1. No category

Fra:
Sendt:
Til:
Emne:
Vedlegg:
Mette Lene Falck-Pedersen <[email protected]>
29. januar 2015 17:16
VFK-FADM-FIRMAPOST
Innspill til regional plan for verdiskaping og innovasjon
14-04054-2 Høringssvar - Regional plan for verdiskaping og innovasjon for
Vestfold 266639_1_0.docx
Hei,
Vedlagt høringssvar fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Mvh,
Mette Falck-Pedersen, ph.d
Forskningsdirektør/ Director of Research
Høgskolen i Buskerud og Vestfold/
Buskerud and Vestfold University College
Grønland 58
3045 Drammen
Tel.
+47 32863120
Mob.
+47 92817428
Mette. [email protected]
www.hbv.no
Vår saksbehandler:
Vår dato:
Mette Lene FalckPedersen
27.01.2015
Telefon:
Vår referanse:
Deres dato:
Deres referanse:
14/04054 -2
Vestfold fylkeskommune
SvendFoynsgate9
3126TØNSBERG
Høringssvar - Regional plan for verdiskaping og innovasjon for Vestfold
Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) takker for invitasjonen til å kommentere det foreliggende
utkastet til «Regional plan for verdiskaping og innovasjon for Vestfold» og benytter anledningen til å
komme med noen tilbakemeldinger.
Vestfold fylkeskommune som planmyndighet har bedt om tilbakemelding på tre punkter:
1. De 6 strategiske grepene
2. Forslagenestiltaksområder og tiltak
3. Forslag til fordeling av initiativ - og gjennomføringsansvar
Som beskrevet i høringsbrevet har planprosessenlagt stor vekt på bred mobilisering og involvering av
berørte aktører i Vestfold. HBV har således vært aktivt deltagere gjennom egne representanter i
referansegruppen (Torill Lønningdal og Thomas Brekke), bidratt med faglige innspill gjennom
foredrag på workshops/konferanser (professor Per Egil Pedersen) og deltatt i arbeidsgrupper
(Thomas Brekke).
Gjennom deltagelse i planprosessen har representantene ved Høyskolen lagt vekt på å formidle
følgende til oppdragsgiver (Vestfold fylkeskommune).
1. Planens overordnede avgrensninger av verdiskapingsbegrepet og de prioriterte
satsningsområder bør ikke være for begrensendeog kortsiktige. I den foreliggende planen er
det en viss tendens til for sterk avgrensning av verdiskapingsbegrepet. Vi er også oppt att av at
utvalgte innsatsområder ikke bør fremstå som statiske. Det er viktig at regional plan for
verdiskaping og innovasjon for Vestfold (RPVI) og spesielt de utvalgte satsningsområdene
velgesog defineres på en slik måte at innsatsen som gjøres av VFK og samarbeidspartnere kan
være dynamisk og «lydhør» når det gjelder nyskapende idéer utviklingsinitiativer.
2. Det har vært et ønske fra HBV sin side at planen blir brukt til å bygge regional kompetanse og
ferdigheter i slikt planarbeid ved at nye modeller og analyseredskaperblir tatt i bruk. Vi ser det
som uheldig at fylkeskommunen velger å sette ut arbeidet til eksternt konsulenter i den grad
dette går ut over fylkeskommunens egne muligheter til å bygge kompetanse i egen
organisasjon og i regionens egnekompetansemiljøer, herunder ogsåmiljøet ved HBV.
I planen savnes en tydeliggjøring av at verdiskapning og vekst må være bærekraftig og at planen må
legge til rette for dette. Alle aktørene som etter hvert skal bidra til verdiskaping og innovasjon i
Vestfold har et felles ansvar for å ivareta og videreføre ressurser og muligheter for neste generasjon.
HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD
HBV
Campus Drammen
Campus Kongsberg
Campus Ringerike
Campus Vestfold
www.hbv.no
Pb. 235
Grønland 58
Frogs vei 41
Bredalsveien14
Raveien215
[email protected]
3603 Kongsberg
3045 Drammen
3611Kongsberg
3511Hønefoss
3184 Borre
Org.nr.
Tlf.: 3100 80 00
Tlf.: 32 20 64 00
Tlf.: 32 86 95 10
Tlf.: 32 117100
Tlf.: 33 03 10 00
NO 911770 709 MVA
De tiltaksområdene og tiltakene som foreslås i planen må derfor legge opp til en bærekraftig
verdiskapning – noe som omfatter både økonomisk, miljømessig, kulturelle og sosiale dimensjoner.
I planen er det etter vår oppfatning viktig at begrepet verdiskaping ikke oppfattes på en for snever
måte. Det er riktig å vektlegge resultater av produksjon, tjenesteyting og nyskapning i privat
næringsliv. Likevel betyr et for ensidig fokus på bedriftenes driftsresultater og arbeidstakernes lønn at
man kan overse andre viktige dimensjoner av den verdiskaping som skjer. Når virksomheter bygger
opp menneskelige ressurser som gir økte ferdigheter og større evne til å se og å utnytte nye
muligheter, er dette åpenbart en form for verdiskapning som også er relevant for RPVI. Et annet
moment som vi ønsker å sette fokus på er at planen legger til grunn et svært avgrenset mandat til
prosjektdeltagerne ved å kun omhandle verdiskaping som noe som først og fremst berører privat
sektor. Vi finner at begrunnelsen for et slikt snevert fokus i RPVI er svakt faglig forankret.
Situasjonen i dag er det det er i ferd med å skje viktige samfunnsendringer som påvirker grensene
mellom privat, offentlig og frivillig sektor. Det er mange eksempler, for eksempel innen
helseteknologi, som viser betydningen av samspill og videreutvikling av verdiskapende aktiviteter som
omfatter både privat, offentlig og frivillig sektor. Som konsekvens kan grepene som blir foreslått og de
tiltak som er skissert både gi mindre og annerledes effekter enn det som er intensjonen. Det er her
viktig å merke seg at både regjeringens politikk og Stortingets målsetting er å sikre fremtidig
verdiskaping og velferdsutvikling gjennom å legge til rette for å økt verdiskaping og produktivitet i
grenseområdene mellom offentlig, privat og frivillig sektor.
Til det andre punktet ser vi det som uheldig at fylkeskommunen ikke benyttet anledningen til å utvikle
egne ressurser og ferdigheter og eller i samarbeid med regionens kompetansemiljø til å gjennomføre
en slik planprosess.
Sett på bakgrunn av planens intensjoner og mandat mener vi de seks prioriterte områdene kan
karakteriseres både som relevante og målrettede.
Reelt og forpliktende samspill (grep 1) er en forutsetning for å økt verdiskaping. I dette ligger det en
forutsetning om at aktørene er villig til å dele kunnskap og lære av hverandres erfaringer. Å stimulere
til å utvikle de viktige møtearenaene er således et riktig og viktig tiltak. Utfordringen er å utvikle
arenaer til å adressere spørsmål og problemstillinger som deltagerne er villig til å bruke tid til å delta
i. Dette avhenger ofte av at noen har vilje til å engasjere seg i dette i en prosess som skjer «nedenfra»,
men som likevel er informert og begrunnet i forhold til mer overordnede forståelsesmåter og
prioriteringer. Utfordringen for Vestfold fylkeskommune (og andre næringspolitiske aktører) er å
fungere støttende og stimulerende, uten å låse seg fast i for statiske oppfatninger om hvilke satsninger
som er viktige, og hvilke som ikke er det. Spørsmålet om hvilke arenaer som det er nødvendig å
organisere gjennom partnerskapet og hvilke arenaer den enkelte aktør selv kan ta hånd om er et tema
som må vies kontinuerlig oppmerksomhet.
Forankring og eierskap er viktige poeng, men det blir en svakhet i denne delen av planen at den ikke
fremhever betydningen av også å se ut over egen region for å lære av andre regioner. Koblinger til
eksterne miljø som kan bidra med ny kunnskap og kompetanse er en forutsetning for å kunne utvikle
gode interne læringsarenaer. Hvordan dette skal gjøres fremgår ikke.
Når det gjelder videreutvikling av næringsmiljøer (grep 2) har planen en klar tredeling av
prioriteringer og tiltak som fremstår som fornuftig. HBV er involvert i aktiviteter knyttet til regionens
eksisterende næringsmiljøsatsninger (Elektronikk/Vannbehandling/Maritim kompetansesenter), og
planen legger også opp til å etablere satsninger innen tre områder som HBV arbeider med. Dette er
beredskap og sikkerhet samt velferdsteknologi (2.2.1), handel og logistikk (2.2.3) og reiseliv (2.2.3).
Slik sett er HBVs satsningsområder innenfor planens virkeområde og kan dermed brukes som
regional referanseramme ved forskningssøknader. Likevel ville det utvilsomt styrke planen om man
her hadde et tydeligere rom for videreutvikling, altså at man tar inn i planen en mulighet for senere å
definere nye satsningsområder, og for eventuelt å redusere vektleggingen av allerede definerte
områder, i lys av den utviklingen som faktisk skjer. Jo lenger tid planen er tenkt å gjelde for, jo
viktigere er åpenbart dette poenget.
HBVs rolle og betydning for regionens verdiskaping blir vektlagt i planen, spesielt i den delen av
planen som handler om videreutvikling av Vestfolds kapasitet for FoU og innovasjon (grep 3). Dette
vitner om at mange i regionen ser betydningen av å videreutvikle Høyskolen som en viktig
samarbeidspartner for næringslivet og for offentlig sektor. HBV er her (grep 3) glade for at aktiv bruk
av Innovatoriet ved HBV blir trukket frem under «Tiltak i handlingsprogram for 2015».
Vi ser at samspillet med fagmiljøene på Høyskolen er viktig, og det er derfor viktig at dette ikke låses
fast i for smale spor. Det aller vesentligste kan være å opprettholde og styrke en levende dialog der
både utdanning, forskning og innovasjon kan ses i sammenheng, og der høyskolens egenart som både
bevarer og nyskaper av faglig kompetanse står sentralt. Fruktbart samspill og innovasjonssamarbeid
vil alltid avhenge av en lang rekke faktorer, og vil fremstå som tidsbegrensede satsninger, til dels med
nokså korte, i andre tilfeller lengre levetid. Også i denne sammenheng er evne til fornyelse og
fleksibilitet i virkemiddelbruk helt nødvendig for at samarbeid om innovasjon skal være fruktbart.
Planen har to tilnærminger til å stimulere til entreprenørskap (grep 4). Den første er en spisset
satsning på vekstetableringer. Her er det mange og til dels velprøvde tiltak. Den andre satsningen
omhandler entreprenørskapskultur som skal være en breddesatsning men med færre tiltaksområder.
Vi tror det er fornuftig med et noe større spekter av virkemidler. En breddesatsning kan omfatte flere
områder, som enkeltmannsbedrifter, livsstilsbedrifter, sosialt entreprenørskap, arrangementer,
sosiale prosjekter og frivillighet. Virksomheter som konsentrerer seg om slike områder kan ha et stort
potensiale og kan bidra både til sysselsetting og til at Vestfold blir et mer attraktivt fylke både å bo i og
å besøke.
Med hilsen
for Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Jorun Ulvestad
Prorektor FoUI
Mette Lene Falck-Pedersen
Forskningsdirektør