sak 60-15 vedlegg Konseptrapport Psykiatriløftet

Utarbeidet av:
Navn:
Liv Haugen
Pål Ingdal
Behandlingsprosedyre:
Oversendt for
Forventet dato
behandling
for behandling
Organisasjon
e-mail/telefon
Helsebygg Midt-Norge
[email protected]
[email protected]
Instans
Dato for
behandling
Dokumentstatus:
01
25.2.2015
00
Rev.
status
4.2.2015
Rev. dato
Tittel:
Oppdaterte kalkyler,
tekstredigering
Endelig versjon
Revisjonstekst
LHA
PIN
Utarb. av
Sign.
UTGIVER
LHA
Kontrollert
Sign.
Godkjent
Sign.
Helsebygg
Midt-Norge
Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger
Dokumentnummer:
Prosjekt Hovedfunksjon
14028
PIN
00
Disiplin
Prosess
R
03
Dokument Løpenr.
type
RA
04
Revisjon
Side
00
1 av 33
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 1 av 31
Innhold
DEL 1 - SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 2
DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING ............................................................................................................ 3
2.1
BAKGRUNN. UTVIKLINGSPLAN, IDEFASEUTREDNING OG ANNEN RELEVANT BAKGRUNNSINFORMASJON ...................... 3
2.1.1 Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og
Idefaserapport 2014. ................................................................................................................................... 3
2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet................................... 3
2.2
ORGANISERING OG INNHOLD I KONSEPTRAPPORTEN ....................................................................................... 3
2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning ....................................................................................................... 4
2.2.2 Beslutningsprosess ......................................................................................................................... 5
2.3
MÅL FOR DEN FREMTIDIGE VIRKSOMHETEN................................................................................................... 5
2.4
RAMMEFORUTSETNINGER FRA IDEFASEN ...................................................................................................... 6
2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser ...................................................................................................... 6
2.4.2 Areal ............................................................................................................................................... 6
2.4.3 Kostnader ....................................................................................................................................... 7
DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ...................................................... 8
3.1
DRIFTSØKONOMISKE VURDERINGER............................................................................................................. 8
3.1.1 Dagens drift .................................................................................................................................... 8
3.1.2 Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet ................................................. 9
3.1.3 Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer ......................................................................... 10
3.2
FUNKSJONSPROGRAM............................................................................................................................. 11
3.2.1 Romprogram ................................................................................................................................ 11
3.3
HOVEDPROGRAM UTSTYR ........................................................................................................................ 12
3.3.1 Kostnadsoverslag ......................................................................................................................... 12
3.4
OVERORDNET TEKNISK PROGRAM ............................................................................................................. 14
3.5
MILJØPLAN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG................................................................................................. 14
3.6
SIKKERHETSPROGRAM ............................................................................................................................ 14
3.7
BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ............................................................................................................ 15
3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg ............................................................................................... 15
3.7.2 Konseptutvikling ........................................................................................................................... 17
3.7.3 Tomteanalyse ............................................................................................................................... 18
3.7.4 Eksisterende bygningsmasse ........................................................................................................ 19
3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg ................................................................................................. 19
3.7.6 Oppsummering og anbefaling ...................................................................................................... 20
DEL 4 - SKISSEPROSJEKT .............................................................................................................................. 24
4.1
NYBYGGET ........................................................................................................................................... 24
4.2
TILPASNING OG REHABILITERING EKSISTERENDE BYGG ................................................................................... 25
4.2.1 Arken ............................................................................................................................................ 25
4.2.2 T-bygget ....................................................................................................................................... 25
4.2.3 S-bygget ....................................................................................................................................... 25
4.2.4 L-Bygget ....................................................................................................................................... 26
4.2.5 W-Bygget...................................................................................................................................... 26
4.2.6 V-Bygget ....................................................................................................................................... 26
4.3
PROSJEKTKOSTNADER ............................................................................................................................. 27
4.4
PROVISORIEBEHOV................................................................................................................................. 28
DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTFASEN..................................... 29
5.1
5.2
5.3
MANDAT FOR FORPROSJEKTFASEN ............................................................................................................ 29
ORGANISERING AV FORPROSJEKTFASEN ...................................................................................................... 29
PLANLAGT FRAMDRIFT ............................................................................................................................ 30
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 2 av 31
DEL 1 - SAMMENDRAG
Konseptfaserapporten for Psykiatriløftet er igangsatt av administrerende direktør ved HNT basert
på idefaserapport av 27.8.2014. Oppdraget er utført med prosessledelse av Helsebygg Midt-Norge
og med en prosjektgruppe bestående av representanter fra psykiatrien og eiendomsavdelingen
ved HNT. Planleggingsgrupper med bred representasjon fra både ansatte og pasienter har deltatt i
alle delutredninger.
Idefasen hadde identifisert 4 konseptalternativer for psykiatriløftet. Sentrale spørsmål til utredning
var om man skulle samle Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, dvs flytte en
sengepost fra Stjørdal til Levanger, og hvorvidt det var mulig eller ønskelig å benytte bygg «Arken»
som en del av psykiatrien. Det ble relativt tidlig i konseptfasen gjort beslutninger om både RKSF og
Arken som reduserte alternativene til et reelt alternativ. Da med to mulige plasseringer av nybygg.
I skisseprosjektet ble det derfor lagt vekt på å utrede hvilken av de to tomtene som er best egnet.
I funksjonsprogrammeringen ble det i første fase programmert generelle tverrgående programmer
for både sengeposter og poliklinikk. Parallelt med skisseprosjekt ble det utredet i hvilken grad de
generelle programmene kunne tilpasses den eksisterende bygningsmassen. Her må det hensyntas
både krav om utbedring av byggene i forhold til dagnes funksjonelle krav, nye UU krav og det å
holde oppgraderingskostnadene på et fornuftig nivå. Det viste seg at sengepostene i
paviljongbyggene er godt egnet til generelle poster mens program for poliklinikkbygget og Arken i
mye større grad må tilpasses eksisterende romløsninger. Blant annet vil det bety større grad av
personlige behandlerkontor i poliklinikker enn det generelle programmet som la opp til flere
nøytrale samtalerom.
Skisseprosjektet viser hvordan de to tomtene kan utnyttes ved at det rogrammerte arealet
sammen med et antatt behov for teknikk og bruttoareal er plassert i volumer og gitt en funksjonell
sammenheng. Rapporten konkluderer med at alternativ «indre» tomt best møter de utfordringene
psykiatrien har foran seg. Videre er det utredet hva som er nødvendige bygningsmessige tiltak i de
eksisterende byggene.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 3 av 31
DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING
2.1
Bakgrunn. Utviklingsplan, idefaseutredning og annen relevant
bakgrunnsinformasjon
Konseptfasen for Psykiatriløftet på Levanger er gjennomført etter beslutning av administrerende
direktør i august 2014, og med utgangspunkt i Idefaserapport for Psykiatriløftet juni 2014 og
Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2030 fra 2013.
2.1.1
Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og
Idefaserapport 2014.
Helse Nord-Trøndelag HF utarbeidet en arealmessig utviklingsplan for somatisk virksomhet i 2011. I
den rapporten var ikke behov for psykiatrien tatt med. Psykiatriens behov kom med i
Utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag HF 2030, og ble rangert som det tiltaket med høyest
prioritet innenfor Helseforetaket. Direkte tiltaksutløsende faktor er behovet for å kunne ivareta
behandling av rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Dette ansvaret overtok Helse
Nord-Trøndelag HF (videre HNT) fra 1. januar 2014 da Rusbehandling Midt-Norge HF ble oppløst og
ansvaret overført til alle tre HF i regionen. HNT mangler arealmessige forutsetninger for å kunne
ivareta fullt lokalsykehusansvar for behandlinger av personer med ruslidelser.
Det er også behov for å etablere døgnplasser for alderspsykiatri i sørdelen av Helse NordTrøndelags opptaksområde, og det er behov for tilpasning av eksisterende bygningsmasse, mellom
annet fjerne to-sengsrom og oppgradere for universell utforming av noen sengerom med bad.
2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet
Idefaserapporten ble overlevert administrasjonen ultimo juni 2014. Den er ikke styrebehandlet i
Helse Nord-Trøndelag. Administrerende direktør har med utgangspunkt i Idefaserapporten bedt
Eiendomsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag gå videre i Konseptfasen, med bestilling om å ha
rapporten ferdigstilt i desember 2014.
2.2
Organisering og innhold i konseptrapporten
Helsebygg Midt-Norge har hatt ansvaret for gjennomføring av Konseptfasen med prosjektleder Liv
Haugen og programmeringsleder Pål Ingdal.
Kjell Olav Lyngsmo, utstyrssjef Helsebygg Midt-Norge har utarbeidet Hovedprogram utstyr i
samarbeid med Psykiatrisk klinikk. Prosjektleder Jan Petter Egseth Helsebygg Midt-Norge har hatt
ansvaret for Overordnet teknisk program i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag.
Arbeidet i Konseptrapporten har vært organisert med samme prosjektgruppe som i Idefasen:
• Tore Westerheim avdelingsleder Eiendom,
• Trond Hustad prosjektleder Eiendom,
• Tore Tofte administrasjonsrådgiver Psykiatrisk klinikk
• Torbjørn Eliasson Avdelingsleder døgnbehandling Psykiatrisk klinikk
•
Hilde Ranheim, seniorrådgiver stab Psykiatrisk klinikk har møtt i prosjektgruppa i
konseptfasen som representant for klinikksjefen
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 4 av 31
Bistand til skisseprosjekt er innhentet via HNT’s rammeavtale med Cowi. Arkitekter har vært John
Gunnar Minde og Pablo Gervasoni, Arkideco – som en del av rammeavtalen med Cowi. Rådgivende
ingeniører i Skisseprosjekt har vært Ole Leirdal og Erling Modell.
2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning
I alle delutredningene er utført med planleggingsgrupper sammensatt av fagpersonell innenfor
både den kliniske og den tekniske driften og pasientrepresentanter. Følgende personer har
medvirket:
Navn
Organisasjon
Funksjons
program
Hovedprogram
utstyr
Skisse
prosjekt
Marion E. Thorsen
HAVO
X
X
Elin Vikan Røsæg
Alder
X
X
X
Pål Brørs
Akutt
X
Ann Inger Leirtrø
DPS Stjørdal
X
Torunn Aurstad
ARA
X
X
Monika Otterstad Sundt
RKSF
X
X
Hans Henrik Nørholm
Mental Helse N-T
X
X
Hilde Ranheim
Psyk.klin, stab
X
X
Heidi Normann Austad
Foreningen mot stoff
X
X
Eskild Kvittum Hagen
Akutt
X
Ida Gulliksen
Foreningen mot stoff
X
Alf Pedersen
Allmenn
X
Elin Sandhaug
Allmenn
X
Olga Marie Midtaune
Psykose
X
Eddi Tusvik
Psykose
X
Ivan Samdal
RKSF
X
Henrik Lundh
RKSF
X
Kristin Haltbrekken
ARA
X
Nina Linaker
ARA
X
Gunn Tove Lium
Alder
X
Jan Kjøren
Forsyning
X
Per Otto Røiseng
Portørtjenesten
X
Styrk Fjærtoft
Eiendom
X
Anne Slungård
Poliklinikk, allmenn
X
Kathinka Meirik
Klinikksjef
Torbjørn Eliasson
1
Sikkerhets
program
Teknisk program
X
X
X
X
X
døgnenheter
X
X
X
Tore Tofte
Psyk.klin stab
X
X
X
Ketil Lello
Driftsseksjon
X
X
Jørund Eidsaunet
Driftsseksjon
X
X
John G. Svendgård
Driftsseksjon
X
1
Prosjektgruppas medlemmer har deltatt både i programmering og skisseprosjekt. De er oppført på denne lista kun når de også har
deltatt i enkelte av de andre prosessene
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 5 av 31
Morten Johansen
Driftsseksjon
X
X
Tommy Granås
Driftsseksjon
X
X
Odd Salberg
Driftsseksjon
X
X
Trond Hustad
Eiendom
X
X
X
2.2.2 Beslutningsprosess
I konseptfasen har Psykiatriløftet hatt en styringsgruppe bestående av administrerende direktør i
Helse Nord-Trøndelag HF Arne Flaat, klinikksjef Psykiatrisk klinikk Kathinka Meirik og Avdelingssjef
Eiendom Helse Nord-Trøndelag Tore Westerheim.
Konseptrapporten vil bli lagt fram til styrebehandling i Helse Nord-Trøndelag HF og Helse MidtNorge RHF i 1.kvartal 2015.
2.3
Mål for den fremtidige virksomheten
Samfunnsmål er definert i idefasen slik:
Samfunnsmålet for Psykiatriløftet er å sette Helse Nord-Trøndelag i stand til å ivareta sitt
behandlingsansvar på vegne av Helse Midt-Norge og kunne gi godt sykehustilbud for befolkningen
innenfor områdene psykisk helse og rus- og avhengighetsmedisin. Prosjektet skal basere løsninger
på nasjonale føringer og føringer fra Helse Midt-Norge. Løsningen skal sikre at dimensjonering og
driftskonsept er i tråd med føringene i et framtidsperspektiv.
Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som
gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om
forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres:
• Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer
• Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi
• God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg
• Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt
• God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming)
• Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015
Effektmål
Effektmål for Helse Nord-Trøndelag er at de skal kunne betjene befolkningens behov i et perspektiv
fram til 2040 med en tidsmessig spesialisthelsetjeneste tilbud for alle deler av psykisk helse og
rusbehandling.
• Integrere psykiatri og somatikk ved å samle behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser på
Sykehuset Levanger
• Etablere enerom for alle døgnpasienter
• Etablere lokalsykehustilbud for personer med rus- og avhengighetslidelser
• Etablere lokalsykehustilbud til en voksende gruppe med alderspsykiatriske lidelser
Resultatmål for prosjektet
Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som
gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om
forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres:
•
Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
•
•
•
•
•
2.4
Dato: 09.03.2015
Side 6 av 31
Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi
God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg
Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt
God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming)
Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015
Rammeforutsetninger fra idefasen
2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser
I utgangspunktet er aktivitets- og kapasitetsanalysen fra idefasen lagt til grunn for konseptfasen.
Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag driver sin virksomhet med et i utgangspunktet lavt
sengetall pr. 10.000 innbyggere sammenlignet med andre deler av landet. Det er ikke lagt inn
økning i senger, verken for akutt, subakutt/ elektiv eller for behandling av psykosepasienter.
Utfordringen i å framskrive behovet for døgnplasser for rusbehandling og for alderspsykiatri er at
disse to tilbudene skal bygges opp og at det dermed ikke foreligger erfaringstall fra Sykehuset
Levanger. For rus tar kapasitetsberegningen utgangspunkt i rapporten som ble utarbeidet da
Rusbehandling Midt-Norge ble oppløst. For alder er det gjort en beregning med utgangspunkt i
noen anslag på behov pr. aldersbefolkning som ligger en del år tilbake i tid. Fagmiljøet har utviklet
gode ambulante tjenester og samarbeid med kommunene, slik at de forventer et betydelig mindre
behov før døgnplasser enn tidligere utredninger har angitt.
I idefasen er sengetallet økt med nye senger for rusbehandling og for alderspsykiatri. Flytting av
døgnplasser for RKSF innebærer en økning av 8 døgnplasser på Levanger og frigjøring av
tilsvarende antall på DPS Stjørdal.
Som det vil fremgå senere i rapporten gjennom funksjonsprogrammeringen og skisseprosjektet er
sengetallet som nå blir vist 74 døgnplasser, mot opprinnelig programmert behov på 81. Dagens
døgnplasser på Levanger utgjøres av 12 på akutt, 14 på subakutt/ elektiv, 10 på psykose, 8 på RKSF
og 6 på ARA (rusbehandling), totalt 50 døgnplasser. Den reelle økningen utgjøres av ARA som
trapper opp til 20 døgnplasser totalt (+14) og alder som er planlagt å ha 9 døgnplasser.
Antall døgnplasser ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger blir 8 i hver paviljong (til sammen 40
plasser) og 34 i nygbygget (10+4+10+10).
Aktivitetsanalysen for poliklinikk viser et behov for 56 behandlingsrom i poliklinikk dersom den
drives som ren poliklinikk, 90 minutter pr. konsultasjon og 6 timers effektiv åpningstid daglig. Fordi
man i psykiatrisk klinikk benytter behandlerkontor både som behandlingsrom og som behandlers
kontorarbeidsplass, blir behovet ett kontor pr. klinisk behandler.
2.4.2 Areal
Anslaget i Bygningsmessig Utviklingsplan er ikke basert på romprogram. I Idefasen ble det lagt til
grunn en arealstandard for nybygg som er i tråd med standarder for psykisk helsevern i andre
prosjekter. Arealstandarder benyttes i tidligfasen i et prosjekt, og inneholder derfor både
primærrom og andel i birom. I en brutto arealstandard inngår også nødvendig areal for teknikk og
trafikk. Arealstandarden som benyttes er:
- NTA 50 m2 pr døgnplass
- NTA 30 m2 pr behandlerkontor
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 7 av 31
Det er forutsatt en B/N faktor på 1,8.
Sammenholdt med dimensjoneringsunderlaget fra idefasen ble arealet beregnet slik:
Beregnet arealbehov fremskrevet 2030
Antall plasser /
behandlingsrom
Netto areal
Døgnavdelinger
Akutt døgn
Allmenn døgn
Psykose døgn
RKSF HNT døgn
RKSF regional døgn
TSB døgn
Alder døgn
Poliklinikker
VOP poliklinikk
RKSF HNT pol
RKSF regional pol
TSB pol
Alder pol
Habilitering poliklinikk
Sum
Brutto areal
12
14
10
8
8
20
9
600
700
500
400
400
1000
450
1080
1260
900
720
720
1800
810
22
4
0
11
13
13
660
120
0
330
390
390
5940
1188
216
0
594
702
702
10692
Idefasen gir 4 ulike alternative løsninger basert på en kombinasjon av nybygg og innplassering i
eksisterende bygg, der med noe oppgraderingsbehov. Arealbehov ble beregnet likt uavhengig av
hvor funksjonen plasseres. Dette gir et relativt riktig bilde av nybyggbehovet mens det vil bli
aktuelt å tilpasse rombehov for de funksjonene som legges til eksisterende bygg mot det faktiske
arealet tilgjengelig. Dette utredes videre i skisse- og forprosjekt.
2.4.3 Kostnader
De 4 alternativene i Idefasen ble i forhold til investeringskostnad oppsummert slik:
• Alle alternativer vil ha i seg oppgradering av eksisterende bygg. Forskjellen på omfang
mellom alternativene er ca. 200m2. I utviklingsplan er det lagt til grunn en pris/m2 på 5000
nok for ombygging.
• Nybyggareal varierer fra 1800-2844m2. Anslått pris/m2 for nybygg er i Utviklingsplan satt
til 45.000 nok. Idefasegjennomgangen har valgt ikke å justere denne prisen. Erfaringstall
fra Akuttbygg på Østmarka tilsier at kostnaden vil ligge fra 40.000 – 45.000 nok/m2.
0-alternativet
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
Alternativ 4
Oppgradering i m2
Nybygg i m2
5000
4800
5000
4800
5000
0
2844
2160
2300
1800
Kostnad nybygg i
mnok
0
128
97,2
103,5
81
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 8 av 31
Investeringskostnaden varierer mellom 106 mill for enkleste alternativ og 151 mill. for det mest
omfattende. Øvre investeringsramme ble derfor satt til 150 mill. kr.
DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE
ALTERNATIVER
Konseptrapporten består videre av disse delutredningene:
- Driftsøkonomiske vurderinger
- Funksjonsprogram
- Hovedprogram utstyr
- Overordnet teknisk program
- Sikkerhetsprogram
- Bygningsmessige alternativer
Funksjonsprogram, Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program er egne rapporter som
vedlegges i sin helhet. Det gjengis et utdrag i de neste kapitler.
3.1
Driftsøkonomiske vurderinger
Planlegging av Psykiatriløftet på Levanger er utløst av behov for døgnplasser for å kunne ivareta
pasienter med Rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Det er samtidig behov for å
etablere døgnplasser for alderspsykiatri på Levanger.
3.1.1 Dagens drift
Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling
(TSB) på lokalsykehusnivå har fram til siste årsskifte vært ivaretatt av Rusbehandling Midt-Norge
HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen. Spesielt gjelder
dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF ble avviklet som
eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt i henholdsvis
St.Olav Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag.
Behovet for sengeplasser for TSB lokalsykehusfunksjoner i HNT er estimert ut fra Rusbehandling
Midt-Norge sin statistikk for 2011 som viser nordtrønderske pasienters forbruk av
lokalsykehusfunksjoner utenfor eget HF.
Seksjon for Alderspsykiatri ved SL har så langt utøvd sin virksomhet som poliklinikk og ambulant
utredning og behandling. Det er derfor ikke erfaringstall for framtidig behov for døgnplasser. Antall
døgnplasser for begge disse funksjonene er estimert utfra faglig skjønn og erfaringstall fra
tilsvarende enheter i andre HF, og er lavere enn det man tidligere forventet ut fra demografisk
vekst i eldre aldersgrupper.
HNT har lavt forbruk av døgnplasser sammenliknet med landsgjennomsnittet, forbruksraten var i
2013 56% av landsgjennomsnittet. Det planlegges ingen økning i antall døgnplasser utover
nyetablering av plasser for rus og avhengighet og for alderspsykiatri.
I programarbeidet er antall senger ved sykehuset Levanger redusert fra fremskrevet behov på 81
senger, til 74 (7 mindre senger), hvorav 40 i eksisterende bygg og 34 i nybygg – med samtidig
forutsetning om at RKSF samles på Levanger.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
3.1.2
Dato: 09.03.2015
Side 9 av 31
Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet
3.1.2.1 Rus og avhengighet
Med styrevedtak i HMN RHF (av 30.06.2013) har HMN RHF gitt HNT et oppdrag å bygge opp
lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og - avhengighetslidelser.
For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i rusinstitusjoner i
Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk pasientregister). Vi har nullet
ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet
gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr
7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og DPS-takst.
13/244
Rusbehandling Midt-Norge.
Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr
rusbehandlingsenhet i Midt-Norge.
Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene
Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge
2010
892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade
961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo,
974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo
974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset
974748800 Rusbehandling Midt-Norge,
974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk
992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet
992851988 Rusbehandling Midt-Norge,
996320731 Trondheimsklinikken
Total
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag
19474000
0
10087000
10843000
7203000
0
0
6440000
0
54047000
2011
27734000
0
8855000
5103000
2933000
0
0
6874000
0
51499000
2012
20237000
0
12831000
4179000
0
0
0
0
4879000
42126000
I «psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i SørTrøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner vi at
innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010 og
2011.
En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme prinsipp
(Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift.
Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som psykiatrimidlene
fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014 ville fordelingen sett slik
ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill kroner av en samlet særfinansiering på 497,3 mill kroner til
rusbehandling. Med en vanlig andel (ca 19,5 %) til HNT, ville HNT fått tildelt 97,0 mill kroner. En
økning på 72,5 mill kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å kjøpe gjesteplasser på
langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill kroner i 2012. (De er
nullet ut i tabellen)
Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og –
avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 10 av 31
forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og
HMR).
I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og
økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I «psykiatriløftet»
planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse vil delvis være
samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også være nært
knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og helg. Dett
vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i rapporten.
3.1.2.2 Alderspsykiatri
Oppbygging av 10 alderspsykiatriske senger er sårt tiltrengt jfr befolkningsframskriving mot 2030.
Nasjonale beregninger tilsier i overkant av 20 døgnplasser, men gode erfaringer med ambulant
virksomhet og effektiv utnyttelse av senger gjør at klinikken mener å kunne klare seg med 10
senger. Kostnadsberegninger for oppbyggingen vil være ca 14 millioner. Her vil et nært samarbeid
med APT og sambruk av faglige ressurser også gi effektivisering.
3.1.2.2 Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser
Ved å samlokalisere døgnbehandlingen ved RKSF vil klinikken redusere behovet for personell,
spesielt på ettermiddag, natt og helg. Vi har beregnet at ved å samlokalisere døgnenhetene vil vi
spare inn i underkant av 10 årsverk. Noe som gir oss en årlig innsparing på mellom 5 og 6 mill.
kroner.
3.1.2.3 DPS Stjørdal
Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre
fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS
Stjørdal.
Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til
poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim. Dette
vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst økning i
henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og flytting av RKSF
til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye stillinger vil koste ca 1.5
millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra).
Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på
Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil ha behov
for sengene på DPS Stjørdal til evakuering fra SL for ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil
klinikken planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet.
3.1.3
Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer
Psykiatriløftet økonomisk endring drift, tall i mill NOK
Samlokalisering og mer effektiv drift
Rus og avhengighet
RKSF
Innsparing effektivisering
Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri
Rus og avhengighet
alder
Økte antall stillinger DPS Stjørdal
Kjøp av gjesteplasser
Økte driftutgifter
40
6
46
12,5
14
1,5
28
Magnusenmodellen
72,5
6
78,5
12,5
14
1,5
20
48
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Netto innsparing drift
Dato: 09.03.2015
Side 11 av 31
18
30,5
De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi trenger i
økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger.
3.2
Funksjonsprogram
Funksjonsprogrammering av Psykiatriløftet er gjennomført med utgangspunkt i Utviklingsplan og
Helse Nord-Trøndelag 2030 og Idefaserapporten for Psykiatriløftet fra juni 2014.
Det har vært bred medvirkning fra klinikken i en fellesgruppe sammensatte av en representant fra
de fleste kliniske enhetene. Fellesgruppa har programmert tverrgående sengeområder og
poliklinikk. I programmering av konkrete delfunksjonene har det vært arbeidsgrupper med flere
representanter fra seksjonene. Tillitsvalgte og vernetjeneste er orientert om prosessen fra
klinikkledelsen.
Dimensjonering av funksjoner/enheter er ikke endret fra idefasen. Dimensjonering for
Psykiatriløftet bygger bare delvis på framskriving av kjente aktivitetstall fordi to av
døgnfunksjonene, Rus og avhengighetsmedisin og alderspsykiatri skal etableres som nye.
Psykiatriløftet inneholder både endret bruk og oppgradering av eksisterende bygningsmasse og
nybygg. Det gir noe ulike forutsetninger for tverrgående programmering av døgnplasser.
Funksjonsprogrammene er så langt mulig utarbeidet slik at det skal være mulig å endre bruk av
døgnplassene uavhengig av hvilke funksjoner som skal benytte hvilke døgnplasser.
Poliklinikk skal i stor grad forbli i eksisterende lokaler og programmet er tilpasset eksisterende
forutsetninger.
3.2.1 Romprogram
I Funksjonsprogrammet er det laget et detaljert romprogram med romliste.
Tabellen nedenfor viser oppsummert programareal per funksjon. Romprogram er vedlagt
rapporten.
Delfunksjon
Døgnavdelinger eksisterende bygg
Døgnavdeling nybygg
Poliklinikker
Administrasjon
Servicefunksjoner
Sum
Planlagt areal netto
1779
1382
1715
565
220
5661
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
3.3
Dato: 09.03.2015
Side 12 av 31
Hovedprogram utstyr
Hovedprogram utstyr (HPU) inngår som et dokument i konseptfasen. Sammen med
hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og overordnet teknisk program (OTP), skal HPU danne grunnlag
for utarbeidelse av skisseprosjekt og inngå i den samlede konseptrapporten som sammenstilles i
slutten av konsept fasen.
Hovedprogram utstyr bygger på følgende utredninger og vedtak;
•
•
•
Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag HF (HNT).
Idefase for Psykiatriløftet i Levanger 27.8.2014.
Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger
Det er utarbeidet et overordnet overslag over kostnader til brukerutstyr for psykiatri Levanger,
overslaget bygger på erfaringstall fra prosjektet Nytt Østfold-Sykehus (PNØ), «delutredning
forenklet hovedprogram utstyr» for Vestre Viken HF og HPU for St. Olavs Hospital - Østmarka. For
Sykehuset Levanger - Psykiatri er andelen av utstyr som er planlagt gjenbrukt satt til 0 %. Hvis det i
perioden frem til innflytting i nytt bygg investeres i nytt utstyr bør dette gjøres på en slik måte at
dette i sin helhet kan gjenbrukes.
Hovedprogrammet for Sykehuset Levanger - Psykiatri bygger på de hovedprogrammene som ble
utarbeidet i forbindelse med utbyggingen av St. Olavs Hospital og nytt akuttbygg på Østmarka og
det er lagt opp til samme gjennomføringsstrategi i forhold til programmering og anskaffelse av
brukerutstyr, men på grunn av at psykiatribygget ikke er så «utstyrstungt» som den somatiske
delen av St. Olav vil selve gjennomføringen kreve mindre resurser.
3.3.1 Kostnadsoverslag
Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag
På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap
om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet nytt akuttbygg. Kostnadsoverslaget i hovedprogram
utstyr bygger på funksjonsbeskrivelsene fra HFP-arbeidet.
For å beregne behovet for brukerutstyr, er det gått ut fra romprogrammet/delfunksjonsoversikten
slik det er presentert i Funksjonsprogrammet.
Oppsummering arealramme brutto og netto
Netto areal legges til grunn for den videre programmering av funksjonsareal og romlister.
Som utgangspunkt for kostnadsestimatet for brukerutstyr er det brukt en arealramme på 2625 m2
BTA for nybygg samt noe rehabilitering av eksisterende arealer. (For arealer som skal rehabiliteres
er det ikke lagt inn noen kostnad for brukerutstyr).
Brutto kostnadsoverslag for de enkelte hovedfunksjoner
Grunnlag
Utarbeiding av kostnadsoverslag i HPU gjøres normalt ved at det beregnes nytt utstyr i alle rom i
prosjektet og en kommer frem til en bruttokostnad. Følgende legges da til grunn:
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
•
•
•
•
•
Dato: 09.03.2015
Side 13 av 31
Opplysninger fra idéfaserapporten om planlagte funksjoner og kapasiteter.
Opplysninger fra foreliggende HFP om funksjoner og romtyper.
Forutsetninger for skillet bygg-/brukerutstyr, jfr. eget dokument.
Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnader for ulike romtyper.
Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnad per areal.
Med dette som grunnlag beregnes nettokostnadene ved at en tar hensyn til:
• Dagens utstyrspark.
• Kort befaring av eksisterende utstyr.
• Opplysninger om dagens sengepark mv.
• Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt om overflyttingsgrad.
Administrasjon
I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering
og drift av utstyrsprosjektet. Før den videre organisering og gjennomføring av utstyrsprosjektet er
fastlagt, er det vanskelig å gi et sikkert anslag for dette. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, vil vi
anslå en administrasjonskostnad på om lag 10 % av netto utstyrsbudsjett. Anslaget her er usikkert.
På den annen side inneholder prosjektet elementer som omrokkering, (bruk av provisorier),
innfasing av eksisterende og nytt utstyr i nye lokaler.
Vurdering av usikkerhet
I kostnadsoverslaget for brukerutstyr er ikke utstyr som i de fleste sykehusprosjekt er regnet som
bygg utstyr innarbeidet. Dette gjelder bl.a. maskiner og utstyr til desinfeksjonsrom,
sikkerhetsbenker/LAF-benker, og avtrekkskap. I separat vedlegg er listet opp det grensesnitt
mellom bygg- og brukerutstyr som er lagt til grunn for brukerutstyr kalkylen.
En usikkerhetsfaktor vil være tidspunktet for gjennomføring av prosjektet.
Kostnadsutviklingen for medisinteknisk utstyr og IT-relatert brukerutstyr er også en usikkerhetsfaktor. For noen typer utstyr har vi sett en reduksjon i prisnivået som er sammenlignbart med hvordan prisene for IT-utstyr i konsumentmarkedet har utviklet seg. Prisutviklingen vil derfor også
påvirke anskaffelseskostnaden for brukerutstyr i prosjektet.
Avgrensingen mellom brukerutstyr og bygg utstyr vil påvirke kostnadene for brukerutstyr. Flere
kostnadskrevende utstyrsinvesteringer er i grenseland mellom bygg- og brukerutstyr, og det
enkelte prosjekt må selv fastlegge hvor disse artiklene eller systemene skal budsjetteres og
planlegges.
Alle disse faktorene kan påvirke kostnadene til brukerutstyr i begge retninger, og er således ikke
ensbetydende med risiko for kun økte kostnader. Det er på det nåværende stadium ikke mulig
nøyaktig å vekte eller beregne usikkerhetens størrelse.
Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell
anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet,
vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike anskaffelses-/kontrakts-gruppene. I mange
prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %.
Netto kostnadsoverslag for de enkelte funksjoner og samlet kostnadsoverslag
Samlet netto kostnadsoverslag for brukerutstyr
I dette prosjektet er det valgt å beregne bruttokostnad for arealer i nybygg, og så sette antatt
gjenbruk i arealer som skal rehabiliteres til 100 % for å beregne nettokostnader for brukerutstyr.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 14 av 31
For nye kontorer i Arken er det lagt inn en pris pr. kontor (30.000,-kr.), som så er multiplisert med
antall kontorer (16).
For arealer som skal rehabiliteres er det ikke lagt inn noen kostnad da man ikke vet graden av
rehabilitering. Kostnaden pr. kontor vil ligge i områder fra 0,-kr. til 30.000,-kr. pr. kontor avhengig
av hva som må gjøres av rehabilitering. Det må tas vi høyde for at det vil komme noen kostnader
på utstyr i disse områdene. I detaljprosjektet man være i stand til å si noe om hvor mye som kan
gjenbrukes i områder som skal rehabiliteres.
Det har vært vanskelig å finne sammenlignbare prosjekter å hente erfaringstall fra. Det er derfor
valgt å ta utgangspunkt i den programmerte verdien for brukerutstyr for psykiatridelen ved
Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). Det gir en pris for brukerutstyr pr. m2 på 2.400,-kr.
Kostnadsoverslag brukerutstyr.
Brutto utstyrskostnad nybygg eks.mva. (2625 m2 BTA)
Administrasjon, 10 % av samlet brutto utstyrskostnad
Totalt brutto utstyrskostnad, eks. mva.
Mva. 25 %
Netto kostnadsoverslag, inkl. mva.
Kr. 6. 300.000,Kr. 613.000,Kr. 6.930.000,Kr. 1.732.500,Kr. 8.662.500,-
Ved en detaljert analyse av eksisterende utstyr, kan det vise seg mulig å gjenbruke utstyr i arealer
som det nå er forutsatt full utstyrsfornyelse. Dette vil kunne redusere netto utstyrskostnad. Sykehusets innkjøp av utstyr for de aktuelle arealer/berørte funksjoner frem mot ferdigstillelse, vil også
påvirke netto utstyrskostnad.
3.4
Overordnet teknisk program
Teknisk Program (TP) er et styrende dokument i planleggingen av Psykiatriløftet - sykehuset
Levanger og skal bidra til å skape en felles tekniskreferanse for ulike grupper og aktører gjennom
hele planleggingsprosessen. TP setter mal for teknisk standard i psykiatribygg for HNT
3.5
Miljøplan for Helse Nord-Trøndelag
HNT HF har vedtatt en miljøstrategi som har resultert i en handlingsplan innenytre miljø og klima.
Denne planen skal følges så miljø og ytre faktorer blir minst mulig berørt / skadelidende, og slik at
prosjektene får en «grønn profil»
3.6
Sikkerhetsprogram
Ved oppførelse av psykiatriske institusjoner følger en del spesielle bygningsmessige sikringstiltak.
Sikkerhet handler om i størst mulig grad å eliminere muligheten for både utilsiktet skade, villet
egenskade og selvmord, å påføre andre skade og for noen også muligheten til å rømme. Samtidig
skal den psykiatriske avdeling gi gode rammer for terapeutisk arbeid og ivareta pasientenes
privatliv og integritet på best mulig måte. De bygningsmessige tiltakene må planlegges nøye og det
er viktig å ha som utgangspunkt for planlegging at sikkerhet i psykisk helsevern omfatter mye mer
enn kun de bygningsmessige tiltak. Det handler bl. a. også om strukturer i form av prosedyrer og
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 15 av 31
rutiner, felles verdier og holdninger uttrykt gjennom visjoner, målsettinger og rammebetingelser,
og om rettsgrunnlag, kunnskap, verdier og holdninger hos ansatte.
De fysiske, bygningsmessige dimensjonene som har betydning for pasientbehandling finnes det lite
forskning på. Likevel vet vi at de fysiske omgivelser har betydning for tilfriskningsprosesser og for
trivsel. Tilgang på dagslys, utsikt til natur, romslighet i arealer, mulighet til selv å kontrollere
temperatur, trekke seg tilbake til en ”privat” arena osv. har betydning. Ved intensivavdelinger i
psykiatriske sykehus er det normalt minimalt med stimuli i form av estetiske elementer som bilder
på veggene, tepper på gulvet, blomster o l. Dette begrunnes terapeutisk, da det er viktig å
begrense mengden ytre stimuli for den som er så alvorlig psykisk syk at opphold i intensivenhet er
nødvendig. En studie fra St. Olavs Hospital (Vaaler 2005) viser imidlertid at omgivelser med slike
”myke verdier” som beskrevet ovenfor har positiv effekt i form av eksempelvis mindre
vandalisering og fysisk ødeleggelse.
Det er totaliteten, ikke bare enkeltelementer, som bestemmer hvor god sikkerheten i psykiatriske
institusjoner er. De bygningsmessige tiltak er bare ett av elementene. Det spesielle med den
bygningsmessige sikkerhet er imidlertid at graden og omfanget må defineres og være en del av
byggeprosjektet. Omfanget og synligheten av de bygningsmessige sikringstiltak vil alltid være en
avveining mellom hensynet til normalisering og hensynet til konsekvensen av skadeverk ved
utagering og muligheten for selvskade og/eller muligheten til å skade andre.
I helse Midt-Norge er det laget et slikt sikkerhetsprogram i forbindelse med planleggingen av nytt
akuttbygg på Østmarka. Representant for psykiatrien på Levanger har deltatt i dette arbeidet i den
hensikt å legge til rette for overførbarhet til andre institusjoner med ulik grad av sikringsbehov.
Sikkerhetsprogrammet er utført med en ROS analyse metodikk. Det vil si en kartlegging av mulige
hendelser, sannsynlighet og risiko for at den skal oppstå, og hvilken konsekvens hendelsen har. Det
er så beskrevet mulige tiltak ut i fra en samlet vurdering av den mulige hendelsen og basert på den
overordnede sikkerhetsfilosofien.
I konseptfasen er dette programmet benyttet som referanse i kalkylearbeidet. I det videre arbeid
vil det bli nødvendig å gjennomgå og tilpasse programmet til psykiatriløftet på Levanger. Spesielt
blir det viktig å nivellere programmet ut i fra de ulike avdelingers behov og samtidig beholde en
viss generalitet.
3.7
Bygningsmessige alternativer
3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg
Idefasen gav 4 alternative bygningsmessige løsninger
Alternativene
0-alternativet
Alternativ 1
Alternativ 2
Alternativ 3
Alternativ 4
Areal nybygg
brutto m2
0
2844
2160
2300
1800
Største differanse
1044
Areal som må
oppgraderes
SL, inklusive Arken
SL unntatt Arken
SL inklusive Arken
SL unntatt Arken
SL inklusive Arken
Oppgradering
brutto m2
5000
4800
5000
5000
4800
200
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Alternativ I
Alternativ II
Alternativ III
Alternativ IV
Dato: 09.03.2015
Side 16 av 31
: Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og samling av poliklinisk
virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg
: Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, med bruk av Arken for deler av
den polikliniske virksomheten
: RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, samling
av poliklinisk virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg
: RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, med
bruk av Arken for deler av den polikliniske virksomheten
I konseptfasen har styringsgruppa fattet to beslutninger som i realiteten har redusert alternativene
til ett hovedalternativ – alternativ II. Styringsgruppa legger til grunn at deler av den polikliniske
virksomheten skal legges til Arken. Styringsgruppa har sluttet seg til klinikkens ønske om å samle
alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og i det videre arbeidet med Psykiatriløftet legges dette til
grunn. Samling av RKSFs døgnplasser må endelig besluttes av styret for Helse Nord-Trøndelag HF.
Alternativ 2 fra idefasen
I Konseptfasen er det besluttet at akuttposten med akuttmottak og ny og større skjermingsenhet
skal etableres i nybygget. Fordeling av øvrige døgnposter i eksisterende bygg og nybygg er ikke
besluttet.
I løpet av skisseprosjektfasen har det framkommet at hver paviljong vil kunne romme 8 senger og
fortsatt ha tilgang på nødvendig støtteareal. Forutsetningen er at alle rom skal være ensengsrom
og minst ett rom med bad i hver paviljong skal være tilpasset TEK10 sine krav til universell
utforming. Dette gir 40 senger i eksisterende bygg.
I Idefasen ble behovet for døgnplasser framskrevet til 81 plasser totalt, med samling av RKSF på
Levanger. Fristilling av 8 døgnplasser på Stjørdal og behov for å holde størrelse på nybyggareal
nede har gitt en reduksjon av det totale antall døgnplasser som det nå planlegges med, til 74 (-7
plasser) Det gir behov for å etablere 34 døgnplasser i nybygget.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
3.7.2
Dato: 09.03.2015
Side 17 av 31
Konseptutvikling
Etter at idefasens hovedkonsepter ble besluttet relativt tidlig i prosessen har arbeidet deretter
fokusert på videreutvikling av det ene konseptet og da spesielt i forholdt til hvor et nybygg kan
plasseres. To alternative tomter er vurdert som mulige løsninger. «Ytre» tomt har fra starten av
vært en aktuell mulighet men det ble også aktuelt å se på «Indre» tomt, spesielt i forhold til de
problemstillingene som ble avdekket i funksjonsprogrammet
I tillegg må den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til dagens standard for bygningsmessig
kvalitet i bygg til psykiatriske formål, dvs reduksjon i eksisterende sengerom fra 2 til 1 seng pr. rom,
samt tilpasning til Universell Utforming (UU). Det er til disposisjon i hovedsak tre eksisterende
bygg.
- En vernet bygning som i dag har alle sengeposter i 1. etasje, samt kontorer,
administrasjon og møterom i 2. etasje. Bygningen er vernet av riksantikvaren og er av
den grunn lite fleksibel i forhold til tilpasning til nye funksjoner og krav.
- En administrativ bygning som har disponible arealer som kan brukes til å utvide
poliklinisk avdeling.
- En poliklinisk del som fremstår som den nyeste av bygningene og som ser ut til å
fungere bra for de planlagte funksjoner.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 18 av 31
De eksisterende bygningene
Det er ikke tilstrekkelig areal til 6 sengeposter med 8-10 sengerom hver i tillegg til økning av areal
til behandlerrom. Gjennom møter med Prosjekteringsgruppa (PG) og andre berørte parter har det
kommet fram at noe av arealbehovet må dekkes av nybygg. En rask analyse av tomten viser at en
ny 3-etasjes bygning på en forsvarlig måte kan løse behovene innenfor det området en har til
rådighet. Det beregnes at arealbehovet er 2.200m2 i tillegg til brukbare arealer fra de eksisterende
bygningene. Dette tilsvarer et nybygg på 700-800 m2grunnflate.
3.7.3 Tomteanalyse
I skisseprosjektet er den innledende tomteanalysen utført av arkitekt og nedenfor gjengis utdrag
fra skisseprosjektrapport
Arbeidet med funksjonsprogram og romprogram ble det avklart omtrentlig størrelse og areal på
nybygg. Tomteanalysen tilsa at det var to alternativer til plassering av nybygget, henholdsvis
den ”innerste” og den ”ytterst” tomten. Følgende kommer en sammenlignende analyse som er
gjort med innspill fra prosjekteringsgruppen og i samarbeid med brukerne.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 19 av 31
Konseptutviklingen startet med programmeringsfase for å komme frem til et romprogram.
Gjennom en prosess med brukerne forsøkte vi å definere hvilke funksjoner som egner seg best i
eksisterende bygg og hva som er den beste løsningen gjennom omrokkering av funksjoner mellom
de tre eksisterende bygg. Men det er også klart at funksjoner og behov kan variere i fremtiden, og
dermed bør sengeposter utformes med en standard løsning slik at funksjoner/avdelinger kan
omplasseres uten store bygningsmessige endringer. Første definisjon blir at sengeposter og
støttefunksjoner i bygg L, W og V maksimalt kan ha 40 sengerom, og at det ønskes minst mulig
endring der. Den delen av romprogrammet som ikke får plass i eksisterende bygg må plasseres i
nybygg.
Ønske om nærhet mellom avdelingene og muligheten for bedring av internkomunikasjon løses best
ved den indre tomteløsningen. Uteområdene på utsida er de best skjermede og de mest benyttede
av psykiatrisk avdeling. Med bygging på den ytre sida blir disse arealene sterkt redusert. Samt at
tunet fremdeles blir liggende som en åpen/uskjermet del av sykehusparken. Det er et
terrengsprang mellom sykehusparken og psykiatritunet. Høydeforskjellen utgjør en knapp
etasjehøyde. Det indre alternativet er plassert slik at det nye bygget tar opp i seg dette
terrengspranget. Nybyggets 2. etasje henvender seg til det offentlige rommet / piazzaen som
dannes mellom somatisk hovedbygg og det nye psykiatriske bygget. Begge byggene har sine
hovedinnganger mot denne plassen. Som besøkende til sykehuset føles det riktig at
hovedinngangene henvender seg mot hovedadkomsten. Tunet som dannes av det nye
psykiatribygget og de gamle paviljongene blir godt skjermet og vil oppleves et halvt privat rom for
psykiatrisk avdeling. Det nye bygget blir også et skille mellom det massive 5 etasjers somatiske
sykehuset i by
3.7.4
Eksisterende bygningsmasse
For den eksisterende bygningsmassen har arbeidet bestått i å avdekke i hvilken grad byggene kan
tilpasse seg funksjons- og romprogam. Det er ikke utredet alternative løsningsforslag men det er
utredet hvilke tiltak som må gjøres i hvert bygg.
3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg
Psykiatrisk klinikk ble vernet i verneklasse II ved forskrift som en del av helsesektorens
landsverneplan i februar 2012. Området karakteriseres som helsehistorisk viktig som et godt
bevart helhetlig eksempel på en tidstypisk utbygging fra 1980-tallet. Fasadene på alle eksisterende
bygninger skal hensyntas ved videre utbygging i området.
Bygningsmassener fra 1980 og er frittstående fra hovedanlegget; kun forbundet med en kulvert.
Grunnflaten på 2.000m2 er fordelt på tre enetasjes- og tre toetasjes, løst forbundne, kvadratiske
paviljonger med slakt pyramideformet tak. Anleggets arkitektur er tidstypisk i utforming og
materialbruk. Det var lagt vekt på å tilpasse seg det stedlige miljøet hva angår bygningsmasser, og
på å redusere preget av institusjon, dessuten på å skape beskyttede tun og uteplasser. Komplekset
har firebygningsbetegnelser, men fremtrer som seks kvadratiske bygg med identisk utstrekning: L
rommer post 3 og 4, S er et ”salsbygg”, V rommer post 1 og W post 2. I 1993 ble ny poliklinikk
oppført øst for bygning V.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 20 av 31
I konseptfasen er det avholdt innledende møte med vernemyndighet (Helse Midt-Norge).
Verneplanen har en inntegnet hensynslinje (grønn stiplet linje) rundt det vernede området.
Foreløpig tolkning er at et nybygg på indre tom berører hensynslinjen mindre enn ved yttre tomt.
Endelig avklaring rundt dette vil ikke foreligge i konseptfasen.
3.7.6 Oppsummering og anbefaling
Vurdering og valg av alternativ bygger på hvordan løsningen bidrar til at målene oppfylles innenfor
de rammene som er satt.
Det har vært utarbeidet noen alternative løsningsforslag på de to tomtene. Gjennom analyser av
disse i rekken av bruker- og prosjektmøter, har man valgt bort alternativer og tilslutt endt opp med
den løsningen som man ser kan utvikles videre på hver av tomtene.
På de neste sidene er de målene som er operasjonaliserbare vurdert i forhold til 0-alternativet og
de alternative tomtene:
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Mål
0-alternativet
Ivaretakelse av behov
identifisert i utviklingsplanen
Underbygger prioritert
driftsmodell (videreutvikle
dagens struktur i HNT)
Dato: 09.03.2015
Side 21 av 31
Alternativ 1
«Indre tomt»
Alternativ 2
«ytre tomt
+
+
++
+
++
+
-
+
-
++
- likestilt
- likestilt
-
+
(-)noe mer fasade og glass
(-) høgere krav til
lydisolering (mot jernbane)
++ Ingen investering
+ på budsjett
+ på budsjett
-
+
+
+
(+) avstand mellom Arken
og T-bygget den samme,
men noe mindre helhetlig
løsning for poliklinikk uten
bindeleddet ved bygging på
indre tomt
-
-
-
(ikke plass
til
nødvendige
funksjoner)
Gir bærekraftig
driftsforutsetninger;
- Egnethet til å imøtekomme
krav om omstilling og
effektivisering av drift
(bemanning, avstander,
logistikk, sambruk etc)
Fungere som en samlende eller
bindende enhet for psyk
Forenkle personlogistikk
i/mellom bygg
Investeringskostnad
LCC kostnader (arealbruk og
energi)
-
Kan innpasses i Helse MidtNorges investeringsbudsjett
Utviklingsområder
- samle mange små
sengeenheter
- samle områder for poliklinisk
virksomhet
- bedre utnyttelse av areal til
kontorplasser og møterom
-
-
+
Er enklere å se for seg
samling av Klinikkledelse og
administrative funksjoner
ved bruk av indre tomt,
gjennom nærhet mellom
resepsjon og S-bygget
+
-
+
+
Gode uteområder
(+) parkeringsplass er
ikke OK
Mulighet for skjermet
uteområde
+ OK for L
+ For akutt
+ atriet blir et godt uterom
+ plena utenfor beholdes
- Uteområdet for
akuttposten blir dårligere
- ikke vist i skisseprosjektet
for akutt
+ «indre gård:parkering
fjernes, atriet gjøres om til
«uterom»
- plen utenfor blir mindre
+ lettere å løse for akutt
+ området rundt L ivaretas
- samle administrative
funksjoner
Tilstrekkelig kapasitet
Gjennomførbart på
tilgjengelige tomter
Oppfyllelse av romprogram
-
+
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Mål
0-alternativet
Påvirkning fra omgivelsene
Støy
-
Visuell uro /stimuli
-
Risiko
Etablere tydelig hovedinngang
for PK
Innvirkning på sykehusparken
Teknisk infrastruktur
Verneplanhensyn
Utforming av bygget,
fleksibilitet, mulighet for
morfologisk variasjon og
tilpasning til eksisterende bygg
Skjermet løsning for
akuttinngang
Forhold psykiatri/ somatikk
Direkte påvirkning av
eksisterende bygg
Rigg og logistikk i
byggeperioden
Nærhet til jernbanen
Støy
Visuell uro
Risiko
Dato: 09.03.2015
Side 22 av 31
Alternativ 1
«Indre tomt»
Alternativ 2
«ytre tomt
+ kan bli OK for alder i
atriet
+ OK for L
+ for V og W (der som akutt
er nå)
gjennom byggeperioden
()
+
(-) kraftigere bråk fra
jernbanen, krever bedre
lydisolering av bygget
()
- Mye trafikk av både folk
og biler rundt
hovedinngangen til
sykehuset
(-) jernbanen gir sjeldnere
forekomst, sterkere mens
det pågår
+
(+) større avstand til
jernbanesporet
++
(-) nærmere
jernbanesporet
-
+ likestilt.
+ ligger utenfor
hensynslinjen
+
+ likestilt
- ligger innenfor
hensynslinjen
()
-
+
-
+
++
()
++ bygget nærmer seg
resten av sykehuset, letter
samarbeid, begge
hovedinngangene blir
synlige fra hovdeadkomst
+ enkel tilknytning fra
nybygg i 2.etg til via S til T
(tar ett kontor)
- Trangere forhold og behov
for reetablering av
sykehusparken
- psykiatrien vil «vende
ryggen» mot resten av
sykehuset
+
+
(-)
(-)
-
+
()
+ enkel tilkopling fra nybygg
på E2 (tar et møterom)
+ god adkomst, god plass
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 23 av 31
Denne tabellen oppsummerer plusser og minuser ved hvert alternativ og gir en ikke-vektet men
visuell framstilling av vurderingene.
Ivareta
utviklingspla
nen
Bærekraftig
drift
LCC
Tilpasset
investerings
budsjett
Utviklingsom
råder
kapasitet
Gjennomfør
barhet
tomt/bygg
Omgivelser
0
Alt 0
Ingen
endring
-1
0
+1
+2
-4
-1
1,5
6,5
Alt 1
Indre tomt
+1
+4
+1
+1
+2
+1
+3
1,5
Alt 2
Ytre tomt
+1
0
-1
+1
+0,5
+1
+2
Plassering av nybygget mellom den somatiske delen av Sykehuset Levanger og atriet/ «gården» til
eksisterende psykiatrisk klinikk er det alternativet som best vil løse de fleste av utfordringene som
nybygget bør ivareta. Om dette er en mulig plassering av bygget, avhenger av aksept fra Helse
Midt-Norge med utgangspunkt i Landsverneplanen. Dette vil ikke bli endelig besvart i Konseptfasen
på grunn av saksbehandlingstid. Problemstillingen er drøftet innledningsvis med Helse Midt-Norge
RHF. Alternativ 2, «indre» tomt vil bli lagt til grunn i den videre beskrivelsen i del 4.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 24 av 31
DEL 4 - SKISSEPROSJEKT
Psykiatriløftet vil ha to hovedelementer, nybygg og rehabilitering/ tilpasning av eksisterende bygg.
Det skal være døgnplasser i nybygg og i paviljongene L (2), W (1) og V (2). Poliklinisk virksomhet
skal være i T-bygget og i Arken. Nedenfor gjengis utdrag fra skisseprosjektrapport.
4.1
Nybygget
Det nye bygget inneholder 3 avdelinger og har til sammen 34 sengerom. Hvorav 4 ligger I en egen
skjermet avdeling knyttet opp mot et eget akuttmottak. Her er det lagt opp til skjermet adkomst
med bil og mottaksrom.
Løsningen er basert på at akuttavdelingen er plassert i midtre etasje med en sengepostavdeling
over seg og en under seg. Denne organiseringen betyr at disse avdelingene vil ha mulighet for nært
driftsmessig samarbeid. Den private sonen, pasientrommene, er lagt mot et indre gårdsrom/ tun
som er skjermet. Mens støtte funksjonene er lagt ut mot det offentlige uterommet mot nord.
Hovedinngangen til bygget er plassert i midtetasjen og har adkomst fra parkområdet / sykehuspiazzaen på nordsiden av bygget. Hovedinngangen til somatisk-sykehus henvender seg til den same
piazzaen. Ved inngangen er det en resepsjon hvor man kan henvende seg og en ventesone.
Vertikalkommunikasjon – trapp og heis til pasientetasjene er plassert med nær tilknytning til
inngangen.
Fra hovedinngangsområdet knytter nybygget seg sammen med de eksisterende paviljonger via ei
glass-bru til 2. etasje i S bygget og vider over ei eksisterende bru til psykiatrisk
poliklinikk, T-bygget.
Mellom somatisk sykehus og S-bygget går det en kulvert for varetransport og tekniske føringer.
Pga. høydeforskjeller og mange tekniske føringer langs veggene i kulvert er det planlagt å knytte
nybygget opp mot kulvert via kjeller i S-bygget. De vernede eksisterende bygningene er i teglmur
og betong. De har mørk betongtakstein og okerfargede vindus- og panelfelt. Og er ”oppdelt” i
paviljonger med pyramideformede tak.
Nybygget vil med materialvalg og form forsøke å formidle sammenhengen mellom de psykiatriske
paviljongene og det store massive sykehuset.
Vinduene i nybygget tenker vi innvendig er av et tremateriale, og at vinduene utvendig får en
vedlikeholdsfri aluminiums bekledning.
Innvendig materialbruk
Materialbruken er viktig for å skape omgivelser som gir gode rammer for pasient-behandling. De
fysiske omgivelsenes betydning for et godt behandlingsmiljø er godt dokumentert. Det er ikke gått
i detalj på valg av materialbruk i skissekonseptet. Men som underlag for kostnadsberegning
har vi tatt utgangspunkt i materialene som er beskrevet i prosjektet for Østmarka. Der er det
beskrevet bruk av robuste materialer som kan tåle de påkjenninger de utsettes for og samtidig gi
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 25 av 31
miljøkvaliteter. Trivsel og pasientsikkerhet er grunnlag for materialvalg, samtidig skal krav til
vedlikehold og renhold ivaretas.
Bygget inneholder funksjonsområder som vil ha ulike krav til materiaIvalg. Inngangspartier,
resepsjon og ventearealer er pasienter og pårørendes første møte med bygget og bør derfor være
et prioritert område for materialbruk. På gulv kan det benyttes stein, flis eller tilsvarende slitesterkt
materiale. Materialvalg og fargebruk skal ellers gi et tiltalende og hyggelig møte med bygget.
I akuttmottaket er det spesielt viktig at materialene er robuste og overflater som er lett å rengjøre.
Pasientrom får skillevegger mot andre rom i en robust utførelse som ivaretar brann- og lydkrav. I
sengerommet kan det benyttes en del tremateriale rundt vinduer som fast innredning. Dette kan
være et fint supplement til malte veggflater. Akustiske himlings monteres direkte til betongdekket.
Baderom til pasientrommene vil få robuste vegger og gulv og utstyr som oppfyller krav til
sikkerhet. Belysning på rommet er innfelt i vegg og integrert i himling.
I fellesarealer som oppholdsrom, samtalerom /møterom er det viktig at bruk av glass gir lysinnslipp
i korridor og samtidig utsyn til utearealene. Materialbruken i stuer kan avvike fra øvrige rom med
bruk av innslag av trematerialer.
I behandlingsarealene er det vinyl på alle gulv. Innervegger og dører til rom for konfidensielle
samtaler må oppfylle strenge lydkrav. Rom som ikke har dette kravet, kan få glass mot korridor.
Himling skal ivareta akustisk demping.
4.2
Tilpasning og rehabilitering eksisterende bygg
Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av hvilke tilpasnings- og rehabiliteringsbehov som er
avdekket for hvert bygg
4.2.1
4.2.2
-
Arken
Stort sett lett oppgradering
Skifte alle dører.
Bytte 3 tekjøkken (benk, kum, over-underskap, oppvaskmaskin)
Middels til tung ombygging og åpning av noe areal i 1. etg ved ny ekspedisjon, mulig nytt
kjøkken med steamer
Lett flikk/maling
Mulig bytte wc og servant på 3 st HC wc
Noe ny adgangskontroll per plan inkl heis
Tekniske rom er nylig rehabilitert, medtas ikke
Mulig noe utskifting av rørstamme og uforutsett medtas
T-bygget
Lett flikk etter at personalet bytter kontor
Middels til tung ombygging av resepsjonsområdet
Omlegging fra elektrisk til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet.
Kontorer oppgraderes til 6 stikk pr. arbeidsplass Egen pris på dette arbeidet.
Tilførselen på varme fra varmesentral må oppgraderes Prises separat.
Trådløse basestasjoner medtas ikke (eget prosjekt)
4.2.3 S-bygget
- Middels ombygging av kontorareal til landskap i 2. etg
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
-
Dato: 09.03.2015
Side 26 av 31
Nytt ventilasjonsaggregat på taket og nytt kanalnett til hele huset. Egen pris på dette
arbeidet. Del av planlagt oppgradering uansett.
Ombygging av mulig adkomst fra nybygg
Omlegging til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet, planlagt oppgradering.
4.2.4 L-Bygget
- Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk
- Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (2 stk UU bad og ombygging av
våtrom)
4.2.5 W-Bygget
- Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk
- Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (ny romløsning i et område, 2 stk nye
UU bad)
4.2.6 V-Bygget
- Sengeposten i V-bygget er ikke oppusset i samme grad som de andre paviljongenen
- Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (UU bad, ombygging av gamle
våtrom, mulig nytt kjøkken)
Psykiatriløftet, bakkeplan
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
4.3
Dato: 09.03.2015
Side 27 av 31
Prosjektkostnader
Prosjektkostnaden som fremkommer i tabellen nedenfor er kalkulert ut fra et antatt brutto
arealbehov beregnet ut i fra programareal med en brutto/nettofaktor på 1,9. Fra idefasen er
brutto/nettofaktor økt fra 1,8 til 1,9 for å ta høyde for arealbehovet i forbindelse med tilknytninger
til eksisterende bygg.
Enhetskostnader baserer seg på erfaringstall fra andre sammenlignbare prosjekter og da spesielt
Nytt Akuttbygg Østmarka
Totalt prosjektkostnad
Brutto areal som programareal med b/n faktor 1,9
PSYKIATRILØFTET
Arken
1 Felleskostnader
22,8% /27,8%
av post 2-6 *
2 Bygning
3 VVS
4 Elkraft
369 317
1 180 000
364 812
75 000
1 989 129
1 989 129
477 391
2 466 520
813 952
3 280 472
656 094
Ombygging eksisterende bygg
Arken heis T-bygget S
L
W
364 800
800 000
800 000
264 544
628 000
27 280
505 000
466 583
882 000
24 418
1 140 000
317 048
290 301
1 020 000 1 000 000
205 563
103 251
165 000
170 000
1 964 800
1 964 800
471 552
2 436 352
803 996
3 240 348
648 070
1 424 824
1 424 824
341 958
1 766 782
583 038
2 349 819
469 964
2 513 001
2 513 001
603 120
3 116 122
1 028 320
4 144 442
828 888
1 707 611
1 707 611
409 827
2 117 438
698 755
2 816 193
563 239
2625m2
V
Ombygging
1 867 402
6 972 000
168 358
1 050 000
5 Tele og automatisering
6 Andre inst.
Huskostnad (1-6)
7 Utendørs
Entreprisekostnad (1-7)
8 Generelle kostnader
24 %
Byggekostnad (1-8)
0.1 Forventede tillegg
33 %
SUM
20 %
Forventet
tillegg/sikkerhet nybygg
5%
Priss tigning nybygg juni
14 til jan 15
1,5 %
9 Spesielle kostnader
Grunnkalkyle (1-9)
Forventet prosjektkostnad
3 936 566 3 888 418
2 819 783
4 973 330
1 563 552
1 563 552
375 253
1 938 805
639 806
2 578 610
515 722
10 057 760
10 057 760
2 413 862
12 471 622
4 115 635
16 587 257
3 317 451
3 379 431 3 094 332 19 904 709
3 939 995
12 482 000
893 682
3 905 000
21 220 677
21 220 677
5 092 963
26 313 640
8 683 501
34 997 141
6 999 428
41 996 570
Nybygg
Utv.infrastruktur
Utomhus Nybygg
636 609
1 335 960
954 000
16 839 294
34 203 250
9 797 500
4 630 490
6 699 740
800 000
670 797
72 970 274
7 680 000
8 350 797
72 970 274
2 004 191
17 512 866
10 354 988 90 483 140
3 417 146
29 859 436
13 772 134 120 342 576
2 754 427
97 788 317
7 680 000
105 468 317
25 312 396
130 780 713
43 157 635
173 938 348
10 719 155
6 017 129
6 017 129
1 895 396
5 791 797 16 526 561 128 255 100
1 895 396
192 570 027
2 926 569
2 926 569
702 377
3 628 945
1 197 552
4 826 497
965 299
Underliggende tabeller detaljert per bygg ligger vedlagt
4.4
Kapital og driftskostnader
Kapital og driftskostnader knyttet til bestående og nytt bygg er beregnet slik:
Avskrivningskostnader Nybygg
Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab
eksisterende bygg
Avskrivningskostnader Utstyr
Kalkulatorisk rente
Sum kapitalkostnader
Årlige driftskostnader
Økt husleie, pga bruk av flere kontor i
Arken
Sum kapital- og driftskostnader
6,2 mill kr
2,1
0,9
3,9
13,1
3
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
mill kr
0,9 mill kr
17 Mill kr
145 917
Samlet
Sum
524 880
21 561 815
46 685 250
12 552 022
9 489 490
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
4.5
Dato: 09.03.2015
Side 28 av 31
Provisoriebehov
Det er behov for provisorier for døgnplasser i eksisterende paviljonger mens rehabilitering/
tilpasning pågår. Dette planlegges løst ved at nybygget oppføres og døgnenhetene i nybygget
suksessivt brukes for de enhetene som til enhver tid har behov for provisorier. En del arbeid kan
også gjøres uten at avdelingen flytter ut.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 29 av 31
DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV
FORPROSJEKTFASEN
5.1
Mandat for forprosjektfasen
Forprosjektfasen starter med en tydelig avgrensning, da det etter konseptfasen avsluttes med
uavklarte forhold.
Forprosjektet skal gjennomføres i samsvar med de rammer som angis i konseptrapporten og dens
delutredninger, eventuelt verifisere endringer som anses nødvendig som følge av
prosjektutviklingen. Gjennom forprosjektet skal prosjektet utvikles slik at det blir et
gjennomarbeidet og komplett grunnlag for detaljprosjektering i gjennomføringsfasen for:
• Funksjonelle og tekniske løsninger
• Budsjett og investeringsanalyser
• Studier av levetids- og driftskostnader for bygget
• Fremdriftsplanlegging
Forprosjektet skal identifisere og behandle prosjektets utfordringer og muligheter slik at
usikkerhetsspennet reduseres.
For at Psykiatriløftet skal kunne gjennomføres som totalentreprise er det viktig at følgende forhold
er på plass:
• At det er laget et gjennomarbeidet konkurransegrunnlag for totalentreprisen basert på
konseptrapporten.
• At prosjektledelsen ivaretar byggherrens oppfølging av totalentreprise med fokus på
materialvalg og tekniske løsninger hvor også levetid og driftskostnader vektlegges.
• At både pasientrepresentanter og ansatte involveres i den videre planprosessen
Endelig mandat for gjennomføringen av forprosjektet gis i styrevedtak i Helse Nord-Trøndelag HF
og i Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med behandling av konseptrapporten.
5.2
Organisering av forprosjektfasen
Helsebygg Midt-Norge vil stå for prosjektledelse for Helse Nord-Trøndelag Eiendom, og viderefører
de prinsippene som har vist seg vellykket fra tidligere prosjekter gjennomført av Helsebygg.
Det planlegges å gjennomføre utbyggingen ved bruk av én totalentreprise med innledende
samhandling. Arkitekt vil bli tiltransportert etter en innledende samhandling, mens det er fritt opp
til totalentreprenør om han ønsker å inngå avtale med rådgiverne brukt av byggherren tidligere i
prosjektet. Utstyrsinnkjøpene vil basere seg så langt mulig i allerede inngåtte rammeavtaler i St
Olavs Hospital.
Detaljerte Romfunksjonsprogram (RFP) og Utstyrsprogram (UTS) for hvert rom er en del av
forprosjektet. Programmeringen gjennomføres med en møteserie på 3 møter med en
planleggingsgruppe satt sammen av ansatte med detaljkunnskap om de funksjonelle områdene og
med pasientrepresentanter. Helsebygg vil på forhånd utarbeide forslag til program basert på
standarder og programmer benyttet i tidligere prosjekter som verifiseres og videreutvikles
gjennom møteserien.
For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet
Rev. 01
KONSEPTRAPPORT
Dato: 09.03.2015
Side 30 av 31
Prosjektutviklingen fra skisser til plantegning og etter hvert til et detaljert funksjonsprosjekt med
romutforming vil på samme måte skje gjennom en møteserie med planleggingsgruppen. Arkitekt
og rådgivergruppe utarbeider tegninger som gjennomgås og videreutvikles gjennom møteserien
5.3
Planlagt framdrift
Forprosjektfasen har oppstart i januar 2015 med forberedende arbeid og med involvering av
arkitekt og rådgivere fra medio april etter at konkurranse er avholdt. Rapporten skal være ferdig til
styrebehandling siste kvartal 2015.
Ferdig anbudsgrunnlag vil kunne ferdigstilles ved årsskifte 2015/16 med byggestart 1.halvår 2016.