Emneplan for Videreutdanning i gruppeveiledningspedagogikk og egen rolle som gruppeveileder Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet/emnet inngår i Studiepoeng Semester Undervisningsspråk Godkjenningsmyndighet GVP6000 Videreutdanning i gruppeveiledningspedagogikk og egen rolle som gruppeveileder Futher education in Supervision at group level and own role as Group Supervisor Oppdrag 15 Vår Norsk Studieutvalget ved SAM 9.3.2015 Innledning Studiet Videreutdanning i gruppeveiledningspedagogikk og egen rolle som gruppeveileder er et oppdrag for NAV, og er etablert som et ledd i NAVs virksomhets- og kompetansestrategi. Kompetansestrategien har som mål å skape lokale arenaer for ferdighetstrening i veiledning. Direktoratet har utviklet en veiledningsplattform som skal bidra til en profesjonell måte å møte brukerne på og utgjøre et grunnlag for kompetansebygging på veiledningsområdet. Dette studiet inngår i veiledningsplattformens trinn 2, og har til hensikt å befeste og videreutvikle kompetansestrukturen gjennom en utvikling av gruppeveilederrollen. Studiet retter seg mot gruppeveiledere ansatte i NAV, og disse har en nøkkelposisjon for å utvikle veilederkompetansen i NAV. De står ansvarlige for veiledning av ansatte i grupper og skal bistå med individuell kollegaveiledning på det enkelte NAV kontor. Målet er å styrke gruppeveilederrollen med ansatte som har god nok bredde og dybdekompetanse for å kunne tilby faglig veiledning til ansatte både individuelt og i gruppe. Systematisk veiledning kan bidra til en integrering av den teoretiske forståelsen og tilpasning til ulike utfordringer i samarbeidet med brukerne. Videre kan den bidra med ferdighetstrening i forhold til ferdigheter ansees som avgjørende for arbeidet i direkte kontakt med brukere. Hovedhensikten med studiet er å dyktiggjøre deltakerne i å drive veiledning i grupper slik at de kan gi god kollegaveiledning. Studiet skal gi kunnskap om ulike teorier og modeller for veiledning, herunder aktuell forskning og utvikling på veiledningsfeltet. Videre skal studiet bidra til utvikling av en profesjonell gruppeveilederrolle og faglig trygghet, samt styrke evnen til kritisk refleksjon over egen veiledningspraksis. Gruppeveiledningens formål er å bidra til kvalitetssikring av opplæring og vedlikehold av kompetanse hos den enkelte ansatte. 1 Gjennom studiet skal studentene tilegne seg en teoretisk forståelse, få praktisk trening og analysere materiale fra egen veiledning. Studiet er organisert som deltidsstudium over ett semester. Emneansvarlig er Berit Bergheim ved fakultet for samfunnsfag. Målgruppe Studiet er et tverrfaglig tilbud og retter seg mot de som innehar en gruppeveilederrolle i NAV. Opptakskrav Bachelorgrad fra høgskole/universitet, fra studier innen helse-, velferds- og sosialfag eller annen tilsvarende utdanning på minst bachelornivå. Relevant praksis kan kompensere for søkere som ikke har fullført bachelorgrad. Læringsutbytte Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten:  har kunnskap om og kjennskap til sentrale veiledningsteorier, refleksjonsmodeller og metoder innen gruppeveiledning og gruppeprosesser.  har kunnskap om forskjellen mellom gruppe- og individuell veiledning.  kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor (gruppe)veiledning. Ferdigheter Studenten:  kan bruke veiledning i en relasjonell læringsprosess.  kan anvende sentrale teorier og metoder innen gruppeveiledning.  kan analysere, vurdere og lede veiledningsprosesser på en slik måte at de oppleves som virksom hjelp til kollegaer.  kan være selvrefleksiv i veilederrollen. 2 Generell kompetanse Studenten:  har evne til å reflektere kritisk over faglige, etiske problemstillinger som er relevante for utøvelse av veiledning.  kan analysere relevante yrkesetiske problemstillinger/dilemmaer som NAV må håndtere og som inngår i veiledning av kollegaer.  har holdninger som formidler aksept for og verdsetting av mangfold og forskjellighet, med en integrert verdibevissthet i veiledningsarbeidet.  har evne til å analysere sin egen veiledningspraksis. Innhold        Veiledning som pedagogisk virksomhet i arbeid med fagpersonlig utvikling og kvalitetssikring av NAV tjenestene. Ulike veiledningsmodeller og teoretisk utgangspunkt. Å lære er å oppdage – grunnleggende forutsetninger for læring. Voksenpedagogikk. Utvikling av en grunnleggende forståelse for sentrale prosesser i veiledning med spesiell vekt på refleksjon og empati. Gruppeveiledning – oppstart av en gruppe, faser i veiledning, arbeidsmåter. Rollen som gruppeleder, styrker og utviklingsområder. Verdier og holdninger i veiledning. Bevissthet om egne holdninger og profesjonell rolle i veiledning. Etiske dilemmaer. Ferdigheter og pedagogiske virkemidler. Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er organisert som blokkundervisning over ett halvt studieår. Studiet benytter to arenaer for læring; Høgskolen og arbeidsplassen. Det er en forutsetning at studentene driver gruppeveiledning parallelt med undervisningsblokkene. Hver student rekrutterer en gruppe med 4 deltakere som møtes til 6 gruppesamtaler, hver på 1 ½ time, i løpet av studiet. Oppstart av gruppen er uken etter 1. samling. Undervisningsblokkene omfatter 4 samlinger, den første på 3 dager, de tre siste på 2 dager. Hver samling, unntatt den første, består av 6 timer forelesning og undervisning i plenum, og 6 timer ferdighetslæring/trening i grupper. Arbeidsmåter som benyttes er forelesninger, gruppearbeid, trening i sentrale veiledningsferdigheter, bruk av video og arbeidskrav mellom studiesamlingene. Det legges vekt på at studentene skal bruke egne erfaringer fra veiledning av kollegaer. 3 Noen av undervisningstimene gis som veiledning i grupper bestående av 6 studenter. Studentene skal trekke inn egne utfordringer og erfaringer fra egen veiledningspraksis i studiet. De skal presentere eget veiledningsmateriale i form av videoopptak for sin faste veileder og de andre gruppedeltakerne. Det vil også være mulig å legge inn digitale veiledningsfortellinger. For å forankre metoden i NAV kontorenes ledelse, inviteres ledere fra de aktuelle kontorene med på første samling, den første halve dagen og ved oppsummeringen siste dag. Arbeidskrav Arbeidsformene skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Det kreves frammøte på minimum 80 % av undervisningen for å kunne framstille seg til eksamen. Med relativt få undervisningsdager er krav om tilstedeværelse begrunnet i prosessundervisning og viktigheten av å reflektere sammen. For å kunne framstille seg til eksamen, må følgende to arbeidskrav være godkjent: 1. Krav om tilstedeværelse. Det kreves 80 % tilstedeværelse. Ved fravær utover 20 % må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær utover 25 % mister deltakerne retten til å framstille seg til eksamen. 2. Skriftlig arbeidskrav Studentgruppen deles inn i veiledningspar. Parene deler opptak av egen veiledningspraksis med hverandre og gir tilbakemelding. Kopi av den skriftlige tilbakemeldingen sendes emneansvarlig innen angitt frist. Vurdering og sensur Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler. En forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen er alle arbeidskrav er godkjent. Studiet består av ett emne på 15 studiepoeng. Eksamen i emnet er en prosesseksamen bestående av et refleksjonsnotat/essay på 8-10 sider knyttet til lyd- og bildeopptak av egen gruppeveiledning på arbeidsplassen. I essayet kobles refleksjonene til aktuell teori fra pensum, og egen veilederinnsats drøftes i lys av dette. Studentens selvrefleksjon og evne til å evaluere egen innsats står i sentrum. Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Som vurderingsuttrykk brukes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-9 (6). Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av hver besvarelse. 4 Studenter som har gyldig fravær eller ikke består eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ved Ikke bestått eksamen gis studenten anledning til å levere en forbedret versjon av refleksjonsnotatet/essayet til sensur èn gang. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/eller formelle feil ved eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2 og 5-3. Pensum (1326 sider) Bøker: Bang, Susanne og Ken Heap (1999). Skjulte ressurser. Om veiledning i grupper. Oslo: Universitetsforlaget.174s. Eide Solveig Botnen, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge Sævareid og Dag G. Aasland. (2008). Til den andres beste, en bok om veiledningens etikk. Oslo: Gyldendal norsk forlag.168s. Gjems, Liv (1995). Veiledning i profesjonsgrupper. Oslo: Universitetsforlaget. 114s. Lauås, Per og Handal, Gunnar (2000) Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag s55 – 271. 216 Skagen, Kaare (2004). I veiledningens landskap- innføring i veiledning og rådgivning. Kristiansand: Høyskoleforlaget.160s. Tveiten, Sidsel (2013). Veiledning -mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. 300s Ulvestad, Asbjørn Karki (2012). Flerstemt veiledning. Oslo: Gyldendal. Kap. 1, 2, 3, 4, 7, 8, 10, 11, 13, 15. 125s. Kompendier: Andersen Tom (1999). Et samarbeid – av noen kalt veiledning. M.H. Rønnestad, Reichelt S. (red). I Psykoterapiveiledning. Oslo: Tano Aschehoug. 151- 162, 11s Askeland, Gurid Aga (2011). Kritisk refleksjon i sosialt arbeid, Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 3. 45s. Heines, Marianne Skjold (2014). Frigjøring til deltakelse. Ohnstad A. m.f. (red). Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. 92- 99, 7s 5 Heyerdahl-Larsen, Jannicke (2014). Å møte ubehaget gjennom kritisk refleksjon. Ohnstad, A m.f. (red). Ubehaget i sosialt arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. kap. 6. 23s Karlsson, Bengt (2006): Dialektisk relasjonsteori som grunnlag for faglig veiledning. Teslo A.L (red). Mangfold i faglig veiledning for helse og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.7 og 9. 29s Schibbye, Anne-Lise (1999). Utvikling av personlig og teoretisk refleksivitet: om studenters utdannelse i psykologi. Rønnestad M.H og Reichelt S. (red). I Psykoterapiveiledning. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 5. 24s Spydevold, Monica (2014): Refleksjon fra praksis. Fordommer i barnevernfaglig praksis. Ohnstad A. m.f. (red). Ubehaget i sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk, Oslo: S116 – 123. 7s Strømfors, Gus og Edland-Gryt, Marit (2013). Jeg visste ikke at jeg kunne så mye. Gyldendal Akademisk, Oslo: kap 5 og 10. 51s Strømfors Gus (2001). Faglig veiledning i sosialt arbeid. Strømfors og Vindegg (red). Oslo: Kommuneforlaget. kap 5. 14s Svedberg, Lars (2002). Gruppepsykologi. Om grupper, organisasjoner og ledelse. Oslo: Abstrakt forlag. 142- 153. 11s Wabeck, Kristina (2014). Refleksjon fra praksis, lojalitet til hvem. Ohnstad A. m.f. (red). Ubehaget i Sosialt arbeid. Gyldendal Akademisk; Oslo: s 54 – 51, 7s 6