Årsrapport Narvik kommune 2014 1
Årsrapport Narvik kommune 2014 1 Innhold 1 Innhold.................................................................................................................................................. 3 2 Rådmannens innledning ....................................................................................................................... 6 3 Organisering ......................................................................................................................................... 8 3.1 Politisk struktur ............................................................................................................................. 8 3.2 Administrativ struktur ................................................................................................................... 9 3.3 Eierstrategi .................................................................................................................................... 9 4 Styringssystem .................................................................................................................................... 10 4.1 Styringsdokumenter .................................................................................................................... 10 4.2 Styringsprosesser ........................................................................................................................ 11 4.3 Rapporteringsverktøy .................................................................................................................. 11 4.4 Balansert målstyring (BMS) ......................................................................................................... 11 5 Målområde Omdømme/Samfunn: ..................................................................................................... 11 5.1 Mål ............................................................................................................................................... 11 5.2 Næringsutvikling 2014 ................................................................................................................. 13 5.3 Digitalisering ................................................................................................................................ 15 5.4 Folkehelse .................................................................................................................................... 15 5.5 Kommunikasjon ........................................................................................................................... 16 6 Målområde Organisasjon ................................................................................................................... 16 6.1 Måloppnåelse .............................................................................................................................. 16 7 Målområdet Økonomi ........................................................................................................................ 19 7.1 Måloppnåelse .............................................................................................................................. 19 7.2 Regnskapsresultat- Drift .............................................................................................................. 20 7.3 Tjenesteområdene ...................................................................................................................... 22 7.4 Regnskapsresultat- Investering ................................................................................................... 23 8 Målområdet Brukere og tjenester...................................................................................................... 24 8.1 For Narvik kommune er det utarbeidet følgende felles mål: ...................................................... 24 9 Sektorene ........................................................................................................................................... 25 3 9.1 Administrasjon............................................................................................................................. 25 9.2 Måloppnåelse .............................................................................................................................. 25 9.3 Nøkkeltall..................................................................................................................................... 26 10 Sektor Grunnskole ............................................................................................................................ 27 10.1 Narvikskolens visjon, mål og strategier ..................................................................................... 28 10.2 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 29 10.3 - Nøkkeltall................................................................................................................................. 31 11 Sektor barnehage ............................................................................................................................. 32 11.1 Narvikbarnehagenes visjon, mål og strategier .......................................................................... 32 11.2 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 33 11.3 Nøkkeltall................................................................................................................................... 35 12 Sektor Kultur ..................................................................................................................................... 35 12.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 35 12.3 Nøkkeltall................................................................................................................................... 37 13 Helse, Omsorg og Sosial ................................................................................................................... 37 13.1 Helse, omsorg og sosial- visjon, mål og strategier .................................................................... 38 13.2 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 38 14 Sektor Omsorgsinstitusjoner ............................................................................................................ 40 14.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 41 14.2 Nøkkeltall................................................................................................................................... 42 15 Sektor Hjemmetjenesten ................................................................................................................. 43 15.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 43 15.2 Nøkkeltall................................................................................................................................... 44 16 Sektor UH.......................................................................................................................................... 44 16.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 44 17 Sektor Helsetjenester og miljø ......................................................................................................... 46 17.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 46 17.2 Nøkkeltall................................................................................................................................... 48 18 Sektor Sosial- og flyktningetjeneste ................................................................................................. 49 4 18.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 49 18.2 Nøkkeltall................................................................................................................................... 50 19 Sektor Areal og samfunnsutvikling ................................................................................................... 51 19.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 51 19.2 Nøkkeltall................................................................................................................................... 53 20 Sektor Veg og park ........................................................................................................................... 53 20.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 53 20.3 Nøkkeltall................................................................................................................................... 54 21 Sektor Eiendom ................................................................................................................................ 55 21.1 Måloppnåelse ............................................................................................................................ 55 21.2 Nøkkeltall................................................................................................................................... 56 5 2 Rådmannens innledning Narvik kommune har vært på ROBEK-listen siden 2009 og har i perioden inngått forpliktende plan med fylkesmannen for omstilling og inndekking av tidligere års merforbruk knyttet til Terra-saken, totalt 188 mill. kroner. For 2014 ble det budsjettert med nedbetaling av siste avdrag, som innebar at kommunen skulle være ferdig med nedbetaling 2 år tidligere enn forpliktende plan. Opprinnelig var det lagt opp slik at tidligere års merforbruk skulle være dekket i løpet av 2016. Regnskapsresultatet viser et overskudd på 18,6 mill. kroner for 2014. Dette etter at siste avdrag på tidligere års underskudd på 19,4 mill. kroner er bokført. Kommunes regnskap behandles i Narvik bystyre i mai 2015, etter revisjonens og kontrollutvalgets behandling. Etter vedtak i bystyret vil kommunen be Fylkesmannen anmode Kommunalog regionaldepartementet, på bakgrunn av at tidligere års underskudd er dekket inn, om å melde Narvik kommune ut av ROBEK. Det har imidlertid i 2014 vært flere forhold som har gitt økonomiske utfordringer for kommunen. I løpet av 2014 ble det klart at kommunen måtte regulere ned inntektssiden og forventet utbytte fra Nordkraft med kr 19,5 millioner. Narvik kommune eier 50,01 % av selskapet. Det har vært en betydelig skattesvikt i 2014 som for Narvik har gitt reduserte frie inntekter på 11,3 mill. kroner. På utgiftssiden har det vært nødvendig å styrke budsjettene inne sektorene UH, Institusjon, Hjemmetjenesten og enhet barnevern. Dette relatert til nye brukere, herunder også særlig ressurskrevende brukere samt flere barn med behov for fosterhjem/institusjonsopphold. Øvrige sektorer har driftet innen tildelte rammer og også bidratt til finansiering av overnevnte utfordringer. Avvikene i forhold til budsjett blir forklart mer utdypende under målområdet økonomi. Det er imidlertid relativt små avvik for de fleste sektorer. De gjennomførte tiltakene har hatt virkning som forutsatt og viser at økonomistyringen i 2014 har vært god. Fokus i 2014 har vært å levere gode tjenester når behov og omfang øker, ledelse og styring, kompetente medarbeidere kombinert med stram økonomistyring. 2014 markerte i et viktig skille hvor det var mulig å dedikere midler til omstilling og reduksjon i driftskostnadene innen gitte områder for å frigjøres midler til nye og ønskede satsinger framover både innen drift og investering. Det har vært gjennomført flere omstillingsprosjekter med fokus på brukere og tjenester. Kommuneplanen er kommunens viktigste styringsdokument og fokusområdene i denne; befolkningsstruktur, folkehelse, økonomi og tilrettelegging for næringsliv og arbeidsplasser har hatt fokus i 2014. Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren 2015. Bystyret har vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel i oktober 2014. I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. 6 Det er av politisk ledelse, medarbeidere og enhetsledere gjort en stor innsats for å levere et økonomisk resultat som gjør at Narvik kommune nå får handlefriheten tilbake. Wenche Folberg rådmann 7 3 Organisering 3.1 Politisk struktur Narvik kommune styres etter formannskapsmodellen. Dette er hovedmodell i kommuneloven og innebærer at formannskapet velges av kommunestyret etter partienes forholdsvise representasjon i kommunestyret. Politisk organisering 2011-2015 Gjeldende fra 3. mai 2012 8 3.2 Administrativ struktur tjenestene som ytes til befolkningen, er i tråd med den vedtatte kvaliteten på tjenestene. Rådmannen leder administrasjonens arbeid med å forberede saker for folkevalgte organer, og er ansvarlig for at disse er forsvarlig utredet. Rådmannen har ansvar for å gjennomføre og iverksette de politiske beslutningene. Enhetslederne er ansvarlig for å lede sine respektive virksomheter, innenfor rammen av de fullmakter som er videredelegert fra rådmannen. Dette innebærer at enhetslederne har den myndighet som er nødvendig for å sikre enhetenes totale drift, både når det gjelder faglige, økonomiske, personalmessige og organisatoriske forhold. Narvik kommune er administrativt organisert i en to-nivåmodell med to formelle beslutningsnivåer 1. Rådmannen gjennom et rådmannsteam på 4 personer (rådmann og 3 kommunalsjefer). 2. Enhetene, til sammen 43 enhetsledere. Enhetene er inndelt i 13 sektorer. Enhetene rapporterer direkte til rådmannen. Rådmannen rapporterer pr sektor til politisk nivå. Rådmannen er øverste leder for kommunens administrasjon og har ansvar for at de 3.3 Eierstrategi Arbeid med ny eierskapsmelding startet 2014 og vil legges frem til politisk behandling første kvartal 2015. Narvik kommune har eierinteresser i følgende selskaper: 9 4 Styringssystem Strategidokumenter/handlingsplaner Narvik kommune har flere politisk vedtatte tjenesteovergripende strategidokumenter (feks helse og omsorgsplanen, kommunedelplan for oppvekst) som inngår i kommunens styringssystem. Strategidokumentene skal revideres hvert fjerde år, og mål og tiltak knyttet til de enkelte strategiene innarbeides i virksomhetsplanene for oppfølging. Narvik kommune har mål- og resultatstyring som styringsmodell (Helhetlig virksomhetsstyring). Gjennom plan- og styringsprosessene planlegges og gjennomføres aktiviteter som skal sikre kvalitet i tjenestene og forvaltningen. 4.1 Styringsdokumenter Styringssystemet i Narvik kommune består av to hovedelementer: Kommunens plansystem (styringsdokumenter) Ledelsesprosesser knyttet til årshjulet (styringsprosesser) Økonomiplanen Økonomiplanen inneholder budsjett for kommende år og økonomiske rammer for kommende fireårsperiode. I tillegg inneholder økonomiplanen mål basert på prinsippet om Balansert målstyring (BMS)samt konsekvenser knyttet til mål og tiltak i kommunens handlingsplaner. Planstrategi Den kommunale planstrategien skal fastsettes av kommunestyret innen ett år etter Virksomhetsplaner Mål og tiltak fra økonomiplanen, strategidokumentene, og andre relevante planer som følger av planstrategien, videreføres og følges opp i årlige virksomhetsplaner. Virksomhetsplanen er et administrativt dokument som skal sikre sammenheng mellom organisasjonens mål, tiltak og resultater, samt øvrige politiske vedtak, lover og forskrifter. Virksomhetsplanen skal definere tiltak som bidrar til at virksomheten når BMS-mål som er vedtatt i økonomiplandokumentet. konstituering. Planstrategien skisserer prinsipper for planlegging i Narvik kommune, videre peker planstrategien på de mest sentrale utviklingstrekkene som Narvik står overfor de kommende årene. Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunens øverste styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren 2015. I henhold til vedtatte planstrategi skulle det utarbeides en kommunedelplan for Øyjord. Bystyret valgte i 2014 å endre prioriteringen i planstrategien slik at det ble vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel. Oppstart ble meldt i oktober 2014. Deler av kommunedelplanen for Bjerkvik som har vært underlagt innsigelse har også vært under utarbeidelse i 2014, og planen vedtas våren 2015. I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. Den sist nevnte i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Internkontroll Kommunens enheter gjennomfører internkontroll i tråd med lover og forskrifter. I 2014 ble det satt fokus på at den helhetlige oppfølgingen av kommunens internkontroll må bedres, og igangsatt et arbeid for at systemet som kommunen har til dette skal oppdateres. Det er anskaffet og tatt i bruk nytt HMS system, samt igangsatt arbeid for trinnvis innføring av et helhetlig kvalitetsstyringssystem. Nytt finansforvaltningsreglement revidert i 2014. Det er fokus på etablering av rammeavtaler og e-handelsavtaler. Dette for å redusere antall innkjøpere og definere roller for innkjøpere. Det arbeides for å implementere overordnet 10 system for tilgangsstyring og systemeierskap for kommunens fagsystemer. Videre ble det i 2014 ansatt ny IKT konsulent for helse og omsorg bl.a for å etbalere retningslinjer for bruk av fagsystemer, herunder også risiko og sårbarhetsvurderinger. månedsrapportene inngår i rådmannens styringsverktøy. Årsmelding Hver vår utarbeides en årsmelding for foregående år skal gi en oversikt over resultater og måloppnåelse for kommunen og innen de enkelte sektorene, sett i forhold til vedtatte tiltak innen målområdene for det aktuelle året. Tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Narvik kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all virksomhet. Både folkevalgte og ansatte har ansvar for å etterleve dette prinsippet. Narvik kommune har vedtekter for etiske retningslinjer og standarder fra tjenestesektorene, reglement for bystyret som er med på å legge rammen og føringen for etisk standard. Av dette følger varslingsrutiner som kanal som skal bidra til å avdekke graverende forhold. 4.3 Rapporteringsverktøy Narvik kommunes styringsverktøy benyttes for å støtte opp under ledelse av virksomheten. Kommunen benytter følgende sentrale styringsverktøy: Balansert målstyring (BMS) Rammestyring av årsbudsjettet 4.2 Styringsprosesser 4.4 Balansert målstyring (BMS) Årshjulet Hvert år gjennomføres det en rekke ledelsesprosesser. Disse er satt inn i et årshjul som viser når på året de ulike prosessene pågår. Det er gjort faglige vurderinger for å finne et sett med måleindikatorer som gir styringsinformasjon i forhold til visjon, mål og strategier for Narvik kommune og de ulike tjenesteområdene. I målkartet for tjenesteområdet er det ikke gitt at man finner indikatorer for alle mål og strategier, men for de indikatorene som har blitt ansett som sentrale av fagpersonell og administrasjon. Indikatorene er knyttet opp til de områdene som Narvik kommune har fokusert på i balansert målstyring; økonomi, brukere og tjenester, organisasjon og omdømme. Rapportering Kommunens rapporteringssystem består hovedsaklig av månedsrapporter, kvartalsrapporter (økonomirapporter) og årsrapport. Økonomirapporter og årsrapport fremmes for politisk behandling, mens 5 Målområde Omdømme/Samfunn: 5.1 Mål God samhandling med aktuelle samarbeidspartnere og brukergrupper i samfunnet. Godt samspill - politikere - administrasjon Profesjonell mediastrategi. Narvik kommunes langsiktige mål og ambisjoner er en innovativ og utviklingsrettet kommune, bedret folkehelse og levekår samt videreføring av gode oppvekstsvilkår for barn og unge 11 Demografi Behovsprofil Innbyggertall Data pr 31.12 Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Befolkningsdata Antall 0-åringer Antall 1-5 år Antall 6-15 år Antall 16-24 år Antall 19-24 år Antall 25-66 år Antall 67-79 år Antall 80 år og over Antall fødte i løpet av året Innflyttinger Utflyttinger Innvandrerbefolkning 2008 18 348 2009 2010 18 402 18 380 Nettoinnflytting 44 41,8 43,1 47,7 41,4 46,8 225 982 2 262 2 313 1 502 9 760 1 781 1 025 219 808 876 1 242 211 1 004 2 225 2 295 1 514 9 843 1 785 1 039 214 770 762 1 326 226 1 037 2 162 2 315 1 544 9 796 1 812 1 032 229 793 860 1 378 2011 18 473 2012 18 509 2013 18 705 2014 18 853 46,3 43,3 46,4 43,7 54,2 44,2 51 42,5 206 1 046 2 095 2 381 1 639 9 887 1 804 1 054 204 855 799 1 536 204 1 066 2 067 2 388 1 634 9 892 1 820 1 072 205 858 808 1 750 178 1 090 2 034 2 409 1 648 10 020 1 910 1 064 179 1 014 826 1 957 172 1 055 2 057 2 426 1 698 10 103 1 997 1 043 169 961 801 2 098 Fra 31.12.13 til 31.12.14 er innbyggertallet økt med 148 personer. Nettoinnflyttingen er positiv med 160 personer. Tallene viser at befolkningen i den yngste aldersgruppen 0-5 år er markant redusert fra 2013 til 2014. Det er 41 færre barn i aldersgruppen 0-5 år. Antall fødte er redusert hvert år fra 2008, med unntak av 2010. Tallene viser for øvrig stabilitet for andelen i aldersgruppene 6-66 år, mens andelen 67-79 år øker. Kommunen har hatt en netto økning i inn/utflytting. En forklaring er relatert til økning i innvandrerbefolkningen (innbyggere uten norsk bakgrunn) som er økt med 141 fra 2013 til 2014. 12 5.2 Næringsutvikling 2014 Næringsutviklingen i Narvik kommune er et samspill mellom flere aktører. Narvik kommune driver betydelig næringsutvikling ved kjøp av tjenester fra Futurum AS. Videre arbeider Narvikgården AS og Narvik Havn KF med næringsrelatert utvikling. Det formaliserte arbeidet finner vi mellom næringsselskapet Futurum, som arbeider med de strategiske mulighetene, og kommunen, som legger til rette via blant annet sine kommunedelplaner og infrastruktur. Strategisk næringsplan for Ofoten er styringsdokumentet. gruppe aktører som tidligere har hatt lite kunnskap om mulighetene i Narvik. Futurum Futurum har i 2014 levert tjenester til Narvik kommune i tråd med avtalen. Arbeid med etablering har stått sentralt. Futurum har invitert flere aktører på besøk for å fronte Narvik som etablerersted og jobbet aktivt med etablererveiledning. Videre har det vært stor aktivitet innenfor de strategiske satsingsområdene. Futurum har et jevnt påtrykk og oppfølging av store aktører med tanke på utvidelse eller etablering av Narvik som transportknutepunkt. Et viktig resultat er at Posten Norge bestemte seg for etablering av en stor terminal i Bjerkvik. Det vil bety ny byggevirksomhet og omkring hundre nye arbeidsplasser når terminalen står ferdig. En stor del av aktiviteten har knyttet seg til Utviklingsprogram Narvik. Tilgangen av nye prosjekter i 2014 var stor og prosjekter fra 2013 begynte å gi resultater, for eksempel Eye-Life. Det ble bevilget støtte til 25 prosjekter i 2014 og 12 prosjekter fra 2013 ble avsluttet. Prosjektene innebar både nyetableringer og utvikling i eksisterende bedrifter. Resultatet ved årsskiftet var ca 32 arbeidsplasser samt flere søknader til Skattefunn/Innovasjon Norge. Midlene har så langt utløst flere titalls millioner av offentlige og private investeringer. Futurum har arbeidet tett med flere offentlige aktører i 2014. Spesielt gjelder det nye tilbud og satsinger på Høgskolen i Narvik, utviklingen av Narviksenteret og oppfølging av politiske prosesser knyttet til offentlige tjenester. Etableringen av et nettverk innenfor helse- og velferdsteknologi er gjort for å styrke de eksisterende foretakene og skape vekst Avtalen med Hålogalandsbrua om utleie av daglig ledelse er arbeidskrevende, men gir også merverdi gjennom styrking av nettverk og kompetanse. Futurum besitter nå en kompetanse og erfaring som etterspørres i forbindelse med andre prosjekter, noe som åpner nye muligheter. Olje/gass-prosjektet har i 2014 bidratt til én industrietablering i Narvik. Flere har vært på besøk og følges opp videre. Narvikregionen ble frontet på verdens største oljemesser: OTC i Houston og ONS i Stavanger. Vi ser at arbeidet bidrar til oppmerksomhet fra en Prosjektledelsen av Vekstkraft i Ofoten har vært tidkrevende oppgave i 2014, men gir 13 også verdifull kunnskap om våre nære naboer og de mulighetene som ligger i tettere samarbeid, ikke minst innenfor næringsutvikling. kommune arbeidet med utarbeidelse og prosjektering av prosjektet renovering av Narvik rådhus. Øvrige arbeidsoppgaver har vært regulering og planlegging av ny Frydenlundforbindelse, gjennomføring av 5-byggsavtalen, Jernbaneverkets overtagelse av grunn på Narvikterminalen, planer og arbeid for Taraldsvikjordet, utvikling av Parkhallene, forhandling og avtale om salg av Herjangshøgda, arbeid med kommunedelplan Bjerkvik og kommunedelplan for E6 gjennom sentrum av Narvik. Øst-vest samarbeidet mot Sverige/Finland utvikler seg videre og vi ser at det oppstår samarbeid mellom bedrifter/aktører i kjølvannet av East West Arena. Interessen for tiltaket er voksende og lovende. Narvikgården Malmporten Handelspark er i ferd med å bli en ny bydel i Narvik. Utbygging med infrastruktur, beplanting og utsmykking har vært en stor jobb for Narvikgården. Det arbeides nå med videre utbygging av infrastrukturen på området Trekanten, byggetrinn II og III. Narvik Havn KF Arbeidet med Nye Narvik Havn har vært tidkrevende i 2014. Tidsplanen for dette arbeidet er stramt, da man vil rekke fristen for innspill til Nasjonal Transportplan. Narvik Havn KF har vært initiativtaker og pådriver i arbeidet og har tidvis inkludert Futurum og Narvikgården. Siste halvår 2014 har Areal og samfunnsutvikling tatt større del av ansvaret. Arbeidet fortsetter i 2015. Narvikgården har som grunneier jobbet aktivt i flere år for å påvirke en etablering av arbeidsplasser i et bygg på tomt som vil utgjøre et fjerde hjørne på Narvik Torv. Et samarbeid mellom ForteNarvik, kommunen, Narviksenteret m. fl. førte til byggestart i 2014. I 2016 vil bygget stå ferdig med nytt bibliotek, nytt krigsmuseum og ny bygg til bank. Northland Resources AB begjærte oppbud i 2014. Administrasjon og styret i havna har jobbet godt og konstruktivt for å komme raskt tilbake med ny aktivitet på Narvikterminalen. Narvikgården har bidratt til etablering av Narvik Reiselivsutvikling AS i 2014. Her inkludereres også et nært samarbeid med Narvik Havn om flerbrukskai samt destinasjonsselskapet Visit Narvik. Til reiselivssatsingen knyttes Narvikfjellet AS og Narvikfjellet Eiendom AS. Sistnevnte ble opprettet i 2014, og begge selskapene eies av Narvikgården og ForteNarvik. Sammen med Narvik kommune, Innovasjon Norge, lokalt næringsliv og Sparebanken Narvik, har Narvikgården vært med på å finansiere helheten og ledet reiselivsprosjektet «Næringsutvikling og regulering i Narvikfjellet», som ble avsluttet ved årsskiftet. Ny nasjonal havnestruktur samt evaluering og revidering av Havne- og farvannsloven har tatt mye tid. Ingen annen havn i Norge har denne type store skip midt inne i sentrum. Det medfører en særlig oppmerksomhet for å unngå hendelser som kan være uheldig for havn, by og bomiljø. Ny havnevaktbåt ankom i 2014. Dermed er vår havnevakt på et meget godt norsk nivå hva gjelder beredskap og kompetanse innenfor maritim sektor. Med den økende og tunge trafikk som Narvik havn har, anses det viktig å være føre var. I arbeidet med Ofotbanen via Ofotbanealliansen har Narvik Havn KF stilt med prosjektleder i 50 % stilling. Arbeidet har vært viktig og har synliggjort at samarbeid med LKAB, Nordland fylkeskommune, samt flere andre gode aktører, har vært vellykket. Narvikgården har jobbet med å identifisere og foreslå bruk av mulige fremtidige næringsarealer i Narvik og nabokommunene, samordnet med Futurum, Narvik Havn og Narvik VAR. Narvikgården er i tillegg prosjektansvarlig og har på oppdrag fra Narvik 14 Cruisesatsningen gjennom Cruise Narvik som Narvik Havn KF opererer, er i ferd med å bli en suksess. I 2015 er det booket 18-20 anløp og vel 30.000 turister. Det gir positiv verdi i lokalsamfunnene i Narvikregionen. Narvik Havn har utredet flerbrukskai i forbindelse med eksisterende utstikkerkaier for å få de største cruiseskipene nærmere sentrum. Dette for å bygge et system som understøtte at kommunens ansatte skal kunne jobbe mobilt og være i kontakt med både kolleger, fagsystem, koordinere interne møter og motta informasjon gjennom sin mobiltelefon eller nettbrett. Det kommunale Wi-Fi nettet baserer seg på samme teknologi som Avinor benytter på flyplasser -og er nå utbygget med mer enn 120 nettverkspunkter i ulike bygg der kommunale tjenester leveres. Miljøfyrtårnordningen. Narvik kommune har siden 2006 vært miljøfyrtårnkommune. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat som både støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Sertifikatet er et bevis på at bedriftene har en dokumentert miljøprofil, det vil si at de har satt i verk tiltak i forhold til ei miljøvennlig drift, de ansattes helse og bedriftens nærmiljø. Narvik kommune er prosjekteier for prosjektet “Fiber til Skjomen” i denne sammenheng er det i perioden gjennomført forprosjekt og forberedende arbeide med søknad om støtte fra Post og Teletilsynet samt Nordland fylkeskommune. Prosjektet har en ramme på ca. 8 millioner der kommunen når har lagt ut anbudet på den offentlige anskaffelsesportalen DOFFIN og forventer en avklaring på gjennomføring våren 2015. Kommunen tilrettelegger for at bedrifter/virksomheter kan få sin godkjenning. Totalt sett er det i Narvik kommune 18 bedrifter/virksomheter som har godkjent sertifikat. I 2014 fikk 2 nye bedrifter/virksomheter sin godkjenning. 8 bedrifter/virksomheter fikk godkjent resertifisering, noe som skjer hvert tredje år. Narvik kommune ble på bakgrunn av arbeidet som er gjort innen digitalisering de siste år nominert til fiberprisen 2015. Prisen deles ut til en organisasjon eller bedrift som kan vise til økt effektivitet, bedre sluttkundeprodukt og økt kundetilfredshet etter å ha tatt i bruk fiber. 5.3 Digitalisering 5.4 Folkehelse God infrastruktur er selveste grunnmuren for å kunne levere gode tjenester til kommunens innbyggere -der tjenestene i ennå større grad enn tidligere, baserer seg på IT-baserte fagsystemer. Det er utarbeidet egen folkehelsemelding i 2014 med beskrivelse av organisering av arbeidet, satsingsområder og tiltak. Det har vært jobbet målrettet med å bedre samhandlingen mellom kommunale enheter i arbeidet og som har gitt resultater i 2014. Narvik kommune har etablert fiberkommunikasjon til store sentrumsnære enheter: Parken Ungdomsskole, Framnes Ungdomsskole, Skistua skole, Skistua barnehage, Furumoen, Oscarsborg Bo og Servicesenter, Frydenlund skole (tre bygg), Villa Solborg, Legevakten (sykehuset) og Narvik REO. Denne fiberkommunikasjonen muliggjør levering av stor båndbredde og kapasitet. Innsatsområdene i 2014 har vært kartlegging og beskrivelse av tiltak for å hindre sosiale ulikheter i helsetilstand, styrke psykisk helse i alle aldersgrupper og redusere svevestøvproblematikk. For svevestøvmåling er det besluttet i samarbeid med LKAB, Statens vegvesen, Northland Resources, Narvik Havn og Narvik kommune å kartlegge luftkvaliteten. Dette for å iverksette konkrete tiltak og jobbe målrettet for en bedre luft for befolkningen i Narvik. Bakgrunnen for dette I tillegg til fiberutbygging til strategiske lokasjoner innen bykjernen er Wi-Fi nett til de samme og andre lokasjoner videreutviklet. 15 samarbeidet er mange innkomne klager fra byens befolkning, at E6 rett passerer gjennom sentrum av Narvik, mye industri er sentralt etablert, samt klimatiske forhold. de sentrale krav for informasjon ut til innbyggerne. I tillegg arbeides det med digitalisering av tjenester ut til innbyggerne. Vi har også i 2014 arbeidet med en forbedring av informasjon om våre tjenester. Kommunen har arbeidet aktiv med å kommunisere ut til innbyggere og lokalsamfunnet ved hjelp av pressemeldinger og mediaoppslag. Dette har resultert i 26 egenproduserte mediaoppslag i tillegg til pressemeldinger som er sendt ut. 5.5 Kommunikasjon Narvik kommune fikk ferdigstilt ny hjemmesideportal i 2014. Denne er i tråd med 6 Målområde Organisasjon 6.1 Måloppnåelse Område Sentrale utfordringer Organisasjon MÅLKART - NARVIK KOMMUNE O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Ønsket resultat Måleindikatorer Resultat 2013 Resultat 2014 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % > 10 % 11,7 % 11,9 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,9 % 2,9 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 8,8 % 9,0 % Narvik kommune har i 2014 rettet fokus mot følgende områder innenfor organisasjon: Lavere sykefravær enn snittet av nordnorske kommuner Høy medarbeideransvarlighet Synlig ledelse Tabellen nedenfor gir en oversikt over årsverksutviklingen per tjenesteområde. Oversikten viser budsjetterte årsverk pr 31.12. Årsverk 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6 6 6 5 5 5 76 73 74 73 75 76 Sum skoler 335 333 329 318 303 301 Sum barnehager 135 134 134 134 135 133 22 22 22 22 22 22 Sum Helse, omsorg, sosial 634 641 627 674 669 680 Sum Teknisk 133 116 113 111 111 110 1 341 1 325 1 305 1 337 1 320 1 327 Politisk Sum støtteenheter /administrasjon Sum kultur Totalt år. Det er kun innen omsorg en økning relatert til flere mottakere med behov for Utvikling av antall ansatte har vært stabil innen de fleste sektorer og områder de siste 16 hjemmetjenester. 556 årsverk er ansatt innen omsorg (sektorene hjemmetjeneste, UH, Institusjonsomsorg, funksjonshemmede) som utgjør 42 % av alle ansatte. bedriftshelsetjenesten bistår også i dette arbeidet. I tillegg til arbeidet som pågår innen hver enhet gjennomføres overordnede prosesser. Dette er tiltak med utgangspunkt i LEAN metodikk, prosessdager og HMS-neste steg. De overgripende tiltak som er gjennomført er: Narvik kommune har store utfordringer med et gjennomsnittlig høyt sykefravær i de fleste sektorene. Tallene viser en negativ utvikling når vi sammenlikner tall fra 2013 mot 2014. Det totale sykefraværet øker, og det er primært langtidssykefravær som øker. Korttidsfraværet er stabilt og på samme nivå som i 2013. Prosessdager HR enheten har ledet prosessdager som er bygd på prinsippet «Langtidsfrisk» hvor målet er å skape en helsefremmende arbeidsplass gjennom en helsefremmende ledelse og helsefremmende arbeidstakere. Tiltakene er godt mottatt av de ansatte og enhetsledere, og de fleste kan vise til en positiv effekt i ettertid knyttet til arbeidsmiljø og relasjoner på arbeidsplassen. Prosessdagen blir også brukt som en arena for å bygge en handlingsplan gjennom individuell og teamrettet kartlegging. Det jobbes systematisk og målrettet for å endre den negative trenden som Narvik kommune opplever. Det er lokale forskjeller mellom de ulike enhetene og sektoren, og de enkelte enhetene har selv iverksatt en rekke tiltak for å redusere fraværet, og Antall involverte Enheter Avdelinger Ansatte August 2010 – august 2014 18 40 810 Periode Prosjektet «HMS-neste steg» Prosjektet ble startet høsten 2013 med følgende mål og delmål: Hovedmål: 25 % lavere sykefravær ett år etter at enheten deltok i prosjektet. Delmål: Endring til det positive rundt HMS på deltagende enheter. Barnehagen har økning, noe enheten og prosjektet vil jobbe videre med. Gjennom kartlegging, fokus på HMS, støtte og hjelp til deltakerne i samspill med NAV arbeidslivssenter, Stamina Bedriftshelsetjeneste og KLP, har arbeidsplassene utviklet seg i positiv retning. Prosjektet har støtte fra KLP og deltakerne blir fulgt opp også gjennom 2015. Prosjektet og metodene er overførbare til andre enheter/avdelinger. Deltagende enheter/avdelinger har vært Skistua barnehage, Furumoen sykehjem avdeling 1, Hjemmetjenesten avdeling REO. Prosjektet kan vise til gode resultater, hvor to av enhetene har nedgang i sykefraværet. Resultater Enhet Skistua barnehage Furumoen Hjemmetjenesten /Reo 2013 18,9 27 15,7 2014 21,1 13,6 7,9 17 signert og avtalen med bedriftshelsetjeneste for alle ansatte er videreført. Narvik kommune tilbyr årlig ledere, verneombud og ansatte kurs i HMS-opplæring. Læring gjennom samhandling Læring gjennom samhandling er etablert i formelle møter som Personalmiljømøter, nettverksmøter, enhetsledermøter. Det er utarbeidet intern opplæringsplan og årshjul for gjennomføring av årlige kurs innenfor ulike tema. Kompetanseutvikling Narvik kommune står ovenfor store utfordringer i fremtiden for å rekruttere tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Fagarbeidere har en kompetanse som Narvik kommune verdsetter og har stort behov for i fremtiden. Kommunen har arbeidet i flere år med tiltak for å øke antall ansatte med fagbrev. Samarbeidsprosjektet «Fagarbeiderløftet» er det nyeste og største tiltaket. Arbeidsgiverpolitikk Det har i 2014 vært arbeidet med ny arbeidsgiverpolitikk, som vil bli behandlet politisk i mars 2015. Gjeldende arbeidsgiver politikk er vedtatt i 2007.Arbeidets utgangspunkt er Narvik kommunes behov for en helhetlig og synlig politikk vedrørende overordnede arbeidsgiverspørsmål. Arbeidsgiverpolitikken utgjør et felles verdigrunnlag for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte. Den er bygget på hovedavtalens mål om samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse. Videre skal den bidra til en omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommune med dyktige ledere og motiverte og kompetente medarbeidere. Kommunen har i 2014 hatt noen vellykket prosjekter innenfor feltet. Blant annet et pågående tiltak i regi av Folkeuniversitetet hvor over 30 kommunale ansatte er i gang med opplæring rettet mot teoriprøve til fagbrev i bl.a. renholdsoperatørfaget. Likevel ser kommunen behov for å jobbe mer langsiktig og helhetlig med kompetansebehovet Arbeidsgiverpolitikken danner grunnlaget for det videre arbeid med arbeidsgiverstrategier samt tiltak og operasjonalisering. I løpet av 2014 ble det igangsatt et bredt samarbeid mellom Narvik kommune, Narvik videregående skole (ved OPUS og Karrieresenteret i Ofoten), RKK-Ofoten, Ofoten Flerfaglige Opplæringskontor, Fagforbundet, NAV-Narvik og KS-Nordland. Samarbeidet har resultert i et kompetansehevingsprosjekt av høy kvalitet. Gjennom samarbeidet har vi fått i gang et spennende arbeid for å kvalifisere ufaglærte ansatte til å bli fagarbeidere. Heltidskultur Prosjekt Heltidskultur «medarbeiderskapt innovasjon» ble etablert i 2014 og det har vært konstruktive samtaler mellom partene i arbeidslivet. Et viktig moment innen heltidskultur er å få medarbeiderskapt innovasjon og la den enkelte avdeling og enhet få utvikle den samt finne de beste løsningene lokalt. Prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom tilskudd fra VOX (Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk), Fylkesmannen i Nordland, Fylkeskommunen Nordland og Helsedirektoratet. Målet er at opplæringen skal være gratis for deltakerne. Det har i 2014 vært arrangert seminar med en av de fremste forskerne innen feltet, Leif Moland fra FAFO. I løpet av 2015 vil enhetene i Narvik kommune arbeide med implementering av heltidskultur, ved årets slutt vil man kunne måle effekten av redusert deltidsstillinger og økte heltidsstillinger. I første runde er det 42 ansatte som er i gang med fagopplæringen. Deltakerne består av både fast- og midlertidig ansatte i Narvik kommune innenfor helse-, omsorg-, skole- og barnehagetjenestene (både kommunale og private barnehager). Minoritetsspråklige Helse, miljø og sikkerhet (HMS) I 2014 ble det investert i et nytt Internkontroll/HMS-system. Ny IA-avtale er 18 ansatte er en av prosjektets målgrupper. Disse ansatte er en ressurs i samfunnet som vi ønsker å bli enda flinkere til å benytte oss av. Vi er derfor stolte over at 10 av prosjektets deltakere har minoritetsspråklige bakgrunn. I løpet av våren 2015 er det mulig for ytterlige 40 ansatte å starte på veien mot fagbrev samtidig som de er i jobb. Likestilling Kjønnsfordeling pr desember totalt for Narvik kommune 2014; Andel kvinner: 80 prosent Andel menn: 20 prosent Narvik kommune jobber kontinuerlig med å fremme likestilling. 7 Målområdet Økonomi 7.1 Måloppnåelse MÅLKART - NARVIK KOMMUNE Økonomi Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer >0 Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat 0 <0 Resultat 2013 Resultat 2014 0 18 647 Balansere tjenesteproduksjon med de økonomiske rammene Narvik kommunes regnskap for 2014 viser et regnskapsmessig positivt resultat på 18,6 mill. kroner. Samlet gir driften i tjenesteområdene et mindreforbruk på kr 3,7 millioner (0,38%). Det er noe merforbruk i enkelte sektorer, som oppveies av mindreforbruk i andre. Resultat pr sektor kommenteres i kommende kapitler. Narvik kommunes driftsregnskap for 2014 viser et overskudd på 18,6 mill. kroner. Dette er mer enn prognosene i økonomirapporteringen per utgangen av oktober tilsa, og har i sin helhet sammenheng med pensjonskostnader og premieavvik. Premieavviket medfører lavere pensjonskostnad og fremkommer som differansen mellom budsjett og regnskap under posten sosiale utgifter, driftsutgifter. På utgiftssiden har det vært nødvendig å styrke budsjettene i 2014 innen omsorg. Budsjettene for hjemmetjenesten, UH og institusjoner er styrket netto (fratrukket økt refusjon særlig ressurskrevende brukere) med 5,3 mill. kroner. Dette som følge av nye særlig ressurskrevende brukere, økte hjelpebehov for etablerte brukere og forsinkelse i vedtatte effektiviseringstiltak UH. Barnevernet har opplevd en markant økning av barn med behov for fosterhjem/institusjonsopphold og budsjettet er økt med 1 mill. kroner. For å sikre nødvendig akuttvedlikehold innen eiendomsdrift er budsjettet her økt med 1,9 mill. kr. Kommunen har hatt stor inntektssvikt i løpet av året, men har iverksatt tiltak for å kompensere dette. Tiltak som er iverksatt er vedtatt i 3 budsjettreguleringssaker i løpet av 2014. Den største inntektssvikten er relatert til skatt (driftsinntekt) og utbytte (finansinntekt). 19 Utfordringene er finansiert med omprioriteringer fra øvrige sektorer, et lavere rentenivå og forbruk av trekkfasilitet samt at deler av avdrag for langsiktige lån er finansiert ved salg av aksjer. 7.2 Regnskapsresultat- Drift Økonomisk oversikt drift Regulert Budsjett budsjett 2014 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger 52 005 49 807 45 634 Andre salgs- og leieinntekter 38 189 42 820 43 070 Overføringer med krav til motytelse 200 291 164 945 96 974 Rammetilskudd 489 704 455 751 453 253 Andre statlige overføringer 45 485 46 425 31 125 Andre overføringer 35 431 28 437 29 437 Skatt på inntekt og formue 414 520 445 000 458 000 Eiendomsskatt 113 873 113 873 113 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 Sum driftsinntekter 1 389 498 1 347 058 1 270 493 Driftsutgifter Lønnsutgifter 780 645 783 789 717 664 Sosiale utgifter 159 845 177 936 182 413 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 147 371 136 568 142 082 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 113 327 111 884 104 617 Overføringer 133 071 101 059 90 079 Avskrivninger 30 878 29 788 29 788 Fordelte utgifter -20 307 -19 014 -19 114 Sum driftsutgifter 1 344 830 1 322 009 1 247 529 Brutto driftsresultat 44 668 25 049 22 964 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 28 565 26 000 41 958 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 Sum eksterne finansinntekter 28 565 26 000 41 958 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 29 076 33 362 32 712 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 28 000 28 000 32 500 Utlån 0 0 0 Sum eksterne finansutgifter 57 076 61 362 65 212 Resultat eksterne finanstransaksjoner -28 511 -35 362 -23 254 Motpost avskrivninger 30 878 29 788 29 788 Netto driftsresultat 47 035 19 475 29 498 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 Bruk av bundne fond 2 248 880 880 Sum bruk av avsetninger 2 248 880 880 Overført til investeringsregnskapet 571 361 361 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 19 352 19 352 29 500 Avsatt til disposisjonsfond 0 0 0 Avsatt til bundne fond 10 715 642 517 Sum avsetninger 30 637 20 355 30 378 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 18 647 0 0 Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2014 20 Regnskap 2013 Regnskap 2012 Budsjett 2015 49 883 36 281 196 489 423 460 38 765 31 895 438 797 110 457 0 1 326 028 47 474 36 842 181 190 421 715 29 875 33 418 422 300 97 009 0 1 269 823 49 297 45 379 119 126 448 093 38 482 24 908 469 923 114 382 0 1 309 590 763 528 144 183 152 817 100 097 135 513 30 677 -14 419 1 312 396 13 632 733 069 134 795 156 583 88 808 120 770 30 727 -12 333 1 252 418 17 405 744 806 179 627 148 581 112 112 73 813 29 788 -19 729 1 268 999 40 591 46 050 0 0 46 050 36 604 0 0 36 604 4 000 0 0 4 000 29 549 0 31 621 0 61 170 -15 120 30 677 29 189 27 845 0 32 621 0 60 466 -23 862 30 727 24 270 26 287 0 32 500 0 58 787 -54 787 29 788 15 592 0 0 9 985 9 985 6 561 29 270 0 3 343 39 174 0 0 0 6 133 6 133 1 525 24 431 0 4 447 30 403 0 0 0 1 204 1 204 16 278 0 0 517 16 796 0 Narvik kommunes egne skatteinntekter ble 24,7 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettert ved inngang til 2014. Narvik kommune har benyttet statsbudsjettets anslag i budsjettering av frie inntekter. Kommunen er kompensert noe over inntektsutjevning med 13,4 mill kroner i løpet av året, men fikk i 2014 samlet lavere frie inntekter (skatt og rammetilskudd) enn opprinnelig budsjetter på 11,5 mill. Budsjettet for frie inntekter (skatt og rammetilskudd) er regulert ned i løpet av året og det er ikke avvik mellom regulert budsjett og regnskap. Inntektsutjevningen er selvfinansierende, slik at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får utbetalt inntektsutjevnende tilskudd i tillegg til rammetilskuddet, mens kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet får et trekk i utbetalingen av rammetilskuddet. At Narvik kommune ikke har fått full kompensasjon for skattesvikten, indikerer at alle landets kommuner i snitt har hatt skattesvikt i 2014, men Narvik kommune har hatt en større skattesvikt enn snittet. merinntekten fremkommer under posten overføringer med krav til motytelser og har sin motpost på avsetning til bundne fond. Det finansielle området bidrar til resultatet med 6,8 mill. kroner. Dette har sammenheng med rente- inntekter og -utgifter. Inntektene er noe høyere som følge av kompensasjonstilskudd for omsorgsboliger fra husbanken, mens renteutgiftene er lavere som følge av lavt gjennomsnittlig rentenivå gjennom året kombinert med bedre likviditet enn budsjettert. Bruk av trekkfasilitet har vært lavere enn forventet. Som ett tiltak mot lavere inntekter i driftsregnskapet er deler av årets avdrag finansiert ved salg aksjer (Hurtigruten ASA). Årets avdrag er i driftsbudsjettet regulert ned med 4,5 mill. kroner. Tilsvarende beløp er økt i investeringsregnskapet. Forøvrig fremkommer det positive og negative avvik mellom budsjett og regnskap for overføringer med krav til motytelse på inntektssiden samt overføringer på utgiftssiden. Avvik skyldes budsjetterte spillemidler, husbankmidler, eksterne prosjektmidler samt sykelønnsrefusjoner. Inntektene har sin utgiftsside. Ubenyttede midler, unntatt sykelønnsrefusjoner, er avsatt på fond. Blant annet har flere enheter og sektorer søkt og mottatt midler til prosjekt og driftstiltak fra stat og fylke. Integreringstilskudd flyktninger ble 3,8 mill. kroner lavere enn regulert budsjettert, relatert til færre bosatte flyktninger. Posten fremkommer under andre statlige inntekter. Avvik mellom regulert budsjettert og budsjett skyldes etteroppgjør 2013 fra IMDI som følge av feil beregninger av tilskudd samt prognose for økning av antall bosatte i 2014. Regulerte økte inntekter har sin motpost på utgiftssiden under overføringer. Det er anbefalt at netto driftsresultat bør utgjøre tre prosent av driftsinntektene. For Narvik kommune utgjør netto driftsresultats andel av driftsinntektene 3,39 %. I 2014 (2,2 % i 2013 og 1,9 % i 2012). Netto driftsresultat, korrigert for bruk/avsetning bundne fond gir et netto driftsresultat på kr 2,8 % i 2014. Netto driftsresultat viser et overskudd på 47 mill. kroner mot et opprinnelig budsjettert overskudd på 19,4 mill. kroner i regulert budsjett. Dette gir en bedring av resultatet på 27,6 mill. kroner. Resultatet er som nevnt påvirket av pensjon, men også mottatte eksterne prosjektmidler fra stat og fylke. De eksterne midlene er mottatt i 2014, men mye av midlene er avsatt til bundne fond til bruk i 2015 i tråd med prosjektrealisering. Denne 21 7.3 Tjenesteområdene Regnskapsskjema 1B drift Regnskapsskjema 1B drift POLITISK ADMINISTRASJON FELLES BARNEHAGER GRUNNSKOLE KULTUR OMSORGSINSTITUSJONER HJEMMETJENESTEN UH-TJENESTEN SOSIAL- OG FLYKTNINGETJENESTEN HELSETJENESTER OG MILJØ BYGGESAKER OG AREAL VEG OG PARK EIENDOM §-27-SELSKAP TOTALT Regnskap Rev. Buds 2014 2014 5 806 5 760 56 657 61 891 -34 128 -17 936 131 438 128 679 184 068 181 652 20 882 21 150 163 444 161 226 156 569 156 905 89 086 88 854 48 145 47 558 83 220 85 643 7 626 8 097 15 994 16 558 59 924 60 481 -693 -305 988 036 1 006 212 Avvik -46 5 234 16 192 -2 759 -2 416 268 -2 218 336 -232 -587 2 423 471 564 557 389 18 176 Oppr.budsjett 2014 6 160 63 251 -5 133 127 963 182 258 21 150 156 847 148 393 89 191 44 558 83 775 7 797 16 558 60 164 -305 1 002 626 Budsjett 2015 7 145 64 083 -52 126 134 047 186 037 21 080 163 718 161 229 84 535 47 140 95 523 7 291 18 350 62 522 -73 1 000 501 Forklaring øvrige avvik Avvik fellesområdet er som følge av pensjon og premieavvik. For administrasjonen er avvik utover fondsmidler relatert til lavere driftsutgifter og vakante stillinger. For barnehagesektoren har de kommunale barnehagene driftet innen tildelte driftsrammer. Avviket i tabellen over er som følge av høyere utbetaling tilskudd private barnehager og forsinkelse effekt for etablering av ny barnehage. Enhetene i grunnskolen drifter innen tildelte rammer. Avviket som har oppstått er relatert til utbetaling for fosterhjemsplasserte elever med skoletilbud i andre kommuner. Dette er utgifter til ordinær samt spesialundervisning. Refusjoner for barn plassert i Narvik kommune er lavere enn budsjettert. Omsorgssektoren har et merforbruk som rapporteres er som følge av flere bruker med økt hjelpebehov. Øvrige sektorer har mindre avvik mot budsjetterte rammer. Skjema 1B drift Skjemaet viser resultater per sektor og avvik mot vedtatt budsjett. Skjemaet er forskriftsmessig, og hensyntar ikke bruk og avsetning fond. Flere enheter og sektorer har mottatt eksterne øremerkede midler, som inngår i regnskapstall, men ikke i budsjettall. Avsetning av disse midlene til øremerkede fond, til sammen 9,8 mill. kroner, inngår ikke i tallene. Det er tilsvarende brukt 2,1 mill. kroner fra tidligere avsatte fondsmidler. Forbruket av fond inngår i regnskapstall, men ikke i budsjetterte tall. Det er to sektorer som påvirkes av dette. Sektor administrasjon har satt av 3,3 mill. kroner i mottatte midler tilhørende bredbåndsprosjekt Skjomen. Sektor helsetjenester og miljø har satt av 2 mill. kroner mottatt fra stat og fylke for prosjekter innen rustjenesten. Prosjektene omtales under respektive sektorer. 22 Hensyntatt bruk og avsetning fond, tilskudd private barnehager samt fosterhjemsplasserte elever viser tjenesteområdene (enhetene) følgende resultat samlet: MÅLKART - NARVIK KOMMUNE - DRIFT I ENHETENE EKS. FELLESUTGIFTER Økonomi Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer >0 Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat 0 <0 Resultat 2013 Resultat 2014 -6 269 3 676 7.4 Regnskapsresultat- Investering Regnskapsskjema 2B investering Regnskapsskjema 2B 832002 Trafikksikkerhet 832014 Flomsikring 832020 Kommunale bruer- Kritiske skader 832040 Veghøvel 2014 842003 Framnes u-skole Fasade vest 842037 parken u-skole og gymsal 2014 842076 Bjerkvik skole- tekninske anlegg 842077 Ankenes u-skole toaletter 2014 846001 Vannprosjektet Hovedplan 847001 Avløpsprosjekter Hovedplan 848001 Renovasjon 852026 Teknisk rådhus- brannforlegning 2014 853011 Narvik Sykehjem - rehab. 2014 853207 Ellas Minne- branntiltak 863002 EPC Totalt Regnskap 2014 2 315 668 130 000 237 835 4 261 263 199 376 1 172 149 743 907 13 014 417 26 063 940 237 765 621 546 331 278 1 777 700 10 629 693 61 736 537 Rev. Buds Oppr.budsjett 2014 2014 2 160 000 486 000 3 500 000 600 000 360 000 1 300 000 700 000 15 660 000 28 694 000 324 000 500 000 200 000 2 100 000 9 000 000 65 584 000 23 530 000 33 972 000 500 000 58 002 000 understrekes at bevilget budsjett i tabellen over ikke er inkl. moms. Det er derfor noe avvik mellom regnskap og budsjett. For øvrig er det gjennomført oppgraderinger av noen av kommunens bygninger. Veghøvelen er finansiert med salg av aksjer i Hurtigruten, kompensert moms og salg gammel veghøvel. EPC-prosjektet finansieres med lånemidler. Anskaffelsene i 2014 er gjennomført innenfor rammen av vedtatt budsjett. Årets investeringer beløper seg til 61,7 mill. kr. Av dette gjelder 39,3 mill. vann, avløp og renovasjon utført i regi av Narvik VAR KF. Dette er vedtatt finansiert med lån. Lån er tatt opp av kommunen og midler overført foretaket. Det vises til foretakets årsregnskap for nærmere informasjon om prosjektene. De viktigste egne investeringer i 2014 er anskaffelse av ny veghøvel til 4,2 mill. (inkl. moms) og oppstart av EPC-prosjektet med 10,6 mill. (inkl. moms). Prosjektet startet i 2014 forventes fullført i 2015. Det Kommunen har solgt samtlige aksjer i Hurtigruten ASA for 9,7 mill., eiendom (Fagernes og Straumsnes skoler) for 6,7 mill. kr samt en del tomter. Av salgsinntekten fra 23 aksjer, er 4,5 mill. brukt til nedbetaling av gjeld (som budsjettert) og 3 059 000 til veghøvel (ca. 450 000 mindre enn budsjettert). Salget av fast eiendom er brukt til delvis dekning av ufinansierte investeringer fra 2013 og egenkapitalinnskudd KLP, i.h.t. budsjett. ubrukte lånemidler med ca. 18,7 millioner reservert samme formål. Etter fradrag for kompensert moms, tilskudd og finansiering fra driftsregnskapet, er investeringsregnskap avlagt med udekket beløp på 22,8 mill. kroner. Underdekning gjelder i all hovedsak en rekke oppgraderinger av byggmassen utført i 2014 samt udekket fra 2013. Det er bevilget låneopptak til prosjektene, og underskudd fremkommer som følge av at lån tas opp i 2015. I 2014 er det tatt opp lån på 58 mill. kr som budsjettert til øremerket finansiering av investeringer i VAR-sektoren. Det gjenstår 8 Målområdet Brukere og tjenester 8.1 For Narvik kommune er det utarbeidet følgende felles mål: Forbedret kvalitet på tjenester som leveres i 2014. Folkehelseperspektivet skal ivaretas i alle planer og enhetens tiltak. Narvik kommune skal være nyskapende/innovativ. Narvik kommune skal ha god beredskap ved uønskede hendelser. Målet er å produsere tjenester som brukerne er mest mulig fornøyd med, med de ressursene som er tilgjengelig. Brukerne skal stå i fokus for tjenesteproduksjonen, og deres tilfredshet er hovedkriteriet I gjennomgangen for hver sektor omtales hvilke tiltak som har vært prioritert, prosjekter som er gjennomført, samt resultater som er oppnådd for dette målområdet. 24 9 Sektorene 9.1 Administrasjon Sektoren består av rådmannen samt enhetene fag og forvaltning, økonomi, HR, IT, kemner, samt samfunnskontakt og service. 9.2 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE ADMINISTRASJON Omdømme Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Ø1.3.1. Antall betalte liggedøgn for utskrivningsklare pasienter Ø2. Høy etikk og Ø2.1. KOFA integritet BT1.1 Saksbehandlingstid - IT BT1. Forbedret kvalitet på tjenester som leveres BT1.22. Ant rettighetsbarn uten barnehageplass i 2014 O1.2. Sum sykefravær O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske O1.2.1. Fravær 1-16 dager kommuner O1.2.2. Fravær > 17 dager O1. Profesjonell mediastrategi O1.1. Mediaoppslag initiert av NAK Økonomi Sektorene har et samlet godt økonomisk resultat. Avviket er i hovedsak som følge av noe lavere driftsutgifter innen IT samt vakante stillinger i forbindelse med nytilsettinger. Brukere og tjenester Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer. Det ble vedtatt å styrke rådmannsteamet med en kommunalsjef 2014 tilsvarende opprinnelig vedtatt ved overgang til to ledernivåer i 2008. Rekrutteringsprosessen er gjennomført og ny kommunalsjef ble ansatt i november 2014. Det er i 2014 gjennomført flere tiltak med utgangspunkt i prosjekter og strategier. De mest sentrale har vært: Medarbeiderskap og organisasjon: Det er arbeidet aktivt for å etablere godt medarbeider- og lederskap i organisasjonen. Temaet har hatt fokus i arbeid med ny arbeidsgiverstrategi, 25 Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 1 210 2 554 < 48 48 - 50 > 50 398 258 <1 1 >1 0 0 <3 3 -5 >5 3,1 3,1 <2 2 >2 122,0 0,0 <7 % 7 %-9 % >9 % 8,8 % 9,0 % <2 % 2 -4 % >4 % 2,3 % 2,2 % <3 % 3% - 6 % >6 % 6,4 % 6,8 % - - - 73 26 prosjekt heltidskultur samt i ledermøter mellom rådmann og enhetsledere. LEAN: Pilotprosjektet fra 2013 er utvidet til å omfatte flere enheter. Dette for å søke kontinuerlig forbedring og kutte aktiviteter som ikke er verdiskapende. Ferdigstillelse av ny internettportal for Narvik kommune. Ansettelse av ny IKT-systemansvarlig for IT-systemene innen HOS-området. Ressursen skal sikre systemeierskap innen sektoren og blant annet sikre utvikling av fagsystem og høy kvalitet på rapporteringer av tjenestedata. Implementert FEIDE, et system for Felles Elektronisk IDEntitet - Narvik kommune har gjennom 2014 gjennomført et omfattende prosjekt for innføring, som nå er ferdigstilt. Digitalisert barnehagesøknader. I tillegg kan søkere motta varsling om status på søknadsprosessen gjennom via SMS. Etablering av Mobil Omsorg. Helsearbeidere kan benytte nettbrett med journalopplysninger fra fagsystem i samtale med bruker på en svært hensiktsmessig måte. Gjennom utvikling av et sikkert nettverk basert på en kombinasjon av 3G og Wi-Fi har IT Drift og Utvikling vært en av de første kommunene i landet til å ta i bruk og teste ut teknologien som gir sømløs overgang når brukeren beveger seg mellom Wi-Fi sone og 3G nett. 2200 elever og lærere i narvikskolene har fått tilgang til egen Google epostkonto. Utvidet bruk av e-handel og digitale innkjøp som følge av nye rammeavtaler. Digitalisering av budsjett og regnskapsprosesser (e-budsjett, e.bilag) og utvidet antall efakturakunder/leverandører. Dette har blant annet gitt godt grunnlag for at kommunen effektivt kan støtte eksterne selskap og andre kommuner i økonomi og regnskapsføring. I løpet av 2014 er blant annet to nye eksterne selskap integrert med tjenester fra kommunen. Utvidet samarbeid på innkjøp og anskaffelsesområde. Narvik kommune har etablert samarbeid med kommuner i Ofotregionen i enkeltanskaffelser og i rammeavtaler. Strategien er at felles anskaffelse skal gi effektive innkjøp til bedre priser. Ny eiermelding er utarbeidet og vedtatt. Sektoren har i 2014 arbeidet med videreutvikling og kvalitetsforbedring av styringssystemet BMS og rapporteringssystemet Corporater. Rapportering i systemet har vært sentral i økonomistyring, rapportering og oppfølging av enhetene gjennom virksomhetsåret. Organisasjon Sykefraværet for sektoren er høyt og har økt fra 2013 til 2014. Det arbeides med oppfølging og tilrettelegging innen hver enhet i sektoren. Det samarbeides med NAV og bedriftshelsetjenesten i tillegg til prosjekter i regi av HR enheten for å sikre ivaretakelse av ansatte som er sykemeldt, men også ansatte som er på jobb. 9.3 Nøkkeltall Narvik 2013 70 163 3 999 3 661 2 558 314 118 2 919 2014 70 953 4 170 3 672 2 975 304 98 3 207 Harstad 2014 73 509 3 822 3 596 2 420 259 104 2 884 Rana Ringerike 2014 2014 71 290 65 281 4 143 3 962 3 935 3 792 2 453 2 420 247 170 197 64 3 253 3 073 kommune konsern, inkl kommunale foretak (KF), interkommunale Narvik samarbeider og interkommunale selskaper (IKS). 2012 2013 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 74 449 77 687 Brutto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 513 4 179 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 238 3 797 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 3 063 2 880 Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb., konsern 309 314 Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb., konsern 121 131 2 544 3 086 Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb., konsern 2014 76 034 4 419 3 887 3 365 304 102 3 452 Harstad 2014 73 841 3 956 3 684 2 525 259 127 2 995 Rana Ringerike 2014 2014 73 290 65 583 4 143 3 998 3 935 3 815 2 453 2 484 247 170 197 84 3 253 3 089 Kommune Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb. Lønnsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring , i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til funksjon 110, Kontroll og revisjon, i kr. pr. innb. Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb. 26 2012 67 654 4 410 4 178 2 735 309 107 3 455 I tabellen ovenfor er det hentet ut KOSTRA-tall for å sammenlikne Narvik med andre kommuner som vi mener er sammenliknbare. Det er også hentet ut tall for Narvik for perioden 2012-2014, merk at 2014 er midlertidige tall som kan endres frem til mai 2014 for alle kommuner. administrasjonskostnad pr innbygger, mens vi for 2014 er den kommunen med størst økning. Økningen er større for konsernet Narvik kommune inkl. foretak, interkommunalt samarbeid/selskaper. Harstad kommune har hatt en positiv utvikling for administrasjonskostnadene etter kommunesammenslåing, som kan tyde på økt stordriftsfordel. Kommunene vi sammenligner oss med har ulik organisering med kommunale og interkommunale selskaper. Det er derfor tatt ut to sett indikatorer. Organisering av selskap påvirker administrasjonskostnadene i kommunen og ulik organisering gir ulikt sammenligningsgrunnlag. Blant annet inngår tjenestene vann, avløp og renovasjon i Harstad kommunes regnskaper for 2014, mens for Narvik inngår disse i konserntall. Tallene varierer mellom kommunene fra år til år. I 2013 var Narvik kommune i snitt den kommunen med lavest Det er vedtatt eget administrasjonsprosjekt i økonomiplanen 2015-2018 med mål om effektivisering av administrasjonen i Narvik kommune med tilhørende i selskaper. Det er lagt føringer for omorganisering, kostnadsreduksjoner og økt digitalisering av arbeidsprosessene. 10 Sektor Grunnskole Grunnskolene i Narvik har til sammen 2245 elever, inkludert to privatskoler og Narvik voksenopplæring. Narvik kommune driver ni kommunale grunnskoler, herav tre kombinerte skoler (1. – 10. klasse), to ungdomsskoler (8. – 10. klasse) og fire barneskoler. Det er SFO tilknyttet alle kommunale barne- og kombinerte skoler. Tjenesteområdet grunnskole i Narvik kommune inkluderer også Narvik voksenopplæring. Type skole Klassetrinn Ankenes skole Enhet Kombinert 1-10 Beisfjord skole Barneskole 1-7 Bjerkvik skole Framnes ungdomsskole Håkvik skole Parken ungdomsskole Kombinert 1-10 Ungdomsskole 8-10 Barneskole 1-7 Ungdomsskole 8-10 Merknader Base for funksjonshemmede Inkluderer klasse for minoritetsspråklige Skistua skole Barneskole 1-7 Skjomen oppvekstsenter Kombinert 1-10 Base for funksjonshemmede Frydenlund skole Barneskole 1-7 Inkluderer klasse for minoritetsspråklige Inkluderer barnehage Narvik voksenopplæring Voksenopplæring Narvik montessori Barneskole 1-7 Privat skole Rombak montessori Barneskole 1-7 Privat skole Det er to private barneskoler i Narvik kommune, Narvik Montessoriskole (tidligere Fagernes skole) og Rombak Montessori (tidligere Straumsnes skole). Disse skolene 27 startet opp i august 2013. De private skolene er ikke en del av tjenesteområdet grunnskole, men er tatt med for å gi et komplett bilde over undervisningstilbudet i Narvik kommune. Alle som er over opplæringspliktig alder (16 år) som søker og får innvilget grunnskoleopplæring, mottar undervisning ved Narvik voksenopplæring. Dette gjelder både minoritetsspråklige og norskspråklige. Minoritetsspråklige barn får undervisning i mottaksklasser på Frydenlund skole og Parken ungdomsskole. Det er etablert baser for funksjonshemmede barn ved Skistua skole og Framnes ungdomsskole. I Narvikskolen vektlegges gode læringsresultater ut fra den enkelte elevs forutsetninger. Narvikskolen er en lærende organisasjon som prioriterer skoleutvikling og kompetanseutbygging. For å nå visjonen og målene ble det i Kommunedelplan for oppvekst lagt følgende felles strategier: Vektlegge gode læringsresultater ut fra den enkelte elevs forutsetning Nulltoleranse for mobbing i skolen Nulltoleranse for ugyldig fravær for elevene Legge til rette for et inkluderende læringsmiljø som fremmer kunnskap, læring og gode holdninger Hovedvekt på basisferdighetene lesing, skriving, regning, IKT og engelsk Satsning på entreprenørskap i skolen Styrke samarbeidet med næringslivet, forsknings– og kompetansemiljøer Legge til rette for skoleutvikling og utvikling av sterke fagmiljøer Helsefremmende tiltak ved å øke den fysiske aktiviteten med en time pr. dag. 10.1 Narvikskolens visjon, mål og strategier I Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 er det utarbeidet og vedtatt visjon, mål og strategier for Narvikskolene. Narvikskolens visjon: Narvikskolen skal være helsefremmende og ivareta hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv. Narvikskolens målsetninger: I Narvikskolen har elevene et inkluderende læringsmiljø som fremmer gode holdninger og læring. 28 10.2 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE GRUNNSKOLE Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer BT1.12.1 Eksamenskarakter Ungdomstrinnet matematikk BT1.12.2 Standpunktresultater i matematikk for ungdomstrinnet BT1.13.1 Eksamenskarakter Ungdomstrinnet engelsk BT1.13.2 Standpunktkarakter Ungdomstrinnet engelsk BT1. Forbedret kvalitet BT1.14. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse på tjenester som leveres lesing i 2014 BT1.15. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse engelsk BT1.16. Nasjonal prøver Barnetrinnet - 5. klasse regning BT1.17.1 Elevundersøkelse mobbing 7. trinn O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 184 1 199 > 3,0 2,9 - 2,8 < 2,7 3,3 2,4 > 3,5 3,4 - 3,3 < 3,2 3,7 3,3 > 3,7 3,6 - 3,5 < 3,4 3,6 3,7 > 4,0 3,9 - 3,8 < 3,7 3,8 4,0 > 50 49 - 48 < 47 > 50 49 - 48 < 47 > 50 49 - 48 < 47 < 1,3 1,4 - 1,5 > 1,6 Ny skala fra 2014 Ny skala fra 2014 Ny skala fra 2014 1,1 BT1.17.2 Elevundersøkelse mobbing 10. trinn < 1,3 1,4 - 1,5 > 1,6 1,4 1,2 BT1.18.1 Elevundersøkelse trivsel 7. trinn > 4,3 4,2 - 4,1 < 4,0 4,3 4,5 BT1.18.2 Elevundersøkelse trivsel 10. trinn > 4,1 4,0 - 3,9 < 3,8 4,1 4,1 O1.2. Sum sykefravær <7 % 7 %-9 % >9 % 7,4 % 8,4 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,1 % 2,1 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 5,2 % 6,3 % Økonomi De offentlige skolene i Narvik kommune leverte i 2014 et positivt avvik. Det er til dels store avvik mellom de ulike enhetene når det gjelder å balansere tjenesteproduksjonen mot de økonomiske rammene som enhetene er tildelt gjennom budsjetter for 2014. Årsaken til det totale underforbruket skyldes i all hovedsak at skolene har hatt underforbruk på lønnsutgifter, mens skolene generelt har overforbruk på driftsutgifter. 50 49 48 1,1 mot 2014, derfor er det ikke lagt inn noen trend på disse målingene. Elevundersøkelsen Resultatene fra elevundersøkelsen i 2014 viser en positiv utvikling i Narvikskolen. Samtlige indikatorer på sjuende og tiende trinn viser «grønne» resultater, og det er gledelig at vi ser en positiv trend på de indikatorene som i 2013 hadde en negativ trend. Årsaken til denne utviklingen kan være den fokus som har vært rettet på mobbing gjennom en årrekke, og som det kommer frem i strategien for Narvikskolen er det nulltoleranse for mobbing i skolene. Brukere og tjenester Det er to hovedkategorier av indikatorer som Narvikskolene måles på når det gjelder brukere og tjenester; elevresultater og elevundersøkelsen. I 2014 ble det innført nye skalaer på en rekke målinger som gjennomføres i regi av utdanningsdirektoratet. Olweus-programmet er et skoleomfattende program med mål om å forebygge og redusere mobbeproblemer i skolen ved å skape et trygt og godt skolemiljø for alle elever. I 2014 har seks av skolene i Narvik jobbet med hele, eller deler av, Olweus-programmet. Av de seks skolene er det to skoler, Håkvik og Skistua skole, som er sertifiserte Olweus-skoler. De tre andre skolene har konkrete handlingsplaner For Narvik kommune gjelder dette nasjonale prøver. På grunn av disse endringene er det ikke er mulig å sammenligne tallene fra 2013 29 som dekker behovet for forebyggende mobbeadferd og plan for tiltak ved mobbing. I løpet av 2014 har flere skoler tatt i bruk Trivselsprogrammet.. Kombinert med gode handlingsplaner eller programmer mot mobbing, er målet at Trivselsprogrammet også skal kunne bidra til å redusere mobbing Korttidsfraværet er stabilt og på samme nivå som i 2013. Kompetanse Skoleåret 2014/15 fikk seks lærere i Narvikskolen plass ved den nasjonale videreutdanningen «Kompetanse for kvalitet». Staten har i 2014 differensiert dekningsgraden til vikarbruk etter type utdanning. For lærere som studerer matematikk eller naturfag dekker staten 75 % av vikarutgiftene, lærer dekker 25 %, og skoleeier har ingen egenandel. For andre fag dekker staten 60 % av vikarutgiftene, lærer dekker 25 % og skoleeier dekker 15 %. Nytt i 2014 er det også at staten har innført stipendordningen som utløser inntil kr 100 000 hvor lærer selv kan bestemme hvor stor andel som skal benyttes til å dekke inn eventuelle vikarkostnader. Elevresultater Resultatene på nasjonale prøver på mellomtrinnet viser at Narvikskolen scorer som landsgjennomsnittet innenfor lesing. For både regning og engelsk oppnår Narvikskolene resultat som betyr at elevene scorer noe lavere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder standpunktkarakteren i matematikk for 2014, ser vi at gjennomsnittet gikk ned sammenliknet med foregående år og ligger nå på 3,3. Tilsvarende ser vi også en nedgang i eksamenskarakteren for matematikk med en snittkarakter på 2,4. Det er ønsket fra administrativ og politisk ledelse en satsing på realfag gjennom realfagskommuneprosjektet. Målet for dette prosjektet er at barnehagene og grunnskolene i Narvik kommune skal samarbeide mot felles mål for å oppnå bedre resultater enn nasjonalt gjennomsnitt på eksamener og nasjonale prøver i realfag. De seks lærerne som fikk plass tar videreutdanning i fagene regning og matematikk, naturfag og leseopplæring. Som en del av den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, har Narvikskolene mottatt støtte på kroner 435 123. Formålet med prosjektet er å få mer praktiske, varierte og relevante undervisningsopplegg i skolehverdagen. Dette er en satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Det er tre sentrale virkemidler som legges vekt på i pulje 2, skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Siden høsten 2014 har det vært tilsatt to ressurslærere i 20 % stilling som har vært frikjøpt til dette prosjektarbeidet. Ut over dette benytter enhetene egne ressurser på å implementere resultatet av prosjektarbeidet på de enkelte skolene. Disse lærerne jobber ved Ankenes skole og Parken ungdomsskole. Prosjektet har en varighet på 1,5 år, og det er forventet at satsingen vil gi permanente økte resultater på læringsutbyttet til elevene. Det er nå klart at de tre gjenværende skolene med ungdomsskoleelever vil bli en del av denne satsingen i pulje fire som starter opp høsten 2016 (med en varighet på 1,5 år). Elevresultatene innen engelsk, både innenfor eksamen og standpunkt, har en positiv stabil trend. Det har blitt iverksatt en rekke ulike tiltak for å bedre både elevresultater og elevundersøkelsen for Narvikskolen. Et eksempel er en bredere satsing på Numicon. Numicon er et pedagogisk verktøy som hjelper barn til å få tallforståelse og sammenhenger i tallforståelse, og det underbygger utvikling innen matematikk. Som det kommer frem i de neste kapitlene er det en rekke overgripende tiltak som er iverksatt som på sikt vil gi økte resultater på grunnskolene i Narvik. Organisasjon Narvikskolen viser en negativ utvikling på sykefravær når vi sammenlikner tall fra 2013 mot 2014. Det totale sykefraværet øker, og det er primært langtids sykefravær som øker. 30 Alle barnehager og grunnskoler i Narvik kommune er med i LP programmet. LP står for Læring og Pedagogisk analyse, og hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode vilkår for sosial og skolefaglig læring. LP-modellen bygger på forskning om hva som påvirker elevers læring og atferd i skolen. Narvikskolen har aktivt jobbet med LP-modellen og programmet, og 2014 markerer en stor milepæl i og med at alle skolene nå benytter modellen i sin pedagogiske hverdag. nasjonal satsing som har pågått siden 2010, hvor målet for satsingen er å videreutvikle en vurderingskultur og praksis som har læring som mål. I praksis innebærer dette at vurdering av prestasjoner, arbeid eller oppgaver benyttes som grunnlag for videre læring, og for å utvikle kompetanse. Det betyr at vurderingsinformasjon benyttes for å justere elevenes læring og undervisningsopplegg ettersom undervisningen skrider frem. Narvikskolen har i 2014 opprettholdt sin satsing på vurdering for læring. Dette er en 10.3 - Nøkkeltall Andelen elever som mottar spesialundervisning varierer sett opp mot sammenlikningskommunene, og vi har på alle trinn flere elever som mottar spesialundervisning enn Harstad kommune. innbyggere i kommunal og privat SFO enn både Harstad og Ringerike kommune. Narvik kommune skiller seg spesielt ut med at det er en liten andel av elevene på SFO som fortsetter på andre året. For skolefritidsordningen ser vi at Narvik kommune har mange elever med 100 prosent plass, og vi ser at det er lavere andel av Under utdypende tjenesteindikatorer ser vi at den gjennomsnittlige gruppestørrelsen i Narvik kommune er lavere enn 31 Andre resultater, kvalitet, reformer og satsingsområder Narvikskolen har i 2014 fortsatt, og sluttført, utviklingen av skoleeiers forsvarlige system. Skoleeiers forsvarlige system er beskrivelser av rutiner, prosedyrer og prosesser som Narvikskolen benytter i den daglige drift for å sikre god kvalitet på tjenestene som leveres til befolkningen. sammenlikningskommunene (alle trinn). Noe av forklaringen til dette kan ligge i skolestrukturen i Narvik hvor vi har relativt mange enheter, spredt på et stort geografisk område. Størrelsene på disse enhetene, både antall barn og antall pedagoger, har en direkte innvirkning på gjennomsnittlig gruppestørrelse. Det er i 2015 startet et omfattende prosjekt som skal se nærmere på den fremtidige skolestrukturen i Narvik kommune. 11 Sektor barnehage Barnehagene i Narvik har til sammen 957 barn, fordelt på 470 i kommunale og 487 i private barnehager. Narvik kommune driver ti kommunale barnehager, hvorav 1 er inkludert i Skjomen skole og oppvekstsenter. Tjenesteområdet barnehage i Narvik kommune inkluderer Spesialpedagogisk team. Det er femten private barnehager i Narvik kommune hvorav to er familiebarnehager. De private barnehagene er ikke en del av tjenesteområdet barnehage, men er tatt med for å gi et komplett bilde over barnehagetilbudet i Narvik kommune. Enhet Barnebo barnehage Bjerkvik barnehage Emmenes barnehage Flåklypa barnehage Måseveien barnehage Rallarn barnehage Skarpen barnehage Skistua barnehage Skjomen barnehage Villaveien barnehage Antall avdelinger 3 avdelinger 2 avdelinger 4 avdelinger 4 avdelinger, med avdeling Skogveien 4 avdelinger 4 avdelinger 4 avdelinger 6 avdelinger 1 avdeling 4 avdelinger Spesialpedagogisk team gir spesialpedagogisk hjelp til barn etter Opplæringsloven og leder av teamet er pedagogisk rådgiver for barnehagene i kommunen. Teamet består også av logoped som gir hjelp til barn i barnehage, grunnskoleelever og voksne etter Lov om folketrygd og Opplæringsloven. tiltak, kurs i Karlstadmodellen (språklig utvikling), kurs om språklydsvansker/språkutvikling, kurs med fokus på adferd/samt forebygging av atferdsvansker m.m. Leder organiserer nettverk for private og kommunale styrere. Spesialpedagogisk team gir veiledning til og kurs til foresatte/ansatte etter behov. Dette kan være, tegn til tale, veiledning vedrørende minoritetsspråklige 11.1 Narvikbarnehagenes visjon, mål og strategier I Kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 er det utarbeidet og vedtatt visjon, mål og strategier for Narvikbarnehagene. 32 være et viktig ledd å sikre utviklingen av Narviksamfunnet. Narvikbarnehagenes visjon: Narvikbarnehagene skal ha fokus på læring, trivsel, folkehelse og lek gitt under trygge rammer. Alle barn skal gis muligheter til å delta aktiviteter i barnehagen. Narvikbarnehagene skal gi muligheter for alle barn til utfolde seg og utvikle gode ferdigheter og grunnleggende kunnskaper. Narvikbarnehagenes strategier: Full barnehagedekning Tilby varierte og trygge barnehager Brukerundersøkelser Fremme felles utviklingsarbeid tilknyttet kvalitet og kompetanse i barnehagesektoren Sikre god integrering av barn og samarbeid med hjemmet Utvikle rollen som barnehagemyndighet Kommunen er barnehageeier og barnehagemyndighet. Utvikling av disse rollene vil være et strategisk satsningsområde i planperioden. Barnehager er en viktig del av utviklingen av Narviksamfunnet. Full barnehagedekning i kommunen som helhet vil 11.2 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE BARNEHAGE Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 -1 199 1 336 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 13,5 % 13,9 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,8 % 2,7 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 10,7 % 11,2 % Økonomi De kommunale barnehagene leverte i 2014 et positivt avvik. Det har vært fokus på god økonomistyring og de fleste barnehagene viser til mindre positive avvik som oppsummert er 1,3 mill. kroner. For å kunne gi god foreldreveiledning og styrking av god relasjonskompetanse for ansatte har Spesialpedagogisk team og noen ansatte fra barnehager gitt opplæring og blitt veiledere i metoden ICDP. Metoden gir foresatte/ansatte mulighet til å utveksle erfaringer og reflektere over egen omsorgspraksis. Det har vært svært gode tilbakemeldinger og Spesialpedagogisk team vil fokusere på å få gitt dette også i kommende år. Spesialpedagogene bruker også metoden som styrking av ansattes kompetanse på relasjoner. Det har vært et nært samarbeid med helsestasjon, barnevern og PPT i tilrettelegging av kursene. Brukere og tjenester Enhetene har tiltak på felles mål. Det har vært fokusert på mobbing i barnehagene. Temaet har vært drøftet på nettverkene og det er brukt metoder som Steg for Steg for å styrke et godt sosialt samspill. Barnehagene som er med i Pilotprosjektet LP for de minste i barnehagene, har fått kursing i relasjonskompetanse. Det er stort fokus på området og alle foresatte/ansatte har i år fått tilbud om temakveld om mobbing i barnehager fra foreldreutvalget mot mobbing. Det er gode tiltak på fysisk aktivitet i enhetene. Det har vært kurs til ansatte i regi av Ofoten Friluftsråd/RKK Ofoten. Det er dannet nettverk for helsefremmende 33 utfordringer. Dette gir igjen muligheter for å styrke innsatsen slik at man kan gi et bedre tilbud til barna og foresatte. Barnehager og skoler er nå snart i gang med Kompetanse for mangfold. Dette er et prosjekt i samarbeid med Fylkesmannen/Universitetet i Nordland /RKK Ofoten og Narvik kommune. Seks enheter er med i prosjektet som skal styrke kompetansen hos ansatte for å gi bedre hjelp til barna/elevene i enhetene. Organisasjon Narvik kommunes barnehager viser et relativt høyt sykefravær 13.9 % for 2014. For 2013 var gjennomsnittet 13,5 %. barnehager i regi av Nordland fylkeskommune sin folkehelsesatsing hvor barnehage og skole er spesielt prioriterte arenaer. Det er gjennomført ulike tiltak i barnehagene på variert sunt kosthold. Omdømme Felles mål for Narvik Kommune God samhandling med aktuelle samarbeidspartnere og brukergrupper i samfunnet. Godt samspill – politikereadministrasjon Narviks kommunale barnehager og Spesialpedagogisk team har, i tillegg til egne prosjekter, en lang historikk i samarbeid med nasjonale og lokale aktører for å øke kvalitet på tilbudet som gis til barna. I løpet av 2014 er det gjennomført en rekke prosjekter. Noen av samarbeidspartnerne har vært LKAB akademiet, Ofoten friluftsråd, Matematikksenteret, RKK Ofoten, Statped, Universitetet i Stavanger, Narvik videregående skole og Oscarsborg servisesenter. To barnehager har fått deltakelse i prosjekt Numicon. Prosjektet ledes av spesialpedagogisk team og er kommet i gang med støtte av midler fra LKAB. Spesialpedagogisk team har en ansatt som er en del av veilederkorpset innenfor Numicon. Numicon er et materiell som gir en visuell struktur i matematikk. Det benytter mange sanser i barnets tilnærming til matematikk. Flere barnehager og skoler bruker materiellet og har fått oppstartsveiledning fra veilederne. Narvik kommune er med i et treårig pilotprosjekt, LP for de minste. LP står for læringsmiljø og analyse og er et prosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger /Rkk/Spesialpedagogisk team og barnehagene. Det er relasjoner mellom barn og voksne som er i fokus. Det er fire barnehager (to kommunale og to private) med i prosjektet. Som en del av prosjektet er det gjennomført brukerundersøkelser 2 ganger i perioden. Disse undersøkelsene har bl.a. gitt resultater i form av god tilbakemelding på Det tas inn personer fra Narvik voksenopplæring/Nav/Karrieresenteret til språkpraksis. Barnehagene har studenter fra Høgskoler og Universitetet i Nordland samt elever fra videregående skole og ungdomsskolen. 34 11.3 Nøkkeltall Narvik kommune har høyere netto driftsutgifter per innbygger i alderen 1-5 år, enn sammenlikningskommunene. Som det kommer frem under prioritering, produktivitet og tilrettelagte tiltak, har Narvik kommune relativt store utgifter per barn når vi sammenlikner med de andre kommunene. En forklaring kan være at vi har forholdsvis store utgifter til omfattende spesialpedagogisk hjelp hos fosterbarn i andre kommuner. En del av forklaringen kan være at den kommunale logopedtjenesten er lønnsplassert i spes.ped. teamet, men gir også tjenester til skole/voksne. Narvik har en god dekningsgrad sett opp mot sammenlikningskommunene. 12 Sektor Kultur 12.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE KULTUR Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 47 57 O1.2. Sum sykefravær <7 % 7 %-9 % >9 % 12,3 % 10,8 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,1 % 1,6 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 10,2 % 9,1 % Økonomi Sektoren leverte i 2014 et positivt økonomisk resultat. Brukere og tjenester Det har vært stor aktivitet innen sektoren i 2014. Kulturskolen har oppsving med nye elever. Det er etablert et samarbeid med 35 kulturskolen i Ballangen og Montesorriskolen om kjøp av pedagogisk tjenester. Arbeidet med Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser er sluttført og det er inngått samarbeidsavtale med Nordland fylke om folkehelsearbeid. I tillegg ble Folkehelseuka gjennomført for første gang med godt samarbeid på tvers av enheter der mange deltok. I Den kulturelle skolesekken har det vært flere gode prosjekt i løpet av året. forfatterbesøk, foredrag, organiserte klassebesøk, lesestunder osv. Litteraturkonferansen «Ord i spor/Småspor» i VU er viktige formidlingsoppgaver som det brukes mye ressurser på. Mange arrangement gjennomføres med delvis ekstern finansiering. Ungdomsklubben Sykepleierstudenter har i løpet av 2014 arrangert temakvelder om rus, som har vært et svært populære tiltak. Det er opprettet samarbeid med politiet som kommer innom når de har patrulje (og de har kapasitet). En effekt viser at mobbing og uønsket adferd er noe redusert målt mot klager fra ungdommene på dette. Det arbeides med innsats mot snusproblematikk, salg og bruk av tobakksvarer, samt forsøpling. Fremover vil det bli jobbet med arrangementer i VU, markering av Fritidsklubbenes dag, temakvelder for ungdommene, DJ-kurs (dersom midler), førstehjelpskurs etc. Dette for å øke besøkstallene ved ungdomsklubbene. Narvik kulturskole Til sammen 402 elever fikk tilbud om dans og musikk gjennom kulturskoletimen i 2014. Samlet hadde arrangement i regi eller med deltagelse fra Narvik Kulturskole 5500 besøkende. I tillegg kommer publikum under åpningen av VU, 17.Mai og spilling i anledning korpsfestival i Trondheim etc. som ikke kan kvantifiseres. Dette er gjennomført 3 produksjoner for Den Kulturelle Spaserstokken med totalt 14 konserter. Aktivitetssenteret Aktivitetssenteret har ca. 200 brukere pr uke samt ytterligere 50 til 70 ved konserter og tilstelninger. Det arrangeres flere ulike aktiviteter som dans, trim og spill. Det drives forebyggende arbeid mot fall og opplæring i data. I forbindelse med Den kulturelle spaserstokken er det arrangert flere konserter. Biblioteket I 2014 var antall besøk i biblioteket 53 839 mens antall utlån var 69 059. Biblioteket har mange ulike arrangement som: 36 12.3 Nøkkeltall Narvik 2012 2013 Prioritering Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 2,8 3 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner 1 450 1 618 Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger 439 601 Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 200 207 Netto driftsutgifter til kino per innbygger 4 6 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 86 69 Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 81 75 Driftstilskudd til frivillige organisasjoner Antall frivillige lag som mottar kommunale driftstilskudd 45 45 Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd 32 222 32 222 Kommunale musikk- og kulturskoler Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler per innbygger 166 184 Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år 1 484 1 695 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 8,1 9,2 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 0,5 1,9 Andre kulturaktiviteter Netto driftsutgifter til muséer per innbygger 53 54 Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger 139 89 228 281 Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Kultur Ringerike ligger forholdsvis mye laver enn øvrige kommuner i driftsutgifter pr innbygger til sektoren, Narvik kommune har nest lavest driftsutgift. Vi har høyere utgifter til drift av 2014 Harstad 2014 Rana Ringerike 2014 2014 3,2 1 763 672 192 6 84 4,1 2 112 492 245 17 56 4,1 2 166 470 282 -24 136 1,9 921 270 230 14 43 107 251 213 84 30 36 65 34 40 033 25 778 54 000 101 824 196 162 242 152 1 795 1 418 2 049 1 410 7,9 14,8 9,2 5,4 1,8 7,5 4,1 0,8 55 158 231 80 179 454 62 265 61 1 -2 64 idretssanlegg enn øvrige, men indikatorene viser forholdsvis lik prioritering av alle områder målt mot prioritering av sektoren. 13 Helse, Omsorg og Sosial Tjenesteområdet består av fem sektorer og tolv enheter som dekker Helsetjenester, Barnevern, Psykisk helse og rus, NAV, UH, Institusjoner, Hjemmetjenester og Felleskjøkken. Tildelingskontoret (koordinerende enhet) er organisert i sektor Fag og forvaltning. Tjenesteområdet har et budsjett på 540 millioner kr og 680 årsverk. De sentrale overordnede utfordringene for tjenesteområdet er: Oppfølging av samhandlingsreformen Folkehelsearbeid på tvers av enheter og nivå Økt samhandling og omfang av det forebyggende arbeidet ovenfor barn og unge Utvikling av kompetanse og kvalitet Økt brukermedvirkning Utvikling av omsorgs- og velferdsteknologi 37 13.1 Helse, omsorg og sosialvisjon, mål og strategier 2006 mottatt tilskudd som har gitt mulighet til å øke det formelle utdanningsnivået og bidratt til større faglig bredde i tjenestene. Dette både på fagutdanningsnivå og høgskole/universitetsnivå. Narvik kommune mottok kr 550 000 i 2014. Midlene dekker en del av kommunens kostnader ved grunn-, etter- og videreutdanning. Gjennom kommunes eget prosjekt «fagarbeiderløftet» er det flere ansatte som deltar og er under fagutdanning. Det pågår en rekke prosjekt på tvers av enheter med mål å forbedre tjenestekvaliteten for ulike målgrupper. Helseog omsorgsplanen 2013-2020 er politisk og administrativt grunnlag for utviklingen av helse- og omsorgstjenestene i Narvik kommune. Planen fokuserer på bestemte områder som strategiene skal bygge opp under og som konkretiseres i handlingsplaner og økonomiplaner. Områdene er valgt ut på grunnlag av kommunens utfordringer og nasjonale føringer samt bærekraftig utvikling. I gjeldende plan fokuseres det på: Folkehelsearbeid, forebygging og helsefremming Brukermedvirkning Organisering og koordinering av tjenester Kompetanseutvikling Kvalitetsutvikling Velferdsteknologi og innovasjon Samarbeid med frivillige og næringsliv Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er et tjenesteinnovasjonsprosjekt som gjennomføres i 2014 og 2015. Her utprøves en modell for hvordan et fagteam kan tilby innbyggere intensive rehabiliteringstjenester som styrker innbyggerens mestring av egen hverdag. I tillegg til økt livskvalitet reduserer dette innbyggerens behov for tjenester. 13.2 Måloppnåelse 2014 er første hele år planen virker og det er derfor tidlig å se vesentlige effekter på fokusområdene men det er gjennomført en rekke prosjekt som legger grunnlaget for det videre arbeid og omsettes i virksomhets- og økonomiplaner. Under følger en gjennomgang av prosjekter med beskrivelse av aktiviteter og resultatoppnåelse. Kompetanseutvikling I tilknytning til fokusområde kompetanseutvikling er det i 2014 ansatt IKTsystemansvarlig for IT-systemene innenfor HOS-området. Målet er at denne ressursen skal sikre systemeierskap innen sektoren, ivareta løpende support, utvikling av fagsystem og sikre høy kvalitet på rapporteringer av tjenestedata. Velferdsteknologi Villa Solborg er et eksempel på bruk av velferdsteknologi. Villa Solborg er en heldøgns bemannet omsorgsbolig som åpnet juni 2014. Det er 31 boenheter som er tilrettelagt for personer med ulikt behov. Det er lagt til rette for velferdsteknologi i bygget og som første tjenestested i kommunen tas det i bruk mobil omsorg. Høsten 2014 flyttet aktivitetssentret for unge demente fra OBS til Kompetanseløftet er sentrale midler for kompetanseheving i helse og omsorgssektorene. Narvik kommune har siden 38 Solborg samtidig som bofellesskapet for unge demente ble etablert i bygget. Unge personer med utviklingsforstyrrelser flyttet også inn. Kommunen har etablert et tverrfaglig fagteam for Velferdsteknologi som skal sikre framdrift i dette arbeidet. Utbygging av Furumoen bo- og dagsenter vil få oppmerksomhet i 2015. forebygge og avhjelpe forløpere til eller allerede utviklede atferdsvansker hos barn, samt styrke deres sosiale kompetanse. Alle intervensjoner bygger på det samme teoretiske og forskningsmessige grunnlaget som PMTO. Prosjektet startet i 2012 og er i kontinuerlig prosess. Hvis man lykkes vil man over tid kunne se nedgang i bruk av assistenter i skolen knyttet opp mot atferdsvansker og mindre bruk av offentlige avlastnings/omsorgstiltak knyttet til atferdsvansker. Brukermedvirkning og frivillig arbeid Staten har over flere år hatt som mål å styrke det frivillige arbeid. Flere stortingsmeldinger og NOUer har hatt fokus på dette. I en NOU fra 2011 trekkes det frem at opp til 25 % av den samlede virksomhet i omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. Boligtilbud unge En trygg boligsituasjon er viktig for at unge skal kunne utvikle seg positivt på ulike arenaer. Det å ha et tidlig og godt tilbud til ungdom er med på å forbygge frafall fra skole og arbeidsliv. Boligen sees på som et virkemiddel til selvstendiggjøring av ungdom og ikke bare et mål i seg selv. I boligen kan den unge være seg selv, la ulike roller hvile og hente krefter til deltakelse i samfunnet. Formålet med dette prosjektet er å; utvikle systemer/rutiner som sikrer flerfaglighet i hjelp som ytes til målgruppen informere unge om hvilken hjelp kommunen kan bistå med og hvor slik hjelp gis følge opp unge som faller ut av jobb eller skole bidra til nedgang i antall unge sosialhjelpsmottakere tilby flere kommunale boliger som er tilpasset målgruppens behov skape resultater med overføringsverdi (pilotarbeid) til andre kommuner. Dette prosjektet har som mål å fremme samarbeid mellom offentlige og frivillige virksomheter ved å: Stimulere og tilrettelegge for en sterk og mangfoldig frivillig sektor i kommunen. Systematisere samarbeidet mellom lag og foreninger, brukere og organisasjoner, brukere og interesseorganisasjoner, næringsliv, pårørende og enkeltpersoner. Skape forutsigbarhet og utløse ressurser best mulig for kommunens innbyggere, kommunens enheter og lokalsamfunnet. Tidlig intervensjon Arbeidet med å utvikle gode oppvekstvillkår for barn står sentralt i Narvik kommunes planer. Forebygging av atferdsvansker er en viktig del i dette arbeidet. Barn og unge med alvorlige atferdsvansker representerer en stor utfordring for foreldre, barnehager, skoler, hjelpeapparatet og for samfunnet som helhet. PMTO/TIBIR (tidlig intervensjon for barn i risiko/parent management training) er et prosjektprogram som representerer en helhetlig innsats rettet mot barn, foreldre og ansatte i kommunale hjelpetjenester for å forebygge, redusere eller stoppe atferdsvansker hos barn i alderen 3-12 år. Prosjektet startet i 2011 og avsluttes i 2014. I 2014 ble ett av tiltakene (Hybelkurs) iverksatt og gjennomført samt at oppvekstkoordinator ble ansatt. Folkehelse I 2013 ble det ble inngått samarbeidsavtale mellom Narvik kommune og Norwegian Safety Promotion Center AS (NORSAFETY) om skadeforebyggende og sikkerhetsfremmende arbeid («Trygg i Nordland - pilot Ofoten»). Norsafety jobber aktivt med å bidra til bedre Programmet består av seks ulike intervensjonsmoduler som til sammen representerer en helhetlig innsats for å 39 folkehelse og trygge kommuner og regioner. Formålet er færre skadde innbyggere som i neste omgang gir reduksjon av personlige og samfunnsmessige kostnader. Aktuelle tiltak er fallforebyggende arbeid i institusjoner, i hjemmetjenesten, gjennomføring av tiltak temaplan for trafikksikkerhet, implementering av trafikksikker kommune og etablering av sykkelgård i forbindelse med ny skole. fleksibiliteten i bruken av de ulike plassene. Kapasiteten er utvidet ved at det er etablere tre korttidsplasser for personer som lider av demens ved Furumoen sykehjem for å gi disse et bedre korttidstilbud. Det er gjennomført flere møter mellom tjenestene i kommunen for å få økt en felles forståelse for hvordan tjenestetilbudene bør ses i en sammenheng. UH - Furugården Furugården har i mange år vært kommunens dagsenter for psykisk utviklingshemmede. Furugården er nå under ombygging for å ivareta dagens og fremtidige behov på en mer hensiktsmessig måte. Nye behov gjør det nødvendig med bedre tilrettelegging både for brukerne og for kommunen som tjenesteyter. I 2014 er det igangsatt et arbeid for modernisering av dagsenteret (og Kongleveien 3) samt etablering av 13 nye boliger. Det er naturlig at boligene etableres i tilknytning til dagsenteret. Boligene vil bli tilrettelagt med gode løsninger og skal bidrar til kvalitetsmessig gode tjenester. Utearealet blir også bedre tilrettelagt for dagsenter og beboere. Å samle brukere med samme type behov hever kvaliteten på tjenesten, gjør driften mer effektiv og mindre sårbar. Det er også en fordel at den faglige kompetansen samles. Byggeprosjektet er startet opp og ledes av Narvik boligstiftelse. Det antas at dagsenter og nybygg er klare til bruk f.o.m. 2016. Effektiv bruk og rullering av korttidsplasser Bruk og rullering av korttidsplasser har sammenheng med tilgang på hjemmetjenester og bruk av langtidsplassene i kommunen. Behovet for korttidsplasser oppstår når en utskrivningsklar pasient på sykehuset trenger rehabilitering eller etterbehandling eller når en person som bor hjemme trenger øyeblikkelig hjelp i kommunens regi, lindrende pleie, funksjonskartlegging og/eller funksjonsstyrking eller når pårørende trenger avlastning. Korttidsopphold prioriteres fremfor langtidsopphold. Det er derfor iverksatt prosjekt for effektivisering innen omsorg. Formålet er å utvikle en optimal omsorgstjeneste basert på effektiv bruk av korttids- og avlastningsplasser og hjemmebaserte tjenester. Målet er at den enkelte skal få det tilbudet de har behov for til riktig tid. Det er igansatt ulike tiltak for å redusere liggetiden ved REO med bedre overgang til hjemmetjenesten og øke 14 Sektor Omsorgsinstitusjoner Sektoren består av Ellas Minne, Furumoen sykehjem, Ankenes Bo- og servicesenter (ABS) og Oscarsborg bo- og servicesenter (OBS). Både OBS og ABS drives delvis som institusjon og delvis som bofellesskap. 40 14.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE INSTITUSJON Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 419 -1 954 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 14,9 % 14,2 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 3,2 % 3,3 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 11,7 % 10,9 % Økonomi Sektoren leverte i 2014 et et negativt avvik på 1,9 mill. kroner. Utviklingen viser at utfordringene innen sektoren er store. Fra sektoren rapporteres det om komplekse tilstander hos beboerne som krever mer personell. Resultatet avspeiler en situasjon med flere avanserte, ressurskrevende og yngre brukere. En annen faktor er at vi ser konturene av et helsevesen i endring der kommunene må overta behandling som tidligere ble gitt på sykehus. Det har vært en målsetting at alle langtidsbeboerne skal ha individuelle samarbeidsavtaler. Det er ikke full måloppnåelse på dette i 2014, men tiltaket vil ha fokus i det videre arbeidet. Brukere og tjenester Det vises til gjennomgang innledningsvis for ulike tiltak og prosjekter som er igangsatt innen området omsorg for å forbedre kvaliteten som leveres i tjenesten. Det kan tillegges at institusjonene har et utstrakt daglig samarbeid med frivillige for å øke trivselen til beboerne og det arbeides kontinuerlig for å skape aktivitet for beboerne. Beboere har blant annet deltatt under folkehelseuken med sosiale aktiviteter og tiltak. Det arrangeres fast trim med frivillige som kommer for å underholde og det samarbeides med Narvik Demensforening om aktivitetsvenner. En institusjon, ABS, har siden i sommeren 2014 hatt samarbeid med Emmenes barnehage om ukentlig besøk. Organisasjon Sykefraværet er høyt, men viser en marginal positiv trend. Korttidsfraværet viser akseptabelt resultat. Det er etablert faste faglunsjer og gjennomført opplæring av ansatte i journalføring, avvikshåndtering, samtykkekompetanse/bruk av tvang og informasjonsplikten. Arbeidet med gode holdninger pågår kontinuerlig. 41 14.2 Nøkkeltall Institusjon Narvik 2012 2013 Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, 39,5 konsern 37,7 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 51,6 52,4 Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 46,2 45,1 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 18,1 18 Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 17,5 17,6 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 31 31 Andel beboere på institusjon under 67 år 6,3 6,8 Andel beboere i institusjoner 80 år og over 79,4 77,9 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon 6,1 6 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14 13,9 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 96 98,7 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 14,9 22,5 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 26,6 26,7 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 3,2 3,7 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,46 0,51 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,38 0,38 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 98,9 98,9 Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern 3118 3066 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern 1 017 135 1 040 863 Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon, konsern 91,5 91,1 11,9 13,7 Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter, konsern I tabellen fremkommer forholdet mellom institusjon og hjemmetjenester, samt totale ressurser prioritert til disse to tjenestene. Narvik kommune prioriterer disse tjenestene høyt sammenlignet med øvrige kommuner. Det vises her også til omtale av KOSTRA tall for hjemmetjenesten. 2014 Harstad 2014 Rana 2014 Ringerike 2014 40,7 51,3 46,6 18 33,1 55,5 41,8 15,8 32,1 45,7 49,7 20,1 37,8 54,8 40,8 13,4 17,9 29 7,6 76,2 5,6 13,5 98,9 18,2 29 7 75,5 4,9 13,5 94,5 20,6 40 12,1 68,9 5,8 14,8 95,2 12,2 24 19 67,3 3,8 9,9 101,6 17,6 26,7 3,7 0,54 0,3 98,9 3429 1 164 462 90,2 12,8 17,2 36,3 4,4 0,7 0,28 100 3156 1 029 915 91,4 13,9 19,8 27,1 2,7 0,48 0,41 92 2894 978 216 91,2 13,4 27,4 .. 3,2 0,53 0,2 100 3818 1 229 406 85 11,2 Narvik ligger dermed litt over sammenligningskommunene. Kommune plasserer seg gjennomsnittlig m.h.t. andel beboere under 67 år men ligger i det øvre sjikt for beboere over 80 år. Tabellen viser at brutto driftsutgifter pr plass ligger på 1 164 000 kr som er ca. 13 % høyere enn Harstad og 19 % høyere enn Rana men ca. 5 % lavere enn Ringerike. Narvik har en høy andel beboere over 80 år som kan være en forklaring på at kostnadsnivået øker med stigende alder. Beleggsandelen er godt utnyttet sammenlignet med øvrige kommuner. For Narvik kommune inngår institusjonene Furumoen, Ellas Minne, ABS, OBS, barneavlastning samt REO. Tabellen viser at over 46 % av kommunens netto driftsutgifter til PLO gikk til drift av institusjoner (drift og bygg). Gjennomsnittet ligger på ca. 44 %. 42 15 Sektor Hjemmetjenesten Sektoren består av Hjemmetjenesten (herunder REO), Solborg, bofellesskap ABS og OBS samt Funksjonshemmede. 15.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE HJEMMETJENESTE Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 1 033 -20 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 14,2 % 10,6 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 3,4 % 3,3 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 10,8 % 7,4 % Økonomi Sektoren leverte i 2014 et marginalt negativt avvik mot regulert budsjett. Avvikene mellom enhetene i sektoren varierer. 3 av enhetene har balanse eller mindreforbruk, og en enhet har merforbruk. Utviklingen viser, som institusjonsomsorgen, flere komplekse tilstander hos tjenestemottakere. For sektoren gjelder dette spesielt i hjemmetjenesten, der brukerne krever mer personell. Budsjettet for enhet hjemmetjenester er styrket gjennom budsjettreguleringer i 2014. turnus er det også dekket opp for personalet for å ivareta 6 brukere fra andre kommuner som får avlastning i Narvik. Det er budsjettert for inntekt fra andre kommuner for salg av plassene. Dette har gitt en mer tilpasset tjeneste, bedre turnuser og økte stillingsstørrelser samt bedre struktur og forutsigbart samarbeid med andre interne og eksterne aktører rundt brukerne. «Fritid med bistand» FMB (=støttekontaktordningen) jobber sammen med Frivillighets- sentralen for å etablere frivillighet inn i enheten. Flere nye aktiviteter er etablert i regi av FMB. Det er gjennomført flere omorganiseringer/endringer i enheten i 2014 som har påvirket tjenestene som leveres. Ledelsesstrukturen er endret og det er ansatt flere fagpersoner. Med økning i antall ansatte i høgskolestillinger har flere brukere fått koordinator og ansvarsgruppe. Det er godt samarbeid med pårørende og enheten registrerer både fornøyde brukere og pårørende. Brukere og tjenester Prosjektet Effektiv bruk og rullering av korttidsplasser har hatt fokus i 2014. Videre er hjemmehjelpstjenesten omorganisert i løpet av året og som har ført til et bedre tilbud til brukerne. Gjennom disse tiltakene er enhet hjemmetjenesten blitt mer forutsigbare i leveransene og kvaliteten er også økt. Det jobbes videre inn i 2015 med en omorganisering av hjemmesykepleien. Funksjonshemmede utgjør en del av tilbudet til hjemmeboende. Et tiltak i 2014 var å forbedre samarbeidet om avlastningsplasser. Formålet var mer helhetlig drift i boligene hvor avlastningen tilpasses den enkeltes behov og brukergruppene settes sammen ut fra brukernes forutsetninger og interesser. Med felles personalgruppe tilpasses turnusen slik at man kan styrke bemanningen i belastningstiden noe som betyr at personalet flytter mellom enhetene i løpet av ei vakt. I Organisasjon Sykefraværet har hatt en positiv utvikling og er i 2014 innenfor et akseptabelt resultat. Det arbeides aktivt med sykefraværarbeidet og det er fokus på å tilrettelegge for å få sykemeldte tilbake i jobb. Flere sykemeldte har gått av på AFP. Hjemmetjenesten har tatt i bruk iPad og "mobil omsorg" som er den mobile versjonene av fagsystemet. 43 15.2 Nøkkeltall Hjemmetjeneste 2012 Prioritering Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 51,6 Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 25 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. 76 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. 349 Narvik 2013 Harstad 2014 2014 Rana 2014 Ringerike 2014 52,4 51,3 55,5 45,7 54,8 25 68 358 25 74 345 22 68 426 19 73 350 21 74 360 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern 269 830 275 411 290 133 239 844 222 404 249 373 0,67 0,5 0,5 0,48 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester Andel hjemmeboere med høy timeinnsats 8,3 7,8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over 13,8 14,5 8,8 18,1 5 18,2 7,5 12,1 8,4 17,1 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over 22,4 21,6 16,7 26,4 21,7 16,9 25,3 11 12,6 23,8 18 16,7 0,58 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 22,4 17,3 12,6 «Hjemmetjeneste» i Kostra-sammenheng (F254) omfatter mer enn de enheter som inngår i sektor hjemmetjeneste. Kostra definerer F254 som «Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende». De fleste enheter innen tjenesteområdet har et element av hjemmetjenester i seg. Hjemmetjenesten i Narvik kommune omfatter hjemmetjenestedelen av Ellas Minne, ABS (bofellesskap) og OBS (bofellesskap), Funksjonshemmede, Solborg, den tradisjonelle Hjemmetjenesten, UH-tjenesten og deler av Rus & Psykiatri. Tilbudet til hjemmeboende er meget omfattende og tabellen viser at kommunen i 2014 brukte over 51 % av netto driftsutgifter (PLO) til hjemmebaserte tjenester. Dette er på linje med gjennomsnittet av sammenligningskommuner. Også aldersfordelingen av tjenestemottakerne 0,63 23,2 14,7 14,4 ligger på linje med de andre og det er heller ikke store forskjeller m.h.t. mottakere med omfattende bistandsbehov eller tildelte timer. Driftsutgifter pr mottaker ligger betydelig over tilsvarende hos dem man sammenligner seg med, kr 290 000 mot gjennomsnittlig 250 000. Tilsvarende er bemanningsfaktoren pr mottaker av tjenestene høyere. Det har vært fremhevet at boligstrukturen for UH er urasjonell og krever uforholdsmessig høy bemanning. Sykefravær og pensjonskostnader nevnes også som en forklaring. Narvik kommune har mange ressurskrevende brukere, og rapporterer i forbindelse med refusjonsordningen for særlig ressurskrevende brukere kostnader som er over snittet for landet. Det drives et kontinuerlig arbeid for å etablere tjenestenivået i Narvik kommune effektivt med fokus på forbedret kvalitet på tjenester som leveres. 16 Sektor UH 16.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE UTVIKLINGSHEMMEDE Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1- Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 -288 -236 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 13,0 % 12,9 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 3,5 % 4,0 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 9,5 % 8,9 % 44 Økonomi Det er negativt avvik i sektoren på 236 tusen kroner. Budsjettene har vært styrket gjennom 2014 som følge av forsinkelser i effekter i vedtatt effektiviseringsarbeid. Det har vært gjennomført et grundig arbeid for å kartlegge årsaker til merforbruk og potensial for effektivisering av bemanning gjennom prosjektet UH/FABU. Det har vært igangsatt arbeid for å løse bemanningssituasjonen med fokus på riktig bruk av ressurser i mellom boliger for å etablere balanse i driften. Prosjektet ble startet i 2013 og vil løpe videre i neste økonomiplanperioden. Det er arbeidet i 4 arbeidsgrupper: 1) Boliger og velferdsteknologi; 2) Aktivitet, jobb og utdanning; 3) Organisering, bemanning og arbeidstid; 4) Samhandling med pårørende, frivillige og andre. Det er i prosjektperioden identifisert utfordringer og tiltak som der målet er å gi positive resultater i form av økt kvalitet, bedre økonomistyring og mer effektiv drift. Ansatte jobber bevisst med å gjøre den enkelte i stand til å hjelpe seg selv fremfor å “hjelpe for å hjelpe”. Det planlegges videre å benytte velferdsteknologi for og trygge brukerne og forenkle ansattes hverdag gjennom bruk av Mobil Omsorg. Det er indentifisert muligheten for å organisere drift av boligene noe annerledes gjennom tydeligere personalledelse og nye turnusordninger. Narvik kommune har en lite effektiv boligstruktur som har ledet til et prosjekt med gjennomgang av UH tjenesten og tjeneste for funksjonshemmede og avlastning barn og unge med henblikk på å skape hensiktsmessig drift med brukeren i fokus i en forutsigbar og fremtidsrettet tjeneste. Prosjektet er i 2014 spisset i retning av mer konsentrert arbeid med tiltak som har størst forbedringspotensial. Prosjektrapporten skal gi anbefalinger om veivalg, prioriteringer og konkrete endringsforslag med effekt i kommende økonomiplanperiode. Organisasjon Sykefraværet i sektoren er høyt. Langtidsfraværet er noe redusert mens korttidsfraværet har økt. For å øke kompetansenivået i enheten har ca. 25 ansatte begynt på ulike utdanningsløp innen pleie- og omsorg. Enheten vil i løpet av 2015 avklare tydeligere hvilken standard som skal ligge til grunn for tildeling av vedtak og tjenesteytingen i etterkant. Dette sett opp mot brukerens behov og de forventninger som brukere, pårørende, enheten selv, bystyret og eventuelt andre har. En vil i løpet av 2015 utrede nærmere om en skal konkurranseutsette enkelte tjenester i enheten. Brukere og tjenester Det har i 2014 vært økt fokus på å dreie tjenestenes innhold i retning av størst mulig hjelp til selvhjelp samt aktivering av ressurser rundt brukeren. Inspirasjon hentes blant annet i Kolding (DK) kommunes prosjekt «Fra velfærd til selvværd». Narvik kommune har en forventning om at tjenestene kan drives mer hensiktsmessig, hvis de ses i sammenheng og i et helhetlig og fremtidsrettet perspektiv. Det er arbeidet for at brukerperspektivet er sikret i alle aspekter og at den enkeltes egne ressurser må brukes konstruktivt. Nøkkeltall fremkommer under sektor hjemmetjeneste. 45 17 Sektor Helsetjenester og miljø Sektoren består av Enhet barn, unge og familie (barnevern, helsestasjon, skolehelsetjeneste og ressursteam) Enhet helsetjenenester(legetjeneste, fysio- og ergoterapitjenesten) samt enhet Rus og psykiatri. 17.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE HELSE OG MILJØ Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 -445 433 O1.2. Sum sykefravær <7 % 7 %-9 % >9 % 11,5 % 15,4 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,4 % 2,6 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 9,1 % 12,8 % ressurser hatt ventetid for oppstart av saker gjennom hele året. For ergoterapi har det vært 42 fristbrudd og for fysioterapi 21 i hht frister i prioriteringsnøkkelen. Økonomi Resultatet viser en positiv utvikling fra 2014. Budsjettet for enhet barn, unge og familie er styrket i løpet av 2014 som følge av flere barn under omsorg. Rus og psykiatritjenesten har fått styrket budsjett relatert til en ny særlig ressurskrevende bruker. Det ble i 2014 gjennomført analyse av driften ved legesenteret. De faglige argumentene for å beholde legesenteret som en kommunal tjeneste er fortsatt gyldig men med kostnader betydelig over tilsvarende private legesenter er videre drift vanskelig å forsvare. Analysen konkluderte med at det ut fra faglige argumenter vil være ugunstig å legge ned driften men hva gjelder det økonomiske vil det bli satset betydelig på å redusere kostnadsnivået. Brukere og tjenester Enhet Helsetjenester Enhet helsetjenester har mange deltjenester og her presenteres noen nøkkeltall for produksjonen i 2014 (2013 i parentes): Fysioterapeutene har produsert 414 (408) tjenester (behandlingsforløp), ergoterapeutene 509 (428) og Frisklivsentralen 116 (76). Ankenes legesenter har ved årets slutt 2240 listepasienter og har gjennomført 72 legeberedskapsdager. Narvik legevakt har utført 8661 (8515) legekonsultasjoner. Det er gjennomført flere lærings- og mestringstiltak og nevner spesielt Pårørendeopplæring demens og fallforebyggende tiltak institusjoner. Hjelpemiddelsentralen har bidratt til at det er 1362 (1197) utlån av hjelpemidler i 2014. Prosjekt fagteam Hverdagsrehabilitering har levert etter prosjektplan. Enheten har i sum hatt en stor tjenesteproduksjon i 2014 og en god måloppnåelse på tiltakene som lå i virksomhetsplanen. Tjenestene fysioterapi- og ergoterapi har på grunn av begrensede Enhet Barn, unge og familie Helsesøstertjenesten Det har vært et mål å gjøre helsesøstertjenesten mer tilgjengelig i skolene for å bedre tilbudet generelt og på et tidligere tidspunkt fange opp barn og unge med behov for ekstra oppfølging. Alle barn i skolealder har fått tilbud om vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Det er 33 gravide (med partner) som har gjennomført fødsel- og foreldreforberedende kurs. Alle førstegangsgravide fikk tilbud om kurs, noen valgte (sammen med jordmor) å få individuelt tilpasset kurs. Det var totalt 179 nyinnskrevne gravide kvinner til 46 svangerskapskontroll i løpet av 2014. Helsestasjonstjenesten for nyfødte har hatt 149 hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst. Det var 39 familier totalt som ikke fikk oppfølging innenfor "vår" frist på 10 dager etter nedkomst. Her har vi identifisert årsakene og ser at vi må få på plass bedre rutiner for å få fødselsmeldinger tidligere. samtaler og hjelp til å kontakte offentlige instanser. Senteret er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Det kreves ingen henvisning og tilbudet er gratis. Krisesenteret skal avdekke mishandlingsproblematikkens karakter og omfang og fremme likestilling mellom kjønnene. I 2014 har 18 kvinner og 7 barn bodd på senteret i til sammen 466 døgn. 33 kvinner har vært dagbrukere og de var på til sammen 189 dagbesøk. Barneverntjenesten Enheten har mottatt 232 bekymringsmeldinger i 2014 hvorav 121 ble mottatt andre halvår. 30 meldinger siste halvår ble henlagt. Av disse ble 6 henlagt p.g.a. forhold som faller utfor barnevernloven. 84 barn/unge mottar hjelpetiltak og 6 er plassert utenfor hjemme med samtykke fra foreldre som hjelpetiltak. Totalt har tjenesten 39 barn/unge under omsorg pr. 31.12. 14. Tilsynsførerordningen fungerer ikke tilstrekkelig godt og det arbeides med ny ordning og nye rutiner. Det er rapportert avvik på tilsynsførerbesøk, dvs. at av 22 saker er 4 tilsynsbesøk pr. år ikke oppfylt. Akuttarbeid fungerer svært godt i samhandling i personalgruppa. Det har vært ført mellom 40 50 saker for Fylkesnemnda og i Tingretten i 2014. Krisesenteret har 2 årsverk fordelt på 3 faste stillinger. I tillegg har senteret 10 frivillige vakter som utfører arbeid tilsvarende 3,5 årsverk. Enhet Rus & Psykiatri Enheten har fått eksterne midler til å gjennomføre prosjekt og fått styrket oppfølgingen av brukere via tilskudd fra Fylkesmannen. Tilskuddene fra Fylkesmannen har vært rettet opp mot kommunalt arbeid for rusmiddelavhengige. I 2014 flyttet det flere brukere med alvorlige rusproblemer til kommunen. Økningen er også registrert gjennom BrukerPlan-registrering som ble gjennomført i september. En dobling av antall unge rusmiddelavhengige i gruppen 18 - 24 år fra 2013 til 2014. Det betyr at vi har ca 20 alvorlig rusmiddelavhengige i Narvik kommune. Økningen kan også sees i sammenheng med UngData undersøkelsen som viser at det er en økning av antall unge på ungdomsskolen som har prøvd rusmidler. Økningen i Narvik kommune ligger over landsgjennomsnittet. Boligtjenesten har flere beboere som er så somatisk syke at de burde vært innlagt på sykehjem, men på grunn av alder og historie har det vært vanskelig å få gjennomført. Oppfølgingstjenesten har fått flere unge brukere med sammensatte problemer, ikke bare de med rusmiddelavhengighet. Kompleksiteten blant brukerne er tidkrevende, og det er opprettet flere ansvarsgrupper enn tidligere. Ressursteamet Det er avholdt flere tverrfaglige møter i Narvik kommune vår 2014 om TIBIR og implementeringsprosessen. 9 barn har blitt vurdert og gitt tilbud om PMTO-terapi/veiledning. 1 skoleklasse har fått konsultasjon og veiledning fra PMTO-terapeut. 2 skoleklasser har meldte behov for veiledning og avtalte oppstart i 2015. Krisesenter Narvik og omegn krisesenter er et lavterskeltilbud til personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Krisesenteret er et trygt, midlertidig bo-/oppholdssted for beboere og dagbrukere. Brukerne får bistand til å ordne praktiske ting som nytt bosted, barnepass, økonomi, veiledning, individuelle Enheten har 3 år på rad vært med på en landsomfattende undersøkelse for kartlegging av rusmiddelsituasjonen i kommunen. Narvik 47 kommune har en markant økning spesielt i andel unge mellom 18-24 år. Her er det i løpet av 2014 blitt en fordobling av gruppen alvorlig rusmiddelavhengige i kommunen. Kommunen har derfor fått økt bevilgning fra Fylkesmannen for satsning på oppfølging av rusmiddelavhengige. Det er kommet flere unge med alvorlige og sammensatte problemer under 18 år som ikke har vært pasienter som tidligere har mottatt hjelp. Som en følge av de sammensatte problemene pasienten har, og kompleksiteten i forhold til samhandling både internt i kommunen, men også til spesialisthelsetjenesten er det søkt samhandlingsmidler både hos Fylkesmannen og Helsedirektoratet. Det er startet et 3-årig prosjekt for å se på arbeidsmetodene og organiseringen av tjenestene til pasientgruppen. Prosjektet kom i gang 01.10.14. Enheten har satt fokus på bruk av Individuell Plan (IP), og dersom brukere ikke ønsker at det skal opprettes IP så blir det utarbeidet en tiltaksplan. Flere brukere ser nytten av IT. I 2014 var første året vi hadde eget brukerutvalg i enheten. Et spennende prosjekt, som er nødvendig for å utvikle tjenestetilbudet. Organisasjon Sektoren arbeider systematisk gjennom møter i enhetenes HMS-utvalg, vernerunder, medarbeidersamtaler, trivselstiltak og sykefraværsoppfølgning for å oppnå godt arbeidsmiljø. Det er etablert faste møtepunkt mellom enhetsledere og tillitsvalgte for drøfting av aktuelle problemstillinger. Det arrangeres jevnlig faglige treffpunkt og sektoren har generelt et høyt utdannings- og kompetansenivå. Planlagte samarbeids- og nettverksmøter er gjennomført innenfor flere fagfelt i sektoren. 17.2 Nøkkeltall Kommunehelse Narvik 2012 2013 Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 2207 2029 Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 4,2 3,7 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 7163 7128 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1970 1970 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger 168 143 Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger 1548 1402 Dekningsgrad Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,4 11,5 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten 10,8 10,7 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Funksjon 232 Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst 96 89 Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke 105 96 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder 83 77 Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder 67 76 Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn 105 116 Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 3,1 3 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innb. 0-5 år. Funksjon 232 10,3 0,4 Diagnose, behandling og re- /habilitering. Funksjon 241 Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 8,7 9,7 Andel timer av kommunalt ansatte leger og turnuskandidater 22 26,3 8,9 9,1 Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241 I tallene inngår helsestasjon- og skolehelsetjeneste, legetjenester, samt fysioterapitjenesten (private og offentlige). Tabellen viser at kommune ligger under gjennomsnittet i kostnader pr innbygger for helsetjenester totalt samt for de ulike delindikatorene. Kommunen har god 2014 Harstad 2014 Rana 2014 Ringerike 2014 2043 3,7 7121 1922 134 1445 2115 4,1 6143 1688 132 1560 2356 4,5 8276 2146 147 1662 2098 4,3 8913 2409 42 1499 11,5 10,6 10,6 10,2 9,8 10,4 8,6 9,2 88 94 94 103 98 3,9 1,1 81 93 91 80 83 2,3 14,7 98 98 102 94 66 3,1 1,6 101 101 93 105 94 5,7 11,2 9,5 26 9,2 8,1 17 8,6 7,9 18,2 9,1 6,7 10,4 7,7 dekningsgrad innen lege og fysioterapitjenestene. Det vises for øvrig til beskrivelse for hvert delområde vedrørende måloppnåelse på forebygging. Det arbeides for å sikre rutiner og god resultatoppnåelse for helseundersøkelser for barn. 48 18 Sektor Sosial- og flyktningetjeneste 18.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE SOSIAL- OG FLYKTNINGEKONTOR Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett Brukere og tjenester Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 184 -262 < 171 171 - 185 > 185 60 380 < 41 41 - 46 > 46 208 94 BT1. Forbedret kvalitet BT1.10. Bosetting av flyktninger u. gjenforening på tjenester som leveres BT1.11. Bosetting av flyktninger m. gjenforening i 2014 > 30 20 - 30 < 20 40 36 - - - 9 7 O1.2. Sum sykefravær < 10 % 10 % - 12 % > 12 % 20,0 % 14,3 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 4,4 % 3,8 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 15,7 % 10,5 % Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.4. Antall mottakere av sosialhjelp av økonomiske rammer befolkningen over 18 år Ø1.4.1 Antall mottakere av sosialhjelp av befolkningen mellom 18 og 24 år Organisasjon Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Økonomi Resultatet viser en negativ utvikling fra 2014. Utbetaling av sosialhjelp har vært høyere enn budsjettert, men dette er noe kompensert av at deltakere i kvalifiseringsordningen har vært lavere. aldersgruppen 18-29 år og å bedre effekten av integreringsarbeidet. Flere tiltak er iverksatt, bl.a. økt deltakelse i kvalifiseringsprogrammet, etablering av ungdomsteam i Nav som skal ivareta ungdomsgruppen og også jobbe «utradisjonelt» i.f.t. møteplasser og tiltak, gjeldsrådgivertjeneste, utnyttelse av tiltaksplasser, ungdomskurs m.m. Brukere og tjenester Det er ansatt gjeldsrådgivere som skal arbeide interkommunalt i Ofoten ble ansatt høsten 2014. Introduksjonsordning og bosetting flyktninger ble skilt ut som egen avdeling med virkning fra februar 2014. Det har ikke vært kapasitet til å håndtere arbeidet med helhetlig integreringsplan i 2014 men dett vil bli aktualisert gjennom arbeidet med evaluering av hele introduksjonsprogrammet i 2015. Det har vært 17 deltakere i KVP pr. desember, målet var 30 deltakere. Hovedårsaken til at mål ikke er oppnådd er at det har tatt til å fremskaffe nødvendige avklaringer/dokumentasjon fra deltakere samt fremskaffelse av utprøvningsplasser i kommunen. Enheten bosatte i 2014 36 av 40 flyktninger. De øvrige ble forhindret fra å komme. Prosjektet inneholder mange elementer av «intern» art for sosialtjenesten, bla inngåelse av avtale med rådgivende tannlege for å redusere utgiftsnivået. Effektforbedringsprosjektet vil være i en kontinuerlig prosess og man vil ved utgangen av 2015 kunne gjøre konkrete målinger og sammenligninger både på brukertall og økonomiske virkninger. I rene sosialhjelpsutbetalinger anslås reduksjon på nær 2 mill. kr mindre i 2014 enn i 2013. Organisasjon Sykefraværet i enheten er redusert til 14,3 % i 2014 fra 20 % i gjennomsnitt i 2013 og 19,5 % i 2012 men nærværet for likevel for lavt. Gjennom hele 2014 har enheten hatt fokus på 3 målsettinger: Felleskapet, Resultat, eierskap I 2014 ble det iverksatt prosjekt med formål å iverksette tiltak som legger til rette for større overgang til arbeid, aktivitet, skole og avklaring for langtidsmottakere av sosialhjelp i 49 og involvering i prosesser og måloppnåelse samt gode prosesser for personalmiljømøter og sykefraværsoppfølging. Dette har selvsagt gitt en effekt, men det er ennå mye å gå på før vi har et akseptabelt sykefravær. eierskap/engasjement fra de ansatte i de daglige arbeidskrav slik at vi stadig forbedrer våre resultater og interne rutiner. Enheten har i kraft av å være en aktør som formidler tjenester på de fleste områder fra vugge til grav en utfordring knyttet til omdømme. Arbeidet med «Jobbsjansen» og «Aktiv ungdom» er eksempler på positiv omtale i 2014. Enheten tar sikte på å planlegge for en mer utadrettet drift både i næringsliv og i kommunens "indre marked" i 2015. Alle ansatte har gjennomført medarbeidersamtaler, og det er løpende fokus på HMS-arbeid gjennom møter i HMS-utvalg, personalmiljømøter og øvrige arenaer. Kontinuerlig forbedring som tenkesett og LEAN-metodikk er innført i enheten i 2014. Dette vil gi oss større grad av involvering av og 18.2 Nøkkeltall Sosial 2012 Prioritering Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 1832 Netto driftsutg. til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutg 3,5 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 3 004 Netto driftsutg. til råd, veiledn og sos.forebygg arb. pr. innb, 20-66 år 1109 Andel netto driftsutg. til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 36,9 Netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20-66 år 1 675 Andel netto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp 55,8 Dekningsgrader Sosialhjelpsmottakere 479 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere 2,6 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innb i alderen 20-66 år 4,2 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbe 20-66 år 4 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger 0,92 Produktivitet Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 81 578 Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker 40 858 Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker 39 188 Lønnsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker, i kroner 30 660 Utdypende tjenesteindikatorer Samlet stønadssum (bidrag + lån) 19 361 473 Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned 9 189 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 18-24 år 4,1 Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere 25-66 år 4,5 50,9 Andel mottakere med sosialhjelp som hovedinntektskilde Tallene viser at Narvik kommuner har reduserte driftsutgifter for sosialtjenesten pr innbygger målt mot tidligere år. Narvik har målt mot øvrige kommuner et lavere utgiftsnivå. Narvik har hatt en vekst i antall stønadsmottakere og disse mottar i Narvik 2013 Harstad 2014 2014 Rana 2014 Ringerike 2014 1793 3,3 2 945 864 29,3 2 021 68,6 1643 3 2 684 954 35,6 1 842 68,6 1939 3,7 3 173 888 28 1 993 62,8 2424 4,6 4 048 1578 39 1 956 48,3 2507 5,2 4 049 1231 30,4 2 359 58,3 543 2,9 4,8 4,4 0,64 557 3 4,8 4,5 0,64 738 3 4,9 4,6 0,71 725 2,8 4,6 4,3 1,29 978 3,3 5,3 5 1,34 70 357 43 904 25 186 18 168 64 601 39 601 23 820 16 268 67 897 41 627 18 931 15 451 93 346 43 663 45 570 39 128 76 789 46 077 26 279 23 640 22 840 545 9 837 3,9 4,5 55,6 21 799 422 9 478 3,5 4,4 53,1 28 223 026 8 281 3,7 4,9 55,6 32 408 449 9 421 4,2 5 53,9 44 674 601 7 951 5,6 5,8 59,7 gjennomsnitt større stønad pr måned en kommunene vi sammenligner oss med, men stønadslengden er noe kortere. Stønadslengden er for Narvik redusert i perioden 2012-201 50 19 Sektor Areal og samfunnsutvikling 19.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE AREAL OG SAMFUNNSKONTAKT Ønsket resultat Måleindikatorer Økonomi Sentrale utfordringer Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer Organisasjon Område O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 -25 -388 O1.2. Sum sykefravær <7 % 7 %-9 % >9 % 4,6 % 5,6 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,2 % 2,0 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 2,4 % 3,6 % Økonomi Brukere og tjenester Kommuneplanen er kommunens øverste styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel har vært under utarbeidelse i 2014, og vedtak gjøres våren 2015. I henhold til vedtatte planstrategi skulle det utarbeides en kommunedelplan for Øyjord. Bystyret valgte i 2014 å endre prioriteringen i planstrategien slik at det ble vedtatt oppstart av kommuneplanens arealdel. Oppstart ble meldt i oktober 2014. Deler av kommunedelplanen for Bjerkvik som har vært underlagt innsigelse har også vært under utarbeidelse i 2014, og planen vedtas våren 2015. I tillegg er kommunedelplan for klima, miljø og energi under utarbeidelse, samt kommunedelplan for kollektivtrafikk. Den sist nevnte i samarbeid med Nordland fylkeskommune. I 2014 har enhets areal og samfunnsutvikling fattet 400 vedtak på delegert myndighet i bygge-, dele-, utslipps- og seksjoneringssaker. I disse sakene har 99,25 % fått innvilget sin søknad. Antall saksbehandlingsdager Saksbehandlingsdager Ettrinnsøknad Rammesøknad Enkle tiltak 2013 49 54 26 2014 Lovkrav 49 84 55 84 21 21 Tallene viser at enheten er innenfor lovkravet om saksbehandlingstid. I 17 byggesaker gikk søknaden over lovpålagte saksbehandlingstid. Det ble gjennomført 10 tilsyn i byggesaker, samt 4 tilsyn med samlerapport. Det ble i 2014 vedtatt 5 detaljreguleringsplaner, samt en områdeplan. Til disse ble det fremmet innsigelse til to 51 detaljreguleringsplaner og en områdeplan. Enheten hadde 32 planer under behandling i løpet av året. Enheten gikk over til fullelektronisk saksbehandling for tjenestene byggesak og oppmåling 01.01.2014. Det har vært en del utfordringer ved dette. Enheten har hatt et sterkt fokus på miljø og forurensningssaker, dette har medført at man har behandlet flere forsøplingssaker, samt hatt fokus på klimautslipp. Enheten har hatt et fokus på å få restanselister ned, samt fokus på utarbeidelse av rutiner og saksprosesser innenfor alle tjenesteområdene. Etablert nye kart over alle tettsteder i Narvik kommune 2012 – 2014. Narvik kommunen sammen med samarbeidspartnere har deltatt i prosjekt datagrunnlag til skredkartlegging. Utarbeidet informasjonsfilm sammen miljødirektoratet om www.miljøkommune.no. Elbilkampanje. Flere av enhetens ansatte har deltatt i regionale og nasjonale faglige utvalg; Det har vært jobbet mye med å bedre utnyttelse av fagkompetanse på tvers av tjenestene og lykkes godt med. Det har også vært fokus på forenklinger og informasjon ut til publikum, blant annet via informasjon på kommunens hjemmeside, samt ny innsynsløsning for webkart som er godt egnet for mobil og nettbrett. Ansatte i sektoren har også deltatt på ulike prosjekter. Her kan blant annet nevnes: Adresseprosjekt, fra matrikkeladresse til vegadresse på alle hytter. 52 Referansegruppe for fylkesmannen i Nordland i forbindelse med regjerings forsøksordning med innsigelser som en av tre kommuner i fylket KS Eiendomsskatteforum, nasjonalt fagråd Deltar som en av fire kommuner i Nordland, i Nordland digitalt arbeidsutvalg. Herfra planlegges og styres geodataetablering og samarbeid med statlige og regionale aktører. I 2014 hadde arbeidsutvalget møte med nasjonalt forum for Norge Digitalt 19.2 Nøkkeltall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Narvik 2012 2013 2014 Harstad 2014 Prioritering Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø i prosent av kommunens 0,77 samlede1,05 netto driftsutgifter 1,17 0,82 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger. 407 577 641 426 Netto driftsutgifter til plansaksbehandling per innbygger 135 135 226 140 Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering (funksjon 302, 304 og 305) Brutto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminnevern, natur og nærmiljø per innb. 1061 1083 1064 747 Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering (funksjon 302), økonomitall Brutto driftsutg. bygge-, delesaksbeh. og seksjonering pr mottatt søknad. Kr 8 869 11 368 11 107 26 464 Brutto dr.utg bygge- og delesaksbeh og seksjonering pr m2 godkj. bruksareal. Kr 136 418 107 69 Kart og oppmåling (funksjon 303), økonomitall Brutto driftsutgifter kart og oppmåling som andel av kommunens samlede brutto driftsutgifter 0,48 0,45 0,37 0,24 Brutto driftsutg. til kart og oppmåling (funk. 303), per innb. 327 314 262 179 Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303), tjenesteindikatorer Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1. 53 274 36 226 55 862 51 867 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 17 758 13 283 13 655 20 419 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. 16 000 16 000 16 000 14 814 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager 258 465 291 180 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager 15 20 21 23 Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager 58 49 49 70 Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager 120 120 80 115 Dekningsgrad Kart og oppmåling (funksjon 303) Rekreasjon og friluftsliv (funksjon 334, 335 og 360) Andel av leke- og rekreasjonsarealer som er under kommunalt driftsansvar. 49 49 49 100 Friluftslivsområder m/kommunal råderett gjennom offentlig eie eller bruksavtale. 10000 årsinnb.3 056 3 026 3 014 625 Andel innvilgede disp.søknader for nybygg i 100-m-beltet langs sjø. Prosent 100 100 100 100 98 96 93 99 Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget. Rana Ringerike 2014 2014 1,13 597 157 1,11 537 199 947 872 9 164 76 7 459 207 0,28 202 0,31 203 56 579 16 333 17 781 263 12 15 .. 165 400 15 400 17 150 365 11 .. 54 100 75 100 94 75 1 825 .. 93 Tabellen viser at Narvik kommune ligger noe høyere i netto driftsutgifter pr innbygger for sektoren. For utgifter til bygge- og delesaksbehandling ligger vi noe under øvrige kommuner. Saksbehandlingsgebyrene ligger i snitt lavere enn sammenligningskommunene. For saksbehandlingstid ligger Narvik kommune på nivå med øvrige kommuner. 20 Sektor Veg og park 20.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE VEG OG PARK Organisasjon Brukere og Økonomi tjenester Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Resultat 2013 Resultat 2014 Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett økonomiske rammer >0 0 <0 -1 136 563 BT1. Forbedret kvalitet BT1.4.Veienes tilstand (maks prosentandel på tjenester som leveres dårlig/svært dårlig) i 2014 < 49 % 49 % - 52 % > 52 % 44 % 45 % O1.2. Sum sykefravær <7 % 7 %-9 % >9 % 9,5 % 11,0 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 1,2 % 1,9 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 8,2 % 9,1 % O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Økonomi Resultatet for 2014 viser positivt resultat og bedring fra 2013. Aktivitet og forbruk varierer med værforhold, og utfordringene har vært noe mindre i 2014 enn i 2013. Budsjettnivået 53 for sektoren siden 2009 har vært slik at i sommersesongen medfører økonomisk ramme at ordinært vedlikehold ikke utføres. Det utføres kun sikkerhetsdrift, akutt- og nødreparasjoner samt forebyggende drift for å redusere forurensing(miljø) og hindre økte kostnader i vintersesongen. Brukere og tjenester Etterslep og forfall på vegnettet er betydelig hvor totalt etterslep er på 45,7 mill. kroner og andel dårlige og svært dårlige veger i 2014 utgjorde 45 % av vegnettet. Forfallsutviklingen akselrerer og med nåværende økonomiske nivå vil andel dårlige/svært dårlige veger om 10 år utgjøre 78 % av vegnettet. Noen resultater 2014 Antall prosent veger som er dårlig/svært dårlig har økt siste år med 2 % fra 43 % til 45 % av vegnettet. Årlig rapport viser at for 2014 er forfallsutviklingen noe lavere sett i forhold til årlig gjennomsnitt de siste årene (4 %). Gjennomsnitt siste 10 års politirapporterte ulykker viser at andel ulykker på kommunal veg i 2014 ble redusert fra 22% til 21,3% av alle ulykker i kommunen. Det er økt fokus på myke trafikanter gjennom månedlige driftsmøter internt og eksternt, samt ved arbeidsvarslingsplaner og større planuttalelser. Begrepet "trafikksikker kommune" er presentert i prosjektet "trygg i Nordland", hoved revidering av temaplan trafikksikkerhet er basert på begrepet "trafikksikker kommune" og ferdigstilles våren 2015. Det er utarbeidet årlig tilstandsrapport for vegnettet inkl. vedlikeholdsplaner, varslingsplaner og ROS analyse for utførende drift Det er satt økt fokus på og deltakelse i både planarbeid, forvaltning og drift, inkl. overvann og flom. Enheten har hatt flere større positive oppslag i media, inkl. at 3 ansatte ved enheten fikk prisen "Årets Narviking" Trafikksikkerhetstiltak i omkrets rundt skolene i Bjerkvik og Skistua utført. 20.3 Nøkkeltall 2012 Narvik 2013 2014 Harstad 2014 Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt 858 951 850 523 1177 588 Andel netto driftsutgifter for samf. i alt av samlede netto driftsutg. Brutto investeringsutgifter i kr pr. innbygger, komm. veier og gater 1,6 384 1,7 93 1,6 362 1 935 2,2 1119 1,2 262 Kommunale veger Rana Ringerike 2014 2014 Prioritering Tabellen viser at utgifter til samferdsel i Narvik kommune har vært stabil de siste år. For investeringer viser vi ikke sammenligning over år mot andre kommuner. Imidlertid har bevilgninger til sektoren vært minimal de siste år i Narvik kommune, og som redegjort for over foreligger et stort etterslep som gir stadig økte løpende behov til vedlikehold. 54 21 Sektor Eiendom 21.1 Måloppnåelse MÅLKART - TJENESTEOMRÅDE EIENDOMSFORVALTNING Organisasjon Brukere og tjenester Økonomi Område Sentrale utfordringer Ønsket resultat Måleindikatorer Ø1.1 Resultat/avvik : Regnskap mot budsjett Ø1. Balansere tjenesteproduksjon mot økonomiske rammer Ø1.2. Arealbruk (bygninger) eid + leid areal i m2 Resultat 2013 Resultat 2014 >0 0 <0 -6 406 441 > 80K 80K - 50K < 50K 106 165 105 454 <2 2 -5 >5 12,20 12,21 O1.2. Sum sykefravær <7 % 7 %-9 % >9 % 14,2 % 15,2 % O1.2.1. Fravær 1-16 dager <2 % 2 -4 % >4 % 2,7 % 2,6 % O1.2.2. Fravær > 17 dager <3 % 3% - 6 % >6 % 11,5 % 12,6 % BT1. Forbedret kvalitet på tjenester som leveres BT1.2 Saksbehandlingstid - Byggforvaltning i 2014 O1. Lavere sykefravær enn snittet i nordnorske kommuner Laveste Ikke aksepterte godkjent resultat resultat Økonomi Resultatet for 2014 viser positivt resultat og stor endring fra 2013. Budsjettnivået har som for sektoren veg og park siden 2009 vært svært marginal. Det er kun utført mindre vedlikeholdstiltak innenfor driftsbudsjettet. For å sikre nødvendig akuttvedlikehold er budsjettet her økt med 1,9 mill. kr i løpet av året. Det er gjennomført noen investeringsprosjekter som er omtalt under målomådet økonomi innledningsvis. Investeringene har i hovedsak vært innen skolebygg. Brukere og tjenester De viktigste målene for sektoren har vært driftsoptimalisering og arealeffektivisering. Driftsoptimalisering og arealeffektiviseringsprosjektet har pågått siden 2010 og vil videreføres i kommende økonomiplanperiode. I perioden frem til 2014 har det vært utredet arealeffektivisering innen barnehage-, grunnskole og administrasjonssektoren. Det fremmes saker 1. kvartal 2015 for arealeffektivisering og nytt barnehagebygg som erstatning for 2 eksisterende bygg samt forslag til nytt rehabilitert rådhus (Rådhussaken). For administrasjonsbygg innebærer dette en reduksjon fra 4 til 1 bygg, herunder rehabilitering av Rådhuset. I kommende planperioden er det blant annet vedtatt strukturendringer med bevilgninger til nytt skolebygg. I sektoren har også driftsøkonomiske strategier vært vektlagt. Kommunen har fått midler fra Fylkesmannen i Nordland til å innføre EPC-kontrakter på energibruken i kommunen. Dette arbeidet er kommet godt i gang i 2014. Målsettingen her er å gjennomføre tiltak i samarbeid med 55 energileverandør for å redusere energibruken. Det er gjort analyser av alle kommunale bygg med sikte på å identifisere viktige tiltak for å redusere energibruken som har resultert i tiltakspakke for energireduserende tiltak. Bevilgninger er vedtatt i økonomiplanperioden 2015-2018. 21.2 Nøkkeltall Eiendomsforvaltning Narvik 2012 2013 Prioritering Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 4 117 4 427 Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger 345 447 Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 7,8 8,1 Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger 464 2005 Dekningsgrader Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger 4,2 5,5 Samlet areal på formålsbyggene kommunen eier i kvadratmeter per innbygger 4,2 5,5 Produktivitet Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. 1031 784 Utgifter til eiendomsforvaltning på eide bygg per kvadratmeter 1022 781 Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 70 48 Utgifter til driftsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 559 432 Herav utgifter til renholdsaktiviteter i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter .. 109 Herav energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter 144 120 Utdypende indikatorer Brutto investeringsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning i prosent av samlede brutto investeringsutgifter 22,1 54 Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning i prosent av brutto driftsutgifter til eiendomsforvaltning 14,8 16,4 Dekningsgrader 1 1,1 Samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 2014 Harstad 2014 Rana Ringerike 2014 2014 4 258 335 7,8 788 4 579 314 8,8 5274 4 558 150 8,6 1693 4 094 107 8,4 774 5 5 5,8 5,7 4,6 4,5 .. .. 873 871 28 506 130 129 830 826 100 424 123 123 1074 1019 81 638 199 127 .. .. .. .. .. .. 24,1 15,8 46,7 15,5 24,2 12,2 27,9 13,1 0,8 0,5 0,2 .. Narvik kommune har prioritert sektoren noenlunde likt med øvrige kommuner. Tallene vedrørende investeringer har vært lave over flere år. For 2013 var det bevilget midler til oppgradering av Bjerkvik skole, utover dette er det kun utført mindre vedlikehold. Samlet areal på formålsbygg er noe redusert fra 2013 og har sammenheng med salg av skolebygg. (Straumsnes og Fagernes). For indikatorene under «Produktivitet» ser vi noe variasjon mot øvrige kommuner. Narvik har svært lave utgifter til vedlikeholdsaktivitet og noe høyere utgifter til driftsaktiviteter (lønn, driftsadministrasjon, kjøp av tjenester, forsikring). Energikostnadene er høyere i Narvik kommune enn øvrige kommuner. 56
© Copyright 2024