,0 Andre bygg, næringsbygg, offentlige 301 - 500 m2 44 000 10,1 bygg. 501 - 700 m2 60 000 10,0 Betales etter bruksareal 701 - 1 000 m2 75 000 10,0 Over 1 000 m2 Pris 1 000 m2 + pr. 200 m2 5 500 10,0 Bruksendring For bruksendring betales gebyr etter punkt 1, 2 og 3. 0 - 100 m2 1 650 9,1 Riving 101 400 m2 3 000 10,0 Betales etter bruksareal Over 400 m2 8 000 10,0 Definisjon: 1. 2. 3. 4. 5. Inntil 1 000 m3 1 001 - 10 000 m3 Over 10 000 m3 Pris 10 000 m3 + pr. 1 000 m3 Tekniske anlegg i grunnen (VA) Veganlegg Parkering inntil 10 biler Større parkeringsplasser Arbeid som ikke kan måles i areal Gjentatt forhåndskonferanse på samme tiltak Søknad om lokal godkjenning 6. Vesentlig terrenginngrep 7. Vann, avløp, veg og parkeringsplass 8. 9. 9. Diverse tiltak Gjentatt forhåndskonferanse Behandling av ansvarsretter 10. Behandling av igangsettingstillatelse Gebyr for hver igangssettingstillatelse og endring av tillatelse 11. 12. Dispensasjon for ethvert forhold Delingssaker Dispensasjon som avgjøres administrativt Dispensasjon som krever politisk behandling Deling av en ny grunneiendom etter pbl: i regulerte områder i uregulerte områder Per ny grunneiendom i tillegg Behandling etter Jordloven. For behandling av tomtedelingsplan (PBL § 28-1 og 2) og for søknad som forutsetter kun en behandling i Plan- og utviklingsutvalget. Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr 1550 16 950 16 950 800 8 500 8 500 160 400 650 1000 1420 1850 1 810 4 360 7 250 10 900 15 450 20 550 1 810 4 360 7 250 10 900 15 450 20 550 1650 3300 4450 6000 7500 550 18 150 36 300 48 450 66 000 82 500 6 050 18 150 36 300 48 450 66 000 82 500 6 050 150 300 800 1 800 3 300 8 800 1 800 3 300 8 800 6 050 24 200 600 12 100 10 900 3 000 5 300 2 500 1 650 1 800 6 050 24 200 600 12 100 10 900 3 000 5 300 2 500 3 000 8 500 21 800 3 000 8 500 21 800 0 2 200 7 000 600 2 000 5 500 22 000 550 11 000 9 900 2 750 4 850 2 200 10,0 10,0 9,1 10,0 10,1 9,1 9,3 13,6 550 2200 50 1100 1000 250 450 300 1 650 9,1 150 2 750 7 700 19 800 3 300 9,1 10,4 10,1 -100,0 250 800 2000 -3300 1 800 550 2 000 9,1 - 50 0 2 200 7 000 600 2 000 23 100 10,0 2300 25 400 25 400 5 000 2 200 10,0 0 220 5 000 2 420 5 000 2 420 Gebyr betales i henhold til Forskrift om gebyr for behandling av konsesjons- og delingssaker. http://lovdata.no/for/sf/ld/xd-20111214-1336.html 13. Konsesjonssaker 14. Midlertidig brukstillatelse Pr. søknad 15. Ulovlige tiltak Ved ulovlig igangsatt byggearbeid kan tiltakshaver gebyrlegges for merarbeid med et tillegg på inntil 3 ganger gebyret for byggesaksbehandling etter dette regulativ. 16. Diverse bestemmelser 17. Revisjon Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av økonomiavdelingen. Nødvendig tinglysingsgebyr kommer i tillegg til de foran angitte satser, med de til enhver tid gjeldende satser. I enkelte tilfeller hvor gebyret virker klart urimelig, kan bygningsmyndigheten fravike gebyrregulativet. Forvaltningslovens behandlingsregler gjelder, herunder klageadgang i de tilfeller det betales gebyr etter utøvet skjønn. Det vises til byggesaksforskriftens § 7-4 angående tidsfrister for saksbehandlingen. § 7-4 angir også regler for tilbakebetaling av gebyr ved overskridelse av tidsfristen. Gebyrregulativet revidres årlig ved budsjettbehandling. 102 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Arealplaner Reguleringsplaner og endring av bebyggelsesplaner Pris 2015 Prisøkn kr % 1. Oppstartsmøte 2. Kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering). 3. Forlengelse av gjennomføringsfrist for private detaljering-reguleringer Gjennomføring av oppstartsmøte, jfr § 12-8 0 - 3 daa 3 - 10 daa Over 10 daa pris 10 da + pr. daa 10 - 60 daa (pris pr. daa) Fast maksimumspris for Over 60 daa Mindre endringer i henhold til § 12-14, 2. ledd 4. Mindre endringer Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 kr ekskl mva kr inkl mva kr 10 000 10 000 -1450 50 000 50 000 7250 79 800 79 800 150 1 600 1 600 14500 159 500 159 500 51 450 72 550 1 450 145 000 -2,8 10,0 10,3 10,0 7 260 10,2 740 8 000 8 000 21 600 10,0 2150 23 750 23 750 800 2000 8 500 21 800 8 500 21 800 Hvor kommunen er godkjenningsmyndighet, (jfr. vedlegg I og II i Forskrift om konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens § 42) 5. 6. Planer med konsekvensutredning Dispensasjon Ved behandling av planprogram (§ 12-9) betales gebyr i tillegg til kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering), jf. punkt 1. 15 % etter pkt. 1 Ved behandling av planer med konsekvensutredning betales gebyr i tillegg til kontroll og behandling av reguleringsplan (detaljregulering), jf. punkt 1. 60 % etter pkt 1. Dispensasjon (PBL § 19-2) som avgjøres administrativt. Dispensasjon som krever politisk behandling (PBL § 19-2). 7 700 19 800 10,4 10,1 Tilhørende bestemmelser/ retningslinjer: Utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan/bebyggelsesplan behandles som en ordinær reguleringssak og gebyr kreves i henhold til dette, jf. § 12-14, første ledd, jf. punkt 1. Gebyr etter punkt 2, 4 og evt punkt 5 utstedes når det legges ut til offentlig ettersyn. Alle plangebyr beregnes ut fra tidspunkt for førstegangsbehandling. Det skal utvises skjønn hvis arealer tas med i reguleringsplanen utover det som tiltaket krever. I tillegg til fastsatt gebyr etter regulativet kan det komme eventuelle utgifter som kommunen måtte ha hatt til fagkyndig bistand Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av økonomiavdelingen. Gebyrregulativet revideres årlig ved budsjettbehandling. 103 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Kart og oppmåling Betalingsregulativ for behandling av kart- og oppmålingsarbeider 1. Generelle bestemmelser 1.1 Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Gebyrer etter dette regulativ betales etter faktura utstedt av økonomiavdelingen. Kommunen kan kreve dekket nødvendige tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift jfr matrikkelforskriften § 16. 1.2 Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad eller begjæring/rekvisisjon i henhold til eierseksjonsloven/ matrikkelloven. Kommunen kan kreve inn gjeldende tinglysingsgebyr når det gjelder saker hvor kommunen ikke rår over hele saksbehandlingen, saker som kommer inn sent på høsten og må utsettes til neste sesong eller trinnvis feltutbygging, som kan foregå over flere år. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med oppmålingsforretning, viderefaktureres til rekvirenten. 1.3 Ved bruk av matrikkellovens § 15 og matrikkelforskriften § 33 om arealoverføring er kjøper/selger ansvarlige for å framskaffe grunnlag for Kartverket v/tinglysningens krav om dokumentavgift. Søker er også ansvarlig for å rydde opp i eventuelle heftelser som ligger på eiendommen, i forhold til kravet om at det ikke skal være prioritetskollisjon på heftelser ved arealoverføring. 1.4 Gebyrene og aktuelle tinglysingsgebyr skal være betalt før det utstedes matrikkelbrev. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til fagkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. 1.5 Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 1.6 Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. 1.7 1.8 Enkeltvedtak etter dette regulativet kan påklages i henhold til bestemmelser i forvaltningsloven. Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret under kommunestyrets budsjettbehandling. 1.9 Kommunale kart- og oppmålingsarbeider etter matrikkelloven er myndighetsoppgaver, og er følgelig ikke belagt med merverdiavgift. 1.11 Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. Minstegebyr vil uansett være: Timepris for tjenester beregnet etter medgått tid (minstegebyr min. 1 t. arb.). Pris pr. time: 2. Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven (§ 33-1) 2.1 Situasjonskart i henhold til Plan- og bygningsloven. 1.10 Pris 2015 Prisøkn kr % 3 170 1 020 10,4 9,8 Pris 2015 Prisøkn kr % 3 960 10,1 Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr 330 100 3 500 1 120 3 500 1 120 Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr 400 4 360 4360 Kart til plan-, prosjekterings- og dokumentasjonsarbeider betales i henhold til satsene i Geovekstavtalen. 2.2 Uttakskostnadene faktureres i henhold til medgått tid. Pris pr. time: Minstegebyr 1 020 510 9,8 9,8 100 50 1 120 560 1120 560 104 NANNESTAD KOMMUNE Rådmannens forslag til budsjett 2016 / Økonomiplan 2016-2019 Kart- og oppmåling, forts. 3. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (lovens § 32, forskriftens § 16) 3.1 Oppmålingsforretning for ny matrikkelenhet (eiendom) til utbyggingsformål eller fradeling av eksisterende bebyggelse. Gjelder også ved utsatt oppmålingsforretning. 3.2 3.3 3.4 Oppmålingsforretning over punktfeste. 3.6 3.7 3.8 3.9 3.10 Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr 1740 19 150 19 150 1930 21 500 21 500 2180 23 900 23 900 2880 31 700 31 700 Areal 0 -1 999 kvm Areal 2 000 - 2 999 kvm Areal 3 000 - 3 999 kvm Areal 4 000 - 5 000 kvm Areal over 5 000 kvm etter medgått tid minstegebyr 25 970 10,0 2600 28 570 Oppmålingsforretning for tilleggsareal til eksisterende Areal 0 - 199 m2 5 690 10,0 570 6 260 matrikkelenhet (eiendom). Areal 200 - 500 m2 8 530 10,0 850 9 380 Arealoverføring over 500 m2 krever tillatelse etter Pbl. Areal 500 - 1 000 m2 11 360 10,0 1140 12 500 Grensejustering kan benyttes for inntil 5 % av den minste Areal over 1 000 m2 etter medgått tid 11 360 10,0 1140 12 500 eiendommen, og maks 500 m2. Verdien på arealet må Hvor tilleggsarealet kommer fra flere eiendomsenheter, kan det kreves gebyr for hver fradelt ikke oversige 1G. parsell etter ovenstående satser. Oppmålingsforretning over hel eller deler av eksisterende grense for en matrikkelenhet, som ikke tidligere er koordinatbestemt. Skal hele matrikkelenheten måles opp og det må holdes en oppmålingsforretning skal det betales gebyr etter 3.1 3.5 Pris 2015 Prisøkn kr % 17 410 10,0 19 570 9,9 21 720 10,0 28 820 10,0 Grenselengde inntil 49 m Grenselengde 50 - 200 m 4 950 8 250 10,1 10,1 500 830 Grenselengde over 200 m etter medgått tid minstegebyr. 8 250 10,1 830 Uten markarbeid pr. punktfeste 3 190 9,7 310 Med markarbeid pr. punktfeste 6 360 10,1 640 Oppmålingsforretning/matrikkelføring uten markarbeider betales med 65 % av ovenstående satser. Gebyrer når deler av oppmålingsforretning utføres av andre enn kommunen. Fremskaffe datagrunnlag. 25 % Ved gebyrberegning nyttes følgende satser for de ulike Varsling og oppmålingsforretningsmøte. 15 % delene av arbeidene og satser i punkt 3.1 – 3.6. Tekniske arbeider og dokumentasjon. 35 % Registerarbeidene (sluttarbeidene). 25 % Opprettelse av matrikkelenhet over 100 dekar som det ikke er økonomisk forsvarlig å holde oppmålingsforretning på. Beregnes etter medgått tid. Grensepåvisning. Til og med 3 punkter 3 190 9,7 310 For påvisning av grensebeliggenhet ut fra Tillegg pr. punkt fra og med punkt 4 150 10,0 15 Utstedelse av matrikkelbrev. Matrikkelbrev inntil 10 sider 175 11,4 20 Endring i maksimalsatsene reguleres av Kartverket i takt Matrikkelbrev over 10 sider 350 10,0 35 Oppretting av anleggseiendom/volumeiendom. Beregnes etter 3.1 Matrikulering av umatrikulert grunn. Tildeling av g/bnr på eiendommer som har benevnelse 0/0 i matrikkelkartet. Beregnes etter anvendt tid 3.11 3.12 Føring av privat grenseavtale med koordinatfestede eksiterende grenser. Registrering av jordsameie. Beregnes etter anvendt tid. 4. Gebyrer for arbeider etter lov om eiendomsseksjonering (§7) Pris 2015 Prisøkn kr % Sak som krever befaring - 5 rettsgebyr, for tiden kr 860 4.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av en eiendom. 4.2 Oppmålingsforretning over uteareal som inngår i en seksjon, nyttes satsene i punkt 3.1. 4.3 Ved reseksjonering, som medfører endring av grensene for en seksjons uteareal, skal det holdes oppmålingsforretning. Gebyr skal betales i samsvar med 3.2. 4.4 Ny behandling av avslått søknad. Sak som ikke krever befaring - 3 rettsgebyr, for tiden kr 860 4 300 2 580 28 570 6 260 9 380 12 500 12 500 5 450 9 080 5 450 9 080 9 080 3 500 7 000 9 080 3 500 7 000 0 0 0 0 0 0 3 500 165 195 385 3 500 165 195 385 0 0 0 0 Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr 0 4 300 4 300 0 2 580 2 580 19 750 -100,0 -19750 21 660 23 610 -100,0 10,0 -21660 2360 0 25 970 0 25 970 Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et bruksnummer fører til godkjenning eller nytt avslag, skal halvparten av tidligere betalt gebyr komme til fratrekk dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (kommer ny søknad på et senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr) 5. Gebyrer for digitale kartprodukter Pris 2015 Prisøkn kr % 5.1 Gjennom kommunens kartportal er det utviklet en selvbetjeningsordning hvor kunder kan ta ut digitale kartdata etter faste satser. Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr Grunnpris + kr 7,5 pr dekar 1 290 10,1 130 1 420 1 420 Andre tjenester 1. 2. 3. 4. 5. Eiendomsmegleroppdrag, gebyr pr. oppdrag (Pris + mva) Påvisning av vedoner i kommunens skoger. Skogoversikt - forenklet skogbruksplan. Fellingsavgift for hjortevilt settes til de enhver tid gjeldende maksimalpriser bestemt av Direktoratet for naturforvaltning. Enkelt bygning - Pris + mva Enkelt bygning + garasje/uthus (samtidig) - Pris + mva Garasje under 50 kvm - Pris + mva Utsetting av bygg Ekstrautstikking - Pris + mva Næringsbygg/offentlig bygg/bygg med flere boenheter beregnes på grunnlag av medgått tid. Pris pr. time Pris 2015 Prisøkn kr % 1 960 10,2 375 9,3 Prisøkn Pris 2016 Pris 2016 inkl kr ekskl mva kr mva kr 200 2 160 2 700 35 410 513 0 5 600 7 200 2 700 1 200 10,0 10,0 10,0 10,0 560 720 270 120 6 160 7 920 2 970 1 320 0 7 700 9 900 3 713 1 650 960 9,4 90 1 050 1 313 105
© Copyright 2024