Budsjett 2016 - Kunsthøgskolen i Bergen
S T Y R E S A K # 48/14 STYREMØTET DEN 09.12.15 Vedrørende: BUDSJETT 2016: BUDSJETTRAMMER 2016 FOR AVDELINGENE OG FELLESNIVÅET Forslag til vedtak: Styret godkjenner det fremlagte forslaget til budsjettrammer for 2016 for avdelingene og fellesnivået. Styret tar avdelingenes og fellesnivået virksomhetsplanene for 2016 til orientering. Vedlegg: Premisser for budsjettdisponeringen 2016 Virksomhetsplaner for avdelingene og fellesnivået 2016 Tidligere dokumenter: Budsjettforslag 2016 fra KHiB Bergen, den 03.12.15 STYRESAK 4814 PREMISSER FOR BUDSJETTFORDELING 2016 1 2 1. INNLEDNING 3 1.1. PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET 3 1.2. KAP 260 BUDSJETTRAMME KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN 3 1.3. KAP 280 MIDLER TIL PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID 4 1.4. STYRINGSVERKTØY 4 1.5. INFRASTRUKTUR SAMLET PÅ FELLESNIVÅET 5 2. PRINSIPPER FOR BUDSJETTERINGEN 2.1. RAMMEBUDSJETTERING 6 2.2. RAMMEBUDSJETTERING 2016 6 2.3. RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTFORDELINGEN 7 3. STUDENTTALL 3.1. MÅLTALL 4. FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETTRAMMEN 2016 4.1. TABELLFORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 2016 9 4.2. BUDSJETTNIVÅET I 2015 9 4.3. BUDSJETTRAMMEN 2016 9 5. BUDSJETTETS HOVEDELEMENTER 5.1. BUDSJETTFORDELING 10 5.2. DRIFTSBUDSJETTET 10 5.3. STRATEGISKE MIDLER 13 5.4. INVESTERINGSRAMMEN 13 5.5. BRUKERUTSTYR NYTT BYGG 14 5.6. BUDSJETTRESERVE 14 6. TILTAK FOR MÅL- OG STRATEGIOPPNÅELSE 6.1. INNLEDNING 15 6.2. BUDSJETTMIDLER TIL STRATEGISKE TILTAK PÅ FELLESNIVÅET 15 7. HOVEDOPPGAVER FOR AVDELINGENE 6 8 8 9 10 15 22 1. INNLEDNING 1.1. PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter på et tidlig tidspunkt i forhold til endelig fastsettelse av institusjonens budsjettramme fra Stortinget. For budsjettfordeling 2016 fastsetter styret budsjettpremisser og fordeler rammer i siste styremøte før nyttår. Stortingets endelige budsjettvedtak (tildelingsbrevet fra KD) mottas like før jul. Tildelingsbrevet kan ha føringer for UH-sektoren og for kunst- og designhøgskolen spesielt som krever prioritering ved fordeling av budsjettrammen. Budsjettforslag og avdelingenes virksomhetsplaner utarbeides parallelt. I forbindelse med plan- og budsjettprosessen for 2016 blir virksomhetsplanene presentert på samme styremøtet i desember 2015. Ledergruppen har hatt budsjettfordeling og virksomhetsplaner som tema på samtlige møter i høst. Fagforeningene er invitert inn plan-/budsjettdiskusjonen. Budsjettinnspill og diskusjoner om budsjettfordeling i ledermøter og med fagforeningene, vil sammen med ledelsens prioriteringer og avdelingene og fellesnivåets planer, legge premissene for forslag til fordeling av budsjettet for 2016. Premisser for budsjettfordeling 2016 vil inneholde forslag til fordeling av budsjettkapittel 260 post 50 som er KHiBs ordinære rammebevilgning til lovpålagte oppgaver. Postene omfatter midler til utdanning, forskning, formidling, infrastruktur og bygg med mer. Midler tildelt KHiB kap. 280 til program for kunstnerisk utviklingsarbeid, herunder KHiBs egne stipendiater, inngår ikke i budsjettfordelingen og er ikke nevnt utover omtale i kap. 1.3. og 5.7. 1.2. KAP 260 BUDSJETTRAMME KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN I St.prp nr 1 for budsjettåret 2016 er Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB) omfattet av Kap. 260 Universiteter og høyskoler. Som nettobudsjettert institusjon mottar kunst- og designhøgskolen én budsjettramme. Netto budsjettramme iht. departementets tildelingsbrev er for budsjettåret 2016. tall i hele 1000 Kapittel/post Betegnelse Kap 260 Univ og høyskoler Post 50 2015 133 038 2016 195 644 Nominell endring 62 606 % Nom. vekst 47,1 % Endringer : 1 Konsekvensjusteringer 2 Kompensasjon for lønns- og prisvekst 2,9 % 3 Andre endringer 4 Resultatbasert omfordeling av forskningsinsentiver Sum endringer Jfr. også budsjettoppstilling i Styresak # 48/14 i styremøtet den 28.10.15. 3 57 055 5 513 -696 734 62 606 1.3. KAP 280 MIDLER TIL PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) er organisert som en nasjonal fellesoppgave i henhold til Lov om universiteter og høgskoler §1.4.4. Bevilgningen tildeles fra Kap. 280, fellestjenester i sektoren, i stedet for fra kap. 281. I forslag til statsbudsjett er Program for kunstnerisk utviklingsarbeid foreslått med 39 mill. kroner. For 2015 var rammen 38,1 mill. kroner. Forslaget innebærer ingen nye stipendiatstillinger til fordeling i 2016. Økningen er knyttet til lønns- og prisvekst både for stipendiat- og prosjektprogrammet. Midler på kap. 280 post 01 – Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Formål Beløp i MNOK Stipendiatprogrammet: Drift og støtte til produksjon 5,6 Stipendiatprogrammet: 23 stipendiatstillinger 22,9 Prosjektprogram kunstnerisk utviklingsarbeid 10,5 Sum tildeling over kap. 280 39,0 Nærmere budsjettdetaljer for 2016 utarbeides av PKU. 1.4. STYRINGSVERKTØY Med styringsverktøy menes KHiBs ulike systemer og rutiner for styring og oppfølging av KHiBs aktivitet. Budsjetter fordelt på budsjettenheter, prosjekter og konto i samsvar med avdelingenes virksomhetsplaner, samt periodisk rapportering på regnskap/budsjett, har vært og vil fortsatt være viktig for oppfølging av budsjett og planlagte aktiviteter. Økonomisystemet Agresso gir store muligheter i forhold til økonomisk oppfølging og spørringer på regnskapsdata. KHiB har tatt i bruk budsjetteringsmodulen Agresso planlegger i 2015. Budsjettansvarlige ved KHiB mottar jevnlige rapporter på økonomisk status. KHiB benytter elektronisk fakturahåndtering (Basware Invoice), som innebærer at faktura skannes og sendes elektronisk til attestasjon og anvisning. Erfaringene viser betydelig effektivisering av fakturaflyten, særlig med hensyn til KHiB spredte lokalisering. KHiB benytter SAP lønns- og personalsystem, herunder ESS (ansatt selvbetjening) for elektronisk behandling av reiseregninger, fravær, overtid, m.v. KHiB har avtale om fullservice tjenestemodell med Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ), som innebærer en større grad av risikooverføring fra KHiB til DFØ i forhold til å sikre lønnsutbetaling, rapportering og kompetanse. Felles studentsystem (FS) er et studieadministrativt system som gjør det mulig å administrere og ha oversikt over alle studenter. I forhold til rapportering av studentdata er systemet viktig, ikke minst i forhold til eventuelt fremtidig resultatbasert finansiering av institusjonen. For ansatte er KHiBs reviderte interne webside. Det er en målsetting at denne skal bli det primære verktøyet for kunst- og designhøgskolens interne informasjonsflyt. Halvårlige styringsdialogmøter med avdelingene er også sentral i forhold til oppfølging av avdelingenes aktivitet. Oppdaterte styringsverktøy er nødvendig, men ressurskrevende både med hensyn til kompetanse og kostnader. Siste år er BIBSYS (biblioteksystem), Public360 (sak-/arkivsystem) og It’s learning implementert, og det vil fortsatt påløpe kostnader til videre opplæring og utvikling av styringsverktøy i 2016. Se omtale under kap. 6.2. 4 1.5. INFRASTRUKTUR SAMLET PÅ FELLESNIVÅET Alt teknisk/administrativt personale er budsjettmessig samlet på fellesnivået. Ut fra målsettingen om å samle utgiftene til alle infrastrukturtiltak på fellesnivået (så langt som dette er hensiktsmessig ut fra en vurdering av kostnadsdisiplin) er også utgiftene til bibliotek, IKT-drift, driftspersonale og enhet for kvalitetsutvikling samlet på dette nivået. Andre felleskostnader for institusjonen som f.eks. ventelønn, styrekostnader, felles samlinger, m.m. er også samlet på fellesnivået. Bygningsdrift (husleie, renhold, vakthold, energi, m.m.) tilhører også fellesnivået, men er synliggjort som egen budsjettpost. Strategiske midler skal stimulere til faglig virksomhet. Dette gjelder midler til KU undervisningsprosjekter, publikasjoner, KU-virksomhet, profileringstiltak, kompetanseutvikling m.m. Budsjettmidler til institusjonens strategiske formål er også lagt her, slik som KHiBs arbeid med nybygg, strukturutredning KHiB-UiB, utvikling av web-sider, administrative verktøy og systemer, m.m. Samlet medfører dette at en forholdsvis stor del av totalutgiftene belastes hovedbudsjettenheten fellesnivået. 5 2. PRINSIPPER FOR BUDSJETTERINGEN 2.1. RAMMEBUDSJETTERING KHiB har de siste årene fordelt rammebudsjettet i følgende hoveddeler: Fastsettelse av strategisk ramme, utarbeidelse av driftsbudsjett, og fastsettelse av investeringsramme, samt fremstilling av eventuelle reserver (evt. behov for budsjettreduksjon). Styret har vedtatt at hovedbudsjettenhetene skal tildeles et rammebudsjett for driftsbudsjettet. Strategisk ramme og ramme til investeringer etableres som separate rammer. Avdeling for kunst, Avdeling for design og Fellesnivået utgjør de 3 hovedbudsjettenheter ved KHiB. Følgende elementer inngår i hovedbudsjettenhetenes driftsrammer: Fellesnivået Avdeling for design Avdeling for kunst Stillingsressurser (lønn) + + + Driftsaktiviteter + + + Bygningsdrift, husleie + - - Hovedbudsjettenhetene står forholdsvis fritt i hvordan midlene disponeres. Intensjonene med en slik rammebudsjettering er bl.a. å gi den enkelte avdeling større frihet til å utforme og profilere den faglige virksomheten. 2.2. RAMMEBUDSJETTERING 2016 Rammebudsjettering gir avdelingene frihet i bruk av ressurser og til å utforme faglige virksomhet. Hovedprinsippene i fordelingsmodellen har vært mer eller mindre uendret i mange år. Fordelingsmodellen gir en blanding av fordeling av stillingsressurser, realbudsjettering og prisjustert fri ramme. Modellen gir stabilitet, men er statisk i forhold til en organisasjon i endring, og skiftende prioriteringer. For KHiBs interne fordelingsmodell bør følgende prinsipper ligge til grunn: Budsjettfordeling må bygge opp under KHiBs strategi og virksomhetsmål. Fordelingsmodellen bør sikre stabilitet og langsiktighet, samtidig som… …resultater og insentiver bør få større betydning i fordeling. Transparens og forståelse er viktig for modellens legitimitet. Prinsipper og resultatindikatorer for fordeling må oppleves som «riktig». Intern fordelingsmodell bør være noenlunde avstemt mot KDs finansieringsmodell. I forbindelse med budsjettfordeling 2015 satt KHiB ned en arbeidsgruppe bestående av dekanene, personalsjef og økonomisjef som gjorde en oppdatering/justering av fordelingsmodellen. Avdelingenes stillingsressurser (lønnsbudsjettet) ble oppdatert slik at disse samsvarte bedre med faktiske stillinger, samtidig ble benevnelsen av driftsbudsjettets elementer endret. Det resulterte også i et endret fordelingsprinsipp; driftsbudsjett basert på like driftsrammer pr student for de to avdelingene. Ved fjorårets budsjettarbeid ble det besluttet å avvente større endringer i prinsipper for intern budsjettfordeling til rapporten fra ekspertgruppen som vurderer finansiering i UH-sektoren forelå. Rapporten er nå lagt frem og i forslag til statsbudsjett for 2016 er det tatt til orde for å endre/justere fordelingsmodellen med virkning f.o.m. statsbudsjett 2017. Tatt i betraktning prosessen som nå pågår vedrørende strukturutredning KHiB-UiB fase 2, anbefales det ikke å gjøre større endringer i fordelingsprinsippene for budsjettforslag 2016. 6 2.3. RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTFORDELINGEN Ved budsjettbehandling 2013 ble det gjort noen endringer i prinsippene for fordeling, bl.a. i samsvar med styrets instruks om å innarbeide elementer av resultatbasert fordeling i modellen. Retningslinjene er sist oppdatert med prinsipper som ble lagt til grunn ved budsjettfordeling 2015: – Det fastsettes måltall for studenter og kandidater (jfr. Kap.3). Over-/underproduksjon i forhold til måltall vil bli analysert og vurdert mht. tiltak - også budsjettmessige. – Studentene på avdelingene må sikres studieforhold som er kvalitetsmessig likeverdige. – Avdelingenes driftsbudsjett fastsettes f.o.m. 2015 med utgangspunkt i like driftsrammer pr. studentmåltall. – Konsekvensene av sentrale og lokale lønnsoppgjør innarbeides i budsjettrammen under stillingsressurser (lønnsbudsjettet) i henhold til det oppdaterte grunnlaget for hver av avdelingene og fellesnivået. – Midler til driftsaktiviteter utgjør rest av driftsramme etter at lønnsbudsjett er fastsatt. – Overføring av mer-/mindreforbruk: o Merforbruk av driftsmidler trekkes i sin helhet fra tildelt driftsramme året etter. Hvis det er særlige grunner til merforbruket, kan avdelingen søke om å få ettergitt (deler av) merforbruk. o Mindreforbruk av driftsmidler kan overføres fra et år til et annet, begrenset oppad til inntil 3 % av tildelt driftsramme. o Prinsipp om overføring av mer-/mindreforbruk gjelder Avdeling for kunst og Avdeling for design. En begrenset beløpsramme fordeles etter oppnådde resultater knyttet til EVU og BOA året i forveien, og for stipendiatuttelling 2 år tidligere (jfr. kap. 6.2): – Etter- og videreutdanning (EVU): KHiBs har målsatt at EVU-tilbudet skal øke i omfang. For å sikre dette må det vises til vekst i EVUtilbudet, og det må kunne måles en positiv utvikling pr avdeling. Det fastsettes et måltall for antall EVUkurs pr avdeling. Måltallet forhandles årlig. For 2015 settes følgende måltall (budsjettvirkning fra 2016): o Måltall 2016 er: 7 kurs (6 i 2015) pr avdeling med min. 8 deltakere pr kurs. o Antall EVU-kurs utover måltall gir kr 10.000 i budsjettuttelling pr kurs. Maks uttelling kr 50.000. o Avdelingen beholder 100 % av overskudd på EVU-kurs. – Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA): KHiB har målsatt at den eksternfinansierte virksomheten skal styrkes. Avdelingen gis uttelling ved å vise til vekst i eksterne inntekter. Forutsetningen er at eksternfinansiert aktivitet foregår i samsvar med BOAreglementet. For 2016 settes samme måltall (budsjettvirkning fra 2017): o Ekstern finansiering utover bevilgning gir 5 % av eksterne inntekter i budsjettuttelling for avdelingen. Maks uttelling kr 100.000. o Avdelingen beholder 70 % av overskudd på oppdrag (jfr. reglementet) – Stipendiater: KHiB gis uttelling i rammebevilgning pr. stipendiater som har disputert 2 år tidligere ved program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Denne uttellingen foreslås fordelt som følger: 7 o 50 % av midlene avsettes sentralt. Øremerket formål knyttet til stipendiater og for å sikre gjennomføring for eksisterende stipendiater. o 50 % går til avdelingen som stipendiaten tilhører. Øremerkes til arbeid med stipendiatrekruttering og korte engasjementer for stipendiater. o 3 stipendiater fullførte i 2014 og gir uttelling for 2016. Alle disse tilhørte Avdeling for kunst. 3. STUDENTTALL Departement og storting har høyt fokus på at institusjonene oppfyller de kravene som er stilt i budsjettildelingen for antall aktive studenter i forhold til fastsatte minimumsrammer (måltall), gjennomføringstakten i studiet (studiepoengsproduksjon) og sluttføring av studiene (kandidatproduksjon). Sett i lys av forslag til ny finansieringsordning for UH-sektoren, som legges frem i disse dager, vil vi ha en gjennomgang av våre mål for studiepoeng- og kandidatproduksjon. 3.1. MÅLTALL I tabellen under er vist fordelingen av KHiBs måltall for studenter og kandidater. Sumlinjen viser måltall fastsatt av KD. Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater ved kunst- og designhøgskolene Måltall studenter Måltall kandidater Institusjon/ avdeling 2015/16 2015/16 2015 2016 Avdeling for kunst 160 174 53 60 Avdeling for design* 140 156 51 59 Nye MA studieplasser fra høsten 2014** 30 - - Sum Kunst- og designhøgskolen i Bergen 330 104 119 330 *KHiB opprettet høsten 2009 15 studieplasser i Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), som et 1-årig studium, og 10 nye studieplasser på bachelor nivå ved Avdeling for design, visuell kommunikasjon fra høsten 2010. PPU studiet er ettårig, så her vil det normalt bli uteksaminert 15 kandidater hvert år. BAplassene er 3-årig og vil da normalt medføre at første 10 kandidater uteksamineres etter 3 år. KHiBs interne kandidatmåltall er følgelig noe annerledes enn KDs måltall. Se tabeller i kap. 3.2. **I 2014 fikk KHiB 15 nye master studieplasser, dvs. at studentmåltallet økte med 15 fra høsten 2014, og vil ytterligere øke med 15 høsten 2015. Kandidatmåltall vil ikke øke før 2 år etter, dvs. først i 2016. 8 4. FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETTRAMMEN 2016 Kapittelet tar for seg rammebudsjettet for 2016 på Kap 260, sammenstilt med budsjett for 2015. 4.1. TABELLFORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 2016 Tabellen nedenfor viser hvordan rammebudsjettet kap. 260 er foreslått disponert i 2016, sammenstilt med budsjett 2015. Prosessen frem til forslag til budsjettfordeling fremkommer i kapitlene under. KAP 260 RAMME KHIB 2015 2016 RAMME 133 038 195 644 Stillingsressurser (lønnsbudsjett) 64 171 64 724 Bygningers drift, husleie 30 572 31 936 Driftsaktiviteter budsjett 14 776 16 648 109 519 113 308 3 016 5 200 15 000 2 000 9 250 70 375 132 735 194 933 303 711 DRIFTSBUDSJETT Investeringer Strategiske midler Utstyrsmidler nytt bygg SUM FORDELT UDISPONERT / RESERVER 4.2. BUDSJETTNIVÅET I 2015 I tildelingbrev for 2015 mottok KHiB 133,038 MNOK over kap 260 post 50. I dette lå en konsekvensjustering på ca. 4 MNOK som følge av nye studieplasser i 2014. Andre endringer var bl.a. 15 MNOK til oppstart for brukerutstyr og inventar til samlokaliseringsprosjektet, dessuten reduksjon på kr. 683’ som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. KHiB rapporterte i 2013 én kandidat som disputerte i stipendiatprogrammet, og fikk uttelling i 2015 rammen med kr. 337’. Utover det var den opprinnelige rammen for 2015 stort sett en videreføring av budsjettrammen 2014. 4.3. BUDSJETTRAMMEN 2016 Netto budsjettramme over Kap. 260 post 50 er for budsjettåret 2016 foreslått med 195,644 MNOK. Rammen skal dekke alle KHiBs lovpålagte oppgaver, og omfatter alle utgifter (og inntekter) knyttet til alle KHiBs driftsaktiviteter og investeringstiltak. Endringen i budsjettet fra 2015 til 2016 er på kr 62.606’ og utgjøres av: Konsekvensjusteringer: o Økning på 2 055’ som følge av nye studieplasser i 2014. o Økning på 55 000’ til utstyr og inventar til nybygget (brukerutstyrsramme). o Kompensasjon på 2,9 % i forventet lønns- og prisvekst (kr 5.513’) Andre endringer: Reduksjon på kr. 8’ som følge av oppretting av en enhet for samordning av statlige innkjøp. Reduksjon på kr. 688’ som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver (RBO): tildelingen er basert på institusjonens rapporterte resultater i 2014. KHiB rapporterte i 2014 tre kandidater som disputerte fra PKU, og satsen for 2016 er på kr. 360’ pr. kandidat, til sammen kr 1.080’. Fratrekk for uttelling på kr 346’ tildelt 2015. Nærmere omtale av forslaget til budsjettfordeling 2016 (jfr. tabell i kap 4.1) og de endringer som er foretatt siden 2015 vil fremgå av kapittel 5 under omtale av de enkelte hovedelementer i budsjettfordelingen. 9 5. BUDSJETTETS HOVEDELEMENTER 5.1. BUDSJETTFORDELING Det fremmes forslag om følgende budsjettfordeling i balanse med tildelt ramme for 2015. Budsjettet foreslås fordelt etter de retningslinjer som fremkommer i kapittel 2. Bevilget ramme i forslag til statsbudsjett kap. 260: Kr 195.644.000 og er foreslått fordelt slik på budsjettets hovedelementer: Driftsrammer Kr 113.308.000 Strategiske formål Kr 9.250.000 Investeringer Kr 2.000.000 Utstyr nytt bygg Kr 70.375.000 Reserver Kr 711.000 Som det fremgår av tabellen i kap. 4.1 over, innebærer forslaget til budsjettfordeling 2016 en økning i rammen til strategiske formål med over 4,0 MNOK. Argumentasjonen for at økningen er nødvendig fremgår av kapittel 6 og vedlegg 2. Rammen i forslag til statsbudsjett for 2016 gir muligheter for økning i strategisk ramme, men en økning på 4,0 MNOK muliggjøres ikke uten konsekvenser for de øvrige budsjettposter. I hovedsak er det følgende forutsetninger som muliggjør økningen: - Lønns- og prisvekst er i KHiBs budsjetter lagt inn med 2,5 % forventede vekst (fra statsbudsjettets nøkkeltall), og med det lavere enn tildelt kompensasjon for lønns- og prisvekst på 2,9 %.. - Siste konsekvensjustering for nye MA studieplasser (høst 2014) er ikke tatt ut i økte budsjettrammer verken til fellesnivået, til bygningsdrift eller til økte investeringer. Kun avdelingene er gitt uttelling ved at det er lagt inn budsjettsats pr studentmåltall for alle studenter, dvs. inkl. helårsvirkning for 30 nye MA studenter (2 kull) fordelt med 16 og 14 på hhv. Avdeling for design og Avdeling for kunst. Imidlertid er justeringen for lønns- og prisvekst av budsjettsats pr studentmåltall i forhold til for budsjettrammen pr studentmåltall er lavere enn den generelle på 2,5 %. - Arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd er redusert fra 12,7 % til 12,3 % fra 2015 til 2016. - Rammen til investeringer er foreslått redusert med over 1,0 MNOK i forhold til 2015. - Uttelling i bevilgningsrammen på nær 1,1 MNOK som følge av 3 fullførte stipendiater i 2014. I det videre følger en nærmere omtale av hovedelementene i budsjettet, som også omfatter en omtale av de budsjettendringer/-tiltak som er foreslått. 5.2. DRIFTSBUDSJETTET Det er først etter å ha utformet driftsbudsjettet, der stillingsressurser i henhold til et oppdatert grunnlag er budsjettert med faktisk lønn, faste kostnader er realbudsjettert, og andre kostnader er budsjettert i henhold til prinsipper for fordeling, at realkonsekvensene av departementets forslag til budsjett for 2016 avdekkes. Driftsbudsjettet viser forslag til budsjetter pr hovedbudsjettenhet, dvs. de 2 fagavdelingene og fellesnivået. Se oppstilling nedenfor. Budsjettet er fordelt på stillingsressurser (lønn), driftsaktiviteter og bygningsdrift. Oppstillingen viser også hvilke rammer hovedbudsjettenhetene ble tildelt ved budsjettfordeling 2015. 10 Forventet prisvekst KPI Forventet lønnsvekst DRIFTSBUDSJETT 2016 (Alle beløp i 1.000 kroner) 2015 2,90 % 3,30 % 2016 2,50 % 2,50 % TOTALT FELLESNIVÅET AVD. FOR DESIGN AVD. FOR KUNST Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Stillingsressurser lønnsbudsjett 64 171 64 724 26 699 26 085 17 136 17 438 20 336 21 201 Bygningers drift, husleie, m.m. 30 572 31 936 30 572 31 936 - - - - Driftsaktiviteter budsjett før endring 13 622 15 018 5 221 5 477 4 465 5 338 3 936 4 203 Endringer driftsaktivitet (nye MA-plasser) 772 Justering drift pr studentmåltall DRIFTSBUDSJETT PR STUDENTMÅLTALL - 45 303 - 45 111 678 62 614 63 498 337 1 080 169 540 Endringer til/fra strategisk ramme SUM DRIFTSBUDSJETT 2016 347 109 182 Resultatuttelling Driftsaktiviteter budsjett 122 550 21 948 22 776 24 620 25 404 169 540 550 14 776 16 648 5 512 6 567 4 812 5 338 4 453 4 743 109 519 113 308 62 783 64 588 21 948 22 776 24 789 25 944 Måltall studenter 300 Nye MA-studenter * 30 Nye måltall studenter 330 % endring i driftsramme etter resultatuttelling/endring *halvårsvirkning 2015 for studenter tatt opp høst 2015 330 3,5 % 300 30 330 330 2,9 % 140 16 156 156 3,8 % 160 14 174 174 4,7 % Driftsbudsjettet er hovedbudsjettenhetenes disponible driftsbudsjett og har følgende elementer: - Stillingsressurser - lønnsbudsjett - Budsjett driftsaktiviteter - Bygningsdrift, husleie (kun fellesnivået) Det presiseres at driftsbudsjettet definerer et budsjettnivå for fellesnivået og avdelingene. Utover hovedoppgaver i kap. 7, er ikke avdelingene bundet av å gjennomføre samme aktiviteter som tidligere. Følgelig henvises det til avdelingenes og fellesnivåets virksomhetsplaner for nærmere beskrivelser av hvilke aktiviteter/tiltak som er planlagt innenfor driftsbudsjettet for 2016. Nedenfor er beskrevet hvordan driftsrammene pr studentmåltall fremgår. Vedlegg 1 viser budsjettforslaget i mer detalj og hvordan hele bevilgningsrammen for 2016 er foreslått fordelt. 5.2.1. Driftsramme pr studentmåltall for avdelingene I 2015 ble det innført et prinsipp om fordeling av driftsbudsjett til avdelingene basert på like driftsrammer pr studentmåltall. Studentmåltallet pr avdeling fremgår av kap. 3. Budsjettsatsen for avdelingene i 2015 var kr 144.400 pr student. Dette ga følgende uttelling i driftsrammene for 2015 (se tabellen over og i vedlegg 1); - Avdeling for design: kr 144.400 x (140 + 8 + 8/2*) studentmåltall = kr. 21.948.800 Avdeling for kunst: kr 144.400 x (160 + 7 + 7/2*) studentmåltall = kr. 24.620.200 *halvårsvirkning for nye MA studenter tatt opp høsten 2015. Budsjettsatsen for 2016 er satt til kr 146.000 pr student, og beløpet er ganget opp med studentmåltall for avdelingene med helårs uttelling for nye MA studenter tatt opp høsten 2014 og høsten 2015. I dette ligger siste konsekvensjustering av nye MA studieplasser tilført fra høsten 2014 (se kap 5.1). Dette gir følgende driftsramme pr studentmåltall pr avdeling: - Avdeling for design: kr 146.000 x 156 (140 + 16) studentmåltall = kr. 22.776.000 Avdeling for kunst: kr 146.000 x 174 (160 + 14) studentmåltall = kr. 25.404.000 Dette er driftsrammer før resultatuttelling stipendiater. 11 5.2.2. Stillingsressurser (lønn) Stillingsressurser (lønn) inkluderer lønnsbudsjett i henhold til et oppdatert ressursgrunnlag, uavhengig av om stillinger er besatt eller ledig. Lønnsmidler inkluderer avsetning til feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Det budsjetteres med lønnsnivå pr november 2015, inkludert effekten av lønnsoppgjør fra 2015. Endringer i stillingsressurser (lønn): - Det ble i samarbeid med dekaner og personalsjef foretatt oppdateringer i stillingsressursene som er innarbeidet i driftsbudsjettet f.o.m. 2015. Dette er gjort som et ledd i arbeidet med å oppdatere/ justere budsjettpremissene for 2015. Etter oppdateringene samsvarer lønnsbudsjettet bedre med avdelingenes faktiske stillingsressurser. Det er gjort en ny gjennomgang med dekaner for 2016. - Forventede lønnsjusteringer er for 2016 lagt inn i hovedenhetenes budsjetter allerede ved budsjettfordeling. - Reduksjon i arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd fra 12,70 til 12,30 %. - Kostnader ved sikre/sannsynlige ventelønnsforpliktelser budsjetteres på fellesnivået, og forventes å bli vesentlig lavere i 2016 enn 2015. 5.2.3. Driftsaktiviteter Midler til driftsaktiviteter utgjør hovedbudsjettenhetenes ”frie” midler. For Avdeling for kunst og Avdeling for design skal driftsaktiviteter, sammen med inntekter avdelingen realistisk kan oppnå, dekke alle andre kostnader utover stillingsressurser (lønn). Endringer i driftsaktiviteter: - For fellesnivået er driftsaktiviteter justert i henhold til forventet prisvekst. - For avdelingene utgjør driftsaktiviteter rest av rammebudsjett etter at lønnsbudsjettet er trukket fra driftsrammen. Driftsrammen er beregnet med lik sats pr studentmåltall for de to avdelingene. - Det er lagt inn kr 540’ i budsjettmidler på både fellesnivået og Avdeling for kunst etter uttelling for stipendiater som har fullført i 2014. - Fra strategiske midler er budsjettet for kvalitetsutvikling (kr 200’ i 2015) flyttet til fellesnivåets driftsbudsjett. Det samme er gjort med poster som er løpende driftskostnader (kr 350’ i 2015) og regnskapsført under budsjettposten Utvikling av styringsverktøy. Til sammen kr 550’ 5.2.4. Bygningsdrift, husleie Bygningsdrift, husleie er i all hovedsak realbudsjetterte kostnader til leie og drift av bygninger, i samsvar med inngåtte kontrakter. I den budsjettmessige fordelingen av midler knyttet til nye MA studieplasser 2014 ble det i 2015 tatt høyde for budsjettmidler til husleie og bygningsdrift. Disse midlene er videreført, men ikke konsekvensjustert for 2016. Dette er midler som kan bli nødvendig å bruke til kostnader ved leiekontraktsforlengelser. 5.2.5. Uttelling for kandidater ved program for kunstnerisk utviklingsarbeid KHiB gis uttelling i rammebevilgning pr. stipendiater som har disputert 2 år tidligere ved program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Budsjettuttelling for 2016 gjelder på bakgrunn av 3 stipendiater som fullførte ved Avdeling for kunst i 2014. 12 5.3. STRATEGISKE MIDLER F.o.m. 2013 ble midler til strategiske formål etablert som en egen budsjettramme. Dette var begrunnet i at nødvendige strategiske budsjettavsetninger ikke kan være avhengig av nivået på fellesnivåets disponible driftsmidler, men være fleksibel og ta hensyn til nødvendige prioriterte formål og overførte midler fra tidligere år. For 2016 må strategiske midler styrkes med betydelige midler som følge av flere prioriterte aktiviteter: KHiBUiB utredningens fase 2, arbeid med nytt bygg, visuell identitet og anskaffelse av ny web-løsning, verkstedsorganisering, m.m. KHiB har også ambisjon om å tilsette en egenfinansiert stipendiat fra høsten. Dette er tiltak som kommer i tillegg til andre faglige prioriteringer og pågående aktiviteter, som KUtildelinger, bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA), m.m. Nedenfor er listet forslag til strategiske formål for 2016: - KU administrasjon og organisering KU prosjekter KU egenfinansiert stipendiat KU publikasjonsmidler Rekrutterings- og utstillingstiltak KU undervisningsprosjekter KU kompetansemidler (såkorn)/kompetanseutvikling KHiB-UiB: Utredning av nytt kunstnerisk fakultet Organisasjonsutvikling/verksstedsorganisering Senter for læring, undervisning og veiledning - forberedelser BOA-prosjekter Visuell profil Web-utvikling Utvikling styringsverktøy Arbeid med nytt bygg MA kuratorpraksis Etter- og videreutdanning (EVU) For detaljer om de enkelte strategiske tiltak se kap. 6. 5.4. INVESTERINGSRAMMEN KHiBs ramme til investeringer har over flere år vært i størrelsesorden mellom 2,0 – 2,5 mill kr. KHiBs styre fordelte 3,0 MNOK av bevilgningsrammen 2015 til investeringsformål. Inkludert overførte investeringsmidler fra 2014 disponerte KHiB 4,2 MNOK i 2015. KHiB vil i 2016 også disponere noe ubrukte investeringsmidler fra 2015. Disse midlene foreslås øremerket til investeringsformål 2016. Det er summen av ubrukte investeringsmidler i 2015 som overføres for avdelingene/enhetene, dvs. at evt. merforbruk på et prosjekt må dekkes opp av mindreforbruk på et annet. For 2016 foreslår KHiB å holde nye investeringer på et forsvarlig lavt nivå. Ettersom det p.t. foregår anskaffelser til nytt og oppdatert brukerutstyr for nybygget, er det lite hensiktsmessig å investere i nye maskiner, utstyr og inventar for eksisterende lokaler. For 2016 foreslås det en ramme til investeringsformål på 2,0 MNOK. Videre fordeling av denne rammen foretas etterkant av styrets vedtak. 13 5.5. BRUKERUTSTYR NYTT BYGG KHiB mottok 15 MNOK i brukerutstyrsmidler for nytt bygg i 2015. Dette var første tildeling av en samlet ramme på 207,6 MNOK for nybygget. I forslag til statsbudsjett for 2016 er midler til brukerutstyr økt med ytterligere 55 MNOK KHiB, dvs. til 70 MNOK. For 2016 vil det fortsatt påløpe kostnader til eksterne konsulenter; innkjøpskonsulent, flyttekonsulent og interiørarkitekt, samt kostnader for endringsavtaler med Statsbygg. Det er fortsatt usikkert i hvilken grad det vil påløpe kostnader til konkrete utstyrskjøp i 2016. Leverings- og betalingsbetingelser vil være en del av anbudskonkurransene. KHiB budsjetterer for totalt disponible midler i 2016, dvs. 70 MNOK + overførte midler. Dette vil være mer enn tilstrekkelig til å dekke de økonomiske forpliktelsene i 2016, og at det må påregnes betydelig overførte midler fra 2016 til 2017. Det påløper også interne kostnader i 2016, som vil belaste rammen for brukerutstyr. Følgende prinsipp er etablert for hvordan intern ressursbruk belastes brukerutstyrsprosjektet; - Prosjektledernes arbeid med brukerutstyr belastes direkte (en mindre andel belastes strategiske midler) Styringsgruppens medlemmers lønnskostnader belastes med 10 % av lønnskostnad. Prosjektgruppens medlemmers lønnskostnader belastes med 20 % av lønnskostnad. Prosjektmedarbeider med særlig ansvar for oppdatering av database for brukerutstyr belastes direkte. Deltakere i arbeidsgrupper kompenseres avdelingene og fellesnivået med en fast sum for all deltagelse, nærmere bestemt tilsvarende midler for en 50 % stillingsressurs. Stillingsutvidelser hvis aktuelt, der økning i lønnskostnad belastes direkte eller omposteres. Nedenfor fremgår en skisse av brukerutstyrsprosjektets budsjettramme, fordelt over årene 2015-2018. Budsjettfordelingen mellom de ulike postene blir revidert etter hvert som ny kostnadsinformasjon foreligger, dvs. i henhold til innkomne tilbud, inngåtte kontrakter, endringsordrer, o.l. Kap. Prosjektstruktur Post 0.0 0.1 0.2 1.0 2.0 3.0 4.0 19000 1901x 1902x 191xx 192xx 193xx 194xx Reserve/Uforutsett Prosjektadministrasjon og interne prosjektressurser Arrangement/Informasjon/kurs og opplæring Eksterne konsulenter Verksted og spesialutstyr IKT/AV Inventar Endringer Statsbygg Bygg-/utstyrstilpasning etter innflytting Flytting, avhending, rydding Tilbakeføring av eksisterende lokaler (iht leieavtaler) Nye driftsavtaler Reinvesteringsfond Budsjettert hittil Tildeling hittil (forslag til statsbudsjett for 2016) 5.0 6.0 7.0 8.0 9.0 9.9 195xx 196xx 197xx 198xx 199xx 1999x 5.6. BUDSJETTRESERVE Sum budsjett % av ramme Budsjett (2014-) 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 31 000 000 10 000 000 5 000 000 20 000 000 45 000 000 20 000 000 37 000 000 15 % 5% 2% 10 % 22 % 10 % 18 % 3 300 000 3 000 000 500 000 8 200 000 - 7 700 000 3 300 000 1 200 000 7 900 000 13 500 000 10 000 000 19 800 000 18 000 000 3 700 000 3 300 000 3 250 000 31 500 000 10 000 000 17 200 000 10 000 000 5 000 000 6 000 000 3 000 000 5 000 000 10 600 000 207 600 000 5% 2% 3% 1% 2% 5% 15 000 000 15 000 000 5 000 000 600 000 1 000 000 70 000 000 70 000 000 5 000 000 2 500 000 5 400 000 3 000 000 2 500 000 105 350 000 KHiB anser det som viktig i budsjettprosessen å sikre disponible reserver for å kunne håndtere uforutsette kostnader og behov for nødvendige endringer i budsjettprioriteringer. For KHiB vil overførte ubundne midler fra 2015 til 2016 utgjøre KHiBs reserveavsetninger for 2016. Av bevilgningsrammen for 2016 er kr 711’ ikke fordelt – og utgjør også en liten budsjettreserve. 14 6. TILTAK FOR MÅL- OG STRATEGIOPPNÅELSE 6.1. INNLEDNING Avdelingene og fellesnivået utarbeider virksomhetsplan (VPL) for 2016 etter en mal som samsvarer med KDs målstruktur for kunst- og designhøgskolene. Avdelingene og fellesnivået vil gjennom VPL redegjøre for resultatmål, tiltak og budsjettprioriteringer i sin virksomhet i henhold til KDs sektormål og virksomhetsmål innenfor tildelte rammer. Planer og budsjettprioriteringer gjentas ikke i dette dokumentet. Det henvises til virksomhetsplaner i egen styresak. De forutsetninger som legges til grunn for budsjettildelingene til avdelingene fremgår av Kap. 7. 6.2. BUDSJETTMIDLER TIL STRATEGISKE TILTAK PÅ FELLESNIVÅET En del tiltak på institusjonsnivået/fellesnivået krever at det avsettes øremerkede budsjettmidler for å kunne gjennomføres. For å sikre dette er midler til spesielle tiltak samlet på fellesnivået. Midler til strategiske formål er etablert som en separat ramme. Ramme til strategiske formål avhenger av omfanget av prioriterte formål, og størrelsen på tidligere udisponerte midler som overføres fra et år til det neste. Utvikling i rammen til strategiske formål (fra 2014 ble midler til EVU tatt inn i rammen for strategiske midler): År Utgangsramme Budsjettendring Ramme 2007 3.400 - 3.400 2008 3.500 - 3.500 2009 3.500 - 1.370 2.140 2010 3.560 - 260 3.300 2011 3.630 +1158/-1038 3.750 2012 3.820 +716/-626 3.850 2013 3.920 -500 3.420 2014 3.420 +900 4.320 2015 4.320 +880 5.200 2016 5.200 +4050 9.250 Det er behov for en vesentlig økning i avsetning til strategiske formål for 2016. Dette har sammenheng med viktige prioriteringer som; KHiB-UiB utredningens fase 2, arbeid med nytt bygg, fullføre visuell identitet, anskaffelse av ny web-løsning, ny verkstedsorganisering. Vedlegg 2 viser oversikt over forslag til strategiske formål for 2015. Omtale av de enkelte tiltak følger nedenfor. 15 6.2.1. KU administrasjon og organisasjon En rekke oppgaver/funksjoner har nær sammenheng med det arbeid som komité for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU-komité), KU-rådgiver og KU-koordinator utfører i dag. Dette gjelder bl.a. koordinering og oppfølging av fagansattes KU-arbeid/ -prosjekter, KHiBs stipendiater, prosjekter i prosjektprogrammet og andre KU-relaterte oppgaver. Fra nyttår 2016 er det ansatt ny rådgiver for kunstnerisk utviklingsarbeid ved KHiB, og det er behov for å avsette midler til KU-komiteens og KU-rådgivernes virksomhet, så som lønn, reiser, oversettelser, m.m. Rammen inkluderer også midler til medlemskap i SAR (Society for Artistic Research). Det foreslås et budsjett på kr 200’ til formålet for 2016, ettersom det også kan overføres udisponerte midler fra 2015. 6.2.2. KU prosjektmidler KU-prosjektmidler fordeles av KU-komiteen som er sammensatt av faglig ledelse og eksterne medlemmer oppnevnt av styret. KU-prosjektmidler skal brukes for å styrke kunst- og designhøgskolens arbeid med kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. Støtte tildeles på grunnlag av søknad på konkrete prosjekter etter fastsatte kriterier. KU-utvalget kan også gi støtte til initieringstiltak, så som felles KU-seminar for en avdeling eller til større prosjekter i samarbeid med andre institusjoner. Det forventes å være over kr 900’ i ubrukte KU-midler fra 2015. Dette er ufordelte midler og ubrukte midler i aktive prosjekter fra tidligere tildelinger. Av ubrukte midler 2015 forventes ca. kr 700’ å være uten bindinger, som dermed kan disponeres til nye prosjekttildelinger i 2016. Det er følgelig ikke foreslått nye budsjettmidler til KU prosjekter. 6.2.3. KU egenfinansiert stipendiat I forslag til statsbudsjett for 2016 er det ikke fremmet forslag om flere stipendiatstillinger for 2016. KHiB foreslår å finansiere en egen stipendiat innenfor egen bevilgningsramme fra høsten 2016. En stipendiatstilling har normert tid på 3 år og vil som minimum ha en kostnad på ca kr 900’ pr år gitt dagens satser for stipendiater ved PKU. Dvs. til sammen 2,7 MNOK over 3 år. Det foreslås følgende prinsipp for finansieres av stipendiatstillingen: - Fellesnivåets andel av uttelling for stipendiatkandidater som har fullført 2 år tidligere. - Rest finansieres 50 % med strategiske midler og 50 % av ny stipendiats tilhørende avdelings driftsbudsjett (dvs. at avdelingen må benytte andel av uttelling for stipendiater 2 år tidligere, eller ledige lønnsmidler/driftsmidler). Det foreslås å legge inn et disponibelt budsjett i 2016 på ca. halvparten av den samlede stipendiatkostnaden, dvs. totalt kr 1.340’. I praksis foreslås følgende finansiering i 2016: - Fellesnivåets andel av stipendiatuttelling kr 540’. - Strategiske midler foreslås med kr 400’. - Den aktuelle stipendiats tilhørende avdeling kr 400’. 16 6.2.4. KU publiseringsmidler De siste årene har kunst- og designhøgskolen publisert en rekke titler – i hovedsak som dokumentasjon av fagstabens KU-aktivitet. Det er gitt tilsagn til et antall prosjekter som fortsatt er under utarbeidelse. De siste par år er det tilført lite eller ingen nye midler til publikasjonsvirksomhet. Det har sammenheng med betydelige udisponerte midler fra tidligere år, bl.a. tidligere års budsjettpotter som ikke er fordelt til konkrete publikasjonsprosjekter. Ved utgangen av 2015 forventes det overført ca kr 350’ i ufordelte midler og aktive prosjekter, hvorav ca. kr 100’ vil være uten bindinger. For 2016 er det antatt et samlet budsjettbehov på kr 400’ til 3 nye publikasjonstildelinger. Det foreslås følgelig nye publiseringsmidler med kr 300’ for 2016. 6.2.5. Rekrutterings- og utstillingstiltak Denne posten viser fellesnivåets tiltak for rekruttering og utstilling. Posten har de siste år dekket bidrag til BA-utstilling, portfoliedag, Galleri Fisk og ROM8. Det er antatt følgende budsjettbehov for 2016; Utstillingstiltak i ROM8 kr 65’ Driftstilskudd Galleri Fisk kr 110’ Fellesnivåets kostnader til BA-utstilling kr 25’ Rekrutteringstiltak, inkl. portfoliedag kr 50’. Midler til rekrutteringstiltak må sees i sammenheng med andre disponible midler knyttet til rekruttering, bl.a. midler til administrative enheter og midler til web-utvikling. Eksempler på tiltak for rekruttering som dekkes kan være direkte markedsføring og oppsøkende informasjonsarbeid til forskoler. Det foreslås en tildeling på kr 250’ til denne posten. 6.2.6. KU undervisningsprosjekter. Hovedformålet med posten er tilskudd til undervisningsprosjekter som tar sikte på å styrke koblingen mellom kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisning. For prosjekter som forutsetter bidrag fra eksterne finansieringskilder, se kap. 6.2.7. Det foreslås en ramme for 2016 på kr 300’. 6.2.7. Kompetanseutvikling / såkornmidler Av disse midlene finansieres deltagelse på seminarer og kurs, bidrag til studiereiser m.m. for både faglig og administrativt personale. Rammen til kompetanseutvikling ble i 2015 styrket med kr 150 til teknisk/administrative kurs for fagpersonale. For 2016 foreslås en videreføring av 2015-rammen til kompetanseutvikling. Det foreslås en budsjettramme på kr 750’, fordelt som følger; - KU-kompetansemidler (såkornmidler) kr 350’ - Kompetansepott teknisk/administrative kurs for fagpersonale kr 150’ - Kompetansemidler administrativt personale kr 250’ 17 6.2.8. BOA-prosjekter (bidrags- og oppdragsaktiviteter). Et av KHiBs utviklingsområder er styrking og profesjonalisering av eksternfinansiert virksomhet. Eksternfinansiert virksomhet er omtalt som bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA). En sentral målsetting i BOA-rammeverket er å synliggjøre totalkostnader og sikre finansiering av prioriterte bidragsprosjekter, dvs. prosjekter som er delvis av eksterne finansieringskilder og der KHiB prioriterer å bidra med egne ressurser/midler. Det er forutsatt at støtte til prioriterte bidragsprosjekter kan søkes om fra denne budsjettposten. Et viktig skille i forhold til andre budsjettposter er at tilskudd her gis til prosjekter som, i tillegg til å ha faglig relevans, planlegges gjennomført pga. delvis ekstern finansiering. I henhold til BOA-reglementet vil avdelingen beholde 70 % av et eventuelt overskudd på oppdrag. Utover dette er det foreslått at all ekstern finansiering avdelingen skaffer til veie utover tildeling, gir 5 % av de eksterne inntektene i budsjettuttelling. Disse midlene er det forutsatt at avdelingen benytter til videre utvikling av eksternt samarbeid / bidragsprosjekter. Rammen til BOA-prosjekter skal også finansiere budsjettmessig uttelling i 2016 for måloppnåelse 2015. Dette vil bli tildelt når endelig regnskap for 2015 er avsluttet. Budsjettbehovet er kr 300’ for 2016. Det tas sikte på å kunne overføre min. kr 150’ fra 2015. Det foreslås følgelig å budsjettere med ytterligere kr 150’ til formålet i 2016. 6.2.9. Organisasjonsutvikling (OU) - verkstedsorganiseringen Siden 2010 er det budsjettert med organisasjonsutviklingsmidler til oppgaver og funksjoner som er tilkommet KHiB de senere år. Forbruket i 2015 har vært knyttet til videreutvikling av administrative funksjoner. Også for 2016 vil det være behov for å budsjettere med organisasjonsutviklingstiltak, og i all hovedsak til kostnader vedrørende verkstedsorganiseringen ved KHiB. I KHiBs faglige virksomhet er verkstedene en sentral arena for læring og kunstnerisk utviklingsarbeid. I stor grad utvikler studentene sin helhetsforståelse for kunstnerisk og designfaglig virksomhet gjennom deltakelse og dialog i prosesser der praktiske eksempler og øvelser står sentralt. Læring og progresjon skjer i vekselvirkning mellom praktisk erfaring og det å beskrive, begrepsfeste og etterprøve erfaring. Fortolkning, vurdering og overveielse er uløselig knyttet til praksis. Verkstedene er derfor av grunnleggende betydning for studentenes læringsmiljø ved KHiB. I forbindelse med KHiBs samlokalisering i nytt bygg hvor verkstedene blir tilrettelagt som en felles ressurs, har det vært en prosess gjennom 2015 for å sikre at dette er en felles forståelse av verkstedenes funksjon i det nye bygget som er delt av både ansatte og brukere. Som et ledd i dette arbeidet er det enighet om å ansette en verkstedsleder med personalansvar for verksmestergruppen. Dette vil medvirke til at den faglige utviklingen av verkstedene skjer gjennom avdelingene, gjennom ordinære plan- og budsjettprosesser med et tydelig ansvar for medvirkning fra verksmestrene. Avhengig av hvem som blir ansatt som verkstedesleder, om det eventuelt blir en intern rekruttering, vil det uansett være behov for lønnsmidler. I tillegg bør det settes av midler til organisasjonsutvikling for gruppen slik at den som blir leder får gode arbeidsbetingelser fra starten til å utvikle gruppen. For 2016 foreslås det et budsjett på kr 1.000’ til organisasjonsutviklingstiltak, og da i hovedsak til kostnader knyttet til verkstedsorganisering. 6.2.10. Senter for læring, undervisning og veiledning - forberedelser Tilsettingsprosessen for 100 % professorstilling i kunst- og designpedagogikk har dessverre trukket ut, og planlagt etablering av et senter for læring, undervisning og veiledning i kunst og design må nå vurderes i lys av utredningen av et nytt, kunstnerisk fakultet. 18 Med utgangspunkt i konkrete førstehåndserfaringer i kunst- og designpraksiser, skal fagmiljøet bygge bro mellom kunst og pedagogikk, utvikle pedagogisk refleksjon på kunst og design sine spesifikke premisser, knytte sammen praktisk og teoretisk innsikt i skapende arbeid. For 2016 er det behov for å sette av kr. 100’ til et seminar, med internasjonale innledere, om kunnskapsteoretisk plattform for senteret. Disse midlene dekkes av ubrukte budsjettmidler avsatt til formålet i 2015. 6.2.11. Visuell identitet Etter anbudskonkurranse der 15 firma deltok, har byrået Uniform ansvar for å utvikle ny visuell identitet for KHiB og implementering av den på ulike flater. Arbeidet er i rute og er organisert som et prosjekt hvor studenter og ansatte fra begge avdelinger deltar i utviklingsarbeidet. Ny visuell identitet vil ligge til grunn for skilting og merking i nybygget, og er også vesentlig for utvikling av nye nettsider. For 2016 foreslås det kr 400’ til denne budsjettposten. 6.2.12. Web-utvikling KHiB.no er Kunst- og designhøgskolens hovedkanal for å vise våre aktiviteter frem for omverdenen. Nettsidene er et sted der våre eksterne målgrupper på en enkel måte kan bli kjent med institusjonen og få et innblikk i hva vi holder på med, samtidig som det skal være enkelt og intuitivt å finne frem til det man søker etter. På nettsidene vil vi prioritere KHiBs kjernevirksomhet, utdanning og de ansattes KU-virksomhet. KHiBs faglige profil forutsetter hjemmesider som muliggjør høy kvalitet i gjengivelse av bilder, video og lyd. Høye kvalitetskrav til formidling av faglig virksomhet ligger fast, samtidig som arbeidet må ses i sammenheng med utredning av kunstnerisk fakultet og inkludere vurdering av aktuelle rammebetingelser ved UiB. Ved inngangen til 2016 er KHiB i ferd med å sluttføre anbudskonkurranse om utvikling av nye nettsider. De skal etter planen skal lanseres tidlig i 2017. Utviklingsarbeidet som skal utføres i 2016 er omfattende, og forventes å koste 2,0-2,5 MNOK. For 2016 foreslås et budsjett på kr. 2.200’ til nye nettsider. 6.2.13. Utvikling av styringsverktøy I tillegg til utviklingskostnader omfattet denne posten i 2015 også en del nye driftskostnader til lisenser, abonnement, o.l. Disse driftskostnadene utgjorde over kr 300’ og er f.o.m. 2016 foreslått inngår i fellesnivåets driftsbudsjett. Gitt KHiB-UiB strukturutredningens fase 2, ønsker ikke KHiB å prioritere utvikling av nye eller eksisterende styringsverktøy og systemer som vil ha kort varighet dersom UiBs virksomhetsovertagelse av KHiB blir en realitet. Denne posten er redusert til å utgjøre kostnader knyttet til påbegynte og helt nødvendige utviklingsarbeid for 2016: - BIBSYS -> Alma. KHiB har konvertert til nytt biblioteksystem BIBSYS i 2013-2015, og tatt i bruk nytt søkesystem, Oria. Takket være et omfattende arbeid er KHiB nå, på linje med andre BIBSYS-brukere, på vei til å ta i bruk Alma, som representerer en grunnleggende fornyelse for norske fag- og forskningsbiblioteker. Alma er utviklet av Ex Libris, en internasjonal leverandør av biblioteksystemer. Vi forventer en overgangsperiode med tilpasninger i tiden fremover etter at systemet tas i full bruk, men budsjettbehov for 2016 er fortsatt noe uoversiktlig. - Public360. KHiB har etablert sak- og arkivsystemet Public360 f.o.m. høsten 2014. Det forventes at KHiB får kostnader knyttet til en pågående utvikling av et rammeverk for integrasjon av andre administrative systemer. Budsjettbehovet er imidlertid usikkert, samtidig som strukturutredningen kan ha betydning for hva KHiB vil ta i bruk, og hva vi må betale for. 19 - Andre systemer (felles studentsystem, økonomi, personal, forvaltning, drift og vedlikeholdssystem). Det kan bli nødvendig å videreutvikle / utvide funksjonalitet innenfor eksisterende systemer, og det foreslås å sette av en begrenset sum til dette. Det foreslås kr 400’ i budsjett 2016 til videre utvikling av administrative styringsverktøy. Nærmere fordeling foretas når budsjettbehov for de enkelte poster er mer avklart. 6.2.14. Arbeid med nytt bygg KHiB har over flere år budsjettert med strategiske midler til arbeidet med byggesaken. Etter startbevilgning ved revidert nasjonalbudsjett 2013, ble innsatsen styrket og i desember 2013 engasjerte KHiB prosjektleder for det videre arbeid med byggesaken – til detaljprosjektering og forberedelse av nybygget. Fra høsten 2014 eskalerte arbeidet med brukerutstyr til nybygget og KHiB engasjerte en assisterende prosjektleder til dette arbeidet. Fra høsten 2015 har KHiB delt prosjektlederansvaret mellom disse to. En vesentlig del av KHiBs prosjektledelse, interne ressurser og kostnader til arbeidet med nytt bygg er knyttet til brukerutstyr og belastes følgelig brukerutstyrsprosjektet (se kapittel om brukerutstyr), men deler av prosjektledelsens arbeid og andre kostnader kan ikke henføres brukerutstyrsprosjektet, og belastes KHiBs strategiske midler. 2014 forskutterte KHiB 3,0 MNOK av strategiske midler til kostnader knyttet til arbeid med brukerutstyr. Dette fordi det først i 2015 ble gitt en øremerket tildeling til brukerutstyr fra KD, nærmere bestemt 15 MNOK av en samlet ramme på 207,6 MNOK. Forskotteringen på 3,0 MNOK ble tilbakeført i 2015 ved at strategiske midler ble godskrevet (inntektsført) og brukerutstyrsprosjektet belastet (kostnadsført). I 2015 har KHiB brukt av de 3,0 MNOK godskrevne midlene til kostnader som vedrører arbeid med nytt bygg som ikke kan henføres til brukerutstyrsprosjektet. Dette er i all hovedsak kostnader knyttet til deler av prosjektledelsens arbeid. Fra 2016 vil ca. 2,0 MNOK av de godskrevne midlene være disponibelt. Dette antas å være tilstrekkelig for arbeidet med nytt bygg som går utover brukerutstyrsrammen, og det foreslås ikke ytterligere nye midler til formålet. Se eget kapittel om Brukerutstyr. 6.2.15. MA kuratorpraksis Fra høsten 2015 etablerte KHiB et eget masterstudium i kuratorpraksis. Dette er det første MA-studiet KHiB etablerer etter akkreditering våren 2014. For informasjon om studiets innhold vises det til styresak 25.11.14. MA-studiet i kuratorpraksis er en videreutvikling av EVU-studiet i skapende kuratorpraksis. MA-studiet vil fortsatt utgjøre et videreutdanningstilbud ved KHiB, og finansieres innenfor rammen av strategiske midler. KHiB har i budsjettforslag for 2017 (og tidligere forslag) fremmet forslag om opprettelse/finansiering av nye studieplasser innen MA kuratorpraksis. For 2016 er det budsjettert med kr 1.100’ til MA kuratorpraksis. Budsjettet er basert på samme tildelingsprinsipp som for øvrige studenter ved KHiB med en budsjettsats pr studentmåltall. Tildeling til MA kuratorpraksis er justert i forhold til at studiet over 2 år gir 90 studiepoeng, og ikke 120 som for øvrige MA studier ved KHiB Budsjettet må dekke alle kostnader ved studiet; faglige ressurser med 75 % hovedveileder (førstestilling), eventuell 20 % professor 2, gjestelærere, reise- og driftsutgifter. EVU-koordinator vil også bruke deler av sin stilling til administrativt arbeid for studiet. 20 6.2.16. Etter- og videreutdanning (EVU) - utviklingsmidler Kunst- og designhøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning. EVU er en kjerneoppgave og et prioritert område. Det er en klar målsetting at EVU-tilbudet ved KHiB skal styrkes. Ramme til etter- og videreutdanning foreslås satt til kr 300‘ for 2016 og inkluderer følgende hovedelementer; Bidrag til EVU-kurs og utviklingsmidler. Resultatuttelling (med grunnlag fra resultater 2015) Med bidrag til EVU-kurs menes kurs som mottar støtte fra KHiB. Dette vil være kurs som etter en realistisk budsjettering ikke vil ha kursinntekter som dekker kostnadene ved kurs, men der KHiB likevel av faglige hensyn velger å gjennomføre kurset og dekke opp for merkostnadene. Med utviklingsmidler menes midler til utvikling av EVU-tilbudet, f.eks. lønnsmidler for ansatte som deltar i prosjektutvikling, reisekostnader, m.m. 6.2.17. KHiB-UiB: Utredning av nytt kunstnerisk fakultet Med utgangspunkt i styrevedtak ved begge institusjoner, starter fase 2 i utredningsarbeidet. Siktemålet er å utrede hvordan de faglige ambisjonene som er identifisert i fase 1 kan realiseres gjennom oppretting av et kunstnerisk fakultet ved UiB. KHiB skal lede og ha sekretærfunksjon for prosjektgruppen som skal levere rapport fra fase 2-utredningen 15. april. UiB leder og har sekretærfunksjon for styringsgruppen, hvor KHiBs ledelse er representert sammen med UiBs ledelse og representanter for studentene og fagorganisasjonene. Forutsatt at KHiB-UiB utredningens fase 2 konkluderer med etablering av et kunstnerisk fakultet vil det bli den største endringen institusjonen samlet gjennomgår siden etableringen av Kunsthøgskolen i Bergen. Det vil være avgjørende for et vellykket resultat at det etableres gode prosesser for endringene institusjonen, ansatte og studenter står overfor. I perioden før og etter et eventuelt vedtak om virksomhetsoverdragelse vil KHiBs ledelse og ansatte måtte bruke betydelig energi og ressurser på å sikre gode prosesser. Det vil bli omfattende arbeidsoppgaver innenfor prosjektets organisering, og ikke minst må det sikres at det investeres i informasjon, involvering, motivasjon og omstillingsvilje for alle berørte. P.t. er det vanskelig å beregne budsjettbehov før det foreligger et omforent styrevedtak om virksomhetsoverdragelse. Budsjettmidler må hentes fra ordinær bevilgningsramme i 2016, selv om KHiB i samråd med UiB vil arbeide for finansiering fra midler øremerket fusjonsprosesser i KD. Nedenfor er bare synliggjort noe av det arbeidet og de aktiviteter som vil/kan få en kostnad i denne prosessen, noe avhengig av hva UiB evt. kan tilby; Sekretærfunksjon. Det er engasjert 35 % stilling knyttet til arbeidet med strukturutredningen, bl.a. som KHiBs sekretærfunksjon for prosjektgruppens arbeid. Stillingen er budsjettert for hele 2016 og vil utgjøre ca kr 400’ i lønn og arbeidsplasskostnader. Interne ressurser som medgår i prosjektet må i hovedsak regne med å bruke normal arbeidstid til dette arbeidet, i hvert fall inntil det foreligger annen finansiering. Frikjøp/stillingsutvidelser kan likevel vurderes der ressursbelastningen blir stor. Reiser, møter, administrative kostnader for prosjektorganisasjonen. Kommunikasjons- og informasjonstiltak internt og eksternt. Arrangementer, samlinger for ansatte og studenter Ekstern bistand knyttet til endringsledelse, omstilling, juridiske spørsmål, m.m. Kompetansehevingstiltak, bl.a opplæring i nye systemer og rutiner. I forslag til budsjett for 2016 er det satt en ramme på kr 1.500’ til dette formålet. 21 7. HOVEDOPPGAVER FOR AVDELINGENE I lys av intensjonene med rammebudsjettering er det lagt opp til at avdelingene selv i stor grad må utforme mål og aktiviteter for sin virksomhet. I tråd med dette formulerer institusjonens styre kun hovedoppgaver for virksomheten ved avdelingene. Følgende hovedoppgaver skal oppfylles på begge avdelingene: - De løpende undervisningsoppgaver på avdelingens fagområde skal dekkes innenfor den ramme som budsjettet fastsetter; Studentopptaket i 2016 må sikre at det fremtidige kravet for ferdige kandidater kan oppfylles, jfr. Kap 3; Avdelingen skal utforme virksomhetsplan; Avdelingen skal rapportere i forhold til virksomhetsplanen; Avdelingens målsetninger, tidsbruk og resultater på området for KU-virksomheten må formuleres forpliktende; Ordningen med individuelle arbeidsplaner for det faglige personalet skal videreføres; Avdelingen skal følge opp KUP som forutsatt i systemet; Tiltak som kan styrke den tverrfaglige virksomheten mellom kunst og design skal ha fokus; Det skal legges vekt på tiltak som kan synliggjøre avdelingens virksomhet; Verkstedene skal gjøres tilgjengelig for alle studenter; Avdelingen skal delta i portfoliodag og sørge for visning av Bachelorstudentenes sluttresultater. Rammene og formatet for BA-utstillingen skal samordnes av og mellom avdelingene. Det skal arrangeres utstilling for Masterstudentene. MA-utstillingene skal formidles med tekst på norsk og engelsk. Bergen, 03.12.15 Cecilie Ohm Høgskoledirektør Øivind Skaar Økonomisjef Vedlegg: 1. Budsjettrammer og driftsbudsjett 2016 2. Strategiske formål 2016 22 VEDLEGG 1 Forventet prisvekst KPI Forventet lønnsvekst DRIFTSBUDSJETT 2016 (Alle beløp i 1.000 kroner) 2015 2,90 % 3,30 % 03.12.2015 14:34 2016 2,50 % 2,50 % TOTALT FELLESNIVÅET AVD. FOR DESIGN AVD. FOR KUNST Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Bud. 2015 Bud. 2016 Stillingsressurser lønn Avsatt til lønnsjusteringer Ventelønn avsatt Endring stillinger (nye MA-plasser) 59 792 22 856 2 063 1 292 488 23 985 600 1 000 500 15 750 1 292 3 087 61 682 1 542 1 000 500 Stillingsressurser lønnsbudsjett 64 171 64 724 26 699 26 085 17 136 17 438 20 336 21 201 Bygningers drift, husleie, m.m. 30 572 31 936 30 572 31 936 - - - - Driftsaktiviteter budsjett før endring 13 622 15 018 5 221 5 477 4 465 5 338 3 936 4 203 Endringer driftsaktivitet (nye MA-plasser) Justering drift pr studentmåltall DRIFTSBUDSJETT PR STUDENTMÅLTALL Resultatuttelling 772 - 45 - SUM DRIFTSBUDSJETT 2016 Måltall studenter Nye MA-studenter * Nye måltall studenter 1 386 19 123 20 683 517 1 213 347 303 45 109 182 111 678 62 614 63 498 337 1 080 169 540 Endringer til/fra strategisk ramme Driftsaktiviteter budsjett 122 17 013 425 550 21 948 22 776 24 620 25 404 169 540 550 14 776 16 648 5 512 6 567 4 812 5 338 4 453 4 743 109 519 113 308 62 783 64 588 21 948 22 776 24 789 25 944 330 300 30 330 330 140 16 156 156 160 14 174 174 300 30 330 Driftsmidler pr student (likt beløp) % endring i driftsramme før resultatuttelling /endring % endring i driftsramme etter resultatuttelling/endring *halvårsvirkning 2015 for studenter tatt opp høst 2015 144 2,3 % 3,5 % 1,4 % 2,9 % 146 3,8 % 3,8 % 144 146 3,2 % 4,7 % * KAP 260 RAMME KHIB RAMME 2015 133 038 2016 195 644 Stillingsressurser (lønnsbudsjett) 64 171 64 724 Bygningers drift, husleie 30 572 31 936 Driftsaktiviteter budsjett 14 776 16 648 109 519 113 308 3 016 5 200 15 000 2 000 9 250 70 375 132 735 194 933 303 711 DRIFTSBUDSJETT Investeringer Strategiske midler Utstyrsmidler nytt bygg SUM FORDELT UDISPONERT / RESERVER Vedl 1 Budsjett til styret 03.12.2015 SAK 4814 Strategisk midler vedlegg 2 Budsjettforslag 2016 Budsjett 2015 Overføring fra 2015 KU adminstrasjon og organisering 300 000 250 000 200 000 KU prosjektmidler 400 000 400 000 - Kan overføre ca. 200' Ikke tildelt nye prosjekter i 2015. Ca. 400' kan overføres til 2016 400 000 ca. 2,7 mnok over 3 år (4 år siste år ved avdeling) 25% undervisning Blir 3 tildelinger i 2016. Tilstrekkelig med kr 400' Strategiske formål KU egenfinansiert stipendiat - Kommentar KU publiseringsmidler 150 000 100 000 300 000 Rekrutterings- og utstillingstiltak 275 000 - 250 000 KU undervisningsprosjekter 300 000 - 300 000 Kompetansemidler/ KU-kompetanse (såkorn) 750 000 - 750 000 BOA-prosjekter (inkl. uttelling) 300 000 150 000 150 000 - 300 000 1 000 000 Senter for læring, undervisning og veiledning 100 000 100 000 - Her kan overføres ca. 300' I bero i påvente av KHiB-UiB strukturutredning fase 2. Kan overføre ubrukte midler Visuell identitet 300 000 - 400 000 Foreløpig noe uklart hva som gjenstår.. - 2 200 000 1 125 000 - 400 000 - - - MA kuratorpraksis 500 000 - 1 100 000 Web-utvikling anslås til 2-2,5 MNOK. Skilt mellom drift og utvikling. Drift er flyttet til fellesnivået med kr 350' I realiteten disponeres ca. 2 MNOK. Se tekst i budsjettpremissene MA kurator finansieres av strategiske midler videreutdanning inntil studieplasser tilføres Etter- og videreutdanning (EVU) - utviklingsmidler 300 000 - 300 000 Ingen midler overføres. Se tekst. KHiB-UiB: Utredning av nytt kunstnerisk fakultet 200 000 - 1 500 000 Se omtale i budsjettpremissene. Kvalitetsutvikling 200 000 - - Kr 200' flyttes inn i drift, budsjettenhet 17 5 200 000 1 300 000 9 250 000 Organisasjonsutvikling/ verkstedsorganisering Web-utvikling Utvikling styringsverktøy Arbeid med nytt bygg FORSLAG STRATEGISKE TILTAK M:\ADM 3\STYRENE\STYREMØTER\STYRET 2015\STYRET 091215\Saksfremlegg\ Her er egentlig forpliktelser for 350' mer enn det er disponible overførte budsjettmidler Samme som 2015. Alle overførte midler er bundet i tildelte prosjekter BOA (bidrags og oppdragsprosjekter). Her kan overføres udisponerte midler VIRKSOMHETSPLAN FOR 2016 AVDELING FOR KUNST 1 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst INNHOLDSFORTEGNELSE 1. AKTIVITET 2015 ................................................................................................................................................ 3 1.1 1.2 1.3 1.4 2 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING ..................................................................................... 3 FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING......................... 6 GOD TILGANG TIL UTDANNING................................................................................................................. 7 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID ......................................................................................................... 8 PLANER 2016....................................................................................................................................................... 9 2.1 2.3 2.4 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING ...................................................................................................... 9 GOD TILGANG TIL UTDANNING .......................................................................................................................... 15 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID ................................................................................................................... 17 3 BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 ............................................................................................................. 19 4 INVESTERINGSFORSLAG 2016 .................................................................................................................... 20 2 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 1. AKTIVITET 2015 1.1 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Hovedpunkter fra avdelingens virksomhet 2015: En viktig oppgave i 2015 har vært å få på plass en ny avdelingsledelse. Første halvår ble avdelingen ledet av de to settedekanene professorene Anne Helen Mydland og Eamon O'Kane, og Christine Hansen som KU-leder. Målet for den midlertidige perioden var å få på plass en bedre organisert avdeling før den nye ledelsen var på plass. Ved oppstart av høstsemesteret var Aashild Grana ansatt som dekan og Geir Harald Samuelsen og Christine Hansen ansatt som KU-ledere. Mange av stillingene ved den nå tre år gamle avdeling for kunst har fått endrede roller. I tillegg er det kommet til nye stillinger som også skal finne sin rolle og sin plass i organisasjonen, som for eksempel KUledere og koordinatorer på både BA og MA. I tillegg representerer den nye Enhet For Avdelingsstøtte (EFA) en viktig ressurs Arbeidet med å utvikle en tydelig struktur for delegering av og ansvar for arbeidsoppgaver har vært avgjørende for en videre utvikling av avdelingen. Et viktig prinsipp for denne struktureringen har vært å tydeliggjøre professorrollen og de 8 fordypningsområdene, foruten å delegere oppgaver fra dekannivå til andre faglige stillinger og øvrig støtteapparat. Et annet viktig prinsipp har vært at med ansvar må det også følge økonomiansvar. Avdelingens kompetanseområder er strukturert i åtte fordypningsområder som ledes av en 100 % professor som har et delegert budsjett og et faglig ansvar. Et langsiktig mål er at hvert av de åtte fokusområdene skal tilføres tilnærmet like store faglige ressurser. Det er utviklet et organisasjonskart som sikrer både transparens, forutsigbarhet og faglig kvalitet. Av kartet fremgår dagens ressursfordeling, satt opp mot et tilsvarende kart der en tilnærmet likeverdig ressursfordeling fremkommer. Dette vil være et viktig verktøy for hvordan fremtidige vakanser skal håndteres og hvor eventuelle nye stillinger skal plasseres. Avdelingen har startet et omfattende arbeid med å redusere bruken av gjestelærere, samtidig som de gjestelærerne som er inne også skal holde en åpen forelesning, for eksempel en mandagsforelesning. Dette arbeidet vil fortsette i 2016. Arbeidet med en ny organisering av verksteder og verksmestrene er igangsatt. Denne betydelige ressursen har på mange måter blitt hengende igjen i den gamle organisasjonsstrukturen, noe som har resultert i frustrasjon og dårlig overensstemmelse mellom forventninger og muligheter, både de to avdelingene imellom, og hos studenter og stab. Det er av stor betydning at dette arbeidet gjennomføres på en god måte og blir implementert i god tid før innflytting i nytt bygg i 2017. Målsettingen er at den nye organiseringen skal prøves ut allerede våren 2016. 3 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst I 2015 startet avdelingsledelsen arbeidet med å rasjonalisere og optimalisere avdelingens kurstilbud. Hovedhensikten var å stimulere til og prioritere KU-baserte undervisningstilbud. I tillegg var det nødvendig å redusere antall kurs, bedre oversikten over kurstilbudene, skape et enhetlig tilbud der dupliseringer av kurs ble fjernet samt få frem en tydeligere differensiering av ulike typer kurs, faglig nivå og studieprogresjon i studiekalenderen. Nye betegnelser for differensiering av kursene er "kjernekurs" og "KU-kurs". For å unngå overlappinger ble de ulike kurs-kategoriene plassert i faste perioder i kalenderen og kursdager ble lagt til tirsdag, onsdag, torsdag mens mandag og fredag er forbeholdt møter og felles forelesninger etc. Avdelingen erfarer at nye betegnelser og ny struktur fungerer godt og vil fortsette gjennomføringen av dette i 2016. Det er fortsatt problemer god oversikt på Itslearning. Avdeling for kunst løste delvis dette med å lage et studiekalenderhefte i papirversjon som alle studenter fikk ved studiestart. Heftet ligger også ute på websiden. Avdelingen trenger kontinuerlig opplæring av ansatte og studenter på Itslearning. Det oppleves komplisert å manøvrere i systemet og det er vanskelig å få en full oversikt over hva som skjer av faglig virksomhet. For å gi studentene en helhetlig oversikt over og innføring i undervisningskalenderens både innhold og struktur, ble det ved studiestart gjennomført kalenderpresentasjon for studentene der hele fagstab var til stede. Et godt tiltak , men det løser ikke utfordringene som læringsplattformen Itslearning representerer. Avdeling for kunst gjennomførte en ambisiøs BA-utstilling våren 2015 der hele bygget i Strømgaten 1 ble tatt i bruk som utstillingssted. Utstillingen var konseptuelt vellykket, men medførte logistiske problemer i organiseringen av utstillingen. For å forhindre friksjon og uavklarte spørsmål må avklaring mellom avdelingene og administrasjon starte i god tid før montering. Et godt hjelpemiddel her er å benytte eksamensretningslinjene, spesielt punkt 3.1.2 Tidsplan. Avdeling for kunst gjennomførte som vanlig MA-utstillingen i Bergen Kunsthall. Utstillingen var svært vellykket og mottok flere gode kritikker. Spesielt for årets utstilling var en sterk kuratering fra MAkoordinators side. Utstillingen er stadig årets best besøkte utstilling i Bergen Kunsthall, og samarbeidet med et profesjonell visningssted er av stor betydning og en viktig del av studentenes læring. Studentenes prosjektfond fortsetter på tredje året i sin nye form. Formålet med fondet er å stimulere studenter til tverrfaglig samarbeid med eksterne aktører. Våren 2015 kom det inn 40 søknader, mens det høsten 2015 kom inn 33 søknader og det ble gitt tilsagn på kr. 80 000. Ordningen er en svært viktig faglig stimulans for studentene og vil bli videreført i 2016. Nybygget med innflytting sommeren 2017 representerer en betydelig omstilling for institusjonen. Fra dagens 6 ulike bygninger spredt over hele byen til en samlokalisering av hele virksomheten i ett bygg, stiller store krav til omstillingsevnen. Dette arbeidet har startet, men må intensiveres i kommende år. 4 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Studenttall Antall studenter høsten 2015 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år permisjon Aktive, måltall heltid Bachelor i kunst 39 45 36 8 120 Master i kunst 26 25 4 51 Avdeling for kunst 171 174 MA Kurator, tilh. Avd. for kunst 10 7,5 *) Avdeling for kunst totalt 49 45 36 26 25 12 178,5 Høsten 2015 var vi også under måltallet for antall aktive studenter, 16 studenter. Dette er det samme antall som er i permisjon. *) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75 % studieprogresjon i programmet. Studentprognose for 2016. Forventet antall studenter fordelt på studier og årskull holdt opp mot fastsatt måltall. Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år totalt Måltall Bachelor i kunst 45 39 45 Master kunst 29 26 Avdeling for kunst 45 39 45 29 26 184 174 MA Kurator, tilh. Avd. for kunst 7,5 7,5 *) Avdeling for kunst totalt 45 46,5 45 29 26 191,5 Utgangspunktet for opptak høsten 2016 er måltall for opptak høsten 2015. Ellers er det antatt et antall studenter i permisjon som for høsten 2015. *) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75% studieprogresjon i programmet. Innkalling og frammøte av søkere BA programmet 2015 Avd/fag Søknader Innkalt Tilbud Møtt om plass Avdeling for kunst 383 115 521 36 Måltall Venteliste 45 7 Tilbud fra venteliste 7 Avdeling for kunst hadde en økning i antall søkere til bachelor i kunst. 383 søkere til 45 studieplasser. Dessverre ble det et jevnt frafall i antall søkere utover våren og sommeren, i tillegg til et forholdsvis høyt antall søkere ikke leverte fullstendige søknader. Tilbud ble sendt til 52 søkere i første omgang, 7 søkere utover det vi har som måltall for opptaket. Lenge så det ut som vi ikke skulle få behov for venteliste, men 23. juni ble første tilbud sendt til ventelisten og 13.7. fikk sistemann på ventelisten tilbud. Vi fikk et par trekk etter dette også, men hadde regnet med å ha 42 studenter i førsteåret. Resultatet ble 35, noe som igjen viser at flere søkere ikke gir melding om at de har trukket seg. Avdelingen opplevde det samme tilknyttet frammøte på 2. opptak. Det var registrert noen trekk, men langt flere, til sammen 21 søkere, lot være å møte opp. Det var i alt 115 som ble innkalt til 2. opptak. Opptak MA 2015 Søkere Innkalt Tilbud Møtt Måltall Venteliste Avdeling for kunst 203 70 342 26 29 18 1 2 Tilbud fra venteliste 18 Her ble det overbooket med 7 tilbud, måltallet for opptaket er 45. Her ble det sendt ut tilbud til 5 utover måltallet på 29. 5 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Masterprogrammet ved Avdeling for kunst fikk totalt 203 søkere. Dette er en økning på 38 % fra i fjor, og det høyeste antall søkere vi har hatt. Det er særlig det store antall utenlandske søkere som sørger for denne økningen. Norge er nå ett av få land der utdanning fortsatt er gratis også for internasjonale studenter. 70 søkere ble innkalt til intervju, med venteliste på 18 søkere i tillegg til at det ble overbooket med 5 søker i første runde. Som det framgår av tabellen klarte vi ikke å innfri måltallet for opptaket, alle på ventelisten til kunst fikk tilbud. I alt ble det sendt ut tilbud til 52 søkere, 26 har møtt. Studentprognose for 2016. Avdelingen ligger under måltallet i 2015, og det til tross for at det var en markant økning i antall søkere. Vi ser at frafallet skjer utover våren og sommeren. Ved årets opptak ble det sendt ut tilbud til 7 flere enn måltallet på BA og 5 flere på MA, og ved oppstart var hele ventelisten på begge program tatt i bruk, uten at måltallet dermed ble nådd. Avdelingen ser med bekymring på denne tendensen og vil iverksette tiltak som ytterligere vil presentere Kunst- og designhøgskolen som et attraktivt studiested. Avdelingen ser at studietilbudet på kunst kan se uklart ut slik det er presentert på nettsidene. Her går det ikke tydelig frem hvilke fordypningsmuligheter og hvilke fagprofiler skolen kan tilby, og for mange søkere kan også verkstedsfasilitetene være avgjørende når det kommer til den endelige avgjørelsen for valg av studiested. Avdelingen tar sikte på å oppfylle måltallene i 2016 og vil derfor tydeliggjøre fordypningsområdene, professorene og verkstedene på en bedre måte både på nettsider og i selve opptakssituasjon. Ny rekrutteringsstrategi i 2016, skal hovedsakelig gjelde for året 2017 når avdelingen har flyttet inn i nybygget. Dette arbeidet vil skje i nært samarbeid med EFA/studieadministrasjonen, samt kommunikasjonsenheten. 1.2 FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Et viktig arbeid i 2015 har vært å prøve ut og etablere sammenhengen mellom KU og undervisning. Begrepet KU-basert undervisning har blitt benyttet og vært et nyttig redskap for bevisstgjøring og holdningsendring. Etterhvert som erkjennelsen av at all undervisning selvsagt er KU-basert, bør dette noe hemmelige begrepet forlates. KHiB er en forskningsinstitusjon som driver undervisning og all undervisning er ferskvare. Avdeling for kunst har de senere årene implementert KU på høyt internasjonalt nivå. Dette ble formelt stadfestet i forbindelse med NOKUTs akkreditering av KHiB som vitenskapelig høgskole og KU har etterhvert etablert seg som den opplagte faglige basis som all undervisningen baserer seg på. Avdelingen har startet utviklingen av en egen KU-strategi der hovedtemaene "Site – Materiality – Politics – Form" kan fungere som relevante overbygg basert på avdelingens samlete KU-aktivitet. Det er også et mål til en hver tid å ha tre større PKU-prosjektet på gang‚ ett i startfasen, ett godt i gang og ett i sluttfasen. Status per i dag er at de to sistnevnte kategoriene er på plass. Frans Jacobi sitt prosjekt Synsmaskinen godt i gang, Anne Helen Mydland sitt Topographies of the Obsolete har pågått siden 2012 og det arbeides nå med sluttpublikasjonen for fase 1. Brandon LaBelles prosjekt The Imaginary Republic er for øyeblikket til 6 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst behandling hos PKU. I tillegg arbeider samtlige i fagstab med KU, men det gjenstår fortsatt en god del arbeid med å få frem gode KU-søknader. Her er KU-lederne viktige nøkkelpersoner som kan gi råd og være gode samtalepartnere i både prosjektutvikling og søknadsutforming. Avdelingen har for øyeblikket fire stipendiater, Michelle Teran og Hildur Bjarnadottir som er begge i sluttfasen, Tao Sambolec er i sitt andre år og Emma Wolukao-Wanambwe startet opp 1. oktober 2015. Alle stipendiatene følger god faglig progresjon, og arbeider med tema som er relevante både med henblikk på avdelingens faglige fokus og ikke minst med tema som er aktuelle i kunstlivet og samfunnet utenfor institusjonen. Stipendiatene har ikke fått den sentrale plasseringen i avdelingens utvikling av og refleksjon omkring kunstnerisk utviklingsarbeid som de både fortjener og som avdelingen trenger. Stipendiatene representerer en betydelig del av avdelingenes samlete KU. Avdelingen vil arbeide for å integrere stipendiatene bedre i både undervisning, veiledning og forskning og vil trekke veksler på stipendiatenes nettverk og forskningsmiljø utenfor institusjonen. Regjerningens strukturmelding som omhandler fremtidig struktur i Universitets- og høgskolesektoren har berørt avdelingen i den forstand at fagstab er holdt løpende informert og har innstilt seg på de omstillingene som nødvendigvis vil komme. Avdelingen vil bidra til at prosessen videre i fase II skal blir så god som mulig både for avdelingens og institusjonens del. 1.3 GOD TILGANG TIL UTDANNING Sektormål 3: God tilgang til utdanning Avdeling for kunst rekrutterer studenter og stab med en mangfoldig internasjonal bakgrunn. Det norske utdanningssystemet er gratis og har gode finansieringsmuligheter gjennom Statens Lånekasse, mens levekostnadene i Norge er svært høye. De senere årene har vi sett en synkende andel norske søkere, og en tilsvarende økende andel internasjonale søkere. Det internasjonale miljøet er en viktig kvalitet ved avdelingen, men det er viktig å se til at denne balansen ikke forrykkes for mye i favør av utenlandske studenter og stab. Rekruttering av nye studenter har gått ned de senere årene. Det kan skyldes en generell nedgang i søkningen til kunstfagene. Ikke desto mindre er det viktig å utvikle en rekrutteringsstrategi som kan endre dette bildet. Avdelingen ser en stor utfordring i profileringen av utdanningen. Fokusområdene og fordypningsmulighetene kommer ikke tydelig nok frem, hverken på nettsidene, i kustkatalogen eller i selve undervisningsstrukturen. Det samme gjelder fagstaben og deres KU, og særlig med henblikk på våre 100 % professorer. De representerer til sammen avdelingens faglige profil og er våre faglige fyrtårn. Det arbeides nå med en ny visuell identitet for KHiB noe som sammen med nytt bygg vil skape en tydeligere samlet identitet for hele institusjonen. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å snu en trend, og avdelingen vil arbeide for styrke avdelingens faglige identitet og tydeliggjøre den faglige profilen. For å sikre rekruttering av egne kandidater, blir alle BA3 studenter som søker MA automatisk innkalt til intervju. 7 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 1.4 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Hele ledelsen av Avdeling for kunst ble skiftet ut i løpet av 2015. I årets første halvdel fungerte to settedekaner inntil ny dekan var ansatt og på plass fra 1. august 2015. To nye KU-ledere har også blitt ansatt i løpet av året. For å sikre kontinuitet og progresjon i planlagte aktiviteter, har erfarings- og kunnskapsoverføring til ny ledelse vært avgjørende. De to settedekanene har derfor vært tilgjengelig for ny avdelingsledelse i inntil 20 % høsten 2015. For å tydeliggjøre avdelingens organisasjonsstruktur med fokus- og ansvarsområder, ble det i 2015 innført en ny budsjettstruktur. Professorer, koordinatorer og faglig ledelse har med den nye strukturen fått delegert budsjettansvar og dermed god oversikt over egne og avdelingens øvrige budsjettposter. Dette bidrar til bedre rolleforståelse og tydeligere ansvarsavklaring. Den nye budsjettstrukturen tydeliggjør også kostnadene knyttet til driften av hvert enkelt verksted, noe som gir hver enkelt verksmester en driftsramme for eget verksted. Avdelingen har i 2015 blitt presentert for Research Catalogue – et internasjonalt verktøy for formidling av fagstabens KU. Det er en målsetting at avdelingens samlete KU skal legges inn i katalogen i løpet av 2016. Den 16.02.15 fastsatte styret ved KHiB nye retningslinjer for vurdering og eksamen. Retningslinjene ble tatt i bruk med øyeblikkelig virkning. Avdeling for kunst erfarte noen problemer i forbindelse med vårens eksamensgjennomføring, spesielt var dette knyttet til elektronisk innlevering av skriftlige oppgaver og format på innlevering. Dette vil bli justert i kommende revisjon av retningslinjene. Avdelingen har arbeidet med å rasjonalisere og optimalisere kurstilbudet ved avdelingen. Hovedhensikten har vært å skape et enhetlig kurstilbud der dupliseringer av kurs er fjernet, å bedre oversikten og differensiering av ulike typer kurs. Avdelingen har også også en ambisjon om å få tydeligere frem faglig nivå og studieprogresjon i studiekalenderen. 8 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 2 PLANER 2016 Avdelingen for kunst vil i 2016 legge vekt på å gjennomføre undervisning og forskning på høyt nivå, men vil være restriktiv når det gjelder å sette i gang nye og ressurskrevende prosjekter. Den viktigste oppgaven i 2016 for avdelingen – som for hele institusjonen – blir nemlig å ha full konsentrasjon om nybygget med innflytting våren 2017 og de pågående forhandlingene med UiB om en planlagt virksomhetsoverdragelse fra 1.1.2017. Det arbeidet som legges ned i de pågående prosessene i 2016 vil legge avgjørende føringer og få konsekvenser for både avdelingen og for KHiB sin fremtidige posisjon og faglige styrke. Avdeling for kunst erkjenner at dette vil bli krevende, både for stab og ledelse, og er forberedt på å ta sin del av de ekstra utfordringene som venter. I denne prosessen vil avdeling for kunst arbeide videre med implementeringen av den avdelingsstrukturen som ble etablert i 2015. De 8 fordypningsområdene og professorenes faglige ansvar for disse vil ytterligere bli tydeliggjort og innarbeidet. Verkstedenes betydning for og forankring i avdelingens KU, undervisning og faglige profil vil også bli tydeligere aksentuert. Avdelingens pedagogiske fundament med veiledning som det bærende prinsipp må bli ytterligere tydeliggjort. I de omfattende endringsprosessene vi står midt oppi er dette områder som er av aller største betydning for avdelingens fremtidige posisjon i et nytt bygg og i en ny organisasjon. 2.1 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Selvstendighet og utvikling av egen kunstnerisk praksis står i sentrum for studentens utdanningsløp. Studentens evne til å sette sammen egen utdanning er avgjørende og blir kontinuerlig stimulert. Resultatet vises i BA- og MA-utstillingene som holder høyt nivå og oppnår faglig anerkjennelse. All undervisning skal forankres i og baseres på avdelingens KU-prosjekter. Avdelingens pedagogiske fundament er veiledningen, både gruppeveiledning og individuell veiledning. I 2016 skal sammenhengen mellom undervisning og forskning utvikles videre. Avdelingen vil stimulere til diskusjon om kvalitet i forskningen og vil legge til rette for at flere gode KU-prosjekter utvikles. Det blir viktig å stimulere til modige KU-prosjekter med stor faglig fallhøyde. Det er mye å lære av å feile og prosjekter som sikter høyt vil prioriteres. Formidling av KU er og vil fortsatt være et sentralt punkt. I denne sammenheng vil avdelingen stimulere til å ta i bruk nye plattformer for formidling og presentasjon KU-prosjekter. For å kunne utdanne kunstnere som er ledende på sine felt, er lærekrefter med høy kompetanse og sterk integritet innen relevante fagfelt helt avgjørende. God rekruttering av lærekrefter står derfor sentralt i avdelingen. I rekrutteringen av lærerkrefter har avdelingen fokus både på kunstneriske kvaliteter og egnethet. I dag ser vi at stipendiatene ofte fungerer som satellitter i avdelingens forsknings- og undervisningsvirksomhet. Spesielt med tanke på forskningsbasert undervisning vil avdelingen jobbe for å integrere stipendiatenes forskning mer i undervisningen og slik skape kortere, faglig avstand mellom fagstab, 9 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst stipendiatene og studentene. Kvalitet hos stipendiatene skal oppnås ved veiledning på høyt nivå. Høy kvalitet kan oppnås ved at stipendiaten er integrert i skolens øvrige forskningsmiljø. Forskningsmiljøet kan styrkes ved strategisk satsing på stipendiatrekruttering for å oppnå en større kritisk masse. Høy kvalitet på presentasjoner og formidling er avgjørende for å nå ut. Avdeling for kunst vil i 2016 legge stor vekt på videreutvikling av avdelingens KU-prosjekter. De 8 fordypningsområdene og verkstedene har viktige vertikale forbindelseslinjer, og verkstedene bør kunne fungere som faglige springbrett der teknologiske metoder og teknologiutviklingens betydning for kunsten og samfunnet kan utforskes. Avdeling for kunst vil ta i bruk Research Catalogue som formidlingsplattform for avdelingens KU-aktivitet. Dette omfatter også formidling av KU fra oppstart, gjennom prosjektperioden og prosjektavslutning. Virksomhetsmål 1.1 Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Avdelingens tiltak: Bidra til at nybygget blir et optimalt lærings- og utdanningssted Bidra aktivt med konstruktive innspill inn i strukturendringen for å ivareta kunstfagenes egenart Videreføre optimalisering av studiekalenderen, ved at studieplanene bedre implementeres gjennom studiekalenderen og kjernekurs/KU-kurs Følge opp påbegynte samarbeidsprosjekt med andre fagmiljø, på tvers av faggrenser (eksempel: Bergen Assembly, Bergen kunsthall) Videreutvikle verkstedene i en konseptuell kontekst Risikovurdering: 2016 vil ha svært ressurskrevende og simultane, pågående prosesser som kan bli en belastning for avdelingens faglige ansatte. Avdeling for kunst vil derfor i kommende år være svært bevisst hvilke prosesser de ansatte involveres i, slik at ikke faglige aktiviteter ved avdelingen blir skadelidende. Være observant for kultur- og språkforskjeller blant fagstab, og se til at involvering i organisatoriske og strukturelle prosesser fordeles jevnt blant staben uavhengig av norskkunnskaper. Avdelingen vil jobbe for at språkopplæringen blir en formalisert del av opplæringsprogrammet hos utenlandske nyansatte. Dette må også ses i sammenheng med inkorporering av UiBs språkkrav hos ansatte. Samarbeidsprosjekter er ressurskrevende. Det blir derfor viktig for avdelingen å sørge for at samarbeidsprosjekter som prioriteres får tilstrekkelig tid og ressurser for å skape gode resultater. Videre må avdelingen sørge for at alle prosjekter er forankret i avdelingens faglige prioriteringer. Virksomhetsmål 1.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre 10 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Avdelingens tiltak: Studentene skal få informasjon om fagstabens KU-prosjekt og få tilbud om å delta på ulike nivå i prosjektene Stipendiatenes prosjekter skal integreres bedre i undervisningen og i avdelingens aktiviteter Teoriundervisningen skal integreres bedre i og knyttes nærmere til avdelingens øvrige kurs Sørge for tydelig progresjon og nivåforskjeller i kursene Læringsmål og vurderingskriterier skal kontinuerlig diskuteres i semestervurdering Avdelingen vil skape et oversiktlig læringsmiljø ved blant annet å styrke og synliggjøre de åtte fordypningsområdene. Det er et langsiktig mål å tilstrebe en tilnærmet likeverdig ressursfordeling fokusområdene imellom Utvikle en nær kontakt mellom fagstab og verkstedene Omorganisering av verkstedsstruktur og verksmestre Hovedveilederordningen må videreutvikles med diskusjoner om blant annet hovedveileders rolle, hvor mye veiledning hver student skal ha, utarbeidelse og oppfølging av individuell utdanningsplan, hva innebærer en ordinær veiledning. Risikovurdering: Det kan tillegges for mye ansvar for egen læring på enkelte studenter. Kommunikasjonen mellom hovedveileder og student er her sentralt for god faglige progresjon. Det er viktig å synligjøre avdelingens forventninger til studentene; med dette menes at faglige så vel som studierelaterte oppgaver følges opp. Virksomhetsmål 1.3 Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Avdelingens tiltak: Avdelingens KU-prosjekter skal synliggjøres på Research Catalogue Avdelingen vil videreføre to KU-seminarer i året Fremheve verkstedenes posisjon for undersøkelse av teknologiske metoder og teknologiutviklingens betydning for samfunnet og kunst Institusjonell prioritering av økonomisk støtte til KU-prosjekter Tilrettelegge for fagfellevurdering og kvalitetssikre refleksjon rundt faglig virksomhet Bidra til publisering av forskningsresultater Tydeliggjøre fordypningsområdenes betydning som utgangspunkt for forskningsprosjekter Risikovurdering: Avdeling anerkjenner at forskningskultur ennå er i en tidlig, skjør fase. Det blir derfor viktig å tilrettelegge for flere arena for å diskutere kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid. 11 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Avdelingen er positive til den høye KU-aktivitet ved avdelingen. De faglige ansatte skaffer seg økonomisk støtte gjennom forskjellige søknadsordninger. Avdeling for kunst må følge opp og være bevisst hvilke faglige resultater KU-prosjektene bringer tilbake til institusjonen, samt at KU-prosjektene er tilstrekkelig forankret i avdelingens faglige virke. Det er en risiko at avdelingen ikke satser tilstrekkelig på faglig risikable KU-prosjekter med stor fallhøyde. Avdelingen vil arbeide for å skape faglig forståelse for at det er mye å lære av risikable KU-prosjekter hvor resultatene i stor grad er uvisse. Virksomhetsmål 1.4 Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Avdelingens tiltak: For 2016 vil årets nedfelte fordypningsstruktur for de åtte fordypningsområdene være retningsgivende for hvilke stillinger som skal faglig prioriteres. Avdelingen legger vekt på god kontakt mellom institusjon og det øvrige kunstfeltet Avdelingen vil følge opp samarbeidsprosjekt med andre fagmiljø / på tvers faggrenser Avdelingen vil også tydeliggjøre professorenes rolle som faglige ambassadører i avdelingens og fordypningsområdenes strategiske rekruttering av personale. Risikovurdering: I 2016 blir det svært viktig for avdelingen å kartlegge konsekvenser ved potensiell endring av bruk av høgskolelektorstillinger, som resultat av mulig virksomhetsoverdragelse av UiB og i hvilken grad dette vil få betydning for nyansettelser og rekruttering. Avdelingen vil rådføre seg med erfaringer fra Griegakademiet. Høy andel av internasjonale ansatte medfører at en ytterligere internasjonalisering vil by på organisasjons- og språkutfordringer Dersom kunstnere/professorer/stab skal delta i samfunnsdebatten må en sikre at vi også rekrutterer personer som har en grunnleggende samfunnsforståelse for den norske og skandinaviske samfunnet. Virksomhetsmål 1.5 Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Avdelingens tiltak: Opparbeide en bevisst rekrutteringsstrategi – det vil si rekruttere stipendiater med forankring i avdelingens øvrige forskningsvirksomhet Oppfølging av stipendiater, veiledning og koordinering Oppgradere og bevisstgjøre ansatte om veilederrollen spesielt tilpasset stipendiaten Integrere stipendiaten i større grad i avdelingens forskning og undervisning 12 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Tettere oppfølging av stipendiaten i de ulike fasene av prosjektet Styrke spesielt sluttfasen med utstilling og formidling Ha en bevisst rekrutteringsstrategi etter skandinaviske stipendiater. Risikovurdering: Manglende rekruttering av relevante stipendiater For dårlig kvalitet på veiledning – også i rekkrutteringsfasen Stipendiaten kan bli satellitt i avdelingssystemet Forskningskultur i tidlig skjør fase. Vi mangler en tradisjon å støtte oss på For få stipendiater gjør at vi mangler kritisk masse 2.2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Avdeling for kunst skal ha en tydelig stemme og sterk samfunnsrolle hvor kunst representerer en uvurderlig premissgiver og kommentator i samfunnsdebatten. Kunst evner å presentere et komplekst saksfelt på en presis måte gjennom kunstneriske virkemidler. Avdeling for kunst skal fortsette å dyrke sin egenart. Dette er spesielt viktig i en tid med store endringsprosesser som nytt bygg og arbeidet med ny struktur. Avdelingen vil foresette å være synlige gjennom utstillinger, samarbeidsprosjekter og synlighet i digitale kanaler, og vil fortsette å utvikle kunstnerisk utviklingsarbeid som redskap for å skape ny kunnskap. Virksomhetsmål 2.1 Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunst- og designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Avdelingens tiltak: Det blir viktig for avdelingen å overføre og styrke kunnskapen om KU og kunstutdanningens egenart i høyere utdanning, særlig med hensyn til å komme faglig styrket ut av sektorens strukturendringer og gjennomslag i bruk av nybygget. Følge opp pågående samarbeidsprosjekter med fagmiljø og på tvers av faggrenser Risikovurdering: Det er en risiko at KU og kunstutdanningen mister sin egenart i pågående, strukturelle prosesser, samt at nytt bygg og lokaler ikke er tilstrekkelig tilpasset avdelingens virksomhet På grunn av ressurskrevende strukturendringer må avdelingen være restriktiv på å igangsette nye, tidkrevende samarbeidsprosjekter. 13 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Virksomhetsmål 2.2 Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Avdelingens tiltak: Avdeling for kunst vil være aktiv i de pågående strukturendringer i sektoren, samt planlegging av bruk av nybygget Som høyere kunstinstitusjon har Avdeling for kunst et svært gunstig, nasjonalt utgangspunkt for å bidra til kunnskapsproduksjon og formidle kunstens sentrale plass i samfunnet. Dette vil avdelingen gjøre ved å bidra til utvikling av nye kanaler og nye strategier for formidling. Eksempler på dette er artist books. Avdelingen må også være tilstede i det offentlige ordskiftet Avdelingen vil inngå samarbeid andre institusjoner for å utvikle større forskningsprosjekter finansiert gjennom EU-midler (eksempel: Horizon 2020). Avdelingen ønsker å bidra til at større forskningsprosjekter utvikles og finansieres gjennom PKU. Risikovurdering: Arbeidet med nybygget og strukturendringen tar mye tid og energi fra avdelingen Det er svært tidkrevende å skrive gode søknader for prosjekter med flere samarbeidspartnere. Dette kan trekke ressurser fra avdelingen med uvisst resultat. Virksomhetsmål 2.3 Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. Avdelingens tiltak: Avdelingen vil følge opp allerede påbegynte samarbeidsprosjekter, for eksempel Bergen Assembly 2016 Risikovurdering: Søknadsskriving er en tidkrevende prosess, det blir viktig at ansatte ikke bruker uforholdsmessig mye tid på søknader som ikke er tilstrekkelig forankret i avdelingen. Det blir viktig at BOA-virksomhet er tilknyttet avdelingens kjerneområder- og prosjekter og at ikke nye aktiviteter avviker fra dette. 14 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 2.3 GOD TILGANG TIL UTDANNING Sektormål 3: God tilgang til utdanning Det norske utdanningssystemet gir god tilgang til utdanning med gode finansieringsmuligheter gjennom Statens Lånekasse. Utdanning har de senere tiårene vært en vekstsektor, og satsningen på kunstutdanninger viser seg gjennom årlige statlige budsjetter. Nytt bygg for Kunst- og designhøgskolen i Bergen er også et tydelige eksempel på dette. Det internasjonale miljøet er en viktig kvalitet ved avdelingen, men de senere årene har andelen norske søkere vært synkende. Det er viktig å se til at denne balansen ikke forrykkes for mye i favør av utenlandske studenter og stab. Rekruttering av nye studenter har gått ned de senere årene selv om avdelingen fremdeles har høye søkertall per studieplass. Nedgangen kan skyldes en generell nedgang i søkningen til kunstfagene, noe samtlige norske kunstutdanninger opplever. Det er likevel viktig å utvikle en rekrutteringsstrategi som kan endre dette bildet. Avdelingen ser en stor utfordring i profileringen av utdanningen. Fokusområdene og fordypningsmulighetene kommer ikke tydelig nok frem, hverken på nettsidene, i kurstkatalogen eller i selve undervisningsstrukturen. Det samme gjelder fagstaben og deres KU, og særlig med henblikk på våre 100 % professorer. De representerer til sammen avdelingens faglige profil og er våre faglige fyrtårn. For å sikre rekruttering av egne kandidater, blir alle BA3 studenter som søker MA automatisk innkalt til intervju. Det arbeides nå med en ny visuell identitet for KHiB noe som sammen med nytt bygg vil skape en tydeligere samlet identitet for hele institusjonen. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig for å snu en trend, og avdelingen vil arbeide for styrke avdelingens faglige identitet og tydeliggjøre den faglige profilen. Virksomhetsmål 3.1 Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Avdelingens tiltak: Avdeling for kunst vil fortsette den offensive rekrutteringen av stab, stipendiater og studenter både nasjonalt og internasjonalt Avdelingen vil utvikle videre og synliggjøre de 8 fordypningsområdene Avdelingen vil synliggjøre de faglige profilene som særlig avdelingens 100 % professorer representerer Risikovurdering: Staben er så internasjonal at en ytterligere internasjonalisering kan by på organisasjons- og språkutfordringer Dersom kunstnere/professorer/stab skal delta i samfunnsdebatten, må en sikre at vi også rekrutterer personer som har forståelse av den norske og skandinaviske konteksten. Det vil bli utfordrende å bidra til en ny, institusjonell visuell identitet i det kommende året, uten å ha tilstrekkelig kjennskap til endelig, faglig sammensetning i det nye fakultet. 15 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Virksomhetsmål 3.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning som er tett knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant. Avdelingens tiltak: Avdeling for kunst skal fortsette å videreutvikle etter- og videreutdanning med forankring i avdelingens faglige tilbud Øke bevisstheten om disse ordningene hos fagstab Avdelingen vil tilby utvalgte kurs til eksterne Risikovurdering: Manglende langtidsplanlegging Tidspress hos fagstab 16 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 2.4 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Avdeling for kunst har siden sammenslåingen i 2012 vært gjennom en krevende periode, og mulighetene for å utvikle en god organisasjonskultur og en tydelig avdelingsidentitet har vært varierende i de tre foregående årene. Det tar tid å bygge en felles faglig plattform som både er effektiv, mangfoldig og solid, men avdelingen er likevel på god vei. Dekan og KU-ledere er nå på plass ved avdelingen. Dette gir en større stabilitet og mulighet til å drive langsiktig planlegging og organisasjonsutvikling. Den samlete kompetansen som avdelingen forvalter, er delt opp i 8 fordypningsområder der avdelingens faglige stillinger er fordelt. Det langsiktige målet er en tilnærmet lik fordeling av faglige ressurser på de åtte fordypningsområdene. Hvert fordypningsområde ledes av en professor i 100 % med et faglig utviklingsansvar og et delegert budsjettansvar. Ett fordypningsområde er stort nok for å sikre en relevant fagspesifikk diskurs, men lite nok til at det ikke utvikles åtte "avdelinger" i avdelingen. Det er viktig at ønsket om og behovet for samarbeid og tverrfaglighet er til stede. Avdelingen deltar i arbeidet med ny organisering av verksteder og verksmestre. Resultatet av dette er avgjørende for å tydeliggjøre fordypningsområdene og verkstedenes betydning for avdelingens faglige profil. Verkstedene skal struktureres slik at både faglig fordypning og progresjon er mulig. Et viktig prinsipp for avdelingen er at det med faglig ansvar også følger budsjettansvar. Den nye budsjettstrukturen som korresponderer med den faglige virksomheten ved avdelingen vil derfor opprettholdes og videre utvikles. Det er viktig at det nye budsjettansvaret som er lagt til 100 % professorene blir understreket. Virksomhetsmål 4.1 Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling. Avdelingens tiltak: Avklare KU-lederrollen Avklare dekanrollen Avklare programkoordinatorenes rolle Avklare 100 % professorrollen og ansvar Gjennomføre endelig revisjon av vurderings- og eksamensretningslinjene Tydeliggjøre verkstedenes betydning for fordypningsområdene og avdelingens KU Følge tett opp omorganiseringen av verksteder og verksmestre Etablere god informasjonsflyt internt i avdelingen og mellom fellesnivå og avdeling Kursing av nyansatte Risikovurdering: Uklare roller skaper uro og mangel på organisasjonstilhørighet 17 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst Uklar ansvarsfordeling et lite effektivt og ressurssløseri Ny organisasjonsendring før "gammel endring" har satt seg er krevende Virksomhetsmål 4.2 Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunst- og designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid. Avdelingens tiltak: Videreføre mandagsmøtene som en åpen arena for informasjon og meningsutveksling Utvikle avdelingsmøtene til en plattform for faglig meningsutveksling Etablere et effektivt informasjonssystem med oversikt over avdelingens samlete aktiviteter Holde nær og jevnlig kontakt med studentrådet Være åpen for innspill og endringsforslag fra både studenter og stab Sørge for kort avstand mellom studenter, stab og ledelse Risikovurdering: Manglende åpenhet skaper konspirasjonsideer og mindre ansvarsfølelse Små problemer kan vokse til store konflikter og dårlig arbeids- og studiemiljø Virksomhetsmål 4.3 Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø. Avdelingens tiltak: Ha kontinuerlig fokus på etiske retningslinjer Signalisere null toleranse for seksuell trakassering og øyeblikkelig gjennomføre tiltak ved mistanke Ta alle varslinger på alvor Ha klare prosedyrer for seksuell trakassering og sørge for at disse er kjent blant studenter og stab Risikovurdering: Avdeling for kunst tilbyr internasjonale studier og har en internasjonal stab. Dette kan medføre språklige misforståelser og kulturelle barrierer Virksomhetsmål 4.4 Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Avdelingens tiltak: Opplæring av budsjettansvarlige Etablere gode og enkle rapporteringsrutiner Skape gjensidig forståelse for økonomirutiner og faglig virksomhet Risikovurdering: Manglende forståelse av økonomirutiner skaper mye frustrasjon og ekstra arbeid 18 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 3 BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 Hvilke forslag til budsjettmessige prioriteringer innen for rammen av eget budsjett tas det sikte på i 2016. Prioriteringer og omprioriteringer må knyttes til omtalen av tiltak under ett eller flere av de foranstående kapitlene. Prosjekt 20000 20001 20002 20003 20004 20005 20006 20007 20008 20100 20101 20102 20103 20105 20106 20107 20200 20300 21000 21001 21002 21003 21004 21005 21006 21007 21008 21500 51001 Prosjektnavn Aktivitet Strategiske midler Stipendiatrekruttering, faglige kompetansereiser m.m. Fordypning tekstil Fordypning foto Fordypning keramikk Fordypning tidsbasert Fordypning grafikk Fordypning maleri Fordypning nye media Fordypning skulptur Verksteder Reperasjon og vedlikehold. Verksted tekstil Materiell, verktøy og enkelt utstyr Verksted foto Materiell, verktøy og enkelt utstyr Verksted Materiell, verktøy og enkelt utstyr keramikk Verksted grafikk Materiell, verktøy og enkelt utstyr Verksted tre, Materiell, verktøy og enkelt utstyr metall, maleri og skulptur Verksted Materiell, verktøy og enkelt utstyr digital/elektronisk media EVU EVU satsing, samarbeid med EVU koordinator Felles forelesningsprogram KU-baserte kurs Workshops, gjestelærere, lønn, reiser, material m.m. Kjernekurs Fordypning tekstil Kjernekurs Fordypning foto Kjernekurs Fordypning keramikk Kjernekurs Fordypning tidsbasert Kjernekurs Fordypning grafikk Kjernekurs Fordypning maleri Kjernekurs Fordypning nye media Kjernekurs Fordypning skulptur BA1 Kursprogram, materialer, gjester m.m. studieprogram MA Skrivekurs,gjestelærere, forelesninger m.m. studieprogram 19 Budsjett 2016 320 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 115 000 120 000 180 000 60 000 80 000 180 000 140 000 40 000 30 000 250 000 40 000 40 000 50 000 40 000 60 000 40 000 35 000 40 000 135 000 205 000 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst 51006 51008 51100 23000 23100 23200 29030 29037 29039 29032 51002 51004 51005 51007 *00000 MA oppstartskurs MA seminar Nordic Sound Art Studentens prosjektfond Studiereiser Proff2 reiser Avdelingsseminar Avdelingsråd BA utstilling BA sensur Masterhelg MA sensur MA utstilling MA1 utstilling Generell drift 60 000 75 000 75 000 130 000 BA og MA Honorar og reiser Utstilling, materialer, leie m.m. Honorar og reiser Utstillinger HKS, 1 pr semester Honorar og reiser Andre driftskostnader, telefon, internett, rekvisita, representasjon m.m. Sum: 190 000 100 000 40 000 10 000 230 000 310 000 30 000 250 000 300 000 20 000 450 000 4 790 000 Det tas forbehold om at sum ramme må avpasses tildelt budsjett for driftsaktiviteter. 4 INVESTERINGSFORSLAG 2016 Avdelingen forventes å tildeles en rundsum til investeringer 2016. 20 Vedlegg 1a SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for kunst VIRKSOMHETSPLAN, KUNSTOG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN, AVDELING DESIGN 2016 27.11.2015 Mona Larsen Dekan 1 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 3 1. AKTIVITET 2015 5 1.1. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING 1.2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING 1.3. GOD TILGANG TIL UTDANNING 1.4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID 2. PLANER 2016 12 1.5. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING 1.6. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING 1.7. GOD TILGANG TIL UTDANNING 1.8. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID 3. BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 18 4. INVESTERINGSFORSLAG 2016 19 2 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Sammendrag Avdeling for design har i 2015 videreført arbeidet med å implementere ny organisasjonsmodell, og har utviklet strategiplan med fokus på avdelingens særpreg og visjon. Undervisningstilbudet er samkjørt og styrket som følge av tettere samarbeid mellom avdelingens Bachelor-koordinator, Master-koordinator og KU-ledere. Teoritilbudet har blitt styrket, og det er initiert samarbeid med relevante fagområder som filosofi og sosialantropologi. Avdelingen har fremdeles vakante stillinger, men vil sluttføre disse i 2016. Det er tilsatt interaksjonsdesignere i professor II-stillinger, og disse er inviterte med i diskusjonen om den videre utviklingen av interaksjonsutdanningen ved KHiB. Tre faglige grupper innen kunstnerisk utviklingsarbeid har arbeidet under de overordnede temaene Living Together, Telling Stories og Shaping Environments, og masterstudentene er i større grad inkluderte i avdelingens forsknings- og utviklingsprosjekter. Nye laboratorier, verksteder og utstyr er tatt i bruk, eksempelvis er det etablert papirlager med spesialprinter kalt risograf. Høsten 2015 gjennomførte vi også et «workshow», en visning av pågåaende KU-prosjekter gjennom en felles utstilling i ROM8, der også representanter fra Avdeling for kunst deltok. Dette bidrog til å knytte miljøene sammen, og videreføres inn i en større utstilling i Italia i 2016. Avdelingen har også etablert et mer sammenhengende tilbud innen EVU og BOA, og arrangerte eksempelvis seminar og workshop for tretti deltakere fra videregående skoler / Hordaland fylkeskommune i november 2015. I tillegg har vi vært engasjerte for å undervise i idéutvikling i kurs i regi av Norges Handelshøgskole, European Space Agency og Rotterdam School of Management. Vi opplever økt interesse for og etterspørsel etter kompetanse og ny innsikt utviklet gjennom KU-prosjekter ved avdelingen. Høsten 2015 ble det gjennomført en pilot innen EVU, som også ledet opp mot et internasjonalt arrangement, Bergen Art Book Fair, som ble en faglig møteplass for både nåverende og tidligere studenter, ansatte og fagmiljøet lokalt og globalt. Internasjonalt har avdelingen opprettet et tettere samarbeid med Hong Kong Design Institute, der vi har forelest og gjennomført flere møter for å forberede KHiBs rolle som medarrangør av den kommende Cumulus-konferansen i Hong Kong i 2016. Avdelingen tar sikte på å være vertskap for en Cumulus-konferanse når KHiB er vel etablert i nybygget. Planleggingen vil starte i 2016. Avdeling for design har også i 2015 søkt opptak i nettverksorganisasjonen DESIS, Design for social innovation and sostainibility. FOKUSOMRÅDER 2016 Høy kvalitet i utdanning og forskning: Yterligere synliggjøre og styrke sammenhengen mellom forskning og undervisning Evaluere erfaringer og tilrettelegge for mer jevnlig aktivitet i de tre gruppene for kunstnerisk utviklingsarbeid: Living Together, Shaping Environments og Telling Stories Avdelingens strategiplan videreutvikles, herunder visjon og mål, og strategiplanen danner utgangspunkt for tiltakene i Virksomhetsplanen I større grad åpne seminarer og presentasjoner for omverden, og også samarbeide med eksterne aktører om utvikling av workshoper og etter- og videreutdanningstilbud Skape gode møteplasser for faglig dialog og konstruktiv kritikk og delta på de internasjonale Cumulus-konferansene med presentasjoner og papers Være en markant bidragsyter innen utviklingen av gode designprosesser og metoder, og oppsummere, drøfte og formidle erfaringen fra forskningsbaserte kurs og forskingsprosjekter i relevante faglige miljøer Opprette et eget Senter for læring i samarbeid med Enhet for kvalitetsutvikling 3 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling: Tydeliggjøre forskingsfokus ytterligere og spisse profilen for at kunnskap og kompetanse som utvikles ved avdelingen skal bli synlig og lett tilgjengelig Styrke de faglige ansattes evne til formidling, med spesiell vekt på skriftlig refleksjon og videodokumentasjon, gjennom veiledning og seminarer Stimulere de faglig ansatte til å ta del i den offentlige debatten gjennom kronikker og visninger av prosjekter Bruke Research Catalogue og KHiBs nettsider for å synliggjøre pågående prosjekter Fortsetter med å arrangere seminarer, visninger og initiere debatter God tilgang til utdanning: Bedre informasjonen om studietilbudet, og i større grad synliggjøre inn- og utvekslingsmuligheter Presentere eksamensutstillingene ved avdelingen i det offentlige rom og bruke disse som utgangspunkt for debatt og refleksjon Videreutvikle tilbudet innen etter - og videreutdanning i samsvar med avdeling for design satsingsområder og i dialog med EVU-koordinator Være en aktiv bidragsyter i Design Arena og bidra til videreføring av videreutdanning innen DesignTenkning (i samarbeid med Norges Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen) Effektiv, mangfoldig og solid: Ytterligere videreutvikle og styrke avdelingens strategiplan Ferdigstille vakante stillinger innen prioriterte satsingsområder Vurdere og eventuelt intitiere navnebytte for fagområdet møbel-rom/interiørarkitektur 4 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design 1. AKTIVITET 2015 1.1. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1.1 Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Avdelingens tiltak: I 2015 har avdelingen hatt felles BA-koordinator, noe som har bidratt til bedre samkjøring av undervisningstilbudet på de to fagområdene, flere felles aktiviter og styrket kvalitet på det teorietiske tilbudet I masterstudiet er undervisningstilbudet blitt videreutviklet for å styrke kreativitet/idéutvikling og kritisk refleksjon, mellom annet ved å bringe inn filosof og vektlegge refleksjon over etiske spørsmål Ulike modeller for kunnskapsdeling, faglige impulser og diskusjon er utviklet og testet gjennom Design i Sammenheng-seminarer og Graduate-seminarer Prosess- og metodeutvikling har fortsatt gjennom forbedring av metodekurs og utvikling av støttemateriale, og også ved å bringe inn sosialantropologisk kompetanse i studietilbudet Satsingen på material- og materialbearbeidelse er økt gjennom å gi en innføring i det større spekteret av redskaper som avdelingen og institusjonen rår over, og også gjennom at det er ansatt høgskolelektor innen interiørarkitektur med supplerende kompetanse om materialer De relasjonelle ferdighetene og evnen til å arbeide i tverrfaglige team og med andre fagkompetanser er blitt forsterket, mellom annet gjennom samarbeid med psykolog For førsteårstudenter i visuell kommunikasjon er det utviklet og testet en pilot under tittelen «Designerens identitet», som i større grad skal forberede studentene på studiene og fagutøvelsen, og som ønskes utvidet til å gjelde begge fagområder i 2016 Det er gjennomført kurs på masternivå i samarbeid med Bergen kommune og Verdighetssenteret / Røde Kors Sykehjem, noe som har grunnlag i avdelingens sosiale profil, og som gir næringsrettet og tverrfaglig erfaring Avdeling for design har initiert eller deltatt i en rekke utadrettede kurs og prosjekter/utstillinger, som Ice Music Festival på Geilo, Stockholm Furniture Fair, Sverige, utstilling i samarbeidet med Nottingham Trent University i Bonington Gallery, England Avdeling for design har i samarbeid med Grafill følgt opp det internasjonalt seminaret Visibility, arrangert høsten 2014, med seminarer og workshoper for studenter og eksterne deltakere. En egen publikasjon er under utvikling Studenter fra Avdeling for design fortsetter å vinne priser innen den nasjonale konkurransen Visuelt, og tidligere studenter har fått tildelt over 500.000 i ulike stipender fra Grafill KHiB har også i år vært en aktiv bidragsyter i Bergen Art Book Fair, der tidligere og nåverende bachelor- og masterstudenter og en stipendiat fra designavdelingen har vært initiativtakere og pådrivere for gjennomføringen. Førsteårsstudenene i visuell kommunikasjon stilte ut postere, og risografen har inspirert til økt produksjon av publikasjoner. En masterstudent brukte også arrangementet til å teste prosjektet sitt, og Bergen Art Book Fair er en viktig arena for å knytte miljøet sammen og bidra til fagets utviking Inn- og utvekslingsstudenter I 2015 var det 8 innvekslings- og 7 utvekslingsstudenter ved avdeling for design 5 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Virksomhetsmål 1.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Avdelingens tiltak: Kunstnerisk utviklingsarbeid er naturlig integrert i undervisningen helt ned til første års bachelorstudium. I forkant av studiestart presenterte og diskuterte alle ansatte sine KUprosjekter internt, og presentasjonene dannet utgangspunkt for informasjon til studentene om avdelingens KU-aktivitet Avdelingens stipendiater deltar i utviklingen av forskningsbasert undervisning i form av workshoper og forelesninger, eksempevis har det vært en utvidelse av ideutviklingsworkshop om å åpne opp prosesser. Alternative designroller utforskes med utgangspunkt i KU-prosjektet Quiet observations, og kurset relaterer seg til stipendprsjekt med utgangspunkt i retningen kritisk/spekulativ design Masterstudenter knyttes tett til aktuelle KU-prosjekter og blir inviterte til å være med og utvikle og gjennomføre aktiviteter For første gang har en student ved avdelingen bidratt i paper som er anntatt av Cumulus, og som presenteres i fellesskap med flere faglig ansatte i Mumbai, India. Også en innvekslingsstudent var bidragsyter i paperet Det er arragert tre årlige Graduate-seminar (GS) / Design i sammenheng (DiS) som tar utgangspunkt i de ulike gruppene innen kunstnerisk utviklingsarbeid, i tillegg til et seminar knyttet til masterstudentenes avgangsutstilling Veiledere og masterstudenter er knyttet sammen gjennom felles KU-grupper, noe som sikrer et større miljø for diskusjon og refleksjon Masterstudentenes prosjekter presenteres og diskuteres i KU-grupper minst en gang årlig Virksomhetsmål 1.3: Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Avdelingens tiltak: Ny organisasjonsmodell har knyttet forskning og undervisning bedre sammen, og styrket utviklingen av enkeltprosjekter gjennom sterkere grupperinger Det er gjennomført en felles visning av pågående arbeider ved Avdelinger for design og Avdeling for kunst i en utstilling i ROM8 under temet «tre». Utstillingen ble følgt opp av forelesning og forskningsbasert workshop, og skal videreutvikles og eksporteres til Italia Boken «Experimental wooden structures» ble utgitt og lansert i 2015 Flere prosjekter er i sluttfasen og visninger er planlagt for både stipendprosjektet til Fredrik Rysjedal og prosjektprogramstøttede Pictogram-me Avdelingen har knyttet til seg en ressurs med kompetanse innen skriving for å styrke refleksjonen rundt og formidlingen av prosjekter Det er i forbindelse med utviklingen av avdelingens strategiplan også utviklet et årshjul som i større grad sikrer oppfølging av faglig ansatte og stipendiater, gjennom frister for visning av prosjekter internt og felles møtepunkter mellom stipendiater, veiledere og KUledere Faglig ansatte har deltatt på utstillinger, og presentert og drøftet sine KU-prosjekter på internasjonale Cumulus-konferanser i Mumbai, India Regionalt har vi deltatt i paneldebatt på Litteraturhuset i regi av Norsk Bildebokforening 6 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Virksomhetsmål 1.4: Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Avdelingens tiltak: Avdelingen har utviklet strategiplan for å tydeliggjøre identitet og satsingsområder Deltaking på internasjonale konferanser og i nettverk som Cumulus, USA og India og Cirrus, Norge og Island Det er tilsatt to personar i professor II-stillinger innen interaksjonsdesign med internasjonal bakgrunn Virksomhetsmål 1.5: Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Avdlingens tiltak: Avdelingen bidrar i utviklingen og gjennomføringen av seminar om refleksjon og dokumentasjon for nye stipendiater i regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Avdelingens egne stipendiater er i større grad inkludert i det faglige miljøet som følge av omorganiseringen Det er utviklet årshjul som del av strategiplanen for å sikre kontinuerlig diskusjon om stipendprosjekter og oppfølging av stipendiater og veiledere Faglig ansatte deltar i seminarer og konferanser i regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid, og er også engasjerte som veiledere og komitémedlemmer i regi av andre medlemsinstitusjoner En stipendiat har i samråd med avdelingen avsluttet sitt stipendprosjekt i 2015. Erfringene drøftes og tiltak konkretiseres i strategiplanen for å redusere risikoen for forsinkelser og avbrutte stipendprosjekter fremover Studenttall Antall studenter høsten 2015 Studieprogram 1. år 2. år 3.år Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom PPU (årsstudium) Avd. for design 12 18 11 19 8 17 4.år 5.år permisjon 11 12 11 13 1 1 1 1 12 Aktive, heltid 31 55 22 25 11 144 måltall 156 Prognose studenter høsten 2016 Studieprogram Bachelor rom Bachelor viskom Master rom Master viskom PPU (årsstudium) Avd. for design 1. år 12 20 15 47 2. år 13 18 31 3.år 11 19 30 4.år 5.år 13 13 12 13 26 25 totalt 36 57 25 26 15 159 Måltall 156 Utgangspunktet for opptak høsten 2016 er måltall for opptak høsten 2015. Ellers er det antatt et antall studenter i permisjon som for høsten 2015. 7 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Kandidatproduksjonen ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen beregnet på grunnlag av studenttall høsten 2015. Avdeling Avd. for design 2014 2015 2016 2017 2018 BA Grad 31 31 25 30 31 MA 15 17 23 23 26 PPU 10 10 11 15 15 Tall for 2014 og 2015 er faktiske tall. Tabellen ellers er beregnet på grunnlag av tall fra desember 2015. Bachelorstudenter tatt opp høsten 2015 blir uteksaminert 2018. Nye masterstudenter tatt opp høsten 2015, uteksamineres i 2017. 1.2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Virksomhetsmål 2.1: Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunst- og designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Avdelingens tiltak: Avdeling for design har vært med å utviklet og realisert den første tverrfaglige utdanningen innen DesignTenkning i Norge, i samarbeid med NHH og HiB Medarrangør og deltaker på Universitetet i Bergens internasjonale konferanse om elektronisk litteratur Bidratt med forelesninger og workshoper om idéutvikling på oppdrag fra Norges Handelshøgskole, European Space Agency og Rotterdam School of Management Utviklet EVU-tilbud for Hordaland fylkeskommune Ansatte er representert i programstyret for Bergen offentlige bibliotek og det er under planlegging samarbeid med Norsk barnebokinstitutt, i første omgang om utveksling av forelesninger Prosjektet eksperimentelle trestrukturer, som er et samarbeid med Hordaland fylkeskommune og tømrerlinjen ved Arna videregående skole, ble avviklet i Vågsbunnen i mai og seminaret «Into the woods» med ni nasjoner representert ble avhold på Kvamsøy i Balestrand i samarbeid med fagorganisasjonen TreTema, Sogn og Fjordane Fylkeskommune og Balestrand kommune Satsingen ble videreført i et større trestruktur-prosjekt vist på Festplassen i Bergen i november 2015, i samarbeid med Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, seks næringslivsaktører og Fylkesmannen i Hordaland Virksomhetsmål 2.2: Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Avdelingens tiltak: Utgitt boken «Experimental wooden structure» Deltatt i Forfattersleppet sin paneldebatt om sakprosa for barn og unge på Litteraturhuset Publiserte artikkel i barnebokkritikk.no Invitert til forelesing og workshop og risikotaking i kreative prosjekter Bidratt med forelesing ved Hong Kong Design Institute Samarbeidet med Bergen kommune, Kriminalomsorgen, Verdighetssenteret og Røde Kors Sykehjem om kurs og presentasjoner Bidratt til gjennomføringen av Raff-seminar og -fagdag i regi av DesignRegion Bergen 8 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Arrangert åpne seminarer og diskusjoner Fått godkjent og presentert papers under Cumulus-konferanse, India Virksomhetsmål 2.3: Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. Avdelingens tiltak: Utviklet workshoper og forelesninger for ansatte innen videregåden skoler på oppdrag frå Hordaland fylkeskommune. Tiltaket var basert på avdelingens KU-virksomhet Deltatt med forelesning og workshop i den tverrfaglige DesignTenkning-utdannelsen Bidratt med forelesinger og workshoper om ideutvikling på oppdrag fra Norges Handelshøgskole, European Space Agency og Rotterdam School of Management Bidratt til å utvikle og gjennomføre seminar om refleksjon og dokumentasjon i regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Samarbeid om eksperimentelle trestrukturer med to fylkeskommuner, to kommuner, en videregående skole, en fagorganisasjon og næringslivet 1.3. GOD TILGANG TIL UTDANNING Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1: Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Avdelingens tiltak: Konkretisert samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt gjennom avdelingens strategiplan Faglig ansatte og studenter deltar på konferanser, seminarer og workshoper lokalt og internasjonalt Ansatte utvikler og publiserer presentasjoner og papers i internasjonale fora som Cumulus Innvekslingsstudenter inkluderes i kull og følges opp av hovedveileder, og det er søkt økt samarbeid med internasjonal koordinator Forelesinger og undervisningsmateriell er i noen grad tilgjengeliggjort både på norsk og engelsk Virksomhetsmål 3.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning som er tett knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant. Avdelingens tiltak: EVU-koordinator informeres om studieårets planer og involveres i utarbeidingen av etterog vidareutdanningstilbudet Avdeling for design har gjennom DesignArena sammen med Norges Handelshøgskole og Høgskolen i Bergen utviklet og igangsatt en pilotutdanning i DesignTekning, som har godt kvalifisierte deltakere og er grundig dokumentert og fortløpende evaluert. Tilbakemeldingene er gode Avdelingen har arrangert flere seminar og workshoper om kreative prosesser og metoder, mellom annet i forbindelse med visning av KU-prosjekter Det er gjennomført et vellykket EVU-tlbud knyttet til avdelingens nyinnkjøpte risograf Forelesninger og worskhoper generelt er i større grad tilgjengeliggjort for eksterne deltakere Det er i samarbeid med Grafill arrangert åpne forelesninger i forbindelse med at utenlandske gjestelærere oppholder seg ved KHiB 9 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design 1.4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 4.1: Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling. Avdelingens tiltak: Det er utviklet strategiplan for perioden 2015–18, noe som gjør prioriteringer enklere og bidrar til mer langsiktig planlegging Det er utviklet årlig møteprogram på avdelings- og fagområdenivå. Dekan og KU-ledere møtes ukentlig, og bachelor- og masterkoordinator kalles inn hver fjortende dag. Hver måned samles fagområdene og hele avdelingen KU-ledere og MA-koordinator organiserer og drifter hver deres KU-gruppe for å sikre jevnlig aktivitet og samkjøring Det er utviklet en felles, oversiktlig kalender for begge fagområder på bachelor- og masternivå, som gir bedre oversikt over ressurser og mulige koblinger mellom kurs og aktiviteter Virksomhetsmål 4.2: Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunstog designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid. Avdelingens tiltak: Dekan har faste møter med studentenes tillitsvalgte på alle nivåer Det informeres om pågåande prosjekter og planer på avdelingsmøter hver måned. De ansatte inviteres med i diskusjoner og deltar i ulike arbeidsgrupper Det gjennomføres medarbeidersamtaler hver høst og utviklingssamtaler hver vår NOKUT evaluerte og godkjente KHiBs system for kvalitetssikring av utdanninge våren 2015, og Avdeling for design, fagområde visuell kommunikasjon, ble spesielt undersøkt. Tilbakemeldingane var gode, men det ble påpekt ønske om og behov for å styrke studentinvolveringen og -demokratiet. Dette er tatt til etteretning og har medført økt fokus på studentmedvirkning Virksomhetsmål 4.3: Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø. Avdleingens tiltak: Avdeling for design slutter opp om arbeidet KHiBs ledelsen har igangsatt for utvikling av KU-håndbok og etiske retningslinjer Avdelingen har knyttet til seg filosof for å mellom annet diskutere etiske utfordringer Det har blitt tilrettelagt arbeidsplasser for studenter med funksjonshemminger og særskilte behov Virksomhetsmål 4.4: Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Avdleingens tiltak: Økonomiske prioriteringer diskuteres fortløpende i ledergruppen, og konkretiseres i Virksomhetsplanen Regnskap gjennomgåes i ledergruppen hver måned, med støtte fra økonomiavdelingen Bedre oversikt som følge av samlokalisering og ansettelse av felles BA-koodinator, gir effekt i form av samkjøring av ulike aktiviteter 10 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design 2. PLANER 2016 2.1 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning I 2016 blir det viktig å ytterligere synliggjøre og styrke sammenhengen mellom forskning og undervisning. Det tilrettelegges for jevnlig aktivitet i de tre gruppene for kunstnerisk utviklingsarbeid – Living Together, Shaping Environments og Telling Stories – etablert i forbindelse med avdelingens omorganisering. Masterstudentene er del av KU-gruppene, noe som bidrar til å gi en høyere kvalitet på veiledning og gjennomføringen av prosjektene. Som følge av samlokalisering av designavdelingen og at det er tilsatt felles bachelorkoordinator for begge avdelingens fagområder, er det nå bedre flyt og sammenheng i bachelorstudiet. Videre utvikles det bedre systemer for opplæring og bruk av maskiner og verktøy. Avdelingens strategiplan videreutvikles, herunder visjon og mål, og strategiplanen danner utgangspunkt for tiltakene i Virksomhetsplanen. Avdelingen vektlegger samfunnsengasjement og løpende debatt mellom annet gjennom å i større grad åpne seminarer og presentasjoner for omverden, og også å samarbeide med eksterne aktører om utvikling av workshoper og etter- og videreutdanningstilbud. Det prioriteres å skape gode møteplasser for faglig dialog og konstruktiv kritikk. Faglig ansatte deltar på de internasjonale Cumulus-konferansene med presentasjoner og papers, og styrker jevnlig kontaktnettet globalt. Dette styrker pågående forskningsprosjekter og gir også muligheter til å fortløpende vurdere og diskutere utviklingen i studietilbudet. Avdelingen tar sikte på seg til å være en markant bidragsyter innen utviklingen av gode designprosesser og metoder, og erfaringen fra forskningsbaserte kurs og prosjekter oppsummeres, drøftes og formidles i relevante faglige miljøer. I løpet av 2015 har Avdeling for design arbeidet med kartleggingen av et potensielt praktiskpedagogisk-deltidsstudium, og vil i løpet av 2016 i samarbeid med Enhet for kvalitetsutvikling opprette et eget Senter for læring. Virksomhetsmål 1.1: Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Avdelingens tiltak: Avdelingens utviklingsarbeid knyttet til kreative prosesser oppsummeres og tilgjengeliggjøres, og brukes aktivt i kurs Det etableres bedre rutiner for opplæring og bruk av laboratorier og verksteder, for å gi økt utnyttelse av fasilitetene og større rom for eksperimentering og utforskning av materialer Det utvikles kursopplegg for nyinnkjøpte verktøy som risograf og 3D-skanner Materialbiblioteket videreutvikles og gjøres tilgjengelig for ansatte og studenter, gjennom samarbeid med eksterne partnere, og med spesiell fokus på bærekraft og tre Arbeidet med å utvikle litteraturlister tilknyttet undervisningen følges videre opp i 2016 Samarbeidet med Kriminalsomsorgen Vest videreutvikles, og er et av flere bidrag for å gi studentene mulighet til å ta del i samfunns- og næringsrelevante kurs Det første piloten i det tverrfaglige masterstudiet i strategisk design evalueres og videreutvikles gjennom DesignArena i tett samarbeid med NHH og HiB, med tanke på å bli et varig tilbud Videreutvikle det tverrfaglige samarbeidet med andre internasjonale og regionale utdanningsinstitusjoner på MA-nivå, innenfor rammene av utadrettede prosjekter 11 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Risikovurdering Lokaliteter og plassmangel kan begrense utviklingen Høyt aktivitetsnivå kan gå på bekostning av kvalitet Virksomhetsmål 1.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Avdelingens tiltak: Avdelingen utvikler en plan og tilbyr økt støtte for formilding av KU-prosjekter, slik at disse synliggjøres på Research Catalogue Studentene informeres ved oppstart av studieåret om pågående prosjekter og inviteres til samarbeid Undervisningen forankres i KU-aktivitet ved avdelingen, både gjennom veiledningsgrupper og forskningsbaserte kurs Det utvikles fire årlige, åpne seminarer i regi av KU-gruppene, disse skal være møteplasser for meningsbrytning og dannelse Det forskningbaserte kurset «Designerens identitet», etablert høsten 2015, utvides til å inkludere begge fagområder, og fokuserer også på utvikling av fagspråk og kultur for kritikk, for å stimulere studentene til å stille kritiske spørsmål til egne og andres prosjekter Kurstilbudet søkes samkjørt med Avdeling for kunst når det gjelder verkstedsopplæring, for å gi bedre muligheter for studenter til å tilegne seg kunnskap, kompetanse og innsikt på tvers av avdelingene Tverrfaglig samarbeid mellom fagområdene søkes utvidet til å også omfatte Avdeling for kunst En egen arbeidsgruppe vil evaluere innholdet i masterstudiet, og utrede forholdet mellom skriftlighet og skapende arbeid, for å komme frem til en bedre balanse og et bedre samspill Gjennomføre en mer enhetlig evaluering av det samlede kurstilbudet når det kommer til hensikt, mengde og form Studieplanen og den individuelle utdanningsplanen brukes aktivt for å få studenter til å reflektere over egen studieprogresjon og presisere læringsmål. KHiBs vurderingskriterium brukes både i veilednings- og vurderingssitusjoner. Studentenes semesterrapporter og tilbakemeldinger om eget læringsutbytte, blir sammen med vurderingskriteriene brukt som utgangspunkt for evaluering og forbedring av studietilbudet. I tillegg igangsettes det anonyme vurderinger i samarbeid med Enhet for avdelingsstøtte Risikovurdering: Utvikling og spissing av kursopplegg er tidkrevende, og kan føre til mindre fokus på kvalitetsheving i allerede etablerte kurs Virksomhetsmål 1.3: Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Avdelingens tiltak: Ta i bruk et eget KU-rom for de faglig ansatte, i nærheten av verksteder Evaluere veileder for tidsbruk knyttet til ulike arbeidsoppgaver, for å sikre at alle ansatte setter av nok tid til KU-arbeid Ta i bruk Research Catalogue for deling av pågående og avsluttede prosjekter 12 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Etablere gode rutiner for kvalitetssikring av publikasjoner fra avdelingen gjennom per review-vurderinger (JAR), og sette av ressurser til korrekturlesing, språkvask etc. Være aktive deltakere og bidragsytere i nettverk som Cumulus og Cirrus, delta i planleggingen av Cumulus-konferanse i 2016, og planlegge Cirrus-seminarer i 2018 Bli etablert som medlem i nettverksorganisasjonen DESIS Utvikle og gjennomføre seminarer om kritisk refleksjon og formidling, og videreføre arbeidet med å utforske og ekseprimentere med sjangere for formidling av forskningsbaserte designprosjekter Spisse materialsatsingen til en utforsking av naturmaterialet tre. Videreutvikle tverrfaglig KU-prosjekt knyttet til treets kvaliteter, som presenteres gjennom seminarer og utstillinger i Italia våren 2016 Innand i hver KU-gruppe enes en om hvilke KU-prosjekter som skal avsluttes når, slik at utvalgte prosjekter kan få økt fokus og fremdrift i perioder Risikovurdering: Eksterne aktiviteter kan være mere tidkrevende enn forutsatt Fagstaben er liten, og sykdom og stort arbeidspress kan føre til redusert fremdrift i KU-prosjekter Manglende kultur og verktøyer for evaluering av prosjekter og prosesser kan føre til repetering av feil Virksomhetsmål 1.4: Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Avdelingens tiltak: Utlysning av nye stillinger internasjonalt og i relevante kommunikasjonskanaler Gjestelærere og forelesere rekrutteres fra et internasjonalt miljø Lærerutveksling med internasjonale universiteter og høgskoler Ivareta nettverk ved å delta på internasjonale seminarer og forelesninger, også med innlegg og papers Utvikle handlingsplan for formidling tilknyttet avdelingens strategiplan Risikovurdering: Innen noen fagområder er det få kompetente lærerkrefter tilgjengelig Å drive utadrettet virksomhet krever ressurser og kompetanse, og kan gå på bekostning av den daglige driften Bergen kan oppleves som periferi, og vilkårene ved KHiB som ikke attraktive nok Virksomhetsmål 1.5: Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Avdelingens tiltak: Ta i bruk årshjul utviklet som del av avdelingens strategiplan, for å sikre kontinuerlige gjennomganger og drøftinger av stipendprosjekter, samt god kontakt og erfaringsutveksling mellom stipendiater og sentrale ressurspersoner i fagmiljøene Videreutvikle faglig ansattes veiledningskompetanse gjennom deltaking på samlinger i regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og egeninitierte diskusjoner Styrke koblinger mellom stipendiaters og faglige ansattes kunstneriske utviklingsarbeid gjennom seminarer og felles forskningsbaserte undervisningsprosjekter i regi av KU-grupper Risikovurdering: Få stipendiater gir lite miljø Høyt arbeidspress kan gå på bekostning av tid til å inkludere og følge opp stipendiater 13 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design 2.2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Et tydelig forskingsfokus og en klar profil vil bidra til at kunnskap og kompetanse som utvikles ved avdelingen, blir synlig og lett tilgjengelig. I 2016 blir det viktig å fortsette arbeidet som ble påbegynt i forbindelse med omorganisering og utvikling av strategiplan i 2014-15. Det legges til rette for å styrke de faglige tilsettes evne til formidling, da med spesiell vekt på skriftlig refleksjon og videodokumentasjon og gjennom veiledning og seminarer. Kvaliteten på presentasjoner og visninger høynes gjennom samarbeid i KU-gruppene, og faglig ansatte skal stimuleres til å ta del i den offentlige debatten gjennom kronikker og visninger av prosjektet. Bruk av Research Catalogue og KHiBs nettsider skal bidra til å synliggjøre pågående prosjekter. Avdelingen fortsetter med å arrangere seminarer, visninger og initiere debatter. Virksomhetsmål 2.1: Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunst- og designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Avdelingens tiltak: Ferdiggjøring av flere KU-prosjekter, samt avslutning og sluttvisning av stipendprosjektet til Fredrik Rysjedal. Prosjektene NotBut, Pictogram-me og Fargen mellom kunst og arkitektur forventes avsluttet i løpet av 2016 Tettere dialog med kommunale/fylkeskommunale politikere og byråkrater, samt næringsliv og organisasjoner for ekstern finansiering av utadrettede prosjekter og hendelser Videreutvikling av avgangsutstillingen til masterstudentene, samt masterseminaret Tilpasse retningslinjer for utvikling av publikasjoner for avdelingen Økt formidling av fagstabens og studenters prosjekter via sosiale medier Delta på relevante arenaer gjennom bidrag fra studenter og faglige ansatte Risikovurdering: Avdelingen er sårbar for aktiviteter utover det avtalte, eksterne forpliktelser kan ta mye tid Forventet deltakelse på relevante aktiviteter kommer gjerne etter at arbeidsplaner er lagt, og fører gjerne til mye ekstraarbeid Høyt aktivitetsnivå medfører stort arbeidspress i perioder, og kan gå på bekostning av tid til fordypning og refleksjon. Prioriterer ikke tid til presentasjon (utad) av gode KUprosjekter, og til formidling via Research Catalogue Virksomhetsmål 2.2: Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Avdelingens tiltak: Videreutvikle samarbeidet med DesignRegion Bergen for å øke forståelse for design i samfunnet, men bl.a. deltagelse på RAFF- designuke Opprettholde og utvikle samarbeidet med Bergen kommune og Hordland Fylkeskommunen om ulike arrangementer i bybildet og videreføring av Design-inkubator Utvikle og videreføre prosjekter gjennom samarbeid med Verdighetssenteret og Kriminalomsorgen Vest 14 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Etablere og gjennomføre et større prosjekt, i samarbeid med kunst og eksterne aktører, med utadrettet aktivitet i løpet av 2016. Risikovurdering: Kan føre til at innsatsen blir for spredd og at kvaliteten på de ulike aktivitetene svekkes Virksomhetsmål 2.3: Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. Avdelingens tiltak: Styrke relevante eksterne kurstilbud Evaluere pilot innen tverrfaglig master i design og evntuelt igangsette nytt prosjekt Deltagelse på internasjonale næringsarenaer i forbindelse med utstillinger og seminarer, delvis med ekstern finansiering Knytte forskning i næringslivet sammen med stipendiater, faglig ansatte og masterstudenter og skape en utvidet forståelse av ekstern finansiering. Arbeidskompetanse kan være en ressurs på lik linje med økonomiske midler. Risikovurdering: EVU kan konkurrere om ressursene til undervisning Krever oppfølging i flere ledd som markedsføring og økonomi, og det er risiko for at det jobbes for fragmentert med tilbudene, slik at de ikke når frem til målgruppen Det er en forutsetning for avdelingen at eksterne aktører bidrar finansielt for gjennomføring av eksterne, samfunnsaktuelle prosjekter og kurs. Det er ofte lang saksbehandling og uforutsigbart 2.3. GOD TILGANG TIL UTDANNING Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1: Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Avdelingens tiltak: Styrke fagmiljøet i utdanningen ved å ha et strategisk arbeid med internasjonalt rekruttering Etablering av gode rutiner for informasjon til studenter som ønsker å benytte seg av tilbudet om utveksling. Bruke tidligere utvekslingsstudenter som ressurser Bedre informasjonen til potensielle innvekslingsstudenter, og sikre integrering av studentene, samt skriftlig informasjon på engelsk Tilrettelegge for lærerutveksling internasjonalt Risikovurdering: Språkbarriere kan være en utfordring, studentene får dermed ikke fult utbytte av undervisning eller forelesning Synkende andel norske søkere til BA og MA Mangel på internasjonalt miljø kan begrense vår utvikling 15 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Virksomhetsmål 3.2: Kunst- og designhøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning som er tett knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant. Avdelingens tiltak: Tettere samarbeide med Enhet for kvalitetsutvikling om opprettelse om aktuelle prosjekter Utvikle etter- og videreutdanningstilbud basert på fagstabens kompetanse og KU-prosjekter, og i samsvar med avdelingens strategi Konkretisere samarbeidet med Verdighetssenteret og Kriminalomsorgen. Felles EVUprosjekter og seminarer Inkludere Inkubator og Alumni i seminarer og forelesinger for interne og eksterne deltakere Fortløpende diskusjoner internt om EVU og dens muligheter Risikovurdering: Ekstern aktivitet kan gå på bekostning av undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid, hvis ikke det planleggers inn i arbeidsplanene til de faglige ansatte Kortsiktig planlegging av utvikling av nye tilbud innen EVU kan bidra til å demotivere de ansatte og svekke etablerte tilbud Åremålsstillinger kan gjøre det vanskelig å utvikle og drifte faglig relevante tilbud med høg kvalitet over tid 2.4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 4.1: Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling. Avdelingens tiltak: Ytterligere utvikling og styrking av strategiplan for avdelingen, som er retningsførende for avdelingens visjon og strategi innenfor tre KU-temaer Ferdigstille vakante stillinger innen satsingsområdene for design Tydelig ressursbruk i forhold til nybygg og det som kreves av deltagelse Mulig navneendring for fagområdet; møbel-rom/interiørarkitektur Etablere et bærekraftig fagmiljø innen forskning Risikovurdering: Prosjekter utover det planlagte Manglende interesse fra fagpersoner til visse typer stillinger Ikke tydelige avklaring og rollefordeling på aktiviteter utover stillingsinstruks Snever oppfattelse av faglig innhold i møbel-rom/interiørarkitektur på bakgrunn av navn Virksomhetsmål 4.2: Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunst- og designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid. Avdelingens tiltak: Tydelig og åpen involvering av beslutninger som omhandler Avdeling for design Opprettholde planlagte møter gjennom hele året, og opprette faste veiledersamlinger Staben inviteres til halvårlige seminarer hvor avdelingens identitet, strategier og satsingsområder tas opp og videreutvikles, og det initieres fora for faglige diskusjoner 16 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design Videreføre månedlige møter med kull-tillitsvalgte. Møtene sikrer tett samarbeid og gir studenter mulighet til påvirkning og medbestemmelse. Avdelingens ledelsesgruppe må kontinuerlig ta stilling til og prioritere saker Risikovurdering: For korte tidsfrister, fremdrift av prosjekter og tilstedeværelse i ulike prosjekter Utydelig rolleforståelse med organisatorisk bevissthet om hvor beslutningsansvaret ligger Virksomhetsmål 4.3: Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø. Avdelingens tiltak: Videreutvikle KHiBs etiske retningslinjer for avdelingens KU-arbeid og prosjekter Etikk skal være fundert i avdelingens pedagogiske og teoretiske undervisningsmetoder og integreres i flere KU-prosjekter ved avdelingen Felles møteplass for sosiale og faglige sammenkomster i Kong Oscarsgate Arbeidsplaner for de ansatte er et styrende dokument for all aktivitet Risikovurdering: Høy produktivitet kan gå på bekostning av mer tidkrevende etiske diskusjoner Virksomhetsmål 4.4: Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Avdelingens tiltak: Ivaretagelse og opprettelse av gode prosedyrer på alt innkjøpt utstyr i lab og verksteder for felles bruk Klargjøring av verksmesterrollen og ansvar Risikovurdering: Uklare grenser mellom verksmestere og faglige ansatte Økt etterspørsel og bruke av fellesområder kan føre til konflikt med hensyn til utlån og bruk Uklare roller og ansvarsområder kan bidra til overlappende aktivitet eller at oppgaver ikke blir utført 3.0. Budsjettprioriteringer 2016 Budsjettfordelingen er foreløpig og vil bli justert ved detaljbudsjettering av de enkelte poster. Fagområde Beløp Viskom sensur Prosjektnummer 41300 120 000 (20x6') Viskom gjestelærere 41500 420 000 (i påvente av stillingsøkn.) Viskom drift 41900 240 000 ( materiell, papir, film etc.) Møbel sensur 42300 Møbel Gjestelærere 42500 260 000 (i påvente av stillingsøkning) Møbel drift 42902 200 000 (utstyr, materiell, reisetilskudd, 17 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design 60 000 (10X6') m.m.) BA- eksamensutstilling 50006 90 000 Verkstedsmateriell 42902 250 000 PPU sensur 47003 85 000 PPU gjestelærere 47001 60 000 PPU praksislærer 47002 600 000 PPU drift 47000 60 000 ( materiell, papir, film etc.) MA sensur 54004 240 000 (24x10') MA gjestelærere 54001 320 000 (i påvente av stillingsøkning) MA drift 54009 100 000 (utstyr, materiell, reisetilskudd, m.m.) MA Substans utstilling 54005 350 000 (seminar, utstyr, materiell, leie, strøm m.m.) Form/farge/rom 49501 120 000 Studiereiser, konferanser, messer, kurs m.m. 49404 400 000 Personalsamlinger 49407 160 000 Prosjekter fra avdelingen 49408 350 000 Medlemsavgifter og deltagelser i råd (Bergen næringsråd, DRB, Grafill, Lyskultur, Form, Sintef) 49411 60 000 Avdelingsråd 49403 40 000 Div. telefonkostnader, husleie, frakt, print, vedlikehold etc. 00000 200 000 Teori BA 49200 200.000 (alt. 50% stilling) Total 4 985.000 4.0. Investeringsforslag 2016 Avdeling for design ønsker en rundsum for mindre innkjøp i 2016 18 Vedlegg 1b SAK 4814 Virksomhetsplan Avdeling for design VIRKSOMHETSPLAN FOR 2016 FELLESNIVÅET 1 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG ................................................................................................................................................................ 3 1 AKTIVITET 2015 ..................................................................................................................................................... 4 1.1. 1.2. 1.3. 1.4. 2 HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING................................................................................. 4 FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING .................... 8 GOD TILGANG TIL UTDANNING ............................................................................................................ 9 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID .................................................................................................. 10 PLANER 2016 ....................................................................................................................................................... 12 2.1. 2.2. 2.3. 2.4. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING ............................................................................................... 12 FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING .............................................. 16 GOD TILGANG TIL UTDANNING ..................................................................................................................... 18 EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID ............................................................................................................... 19 3 BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 ....................................................................................................................... 21 4 INVESTERINGSFORSLAG 2016 ........................................................................................................................... 21 2 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået SAMMENDRAG I 2015 har fellesnivået prioritert • • • • • • • • Videreføring og styrking av KHiBs innsats i byggeprosessen Oppfølging av strukturmeldingen og fase 1 utredning KHiB-UiB Valg av prorektor og interne styrerepresentanter Arbeid med strategier for internasjonalisering, kommunikasjon og rekruttering av studenter Profilering av satsingsområder innen KU og utvikling av prosjektportefølje Introduksjon og oppfølging av nye retningslinjer i stipendiatprogrammet Oppstart av master i kuratorpraksis Forberedt etablering av senter for læring, veiledning og undervisning i kunst og design I 2016 vil fellesnivået prioritere KHiB-UiB: Utredning av kunstnerisk fakultet Forberedelser til innflytting i nytt bygg i 2017 Arbeid med brukerutstyrsprosjektet for nytt bygg. Oppstart av ny styreperiode Oppstart av strategiarbeid for 2018 – 2022 Utvikling av strategi for kunstnerisk utviklingsarbeid (KU) og utarbeiding av KU-håndbok Følge opp nye strategier for internasjonalisering, kommunikasjon og rekruttering av studenter Strategisk forankring av eksternt samarbeid, inkludert bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Bistå i utforming av kunnskapsteoretisk plattform for senter for læring, veiledning og undervisning Ta i bruk ny visuell identitet Utvikle nye nettsider Utrede KHiBs deltakelse i finansieringssystemet i dialog med KD. 3 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået 1 AKTIVITET 2015 1.1. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Virksomhetsmål 1.1 Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Fellesnivåets tiltak: Etablert administrativ støttefunksjon for nytt masterprogram i kuratorpraksis i samråd med Avdeling for kunst. Arbeidet omfatter profilering av utdanningen, administrativ støtte i opptak, studiestart, planlegging og budsjettering av de nye studieplassene. Tatt i bruk nytt biblioteksystem, BIBSYS, og nytt søkegrensesnitt, Oria, som gir studenter og ansatte betydelig bedre tilgang til bibliotekets samlinger og ressurser, inkludert e-bøker, tidsskriftartikler og billedmateriale Utarbeidet strategi for rekruttering av studenter og forberedt styrebehandling. Vedtatt strategi omfatter fire innsatsområder: - Målrettet profilering av studieprogram og fagmiljø til potensielle søkere, søkere og målgrupper som påvirker dem i valg av utdanning. - Opprettholde og styrke søkernes lojalitet til og interesse for KHiB gjennom hele rekrutteringsprosessen. - Kartlegge og forstå søkernes preferanser og strukturelle forhold som påvirker deres utdanningsvalg - Utforme scenarier for morgendagens utdanning for kunstnere og designere. Utarbeidet retningslinjer for vurdering og eksamen, og forberedt styrebehandling. Retningslinjene har vist seg nyttige under gjennomføring av eksamener i vårsemesteret 2015 Bistått faglig ledelse i forberedelser til etablering av senter for læring, undervisning og veiledning i kunst og design. Tilsettingsprosessen for 100% professorstilling i kunst- og designpedagogikk har dessverre trukket ut, og blir videreført, men viktige forutsetninger for den faglige virksomheten er presisert. Med utgangspunkt i konkrete førstehåndserfaringer i kunst- og designpraksiser, skal fagmiljøet bygge bro mellom kunst og pedagogikk, utvikle pedagogisk refleksjon på kunst og design sine spesifikke premisser, knytte sammen praktisk og teoretisk innsikt i skapende arbeid. Virksomhetsmål 1.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklings-arbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Fellesnivåets tiltak: Tilrettelegging for og oppfølging av NOKUTs evaluering av KUP, KHiBs kvalitets-utviklingsprogram. Sakkyndig komité gjennomførte sitt hovedbesøk ved KHiB i februar, KUP ble godkjent av NOKUTs styre i juni. Videreutvikling og profilering av Enhet for avdelingsstøtte sin funksjon som kontakt- og veiledningspunkt for studenter, ansatte og gjester. Samarbeid med Studentrådet om videreutvikling av studentdemokratiet. Etter allmøtevedtak i september gjelder nye retningslinjer for Studentrådets arbeid. Rådet har fått kontor i Kong Oscars gate 62, og har vært involvert i planlegging av kontor for studentdemokratiet i nybygget. 4 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Gjennomført studentundersøkelse og undersøkelse blant faglig ansatte Deltatt i nasjonal arbeidsgruppe i UHR-regi om bruken av bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk Videreført arbeid med å samordne informasjon i de ulike kommunikasjonskanalene søkere og studenter må forholde seg til, gjort informasjon om kurs, prosjekter etc. tilgjengelig på khib.no for potensielle studenter Introdusert elektronisk samtykke til studiekontrakt for studenter som takker ja til studieplass. Virksomhetsmål 1.3 Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Fellesnivåets tiltak: Omfattende dialog og utredningsarbeid sammen med UiB om to ulike modeller for samorganisering av KHiB og Griegakademiet, Bergen University of the Arts eller et nytt, kunstnerisk fakultet ved UiB. Forberedt styrebehandling ved begge institusjoner, sist i oktober da begge styrer vedtok videre utredning av et nytt kunstnerisk fakultet Støtte i utvikling av prosjekter og prosjektportefølje, vektlagt balanse mellom prosjekter under planlegging, etablerte prosjekter og prosjekter i avslutningsfase Støtte til Avdeling for design i synliggjøring og formidling av avdelingens satsingsområder innen KU, tematisert som «Living Together», «Telling Stories» og «Shaping Environments» Prosjektutvikling og Horizon 2020-søknad sammen med partnere i blant annet Storbritannia, Tyskland, og Frankrike. Søkt forskningsmidler til prosjektet «A mother’s tale. Articulating a European common heritage”. Påbegynt tilrettelegging for publisering og dokumentasjon av KU-prosjekter i «Research Catalogue», internasjonal database for kunstnerisk forskning Tettere oppfølging av prosjekter som er tildelt interne prosjektmidler Bistått i planlegging, budsjettering og oppfølging av KU-prosjekter med intern og ekstern finansiering Virksomhetsmål 1.4 Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Fellesnivåets tiltak: Støttet og synliggjort KU-debatter gjennom åpne arrangementer Videreutviklet fagfellebank for spesialiserte fagfellevurderinger Utarbeidet retningslinjer for bruk av II’er-stillinger Revidert mal for arbeidsplan for faglig ansatte, tilpasninger som reflekterer ansvar og oppgaver for de ulike stillingskategoriene i fagavdelinger organisert i KU-grupper Integrert HMS-arbeid i byggeprosessen 5 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Virksomhetsmål 1.5 Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Fellesnivåets tiltak: Introdusert og fulgt opp nye retningslinjer i stipendiatprogrammet, utarbeidet retningslinjer for KHiBs deltakelse i programmet og forberedt styrebehandling Utarbeidet nye avtaledokumenter, på norsk og engelsk, for inngåelse av avtaler mellom stipendiat, veiledere og KHiB Profilert KHiBs deltakelse i programmet nasjonalt og internasjonalt, administrativ oppfølging av 91 innsendte skisser til stipendiatprosjekter Utarbeidet og publisert «svar på vanlige spørsmål» for stipendiatsøkere Tatt i bruk Felles studentsystem (FS) for bedre oppfølging av stipendiater, institusjonelt og som operatør for stipendiatprogrammet Tydeligere retningslinjer for tildelte stipendiatmidler og stipendiaters disponible budsjettposter. Deltatt i drøftinger om veiledning internt og i regi av programmet. Deltatt i nasjonalt samarbeid for Ph.D-grad til stipendiater som fullfører programmet Videreført påvirkningsarbeid for økning av midler til Program for kunstnerisk utviklingsarbeid for å komme på linje med tildeling av midler til annen forskning Studenttall Studenttall for høst 2015. KHiB hadde høsten 2015 321 aktive studenter, mot et måltall på 330. Som det fremgår av tabellen, hadde 16 studenter permisjon fra sine studier dette semesteret. Antall studenter høsten 2015 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år Bachelor rom 13 11 8 Bachelor viskom 18 19 17 Master rom 11 11 Master viskom 12 13 PPU (årsstudium) 11 Avd. for design Bachelor i kunst 39 45 36 Master i kunst 26 25 Avdeling for kunst MA Kurator, tilh. Avd. for kunst 10 KHiB totalt Høsten 2015 var vi også under måltallet for antall aktive studenter, permisjon. permisjon Aktive, måltall heltid 32 1 54 1 22 1 25 1 11 144 156 8 120 4 51 171 174 7,5 *) 16 322,5 330 16 studenter. Dette er det samme antall som er i *) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75 % studieprogresjon i programmet. 6 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Studentprognose for 2016. Forventet antall studenter fordelt på studier og årskull holdt opp mot fastsatt måltall. Prognose studenter høsten 2016 Studieprogram 1. år 2. år 3.år 4.år 5.år totalt Måltall Bachelor rom 12 12 11 Bachelor viskom 20 18 19 Master rom 13 11 Master viskom 13 12 PPU (årsstudium) 15 Avd. for design 47 30 30 26 23 156 156 Bachelor i kunst 45 39 45 Master kunst 29 26 Avdeling for kunst 45 39 45 29 26 184 174 MA Kurator, tilh. Avd. for kunst 7,5 7,5 *) KHiB totalt 92 76,5 75 55 49 347,5 330 Utgangspunktet for opptak høsten 2016 er måltall for opptak høsten 2015. Ellers er det antatt et antall studenter i permisjon som for høsten 2015. *) 10 studenter = 7,5 heltidsekvivalenter, grunnet 75% studieprogresjon i programmet. 7 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået 1.2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Virksomhetsmål 2.1 Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunstog designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Fellesnivåets tiltak: Videreført og videreutviklet samarbeid med regionale, nasjonale og internasjonale partnere om kunnskapsutvikling innen prioriterte KU-felt, bistått i planlegging og gjennomføring av seminarer og workshops Stimulert til økt eksternt og tverrfaglig samarbeid ved å informere fagmiljøene om interne og eksterne støtteordninger og utviklingsmidler. Bistått i planlegging og budsjettering av publikasjonsprosjekter Videreført nasjonalt og nordisk samarbeid om kunstnerisk innovasjon og kulturelt entreprenørskap Deltatt i NARMA, norsk nettverk for forskningsadministrasjon og arbeidsgrupper for videreutvikling av EKD, nettverk for entreprenørskap i kunst og design Samarbeid med Forum for kunstutdanning, nasjonalt nettverk for kunstfagskoler, blant annet i form av rektormøte på Portfoliodag i februar Deltatt i styrings- og arbeidsgruppe i Samspel, regional samarbeidsallianse for styrking av kunstfagene i hele utdanningsløpet, introdusert idé om Miranda Bødtker videregående skole i Bergen, etter modell av Edvard Much videregående skole i Oslo. Virksomhetsmål 2.2 Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Fellesnivåets tiltak: Utarbeidet forslag til kommunikasjonsstrategi for Prosjektledelse, utforming av ny visuell identitet for Kravspesifikasjon og anbudskonkurranse, nye nettsider Reetablert KHiBs nyhetsbrev, tatt i bruk nytt verktøy (Apsis) som også brukes til invitasjoner Videreutviklet khib.no med særlig vekt på strategisk forankret formidling av KU og utdanning Laget kommunikasjonsplan for byggeprosjektet i samråd med Statsbygg og Snøhetta Bistått i planlegging av utstilling om nybygget i Rom8 Stimulert til at KHiB er representert i offentlige debatter med særlig relevans for den faglige virksomheten 8 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Virksomhetsmål 2.3 Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. Fellesnivåets tiltak: Deltatt på møteplasser for gjensidig samarbeid med bedrifter, institusjoner og organisasjoner Målrettet intern informasjon om hvordan eksterne samarbeidsprosjekter kan realiseres, fremhevet egne eksempler på beste praksis, bistått i budsjettering og oppfølging av BOAprosjekter Bistått Avdeling for design i gjennomføring av fire oppdrag, for henholdsvis NHH, DesignArena og Hordaland fylkeskommune Tildelt utviklingsmidler til utvalgte prosjekter med ekstern delfinansiering. Fulgt opp og evaluert resultatindikatorene som er fastsatt for BOA-prosjekter 1.3. GOD TILGANG TIL UTDANNING Sektormål 3: God tilgang til utdanning Virksomhetsmål 3.1 Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Fellesnivåets tiltak: Arbeidet aktivt for å opprette og videreføre relevante internasjonale samarbeidsavtaler og formidle kunnskap om KHiBs internasjonale relasjoner til studenter og ansatte Lagt til rette for mobilitet og deltakelse i internasjonale nettverk for studenter og ansatte Oversatt nye retningslinjer for vurdering og eksamen og andre aktuelle dokumenter som regulerer studiene ved KHiB. Gjort mer informasjon tilgjengelig på engelsk, primært på nett Videreført nasjonal og internasjonal rekruttering til faglige stillinger med fokus på åpne og transparente prosesser og tydelig informasjon til søkerne som sikrer at den best kvalifiserte, i henhold til utlysningstekstens krav, får tilbud om stilling Skreddersydd tilbud om norskopplæring til ansatte i samarbeid med eksternt fagmiljø for språkopplæring Virksomhetsmål 3.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning som er tett knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant. Fellesnivåets tiltak: Opprettholdt og videreutviklet etterutdanningstilbud som er tett knyttet til KU og undervisning i studieprogrammene, inkludere stipendiater som ønsker å bruke sine prosjekter i EVUsammenheng. Bistått i planlegging og økonomistyring. Videreført samarbeid om etterutdanning med etablerte og nye samarbeidspartnere. Eksempler på nye samarbeidspartnere er Meteorfestivalen, som inkluderte et åpent seminar med utgangspunkt i KU-prosjektet Synsmaskinen, og Bergen Art Book Fair, som sammen med Avdeling for design har arrangert kurs i bokproduksjon ved hjelp av avdelingens nye risograf Administrativ oppfølging av pilotkurs i Design Thinking, hvor Avdeling for design samarbeider med HiB, NHH og DesignArena 9 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Samarbeid med HiB, VISP, Griegakademiet og Brak og videreutdanning i bedriftsutvikling og forretningsforståelse for kulturnæringen 1.4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID Sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Virksomhetsmål 4.1 Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling. Fellesnivåets tiltak: Fellesnivået har deltatt i arbeidsgruppen som har utredet hvilke faglige gevinster som kan utløses ved samorganisering av fagmiljøene for skapende og utøvende kunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Griegakademiet ved Universitetet i Bergen. Styret ved KHiB (og UiB) har sluttet seg til anbefalingene om et kunstnerisk fakultet, og gitt institusjonsledelsen fullmakt til å avklare mandat og organisering av utredning fase 2 (se Kap 2). Fellesnivået har hatt et betydelig arbeid med nytt bygg og brukerutstyrsprosjektet, både med prosjektledelse, samt med deltakelse i prosjektgruppe, styringsgruppe og arbeidsgrupper. Det er utarbeidet prosjekt-/budsjettstruktur for brukerutstyrsprosjektet og fordelt budsjettmidler for bevilgningen over årene 2015-2018. KHiB har i løpet av 2015 forlenget leieavtaler i eksisterende bygg. 1-2 bygg vil gjenstå og tas sikte på forlenget i løpet av 2016, slik at alle leieforhold er sikret frem til innflytting i nytt bygg 2017. Prinsipper for intern budsjettfordeling er endret/justert, og videreført for 2016. Avdelingenes budsjett-/prosjektstruktur er endret i samsvar med organisering. Det rapporteres på alle budsjettnivå på KHiB. Jobb Norge er tatt i bruk som nytt e-rekrutteringsverktøy. Det er anskaffet og implementert FDV web for forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger. FEIDE-løsning er oppdatert og strukturert i henhold til Uninett standard. Det er koordinert og gjennomført diverse ombygginger og arbeidsplasstilrettelegging. Det er bl.a. etablert nye studentarbeidsplasser i C Sundts gate 55. Integrasjon av Active Directory, Felles studentsystem (FS) og læringsstøttesystemet itslearning er kommet et langt steg videre. Arbeidet har vist seg mer krevende enn forventet, men vi har som ambisjon at KHiB snart har god integrasjon mellom FS og itslearning. Virksomhetsmål 4.2 Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunstog designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid. Fellesnivåets tiltak: Valgreglement er revidert, og det er gjennomført valg av prorektor og interne styremedlemmer. Safe US (stoffkartotek) er implementert og tatt i bruk. Det er bidratt i ulike organisasjonstilpasninger og utviklingsprosesser innenfor fellesnivået, samt i prosessen knyttet til utvikling av verkstedsfunksjonen. 10 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Det er gitt opplæring av nye ledere og integrasjon av nyansatte er styrket. Det er skreddersydd norskkurs for ansatte uten norskspråklig kompetanse og ulike målrettete ITkurs for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. HMS opplæring av nye studenter er styrket. HMS-kompetanse er inkludert i brukerutstyrsprosjektet. Mal for arbeidsplaner for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er revidert. Virksomhetsmål 4.3 Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø. Fellesnivåets tiltak: Det er bidratt og deltatt i aktiviteter, møter og samlinger i regi av Beredskapsforum Bergen. KHiBs beredskapsplan er revidert i henhold til erfaringer fra øvelser og ekstern gjennomgang. Rutiner og retningslinjer for anskaffelser, reiser og bevertning er gjort lettere tilgjengelig på www.khib.no. Virksomhetsmål 4.4 Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Rutiner og retningslinjer for anskaffelser, reiser og bevertning er gjort lettere tilgjengelig på www.khib.no. Det er gjennomført opplæring av nytilsatte, og gitt annen opplæring, bl.a. i budsjettarbeid, fakturabehandling, bestillinger og reiser for avdelingene. 11 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået 2 PLANER 2016 2.1. HØY KVALITET I UTDANNING OG FORSKNING Sektormål 1: Høy kvalitet i utdanning og forskning Styringsparametere: - Andel bachelorkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) - Andel masterkandidater i et kull som gjennomfører på normert tid (DBH) - Andel stipendiatkandidater som gjennomfører innen seks år (DBH) - Faglig tidsbruk (timer) per uke blant heltidsstudenter (Studiebarometeret) - Skår på hvordan studentene oppfatter studiekvaliteten (Studiebarometeret) - Verdien av Horisont 2020-kontrakter per FoU-årsverk (Forskingsrådet/NIFU) - Andel utreisende utvekslingsstudenter på Erasmus+ av totaltallet på studenter (DBH) KHiB er et eksperimentelt lærings- og arbeidsmiljø for skapende virksomhet. Den faglige virksomheten utgår fra ambisiøse faglige mål for kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning på alle nivå. I utredningen av et kunstnerisk fakultet vil fellesnivået bidra til å sikre best mulige arbeidsbetingelser for studenter og ansatte. Virksomhetsmål 1.1 Kunst- og designhøgskolen skal utdanne kunstnere og designere som er ledende på sine felt og med kompetanse som er relevant for samfunnets behov. Fellesnivåets tiltak: Sikre at studieprogrammenes egenart blir ivaretatt i utredningen av et nytt, kunstnerisk fakultet Jobbe strategisk for fullfinansiering av studieplassene på master i kuratorpraksis, sikre likebehandling av kuratorstudentene og andre MA-studenter, videreutvikle relevant støttefunksjon Følge opp ny strategi for rekruttering av studenter, utforme handlingsplan i samråd med avdelingene, etablere referansegruppe som inkluderer studenter Bistå i etablering av senter for læring, undervisning og veiledning i kunst- og design i tett samarbeid med avdelingene og faglig ledelse Revidere retningslinjer for vurdering og eksamen i tråd med erfaringer fra 2015 Risikovurdering: • Frafall av søkere underveis i opptaksprosessen • Endret kvalifikasjonsgrunnlag i søkergruppen • Fragmentert studieinformasjon Tiltak for å redusere risikoen: Handlingsplan for rekruttering av studenter, tiltak innenfor fire satsingsområder 12 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Virksomhetsmål 1.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby et velfungerende læringsmiljø hvor studentene stimuleres til å være kritiske, selvstendige og utforskende. Studiene skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, og sikre relevant læringsutbytte og god gjennomstrømning. Fellesnivåets tiltak: Følge opp anbefalinger fra NOKUT-komitéen som evaluerte KUP, inkludert kursevalueringer i samarbeid med programkoordinatorer og avdelingenes ledelse Inkludere aktuelle spørsmål om studie- og utdanningskvalitet i fase 2-utredningen, avklare hvorvidt KUP er kompatibelt med UiBs kvalitetssikringssystem Introdusere anbefalinger om veiledning ved KHiB i samarbeid med avdelingenes ledelse, omtale av rettigheter og plikter for alle som underviser ved KHiB, hovedveiledere, studenter og programkoordinatorer Intensivere arbeidet med forberedelser til et funksjonelt og åpent bibliotek i nybygget Etablere fast støttefunksjon for studentdemokratiet, og sikre studentenes medvirkning i brukerutstyrsprosjektet gjennom læringsmiljøutvalget og undergrupper i byggeprosjektet Brukerorientert samordning av informasjon og bruk av kommunikasjonskanaler, særlig når det gjelder kommunikasjon om innhold i og gjennomføring av kurs og prosjektperioder Risikovurdering: For stor variasjon i hvordan studenter ivaretar selvstendig ansvar for egen læring For stor variasjon i veiledningspraksis og oppfølging av studenter Tiltak for å redusere risikoen: - Anbefalinger om veiledning ved KHiB Virksomhetsmål 1.3 Kunst- og designhøgskolens kunstneriske utviklingsarbeid og forskning skal ha høy internasjonal kvalitet, samt være utfordrende og undersøkende. Kritisk refleksjon og utveksling av prosess og resultat skal danne grunnlag for utvikling av kunnskap. Fellesnivåets tiltak: Delta i KHiB-UiB strukturutredning fase 2, i styrings- og arbeidsgruppe med undergrupper, sekretariatsfunksjon for arbeidsgruppe. Sikre at kvalitet i kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstutdanning forblir hovedformål i prosessen Støtte i utvikling av kriterier for gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av KU, internt og som ledd i videre utredning av et nytt kunstnerisk fakultet Vurdere årlige søknadsrunder og tildeling av interne midler til KU, publikasjoner etc. i samråd med faglig ledelse Bistå i utvikling av KU-strategi og utarbeiding av KU-håndbok Informere om søknads- og tildelingsprosesser på avdelingsmøter, med vekt på vurderinger og tilbakemeldinger fra KU-komité og faglig ledergruppe Administrere fagfellevurderinger av publikasjonsprosjekter Utforme prosessbeskrivelser for prosjekter i Prosjektprogrammet, fra søknad til rapportering Følge med på faglig debatt internt gjennom deltakelse i fagseminar og prosjektmøter, eksternt gjennom deltakelse i Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) og samlinger i stipendiatprogrammet 13 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Risikovurdering: Utvikling av større KU-prosjekter prioriteres for lavt Tiltak for å redusere risikoen: - Utvikle KU-strategi - Utarbeide KU-håndbok (sammenheng fra såkorn til PKU-prosjekt) - Tydeliggjøre forventninger/krav til KU-aktivitet Virksomhetsmål 1.4 Kunst- og designhøgskolen skal videreutvikle det kunstneriske utviklingsarbeidet gjennom strategisk rekruttering av høyt kvalifisert fagpersonale. Fellesnivåets tiltak: Støtte synliggjøring av KU-debatter gjennom åpne arrangementer som for eksempel boklanseringer og bokturneringer i det offentlige rom (f.eks Litteraturhuset) Revurdere og tilrettelegge for KU-rapportering i påvente av CRIStin ved samordning av kriterier og kategorier Utvikle og nyansere fagfellebank for spesialiserte fagfellevurderinger Bistå med kvalitetssikring og langtidsplanlegging med avdelingenes bemanningsplaner som ramme i forbindelse med fremtidige ledige stillingsressurser Risikovurdering: Ved å benytte åremålskontrakter for faglige ansatte, kvalitetssikres høyt internasjonalt nivå fordi høyt profilerte, dyktige kunstnere og designere konkurrerer og vurderes av sakkyndige. Imidlertid fører dette til utfordringer når det gjelder kontinuitet i og dokumentasjon av fagkunnskap. Tiltak for å redusere risikoen: - Tilrettelegge for synliggjøring av KU gjennom helhetlig tilnærming til Research Catalogue, CRIStin og andre relevante kanaler for formidling, dokumentasjon og arkivering - Styrke faglige nettverk gjennom for eksempel å utvikle og nyansere vår fagfellebank - Etterspørre erfaring fra deltakelse i større KU-prosjekter ved ansettelser - Veiledning av studenter som kvalifikasjonskriterium Virksomhetsmål 1.5 Kunst- og designhøgskolen skal tilby stipendiatutdanning av høy kvalitet og bidra til utvikling og kvalitet i Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Fellesnivåets tiltak: Med bakgrunn i Stipendiatprogrammets reviderte retningslinjer i 2014, har medlemsinstitusjonene fått større ansvar og myndighet. KHiB har utarbeidet Retningslinjer for KHiBs deltakelse i Stipendiatprogrammet samt en rekke tiltak for bedre integrering i og oppfølging fra institusjonen. Blant tiltakene er: Forankring av Retningslinjer for KHiBs deltakelse i Stipendiatprogrammet i begge avdelinger Ta i bruk stipendiat- og veilederavtale i ny og kombinert form Administrere fagfellevurderinger av alle stipendiatsøknader før innsending Midtveisevaluering i stipendiat-år 2 i forbindelse med stipendiatens presentasjon ved vårsamlingen i stipendiatprogrammet Innføring av utgangsintervjuer med både stipendiater og veiledere 14 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Delta i nord-europeisk samarbeid om stipendiatutdanning, utarbeide Horizon 2020-søknad om finansiering av stipendiatstillinger Risikovurdering: Svak gjennomstrømming av stipendiater For svak kobling mellom stipendiatprosjekter og avdelingenes forskningsprofil Tiltak for å redusere risikoen: - Etablere møteplasser for erfaringsutveksling og dialog mellom faglig ansatte som er eller har vært veiledere for stipendiater 15 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået 2.2. FORSKNING OG UTDANNING FOR VELFERD, VERDISKAPNING OG OMSTILLING Sektormål 2: Forskning og utdanning for velferd, verdiskapning og omstilling Styringsparametere: - Andel masterkandidater sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter fullført utdanning (NIFU/Kandidatundersøkinga) - Bidragsinntekter fra Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH) - Andre bidrags- og oppdragsinntekter utenom EU og Forskingsrådet per faglig årsverk (DBH) - Tallet på forretningsideer per faglig årsverk (DBH) Fagmiljøene ved KHiB er rike på kunstnerisk kapital, på kunnskap som kan omsettes i kunstneriske og designfaglige kretsløp, men også i andre sammenhenger og i møte med andre fagmiljø. Denne kunnskapen inngår i ulike verdiskapningsprosesser, kulturelle, samfunnsmessige og kommersielle. Fellesnivået vil i 2016 bistå fagmiljøene i å utvikle og prioritere eksternt samarbeid som er strategisk forankret i avdelingenes satsingsområder innen kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Ny kommunikasjonsstrategi skal styrke kunnskapsdeling og –formidling. Virksomhetsmål 2.1 Kunst- og designhøgskolen skal være en opplagt samarbeidspartner for myndigheter, næringsliv og kulturliv for styrking av kunst og design. Kunstog designhøgskolen skal bidra i fora der kunnskapen vår er en ressurs, og bygge nettverk med relevante partnere. Fellesnivåets tiltak: Vurdere hvilken betydning planene for et nytt kunstnerisk fakultet ved UiB kan ha for KHiBs eksterne samarbeid, som ledd i fase to i utredningsarbeidet Bistå Avdeling for design i presentasjon av KU-prosjektet Inside Wood under designuken i Milano, planlegging og gjennomføring i samarbeid med lokale og nasjonale samarbeids-partnere. Bistå Avdeling for kunst i avdelingens samarbeid med Bergen Assembly om deltakelse i 2016utgaven av triennalen Styrke eksisterende tverrfaglige samarbeid og gjennomføre kurs, seminar og arrangement der KHiBs fagmiljø videreutvikles gjennom møter med andre fagmiljø. Atuelle eksempler i 2016 er Ice Music Festival på Geilo og utdanningen i Design Thinking, som skal evalueres og forankres tydeligere i norsk og vestlandsk samfunnsutvikling Utvikle tverrfaglig samarbeid med det frie scenekunstfeltet og Cornerteateret, med faglig relevans for begge avdelinger. Samarbeid med skuespillere, manusforfattere, scenekunstnere og dansere kan være aktuelt for flere av fagmiljøene ved KHiB, også med tanke på etter- og videreutdanning Være medarrangør for konferansen Samspel 2016, hvor politikere og utdanningssektoren, skoleeiere og kulturlivet til blir invitert til debatt om fremtidens skole Risikovurdering: Svak strategisk forankring av eksternt samarbeid. Synliggjøring og formidling av eksterne samarbeid prioriteres for lavt. Tiltak: - Tema i styringsdialog - Handlingsplan med utgangspunkt i kommunikasjonsstrategi - Gode planleggingsmøter og tydelige rolleavklaringer hos de involverte i det enkelte prosjekt - Realistiske forventninger i og med struktursaken og planlegging av innflytting til nytt bygg i 2017. 16 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Virksomhetsmål 2.2 Kunst- og designhøgskolen skal formidle egne prosesser og resultater for å øke den offentlige bevisstheten om kunst og design, synliggjøre virksomheten vår og møte andres kompetanse. Fellesnivåets tiltak: • Forberede og følge opp styrebehandling av kommunikasjonsstrategi Få på plass ny visuell identitet og nye nettsider som skal være klare til lansering januar 2017 Videreutvikle nåværende nettsider med særlig vekt på strategisk forankret formidling av KU og utdanning Støtte fagavdelingens bruk av Research Catalogue Videreutvikle egne kommunikasjonskanaler, som nyhetsbrev, sosiale medier og mediekontakt Følge opp ny kommunikasjonsstrategi Tilrettelegge for god kommunikasjon internt og eksternt rundt nytt bygg i 2017 og planer om nytt kunstnerisk fakultet ved UiB Styrke profileringen av fagkompetansen ved KHiB gjennom: - å støtte til og oppfordre til formidling rundt aktuelle tema der vi har kompetanse - å arrangere kommunikasjons- og presentasjonskurs for fagansatte Tilrettelegge for god kommunikasjon rundt prioriterte utstillinger, møter, arrangement og seminar, som avgangsutstillingene, portfoliodagen etc. Risikovurdering: For lite prioritert innsats i forhold til ressurser kan føre til fragmentert formidling fra KHiB og ufokusert innhold på nettsidene. For mye fokus på nyheter og mindre saker tar oppmerksomhet fra KHiBs kjernevirksomhet - studiene og det kunstneriske utviklingsarbeidet (KU). Tiltak for å redusere risikoen: - Strategisk begrunnete og godt forankrete prioriteringer. Bedre internkommunikasjon rundt prioriteringene. Virksomhetsmål 2.3 Kunst- og designhøgskolen skal øke eksternfinansiert virksomhet gjennom å tilby nyskapende og attraktiv kunnskap for samfunns- og næringsliv. Fellesnivåets tiltak: I utredning av et nytt kunstnerisk fakultet, undersøke hvilken type eksternfinansiert virksomhet som gjennomføres ved UiB, etablere dialog med relevante miljø Fortsette og identifisere gode eksterne finansieringskilder som er relevante for vår fagfelt Vurdere hvorvidt designmetode er et fagfelt med potensiale for økt oppdragsfinanisering Identifisere forskningsmidler som en mulighet til å øke BOA Risikovurdering: Faglige gevinster med eksternt finansiert virksomhet /BOA undervurderes Manglende interesse fra eksterne aktører/finansieringskilder Potensiale for ekstern finansiering av faglig aktivitet undersøkes ikke i tilstrekkelig grad Tiltak for å redusere risikoen: - Identifisere gode samarbeidspartnere og gjennomføre få, men store, relevante prosjekter. - Styrke samarbeid mellom KU-prosjektledere og støttefunksjoner. - Faste rådgivermøter på tvers av administrative enheter, styrke teamtankegang. 17 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået 2.3. GOD TILGANG TIL UTDANNING Sektormål 3: God tilgang til utdanning KHiB er en nasjonal utdanningsinstitusjon med internasjonal profil. Studenter og ansatte rekrutteres fra hele verden, KHiB har et omfattende samarbeid med partnerinstitusjoner i mange land. For å sikre langsiktighet i utviklingen av KHiBs internasjonale profil, skal fellesnivået i 2016 ferdigstille strategi for internasjonalisering. Fellesnivået vil prioritere støtte til etter- og videreutdanning, og til avdelingenes arbeid med å forberede studentene på arbeidslivet etter endt utdanning. Virksomhetsmål 3.1 Kunst- og designhøgskolen skal ha en nasjonal og internasjonal profil i studiene som reflekteres i sammensetning av ansatte og studenter og som bidrar til økt utdanningskvalitet. Fellesnivåets tiltak: Ferdigstille strategi for internasjonalisering av KU, utdanning og formidling i samarbeid med fagavdelingene. Vurdere modeller for internasjonalt samarbeid om etter- og videreutdanning Sikre som hovedprinsipp at alle heltids førstestillinger utlyses internasjonalt Risikovurdering: Uklar ansvarsfordeling mellom fagavdelingene og fellesnivået Sviktende rekruttering av internasjonale studenter ved KHiB Begrenset innhold på engelske nettsider Tiltak for å redusere risikoen: - Tydeliggjøre roller og ansvar - Løpende vurdere behov for engelske oversettelser Virksomhetsmål 3.2 Kunst- og designhøgskolen skal tilby etter- og videreutdanning som er tett knyttet til kjernevirksomheten og som er faglig relevant. Fellesnivåets tiltak: Videreutvikle velfungerende samarbeid med fagavdelingene om etter- og videreutdanning, ta utgangspunkt i oppslutning og gjennomføringsevne i fagmiljøene Bygge videre på positive erfaringer med etter- og videreutdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid Bistå i planlegging og gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud ved avdelingene, og i samarbeid med eksterne partnere Delta i evaluering og videreutvikling av pilotkurset i Design Thinking med utgangspunkt i målsetting om å etablere et tverrfaglig masterprogram Øke inntjening ved å heve deltakeravgiften i noen av de dyreste kursene. Det er gjort investeringer i utstyr som skal integreres både i ordinær undervisning og i etter- og videreutdanningstilbudet. Risikovurdering: • Manglende langtidsplanlegging. Tiltak for å redusere risikoen: - Planlegge og organisere aktivitetene i god tid. 18 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået 2.4. EFFEKTIV, MANGFOLDIG OG SOLID Sektormål 4: Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem Styringsparametere: - Tallet på studiepoeng per faglig årsverk (DBH) - Andel kvinner i professorstillinger (DBH) - Andel midlertidig tilsatte i undervisnings- og forskningsstillinger (DBH) Samlokalisering i nytt bygg og eventuelle sammenslåing med UiB er hendelser som hver for seg utgjør de største endringene for institusjonen siden etableringen av Kunsthøgskolen i Bergen i 1996. Det er avgjørende for vellykket gjennomføring at det etableres gode prosesser for disse store endringene. I 2016 vil arbeid med nytt bygg/brukerutstyr og KHiB-UiB strukturutredningens fase 2 kreve betydelig innsats fra fellesnivået og må gis hovedprioritet. Som følge av dette vil andre oppgaver måtte nedprioriteres. Virksomhetsmål 4.1 Kunst- og designhøgskolen skal sikre god og effektiv styring, organisering og forvaltning av ressursene. Kunst- og designhøgskolens strategiske prioriteringer skal styrke kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling. Fellesnivåets tiltak: Hvilke konkrete tiltak fellesnivået planlegger for å oppnå virksomhetsmålet. • Sikre gode prosesser for KHiB-UiB strukturutredning fase 2 og videre arbeid, med vekt på god og effektiv styring, organisering, planlegging og gjennomføring. • Videreføre gode prosesser i brukerutstyrsprosjektet og i det øvrige arbeidet for samlokalisering. • Koordinere planer for brukerutstyr med forventet KHiB-UiB sammenslåing der det er mulig. • Sikre helhetlig og tidlig planlegging av egne personalressurser i brukerutstyrsprosjektet og KHiBUiB fase 2-utredning, inkludert policy for kompensasjon av medgåtte ressurser og planer for vikarer. • Følge opp verkstedsutredning med organisering, rapportering, budsjettstruktur og – ansvar. • Utrede langsiktige budsjettkonsekvenser for perioden f.o.m. etablering i nytt bygg • Gjennomføre beredskapsøvelse Risikovurdering: Kort vurdering av hovedrisiko for ikke å oppnå virksomhetsmålet, og tiltak for å redusere risikoen. • Mangel på interne ressurser til å medvirke i 2 store endringsprosjekter • Fare for slitasje på personell • Vanskelig å erstatte/finne vikarer Tiltak for å redusere risikoen: - God organisering og tidlig planlegging av byggeprosjekt og strukturprosess. - Sikre at vesentlig ressursbruk for arbeid med nytt bygg og struktur kompenseres; - Begrense aktivitet i «ordinær drift» - Jevnlige allmøter - Enhetsmøter - Lederutvikling 19 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Virksomhetsmål 4.2 Kunst- og designhøgskolen skal fremme åpen og helhetlig ledelse. Kunstog designhøgskolens arbeidsmiljø skal kjennetegnes av likeverd og toleranse, der ansatte og studenter bidrar til institusjonens utvikling gjennom medvirkning og samarbeid. Fellesnivåets tiltak: Hvilke konkrete tiltak fellesnivået planlegger for å oppnå virksomhetsmålet. • Sikre at arbeidet med KHiB-UiB strukturutredningens fase 2 og perioden etter gjennomføres med åpne og inkluderende prosesser. • Sikre at det videre arbeidet med nytt bygg og brukerutstyrsprosjektet gjennomføres med åpne og inkluderende prosesser. • Markere milepæler i begge prosjekter, gi oppmerksomhet ved utført arbeid og oppnådde milepæler. Risikovurdering: Kort vurdering av hovedrisiko for ikke å oppnå virksomhetsmålet, og tiltak for å redusere risikoen. • Mangel på kapasitet i forhold til store/raske prosesser • Mangel på involvering har betydning for motivasjon og oppgaveløsing Tiltak for å redusere risikoen: - Planlegging - Informasjon/involvering i etablerte arenaer (enhetsmøter, …) Virksomhetsmål 4.3 Kunst- og designhøgskolen skal ta etiske utfordringer på alvor, og arbeide for utviklingen av et bærekraftig og inkluderende miljø. Fellesnivåets tiltak: Hvilke konkrete tiltak fellesnivået planlegger for å oppnå virksomhetsmålet. • Lett tilgjengelige rutiner, opplysning og kontroll skal bidra til at anskaffelser, reisevirksomhet, representasjon og bevertning gjennomføres med høy etisk standard Risikovurdering: Kort vurdering av hovedrisiko for ikke å oppnå virksomhetsmålet, og tiltak for å redusere risikoen. • Hensynet til etikk i KU-prosjekter Tiltak for å redusere risikoen: - Forskningsetikklov – følge opp. 20 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået Virksomhetsmål 4.4 Kunst- og designhøgskolen skal ha høy kvalitet i økonomiforvaltningen. Fellesnivåets tiltak: Hvilke konkrete tiltak fellesnivået planlegger for å oppnå virksomhetsmålet. • Sikre kvalitet i det videre plan- og budsjettarbeidet for brukerutstyrsbevilgning. • Sikre god økonomistyring i brukerutstyrsprosjektet, og kvalitet i innkjøpsprosessene. • Arbeide for full husleiekompensasjon i nytt bygg, samt forberede konsekvenser og budsjettiltak som følge av økte husleiekostnader i nytt bygg. • I samarbeid med UiB søke finansiering for KHiB-UiB utredningens fase 2 og videre prosess. • Etablere budsjettstruktur/budsjetter for KHiB-UiB utredningens fase 2 og videre prosess. • Videreutvikle verktøy og gi opplæring i budsjettering av BOA- og KU-prosjekter (TDI-modellen). • Utrede KHiBs deltakelse i finansieringssystemet i dialog med KD. • Gi opplæring av personer med budsjettdisponeringsmyndighet (BDM) og andre. • Sikre økonomisk rapportering og tilpasset oppfølging på alle budsjettnivå. Risikovurdering: Kort vurdering av hovedrisiko for ikke å oppnå virksomhetsmålet, og tiltak for å redusere risikoen. • Kapasitet til store prosjekter og ordinær drift. • Manglende etterlevelse av rutiner/regler Tiltak for å redusere risikoen: - Organisering og planlegging av byggeprosjekt og strukturprosess. - Opplæring av faglig og administrativt ansatte 3 BUDSJETTPRIORITERINGER 2016 For sentrale budsjettprioriteringer for fellesnivået i 2015 vises det til gjennomgang av strategisk ramme i styremøtet 09.12.15 4 INVESTERINGSFORSLAG 2016 For 2016 vil fellesnivået holde nye investeringer på et forsvarlig lavt nivå. Ettersom det p.t. foregår anskaffelser til nytt og oppdatert brukerutstyr for nybygget, er det lite hensiktsmessig å investere i nye maskiner, utstyr og inventar for eksisterende lokaler. Investeringer for 2016 vil derfor bli prioritert til nødvendige anskaffelser av IKT, inventar, påkrevde bygningsmessige investeringer og ellers eventuelle erstatninger av ødelagt utstyr og maskiner. 21 Vedlegg 1c SAK 4814 Virksomhetsplan fellesnivået
© Copyright 2024