Møteinnkalling - Nesset kommune
Nesset kommune Møteinnkalling Utvalg: Nesset kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Nesset kommunehus Dato: 03.02.2011 Tidspunkt: 14:00 – 18:00 Presentasjon av reiselivsplan v/ Pia Therese Nordli Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 23 11 00. Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Rolf Jonas Hurlen ordfører Vivian Høsteng politisk sekretær Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet ArkivSaksnr PS 1/11 Godkjenning av protokoll PS 2/11 Spørsmål til ordføreren PS 3/11 Referatsaker RS 1/11 Kopi - Delegering av myndighet til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for DovrefjellSunndalsfjella 2008/1812 PS 4/11 Reiselivsplan 2010 - 2015 2010/921 PS 5/11 Søknad om serveringsbevilling og skjenkebevilling Kavli Moen Gård AS 2011/76 PS 6/11 Korrigering - handlingsplan i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2011-2013 PS 7/11 Dovrefjellrådet - endring av rådets vedtekter på grunn av oppnevning av nytt nasjonalparkstyre 2011/22 PS 8/11 Finansiering av Krisesentret - økonomiplan 2011-2014 2010/519 PS 9/11 Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager for 2011 2010/1268 PS 10/11 Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2011 2011/10 PS 11/11 Revidering av kommunale forskrifter for vann- og avløpsgebyr 2010/72 PS 12/11 Innføring hytterenovasjon - utsatt frist til 01.07.2011 2009/1150 PS 13/11 Søknad om Nesset kommune kan forestå utbygging av infrastruktur i form av vei, vann og avløpsanlegg Sjøgarden boligfelt 2010/1298 PS 14/11 Avtale - Opsjon på kjøp av Gnr 29 bnr 57 - Nesset Butikkeiendom AS 2011/67 PS 15/11 Salg av eiendom gnr 27, bnr 53 Tomannsbolig Hammervold 2011/51 PS 16/11 Søknad om fritak fra vervet som forretningsførende overformynder PS 17/11 Nesset overformynderi - altenative løsninger 2009/1132 2009/1029 X 2011/87 PS 1/11 Godkjenning av protokoll PS 2/11 Spørsmål til ordføreren PS 3/11 Referatsaker RS 1/11 Kopi - Delegering av myndighet til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell-Sunndalsfjella Nesset kommune Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2010/921-9 Saksbehandler: Rigmor Brøste Kjersem Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 148/10 Møtedato 16.12.2010 Nesset kommunestyre 4/11 03.02.2011 Reiselivsplan 2010 - 2015 Vedlegg 1 Reiselivsplan 2010 - 2015 Saksopplysninger Den 09.09.2010 gjorde formannskapet vedtak om å legge ut Reiselivsplana for 2010-2015 på høring. Vedlagt følger Reiselivsplana for 2010-2015 slik den var sendt ut på høring. I tillegg følger vurdering av det enkelte innspill som har kommet i høringsperioden. Vurdering Brev fra Innhold Vurdering Møre og Romsdal Fylkeskommune v/Lillian Sæther Sørheim Reiselivsplanen for Nesset bygger fint opp under fylket sin visjon om å bli aktivitets- og opplevelsesfylke nr 1 i landet. Stiprosjektet er allerede påbegynt og kontakt med Nordveggen (romsdal.com) og Fylkeskommunen (morotur.no) er opprettet. Ref. tiltak 1.2, 1.8 og 1.9. Vi foreslår å oppdatere disse tiltakene med nåværende situasjon og konkret hvilken samarbeidspartner vi har valgt. Poengterer viktigheten av å bygge opp om regionale/nasjonale strategier fremfor å lage egne standarder, ref. tiltak 1.2, 1.8 og 1.9 Vi har innledet et samarbeid om ny webside med Destinasjon Molde og Nesset må vurdere om det er Romsdal og regionen for øvrig. Vi må hensiktsmessig å utarbeide en egen derfor omformulere tiltak 2.1 og 2.2 (og profil for reiselivssatsingen i Nesset evt. stryke hele 2.1) eller om man bør koble seg på profilen til Destinasjon Molde og Nesset som toppturdestinasjon, ref. tiltak Romsdal, ref. tiltak 2.1 og 2.2 2.3. Her må vi omformulere tiltaket så det sies klarer at et samarbeid med Sunndal og Nesset har et stort potensial som Rauma ønskes. toppturdestinasjon, men satsningen må gjøres sammen med noen. Ref. Vi trenger arbeidsplasser lokalt, derfor tiltak 2.3 ønsker vi å ha en person som jobber med reiseliv i kommunen på heltid. Vi må Olbjørn Kvernberg, Styreleder Vorpenes Gård Opprettelse av stillinger ref. tiltak 3.1 og 3.2 er et ressursspørsmål. Det må vurderes om det er mer hensiktsmessig å knytte den slags kompetanse opp mot større fagmiljøer. Produktutvikling og vertskap kan med fordel utøves lokalt. Markedsføring kan man knytte opp mot et større fagmiljø og dra fordeler av det. gjerne knytte oss opp mot større fagmiljøer, som f.eks. Destinasjon Molde og Romsdal i tillegg. Vi forslår derfor å beholde tiltak 3.1 og 3.2 Foreslår at Nesset kommune etablerer et eget tiltakspunkt som samler all markedsføring omkring en internettstrategi hvor målet er å bli best på akkurat dette. ”Nesset – best på nett!” Vi har innledet et samarbeid om ny webside med Destinasjon Molde og Romsdal og regionen for øvrig. Vi mener det er gjennom en samlet markedsføring gjennom kjente og godt etablerte nettsteder som visitnorway, fjordnorge osv. at vi synliggjør oss best, og vil satse helt og fullt på dette. Vi ønsker ikke å etablere en egen webportal kun for Nesset, da dette er uinteressant for turister flest, de ser ikke kommunegrensene og velger ikke reisemål ut fra kommunenavn. Her står vi sterkere sammen. Foreslår følgende tiltak: 1. Publisere Nesset på sider som er best på turisme og naturopplevelser. 2. Bruke sosiale medier som Facebook, Twitter aktivt. 3. Optimalisere søk på Google (og andre) slik at Nesset kommer høyere opp på listen. Trekker spesielt frem tiltakene 1.1, 1.2, 1.9 og 2.2 og mener at summen av disse tiltakene ikke vil bidra til å markedsføre Nesset kommune som en reiselivsmerkevare i tilstrekkelig grad. Sosiale medier er noe vi ønsker å benytte oss av, og dette har vært tatt opp med kommunen tidligere (for å åpne opp for tilgang) uten at vi har fått positiv tilbakemelding på dette. Vi foreslår å endre tiltak 1.1, 2.2, 2.3 og 2.4 slik at det kommer tydelig frem at vi også ønsker å satse på markedsføring gjennom sosiale medier. Da er vi avhengig av at kommunen gir tillatelse til å benytte dette. Gjennom et samarbeid med VisitNorway og destinasjonsselskapet vil vi automatisk dra fordeler ved at f.eks. regionens attraksjoner og severdigheter kommer langt opp på søkelista. Det er egne ansatte i dette systemet som jobber kun med sånt. Vi ser det derfor ikke som nødvendig å gjøre noe tiltak i forhold til det. Vi mener at ved å slutte oss til destinasjonsselskapet og å markedsføre oss kollektivt med nabokommunene vil vi komme mye lenger enn om vi skal stå på egne bein. Vi vil nå ut til de store massene og de store markedene, noe vi ikke har sjanse til alene. Molde og Romsdals Turistforening v/arbeidsutv. Mange felles interesser i reiselivsplanen, og naturlig med et samarbeid. Kun én liten merknad: I punkt 2.4 er Den Norske Turistforening” satt opp som medansvarlig for gjennomføring av tiltaket. Her bør det stå Molde og Romsdals Turistforening. DNT er paraplyorganisasjonen og har ikke så mye å gjøre med det som foregår lokalt. MRT ønsker et tettere samarbeid med oss for å få utnyttet turisthyttene sine bedre, og å få realisert planer om bygging av nye hytter. De har konkrete planer om bygging av ei hytte i Kanndalen, som de også vil gjøre tilgjengelig for funksjonshemmede. De ønsker også å samarbeide om enkelte aktiviteter, arrangerte turer osv. Nesset Fjellstyre Nesset Fjellstyre er enig i at det er v/Dag viktig å ha fokus på ”Grønt reiseliv Ringstad/Torstein for å fremme autentiske og Oppigard bærekraftige reiselivsprodukter”. Verneområdene må sees som en ressurs, og ikke som et problem. Villreinen, villreinområdene og den kulturhistorien som hører til, er unik i Europeisk sammenheng. Nesset Fjellstyre er enige i at det bør utarbeides en plan for Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Her bør også grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre tas med på råd. Det vises også til Kraftverkshistorien, og at det bør settes opp ei informasjonstavle i Sandgrovbotnen. Vi foreslår å endre teksten i tiltak 2.4 ihht. kommentaren. Vi ønsker også å flette inn i planen der det passer at vi skal ha et større samarbeid med MRT om turstier og hvordan vi kan utnytte turisthyttene bedre. Vi foreslår å endre teksten i tiltak 1.13 slik at det blir synliggjort at MRT har konkrete planer på gang. Det samme gjelder markedsføring av MRT sine tilbud, dette må komme frem i tiltak 1.1 og 1.2. MRT skal være representert på kart, brosjyrer etc. Vi ønsker å legge til følgende tekst i innledningen til planen under avsnittet ”Reiselivet i Nesset”; ”Villreinen, villreinområdene og den kulturhistorien som hører til, er unik i Europeisk sammenheng.” Endre tekst i tiltak 1.5 som viser at vi vil ta med grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre i arbeidet. Arbeidet med å utarbeide turkart er startet, og vi må endre teksten i tiltak 1.2 slik at det kommer godt frem at vi snakker om ulike kart. Separat kart for jakt og fiske, og et separat kart for turer og attraksjoner. Vi tar til følge at Nesset Fjellstyre vil være med i ei arbeidsgruppe for å utarbeide en felles plan for fiske. Ref. tiltak 1.10. Vi må ta hensyn til villreinområdene når vi setter av reiselivsarealer, og heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Vi foreslår å legge dette inn i tiltak 1.3. Nesset Fjellstyre støttet fullt ut forslaget om å lage et kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Nesset Fjellstyre vil gjerne være med i ei arbeidsgruppe for å utarbeide en felles plan for fiske i kommunen. Ref. tiltak 1.10. I tiltak 1.12 sier vi ikke noe om hvor i Nesset et alpinanlegg skal etableres, så vi foreslår å beholde tiltaket uendret. Det er viktig at det er en plan med de aktivitetene som vedkommer villreinområdene. Her må det være samarbeid med villreininteressene slik at reiselivsaktiviteter ikke kommer i strid med verneområdene. Nesset Fjellstyre ser det ikke som noe problem at ulike turstier blir holdt ved like, men vil bli tatt med på råd når det gjelder etablering av nye stier i villreinområdene, og evt. bygging av ny turisthytte i Kanndalen. Det blir nevnt at området som er foreslått for alpinanlegg i Eikesdal er et mye benyttet område for villreinen i mars-mai. Nesset Fjellstyre ser det som viktig at reiselivsplanen blir fulgt opp økonomisk av kommunen over lengre tid. Destinasjon Molde og Romsdal v/Kjell Gjerde Planen inneholder mange gode tiltak som vil bidra til å styrke reiselivsnæringen i kommunen. Vi savner imidlertid et kapittel om hvordan Nesset kommune på lang sikt skal forholde seg til Destinasjon Molde & Romsdal AS, Møre og Romsdal Reiseliv, Fjord Norge AS og Innovasjon Norge. Dette gjelder både i forbindelse med markedsføring, produktutvikling og drift av helårsåpen turistinformasjon. Destinasjon Molde og Romsdal (DMR) gjennomfører for tiden en strategiprosess. Vi foreslår å omformulere teksten i innledningen ”Destinasjon Molde og Romsdal” slik at det fremgår at vi aktivt ønsker å være med på råd, og at vi ønsker å være involvert i prosessen. Vi må presisere viktigheten med et godt samarbeid med DMR for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift osv. Første trinn er å utarbeide en ”Produkt/Markedsmatrise” som gir en oversikt over de produkter/tjenester DMR har i dag, samt hvilke kunder/målgrupper disse produktene/tjenestene retter seg mot. Neste trinn i strategiprosessen vil være å klarlegge aksjonærers synspunkter på dagens og framtidig drift av DMR. Deretter skal styret beslutte mål og strategier for DMR før det utarbeides en strategisk handlingsplan for de neste tre til fem årene. Planen skal framlegges til vedtak på generalforsamlingen i 2011 og deretter behandles i kommunestyret til samtlige eierkommuner. Nesset kommune er aksjonær i DMR og vil dermed bli involvert i prosessen. Behandlingen i kommunestyret vil derfor være avgjørende for Nesset kommunes fremtidige samarbeidsform med DMR. Rådmannen foreslår at Reiselivsplana blir endret i henhold til ovennevnte vurdering av innspillene. Rådmannens innstilling Reiselivsplana for 2010-2015 vedtas med følgende endringer/tillegg: 1) Nesset som toppturdestinasjon, ref. tiltak 2.3. Her må vi omformulere tiltaket så det sies klart at et samarbeid med Sunndal og Rauma er ønskelig. 2) Tiltak 1.1, 2.2, 2.3 og 2.4 endres slik at det kommer tydelig frem at vi også ønsker å satse på markedsføring gjennom sosiale medier. 3) Det presiseres i planen der det passer at vi skal ha et større samarbeid med MRT om turstier og hvordan vi kan utnytte turisthyttene bedre. Teksten endres i tiltak 1.13 slik at det blir synliggjort at MRT har konkrete planer på gang. Det samme gjelder markedsføring av MRT sine tilbud, dette må komme frem i tiltak 1.1 og 1.2. MRT skal være representert på kart, brosjyrer etc. 4) Endre tekst i tiltak 1.5 som viser at vi vil ta med grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre i arbeidet Arbeidet med å utarbeide turkart er startet, og teksten endres i tiltak 1.2 slik at det kommer godt frem at vi snakker om ulike kart. Separat kart for jakt og fiske, og et separat kart for turer og attraksjoner. Vi må ta hensyn til villreinområdene når vi setter av reiselivsarealer, og heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Dette legges inn i tiltak 1.3. 5) Teksten i innledningen ”Destinasjon Molde og Romsdal” omformuleres slik at det fremgår at vi aktivt ønsker å være med på råd, og at vi ønsker å være involvert i prosessen. Vi må presisere viktigheten av et godt samarbeid med DMR for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift med mer. Behandling i Nesset formannskap - 16.12.2010 Arbeiderpartiet fremmet følgende tilleggsforslag: Badeplassen på Eidsvågleira tas inn som et tiltak i reiselivsplana. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Arbeiderpartiets tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 16.12.2010 Reiselivsplana for 2010-2015 vedtas med følgende endringer/tillegg: 1) Nesset som toppturdestinasjon, ref. tiltak 2.3. Her må vi omformulere tiltaket så det sies klart at et samarbeid med Sunndal og Rauma er ønskelig. 2) Tiltak 1.1, 2.2, 2.3 og 2.4 endres slik at det kommer tydelig frem at vi også ønsker å satse på markedsføring gjennom sosiale medier. 3) Det presiseres i planen der det passer at vi skal ha et større samarbeid med MRT om turstier og hvordan vi kan utnytte turisthyttene bedre. Teksten endres i tiltak 1.13 slik at det blir synliggjort at MRT har konkrete planer på gang. Det samme gjelder markedsføring av MRT sine tilbud, dette må komme frem i tiltak 1.1 og 1.2. MRT skal være representert på kart, brosjyrer etc. 4) Endre tekst i tiltak 1.5 som viser at vi vil ta med grunneierne langs vegen, Eikesdal Sameie og Nesset Fjellstyre i arbeidet Arbeidet med å utarbeide turkart er startet, og teksten endres i tiltak 1.2 slik at det kommer godt frem at vi snakker om ulike kart. Separat kart for jakt og fiske, og et separat kart for turer og attraksjoner. Vi må ta hensyn til villreinområdene når vi setter av reiselivsarealer, og heller utnytte disse til aktiviteter som f.eks. villreinsafari i større grad. Dette legges inn i tiltak 1.3. 5) Teksten i innledningen ”Destinasjon Molde og Romsdal” omformuleres slik at det fremgår at vi aktivt ønsker å være med på råd, og at vi ønsker å være involvert i prosessen. Vi må presisere viktigheten av et godt samarbeid med DMR for å kunne være med å påvirke avgjørelser rundt fremtidig drift med mer. 6)Badeplassen på Eidsvågleira tas inn som et tiltak i reiselivsplana. Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2010 – 2015 1 Side 2 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN ............................................................................................... 3 1.1 Målsetting 4 2. SITUASJONSBESKRIVELSE ................................................................. 4 2.1 Morgendagens reiseliv 4 2.2 Fra reiselivsnæring til opplevelsesnæring 4 2.3 Natur- og kulturlandskap som attraksjon 5 2.4 Reiselivet i Nesset 5 2.5 Romsdal som reisemål 6 2.6 Destinasjon Molde og Romsdal 6 2.7 Norge som reisemål 6 2.8 Dagens turister i Norge 8 2.9 Reiselivet i vekst 8 2.10 Grønt reiseliv 9 3. VISJON, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK ...................................... 10 4. DOKUMENTASJON ................................................................................ 12 5. TILTAKSPLAN ........................................................................................ 14 6. PRIORITERINGSLISTE......................................................................... 39 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 1. BAKGRUNN I Strategisk Næringsplan for Nesset kommune av 9. juni 2006, utgave 1.0, prosjektnr. 200509 er økt næringslivsvekst utpekt som hovedsatsningsområde. Nesset kommune skal innen 2015 ha snudd den negative utviklingen i befolkningsutviklingen og skal satse på et dynamisk, ungt og utadrettet image. For å nå dette målet er reiseliv generelt og natur- og kulturbasert reiseliv spesielt, ett av virkemidlene. Nesset kommune har i mange år manglet en helhetlig reiselivsplan som styringsredskap for utviklingen av reiselivet i kommunen, og som beskriver en felles overbærende idé. På årsmøtet i Nesset Reiselivslag 2009 ble det lagt fram en innstilling fra Vekstkommuneprogrammet om å velge 3 representanter for reiselivsnæringen i Nesset til å være med i en arbeidsgruppe sammen med kommunens representanter for å utarbeide forslag til reiselivsplan for Nesset kommune. Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Per Olav Eidsæter Bjørn Cameron Alexander Bård Eiliv Oppigard Siramoen Fiskevilla, Eresfjord Kavli Moen Gård, Eresfjord Eikesdal Bygdalag I tillegg har representanter fra Nesset kommune vært med i arbeidet: Bjørn Ølander Pia Therese Nordli Kultursjef Reiselivsansvarlig i Vekstkommuneprogrammet Sistnevnte har vært ansvarlig for fremdriften i arbeidet med reiselivsplanen. Arbeidet med reiselivsplanen startet i arbeidsgruppa i oktober 2009, og har hatt hyppige møter gjennom høsten 2009 og fram til våren 2010. Første utkast ble ferdigstilt i mai 2010. Første gangs behandling av reiselivsplana skjedde i formannskapet den 14. september 2010. Deretter blir den sendt ut på høring fra 10. oktober til 15. november. Sluttbehandling i kommunestyret er planlagt i desember 2010. Vi håper flest mulig finner reiselivsplana så interessant at vi får mange høringsuttalelser som vi kan ta med i det videre arbeidet. Frist for innspill er satt til 15. november. Alle høringsuttalelser sendes til [email protected] 3 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 1.1 Målsetting Prosjektgruppen ønsker innledningsvis å synliggjøre behovet for en tydelig målsetting i arbeidet med Reiselivsplanen: Reiselivsplanen skal være et viktig verktøy for økt tilflytting og vekst i Nesset kommune. Det er en overordnet målsetting i planarbeidet at kommunen skal kunne bidra og tilrettelegge for alle som vil etablere seg som reiselivsbedrift. Videre bør man også i reiselivsarbeidet strebe etter å ha en universell utforming på aktiviteter og attraksjoner der dette er mulig, slik at disse er tilgjengelige for alle som ønsker det. Likedan bør man også ha fokus på ”Grønt reiseliv” for å fremme autentiske og bærekraftige reiselivsprodukter. Som landbrukskommune har Nesset uante muligheter til å bli en attraktiv kommune for grønt reiseliv, og fokus bør ligge på dette i reiselivssatsingen. 2. SITUASJONSBESKRIVELSE Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt. Generelt høyt velstandsnivå i de vestlige landene, kombinert med økt levealder og bedre helse blant eldre, gir en betydelig andel velstående konsumenter som er villige til å bruke mye penger på å reise. Nye markeder i ØstEuropa og Asia har åpnet seg etter hvert som økonomien i disse landene har bedret seg. 2.1 Morgendagens reiseliv Kampen om gjestene i morgendagens reiselivsmarked handler om tilrettelegging for opplevelser. Natur og kulturtradisjoner, film og teater, sport og kunst, næringsliv og vitenskap – grunnlaget for å skape opplevelser kan hentes i det meste. Vi vil lykkes i å tiltrekke oss besøkende etter hvordan ressursene videreføres til opplevelser. 2.2 Fra reiselivsnæring til opplevelsesnæring Begrepet ”opplevelsesnæring” brukes stadig oftere om reiselivsprodusentene. Dette henger sammen med at opplevelser har blitt en svært viktig del av reiselivet, enten det dreier seg om overnatting, bespisning, transport eller aktiviteter. De reisende stiller stadig høyere krav til innholdet i reiselivsproduktene og etterspør opplevelser som er ekte og unike. Dreiningen mot opplevelser gir dermed potensial for økt verdiskapning i reiselivet, men det stiller også krav til bla. kreativitet og samhandling for å skape disse opplevelsene. 4 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2.3 Natur- og kulturlandskap som attraksjon Norsk natur- og kulturlandskap er viktige ressurser og fellesgoder som reiselivet både drar nytte av og har et ansvar for å ta vare på. Disse ressursene er gjennom den norske allemannsretten fellesgoder for samfunnet. Norske landskap fremstår i mange sammenhenger som relativt uberørt, lite kommersielt tilrettelagt og med gode muligheter for å oppleve stillhet og ro. Dette er viktige attraksjoner som har stort potensial for videre utnyttelse, særlig hvis man tenker på bygdeturisme og småskala reiseliv. 2.4 Reiselivet i Nesset Reiselivsnæringen i Nesset består i stor grad hytteutleie og campingplasser, som tilbyr ulike aktiviteter til sine gjester, f.eks. jakt og fiske, fjell- og skiturer og båtutleie. Dette er aktører som har reiseliv som ”attåt-næring”. I tillegg har vi ett hotell med restaurant. Våren 2011 åpner Kavli Moen Gård i Eresfjord, en gjestegård som vil satse på mat- og naturopplevelser. Et positivt tilskudd for reiselivet i Nesset! Ulike arrangementer rundt om i bygdene i Nesset trekker til seg folk fra regionen, men disse overnatter i liten grad, og legger igjen forholdsvis lite penger. Nessets vakre og ville natur representerer en attraksjonskraft som ennå ikke er fullt unyttet. Det samme gjelder Nesset Prestegard, Mardalsfossen, Helleristningene på Bugge og Aursjøvegen. De fleste reiselivsaktørene i Nesset henvender seg til ferie- og fritidsmarkedet. Bedriftsmarkedet har større potensial, og det er kun få som utnytter dette markedet i dag, med unntak av et par større aktører som leier ut lakseelv. Samarbeid og utvikling vil bli viktige faktorer! Felles bookingsystem, felles markedsføring og felles mål og visjoner er stikkord for å lykkes. Nesset kommune må satse på de som vil videreutvikle seg og tilby turistene unike opplevelser. Utfordringen for de fleste reiselivsaktører i Nesset er å strekke sesongen i begge ender. Her må man begynne å tenke i stor skala for å trekke til seg turister også utenom sommersesongen. Likeså ser man en trend at turistene søker bestemte aktiviteter fremfor det selve geografiske målet, og her ligger Nesset langt etter sine nabokommuner. Vi trenger flere aktivitetstilbydere samt de som ønsker å gjøre dette til sin hovedgeskjeft. Man ser en liten nedgang fra 2008 til 2009 i antall besøkende til turistinformasjonene, men aktørene melder om stabil omsetning som er uendret. På bakgrunn av loggbøkene for turistinformasjonene er tallene for 2009 disse: Totalt antall besøkende 2009 Eidsvåg: Total antall besøkende 2009 Eresfjord: ca 1800 ca 1300 5 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Innovasjon Norge mener forutsetningen for en vellykket reiselivsutvikling er at man ikke definerer reisemålet ut fra kommunegrenser og regioner, men som en helhet. Nesset som reisemål vil heller ikke kunne utvikles selvstendig og uavhengig av regionens totale opplevelseskvaliteter, men ses som avhengig av og som en sentral bidragsyter til hele Romsdal som destinasjon. På samme måte må det søkes samarbeid og helhetstenkning mot Sunndal, Rauma, Molde og Gjemnes 2.5 Romsdal som reisemål Romsdal som destinasjon inngår i Fjord Norge AS som er et samarbeid mellom reiselivsnæringen og det offentlige i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Dette samarbeidet har de siste årene vært den store suksessen i norsk reiselivssatsning med sterk økning i gjestedøgn. Møre og Romsdal som destinasjon har også opplevd vekst som følge av samarbeidet, men totalantallet turister i fylket gjør Møre og Romsdal til samarbeidets lillebror. Trollstigen er den absolutt viktigste attraksjonen i Romsdal. Statistikken viser at fra 1. mai til 31. august 2008 var 614000 personer innom fjellveien. Til sammenligning kunne Atlanterhavsvegen på Nordmøre skilte med 257000 personer i samme tidsrom. Begge disse generer en stor turiststrøm til regionen. Hotellene i Molde-regionen hadde i 2008 243000 overnattingsdøgn, en økning på 16 % fra 2007. Man ser at økningen utelukkende skjer blant utenlandske hotellgjester, som fordoblet antallet overnattingsdøgn fra 2007 til 2008. 2.6 Destinasjon Molde og Romsdal Nesset er medeier i Destinasjon Molde & Romsdal AS, som er et destinasjonsselskap som eies av kommunene og reiselivsnæringen i Aukra, Eide, Fræna, Gjemnes, Lesja, Midsund, Nesset, Rauma, Sandøy og Vestnes. Selskapets hovedoppgave er å drive helårsåpen turistinformasjon, utvikle nye reiselivsprodukter og markedsføre området som reisemål. 2.7 Norge som reisemål Samlet produksjon i reiselivsnæringen er beregnet til vel 181 milliarder kroner i 2008, det vil si 5,4 % av produksjonen i fastlands-Norge i alt. Det har vært en noe svakere aktivitetsvekst i reiselivsnæringen enn i fastlandsnæringene samlet etter 2004. Fra 2004 til 2008 var gjennomsnittlig volumvekst i produksjonen i reiselivsnæringen 3,9 % per år, mens den tilsvarende veksten var 5,4 % for fastlands-Norge i alt. 6 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Turisters samlede forbruk i Norge (turistkonsumet) var på 108 milliarder kroner i 2008. Regnet i volum økte turistkonsumet med 13 % fra 2004 til 2008. 70 % av samlet turistkonsum ble i 2008 brukt på de produkter som klassifiseres som reiselivsprodukter (overnatting, servering, transport, og attraksjoner/aktiviteter). Konsumet av passasjertransporttjenester utgjorde den største andelen av samlet turistkonsum med en andel på 32 %. 7 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2.8 Dagens turister i Norge Kjennetegn på dagens turister i Norge er: - høy utdannelse - har økonomisk overskudd - opptatt av miljø og bærekraft - opptatt av opplevelser - ønsker å oppleve det unike og ekte - ferierer i Norge for å oppleve natur og kulturhistorie - opplevelser og aktiviteter skal være tilrettelagte - bestiller gjerne ferdige pakker; transport, overnatting og opplevelser i ett - stiller store krav til kvalitet og service - benytter informasjons- og kommunikasjonsteknologi i reiseforberedelsene - er indviduelt reisende Dette gjelder stort sett både den norske og internasjonale turisten. Bedriftsmarkedet er det mest lønnsomme markedet, da dette varierer i stor grad med den generelle økonomiske utviklingen. Ferie- og fritidsmarkedet er mer prisfølsomt enn forretningsmarkedet og påvirkes av den enkeltes private økonomi og kjøpekraft 2.9 Reiselivet i vekst Reiselivsnæringen er i rask vekst internasjonalt. Generelt høyt velstandsnivå i de vestlige landene, kombinert med økt levealder og bedre helse blant eldre, gir en betydelig andel velstående konsumenter som er villige til å bruke mye penger på å reise. Nye markeder i ØstEuropa og Asia har åpnet seg etter hvert som økonomien i disse landene har endret seg. Den økonomiske veksten som har vært etter 2. verdenskrig har ført til at våre basale behov er dekket. Dette gjør at vi kan rette fokus på opplevelser, og valg av reisemål er blitt en prioritet for mange i vestlige land. Det er blitt viktig for oss å leve det livet vi finner meningsfylt og dyrke våre interesser. Det å ha et opplevelsesrikt liv gir status. 8 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 2.10 Grønt reiseliv Reiselivet etterspør ekte opplevelser og landbruket har en rekke muligheter knyttet til opplevelser og reiseliv. For mange bønder og bygdesamfunn er utvikling av nye næringsområder, koblet opp mot bruk av bygde- og landbruksressursene, en viktig del av det framtidige næringsmessige grunnlag. Reiseliv og opplevelsesproduksjon er identifisert som områder med svært stort potensial for økt innovasjon og verdiskaping i landbruket. Reiseliv, kultur og lokal mat er både hver for seg og i samspill satsingsområder for myndighetene for å fremme næring og sysselsetting i distriktene. Aktører innen reiseliv anvender mat og kulturliv i sine konsepter. Reiselivet i distriktene omsetter for minst 35 milliarder kroner i følge rapport 4/08 fra Bygdeforsk. Dette utgjør 37% av reiselivsomsetningen på landsbasis. Rapporten viser at omtrent 60 000 personer er i dag sysselsatt innenfor distriktsbasert reiseliv. Gårdsturisme omsetter for om lag 1 milliard kroner, fordelt på 2500 årsverk. Gårdsmatprodusenter omsetter for 370 millioner kroner, fordelt på 1000 årsverk. Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til Regjeringens reiselivssatsing for økt verdiskapning og lønnsomhet, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge som et bærekraftig reisemål. Grønt reiseliv omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter og opplevelser innenfor mat- og landbruksområdet. Aktivt landbruk, lokal mat og skjøtsel av kulturlandskap er viktig for et autentisk reiselivsprodukt. Skal man tro regjeringen vil dette symbolet bli svært verdifullt for distriktene i fremtiden. Både norske og utenlandske turister etterspør i større og større grad lokal gardsmat. 9 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 3. VISJON, MÅL, STRATEGIER OG TILTAK Visjon Kommunens visjon er ”Jeg velger meg Nesset”. Teksten bygger på Bjørnsons dikt ”Valg” og første vers ”Jeg velger meg april”. Gjennom vår visjon inviterer vi alle til å velge seg Nesset. I forhold til kommunens visjon vil det være naturlig å formulere et hovedmål som går på vekst og utvikling gjennom en målrettet og helhetlig reiselivspolitikk. Hovedmål - Å omsette Nessets fortrinn innen kultur, tradisjoner og naturopplevelser til lønnsom forretningsvirksomhet. Delmål - Utvikle kommunens attraksjoner til å bli blant Romsdals best besøkte - Nesset skal bli aktivitets- og opplevelseskommune nr. 1 Strategier 1. Styrke infrastrukturen og tilgjengeligheten til attraksjonene og aktivitetene i kommunen. 2. Satse på aktiviteter og opplevelser gjennom natur og kultur 3. Kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge for alle som vil drive med reiseliv og turisme i Nesset og skal stimulere til kompetanseheving blant aktørene og motivere disse til å utvikle seg og å samarbeide. 4. Størst mulig andel av verdikjeden skal ligge i Nesset for å sikre en bærekraftig utvikling 10 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak Tiltakene er konkrete aktiviteter som må utføres for å nå hovedmålet. Hver strategi kan deles inn i flere tiltak. Strategiene og tiltakene utgjør Reiselivsplanen, som vurderes og evalueres hvert år i forbindelse med kommunens budsjett, økonomiplan og årsmelding. Tiltakene kan beskrives etter følgende plan: 1. Tiltakets navn 2. Status 3. Formål 4. Beskrivelse av tiltaket 5. Ansvar for gjennomføring 6. Framdriftsplan 7. Økonomi 8. Merknader 11 Side 12 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 4. DOKUMENTSTYRING 4.1 Kommunens plansystem Reiselivsplanen vil være en del av kommunens plansystem: Kommuneplanen tas opp til behandling/rulleres i hver valgperiode. Reiselivsplanen vil være en plan i kommunens plansystem som også skal rulleres i hver valgperiode. Handlingsplanene for sektorplanene vurderes hvert år i forbindelse med dialogmøtene, budsjettet og økonomiplanen og evalueres gjennom kommunens årsmelding. Kommuneplan Rulleres hvert 4. år Arealdel Reguleringsplaner Samfunnsdel Sektorplaner Boligpolitisk plan Handlingsplaner Rulleres hvert år Årsbudsjett/økonomiplan Kommunens Årsmelding/evaluering Side 13 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 4.2 Vedtak, iverksettelse og endringer Vedtak Denne reiselivsplanen er vedtatt av Nesset kommunestyre i sak XX/10 den Iverksetting Reiselivsplanen gjelder fra kommunestyrets vedtak den Myndighet til å foreta endringer Endringer av reiselivsplanen gjøres av kommunestyret. Endringer Reiselivsplanen er endret som følger: Endringer vedtatt: Endringer ajourført: K-sak: Av: Dato: Dato: Underskrift: xx.10 Korrigeringer Kurante endringer av planen kan gjøres av rådmannen når dette er nødvendig som følge av lovendringer. Meldinger om dette skal gis til kommunestyret. Andre kommunale planer og retningslinjer Reiselivsplanen inngår i kommunens planverk som beskrevet i kommunens plansystem Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 5. TILTAKSPLAN Strategi 1: Styrke infrastrukturen og tilgjengeligheten til attraksjonene og aktivitetene i kommunen. Tiltak 1.1: Skape en helhetlig informasjonsplan. Status: Turistinformasjonen i Eresfjord fungerer bra i dag, men man mangler en god løsning for turistinformasjon i Eidsvåg. Samordnet informasjon mangler. Formål: Turistene som kommer skal få god og tilstrekkelig informasjon om området og de tilbud Nesset har. Beskrivelse av tiltaket: Opprette samordnede informasjonspunkt i ulike nivå: - betjente turistinformasjoner - ubetjent infostasjon/touch-screen/brosjyrestativ - infotavler ved innfartsårene - arrangementsskilt/bannere - webbasert informasjonsverktøy - opplæring av guider slik at de har kjennskap og kunnskap om attraksjonene som finnes i kommunen. Ansvar for gjennomføring: Det må opprettes ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra reiselivnæringen i kommunen og reiselivsansvarlig i kommunen som skal utarbeide en helhetlig informasjonsplan. Framdriftsplan: Oppstart 2010. Økonomi: Turistinformasjonen har pr. i dag støtte gjennom kommunen og Næringshagen. Plan: 20 000,Betjent turistinformasjon: 100 000,Touch-screen: blir tallfestet til sesongen 2011 (prosjekt er påbegynt) Infotavler ved innfartsårene: 4 x 50 000,Arrangementsskilt/bannere: 50 000,Webbasert informasjonsverktøy: se tiltak 2.2 Markedsføring Merknader: 14 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.2: Nytt internasjonalt kartverktøy for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Status: Det eksisterer pr. i dag et kart for fiske og småviltjakt i Nesset, og ikke oppdatert reiselivskart. Det er behov for et nytt og oppdatert kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner. Det foreligger noen lokale guidebøker innenfor enkelte aktiviteter, men disse er kun på norsk. Kommunen har god kartkompetanse, men har ikke kapasitet til å utlevere disse til de som ønsker å trykke opp kart. Formål: Produksjon av kart for jakt, fiske, turer og attraksjoner på flere språk (norsk, engelsk, tysk). Kartet skal også være tilgjengelig på web. Beskrivelse av tiltaket: Starte produksjon av et godt kart for jakt, fiske og turer på ski og til fots, samt attraksjoner. Det må opprettes en rutine på tilgjengeliggjøring av kartgrunnlag og kontinuerlig oppdatering av kartinformasjon. Ansvar for gjennomføring: Det må settes ned en prosjektgruppe, og kartkompetansen i kommunen må utnyttes, samt reiselivslaget. Framdriftsplan: Oppstart i løpet av 2010. Ferdigstilt til sommeren 2011. Økonomi: Finansiering over kommunebudsjettet (Kraftfondet), mulig samarbeid med DNT. Produksjon av nytt kart: 200 000,Tilgjengeliggjøring og oppdatering av kartinformasjon: 100 000,- Merknader: 15 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.3: Prioritere reiselivsarealer fortløpende i kommuneplanen og kommunedelplan. Status: Kommuneplanen og kommunedelplanen er under utvikling. Det er satt av områder til hytteområder, skitrekk og øvrig friluftsliv. Formål: Sørge for at det finnes arealer som kan benyttes til reiselivsaktiviteter. Beskrivelse av tiltaket: Det må settes ned i kommuneplanen hvilke arealer som er planlagt brukt til reiselivsaktiviteter. eks. cruisekai på Nauste, vannaktivitetshavn ved Eikesdalsvatnet, turistinformasjon. Reiselivet må være en aktør i forbindelse med revidering av planverket. Ansvar for gjennomføring: Kommunen må invitere reiselivslaget til samarbeid i forbindelse med revidering av planverket. Framdriftsplan: 2014 Økonomi: Ukjent Merknader: 16 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.4: Bedre adkomsten til Mardalsfossen. Status: Attraksjonen er en godt bevart hemmelighet med vanskelig tilgang for turister. Det er mye skog, bløtt og dårlig sti i store deler av traseen - utfordrende tilkommelighet. Attraksjonen er også lite kjent og besøkt, i forhold til verdien den egentlig representerer. Fossefallet er også et yndet turmål for befolkningen i Nesset og regionen for øvrig. Attraksjonen bidrar til folks fysiske helse på en positiv måte, men dagens sti setter begrensninger for mange pga. utfordrende fremkommelighet. Formål: Tilgjengeliggjøre Mardalsfossen slik at den på verdensbasis kan markedsføres som et fyrtårn innen reiselivssatsingen i regionen. Styrke det lokale reiselivet ved økt trafikk og økt antall overnattinger i kommune og i regionen. Beskrivelse av tiltaket: - Etablere en opplevelsesvei med universell utforming og bru opp til fossen Informasjonsstasjon som forteller historien til Mardalsfossen. Tilrettelegge et naturlig amfi ved fossen (formidling). Ansvar for gjennomføring: Det er opprettet et prosjekt som i dag jobber med forstudiet i prosjektet, og de kartlegger kostnader, finansieringskilder, eierforhold, verneområder osv. Denne prosjektgruppa består av Prosjektleder i Vekstkommuneprogrammet John Helge Frøystad, Bård Eiliv Oppigard (Eikesdal grunneierlag), Gunnar Astad (Nesset kommune), Ulrik Molton (Nesset Næringshage), Klaas van Ommeren (Dovrefjellrådet), Bjørn Ølander (Nesset kommune) og Vegard Bellingmo (Møre og Romsdal fylke). Framdriftsplan: Økonomi: Overslag: 2 000 000,- Merknader: 17 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.5: Utarbeide en plan for opprustning og bedring av Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Status: Det er pr. i dag inget bevisst forhold til Aursjøvegen som reiselivsprodukt, og det eksisterer ingen plan for Aursjøvegen som reiselivsprodukt. Formål: Å videreutvikle og styrke Aursjøvegen som reiselivsprodukt gjennom aktiv markedsføring. Beskrivelse av tiltaket: Det må utarbeides en plan for opprustning og bedring av Aursjøvegen som reiselivsprodukt gjennom: - å rydde skog langs veien - skilting - sikring - brøyting og varsling - parkering - markedsføring Ansvar for gjennomføring: Eierne gjennom styret for Aursjøvegen. Framdriftsplan: Planen bør være ferdig i 2010 (budsjett 2011-2014). Økonomi: Finansiering gjennom styret i Aursjøvegen AS. Overslag: 100 000,- Merknader: 18 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.6: Forbedre skiltingen og informasjonen ved Helleristningene på Bugge. Status: Det finnes en egen skjøtselsplan der fylket og kommunen samarbeider. Det er skilt som viser severdighet i begge retninger, men det mangler skilt som viser Helleristninger. Formål: Øke besøkstallet og på sikt øke inntjeningen. Beskrivelse av tiltaket: Det må settes opp skilter langs veien fra begge sider som viser at her finnes det helleristninger. I tillegg må det settes opp infotavler som forteller om Helleristningene på flere språk. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune i samarbeid med Statens Vegvesen. Fylkesarkeologen. Framdriftsplan: Løpende (budsjett 2011) Økonomi: Foreløpig tilrettelegging er ferdig finansiert. Driftskostnader over kommunebudsjettet og kostnader til videre utvikling. Overslag: 500 000,- Merknader: 19 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.7: Utvikle Nesset Prestegard som opplevelsesprodukt. Status: Fjøsen er ferdig ombygd og offisielt åpnet, og fremstår som et unikt lokale for selskap, kurs og konferanser. Formål: Formidle Bjørnson- og prestegardshistorie til grupper og enkeltpersoner, og å utvikle Prestegarden som kurs- og konferansesenter. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom Romsdalsmuseet, Nesset kommune sin hjemmeside og gjennom reiselivslaget. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune kultur og servicekontoret i samarbeid med reiselivskonsulent. Framdriftsplan: Driftsformen bør vurderes til 2011. Skal det drives profesjonell utleie som kurs- og konferansested må det på plass en driftsorganisasjon. Økonomi: Eget kommunalt budsjett. Merknader: 20 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.8: Merking og rydding av turstier. Status: Med unntak av DNT stier er det få turstier i Nesset som er merket og skiltet og enda færre som er merket av på kart. Dette gjør det vanskelig for de besøkende (og lokalbefolkning) å finne turstiene. Nesset kommune har en rekke fantastiske turmål, og da snakker vi ikke bare om toppturer, men like gjerne om en tursti som går langs fjøresteinene. I tillegg finnes det mange lokale perler/sjeldne biotoper (turmål) som kan løftes frem i lyset. Utviklingen i landbruket og naturen gjør også at det er mange lokale turstier som er i ferd med å gro ned. Formål: Å fremme vandreturismen i kommunen og å få kommunen til å fremstå som et sted for vandring i alle ulike former og informere om unik natur, samtidig ha et organisert tilbud til turister som kommer hit som ønsker lettere aktiviteter. Beskrivelse av tiltaket: Rydde, merke og skilte 10 turstier per bygd. Disse trenger ikke være lange, men bør lede til et mål. Dersom det ikke er etablert en skiltmal i bygda anbefales det at malen for Aursjøvegen følges. Ansvar for gjennomføring: Bevilging av midler til gjennomføring – kommunen. Det må være et lokalt eierskap til selve prosjektene. Lokale lag og foreninger. Den Norske Turistforening. Framdriftsplan: - Avsette midler - Forespørre bygder - Igangsette prosjekter - Gjennomføring - Avlevere dokumentasjon av turstier til karttiltaket Økonomi: Totalt: 605.000,Per bygd: 55.000 (11 bygder) 1.500,- Planlegging/utvelgelse av stier, dokumentasjon i forhold til kart 14.000,- Skilt/påler 2.000,- Merkemateriale 7.500,- Rydding 30.000,- Infotavle Merknader: Henger sammen med tiltak 1.2 21 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.9: Oppkjøring og merking av skiløyper, utarbeidelse av løypekart. Status: Det er oppkjørte løyper: Gammelsetra – Måsvatnet, Kanndalen, Langedalen, Raudsandfjellet, Kleppen. Eidsvågfjellet og Rødfjellet idrettslaget har fått SMIL-midler til å lage løypekart. Formål: Å fremme skiturismen å få kommunen til å fremstå som et ideelt sted for skigåing. Beskrivelse av tiltaket: Kart med løypebeskrivelse må utarbeides. Kart og informasjon ved løypestart. Oppdatert løypeinformasjon på internett. Ansvar for gjennomføring: Lokale idrettslag med støtte fra Nesset kommune – kultur, Nesset kommune – næring og miljø. Framdriftsplan: Ferdig kart og informasjon – desember 2010. Økonomi: Kultur, næring og miljø – arbeidstid. Merknader: Se for øvrig tiltak 1.2 når det gjelder produksjon av kart. 22 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.10: Bedre informasjonen om fiskemulighetene i fjord, fjell, elv og ferskvann. Status: Fjord: begrenset aktivitet, skyldes mangel på tilbud, lite båtutleie. Elv: to store aktører, men det er plass til flere. Ferskvann: mange muligheter, dårlig informasjon og manglende markedsføring, mangelfull kultivering? Formål: Bedre utnyttelse av potensialet, det er mulig for flere aktører å utnytte stor ledig kapasitet. Man kan sy sammen tilrettelagte pakker hvor man f.eks. kan kombinere fjell, elv og fjordfiske, for å tiltrekke oss flere turister som er interesserte i fiske. Felles fiskekort? Beskrivelse av tiltaket: Informere om fiskemulighetene i fjellvann, elver og fjord, samt båtutleie. Ansvar for gjennomføring: Private reiselivsaktører, grunneiere, fjellstyret, Nesset kommune. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe med representanter fra nevnte organer for å utarbeide en felles plan for fiske i kommunen. Framdriftsplan: Oppstart i løpet av 2010. Økonomi: Ukjent Merknader: Henger nært sammen med tiltak 1.2 23 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.11: Komplettere jakttilbudet i kommunen på både stor- og småvilt. Status: Det finnes salg av jakt i dag, hvor reinsjakta stort selges lokalt, småviltjakt selges regionalt, mens hjortejakt selges i noe mer nasjonalt. Det finnes en rekke små aktører og det er i liten grad samarbeid om salg. Det finnes også et visst samarbeid med eksterne parter som DinTur og iNatur. Med unntak av overnatting selges det i liten grad andre tjenester knyttet til jakta. Jaktsalg kan noe generelt sett sies å være et produkt med et stort potensial for å utvide omsetningen gjennom å ta et større grep i verdikjeden, men dette blir vanskelig pga aktørene er små og investeringer må dekkes gjennom marginal omsetning. I tillegg er forvaltningen av de ulike jakttypene i større eller mindre grad sentralt forvaltet noe som kan være med på å redusere forutsigbarheten for selgerne. Formål: Forbedre infrastrukturen for å muliggjøre salg av et mer komplett jaktprodukt Beskrivelse av tiltaket: Etablering av minimum 4 godkjente slakteplasser. Ansvar for gjennomføring: Lokalt ansvar og eierskap til slakteplassene Framdriftsplan: Oppstart i løpet av 2010. Økonomi: Ukjent Merknader: 24 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.12: Etablere alpinanlegg i Nesset. Status: Det finnes 3 ulike alternativer i Nesset: Eikesdal, et større område med plass til flere skiheiser og traseer både ekstremkjører og barn Eresfjord, et mindre og mer ”familiært” alpinområde Vistdalsheia, et enkelt anlegg i tilknytning til et hytteområde Alle alternativene avventer godkjenning av kommuneplan. Eikesdal har allerede utbygger på plass som ønsker å starte så snart som mulig. Nesset har et svært begrenset besøks-/overnattingsantall i vinterhalvåret. Dette har bla sammenheng med at kommunen har et svært begrenset aktivitetstilbud i vinterhalvåret. Formål: Skape et vinteraktivitetstilbud som øker besøks-/overnattingsantallet i vinterhalvåret. Legge forholdene til rette for en ”stor” reiselivsaktør som kan fungere som et lokomotiv i reiselivet og skape store overrislingseffekter. Beskrivelse av tiltaket: Disponere arealer til, regulere og bygge ut alpinanlegg. Ansvar for gjennomføring: Disponering (kommunedelplaner) og godkjenning av regulering: Nesset kommune Utbygging: Investorer Framdriftsplan: Kommuneplan skal godkjennes i 2010 Økonomi: Saksbehandleres arbeid med ferdigstilling av kommune- og reguleringsplaner. Innleie av konsulenter til utredningsarbeid. Merknader: 25 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 1.13: Tilrettelegge aktiviteter og opplevelser for personer med begrensede bevegelsesmuligheter (lavterskeltilbud). Status: Ingen strategi pr. i dag, svært lite utviklet i kommunen. Det finnes en tursti langs Visa med tilrettelagte fiskeplasser for funksjonshemmede. Formål: Tiltrekke ”lavterskelorganisasjoner” til å legge sine aktiviteter i kommunen, samt at det er tilgjengelig for lokale brukere. Beskrivelse av tiltaket: Eksempler: sti langs Eidsvågelva, sti langs Eira med fiskeplasser, tilrettelegging fra riksvei for fjordfiske ved Paulen. Finne et egnet vann for innlandsfiske som kan tilrettelegges for formålet. Natursti tilrettelagt for funksjonshemmede (Prestneset). Kanoog båtutleie. Tilrettelegge Eidsvågleira som badeplass. Scootertransport i samarbeid med idrettslaget, Snøscooterklubben og Aktivitetstjenesten. Ansvar for gjennomføring: Opprette en arbeidsgruppe som har kompetanse innenfor området, f.eks.: brukere, reiselivsaktører, fagpersoner (fysio- og ergoterapeut). Denne skal se på mulige tiltak og tilrettelegging. Framdriftsplan: Arbeidsgruppen nedsettes i løpet av 2010. Økonomi: Ukjent Merknader: Gruppen har sett på dette som meget viktig da det i fremtiden vil bli stor fokus på dette og de destinasjoner som har gode lavterskeltilbud vil nyte godt av de støtteordninger som er knyttet til dette. Henger nært sammen med tiltak 1.8 26 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Strategi 2: Satse på aktiviteter og opplevelser gjennom natur og kultur. Tiltak 2.1: Utarbeide ny profil for reiselivssatsingen i Nesset. Status: Visjonen ”Jeg velger meg Nesset” er overordnet, men en egen merkevare for reiselivssatsningen bør vurderes for å identifisere kommunen som reiselivsmål. Formål: ”Jeg velger meg Nesset” sier lite eller ingenting om de ulike reiselivstilbudene som finnes i kommunen. Formålet med en ny profil, som skal komme i tillegg til visjonen, er å skille seg fra mengden, skape en gjenkjennelsesfaktor og å få flere til å velge seg Nesset som reisemål. Beskrivelse av tiltaket: Det skal utarbeides forslag til ny reiselivsprofil, et slagord, en merkevare, som beskriver de brede aktivitets- og opplevelsestilbudene man finner i Nesset. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprosjektet i samarbeid med reiselivslaget. Framdriftsplan: Uformell lansering til sommeren 2010. Kontinuerlig markedsføring i samarbeid med destinasjonsselskapet. Økonomi: Kommunen finansierer gjennom eierskap i Destinasjon Molde og Romsdal. Delfinansiering bør også skje gjennom Vekstkommuneprosjektet. Merknader: 27 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.2: Markedsføring av Nesset som reiselivsmerkevare. Status: Vi har visjonen ”Jeg velger meg Nesset”, men vi må vurdere om det trengs en reiselivsstrategi som profilerer reiselivsmerkevaren Nesset bedre. Formål: Profilere hva Nesset har å tilby av ulike aktiviteter og opplevelser, samt vise til de ulike aktørene i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Profilere kommunen gjennom Visit Norway, Destinasjon Molde og Romsdal, Fjord Norge og andre markedsføringskanaler. Redaksjonell omtale i lokal og nasjonal media, deltakelse på messer i innland og utland, representere og selge Nesset som reiselivsprodukt. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprosjektet i samarbeid med reiselivslaget. Se tiltak 3.1 Opprette stilling: Reiselivskonsulent. Framdriftsplan: Uformell lansering til sommeren 2010. Kontinuerlig markedsføring i samarbeid med destinasjonsselskapet. Økonomi: Kommunen finansierer gjennom eierskap i Destinasjon Molde og Romsdal. Delfinansiering bør også skje gjennom Vekstkommuneprosjektet. Merknader: Dette er generell markedsføring av Nesset som reiselivsmål. Se tiltak 3.1 Opprette stilling: Reiselivskonsulent. 28 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.3: Gjøre Nesset kjent som toppturdestinasjon. Status: DNT har noen regelmessig arrangerte toppturer i Nesset på vinteren. Fjellene er mye brukt, men ikke i organiserte former. Potensialet er mye større for reiselivsaktørene. Skjortarennet er et godt etablert vinterarrangement med større potensial. Det finnes mange gode bøker i dag, bla. ”Til topps i Nesset” som gir gode turbeskrivelser. Formål: Generere større trafikk med positive synergieffekter på overnatting, bespisning og øvrig handel. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom internett, kart og brosjyremateriale. Ha informasjon om ulike turer tilgjengelig til en hver tid. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet (reiselivsansvarlig) i samarbeid med Den Norske Turistforening og Destinasjon Molde og Romsdal. Reiselivslaget. Framdriftsplan: Fortløpende markedsføring. Økonomi: Finansiering gjennom Vekstkommuneprogrammet. Merknader: 29 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.4: Gjøre Nesset kjent som klatredestinasjon (sommer og vinter). Status: Eresfjord er et eldorado for klatrere på ulike nivåer, alt fra Via Ferrata (en ferdig boltet klatrerute) til mer avanserte ruter for erfarne klatrere. Eikesdal har blitt omtalt som et av verdens beste steder for isklatring. Formål: Generere større trafikk med positive synergieffekter på overnatting, bespisning og øvrig handel. Beskrivelse av tiltaket: Markedsføring gjennom internett, kart og brosjyremateriale. Ha informasjon om ulike turer tilgjengelig til en hver tid. Ansvar for gjennomføring: Vekstkommuneprogrammet (reiselivsansvarlig) i samarbeid med Den Norske Turistforening og Destinasjon Molde og Romsdal. Reiselivslaget. Framdriftsplan: Fortløpende markedsføring. Økonomi: Finansiering gjennom Vekstkommuneprogrammet. Merknader: 30 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.5: Gi finansiell støtte til aktører som ønsker å starte opp med reiselivsbaserte aktiviteter og overnatting. Status: Kommunen har i dag begrenset støtte til aktører som ønsker å starte opp reiselivsbaserte aktiviteter. Nesset har få aktivitetstilbydere, og denne trenden må snus for å henge med i reiselivsutviklingen i framtida. Turistene ser ikke lenger så mye på hvor de skal reise, men hva slags aktiviteter som finnes der. Da må tilbudet utvikles. Formål: Å oppmuntre til å skape sin egen arbeidsplass for å generere arbeidsplasser/årsverk, for igjen å kunne tilby et bredt utvalg av aktiviteter og opplevelser til besøkende i Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Nesset kommune består av fjord, elv og fjell, og det er ingen begrensninger på hvilke utendørs naturbaserte aktiviteter vi kan tilby hele året. Sykkel, ski, fotturer, jakt, fiske, klatring, isklatring, kano/kajakk, ridning etc. - vi skal kunne tilby uteaktiviteter for enhver smak og fysisk form. I tillegg har vi kulturhistorie fra steinalderen via Bjørnson til kraftutbygging og Mardøla som sammen med den naturbaserte opplevelsen gir oss et fortrinn. Ansvar for gjennomføring: Kommunestyret. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart gjennom kommunebudsjett for 2011. Økonomi: Støtte gjennom Kraftfondet bør være et viktig framtidig virkemiddel for reiselivet i Nesset, sammen med andre fond og tilskuddsordninger i kommunen. Den enkelte aktør må oppfordres til å søke midler gjennom Innovasjon Norge og andre, gjerne i samarbeid med Nesset Næringshage som har oversikt over de enkelte støtteordningene som er tilgjengelige til enhver tid. Merknader: Det er viktig at søknader som genererer arbeidsplasser/årsverk blir prioritert fremfor søknader fra aktører som kun har dette som tilleggsnæring. 31 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 2.6: Gi konkret finansiell støtte til aktiviteter som teater, utespel, idrettsarrangement og ulike ”dager”, samt prioritere ressurser til disse. Status: Det eksisterer en viss finansiell støtte via kulturbudsjettet og det gis også støtte i form av arbeidskraft. Fond, private aktører og statlige støtteordninger er også bidragsytere. Formål: Å gjøre disse arrangementene større og bedre og trekke flere folk til Nesset. Dette vil føre til økt interesse for kommunen utad og underbygge lokal patriotisme. Beskrivelse av tiltaket: Sette av midler og ressurser til gjennomføring av arrangementer innenfor idrett og kultur. Ansvar for gjennomføring: Kulturenheten i Nesset kommune i samarbeid med lokale lag og foreninger, evt. arrangementsansvarlig (se tiltak 3.2) Framdriftsplan: Kontinuerlig. Økonomi: Over kommunebudsjettet, annen ekstern finansiering, sponsorer. Merknader: 32 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Strategi 3: Kommunen skal være en pådriver for å tilrettelegge for alle som vil drive med reiseliv og turisme i Nesset og skal stimulere til kompetanseheving blant aktørene og motivere disse til å utvikle seg og å samarbeide. Tiltak 3.1: Opprette en permanent stilling: Reiselivskonsulent. Status: Kommunen har delfinansiert et 3-årig prosjekt, Vekstkommuneprogrammet, hvor det er ansatt en person i 100% stilling som skal jobbe utelukkende mot reiselivet i Nesset. For å opprettholde ”trykket” i reiselivet også etter denne 3-års perioden må det opprettes en stilling som reiselivskonsulent i kommunen som skal ha konkrete driftsrettede arbeidsoppgaver. Formål: Formålet er å sikre stadig vekst innen reiselivet i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Denne personen skal være en utøvende reiselivskonsulent for reiselivslaget og bør ha følgende arbeidsoppgaver: - markedsføring av kommunen og enkeltaktører (ansvar for hjemmeside, brosjyrer, deltakelse på messer osv.) - sekretær for Nesset Reiselivslag - arrangere ulike kurs for å sikre kompetanseheving blant aktørene og å bistå dem i produktutvikling, sikre samarbeid mellom aktører - være en kontaktperson for destinasjonsselskapet og evt. leverandører - være en aktiv del av turistinformasjonen (kontor i nærheten) Ansvar for gjennomføring: Nesset reiselivslag og kommunen Framdriftsplan: Oppstart september 2012. Økonomi: Reiselivslaget med tilskudd fra kommunen. Overslag: 500 000,- Merknader: 33 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 3.2: Opprette en prosjektstilling: Arrangementsansvarlig. Status: Man har i dag begrenset sekretærbistand gjennom Næringshagen. Det ytes mye dugnadsarbeid i de forskjellige lokallagene og fra enkeltpersoner. Formål: Profesjonalisere alle arrangement i kommunen slik at disse blir større og bedre og trekker flere besøkende til Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Opprette en prosjektstilling som arrangementsansvarlig som skal ha ansvar for alle de ulike arrangementene i kommunen. Dvs. skaffe sponsorer, utstillere, markedsføring osv. Ansvar for gjennomføring: Stillingen må opprettes som et prosjekt i Vekstkommuneprogrammet, og ha som mål å være selvfinansierende etter en viss periode (f.eks. 3 år). Denne 3-årsperioden må finansieres gjennom ulike støtteordninger. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Prosjektstilling 500 000,- X 3 år Merknader: 34 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 3.3: Frigjøre deler av Kraftfondet til å satse på reiselivet i Nesset. Status: Vi har gode støtteordninger i dag, men store deler av Kraftfondet blir brukt til å betale gammel gjeld og i begrenset grad til reiseliv og næringsutvikling. Formål: Stimulere til nyetablering og utvikling innen reiseliv. Øremerke midler til bruk på reiselivsnæringen i kommunen. Beskrivelse av tiltaket: Gjennom Reiselivsplanen arbeide for å prioritere midler til reiselivssatsing i fremtiden. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune v/kommunestyret og fondsstyrene. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Ukjent. Merknader: 35 Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 3.4: Nedsette prosjektgruppe som skal jobbe aktivt for å utnytte reiselivsarealene i kommunen. Status: Ingen. Formål: Tiltrekke store og små reiselivsaktører til å etablere seg i Nesset. Beskrivelse av tiltaket: Prosjektgruppen skal jobbe aktivt mot aktuelle investorer, samt å utarbeide en veileder for nyetableringer i kommunen. Ansvar for gjennomføring: Nesset kommune/Vekstkommuneprogrammet i samarbeid med reiselivslaget. Framdriftsplan: Umiddelbar oppstart. Økonomi: Overslag utarbeidelse av veileder: 50 000,- + arbeidsinnsats. Merknader: 36 Side 37 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Strategi 4: Størst mulig andel av verdikjeden skal ligge i Nesset for å sikre en bærekraftig utvikling. Tiltak 4.1: Ha fokus på lokale leverandører av aktiviteter og produkter. Status: Nesset har pr. i dag få lokale leverandører av aktiviteter og produkter. Man må leie inn bla. turguider, fjellførere og kleppere langveisfra, fordi man ikke har den kompetansen i kommunen. Det er et stort behov for kompetanseheving innenfor visse områder. I et eksempel fra fisketurismen ser man at kundene stadig krever mer av klepperne, man må ha utdannelse innen faget og man henter pr. i dag inn kleppere fra Sverige. Når det gjelder lokal mat er status likedan, det er få som produserer lokale matvarer og man må se over kommunegrensen for å få tak i gode produkter. Formål: Formålet er å påse at størst mulig del av verdikjeden blir værende i Nesset, og på den måten sikre en bærekraftig utvikling og sårt tiltrengte arbeidsplasser for innbyggerne. Beskrivelse av tiltaket: Utdanning av lokale opplevelsesleverandører. Dersom man som nyetablert reiselivsbedrift i Nesset kan vise til at man akter å benytte lokale produkter/opplevelsesleverandører i en søknad om midler, skal disse prioriteres foran søknader som ikke har til hensikt å benytte ressurser lokalt. For å kunne tilby lokale opplevelsesleverandører i fremtiden trenger man kompetanseheving på ulike plan. Her må Næringshagen og hopp.id være en sentral aktør i forbindelse med kursarrangementer. Ansvar for gjennomføring: Framdriftsplan: Kontinuerlig Økonomi: Ukjent Merknader: Dette tiltaket er generelt og går på å prioritere evt. søknader om midler. Side Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune Tiltak 4.2: Ha fokus på samarbeid og samhandling mellom aktører for å fremme lokal verdiskapning. Status: Man ser at det er en tendens til lite samarbeid blant aktører innad i kommunen, og over kommunegrensene, man ser på naboen som en konkurrent fremfor en samarbeidspartner. Denne trenden må snus for å i fremtiden kunne tilby det de tilreisende etterspør. Formål: Formålet er å utvikle reiselivet i Nesset og regionen for øvrig sammen. Vi må henge med i den regionale og globale utviklingen for å kunne konkurrere om turistene. Beskrivelse av tiltaket: Dersom man som nyetablert reiselivsbedrift i Nesset kan vise til at man ønsker å samarbeide og samhandle med andre aktører i en søknad om midler, skal disse prioriteres foran søknader som ikke har til hensikt å gjøre dette. Ansvar for gjennomføring: Reiselivslaget skal stimulere til samarbeid og samhandling i Nesset og mellom kommunene. Her har også hver enkelt aktør et stort ansvar for egen innsats. Framdriftsplan: Kontinuerlig. Økonomi: Ukjent Merknader: Dette tiltaket er generelt og går på å prioritere evt. søknader om midler. 38 Side 39 Reiselivsplan med strategier og tiltak for Nesset kommune 6. PRIORITERINGSLISTE Gruppen har satt ned alle tiltak i en prioriteringsliste. For å evaluere viktigheten av tiltakene har vi gått ut fra følgende måleparametere; hvilke tiltak vil føre til økt besøk, økt inntjening, flere arbeidsplasser og gi synergieffekter. Vi har tatt for oss hvert enkelt tiltak og gitt karakter fra 1 til 3, der 3 er det høyeste. På bakgrunn av dette har vi kommet frem til følgende: Tiltak 1.1 2.2 3.1 3.3 1.12 3.4 1.4 3.2 1.7 1.5 1.8 2.6 2.1 4.2 2.5 2.4 1.3 1.10 1.13 1.2 1.6 2.3 4.1 1.9 1.11 Økt besøk Økt inntjening 3 3 3 3 3 1 3 3 2 3 3 3 2 2 1 1 1 2 2 2 2 2 1 1 1 Flere arbeidsplasser 3 3 3 3 2 3 2 2 2 1 1 1 2 2 3 2 1 2 2 1 1 1 2 1 1 Synergieffekter 3 3 3 3 3 3 2 1 2 1 1 1 2 2 3 1 2 1 2 1 1 1 2 1 1 SUM 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 1 3 3 2 1 2 2 2 1 2 1 Av denne tabellen kan vi tydelig se hvilke tiltak som vi har vurdert som viktigst, disse har fått full score; 12. Disse tiltakene vurderer vi som grunnleggende viktige og en forutsetning for å lykkes med reiselivssatsingen i Nesset. 12 12 12 12 11 10 10 9 9 8 8 8 8 8 8 7 7 7 7 6 6 6 6 5 4 Nesset kommune Arkiv: U63 Arkivsaksnr: 2011/76-1 Saksbehandler: Anne Marie Aasen Saksframlegg Utvalg Utvalg for helse, oppvekst og kultur Utvalgssak 5/11 Møtedato 25.01.2011 Nesset kommunestyre 5/11 03.02.2011 Søknad om serveringsbevilling og skjenkebevilling - Kavli Moen Gård AS Vedlegg 1 Søknad om serveringsbevilling 2 Søknad om skjenkebevilling 3 Stiftelsesdokument for Kavli Moen Gård AS 4 Firmaattest 5 Tegninger 6 Situasjonskart Saksopplysninger Det vises til søknad, datert 18.1.2011. Kavli Moen Gård AS v/Bjørn Cameron Alexander og Olise Alexander søker om serveringsbevilling og skjenkebevilling for nyetablert gjestegård på Moen (gnr/bnr 85/1)i Eresfjord. Opprinnelsen for etableringen anses som kjent. Den faste eiendommen eies av Kavli Moen Stiftelse. Gjestegården skal drives med 12 overnattingsrom. De skal ha tilbud til sluttede selskap som bryllup, konformasjoner og lignende. Videre satser de på å etablere seg opp mot bedriftsmarkedet med tilbud om kurs og konferanser, samt turisme. Bedriften eies av Olise Alexander og Bjørn Cameron Alexander med 50% eierandeler hver. Til skjenkebevilling: Det søkes om alminnelig bevilling. Det søkes om skjenking av alkohol i alle 3 grupper. Skjenkeareal vil være 210 m2 inne og 700 m2 ute. Skjenkestedets åpningstid vil være fra 08.00 til 02.00 alle dager. Det søkes å skjenke alkoholholdig drikk inne i gruppe 1 (over 2,5 vol. % og høyst 4.7 vol. %) og gruppe 2 (over 4,7 % og under 22%), hver dag fra 08.00 til 01.00. Videre søkes det for gruppe 3 (mellom 22 % og 60%) hver dag fra kl 13.00 til kl 24.00. I tillegg søkes det om å skjenke ute for alle tre gruppene fra 13.00 – 24.00 på alle dager, det på avgrensede områder. (Se vedlegg som viser skjenkeområdene).Skjenkestedene inne vil være spisesal med plass til 60 gjester, salonger med plass til ca 60, konferanserom med plass til ca 30, og peisestue med plass til ca 20. Bjørn C Alexander er satt opp som styrer for skjenkebevillingen. Som daglig leder har han avlagt godkjente prøver i både Serveringsloven og Alkoholloven. Det er ikke satt opp stedfortreder for skjenkebevillingen. Som stedfortreder kreves det også godkjent avlagt prøve i Alkoholloven. Til serveringsbevilling: For å få innvilget skjenkebevilling, er det en forutsetning å inneha serveringsbevilling. I tillegg til å være daglig leder ved bedriften og ansvarlig skjenkestyrer, vil Bjørn C Alexander også være styrer for serveringsbevillingen. Her er det ikke krav om stedfortreder. Serveringsstedets driftskonsept er servering i spiserestaurant, samt servering i overnattingsvirksomhet. Konseptet er også rettet mot turisme. Vurdering Kavli Moen Gård skal åpne gjestegården 1.mai d.å. Møtekartet til HOK tilsier at saken måtte med i møtet 25.jan. Neste møte i HOK vil komme for sent (29.mars) til at endelig behandling kan skje i kommunestyret før 1. mai. Når saken legges fram for behandling i HOK vil derfor noen av vedleggene til saken mangle. De ventes å være på plass til kommunestyrets behandling. Olise og Bjørn C Alexander er foreløpig de som er knyttet opp til gjestegården. Bjørn C Alexander skal være daglig leder og styrer for serveringsbevillingen og skjenkebevillingen. I søknaden er det ikke satt opp stedfortreder for skjenkebevillingen. I Nesset kommune er i dag alle salgs- og skjenkebedrifter med helårs drift pålagt å ha en stedfortreder for skjenkebevillingen. Bevillingsperioden følger kommunestyreperioden, og gis for 4 år av gangen, og opphører senest 30.juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Rådmannens innstilling Kavli Moen Gård AS v/Bjørn Cameron Alexander gis serveringsbevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for bedriften. Kavli Moen Gård AS v/Bjørn Cameron Alexander gis skjenkebevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for skjenkebevilling. Skjenkebevillingen skal innen oppstart ha godkjent stedfortreder for styrer. Det gis bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol mellom 08.00 og 01.00. Brennevin kan skjenkes mellom 13.00 og 24.00. Skjenking ute gis på godkjente/avskjermet områder, for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (all alkoholholdig drikk under 22%). Skjenkebevillingen kan ikke utøves på andre områder enn det som er definert i søknaden som Kavli Moen Gård. Det forutsettes at skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har noe å bemerke. Det betales et årlig bevillingsgebyr på bakgrunn av forrige års forbruk, første år i hht et stipulert forbruk. Bevilling gis med hjemmel i Alkoholloven Kap. 1-11 og Serveringsbevilling, samt Forskrift til lov om alkoholholdig drikk og serveringsloven, Nesset kommune. Bevilling gis til 30.06.2012. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 25.01.2011 Sakspapirene ble delt ut i møtet. Det var enighet om å dele opp avstemmingen i to deler. Serveringsbevilling: Enstemmig vedtatt. Skjenkebevilling: Enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak Kavli Moen Gård AS v/Bjørn Cameron Alexander gis serveringsbevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for bedriften. Kavli Moen Gård AS v/Bjørn Cameron Alexander gis skjenkebevilling for Kavli Moen Gård, samt godkjennes som styrer for skjenkebevilling. Skjenkebevillingen skal innen oppstart ha godkjent stedfortreder for styrer. Det gis bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk under 22 volumprosent alkohol mellom 08.00 og 01.00. Brennevin kan skjenkes mellom 13.00 og 24.00. Skjenking ute gis på godkjente/avskjermet områder, for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (all alkoholholdig drikk under 22%). Skjenkebevillingen kan ikke utøves på andre områder enn det som er definert i søknaden som Kavli Moen Gård. Det forutsettes at skatte- og avgiftsmyndighetene ikke har noe å bemerke. Det betales et årlig bevillingsgebyr på bakgrunn av forrige års forbruk, første år i hht et stipulert forbruk. Bevilling gis med hjemmel i Alkoholloven Kap. 1-11 og Serveringsbevilling, samt Forskrift til lov om alkoholholdig drikk og serveringsloven, Nesset kommune. Bevilling gis til 30.06.2012. - o co,ckizA k)r e(Ak'l VnakeroTs..rn Teknisk 17,5 rn. Kjøl. Lager---„, 3.7 I Vinkjeller Gang f 5.1 ni• Gang ' Gard 36 7 m. Gang Tørkerom Lager rn, Fyrrom 26 742 2 701 196 37 639 Tilhvnn U. eta. -4 rr-• 0•P rtak tor Gang fl < 5.5 61. Kjekken 1:1 4»,15 - 1.5,316. D [31. Anretnin9 ' Resepsjog,„ ! • I Spisesal66.6 4 Vf 6 m. Hall ba! wc 37.6 rn, I. I F K tera fl orTt Gang ,2 f • C! C. A"- 1 111 11 rn4:11:11:1. ' Hwc '• 5 • ' - i3 ' Sov 14 _ 4,5; , SOv 15 ER4 tto • fl 2 858 8 398 . 5;_ifat.) 1,0 (./.0 (ock.,()\-k,kjelP o,rt,c(LQ __-----Naturstemsmurer c ••• d" lv TrEersom skal bevares ---Kantstein TrEersom ares 16~ Nfflie 1.71M1 OPPI•deog watikt« - DO- Nesset kommune Arkiv: 143 Arkivsaksnr: 2009/1132-14 Saksbehandler: Turid Leirvoll Øverås Saksframlegg Utvalg Utvalg for helse, oppvekst og kultur Utvalgssak 4/11 Møtedato 25.01.2011 Nesset kommunestyre 6/11 03.02.2011 Korrigering - handlingsplan i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2011-2012 Vedlegg 1 Oversikt over alle tiltak - kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg Saksopplysninger I kommunestyremøte 09.12.2010 ble sak om justering av handlingsplana i kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg behandlet. Kommunestyret gjorde følgende vedtak: ”Den framlagte handlingsplana 2011-2012 for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2011-2012 blir godkjent. Finansiering: − Nessethallen er finansiert i rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014. − Ny veg til Mardalsfossen med spelemidler og tilskudd fra Vekstkommuneprosjektet og andre. − Ballbinge og jungelløype Eidsvåg skole barnetrinnet, finansieres med spelemidler og innarbeides i Sentrumsplanen i henhold til rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014. Badeplassen på Eidsvågleira prioriteres opp til nr 1 under nærmiljøanlegg, foran ny veg til Mardalsfossen.” I ettertid er kommunen gjort oppmerksom på at noen av tiltakene burde vært plassert i andre grupper av hensyn til de bestemmelsene som gjelder for å søke om spillemidler og øvre økonomiske ramme. Eidsvågleira badeplass Etter opplysning fra Fylkeskommunen er det kun sanitærhuset som er stønadsberettiga fra spillemidler. Kostnaden som står i plana gjelder hele opparbeidelsen av uteområdet. Friluftsrådet vil søke om spillemidler til sanitæranlegget. Rådmannen vil ellers forsøke å finne fram til andre finansieringstilskudd til opparbeidelse av uteområdet. Rådmannen legger opp til at Frifulftsrådet kan bistå med nærmere planlegging og arbeidstegninger for hele anlegget. Strandpromenaden kan klassifiserest som Turveg,: Turvegar er fleirfunksjonelle trasear med høg utnyttingsgrad for ferdsel til fots eller med sykkel, barnevogn eller rullestol. Dei har stor grad av opparbeiding, gjer det lett å kome fram, må tole køyring med vedlikehaldsmaskinar og skal ha eit fast og jamt toppdekke. Delar av turvegen kan vere spesielt tilrettelagde for rullestol/rulleski. Tilskot: 50 % av godkjend kostnad inntil kr 700 000. I den vedtatte planen var Strandpromenaden satt opp under Nærmiljøanlegg med tilskudd inntil 200.000. Ved å klassifisere dette som Turveg etter regelverket for spillemidler, kan den flyttes til Ordinære anlegg og dermed oppnå en tilskuddsramme på 700.000. Eidsvåg barneskole, uteområde/Fritidspark Prosjektet deles opp i 3 deler og det vil i 2011 blir søkt om spillemidler til Jungeløype/Apejungel som Nærmiljøanlegg. Del 2 som er Ballfelt/Ballbinge og del 3 Buldrestein/Buldrevegg planlegges for 2012. Rådmannens innstilling Den framlagte korrigert handlingsplana 2011-2012 for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2011-2012 blir godkjent. Finansiering: - Nessethallen er finansiert i rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014. - Badeplassen på Eidsvågleira prioriteres opp til nr 2 under Ordinære Anlegg, foran ny veg til Mardalsfossen. Det blir søkt om spillemidler til sanitærhuset. - Ny veg til Mardalsfossen finansieres med spillemidler og tilskudd fra Vekstkommuneprosjektet og andre. Prosjektet deles inn i to faser. Fase I er bygging av turveg fram til bru over elva.. - Strandpromenaden i Eidsvåg blir klassifisert som Turveg og blir satt inn i planen under Ordinære anlegg. Det søkes om spillemidler i 2011. - Opparbeidelse av uteområdet ved Eidsvåg skole barnetrinnet er et nærmiljøanlegg som finansieres med spillemidler og innarbeides i Sentrumsplanen i henhold til rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014. Prosjektet deles inn i 3. Del 1 er Jungelløype, som det søkes om spillemidler til for 2011. Ballfelt/Ballbinge settes opp som tiltak 2, mens Buldrestein settes opp som tiltak 3. De to siste settes opp i plan fra 2012. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 25.01.2011 Enstemmig som rådmannens innstilling. Forslag til vedtak Den framlagte korrigert handlingsplana 2011-2012 for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og kulturbygg 2011-2012 blir godkjent. Finansiering: - Nessethallen er finansiert i rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014. - Badeplassen på Eidsvågleira prioriteres opp til nr 2 under Ordinære Anlegg, foran ny veg til Mardalsfossen. Det blir søkt om spillemidler til sanitærhuset. - Ny veg til Mardalsfossen finansieres med spillemidler og tilskudd fra Vekstkommuneprosjektet og andre. Prosjektet deles inn i to faser. Fase I er bygging av turveg fram til bru over elva.. Strandpromenaden i Eidsvåg blir klassifisert som Turveg og blir satt inn i planen under Ordinære anlegg. Det søkes om spillemidler i 2011. Opparbeidelse av uteområdet ved Eidsvåg skole barnetrinnet er et nærmiljøanlegg som finansieres med spillemidler og innarbeides i Sentrumsplanen i henhold til rådmannens forslag til økonomiplan 2011-2014. Prosjektet deles inn i 3. Del 1 er Jungelløype, som det søkes om spillemidler til for 2011. Ballfelt/Ballbinge settes opp som tiltak 2, mens Buldrestein settes opp som tiltak 3. De to siste settes opp i plan fra 2012. KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG KULTURBYGG NESSET KOMMUNE HANDLINGSPLAN 2010 - 2012 tal i heile tusen prioritetkostnad spelem. kom. del andre status merknad Ansvarlig / søkar ORDINÆRE ANLEGG 2011 Nessethallen, fleirbrukshall 1 30 000 8 100 19 400 Badeplass Eidsvågleira, sanitæranlegg Ny vei til Mardalsfossen del I Tursti/Strandpromenade Eidsvåg del 1 sum 2 2 000 1 000 850 33 850 40 2 310 ORDINÆRE ANLEGG 2012 Ny vei til Mardalsfossen del 2 (fra brua) Standplass Brækken skytebane Tursti/Strandpromenade Eidsvåg del 2 Klubbhus Eidsvåg idrettslag sum 3 4 1 2 1 1 000 2 000 850 2 500 6 350 500 425 9 065 325 22 035 700 2 500 nyanlegg 300 nyanlegg 200 700 1 600 650 500 1 150 200 600 3 000 150 70 66 66 0 50 30 50 20 4 020 146 136 137 750 10 760 200 100 200 450 10 460 550 435 985 250 200 450 150 200 350 200 nyanlegg 35 nyanlegg 235 Langtidsplan uprioritert Eidsvåg Barneskole,Buldrestein/buldrevegg sum 250 250 110 110 200 200 KULTURBYGG 2011 Myklebostad bedehus Eikesdal gamle skule Vorpenes gård , veg og hage Raudsand samfunnshus Ranvik bygdahus, inngang sum 118 63 395 38 350 964 Langtidsplan uprioriterte Sørvisbygg Eresfj & Vistdal skisenter Skytterhus, Brekken Skianlegg Eidsvåg Sanitæranlegg Vistdal stadion Eidsvåg stadion, fotball/friidrett Turløyper/treningsløyper (ski) i fjellet sum NÆRMILJØANLEGG 2011 Eidsvåg Barneskole, jungelløype/apejungel Klatreguide , Eresfjord del 4 Sum NÆRMILJØANLEGG 2012 Ballbinge Vistdal Eidsvåg Barneskole, Ballfelt/Ballbinge Langtidsplan uprioriterte 2011- 12 Ungdomshuset Bergtun Klubbhus Skogtun Øverås gml skule Bugge bygdalag, forsamlingshus Gussiås bygdalag, gamleskulen Gardsmuseum Aarstad Storsvingen Bygdastue sum AKTIVITET 2011 Løypekøyring i fjellet Kjentmann i Nesset, kart SUM 1 1 2 1 10 65 1 600 200 550 340 140 50 50 600 10 20 420 186 Miljøfond, Vekstkommuneprog., Dovrefjellr.,EK/Dugnad Eikesdal bygdalag m.fl Usikker finansiering Eidsvåg og eidsøra Skyttarlag under arbeid, anslått kostnad Kommunen arbeider med prosjekt/fleirbrukshall Eidsvåg Idrettslag nyanlegg 1 300 1 600 67 rehab/ny nyanlegg nyanlegg 50 nyanlegg 20 rehab ikkje plan, antatt kostnad, utsett koblast mot motorsport ikkje plan, antatt kostnad usikkert når Oddvar rehab grasbane Ikkje plan, E&V skisenter Eidsvåg og eidsøra Skyttarlag Eidsvåg Idrettslag Vistdal idreettslag Eidsvåg Idrettslag Eidsvåg Idrettslag Utarbeidd plan, skilting Kommunen/FAU Eresfjord idrettslag 100 ferdig plan under planlegging Vistdal Bygdalag Kommunen/FAU Kommunen/FAU 40 40 5 10 40 0 2 126 ferdig plan, til førehandsgodkjenning Kommunen. under arbeid, sentrumsplan og DN Kommunen Miljøfond, Vekstkommuneprog., Dovrefjellr.,EK/Dugnad Eikesdal bygdalag m.fl under arbeid, anslått kostnad Kommunen 300 nyanlegg 500 nyanlegg 100 nyanlegg 3 400 rehab rehab 340 rehab 340 710 rehab rehab rehab 40 rehab rehab rehab 750 priorit. kostnad spelem. kom. del andre status 1 70 50 20 årleg 2 10 10 videreføring 80 0 60 20 Utskifting av tak Utskifting av vindu ferdig? Diverse Kjøkken ferdig plan Vistdal Indremisjon Eikesdal bygdalag Stiftelsen Vorpenes plan under arbeid scene, HC og toalett Mangler plan/budsjett kommunalt næringsfond ? ikkje plan Innendt plan og budsjett mangler kostnadsoverlag Eidsvåg UL Rød Vel Raudsand samfunnshus AL Ranvik Bygdalag Øverås gml skule Bugge bygdalag Gussiås bygdalag Ole Harald Aarsad Eidsøra Idrettslag 0 merknad i kulturbudsjettet Idrettslaga i Nesset utarbeiding av kart og info, samarbeid friluftsråd Kommunen Nesset kommune Arkiv: K12 Arkivsaksnr: 2011/22-2 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 10/11 Møtedato 20.01.2011 Nesset kommunestyre 7/11 03.02.2011 Dovrefjellrådet - endring av rådets vedtekter på grunn av oppnevning av nytt nasjonalparkstyre Vedlegg 1 Framtidig organisering av forvaltningen av verneområdene på Dovrefjell - utkast til saksframstilling i Dovrefjellkommunene 2 Særutskrift - Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre 3 Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og eventuell videreføring av Dovrefjellrådet 4 Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. 5 Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella 6 Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 7 Vedtekter for Dovrefjellrådet 8 Forslag til finansiering (budsjettoverslag for 2012) Saksopplysninger Etter vedtak den 23.11.2010 i Dovrefjellrådet, sak 6/10, er det utarbeidet en felles saksframstilling av Dovrefjellrådets sekretariat, denne ligger til grunn her. Dovrefjellrådet vedtok i dette møtet at ”5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar.” Innstillingen i denne saken pkt 1. – 3. er identisk med tilsvarende i Dovrefjellrådets vedtak, med unntak at det nå er kommunen som vedtar dem. Det Dovrefjellrådet i forståelse med medlemskommunene tidligere har framført som beste alternativ, å legge forvaltningsstyrets oppgaver til Dovrefjellrådet, har i praksis blitt avvist gjennom opprettelsen av forvaltningsstyret. Miljøvernministeren har i brev av 17.11. også avvist oppfordringen om å legge Dovrefjellrådets nåværende oppgaver til det nye forvaltningsstyret for verneområdene i Dovrefjell (heretter FVS-D). Dovrefjellrådet har i denne situasjonen enstemmig gått inn for å opprettholde Dovrefjellrådet (heretter DFR) for å fortsette arbeidet med overordnet plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet. Fra arbeidsutvalget er det foreslått at en så langt råd får felles representasjon i DFR og FVS-D, dette har Dovrefjellrådet sluttet seg til. Videre mener arbeidsutvalget at styret og rådet bør ha felles leder. For å fortsette arbeidet uten unødvendige avbrudd, ønsker Dovrefjellrådet en arbeidsform der FVS-D i praksis blir en del av DFR, men med formelt sett egne representanter, eget arbeidsutvalg og egen protokoll. Dette er forsøkt illustrert i vedlegg 3. Det vurderes som svært negativt å legge ned rådet av følgende grunner: 1. Erfaringene fra to fylkesplanprosesser viser at det er svært rasjonelt å ha et fast organ for oppfølging og rullering av fylkesdelplanen. Erfaringene fra naboregioner uten slikt organ, bekrefter dette. 2. Arbeidet med spesielt Verdiskapningsprogrammet og Parks & Benefits (2011 er siste år) vil miste sin forankring. European Charter vil nok i større grad kunne knyttes direkte opp mot FVS-D, men også her er det DFR som nå er ansvarlig. Som det framgår er Dovrefjellrådet sterkt kritisk til den løsning departementet har valgt for organisering og ber derfor kommunene vedta punktene 1) og 2) om dette. I forhold til den nåværende modell vil den nye ordningen være lite rasjonell og et tilbakeskritt. Melding om denne delen av vedtaket sendes departementet. Vedtektene Dovrefjellrådet har vedtatt å endre vedtektene slik at de tilpasses den nye situasjonen, dvs. uten oppgavene som har vært direkte knyttet til forvaltning av verneområdene. Dette framgår av vedtaket som kommunen er bedt om å godkjenne. Nedenfor er endringene for oversiktens skyld vist redigert inn i den gamle vedtekten. Understreket tekst er ny, overstreket går ut.: DFRs formål er: - å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark. - å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). - å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. - å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse, FVSD og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. - på grunnlag av årlige meldinger å gi føringer for praktisering av verneregler og bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Større og prinsipielt viktige saker kan legges fram av medlemskommunene eller statlige organ til drøfting i DFRs råd. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Det er kun formålsparagrafen som trenger endring. Formålsparagrafen bærer forøvrig preg av at den ble formulert før det var aktuelt at Dovrefjellrådet skulle være forvaltningsmyndighet – det som gjelder forvaltning av nasjonalparken ble satt inn etter at vedtektene i hovedsak var utformet. Vedtektsendringer må etter vedtektenes § 18 vedtas av et flertall av medlemmene. Det vises ellers til § 16 om uttreden og § 19 om oppløsning. Sekretariatsfunksjonen Dovrefjellrådet budsjetterer med ca ¼ stilling i sekretariatet 2011 for å ta seg av plankoordinering inkludert fylkesdelplan samt administrasjon og økonomistyring – da i hovedsak i forhold til European Charter / verdiskapningsprogrammet. Det er nå klart at FVS-D får to forvalterstillinger. Praktisk sett burde det derfor ligge til rette for at en løser sekretariatsfunksjonen ved at en av forvalterne, fortrinnsvis da den som leder sekretariatet, arbeider 75 – 80 % ansatt av fylkesmannen og resten av stillingen finansiert av Dovrefjellrådet. Denne modellen stemmer godt overens med dagens situasjon og fordelingen av oppgaver. Imidlertid er det formuleringer i Miljøvernministerens brev av 17.11. som skaper noe usikkerhet om dette vil være mulig: Han understreker ”at disse nasjonalparkforvalterne skal ansettes av fylkesmannen og lønnes over budsjettet til Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatsfunksjonen for "det nye Dovrefjellrådet" vil være et kommunalt- og fylkeskommunalt ansvar”. Dovrefjellrådets sekretariatsleder har drøftet dette med fylkesmannen i Oppland som mener formuleringen stopper en løsning der FM-Op har arbeidsgiveransvar 100 % og får refundert den aktuelle andel fra DFR. Formuleringen bør imidlertid ikke utelukke den foreslåtte løsning, der en fortsatt da vil være avhengig av en vertskommune for DFR-biten. Dette vil en jo uansett måtte ha for regnskap. Alternativt kan en omdanne DFR fra interkommunalt samarbeid til interkommunalt selskap og leie et regnskapsbyrå, med det omfang virksomheten nå ser ut til å få er dette lite aktuelt. Inntil videre har Dovrefjellrådet fått en avtale med Sunndal kommune som fortsatt vertskommune med nåværende sekretariatsleder i 20 % stilling. Uansett vil det jo ta noen måneder før sekretariatet for FVS-D er etablert. Det vil i framtiden kunne være aktuelt å spre denne byrden ved at sekretariatet sirkulerer mellom kommunene med for eksempel 2 år i hver – dette er ikke drøftet nærmere per i dag. Dovrefjellrådet forkastet en alternativ modell der medlemmene finansierer et frittstående sekretariat med en hel stilling. En ville da måtte finne utvidete oppgaver for sekretariatet. Dette vil være i tråd med det som opprinnelig var tenkt om Dovrefjellrådets sekretariat, et sekretariat som tok seg av regional næringsutvikling i vesentlig større omfang enn i dag og som også fungerte som plansekretariat for fylkesdelplanen. Denne løsningen krever en kontingentøkning til ca kr 60’ per år for kommunene og 120’ for fylkeskommunene fra og med 2012 med senere indeksregulering. Finansiering Vedlagt er budsjettoverslag for 2012, videre forutsettes dette videreført med justeringer. En må fra 2012 basere seg på at medlemskontingent skal dekke alle drifts utgiftene. Et kostnadsoverslag viser utgifter på ca 270’ / år for sekretariat med ¼ stilling. Overslaget er basert på ¼ stilling med dagens lønnsnivå, samt utgifter til kontorleie, telefon, reise, revisjon, årsmelding m.v. Dette innebærer at fra 2012 må medlemmene budsjettere inn en kontingent på ca kr 17 000,- per år for kommunene og det doble for fylkeskommunene, denne vil så måtte reguleres i forhold til lønns- og prisvekst. Grovt sett kan en doble utgiftene for halv stilling og så videre. Etter vedtektene forpliktes kommunen av budsjettvedtak i Dovrefjellrådet når det gjelder kontingentsatsen, så sant kommunen ikke melder seg ut. Ved nær fordobling, bør kommunen ta stilling til dette på forhånd. Kommunens delegasjonsreglement I brev av 4.6.2003 delegerer Direktoratet for naturforvaltning sin myndighet for verneområdene Eikesdalsvatnet lvo, Dalsida lvo, Torbudalen bvo, Sangrovbotn og Mardalsbotn bvo, til kommunen. Dette med hjemmel i egen forskrift etter forsøksloven. Kommunen har videredelegert myndigheten til Dovrefjellrådet hva gjelder Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark med sammme hjemmel. I brev av 17.08.07 fra DN fikk Nesset kommune forlenget forvaltningsmyndighet for landskapsvernområdene og biotopvernområdene som ligger i kommunen. I brev 1.7.09 delegerer DN sin myndighet for Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark direkte til Dovrefjellrådet med hjemmel i ny Naturmangfoldlov § 62 jf 77. Kommunens myndighet for nasjonalparken opphørte fra samme dato. Denne delegeringen opphører fra den dag Direktoratet overfører myndigheten til FVS-D, dvs fra 04.01.2011 da forvaltningstyret hadde konstituerende møte. Vurdering Rådmannen er enig i de vurderinger som ligger til grunn for vedtak i Dovrefjellrådets sak 6/10 som saksopplysningene gjør rede for, og innstiller i tråd med felles innstilling. Rådmannen vil innarbeide de økte kontingentutgifter i kommunens budsjetter fra 2012 under forutsetninga av at alle kommuner i Dovrefjellrådet blir med videre. Rådmannens innstilling 1. Nesset kommune vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For Nesset kommune er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Nesset kommune ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Nesset kommune viser til at ministeren i sitt brev av 17.11.2010 er ”opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte” og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 2. Nesset kommune ønsker et tettest mulig samarbeid mellom forvaltningsstyret for DovrefjellSunndalsfjella og Dovrefjellrådet og vil legge opp til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste valgperiode. Møtene i rådet og styret forutsettes lagt til samme dag og sted. 3. Nesset kommune vedtar at Dovrefjellrådets vedtekter, § 2 formål endres som slik det ble vedtatt av Dovrefjellrådet i sak 6/10 23.11.2010 (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten … fylkesdelplanområdet ”og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark” går ut. 2. strekpunkt får følgende tilføyelse: … og verneplan ”i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D)”. 4. strekpunkt: ”FVS-D” føyes til slik: ”… fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige …” 5. strekpunkt: ”verneregler og” går ut slik: … å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 4. Nesset kommune vil innarbeide kontingent kr 17 000 til Dovrefjellrådet til kr i sitt budsjett for 2012. 5. Nesset kommunes delegeringsreglement endres, slik at de deler av reglementet som omfatter delegert forvaltning av Eikesdalsvatnet og Dalsida landskapsvernområder, Torbudalen biotopvernområde samt Sangrovbotn og Mardalsbotn biotopvernområde, og videredelegering av myndighet for nasjonalparken til Dovrefjellrådet, utgår fra den dato Direktoratet for naturforvaltning trekker tilbake myndigheten. Behandling i Nesset formannskap - 20.01.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 20.01.2011 6. Nesset kommune vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For Nesset kommune er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Nesset kommune ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Nesset kommune viser til at ministeren i sitt brev av 17.11.2010 er ”opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte” og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 7. Nesset kommune ønsker et tettest mulig samarbeid mellom forvaltningsstyret for DovrefjellSunndalsfjella og Dovrefjellrådet og vil legge opp til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste valgperiode. Møtene i rådet og styret forutsettes lagt til samme dag og sted. 8. Nesset kommune vedtar at Dovrefjellrådets vedtekter, § 2 formål endres som slik det ble vedtatt av Dovrefjellrådet i sak 6/10 23.11.2010 (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten … fylkesdelplanområdet ”og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark” går ut. 2. strekpunkt får følgende tilføyelse: … og verneplan ”i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D)”. 4. strekpunkt: ”FVS-D” føyes til slik: ”… fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige …” 5. strekpunkt: ”verneregler og” går ut slik: … å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, 9. Nesset kommune vil innarbeide kontingent kr 17 000 til Dovrefjellrådet til kr i sitt budsjett for 2012. 10. Nesset kommunes delegeringsreglement endres, slik at de deler av reglementet som omfatter delegert forvaltning av Eikesdalsvatnet og Dalsida landskapsvernområder, Torbudalen biotopvernområde samt Sangrovbotn og Mardalsbotn biotopvernområde, og videredelegering av myndighet for nasjonalparken til Dovrefjellrådet, utgår fra den dato Direktoratet for naturforvaltning trekker tilbake myndigheten. Dovrefjellrådets medlemmer Se liste Deres ref: Sendes kun som e-post Vår ref 2008/3365-57 Saksbehandler Carl S. Bjurstedt Direktetelefon Dato 71 69 92 33 17.12.2010 Forvaltningsforsøket - lokal forvaltning av store verneområder - Dovrefjellområdet Framtidig organisering av forvaltningen av verneområdene på Dovrefjell - utkast til saksframstilling i Dovrefjellkommunene Etter behandling av saken ”Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre” sak 6/10 i Dovrefjellrådet 23.11.2010, lød siste punkt i vedtaket: 5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar. Utkast til felles saksutredning som Dovrefjellrådet ba om vedlegges, sammen med sak 6/10 og øvrige aktuelle vedlegg til medlemmenes behandling. Medlemmene bes om å vedta vedtektsendringene, samt om å gjøre tilsvarende vedtak i forhold til framtidig forvaltning som Dovrefjellrådet har gjort. Det anbefales at vedtakets pkt 1 og 2 sendes Miljøverndepartementet. Med hilsen Elektronisk dokumentert godkjent, uten underskrift Carl S. Bjurstedt sekretariatsleder Postadresse Postboks 94, 6601 Sunndalsøra E-post: [email protected] Besøksadresse Sunndal rådhus, Romsdalsvegen 2 Internett www.dovrefjellradet.no Telefon 71 69 92 33 Leder Ola Røtvei, 930 63 639 Telefaks 71 69 90 01 Bank 8642 10 25462 Side 2 av 2 2008/336557 Vedlegg 1 Felles saksutkast: Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre – endring av rådets vedtekter 2 (Vedl.1 til sak over) Særutskrift - Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre 3 (V 2) Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og eventuell videreføring av Dovrefjellrådet 4 (V 3) Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. 5 (V 4) Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella 6 (V 5) Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 7 (V 6) Vedtekter for Dovrefjellrådet 8 (V 7) Forslag til finansiering (budsjettoverslag for 2012) Mottakerliste: Dovre kommune Folldal kommune Lesja kommune Nesset kommune Oppdal kommune Rauma kommune Sunndal kommune Tynset kommune Hedmark fylkeskommune Møre og Romsdal fylkeskommune Oppland fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Kongsvegen 4 Nyberg Kommunehuset Inge Krokanns veg 2 Vollan 8 A Postboks 94 Rådhuset Fylkeshuset Fylkeshuset Serviceboks Postuttak 2662 2580 2665 6460 7340 6300 6601 2500 2325 6404 2626 7004 Dovre Folldal Lesja Eidsvåg I Romsdal Oppdal Åndalsnes Sunndalsøra Tynset Hamar Molde Lillehammer Trondheim Sunndal kommune Arkiv: Arkivsaksnr: Saksbehandler: K12 2008/3365-53 Carl S. Bjurstedt Samlet saksframstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjellrådet 6/10 23.11.2010 Forvaltningsforsøket - lokal forvaltning av store verneområder Dovrefjellområdet Framtiden for Dovrefjellrådet etter oppnevning av nytt forvaltningsstyre Innstilling fra lederen på vegne av arbeidsutvalget 1. Dovrefjellrådet ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. 2. Rådet ønsker et tettest mulig samarbeid med forvaltningsstyret, og oppfordrer medlemmene til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste periode. Møtene i rådet og styre bør legges til samme dag og sted. 3. Dovrefjellrådets vedtekter, § 2 formål endres som følger (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten … fylkesdelplanområdet ”og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark” går ut. 2. strekpunk får følgende tilføyelse: … og verneplan ”i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D)”. 4. strekpunkt: ”FVS-D” føyes til slik: ”… fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige …” 5. strekpunkt: ”verneregler og” går ut slik: … å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, … Endringene vurderes som mindre vesentlige og trenger ikke behandling hos medlemmene. 4. Dovrefjellrådet ønsker et samarbeid med sekretariatet for forvaltningsstyret ved å kjøpe tjenester tilsvarende ca ¼ stilling fra lederen for forvaltningssekretariatet. Behandling i Dovrefjellrådet - 23.11.2010 Saken var ettersendt medlemmene med innstilling fra lederen på vegne av arbeidsutvalget. Videre ble brev av 17.11. fra miljøvernministeren delt ut. Samlert saksframstilling – side 2 av 5 Det kom innspill fra mange av rådets medlemmer til tillegg til innledningen av punkt 1, disse ble redigert sammen til et omforent forslag. Det kom videre innpill om å stryke innstillingens pkt 3, siste punktum og at saken legges fram for kommunene, som oppfordres til å behandle den, inklusive vedtektsendringene. Rådet mente sekretariatet bør utarbeide forslag til felles saksutredning. Vedtak 1. Dovrefjellrådet vil beklage at den vellykkede forvaltningsmodellen med integrert forvaltning av verneområdene, regional planlegging i randsonene og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet i et politisk organ er skrinlagt av Miljøvernministeren. For Dovrefjellrådet er det viktig at forvaltningen av verneområdene, regional planlegging og plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet forblir best mulig koordinert trass i den pålagte oppsplitting i to separate organ. Dovrefjellrådet ønsker å fortsette for å bygge videre på det gode og etablerte samarbeidet mellom medlemmene om regional planlegging og næringsutvikling. Å forstette arbeidet med European Charter og Verdiskapningsprogrammet er et viktig mål. Rådet viser til at ministeren i sitt brev av 17.11.2010 er ”opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefjellrådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte” og ber ministeren konkretisere hva dette bidraget vil være. 2. Rådet ønsker et tettest mulig samarbeid med forvaltningsstyret, og oppfordrer medlemmene til å oppnevne samme personer til Dovrefjellrådet og forvaltningsstyret fra og med neste periode. Møtene i rådet og styre bør legges til samme dag og sted. 3. Dovrefjellrådets vedtekter, § 2 formål endres som følger (endringer understreket): 1. strekpunkt: Teksten … fylkesdelplanområdet ”og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark” går ut. 2. strekpunk får følgende tilføyelse: … og verneplan ”i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D)”. 4. strekpunkt: ”FVS-D” føyes til slik: ”… fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige …” 5. strekpunkt: ”verneregler og” går ut slik: … å gi føringer for praktisering av [ut!] bestemmelser i kommunale planer, … 4. Dovrefjellrådet ønsker et samarbeid med sekretariatet for forvaltningsstyret ved å kjøpe tjenester tilsvarende ca ¼ stilling fra lederen for forvaltningssekretariatet. 5. Dovrefjellrådet ber medlemmene behandle saken inklusive vedtektsendringene politisk. Sekretariatet bes om å utarbeide et forslag til felles saksutredning som også omfatter finansiering så raskt som mulig. Medlemmene bes om å behandle saken innen 31. februar. - Enstemmig Side 2 av 5 Samlert saksframstilling – side 3 av 5 Vedlegg 1 Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. Brev fra DFR v/ leder til miljøvernministeren 9.9.10 2 Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell – Sunndalsfjella. Brev fra miljøvernministeren til kommuner og fylkeskommuner (Dovrefjellkommunene) mottatt 8.11.10 3 Forslagsvis modell DFR inkludert nytt forvaltningsstyre 4 Dovrefjellrådets vedtekter Andre saksdokumenter, ikke vedlagt: Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark av 2.5.2002 Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell, juni 2006 Saksopplysninger Leder fikk i AU-møte 4.11. fullmakt til å innstille i denne saken og utarbeide den i samarbeid med sekretariatsleder. Det vi tidligere har framført som beste alternativ, å legge forvaltningsstyrets oppgaver til Dovrefjellrådet, har i praksis blitt avvist gjennom opprettelsen av forvaltningsstyret. Etter alt å dømme vil heller ikke miljøvernministeren følge vår oppfordring om å legge Dovrefjellrådets nåværende oppgaver til det nye forvaltningsstyret for verneområdene i Dovrefjell (heretter FVS-D). I brevet der nytt FVS-D oppnevnes, er ikke dette berørt. Vi står i så fall overfor to muligheter: 1. Opprettholde Dovrefjellrådet (heretter DFR) for å fortsette arbeidet med overordnet plankoordinering og samfunnsutvikling i Dovrefjellområdet. 2. Legge ned Dovrefjellrådet. Arbeidsutvalget var enige om alternativ 1 og saken videre skrives ut fra dette. AU så for seg at det bør være samme representasjon i DFR og FVS-D (eventuelt supplert med administrative representanter som nå i DFR), samme leder og helst sekretariatslederfunksjonen kombinert med stilling som ledende forvalter knyttet til FVS-D. Saken må også ses i sammenheng med de to budsjettforslagene. I skrivende stund har jeg ikke vært i kontakt med Fylkesmannen i Oppland om muligheter for samarbeid (saksansvarlig er på reise) og vi må holde begge muligheter åpne. Hjemmel for behandling Saken angår Dovrefjellrådets videre oppgaver og eventuelt eksistens. Den nye situasjonen innebærer enten endring av vedtektenes § 2 (formål) eller eventuelt nedlegging av rådet. Vurdering For å fortsette arbeidet uten unødvendige avbrudd, bør en finne en arbeidsform der FVS-D i praksis blir en del av DFR, men med formelt sett egne representanter, eget arbeidsutvalg og egen protokoll. Dette er forsøkt illustrert i vedlegg 3. Det vurderes som svært negativt å legge ned rådet av følgende grunner: Side 3 av 5 Samlert saksframstilling – side 4 av 5 1. Erfaringene fra to fylkesplanprosesser viser at det er svært rasjonelt å ha et fast organ for oppfølging og rullering av fylkesdelplanen. Erfaringene fra naboregioner uten slikt organ, bekrefter dette. 2. Arbeidet med spesielt Verdiskapningsprogrammet og Parks & Benefits (2011 er siste år) vil miste sin forankring. European Charter vil nok i større grad kunne knyttes direkte opp mot FVSD, men også her er det DFR som nå er ansvarlig. Vedtektene Forutsatt at Dovrefjellrådet vedtar å fortsette for å håndtere oppgaver innen planlegging, plankoordinering og innen næringsutvikling, da i første rekke innen bærekraftig reiseliv, må vedtektenes formål endres noe. Jeg har nedenfor vist dette i dagens vedtekter, det er da formålet å forvalte nasjonalparken som må ut og samarbeid med FVS-D som må inn: DFRs formål er: - å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark. - å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan i samarbeid med forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella (heretter FVS-D). - å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. - å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse, FVS-D og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. - på grunnlag av årlige meldinger å gi føringer for praktisering av verneregler og bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Større og prinsipielt viktige saker kan legges fram av medlemskommunene eller statlige organ til drøfting i DFRs råd. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Formålsparagrafen bærer jo forøvrig preg av at den ble formulert før det var aktuelt at Dovrefjellrådet skulle være forvaltningsmyndighet – det som gjelder forvaltning av nasjonalparken ble satt inn etter at vedtektene i hovedsak var utformet. Vedtektsendringer må etter § 18 vedtas av et flertall av medlemmene. Imidlertid kan ”mindre vesentlige endringer” vedtas av rådet. Overstående endringer er påtvunget av ytre omstendigheter, de har ikke andre alternativer enn eventuelt oppløsning av organisasjonen. Jeg vurderer dem derfor som mindre vesentlige, og det bør ikke være nødvendig å gjøre vedtak om endring i hver kommune. Jeg viser ellers til § 16 om uttreden og § 19 om oppløsning. Sekretariatsfunksjonen Når det gjelder sekretariatsfunksjonen, det nå klart at FVS-D får to stillinger. Dermed er modellen i det første budsjettalternativet en reell mulighet, der DFR går inn med et beløp tilsvarende ca 0,25 stilling og kjøper denne ressursen av fylkesmannen. Dette må selvsagt sjekkes med fylkesmannen. Denne modellen stemmer godt overens med dagens situasjon og fordelingen av oppgaver. Alternativet er modellen i budsjettalternativ 2, der medlemmene finansierer et frittstående sekretariat med en person. En vil da måtte finne utvidete oppgaver for sekretariatet. Dette vil være i tråd med det som opprinnelig var tenkt om Dovrefjellrådets sekretariat, et sekretariat som tok seg av regional næringsutvikling i vesentlig større omfang enn i dag og som også fungerte som plansekretariat for fylkesdelplanen. Dette er en spennende mulighet, men også kostbar for medlemmene. Side 4 av 5 Samlert saksframstilling – side 5 av 5 Jeg velger å innstille på første alternativ, da jeg er redd at kommunene vil vegre seg for å binde seg til å gå inn med så store årlige beløp som det her kreves. En stor utfordring er uansett at både DFR og FVS-D står uten sekretariat fra nyttår, i og med Sunndal kommune ikke ser seg i stand til å forlenge avtalen om sekretariatslederen. I praksis får en da en lang periode der fylkesmannen i Oppland må ta seg av saksbehandling i verneområdene og DFR blir uten sekretariat. Om DFR velger alternativ to, vil etter alt å dømme ansettelse her kunne gå raskere enn ansettelse av forvaltere. Side 5 av 5 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Statsråden Dovrefiellrådet v/leder Ola Røtvei Pb 94 6601 Sunndalsøra Deres ref Vår ref 201000094 Dato 17 NOV 2010 Oppgavene til nasjonalparkstyret for Dovrefiell-Sunndalsfiella og eventuell videreføring av Dovrefiellrådet Jeg viser til brev av 9. september 2010 om forholdet mellom Dovrefiellrådet og det nye nasjonalparkstyret for Dovrefiell -Sunndalsfiella. Etter hva jeg forstår ønsker Dovrefiellrådet at det nye styret skal være en videreføring av Dovrefiellrådet og ha de samme oppgavene som Dovrefiellrådet har pr i dag. Det betyr at i tillegg til å være forvaltningsmyndighet for verneområdene, ønsker Dovrefiellrådet at styret også skal koordinere samfunnsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i og rundt verneområdene samt samfunnsutvikling og næringsutvikling knyttet til verneområdene. Du viser spesielt til arbeidet med European Chartersertifisering og arbeidet med verdiskapingsprogrammet. Det er svært positivt at du tenker helhetlig og er opptatt av den totale samfunnsutviklingen knyttet til verneområdene i denne regionen. Dovrefiellrådet har gjort en svært viktig jobb i flere år for å bidra til dette. Dovrefiellrådet har hatt tre hovedoppgaver; en knyttet til forvaltning av verneområdene, en knyttet til revisjon og gjennomføring av fylkesdelplanen og en knyttet til samfunnsutvikling og næringsutvikling i Dovrefiellområdet og kommunene. Når det gjelder verneforvaltning, antar jeg at du er kjent med forutsetningene som ligger til grunn for den nye modellen for lokal forvaltning av verneområdene, og som framgår av Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for inneværende år (Prop 1S (2009-2010)). Utviklingen av den nye modellen bygget bl.a. på erfaringer fra de fire forsøksmodellene med lokal medvirkning i forvaltningen av de store verneområdene. Forutsetningen for og konsekvensene av innføringen av den nye modellen, ble også drøftet i møtet dere hadde med statssekretær Heidi Sørensen 28. april 2010. Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Kontoradresse: Myntg. 2 Telefon: 22 24 57 00 Telefaks: 22 24 60 34 Org. nr.: 972 417882 Dovrefiellmodellen inngikk som ett av fire forsøksområder i forbindelse med lokal medvirkning i forvaltning av verneområder. Det er ikke lagt til grunn at ulike ordninger i forsøksområdene nødvendigvis skulle videreføres i sin helhet når den nye modellen nå innføres. Opprettelse av nasjonalpark-/verneområdestyrer er hjemlet i naturmangfoldloven § 62. Her gis styrene myndighet til å forvalte verneområdene. Det er imidlertid ingen hjemmel for å tillegge slike styrer andre oppgaver enn de som er knyttet direkte til forvaltningen av verneområdene, i henhold til naturmangfoldloven og verneforskriften for det enkelte verneområdet. Jeg innfører nå den nye modellen for verneområdene i nasjonalparkplanen i hele landet i tråd med Stortingets forutsetninger. Koordinering av samfunns- og arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven i tilknytning til og rundt verneområdene er en kommunal- og fylkeskommunal oppgave. Representantene for kommunene og fylkeskommunene vil ha en viktig rolle i nasjonalparkstyret, og må påse at forvaltningen av verneområdene og samfunns- og arealplanleggingen for øvrig, sees i sammenheng. Tilsvarende gjelder forholdet mellom verneområdene/samfunnsutvikling/næringsutvikling. Jeg vurderer arbeidet med European Chartersertifiseringen på samme måte. Dette handler om å utvikle og sikre bærekraftig turisme og reiseliv i tilknytning til verneområdene, og er ikke en forvaltningsoppgave etter naturmangfoldloven/verneforskriften. Jeg er imidlertid helt enig i at arbeidet med European Charter er en viktig del av det totale bildet som bør sees i nær sammenheng med forvaltningen av verneområdene. Det er derfor viktig at kommunene og andre berørte parter fortsatt engasjerer seg i dette arbeidet. Både etablering av et faglige rådgivende utvalg og et administrativt kontaktutvalg, jf. vedtektene for nasjonalparkstyret pkt 9 og 10, vil bidra til å sikre den nødvendige koordineringen av dette arbeidet med forvaltningen av verneområdene. Jeg understreker at forvaltningsstyrenes myndighet er begrenset til forvaltning av verneområdene, innenfor de rammene regjeringen har fastsatt. Denne delen av Dovrefiellrådets tidligere arbeidsfelt skal derfor tillegges nasjonalparkstyret for Dovrefiell Sunndalsfiella, med de rammer som er trukket opp for styret og sekretariatet gjennom vedtektene for styret og arbeidsbeskrivelsen for nasjonalpark/verneområdeforvalterne. Jeg er imidlertid opptatt av å bidra til å få til en løsning der Dovrefiefirådets resterende oppgaver blir ivaretatt og videreført på en god måte. Jeg foreslår derfor at dersom kommunene og fyikeskommunene finner det hensiktsmessig, kan Dovrefielirådet videreføres som organ, og ha oppgaver knyttet blant annet til oppfølging og revisjon av regionale planer og handlingsprogram, øvrig samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling, miljøvern og næringsutvikling i kommunene, herunder arbeidet Side 2 med European Chartersertifisering. For å sikre god samordning og en helhetlig forvaltning, forutsetter jeg et nært samarbeid mellom nasjonalparkstyret og "det nye Dovrefiellrådet". Departementet gir imidlertid bare føringer for sammensetningen av nasjonalparkstyret, ikke Dovrefiellrådet. Vedrørende ressurser til nasjonalparkstyrets sekretariat understreker jeg at disse nasjonalparkforvalterne skal ansettes av fylkesmannen og lønnes over budsjettet til Miljøverndepartementet/Direktoratet for naturforvaltning. Sekretariatsfunksjonen for "det nye Dovrefiellrådet" vil være et kommunalt- og fylkeskommunalt ansvar. Det skal, som du er kjent med, opprettes forvaltningsknutepunkt knyttet til verneområdene hvor det forutsettes felles lokalisering av nasjonalparkforvaltere og andre fagpersoner med tilknytning til verneområdene, f.eks. ansatte i Statens naturoppsyn, naturveiledere osv, slik at det kan bygges opp gode fagmiljøer knyttet til verneområdene. Her kan det også være naturlig å tenke seg en samlokalisering med sekretariatet for "det nye Dovrefieftrådet" hvis kommunene og fylkeskommunene mener det kan være hensiktsmessig. Departementet bidrar gjerne med videre avklaringer dersom det er behov, men med utgangspunkt i drøftinger i tidligere møter, og hvilke oppgaver det er hjemmel for å tillegge nasjonalparkstyret i medhold av natui lliangfoldloven, mener jeg det ikke er behov for et eget møte på politisk nivå om saken nå. Erik Solhei Miljøvernminister Erik Solheim Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200904233 Vår ref 2008/3365-41 Saksbehandler Direktetelefon Dato 09.09.2010 Anmodning om møte om ny forvaltningsordning for Dovrefjell og videreføring av Dovrefjellrådets nåværende oppgaver etter plan- og bygningsloven og innen næringsutvikling. Jeg viser til brev fra miljøvernministeren av 10. august d.å. om etablering av nasjonalparkstyre for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell, og til behandling av dette i vårt arbeidsutvalg 25.8. der følgende vedtak ble fattet: Dovrefjellrådets arbeidsutvalg viser til erfaringene fra 10 år med Dovrefjellrådet, 7 år med lokal forvalting i regi av Dovrefjellrådet og de faktorer som ligger bak av vår forvaltning har vært vurdert som vellykket og retter følgende oppfordring til Miljøvernministeren: 1. Formålet til forvaltningsstyret for Dovrefjell utvides med Dovrefjellrådets oppgaver innen samfunns- og næringsutvikling og vedtektene ellers tilpasses dette. 2. Dette utdypes i et brev der vi også ber om et møte med ministeren snarest for å drøfte dette nærmere. Jeg vil i dette brevet utdype pkt 1 i vedtaket og avslutningsvis be om et møte med ministeren for å drøfte våre synspunkter nærmere. Hovedbudskapet i mitt anliggende er at den vellykkede forvaltning som vi har fått til gjennom Dovrefjellrådet og ”Dovrefjellmodellen” hviler på tre ”bein”. Oppgavene til det nye forvaltningsstyret, slik jeg leser vedtektene, omfatter imidlertid bare ét av dem. De tre ”beina” er: A. Forvaltning av verneområdene etter (naturvern-/) naturmangfoldloven, B. Koordinering av samfunnsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i og rundt verneområdene, og derigjennom koordinering av forvaltningen i verneområdene med forvaltningen utenfor. C. Samfunnsutvikling og næringsutvikling knyttet til verneområdene og områdene rundt, særlig knyttet til vårt arbeid med European Chartersertifisering (oppnådd nå) og vår deltakelse i departementets Verdiskapningsprogram. Postadresse Postboks 94, 6601 Sunndalsøra E-post: [email protected] Besøksadresse Sunndal rådhus, Romsdalsvegen 2 Internett www.dovrefjellradet.no Telefon 71 69 92 33 Leder Ola Røtvei, 930 63 639 Telefaks 71 69 90 01 Bank 8642 10 25462 Side 2 av 2 2008/336541 Mitt og arbeidsutvalgets ønske med dette brevet og et snarlig møte med ministeren, er at det gis anledning til å føre videre denne helhetlige forvaltningen innenfor rammen av oppgavene til det nye forvaltningsstyret. Dette vil gi en bedre forvaltning enn den oppsplitting av ansvaret for forvaltningen av på den ene siden A) verneområdeforvaltningen og på den andre siden B) + C) samfunnsplanlegging og -utvikling. Med Miljøverndepartementet som fagdepartement både for vern og samfunnsplanlegging, og det initiativ departementet har tatt for samfunnsutvikling rundt verneområder i og med Verdiskapingsprogrammet, kan jeg vanskelig forstå at en slik oppsplitting kan være ministerens intensjon. Dovrefjellrådet var et tiltak i første fylkesdelplan for Dovrefjellområdet (vedtatt av fylkene 1999, stadfestet av MD 3.5.2002 sammen med vernet). Rådet konstituerte seg 22.9.2000 etter rammer gitt i fylkesdelplanen. I utgangspunktet var tanken at rådet skulle arbeide med å koordinere kommunenes forvaltning etter naturvernloven av landskapsvern- og biotopvernområder og fylkesmennenes forvaltning av nasjonalparken, arbeide med koordinering av fylkeskommunenes oppfølging av fylkesdelplanen både i arealplanlegging og i annen samfunnsplanlegging og med næringsutvikling i fylkesdelplanområdet. I løpet av prosessen ble det klart at også lokal forvaltning av nasjonalparken var aktuelt og dette ble innarbeidet i rådets endelige vedtekter som ble vedtatt 15.1.2003 – lokal forvaltning ble så gjennomført fra 1.7. samme år. Dovrefjellrådet har forvaltet nasjonalparken, kommunene de øvrige verneområder i verneplanen. Jeg vil nedenfor gå inn på de tre ”beina” forvaltningen har hvilt på til nå: A) Forvaltning av verneområdene Vedtektene for nasjonalparkstyret gir rammer for verneområdeforvaltningen som våre medlemskommuner er innstilt på å akseptere, og jeg skal ikke ta disse nærmere opp, unntatt et punkt av praktisk og formell karakter: Manglende anledning for forvalter til å fatte vedtak etter delegering av fullmakt fra styre / arbeidsutvalg. Vår erfaring er at i antall er de aller fleste saker som behandles håndteres best administrativt på delegert fullmakt, i tråd med vår vedtatte forvaltningsplan (siden 2006) og presedens. Dette 1. av hensyn til publikum når det gjelder saksbehandlingstid, 2. effektivitet i sekretariatet, for enkle saker medfører politisk behandling om lag dobbelt arbeidsbelastning per sak og 3. det forhold at et styre / arbeidsutvalg satt sammen av ordførere med til dels flere timers reisevei til møtested ikke kan bruke tid på å behandle enkle dispensasjonssaker. Vi er klar over at manglende adgang til delegering skyldes at forvalteren skal være en del av et fylkesmannsembete, kombinert med at vedtektene gir Fylkesmannen rett til å klage på vedtak. Problemet kan imidlertid løses slik det var løst da Fylkesmannen var sekretariat for fylkeslandbruksnemndene: Fylkesmannen hadde ikke klagerett, og derved kunne saker behandles etter delegert fullmakt. Samtidig fikk Fylkesmannen kopi av vedtak, og gjorde det aktuelle direktorat oppmerksom på forholdet når det var grunn til å gripe inn overfor vedtak. Tilsvarende bør en gjøre i dette tilfellet. Dette vil være innenfor rammen av NML § 62, 2. ledd, som fastsetter klagerett for Fylkesmannen bare der kommunen er delegert forvaltningsmyndigheten, ikke når det er særskilt organ som her. Side 3 av 3 2008/336541 Jeg vil også nok en gang minne om at vår erfaring er at forvaltningen av området vårt utgjør mer enn et årsverk, noe som må gjenspeiles i antall stillinger knyttet til det. B) Samfunnsplanlegging – spesielt i tilknytning til fylkesdelplan for Dovrefjellområdet Dovrefjellrådet har fungert som fast styringsgruppe for arbeidet med fylkesdelplanen for Dovrefjellområdet ved rullering, og skal forutsetningsvis gjøre det ved ny rullering som nå er under oppstart. For vårt vedkommende er hovedformålet ved ny rullering å få på plass avgrensing av villreinens leveområde jf departementets brev av 12.04.07 om ”Fylkesdelplaner for bruk og vern av prioriterte fjellområder – fastsetting av nasjonale villreinområder”. Vår erfaring med å ha et fast organ med ansvar for denne felles fylkesdelplanen som omfatter fire fylker er god. Flere av arbeidsutvalgets medlemmer har også erfaring fra andre tilsvarende fylkesdelplaner som omfatter flere fylker. De erfarer at en der oppretter ad hoc styringsgrupper for selve planprosessene, som så legges ned og nye opprettes ved neste rullering. Fylkes- og særlig primærkommunenes bruk av og eiendomsforhold til planene begrenses av dette. Dovrefjellområdet har ét organ (Dovrefjellrådet, med sekretariat) som følger opp planen og ”holder den varm” i forhold til fylkes- og primærkommuner, noe som i større grad gjør at planen blir brukt og implementert, og kjennskapet til planen ute i kommunene blir større. Videre har Dovrefjellrådets ansvar for forvaltningen av nasjonalparken, koordineringen av forvaltningen av øvrige verneområder kombinert med rollen i fylkesdelplanen nevnt ovenfor, gjort det mulig å integrere forvaltning av verneområdene etter naturvernlovgivningen med forvaltningen av områdene rundt etter planlovgivningen. Dette er en kritisk suksessfaktor for en vellykket utvikling i området, sett både fra et verne – og utviklingsståsted. Med Miljøverndepartementet som ansvarlig departement for arealplanleggingen i vårt land, kan vi ikke forstå at departementets mening kan være å avvikle Dovrefjellrådets rolle på dette området. C) Samfunns- og næringsutvikling – Verdiskapningsprogrammet, European Charter Dovrefjellrådet har vært opptatt av utviklingsaspektet i området. Det er selvsagt svært begrenset hvor mye utviklingsarbeid vi kan få til med våre begrensede ressurser i tillegg til oppgavene over, men gjennom 5 års arbeid fram mot European Charter-sertifisering (formelt sertifisert i sommer) og ikke minst med tilskudd fra departementets eget Verdiskapningsprogram mener vi nå å være i startfasen på en reell næringsutvikling og verdiskapning knyttet til verneområdene. Vi er altså nylig blitt første norske verneområde med Status som European Charterpark – en sertifisering som er koplet til en bærekraftig utvikling av reiselivet i og omkring verneområdene. Arbeidet fram mot sertifisering ble initiert for mer enn 5 år siden. Sertifiseringen har vist seg å være en krevende og omfattende prosess. Gjennom Interregprosjektet ”Parks & Benefits” som inkluderer verneområder og tilknyttede organisasjoner som jobber for European Chartersertifisering rundt Østersjøen, har vi fått verdifull erfaringsutveksling og noe finansiering. Helt avgjørende for vår suksess så langt har vært at vi gjennom departementets Verdiskapningsprogram ble tilført nødvendige ressurser for å trekke bedrifter rundt området inn i sertifiseringens fase 2. (Sertifiseringen går i flere trinn – fase 1 er sertifisering av området, fase 2 er sertifisering av bedrifter.) At vår satsing Side 4 av 4 2008/336541 relativt sett har vært vellykket bekreftes av en underveisevaluering av Verdiskapningsprogrammet som snart er ferdig. Vårt prosjekt er utradisjonelt i og med at vi har innsett at for å få lokalt næringsliv med på laget noe som er en av forutsetningene for sertifiseringen - må vi kunne tilby dem noe. I vårt tilfelle har dette vært å tilby de bedrifter som forplikter seg til å sertifisere seg deltakelse i en felles løsning for felles markedsføring av området. For å bli med på dette, må bedriftene forplikte seg til å arbeide for å bli European Chartersertifisert, vi bruker her Miljøfyrtårnsertifisering som et viktig element, sammen med en enkel opplæring om vernet og verneområdene. Dette skaper en vinn-vinnsituasjon for forvaltningsmyndigheten og deltakende bedrifter. Vi har fra deler av den statlige miljøforvaltningen registrert skepsis til at en forvaltningsmyndighet skal gå så tungt inn i reiselivsutvikling og markedsføring. Vi vil her minne om at forvaltningen av verneområdene kun er et av tre arbeidsområder for Dovrefjellrådet. Arbeidet er omfattende, men vi har maktet det innen for rammen av et ekstra årsverk i engasjement – dette engasjementet er forutsatt å vare ut 2011. Ansvaret for denne ansatte og det å ha en person til å følge opp prosjektet videre finner vi ingen åpning for i de nye vedtektene. Sertifiseringen er i seg selv en utfordring – den forutsetter oppfølging av planen som er grunnlag for sertifiseringen og videre utviklingsarbeid i fem år framover. Dette vil kreve en stilling avsatt til dette i alle fall de første årene og senere minimum deler av en stilling. Opprettelsen av det nye verneområdestyret med et begrenset mandat har i pressen blitt tolket som en beslutning om nedlegging av Dovrefjellrådet (noe rådet selv må beslutte) og det har vært framstilt som usikkert om oppfølgingen av European Charter og Verdiskapningsprogrammet vil kunne fortsette under nytt styre. Dette har naturlig nok skapt usikkerhet hos deltagende bedrifter, moe som er svært negativt for prosjektet og har ført denne delen av arbeidet vårt inn i en krise. Denne usikkerheten og eventuell avvikling av vårt arbeid med European Charter og Verdiskapningsprogrammet vil ramme de deltakende bedrifter, gi det nye styret en dårlig start og ikke minst svekke Verdiskapningsprogrammets kredibilitet. Vi håper dette er utilsiktet, og viser til muntlig tilbakemelding fra Ingunn Iversen om at det selvsagt skal være mulig å følge opp European Charterarbeidet og Verdiskapningsprogrammet under den nye modellen. Imidlertid henger det nå i løse luften hvordan dette skal kunne skje under den nye modellen. Avslutningsvis På bakgrunn av overstående ber vi derfor om et snarlig møte for å drøfte nærmere hvordan våre roller som plankoordinator og utvikler av bærekraftig reiseliv knyttet til verneområdene i Dovrefjellområdet kan videreføres. Etter vårt skjønn må den beste løsningen være at mandatet for det nye verneområdestyret utvides med formålene fra det gamle Dovrefjellrådet: • Å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. • Å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan og å gi føringer for praktisering av bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Side 5 av 5 2008/336541 • Å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. Videre må det gis rammebetingelser som sikrer 1. Ressurser til forvaltningen av verneområdene (minimum 1,5 årsverk) 2. Ressurser og organisering til plankoordinering (0,5 årsverk) – knyttet til forvalterstillingene. Kommuner og fylker er her innstilt på å bidra økonomisk minst på samme nivå som nå. 3. Ressurser og organisering til å videreføre arbeidet med European Charter på permanent basis (0,5 årsverk) og reiselivsprosjektet under Verdiskapningsprogrammet ut 2013 (0,5 årsverk). Det kan være hensiktsmessig at dette skjer ved at vi får status som et pilotområde på samordnet forvaltning av et verneområde med randsoner. Jeg ber med dette om et møte så snart som mulig. Vi vil også, dersom det er praktisk mulig, gjerne få invitere ministeren til den offisielle seremonien med overrekkelse og signering av European Chartersertifikatet sammen med representanter fra EUROPARCs ledelse. Denne seremonien tenker vi lagt til Dovrefjellområdet, tidspunkt er fleksibelt. Med hilsen Ola Røtvei leder Kopi til: Statssekretær Heidi Sørensen Postboks 8013 Dep Miljøverndepartementet - postmottaket Postboks 8013 Dep 0030 0030 OSLO Oslo Likelydende brev til: Kommunene: Dovre, Folldal, Lesja, Nesset, Oppdal, Rauma, Sunndal og Tynset Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag fylkeskommuner Fylkesmennene i Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag Deres ref Vår ref Dato 200904233 Oppnevning av medlemmer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag Jeg viser til brev av 10. og 19. august 2010 om opprettelse av nasjonalparkstyre for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella i fylkene Oppland, Hedmark, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og kommunenes og fylkeskommunenes tilbakemelding på forslag til medlemmer med varamedlemmer til dette nasjonalparkstyret. For å oppfylle kravet til likestilling har departementet måttet gjøre noen mindre justeringer i innstillingene fra kommunene og fylkeskommunene mellom fordelingen av foreslåtte styremedlemmmer og foreslåtte varamedlemmer. På bakgrunn av dette vil jeg oppnevne følgende personer til nasjonalparkstyret for verneområdene knyttet til verneplan for Dovrefjell - Sunndalsfjella: For Dovre kommune: Bengt Fasteraune For Folldal kommune: Eva Tørhaug For Lesja kommune: Per Dag Hole For Nesset kommune: Rolf Jonas Hurlen For Oppdal kommune: Ola Røtvei For Rauma kommune: Hanne Skamfer For Sunndal kommune: Ståle Refstie For Tynset kommune: Bersvend Salbu Postadresse Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Kontoradresse Myntgt. 2 [email protected] www.miljo.no Telefon 22 24 90 90 Org no. 972 417 882 personlig vara: Else Hole Ulekleiv personlig vara: Ove Meisal personlig vara: Marit Rolstad personlig vara: Audhild Nauste personlig vara: Bjørg Marit Sæteren personlig vara: Arne Steffen Lillehagen personlig vara: Synnøve Helland personlig vara: Berit Nordseth Moen Avdeling for naturforvaltning Telefaks 22 24 95 60 Saksbehandler Ingunn Iversen 22 24 58 61 For Oppland fylkeskommune: Anne Marie B. Jøranli For Møre og Romsdal fylkeskommune: Toril Melheim Strand For Sør-Trøndelag fylkeskommune: Arne Braut For Hedmark fylkeskommune: Gunn Randi Fjæstad personlig vara: Gunnar Tore Stenseng personlig vara: Arne Hoem personlig vara: Randi Sollie Denstad personlig vara: Arnfinn Nergård Jeg ber Fylkesmannen i Oppland kalle inn til det første konstituerende møtet i nasjonalparkstyret. Styret velger da sin leder og eventuelt nestleder. Departementet anbefaler at dette skjer så snart som mulig i løpet av høsten 2010. Forvaltningsmyndigheten for nasjonalparken vil bli delegert til styret når det er konstituert. Det er besluttet at det skal opprettes to stillinger som nasjonalparkforvaltere, og som skal utgjøre sekretariatet for nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella. Jeg vil derfor samtidig be fylkesmannen i Oppland starte arbeidet med utlysning og tilsetting av disse stillingene i tråd med utarbeidete retningslinjer. Jeg vil også be om at nasjonalparkstyret så snart som mulig etter at det er konstituert, kommer med forslag til Miljøverndepartementet om hvor forvaltningsknutepunktet for Dovrefjell-Sunndalsfjella bør lokaliseres slik at denne lokaliseringen sees i sammenheng med utlysning av de to stillingene som nasjonalparkforvaltere. Jeg ønsker lykke til med det videre arbeidet. Med hilsen Erik Solheim Kopi: Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Landbruks- og matdepartementet Direktoratet for naturforvaltning Kommunenes sentralforbund Utmarkskommunens sammenslutning Side 2 Repr Oppdal Repr Sunndal Repr Nesset Repr Rauma Repr Lesja Repr Dovre Repr Folldal Repr Tynset Repr S-Trøndel Repr Møre og R Repr Oppland Repr Hedmark Dovrefjellrådet •Plankoordinering •Fylkesdelplan •Kommunale planer •Samfunnsutvikling Bærekraftig reiseliv •European Charter •(Parks & Benefits) •Område- og trafikkutvikling rundt Dovrefjell Protokoll Protokoll AU DFR / NPS Nasjonalparkstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella • Forvaltning av NP, 7 LVO, 2 BVO++ •(Enkelt)saksbehandling •Forvaltningsplan •Tiltak i VO, bestillingsdialog, info Protokoll Protokoll Felles representasjon Felles møter i DFråd / NPstyre Felles arbeidsutvalgsmøter Protokoll Protokoll Felles hjemmeside Protokoll Protokoll Saksnr. 02/02139-002 Løpenr. 009399/02 Arkivkode 034 &00 Saksbehandler Tlf. Kirsten Thyrum 62 48 51 95 Deres ref. Sak org, forvaltn, vedtekt DFR Tynset 15.01.03 Vedtekter for Dovrefjellrådet § 1. Dovrefjellrådet Dovrefjellrådet (DFR) er et interkommunalt samarbeidsorgan (jfr. kommuneloven § 27) for kommuner og fylkeskommuner som berøres av verneplan for Dovrefjell og av fylkesdelplan for Dovrefjell, vedtatt ved kronprinsregentes resolusjoner 03.05.2002. Opprettelsen av rådet er et tiltak i fylkesdelplanen, jfr. planens retningslinjer kap 2.2.pkt 3.3 og tiltak 1. DFR består av kommunene Oppdal, Tynset, Folldal, Dovre, Lesja, Rauma, Nesset og Sunndal og fylkeskommunene Sør-Trøndelag, Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal. Andre kommuner kan tas opp i DFR om endringer i avgrensing i planområdet gjør dette naturlig. Utvidelse av DFR må godkjennes av rådet og et flertall av de 12 kommunestyrene og fylkestingene etter innstilling fra arbeidsutvalget. Kontor etableres hos og i samarbeid med et eller flere av medlemmene. Medlemmet har det økonomisk / tekniske arbeidsgiveransvaret for de ansatte inklusive innmelding i pensjons- og forsikringsordning og får sine utgifter dekket av DFR etter avtale. DFR har det faglige arbeidsgiveransvaret og fastsetter de ansattes arbeidsoppgaver, lønn og øvrige arbeidsvilkår. I vedtektenes § 2 og §§ 4 til 20 betyr ”kommune” både primær- og fylkeskommune. § 2. Formål DFRs formål er: - å sikre en langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet og å fungere som forvaltningsmyndighet for Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark. - å arbeide for å gjennomføre intensjonene i fylkesdelplan og verneplan. - å sikre god koordinering mellom forvaltningen av nasjonalparken, øvrige verneområder og de øvrige fjellområdene som omfattes av fylkesdelplanen. - å bidra til å fremme samarbeidet mellom medlemskommunene innenfor det området som omfattes av fylkesdelplan og verneplan for Dovrefjellområdet, og til å fremme samarbeidet mellom disse og øvrige viktige offentlige og private aktører med interesser eller aktiviteter i området. - på grunnlag av årlige meldinger å gi føringer for praktisering av verneregler og bestemmelser i kommunale planer, å ta opp behovet for planendringer og å vurdere prosjekter og samarbeidstiltak. Større og prinsipielt viktige saker kan legges fram av medlemskommunene eller statlige organ til drøfting i DFRs råd. Ved revisjon av fylkesdelplanen skal arbeidsutvalget fungere som styringsgruppe. Vedtekter 1.10.2002 § 3. Side 2 av 6 Deltakeransvar Medlemmenes ansvar er 1/16 for hver primærkommune og 1/8 for hver fylkeskommune. § 4. Forhold til kommuneloven - offentlighet Ved valg og ansettelser får bestemmelser i kommunelovens § 14 c tilsvarende anvendelse. Bestemmelsene om inhabilitet i kommunelovens § 40 gjelder tilsvarende. Om bokføring av forhandlingene gjelder kommunelovens § 30 tilsvarende. DFRs vedtak må godkjennes i den utstrekning dette kreves etter kommuneloven eller lovgivningen ellers. DFRs virksomhet skal være underlagt reglene i Lov om offentlighet i forvaltningen og i Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. § 5. Dovrefjellrådets organer DFR ledes av et råd. Representanter med personlige vararepresentanter til rådet velges av vedkommende kommunestyre / fylkesting for et tidsrom på 4 år, i samsvar med den kommunale valgperiode. Nye representanter tiltrer fra første møte etter kommunevalg. Rådet velger arbeidsutvalg for 2 år blant rådets medlemmer. Leder og nestleder i rådet er også leder og nestleder i arbeidsutvalget. DFRs løpende drift underlegges en sekretariatsleder. § 6. Rådets representanter Rådet skal ha 24 representanter med personlige vararepresentanter. Hver medlemskommune velger to representanter med personlige vararepresentanter. En av representantene fra hver medlemskommune skal være folkevalgt, den andre tilsatt i medlemskommunens administrasjon. § 7. Rådets møter Rådet trer sammen to ganger hvert år vår og høst og ellers når lederen bestemmer det. Lederen plikter å kalle inn når arbeidsutvalget eller minst en tredel av medlemskommunene krever det. Rådet velger selv sin leder og nestleder for 2 år om gangen. Møtene ledes av lederen, i dennes fravær av nestlederen. Innkalling til møte skal skje med minst 2 ukers varsel. Innkallingen skal inneholde oppgaver over de saker som skal behandles. Saksdokumentene medsendes eller legges ut til gjennomsyn for rådets medlemmer samtidig med at innkallingen utsendes. Vedtekter 1.10.2002 Side 3 av 6 Rådet er beslutningsdyktig når minimum halvdelen av representantene1 er tilstede og disse representerer minst to tredeler av medlemskommunene2. Vedtakene gjøres med vanlig flertall av de stemmer som er avgitt. Hver medlemskommune har én stemme i rådet. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Om ikke rådet bestemmer noe annet, har sekretariatsleder, ordfører i den enkelte kommune og representanter for direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene tale- og forslagsrett. Det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møteleder og to medlemmer som velges ved møtes begynnelse. Representanter og sekretariatsleder har rett til protokolltilførsel. § 8. Rådets oppgaver Rådet velger arbeidsutvalg for valgperioden3 ved konstituering av nytt råd. Valg til arbeidsutvalget forberedes av en valgkomite fra 3 av medlemskommunene, disse velges av rådet i siste møte i valgperioden. Arbeidsutvalgets medlemmer velges blant rådets folkevalgte representanter. Administrative representanter møter i arbeidsutvalget ved behov. Rådets leder og nestleder er også leder og nestleder i arbeidsutvalget. Rådet gjør vedtak om alle saker som vedtektene bestemmer eller som arbeidsutvalget legger fram for det. Plan for virksomheten, budsjett, bevilgninger, anleggsutbygning og avgifter avgjøres av rådet etter arbeidsutvalgets forslag. Rådet godkjenner årsmelding og regnskap etter forslag fra arbeidsutvalget og legger det frem for kommunestyrene / fylkestingene. Rådet ansetter sekretariatsleder og fastsetter instruks og lønnsvilkår for denne, etter forslag fra arbeidsutvalget. Rådet avgjør hvem som er DFRs revisor, og dennes godtgjørelse. Rådet fastsetter godtgjørelse til lederen og møtegodtgjørelse til representantene i rådet og medlemmene i arbeidsutvalget. § 9. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget består av 7 folkevalgte medlemmer med personlige varamedlemmer etter følgende mandatfordeling: Primærkommunene: 5. Kommunene Oppdal, Lesja og Sunndal skal være blant disse. Fylkeskommunene: 2 1 Med dagens medlemstall vil dette si 14 representanter ... ... som må representere minst 8 kommuner. 3 Jfr § 5 2. ledd ang. lengden av valgperioden – dvs. 2 år 2 Vedtekter 1.10.2002 Side 4 av 6 § 10. Arbeidsutvalgets møter Lederen innkaller til møte når han finner det nødvendig eller når minst to av arbeidsutvalgets medlemmer forlanger det. Innkalling til møte skal skje med minst 7 dagers varsel. Innkallingen skal inneholde oppgave over de saker som skal behandles. Saksdokumentene medsendes eller legges ut til gjennomsyn for styrets medlemmer samtidig med at innkallingen utsendes. Sekretariatslederen gir innstilling til vedtak. Som arbeidsutvalgets beslutning gjelder det et flertall av de frammøtte har stemt for. Vedtak gjøres med vanlig flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget. Arbeidsutvalget er vedtaksført med minst 5 møtende medlemmer. Sekretariatsleder har rett og plikt til å møte på møtene. Hun / han har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Representanter for statlige vernemyndigheter bør delta på møtene i arbeidsutvalget. Disse har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det føres protokoll fra møtet. Protokollen underskrives av samtlige møtende medlemmer. Medlemmer i arbeidsutvalget og sekretariatsleder har rett til protokolltilførsel. § 11. Arbeidsutvalgets oppgaver Arbeidsutvalget utøver den myndighet som rådet har tillagt det for å lede DFRs virksomhet. For den daglige drift kan arbeidsutvalget meddele prokura til sekretariatsleder og / eller leder. Arbeidsutvalget avgir innstilling i de saker som skal forelegges rådet. Arbeidsutvalget utøver enhver myndighet som ikke er tillagt rådet. Arbeidsutvalget ansetter og avskjediger DFRs funksjonærer og vedtar instruks for dem. Arbeidsutvalget fastsetter de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dette med de unntak som framgår av § 8 5. ledd. Kommunelovens § 38 gjelder tilsvarende. Arbeidsutvalget utarbeider og forelegger rådet oversikt over driften i det forløpne driftsår og legger frem regnskaper i revidert stand før rådets vårmøte, jfr. § 7. Arbeidsutvalget legger frem forslag til budsjett for kommende år for rådet før rådets høstmøte jfr. § 7. Arbeidsutvalget forpliktes ved underskrift av leder og sekretariatsleder i fellesskap. Arbeidsutvalget kan i nødvendig utstrekning gi spesialfullmakter. § 12. Regnskap og budsjett Regnskap og budsjett føres i henhold til kommuneloven. DFR skal benytte samme budsjett- og regnskapsår som kommunene. De til enhver tid gjeldene forskrifter for kommunale budsjett og regnskap gjelder også for DFR. Vedtekter 1.10.2002 Side 5 av 6 § 13. Kapital - låneopptak DFRs kapital til investeringer i de anlegg som selskapet skal eie og drive skaffes ved egenkapital, opptak av lån og / eller ved tilskudd fra medlemskommunene og staten. For låneopptak må det innhentes garantier fra medlemskommunene, dersom dette er nødvendig. Lånegarantier og eventuelle kommunale tilskudd fordeles mellom medlemskommunene etter den fordelingsnøkkel som framgår av § 3. § 14. Medlemskommunenes bidrag Det forutsettes at deler av DFRs drift dekkes ved tilskudd fra Staten. Øvrige driftsutgifter fordeles på medlemskommunene som en andel av den sum fastsatt i årsbudsjettet som tilsvarer ansvarsbrøken, jfr. § 3. Ved hvert års begynnelse innbetaler hver kommune det i budsjettet oppførte inntektsbeløp fra vedkommende kommune, Er en regning ikke betalt innen 30 dager etter forfall, beregnes samme morarente som for kommuneskatten. § 15. Forhold til overordnet myndighet Innenfor sitt arbeidsområde står DFR ansvarlig for å skaffe overordnede myndigheters godkjenning og å oppfylle deres betingelser. § 16. Uttreden Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeidet i DFR og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune har skutt inn. Den uttredende kommune fortsetter å hefte for den gjeld DFR måtte ha på det tidspunkt uttreden finner sted. Oppsigelsen av avtalen kan bringes inn for departementet. Departementet kan da gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette. § 17. Tvist - voldgift Tvist om forståelse av disse vedtekter avgjøres med bindende virkning ved voldgift etter tvistemålslovens regler. § 18. Vedtektsendring Endringer i disse vedtekter må vedtas av et flertall av kommunestyrene / fylkestingene i de kommuner som er med i DFR. Mindre vesentlige endringer i vedtektene kan vedtas av rådet – herunder endringer i medlemsandeler som følge av endringer av medlemsskap. Side 6 av 6 Vedtekter 1.10.2002 § 19. Oppløsning DFR kan oppløses om medlemskommunene er enige om det. Det enkelte kommunestyre / fylkesting treffer selv vedtak i saken. Eventuelle midler og eiendeler disponeres av rådet i samråd med Direktoratet for naturforvaltning i tråd med rådets formål eller til andre formål som fremmer bærekraftig utvikling i planområdet. § 20. Godkjenning Denne vedtekt er godkjent med like vedtak i Oppdal kommunestyre i sak Tynset kommunestyre i sak Folldal kommunestyre i sak Dovre kommunestyre i sak Lesja kommunestyre i sak Rauma kommunestyre i sak Nesset kommunestyre i sak Sunndal kommunestyre i sak Fylkestinget i Sør-Trøndelag i sak Fylkestinget i Hedmark i sak Fylkestinget i Oppland i sak Fylkestinget i Møre og Romsdal i sak Dovrefjellrådet – endelig vedtak i sak 86/02 99/02 66/02 46/02 77/02 98/02 116/02 86/02 96/02 149/02 35/02 80/02 18.12.2002 17.12.2002 12.12.2002 16.12.2002 18.12.2002 17.12.2002 19.12.2002 10.12.2002 11.12.2002 10.12.2002 9.12.2002 10.12.2002 2/03 15.1.2003 Budsjettoverslag for Dovrefjellrådet 2012 Budsjett 2011 Formål Kontingent Renteinntekter Drift av sekretariat Oppfølging strategiplan European charter Parks & Benefits Verdiskapningsprogrammet Fylkesdelplan Sum inntekt/ utgift Resultat før årsoppgjørsdisposisjoner Reduksjon/ økning tiltakssfond Reduksjon/ økning driftsfond Resultat Inntekt Utgift (160 000) (40 000) (50 000) (100 000) (388 000) (1 620 000) 160 000 90 000 100 000 520 000 1 620 000 200 000 (2 358 000) 2 690 000 0 332 000 (200 000) Budsjett 2012 Inntekt Utgift Noter (272 000) (5 000) 266 000 11 000 (100 000) 100 000 0 0 (1 620 000) 1 620 000 200 000 (1 997 000) 2 197 000 0 200 000 (200 000) 1 (132 000) 0 Noter: 1 Midler utbetalt fra MD til arbeid med fylkesdelplan i 2009 og 2010. (200' hvert år) 0 Nesset kommune Arkiv: 151 Arkivsaksnr: 2010/519-113 Saksbehandler: Rigmor Brøste Kjersem Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 3/11 Møtedato 20.01.2011 Nesset kommunestyre 8/11 03.02.2011 Finansiering av Krisesentret - økonomiplan 2011-2014 Saksopplysninger Følgende epost ble sendt til ordførere og rådmenn i Romsdal den 10.11.2010, dvs 6 dager etter at rådmannen i Nesset hadde lagt fram økonomiplana for kommunestyret: Til ordførere og rådmenn i krisesenterets eierkommuner! Den nye overføringsmodellen som trår i kraft fra 2011, medfører at statens andel til krisesentrene går inn i kommunenes rammeoverføringer. Dette fører til at vi må budsjettere med kommunal fullfinansiering. Før denne nye ordningen har staten bidratt med 80% og kommunene med 20% av krisesenterets driftsutgifter. Denne dramatiske endringen, samt kravene i Krisesenterlova gir kommunene ekstra store økonomiske utfordringer. Med dette som grunnlag har styret for krisesenteret i sitt forslag til budsjett og økonomiplan søkt å begrense eierkommunenes kostnader i forbindelse med planene for nytt krisesenter. Styret vedtok derfor i sitt møte 05.11.10. budsjett og økonomiplan for krisesenteret uten investeringer til nytt bygg, men med utgifter til leie i tilrettelagt/egnet bygg. Det er her tenkt leie av lokaler fra 2012, med årlige husleieutgifter på kr.700.000,-. Budsjett og økonomiplan behandles i Representantskapsmøte 29.11.10. Legger ved styrets vedtatte budsjett og økonomiplan, samt oversikt over eierkommunenes overføringer fra staten m.m. Med vennlig hilsen Ingrid Horsgård Daglig leder Krisesenteret for Molde og omegn IKS Tlf. 71256666 E-post: [email protected] Rådmannen skrev et notat til kommunestyret datert 08.12.2010 som ble del ut på møtet den 09.12. Dette ble beklageligvis ikke tatt med under behandling av økonomiplana 2011-2014. Derfor fremmes nå bevilgning til Krisesentret som egen sak. I vedlegget fra styret i Krisesentret fremkommer følgende tall for Nesset: Kommune Nesset Korrigert i fht budsjett i Nesset Rammeoverføring Krisesentrets Differanse fra staten Budsjett 2011 167 270 327 140 159 870 Kommunalt bidrag gammel ordning 65 428 61 200 Kommunalt mer-bidrag ny ordning 94 442 98 670 Vurdering: Etter en dialog med andre kommuner, ser det ut til at de fleste legger inn tallet de har fått overført i ramma fra staten. Rådmannen foreslår at Nesset kommune også legger seg på den linja. Det handler ikke om uvilje til å finansiere Krisesentret, men det er mer et uttrykk for at kommunene er lei av å få overført oppgaver fra staten uten at det følger tilstrekkelig finansiering med. I praksis så betyr dette at vi må redusere tjenestetilbudet et annet sted i organisasjonen for å få finansiert Krisesentret utover det som staten har lagt opp til i sine rammer. Krisesenteret opererer med et anslag på kr 65 428 som kommunalt bidrag for 2011 iht gammel ordning. Dette er utgangspunktet for krisesenterets beregninger, mens kommunen kun har budsjettert med kr 61 200 for 2011 (er prisjustert med 2 % fra 2010). Budsjettet for helse og omsorg må tilføres kr 167 000 for at vi skal få synliggjort det som er kommet i rammeoverføringene fra staten. Regnestykke for Nesset kommunes bidrag til Krisesentret for 2011 blir da slik: Kommunalt bidrag etter gammel ordning: kr 61 200 Statlig rammeoverføring: kr 167 270 Sum tilskudd fra Nesset kommune: kr 228 470 Krisesentrets budsjett for 2011 har beregnet Nesset kommune sin andel til å være kr 327 140. Her blir det da en differanse på kr 98 670 som ikke blir finansiert fra oss på grunn av manglende statlig rammeoverføringer. Rådmannens innstilling: Budsjettramma for Helse og omsorg økes med kr 167 000 i økonomiplanperioden, jfr rammeoverføring fra staten for å finansiere lokale Krisesenter. Utgiften finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Dette innebærer at det for 2011 er budsjettert med et samlet tilskudd på kr 228 470 til Krisesentret fra Nesset kommune. Behandling i Nesset formannskap - 20.01.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 20.01.2011 Budsjettramma for Helse og omsorg økes med kr 167 000 i økonomiplanperioden, jfr rammeoverføring fra staten for å finansiere lokale Krisesenter. Utgiften finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Dette innebærer at det for 2011 er budsjettert med et samlet tilskudd på kr 228 470 til Krisesentret fra Nesset kommune. Nesset kommune Arkiv: 221 Arkivsaksnr: 2010/1268-5 Saksbehandler: Solfrid Svensli Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 5/11 Møtedato 20.01.2011 Nesset kommunestyre 9/11 03.02.2011 Tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager for 2011 Vedlegg 1 F-14/2010 Forskrift m/veileder om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Saksopplysninger Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i barnehageloven §§ 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Ved behandling av kommuneproposisjonen for 2011 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å innlemme hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunen fra 1. januar 2011. Ved kongelig resolusjon 29. oktober d.å. ble det besluttet at endringene i barnehageloven §§ 8 og 14 skal tre i kraft 1. januar 2011. Med hjemmel i barnehageloven § 14 tredje ledd fastsatte Kongen videre forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften trer i kraft fra samme tid, 1. januar 2011. Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Kommunen får rammetilskudd basert på antall barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Hjemkommunen skal refundere kostnader for barn som får plass i en ikke-kommunal barnehage i en annen kommune. Dette er regulert i forskriften § 11. Refusjonen baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Fra 1.1.2011 skal kommunen vedta tilskuddssatser, en for ordinær drift og en for kapitalkostnader. Dette skal gjøres med bakgrunn i budsjetterte kostnader til ordinær drift av kommunale barnehager. Kommunens kostnader til særskilt tilrettelegging holdes utenfor beregningen. Dette gjelder tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. De viktigste enkeltpunktene i forskriften er: • Kommune har plikt til å gi tilskudd til private barnehager tilsvarende mellom 88 og 100 prosent av hva de tildeler egne barnehager per heltidsplass. Prosentandelen skal ikke være lavere enn året før. • Kommunen skal fastsette én sats for driftstilskudd og én sats for tilskudd til bygninger og utstyr (kapitalkostnader). Kommunen skal utarbeide satsene i forbindelse med arbeidet med kommunens årsbudsjett, og satsene skal endelig fastsettes innen 1. februar i tilskuddsåret. Inntil endelig vedtak er fattet, skal kommunen forskuddsvis utbetale tilskudd til de ikkekommunale barnehagene hvert kvartal. • Det vil også være mulig for en kommune å gi private barnehager ekstratilskudd for å dekke utgifter til bygninger og utstyr. • Kommunen kan redusere tilskuddet hvis barnehagen hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager, og eier av barnehagen hadde tatt ut urimelig utbytte eller godtgjøring for arbeidsinnsats i barnehagen foregående regnskapsår. • Hvis kommunen i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal kommunen fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager (pluss eller minus). • Hvis kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunestyret etterjustere tilskuddet til ikke-kommunale barnehager ved fastsettelsen av årsregnskapet. I rundskriv datert 3. november 2010, nr F-14/2010 (forskrift med veileder) redegjør Kunnskapsdepartementet for innholdet i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd i form av kommentarer til forskriften. I kapittel 4 er det gitt opplysninger om nasjonale satser for 2011 og i kapittel 5 veiledning i form av regneeksempler. I henhold til forskriften §§ 4 og 5 skal kommunen kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader. I og med at forskriften ikke gjelder før 1.1.2011 blir det først ved framlegging av kommunens budsjett for 2012 at kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser når årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn. Fristen er 1. februar 2011 for å underrette ikke-kommunale barnehager om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader og kapitalkostnader for 2011. Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet. Det er kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordinær drift i tilsvarende kommunale barnehager som er utgangspunktet for beregningen av det kommunale tilskuddet, jf. § 3 andre ledd. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i alle egne kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen, jf.§ 4 første ledd (merknadene). Bestemmelsen skal sikre at kun kommunale barnehager med særskilt høye kostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget for finansiering av ikkekommunale barnehager. Derfor er det i denne saksutredning tatt inn beregning av enhetskostnader til drift for hver enkelt barnehage i kommunen, i tillegg til totalt for barnehagene. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager hvis kommunen har slike barnehager selv. Nesset kommune har kun ordinære barnehager som det skal fastsettes tilskuddssatser for. Hvis det blir opprettet og godkjent private familiebarnehager eller åpne barnehager skal det benyttes nasjonale gjennomsnittssatser fastsatt av departementet. Kommunens budsjett for 2011 er grunnlag for beregning av tilskuddssatsene for 2011. Grunnlaget kan forandre seg fra år til år avhengig av kommunens ressursbruk i egne barnehager. Den ikkekommunale barnehagen kan derfor motta lavere tilskudd i 2011 enn i 2010 dersom kommunen reduserer ressursbruken i kommunale barnehager. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager få økt tilskudd dersom kommunen øker ressursbruken i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til driftskostnader, jf. § 4 første ledd, siste setning. Administrasjonspåslaget skal dekke kostnader til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til bl.a. regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT-tjenester. Kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet faller utenfor. Ifølge forskriftens § 5 skal kommunen gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen kan velge om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å gi ekstratilskudd til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader, men kommunen har ingen plikt til å gi ekstratilskudd. Hvis kommunen velger å gi tilskudd basert på egne kapitalkostnader vil disse kunne svinge i takt med kommunens investeringer på barnehageområdet. Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet tillagt tomtekostnader. Ved beregning av kalkulatoriske renter benyttes Husbankens 10 års fastrente per oktober 2010 på 3,7 prosent pluss 0,1 prosent påslag for gebyr og lignende. Rentesatsen blir dermed 3,8 prosent. Ifølge forskriftens § 8 skal kommunen én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med §§ 4 og 5 (tilskuddssatsene). Hvis kommunen i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal det fattes vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene, skal kommunestyret ved fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Det betyr at det er kommunens årsregnskap for 2011 som til slutt bestemmer hva endelige tilskuddssatser blir for 2011. Nesset kommune har en privat barnehage som er godkjent før ny forskrift trådde i kraft og som får offentlig tilskudd fra stat og kommune. Andelen offentlig tilskudd er på 88 prosent fra 1. august 2010. I statsbudsjettet for 2011 er det vedtatt økning til 91 prosent av minimumstilskudd til ikke-kommunale fra 1. august 2011. Intensjonen er at tilskuddet skal økes til 100 prosent i 2015. Tabellen nedenfor viser beregnet driftstilskudd for hver enkelt barnehage, samt alle barnehagene: BEREGNING Oppholdstid pr. uke: 0-8 timer 9-16 timer 17-24 timer 25-32 timer 33-40 timer 41 timer eller mer Sum barn Oppholdstimer Heltidsplasser Totale heltidsplasser Eidsvåg 0-2 år 3-6 år Eresfjord 0-2 år 3-6 år 0 0 2 5 1 18 26 49 632 22,98 0 0 0 0 1 4 5 10 416 4,82 0 0 1 5 4 30 40 79 872 36,98 59,96 0 0 0 3 1 1 5 8 112 3,76 8,58 Vistdal 0-2 år 3-6 år 0 0 0 0 1 2 3 6 096 2,82 0 1 2 1 2 2 8 11 904 5,51 8,33 Alle barnehagene 0-2 år 3-6 år 0 0 2 5 3 24 34 66 144 30,62 0 1 3 9 7 33 53 99 888 46,24 76,87 Budsjetterte kostnader: Budsj. kostnader totalt Herav særskilt tilrettelegging Sum driftskostnader Foreldrebetaling 10 490 000 2 357 000 1 779 000 14 626 000 -667 000 9 823 000 1 497 000 -11 000 2 346 000 -25 000 1 754 000 225 000 192 000 -703 000 13 923 000 1 914 000 4 636 750 1 637 505 708 495 Fordelt barnehagene: Driftskostnader Foreldrebetaling Offentlig finansiering 5 186 250 573 721 4 612 529 841 302 923 279 126 490 98 510 65 024 3 713 1 511 776 471 015 609 985 278 208 768 96,65 286 104 441 325 878 168 919 061 48,35 150,87 78,20 132,44 785 722 7 571 055 762 501 6 808 553 6 351 945 1 151 499 5 200 447 148 273 68,65 231 234 107,05 116 954 54,15 912 698 126 976 Tilskuddssats (kr) drift inkl. adm. Per heltidsplass Per oppholdstime %-vis ifht gj.sn. alle barnehager -10,70 44,43 26,78 Utregning av tilskuddssatsene er gjort i henhold til eksemplene som vises i veilederen. I 2010 ble barn 0-2 år vektet med en faktor på 2 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser. Denne faktoren er redusert til 1,8 for 2011. Gjennomsnitt for alle barnehagene viser en driftskostnad på kr 116 954 per heltidsplass. Kostnadene ved å drive barnehagene i Eresfjord og Vistdal er over 25 prosent av gjennomsnittet, henholdsvis 44,43 prosent og 26,78 prosent. Ifølge forskriften kan disse barnehagene holdes utenfor ved beregning av tilskuddssatser til drift til ikke-kommunale barnehager. De nasjonale satsene er på kr 172 400 per heltidsplass (kr 79,80 per oppholdstime) for små barn og kr 84 000 per heltidsplass (kr 38,90 per oppholdstime) for store barn. Satsene er inkludert administrasjonskostnader. Nesset kommune har egne tilsvarende barnehager og har derfor ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal ifølge forskriften utbetales forskuddsvis hvert kvartal. Tabellen nedenfor viser kommunens eiendeler som danner grunnlag for beregning av kommunens egen tilskuddssats for kapitalkostnader. Alle kommunens barnehager skal være med i grunnlaget: Invest. Leve Avskr Kjøp år tid år 2003 10 2009 1984 40 2009 1992 40 2009 1994 40 2009 2001 40 2009 2002 2003 40 40 2009 2009 2004 40 2009 2005 40 2009 1994 40 2009 2009 40 2009 Totalt 21 830,00 583 600,00 1 010 005,96 5 718 728,20 70 613,99 127 766,10 4 119,90 95 286,12 445 246,00 50 257,50 152 821,96 210 000,00 8 490 275,73 Mvakomp Inv. Årlig Avskr.gr.lag tilsk. avskr. 0,00 0,00 21 830,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 4 741,94 7 710,42 214,79 13 639,89 83 686,00 0,00 583 600,00 1 010 005,96 5 718 728,20 0,00 65 872,05 0,00 0,00 120 055,68 3 905,11 0,00 81 646,23 0,00 361 560,00 0,00 28 964,39 0,00 50 257,50 0,00 123 857,57 210 000,00 138 957,43 0,00 8 351 318,30 2 183,00 14 590,00 25 250,15 142 968,21 1 646,80 3 001,39 97,63 2 041,16 9 039,00 1 256,44 3 096,44 0,00 6 333,87 211 504,08 Akk.verdi Beskrivelse 1.1 Utstyr Eidsvåg 8 732,00 barnehage 218 ERESFJORD 850,00 BARNEHAGE 580 ERESFJORD 753,43 BARNEHAGE 3 574 205,13 EIDSVÅG BARNEHAGE 52 697,64 EIDSVÅG BARNEHAGE 99 045,94 EIDSVÅG BARNEHAGE 3 319,34 EIDSVÅG BARNEHAGE 71 440,45 EIDSVÅG BARNEHAGE 325 404,00 EIDSVÅG BARNEHAGE VISTDAL BARNEHAGE 31 410,94 (BRAKKE) 123 Eidsvåg barnehage 857,57 vognskur 210 Tomtekostn. Eidsvåg 000,00 barnehage 205 22 % av Vistdal 181,72 skole/barnehage 5 504 898,15 209 rentekostnad, 3,8 % 186,13 rente 420 690,21 Totale kapitalkostnader Antall heltidsplasser i 76,87 barnehagene Kapitalkostnad per 5 473 heltidsplass 166 032 Antall oppholdstimer Kapitalkostnad per 2,53 oppholdstime Det er siste avlagte årsregnskap (2009) som danner grunnlag for beregning av kommunens egen kapitalkostnad. Når det gjelder Vistdal skole og barnehage er det beregnet at 22 % av bygget gjelder ordinær barnehagedrift. Ved gjennomgang av kommunens investeringer viser regnskapet at kommunens egen kapitalkostnad per heltidsplass er på kr 5 473 (kr 2,53 pr. oppholdstime) for 2011. Den nasjonale satsen er på kr 7 800 per heltidsplass (kr 3,60 per oppholdstime). Kommunen kan velge om den vil benytte egne eller nasjonale satser for tilskudd til kapitalkostnader, og har også mulighet til å gi ekstratilskudd hvis den ikke-kommunale barnehagen har høye kapitalkostnader. Vurdering Nesset kommune har rammebudsjettering og kostnader til barnehagedrifta er budsjettert på flere enheter, både barnehage, teknisk drift, felleskostnader, samt servicekontoret. Tidligere har det vært kun lønnskostnader som har vært fordelt per barnehage. Det er lagt ned mye ressurser på å finne et riktig budsjettgrunnlag. Det er også lagt til rette for at det skal bli enkelt å finne regnskapsdataene ved regnskapsårets slutt for 2011. Det er fortsatt regnskapet for de kommunale barnehagene som blir lagt til grunn for endelig beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager, men dette vil skje nesten 1 ½ år etter at tilskuddssatsene vedtas med grunnlag i budsjettet. Rådmannen mener det foreligger en god dokumentasjon i saksutredningen som viser hvordan driftskostnader og kapitalkostnader er beregnet og mener derfor at forskriftens krav om dokumentasjon er ivaretatt. Beregningene viser at barnehagene i Eresfjord og Vistdal har vesentlig høyere driftskostnader enn gjennomsnittssatsen. Kostnadene ligger over 25 prosent og rådmannen mener derfor det er riktig å holde disse barnehagene utenfor beregning av driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det vil si at tilskudd til drift vil bli beregnet med grunnlag i kostnadene i Eidsvåg barnehage. Beregningene viser en tilskuddssats per heltidsplass på kr 208 768 for små barn og kr 104 441 for store barn. Kommunen har valget mellom å følge kommunens egen bergning på kapitalkostnader eller bruke de nasjonale satsene. Rådmannen mener det er riktig å følge kommunens egne satser som er på kr 5 473 per heltidsplass. Beregnede tilskuddssatser basert på kommunens egen drift ligger over nasjonale satser til sammen for drift og kapital. Hvis Nesset kommune ikke hadde hatt egne barnehager ville ikke-kommunale barnehager fått utbetalt tilskudd i henhold til nasjonale satser. Rådmannens innstilling Nesset kommune utbetaler tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2011 etter følgende satser per heltidsplass (100 prosent): Tilskudd til drift, barn 0-2 år: Tilskudd til drift, barn 3-6 år: Tilskudd til kapital, barn 0-6 år: kr 208 768 kr 104 441 kr 5 473 Den ikke-kommunale barnehagen skal ha samme prosentandel av tilskuddssatsen som barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift forrige år. Behandling i Nesset formannskap - 20.01.2011 Rådmannen endret sin innstilling til følgende: Nesset kommune utbetaler tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2011 etter følgende satser per heltidsplass (100 prosent) i kommunale barnehager: Tilskudd til drift, barn 0-2 år: kr 208 768 Tilskudd til drift, barn 3-6 år: Tilskudd til kapital, barn 0-6 år: kr 104 441 kr 5 473 Den ikke-kommunale barnehagen skal ha samme prosentandel av tilskuddssatsen som barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift forrige år. Prosentandel av tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager framgår av egen forskrift. Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 20.01.2011 Nesset kommune utbetaler tilskudd til ikke-kommunale barnehager for 2011 etter følgende satser per heltidsplass (100 prosent) i kommunale barnehager: Tilskudd til drift, barn 0-2 år: Tilskudd til drift, barn 3-6 år: Tilskudd til kapital, barn 0-6 år: kr 208 768 kr 104 441 kr 5 473 Den ikke-kommunale barnehagen skal ha samme prosentandel av tilskuddssatsen som barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift forrige år. Prosentandel av tilskuddssatsen til ikke-kommunale barnehager framgår av egen forskrift. Rundskriv Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager Nr F-14/2010 03.november 2010 1. BAKGRUNN Stortinget vedtok 16. juni 2009 endringer i barnehageloven §§ 8 og 14 med sikte på innlemming av statstilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene. Lovforarbeider er Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) og Innst. O. nr 103 (2008-2009) (kan leses på www.stortinget.no). Ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2011 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å innlemme hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2011, jf. Innst. 345 S (2009-2010) og Prop. 124 S (2009-2010). Ved kongelig resolusjon 29. oktober d.å. ble det besluttet at endringene i barnehageloven §§ 8 og 14 skal tre i kraft 1. januar 2011. Med hjemmel i barnehageloven § 14 tredje ledd fastsatte Kongen videre forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Forskriften skal tre i kraft fra samme tid, 1. januar 2011. I dette rundskrivet redegjør departementet for innholdet i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd i form av kommentarer til forskriften. I kapittel 4 er det gitt opplysninger om nasjonale satser for 2011 og i kapittel 5 veiledning i form av regneeksempler. Postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon 22 24 90 90* Telefaks 22 24 01 23 2. BARNEHAGELOVEN § 14 § 14 Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter første eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan påklages til fylkesmannen. 3. KOMMENTARER TIL FORSKRIFTEN Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager § 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. § 1 Formål og virkeområde Forskriften skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter barnehageloven § 14 første og andre ledd. Til § 1: Paragrafen angir forskriftens formål og virkeområde og må leses i nær sammenheng med barnehageloven § 14. Det følger av første ledd at formålet med forskriften er å sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager etter rammefinansieringen (dvs. etter 1. januar 2011) blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av offentlig tilskudd. Gjennom tildeling av kommunalt tilskudd skal det sørges for likeverdig behandling hensyntatt også andre offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor trekke fra andre offentlige tilskudd til ordinær drift (jf. nærmere omtale under kommentarene til § 3). Virkeområdet til forskriften er uttømmende formulert i andre ledd. Det følger av bestemmelsen at forskriften kommer til anvendelse ved tildeling av kommunalt tilskudd til ordinær drift i godkjente ikke-kommunale barnehager etter 1. januar 2011. Dette gjelder både der kommunen har plikt til å gi tilskudd etter barnehageloven § 14 første ledd og der kommunen velger å gi tilskudd til barnehager etter barnehageloven § 14 andre ledd. Motsatt følger det av andre ledd at forskriften ikke gjelder ved tildeling av andre offentlige eller andre kommunale tilskudd. Forskriften gjelder heller ikke ved kommunal tildeling av statlige øremerkede tilskudd som kommunen har forvaltningsansvaret for etter barnehageloven § 8 sjette ledd. Retningslinjer for slik tildeling av statlige øremerkede tilskudd vil bli videreført på samme måte som i dag. Med godkjente barnehager siktes det til barnehager som er godkjent etter barnehageloven § 10 og § 11. Forskriften gjelder derfor ved kommunens tildeling av tilskudd til ikke-kommunale Side 2 ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. De såkalte barneparkene defineres utenfor barnehagebegrepet og eventuelle kommunale tilskudd til disse er ikke regulert av forskriften. § 2 Kommunens ansvar Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften. Til § 2: Det følger av bestemmelsen at kommunen skal ivareta kravet til likeverdig behandling overfor godkjente ikke-kommunale barnehager. Dette gjelder uavhengig av drifts- og eierform, men plikten til likeverdig behandling gjelder kun overfor ikke-kommunale barnehager lokalisert innenfor kommunegrensene. Plikten gjelder uavhengig av barnas hjemkommune. Denne siden av plikten må sees i sammenheng med forskriften § 11 som gir ”vertskommunen” rett til refusjon av kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd for plasser i ikke-kommunale barnehager som benyttes av barn fra andre kommuner. Det påligger kommunen å dokumentere at enhver tildeling av tilskudd til ordinær drift til ikke-kommunale barnehager gjøres i samsvar med forskriften. Dette innebærer at kommunen skal dokumentere alle budsjetterte kostnader til ordinær drift i egne kommunale barnehager som tas med i beregningen av tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager. Kommunen må også dokumentere hvordan selve utmålingen av tilskudd til den ikke-kommunale barnehagen er foretatt basert på de tilskuddssatsene som er beregnet. Dokumentasjonen som er nødvendig for å oppfylle plikten skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd. Dette følger også av kravene til begrunnelse i forvaltningsloven. § 3 Det kommunale tilskuddet til ordinær drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordinær drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikke-kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke får tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Til § 3: Bestemmelsen regulerer hvilke kostnader i den ikke-kommunale barnehagen det kommunale tilskuddet til ordinær drift skal dekke. Alle kostnader til ordinær drift skal i utgangspunktet Side 3 dekkes, bortsett fra der den ikke-kommunale barnehagen får andre offentlige tilskudd til ordinær drift (jf. 1. ledd) som i likhet med foreldrebetalingen går til fradrag i det kommunale tilskuddet. Fradraget sikrer at barnehagen samlet sett får tilskudd til å dekke sine kostnader til ordinær drift. Følgende tilskudd regnes ikke som offentlige tilskudd til ordinær drift og skal ikke trekkes fra i de ikke-kommunale barnehagene ved utmåling av det kommunale tilskuddet: • • Tilskudd til særskilte formål slik som tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og samisk barnehagetilbud Eventuelle midler som studentsamskipnadene benytter på studentbarnehager Det statlige øremerkede investeringstilskuddet regnes ikke som offentlig tilskudd i forskriften. Det kommunale tilskuddet kan ikke avkortes mot direkte eller indirekte økonomisk støtte fra private aktører. Det kommunale tilskuddet skal ikke avregnes mot attføringstilskudd barnehagen mottar for personer på attføring. Ifølge forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak skal personer på attføring ikke fortrenge ordinær arbeidskraft. Attføringstilskudd regnes derfor ikke som tilskudd til ordinær drift. Kostpenger og moderasjonsordninger (søskenmoderasjon og for foreldre med lav betalingsevne) er regulert av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. I kommunens beregning av tilskuddssatser må alle kostnader til ordinær drift i kommunens egne barnehager tas med i beregningsgrunnlaget. Følgende kostnader regnes ikke som kostnader til ordinær drift og skal ikke tas med i kommunens beregning av tilskuddssatser til ordinær drift: • • • særskilte formål slik som tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, tiltak som følge av bosetting av flyktninger og samisk barnehagetilbud kostnader til lærlinger i kommunale barnehager kostnader til ordinær drift i kommunale barnehager som drives i midlertidige barnehagelokaler Kommunen kan selv velge om kostnader til kommunale barnehager som opprettes eller legges ned i løpet av året skal regnes som kostnader til ordinær drift og medtas i beregningsgrunnlaget. Videre definerer bestemmelsen kostnader til ordinær drift til å omfatte driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Driftskostnader er nærmere omhandlet i forskriften § 4. Med kapitalkostnader menes avskrivninger basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og renter beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet, tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kapitalkostnader er nærmere omhandlet i § 5. Med administrasjonskostnader menes kostnader til administrasjon og ikke kommunens utgifter til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet. Med begrepet ”det samlede offentlige tilskuddet” i andre ledd menes den samlede offentlige finansieringen til den ikke-kommunale barnehagen. Statlige og fylkeskommunale tilskudd til ordinær drift regnes inn i den samlede offentlige finansieringen. Midler som de statlige Side 4 helseforetakene benytter til drift av barnehager (sykehusbarnehager) inngår i forskriftens definisjon av offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor redusere det kommunale tilskuddet tilsvarende det helseforetaket benyttet på sykehusbarnehagene i 2003. Også indirekte offentlig økonomisk støtte til drift, for eksempel når barnehagen får gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie, faller i gruppen ”andre offentlige tilskudd til ordinær drift”. Utgangspunktet for beregningen av det kommunale tilskuddet er ikke kostnadene i den ikkekommunale barnehagen. Det følger av andre ledd at det er kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordinær drift i tilsvarende kommunale barnehager som er utgangspunktet for beregningen av det kommunale tilskuddet. Barnehagen skal ha samme prosentandel av denne gjennomsnittlige finansieringen, som den prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. Dette krever konkret at kommunen fastsetter den ikkekommunale barnehagens prosentandel (per heltidsplass sammenlignet med heltidsplasser i kommunale barnehager) av samlet offentlig tilskudd til ordinær drift året før. Den samme prosentandelen av kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordinær drift i egne tilsvarende kommunale barnehager gir det offentlige tilskuddet den ikke-kommunale barnehagen skal ha. Dette innebærer at barnehager som eksisterte forut for rammefinansieringen, jf. barnehageloven § 14 første ledd mottar den samme andelen (prosent) offentlig tilskudd som året før. Dette betyr at dersom en barnehage mottok 94 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt fikk i offentlig finansiering per heltidsplass i for eksempel 2010, vil barnehagen motta 94 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager får i offentlig finansiering i 2011 per heltidsplass. Grunnlaget andelen beregnes av kan imidlertid forandre seg fra år til år avhengig av kommunens ressursbruk i egne barnehager. Den ikke-kommunale barnehagen kan derfor motta lavere tilskudd i 2011 enn i 2010 dersom kommunen reduserer ressursbruken i kommunale barnehager. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager få økt tilskudd dersom kommunen øker ressursbruken i tilsvarende kommunale barnehager. Se nærmere om kommunens beregningsgrunnlag og beregning av tilskudd i merknadene til §§ 4 og 5. Kommunen skal utmåle tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til ordinær drift utgjør minst 88 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass, jf. andre ledd. Hvis en kommune avvikler sin(e) siste barnehage(r) skal kommunen gi nasjonale satser for barnehager som skifter eier fra kommunalt til ikke-kommunalt eierskap. De øvrige ikkekommunale barnehagene skal fortsette å få tilskudd etter sin faste prosentandel av kommunale kostnader, men prosentandelen skal fra da av være av nasjonale satser. Nye barnehager som mottar tilskudd etter § 14 andre ledd får i oppstartsåret dekket sine kostnader, begrenset nedad til minimumsforpliktelsen (i dag 88 prosent) og oppad til 100 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass. Den nyetablerte ikke-kommunale barnehagens budsjett danner grunnlaget for fastsettelsen av barnehagens tilskuddsandel. Det følger av tredje ledd at kommunen ikke har plikt til å dekke differansen dersom foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager settes lavere enn foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager. Dersom foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager Side 5 overstiger maksimalprisen, skal kommunen likevel utmåle tilskuddet ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Noen kommuner har ingen kommunale barnehager. Disse kommunene har i utgangspunktet ikke grunnlag for å beregne kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager. For nærmere beregning av tilskudd til driftskostnader og tilskudd til kapitalkostnader i slike tilfeller, se § 4 for tilskudd til driftskostnader og § 5 for tilskudd til kapitalkostnader. Tredje ledd definerer den øvre grensen for kommunens finansieringsplikt overfor ikkekommunale barnehager. Kommunen har ikke plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass. Det følger av fjerde ledd at store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Ikke-kommunale barnehager skal melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer, jf. § 7 andre ledd. § 4 Tilskudd til driftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent høyere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Det skal være egne satser per heltidsplass for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. For ordinære barnehager og familiebarnehager skal det settes én sats for barn over tre år, og én sats for barn under tre år. For åpne barnehager skal det settes én felles sats gjeldende for barn over og under tre år. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar i budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Til § 4: Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til driftskostnader. Side 6 Med tilskudd til driftskostnader menes kostnader knyttet til driften av barnehagetilbudet. Dvs. den daglige driften av det barnehagetilbudet som er godkjent i henhold til barnehageloven. Som grunnlag for utmåling av tilskudd til driftskostnader skal kommunen ta utgangspunkt i budsjetterte kostnader for drift i tilsvarende kommunale barnehager. Med tilsvarende kommunale barnehager menes ordinære barnehager, familiebarnehager eller tilbud i åpne barnehager. Kommunen må beregne alle driftskostnader i kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager per heltidsplass. Kommunen skal gi et påslag for administrasjonskostnader på fire prosent av tilskuddet til drift, jf. første ledd. Administrasjonspåslaget skal dekke kostnader til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til bl.a. regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT-tjenester. Kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet faller utenfor. Dersom kommunen har en eller flere egne barnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige driftskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen holde slike barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for utmåling av tilskudd til driftskostnader til ikkekommunale barnehager. Ved beregning av hvilke barnehager som eventuelt har kostnader som er 25 prosent eller høyere over det gjennomsnittlige kostnadsnivået for tilsvarende kommunale barnehager, skal kostnader til kapital holdes utenfor. Det presiseres videre at denne bestemmelsen kun gjelder tilskudd til driftskostnader og ikke kapitaltilskuddet. Departementet vil vurdere satsen på 25 prosent på nytt når det er gjort erfaringer med bruken av bestemmelsen i 2011. Bestemmelsen skal sikre at kun kommunale barnehager med særskilt høye kostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven § 45 tredje ledd. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Satsen skal vise den offentlige finansieringen for driftskostnader til en plass i ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Med heltidsplass i ordinær barnehage og familiebarnehage menes avtalt oppholdstid i barnehage på 41 timer eller mer per uke. Med heltidsplass i åpen barnehage menes oppholdstid på 16 timer eller mer per uke. Deltidsplasser omregnes til heltidsplasser ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkler for gjennomsnittlig oppholdstid (for SSBs omregningsnøkler, se tabell i et regneeksempel i kapittel 5). Tilskuddssatsene skal fastsettes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre år fastsatt av departementet. Forholdstallet sier noe om hvor mye en småbarnsplass koster i forhold til en storbarnsplass. Med småbarnsplass menes barnehageplass for barn under tre år. Med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre år. Barn regnes som under tre år til og med det kalenderåret de fyller tre år. Forholdstallet som skal benyttes av kommunene ved fordeling av kostnader mellom små- og storbarnsplasser vil fra 2011 være 1,8. Dette forholdstallet skal kun benyttes ved utregning av tilskudd til driftskostnader, mens for kapitaltilskuddet skal samme sats benyttes uavhengig av alder. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven § 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven § 14 femte ledd. Side 7 I henhold til tredje ledd skal det fastsettes egne tilskuddssatser for de forskjellige typene barnehager. Totalt skal det fastsettes fem tilskuddssatser for drift. Type barnehage Ordinær barnehage Familiebarnehage Åpen barnehage Tilskuddssats for barn over tre år per heltidsplass X X Tilskuddssats for barn under tre år per heltidsplass X X En tilskuddssats per heltidsplass X Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet. Kommunen må ta med alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Ved en eventuell klagesak må kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostnader til drift er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal som (minimum) benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet, jf. femte ledd. Dersom kommunen har kommunale ordinære barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordinære barnehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. De nasjonale gjennomsnittssatsene for det enkelte år er vist i kapittel 4. Det er ikke anledning til å benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne tilsvarende barnehager. Kommuner som kan benytte nasjonale satser i henhold til femte ledd, kan sette høyere tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager enn det de nasjonale satsene viser. Kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager kan ikke sette lavere satser enn de nasjonale satsene. Kommunene kan imidlertid benytte prosentandel ned til 88 prosent (i 2011) av de nasjonale satsene så lenge prosentandelen ikke er lavere enn prosentandelen som ble benyttet året før. For familiebarnehager vil kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager i 2011, kunne benytte minimumsandelen (88 pst. i 2011). Kommuner som har egne kommunale barnehager kan ha lavere tilskuddssatser enn det de nasjonale satsene viser, forutsatt at kommunen kan dokumentere at alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager er inkludert i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen. § 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager skal det være én sats for ordinære barnehager, én for familiebarnehager og én sats for åpne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal før 1. februar budsjettåret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Side 8 Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med høye kapitalkostnader. Til § 5: Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen er forpliktet til å gi tilskudd til kapitalkostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager som mottar tilskudd i henhold til barnehageloven § 14 første eller andre ledd, jf. forskriften § 1 første ledd. Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert på anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokført verdi på anleggsmidler på barnehageområdet tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddssatser for kapitalkostnader basert på kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller benytte nasjonale tilskuddssatser fastsatt av departementet. En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på anleggsmidlene, jf vurderingsprinsipper for anleggsmidler i § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Kommunen må også inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og må derfor trekkes fra det opprinnelige bruttobeløpet. Barnehagelokalene skal avskrives over 40 år, mens inventar og utstyr avskrives over 10 år. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 år. Dersom det har vært gjort anskaffelser på flere tidspunkt (aktivert i ulike år), må det beregnes kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balanseført, men utgiftsført i driftsregnskapet, skal ikke inngå i beregningen av tilskudd til kapitalkostnader. De nasjonale gjennomsnittssatsene for det enkelte år er vist i eget kapittel 4. Dersom kommunen velger å beregne kommunale tilskuddssatser for kapitalkostnader, skal kommunen ta utgangspunkt i kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Siste avlagte årsregnskap danner grunnlag for beregningen. Med tilsvarende kommunale barnehager menes ordinære barnehager, familiebarnehager eller tilbud i åpne barnehager. Kommunen må finne alle kapitalkostnadene i kommunale ordinære barnehager og familiebarnehager. Kapitaltilskuddssatsene fastsettes uavhengig av barnas alder. Det er ikke nødvendig å skille mellom drift og kapital for åpne barnehager. Det er tilstrekkelig å utarbeide en felles tilskuddssats for åpne barnehager. De nasjonale satsene er også basert på en felles sats for drift og kapital for åpne barnehager. Side 9 Kommunen skal kunngjøre forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at årsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven § 45 tredje ledd. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet, jf. tredje ledd. Kommunen må ta med alle kapitalkostnader i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Ved en eventuell klagesak må kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostnader til kapital er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordinære barnehager, familiebarnehager eller åpne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitalkostnader for tilsvarende barnehager fastsatt av departementet. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven § 14 første eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven § 14 femte ledd. Det er store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager. § 5 femte ledd, gir kommunen mulighet til å gi ekstra tilskudd til ikke-kommunale barnehager med høye kostnader. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til å gi ekstratilskudd, men kommunen har ingen plikt til å gi ekstratilskudd. Departementet vil i forbindelse med utredningen av utbyttebegrensninger i ikke-kommunale barnehager vurdere bestemmelsene om utmåling av tilskudd til kapitalkostnader. § 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgjørelse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal stå i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. første ledd. Til § 6: Bestemmelsen er utarbeidet etter modell av § 4 i forskrift om likeverdig behandling av 2004. § 6 gir regler for når kommunen kan redusere sitt tilskudd beregnet etter §§ 3, 4 og 5. Bestemmelsen gir kommunene anledning til å avkorte tilskuddet til ikke-kommunale barnehager dersom barnehagen foregående regnskapsår hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager, samtidig som eier tok ut et utbytte/overskudd eller arbeidsgodtgjørelse for egen eller nærståendes arbeidsinnsats i barnehagen som er urimelig. Begge forhold må være tilstede for å kunne avkorte. Reduksjonen skal maksimalt tilsvare den kostnadsbesparelsen barnehagen har ved å holde bemanningen eller lønnskostnadene på et lavere nivå. Kommunen må beregne hvor mye dette utgjør ut fra gjennomsnittlige bemannings- og lønnskostnader i kommunens egne barnehager. Side 10 Det kan være vanskelig å avgjøre hva som utgjør vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader og hva som er urimelig utbytte/overskudd eller arbeidsgodtgjørelse. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering når den skal vurdere om barnehagen hadde vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager. I denne vurderingen kan det blant annet tas hensyn til om barnehagen mottar tilskudd etter minimumssatsen eller en høyere andel finansiering, jf. § 3 andre, tredje og fjerde ledd. Ved vurdering av nivået på utbyttet som barnehageeieren tar ut av driften skal dette sees i sammenheng med den egenkapitalen som eieren har bundet opp i barnehagen. For de barnehagene hvor utbyttet er så høyt at kommunen vil vurdere avkorting, må kommunen derfor få opplyst fra barnehagen hvor mye den bokførte egenkapitalen var pr. 31.12. foregående regnskapsår. Videre er det tilfeller hvor eier tar ut hele eller deler av overskuddet som godtgjørelse for sin arbeidsinnsats i barnehagen, dvs. at eier alternativt kunne regnskapsført dette som en kostnad. Det bør være mulig å ta ut et rimelig overskudd til dette formålet uavhengig av egenkapitalen. For å vurdere hva som er rimelig her, skal en se på hva som er en rimelig lønn for det arbeid vedkommende utfører. I vurderingen av hvorvidt det foreligger et urimelig overskudd/utbytte må det også tas hensyn til at en eier som har skutt inn egenkapital i virksomheten skal kunne få en rimelig avkastning på denne. Kommunen skal legge til grunn at det er rimelig at utbyttet/overskuddet ligger over den renten barnehagen ville måtte betale dersom egenkapitalen ble byttet ut med lån. Samtidig er det lite rimelig at det offentlige finansierer ubegrenset utbytte/overskudd dersom det går på bekostning av bemanningen og lønnsnivået til de ansatte i ikke-kommunale barnehager. Kommunen må foreta en konkret helhetsvurdering av om overskuddet/utbyttet er urimelig. Kommunene må være oppmerksom på at eierens ”uttak” av midler fra en barnehage også kan skje gjennom å føre urimelig høye kostnader i barnehagens regnskaper. Dette vil for eksempel gjelde godtgjørelse for eierens eller nærståendes arbeidsinnsats, fakturering av husleie som ligger over markedsleie, konsernkostnader med elementer av utbytte og kort avskrivingstid på anleggsmidler som fører til høye avskrivningskostnader. I den grad slike poster representerer en ”oppblåsing” av kostnader, bør kommunen ta kontakt med barnehagen og be om en dokumentasjon av grunnlaget for disse kostnadene, og eventuelt redusere de aktuelle postene i eget regneark el.l. og føre tilsvarende beløp på posten for utbytte. Justert beløp av utbytte skal undersøkes opp mot hvorvidt dette kan utgjøre et urimelig utbytte, jf § 6 i forskriften. Kommunen må fatte nytt vedtak som følge av reduksjon av kommunalt tilskudd. Forvaltningsloven gjelder. § 7 Opplysningsplikt Eiere av ikke-kommunale barnehager skal 15. desember hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen på skjema fastsatt av departementet. Rapporteringen danner grunnlag for utmålingen av kommunalt tilskudd året etter. Kommunen kan bestemme at slik rapportering skal gjøres ved flere tidspunkter i året, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Dette skal fastsettes i lokale retningslinjer. Ikke-kommunale barnehager som i løpet av året har store aktivitetsendringer, blant annet opprettelse eller nedleggelse av avdeling eller større gruppe, skal melde fra til kommunen. Side 11 Til § 7: Tilskudd tildeles på grunnlag av opplysninger fra eier, eller ansvarlig representant for eier, om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Barnehageeier i ordinære barnehager og familiebarnehager skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Barnehageeier i åpne barnehager skal rapportere om antall barn som kan være tilstede samtidig i barnehagen og barnehagens ukentlige åpningstid. Dersom det over tid viser seg at frammøtet i den åpne barnehagen er vesentlig lavere enn dette, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd. Det maksimale antall barn som kan være tilstede samtidig må fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 18 femte ledd. Barnehageeier skal kontrollere at opplysningene om antall barn, barnas alder og oppholdstid er korrekte og i overensstemmelse med barnehagens godkjenning. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Opplysningene skal rapporteres elektronisk på skjema fastsatt av departementet gjennom BASIL (https://www.basil.no). En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen den fristen kommunen har satt. Papirutskriften skal ha eiers originalunderskrift. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstid er i overensstemmelse med de faktiske forhold og godkjenningen, jf. barnehageloven §§ 8, 10, 11 og 16. I tillegg til den pålagte rapporteringen per 15. desember, kan kommunen bestemme om den vil ha ytterligere rapporteringer og eventuelt hvor mange ganger i året barnehageeier skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Dersom kommunen velger å ha flere rapporteringer, skal kommunen gi lokale retningslinjer for når barnehagene skal rapportere og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Retningslinjene skal inneholde regler for ordinære barnehager, familiebarnehager og åpne barnehager. Det forvaltningsrettlige prinsippet om forutberegnelighet tilsier at retningslinjene bør fastsettes før tilskuddsåret begynner og bør ikke endres i løpet av tilskuddsåret. Kommunen bør videre opplyse om retningslinjene når vedtak om tilskudd fattes. Uansett om kommunen i henhold til § 7 første ledd velger å ha flere rapporteringer per år, skal store aktivitetsendringer medføre at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt, jf. andre ledd. Det er barnehageeiers ansvar å melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer i løpet av året. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Som barnehagemyndighet kan kommunen føre tilsyn med barnehagene, jf. barnehageloven §§ 8, 10, 11 og 16. Kommunen kan på bakgrunn av opplysninger framkommet ved tilsyn kreve at barnehageeier betaler tilbake for mye mottatt tilskudd, jf. forskriftens § 9. § 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal én gang per år fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med §§ 4 og 5. Side 12 Kommuner som i løpet av året endrer bevilgningene til ordinær drift i kommunale barnehager, skal samme året fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter §§ 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. Til § 8: Vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager, jf. §§ 4 og 5, utmåles for ett år om gangen på bakgrunn av barnehagens rapportering per 15. desember, jf. § 7. Kommunen skal utbetale tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven § 14 fjerde ledd. Kommuner som i løpet av året gir bevilgningsendringer til ordinær drift i kommunale barnehager, for eksempel som følge av lønnsoppgjør, skal gjøre én etterjustering for ikkekommunale barnehager i løpet av året. Kommunen kan velge når vedtak om etterjustering skal gjøres, så lenge endringen i tilskudd gjennomføres i samme kalenderår. Denne bestemmelsen gjelder ikke endringer i bevilgning til kommunale barnehager som ikke er del av beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det kommunale regnskapet viser kommunens forbruk vedkommende år sammenlignet med budsjettet. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket ved ordinær drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, dvs. kommunens budsjett, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det betyr at ethvert merforbruk/mindreforbruk i den ordinære driften i kommunale barnehager sammenlignet med budsjettet, også skal gjelde ikke-kommunale barnehager. Bevilgningsendringer det er fattet vedtak om etterjustering for, jf. andre ledd, skal ikke være med i beregningen når differansen mellom budsjett og regnskap skal avregnes. Bevilgningsendringer gitt etter at det er fattet vedtak om etterjustering etter andre ledd omfattes i avregningen mellom budsjett og regnskap. Denne bestemmelsen gjelder ikke avregning for kommunale barnehager som ikke er del av beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Vedtak etter første, andre og tredje ledd kan påklages til Fylkesmannen. Forvaltningsloven kommer til anvendelse. § 9 Vilkår for kommunalt tilskudd Side 13 Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Til § 9: Bestemmelsen er en synliggjøring av den ulovfestede vilkårslæren og er en videreføring av § 5 i forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Bestemmelsen fastsetter kommunens rett til å sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Hva som vil være rimelig og relevant vil måtte vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Kommunen kan ikke pålegge plikter for å oppnå noe mer eller noe helt annet enn hva formålet med tilskuddet tilsier. Formålet med tilskuddet er å sørge for likeverdig behandling av godkjente barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd og bidra til å sikre barnehager med likeverdig kvalitet, jf. forskriften § 1 første ledd. Hva som er rimelig og relevant må vurderes opp mot kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. Merknadene regulerer ikke uttømmende adgangen til å sette vilkår, men gir noen eksempler på vilkår som kan og ikke kan stilles. Kommunen kan ikke stille vilkår som går på bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke pålegge ikke-kommunale barnehager plikter som går utover det som gjelder for kommunens egne barnehager. Kommunen kan ikke stille vilkår om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant vilkår vil imidlertid være krav om tilsvarende lønns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilkår vil være at barnehagen minst må følge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Dette fører til økt kvalitet for barna, og resultatet vil være mindre arealforskjeller mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Vilkår om at et eventuelt driftsoverskudd skal tilbakeføres barnehagedriften kan derimot ikke stilles. Dersom kommunen imidlertid gir ytelser som ikke omfattes av forskriften, kan kommunen stille et slikt vilkår forutsatt at dette er rimelig og relevant og har saklig sammenheng med ytelsen som tilbys. Et slikt vilkår kan være rimelig og relevant dersom kommunen for eksempel stiller kommunale garantier for barnehagen. Videre kan vilkår om at barnehagen skal følge de kommunale kriterier for barnehageopptak heller ikke stilles. Kommunen kan ikke stille vilkår om kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg. Dersom kommunen setter vilkår, må den samtidig sørge for at det er rom for dette innenfor barnehagens samlede inntekter. Dersom ikke-kommunale barnehager ikke godtar lovlig fastsatte vilkår som det følger med økonomiske midler til gjennomføringen av, faller retten til kommunalt tilskudd bort i sin helhet. Departementet vil vurdere å foreslå nasjonale regler om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikke-kommunale barnehager når full likeverdig behandling er innfaset i statsbudsjettet. Side 14 § 10 Tilbakebetaling Barnehager som i løpet av året mottar høyere tilskudd enn den har krav på, skal etter vedtak fra kommunen enten tilbakebetale et tilsvarende beløp eller få trukket fra beløpet ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. Til § 10: Barnehageeier har ikke rett til å beholde tilskudd den urettmessig har mottatt når dette skyldes feil fra barnehagens side. Barnehageeier plikter å gi korrekte opplysninger. Til tross for dette kan utmålingen inneholde feil fra barnehagens side. Feil fra barnehagens side kan for eksempel være feil rapportering i henhold til forskriften § 7 eller andre forhold som skyldes feil fra barnehagens side som gjør at utmålingen av tilskudd blir feil. Feilrapportering kan eksempelvis være at barnehagen har innrapportert flere barn enn det som faktisk går i barnehagen, feil rapportering med hensyn til godkjenningen (godkjent areal osv.) eller feil rapportering av barn over og under tre år eller oppholdstid. Det er barnehageeiers ansvar å drive virksomhetene i samsvar med gjeldende lover og regelverk, jf. barnehageloven § 7 første ledd. Det betyr at enhver feil fra barnehagens side som faller inn under deres ansvarsområde etter § 7 kan medføre krav om tilbakebetaling av tilskudd, der en slik feil har hatt betydning for utmålingen av tilskudd. For mye utmålt tilskudd som skyldes feil fra barnehagens side, kan kreves tilbakebetalt selv om kommunen ikke har utført sitt ansvar som barnehagemyndighet, jf. barnehageloven §§ 8, 10, 11 og 16. Kommunen bestemmer om den vil fatte vedtak om tilbakebetaling. Kommunen bestemmer om tilskuddet skal tilbakebetales eller trekkes fra ved senere eller neste års utbetaling av tilskudd. For mye utbetalt tilskudd som skyldes feil fra kommunens side omfattes ikke av denne bestemmelsen. For feil fra kommunens side gjelder reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og den utlovfestede læren om condicito indebiti. Med condictio indebiti menes tilbakebetaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Spørsmålet oppstår gjerne når noen betaler ved en misforståelse. Reglene er utviklet gjennom rettspraksis og det finnes ingen generell regel om at den som har betalt ved en misforståelse, har krav på å få pengene tilbake. Spørsmålet avgjøres ved en konkret rimelighetsvurdering i den enkelte sak. Vesentlige momenter er om noen av partene kunne lastes for at betalingen skjedde, og om en av partene vil bli rammet sterkere enn den andre hvis han får avgjørelsen mot seg. § 11 Refusjon av kostnader knyttet til barn fra andre kommuner Kommuner som har ikke-kommunale barnehager med barn som er bosatt i en annen kommune, har rett til refusjon for kostnader til ordinær drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd fra kommunen der barnet er bosatt. Refusjonen skal baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitalkostnader fastsatt av departementet. Til § 11: Side 15 I henhold til barnehageloven § 7 skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskrets. Ikke-kommunale barnehager som har opptakskrets som ikke er i samsvar med kommunegrensen vil derfor kunne ha barn fra andre kommuner i barnehagen. Rammetilskuddet til kommunen utmåles blant annet etter antall barn i barnehagealder i kommunen. Når kommunens barn benytter barnehageplass i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner er det rimelig at barnets hjemkommune betaler for dette. Det er barnets hjemkommune som har ansvar for å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. barnehageloven § 12a, og at utbyggingsmønster og driftsformer er tilpasset brukernes ønsker og behov, jf. barnehageloven § 8 andre ledd. Kommunen skal derfor refundere kostnader til ordinær drift for disse barna som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. § 3. For enkelhets skyld skal refusjonen baseres på nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitaltilskudd fastsatt av departementet, men det kan gjøres fratrekk for eventuelle andre offentlige tilskudd barnehagen mottar. § 12 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan påklage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen. Til § 12: Bestemmelsen gir eier av ikke-kommunal barnehage rett til å påklage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen. Alle vedtak fattet med hjemmel i denne forskriften omfattes av vedtak om tilskudd i denne bestemmelsen og kan påklages til fylkesmannen med hjemmel i § 12. Forvaltningslovens regler vil gjelde, slik at klagen først rettes til kommunen. Kommunen plikter å vurdere saken på nytt. Det vil si at kommunen må ta stilling til om den har oppfylt sin plikt etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd. Dersom kommunen ikke omgjør sitt vedtak, skal kommunen sende saken til fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen må ta stilling til om kommunen har oppfylt sin plikt etter forskriften. Kommunen og barnehageeier har plikt til å gi de opplysninger til fylkesmannen som er nødvendige for å behandle klagen. Fylkesmannen som klageinstans kan etter forvaltningslovens regler enten stadfeste vedtaket, oppheve og treffe nytt vedtak i saken, eller sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. § 13 Endringer i forskriften Departementet kan øke minimumsforpliktelsen i § 3 andre ledd i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak. Til § 13: Departementet gis hjemmel til å øke minimumsforpliktelsen til kommunen i samsvar med gjeldende års budsjettvedtak uten at endringen forelegges Kongen i Statsråd. Side 16 § 14 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 19. mars 2004 nr. 539 om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Side 17 4. NASJONALE TILSKUDDSSATSER De nedenstående tilskuddssatsene skal benyttes av kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager, mens kapitaltilskuddssatsene også kan benyttes av kommuner som har egne barnehager. Satsene utgjør et utgangspunkt for beregningen i disse kommunene, jf. nærmere omtale i kapittel 3 under §§ 3, 4 og 5. I 2011-kroner Nasjonale tilskuddssatser Ordinære barnehager, små barn Ordinære barnehager, store barn Familiebarnehager, små barn Familiebarnehager, store barn Per time Drift, inkl. admin. Kapital Totalt Per heltidsplass Drift, inkl. admin. Kapital Totalt 79,8 3,6 83,4 172 400 7 800 180 200 38,9 3,6 42,5 84 000 61,6 5,4 67,0 133 000 11 700 144 700 49,4 5,4 54,8 106 600 11 700 118 300 7 800 91 800 Pga. justert prisvekst mv. avviker tallene noe fra Telemarksforsknings rapport. Tall i 2011-kroner. De som vil se nærmere på metoden som er benyttet for å komme fram til satsene, kan lese Telemarksforsknings rapport som er å finne på www.regjeringen.no/kd. For åpne barnehager er det utarbeidet en felles sats for drift og kapital. Satsen er delt inn i åpen barnehageplass 6-15 timer i uka og 16 timer eller mer per uke: Årssats i kr Åpne barnehager Side 18 6-15 t 12 900 16+ t 21 200 5. EKSEMPLER PÅ UTREGNINGER Eksempel på beregning av tilskuddssats for driftskostnader Kommunens budsjetterte driftskostnader av egne barnehager skal danne grunnlag for beregning av tilskuddet til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Eksempelet tar utgangspunkt i kommunens samlede budsjett for de kommunale barnehagene. Ettersom tilskuddet ikke skal dekke kostnader ved særskilt tilrettelegging for barn med spesielle behov, gjøres det fratrekk for kostnader ved slike tiltak i kommunale barnehager. Merknadene til forskriftens § 3 angir hvilke andre kostnader som kan holdes utenfor grunnlaget for beregning av tilskudd. Dersom kommunens barnehagebudsjett inneholder kostnader ved fellesadministrasjon (for eksempel kostnader ved revisjon og regnskapsføring, IKT-tjenester og personaltjenester) eller kapitalkostnader, kan disse kostnadene trekkes fra i beregningen av tilskuddssatsen for driftskostnader. I dette eksempelet gjøres det kun fratrekk for kostnader ved særskilt tilrettelegging. Budsjetterte kostnader for kommunale barnehager i 2011 - Budsjetterte kostnader til særskilt tilrettelegging = Driftskostnader i kommunale barnehager 60 000 000 kr -5 000 000 kr 55 000 000 kr Neste steg er fordeling av kostnadene på hhv. små og store barn. I de kommunale barnehagene går det 200 barn som er 0-2 åringer og 250 3-6 åringer. Disse fordeler seg slik etter avtalt oppholdstid: 0-2 år 3-6 år 0-8 timer 9-16 timer 0 0 5 0 17-24 timer 25-32 timer 5 10 33-40 timer 20 20 30 20 41 timer eller mer 140 200 Totalt 200 250 For å korrigere for forskjeller i avtalt oppholdstid beregnes antall oppholdstimer ved hjelp av Statistisk sentralbyrås nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid. Oppholdstid 0-8 timer per uke= 9-16 timer per uke= 17-24 timer per uke= 25-32 timer per uke= 33-40 timer per uke= 41 timer eller mer= 6 timer 13 timer 21 timer 29 timer 37 timer 45 timer Ved beregning av antall oppholdstimer per år i tas det utgangspunkt i at barnehagene er åpne i 48 uker (11 måneder) i året. Antall oppholdstimer per år fremkommer ved å multiplisere antall barn i hver oppholdstidskategori med nøkkelen for den aktuelle kategorien og 48. Side 19 Tallene summeres så sammen. Heltidsplasser beregnes ved å dele antall oppholdstimer per år på 45 timer per uke og 48 uker i året. Det gir følgende tall: 0-2 år 3-6 år Totalt Oppholdstimer per år 391 680 505 440 897 120 Heltidsplasser 181,33 234,00 415,33 Barn 0-2 år vektes med en faktor på 1,8 for å ta høyde for at småbarnsplasser er mer kostnadskrevende enn storbarnsplasser. Kostnadene kan med disse forutsetningene fordeles på små og store barn. Driftskostnader, barn 0-2 år Driftskostnader, barn 3-6 år (55 000 000 * 181,33 *1,8) / (181,33 * 1,8 + 234,00) = 32 034 261 kroner (55 000 000 * 234,00) / (181,33 * 1,8 + 234,00) = 22 965 739 kroner Foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene utgjør totalt 10 mill. kroner. Foreldrebetaling må også fordeles på små og store barn for å finne den offentlige finansieringen. Foreldrebetaling, barn 0-2 år Foreldrebetaling, barn 3-6 år 10 000 000 / 415,33 * 181,33 = 4 365 971 kroner 10 000 000 / 415,33 * 234,00 = 5 634 029 kroner Den offentlige finansieringen av plassene fremkommer ved å trekke foreldrebetaling og ev. andre inntekter som ikke regnes som offentlige tilskudd til ordinær drift fra driftskostnadene. Offentlig finansiering, barn 0-2 år Offentlig finansiering, barn 3-6 år 32 034 261 - 4 365 971 = 27 668 290 kroner 22 965 739 - 5 634 029 = 17 331 710 kroner Tilskuddssatsene for drift beregnes ved å dividere den offentlige finansieringen for hhv. barn 0-2 år og 3-6 år på antall heltidsplasser (eventuelt antall oppholdstimer per år), og ved å legge til 4 prosent for å dekke fellesadministrative kostnader. Tilskuddssats drift, barn 0-2 år Tilskuddssats drift, barn 3-6 år Per heltidsplass (27 668 290 / 181,33) * 1,04 = 158 686 kroner (17 331 710 / 234,00) * 1,04 = 77 030 kroner Per oppholdstime (27 668 290 / 391 680) * 1,04 = 73,47 kroner (17 331 710 / 505 440) * 1,04 = 35,66 kroner Eksempel på utregning av kapitaltilskudd Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost på anleggsmidlene, jf vurderingsprinsipper for anleggsmidler i § 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har vært gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle Side 20 foretatte investeringer, er det mulig å foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Kommunen må også inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og må derfor trekkes fra det opprinnelige bruttobeløpet. Barnehagelokalene skal avskrives over 40 år, mens inventar og utstyr avskrives over 10 år. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 år. Dersom det har vært gjort anskaffelser på flere tidspunkt (aktivert i ulike år), må det beregnes kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balanseført, men utgiftsført i driftsregnskapet, skal ikke inngå i beregningen av tilskudd. Her følger en eksempelberegning med en barnehage hvor det er gjort investeringer i to omganger. Disse anskaffelsene er lagt i hver sin kolonne. Eksempel a b c d e f g h i j k Investeringskostnad bygg (avskrives 40 år) - momskompensasjon - investeringstilskudd Avskrivningsgrunnlag 40 år Avskrivninger Investering nr Investering nr 1 2 5 år siden 2 år siden 20 000 000 3 000 000 - 4 000 000 - 500 000 15 500 000 - 600 000 0 2 400 000 Investeringskostnad utstyr og løst inventar (avskrives 10 år) - momskompensasjon Avskrivningsgrunnlag 10 år 1 000 000 100 000 - 200 000 800 000 - 20 000 80 000 Investeringskostnad tomt (avskrives ikke) 1 000 000 0 13 562 500 + 400 000 + 1 000 000 = 14 962 500 2 280 000 + 64 000 +0 = 2 344 000 Rentegrunnlag (bokført verdi etter momskompensasjon og investeringstilskudd) Sum kapitalkostnader Renter (sats 3,8 % ) 387 500 + 60 000 = 447 500 80 000 + 8 000 = 88 000 568 575 + 89 072 = 657 647 535 500 657 647 Sum renter og avskrivninger: 1 193 147 Vi starter med å gruppere investeringene etter hvorvidt de skal avskrives og hvor mange år de skal fordeles på. Dette gir en gruppe som skal avskrives over 40 år (rad a), en som skal avskrives over 10 år (e), og til slutt en gruppe investeringskostnader som ikke skal avskrives (h). For hver av gruppene trekker vi fra eventuell momskompensasjon. Hvis det har fulgt investeringstilskudd med anskaffelsen, trekkes dette fra de investeringskostnadene som skal Side 21 avskrives over 40 år. Når kompensert mva og investeringstilskudd er trukket fra, har vi avskrivningsgrunnlagene (radene d, g). De årlige avskrivningene kan så beregnes direkte fra avskrivningsgrunnlaget. Avskrivningsgrunnlaget i rad d deles på 40 og avskrivningsgrunnlaget i rad g deles på 10. Sum årlige avskrivninger blir i eksempelet 447 500 + 88 000 = 535 500. Kalkulatoriske rentekostnader er anslåtte kostnader ved å binde opp kapital i bygninger, og beregnes uavhengig av hvordan investeringene finansieres. Rentegrunnlaget tilsvarer bokført verdi av investeringene. Den bokførte verdien er lik anskaffelseskostnaden fratrukket avskrevet beløp. For eksempel vil det av en anskaffelse som har vært avskrevet i fem år, med total avskrivningstid på 40 år, gjenstå 35/40 av anskaffelseskostnaden, og dette tilsvarer den bokførte verdien. I eksempelet ovenfor betyr det at etter 5 år får vi fra avskrivningsgrunnlaget på 15 500 000 kroner i rad d en bokført verdi på 35/40 * 15 500 000 kr = 13 562 500 kr. Tilsvarende må en anskaffelse med 10 års varighet, som har vært avskrevet i 2 år, stå med en bokført verdi på 8/10 av anskaffelseskostnaden. For å komme frem til rentekostnadene må vi legge tomtekostnader til bokført verdi på bygg og inventar og utstyr. Ved beregning av kalkulatoriske renter benyttes Husbankens 10 års fastrente per oktober 2010 på 3,7 prosent pluss 0,1 prosent påslag for gebyr og lignende. Rentesatsen blir dermed 3,8 prosent. I beregningseksempelet blir avskrivningene på kr 535 500 og kalkulatorisk rentekostnad kr 657 647. Kapitaltilskuddet per plass er lik samlet kapitalkostnad dividert på antall heltidsplasser i barnehagen. Antall heltidsplasser beregnes på samme måte som i eksempelet på beregning av tilskuddssatser for drift. Eksempel på beregning av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgjøre samme prosentandel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som året før. Tilskuddet skal utgjøre minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. For å vite hva den enkelte ikke-kommunale barnehage skal ha i tilskudd i for eksempel 2011 må kommunen først finne ut hva barnehagen mottok i tilskudd i 2010 og hvor mye dette utgjorde i prosent av det de tilsvarende kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottok i offentlig finansiering. I dette eksempelet brukes de satsene som ble beregnet i eksemplet på beregning av tilskuddssatser for driftskostnader, og de nasjonale satsene for kapitaltilskudd i 2011. Samme framgangsmåte benyttes dersom kommunen velger å benytte kapitalkostnadene i egne barnehager som grunnlag for å utmåle kapitaltilskudd. Side 22 Ordinære ikke-kommunale barnehager Kommunen har tre ordinære ikke-kommunale barnehager, barnehage A, B og C. Barnehage A Mottok minimumstilskuddet i 2010 (85 prosent fram til 1. august og 88 prosent fra 1. august). Barnehagen har dermed krav på minimumstilskuddet på 88 prosent fra 1. januar 2011 (regjeringen har foreslått en økning til 91 prosent fra 1. august 2011). Tilskudd til drift og administrasjon, barn 0-2 år Tilskudd til drift og administrasjon, barn 3-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-2 år Tilskudd til kapital, barn 3-6 år Tilskudd per heltidsplass 158 686 * 0,88 =139 644 kroner Tilskudd per oppholdstime 73,47 * 0,88 = 64,65 kroner 77 030 * 0,88 = 67 786 kroner 35,66 * 0,88 = 31,38 kroner 7 800 * 0,88 = 6 864 kroner 7 800 * 0,88 = 6 864 kroner 3,60 * 0,88 = 3,17 kroner 3,60 * 0,88 = 3,17 kroner Barnehage B Mottok kostnadsdekning utover minimumsnivået i 2010. Barnehagen har dermed krav på samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som i 2010 ettersom det var høyere enn minimumsnivået. Kommunen må først beregne hva tilskuddet utgjorde i prosent av den offentlige finansieringen av kommunale barnehager i 2010. Denne beregningen kan for eksempel gjøres ut fra tall i regnearkmodellen for 2010. Barnehage B mottok i 2010 6,1 mill. kroner i statlig driftstilskudd og 1,3 mill. kroner i kommunalt tilskudd, totalt 7,4 mill. kroner i offentlig tilskudd. Barnehagen produserte 46 752 oppholdstimer for barn 0-2 år og 152 832 oppholdstimer for barn 3-6 år. Offentlig finansiering per oppholdstime i kommunale barnehager var i 2010 72,31 kroner for barn 0-2 år og 30,44 kroner for barn 3-6 år. Disse tallene kan hentes fra regnearkmodellen for 2010 hvis kommunen har brukt den. Dersom barnehage B hadde fått maksimalt tilskudd i 2010 (100 prosent av gjennomsnittlig offentlig tilskudd til kommunale barnehager), ville den fått 8,03 mill. kroner (46 752*72,31+152 832*30,44). Barnehagens andel av det gjennomsnittlige offentlige tilskuddet til tilsvarende kommunale barnehager i 2010 var 92 prosent (7,4 mill./8,03 mill.*100). Barnehage B har dermed krav på 92 prosent av det de tilsvarende kommunale barnehagene i kommunen i gjennomsnitt får i offentlig finansiering i 2011. De gir følgende tilskudd per heltidsplass/oppholdstime: Tilskudd til drift og administrasjon, barn 0-2 år Tilskudd til drift og administrasjon, barn 3-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-2 år Tilskudd til kapital, barn 3-6 år Tilskudd per heltidsplass 158 686*0,92=145 991 kroner Tilskudd per oppholdstime 73,47*0,92=67,59 kroner 77 030*0,92=70 868 kroner 35,66*0,92=32,81 kroner 7 800*0,92=7 176 kroner 7 800*0,92=7 176 kroner 3,60*0,92=3,31 kroner 3,60*0,92=3,31 kroner Barnehage C Barnehage C er en ny privat barnehage med oppstart 1. januar 2011. Forutsatt at barnehagen er godkjent av kommunen har den iht. forskriften krav på kostnadsdekning mellom 88 og 100 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Barnehagens budsjett for 2011 danner grunnlag for å beregne tilskuddsnivået. Basert på budsjettet er barnehagens tilskuddsbehov (kostnader minus foreldrebetaling og andre Side 23 offentlige tilskudd) 75,00 kroner per oppholdstime for barn 0-2 år og 36,00 kroner per oppholdstime for barn 3-6 år, dvs. høyere enn den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av de kommunale barnehagene i kommunen. Barnehagen har dermed krav på maksimaltilskuddet for drift og kapital (til sammen 100 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering). Barnehage C får følgende tilskudd per heltidsplass/oppholdstime: Tilskudd til drift og administrasjon, barn 0-2 år Tilskudd til drift og administrasjon, barn 3-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-2 år Tilskudd til kapital, barn 3-6 år Tilskudd per heltidsplass 158 686*1=158 686 kroner Tilskudd per oppholdstime 73,47*1=73,47 kroner 77 030*1=77 030 kroner 35,66*1=35,66 kroner 7 800*1=7 800 kroner 7 800*1=7 800 kroner 3,60*1=3,60 kroner 3,60*1=3,60 kroner Familiebarnehager Det er én privat familiebarnehage i kommunen. Hvis kommunen ikke har egne familiebarnehager, skal kommunen benytte de nasjonale gjennomsnittssatsene. Den private familiebarnehagen har krav på minimum 88 prosent av de nasjonale tilskuddssatsene. Det gir følgende tilskudd per heltidsplass: Tilskudd til drift og administrasjon, barn 0-2 år Tilskudd til drift og administrasjon, barn 3-6 år Tilskudd til kapital, barn 0-2 år Tilskudd til kapital, barn 3-6 år Tilskudd per heltidsplass 133 000*0,88=117 040 kroner Tilskudd per oppholdstime 61,6*0,88=54,21 kroner 106 600*0,88=93 808 kroner 49,4*0,88=43,47 kroner 11 700*0,88=10 296 kroner 11 700*0,88=10 296 kroner 5,4*0,88=4,75 kroner 5,4*0,88=4,75 kroner Åpne barnehager Kommunen har én åpen barnehage som drives av en privat aktør. Det er ingen åpne barnehager som drives av kommunen. Kommunen skal dermed benytte de nasjonale satsene for åpne barnehager. Satsene for 2011 er 12 900 kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og 21 200 kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke. Barnehagen mottok minimumstilskuddet i 2010 og har dermed krav på minimum 88 prosent av de nasjonale satsene, dvs. 11 352 kroner per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke og 18 656 kroner per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke Tilskudd til per barn med oppholdstid 6-15 timer per uke Tilskudd til per barn med oppholdstid 16 timer eller mer per uke Side 24 Tilskudd per barn 12 900 * 0,88 = 11 352 kroner 21 200 * 0,88 = 18 656 kroner Nesset kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2011/10-1 Saksbehandler: Håvard Sørvik Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 4/11 Møtedato 20.01.2011 Nesset kommunestyre 10/11 03.02.2011 Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2011 Vedlegg 1 Forslag til matrikkelgebyr 2011 Saksopplysninger Kommunens tilgang til å fastsette gebyrregulativ for kart og oppmålingsarbeider er hjemlet i Matrikkellovens §§ 30 og 32, med tilhørende forskrift §§ 16 og 17. Gebyrregulativet skal vedtas av kommunestyret. Noen kommuner i Orkide har gått sammen om å utarbeide et felles gebyrregulativ. Nesset kommune er en av disse. Statens kartverk utarbeider årlig en indeks for kart- og oppmålingsarbeider (kartindeksen). Denne gir kommunene en pekepinn på hvor mye gebyrene bør reguleres. Denne indeksen beregnes på grunnlag av NITO’s lønnstatistikk (4/5 vekt) og delindeks for maskiner og transportmidler fra SSBs indeks ”Førstegangsomsetning innenlands” (1/5 vekt). Denne har det siste året vist en liten stigning på litt i underkant av 2%. Matrikkelloven trådte i kraft 1.1.2010, og i den anledning ble det fra Statens kartverks side antydet et merarbeid med den nye loven på 2,5 %, som skulle legges oppå kartindeksen. I dette merarbeidet ligger blant annet større krav til kommunen med tanke på dokumentasjon av landmålinger, nye og mer omfattende eiendomstyper og et langt større ansvar med å kartlegge og vurdere panteforhold i forbindelse med matrikkelsaker. Det ble også nevnt i fjorårets behandling av tilsvarende sak at vi skulle bruke 2010 til å høste erfaringer med den nye loven, og se om det anslåtte merarbeidet var for høyt eller lavt. Vurdering Statens kartverks indeks for kart- og oppmålingsarbeider på ca. 2% bør legges til grunn ved fastsettelse av kommunens gebyrregulativ for kart og oppmåling. Ut over dette bør det vurderes om Matrikkellovens merarbeid i forhold til Delingsloven også skal tas inn i justeringen. Dette ”merarbeidstillegget” ble forsiktig stipulert til ca. 2,5 % for 2010, og selv om loven fortsatt er ny har vi nå ett års erfaring med det arbeidet som kreves i matrikkelsaker. Kartverkets anslag er etter vår mening veldig beskjedent, og det riktige skulle kanskje være det tidobbelte, opp mot 25%. Selv om det er drastisk å foreta en slik økning i løpet av ett år, bør det likevel legges inn et ”merarbeidstillegg” også for 2011. Et tillegg på 3 % utover kartindeksen bør derfor være et minimum, altså en total gebyrøkning på 5 % for 2011. Virkningsdato settes til 01.03.2011. Rådmannens innstilling Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2011 økes med 5 %. Virkningsdato settes til 01.03.2011. Behandling i Nesset formannskap - 20.01.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 20.01.2011 Gebyrregulativ for kart og oppmåling 2011 økes med 5 %. Virkningsdato settes til 01.03.2011. GEBYRREGULATIV FOR KART OG OPPMÅLING 2011 Hjemmel Matrikkelloven §§30, 32 med tilhørende forskrift §§16 og 17 hjemler gebyrfastsetting etter matrikkelloven. Vedtak Nesset kommunestyre A Generelle bestemmelser A.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Gebyr skal være betalt innen 30 dager regnet fra fakturadato. Ved for sen betaling kan kommunen kreve et purregebyr på 12 %. Må kommunen purre flere ganger, skal kommunen i tillegg til purregebyr kreve morarente i samsvar med morarenteloven fra forfallsdato. Det kan ikke kreves rentetillegg for for mye betalt gebyr. A.2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende melding, søknad eller begjæring/rekvisisjon (eierseksjonsloven/delingsloven). A.3 Betalingstidspunkt Oppmålings- og aktuelle tinglysingsgebyr skal være betalt før det sendes melding til Tinglysingen om registrering i Grunnboka. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. A.4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan Rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. A.5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. A.6 Klage Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativet. Ved klage på gebyrets størrelse er en Kommunal klagenemnd klageinstans for tilsvarende gebyrvedtak etter matrikkel- og seksjoneringsloven. A.7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. A.8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Satsene reguleres i samsvar med Statens kartverks indeks for kart- og oppmålingsarbeid. Ved nevnte regulering skal satsene avrundes til hele 100 kroner. A.9 Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. A.10 Om frister i saker som krever oppmålingsforretning I saker som krever oppmålingsforretning, har kommunen etter Matrikkelforskriften § 18, en frist på 16 uker til å gjennomføre oppmålingsforretning og fullføre matrikkelføring. Dersom kommunen oversitter denne fristen kan rekvirent kreve at oppmålingsgebyret avkortes med 1/3 og ytterligere 1/3 dersom tidsfristen oversittes med nye 8 uker. Nesset kommunestyre har i egen forskrift vedtatt å ta unna deler av året fra denne tidsfristen, jfr. Forskrift om unntak av tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning. B Attester o.l., og tjenester som skal betales etter medgått tid B.1 Attester o.l. For registerutskrift, ekstra protokollutskrift, for attest o.l. som krever mer enn et halvt timeverk, kan det kreves gebyr etter medgått tid og satser i B.2. B.2 Timepris For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesatser: a. b. c. Kontorarbeid Feltarbeid: Enkeltperson Målelag kr kr kr 525.685.1.050.- kr 850.- C Gebyrer for arbeider etter plan- og bygningsloven (§ 109) Gebyr i samsvar med kommunens "Geovekstavtale". For kopi av digital kartbase levert på digital form (diskett, CD eller E-post): Minstegebyr D Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven D.1 Oppmålingsforretning D.1.1 Forretning der kommunen utfører alle arbeidene I område 1 etter Geodatanormen (bysentrene) skal det betales 30 % tillegg til satsene i pkt. D.1.1.1 - 1.1.5. D.1.1.1 Opprettelse av ny grunneiendom og festegrunn areal fra 0 m² til og med 500 m² areal fra 501 m² til og med 2000 m² areal fra og med 2001 m² - tillegg pr. påbegynt daa areal over 10 daa betales gebyr etter anvendt tid, men med et minstegebyr fastsatt til gebyrsatsen for areal på 10 daa (kr. 24.390,-) kr 5.800,kr 12.400,kr. 1.600,- Ved samtidig fradeling av tilgrensende tomter, er gebyret 80 % av ovenstående gebyr fra og med parsell nr. 6, og 50% av ovenstående gebyr fra og med parsell nr. 11. Dersom festetomt som innløses er tidligere kartlagt og det ikke er behov for ny oppmålingsforretning, betales 65% av fullt gebyr. D.1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal 0 m² til og med 500 m² areal fra 501 m² til og med 2000 m² areal fra og med 2001 m² - tillegg pr. påbegynt daa areal over 10 daa betales gebyr etter anvendt tid, men med et minstegebyr fastsatt til gebyrsatsen for areal på 10 daa (kr. 25.200,-) Kr 5.800,kr 12.400,kr. 1.600,- D.1.1.3 Oppmåling av uteareal til eierseksjon, gebyr pr. eierseksjon areal 0 m² til og med 500 m² areal fra 501 m² til og med 2000 m² areal fra og med 2001 m² - tillegg pr. påbegynt daa areal over 10 daa betales gebyr etter anvendt tid, men med et minstegebyr fastsatt til gebyrsatsen for areal på 10 daa (kr. 23.800,-) Kr 5.800,kr 12.400,kr. 1.600,- D.1.1.4 Opprettelse av anleggseiendom volum 0 m³ til og med 2.000 m³ volum fra og med 2001 m³ - tillegg pr. påbegynt 1.000 m³ areal over 10.000 m³ betales gebyr etter anvendt tid, men med et minstegebyr fastsatt til gebyrsatsen for et volum på 10.000 m³ (kr. 25.300,-) Kr 14.000,kr. 1.600,- D.1.1.5 Registrering av uregistrert jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende, uregistrert jordsameie faktureres etter medgått tid. D.2 Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til D.1.1.1, D.1.1.2, D.1.1.4 og D.1.1.5. I tillegg kreves et gebyr på kr. 1.500,D.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket, må avvises, ikke lar seg matrikulere på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter D.1.1.1 og D.1.1.2. D.3 Grensejustering D.3.1 Grensejustering for eiendomstypene grunneiendom, festegrunn og jordsameie areal 0 m² til og med 500 m² Kr 5.800,- D.3.2 Grensejustering for eiendomstypen anleggseiendom volum 0 m³ til og med 1.000 m³ Kr 14.000,- D.4 Arealoverføring D.4.1 Arealoverføring for eiendomstypene grunneiendom, festegrunn og jordsameie areal 0 m² til og med 500 m² Areal fra 501 m², tillegg pr. påbegynt 500 m² Kr 8.100,Kr. 800,- D.4.2 Arealoverføring for eiendomstypen anleggseiendom volum 0 m³ til og med 500 m³ Volum fra 501 m³, tillegg pr. påbegynt 500 m³ Kr 14.000,Kr. 800,- D.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, tillegg pr. punkt Kr 2.700,Kr. 500,- D.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke er koordinatbestemt / klarlegging av rettigheter Inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, tillegg pr. punkt For klarlegging av rettigheter betales gebyr etter anvendt tid Kr 3.700,Kr.1.000,- D.7 Privat grenseavtale Inntil 2 punkter eller 100m grenselinje For hvert nytt punkt eller påbegynt 100m grenselinje Billigste alternativ for rekvirent velges Kr 2.700,Kr. 500,- D.8 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. D.9 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider Kr. 185,Kr. 370,- E Gebyrer for arbeider etter lov om eierseksjoner (§ 7) Sak der det ikke utføres befaring Sak der det utføres befaring Rettsgebyret er pr. 1.1.2011 3x rettsgebyr 5x rettsgebyr Kr. 860,- Nesset kommune Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 2010/72-7 Saksbehandler: Ellen Undseth Saksframlegg Utvalg Utvalg for teknisk, næring og miljø Utvalgssak 11/11 Møtedato 27.01.2011 Nesset kommunestyre 11/11 03.02.2011 Revidering av kommunale forskrifter for vann- og avløpsgebyr Vedlegg 1 høringsdokumenter Saksopplysninger Lokal forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyr gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer som abonnentene skal betale for de kommunale vann- og avløpstjenestene. Gjeldende forskrifter ble fastsatt av kommunestyret 22.06.1977. Siden den gang har det vært flere endringer i aktuelle forskrifter. Utvalg for teknisk, næring og miljø vedtok i sak 29/10 at utkast til nye kommunale forskrifter for vann- og avløpsgebyr for Nesset kommune, utarbeidet i henhold til lov av 31.05.74 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 med endringer og tilhørende forskrifter, skulle legges ut på høring i tidsrommet 15.06.10 til 01.08.10. Utkast til nye forskrifter har vært ute på høring i det aktuelle tidsrommet. Det har ikke kommet noen innspill i høringsperioden. Kravet om å betale etter målt forbruk har ligget i de nasjonale forskriftene lenge. Fra og med 1.januar 2008 ble dette kravet ytterligere skjerpet, ved at kommunene ikke lenger kan fastsette et minimumsgebyr slik dagens praksis i Nesset er. De aller fleste kommunene har allerede innført en todelt gebyrordning, dette gjelder også våre nabokommuner. Årsaken til dette er at en stor del av utgifter til vannforsyning ligger fast, og ikke endres med vannforbruket. Ordningen kan på en måte sammenlignes med hvordan vi i dag betaler for strøm. Hovedforskjeller mellom dagens forskrift og forslag til ny forskrift Hovedforskjellene mellom dagens forskrift og revidert forskrift er som følger: • Rettigheter og plikter - Dagens forskrift: Ingenting om rettigheter og plikter. - Revidert forskrift: Henvisning til Leveringsvilkår m.m., der rettigheter og plikter defineres. Kommentarer: Brukerne har et klart behov for å få definert hva de har krav på; hva de får for gebyrene sine. Dette vil bedre kommunikasjonen med brukeren og øke forståelsen for gebyrenes betydning og nivå. • Engangsgebyr for tilknytning - Dagens forskrift: Tilknytningsgebyr ble krevd etter m2 bruksareal og ekstra gebyr ved utvidet areal (også for arealer uten vann/avløp). - Revidert forskrift: Engangsgebyr for tilknytning anbefales å være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning (ikke noe ved utvidelse av areal). Det åpnes for særavtaler med næringsvirksomheter. - Kommentarer: Kommunen ønsker å innføre lavere engangsgebyr for å gjøre gebyret mer ”akseptabelt” (forståelig) for brukeren. Gebyret anbefales å være et fast beløp for alle abonnenter, som vedtas av kommunestyret. Kostnader til etablering av vann- og avløpsanlegg ved feltutbygging og/eller større industrietableringer vil heretter bli forsøkt delfinansiert gjennom særskilte utbyggingsavtaler. • Årsgebyr - beregningsmodell - Dagens forskrift: Næringseiendommer og boligeiendommer betaler etter stipulert forbruk. - Revidert forskrift: Årsgebyret vil bestå av to deler; abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke en andel av faste kostnader, mens forbruksgebyret betales etter forbruk, målt eller stipulert. For detaljer om de to delene se under. - Kommentarer: Ved innføring av abonnementsgebyr vil kommunen synliggjøre at en stor andel av utgiftene ligger i faste kostnader. Kommunen vil holde abonnementsgebyret på et så ”lavt” nivå at det fremmer vannsparing, og at det fortsatt vil være motiverende å installere vannmåler. • Abonnementsgebyr – fast del - Dagens forskrift: Finnes ikke. - Revidert forskrift: Abonnementsgebyret differensieres etter to brukerkategorier; ”næring” og ”bolig”. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp. - Kommentarer: Næringseiendommer, offentlige virksomheter og borettslag (”storforbrukere”) betaler ett fast beløp, mens øvrige abonnenter (mindre forbrukere, som ikke beslaglegger så mye av installasjonenes kapasitet) betaler et lavere fast beløp. • Forbruksgebyr – variabel del - Dagens forskrift: Hele årsgebyret var betalt etter stipulert forbruk. - Revidert forskrift: Forbruksgebyret betales etter målt eller stipulert forbruk (arealberegning etter bruksareal fra NS 3940). Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler etter vannmåler. Øvrige betaler etter stipulert eller målt forbruk (hytter iht. forventet brukstid). - Kommentarer: Kun en del av gebyret betales etter forbruk – mer i samsvar med kommunale utgifter. Bedre og mer enhetlig definisjon av stipulert forbruk. Vannforbruket fra offentlige virksomheter kan også variere sterkt og skal derfor måles. Dette vil også fremme vannsparing. Brukstid for hytter/fritidseiendommer defineres i Gebyrregulativet og det kan evt. innføres flere kategorier. • Bruk av vannmåler - Dagens forskrift: Ikke i bruk. Revidert forskrift: Alle abonnenter, samt kommunen, kan kreve installering av vannmåler. - Kommentarer: Betaling etter vannmåler oppfattes som mer rettferdig definisjon av forbruk. • Tilleggsgebyr - Dagens forskrift: Finnes ikke. - - Revidert forskrift: Tilleggsgebyr betales der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav. Gebyrets størrelse bestemmes slik at det er i samsvar med påførte merkostnader for kommunen. Kommentarer: Tilleggsgebyrets størrelse vedtas som et enkeltvedtak. På denne måten står kommunen fritt til å fatte både lave og høye tilleggsgebyrer som kan gjenspeile de aktuelle kostnadene. Konsekvenser for ulike brukergrupper En todelt gebyrmodell (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) vil gi en mer rettferdig gebyrfordeling mellom kommunens abonnenter. Ved gjennomføringen av endringen vil dette slå positivt ut for noen brukergrupper, mens andre vil oppleve en gebyrøkning. Kommunen vil aktivt informere om innføringen av den todelte gebyrmodellen og forklare om utslagene til de enkelte abonnentene. Vurdering Nye nasjonale forskrifter vedrørende vann- og avløpsgebyr trådte i kraft i januar 2007. De nye forskriftene legger opp til et mer rettferdig system for den enkelte abonnent, samtidig som kommunene fra 2008 ble pålagt å ikke lenger fastsette minimumsgebyr slik dagens praksis er. Dette medfører at det må gjøres endringer. I henhold til forslag i ny lokal forskrift, kan den enkelte boligeier selv velge å betale etter målt eller stipulert forbruk. Målt forbruk vil basere seg på avlest målerstand på installert vannmåler, mens stipulert forbruk vil basere seg på boligens bruksareal. Dette er en endring fra dagens ordning, hvor en bolig i Nesset er angitt til å være 150 m2. Det er meningen å legge opp til et gebyrnivå, hvor et bolighus med tilnærmet lik størrelse vil betale tilnærmet likt gebyr etter stipulert eller målt forbruk. Den enkelte boligeier må selv vurdere om det lønner seg å betale etter målt eller stipulert forbruk. For bolighus med ”normal størrelse”, vil størrelsen på gebyrene etter innføring av ny forskrift være tilnærmet likt dagens nivå. Næringsbygg og offentlige bygg vil med nye forskrifter bli pålagt å betale etter målt forbruk. Endringer i gebyrnivåene for den enkelte virksomhet kan bli store. Større bygninger med lavt forbruk vil komme godt ut, mens virksomheter med relativt små bygg og høyt forbruk vil måtte betale vesentlig mer enn i dag. Kostnader med installering og drift av vannmålerne dekkes av den enkelte abonnent. Kommunen eier vannmåleren for boliger, hytter og fritidsbebyggelse mens øvrige abonnenter anskaffer og bekoster vannmålerne selv. Det vil utarbeides egne regler for bruk av målere (se §7 i forskriften, og pkt 4 i gebyrregulativet). Teknisk drift har gått gjennom gebyrene til seks av våre nabokommuner, med tanke på å hente ut verdifull informasjon. Ettersom utformingen av gebyrregulativene og forholdene rundt disse varierer sterkt fra kommune til kommune er det vanskelig å hente ut annen opplysning en den rent generell. I henhold til §16.1 i Forurensningsforskriften, skal kommunen før de gjør vedtak om gebyrenes størrelse, legge fram et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts- vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste 3-5 årene. På nåværende tidspunkt er det ikke mulig å legge fram utkast til priser i det nye gebyrregulativet. Dette på grunn av at administrasjonen ikke har tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til å gjøre disse beregningene. I denne forbindelse er det viktig å presisere at kommunens inntektsnivå samlet sett ikke skal øke etter at nye forskrifter trer i kraft. Noen vil betale mer og noen vil betale mindre, mens kommunens samlede inntekter skal være de samme. Det viktigste er at det blir mer rettferdig for den enkelte abonnent. Gebyrene vil også forsøkes etableres slik at de fremmer vannsparing. Nesset kommune ønsker å gå til anskaffelse av KomTek. KomTek Vannmålermodulen, vil være et verktøy som forvalter informasjon om vannmålere og forbruk av vann som grunnlag for fakturering av vann- og avløpsgebyr. Modulen vil blant annet gi en bedre oversikt over situasjonen rundt vannmålere i kommunen og god oversikt over gebyrer knyttet til vannmålere. Modulen produserer også egne avlesningskort. Fra forskrift er vedtatt og fram til iverksetting er det en stor jobb som skal gjøres. Arbeidet omfatter blant annet : • Kartlegging av boligers bruksareal • Beregning av nye gebyrer • Tilbudsinnhenting vannmåler • Informasjon til abonnenter • Installering av vannmålere Enheten vil sette i gang med dette arbeidet, så snart forskrift er vedtatt. Det tas sikte på at sak vedrørende priser i nytt gebyrregulativ legges fram for kommunestyret i juni 2011, samt framdriftsplan for iverksetting av endringer legges fram. Dersom framdriftsplanen følges, vil abonnenter fra og med 2012 betale vann- og avløpsgebyr etter ny forskrift og nytt gebyrregulativ. Rådmannens innstilling Forslag til nye forskrifter for vann- og avløpsgebyr vedtas. De nye forskriftene trer i kraft fra 01.01.2012. Enheten legger fram forslag til nytt gebyrregulativ samt framdriftsplan for iverksetting av forskriften for kommunestyret i juni 2011. Behandling i Utvalg for teknisk, næring og miljø - 27.01.2011 Enstemmig som rådmannens innstilling. Forslag til vedtak Forslag til nye forskrifter for vann- og avløpsgebyr vedtas. De nye forskriftene trer i kraft fra 01.01.2012. Enheten legger fram forslag til nytt gebyrregulativ samt framdriftsplan for iverksetting av forskriften for kommunestyret i juni 2011. Nesset kommune Arkiv: M50 Arkivsaksnr: 2009/1150-9 Saksbehandler: Ellen Undseth Saksframlegg Utvalg Utvalg for teknisk, næring og miljø Utvalgssak 12/11 Møtedato 27.01.2011 Nesset kommunestyre 12/11 03.02.2011 Innføring hytterenovasjon - utsatt frist Saksopplysninger Nesset kommunestyre gjorde i K-sak 44/10, følgende vedtak: ”Det vises til forskrift om tvungen renovasjon mv i RIR-kommunene vedtatt i Nesset kommunestyre i Ksak 113/98, av 27.10.98. I medhold av Forurensningsloven, lov av 13. mars 1981 nr. 6 § 30, vedtar Nesset kommunestyre at det skal innføres tvungen renovasjon for hytter/fritidshus i hele kommunen i et geografisk avgrenset område begrenset opp til kote 300 moh. Hytter/fritidseiendommer over kote 300 moh fritas for tvungen renovasjon så fremt de er knyttet til renovasjonsordningen i RIR med minst et husholdningsabonnement. For hytte- og fritidsrenovasjon betales årlig en avgift som blir fastsatt av kommunestyret. Ordningen gjennomføres fra og med året 2011.” I forbindelse med arbeidet med å innføre hytterenovasjon fra og med året 2011, var det ønskelig at Nesset kommune anskaffet KomTek, et totalkonsept for tjenesteproduksjon og forvaltning innen teknisk sektor. Anskaffelse av KomTek ble fremmet som egen sak i kommunestyret 24.09.10 i K-sak 87/10 i, men kommunestyret utsatte saken til budsjettbehandlingen i desember 2010. Kommunestyret vedtok i K-sak 123/10 (økonomiplanen) at Nesset kommune kunne anskaffe KomTek. I forbindelse med at anskaffelsen av KomTek ble utsatt, er også administrasjonens arbeid med innføring av hytterenovasjon fra og med året 2011 forsinket. Selve programmet vil være installert og klart til bruk før fakturering i mars, men gjennomgang av eiendommer som skal ha fritidsrenovasjon og ikke vil ikke være ferdigstilt. I forbindelse med overgang til KomTek som administreringsverktøy for kommunale gebyr, har leverandøren av programmet utført en datavask. Datavasken innebærer at det har blitt kjørt analyser av registeret og sammenlignet disse med data fra matrikkelen. Analysen avdekker blant annet eiendommer som i henhold til matrikkelen skulle hatt kommunale gebyr og avvikende kombinasjoner av kommunale gebyr. Matrikkelen er Norges offisielle register over alle eiendommer, adresser og bygninger. I KomTek er matrikkelen basis for alle kommunale gebyr. Skal gebyrene bli riktig, er det også en forutsetning at matrikkelen er riktig. I forbindelse med innføring av KomTek, er det avdekket store feil i matrikkelen. Et arbeid med oppdatering av matrikkelen er påbegynt, men ikke ferdigstilt. Det er et tidkrevende arbeid og arbeidet med oppdatering av matrikkelen er forventet å ta inntil 5 måneder. Vurdering Matrikkelen er basis for alle kommunale gebyr i KomTek. Når kommunen skal innføre tvungen hytterenovasjon for alle hytter/fritidshus under 300 moh, er det ønskelig at dette blir så riktig som mulig. Oppdatering av matrikkelen forventes ikke ferdig før i mai 2011. Administrasjonen ønsker derfor at innføring av tvungen hytterenovasjon for hytter/fritidshus under 300 moh utsettes til 01.07.2011. Hytter/fritidshus over 300 moh som i dag betaler for fritidsrenovasjon vil fra 01.01.2011 være fritatt dette gebyret, så fremt de er knyttet til renovasjonsordningen i RIR med et husholdningsabonnement. Rådmannens innstilling Innføring av hytterenovasjon for hytter/fritidshus under 300 moh utsettes til 01.07.2011. Hytter over 300 moh som i dag betaler for fritidsrenovasjon, vil fra 01.01.2011 være fritatt dette gebyret, så fremt de er knyttet til renovasjonsordningen i RIR med et husholdningsabonnement. Behandling i Utvalg for teknisk, næring og miljø - 27.01.2011 Sakspapirene ble delt ut i møtet. Enstemmig som rådmannens innstilling. Forslag til vedtak Innføring av hytterenovasjon for hytter/fritidshus under 300 moh utsettes til 01.07.2011. Hytter over 300 moh som i dag betaler for fritidsrenovasjon, vil fra 01.01.2011 være fritatt dette gebyret, så fremt de er knyttet til renovasjonsordningen i RIR med et husholdningsabonnement. Nesset kommune Arkiv: L81 Arkivsaksnr: 2010/1298-5 Saksbehandler: John Walseth Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 6/11 Møtedato 20.01.2011 Nesset kommunestyre 13/11 03.02.2011 Søknad om Nesset kommune kan forestå utbygging av infrastruktur i form av vei, vann og avløpsanlegg - Sjøgarden boligfelt Vedlegg 1 Søknad om Nesset kommune kan forestå utbygging av infrastruktur i form av vei,- vann og avløpsanlegg - Sjøgarden boligfelt 2 Notat 3 Utbyggingsavtale 4 Spørsmål om en avtale mellom en kommune og en utbygger av et tomteområde for boliger medførte fradragsrett for inngående avgift for kommunen... 5 Spørsmål om avgiftsbehandlingen av beløp som kreves refundert ifm bygging av anlegg for vann og kloakk (merverdiavgiftsloven § 3) 6 Utbyggingsavtaler - Forholdet til reglene om offentlige anskaffelser 7 Rundskriv H-5/02 8 Hvilke virksomheter og kontrakter som omfattes 9 Uttale vedrørende utbyggingsavtale Sjøgarden boligfelt Saksopplysninger Sjøgarden boligfelt er en privat regulert boligfelt for 14 boliger i Eidsvåg sentrum. Planen ble godkjent av kommunestyret i møte den 30.04.09. Utbygger vurderer nå hvordan utbygging infrastrukturen i feltet skal gjennomføres. I den forbindelse ønsker han at kommunen skal forestå utbygging av vei, vann og avløpsanlegget for boligfeltet. Begrunnelsen for at han vil at kommunen skal forestå utbyggingen er at han skal spare kostnader tilsvarende den inngående merverdiavgiften på kostnaden av vann og avløpsanlegget. Han har engasjert advokatfirmaet Øverbø Standal & Co til utarbeidet et notat om anleggsmodellen og de har laget et utkast til utbyggingsavtale mellom kommunen og Sjøgarden boligfelt. I notatet er anleggsbidragsmodellen skissert. Forutsetningen for at modellen skal ha de ønskede avgiftsmessige konsekvensene er at: • Nesset kommune opparbeider vei, vann og avløpsanlegget • Nesset kommune eier og drifter anlegget etter ferdigstillelse • Nesset kommune krever anleggsbidrag (i henhold til plan- og bygningsloven eller utbyggingsavtale) fra utbygger eksklusive merverdiavgift. Anleggsbidragsmodellen er akseptert av avgiftsmyndigheten i bindende forhåndsuttalelser. Vedlagt kopi av bindende forhåndsuttalelser fra Skatteetaten vedrørende anleggsbidragsmodellen. Momskompensasjon på vei: Momskompensasjon ytes bare i den utstrekning anskaffelsen skjer til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten i kommunen. Hvis dette kriteriet er oppfylt får kommunen momskompensasjon på den delen av arbeid med en offentlig veg som er avgiftsbelagt. Men det blir ikke riktig å si at det ikke koster kommunen noe fordi det blir gitt momskompensasjon. Regningen er det kommunene som må betale ved at rammeoverføringene er regulert i forhold til momskompensasjonen. Derfor er det kommunene i Norge som betaler denne momsen. Hvis kommunen likevel skal stå for utbygging og regnskapsføring av en privat veg kan ikke kommunen kreve momskompensasjon, og evt. anleggsbidrag må da være inkludert moms. Det blir derfor bare på vann og avløpsanlegget utbygger sparer merverdiavgift på ved bruk anleggsbidragsmodellen. Vurdering Nesset kommune har ikke fått slike henvendelser tidligere. Rådmannen mener at søknaden er av prinsipiell karakter og ønsker derfor at saken behandles i kommunestyret. Bakgrunnen for det er at dersom kommunestyret ønsker at kommunen skal gå inn på slike utbyggingsavtaler kan det få betydning for andre investeringsprosjekter. Det er positivt at det blir tilrettelagt for boligfelt i Eidsvåg. På en oversikt som næringshagen utarbeidet, viser det seg at Nesset kommune er den kommunen som har færrest boligtomter tilgjengelig. Nesset kommune er også den kommunen som har størst folketallsnedgang de siste årene. Rådmannen mener at dersom en skal gå inn for en slik utbyggingsavtale er det viktig at det settes kriterier på hva som må være oppfylt før kommunen skal inngå slike avtaler. Et sentralt punkt vil være størrelsen på byggefeltet. Kommunen har en plikt til å legge til rette for nye boligfelt. Det er mange år siden Nesset kommune gjorde det sist, noe de få kommunale boligtomtene som er igjen viser. Ideelt sett burde generelle retningslinjene for denne type avtaler vært vedtatt før man behandlet konkrete saker. En må ta stilling til om det kun skal gjelde boligfelt av en hvis størrelse, og skal det gjelde felt der det også er en kombinasjon av boliger og fritidsboliger. Skal en også gjelde gå inn på avtaler som rene fritidsboliger? En bør også ta stilling til om tomtekjøperne i private felt der kommunen går inn på en slik utbyggingsavtale skal få det kommunale tilskuddet til boligbygging. Det er Teknisk drift som vil få ansvaret for å gjennomføre prosjektet dersom kommune ønsker å gå inn på en utbyggingsavtale med Sjøgarden boligfelt. Enhetsleder for Teknisk drift ble derfor bedt om lage en uttalelse. Konklusjonen til teknisk drift er at de med dagens bemanning ikke har kapasitet til å følge opp et slikt prosjekt om de skal ivareta allerede planlagte aktiviteter og investeringsprosjekter. Det er imidlertid en mulighet å leie inn kompetanse, eventuelt å lyse ut en stilling. Viser til vedlegg fra enhetsleder Ellen Undseth datert 06.01.11. Vurdering av selve avtale utkastet: Da det forutsettes at veien forblir privat må siste setning i punkt 3.3 slettes. Det bør i tillegg tilføyes en setning om at vedlikehold av veien har utbygger ansvaret for. I punkt 3.4 bør det også tilføyes at utbygger har ansvaret for vedlikehold av lekeplassen. Under punkt 4.1 Anleggsbidrag må det tilføyes følgende: Utbygger skal betale anleggsbidrag til kommunen tilsvarende de totale kostnadene for vei og lekeplass med mva. Under punkt 5. Kan siste del i første setning tas ut. Det bør være opp til utbygger å vurdere hvor mange tomter han vil selge før ubygging starter. Under punkt 9. Garantistillelse må følgende endres: Garantistillelse og betaling. Utbygger forplikter seg til å stille bankgaranti for de totale omkostninger ved utbyggingen. Bankgarantien må være på det tilsvarende beløp som står i kontrakt med entreprenør. Bankgarantien må foreligge før avtalen med entreprenør signeres. Det skal føres et spesifisert regnskap for utbyggingen. Utbygger betaler anleggsbidraget à konto. Rådmannens innstilling Det vises til brev av 16.11.10 fra Advokatfirmaet Øverbø & Standal & Co. Nesset kommune er positiv til søknaden om å bruke anleggsbidragsmodellen for utbygging av Sjøgarden boligfelt. Utkast til avtale godkjennes under forutsetning av at - Denne type avtaler kun kan inngås for utbygginger av rene boligfelt og med minst 10 boligtomter Kommunens utgifter med utbyggingen dekkes av utbygger. Nesset kommune overtar vann- og avløpsnettet, vei og lekeplass forblir privat. Videre forutsettes det at punktene 3.3, 3.4, 4.1, 5 og 9 i utbyggingsavtalen endres til: 3.3 Trafikkområder Boligområdet får vegtilknytning til tilkomstvegen for Hammervoldhagen boligfelt. Kostnadene ved vegtilknytning dekkes av utbygger. Vegtilknytningen blir privat. Utbygger har ansvar for vedlikeholdet av lekeplassen. 3.4 Lekeareal Det vises til reguleringsbestemmelsene. Lekeplassen skal ferdigstilles samtidig med utbygging av utbyggingsområdet for øvrig. Utbygger har ansvar for vedlikehold av lekeplassen. 4.1 Anleggsbidrag Utbygger skal betale anleggsbidrag til kommunen tilsvarende de totale kostnadene for VAanlegget, med unntak av mva. Utbygger skal betale anleggsbidrag til kommunen tilsvarende de totale kostnadene for vei og lekeplass med mva. 5. Fremdrift/Ferdigstillelse Der er partenes intensjon at utbyggingsområdet skal ferdigstilles innen……. Kommunen forplikter seg til å ferdigstille den infrastruktur kommunen er ansvarlig for, jf pkt2, i takt med utbyggingen av de eiendommer infrastrukturen skal betjene 9. Garantistillelse og betaling. Partene forplikter seg til å stille garanti for at vedkommendes forpliktelser etter denne avtale kan og vil bli utført. Utbygger forplikter seg til å stille bankgaranti for de totale omkostninger ved utbyggingen. Bankgarantien må være på det tilsvarende beløp som står i kontrakt med entreprenør. Bankgarantien må foreligge før avtalen med entreprenør signeres. Det skal føres et spesifisert regnskap for utbyggingen. Utbygger betaler anleggsbidraget à konto. Valg av entreprenør skal være i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Behandling i Nesset formannskap - 20.01.2011 Formannskapet fremmet følgende forslag til endring i rådmannens innstilling: Tredje strekpunkt i rådmannens forslag endres til: - Nesset kommune overtar vann-, avløpsnett og veg. Lekeplass forblir privat. Siste setning i rådmannens punkt 9 går ut. Rådmannens innstilling med formannskapets endringer ble enstemmig vedtatt. Formannskapet fremmet følgende tilleggsforslag: Administrasjonen utarbeider med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak konkrete retningslinjer etter anleggsbidragsmodellen for utbygging av infrastruktur som veg, vann og avløp i boligfelt. Tilsvarende retningslinjer utarbeides også for utbygging av hyttefelt. Retningslinjene legges frem til behandling i kommunestyremøtet 17.03.2011 Formannskapets tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 20.01.2011 Det vises til brev av 16.11.10 fra Advokatfirmaet Øverbø & Standal & Co. Nesset kommune er positiv til søknaden om å bruke anleggsbidragsmodellen for utbygging av Sjøgarden boligfelt. Utkast til avtale godkjennes under forutsetning av at - Denne type avtaler kun kan inngås for utbygginger av rene boligfelt og med minst 10 boligtomter Kommunens utgifter med utbyggingen dekkes av utbygger. Nesset kommune overtar vann-, avløpsnett og veg. Lekeplass forblir privat. Videre forutsettes det at punktene 3.3, 3.4, 4.1, 5 og 9 i utbyggingsavtalen endres til: 3.3 Trafikkområder Boligområdet får vegtilknytning til tilkomstvegen for Hammervoldhagen boligfelt. Kostnadene ved vegtilknytning dekkes av utbygger. Vegtilknytningen blir privat. Utbygger har ansvar for vedlikeholdet av lekeplassen. 3.4 Lekeareal Det vises til reguleringsbestemmelsene. Lekeplassen skal ferdigstilles samtidig med utbygging av utbyggingsområdet for øvrig. Utbygger har ansvar for vedlikehold av lekeplassen. 4.1 Anleggsbidrag Utbygger skal betale anleggsbidrag til kommunen tilsvarende de totale kostnadene for VAanlegget, med unntak av mva. Utbygger skal betale anleggsbidrag til kommunen tilsvarende de totale kostnadene for vei og lekeplass med mva. 5. Fremdrift/Ferdigstillelse Der er partenes intensjon at utbyggingsområdet skal ferdigstilles innen……. Kommunen forplikter seg til å ferdigstille den infrastruktur kommunen er ansvarlig for, jf pkt2, i takt med utbyggingen av de eiendommer infrastrukturen skal betjene 9. Garantistillelse og betaling. Partene forplikter seg til å stille garanti for at vedkommendes forpliktelser etter denne avtale kan og vil bli utført. Utbygger forplikter seg til å stille bankgaranti for de totale omkostninger ved utbyggingen. Bankgarantien må være på det tilsvarende beløp som står i kontrakt med entreprenør. Bankgarantien må foreligge før avtalen med entreprenør signeres. Det skal føres et spesifisert regnskap for utbyggingen. Utbygger betaler anleggsbidraget à konto. Administrasjonen utarbeider med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak konkrete retningslinjer etter anleggsbidragsmodellen for utbygging av infrastruktur som veg, vann og avløp i boligfelt. Tilsvarende retningslinjer utarbeides også for utbygging av hyttefelt. Retningslinjene legges frem til behandling i kommunestyremøtet 17.03.2011 ADVOKATFIRMAET ØVERBØ STANDAL & Co 2010712-8. Nesset kommune 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Attn. rådmann Rigmor Brøste Kjersem Molde, 16. november 2010 Vår ref.: Deres ref.: 23417/69436.doc/hit Ansvarlig advokat: Finn Lervik SØKNAD OM NESSET KOMMUNE KAN FORESTÅ UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR I FORM AV VEI-, VANN- OG AVLØPSANLEGG I FORBINDELSE MED UTBYGGING AV SJØGARDEN BOLIGFELT (ANLEGGSBIDRAGSMODELLEN) Vi viser til møte avholdt 18. oktober 2010 på kommunehuset i Eidsvåg i Nesset kommune. Som det ble annonsert i møtet, vil vårt firma på vegne av Sjøgarden boligfelt sende inn en søknad om Nesset kommune kan forestå utbygging av ovennevnte infrastruktur, mot at kostnadene refunderes i henhold til plan- og bygningsloven § 67, jf. § 46. Vedlagt følger notat vedrørende anleggsbidragsmodellen. Notatet redegjør for vilkår og konsekvenser ved anleggsbidragsmodellen, samt dokumentasjon for at Skatteetaten aksepterer løsningen i forbindelse med avløfting av merverdiavgift. Videre følger forslag til utbyggingsavtale, samt dokumentasjon vedrørende hvorvidt anleggsbidragsmodellen kommer i strid med regelverket for offentlige anskaffelser. Skulle det være spørsmål, er det bare å ta kontakt. Med hilsen katfirmaet øverbø Standal & Co inn Lervik Vedlegg Advokatfirmaet ØverbøStandal& Co DA MNA Org. nr. NO 992 359 021 MVA julsundvegen 4, 6412 Molde Tlf 71 24 94 00 Faks71 24 94 01 [email protected] www.advoforum.no Avdelingskontor: Sunndalsora, tlf.: 71 69 28 93 Åndalsnes, tif : 71 22 25 80 Partnere: Per øverbo Atle Standal Ole Houlder Rodstol johannes Krohn Grete Melbye Sæter øyvind H. Meisingset Finn Lervik Ansatte advokater: øyvind Panzer Iversen Hallgrim Fagervold Mant Moe Rasmussen ADVOCATIA Oslo KvaleAdvokatfirma Bergen/Førde: Advokatfirmaet Harns Trondheim Advokatfirrnaet Bjerkan Stav Stavanger/Bryne: Advokatfirmaet Haver Co Kristiansand: Advokatfirmaet Kjær Co Tromsø: Advokatfirmaet Rekve, Pleym Co Lillehammer: Advokatfirmaet Thallaug Molde: Advokatfirmaet øverbo Standal Co www.advocaba.no ADVOKATFIRMAET ØVERBØ STANDAL & Co NOTAT * * * Til: Nesset kommune v/rådmann Rigmor Brøste Kjersem Fra: Advokat Finn Lervik Dato: 16. november 2010 Sak: Boligfelt - anleggsbidrag Jeg viser til møte den 18. oktober d.å. I henhold til avtale oversendes notat som beskriver anleggsbidragsmodellen. 1. Infrastruktur av vann og avløpsanlegg 1.1 Innledning Poenget med dette notatet er å skissere en modell hvor kommunen kan bidra til at utbygger av et boligfelt kan få redusert kostnadene tilsvarende den inngående merverdiavgiften knyttet til infrastruktur i form av vei, vann og avløpsvann uten at kommunen blir belastet de endelige utbyggingskostnadene. I henhold til plan og bygningsloven § 46, jf § 67 kan kommunene kreve refusjon av kommunens kostnader i forbindelse med utbygging av ovennevnte infrastruktur. Refusjonskravet rettes mot utbygger av boligtomtene. Merverdiavgiften knyttet til anskaffelsene til bruk i ovennevnte infrastruktur trekkes i fra i kommunens omsetningsoppgaver eller kompensasjonsoppgaver. Kom munenes krav på refusjon rettet mot utbygger er således et nettobeløp (uten merverdiavgift). For utbygger vil kommunens medvirkning i forbindelse med opparbeidelse av ovennevnte infrastruktur redusere utbyggers kostnader tilsvarende merverdiavgiften i forbindelse med opparbeidelse av boligtomter. 1.2 Nærmere om utbyggers og kommunens merverdiavgiftsstatus Utgangspunktet er at merverdiavgift kun kan fradragsføres knyttet til relevante anskaffelser i avgiftsregistrert virksomhet. Salg av fast eiendom, herunder tomter, er ikke avgiftspliktig, jf merverdiavgiftsloven § 3-11. For utbyggere som driver salg av fast eiendom blir avgiften knyttet til vann og kloakk således ikke gjenstand for fradrag for inngående merverdiavgift. Merverdiavgiften blir en kostnad for utbygger. 23417/69324.doc/FL ADVOKATFIRMAET ØVERBØ STANDAL & Co Kommunene er registrert for omsetning av VA-virksomhet i avgiftsmanntallet. For kommunale anlegg blir situasjonen derfor en annen da kommunene trekker fra merverdiavgiften i sitt avgiftsoppgjør med skatteetaten. Merverdiavgiften er i ovennevnte henseende konkurransevridende i favør av utbygginger i kommunal regi. Denne vridningen kan avhjelpes ved at kommunen forestår utbyggingen av VA-anlegg, og deretter krever refusjon av nettokostnadene fra utbygger. Følgende modell skisseres: 1.3 Anleggsmodellen Dersom Nesset kommune står som utbygger av vei-, vann- og avløpsanlegget (anlegget) både formelt og reelt, kan Nesset kommune som nevnt ovenfor avløfte merverdiavgiften gjennom avgiftsoppgjøret med skatteetaten. Kommunen kan i henhold til plan- og bygningsloven eller utbyggingsavtale kreve refusjon i form av anleggsbidrag fra brukerne av anlegget for nettokostnadene kommunen har i forbindelse med utbyggingen. Anleggsbidrag hjemlet i plan- og bygningsloven eller utbygningsavtale anses ikke som avgiftspliktig omsetning for kommunen. Anleggsbidraget skal derfor ikke faktureres med tillegg av merverdiavgift. Vilkår for anleggsbidragsmodellen er at kommunen er byggherre og kontraktspart med entreprenør. Kommunen fradragsfører inngående merverdiavgift knyttet til utbyggingen i sitt avgiftsoppgjør. Kommunen kan kreve refusjon av sine kostnader hos utbygger av området. Kostnadene er da eksklusiv merverdiavgift ettersom kommunen allerede har fradragsført inngående merverdiavgift i avgiftsoppgjør med avgiftsmyndigheten. På denne måten blir merverdiavgiften avløftet hos kommunen og blir således ikke noen kostnad for utbygger. Kommunen må etter at anlegget er ferdigstilt drive anlegget og kreve eventuelt brukerne for kommunale avgifter. Forutsetningen for at modellen skal ha de ønskede avgiftsmessige konsekvensene er at. ./. • Nesset kommune opparbeider vei-, vann- og avløpsanlegget • Nesset kommune eier og drifter anlegget etter ferdigstillelse • Nesset kommune krever anleggsbidrag (i henhold til plan- og bygningsloven eller utbyggingsavtale) fra utbygger eksklusive merverdiavgift. Anleggsbidragsmodellen er akseptert av avgiftsmyndigheten i bindende forhåndsuttalelser. Vedlagt følger kopi av bindende forhåndsuttalelser fra Skatteetaten vedrørende anleggsbidragsmodellen. 2 Forholdet til reglene om offentlige anskaffelser Regelverket for offentlige anskaffelser gjelder i utgangspunktet alle typer offentlige anskaffelser. Det er imidlertid ikke avklart i hvilken utstrekning utbyggingsavtaler omfattes. 23417/69324.doc/FL ADVOKATFIRMAET ØVERBØ STANDAL & Co 3 I dokument journalnr 053556-2 datert 23. november 2005, sier kommunal- o g regionaldepartementet følgende: "Etter departementets mening er ikke opparbeiding etter pbl. § 67 mv å anse som en offentlig anskaffelse. Departementet anser videre at avtale som direkte erstatter vilkår om opparbeiding etter plan- og bygningslovens § 67, ikke omfattes av reglene om offentlige anskaffelser." .1. Spørsmålet er nærmere drøftet i nevnte dokument, i Kommunal- og regionaldepartementets rundskriv H-5-02, side 9, samt i Forbruker- og administrasjonsdepartementets veileder om offentlige anskaffelser, publisert 30. november 2006, dennes punkt 2.2.3, som vedlegges. 3 Plan - og bygningslovens bestemmelser om utbyggingsavtale —lovens kapittel 17 Plan- og bygningsloven behandler utbyggingsavtaler i kapittel 17. Når det gjelder saksbehandling, vises det til § 17-4, hvoretter kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale og videre kunngjøre når avtalen er inngått. Videre påpekes at kommunen ikke kan inngå bindende utbyggingsavtale for et område før arealplanen for området er vedtatt. ./. Forslag til utbyggingsavtale følger vedlagt. Skulle det være spørsmål, er det bare å ta kontakt. Vi stiller gjerne opp på et møte dersom det skulle være behov for det. Med vennlig hilsen A. okatfirmaet Øverbø Standal & Co Finn Lervik 23417/69324.doc/FL tle da UTBYGGINGSAVTALE * * * Mellom , heretter kalt "utbygger", og Nesset kommune, heretter kalt "kommunen", i fellesskap heretter kalt "partene", er det inngått følgende avtale: * * * 1. GENERELT 1.1 Parter Nesset kommune, org nr Utbygger, org nr 1.2 Formål Avtalen har til formål å regulere partenes rettigheter og forpliktelser overfor hverandre ved utbygging av området "Sjøgarden boligfelt" (Utbyggingsområdet) i Nesset kommune. 1.3 Utbyggingsområdet/geografisk avgrensing Avtalen omfatter følgende område: Reguleringsplan for "Sjøgarden boligfelt", reguleringsplan ...., omfattende følgende eiendommer: Videre legges til grunn for denne avtale reguleringsplanbestemmelsene som gjelder for Utbyggingsområdet. 23417/68626.doc/hb 2 2. KOMMUNENS ANSVAR 2.1 Bygging og drift av infrastruktur Kommunen skal bygge ut og stå for drift og vedlikehold av vann- og avløpsanlegget (VAanlegget) for Utbyggingsområdet. Utførelsen av anlegget skal skje i henhold til den eksisterende reguleringsplan og foreliggende byggetillatelse. Boligeierne skal betale tilkoplingsgebyr og årsgebyr etter gjeldende kommunale satser. 2.2 Forholdet til private grunneiere Kommunen står ansvarlig for eventuelle erstatningskrav som følge av utbyggingen, driften og vedlikeholdet av VA-anlegget. Kommunen sørger i den forbindelse for å skaffe seg nødvendige rettigheter som berører private grunneiere. 2.3 Valg av entreprenør Kommunen har som kontraktspart for VA-anlegget valgt som som også vil være ansvarlig for arbeidet som omfattes av pkt 3. entreprenør, 3. UTBYGGERS ANSVAR 3.1 Omfanget av utbyggingen Utbygger er ansvarlig for å bygge ut "Sjøgarden boligfelt" i henhold til eksisterende reguleringsplan for området. Utbygger forplikter seg til, med unntak av VA-anlegget som er kommunens ansvar, jf ovenfor, å planlegge og ferdigstille feltet for boligbygging. Utbyggers planer og beskrivelse for den tekniske infrastruktur som utbygger er ansvarlig for, herunder tiltakene beskrevet under pkt 3.4 og 3.5 nedenfor, skal være godkjent av kommunen før byggestart. Byggesøknad oversendes kommunen v/bygningssjefen i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. 3.2 Grunnerverv Utbygger er eier og hjemmelshaver til Utbyggingsområdet. 3.3 Trafikkområder Boligområdet får vegtilknytning til Kostnadene ved vegtilknytning dekkes av utbygger. Vegtilknytningen blir privat. Alternativt vil boligområdets vegsystem overtas av kommunen til offentlig eie. 23417/68626.doc/hb 3 3.4 Lekeareal Det vises til reguleringsplanbestemmelsene. Lekeplassen skal ferdigstilles samtidig med utbygging av Utbyggingsområdet for øvrig. 3.5 Forholdet til private grunneiere Utbygger står ansvarlig for eventuelle erstatningskrav som følge av den del av utbyggingen som utbygger har ansvaret for. Utbygger sørger i den forbindelse for å skaffe seg nødvendig rettigheter som berører private grunneiere. 3.6 Overvann Utbygger har ansvaret for å utarbeide en plan for forsvarlig overvannshåndtering som kan godkjennes av kommunen. 4. ØKONOMISKE BETINGELSER 4.1 Anleggsbidrag Utbygger skal betale anleggsbidrag til kommunen tilsvarende de totale kostnadene for VA-anlegget, med unntak av mva. 5. FREMDRIFT/FERDIGSTILLELSE Det er partenes intensjon at Utbyggingsområdet skal ferdigstilles innen , tilfredsstillende salg av tomter fra området. forutsatt Kommunen forplikter seg til å ferdigstille den infrastruktur kommunen er ansvarlig for, jf pkt 2, i takt med utbyggingen av de eiendommer infrastrukturen skal betjene. 6. REFORHANDLINGER Dersom uforutsette forhold inntrer som vil forrykke balansen i denne avtale, eksempelvis reguleringsendringer, gir dette grunnlag for reforhandling av avtalen. Det foreligger også grunnlag for reforhandling ved eventuell svikt eller endring i markedsforholdene som innebærer at det markedsmessig vil være uheldig tidsmessig å gjennomføre de aktuelle tiltak etter avtalen i samsvar med intensjonen for ferdigstillelse, slik beskrevet i pkt 5 ovenfor. 23417/68626.doc/hb 4 7. TRANSPORT AV AVTALEN Denne avtalen kan ingen av partene transportere til andre, uten den øvrige parts samtykke. Nektelse av samtykke krever saklig grunn. Samtykke er ikke nødvendig dersom utbygger overfører avtalen til annet selskap innen samme konsern. Så fremt utbygger helt eller delvis selger Utbyggingsområdet før infrastrukturanleggene etter denne avtalen er gjennomført, forplikter utbygger seg til å innarbeide bestemmelsene om gjennomføring av infrastruktur fra nærværende utbyggingsavtale til salgsavtalen. 8. VARIGHET Denne avtale løper frem til alle anlegg beskrevet i pkt 2 og 3 er fullført, og alle anleggsbidrag er betalt, jf dog pkt 6. 9. GARANTISTILLELSE Partene forplikter seg til å stille garanti for at vedkommendes forpliktelser etter denne avtale kan og vil bli utført. I tillegg stiller utbygger samlet garanti for de totale omkostninger ved utbyggingen. Den andel av garantistillelseskostnaden som omfatter byggingen av VAanlegget, er i så fall en del av anleggsbidraget etter pkt 4. 10. MISLIGHOLD Dersom én av partene vesentlig misligholder denne avtale, er den annen part berettiget til å si opp avtalen med øyeblikkelig virkning. Det samme gjelder ved gjentagende mislighold av avtalen, som isolert sett ikke kan anses som vesentlig, dersom slik rettelse av dette mislighold ikke skjer innen 30 —tretti —dager etter at skriftlig underretning om mislighold er mottatt. Oppsigelsen av avtalen skal være skriftlig. For øvrig gir mislighold av avtalen gnmnlag for erstatningsansvar i samsvar med vanlig norsk erstatningsrett. 11. TINGLYSING Kommunen har rett til å kreve tinglysing av denne avtalen på eiendommene innenfor Utbyggingsområdet. Ved slik tinglysing dekkes omkostningene til tinglysingen av kommunen. 12. TVISTER Tvister som oppstår vedrørende gyldighet eller tolkning av denne avtale, og også enhver annen tvist som kan oppstå med utgangspunkt i avtalen, skal partene så vidt mulig søke løst ved forhandlinger. Dersom slike forhandlinger ikke fører frem, kan hver av partene bringe tvisten inn for de alminnelige domstoler, dersom partene ikke er enige om at tvisten i stedet skal av- 23417/68626.doc/hb 5 gjøres ved voldgift i henhold til lov om voldgift av 14. mai 2004, eller eventuelt senere voldgiftslov som måtte erstatte denne. 13. KONTAKTPERSONER har signaturrett på vegne av utbygger. Partene har for øvrig avtalt følgende kontaktpersoner for gjennomføringsfasen: For kommunen: For utbygger: 14. FORBEHOLD OM GODKJENNING Denne avtale er inngått med forbehold om kommunestyret og utbyggers styre sitt samtykke. Avtalen er utferdiget i 2 —to —eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt eksemplar. , den / for Nesset kommune Vedlegg: 2010 , den / for utbygger 1. Reguleringsplan med bestemmelser for Sjøgarden boligfelt 2. Tekniske kart/VA-ledninger 3. Firmaattest for utbygger 23417/68626.doc/hb 2010 Side 1 av 5 1111(1Ø Skatteetaten Spørsmål om en avtale mellom en kommune og en utbygger av et tomteområde for boliger medførte fradragsrett for inngående avgift for kommunen... Bindendeforhåndsuttalelse,13. september2005 Bindendeforhåndsuttalelsefra Skattedirektoratet,avgitt 5. august 2005 (BFU 33/05) Spørsmål om en avtale mellom en kommuneog en utbyggerav et tomteområdefor boliger medførte fradragsrettfor inngåendeavgift for kommunenpå områdetsanlegg for vann og avløp og om de beløp kommunen kunne kreve refundert fra utbygger kunne anses som anleggsbidrag, som ikke medførte avgiftsplikt for kommunen (merverdiavgiftsloven§§ 3 og 21). En kommune hadde inngått avtale med en utbygger om at utbygger skulle bekoste alle anlegg for veg, vann og avløp etc. Fordi forskrift av 27. november2000 nr. 1179 om frivillig registreringav utbygger av vann- og avløpsanlegg(nr. 116) ikke gjelder utbygging i næring, ønsket partene å endre avtalen før arbeidene ble igangsatt. Etter den reviderte avtalen skulle utbyggersdatterselskaputføre anleggsarbeidenefor kommunens regning, mens kommunenskulle få sine utgifter refundert fra utbygger. Innsendersspørsmål var om kommunen ville ha fradragsrettfor inngående avgift på anlegget for vann og avløp og om kommunenpliktet å beregne utgående avgift av de beløp den kunne kreve refundertfra utbygger.Skattedirektoratetla til grunn at kommunen hadde fradragsrettfor inngåendeavgift på vann- og avløpsanleggetpå vanlig måte og at de beløp den kunne kreve fra utbygger ikke kunne ses som vederlag for omsetningfra kommunentil utbygger, men som avgiftsfri utgiftsrefusjon,anleggsbidrag. Innsenders fremstilling av faktum og jus 1. Innledning Lillevik kommune (Kommunen)og UtbyggerAS (UB) har tidligere inngått en utbyggingsavtalesom medførteat UB skulle stå som byggherrefor kommunalinfrastruktur,herundervann- og avløpsanlegg,knyttet til et boligområdeselskapet står som utbygger for. Før utbyggingenav infrastrukturigangsettes,ønsker partene å endre utbyggingsavtalen,slik at det vil være Kommunenselv som står som byggherrefor kommunal infrastruktur.UB vil i henhold til en reforhandletutbyggingsavtaledekke kommunensutbyggingskostnader gjennom et såkalt anleggsbidrag. Kommunen har til hensikt å inngå entrepriseavtalemed selskapet UtbyggerentreprenørenAS (UBE), som er et datterselskapav UB, om utbygging av infrastrukturen. Komunen og UB ber om en bekreftelse på at ny reforhandletutbyggingsavtale,samt inngåelse av entreprisekontraktmellom Kommunenog UBE, vil innebærefølgende: • At Kommunenvil ha fradragsrett for inngåendeavgift på den del av fakturaene fra UBE som gjelder utbygging av vann- og avløpsanlegg,jf mval § 21. • At anleggsbidragetsom Kommunenvil oppkrevesfra utbygger UB iht. utbyggingsavtale,ikke er å anse som vederlag for avgiftspliktigeomsetning,jf. mval §§ 3 og 13. 2. Faktum 2.1 Om utbyggeren og utbyggingsprosjektet Selskapet UtbygningsfinansieringAS inngikk som grunneier av et større tomtefelt i Lillevik, en utbyggingsavtale med kommunen. Selskapet har senere fusjonert med UB som er et entreprenørfirma,som også driver oppføring av boliger mv i egen regi. På ovennevntetomteområdehar UB planlagt å foreta en boligutbyggingbestående av ca 150 - 160 boenheter. I forbindelse med prosjektetskal det bygges vei, ledningsanlegg,kloakk, lekeplassermv (all infrastruktur).I henhold til den opprinneligeutbyggingsavtalenskulle UB forestå utbyggingenav anleggene og deretter overdra disse vederlagsfritttil Kommunenfor kommunal forvaltning, drift og vedlikehold. Utbyggingsprosjektet,herunder utbygging av infrastruktur,er ennå ikke igangsatt. UB har foreløpig ikke inngått noen entreprisekontrakteri tilknytning til utbyggingen,verken hva angår infrastruktur eller boliger. 2.2 Nærmere om infrastrukturanleggenesom skal bygges ut I den opprinnelige utbyggingsavtalenhar kommunen stilt krav til at det skal bygges vann- og avløpsanleggog annen teknisk infrastruktursom rundkjøring,veier, samt friområder/lekeplasser.Bakgrunnenfor at utbygger ble pålagt å bekoste disse anleggene er at kommunen ikke har økonomiskemulighetertil å finansiere utbyggingen. http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2005/Sporsmal-om-en-avta... 16.11.2010 Side 2 av 5 Prosjektetomfatter blant annet ca 1000 meter med kommunaleveier, ca 1000 meter med kommunaltvann- og avløpsanleggog ca 1200 meter med kabelgrøfter,samt opparbeidelseav grøntarealerog lekeplasser.Prosjektet er kostnadsberegnettil ca kr 15 millioner eks mva. Kommunenhar oppstilt tekniske krav til anleggene, siden disse etter ferdigstillelsevar forutsatt å fungere som ordinære kommunaleanlegg. Det fremgår således av den opprinneligeutbyggingsavtalenpunkt 4.01 at det hele tiden har vært forutsatt at alle planer vedrørende infrastrukturenskal godkjennesav kommunaldirektørenfor tekniske anlegg. Videre fremgår det av avtalens pkt. 4.06 at alle veier inklusiv gangveier,fortauer og snuplasser skal opparbeidesi full regulert bredde og med asfalt. 2.3 Nærmereom ny avtalestruktur Dersom UB, som opprinnelig planlagt, står som byggherrefor kommunalinfrastruktur,herunder vann- og avløp, vil selskapet plikte å beregne uttaksmerverdiavgiftpå verdien av varer og tjenester som inkorporeresi infrastrukturen,jf mval § 14 første ledd. Uttaksmerverdiavgiftenvil bli en endelig kostnadfor UB. Vann og avløpsenheteni Kommunener registrert i merverdiavgiftsmanntalletetter mval § 11, 1. ledd for omsetning av vann og kloakktjenestertil kommunensinnbyggere. Dersom Kommunenstår som byggherrefor infrastruktur,herundervann- og avløpsanlegg,legges det derfor til grunn at Kommunenvil ha rett til fradrag for merverdiavgiftknyttet til vann- og avløpsanlegget. Mangelen på avgiftsmessignøytralitet mellom kommunalog privat utbyggingav kommunaleanlegg, er mye av bakgrunnenfor at Kommunenog UB vurderer å endre den tidligere utbyggingsavtalen,slik at Kommunenselv står som byggherrefor kommunal infrastruktur. Forutsatt at utbyggingsavtalenblir endret, vil UB overføre eiendomsrettentil den grunnen som kommunenskal bygge ut infrastrukturpå til kommunenfør arbeidene blir igangsatt. Kommunenønsker deretter som byggherre å inngå en avtale med UBE som totalentreprenørom utbygging av den aktuelle infrastrukturen.UBE vil ikke utføre det fysiske byggearbeidetselv, men vil benytte seg av ulike underentreprenører.All prosjekteringog byggeledelsevil bli gjennomførtav UBE. Avtalen mellom Kommunenog UBE vil være en totalentrepdsekontraktmellom de to partene. Kommunenvil ha et betalingsansvari forhold til UBE, mens UBE vil ha et levedngsansvari forhold til Kommunen.Kommunenvil fortløpende oppnå eiendomsretttil resultatet av det utførte arbeid etter hvert som det blir fakturert. UB vil ikke inngå som part i avtalen mellom UBE og Kommunen. UBE vil fakturere Kommunenmed utgående avgift på sine byggetjenester,med unntak av tjenester som gjelder offentlig vei, jf mval § 16 nr. 13. I forbindelse med endringen av utbyggingsavtalenvil det bli avtalt at Kommunenskal ha rett til å kreve sine reelle utbyggingskostnaderrefundert gjennom et anleggsbidragfra UB. Anleggsbidragetvil være hjemlet i utbyggingsavtalenmellom partene. Kommunenhar derfor i denne saken ikke behov for å benytte seg av de tekniske refusjonsreglenesom følger av plan- og bygningsloven§ 67. Det er imidlertid ikke tvil om at Kommunenhar hjemmelfor å kreve refusjon etter plan- og bygningslovenav kostnadertil vei, vann og avløp jf. pkt. 3 nedenfor. 3. Særlig om avtaler som inngås i forbindelse med reguleringsplaner/byggetillatelse Siden Kommunenikke har til hensikt å benytte seg av de ordinære refusjonsreglenei plan- og bygningsloven ved oppkrevingav anleggsbidragfra UB, finner vi det hensiktsmessigå gi en nærmereorientering om regelverk og praksis knyttet til kostnadsrefusjonmed hjemmel i henholdsvislov og avtale. Etter bestemmelsenei plan- og bygningslovens§ 30 første ledd kan grunneiere,rettighetshavereå andre interesserteutarbeideforslag til reguleringsplan.Fra å være et unntak fra den alminneligepraksis med kommunal utarbeidelseav reguleringsplaner,har utviklingende senere år vist at i de fieste kommuner utarbeides nå reguledngsplaneri hovedsak av private grunneiere og utbyggingsfirmaer. I den forbindelse inngår kommunenutbyggingsavtalermed utbygger/grunneierhvor det inntas bestemmelserom utbygging av bygningerog anlegg som skal inngå i det offentlige tjenestetilbudetog som tradisjonelt har blitt betalt av det offentlige. Eksemplerpå slike avtalevilkårer oppføring eller bidrag til infrastruktur,herunder vei, vann —og avløp, lekeplasser,barnehagermv. Det fremgår av en rapport fra kommunal—og regionaldepartementet( RundskrivH-5/02) at inngåelse av slike avtaler er lovlig og at slike avtaler i stor grad vil være erstatning for plan- og bygningslovensregler om opparbeidingav vei, vann og avløp, samt krav om refusjon etter plan- og bygningslovens§§65 —69. Det vises videre til Ot.prp. nr. 22 (2004-2005)"Om lov om endringer i plan og bygningsloven(utbyggingsavtaler) hvor gjeldende praksis blir gjennomgått.Tradisjonelt har utbyggingsavtaleneblitt benyttet til utbygging av kommunaltekniskeanlegg, som alternativ eller supplementtil plan- og bygningslovensregler. I forhold til offentlige pålegg kan avtalevilkårenedeles opp i fire grupper: http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2005/Sporsmal-om-en-avta... 16.11.2010 Side 3 av 5 • Der kommunenkan gi pålegg med hjemmel i lov, og der det finnes lovhjemledesystemerfor kostnadsfordeligeller brukerbetalinger,f. eks. refusjon for tekniske anlegg etter plan- og bygningslovens§ 67 • Der kommunenkan gi pålegg med hjemmel i lov, men der det ikke er lovhjemledesystemerfor kostnadsfordeling,f. eks fiiarealer og parkbelteri medhold av plan- og bygningsloven • Der kommunenkan ta med tiltaket i en plan, selv om tiltaket ikke kan pålegges med hjemmel i lov —typisk barnehager.Her vil det ikke være systemerfor kostnadsfordeling,men anledning til å kreve brukerbetaling. • Krav eller avtalevilkårsom ikke har lovhjemmelsgrunnlagi det hele tatt, men som alene er basert på avtalefrihet. Det fremgår videre at ovennevnte rapport at i større utbyggingsprosjekterer det mest vanlig å benytte utbyggingsavtalenetil å avtale anleggsbidragistedenforå bruke refusjonsreglenesom er omtalt i plan og bygningsloven§§ 65-69. 4. Rettsregler/ vurdering 4.1 Avgiftsmessigbehandlingav anleggsbidrag Kommunenvil, som nevnt, kreve at UB betaler anleggsbidragfor å dekke Kommunensine nødvendige grunnlagsinvesteringertil infrastruktur. Kommunenønsker å få klarlagt at utfaktureringenav anleggsbidragtil kommunenikke vil være avgiftspliktig omsetning. Det vises til SkattedirektoratetsmeldingerAV nr 17/1993,samt brev fra Skattedirektoratetav 8. juli 1991 til Finansdepartementet,hvor Finansdepartementetsluttet seg til at plikten til å beregne utgåendeavgift bare skulle gjelde for så vidt de ytelser det gjaldt ble ytt mot vederlag. Man antok at det ikke forelå plikt til å beregne utgående avgift i tilfeller hvor kommunen krevde refusjon av sine utlegg til opparbeidelseav vann- og kloakk med hjemmel i daværende bygningslovkap. 6, som er videreført i nåværendeplan- og bygningslovkap IX Det vises videre til gjennomgangenav regelverketunder pkt 3 ovenfor. Selv om kommunenikke vil benytte seg av de tekniske reglene i plan- og bygningslovenom refusjon, er det uomtvisteligat kommuneni denne sak kunne ha benyttet seg av disse reglene, og at kommunenskrav på refusjon av kostnadertil teknisk infrastrukturi forhold til vei, vann- og avløp kunne vært hjemlet i plan- og bygningsloven§ 67 Det vises til nevnte Ot. prp og nevnte rapport fra Kommunaldepartementetder det fremgår at det i private utbyggingsavtalerer mest vanlig å avtale refusjonsbeløpetistedenfor å benytte seg av de tekniske regler i planog bygningslovenom refusjon. At anleggsbidragoppkreves med hjemmel i avtale i stedet for etter de tekniske reglene i plan- og bygningsloven, kan etter vår oppfatning ikke medføre at kommunen plikter å beregne merverdiavgiftpå anleggsbidrag,da anleggsbidrageneuansett ikke kan anses som vederlag for en leveransefra kommunentil den som betaler anleggsbidraget.Vi viser i denne forbindelsetil at det dreier seg refusjon av kostnader knyttet til anlegg som fullt ut eies av kommunen,og som benyttes som driftsmidleri kommunenesegen virksomhet. Etter vår oppfatning kan det heller ikke være aktuelt å anse anleggsbidragsom vederlag for kommunens fremtidige omsetning av vann og kloakktjenester.Vi vil i denne forbindelse påpeke at kommunenikke vil omsette vann og kloakktjenestertil UB, men til de fremtidige beboerne på området. Det er heller ingen annen direkte sammenhengmellom anleggsbidragetog Kommunensfremtidige omsetningav vann og kloakktjenester.Dersom det for eksempel skulle bli nedgangstideri boligmarkedet,og utbyggingsprosjektetderfor blir avbrutt før det blir oppført boliger, vil UB likevel plikte og betale anleggsbidragtil Kommunenknyttet til de investeringerden har foretatt. Vi vil videre vise til Skattedirektoratetsbindendeforhåndsuttalelseav 22. juni 2004 som gjaldt en tilsvarende sak, og der direktoratet la til grunn at det ikke skulle beregnes merverdiavgiftpå anleggsbidrag.I denne saken la direktoratet så vidt vi forstår til grunn at anleggsbidragetble oppkrevd med hjemmel i plan- og bygningsloven, men faktumbeskrivelseni saken kan etter vår oppfatning tyde på at bidraget også i denne saken ble oppkrevd med hjemmel i avtale. Det vises videre til den alminneligerettsutviklinginnenfor avgiftsretten,hvor to høyesterettsdommerstår helt sentralt: Rt 1985 s. 93 (Sira-Kvina),hvor et kraftselskapetfikk fradrag for inngående merverdiavgiftpå alle anskaffelser som de måtte anskaffefor å tilfredsstille de lovbestemtevilkår i konsesjonsbestemmelseneog til Rt 2001 s. 1497 (NorwegianContractors) hvor en frivilligavtalemellom partene om å flytte en båthavn medførte at selskapet oppnåddefradragsrettfor kostnader i den forbindelse. Det ønskes på bakgrunn av ovennevnteen bekreftelsepå at Kommunenikke skal beregne utgående merverdiavgiftpå anleggsbidragetsom vil bli innkrevetfra UB. 4.2 Fradragsrettfor inngåendemerverdiavgiftfor Kommunen http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2005/Sporsmal-om-en-avta... 16.11.2010 Side 4 av 5 Kommunensvirksomhet med levering av vann, samt bortføringav spillvann og overvann (kloakk) omfattes av merverdiavgiftsloven§§ 2 og 13. Inngåendeavgift knyttet til slik virksomhet er fradragsberettiget,jf merverdiavgiftsloven§ 21. Motstykkettil fradragsrettener at kommunenskal beregne utgående avgift på vederlag som oppkrevesfor ytelser fra vann- og kloakkanlegget. Vi vil i denne forbindelseopplyse at et formål med reforhandlingenav utbyggingsavtalenmellom Kommunenog UB er å komme frem til en løsning som medfører at det kommunalevann- og avløpsanleggetsom inngår i utbyggingenikke vil bli belastet med merverdiavgift.Vi kan imidlertid ikke se at dette skulle ha noen betydningfor avgiftsbehandlingenav anleggsbidraget,så lenge utbyggingsavtalenendres før arbeidene er igangsatt,og entrepriseavtaleinngås direkte mellom kommunenog entreprenøren. Vi vil i denne forbindelse også vise til et brev fra Valdres kommunerevisjonav 25. september 1997 (bilag 2), samt til brev fra Skattedirektoratettil Finansdepartementetav 25. juni 2003 (bilag 3). I det førstnevnte brevet ble det gitt uttrykk for at man ønsket å etablere en løsning som innebar at en kommune kunne fradragsføre merverdiavgiftpå utbyggingskostnaderfor kommunalevann- og avløpsanlegg,selv om det var en privat utbygger bekostet utbyggingenog som tok initiativet til denne. I brevet legges det videre opp til en praktisk ordning for gjennomføringav utbyggingen,som innebærerat utbyggerenpåtar seg både det administrative arbeidet og den økonomiskerisikoen ved utbyggingen.I sitt brev av 25. juni 2003 til Finansdepartementetlegger direktoratettil grunn at en fremgangsmåtesom nevnt i brevet fra Valdres kommunerevisjonikke er til hinder for at kommunensrett til fradrag for merverdiavgiftpå utbyggingskostnadenefor anlegget. Kommunenønsker en bekreftelsepå at kommunenkan benytte de alminnelige regler for fradragsrettfor inngående merverdiavgiftfor de investeringersom gjelder oppføring av vann- og avløpsanleggsom er til bruk i kommunensavgiftspliktigevirksomhet. Skattedirektoratetsvurderinger Saken reiser to spørsmål. For det første om Kommunenskal beregne avgift av det anleggsbidragsom UB skal bidra med, iht. den skisserte, reforhandledeavtalen mellom Kommunenog UB. For det andre om Kommunenvil ha fradragsrettfor inngåendeavgift på vann- og avløpsanleggetsom UB's datterselskapUBE i følge den samme avtale, skal anlegge for Kommunen. Skattedirektoratetbehandlerspørsmåleneunder ett. Partene inngikk opprinneligen avtale som innebar at UB påtok seg å opparbeide all nødvendig infrastrukturpå det angjeldende byggefeltfor egen regning. Kommunenskulle så overta veger og vann- og avløpsanleggetc. vederlagsfrittfor vanlig kommunaldrift. Denne løsning innebærer at UB belastes merverdiavgiftpå angjeldendeanlegg, enten som følge uttaksreglene (egen regi) eller ved avskåret fradragsrett (fremmed regi) idet dette er anskaffelsertil bruk i UB's virksomhet med salg av fast eiendom som faller utenom merverdiavgiftslovensområde,jf. Merverdiavgiftsloven§ 5a første ledd. Ved kommunensovertagelsevil det ikke være adgang til å løfte av avgiften på vann- og kloakkanlegget.Dette til tross for at anlegget blir difftsmidler i kommunensavgiftspliktigeomsetningav vann og tjenester med bortføring av spillvann og overvann (kloakk). Dersom kommunenhadde fått utført arbeidene med vann- og kloakkanlegget for egen regning, ville kommunenhatt rett til fradrag for inngåendeavgift på anlegget på vanlig måte, jf. merverdiavgiftsloven§ 21. Dette utslag av unntaket for omsetning av fast eiendom og faste anlegg i merverdiavgiftslovener til en viss grad rettet opp gjennom den særskilte ordning for frivillig registreringav utbyggere av vann- og avløpsanlegg,jf. forskrift av 27. november2000 nr. 1179 (nr. 116). Denne registreringsordninger imidlertid begrensettil privat utbygging utenfor næring, og avhjelper således ikke avgiftsbelastningenfor UB, jf. forskriften § 1 annet ledd. Dersom kommunenselv påtar seg å anlegge infrastrukturpå et byggefelt,vil den, som nevnt, oppnå fradragsrett for den del som blir driftsmidleri kommunensavgiftspliktigevirksomhet,dvs, vann- og avløpsanlegget.Som innsender påpeker,vil kommunenikke plikte å beregne utgåendeavgift når den med hjemmel i lov av 14. juni 1985 nr. 77 plan- og bygningslovkrever grunneierefor refusjon av sine utgifter til anlegg av infrastruktur, herunder vann- og avløpsanlegg.Det vises til SkattedirektoratetsmeldingerAv nr. 17/1993 nr. 2. Dette er også lagt til grunn i Skattedirektoratetsbindende forhåndsuttalelse42/04 avgitt 19. mai 2004 (publisert 22. juni s.å.) Innsendersførste spørsmål er om tilsvarende gjelder når kommunensrefusjonskraver hjemlet i avtale med næringsdrivendeutbyggere som den skisserte reviderte avtalen mellom Kommunenog UB. Grunnlagetfor at det ikke pliktes beregnet avgift av refusjonsbeløpsom kommuneroppkrever fra grunneieretil dekning av utgifter til opparbeidelseav vann og avløp med hjemmel i plan- og bygningsloven,er at refusjonsbeløpeneikke er ansett som vederlag for avgiftspliktigeytelser fra kommunen,jf. merverdiavgiftsloven§ 3 sammenholdtmed §§ 10, 13 og 18. Dette i motsetningtil tilknytningsavgifterog årlige avgifter som oppkreves etter lov av 31. mai 1974 nr. 17 om kommunalevass- og kloakkavgifter,se ovennevnte melding Av nr. 17/1993 nr. 2. På samme måte må det vurderes konkret om en refusjon som kreves med hjemmel i avtale, må anses som vederlag for avgiftspliktigomsetningfra kommunentil avtalepartene,her utbyggerne UB. http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2005/Sporsmal-om-en-avta... 16.11.2010 Side 5 av 5 Refusjonsbeløpetgjelder anlegg som tilhører kommunen. Kommunenkan således ikke anses å utføre byggeeller anleggstjenesterfor avtaleparten.Når det gjelder veg, lekeplasserog annen infrastrukturmed unntak av vann- og avløpsanlegget,er det heller ikke tale om noen sammenhengmellom refusjonsbeløpeneog fremtidige avgiftspliktigetjenester fra kommunentil avtaleparteneeller fremtidige eiere/beboerepå det angjeldende utbyggingsområdet.Avtalen kan således ikke medfører noen form for overføringav betaling fra avgiftspliktig vederlag for tjenester til avgiftsflie refusjonsbeløpi form av anleggsbidragog lignende. Når det gjelder refusjonfor vann- og avløpsanleggstiller dette seg i utgangspunktetannerledes.Det er tale om betaling til dekning av kommunensutgifter til anlegg av driftsmidlertil bruk i avgiftspliktigvirksomhet, noe som i ordinære forretningsmessigeavtaler i utgangspunktetvil måtte ses som del av vederlag for fremtidige avgiftspliktigeytelser. Innsenderpeker her på at vann- og avløpstjenesteneikke vil bli utført for avtaleparten, men for de fremtidige eiere/beboerepå området. Skattedirektoratetkan ikke se at dette er noe avgjørende argument for spørsmåletom avgiftsplikteller ikke. Det vises f. eks til at tilknytningsavgiftanses som vederlag for vann- og avløpstjenestersom utløser plikt til å beregne merverdiavgift. Når man likevel har lagt til grunn at refusjon etter plan- og bygningslovenikke er vederlag for fremtidig omsetning av vann- og avløpstjenester,antas dette å skyldes at formålet med loven ikke først og fremst er knyttet til utføring av tjenester, men å legge til rette for samordningav statlig, fylkeskommunalog kommunalvirksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygning og sikre estetiske hensyn slik at arealbruk og utbygging blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet,jf. § 2. Den refusjonsberettigedeer den som har utført arbeidene, hvilket ikke nødvendigviser en kommuneeller andre offentlige organer, selv om det er krav om at arbeidene er utført i henhold til godkjente planer. Refusjonener knyttet til de enkelte eiendommers verdiøkning som følge av tiltakene, og det gjelder særskilte regler for fordeling. Grunneiereller fester kan på nærmere vilkår krev at refusjonenfastsettes ved takst. Når en kommune inngår avtaler med utbyggereav tomteområderfor å få gjennomførtvedtatte reguledngsplaner, legger vi til grunn at avtalene er i tråd med plan- og bygningslovensformål og bestemmelser.Når det gjelder refusjon for kommunensutgifter til vann- og avløpsanlegginnebærerdette bl.a. at refusjonenikke dekker tilknytningsavgifteretter lov om kommunalevass- kloakkavgifter. For øvrig vil den skisserte avtale mellom kommunenog UB innebære en avgiftsberegningsom helt ut er i samsvar med det som vil følge av at kommunen benytter hjemlene i plan- og bygningslovendirekte for å få dekket sine utgifter til utbyggingenav veg, vann og avløp på området. Selv om plan- og bygningsloven,så vidt vi forstår, ikke hjemler refusjonfor opparbeidelseav lekeplasser som også omfattes av avtalen, legger vi til grunn at refusjonenfor disse utgiftene bør kommer i samme avgiftsmessigestilling som de øvrige refusjoner. Dette begrunnes med at også disse anleggeneskal være kommunenseiendom, og refusjonen har heller ikke her noen sammenhengmed tjenester fra kommunentil UB eller fremtidige eiere/beboerepå området. Innsender reiser også spørsmål om kommunenvil ha fradragsrettfor inngåendeavgift på vann- og avløpsanleggetfakturert fra UBE som skal utføre alle arbeider med den kommunaleinfrastrukturenpå området. Vann- og avløpsanleggetskal brukes i kommunensavgiftspliktigevirksomhet med omsetningav vann og avløpstjenester.I tråd med det som ble uttalt innledningsvisom bakgrunnenfor å endre avtalen mellom kommunenog UB, vil fradragsrettenfølge av merverdiavgiftsloven§ 21. En nektelseav fradragsrett måtte eventuelt skje ved en gjennomskjæringbegrunnet i at avtalen er illojal mot avgiftssystemet.Dette er det intet grunnlag for i saken. Spørsmåletom det i det hele tatt er adgang til gjennomskjæringi avgiftsrettener dessuten svært usikkert og det har aldri vært prøvd for domstolene. Konklusjon Lillevik kommunevil ha fradragsrettfor inngåendeavgift på vann- og avløpsanleggetanlagt av UBE. Lillevik kommuneskal ikke beregne merverdiavgiftav refusjonsbeløpsom kreves fra UB for dekning av omkostningertil infrastrukturenpå området. Utskrift fra http://www.skatteetaten. no/no/Bibliotek/P ublikasjoner/bfu/2005/Sporsmal-om-en-avtalemellom-en-kommune-og-en-utbygger-av-et-tomteomrade-for-boliger-medforte-fradragsrett-for-inngaende -avgift-for-kommunen/ http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2005/Sporsmal-om-en-avta... 16.11.2010 Side 1 av 2 411r. Skatteetaten Spørsmål om avgiftsbehandlingen av beløp som kreves refundert ifm bygging av anlegg for vann og kloakk (merverdiavgiftsloven § 3) Bindendeforhåndsuttalelse,22. juni 2004 Bindendeforhåndsuttalelsefra Skattedirektoratet,avgitt mai 2004 (BFU 42/04) I forbindelsemed at ptivate grunneierei en kommuneutvikler et område for ftitidseiendommer,planlegger kommunenå føre opp et anlegg for vann og kloakk.Anlegget vil utgjøre et dtiftsmiddeli kommunensvirksomhet med omsetningav vann og avløpstjenestertil fremtidigehytteeiere.Det er forutsatt at oppføtingskostnadeneskal dekkes gjennom refusjonfra grunneierne.Skattedirektoratetuttalte at kostnadertil oppføringav anlegg for vann og kloakk som kreves refundertmed hjemmeli plan- og bygningsloven,ikke skal avgiftsberegnes. Innsendersfremstillingav faktum og jus På bakgrunnav de opplysningenesom er gitt i anmodningen,legger Skattedirektoratettil grunn at fire grunneierekommunen,i fellesskap,ønsker å utvikle et områdefor fritidseiendommer.Blant annet vil de utvikle sine respektivearealer samlet hva angår teknisk infrastruktur.For dette formål har de stiftet et aksjeselskap. En utbyggingav det omfang som er aktuelt i dette tilfellet, kan ikke finne sted uten et nært samarbeidmed kommunen.Det gjelder blant annet fremføringav anlegg for vann og avløp. Anleggetvil besørgevann til fremtidigetomteeiere,samt fjerne spillvannog overvann(kloakk).Leveringav vann og avløpstjenesterskal skje i kommunalregi. Dersomgrunneierne,eventueltgrunneiernesselskap, skulle stå for oppføringenav anlegget,og deretter overføredet til kommunenfor fremtidig drift og vedlikehold,vil verken grunneierneeller kommunenha fradragsrettfor inngåendeavgift på anleggskostnadene. Det er ikke aktuelt å søke frivillig registreringog derigjennomoppnå fradragsrett,idet verken grunneierneeller deres selskap omfattesav Finansdepartementetsforskrift om frivillig registreringav utbyggerav vann- og avløpsanlegg(nr 116),jf. forskriftens§ 1 annet ledd. Bestemmelsenpresisererat det er utbyggereutenfor næring som oppføreranlegg i privat regi, som er ment omfattet av ordningen. Kommunenplanleggerå føre opp anleggetfor egen regning og risiko. Fra kommunensside, er det en imidlertid en forutsetningat grunneiernepersonlig,og/ellerderes selskap, skal refunderekommunendens utgiftertil oppføringav anlegget. Refusjonenhar partene omtalt som "anleggsbidrag".Innsenderantar at anleggsbidraget ikke utgjør et vederlag i relasjontil kommunensavgiftspliktigevirksomhetmed omsetningav vann og avløpstjenestertil fremtidigetomteeiere.Dersomkommunenskal fakturereanleggsbidragetmed merverdiavgift, vil merverdiavgiftenutgjøre en kostnadfor grunneierne,som disse igjen vil fordele på tomtene. Såledesvil tomtekjøpernei tillegg til å bli belastet merverdiavgiftved kjøp av vann og avløpstjenesterfra kommunen, indirekte bli belastetmerverdiavgiftpå anleggskostnadene. Til støtte for sitt syn om at anleggsbidragikke skal avgiftsberegnes,viser innsendertil klagenemndssaknr 3076, som er referert på side 18 i Merverdiavgiftshåndboken(1. utgave). Saken ble avgjort av Skattedirektoratet,jf. merverdiavgiftsloven§ 56. I sine bemerkninger,uttalte Skattedirektoratetat engangsbeløpsom elverk krever til hel eller delvis dekningav utgiftertil egne anlegg i forbindelsemed tilknytningtil fordelingsnettet,må anses som bidrag til finansieringav anlegg. Skattedirektoratetantok at slike anleggsbidragikke kunne anses som vederlag for omsetningav elektrisk kraft. Innsenderanfører at det ikke er grunnlag for å anse anleggsbidragetsom vederlagfor fremtidig omsetningav ytelser fra vannverket.Innsenderanførervidere at kommunenvil oppføreanleggeti egen interesse,nærmere bestemtfor å komme i posisjontil å levere ytelser fra vannverket.Etter innsendersoppfatning,kan man heller ikke se det slik at beløpet som utbyggernevil betale kan anses om vederlagfor en tjeneste som kommunen utfører for utbyggerne.Heller ikke kan beløpet anses som vederlagfor omsetningav anlegget,idet anleggetvil føres opp og eies av kommunen. Gjennomen bindendeforhåndsuttalelseønsker innsenderå få bekreftetat kommunenikke skal beregne utgåendemerverdiavgiftpå anleggsbidragsom måtte bli innkrevetfra grunneierne,og/ellerfra grunneiernes selskap. Skattedirektoratetsvurdering Kommunensvirksomhetmed leveringav vann samt bortføringav spillvannog overvann (kloakk)omfattesav merverdiavgiftsloven,jf. §§2 og 13. Inngåendeavgift på kostnaderknyttettil oppføringav vann- og kloakkanlegg til bruk i slik virksomheter fradragsberettiget,jf. merverdiavgiftsloven§ 21. Motstykkettil fradragsrettener at kommunenskal beregne utgåendeavgift på vederlag som oppkrevesfor ytelser fra vann- og kloakkanlegget. Når kommunen,iht. avtale med grunneierne,fører opp et anlegg som nevnt, legger kommunentil rette for at grunneiernekan tilby hyttetomtersom er klargjortfor tilknytningtil vann- og kloakkanlegg.Overfor grunneierne, http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2004/Sporsmal-om-avgifts... 16.11.2010 Side 2 av 2 kan kommunensytelse betegnessom en tjeneste i merverdiavgiftsrettsligforstand,jf. merverdiavgiftsloven§ 2 annet ledd. I relasjontil kommunensytelse, er det nærliggendeå anse grunneiernesmotytelse,det såkalte anleggsbidraget,som vederlagfor kommunenstjeneste. Tjenestersom omsettes,dvs. ytes mot vederlag, skal avgiftsberegnes,med mindretjenestener unntattfra avgiftsplikt,jf. merverdiavgiftsloven§ 13 jf. § 3. I brev av 8. juli 1991til Finansdepartementet,uttalte Skattedirektoratetat man ved innføringav merverdiavgiftpå kloakkavgifterla til grunn at pliktentil å beregne utgåendeavgift bare skulle gjelde for så vidt de ytelser det gjaldt ble ytt mot vederlag. Man antok at det ikke forelå plikt til å beregne utgåendeavgift i tilfeller hvor kommunen krevde refusjonav sine utlegg til opparbeidelseav anlegg for vann og kloakk med hjemmeli daværende bygningslovenkap 6. Finansdepartementetsluttet seg til Skattedirektoratetsuttalelse.Uttalelseneer inntatt i Skattedirektoratetsmeldinger,se Av nr 17/1993. Retten til refusjoner videreførti plan- og bygningsloven,se §§ 46 flg. Iht. nevnte bestemmelser,kan en kommunekreve refundertsamtligeutlegg den har hatt i forbindelsemed oppføringav anlegg for transportav vann og avløpsvann.Den som eier det refusjonspliktigeareal når refusjonsvedtakettreffes, er ansvarligfor betaling,jf. plan- og bygningsloven§ 57. Iht. gjeldendepraksis, legger Skattedirektoratettil grunn at det ikke skal beregnesavgift når en kommunemed hjemmeli plan- og bygningslovenkrever refusjonav utlegg i forbindelsemed opparbeidelseav anleggfor vann og kloakk. Konklusjon Når kommunenkrever refusjonav utgiftertil oppføringav anlegg for vann og kloakk med hjemmeli plan- og bygningsloven§§ 46 flg, skal refusjonsbeløpetfaktureres uten merverdiavgift. Utskriftfra http://www.skatteetaten.nolno/Bibliotek/Publikasjonedbfu/2004/Sporsmal-omavgiftsbehandlingen-av-belop-som-kreves-refundert-ifm-bygging-av-anlegg-for-vann-og-kloakkmerverdiavgiftsloven--31 http://www.skatteetaten.no/no/Bibliotek/Publikasjoner/bfu/2004/Sporsmal-om-avgifts... 16.11.2010 2005.11.23. Sak nr. 2005/3556-2. Utbyggingsavtaler - Forholdet til reglene om offentl... Side 1 av 2 2005.11.23. Sak nr. 2005/3556-2. Utbyggingsavtaler - Forholdet til reglene om offentlige anskaffelser Sammendrag: Etter departementets mening er ikke opparbeiding etter pbl. 67 mv. å anse som en offentlig anskaffelse. Departementet anser videre at avtaler som direkte erstatter vilkår om opparbeiding etter plan- og bygningsloven 67 ikke omfattes av reglene om offentlige anskaffelser. 3ournalnummer: 05/3556-2 Dato: 23.11.2005 [Kommunal- og regionaidepartementet] Utbyggingsavtaler - Forholdet til reglene om offentlige anskaffelser Vi viser til e-post datert 19. oktober, der det bes om en vurdering av om reglene om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse på noen konkrete eksempler på vilkår i utbyggingsavtale. Departementet presiserer at vi ikke tar stilling til de konkrete punktene, men i stedet gir generelle kommentarer til saksområdet. Det vises særlig til drøftelsen i Ot. r . nr. 22 20042005) Om lov om endringer i plan- og bygningsloven (Utbyggingsavtaler). Regelverk om offentlige anskaffelser gjelder i utgangspunktet alle offentlige anskaffelser, herunder bygge- og anleggskontrakter. Det er ikke avklart i hvilken utstrekning utbyggingsavtaler omfattes. Dette vil avhenge av om avtalen kan regnes som en "bygge- og anleggskontrakt". Med utbyggingsavtale menes en avtale som inngås mellom kommunen og en privat part, der den private partens forpliktelse kan gjelde opparbeiding av et tiltak. I motsetning til vanlige "bygge- og anleggskontrakter" er kommunens avtalte ytelse som oftest ikke av økonomisk karakter. Utbyggingsavtalers forhold til regelverket om offentlige anskaffelser reiser en rekke kompliserte spørsmål, herunder om det foreligger en avtale som er gjensidig bebyrdende, siden kommunen ikke gir noen tradisjonell økonomisk ytelse i avtalen. I den såkalte Scala-dommen ble Milano kommunes frafall av krav på bidrag til offentlig opparbeiding betraktet som betaling etter avtalen. Dette får imidlertid ikke direkte overføringsverdi til norske forhold. Et utgangspunkt for vurderingen kan være hvorvidt den aktuelle opparbeiding kan stilles som vilkår etter plan- og bygningsloven. Der opparbeidingen er et vilkår etter plan- og bygningsloven 67, har Nærings- og handelsdepartementet kommet til at opparbeidingen ikke omfattes av anskaffelsesreglene. Vi viser til vedlagte kopi av brev fra NHD. Dette kan videreføres til å gjelde avtaler som trer i stedet for slike vilkår. Vi viser til Ot.prp. nr. 22 (20042005) s. 28: "Departementet antar at man ikke kan anse en utbyggingsavtale som en gjensidig bebyrdende avtale kun ved at den erstatter kompetansen etter loven til å gi pålegg om teknisk infrastruktur." Departementet mener gode grunner fortsatt taler for dette standpunktet, bl.a. under henvisning til at en annen løsning vil gi et tungvindt og samfunnsøkonomisk dårlig system. Avtalene trer i stedet for ensidige offentligrettslige forutsetninger om opparbeiding, og kan erstattes med f.eks et vilkår etter plan- og bygningsloven § 67. Avtalene gir imidlertid mulighet for at partene justerer opparbeidingen slik de finner det hensiktsmessig. Det vil gi liten mening å kreve at en slik avtale må legges ut på anbud. Vi viser også til professor dr.juris Kai Krüger i Lov og Rett nr. 6 2004 s. 368, der han sier om dette: "Det er ikke gitt at samme resonnement passer når normalordningen går ut på at httb://abosettsdata.no/propub/DocView/0989/062480?docsearchcontext=&hilite=Utb... 14.05.2008 2005.11.23. Sak nr. 2005/3556-2. Utbyggingsavtaler - Forholdet til reglene om offentl... Side 2 av 2 tiltakshaveren selv må påta seg - eller kan pålegges - å utføre arbeider i både egen interesse og for det offentlige, der KS' bemerkning om samfunnsøkonomi kan ha mye for seg. Jeg for egen del er ikke uten videre overbevist om at man kan si at ethvert arbeid som gjøres fordi det er pålagt av kommunen i en "utbyggingsavtale" nær på eller over grensen til forvaltningsrettslig enkeltvedtak, nødvendigvis gjøres for en kommune som den "egentlige" og reelle oppdragsgiver." Departementet anser altså at avtaler som direkte erstatter vilkår om opparbeiding etter planog bygningsloven § 67 ikke omfattes av reglene om offentlige anskaffelser. Vi finner det imidlertid vanskelig å gå lenger i vurderingen. Ytterligere avklaring av grensen for når en utbyggingsavtale omfattes av reglene om offentlige anskaffelser må finnes i praksis - ved avgjørelse i KOFA, nasjonale domstoler eller EF-domstolen - eller ved endringer i reglene om offentlige anskaffelser. httn://aho.rettsdatano/nronith/DoeView/O9R9/0624RO?dnesearrhr.nntext=&hilite=T Tth 14 (15 )nng Rundskriv H-5/02 Juridiske spørsmål vedrørende utbyggingsavtaler i tilknytning til plan- og byggesaksbehandling m.v. Utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Statens forvaltningstjeneste Informasjonsforvaltning E-post: ublikas'onsbestillin (a)ft.de .no Telefaks: 22 24 27 86 Oppgi brosjyrenurnmer: H-05/02 http://krd.dep.no For bestilling: tlf. 22 24 71 01 2. Reglene om offentlige anskaffelser 2.1 Generelt om utbyggingsavtaler og forholdet til offentlige anskaffelser En utbyggingsavtale kan etter sitt innhold være en tjenestekonsesjon, bygge- og anleggskonsesjon eller en bygge- og anleggskontrakt. Avtalen kan også falle inn under flere av kategoriene samtidig. Ved en tjenestekonsesjon og bygge- og anleggskonsesjon har det offentlige gitt en privat leverandør en rett til å utføre et arbeid. Retten til å utføre arbeidet kan være begrenset av at det offentlige har en eiendomsrett som er til hinder for at arbeidet utføres, eller at det må gis dispensasjon fra lovgivningen. Videre vil hele eller deler av vederlaget komme fra andre enn den myndighet som har gitt leverandøren en rea til å utføre arbeidet. Dette vil ofte være de som mottar resultatet av arbeidet eller nyttegjør seg dette (for eksempel skal bruke det oppførte byggverket). Tjenestekonsesjon Bygge- og anleggskonsesjon Dersom utbyggingsavtalen faller inn under kategorien "tjenestekonsesjon" vil det være nødvendig med en konkret vurdering av avtalens innhold for å vurdere om lov og forskrift kommer til anvendelse. Selv om tjenestekonsesjon faller utenfor anskaffelsesreglene Vil imidlertid EØS-avtalens regler om fri bevegelse av varer, tjenester, arbeid og kapital og ikke-diskrimineringsprinsippet gi rammer for avtalen. Dersom utbyggingsavtalen faller inn under kategoriene "bygge- og anleggskonsesjon" eller "bygge- og anleggskontrakter" er det klart at anskaffelsesregelverket kommer til anvendelse. I utgangspunktet vil en utbyggingsavtale hvor den private overfor kommunen forplikter seg til å oppføre infrastruktur (teknisk eller sosial) eller bygninger utenfor egen eiendom anses for en bygge- og anleggskontrakt. Det samme gjelderbår den private påtar seg å oppføre infrastruktur og bygninger på egen.eiendom, forutsatt at det skal kunne benyttes av allmennheten: Eksempel: som ledd i en utbyggingsavtale avtaler kommunen og den private at den private skal legge kloakkledning og vannforsyning helt frem til eiendommen. Dvs, ikke bare fra egen eiendom og til ledningsnettet i umiddelbar nærhet. Kloakkledningen og vannforsyningsnettet forutsettes så benyttet også av andre som ønsker å bebygge det aktuelle området senere. Avtalen vil i et slikt tilfelle måtte regnes for en bygge- og anleggskontrakt. Side 9 av 37 2.2 Ncermere om anskaffelsesregelverket Re-gelverketfor offentlige anskaffelser består av lov 16.juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser, forskrift fastsatt ved kgl. res. 15.juni 2001 om offentlige anskaffelser og forskrift fastsatt ved kg1.res. 16. desember 1994 om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann og energiforsyning, transport og telekommunikasjon (forsyningssektoren). At utbyggingsavtalen omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser får betydning både for om den konkrete avtalen overhode kan inngås, og for hvordan avtalen kan inngås. Regelverket får med andre ord betydning utover bare saksbehandlingen i kommunen. Konkurranse og kunngjøring Når en utbyggingsavtale omfattes av regelverket for offentlige anskaffelser innebærer dette at kontrakten skal inngk etter en formalisert konkurranse med forutgående kunngjøring i Norsk lysingsblads elektroniske database (DOFF1N-databasen)og eventuelt også i Official Journal. Kommunen plikter å velge tilbudet med lavest pris eller det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. For komplekse byggekontrakter finnes det alternative prosedyrer for bygging av boliger til sosiale formål og for bygge- og anleggskonsesjoner. Det vises i sin helhet til NI1Ds veileder til forskrift om offentlige anskaffelser som er tilgjengelig på: h ://www.de .no/nhd/norsk/ 10002767/index-b-n-a.html 2.3 Inngåelse av avtaler om bygging av infra- og servicestrukturer EF-domstolen har åpnet for at det offentlige kan inngå avtaler med private grunneiere om oppføring av infra- og servicestrukturer på en smidigere måte, jf. sak C-399/98. Bakgrunnen er at en konkurranse er vanskelig å gjennomføre så lenge kommunen selv ikke disponerer den aktuelle eiendommen. Kommunen kan på nærmere vilkår inngå en kontrakt (utbyggingsavtale) direkte med grunneieren, men hvor grunneieren må forplikte seg til å følge anskaffelsesregelverket når han inngår sine kontrakter om utbyggingsarbeidet. Side 10 av 37 Notat Til: John Walseth Fra: Ellen Undseth Sak nr. 2010/1298-4 Dato 06.01.2011 Uttale vedrørende Sjøgarden boligfelt Nesset kommune har fått forespørsel fra Advokatfirmaet Øverbø Standal & Co på vegne av Sjøgarden boligfelt, om Nesset kommune kan forestå utbygging av infrastruktur i form av vei – vann- og avløpsanlegg i forbindelse med utbygging av Sjøgarden boligfelt (anleggsbidragsmodellen). I notatet vedlagt søknaden er det skissert en modell hvor Nesset kommune kan bidra til at utbygger kan få redusert kostnadene tilsvarende den inngående merverdiavgiften knyttet til infrastruktur i form av vei, vann og avløpsvann uten at kommunen blir belastet de endelige utbyggingskostnadene. I henhold til plan- og bygningslovens § 46, jf § 67 kan kommunene kreve refusjon av kommunens kostnader i forbindelse med utbygging av ovennevnte infrastruktur. Refusjonskravet rettes mot utbygger av boligtomtene. Forutsetningen for at modellen skal ha de ønskede avgiftsmessige konsekvensene er at: • Nesset kommune opparbeider vei- , vann- og avløpsanlegget • Nesset kommune eier og drifter anlegget etter ferdigstillelse • Nesset kommune krever anleggsbidrag ( i henhold til plan- og bygningsloven eller utbyggingsavtale) fra utbygger eksklusive merverdiavgift En av forutsetningene for at modellen skal ha de ønskede avgiftsmessige konsekvenser, er at Nesset kommune eier og drifter anlegget etter ferdigstillelse. Kommunens vann- og avløpsanlegg drives etter selvkostprinsippet. Det vil derfor ikke ha noen økonomisk betydning for Nesset kommune å eie og drifte vann- og avløpsanlegget. Når det gjelder veianlegget, stiller det seg annerledes. Nesset kommune skal i 2011 redusere sine utgifter til drift med 10 mill kr. For å nå dette målet, skal utgifter til drift- og vedlikehold av kommunale veier reduseres med kr 300.000 årlig. For å få dette til, må flere kommunale veier omklassifiseres til private veier. I den forbindelse, vil det være vanskelig for Nesset kommune å skulle overta ansvaret for drift og vedlikehold av veier i et ikke kommunalt boligfelt. Nesset kommune - enhet for Teknisk drift, har de seneste årene hatt ansvaret for mange investeringsprosjekter. Dette arbeidet har gått på bekostning av planarbeid og drift/vedlikehold. Investeringsmengden de neste årene skal reduseres. Dette gjelder også antall ansatte på enheten. Enheten har derfor på nåværende tidspunkt ikke kapasitet til å ta på seg flere arbeidsoppgaver. For å gjennomføre antall planlagte prosjekt i 2011 og 2012, vil det være behov for flere ansatte på enheten. Stillingen vil bli utlyst i nær framtid. Avhengig av kompetanse og eventuelt oppstarttidspunkt, vil denne personen kunne bidra til at enheten kan bistå i forbindelse med utbygging av Sjøgarden boligfelt. Alternativt kan kompetanse leies inn. Det forutsettes at alle kommunens kostnader dekkes av utbygger. Dersom Nesset kommune skal inngå utbyggingsavtale med Sjøgarden boligfelt, må følgende forutsetninger være på plass: • Enhet for teknisk drift ansetter en person, eventuelt inngår avtale med et konsulentselskap om innleie av personell for å bistå utbyggingen • Alle kostnader med utbyggingen dekkes av utbygger • Nesset kommune overtar vann- og avløpsnettet, vei forblir privat. Ellen Undseth 06.01.2011 Side 2 av 2 Nesset kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/67-8 Saksbehandler: John Walseth Saksframlegg Utvalg Nesset kommunestyre Utvalgssak 14/11 Møtedato 03.02.2011 Avtale - Opsjon på kjøp av Gnr 29 bnr 57 - Nesset Butikkeiendom AS Vedlegg 1 Avtale om opsjon på kjøp av fast eiendom mellom Nesset kommune og Nesset Butikkeiendom AS, datert 26.01.11 Saksopplysninger Nesset Butikkeiendom AS og Sparmat Eidsvåg AS har i samarbeid med øvrige selskaper i lengre tid arbeidet med å utrede planer for utbyggingen av et mindre kjøpesenter på de to eiendommene som eies av Aasen & Farstad AS og Alstad AS i Eidsvåg. En realisering av kjøpesenteret betinger en snarlig avklaring av den framtidige bruken av Alstadplassen. Nesset kommune er eier av Alstadplassen (gnr 29 bnr 57). Nesset formannskap vedtok den 20.01.11 på vegne av Neset kommune en intensjonsavtale mellom Nesset kommune og Nesset Butikkeiendom AS på at Nesset Butikkeiendom AS har rett til å erverve en mindre del av Alstadplassen gnr 29 bnr 57 for å kunne gjennomføre en eventuell utbygging av eiendommen mot vest. I tillegg til denne intensjonsavtalen ønsker de også retten til å erverve hele eiendommen dersom dette blir nødvendig for å sikre at plassen blir opprettholdt som offentlig parkeringsplass og derved bidra til å sikre tilstrekkelig parkeringsareal for den utbygging som gjennomføres i regi av Nesset Butikkeiendom AS. Vurdering Det er av stor betydning for utvikling av sentrum i Eidsvåg at vi får bygget nytt butikksenter. Derfor bør kommunen godkjenne avtalen. I prosessen med sentrumsutvikling er alle parter enig om at hele Alstadplassen skal reguleres til offentlig parkering. Imidlertid vil det ta noe tid før det formelle vedtaket med ny reguleringsplan er på plass. Vi har forståelse for at utbygger ønsker å sikre seg at arealet også i framtiden skal dekke butikksenterets parkeringsbehov. Vi kan ikke se at dette er noen konflikt med de planer som kommunen har for området. Det at private selskaper eier offentlige parkeringsplasser i sentrum kan komplisere disponeringen av arealet til ulike arrangement, samt Rådmannens innstilling Det vises til avtale om opsjon på kjøp av fast eiendom, gnr 29 bnr 57, mellom Nesset kommune og Nesset Butikksenter AS, datert 26.01.11. Forslag til avtale, datert 26.01.11 mellom Nesset kommune og Nesset Butikkeiendom AS godkjennes. Formålet er å skape mer klarhet i at arealet på Alstadplassen også i fremtiden skal brukes til parkering, fortrinnvis offentlig parkering, og derved bidra til å sikre tilstrekkelig parkeringsareal for den utbygging som gjennomføres i regi av Nesset butikkeiendom AS. vedlikehold og brøyting. AVTALE om opsjon på kjøp av fast eiendom, gnr. 29 bnr. 57 i Nesset kommune Mellom Nesset kommune (hjemmelshaver ”Alstadplassen” gnr/bnr 29/57) org. nr 864 981 062, 6460 Eidsvåg og Nesset Butikkeiendom AS org. nr 896 357 832, Nøisomhed, 6405 Molde 21046/71693.doc/26.01.11 2 1 INNLEDNING Denne opsjonsavtale inngås som tillegg til intensjonsavtale av 24. januar 2011 mellom samme parter. (Intensjonsavtalen ble vedtatt av Formannskapet på møte 20.01.2011, sak 12/11.) 2 BAKGRUNN Nesset kommune har i samarbeid med blant andre Møre og Romsdal fylke, gårdeiere og handelsforening satt i gang arbeidet med en stedsanalyse og strategi for utvikling av Eidsvåg som handels- og kommunesenter. Det er invitert til en prosess som har ført til et stort og bredt engasjement for utviklingen av Eidsvåg sentrum. Arbeidet skal ende opp i en ny reguleringsplan. Kunngjøring av oppstart av reguleringsplanarbeidet ble vedtatt i formannskapet den 20.1.2011, og det er et mål at reguleringsplanen skal sluttbehandles av kommunestyret høsten 2011. Butikkeiendom AS og Sparmat Eidsvåg AS har i samarbeid med øvrige selskaper i lengre tid arbeidet med å utrede planer for utbygging av et mindre kjøpesenter på de to eiendommene som eies av Aasen & Farstad AS og Alstad AS i Eidsvåg. I den forbindelse har kommunen deltatt aktivt som pådriver og tilrettelegger for realiseringen av kjøpesenteret. En realisering av kjøpesenteret betinger en snarlig avklaring av den framtidige bruken av Alstadplassen. Nesset kommune er eier av Alstadplassen, gnr 29, bnr 57. I arbeidet med stedsanalysen og valg av strategi for utviklingen av Eidsvåg sentrum er det enighet mellom de deltakende parter om byggingen av kjøpesenteret og bruken av Alstadplassen til parkering. Nesset Butikkeiendom AS ønsker å komme i gang med utbyggingen av kjøpesenteret i løpet første halvår 2011, og ønsker derfor en avklaring med Nesset kommune om den fremtidige bruken av Alstadplassen. Den planlagte utbygging av Alstadeiendommen vil bli gjennomført under den forutsetning at det kommer på plass en opsjonsavtale med tanke på å sikre fremtidig parkeringsareal for senteret. 3 ERVERV AV TOMT Nesset Butikkeiendom AS skal ha rett til å erverve Alstadplassen, gnr 29 bnr 57, dersom dette blir nødvendig for å sikre at plassen blir opprettholdt som offentlig parkeringsplass, og derved bidra til å sikre tilstrekkelig parkeringsareal for den utbygging som gjennomføres i regi av Nesset Butikkeiendom AS. 4 KJØPESUM For det areal som blir ervervet på grunnlag av denne opsjonsavtale, skal Nesset Butikksenter AS betale et vederlag som tilsvarer normal tomtepris for tilsvarende areal i Eidsvåg sentrum. 21046/71693.doc/tkl 3 Tomteprisen skal søkes avtalt mellom partene. Om nødvendig skal tomteprisen fastsettes av en takstnemnd hvorav partene oppnevner ett sakkyndig takstnemndsmedlem hver. Dersom de to oppnevnte takstnemndsmedlemmene ikke enes om taksten, skal de to i fellesskap oppnevne ett tredje takstnemndsmedlem som deretter fastsetter tomteprisen innenfor rammen av laveste og høyeste takst. Dersom de to takstnemndsmedlemmene ikke blir enige om oppnevningen av ett tredje takstnemndsmedlem, skal denne oppnevnes av Sorenskriveren i Romsdal. 5 OMKOSTNINGER I tillegg til kjøpesummen skal kjøper betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr, og eventuelt halvparten av kostnadene til takstnemnd, jf pkt 4. 6 OPPGJØR Partene skal samarbeide om gjennomføringen av oppgjør av kjøpesum og tilleggskostnader som måtte bli avtalt/fastsatt på bakgrunn av denne kontrakt. 7 HEFTELSER Utskrift av grunnboken/panteattest er forelagt kjøper. 8 TILSTAND/ANSVARSFRASKRIVELSE MV Nesset Butikkeiendom AS overtar eiendommen som den er. 9 DIVERSE Denne avtale er utferdiget i 2 – to – eksemplarer, ett til hver av partene. ……………………, den ……/…… 2011 ……………………, den ……/…… 2011 ………………………………… Nesset kommune 21046/71693.doc/tkl ………………………………… Nesset Butikkeiendom AS Nesset kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/51-1 Saksbehandler: Ellen Undseth Saksframlegg Utvalg Nesset formannskap Utvalgssak 11/11 Møtedato 20.01.2011 Nesset kommunestyre 15/11 03.02.2011 Salg av eiendom gnr 27, bnr 53 - tomannsbolig Hammervold Vedlegg 1 verditakst Saksopplysninger Nesset kommune eier de såkalte ”Lærerboligene” på Hammervold. Boligene ble oppført i 1962. Det er utført et svært begrenset vedlikehold siden oppføringstidspunktet. Leilighetene har blitt utleid til kommunalt ansatte/private. Boligen lengst mot vest, gnr 27 bnr 53, bærer tydelig preg av et mangelfullt vedlikehold. En av leiligheten står i dag tom, mens den andre leiligheten er bebodd. Det er ikke aktuelt at det flytter inn nye leietakere i leiligheten som står tom uten at det blir gjort omfattende renoveringsarbeider. Mens renoveringsarbeidene pågår, vil ikke Nesset kommune kunne kreve inn husleie. Arbeidene omfatter overflatebehandling av innvendige flater og behov for fornyelse av innredninger og sanitærutstyr. På grunn av alder er det også nødvendig å fornye alt av rør- og elektrisk anlegg. Alle vinduer må skiftes, det samme gjelder innvendige dører. Dette arbeidet er kostnadsberegnet til 750.000 inkl. mva for hver boenhet. Oppgraderingsbehovet for boenhet øst vil være i tilnærmet samme omfang, men badet ble her oppgradert i 2009 og himling på kjøkkenet er skiftet. Totalt er oppgradering av hele boligen estimert til 1,5 mill kr. Nesset kommune vedtok i K-sak 80.09 boligpolitisk plan for Nesset kommune. Under handlingsplan tiltak 3.4 er følgende tiltak beskrevet – Avvikle ordningen med kommunale boliger for ansatte. Tiltaket beskriver at kommunen bør vurdere å avvikle ordningen med kommunale boliger til ansatte og bruke de frigjorte midlene til nye boligprosjekt for bestemte målgrupper. Dette tatt i betraktning, bør det vedtas at eiendom gnr 27 bnr 53 skal selges framfor renoveres. Verditakst er utført og ligger vedlagt saken. Vurdering Vedlikehold av kommunale bygg og boliger har i flere år vært mangelfull. Dette skyldes at tildelte økonomiske rammer ikke er tilstrekkelig. For 2011 og 2012 har rammen til vedlikehold økt, men det er på langt nær nok til å ta igjen etterslepet. Leilighet mot vest i tomannsboligen må renoveres før det kan flytte inn nye leietakere. Renovering av en leilighet er kostnadsberegnet til 750.000 kr. Nesset kommune har ikke tatt høyde for dette i økonomiplanperioden 2011 – 2014. Dersom leiligheten/hele tomannsboligen skal pusses opp må det bevilges midler til dette. Det er NAV Nesset som i dag skal disponere ledige leiligheter i tomannsboligen. NAV har uttrykt at leilighetene er lite egnet for deres brukergrupper og at deres behov er tilgang på mindre boenheter med ett soverom, stue og kjøkken. I boligpolitisk plan, er det vedtatt å avvikle ordningen med kommunale boliger til ansatte (unntak legeboliger) og kun tilby bolig til vanskeligstilte og de som har behov for omsorgsbolig. Etter en helhetsvurdering av estimerte kostnader til renovering, tiltak beskrevet i boligpolitisk plan og NAV sitt behov, bør eiendommen legges ut for salg. Inntektene fra salget benyttes til planlegging og investering i nye boligprosjekt for bestemte målgrupper. Rådmannens innstilling Gnr 27 bnr 53 (lærerbolig vest) legges ut for salg. Inntekter fra salget benyttes til planlegging og investering i nye boligprosjekt for bestemte målgrupper, jamfør boligpolitisk plan. Oppdraget med å selge boligen skal utføres av en eiendomsmegler. Valg av megler skjer etter tilbudsinnhenting fra flere meglere. Leietakere som blir berørt, tilskrives i god tid før vedtaket effektueres. Behandling i Nesset formannskap - 20.01.2011 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak i Nesset formannskap – 20.01.2011 Gnr 27 bnr 53 (lærerbolig vest) legges ut for salg. Inntekter fra salget benyttes til planlegging og investering i nye boligprosjekt for bestemte målgrupper, jamfør boligpolitisk plan. Oppdraget med å selge boligen skal utføres av en eiendomsmegler. Valg av megler skjer etter tilbudsinnhenting fra flere meglere. Leietakere som blir berørt, tilskrives i god tid før vedtaket effektueres. Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Hans Thiis Møllersgate 19, 6415 MOLDE Tlf 7121 0229 Mob 9130 9120 E-post: [email protected] Orgnr 974 437 724 Verditakst over Tomannsbolig Hammervolden 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Gnr. 27 Bnr. 53 NESSET KOMMUNE Utført av: Øivind Haugen Oppdrag 112004 Befaringsdato: 07.01.2011 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Verditakst over Tomannsbolig Hammervolden 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Gnr. 27 Bnr. 53 NESSET KOMMUNE Oppdrag og forutsetninger Takstmannen er bedt om å vurdere kostnader til renovering av boenheter og angi en normal markedspris på eiendommen slik den fremstår ved befaringen i den hensikt å vurdere et salg. Denne rapporten er utarbeidet av en frittstående og uavhengig takstmann som ikke har noen bindinger til andre aktører i eiendomsbransjen. Verditaksten er utført iht. NTFs regler, NS 3451 og Takstbransjens retningslinjer for arealmåling som har NS 3940 som utgangspunkt. Taksten er kun basert på visuell befaring uten inngrep i byggverket, evt. supplert med enkle målinger. Merk at en verditakst ikke er en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet før bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som bør rettes opp. Låneverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig belåning. Hvis rapporten er eldre enn 6 måneder, bør takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. Denne typen takst gjelder ikke for rene forretnings- og næringsbygg. SPESIELLE FORHOLD Referansenivå for bygningen er lov om bygningsvesenet fra 1924 med Byggeforskrift 1949. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 2 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Sammenfattet beskrivelse Eiendommen ligger på Hammervolden ca 0,8 km vest for Eidsvåg sentrum/tettsted på nedsiden av riksvegen i et skrånende terreng med fri og god utsikt mot sydlig retning. Tomten er opparbeidet med gruset felles adkomst på øversiden og skrånende delvis avtrappet terreng på nedsiden mot adkomstvei til diverse naust nede ved sjøen Vertikaltdelt tomannsbolig med kjeller av mur/betongblokker og 2 boligetasjer av tre med saltak. Boenhet vest har en enkel standard med behov for oppgradering av innvendige flater og innredninger. På gavelvegg vest er påsatt ny utvendig kledning samt skiftet 2 vinduer i 2009. Boenhet øst er oppgradert på bad for 2 år siden men forøvrig et generelt behov for oppgradering av øvrige innvendige flater og innredninger. Taktekking med behov for fornyelse for begge boenheter. Markedsverdi Eiendommen har en god beliggenhet med kort avstand til Eidsvåg sentrum/tettsted og har en fri og god utsikt mot syd. Bygningsmessige er det behov for vesentlige påkostninger/oppgraderinger av flater. Markedsverdi (normal salgsverdi): Samlet for eiendommen med 2 boenheter Kr 900 000 Molde, 11.01.2011 ..................................... Øivind Haugen Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 3 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Rekvirent Rekvirert av: Nesset Kommune v/Ellen Undseth Tlf.: 71231171 / 95143780 Besiktigelse, tilstede Dato: 07.01.2011 Johan Greve Dokumentkontroll Dokumenter fremvist: Tegninger EDR Andre dok./kilder: Eier Dato 15.12.2010 Eiendomsdata Matrikkeldata: Gnr. 27 Bnr. 53 Hjemmelshaver: Nesset Kommune Tomt: Eiet tomt. Areal 1 025,9 m² Konsesjonsplikt: Ingen konsesjonsplikt. Adkomst: Offentlig Vann: Offentlig tilknytning Avløp: Offentlig tilknytning Regulering: Kommuneplan Forsikringsforhold Forsikringsselskap: Ikke oppgitt. Bygninger på eiendommen Tomannsbolig - Boenhet vest Byggeår: 1962. Iflg. eiendomsdata Tomannsbolig - Boenhet øst Byggeår: 1962. Iflg. eiendomsdata Arealer og anvendelse AREALBEREGNING Arealmålingene i denne rapporten måles etter bransjestandarden ”Takstbransjens retningslinjer ved arealmåling av boliger”. Retningslinjene har NS 3940:2007 som utgangspunkt, men inneholder presiseringer for arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealmåling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter. Ved motstrid mellom NS 3940:2007 og ”Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger” eller annen tolkningstvil er de spesielle reglene for arealmåling av boliger i takstbransjens retningslinjer lagt til grunn. ”Takstbransjens retningslinjer for arealmåling av boliger” utgis av Informasjonsselskapet Verdi og er også tilgjengelig på www.nitotakst.no og www.ntf.no. De viktigste presiseringene er: - Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppmålingen fant sted. - Bruttoareal (BTA) er ved taksering definert som arealet som begrenses av omsluttende yttervegg i gulvhøyde og /eller til midt i skilleveggen til annen bruksenhet og/eller fellesareal. - Bruksareal (BRA) er bruttoarealet (BTA) minus arealet som opptas av yttervegger. Måleverdige AREALER Større åpninger enn nødvendige åpninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inngår i åpningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan være i strid med byggeforskriftene selv om de er måleverdige. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 4 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL MARKEDSFØRING Ved markedsføring av boliger skal BRA og P-ROM oppgis. Primærrom- og sekundærrom (P-ROM og S-ROM) Denne rapporten viser hvilke rom som inngår i hver av de to kategoriene. Fordelingen er basert på retningslinjene og takstmannens eget skjønn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilhører. For beregning av bygningsarealer i forbindelse med tomters utnyttelse gjelder egne måleregler. Tomannsbolig - Boenhet vest - arealer Etasje Bruttoareal BTA m² Kjeller 50 1. etasje 54 2. etasje 50 Sum bygning Bruksareal BRA m² Anvendelse Primær Sekundær P-rom S-rom 42 42 3 Boder, vaskerom Areal iflg. oppmåling 50 47 3 Bod, gang m/trapp, kjøkken, stue Areal iflg. oppmåling 47 41 6 Gang m/trapp, 3 soverom, bad/wc, bod Areal iflg. oppmåling 139 88 51 Totalt 154 Tomannsbolig Boenhet vest - romfordeling Etasje Kjeller 1. etasje 2. etasje Primærrom Vaskerom Gang m/trapp, kjøkken, stue Gang m/trapp, 3 soverom, bad/wc Sekundærrom 3 boder Bod Bod Tomannsbolig - Boenhet øst - arealer Etasje Bruttoareal BTA m² Kjeller 50 1. etasje 54 2. etasje 50 Sum bygning 154 Bruksareal BRA m² Anvendelse Primær Sekundær P-rom S-rom 42 42 3 Boder, vaskerom Areal som boenhet vest 50 47 3 Bod, gang, kjøkken, stue Areal som boenhet vest 47 41 6 Gang m/trapp, 3 soverom, bad/wc, bod Areal som boenhet vest 139 88 51 Totalt Tomannsbolig Boenhet øst - romfordeling Etasje Kjeller 1. etasje 2. etasje Primærrom Vaskerom Gang m/trapp, kjøkken, stue Gang m/trapp, 3 soverom, bad/wc Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Sekundærrom 3 boder Bod Bod Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 5 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL KONSTRUKSJONER OG INNVENDIGE FORHOLD Tomannsbolig - Boenhet vest Lokalisering Tomannsbolig Boenhet vest Bygningsdel/beskrivelse 200 Bygning, generelt Vertikaltdelt eldre bolig med kjeller oppført med grunnmurer med sparestein. 2 boligetasjer av tre og saltak Påkostninger: Gavelvegg på boenhet vest er fornyet med ny kledning og 2 nye vinduer 2009. Bunnledninger for avløp i boenhet vest under laveste gulv er fornyet for noen år siden. Boenhet øst er bad oppgradert for ca 2 år siden og det er lagt ny kjøkkenhimling. Vedlikehold ol: Generelt utvendig er det behov for skraping og maling av kledning og det må også påregnes at diverse kledningsbord må fornyes. Gamle koblede vinduer er modne for utskifting dels på grunn av elde dels på grunn av manglende vedlikehold og dels på grunn av at enkelte glass er knust/sprekt. Taktekking er tildekket med snø men iflg. eier v/Johan Greve er det fasett eternittskifer fra byggeår på taket som har behov for utskifting. Det er også påregnelig med oppgradering av innvendig tekniske anlegg for vann/avløp og elanlegg. Utvendig røranlegg for vann/avløp er ukjent og det er påregnelig med fornyelse dersom dette er fra byggeår. Bygningens dreneringsfunksjon er ivaretatt med oppfylte kultmasser iflg tegning og antas å fungere tilfredsstillende forutsatt at kjeller benyttes slik den fremstår ved befaringen. Boenhet vest er preget av manglende innvendig vedlikehold over mange år av flater på gulv, vegger og tak samt behov for utskifting av kjøkkeninnredning og full oppgradering av bad. 210 221 222 Boenhet øst er ikke besiktiget innvendig men har iflg. Greve et generelt behov for oppgradering av innvendige flater samt at det må påregnes fornyelse av kjøkkeninnredning. Grunn og fundamenter, generelt Eldre konstruksjon med antatt betongsåler med prosentstein på leire/morenegrunn. Gulv på grunn Betonggulv på grunn på pukk/steinavrettet underlag. Vegger mot grunn Grunnmurer av betong med sparestein med innvendig og utvendig over terreng pussede/malte flater. Utvendig iflg. tegning plastfolie og tilbakefylt med antatt drenerende kultmasser. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 6 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL 225 227 233 235 239 242 244 245 252 Yttervegger Bindingsverk av tre med eldre isolasjon (iflg. snittegning 10 cm). Utvendig påsatt impregnert fiberplater og utlekting for kledning. Innvendig plastfolie og platekledninger. Påkostninger: Kledning gavelvegg vest fornyet 2009. Takkonstruksjoner Saltak av tre med sperrer tekket med bordtro, papp og lekter for tekking. Loftsbjelkelag er isolert med minerlaullmatter m/pappoverflate. Alt iflg. tegning. Vinduer Vinduer i furu med koblede glass med utvendig maling. Innvendig malt foringer/gerikter. Påkostninger: Store stuevinduer fornyet 1993 og 2 vinduer i gavelvegg vest fornyet 2009. Vedlikehold ol: Gamle vinduer md et generelt behov for utskifting. I boenhet vest er ytterglass i et soverom knust og et soverom sprekt. Ytterdører og porter Ytterdører er isolerte furudører med lakkerte/malte overflater. Påkostninger: Er fornyet for en del år siden Annen utvendig komplettering Takrenner og nedløp i malt sink Gulvsystemer Trebjelkelag med mineralullisolasjon (10 cm gulvfilt mot kjeller og 5 cm mellom 1. og 2 etasje iflg. snittegning) og gulvbord Innvendige dører Lakkerte finerdører Vedlikehold ol: De fleste dører i boenhet vest har diverse hull etter slag. En dør i 2 etasje med et nytt hull Himlinger inklusive taklister Malte plater/trekte tak og lakkerte paneler. Påkostninger: Fornyet tak kjøkken øst 2009 på grunn av skade fra bad 2. etasje. Vedlikehold ol: I gang m/trapp 1. etasje øst er malerpapp avrevet på deler av taket. Belegg på terrasse, balkong og utvendige trapper og ramper På luftealtan sink helbeslag fra byggeår Vedlikehold ol: Diverse utettheter som har påført underguøv og bjelkelag vann/råteskader. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 7 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL 253 254 261 270 312 315 320 400 Belegg/overflater på innvendige gulv, trapper og ramper inklusive gulvlister I boenhet vest hovedsakelig lakkerte tregulver fra byggeår. Vinylbelegg i gang 1. og gang 2. etasje. Boenhet øst skal iflg. opplysninger ha samme overflater. Vedlikehold ol: Lakkerte tregulver boenhet vest med slitasje og en del sår/riper samt noe gulvknirk. Boenhet øst skal være i en del bedre stand. Overflater på innvendige vegger Hovedsakelig tapeter og noe malt fiberstrie noe lakkerte paneler Vedlikehold ol: Boenhet vest med et generelt behov for oppgradering på grunn av alder og på et soverom er det meste av tapeten revet av. Boenhet øst skal være i bedre stand men også behov for oppgradering. Trapper og ramper Lakkert trapp fra kjeller. Tekstilteppe i trapp til 2. etasje Vedlikehold ol: Tekstilteppe er nedslitt Fast inventar, generelt Plassbygde garderobeskap på soverom fra byggeår med malte flater. Vedlikehold ol: Generelt behov for utskifting Ledningsnett for sanitærinstallasjoner Innvendig avløp i soil og trykkvannsopplegg i kobber hovedsakelig fra byggeår. Påkostninger: Bunnledning i boenhet vest under laveste gulv fornyet til plast og lagt nye gulvsluk samtidig Vedlikehold ol: Røranlegg for vann og avløp over laveste gulv må påregnes fornyet ved en oppgradering av boenheten Utstyr for sanitærinstallasjoner Sanitærutstyr er i hvit porselen med servant, klosetter, kar m/dusj, vaskemaskinopplegg og varmtvannsbereder. Påkostninger: Det antas at deler av utstyr i boenhet øst er fornyet Vedlikehold ol: Utstyr boehet vest må påregnes fornyet. Varme, generelt Oppvarming med eldre elektriske panelovner pluss liten vedovn i stue. Vedlikehold ol: Påregnelig med fornyelse av panelovner og lukkehåndtak på liten vedovn vest er knekt Elkraft, generelt Elanlegg med opplegg for lys og varme med sikringsskap og div. kurser Vedlikehold ol: Det registreres diverse manlger i boenhet vest ifm beslag og det er påregnelig med mer eller mindre full oppgradering av hele anelgget. Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 8 av 9 Nordvest Takst - Ing. Øivind Haugen Eiendom: Gnr. 27 Bnr. 53 KOMMUNE NESSET Adresse: Tomannsbolig Hammervolden, 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Tomannsbolig - Boenhet øst Lokalisering Tomannsbolig Boenhet øst Bygningsdel/beskrivelse 200 Bygning, generelt Det henvises til foranstående beskrivelse under boenhet vest. VERDIBEREGNING Årlige kostnader Kostnader: Ingen Kapitalisert verdi Kommentar: Takstmannen har ikke kapitalisert netto årlige leieinntekter fordi det i dagens markedssituasjon for utleie ikke er samsvar mellom kapitalisert verdi og markedsverdi. Teknisk verdi bygninger Normale byggekostnader (utregnet som for nybygg): Tomannsbolig Boenhet vest Tomannsbolig Boenhet øst Sum normale byggekostnader: 1 620 000 1 620 000 3 240 000 Fradrag (alder, utidsmessighet, vedlikeh.mangler, tilst.svekkelser, gjenst. arbeider): Teknisk verdi bygninger: 1 740 000 1 500 000 Tomteverdi Tomteverdi er en beregnet verdi for tomten slik den fremstår på befaringstidspunktet. Tomteverdien består av normal tomtekostnad og en vurdert verdi for attraktivitet og beliggenhet. Normal tomtekostnad fremkommer ved å beregne teknisk verdi for råtomt, inkl. tilknytning, infrastruktur på tomten samt opparbeiding / beplantning, arrondering terreng etc. Markedstilpasning for attraktivitet / beliggenhet er en vurdering av tomtens og eiendommens beliggenhet. Normal tomteverdi: 350 000 Teknisk verdi inkludert tomteverdi Teknisk verdi inkludert tomteverdi for det aktuelle takstobjektet: 1 850 000 Markedsverdi Markedsverdi: Markedsverdi (normal salgsverdi) Kr: Samlet for eiendommen med 2 boenheter Programmet kan kun brukes av NTFs medlemmer. Ettertrykk forbudt. 900 000 Oppdr.nr: Bef.dato: 112004 07.01.2011 Side: 9 av 9
© Copyright 2024