KOSTRA analyse 2015
KOSTRA analyse 2015 Rana kommune Økonomiavdelingen Rana kommune KOSTRA analyse 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag .......................................................................2 Innledning...........................................................................3 2.1 Om KOSTRA ............................................................................. 3 2.2 2.3 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall ................................... 3 Ny gruppering av kommuner i 2015 .......................................... 4 3. 4. KOSTRA sammenlignet med Kommunebarometeret........ 6 Detaljerte nøkkeltall ...........................................................7 4.1 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter ............ 7 4.2 4.3 Gebyrsatser/brukerbetaling ...................................................... 10 Behovsprofil ............................................................................. 11 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 Barnehage ................................................................................. 14 Grunnskoleopplæring ............................................................... 17 Kommunehelse ......................................................................... 22 Pleie og omsorg ........................................................................ 25 Sosialtjenesten .......................................................................... 31 Barnevern ................................................................................. 34 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø .............. 36 Kultur ....................................................................................... 39 Kirke ......................................................................................... 42 4.13 4.14 4.15 4.16 Samferdsel ................................................................................ 43 Bolig ......................................................................................... 46 Brann ........................................................................................ 47 Administrasjon, styring og kontroll.......................................... 48 5. Oppsummering .................................................................50 5.1 Omstillingsutfordring ............................................................... 50 5.2 Effektiviseringspotensialet ....................................................... 50 KOSTRA analyse 2015 1. 2. Side 1 av 51 1. SAMMENDRAG Nøkkeltallene viser at Rana har høyere inntekter og utgifter sett i forhold til de fleste kommunene i sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 106,7 mill. kr mer enn KOSTRA gruppe 13 (KG 13) til tjenesteproduksjon målt i netto driftsutgifter. Kommunen har dermed et gunstig utgangspunkt for å kunne tilrettelegge for et høyt tjenestetilbud med høy dekningsgrad og tjenester med god kvalitet. Ofte ligger politiske vedtak bak ulike prioriteringer til ressursbruk. Geografiske, demografiske, sosiale eller samfunnsstrukturelle forhold kan gi store utslag som utløser større eller mindre ressursbruk på enkeltområder. I Rana virker flere av disse faktorene inn på tjenesteproduksjonen. Rana har en høyere andel av befolkningen over 67 år som medfører større utgiftsbehov til pleie og omsorg. Samfunnsstrukturelle og sosiale forhold har ført til en større andel uføretrygdede, sosialhjelpsmottakere og andel barn med barnevernstiltak. Slike forhold er historisk betinget og er vanskelig å endre på kort sikt. Grunnskole er det området Rana utmerker seg mest på i forhold til sammenlignbare kommuner. I 2014 brukte Rana 36,5 mill. kr mer til grunnskoleopplæring sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13. Nøkkeltallene viser at Rana er blant kommunene som prioriterer grunnskole høyest sett i forhold til ressursbruk. I 2014 brukte Rana 104 789 kr pr. 6-15 åring til grunnskolesektoren, kun Kongsberg og Harstad brukte mer, henholdsvis 105 811 kr og 105 672 kr målt i netto driftsutgifter pr. 6-15 åring. Dersom Rana hadde vært på samme nivå som Oppegård som brukte minst pr. 6-15 åring, 79 093 kr, hadde Rana brukt 79 mill. kr mindre til grunnskoleopplæring. Det vises tydelig av tallene at mye handler om struktur i Rana. Bare Ringsaker og Ringerike i KG 13 har mindre elever pr. kommunal skole enn Rana. Gjennomsnittlig er det 203 elever pr. kommunal skole i Rana, til sammenligning har Skedsmo 410 elever. Ser vi på gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 10. årstrinn, 5. til 7. årstrinn og 8. til 10. årstrinn er Rana lavest av samtlige kommuner i gruppa. Sett i forhold til kr pr. innbygger er samferdsel et område Rana brukte 13,1 mill. kr mer enn KG 13 i 2014. Rana bruker mest av samtlige kommuner i sammenligningsgruppa i netto driftsutgifter eks. avskrivninger pr. innbygger, men noe under snittet i utgifter pr. km. vei og gate. Rana har betydelig flere km vei pr. innbygger enn KG 13. Årsaken er at Rana er stor i utstrekning (areal), har mange km kommunale veier og et lavere innbyggertall enn gjennomsnittskommunen i KG 13. KOSTRA analyse 2015 Ressursbruken til administrasjon, styring og kontroll var 11,6 mill. kr høyere enn KG 13 i 2014. Utgiftene har de siste årene økt i Rana pga. flere ulike omstendigheter. Ressursbruken til sosialtjeneste og barnevern er også blant de høyeste i KG 13, henholdsvis 10,5 mill. kr og 10,4 mill. kr høyere enn gjennomsnittet. Årsaken til dette kan skyldes samfunnsstrukturelle og sosiokulturelle forhold som er vanskelige å gjøre noe med på kort sikt. Kommunehelse er også et prioritert område i Rana. Ressursbruken i Rana var 9,5 mill. kr høyere enn KG 13 i 2014. Bare Molde og Asker bruker mer ressurser pr innbygger enn Rana. Området har over tid vært høyt prioritert og mye handler om høyere dekningsgrad på flere områder. På kultursektoren har Rana høyere utgifter til kulturbygg i tillegg er vi vertskommune for regionteater. I 2014 var tilskuddet til Nordland teater 4,4 mill. kr. Samlet ressursbruk var i 2014 6,7 mill. kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Til kirke brukte Rana 5,2 mill. kr mer enn KG 13 i 2014. Her lå også tilskuddet til Frivilligsentralen. Ingen andre kommuner i gruppa brukte mer ressurser til kirke enn Rana i 2014. Side 2 av 51 2. INNLEDNING 2.1 Om KOSTRA KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet, måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Fra 2001 var alle kommuner og fylkeskommuner med i KOSTRA. Rana kommune er plassert i KOSTRA gruppe 13 (KG 13) som defineres som «store kommuner utenom de fire største byene». Fra og med 2015 består gruppen av 49 kommuner med innbyggertall mellom 21 000 og 121 000. 2.2 Bruk og analyse av KOSTRA nøkkeltall Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes: • Prioriteringer - viser hvordan kommunens inntekter er brukt til ulike formål • Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet • Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen • Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene Korrigerte brutto driftsutgifter viser kommunenes produktivitet og enhetskostnader for den aktuelle tjenesten. Hvis korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker er høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa, er produktiviteten lavere. Det betyr altså at kommunen har høyere enhetskostnader og bruker mer ressurser for å gi hver bruker et tilbud enn det de andre kommunene i gjennomsnitt gjør. Årsaker til dette kan være at: • Tilbudet er mer omfattende • Kommunen har flere tunge brukere som det følger ekstra ressurser med - men som også krever mer ressurser • Det er høy gjennomsnittsalder (høy ansiennitet) og/eller høyt utdannet personale som gir høye lønnsutgifter • Måten tjenesten blir utøvd på er lite effektiv (organisatoriske problemer) • Ugunstig tilpasning (strukturelle problemer) Side 3 av 51 KOSTRA analyse 2015 • Kvaliteten er bedre Netto driftsutgifter viser samlet ressursbruk på et tjenesteområde. Hvis netto driftsutgifter på et tjenesteområde er høyere enn hos sammenligningsgruppa, viser det at kommunen prioriterer området høyt, ettersom kommunen er villig til å bruke mer ressurser på dette området. Dekningsgrader viser hvor stor andel av en gruppe som får et tilbud. Dekningsgraden må alltid ses i sammenheng med ressursbruken. Hvis kommunen har høy dekningsgrad, har man ofte høy produktivitet fordi kommunen har flere brukere å dele utgiftene på (stordriftsfordeler). Men det betyr ikke nødvendigvis at tilpasningen på tjenesteområdet er optimal. I forhold til innsparing vil det samlet sett som regel være billigere å tilby en tjeneste til færre. Det er ikke noen direkte sammenheng om en kommune bruker mer eller mindre ressurser pr. bruker på en tjeneste enn gjennomsnittet i en KOSTRA - gruppe og kvaliteten på tjenesten. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke mer eller mindre enn gjennomsnittet i KOSTRA - gruppa. Det er ikke slik at de ”flinke” bruker mindre og de mindre flinke mer. Et nøkkeltall beregnet på grunnlag av KOSTRA - data forteller utelukkende hvor mye en kommune bruker på de enkelte tjenesteområdene i forhold til sammenligningsgruppa – ingenting om hvorfor det er slik. Nøkkeltallet er et utgangspunkt for å finne ut hvorfor det er slik, om man ønsker at det skal være slik, eller om det er mulig å oppnå et bedre samlet tjenestetilbud gjennom å disponere på en annen måte. Områder hvor kommunen har lav produktivitet dvs. høye korrigerte brutto driftsutgifter pr. bruker, eller områder der kommunen har høy prioritering dvs. høye netto driftsutgifter, vil være områder med størst potensiale til å iverksette omstillinger. Det er ikke nødvendigvis slik at om de korrigerte brutto driftsutgiftene ligger høyere enn gjennomsnittet, så gjør også netto driftsutgifter det samme. Kommunen kan ha mange tunge brukere som det følger inntekter med, slik at kommunen ikke trenger å bruke en større andel av sine frie inntekter. Med utgangspunkt i en vurdering av tjenestetilbudet basert på KOSTRA er det viktig å gjøre dypere analyser av forhold man ønsker avklart ved hjelp av annen statistikk, brukerundersøkelser mm. 2.3 Ny gruppering av kommuner i 2015 KOSTRA analyse 2015 SSB foretar hvert femte år ny gruppering av kommunene etter folkemengde og ut fra hvilke kostnader de står overfor for å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov. Disse kostnadene varierer mellom kommunene på grunn av ulike demografiske, sosiale og geografiske forhold. Variasjoner i disse faktorene gir opphav til kostnadsforskjeller som kommunene ikke kan velge seg bort ifra og SSB kaller dem derfor bundne kostnader. Kommunene har inntekter utover rammeoverføringen fra staten. Inntektene som er til disposisjon når minstestandarder og lovpålagte oppgaver er dekket (bundne kostnader), kalles av SSB frie disponible inntekter. Størrelsen på de frie disponible inntektene, gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet. Den siste grupperingen av kommuner ble utført av SSB i 2015 med grunnlag i regnskapstall fra 2013. Rapporten 2015/19 «Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2013» ble utgitt 6.april 2015 og er lagt ut på nett. Rana kommune er plassert i gruppen med store kommuner med innbyggertall over 20 000. Denne gruppen består av 49 kommuner og er lik KOSTRA gruppe 13 (KG 13). De fire største byene inngår ikke i denne gruppen. Som tabell 1 viser, er gruppen inndelt i fem ulike kategorier ut fra størrelsen på de bundne kostnadene og de frie disponible inntektene. Side 4 av 51 Rana og Harstad er de eneste kommunene som er definert å ha høye frie disponible inntekter, basert på data fra 2013. Rana hadde ca. 9 300 kr i frie disponible inntekter pr. innbygger, totalt 240 mill. kr. Dette er inntekter som SSB definerer er til disposisjon, når minstestandarder og de lovpålagte oppgavene er dekket. Til sammenligning er gjennomsnittlig frie disponible inntekter i KG 13 ca. 1 500 kr pr. innbygger, noe som tilsvarer rundt 200 mill. kr mindre enn Rana kommune. De bundne kostnadene i Rana var på 47 200 kr pr. innbygger. Dette er 1 500 kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Dette betyr at det kostet ca. 38 mill. kr mer i Rana i 2013 å innfri minstestandarder, utføre lovpålagte oppgaver og yte et tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov enn det kostet for gjennomsnittskommunen i sammenligningsgruppa. Tabell 1 viser SSB sin gruppering av kommuner basert på regnskapsdata og folkemengde 2013. Tabellen viser netto driftsutgifter og frie inntekter, samt folkemengde 2014. Netto driftsutgifter og frie inntekter kan ikke sammenlignes med bundne kostnader og frie disponible inntekter som SSB benytter for gruppering av kommuner. Tabell 1. Kommuner i KOSTRA gruppe 13 – folkemengde, netto driftsutgifter og frie inntekter 2014 Lave bundne kostnader Middels frie disponible inntekter 0403 0219 0805 1502 0501 1505 1106 0105 0604 1702 0904 1124 0722 0220 0502 1902 1804 0806 1001 0101 0412 0217 1504 1714 1247 0626 1102 0627 0235 0231 0230 Hamar Bærum Porsgrunn Molde Lillehammer Kristiansund Haugesund Sarpsborg Kongsberg Steinkjer Grimstad Sola Nøtterøy Asker Gjøvik Tromsø Bodø Skien Kristiansand Halden Ringsaker Oppegård Ålesund Stjørdal Askøy Lier Sandnes Røyken Ullensaker Skedsmo Lørenskog Netto Frie Innbyggere driftsutgifter inntek ter 29 847 120 685 35 755 26 392 27 300 24 507 36 538 54 192 26 711 21 650 22 098 25 708 21 483 59 571 30 063 72 681 50 185 53 745 87 446 30 328 33 603 26 580 46 316 22 957 27 858 25 378 73 624 21 038 33 310 51 725 35 139 54 254 53 241 52 146 51 657 51 608 51 444 50 998 50 892 50 816 50 618 50 394 50 113 49 951 49 921 49 828 48 964 48 783 48 629 48 485 48 334 48 230 47 772 47 513 47 378 46 665 46 252 46 021 44 735 44 040 44 018 42 565 45 298 52 842 45 333 45 235 45 977 46 440 46 315 46 914 46 729 47 920 46 399 49 063 47 408 50 769 44 980 45 496 46 102 45 553 44 884 46 229 45 996 48 085 44 656 46 649 46 511 46 995 45 892 45 300 45 436 45 542 44 387 Knr Kommune 0906 1149 0605 0709 0213 0106 0602 0625 0704 0706 0233 0701 1246 0237 Arendal Karmøy Ringerike Larvik Ski Fredrikstad Drammen Nedre Eiker Tønsberg Sandefjord Nittedal Horten Fjell Eidsvoll Frie Innbyggere Netto driftsutg. inntek ter 44 219 42 062 29 712 43 506 29 775 78 159 67 016 24 154 41 920 45 281 22 706 26 903 24 427 23 238 49 657 48 670 48 548 48 366 48 329 47 536 47 064 46 707 46 401 46 363 46 243 45 732 44 992 43 972 44 811 45 329 45 270 46 760 46 709 45 325 45 756 45 315 45 839 46 509 46 135 46 051 44 913 45 006 Lave bundne kostnader Høye frie disponible inntekter Knr Kommune 1833 Rana 1903 Harstad Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt. 26 078 52 530 47 823 24 676 51 601 48 497 Middels bundne kostnader Lave frie disponible inntekter Knr Kommune 0104 Moss Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt. 31 802 46 330 44 389 Middels bundne kostnader Middels frie disponible inntekter Knr Kommune 0427 Elverum Innbyggere Netto driftsutg. Frie innt. 20 794 52 120 46 260 Side 5 av 51 KOSTRA analyse 2015 Knr Kommune Lave bundne kostnader Lave frie disponible inntekter 3. KOSTRA SAMMENLIGNET MED KOMMUNEBAROMETERET KOSTRA analysen kan ses sammen med Kommunebarometeret som viser hvordan kommunen løser sine oppgaver i forhold til andre. KOSTRA tallene viser liten og til dels ingen sammenheng mellom ressursbruk på tjenesteområdene sett opp mot resultatene i Kommunebarometeret for 2015. Når Rana bruker mer ressurser enn sammenlignbare kommuner og samtidig oppnår dårligere resultater ifølge Kommunebarometeret, er dette bekymringsfullt. Til tross for at Rana bruker betydelige ressurser til grunnskoleopplæring, får vi bunnplassering i Kommunebarometeret. Tallene for 2014 viser at Rana er nr. 43 av 43 (Kommunebarometeret har plassert de 6 største kommunene fra KG 13 i en egen gruppe) og nr. 392 av 416 i landet (mangelfulle data fra 12 kommuner i landet). Eldreomsorg og barnehage er områder Rana bruker mindre ressurser på enn gjennomsnittet i gruppa. Vi får en god plassering innenfor eldreomsorg (14 av 43) mens en dårlig plassering i forhold til barnehage (30 av 43). Rana er blant kommunene som bruker mest ressurser til kommunehelse, men får samtidig en svært dårlig plassering i Kommunebarometeret (36 av 43). Ressursbruken på barnevern og sosialtjenesten er også blant de høyeste av kommunene i KG 13. Sosialtjeneste får en god plassering i Kommunebarometeret (11 av 43), mens på barnevern er Rana nr. 30 av 43. KOSTRA analyse 2015 Kultur er det området Rana får høyest plassering i egen gruppe i Kommunebarometeret, nr. 6 av 43. Også nasjonalt er plasseringen god (137 av 428). Ved nasjonal sammenligning er det vann, avløp og renovasjon som gir best plassering (77 av 273). Her er det i hovedsak lave gebyrer på området som gir bra uttelling. Side 6 av 51 4. DETALJERTE NØKKELTALL 4.1 Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutgifter A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 1 Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter - herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto driftsinntekter Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 2 Finansieringskilder for investeringene Overføring fra driftsregnskapet, i % av brutto investeringsutgifter Bruk av lån (netto), i % av brutto investeringsutgifter 3 Brutto driftsinntekter fordelt på inntektskilder Skatt på inntekt og formue (inkludert naturressursskatt) i % av brutto driftsinntekter Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter - herav eiendomsskatt på annen eiendom - herav eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer Salgs- og leieinntekter i % av brutto driftsinntekter Andre driftsinntekter i % av brutto driftsinntekter 4 Nøkkeltall i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Netto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsinntekter i kroner per innbygger Netto driftsresultat i kroner per innbygger Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger Pensjonsforpliktelse i kroner per innbygger Rana 2014 KG 13 2014 1,4 1,6 232,5 137,3 15,1 4,1 1,0 1,3 219,0 115,6 16,5 7,6 8,3 61,9 2,4 62,2 29,3 5,5 4,5 1,1 13,6 12,4 36,1 1,9 0,6 1,3 14,9 12,3 71 298 58 864 52 692 72 308 1 132 47 823 40 744 99 277 67 775 54 204 48 601 68 437 899 46 497 56 883 79 147 *) KG 13 konsern, Rana kommune ex. Havna KF De økonomiske indikatorene viser at Rana har et høyere netto driftsresultat (NDR) og brutto driftsresultat (BDR) enn KG 13, mens disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene er lavere. Høye fremtidige pensjonsforpliktelser er årsaken til at langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene er høyere i Rana. Ser vi på indikatoren for netto lånegjeld pr. innbygger som er korrigert for pensjonsforpliktelser og utlån, samt ubrukte lånemidler, ligger Rana lavere enn gjennomsnittet. På inntektssiden er skatt på inntekt og formue lavere i Rana, mens eiendomsskatteinntektene er betydelig høyere. Dette skyldes i hovedsak eiendomsskatt på annen eiendom enn bolig, som verker og bruk. Side 7 av 51 KOSTRA analyse 2015 Rana har høyere brutto driftsinntekter enn de fleste andre kommunene i KOSTRA gruppe 13. I 2014 var det kun Harstad, Molde og Hamer som hadde større inntekter enn Rana. Samtidig har rana også et høyere utgiftsnivå enn de øvrige kommunene. Kun Hamar og Bærum hadde høyere netto driftsutgifter i 2014 enn Rana. I sum brukte Rana 106,7 mill. kr mer i netto driftsutgifter enn gjennomsnittet i gruppa. Dersom netto driftsutgifter i Rana hadde vært på samme nivå som i Lørenskog, som hadde lavest netto driftsutgifter av kommunene i KG 13 i 2014, hadde ressursbruken i Rana vært 260 mill. kr lavere. Netto driftsutgifter totalt Diff. Rana KG 13 totalt Rana kr pr innbygger KG 13 kr pr innbygger 50 000 200 52 692 49 811 160 140 38 400 40 000 34 698 120 31 661 Kroner 180 30 000 100 110,1 112,2 80,0 75,1 10 000 65,6 67,8 97,1 95,2 20 000 106,7 80 Mill. kroner 60 000 60 40 20 0 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana var i 2014 52 692 kr, 4 091 kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Multiplisert med antall innbyggere, gir dette en samlet differanse på 106,7 mill. kr. 7,0 6,0 KOSTRA analyse 2015 Prosent 5,0 Eiendomsskatt i % av brutto driftsinntekter, konsern Rana kommune KG 13 konsern 5,5 5,5 1,9 1,9 5,0 4,9 4,6 4,0 3,0 2,0 1,9 1,9 1,8 1,0 0,0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rana hadde 104,4 mill. kr i eiendomsskatt i 2014. I kroner pr. innbygger er dette høyest av samtlige kommuner i KG 13. Ingen andre kommuner i gruppa har høyere inntekter fra eiendomsskatt enn Rana. 21 av 49 kommuner i gruppa har ingen eiendomsskatt. Side 8 av 51 Pensjonsforpliktelse 120 000 1 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana kr pr innbygger KG 13 kr pr innbygger 100 000 99 277 900 800 84 593 600 Kroner 62 989 60 000 500 53 763 45 599 400 0 204,9 185,9 161,3 149,3 125,2 525,0 474,0 427,4 20 000 334,7 40 000 Mill. kroner 700 80 000 300 200 100 0 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rana har høyere pensjonsforpliktelser enn KG 13. Dersom Rana ligget på samme nivå pr. innbygger som KG 13 i 2014, ville pensjonsforpliktelsene vært 525 mill. kr lavere. Økningen i Rana de siste fire årene har vært langt høyere enn gjennomsnittet. I perioden 2002 til 2014 er det årlig inntektsført premieavvik. Akkumulert premieavvik pr 31.12.2014 er på 360 mill. kr. Dette er blant det høyeste i landet og må årlig utgiftsføres (amortiseres) i regnskapet kommende år. 3,5 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 3,3 3,2 3,1 3,3 3,1 3,0 2,5 1,7 1,6 1,5 1,0 0,5 0,0 Rana kommune KG 13 konsern 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter har vært lavere i Rana enn i KG 13, men noe økende i perioden. Side 9 av 51 KOSTRA analyse 2015 Prosent 2,1 2,0 2,3 2,2 4.2 Gebyrsatser/brukerbetaling 1. Gebyrsatser/brukerbetaling - nivå 2 Barnehager Foreldrebetaling Barnehage: Månedssats med årsinntekt 500 000-549 999 kr eksklusive kostpenger fulltidsopphold (100%) (gjelder rapporteringsår +1) Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Egenbetaling for praktisk bistand Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4 - 5 G, i kroner per mnd. Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd. Timepris, ved skattbar inntekt 4 - 5 G, i kroner Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1) Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. Rana 2014 KG 13 2014 2 480 2 467 2 691 2 307 1 980 1 980 283 283 2 165 2 581 326 337 1 362 2 236 1 757 3 118 3 104 1 565 2 352 1 452 381 374 56 579 16 333 17 781 133 124 18 393 18 556 Foreldrebetalingen i barnehage følger maksprisen som er satt. Flere kommuner har differensierte satser og gir moderasjon til husholdninger med lav inntekt. Denne ordningen er nå blitt lovpålagt fra og med 2015. Rana er den eneste kommunen i gruppa som gir 50 prosent foreldremoderasjon til barn nr. to, de øvrige kommunene gir 30 prosent moderasjon. KOSTRA analyse 2015 Det foreligger tilgjengelige tall for kun 22 av 49 kommuner i KOSTRA gruppa på egenbetaling for praktisk bistand, slik at gjennomsnittstallene er forbundet med noe usikkerhet. Rana ligger omtrent midt på treet av de 22 kommunene det foreligger tall fra. Men det er store differanser blant enkeltkommuner. Sarpsborg tar 4 537 kr/mnd. mens Molde tar 1 197 kr/mnd. i abonnementspris v/skattbar inntekt 4-5 G. Timesprisene foreligger for 45 av kommunene og varierer fra 216 kr til 445 kr i samme inntektsgruppe. Rana ligger dermed noe lavt her. Foreldrebetalingen for en hel plass i SFO er blant de høyeste i gruppa. Kun fire kommuner tar høyere foreldrebetaling. Stjørdal og Steinkjer tar høyest foreldrebetaling for SFO, 2 800 kr/mnd. Når det gjelder halvplass i SFO, er Rana kommune på linje med kommunene i KG 13. Vann og avløpsgebyrene er blant landets laveste, kun fire kommuner i KG 13 har lavere gebyrer for vannforsyning, mens tre kommuner har lavere gebyr for avløp. Årsgebyr for avfall og septiktømming er høyere. Kun Tromsø har et vesentlig høyere gebyr for avfallstjenesten enn Rana. Molde, Kristiansand og Stjørdal ligger på samme nivå som Rana. Gebyrene for fysisk planlegging ligger lavere i Rana enn gjennomsnittet. Også her er det store variasjoner mellom kommunene. Et saksbehandlergebyr for privat reguleringsplan, boligformål varierer fra 19 700 kr i Karmøy til 365 000 kr i Skedsmo. Side 10 av 51 4.3 Behovsprofil B. Behovsprofil - nivå 2 Befolkningsdata pr. 31.12.2014 Folkemengden i alt Andel 0 åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 16-18 år Andel 19-24 år Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år og over Levekårsdata Andel skilte og separerte 16-66 år Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden Andel uførepensjonister 16-66 år Andel enslige innbyggere 80 år og over Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Andel innvandrerbefolkning Bosettingsstruktur Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen 20 - 66 år som pendler ut av bostedskommunen Rana 2014 KG 13 2014 26 078 1,0 5,7 11,8 4,3 8,1 53,3 11,0 4,9 .. 1,1 6,1 12,5 3,9 7,8 54,5 9,8 4,2 10,5 1,7 12,2 66,2 9,5 7,9 29,8 26,3 6,4 11,8 1,7 8,9 63,3 10,8 7,6 61,1 52,3 15,2 7,5 6,4 6,0 32,4 Andel 1-5 åringer og 6-15 åringer er lavere enn KG 13, andel 25-66 åringer er lavere, mens andel 67-79 og over 80 år er høyere. Andel uføre er langt over gjennomsnittet, Rana har en større andel enslige innbyggere over 80 år. Innflytting og utflytting per 1000 innbyggere ligger ca. 50 prosent lavere enn gjennomsnittet i KG 13. Andel innvandrerbefolkning er betydelig lavere i Rana, men øker både i Rana og i sammenligningsgruppa. I 2008 var andel innvandrerbefolkning i Rana 3,7 prosent, mens andelen er økt til 6,4 prosent i 2014, en økning på 73 prosent i løpet av seks år. Andel pendlere ut av kommunen er markant lavere enn hos de andre gruppene. Dette kan forklares ved at Rana er stor i utstrekning og en stor industrikommune, der de fleste innbyggerne jobber i egen kommune. Side 11 av 51 KOSTRA analyse 2015 Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i forhold til antall personer over 67 år er viktig for kommunens evne til verdiskapning. Rana har færre yrkesaktive i forhold til antall eldre, som på sikt vil bety en stor utfordring i forhold til å rekruttere arbeidskraft og tilby tjenester til (den eldre) befolkningen. Andel av befolkningen 1-5 år 6,4 6,3 6,3 6,2 6,2 6,1 Prosent 6,0 5,9 5,8 5,8 5,7 5,6 5,6 5,4 Rana KG 13 5,2 2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014 Andel av befolkningen i barnehagealder (1-5 år) økte i perioden 2006 til 2012 for så å reduseres igjen i 2013. Lavt fødselstall i 2013 og 2014 er en av årsakene. I tillegg øker antall eldre. Andel av befolkningen 6-15 år 14,5 14,1 14,0 13,5 13,5 13,1 13,0 Prosent 13,0 12,6 12,5 12,5 12,2 KOSTRA analyse 2015 12,0 11,8 11,5 11,0 Rana KG 13 10,5 2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014 Lave fødselskull og få barn i alderen 1-5 år, samtidig som andel eldre øker, har ført til lavere andel 6-15 åringer. Rana har fram til 2010 hatt en høyere andel 6-15 åringer enn sammenligningsgruppa. Det har vært en nedgang i andel 6-15 åringer fra 13,5 prosent i 2008 til 11,8 prosent i 2014, en reduksjon på 16,3 prosent. Side 12 av 51 Andel uførepensjonister 16-66 år 16,0 14,0 14,0 13,1 12,4 12,2 12,0 10,3 Prosent 10,0 8,9 8,9 8,9 8,0 6,0 4,0 Rana KG 13 2,0 0,0 2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014 Andel uførepensjonister i alderen 16-66 år i Rana er langt høyere enn gjennomsnittet. Samtidig har Rana hatt en svak økning fra 2009 til 2012, mens KG 13 har hatt en stabil andel siden 2010. I 2013 og 2014 ser vi en positiv utvikling ved at andelen uførepensjonister i Rana har gått ned. Andel av befolkningen over 80 år 5,2 5,0 5,0 5,0 4,9 4,8 4,6 4,4 4,4 4,3 4,0 4,2 4,3 4,2 Rana KG 13 3,8 2006 2007 2010 2011 2012 2013 2014 Rana har en større andel av befolkningen over 80 år. Dette vises også i forhold til aldersbæreevnen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre. Side 13 av 51 KOSTRA analyse 2015 Prosent 4,8 4.4 Barnehage C1. Konsern - Barnehager - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, alle barnehager Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud, kommunale barnehager Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag Rana 2014 KG 13 2014 12,9 120 208 16,1 127 549 94,6 50,2 98,6 91,4 41,3 98,1 11 959 152 112 11 601 174 141 36,1 92,3 8,7 10,5 4,9 5,9 35,0 91,3 16,8 22,6 5,3 5,3 45,5 54,5 55,1 40,3 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana 12,9 prosent til barnehagesektoren mot 16,1 prosent i sammenligningsgruppa. Dette er lavest av samtlige kommuner i gruppa. En av årsakene kan være at Rana har en mindre andel av befolkningen i alderen 1-5 år samt lavere driftsutgifter på dette området enn gjennomsnittet i KG 13. Men samtidig er det flere barn i alderen 1-5 år i Rana som har barnehageplass og en større andel av barna har fulltidsplass. Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år er 7 341 kr lavere i Rana enn i KG 13, (10,8 mill. kr totalt). Produktivitetstallene viser at pris pr. plass er lav, målt i korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i barnehage. Rana bruker 22 029 kr mindre enn KG 13 i brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage. KOSTRA analyse 2015 Rana ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har høy andel av pedagogisk personell og faglært arbeidskraft. Leke og oppholdsarealet i de private barnehagene er også noe større pr. barn enn i sammenligningsgruppa, men under i de kommunale barnehagene. Tilgjengeligheten er god, ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 10 timer eller mer pr. dag, mot 40,3 prosent i KG 13. Andel barn i kommunale og private barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud er langt lavere enn i sammenligningsgruppa. Andel barn i kommunale barnehager som får ekstra ressurser til styrket tilbud i Rana er 10,5 prosent mot 16,8 prosent i KG 13. Side 14 av 51 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 120 000 120 208 5 109 780 0,8 100 000 0 -1,2 -5,8 -10,8 60 000 -5,2 -5,1 80 000 -8,4 Kroner 10 -5 Mill. kroner 140 000 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern 40 000 20 000 -10 15 633 12 965 0 -15 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år var i 2008 høyere enn KG 13, men har siden vært under gjennomsnittet. Den voldsomme utviklingen i 2011 skyldes at tidligere skjønnstilskudd til private barnehager ble beregnet ut fra nye objektive kriterier og lagt inn i rammetilskuddet for kommunene. Andel barn 1-5 år med barnehageplass 96,0 Rana 94,0 94,6 KG 13 92,8 92,8 91,4 91,0 90,0 90,1 89,4 88,0 88,0 86,0 84,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andel barn med barnehageplass har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. Side 15 av 51 KOSTRA analyse 2015 Prosent 92,0 96,0 94,0 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Rana 94,6 KG 13 92,8 92,8 Prosent 92,0 91,4 91,0 90,0 90,1 89,4 88,0 88,0 86,0 84,0 2009 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Rana ligger høyt i kvalitet ved at kommunen har en høy andel styrere og pedagogisk personell med godkjent barnehagelærerutdanning. Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag 70,0 60,0 59,1 61,9 54,5 54,5 38,9 40,3 KOSTRA analyse 2015 Prosent 50,0 40,0 37,8 30,0 34,6 20,0 10,0 Rana KG 13 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tilgjengeligheten er god i Rana ved at 54,5 prosent av barnehagene har åpningstid 10 timer eller mer pr. dag, mot 40,3 prosent i KG 13. Side 16 av 51 4.5 Grunnskoleopplæring Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor, i prosent av samlede netto driftsutg. Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år Netto driftsutgifter til skolelokaler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Dekningsgrader Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss, per elev Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per komm. og priv. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, per elev Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Personell Andel lærere som er 60 år og eldre Andel lærere i heltidsstilling Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Rana 2014 KG 13 2014 23,7 104 789 3 589 17 020 1 664 568 307 23,9 92 919 3 113 14 677 1 379 239 2 024 4,1 2,6 10,3 3,8 12,1 16,8 17,4 23,4 36,3 97,2 6,6 3,1 7,6 4,9 8,9 10,0 17,3 14,9 65,2 92,5 108 216 88 603 1 007 635 26 798 17 040 7 212 104 156 77 622 1 278 900 26 394 15 417 9 524 203 12,4 12,7 11,4 13,0 98,8 39,2 279 14,6 14,6 14,1 15,2 98,2 .. 12,9 72,1 90,0 6,7 12,1 66,0 88,6 5,7 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en mindre andel av disse på grunnskolesektoren sett mot sammenligningsgruppa. Grunnskoleopplæring i Rana skiller seg imidlertid ut ved at både netto driftsutgifter- og korrigerte brutto driftsutgifter pr. elev er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. De fleste indikatorene viser at Rana har høy prioritering og høye enhetskostnader på grunnskolesektoren. Den viktige årsaken til høy ressursbruk i grunnskolen er antall enheter, hvor små enheter medfører stor lærertetthet. Dette fremgår av tabellen over ved at gruppestørrelsen (antall elever pr. gruppe) er liten. Dette kommer sterkest til uttrykk for 5.-7. årstrinn. Ofte vil ressursbruken bli spesielt høy for Side 17 av 51 KOSTRA analyse 2015 D1. Konsern - Grunnskoleopplæring - nivå 2 ungdomstrinnet, fordi krav til faglig kompetanse hos lærerne da er mer spesifikt gitt. Men også her vil elevtallet ved skolen være avgjørende for ressursbruken. Utgiftene til spesialundervisning ligger jevnt med kommunegruppen, men det er flere elever som gis rett til spesialundervisning. I Rana kommune er det færre barn på 1.- 4. klassetrinn som gis rett til spesialundervisning sett mot KG 13. Senere i skoleløpet snur tendensen, og på 8. – 10. trinn er det betydelig flere enn for KG 13 som gis slik rett. Tall for lærertetthet viser at Rana kommune relativt sett prioriterer mellomtrinnet høyere enn småtrinnet. Dette kan medvirke til at elever på småtrinnet ikke får tilstrekkelig godt nok tilpasset opplæring, og at arbeidet med tidlig innsats ikke avhjelper problematikk tidlig nok. Resultatet er at elevene i stedet gis rett til spesialundervisning senere i skoleløpet. Når andelen elever som gis rett til spesialundervisning er høyere enn for KG 13 mens utgiftene er omtrent lik, betyr dette at det avsettes færre midler til den enkelte elev i Rana kommune enn i KG 13. Rana har en høy andel lærere i heltidsstillinger. Andel lærere med universitets- eller høgskoleutdanning er noe over KG 13, mens andel lærere med videregående utdanning eller lavere, er litt høyere enn KG 13. Netto driftsutgifter til skolelokaler er høyere enn sammenligningsgruppa. Det samme gjelder netto driftsutgifter til skoleskyss. Rana kommune bruker betydelig mindre ressurser til undervisningsmateriell og inventar og utstyr enn KG 13. Utgifter til voksenopplæring er høyere enn KG 13. Brutto investeringsutgifter pr. innbygger har i hele perioden vært betydelig lavere i Rana enn i sammenligningsgruppa, noe som indikerer lav prioritering på fornying av skolelokaler i perioden. 120 000 100 000 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 60 104 789 98 359 50 87 418 40 000 20 19,3 18,0 27,8 20 000 Mill. kroner 30 36,5 60 000 32,9 40 30,8 80 000 30,3 KOSTRA analyse 2015 Kroner 82 091 10 0 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 2010 brukte Rana 87 418 kr pr. 6-15 åring, 5 393 kr mer enn KG 13, (18,0 mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til 104 789 kr pr. 6-15 åring i 2014, 11 299 kr mer enn KG 13 (36,5 mill. kr totalt). Økningen skyldes i noen grad at antall 6-15 åringer er redusert fra 3 337 til 3 075, en nedgang på 262 personer i perioden og at veksten i KG 13 flater ut, samt at Rana har økt prioriteringen på grunnskolesektoren de siste årene. Side 18 av 51 Elever per kommunal skole 290 270 279 277 273 271 Antall elever 250 230 228 222 210 210 203 190 170 Rana KG 13 150 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall elever pr. kommunal skole er langt lavere i Rana enn i KG 13, samtidig har det i hele perioden vært et synkende elevtall i Rana. Det er registrert 15 kommunale skoler i Rana. Et elevtall pr. skole på nivå med KG 13 hadde tilsvart 11 skoler, altså fire mindre enn i dag. 16,0 15,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 14,8 14,7 14,0 14,5 14,6 12,5 12,4 Antall 14,2 12,0 12,2 11,0 Rana KG 13 10,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Tabellen viser gjennomsnittlige gruppestørrelser 1.-10. årstrinn, som er et sammenlignbart tall for forholdet lærerressurs og antall elever. Side 19 av 51 KOSTRA analyse 2015 13,0 12,0 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,0 Rana KG 13 10,3 10,0 Prosent 8,0 9,2 7,7 7,9 7,5 6,0 7,6 6,5 4,0 2,0 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andel elever som får spesialundervisning har i hele perioden vært høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa, selv om det i likhet med KG 13 er en svakt nedadgående trend de siste årene. 80,0 70,0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 66,7 64,8 64,4 65,2 60,0 Prosent 50,0 40,0 40,0 KOSTRA analyse 2015 30,0 36,3 35,1 31,7 20,0 10,0 Rana KG 13 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Andel 6-9 åringer som benytter seg av et tilbud i skolefritidsordningen, SFO er lavt. Kun 36,3 prosent av 69 åringene i Rana benyttet seg av SFO, mot 65,2 prosent i KG 13. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved hvorfor så få benytter seg av tilbudet. Når få bruker tilbudet, vil også enhetskostnadene pr. bruker bli høyere. Dette vises ved at korrigerte brutto driftsutgifter til SFO i Rana for 2014 er 26 789 kr pr. bruker, 789 kr høyere enn gjennomsnittet i KG 13. Side 20 av 51 En oppsummering av KOSTRA tallene viser at Rana har høy ressursbruk innen grunnskolesektoren, høye enhetskostnader, små klasser og mange enheter. Det er viktig for kommunen i forhold til videre utvikling og drift, at det stilles kritiske spørsmål om høy ressursbruk medfører et bedre tilbud målt i omfang og kvalitet. Det er også vanskelig å se noen åpenbar sammenheng mellom ressursbruk og kvalitet på tjenestetilbudet i Rana. En vesentlig forklaring på høy ressursbruk i Rana kommune målt mot KG 13 er av strukturell karakter. I 2014 ble det drevet grunnskole i 15 skoler i kommunen, som gir et gjennomsnittlig elevtall pr. skole lik 203. Til sammenligning har KG 13 i gjennomsnitt 279 elever pr. skole. Rana har mange og spredte skoler, både i form av rene barneskoler, rene ungdomsskoler og kombinerte skoler. Hva er konsekvensen av slik omfattende skolestruktur i forhold til: • Samlede kostnader for kommunen og betydningen dette har for andre sektorer? • Kvalitet på undervisningen, eksempelvis elevens prestasjoner og nasjonale prøver og i grunnskolepoeng (avgangsvitnemål fra grunnskolen)? • Sosialt miljø og læringsmiljø for elevene. Hva viser trivselsmålinger? • Lærernes arbeidsmiljø og mulighet for kompetanseheving og samarbeid? KOSTRA analyse 2015 Dette er forhold kommunen bør jobbe videre med, dersom en skal lykkes i å få god kvalitet på tjenestene, og en lavere ressursbruk ved at man samler ressursene på færre steder. Side 21 av 51 4.6 Kommunehelse E1. Konsern - Kommunehelse - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte Årsverk av ergoterapeuter pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo) Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) Årsverk til rehabilitering pr. 10 000 innbyggere (khelse + plo) Ant. personer med videreutdanning i psykisk helsearbeid per 10 000 innb. (khelse og plo) Produktivitet/Enhetskostnader Brutto driftsutgifter pr. innbygger Fastlegeregisteret Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer Antall åpne fastlegelister Reservekapasitet fastlege Andel kvinnelige leger Rana 2014 KG 13 2014 2 381 4,5 8 250 2 140 147 1 689 2 018 4,2 6 919 1 903 154 1 363 9,8 10,4 80,8 60,2 4,1 4,6 12,5 9,2 9,8 8,7 61,1 40,5 3,6 4,4 11,3 8,6 2 873 2 448 1 089 1 259 1 93,0 58,0 1 210 1 299 597 104,0 40,0 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en høyere andel på kommunehelse i forhold til sammenligningsgruppa. Netto driftsutgifter til kommunehelse pr. innbygger er 363 kr høyere enn i KG 13, (9,5 mill. kr totalt). KOSTRA analyse 2015 Helsestasjonsvirksomhet og skolehelsetjeneste har høy lokalpolitisk prioritering, i henhold til statlig prioritering over de senere år. Forebyggingsarbeid for både aldersgruppen 0-5 år og 0-20 år er vesentlig høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. Rana kommune har høy dekningsgrad hva angår kommunens helsetjenester på alle områder. Helsetilsynets tall angående legeressurser viser at det er flere pasienter enn innbyggertallene skulle tilsi. Dette kan tilskrives flere årsaker, for eksempel at pasienter kommer fra nabokommunene, ikke har fast adresse i Rana samt sesongarbeidere i industri. Private hjemler for fysioterapeuter har en kommunal delfinansiering. Private hjemler for leger finansieres av statlige tilskudd, refusjoner og pasientbetaling. I Rana er fastlegeordningen hovedsakelig basert på private legehjemler. Dekningsgrad for helsesøstre er betydelig høyere enn i KG 13. Noe av forklaringen er at Rana har mange grunnskoler som skal ha tilstedeværelse av helsesøster. Rana har også høyere dekningsgrad enn KG i forhold til jordmødre, ergoterapeuter, rehabilitering og psykiatriske sykepleiere, samt flere personer med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Side 22 av 51 2 500 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 20 18 2 381 16 2 228 14 1 916 2 000 12 Kroner 1 653 1 500 10 8 1 000 Mill. kroner 3 000 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern 9,5 4 3,4 4,6 6,1 500 8,3 8,8 6 2 0 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rana har i hele perioden prioritert kommunehelse høyere enn sammenligningsgruppa, og veksten har vært økende over tid. I 2009 brukte Rana 1 653 kr pr. innbygger, 134 kr mer enn KG 13 (3,4 mill. kr totalt), mens ressursbruken er økt til 2 381 kr pr. innbygger i 2014, 363 kr mer enn KG 13 (9,5 mill. kr totalt). 12,0 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 10,3 10,4 8,5 8,6 8,7 10,0 6,0 4,0 2,0 Rana KG 13 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 Rana har i hele perioden hatt en høyere dekningsgrad i forhold til fysioterapeuter. Side 23 av 51 KOSTRA analyse 2015 Antall 8,0 90,0 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år 80,8 79,6 80,0 74,2 70,0 Antall 60,0 50,0 61,1 58,3 54,6 40,0 30,0 20,0 10,0 Rana KG 13 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 Dekningsgrad i forhold til årsverk av helsesøstre i forhold til personer 0-5 år, er betydelig høyere i Rana enn i KG 13. Dette er et prioritert område i Rana. 80,0 70,0 Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte Rana KG 13 67,6 60,2 60,0 50,5 Antall 50,0 40,0 40,5 KOSTRA analyse 2015 30,0 35,7 34,7 20,0 10,0 0,0 2010 2011 2012 2013 2014 Rana har en høyere dekningsgrad i forhold til årsverk av jordmødre i forhold til antall fødsler. Dekningsgraden har økt i perioden, mens antall fødsler har vært stabilt i perioden 2010 til 2013, og en nedgang i 2014. Hjemmebesøk prioriteres og de fleste får dette innen 14 dager etter fødsel. Side 24 av 51 4.7 Pleie og omsorg Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutg. pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg Hjemmetjenester Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ Andel beboere på institusjon under 67 år Andel beboere i institusjoner 80 år og over Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon Rana 2014 KG 13 2014 31,7 341 443 104 490 30,8 360 868 107 042 79,0 75,0 391 446 649 980 395 712 710 839 19,0 73,0 350,0 19,0 63,0 315,0 222 404 237 390 12,1 13,4 54,2 88,1 8,6 35,7 50,6 3,6 20,1 17,0 20,6 40,0 12,1 68,9 14,8 95,2 16,9 27,0 13,3 68,2 12,2 97,2 27,1 2,7 92,0 71,4 25,1 6,7 94,5 83,4 2 833 957 539 3 207 1 070 077 973 1 101 11,0 12,6 9,1 4,4 11,1 13,9 13,2 9,5 4,5 10,4 Side 25 av 51 KOSTRA analyse 2015 F1. Konsern - Pleie og omsorg - nivå 2 KOSTRA-data som rapporteres på dette området omhandler det som er organisert under omsorgsavdelingen i Rana kommune (ca. 70 prosent av utgiftene) og en del tjenester som er organisert under helse- og sosialavdelingen (ca. 30 prosent av utgiftene). Andre kommuner er organisert på andre måter, slik at det således er vanskelig å si med sikkerhet hvilken produksjonsavdeling som kan være årsaken til at tallene viser det de gjør. Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel på pleie- og omsorg i forhold til KG 13, men ligger 19 425 kr under i netto driftsutgifter dersom dette vektes mot pr. innbygger over 80 år og 2 552 kr under snittet i KG 13 dersom man vekter netto driftsutgifter pr. innbygger over 67 år. • En viktig årsak til at Rana bruker en større andel av utgiftene på pleie- og omsorg er at kommunen har en høyere andel eldre enn sammenligningsgruppen, høyere uføregrad og at kommunen har mer spredt befolkning enn KG 13. • Flere personer mottar hjemmetjeneste i Rana. • Dekningsgraden for institusjon er høyere enn KG 13. • Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er 112 500 kr lavere i Rana enn i KG 13, til tross for at Rana har en høyere andel plasser øremerket for personer med demenssykdom (som betyr økte enhetskostnader). Bare fire andre kommuner i KG har lavere driftsutgifter pr. institusjonsplass enn Rana. • Andel personell i brukerrettede tjenester med fagutdanning er høyere i Rana enn i KG 13. Vi ser samtidig at lønnsutgifter pr. årsverk er noe lavere. Det kan være vanskelig å sammenligne kostnadene til pleie og omsorg i en kommune med en annen. Årsaken er at dimensjoneringen i forhold til ulike omsorgstilbud er forskjellig og det foreligger ulike politiske prioriteringer i forhold til «omsorgstrappa». KOSTRA-tallene tyder på høy prioritet samlet sett pr. innbygger, men vektet i forhold til antall eldre, er det ikke høy ressursbruk i forhold til sammenligningsgruppa. Historisk sett har Rana hatt lavere kostnader pr. institusjonsplass, noe som kan tyde på en rasjonell drift. Det ses imidlertid en vridning grunnet økt/endret behov hos sykehjemsbeboerne (samhandlingsreformen). 2014-tall er imidlertid misvisende høyere grunnet halvårsdrift på sykehjemsplasser som var nedlagt ved telletidspunktet 31.12. Lavere utgifter pr. hjemmehjelpsmottaker tyder også på god produktivitet. Mange får et tilbud, men til en lavere kostnad pr. tilbud. KOSTRA analyse 2015 Hva som er terskelen for henholdsvis hjemmetjenester, korttidstilbud og langtidsplasser i institusjon, er det ikke grunnlag for å si noe om. Heller ikke om denne terskelen er høy eller lav sammenliknet med andre. På sikt vil det være viktig å ha stor fokus på hjemmetjenestene – og hvordan kommunen tilrettelegger for å kunne bo lengst mulig i egen bolig. Dette har sammenheng med den enkeltes syn på verdighet, der forskning understøtter at folk ser på det som en verdi å kunne bo lengst mulig i eget hjem. Men det har også en klar sammenheng med kommunens mulighet til å dimensjonere det samlede tilbudet. Eksempelvis vil ensidig fokus på langtids sykehjemsplasser kunne bety en overdrevet grad av institusjonalisering av et stadig økende antall eldre. Behovet for personell og kompetanse vil være betydelig høyere enn hva forventet tilgang på personell og kompetanse tilsier. Rekrutteringsutfordringen, antall yrkesaktive i forhold til antall eldre er betydelig framover og mer utfordrende i Rana enn i landet forøvrig. Side 26 av 51 110 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 60 50 108 866 40 105 000 104 490 30 5,3 20,5 -10,6 85 000 92 725 10 -7,8 90 000 12,8 20 95 000 -9,4 Kroner 100 000 80 000 Mill. kroner 115 000 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over, konsern 0 -10 -20 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over var i 2014 104 490 kr, 2 552 kr lavere enn KG 13. Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern 15 328 291 341 443 -8,9 -1,7 0 -14,2 200 000 10 5 272 715 -10,0 Kroner 250 000 13,6 300 000 -24,7 150 000 -5 -10 -15 100 000 50 000 0 -20 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 2009 2010 2011 -25 -30 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og over var i 2014 341 443 kr. Dersom Rana hadde ligget på samme nivå som KG 13, hadde ressursbruken på området vært 24,7 mill. kr høyere. Side 27 av 51 KOSTRA analyse 2015 350 000 20 Mill. kroner 400 000 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 380 370 362 360 351 350 350 336 Antall 340 336 330 332 320 323 310 315 300 Rana KG 13 290 280 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Flere innbyggere over 80 år mottar hjemmetjenester i Rana. Tendensen i KG 13 viser en jevnt synkende andel i hele perioden. I Rana vises også noe av samme tendens over tid, men dekningsgraden varierer og har økt i 2014. 1 200 000 1 000 000 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 60 40 957 539 Kroner 750 383 0 -30,3 -37,2 -35,8 -20,2 -31,5 400 000 -34,2 KOSTRA analyse 2015 600 000 Mill. kroner 20 800 000 -20 200 000 -40 0 -60 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Rana har lavere enhetskostnader pr. plass i institusjon enn KG 13. Dette kan ha sammenheng med at kommunen har flere eldre institusjoner, hvor avdelingene har flere beboere enn dagens standard tilsier. Nye sykehjem etableres i dag ofte med en standard tilpasset demente som gir små enheter på 6-8 beboere, økt arealkrav, og driften av en slik enhet er ofte like dyr som en enhet med 10-12 beboere som Side 28 av 51 var mer vanlig før. Dersom Rana hadde vært på samme nivå som KG 13, hadde driftsutgiftene til institusjon vært 30,3 mill. kr høyere i 2014. 45,0 40,0 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 40,0 40,0 27,0 27,0 37,0 36,0 35,0 Prosent 30,0 25,0 27,0 26,0 20,0 15,0 10,0 5,0 Rana KG 13 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ut fra figuren over kan det se ut til at andel plasser i institusjon og heldøgns bemannede boliger i forhold til antall personer over 80 år er høyt i Rana, dvs. at dekningsgraden i Rana er svært høy. Ut fra denne vektingen kan det se ut til at Rana har en kapasitet til å kunne gi 40 prosent av personer over 80 år et slikt tilbud, mens KG 13 er nede på 27 prosent. KOSTRA analyse 2015 Tabellen skiller imidlertid ikke på at det både er boliger og institusjoner til eldre, og til yngre (helseparken, boliger innen tjenester som sorterer under psykisk helsevern, miljøterapeutisk avdeling og innen rusomsorgen) som telles på dette KOSTRA-området. Tabellen viser ikke hvor mye bemanning det er i boligene, kun at det er bemanning tilknyttet botilbudet. Side 29 av 51 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 30,0 25,5 25,3 25,0 Prosent 20,0 23,6 17,1 15,0 19,8 19,7 19,1 15,8 10,0 5,0 Rana KG 13 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Betydelig flere unge hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i alderen 0-66 år, mottar hjemmetjenester i Rana. Andel beboere på institusjon under 67 år 16,0 13,4 14,0 13,3 12,3 12,0 11,0 12,1 11,1 Prosent 10,0 8,0 KOSTRA analyse 2015 6,0 4,0 4,6 4,0 2,0 Rana KG 13 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 Rana har hatt en sterk økning i andel beboere på institusjon under 67 år. Side 30 av 51 2013 2014 4.8 Sosialtjenesten G1. Konsern - Sosialtjenesten - nivå 2 Prioritering Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20-66 år Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Utdypende tjenesteindikatorer Samlet stønadssum (bidrag + lån) Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Rana 2014 KG 13 2014 4,6 4 028 4,2 3 357 725 4,6 1,3 990 2,6 1,1 92 920 43 663 90 898 44 502 32 408 449 9 421 246 53,9 44 053 122 8 859 361 48,7 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på sosialtjeneste i forhold til sammenligningsgruppa. Sosialtjenesten omfatter råd og veiledning og sosialt forebyggende arbeid, tilbud til personer med rusproblemer og økonomisk sosialhjelp. Kommunale sysselsettingstiltak rapporteres også under sosialtjenesten, men hvor det er utarbeidet egne nøkkeltall. Når analyser skal foretas i forhold til nivået må netto utgifter sees i sammenheng med kommunens samlede tjenester og ressursinnsats som rapporteres under de ulike områdene. Rana har et høyt utgiftsnivå innen sosialtjenesten. Ressursinnsatsen i form av netto driftsutgifter og antall årsverk i sosialtjenesten er klart høyere enn i sammenligningsgruppa. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 20 – 66 år er betydelig høyere i Rana enn gjennomsnittet og er en stor utfordring. Rana har lavere brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker enn sammenligningsgruppa. Rana følger statens veiledende satser for økonomisk sosialhjelp, men ligger noe over i gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned i forhold til sammenligningsgruppa. Høyere brutto og netto driftsutgifter sammenlignet med KG 13 gir en samlet utfordring på tvers av avdelingene i Helse- og sosial, Omsorg og NAV kommune. Når Rana ligger høyere i gjennomsnittlig utbetalinger pr. stønadsmottaker, kan dette henge sammen med press i boligmarkedet som gir høye bokostnader for mange brukere, og dermed økt behov for bistand til dekning av boutgifter. Samtidig har vi høye kostnader for å dekke midlertidige og akutte botiltak for bostedsløse. Disse brukerne har sammensatte utfordringer med omfattende rus- og psykiske helseproblem. Rana har en stor andel bosatte flyktninger som har økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde, og hvor innsatsen må rettes fra bosettingstidspunktet slik at introduksjonsprogram og arbeidsrettede tiltak gis fokus. Å bosette flyktninger gir direkte kostnader til økonomisk sosialhjelp. Antall bosettinger og sosialhjelpsnivå henger sammen. Tidlig innsats og innsats over tid, er viktig for at vi skal lykkes i bosettingsarbeidet og fremme overgang til arbeid. Side 31 av 51 KOSTRA analyse 2015 Rana har færre stønadsmottakere enn sammenligningsgruppa som mottar økonomisk sosialhjelp utover 6 måneder. Dette er meget positivt. Imidlertid har Rana en større andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde. Utviklingen i antall unge som avbryter skolegang har vært stabilt høy over tid. Dette er en gruppe som har høy prioritet fra NAV sin side. Det er nødvendig å ha et kontinuerlig fokus på tiltak som bidrar til at de unge får bistand til skolegang, arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. For unge som faller ut av skolen med komplekse problemer, er det viktig med samordnet innsats både fra fylkeskommunen, NAV, barne- og familieavdelingen og avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester. 5 000 4 500 4 000 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 3 742 25 4 028 3 834 20 3 000 15 2 500 14,0 15,6 10,4 1 000 15,3 12,2 1 500 10 15,9 2 000 Mill. kroner Kroner 3 500 5 500 0 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per innbygger 20- 66 år ligger høyt i Rana i forhold til sammenligningsgruppa. Rana hadde i 2014 en ressursbruk på 4 028 kr pr. innbygger 20-66 år, 671 kr mer enn KG 13, noe som samlet betyr et høyere forbruk i forhold til KG 13 på 10,4 mill. kr. KOSTRA analyse 2015 Kommunens egne tall viser høy andel innbyggere med rusproblemer, noe av dette skyldes generelt sentraliseringsproblemet (opphopning i byer), men også tidligere levekårsundersøkelser viser store utfordringer i Rana. Side 32 av 51 600 5 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 4 521 566 514 3 400 2 1 0,8 1,9 1,4 200 1,7 300 2,1 Kroner 500 Mill. kroner 700 Netto driftsutgifter til tilbud til personer med rusproblomer pr. innbygger 20-66 år, konsern 0 -0,3 100 0 -1 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til personer med rusproblemer har i alle årene, utenom i 2010, vært høyere i Rana. Forklaringen i 2010 skyldes merinntekter knyttet til øremerkede tilskudd til rustjenesten. 8 250 2 86 81 -2,3 -2,8 0 -2 -4 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til kommunale sysselsettingstiltak ligger i hele perioden svært lavt i forhold til sammenligningsgruppa. Rana brukte 1,9 mill. kr på dette området i 2014. Hadde ressursbruken vært på samme nivå som i KG 13, ville ressursbruken vært 2,3 mill. kr høyere. Andre kommuner ser ut til å ha større fokus på tiltak enn Rana. Å se områdene sosialstønad og sysselsettingstiltak i større sammenheng i Rana, kan kanskje snu utviklingen. Side 33 av 51 KOSTRA analyse 2015 122 -2,7 50 4 -2,9 100 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 -2,6 150 6 -2,6 Kroner 200 10 Mill. kroner 300 Netto driftsutg. til kommunale sysselsettingstiltak pr. innbygger 20-66 år konsern 4.9 Barnevern H1. Konsern - Barnevern - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter per barn i barnevernet Netto driftsutgifter per barn med tiltak Dekningsgrader Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Produktivitet Brutto driftsutgifter per barn Brutto driftsutgifter til tiltak per barn med tiltak Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av barnevernet Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet Andel undersøkelser som førte til tiltak Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Rana 2014 KG 13 2014 9 209 116 259 173 396 7 321 105 308 165 627 4,6 5,3 4,2 4,6 46 437 111 362 49 268 214 664 42,1 58,0 3,7 41 924 144 909 31 989 354 136 43,2 82,0 4,0 Rana har høyere netto og brutto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år enn KG 13. Rana ligger litt høyere enn KG 13 i andel barn med undersøkelser og andel barn med barnevernstiltak. Levekårsundersøkelser viser en klar sammenheng mellom barnevernsproblematikk og levekår (jf. Det nye barnevernet, Nordlandsforskning). Kulturelle forhold som industritradisjon kan også gjøre at ungdom er mindre villig til å ta utdanning og flytte ut for å få jobb. Andel undersøkelser med behandlingstid innen fristen som er tre måneder er betydelig lavere i Rana, samtidig skal andel stillinger med fagutdanning være høyere enn i sammenligningsgruppa. Nedgangen som vises på fagstillinger i 2014 er feilaktig innrapportert. Antall fagstillinger er lik 2013 (4,5 pr. 1000 barn i alderen 0-17 år). KOSTRA analyse 2015 Fristoverskridelser hadde en merkbar nedgang fra samlokaliseringen i siste kvartal 2014. Antall meldinger til barnevernet er høyt i Rana, det samme gjelder antall undersøkelser. Rana ligger høyt på andelen hjelpetiltak, men lavt i forbruk i omsorgssakene. Side 34 av 51 10 000 9 000 8 000 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern 9 209 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 16 14 7 264 12 10 5 000 8 4 000 6 10,4 Kroner 5 957 6 000 3 000 Mill. kroner 7 000 5,2 2 3,4 2,5 1 000 5,4 4 2 000 0 0 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter pr. innbygger 0-17 år i barnevernstjenesten har i hele perioden vært høyere enn i KG 13 i tillegg har ressursbruken i Rana økt mer enn i KG 13 i perioden. I 2014 brukte Rana 9 209 kr pr. innbygger 0-17 år til barnevernstjeneste. Dette er 1 888 kr mer pr. innbygger 0-17 år enn KG 13, (10,4 mill. kr totalt). Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år 5,0 Rana KG 13 3,8 4,0 Antall årsverk 3,5 3,4 3,7 3,4 3,0 2,5 4,0 3,8 2,8 2,6 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fagutdanning antas å være et viktig kriterium for å sikre god kvalitet. KG 13 har hatt en jevn økning i perioden og lå under Rana frem til og med 2013. Feil innrapportering i 2014 skyldes at Rana ligger lavere enn KG 13. Riktig antall er 4,5 årsverk pr 1000 barn 0-17 år (samme som i 2013). Side 35 av 51 KOSTRA analyse 2015 4,5 4.10 Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø J1. Konsern - Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø - nivå 2 KOSTRA analyse 2015 Prioritering Netto driftsutg. fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø per innb. Brutto inv.utg. til fysisk planl., kulturminner, natur og nærmiljø per innb. Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg per innbygger. . Kroner Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger Netto driftsutgifter til kart og oppmåling per innbygger. Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger. Brutto driftsutg. til fysisk planl., kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb. Brutto driftsutg. til plan/kart/bygg per innbygger Brutto driftsutg. til plansaksbehandling, per innb. Brutto driftsutg. til kulturminner, natur og nærmiljø, pr. innbygger Brutto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger. Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303), tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for detaljreg. fra kommunen. Kalenderdager. Ant. søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000 innb. i kommunen Energibruk. Kommunale kostnader Kommunale energikostnader, per innbygger Dekningsgrad Samlet lengde av turveier, turstier og skiløyper (km) Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per 10 000 innbygger Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper. Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. Lovanvendelse Andel av kommunale planer (komm-pl + reg-pl) som det er fremmet innsigelse til. Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. Andel av behandlede detaljreguleringsplaner som var private forslag. Prosent Andel av kommune(del)planer areal det er fremmet innsigelse til. Prosent Andel reguleringspl. (område og detalj) det er fremmet innsigelse til. Prosent Andel av innsigelsene til område -og detaljreguleringsplaner fremmet av fylkesmannen. Rana KG 13 2014 2014 614 114 275 157 95 180 158 784 564 183 400 192 555 268 277 199 82 188 78 798 685 262 347 211 16 333 53 206 19 835 88 138 744 732 398 88 168 96 295 43 126 34 100 94 62 100 23 36 77 95 74 77 19 35 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I hovedsak skyldes dette at Rana har høyere utgifter til naturforvaltning og friluftsliv. Netto driftsutgifter til plan/kart/bygg pr. innbygger er på samme nivå som KG 13, mens brutto driftsutgifter til plan/kart/bygg er lavere i Rana. Dette kan forklares ved at Rana har lavere inntekter på disse områdene enn gjennomsnittet i gruppa. Dette vises også i tabellen over på saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig. Høy ressursbruk til naturforvaltning og friluftsliv skyldes blant annet at Rana kommune er stor i utstrekning og har mange km med turstier og skiløyper. I tillegg er miljø en politisk prioritert oppgave. Rana Kommune har egen miljøvernavdeling og bruker store ressurser på blant annet luftovervåkning og motorferdsel. Side 36 av 51 800 700 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 10 9 634 614 8 600 Kroner 500 6 400 5 300 4 Mill. kroner 7 522 3 2 1,6 1,5 3,1 0,9 100 4,8 200 0 1 0 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging mv. er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I hovedsak skyldes dette at Rana har høyere utgifter til naturforvaltning og friluftsliv, samt lavere gebyrinntekter. 140 158 8 133 120 6 100 4 80 2,1 40 2 1,2 46 1,6 60 2,2 Kroner 10 -0,3 0 20 0 -2 2010 2011 2012 2013 2014 Området omfatter miljøvernarbeid, sikring, opparbeiding og forvaltning av frilufts- og utmarksområder, inkl. badeplasser, rasteplasser, småbåthavner, fortøynings- og bryggeplasser osv., samt andre tiltak rettet mot utøvelse av friluftslivet. Elveforebygging/sikring av frilufts areal, fisk- og viltforvaltning og viltnemd. Side 37 av 51 KOSTRA analyse 2015 160 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 Mill. kroner 180 Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv per innbygger., konsern 450 400 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 8 336 100 -2,8 0 -3,5 150 184 -4,2 200 2 2,8 250 6 4 273 -3,4 Kroner 350 300 10 -2 50 -4 0 -6 2010 2011 2012 2013 Mill. kroner 500 Brutto driftsinntekter til plan/kart/bygg per innbygger. Konsern. Kroner 2014 Det lave tallet i 2013 for KG 13, skyldes sannsynligvis feilrapporteringer på området. Dette har sammenheng med endring i rapporteringen på funksjon 302 «Bygge-, delesaksbehandling. og seksjonering». Hvilken innvirkning endringene i plan- og bygningsloven vil ha på inntektene er foreløpig noe usikkert. Nivået på plangebyrene er vesentlig lavere enn snittet i KG 13 og kan heves. Kommunestyret har vedtatt at byggesaksbehandling og oppmåling på sikt skal gebyrfinansieres fullt ut (selvkost), noe som også er mulig for deler av planområdet. KOSTRA analyse 2015 Nytt gebyrregulativ i Rana fra 2010 førte til økte inntekter. Inntektspotensialet er fremdeles ikke fullt utnyttet. Byggesaksgebyrene er noe lavere enn sammenlignbare kommuner, og det har blitt behandlet færre ”enkle” byggesaker. Side 38 av 51 4.11 Kultur K1. Konsern - Kultur - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i pst av kommunens totale netto driftsutg. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til kino per innbygger Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-20 år Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til muséer per innbygger Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger Dekningsgrad Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger Barnelitteratur, antall bokutlån barnelitteratur per innbygger 0-13 år Antall innbyggere per kinosete Besøk per kinoforestilling Årlig totale åpningstimer i kommunale fritidssenter per 1000 innb. 6-20 år Andel elever i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av barn 6-15 år Rana 2014 KG 13 2014 4,1 2 166 468 458 282 -24 136 1 129 54 000 2 073 62 265 61 30 3,9 1 909 488 200 259 3 148 886 51 073 1 923 55 107 239 281 4,3 10,0 57,7 28,3 937 9,2 4,6 9,5 72,7 26,7 427 11,0 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på kultur i forhold til sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 6,7 mill. kr mer enn KG 13 på kultursektoren. Av disse utgjorde tilskudd til Nordland teater 4,4 mill. kr. Det er viktig å presisere at kultursektoren i KOSTRA sammenheng ikke bare viser arbeidet som utføres i kulturavdelingen. Idrett og utgifter til lokaler er organisert inn under Teknisk avdeling. Områder der Rana har høyere netto driftsutgifter i forhold til KG 13: • Kulturbygg (6,7 mill. kr) • Kunstformidling (4,1 mill. kr) Sett bort fra tilskuddet til Nordland teater på 4,4 mill. kr, hadde Rana ligger under KG 13 • Aktivitetstilbud barn og unge (1,2 mill. kr) • Folkebibliotek (0,6 mill. kr) • Museer (0,2 mill. kr) • Kulturskole (0,1 mill. kr) KOSTRA analyse 2015 • Områder der Rana har lavere netto driftsutgifter i forhold til KG 13: • Andre kulturaktiviteter (4,6 mill. kr) • Idrett og kommunale idrettsbygg og anlegg (0,8 mill. kr) • Kino (0,7 mill. kr) Side 39 av 51 2 500 2 000 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 1 929 20 2 166 2 069 18 16 1 761 12 Kroner 1 500 10 8 6,7 9,3 7,9 6,4 4 2 3,4 500 6 11,4 7,1 1 000 Mill. kroner 14 0 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 I 2014 brukte Rana 2 166 kr pr. innbygger på kultursektoren, 257 kr mer enn KG 13 (6,7 mill. kr totalt). 450 400 458 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 18 16 363 14 12 259 150 6 100 4 50 2011 2012 2013 6,7 8 5,6 200 5,0 10 4,6 250 2,8 KOSTRA analyse 2015 Kroner 350 300 20 Mill. kroner 500 Netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg per innbygger, konsern 2 0 0 2010 2014 Rana har høye utgifter til kulturbygg. Økningen de siste årene skyldes i hovedsak oppretting av tidligere feilføringer på dette området, da innrapporteringen på kulturbygg først ble innført fra 2008. Rana har i stor grad leide kulturbygg, som direkte utgiftsføres i driftsregnskapet. Investeringer i egne kulturbygg utgiftsføres i investeringsregnskapet, men synliggjøres i KOSTRA i form av at avskrivningene tas med. Investeringsutgiftene blir da fordelt over 50 år. I 2014 var netto driftsutgifter til kommunale kulturbygg pr. innbygger i Rana over dobbelt så høy som gjennomsnittet i KG 13. Side 40 av 51 1 253 1 200 20 10 0 Kroner 1 400 5,9 1 600 30 600 -20,4 -26,5 -31,0 -19,2 800 -27,6 1 000 -10 Mill. kroner 1 800 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 21,1 2 000 Brutto investeringsutgifter til kultursektoren per innbygger, konsern -20 400 -30 200 121 97 24 0 -40 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Investeringer til kultursektoren har vært lav de siste årene i Rana. Den siste store investeringen som ble ferdigstilt i 2009 var Sagbakken Stadion. Besøk per kinoforestilling 40,0 35,0 30,0 33,0 31,6 29,9 32,5 28,3 28,9 27,2 Prosent 25,0 26,7 20,0 10,0 5,0 0,0 Rana KG 13 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 De siste tre årene har besøk pr. kinoforestilling vært høyere i Rana enn i KG 13. Dette kan ha en sammenheng med at kinoen i Rana ble digitalisert i 2011. Side 41 av 51 KOSTRA analyse 2015 15,0 4.12 Kirke L. Kirke - nivå 2 Rana 2014 Prioritering Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til pr. innbygger i kroner Netto driftsutgifter til andre religiøse formål pr. innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter pr. innbygger Utdypende tjenesteindikatorer Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Døpte i prosent av antall fødte Konfirmerte i prosent av 15-åringer Kirkelige gravferder i prosent av antall døde Kirkelige handlinger pr. 1000 medlem Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdag pr. innbygger Medlemmer i tros- og livssynssamfunn i prosent av antall innbyggere Sysselsatte Sysselsatte i kirken i årsverk pr. 1000 innbygger Sysselsatte i årsverk lønnet av kirkelige fellesråd pr. 1000 innbygger KG 13 2014 1,3 673 17 165 1,1 474 60 147 85,7 74,3 76,4 96,1 30,4 0,8 5,0 73,5 59,5 58,8 88,3 30,0 0,8 11,9 1,3 1,0 1,0 0,8 Av totale netto driftsutgifter bruker Rana en større andel av disse på kirke i forhold til snittet i KG 13. Netto driftsutgifter til kirke er langt høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 373 kr pr. innbygger til kirkelige formål, 199 kr mer pr. innbygger enn KG 13. Totalt tilsvarer dette 5,2 mill. kr mer i ressursbruk. Rana ligger også høyere i brutto investeringsutgifter til kirkelige bygg enn KG 13. Medlemmer av Den Norske Kirke utgjør 85,7 prosent, dette er avtagende, men likevel betydelig høyere enn i KG 13. Også tallene for kirkelige handlinger pr. innbygger er høyere i Rana. Tilskuddet til Frivillighetssentralen på 1,2 mill. kr i 2014, er feilaktig blitt kostnadsført på kirke over tid. Når Rana er størst i geografisk utstrekning, betyr det for kirken at kirkegårdene også er spredt utover et større område. Rana har 10 kirkegårder noe som medfører betydelige utgifter i form av utstyr, kjøring, tining etc. Hver kirkelige handling krever 3 ansatte til stede, noe som fordyrer driften. 700 Netto driftsutgifter til kirke pr. innbygger Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 12 712 673 10 600 568 8 500 Kroner 400 6 4,8 4,9 2009 2010 2011 5,2 4,8 200 4 7,1 6,5 300 4,2 KOSTRA analyse 2015 609 2 100 0 0 2008 Side 42 av 51 2012 2013 2014 Mill. kroner 800 4.13 Samferdsel M1. Konsern - Samferdsel - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Kostn. i kr til gatebelysn. pr. km komm. vei Kostn. i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate Kommunalt tilskudd i kr pr. km privat vei Dekningsgrad Gang- og sykkelvei i km som er et kommunalt ansvar pr. 10 000 innb. Andel kommunale veier og gater med fartsgrense 40 km/t eller lavere Produktivitet Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Brutto driftsutg. i kr pr. innbygger for komm. veier Brutto driftsutgifter ekskl. avskrivninger i kr pr. km kommunal vei og gate Tilleggsdata Andel kommunale veier og gater uten fast dekke Antall parkeringsplasser skiltet for forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger Antall utstedte parkeringstillatelser for forflytningshemmede pr. 10 000 innbygger Rana 2014 KG 13 2014 1 177 1 257 110 767 1 131 41 296 1 389 5 736 662 756 140 749 1 108 21 856 670 12 703 8,0 37,5 11,0 60,0 112 584 1 278 97 375 162 355 873 122 164 17,9 13 97 10,2 9 139 Rana har nesten dobbelt så høye netto driftsutgifter til samferdsel målt pr. innbygger i forhold til sammenligningsgruppa. En hovedårsak er at Rana har dobbelt så mange km vei per innbygger, i tillegg er Rana størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i KG 13 og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Ser en på netto driftsutgifter pr. km vei og gate i 2014, ligger Rana lavere enn KG 13. Ser en på brutto driftsutgifter pr. km vei og gate som sier noe om produktiviteten, ligger Rana betydelig lavere enn KG 13. Rana kommune har over tid investert betydelig mindre til samferdselsformål enn KG 13. Avskrivninger utgjør derfor en betydelig mindre andel av netto driftsutgifter i Rana enn hos KG 13. Dette indikerer at Rana i større grad enn KG 13 vedlikeholder gamle veger der KG 13 oppruster og bygger nytt. Rana har mange km vei som skal vedlikeholdes. Standarden vil blant annet være et resultat av ressursbruken. Antall km vei kan reduseres ved at kommunen bevisst gjennomgår om forholdet mellom kommunale og private veier er hensiktsmessig. Det er flere kommuner som avkommunaliserer for eksempel bygdeveier. Alternativt kan kommunen yte tilskudd i stedet for å ha hele vedlikeholdsansvaret, noe som gir større forutsigbarhet i kommunale utgifter. Side 43 av 51 KOSTRA analyse 2015 Gatebelysning er dobbelt så dyrt pr. km. veg og gate i Rana som i KG 13. Dette skyldes ikke at Rana har flere lyspunkt pr. km. veg, da også driften pr. lyspunkt er det dobbelte av KG 13. Dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer. Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunale veier og gater, konsern 1 600 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 1 400 1 257 1 342 1 200 25 1 074 800 15 10,2 10,2 9,5 200 11,2 400 10 13,1 17,1 21,2 600 Mill. kroner 20 945 1 000 Kroner 30 0 5 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Netto driftsutgifter til kommunale veier og gater i kr pr. innbygger er høyere i forhold til KG 13. I 2014 var netto driftsutgifter pr. innbygger i Rana 1 257 kr, 501 kr høyere enn KG 13, (13,1 mill. kr totalt). Økningen fra 2011 til 2012 og 2013 skyldes i hovedsak ekstrabevilgningene på henholdsvis 5 mill. kr og 7 mill. kr til slitedekkelegging. I tillegg var utgiftene siste kvartal 2013 høye på grunn av spesielt krevende værforhold. 200 000 Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern 20 180 000 15 160 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 10 127 279 5 107 239 112 584 -14,7 -6,7 -9,8 -11,8 60 000 -12,5 80 000 -9,8 KOSTRA analyse 2015 100 000 -4,8 Kroner 120 000 147 364 0 -5 Mill. kroner 140 000 -10 40 000 -15 20 000 0 -20 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto driftsutgifter pr. km kommunal vei og gate er i hele perioden lavere enn i KG 13. Også her skyldes økningen i 2012 og 2013 ekstrabevilgning til slitedekkelegging. Dersom ressursbruken i Rana pr. km. vei i 2014 hadde vært på samme nivå som i KG 13, hadde driftsutgiftene vært 14,7 mill. kr høyere. Side 44 av 51 6,5 1 119 10 5 515 Mill. kroner -5 -14,8 -12,4 600 -7,2 0 -13,4 Kroner 800 -9,4 1 000 Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 -3,1 1 200 Brutto investeringsutgifter i kr pr. innb., komm. veier og gater, konsern 400 -10 200 -15 42 84 0 2008 2009 2010 2011 -20 2012 2013 2014 Investeringsutgiftene til kommunale veier og gater har vært lave i Rana i årene før 2013. De siste to årene skyldes økningen i Rana utgiftene til ombygging av Ole Tobias Olsens gate. 1 600 1 400 Brutto driftsutgifter i kr til gatebelysning pr. lyspunkt, kommunal vei og gate, konsern Rana KG 13 1 389 1 200 1 012 1 019 1 033 800 600 702 643 670 640 400 200 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto driftsutgifter til gatebelysning pr. lyspunkt er dobbelt så dyrt i Rana som gjennomsnittet i KG 13. Kostnadene til gatebelysning pr. km. veg og gate viser det samme. Årsaken til dette skyldes mye gammelt anlegg som fører til høye vedlikeholdsutgifter, samt lengre driftstid her nord. For å redusere kostnadsnivået må anlegg fornyes gjennom investeringer i tillegg kan også slukking nattestid redusere utgiftene. Side 45 av 51 KOSTRA analyse 2015 Kroner 1 000 4.14 Bolig N1. Konsern - Bolig - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner Brutto investeringsutgifter til boligformål per innbygger i kroner Dekningsgrad Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter ekskl leie av privateide boliger, per eid bolig Brutto driftsutgifter per kommunalt disponert bolig, konsern Søknader og avslag Antall søknader per 1000 innbyggere Andel søkere som har fått avslag på kommunal bolig Tildeling av boliger Andel nyinnflyttede husstander av alle husstander som er tildelt bolig Andel nyinnflyttede flyktninger Andel nyinnflyttede med behov for tilrettelagt bolig Andel nyinnflyttede rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser Venteliste Andel med behov for tilrettelagt bolig, på venteliste Andel med psykiske lidelser, på venteliste Andel rusmiddelmisbrukere på venteliste Andel rusmiddelmisbrukere med psykiske lidelser, på venteliste Midlertidige botilbud Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0-3 mnd *) Gjennomsnitt av 14-17 k ommuner i KG 13 som har oppgitt tall Rana 2014 KG 13 2014 130 1 066 -26 1 071 27 29 68 19 73 52 119 549 35 146 60 471 47 289 6 4 8 31 95 29 25 7 71 17 39 6 63 10 12 14 52,5 *) 21,8 *) 18,3 *) 22 *) 20 72 I netto driftsutgifter til boligformål inngår kommunalt disponerte boliger, bistand til etablering og opprettholdelse av egen bolig samt boligbygging og fysiske bomiljøtiltak. KOSTRA analyse 2015 Tabellen over viser at Rana har relativt god dekning i forhold til kommunalt disponerte boliger pr. innbygger. Brutto driftsutgifter pr. kommunalt disponert bolig er lavere enn gjennomsnittet i gruppa, mens korrigerte brutto driftsutgifter eksklusive leie av privateide boliger, er dobbelt så høye i Rana i forhold til snittet i KG 13. Brutto investeringsutgifter til boligformål er på samme nivå som gjennomsnittet. Andel eide boliger av disponible kommunale boliger ligger langt under sammenligningsgruppa. Antall søknader pr. innbygger er noe lavere i Rana, mens antall søkere som har fått avslag i Rana er svært lave sammenlignet med gjennomsnittet i KG 13. Andel boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere er høy. Det er åpenbart måleproblemer forbundet med dette området siden det foreligger tall fra bare 17 av 49 kommuner i sammenligningsgruppa. Side 46 av 51 4.15 Brann P1. Konsern - Brann- og ulykkesvern - nivå 2 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Årsgebyr for feiing og tilsyn (gjelder rapporteringsåret +1) Dekningsgrader Antall boligbranner pr. 1000 innbyggere Andel A-objekter som har fått tilsyn Andel piper feiet Rana 2014 KG 13 2014 751 381 704 374 0,08 97,3 66,2 0,42 85,9 39,6 Rana brukte 47 kr mer pr. innbygger enn KG 13, (1,2 mill. kr totalt). Rana brukte 147 kr mindre pr. innbygger enn Harstad, (3,8 mill. kr totalt) som er den byen som er mest sammenlignbar i nord. Rana brukte 54 kr mindre pr. innbygger enn Bodø som er et IKS (1,4 mill. kr totalt). Rana har siste 6 år har hatt mellom 8 og 20 bygningsbranner årlig, noe som tilsvarer et snitt på 13,7 branner pr år. Dette gir 0,5 bygningsbranner pr. 1000 innbyggere for Rana. Antall branner varierer fra år til år, men Rana har de siste årene hatt gode tall. Godt forebyggende arbeid er en av årsakene. Bemanning i henhold til dimensjoneringsforskriften er stort sett den samme i kommuner over 20 000 innbyggere. Rana har krav til støttestyrke (lift, tankvogn). Rana har klart lavest kostnader til brannvern sammenlignet med samtlige "store" brannvesen i Nord-Norge. Fordeler som kommuner i "mer sentrale" strøk har, er at det enklere kan samarbeides om felles ressurser (spesielt støttestyrker). Det er enklere med «felles» lift, tankbil, reservestyrke mv. når avstandene er korte. Årsgebyr for feiing og tilsyn er litt høyere enn i sammenligningsgruppa samtidig er andel piper som er feiet markant høyere. KOSTRA analyse 2015 Rana kommune er størst i utstrekning (areal) blant samtlige kommuner i KG 13 og har færre innbyggere enn gjennomsnittet. Dette resulterer i en del ekstrakostnader da brannstasjonen til tider må ekstra bemannes da hovedstyrken er på oppdrag i distriktene. Side 47 av 51 4.16 Administrasjon, styring og kontroll A1. Konsern - Finansielle nøkkeltall og adm., styring og fellesutg. - nivå 2 Rana 2014 6.1 Nøkkeltall for administrasjon og styring Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb. 6.2 Brutto driftsutgifter for administrasjon, styring og fellesutgifter Brutto driftsutgifter til Politisk styring, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Administrasjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Administrasjonslokaler, i kr. pr. innb. Brutto driftsutg. til premieavvik og amortisering, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Diverse fellesutgifter, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til Interne serviceenheter, i kr. pr. innb. KG 13 2014 4 117 3 938 2 428 3 860 3 493 2 491 247 197 3 227 164 281 -800 115 0 238 83 2 986 222 331 -641 131 80 Netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter pr. innbygger er høyere i Rana enn i KG 13. Totalt bruker Rana 445 kr mer pr. innbygger enn gjennomsnittet i KG 13, samlet 11,6 mill. kr. Lønnsutgiftene til administrasjon og styring i kr pr. innbygger er imidlertid lavere enn snittet i KG 13. 3 500 3 000 Brutto driftsutgifter administrasjon Diff. Rana KG 13 totalt Rana 2 856 KG 13 3 227 10,0 3 041 8,0 2 541 2 500 5,8 1 500 2,4 0,0 -0,2 KOSTRA analyse 2015 500 2,0 2,8 1 000 6,3 4,0 Mill. kroner 2 000 3,2 Kroner 6,0 0 -2,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brutto driftsutgifter til administrasjon er høyere i Rana enn i sammenligningsgruppa. I 2014 brukte Rana 3 227 kr pr. innbygger, 241 kr mer enn KG 13 (6,3 mill. kr totalt). Økningen fra 2009 til 2010 har sammenheng med eiendomsskatteprosjektet. Økningen fra 2012 til 2013 er knyttet til både faste samt variable kostnader som lisensiering av programvare, innleie av konsulenter og advokater. Side 48 av 51 Brutto driftsutgifter kontroll og revisjon Diff. Rana KG 13 totalt Rana KG 13 4,5 197 200 171 Kroner 150 5,0 4,0 3,5 3,0 137 2,5 106 2,0 2,4 1,9 1,5 1,0 1,0 1,6 50 1,6 3,0 100 Mill. kroner 250 0,5 0 0,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Her inngår utgifter til revisjon samt kontrollaktiviteter (sekretariat og kontrollutvalg). Hovedtyngden er utgifter til selve revisjonsordningen. Rana hadde avtale med Indre Helgeland Kommunerevisjon IKS frem til 31.12.2014 og brukte totalt 3,0 mill. kr mer enn KG 13 til kontroll og revisjon i 2014. Fra 1.1.2015 overtok Deloitte som leverandør av revisjonstjenester, noe som er forutsatt å gi en årlig besparelse på 2,5 mill. kr. Brutto driftsutgifter politisk styring 350 300 3,0 326 290 281 2,5 247 250 150 1,2 1,5 100 Diff. Rana KG 13 totalt Rana 1,0 KG 13 0 2009 2010 2011 2012 2013 0,2 0,7 0,4 0,5 50 0,0 2014 Rana har de siste årene nærmet seg ressursbruken til KG 13. Den sterke økningen i 2011 for KG 13 skyldes utgifter knyttet til kommunevalg. I 2009 lå Rana 1,2 mill. kr over KG 13, mens avstanden er redusert til 0,2 mill. kr i 2014. Side 49 av 51 KOSTRA analyse 2015 1,5 Mill. kroner 200 1,5 Kroner 2,0 5. OPPSUMMERING 5.1 Omstillingsutfordring KOSTRA nøkkeltall er ingen fasit for å identifisere områder hvor ressursbruken kan endres, men er en indikator som viser forskjellen i ressursbruk mellom kommunene. KOSTRA sier lite om hva som ligger bak, dette må kommunene selv analysere. Figuren under viser ressursbruken i Rana i 2014 på de største tjenesteområdene sett i forhold til KG 13 og viser områder der Rana har høyere ressursbruk. Dersom Rana kommune hadde tilsvarende netto driftsutgifter pr. innbygger som KG 13 på disse områdene, ville ressursbruken i Rana vært 106,7 mill. kr lavere. Tallene i parentes viser hvor stor endring ressursbruken pr. innbygger må reduseres, for å komme ned på samme nivå som KG 13. Under øvrige områder inngår også netto driftsutgifter til barnehagesektoren og pleie- og omsorg der Rana ligger lavere enn KG 13. Her ligger også netto driftsutgifter til blant annet områder som: fellesutgifter, voksenopplæring, medfinansiering, somatiske tjenester, boliger, flyktninger, landbruk, brann- og ulykkesvern, vann- og avløp, tilrettelegging og bistand for næringslivet og andre tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde. Samlet avvik i ressursbruk fremkommer ved å multiplisere differansen pr. målgruppe mellom Rana kommune og snitt KOSTRA gruppe 13 med antall personer i målgruppa i Rana. 5.2 Effektiviseringspotensialet Øvrige områder; 1,7 mill. kr Kirke; 5,2 mill. kr (29,6 %) KOSTRA analyse 2015 Fysi.planl., kulturm., natur og nærmiljø ; 1,5 mill. kr (9,6 %) Kultur; 6,7 mill. kr (11,9 %) Adm. og styring; 11,6 mill. kr (11,3 %) Samferdsel; 13,1 mill. kr (39,9 %) Barnevern; 10,4 mill. kr (20,5 %) Sosialtjeneste; 10,5 mill. kr (16,7 %) Kommunehelse; 9,5 mill. kr (15,2 %) 106,7 mill. kr. Side 50 av 51 Grunnskole; 36,5 mill. kr (11,3 %) Tabellen under viser samlet ressursbruk pr. målgruppe, sammenlignet med KG 13 fra 2010 til 2014: 2010 Grunnskoleopplæring Kommunehelsetjeneste Sosialtjeneste Barnevern Fysisk planl., kulturm., natur og nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Administrasjon og styring Barnehage Pleie- og omsorg 2014 18,0 mill. kr. 36,5 mill. kr. 6,1 mill. kr. 9,5 mill. kr. 12,3 mill. kr. 10,5 mill. kr. 2,5 mill. kr. 10,4 mill. kr. 0,9 mill. kr. 1,5 mill. kr. 7,1 mill. kr. 6,7 mill. kr. 4,8 mill. kr. 5,2 mill. kr. 11,2 mill. kr. 13,1 mill. kr. 10,7 mill. kr. 11,6 mill. kr. 73,6 mill. kr. 105,0 mill. kr. -5,1 mill. kr. -7,8 mill. kr. -10,8 mill. kr. -10,6 mill. kr. Endring i Endring i k roner prosent 18,5 mill. kr. 102,8 % 3,4 mill. kr. 55,7 % -1,8 mill. kr. -14,3 % 7,9 mill. kr. 316,0 % 0,6 mill. kr. 66,7 % -0,4 mill. kr. -5,6 % 0,4 mill. kr. 8,3 % 1,9 mill. kr. 17,0 % 0,9 mill. kr. 8,4 % 31,5 mill. kr. 42,8 % -5,7 mill. kr. -2,8 mill. kr. 111,8 % 35,9 % Tabellen under viser endringer i befolkningssammensetningen i de ulike målgruppene fra 2010 til 2014: 2010 Befolkning i alt Barnehage, 1-5 åringer Grunnskole, 6-15 åringer Barnevern, 0-17 åringer Sosialtjeneste, 20-66 åringer Pleie og omsorg, antall 67-79 år Pleie og omsorg, antall 80 år og over 2014 25 499 26 078 1 470 1 475 3 337 3 075 5 809 5 517 15 240 15 614 2 461 2 880 1 279 1 270 Endring Endring i i antall prosent 579 2,3 % 5 0,3 % -262 -7,9 % -292 -5,0 % 374 2,5 % 419 17,0 % -9 -0,7 % Det er viktig å se på endringer i befolkningssammensetningen for å se helheten. • Antall 1-5 åringer har vært stabilt, ressursbruken i forhold til KG 13 målt pr. 1-5 åring har gått ned. • Antall 6-15 åringer er redusert med 262, ressursbruken til grunnskoleopplæring målt pr. 6-15 åring har økt betydelig. • Antall 0-17 åringer er redusert med 292, ressursbruken til barnevern målt pr. 0-17 åring har økt. • Antall 20-66 åringer har økt med 374, ressursbruken til sosialtjeneste målt pr. 20-66 åring er redusert. Tabellen under viser netto driftsutgifter pr. målgruppe, Rana sammenlignet med billigste kommune i KG 13. Rangering Rana Rana k ommune Barnehage 12 120 208 Grunnskoleopplæring 47 104 789 Kommunehelsetjeneste 47 2 381 Pleie og omsorg 22 104 490 Sosialtjeneste 38 4 028 Barnevern 43 9 209 37 614 Fys.planl., kulturm., natur og nærm. Kultur 42 2 166 Kirke 49 673 Samferdsel 48 1 257 Adminstrasjon, styring og kontroll 39 3 938 Differanse til Rana i Sum diff. billigste k r pr målgruppe kommune 114 948 Harstad 5 260 7,8 mill. kr. 79 093 Oppegård 25 696 79,0 mill. kr. 1 568 Røyken 813 21,2 mill. kr. 82 133 Røyken 22 357 92,8 mill. kr. 1 076 Røyken 2 952 46,1 mill. kr. 4 253 Røyken 4 956 27,3 mill. kr. -33 Asker 647 16,9 mill. kr. 921 Ringerike 1 245 32,5 mill. kr. 255 Skedsmo 418 10,9 mill. kr. 363 Haugesund 894 23,3 mill. kr. 2 535 Karmøy 1 403 36,6 mill. kr. 394,3 mill. kr. Billigste k ommune Side 51 av 51 KOSTRA analyse 2015 • Antall personer over 67 år har økt med 410, ressursbruken målt pr. innbygger over 67 år har gått ned.
© Copyright 2024