ARKPLAN AS
COWI AS
Grensev. 88
Postboks 6412 Etterstad
0605 Oslo
TLF +47 02694
WWW cowi.no
ADRESSE
SOLHAUG BOLI GOMRÅDE
STØYVURDERIN G
INNHOLD
1
Innledning
2
2
2.1
Gjeldende regelverk
Støysoner
2
2
3
3.1
3.2
Støyberegninger
Underlag og metode
Vegtrafikk
3
3
4
4
Resultater
4
5
5.1
5.2
Vurderinger og tiltak
Lekeplass
Støyskjerm
4
5
6
6
Konklusjon
7
Bilag A Støysonekart
OPPDRAGSNR.
A066220
DOKUMENTNR.
NOT001
VERSJON
01
UTGIVELSESDATO
17.02.2015
UTARBEIDET
Runar G. Simonsen
KONTROLLERT
Trond Iver Pedersen
GODKJENT
Runar G. Simonsen
8
http://projects.cowiportal.com/ps/A066
220/Documents/03Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
1
2/8
Innledning
COWI AS har på oppdrag fra Arkplan AS gjort beregninger og vurderinger av
vegtrafikkstøy i forbindelse med reguleringsplan for nytt Solhaug boligområde i
Verdal kommune. Denne rapporten med vedlegg anses som leveranse for
oppdraget. Figur 1 viser oversikt over området med aktuell eiendom markert i
kartet. Området skal bebygges hovedsakelig med eneboliger.
Figur 1
Oversikt over området. Aktuell eiendom er markert med blå ramme. (Kartdata:
Statens kartverk, norgeskart.no)
2
Gjeldende regelverk
2.1
Støysoner
Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T1442/2012) angir støysonene som skal kartlegges. Utdrag av kriterier for inndeling
av rød og gul støysone er gjengitt i Tabell 1.
Tabell 1
Støykilde
Kriterier for soneinndeling. Alle tall i dB, innfallende lydtrykknivå (se definisjon i
T-1442/2012 kap. 6).
Støysone
Gul sone
Veg
Rød sone
Utendørs
Utendørs
Utendørs
Utendørs
støynivå
støynivå i
støynivå
støynivå i
Lden 55 dB
nattperioden
nattperioden
kl. 23 –07
kl. 23 –07
L5AF 70 dB
Lden 65 dB
L5AF 85 dB
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
›
3/8
Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10
hendelser per natt.
Beregning av maksimalstøynivåer kan unnlates dersom ekvivalent støynivå
åpenbart er bestemmende for støysonenes utbredelse.
Ekvivalentnivåene i tabell 1 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med
definisjonen av Lden (se T-1442/2012 kap. 6).
›
›
2.1.1 Tiltaksgrenser
Retningslinjen gir også anbefalte grenseverdier for støytiltak ved etablering av ny
støyende virksomhet eller ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Disse
grenseverdiene tilsvarer kriteriene for gul støysone og er gitt i Tabell 2.
Tabell 2
Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny støyende virksomhet og bygging av
boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall
oppgitt i dB, innfallende lydtrykknivå (se T-1442/2012 kap. 6 for definisjoner).
Støykilde
Støynivå på ute - oppholdsareal
utenfor vinduer til rom med
støyfølsom bruksformål
Veg
Lden 55 dB
›
›
›
›
og
Støynivå utenfor soverom, natt
kl. 23 –07
L5AF 70 dB
Ekvivalentnivåene i Tabell 2 skal beregnes som årsmiddelverdier i tråd med
definisjonene av Lden (se T-1442/2012 kap. 6).
Grenseverdiene for støynivå utenfor rom med bebyggelse med støyfølsomt
bruksformål gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bo-/
oppholdsenhet.
Grenseverdiene for uteoppholdsareal må være tilfredsstilt for et nærområde i
tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og
rekreasjonsformål, jfr. definisjon i T-1442/2012 kap. 6. Beregningshøyden for
uteoppholdsareal skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over
balkong- eller terrassegulv.
Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10
hendelser per natt.
3
Støyberegninger
3.1
Underlag og metode
Beregningene er gjort i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikk og
jernbanestøy (Nord96) ved bruk av verktøyet CadnaA versjon 4.5.
Digitalt grunnlagskart i SOSI-format er mottatt fra oppdragsgiver 22.01.2015 og
danner grunnlag for støymodellen. Det er i tillegg mottatt skisse med foreløpig
situasjonsplan, datert 03.02.2015, samt reguleringsplankart, datert 17.02.2015.
Basert på dette er det tegnet opp forenklede bygninger for å kunne gi en vurdering
av støy på fasader.
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
4/8
Beregningene er gjort i rutenett på 5 x 5 meter og i høyde 2 meter over bakken for
å synliggjøre støyforhold på uteoppholdsarealer og lekeplass. Det tas hensyn til
refleksjoner av andre orden fra bygninger og andre objekter. Modellen er modellert
med myk mark for å simulere terreng med vegetasjon, hager og åkerlandskap.
Vegenes eventuelle helningsgradienter er også tatt med i beregningene.
3.2
Vegtrafikk
Trafikkdata for veg er hentet fra Statens vegvesens Nasjonal vegdatabank (NVDB)
den 23.01.2015. Tallene er framskrevet til 2030 med 1,5 % årlig trafikkvekst. Tabell
3 viser vegtrafikkdata som er brukt i beregningene.
Tabell 3
Trafikkdata brukt i beregningene.
Veg
ÅDT
2015
Fv. 166
1 380
ÅDT
2030
1 670
Andel
tungtrafikk
10 %
Hastighet
60 km/t
For beregning av dag-, kveld- og nattnivå, Lden, er det nødvendig med tidsfordeling
av trafikken over døgnet. Veilederen (M-128) til T-1442/2012 gir typiske
døgnfordelinger for ulike typer veger. Fv 166 anses ikke å være en belastet
gjennomfartsveg med vesentlig trafikk om natta, og det er derfor valgt å bruke
fordeling for typisk byveg med 85 % dagtid, 9 % kveldstid og 6 % om natta.
4
Resultater
Beregningsresultatene er vist i støysonekart X001 og X002 i Bilag A med Lden som
parameter for framtidig situasjon med og uten skjermingstiltak.
Det er videre gjort beregninger av maksimalt støynivå L5AF som viser at utbredelse
av støysoner er mindre enn ved Lden . Dag- kveld- nattnivå Lden er dermed
dimensjonerende for støybelastningen, og det er kun tatt hensyn til denne
parameteren i videre vurderinger.
5
Vurderinger og tiltak
Støy fra fv. 166 gir gul sone som strekker seg 40–50 m ut fra vegen og dekker
store deler av området. Figur 2 viser støysituasjon for området uten utbygging.
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
Figur 2
5/8
Støysituasjon uten utbygging.
Eventuell bebyggelse på tomtene vil gi noe skjermingseffekt og begrense
utbredelsen av gul sone, se støysonekart i tegning X001. Boligene i nederste rekke
vil imidlertid være støyutsatt med verdier over anbefalte grenseverdier både på
uteområder og på fasader / utenfor vinduer.
5.1
Lekeplass
Det planlegges lekeplass i østre ende av området. Dette området er støyutsatt og
vil ha behov for skjerming for å tilfredsstille anbefalte grenseverdier, se Figur 3.
Figur 3
Støysituasjon for lekeplass, uten skjerming.
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
5.2
6/8
Støyskjerm
For å skjerme utearealer på bakkenivå og planlagt område for lekeplass, vil det
være nødvendig med en 3 m høy støyskjerm langs fylkesvegen. I prinsippet bør en
støyskjerm plasseres så nærme støykilden som mulig. Eksisterende gangveg og
høydeforskjell mellom veg og planlagt bebyggelse tilsier imidlertid at skjerm bør
plasseres noe lenger opp på området. Foreslått støyskjerm er plassert i grensen
mellom boligområde og annen veggrunn mot gang- og sykkelveg. Figur 4 viser
utsnitt av støysonekart i tegning X002 med bebyggelse og foreslått støyskjerm.
Figur 4
Støysituasjon med bebyggelse og skjerming langs veg, vist med tynn blå linje.
Figur 5
Beregnede Lden-verdier på mest støyutsatte fasader.
Det bør gjøres mer detaljerte beregninger av støynivå på fasade / utenfor vinduer
samt innendørs støy når bebyggelse og planløsninger er kjent. Støyskjermen kan
også optimaliseres med hensyn til plassering og eventuelle inngrep og endringer i
terrenget. Det er videre mulig å la øvre del av støyskjermen være glass e.l. for å
begrense ulempene for lys-/utsiktsforhold.
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
6
7/8
Konklusjon
Fylkesveg 166 gir moderat støybelastning i det planlagte området med gul sone
som strekker seg 40–50 meter ut fra vegen. Eventuell bebyggelse i første rekke
nærmest vegen vil til en viss grad skjerme bygningene i andre rekke, men det vil
likevel være behov for skjerming for å få tilfredsstillende støynivå på uteområder og
fasader på disse. En foreslått støyskjerm på 3 m.o.t. langs vegen vil gi god
skjerming og sørge for tilfredsstillende støyforhold på det meste av uteområder og i
laveste etasje for bebyggelsen. Høyere etasjer vil fortsatt ha støynivå som
overskrider anbefalt grenseverdi utenfor vinduer, og det bør derfor tas hensyn til
støy ved utforming av bygninger og planløsninger for å oppnå best mulige forhold.
Det er også mulig å la øvre del av støyskjermen være glass e.l. for å begrense
ulempene for lys-/utsiktsforhold.
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx
SOLHAUG BOLIGOMRÅDE
Bilag A
8/8
Støysonekart
›
X001: Støysituasjon 2030, uten skjermingstiltak
›
X002: Støysituasjon 2030, med skjermingstiltak
http://projects.cowiportal.com/ps/A066220/Documents/03
Prosjektdokumenter/rapport/NOT001_Solhaug_støyvurdering.docx