1. No category

Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi etforslag til en
gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere
konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje
etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad
av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell
utbygging vil medføre.
Samlet Plan skal videre gietgrunnlag for å tastilling til hvilke
vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre
formål.
Samlet Plan vil omfatte vannkrnftprosjekter tilsvarende omlag
40TWh midlere årsproduksjon.
Samlet Plan blir rullert med relativt jevne mellomrom.
Rulleringene blir presentert for Stortinget iegne stortingsmeldinger.
Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid
med Olje- og energidepartemeetet, Norges vassdrags- og
energiverk og andre instanser.
Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt og dels på
fylkesnivå, der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens
miljøvernavdeling og andre etater ertrukket inn. Ihvert fylke er
det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med
Samlet Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen er
koordinator for arbeidet med prosjektene i hvert fylke.
Utredningene om vannkraftprosjekter og konskevenser, blir for
hvert prosjekt stilt sammen i vassdragsrapporter. Foruten
utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende
brukerinteresser/temaer behandlet:
naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot
forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift,
flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima.
Dessuten blir regionaløkonomiske virkningerer vurdert.
Vassdragsrapportene blir fortløpende sendt til høring i beræte
kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v,
Vassdragsrapponene, sammen med høringsuttalelsene, danner
grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan.
SAMLET
PLAN
NORDLAND
FOR
VASSDRAG
FYLKE
(1988-PROSJEKTER)
VASSDRAGSRAPPORT
FOR
SJ0NSTÅELVA
698 SULITJELMAVASSDRAGET
02 Sjønståfoss
ISBN 82-7243-728-7
FORORD
Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal
forvaltning av vassdragene. Prosjekter med best kraftverksøkonomi og
som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser skal
komme først i konsesjonsbehandlingskøen.
Denne vassdrags rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland
miljøvernavdelingen som en del av Samlet plan-arbeidet i fylket.
Samlet plan er lagt fram for Stortinget gjennom St. meld. nr. 63
(1984/85) "Om Samlet plan for vassdrag" og St. meld. nr. 53 (1986-87)
"Om Samlet plan for vassdrag".
I Samlet plan plasseres prosjektene i 3 kategorier:
Kategori I
omfatter prosjekter på i alt 11 TWh (gruppe 1-5) som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i
årene framover.
Kategori U
omfatter prosjekter på tilsammen 7 TWh (gruppe 6-8) som kan nyttes til
kraftutbygging eller andre formål. Prosjektene kan ikke konsesjonsbehandles nå.
Kategori Ul
omfatter prosjekter som basert på tekniske løsninger som hittil er
vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store
konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris
(gruppe 9-15).
Prosjektet som behandles er nytt og er tidligere ikke omtalt i Samlet
plan. Det beskrives en utbygging av Sjønståelva i to alternativer med
kraftverk ved Sjønståelv ovenfor 0vrevatn.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering, med et skjema hvor det er
foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk uten
utbygging. Videre er det i tabellen foretatt en vurdering av
konsekvensene ved en utbygging.
Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av naturforvaltningskandidat Steinar Pettersen i samarbeid med vassdragsforvalter Arne
Hamarsland. En rekke fagmedarbeidere har gitt bidrag på sine fagområder, jfr lista over kilder i kap 6.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interesseorganisasjoner m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samlet plan.
INNHOLD
Side
1.1
1.1.1
1.1.2
1.1.3
1.1.4
1.1.5
NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
Naturgrunnlag
Beliggenhet
Geologi
Klima og hydrologiske forhold
Vegetasjon
Arealfordeling
1.2
1.2.1
1.2.2
1.2.3
Samfunn og samfunnsutvikling
Befolkning, bosetning og kommunikasjon
Næringsliv og sysselsetting
Kommunale ressurser
2
2.0
BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
Bruk av isen
Naturvern
Friluftsliv
Vilt og jakt
Fisk og fiske
Vannforsyning
Vern mot forurensning
Kulturminnevern
Jord- og skogbruk
Reindrift
Flom- og erosjonssikring
Transport
L
2.1
2.2
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
3.
3.1
3.2
3.3
3.4
3·5
3.6
3.7
3.8
4.
4.0
4.0.1
4.0.2
4.0.3
VASSKRAFTPROSJEKTENE
Utbyggingsplaner i 698 Sulitjelmavassdraget
Hydrologi - reguleringsanlegg
Vassveier
Kraftstasjon
Anleggsveger - Tipper - Masseuttak - Anleggskraft - Samband
Kompenserende tiltak
Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning
Kostnader pr. 1. januar 1982
VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN
Virkninger på naturmiljøet
Arealkonsekvenser
Hydrologiske endringer
Endringer i vanntemperatur og isforhold
1
1
1
1
1
2
2
2
3
3
4
4
5
6
7
8
8
8
9
9
10
10
11
12
12
13
15
15
16
16
20
20
20
20
4.1
4.2
4.12
Naturvern
Friluftsliv
Vilt og jakt
Fisk og fiske
Vannforsyning
Vern mot forurensning
Kulturminnevern
Jord- og skogbruk
Reindrift
Flom- og erosjonssikring
Transport
Regional økonomi
5.
OPPSUMMERING
5.0
5.1
Kort beskrivelse av prosjektet
Konsekvenser ved eventuell utbygging
6.
KILDER
4.3
4.4
4.5
4.6
4.7
4.8
4.9
li .10
[L 11
20
21
21
21
22
22
22
23
23
24
24
24
25
25
1
1.
NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN
1.1
Naturgrunnlag.
1.1.1 Beliggenhet.
Sjønståelva og dens nedbørfelt som er tenkt utnyttet i Sjønståfoss kraftverk ligger i Fauske kommune mellom Fauske og Sulitjelma.
1.1.2 Geologi.
Berggrunnsgeologi
Nedbørsfeltet domineres av kambrosiluriske sedimentbergarter,
hovedsaklig glimmerskifer. Det er også innslag av andre bergarter.
Kvartærgeologi
Sjønstådalføret er en smal U-formet dal med elvepåvirket
dalbunn. Grunnformen ble dannet av breis i løpet av istiden. I
dalbunnen finnes noe løsmasser. De største mengdene som
i hovedsak er marine avsetninger og elveavsetninger finnes ved
sjønståelvaens utløp i 0vrevatn. Elva har senere erodert både i
løsmassene og i fast fjell.
Geomorfologi - Storformer
Markerte trekk ved Sjønstådalføret er de bratte liene og den
delvis svært trange dalbunnen. Elva renner for det meste i
rolige partier og mindre stryk. I forbindelse med tidligere
regulering av vassdraget og vegbygging er elveløpet manipulert
ved sprengninger og terskelbygning. I de nederste deler av
vassdraget overfor 0vrevatn har elva skåret gjennom terrasseformede avsetninger.
De høyereliggende partier står i sterk kontrast til hoveddalføret med slakere og mer avrunda former.
1.1.3 Klima og hydrologiske forhold
Prosjektområdet har en klima som varierer mellom kontinentalt og
maritimt.
Vassdragets midlere vassføring er på 3,85 m3/s, og nedbørfeltets spesifikke avløp varierer mellom 61 og 50 1/s/km 2 .
Ifølge opplysninger fra Salten Kraftsamband har isforholdene på
Sjønståelva nedenfor inntaket til Sjønstå kraftverk vært svært
gode siden kraftstasjonen kom i drift. Dette gjelder helt ned
til utløpet i 0vrevatn. Fra utløpet av kraftstasjonen er det
imidlertid en råk som strekker seg bortimot elveoset.
1.1.4 Vegetasjon.
Nedbørfeltet domineres av skog opp til ca 500 m.o.h. I selve
dalføret har skogen en relativt rik utforming. Høgstaudebjørkeskog med innslag av rogn og gråor dominerer i liene, mens
det i dalbunnen for det meste er skrubbærdominert bjørkeskog og
noe furuskog. Høgere opp er det mest lågurtbjørkeskog og
lyngdominert bjørkeskog.
2
Over skoggrensa er vege t asjonen for det meste fattig, men med
innslag av rikere partier.
1 .1.5 Areal fordeling
Grasbevoks te innmar ksareal har vi ved Sj øns t å på nordvestsiden
av e l ven og ved Tverråmoen og Stormoen .
Langs nordvest - , vest- og sør ves t siden av Sjønståelva , vokse r
det me st lauvskog på hoveds akel ig middels og noe god skogboni tet.
Langs den andre s iden av e l va voks e r det en blanding av lauvs kog . naturlig f uruskog og pl ante fe l t e r med gran og furu på mest
mi ddels bonitet . men også noe god og lav bonitet .
Nedenf or fø lger et grovt anslag ove r arealfordelingen :
Fulldyrket og overfl atedyr ket mark : . . .. . .. . • .. ..
250 daa
Barskog/lauvskog middels høy bonitet :
. 2 .700 "
Lauvskog middels høy bonitet : . .. ... •. . . •. • • . . . . . 2 .200 "
Sum areal :. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 .150 daa
1 .2
Samfunn og samfunnsutvikling
1 . 2 . 1 Befo l kning . bose tning og kommunikasjon
Anleggsvirksomheten vi l fo r egå i Faus ke kommune som også utgjør
dagpendlingsområdet. Fauske, Saltdal og Sørfold kommune r blir
herette r benevnt s om "regionen " .
Tabel l 1 .1 Ut vikli ngen i fo lketal l e t f ra 1946 til 1988 og f r ams kr i vi ng av f olkemengden (1995- 2015) etter alt . K 1
(SSB 1988) .
Ar
Fauske
Sør f old
Sa ltdal
1946
1970
1980
1988
7953
8650
9721
10077
3351
2846
2849
2917
4586
4308
5266
5252
1995
2005
2015
10393
10595
10675
2928
2865
2768
5156
5151
5103
. .. .
.. ...
... .
....
Fol ketallet i Faus ke økte med 3 .7 % i tids romme t 1980- 88 , en
tendens som synes å for tsette. De øvrige kommunenen i r egi onen
har mindre endringer f ra 1980- 88 , og f r emskrivingen av folket allet i diss e antyde r en r eduks j on f r am mot 2015, mest f or
Sørfolds vedkommende .
Kommuni kas j one r og avstander
Riksveg 830 passerer f orbi ut byggi ngs s t edet og de tte l i gger
s åledes let t ti lgjengel i g . Herfra e r det 15- 20 km både til Sulit jelma og Fauske sentrum.
3
1.2.2 Næringsliv og sysselsetting
Tabell 1.2 Yrkesaktive, 16 år og oppover, etter næring i
1980 (over 500 tiår).
Prosent i næringsgrupper
Kommune
Fauske
Sørfold
Saltdal
Primær- Bergv./ Bygg/ Vareh. Tran- Off/pr.
Totalt næring indust. anlegg m.m. sport tjeneste
14
8
21
36
15
3487
5
28
18
8
12
6
27
909
48
18
8
6
13
1856
7
I perioden 1980-88 gikk arbeidsledigheten i Fauske ned fra
179 til 175 personer, mens det for regionen som helhet var
en reduksjon fra 356 til 329 personer.
Primærnæringene
I Fauske er sysselsettingen innen primærnæringene redusert fra
11 % til 5 % i perioden 1970-1980. Gjennomsnittlig bruksstørrelse er 48 dekar. 12 % av brukene har mer enn 100 dekar jordbruksareal.
Industri, bygg og anleggsvirksomhet
Disse næringene utgjorde 36 %av sysselsettingen i Fauske
kommune i 1980. Gjennomsnittet for Nordland fylke lå da på 27
Tilsvarende tall for Sørfold og Saltdal var hhv 45 %og 31 %.
I regionen finnes det samlet en rekke bedrifter som en evt
utbygging vil kunne dra nytte av. Detter gjelder transport,
levering av sand,grus og pukk samt entrepenørvirksomhet.
1.2.3 Kommunale ressurser
En evt utbygging vil i hovedsak være av betydning for Fauske
kommune. Den planlagte utbyggingen er relativt liten, og det
ventes ikke behov for nevneverdig opptrapping av servicetilbudet i kommunen.
%.
4
2.
BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET
2.0
Br uk av i s en
I sen er bruk t til kryssing av elva. bl a med s nøs coo t e r . på
hele strekningen nedenfor nåværende inntak .
2. 1
Naturvern .
Områdets egenart
Vassdraget ligger i naturgeografisk region 43a "Nordl ands
maritime bjørke og furuskogsregion: underregion Sal t dal - Sørfoldområdet . "
Sjønståelva er den nederste del av Sulitjelmavassdraget . Nedbørf eltet om f a t t e r fjel l områdene sør og nord for vassdraget mel l om
Lan gva t net og 0vrevat net . De t innbefatter Tverrelva . l i lle og
s tore Tverråga . Sjønståelva renner rolig med noen strykpart i.
Ved ca ko te 60 fa l ler den brattere før den igjen renner rolig ut
i 0vr eva t n. Her finnes den en este gjenværende fossen i de t
gjennomregu ler te Suli t j elmavassdr age t .
Sj ønstådalen er en trang dal formet av innlandsisen . Dalbunnen
var i e r e r fra trange gjel til mer flate partier . Ved Sjønståelvas
utløp i 0vrevatn skaper bratte lier et markert landskapsrom.
Dette er også tilfelle l enge r opp i vassdraget, men mindre
marke rt .
I de br a t t e skogkledte liene er bjørk de t domine rende treslag .
Skoggrensen i område t ligger i underkant av 500 m o h .
Høgstaudebjørkeskoger dominerer i helningene ned mot elva med
betydelige inns lag av rogn og gr åor . Her finner vi også spr edte
innslag av fuktbjørkeskoger med storbregner i feltsjiktet .
På de terrasseformede marine avsetningene som er overdekt med
elveavsetninger dominerer skrinn bjørkeskog og innslag av f ur u
med l yngvegetasjon i feltsjiktet. Lenger opp i liene dominerer
l ågu r t b j ør ke s kog. I dalbunnen finnes mindre myrpartier . som
r egel sigevannspåvirket .
De lavereliggende skogområdene e r påvirket av hogst og granplanting .
I f jellet finnes ulike , mer e l l e r mi ndre fat tige rabbs amf unn med
innslag av r i ke r e par tier på ka lkrik berggrunn . Høye religgende
områder er ikke nærmer e undersøkt .
Ve rneve rdi ge og i nteres s ante område r og for ekomster
De marine og fluvi ale avs e t ni ngene ved ut l øpet av Sjøns t åelva
ha r geofaglig i nteresse. men forekomstenes verdi er sterkt
forringet av i nngr e p i forbindelse med t idligere kr a ftu t byggi ng/
l i nj ebyggi ng og av masseuttak.
Det finnes innenfor prosjektområdet ingen s pesiel t i nteressante
bot ani s ke forekomster.
5
Referanseområder
Tidligere inngrep som kraftutbygging, linjebygging og vegbygging i tillegg til forurensning i vassdraget gjør området lite interessant som referanseområde.
Vurdering av vassdraget i videre sammenheng.
Pga. de tidligere nevnte inngrep i området er vassdraget
også lite interessant som typevassdrag.
2.2
Friluftsliv.
Områdets egnethet for friluftsliv
Området har en del landskapskvaliteter som er typisk for denne
regionen. Fra vest strekker 0vrevatn seg inn som en forlengelse
av Skjerstadfjorden. Strandlinja er rein, men med variasjoner
i form av vide bukter og trange sund. Sjønstådalføret munner ut
i østenden av øvrevatn som en trang breerodert U-dal med
markerte elveeroderte parti. Fjellformasjonene i området er
nokså uensartede med avrundede topper og bratte fjellsider ned
mot dalbunnen hvor det meste av løsavsetningene finnes, for det
meste som marine og fluviale terrasser.
Vegetasjonen er dominert av bjørk med innslag av rogn, gråor
og furu.
Ved utløpet av Sjønståelv er et godt bevart og velholdt gammelt
gårdsmiljø av kulturhistorisk interesse.
Det er mange tekniske inngrep i området. Sjønstå kraftverk har
utløp til 0vrevatn, og i dalføret går kraftledninger med tilhørende anlegg og veger. Vegen fra Fauske til Sulitjelma krysser
Sjønståelva nedenfor planlagt inntak og følger dalføret oppover
til Langvatnet og Sulitjelma. Langvatnet er regulert. Fra hovedvegen mellom Fauske og Sulitjelma er det bygget veg til utløpet
fra Sjønstå kraftverk. Her er også et massetak.
Selve Sulitjelmavassdraget fra Sulitjelma og nedover er sterkt
påvirket av forurensninger fra gruvevirksomheten i Sulitjelma og
fra det kommunale avløpsnett som går urenset ut i vassdraget.
Etter reguleringen av Langvatnet er Sjønståelva tidvis
betydelig renere enn hva tilfelle var tidligere. Det
forurensede Langvatnet ledes i tunnel til kraftstasjonen i østenden av øvrevatn utenom Sjønståelva, men overløp fra Langvatndammen påvirker stadig vannkvaliteten nedstrøms denne.
Det drives ikke landbruk ved Sjønståelvas utløp i øvrevatn, men
gammel bebyggelse med tilhørende kulturenger utgjør et velholdt
kulturlandskap med stor opplevelsesverdi. Bygningene i området
brukes idag med ett unntak som fritidshus.
Ved Tverråelvas utløp i Sjønståelva ovenfor planlagt inntak, er
det tre husstander.
Skogbruk med flatehugst og tilplanting av gran er vanlig i
området.
6
De lavereliggende områdene er lett tilgjengelig fra veg . og området ved Sjønståtunet er godt egnet som rekreasjonsområde. For
utøvelse av tradisjonelt friluftsliv egner området seg derimot
dårlig. Sjønståtunet er langs vegen skiltet som severdighet .
men det mangler opplysninger om områdets kvaliteter .
Fjellpartiet sør for Sjønstådalføret henger sammen med et
større høyfjellsområde som strekker seg over til Saltdal i vest
og Sverige i øst. Hele dette fjellpartiet er mye brukt som
friluftsområde både sommer og vinter. og aktivitetene er mange .
Sjønståelv fører anadrom laksefisk . Sportsfiske vil imidlertid
bare kunne skje i begrenset omfang da den lakseførende strekning
er kort. bare ca 700 m. i tillegg til at overløp av forurenset
vann fra Langvatnet reduserer vassdragets produksjon.
Det saltvannspåvirkede øvrevatn er godt egnet til utfart med
båt. Det er farbar forbindelse mellom øvrevatn og Nedrevatn og
videre ut til Skjerstadfjorden/Saltdalsfjorden. Fiske er aktuell
friluftsaktivitet i tilknytning til båtlivet .
Bruk av området idag
Området ved nedre del av Sjønståvassdraget er noe brukt som
friluftsområde. Kulturlandskapet ved Sjønståtun har opp leveiseskvaliteter som innbyr til rek reasjon for turister og
forbipasserende.
I det nede r s t e lakseførende partiet av Sjønståelv utøves
fritidsfiske i noen utstrekning .
øvrevatn er et av flere utgangspunkt for båtlivet i de nedre
partier av Sulitjelmavassdraget .
Høyereliggende partier er noe benyttet til småviltjakt. og
området inngår i et større elgvald.
Det plukkes flere slag bær i området.
Vurdering
Kommunen har flere langt mer attraktive og mer i ntenst brukte
friluftsområder .
Området rundt nedre del av Sjønståelva har i f ørste rekke sin
verdi som rekreasjonsområde i ti l knyt ni ng til Sjønståtunet.
I tillegg kommer de vanntilknyttede aktivitetene på og ved Øvre vatn , og sportsfiskeinteressene i nedre del av Sjønståelva .
På grunn av de inngrep som finnes i området er friluftsaktivitetene i området relativt begrenset . og områdets verdi for
friluftslivet vurderes som liten .
2.3
Vilt og jakt.
Område t gene r el t
Elg har en fast stamme i området . Området inngår i et større
elvald der det i 1988 ble gitt tillatelse til felling av 22 dyr.
De høyereliggende deler av området ligger i nær tilknytning til
7
områder med god jervebestand. Her finnes dessuten rødrev og
streifdyr av ~. foruten forekomster av hare, lirype,
orrfugl, storfugl, røyskatt og snømus.
Representativitet
Området som berøres direkte av utbyggingen er svært lite og
allerede belastet med inngrep.
Referanseverdi
Jfr. representativitet.
Produksjonsverdi
Produksjonsverdien i området er liten.
Bruksverdi
Områdets bruksverdi er liten.
2.4
Fisk og fiske.
Området generelt
Det er en fast bestand av ørret i Sjønståelva. Det finnes
imidlertid ikke tilgjengelige opplysninger om tetthet,
størrelses- eller alderssammensetning.
Den nederste delen av Sjønståelva (ca 700 m) fører anadrom
laksefisk. Heller ikke her foreligger det mer utførlige opplysninger om bestandene.
Det drives noe stangfiske både etter ørret og laks.
Ca 1,5 km av elveløpet vil bli tørrlagt ved en evt utbygging.
Denne delen av vassdraget går i strie stryk og fosser og er
dårlig egnet som fiskebiotop, med unntak av partiet mellom
planlagt inntak og riksveg 830.
Det er bygget terskler i vassdraget oppstrøms der riksveg 830
krysser elva.
Representativitet
Området har liten representativitet. Få arter og biotoper er
representert, og vassdraget er påvirket både av tekniske inngrep
og forurensning.
Referanseverdi
Ingen.
Produksjonsverdi
Produksjonsverdien i området er liten.
Bruksverdi
Sjønståelva ligger svært nær veg og har av den grunn middels
bruksverdi. Vassdraget er privateid. Det er ikke organisert
fiskekortsalg.
8
2.5
Vannforsyning
Sjønståelva har ingen funksjon som vannforsyningskilde
De husstander som finnes i området har basert sin vannforsyning
på Tverrelva.
2.6
Vern mot forurensninger
Vassdraget brukes som resipient for de husstander som finnes
i området.
2 .7
Kulturminnevern
Området generelt
Det er mulighet for steinalderfunn i området .
Sjønstådalen må sees som del av et større samisk bruksområde på
tvers av riksgrensen. Det er funnet samiske graver ved øvrevatn
og Nedrevatn. Området er brukt av ulike reindriftssamer og av
mer bofaste samer på forskjellig vis:
al Av samer fra svensk side til sommerbeite. med vinterbeite på
svensk side .
bl Av samer med vinterbeite på de mer lavlendte halvøyene og
sommerbeite i fjellområdene.
cl Av samer som drev jordbruk og fiske og hadde reindrift ved
siden av jakt og fangst.
Man kan i området forvente å finne kulturminner knyttet til
disse utnyttelsesformene.
Sør for Solvik ved øvrevatn har det vært middelalderbosetning.
På Sjønstå har det vært bosetning fra 1600-tallet. Her er et
godt bevart, helhetlig gårdsanlegg med bygninger fra 1700-tallet
og framover, den eldste muligens fra 1600-tallet . Over 20
bygninger er gruppert i to tun. et inn tun med stuebygninger og
bur og et uttun med ulike uthus. Et av uthusene har en meget
sjelden konstruksjon, en kombinasjon av laft og sjelter. Et
bevart gårdsanlegg av denne typen er enestående i Nord-Norge og
sjeldent i landsmålestokk .
Verneverdien er meget høy. i fredningskiasse . Istandsetting og
sikring av bygningene pågår.
Etter at gruvesamfunnet i Sulitjelma ble etablert i 1887. ble
det utskipingsplass for malm på Sjønstå. Sjønstå var et
ferdselsmessig knutepunkt for transporten til og fra gruvene.
Herfra var det båtforbindelse vestover t il Finneid . og herfra
ble jernbanen mot Sulitjelma anlagt fra 1896. Bebyggelse
knyttet til jernbane og havn ble anlagt på den andre siden av
Sjønståelva . Virksomheten forsvant etter at jernbanen ble forlenget til Finneid i 1956 . Noe av bebyggelsen er bevart , samt en
he ngebru av tre fra ca 1910, som går over Sjønståelva nær utløpet .
Lenger opp i Sjønstådalen ligger 3 gårdsbruk ryddet av samer som
korn fra svenske grensetrakter på 1700-tallet - såkalte "finnerydninger". Jordbruket i området har vært basert på husdyrhold
og fiske. En må regne med å finne spor etter utmarksdrift.
Den gamle veien gjennom Sjønstådalen til Sulitjelma er bevart
noe høyere opp i lia enn den nye riksveien. Gamleveien ble
ferdig i 1887 og var eneste transportåre til Sulitjelma før
jernbanen ble åpnet. Nåværende riksvei følger den gamle jernbanetraseen.
Vurdering
Området har en kulturminnebestand som kan belyse ulike etniske
gruppers bruk av ressursene. Spesielt må fremheves de høye kulturhistoriske verneverdiene knyttet til miljøet på Sjønstå.
Kulturminnene her har en kunnskapsverdi, pedagogisk verdi og
opplevelsesverdi i regional og nasjonal sammenheng.
2.8
Jord- og skogbruk
Det er ingen bruk i drift hverken ved Sjønstå, på Stormoen eller
på Tverråmoen. Det foreligger imidlertid visse planer om å
starte opp med pelsdyrfarm i noe større målestokk på Stormoen.
Hvorvidt det blir noe av disse planene er nokså usikkert.
Bl.a. synes det å ville koste for meget å bygge en skikkelig
bilbro over til Stormoen.
Innmarksarealet ved Sjønstå er på ca 100 daa, men blir ikke
høstet og er vanskelig tilgjengelig, idet det er tungvindt å
komme til med vanlig jordbrukstraktor. Ved Tverråmaen er det ca
50 daa med innmark og ved Stormoen ca 100 daa.
Det er lite drift i skogen i det berørte området. Det hogges kun
litt fyringsved enkelte steder.
Som arealoversikten viser, er det imidlertid en del skogressurser i området, og for å hente det som vokser på nordvest-, vestog sørvestsiden av Sjønståelva, er det nødvendig å krysse elven
på egnet sted i sommerhalvåret når det er lite vann, eller i
vinterhalvåret på isen.
Elven har ingen betydning som drikkevannskilde, og har heller
ingen misjon som fløtingselv.
Sjønståelven har ingen betydning som sjølgjerde for husdyr langs
berørte strekning.
2.9
Reindrift
Reguleringsområdet ligger i nord-vestre del av reinbeitedistrikt
31 Balvatn. Reindriften i distriktet er under oppbygning og består pr idag av to driftsenheter med ca 700 rein. I tillegg
beiter et ukjent antall svensk rein i de østlige deler av reinbeitedistriktet.
Beiteforholdene i området er gode i barmarksperioden, men det
har alltid vært behov for å søke vinterbeite i Sverige.
10
2.10
Flom- og erosjonssikring
Til NVE, Forebyggingsavdelingen har det ikke vært henvendelser
om flom- og erosjonsproblemer i Sjønståelven. Det er derfor god
grunn til å regne med at eventuelle problemer med flom og erosjon er svært små i forhold til verdiene i og langs vassdraget.
2.11
Transport
Kapitlet utgår.
11
VASSKRAFTPROSJEKTENE
3.1
Utbyggingsplaner i 698 Sulitjelmavassdraget
Sulitjelmavassdraget starter ved Svenskegrensen og renner gjennom
Saltdal og Fauske kommuner og har sitt utløp i Skjerstadfjorden ved
Fauske sentrum.
Vassdragets totale nedbørfelt er på 980,5 km 2 (eksklusive 44 km 2
av Laksåga som er overført til Sisovatnet i 709 Fagerbekkvassdraget) med en midlere vassføring på ca 44 m3/s.
Vassdraget er i dag utbygd ved 4 kratverk, Daja, Lomi, Fagerli og
Sjønstå. Følgende vann er regulert: Dorrovatna, Balvatn, Kjeldvatn,
Lomivatn og Langvatn.
Ol Sjønstå kraftverk er det nederste av de eksisterende kraftverk.
Det har sitt inntak på ca kote 125 og utløp i øvrevatn ca kote 1,0.
Det er vassd~agets restfelt fra Ol Sjønstås inntak til øvrevatn som
her er tenkt utnyttet i Sjønståfoss kraftverk.
3.1.A Kraftverksprosjekt Alt. A
Bilag 3.1 Oversiktskart, utbyggingsplan
Bilag 3.2 Oversiktskart, veg og linje
3.1.1.A
02 Sjønståfoss kraftverk
Hoveddata:
Installert effekt
3,8 MW
Kraftproduksjon
11,2 GWh
Utbyggingskostnad
24,1 mill kr
(Kostnadsnivå 01.01.82, 7% kalkulasjonsrente)
Vannvegen mellom inntaket ved eksisterende terskel ca kote 60 og
kraftstasjon ca 700 moppstrøms øvrevatn består av 1150 m tunnel og
ca 50 m trykkrør.
Kraftverket utnyter et brutto fall på 59 m mellom inntak og utløp.
Stasjonen blir liggende i dagen like ved elva, med utløp ut i denne
via en kort kanal
Kraftverket kjøres uregulert.
Eksisterende veg og 132 kV-linje passerer like inntil kraftstasjonen.
3.l.B. Kraftverksprosjekt Alt. B
bilag 3.1 Oversiktskart.
12
3.1.1.8
02 Sjønståfos s kraftverk
Hoveddata
Installert effekt
1 , 2 MW
Kraftproduksjon
6,4 GWh
Utbyggingskostnad
16 , 0 mill1 kr
(Kostnadsnivå 01.01.82, 7% kalkulas jonsrente)
Dette al terna tive r det sa mme som Alt. A med unntak av vannveg. Her
legges rørgate i dagen mellom inntak og kraftstasjon. Rørgata ligger s tort sett parallelt med elvestrekningen .
3.2
Hydrologi - regulering sanleg (begge alt.)
3.2.1
Vassmerker
Det er benyttet vassmerke 1178 Val1vatn med årsserien 1954-83.
Må lestasjonen ligger i Lakselv ca 2 mil nord for vårt prosjekt.
Vannmerket er uregulert og nar et felt på 50,2 km 2 og et årsmiddel 2,42 m3/s.
3.2.2
Magasiner
,
Det bygges ikke årsmagasin, men det er nødvendig m@d et lite inntaksmagasin.
3 .2.3
Nedbørfelt - Avløp
Inntaksca m o.h.
Inntak
Restfelt utløp
i øvrevatn
Areal
km 2
Midlere avløp
Spesif.
mJ/s mill mJ/år
avløp
1/s/km 2
60
63,2
61
3,85
121 ,5
1
3,7
50
0 ,19
5,8
Merknader: Kraftverkets nedbørfelt og midler e avløp er oppgitt av
Salten Kraftsamband.
3.2.4 _yassføring etter utbygging
Elvestrekningen me llom inntak og utløp vil på det nærmeste væretørrlagt hele året, med unntak av lokalt tilløp og overløp. Det vi l
være oftere og større overløp i Alt. B enn Alt . A.
3.3
3 .3 .1
Vassveger
Overføringer
Det er ikke planlagt overføringer for noen av alternativene.
13
3.3.2
Driftsvassveger
Fra-til
!
Type
Lengde
Tv.snitt
(m)
Falltap
m/lOO m
Alt. A
Inntak-trykkrør
Tunnel-kraftstasjon
Tunnel
Rør
1150
50
9,5m 2
Ømm 1200
0,1
Rør
1350
Ømm 950
0,5
0,5
Alt. B
Inntak-kraftstasjon
3.3.3
Fallhøyder
Overvann max/min kote
Undervann max/min kote
Brutto fall, middel (m)
Netto fall, middel (m)
3.4
Alt. A
Alt. B
60/60
l/l
59,0
57,5
60/60
l/l
59,0
52,0
Kraftstasjon
3.4.1
Teknisk beskrivelse
For begge alternativer blir kraftstasjonen plassert i dagen på
elvas østre side ca 700 moppstrøms utløp i øvrevant. Inntaket legges til eks. betongterskel ca kote 60.
Alt. A:
For tunnelalternativet installeres l stk Francisturbin med maks.
ytelse 3,8 MW ved maksimal slukeevne 7,7 m3/s (2 x qmidl).
Kraftverkets brukstid blir 2950 timer.
Alt. B
For rørgatealternativet installeres l stk Francisturbin med maks
ytelse 1,2 MW ved maksimal slukeevne 2,7 m3/s (0,7 x qmidl).
Kraftverkets brukstid blir 5330 timer.
3.4.2
Manøvrering
Det forutsettes at kraftverket kjøres uten restriksjoner med optimalt utnyttelse av tilsiget.
Alt. A:
Det er her installert effekt med maks slukeevne 2 x qmidl.
14
Dr i f t små t e n avhenger av tilløpets s tørre lse i øyebelikket. Ved
vannføring over 7 ,7 m3/s gå r s t a sjone n f or full t og resten gå r
tapt som overløp. Ved stor vannføring under 7,7 m3/s t ilpasses
drifte n vannføri ngen. Ved lav vannføring brukes sk valpekjøring fo r
å unngå kavita sjon og lav virkningsgrad . Man kjører da stasjonen på
den vannføring som gir be st v irkningsgrad t i l inntaksmagasinet er
tomt. Da st anser stasjonen helt til mag a s i ne t er full t ig jen.
Alt . B:
Dette alte rnativet har instal lert eff ekt med maks slukeevne på 0,7 x
qmidl og vi l derfor få en mye le ngr e d r i ft spe r i ode og i kke så
hypp i ge stopp pga. lav vassføring so m Al t. A.
3.4.3
Beregningsmetode for produksjonen
Beregningene er utført ved hjelp av var ighets kurver f or vassmerke
1178 Vallvatn. Det er korrigert for spesifikk a vr e nn i ng og feltstørre lse .
3. 4 .4
Dat a for kraftverkene (uten r es t ri ks j o ne r )
02 SiøntåfosB
Alt. A
Alt. B
1 .0
2.0
TILLØPSDATA
Nedbørfe l t (km 2)
Midl. tilløp inklusive
f lomtap ved innt akene
(mill m3/GWh)
Magasin (mill m3/ %)
STASJONSDATA
Midl.brutto fallh. (m)
Mi d l . e ne r. e kv. (kWh/m 3)
Install . ved midl .
fa llhøyde (MW)
Maks. s lukeevne med midl .
f allhøyde (m 3/s)
Bruks tid (t imer)
3 . O PRODUKSJON
Midle re vi nte r p rod uks j on
(GWh/år)
Midlere sommerproduksjon
(GWh/år)
Midle re prod. (GWh/år)
63 , 2
63, 2
121 , 5/1 6,6
121 ,5/15,1
O
O
59 , O
0 ,137
59,0
0,124
3,8
1,2
7 ,7
2950
2,7
5330
5, 4
3,2
5,8
3, 2
6,4
11 ,2
(forts . )
15
4.0
5.0
3.5
UTBYGGINGSKOSTNAD
Utbyggingskostn. inkl
7% rente i byggetiden
(kostn.nivå 1.1.82
(mill kr)
Utbyggingskostnad
(kr /kWh)
Verdiklasse
Byggetid (ca år)
l
NEDENFORLIGGENDE VERK
Midl.energiekvivalent
(kWh/m 3 )
Økt prod. (GWh/år)
-
24,1
16.0
2,15
2,50
III
l
lI!
-
Anleggsveger - Tipper - Masseuttak - Anleggskraft - Samband
3.5.1
Anleggsveger
Eksisterende veg passerer like ved. Kun nødvendig med korte avstikkere til stasjonsområde og evt. tunnelpåhugg.
3.5.2
Øvrige transportanlegg
Det er ikke påkrevet med øvrige transportanlegg i området.
3.5.3 Tipper (alt. A)
Bilag 3.1
Masser fra tunnelsprenging (11.000 m3 fast fjell) forutsettes
plassert i tipp ved tunnelpåhugg, evt. brukes til andre lokale formål.
3.5.4
Anleggskraft
Anleggskraft tas fra lokalt forsyningsnett.
3.6
Kompenserende tiltak
3.6.1
Terskler
Ingen terskler er planlagt.
3.6.2
Landskapspleie (Alt. A)
Tipp for tunnelmasse planeres og evt. tilsås.
3.6.3
Ingen.
Restriksjoner
16
3.7
Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning
3.7.1
Innpassing i produksjonssystemet
Kraftverket samkjøres med regionenes øvrige produksjonssystem.
3.7.2
Linjetilknytning
Kraftverket tilknyttes eksisterende 132 kV-linje som passerer ca 50
ro fra stasjonen.
3.8
Kostnader pr 01.01.82 (7% rente i byggetiden)
3.8.1
02 Sønståfoss kraftverk
Alt. A
mill kr
L
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Il.
12.
13.
Reguleringsanlegg
Overføringsanlegg
Driftsvassveger, ink.inntak
Kraftstasjon, bygningsmess.
Kraftstasjon, maskin.elektr.
Transportanlegg, anleggskr.
Rigg
Terskler, landskapspleie
Uforutsett
Investeringsavgift
Planlegging, administrasjon
Erstatninger (erverv. etc)
Finansieringsutgifter
8,0
1,0
9,1
0,1
0,5
0,1
1,4
2,0
0,6
0,5
-9..t!
Alt. B
mill kr
7,0
0,5
4,8
0,1
0,9
1,3
0,4
0,5
~
Sum utbyggingSKostnader
24,1
Kostnadsklasse
III
III
kr/kWh
2,15
2,50
Beregnet etter midlere årlig produksjon.
99930/HH
VU-PROSJEKTTEGNINGER - Karttegn.
Ulbygd
Ikke
ulbygd
•••
•
Kraftvark
Pumpekraftverk
Pumpe
Regulert vatn
SYMBOL
Delvis
ulbygd
EKSEMPEL
CJ
Nr., navn, makl. ylille
(Il
pumpekraflva Il: Turbln-
O
• • •
Konlur aom lied HRV
•
(0_0_0
Nedbørfelt
1
•'-.,-... •...1
~
NordplI, m'lutokk.
ø.---
. . 02 JUKLA (35.0/35.0)
ylelle/pump.ylel ••.
Ulbygd ylel.a I
pa~enl
••.
Navn, magasinvolum
I mll/.m 3 m.lde.lmal.
O 14 ST0LSDAL 4.0
. • EIA VA TN 11.0 (6.0)
HRV-LRV.Utbygd
139.0-134.0 (139.0-137.5)
maga.lnvolum og
HRV-LRV lparanl ••.
Navn, ar.al I km 2 I
mldlara 'ra.vl.p I mlll.m 3.
=========
-t--t--t--t--
Detaljer til hjelp ved ated'eatlng
Innlegn•• m.d alandard karttegn.
04 GRAVFOSS 28.6 (18.6)
I MW m/lda~al. For
®
Uregulerl valn
Vaaaveg med
Inntak.punkt
TEKST
"'--I
ED
CiI--f)'--""
o'lVERRANA
1.9/4.2
o"""- o
"
0,-.
)
.""".,..--'0
ekslalerende kraftlinje
planla gl kraflllnJe
taubane
dam
tipp
'~
~
02 SJ0NS TA F O SS
~ Ø vr e va tne t
A lt. A 3.8
All. B 1.2
•
\
•
/
•
<-.
t
.~.
'I._--.. ~.
/
.&
~.
Kartref.: M 711 - 2 129 Ill, 212 9 II
_ _
Tunne l <Alt. Al
698
•••• Rø rgate (Alt . B)
ULIT JE LMA VAS SDRAGE T
OS . Il. 1 $
o
I
1
;
2
;
3km
I
02 Sønstå fo ss
Samlet Plan for vassdrag
NVE VASSDRAGSDIREKTORATET
Avd . for vasskraftundersøkelser
F:':':"'-+---4
VU
,
Bilag
Øv re v atne t
3. 2
~
02 Sjønetålos'
(
,/
..~.
•
~
~.
Kartref. : M 7 11 - 2129 Ill, 2129 "
698 SULITJELMAVASSDRAGET
Tegn.:J S o.5 .'2 .~ S
o
I
1.
2
;
3km
I
02 Sjenatå l a.. - ve g o g linj e I.!:K~fr:.:.:.:,---+
Samlet Plan l or vassd rag
NVE VASSDRAGSDIREKTORATET
Avd. tor vasskraftundersøkelser
VU
_
20
4.
VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN
Der som ikke ann et framgår av teksten, gjelder konfliktvurderingene begge de f or el iggende alternativ.
4.0
Virkninger på naturmiljøet
4 .0. 1 Arealkonsekvenser
Det vil ikke bli neddemmet areal ved dette prosj ektet. En tipp
vil bli plassert ved påhugg ved alt. A, mens alt. Binnebær e r
bygging aven rørgate mellom inntaksdam og kraft s tas j onen.
Arealforbruket forøvrig vil bli minima lt .
4. 0.2 Hydrologiske endringer
Sjønståelva vi l med unntak av t i l s ig nedenfor inntaksdammen og
overløp bli tørrlagt over en strekning på ca 1300 m.
4 .0. 3 Endringer i vanntemperatur og isforhold
Konsekvenser for vanntemperaturen
Med den korte strekningen drif tsvannet s kal gå i tunnel eller
rør vil innvirkningene på vanntemperaturen bli ubetydel ig.
Konsekvenser for isforholdene
Fra utløpet av krafts tasjonen og ned til øvrevatn ventes dårl ig
el ler ingen is, avhengig av vær fo rholdene . Inntaksmagasinet må
regnes å få usikker is nær inntaket. Isforholdene på Sjønståelv
forøvrig vi l ikke bli endret .
4.1
Naturvern
Verdiendring av vassdraget
Sjønståelva vil ved gjennomføring av dette prosj ektet få
redusert vannføring på strekningen mellom inntaksdammen og
kraftstasjonen ca 700 moppstrøms øvrevatn, en str ekni ng på
ca 1300 m. Inngrepet vil ikke forringe de naturverninteressene
som fi nnes i omr åde t .
I alt . B i nngå r bygging av rørgate mellom inntak og kraft stasjon . Dette vil medføre noe større naturinngrep enn alt . A.
Konfl i ktomr åde r
Prosjektet medfører ikke direkte konflikt med naturverninteressene i området.
Positive effekter
Ingen.
Kompenserende tiltak
Ingen .
21
4.2
Friluftsliv.
Verdiendring
Ved gjennomføring av alt. A vil kraftverket og tipp redusere
de estetiske opplevelsesverdier som er knyttet til de nedre
deler av vassdraget.
Utbyggingen vil også redusere elvas betydning som fiskeelv.
Ved gjennomføring av alt. B vil i tillegg rørgaten mellom inntaket og kraftverket redusere opplevelsesverdien i området.
Konfliktområde
Det er ingen direkte konfliktområder.
Positive effekter
Ingen.
Kompensasjonstiltak
Redusert opplevelsesverdi ved alt. B kan i noen grad reduseres
ved arrondering av terrenget langs rørgaten.
For kompensasjonstiltak for fisk/fiske: se kap. 4.4
Konfliktvurdering
Friluftsinteressene er i hovedsak knyttet til vassdraget nedstrøms det planlagte kraftverk. Konfliktene utbyggingen vil
medføre er av estetisk art. Da de tekniske inngrep i området
fra før av er betydelige, vurderes konflikten med denne utbyggingen som liten.
4.3
Vilt og jakt.
Særskilt berørte områder
Utbygging medfører tørrlegging av Sjønståelva mellom inntak og
kraftverk. Dette vil ikke medføre nevneverdige konsevenser for
viltet eller for utøvelsen av jakt.
Ved alt. B kan rørgaten være til hinder for trekkende vilt.
Kompensasjonstiltak
Rørgatens plassering og utforming av terrenget ved denne kan
redusere den negative virkning alt. B kan medføre for trekkende
vilt.
Verdiendring for området
Utbyggingen vil ikke medføre verdiendring for området.
4.4
Fisk og fiske
Konfliktområder
Utbyggingen vil tørrlegge elvestrekningen mellom inntaket og
kraftstasjonen. Denne er en lite egnet biotop for fisk, og
tørrleggingen vil derfor ikke få alvorlige konsekvenser for
fisk og fiskeinteressene.
22
De nederste 700 m av Sj ønståelva er fører anadrom laksefisk .
Dette partiet vi l i sin he lhet bli liggende nedenfor det planlagte k raftverket. Ved l av vannføring i vassdraget vi l kraftstasjonen bli s tanset helt mens i nnt aks magasi ne t f ylles. Det t e
kan medf ø r e tørrlegging av vass draget mellom kraftstasjonen og
Øvrevann i korte r e pe rioder . Det vi l være øde leggende fo r bes tandene av l aks og sjøørret i vassdraget .
Ved norma l drift av an legget i perioder med normal til høy vannføring vil vi r kni ngen på f isk og fisket i denne delen av vassdrage t vær e små.
Ovenfor inntake t vil forholdene for fisk også en dres ved dri f t
som skissert. Et t e r regulering av Langvatnet ble det bygget
terskler i de tte område t for å f orbedre mulighetene for ørretproduksjon i Sjøns tåelva. Ful lstendig ned tapping av inntaks magas i n ved lav vannføring kan føre til totalskade for ørretbestanden .
Kompe ns asjons t i l t ak
Ved bestemmelser om minstevannføring kan skadevi rkningene på
laks - og sjøørre tbestandene reduseres til et minimum.
Skadevirkningene på ørre ten i terskelbassengene kan elimineres
ved at kraftstasj onen s tanses i pe riode r med l iten vannføring
for å unngå fulls tendig nedtapping og tørrlegging av inntaksmagasinet.
Verdiendri ng for området
Ved drift av de planlagte anl egg som s ki s ser t vi l fiskeres sursene i Sjønståelva gå tapt . Ved gj ennomfør ing av de
nevnte kompensasjonstiltak kan omådets ve r di som lett
tilgjengelig f iskeomr åde bevares . Bruksverdien som her er den
betydel i gste. vi l da ikke endres i noen særlig grad .
Konfliktgr ad
Konflikten med fiskeinteressene ved inntaksmagasinet og ned strøms kraftverket må betraktes som store.
4 .5
Vann f or s yning
Sjøns t åe l va har ingen f unks j on som vannf or s ynings ki lde .
4.6
Vern mot fo rurensninger
Utbyggingen vil ikke e ndr e r esipient forholdene i vas sdrage t .
4. 7
Kulturminne vern
Grunnlag for vurderinge n
For vurdering av prosjektet i Samlet plan for vassdrag er inngrepsstedet befart av arkeolog . Opplysninger er hen tet f r a
arkiv , lokalhistorisk litteratur og t i dl ige r e SP-pros j ekte r i
rådet .
Konfliktområder
Alt. A: Inntak, tipp, anlegg av kraftstasjon og tørrlegging av
elva vil kunne forringe kulturlandskap og berøre kulturminner,
f.eks. den gamle Sulitjelma-veien. Kraftstasjon i dagen vil ha
negativ virkning for landskapet nederst i dalen, med verdifulle
kulturminner på Sjønstå.
Alt. B: Samme konsekvenser som for alt. A, med tillegg av rørgate i dagen, som likedan vil forringe landskapet.
Verdiendring
Reduksjon av kulturhistoriske verdier. Kulturlandskap vil bli
forringet.
Behov for videre undersøkelser
Det er behov for systematiske registreringer.
4.8
Jord- og skogbruk
Den planlagte kraftstasjon vil kunne bevirke en dårligere isvei
for skogbruket på Sjønståelva nedenfor kraftstasjonen. Dette kan
kompenseres ved at kraftutbyggerne anlegger en kortere traktorvei like ovenfor kraftstasjonen og bearbeider elveleiet, slik at
traktor kan passere.
Magasinet, som er planlagt ved vanninntak til tunnel, vil kunne
bevirke en del heving av vannstanden et stykke oppover elven.
I den grad dette bevirker at det blir vanskeligere å passere
elven med traktor, kan kraftutbyggerne heve og forbedre eksisterende terskel ovenfor hengebroen.
Det synes ikke som om dette utbyggingsprosjektet i noen særlig
grad vil påvirke isforholdene i 0vrevatn. Vannet som kjøres
gjennom kraftstasjonen, blir ikke hentet dypt, og vil neppe ha
særlig høyere temperatur enn det øvrige vannet i elven. Dessuten
vil kraftstasjonen ligge ca 700 meter fra 0vrevatn.
Om sommeren forventes vannføringen i Sjønståelva nedenfor kraftstasjonen, å bli forholdsvis uforandret. Det antas at elven
derfor vil kunne passeres med traktor i perioder da vannføringen
er liten.
Stein tipp og kraftstasjon vil i en viss grad medføre omdisponering av produktiv skogsmark. Det vil være en fornuftig bruk av
tippmassen, om denne i samråd med skogbruksetaten og grunneierne, kunne deponeres som en skogsvei. Spesielt de gode lauvskogområdene på vestsiden av elven har behov for skogsveier.
4.9
Reindrift
Selve reguleringen omfatter små eller ingen tap av viktig beiteland. Distriktet har et viktig høstbeiteland på nordsiden av
dalføret, men dette vil ikke bli direkte berørt aven eventuell
regulering. Det er heller ingen flytteleier gjennom området, og
prosjektet vil derfor ha svært små virkninger for reindrifta.
24
4.10
Flom og erosjonssikrinl
Prosjektet vil medføre tørrlegging av Sjønståelv nedenfor inntaket til Sjønståfoss kraftverk. En antar derfor at eventuelle
flom- og erosjonsproblemer i denne del av vassdraget vil bli
mindre.
4.11
Transport
Kapitlet utgår.
4.12
Regional økonomi
Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomisk
karakter for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne
størrelse.
Generelt er vurderingene av regionaløkonomiske virkninger av
kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes
i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt
for beregningene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar
måte.
Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er
vanligvis størst for sal prosjekter. Det er derfor ikke gjort
spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en
produksjon som er mindre enne 15-20 GWh.
25
5.
OPPSUMMERING
5.0
Kort beskrivelse av prosjektet
Sjønståelva er den delen av Sulitjelmavassdraget som ligger
nedstrøms Langvatnet. Langvatnet er regulert, og de foreliggende
utbyggingsalternativ vil utnytte vassdragets restfelt i
Sjønståfoss kraftverk.
Ved ca kote 60 er den eksisterende terskel planlagt brukt som
inntaksdam, og vannvegen vil for alt. A være gjennom tunnel og
for alternativ B gjennom rørgate til et kraftverk som er planlagt i fjell ca 700 meter oppstrøms 0vrevatn.
Midlere årsproduksjon for prosjektet er 11,2 GWh/år for alt. A
og 6,4 GWh/år for alt. B, med en vinterkraftandel på hhv 51,8 %
og 50 %. Kostnadene vil bli 24,1 mill kr, tilsvarende 2,15
kr/kWh for alt. A, og 16,0 mill kr tilsvarende 2,50 kr/kWh for
alt. B. Begge alternativene ligger i kostnadsklasse Ill.
5.1
Konsekvenser ved eventuell utbygging
Konsekvenser for areal. hydrologiske forhold. vanntemperatur
og isforhold.
Det vil ikke bli neddemt areal ved dette prosjektet, og det vil
ha små arealkonsekvenser forøvrig.
Nedstrøms ca kote 60 vil Sjønståelva bli så godt som tørrlagt
over en strekning på ca 1300 m.
Det blir ingen merkbare endringer i vanntemperaturen. Isen blir
dårlig eller helt borte mellom utløpet av kraftstasjonen og
0vrevatn. Foran inntaket ventes usikker is, ellers ingen
endringer i isforholdene.
Naturvern
Vegetasjonen i Sjønstådalføret er skrinn i dalbunnen og tildels
frodig i liene. men ikke mer enn gjennomsnittlig for regionen.
Det finnes både marine og fluviale avsetninger fra Tverrelva og
ned til 0vrevatn.
En utnytting av fallet i nederste del av Sjønståelva vil tørrlegge en strekning på ca 1300 m. Området er allerede svært påvirket av forurensning og tekniske inngrep. og en gjennomføring
av dette prosjektet vil ikke få konsekvenser for de gjenværende
naturverninteresser.
Friluftsliv
Friluftslivsinteressene i området er i hovedsak knyttet til
de estetiske verdier ved Sjønståtun og landskapet rundt dette.
og til de vanntilknyttede aktivitetene på og ved 0vrevatn.
Utbyggingen vil finne sted i et område som allerede er meget
påvirket av tekniske inngrep og av menneskelig aktivitet.
Konfliktene ved ytterligere inngrep vurderes derfor som små.
26
Vilt og jakt
Området som berøres av utbyggingen er lite, og det er et relativt begrenset antall arter som er representert.
Sjønståelva vil bli tørrlagt mellom inntak og kraftverk. Noen
konsekvenser medfører ikke dette for viltet eller utøvelsen av
jakt, men ved alt. B kan det oppstå problemer for trekkende
vilt. Dette kan kompenseres ved tiltak.
Fisk og fiske.
ørret finnes i terskelbassengene ved og ovenfor planlagte
inntaksbasseng. De nederste 700 m av Sjønståelva er lakseførende.
Virkningene av utbyggingen med den skisserte driftsstrategi vil
trolig bli en total desimering av bestandene i vassdraget.
Virkningene kan reduseres ved endret manøvreringsreglement.
Vannforsyning
Sjønståelva har ingen funksjon som vannforsyningskilde.
Vern mot forurensninger
Sjønståelva brukes som resipient for de husstander som ligger
ved vassdraget. Utbyggingen vil ikke endre resipientforholdene
i vassdraget.
Kultunninnevern
Det er mulighet for steinalderfunn i området. En må regne med å
kunne finne kulturminner knyttet til samisk reindrift. Området
har kulturminner fra nyere tid i forbindelse med norsk og samisk
gårds- og utmarksdrift. Særlig høy verneverdi har gårdsanlegget
på Sjønstå, med over 20 bygninger av ulik alder gruppert i inntun og uttun. Husene er fra 1700-, 1800- og 1900-tallet, det
eldste muligens fra 1600-tallet. Anlegget vurderes som enestående i Nord-Norge. De kulturhistoriske verdiene forsterkes
ytterligere av de minner som er igjen fra virksomheten knyttet
til transport og utskiping av malm fra gruvene i Sulitjelma
(1887-1956). Bl.a. er en hengebru og endel trebebyggelse bevart.
I Sjønstådalen går den gamle Sulitjelma-veien ovenfor riksveien.
Inngrepene vil kunne få negativ virkning for kulturhistoriske
verdier knyttet til miljøet på Sjønstå.
Jord- og skogbruk
Prosjektet vil medføre ulemper for skogbruket ved at isveien
over Sjønståelv blir dårligere nedstrøms kraftverket. Det kan
også bli vanskelig å kjøre over elven til Stormoen. Steintipp
(alt. A) og kraftstasjon vil legge beslag på noe produktiv
skogmark.
Reindrift
Prosjektområdet ligger i nord-vestre del av reinbeitedistrikt 31
Balvatn. Reindrifta i distriktet er under oppbygning. Distriktet
har svært gode barmarksbeiter.
Prosjektet vil ikke ha konsekvenser for reindrifta.
27
Flom- og erosjonssikring
Da flom- og erosjonsproblemer i Sjønståelva idag er ubetydelig,
vil prosjektet ikke få konsekvenser vedrørende flom- og erosjonssikring.
Regional økonomi
En utbygging av kraftprosjekter som har en produksjon på under
15 GWh vil normalt få beskjeden virkning for den regionale
økonomien. Det er derfor ikke gjort spesielle vurderinger av
disse forhold for dette utbyggingsprosjektet.
)amleztplan
Prosjek t : 02
Fylke(r) :
OMRADEKLASSIFISERING, FORELØ PIG KONSEKVENSKLA SSI FIS ERING .
DATAGRUNNLAG
Sjø n ståfoss
Nord land
Alternativ: A
Kommune(r):
Vassdrag :
Fauske
3,8
Mak s. ytelse (MW):
Spesifikk kost nad Ikr./kWh): 2 , 1 5
M idlere årsproduksjon (GWh/år):
11 ,2
Kost nadsklasse:
1 Områdets
verdi før
utbygging
Brukerinteresse/ tema
TIl
2 Foreløpige
3 Data-
konsekvenser
grunn-
av evt. utbygging
lag
X
ingen
C
Friluftsliv
X
små n eg .
C
Vilt
X
ingen
C
s t o r e neg .
C
Va nnforsyning
i nge n
A
Vern m ot forurensning
inge n
C
mi dd . neg .
l )
små n e g .
B
Fisk
XX
Kulturminnevern
XXX
~
J ord - og skog bruk
X
Reindrift
Flom - og erosjonssikring
•
T ransport
%~
Is og van ntemp eratur
Klima
4 Merknader
,
Na turvern
Regio naløkonomi
69 8 Su l i tj e lma
vas sdrage t
l ) små n eg . 1
ingen p os.
C
ingen
B/C
i n ge n
C
-- - --- ---- - ----- -
- ---- -
små neg .
B
------ -----------
------
De t e r- f O:L d e t t e pr- o s jek:: e:: ikke gj or :: v u r de:L i ng er av
regionaløkon omiske v i rkningei".
1 Områdets verdi før utbygging: An gir en klassifisering av prosjektområde ts generelle
verdi/ bruk sett uavhe ngig av prosjektet. En slik prosje ktuavhen gig om råd evurdering
er et nødvend ig utgang spunkt fo r ko nsekve nsvurderingen for flere int eresser, f .eks.
naturvern og friluftsliv.
Klasstliseringsnøkke/:
...
..
.... Meg et høy verdi
Hø y verd i
M iddels verdi
Liten/ingen verdi
.
2·Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsek vensvurderingene er fore løpig e og basert på en
vurdering av prosjektet isolert. Konsekv ensvurde ringene vil/ka n for flere Inte resser/t emaer endres når
pr osjek tet vurd eres sammen me d andre prosjekter i Samlet Plan .
Følgende klassifiseringsnøkkeJ blir bru kt:
M EGE r
STORE
L-
STORE
MIDDELS
I
I
•
SMA
ING EN
POSITI V E
EllER
NEG ATIVE
KONSEK VEN SER
SMA
M ID DEt S
STO RE
I
I
I
I
I
NEGA.TlVE KONSEKVENS ER
PO SITIVE KO NSEKVENSER
3 Klassifisering av datagrunnlag.
Følgende klassifiser ingsnøkkel blir bru kt:
A: Meget godt.
B: Godt .
C: Mid dels.
D : M indre t ilfr edsstillende.
•
MEGET
STORE
~
OMRADEKLASSIFISERING, FORELØPIG KONSEKVENSKLASSIFISERING,
DATAGRUNNLAG
)amleztplan
,
t-.,·,
~;oSjekt: 02 Sjønståfoss
Nord land
Fylke(rl:
B
Alternativ:
Komrnunetr]:
Vassdrag:
Fauske
698 Sulitjelmavassdraget
-Maks. ytelse (MWI:
1,2
Spesifikk kostnad (kr./kWh):
6,4
Midlere årsproduksjon (GWh/år):
Kostnadsklasse: I I I
2 Foreløpige
konsekvenser
av evt. utbygging
1 Områdets
verdi før
utbygging
Brukerinteresse/tema
Naturvern
3 Datagrunnlag
X
ingen
e
X
små neg.
e
f----
Friluftsliv
Vilt
X
Fisk
XX
o
fli
Vannforsyning
Vern mot forurensning
XXX
Kulturminnevern
~
Jord- og skogbruk
_.
X
Reindrift
_.
Flom- og erosjonssikring
~
Transport
Is og vanntemperatur
•
--
-
Klima
sma neg.
e
store neg.
e
ingen
A
ingen
e
midd. neg.
o
l)
sma neg.
B
4 Merknader
l)små neg./
lngen pos.
e
ingen
B/e
ingen
e
----------------- ------
B
små ne q ,
/.
Regionaløkonomi
2,50
----------------- ------
Det er for dette prosjektet ikke gjort vurderinger av
regionaløkonomiske virkninger.
1 Områdets verdi før utbygging: Angir en klassifisering av prosjektområdets generelle
verdi/bruk sett uavhengig av prosjektet. En slik prosjektuavhengig områdevurdering
er et nødvendig utgangspunkt for konsekvensvurderingen for flere interesser, f.eks.
naturvern og friluftsliv.
Klassifiseringsnøkkel:
•••• Meget høy verdi
Høy verdi
Middels verdi
Liten/ingen verdi
......
_.-
2 Foreløpige konsekvenser av evt. utbygging: Disse konsekvensvurderingene er foreløpige og basert på en
vurdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingene vil/kan for flere interesser/temaer endres når
prosjektet vurderes sammen med andre prosjekter i Samlet Plan.
Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
MlGE r
STORE
L
1--.. ___
STORE
MIDDELS
I
I
•
SMA
INGEN
POSITIVE
ELLER
NEGATIVE
KONSEKVENSER
SMÅ
MIDDELS
STORE
I
I
I
I
I
NEGATIVE KONSEKVENSER
POSITIVE KONSEKVENSER
o
3 Klassifisering av datagrunnlag.
Følgende klassifiseringsnøkkel blir brukt:
A: Meget godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilfredsstillende.
•
MEGET
STORE
I
6.
KILDER
Denne vassdra~srapporten bygger på følgende fagrapporter (for
opplysninger om primærkilder henvises til fagrapportene):
Is- og vanntemperatur:
N&turvern, Friluftsliv,
Vilt og jakt, Fisk og
fiske, Vannforsyning,
Forurensning:
Overingeniør Knut Wold
NVE-Vassdragsdirektoratet Hydrologisk avdeling
Konsulent Steinar Pettersen
Fylkesmannen i Nordland,
miljøvernavdelingen
Kulturminnevern:
Førsteantikvar Even Gaukstad
Riksantikvaren
Jord- og skogbruk:
Herredsskogmester Wilhelm
Morgenstierne
Skogbruksetaten i Indre Salten
Reindrift:
Reindriftsagronom Harald Rundhaug
Reindriftskontoret i Nordland
Flom- og erosjonssikring:
Overingeniør Ingvar 0vereng
NVE-Vassdragsdirektoratet
Forbygningsavdelingens
Nord-Norgekontor
Kap.3:
NVE-Vassdragsdirektoratet
Avd. for vasskraftundersøkelser
Noen vanlig brukte faguttrykk
Biotop
Levested. Relativt velavgrenset område med
forhold som passer visse planter og dyr.
Bonitet
Kvaliteten et jordareal har som voksested
(i jord- og skogbruk).
Dlversitet, mangfold
Variasjonsrikdom i oppbygning og funksjon i et
økosystem.
Fornminner
Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder
(før 1537).
Geomorfologi
Læren om formene på jordoverflata, deres
opprinnelse og utvikling.
Hydrologi
Læren om vannets kretsløp (sirkulasjon og
fordeling) og dets kjemiske og fysiske egenskaper m.m.
18gang
Bunnis/sarr/oppbrukket is som føres nedover
vassdraget.
Kjøving
Isdanneise i underkjølt, strømmende vann.
Kvartærgeologl
Læren om avsetninger på og utforming av
jordas overflate under og etter de siste
istidene.
Limnologi
Læren om fysiske, kjemiske og biologiske
forhold i innsjøer, elver og brakkvannsområder.
Naturgeografisk region
En inndeling av landet i regioner og underregioner ut fra naturforholdene, hovedsaklig
bygd på vegetasjon, men også på geologi,
klima, jordsmonn og dyreliv.
Referanseområde
Naturområde som er lite påvirka av inngrep og
derfor kan brukes som sammenlikningsgrunnlag når en vil studerehva som skjer i
tilsvarende områder som utsettes for inngrep.
Resipient
Mottaker av utslipp fra husholdning, jordbruk,
industri m.m. Resipienten kan være mer eller
mindre avgrenset, f.eks. en innsjø, ei elv eller
et landområde.
Sarr
Iskrystaller eller ispartikler dannet i underkjølt,
strømmende vann.
SEFRAK-registering
En registrering av kulturminner fra nyere tid,
hittil for det meste hus.
Typeområde, representativt område
Område som er typisk (representativt) for en
natur-/kultur-geografisk region, landsdel e.l.
ØK-registrering
Registrering (ennå ikke fullstendig) av kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder i
forbindelse med det økonomiske kartverket.
Økosystem
Samlingen av plante- og dyresamfunn og det
uorganiske miljøet de lever i - innen et
avgrenset område.
Kraftuttrykk
HRV,LRV og NV
Høyeste regulerte vannstand (HRV), laveste
regulerte vannstand (LRV) og naturlig
vannstand (NV).
Magaelnprosent
Magasinets volum i % av midlere årlig tilløp.
Midlere bruttofall
Midlere fallhøyde fra magasin til turbin regnet
fra HRV.
Midlere nettofall
Midlere bruttofall redusert med totalt midlere
falltap.
Midlere energiekvivalent
Midlere spesifikk produksjon (kWh/m 3 )
bestemt av midlere nettofall og kraftstasjonens virkningsgrad.
Midlere års-, vinter- og sommerproduksjon
Midlere årsproduksjon er produksjonen et
kraftverk vil ha i ett år med normal nedbør.
Er inndelt i midlere vinterproduksjon (1110-30/4
og midlere sommerproduksjon (115-30/9).
Brukstid
Midlere årsproduksjon (kWh) dividert med
kraftstasjonens maksimale effekt (kW).
Enheter
Effekt: 1 MW= 1000 kW
Energi; 1 GWh = 1 million kWh
Kostnadsklasser
Viser kostnadene ved å bygge ut kraftverk i
øre pr. kWh midlere årsproduksjon. I Samlet
Plan brukes tall pr. 1/11982. Prosjektene kan
deles inn i fem kostnadsklasser. Prosjekter i
klasse IVer ikke med i Samlet Plan.
I
liA
IIB
"'
IV
0-117 øre/kWh
117-156 øre/kWh
156-195 øre/ kWh
195-273 øre/kWh
Mer enn 273 øre/kWh
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG
VASSDRAGSRAPPORT FOR
o
SJ0NSTAELVA
ISBN 82·7243-728-7
MIIJøuerndepDrtemetet 1989