Svein Aarseth - Legeforeningen

05.06.2015
Ledelse og etikk
Modul III – kurs
Praha 9. juni 2014
•Svein Aarseth
•Leder Rådet for legeetikk
Disposisjon
•
•
•
•
•
•
Legeforeningens etiske regler
Etisk ledelse
Etiske problemstillinger
Klinisk etiske komiteer
Retningslinjer
Praktiske eksempler
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 2
www.legeforeningen.no/etikk
Forfatter
05.06.2015
Side 3
1
05.06.2015
Legeforeningens etiske regler
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 4
Menneskerettigheter, lov og etikk
• Menneskerettighetene kan sies å springe ut av en
«naturrett» (John Locke 1632 - 1704)
• Menneskerettskonvensjoner
• Norsk lov – inklusive Menneskerettighetsloven 1999
og vår Helselovgiving
• Etikken er både generell og yrkesspesifikk.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 5
Rådets historikk
• Hippokrates' ed
• Hippokrates fra Kos 460 –
377 f. Kr. «Legekunstens
Far»
• WMA: Since it was founded in
1947, a central objective of the
WMA has been to establish and
promote the highest possible
standards of ethical behaviour
and care by physicians
• 1948: Declaration of Geneva.
WMA.
• 1961 Etiske regler for leger
• Helsinkideklarasjonen 1964
Forfatter
05.06.2015
Side 6
2
05.06.2015
Legeforeningens etiske regler
• Reglene ble først vedtatt 1961, sist revidert i 2002
• Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
• Kapittel 2 Regler for legers forhold til kolleger og
medarbeidere
• Kapittel 3 Avertissement og annen informasjon om
legetjenester
• Kapittel IV. Regler for legers utstedelse av attester og
andre legeerklæringer
• Reglement for Rådet for legeetikk
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 7
Prinsipprogrammet 2015 - 2019
• Etikk
Etikk er en grunnleggende for helsetjenesten og
legegjerningen. Viktige etiske avveininger og krav er
implementert i internasjonale konvensjoner og nasjonal
lovgivning. Medisinsk utvikling, og endrede krav og
normer i befolkningen fører til nye etiske utfordringer.
Muligheten til å gjøre riktige etiske valg utfordres også av
nye prioriteringskrav, effektivitetskrav og
omorganiseringer. Legeforeningen mener god
profesjonsetikk vil bidra til en bedre helsetjeneste for
pasienter og pårørende.
Forfatter
05.06.2015
Side 8
Legeforeningens etiske regler § 1
• En lege skal verne menneskets helse. Legen
skal helbrede, lindre og trøste. Legen skal hjelpe
syke til å gjenvinne sin helse og friske til å
bevare den.
• Legen skal bygge sin gjerning på respekt for
grunnleggende menneskerettigheter, og på
sannhet og rettferdighet i forhold til pasient og
samfunn.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 9
3
05.06.2015
Legeforeningens etiske regler §2
• Legen skal ivareta den enkelte pasients
interesse og integritet. Pasienten skal behandles
med omsorg og respekt. Samarbeidet med
pasienten bør baseres på gjensidig tillit og skal,
der det er mulig, bygge på informert samtykke.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 10
Legeforeningens etiske regler §2
• Legen har ulike roller som behandler, sakkyndig
og forvalter av velferdsgoder. Rollen har
betydning for hvordan legen opptrer og for
behandling av sensitiv informasjon. Det må
skilles tydelig mellom rollene som behandler og
sakkyndig. Legen har ansvar for å gi nødvendig
og tilpasset informasjon om sin rolle og formålet
med kontakten.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 11
Legeforeningens etiske regler §3
• Pasienten har rett til informasjon om egen
helsetilstand og behandling og i alminnelighet
rett til innsyn i eget journalmateriale. Pasienten
skal informeres i den utstrekning pasienten
ønsker det. Opplysninger som kan tenkes å være
særlig belastende, skal gis med varsomhet.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 12
4
05.06.2015
Legeforeningens etiske regler §3
(Vedtatt av Landsstyret 2015)
Leger skal ikke utføre aktiv dødshjelp eller
assistert selvmord. Det å avslutte eller ikke
sette i gang hensiktsløs behandling
(behandlingsbegrensing) er ikke å regne
som aktiv dødshjelp.
Legeforeningens etiske regler §6
• Når en pasient trenger rask og nødvendig
legehjelp, skal denne ytes så snart som mulig.
Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp bortfaller
dersom legen har sikret seg at annen lege yter
hjelp.
• En lege kan avslå å ta en pasient under
behandling, såfremt denne har rimelig anledning
til å få hjelp av en annen lege.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 14
Legeforeningens etiske regler §9
• En lege skal ved undersøkelse og behandling kun ta i
bruk metoder som forsvarlig legevirksomhet tilsier.
Metoder som setter pasienten i unødig fare, må ikke
benyttes. Dersom legen selv ikke behersker en metode,
skal han/hun sørge for at pasienten kommer under annen
kyndig behandling.
• Legen må ikke gjøre bruk av eller anbefale metoder som
savner grunnlag i vitenskapelige undersøkelser eller
tilstrekkelig medisinsk erfaring. En lege må ikke la seg
presse til å bruke medisinske metoder legen finner faglig
ukorrekte.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 15
5
05.06.2015
Legeforeningens etiske regler §12
• En lege skal i sin virksomhet ta tilbørlig hensyn til
samfunnets økonomi. Unødige eller overflødig kostbare
metoder må ikke anvendes.
• (Farmasøytisk industri)
• Legen må bidra til at medisinske ressurser fordeles i
henhold til allmenne etiske normer. En lege må ikke på
noen måte søke å skaffe enkeltpasienter eller grupper en
uberettiget økonomisk, prioriteringsmessig eller annen
fordel. Ved mangel på ressurser innen sitt
ansvarsområde bør legen melde fra.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 16
Reglement for Rådet for legeetikk
• §1
Rådet for legeetikk er Den norske legeforenings
sakkyndige organ i spørsmål vedrørende
legeetikk. Rådets avgjørelse er bindende for
medlemmene av foreningen, og vedtak i
enkeltsaker kan ikke overprøves av de øvrige
organer.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 17
Reglement for Rådet for legeetikk
• §2
Rådets hovedoppgave er å være rådgiver i
legeetiske spørsmål overfor foreningens
medlemmer, dens sentrale organer og
samfunnet. Rådet utreder prinsipielle legeetiske
spørsmål og behandler klager på leger med
basis i Etiske regler for leger.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 18
6
05.06.2015
Etiske problemstillinger
•
•
•
•
•
•
•
•
Avslutning av livsforlengende behandling
Avstå fra livreddende behandling
Pasientautonomi og informert samtykke
Bruk av tvang
Klinisk kommunikasjon
Konfidensialitet
Assistert befruktning
Abort
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 19
Rådet for legeetikk - utfordringer
• Multikulturelt samfunn - helsepersonell med
forskjellig kulturell og religiøs bakgrunn i møtet
med pasienter med forskjellig bakgrunn
• Reservasjon - abort/ omskjæring/ hilsing
• Prioritering – hva skal prioriteres ned?
• Se hele pasienten – somatisk sykdom hos
psykiatriske pasienter og pasienter med rus- og
avhengighetssykdom.
• Udokumenterte migranter
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 20
Rådet for legeetikk - utfordringer
• Like helsetjenester –
• Markedsføring
• Etisk refleksjon i daglig arbeid
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 21
7
05.06.2015
Etisk ledelse
• Etisk ledelse er blitt definert som å vise normativ
passende atferd gjennom personlige handlinger
og i kontakt med andre, og fremme slik atferd
overfor medarbeidere
• Ledere har et etisk ansvar og respekt, som
mennesker ed unike identiteter
• Den moralske og etiske leder er proaktiv i forhold
til å påvirke medarbeideres etiske så ve som
uetiske atferd.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 22
Hva er etisk ledelse?
1. Leders beslutningstaking i etiske
dilemmasituasjoner
2. Leders væremåte i hverdagen – overfor
ansatte og andre grupperinger
3. Leder som moralsk forbilde – hvordan etiske
prinsipper følges i forhold til egne interesser
(«Likhetsprinsippet»)
4. Leders evne til å lære andre om etikk og moral
5. Leders evne til å sette grenser ved regelbrudd
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 23
Klinisk etiske komiteer
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 24
8
05.06.2015
Klinisk etikkomité skal:
• Bidra til økt etisk bevissthet og kompetanse om verdispørsmål knyttet til
pasientbehandling
• Bidra til økt forståelse av forholdet mellom klinisk-etiske problemstillinger og
spørsmål knyttet til ressursbruk og prioriteringer i helseforetakene
• Bidra til at pasienter og pårørende blir godt ivaretatt i møte med
spesialisthelsetjenesten
• Bidra til økte ferdigheter i å identifisere, analysere og avklare etiske
problemer og dilemmaer
• Stimulere til systematisk etisk refleksjon og bistå i drøfting av konkrete etiske
utfordringer før og/eller etter at beslutninger tas
• På forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske problemer kan løses
• Være åpen og ikke-diskriminerende i livssynsspørsmål
• Bidra til virksomhetenes kvalitetsarbeid
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 25
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 26
KEK og problematisk praksis
• Ifølge lov om helsepersonell, Kap. 3, § 17 skal
helsepersonell av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene
informasjon om forhold som kan medføre fare for
pasienters sikkerhet.
• Noen ganger kan imidlertid ansatte reagere på rutiner på
sykehuset eller på avgjørelser som ikke er alvorlige nok
til å gå til tilsyns-myndighetene med, men som likevel blir
oppfattet som truende for pasienters velferd eller
ansattes mulighet til å utføre arbeidet på beste måte.
Eksempel på dette kan være innsparinger som oppfattes
å kunne gå på pasientsikkerheten løs. (Pkt 3 s 34)
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 27
9
05.06.2015
Retningslinjer
• Retningslinjer for klinisk praksis blir ofte etterlyst.
• Det finnes mange nasjonale veiledere og
retningslinjer
• Sykehusene (Helseforetakene) må ofte lage
egne retningslinjer
• I en kartlegging fra 2005 kom det fram at det var
mangelfull oversikt over retningslinjer ved HFene
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 28
Henvendelse til KEK
• Det er ofte nyttig at henvendelsen er skriftlig,
men det bør være en lav terskel.
• I Helse Finnmark har man laget et skjema
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 29
Helse Finnmark Klinisk Etikk Komité
Kontaktskjema
Kontaktperson: __________________________________________
Avdeling: __________________________
Avdelingsleder kontaktet:
Ja
Nei
Type sak:
1.
Pasientkasus:
Pågående behandling
Avsluttet behandlingsforhold
•
Har pasienten samtykket til at saken behandles i KEK?
Ja
Nei
•
Har pårørende samtykket til at saken behandles i KEK?
Ja
Nei
•
Saken behandles med anonymisert pasientinformasjon
2.
Retningslinjer eller gruppe av pasienter
3.
Annet
Saken gjelder: ______________________________________________________________
Kort oppsummering av saken:
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
___________________________________________________________________________
Involverte parter: ___________________________________________________________
Forslag til hvem som bør delta på drøftingen: ____________________________________
Hva er det ønskelig at KEK bidrar med i denne saken? ____________________________
___________________________________________________________________________
Skjema utfylt av: ________________________________________
Svein Aarseth
Dato: ___________
05.06.2015
Side 30
10
05.06.2015
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 31
Eksempler på retningslinjer
•
•
•
•
•
•
•
•
HLR –minus
Avslutning av livsforlengende behandling
Igangsetting/Avslutning av PEG
Lindrende behandling
Lindrende sedering
Samtykkekompetanse
Tvangsbehandling av somatisk syke pasienter
Formidling av dårlige nyheter
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 32
Eksempler på retningslinjer
•
•
•
•
•
•
•
•
Konfidensialitet/taushetsplikt
Informasjon til pårørende
Organdonasjon
Obduksjon
Håndtering av aborterte fostere
Prenataldiagnostikk
Genetisk veiledning
Prioritering
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 33
11
05.06.2015
Eksempler på retningslinjer
•
•
•
•
Samhandling med legemiddelindustrien
Lojalitetskonflikter
Forskningsetiske retningslinjer
Andre
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 34
SAMTYKKEKOMPETANSE
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 35
Til diskusjon
• Innleggelse av PEG
• En slagpasient har behov for innleggelse av PEG
(percutan endoskopisk gastronomi),
men pårørende ønsker ikke dette ut ifra deres
kjennskap til pasientens tidligere ønsker,
preferanser og verdier. Hvordan bør man veie
ulike etiske og juridiske hensyn opp mot
hverandre i et slikt tilfelle?
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 36
12
05.06.2015
Disposisjon for diskusjonen
1. Hva er det/de etiske problem(ene) her?
2. Hva er sakens fakta
3. Hvem er de berørte parter og hva er deres syn og
interesser?
4. Relevante verdier, prinsipper og dyder, erfaringer fra
liknende situasjoner og juridiske føringer?
5. Mulige handlingsalternativer?
6. Forsøk å formulere ett eller flere handlingsalternativer
og en konklusjon.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 37
Samarbeid med kommunehelsetjenesten avslutning av livsforlengende behandling
• En sykehjemspasient hadde befunnet seg i en
vegetativ tilstand i mange år. Var tiden nå moden
for å avslutte tilførsel av væske og ernæring? En
fastlege i kommunehelsetjenesten mente ja, og
tok kontakt med KEK for å høre deres syn
på saken.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 38
Flytting av døende pasient – en
uverdig handling?
• En døende pasient ble flyttet og døde kort tid
etterpå. Det ble uro i personalgruppen på grunn
av flyttingen, som ble oppfattet som uverdig. Hva
var moralsk problematisk ved flyttingen? Forelå
det noen akseptable alternativer?
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 39
13
05.06.2015
Pasient med psykisk utviklingshemming
motsetter seg behandling ved alvorlig sykdom
• KEK ble kontaktet av pårørende til en pasient
som var blitt behandlet på medisinsk avdeling.
Henvendelsen var formulert som en klage til
sykehuset, men pårørende ønsket primært å
gjennomgå forhold de fant etisk problematiske.
Komiteen sa ja til å behandle saken og inviterte
nærmeste pårørende (pasientens bror, som også
er hjelpeverge), pasientens primærkontakt og
styrer i bofelleskapet, samt leger fra medisinsk
avdeling.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 40
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 41
Udokumenterte innvandrere
• Barn f. nov 13 med analatresi.Operert RH.
• I des. 13 skriver sykehuset: Planlegger ikke
videre inngrep i påvente av asylstatus
• 1. januar trer Dublin III i kraft.
• Familie får avslag og sendes til førsteland
(Ungarn)
• Vilke vurderinger bør gjøres juridisk og etisk?
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 42
14
05.06.2015
Aktuelle lover/regler
• Hpl. § 7 ø.hj.
• Hpl. § 4-9
• Etiske regler kap I § 2
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 43
§ 7.Øyeblikkelig hjelp
• Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når
det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med
de begrensninger som følger av pasient- og
brukerrettighetsloven § 4-9, skal nødvendig helsehjelp
gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og
selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen.
• Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal
helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser.
• Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert
helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 44
§ 4-9.Pasientens rett til å nekte
helsehjelp i særlige situasjoner
• Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å
motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående
sultestreik.
• En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende
behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et
behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp
dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende
ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at
dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør
respekteres.
• Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og
annet ledd er over 18 år og ikke er fratatt rettslig handleevne på det
personlige området, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende
informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved
behandlingsnektelsen.
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 45
15
05.06.2015
Referanser
• Manual for kliniske etikk-komiteer
• http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk
-helsetjenesten/manualer/manual-for-kliniske-etikkkomiteer-i-spesialisthelsetjenesten_2012.pdf
• Beslutningsprosesser ved begrensning av
livsforlengende behandling IS-2091
• http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/beslutningspro
sesser-ved-begrensning-av-livsforlengendebehandling/Publikasjoner/Beslutningsprosesser-vedbegrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 46
Referanser
• Nasjonalt mandat for kliniske etikkomiteer
• http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk
-helsetjenesten/spesialisthelsetjenesten/nasjonaltmandat-kliniske-etikkomiteer-helseforetak.pdf
• Senter for medisinsk etikk
• http://www.med.uio.no/helsam/om/organisasjon/avdelin
ger/sme/
• Etikk i helsetjenesten
• http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk
-helsetjenesten/index.html
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 47
Referanser
• Vurdering av samtykkekompetanse
• http://www.med.uio.no/helsam/tjenester/kunnskap/etikk
-helsetjenesten/rapporter/2011/ace2012.pdf
Svein Aarseth
05.06.2015
Side 48
16