Kliniske etikk-komiteer i Norge 1996
Kliniske etikk-komiteer i Norge 1996 2012 1996-2012 Hva har vi gjort, hva har vi lært, h ilk råd hvilke åd vil il vii gii våre å nordiske di k kolleger? g reidun forde@medisin uio no [email protected] En kort gjennomgang av historien: Forankring g både i klinikk og g på p politisk p nivå • 1996 Prøveprosjekt p j i 3 sykehus y • 1998 Prøveprosjektet evaluert • 2000 Samlet storting gjør vedtak – SME får ansvar for nettverksbygging, forskning g undervisning. g 2 mill kroner bevilges g årlig g fra og 2006 • 2007-2008 Styringsdokument til sykehusene: • Alle HF skal ha KEK • 2011 Nasjonalt mandat for KEK-arbeidet Komiteene • Tverrfaglige, g g , 8-12 medlemmer: - Alle: leger, sykepleiere, sykehusprester - Noen: Psykologer, sosialarbeider, primærlege, representant p for ledelsen - Mange: g jjurist,, etiker,, p pasient / legrepresentant g p Arbeidsområder 1. 2. 3. 4. Seminarer Retningslinjer Prinsipielle spørsmål på overordnet nivå Spørsmål knyttet til enkeltpasienter - prospektivt - retrospektivt Nasjonal N j l veileder il d Beslutningsprosesser for begrensning av li sforlengende behandling livsforlengende Ved konflikt og g uenighet g som ikke lar seg g løse gjennom ytterligere dialog, bør noen utenfor behandlingsteamet konsulteres, for f eksempel annen medisinsk-faglig ekspertise (”fornyet vurdering”) d i ”) og / eller en klinisk etikk-komite som k b kan belyse l saken k b bredt dt og bidra bid til en uhildet drøfting. Hva har vært viktig • • • • Bred politisk støtte God kontakt med politisk valgte Arbeidet også forankret i sterke fagmiljøer Ressurser: SME som nav i et nettverk: Undervisning for medlemmene, blant annet årlige nasjonale seminar Anbefaling av arbeidsmåter Nasjonal manual Forskning og evaluering • Nasjonalt mandat for arbeidet • Internasjonalt nettverk og forskningssamarbeid Status i Norge • Alle HF har KEK ((ca 35)) • Noen har egne KEKer for rus / psykiske helsetenester Og alt er ikke bare idyll: g komiteer strever fortsatt med å få kliniske • Mange enkelt-saker • Mange har hatt problemer med ressursene til arbeidet Hvordan arbeider de? Noe ulikt • • • • • • Møtes regelmessig g g/1gp per mnd,, noen få sjeldnere j De fleste kan møte på kort varsel Noen har pasient / pårørende med under drøfting Alle skal ha ”pasientens stemme” inn i drøftingen Nesten alle følger ”SME”-modellen SME modellen i saksdrøfting Alle skriver (i dag) referat fra saksdrøftingene Diskusjonen skal baseres på en godt opplyst sak: ”Fakta Fakta i saken” saken 1. Medisinsk og g helsefaglig g g informasjon j • Bakgrunnsinformasjon om psykososiale forhold • Pasientens verdier og interesser • Hva er usikker kunnskap? • Hva er det uenighet om? 6-trinnsmodellen (SME modellen) 1. 2. 3. 4. Hva er det etiske dilemma? Fakta i saken Hvilke parter berøres av saken? Relevante verdier, retningslinjer og juridiske g føringer 5. Mulige løsninger basert på 1-4 6. Oppfølging pp g g / evaluering g Hva er oppnådd? ( skrytelisten ) (”skrytelisten”) • Noen KEKer arbeider bra og g får viktige g og g spennende utfordringer både knyttet til enkeltpasienter og prinsipielle spørsmål: Eksempel: Avslutning av livsforlengende behandling Spørsmål knyttet til ressursbruk og prioritering Praksis rundt sen-aborter Ledelsen bruker i økende grad KEK ”Gammel” gjennomgang av 31 saker 1996-2002 (Førde & Vandvik J Med Ethics) • Behandlingsbegrensning g g g vanligste g p problem • Majoriteten av saker gjaldt barn • I 25 av 31 saker var problemer knyttet til kommunikasjon / informasjon del av, eller årsaker til, det etiske problemet. Bare 3 av disse var problemet satt ord på. Rikshospitalets KEK 2006-2010 2006 2010 (41 saker) 9 saker av prinsipiell karakter: Mange dreier seg om pasientrettigheter vs profesjonell autonomi, ex • ”Reproduksjonsetikk”: IVF til par med dødelig sykdom og refertilisering etter sterilisering • Kostbar behandling av sjelden sykdom • Rusmisbrukere og organtransplantasjon • Ønske om spes. behandl av fjernede kroppsdeler Saker knyttet til 32 enkeltpasienter • 2 av 3 er hastesaker • Klinikere ønsker råd i 19 av 31 saker • I 16 av sakene var det konflikter • 22 saker: begrensing av livsforlengende behandling • 21 av sakene involverte barn som pasienter Mer om de 32 sakene • 10 av sakene var fremmedkulturelle pas p • I 17 av sakene var pårørende / stedfortreder av pasient til stede under drøftingen • I 16 av sakene fikk drøftingen praktiske konsekvenser Hva kan vi konkludere? • KEK behandler kompliserte spørsmål, bl.a der profesjonell autonomi kommer på strekk • KEK kan være beslutningsstøtte i mange vanskelige enkeltsaker • KEK-drøfting KEK d øfti kan k gjøre jø d dett enklere/ kl / llegitimt iti t å sette grenser. Ressurssparende? • Vekt på informasjon og kommunikasjon fortsatt en utfordring, særlig ift kulturforskjeller En utfordring • Ulikt syn y i komiteene: - Hvilken plass skal pasienten ha i KEK-arbeidet? - Hva er KEKs egentlige oppgave? Klinisk etikkarbeid bygges sten på sten. Vi lærer av våre erfaringer! g Sentrale spørsmål • De tusen blomster blomstrer,, er alt like bra? • Berettiget redsel for økt byråkratisering • Etikk salderingspost i knappe sykehusbudsjetter, mange har slitt med for lite ressurser! • Travle klinikere • Den medisinske kulturen, angsten for ”inntrengere” • Å gj gjøre arbeidet kjent j • Holde arbeidet nærmest mulig sengen, refleksjonsgruppearbeid • Er praktisk etikkarbeid egentlig etikk? Et viktig gjennombrudd • Nasjonalt j mandat for arbeidet med de kliniske etikkkomiteer Stiller krav til arbeidsmåter Synliggjør behovet for ressurser og ledelsesstøtte Hvilke råd vil jeg gi våre danske venner? • Still krav til arbeidsmåter / systematikk y (skaper også identitet- etikkarbeid er kvalitetsarbeid) • Forankring i ledelse • Forankring i politisk miljø • Gjør arbeidet kjent blant pasienter og pårørende • Evaluering / Forskning og justering av arbeidet • Ta også overordnede oppgaver • Kombiner med refleksjonsgruppearbeid
© Copyright 2024