1. No category

10. mars 2015
Programplan
Bachelorstudium i Regnskap og
revisjon
Bachelor Programme in Auditing and Accounting
180 studiepoeng
Heltid
Godkjent av studieutvalget ved fakultet for samfunnsfag
Dato 17. mars 2014
Fakultet for samfunnsfag
Institutt for økonomi og administrasjon
Programplanen gjelder for kull 2014-2015
Innholdsfortegnelse
INNLEDNING
4
MÅLGRUPPE
4
OPPTAKSKRAV
5
LÆRINGSUTBYTTE
5
STUDIETS INNHOLD OG OPPBYGGING
6
Emneoversikt
7
Valg av studieretning (økonomi og administrasjon eller revisjonsfag)
7
Regler for studieprogresjon
7
STUDIETS ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER
8
ARBEIDSKRAV
8
VURDERING OG SENSUR
9
KRAV FOR Å BLI REGISTRERT REVISOR
10
ØVRIG INFORMASJON OG REGELVERK
10
Prosjektarbeid og gruppearbeid
10
Overflytting fra andre høgskoler
11
Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning
11
OVERSIKT OVER EMNER
13
EMNEPLANER, SEMESTER 1
15
Emneplan – Forkurs i matematikk
15
Emneplan – Finansregnskap med IKT
17
Emneplan – Markedsføring og etikk
19
Emneplan – Matematikk I
21
Emneplan – Mikroøkonomi I
23
2
25
EMNEPLANER, SEMESTER 2
Emneplan – Bedriftsøkonomi
25
Emneplan – Organisasjonspsykologi
28
Emneplan – Statistikk
30
Emneplan – Makroøkonomi
32
34
EMNEPLANER, SEMESTER 3
Emneplan – Investering og finansiering
34
Emneplan – Organisasjonsteori
36
Emneplan – Samfunnsvitenskapelig metode
38
Emneplan – Videregående finansregnskap og regnskapsteori
40
43
EMNEPLANER, SEMESTER 4
Emneplan – Økonomistyring
43
Emneplan – Foretaksstrategi
45
Emneplan – Rettslære
47
49
EMNEPLANER, SEMESTER 5 OG 6
Emneplan – Kommunalt og statlig regnskap
49
Emneplan – Revisjon
51
Emneplan – Årsregnskap og god regnskapsskikk
54
Emneplan – Skatte- og avgiftsrett
56
Emneplan – Verdsettelse i regnskapet
59
3
Innledning
Det 3-årige revisorstudiet utdanner revisorer så vel til private revisjonsselskap som til
kommunal og statlig forvaltning. Behovet for revisorer har vært stadig voksende, og også i
framtiden må man anta at det vil være et stort behov for denne yrkesgruppen.
Fullført og bestått studium gir rett til tittelen Bachelor i regnskap og revisjon.
Det særegne ved revisorstudiet er at det gir en yrkesutdanning samtidig med at det også er
en meget god generell økonomisk utdanning som gjør kandidatene velegnet for mange typer
stillinger innen offentlig og privat administrasjon. Revisorer benyttes til rådgivning innenfor
skatt, økonomi og regnskap. Revisoryrket regnes som et yrke med meget høye
kompetansekrav og også et yrke hvor det stilles store krav til redelighet. Fagområdene en
revisor arbeider innenfor, er i stadig utvikling og det stilles derfor ekstra store krav til
kontinuerlig faglig oppdatering.
Hvem gjelder programplanen/emneplanene for
Denne planen gjelder for kullet tatt inn i 1. år høsten 2014. Studenter som har hatt
permisjon skal som hovedregel fullføre studiet etter den planen som gjelder for det kullet de
gjenopptar studiet sammen med. Studenter som avla eksamen i enkelte emner før de gikk ut
i permisjon, og som kommer tilbake til endret plan, må undersøke hvilke overgangsordninger
som tilbys for at de skal få fullført sin bachelorgrad.
Det tas forbehold om endringer i programplanen, som følge av f.eks. forskriftsendringer eller
nødvendig pensumrevisjon. Emneplanene vedtas for ett studieår om gangen, slik at det vil
være den nyeste emneplanen i emnet som gjelder ved førstkommende ordinære eksamen og
påfølgende kontinuasjonseksamen. Unntak: Studieåret 2014-2015 skal 3. år følge emneplanen
for Kommunalt og statlig regnskap 5 sp som inngår i programplanen for 2013-14.
Målgruppe
Bachelorstudiet i regnskap og revisjon skal føre fram til registrert revisoreksamen. 3-årig
revisorutdanning er en yrkesutdanning innenfor økonomi og regnskap. Den skal gi
studentene en teoretisk og yrkesrettet utdanning slik at de kan arbeide som registrerte
revisorer innenfor både privat og offentlig sektor, når øvrige krav er oppfylt. Se nærmere
informasjon under avsnittet «Krav for å bli registrert revisor».
Bachelorstudiet skal også danne grunnlag for opptak til mastergradsstudier i økonomi og
administrasjon, samt til masterstudiet i revisjon. Studiet kvalifiserer bl.a. til å søke opptak til
masterstudiet i økonomi og administrasjon (siviløkonomstudiet) ved Høgskolen i Oslo og
Akershus.
Emnesammensetningen i de to første årene er nokså lik de to første årene av
bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, mens fagene i tredje år dekker de mer spesielle
kunnskaper som er nødvendige for revisoryrket. Revisorstudiet er derfor både en generell
økonomisk-administrativ utdanning og en spesialisering rettet mot utøvelsen av
revisjonsfunksjonen. Mange av målene for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon vil
også gjelde for revisorstudiet, men i tillegg kommer disse mer spesifikke målene for
revisorstudiet:
4



Å gi studentene den teoretiske utdanning som en anser nødvendig for å utføre
oppgaver som tilligger en registrert revisor
Å kvalifisere for oppgaver av regnskaps- og revisjonsmessig art i den offentlige og
private sektor av samfunnet
Å kvalifisere for opptak til mastergradsstudium i revisjon.
Opptakskrav
For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det stilles ellers ikke krav
om en spesiell fagkombinasjon fra videregående skole. Undervisningen i matematikk bygger
på R1/S1 eller tilsvarende. Studenter som ikke har tilstrekkelige forkunnskaper i matematikk,
tilbys et forkurs. Forkurset går parallelt med den øvrige undervisningen.
Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet er at søkeren
må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere
minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil 2 av disse kan erstattes av ulønnet arbeid,
organisasjonsarbeid eller liknende) fra saksbehandling/administrasjon innen offentlig eller
privat sektor, tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å
kunne gjennomføre studiet, samt dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet
som inngår i generell studiekompetanse eller tilsvarende.
Læringsutbytte
En kandidat med oppnådd 3-årig bachelorgrad i regnskap og revisjon skal ha følgende
samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
 Kandidaten har bred kunnskap i bedriftsøkonomisk analyse.
 Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger,
prosesser, verktøy og metoder innen regnskap og revisjon.
 Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i metodefag, administrasjonsfag og
samfunnsøkonomiske fag.
 Kandidaten har kunnskap om fagets egenart og historie, samt fagets, revisors og
regnskapsførers rolle i samfunnet. Kandidaten har kjennskap til ulike revisjonsbehov
og revisjonsordninger i privat og offentlig sektor.
 Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt
relevante metoder og arbeidsmåter innenfor fagene.
 Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom
informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
Ferdigheter
 Innen praktiske og teoretiske problemstillinger i finansiell revisjon, regnskap, skatt- og
avgiftsrett og rettslære, kan kandidaten
• anvende analysemetoder,
• anvende relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
• anvende annen relevant kunnskap, og
• begrunne sine valg
5
 Kandidaten behersker sentrale og aktuelle metoder, teknikker og uttrykksformer i
regnskap og revisjon
 Kandidaten kan på revisjons- og regnskapsoppdrag identifisere, planlegge og
gjennomføre prosjekter og arbeidsoppgaver både selvstendig og i team.
 Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og
framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
 Kandidaten kan bidra til å synliggjøre ulike regelverks betydning og konsekvenser
gjennom revisjonsberetning og annen rapportering.
Generell kompetanse
 Kandidaten har innsikt i miljømessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser
av tjenester og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et
samfunnsnyttig, etisk og bærekraftig perspektiv.
 Kandidaten kan formidle relevant faglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og
muntlig.
 Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig
sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
 Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner
innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
 Kandidaten kjenner til hvordan faget bedriftsøkonomi kan støtte oppunder
nytenkning, innovasjon og entreprenørskap.
Etikk
Kandidatene skal ha kunnskap om de grunnleggende etiske prinsipper og de sentrale etiske
retningslinjer. De skal også ha kjennskap til sentrale problemstillinger rundt samfunnsansvar.
De skal kunne bruke teori om samfunnsansvar forankret i etiske begreper, teorier og
modeller for å identifisere og foreslå begrunnede løsninger på etiske og miljømessige
problemstillinger. Videre skal kandidatene utvikle selvstendig kritisk tenkning som gir
bevissthet om hvordan valg av teoretisk perspektiv påvirker håndtering av etiske dilemma.
Etikk og samfunnsansvar utgjør 5 studiepoeng i bachelorstudiet i regnskap og revisjon. Av
emnet Markedsføring og etikk i 1. semester utgjør etikkdelen en selvstendig enhet på 2,5
studiepoeng, mens de resterende studiepoengene er integrert i undervisningen i andre
emner hvor dette er direkte knyttet til temaer hvor det naturlig hører inn.
Studiets innhold og oppbygging
Denne programplanen bygger på forskrift om rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon
vedtatt av Kunnskapsdepartementet 27. juni 2012, samt de nasjonale retningslinjene vedtatt
av Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning.
6
Emneoversikt
(antall studiepoeng er angitt i parentes)
1. år
2. år
3. år
Høst
Vår
Høst
Vår
Finansregnskap
m/IKT (7,5)
Bedriftsøkonomi (7,5)
Investering og
finansiering (7,5)
Økonomistyring (7,5)
Markedsføring
og etikk (7,5)
Organisasjonspsykologi (7,5)
Organisasjonsteori (7,5)
Rettslære (7,5)
Matematikk (7,5)
Statistikk (7,5)
Samfunnsvit.
metode (7,5)
Foretaksstrategi (7,5)
Mikroøkonomi
(7,5)
Makroøkonomi
(7,5)
Videregående finansregnskap og
regnskapsteori (15)
Høst
Vår
Revisjon (15)
Årsregnskap og god
regnskapsskikk (15)
Skatte- og avgiftsrett (15)
Verdsettelse i
regnskapet
(7,5)
Kom. og statlig
regnskap (7,5)
Valg av studieretning (økonomi og administrasjon eller
revisjonsfag)
Det er felles opptak til bachelorstudiet i økonomi og administrasjon og til bachelorstudiet i
regnskap og revisjon, men innen 1. mars i første studieår må studentene velge hvilket av
disse studiene de vil fortsette på. Det blir arrangert informasjonsmøte i god tid før fristen.
Første studieår er felles for begge studiene. Andre studieår er også i hovedsak likt, bortsett
fra at studentene som har valgt økonomi og administrasjon velger 15 studiepoeng valgemner,
mens revisorstudentene har det obligatoriske regnskapsemnet Videregående finansregnskap
og regnskapsteori. Fra og med 3. studieår skiller studiene seg vesentlig fra hverandre, og
revisorstudentene konsentrerer seg om de sentrale revisjonsfagene som er Revisjon,
Årsregnskap og god regnskapsskikk, Verdsettelse i regnskapet, Kommunalt og statlig
regnskap og Skatte- og avgiftsrett.
Regler for studieprogresjon
Studiet er krevende og forutsetter at man er student på heltid. Det gis ikke tilbud om
deltidsstudium. Studenter som ikke får fullført studiet på normert tid, kan på visse vilkår
bruke ett år ekstra i henhold til reglene i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i
Oslo og Akershus. I forskriften finner du også annen informasjon om studieretten, bl.a. når
det gjelder tap av studierett. Vær spesielt oppmerksom på at studenter som mister
studieretten fordi de har brukt tre forsøk ved eksamen, ikke har avlagt eksamen i løpet av
det siste året eller har overskredet normert tid, må vente tre år for å kunne søke nytt
opptak til studiet. Forskriften regulerer også mulighetene for å innvilges permisjon i studiet.
7
For å begynne i 2. studieår kan studenten – etter ny/utsatt eksamen i august/september –
maksimalt mangle ett emne fra 1. studieår. Tilsvarende kan man maksimalt mangle to emner
fra de to første årene for å få begynne i 3. år (unntatt Videregående finansregnskap og
regnskapsteori som må være bestått). I motsatt fall må en vente med å fortsette i
henholdsvis 2. eller 3. år, og man kan i så fall be om at plassen blir reservert til neste
studieår, jf reglene om at man har inntil ett år ekstra til rådighet for å fullføre studiet. For
studenter som får plassen reservert, er det en forutsetning at studenten innen studiestart
neste studieår tilfredsstiller kravet.
Så lenge en har studierett ved studiet, betaler en ikke eksamensvederlag for ny/utsatt
eksamen, forbedring av karakterer eller andre enkelteksamener.
Studiets arbeids- og undervisningsformer
I undervisningsopplegget er det lagt vekt på at studentene totalt sett i løpet av studieåret skal
ha jevnlige innleveringer både av individuelle oppgaver og gruppeoppgaver med
tilbakemeldinger fra faglærere. Emnene i hvert studieår sees i sammenheng slik at
arbeidsbyrden fordeles best mulig ut over hele studieåret for studentene.
Studentene har ansvar for egen læring. Dette krever både deltagelse i undervisningen,
selvstendig arbeid og samarbeid med andre studenter. Undervisningen består både av
forelesninger i auditorier, klasseromsundervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid og muntlige
presentasjoner. I tillegg tilbys oppgaveløsning ledet av studentassistenter, samt veiledning fra
faglærerne på større og mindre innleveringsarbeider. I enkelte emner får studentene også
erfaring med casebasert læring, og peer tutoring. Gjennom varierte arbeidsformer tilegner
studentene seg grunnleggende fagkunnskaper, trener seg i å fremme og utveksle synspunkter
i grupper og i plenum, og legger et grunnlag for videre læring i arbeidslivet eller høyere grads
studier.
Prosjektarbeid er en viktig del av studentenes arbeid med lærestoffet. Gjennom
prosjektarbeid tilegner studentene seg erfaringer og kunnskaper som kreves for å kunne
planlegge og gjennomføre prosjekter, individuelt og i gruppe. I flere av studiets emner er det
et krav for å kunne avlegge eksamen at man har fått godkjent et prosjektarbeid. Gjennom
studiet får studentene erfaring med arbeid i grupper, både i undervisningssituasjonen og som
en del av obligatoriske arbeidskrav. Gjennom gruppearbeid oppøver studentene sine
samarbeidsevner og utvikler evne til å gi og motta konstruktiv kritikk.
Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av
studiet. I de fleste emner forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med
lærestoffet.
Arbeidskrav
Arbeidskrav er knyttet opp mot eksamensretten, og dersom arbeidskravet ikke er godkjent
får man ikke ta eksamen i emnet. Det kan være forprøve, prosjektarbeid eller annet.
Eventuelle arbeidskrav vil være angitt i den enkelte emneplan, og det er viktig at studentene
gjør seg kjent med disse så snart det enkelte emne starter. Arbeidskravets omfang fremgår
av emneplanen.
8
Prosjektarbeid og andre arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister.
Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i emnet. Dato/frist for
levering mm opplyses av faglærer ved undervisningsstart. For mer informasjon om
arbeidskrav viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon (deles ut ved studiestart),
bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav.
Vurdering og sensur
Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i Lov om universiteter
og høgskoler og i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Vurderingsformer og arbeidskrav er tilpasset det som er mest hensiktsmessig både faglig,
pedagogisk og praktisk. Som regel anses tradisjonelle skoleeksamener som mest
hensiktsmessig på emner med mange studenter, mens mappevurdering og andre
vurderingsformer i større grad brukes på høyere nivå og i emner med mindre grupper av
studenter.
Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegg og til vurdering av eksamen.
Måten ekstern sensor brukes på, vil variere fra emne til emne avhengig av faglig og
pedagogisk opplegg.
Vurderingsform/eksamensordning og eksamenstidens varighet er angitt i den enkelte
emneplan. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen,
og F for ikke bestått.
Eksamensoppgavene utarbeides på norsk, og studentene må besvare eksamen på norsk
(eventuelt svensk/dansk). Etter søknad kan det i enkelte tilfeller gjøres unntak, og tillates at
studenten kan besvare på engelsk.
For regler om ny/utsatt eksamen, inkl forbedring av karakterer, vises det til Forskrift om
studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen
skal gjøres via studentweb innen fastsatte frister.
Når det gjelder klage på karakter vises det til Lov om universiteter og høgskoler, samt til
den praktiske prosedyren som er utarbeidet av høgskolen sentralt.
Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen
Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid
før den enkelte eksamensperiode. Følgende regler gjelder for bruk av kalkulator der dette er
tillatt hjelpemiddel ved eksamen:
 Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat.
 Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter.
 Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett.
 Kalkulatoren skal ikke avgi lyd.
 Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av
funksjonsuttrykk osv.
Det er studentens ansvar å påse at minnet er tømt før eksamen. Dette kan bli kontrollert på
9
eksamen, og hvis minnet ikke er tømt blir dette å regne som fusk/forsøk på fusk. Se
høgskolens regler om fusk/forsøk på fusk.
Studenter som har behov for å bruke tospråklige ordbøker ved eksamen, må søke fakultetet
om dette. Søknadsskjema og informasjon om søknadsfrister mm finner du på fakultetets
nettsider.
Bruk av kilder/kildehenvisninger
Det forventes at studentene er fortrolig med reglene for bruk av kilder/ kildehenvisninger og
sitatbruk ved oppgaveskriving. Høgskolen ser svært alvorlig på fusk og plagiat, og det er viktig
at studentene er kjent med hvilke regler som gjelder for å unngå å bli mistenkt for
fusk/forsøk på fusk. Det vil derfor bli gitt en gjennomgang av reglene i emnet
Samfunnsvitenskapelig metode. På nettsiden nedfor finner du også link til informasjon om
fusk, og det er viktig at man setter seg inn i disse retningslinjene
http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk/Oversikt-over-regelverk-om-eksamen
Studenter som er innvilget fritak for emnet Samfunnsvitenskapelig metode, forventes å selv
skaffe seg nødvendig informasjon om reglene for bruk av kilder/kildehenvisninger og
sitatbruk.
Krav for å bli registrert revisor
Studenter som har bestått alle eksamener med E eller bedre får vitnemål. For å kunne bli
registrert revisor, må imidlertid karakteren på eksamen i Revisjon, Årsregnskap og god
regnskapsskikk, Rettslære og Skatte- og avgiftsrett være C eller bedre.
Det stilles dessuten krav om tre års relevant praksis (fastsettes av Finanstilsynet). Videre
kreves det, i henhold til revisorloven, at man har gjennomgått en praktisk prøve som
dokumenterer at man er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag. Søknad om godkjenning som
registrert revisor avgjøres av Finanstilsynet.
Øvrig informasjon og regelverk
Prosjektarbeid og gruppearbeid
Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter
forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal
studentene informere emneansvarlig faglærer.
Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av
arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. ’likeverdig bidrag’ og deltakelse i
gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer.
Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som
”ikke møtt” til eksamen for den aktuelle studenten. I emner der gruppearbeid ikke er
valgfritt gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen
må da gjennomføres neste studieår.
10
Overflytting fra andre høgskoler
Søkere som er studenter ved bachelorstudiet i regnskap og revisjon ved en annen offentlig
høgskole, kan søke om direkte overflytting til vårt 3. år uten å søke via Samordna opptak.
Det kreves at hele 1. og 2. år er bestått ved den høgskolen en er student ved. Dessuten må
man ha bestått eksamen som tilsvarer Videregående finansregnskap og regnskapsteori (15
studiepoeng) fra vårt 2. år. Studenter som ikke har dette emnet, men som har bestått
eksamen i et videregående kurs innen Finansregnskap med årsoppgjør kan gis dispensasjon til
å starte direkte i 3. år etter individuell vurdering. Emnet Videregående finansregnskap og
regnskapsteori må likevel bestås før det kan utstedes vitnemål. Det vil også bli vurdert
hvorvidt studenten mangler ett eller flere av følgende emner: Rettslære, Foretaksstrategi
og/eller Samfunnsvitenskapelig metode. Disse emnene må være bestått for at vi skal kunne
utstede vitnemål. For studenter som mangler noen av disse emnene, må det vurderes
individuelt om det blir for arbeidskrevende å ta disse samtidig med 3. år. I så fall må man
starte i 2. år og ta emnene man mangler først, og så starte i 3. år neste studieår. Studenter
som mangler noen av emnene i vårt 2. år, men gis anledning til å starte direkte i 3. år, må
være oppmerksom på at det kan oppstå timeplan- og eksamensplankollisjoner mellom emner
fra 2. og 3. år.
Det er også mulig å søke overflytting direkte til vårt 2. år dersom man har bestått hele 1. år
av samme studium ved en annen offentlig høgskole. Ofte er studieløpet ved de ulike
høgskolene svært ulikt lagt opp innenfor de to første studieårene, og det er derfor viktig å
være klar over at de emner man ikke har bestått i henhold til vårt 1. år, må tas parallelt med
vårt 2. år. Studenter som innvilges overflytting til 2. år, opplever derfor ofte kollisjoner både
i forhold til undervisning og eksamensdatoer når de skal ta emner fra to årstrinn parallelt. Vi
fraråder derfor å søke overflytting til 2. år om man ikke kommer fra et studium med emner
på 7,5 studiepoeng og man har hatt de samme emnene som inngår i vårt 1. studieår.
Søkere som ikke er studenter ved tilsvarende studium ved en annen offentlig høgskole i
Norge, må søke opptak til 1. år på ordinært vis via Samordna opptak. Deretter må det søkes
fritak/innpassing for de emner man har tatt tidligere.
For mer informasjon om overflytting vises det til våre nettsider.
Fritak for emner/innpassing av tidligere utdanning
Frist for å søke om fritak/innpassing er 5. september og det søkes samlet for alle emner en
ønsker fritak for gjennom hele studiet. For å kunne starte direkte i 2. år, kreves det at
studenten mangler maksimalt ett emne fra vårt 1. år etter at fritaksbehandlingen er foretatt.
Tilsvarende kreves det at studenten – etter fritaksbehandlingen – mangler maksimalt to
emner fra våre to første studieår for å kunne starte direkte i 3. år. Det tillates ikke at man
mangler Videregående finansregnskap og regnskapsteori. Dersom man ikke tilfredsstiller
kravene for å starte i 2. eller 3. år er det – på grunn av progresjonsbestemmelsene – heller
ikke anledning til å ta enkeltemner fra disse årstrinnene.
Det gjøres også oppmerksom på at visse emner i 2. og 3. år bygger på emner tidligere i
studieløpet, slik at studenter som er kvalifisert for å starte i 2. eller 3. år og mangler emner,
kan risikere å mangle forkunnskaper. De kan også risikere at de ikke får ta eksamen i enkelte
emner i henholdsvis 2. eller 3. år som følge av at de ikke oppfyller forkunnskapskrav. Både
anbefalte forkunnskaper og forkunnskapskrav for å ta eksamen vil fremgå av emneplanene.
11
Det tas forbehold om at det er ledige plasser i henholdsvis 2. eller 3. år for at studenter som
tilfredsstiller kravene, får starte direkte på dette årstrinnet.
Studenter med vitnemål fra en annen norsk institusjon (siviløkonom-, diplomøkonom/
bachelorgrad i øk. og adm. eller høgskolekandidatutdanning i øk. og adm.) kan søke om en
generell innpassing av de to første årene. Disse trenger ikke å ha dekket hvert enkeltemne
på vårt 1. og 2. år, men det vurderes likevel om de mangler visse emner fra vårt 2. år som
gjør at de ikke får starte i 3. år. Se nærmere informasjon om hvilke emner dette gjelder
under avsnittet Overflytting fra andre høgskoler.
Se heftet Viktig studieadministrativ informasjon for mer informasjon i forbindelse med fritak
(deles ut ved studiestart).
Vitnemål
Høgskolens bachelorforskrift krever blant annet at minimum 60 studiepoeng av studiet må
være avlagt ved Høgskolen i Oslo og Akershus for at vi skal kunne tildele en bachelorgrad.
For studenter som allerede har en annen bachelorgrad fra Høgskolen i Oslo og Akershus,
må det minimum tas 60 nye studiepoeng for at vi kan utstede en bachelorgrad i regnskap og
revisjon.
Annen informasjon
Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og
eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som det er viktig at alle studenter gjør seg
kjent med. Disse og annet regelverk finner du på høgskolens nettsider.
I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon. Dette deles ut til alle nye
studenter ved studiestart, og det omfatter en del presiseringer rundt forhold hvor det ofte
oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene.
Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Fronter (vårt elektroniske
kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at e-post sendes til
studentmail og ikke til privat mail. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg á
jour med den informasjon som blir gitt. En student som ikke overholder en frist, vil normalt
ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må derfor studenten sørge for å ta
kontakt med informasjonssenteret slik at eventuelle frister overholdes, samt ta kontakt med
medstudenter som kan opplyse om informasjon som er gitt/delt ut.
12
Oversikt over emner
EMNENAVN
Semester 1
Forkurs Matematikk
Studiepoeng
Status
Ingen
Valgfritt
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
15
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
7,5
Obligatorisk
15
Obligatorisk
15
Obligatorisk
15
Obligatorisk
Preliminary Course in Mathematics
Finansregnskap med IKT
Financial Accounting and ICT
Mikroøkonomi I
Microeconomics I
Matematikk
Mathematics I
Markedsføring og etikk
Marketing and Ethics
Semester 2
Bedriftsøkonomi
Managerial Accounting I
Makroøkonomi
Macroeconomics
Statistikk
Statistics
Organisasjonspsykologi
Organisational Behaviour
Semester 3
Investering og finansiering
Investment and Finance
Organisasjonsteori
Organisation Theory
Samfunnsvitenskapelig metode
Research Methods for Social Sciences
Videregående finansregnskap og regnskapsteori
Advanced Financial Accounting and Accounting Theory
Semester 4
Økonomistyring
Introduction to Managerial Accounting
Rettslære
Law
Foretaksstrategi
Business Strategy
Semester 5 og 6
Kommunalt og statlig regnskap
Municipal and Govermental Accounting principles
Revisjon
Auditing
Årsregnskap og god regnskapsskikk
Annual Report and Accounts. GAAP
Skatte- og avgiftsrett
Tax Legislation
13
Verdsettelse i regnskapet
7,5
Valuation of the Accounts
14
Obligatorisk
Emneplaner, semester 1
Emneplan – Forkurs i matematikk
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAFK1000 Forkurs matematikk
ØAFK1000 Preliminary Course in Mathematics
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
---1. semester (2014/2015)
Norsk
Forkurset er et frivillig innføringskurs for studenter som ikke har tilstrekkelige kunnskaper i
matematikk fra videregående skole eller som trenger oppfrisking i faget. Målet er å forberede
studentene til det obligatoriske kurset i matematikk. Kurset gir ingen studiepoeng og har
ikke eksamen.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Kunnskaper i algebra og funksjonslære tilsvarende generell studiekompetanse
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 kunnskaper i elementær algebra og funksjonslære.
Ferdigheter
Studenten kan
 regneregler for reelle tall, brøkregning, faktorisering
 regne med røtter og potenser
 løse enkle likninger, likningssystemer, irrasjonale likninger og ulikheter
 litt mengdelære, tallverdi
 koordinatsystem, rette linjer, sirkler
 enkel analyse av polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner og asymptoter
 derivere polynomfunksjoner
Arbeids- og undervisningsformer
Ca. 21 timer forelesninger i starten av høstsemesteret. Oppgaveløsing under veiledning av
studentassistenter.
15
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Ingen
Pensum
Bjørnestad, Harald, Ulf Henning Olsson, Svein Søyland og Frank Tolcsiner. 2010. Matematikk
for økonomi og samfunnsfag. 8. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Oppgavesamling
16
Emneplan – Finansregnskap med IKT
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØABED1000 Finansregnskap med IKT
ØABED1000 Financial Accounting and ICT
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
1. semester (2014/2015)
Norsk
Gjennom dette emnet oppøver studentene kunnskaper og evner innenfor finansregnskap og
IKT slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal de videre kunne gjøre
rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal
kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
kjennskap til hvorfor regnskap er nødvendig
kjennskap til bilagsføring og regnskapsavslutning
grunnleggende kjennskap til relevant lovverk og forskrifter i forbindelse med
regnskapsføring
 kjennskap til standard kontoplan
 kjennskap til behovet for regnskapsanalyse og hvordan dette gjøres
 kjennskap til innholdet i en kontantstrømanalyse
 kjennskap til elektronisk tekstbehandling
 kjennskap til nytten økonomer har ved bruk av regneark
 kjennskap til presentasjonsverktøy



Ferdigheter
Studenten kan
 foreta enkel bilagsføring og avslutte et regnskap
 komme fram til endelig saldobalanse for vanlige kontoer med standard kontonummer,
og med den som utgangspunkt sette opp et resultatregnskap og en balanse.
 lese og forstå innholdet i en kontantstrømanalyse
 bokføre de mest vanlige transaksjoner
 foreta periodiseringsposteringer i forbindelse med en periodeavslutning
 forklare sammenhenger mellom transaksjoner og deres påvirkning på resultat og
balanse
 foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i
aksjeselskaper
 stille opp gruppert resultat og balanse i samsvar med regnskapslovens bestemmelser
 behandle sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemer
 analysere en kontantstrømoppstilling
 gjennomføre tilrettelegging og korrigering av regnskapstall for analyseformål
 beregne sentrale nøkkeltall i forbindelse med en regnskapsanalyse og gjøre en
vurdering av en bedrifts lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet
17
Generell kompetanse
Studenten kan formidle fagstoff skriftlig i tråd med gjeldende krav til bruk av topptekst,
bunntekst, sidenummerering, samt innkopiering av bilder og elementer fra regneark, og bruk
av stiler.
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises i plenumsforelesninger. IKT-timer blir avholdt i plenum både med og uten
datamaskintilgang. Oppgaveløsing under veiledning av studentassistenter.
Arbeidskrav
Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til
å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil
være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen
gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å
bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og
innleveringsfrister.
Vurdering
Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 4 timer i slutten av semesteret.
Eksamen gjennomføres på skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med
fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil delta i utformingen av
eksamensoppgaven. Besvarelsene blir sensurert av to interne sensorer.
Pensum
Sending, Aage: Grunnleggende regnskap, 4. utgave, Bergen: Fagbokforlaget.
Diverse materiell utlagt på emnesiden.
18
Emneplan – Markedsføring og etikk
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAADM1000 Markedsføring og etikk
ØAADM1000 Marketing and Ethics
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
1. semester (2014/2015)
Norsk
Studentene får en innføring i markedsføring og etikk. Målet er å gi studentene innsikt i og
forståelse for markedsføring, virkemidlene i markedsføring og etikk, og dermed gjøre dem i
stand til å delta i arbeidet med markedsføring.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 bred kunnskap om markedsføring og bruk av de ulike virkemidlene i markedsføring,
som produkt, pris, distribusjon og promotering
 kunnskaper om omgivelser, økonomiske systemer og markeder, strategi, kjøpsadferd
og markedssegmentering
 kunnskaper om etiske og moralske problemstillinger, samfunnsansvar, og om juridiske
rammebetingelser
 kunnskaper om de sentrale tankeretningene innen moralfilosofien, herunder
pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk og nærhetsetikk
Ferdigheter
Studenten kan
 bruke sentrale markedsføringsverktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre
reflekterte analyser og valg
 anvende markedsplanen med vekt på sammenhengen mellom de ulike virkemidlene i
markedsføring
 identifisere og klassifisere etiske relevante verdier (mål) og handlemåter (midler) i lys
av ulike moralteorier
 anvende og integrere relevante modeller og analyser fra andre relevante fag.
Arbeids- og undervisningsformer
Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle
problemstillinger, oppgaveløsning og innlevering av studentarbeider. Studentene forventes å
arbeide med utdelte øvingsoppgaver.
Arbeidskrav
Studentene må ha godkjent opp til 4 innleveringsoppgaver på tilsammen 20 sider for å gå opp
til eksamen. Oppgavene utføres som gruppearbeid, og dersom oppgavene ikke blir godkjent,
gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om
19
innleveringsfrister.
Vurdering
Individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret.
Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ekstern sensor vil i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven sensurere besvarelsene
sammen med intern sensor.
Pensum
Baines, Paul, Chris Fill and Kelly Page. 2013. Essentials of marketing. Oxford University Press.
412 sider.
Anbefalt litteratur
Mossberg, Lena og Malin Sundstrøm. 2013. Markedsføringsboka. Oslo, Cappelen Damm
Akademisk. 368 sider.
20
Emneplan – Matematikk I
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAMET1000 Matematikk I
ØAMET1000 Mathematics I
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
1. semester (2014/2015)
Norsk
Studentene tilegner seg i dette emnet det nødvendige matematikkgrunnlaget for de andre
emnene i studiet og lærer å knytte matematikkunnskapene til problemstillinger innen
samfunns- og bedriftsøkonomi. Emnet sikter mot å utvikle studentenes evne til logisk og
analytisk tenkning. Dette skal gi grunnlag for å forstå matematisk modellering i økonomiske
sammenhenger og for å kunne arbeide med problemorienterte oppgaver.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Kunnskaper i algebra og funksjonslære tilsvarende R1/S1 (for eksempel 2MX/2MZ) i
videregående skole. Studenter uten nødvendige forkunnskaper tilbys forkurs.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 kunnskaper i matematikk innen grunnleggende algebra, funksjoner i en og to variable,
finansmatematikk og integrasjon
Ferdigheter
Studenten kan
 gjennomføre et bredt spekter av algebraiske operasjoner, inkludert løsning av
ulikheter, likninger og systemer av likninger
 analysere énvariabel funksjoner som polynomfunksjoner, rasjonale funksjoner,
eksponentialfunksjoner, logaritmiske funksjoner og kombinasjoner av disse. Analysen
omfatter: nullpunkter, asymptoter, grenseverdier, kontinuitet, derivasjon (inkludert
implisitt derivasjon), ekstremverdiproblemer og elastisiteter
 analysere forskjellige funksjoner av flere variabler (inkludert Cobb-Douglasfunksjoner
og funksjoner med eksponential- og logaritmeelementer). Analysen omfatter å finne
og klassifisere stasjonære punkter, finne maksimum og minimum på et avgrenset
område og finne maksimum og minimum under bibetingelser, inkludert anvendelser
av Lagranges metode
 analysere aritmetiske og geometriske rekker, analysere konvergens av geometriske
rekker og bestemme summen av konvergente uendelige geometriske rekker
 løse problemer innenfor finansmatematikk, inkludert annuiteter, nedbetaling av lån,
oppsparingsannuiteter og nåverdi
 anvende grunnleggende integralregning i tilknytning til de funksjonstypene som inngår
21
Generell kompetanse
Studenten kan lese matematisk formulert faglitteratur og er trent i logisk og analytisk
tenkning.
Arbeids- og undervisningsformer
Fire timer forelesninger i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av
studentassistenter. Undervisningen starter etter at forkurset i matematikk er avsluttet.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en
gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor
godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere
eksamensbesvarelsene.
Pensum
Bjørnestad, Harald, Ulf Henning Olsson, Svein Søyland og Frank Tolcsiner. 2010. Matematikk
for økonomi og samfunnsfag. 8. utgave. Kristiansand: Høyskoleforlaget.
Oppgavesamling
22
Emneplan – Mikroøkonomi I
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØASØK1000 Mikroøkonomi I
ØASØK1000 Microeconomics I
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
1. semester (2014/2015)
Norsk
Kurset skal gi en innføring i mikroøkonomiske emner. I mikroøkonomi studeres
produsenter, konsumenter og markedets virkemåte under ulike forutsetninger. Effektiv
ressursbruk og ressursallokering er sentralt. Produsentens tilpasning og tilbud av varer og
tjenester analyseres både grafisk og matematisk. Tilsvarende gjelder for konsumentens
tilpasning og etterspørsel etter varer og tjenester. Det legges til grunn at aktørene er
rasjonelle i sine beslutninger. Endelig analyseres ulike markedsformer.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Kurset bygger på emnet Matematikk.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 kunnskap om ulike problemstillinger i samfunnsøkonomi generelt og mikroøkonomi
spesielt
 kunnskap om konsumentens tilpasning på et varemarked
 kunnskap om hva som bestemmer konsumentens etterspørsel og hvordan denne
påvirkes av endringer i bla. priser og inntekt
 kunnskap om produsentenes tilpasning på et faktormarked og på et varemarked
 kunnskap om hva som bestemmer produsentens tilbud under ulike målsettinger
 kunnskap om markedets virkemåte og ulike markedsformer som fullkommen
konkurranse, monopol og prisdiskriminering
 kunnskap om hvordan offentlige inngrep påvirker markedsresultatet
 kunnskap om generell likevekt og samfunnsøkonomisk lønnsomhet
 kunnskap om ulike former for markedssvikt som eksterne virkninger og kollektive
goder
Ferdigheter
Studentene kan
 gjøre rede for mikroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere
mikroøkonomiske spørsmål
 analysere ulike aktørers tilpasning på et marked og markedsmekanismen
 illustrere ulike markedsformer og vise hvordan pris og omsatt kvantum blir bestemt
 gjøre rede for hvordan økonomisk politikk kan påvirke markedssituasjonen
23
 illustrere hvordan ulike former for markedssvikt påvirker markedstilpasningen og
effektiviteten i økonomien
Arbeids- og undervisningsformer
Kurset undervises i plenumsforelesninger. Det vil bli lagt til rette for oppgaveløsning og
diskusjoner.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen sensureres av intern og ekstern
sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke
bestått.
Pensum
Pindyck & Rubinfeld. 2005. Microeconomics, Sixth Ed. Prentice Hall, kap. 1-4, 6-11, og 16-18.
Obligatorisk.
Hansen, Robert G. og Terje Synnestvedt: Oppgaver og løsninger i mikroøkonomi, Zigma
Forlag 2010. Anbefalt.
24
Emneplaner, semester 2
Emneplan – Bedriftsøkonomi
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØABED1100 Bedriftsøkonomi
ØABED1100 Bedriftsøkonomi
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
2. semester (2014/2015)
Norsk
I dette emnet tilegner studentene seg grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori
og metode, samt innsikt i og trening i bruk av sentrale bedriftsøkonomiske modeller og
analysemetoder. Studentene oppøver sine kunnskaper om fremskaffelse, analyse og
kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon, slik at de kan diskutere og vurdere
alternativer, treffe beslutninger og formidle relevant og nyttig informasjon til brukere.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Kurset bygger på Finansregnskap med IKT
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
 har kunnskaper om sentrale bedriftsøkonomiske begreper
 har kunnskaper om bedriftens mål og dens plass i det økonomiske systemet, og
økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften
 har kunnskaper om ulike kostnads- og inntektsbegreper, og om fornuftige pris- og
kostnadsbeslutninger bedrifter bør ta på ulike markeder
 har kunnskaper om ulike prinsipper for produktkalkulasjon, enkle driftsregnskap, og
enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset ressurstilgang
 har kunnskaper om kostnads-, resultat og volumanalyser
 har kunnskaper om hvordan man identifiserer beslutningsrelevante kostnader og
inntekter og hvordan beslutningsproblemer løses
Ferdigheter
Studenten kan:
 forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige verktøy som brukes i analyser av
bedriftsøkonomiske problemstillinger
 stille kritiske spørsmål til sentrale forutsetninger og antagelser innen det
bedriftsøkonomiske fagområdet, og reflektere over dette.
 fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt
 gjøre rede for de grunnleggende forutsetningene for og svakhetene ved de
tradisjonelle kalkulasjonsmetodene
25





gjøre rede for tankegangen ved normalkostkalkulasjon og formålet med
driftsregnskap basert på normalkost, og utarbeide normalkostregnskap
gjennomføre kostnads-, resultat- og volumanalyser
foreta enkle analyser av optimale produktvalg i situasjoner med begrenset
ressurstilgang
identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike
beslutningsproblemer
utvikle egne modeller i regneark for å løse bedriftsøkonomiske problemstillinger
Generell kompetanse
Studenten kan


anvende tilegnede kunnskaper i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske
problemstillinger, og skille mellom relevant og irrelevant informasjon
gi skriftlige svar på spørsmål knyttet til bedriftsøkonomisk analyse som gjør at leserne
forstår anvendt fremgangsmåte og svaret som fremkommer
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av
studentassistenter. Som en del av kurset inngår et større prosjektarbeid i gruppe. Stemplet
og signert prosjektarbeid kan brukes som hjelpemiddel til eksamen, og er en forutsetning for
å kunne besvare eksamen på en tilfredsstillende måte.
Arbeidskrav
Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til
å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil
være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen
gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å
bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og
innleveringsfrister.
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en
gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor
godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere
eksamensbesvarelsene.
Pensum
Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi 5. utgave, Bergen: Fagbokforlaget.
Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 5. utgave, Fagbokforlaget
26
Sending, Aage: Case i bedriftsøkonomisk analyse, siste utgave, Fagbokforlaget
Diverse materiell liggende på emnets nettside
27
Emneplan – Organisasjonspsykologi
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAADM1100 Organisasjonspsykologi
ØAADM1100 Organisational Behaviour
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
2. semester (2014/2015)
Norsk
Grunnleggende forståelse i organisasjonspsykologi er viktig både som ansatt og som leder i
arbeidslivet. Kunnskap om individer og grupper i en organisasjonskontekst er vesentlig for å
kunne iverksette strategier og beslutninger fordi dette vil involvere menneskene i
organisasjonen. Kunnskaper og ferdigheter opparbeidet i emnet gir grunnlag for senere
emner i organisasjon, ledelse og strategi.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 kunnskaper om motivasjon og belønning, kommunikasjon
 kjennskap til betydningen av personlighet, kognisjon, emosjoner, jobbholdninger og
arbeidsmiljø
 kunnskaper om å jobbe i grupper og team
 grunnleggende kunnskap om makt, innflytelse og konflikter, ledelse, beslutninger
 organisasjonskultur, læring og endring fra et organisasjonspsykologisk perspektiv.
 mer inngående kunnskap i et fordypningstema innenfor fagfeltet som varierer fra år til
år
Ferdigheter
Studenten kan
 bruke ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver fra faget for å forstå og analysere
utfordringer og dilemmaer knyttet til menneskers atferd i organisasjoner
 benytte kunnskap fra organisasjonspsykologien når de skal fatte og iverksette
beslutninger i organisasjoner.
Generell kompetanse
Studenten har
 oppøvet ferdighet i kritisk refleksjon om fagets muligheter og begrensninger
Arbeids og undervisningsformer
Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle
problemstillinger, analyse av case og oppgaveløsning. Det forventes at studentene jobber
med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom fellesforelesningene.
28
Arbeidskrav
Mappe, bestående av ukentlige innleveringer (ca 13) utført i gruppe, må være godkjent for å
kunne gå opp til eksamen. Hver innlevering skal ha et omfang på ca 1 side. Dersom mappen
ikke blir godkjent, gis det anledning til å forbedre mappen én gang før eksamen. Faglærer vil
opplyse om innleveringsfrister.
Vurdering
Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen
er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ekstern sensor vil, i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven, sensurere besvarelsene
sammen med intern sensor.
Pensum
Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2009. Psykologi i organisasjon og ledelse. 4. utgave.
Bergen: Fagbokforlaget. (340 sider)
Utvalgte artikler/bokutdrag inntil 100 sider.
Totalt 440 sider
29
Emneplan – Statistikk
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAMET1100 Statistikk
ØAMET1100 Statistics
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
2. semester (2014/2015)
Norsk
Studenten tilegner seg her det nødvendige grunnlaget i sannsynlighetsregning og statistikk for
andre emner i studiet. Studenten skal få analytisk innsikt, og det legges vekt på å vise
anvendelser av sannsynlighetsregning og statistisk metode innen et bredt spekter av
problemstillinger knyttet til det økonomisk-administrative fagområdet.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Forkunnskaper tilsvarende Matematikk 1. Emnet er et grunnleggende verktøyfag for en rekke
bedriftsøkonomiske fag og for revisjonsfagene i 3. året ved Revisorstudiet. Det gir også
nødvendig bakgrunn for kurset Samfunnsvitenskapelig metode.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 grunnleggende kunnskap innen sannsynlighetsregning og statistikk slik det anvendes i
økonomisk-administrative fag.
Ferdigheter
Studenten kan
 presentere og tolke statistiske data ved hjelp av sentral- og spredningsmål,
frekvensfordelinger og grafiske metoder
 grunnleggende sannsynlighetsregning inkludert sannsynlighetsmodeller,
kombinatorikk, utvalgsmodeller, betingede sannsynligheter, lov om total
sannsynlighet, Bayes lov og uavhengighet
 analysere sannsynlighetsfordelinger og beregne forventning og varians til en stokastisk
variabel og til lineærkombinasjoner av stokastiske variable.
 forstå simultane sannsynlighetsfordelinger inkludert beregning av forventning, varians
og kovarians
 velge sannsynlighetsmodell og regne med diskrete og kontinuerlige
sannsynlighetsfordelinger, inkludert Binomisk fordeling, Hypergeometrisk fordeling,
Poissonfordeling, Normalfordeling/Normaltilnærming og t-fordeling
 estimere ukjente parametre, både punktestimering og intervallestimering
 foreta hypotesetesting i målemodell og binomisk modell og vurdere ulike
testmetoder; tolke signifikansnivå, signifikanssannsynlighet og teststyrke
 anvende og tolke regresjonsanalyse, herunder estimering og hypotesetest av
regresjonskoeffisienten og prediksjon
30
 beregne og tolke korrelasjonskoeffisienten
 foreta kjikvadrattester, både modelltesting og test av uavhengighet
Generell kompetanse
Studenten kan
 forholde seg til og operasjonalisere usikkerhet.
Arbeids- og undervisningsformer
Fire timer forelesning i plenum per uke. Oppgaveløsing under veiledning av
studentassistenter. Regneark eller spesialisert statistisk programvare kan bli benyttet
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en
gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor
godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen med intern sensor sensurere
eksamensbesvarelsene
Pensum
Ubøe, Jan. 2012. Statistikk for økonomifag. 4. utgave. Oslo: Gyldendal.
Oppgavesamling
31
Emneplan – Makroøkonomi
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØASØK1100 Makroøkonomi
ØASØK1100 Macroeconomics
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
2. semester (2014/2015)
Norsk
Kurset gir en innføring i emner innenfor makroøkonomi. I makroøkonomi studeres
økonomien under ett. Her fokuseres det på de totale økonomiske størrelsene i økonomien
så som samlet produksjon, samlet konsum, arbeidsledighet, inflasjon, renter mm. Et sentralt
tema er hvordan slike størrelser måles og hva de forteller om den økonomiske situasjonen i
et land. Det er vanlig å skille mellom kort og lang sikt i makroøkonomi. På kort sikt er
konjunkturbevegelser og sentralt, og på lang sikt rettes fokuset mot økonomisk vekst.
Makroøkonomisk politikk er også et hovedtema i kurset.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre fag
Kurset bygger på matematikk og Mikroøkonomi I.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 kunnskap om ulike problemstillinger i samfunnsøkonomi generelt og
makroøkonomispesielt
 kunnskap om måling i makroøkonomi og nasjonalregnskapet
 kunnskap om teorier innenfor langsiktige makroøkonomiske temaer som strukturell
arbeidsledighet og økonomisk vekst
 kunnskap om teorier innenfor kortsiktige makroøkonomiske temaer som
konjunktursvingninger og stabiliseringspolitikk
 kunnskap om hva som bestemmer inflasjon og hvordan økonomisk politikk kan
påvirke inflasjon
Ferdigheter
Studentene kan
 gjøre rede for makroøkonomiske problemstillinger og ulike modeller for å analysere
makroøkonomiske spørsmål
 analysere sammenhenger mellom ulike makroøkonomiske størrelser
 analysere formelt hvordan makroøkonomisk politikk kan påvirke den økonomiske
aktiviteten og nominelle størrelser som priser og inflasjon
 gjøre rede for behovet for økonomisk politikk for å sikre effektiv ressursbruk
32
Arbeids- og undervisningsformer
Kurset undervises i plenumsforelesninger. Det vil bli lagt til rette for oppgaveløsning og
diskusjoner.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer. Eksamen sensureres av intern og ekstern
sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke
bestått.
Pensum
Steigum, E. 2004. Moderne makroøkonomi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Obligatorisk.
Steigum, E. og Robert G. Hansen. 2005. Hjelper til Moderne makroøkonomi, 2. utg. Oslo:
Gyldendal Akademisk. Anbefalt
St. meld. nr. 1 (2013-2014). Nasjonalbudsjettet 2014. Oslo: Finans- og tolldepartementet.
Anbefalt.
33
Emneplaner, semester 3
Emneplan – Investering og finansiering
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØABED2000 Investering og finansiering
ØABED2000 Investment and Finance
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
3. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet gir innsikt i problemstillinger og metoder knyttet til bedriftens investerings- og
finansieringsbeslutninger. Studentene lærer seg å sette opp de relevante kontantstrømmene
og hvordan disse håndteres og verdsettes på en konsistent måte. Emnet gir videre et innblikk
i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av
ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av
regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser.
Anbefalte forkunnskaper
Bedriftsøkonomi eller tilsvarende må være fullført. Det er også en ubetinget fordel om
studenten har fullført Matematikk og Statistikk tilsvarende emnene i vårt 1. studieår.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten







kan gjøre rede for grunnleggende teorier relevante for å forstå finansmarkedenes
oppgaver i en moderne markedsøkonomi
kan gjøre rede for sentrale økonomiske begreper relevante for å forstå og beskrive
investeringsprosjekter og finansieringsprosjekter som økonomisk aktivitet
kan beskrive det teoretiske grunnlaget bak metoder som brukes for å
lønnsomhetsberegne investeringsprosjekter
kan gjøre rede for sammenhengen mellom metoder for å analysere
lønnsomhetsberegning og eiernes økonomiske interesser
kan beskrive ulike finansieringskilder og hvordan finansieringsstruktur påvirker avkastning
og risiko
kan gjøre rede for sentrale teorier og kontroverser innen finansiell økonomi
har kjennskap til aktuell empiri innen finansmarkedene i Norge
34
Ferdigheter
Studenten kan













budsjettere beslutningsrelevant kontantstrøm til totalkapitalen og egenkapitalen i
investeringsprosjekter
bruke finansmatematikk for å diskontere kontantstrømmer
beregne risikojustert avkastningskrav ved hjelp av kapitalverdimodellen
gjennomføre lønnsomhetsanalyser av investeringsprosjekter basert på nåverdi,
internrente, modifisert internrente og tilbakebetalingsmetoden
utføre sensitivitetsanalyser for å belyse risiko i investeringsprosjekter
beregne økonomisk levetid for investeringsprosjekter
beregne effektiv rente og kan anvende den i ulike finansieringsbeslutninger
ta hensyn til skatt og inflasjon ved investerings- og finansieringsbeslutninger
beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for risikoutsatte prosjekter
beregne forventet avkastning og avkastningens standardavvik for porteføljer, og kan finne
minimum-varians porteføljen
beregne Value-at-Risk for risikoutsatte prosjekter og porteføljer
bruke regresjonsanalyse for å avdekke kredittrisiko
bruke IKT-verktøy for å analysere lønnsomhet og risiko i investerings- og
finansieringsprosjekter
Generell kompetanse
Studenten kan

reflektere kritisk rundt etiske problemstillinger knyttet til investerings- og
finansieringsprosjekter
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger og øvinger.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen under tilsyn over 4 timer avholdes i slutten av semesteret
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke
bestått. Hver besvarelse vurderes av to sensorer, en ekstern og en intern.
Pensum
Bredesen, Ivar. Investering og finansiering. 4. utgave. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2011.
35
Emneplan – Organisasjonsteori
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAADM2100 Organisasjonsteori
ØAADM2100 Organisation Theory
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
3. semester (2014/2015)
Norsk
Innsikt i hvordan organisasjoner fungerer er viktig for alle som skal ut i arbeidslivet.
Kunnskaper og ferdigheter fra dette emnet er avgjørende for å orientere seg og forstå det
som foregår i en arbeidsorganisasjon. Disse kunnskapene og ferdighetene er særlig viktig for
kandidater som går inn i lederstillinger. Studentene skal gis kunnskaper om sentrale
organisasjonsmessige fenomener. Det overordnede målet er at studentene skal kunne
anvende denne kunnskapen for å forstå det som skjer i organisasjoner. Kunnskaper og
ferdigheter opparbeidet i emnet gir grunnlag for senere emne i Foretaksstrategi samt
fordypningsemner.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har kunnskaper om
 mål, verdiskapning og effektivitet
 strategi, interessenter og omgivelser
 teknologi og kompetanse
 organisasjonsstruktur
 personalpolitikk
 organisatoriske informasjons- og beslutningsprosesser
 organisatorisk læring og organisasjonsendring
 ledelse og autoritet, makt og konflikt
Ferdigheter
Studenten kan
 bruke ulike teoretiske tilnærminger og perspektiver for å forstå og analysere
organisasjoners virkemåter og dilemmaer
 vurdere foreslåtte løsninger, prioriteringer og valg i organisasjonsmessige
sammenhenger på selvstendig faglig grunnlag
Generell kompetanse
Studenten
 har innsikt i hva organisasjoners samfunnsansvar kan innebære
 er innforstått med organisasjoners grunnleggende kompleksitet
36
Arbeids- og undervisningsformer
Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle
problemstillinger, analyse av case, oppgaveløsning og innlevering av studentarbeider.
Studentene skal jobbe med oppgaveløsning både individuelt og i grupper utenom
fellesforelesningene. Det forventes at studentene bygger opp sin egen mappe med
oppgaveløsning både individuelt og i grupper.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Det avholdes en skriftlig skoleeksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen
er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor
vil, i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven, sensurere besvarelsene sammen med intern
sensor.
Pensum
Kvålshaugen, Ragnhild og Grete Wennes. 2012. Organisere og lede. Dilemmaer i praksis.
Fagbokforlaget. (300 sider)
Utvalgte artikler/bokutdrag.
Totalt ca 500 sider.
37
Emneplan – Samfunnsvitenskapelig metode
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAMET2100 Samfunnsvitenskapelig metode
ØAMET2100 Research Methods for Social Sciences
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
3. semester (2014/2015)
Norsk
Studentene skal tilegne seg grunnleggende kjennskap til vitenskapsteori og grunnleggende
forståelse for kvantitativ forskningsmetode knyttet til økonomisk-administrative
problemstillinger. Emnet skal gjøre studentene i stand til å gjøre egne analyser (blant annet
som ledd i bacheloroppgave) og til å vurdere andres analyser. Reglene for bruk av kilder/
kildehenvisninger og sitatbruk ved oppgaveskriving vil bli gjennomgått.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre fag
Det forutsettes forkunnskaper tilsvarende Statistikk i 1. studieår.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 innsikt i forholdet mellom teori, data og virkelighet
 kjennskap til ulike typer forskningsopplegg og metoder for datainnsamling
 kunnskap om populasjon og utvalg
 kunnskap om beskrivende analyse med en, to og flere variabler (herunder lineær
regresjon), og om hypotesetesting og slutningsstatistikk
Ferdigheter
Studenten kan
 velge egnet analysemetode gitt problemstilling og data
 bruke aktuelle dataverktøy til å gjennomføre analysene
 tolke resultatene og presentere disse i en rapport
Generell kompetanse
Studenten kan
 kritisk vurdere analyser utført av andre og være seg bevisst mulige feilkilder i egne
rapporter
38
Arbeids- og undervisningsformer
Kurset gjennomføres ved forelesninger, diskusjoner i plenum og praktiske øvinger med PC.
Arbeidskrav
To gruppeoppgaver på inntil 12 sider totalt må være godkjent for å kunne gå opp til
eksamen. Dersom oppgavene ikke blir godkjent, gis det mulighet for å levere forbedret
versjon én gang. Faglærer informerer om innleveringsfrister.
Vurdering
Skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret. Ekstern sensor vurderer
besvarelsene sammen med intern sensor. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn
fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Pensum
Johannessen, Asbjørn, Line Christoffersen og Per Arne Tufte. 2011. Forskningsmetode for
økonomisk-administrative fag. 3. utgave. Oslo: Abstrakt. (ca 300 sider)
Artikler/bokutdrag (inntil 100 sider)
39
Emneplan – Videregående finansregnskap og regnskapsteori
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
REREG2000 Videregående finansregnskap og
regnskapsteori
REREG2000 Advanced Financial Accounting and
Accounting Theory
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad
15
3. og 4. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet gir kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor
regnskap i privat sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene.
Emnet er inndelt i tre tema:
 Videregående finansregnskap
 Regnskapsteori
 Virksomhets- og regnskapsorganisering
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Emnet bygger på Finansregnskap med IKT og delvis også på Investering og finansiering. Det
er nødvendig å ha gode kunnskaper i elementær regnskapsføring/avslutning for å kunne følge
undervisningen.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Finansregnskap:
Studentene
 har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner
til god bokføringsskikk
 kjenner til regelverket for regnskapsførere
 har inngående kunnskap om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene og
grunnleggende regnskapsprinsipper
 kjenner til de mest sentrale forskjellene mellom regnskaps- og skatteregler
 har innsikt i regelverket for små foretak
 kjenner til regelverket for ideelle organisasjoner
 kjenner til regelverket for noter og årsberetning
 kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
Regnskapsteori
Studenten har forståelse for og kan reflektere over
 brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering
40




resultat- og balanseorientering
det konseptuelle rammeverket til IFRS
det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god
regnskapsskikk
internasjonal regnskapsutvikling, reguleringsorganer m.v.
Virksomhets- og regnskapsorganisering
Studenten
 kjenner til de øvrige bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven
 har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og
kjenner til god bokføringsskikk
 kunnskap om regelverket for regnskapsførere og god regnskapsførerskikk, herunder
regnskapsførers rolle
 kjenner hovedprinsippene for god foretaksstyringsstyring herunder
styrets, daglig, leder og revisors ansvar
 kjenner de mest sentrale virksomhetsrutiner (evt endre til forretningsprosesser)
 kjenner generelle kontroller og kan reflektere over organisasjonsmessige relasjoner i
tilknytning til intern kontroll
 kjenner krav til sikkerhet og kontroller i IKT-systemer
Studenten har kjennskap til forskjellen mellom forutsetningene for finansregnskapet og
bedriftsøkonomisk teori.
Ferdigheter
Studenten kan
 utarbeide et ferdig årsregnskap, basert på gjeldende regnskaps-, aksje- og
skattelovgivning, herunder også de viktigste regnskapsstandarder.
 utarbeide et enkelt konsernregnskap
 kan identifisere, vurdere og forstå risiko
 kan anvende metoder for analyse og styring av risiko1
 kan utforme tiltak for å sikre effektiv intern kontroll
Generell kompetanse
Studenten
 har en overordnet forståelse av krav som stilles til utarbeidelse av ulike typer
årsregnskap og kan reflektere over nytten av regnskapet for de forskjellige
brukergrupper
 er kjent med bakgrunnen for det utviklingsarbeid som foregår internasjonalt og
konsekvenser det vil ha for regnskapsregulering i Norge.
 kan tilegne seg regnskapsteoretisk kunnskap gjennom lesing av fagartikler.
 har en overordnet forståelse av risiko knyttet til organisering av rutiner og til IKTsystemer og hvilke tiltak som kan iverksettes for å motvirke risiko.
1
Med dette punktet menes anvendelse av Coso-modellen
41
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises ca. 160 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. I tillegg er det nødvendig
at studentene individuelt eller i grupper gjennom hele semesteret arbeider med oppgaver
som er knyttet til de forskjellige emner.
Arbeidskrav
Obligatorisk prøve i høstsemesteret og to obligatoriske prosjektarbeid i vårsemesteret, ett i
finansregnskap og ett i regnskapsteori. Prosjektarbeidet i finansregnskap skal ha et omfang
på ca. 12 sider, i regnskapsteori ca. 3 sider. Både prøven og de obligatoriske
prosjektarbeidene må være godkjent for å få ta eksamen i emnet. Ved ikke godkjente
arbeidskrav, gis det én ny mulighet før eksamen. Frist for innlevering/forbedring blir opplyst
av faglærer.
Vurdering
Det avholdes skriftlig eksamen over 6 timer ved slutten av vårsemesteret. Karakterskalaen
er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene
sensureres av intern og ekstern sensor.
Pensum
Tellefsen & Langli. 2010. Årsregnskapet, 9. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. kap. 6-8, 10-20
og 23.
Elling, J. O. 2010. Finansiell rapportering- teori og regulering. København: Gjellerup
Tove Gunn Moen og Bjørgunn Havstein 2009: Regnskapsorganisasjon: Cappelen
Akademiske
Diverse artikler fra Revisjon og Regnskap.
42
Emneplaner, semester 4
Emneplan – Økonomistyring
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØABED2100 Økonomistyring
ØABED2100 Introduction to Managerial Accounting
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
4. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet er en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og
budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse,
analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Kurset bygger på Finansregnskap med IKT og Bedriftsøkonomi.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har
 bred kunnskap som danner grunnlag for å utvikle og bruke relevante økonomiske
styringsdata og styringssystemer i løpende oppfølging av virksomheter så vel som i
spesielle beslutningssystemer
 kunnskaper om ulike finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmål, samt oppøvet evne
til å vurdere fordeler og ulemper med disse
 kunnskaper om tradisjonelle verktøy for kalkulasjon og budsjettering
 kunnskaper om nyere ideer og verktøy for planlegging, oppfølging og kontroll
Ferdigheter
Studentene kan
 fordele kostnader fra art via kostnadssted/aktivitet til kalkyleobjekt
 utføre produktkalkulasjon etter selvkost- og bidragsprinsippet for bedrifter i ulike
bransjer herunder aktivitetsbasert kalkulasjon, og forstå de grunnleggende
forutsetningene for og svakhetene med de ulike kalkulasjonsmetodene
 forstå tankegangen ved normalkostkalkulasjon og kjenne forutsetningene og formålet
med driftsregnskap basert på normalkost, og kunne utarbeide normalkostregnskap
 utføre kalkulasjon etter standardkostmetoden, aktivitetskorrigere virksomhetens
budsjett og utarbeide driftsregnskap basert på standardkost, herunder fleksibelt
budsjett
 beregne og forklare resultatvirkningen av beholdningsendringer
 foreta avviksanalyse, forklare årsaker til avvik og foreslå iverksetting av tiltak
43
 identifisere beslutningsrelevante kostnader og inntekter og løse ulike
beslutningsproblemer
 drøfte formålet med budsjettering og utarbeide hovedbudsjettene for likviditet,
resultat og balanse, og hvordan budsjettprosesser kan organiseres
Generell kompetanse
Studenten
 kan utvikle egne modeller i regneark i arbeidet med ferdighetene over
 har i tillegg til tradisjonelle økonomistyringssystemer også kunnskaper om nyere ideer
for planlegging, oppfølging og kontroll
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises i plenumsforelesninger. Oppgaveløsing under veiledning av
studentassistenter.
Arbeidskrav
Det er seks innleveringer i løpet av semesteret, og minst fire må være bestått for å ha rett til
å gå opp til eksamen. Innleveringene skjer via Fronter, og varighet på hver innlevering vil
være mellom 1 og 3 timer. Innleveringene er fordelt utover semesteret, og fra innleveringen
gis, har studentene inntil én uke på å levere. Innenfor denne uken, har de 3 forsøk for å
bestå, med tilbakemelding etter hvert forsøk. Faglærer vil opplyse om utlevering og
innleveringsfrister.
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på fire timer i slutten av semesteret. Eksamen gjennomføres på
skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for
bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor godkjenner eksamensoppgavene og vil sammen
med intern sensor sensurere eksamensbesvarelsene.
Pensum
Sending, Aage. Økonomistyring 2, 2. utgave 2014. Bergen: Fagbokforlaget.
Diverse materiell utlagt på emnesiden.
44
Emneplan – Foretaksstrategi
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAADM2000 Foretaksstrategi
ØAADM2000 Business Strategy
Bachelorstudium i økad/regnskap og revisjon
7,5
4. semester (2014/2015)
Norsk
Dette emnet gir studentene en innføring i strategisk analyse og ledelse. Studentene tilegner
seg innsikt i og forståelse for strategisk analyse, strategisk tenkning og tilnærming, og gjøres
dermed i stand til å delta i strategiske planprosesser i en virksomhet. Foretaksstrategi bygger
på og anvender kunnskap og ferdigheter fra de øvrige økonomisk-administrative emnene slik
at disse sees i sammenheng.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre fag
Det forutsettes forkunnskaper tilsvarende Organisasjonsteori.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten har kunnskap om
 strategibegrepet, hvordan strategier kan bidra til verdiskaping, lønnsomhet og
overlevelse
 strategisk analyse av ressurser og omgivelser, konkurransestrategi og konsernstrategi
 strategiske prosesser, hvilke teorier og antakelser strategiske verktøy bygger på
 dynamiske omgivelser, innovasjon og læring, og iverksetting.
 Studenten har kunnskaper om etiske dilemmaer og samfunnsansvar ved strategiske
valg.
Ferdigheter
Studenten kan
 bruke sentrale strategiske verktøy, og gjennom dette arbeidet kunne gjøre reflekterte
analyser og valg
 gjennomføre en strategisk analyse for en forretningsenhet med hensyn til omgivelsesog markedsfaktorer så vel som interne ressurser
 anvende og integrere relevante modeller og analyser fra øvrige økonomiskadministrative emner som inngår i utdanningen
Arbeids- og undervisningsformer
Det vil bli brukt varierte arbeidsmåter som forelesninger, diskusjon av dagsaktuelle
problemstillinger, oppgaveløsning og innlevering av studentarbeider. Studentene forventes å
45
arbeide med utdelte øvingsoppgaver.
Arbeidskrav
Studentene må ha godkjent 4 - 5 innleveringsoppgaver på til sammen maksimalt 20 sider for
å gå opp til eksamen. Oppgavene utføres som gruppearbeid, og dersom oppgavene ikke blir
godkjent, gis det mulighet for å levere forbedret versjon én gang. Faglærer informerer om
innleveringsfrister.
Vurdering
Individuell skriftlig skoleeksamen på 4 timer avholdes i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Ekstern sensor vil i tillegg til å godkjenne eksamensoppgaven sensurere besvarelsene
sammen med intern sensor.
Pensum
Roos, Göran, Georg von Krogh, Johan Roos og Lisa Boldt-Christmas (2013): Strategi en
innføring. 6. utgave. Fagbokforlaget. Isbn 978-82-450-1453-2.
Utvalgte artikler og bokutdrag (inntil 150 sider).
46
Emneplan – Rettslære
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
ØAJUR2100 Rettslære
ØAJUR2100 Law
Bachelorstudium i regnskap og revisjon
7,5
4. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet skal gi studentene innføring i juridisk metode og utvalgte generelle privatrettslige
emner og problemstillinger. Emnet skal gi studentene innsikt i de alminnelige rettslige
rammer for utøvelse av næringsvirksomhet og de rettsregler som er av særlig betydning for
organisering og utøvelse av slik virksomhet. Emnet inkluderer EUs krav til relevante
bestemmelser i arbeidsretten.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studenten
 har kunnskap om rettskildelære og juridisk metode
 har kjennskap til kontrakters betydning og funksjon
 har kunnskap om de mest relevante rettsområder som har betydning for revisors og
regnskapsføreres arbeid, herunder regler om avtaleinngåelse, tolking og ugyldighet,
sentrale deler av reglene om organisering av økonomisk virksomhet og
representasjon i selskapsforhold, stiftelse og sikring av pengekrav,
gjeldsforfølgningsrett med hovedvekt på materiell konkursrett og sentrale deler av
reglene om økonomisk kriminalitet
 har kjennskap til reglene om kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd,
næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter, bortfall av pengekrav
ved oppgjør og foreldelse samt konkursprosessen og enkeltforfølgningsrett
Ferdigheter
Studentene kan gjennomføre praktiske drøftelser i tilknytning til sentrale regler om
 avtaleinngåelse, avtaletolkning og ugyldighet
 etablering av økonomisk virksomhet og representasjon i selskapsforhold
 etablering og sikring av pengekrav
 vilkår om åpning av konkurs samt omstøtelse
 økonomisk kriminalitet
 kjøp og misligholdsvirkninger ved kontraktsbrudd
 næringsvirksomheters forhold til kreditorer og myndigheter
 bortfall av pengekrav ved oppgjør og foreldelse
47
Generell kompetanse
Studenten
 kan tilegne seg ny kunnskap innen ovennevnte rettsområder og kunnskap om andre
rettsområder som har betydning for regnskap og revisjon
 kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
 kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle
god praksis
 kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser
 kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor de relevante rettsområder
 kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen har hovedvekt på forelesninger hvor det legges opp til dialog. Ytterligere
avholdes det noe seminarundervisning med hovedvekt på oppgaveløsning. Oppgaveløsning er
en viktig del av læreprosessen.
Arbeidskrav
Ingen.
Vurdering
Avsluttende skriftlig skoleeksamen av 4 timers varighet. Karakterskalaen er en gradert skala
med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene vil bli vurdert av
intern og ekstern sensor.
Pensum
Utvalgte deler av Langfeldt, Sverre Faafeng og Tore Bråthen. Lov og rett for næringslivet, siste
utgave. Universitetsforlaget. Oslo. Hvilke deler av boken som er pensum opplyses ved
begynnelsen av semesteret, i forbindelse med undervisningsstart.
Lovsamling. Her kan Langfeldt, Sverre Faafeng, Lovsamling for næringslivet, siste utgave.
Universitetsforlaget. Oslo. benyttes. Boken er lovlig hjelpemiddel på eksamen. Det er også
Norges Lover og særtrykk av enkeltlover. Regler for innarbeidelse av lovsamlingen
kunngjøres ved begynnelsen av semesteret, i forbindelse med undervisningsstart.
Det anbefales at studentene går til anskaffelse av Langfeldt, Sverre Faafeng (red.),
Oppgavesamling i rettslære med løsningsveiledninger, siste utgave. Focus Forlag. Oslo.
Oppgavesamlingen vil bli benyttet i seminarundervisningen.
Lovsamling
48
Emneplaner, semester 5 og 6
Emneplan – Kommunalt og statlig regnskap
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
REREG3101 Kommunalt og statlig regnskap
REREG3101 Municipal and Govermental Accounting
principles
Bachelorstudium i regnskap og revisjon
7,5
5. semester (2015/2016)
Norsk
Emnet gir en innføring i regnskap- og budsjettbestemmelser for kommuner og stat.
Sammenheng med andre fag
Faget har sammenheng med Revisjon, spesielt den delen som behandler offentlig revisjon.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Kommuner og fylkeskommuner:
Studenten
 Kjenner til de viktigste bestemmelsene i kommuneloven og i forskriftene om årsregnskap
som regulerer utarbeidelse av budsjett og årsregnskap for kommuner og
fylkeskommuner
 Kan forklare forskjellen mellom driftsregnskap og investeringsregnskap.
 Kan bokføre transaksjoner i regnskapet
 Kjenner til de ulike fond som brukes i et kommunalt regnskap og hvilke formål de har.
 Forstår betydningen av arbeidskapitalbegrepet i et kommunalt regnskap
 Kan reglene som gjelder for avslutning av et kommunalt regnkap herunder reglene om
strykninger
Staten:
Studenten
 Har kunnskap om hvilke virksomheter som hører inn under begrepet staten.
 Kjenner til de viktigste budsjettbestemmelser , herunder statsbudsjettet,
bevilgningsreglementet og fullmaktene
 Kan føre et enkelt regnskap for bruttobudsjetterte
 Kan koble regnskapsdata opp mot tildelte bevilgninger og beregne overføringer til neste
år.
 Kjenner til regelverket for nettobudsjetterte
 Kan føre et enkelt regnskap for nettobudsjetterte
49
Ferdigheter
Studentene kan avslutte et kommuneregnskap og et statlig virksomhetsregnskap med
utgangspunkt i et begrenset tallmaterialet. Studenten kan også lese og forklare et
kommunalt og statlig regnskap for både bruttobudsjetterte og nettobudsjetterte.
Generell kompetanse
Studenten har innsikt i de spesielle regnskapsregler som gjelder for offentlige virksomheter
og kan gjøre rede for på hvilken måte de atskiller seg fra reglene i privat sektor.
Organisering og arbeidsmåter
Det undervises ca. 45 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver er
av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
4 timer skriftlig eksamen i slutten av fjerde semester. Karakterskalaen er en gradert skala
med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern
og ekstern sensor.
Pensum
Gunnar Engelsåstrø. 2007. Innføring i kommunalt regnskap. Oslo: Universitetsforlaget.
Mellemvik, Gårseth-Nesbakk, Mauland. 2010. Regnskap og budsjett i staten. En innføring. Oslo:
Cappelen akademisk.
Mellemvik, Gårseth-Nesbakk, Mauland. 2012. Regnskap og budsjett i kommunesektoren. En
innføring. Oslo: Cappelen akademisk.
50
Emneplan – Revisjon
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
REREV3000 Revisjon
REREV3000 Auditing
Bachelorstudium i regnskap og revisjon
15
5. og 6. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet gir
 en grundig innføring i den eksterne revisors rammebetingelser, revisjonsteori og
metode for å utøve revisoryrket, herunder etisk refleksjon.
 oversikt over og innføring i sentrale elementer og bestemmelser knyttet til god
foretaksstyring
Forkunnskapskrav
Eksamen i Videregående finansregnskap og regnskapsteori må være bestått før eksamen kan
avlegges.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Dette faget må spesielt sees i sammenheng med Årsregnskap og god regnskapsskikk samt
Kommunalt og statlig regnskap.
Læringsutbytte for revisjon
Kunnskap
Studenten har
 kjennskap til revisors rolle som allmennhetens tillitsperson, herunder behovet for
revisjon, omfanget av revisjonsplikten og revisors tjenestespekter i privat og offentlig
sektor
 kjennskap til det juridiske og profesjonsbestemte rammeverket for revisors
yrkesutøvelse
 kjennskap til normativ etisk teori og morallære


overordnet kunnskap om revisors oppgaver i forbindelse med
egenkapitaltransaksjoner
har overordnet kunnskap om forvaltningsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og
selskapskontroll i offentlige virksomhet, samt muligheten for å kombinere disse med
finansiell revisjon.
Ferdigheter
Studenten kan
 anvende rammeverket og etiske regler i praktisk problemløsning
51

foreta og gjennomføre et revisjonsoppdrag fra oppdragsvurdering til rapportering
med fokus på noen utvalgte revisjonsområder, herunder
o vurdere om revisor til enhver tid faktisk er og framstår som objektiv og
kapabel
o fastsette og anvende vesentlighetsgrenser på det enkelte oppdrag
o vurdere iboende og kontrollrisiko, herunder mislighetsrisiko, og bestemme
revisjonsmessig angrepsvinkel
o utforme mest effektive testmetoder og utvalg
o innhente hensiktsmessige og tilstrekkelige revisjonsbevis
o konkludere på utførte revisjonshandlinger
o bestemme revisjonsberetningens utforming
o bestemme annen lovpålagt og hensiktsmessig rapportering til offentlig
myndighet og ledelse
Generell kompetanse:
Studentene kan
 planlegge og gjennomføre et revisjonsoppdrag som strekker seg over tid alene og
som deltaker i en gruppe.
 tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og
ferdighetsområder og kunnskap om andre områder innen faget
 formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
 utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god
praksis
 kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget
 kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises 120 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver er av
vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget.
Arbeidskrav
Man må ha fått godkjent en prosjektoppgave i 6. semester. Prosjektoppgaven har et omfang
på ca. 10 sider. Dersom prosjektoppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere
forbedret oppgave én gang. Faglærer vil opplyse om frister for levering.
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer i slutten av siste semester. Karakterskalaen er en
gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene
sensureres av intern og ekstern sensor.
Pensum
Gulden, Bror Petter.2010. Revisjon-teori og metode, 6. utg. Oslo: Cappelen akademiske forlag.
52
Gulden, Bror Petter.2010. Den eksterne revisor. 7. utg. Oslo: Gyldendal norsk forlag.
Gulden, Bror Petter.2010. Etikk, moral og revisjon. Den norske revisorforening.
Gulden, Bror Petter.2010. Oppgavesamling i revisjonsfag, 7. utg. Cappelen akademiske forlag.
53
Emneplan – Årsregnskap og god regnskapsskikk
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
REREG3000 Årsregnskap og god regnskapsskikk
REREG3000 Annual Report and Accounts. GAAP
Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad.
15
5. og 6. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet bygger på studentenes kunnskaper fra videregående regnskapsfaglige emner og
verdsettelse. Emnet gir studenten ytterligere dybdekunnskap i å utarbeide og vurdere om et
årsregnskap er i samsvar med sentrale regnskapsstandarder innenfor ulike regnskapsspråk,
herunder IFRS.
Forkunnskapskrav
Eksamen i Videregående finansregnskap og regnskapsteori må være bestått før eksamen kan
avlegges.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Undervisningen bygger på økonomisk-administrative emner i studiet. Det er spesielt viktig at
studentene er fortrolige med regnskap, regnskapsteori og årsavslutning.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studentene
 har kunnskap om sentrale standarder for utarbeidelse av årsregnskap
 har kjennskap til foretakets ansvar for rapportering om samfunnsansvar
 har kjennskap til etiske regnskapsfaglige problemstillinger, herunder grensen mot
regnskapsmanipulasjon.
 kan beskrive krav til de mest sentrale noter til regnskapet og årsberetningen
 kjenner til prosessen rundt avleggelsen av et årsregnskap og være aktiv bidragsyter i
et regnskapsfaglig miljø
Ferdigheter
Studentene kan
 innregne og måle alle hovedpostene i resultatregnskapet og balansen og
spesifikasjonen i årsregnskapet
 anvende kunnskapen på praktiske regnskapsproblemstillinger og dets påvirkning på
resultat og balanse
 utarbeide et regnskaps for virksomhetskjøp med skatt og minoriteter,
 utarbeide konsernregnskap
 utarbeide regnskap der egenkapitalmetoden er benyttet
Generell kompetanse
Studentene kan
 tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor ovennevnte kunnskaps- og
ferdighetsområder og kunnskap om andre områder innen faget
54
 formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
 utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god
praksis
 bidra og støtte oppunder nytenkning og i innovasjonsprosesser
 reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget
 se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises ca. 45 timer i høst- og vårsemesteret., hovedsakelig i plenumsforelesninger.
Arbeid med oppgaver og case er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget.
Arbeidskrav
Man må ha fått godkjent en prosjektoppgave i 6. semester. Prosjektoppgaven har et omfang
på ca. 10 sider. Dersom prosjektoppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere
forbedret oppgave én gang. Faglærer vil opplyse om frister for levering.
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på 6 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert
skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av
intern og ekstern sensor.
Pensum
Huneide, Jens-Erik, Kirsten Pedersen, Hans Robert Schwencke og Tom Sørensen. 2010.
Årsregnskap i teori og praksis, oslo: Gyldendal Akademiske, kap.1-42,45-48,50-52.
Tellefsen & Langli.2010. Årsregnskapet,8.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Kvifte, Tofteland.2008. God regnskapsskikk og IFRS.
Diverse artikler fra Revisjon og Regnskap.
Støttelitteratur:
Revisors Håndbok, siste utg. Oslo: Den norske revisorforening.
55
Emneplan – Skatte- og avgiftsrett
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
REJUR3100 Skatte- og avgiftsrett
REJUR3100 Tax Legislation
Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad.
15
5. og 6. semester (2014/2015)
Norsk
Emnet skal gi studentene kunnskap om skatte- og avgiftssystemet knyttet til
næringsvirksomhet og selskaper, herunder beregningen av skatt og avgift.
Forkunnskapskrav
Eksamen i Videregående finansregnskap og regnskapsteori må være bestått før eksamen kan
avlegges.
Sammenheng med andre emner
Emnet har sammenheng med Årsregnskap og god regnskapsskikk.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har
 god kunnskap om de viktigste skatte- og avgiftsreglene knyttet til næringsvirksomhet
og selskaper
 kjennskap til grunnleggende ligningsforvaltningsrett
 kjennskap til reglene om inntekts- og formuesbeskatning for personer, og skal kunne
forklare hovedtrekkene i fastsetting av skattepliktig inntekt og formue og beregning
av skatt for personer
 kjennskap til reglene om fradrag i utlignet skatt
 kjennskap til sentrale regler for skattebetaling,
 kjennskap til sentrale regler for beregning av arbeidsgiveravgift
 kjennskap til hvilke transaksjoner og hendelser vedrørende eierskap og egenkapital
som kan utløse skatt
 kjennskap til og skal kunne forklare skattemessige virkninger av opphør av
virksomhet og likvidasjon av selskap
Ferdigheter
Studenten kan
 bruke gjeldende regler for å avgjøre hva som er skattepliktige inntekter og fradrag i
næring og tidfesting av disse og sette opp beregning av alminnelig inntekt fra næring
(EPF, AS, ANS).
56
 beregne skattekostnad, betalbar skatt og utsatt skatt for aksjeselskaper.
 bruke gjeldende regler for beskatning av aksjonærer (aksjonærmodellen), deltakere i
ANS (deltakermodellen) og innehaver av enkeltpersonforetak (foretaksmodellen) for
å fastsette grunnlag for beskatning
 gjennomføre omdanning av ENK til AS
 bruke gjeldende regler for å beregne skattemessige virkninger av
virksomhetsoverdragelse
 vurdere en virksomhets merverdiavgiftsmessige forhold
 ta stilling til merverdiavgiftsmessig behandling av alminnelige transaksjoner
 fastsette inngangsverdi mv for arving /gavemottaker
 fastsette arveavgiftsgrunnlag for virksomhet, aksjer og andeler og beregne arveavgift
Generell kompetanse
Studenten kan
 tilegne seg ny kunnskaper innen ovennevnte rettsområder og kunnskap om andre
rettsområder som har betydning for regnskap og revisjonsarbeid
 formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer
 utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god
praksis
 reflektere over etiske problemstillinger innenfor fagetkan se emnet i en større
sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises ca. 100 timer, hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid med oppgaver er
av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget.
Arbeidskrav
Gruppeoppgave i 6. semester må være godkjent. Oppgaven er på ca 5 sider. Dersom
oppgaven ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere forbedret versjon én gang. Faglærer
vil opplyse om frister for innlevering.
Vurdering
6 timer skriftlig skoleeksamen i slutten av siste semester. Karakterskalaen er en gradert skala
med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern
og ekstern sensor.
Pensum
Lars Fallan. 2013. Innføring i skatterett 2013-2014. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Lars Fallan. 2013. Innføring i skatterett. 2013-2014. Studiebok. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Brudvik, Arthur J. 2013. Skatterett for næringsdrivende. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Brudvik, Arthur J. 2013. Oppgavesamling. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Refsland, Thor og Hilde Alvsåker. 2012. Lærebok i merverdiavgift – innføring i merverdiavgiften,
10. utg.Oslo: Skattebetalerforeningen.
57
Støttelitteratur
Gjems-Onstad, Ole. 2012. Norsk bedriftsskatterett. Gyldendal Akademisk, 8. utg.
Gjems-Onstad, Ole og Tor S. Kildal. MVA-kommentaren. Gyldendal Akademisk, siste utg.
Fritsch, Tore, Svein Tore Nilsen og Jan Syversen: Skatte-Nøkkelen. Skattebetalerforeningen,
siste utg.
58
Emneplan – Verdsettelse i regnskapet
Emnekode og emnenavn
Engelsk emnenavn
Studieprogrammet emnet inngår i
Studiepoeng
Semester (studieår)
Undervisningsspråk
REREV3100 Verdsettelse i regnskapet
REREV3100 Valuation of the Accounts
Bachelorstudium i regnskap og revisjon/økad.
7,5
5. semester (2014/2015)
Norsk
Studentene skal ha innsikt i teori og praktisk anvendelse av verdsettingsmodeller som er
sentrale i regnskapet.
Anbefalte forkunnskaper/sammenheng med andre emner
Emnet har nær sammenheng med Investering og finansiering og Årsregnskap.
Læringsutbytte
Kunnskaper
Studentene
 kjenner til teorien for fastsettelse av avkastningskrav
 har kunnskap om de viktigste verdisettingsmodeller
 har bred kunnskap om metoder og usikkerhet i regnskapsestimater og foretaksverdi
Ferdigheter
Studentene
• kan fastsette avkastningskrav for beregning av regnskapsestimater og foretaksverdi
• kan anvende verdsettingsmodeller for beregning av regnskapsestimater og
foretaksverdi
• kan analysere og anvende regnskapsinformasjon til verdsettingsformål
• kan gjøre vurderinger rundt forsvarlig egenkapital
Generell kompetanse
Studentene
 kan vurdere verdien av selskaper i forskjellige bransjer
 kan foreta verdivurdering av de mest sentrale eiendeler og gjeldsposter i samsvar
med de viktigste IFRS-standarder
59
Arbeids- og undervisningsformer
Det undervises ca. 45 timer i høstsemesteret., hovedsakelig i plenumsforelesninger. Arbeid
med oppgaver og case er av vesentlig betydning for å oppnå innsikt i faget.
Arbeidskrav
Ingen
Vurdering
Individuell skriftlig eksamen på 4 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert
skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av
intern og ekstern sensor.
Pensum
Kaldestad, Yngve og Bjarne Møller. 2011. Verdivurdering. DnR Kompetanse AS.
60