1. No category

RAPPORT
SE-ARKITEKTUR AS
Kvernslåttvegen - RIAku
OPPDRAGSNUMMER 99947001
BEREGNING AV STØY FRA EKSTERNE LYDKILDER VED FASADE OG PÅ UTEAREALER
RIAKU02, REV02
28.1.2015
SWECO NORGE AS
BRG AKUSTIKK
repo002.docx 2013-06-14
FRODE ATTERÅS
Sweco
KETIL OLSET
repo002.docx 2013-06-14
Revisjonsliste
REV.
DATO
BESKRIVELSE
0
5.12.2014
OPPRINNELIG VERSJON
1
8.12.2014
2
28.1.2015
Sweco
Storetveitvegen 98
NO 5072 Bergen, Norge
Telefonnummer +47 55 275000
Faks +47 55 275001
www.sweco.no
KOMMENTERER ALTERNATIVE
LØSNINGER HUS 3
EN ETASJE FJERNET I ET BYGG
LIKE OVER PORTAL TIL TUNET
Sweco Norge AS
Org.nr: 967032271
Hovedkontor: Oslo
KONTR. AV
UTARB. AV
FRODE
ATTERÅS
FRODE
ATTERÅS
KETIL
OLSET
KETIL
OLSET
KETIL
OLSET
FROPDE
ATTERÅS
Ketil Olset
Seniorrådgiver Akustikk
Sweco Norge AS
Mobil +47 90770977
[email protected]
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
Sammendrag
Sweco Norge har på oppdrag fra SE-arkitektur AS beregnet støy ved fasader og på
utearealer for planlagte boligblokker, gnr 120, bnr 10 mf, Bergen kommune.
Det planlegges 5 boligblokker med 5-6 plan over bakkenivå. Parkeringsetasje under
grunnen.
Planområdet er utsatt for støy fra vegtrafikk på Steinsvikvegen. I tillegg vil utbygging av
bybanen mot Flesland medføre at trasé passerer nær planområdet.
Beregnede støynivåer vurderes mot grenseverdier i Bergen kommunes arealplan.
Prosjektet er planlagt med en sammenhengende blokk tett mot Steinsvikvegen. Denne vil
fungere som støyskjerm for de øvrige boligblokkene og felles uteareal.
Dersom det bygges en støyskjerm mot veg som vist i denne rapporten vil ingen
leilighetsfasader få støynivå fra vegtrafikk over Lden = 65 dB.
Tre av boligblokkene vil få støynivå ved fasade som overskrider Lden = 55 dB. Her må
leilighetene være gjennomgående, med tilgang til fasade med med tilfredsstillende
støynivå lavere enn Lden = 55 dB. Leilighetene må utformes slik at minst halvpartene av
soverommene har vindu i fasade med støynivå lavere enn Lden = 55 dB. Dette kan
oppnås for de fleste leiligheter uten ytterligere tiltak.
Alle leiligheter får privat uteareal i form av balkonger eller takterrasser. Ved å benytte
høyt tett rekkverk og absorberende himling på enkelte balkonger vil tilfredsstillende
støynivå, Lden = 55 dB eller lavere oppnås for alle leiligheter.
Store deler av felles uteareal får tilfredsstillende støynivå, Lden = 55 dB eller lavere. Det
2
bør verifiseres at arealkrav tilfredsstilles. (30 m per leilighet).
repo002.docx 2013-06-14
Kart med beregnede støynivåer er vist i Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles
uteareal», som er siste side i denne rapporten (side 18).
Sweco
Storetveitvegen 98
NO 5072 Bergen, Norge
Telefonnummer +47 55 275000
Faks +47 55 275001
www.sweco.no
Sweco Norge AS
Org.nr: 967032271
Hovedkontor: Oslo
Ketil Olset
Seniorrådgiver Akustikk
Sweco Norge AS
Mobil +47 90770977
[email protected]
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
repo002.docx 2013-06-14
Innholdsfortegnelse
1
Innledning
5
1.1
Situasjonsbeskrivelse
6
2
Forskrifter og bestemmelser
8
2.1
Støygrenser i Bergen kommune
8
2.2
Støygrenser TEK 10
9
3
Forutsetninger og metode
10
4
Beregningsresultater.
10
4.1
Kommentarer til beregningene.
11
5
Lydnivå inne
13
6
Referanser
14
Vedlegg A. Lyduttrykk
15
Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles uteareal
18
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvern slåttvegen. beregninger av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
1
Innledning
Sweco Norge har på oppdrag fra SE-arkitektur AS ved Gro Borkner beregnet støy ved
fasader og på utearealer for planlagte boligblokker, gnr 120, bnr 10 mf, Bergen
kommune.
Det planlegges 5 boligblokker, hver med 5-6 plan over bakkenivå. Parkeringsetasje under
grunnen.
Planområdet er utsatt for støy fra vegtrafikk på Steinsvikvegen. I tillegg vil utbygging av
bybanen mot Flesland medføre at bybanetrasé passerer nær planområdet.
Oversiktskart er vist i Figur 1.
Planlagte
boliger
repo002.docx 2013-06-14
Figur 1. Oversiktskart. Kilde: seeiendom.no
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
1.1
Situasjonsbeskrivelse
Situasjonsplan er vist under:
N
Steinsvikvegen
Hus 1
Hus 2
Hus 3
Hus 4
Hus 5
Figur 2. Situasjonsplan. Ikke i målestokk.
Det er lagt opp til felles uteareal i tun mellom blokkene. Private utearealer er i hovedsak
plassert på sørlige og vestlige fasader. I tillegg er det enkelte takterrasser. Adkomst via
trappehus og svalganger mot nord og øst.
Hus 1 går parallelt med Steinsvikvegen og fungerer som støyskjerm for felles uteareal og
leilighetsfasader på de øvrige boligblokkene.
Det er planlagt gang- og sykkelvei sør for Steinsvikveien, dette er tatt hensyn til i
beregningene.
repo001.docx 2012-03-29
6 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater\99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra eksterne lydkilder
ved fasade og på utearealer_a.docx
Steinsvikvegen
Hus 1
repo002.docx 2013-06-14
Figur 3. Oversiktstegning
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
2
Forskrifter og bestemmelser
2.1
Støygrenser i Bergen kommune
Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel, 2010, vedtatt ”Bestemmelser og
i
retningslinjer” 15.12.13 . I bestemmelsene blir gul og rød støysone definert i samsvar med
ii
støysonene i Miljøverndepartementet sin støyretningslinje T-1442 .
Kriterier for støysonene er gitt i Tabell 1.
Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone
Støykilde
Gul sone
Rød sone
Utendørs
støynivå
Utendørs
støynivå i
nattperioden
Utendørs
støynivå
Utendørs
støynivå i
nattperioden
Vei
Lden = 55 dB
L5AF = 70 dB
Lden = 65 dB
L5AF = 85 dB
Bane
Lden = 58 dB
L5AF = 75 dB
Lden = 68 dB
L5AF = 90 dB
Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. Det er støynivået Lden
som er dimensjonerende i denne saken.
Bestemmelsene i kommuneplanen kan kort oppsummeres slik:

Utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til pkt. 10 skal ikke ha støynivå over
Lden = 55/58 dB for hhv. vei og bane.

I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle
boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn L den = 55 dB
på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre
støykilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal
ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side,
skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal
avklares.

I rød støysone kan det ikke bygges boliger uten at området samtidig blir skjermet
slik at utendørs støynivå kommer under Lden = 65/68 dB for hhv. vei og bane.
Bestemmelsene stiller også krav til kvalitet og størrelse på utendørs oppholdsareal. For
boliger skal støynivået fra vei og bane på uteareal ikke overskride Lden = 55/58 dB og krav
2
til privat uteareal er minimum 7 m pr boenhet for bygg med 4 eller flere boenheter.
I tillegg stilles det krav til fellesarealer. For blokkbebyggelse med 4 eller flere boenheter
2
utenfor senterområder er arealkravet 30 m pr. boenhet.
repo001.docx 2012-03-29
8 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater\99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra eksterne lydkilder
ved fasade og på utearealer_a.docx
2.2
Støygrenser TEK 10
iii
Plan- og bygningsloven med TEK10 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er
iv
utarbeidet en egen Norsk Standard (NS 8175) som gir ulike støygrenser for boliger,
kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med
Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442.
NS 8175 vurderer lydforhold etter fire klasser, A-D:
Klasse A tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun
unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy
Klasse B tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret
av lyd og støy til en viss grad
Klasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer.
Preakseptert løsning i TEK10 tilsvarer klasse C i NS 8175.
Tabell 2. NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder.
Lydnivå på
uteoppholdsareal og
utenfor vindu fra
utendørs lydkilder
unntatt tekniske
installasjoner
Målestørrelse
Klasse A
Klasse B
Klasse C
Lden,
Klasse C
– 10 dB
Klasse C
– 5 dB
Nedre
grenseverdi
for gul
sone
Lp,AF,max,95
Støysonene er relatert til T-1442.
For innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er det gitt følgende grenseverdier:
Tabell 3. Grenseverdier for høyeste tillatte innendørs lydnivå i oppholds- og soverom fra
utendørs lydkilder.
Klasse A
Klasse B
Klasse C
Lp,A,24t (dB)
20
25
30
Lp,AF,max (dB)
natt
(kl. 23 – 07)
35
40
45
Målestørrelse
I oppholds- og
soverom fra utendørs
lydkilder
I soverom fra
utendørs lydkilder
repo002.docx 2013-06-14
Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser.
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
3
Forutsetninger og metode
Støynivå fra veitrafikk er beregnet av senioringeniør Frode Atterås etter gjeldende
v
nordiske beregningsmetoder med regneverktøyet CadnaA v.4.4.145. Det er tatt hensyn
til refleksjoner i beregningene.
Støy for bybane er ikke inkludert i beregningene, men konklusjoner trekkes basert på
erfaringsdata for denne type støy.
vi
Trafikkdata for Steinsvikvegen er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) via veikart .
I henhold til anbefaling i T-1442 skal det benyttes trafikkmengde for et prognoseår 20 år
frem i tid. For dette prognoseåret er det ikke lagt inn noen trafikkvekst som følge av at
bybanen vil få stoppeplass i umiddelbar nærhet. Det er også benyttet dagens
tungtrafikkandel og fartsgrense for prognoseåret 2034.
Trafikktall brukt i beregningene er oppsummert i Tabell 4.
Tabell 4. Trafikkdata vegtrafikk. Prognoseår 2034.
Vei
Steinsvikvegen
ÅDT
(kjt./døgn)
Hastighet
(km/t)
Andel tungtrafikk
(%)
10 500
60
6
vii
Trafikkens døgnfordeling er satt som for by- og bynære områder , 84 % dag, 10 % kveld
og 6 % natt. Tungtrafikkandel er 8 %.
4
Beregningsresultater.
Høyeste uskjermede støynivå fra vegtrafikk ved boligfasade er beregnet til Lden = 70 dB.
Beregnet støynivå fra veg er betydelig høyere (større enn 10 dB) enn det som tidligere er
beregnet for støy fra bybane i tilsvarende saker. Støy fra bybane vil dermed ikke gi et
betydelig tillegg til støy fra veg. Detaljberegninger av støy fra bybane er derfor utelatt her.
For å tilfredsstille krav i Bergen kommunes arealplan om høyst Lden = 65 dB ved fasade,
er det i beregningene forutsatt en støyskjerm som vil medføre at alle leilighetsfasader får
støynivå fra vegtrafikk Lden = 65 dB eller lavere. Plassering og utstrekning av
støyskjermen er vist i vedlegg. Skjermtopp er 3 m over veg. Skjermens utstrekning er 10
m lenger mot øst enn i tilsendt underlag. Skjermen må gjøres lydabsorberende mot veg
slik at den ikke bidrar til å øke støynivå ved boliger nord for planområdet.
Høyeste beregnede skjermede støynivå ved fasade er Lden = 65 dB.
Høyeste støynivå fra vegtrafikk på felles uteareal, samt høyeste støynivå beregnet i ulike
punk ved leilighetsfasader er vist i «Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles
uteareal», side 18.
repo001.docx 2012-03-29
10 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater\99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra eksterne lydkilder
ved fasade og på utearealer_a.docx
4.1
Kommentarer til beregningene.
Med støyskjerm som vist vil ingen leilighetsfasader få støynivå som overskrider nedre
grenseverdi for rød sone, Lden = 65 dB.
De tre boligblokkene lengst nord vil få en eller flere fasader der støynivå ved fasade er i
gul sone (Lden 55 - 65 dB). Skal krav i Bergen kommunes arealplan tilfredsstilles, skal
leiligheter her være gjennomgående, og minst halvparten, og minimum ett av
soverommene plassert med vindu mot stille side (Lden = 55 dB eller lavere). De to
boligblokkene lengst sør får tilfredsstillende støynivå på alle sider.
Boligmassens plassering er slik at krav i hovedsak lar seg tilfredsstille ved å benytte
gjennomgående leiligheter med egnet planløsning. Det er et unntak som vist i Figur 4
nedenfor.
N
2) Støyskjerm (blå strek) forlenges ca.
20 m mot vest.
3) Boligfasade får
lydabsorberende egenskaper.
Krav til lydabsorpsjon: α = 0,6
Hus 2
1) Soveromsvindu plasseres
bak tett balkongrekkverk.
Figur 4. Leilighet(er) der det er behov for tiltak utover utforming av planløsning.
Leiligheter ringet inn har støynivå over Lden = 55 ved begge fasader. Det er planlagt
uteplass mot sør. Her kan krav om tilfredsstillende støynivå oppnås med ett av følgende
tre tiltaksforslag. Alle forslagene forutsetter at tilstrekkelig antall soverom plasseres mot
sørlig fasade.
1) Vindu til soverom plasseres mot balkong. Balkong må ha høyt tett rekkverk og
lydabsorberende himling.
repo002.docx 2013-06-14
2) Støyskjerm mot veg forlenges mot vest. Beregninger viser at tilfredsstillende
støynivå oppnås dersom skjermen forlenges ca. 20 m mot vest.
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
3) Årsaken til at støynivået ved disse fasadene overskrider Lden = 55 dB er
refleksjon fra nordlig gavlfasade på boligblokk lengst mot vest (Hus 2). Dersom
denne fasaden bygges med lydabsorberende overflate (α > 0,6) vil refleksjonen
dempes tilstrekkelig til at støynivået ved aktuell fasade ikke overskrider L den = 55
dB.
I hus 3 er det planlagt smale gjennomgående leiligheter med stue mot tun i vest. Her kan
det bli vanskelig å plassere soverom mot en fasade som har tilfredsstillende støynivå fra
vegtrafikk, Lden lavere enn 55 dB. (Se innringet område i Figur 5).
Mulige løsninger kan være (i anbefalt rekkefølge):
1) Støyskjerm forlenges ytterligere 40 m mot øst. Beregninger viser at tilstrekkelig
skjermhøyde for denne utvidelsen vil være 2 m. Fordelen med denne løsningen i
forhold til de 2 punktene under er at tiltaket vil redusere støy for en større del av
bakenforliggende areal, samt støynivå ved fasade Hus 1.
2) Det bygges en luftebalkong på nordlig fasade. Balkong med høyt rekkverk, og
lydabsorbent under overliggende balkong, vil gi tilfredsstillende støyforhold
utenfor soveromsvindu med luftemulighet inn i balkong.
3) Svalgang mot øst får høyt tett rekkverk. Lydabsorbent under overliggende
svalgang. Soveromvindu mot svalgang. Krav til brann/rømningsvei må
kontrolleres.
Detaljeringen av punkt 2) og 3) må gjøres i en videreført støyvurdering under
byggesak.
N
Hus 1
Forlenget støyskjerm som beskrevet i punkt 1
Skissering av plassering for luftebalkong som beskrevet i punkt 2
Skissering av plassering for høyt rekkverk på svalgang som
beskrevet i punkt 3.
Hus 3
Her må det være soveromsvindu i sørlig fasade dersom
alternativ 1 ikke gjennomføres
Figur 5. Løsninger for å tilfredsstille lydkrav Hus 3.
repo001.docx 2012-03-29
12 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater\99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra eksterne lydkilder
ved fasade og på utearealer_a.docx
De fleste leiligheter vil få tilfredsstillende støynivå på privat uteplass (balkonger og
takterrasser) uten spesielle skjermingstiltak. Unntak er balkonger plassert mot fasade sør
i Figur 4 ovenfor. I tillegg gjelder dette også innringede leiligheter vist på Figur 6 nedenfor
som har uteplass mot vest. Disse uteplassene må få høye tette rekkverk,
lydabsorberende himling og tett vegg (f.eks. i glass) mot nord. Detaljeringen rundt dette
må gjøres i en videreført støyvurdering under byggesak.
N
Figur 6. Leiligheter med behov for balkonger og terrasser med høyt tett rekkverk.
Det er satt av felles uteareal i tunområdet mellom husene. Store deler av dette arealet vil
få tilfredsstillende støynivå, Lden mindre enn 55 dB. Det bør verifiseres at arealkrav
2
tilfredsstilles. (30 m per leilighet).
5
Lydnivå inne
repo002.docx 2013-06-14
Det må i byggesak kontrolleres at fasade får tilstrekkelig lydisolerende egenskaper til at
krav til lydnivå inne fra eksterne lydkilder tilfredsstilles, jf Tabell 3 side 9.
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
6
Referanser
i
Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen Kommune
15.12.13.
ii
T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging,
2012.
iii
Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 2010.
iv
NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper. 2012
v
Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Håndbok 064. Statens vegvesen, 2000.
vi
https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/, 14.01.14
vii
M128 – 2014.Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012). Side 239.
repo001.docx 2012-03-29
14 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater\99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra eksterne lydkilder
ved fasade og på utearealer_a.docx
Vedlegg A. Lyduttrykk
Begrep
Notasjon
Absorpsjon
Omdanning av lydenergi til varmeenergi.
Absorpsjonsfaktor

Angir hvor stor del av lydenergien som blir absorbert
(omdannet til varmeenergi) når en lydbølge treffer en
overflate og hvor stor del av lydenergien som blir
reflektert tilbake. Absorpsjonsfaktor = 0 betyr helt at
flaten er helt reflekterende, absorpsjonsfaktor = 1 betyr
helt absorberende. Absorpsjonsfaktoren varierer
mellom 0 og 1 for ulike frekvenser.
A-veid
A
jf. Veiekurve – A
A-veid lydtrykknivå
"Day-Evening-Night"
Lden
(LADEN)
A-veid lydtrykknivå
LA
Desibel (dB)
A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 dB tillegg for lyd
som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 dB tillegg lyd som
opptrer om kvelden (kl 19-23). (Lden er praktisk talt det
samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen
er vedtatt som generell indikator ved vurdering og
kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal
Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med
mottakerhøyde +4 m over terreng.
Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med
veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med
måleenheten dBA.
Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk
brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet
mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse
ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For
lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik:
L = 10 log (P/P0), der P er lydtrykket (Pa) og P0
referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P0 er - pr. def. - det
laveste lydtrykket øret kan oppfatte)
Døgnekvivalent lydtrykknivå
Lekv,24t
Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn).
Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da LA,ekv,døgn
eller LA,ekv,24t.
jf. Ekvivalent lydtrykknivå
Ekvivalent lydtrykknivå
Lekv,T
Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst
tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer
eller 24 timer.
jf. Maksimalt lydtrykknivå
Fast
F
Fritt felt
Impulse
Hertz (Hz)
Lyd
repo002.docx 2013-06-14
Forklaring
Jf. Tidskonstant
Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs.
nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet
mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden.
Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 dB for hver
dobling av avstand. Vi snakker ofte om ”frittfelt” i
motsetning til Ved fasade eller På fasade.
jf. Ved fasade
jf. På fasade
I
jf. Tidskonstant
Måleenhet for frekvens / frekvensområde
Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
Begrep
Notasjon
Forklaring
barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor
det hørbare området (20Hz - 20kHz).
Lydnivå
LA (LC)
Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men
også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dBA
eller dBC. Eks: Maksimalt lydnivå i dBA er det samme
som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd
lydstyrke i desibel.
jf. Lydtrykknivå
jf. Veiekurve – A
Lydtrykk
P
Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som
2
annet trykk i Pascal (Pa)=N/m . Øret kan oppfatte
lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved
lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret
(smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca. 100.000 Pa.
(Tilsvarer 194 dB !)
Lydtrykknivå
Lp
Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk
beskrivelse i forhold til en referanseverdi på 0.00002 Pa.
Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske
hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i
verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets
følsomhet. Høreterskelen 0.00002 Pa tilsvarer 0 dB,
smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 dB.
Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles
da gjerne Lydnivå:
jf. A-veid lydtrykknivå
jf. Lydnivå
Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter
(midlingstider):
jf. Tidskonstant
Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en
integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte
verdier:
jf. Ekvivalent lydtrykknivå
jf. Maksimalt lydtrykknivå
Maksimalt lydtrykknivå
Lmax
(LAmax)
LAImax
LAFmax
L5AF
Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med
varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan
det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast,
Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal
medtas
A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms.
A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms.
A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som
overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en
nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå
i forhold til antall hendelser.
jf. Ekvivalent lydtrykknivå
jf. Tidskonstant
På fasade
”På fasade” gir +6 dB høyere nivå enn fritt felt pga
refleksjoner fra nærliggende overflate/fasade (avstand
repo001.docx 2012-03-29
16 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater\99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregninger av støy fra eksterne lydkilder
ved fasade og på utearealer_a.docx
Begrep
Notasjon
Støy
Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ
virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer
eller hindrer ønsket informasjon (signal).
Støynivå
Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som
maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket.
jf. Lydnivå
Sumstøy
Samlet støybelastning der mottakerpunkt er utsatt for
støy fra flere kilder. Kalles også Flerkildestøy.
Tidskonstant
S (Slow)
F (Fast)
I (Impulse)
Peak
Ved fasade
Veiekurve – A
repo002.docx 2013-06-14
Forklaring
mindre enn 2 cm fra flaten).
jf. Fritt felt
jf. Ved fasade
Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan
velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk
vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller
varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene
forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er
vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden.
Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt
sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms
(F), 35 ms (I) og 30 s (Peak). Lydtrykknivå målt med
f.eks Fast tidskonstant benevnes LF. Er i tillegg
veiefilter-A innkoblet benevnes lydtrykknivået LAF.
jf. Lydtrykknivå
jf. Lydnivå
Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra
bakenforliggende fasade (avstand 2 - 6 m). ”Ved
fasade” gir +3 dB høyere nivå enn fritt felt.
jf. Fritt felt
jf. På fasade
A
Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets
følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere
lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy.
A-kurven framhever frekvensområdet 2000-4000 Hz og
demper basslyd.
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU
KeOl p:\519\99947001 kvernslåttvegen riaku\08 rapporter og notater \99947001_riaku02_rev02_kvernslåttvegen. beregning er av støy fra
eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx
Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles uteareal
296290
296300
296310
296320
296330
296340
296350
296360
296370
296380
296390
296400
296410
296420
6690410
6690410
6690420
6690420
296280
64
63
6690400
6690400
65
6563
60
58
6160
57
50
62
6690380
5857
48
47
62
59
51
51
61
63
58
5958
54
54
62
59
6160
60
61
6160
6361
52
48
58
59
59
53
55
5958
5856
47
61
6690390
57
6690390
61
57
6361
53
56
50
48
53
53
65
6563
48
52
65
64
60
64
6463
48
6690370
60
62
6690380
58
6058
49
59
60
50
6690370
55
64
6261
47
44
44
6159
52
4341
43
6690360
61
49
6690350
55
45
43
59
45
42
51
41
50
6690340
46
53
6690340
6690360
46
6690350
57
46
47
49
5856
50
58
6690330
6690330
50
296280
296290
296300
296310
296320
296330
296340
296350
296360
296370
296380
296390
296400
296410
55.0 <= ... < 65.0
65.0
<= ...
296420
Figur 7. Beregnet støynivå fra vegtrafikk på felles uteareal og ved fasader. Beregningshøyde på uteareal er 1, 5m over planert terreng. Vist støynivå ved fasade
er høyeste beregnede nivå uavhengig av etasjehøyde. Beregningsstørrelse L den (dB).
18 (18)
RAPPORT
28.1.2015
RIAKU02, REV02
KVERNSLÅTTVEGEN - RIAKU