denne lenken - Tønsberg kommune
Tønsberg kommune Handlings- og økonomiplan 2016 – 2019 Budsjett 2016 Rådmannens forslag til behandling i formannskapet 30. november 2015 INNHOLD 1 INNLEDENDE KOMMENTARER .........................................................................................4 2 HANDLINGSPROGRAM, ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT ...................................5 2.1 3 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER OG RAMMEBETINGELSER ...............................6 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7 4 INNTEKTSUTVIKLINGEN .........................................................................................................6 RAMMER FOR VEKST I BUDSJETT 2016 ...................................................................................6 DISPONERING AV INNTEKTSØKNINGEN ...................................................................................7 HANDLINGSREGLER ...............................................................................................................9 GJELD OG FONDSMIDLER ......................................................................................................10 ØKONOMISKE TABELLER ......................................................................................................12 BEFOLKNINGSUTVIKLING .....................................................................................................17 SAMMENDRAG .......................................................................................................................18 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 5 LESERVEILEDNING .................................................................................................................6 GENERELT ............................................................................................................................18 OPPVEKST OG OPPLÆRING ....................................................................................................18 HELSE OG OMSORG ..............................................................................................................19 KULTUR , IDRETT, FOLKEHELSE OG KIRKE ............................................................................20 INTEGRERING OG SOSIALE TJENESTER ..................................................................................20 NÆRING OG SAMFUNNSUTVIKLING.......................................................................................21 KOMMUNAL STYRING OG FELLESTJENESTER ........................................................................21 OPPVEKST OG OPPLÆRING ..............................................................................................22 5.1 LOVER SOM REGULERER VIRKSOMHETSOMRÅDET ................................................................22 5.2 SAMMENLIGNING .................................................................................................................24 5.3 UTFORDRINGER 2016 ...........................................................................................................26 5.4 HOVEDMÅLSETTINGER OG STRATEGIER ...............................................................................30 5.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet ........................................................................30 5.4.2 Andre tiltak 2016 .........................................................................................................33 5.4.3 Tønsberg Voksenopplæring (TVO) .............................................................................34 5.5 BUDSJETTRAMMER ...............................................................................................................35 5.6 FORSLAG TIL TILTAK VIDERE FREM I ØKONOMIPLANPERIODEN ............................................36 6 HELSE OG OMSORG .............................................................................................................37 6.1 LOVER SOM REGULERER VIRKSOMHETSOMRÅDET ................................................................37 6.2 SAMMENLIGNING .................................................................................................................39 6.3 UTFORDRINGER 2016 ...........................................................................................................40 6.4 HOVEDMÅLSETTINGER OG STRATEGIER ...............................................................................42 6.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet ........................................................................42 6.5 BUDSJETTRAMMER ...............................................................................................................46 6.6 FORSLAG TIL TILTAK VIDERE FREM I ØKONOMIPLANPERIODEN ............................................47 7 KULTUR, IDRETT, FOLKEHELSE OG KIRKE ...............................................................48 7.1 LOVER SOM REGULERER VIRKSOMHETSOMRÅDET ................................................................48 2 7.2 SAMMENLIGNING .................................................................................................................50 7.3 UTFORDRINGER 2016 ...........................................................................................................51 7.4 HOVEDMÅLSETTINGER OG STRATEGIER ...............................................................................52 7.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet ........................................................................52 7.4.2 Andre tiltak 2016 .........................................................................................................55 7.5 BUDSJETTRAMMER ...............................................................................................................56 7.6 FORSLAG TIL TILTAK VIDERE FREM I ØKONOMIPLANPERIODEN ............................................56 8 INTEGRERING OG SOSIALE TJENESTER ......................................................................58 8.1 LOVER SOM REGULERER VIRKSOMHETSOMRÅDET ................................................................58 8.2 SAMMENLIGNING .................................................................................................................58 8.3 UTFORDRINGER 2016 ...........................................................................................................59 8.4 HOVEDMÅLSETTINGER OG STRATEGIER ...............................................................................59 8.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet. .......................................................................59 8.4.2 Andre tiltak 2016 .........................................................................................................60 8.5 BUDSJETTRAMMER ...............................................................................................................62 8.6 FORSLAG TIL TILTAK VIDERE FREM I ØKONOMIPLANPERIODEN ............................................62 9 NÆRING OG SAMFUNNSUTVIKLING ..............................................................................63 9.1 LOVER SOM REGULERER VIRKSOMHETSOMRÅDET ................................................................63 9.2 SAMMENLIGNING .................................................................................................................65 9.3 UTFORDRINGER 2016 ...........................................................................................................68 9.4 HOVEDMÅLSETTINGER OG STRATEGIER ...............................................................................70 9.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet. Næring ..........................................................70 9.4.2 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet. Samfunnsutvikling .........................................72 9.4.3 Andre tiltak 2016. Næring og samfunnsutvikling ........................................................77 9.5 BUDSJETTRAMMER ...............................................................................................................79 9.6 FORSLAG TIL TILTAK VIDERE FREM I ØKONOMIPLANPERIODEN ............................................79 10 KOMMUNAL STYRING OG FELLESTJENESTER......................................................81 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6 11 LOVER SOM REGULERER VIRKSOMHETSOMRÅDET ................................................................81 SAMMENLIGNING .................................................................................................................83 UTFORDRINGER 2016 ...........................................................................................................83 HOVEDMÅLSETTINGER OG STRATEGIER ...............................................................................84 BUDSJETTRAMMER ...............................................................................................................84 REVISJON OG KONTROLLUTVALG .........................................................................................85 TJENESTEOVERSIKT .......................................................................................................86 VEDLEGG 1 - PRISER OG GEBYRER 2016 ...............................................................................96 3 1 I NNLEDENDE KOMMENTAR ER Tønsberg kommune har vært ROBEK-kommune siden 2012, men prognosene for 2015 gir oss grunn til å være optimistiske for at dette er siste år. Det betyr imidlertid ikke at det økonomiske handlingsrommet blir vesentlig endret. Tønsberg kommune står overfor store investeringsbehov de neste årene. Som følge av befolkningsvekst må skole- og barnehagekapasiteten øke. Behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser vil også øke som følge av økning i antall eldre. Slike investeringer kan ikke utelukkende finansieres ved låneopptak. Ved store låneopptak vil finansutgiftene ta en større bit av driftsbudsjettet, og gå på bekostning av personellressurser og andre nødvendige tiltak. Derfor er også egenfinansiering av de nødvendige investeringer helt nødvendig for å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling. Egenfinansiering betyr at det må budsjetteres med et relativt stort overskudd som kan avsettes på fond og benyttes til investeringer når behovet er der. Et budsjettert overskudd er også nødvendig for å sikre seg mot uventede økte utgifter, noe vi vet alltid kommer. Det er anbefalt at kommunene budsjetterer med et netto driftsresultat (overskudd) på 1,75% av driftsinntektene. Det budsjetterte overskuddet i 2016 er tett opp mot denne anbefalingen. Tønsberg kommune har de siste årene vært gjennom en rekke omstillingstiltak, både for å bedre kvaliteten på tjenestene, men også for å få mest ut av hver krone, dvs effektivisere. Vi har sett at i mange tilfelle går kvalitetsheving og effektivisering hand i hand. Dette gjør oss også i stand til å møte nye utfordringer innenfor eksisterende økonomiske rammer. I praksis betyr det at virksomhetene kan ta i mot flere brukere uten at budsjettrammene øker tilsvarende. Det gir igjen rom for prioriteringer som på sikt vil bidra til enda bedre tjenester. Det gjør at det i budsjettet for 2016 er flere prioriterte tiltak, som utover det som må gjennomføre av hensyn til lovkrav eller rettigheter, enn det har vært på lenge. Flere av de prioriterte tiltakene er en oppfølging av regjeringens forventninger til kommunene, som økning i skolehelsetjenesten, videreutdanning av lærere, bosetting av flyktninger og mer fleksibelt barnehageopptak. Det følger finansiering av slike tiltak gjennom inntektsoverføringer til kommunene, men det er opp til kommunene selv å prioritere. Utover dette er det i 2016 rom for ytterligere prioriteringer. En del virksomheter har de siste årene måttet bidra med å redusere sine utgifter for å sikre kommunen et nødvendig overskudd. Dette har spesielt rammet skoler, barnehager, tekniske tjenester , kultur og idrett og administrative tjenester. Årets budsjett gir rom for en liten styrking av disse tjenestene. Norge står overfor en omfattende flyktningsutfordring. Et rekordstort antall flyktninger vil få sin søknad innvilget og skal bosettes i kommunene. Kommunene skal i tillegg til å tilby et introduksjonsprogram som blant annet innebærer norskopplæring, sikre helsetjenester og nødvendig skole- og barnehagetilbud. Kommuner er også pålagt å sikre at alle har bolig. Nyankommende flyktninger vil ha behov for hjelp den første tiden til å skaffe boliger. I tillegg til å benytte det private boligmarkedet, vil Tønsberg kommune øke antall kommunale boliger. For å sikre en god integrering av flyktninger og bidra til at flest mulig raskest mulig blir selvhjulpne, er samarbeid med frivillige organisasjoner og næringslivet helt sentralt. Bystyret ga i forbindelse med behandlingen av handlingsplanen for 2016 et enstemmig signal på at skole- og barnehagesektoren måtte styrkes i 2016 budsjettet. Rådmannen har, ut fra gitte rammer, forsøkt å etterkomme dette. Skolebudsjettene er styrket og det legges opp til 64 nye barnehageplasser. 4 2 H ANDLINGSPROG RAM , ØKONOMIPLAN OG ÅRSBU DSJE TT Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2026 ble vedtatt handlingsprogram 2016-2019 ble vedtatt 17. juni 2015. 23. mars 2014. Kommuneplanens Kommuneplanens samfunnsdel er kommunens overordnede styringsdokument og skal legges til grunn og være et hovedpremiss for senere vedtak som blir fattet i kommunen. Vedtakene i kommunen skal som hovedregel være i samsvar med planen eller bidra til å oppnå planens mål. Handlingsdelen foreslår konkrete tiltak på bakgrunn av mål og strategier i samfunnsdelens langsiktig del. Handlingsdelen viser hvordan kommunens økonomiske ressurser skal prioriteres. Noen tiltak kan skje gjennom omprioriteringer innenfor dagens drift, mens andre tiltak krever nye midler og kan bety nedprioritering av noe annet. Budsjettet og økonomiplanen prioriterer foreslåtte tiltak fra handlingsprogrammet innenfor gitte økonomiske rammer. Det betyr at flere ønskede tiltak må forskyves ut i planperioden. Det er foreslått når de ulike tiltakene skal være iverksatt, men det må tas forbehold om fremtidige økonomiske rammer. Budsjett og økonomiplan er i tråd med vedtatte handlingsprogram med unntak av noen få punkter som følge av det økonomiske handlingsrommet. 5 2.1 Leserveiledning Kommunens handlingsprogram er førende for tiltakene i budsjettet og økonomiplanen. Det er imidlertid også nødvendig med tiltak som ikke er dekket i handlingsprogrammet. Innen hvert tjenesteområde er det synliggjort mål og strategier fra samfunnsdelens langsiktige del og tiltak fra handlingsprogrammet. Tiltakene er begrenset til hva kommunen ønsker å oppnå i 2016. Tiltak som i handlingsprogrammet er foreslått lenger ut i 4-årsperioden er listet opp i et eget avsnitt under hvert ”tjenestekapittel”. Disse kan bli justert neste år avhenging av kommunens økonomiske rammer. For hvert tiltak er det enten angitt en rammeøkning med beløp, eller det er angitt at tiltaket skal prioriteres innenfor eksisterende rammer. Mens kapitel 3 oppsummerer kommunens økonomiske forutsetninger og rammebetingelser vil kapitlene 5-9 beskrive tjenesteområdenes utfordringer, mål, strategier og tiltak. I tillegg vises relevant statistikk for å sammenlikne Tønsbergs tjenesteproduksjon med andre kommuner. Denne statistikken har vært brukt i utviklingen av mål, strategier og tiltak. I kapittel 11 gis en total oversikt over budsjettet fordelt på virksomheter og tjenester. Her vises budsjettet for 2015 og 2016, og vesentlige endringer er kommentert. 3 Ø KONOMISKE FORUTSETNI NGER OG RAMMEBETINGE LSER 3.1 Inntektsutviklingen Tønsbergs frie inntekter anslås å øke med 95,4 mill kroner. Dette er et svært høyt tall, men da er det ikke tatt hensyn til oppgavekorrigeringer, dvs at kommunens utgifter som følge av at Stortingets vedtak endres. Oppgavekorrigeringene tilsier at Tønsbergs utgifter øker med 5,5 mill kroner fra 2015 til 2016. Den viktigste enkeltfaktoren er at øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp legges inn i rammetilskuddet.. Tar vi hensyn til oppgavekorrigeringen, blir veksten i frie inntekter anslag 89,9 mill kroner. I anslaget for frie inntekter 2015 er vel kr 800.000 i skjønnsmidler holdt igjen. Disse vil bli utbetalt når kommunen har vist at den følger planen for å komme ut av ROBEK. Dette beløpet er tatt inn i kommunens eget anslag for frie inntekter i 2015, som da utgjør kr 2.070.500.000. Øvrige statlige tilskudd og refusjoner forventes å øke med 15,2 mill kroner. Refusjonene for kostnadskrevende brukere forventes å øke med 6,6 mill kroner som følge av nye kostnadskrevende brukere. Øvrig økning skyldes integreringstilskudd, som følge av antall bosatte flyktninger øker. I statsbudsjettet er kommunal deflator (pris og lønnsvekst i kommunal sektor, der lønnsveksten utgjør knapt 2/3) anslått til 2,7%. Inntekter som ikke er nevnt over øker med 2,7%. Totalt er den anslåtte inntektsveksten i virksomhetenes rammer anslått til 5,7 mill kroner. 3.2 Rammer for vekst i budsjett 2016 I tillegg til vekst i inntektene, er det andre rammebetingelser som endrer seg fra 2015 til 2016. Noen tiltak avvikles og det gjennomføres innsparingstiltak. I tillegg endres netto finanskostnader. Netto finanskostnader reduseres fra 2015 til 2016 til tross for at gjelden øker. Dette skyldes at gjeldsøkningen i 6 stor grad er knyttet til investeringer som selv generer inntekter (VAR og utleieboliger, inntekter fra biogassanlegget). I tillegg er gjennomsnittsrenten redusert. Enringer Vekst frie inntekter Vekst andre sentrale statlige tilskudd Endring i netto finanskostnader Redusert overskudd Inntektsøkninger i virksomheter Innsparingstiltak Sum Beløp i 1000 kroner 95 400 12 200 17 000 2 200 7 800 1 000 135 600 Vekten i frie inntekter er spesielt stor fra 2015 til 2016. Dette skyldes innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet og en kraftig skattevekst. 3.3 Disponering av inntektsøkningen Totalt er det rom for å øke kostnadene med 135,6 mill kroner. Det er forventet en lønnsvekst på 2,7% i 2016. Totalt settes det av 43,5 mill kroner til å dekke lønnsøkning. Dette inkluderer både helårseffekt av lønnsoppgjør 2015 og nytt oppgjør 2016. I tillegg vil lønnskostnader øke i eksterne virksomheter som vi kjøper tjenester fra. Totalt utgjør dette 12,5 mill kroner. NAV har i 2015 slitt med å oppnå økonomisk balanse. Til dels skyldes dette en kraftig økning i nye sosialhjelpsmottakere, men i tillegg er introduksjonsstønaden til nyankommende flyktninger underbudsjettert. Totalt er det avsatt 11,9 mill kroner til å dekke underfinansiering ved NAV. Skoler og barnehager er også underfinansiert, selv om virksomhetene i hovedsak oppnår økonomisk balanse. Dette har imidlertid gått utover kvaliteten. I skolene har en stor andel enkeltvedtak medført omfordeling av ressurser fra ordinær undervisning. Skolene er derfor tilført 5,5 mill kroner, mens barnehagene er tilført 1,2 mill kroner. Det er vekst i antall brukere som skal ha tjenester fra kommunen. Kostnader vil også øke som følge av endret lovkrav. Det er også andre kostnader som øker, og som kommunen ikke selv kan kontrollere. Videre faller inntekter fra parkering som følge av færre parkeringsplasser. Vi kaller dette ”Måtiltak”. Av måtiltakene utgjør nye brukere 15,2 mill kroner. Introduksjonsstønad til nyankommende flyktninger øker med 6,7 mill kroner. Dette finansieres ved integreringstilskudd. Parkeringsinntektene reduseres med 2,8 mill kroner. Den siste kategorien som veksten disponeres til kaller er tiltak der kommunen selv prioriterer. Dette er tiltak der kommunen har et reelt valg. 7 Disponering av inntektsveksten. Lønn -og prisøkning Dekning av underfinansiering Måtiltak Prioriteringer Sum Beløp i 1000 kroner 56 100 19 100 33 400 27 000 135 600 Prioriteringene utgjør 27 mill kroner. Det gis en oversikt over disse i tabellen under. Prioriteringer 2016 Tiltak Tilbakeføring av kutt - Økonomikontoret - Skoler - Barnehager - Kultur, idrett og friluftsliv - Bydrift Tiltak fra handlingsplanen - Pulserende kystperle - Bibliotektssatsning i skoler - Økt tilskudd til lag og foreninger - Kulturskolen - Læring og mestringskoordinator Integrering - Utstyr til TEMFA - 50% helsesøster øremerket flyktninger - Økte ressurser skole (Regnbuen) - Økt ressurser voksenopplæring - Legeressurs migrasjonshelsetjenesten - Psykiatrisk sykepleier migrasjonshelsetj - Helsesekretær migrasjonshelsetjenesten - Flyktningskonsulent - Saksbehandler økonomisk sosialhjelp Andre prioriteringer - Tlrettelegging for fysisk aktivitet barn og unge - Nye barnehageplasser Beløp i 1000 kroner 500 2 000 800 250 2 000 1 000 500 500 400 300 100 330 700 2 200 500 650 590 600 600 100 5 000 8 Tiltak - Etterutdanning av lærere - Videreutdanning av lærere i statlig regi - Skolehelsetjeneste - Barnevernsvakta, nattevakt - Kjøp av syns-/audiotjenester TVO - Økt kapasitet grunnskole for voksne - Internkontrollsystm elektro-medisinsk utstyr - Sykepleier legevakt (Tønsbergs andel) - Kulturstier - Regulering Lindahlplan - Islegging av Tønsberg Stadion - Drift Tønsberg ishall - Ny planstrategi - Områdeplaner - Byggesaksbehandler - 80% stilling HR/personal - Antivirus/spamfiler/brannmur - IKT-fagarbeider Beløp i 1000 kroner 500 200 1 300 100 100 1 000 600 150 30 200 250 300 200 400 800 430 390 430 27 000 3.4 Handlingsregler Det er anbefalt at kommuner planlegger med et netto driftsresultat på 1,75%. Netto driftsresultat er totale inntekter fratrukket ordinære driftsutgifter og netto finanskostnader, dvs resultat før avsetninger og bruk av avsetninger. Utvalg for finans, plan og næring (FPN) har gitt rådmannen oppdrag å gradvis øke budsjettert netto driftsresultat. I 2016 er budsjettert netto driftsresultat 1,7%. Kommunens vedtatte investeringsreglement gir handlingsregler for investeringer, og Tønsberg kommune har som målsetting at realverdien av kommunens netto gjeld ikke skal øke. Med netto gjeld menes total gjeld fratrukket gjeld som ikke finansieres av kommunens frie inntekter. Annen gjeld, dvs ekstern finansiert gjeld, omfatter: Lån til videre utlån (Startlån) Lån til investeringer i vann, avløp og renovasjon der finanskostnadene dekkes gjennom kommunale gebyrer Lån til investeringer i utleieboliger der finanskostnadene dekkes av husleieinntekter. Lån der det gis rentekompensasjon (skoler og kirkebygg) defineres ikke som annen gjeld. Investeringer som ikke finansieres eksternt, skal finansieres fra: Overskudd i driftsregnskapet Oppspart overskudd fra tidligere år 9 Salg av eiendommer Tilskudd fra andre Låneopptak som begrenser seg til avdrag betalt året før, pluss prisjustering av netto gjeld. Dersom Tønsberg kommune må avvike fra denne finansieringsstrategien, som følge av kapasitetsutfordringer eller krav fra overordnede myndigheter, skal finanskostnadene motsvares med konkrete kutt i tjenestenivået som finansielt tilsvarer økt finanskostnad. Denne handlingsregelen gir sterke begrensninger på låneopptak til investeringer som ikke genererer inntekter. Som utgangspunkt skal ikke låneopptaket overstige betalte avdrag. En del av avdragsutgiftene skal dekke tidligere låneopptak til VAR-investeringer, boliginvesteringer og andre selvfinansierte investeringer. I tillegg kan investeringene øke som følge av prisstigningen, siden det er realverdien som ikke skal øke. Kommunen har også noe disponibelt på investeringsfond Pr 2014, da handlingsregelen ble innført, var netto gjeld kr 1.005.651.216. Realverdien av denne skal iht investeringsreglementet holdes konstant. Deflator for kommunalt konsum legges tilgrunn for å beregne realverdien på gjelden. Nominell gjeld som er i tråd med handlingsreglene i investeringsreglementet. 2015 2016 2017 2018 2019 Deflator 3,2 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % 1 037 832 055 1 065 854 000 1 094 632 000 1 124 187 000 1 154 540 000 Nominell gjeld Betalte avdrag fordeles på avdrag knyttet til lån til VAR-investeringer, boliginvesteringer og andre investeringer som genererer inntekter. Totale avdrag Av dette VAR Av dette Lånefond Av dette belastes frie inntekter 2015 51 600 000 17 000 000 5 000 000 2016 61 700 000 20 200 000 5 200 000 2017 67 200 000 24 600 000 7 000 000 2018 73 600 000 29 900 000 8 600 000 2019 81 100 000 35 800 000 10 000 000 29 600 000 36 300 000 35 600 000 35 100 000 35 300 000 I 2015 ble kun den nominelle lånerammen benyttet, dvs muligheten som lå i økt gjeld som følge av prisstigning ble ikke benyttet. Det betyr at denne del av lånerammen, som utgjør 33,3 mill kroner, overføres til senere år. 3.5 Gjeld og fondsmidler Tønsberg kommune har pr november 2014 ingen frie fondsmidler som kan benyttes til å dekke driftskostnader. Som følge av underskudd i 2010 og 2011 ble samtlige fondsmidler benyttet. 10 Det er fire investeringsfond som er frie, dvs ikke bundet til spesielle forhold. Pr november 2015 har kommunen 54,5 mill på ubundne investeringsfond. Dette er midler som er fremkommet med overskudd på investeringsprosjekter eller prosjekter som ikke ble noe av eller er utsatt. Det betyr at en del av fondet skal finansiere tidligere vedtatte prosjekter. Det ubundne investeringsfondet bør være av en viss størrelse, da underskudd på investeringsprosjekter finansieres herifra. Videre har kommunen 25,2 mill kroner i fond som følge av salg av festetomter og 24,9 mill i fond fra annet eiendomssalg. Som iht bystyresak 66/14 utgjør Eiendomsutviklingsfondet. Boligfondet utgjør 8,9 mill kroner. Rådmannen foreslår å benytte 17 mill kroner av fondsmidlene i 2016 til å finansiere investeringer, hvorav 14 mill benyttes til å dekke egenkapital i KLP. I tillegg benyttes 4,0 mill fra havnefond. Kommunens gjeld vil ved årsskiftet utgjøre 2,16 mrd kroner. Dette utgjør kr 51.800 pr innbygger. Gjeld pr 1. januar. Faste priser 2016 2017 2018 2019 2 159 448 036 2 324 727 035 2 474 104 682 2 573 458 977 Total gjeld Selvkost: Vann, avløp og rennovasjon 657 861 577 738 466 322 830 499 824 917 159 417 111 996 614 109 814 426 107 632 239 105 450 051 START-lån 353 216 953 393 278 153 423 223 485 441 007 405 Lånefond Annen gjeld 1 036 372 891 1 083 168 135 1 112 749 134 1 109 842 104 Vann, avløp og renovasjon dekkes av kommunale gebyrer START-lån er Husbanklån til videre utlån. Det er ikke lagt inn nye lån i oversikten Lånefond er en intern låneordning. I hovedsak brukt av TkE til finansiering av boliger. Husleie dekker finanskostnadene. Det er også internlån til andre virksomheter for å finansiere av biler og maskiner. Kostnadene dekkes fra virksomhetens rammer. Annen gjeld er det som må dekkes av kommunens frie inntekter. I henhold til handlingsreglene skal realverdien til denne ikke øke. Tabellen viser at annen gjeld ikke overstiger handlingsregelen. Det innebærer at gjelden i 2016 kunne vært 29,5 mill høyere enn investeringsplanen legger opp til. Dette avviket utgjør en investeringsreserve som kan benyttes til fremtidige skole, barnehageinvesteringer og institusjoner som det er behov for de neste årene. Gjennomsnittlig rente er i 2015 beregnet til 3,06%. En stor del av låneporteføljen er sikret, selv om andelen har sunket siden ifjor. 44% av lånene er sikret på 3 år eller mer, 13% har en mellomlang rentebinding på 0,5 til 3 år mens 43% har kortere rente på under 6 måneders binding. 11 3.6 Økonomiske tabeller Budsjettskjema drift 1A Budsjettskjema drift 1A viser kommunens inntekter og hvordan disse disponeres videre. Rubrikken «Til fordeling drift» viser hva som fordeles videre til tjenesteområdene (virksomhetenes rammer). Tall i hele 1 000 kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg. Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Poster sentralt som ikke inngår i skjema 1A Poster ute i virksomheter som inngår i skjema 1A Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan 2014 2015 2016 2017 2018 2019 1 001 086 1 061 064 1 144 800 1 149 100 1 155 100 1 162 800 920 497 913 972 925 700 929 700 929 700 929 700 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 80 683 81 604 125 400 130 900 131 700 131 800 2 002 266 2 056 640 2 195 900 2 209 700 2 216 500 2 224 300 12 434 11 920 11 600 12 900 12 900 12 900 0 0 0 0 0 0 66 890 60 438 55 300 59 700 63 200 66 700 0 0 0 0 0 0 45 739 51 600 61 700 67 200 73 600 81 100 -100 195 -100 118 -105 400 -114 000 -123 900 -134 900 1 276 0 31 318 0 0 13 733 -18 861 64 000 0 10 300 0 13 850 8 209 -52 241 0 50 000 0 0 0 0 -50 000 0 50 000 0 0 0 0 -50 000 0 50 000 0 0 0 0 -50 000 0 50 000 0 0 0 0 -50 000 0 0 0 0 0 0 1 883 210 1 904 281 2 040 500 2 045 700 2 042 600 2 039 400 97 275 86 000 91 000 96 000 101 000 -1 845 0 0 0 1 883 210 1 999 711 2 126 500 2 136 700 2 138 600 2 140 400 Totalt er kr 2.126.500 disponibelt for virksomhetenes driftsrammer. Dette er en økning på kr 126.789.000 fra 2015. Den totale utgiftsøkningen er noe større da det også genereres inntektsvekst hos virksomhetene (se kap 3.2). 12 Budsjettskjema 1B – Drift Budsjettskjema drift 1B viser hvordan «Til fordeling drift» fra Budsjettskjema 1A er fordelt på virksomhetene. Tall for økonomiplanperioden 2017-2019 er vist under hvert område senere i dokumentet. Budsjettskjema 1B - virksomhetenes rammer Virksomhet (tall i hele 1000 kr ) 101 Felleskostnader 111 Administrativ toppledelse 181 Kommunikasjon 182 HR/Personal 183 Økonomi 185 Oppvekst 186 Rådmannens stab 211 Barkåker skole 216 Eik skole 226 Husvik skole 241 Presterød skole 246 Ringshaug skole 251 Sandeåsen skole 256 Træleborg skole 261 Volden skole 266 Byskogen skole 271 Sem skole 276 Kongseik skole 281 Presterød ungdomsskole 286 Ringshaug ungdomsskole 311 Vestre Tønsberg barnehager 321 Sentrum barnehager 331 Eik barnehager 341 Sandeåsen og Presterød barnehager 351 Søndre Slagen barnehager 361 Østre Slagen barnehager 421 Barn og unge 511 Tønsberg voksenopplæring 600 Fagenhet helse og omsorg 611 THO - Tildeling helse- og omsorgstjenster 615 Hjemmetjenester 622 Sykehjemmene i Tønsberg 632 Helsetjenester 646 NAV - Tønsberg 650 Helse-/omsorgstjenester bemannede boliger - HOB 661 Arbeid, aktivitet og fritid 714 Kultur og idrett Budsjett 2015 -15 018 7 490 41 469 18 739 18 451 157 005 8 748 16 700 27 339 25 483 25 489 34 051 25 019 32 972 11 843 63 071 23 777 21 285 37 521 24 067 28 099 23 915 32 832 26 107 31 181 29 283 174 630 11 209 2 698 19 586 155 201 338 012 81 723 95 925 226 943 48 278 27 073 Endring 98 191 800 1 926 460 -3 468 4 268 201 828 867 1 296 177 2 035 1 518 1 790 222 2 005 1 636 351 -387 539 211 148 238 592 414 28 10 123 1 265 1 415 82 1 870 -44 764 901 19 922 8 968 1 210 -26 Budsjett 2016 83 173 8 290 43 395 19 199 14 983 161 273 8 949 17 528 28 206 26 779 25 666 36 086 26 537 34 762 12 065 65 076 25 413 21 636 37 134 24 606 28 310 24 063 33 070 26 699 31 595 29 311 184 753 12 474 4 113 19 668 157 071 293 248 82 624 115 847 235 911 49 488 27 047 13 Budsjettskjema 1B - virksomhetenes rammer Budsjett 2015 Virksomhet (tall i hele 1000 kr ) 721 Kulturskolen 751 Biblioteket 821 Bydrift 851 Kommuneutvikling 921 Havnevesen 931 Tønsberg kommunale eiendom 941 Eiendomsutvikling TOTALT 5 250 13 874 22 677 14 443 0 -19 451 4 722 1 999 711 Endring Budsjett 2016 425 5 675 24 13 898 6 429 29 106 -981 13 462 0 0 3 040 -16 411 0 4 722 126 789 2 126 500 Budsjettskjema 2A - investering Budsjettskjema 2A viser totale investeringer og hvordan disse er budsjettert finansiert. (Tall i hele 1000 kroner) Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansielle behov Finansieres slik: Bruk av lånemidler 1) Inntekt fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter/overføringer Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Regnskap Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 275 985 476 379 364 214 10 082 30 000 30 000 8 897 28 369 2 897 3 700 40 368 363 701 2017 266 350 30 000 2018 249 550 30 000 2019 187 000 30 000 3 700 3 700 3 700 509 276 397 914 300 050 283 250 220 700 181 492 39 053 12 529 72 282 2 174 307 530 370 623 46 000 27 336 32 675 7 212 483 846 -200 289 864 32 000 19 200 28 850 0 369 914 0 256 600 0 0 20 850 0 277 450 0 246 800 0 0 20 650 0 267 450 0 203 000 0 0 11 700 0 214 700 0 56 171 363 701 25 630 509 276 28 000 397 914 22 600 300 050 15 800 283 250 6 000 220 700 0 0 0 0 0 0 1) Herav låneopptak til nye investeringer kr. 198.850.000 Veileder for budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskap, anbefaler justering av budsjett for enkeltprosjekter ved avvik innenfor det enkelte budsjettår. En slik justering ble foretatt for 7 prosjekter i Perioderapport 2 2015, og disse rebudsjetteres i budsjett 2016 med en samlet sum på kr. 61.014.000, ref. Tabell 2B nedenfor. 14 Budsjettskjema 2B – investering Budsjettskjema 2B viser hvert enkelt investeringsprosjekt i perioden 2016-2019. Det er kun budsjettet for første år i økonomiplanperioden som formelt vedtas av bystyret. De øvrige årene angir budsjettavsetninger. (Tall i hele 1000 kroner) Egenkapitalinnskudd KLP Utbygging Byfogdløkka Severins Kjærsvei Kjøp av Boliger til flyktninger og vanskelistilte på boligmarkedet ENØK tiltak kommunale yrkebygg Brannsikring kommunale boliger Byskogen skole - akustiske tiltak Tilrettelegging Klokkeråsen barnehage Varmekabler barnehager Pålegg ventilasjon barnehager Ventilasjon Træleborg sykehjem Svømmehallen Ventilasjonsanlegg bemannede boliger Ombygging Larveveien til barnehage Utbygging Presterød ungdomsskole Utbygging Ringshaug skole Utbygging Presterød barneskole Lekeapparater i barnehager Vei (inkl asfaltering) Utskiftning av HQL-armatur Gang og sykkelvei Ulviksveien Trafikksikkerhetstiltak Av/påstigningslomme for skolebusser ved Byskogen skole Avslutning deponi Avfallsug på brygga i Tønsberg - Prosjekt Kirkebygg Kirkegårdsinvesteringer Anleggsplan idrett Oppgradering ishallen Oppkjøp fritidseiendommer Trygge lokalsamfunn 2016 14 000 40 000 500 40 000 7 000 7 000 500 750 2 250 2 500 5 000 10 000 1 500 0 2 000 0 2 000 500 7 000 1 000 3 000 1 000 1 400 8 750 5 000 1 600 5 600 3 000 500 6 000 500 2017 14 000 0 0 30 000 7 000 10 000 0 0 0 2 500 0 5 000 1 500 6 000 10 000 0 10 000 500 7 000 1 000 0 1 000 0 3 750 7 000 1 600 12 000 3 000 2 000 0 0 2018 14 000 0 0 20 000 7 000 10 000 0 0 0 2 500 0 0 0 0 20 000 0 20 000 500 7 000 1 000 0 1 000 0 2 250 0 1 600 6 200 3 000 1 000 0 0 2019 6 000 0 0 10 000 7 000 10 000 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 500 7 000 1 000 0 1 000 0 0 0 1 600 6 400 3 000 1 000 0 0 15 Grunnlagsinvesteringer Slottsfjellsområdet Lekeplasser/ aktivitetsparker. Friområder og parkering Skallevollstranda Parkering søndre del Ringshaug It- investeringer Oppgradere IKT – utstyret i skole og barnehage Aksjeinnskudd Pulserende kystperle Utskiftning av senger og utstyr sykehjem bbs HPV (Hovedplan vann) HPA (Hovedplan avløp) Spredt avløp ( vann) Spredt avløp (avløp) Vann og avløp Slottsfjellsområdet Maskinkjøp avløp Maskinkjøp vei Bil til Kommuneutvikling Sum nye investeringer 250 1 000 0 0 6 500 4 000 3 000 1 250 30 000 60 800 4 000 6 000 0 3 300 3 000 250 0 1 000 0 0 6 500 0 0 1 000 35 800 70 800 4 000 6 000 0 3 400 3 000 0 0 1 000 1 000 0 6 500 0 0 1 000 35 800 70 800 4 000 6 000 0 3 400 3 000 0 0 1 000 0 1 000 6 500 0 0 1 000 35 800 70 800 4 000 6 000 0 3 400 3 000 0 303 200 266 350 249 550 187 000 Rebudsjetteringer av tidligere finansierte: A6384 Tursti Presterødkilen 16 000 18 214 2 000 7 000 5 500 7 800 4 500 Sum rebudsjetteringer 61 014 0 0 0 364 214 266 350 249 550 187 000 A4001 Messehall A A4006 Åslyveien 1 bolig A4020 Byfogdløkka ventilasjon A4024 Conradisgate 8 A4025 Storgata 8 A5526 Slottsfjellet Arena øst og turveier Sum investeringer 16 3.7 Befolkningsutvikling Tønsberg kommunes vil de neste 25 årene få en sterk befolkningsvekst. Folketallet vil ut fra befolkningsprognosen til Statistisk sentralbyrå, middel nasjonal vekst, øke med 27% fram til 2040. De neste 10 årene vil befolkningen etter de samme prognoser øke med 12%. Dette får naturligvis konsekvenser for Tønsberg kommune. Et nasjonalt fenomen, er at andel eldre øker i befolkningen. Utfordringen kan bli en kraftig vekst i behovet for helse og omsorgstjenester, samtidig som veksten i arbeidsstyrken ikke vil være tilstrekkelig til å møte denne behovsøkningen.. Siden Tønsberg er en vekstkommune med positiv netto innflytting, og storparten av flyttingen er i alderen 20-66 år, vil ikke Tønsberg møte disse utfordringene i like stor grad som en rekke andre kommuner. Det er relativt sterkt økning i aldersgruppene 0-15 år de neste ti årene. Dette vil kreve omfattende barnehageutbygging. Barneskoletrinnene, 6-12 år vil øke kraftig. Dette vil utfordre skolekapasiteten vår. Det antas at utfordringene blir størst i sentrum. Kommuneplanenes arealdel vil vise hvor boligbyggingen blir størst og hvor skolekapasiteten må økes. Antall innbyggere totalt og antall innbyggere 20-66 år per innbygger 67 år og eldre. Tønsberg kommune 2014-2040 4,50 50 000 3,50 3,00 2,50 30 000 2,00 Antall innbyggere 20 000 1,50 Anttall innbyggere 20-66 i prosent av innbyggere 67 og over 1,00 10 000 0,50 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0,00 0 2 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 01 01 01 01 01 01 02 02 02 02 02 02 02 02 02 02 03 03 03 03 03 03 03 203 203 203 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 01 2 4 01 2 5 01 2 6 01 2 7 01 2 8 01 2 9 02 2 0 02 2 1 02 2 2 02 2 3 02 2 4 02 2 5 02 2 6 02 2 7 02 2 8 02 2 9 03 2 0 03 2 1 03 2 2 03 2 3 03 2 4 03 2 5 03 6 20 37 20 38 20 39 0 Antall innbyggere 67 år eller eldre. Tønsberg kommune 2014-2040 8 000 67-79 år 80-89 år 90 år eller eldre 7 000 6 000 Antall innbyggere Antall innbyggere 40 000 6 000 Antall innbyggere 4,00 Antall innbyggere 20-66 år pr innbygger 67år og eldre 60 000 Antall innbyggere 0-19 år. Tønsberg kommune 2014-2040 5 000 I de eldre aldersgrupper, er det spesielt de yngre, dvs 67-79 år som vil vokse mest, 31%. De mest pleietunge aldersgrupper har en relativt stabil utvikling fram til 2025. Det er likevel viktig å starte planleggingen av det sterke økingen i antall eldre. Dette gjelder både sykehjem, omsorgsboliger og andre boliger tilpasset eldre. Videre må velferdsteknologi være et satsningsområde 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 01 01 01 01 01 01 02 02 02 02 02 02 02 02 02 02 03 03 03 03 03 03 03 203 203 203 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 17 4 S AMMENDRAG 4.1 Generelt Tønsberg kommune har i de siste årene gjennomføre omfattende kutt i sine tjenester, både for å tilpasse seg et lavere inntektsnivå etter at inntektssystemet ble lagt om i 2011, og for å sikre tilstrekkelig overskudd for å betale tilbake merforbruket fra 2010 og 2011. De fleste av disse kuttene blir permanente, men det er noen kutt, spesielt som er gjennomført det siste året som var ment som midlertidige, som i stor grad tilbakeføres i 2016. Prioriteringer i budsjettet er gitt i kommunens handlingsdel som ble vedtatt i juni. Flere av prioriteringene er ivaretatt i budsjettforlaget, men det er også noen det ikke er funnet rom for. Dette gjelder redusert lederspenn i Hjemmetjenesten samt fremme egenomsorgen og egeninnsatsen til hjemmeboende pasienter ved økt bruk av ergo/fysio-terapeuter i hverdagsrehabilitering. Dette er tiltak som må skyves lengre ut i økonomiplanperioden. Det er likevel foreslått noen prioriteringer som ikke er hentet fra handlingsdelen. Dette er tiltak som følger av forventninger fra regjeringen som det er gitt rom for gjennom rammetilskuddet. Det er imidlertid ikke krav om at tiltakene skal gjennomføres. Videre foreslår rådmannen noen tiltak som er nødvendig for å ivareta tilstrekkelig kvalitet på tjenestene, samt utvikling av kommunen. Det er fortsatt noe merforbruk innen helse og omsorgstjenester og barnevern som ikke dekkes med økte rammer. Dette skyldes at virksomhetene er i prosess med å redusere kostnadene. Det er lagt til grunn en lønnsvekt på 2,7% i 2016. Dette utgjør 43,4 mill kroner. 4.2 Oppvekst og opplæring Hele oppvekstområdet, og spesielt skolene og barnehagene har de siste årene måttet foreta store kutt i driftsbudsjettene. Til tross for dette, har både skolene og barnehagene klart å tilpasse seg de trange økonomiske rammene. En suksessfaktor er at oppvekstområdet over flere år har satset på tidlig intervensjon/forebyggende arbeid. Hele oppvekstområdet vil trolig gå med et merforbruk på 2.5 millioner kroner i 2015. Bystyret ga i junimøtet 2015 et enstemmig signal på at skole- og barnehagesektoren måtte styrkes i 2016 budsjettet. Rådmannen har, ut fra gitte rammer, forsøkt å etterkomme dette. Barneverntjenesten har vært skjermet for kutt, men går også med et merforbruk i 2015. En av grunnene til dette er et fortsatt behov for plasseringer i fosterhjem og institusjoner. Arbeidet med å ”vri” tjenesten til flere forebyggende tiltak er i full gang, men effekten av dette vil ikke bli synliggjort før i 2016. Det er derfor lagt inn økt egenandel til Bufetat (institusjon) på kr. 1.75 mill. Helsestasjon og skolehelsetjenesten styrkes med 1.3 millioner kroner i 2016. Elevtallet i Tønsberg-skolen vokser, og det ble ikke fullt ut kompensert for dette i 2015 budsjettet. Antall elever (1:1) som etter en sakkyndig vurdering har rett til spesialundervisning økte fra 58 elever (høst 2014) til 80 fra ( høst 2015). Dette gir grunn til bekymring, samtidig som den økonomiske situasjonen har vært presset over flere år. Rådmannen har lagt inn en økt ramme på 7.5.mill kr. Dette vil dekke for økningen i antallet 1 : 1 elever, samt bedre skolenes muligheter for styrket tilpasset opplæring. 18 Det foreslås også å innhente etterslepet på investeringer til IKT-utstyr i skole og barnehage ved å avsette kr. 4.0 millioner til dette. I Tønsberg-skolen vil det være et omfattende behov for både etter og videreutdanning. Rådmannen foreslår å sette av kr. 500.000,- til etterutdanningstiltak og kr. 200.000,- til videreutdanningstiltak i regi av staten. På grunn av behovet for økt skolekapasitet, i første omgang i Slagenområdet, foreslår rådmannen å avsette kr. 4.0 mill til nødvendig prosjektering for utbygging av Presterød ungdomsskole og Presterød barneskole. Det er videre avsatt kr. 5.0 millioner til utvidelse av Belmar private barnehage i sentrum og opprettelse av en 2-avdelings barnehage på gamle Klokkeråsen skole. I tillegg kommer innkjøp av inventar/utstyr på Klokkeråsen : kr. 750 000. Rådmannen foreslår også avsatt kr. 4.75 mill til nødvendige vedlikeholdskostnader til våre ”eldre” barnehager. I tillegg foreslår rådmannen styrking av integreringstiltak på Træleborg skole (Regnbuen), på TEMFA (Tiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger) og ved grunnskoleopplæringen på TVO (Tønsberg Voksenopplæring). Hele oppvekstområdet vil videreføre arbeidet innenfor de to hovedsatsingsområdene kvalitet i oppvekst og opplæring og tidlig innsats/forebyggende arbeid gjennom flere tverrfaglige tiltak. 4.3 Helse og omsorg På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i kommunen og dårlig økonomisk uttelling i forbindelse med samhandlingsreformen har Helse og omsorgsområdet hatt svært stramme rammer, og gjennomført effektivisering og omfattende endringer over flere år. Dette arbeidet videreføres i 2016. For å redusere overliggedøgn er det inngått avtale med Attendo Maribu om kjøp av fire sykehjemsplasser, og avsatt 2 mill kroner til å finansier overliggedøgn. I 2016 skal Fremtidens elderomsorg i Tønsberg kommune planlegges, og det må konkretisere hvordan denne omsorgen skal utbygges både i forhold til kapasitet og nivå Det er i 2016-budsjette ikke rom for å gi hjemmetjenesten økte midler for å sikre en mer effektiv personalledelse, det er heller ikke mulighet for å øke aktiviteten innen hverdagsrehabilitering eller etablere geriatrikoordinator i 2016. Høsten 2015 er det nedsatt to prosjekter innenfor området helse og omsorg: Organisering av tjenester til funksjonshemmede over 18 år Ny organisering av tjenester innenfor rus og psykisk helse Disse prosjektene skal ferdigstilles tidlig sommer 2016 og begge prosjektene forventes å gi effektivisering og forbedring av tjenesten til brukerne. Rådmannen foreslår å opprette lærings og mestringskoordinator fra høsten 2016 og at den kombineres med tidligere kuttet stilling til forebyggende hjemmebesøk for eldre. 19 Den nasjonale piloten, I trygge hender Tønsberg 24/7, er til stor hjelp i forhold til å strukturere og forankre kvalitetsarbeidet, og kvalitetsforbedre og effektivisere tjenestene. I 2016 skal flere faglige tiltakspakker innføres og involvering og opplæring av politikere vektlegges. Der er opprettet Migrasjonshelsetjeneste ved Træleborg sykehjem og på grunn av økt innvandring og økt behov, er det for 2016 foreslått en økning av ressurser til både lege, psykiatrisk sykepleier og helsesekretær. På investeringsbudsjettet er det avsatt 1,25 mill kroner til utskiftning av senger og utstyr i sykehjemmene. Det er også avsatt 4 mill kroner til ventilasjon på Træleborg sykehjem. 4.4 Kultur , idrett, folkehelse og kirke Et gjennomgående bilde for kultursektoren i Tønsberg er at kommunen bruker mindre på området enn andre sammenliknbare kommuner og landet for øvrig. Men i årets budsjett er det funnet rom for flere tiltak og nye investeringer. Tilskudd til lag og foreninger økes med kr. 500.000 for å kompensere noe av kuttet i forrige valgperiode. Det er også videreført kr 250.000 til grunnlagsinvesteringer på Slottsfjellet Kulturskolen er styrket med kr 400.000 og kultur/idrett/folkehelsevirksomheten er styrket på administrasjonssiden. Anleggsplan for idrett videreføres med kr. 3.0 mill i 2016. Det er videre avsatt kr. 1.0 mill til nødvendig oppgradering av lekeplasser og aktivitetsparker. For å kunne sikre en god fremtidig drift av Tønsberg ishall er det avsatt kr. 300 000. Tønsberg Svømmehall har store vedlikeholdsutfordringer. På sikt må nåværende svømmehall erstattes av en ny. Det er avsatt Kr. 10 000 000 til nødvendig vedlikehold i 2016. Det er satt av 250.000 for å sikre islegging av Tønsberg stadion. Det er fremdeles store behov for nye kirkegårder. Det er avsatt kr. 5.6 mill til dette. Rehabilitering av kommunens kirker fortsetter. I 2016 er det avsatt kr. 1.6 mill. 4.5 Integrering og sosiale tjenester Tønsberg kommune er anmodet om å bosette et rekordantall flyktninger de neste to årene. Dette utfordrer kvalifiseringsarbeidet gjennom introduksjonsordningen. For å sikre flyktningene rett til introduksjonsprogrammet må bemanningen ved NAV-flyktningsteam og Tønsberg voksenopplæring (TVO) øke. Det foreslås å styrke oppfølging av introduksjonsdeltakere med ett årsverk og arbeid med økonomisk sosialhjelp med ett årsverk. TVO foreslås styrket med 2,2 mill kroner, som dekkes av statlig tilskudd. I tillegg foreslås det en styrking av migrasjonshelsetjenesten, helsestasjonshelsetjenesten, innføringsklassen samt økning i antall barnehageplasser. Dette for å sikre nyankomne flyktninger nødvendige og lovpålagte tjenester. For å sikre bosetting av nyankomne flyktninger foreslås det å avsette 40 mill kroner til kjøp av boliger i 2016, samt ytterligere 60 mill kroner i perioden 2017-2019. Tønsberg kommune gjennomgår organiseringen av integreringsarbeidet, og vil i løpet av 2016 gjennomføre en mer hensiktsmessig organisering. 20 4.6 Næring og samfunnsutvikling Verdiskapningen i Vestfold generelt, men også i Tønsberg, har en lavere vekst enn landet under ett. Vestfoldkommunene har derfor gått sammen om et verdiskapningsprosjekt for å øke næringsetablering i fylket. Tønsberg kommune vil også i tillegg, sammen med næringslivet, bidra til å styrke Tønsbergs omdømme og attraksjonskraft gjennom deltakelse og eierskap i Tørnsbergregionen, en pulserende kystperle. Tønsberg kommune har i de senere år måtte redusere utgiftene til vedlikehold som følge av den økonomiske situasjonen. Dette gjelder vedlikehold av både bygninger, veier og andre uteområder. Dette innebærer at det er et vesentlig vedlikeholdsetterslep både på veg , yrkesbygg, og bolig . Etterslepet estimeres til over 125 mill kroner. Det skal i 2016 benyttes 7 mill kroner til asfaltering av kommunale veier Tønsberg kommune har underskrevet avtale med fylkeskommunen og Trygg trafikk om å bli en trafikksikker kommune. Dette innebærer både holdningsskapende arbeid, fokus på trafikksikkerhet i arealplaner og konkrete tiltak. Trafikksikkerhetstiltak styrkes med 1,0 mill kroner i 2016. Trafikksikkerhetsplanen skal revideres i 2016 . I tillegg ferdigstilles gang- og sykkelvei langs Ulviksveien. Brannsikkerhet i kommunale boliger er et viktig satsningsområde . Brannsikkerhetsprosjektet startet i 2015 og videreføres i 2016 . Det er avsatt 7,0 mill kroner i 2016 til dette prosjektet. Konkrete tiltak er blant annet: direkte brannvarsling , komfyrvakter, automatisk slukking , branncellebergrensning . Arbeidet med ENØK-tiltak i kommunale yrkesbygg fortsetter. Det avsettes 7 mill kroner for 2016. Energi innsparingen har vært ca 9% i forhold til 2007 nivå . Det skal utarbeides områdeplan for Sem, Vallø og Kilen Vest . Boligfondet styrkes med 40 millioner for innkjøp av boliger for flyktninger og vanskeligstilte 4.7 Kommunal styring og fellestjenester Tønsberg kommune har utfordringer med noe utraderte og i noen tilfelle ikke tilfredsstillende IKT verktøy. Dette gjelder skoleløsninger, internkontroll løsninger og løsninger som ivaretar pasientsikkerhet. Det skal i 2016 benyttes 6,5 mill kroner til IKT-investeringer. Bemanningen øker med en fagarbeider. Sykefravær er en av de store utfordringer for Tønsberg kommune som kommuner flest, selv om det har vært en positiv trend i år. Det foreslås å styrke HR arbeidet med 80% stillingsøkning. Kommunen har et omfattende internopplæringsprogram for mellomlederne, og både dette samt saksbehandleropplæring og økonomiopplæring fortsetter i 2016. Arbeidet med å styrke kommunens internkontrollsystem skal fortsette i 2016. Det skal etableres et nytt elektronisk system. Det skal også benyttes ressurser til å styrke internkontrolloppfølging. Dette løses ved omdisponering av eksisterende ressurser. 21 5 OPPVEKST OG OPPLÆRING Området Barn og unge omfatter disse virksomhetene: Alle Fagenhet oppvekst 9 barneskoler 1 kombinert barne- og ungdomsskole 3 ungdomsskoler 19 kommunale barnehager 23 private barnehager Virksomhet Barn og unge med følgende tjenester: o Barnevern o Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) o Tiltak for funksjonshemmede (TFF) o Tiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere (Temfa) o Ungdomskontoret o Helsestasjon Tønsberg Voksenopplæring (TVO) 5.1 Lover som regulerer virksomhetsområdet Navn på loven Opplæringsloven m/ forskrift Lov om barnehager m/forskrifter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kort beskrivelse av hva loven omhandler Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven Formål og virkeområde Grunnskolen Opplæring organisert for voksne Spesialundervisning Skyss og innlosjering Organisering av undervisninga Elevene sitt skolemiljø Ansvaret til kommunen Personalet i skolen Organ for brukermedvirkning i skolen Tilsyn og kontroll Barnehagens formål og innhold Barns og foreldres medvirkning Godkjenningsplikt og oppgavefordeling Barnehagemyndighetens generelle oppgaver m.v. Godkjenning Samordnet opptaksprosess i kommunen Rett til plass i barnehage Prioritet ved opptak Foreldrebetaling Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager (likeverdig behandling) Foreldrebetaling Tilsyn Personalet- - krav til pedagogisk bemanning A) GRUNNSKOLE inkl. spesialpedagogisk hjelp B)Voksenopplæring C)PP- tjeneste D)Kulturskole E)Skolefritidsordning F)Leksehjelp Kommunens plikt til å: forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Barnehagedrift Rett til plass i barnehage Tilstrekkelig barnehagekapasitet Spesialpedagogisk hjelp Psykisk helse Avlastning, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn 22 Navn på loven Lov om folkehelsearbeid Kort beskrivelse av hva loven omhandler Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at Individuell plan og/eller koordinator tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjeneste-tilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Lov om pasient og brukerrettigheter Lov om barneverntjenester Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. a. pasient: en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle; b. pasientens pårørende: den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner,1 personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge. Ved tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten tilsvarende rettigheter som den nærmeste pårørende etter psykisk helsevernloven og loven her, dersom ikke særlige grunner taler mot dette. c. helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell; d. helse- og omsorgstjenesten: den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten, tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester; e. helsepersonell: personer som nevnt i lov om helsepersonell § 3; f. bruker: en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp etter bokstav c. Undersøkelser, hjelpetiltak og tvangstiltak (omsorgsovertakelser og atferdsplassering) Fatte vedtak om ulike hjelpetiltak Forberede saker i fylkesnemnda/domstoler Opplæring/fagutvikling for ansatte Internkontrollsystem Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Psykisk helse Avlastning, støttekontakt, brukerstyrt personlig assistanse og omsorgslønn Individuell plan og/eller koordinator Barneverntjeneste med egen barnevernleder. Muligheter for plassering av barn og unge i fosterhjem eller institusjon. Ulike hjelpetiltak i hjemmet. Barneverntjenesten må hal advokat 23 Under her vises tjenester innenfor området barn og unge som er et tillegg til kommunens ”sørge for ansvar”. Disse tjenestene er likevel med på å underbygge formålet i de lovene som regulerer virksomhetsområdet Ergoterapitjenesten. Arbeidsoppgavene er knyttet til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og kommunens plikt til å bistå innbyggerne med utredning og tiltak. Kommunepsykologtjeneste – forebyggende psykisk helsearbeid, klientbehandling, vurdering, veiledning av kommuneansatte, helsesøstre mv. Arbeide med psykisk helsearbeid er lovpålagt. Familieveiledere på Familiehuset Villa Adler, primær- og sekundærforebyggende tiltak for barn og foresatte. Bygget opp av psykiatrimidler under opptrappingsplanen for psykisk helse. Arbeidet med psykisk helsearbeid er lovpålagt. Veiledningstjeneste innen atferdsforstyrrelser til foreldre og samarbeidspartnere (barnehage, skole) fra Senter for forebygging. Tiltaksteam i barnevernet Familierådskoordinator Ungdomskontor med 3 ungdomsklubber. Utekontakten UngInfo SLT (samordnet kriminalitetsforebyggende tiltak) Tid og ressurser på skolefeltet brukes i henhold til statlige og kommunale føringer,- lov og rammeverk. Loven pålegger alle kommuner å ha både Kulturskole (Opplæringslovas § 13.6) , Skolefritidsordning (OL § 13.7) og Leksehjelp(OL §13-7a ) Loven regulerer imidlertid ikke omfang eller nivå på disse tjenestene. 5.2 Sammenligning Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall . Tønsberg SKOLER Gjennomsnittelige grunnskolepoeng Netto driftsutgifter til grunnskolesektor: 202,215,222 og 223, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter i grunnskolesektor : 202,215,222 og 223, i prosent av samlede netto driftsutgifter Andel lærere med universitets/høgskoleutd. og pedagogisk utdanning Netto driftsutgifter til grunnskole 202, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolelokaler 222, per Innbygger 6 – 15 år Gruppe 13 1) 40,4 Landet uten Oslo 40,3 87 890 92 919 100 946 21,8 23,9 24,0 90,8 88,6 87,8 74 113 75 607 81 129 12 125 14 667 16 195 24 Tønsberg Netto driftsutgifter til skoleskyss 223, per innbygger 6-15 år Andel elever som får tilbud om skoleskyss Netto driftsutgifter til skolefritidsordning 215, per innbygger 6-9 år Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Netto driftsutgifter voksenopplæring 213, pr. innbygger Netto driftsutgifter voksenopplæring 213, i prosent av samlede netto driftsutgifter Gruppe 13 Andel barn 1–5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn i forhold til alle barn i barnehage Aktivitetstilbud Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år BARNEVERN Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Andel barn m/tiltak pr.31.12 i % med utarb plan Brutto driftsutg pr. barn (funksjon 244) Landet uten Oslo 1 559 14,3 1 379 14,9 2 016 23,7 221 68,9 3 113 63,2 4 028 59,3 90,5 96,0 96,4 8,5 7,6 8,1 19,5 17,3 17,4 262 239 204 0,6 0,5 0,4 Tønsberg BARNEHAGER Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1–5 år Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehage Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager 1) Gruppe 13 1) Landet uten Oslo 98,9 42,9 91,3 35,0 90,9 35,0 5,2 5,3 5,6 11,9 40,3 35,0 71,0 75,3 74,8 10,3 9,0 7,6 6,0 6,2 6,1 90,2 91,4 90,9 63,6 41,3 50,1 12,9 16,8 15,3 699 1 027 1 024 93 82 39 286 82 - 78 82 43 806 25 Tønsberg Barneverntjeneste Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år Innført internkontroll i barneverntj. Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Barn med undersøkelse ift antall innb. 0-17 år, prosent Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år 1) Gruppe 13 1) Landet uten Oslo 4,0 JA 4,0 - 4,1 - 9 278 7 321 7 978 6,1 5,1 - 4,3 4,8 Store kommuner utenom de fire største byene Kommentarer: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng forteller hvilke snittkarakterer elevene går ut med (både standpunkt og eksamen). Rangeringen viser at kommunen ligger i overkant av gjennomsnittet for hele landet. Tønsbergs lavere netto driftsutgifter til skoleundervisning pr innbygger 6-15 år har sammenheng med at en relativt stor andel av Tønsbergbarn går i private skoler. Netto driftsutgifter til SFO er lav i Tønsberg. Dette har sammenheng med overgang til ny fordelingsmodell, og at satsene for egenbetaling har øket vesentlig: For 2015 opp mot selvkost. Tønsberg kommune ligger høyt når det gjelder andelen styrere og pedagogiske ledere som har godkjent barnehagelærerutdanning. Tønsberg har tradisjonelt ligget høyere enn sine sammenligningskommuner, og fra 2013 til 2014 økte andelen. Tønsberg ligger også høyt når det gjelder andelen ansatte som har barnehagelærerutdanning sammenlignet med andre kommuner. Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager sier noe om hvor godt bemannet barnehagene er. At barna er korrigert for alder betyr at det er tatt hensyn til at barn under tre år krever større bemanningstetthet enn barn over tre år. Årsverk til basisvirksomhet inkluderer grunnbemanning (pedagoger + assistenter) og styrere inkl virksomhetsledere. Tabellen viser at bemanningssituasjonen fortsatt er noe bedre i Tønsberg enn i sammenlignningskommunene. Andelen barn med barnehageplass gikk ned fra 91,8% i 2013 til 90,2% i 2014. Kommunen ligger marginalt lavere enn sammenligningskommunene, men oppfyller kravet om å tilby plass til de som søker plass og som har krav på dette etter barnehageloven. 5.3 Utfordringer 2016 Skole Kvalitet Det er variasjoner mellom skolene innenfor læringsmiljø og læringsresultat. Systematisk arbeid over tid virker, og skolene oppnår samlet sett gradvis bedre resultater. Det er viktig over tid å holde fast ved få og stabile mål. Elevtallet i Tønsberg-skolen vokser, og det ble ikke fullt ut kompensert for dette i 2015 budsjettet. Antall elever (1:1) som etter en sakkyndig vurdering har rett til spesialundervisning økte fra 58 elever (høst 2014) til 80 fra ( høst 2015). Dette gir grunn til bekymring, samtidig som den økonomiske situasjonen har vært presset over flere år. Et samlet UBU og bystyre ga entydige signaler ( juni 2015 ) at 26 barnehage og skole skal prioriteres i forbindelse med 2016-budsjettet. Rådmannen har lagt inn en økt ramme på 7.5.mill kr. Dette vil dekke for økningen i antallet 1 : 1 elever, samt bedre skolenes muligheter for styrket tilpasset opplæring. Det foreslås også å starte en opptrappingsplan for skolebibliotekene ved å avsette kr. 500 000 i 2016. Rådmannen ønsker å forbedre kvaliteten på SFO. Dette gjøres blant annet ved å satse på økt fysisk aktivitet og å innføre en felles standard for alle SFO avdelinger i kommunen som skal gjennomføres i 2016. IKT Bystyret fattet i mars 2014 følgende vedtak: BY-020/14 Vedtak: 1. Trådløse nett tillates i alle offentlige bygg. 2. I barnehager skal det utvises varsomhet. Trådløse sendere skal ikke settes opp i rom barn normalt ferdes. 3. Mobilmaster tillates på kommunale bygninger med unntak av barnehager, barne- og ungdomskoler. 4. Overordnet tidsplan for implementering av ny IKT-plattform tas til etterretning. De seneste årenes budsjettkutt har ført til at nødvendige investeringer ift. inventar, læremidler og IKTutstyr er satt på vent. Høsten 2014 kom alle skoler over på ny IKT- plattform. Avvikling av elektronisk eksamen våren 2015 gikk tilfredsstillende, etter at alle ungdomsskolene hadde fått trådløst nettverk i deler av byggene ( 10. kl. arealene ). Rådmannen foreslår å avsette 4 mill. til investeringer IKT-utstyr i skoler og barnehager. Det betyr bl.a. videreutbygging av trådløst nettverk og innkjøp av nødvendige elevrelaterte digitale verktøy. Ny kompetanseforskrift Ny kompetanseforskrift ( gj. fra 01.08.15 ) setter nye krav om lærernes kompetanse. Forskriften har tilbakevirkende kraft, men det kan gis dispensasjon fram til 2025. I Tønsberg-skolen vil det være et omfattende behov for både etter og videreutdanning. Rådmannen foreslår å sette av kr. 500.000,- til etterutdanningstiltak og kr. 200.000,- til videreutdanningstiltak i regi av staten. I perioden fram til 2025 vil behovet for videreutdanning og etterutdanning øke, slik at kommunens lærere innehar relevant kompetanse for å kunne tilfredsstille de nye forskriftskravene. Fra høsten 2016 innføres det en ny naturfagstime på barnetrinnet. Kommunen skal fastsette lokalt om den økte timen skal legges på 5., 6. eller 7. trinn. Høsten 2015 ble kravene til svømmedyktighet skjerpet. Disse er ambisiøse, og rådmannen foreslår å avsette kr. 1.0 mill til dette. Tidlig innsats Innenfor registrerte utfordringer og risikogrupper er det fortsatt viktig ha fokus på tidlig intervensjon i alle virksomheter for å fange opp og forebygge alvorlig skjevutvikling. Innenfor området barnefattigdom og forebyggende psykisk helsearbeid er aldersgruppen 13-17 år et viktig satsingsområdet. 27 Tønsberg kommune har jevnlig tilflytting av minoritetsspråklige familier. Det statlige øremerkede tilskuddet til språkstimulerende tiltak dekker ikke behovet for tilstrekkelig språkopplæring. Trykket på kommunale tjenester øker i takt med at andrelinjetjenesten (habilitering/BUPA) bygger ned sine tjenester, dette gjelder for alle hjelpetjenestene - spesielt innen ergo- og fysioterapitjenesten. Det vil være behov for å styrke barnefysioterapi i årene som kommer. Struktur En snarlig endring i kommunestrukturen ( grenseregulering Vear ) vil kunne få store følger for skolestrukturen. Alle signaler fram til nå peker mot at Vear blir en del av Tønsberg kommune. Kommunaldepartementet skal ta den endelige avgjørelsen, men fra 01.01.2017 vil Vear skole trolig bli en ny 1.-10. skole i Tønsberg kommune. Så snart dette er avklart skal rådmannen igangsette videre konsekvensvurderinger ift. hvilke følger dette får for dagens skolestruktur. Basert på det nye boligbyggeprogrammet i arealplan og byplan er det utarbeidet nye barnetallsprognoser. Disse viser i hovedtrekk en samlet økning i elevtall i Søndre Slagen og Sentrum. Elevveksten i Sentrum kan trolig løses midlertidig ved mulig ledig kapasitet ved Byskogen skole. Dette pga. ny nærskole på Vear. Presterød ungdomsskole ( PUS ) har ikke tilstrekkelig arealer innenfor egen bygningsmasse og leier paviljongen etter gamle Huginsvei barnehage. Dette er lite hensiktsmessig, og leieutgiftene kunne dekket deler av investeringskostnadene til et påbygg. Her ble det fra høsten 2014 også opprettet en egen enhet for elev med særskilt tilretteleggingsbehov. Det er ønskelig å kunne utvide denne enheten til en autismeenhet for hele Tønsbergskolen, men disse lokalene er ikke egnet for utvidelse. Situasjonen på PUS er til tross for arealene i paviljongen, svært utfordrende. Skolen er bygget for 5 paralleller (15) klasser. Skolen har over mange år hatt 6 paralleller (18 klasser), og har tatt i bruk spesialrom til klasserom. Skolen er nå inne i en kort periode med færre elever, og har i dag 5 paralleller på 8. og 9.trinn. Dette vil endre seg i nær fremtid og øke til 6 paralleller på alle trinn og 7 paralleller på enkelte trinn (2017-2018).Det er behov for å igangsette prosjektering for en snarlig utvidelse av skolen, og rådmannen vil sette av kr. 2 mill. til dette i budsjett 2016. Også på barnetrinnet i Søndre Slagen er elevveksten stor. Det satt av kr. 2 mill. til prosjektering for utvidelse av Presterød barneskole. Dette vil avlaste elevveksten i Søndre Slagen. Skolen har også behov for egnet fellesareal / utvidet gymnastikksal. De yngste årskullene ved Ringshaug skole er også store. Skolen har mange elever som trenger særskilt tilrettelegging, samtidig som skolen har svært begrenset grupperomskapasitet. Eik skole har ikke et hensiktsmessig skolekjøkken og liten kapasitet på kunst- og håndtverksrom. Sem skole er nedslitt i deler av bygningsmassen, men med tanke på endring i skolestrukturen vil det ikke være tilrådelig med rehabiliteringstiltak før elevgrunnlaget ift. Vear er avklart. Barnehage Kvalitet Tønsberg kommune får tilført kompetansemidler fra Fylkesmannen i Vestfold. Disse midlene blir brukt til felles kompetanseheving for Tønsbergbarnehagene. Det er en forutsetning i bevilgningen at det innbefatter de private barnehagene. Budsjettkutt de siste årene har resultert i at det er vanskelig for de kommunale barnehagene å sende ansatte på kompetansehevingstiltak i arbeidstiden, blant annet på 28 bakgrunn av kutt i bemanning og vikarutgifter. Rådmannen foreslår å tilbakeføre kr. 2.0 mill til barnehagebudsjettet. IKT Flere barnehager sliter med treghet i tilkopling til nettet. Det er også på barnehageområdet stort behov for oppdatert utstyr. Dette kan nå kompenseres gjennom investeringsforslaget på 4 mill til IKT-utstyr skole/barnehage. Struktur Det vil være behov for flere barnehageplasser i årene som kommer. Barnetallet i kommunen øker. Nye langtidsprognoser er utarbeidet, og det er igangsatt arbeid med en langsiktig barnehage-og skolestruktur. Av søknadene til barnehageplass 2015, er det i oktober ca 100 barn på venteliste. Sentrum og Sem er områder hvor det ser ut til å være for liten kapasitet. Både Klokkeråsen og Hogsnes skole kan være aktuelle lokaler mht utvidelse av barnehagekapasitet. I forbindelse med at Vear eventuelt innlemmes i Tønsberg, kan lokalene på Sem skole være aktuell dersom det blir ledig kapasitet. Per i dag er kapasiteten lavere på Sem enn på Hogsnes, derfor kan Sem se ut til å være en god løsning. Samtidig må samlet barnehagekapasitet på Vear/Hogsnes vurderes hvis Vear blir en del av Tønsberg kommune. Dette må vurderes i kommende skole- og barnehageutredning. På bakgrunn av knappe investeringsmidler, foreslår rådmannen for 2016 å ruste opp Klokkeråsen skole som tidligere også har vært benyttet som barnehage til en ny 2-avdelings barnehage med 36 plasser over 3 år. Det er behov for å øke kapasiteten totalt, også med tanke på at kommunen mottar flere flyktninger. Både rett til barnehageplass og økt antall flyktninger til kommunen forutsetter at kommunen bør ha en viss overkapasitet i barnehagene, både med hensyn til areal og bemanning. Med den økning av flyktninger som kommer, er det en utfordring å ha tilstrekkelig barnehageplasser. Det igjen hindrer foreldre (kvinner) å at norskkurs, eller komme ut i arbeid. Dette er lite bærekraftig. Det er en stor utfordring at mange barnehager er bygget rundt 1990. Disse barnehagene etterkommer ikke dagens standard bygningsmessig, noe som gjelder både ventilasjon, lysforhold, oppvarming og generell standard. Dessuten mangler flere av dem uterom til oppbevaring av vogner, samtidig som de kan benyttes til å soving når temperaturen ligger under 10 grader. Arbeidsrom for de ansatte mangler og garderobe- og toalettforholdene er ikke tilfredsstillende, verken mht kapasitet eller til at det i dag er mange ansatte av begge kjønn. Vedlikeholdet har vært manglende og det vanskeliggjør blant annet renholdet i disse barnehagene. Rådmannen foreslår avsatt kr. 5.0 mill til nødvendige vedlikeholdskostnader. Tidlig innsats Innenfor registrerte utfordringer og risikogrupper er det fortsatt viktig ha fokus på tidlig intervensjon i alle virksomheter for å fange opp og forebygge alvorlig skjevutvikling. Pr. oktober 2015, ser det ut til at utgiftene til barn med spesielle behov vil overstige budsjettrammen med ca 300 000,-. Det skyldes at det er flere barn med nedsatt funksjonsevne og som mottar spesialpedagogisk hjelp enn de siste årene. Pr. oktober 2015 er det 49 barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i kommunen mot 39 pr. desember 2014. I tillegg betaler kommunen for spesialpedagogisk hjelp for 5 fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner pr. oktober 2015. Tønsberg kommune har jevnlig tilflytting av minoritetsspråklige familier. Det statlige øremerkede tilskuddet til språkstimulerende tiltak dekker ikke behovet for tilstrekkelig språkopplæring og tolking. 29 Medvirkning Vi har ungdomsråd, elevråd og fritidsklubber som skal sikre deltakelse og brukermedvirkning. I tillegg så jobbes det aktivt med en plan for virksomhet barn og unge gjennom deltakelse av et forskningsprosjekt på hvordan sikre god brukermedvirkning. Barneverntjenesten har også fokus på brukermedvirkning gjennom deltakelse av mitt Liv med Forandringsfabrikken og barnevernproffene. Helsetilbud Veiledningskapasitet på kost og fysisk aktivitet bør videreutvikles både på system- og individ nivå, og veiledning på livstilsutfordringer( røyk, snus, alkohol, hasj, søvn, aktivitet med mer) må prioriteres. I tillegg vil økt jordmortjeneste gjennom nye forskrifter bidra til å fange opp de barn og foreldre som har ekstra behov for støtte. Folkehelseprofilen i Tønsberg peker på en demografisk sammensetning av enslige forsørgere, uføretrygdede og problemer knyttet til psykisk helse. Resultatet fra Ung-Data undersøkelsen 2014 viser at kommunen arbeider godt for å redusere psykisk uhelse hos ungdom. Gjennom styrking av helsestasjonen og utvidede hjemmebesøk og gruppetilbud av jordmortjenesten inneværende år, arbeider kommunen godt for å redusere rusbruk hos gravide kvinner. Depresjon og psykisk helse/uhelse rett etter svangerskap fanges også bedre opp ved flere hjemmebesøk. Det er fortsatt behov for å styrke skolehelsetjenesten for å kunne styrke et lavterskeltilbud på normert nivå for elever i tønsbergskolen. Fritidstibud Fysisk aktivitet reduseres ofte hos barn og unge i forbindelse med overgangene barneskole/ungdomsskole og ungdomsskole/videregående skole. Derfor er det viktig at barn og unge med ulike sosiale levekår kan delta på like aktiviteter (kultur, idrett med mer). Integrering i aktiviteter for flerkulturelle/minoritetsspråklige krever god tolketjeneste og veiledning til foreldre, barn og unge. 5.4 Hovedmålsettinger og strategier 5.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet O 1. Vi vil sikre likeverdig og høy kvalitet på alt arbeid med barn og unge Dette skal skje gjennom: å basere arbeidet på oppdatert kunnskap, og om hva som er virkningsfulle tiltak å bygge solide fagmiljøer å sikre at foreldre får relevant kompetanseheving tilpasset det enkelte barn å sikre alle barn et godt læringsmiljø og elever gode læringsresultater 30 Tiltak Økonomiske konsekvenser Tilby alternative læringsarenaer slik at alle Prioriteres innenfor rammene til Fagenhet barn blir ivaretatt Oppvekst og virksomhet barn og unge (BOU) i den grad det er mulig. Prioriteres innenfor virksomhetenes rammer Styrke innsatsen på språkutvikling og Kommunen mottar midler til språkopplæring kompetanseheving for barnehagene fra fylkesmannen etter søknad. Systematisk bygge kompetanse for å Prioriteres innenfor virksomhetenes rammer forebygge og styrke arbeidet med tidlig innsats. Kr. 500 000.- til kompetanseutvikling for Styrke elevenes læringsutbytte gjennom lærere. systematisk arbeid med læringsmiljø, Kr. 200.000,- til videreutdanning for lærere i undervisnings- og vurderingspraksis. regi av staten. Oppgradere IKT – utstyret i skole og Kr. 4,- mill barnehage (Investeringer) Styrke foreldre- rollen gjennom dialog og Prioriteres innenfor virksomhetenes rammer. kompetansehevende tiltak Opptrapping av skolebibliotek i henhold Kr. 500 000 til strategiplan O 2. Vi vil prioritere forebygging og tidlig innsats Dette skal skje gjennom: å prioritere forebyggende tiltak å intervenere tidlig etter identifikasjon av en utfordring å anvende virkningsfulle tiltak og metoder Bekjempe og forebygge konsekvenser av barnefattigdom Tiltak Systematisk bygge kompetanse for å forebygge og styrke arbeidet med tidlig innsats. Videreføre arbeidet med å tilby virkningsfulle og forskningsbaserte tiltak Styrking av helsestasjons –og skolehelsetjenesten med 100%stilling helsesøster og 15% økning jordmorstilling Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor virksomhetenes rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer, samt gjennom eksterne prosjektmidler Kr. 1.3 mill. O 3. Vi vil sikre robuste og kostnadseffektive barnehager, skoler og hjelpetjenester, tilpasset befolkningens vekst og sammensetning Dette skal skje gjennom: å utvikle en helhetlig barnehage- og skolestruktur, med tilpassede hjelpetjenester å arbeide for trygghet, tilhørighet og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge 31 Tiltak Sikre tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet i forhold til økt barnetall Økonomiske konsekvenser Prosjektering Presterød ungdomskole og Presterød barneskole kr. 4 mill Drift Klokkeråsen barnehage kr. 2.5 mill Utstyr Klokkeråsen barnehage kr. 750 000 O 4. Vi vil legge til rette for at barn og unge får delta i planlegging og påvirke beslutninger Dette skal skje gjennom: å sikre systemer for medvirkning å utvikle gode arenaer for barn og unge sin påvirkning. å legge til rette for at alle grupper av barn og unge deltar på disse arenaene Tiltak Videreutvikle arenaer hvor barn og unge kan delta i planlegging og påvirke beslutninger. Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor rammen til BOU/ Fagenhet oppvekst O 5. Vi vil sikre et godt helsetilbud til barn og unge, forankret i folkehelseperspektivet Dette skal skje gjennom: å utvikle et godt somatisk og psykisk helsetilbud til barn og unge, både forebyggende og behandlende Tiltak Legge til rette for økt fysisk aktivitet blant barn og unge Tilrettelegge tiltak for bekjempelse av barnefattigdom Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer Innenfor virksomhetenes rammer og i samarbeid med frivillige organisasjoner O 6. Vi vil sikre et variert fritidstilbud hvor alle barn og unge - uavhengig av bakgrunn og kjønn – kan delta Dette skal skje gjennom: å kartlegge barn og unges bruk av – og behov for – fritidsaktiviteter å utvikle tilpassede tilbud for barn og unge som ikke har egnede tilbud å tilby ulike aktiviteter – også de smale tilbudene Tiltak Økonomiske konsekvenser Legge til rette for at barn og ungdom med flerkulturell bakgrunn integreres i Prioriteres innenfor eksisterende rammer og ordinære fritidstilbud midler fra staten. Innenfor rammen av virksomhet kultur og Utvide bruk av aktivitetskortet folkehelse og i samarbeid med næringsliv og frivillige Innenfor virksomhetenes rammer Utarbeide en handlingsplan for å bekjempe barnefattigdom 32 5.4.2 Andre tiltak 2016 Tiltak Styrket lærerdekning ( ungdomstrinn 2skoler ) Videreføre vekt- og mestringsteam for overvektige barn Etterutdanning av PPT Foreldreveiledning for barn, unge og voksne med minoritetsbakgrunn gjennom et samarbeid med Voksenopplæringen Ferdigstille språkplan for Tønsbergbarnehagene Videreføre tiltaksplan mot ”radikalisering” Lekeapparater i barnehagene Byskogen skole – akustiske tiltak Varmekabler barnehager Pålegg ventilasjon barnehager Av/påstigningslomme for skolebusser, Byskogen skole Integrering – styrking Regnbuen innføringsklasse , Træleborg skole Utstyr TEMFA (tiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere). Tilrettelegging for økt fysisk aktivitet SFO Barnevernsvakta Kjøp av syn/audiotjenester TVO Styrking av grunnskoletjenesten TVO Styrking av Unginfo Økte kompetansekrav svømmeundervisning Økonomiske konsekvenser Det antas at økt lærerdekning på 2 av 4 ungdomsskoler videreføres i 2016. Øremerket tilskudd. Prioriteres innenfor eksisterende ramme (gjennomføres gjennom øremerkede midler til skolehelsetjenesten) Dekkes av fylkesmannen Dekkes innenfor eksisterende ramme Dekkes innenfor eksisterende ramme Dekkes innenfor eksisterende ramme Kr. 500 000 Kr. 500 000 Kr. 2 25 mill Kr. 2.5 mill Kr. 1.4 mill. Kr. 700 000 Kr. 100 000 Kr. 100 000 Kr. 100 000 Kr. 100 000 Kr. 1.0 mill Kr. 900 000 Kr. 1.0 mill Foreløpige tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager Kommunene har ansvar for all offentlig finansiering av både kommunale og private barnehager. Finansieringsplikten overfor de private barnehagene reguleres gjennom ”Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager”. 33 Fra og med 1. januar 2016 trer det i kraft ny finansieringsordning for private barnehager. Som tidligere er det kommunens utgifter i egne kommunale barnehager to år før tilskuddsåret som danner beregningsgrunnlaget for driftstilskuddet, justert for lønns- og prisstigning i de to årene. Nytt av forskriften er at kommunens pensjonsutgifter ikke skal være med i beregningen av tilskuddet. Isteden skal det legges på et prosentpåslag på tretten prosent av brutto lønnsutgifter i kommunens egne barnehager. De barnehagene som ikke får dekket pensjonsutgiftene sine med denne ordningen, kan søke kommunen om å få dekket dette. Den nye forskriften innebærer også at finansieringsandelen øker fra minimumskravet på 98% til 100%. De foreløpige tilskuddssatsene i tabellen under vil bli justert dersom det kommer nasjonale endringer i kommunal deflator (justering for lønns- og prisvekst) og i maksimalprisen for foreldrebetalingen. Satser for kapitaltilskudd og tilskudd til familiebarnehager følger nasjonale satser fremsatt av kunnskapsdepartementet. Satsene for 2016 er per dags dato ikke kunngjort slik at satsene i tabellen under er de som gjelder for 2015. Foreløpige tilskuddssatser til ordinære ikke-kommunale barnehager 2016 Per heltidsplass inkl. 4,3 % adm. påslag Drift, barn 0 – 2 år 177 490 Drift, barn 3 – 6 år 84 881 Per heltidsplass Kapital, barn 0 – 6 år Foreløpige tilskuddssatser til familiebarnehager 2016 9 500* Per heltidsplass inkl. 4,3 % adm. påslag Drift, barn 0 – 2 år 152 900* Drift, barn 3 – 6 år 116 700* Per heltidsplass Kapital, barn 0 – 6 år 5.4.3 12 000* Tønsberg Voksenopplæring (TVO) Lover som regulerer virksomhetsområdet: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring til nyankomne innvandrere Tønsberg voksenopplæring gir tilbud om norskopplæring med samfunnskunnskap til innvandrere, flyktninger og asylsøkere med rett og/ eller plikt i tråd med introduksjonsloven og tilhørende læreplaner. Formålet er å bidra til styrking av innvandrernes muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, slik at de sikres økonomisk selvstendighet gjennom egen arbeidsinntekt. 34 Opplæringsloven Tønsberg voksenopplæring tilbyr eksamensrettet grunnskole og spesialundervisning for voksne i tråd med opplæringsloven §§ 4a-1 og 4a-2 og gjeldende forskrifter/ læreplaner. Tønsberg voksenopplæring har samarbeidsavtaler med kommunene Nøtterøy, Tjøme, Re, Andebu, Stokke Utfordringer: Avklare Tønsberg voksenopplærings framtidige oppdrag i kommunens integreringsarbeid Avklare konsekvenser for virksomheten mtp økonomi og dimensjonering når det gjelder ansatte og lokaler.( Knyttet til avtale med samarbeidskommunene om fremtidig økonomimodell, samt usikkerhet ift midler til norskopplæring fra statlige myndigheter ( per-capita )) Sikre tilstrekkelig personal med ulik morsmålskompetanse Organisere et helhetlig og fleksibelt opplæringstilbud for voksne innenfor skiftende vedtak, avtaler og økonomiske rammer Styrke kvalifisering av økende antall unge innvandrere med behov for både intensiv norskopplæring og grunnskoleeksamen, Samarbeide med fylkeskommunen om helhetlig opplæringsløp for målgruppen med ungdomsrett og med voksenrett. Oppgradering av skolens aula. Behov for skifte vinduer, oppgradere skyvevegg og ventilasjonsanlegg. Oppgradering av spesialrom til eksamensrettet naturfagsundervisning. Avklare og implementere konsekvenser av varslede endringer i lovverk ( vil for eksempel gjelde Krav til Statsborgerskap, Rett til å forberede resultater fra grunnskolen for unge 16-20 år, Stortingsmelding om Livslang Læring) 5.5 Budsjettrammer Forslag til total ramme for 2016 og økonomiplan: (1000 kroner) Budsjett 2015 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2017 2018 2019 200 Skoler 368 617 381 494 381 494 381 494 381 494 511 Tønsberg voksenopplæring 11 209 12 474 12 474 12 474 12 474 300 Kommunale barnehager 171 417 173 048 173 048 173 048 173 048 421 Barn og Unge 174 630 184 753 184 753 184 723 184 723 185 Fagenhet oppvekst 157 005 161 273 168 271 169 971 169 971 35 5.6 Forslag til tiltak videre frem i økonomiplanperioden Tiltak Sikre tilstrekkelig barnehage- og skolekapasitet i forhold til økt barnetall. Utvidelse Presterød ungd skole Utvidelse Presterød barneskole Skolekjøkken og K& H, Eik Utvidelse Ringshaug skole Ny barneskole og barnehage i sentrum Utvidelse av barnehagekapasitet på Sem Gjennomføre ny ungdomsundersøkelse Iverksatt Budsjett 2017 2019 2019 2017 2017 2019 2019 2017 Kr. 32 mill Kr. 32 mill 36 6 H ELSE OG OMSORG Området Helse og omsorg omfatter disse virksomhetene: Fagenhet helse og omsorg Tildeling helse- og omsorgstjenester (THO) Hjemmetjenester (HJT) Sykehjemmene i Tønsberg (SIT) Helsetjenester (VHT) Helse-/omsorgstjenester i bemannede boliger (HOB) Arbeid, aktivitet og fritid (AAF) 6.1 Lover som regulerer virksomhetsområdet Hvilken lov Hva gjelder loven for Kommunal alkoholpolitisk handlingsplan Fastsettes kommunens salgs- og skjenketider Salgs- og skjenkebevillinger Alkoholloven Skjenkekontroll Bevillingsgebyrer Ansvarlig Vertskap Kunnskapsprøve i alkoholloven for styrer og stedfortreder i salgs- og skjenkesteder Serveringsloven Serveringsbevillinger Etablererprøven for daglig leder i serveringssteder Helsepersonelloven Krav til helsepersonells yrkesutøvelse Krisesenterloven Kommunalt krisesentertilbud kvinner, menn og barn Spesialisthelsetjenesteloven Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) LAR-utlevering Psykisk helsevernloven Tvungen psykisk helsevern Tvungen legeundersøkelse, observasjon eller psykisk helsevern Folkehelseloven Miljørettet helsevern Smittevernloven Forebyggende smittevern, undersøkelse og behandling Helse- og sosialberedskapsloven Beredskap og beordring av personell Pasientjournallov Helseregisterloven Behandling av helseopplysninger (pasientjournal) for å helsehjelp av god kvalitet, sikre personvern, pasientsikkerhet og rett informasjon og medvirkning Helseopplysningsdeling og personvern IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten Tjenestetype som kommunen er pålagt Lokal alkoholpolitikk Lokal forskrift Behandle søknader om salgs- og skjenkebevillinger Sørge for kontroll av utøvelsen av salgsog skjenkebevillinger Fastsetting og innkreving av gebyrer for salg og skjenking av alkoholhold drikk Forebyggende arbeid / folkehelse Avholde og rette kunnskapsprøver Behandle søknader om serveringsbevillinger Avholde og rette etablererprøven Journalsystemer, internkontroll, taushetsplikt Vertskommune for Krisesenteret i Vestfold Døgntilbud, dagtilbud, separat tilbud til menn Spesialisthelsetjenesten Kommunen yter tjenester til personer med behov for helsehjelp i hjemmet Spesialisthelsetjenesten Kommunelegen vedtaks- og begjæringsmyndighet Tilsyn, meldeplikt og godkjenning Kommunens, kommunelegens og helsepersonells plikter Beredskapsplan for kommunens helseog omsorgstjenester eller sosiale tjenester Dokumentasjon av helsehjelp, behandling av helseopplysninger, pasientjournal- og informasjonssystem Sikre datasystemer og internkontroll Tilgangsstyring, tilsyn, sanksjoner mm 37 Helse- og omsorgstjenesteloven Avlastningstiltak Barneboliger Bolig vanskeligstilte Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Fastlegeordning Fengselshelsetjeneste Habilitering og rehabilitering Heldøgns medisinsk akuttberedskap Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Helsefremmende og forebyggende helsearbeid Helsetjenester i hjemmet LAR-utlevering i hjemmet Legetjenester Legevakt Medisinsk nødmeldetjeneste Omsorgslønn Oppfølgingstjenester rusmiddelavhengige Opplæring praktisk bistand i hjemmet Personlig assistanse Praktisk bistand Psykisk helsetjeneste Støttekontakt Svangerskaps- og barselomsorg Sykehjem inkl institusjon Øyeblikkelig hjelp med døgnopphold Brukermedvirkning Bruk av tvang og makt Journal- og informasjonssystemer Opplæring av helsepersonell Pasient- og brukersikkerhet Internkontroll og evaluering av tjenester Beredskapsarbeid Bistand ved ulykker og akutte situasjoner Kommunelege – medisinskfaglig rådgiver Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Vederlag pasienter og brukere (egenandel) Utskrivningsklare pasienter Profesjonsnøytralt ”sørge for ansvar” for forsvarlige tjenester Rettssikkerhet og krav til forsvarlighet Særlige plikter og oppgaver Finansiering og egenbetaling Røykeforbud i lokaler og transportmidler Tilsynsansvar Tobakkskadeloven Røykeforbud utenfor inngang til offentlige bygg, grunn- og videregående skoler Bevillingsordning for salg av tobakksvarer – gebyrfinansiert Ikrafttredelse utsatt Ansvar for bevillingssøknader og gebyrer Under her vises tjenester på laveste nivå i helse- og omsorgstrappen som er et tillegg til kommunens ”sørge for ansvar”. Disse tjenestene er likevel med på å underbygge formålet i helse- og omsorgstjenestelovene. Velferds- og aktivitetstiltak for forskjellige brukergrupper Frivilligsentralen Seniortilbud Arbeids- og aktivitetstilbud rus og psykiatri ved Kirkens Bymisjon Møtestedet kafé rusmiddelavhengige Kirkens Bymisjon Feltpleien Trygghetsalarm Impuls - friskverntilbud 38 6.2 Sammenligning Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall . Tønsberg PLEIE OG OMSORG Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger i kroner Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 67 år og over Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr kommunal plass Korrigerte brutto driftsutgifter, pr mottaker av hjemmetjenester Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning Gruppe 1) 13 Landet uten Oslo 36,5 30,8 16 975 14 986 112 134 107 042 983 542 1 070 077 245 796 237 390 67 75 31,5 16 386 113 094 1 039 336 239 788 75 Institusjonsplasser i % av innbyggere 80 år og over Andel beboere 80 år og over i institusjon Legetimer pr uke pr beboer i institusjon Fysioterapitimer pr uke pr beboer i institusjon Andel plasser i brukertilpasset enerom m/eget bad/wc Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 16,1 80,7 0,59 0,29 99,1 28,5 16,9 68,2 0,56 0,38 83,4 25,1 18,4 70,5 0,5 0,37 84 24,5 Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger 67-79 år Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger 80+ år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov 80 år og over Snitt antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Snitt antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Årsverk pr. mottaker 18 76 345 19 63 315 20 69 333 11,8 3,5 6,7 0,51 13,4 4,5 9,5 0,49 13 4,7 9,2 0,49 9,3 6,8 1 452 104 9,8 4,3 1 210 104 10,4 4,4 1 108 105 1 795 2 018 2 319 1 132 7,1 1 363 7,3 1 621 7,3 HELSETJENESTE Andel legeårsverk per 10.000 innbygger Årsverk psykiatrisk sykepleier pr 10.000 innbygger Snitt listelengde fastleger Reservekapasitet fastlege Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. 1) Store kommuner utenom de fire største byene Tønsberg kommune bruker mer av totalbudsjettet på pleie- og omsorgstjenester enn gruppe 13 kommuner og netto driftsutgifter til hele pleie- og omsorgsområdet pr innbygger i kommunen er ca kr 2000 høyere. En av årsakene til Tønsbergs høyere tall er høyere andel eldre 67 år og over, 14,83%, enn snittet av sammenlikningskommunene som har en andel på 13,83%. Flere eldre betyr at flere etterspør pleie- og omsorgstjenester og når totale utgifter til pleie og omsorgstjenester deles på hele befolkningen gir det høyere tall pr innbygger på området. Korrigerte brutto driftsutgifter viser produktivitet/enhetskostnadene på området. Kommunen har en god del lavere utgifter pr plass i institusjon og litt høyere utgifter pr mottaker av hjemmetjenester. Korrigerte brutto driftsutgifter til hjemmetjenesten økte med 16,6% fra 2013 til 2014. Den høye økningen forklares i hovedsak med at antall mottakere av hjemmetjenester gikk ned i samme periode, 39 fra 1830 til 1666 brukere. Det er viktig å merke seg at KOSTRAs definisjon på hjemmetjenester omfatter flere tjenester enn det kommunen normalt definerer som hjemmetjenester. I tillegg til hjemmesykepleie og praktisk bistand inngår også avlastning utenfor institusjon og mottakere av omsorgslønn. Regnskapet for 2014 viser at det var virksomhet ”Helsetjenester i bemannede boliger” som utgjorde den største andelen av kostnadene på dette området med 52%. Virksomhet ”Hjemmetjenester” utgjorde 38%. Interne data i kommunen viser at virksomhet ”Hjemmetjenester” hadde en nedgang i mottakere fra 2013 til 2014. Dette gjaldt i hovedsak mottakere av praktisk bistand. Som følge av dette omfordelte Hjemmetjenesten midler fra praktisk bistand og til hjemmesykepleien i budsjettet for 2015. På denne måten har virksomheten klart å redusere mye av tidligere års merforbruk som var knyttet til hjemmesykepleien. Sammenlignet med andre kommuner ligger Tønsberg høyt på andelen av innbyggere over 67 år som mottar hjemmetjenester, mens tildelte timer er lavere. Dette er en trend som har holdt seg stabil de siste årene og indikerer at kommunen har en lavere terskel for å tildele tjenester, mens omfanget av tjenestene er lavere. Tønsberg har lav andel årsverk med fagutdanning, dette gjelder særlig innenfor ”Helsetjenester i bemannede boliger” der andelen ufaglærte er på hele 49%. Det er et prioritert mål å øke andelen bl a ved bruk av kompetanseløftmidler og å rekruttere faglærte ved nyansetting. Etter økning av legeressurser de siste årene er andelen legetimer pr uke pr beboer nå litt høyere enn sammenlikningskommunene. Andelen plasser i kommunen i skjermet enhet for alderdemente er i 2014 på 28,5 som er litt høyere enn snittet i kommunegruppe 13. Netto driftsutgifter i kommunehelsetjenesten og diagnose, behandling og rehabilitering pr innbygger viser at Tønsberg har lavere utgifter enn sammenlikningskommunene. Kostnadseffektiv drift av Tønsberg interkommunale legevakt bidrar til lavere pr-innbygger tall. 6.3 Utfordringer 2016 Helse og omsorg er det største området i Tønsberg kommune, og virksomhetene har til sammen en budsjettramme på ca 872 400 mill kroner. På grunn av den vanskelige økonomiske situasjonen i kommunen og dårlig økonomisk uttelling i forbindelse med samhandlingsreformen har området hatt svært stramme rammer og gjennomført effektivisering og omfattende endringer over flere år. Endringen har vært nødvendige ikke bare på grunn av økonomiske utfordringer, men også for å sikre god faglig utøvelse. Arbeidet videreføres i 2016. På grunn av mange overliggedøgn er det inngått ett års avtale med Attendo Maribu om kjøp av fire sykehjemsplasser. Det er i tilegg avsatt 2 mill kroner til å finansiere overliggedøgn i spesialisthelsetjenesten. I 2015 fikk Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme kommune gjennomført en analyse av framtidig behov for sykehjemsplasser. Denne rapporten ligger til grunn for arbeidet med Fremtidens elderomsorg i Tønsberg kommune som startet opp i utvalg for helse og omsorg i mai i år. I 2016 er det nødvendig å planlegge og konkretisere hvordan denne omsorgen skal utbygges både i forhold til kapasitet og nivå. Arbeidet må koordineres med revidering av kommuneplanens samfunnsdel. 40 Det er bekymringsfullt at vi heller ikke i 2016-budsjette har rom for å gi hjemmetjenesten midler til å redusere lederspennet og således sikre økonomistyring og en mer effektiv personalledelse. Virksomhetsleder vil innenfor eksisterende ramme ha særlig fokus på dette i 2016. Det er heller ikke mulighet for å øke aktiviteten innen hverdagsrehabilitering eller etablere geriatrikoordinator. Den eksterne rapporten Gjennomgang av kommunale helse- og omsorgstjenester. Funksjonshemmede og psykisk helse/rus ble levert 15.mai 2015. I rapporten blir det mellom annet pekt på at kostnader til funksjonshemmede i alderen 18–67 år ligger på et mellomnivå og kostnader til psykisk helse ligger i det øvre sjiktet i deres sammenligning med andre kommuner. Vider peker rapporten på utfordringer i forhold til for høyt omsorgsnivå, boligstruktur, organisering, kompetansenivå og samhandling mellom områdene i kommunen. Høsten 2015 er det derfor nedsatt to prosjekter innenfor området helse og omsorg: 1. Organisering av tjenester til funksjonshemmede over 18 år 2. Ny organisering av tjenester innenfor rus og psykisk helse Disse prosjektene skal ferdigstilles tidlig sommer 2016 og begge prosjektene forventes å gi effektivisering og forbedring av tjenesten til brukerne. I politisk sak våren 2015 om kommunens lærings og mestringstilbud (LMS), anbefalte man å opprette stilling som LMS koordinator. Rådmannen foreslår at slik stilling blir opprettet fra høsten 2016 og at den kombineres med tidligere kuttet stilling til forebyggende hjemmebesøk for eldre. Det er kjent at god økonomistyring og god fagkvalitet henger sammen. Den nasjonale piloten, I trygge hender Tønsberg 24/7, er til stor hjelp i forhold til å strukturere og forankre kvalitetsarbeidet, og kvalitetsforbedre og effektivisere tjenestene. I 2016 skal flere faglige tiltakspakker innføres, og involvering og opplæring av politikere vektlegges. Dette arbeide skal også prioriterer innenfor eksisterende rammer. Den interkommunal legevakten er under planlegging og forventet innflytting i nye lokaler på Kjelle er utsatt til desember 2017. Der er opprettet Migrasjonshelsetjeneste ved Træleborg sykehjem og på grunn av økt innvandring og økt behov er det i 2016 foreslått en økning av ressurser til både lege, psykiatrisk sykepleier og helsesekretær. I budsjettet for 2016 er det i tilegg anbefalt innkjøp av internkontroll for å sikre elektromedsinsk utstyr som blir benyttet i direkte tjenesteyting og til hjelpemiddler til brukerne. Den gamle sengeparken på sykehjemmene gjør det nødvendig med utskiftning av ca. 15 senger i året. Videre er det behov for moderne forflytningshjelpemidler slik at ansatte spares for belastningsskader og slitasje. Skylleromsutstyr er utdatert og møbler er nedslitte og fremstår uhygieniske. I investeringsbudsjettet er det satt av 1,25 mill kroner til utskiftning av senger og utstyr i sykehjemmene. Det er også avsatt 4 mill kroner til ventilasjon på Træleborg sykehjem. 41 6.4 Hovedmålsettinger og strategier 6.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet H 1. VI VIL PRIORITERE FOREBYGGENDE - OG HELSEFREMMENDE TILTAK OG TJENESTER Dette skal skje gjennom å: gjøre fysisk aktivitet tilgjengelig for alle satse på skade- og ulykkesforebyggende arbeid vektlegge aktiv og målrettet bruk av rehabilitering prioritere å gi tilbud tidlig ved kjent risiko for sykdom Tiltak Revidere kvalitetsstrategien og arbeide videre med Pilotprosjekt I Trygge Hender Tønsberg 24/7. Etablere et felles og koordinert lærings og mestringstilbud (LMS) i kommunen. 100 % stilling fra høsten 2016. LMSkoordinator kombinert med stilling for forebyggende hjemmebesøk (tilbakeføring av kutt) Utvikle seniorsentrene til å kunne ta i mot brukergrupper med et lavere funksjonsnivå en dagens brukergrupper Øke kunnskap og oversikt over rusmiddelbruket blant innbyggerne i kommunen ved bruk av kartleggingsverktøyet ”BrukerPlan” Kartlegge og planlegge framtidige behov for sykehjemsplasser, seniorsentre og hjemmetjenester. Tilby ambulerende tjenester innen helse og omsorg for de pasienter og brukere som kan dra nytte av det, og hvor det er faglig forsvarlig. Begge prosjektene under har dette som ett av mange krav : Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer 300 000 Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer. Ny organisering av tjenester innenfor rus og psykisk helse Organisering av tjenester til funksjonshemmede over 18 år H 2. VI VIL FOREBYGGE LIVSSTILSYKDOMMER Dette skal skje gjennom å: øke kunnskapen om egen helse hos folk flest arbeide for å utjevne sosiale forskjeller skaffe kunnskap om forekomst av livsstilsykdommer og tilrettelegge tiltak for risikogrupper formidle kunnskap om helsefremming overfor risikogrupper 42 Tiltak Øke kunnskap og oversikt over rusmiddelbruket blant innbyggerne i kommunen ved bruk av kartleggingsverktøyet ”BrukerPlan” Etablere et felles og koordinert lærings og mestringstilbud (LMS) i kommunen. 100 % stilling fra høsten 2016. LMSkoordinator kombinert med stilling for forebyggende hjemmebesøk (tilbakeføring av kutt) Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer 300 000 H 3. VI VIL TIL ENHVER TID HA ET HELSE- OG OMSORGSTJENESTETILBUD SOM DEKKER INNBYGGERNES NØDVENDIGE BEHOV FOR TJENESTER Dette skal skje gjennom å: tilrettelegge tjenestene slik at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem legge til rette for velferdsteknologi som dekker den enkelte sitt behov gjennom alle livsfaser gjøre innbyggerne kjent med innholdet i og nivået på våre helse- og omsorgstjenester slippe brukerne til med deres prioriteringer og valg ha trygge og forutsigbare pasientforløp Tiltak Gjøre KAD enheten til et somatisk kompetansesenter for sykehjem og hjemmesykepleien. Forebygge og hindre innleggelse og sørge for at brukerene kan ha mest mulig aktivt liv til tross for sykdom og funksjonstap. Vurdere å åpne somatisk dagavdeling / dagrehabilitering. Etablere et felles og koordinert lærings og mestringstilbud (LMS) i kommunen. 100 % stilling fra høsten 2016. LMSkoordinator kombinert med stilling for forebyggende hjemmebesøk (tilbakeføring av kutt) Utvikle seniorsentrene til å kunne ta i mot brukergrupper med et lavere funksjonsnivå en dagens brukergrupper Tilby ambulerende tjenester innen helse og omsorg for de pasienter og brukere som kan dra nytte av det, og hvor det er faglig forsvarlig. Begge prosjektene under har dette som ett av mange krav : Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer 300 000 Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer. Ny organisering av tjenester innenfor rus og psykisk helse Organisering av tjenester til funksjonshemmede over 18 år 43 Tiltak Samarbeide om ny interkommunal legevakt Planlegge framtidige behov for sykehjemsplasser, seniorsentre og hjemmetjenester. Faste årlige brukermøter i virksomheten Eksisterende brukerundersøkelser benyttes til kontinuerlig forbedring Tilby ambulerende tjenester innen helse og omsorg for de pasienter og brukere som kan dra nytte av det, og hvor det er faglig forsvarlig. Begge prosjektene under har dette som ett av mange krav : Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer. Ny organisering av tjenester innenfor rus og psykisk helse Organisering av tjenester til funksjonshemmede over 18 år Viderføre arbeidet med å redusere lederspennet, sikre økonomistyringen og mer effektiv personalledelse i hjemmetjenesten ved å opprette avdelingslederstillinger. Prioriteres innenfor eksisterende rammer H 4. VI VIL TILRETTELEGGE BOLIGER SOM FREMMER EGENOMSORG FOR DE BOENDE Dette skal skje gjennom å: bygge eller sikre utbygging av alternative boformer i kommunen samarbeide med private og offentlige aktører for å sikre fokus på egenomsorg i boligplanlegging sikre at ulike gruppers boligbehov vurderes i arealplanleggingen Tiltak Bygge nye tiltak for utviklingshemmede med store atferdsavvik i Åslyveien 1 Økonomiske konsekvenser Selvfinansierende både på drift og investering H 5. VI VIL UTVIKLE ARBEIDS- OG AKTIVITETSTILBUD TIL DE SOM IKKE KAN NYTTIGGJØRE SEG DET ORDINÆRE ARBEIDSTILBUDET I SAMFUNNET Dette skal skje gjennom å: tilrettelegge arbeids- og aktivitetstilbud som fremmer egenaktivitet og egenmestring utvikle en strategi hvor målet er arbeids- og aktivitetstilbud som er meningsfylte for individet og medfører en verdiskapning for samfunnet. 44 Tiltak Kartlegge og planlegge framtidige behov for sykehjemsplasser, seniorsentre og hjemmetjenester. Utvikle seniorsentrene til å kunne ta i mot brukergrupper med et lavere funksjonsnivå en dagens brukergrupper Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer Prioriteres innenfor eksisterende rammer H 6. VI VIL HA STØRRE ANDEL FAGLÆRTE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Dette skal skje gjennom å: ha en kompetanseplan for alle tjenesteområdene som er basert på ny faglig kunnskap, og viten om endring i pasient/brukergrupper. bare tilsette faglærte i ledige stillinger tilby større stillinger Tiltak Økonomiske konsekvenser Øke andelen faglærte ved å motivere og forplikte ufaglærte Prioriteres innenfor til å ta fagutdanning. Som hovedregel ansette faglærte ved eksisterende rammer nyrekruttering. H 7. VI VIL HA MER EFFEKTIV OG MÅLRETTET BRUK AV HØYSKOLEUTDANNEDE SIN KOMPETANSE Dette skal skje gjennom å: definere og formidle hvilke oppgaver kommunen forventer at disse skal løse ansvarliggjøre, verdsette og synliggjøre deres kompetanse samarbeide proaktivt med utdanningsinstitusjonene Tiltak Arbeide for å redusere lederspennet, sikre økonomistyringen og mer effektiv personalledelse i hjemmetjenesten ved å opprette avdelingslederstillinger. Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor eksisterende rammer H 8. VI VIL UTVIKLE POTENSIALET OG STYRKE SAMARBEIDET MED FRIVILLIGE ORGANISASJONER Dette skal skje gjennom å: invitere/kommunisere med alle frivillige organisasjoner ”Hva kan dere bidra med? – Hva kan vi utvikle i fellesskap?” Hva kan vi samarbeide om? Tiltak Økonomiske konsekvenser Virksomhetene innen helse og omsorg skal samarbeide om faste årlige dialogmøter med de frivillige organisasjoner, Prioriteres innenfor invitere organisasjonene inn og avtale hva kommunen og eksisterende rammer organisasjonene kan samhandle om. 45 H 9. VI VIL TA I BRUK NY TEKNOLOGI OG NYE ARBEIDSMETODER I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Dette skal skje gjennom å: sette prioritering og bruk av ny teknologi inn i et system. sikre at tjenesteutøveren har moderne og utprøvde teknologisk verktøy i den direkte tjenesteyting sikre at tjenesteutøveren har den nødvendige kompetanse for bruk av verktøyet og er oppdatert på nye arbeidsmetoder Økonomiske konsekvenser Revidere kvalitetsstrategi og arbeide videre med Pilotprosjekt Delvis ekstern finansiering I Trygge Hender Tønsberg. Resten prioriteres innenfor eksisterende rammer Ta i bruk de muligheter som ligger i fagsystemene GAT og Prioriteres innenfor Profil for å øke faglig forsvarlighet og effektiv eksisterende rammer økonomistyring. Utvikle og iverksette systematisk planlegging, iverksetting og evaluering av velferdsteknologi i kommunen. Vedtatt plan Prioriteres innenfor vinter 2017. eksisterende rammer Tiltak 6.5 Budsjettrammer Forslag til total ramme for 2016 og økonomiplan: (1000 kroner) Budsjett 2015 600 Fagenhet helse og omsorg Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2017 2018 2019 2 698 4 113 4 113 4 113 4 113 19 586 19 668 19 668 19 668 19 668 615 Hjemmetjenester 155 201 157 071 157 071 157 071 157 071 622 Sykehjemmene i Tønsberg 338 012 293 248 293 058 293 058 293 058 81 723 82 624 82 771 82 771 82 771 226 943 235 911 242 794 242 794 242 794 48 278 49 488 49 788 49 488 49 788 611 Tildeling helse- og omsorgstjenester 632 Helsetjenester 650 Helse-/omsorgstjenester i bemannede boliger - HOB 661 Arbeid, aktivitet og fritid 46 6.6 Forslag til tiltak videre frem i økonomiplanperioden Tiltak Fremme egenomsorgen og egeninnsatsen til hjemmeboende pasienter ved økt bruk av ergo/fysioterapeuter i hverdagsrehabilitering. Iverksatt Budsjett 2017 1.100.000 2017 - 2019 1 330.000 Utvikle et helhetlig kartleggingsverktøy for å avdekke tjeneste-søkernes nødvendige behov for tjenester. 2018 300.000 Opprette stilling for Geriatrikoordinator til nyopprettet stilling. Fokus på de multisyke eldre og oppfølging av dem på tvers av helsevirksomhetene. 2017 Samarbeide med frivillige og næringsliv om arbeidsplasser og miljøtiltak spesielt tilrettelagt for personer med rus og/eller psykiske lidelser. Tilrettelagte arbeidsplasser for psykisk helse og rus. Videreutvikle tilbudet om helsefremming og forebygging på Frisklivsentralen ved opprettelse av frisklivssentral for barn og unge Sikre tilbudet til mennesker med demens gjennom å systematisere demensutredning, og etablere demensteam. Fremme egenomsorgen og egeninnsatsen til hjemmeboende pasienter ved økt bruk av ergo/fysioterapeuter i hverdagsrehabilitering. Ny interkommunal legevakt. Samarbeide mellom, Hoff, Holmestrand, Re, Nøtterøy og Tjøme. Redusere lederspennet, sikre økonomistyringen og mer effektiv personalledelse i hjemmetjenesten ved å opprette avdelingslederstillinger. 600.000 2017 450 000 2017 620.000 2017 1.100.000 2016 -2018 2017 2.000.000 47 7 KULTUR , IDRETT , FOLKEHELSE OG KIRKE Området Kultur, idrett og folkehelse omfatter disse virksomhetene: Virksomhet Kultur, idrett og folkehelse Kulturskolen Nøtterøy og Tønsberg bibliotek 7.1 Lover som regulerer virksomhetsområdet Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler Opplæringsloven 1997 Lovteksten om musikk- og kulturskoler er en del av opplæringsloven (§ 13-6): Lov om folkebibliotek Endret pr 1.1.2014 Lov om personopplysninger Åndsverksloven LOV 1978-06-09 nr 50 Lov om kulturminner Kulturloven av 12.juni 2007 «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles» Formål og oppgaver knyttet til kommunale bibliotek Regulerer hvordan utlån kan skje, hva slags opplysninger som kan lagres – personvern. Regulerer bruk av kameraovervåking. Regulerer utlån og bruk av materiale, opphavsretten Kulturminneloven har til formål å verne kulturminner og kulturmiljøer både som del av vår kulturarv og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Loven forvaltes av Kongen, Miljøverndepartementet, Riksantikvaren, fylkeskommunen, Sametinget og forvaltningsmuseene. å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet å sikre at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk å sikre et mangfold av kulturaktiviteter å sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven Kulturskole Kommunalt bibliotek Fagutdannet biblioteksjef Tjenester til alle innbyggere Aktiv formidling Bøker og andre mediatyper Uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt Tjenestene må omfatte: 1. informasjon, veiledning 2. fjernlån 3. kulturell virksomhet 4. kunnskapsformidling 5. utlån Utlån skal være gratis Reglement for biblioteket Utlånsreglement Plikter å ha behandlingsansvarlig for personopplysningsdata. Ikke pålagte tjenester, men plikte rå følge regelverket for konsesjon, sikring av opptak, og sletting i hht regelverket. Hjemler gratis utlån av bøker og andre media. Som det fremgår er ikke kommunen pålagt å følge opp denne loven, kommunen spiller en viktig rolle i forhold til kartlegging av kulturminner, bevaring og i forhold til aktuelle byggesaker der det finnes kulturminner. § 4. Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. § 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår 48 Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven b) c) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak Lov av 28.juni 1981 nr 06 om friluftslivet Omhandler allmennhetens rettigheter til ferdsel og opphold m.v. i inn- og utmark og grunneiers rettigheter og plikter. Detter er ingen såkalt lovpålagt oppgave, men kommunen plikter å behandle saker som reises i henhold til denne loven. Folkehelseloven Formålet med loven er å bidra til en Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Under her vises tjenester innenfor området kultur, idrett og kirke som er et tillegg til kommunens ”sørge for ansvar”. Disse tjenestene er likevel med på å underbygge formålet i de lovene som regulerer virksomhetsområdet. Tilskudd til Vestfoldmuseene IKS (Haugar kunstmuseum, Slottsfjellmuseet) Tilskudd til Vestfold kunstnersenter Tilskudd til Vestfold Festspillene Tilskudd idrett og friluftsliv og tilskudd til å drifte klubbenes idrettsanlegg Tilskudd kulturforeninger og foreningers kulturbygg Arrangementstilskudd Utleie og drift av Støperiet Utleie og drift av Haugarock Middelalderfestival Kulturprisen 17. Mai komité Bidra med råd og veiledning overfor lag og foreninger. Behandle søknader om spillemidler m.v. Idrettshaller: Utleie til trening og arrangementer, samt dekke løpende driftskostnader. Gymsaler: Utleie til trening og arrangementer utover skolebruk 49 Idrettsanlegg utendørs: Utleie Tønsberg gressbane, Tønsberg stadion, Greveskogen og kommunens utleieandel i Tønsberg ishall og andre kommunale idrettsanlegg. Utleie av kommunale bygg og utearenaer. Forvalte kulturminnene i kommunen i tett samarbeid med Fylkeskommune og Riksantikvar Anleggsplan idrett og friluft. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek som Litteraturhusbibliotek Utlån og utleie av møtelokaler i Tønsberg og Nøtterøy bibliotek Biblioteket som integreringsarnea og sted for litteratur- og kunnskapsformidling 7.2 Sammenligning Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall . Tønsberg Netto driftsutg. Kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutg. Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innb. 2) Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutg til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til kirke og kirkegårder pr. innbygger i kroner Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd pr. 1000 innbygger Medlem av Den Norske Kirke i prosent av antall innbyggere Gruppe 13 1) 3,1 3,9 Landet uten Oslo 3,8 8,1 11 14,5 106 112 245 6,9 169 148 259 4,6 167 179 278 4,6 1 455 1 909 1 990 994 1 923 2 444 526 78 488 55 437 63 14 107 108 118 239 243 492 474 573 0,74 0,78 0,87 72,5 73,5 76,7 1) Store bykommuner utenom de fire største byene 2) Korr SSB-tall, må deles på både Nøtterøys og Tønsbergs innbyggertall Et gjennomgående bilde for kultursektoren i Tønsberg er at kommunen bruker mindre på området enn andre sammenliknbare kommuner og landet for øvrig. Dette kan ha flere årsaker, både politisk prioritering og kommunens økonomiske situasjon (Robek). Kultur er jo ingen lovpålagt tjeneste. 50 Det er noe mindre andel av kommunens innbyggere som er medlemmer i Den Norske Kirke enn i landet for øvrig (snittall utenom Oslo). Det kan være med på å forklare at vi har færre sysselsatte i Tønsberg kirkelige fellesråd enn i sammenlikningskommunene. 7.3 Utfordringer 2016 Mangel på fysisk aktivitet i befolkningen Gjennomsnittsnordmannen er i dag langt mindre aktiv enn Helsedirektoratets anbefaling om minimum 30 min daglig moderat aktivitet for voksne og 60 min daglig moderat aktivitet for unge. Regjeringens folkehelsemelding sier følgende: ”Nordmenn har generelt god helse, men vi står nå overfor nye utfordringer. Globale trender, som vi også ser i Norge, viser en utvikling med økende overvekt og fedme, livsstilssykdommer og psykiske problemer. Dette kan få avgjørende betydning for befolkningens helse fremover.” Økt aktivitet er en viktig faktor for å motvirke denne utviklingen. Frivilligheten og kommunen Det å ha venner og kunne være med i et fellesskap betyr mye for folks trivsel og helse. På landsbasis bidrar 48 % av befolkningen med frivillig arbeid og minst 80 % av befolkningen er medlem i minst en organisasjon. 50 % av disse igjen definerer seg selv som aktive medlemmer. Frivilligheten er en avgjørende faktor i Tønsberg kommune. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette slik at frivilligheten får gode vilkår og utvikler seg på egne premisser. Integrering Kulturarenaer er viktige integreringsarenaer, enten aktivitetene de dreier seg om er i regi av frivillige lag og organisasjoner eller det offentlige. Biblioteket er med sitt lavterskeltilbud en viktig integreringstilbud, med språktrening og tilgang til kunnskap om norsk kultur og norske samfunnsforhold . En framtidig økt bosetting av flyktninger krever økt kapasitet på offentlige arenaer, og styrking av frivilligheten som aktiv bidragsyter. Bredde og mangfold i kulturtilbudet Et variert kulturtilbud påvirker fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Kulturell dannelse er en forutsetning for demokrati og samhold, og aktiv deltakelse er viktig for høy livskvalitet og et godt lokalsamfunn. Gode muligheter for å delta aktivt forutsetter forutsigbar og langsiktig støtte til lag, organisasjoner og frivillige samt et mangfoldig og inkluderende tilbud som møter alles behov. Stimulere opplevelse og blant alle aldersgrupper, spesielt barn og unge Stimulere flere innbyggere til å delta aktivt i et mangfoldig kulturliv Stimulere flere til aktiviteter sammen med andre for å oppnå sosial kontakt Utfordringen er å prioritere langsiktig og riktig når vi vet at mangfold og den totale helheten i kulturtilbudet påvirker fysisk og psykisk helse vesentlig samtidig som vi også ser et behov for spissing og fordypning i kulturtilbudene. Sikre kontinuitet og nødvendig kvalitet i arbeidet med å spre kunnskap og sikre vår felles kulturarv Prioritere barn og unge gjennom bl.a økt kapasitet i Kulturskolen i form av stillinger og flere elevplasser. Innføring av ny rammeplan for kulturskolene krever kompetansehevende tiltak for de ansatte og tilrettelegging for økt bruk av gruppeundervisning og digitale løsninger. 51 Møteplasser I en digital hverdag blir de fysiske møteplassene i lokalsamfunnet viktigere. Som motvekt til kommersielle arenaer bør offentlig sektor legge til rette for uavhengige møteplasser. De tradisjonelle møteplassene må videreutvikles og suppleres med nye arenaer som samlet oppleves som attraktive, inkluderende og tilrettelagte for økt mangfold. Ved siden av det organiserte kulturlivet er det et økende behov for de frie møteplassene og lavterskeltilbudene som inkluderer alle. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek skal videreutvikles som møteplass og arena for aktuell samfunnsdebatt, i tråd med endret formålsparagraf i Lov om folkebibliotek. Rollen som Litteraturhusbibliotek videreføres, og det planlegges for økt tilgjengelighet til biblioteket. Tilbudet om lån av ebøker må fortsette i samarbeid med de øvrige Vestfoldbibliotekene. Mediebudsjettet må styrkes på sikt for å sikre tilgang også til andre digitale ressurser. Biblioteklokalene må omformes for å legge bedre til rette for opplevelse og brukernes egne aktiviteter, samtidig som kjernevirksomheten videreføres. Tønsbergs historiske identitet Det sentrale Tønsberg med det historiske særpreget som består av bylandskapet, Slottsfjellet og Haugar, er et sammenhengende kulturminne. Bysenteret, ”middelalderbyen”, med sin kompakte og kvadratiske form, viser at gatestrukturen i middelalderens Tønsberg, gikk mot havna. Med bakgrunn i byens stolte historie som Norges eldste by, byens naturgitte attraksjoner, trehusbebyggelsen og den sterke stillingen Tønsberg har som regionalt senter, har vi et godt grunnlag og stort potensial for å utvikle vår historiske identitet videre. Økt tilgjengelighet i strandområder Kommunen startet oppkjøp av bolig- og hytteiendommene på Skallevoldstranda i begynnelsen av 1990 årene. Etter et kommunen regulerte Skallevoldstranda i 2009 blant annet for å styrke kommunens posisjon i forhold til de langsiktige planene om frivillig oppkjøp av samtlige bebygde eiendommer på stranda, var det mange som ønsket innløsning. På grunn av kommunens langsiktige oppkjøpsstrategi har staten fra 2009 dekket 100% av kommunens utlegg og nå sist ved oppkjøp av Skallevoldveien 3. Det er nå en eiendommer igjen på stranda som forutsettes lagt ut til strandareal, og som kommunen og eier ønsker å innløse. 7.4 Hovedmålsettinger og strategier 7.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet F 1. Vi vil ha innbyggere som aktivt deltar innenfor områdene fritid, kultur og fysiske aktivitet Dette skal skje gjennom: å legge til rette for at fritid, kultur- og fysisk aktivitet skal være lett tilgjengelig for alle å legge til rette for utvikling av arenaer med høy kvalitet å legge til rette for at flere bruker sykkel både i jobb og fritid å støtte uorganisert ungdom, som ikke ønsker faste rammer rundt sine aktiviteter 52 Tiltak Videreføre investeringsmidler Anleggsplan idrett/friluft. Behovsprøvd Ungdomskort. Søke midler eksternt Pilgrimsleden etableres gjennom Tønsberg Vi skal gjøre naturstier og kulturstier bedre og tilgjengelig for flest mulig. Oppkjøp av hytteeiendommer på Skallevoldstranda Økonomiske konsekvenser Kr. 3.000.000 i investerings midler pr år Etablert i 2015 utvides i 2016 innenfor ramme. Planer under utarbeidelse, forventet gjennomfør i 2016/17. Krever tilsagn eksterne midler Avsatt ramme kr. 30 000 Kom. finans. Kr 3.000.000 Staten dekker 50% F 2. Vi vil være en kommune som spiller en aktiv rolle ovenfor de frivillige Det skal skje gjennom: • at frivilligheten i Tønsberg skal oppleve gode vilkår og forutsigbare tilskuddsordninger • at kommunens bidrag til frivilligheten prioriterer tiltak for barn og unge • at kommunen har en aktiv tilretteleggerfunksjon og bidrar til et sterkt og aktivt frivillighetsmiljø Tiltak Enkle og forutsigbare tilskuddsordninger Øke tilskudd lag og foreninger Øke tilgjengligheten for lag og foreninger i kommunale bygg og anlegg Inngå samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner for å øke tilbudet til ”uorganisert” aktivitet Fortsette det gode samarbeidet mellom kirken og kommunen, der kirken selv må prioritere sine oppgaver Økonomiske konsekvenser Ingen, prioriteres innenfor ramme Prisjusteres med 3% og foreslått økt med 500 000 Prioriteres innenfor ramme Prioriteres innenfor ramme og det søkes midler eksternt. F 3. Vi vil være en attraktiv by som ivaretar vår historiske identitet Det skal skje gjennom: å være langsiktige og forutsigbare i utviklingen av Slottsfjellet og det historiske Tønsberg å bruke forskning og kompetanse som utgangs-punkt for å fremheve og formidle vår historiske arv å tilrettelegge for om verdensarvstatus for Osberghaugen. Tiltak Økonomiske konsekvenser Tilrettelegge for UNESCO status på Oseberghaugen Prioriteres innenfor ramme Investering i infrastruktur på Slottsfjellområde. I Kr. 250 000 hovedsak ekstern finansiert 53 Tiltak Økonomiske konsekvenser Rehabilitering av kirkebyggene utvendig og innvendig Kr. 1 600 000 fortsetter slik at det fremstår i en akseptabel stand Kirkebyggene gis jevnlig vedlikehold Gravplassforvaltningen omfatter gravplasser, kremasjon og gravferd, og skal forvaltes på en forsvarlig måte. Kr. 5 600 000 F 4. Vi vil være en kommune med gode møteplasser der folk bor Dette skal skje gjennom: å utvikle møteplasser og kulturarenaer som legger til rette for å utnytte engasjement, kompetanse og kreativitet gode møteplasser som skal bidra til en god by- og tettstedsutvikling å tilrettelegge møteplassene slik at barn og unges behov for utfoldelse skjer på deres egne premisser Tiltak Biblioteket etableres som litteraturhusbibliotek etter endt prosjektperiode Økt tilgjengelighet til biblioteket Økonomiske konsekvenser Prioriteres innenfor ramme Prioriteres innenfor eksisterende ramme i 2016, søke eksterne midler. F 5. Vi vil være en kommune med bredde og mangfold i kulturtilbudet Dette skal skje gjennom: å sikre forutsigbare og langsiktige rammevilkår for kultur-, idrett- og friluftsliv å legge til rette for at flest mulig kan finne sin aktivitet, sitt tilbud og sine opplevelser som bidrar til god fysisk og psykisk helse å prioritere tiltak som bidrar til at vi skaper og deler, formidler og opplever sammen med andre mennesker og i mindre grad hver for oss Tiltak Økonomiske konsekvenser Styrke kulturskolen gjennom flere elevplasser og flere Kr. 400 000 stillinger for å møte en nasjonal satsning. Prioriteres innefor eksisterende Bidra til videreutvikling av Færder nasjonalpark ramme Videreføring av den Kulturelle skolesekken og UKM fortsetter i samarbeid med Vestfold Fylkeskommune Prioriteres innenfor ramme, søke Utvikle aktivitetsrom i biblioteket eksterne midler. 54 7.4.2 Andre tiltak 2016 Tiltak Videreutvikle biblioteket som arena for integrering. Videreføre bibliotekets tilbudet om utlån av e-bøker Samarbeide med Vestfold fylkesbibliotek om gjennomføring av Bibliotekplan Vestfold Samarbeidskommune med vestfold fylkeskommune for helsefremmende stedsutvikling. Etablering av nytt register for kommunens kunst Sluttføring av tiltak fra anleggsplan 2012-2015, inkl ombygging av Messehall A. Igangsette tiltak for neste planperiode Sikre en god fremtidig drift av Tønsberg ishall Ferdigstille lovpålagt oversiktsarbeid innen folkehelseområdet Utvidelse av opplevelseskort Sertifisering som trygge lokalsamfunn Videreføre arbeidet med samordnet plan for slottsfjellområdet Justere tilbudet på Haugarock i samsvar med ungdommenes preferanser – øke åpningstid med 3 t pr uke Tilbakeføring av kutt, kulturmedarbeider Videreutvikle Støperiets profil Legge til rette for bruk av biblioteket som møteplass for lag og foreninger, og som arena for frivillig sektors egne arrangement Oppgradering av lekeplasser/aktivitetsparker Nødvendig vedlikehold av svømmehallen Økonomiske konsekvenser Omdisponere innenfor eksisterende ramme, søke ekstern finansiering. Omdisponere innenfor eksisterende ramme Prioritere innenfor eksisterende ramme, søke ekstern finansiering. Prioriteres innenfor ramme samt eksterne midler Prioriteres innenfor ramme Midler, anleggsplan Avsatt ramme kr 500 000 Prioriteres innenfor ramme Prioriteres innenfor ramme Avsatt ramme kr. 500 000 Prioriteres innenfor ramme og eksterne midler Prioriteres innenfor ramme Avsatt ramme Kr. 250 000 Prioriteres innenfor ramme Prioriteres innenfor ramme Avsatt ramme Kr. 1 000 000 Avsatt ramme Kr. 10 000 000 55 7.5 Budsjettrammer Forslag til total ramme for 2016 og økonomiplan: (1000 kroner) Budsjett 714 Kultur og Idrett 721 Kulturskolen 751 Biblioteket Rådmannens forslag til økonomiplan 2015 2016 2017 2018 2019 27 073 27 047 28 297 28 797 28 797 5 250 5 675 6 275 6 525 6 525 13 874 13 898 13 898 14 898 15 398 7.6 Forslag til tiltak videre frem i økonomiplanperioden Tiltak Videreføre investeringsmidler Anleggsplan idrett og friluft. Realisere 3 større idrettsanlegg, se anleggsplan Pilgrimsleden etableres gjennom Tønsberg Enkle og forutsigbare tilskuddsordninger Øke tilskudd lag og foreninger Økt bemanning kultur og idrett, for å øke veileder og tilrettelegger kapasitet Inngå samarbeidsprosjekter med frivillige organisasjoner for å øke tilbudet til ”uorganisert” aktivitet Investering i infrastruktur på Slottsfjellområde. I hovedsak ekstern finansiert Øke tilgjengeligheten for lag og foreninger i kommunel btgg og anlegg Utvikle naturlige utendørs møteplasser for unge og voksne i sentrum. Økt tilgjengelighet til biblioteket (utvidet åpningstid, styrket tjenestetilbud, også digitalt) Styrke kulturskolen gjennom flere elevplasser og flere stillinger for å møte en nasjonal satsning. Status Budsjett 2016-2019 Kr 3.000.000,- 2016-2024 2016 - 2017 2016-2018 2016-2018 Kr 1.500.000,- , 2017 Kr 500.000,- 20152018 2016-2019 Kr. 250 000 i 2016 2016-2019 2017 Kr 300.000,- 2017-2019 Kr 1.500.000,- 2016-2019 Kr 2.000.000,Kr. 400 000 i 2016 56 Tiltak Vi skal gi eldre kulturtilbud gjennom Den kulturelle spaserstokken. Styrke og videreutvikle Støperiet og Haugarrock Bidra til videreutvikling av Færder nasjonalpark Videreføring av den Kulturelle skolesekken og UKM fortsetter i samarbeid med Vestfold Fylkeskommune Status Budsjett 2017 Kr 200.000,- 2019 Kr 750.000,- 2016-2019 2016 - 2019 57 8 I NTEGRERING OG SOSIAL E TJENESTE R 8.1 Lover som regulerer virksomhetsområdet Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler NAV-loven Lov om sosiale tjenester i NAV Lov om sosiale tjenester, §§§ 3.4., 4.2. d og 6.1. 4. ledd Bidra til sosial og økonomisk trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte Bosetting av vanskeligstilte, eldre og/eller andre som måtte ha behov for bolig i bemannede eller ubemannede, tilrettelagte eller ordinære boliger. Introduksjonsloven Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven Rådgivning, stønad livsopphold, midlertidig botilbud Sekretariat for Sentralt tildelingsutvalg (STU)og veiledn. om og saksbeh. av søknader som gjelder trygdeleiligheter og kommunale boliger. Introduksjonsloven inneholder regler om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Formålet med loven er å styrke innvandreres mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet Introduksjonsprogram skal tilbys innen tre måneder etter bosetting i kommunen, eller etter at personen selv har bedt om det. Det er kommunens ansvar at de som har rett til introduksjonsprogram får dette tilbudet. Kommunen skal gjøre et skriftlig vedtak om hvorvidt flyktninger og innvandrere har rett til introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller ikke. Kommunen har ansvaret for å gjennomføre norskprøver. Andre tjenester/oppgaver som støtter opp under lovkravene. Bo-oppfølging ved Kirkens bymisjon Boligkontor som sikrer tilstrekkelig tilgang til boliger Samarbeid med frivillige 8.2 Sammenligning Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall . 1000 kroner Tønsberg SOSIALTJENESTE Snitt stønadslengde 18–24 år Snitt stønadslengde 25–66 år Andel som går over 6 måneder på stønad Andel med sosialhjelp som hovedinntektskilde Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid per. innbygger, 20-66 år Snitt utbetaling pr. stønadsmåned Netto driftsutg. til tilbud til pers. med rusprobl. pr. innbygger 2066 år Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20-66 år 1) Gruppe 1) 13 Landet uten Oslo 3,9 4,4 29,9 47,1 : : 34,2 45,5 4,7 : 3,9 1 874 1 793 1 565 1 168 10 536 1 100 : 1 182 .. 1 025 464 392 600 268 236 Store kommuner utenom de fire største byene 58 Gjennomsnittlig stønadslengde for sosialhjelpsmottakere i Tønsberg har det siste året gått noe ned for brukere i aldersgruppen 18 – 24 år og endte på 3,9 måneder i 2014. Tallene for sammenligningsgruppene er ikke klare i KOSTRA.. Andelen som går over seks måneder på stønad har også gått ned det siste året, og Tønsberg ligger lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder andelen av mottakere som har sosialhjelp som hovedinntektskilde ligger Tønsberg derimot høyere enn sammenligningskommunene, men andelen har gått ned med 7 prosentpoeng sammenlignet med fjoråret. Andelen sosialhjelpsmottakere ligger høyt i Tønsberg sett i forhold til andre kommuner. Fra 2013 til 2014 økte andelen slik den også gjorde i landet for øvrig. Det at andelen mottakere er høy i Tønsberg er også med på å forklare at netto driftsutgifter til sosialhjelp per innbygger er høyere i kommunen enn i landet for øvrig. 8.3 Utfordringer 2016 Hovedmålsettingen er at flest mulig av kommunens innbyggere skal være selvhjulpne. Dette krever først og fremst inntektssikring og et sted å bo. Kommunen har ansvar for inntektsikring for personer som ikke er omfattet av trygdeordninger eller arbeidsledighetstrygd. For å sikre denne gruppen et verdig liv, er yrkesdeltakelse viktig. Kommunens kostnader til økonomisk sosialhjelp er underbudsjettert i 2015 som følge av økningen i antall mottakere. Denne budsjettposten foreslås styrket i 2016. Tønsberg kommune har 850 kommunale boliger, men utfordringen har vært å få nødvendig gjennomstrømming i disse. Det er ansatt en person ved boligkontoret som i tillegg til å fremskaffe nye boliger, skal bidra til økt gjennomstrømming. Økt bruk av Husbankens låneordninger, forvaltet av kommunene, skal bidra til å øke antall som eier sin egen bolig. Norge står nå overfor en alvorlig og utfordrende situasjon med en radikal økning i antall flyktninger. Etter behandling av sin asylsøknad, vil et økende antall bli bosettingsklare. Svært mange av flyktningene er mindreårige, dvs under 18 år. Det er kommunenes ansvar å bosette og integrere bosettingsklare flyktninger. Tønsberg kommune må forvente å bli anmodet om å bosette et rekordstort antall flyktninger i 2016 og 2017. Hva som skjer etter dette er mer usikkert. Antall sosialhjelpsmottakere i Tønsberg har økt kraftig de siste årene, og fortsetter å øke, til tross for det vellykkede tiltaket med aktivitetsplikt. Når i tillegg bokostnadene i Tønsberg er relativt høye, bidrar dette til kraftig økning i sosialhjelpsutbetalinger. 8.4 Hovedmålsettinger og strategier 8.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet. H 4. VI VIL TILRETTELEGGE BOLIGER SOM FREMMER EGENOMSORG FOR DE BOENDE Dette skal skje gjennom å: bygge eller sikre utbygging av alternative boformer i kommunen samarbeide med private og offentlige aktører for å sikre fokus på egenomsorg i boligplanlegging sikre at ulike gruppers boligbehov vurderes i arealplanleggingen 59 Tiltak Øke tilgangen på midlertidige boliger Oppfølging av boligsosial handlingsplan 8.4.1.1 Økonomiske konsekvenser Kr 40.000.000 til kjøp av boliger H 5. VI VIL UTVIKLE ARBEIDS- OG AKTIVITETSTILBUD TIL DE SOM IKKE KAN NYTTIGGJØRE SEG DET ORDINÆRE ARBEIDSTILBUDET I SAMFUNNET Dette skal skje gjennom å: tilrettelegge arbeids- og aktivitetstilbud som fremmer egenaktivitet og egenmestring utvikle en strategi hvor målet er arbeids- og aktivitetstilbud som er meningsfylte for individet og medfører en verdiskapning for samfunnet. Tiltak Økonomiske konsekvenser Sikre deltakelse i arbeidsrelaterte aktiviteter for vanskeligstilte som er avhengig av økonomisk sosialhjelp og som har hel eller delvis arbeidsevne Gi arbeidsløs ungdom uten dagpengerettigheter og uten særskilt arbeidserfaring og øke deres mulighet for å komme ut i ordinært arbeid. Dekkes innefor eksisterende økonomisk ramme . Tilgangen på boliger er et sentralt virkemiddel både for å sikre gode levekår for vanskeligstilte, hvor behov for midlertidig bolig er et lovpålagt tiltak, og som hjelp til permanent tiltak for å bidra til at den enkelte kan bli selvhjulpen. Tønsberg kommune skal bosette et rekordantall flyktninger de neste årene. I startfasen skal kommunen være behjelpelig med å skaffe boliger. 8.4.2 Andre tiltak 2016 NAV har 2 stillinger til arbeidspraksisprosjektet og i tillegg bruker NAV en statlig stillingsressurs (prosjektmidler), pluss at det kjøpes tiltak (tiltak på timen) via statlige midler. Evaluering viser at prosjektstillingen som nå er fast bidrar til å sikre ca. 80 ungdommer arbeidspraksis i kommunen. Antall sosialhjelpsbrukere som øker i kommunen er primært voksne. Ungdomsgruppen (under 25 år) har vært stabilt rundt 100 i de fire siste årene. Kommunen skal øke sin innsats for å bli en arbeidstreningsarena for unge og flyktninger i introduksjonsprogrammet. Arbeidet med å etablere målrettede tiltak mot særskilte målgrupper som mottar økonomisk sosialhjelp og hvor man samtidig har grunn til å forvente at brukerne kan sikres via andre inntektskilder, herunder arbeide/aktivitet evt. ytelser i folketrygden styrkes. 60 Tønsberg kommune er anmodet om å bosette minst 72 flyktninger i 2016, men det kommer tilleggsanmodning hvor antallet i skrivende stund ikke er kjent. Det er ut fra signaler fra UDI og anslaget på (usikre) anslag på tilstrømmingen av antall flyktninger, grunn til å regne med at anmodningen Tønsberg vil motta vil være opp mot det dobbelte av den opprinnelige anmodningen. I tillegg til introduksjonslovens krav om gjennomføring av introduksjonsprogrammet, noe som vil legge press på TVO og NAV, skal kommunen sikre bolig til alle sine innbyggere, som da omfatter flyktninger. Kommunen skal også sikre nødvendige helsetjenester og tilbud om skole- og barnehageplass. Det ytes statlige tilskudd til å sikre gjennomføring av introduksjonsprogrammet gjennom tilskudd pr rettighetselev til opplæring i norsk og samfunnsfag. Videre ytes det integreringstilskudd som skal dekke introduksjonsstønad til den enkelte deltaker, samt lovpålagte tjenester som helse, skole og barnehage. Som følge av høye boligpriser i Tønsberg, er ikke alltid introduksjonsstønaden tilstrekkelig til å dekke både bokostnader og andre livskostnader. Da må det ytes supplerende sosialhjelp. Normalt vil tilskuddet til opplæring og integreringstilskuddet dekke de kommunale kostnadene. Dette avhenger imidlertid at den enkelte blir selvhjulpen i løpet av 3-5 år. NAV Tønsberg har 7 medarbeidere som jobber med introduksjonsordningen ved NAV Tønsberg. 6 av disse i flyktningeteamet og 1 stilling knyttet til økonomiavdelingen, NAV Tønsberg. Det er gjort en spesialisering av tjenesten høst 2015 for å bedre arbeidsformen og være rustet for å bosette og følge opp det økte antallet mottatte flyktninger. Bosetting (1 person) Kontakt med utsøkte flyktninger, ta i mot flyktningen, kontakt med Tønsberg kommunale eiendom, legge til rette for bosettingen, leiekontrakter, primærkontakt for oppfølging første 4-8 uker, søke inn deltakere til introduksjonsordningen. Veiledere/ oppfølging intro (3pers) Kartlegge utdanning og arbeidserfaring fra hjemlandet, lage individuell plan med deltaker om mål og delmål for introduksjonsprogrammet, følge deltaker i forhold til fremdrift, følge opp arbeidspraksis, hjemmeforhold, være primærkontakt for deltaker. Oppfølging arbeid (1 pers) Følge opp brukere som har klare målsettinger om overgang til arbeid tidlig, eller på slutten av introduksjonsprogrammet, sterkt fokus på rekruttering og reserverte stillinger i nav, jobbsøking og arbeidsmarkedskompetanse. Koordinere, vedtak, tilskudd (1pers) Kontakt med imdi ifht. bosetting, integreringstilskudd, spesielle tilskudd, rapportering / registrering av resultater, vedtak introduksjonsordningen, koordinere arbeidet i teamet. I tillegg så er det en funksjon knytte til økonomiavdelingen i NAV Tønsberg. Saksbehandler økonomi (1pers) Saksbehandler alle søknader i forhold til etablering, eventuelt supplerende sosialhjelp samt kommunale garantier for flyktninger. 61 Pr 1. november 2015 så er det bosatt 71 av 86 flyktninger. Det er tilrettelagt for ytterligere 5 personer der vi kun venter på bosettings dato eller kontrakter. I tillegg er det kommet 25 familiegjenforente. Det er behov for ytterligere to årsverk i 2016, og som rådmannen foreslår. Dette for å styrke oppfølging av introduksjonsprogrammet og saksbehandling økonomi. For øvrig foreslås det å styrke migrasjonshelsetjenesten med lege, psykiatrisk sykepleier og helsesekretær. I tillegg foreslås det å styrke helsestasjonstjenesten med et halvt årsverk. Innføringsklassen på Træleborg skole (Regnbuen) foreslås styrket, samt økt antall barnehageplasser. Det er også nødvendig å øke kapasiteten ved Tønsberg voksenopplæring. Tønsberg kommune gjennomgår organiseringen av integreringsarbeidet, og vil i løpet av 2016 gjennomføre en mer hensiktsmessig organisering. I budsjettet er størrelsen på integreringstilskuddet beregnet ut fra eksisterende flyktninger, forventede flyktninger i 2015 og første anmodning fra Imdi for 2016, dvs 72 nye flyktninger i 2016, herav 7 mindreårige. Når endelig antall nyankomne flyktninger skal vedtas etter behandling av tilleggsanmodningen vil det gjennomføres ny beregning av integreringstilskuddet. Dette gir grunnlag for en ytterligere og nødvendig styrking av tjenestene rettet mot flyktninger. Det vil spesielt bli behov for tilrettelegging for et økt antall mindreårige flyktninger. 8.5 Budsjettrammer Forslag til total ramme for 2016 og økonomiplan: (1000 kroner) Budsjett 2015 646 Nav - Tønsberg 95 925 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2017 2018 2019 115 847 115 847 115 847 115 847 8.6 Forslag til tiltak videre frem i økonomiplanperioden Tiltak Oppkjøp av boliger til flyktninger fortsetter. Det skal i stor grad satset på ”fra leie til eie”. Tett samarbeid med næringslivet for å sikre arbeidstrening som en del av introduksjonsordningen og fast sysselsetting for flyktninger og andre som mottar sosialhjelp. Økonomiske konsekvenser 60 mill kroner fra 2017-2019 . Dekkes innenfor rammen til NAV og rådmannens stab. 62 9 NÆRING OG SAMFUNNSUT VIKLING Bydrift Kommuneutvikling Eiendomsutvikling Tønsberg kommunale eiendom Havn Næringsutvikling 9.1 Lover som regulerer virksomhetsområdet Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler Plan og bygningsloven Utbygningsavtaler med mer Vegloven Graving, avkjøringer, trafikksikkerhet med mer Vegtrafikkloven Skilting med mer Hvordan forvalte VA avgiftene o.l. i en kommune Behandle diverse søknader som BYD behandler på dette området Vann og kloakkavgiftloven Forurensingsloven Matloven Sivilforsvarsloven Brannfarlige varer Hvordan drive vannverket Drift av tilfluktsrom Omgang med dette i produksjonen Drift av bygginger som vi har ansvaret for Tilsyn elektriske varer Forurensingsloven Plan- og bygningsloven Hvordan drive kloakknett, Rygg fyllplass Kommunenes, fylkeskommunens, statens og vegvesenets arealplanlegging Matrikkelloven Byggevirksomheten, eiendomsdannelsen Eiendomsregistrering, eiendomsdeling Geodataloven Forvaltning av geografisk informasjon. Eierseksjonsloven Konsesjonsloven Oppdeling av eiendom i seksjoner Gjelder bl. a omsetning av eiendom Skogloven Har til formål å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene Formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden Bl.a. vern av matjordarealer Naturmangfoldloven Jordloven En mengde forskrifter bl.a. Forskrift om produksjonstilskudd Forskrift om midler til bygdeutvikling Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven Saksbehandling rundt produksjonen av utbyggingsavtaler FDV system rundt vegdriften og saksbehandling i forhold til myndighetsutøvelsen FDV system rundt vegdriften og saksbehandling i forhold til myndighetsutøvelsen saksbehandling i forhold til myndighetsutøvelsen saksbehandling i forhold til myndighetsutøvelsen FDV system rundt vannverksdriften FDV system rundt drift av tilflukstrom Nødvendig intern-kontrollsystem rundt håndtering av slike varer Nødvendig intern-kontrollsystem rundt håndtering av slike varer FDV system rundt driften av avløssystemet Plansaksbehandling av reguleringsplaner, kommunedelplaner Utarbeidelse av kommuneplanens arealdel Bygge-/deletillatelser Oppmålingsforretninger, oppdatering av nasjonalt register for eiendom, bygning og adresse. Oppdatere baser for grunnkart, temakart og plandata. Sørge for at innholdet i nevnte baser er tilgjengelig både lokalt og nasjonalt. Behandle seksjoneringsbegjæringer behandling av egenerklæringer om konsesjonsfrihet. Behandling av konsesjonssøknader, boplikt skogregistrering, foryngelse, skogsbilveier, skogfond skal vurderes ved behandling av alle søknader som berører natur. Delingssaker etter jordloven. Omdisponeringssaker etter jordloven. Behandling av søknader om produksjonstilskudd, avløsning ved ferie og sykdom, tidlig pensjon for gårdbrukere, avlingsskade, jordleieavtaler, SMIL tilskudd i jordbruket, NMSK midler i skogbruket, RMP midler (pløyetilskudd), Praktikant i jordbruket, BU midler - tilskudd, lån 63 Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler Forurensningsloven Forurensning LOV 2001-06-15 nr 75: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om viltet. Organisering av vaktordningen. LOV 1965-06-25 nr 01: Lov om forpakting. LOV 2003-12-19 nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Lov om Den norske Stats Husbank av 1.mars 1946 nr. 3 §16-§17 og §18 Lov om sosiale tjenester, §§§ 3.4., 4.2. d og 6.1. 4. ledd Lov om havner og farvann mv. Lov om offentlig anskaffelser Lov om tomtefeste Husleie loven NAV-loven Lov om sosiale tjenester i NAV Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven landbruksveier, nydyrking Mudrings-/dumpingstillatelse Gravearbeid i forurenset grunn Fellingstillatelse av skadegjess m.m. Fellingstillatelser rådyr, hjort, bever, elg Jegerprøve examen Ivareta fiskens leveområder m.m. Godkjenne forpaktninger FOR 2003-07-04 nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Uttalelser i forbindelse med spredning av kloakkslam fra TAU. 15 søknader i 2006 FOR 2004-07-26 nr 1138: Forskrift om plantevernmidler. Forskrift om bostøtte fra Den Norske Stats Husbank fastsatt av Kommunal og regionaldepartementet 5.mai 1997 med hjemmel i Stortingets vedtak av 12.juni 1972 med senere endringer Bosetting av vanskeligstilte, eldre og/eller andre som måtte ha behov for bolig i bemannede eller ubemannede, tilrettelagte eller ordinære boliger. I tillegg omfatter loven bemannede, tilrettelagte boliger for personer med rusproblemer, for eksempel Åslyvn. på Sem, Tønsberg bo- og treningssenter eller Stoltenberggt. 24. Formålet med loven er å legge forholdene til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdselen Loven beskriver hvordan alle offentlige anskaffelser skal gjøres . Herunder grenser for når anbud skal legges ut på Dofffin , og hvordan selve utvelgelses prosessen skal gjennomføres. Kommunen eier en rekke tomter , herunder festetomter både til næring og bolig formål . Loven regulerer forholdet mellom leier og utleier . Bidra til sosial og økonomisk trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte I henhold til gjeldende retningslinjer for bostøtte §11, skal den enkelte kommune medvirke ved innhenting, registrering og kontroll av data til bostøtteregisteret. Arbeidsdelingen mellom kommune og Husbank innebærer at det er kommunen som skal ha den løpende kontakt med søkerne. Husbanken har det overordnede ansvar og står for drift av ordningen, regelverksutvikling og saksbehandling av klager og manuelle saker. Sekretariat for Sentralt tildelingsutvalg (STU)og veiledn. om og saksbeh. av søknader som gjelder trygdeleiligheter og kommunale boliger. Kommunen har ansvaret for planlegging samt utbygging og drift av egne kaianlegg og havneinnretninger. Kommunen skal føre tilsyn med at kaianlegg og andre anlegg og havneinnretninger samt arealer er i forsvarlig stand, og at ferdselen på sjø og land ikke hindres eller vanskeliggjøres. Innenfor havnedistriktet har kommunen ansvaret for farledene og nødvendige fyrlys og sjømerker, og for skilt som varsler om vedtak gitt i medhold av loven her. Kommunen har ansvaret for planlegging , anbudsinnhenting , kontraktsforhandling , og bygging av offentlige bygg . Tomtefesteloven regulerer forhold mellom kommunen og fester. Boligkontoret leier ut 860 boliger . All administrasjon av husleie kontrakter, samt fakturering av husleie gjøres her . Husleieloven brukes også i forbindelse med eventuelle utkastelser. Rådgivning, stønad livsopphold, midlertidig botilbud 64 Andre tjenester/oppgaver som støtter opp under lovkravene. Boligkontor, herunder tildeling , kontraktsoppfølging , etc. Vaktmester tjenester for bolig og formålsbygg Renholdstjenester for formålsbygg Prosjektering , anbudsinnhenting, bygging av kommunens formålsbygg Forvaltning og utvikling av kommunens grunneiendommer Gjennomføring av utbyggingsavtaler Følge opp Skjærgårdstjenesten, Oslofjordens friluftsråd, kulturstiprosjektene, friluftsloven og strandsonesaker generelt og spesielt. Vedlikehold av Parker og grøntanlegg Vårrengjøring av veier Drift av idrettsanlegg Toaletter ved strender og lignende Rydding og drift av lysløyper Gatelys 9.2 Sammenligning Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall . Tønsberg Årsgebyr for vannforsyning (2015) Årsgebyr for avløpstjenesten (2015) Årsgebyr for avfallstjenesten (2015) Årsgebyr for septiktømming (2015) Årsgebyr for feiing og tilsyn (2015) Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger, Konsern – Herav: Plansaksbehandling per innbygger Kart og oppmåling per innbygger Rekreasjon i tettsteder per innbygger Naturforvaltning og friluftsliv per innbygger Kulturminnevern per innbygger Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, byggesaker m/12 ukers frist (kalenderdager) Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater i alt Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate inkl. gang/sykkelvei Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm.veier og gater Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. Gruppe 13 1) 2 048 3 280 2 200 680 330 2 236 3 118 2 352 1 452 374 Landet uten Oslo 3 317 3 654 2 639 1 383 415 344 136 11 132 117 3 555 199 82 188 78 12 610 222 98 172 88 12 41 38 38 677 756 915 115 687 134 453 105 788 357 871 826 21 11 13 65 Tønsberg Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebygging av branner og andre ulykker pr. innbygger Gruppe 13 1) Landet uten Oslo 585 650 691 104 54 65 1) Store kommuner utenom de fire største byene Kommentarer: Årsgebyr for vann, avløp, renovasjon (avfall), septiktømming og feiing baserer seg på selvkost. Det innebærer at årsavgiften gjenspeiler kostnadsnivået på tjenesten. Tønsbergs kostnadsnivå på disse tjenestene ligger relativt lavt. Kostnadsnivået ligger tilsvarende lavt på områdene fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø. På området vei peker god dekning av gang- og sykkevei pr innbygger seg ut i forhold til sammenlikningskommunene og landet for øvrig (utenom Oslo). Dette kan skyldes tidligere satsing på sykkelbyen Tønsberg. Kommunen ligger nå svært lavt på vei-investeringer sammenliknet med snittet. Brannområdet ivaretas av Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) som er lokalisert til Tønsberg. Eiendomsforvaltning: Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall . Tønsberg Nto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr kvadratmeter Bto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i % av samlede inv. Energikostn for komm eiendomsforvaltn i % av Bto driftsutg til samme Nto driftsutg til administrasjonslokaler pr innbygger Bto investeringsutg til adm lokaler pr innbygger Samlet areal på adm lokaler i kvadratmeter pr innbygger Korrigerte bto driftsutg til adm lokaler pr kvadratmeter Utgifter til vedlikehold, adm lokaler pr kvadratmeter Utgifter til drift, adm lokaler pr kvadratmeter Herav utgifter til renhold pr m2 Gruppe 13 1) Landet uten Oslo 3 462 4 131 4 472 1 046 993 955 9,0 39,9 40,4 11,3 10,4 11,0 185 36 306 183 333 188 0,2 0,4 0,5 1 255 882 816 110 804 302 105 588 147 88 485 127 66 Tønsberg Herav energikostnader pr m2 Nto driftsutg til førskolelokaler pr innbygger Bto investeringsutg til førskolelokaler pr innbygger Samlet areal på førskolelokaler i m2 pr innbygger 1-5 år Korrigerte bto driftsutg til førskolelokaler pr m2 Utgifter til vedlikehold, førskolelokaler pr m2 Utgifter til drift, førskolelokaler pr m2 Herav utgifter til renhold pr m2 Herav energikostnader pr m2 Nto driftsutg til skolelokaler pr innbygger Bto investeringsutg til skolelokaler pr innbygger Samlet areal på skolelokaler i m2 pr innbygger 615 år Korrigerte bto driftsutg til skolelokaler pr m2 Utgifter til vedlikehold, skolelokaler pr m2 Utgifter til drift, skolelokaler pr m2 Herav utgifter til renhold pr m2 Herav energikostnader pr m2 Nto driftsutg til institusjonslokaler pr innbygger Bto investeringsutg til institusjonslokaler pr innbygger Samlet areal på institusjonslokaler i m2 pr innbygger 80 år og over Korrigerte bto driftsutg til institusjonslokaler pr m2 Utgifter til vedlikehold, institusjonslokaler pr m2 Utgifter til drift, institusjonslokaler pr m2 Herav utgifter til renhold pr m2 Herav energikostnader pr m2 Nto driftsutg til kommunale idrettsbygg pr innbygger Bto investeringsutg til kommunale idrettsbygg pr innbygger Samlet areal på kommunale idrettsbygg i m2 pr innbygger Korrigerte bto driftsutg til kommunale idrettsbygg pr m2 Utgifter til vedlikehold, kommunale idrettsbygg pr m2 Utgifter til drift, kommunale idrettsbygg pr m2 Herav utgifter til renhold pr m2 Herav energikostnader pr m2 Nto driftsutg til kommunale kulturbygg pr innbygger Bto investeringsutg til kommunale kulturbygg pr innbygger Samlet areal på kommunale kulturbygg i m2 pr innbygger Korrigerte bto driftsutg til kommunale kulturbygg pr m2 Utgifter til vedlikehold, kommunale kulturbygg pr Gruppe 13 1) 150 445 36 97 352 249 Landet uten Oslo 101 463 417 6 1 275 135 704 358 94 1 397 413 4,4 1 300 143 713 273 106 1 838 1 926 5,5 1 315 134 743 264 110 2 002 1 840 12,6 955 67 481 162 97 509 16,8 879 77 472 167 88 728 18,1 907 80 506 169 96 807 96 825 858 10,5 986 132 677 237 133 19,8 950 89 523 123 124 23,3 822 77 459 105 117 526 488 437 42 439 467 0,7 0,5 0,5 926 1 128 1 000 231 580 80 126 138 653 71 131 108 595 59 112 141 200 199 8 281 235 0,3 0,3 0,3 619 21 820 77 736 77 67 Tønsberg m2 Utgifter til drift, kommunale kulturbygg pr m2 Herav utgifter til renhold pr m2 Herav energikostnader pr m2 Gruppe 13 424 31 111 1) 476 89 79 Landet uten Oslo 424 74 75 1) Store kommuner utenom de fire største byene Tønsberg ligger svært lavt i nyinvesteringer på bygningssiden i forhold til snittet av andre kommuner. Det er ikke så unaturlig for en kommune i Robek-registeret som må holde utgifter nede, og hvor alle låneopptak må godkjennes av Fylkesmannen. Tønsberg har lite areal og driftskostnader til administrasjonsbygg målt pr innbygger i forhold til ”normalen”. Kommunen har holdt igjen på administrasjon til fordel for tjenesteytende bygg. Driftsutgiftene pr kvadratmeter er imidlertid høye, noe som kan skyldes gamle og uhensiktsmessige lokaler. Det er igangsatt bygging av ny administrasjonsfløy ved Byfogdløkka nå i 2015. Ifølge statistikken er Tønsberg bedre forspent med areal pr innbygger i målgruppen på førskolelokaler enn skolelokaler. Dette kan skyldes noe uklar grensegang mellom lokalene i enkelte tilfeller, og at lokaler brukes til begge formål. Det at driftsutgiftene ligger lavt i Tønsberg pr kvadratmeter kan både skyldes hensiktsmessige og moderne lokaler og effektiv drift. For institusjonslokaler ligger Tønsberg lavt på areal pr innbygger i målgruppen. Dette kan skyldes en kombinasjon av de nevnte økonomiske forhold, og en bevisst satsing på omsorgsinnsats lavere ned på omsorgsskalaen (bo lengst mulig hjemme ved økt innsats fra hjemmetjenesten). Tønsberg ligger greit an i forhold til andre kommuner når det gjelder idrettsbygg, både areal pr innbygger og bygningsmessig driftsnivå. Det samme kan sies om kommunale kulturbygg, men her er driftsutgifter pr kvadratmeter lavere enn snittet. 9.3 Utfordringer 2016 Næringsutvikling Prognosene forteller oss at Tønsberg vil ha en sterkvekst i innbyggertall i løpet av 20 – 25 år. Veksten i sysselsetting har imidlertid stagnert i Tønsberg i de siste årene. Det er hovedsakelig to årsaker til dette: Det har vært en omforent politikk i Vestfold at etablering eller relokalisering av transport- og arealkrevende virksomheter skal skje på de regionale næringsområdene, dvs utenfor Tønsberg kommune. Tønsberg har hatt få ledige næringsarealer å tilby nyetablerte bedrifter og bedrifter på flyttefot. Det er i kommuneplanen avsatt betydelige arealer til næringsvirksomhet. Disse må nå opparbeides og gjøres tilgjengelige for økt næringsetablering. Handelsmønsteret i konsumentmarkedet endrer seg, blant annet ved at en større andel handel foregår gjennom netthandel, og at det etableres større handelskonsepter utenfor sentrumsområdene. I tillegg preges deler av sentrum av mye gjennomgangstrafikk, særlig i Nedre Langgate. Det er derfor viktig å opprettholde bysentrum som handelsentrum, samtidig som andre fasiliteter og arrangementer tiltrekker befolkningen til sentrum. 68 Verdiskapningen i Vestfold generelt er lav. I motsetting til resten av landet har ikke verdiskapningen hentet seg inn etter finanskrisen i 2008. Kommunene i Vestfold går sammen om å jobbe med å øke verdiskapningen gjennom et felles prosjekt. I tillegg til felles satsning gjennom verdiskapningsinitiativet, er flere av bykommunene i Vestfold og byer i våre nabofylker aktive til å tiltrekke seg bedrifter til sin kommune. Dette er også en viktig del av næringsutviklingsarbeidet i Tønsberg kommune. Det er imidlertid viktig å spille på lag med næringslivet og andre aktører som jobber for å jobbe med Tønsbergs omdømme og tiltrekningskraft. Samferdsel Tønsberg har utfordringer knyttet til kapasiteten på veinettet og en effektiv avvikling av rushtidstrafikken. Det er ikke etablert egne kollektivfelt, hvilket innebærer at bussen står i den samme køen som biltrafikken, fremkommeligheten for beredskapskjøretøy er dårlig på enkelte strekninger. Disse utfordringer er knyttet til fylkesveiene, og løsninger avhenger av fylkeskommunale bevilgninger. Siden disse bevilgningene ikke er tilstrekkelig til å løse Tønsbergs utfordringer på kort og mellomlang sikt, skal det utredes en helhetlig plan for helhetlig transportløsning for Tønsbergområdet ( Bypakke Tønsberg ). Dette kan gi mulighet for bompengefinansiering av transportløsningene, både trafikkavvikling for bil, kollektiv og sykkel/gange. Det er behov for en helhetlig plan for gang- og sykkelveinettet samt en gatebruksplan for sentrum. Dette arbeidet er satt i gang og det er etablert en egen Bypakke Tønsberg organisasjon. Det er etablert undergrupper for fastlandsforbindelse, gatebruksplan, kollektiv, sykkel og gange, øvrige trafikk tiltak . Bypakke Tøsnberg er organisert med administrativ styringsgruppe og en overordnet politisk styringsgruppe. Kommunens egne veier har et stort vedlikeholdsetterslep, anslått til 60 mill kroner. Det er behov for økte bevilgninger til asfaltering. Kommunen overtar også veier som del av utbyggingsavtaler. Det betyr at antall kilometer vei som skal vedlikeholdes og driftes øker mer enn de økonomiske rammene. Tønsberg kommune jobber med å bli en trygg kommune der trafikksikkerhet står sentralt. Det er også vedtatt at Tønsberg skal sertifisere seg som Trafikksikker kommune. Dette krever holdningsskapende aktiviteter, men også investeringer i trafikksikkerhetstiltak. Det er satt av midler til revisjon av trafikksikkerhetsplanen i 2016 . Som følge av trange økonomiske rammer de siste årene, er det også etterslep på kantklipp langs gang- og sykkelveier samt veier generelt. Parkering Parkering er et viktig verktøy for en god og effektiv by utvikling . I byplanen er det avsatt arealer til randsone parkering . Det utarbeides en ny parkeringsstrategi som vil være klar i løpet av våren 2016 . Parkeringsplassene ved Byfogdløkka og Anders Madsensgate er avviklet. Inntektsbortfallet utgjør 2,8 mill kroner Miljøvern Mye av forurensningen skjer gjennom avløpsystemet, selv om Tønsbergområdet har et velfungerende renseanlegg. Utfordringen er knyttet til overvann og manglende separering, spesielt i sentrum Det er satt i gang et eget overvannsprosjekt for sentrum , dette prosjektet vil samordnes med utarbeidelsen av gatebruksplan og gjennomføringsplan for sentrumsutvikling .. EU’s vanndirektiv stiller strenge krav om utslipp av urenset vann. Det betyr at en større andel av spredt bosetting må inn på det kommunale avløpsnettet eller at det etableres lokale renseanlegg. 69 Klima og beredskap Den global oppvarming gjør klimagassutslippet til det største utfordringen i vår tid. I framtiden forventes det større og hyppigere nedbørsmengder, og fare for springflo. Mye av dagens bebyggelse og infrastruktur er ikke dimensjonert for å håndtere de vannmengder som kan komme, noe som ytterligere kan forsterkes med en ”tettere” by. Tønsberg har store arealer med marine avsetninger og potensielle kvikkleireområder. Samlet sett fører dette til at vi blir mer sårbare og har mindre tåleevne i mot klimarelaterte hendelser. Det er startet et arbeid med revisjon av Kommunens klima og energiplan. Kommunen har utarbeide beredskapsplan for uventede hendelser. Det er etablert eget beredskapsrom på Byfogdløkka .I henhold til ROS analyse er det utarbeidet tiltakskort for de mest kritiske hendelsene. Det er planlagt flere beredskapsøvelser i løpet av 2016 .Det er montert nødstrøm og nødvann på alle kommunens syke hjem . Bolig Antall flyktninger som er vedtatt bosatt har økt i forhold til 2016 . Det er viktig med en vellykket integrering . Som en viktig del av dette arbeidet er bolig . Presset på boligmarkedet i Tønsberg er høyt , og dette medfører et prispress i markedet. Drift og vedlikehold av yrkesbygg og boliger De er opparbeidet er betydelig vedlikeholdsetterslep både på Yrkesbygg og bolig . Etterslepet er estimert til ca 100 mill kroner. 9.4 Hovedmålsettinger og strategier 9.4.1 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet. Næring N 1. VI VIL HA ET BRED TILBUD AV ARBEIDSPLASSER OG VEKST I ANTALL ARBEIDSPLASSER SOM MINIMUM SAMSVARER DET BEHOVET BEFOLKNINGSVEKSTEN KREVER Dette skal skje gjennom: å videreutvikle og etablere flere kompetansebedrifter og arbeidsintensive næringer å videreutvikle og etablere handels- og servicenæring lokalisert i Tønsberg sentrum, samt i tilknytning til eksisterende virksomheter lokalisert utenfor sentrum å tilrettelegge for ytterligere etablering av næringsmiddelindustri i tilknytning til eksisterende næringsmiddelbedrifter på Ås bedre utnyttelse av lokalprodusert mat økt fokus på gründerskap og vekst i nyetablerte bedrifter bedre dialog og et tettere samarbeid mellom kommune og næringsliv Tiltak Økonomiske konsekvenser Gründerhusets tilbud og kapasitet skal utvides i samarbeid med Nøtterøy kommune. Ny organisasjonsform skal vurderes Ferder nasjonalpark – samarbeid om utvikling av næringsutvikling i randsonen av nasjonalparken i samarbeid med Tjøme og Nøtterøy Dekkes av statlige midler fra Byregionsprogrammet 70 Tiltak Sterkere satsing på vekstbedrifter gjennom START i Vestfold og Gründerhuset, i trå med omforente strategier i RPVI. Det skal etableres samarbeid med miljøer som kan bidra til å kvalifisere tradisjonell industri til å bli leverandører til høyteknologibedrifter. Styrking av etablererveiledning for personer med innvandrerbakgrunn Deltakelse i verdiskapningsprosjektet Styrking av informasjonsarbeid og markedsføring av Tønsberg og Tønsbergregionen som pulserede kystperle Økonomiske konsekvenser Dekkes innenfor rammen til rådmannens stab v/næringssjef Kr 400.000 Driftsstøtte: Kr 1.000 000 Aksjekapital: 3.000.000 N 2. VI VIL TILRETTELEGGE FOR VARIERTE NÆRINGSAREALER GJENNOM ROBUST AREALPLANLEGGING Det skal skje gjennom: tilstrekkelige næringsarealer som ivaretar et bredt spekter av næringsvirksomhet å tilrettelegge for at areal- og transportkrevende næringer kan flytte til regionale næringsområder eller næringsområder utenfor sentrumsområdet der adkomsten til E18 er god” Planmessig tilrettelegge næringsarealer med nærhet og god adkomst til E18 i trå med omforente prinsipper i RPBA. Tiltak Sikre at avsatte næringsområder i kommuneplanen reguleres og gjøres kjent og attraktivt for nyetableringer. Det skal jobbes aktivt for at areal- og transportkrevende næringer skal relokaliseres til regionale næringsområder og næringsområder utenfor sentrumsområdet. Økonomiske konsekvenser Dekkes innen rammen for Bydrift, eiendomsutvikling og rådmannens stab Dekkes innenfor rammen til rådmannens stab v/næringssjef N 3. VI VIL AT TØNSBERG SKAL VÆRE REGIONENS LEDENDE HANDELSBY OG HA ET SENTRUM DER DET ER ATTRAKTIVT Å DRIVE HANDEL - OG SERVICENÆRING Det skal skje gjennom: tett samarbeid med handels- og serveringsnæringen og deres foreninger slik at det blir mer attraktivt og lønnsomt å drive handel og servering i sentrum å utforme sentrum slik at man får en optimal miks av handel, service- og serveringstilbud i de ulike gatene og kvartalene å redusere gjennomgangstrafikken i Tønsberg sentrum å tilrettelegge parkering for handlende å lokalisere detaljvarehandel (spesialforetninger, serviceforetninger, showroom for netthandel og engroshandel med mer) under 1000 m2 BRA til bysentrum/ lokalsentrene Tiltak Delta aktivt i HIBV sitt forskningsprosjekt VIVANT som har til hensikt å styrke handels- og servisenæringer i sentrum Økonomiske konsekvenser Dekkes innenfor rammen til rådmannens stab v/næringssjef 71 Styrking av informasjonsarbeid og markedsføring av Tønsberg og Tønsbergregionen som pulserede kystperle Driftsstøtte: Kr 1.000 000 Aksjekapital: 3.000.000 N 4. VI VIL TILTREKKE OSS KOMPETENT ARBEIDSKRAFT Det skal skje gjennom: å være et attraktivt bo- og arbeidssted hvor det er lett for innflyttere å finne seg til rette å samarbeide tett med Høgskolen i Vestfold og andre utdanningsinstitusjoner å gi språkopplæring og bidra til god integrering av innflyttere fra utlandet Tiltak Økonomiske konsekvenser Styrking av informasjonsarbeid og markedsføring av Tønsberg og Tønsbergregionen som pulserede kystperle Driftsstøtte: Kr 1.000 000 Aksjekapital: 3.000.000 N 5. VI VIL LEGGE TIL RETTE FOR VEKST I REISELIVSNÆRINGEN Det skal skje gjennom: tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene i Vestfold slik at markedsføring, pakking og salg av eksisterende reiselivsprodukter bli bedre å arbeide målrettet med utvikling av nye reiselivsprodukter tettere samarbeid mellom reislivsnæring og landbruksnæring tilrettelegge for Tønsberg som inngangsport for Færder nasjonalpark i samråd med vertskommunene Tjøme og Nøtterøy Tiltak Det skal etableres samarbeids-/møtearenaer for næringsmiddelbedrifter. Styrking av informasjonsarbeid og markedsføring av Tønsberg og Tønsbergregionen som pulserede kystperle 9.4.2 Økonomiske konsekvenser Dekkes innenfor rammen til rådmannens stab v/næringssjef Driftsstøtte: Kr 1.000 000 Aksjekapital: 3.000.000 Tiltak 2016 fra handlingsprogrammet. Samfunnsutvikling A 1. VI VIL HA ET LEVENDE, TRYGT, HISTORISK OG MILJØVENNLIG SENTRUM, SOM ER ET SAMLINGSSTED FOR TØNSBERG - OG OMLANDETS BEFOLKNING Dette skal skje gjennom: Tilrettelegging og fortetting i og nær sentrum slik at flere kan bo og jobbe der. Lokalisering av sentrumsrettede funksjoner til sentrum. Nedbygging av parkeringsarealer og fjerning av gateparkering for arbeidsreisende. Tilrettelegging for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum. 72 Ivaretakelse av byens historiske identitet gjennom kartlegging av verdier og økt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere utviklingsmulighetene. Utforming av funksjonelle og attraktive byrom. Ivaretakelse av bysentrums grønne struktur og viktige kulturminner. Tiltak Økonomiske konsekvenser Det skal reguleres minst 100 nye boenheter innenfor byplanområdet i året. Dette skal skje gjennom fortetting av eksisterende parkeringsareal, transformasjon og høyere utnyttelse av eksisterende bebyggelse. Det skal avsettes areal til minimum 2 nye leke/parkområder i bysentrum. Ett i nedre og ett i øvre bydel. Implementere overvanns prosjektet for sentrum Dekkes innenfor Vedta og implementere gjennomføringsstrategi Sentrum virksomhetenes rammer Utarbeide parkeringsbestemmelser / strategi med fokus på reduksjon av biltrafikk/parkering i sentrum for arbeidstakere. Jobbe aktivt i Bypakke Tønsberg med etablering av en god Gatebruksplan som hensyntar gående , syklende , og kollektiv . Implementere byplanen inklusiv vedtatte bestemmelser Etablere nye ladestasjoner for el-bil i sentrum. Del av ny parkeringsstrategi Grunnlagsinvesteringer på Slottsfjellet Kr 250.000 A 2. VI VIL HA EN BY- OG TETTSTEDSUTFORMING SOM FREMMER LIVSKVALITET OG FOLKEHELSE Dette skal skje gjennom Sammenhengende grønne korridorer fra by- og tettsteder ut til viktige friluftsområder skal sikres og videreutvikles. God tilgang på områder for rekreasjon og lek. Grønne områder i by og tettsteder skal bevares, videreutvikles og heves kvalitetsmessig. Ubebygde arealer i strandsonen skal sikres for allmennheten. Tiltak Økonomiske konsekvenser Frikjøpe ubebygde og bebygde strandeiendommer og tilgjengeliggjøre disse for allmennheten. Tilskudd fra Staten Sikre sammenhengende arealer til strandpromenade fra Korten langs kanalen, via Stensarmen og til Kilen (kopling mellom Ramsarområdene), i forbindelse med regulering av nye bygge områder . Eksisterende kyststier, samt nye hensiktmessige kyststitraseer skal hensyntas Kr 6.000.000 (kommunens andel. Staten betaler 50%) Prioriteres i arbeidet med implementering og oppfølging av kommuneplan og byplan hos kommuneutvikling og 73 Tiltak Økonomiske konsekvenser Utarbeide prinsipper for fortetting. Denne skal blant annet Eiendomsutvikling inneholde: Hvilke kvaliteter som skal ivaretas Prioriterte fortettingsområder Vurdere om det er boligområder som bør bevares. Utviklingsmuligheter og tålegrense i sentrum i forhold til kulturminner og kulturmiljø Registrering av offentlige parker, friområder og lekeområder, tilstandsvurdering og prioritering av tiltak. Her inngår grønnstruktur i kommunale barnehager og skoler. Det skal utarbeides områdeplan for Sem, Vallø , Kilen Vest Kr 400 000 A 3. VI VIL HA EN BÆREKRAFTIG FORVALTNING AV MILJØ, NATURKVALITETER OG AREALER Dette skal skje gjennom: Dyrket - og dyrkbar mark skal ikke omdisponeres til boligformål, men kan i enkelte tilfeller nedbygges der samfunnsinteresser av stor vekt tilsier det (eksempelvis til næring, vei og jernbane). Utbygging skal skje gjennom fortetting og transformasjon i bebygde områder. Redusert avrenning fra landbruk og enkeltutslipp fra bolig- og næringsbebyggelse. Kartlegging og verdisetting av viktige naturområder og landskapsprofiler slik at disse kan vernes gjennom utarbeidelse av arealdelen. Økt andel gjenvinning og gjenbruk, samt mindre ressursforbruk. Miljøfyrtårnsertifisering av private bedrifter og offentlige instanser. Revisjon av kommunens klima- og energiplan. Redusert energiforbruk og klimagassutslipp fra kommunale bygg og anlegg. Bruk av miljøvennlige drivstoff i alle lokalbusser og alle kommunale tjenestebiler. Tiltak Følge opp plan for ”Avløp fra spredt bebyggelse”. Revidere klima- og energiplanen og følge opp nye tiltak som legges inn. Avslutning av Deponi Taranrød Utarbeide parkeringsbestemmelser/strategi med fokus på reduksjon av biltrafikk/parkering i sentrum for arbeidstakere. Iverksette prosjekt avfall sug i brygge området Kommunen skal være pådriver i arbeidet med å tilrettelegge for gassdrift av busser og renovasjonsbiler. Herunder avsette/vurdere areal for stasjon med påfylling av biogass, ladestasjon mm Økonomiske konsekvenser Kr 10 000 000 Dekkes innenfor virksomhetenes ramme Kr 8.750.000,- 74 Tiltak Gjennomføre overvannsprosjektet for sentrum Det skal foretas en grovkartlegging av forurenset grunn i kommunen., herunder nedgravde olje tanker . Økte resurser til rydding av kratt langs veier og gang- og sykkelveier Gang og sykkel vei Ulvik veien Økonomiske konsekvenser Kr 3.000.000 A 4. VI VIL HA EFFEKTIVE OG ROBUSTE TRANSPORTLØSNINGER Dette skal skje gjennom: Etablering av nytt hovedveisystem for Tønsbergregionen og ny vegforbindelse til Nøtterøy. Tilrettelegging for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum, samt på sentrale hovedstrekninger mellom sentrum og lokalsentrene. Konsentrert utbygging som gir korte avstander til daglige gjøremål. Fortetting med boliger skal skje i og nær bysentrum og i lokalsentre, samt langs kollektivtraseéne. Arbeidsintensive virksomheter legges i og nær bysentrum og i lokalsentre med god kollektivdekning. Redusert bilbruk og økt kollektivandel. Videreutvikling av Tønsberg som sykkelby. Parkeringsplassene i sentrum skal primært tilrettlegges for boliger og korttidsparkering for handlende og besøkende. Redusert arbeidsplassparkering i og nær sentrum. Innfartsparkering tilknyttet ringbuss/god kollektivdekning samt noen større parkeringsanlegg i bysentrum. Tiltak Utarbeide parkeringsstrategi med fokus på reduksjon av biltrafikk/parkering i sentrum for arbeidstakere. .Vurdere etablering av parkeringsannlegg i Haugar Kommunen skal være pådriver i arbeidet med å tilrettelegge for gassdrift av busser og renovasjonsbiler. Herunder avsette/vurdere areal for stasjon med påfylling av biogass, ladestasjon mm Det skal utarbeides hovedplan for vei. Tønsberg som sykkelby skal tas med i dette arbeidet. (Bypakke Tønsberg) Tønsberg kommune skal være en aktiv medvirker i arbeidet med Bypakken Trafikksikkerhetstiltak Økonomiske konsekvenser Prioriteres i arbeidet med kommuneplan og planlegging i bydrift. Bidrar med ressurser fra rådmannens ledelse og kommuneutvikling Kr 1.000.000 75 A 5. Vi vil redusere bilbruk og øke kollektivandelen og andelen gående og syklende Det skal skje gjennom: at parkeringsplassene i sentrum primært tilrettlegges for boliger og korttidsparkering for handlende og besøkende å redusere arbeidsplassintensiv parkering i og nær sentrum å videreutvikle Tønsberg som sykkelby å etablere innfartsparkering tilknyttet ringbuss/god kollektivdekning samt noen større parkeringsanlegg i bysentrum konsentrert utbygging som gir korte avstander til daglige gjøremål boligfortetting i og nær bysentrum, i lokalsentre samt ved eksisterende og framtidige kollektivknutepunkter” Tiltak Bypakke Tønsberg er etablert jobber videre med å utarbeide en helhetlig trafikk plan . Som en del av bypakke Tønsberg skal det utarbeides en gatebruksplan . Planen vil bli ett retningsgivende tillegg til den nylige vedtatte by planen. Planen vil fokusere på økt fremkommlighet for sykkel / gange og kollektiv . Det utarbeides en ny parkeringsstrategi som har til hensikt å stimulere for økt handel , sant redusere arbeidsparkering i sentrum. Økonomiske konsekvenser Bidrar med ressurser fra rådmannens ledelse og kommuneutvikling Bidrar med ressurser fra rådmannens ledelse og kommuneutvikling Dekkes innenfor virksomhetens ramme A 6. VI VIL HA ET ROBUST SAMFUNN SOM TAR HØYDE FOR FRAMTIDIGE KLIMAUTFORDRINGER OG ER GODT FORBEREDT PÅ UVENTEDE HENDELSER Dette skal skje gjennom: God håndtering av overvann og fokus på forebyggende tiltak. Planlegging og utbygging som tar hensyn til forventet klimautvikling. Økt kunnskapsgrunnlag om flomsoner, kvikkleiresoner og springflo som danner grunnlag for å iverksette hensiktsmessige avbøtende tiltak. Faste øvelser der offentlige virksomheter og private virksomheter samarbeider. Tiltak Økonomiske konsekvenser Opplæring i risiko og sårbahetshåndtering (ROS) i Utføres av beredskapskommunes virksomheter gruppen Overvannsprosjekt sentrum . Prosjektet skal finne gode og Dekkes av VAR budsjettet. kreative løsninger på problematikken. Det føres årlig miljøregnskap for kommunen med fokus på Utføres med ressurser fra å redusere CO2 utslipp. rådmannens stab Dekkes innenfor Revisjon av klima og energi plan eksisterende rammer Kostnader til miljøsertifisering Kr 40.000 76 9.4.3 Andre tiltak 2016. Næring og samfunnsutvikling Tiltak Økonomiske konsekvenser Beskrivelse Investeringsbudsjett: Asfaltering av kommunale veier Kr 7.000.000 Utskiftning av HQL armatur på gatelys Kr 1.000.000 Gang og sykkel sti Ulviksveien Kr 3.000.000 Trafikk sikkerhetstiltak Kr 1.000.000 Av/påstigningslomme for busser ved Byskogen Kr 1.400.000 Avslutning av søppeldeponi Kr 8.750.000 Avfallsug på bryggeområdet Kr 5.000.000 Oppgradering av isanlegget i ishallen Utvikle utendørs leke/ aktivitetsplasser Lekeapparater barnehager Kr 500.000 Kr 1.000.000 Kr 500.000 Brannsikring kommunale utleieboliger Kr. 7.000.000 Enøktiltak i kommunale bygg Kr 7.000.000 Ventilasjonsanlegg bemannede boliger Kr 1.500.000 Ventilasjonsanlegg Trelleborg Kr 5.000.000 Byskogen skole - akustiske tiltak Varmekabler barnehager Kr 500.000 Kr 2.250.000 Asfaltprogram utarbeides , godkjennes politisk Kvikksølv armaturer som er pålagt skiftet ( EU Regler ) Byggstart planlagt høsten 2016 Trafikksikkerhets plan 2016 – 2019 , fokus på skoler og barnehager . Permanent løsning for trafikksikker av og på stigning av elever som kommer med buss. Pålegg fra Fylkesmannen Området omgjøres til næring / miljø område. For næring/båt gjester i bryggeområdet. Miljøtiltak Rehabilitering av lekeplasser over hele kommunen. Utskifting av utrangerte lekeapparater. Pågående prosjekt . Div tiltak , komfyrvakter , slukkeanlegg , varsling etc. Pågående prosjekt . Enøk tiltak på yrkesbygg Utskifting av definerte anlegg. Utskiting , tilfredstiller ikke dagens krav Tilrettelegging for hørselhemmede Nåværende varmekabler tilfredstiller ikke dagens strålingskrav 77 Tiltak Pålegg ventilasjon barnehager Svømmehallen Økonomiske konsekvenser Beskrivelse Kr 2.500.000 Utskifting /oppgradering pålegg fra Miljø rettet Helsevern Nødvendig oppgradering av basseng , for å kunne Kr.10.000.000 sikre videre drift av svømmehallen . Differensiert boligbygging Det er i planlagt og ferdig regulert 1590 boliger i hele kommunen Boligene er i hovedsak planlagt som leiligheter og konsentrert bebyggelse. Dette vises også i dagens boligbygging der det oppføres mange leiligheter. Mange av disse leilighetene har et høyt prisnivå og forbeholdes ofte etablerte boligeiere og prisnivået ekskludere mange grupper . Det er planlagt utbygging av Andres Madsens gate , som et ”Ung i Tønsberg ” prosjekt . Dette prosjektet er tenkt gjennomført som et spesielt tilrettlagt prosjekt for unge under 30 år . Det er planlagt boliger for flyktninger i Conradis gate og Storgaten 8 . Boligene er planlagt som gjennomgangsboliger . Kommunen har utarbeidet boligsosial handlingsplan. Tønsberg er en del av Husbankens utviklingsprogram. Den boligsosiale handlingsplanen tar for seg vanskeligstilte på boligmarkedet (problemer med å etablere seg, bli boende i bolig). Det er utarbeidet en egen handlingsplan for å nå de målsettinger som er vedtatt i planen. Plan for oppkjøp og utbygging av rimelige boliger inngår som en del av den boligsosiale handlingsplanen. Tønsberg kommune har 9 mill kroner på boligfond. Det foreslås et låneopptak på 40 mill kroner. Midlene skal benyttes til kjøp av boliger og ombygging av eksisterende kommunale boliger for å dekke behovet for: Boliger til flyktninger Midlertidige boliger Utleieboliger til vanskeligstilte på boligmarkedet 78 9.5 Budsjettrammer Forslag til total ramme for 2016 og økonomiplan: (1000 kroner) Budsjett 2015 Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2017 2018 2019 821 Bydrift 22 677 29 106 29 106 29 106 29 106 851 Kommuneutvikling 14 443 13 462 13 312 13 312 13 312 0 0 0 0 0 -19 451 -16 411 -16 411 -16 411 -16 411 4 722 4 722 4 722 4 722 4 722 921 Havnevesenet1) 931 Tbg Kommunale Eiendom (TKE) 941 Eiendomsutvikling 1) Havnevesenet har egen kasse og finansieres av festeavgifter og gebyrer 9.6 Forslag til tiltak videre frem i økonomiplanperioden NÆRINGSUTVIKLING Tiltak Det skal etableres samarbeid med relevante næringsmiddelaktører for å lage en strategi for å hjelpe mindre næringsmiddelbedrifter med produktutvikling, distribusjon og markedsføring. Det skal jobbes aktivt for at areal- og transportkrevende næringer skal relokaliseres til regionale næringsområder og næringsområder utenfor sentrumsområdet. Iverksatt 2016 Budsjett Prioriteres innenfor eksisterende ramme Prioriteres Fortløpen innenfor de eksisterende ramme Samfunnsutvikling Tiltak Iverksatt Det skal opparbeides minimum 2 nye leke/parkområder i bysentrum. Ett i nedre og ett i øvre 2018 bydel. Kommunisere/informere og bedre fysisk merking av 2018 kommunens historiske sentrum på bakgrunn av Budsjett Kr 500.000 Kr 200.000 79 Tiltak oppdatert informasjon. Det skal etableres 6 nye parkeringsanlegg for sykkel i eller i tilknytning til bysentrum. Anleggene må være overbygde og ha låsbare stativer. Etablere ordning med bysykler. Avsette vegetasjonsbelte langs Aulivassdraget og Vellevassdraget.(videreføres) Minst tre kommunale bygg med tilhørende virksomheter skal være miljøfyrtårnsertifisert innen 2017. Påvirke og tilrettelegge for at private bedrifter miljøfyrtårnsertifiseres. Den kommunale bilparken skal tilrettlegges for gassdrift og EL. Helårlig vedlikehold av sykkelveier skal prioriteres Tønsberg Kommune skal samarbeide med veg myndighet for å finne en fremtidig trafikk løsning for gjennomgangstrafikken for Åsgårdstrand . Etablere 3 sikre og separate sykkelruter fra hhv Slagen, Jarlsberg og fra begge sider av Nøtterøy (VØ) og helt inn i Sentrum. (Bypakke Tønsberg) Bygge nytt kollektivfelt langs viktige busstraseèr. Etablere innfartsparkering med tilknyttet ringbussløsning for de mest befolkede områdene i samarbeid med VKT. Årlige beredskapsøvelser for å kunne takle uventede hendelser. Opparbeiding av friområder og parkering jfr. Reguleringsplan for Skallevollstranda Opparbeiding av parkeringsareal på søndre del av Ringshaugstranda Revidere landbruksplan og følge opp nye tiltak Følge opp arbeidet med vannforskriften: Overvåkning og tiltak Iverksatt Budsjett 2018 Kr. 2.000.000 2017 Kr 300.000 2016 2017 Kr 200.000 20172019 20172019 2017 Kr 300.000 2017 2018 2016 2018 Kr 1.500.000 20162019 2018 Kr 1.000.000,- 2019 Kr 1.000.000 2017 20162018 Kr 100.000 80 10 K OMMUNAL STYRING OG F ELLESTJENESTER Administrativ ledelse Fagenhet økonomi Fagenhet HR-Personal Fagenhet Kommunikasjon Rådmannens stab 10.1 Lover som regulerer virksomhetsområdet Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler Lov om film og videogram av 15.mai 1987, nr 21 Kommunen skal godkjenne salgssteder Lov om tomtefeste av 30.mai 1975,nr 20. Bestemmelser om tomtefeste. Eier og leiers rettigheter og plikter. Bestemmelser om innløsning. Arkivloven § 1 Føremål Føremålet med denne lova er å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskningsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida. Offentlighetsloven (ny) Kommuneloven Valgloven Lov om omsetning av alkoholholdig drikk § 2-6 Journalføring og anna registrering § 10 Plikt til å føre journal og tilgjengeliggjøring av journaler og dokumenter på Internett Politisk behandling / Utvalgsbehandling Stortingsvalg, sametingsvalg, kommunestyrevalg og fylkestingsvalg Bestemmelser ang. salg og skjenking av alkohol Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven Lovpålagt å ha arkiv – dagligarkiv, bortsettingsarkiv og depot. Konf. Leie av depot i IKA Kongsberg. Lovpålagt å journalføre alle inngående og utgående dokumenter som etter off.lovens § 2 og 3 må regnes som saksdokument for organet, dersom de er gjenstand for saksbehandling. Kongen kan gi forskrift om at organ som fører elektronisk journal, skal gjøre den allment tilgjengelig på Internett, og om hvordan det skal gjøres. Plikt til å sende ut innkalling og føre protokoll Gjennomføres hvert annet år. Salg og skjenkebevillinger Serveringsbevillinger Ambulerende og enkeltanledninger Opplæringsloven Loven omhandler tjenester i forhold til grunnskoleelever Skyss etter § 7-1 om rett til skyss for grunnskoleelever. § 7-3 som omhandler skyss for funksjonshemmede og midlertidig skadde eller syke. § 7-6 som omhandler skyss for barn under opplæringspliktig alder. § 4 A –7 om skyss til voksne Privatskoleloven Loven omhandler tjenester i forhold til elever i private skoler Årlig kommunalt tilskudd til trossamfunn § 3-7 om skyss m.m. Lov om interkommunale selskap Inkassoloven § 27 Selskapets regnskap Lovpålagt Kommuneloven Regnskap og økonomistyring Regnskap og økonomistyring Opptak av lån og garantier Opptak av lån og garantier Kommuners finansforvaltning Kommuners finansforvaltning Lov om trudomssamfunn etc. Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Tilskudd til trossamfunn § 7 Inndriving av egne pengekrav 81 Navn på loven Kort beskrivelse av hva loven omhandler Lov om offentlige Innkjøp anskaffelser med regelverk Lov om forsikringsForsikringer virksomhet, Avtaleverket, pensjoner Tjenester kommunen er pålagt å ha som følge av loven Innkjøp Forsikringer Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v Vederlag for opphold i institusjon m.v. Vederlag for opphold i institusjon m.v. Lov om finansavtaler og finansoppdrag Låne og tilskuddsordninger – nå tillagt Servicesenteret Låne og tilskuddsordninger – nå tillagt Servicesenteret Arbeidsmiljøloven Ferieloven Folketrygdloven regulerer arbeidstid, stillingsvern m.m regulerer feriefritid og utbetaling av feriepenger regulerer rettigheter til ytelser ifm sykdom, yrkesskade, foreldrepenger, pensjon m.m. innbetaling og innberetning av skatt og avgift saksbehandling fremme likestilling mellom kjønn og unngå diskriminering tvisteløsning i arbeidslivet beskytte enkeltpersoner mot krenkende behandling av personopplysninger. regulerer partsforholdet i arbeidslivet regulerer arbeidsforhold i kommunesektoren Skatteloven Forvaltningsloven Likestillingsloven Arbeidstvisteloven Personopplysnings-loven Hovedavtalen Hovedtariffavtalen Andre tjenester Administrasjon generelt Lønnsutbetalinger Barnevernsaker i rettsapparatet. Kommunens nettside Kommunal beredskap Sentralbord Kurs i alkoholloven og serveringsloven. Skjenkebevillinger og salgsbevillinger. Dagleie, torvplasser og standplasser. Politisk sekretær Ansvar for gjennomføring av den årlige TV-aksjonen Annonsering i aviser og tidsskrifter, kunngjøringer og stillinger. Post/varemottak 82 10.2 Sammenligning Kommunebarometeret og KOSTRA 2014 Konserntall Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr pr. innb. Brutto driftsutgifter til politisk styring kr pr. innb. Brutto driftsutgifter til administrasjon, i kr pr. innb. Brutto driftsutgifter til administrasjonslokaler, i kr pr. innb. Netto driftsutgi. til adm. og styring i prosent av totale netto driftsutgifter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto lånegjeld pr. innbygger Netto driftsutgifter i kroner pr innbygger Brutto driftsutgifter i kroner pr innbygger Lønn, adm. og styring, i % av totale lønnsutgifter Tønsberg 61,5 Gruppe 13 1) 67,4 Landet uten Oslo 69,8 3 292 151 3 436 234 4 219 363 2 783 2 935 3 546 203 336 383 7,1 61,5 41 267 46 621 67 071 6,1 7,0 67,4 44 934 48 886 66 626 6,0 8,1 69,8 50 139 52 152 71 789 6,8 1) Store kommuner utenom de fire største byene Kommentarer: Det må tas forbehold om at kommuner registrerer utgifter til administrasjon ulikt. 10.3 Utfordringer 2016 Tønsberg kommune har en relativt liten administrasjon, spesielt etter store nedskjæringer i 2013. I administrasjon inngår støttetjeneste for virksomhetene, som økonomistyring, personal, IKT, I tillegg inngår arbeid med å føre regnskap, utbetale lønn og sikre informasjon ut til kommunens innbyggere. Kommunens HR/personalenhet har vært styrket de siste årene, men behovet for ressurser er fortsatt svært stort. Tønsberg kommune er IA-bedrift som krever store ressurser til tilrettelegging og sykefraværsoppfølging. Sykefraværet er fortsatt høyt, selv om den er redusert siste år. Det er fortsatt prioritert å få sykefraværet ytterligere Tønsberg kommune har også lite ressurser til overordnet innkjøpsrådgivning, som medfører treghet i anbudsinnhenting. Gjennom omdisponering øker ressursene til innkjøpsrådgivning i 2016, hvor fokuset skal være strategisk innkjøp og grønt skifte. Kommunen deltar i VOIS-samarbeidet, og drar nytte av felles rammeavtaler inngått i dette samarbeidet. Både som følge av endringer i lov og forskrifter, samt teknologiske nyvinninger, er det behov for endret programvare og kompetanse innen IKT. Det økende trusselbildet mot digitale tjenester og installasjoner fordrer økte sikkerhetsmekanismer hos kommunene. Skytjenester vil gradvis overta for lokal drift i årene fremover, kommunen må da ha en strategi og bevisstgjøring av forandring i arbeidsprosessene. ”Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Kommuneloven § 23 nr 2.” Dagens elektroniske internkontrollsystem tilfredsstiller ikke kravet i godt nok, spesielt ift avvikshåndtering. Det er behov for et helhetligs elektronisk internkontrollsystem og personalressurser som sørger for god implementering i organisasjonen og beslutningsstøtte til kommunens ledelse. 83 10.4 Hovedmålsettinger og strategier VI VIL HA EN KOMMUNE HVOR INNBYGGERNE SPILLER EN AKTIV ROLLE, OG HVOR TJENESTETILBUDENE ER TILGJENGELIGE, SAMORDNETE, OVERSIKTLIGE, EFFEKTIVE OG BASERT PÅ ET TOLERANT OG INKLUDERENDE MENNESKESYN. Dette skal skje gjennom: Kommunikasjonsflyt og informasjon som gjør organisasjonen sterkere og takle utfordringene på en bedre og lettere måte Personalpolitikk som bidrar til at kommunen kan være en attraktiv arbeidsgiver. En aktiv rekrutterings- og lønnspolitikk Arbeid med å redusere sykefravær Godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø som fremmer arbeidsglede, medarbeiderskap og nærvær i alle virksomheter God økonomistyring Tiltak 2016 Tiltak Økonomiske konsekvenser Øke IKT ressurser IKT- investeringer Antivirus og brannmur Styrking av HR-personal med 80% stillingsressurs Styrke økonomifunksjonen (tilbakeføre kutt) Arbeid med uønsket deltid fortsetter. Sammen med bedriftshelsetjenesten fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet Innføre et nytt elektronisk internkontrollsystem Styrke innkjøpsrådgivning Kr 440.000 Kr 6.500.000 Kr. 390.000 Kr. 429.000 Kr. 500.000 Prosjektmidler Prioriteres med ressurser fra flere virksomheter. Prioriteres innefor eksisterende rammer 10.5 Budsjettrammer Forslag til total ramme for 2016 og økonomiplan: (1000 kroner) Budsjett 2015 101 Felleskostnader Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2017 2018 2019 -15 018 83 173 84 081 83 161 84 461 7 490 8 290 8 290 8 290 8 290 181 Kommunikasjon 41 469 43 395 43 395 43 395 43 395 182 HR / Personal 18 739 19 199 19 199 19 199 19 199 111 Administrativ ledelse 84 Budsjett 2015 183 Økonomi Rådmannens forslag til økonomiplan 2016 2017 2018 2019 18 451 14 983 11 587 11 587 11 587 8 748 8 949 8 799 8 199 8 199 186 Rådmannens stab 10.6 Revisjon og kontrollutvalg Rådmannens forslag til budsjett 2016 for revisjon og kontroll, sammenliknet med Kontrollutvalgets forslag og gjeldende budsjett for 2015: Tall i hele 1.000 kr Regnskapsrevisjon/forvaltningsrevisjon Forvaltningsrevisjon utover avtalen Selskapskontroll Kontrollutvalgssekretariat (VIKS) Kontrollutvalg (møtegodtgj og andre driftsutg) Sum Rådmannens Forslag 2016 1 116 100 70 458 235 1 979 Kontrollutvalg Forslag 2016 1 116 100 70 458 235 1 979 Budsjett 2015 1 208 100 70 430 158 1 966 85 11 T JENESTEOVERSIKT Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste 2016 2015 Endring FELLESKOSTNADER POLITISK LEDELSE POLITISKE UTVALG KONTROLLUTVALG KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT REVISJON VALGAVVIKLING 4 286 2 145 235 458 1 286 0 4 286 2 145 159 430 1 378 1 200 ADMINISTRASJON FELLES KOMMUNALE TJENESTER EIENDOMSFORVALTNING ADMINISTRASJONSLOKALER 15 516 96 150 545 15 634 55 150 545 77 77 382 37 911 382 2 911 -23 137 -23 137 PENSJON 199 0 BARNEHAGE (OPPH.OG STIMUL.FØRSKOLEBARN) FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 0 524 700 524 75 -50 692 150 56 1 250 0 56 1 250 0 -9 758 0 699 -1 600 699 22 310 1 381 564 -3 040 0 -10 290 3 819 21 530 1 381 0 0 -3 988 -9 566 3 819 ELDRERÅD SIVILFORSVAR DIVERSE FELLESUTGIFTER PREMIEAVVIK PLEIE I INSTITUSJON HJEMMETJENESTE I BOLIGER FOREBYGGENDE ARBEID HELSE OG SOSIAL LEGEVAKTTJENESTE AKUTTHJELP HELSE- OG OMSORGTJENESTEN FRELSESARMEENS TBG BO- OG TRENINGSSENTER KULTURBYGG KIRKELIG ADMINISTRASJON IKKE KOMMUNALE TJENESTER MILJØVERN OG NATURFORVALTNING BOLIG OG BOMILJØTILTAK KOMMUNALE BOLIGER ARBEID FOR NÆRINGSLIVET FOREBYGGENDE BRANNTJENESTER Kommentar 0 0 76 Økte utgifter til kontrollutvalget 28 Økning Tønsbergs andel VIKS -92 Reduserte utgifter til revisjon -1 200 Ikke valg i 2016 Tjenesten består av mange elementer, de største er ufordelte pensjonskostnader 11,3 mill, KS kontingent og OU midler, reduksjonen gjelder tilpassning til -118 nivå 2016 41 0 0 0 0 35 000 Avsetning til lønnsoppgjør 2016 0 Spesifisering av pensjon til ny 199 tjeneste 1720 Flytting av budsjett vedr. komp.ordningen for foreldre med lav betalingsevne i barnehage til -700 virksomhet Oppvekst 0 Inntektsføring av egenbetaling på 50 767 institusjon flyttet til SIT Innkjøp av Ipader til virksomhet hjemmetjenester og THO, foreløpig 150 budsjettert på Felleskostnader 0 0 Øyeblikkelig hjelp/KAD- refusjon 9 758 inngår i rammetilskuddet fra 2016 Egenbetaling beboere flyttet til 1 600 virksomhet SIT 0 Økt overføring til Tønsberg kirkelige 780 fellesråd 0 564 Endring festeavgift -3 040 Endring festeavgift 3 988 Tjeneste ikke i bruk i 2016 -724 Endring festeavgift 0 86 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste BRANNBEREDSKAP OG UTRYKNING ADMINISTRATIV TOPPLEDELSE ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER KOMMUNIKASJON ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER GRUNNSKOLE SKOLESKYSS SALGS OG SKJENKEBEVILLING LEGEVAKTTJENESTE FENGSELHELSETJENESTE, INKL. LEGER ANDRE RELIGIØSE FORMÅL REISELIVSFORMÅL 2016 25 526 2015 Endring Kommentar 24 412 1 114 Økt overføring til VIB 8 077 213 7 277 213 800 En pulserende kystperle 0 31 556 830 102 7 599 -76 111 109 2 357 807 29 857 830 102 7 599 -76 110 109 2 132 806 13 452 12 591 3 758 158 189 1 642 0 4 249 158 0 1 730 11 Oppfylling til fulle stillinger + flytting 861 mellom tjenester Flytting mellom tjenester -491 (hovedtillitsvalgte) 0 189 Flytting mellom tjenester (lærlinger) -88 Flytting mellom tjenester (lærlinger) -11 13 924 307 752 17 399 307 745 Uttrekk av skatteoppkrever + flytting økonomer fra virksomheter til felles -3 475 økonomi 0 7 619 33 618 33 1 699 Bedring av IT-sikkerhet 0 0 0 0 1 0 225 Økning av tilskudd til trosamfunn 1 HR/PERSONAL ADMINISTRASJON FELLES KOMMUNALE TJENESTER ADMINISTRASJONSLOKALER GRUNNSKOLE HJEMTJENESTE ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE FENGSELHELSETJENESTE, INKL. LEGER ØKONOMI ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER BARNEHAGE (OPPH.OG STIMUL.FØRSKOLEBARN) FAGENHET OPPVEKST ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER BARNEHAGE (OPPH.OG STIMUL.FØRSKOLEBARN) STYRKET BARNEHAGETILBUD MORSMÅLSUNDERVISNING FØRSKOLELOKALER OG SKYSS GRUNNSKOLE 110 892 106 684 8 912 0 161 8 945 0 161 37 929 38 717 1 0 Øning i antall barnehageplasser, helårseffekt av økt kompensering for foreldre med lav betalingsevne i barnehage, justering av tilskuddsmodell for private 4 208 barnehager. -33 0 0 Midler til spesialundervisning i private skoler overført kommunale skoler, økte refusjoner til økt -788 lærertetthet (gir økte midler til 87 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste 2016 2015 Endring Kommentar skolene) ETTERUTDANNING SKOLELOKALER Økte midler til etter- og 700 viderutdanning i skolene. 0 Styrking av budsjettet for å dekke reelt utgiftsnivå i 2015 justert med 178 prisvekst 2016 2 700 16 0 16 1 211 800 1 033 798 3 946 3 947 -1 64 34 64 34 0 0 MILJØVERN OG NATURFORVALTNING 1 368 1 167 ARBEID FOR NÆRINGSLIVET 3 537 3 536 SKOLEFRITIDSTLBUD FOREBYGGENDE ARBEID HELSE OG SOSIAL RÅDMANNENS STAB ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER BEREDSKAPSTILTAK Regulering Lindahlplan + kultursti 201 Hogsnes 1 SKOLER GRUNNSKOLE 312 430 300 817 INNFØRING MINORITETSSPRÅKLIGE 4 585 4 261 MORSMÅLSOPPL GRUNNSK 4 586 4 473 FORSTERKET ENHET SPESIALSKOLER 12 308 12 297 KARLSVIKA ALTERNATIVE SKOLE SKOLELOKALER 1 926 43 242 1 907 43 242 SKOLEFRITIDSTLBUD -1 189 -1 963 EKSTRABETJ FUNKSJ HEMM SFO IDRETTSHALLER 3 177 429 3 154 429 BARNEHAGER ADMINISTRASJON 5 560 5 565 BARNEHAGE (OPPH.OG STIMUL.FØRSKOLEBARN) STYRKET BARNEHAGETILBUD FØRSKOLELOKALER OG SKYSS BARN OG UNGE 144 968 142 620 10 760 11 760 11 472 11 760 2 016 2 015 Lønnsoppgjør, økt lærerressurs Regnbuen, tilskudd store klasser 14, spes undervisning overført fra private skoler, tilbakeført kutt, dekket 11 613 del av underfinansiering Lønnsoppgjør, tilbakeført kutt, 324 dekket del av underfinansiering Lønnsoppgjør, tilbakeført kutt, 113 dekket del av underfinansiering Lønnsoppgjør, tilbakeført kutt, 11 dekket del av underfinansiering Lønnsoppgjør, økning SFO satser, tilbakeført kutt, dekket del av 19 underfianansiering 0 Lønnsoppgjør, økning SFO satser, tilbakeført kutt, dekket del av 774 underfianansiering Lønnsoppgjør, økning SFO satser, tilbakeført kutt, dekket del av 23 underfianansiering 0 -5 Økt vikarbudsjett, generelle økte lønnsmidler og korrigering av 2 348 lønnsbudsjett til korrekt tjeneste. Korrigering av lønnsbudsjett til -712 korrekt tjeneste. 0 88 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste 2016 2015 Endring ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER PPT FØRSKOLEBARN FØRSKOLELOKALER OG SKYSS LOGOPEDTJENESTEN RESSURSSENTERET PPT FOR GRUNNSKOLEN SKOLELOKALER ADM UNGDOMSKONTORET 3 237 325 3 424 67 1 949 7 360 253 1 673 3 443 325 3 482 67 1 923 7 360 253 839 FRITIDSKLUBBENE TILTAK BARN/UNGDOMSORGANISASJONER 3 193 34 2 776 34 57 60 PROSJEKTER UNGDOM HELSETILBUD BARN/UNGE INKL. LEGETJENESTE 29 734 26 647 306 160 20 165 897 4 446 18 772 974 4 487 2 486 2 475 OMSORG FOR BARN UTENFOR FAMILIEN OMSORG FOR FLYKTNINGBARN UTEN FAMILIE 49 360 5 410 49 428 4 999 AVLASTNINGSBOLIG INSTITUSJONSLOKALER HJEMTJENESTE ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE OMSORGLØNN I HJEMMET 29 751 468 3 426 2 133 28 195 468 3 415 2 117 PERSONLIG ASSISTENT ELDRE OG FUNKSJONSH 861 248 INDIVIDUELL AVLASTN ELDRE/FUNKSJONSHEMM KOMMUNALE BOLIGER 7 781 350 5 687 350 221 362 1 592 193 1 068 1 199 442 537 1 578 193 786 1 389 446 537 UNGDOMSHELSESTASJON BARNEVERNTJENESTE BARNEVERNVAKTEN BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN AMBULERENDE TEAM AKTIVITETSTJENESTE ELDRE OG FUNKSJONSHEM STØTTEKONTAKT ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE FOREBYGGENDE ARBEID HELSE OG SOSIAL UTEKONTAKTEN FOREBYGGENDE HELSEARBEID GENERELL PPT VOKSENOPPLÆRING IDRETTSHALLER Kommentar Ledig stilling blir ikke besatt før sommeren 2016, derfor flyttet midler til andre tjenester. Redusert adm kostnader til drift, fordelt til andre -206 tjenester. 0 -58 0 26 0 0 834 Unginfo stilling Ansatt med ulønnet permisjon 417 tilbake 0 -3 Økte lønnskostnader pga overtatt fastlegestillinger fra 63201 (Helsetjenester). Bevilget midler til inndeking av besparelse i 2015+2 3 087 nye sillinger Økte lønnskostnader pga overtatt fastlegestilling fra 63201 146 (Helsetjenester) Flyttet midler fra barnevern-tiltak til barnevern-drift pga økt behov, samt 1 393 økte lønnskostnader -77 -41 11 -68 411 Økning egenandel til Bufetat Bevilget nye midler pga flere 1 556 ressurskrevende brukere 0 11 16 Bevilget nye midler pga økt behov 613 for BPA Økte midler pga ressurskrevende 2 094 brukere 0 Flyttet midler til andre tjenester i TFF -141 pga endret behov 14 0 282 Økt en stilling med 50% -190 Ansatt i permisjon -4 0 89 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste KULTURBYGG TØNSBERG VOKSENOPPLÆRING VOKSENOPPLÆRING SPESIALUNDERVISNING VOKSNE NORSKUNDERVISNING INNVANDRERE GRUNNSKOLEUNDERVISNING FOR VOKSNE/FRA 2005 2016 2015 Endring Kommentar 355 355 0 10 252 10 127 125 4 829 4 579 -6 438 -6 788 3 831 3 291 Kjøp av lovpålagte tjenester som virksomheten ikke kan tilby selv 250 (syns- og audiotjenester) Økt bemanning som følge av økning av innvandrere med behov for 350 norskundervisning. Økt bemanning som følge av økning av voksne med behov for 540 grunnskoleutdanning. 4 113 2 698 Overføring av kommuneoverlege fra 1 415 virksomhet Helsetjenester 2 132 358 2 799 5 243 7 378 51 922 117 161 507 2 115 358 3 376 5 025 7 255 51 648 104 157 497 17 0 -577 Justering mellom tjenester 218 Lønnsøkn/justering mellom tjenester 123 Lønnsøkn/justering mellom tjenester 0 274 Lønnsøkn/justering mellom tjenester 13 4 10 157 071 155 201 FAGENHET HELSE OG OMSORG ADMINISTRASJON THO - TILDELING HELSE- OG OMSORGSTJENESTER ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER PLEIE I INSTITUSJON HJEMTJENESTE ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE OMSORGLØNN I HJEMMET AMBULERENDE HJEMTJENESTE MILJØARBEID ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE INDIVIDUELL AVLASTN ELDRE/FUNKSJONSHEMM HELSETJENESTER BEHANDLINGSTILTAK RUS HJEMMETJENESTER AMBULERENDE HJEMTJENESTE Helårseffekt av økt bemanning i 1 870 2015. SYKEHJEMMENE I TØNSBERG PLEIE I INSTITUSJON 217 897 260 595 SIT har fått overført inntektene for Egenbetaling på sykehjem fra Felleskostnader (-51 605’). Videre er det foreslått økt ramme til: Nytt Internkontroll-system (600’), kjøp av 4 ekstra plasser hos Attendo (2920’), bruker med 1-1behov på forsterket avd (1790’), økt ramme for Overliggedøgn (960’), samt fått overført eksisterende ramme for Overliggedøgn fra konto 101 (1040’). - Det er omdisponert 900’ fra eksternt kjøpt plass til bruker med 11behov i Omsorgsbolig. Videre er -42 696 det foretatt oppryddinger på 90 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste DAGSENTER SYKEHJEM KJØKKEN I INSTITUSJON VASKERI I INSTITUSJON AKTIVITETER I INSTITUSJON, ELDRE OG FUNK INSTITUSJONSLOKALER HJEMTJENESTE I BOLIGER HELSETJENESTER AKUTTHJELP HELSE- OG OMSORGTJENESTEN FRELSESARMEENS TBG BO- OG TRENINGSSENTER 2016 2015 Endring 2 479 9 014 2 755 2 616 9 070 2 877 -137 -56 -122 76 16 465 32 573 4 130 9 913 70 16 615 32 725 3 998 9 447 6 -150 -152 132 466 -2 054 0 HELSETJENESTER ADMINISTRASJON 2 874 2 937 HELSETILBUD BARN/UNGE INKL. LEGETJENESTE UNGDOMSHELSESTASJON PLEIE I INSTITUSJON HJEMTJENESTE ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE HJEMTJENESTE I BOLIGER HJELPEMIDDELFORMIDLING -43 0 3 538 3 997 4 232 3 331 1 039 130 3 464 3 977 4 221 3 316 MILJØARBEID ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 5 869 4 703 FOREBYGGENDE ARBEID HELSE OG SOSIAL INFEKSJONSFOREBYGGING 2 665 640 2 547 687 MILJØRETTET HELSEVERN 1 379 1 262 0 1 504 36 105 10 975 218 329 33 889 10 825 186 325 SOSIALTJENESTE 1 351 1 373 BEHANDLINGSTILTAK RUS 5 164 5 338 571 571 KOMMUNEOVERLEGE HELSETJENESTER LEGEVAKTTJENESTE FENGSELHELSETJENESTE, INKL. LEGER AKUTTHJELP HELSE- OG OMSORGTJENESTEN NAV - TØNSBERG ADMINISTRASJON Kommentar driftsbudsjettene internt i SIT, på tvers av Tjeneste (samlet mindre summer i større bolker) tilsv 700’. SIT har fått overført inntektene for Egenbetaling på Tønsberg bo- og treningssenter (Frelsesarmeen) fra -2 054 konto 101 (2054’). -63 Lønnsøkning/tilpasset tjenestenivå Flyttet legestillinger på helsestasjon -1 082 til BOU -130 Justering mellom tjenester 74 Lønnsøkn/justering mellom tjenester 20 11 15 Økte stillinger inkludert psykiatrisk 1 166 sykepleier migrasjonshelsetjenester Økning Tønsbergs andel 118 Krisesenteret -47 Justering mellom tjenester Økt andel Tønsberg til interkom. 117 miljørettet helsevern, Re kommune Kommuneoverlege flyttet til -1 504 Fagenhet HO Økning lege, helsesekretær og psykiatrisk sykepleier migrasjonshelsetjenester, økning driftsavtaler fysioterapeuter og 2 216 justering av basistilskudd leger 150 Tønsbergs andel økning legevakta 32 4 -22 Bortfall av tilskudd fra prosjektmilder -174 til dekning av driftsutgifter 0 91 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste 2016 2015 INTRODUKSJONSORDNINGEN 18 475 5 850 SOSIALTJENESTE 30 429 27 500 Endring Kommentar Øker som følge av økt mottak av 12 625 flyktninger. Økt bemanning til flyktninger, korrigering av lønnsbudsjett til riktig tjeneste, økte driftsutgifter til 2 929 aktivitetsprosjekt (AKSE) Styrking av budsjettet for å dekke reelt utgiftsnivå i 2015 justert med 3 149 prisvekst 2016 Styrking av budsjettet for å dekke reelt utgiftsnivå i 2015 justert med 4 029 prisvekst 2016 Korrigering av lønnsbudsjett til -340 korrekt tjeneste. Redusert som følge av nedgang i -1 764 midlertidige boliger. Korrigering av lønnsbudsjett til -704 korrekt tjeneste. -2 BOUTGIFTER, ØKONOMISK SOSIALHJELP 34 587 31 438 LIVSOPPHOLD,ØKONOMISK SOSIALHJELP 24 830 20 801 KVALIFISERINGSORDNINGEN 5 039 5 379 SOSIALE BOLIGER 1 210 2 974 706 0 1 410 2 4 721 5 105 4 621 5 346 HJEMTJENESTE I BOLIGER PERSONLIG ASSISTENT ELDRE OG FUNKSJONSH 193 563 8 657 185 649 8 177 INDIVIDUELL AVLASTN ELDRE/FUNKSJONSHEMM FRELSESARMEENS TBG BO- OG TRENINGSSENTER BEHANDLINGSTILTAK RUS 2 599 2 940 5 brukere som tidligere har hatt 7 914 avlastning, skal over i egen bolig. 480 Ny bruker En person har fått bolig som tidligere -341 har fått avlastning 11 480 9 786 10 863 9 347 617 Prisøkning 439 Lønnsøkn/justering mellom tjenester PRAKSISPLASSER SOSIALTJENESTEN IKKE KOMMUNALE TJENESTER HELSE-/OMSORGSTJENESTER BEMANNEDE BOLIGER - HOB ADMINISTRASJON AVLASTNINGSBOLIG 100 Lønnsøkn/justering mellom tjenester -241 Boligtilpasninger ARBEID, AKTIVITET OG FRITID AKTIVITETSTJENESTE ELDRE OG FUNKSJONSHEM STØTTEKONTAKT ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE ELDRESENTER FRIVILLIG ARBEID, ELDRE OG FUNKSJONH. TRANSPORT ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE AKTIVITETSSENTER 4 172 4 335 5 108 4 817 14 991 657 14 488 648 2 948 4 396 2 791 4 340 Prosjekt Brobyggeren på Sidebygningen finansieres dels av eksterne midler som har gjort det mulig å redusere noe på -163 lønnskostander Økt lønn som følge av flere 291 støttekontaker Økningen gjelder budsjettering tilpasset faktisk lønnsnivå på seniorsenterne. Flyttet budsjettmidler 503 innenfor rammen på AAF. 9 For høyt inntektsbudsjett 2015 vedr transport av eldre i 2015, foreslått tilført 0,2 mill for å redusere nivået + 157 redusert driftsnivå. 56 Lønnsøkn/justering mellom tjenester 92 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste SENIORER 2016 2015 Endring 913 845 ARBEIDSTJENESTE YRKES-/UTVIKLINGSHEMMEDE MANUS KANTINE BYFOGDLØKKA 8 376 3 916 453 8 194 3 834 450 UTEGRUPPA 3 558 3 536 93 93 KULTUR OG IDRETT ADMINISTRASJON FOREBYGGENDE HELSEARBEID GENERELL 806 414 3 910 3 811 194 818 188 610 ANDRES IDRETTSANLEGG SVØMMEHALL IDRETTSHALLER UTENDØRS IDRETTSANLEGG 4 645 1 228 8 332 -240 5 007 1 228 9 012 -240 ALMENNE KULTURTILTAK SLOTTSFJELLET MIDDELALDERFESTIVALEN KULTURMINNEVERN KULTURBYGG KULTURAKTIVITET STØPERIET 3 408 56 681 52 1 301 364 3 207 56 651 51 1 301 512 HAUGARROCK IKKE KOMMUNALE TJENESTER 1 263 136 1 036 136 5 087 588 4 662 588 11 543 0 11 447 0 0 2 355 0 2 427 850 839 MUSEUMSDRIFT KUNSTFORMIDLING TEATER/KULTURHUS Kommentar 68 Lønnsøkn/justering mellom tjenester Halvårseffekt 100% stilling LMS koordinator, prisstigning kjøpte plasser, redusert nivå/tilpasset 182 rammen. 82 Lønnsøkn/justering mellom tjenester 3 Økt stilling 40% ressurskrevende 1:1 bruker + redusert/tilpasset nivå på 22 tjenesten. 0 Folkehelsearbeid styrket, lønnskostnader bedre fordelt mellom 392 tjenstene. Justering i hht eierskapsavtale 99 Vestfoldmuseene 6 208 Økt tilskudd fra kommunen Tønsberg Ishall overtatt av -362 kommunen (Bydrift) 0 -680 Inntektsøkning bl.a pga Ishallen 0 Økt tilskudd lag og foreninger ihht 201 handlingsplan 0 30 1 0 -148 Økte utleieinntekter Mer riktig fordeling av lønnskostnad 227 mellom Støperiet og Haugar 0 KULTURSKOLEN KULTURSKOLE KULTURBYGG BIBLIOTEKET BIBLIOTEKDRIFT ANDRE BIBLIOTEKTJENESTER FENGSELSBIBLIOTEK KULTURBYGG BYDRIFT ADMINISTRASJON Styrket Kulturskolen ihht 425 handlingsplan 0 96 Interne justeringer og indeksøkning 0 0 -72 Interne justeringer bygningsdrift 11 93 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste ADMINISTRASJONSLOKALER TILFLUKTSROM 2016 2015 Endring 0 200 0 200 0 0 0 0 1 435 0 0 1 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 1 180 1 260 SKOLELOKALER 1 700 1 810 ELDRESENTER 530 510 SOSIALE BOLIGER 800 700 ANDRES IDRETTSANLEGG SVØMMEHALL IDRETTSHALLER 1 510 4 575 160 0 3 876 159 UTENDØRS IDRETTSANLEGG 5 000 4 264 25 399 27 447 DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING KLOAKK, SLAM MV TØMMING SLAMSKILLERE, SEPTIKTANKER RENOVASJON - INNSAMLING AV AVFALL FYLLPLASS - NÆRINGSAVFALL MILJØVERN OG NATURFORVALTNING -38 277 26 888 -54 773 0 -3 325 -2 145 3 100 -39 480 26 078 -51 888 0 -1 896 -2 145 2 876 HAVN OG PARKERING -18 547 -21 204 1 323 -150 0 931 -100 0 KOMMUNALE VEIER KOMMUNALE PARKERINGSPLASSER MILJØ-/TRAFIKKSIKKERHETSTILT KOMM VEIER 12 442 2 175 550 11 436 2 225 550 GANG- OG SYKKEL KOMM VEIER VEI- OG GATELYS KOMMUNALE VEIER REKREASJON I TETTSTED ARBEIDE FOR ANDRE - GRØNT FEIERVESENET RENTER/UTBYTTE/LÅN AVSKRIVNINGER 3 303 5 400 5 300 -150 0 18 956 25 132 2 953 5 200 5 101 -200 0 18 463 21 276 LØNNSUTGIFTER TIL FORDELING LØNNSUTG TIL FORDELING-PLANLEGGING/ADM MASKINDRIFT OG TRANSPORT ARBEID FOR ANDRE VERKSTED,DIVERSE PRODUKSJON AV VANN HÅNDHEVING OG ILEGGELSER ARBEID FOR ANDRE,VEI KANALBRUA Kommentar 0 0 Teknisk budsjetteringsmåte for intern -1 435 fordeling utover året 0 0 -1 Interne justeringer av drift -80 kommunale bygg Interne justeringer av drift -110 kommunale bygg Interne justeringer av drift 20 kommunale bygg Interne justeringer av drift 100 kommunale bygg Tønsberg Ishall overtatt av 1 510 kommunen 699 Tilbakeførte kutt fra tidligere 1 Islegging av Tønsberg Stadion 736 (Maier Arena). VAR / gebyrområdet: avgifter og fondsreguleringer, mens motposter som avskrivninger og kalkulatoriske -2 048 renter føres på separate tjenester. 1 203 VAR / gebyrområdet: se over. 810 VAR / gebyrområdet: se over. -2 885 VAR / gebyrområdet: se over. 0 -1 429 VAR / gebyrområdet: se over. 0 224 Tilbakeførte kutt fra tidligere. Tapte inntekter pga bortfall 2 657 parkeringsplasser Tapte inntekter pga bortfall 392 parkeringsplasser -50 0 Tilbakeførte kutt fra tidligere, 1 006 asfaltering mv -50 0 Tilbakeførte kutt fra tidligere, 350 asfaltering mv 200 Tilbakeførte kutt 199 Tilbakeførte kutt offentlige rom 50 0 493 VAR / gebyrområdet: se over. 3 856 VAR / gebyrområdet: se over. 94 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste KOMMUNEUTVIKLING ADMINISTRASJON MILJØVERN OG NATURFORVALTNING OVERORDNET PLAN 2016 2015 Endring 3 064 178 3 793 3 592 16 3 135 3 984 2 650 -1 781 909 247 -469 379 257 GEOGRAFISK INFORMASJON 2 092 1 349 LANDBRUKSKONTORET 2 354 2 156 0 0 -4 723 -8 143 ADMINISTRASJONSLOKALER 0 62 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 0 108 SKOLELOKALER 0 397 TILRETTELAGT AKTIVITETSTILBUD BARN/UNGE 0 1 0 -30 057 137 -28 278 ELDRESENTER ARBEIDSTJENESTE YRKES-/UTVIKLINGSHEMMEDE VOKSENOPPLÆRING SVØMMEHALL 0 0 0 0 22 11 20 2 IDRETTSHALLER KULTURBYGG IKKE KOMMUNALE TJENESTER TILSKUDD OG FORM.LÅN HUSBANKEN 0 0 0 0 121 18 78 13 2 799 744 15 570 15 236 4 613 108 3 737 108 1 877 PRIVATE DETALJREGULERINGER BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING EIERSEKSJONERING OPPMÅLING HAVNEVESEN HAVN OG PARKERING TØNSBERG KOMMUNALE EIENDOM EIENDOMSFORVALTNING INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALE BOLIGER BISTAND TIL BOLIGER INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Kommentar -528 Nedgang i stillingsprosent 162 Forvaltningsplan for hjortevilt 658 Områdeplan Sem mv Selvkostområde. Inntektsreduksjon 1 334 mv. Selvkostområde. Økt inntekt. Ny -2 690 stilling. Selvkostområde. Redusert -132 stillingsprosent pga permisjon. -726 Selvkostområde. Økt inntekt. Mindre internsalg til andre 743 avdelinger, kartleggingsprosjekt. Økt stillingsprosent pga opphørt 198 permisjon. 0 3 420 Interne justeringer. Interne justeringer av drift -62 kommunale bygg Interne justeringer av drift -108 kommunale bygg Interne justeringer av drift -397 kommunale bygg -1 Interne justeringer av drift -137 kommunale bygg -1 779 Økte husleieinntekter -22 -11 -20 -2 Interne justeringer av drift -121 kommunale bygg -18 -78 -13 Tilskudd fra Husbanken utgår. 2 nye 2 055 stillinger Økning i lånefondskostnader pga 334 nybygde boliger EIENDOMSUTVIKLING ADMINISTRASJON ADMINISTRASJONSLOKALER BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING Korreksjon av budsjettering på feil 876 tjeneste 0 Korreksjon av budsjettering på feil -876 tjeneste 95 Foreløpig tjenesteoversikt pr. virksomhet (1.000 kr.) Tjeneste 2016 2015 Endring Kommentar FINANS, SKATT, RAMMETILSKUDD ADMINISTRASJON GRUNNSKOLE 0 -1 100 -13 850 -2 000 HJEMTJENESTE I BOLIGER -58 600 HELSETJENESTER -1 600 TILSKUDD OG FORM.LÅN HUSBANKEN 800 HÅNDHEVING OG ILEGGELSER -230 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -1 144 800 GENERELLE TILSKUDD FRA STATEN -929 700 GENERELLE STATSTILSKUDD VEDR.FLYKTNINGER -53 100 RENTER/UTBYTTE/LÅN 29 830 AVSKRIVNINGER -22 000 ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT 50 000 -53 500 -1 400 1 000 -200 -1 061 064 -913 972 -40 525 43 075 -21 275 64 000 V EDLEGG 1 - P RISER OG GEBYRER Inntektsføring av gavefond i 2015, 13 850 engangsinntekt 900 Asylmidler skole fra UDI Økning refusjon ressurskrevende -5 100 tjenester -200 Vertskommunetilskudd -200 Rente -30 -83 736 Økning i skatteanslaget -15 728 Økning i rammetilskuddet -12 575 Økning i integreringstilskudd -13 245 Effekt av lavere renter -725 -14 000 2016 UTLEIETAKSTER TØNSBERG GRESSBANE, GREVESKOGEN OG TØNSBERG STADION Kamper/treningskamp = pris pr kamp Trening = pris pr time for hel bane (halv er halv pris i vintersesong). Innenbys organisasjoner KAMPER/TRENINGSKAMPER (1/1 bane) Royal Leage/landskamper etc egne avtaler Tippeliga kr 33 737 Adeccoliga (1.divisjon) kr 13 865 2.divisjon kr 5 109 3.-8.divisjon kr 1 438 Utenbys organisasjoner, særkretser og forbund egne avtaler kr 33 737 kr 13 865 kr 5 109 kr 1 438 96 Aldersbestemte lag Bedriftsidrettslag Private/bedrifter/kommersielt kr 308 kr 575 kr 1 438 kr 308 kr 1 541 kr 1 438 Mand-fred kl 16:00-22:30, lørd, Mand-fred kl sønd og (1/1-bane) Alle dager kl 08.00-22:30 08.00-16.00 helligdager Royal Leage/landskamper egne avtaler egne avtaler Tippeliga kr 154 kr 411 kr 534 Adeccoliga (1.div) kr 154 kr 411 kr 534 2.div kr 154 kr 411 kr 534 3.-8.div kr 154 kr 411 kr 534 Aldersbestemte lag kr 154 kr 411 kr 534 Bedriftsidrettslag kr 442 kr 411 kr 534 Private/bedrifter/kommersielt kr 883 kr 411 kr 534 Økning fra 2015 2,7 % TRENING Reklamerettigheter Tønsberg gressbane økes med 2,7% - sats for 2016 kr 50 323,Alle aktiviteter for barn og unge under 19 år er gratis på Tønsberg Gressbane i ukedager, både til trening og kamp. Takster Greveskogen friidrettsanlegg og Tønsberg isstadion følger samme satser som Tønsberg Gressbane. Lokale lag og foreninger følger i disse to anleggene ellers samme regler som idrettshaller. 97 UTLEIETAKSTER FOR IDRETTSHALLER, GYMSALER, BASSENG OG SAMFUNNSSALER Prisene under er i tidsrommet kl 06:00-23:00, ved utleie i tiden kl. 23.00 – kl. 06.00, samt på høytidsdager, påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften, økes alle satser med 100%. - All trening/møter/øvelser i kommunens haller på hverdager (mandag-fredag) for barn og unge under 19 år er gratis for innenbys foreninger. - Tid til fast trening/møter/øvelse i helger vurderes i hvert tilfelle - Forenings aktivitet for grupper over 19 år betaler 50% av innenbystakst på ukedager - Bedriftsidrettslag betaler lavest takst for trening på ukedager. - Arrangementer i helger og høytidsdager skal alle betale for - Ved utleie til messer, konserter, utstillinger etc. har administrasjonen fullmakt til å inngå spesielle leiekontrakter. - All overnatting i kommunale bygg, faktureres etter faktiske utgifter. Det signeres egen kontrakt, veiledende sats for overnattingshelg skoler for lokale lag og foreninger er kr 6212,-. - Kostnader ved utrykninger av vaktpersonell ved ”falsk alarm” eller ikke låste/lukkede vinduer/dører, belastes leietaker. INNENBYS ORGANISASJONER (pris pr time) 1/1 hall Barkåker og Sandåsen idrettshall og samfunnssal Kr 225 Eik idrettshall og samf.sal Kr 523 Semsbyen idrettshall og samfunnssal Slagenhallen og Slagen samfunnssal Tønsberg Idrettshall 2/3 hall 1/3 hall 1/2 hall Kr 338 Møterom Ungd. S.sal /kl.rom klubb Gymsal Basseng Kr 86 Kr 272 Kr 337 Kr 1007 Kr 670 Kiosk/ Kafe Kr 338 Kr 137 Kr 228 Kr 86 Kr 261 Kr 137 Kr 228 Kr 86 Kr 261 Kr 137 Kr 228 Kr 261 Kr 137 Skolebygg Kr 86 Kr 147 Kr 200 Økning fra 2015: 2,7% 98 UTENBYS ORGANISASJONER OG PRIVATE LEIETAKERE (pris pr time) 1/1 hall 2/3 hall 1/3 hall 1/2 hall Kiosk/ Ungd. Kafe S.sal Møterom/kl.rom klubb Gymsal Basseng Barkåker og Sandåsen idrettshall og samfunnssal kr 447 kr 134 Eik idrettshall og samf.sal kr 849 kr 427 kr 196 kr 414 kr 134 kr 403 Semsbyen idrettshall og samfunnssal kr 515 kr 196 kr 359 kr 134 kr 403 Slagenhallen og Slagen samfunnssal kr 1 542 kr 1 029 kr 515 kr 196 kr 359 Tønsberg Idrettshall Skolebygg kr 515 kr 403 kr 196 kr 134 kr 294 kr 414 Økning fra 2015 2,7 % BEDRIFTER / OFFENTLIGE INSTITUSJONER/SKOLER / PRIVATSKOLER – egne aktiviteter som ikke er komersielle (pris pr time) 1/1 hall Barkåker og Sandåsen idrettshall og samfunnssal 2/3 hall 1/3 hall 1/2 Kiosk/ Ungd. hall Kafe S.sal Møterom/kl.rom klubb Gymsal Basseng kr 676 kr 226 Eik idrettshall og samf.sal kr 1 459 Semsbyen idrettshall og samfunnssal Slagenhallen og Slagen samfunnssal Tønsberg Idrettshall kr 893 kr 2 680 kr 1 787 kr 893 kr 893 kr 730 kr 321 kr 621 kr 226 kr 501 kr 321 kr 548 kr 226 kr 501 kr 321 kr 548 kr 501 kr 321 Skolebygg kr 414 kr 583 Økning fra 2015 2,7 % 99 KOMERSIELLE ARRANGEMENT i regi av bedrifter/private (pris pr time) 1/1 hall Barkåker og Sandåsen idrettshall og samfunnssal 2/3 hall 1/3 hall Kiosk/ Ungd. Kafe S.sal Møterom/kl.rom klubb Gymsal Basseng kr 925 kr 245 Eik idrettshall og samf.sal kr 1 624 Semsbyen idrettshall og samfunnssal 1/2 hall kr 811 kr 359 kr 692 kr 245 kr 577 kr 359 kr 610 kr 245 kr 577 kr 981 Slagenhallen og Slagen samfunnssal kr 2 856 kr 1 904 kr 981 kr 359 kr 610 Tønsberg Idrettshall kr 359 kr 981 kr 577 Skolebygg kr 452 kr 643 Økning fra 2015 2,7 % Støperiet - Priser 2016 Event/Fest/Russekro Riggedag Åpne kultarrangementer Riggedag og øvelser hvis ledig Pris inkl bar/kafe pr. dag kr 21 100 kr 3 300 Teknikk, lys og lyd pr dag utstyret er i bruk. Pris uten tekniker og forbruksmateriell kr 5 300 kr 7 900 kr 3 300 Eventuelt 20% av billettsalg. Må avtales på forhånd. kr 1 650 kr 3 300 Seminar/møter/arrangementer på dagtid ukedager Riggedag hvis ledig kr kr 6 300 1 650 kr 3 300 Internleie i Tønsberg kommune kr 3 300 kr 1 650 Lokale lag, foreninger og kulturskoler kr 1 650 kr 1 650 kr 5 300 Preproduksjoner Timepris personell: kr 465,- 50% tillegg kl 00-06. Mellom 09.00 - 15.00: Minimum 2 timer. Utenfor disse tidene: Minimum 3 timer. Arrangør må selv ha nødvendig kvalifisert personell til stede. Ved bruk av Støperiets tekniske utstyr må det være til stede en kvalifisert teknikker som kan betjene anlegget Arrangør er selv ansvarlig for skjenking og nødvendig vakthold. Andel omsetning er basert på billettinntekter fratrukket billettavgift, og må vurderes i hvert tilfelle. Økning fra 2015: 2,7% 100 KULTURSKOLEN Egenandel pr. skoleår: Elevplass Instrumentleie Moderasjon 1 søsken Moderasjon 2 søsken Moderasjon 3 søsken Moderasjon 4 søsken Korps elever pr. 60 min. Inntektsgraderte satser ved foresattes samlede bruttoinntekt: Over 300 000 (100% plass) 150 000 – 300 000 Under 150 000 SVØMMEHALLEN 2015 3 819 1 040 573 1 529 1 910 2 291 7 422 2016 Økning % 3 922 1 068 588 1 570 1 962 2 353 7 622 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 3 922 3 098 764 2,7 2,7 2,7 2015 2016 65 40 65 40 BIBLIOTEKET 2015 2016 Overdagspenger: 1. Purrebrev 2. Purrebrev Nytt lånekort 50 100 10 50 100 10 2015 2016 2 560,00 4 100,00 850,00 2 750,00 412,50 2 498,75 4 427,50 1 077,50 2 373,75 471 ,25 Billettpriser: Inngang bad voksen/pensjonister Inngang bad barn u16/trygdede/nedsatt funksjonsevne BYDRIFT Økning % 0 0 Økning % 0 0 0 Økning % Kommunaltekniske gebyrer: Vann Avløp Slam Renovasjon Feiertjeneste -2,4 8,0 26,8 -13,7 14,2 101 KOMMUNEUTVIKLING 2015 2016 Økning % 40 960 42 066 2,7 A. Gebyr etter planområdets størrelse: 0 - 2 000 kvm 2 000 - 5 000 kvm 5 000 - 10 000 kvm 10 000 - 20 000 kvm 20 000 - 30 000 kvm 30 000 - 50 000 kvm Over 50 000 kvm 52 755 105 505 158 265 189 910 213 125 236 335 263 770 54 179 108 354 162 538 195 038 218 879 242 716 270 892 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 B. Gebyr etter bebyggelsens størrelse: 0 - 1 000 kvm 1 000 - 3 000 kvm 3 000 - 5 000 kvm 5 000 - 10 000 kvm 10 000 - 20 000 kvm 20 000 - 30 000 kvm 30 000 - 50 000 kvm Over 50 000 kvm 37980 63 305 101 285 126610 151 930 177 250 189 910 202 575 37 981 65 014 104 020 130 028 156 032 182 036 195 038 208 045 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 Reguleringssaker 1. Forberedende behandling: Oppstartsmøte 2. Detaljregulering (samlet gebyr blir summen av nedenstående punkter A-F): C. For detaljreguleringer innenfor soner avsatt i temakart ”Soner for parkering og bymessig bebyggelse” og i øvrige lokalsentra betales et tilleggsgebyr på 25% av basisgebyret etter pkt. 2A og 2B D. For detaljreguleringer som er i strid med kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områdeplan, betales et tilleggsgebyr på 25% av basisgebyret etter pkt. 2A og 2B 102 E. Ved behov for bearbeiding av digitale data som ikke oppfyller kommunens kravspesifikasjon, betales et tilleggsgebyr for arbeid inntil 1 dagsverk For 1-2 dagsverk 2015 7 725 2016 Økning % 7 934 2,7 15 450 15 867 2,7 29 790 30 594 6 205 6 373 6 180 6 347 F. For planforslag som endres (forslagstillerens ønske eller i forb. med innsigelser) etter at planforslaget er fremmet for planutvalget betales følgende tillegg: - 25% av gebyret dersom endringer genererer en begrenset høring og ny fremleggelse for planutvalget - 50% av gebyret dersom endringer må varsles på nytt og sendes på fullstendig høring 3. Endring av reguleringsplan: A. Mindre endringer (tillegg på kr. 7934 for evt bearbeiding av digitale data som ikke oppfyller kommunens kravspesifikasjon) B. Bagatellmessige endringer 2,7 2,7 4. Konsekvensutredning: For planer som krever konsekvensutredning beregnes et tilleggsgebyr som tilsvarer 30% av satsene for reguleringsplaner etter pkt. 2 A. Bygge- og delingssaker 2.1 Søknad etter PBL § 20-4 Mindre tiltak på bebygd eiendom + alm. Driftsbygninger i landbruket 2.2 Helårsboliger og fritidsboliger etter PBL §20-3 2.2.1Enebolig/fritidsbolig 2.2.2.Enebolig med sekundærleilighet 2.2.3 Rekkehus, kjedehus, tomannsboliger t.o.m. 3 etg. (pr. boenhet) 2.3 Øvrige søknadspliktige bygg etter pbl. § 20-3 0 - 50 kvm 51 - 100 kvm 101 - 200 kvm 201 - 500 kvm 501 kvm og større 2,7 20 600 30 900 18 540 21 156 31 734 19 041 2,7 2,7 2,7 5 870 6 028 9 580 9 839 14 985 15 390 27 810 28 561 27 810 28 561 for de første for de første 500 kvm 500 kvm Deretter kr Deretter kr 50 pr kvm 51pr kvm 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 103 2.4 Øvrige tiltak Riving under 100 kvm Riving over 100 kvm For øvrige tiltak som krever behandl. etter plan- og bygningsloven betales et gebyr Endring av ansvarsrett v gitt tillatelse 2.6 Dispensasjoner etter PBL §19: For dispensasjoner i h.h.t. Pbl. § 19 betales et gebyr pr dispensasjon på Ved dispensasjon etter Pbl. § 19 der regionale og statlige myndigheter er høringspart betales et gebyr på (endret fra 2009) 2.7 Delingssøknader: etter PBL § 20-4 Pr. enhet Tilleggsparsell, felles avkjørsler m.m. 2.8 Lokal godkjenning av foretak etter PBL §22-3 Gebyr pr. søknad 3.0 Forurensingssaker 2015 2016 2 800 5 890 2 876 6 049 2,7 2,7 7 210 3 605 7 405 3 702 2,7 2,7 5 150 5 289 2,7 9270 9520 8 240 3 605 8 462 3 702 2,7 2,7 3 605 3 702 2,7 10 300 10 578 2,7 23 470 27 380 3 910 1 770 1 470 1 175 875 585 24 104 28 119 4 016 1 818 1 510 1 207 899 601 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 23 470 24 104 2,7 Økning % 2,7 Behandling av tiltaksplaner, forurensingsforskr. kap. 2 Oppmålingsarbeider 1.1 Oppretting av matrikkelenhet: Gebyret beregnes på grunnlag av oppmålt areal 0 – 500 500 – 2000 Osv. med tillegg pr. påbegynt da. under 5 da Osv. med tillegg pr. påbegynt da. under 10 da Osv. med tillegg pr. påbegynt da. under 15 da Osv. med tillegg pr. påbegynt da. under 20 da Osv. med tillegg pr. påbegynt da. under 25 da Osv. med tillegg pr. påbegynt da. Ved oppretting av flere tilgrensende eiendomsenheter samtidig betales 90 % av satsene for den 6. t.o.m. den 10. enhet. Ved oppretting av flere tilgrensende eiendomsenheter samtidig betales 80 % av satsene f.o.m. den 11. eiendomsenhet. 1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn: Ved krav om oppmåling av eiendomsgrenser benyttes gebyrsatser og arealgrenser som over 1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon: 104 2015 2016 39 115 7 830 5 475 40 171 8 041 5 623 2,7 2,7 2,7 9 950 15 500 10 219 15 919 2,7 2,7 23 470 24 104 2,7 26 590 39 115 27 308 40 171 2,7 2,7 5. Klarlegging av eksisterende grense der grensen er koordinatbestemt ved en tidligere oppmålingsforretning, inntil 2 grensepkt Pr. punkt for overskytende grensepunkt 5 475 5 623 2 340 2 403 2,7 2,7 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning / eller klarlegging av rettigheter, inntil 2 grensepunkt Pr. punkt for overskytende grensepunkt 13 300 13 659 2,7 2 340 2 403 2,7 2015 2016 186 129 201 283 337 * 132 206 291 346 2,7 2,7 2,7 2,7 315 341 393 428 444 324 350 404 440 456 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 1.4 Oppretting av anleggseiendom: Gebyret beregnes på grunnlag av oppmålt volum: 0 – 2 000 Osv. med tillegg pr. påbegynt 1 000 kvm 2. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning: 3. Grensejustering: Grunneiendom og festegrunn Anleggseiendom 4. Arealoverføring: Grunneiendom og festegrunn inntil 500 kvm For areal over 500m² brukes gebyrsatsen som oppretting av matrikkelenhet ovenfor. Anleggseiendom inntil 500 kvm Anleggseiendom over 500 kvm HJEMMETJENESTER Praktisk bistand, hjemmehjelp: Inntekt inntil 2G (pris pr. mnd.) Inntekt 2G - 3G (pris pr. time) Inntekt 3G - 4G (pris pr. time) Inntekt 4G - 5G (pris pr. time) Inntekt 5G og høyere (pris pr. time) * Satsen fastsettes av Staten og er ikke fastsatt p.t. Trygghetsalarm: Inntekt inntil 2G (pris pr. mnd.) Inntekt 2G - 3G (pris pr. mnd.) Inntekt 3G - 4G (pris pr. mnd.) Inntekt 4G - 5G (pris pr. mnd.) Inntekt 5G og høyere (pris pr. mnd.) Økning % Økning % 105 SKOLER 2015 2016 Økning % Opphold SFO: 5 dager/uke 4 dager/uke 3 dager/uke 2 dager uke Annenhver uke 2 717 2 393 1 849 1 304 1 494 2 790 2 458 1 899 1 339 1 534 Kost: 5 dager/uke 4 dager/uke 3 dager/uke 2 dager /uke Annenhver uke 220 176 132 88 110 220 176 132 88 110 BARNEHAGER 2015 2016 Opphold barnehager: # 5 dagers plass betales med 100% av full sats # 4 dagers plass betales med 90% av full sats # 3 dagers plass betales med 70% av full sats # Halv plass betales med 60% av fullsats # 2 dagers plass betales med 50% av full sats 2 580 2 322 1 806 1 548 1 290 2 655 2 390 1 859 1 593 1 328 2,9 Inntektsgraderte satser: Reduksjon gis til husholdninger der maksprisen utgjør mer enn 6% av inntekten. Inntektsgrensen per år for å få reduksjon i oppholdsbetaling er: 473 000 486 750 2,9 Barn over tre år som bor i husholdninger med lav inntekt har rett på 20 timer gratis oppholdstid per uke. Inntektsgrensen per år for å få reduksjon i oppholdsbetaling er: 405 000 417 000* 2,9 774 1 290 797 1 328 2,9 2,9 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 0 0 0 0 0 Satsene er gjeldende fra 01.01.16 Søskenmoderasjon utgjør 30% for 2. barn og 50% fra 3. barn Økning % 2,9 2,9 2,9 2,9 * Satsene endret fra 1.mai 2015 Søskenmoderasjon: 30% for barn nr. to gir følgende reduksjon i kr : 50% for barn nr. tre gir følgende reduksjon i kr: * Gjelder fra 1.8.2016. Frem til det gjelder inntektsgrensen for 2015. 106
© Copyright 2024