sak 60-15 vedlegg Konseptrapport Psykiatriløftet
Utarbeidet av: Navn: Liv Haugen Pål Ingdal Behandlingsprosedyre: Oversendt for Forventet dato behandling for behandling Organisasjon e-mail/telefon Helsebygg Midt-Norge [email protected] [email protected] Instans Dato for behandling Dokumentstatus: 01 25.2.2015 00 Rev. status 4.2.2015 Rev. dato Tittel: Oppdaterte kalkyler, tekstredigering Endelig versjon Revisjonstekst LHA PIN Utarb. av Sign. UTGIVER LHA Kontrollert Sign. Godkjent Sign. Helsebygg Midt-Norge Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger Dokumentnummer: Prosjekt Hovedfunksjon 14028 PIN 00 Disiplin Prosess R 03 Dokument Løpenr. type RA 04 Revisjon Side 00 1 av 33 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 1 av 31 Innhold DEL 1 - SAMMENDRAG ................................................................................................................................. 2 DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING ............................................................................................................ 3 2.1 BAKGRUNN. UTVIKLINGSPLAN, IDEFASEUTREDNING OG ANNEN RELEVANT BAKGRUNNSINFORMASJON ...................... 3 2.1.1 Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og Idefaserapport 2014. ................................................................................................................................... 3 2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet................................... 3 2.2 ORGANISERING OG INNHOLD I KONSEPTRAPPORTEN ....................................................................................... 3 2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning ....................................................................................................... 4 2.2.2 Beslutningsprosess ......................................................................................................................... 5 2.3 MÅL FOR DEN FREMTIDIGE VIRKSOMHETEN................................................................................................... 5 2.4 RAMMEFORUTSETNINGER FRA IDEFASEN ...................................................................................................... 6 2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser ...................................................................................................... 6 2.4.2 Areal ............................................................................................................................................... 6 2.4.3 Kostnader ....................................................................................................................................... 7 DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ...................................................... 8 3.1 DRIFTSØKONOMISKE VURDERINGER............................................................................................................. 8 3.1.1 Dagens drift .................................................................................................................................... 8 3.1.2 Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet ................................................. 9 3.1.3 Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer ......................................................................... 10 3.2 FUNKSJONSPROGRAM............................................................................................................................. 11 3.2.1 Romprogram ................................................................................................................................ 11 3.3 HOVEDPROGRAM UTSTYR ........................................................................................................................ 12 3.3.1 Kostnadsoverslag ......................................................................................................................... 12 3.4 OVERORDNET TEKNISK PROGRAM ............................................................................................................. 14 3.5 MILJØPLAN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG................................................................................................. 14 3.6 SIKKERHETSPROGRAM ............................................................................................................................ 14 3.7 BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER ............................................................................................................ 15 3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg ............................................................................................... 15 3.7.2 Konseptutvikling ........................................................................................................................... 17 3.7.3 Tomteanalyse ............................................................................................................................... 18 3.7.4 Eksisterende bygningsmasse ........................................................................................................ 19 3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg ................................................................................................. 19 3.7.6 Oppsummering og anbefaling ...................................................................................................... 20 DEL 4 - SKISSEPROSJEKT .............................................................................................................................. 24 4.1 NYBYGGET ........................................................................................................................................... 24 4.2 TILPASNING OG REHABILITERING EKSISTERENDE BYGG ................................................................................... 25 4.2.1 Arken ............................................................................................................................................ 25 4.2.2 T-bygget ....................................................................................................................................... 25 4.2.3 S-bygget ....................................................................................................................................... 25 4.2.4 L-Bygget ....................................................................................................................................... 26 4.2.5 W-Bygget...................................................................................................................................... 26 4.2.6 V-Bygget ....................................................................................................................................... 26 4.3 PROSJEKTKOSTNADER ............................................................................................................................. 27 4.4 PROVISORIEBEHOV................................................................................................................................. 28 DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTFASEN..................................... 29 5.1 5.2 5.3 MANDAT FOR FORPROSJEKTFASEN ............................................................................................................ 29 ORGANISERING AV FORPROSJEKTFASEN ...................................................................................................... 29 PLANLAGT FRAMDRIFT ............................................................................................................................ 30 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 2 av 31 DEL 1 - SAMMENDRAG Konseptfaserapporten for Psykiatriløftet er igangsatt av administrerende direktør ved HNT basert på idefaserapport av 27.8.2014. Oppdraget er utført med prosessledelse av Helsebygg Midt-Norge og med en prosjektgruppe bestående av representanter fra psykiatrien og eiendomsavdelingen ved HNT. Planleggingsgrupper med bred representasjon fra både ansatte og pasienter har deltatt i alle delutredninger. Idefasen hadde identifisert 4 konseptalternativer for psykiatriløftet. Sentrale spørsmål til utredning var om man skulle samle Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, dvs flytte en sengepost fra Stjørdal til Levanger, og hvorvidt det var mulig eller ønskelig å benytte bygg «Arken» som en del av psykiatrien. Det ble relativt tidlig i konseptfasen gjort beslutninger om både RKSF og Arken som reduserte alternativene til et reelt alternativ. Da med to mulige plasseringer av nybygg. I skisseprosjektet ble det derfor lagt vekt på å utrede hvilken av de to tomtene som er best egnet. I funksjonsprogrammeringen ble det i første fase programmert generelle tverrgående programmer for både sengeposter og poliklinikk. Parallelt med skisseprosjekt ble det utredet i hvilken grad de generelle programmene kunne tilpasses den eksisterende bygningsmassen. Her må det hensyntas både krav om utbedring av byggene i forhold til dagnes funksjonelle krav, nye UU krav og det å holde oppgraderingskostnadene på et fornuftig nivå. Det viste seg at sengepostene i paviljongbyggene er godt egnet til generelle poster mens program for poliklinikkbygget og Arken i mye større grad må tilpasses eksisterende romløsninger. Blant annet vil det bety større grad av personlige behandlerkontor i poliklinikker enn det generelle programmet som la opp til flere nøytrale samtalerom. Skisseprosjektet viser hvordan de to tomtene kan utnyttes ved at det rogrammerte arealet sammen med et antatt behov for teknikk og bruttoareal er plassert i volumer og gitt en funksjonell sammenheng. Rapporten konkluderer med at alternativ «indre» tomt best møter de utfordringene psykiatrien har foran seg. Videre er det utredet hva som er nødvendige bygningsmessige tiltak i de eksisterende byggene. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 3 av 31 DEL 2 - BAKGRUNN OG MÅLSETTING 2.1 Bakgrunn. Utviklingsplan, idefaseutredning og annen relevant bakgrunnsinformasjon Konseptfasen for Psykiatriløftet på Levanger er gjennomført etter beslutning av administrerende direktør i august 2014, og med utgangspunkt i Idefaserapport for Psykiatriløftet juni 2014 og Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2030 fra 2013. 2.1.1 Utviklingsplan Helse Nord-Trøndelag 2013, Bygningsmessig utviklingsplan 2011 og Idefaserapport 2014. Helse Nord-Trøndelag HF utarbeidet en arealmessig utviklingsplan for somatisk virksomhet i 2011. I den rapporten var ikke behov for psykiatrien tatt med. Psykiatriens behov kom med i Utviklingsplan for Helse Nord-Trøndelag HF 2030, og ble rangert som det tiltaket med høyest prioritet innenfor Helseforetaket. Direkte tiltaksutløsende faktor er behovet for å kunne ivareta behandling av rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Dette ansvaret overtok Helse Nord-Trøndelag HF (videre HNT) fra 1. januar 2014 da Rusbehandling Midt-Norge HF ble oppløst og ansvaret overført til alle tre HF i regionen. HNT mangler arealmessige forutsetninger for å kunne ivareta fullt lokalsykehusansvar for behandlinger av personer med ruslidelser. Det er også behov for å etablere døgnplasser for alderspsykiatri i sørdelen av Helse NordTrøndelags opptaksområde, og det er behov for tilpasning av eksisterende bygningsmasse, mellom annet fjerne to-sengsrom og oppgradere for universell utforming av noen sengerom med bad. 2.1.2 Beslutning om igangsetting av planlegging av konseptfase Psykiatriløftet Idefaserapporten ble overlevert administrasjonen ultimo juni 2014. Den er ikke styrebehandlet i Helse Nord-Trøndelag. Administrerende direktør har med utgangspunkt i Idefaserapporten bedt Eiendomsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag gå videre i Konseptfasen, med bestilling om å ha rapporten ferdigstilt i desember 2014. 2.2 Organisering og innhold i konseptrapporten Helsebygg Midt-Norge har hatt ansvaret for gjennomføring av Konseptfasen med prosjektleder Liv Haugen og programmeringsleder Pål Ingdal. Kjell Olav Lyngsmo, utstyrssjef Helsebygg Midt-Norge har utarbeidet Hovedprogram utstyr i samarbeid med Psykiatrisk klinikk. Prosjektleder Jan Petter Egseth Helsebygg Midt-Norge har hatt ansvaret for Overordnet teknisk program i samarbeid med Helse Nord-Trøndelag. Arbeidet i Konseptrapporten har vært organisert med samme prosjektgruppe som i Idefasen: • Tore Westerheim avdelingsleder Eiendom, • Trond Hustad prosjektleder Eiendom, • Tore Tofte administrasjonsrådgiver Psykiatrisk klinikk • Torbjørn Eliasson Avdelingsleder døgnbehandling Psykiatrisk klinikk • Hilde Ranheim, seniorrådgiver stab Psykiatrisk klinikk har møtt i prosjektgruppa i konseptfasen som representant for klinikksjefen For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 4 av 31 Bistand til skisseprosjekt er innhentet via HNT’s rammeavtale med Cowi. Arkitekter har vært John Gunnar Minde og Pablo Gervasoni, Arkideco – som en del av rammeavtalen med Cowi. Rådgivende ingeniører i Skisseprosjekt har vært Ole Leirdal og Erling Modell. 2.2.1 Ansatt- og brukermedvirkning I alle delutredningene er utført med planleggingsgrupper sammensatt av fagpersonell innenfor både den kliniske og den tekniske driften og pasientrepresentanter. Følgende personer har medvirket: Navn Organisasjon Funksjons program Hovedprogram utstyr Skisse prosjekt Marion E. Thorsen HAVO X X Elin Vikan Røsæg Alder X X X Pål Brørs Akutt X Ann Inger Leirtrø DPS Stjørdal X Torunn Aurstad ARA X X Monika Otterstad Sundt RKSF X X Hans Henrik Nørholm Mental Helse N-T X X Hilde Ranheim Psyk.klin, stab X X Heidi Normann Austad Foreningen mot stoff X X Eskild Kvittum Hagen Akutt X Ida Gulliksen Foreningen mot stoff X Alf Pedersen Allmenn X Elin Sandhaug Allmenn X Olga Marie Midtaune Psykose X Eddi Tusvik Psykose X Ivan Samdal RKSF X Henrik Lundh RKSF X Kristin Haltbrekken ARA X Nina Linaker ARA X Gunn Tove Lium Alder X Jan Kjøren Forsyning X Per Otto Røiseng Portørtjenesten X Styrk Fjærtoft Eiendom X Anne Slungård Poliklinikk, allmenn X Kathinka Meirik Klinikksjef Torbjørn Eliasson 1 Sikkerhets program Teknisk program X X X X X døgnenheter X X X Tore Tofte Psyk.klin stab X X X Ketil Lello Driftsseksjon X X Jørund Eidsaunet Driftsseksjon X X John G. Svendgård Driftsseksjon X 1 Prosjektgruppas medlemmer har deltatt både i programmering og skisseprosjekt. De er oppført på denne lista kun når de også har deltatt i enkelte av de andre prosessene For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 5 av 31 Morten Johansen Driftsseksjon X X Tommy Granås Driftsseksjon X X Odd Salberg Driftsseksjon X X Trond Hustad Eiendom X X X 2.2.2 Beslutningsprosess I konseptfasen har Psykiatriløftet hatt en styringsgruppe bestående av administrerende direktør i Helse Nord-Trøndelag HF Arne Flaat, klinikksjef Psykiatrisk klinikk Kathinka Meirik og Avdelingssjef Eiendom Helse Nord-Trøndelag Tore Westerheim. Konseptrapporten vil bli lagt fram til styrebehandling i Helse Nord-Trøndelag HF og Helse MidtNorge RHF i 1.kvartal 2015. 2.3 Mål for den fremtidige virksomheten Samfunnsmål er definert i idefasen slik: Samfunnsmålet for Psykiatriløftet er å sette Helse Nord-Trøndelag i stand til å ivareta sitt behandlingsansvar på vegne av Helse Midt-Norge og kunne gi godt sykehustilbud for befolkningen innenfor områdene psykisk helse og rus- og avhengighetsmedisin. Prosjektet skal basere løsninger på nasjonale føringer og føringer fra Helse Midt-Norge. Løsningen skal sikre at dimensjonering og driftskonsept er i tråd med føringene i et framtidsperspektiv. Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres: • Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer • Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi • God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg • Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt • God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming) • Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015 Effektmål Effektmål for Helse Nord-Trøndelag er at de skal kunne betjene befolkningens behov i et perspektiv fram til 2040 med en tidsmessig spesialisthelsetjeneste tilbud for alle deler av psykisk helse og rusbehandling. • Integrere psykiatri og somatikk ved å samle behandlingstilbudet for spiseforstyrrelser på Sykehuset Levanger • Etablere enerom for alle døgnpasienter • Etablere lokalsykehustilbud for personer med rus- og avhengighetslidelser • Etablere lokalsykehustilbud til en voksende gruppe med alderspsykiatriske lidelser Resultatmål for prosjektet Prosjektets konkrete resultatmål i konseptfasen er at det det fremkommer en Konseptrapport som gir tilstrekkelig grunnlag for å velge ett alternativ og tilstrekkelig grunnlag for beslutning om forprosjekt skal igangsettes. Følgende effekter av Psykiatriløftet skal synliggjøres: • Mulighet for fleksibel og god utnyttelse av eksisterende og nybygde arealer For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT • • • • • 2.4 Dato: 09.03.2015 Side 6 av 31 Adekvate sengeposter mht størrelse og driftsøkonomi God logistikk mellom eksisterende sykehus og nybygg Hensyn til moderne brukertilpasset behandling og opplæring er ivaretatt God tilgjengelighet for alle brukere (jfr. Universell utforming) Konseptrapporten skal være ferdig til samlet styrebehandling i januar 2015 Rammeforutsetninger fra idefasen 2.4.1 Aktivitet og kapasitetsanalyser I utgangspunktet er aktivitets- og kapasitetsanalysen fra idefasen lagt til grunn for konseptfasen. Psykiatrisk klinikk i Helse Nord-Trøndelag driver sin virksomhet med et i utgangspunktet lavt sengetall pr. 10.000 innbyggere sammenlignet med andre deler av landet. Det er ikke lagt inn økning i senger, verken for akutt, subakutt/ elektiv eller for behandling av psykosepasienter. Utfordringen i å framskrive behovet for døgnplasser for rusbehandling og for alderspsykiatri er at disse to tilbudene skal bygges opp og at det dermed ikke foreligger erfaringstall fra Sykehuset Levanger. For rus tar kapasitetsberegningen utgangspunkt i rapporten som ble utarbeidet da Rusbehandling Midt-Norge ble oppløst. For alder er det gjort en beregning med utgangspunkt i noen anslag på behov pr. aldersbefolkning som ligger en del år tilbake i tid. Fagmiljøet har utviklet gode ambulante tjenester og samarbeid med kommunene, slik at de forventer et betydelig mindre behov før døgnplasser enn tidligere utredninger har angitt. I idefasen er sengetallet økt med nye senger for rusbehandling og for alderspsykiatri. Flytting av døgnplasser for RKSF innebærer en økning av 8 døgnplasser på Levanger og frigjøring av tilsvarende antall på DPS Stjørdal. Som det vil fremgå senere i rapporten gjennom funksjonsprogrammeringen og skisseprosjektet er sengetallet som nå blir vist 74 døgnplasser, mot opprinnelig programmert behov på 81. Dagens døgnplasser på Levanger utgjøres av 12 på akutt, 14 på subakutt/ elektiv, 10 på psykose, 8 på RKSF og 6 på ARA (rusbehandling), totalt 50 døgnplasser. Den reelle økningen utgjøres av ARA som trapper opp til 20 døgnplasser totalt (+14) og alder som er planlagt å ha 9 døgnplasser. Antall døgnplasser ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Levanger blir 8 i hver paviljong (til sammen 40 plasser) og 34 i nygbygget (10+4+10+10). Aktivitetsanalysen for poliklinikk viser et behov for 56 behandlingsrom i poliklinikk dersom den drives som ren poliklinikk, 90 minutter pr. konsultasjon og 6 timers effektiv åpningstid daglig. Fordi man i psykiatrisk klinikk benytter behandlerkontor både som behandlingsrom og som behandlers kontorarbeidsplass, blir behovet ett kontor pr. klinisk behandler. 2.4.2 Areal Anslaget i Bygningsmessig Utviklingsplan er ikke basert på romprogram. I Idefasen ble det lagt til grunn en arealstandard for nybygg som er i tråd med standarder for psykisk helsevern i andre prosjekter. Arealstandarder benyttes i tidligfasen i et prosjekt, og inneholder derfor både primærrom og andel i birom. I en brutto arealstandard inngår også nødvendig areal for teknikk og trafikk. Arealstandarden som benyttes er: - NTA 50 m2 pr døgnplass - NTA 30 m2 pr behandlerkontor For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 7 av 31 Det er forutsatt en B/N faktor på 1,8. Sammenholdt med dimensjoneringsunderlaget fra idefasen ble arealet beregnet slik: Beregnet arealbehov fremskrevet 2030 Antall plasser / behandlingsrom Netto areal Døgnavdelinger Akutt døgn Allmenn døgn Psykose døgn RKSF HNT døgn RKSF regional døgn TSB døgn Alder døgn Poliklinikker VOP poliklinikk RKSF HNT pol RKSF regional pol TSB pol Alder pol Habilitering poliklinikk Sum Brutto areal 12 14 10 8 8 20 9 600 700 500 400 400 1000 450 1080 1260 900 720 720 1800 810 22 4 0 11 13 13 660 120 0 330 390 390 5940 1188 216 0 594 702 702 10692 Idefasen gir 4 ulike alternative løsninger basert på en kombinasjon av nybygg og innplassering i eksisterende bygg, der med noe oppgraderingsbehov. Arealbehov ble beregnet likt uavhengig av hvor funksjonen plasseres. Dette gir et relativt riktig bilde av nybyggbehovet mens det vil bli aktuelt å tilpasse rombehov for de funksjonene som legges til eksisterende bygg mot det faktiske arealet tilgjengelig. Dette utredes videre i skisse- og forprosjekt. 2.4.3 Kostnader De 4 alternativene i Idefasen ble i forhold til investeringskostnad oppsummert slik: • Alle alternativer vil ha i seg oppgradering av eksisterende bygg. Forskjellen på omfang mellom alternativene er ca. 200m2. I utviklingsplan er det lagt til grunn en pris/m2 på 5000 nok for ombygging. • Nybyggareal varierer fra 1800-2844m2. Anslått pris/m2 for nybygg er i Utviklingsplan satt til 45.000 nok. Idefasegjennomgangen har valgt ikke å justere denne prisen. Erfaringstall fra Akuttbygg på Østmarka tilsier at kostnaden vil ligge fra 40.000 – 45.000 nok/m2. 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Oppgradering i m2 Nybygg i m2 5000 4800 5000 4800 5000 0 2844 2160 2300 1800 Kostnad nybygg i mnok 0 128 97,2 103,5 81 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 8 av 31 Investeringskostnaden varierer mellom 106 mill for enkleste alternativ og 151 mill. for det mest omfattende. Øvre investeringsramme ble derfor satt til 150 mill. kr. DEL 3 - UTREDNINGER OG VALG AV BYGNINGSMESSIGE ALTERNATIVER Konseptrapporten består videre av disse delutredningene: - Driftsøkonomiske vurderinger - Funksjonsprogram - Hovedprogram utstyr - Overordnet teknisk program - Sikkerhetsprogram - Bygningsmessige alternativer Funksjonsprogram, Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program er egne rapporter som vedlegges i sin helhet. Det gjengis et utdrag i de neste kapitler. 3.1 Driftsøkonomiske vurderinger Planlegging av Psykiatriløftet på Levanger er utløst av behov for døgnplasser for å kunne ivareta pasienter med Rus- og avhengighetslidelser på lokalsykehusnivå. Det er samtidig behov for å etablere døgnplasser for alderspsykiatri på Levanger. 3.1.1 Dagens drift Deler av Helse Nord-Trøndelag sitt behandlingstilbud innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) på lokalsykehusnivå har fram til siste årsskifte vært ivaretatt av Rusbehandling Midt-Norge HF sine behandlingsenheter som fysisk befinner seg i andre deler av helseregionen. Spesielt gjelder dette avrusing og døgnbehandling ut over 6 uker. Rusbehandling Midt-Norge HF ble avviklet som eget foretak 31.12.2013, og TSB lokalsykehusfunksjoner er nå forventet ivaretatt i henholdsvis St.Olav Hospital, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Behovet for sengeplasser for TSB lokalsykehusfunksjoner i HNT er estimert ut fra Rusbehandling Midt-Norge sin statistikk for 2011 som viser nordtrønderske pasienters forbruk av lokalsykehusfunksjoner utenfor eget HF. Seksjon for Alderspsykiatri ved SL har så langt utøvd sin virksomhet som poliklinikk og ambulant utredning og behandling. Det er derfor ikke erfaringstall for framtidig behov for døgnplasser. Antall døgnplasser for begge disse funksjonene er estimert utfra faglig skjønn og erfaringstall fra tilsvarende enheter i andre HF, og er lavere enn det man tidligere forventet ut fra demografisk vekst i eldre aldersgrupper. HNT har lavt forbruk av døgnplasser sammenliknet med landsgjennomsnittet, forbruksraten var i 2013 56% av landsgjennomsnittet. Det planlegges ingen økning i antall døgnplasser utover nyetablering av plasser for rus og avhengighet og for alderspsykiatri. I programarbeidet er antall senger ved sykehuset Levanger redusert fra fremskrevet behov på 81 senger, til 74 (7 mindre senger), hvorav 40 i eksisterende bygg og 34 i nybygg – med samtidig forutsetning om at RKSF samles på Levanger. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 3.1.2 Dato: 09.03.2015 Side 9 av 31 Grunnlaget for besparelser ved gjennomføring av Psykiatriløftet 3.1.2.1 Rus og avhengighet Med styrevedtak i HMN RHF (av 30.06.2013) har HMN RHF gitt HNT et oppdrag å bygge opp lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og - avhengighetslidelser. For å beregne kostnadene for pasienter fra Nord-Trøndelag som har vært innlagt i rusinstitusjoner i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, har vi hentet data fra NPR (Norsk pasientregister). Vi har nullet ut kostnadene for liggedøgn utenfor HMN RHF, da disse langtidsinstitusjonene ikke blir erstattet gjennom «Psykiatriløftet». I tabellen under er antall liggedøgn multiplisert med en døgnpris på kr 7000, som er en snittpris mellom sykehustakst og DPS-takst. 13/244 Rusbehandling Midt-Norge. Oversikt over antall innleggelser, unike pasienter og liggedøgn for pasienter bosatt i Nord-Trøndelag, 2010 - 2012. Pr rusbehandlingsenhet i Midt-Norge. Datagrunnlag: Nasjonale filer for rusbehandling rapporter til NPR de aktuelle årene Tabell 2 Med overliggere - Tyrilistiftelsen inkludert med kun pasienter bosatt i Midt-Norge 2010 892237832 Blå Kors Midt og Nord, Lade 961025311 Tyrilistiftelsen, Frankmo, Mesnali, Oslo, 974577135 Rusbehandling Midt-Norge, Vestmo 974577194 Rusbehandling Midt-Norge, Veksthuset 974748800 Rusbehandling Midt-Norge, 974754142 Sykehuset Levanger, psykiatrisk klinikk 992085452 NKS, Kvamsgrindkollektivet 992851988 Rusbehandling Midt-Norge, 996320731 Trondheimsklinikken Total Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag Ant liggedøgn fra Nord-Trøndelag 19474000 0 10087000 10843000 7203000 0 0 6440000 0 54047000 2011 27734000 0 8855000 5103000 2933000 0 0 6874000 0 51499000 2012 20237000 0 12831000 4179000 0 0 0 0 4879000 42126000 I «psykiatriløftet» legges det opp til at de fleste av døgnplassene som Nord-Trøndelag brukte i SørTrøndelag og Møre og Romsdal, skal behandles i Nord-Trøndelag. Ut fra 2012 tall beregner vi at innsparingspotensialet er 40 mill kr. Av tabellen ser vi at potensialet var større både i 2010 og 2011. En forutsetning for å kunne drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og – avhengighetslidelser i HNT, er at HMN RHF fordeler midler til rusbehandling etter samme prinsipp (Magnussen modellen) som øvrig sykehusdrift. Dersom Magnussenmodellen benyttes i fordelingen av rusmidlene på lik linje som psykiatrimidlene fordeles, ville en større andel av TSB-midlene blitt tilført HNT HF. For 2014 ville fordelingen sett slik ut: HNT får i 2014 tildelt 24,5 mill kroner av en samlet særfinansiering på 497,3 mill kroner til rusbehandling. Med en vanlig andel (ca 19,5 %) til HNT, ville HNT fått tildelt 97,0 mill kroner. En økning på 72,5 mill kroner. HNT vil fortsatt ha behov for å kjøpe gjesteplasser på langtidsbehandling og regionale funksjoner. Dette beløper seg til 20 mill kroner i 2012. (De er nullet ut i tabellen) Å bygge opp og drifte lokalsykehusfunksjoner for pasientgruppen med rus og – avhengighetslidelser lokalt i HNT, vil altså gi betydelig effektivisering og økonomisk gevinst i For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 10 av 31 forhold til dagens drift (utredningsenhet på 6 senger og kjøp av behandlingsplasser i St.O.H og HMR). I tillegg til dette vil også samlokaliseringen og samorganiseringen i psykiatrisk klinikk gi faglig og økonomisk gevinst. I dag ligger utredningsenheten utenfor øvrig bygningskropp. I «psykiatriløftet» planlegges økning fra 6 til 20 døgnplasser for rus og avhengighetslidelser. Disse vil delvis være samlokalisert slik at en kan utnytte felles personalressurser og fagmiljø. De vil også være nært knyttet til andre seksjoner, noe som gir mulighet til tett samhandling på ettermiddag og helg. Dett vil gi oss en enda bedre utnyttelse av ressurser jfr de kostnader som er beregnet i rapporten. 3.1.2.2 Alderspsykiatri Oppbygging av 10 alderspsykiatriske senger er sårt tiltrengt jfr befolkningsframskriving mot 2030. Nasjonale beregninger tilsier i overkant av 20 døgnplasser, men gode erfaringer med ambulant virksomhet og effektiv utnyttelse av senger gjør at klinikken mener å kunne klare seg med 10 senger. Kostnadsberegninger for oppbyggingen vil være ca 14 millioner. Her vil et nært samarbeid med APT og sambruk av faglige ressurser også gi effektivisering. 3.1.2.2 Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser Ved å samlokalisere døgnbehandlingen ved RKSF vil klinikken redusere behovet for personell, spesielt på ettermiddag, natt og helg. Vi har beregnet at ved å samlokalisere døgnenhetene vil vi spare inn i underkant av 10 årsverk. Noe som gir oss en årlig innsparing på mellom 5 og 6 mill. kroner. 3.1.2.3 DPS Stjørdal Når Psykiatriløftet konkluderer med at RKSF samler alle sine døgnplasser på Levanger for å gjøre fagmiljøet mer robust og kunne effektivisere driften betydelig. Dette vil frigjøre 8 senger på DPS Stjørdal. Det mest driftsøkonomiske vil være i en overgangsfase å bruke RKSF lokalene på Stjørdal til poliklinikk og dagbehandling for RKSF pasienter knyttet til Værnes Regionen og Trondheim. Dette vil la seg gjøre uten ombygging. DPS Stjørdal er den poliklinikken i HNT med størst økning i henvisninger og med færrest behandlere i NT. En annen bruk av RKSF lokalene og flytting av RKSF til Levanger vil frigi flere kontorarbeidsplasser til DPS poliklinikk. 4 nye stillinger vil koste ca 1.5 millioner (når inntektene for poliklinikk er trukket i fra). Sekundært vil det kunne gi klinikken et handlingsrom i forbindelse med ledig sengekapasitet på Stjørdal som kan utnyttes etter hvert som befolkningen øker fram mot 2030. Klinikken vil ha behov for sengene på DPS Stjørdal til evakuering fra SL for ulike former for elektiv virksomhet. Dette vil klinikken planlegge mer nøye i løpet av forprosjektet. 3.1.3 Oppsummering av mulige driftseffektiviseringer Psykiatriløftet økonomisk endring drift, tall i mill NOK Samlokalisering og mer effektiv drift Rus og avhengighet RKSF Innsparing effektivisering Nyetablering tilbud Rus og avhengighet og alderspsykiatri Rus og avhengighet alder Økte antall stillinger DPS Stjørdal Kjøp av gjesteplasser Økte driftutgifter 40 6 46 12,5 14 1,5 28 Magnusenmodellen 72,5 6 78,5 12,5 14 1,5 20 48 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Netto innsparing drift Dato: 09.03.2015 Side 11 av 31 18 30,5 De økonomiske innsparingene ved ARA og RKSF vil samlet gi en større gevinst enn det vi trenger i økte driftsmidler for å drifte 24 ny senger på Levanger. 3.2 Funksjonsprogram Funksjonsprogrammering av Psykiatriløftet er gjennomført med utgangspunkt i Utviklingsplan og Helse Nord-Trøndelag 2030 og Idefaserapporten for Psykiatriløftet fra juni 2014. Det har vært bred medvirkning fra klinikken i en fellesgruppe sammensatte av en representant fra de fleste kliniske enhetene. Fellesgruppa har programmert tverrgående sengeområder og poliklinikk. I programmering av konkrete delfunksjonene har det vært arbeidsgrupper med flere representanter fra seksjonene. Tillitsvalgte og vernetjeneste er orientert om prosessen fra klinikkledelsen. Dimensjonering av funksjoner/enheter er ikke endret fra idefasen. Dimensjonering for Psykiatriløftet bygger bare delvis på framskriving av kjente aktivitetstall fordi to av døgnfunksjonene, Rus og avhengighetsmedisin og alderspsykiatri skal etableres som nye. Psykiatriløftet inneholder både endret bruk og oppgradering av eksisterende bygningsmasse og nybygg. Det gir noe ulike forutsetninger for tverrgående programmering av døgnplasser. Funksjonsprogrammene er så langt mulig utarbeidet slik at det skal være mulig å endre bruk av døgnplassene uavhengig av hvilke funksjoner som skal benytte hvilke døgnplasser. Poliklinikk skal i stor grad forbli i eksisterende lokaler og programmet er tilpasset eksisterende forutsetninger. 3.2.1 Romprogram I Funksjonsprogrammet er det laget et detaljert romprogram med romliste. Tabellen nedenfor viser oppsummert programareal per funksjon. Romprogram er vedlagt rapporten. Delfunksjon Døgnavdelinger eksisterende bygg Døgnavdeling nybygg Poliklinikker Administrasjon Servicefunksjoner Sum Planlagt areal netto 1779 1382 1715 565 220 5661 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 3.3 Dato: 09.03.2015 Side 12 av 31 Hovedprogram utstyr Hovedprogram utstyr (HPU) inngår som et dokument i konseptfasen. Sammen med hovedfunksjonsprogrammet (HFP) og overordnet teknisk program (OTP), skal HPU danne grunnlag for utarbeidelse av skisseprosjekt og inngå i den samlede konseptrapporten som sammenstilles i slutten av konsept fasen. Hovedprogram utstyr bygger på følgende utredninger og vedtak; • • • Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag HF (HNT). Idefase for Psykiatriløftet i Levanger 27.8.2014. Konseptrapport Psykiatriløftet Levanger Det er utarbeidet et overordnet overslag over kostnader til brukerutstyr for psykiatri Levanger, overslaget bygger på erfaringstall fra prosjektet Nytt Østfold-Sykehus (PNØ), «delutredning forenklet hovedprogram utstyr» for Vestre Viken HF og HPU for St. Olavs Hospital - Østmarka. For Sykehuset Levanger - Psykiatri er andelen av utstyr som er planlagt gjenbrukt satt til 0 %. Hvis det i perioden frem til innflytting i nytt bygg investeres i nytt utstyr bør dette gjøres på en slik måte at dette i sin helhet kan gjenbrukes. Hovedprogrammet for Sykehuset Levanger - Psykiatri bygger på de hovedprogrammene som ble utarbeidet i forbindelse med utbyggingen av St. Olavs Hospital og nytt akuttbygg på Østmarka og det er lagt opp til samme gjennomføringsstrategi i forhold til programmering og anskaffelse av brukerutstyr, men på grunn av at psykiatribygget ikke er så «utstyrstungt» som den somatiske delen av St. Olav vil selve gjennomføringen kreve mindre resurser. 3.3.1 Kostnadsoverslag Prinsipper for utarbeidelse av kostnadsoverslag På dette stadiet av prosjektet kan kostnadsberegninger bare i begrenset grad bygge på kunnskap om det konkrete utstyrsbehovet til prosjektet nytt akuttbygg. Kostnadsoverslaget i hovedprogram utstyr bygger på funksjonsbeskrivelsene fra HFP-arbeidet. For å beregne behovet for brukerutstyr, er det gått ut fra romprogrammet/delfunksjonsoversikten slik det er presentert i Funksjonsprogrammet. Oppsummering arealramme brutto og netto Netto areal legges til grunn for den videre programmering av funksjonsareal og romlister. Som utgangspunkt for kostnadsestimatet for brukerutstyr er det brukt en arealramme på 2625 m2 BTA for nybygg samt noe rehabilitering av eksisterende arealer. (For arealer som skal rehabiliteres er det ikke lagt inn noen kostnad for brukerutstyr). Brutto kostnadsoverslag for de enkelte hovedfunksjoner Grunnlag Utarbeiding av kostnadsoverslag i HPU gjøres normalt ved at det beregnes nytt utstyr i alle rom i prosjektet og en kommer frem til en bruttokostnad. Følgende legges da til grunn: For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT • • • • • Dato: 09.03.2015 Side 13 av 31 Opplysninger fra idéfaserapporten om planlagte funksjoner og kapasiteter. Opplysninger fra foreliggende HFP om funksjoner og romtyper. Forutsetninger for skillet bygg-/brukerutstyr, jfr. eget dokument. Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnader for ulike romtyper. Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt for utstyrskostnad per areal. Med dette som grunnlag beregnes nettokostnadene ved at en tar hensyn til: • Dagens utstyrspark. • Kort befaring av eksisterende utstyr. • Opplysninger om dagens sengepark mv. • Erfaringstall fra andre sykehusprosjekt om overflyttingsgrad. Administrasjon I tillegg til de rene anskaffelseskostnader for utstyr, må det beregnes en kostnad for administrering og drift av utstyrsprosjektet. Før den videre organisering og gjennomføring av utstyrsprosjektet er fastlagt, er det vanskelig å gi et sikkert anslag for dette. Ut fra erfaring fra andre prosjekt, vil vi anslå en administrasjonskostnad på om lag 10 % av netto utstyrsbudsjett. Anslaget her er usikkert. På den annen side inneholder prosjektet elementer som omrokkering, (bruk av provisorier), innfasing av eksisterende og nytt utstyr i nye lokaler. Vurdering av usikkerhet I kostnadsoverslaget for brukerutstyr er ikke utstyr som i de fleste sykehusprosjekt er regnet som bygg utstyr innarbeidet. Dette gjelder bl.a. maskiner og utstyr til desinfeksjonsrom, sikkerhetsbenker/LAF-benker, og avtrekkskap. I separat vedlegg er listet opp det grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr som er lagt til grunn for brukerutstyr kalkylen. En usikkerhetsfaktor vil være tidspunktet for gjennomføring av prosjektet. Kostnadsutviklingen for medisinteknisk utstyr og IT-relatert brukerutstyr er også en usikkerhetsfaktor. For noen typer utstyr har vi sett en reduksjon i prisnivået som er sammenlignbart med hvordan prisene for IT-utstyr i konsumentmarkedet har utviklet seg. Prisutviklingen vil derfor også påvirke anskaffelseskostnaden for brukerutstyr i prosjektet. Avgrensingen mellom brukerutstyr og bygg utstyr vil påvirke kostnadene for brukerutstyr. Flere kostnadskrevende utstyrsinvesteringer er i grenseland mellom bygg- og brukerutstyr, og det enkelte prosjekt må selv fastlegge hvor disse artiklene eller systemene skal budsjetteres og planlegges. Alle disse faktorene kan påvirke kostnadene til brukerutstyr i begge retninger, og er således ikke ensbetydende med risiko for kun økte kostnader. Det er på det nåværende stadium ikke mulig nøyaktig å vekte eller beregne usikkerhetens størrelse. Kostnadsoverslaget i HPU er ikke inkludert en spesifikk reserve, men er et anslag for reell anskaffelseskostnad. Nødvendig reserve bør innarbeides på et senere tidspunkt i prosjektet, vanligvis ved fastsettelse av budsjett for de ulike anskaffelses-/kontrakts-gruppene. I mange prosjekt er det satt av en reserve på omlag 10 %. Netto kostnadsoverslag for de enkelte funksjoner og samlet kostnadsoverslag Samlet netto kostnadsoverslag for brukerutstyr I dette prosjektet er det valgt å beregne bruttokostnad for arealer i nybygg, og så sette antatt gjenbruk i arealer som skal rehabiliteres til 100 % for å beregne nettokostnader for brukerutstyr. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 14 av 31 For nye kontorer i Arken er det lagt inn en pris pr. kontor (30.000,-kr.), som så er multiplisert med antall kontorer (16). For arealer som skal rehabiliteres er det ikke lagt inn noen kostnad da man ikke vet graden av rehabilitering. Kostnaden pr. kontor vil ligge i områder fra 0,-kr. til 30.000,-kr. pr. kontor avhengig av hva som må gjøres av rehabilitering. Det må tas vi høyde for at det vil komme noen kostnader på utstyr i disse områdene. I detaljprosjektet man være i stand til å si noe om hvor mye som kan gjenbrukes i områder som skal rehabiliteres. Det har vært vanskelig å finne sammenlignbare prosjekter å hente erfaringstall fra. Det er derfor valgt å ta utgangspunkt i den programmerte verdien for brukerutstyr for psykiatridelen ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus (PNØ). Det gir en pris for brukerutstyr pr. m2 på 2.400,-kr. Kostnadsoverslag brukerutstyr. Brutto utstyrskostnad nybygg eks.mva. (2625 m2 BTA) Administrasjon, 10 % av samlet brutto utstyrskostnad Totalt brutto utstyrskostnad, eks. mva. Mva. 25 % Netto kostnadsoverslag, inkl. mva. Kr. 6. 300.000,Kr. 613.000,Kr. 6.930.000,Kr. 1.732.500,Kr. 8.662.500,- Ved en detaljert analyse av eksisterende utstyr, kan det vise seg mulig å gjenbruke utstyr i arealer som det nå er forutsatt full utstyrsfornyelse. Dette vil kunne redusere netto utstyrskostnad. Sykehusets innkjøp av utstyr for de aktuelle arealer/berørte funksjoner frem mot ferdigstillelse, vil også påvirke netto utstyrskostnad. 3.4 Overordnet teknisk program Teknisk Program (TP) er et styrende dokument i planleggingen av Psykiatriløftet - sykehuset Levanger og skal bidra til å skape en felles tekniskreferanse for ulike grupper og aktører gjennom hele planleggingsprosessen. TP setter mal for teknisk standard i psykiatribygg for HNT 3.5 Miljøplan for Helse Nord-Trøndelag HNT HF har vedtatt en miljøstrategi som har resultert i en handlingsplan innenytre miljø og klima. Denne planen skal følges så miljø og ytre faktorer blir minst mulig berørt / skadelidende, og slik at prosjektene får en «grønn profil» 3.6 Sikkerhetsprogram Ved oppførelse av psykiatriske institusjoner følger en del spesielle bygningsmessige sikringstiltak. Sikkerhet handler om i størst mulig grad å eliminere muligheten for både utilsiktet skade, villet egenskade og selvmord, å påføre andre skade og for noen også muligheten til å rømme. Samtidig skal den psykiatriske avdeling gi gode rammer for terapeutisk arbeid og ivareta pasientenes privatliv og integritet på best mulig måte. De bygningsmessige tiltakene må planlegges nøye og det er viktig å ha som utgangspunkt for planlegging at sikkerhet i psykisk helsevern omfatter mye mer enn kun de bygningsmessige tiltak. Det handler bl. a. også om strukturer i form av prosedyrer og For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 15 av 31 rutiner, felles verdier og holdninger uttrykt gjennom visjoner, målsettinger og rammebetingelser, og om rettsgrunnlag, kunnskap, verdier og holdninger hos ansatte. De fysiske, bygningsmessige dimensjonene som har betydning for pasientbehandling finnes det lite forskning på. Likevel vet vi at de fysiske omgivelser har betydning for tilfriskningsprosesser og for trivsel. Tilgang på dagslys, utsikt til natur, romslighet i arealer, mulighet til selv å kontrollere temperatur, trekke seg tilbake til en ”privat” arena osv. har betydning. Ved intensivavdelinger i psykiatriske sykehus er det normalt minimalt med stimuli i form av estetiske elementer som bilder på veggene, tepper på gulvet, blomster o l. Dette begrunnes terapeutisk, da det er viktig å begrense mengden ytre stimuli for den som er så alvorlig psykisk syk at opphold i intensivenhet er nødvendig. En studie fra St. Olavs Hospital (Vaaler 2005) viser imidlertid at omgivelser med slike ”myke verdier” som beskrevet ovenfor har positiv effekt i form av eksempelvis mindre vandalisering og fysisk ødeleggelse. Det er totaliteten, ikke bare enkeltelementer, som bestemmer hvor god sikkerheten i psykiatriske institusjoner er. De bygningsmessige tiltak er bare ett av elementene. Det spesielle med den bygningsmessige sikkerhet er imidlertid at graden og omfanget må defineres og være en del av byggeprosjektet. Omfanget og synligheten av de bygningsmessige sikringstiltak vil alltid være en avveining mellom hensynet til normalisering og hensynet til konsekvensen av skadeverk ved utagering og muligheten for selvskade og/eller muligheten til å skade andre. I helse Midt-Norge er det laget et slikt sikkerhetsprogram i forbindelse med planleggingen av nytt akuttbygg på Østmarka. Representant for psykiatrien på Levanger har deltatt i dette arbeidet i den hensikt å legge til rette for overførbarhet til andre institusjoner med ulik grad av sikringsbehov. Sikkerhetsprogrammet er utført med en ROS analyse metodikk. Det vil si en kartlegging av mulige hendelser, sannsynlighet og risiko for at den skal oppstå, og hvilken konsekvens hendelsen har. Det er så beskrevet mulige tiltak ut i fra en samlet vurdering av den mulige hendelsen og basert på den overordnede sikkerhetsfilosofien. I konseptfasen er dette programmet benyttet som referanse i kalkylearbeidet. I det videre arbeid vil det bli nødvendig å gjennomgå og tilpasse programmet til psykiatriløftet på Levanger. Spesielt blir det viktig å nivellere programmet ut i fra de ulike avdelingers behov og samtidig beholde en viss generalitet. 3.7 Bygningsmessige alternativer 3.7.1 Konseptutredning og Konseptvalg Idefasen gav 4 alternative bygningsmessige løsninger Alternativene 0-alternativet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Areal nybygg brutto m2 0 2844 2160 2300 1800 Største differanse 1044 Areal som må oppgraderes SL, inklusive Arken SL unntatt Arken SL inklusive Arken SL unntatt Arken SL inklusive Arken Oppgradering brutto m2 5000 4800 5000 5000 4800 200 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Alternativ I Alternativ II Alternativ III Alternativ IV Dato: 09.03.2015 Side 16 av 31 : Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og samling av poliklinisk virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg : Samling av alle døgnplasser for RKSF på Levanger, med bruk av Arken for deler av den polikliniske virksomheten : RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, samling av poliklinisk virksomhet i eksisterende psykiatribygg/ nybygg : RKSF fortsatt delt med 8 senger på Levanger og 8 senger på DPS Stjørdal, med bruk av Arken for deler av den polikliniske virksomheten I konseptfasen har styringsgruppa fattet to beslutninger som i realiteten har redusert alternativene til ett hovedalternativ – alternativ II. Styringsgruppa legger til grunn at deler av den polikliniske virksomheten skal legges til Arken. Styringsgruppa har sluttet seg til klinikkens ønske om å samle alle døgnplasser for RKSF på Levanger, og i det videre arbeidet med Psykiatriløftet legges dette til grunn. Samling av RKSFs døgnplasser må endelig besluttes av styret for Helse Nord-Trøndelag HF. Alternativ 2 fra idefasen I Konseptfasen er det besluttet at akuttposten med akuttmottak og ny og større skjermingsenhet skal etableres i nybygget. Fordeling av øvrige døgnposter i eksisterende bygg og nybygg er ikke besluttet. I løpet av skisseprosjektfasen har det framkommet at hver paviljong vil kunne romme 8 senger og fortsatt ha tilgang på nødvendig støtteareal. Forutsetningen er at alle rom skal være ensengsrom og minst ett rom med bad i hver paviljong skal være tilpasset TEK10 sine krav til universell utforming. Dette gir 40 senger i eksisterende bygg. I Idefasen ble behovet for døgnplasser framskrevet til 81 plasser totalt, med samling av RKSF på Levanger. Fristilling av 8 døgnplasser på Stjørdal og behov for å holde størrelse på nybyggareal nede har gitt en reduksjon av det totale antall døgnplasser som det nå planlegges med, til 74 (-7 plasser) Det gir behov for å etablere 34 døgnplasser i nybygget. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 3.7.2 Dato: 09.03.2015 Side 17 av 31 Konseptutvikling Etter at idefasens hovedkonsepter ble besluttet relativt tidlig i prosessen har arbeidet deretter fokusert på videreutvikling av det ene konseptet og da spesielt i forholdt til hvor et nybygg kan plasseres. To alternative tomter er vurdert som mulige løsninger. «Ytre» tomt har fra starten av vært en aktuell mulighet men det ble også aktuelt å se på «Indre» tomt, spesielt i forhold til de problemstillingene som ble avdekket i funksjonsprogrammet I tillegg må den eksisterende bygningsmassen oppgraderes til dagens standard for bygningsmessig kvalitet i bygg til psykiatriske formål, dvs reduksjon i eksisterende sengerom fra 2 til 1 seng pr. rom, samt tilpasning til Universell Utforming (UU). Det er til disposisjon i hovedsak tre eksisterende bygg. - En vernet bygning som i dag har alle sengeposter i 1. etasje, samt kontorer, administrasjon og møterom i 2. etasje. Bygningen er vernet av riksantikvaren og er av den grunn lite fleksibel i forhold til tilpasning til nye funksjoner og krav. - En administrativ bygning som har disponible arealer som kan brukes til å utvide poliklinisk avdeling. - En poliklinisk del som fremstår som den nyeste av bygningene og som ser ut til å fungere bra for de planlagte funksjoner. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 18 av 31 De eksisterende bygningene Det er ikke tilstrekkelig areal til 6 sengeposter med 8-10 sengerom hver i tillegg til økning av areal til behandlerrom. Gjennom møter med Prosjekteringsgruppa (PG) og andre berørte parter har det kommet fram at noe av arealbehovet må dekkes av nybygg. En rask analyse av tomten viser at en ny 3-etasjes bygning på en forsvarlig måte kan løse behovene innenfor det området en har til rådighet. Det beregnes at arealbehovet er 2.200m2 i tillegg til brukbare arealer fra de eksisterende bygningene. Dette tilsvarer et nybygg på 700-800 m2grunnflate. 3.7.3 Tomteanalyse I skisseprosjektet er den innledende tomteanalysen utført av arkitekt og nedenfor gjengis utdrag fra skisseprosjektrapport Arbeidet med funksjonsprogram og romprogram ble det avklart omtrentlig størrelse og areal på nybygg. Tomteanalysen tilsa at det var to alternativer til plassering av nybygget, henholdsvis den ”innerste” og den ”ytterst” tomten. Følgende kommer en sammenlignende analyse som er gjort med innspill fra prosjekteringsgruppen og i samarbeid med brukerne. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 19 av 31 Konseptutviklingen startet med programmeringsfase for å komme frem til et romprogram. Gjennom en prosess med brukerne forsøkte vi å definere hvilke funksjoner som egner seg best i eksisterende bygg og hva som er den beste løsningen gjennom omrokkering av funksjoner mellom de tre eksisterende bygg. Men det er også klart at funksjoner og behov kan variere i fremtiden, og dermed bør sengeposter utformes med en standard løsning slik at funksjoner/avdelinger kan omplasseres uten store bygningsmessige endringer. Første definisjon blir at sengeposter og støttefunksjoner i bygg L, W og V maksimalt kan ha 40 sengerom, og at det ønskes minst mulig endring der. Den delen av romprogrammet som ikke får plass i eksisterende bygg må plasseres i nybygg. Ønske om nærhet mellom avdelingene og muligheten for bedring av internkomunikasjon løses best ved den indre tomteløsningen. Uteområdene på utsida er de best skjermede og de mest benyttede av psykiatrisk avdeling. Med bygging på den ytre sida blir disse arealene sterkt redusert. Samt at tunet fremdeles blir liggende som en åpen/uskjermet del av sykehusparken. Det er et terrengsprang mellom sykehusparken og psykiatritunet. Høydeforskjellen utgjør en knapp etasjehøyde. Det indre alternativet er plassert slik at det nye bygget tar opp i seg dette terrengspranget. Nybyggets 2. etasje henvender seg til det offentlige rommet / piazzaen som dannes mellom somatisk hovedbygg og det nye psykiatriske bygget. Begge byggene har sine hovedinnganger mot denne plassen. Som besøkende til sykehuset føles det riktig at hovedinngangene henvender seg mot hovedadkomsten. Tunet som dannes av det nye psykiatribygget og de gamle paviljongene blir godt skjermet og vil oppleves et halvt privat rom for psykiatrisk avdeling. Det nye bygget blir også et skille mellom det massive 5 etasjers somatiske sykehuset i by 3.7.4 Eksisterende bygningsmasse For den eksisterende bygningsmassen har arbeidet bestått i å avdekke i hvilken grad byggene kan tilpasse seg funksjons- og romprogam. Det er ikke utredet alternative løsningsforslag men det er utredet hvilke tiltak som må gjøres i hvert bygg. 3.7.5 Landsverneplan for sykehusbygg Psykiatrisk klinikk ble vernet i verneklasse II ved forskrift som en del av helsesektorens landsverneplan i februar 2012. Området karakteriseres som helsehistorisk viktig som et godt bevart helhetlig eksempel på en tidstypisk utbygging fra 1980-tallet. Fasadene på alle eksisterende bygninger skal hensyntas ved videre utbygging i området. Bygningsmassener fra 1980 og er frittstående fra hovedanlegget; kun forbundet med en kulvert. Grunnflaten på 2.000m2 er fordelt på tre enetasjes- og tre toetasjes, løst forbundne, kvadratiske paviljonger med slakt pyramideformet tak. Anleggets arkitektur er tidstypisk i utforming og materialbruk. Det var lagt vekt på å tilpasse seg det stedlige miljøet hva angår bygningsmasser, og på å redusere preget av institusjon, dessuten på å skape beskyttede tun og uteplasser. Komplekset har firebygningsbetegnelser, men fremtrer som seks kvadratiske bygg med identisk utstrekning: L rommer post 3 og 4, S er et ”salsbygg”, V rommer post 1 og W post 2. I 1993 ble ny poliklinikk oppført øst for bygning V. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 20 av 31 I konseptfasen er det avholdt innledende møte med vernemyndighet (Helse Midt-Norge). Verneplanen har en inntegnet hensynslinje (grønn stiplet linje) rundt det vernede området. Foreløpig tolkning er at et nybygg på indre tom berører hensynslinjen mindre enn ved yttre tomt. Endelig avklaring rundt dette vil ikke foreligge i konseptfasen. 3.7.6 Oppsummering og anbefaling Vurdering og valg av alternativ bygger på hvordan løsningen bidrar til at målene oppfylles innenfor de rammene som er satt. Det har vært utarbeidet noen alternative løsningsforslag på de to tomtene. Gjennom analyser av disse i rekken av bruker- og prosjektmøter, har man valgt bort alternativer og tilslutt endt opp med den løsningen som man ser kan utvikles videre på hver av tomtene. På de neste sidene er de målene som er operasjonaliserbare vurdert i forhold til 0-alternativet og de alternative tomtene: For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Mål 0-alternativet Ivaretakelse av behov identifisert i utviklingsplanen Underbygger prioritert driftsmodell (videreutvikle dagens struktur i HNT) Dato: 09.03.2015 Side 21 av 31 Alternativ 1 «Indre tomt» Alternativ 2 «ytre tomt + + ++ + ++ + - + - ++ - likestilt - likestilt - + (-)noe mer fasade og glass (-) høgere krav til lydisolering (mot jernbane) ++ Ingen investering + på budsjett + på budsjett - + + + (+) avstand mellom Arken og T-bygget den samme, men noe mindre helhetlig løsning for poliklinikk uten bindeleddet ved bygging på indre tomt - - - (ikke plass til nødvendige funksjoner) Gir bærekraftig driftsforutsetninger; - Egnethet til å imøtekomme krav om omstilling og effektivisering av drift (bemanning, avstander, logistikk, sambruk etc) Fungere som en samlende eller bindende enhet for psyk Forenkle personlogistikk i/mellom bygg Investeringskostnad LCC kostnader (arealbruk og energi) - Kan innpasses i Helse MidtNorges investeringsbudsjett Utviklingsområder - samle mange små sengeenheter - samle områder for poliklinisk virksomhet - bedre utnyttelse av areal til kontorplasser og møterom - - + Er enklere å se for seg samling av Klinikkledelse og administrative funksjoner ved bruk av indre tomt, gjennom nærhet mellom resepsjon og S-bygget + - + + Gode uteområder (+) parkeringsplass er ikke OK Mulighet for skjermet uteområde + OK for L + For akutt + atriet blir et godt uterom + plena utenfor beholdes - Uteområdet for akuttposten blir dårligere - ikke vist i skisseprosjektet for akutt + «indre gård:parkering fjernes, atriet gjøres om til «uterom» - plen utenfor blir mindre + lettere å løse for akutt + området rundt L ivaretas - samle administrative funksjoner Tilstrekkelig kapasitet Gjennomførbart på tilgjengelige tomter Oppfyllelse av romprogram - + For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Mål 0-alternativet Påvirkning fra omgivelsene Støy - Visuell uro /stimuli - Risiko Etablere tydelig hovedinngang for PK Innvirkning på sykehusparken Teknisk infrastruktur Verneplanhensyn Utforming av bygget, fleksibilitet, mulighet for morfologisk variasjon og tilpasning til eksisterende bygg Skjermet løsning for akuttinngang Forhold psykiatri/ somatikk Direkte påvirkning av eksisterende bygg Rigg og logistikk i byggeperioden Nærhet til jernbanen Støy Visuell uro Risiko Dato: 09.03.2015 Side 22 av 31 Alternativ 1 «Indre tomt» Alternativ 2 «ytre tomt + kan bli OK for alder i atriet + OK for L + for V og W (der som akutt er nå) gjennom byggeperioden () + (-) kraftigere bråk fra jernbanen, krever bedre lydisolering av bygget () - Mye trafikk av både folk og biler rundt hovedinngangen til sykehuset (-) jernbanen gir sjeldnere forekomst, sterkere mens det pågår + (+) større avstand til jernbanesporet ++ (-) nærmere jernbanesporet - + likestilt. + ligger utenfor hensynslinjen + + likestilt - ligger innenfor hensynslinjen () - + - + ++ () ++ bygget nærmer seg resten av sykehuset, letter samarbeid, begge hovedinngangene blir synlige fra hovdeadkomst + enkel tilknytning fra nybygg i 2.etg til via S til T (tar ett kontor) - Trangere forhold og behov for reetablering av sykehusparken - psykiatrien vil «vende ryggen» mot resten av sykehuset + + (-) (-) - + () + enkel tilkopling fra nybygg på E2 (tar et møterom) + god adkomst, god plass For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 23 av 31 Denne tabellen oppsummerer plusser og minuser ved hvert alternativ og gir en ikke-vektet men visuell framstilling av vurderingene. Ivareta utviklingspla nen Bærekraftig drift LCC Tilpasset investerings budsjett Utviklingsom råder kapasitet Gjennomfør barhet tomt/bygg Omgivelser 0 Alt 0 Ingen endring -1 0 +1 +2 -4 -1 1,5 6,5 Alt 1 Indre tomt +1 +4 +1 +1 +2 +1 +3 1,5 Alt 2 Ytre tomt +1 0 -1 +1 +0,5 +1 +2 Plassering av nybygget mellom den somatiske delen av Sykehuset Levanger og atriet/ «gården» til eksisterende psykiatrisk klinikk er det alternativet som best vil løse de fleste av utfordringene som nybygget bør ivareta. Om dette er en mulig plassering av bygget, avhenger av aksept fra Helse Midt-Norge med utgangspunkt i Landsverneplanen. Dette vil ikke bli endelig besvart i Konseptfasen på grunn av saksbehandlingstid. Problemstillingen er drøftet innledningsvis med Helse Midt-Norge RHF. Alternativ 2, «indre» tomt vil bli lagt til grunn i den videre beskrivelsen i del 4. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 24 av 31 DEL 4 - SKISSEPROSJEKT Psykiatriløftet vil ha to hovedelementer, nybygg og rehabilitering/ tilpasning av eksisterende bygg. Det skal være døgnplasser i nybygg og i paviljongene L (2), W (1) og V (2). Poliklinisk virksomhet skal være i T-bygget og i Arken. Nedenfor gjengis utdrag fra skisseprosjektrapport. 4.1 Nybygget Det nye bygget inneholder 3 avdelinger og har til sammen 34 sengerom. Hvorav 4 ligger I en egen skjermet avdeling knyttet opp mot et eget akuttmottak. Her er det lagt opp til skjermet adkomst med bil og mottaksrom. Løsningen er basert på at akuttavdelingen er plassert i midtre etasje med en sengepostavdeling over seg og en under seg. Denne organiseringen betyr at disse avdelingene vil ha mulighet for nært driftsmessig samarbeid. Den private sonen, pasientrommene, er lagt mot et indre gårdsrom/ tun som er skjermet. Mens støtte funksjonene er lagt ut mot det offentlige uterommet mot nord. Hovedinngangen til bygget er plassert i midtetasjen og har adkomst fra parkområdet / sykehuspiazzaen på nordsiden av bygget. Hovedinngangen til somatisk-sykehus henvender seg til den same piazzaen. Ved inngangen er det en resepsjon hvor man kan henvende seg og en ventesone. Vertikalkommunikasjon – trapp og heis til pasientetasjene er plassert med nær tilknytning til inngangen. Fra hovedinngangsområdet knytter nybygget seg sammen med de eksisterende paviljonger via ei glass-bru til 2. etasje i S bygget og vider over ei eksisterende bru til psykiatrisk poliklinikk, T-bygget. Mellom somatisk sykehus og S-bygget går det en kulvert for varetransport og tekniske føringer. Pga. høydeforskjeller og mange tekniske føringer langs veggene i kulvert er det planlagt å knytte nybygget opp mot kulvert via kjeller i S-bygget. De vernede eksisterende bygningene er i teglmur og betong. De har mørk betongtakstein og okerfargede vindus- og panelfelt. Og er ”oppdelt” i paviljonger med pyramideformede tak. Nybygget vil med materialvalg og form forsøke å formidle sammenhengen mellom de psykiatriske paviljongene og det store massive sykehuset. Vinduene i nybygget tenker vi innvendig er av et tremateriale, og at vinduene utvendig får en vedlikeholdsfri aluminiums bekledning. Innvendig materialbruk Materialbruken er viktig for å skape omgivelser som gir gode rammer for pasient-behandling. De fysiske omgivelsenes betydning for et godt behandlingsmiljø er godt dokumentert. Det er ikke gått i detalj på valg av materialbruk i skissekonseptet. Men som underlag for kostnadsberegning har vi tatt utgangspunkt i materialene som er beskrevet i prosjektet for Østmarka. Der er det beskrevet bruk av robuste materialer som kan tåle de påkjenninger de utsettes for og samtidig gi For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 25 av 31 miljøkvaliteter. Trivsel og pasientsikkerhet er grunnlag for materialvalg, samtidig skal krav til vedlikehold og renhold ivaretas. Bygget inneholder funksjonsområder som vil ha ulike krav til materiaIvalg. Inngangspartier, resepsjon og ventearealer er pasienter og pårørendes første møte med bygget og bør derfor være et prioritert område for materialbruk. På gulv kan det benyttes stein, flis eller tilsvarende slitesterkt materiale. Materialvalg og fargebruk skal ellers gi et tiltalende og hyggelig møte med bygget. I akuttmottaket er det spesielt viktig at materialene er robuste og overflater som er lett å rengjøre. Pasientrom får skillevegger mot andre rom i en robust utførelse som ivaretar brann- og lydkrav. I sengerommet kan det benyttes en del tremateriale rundt vinduer som fast innredning. Dette kan være et fint supplement til malte veggflater. Akustiske himlings monteres direkte til betongdekket. Baderom til pasientrommene vil få robuste vegger og gulv og utstyr som oppfyller krav til sikkerhet. Belysning på rommet er innfelt i vegg og integrert i himling. I fellesarealer som oppholdsrom, samtalerom /møterom er det viktig at bruk av glass gir lysinnslipp i korridor og samtidig utsyn til utearealene. Materialbruken i stuer kan avvike fra øvrige rom med bruk av innslag av trematerialer. I behandlingsarealene er det vinyl på alle gulv. Innervegger og dører til rom for konfidensielle samtaler må oppfylle strenge lydkrav. Rom som ikke har dette kravet, kan få glass mot korridor. Himling skal ivareta akustisk demping. 4.2 Tilpasning og rehabilitering eksisterende bygg Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av hvilke tilpasnings- og rehabiliteringsbehov som er avdekket for hvert bygg 4.2.1 4.2.2 - Arken Stort sett lett oppgradering Skifte alle dører. Bytte 3 tekjøkken (benk, kum, over-underskap, oppvaskmaskin) Middels til tung ombygging og åpning av noe areal i 1. etg ved ny ekspedisjon, mulig nytt kjøkken med steamer Lett flikk/maling Mulig bytte wc og servant på 3 st HC wc Noe ny adgangskontroll per plan inkl heis Tekniske rom er nylig rehabilitert, medtas ikke Mulig noe utskifting av rørstamme og uforutsett medtas T-bygget Lett flikk etter at personalet bytter kontor Middels til tung ombygging av resepsjonsområdet Omlegging fra elektrisk til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet. Kontorer oppgraderes til 6 stikk pr. arbeidsplass Egen pris på dette arbeidet. Tilførselen på varme fra varmesentral må oppgraderes Prises separat. Trådløse basestasjoner medtas ikke (eget prosjekt) 4.2.3 S-bygget - Middels ombygging av kontorareal til landskap i 2. etg For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT - Dato: 09.03.2015 Side 26 av 31 Nytt ventilasjonsaggregat på taket og nytt kanalnett til hele huset. Egen pris på dette arbeidet. Del av planlagt oppgradering uansett. Ombygging av mulig adkomst fra nybygg Omlegging til vannbåren varme. Egen pris på dette arbeidet, planlagt oppgradering. 4.2.4 L-Bygget - Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk - Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (2 stk UU bad og ombygging av våtrom) 4.2.5 W-Bygget - Ta med m2 pris for lett oppussing/flikk - Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (ny romløsning i et område, 2 stk nye UU bad) 4.2.6 V-Bygget - Sengeposten i V-bygget er ikke oppusset i samme grad som de andre paviljongenen - Ellers middels og tung ombygging i markerte områder (UU bad, ombygging av gamle våtrom, mulig nytt kjøkken) Psykiatriløftet, bakkeplan For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 4.3 Dato: 09.03.2015 Side 27 av 31 Prosjektkostnader Prosjektkostnaden som fremkommer i tabellen nedenfor er kalkulert ut fra et antatt brutto arealbehov beregnet ut i fra programareal med en brutto/nettofaktor på 1,9. Fra idefasen er brutto/nettofaktor økt fra 1,8 til 1,9 for å ta høyde for arealbehovet i forbindelse med tilknytninger til eksisterende bygg. Enhetskostnader baserer seg på erfaringstall fra andre sammenlignbare prosjekter og da spesielt Nytt Akuttbygg Østmarka Totalt prosjektkostnad Brutto areal som programareal med b/n faktor 1,9 PSYKIATRILØFTET Arken 1 Felleskostnader 22,8% /27,8% av post 2-6 * 2 Bygning 3 VVS 4 Elkraft 369 317 1 180 000 364 812 75 000 1 989 129 1 989 129 477 391 2 466 520 813 952 3 280 472 656 094 Ombygging eksisterende bygg Arken heis T-bygget S L W 364 800 800 000 800 000 264 544 628 000 27 280 505 000 466 583 882 000 24 418 1 140 000 317 048 290 301 1 020 000 1 000 000 205 563 103 251 165 000 170 000 1 964 800 1 964 800 471 552 2 436 352 803 996 3 240 348 648 070 1 424 824 1 424 824 341 958 1 766 782 583 038 2 349 819 469 964 2 513 001 2 513 001 603 120 3 116 122 1 028 320 4 144 442 828 888 1 707 611 1 707 611 409 827 2 117 438 698 755 2 816 193 563 239 2625m2 V Ombygging 1 867 402 6 972 000 168 358 1 050 000 5 Tele og automatisering 6 Andre inst. Huskostnad (1-6) 7 Utendørs Entreprisekostnad (1-7) 8 Generelle kostnader 24 % Byggekostnad (1-8) 0.1 Forventede tillegg 33 % SUM 20 % Forventet tillegg/sikkerhet nybygg 5% Priss tigning nybygg juni 14 til jan 15 1,5 % 9 Spesielle kostnader Grunnkalkyle (1-9) Forventet prosjektkostnad 3 936 566 3 888 418 2 819 783 4 973 330 1 563 552 1 563 552 375 253 1 938 805 639 806 2 578 610 515 722 10 057 760 10 057 760 2 413 862 12 471 622 4 115 635 16 587 257 3 317 451 3 379 431 3 094 332 19 904 709 3 939 995 12 482 000 893 682 3 905 000 21 220 677 21 220 677 5 092 963 26 313 640 8 683 501 34 997 141 6 999 428 41 996 570 Nybygg Utv.infrastruktur Utomhus Nybygg 636 609 1 335 960 954 000 16 839 294 34 203 250 9 797 500 4 630 490 6 699 740 800 000 670 797 72 970 274 7 680 000 8 350 797 72 970 274 2 004 191 17 512 866 10 354 988 90 483 140 3 417 146 29 859 436 13 772 134 120 342 576 2 754 427 97 788 317 7 680 000 105 468 317 25 312 396 130 780 713 43 157 635 173 938 348 10 719 155 6 017 129 6 017 129 1 895 396 5 791 797 16 526 561 128 255 100 1 895 396 192 570 027 2 926 569 2 926 569 702 377 3 628 945 1 197 552 4 826 497 965 299 Underliggende tabeller detaljert per bygg ligger vedlagt 4.4 Kapital og driftskostnader Kapital og driftskostnader knyttet til bestående og nytt bygg er beregnet slik: Avskrivningskostnader Nybygg Økte avskrivn. Pga ombygging/rehab eksisterende bygg Avskrivningskostnader Utstyr Kalkulatorisk rente Sum kapitalkostnader Årlige driftskostnader Økt husleie, pga bruk av flere kontor i Arken Sum kapital- og driftskostnader 6,2 mill kr 2,1 0,9 3,9 13,1 3 mill kr mill kr mill kr mill kr mill kr 0,9 mill kr 17 Mill kr 145 917 Samlet Sum 524 880 21 561 815 46 685 250 12 552 022 9 489 490 For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT 4.5 Dato: 09.03.2015 Side 28 av 31 Provisoriebehov Det er behov for provisorier for døgnplasser i eksisterende paviljonger mens rehabilitering/ tilpasning pågår. Dette planlegges løst ved at nybygget oppføres og døgnenhetene i nybygget suksessivt brukes for de enhetene som til enhver tid har behov for provisorier. En del arbeid kan også gjøres uten at avdelingen flytter ut. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 29 av 31 DEL 5 - PLAN FOR ORGANISERING OG GJENNOMFØRING AV FORPROSJEKTFASEN 5.1 Mandat for forprosjektfasen Forprosjektfasen starter med en tydelig avgrensning, da det etter konseptfasen avsluttes med uavklarte forhold. Forprosjektet skal gjennomføres i samsvar med de rammer som angis i konseptrapporten og dens delutredninger, eventuelt verifisere endringer som anses nødvendig som følge av prosjektutviklingen. Gjennom forprosjektet skal prosjektet utvikles slik at det blir et gjennomarbeidet og komplett grunnlag for detaljprosjektering i gjennomføringsfasen for: • Funksjonelle og tekniske løsninger • Budsjett og investeringsanalyser • Studier av levetids- og driftskostnader for bygget • Fremdriftsplanlegging Forprosjektet skal identifisere og behandle prosjektets utfordringer og muligheter slik at usikkerhetsspennet reduseres. For at Psykiatriløftet skal kunne gjennomføres som totalentreprise er det viktig at følgende forhold er på plass: • At det er laget et gjennomarbeidet konkurransegrunnlag for totalentreprisen basert på konseptrapporten. • At prosjektledelsen ivaretar byggherrens oppfølging av totalentreprise med fokus på materialvalg og tekniske løsninger hvor også levetid og driftskostnader vektlegges. • At både pasientrepresentanter og ansatte involveres i den videre planprosessen Endelig mandat for gjennomføringen av forprosjektet gis i styrevedtak i Helse Nord-Trøndelag HF og i Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med behandling av konseptrapporten. 5.2 Organisering av forprosjektfasen Helsebygg Midt-Norge vil stå for prosjektledelse for Helse Nord-Trøndelag Eiendom, og viderefører de prinsippene som har vist seg vellykket fra tidligere prosjekter gjennomført av Helsebygg. Det planlegges å gjennomføre utbyggingen ved bruk av én totalentreprise med innledende samhandling. Arkitekt vil bli tiltransportert etter en innledende samhandling, mens det er fritt opp til totalentreprenør om han ønsker å inngå avtale med rådgiverne brukt av byggherren tidligere i prosjektet. Utstyrsinnkjøpene vil basere seg så langt mulig i allerede inngåtte rammeavtaler i St Olavs Hospital. Detaljerte Romfunksjonsprogram (RFP) og Utstyrsprogram (UTS) for hvert rom er en del av forprosjektet. Programmeringen gjennomføres med en møteserie på 3 møter med en planleggingsgruppe satt sammen av ansatte med detaljkunnskap om de funksjonelle områdene og med pasientrepresentanter. Helsebygg vil på forhånd utarbeide forslag til program basert på standarder og programmer benyttet i tidligere prosjekter som verifiseres og videreutvikles gjennom møteserien. For Helse Nord-Trøndelag, Psykiatrisk klinikk Psykiatriløftet Rev. 01 KONSEPTRAPPORT Dato: 09.03.2015 Side 30 av 31 Prosjektutviklingen fra skisser til plantegning og etter hvert til et detaljert funksjonsprosjekt med romutforming vil på samme måte skje gjennom en møteserie med planleggingsgruppen. Arkitekt og rådgivergruppe utarbeider tegninger som gjennomgås og videreutvikles gjennom møteserien 5.3 Planlagt framdrift Forprosjektfasen har oppstart i januar 2015 med forberedende arbeid og med involvering av arkitekt og rådgivere fra medio april etter at konkurranse er avholdt. Rapporten skal være ferdig til styrebehandling siste kvartal 2015. Ferdig anbudsgrunnlag vil kunne ferdigstilles ved årsskifte 2015/16 med byggestart 1.halvår 2016.
© Copyright 2024