2016 - Rennesøy Kommune
2016 Rennesøy kommune Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016 – Det gode liv – på dei grøne øyane 2019 Rennesøy kommune 2016 Innholdsfortegnelse INNLEDNING .......................................................................................................................... 3 ØKONOMISKE OVERSIKTER............................................................................................ 9 KOSTRA NØKKELTALL 2014........................................................................................... 22 BEFOLKNINGSUTVIKLING ............................................................................................. 25 FELLESTJENESTER ........................................................................................................... 27 OPPVEKST OG LÆRING ................................................................................................... 31 HELSE OG VELFERD ......................................................................................................... 40 KULTUR OG SAMFUNN..................................................................................................... 53 VEDLEGG: Søknad om driftstilskudd fra Rennesøy kyrkjelege fellesråd Budsjett 2016 for kontroll og tilsyn fra Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Egne særtrykk: TALLDEL, vedlegg til Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune 2016 – 2019 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 2 Rennesøy kommune 2016 INNLEDNING Tid for nøktern drift Utgangspunktet for rådmannens arbeid med økonomiplan 2016 – 2019 har i hovedsak vært det samme som ved budsjettprosessene de senere årene. Rådmannen vil trekke fram noen viktige forutsetninger: Befolkningsutviklingen for 2014, og for første halvår i 2015 viser at de senere års sterke vekst har avtatt. Det er fortsatt noe tidlig å konkludere med om dette er en varig trend eller kun et uttrykk for naturlige og markedsavhengige svingninger i vår egen kommune og i det omliggende regionale bo- og arbeidsområdet. Vi må nok allikevel ta innover oss at den sterke tilflyttingen til vår region er avdempet og at de underliggende faktorene for høy vekst i Rennesøy kommune ikke lenger er tilstede i samme grad. Kommunens mål er at tjenestetilbud og samfunnsaktørrollen skal opprettholdes og videreutvikles også de kommende årene, slik at Rennesøy kommune fortsatt skal være en attraktiv bokommune. Kommunens økonomiske handlingsrom har blitt, og vil fortsatt bli strammere. Det er derfor ekstra viktig å legge til grunn et realistisk forventningsnivå til omfang og kvalitet på kommunens tjenestetilbud. Kommunens hovedutfordring er fortsatt gapet mellom utgiftsvekst og inntektsutvikling. Rennesøy har gjennom de siste års budsjettbehandlinger klart å ta ned driftsutgiftene til et nivå som er i samsvar med det handlingsrom vi har. Nødvendige budsjettrevideringer i 2015 som en konsekvens i svikt innen skatteinngang, samt nedjustering av budsjettrammen for 2016 og kommende år i økonomiplan perioden setter nå tjenesteytingen under press. Både på operativt nivå innen samtlige tjenesteområder og på administrativ kapasitet merkes de siste års tilpassinger. Store investeringer basert på meget høyt låneopptak representerer fremdeles den største utfordringen i budsjettprosessen også dette året. Fortsatt bindes en uforholdsmessig stor andel av driftsbudsjettet opp til betaling av renter og avdrag. På den annen side har stabil lav rente over tid og bevisst forskyvning av investeringsprosjekter redusert kapitalkostnadene noe. Rådmannen ser det som nødvendig at det inn i kommende økonomiplanperiode settes søkelys på Rennesøy kommune sin gjeldsbyrde. Frem til nå har vi kunnet føre en argumentasjon på at den a-typisk høye veksten Rennesøy har opplevd har gjort disse investeringene nødvendige. Det er også viktig å påpeke at investeringene har vært knyttet til det som er basisleveranser av kommunale tjenester som skoler, barnehager samt helse- og omsorgsfasiliteter. Det er ikke grunn til å tro at Rennesøy kommune i kommende tiårs periode vil ha en vekst som er mye høyere enn regionen for øvrig og som en konsekvens av dette bør ikke gjeldsbyrden få feste seg på dagens høye nivå. Realitetene i Rennesøy kommune sitt økonomiske handlingsrom er at budsjettet for 2016, og kommende økonomiplanperiode vil bli utfordret på viktige prioriteringer og verdivalg. Budsjettet for 2016 har en total driftsramme som ligger i underkant av 2,5 % over 2015-budsjettet. Budsjettet er generelt stramt, og det vil i hele organisasjonen være nødvendig med streng budsjettdisiplin og tydelige prioriteringer for å tilpasse tjenestenivået til budsjettets rammer. Forslag til nye tiltak er prioritert, men det er ikke funnet plass til å imøtekomme mer enn noen få av godt begrunnede faglig ønsker og behov. Perspektivene fremover I møte med så krevende økonomiske utfordringer påligger det både folkevalgte og administrasjon å vurdere alle muligheter, både på inntekts- og utgiftssiden. Rennesøy er blant de kommunene som ikke fullt ut tar i bruk det inntektspotensialet som ligger i å innføre eiendomsskatt for hele kommunen. Det er registrert og tatt til etterretning at de folkevalgte til nå ikke har ønsket dette, og rådmannen har ikke foreslått økt eiendomsskatt i talldelen av budsjettet. Signalene fra politisk posisjon indikerer en Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 3 Rennesøy kommune 2016 utvidelse av eiendomsskatt i kommunen. Hvis dette likevel ikke skjer vil det være behov for ytterligere driftstilpasninger i 2017 og 2018 av varig art i størrelsesorden kr 8,5 – 9 mill. Disse er lagt inn i økonomiplanen som kommende driftstilpasninger på tjenesteområdene. Rådmannen har sett på muligheten for at Rennesøy kan ta imot flere flyktninger på bakgrunn av den alvorlige situasjonen på dette området i Norge og Europa for øvrig. Dette har ikke rådmannen funnet rom for i budsjettet, fordi det vil generere for store kostnader årlig i hele økonomiplan perioden. Rådmannen har prioritert å styrke flere forebyggende tjenester for ulike aldersgrupper for å kunne utføre lovpålagte oppgaver i de kommende årene. Rådmannen har også prioritert å bemanne opp en personalbase som skal knyttes til tjenester for personer med rus og psykiske vansker. Dette er et tiltak som rådmannen ønsker å flytte til et nytt bofelleskap som foreløpig er prioritert inn i investeringsbudsjettet i 2017. Rennesøy har behov for mer differensierte bo- og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og psykiske vansker, for å kunne levere tjenester innen psykisk helse og rus slik som lovverket krever. Arbeidet med å gjøre «tidlig innsats» til en integrert del av Rennesøy kommune sin strategi og arbeidsmåte har hatt høyt fokus også i 2015. Systematisk satsing på tidlig innsats og folkehelse utgjør bærebjelkene i det tverrfaglige arbeidet i Rennesøy. Rådmannens vurdering er at denne satsingen så langt har vært vellykket, og opprettholder budsjettprioriteringene på dette området også for kommende år. Det er grunn til å anta at tverrfagligheten fremdeles best ivaretas ved at det budsjetteres til denne satsingen separat – og utenfor de store tjenesteområdene. Rådmannen ønsker også i innledningen å orientere ytterligere om folkehelsearbeidet. Her er det lagt ned betydelig arbeid i kartlegging og dokumentering, og dette vil være med på å danne grunnlag for styring og prioriteringer i perioden vi nå går inn i. Hensikten med dette arbeidet er at kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. De fleste påvirkningsfaktorene på helsen er i hovedsak utenfor helsetjenesten. Det er dermed beslutninger i andre sektorer som er bestemmende for helseforholdene, og dette er bakgrunnen for at alle sektorer har ansvar for helse og at helsehensyn må ligge til grunn for alt vi gjør i kommunen. Folkehelsearbeidet hører altså hjemme i Rennesøy kommune sin tverrfaglige, og forankres internt ved at rådmannens lederteam utgjør kommunens folkehelseforum. Kommunen har som mål å fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, slik som ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. For å kunne rette innsatsen der virkningen er størst, og der kommunen har utfordringer, har kommunen i 2015 gjennomført en «Folkehelsekartlegging – Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rennesøy kommune». Oversikten skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi og i prioritering og planlegging. Rennesøy kommune vil legge dette arbeidet til grunn for perioden i 2016 – 2019, og arbeide for å implementere dette i alle sektorer. Folkehelsesatsingen er avhengig av innsats på tvers av alle sektorer, og må også involvere frivillig sektor og organisasjoner utenfor kommunen. Noen viktige budsjettforutsetninger I rammesaken, KO-sak 40/15, trakk rådmannen frem flere områder og forutsetninger som det ville være hensiktsmessig og ønskelig å legge til grunn for arbeidet med budsjett og økonomiplan 2016 – 2019. Rådmannen har forsøkt å følge dette opp og ta hensyn til disse forutsetningene i budsjettet, men den påfølgende oversikten viser at dette på flere områder ikke har vært mulig i det omfang som hadde vært ønskelig. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 4 Rennesøy kommune 2016 Driftsresultat Rådmannen har ikke funnet det forsvarlig å budsjettere med et positivt driftsresultat. Dette er selvsagt svært uheldig og kan ikke sikre bærekraft over tid. Det betyr i praksis at Rennesøy kommune ikke har økonomiske «muskler» til å egenfinansiere noen av sine investeringsbehov. Anbefalt nivå på netto driftsresultat er 1,5 – 2,0 % av driftsinntektene. I rådmannens budsjettforslag for 2016 er netto driftsresultat på -0,54 %. Et netto driftsresultat på anbefalt nivå ville betydd reduserte kostnader eller økte inntekter på kr 7,2 – 9 millioner. Gjeldshåndtering Med tanke på sanering av gjeld arbeider administrasjonen kontinuerlig med å minimalisere risiko innenfor det handlingsrommet som kommunen har. Arbeidet følger primært to spor: a. Kritisk gjennomgang av investeringsprogrammet Vedtatt økonomiplan og rådmannens forslag til ny økonomiplan forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Rådmannen ser i utgangspunktet alle disse investeringer som viktige og nødvendige å gjennomføre over tid, men mener samtidig at kommunens økonomiske "muskler” de aller nærmeste årene gjør det meget vanskelig å håndtere ytterligere store løft på toppen av de investeringer som alt er foretatt. Det foreslås derfor å avdempe investeringstakten utover i økonomiplanperioden. b. Rentetilknytning av lån Renteutviklingen har vært gunstig over lang tid, og markedsrenten ligger nå noe under det som er lagt til grunn i vedtatt økonomiplan. Gjennom rentetilknytning for flere av lånene har kommunen for noen av disse oppnådd fastrente på et nivå som er tilnærmet historisk lavt. Rådmannen finner i denne forbindelse grunn til å minne om at lav rente over tid ikke bare gir oss bedre investeringsmuligheter, men også kan være en vei til gjeldsfelle. Når gjeld blir billig, gjør det noe med oss. Sparsomheten svekkes. Selv om den lave renta kan vare lenge, er det ikke grunn til å planlegge for at dagens rentenivå er normalt. Det er f.eks. verdt å minne om at vi ikke har sett tilsvarende lav rente på lange statsobligasjoner (som er retningsgivende for forventet rentenivå) i noen tilsvarende periode de siste 190 årene (kilde: Kommunene og norsk økonomi 2/2014). c. Økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån I rammesaken ble rådmannen bedt om å se på økonomiske konsekvenser ved å forlenge avdragstiden på lån. Ved det årlige låneopptaket som kommunen gjør blir investeringene som ligger til grunn for låneopptaket gjennomgått for å sikre at lånet ikke blir tatt opp til lenger nedbetalingstid enn hva tilsvarende avskrivningstid er for investeringene. Selv om det er mulighet for det, tar kommunen ikke opp lån med lenger nedbetalingstid enn 20 – 25 år. Det er i henhold til lovverket mulig å ta opp lån med inntil 40 års nedbetalingstid hvis avskrivningstiden er like lang eller lenger. Denne muligheten er det få kommuner som benytter seg av i dag. I forarbeidet til kommuneloven er det presisert at økonomistyringen i kommunene skal skje i tråd med det finansielle ansvarsprinsippet, ofte kalt generasjonsprinsippet. Prinsippet innebærer at de som drar nytte av et tilbud også skal bære kostnaden ved tilbudet. Dagens generasjon kan ikke overlate til fremtidige gererasjoner å bære forpliktelser som skyldes konsum i dag. Basert på generasjonsprinsippet anbefaler ikke rådmannen at nedbetalingstiden for lån blir økt. I sum vil også et lån bli dyrere for kommunen med lenger nedbetalingstid, selv om det kan bedre likviditeten på kort sikt. IKT satsing Kontrollutvalgets forvaltningsrevisjon av Rennesøy kommunes IKT samarbeid med Stavanger kommune bekrefter at fundamentet for videre utvikling ligger godt til rette. Rennesøy kommune vil derfor kunne konsentrere kreftene sine på IKT-området om å utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre, samt gjøre oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og gi en bedre opplevelse for innbyggerne. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 5 Rennesøy kommune 2016 Nødvendig styrking av drift og vedlikehold Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene og utgjør nå rundt 40 000 kvm. Rådmannen ser et klart behov for å styrke drift og vedlikehold av bygg og anlegg og har forsøkt å prioritere dette. Det er i 2015 gjort noen interne organisasjonstilpassinger som gjør at det for 2016 vil være noe mer operativ kapasitet, men det er fremdeles et vesentlig udekket behov. Fullføring av utvidelse ved Vikevåg skole Dette prosjektet pågår for fullt, og vil etter planen bli ferdigstilt til skolestart høsten 2016. Dette er uten sammenligning den største investeringen Rennesøy kommune gjennomfører i økonomiplanperioden – og det vil være særs viktig å opprettholde høy kvalitet på oppfølging og økonomistyringen i prosjektet. Planarbeid Planarbeidene for næringsområdet på Hanasand og sentrum i Vikevåg er to av de viktigste samfunnsutviklingsaktivitetene som for tiden pågår. Disse vil kreve høy fokus også inn i 2016. Nærmere om gjeld Økonomiplanen forutsetter gjennomføring av et meget ambisiøst investeringsprogram, i tråd med politiske prioriteringer. Investeringsnivået de siste årene har vært høyt. I økonomiplanen for perioden 2016 – 2019 er det lagt inn totalt 162 mill. kroner til investeringer, i hovedsak lånefinansiert. Etter låneopptak i 2015 vil Rennesøy kommune ha en samlet brutto lånegjeld på 437 millioner kroner, som tilsvarer en brutto lånegjeld pr. innbygger på kr 90 000. Forutsatt realisering av alle planlagte prosjekter i planperioden vil kommunens samlede lånegjeld ved utgangen av 2019 beløpe seg til rundt 458 mill. kroner. Gjeld Husbanken Kommunalbanken1 KLP Kommunekreditt Sum brutto lånegjeld Status pr. okt. 15 45,0 mill. 226,9 mill. 137,6 mill. 409,5 mill. Status pr. 31.12.14 39,8 mill. 234,4 mill. 141,4 mill. 415,6 mill. Hvorav innlån til utlån 42,2 mill. 36,6 mill. 367,3 mill. 379,0 mill. Sum netto lånegjeld Nye lån i 2015 18,5 mill. Nye lån i 20162) Nye lån i 20172) Nye lån i 20182) Nye lån i 20192) 1) inkl. Hodne-lånet 2) + ev. nye startlån 76,8 mill. 41,1 mill. 7,2 mill. 9,7 mill. Selv med et budsjettert rentenivå på 2,00 % på lån med flytende rente, vil Rennesøy kommune i 2016 bruke hele 33,1 mill. kroner til å betjene lånegjelden. Dette utgjør 9,4 % av brutto driftsinntekter. Under forutsetning av en renteutvikling er i tråd med de prognosene om er lagt til grunn utover i økonomiplanperioden, vil den totale rente- og avdragsbelastningen øke til 37,2 mill. kroner i 2017, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 6 Rennesøy kommune 2016 40,0 mill. kroner i 2018 og 41,3 mill. kroner i 2019. Uavhengig av rentenivå og rentekompensasjonsordninger vil avdrag på kommunens lån utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de samlede driftsutgiftene. Gjennom lån knyttet til investeringer innenfor selvkostområdene, utlån (startlån og lån til Lyse Energi) og lån som blir dekket i sin helhet av andre aktører reduseres den reelle renteeksponeringen på låneporteføljen fra 416 mill. kroner til 263 mill. kroner (tall pr. 31.12.14). Gebyr Det er budsjettert følgende endringer: Eiendomsskattetaksten på verk og bruk, inkludert oppdrettsanlegg, opprettholdes på 7 ‰ av takstgrunnlaget Gebyr for avløp o variabelt gebyr – økes med 15,7 % o fast gebyr (abonnement med måler) – økes med 40 % o fast gebyr (abonnement uten måler) – økes med 25 % Gebyr for vann o variabelt gebyr – økes med 30,4 % o fast gebyr (abonnement med måler) – ingen endring o fast gebyr (abonnement uten måler) – økes med 30 % Gebyr for renovasjon o variabelt gebyr – økes med 11,0 – 19,9 % for de ulike abonnementstypene o grunngebyr – økes med 3,0 % for alle abonnementstyper Gebyr for feiing/branntilsyn – økes med 2,3 % Øvrige salgs- og leieinntekter økes i tråd med kommunal deflator – 2,7 % Interkommunalt samarbeid Rennesøy kommune har de siste årene valgt å inngå i strategiske samarbeidsallianser med andre kommuner med sikte på å løse oppgaver på en bedre og mer effektiv måte enn hva vi kan gjøre alene. Eksempel på noen slike samarbeidsallianser er: PPT-samarbeid gjennom Randaberg interkommunale PPT. Samarbeid om vann, avløp og renovasjon med IVAR IKS. IKT-samarbeid basert på samarbeidsavtale mellom Rennesøy og Stavanger. Legevaktsamarbeid i Ryfylke. Interkommunalt samarbeid om næringsutvikling gjennom samarbeidsinstanser som Greater Stavanger og Ryfylke Næringshage. Vertskommunesamarbeid mellom Finnøy, Randaberg og Rennesøy vedrørende barneverntjenesten. Vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune om skatteoppkreverfunksjonen. I alt har Rennesøy kommune i overkant av 30 samarbeidsrelasjoner for å sikre og styrke vårt tjenestetilbud og ivaretakelse av kommunens interesser. Disse er nærmere presentert i kommunens Eierskapsmelding. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 7 Rennesøy kommune 2016 Ulike former for interkommunalt samarbeid er ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for at en kommune av Rennesøys størrelse skal kunne løse sine oppgaver på en faglig og økonomisk forsvarlig måte. Knapphet på kompetanse og stramme budsjettrammer gjør mindre kommuner sårbare, spesielt innenfor fagområder med få tilsatte. Interkommunalt samarbeid gir muligheter til å styrke samarbeidskommunenes totale kompetanse og gjennomføringskraft, øke effektiviteten og oppnå bedre kvalitet på tjenestene. Erfaringer forteller samtidig at synergigevinstene ikke kommer automatisk, og at samarbeid på tvers av kommuner og forskjellige kulturer er krevende. Vikevåg, 1. november 2015 Birger Clementsen rådmann Anne-Line Aarland økonomisjef Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 8 Rennesøy kommune 2016 ØKONOMISKE OVERSIKTER Tabell 1. Budsjettforutsetninger – inntekter i bevilgningsbudsjettet 2016 – 2019 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Skatt på formue og inntekt Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd -145 000 000 -147 435 000 -150 080 000 -152 856 000 -145 810 000 -134 465 325 -127 097 000 -126 254 000 -127 698 000 -131 095 000 -122 649 000 -122 203 397 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 000 -1 444 120 0 0 0 0 0 0 -9 384 000 -9 384 000 -9 384 000 -9 384 000 -9 178 000 -9 148 975 Sum frie disponible inntekt -282 925 000 -284 517 000 -288 606 000 -294 779 000 -279 081 000 -267 261 817 Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner o.a. Avdrag på lån -11 775 000 -11 890 000 -12 005 000 -12 120 000 -10 881 000 -25 663 929 11 010 000 11 262 000 12 079 000 13 130 000 10 436 000 12 443 564 22 068 000 25 908 000 27 923 000 28 217 000 19 738 000 20 137 530 Netto finansinntekter/utgifter 21 303 000 25 280 000 27 997 000 29 227 000 19 293 000 6 917 165 Til dekn. av tidl. års regn.m.merforbruk Til ubundne avsetning Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetning Bruk av bundne avsetninger, premieavvik 0 0 0 0 -700 000 -5 930 000 0 0 0 0 0 -5 430 000 0 0 0 0 0 -5 330 000 0 0 0 0 0 -4 730 000 0 120 000 0 0 -700 000 -3 997 000 0 3 401 572 2 552 971 -2 667 552 -1 227 266 -5 056 070 Netto avsetninger -6 630 000 -5 430 000 -5 330 000 -4 730 000 -4 577 000 -2 996 346 0 0 0 0 0 0 Overført til investeringsbudsjettet1) Sum fordelt til drift -268 252 000 -264 667 000 -265 939 000 -270 282 000 -264 365 000 -263 340 998 Tabell 2. Midler til fordeling drift 2016 – 20192. Fra tabell 1 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans 29 500 000 28 829 000 28 851 000 29 663 000 29 871 000 26 107 915 107 986 000 103 914 500 104 311 000 106 148 000 108 378 900 114 884 290 83 013 000 83 441 000 84 557 500 85 903 500 79 428 700 81 461 141 34 152 000 33 198 500 32 935 500 33 283 500 34 457 400 37 168 871 13 601 000 15 284 000 15 284 000 15 284 000 12 229 000 320 534 Fordelt til drift 268 252 000 264 667 000 265 939 000 270 282 000 264 365 000 259 942 751 Regnskapsmess.mindreforb. (-)/merforb.(+) 0 0 0 0 0 -3 398 247 Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. 2) ekskl. avdelingenes avsetninger og bruk av fond, og integreringstilskudd for flyktninger, som inngår i tabell 1, men inkl. medfinansiering samhandlingsreformen under Helse og velferd i 2014. Kommunenes medfinansiering er tatt bort fra 2015. 1) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 9 Rennesøy kommune 2016 Tabell 3. Budsjettforutsetninger investeringsbudsjett 2016 – 2019 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Dekning av tidligere års udekket investeringer 94 912 500 0 750 000 1 150 000 56 031 250 0 750 000 1 150 000 25 237 500 0 750 000 1 150 000 10 487 500 0 750 000 1 150 000 81 800 000 0 600 000 1 150 000 26 921 310 2 669 756 4 073 996 1 558 044 0 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 96 812 500 57 931 250 27 137 500 12 387 500 83 550 000 35 223 106 Finansiert slik; Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner1 Andre inntekter -76 800 000 -41 105 000 -7 155 000 0 -1 500 000 -14 000 000 0 0 0 -20 012 500 -15 326 250 -5 982 500 0 0 0 Sum ekstern finansiering -96 812 500 -57 931 250 -27 137 500 -12 387 500 -83 550 000 -33 378 570 Overført fra driftsbudsjettet1 Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert 0 0 0 0 -9 700 000 -70 350 000 -21 398 071 0 0 -124 800 0 0 0 -2 687 500 -13 200 000 -11 855 699 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -1 844 536 -96 812 500 -57 931 250 -27 137 500 -12 387 500 -83 550 000 -35 223 106 0 0 0 0 0 0 Tabell 4. Til investeringer i anleggsmidler 2016 – 2019. Fra tabell 3 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Til investeringer i anleggsmidler (fra tabell 3) 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn 937 500 0 0 93 975 000 625 000 0 375 000 55 031 250 625 000 0 0 24 612 500 625 000 0 0 9 862 500 1 937 500 0 0 79 862 500 338 553 479 285 0 26 103 475 Sum fordelt 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. 1) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 10 Rennesøy kommune 2016 Nedenfor følger en oversikt over nye driftstiltak, særlige prioriteringer og investeringstiltak som ligger inne i budsjettet for 2016-2019. Tiltakene begrunnes nærmere i de respektive tjenesteområdenes budsjettkapitler. Tabell 5. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer lagt inn i økonomiplanperioden (tall oppgitt ekskl. mva) Tidlig innsats (TI) tiltak IKT – økning i vedlikehold lisenser IKT – økning i drift Overføring kirken, AV-utstyr Hausken kirke Ryfylke Næringshage,-deltagelse i næringshageprogram, partnerskapsavtale Økning antall klasser i skolene Økt bemanning i SFO pga økning i antall barn SLT koordinator (50%) Videreføring prosjekt «Ung mat» Økning i friplassordningene ved SFO, barnehage og kulturskole IKT utstyr skolene Nytt inventar og utstyr ifm. ny klasse Ekstra naturfagstime (5. – 7. trinn) Kursutgifter /videreutdanning Styrke miljøarbeidertjenesten med 20 % st. knyttet tik rustjenester i Tverrfaglige tjenester Etablere flere tiltak på seniorsenter Etablere flere kursalternativer på Frisklivsentralen Oppfølging av tiltak i Kommunedelplan for Helse og Velferd Styrke med 20 % st. som frivillighetskoordinator, knyttet til Seniorsenter, Prestvåg kafe og dag- og aktivitetstjeneste Etablere Ø-hjelps døgntilbud Matservering i boliger til personer med rus/psykiske vansker «Småjobbsentral» knyttet til tjenesten i rus/psykisk helse Økt tilbud om omsorgslønn til personer med store omsorgsbyrder Tilby flere med sosiale, psykisk eller fysiske utfordringer tilbud om støttekontakt Styrke avlastningstilbudet til barnefamilier med store omsorgsoppgaver Øke antall tilrettelagte arbeidsplasser (VTA plasser) Videreføre ruskonsulent stilling utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Videreføre erfaringskonsulent utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Styrke med 50 % ergoterapeut Styrke med 50 % fysioterapeut Videreføre kommunepsykolog stilling etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet Styrking av kjøkken på Bo- og rehab.senter100% stilling (Seniorcafe, sykehjem og matombringing til hjemmeboende) Etablere fullelektronisk arkiv i Socio (NAV) 2016 2017 2018 2019 500 000 325 000 320 000 25 000 500 000 325 000 320 000 500 000 325 000 320 000 500 000 325 000 320 000 180 000 359 000 226 000 330 000 30 000 180 000 856 000 339 000 330 000 30 000 180 000 856 000 339 000 330 000 30 000 180 000 856 000 339 000 330 000 30 000 190 000 180 000 135 000 80 000 70 000 190 000 180 000 190 000 180 000 190 000 180 000 170 000 70 000 170 000 70 000 170 000 70 000 110 000 30 000 50 000 110 000 30 000 50 000 110 000 30 000 50 000 110 000 30 000 50 000 200 000 300 000 300 000 300 000 100 000 1 043 000 100 000 1 043 000 100 000 1 043 000 100 000 1 043 000 20 000 20 000 20 000 20 000 40 000 40 000 40 000 40 000 25 000 25 000 25 000 38 000 38 000 38 000 60 000 60 000 60 000 200 000 200 000 200 000 560 000 560 000 38 000 90 000 282 000 273 000 295 000 282 000 273 000 295 000 282 000 273 000 295 000 710 000 710 000 710 000 710 000 503 000 75 000 503 000 7 500 503 000 7 500 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 11 Rennesøy kommune 2016 Etablere heldøgnsbemannet bofellesskap for personer med rus og psykiske lidelser Div. innkjøp og tap av leieinntekter ved etablering av bofelleskap Rideanlegg – kommunal egenandel Skatebane del II Eksterne konsulenttjenester innenfor plan Nykartlegging av Rennesøy kommune Kartverket Økt bemanning landbruk 50 % stilling Del av vannkoordinator stilling Kartlegging av vedlikeholdsbehov bygningsmasse Økning driftsavtale ventilasjon Lekeplasskontroll Økning vedlikehold vei. Økning vedlikehold brøyting/ strøing Arealoverføring off. vei Overgang til digital rapportering drift Økning vei/ gatelys Økning energi Økt bemanning renhold Sum nye driftstiltak/særlige prioriteringer 2016 2017 2018 2019 1 477 000 2 216 000 2 216 000 2 216 000 133 000 700 000 75 000 176 000 200 000 200 000 200 000 200 000 176 000 176 000 176 000 350 000 20 000 350 000 20 000 350 000 20 000 100 000 100 000 120 000 25 000 100 000 33 000 58 000 120 000 378 000 100 000 240 000 25 000 100 000 100 000 100 000 360 000 50 000 100 000 94 000 120 000 378 000 134 000 120 000 378 000 10 901 000 11 484 000 11 769 000 20 000 50 000 100 000 100 000 20 000 8 432 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 12 Rennesøy kommune 2016 Tabell 6. Nye investeringer lagt inn i økonomiplanperioden; (tall oppgitt ekskl. mva) Tidligere år Lync telefoni IKT oppgraderinger Nye trygghetsalarmer når bakkenettet blir lagt ned Brannsikring sprinkleranlegg sykehjem Brannsikring omsorgsboliger v/sykehjem Brannsikring andre kommunale boliger Kommunal egenandel Fjøløy fort Kadlaneset – aktivitetsflate GS-vei Bru kai til byggefelt Fortau Kulturhuset-Sjukeheimen Fortau Vikevåg sentrum GS-vei Nygårdshagen-bomstasjon Fortau Hodnev.krysset Gangenes Reg.plan veiutvidelse FV 574 Østhusvikveien GS vei Gangenesveien Trafikksikkerhetstiltak Reinvestering veibelysning Pålagt utskifting av kvikksølvholdig lysarmatur Parkeringsplass Solbakken Oppgradering lekeplasser i felt Oppgradering lekeplasser i barnehager Nytt SD anlegg Vikevåg/Rennesøy skoler Universell utforming av Askje kirke Opparbeidelse av Vikevåg aktivitets område Realisering av sentrumsplan Vikevåg Bofellesskap for vanskeligstilte Oppgradering omsorgsboliger Vikevågveien 180, 182 Oppgradering ventilasjon bibliotek Ref. IVARs virksomhetsplan - vann Ref. IVARs virksomhetsplan avløp Ref. IVARs virksomhetsplan renovasjon Renovering Bru barnehage Utbygging Vikevåg skole I Kommunehuset: Nytt tak, fasader, ventilasjon Kjøp av nye off. areal Utvidelse Askje kirkegård Utvidelse Sørbø kirkegård Sum investeringer 2016 250 000 500 000 2017 2018 2019 500 000 300 000 500 000 500 000 300 000 300 000 2 000 000 1 500 000 150 000 300 000 300 000 115 000 4 000 000 3 250 000 700 000 4 500 000 1 700 000 350 000 350 000 500 000 200 000 200 000 3 000 000 500 000 200 000 300 000 500 000 200 000 450 000 500 000 200 000 550 000 100 000 100 000 100 000 500 000 300 000 100 000 300 000 200 000 200 000 700 000 2 000 000 340 000 500 000 33 000 000 1 500 000 7 500 000 1 000 000 1 500 000 1 000 000 400 000 17 750 000 6 050 000 17 050 000 2 300 000 6 925 000 1 800 000 3 750 000 1 800 000 500 000 1 000 000 900 000 700 000 5 000 000 5 000 000 300 000 150 000 300 000 2 000 000 300 000 48 955 000 22 175 000 9 700 000 33 000 000 5 000 000 300 000 2 500 000 80 850 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 13 Rennesøy kommune 2016 Tabell 7. Utvikling i rammetilskudd og skatt 2012 – 2019 (tall oppgitt i tusen) 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Rammetilskudd Skatteinngang Eiendomsskatt 103 487 113 782 122 203 122 649 127 097 126 254 127 698 131 095 118 781 130 598 134 465 145 810 145 000 147 435 150 080 152 836 1 447 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 1 444 Sum ramme og skatt 223 715 245 824 258 112 269 903 273 541 275 133 279 222 285 375 Tallene ovenfor er regnskapstall for perioden 2012-2014, og budsjettall for 2015-2019 (revidert budsjett for 2015 er kr 265 122). Budsjettforutsetninger; Økning i frie inntekter (realvekst) for kommunesektoren i perioden 2016-2019: +1,4 % Prognose for nominell skattevekst på landsbasis i 2016: 7,4 % Prognose for nominell skattevekst for kommunen i 2016: 5,0 % (kommunalt skattøre for personlige skattytere er økt fra 11,35 øre i 2015 til 11,80 øre i 2016) Kommunal deflator for 2016: +2,7 % Ordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen lagt inn på samme nivå i hele økonomiplanperioden: kr 1,0 millioner Eiendomsskatt verk og bruk, inkl. oppdrettsanlegg: 7 ‰ av takstgrunnlaget Befolkningsvekst: 1,8 % i hele økonomiplanperioden Budsjettrente: 2,00 % på lån med flytende rente i 2016, 2,00 % i 2017, 2,25 % i 2018 og 2,75 % i 2019. Tabell 8. Oversikt over utgifts- og inntektsarter 2015 budsjett Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som erst. komm. egenprod. Overføringsutgifter Finansutgifter1 Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Finansinntekter Fordelte inntekter Sum driftsinntekter 2016 budsjett Endring 235 830 700 39 283 200 36 070 500 10 642 000 33 675 000 209 000 355 710 400 235 813 700 38 311 100 42 044 600 10 907 000 36 823 000 201 000 364 100 400 0,0 % -2,5 % 16,6 % 2,5 % 9,3 % -3,8 % 2,4 % -46 252 000 -16 987 400 -279 081 000 -13 181 000 -209 000 -355 710 400 -47 798 500 -19 400 900 -282 925 000 -13 775 0000 -201 000 -364 100 400 3,3 % 14,2 % 1,4 % 4,5 % -3,8 % 2,4 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 14 Rennesøy kommune 2016 Driftsomsetningen fordelt på utgiftsarter 2015 og 2016 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Lønn, sosiale utgifter Varer/tjenester til egenproduksjon Tjenester som Overføringsutgifter erst. egenprod. Budsjett 2015 Finansutgifter Fordelte utgifter Budsjett 2016 Driftsomsetningen fordelt på inntektsarter 2015 og 2016 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Salgsinntekter Refusjonsinntekter Overføringsinntekter Budsjett 2015 Finansinntekter Fordelte inntekter Budsjett 2016 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 15 Rennesøy kommune 2016 Tabell 9. Netto driftsramme pr. tjenesteområde 2015 – 2016 Budsjett Budsjett 2015 2016 Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans Endring i% 29 871 000 29 500 000 108 378 900 107 986 000 71 450 700 74 929 000 32 257 400 32 252 000 -241 958 000 -244 667 000 Sum 0 0 -1,2 % -0,4 % 4,9 % 0,0 % 1,1 % - Tabellen ovenfor viser netto driftsramme pr. tjenesteområde, inkludert avdelingenes bruk av fond, avsetning til fond og integreringstilskudd for flyktninger. Endringer fra år til år kan bl.a. forklares av volumendringer, endringer i inntektsgrunnlaget, engangstiltak som kun ligger inne i et budsjettår og nye driftstiltak. Endring netto driftsramme 2015 – 2016 i prosent 6,0 % 4,9 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,1 % 1,0 % 0,0 % 0,0 % Fellestjenester Oppvekst og læring Helse og velferd Kultur og samfunn Finans -0,4 % -1,0 % -1,2 % -2,0 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 16 Rennesøy kommune 2016 Netto driftsramme 2015 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 30 % Oppvekst og læring 45 % Netto driftsramme 2016 fordelt på tjenesteområdene Kultur og samfunn 13 % Fellestjenester 12 % Helse og velferd 31 % Oppvekst og læring 44 % Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 17 Rennesøy kommune 2016 Tabell 10. Økonomisk oversikt drift 2016 – 2019 Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse1 Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter1 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 -18 976 500 -28 822 000 -19 400 900 -127 097 000 -9 384 000 0 -145 000 000 -1 444 000 0 -350 124 400 -18 748 500 -29 492 000 -19 162 900 -126 254 000 -9 384 000 0 -147 435 000 -1 444 000 0 -351 920 400 -18 748 500 -29 742 000 -18 562 900 -127 698 000 -9 384 000 0 -150 080 000 -1 444 000 0 -355 659 400 -18 748 500 -30 492 000 -18 562 900 -131 095 000 -9 384 000 0 -152 856 000 -1 444 000 0 -362 582 400 -18 191 500 -28 060 500 -16 987 400 -122 649 000 -9 178 000 0 -145 810 000 -1 444 000 0 -342 320 400 -18 235 458 -30 553 126 -43 762 464 -122 203 397 -9 148 975 -212 486 -134 465 325 -1 444 120 0 -360 025 531 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter 185 031 700 189 389 700 189 647 700 189 649 700 184 792 200 182 618 472 50 782 000 51 692 000 51 755 000 51 756 000 51 038 500 49 845 645 Brutto driftsresultat1 -20 718 000 -25 895 000 -28 712 000 -30 542 000 -18 344 000 -11 624 470 38 311 100 30 555 100 31 209 100 36 058 100 39 283 200 42 390 343 42 044 600 10 907 000 2 330 000 41 609 600 10 449 000 2 330 000 41 759 600 10 246 000 2 330 000 41 909 600 10 337 000 2 330 000 36 070 500 10 642 000 2 150 000 34 340 854 22 489 393 16 716 175 329 406 400 326 025 400 326 947 400 332 040 400 323 976 400 348 400 882 Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatt avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter -9 445 000 -100 000 -9 545 000 -9 560 000 -100 000 -9 660 000 -9 675 000 -100 000 -9 775 000 -9 790 000 -100 000 -9 890 000 -8 731 000 -100 000 -8 831 000 -9 047 063 -55 055 -9 102 119 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter 12 325 000 22 068 000 100 000 34 493 000 12 577 000 25 908 000 100 000 38 585 000 13 394 000 27 923 000 100 000 41 417 000 14 445 000 28 217 000 100 000 42 762 000 11 567 000 19 738 000 100 000 31 405 000 13 827 274 20 137 530 131 176 34 095 981 Resultat eksterne finansieringstrans. 24 948 000 28 925 000 31 642 000 32 872 000 22 574 000 24 993 862 Motpost avskrivninger -2 330 000 -2 330 000 -2 330 000 -2 330 000 -2 150 000 -16 716 175 Netto driftsresultat1 1 900 000 700 000 600 000 0 2 080 000 -3 346 783 -0,54 % -0,20 % -0,17 % 0,00 % -0,61 % 0,93 % 0 -700 000 -1 200 000 -1 900 000 0 0 -700 000 -700 000 0 0 -600 000 -600 000 0 0 0 0 0 -700 000 -1 500 000 -2 200 000 -2 667 552 -1 227 266 -2 111 188 -6 006 007 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 120 000 0 120 000 0 0 3 401 572 2 552 971 5 954 543 0 0 0 0 0 -3 398 247 Netto driftsres i % av driftsinnt. 1 Bruk av tidl.års regnsk.mess. mindreforb. Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsbudsjettet1 Dekn. av tidl.års regnsk.mess.merforbr. Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger1 Regnskapsmess. merforbr(+)./mindrefor.(-) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 18 Rennesøy kommune 2016 Tabell 11. Økonomisk oversikt investeringer 2016 – 2019 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse1 Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte 0 0 -4 050 000 -14 062 500 0 0 0 -1 500 000 -14 000 000 0 0 -6 350 000 -1 020 000 -7 076 250 -3 062 500 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -400 000 -787 500 -11 150 000 0 0 0 0 0 0 -124 800 0 -3 083 098 -3 548 605 0 0 0 Sum inntekter1 -18 112 500 -14 926 250 -18 082 500 -787 500 -11 450 000 -6 756 502 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester komm. tjeneste produksjon Kjøp av tjenester som erst. komm. tj.pro. Overføringer Renteutgifter, provisjoner, andre fin.utg. Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 738 357 252 921 80 850 000 0 14 062 500 0 0 48 955 000 0 7 076 250 0 0 22 175 000 0 3 062 500 0 0 9 700 000 0 787 500 0 0 70 750 000 0 11 050 000 0 0 22 209 293 172 135 3 548 605 0 0 Sum utgifter 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket investering Avs. til ubundne investeringsfond Avs. til bundne fond 750 000 0 0 750 000 0 0 750 000 0 0 750 000 0 0 600 000 0 0 4 073 996 2 133 000 536 756 0 1 150 000 0 0 1 150 000 0 0 1 150 000 0 0 1 150 000 0 0 1 150 000 0 0 1 308 044 250 000 Sum finansieringstransaksjoner 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 900 000 1 750 000 8 301 796 78 700 000 43 005 000 9 055 000 11 600 000 72 100 000 28 466 604 Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsbudsjettet1 Disponering av tidligere års mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond -76 800 000 -41 105 000 -1 900 000 -1 900 000 0 0 0 0 -7 155 000 -1 900 000 0 0 Sum finansiering1 -78 700 000 -43 005 000 Finansieringsbehov1 Udekket / udisponert 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -9 700 000 -70 350 000 -21 398 071 -1 900 000 -1 750 000 -5 223 996 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 -736 756 -1 107 780 -9 055 000 -11 600 000 -72 100 000 -28 466 604 0 0 0 0 Kommentar tabell 10 og tabell 11: 1) Fra 2014 blir momskompensasjonen fra investering ført direkte i investeringsregnskapet, og brukt i sin helhet til finansiering av investeringene. I 2013 og tidligere ble refusjonen først ført i driftsregnskapet, og deretter overført til investeringsregnskapet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 19 Rennesøy kommune 2016 Tabell 12. Anskaffelse og anvendelse av midler – avsetninger og bruk av avsetninger 2016 – 2019 ANSKAFFELSE OG ANVENDELSE AV MIDLER Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2015 Regnskap 2014 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) -350 124 400 -351 920 400 -355 659 400 -362 582 400 -342 320 400 -360 025 351 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) -18 112 500 -14 926 250 -18 082 500 -787 500 -11 450 000 -6 756 502 Innbetalinger ved eksterne finanstrans. -88 245 000 -52 665 000 -18 830 000 -21 490 000 -80 931 000 -35 724 186 Sum anskaffelse av midler -456 481 900 -419 511 650 -392 571 900 -384 859 900 -434 701 400 -402 506 040 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstrans. 327 076 400 323 695 400 324 617 400 329 710 400 321 826 400 331 684 707 94 912 500 56 031 250 25 237 500 10 487 500 81 800 000 26 921 310 35 243 000 39 335 000 42 167 000 43 512 000 32 005 000 40 839 733 Sum anvendelse av midler 457 231 900 419 061 650 392 021 900 383 709 900 435 631 400 399 445 750 Anskaffelse - Anvendelse av midler 750 000 -450 000 -550 000 -1 150 000 930 000 -3 060 290 1 150 000 -1 900 000 0 1 150 000 -700 000 0 1 150 000 -600 000 0 1 150 000 0 0 1 270 000 -2 200 000 0 10 910 833 -7 850 543 0 -750 000 450 000 550 000 1 150 000 -930 000 3 060 290 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger Bruk av avsetninger Til avsetninger senere år Netto avsetninger Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 20 Rennesøy kommune 2016 Tabell 13. Fondsoversikt pr. 31.10.15 Tap på etableringslån Testamentarisk gave Rennesøy bo- og rehabiliteringssenter 1000 Års-stedet IA kultur Kompetanseanalyse Statstilskudd styrket barnehagetilbud Kostpenger Rennesøy barnehage Kostpenger Vestre Åmøy barnehage Kostpenger Østhusvik barnehage Kostpenger Vikevåg barnehage Etableringstilskudd Seniorsenter Kompetansemidler Helse og velferd Tilpasning bolighus HMS endringsprosesser BPA Barnevern Gjeldsrådgiver Pårørendeskole demens Frisklivsentral Hverdagsrehabilitering Verdensdagen psykisk helse Psykisk helse Gavefond Rennesøy Bo og Rehab. senter Boliger med bistand -99 467 -415 451 -41 250 -30 000 -150 000 -377 237 -33 625 -2 119 -30 804 -13 918 -69 090 -15 000 -67 902 -865 385 -71 000 -52 000 -171 000 -134 677 -33 240 -72 290 -530 215 -2 815 -45 346 -157 205 -1 446 467 Statstilskudd kurs ”Overvektige barn og unge” Statstilskudd Kulturvern (Smia) Statstilskudd Vilttiltak Kommunalt Viltfond Tilskudd Kulturvern (Fornminne) Ungdommens kulturmønstring (UKM) Turløyper Førsvoll RUP prosjekt UKM turneen Bygdeutviklingsmidler (BU-midler) Prestvågen DKS-kultur Prosjekttilskudd Frivillig Rogaland Prosjekttilskudd lavterskeltilbud trim Gave (SR-Bank) Kultur og natur Gave Frivilligsentralen Prosjektmidler Livsglede for eldre Transportordning – frivilligsentral Frifondsmidler Selvkostfond renovasjon Selvkostfond vann Selvkostfond avløp Asfaltering kommunale veier Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond -21 500 -37 723 -48 064 -40 000 -6 912 -328 142 -24 930 -72 225 -25 603 -249 690 -167 019 -8 000 -17 420 -70 961 -79 000 -8 913 -5 942 -18 000 -15 000 -1 141 616 -2 608 600 -8 265 -53 816 -10 011 144 -5 793 053 Kommunale trafikksikkerhetstiltak Sum ubundne investeringsfond -400 000 -6 193 053 Investeringstilskudd Østhusvik barnehage -405 104 Ekstraordinære avdrag boliger med bistand -836 000 Tilskudd gang og sykkelsti Vaula/Askje Sum bundne investeringsfond Disposisjonsfond Disposisjonsfond justeringsrett Finanskostnadsfond (Rennesøy skole) Kommuneplanmidler -26 300 -134 930 -1 376 034 -9 620 311 -1 082 456 -467 569 -50 000 Asplan Viak - konsulenttjenester Ungdommens dag Prestvågen -50 000 -28 000 -205 000 Sum disposisjonsfond -11 503 336 Sum fond pr. 31.10.15 -29 083 567 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 21 Rennesøy kommune 2016 KOSTRA NØKKELTALL 2014 I denne delen presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen1 fra 2014. I tillegg til Rennesøy kommune er det tatt med enkelte andre kommuner fra Rogaland, gjennomsnittstall for Rogaland, landet og gruppe 2. Landets 428 kommuner er gruppert i 11 kategorier og 16 undergrupperinger, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser. Gruppe 2 består av 62 små kommuner med middels bundne kostnader og middels frie disponible inntekter. Følgende Rogalandskommuner er med i gruppe 2; Bjerkreim, Finnøy og Rennesøy. Tallmaterialet er hentet fra Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no/offentlig-sektor/kommune-stat-rapportering/kostra-databasen Tabellen nedenfor viser hvordan lønnsutgiftene fordeler seg prosentvis mellom de ulike tjenesteområdene. Rennesøy bruker forholdsvis mye lønn på barnehage, og lite på helse og omsorg sammenlignet med gjennomsnittet for Rogaland. Dette henger mye sammen med hvordan aldersfordelingen er i kommunen, og at kommunen kun har kommunale barnehager. Lønnsutgifter 2014 i % av Rennesøy Rennesøy Randaberg totale lønnsutgifter 2013 Lønn, adm, styring, fellesutgifter - herav lønn styring og kontrollvirksomhet - herav lønn administrasjon Lønn, barnehage Lønn, grunnskoleopplæring Lønn, helse og omsorg Lønn, sosialtjenesten Lønn, barnevern Lønn, vann, avløp, renovasjon/avfall Lønn, fysisk planlegging, kulturminne/natur/ nærmiljø Lønn, kultur Lønn, kirke Lønn, samferdsel Lønn, bolig Lønn, næring Lønn, brann og ulykkesvern Lønn, interkommunale samarbeid (§ 27samarbeid) Lønn, tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde Total 1 Finnøy Gjesda Stavanger Gruppe Gjennoml 2 snitt Rogaland Gjennomsnitt hele landet unntatt Oslo 7,7 7,5 6,4 11,5 6,6 6,7 8,3 6,5 6,9 1,1 1,0 0,7 1,2 0,6 0,6 1,1 0,6 0,6 6,5 24,0 6,5 25,6 5,7 15,4 10,2 15,0 5,9 20,3 6,1 16,6 7,2 11,4 5,9 12,9 6,2 10,1 26,7 30,4 2,8 1,9 27,6 29,5 3,5 1,9 30,3 35,3 2,7 3,8 27,4 37,1 0,5 3,7 31,7 28,2 3,8 2,8 28,4 36,9 4,9 4,4 24,2 45,3 2,2 1,9 29,1 38,7 3,5 3,2 26,7 42,5 3,4 3,0 0,1 0,1 1,5 0 0,8 0,8 1,3 1,1 1,3 1,7 3,0 0 0,3 0,2 0,6 2,1 3,1 0 0,6 0,2 0,7 1,7 3,2 0 0,3 0,4 0,4 1,8 1,6 0 0 0 0,6 1,7 2,5 0 0,1 0,2 0,7 1,6 1,9 0 0 0,1 0,2 1,7 2,5 0 0,3 0,4 1,2 1,6 2,6 0 0,3 0,3 0,4 1,5 2,5 0 0,5 0,4 0,5 0 0 0 0,8 0 0 0,8 0,7 1,0 0 0 0,4 0 0 0 0,5 0,1 0,9 0 0 0 0 0 0 0,3 0 0,2 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem for frambringing av styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 22 Rennesøy kommune 2016 Figuren nedenfor viser netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, det vil si hva kommunen sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Netto driftsresultat sier noe om det økonomiske handlingsrommet i kommunen. Det ideelle nivået på netto driftsresultat er fra 2014 anbefalt å ligge på 1,5 – 2 %. Negativt driftsresultat betyr at kommunen må finansiere driften med oppsparte midler (disposisjonsfond), eller få et regnskapsmessig merforbruk (underskudd). I 2014 hadde Rennesøy kommune et netto driftsresultat på 0,9 %. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 1,1 Gj.snitt Rogaland 0,7 Gj.snitt kommunegruppe 02 0,6 Stavanger -1,3 Gjesdal 3 Finnøy 0,7 Randaberg -0,3 Rennesøy -2 -1,5 -1 -0,5 0,9 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Figuren nedenfor viser at Rennesøy kommunes gjeld er noe lavere enn gjennomsnittet i gruppe 2 og gjennomsnittet i landet, men høyere enn gjennomsnittet i Rogaland. Med fortsatt høye investeringene i økonomiplanen vil den langsiktige gjelden stige ytterligere i årene fremover. Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 209,1 Gj.snitt Rogaland 190,2 Gj.snitt kommunegruppe 02 214,3 Stavanger 177,5 Gjesdal 213,9 Finnøy 121,5 Randaberg 204,7 Rennesøy 208,6 0 50 100 150 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 200 250 Side 23 Rennesøy kommune 2016 Figuren nedenfor viser at netto lånegjeld pr. innbygger er høy sammenlignet med gjennomsnittet i Rogaland, kr 70442 pr innbygger i Rennesøy mot kr 29781 i Rogaland. Netto lånegjeld pr. innbygger i Rennesøy kommune er også høyere enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommuner i gruppe 2. Netto lånegjeld er et uttrykk for hvor mye av den langsiktige gjelden som skal betjenes av de ordinære driftsinntektene til kommunen. Netto lånegjeld i kroner pr innbygger vil øke fremover i takt med ytterligere låneopptak i økonomiplanperioden, og vil medføre at en større andel av kommunens frie inntekter må gå til å dekke renteutgifter og avdrag. Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger 2014 Gj.snitt landet utenom Oslo 49613 Gj.snitt Rogaland 29781 Gj.snitt kommunegruppe 02 57144 Stavanger 29871 Gjesdal -18275 56867 Finnøy Randaberg 54055 Rennesøy -30000 -20000 -10000 70442 0 10000 20000 30000 40000 50000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 60000 70000 80000 Side 24 Rennesøy kommune 2016 BEFOLKNINGSUTVIKLING Rennesøy kommune har vært blant de kommunene både i Rogaland og i landet som har hatt høy befolkningsvekst over lang tid. I 2014 stoppet denne veksten opp, og befolkningsveksten i 2014 for Rennesøy endte på 0,8 %. Dette er en betydelig nedgang fra 2013 (2,9 %). Gjennomsnittsveksten i Rogaland var i 2014 1,5 %, og i landet var gjennomsnittet 1,1 %. I 2015 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at den veksten har tatt seg noe opp i første halvår i forhold til 2014. Pr. 1. juli 2015 hadde kommunen 4837 innbyggere, en vekst i første halvår på 0,9 % (43 personer). Veksten i Rogaland for samme periode var 0,5 % og for hele landet også 0,5 %. Som figurene nedenfor viser har kommunen hatt en markert befolkningsvekst fra år 2000 og fram til i dag. For mer informasjon, se www.ssb.no/folkendrkv/ %-vis befolkningsutvikling i Rennesøy og Rogaland 2000-2014 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Vekst Rogaland 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Vekst Rennesøy Innbyggertall og befolkningsvekst i Rennesøy 2000-2015 6 000 7,0 % 6,0 % 5 000 5,0 % 4 000 4,0 % 3 000 3,0 % 2 000 2,0 % 1 000 1,0 % 0 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Befolkning Rennesøy Vekst Rennesøy Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 25 Rennesøy kommune 2016 Rennesøy kommune har i mange år vært en kommune i vekst selv om veksten i 2014 endte opp på kun 0,8 %. Kommunen har en relativt ung befolkning, og er den kommunen i Rogaland som har størst andel av befolkningen i aldersgruppen 0 – 5 år, 10,1 % mot gjennomsnittet i Rogaland på 8,4 %. I aldersgruppen 6 – 15 år ligger kommunen også høyt på listen i Rogaland med 14,9 % mot gjennomsnittet på 13,1 %. Når det gjelder aldersgruppen 16 – 66 år ligger Rennesøy under gjennomsnittet i Rogaland, med 65,3 % mot gjennomsnittet på 67,1 %. I aldersgruppen fra 67 år og over er kommunen med 9,7 % blant kommunene med lavest andel av befolkningen i aldersgruppen, gjennomsnittet i Rogaland er på 11,4 %. Se nedenfor for flere detaljer og sammenligninger. Behovsprofil 2014, befolkningsdata pr. 31.12.2014 Rennesøy Folkemengde i alt Andel kvinner Andel menn Andel 0 åringer Andel 1-5 år Andel 6-15 år Andel 16-18 år Andel 19-24 år Andel 25-66 år Andel 67-79 år Andel 80 år og over 4794 48,6 51,4 1,5 8,6 14,9 4,0 8,1 53,1 6,7 3,0 10556 49,0 51,0 1,1 6,8 14,6 4,8 8,8 52,8 8,5 2,7 3147 48,2 51,8 1,4 7,1 12,6 4,1 7,8 52,5 9,6 5,0 11600 48,8 51,2 1,5 8,5 14,2 4,4 9,0 54,4 6,0 2,0 132102 49,5 50,5 1,3 6,6 11,9 3,7 8,2 57,3 7,5 3,5 .. 49,3 50,7 1,0 5,4 12,0 4,0 7,3 52,3 12,1 5,8 .. 49,1 50,9 1,3 7,1 13,1 4,1 8,2 54,8 8,0 3,5 .. 49,6 50,4 1,1 6,0 12,4 4,0 7,9 54,2 10,1 4,4 14,0 5,2 10,5 6,0 12,1 6,7 14,2 3,5 13,1 6,1 9,6 10,3 13,2 6,2 10,8 8,1 68,4 78,7 70,2 70,1 68,6 52,1 64,3 58,1 68,6 70,1 48,0 56,4 65,4 50,3 56,9 51,3 Levekårsdata Levendefødte per 1000 innbyggere Døde per 1000 innbyggere Innflytting per 1000 innbyggere Utflytting per 1000 innbyggere Randaberg Finnøy Gjesdal Stavanger Gruppe 2 Gj.snitt Gj.snitt landet Rogaland unntatt Oslo Utvikling folketall Rennesøy 2010-2014 Folketall pr. 01.01. 2010 2011 2012 2013 2014 4035 4202 4388 4619 4755 Fødte 69 68 80 71 67 Døde 31 26 24 36 25 Fødselsoverskudd 38 42 56 35 42 Innflytting 329 388 379 344 328 Utflytting 203 249 204 243 329 Netto flytting 126 139 175 101 -1 Samlet tilvekst 167 186 231 136 39 4202 4388 4619 4755 4794 4,1 % 4,4 % 5,3 % 2,9 % 0,8 % 0-5 år 428 449 475 483 484 6-15 år 657 683 710 730 714 Folketall pr. 31.12. Endring i % Aldersfordelt folketall 16-19 år 242 250 256 255 249 20-66 år 2470 2589 2742 2841 2881 67+ år Folketall pr. 31.12. 405 417 436 446 466 4202 4388 4619 4755 4794 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 26 Rennesøy kommune 2016 FELLESTJENESTER Innledning Fellestjenester yter tjenester internt i organisasjonen - til rådmannen, enhetene, og til de folkevalgte. Fellestjenester har kontakt med innbyggerne via informasjon på hjemmesiden, Facebook, i annonser, utlysninger i media, og direkte kontakt. Fellestjenester er sentrale i planlegging av kommunens totale virksomhet. Avdelingen har overordnet ansvar for systemer og reglementer på organisasjonsnivå. Fellestjenester har to ledere. Fagområdene Informasjon/service, HR/lønn og IKT ledes av organisasjons- og personalsjef. Fagområdet økonomi (budsjett og regnskap) ledes av økonomisjef. Fellestjenester har i 2016 følgende årsverk til disposisjon: Fagområdet informasjon/service: Fagområder HR/lønn: Fagområdet økonomi/skatt: Fagområdet IKT: Sum årsverk: Andre (rådmann, rådgiver, kommuneadvokat) 2,8 2,9 4,4 1 11,1 3 Rådmannen disponerer stillingene kommuneadvokat og rådgiver. 0,3 årsverk av kommuneadvokaten leies ut til Finnøy kommune. Rådgiverstillingen er av økonomiske hensyn satt vakant frem til 1. september. Arbeidsfeltet for denne stillingen er under vurdering. Innkjøp, næringsutvikling og generell saksbehandling vil være aktuelt. Skatteoppkreverfunksjonen, inkludert arbeidsgiverkontroll blir ivaretatt gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune. I forslag til statsbudsjett for 2016 blir skatteoppkreverfunksjonen overført fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016. Dette er lagt inn i rådmannens budsjettforslag. På lønnsområdet har kommunen en samarbeidsavtale med Sandnes kommune som tilsvarer kjøp av 0,8 årsverk. Budsjettramme 2016 – Fellestjenester Fellestjenester har et betydelig medansvar for kommunens totale arbeid med å sikre gode tjenester på alle områder. Mangel på kapasitet og kompetanse i dette leddet får derfor konsekvenser ute i hele organisasjonen. Det gjør det svært utfordrende å tilpasse drift til stramme budsjettrammer. Mulighetene for å øke inntektene er små. Avdelingen må derfor ha hovedfokus på å holde driftsutgiftene på et minimumsnivå. Netto driftsramme for 2016 for Fellestjenester er kr 29 500 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015 innebærer dette en nedgang på kr 371 000 (- 1,2 %). I tillegg til selve avdelingen Fellestjenester inngår også mange andre områder i budsjettområdet Fellestjenester. Dette gjelder rådmann, kommuneadvokat, politisk styring og kontroll, felles administrative kostnader, IKT og overføringer til kirken. Målet til Fellestjenester skal være å kunne ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å kunne levere tjenester med god kvalitet og utnytte knappe ressurser optimalt. Fellestjenester sine viktigste ansvars- og arbeidsområder er: Kontinuerlig utvikling av hele organisasjonen for stadig å kunne tilby tjenesteproduksjon av høy kvalitet og effektiv ressursbruk Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 27 Rennesøy kommune 2016 Resepsjonstjenester og publikumsinformasjon, herunder redaktøransvar for kommunens nettsider Støtte og rådgivning til enhetene innen personal- og økonomiforvaltning Sekretariatsoppgaver for kommunestyre, formannskap og andre politiske utvalg og råd Personalpolitiske utviklings- og forvaltningsoppgaver knyttet til kompetanse, rekruttering, tilsettinger, lønnsfastsettelse, opplæring, løpende utbetalinger, pensjon, arbeidsrett, OU-arbeid, registrering/oppfølging av sykefravær og støtte til ledere HMS/intern kontroll, interne rutiner, vedlikeholde reglementer Post- og arkivtjenester, journalføring mv Et overordnet ansvar for kommunens felles IKT-systemer, brukerstøtte for disse samt nært samarbeid med Stavanger IT Kommuneregnskap og innkreving av kommunale krav, herunder fakturering av husleie og årsavgifter for vann, avløp og renovasjon Skatteinnkreving og skatteregnskap (gjennom vertskommunesamarbeid med Stavanger kommune). Hovedutfordringer i Fellestjenester Fellestjenester har fokus på å forenkle og forbedre arbeidsmåter og utnytte teknologi, herunder nye tiltak som elektronisk dokumentutveksling, fullelektronisk arkiv og andre mulige kostnadseffektive tiltak for å møte interne og ikke minst eksterne krav til kvalitet og effektivitet. Organisering, kompetanseutvikling og bruk av tilgjengelige ressurser må vurderes for å oppnå mer fokus på kvalitet i de kjerneoppgaver som Fellestjenester har et hovedansvar for. Ved å utnytte intranett kan vi utvikle nye rutiner, endre arbeidsmetoder, etablere bedre informasjonsflyt og mer effektive arbeidsprosesser i organisasjonen. Samarbeidet med Stavanger kommune på IKT-området har som formål å bidra til fornyingstiltak som på ulike måter vil gi grunnlag for en vesentlig kvalitetsutvikling av tjenestene, samt bedre ressursutnytting og økonomistyring for begge parter. Kommunene vil gjennom samarbeidet styrke sin totale innsats på IKT-området. Rennesøy kommune har gjennom samarbeidet så langt styrket sitt utgangspunkt både når det gjelder IKT-kapasitet og kompetanse med tanke på mer optimal ressurs- og tjenesteutvikling. Informasjon/service Bedre og mer koordinerte tjenestebeskrivelser på hjemmesiden – med god presentasjon og nyttig informasjon til innbyggerne Drift av og hyppige oppdateringer av hjemmeside og Facebook. Aktivisere Intranet som informasjonsside Få til et fullelektronisk arkiv Ivareta opplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og nytt sak- og arkivsystemet, samt administratorrollen Bygge opp systemansvar på felles fagprogrammer innenfor faggruppen. HR/lønn Optimalisere samarbeide med Sandnes kommune knyttet til lønnsfunksjonen Ta i bruk nye moduler i Visma (rekruttering, reiseregning og personalmelding) Fortløpende opplæring/kompetanseheving av ledere Gjennomføre medarbeiderundersøkelse Utforme en arbeidsgiverpolitikk for organisasjonen Lage en personalhåndbok, og legge den på Intranet Gjennomføre lokale forhandlinger (lønnsoppgjøret i 2016 er hovedoppgjør) Aktivisere kommunens kjerneverdier (ansvarlig, raus og effektiv). Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 28 Rennesøy kommune 2016 Økonomi/skatt Fortsette arbeidet med utvikling av rutiner og arbeidsmetoder knyttet til økonomiforvaltning, slik at lederne på det enkelte tjenesteområdet kan bli mer selvstendige og ha god økonomiforståelse Utarbeide gode styringsverktøy for enhetslederne Sørge for systematisk opplæring knyttet til rutinene, både av ledere ute i tjenesteområdene og internt på avdelingen Vurdere å ta i bruk elektroniske verktøy eller alternative organiseringer av arbeidet som kan bidra til mer effektive arbeidsprosesser Internopplæring av egne medarbeidere i basisprogrammer og fagsystemer for å kunne utnytte potensialet i systemene ytterligere IKT Utvikle aktiv bruk, implementere og sikre god opplæring innenfor IKT-området, både internt i avdelingen og i organisasjonen for øvrig Sikre god teknisk support på IKT området Utnytte potensialet i eksisterende applikasjoner bedre Bygge opp en solid gruppe systemansvarlige innenfor egen organisasjon på store IKT-systemer Sikre god kommunikasjon med systemansvarlige av de ulike IKT-systemene for å kunne sikre god kompetanse og dialog mellom systemeiersiden og teknisk support Bidra ved vurdering av nye IKT-fagverktøy som kan skape mer effektive arbeidsmetoder og integreres med våre felles IKT-systemer Foreta oppgraderinger og investeringer i moderne løsninger som kan effektivisere kommunen og gi bedre opplevelse for innbyggerne Få på plass en Lync (nytt telefonsystem). Andre prioriterte oppgaver Tidlig innsats Tidlig innsats skal også de kommende årene, sammen med folkehelse, være et av hovedfokusområdene i kommunens plan- og budsjettdokumenter. Fokusområdene er en viktig del av kommunens sektorovergripende strategiske satsing og inngår derfor i Fellestjenesters overordnede ansvar for å samordne og videreutvikle hele organisasjonen. Enkelttiltak kommenteres mer konkret under det enkelte tjenesteområde. Forebygging, tidlig oppdaging og avhjelping skal være en gjennomgående ambisjon i all kommunal planlegging og praksis, på alle fag- og samfunnsområde. Kommunen skal ha et spesielt fokus på tiltak for de yngste aldergruppene, herunder foreldre. Satsingen på tidlig innsats for barn og unge skal skje ut fra følgende tre hovedambisjoner: 1. Et tankesett: Alle ansatte som arbeider med barn og unge, skal være opptatt av å ha fokus på tidlig oppdaging, forebygging og intervensjon. 2. En arbeidsstrategi: På alle arenaer der vi arbeider med barn og unge, skal vi ha mål for tidlig innsats og faglige/tverrfaglige strategier for hvordan vi kan oppnå målene. 3. Konkrete verktøy/tiltak: I arbeid med tidlig innsats skal vi bruke konkrete verktøy og iverksette tiltak som ifølge forsking og erfaring har positiv effekt. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 29 Rennesøy kommune 2016 Kommunen skal i sitt løpende og strategiske arbeid bygge videre på mye av den etablerte praksisen vi har når det gjelder forebygging, oppdaging og avhjelping. Det tverrfaglige perspektivet skal fortsatt være sentralt i satsingen på tidlig innsats. Den tverrfaglige gruppen som ble etablert i 2012 har hatt et spesielt ansvar for å koordinere og drive fram dette arbeidet. I 2015 ble den tverrfaglige handlingsplan for tidlig innsats for barn og unge vedtatt. Planen legger grunnlaget for den videre satsingen på arbeidet med tidlig innsats. Begrepet «tidlig innsats» har festet seg i organisasjonen, og det er gledelig å se at det gradvis blir en integrert del av tankesettet. Operativt vil arbeidet fremover være å operasjonalisere handlingsplanen, videreutvikle foreldreportalen og fortsette med kompetansetilbud til småbarnsforeldre. Ryfylke Næringshage (RNH) Samarbeid med Ryfylke næringshage om tiltak som førstelinjetjeneste til gründere i kommunen er prioritert i vedtatt Strategisk næringsplan. Dette anses som viktig og partnerskapsavtalen med Ryfylke næringshage er fortsatt prioritert. Lærlinger Det er politisk ønske om å doble antall lærlinger, fra 4 til 8. Gjennomsnittlig nettokostnad pr. læring pr. år er på ca kr 150 000. Det er ikke økonomisk handlingsrom for å legge inn flere lærlinger nå. Imidlertid vil rådmannen jobbe aktivt med å finne mulighet til å prioritere inntak av lærlinger. Det er lovkrav om at det skal være en person med fagbrev på den enheten det skal tas inn lærling. Dette fordi den som skal følge opp lærlingen må ha formell utdanning med fagbrev. Dette innebærer at det må settes av personalressurser for å ta seg av og følge opp lærlingen. Dersom en finner økonomisk handlingsrom, vil det være aktuelt å ta inn lærlinger i barnehagene (barne- og omsorgsfaget) og i institusjon (omsorgsarbeiderfaget) og kjøkken (kokkefaget). Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Forankring i plan/mål Resultatmål Handlingsplan Tidlig innsats Nasjonale føringer IKT plan IKT plan Søknad fra Rennesøy kyrkjelege fellesråd Forutsigbare og langsiktige rammevilkår for næringslivet 2016 2017 2018 Tidlig innsats tiltak 500 000 500 000 500 000 2019 Innenfor/ utenfor 500 000 Innenfor Økning antall lærlinger fra 4 til 8 IKT – økning i vedlikehold lisenser IKT – økning i drift 600 000 600 000 600 000 600 000 Utenfor 325 000 325 000 325 000 325 000 Innenfor 320 000 320 000 320 000 320 000 Innenfor Overføring kirken, AV-utstyr Hausken kirke Ryfylke Næringshage – deltakelse i næringshageprogram/ partnerskapsavtale 25 000 Innenfor 180 000 180 000 180 000 2016 2017 2018 500 000 500 000 180 000 Innenfor Nye investeringer Forankring i plan/mål Resultatmål IKT plan Lync 250 000 IKT plan IKT oppgraderinger 500 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2019 Innenfor/ utenfor Innenfor 500 000 Innenfor Side 30 Rennesøy kommune 2016 OPPVEKST OG LÆRING Innledning Tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle kommunens tjenester innenfor områdene barnehage, grunnskole herunder skolefritidsordning (SFO), kulturskole, voksenopplæring og opplæringstiltak for flerspråklige. De viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Sikre kvalitet i lærings- og utviklingsarbeidet i barnehage, grunnskole, SFO og kulturskole i Rennesøy kommune. Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innenfor tjenesteområdet. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i alle virksomheter innenfor området. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg ev. andre politiske utvalg. Rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak iht. til kompetansebehov i alle virksomheter innenfor området. Tverrfaglig samarbeid innenfor tjenesteområdet og her er det viktig å fokusere på Folkehelse, Tidlig innsats og barnekonvnensjonen/Sjumilsteget. Interkommunalt samarbeid om felles PP-tjeneste for kommunene Kvitsøy, Randaberg og Rennesøy. Barnehage- og skolefaglige spørsmål herunder oppfølging av nasjonale og kommunale vedtak. Regionalt nettverkssamarbeid mellom 6 kommuner innenfor barnehageområdet og 7 kommuner innenfor grunnskoleområdet. Skole/barnehage-hjemsamarbeid. Gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk, jf. Lov om barnehager § 8. Godkjenning av barnehagene jf. Lov om barnehager § 10. Tilsyn med barnehagene jf. Lov om barnehager § 16. Tjenesteområdets hovedmål er å medvirke til at alle barn og unge i kommunen kan oppleve en trygg og utviklings- og læringsfremmende oppvekst. Barnehager, grunnskoler (herunder SFO) og kulturskole er de viktigste kommunale dannings- og utviklingsarenaene. I årene fremover skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Vi skal prioritere tidlig innsats – gjennom bl.a. strategisk planlegging, prioritering og riktig bruk av ressurser, bruk av kompetanse og fagutvikling. Vi skal sørge for at barns rett til medvirkning jamfør barnekonvensjonen og konvensjonen i sin helhet ligger til grunn for stragi og gjennomføring. Vi skal gi gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger til barn i et livslangt læringsperspektiv. Vi skal ha økt fokus på helhet og sammenheng – gjennom bl.a. teamutvikling på barnehage- og skoleledernivå innen tjenesteområdet, felles visjon og strategier for barnehage- og skoleutvikling og sammenheng i system, planer og praksis gjennom hele barnehage- og grunnskoleløpet. Vi skal videreføre en systematisk satsing på kvalitets- og kompetanseutvikling gjennom tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde et kompetent personale, samt sikre kunnskapsbasert læringsutvikling hos kommunens barn og elever. Vi skal videreutvikle fag- og lederkompetanse både på barnehage- og skoleområdet hver for seg og på tvers av fagområdene. Kontinuerlig vurdering av ressursutnyttelse og prioritering – med sikte på å bruke den kompetansen og de totale ressursene som er til disposisjon på måter som samlet sett gir best mulig kvalitet og læring. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 31 Rennesøy kommune 2016 Hovedutfordringer i Oppvekst og læring Tjenesteområdets hovedutfordringer i økonomiplanperioden vil være: Økning i flerkulturelle utfordrer kommunens kompetanse og systemarbeid på området. Vi skal utvikle god lovanvendelse, forebyggende arbeid og et forsvarlig faglig tilbud. Rennesøy kommune opplever sterk økning i antall friplasser i barnehage og SFO. Rennesøy kommune har utfordringer med egnet skoletilbud til elever med store atferdsvansker Vi skal arbeide tverrfaglig med Barnekonvensjonen i tillegg til Tidlig innsats og folkehelse. Vi skal lære på tvers av kommunegrenser, enheter, tjenesteområder og tverrfaglig samarbeid. Vi skal ha hovedfokus på tidlig innsats og forebygging. Et hovedmål er å prioritere ressursinnsats og sette inn riktige tiltak så tidlig som mulig i barnets første leveår og i et tidlig skoleløp. Vi skal satse på rekruttering av førskolelærere og fagarbeidere til barnehagene, som ledd i arbeidet med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Vi skal sikre alle elever en opplæring i et fysisk og psykososialt miljø som fremmer læring, helse og trivsel. Vi skal fremme tilpasset læring og varierte arbeidsmåter og jobbe systematisk og målrettet for elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og IKT. Vi skal tilstrebe å gi alle elever i skolen et tilbud om likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring. Vi skal tilby et godt og trygt tilbud for barna i SFO preget av mestring og læring med tydelige voksne som tilrettelegger for varierte aktiviteter. Kulturskolen skal gi barn og unge et godt, allsidig og utviklende tilbud i fritida. Kommunens voksenopplæringstilbud skal være forsvarlig. Nedenfor tabell fra SSB (Statistisk sentralbyrå, høy vekst), som viser prognose for vekst i barnetall i Rennesøy kommune i årene framover. Reelle tall viser en moderat/lav utvikling, men SSB sin statistikk ligger på høy vekst grunnet flere år med høy vekst. 0 år 2015 2016 2017 2018 2019 2020 74 80 88 95 103 107 Barnehage 1-5 år 428 421 431 447 463 493 1-7. klasse 6-12 år 525 558 577 596 622 625 8.-10. klasse 13-15 år 223 230 237 227 231 249 748 788 814 823 853 874 264 270 277 305 309 320 Totalt Vid. skole 16-19 år Hovedutfordring barnehage Kommunen har en lovfestet plikt til å tilby plass i barnehage til barn som fyller 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass. Tilbudet skal holde god og forsvarlig faglig kvalitet. Kommunen skal påse at barn med særlige behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassede opplegg får tilbud om det. Kommunen har ansvar for at midler til spesialpedagogikk blir brukt forebyggende og i inkluderende fellesskap. Stram kommuneøkonomi utfordrer kontinuerlig tilstrekkelig tidlig innsats-arbeid på forebyggende nivå i barnehagene i forhold til innsats for enkeltbarn. Barnehagene har mange barn, og skal lage sunn og næringsrik mat til barna. Flere barnehager ønsker derfor kokk/merkantilt personell til å avlaste med matlaging og praktiske oppgaver. Det er svært viktig Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 32 Rennesøy kommune 2016 at barnehager har gode rutiner for å sikre trygg håndtering av mat. I barnehagene blir det tilberedt og servert mat daglig til et stort antall barn. I mange barnehager dreier det seg om varme måltider i tillegg til de tradisjonelle brødmåltidene med kald mat. I barnehagene skal det være styring og kontroll med de områder som er viktig for at mat håndteres på en hygienisk trygg måte. Det er også ønskelig at arbeidet med mat og måltid i barnehagen skjer i trå med Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold i barnehager, slik at barna blir servert mat i tråd med ernæringsmessige anbefalinger. Å holde kontroll med, og rutiner for disse grunnleggende forutsetningene, er svært viktig men ressurs og tidkrevende for øvrige personalet i barnehagen og tar mye tid bort fra barna. Pr. nå er det kun Vikevåg barnehage som har egne ressurser knyttet til kjøkkenassistent. En utvidelse av ordningen til også å gjelde noen av de andre barnehagene er det ikke funnet rom for i rådmannens budsjettforslag. Etter justering av barnehageloven i 2005 har kommunen hjemmel til å føre tilsyn med den enkelte barnehage. Oppfølging av tilsynsansvaret krever både kapasitet og god barnehagefaglig kompetanse. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører sine oppgaver som ansvarlig barnehagemyndighet. Innlemming av øremerket statstilskudd til barnehager i rammeoverføringene til kommunene (2011) har gitt kommunene et større og mer helhetlig ansvar på området. Endret behov for flere barnehageplasser I følge prognosene fra SSB (med prognose om fortsatt høy vekst) vil antall barn i alderen 0 – 6 år i Rennesøy øke i årene framover, men tallene er svært usikre hvis den langt svakere befolkningsveksten i 2014 og 2015 fortsetter. Ny barnehagebruksplan vedtatt i 2014 estimerer behov og beregninger knyttet til utbyggingstidspunkt av nye barnehager. I 2015 reduserte vi antall barnehageplasser tilsvarende 2 avdelinger, og gjør det også i 2016, tilsvarende 1,25 avdeling. Vi har dermed god kapasitet de neste årene, slik befolkningsveksten utvikler seg per dags dato. Fokus på kvalitet Etter en periode med stort trykk på arbeidet med å sikre full barnehagedekning for alle barn med lovfestet rett til plass, er det nå tid for økt fokus på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Gjennom St. meld. nr. 41, «Kvalitet i barnehagen», samt oppfølging gjennom NOU 2010:8, Med forskertrang og lekelyst, har Stortinget prioritert 3 hovedmål: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagene som læringsarena Sikre at alle barn får delta i et inkluderende fellesskap Stortingsmelding 24 (2012/13), «Fremtidens barnehage», gir tydelig retning for et tilgjengelig barnehagetilbud for alle, bemanning og personalets kompetanse, styring av barnehagesektoren, barnehagens innhold, barnehagens samarbeid med hjemmet, samt enkeltbarnet i felleskapet og samarbeid til barnets beste. God rekruttering har ført til en økning av personell med godkjent førskoleutdanning, men her er fremdeles 7 (4,7 årsverk) på dispensasjon, hvilket vi håper å redusere i årene som kommer. Hovedutfordring skole Grunnskolen i Rennesøy kommune har pr i dag 750 elever. Tallet representerer en økning fra 2014, som følge av at Stavanger kommune kjøper elevplasser på Mosterøy skole, samt stort 2008-kull. I følge prognosene fra SSB vil elevtallet øke raskt og nå rundt 875 i 2020. Reelle tall og stagnert boligsalg i 2014-15 kan tyde på at prognosene ikke vil slå til, men det er for tidlig å si om stagnasjonen i befolkningsvekst er forbigående. Befolkningsvekst innebærer store utfordringer i forhold til opprustning og utvikling av bygg og utstyr, samt å rekruttere og beholde et personale med høy kompetanse. Økningen i elevtall, flere klasser, flere flerspråklige og nye lovpålagte oppgaver fra Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 33 Rennesøy kommune 2016 staten fører til økonomiske konsekvenser for skolene. Skolene tilbydde inntil høsten 2015 ikke lovpålagt hjelp til flerspråklige barn. Vi har per i dag ikke mulighet til å innfri lovkravet grunnet økonomiske begrensinger. Dette legges inn som nytt tiltak utenfor rammen, fordi vi etter loven skal tilby slik opplæring. Fra og med høsten 2015 tilbyr vi tospråklig fagopplæring i noen grad, men vi tilbyr ikke morsmålsopplæring. Skolen skal i sitt pedagogiske arbeid prioritere økt læringstrykk, likeverd, inkludering, tilpasset opplæring og universell utforming. Læringsaktivitetene i skolens hverdag skal suppleres med fysisk aktivitet i skoletiden og tilbud om leksehjelp etter skoletid. Skolene arbeider videre med satsingene innen Vurdering for læring, Ungdomstrinnsatsingen, og systematisk observasjon av lesing SOL. Tidlig innsats i praksis – Fagsenter Tjenesteområdet har fra og med 2013 utviklet systemer innen begynneropplæring, regning, lesing, språkgrupper for alle fra 1 - 16 år to ganger ukentlig, samt utviklet gode rutiner for å fange opp barn tidlig. Når vi nå har utviklet gode tiltak for alle i denne aldersgruppen, venter vi en nedgang i spesialpedagogisk hjelp i årene som kommer. Fagsenteret, som jobber tverrfaglig med å identifisere, iverksette tiltak og samordne målrettet arbeid for flerspråklige, spesialpedagogikk og andre behov for enkeltbarn, videreføres og Lærende nettverk sikrer optimal kvalitetsutvikling i tråd med nasjonale føringer til enhver tid. Lokalt i Rennesøy kommune ønsker vi i å utvikle en tydelig voksenrolle og god lederkompetanse på alle nivå, som grunnlag for et forutsigbart og godt opplæringstilbud. Dette betyr at vi skal: Sørge for nødvendig kompetanseheving i forhold til lærernes læringsledelse. Videreutvikle assistenter, fagarbeidere og miljøarbeidere til å være konsekvente voksne med fokus på mestringsopplevelse for det enkelte barn. Videreutvikle SFO-ledere til gode fagledere som er en del av skolens lederteam. Videreutvikle inspektørrollen til å være en aktiv medspiller i pedagogiske utviklingsarbeid. Videreutvikle rektorene til robuste tydelige ledere som evner å drive fram pedagogisk utviklingsarbeid, skape helhet og sammenheng og sikre god utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Utvikle relasjonsarbeid som verdigrunnlag gjennom circle of security (COS) basert familieveiledning og relasjonsanalyse i SFO SLT satsinger i det forebyggende arbeidet i 2016: Kompetanseheving for personell i barnehage og skole: Tegn og symptomer på omsorgssvikt Tegn og symptomer på rusmisbruk blant foreldre Informasjon om jegvilvite: vold og seksuelle overgrep Utarbeide handlingsplan forebygging av vold og overgrep mot barn Barnehage: Fokus på samtaler med barn om vanskelige tema Fokus på samtaler med foreldrene når vi er bekymret Utvidet foreldreintervju ved barnehageoppstart (prosjekt i en barnehage) Skole: Aktivt arbeid mot mobbing i skolen Aktivt arbeid for forbedring av det psykososiale miljøet i klassene Synliggjøre viktigheten av psykisk helsearbeid Gjennomføre nasjonal undersøkelse UNGDATA (februar/mars 2016) Rus og kriminalitetsforebyggende arbeid for alle elevene Rus og kriminalitetsforebyggende arbeid for foreldre (Sterk og Klar, 8. klasse) Delta på foreldremøter med engasjement og informasjon Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 34 Rennesøy kommune 2016 Valgfag Opplæringen i valgfag skal være praktisk og gi elevene økt kompetanse gjennom en mer variert skolehverdag. Rennesøy kommune vektlegger entreprenørskap, matproduksjon og arbeid som en del av denne satsingen, i samarbeid med barnehager, SFO og Etablererverkstedet. Ungdomstrinn i utvikling I tråd med føringene i St.melding 22: «Ungdom i utvikling – Motivasjon, mestring, muligheter», har Rennesøy skole deltatt i regionalt nettverk rundt skolebasert kompetanseutvikling. Rennesøy skole har valgt Læringsledelse som utviklingsområde og i 2015 tar skolen arbeidet med praktisk og variert ungdomstrinn videre selv, med utgangspunkt i oppfølging fra HSH og egenutvikling. Intensjonen med satsingen er at ungdomstrinnet skal gjøres mer variert og praksisnært, og slik bidra til å heve elevenes utbytte av undervisningen. I Læringsledelsesprosjektet vil det fokuseres sterkt på forskningsbasert utvikling rundt hva som kjennetegner den beste undervisningen. Målet er å arbeide kunnskapsbasert for å utvikle de ferdigheter elevene trenger i dagens og fremtidens samfunn. Elevene må bli funksjonelle lesere og utvikle avanserte regneferdigheter, samt ha evne til stadig å innta ny læring og omstilling. De skal i perioden 2020-30 inn i et arbeidsmarked som vil preges av raske omstillinger, økt global konkurranse om arbeid og høyt arbeidstrykk, bl.a. som følge av at færre yrkesaktive skal forsørge flere eldre. Tilpasset opplæring Fokus på tilpasset opplæring er et ledd i arbeidet med å videreføre kommunens målrettede satsing på tidlig innsats i vid forstand. På grunnskolens område er en av hovedutfordringene å tilpasse undervisningen enda bedre og derigjennom bidra til å redusere behov for og omfang av spesialundervisning. Gjennom et eget utviklingsprosjekt gjennomført i tett samarbeid med Statped Vest har Rennesøy gjennom noen år jobbet målrettet med dette for øye. Arbeidet har resultert i at tallet på elever med spesialundervisning har gått ned. På landsbasis er trenden motsatt. Vi har utarbeidet og implementert fra og med august 2014 faste språkgrupper i både barnehage og skole på hvert årstrinn. Intensjonen er å gi hjelp raskt. Evaluering så langt er positiv. PPT kan i saker der språk er utfordringer tilråde disse faste språkgruppene, og slik reduserer vi spesifikke tiltak der elever ikke inkluderes i gruppe. Kommunen arbeider tverrfaglig og interkommunalt med både barnevern og PPT rundt systematisk forebyggende, kartleggende og iverksettende arbeid, blant annet i Fagsenter, Systemisk kompetanseteam, rutinemøte med PPT og annet. Kommunen skal fortsatt holde høyt fokus på dette arbeidet. Målet er å holde antall elever som får spesialundervisning så lavt som mulig og bruke innsparte ressurser til å styrke den lovfestede tilpassede opplæringen som alle barn har rett på. Vi skal ha fokus på organisering av arbeidet slik at vi tilpasser tilbudet bedre den enkeltes evner og forutsetninger, samtidig som vi skal sikre at elever med rett til spesialundervisning får opprettholdt sine lovfestede rettigheter. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 35 Rennesøy kommune 2016 Oppvekst og læring har følgende årsverk til disposisjon i 2016: Kommunalsjef Barnehagefaglig ansvarlig Barnehager inkl. styrere, pedagogiske ledere, barneog ungdomsarbeidere og assistenter Ressursteam for barnehagene Spesialpedagogiske tiltak/styrket barnehagetilbud Pedagogisk veileder barnehage Skoler inkl. adm., lærere, miljøterapeuter, assistenter og Etablererverkstedet SFO Kulturskole, inkl. rådgiver kulturskole/VO, Skolekonsulent SLT- koordinator 1,0 årsverk 1,0 årsverk 92,0 årsverk 1,8 årsverk 2,7 årsverk 1,0 årsverk 83,2 årsverk 10,1 årsverk 4,0 årsverk 0,6 årsverk 0,5 årsverk Skolefaglig rådgiver fjernes fra tjenesteområdet grunnet kommunens økonomiske situasjon. Budsjettramme 2016 – Oppvekst og læring Netto driftsramme for 2016 for Oppvekst og læring er kr 107 986 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015 er dette en reduksjon på kr 393 000 (-0,4 %). Etterspørselen etter barnehageplasser har gått ned i 2015 og foreløpig tall viser en ytterligere nedgang fra høsten 2016. Korrigert for denne reduksjonen har Oppvekst og læringen i realiteten økt netto driftsramme fra 2015 til 2016 med over 3 %. Av den grunn er det lagt inn en driftstilpasning på kr 500 000 i 2016. Barnehage For å holde driften i kommunens barnehager innenfor budsjettets rammer vil følgende tiltak være nødvendig i 2016: Det tilbys kun barnehageplasser til barn med lovfestet rett. Antall friplasser til barn i barnehage økes. I Statsbudsjettet 2015 ble det vedtatt gratis kjernetid for familier med lav inntekt, hvilket må forvaltes fortløpende. Kommunen har de siste årene iverksatt kompetanseheving innen fokusområdene, og i 2016 kan en redusere omfanget, da vi nå har kompetanse på ønskede områder. Barnehagene må bevisst benytte kompetansen til å implementere godt forebyggende arbeid. Pedagogisk veileder har som funksjon å veilede barnehagene i pedagogiske spørsmål. Nyansatte får jevnlig veiledning og oppfølging. Videre arbeider kommunen tett med PPT og via egne spesialpedagoger for best mulig å ivareta barn med særskilte behov. Tidlig innsats kan gi mange barn viktig hjelp i ung alder og dermed gjøre dem selvhjulpne senere. Nevnte satsingsområder videreføres i 2016 og tar sikte på en kursendring der tiltakene blir varige, og dermed praksis. Det er behov for et web basert arbeidsverktøy i barnehagene som vil kunne gi kvalitetssikring, dokumentasjon og foreldrekommunikasjon samlet i et brukervennlig system. Det er et system som ville ha forenklet og effektivisert hverdagen i barnehagen, men det er ikke funnet rom for de innenfor budsjettrammene. Grunnskole Rådmannen vil gi aller høyest prioritet til arbeidet med å sikre den grunnressursen som må ligge som basis for å kunne ha fokus på tidlig innsats på bredt plan og gi god tilpasset opplæring. Tidlig innsats synliggjøres bl.a. gjennom oppfølging av Stortingets føringer om å prioritere høy lærertetthet i det pedagogiske arbeidet for 1. - 4. trinn i fagene norsk og matematikk, med særlig fokus på elever med Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 36 Rennesøy kommune 2016 svake ferdigheter i lesing og skriving. Vi skal ha fokus på kartlegging og tidlig iverksetting av tiltak som kan bidra til å holde tallet på barn med rett til spesialundervisning lavt. Fagsenteret følger opp satsingene i tverrfaglig perspektiv. Særlig innen flerspråklighet må Rennesøy kommune utvide tilbudet i tråd med rettighetene elevene har. Skolen er i større og større grad digitalisert, både ifht fag og administrasjon, og elevene trenger oppdatert utstyr for å kunne besvare nasjonale prøver, kartleggingsprøver, utvikle læreplanens mål innen digitale ferdigheter og til daglig skolearbeid. Likeledes trenger lærerne digitalt utstyr som har kapasitet til å håndtere lærebokstøttende programmer, rapporteringer, kartlegginger og smart boards som i dag er et selvsagt valg for å variere undervisning og ta i bruk læringsressurser tilknyttet læreverkene. Dette er utgifter som løper uansett, eksempelvis til reparasjon av PC-er, bytte ut til PC-er som er kraftige nok og andre utgifter. Av den grunn er midler til kurs på kommunalsjefens område redusert til fordel for IT-midler, som vil påløpe naturlig. Rennesøy vil til tross for stramme rammer fortsatt skal kunne gi elevene et forsvarlig opplæringstilbud og drive en skole med god kvalitet. Situasjonen krever økt bevissthet på hvordan de totale ressursene kan brukes optimalt. I arbeid med å finne gode løsninger må bl.a. klasse-delingsspørsmålet trekkes inn. Opplæringslova, paragraf 8-2, sier følgende om organisering av elevene i grupper: ”Elevene kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.” Videreutdanning: Kompetanse for kvalitet Rennesøy kommune har 4 lærere på videreutdanning i 2015-2016. Kommunen får kompensert matematikk 100 %, men må betale kr 30 000 for hver av de andre 3 lærerne. Per i dag må skolen dekke dette selv, uten at det var budsjettert. Derfor legges kr 70 000.- inn til å finansiere egenandel av etter- og videreutdanning i året som kommer. Rennesøy trenger også å øke kompetansen innen engelsk, og vil prioritere flere på etterutdanning i engelsk. Skolefritidsordningen/SFO Innenfor SFO vil følgende tiltak gjennomføres i 2016: Det vil foretas nøye vurdering av bruk av vikar ved fravær og omfang av ekstra støtte/assistenthjelp til barn med spesielle behov. Relasjonsanalyse som arbeidsmetode SFO er et frivillig tilbud som skal gi barna et trygt opphold og stimulans gjennom lek, kultur og fritidsaktiviteter. Mange familier benytter seg av tilbudet på SFO før og etter skolen. Vikevåg SFO har 101 barn og Mosterøy SFO 74 barn pr i dag. Barn med spesielle behov har rett til ekstra assistenthjelp i SFO. Rådmannen er opptatt av å tilby slik støtte, men ser at det er nødvendig å vurdere omfanget. Behov for å sette inn vikar med sykdom/fravær vurderes nøye. I ferier med liten påmelding kan det være aktuelt å samle SFO-tilbudet på kun en av skolene. Kulturskole Kulturskolen i Rennesøy gir et godt og variert kulturtilbud til barn og unge. Foruten leder har kulturskolen 12 lærere ansatt. Antall barn som får undervisning er rundt 150. I 2016 skal det utarbeides kvalitetsplan for kulturskolens faglige innhold. Ny kulturskolerektor ble ansatt i 2015. En stram kommuneøkonomi og streng prioritering innenfor tjenesteområdet Oppvekst og læring har gjort at det ikke er funnet rom for tre tiltak som ville ha bidratt til et ytterligere utvikling av kulturskolen i 2016: Kulturkarusell: Kulturkarusell er et tilbud med musikk, dans, billedkunst, nysirkus og teaterlek, tverrfaglig i kulturskoler for 1. – 2. klasse – kr 25 000 (5 % stillingsressurs) Assisterende rektor/instruktør: Vedkommende samarbeider med rektor med målsetting om å utvikle kulturskolen – kr 100 000 (20 % stillingsressurs) Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 37 Rennesøy kommune 2016 IKT-ansvarlig for kulturskolen: Kulturskolen har ingen IKT-ansvarlig person. Det kreves en faglig kompetanse og ferdigheter innenfor IKT for å vedlikeholde og oppdatere kulturskolens nettside og administrativ styring av fagprogrammet SpeedAdmin – kr 75 000 (15 % stillingsressurs). Fokus på tidlig innsats og folkehelse – målrettede tiltak Språkgrupper: Både barnehage og skole driver systematisk begrepslæring to økter ukentlig. Skolene har også ukentlig regnegruppe. Tiltakene muliggjør umiddelbar hjelp til elever/barn som har en faglig utfordring, og reduserer spesialpedagogiske tiltak i de tilfellene vanskene er av generell språkvanskekarakter. Språkgruppene er barnehagenes tiltak etter barnehageloven sammen med styrket barnehagetilbud. I tillegg dekker det spesialpedagogiske tiltak for enkelte. På skolen utgjør språkgruppene spesialpedagogisk hjelp, forebyggende hjelp og flerspråklig opplæring. Tiltaket dekkes innenfor rammene grunnet systematisering, reduksjon og målrettet spesialundervisning. Antall oppgaver, krav til dokumentasjon og krav til forvaltning har økt i stort omfang de siste årene. Tjenesteområdet har etablert flere nye faglige satsinger som innebærer forebyggende arbeid både innen tidlig innsats og folkehelse: o Fagsenter: systematiserte faglige tilbud som gis umiddelbart ved behov o Felles modell for begynneropplæring o Relasjonskompetanse o Lærende nettverk i forbindelse med lese- og regnesatsinger fra 1 - 16 år. Antall flerspråklige øker, og Fylkeskommunen gjennomfører tilsyn i kommunene i perioden 20142017 for å undersøke om kommunene tilbyr det elevene har krav på. I Rennesøy kommune tilbyr vi pr. i dag ikke morsmålsopplæring. Dette har sammenheng med stramme økonomiske rammer og mangel på fagfolk. Høsten 2015 har vi tilbudt tospråklig fagopplæring til enkelte elever, men ikke til alle som har krav på det. Utgiftene til dette er vanskelige å beregne, men en grunnressurs basert på antall elever med mulig rett vil komme på om lag kr 400 000 årlig. Det legges inn kr 30 000 til prosjekt Ung mat, som videreføres i hele økonomiplanperioden. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Forankring i plan/mål Resultatmål 2016 2017 2018 Økning antall klasser i skolene 359 000 856 000 856 000 2019 Innenfor/ utenfor 856 000 Innenfor Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Kjøkkenassistenter i barnehagene 600 000 600 000 600 000 600 000 Utenfor Økt bemanning SFO pga økning antall barn 226 000 339 000 339 000 339 000 Innenfor Økt ledelsesressurs skolene 750 000 750 000 750 000 750 000 Utenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 38 Rennesøy kommune 2016 Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge (delmål fra kommuneplan) Statsbudsjett for 2016 SLT-koordinator (50 %) 330 000 330 000 330 000 330 000 Innenfor IKT-utstyr (skolene) 180 000 180 000 180 000 180 000 Innenfor Nytt inventar og utstyr ifm. ny klasse 135 000 Web basert arbeidsverktøy barnehagene 285 000 215 000 215 000 215 000 Utenfor Kulturkarusellen (kulturskolen) 25 000 25 000 25 000 25 000 Utenfor Assisterende rektor/instruktør kulturskolen 100 000 100 000 100 000 100 000 Utenfor IKT-ansvarlig for kulturskolen 75 000 75 000 75 000 75 000 Utenfor Prosjekt ung mat 30 000 30 000 30 000 30 000 Innenfor 80 000 170 000 170 000 170 000 Innenfor 400 000 400 000 400 000 400 000 Utenfor 70 000 70 000 70 000 70 000 Innenfor 190 000 190 000 190 000 190 000 Innenfor Ekstra naturfagtime (5.-7. trinn) Opplæringslova Flerspråklighet: tospråklig fagopplæring, morsmålsopplæring Videreutdanning for lærere – Kursutgifter/ Kompetanse for kvalitet videreutdanning Vedtekter barnehage, skole og Økning friplasskulturskole ordningene ved SFO, barnehage og kulturskole Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 39 Rennesøy kommune 2016 HELSE OG VELFERD Innledning Tjenesteområdet Helse og velferd har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle helse- og sosialfaglige tjenester i Rennesøy kommune. Ansvarsfeltet omfatter kommunens faglige virksomhet knyttet til helsestasjon, jordmor, psykisk helse- og rusvern, legetjenester, fysio- og ergoterapi, barnevern, NAV, miljøtjeneste, hjemmesykepleie, korttids-/rehabiliteringstilbud, heldøgns tjenester institusjon, bo- og aktiviseringstilbud til eldre og fra 01.01.16 har også kommunen plikt til å ha et øyeblikkelig hjelp døgntilbud i institusjon. Tjenesteområdets viktigste ansvarsområder er Utvikling, planlegging, koordinering og iverksetting av alle tjenester i Helse og velferd. Saksforberedelse til hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak. Rekruttering av personale og sikre riktig kompetanse på alle fagområder. Målet er å gi innbyggerne et helhetlig helse- og sosialfaglig tjenestetilbud hvor alle innbyggere skal få rett hjelp til rett tid. Tjenestene skal planlegges og utformes slik at innbyggerne skal kunne ta ansvar for eget liv så lenge som mulig. Hovedutfordringer i Helse og velferd: Sikre at lovpålagte oppgaver ivaretas etter intensjonene i lov og avtaleverk. Være i front i arbeidet med å følge opp nasjonale satsinger. Sikre at tjenestene utvikles i takt med behovet i befolkningen og innenfor de økonomiske rammene som kommunen har. Gjennomføre endringer og innovasjon som er nødvendig for utvikling av tjenestene Rette ressursbruken mot tiltak som er helsefremmende, forebyggende og som bygger opp under intensjonen om tidlig innsats på alle fagområder. Vurdere interkommunale samarbeidsløsninger på tjenester hvor det vil sikre kvalitet på tjenestetilbudet og redusere sårbarhet. I 2016 og i økonomiplanperioden skal følgende hovedoppgaver og strategiske mål ha høy prioritet: Planlegge og utforme tiltak som er forankret i kommunedelplanen for Helse og velferd «Sammen om morgendagens helse og velferd». Tjenestene skal baseres på tidlig intervensjon, hvor tjenesten gis raskt ved behov og avsluttes ved egenmestring. Tjenestene skal utformes slik at den enkelte tar medansvar for egen helse og bidrar til samfunnets bærekraftige utvikling. Rennesøy skal være en hjemmetjenesteorientert kommune Behov for å etablere nye dagtilbud til ulike brukergrupper må utredes i økonomiplanperioden. Delta i prosjekter som er knyttet til utvikling av fremtidige tjenester for demente Tiltak som settes i verk for barn og unge skal være forankret i «handlingsplan for tidlig innsats for barn og unge 0-18 år» Ressursbruken i arbeid med barn og unge skal rettes mot helsefremmende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende tiltak. Etablere mer samarbeid med frivillige i utviklingen av tjenestetilbudene. Arbeide med å øke muligheten til brukermedvirkning og brukerstyring på system og individnivå Etablere mer differensierte tjenestetilbud innen rus- og psykisk helse Styrke kunnskapen til personale om betydningen av samordning av tjenester, for å kunne levere bedre koordinerte tjenester til brukere med sammensatte hjelpebehov Sikre riktig kompetanse og søke samarbeidspartnere som kan bidra til utvikling av nye IKT løsninger, for at tjenesteområdet skal kunne møte fremtidens krav til teknologiske tjenester og elektronisk samhandling. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 40 Rennesøy kommune 2016 Helse og velferd har følgende faste årsverk til disposisjon i 2016: Fellestjenester: Kommunalsjef, rådgivere, HTV, kommunepsykolog og lærlinger. Institusjonstjenester Inkl. kjøkken, vaktmester og resepsjon Hjemmetjenestene og rehabiliteringsavdeling inkl. aktivitetssenter og fagutvikler for pleie og omsorgstjenestene. Enhet for helsetjenester og folkehelse Inkl. legekontor fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, og jordmor Barnevern Boligen Langemann NAV Tverrfaglige tjenester Inkl. psykisk helse og rusvern, palliasjonssykepleier, ruskonsulent, prosjektleder «Se meg», miljøarbeider med brukererfaring og miljøarbeidertjeneste. Årsverk Prosjekt 5,5 årsverk Av disse selges 0,5 årsverk psykolog 28,5 årsverk 26,1 årsverk 15,2 årsverk 50 % fysioterapeut og 50% ergoterapeut prosjektfinansiert fra Helsedirektoratet 0 årsverk Vertskommunesamarbeid med Randaberg og Finnøy kommuner 9,3 årsverk 5,5 årsverk 8,5 årsverk 1 årsverk ruskonsulent finansiert av Fylkesmannen ut 2016. 1 årsverk prosjektleder «Se meg» og 0,5 årsverk brukererfaringstilling er finansiert av Fylkesmannen til september 2016 Netto driftsramme for 2016 for Helse og velferd er kr 74 929 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015 innebærer dette en økning på kr 3 478 000, som tilsvarer 4,9 %. Hovedprioriteringer i Helse og velferd sitt budsjett Økningen av rammen innenfor Helse og Velferd er i hovedsak knyttet til etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud som skal etableres på Bo og rehabiliteringssenteret og til etablering av bofelleskap for personer med samtidige rus og psykiske lidelser. Det er kommet 883 000 kroner via rammetilskudd til etablering og drift av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgn tilbud i 2016. Rådmannen har satt av ytterligere 160 000 kroner til drift, slik at det totalt sett vil få en årlig kostnad på 1 043 000 kroner. Til etablering av døgnbemannet personalbase for personer med samtidige rus og psykiske lidelser har rådmannen satt av kr 1 630 000 i 2016 og kr 2 436 000 årlig i resten av økonomiplanperioden. Driften av denne personalbasen er planlagt å flyttes til nytt bofellesskap når det står klart, og det er lagt inn i investeringsbudsjettet i 2017. Det er et stort behov for mer differensierte bo- og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og psykiske vansker. Personer som aktivt ruser seg, personer som prøver å redusere rusbruken og personer med samtidige rus og psykiske lidelser trenger alle tett oppfølgning, men med ulik tilnærming og ulikt botilbud. De kommunale boligenes beliggenhet og dimensjoneringen av årsverk knyttet til tjenestene gjør ikke dette mulig i dag. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 41 Rennesøy kommune 2016 Det er behov for å etablere et bofelleskap hvor det blir lagt til rette med fellesareal og med fire leiligheter hvor den ene av leilighetene blir benyttet som personalbase. Bofelleskapet skal være et tilbud til personer som ønsker endring i sin rusbruk og som har boevne. I nærheten av bofelleskapet bør det bygges to «robuste boliger» som kan nyttes til personer som aktivt ruser seg og som ikke har særlig boevne. Det vil være mulig å benytte den ene leiligheten som en «akutt plass», noe som kan redusere bruken av hospits og gi et bedre tilbud til de som er uten fast bolig. Et botilbud som dette ville kreve døgnbemanning, men samme personal ville også kunne gi oppfølgning til personer med lettere psykiske – og/eller rus lidelser som ikke bor i tiknytning til bofelleskapet. Dette vil kreve 9,5 årsverk og ha en nettokostnad årlig på kr 2 436 000. Nettokostnaden er relativt lav sett i lys av antall årsverk. Deler av kostnaden vil bli dekket av ordningen for ressurskrevende tjenester, fordi det er brukere som har store omsorgsbehov knyttet til tjenestene. Tjenester til barn og unge koordineres på systemnivå gjennom det tverrfaglige samarbeidet som ble etablert til prosjektet «tidlig innsats» og som har resultert i «Handlingsplan for tidlig innsats for barn og unge 0 – 18 år». Dette arbeidet går over fra prosjekt til drift i 2016, men vil fortsatt bli koordinert av helsesøster og kommunepsykolog som vil rapportere direkte til kommunalsjef for oppvekst og læring og kommunalsjef for helse og velferd. SLT koordinator, kommunepsykolog, skole, barnehage, PPT, fritid/ kultur, helsesøster og barnevernstjenesten er alle representert i dette arbeidet og det sikrer en flerfaglig tilnærming til tjenesteutviklingen for barn og unge i Rennesøy. Tilskuddsordningen for kommunepsykolog avsluttes i 2016. Kommunepsykolog stillingen videreføres i økonomiplan perioden. Rennesøy deler denne stillingen med Finnøy kommune, begge kommunene har 50 % av stillingsressursen. Samhandlingsreformens hovedintensjon om å satse på forebygging og helsefremmende arbeid skal stå sentralt i hele økonomiplanperioden. Helse og velferd er godt i gang med dette arbeidet, med blant annet «tidlig innsats» satsingen på barn og unge, etablering av forebyggende hjemmebesøk for alle 80 åringer som ikke mottar kommunale tjenester, hverdagsrehabilitering, frisklivsentral, seniorsenter, og ansettelse av erfaringskonsulent på rustjenestene, som er noen av tiltakene som er etablert og som det vil bli jobbet videre med. Kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» er styrende for alle aktiviteter som planlegges og gjennomføres. Bruk av omsorgstrappen i tildeling av tjenester er et sentralt prinsipp. Tjenester skal gis på laveste mulige omsorgsnivå til alle som har et hjelpebehov. Det er et mål at bruker tar mest mulig styring over egen hverdag, slik at eksisterende ressurser og funksjoner hos bruker blir ivaretatt. Hovedmålet er at flest mulig skal klare seg i eget hjem lengst mulig. Helse og velferd skal være med å søke om forskningsmidler til et forskningsprosjekt som skal starte opp i 2016 «Morgendagens hjemmetjeneste» som er et 3 årig utviklingsprosjekt. Samarbeidspartnere i prosjektet er Rennesøy, Sandnes, Randaberg, Sola og Time kommune, Inventas, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Ipark, Norwegian Smart Care Cluster og IRIS. Prosjektet skal kartlegge behovet for tjenester de eldre har hvis de skal kunne bo lengst mulig hjemme. Målet er at brukerne blir hørt slik at man gjennom behovskartlegging og brukerinvolvering, kan øke sjansen for gode løsninger og en smartere måte å lever tjenester på. Etter kartlegging blir det invitert til idèmyldring blant tjenesteutviklere som LYSE, IBM, Alu Rehab, Safer, gründere og fra deltager kommunene. Sluttproduktet skal være en rapport som tjenesteutviklere kan bruke i sitt utviklingsarbeid, samt et kartleggingsverktøy til kommunen I forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen ble det vedtatt at alle kommuner innen 2016 skal etablere et øyeblikkelig hjelp døgntilbud innen 01.01.2016. Tilbudet skal være like godt eller bedre enn det som vil bli gitt i spesialisthelsetjenesten og tilbudet skal utformes i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Det er i budsjettet for 2016 og videre i økonomiplanperioden budsjettert med en bruk tilsvarende en halv seng pr. døgn. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 42 Rennesøy kommune 2016 Det er gjort et arbeid i administrasjonen for å utrede mulighet for samarbeid med andre kommuner om dette tilbudet, uten at det har lykkes å komme frem til noen gode løsninger. Tilbudet vil bli etablert på korttids og rehabiliteringsavdelingen på Rennesøy bo og rehabiliteringssenter og det vil bli arbeidet med å få dette integrert og satt i system med andre tjenester som det er nært knyttet til. Det tverrfaglige arbeidet som denne tjenesten vil kreve, samhandling eksternt og oppfølgning av kompetansekravene til tjenesten vil bli prioritert. Kompetansekravene vil bli fulgt opp og evaluert fortløpende for å sikre en forsvarlig tjeneste med god kvalitet. Samarbeidsavtalene som ble inngått med Stavanger Universitetssykehus i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen blir fulgt opp og flere av dem er under revisjon. Kommunene i regionen er godt representert med sentrale fagfolk i dette arbeidet. Utfordringer i budsjettarbeidet Rennesøy har de siste årene tatt imot 10 nye flyktninger årlig. I tillegg vil det være noen som får familiegjenforening hvert år. På grunn av den store flyktningkrisen i Europa er det kommet forespørsel til alle kommuner fra IMDI om å ta imot flere flyktninger enn planlagt. Rennesøy blir nå bedt om å ta minst 25 flyktninger i 2016, hvor 5 av disse er mindreårige. Det samme antallet gjelder også for de neste årene frem til og med 2019. Rådmannen har vurdert dette og kommet frem til at det ikke er mulig for Rennesøy å ta imot flere flyktninger årlig, uten å øke ressursinnsatsen. Det er behov for å øke ressurser til veiledning knyttet til oppfølgning av introduksjonsordningen, økonomi og praktisk hjelp til den enkelte. Det vil også være nødvendig med mer ressurser til praktisk oppfølgning i bolig og hjelp til det å etablere seg i lokalsamfunnet. Noen av flyktningene som er kommet fra Syria har annen bakgrunn og andre ressurser enn flyktninger som er kommet tidligere, fra andre land. Erfaringen viser at det allikevel er behov for at det er personer tilgjengelig til praktisk veiledning. Det er pr i dag 1,8 årsverk som er direkte knyttet til arbeidet med flyktninger i Rennesøy kommune. Av de flyktningene som har kommet siden 2008 mottar 56 av disse i dag tjenester i større eller mindre grad. 8 – 10 stykker av 56 flyktninger er uten arbeid. Det koster kommunen ca kr 1,5 millioner årlig. Det er behov for å gi mer tjenester enn opprinnelig tenkt til flere av disse, for å kunne hjelpe de til mer selvstendige liv, enn det de har i dag. Hvis Rennesøy tar imot 10 ekstra flyktninger i 2016, er sannsynligheten for at 3 av disse er uten arbeid eller ikke er kommet videre til studier etter 2 års introduksjonsprogram relativt stor, sett ut fra egen statistikk og fra statistikk på landsbasis. Hvis en ser for seg dette bildet, vil det gi kommunen økte kostnader på ca 450 000 kroner årlig fra år 3 i introduksjonsprogrammet. Det er også grunn til å tro at endringen som har vært i næringslivet med økt arbeidsledighet det siste året, også vil få betydning for mulighetene til å få flyktninger ut i arbeidspraksis og over i ordinært arbeid etter introduksjonsprogrammet. Rådmannen vurdere at det er behov for en 100 % stilling som kan ha både teoretisk og praktisk veiledning med flyktningene hvis kommunen skal ta imot 10 ekstra voksne flyktninger i 2016. Flyktningene har også behov for helsetjenester. Det må derfor styrkes med en 30 % helsesøster stilling hvis det skal komme 10 ekstra voksne flyktninger neste år. Dette vil ha en årlig kostnad på 717 000 kroner. Dette har ikke rådmannen funnet rom for i budsjettet. Hvis Rennesøy skal ta imot 5 mindreårige flyktninger slik IMDI anmoder om, så må det økes med en 50 % helsesøster stilling og det må økes med en 100 % stilling i barnevernstjenesten. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 43 Rennesøy kommune 2016 Prioriterte tiltak i 2016 Etablere døgnbemannet personalbase knyttet til tjenester for personer med samtidige rus og psykiske vansker. Tilbudet flyttes til nytt bofelleskap etter at det er bygget i 2017. Etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud på Rennesøy bo og rehabiliteringssenter, som er et lovkrav fra 01.01.16. Styrke det tverrfaglig arbeid mellom NAV, ruskonsulent, brukererfaringskonsulent for å få økt kvalitet på rehabilitering og habilitering, spesielt for brukere som har en kombinert rus og psykisk lidelse Søke om å få videreført tilskuddsmidler fra FM til brukererfaringstillingen for rus og psykisk helse, med mål om integrere den i drift etter 2, evt. 3 år. Økt satsing på boligsosialt arbeid Drive prosjektet «se meg» som er rettet mot ungdom som står i fare for å droppe ut eller som har droppet ut av videregående skole. Målet er å oppdage disse ungdommene tidligere, slik at det kan settes inn hjelpetiltak. Personalet i tverrfaglige tjenester/ psykisk helse og rus skal drive systematisk kompetanseheving inn mot hjemmetjenesten. Målet er å gi bedre og mer sammenhengende tjenester til eldre hjemmeboende med psykiske vansker. Videreføre arbeidet med hverdagsrehabilitering og inkludere personer med psykiske vansker i prosjektet. Videreføre arbeidet med forebyggende hjemmebesøk for personer over 80 år, som ikke mottar kommunale tjenester Tilby fleire kurs gjennom Frisklivssentralen Samarbeidsavtalen om legevakt med Kvitsøy, Finnøy og Hjelmeland må evalueres Frivillighetskoordinator skal utvikle samarbeidet mellom frivilligsentralen, Prestvåg cafeen, dagsenteret og seniorsenteret for å få flere brukere av tilbudene, og øke andelen frivillige som engasjerer seg i dette arbeidet Opprettholde forebyggende gruppeaktiviteter gjennom fysioterapien Deltakelse i «partnerskap for folkehelse» Øke kvaliteten på arbeidet med integrering og etablering av flyktninger gjennom mer målrettet oppfølgning. Legge til rette for mer frivillig innsats til flyktninger for å få til en bedre integrering i lokalsamfunnet. Heve kunnskapen og kvaliteten på arbeidet med ernæring, spesielt til eldre hjemmeboende og i institusjon Etablere brukerråd på Rennesøy bo og rehabiliteringssenter Gjennomføre brukerundersøkelser på tjenestene; legetjenester, fysioterapi og psykisk helse Nav skal ved rådgivning til familier med økonomiske og andre sosiale utfordringer, ha fokus på støttetiltak som sikrer at barn kan delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. Videreføre arbeidet med opplæring i koordinatorrollen og bruk av individuell plan på tvers av tjenesteområdene, for å bidra til bedre koordinere tjenester til brukere med sammensatte hjelpebehov Fortsette arbeidet med å utarbeide tjenestestandarder for tjenestene i helse og velferd. Målet er å avklare forventninger til tjenesteinnhold og styrke innbyggerdialogen gjennom informasjon. Budsjett 2016 – Konsekvenser for tjenesteområdet Fellestjenester – koordinering og felles satsingsområder Fellestjenestene innenfor Helse og velferd handler dels om overordnet og enhets over-gripende planleggings-, samordnings- og oppfølgingsoppgaver. Ressursene i fellestjenestene er viktige for å sikre strategisk og langsiktig utvikling av tjenesteområdet samlet sett. Søknader om prosjektmidler, oppfølgning og rapportering av prosjekter blir fulgt opp herfra. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 44 Rennesøy kommune 2016 To rådgivere, kommunepsykolog, HTV og lærlingene er organisatorisk plassert i denne enheten, ref. årsverkstabell. Arbeidsmiljø, kompetanse mobilisering og rekruttering Det er stort fokus på arbeidsmiljø og arbeidsnærvær i alle enheter Sikre gode prosesser for rekruttering av medarbeidere med de kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som tjenestene har behov for Det arbeides systematisk med kompetanseheving. Nasjonale føringer og krav til kompetanse i helse og sosial tjenestene er styrende for prioriteringene. I årene som kommer må kompetansen styrkes innenfor fagområdene: rehabilitering, akuttsykepleie, rus og psykisk helse, IKT, økonomisk rådgivning, ernæring, integreringsarbeid for flyktninger, og dokumentasjon i helse og sosialtjenesten. Arbeidet med kommunes kjerneverdier og visjon og vil fortsette i 2016 IKT For å fremme samhandling og samordning av tjenestetilbudet vil Helse og velferd i 2016 prioritere følgende IKT-tiltak: Bytte ut journalsystemet Gerica med Cosdok og få Stavanger IT til å ha systemansvaret for programmet. Dette er en forutsetning for å kunne utvide arbeidet med meldingsutveksling mellom kommunen og SUS Videreutvikling av kjernejournal i tråd med satsingen fra overordnede myndigheter Sikre god utnyttelse av PPS, som er en elektronisk prosedyrebok for sykepleieprosedyrer som integreres i journalsystemet i pleie og omsorg. Utrede mulighetene for nye løsninger på trygghetsalarmer når de analoge telefonlinjene stenges, og det må etableres nye digitale løsninger fra 2017. Enhet for tverrfaglige tjenester Enheten omfatter tjenestene psykisk helse og rusvern, saksbehandling, palliativ sykepleie, miljøtjeneste til brukergruppen rus/psykisk helse og oppfølging av flyktninger. I 2015 er det arbeidet systematisk med å få bedre kvalitet og rutiner for våre tjenester innenfor rus og psykisk helse. Rutiner og faglig innhold er gjennomgått og politisk godkjent tjenestestandard er implementert i drift. Det er sikret en bedre struktur på tildeling av tjenester. Faglig utvikling og veiledning av medarbeidere har vært prioritert, og er et arbeid som vil fortsette i 2016. Det er også tatt initiativ fra Rennesøy til å få til et styrket samarbeid med spesialisthelsetjenesten gjennom Ryfylke DPS, avd. Randaberg. Det har styrket tjenestene at Tverrfaglige tjenester er blitt samlokalisert med NAV på Vågentunet, det gir mer tverrfaglig og koordinerte tjenester til brukergruppen. Arbeidet med oppfølgning av individuell plan og kompetanseheving innenfor de ulike fagområdene står sentralt. Prosjektmidlene fra Fylkesmannen til opprettelse av en ruskonsulent stilling i 3 år har styrket rustjenestene. Det har gitt muligheter til å rette en større innsats mot de tyngste brukerne. Stillingen er finansiert av Fylkesmannen ut 2017, og lagt inn i budsjettforslaget med egenfinansiering fra og med 2018. Det ble i 2015 innvilget prosjektmidler fra Fylkesmannen til en 50% stilling som erfaringskonsulent knyttet til rustjenestene. Denne stillingen vil en forsøke å få tilskuddsmidler til videre og implementere i drift etter 2 eller tre år, avhengig av mulighetene til tilskudd. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 45 Rennesøy kommune 2016 Det er behov for mer differensierte bo -og oppfølgingstilbud for personer med samtidige rus og psykiske vansker. De kommunale boligenes beliggenhet og dimensjoneringen av årsverk knyttet til tjenestene gjør ikke dette mulig i dag. Det er derfor behov for å styrke disse tjenestene. Til prosjektet «Se meg» har Fylkesmannen gitt midler til en 100% stilling. Det skal være et prosjekt hvor det skal arbeides opp mot ungdomskolen og videregående skoler for å nå ungdommer som står i fare for- eller som har droppet ut av skolen. Det vil være et samarbeid hvor NAV, Tverrfaglige tjenester, SLT koordinator og helsesøster blir involvert. Dette er et forebyggende tiltak for å hindre frafall fra skolen og for å forebygge utvikling av psykiske vansker og rusproblemer hos disse ungdommene. Det kan i løpet av 2016 bli aktuelt å kjøpe kostnadskrevende tjenester eksternt, for å dekke kompetansekrevende tjenester knyttet til enkeltbrukere, og som kommunen ikke vil være i stand til å etablere på egen hånd. Hvis dette blir aktuelt, vil rådmannen komme tilbake med kostnader i tertialrapportering i 2016. Fra 2017 kan det bli krav om at kommunene skal gi et tilbud om oppfølgning og behandling til utskrivningsklare pasienter fra spesialisthelsetjenesten etter innleggelser grunnet rus og psykisk helsevansker. Det vil sette krav til at kommunene skal ha øyeblikkelig hjelp døgntilbud for personer med psykiske og rus lidelser fra 2017. Hvordan denne oppgaven skal løses i Rennesøy, må det tas stilling til i løpet av 2016. Det skal satses mer på boligsosialt arbeid i økonomiplanperioden. Det er et mål å ansette en boligkoordinator som skal ha ansvar for koordineringen av arbeid knyttet til kommunale boliger, som oppfølgning av husleiekontrakter, økonomioppfølgning og ta ansvar for koordinering av arbeidet mellom helse og velferd, teknisk avdeling og økonomi avdelingen. Det vil kunne styrke muligheten til kommunen med å få bedre bruk av kommunale boliger og sikre en mer individuelle oppfølgning av personer som har vansker med få etablert seg i det ordinære boligmarkedet. Rådmannen har ikke funnet rom for denne stillingen i økonomiplanen. Det vil bli forsøkt når boligsosial plan er ferdig å få tilskuddsmidler til en stillingen som dette fra Fylkesmannen. Det er et krav at kommunen må ha en boligsosial plan for å kunne søke om tilskuddsmidler til en boligkoordinator. Rådmannen vil vurdere stillingen på nytt igjen ved neste økonomiplan. Barnevern Rennesøy inngikk i vertskommune samarbeid med Finnøy og Randaberg kommune om barnevern 01.01.15. Det ble økt med 1,36 stillinger i 2015 når samarbeidet ble inngått, i tillegg til at det ble satt av ca 290 000 kroner til kjøp av tjenester fra ATV (Alternativ til vold). Det er slik at 20 % av sakene som kommer inn til barnevernet omhandler vold mellom omsorgspersoner eller at barn utsettes for vold fra sine omsorgspersoner. Kjøp av tjenester fra ATV gir barnevernet mulighet til å gi barn som er utsatt for vold den hjelpen som er nødvendig for å forebygge senskader hos disse barna. I første halvår i 2015 kom det inn 23 flere meldinger enn det som kom inn siste halvår i 2014. Det var forventet at ny organisering ville gi en økning i antall meldinger, det har erfaring vist fra flere kommuner hvor det er inngått tilsvarende samarbeid. Etter sammenslåingen har det vært arbeidet med å gi flere tiltak i hjemmene med egne ansatte, og dermed avslutte en del kjøp av eksterne tjenester. Dette kombinert med vakans i stillinger og mindre kjøp av tjenester fra ATV enn planlagt, har gjort det mulig å holde budsjettet i 2015 til tross for økning i antall saker. Budsjettet blir derfor ikke økt i 2016 til den ordinære driften. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 46 Rennesøy kommune 2016 Enhet for helsetjenester og folkehelse Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjon- og skolehelsetjenesten prioriterer tverrfaglig samarbeid for å spisse satsingen på tidlig innsats for barn og unge. Tilbudet ved helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud med god tilgjengelighet. En 50 % helsesøster stilling som ble finansiert med tilskuddsmidler i 2014, ble gjort om til fast stilling i 2015. Det er behov for å styrke helsestasjonstjenesten med ytterligere 50 % i økonomiplanperioden. Krav om lovpålagte oppgaver, mulighet til foreldreveiledning til enkeltpersoner eller i grupper er tjenester det er behov for mer av. Rådmannen har funnet rom for å øke med en 50 % stilling fra 2018. Helsestasjonen gir tjenester til flyktningene. Oppfølging og integrering av flyktninger krever økt ressursbruk ved helsestasjonen med tanke på mottak, integrering og oppfølging. Ved inntak av flere enn 10 flyktninger i 2016 vil det være nødvendig å øke stillingsressursen på helsestasjonen. Fysioterapi og ergoterapi tjenester Fysioterapi og ergoterapi tjenestene vil fortsatt ha fokus på utvikling av tiltak av forebyggende og helsefremmende karakter, herunder tiltak i samarbeid med frivilligsentralen. Både fysioterapi og ergoterapitjenestene er viktige i de nye forebyggende tjenestene som forebyggende hjemmebesøk, hverdagsrehabilitering og frisklivsentral. I 2015 ble det økt med en 50 % stilling fysioterapeut og en 50 % stilling ergoterapeut som finansieres med tilskuddsmidler frem til og med 2016. Det er satt inn mye ressurser de siste årene knyttet til forebyggende tjenester for eldre, det forventes derfor et redusert behov for langtidsplasser på sykehjemmet. Befolkningsframskrivingene av den eldre del av befolkningen i Rennesøy viser at det ikke er forventet en stor økning av andelen eldre før frem mot år 2035. Det er derfor budsjettert med reduksjon av en langtidsplass fra 2017, for å finansiere satsingen på det forebyggende arbeidet. Rådmannen har i tillegg lagt inn en økning med en 50 % stilling fysioterapeut og en 50 % stilling ergoterapeut fra 2017, fordi det er stor økning i behov for disse tjenestene. Behovet er knyttet både til ny satsing på forebyggende tjenester, og fysioterapi til barn. Kunnskap om – og kapasitet på hjelpemiddel utprøving og tilpasning av hjelpemidler til alle aldersgrupper, er også en oppgave hvor det er behov for ergoterapeut. Kommunen har driftsavtale med private fysioterapeuter tilsvarende 90 % stilling. Legetjenester Kommunen har styrket legetjenesten ut fra en prioritering av innsats rettet mot barn og unge. Endring av praksis med utskrivningsklare pasienter fra sykehuset fra første dag ved innføring av Samhandlingsreformen, var av betydning for økningen av ressurser. Legetjenester knyttet til de utskrivningsklare pasientene fra sykehuset fungerer bra i dag. Legene i Rennesøy har avtale om at deres fastlegelister skal ha 1 200 pasienter. Den fastlegestillingen som ble opprettet i 2012 har ikke fullt pasientgrunnlag enda. Dette kan ha flere årsaker, blant annet har det vært noe vikarer i denne stillingen. Det kan ha hatt negativ betydning for utviklingen av pasientantallet. Det kan også være at færre av de som er nye innbyggere i Rennesøy ønsker å skifte fastlege. Det kan ha sammenheng med at mange arbeider utenfor kommunen og derfor vurderer det hensiktsmessig å ha lege nært jobben. Alle legestillingen er nå besatt av fast ansatte leger. De siste årene er det betalt ca 400 000 kroner årlig til andre kommuner for innbyggere som velger å ha fastlege i annen kommune. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 47 Rennesøy kommune 2016 Innføringen av nødnett i helsetjenestene og felles nasjonalt legevaktnummer 116 117 ble innført i 2015. Rennesøy har i den forbindelse sammen med Finnøy, Kvitsøy, Hjelmeland, Sola og Randaberg kommuner inngått avtale om vertskommune samarbeid om felles legevaktsentral ved Stavanger legevakt. Den årlige kostnaden er ca 290 000 kroner. Eksisterende legevaktsamarbeid må evalueres i 2016. Nye krav i ny akuttforskrift og krav til kvalitet i tjenesten gjør det nødvendig å vurdere en mer fremtidsrettet organisering enn dagens organisering. Det er behov for å se både på den administrative og den faglige organiseringen av tjenesten. NAV NAV har en helhetlig tilnærming til brukerne, med fokus på arbeid og aktivitet. Målet er at det arbeides med en helhetlig oppgaveløsning, som medfører at statlige og kommunale virkemidler ses i sammenheng og utnyttes til beste for den enkelte bruker. Hvis utfordringene som har vært i arbeidsmarkedet den siste tiden fortsetter å utvikle seg i negativ retning, vil det kunne gi en ytterligere økning i arbeidsmengde på NAV kontoret i 2016. Det vil være en viss sannsynlighet for at det vil bli flere personer med behov for økonomiske ytelser fra NAV. Dette vil bli fulgt tett opp fra måned til måned gjennom året. Fra 01.01.16 kommer det en endring i «lov om sosiale tjenester i NAV» som gjør at alle som mottar sosialhjelp får en plikt til aktivitet. Rennesøy har de siste årene tatt imot 10 nye flyktninger årlig. I tillegg kommer det noen årlig på bakgrunn av familiegjenforening. På bakgrunn av flyktningkrisen i Europa er alle kommuner bedt om å ta flere flyktninger enn tidligere. Rådmannen har ikke funnet rom for dette i budsjettet. Langemann På Langemann bor det 3 brukere og det gis døgnkontinuerlige tjenester. Det er budsjettert med 9,3 årsverk knyttet til dette bofelleskapet. Disse ressursene blir også nyttet til å gi tjenester til personer som leier boliger i nær tilknytting til bofelleskapet. Det er en leilighet ledig inne i bofelleskapet. Målet er at den skal nyttes til avlastning for familier med barn og unge som har stort behov for omsorgstjenester. Det gjøres et arbeid nå for å kartlegge hvor mange familier dette er og deres behov for tjenester. Institusjonstjenester Sykehjemmet har pr i dag 20 plasser som har vært nyttet fullt ut i 2015. Det er god faglig dekning på langtidsavdelingene, men det er behov for å styrke kompetansen på miljøterapeutiske tiltak og utvikling av gode bomiljø for demente. Skjerming av demente og det å ha boforhold som er godt egnet for demente er krevende. Det vil være behov i økonomiplan perioden å gjøre noen mindre tiltak på bygningene i avdelingen for å kunne drive bedre skjerming av demente og for å kunne skjerme andre brukere mot mye støy. Det vil være et satsingsområde å bevare og samtidig spisse kompetansen hos ansatte for å være bedre rustet til å ta imot morgendagens sykehjemspasienter. Det er forventet at brukerne vil ha mer sammensatte pleie og omsorgsbehov når de får sykehjemsplass når målet er at flest mulig skal bo lengst mulig hjemme. Lindrende behandling og ernæring er også to kompetanseområder som det vil bli satset på, jvf. kommunedelplanen « Sammen om morgendagens helse og velferd» Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 48 Rennesøy kommune 2016 Ernæring er et fagfelt som det er satt stort fokus på fra nasjonale myndigheter. Forskning har vist at riktig ernæring forebygger mange tilleggslidelser for eldre og det har stor betydning både for livskvalitet og for medisinbruk i sykehjem og hjemmetjenesten. Samhandlingsreformen og kommunedelplanen «Sammen om morgendagens helse og velferd» har som mål at det skal tilrettelegges for at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Satsingen på forebyggende tjenester understøtter dette målet. Dette innebærer at det legges ned en langtidsplass fra 2017 for å finansiere de forebyggende tjenestene som blir iverksatt i hjemmet. Sett i lys av befolkningsutviklingen for personer over 67 år frem mot 2035 og forventede resultater av innsats på forebygging, så er dette en riktig prioritering. År 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre 2015 319 118 30 2020 400 100 30 2025 496 132 30 2030 539 201 24 2035 640 248 42 2040 747 286 63 (Kilde: SSB: 1142 Rennesøy Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel. Middels nasjonal vekst) Hjemmetjenester, dag og aktivitetstjenester og korttids-/rehabiliteringsavdeling Det er budsjettert med drift av 6 rehabiliteringsplasser. Det er en ønsket utvikling at flere får tilbud om rullerende korttidsopphold for å forebygge behovet for langtidsplasser på lengre sikt. Dette jobbes det kontinuerlig med og Rennesøy skal være en hjemmetjeneste orientert kommune. Det er vist i flere undersøkelser at kommuner som har en utstrakt bruk av korttids- og rulleringsplasser har mindre behov for langtidsplasser og lykkes med at eldre får «flere gode år» i eget hjem. Den eldre får perioder med sosial stimulering, god ernæring og noe mer intensiv trening i dagliglivets aktiviteter ved å ha tilbud om rullerende korttidsopphold. Det er et mål at en skal nytte personalressursene fleksibelt mellom korttid- rehabiliteringsavdelingen og hjemmetjenesten, for å sikre sømløse overganger mellom institusjon og hjem. Det vil være i korttids og rehabiliteringsavdelingen det etableres en seng for øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Disse brukerne skal bli innlagt her istedenfor på sykehuset. Målet er at de skal kunne få behandling og oppfølgning på en like god eller bedre måte enn spesialisthelsehelsetjenesten kan gi dem. Målet er at ingen opphold skal vare lenger enn 3 døgn. Hjemmetjenesten utvikles kontinuerlig og det ble etablert hverdagsrehabiliteringsteam i 2015. I 2016 er det et mål å styrke samhandlingen med mer fokus på tverrfaglig samarbeid mellom kartleggerteam og utførere av tjenesten. Det vil i denne økonomiplan perioden bli prioritert å arbeide med å vurdere muligheter for å ta i bruk ny teknologi for hjemmeboende. Helse og velferd er interessert i samarbeid med andre kommuner og private aktører i dette arbeidet. Hjemmetjenestene skal være med å søke om forskningsmidler til et forskningsprosjekt som skal starte opp i 2016. Målet er å forske på fremtidig tjenesteutforming, hvor det er spesielt vektlagt å kartlegge dette ut fra et brukerperspektiv med stor deltakelse fra brukere av tjenestene. Demensteamet skal utvikles videre med mål om å oppdage personer med symptomer på demens så tidlig som mulig. Dette for å kunne forebygge utviklingen av sykdom, kunne støtte pårørende og sette inn tiltak som gjør det lettere for demente å bo lenger hjemme. Demensteamet vil i 2016 og fremover sette fokus på pårørende grupper i tillegg til pasientoppfølging. Det arrangeres jevnlig pårørendeskole. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 49 Rennesøy kommune 2016 Aktivitetssenter og seniorsenter Dag og aktivitetstilbud til eldre er en viktig del av en helhetlig strategi for tidlig innsats. En kombinasjon av tilbud fra kommunen og frivillige er viktig. Dag og aktivitetssenteret bidrar til at mange eldre kan bli boende hjemme uten behov for andre kommunale tjenester. Det videreføres tilbud i 2016 ved aktivitetssenteret også i sommerferien. Samarbeidet mellom aktivitetssenteret, seniorsenteret og ny cafe er det knyttet store forventninger til. Det er et mål å åpne bo og rehabiliteringssenteret for nye grupper og «bygge bro» mellom generasjoner. Det er et ønske at alle aldersgrupper vil besøke den nye cafeen som vil være åpen 4 dager i uka. Økt rekruttering av frivillige til deltakelse i disse tjenestene er et mål. Samarbeid mellom kommune, frivillige og lag og organisasjoner er avgjørende for den aktiviteten vi klarer å etablere i lokalsamfunnet. For å styrke dette samarbeidet er det søkt og innvilget midler til en 20 % prosjektstilling som frivillighetskoordinator som startet opp høsten 2015. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Forankring i plan/mål Fremme forebygging og tidlig innsats Fremme forebygging og tidlig innsats Fremme forebygging og tidlig innsats Styrke forebyggende arbeid blant barn og unge Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Økt satsing på frivillige, bidra til mer samarbeid mellom kommune, frivillige og lag og organisasjoner Følge opp nasjonale satsinger som følge av Samhandlingsreformen Nasjonal satsing Fremme forebygging og tidlig innsats Fremme forebygging og tidlig innsats Tiltak 2016 2017 2018 2019 Innenfor/ utenfor 110 000 Innenfor Styrke 110 000 110 000 110 000 miljøarbeidertjenesten med 20 % stilling knyttet til rustjenester i Tverrfaglige tjenester Etablere flere tiltak på 30 000 30 000 30 000 30 000 Innenfor Seniorsenteret Etablere flere kurs 50 000 50 000 50 000 50 000 Innenfor alternativer på Frisklivssentralen Styrke helsestasjonen 306 000 306 000 Utenfor med 50 % helsesøsterstilling Oppfølging av tiltak i 200 000 300 000 300 000 300 000 Innenfor Kommunedelplan for Helse og Velferd Styrke med 20% stilling 100 000 100 000 100 000 100 000 Innenfor som frivillighetsFinansieres koordinator som er i 2016 med knyttet til Seniorsenteret, prosjektPrestvåg cafeen og dag midler fra og aktivitetstjenestene FM. Etablere øyeblikkelig 1 043 000 1 043 000 1 043 000 1 043 000 Innenfor hjelp døgntilbud fra 01.01.16 Ta imot 10 ekstra 717 000 717 000 1 167 000 1 167 000 Utenfor flyktninger (voksne) i 2016 Servering av mat i 20 000 20 000 20 000 20 000 Innenfor boliger til personer med rus/ psykiske vansker Etablere en «småjobb 40 000 40 000 40 000 40 000 Innenfor sentral» knyttet til tjenestene i rus/psykisk helse Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 50 Rennesøy kommune 2016 Fremme forebygging og tidlig innsats Økt tilbud av omsorgslønn til personer med stor omsorgsbyrde Fremme forebygging og tidlig innsats Tilby flere med sosiale, psykiske eller fysiske utfordringer tilbud om støttekontakt Styrke avlastningstilbudet til barnefamilier med store omsorgsoppgaver Boligkoordinator Fremme forebygging og tidlig innsats Fremme forebygging og tidlig innsats Sikre at personer med behov for tilrettelagt arbeid, får mulighet til meningsfylt arbeid Styrke arbeidet innenfor rusfeltet 38 000 610 000 Øke antallet tilrettelagte arbeidsplasser (VTA plasser) 25 000 25 000 25 000 Innenfor 38 000 38 000 38 000 Innenfor 60 000 60 000 60 000 Innenfor 610 000 610 000 610 000 Utenfor 200 000 200 000 200 000 Innenfor 560 000 Videreføre ruskonsulentstillingen utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Fremme forebygging og tidlig innsats, spesielt rettet til tjenester knyttet til hjelpemiddel tilpasning Styrke med 50 % stilling som ergoterapeut 273 000 273 000 560 000 Innenfor Stillingen finansieres av prosjektmidler fra FM tom 2017 282 000 Innenfor Stillingen finansieres av FM til september 2016. 273 000 Innenfor Fremme forebygging og tidlig innsats Fremme forebygging og tidlig innsats Styrke med 50 % stilling som fysioterapeut Videreføre kommunepsykolog stilling etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet Treningspark i friområdet Styrking av kjøkken på bo og rehab.senteret, 1 årsverk (styrking av Seniorcafe, sykehjemmet og matombringing til hjemmeboende) 295 000 295 000 295 000 Innenfor 710 000 710 000 710 000 100 000 100 000 100 000 710 000 Innenfor Finnøy kjøper halve stillingen 100 000 Utenfor 503 000 503 000 503 000 Innenfor Styrke det Videreføre forebyggende arbeidet erfaringskonsulent innenfor rusfeltet stilling utover tilskuddsperioden fra Fylkesmannen Fremme forebygging og tidlig innsats Fremme forebygging og tidlig innsats 90 000 282 000 282 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 51 Rennesøy kommune 2016 Ta i bruk ny teknologi Innføring av «mini Ipad» i tjenesteutøvelsen i pleie og omsorgstjenesten til bruk i dokumentasjon i journal Ta i bruk ny teknologi Etablere fullelektronisk i tjenesteutøvelsen arkiv i Socio (NAV) Ta i bruk nye deler av IKT programvarer for å sikre tjenester og dra mest mulig nytte av programvarer som er mulig å integrer i eksisterende programvarer. Ta i bruk nye deler av IKT programvarer for å sikre tjenester og dra mest mulig nytte av programvarer som er mulig å integrer i eksisterende programvarer. Aktiv hverdag og aktiv omsorg 130 000 130 000 130 000 75 000 7 500 130 000 Utenfor Integrer fraværsmodul mellom Visma og Notus Ressursstyring 75 000 75 000 75 000 7 500 Innenfor (Etablering og drift i år 1- deretter kun drift) 75 000 Utenfor Integrere modul for beregning av vederlag i Gerica. 80 000 80 000 80 000 80 000 Utenfor Gjennom bruk av 50 000 50 000 30 000 30 000 Utenfor Motiview sykkel: Økt kvalitet i tjeneste for demente. Aktivisering og visuell stimulering. Motvirke isolasjon Satsing på tjenester Etablere bofellesskap 1 477 000 2 216 000 2 216 000 2 216 000 Innenfor knyttet til rus og med heldøgnsbemanning psykisk helse for personer med rus og psykisk lidelse Investeringer og tap av Investeringer og tap av 133 000 200 000 200 000 200 000 Innenfor leieinntekter knyttet til leieinntekter knyttet til etablering av etablering av bofelleskap bofelleskap Nye investeringer Forankring i Resultatmål plan/mål Ta i bruk ny teknologi Nye trygghetsalarmer når i tjenesteutøvelsen bakkenettet blir lagt ned 2016 2017 300 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 2018 2019 Innenfor/ utenfor Innenfor Side 52 Rennesøy kommune 2016 KULTUR OG SAMFUNN Kultur og samfunn har gjennom delegasjon fra rådmannen det overordnede ansvar for alle tjenester og tiltak innenfor områdene arealplanlegging, byggesaksbehandling, kart- og oppmålingstjenester, kulturforvaltning (inkl. bibliotek, frivilligsentral og barne- og ungdomsarbeid), landbruk og miljøforvaltning, drift, vedlikehold, beredskap og forvaltning av offentlige veier, bygg og anlegg, samt oppfølging av bygge- og anleggsoppdrag. 1.9.2015 ble det gjort en mindre organisasjonsendring hvor enhetene utbygging og beredskap ble slått sammen med drift og vedlikehold. Den nye enheter er: Drift, utbygging og beredskap. Kultur og samfunn er nå organisert i 4 enheter. Tjenesteområdets viktigste ansvars- og arbeidsområdene er: Planarbeid, koordinering og gjennomføring/oppfølging av all løpende virksomhet innen tjenesteområdets ansvarsområder. Arbeidsgiveroppgaver for medarbeidere i enhetene, og rekruttering av personale og kompetansehevingstiltak innenfor tjenesteområdets fagområder. Saksforberedelse til hovedutvalgene for plan, miljø og utvikling og for kultur, oppvekst og omsorg, samt ansvar for iverksetting av vedtak. Interkommunalt samarbeid om VAR-tjenester via IVAR. Byggherrefunksjon ved planlegging og bygging av offentlige bygg samt større veiprosjekt. Kjøp og salg av offentlige arealer og bygg i samråd med kommunens grunnforhandlingsutvalg. Forvalting av kommunens eiendommer samt overtakelse av offentlig infrastruktur. Kontaktperson i forhold til kommunens oppgaver i tilknytning til større forurensning og sivil beredskap, i samarbeid med kommunens beredskapsråd og kriseteam. Rehabilitering av kirker og kirkegårder i tett samarbeid med kirkeverge/Rennesøy kirkelige fellesråd. Kultur og samfunn har gjennom sitt brede fagmiljø med flerfaglig sammensetning et godt utgangspunkt for tett samarbeid om viktige plan- og samfunnsutfordringer i kommunen. Tjenesteområdet samarbeider i tillegg nært med andre deler av organisasjonen, samt med eksterne myndigheter etter behov. I årene fremover skal Kultur og samfunn prioritere følgende hovedoppgaver og strategiske mål: Å sikre kommunen et oppdatert og framtidsrettet planverk, og være mest mulig i forkant når det gjelder tilrettelegging for gode boområder og variert næringsvirksomhet, utvikling av infrastruktur og vedlikehold av kommunale bygg/anlegg. Navnet på tjenesteområdet signaliserer at Rennesøy kommune vektlegger positive kultur- og naturopplevelser som en viktig verdi i utviklingen av lokalsamfunnet. Å videreutvikle tjenesteområdets plan- og samfunnsfaglige kompetanse og et tydelig strategisk utviklingsfokus, for å imøtekomme store forventninger og krav til kommunen som samfunnsutviklingsaktør. Den brede flerfaglige kompetansen skal utnyttes optimalt gjennom måten å organisere den interne virksomheten på. Å utvikle og lede alle kommunens byggeprosjekter. Kultur og samfunn har følgende årsverk til disposisjon i 2016: Kommunalsjef Plan og forvaltning Kultur (inkl. bibliotek og frivilligsentral) Drift, utbygging og beredskap (inkl. renholdstjenesten) 1 årsverk 6,25 årsverk 5,5 årsverk 24,3 årsverk Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 53 Rennesøy kommune 2016 0,6 årsverk av enhetsleder drift, utbygging og beredskap og 0,6 årsverk fra driftsavdelingen føres i investeringsregnskapet og finansieres via de ulike prosjektene (inngår i avsatte budsjettmidler i investeringsbudsjettet). Budsjettramme 2016 – Kultur og samfunn Netto driftsramme for 2016 for Kultur og samfunn er kr 32 252 000. Sammenlignet med vedtatt budsjett for 2015 innebærer dette en reduksjon på kr 5 000. Utfyllende kommentarer til prioriteringer i forhold til budsjettet for 2016: Plan og forvaltning: Enheten har som navnet sier flere store arbeidsområder: Plan har ansvar for arealplaner, både private og kommunale. Byggesak behandler søknader om tiltak og skal føre tilsyn. Geodata sørger bl.a. for at kommunen har et oppdatert og funksjonelt kartverktøy som gir grunnlag for effektiv planlegging og saksbehandling. Landbruk, miljø og reiseliv Arbeidsoppgavene er i svært stor grad lovpålagte og arbeidet styres hovedsakelig av plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven, jordloven, naturmangfoldloven, konsesjonsloven og matrikkelloven. Plan: Budsjettert med 1,5 årsverk og noe konsulentmidler. Det ble foretatt en nyansettelse i 2015 med tanke på å ha 2 arealplanleggere, men 0,5 årsverk måtte settes inn i byggesak fra 2016, da 1 årsverk på byggesak ikke er forsvarlig. Dette legger begrensninger på kapasitet på plansiden, som for eksempel kan få konsekvenser for tilgjengelige ressurser til kommunale planer, som sentrumsplan, planstrategi og rullering av kommuneplanen. Gebyrinntektene på plan, som også er en del av selvkostregnskapet, er satt til kr. 100 000 i budsjettet, dette er noe over inntektene i 2015. Byggesak: Det er budsjettert med 1,5 stillinger på byggesak, mot 2 i 2015. Dette vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid, og mulig tap av gebyrinntekter. 1,5 årsverk innen byggesak vil også medføre færre saker behandlet totalt. Gebyrinntektene er satt til kr 1 500 000 i budsjettet, dette er i overkant av hva man forventer å få inn i 2015. I 2015 jobbes det med selvkostmodellen og resultatet av dette arbeidet må iverksettes i 2016. Geodata: 1 årsverk og utgifter til oppmåling er budsjettert. Stillingen som geodata-ansvarlig ble besatt i siste halvdel av 2015, og det ligger an til at alle oppgaver innen fagfeltet blir dekket i 2016. Kartverket foretar ny-kartlegging i Rennesøy i 2016, i henhold til kartverkets handlingsplan. Dette er lagt inn i budsjettet med kr 200 000. Oppdatert kartverk er avgjørende for flere fagfelt, som byggesak, plan, landbruk og geodata. Det har også betydning for vei og utbygging at kartverket er oppdatert. Landbruk: 2 stillinger ligger inne i budsjettet, men i overkant av 50 % av den ene stillingen blir fordelt over de andre fagområdene innen Plan og forvaltning, da hele stillingen til leder ligger under landbruk. I underkant av 1,5 årsverk på landbruk medfører at kommunedelplan landbruk blir lagt på is, oppfølging av turstier og utvalgte kulturlandskap kan ikke prioriteres, saksbehandlingstiden blir lengre og tidsfrister blir ikke overholdt. Direkte tilskudd til bøndene (PT, RMP, SMIL) og andre lovpålagte oppgaver blir prioritert foran alt annet. Det er i rådmannens budsjettforslag lagt inn en økning i 2017 med 0,5 årsverk, Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 54 Rennesøy kommune 2016 Miljø: Det er lagt inn kr 20 000 til vannkoordinator for Ryfylke vannområde og kr 30 000 for leie av skogbrukssjefen i Sandnes. I tillegg skal noen avtaler om leie av parkering i tilknytning til turstier fornyes, dette er lagt inn i budsjettet med kr 50 000. Reiseliv: Reiselivssatsingen er tatt ut av budsjett og av økonomiplan. Innen reiseliv er det kun lagt inn kontingenter for Nordsjøveien og Region Stavanger. Tiltak: Videreføring planarbeid for Vikevåg sentrum Utarbeide planstrategi for 2016-2019 Nykartlegging i Rennesøy av Kartverket Vannkoordinator for Ryfylke vannområdet kr 200 000 kr 20 000 Kultur: Kulturavdelingen har ansvaret for kommunens kulturforvaltning, bibliotek, frivilligsentral, allmenn kultur og barne- og ungdomsarbeid. Demokrati, deltakelse og mangfold er fokusområder i det lokale kulturarbeidet. Tidlig innsats, universell utforming og folkehelse er viktige ledetråder i arbeidet til kulturavdelingen. Kulturavdelingens langsiktige mål er å tilrettelegge for tilhørighet og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø, bidra til trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø for barn og unge og ikke minst stimulere og bidra til nye, gode og skapende utviklingsprosjekt som kommer hele kommunen til gode. Kulturavdelingen har også et ansvar for å bidra til at kulturminnene er kilder til nyskaping, trivsel og identitet for innbyggerne. Innsatsområdene er viktige i samfunnsbyggingen, og er alle med på å bygge ned ulike former for terskler som hindrer deltakelse i lokalsamfunnet. «Plan for kultursatsning i Rennesøy kommune» sier at følgende områder skal prioriteres: Fritidstilbud for barn og unge Kulturtilbud for hele befolkningen Kulturminner Fritidstidstilbud til barn og unge Barne- og ungdomsarbeidet har som mål at barn og unge skal ha en meningsfylt fritid, og et godt og trygt oppvekstmiljø. Trygge og gode nærmiljøer for barn og unge karakteriseres av god tilgang på varierte områder for lek og aktiviteter. Det er en viktig oppgave å stimulere til nye aktivitetstilbud og videreutvikle det uorganiserte tilbudet for barn og unge. Barn og unges oppvekstsvilkår endres i takt med samfunnsutviklingen. Det offentlige skal sikre at rammebetingelsene er gode, også når det gjelder fysisk aktivitet. Nærmiljøanlegg, idrettsanlegg og kulturbygg er viktige brikker i det generelle folkehelsearbeidet, men særskilt viktig når det gjelder barn og unges muligheter for aktivitet og deltakelse. Stasjonen fritidsklubb er et møtested for ungdom mellom 13 og 18 år. Klubben har åpent to kvelder i uken. I 2015 ble det ansatt ny klubbleder, og arbeidet med å bygge opp fritidsklubben igjen er godt i gang. I tillegg til å være kunnskapsformidler er biblioteket i dag også et sosialt møtested og en kulturarena. Kultur- og kunnskapsformidling til barn og unge står sentralt i arbeidet. Både statlige føringer og digitale medier gir nye og spennende utfordringer når det gjelder formidling og krav til utlånsmateriell. Avtaler for digital formidling av litteratur er inngått i samarbeid med fylkeskommunen. Gjennom formidlings-programmene, Ord på vei, Mandagssbiblå, Biblioteks-skyss Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 55 Rennesøy kommune 2016 og Bok & filmklubben, i tillegg til formidlingsprogrammet for barnehager og skoler, når vi fram til store deler av befolkningen. Tiltak for fritidstilbudet for barn og unge: Fritidsklubbdriften opprettholdes på dagens driftsnivå med 2 kvelder åpent per uke. Det arrangeres månedlige fredagsarrangement i samarbeid med ungdom. Småjobbsentraltilbudet og aktivitetsferieuke videreføres. Det interkommunale samarbeidet om Ungdommens Kulturmønstring videreføres. Driften av Øvingslokalet for band opprettholdes. Bibliotekets åpningstider og aktivitetsnivå opprettholdes. Arbeidet med Den kulturelle skolesekken videreføres, også med lokale produksjoner. Kommunale andel til spillemiddelsøknader til skatebanen del II Kulturtilbud til hele befolkningen Det er en nær sammenheng mellom trivsel og helse, og både de fysiske omgivelsene og det sosiale miljøet spiller inn. Deltakelse og satsing på «Kulturhausten i Ryfylke» i samarbeid med Ryfylkekommunene har gitt Rennesøy mulighet til å tilby et variert og kvalitetsmessig godt kulturtilbud. Samarbeidet omfatter også Den Kulturelle Spaserstokken som gir kulturtilbud til eldre. Integrering av nye innbyggere handler om at den enkelte innbygger skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet i sitt lokalmiljø. Alle som bor i kommunen skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Et inkluderende lokalmiljø kan oppnås gjennom et bredt samarbeid mellom offentlige og frivillige krefter. Kultursatsingen i årene fremover skal skje gjennom et fortsatt tett og godt samarbeid med lokale frivillige krefter. For kommunen vil det være spesielt viktig å videreutvikle biblioteket og frivilligsentralen som møteplasser, også for de som i dag i liten grad benytter lokale kulturtilbud. I tillegg til å tilrettelegge for økt bruk av naturområdene. Tiltak for kulturtilbudet til hele befolkningen: Interkommunalt samarbeid om «Kulturhausten i Ryfylke» og «Kulturuka» videreføres. Det interkommunale samarbeidet om Den Kulturelle Spaserstokken videreføres. Videreføring av «Rennesøydagen» i samarbeid med lag og organisasjoner. Oppfølging av kommunal handlingsplan for kunstneren Svein Magnus Håvarstein. Transportordningene knyttet til Trim 70 +, Biblioteks-skyss og mandags åpent bibliotek, opprettholdes. Arbeidet med å utvikling og opparbeide Vikevåg aktivitetsområde fortsetter. Kulturminner Kulturminner er en del av samfunnets fellesverdier, og er uerstattelige kilder til kunnskap og opplevelser. De er også miljø- og samfunnsressurser som kan gi grunnlag for lokal utvikling og identitet til lokalsamfunn. Kulturarven representerer kontinuitet og muligheter i våre fysiske omgivelser med stor betydning for befolkningens trivsel og tilhørighet. Formidling av lokalhistorie er en hovedmålsetting i den lokale kommunale planen for Den Kulturelle Skolesekken. Skilting av utvalgte kulturminner ved turstiene i kommunen er godt i gang, og arbeidet med prosjektet fortsetter i 2016. Prosjektet har mottatt Regionalt Utviklingsprogram midler fra Rogaland fylkeskommune. Tiltak for kulturminnearbeidet: RUM-prosjekt «Kultur og natur» skilting og formidling av utvalgte kulturminner ferdigstilles. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 56 Rennesøy kommune 2016 Oppfølging av Kulturminneplanen. Samarbeider med Ryfylkemuseet om utvikling formidlingen ved BIBmus, Fjøløy fort og Bakken forsetter. Drift og vedlikehold: Vaktmestertjenesten Den kommunale bygningsmassen har økt betydelig de siste årene, med ferdigstilling av Vikevåg skole i løpet av 2016. I tillegg kommer tilhørende utearealer. I løpet av 2016, vil det være i overkant av 50 000 kvm. utearealer, som kommunen har drifts- og vedlikeholdsansvar for. Grøntområder og fellesarealer, som kommunen overtar fra private utbyggere, er også økende. Det er inngått ny driftsavtale på gartnerarbeider med gyldighet fra årsskifte 2014/2015. Det er behov for å øke ressursbruken til drift og vedlikehold i takt med utbyggingen. En har i årets budsjett ikke funnet rom for økning i den generelle posten for drift og vedlikehold. En har imidlertid lagt inn en økning av to prioriterte tiltak med til sammen kr 150 000. Denne økningen knytter seg først og fremst til drifts- og serviceavtaler samt kartlegging av vedlikeholdsbehov av bygningsmassen. Det er ikke et stort beløp, og betyr i realiteten at vaktmestertjenesten må håndtere en betydelig økt bygningsmasse innenfor samme rammer. Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn: Økning i driftsavtaler pga. ny serviceavtale på ventilasjon Kartlegging av vedlikeholdsbehov av bygningsmassen 100 000 50 000 Det er en del tiltak som er lagt utenfor budsjett 2016: Utvendig maling av kommunale bygg Økning vedlikehold parker bad og friluftsliv Utskifting av kjøkkeninnredning Bo og Rehab. Renovering av kom. boliger i forb. med utflytting etc. Lovpålagt energimerking av kommunale bygg Økning vedlikeholdsavtale alarm og sikringsutstyr 400 000 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 I tiltakene som en ikke finner plass til i budsjettet, er det en markant økning. Dette viser en klar trend i retning av et økende vedlikeholdsetterslep, som blir større for hvert år. Vedlikeholdstiltak er i mange tilfeller viktig tidlig innsats, men er innenfor de disponible rammene er det ikke funnet rom til å prioritere budsjettområdet høyere enn hva som framgår. I løpet av 2014 ble det startet et registreringssystem for den kommunale bygningsmassen, hvor en får en oversikt over tilstand og vedlikeholdsbehov for hvert enkelt bygg. Dette er et omfattende registreringsarbeid, som er prioritert. Dette systemet vil også ivareta og tilrettelegging og varsling for kontrollrutiner og dokumentasjon. Et viktig moment i denne registreringen er kartlegging av tilkomstmuligheter til det enkelte bygg (universell utforming). Vei Rennesøy kommune har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veier (ca. 66 km.), og har også ansvar for drift og vedlikehold av totalt 1659 veilys. 656 av disse står langs riks- og fylkesvei. Kommunen har de siste årene fått tilført flere nye kommunale veier. Dette utfordrer kommunens budsjett innenfor drift og vedlikehold. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 57 Rennesøy kommune 2016 Driftstiltak De viktigste driftstiltakene er strøing og brøyting, asfaltering, kantklipping, soping, tømming av sandfang, grøfte- rensk etc. Store deler av dette arbeidet blir utført av private firma basert på inngitt pristilbud. Asfaltering av grusveier og reasfaltering av veier har vært en prioritert oppgave de siste årene. For å opprettholde en forsvarlig standard på kommunale veier tilsier dette en kostnad på ca. kr 500 000 i reasfaltering. Under nye og prioriterte driftstiltak er det lagt inn: Økning av generell post, kr. 100 000, for å håndtere økning i mengde vei som er overtatt siste årene, primært som følge av boligbygging. Erfaringer tilsier at det er god økonomi i å ha en tett oppfølging med de private utbyggingene. God kvalitet på de anleggene vi overtar, gir i neste omgang reduserte driftsutgifter. Renhold Rennesøy kommune har generelt en god kvalitet på renholdet. Det gir seg ikke bare utslag i fornøyde brukere av byggene, men innebærer også et positivt bidrag til de generelle vedlikeholdsutgiftene. Ved økt omfang av bygningsmasse må det tas høyde for renhold av byggene. Det er lagt inn en økning i bemanningen på renhold fra 2017. Energi Energiprisen i deler av 2015 har vært relativt lav. I tillegg har en ved utgangen av september 2015 et relativt lavt energiforbruk. Det er i 2016 budsjettert med en reduksjon på strømforbruket på kr 425 000 som en følge av blant annet investeringer i SD anlegg og renovering av kommunehuset. Utbygging: Grunninnløsning Avdelingen foretar, av og til sammen med kommuneadvokaten, kjøp og salg av grunn/fast eiendom, utarbeidelse av kjøpekontrakter samt oppfølging av kjøpet. Prosessen rundt grunnforhandlinger og grunnkjøp er omfattende og komplisert og juridisk forankring kan være nødvendig. Kommunens forhandlingsutvalg er det politiske utvalg som forvalter kjøp og salg av offentlige arealer. Utbyggingsavtaler Alle private byggefelt fordrer godkjente utbyggingsavtaler og kommunaltekniske planer. Utbyggingsavtalene må være detaljerte og dekke alle forhold ved privat utbygging. Det er vesentlig å sikre at private felt blir opparbeidet etter kommunal standard, og at opparbeidelseskostnadene i det vesentlige blir belastet utbygger. Utbyggingsavtalene vil i ettertid bli utarbeidet av kommuneadvokaten. Utbyggingssjefen er kommunens representant ved overtakelsesforretninger og administrerer overtakelsesprotokollene. Sivil beredskap Utbyggingssjefen er kommunens kontaktperson i alle saker som angår kommunal beredskap og har et delegert hovedansvar for utarbeidelse og revidering av kommunens beredskapsplaner. Kommunal beredskap omfatter alle offentlige sektorer og innbefatter alle oppgaver knyttet til oljevern, helse og sosial beredskap, smitte og krisehåndtering/sorgarbeid, samt alle ulykkes-relaterte oppgaver. Kommunens Risiko og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) ble vedtatt i oktober 2014 og godkjent i kommunestyret desember 2014. ROS-analysen videreføres. Kommunens beredskapsplan er blitt endret i løpet av 2015 i henhold til ROS analyse. Det er i tillegg innført et overordnet digitalt styringsverktøy (CIM) som skal ivareta kontinuerlig oppdatering av kommunens planverk i tillegg til å være verktøyet som brukes under krise håndtering. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 58 Rennesøy kommune 2016 Investeringsprosjekter Etter en grundig vurdering er de mest påkrevde investeringer prioritert i kommende økonomiplanperiode. Selv om veksten i kommunen ikke har den stigningen som i tidligere år er det allikevel behov på noen områder for økt investering mht. lovpålagte oppgaver. Investeringsbeløp pr. år er estimerte kostnader. Det betyr at prosjekter som strekker seg over flere år, kan ha en høyere total prosjektkostnad enn det som vises i tabellen. Se tabell 6 på side 13 for en oversikt over hva som eventuelt er vedtatt tidligere år. Investeringer Universell uforming Askje kirke Kr 2 mill. Universell utforming ved Askje kirke er en videreføring fra 2015 budsjettet. Her venter en svar fra Riksantikvaren om innsendt forslag kan aksepteres. Denne oppgraderingen er foreslått flyttet til 2017. Kommunal egenandel Fjøløy fort Det er satt inn kr 300 000 til å dekke den kommunale egenandelen for videre utvikling av Fjøløy fort i tråd med vedtatt handlingsplan. Oppgradering av omsorgsboliger Satt av kr 1,5 mill. til å dekke oppgraderingen av omsorgsboligene på Vikevågveien 180-182 Oppgradering av ventilasjon Bibliotek/frivillighetssentralen Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand og fordrer oppgradering. Her er det satt av kr 400 000. Salg av tomteareal på Eltarvåg Området deles i et ordinært utbyggingsområde for tradisjonelle boenheter og et eget område for 8 lavprisboliger. Området for tradisjonelle boliger selges via megler. For dette området utarbeides det en salgsavtale mellom kommunen og kjøper med påkrevde rekkefølgekrav og utbygging av infrastruktur for hele det nye utbyggingsområdet. Utbygger tildeler selv boliger/tomter i dette området. Reguleringsplanen for båthavnen i Eltarvåg ferdigstilles. Ved markedsføring av feltet kan det vises til at det planlegges offentlig båthavn på et område kommunen eier i Eltarvågen. For det området som er tiltenkt 8 lavprisboliger, utarbeides det beskrivelse av kvalitet og størrelse. Kommunen lyser ut dette området for salg via megler for opparbeidelse. Kommunens beskrivelse legges til grunn. Deretter er det kommunen som tildeler disse boenhetene i henhold til reviderte retningslinjer for tomtetildeling. Sikkerhetsklarering i forhold til Austbø-stemmen er tatt opp på ny. Prosjektet/boligfeltet kan ikke gjennomføres før disse forholdene er avklart. Avklaring er knyttet opp mot ny IVAR-ledning til Østhusvik. På grunn av et stille marked på eiendomssalg utsettes salget av Eltervåg til 2018. Salg av tomtearealer på Bru og Vestre Åmøy Gevinst ved tomtesalg på Bru og Vestre Åmøy er lagt utenfor da det ikke er realistisk å få tilrettelagt (regulert) og solgt disse tomtene i økonomiplan perioden. Det vil i første kvartal bli presentert en sak politisk hvor man vurderer mulig realisering av disse, og en plan for videre prosess. Kjøp av offentlig areal I forbindelse med rullering av kommuneplanen er det lagt inn flere offentlige områder. Kommunen må starte prosessen med å få arealene innløst. Veiutbedringer og bygging av GS-veier fordrer som regel grunninnløsninger. Grunnkjøp til det enkelte prosjekt vil inngå i prosjektkostnaden. Det settes av kr 300 000 årlig til annet grunnkjøp. Skorpefjell barnehage II byggetrinn. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 59 Rennesøy kommune 2016 Skorpefjell barnehage, første byggetrinn, Skorpefjell I, stod ferdig i august 2013. Andre byggetrinn, Skorpefjell II, er planlagt plassert på samme tomt. Det er inngått opsjonsavtale for arkitektoppgaver til andre byggetrinn i kontrakten for Skorpefjell I. Opsjonen gjelder i fem år fra juli 2012. En del av byggemodningskostnadene og tomtekostnaden er allerede belastet regnskapet. Barnehagen etableres når behovet melder seg. Per nå ser man ikke behov i denne økonomiplanperioden. Renovering av Bru barnehage Renoveringsprosjektet er delt opp i to byggetrinn. Første byggetrinn omfattet nytt vognskur til barnevogner, utvidelse av parkeringsplassen og rehabilitering av fasilitetene til naturgruppen. Dette arbeidet er utført. Neste trinn vil starte opp i 2017 og bli ferdigstilt til barnehageoppstart høsten 2018. Renovering sees i sammenheng med tilgjengelig reserveareal til barnehagedrift i byggeperioden. Romprogram og eksakte kalkyler vil bli utarbeidet. Utvidelse av Vikevåg skole Utbyggingen av Vikevåg skole startet opp mai 2015, og forventes ferdig til skolestart høsten 2016. Den totale kostnadsrammen er på kr 66 mill. Rehabilitering av kommunehuset Det er i 2015 utarbeidet en tilstandsrapport for kommunehuset. Taktekking, vinduer og fasadeplatene på kommunehuset er fra bygget var nytt og må skiftes. Det har til nå ikke vært større lekkasjer i bygget, men om dette inntreffer så kan det få store konsekvenser både økonomisk og driftsmessig. Ventilasjonsanlegget er ikke i forskriftsmessig stand og fordrer oppgradering. Det er gjennomført planlegging/oppgradering av tegninger og konsulenttjenester i 2014, og det er brukt kr 300 000 til dette. Det er nå estimert oppgradering av Tak, fasade, vinduer og ventilasjons-anlegget. Endelige tegninger må utarbeides før eventuell byggestart. Grov kalkyle er på kr 5 mill. i 2016. Utvidelse Askje kirkegård Nytt areal må anskaffes og full prosjektering og planlegging må starte i 2017. Det avsettes til formålet kr 150 000. Bygging av ny kirkegård/utvidelse forventes utført i 2018, med en kostnadsramme på kr 2 mill. Utvidelse av kirkegård på Sørbø Totalkostnad på prosjektet, inkl. grunnkjøp, er estimert til kr 2,5 mill., og er planlagt gjennomført i 2016. Leiligheter for vanskeligstilte Det er lagt inn kr 7,5 mill. i 2017 for bygging av 6 leiligheter og noen er utrustet for å tåle en røff behandling. Det ligger inne flere alternative plasseringer av disse. Fortau fra kulturhuset til sykehjemmet Det er satt av kr 3,25 mill. Det er innvilget kr. 1,5 mill. fra Rogaland Fylkeskommune i trafikksikkerhetsmidler. Fortau Vikevågveien, fra kryss Vikevågveien/Daleveien i retning Prix Det er innvilget kr 700 000 fra Rogaland fylkeskommune. Oppstart er uavklart da Statens vegvesen krever at Sentrumsplan er ferdigbehandlet før tiltaket gjennomføres. Det jobbes med en løsning hvor fortau bygges før Sentrumsplan er vedtatt. Veilys Det er satt av kr 200 000 til reinvesteringer av veilys. Det må med jevne mellomrom gjennomføres gruppeskift av veilysarmaturer. Det vurderes i den sammenheng overgang til LED-teknologi. Teknologien gir potensielt store innsparingsmuligheter i forhold til energiutgifter, men armaturene har en høyere innkjøpspris enn konvensjonelle armaturer. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 60 Rennesøy kommune 2016 Pålagt utskifting av kvikksølvholdige armaturer – kr 200 000 Etter 2015 vil det ikke være tillatt å selge kvikksølvholdige armaturer. Rennesøy kommune har en viss andel av denne typen armaturer. Utskifting av samtlige armaturer har en estimert kostnad på ca. kr 1 500 000. Prosjektet var fra Lyses side tenkt påbegynt i 2015, men er blitt utsatt til 2016. Det er behov for å sette av midler til dette fra 2016 og frem til prosjektet sluttføres i 2019. Generell post for trafikksikkerhetstiltak Det er behov for å bedre trafikksikkerheten ved mindre tiltak rundt i kommunen. Dette gjelder blant annet fartsreduserende tiltak og skilting, og det avsettes kr 500 000 årlig. Bruk av kommunale midler utløser også ekstern finansiering fra Rogaland fylkeskommune. Parkeringsplass ved Solbakken Dette prosjektet er utsatt fra tidligere år, og det avsettes kr 300 000 til gjennomføring i 2016. Kommunale kaier Heller ikke i budsjettet for 2015 er det funnet rom for utbedring av kommunale kaier. Det er estimert en årlig kostnad på kr 1 000 000 til utbedring av kommunale kaier, som etter hvert har et stort behov for oppgradering. Vann-, avløp- og renovasjonstjenester (VAR) IVAR IKS har ansvar for de kommunale tjenestene innenfor vann, avløp og renovasjon. Det er inngått en egen samarbeidsavtale mellom Rennesøy kommune og IVAR IKS for disse tjenestene. Denne samarbeidsavtalen ble evaluert høsten 2014, sak 56/14. Nåværende avtale gjelder for perioden 01.08.2011 til 01.08.2016. Hovedpunkt i avtalen er: Rennesøy kommune er strategisk bestiller og ansvarlig myndighet, eier all infrastruktur og styrer utviklingen av VAR-tjenestene gjennom vedtak av årlige planer. IVAR IKS er ansvarlig for alle driftstiltak og vedlikehold, samt for identifisering, planlegging og gjennomføring av nødvendige tiltak og prosjekter slik at kommunen når sine mål. I tillegg skal IVAR IKS yte generell kommunalteknisk bistand internt i administrasjonen og ut mot kundene, samt ha ansvar for ajourføring av kunderegisteret for vann, avløp og renovasjon. Oversikt over IVARs planlagte aktivitet og forslag til tiltak og prosjekter skal legges fram for kommunen i årlig virksomhetsplan. Virksomhetsplanen blir hvert år utarbeidet i samarbeid med ledelsen i Rennesøy kommune. Videre skal samarbeidet evalueres årlig. Sentrale driftstiltak Det er driftsavdelingen for Rennesøy, Finnøy og Kvitsøy som har ansvar fir drift av VA-anlegg i Rennesøy kommune. Det er i hovedsak driftspersonell som er tilknyttet Rennesøy som har den daglige driften i vår kommune. Driftspersonell har ansvar for å gjennomføre kontinuerlig oppfølging og drift av alle kommunale VA- anlegg. Hovedoppgavene er vedlikehold og rengjøring av ledningsnett m/kummer og armatur, uttak av vannprøver, oppfølging og drift av alle kommunale høydebasseng, pumpestasjonen for vann og avløp og slamavskillere. Det er etablert styringsanlegg for alle høydebasseng og alle kommunale trykkøkningsstasjonene for vann og kloakkpumpestasjonene i kommunen. Dette styringsverktøyet gir driftspersonell tidlig beskjed ved feil på anlegget. Det er utarbeidet et fullstendig ledningskartverk for det kommunale vannog avløpsnettet i kommunen. Dette kartgrunnlaget er innlagt både i IVAR sitt system (NIS) og kommunen sitt kartverk, (Gisline Innsyn). Kartverket blir kontinuerlig oppdatert ved nyanlegg og oppjustering eller omlegging av eksisterende nett. IVAR IKS har nedsatt en prosjektgruppe som nå ser på løsninger med felles programvare for ledningskartverk i samarbeidskommunene. Det er ikke lagt frem noen konklusjon før budsjettbehandling for 2016. Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 61 Rennesøy kommune 2016 Alle abonnenter i Rennesøy kommune har vannmålere. Disse vannmålerne har en avgrenset levetid og må skiftes ut. Mange av målerne som er montert ute hos abonnentene er av eldre dato og må skiftes ut. Med bakgrunn i dette ble det allerede i 2013 lagt inn ekstra driftsmidler for utskifting av vannmålere. Konklusjon i denne saken har dratt ut i tid da vi ennå ikke har avtale på fjern avlesning av slike målere. Det jobbes fremdeles med saken og en ønsker å få til tilsvarende løsning for alle kommunene som har avtale om samarbeid i IVAR og som har krav om vannmåler. Vi har i 2015 gjennomført registrering av privat fordelingsnett på landbrukseiendommene i Rennesøy kommune som er tilkoblet kommunalt forsyningsanlegg. Dette med tanke på krav om sikring mot tilbakeslag. Vannmålere som må skiftes ut ble registrert samtidig. Planen er at vannmålerne blir skiftet ut parallelt med at abonnenten må installere tilbakeslagsventil. Innsamling av kloakkslam i Rennesøy blir utført av firmaet Loftheim AS. Innsamling og behandling av avløpsslam fra kommunale tanker blir utført i tråd med krav gitt i utslippstillatelsen. For private anlegg blir avløpslam innhentet annet hvert år hos boligene og hvert fjerde år hos hytteeiendommene. I 2016 er det bolighus på Rennesøy som skal ha tømming. Innsamling av husholdningsavfall blir utført av RenoNorden. Innsamling fra Brimse blir i dag gjennomført ved bruk av ferje og frakting av container til fastlandet. Vi har i dag helårsløsning for boliger og hytterenovasjonsordning for hytter og hus som blir benyttet sporadisk. I sommerhalvåret blir det satt ut egne containere som kan benyttes av hytteabonnenter som ikke har egne oppsamlingsenheter. På Bru har en nå innført ordning med at alle hytteabonnentene har egne oppsamlingsenheter. Vi vil nå satse på å få gjennomført samme ordning for alle hytteabonnentene på Askje. Årsak til dette er at vi ser at det ofte oppstår forurensningsproblem i tilknytting til felles oppsamlingsenheter. IVAR sitt driftspersonell har ansvar for utlevering, bytte, reparasjon og innhenting av avfallsspann i kommunen. Videre har driftspersonell også ansvar for innhenting av avfall fra miljøstasjonene som er utplassert i Vikevåg, Østhusvik, Finnesand og Sokn. Det er i 2015 gjennomført prøveprosjekt for innsamling av grovavfall, (henting ute hos abonnenten). Denne ordningene har vært populær og vi har i budsjettet lagt opp til videreføring i 2016. Ordningen vil da omfatte hele kommunene. Det er Fretex som har ansvar for kleskonteinere som er utsatt i Vikevåg, Østhusvik og Sokn. Det er etablert ordning med nedgravde containere for tre av boligområdene i kommunen, Skorpefjell, Smedatunet og Tusseberg. Tømming av disse blir gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom flere av IVAR-kommunene. Rennesøy kommune har også ansvar for private anlegg på Vestre Åmøy og Skorpefjell barnehage som er med i samme henteordning. IVAR IKS har ordning for innhenting av hvitevarer og farlig avfall på Hausken. Denne mottaksstasjonen tar imot avfall en gang i uken, tirsdager fra kl. 13:30 til kl. 17:30. Det er i 2015 innført ordning for innsamling av hageavfall med levering tirsdager men også noen lørdager i vår og sommerhalvår. I budsjettet har en lagt opp til at denne ordningen blir videreført i 2016. Miljøstasjonen på Hausken er betjent av renovasjonsavdelingen på IVAR. Det blir hvert år utarbeidet tømmekalender som er lik for flere av IVAR kommunene. Kommunalteknisk bistand IVAR IKS sin kommunekontakt har ansvar for saksbehandling av utslippssaker, søknader om tilkopling til kommunale anlegg, kontroll og godkjenning. Behandling av tekniske planer for VAanlegg samt kontroll opp mot byggesak. Kommunekontakt har også ansvar for all kundebehandling og ajourføring av kunderegister innenfor fagfeltet vann, avløp og renovasjon I Rennesøy kommune er det de siste årene gjennomført store utbyggings prosjekt i privat regi. Utbygger skal før overlevering til kommunal drift overlever FDV-dokumentasjon for anlegget. Det har Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 62 Rennesøy kommune 2016 vist seg at denne dokumentasjonen ofte er mangelfull, og prosess for overtaking av anleggene har til tider vært svært ressurskrevende. VAR-prosjekt investering Tiltak som blir lagt inn i investeringsplan er basert på tiltaksplan i hovedplan for vann- og avløpsanlegg i Rennesøy kommune. Det er planavdelingen hos IVAR som har ansvar for utarbeiding av planer og oppfølging av byggeprosjektene. Tiltak som ligg inne for perioden 2016 – 2019: Etablering av ny hovedledning vann m/høydebasseng på Mosterøy har stått på vent med tanke på samkjøring av GS-veg på Mosterøy. Plan for GS-veg er nå vedtatt og Statens vegvesen har startet opp planarbeidet. Forventer at arbeidet vil gå over to år. Etablering av nytt ledningsnett for vann Bru, utbedring med tanke på kapasitet. Det er i høst gjennomført arkeologisk undersøkelse og vi forventer at arbeidet skal være ferdig i løpet av 2016. Nedgradering av Austbøstemmen blir først gjennomført etter at det er etablert ny overføringsledning fra Stavanger til Østhusvik. Dette er et IVAR prosjekt som skal gjennomføres i 2016. Arbeid som skal gjennomføres av Rennesøy kommune er fordelt over flere år. Senkning av eksisterende ledningsnett gjennom Austbøstemmen. Dette kommer som følge av at ledningen ved senkning av damen ikke har tilfredsstillende sikring mot frost. Tilpasning trykksoner i Østhusvik, kommer som følge av ny ledning fra Stavanger og blir gjennomført etter at ny ledning er etablert i Østhusvik. Oppgradering av ventilkammer på Bjerga samt høydebasseng på Askje. Bygging av nytt basseng på Bru. Dette er et gammelt og dårlig basseng. Oppgradering av ledningsnett for vann fra Østhusvik til Hanasand er i hovedplan tidfestet til 2020/2021. Med bakgrunn i planer om utvikling av næringsområdet i Hanasand ser vi behov for å fremskynde dette tiltaket og har lagt inn bygging i 2016/2017. Videreføre avløpsanlegg ved Mosterøy skole med ny slamavskiller. Denne saken blir knyttet opp mot ny vannledning Mosterøy og GS-veg Mosterøy. Arkeologisk undersøkelse er utført i 2015. Sanering Daleveien/Fenes er oppfølging av tidligere tiltak som omhandlet etablering av nytt ledningsnett på Fenes. Planavdelingen har konkludert med at vi oppnår tilfredsstillende effekt ved å skifte ut ledningsnett som ligg opp til eksisterende pumpestasjon i Vikevåg ved Daleveien. Planlegging og etablere ny avløpspumpestasjon på Reianes. Kloakkering Sørbø. Det er i dette området mange eldre private avløpsanlegg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Gjennomføre tiltak på eksisterende overvannssystem på Bru. Deler er gjennomført i 2015. Ny utslippsledning fra pumpestasjon på Vestre Åmøy. Dette er et prosjekt som har blitt utsatt i påvente av regulering i dette området. Tiltak med tanke på tilpassing til nytt renovasjonssystem knytt opp til nytt sorteringsanlegg samt etablering av nedgravde containere. Generell oppgradering av anlegg både på avløp og vann. Det vises ellers til «Virksomhetsplan for vann, avløp og renovasjon i Rennesøy kommune for perioden 2016-2019» der det er gjort nærmere rede for de ulike prosjektene. Langsiktig mål innenfor VAR-området Hovedmål er å sikre effektive og konkurransedyktige VAR-tjenester i Rennesøy kommune, ved å utnytte mulighetene i et utvidet samarbeid mellom kommunen og IVAR IKS. Vi jobber også med å få tilnærmet likt regelverk for normaler og forskrifter for de kommunene der IVAR har ansvar for drift av VAR-tjenestene samt felles innkjøpsordninger for utstyr og materiell. Det blir også avholdt to årlige fellesmøter mellom avdeling tjenesteutvikling og teknisk sjef/teknisk ansvarlig i kommunene. Kommunen, som myndighet og eier av infrastruktur innenfor fagfeltet VAR, skal styre utviklingen av VAR-tjenesten, slik at disse bidrar til at kommunen når sine overordnede mål, visjoner og planer i forhold til blant annet bo- og næringsområdene i kommunen. IVAR IKS skal bidra med Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 63 Rennesøy kommune 2016 fagkompetanse slik at kommunen har det nødvendige grunnlaget for å utføre denne overordnede rollen. Sentralt for vannforsyningen er arbeidet med å øke kapasiteter og sikkerheten i vannforsyningen, dette som følge av befolkningsvekst og næringsvekst. Risikoabonnenter vil i løpet av 2016 få krav om installering av tilbakeslagsventil. Sentralt for avløpsanlegg er spørsmål vedr. tilfredsstillende kapasitet på slamavskillerne samt håndtering av økte overvannsmengder som følger av nybygging og økte nedbørsmengder. Nye driftstiltak og særlige prioriteringer Forankring i plan/mål Handlingsplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg 2014 2017 Handlingsplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg 2014 2017 Kommuneplan/ tidlig innsats Planstrategien Kommueplanen Landbruksplanen Kommueplanen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Resultatmål Skatebane del II 2016 2017 2018 75 000 2019 Innenfor /utenfor Innenfor Rideanlegg – kommunal egenandel 700 000 Fritidsarbeider – 50 % 200 000 200 000 200 000 200 000 Utenfor Eksterne konsulenttjenester innenfor plan Nykartlegging i Rennesøy kommune av Kartverket Økning bemanning landbruk (0,5 årsverk) Del av stilling vannkoordinator Drift og vedlikehold 176 000 176 000 176 000 176 000 Innenfor Innenfor 200 000 Innenfor 350 000 350 000 350 000 Innenfor 20 000 20 000 20 000 20 000 Innenfor Økning vedlikehold parker bad og friluftsliv 100 000 100 000 100 000 100 000 Utenfor Økning vedlikeholdsavtale alarm og sikringsutstyr 100 000 50 000 20 000 20 000 Utenfor Kartlegging av vedlikehold på bygningsmassen Kartlegging av vedlikeholdsbehov på veinettet Utvendig maling av kommunale bygg 50 000 Økning driftsavtale ventilasjon Innenfor 50 000 50 000 50 000 Utenfor 400 000 400 000 500 000 600 000 Utenfor 100 000 100 000 100 000 100 000 Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 64 Rennesøy kommune 2016 En god og trygg kommune å bo og leve i. Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Kvalitetsfokus og innbyggerkontakt Trafikksikkerhetsplanen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Lekeplasskontroll 100 000 Utskifting av kjøkkeninnredning bo og rehab. Renovering av kom.bolig.i forb. med utflytting etc. 100 000 Innenfor 100 000 100 000 Utenfor 100 000 100 000 100 000 Utenfor Energimerking av bygg 150 000 150 000 150 000 Utenfor Økning vedlikehold vei 120 000 240 000 360 000 Innenfor 25 000 25 000 50 000 Innenfor 100 000 100 000 100 000 Innenfor Økning vedlikehold brøyting/strøing Arealoverføringer off. vei Overgang digital rapportering drift Økning vei/gatelys drift 100 000 33 000 20 000 Innenfor 58 000 94 000 134 000 Innenfor Økning energi 120 000 120 000 120 000 Innenfor Økt bemanning renhold 378 000 378 000 378 000 Innenfor Nye investeringer Forankring i plan/mål Vikevåg utvikles til et pulserende og mangfoldig handels- og kommunesentrum Handlingsplan for idrett, friluftsliv og kulturbygg 2014 2017 Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Resultatmål Vikevåg aktivitetsområde 2016 2017 700 000 340 000 Aktivitetsflate Kadlaneset 2018 2019 Innenfor /utenfor Innenfor 115 000 Innenfor Bru Barnehage, Renovering Kommunehuset 5 000 000 5 000 000 5 000 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Innenfor Innenfor Side 65 Rennesøy kommune 2016 Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Trafikksikkerhetsplanen Trafikksikkerhetsplanen Vikevåg skole 33 000 000 Askje kirkegård Sørbø kirkegård Innenfor 150 000 2 000 000 2 500 000 Innenfor Eltarvåg, salg Laughammer, salg -14 000 000 Innenfor (nettogevinst) Innenfor (nettogevinst) Innenfor 300 000 300 000 Innenfor -1 500 000 Leiligheter for vanskeligstillte Innenfor 7 500 000 Kjøp av off. areal 300 000 Parkeringsplass Solbakken 300 000 Reinvestering gatelys 200 000 200 000 200 000 200 000 Innenfor 200 000 300 000 450 000 550 000 Innenfor Pålagt utskifting av kviksølvholdige armaturer Trafikksikkerhets- GS vei Bru kai til planen byggefelt Trafikksikkerhets- Gangenesveien GS-vei planen Trafikksikkerhets- Hodneveien- krysset planen Gangenes, fortau Innenfor 4 000 000 Trafikksikkerhets- Nygårdshagenplanen Bomstasjon GS-vei Trafikksikkerhets- Reg.plan veiutvidelse planen FV 574 Østhusvikvn 300 000 4 500 000 350 000 350 000 3 000 000 1 700 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Innenfor (hvorav kr 1,5 mill. TSmidler) Innenfor (hvorav kr 1,5 mill. TSmidler) Innenfor (fin. TSmidler) Innenfor (hvorav kr 1,5 mill. TSmidler) Innenfor (hvorav kr 1,02 mill. TSmidler) Side 66 Rennesøy kommune 2016 Trafikksikkerhets- Fortau Vikevåg planen sentrum 700 000 Trafikksikkerhets- Fortau Kulturh. planen Sykehjemmet 3 250 000 Trafikksikkerhets- Trafikksikerhetstiltak planen Vikevåg utvikles til et Realisering av pulserende og sentrumsplan Vikevåg 500 000 500 000 500 000 500 000 Innenfor (fin. TSmidler) Innenfor (hvorav kr 1,5 mill. TSmidler) 500 000 Innenfor Innenfor mangfoldig handelsog kommunesenter. Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Nytt Sd anlegg Rennesøy skole Brannsikring sprinkleranlegg sykehjemmet Brannsikring andre kommunale boliger 200 000 Innenfor 2 000 000 Innenfor Brannsikring omsorgsboliger ved sykehjemmet Universell utforming Askje kirke Oppgradering lekeplasser i kommunale felt Oppgradering lekeplasser i barnehager Kommunal egenandel Fjøløy Oppgradering av omsorgsboliger 100 000 150 000 Innenfor 1 500 000 Innenfor 2 000 000 Innenfor 100 000 100 000 300 000 Innenfor 300 000 300 000 300 000 300 000 Innenfor 1 500 000 1 000 000 1 500 000 1 000 000 Innenfor Oppgradering av 400 000 ventilasjon Bibliotek/frivillighetss entr. Tidlig innsats som GS-vei Mosterøy 29 000 000 ledetråd i skole-Finnesand tjenesteutviklingen Tidlig innsats som Sørbø kirke - utskifting ledetråd i av benkevarmere tjenesteutviklingen 100 000 Innenfor 120 000 Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Innenfor Utenfor (fylkeskomm. prosjekt) Utenfor Side 67 Rennesøy kommune 2016 Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Tidlig innsats som ledetråd i tjenesteutviklingen Hovedplanen for vann og avløp/IVARs virksomhetsplan 2016-2019 Hovedplanen for vann og avløp/IVARs virksomhetsplan 2016-2019 IVARs virksomhetsplan 2016-2019 Menighetshus i tilknytning til Hausken kirke Menighetshus i tilknytning til Askje kirke Østhusvik kirkegård 3 000 000 Utenfor 3 000 000 Utenfor 3 500 000 Utenfor V. Åmøy, salg -2 000 000 Utenfor (nettogevinst) Utenfor (nettogevinst) 450 000 Utenfor Bru, 2 tomter - salg Anleggsbidrag Renovering/opprusting av kommunale kaier Omlegging av overvann Vaula Mosterøyveien Utbedring skråning Mosterøyveien Vann, avløp og renovasjon Diverse vannprosjekter, se IVARs virksomhetsplan Diverse avløpsprosjekter, se IVARs virksomhetsplan Diverse renovasjonsprosjekter, se IVARs virksomhetsplan 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Utenfor 500 000 Utenfor 500 000 Utenfor 17 750 000 17 050 000 6 925 000 3 750 000 Innenfor 6 050 000 2 300 000 1 800 000 1 800 000 Innenfor 500 000 1 000 000 900 000 700 000 Innenfor Rådmannens forslag til Årsbudsjett for 2016 og økonomiplan 2016 – 2019 Side 68 DEN NORSKE KIRKE Rennesøy kyrkjelege fellesråd Rennesøy kommune v/rådmannen Deres ref.: Vår ref.: 15/00094-001 Vår saksbeh.: Yngve B. Søyland Arkivkode: 112 Dato: 24.09.2015 SØKNAD BUDSJETT DRIFT 2016 OG INVESTERING ØKONOMIPLAN 2015-2019 VEDTATTE OG NYE INVESTERINGER Søknad rammetilskudd for driften på kr. 3,678 mill. for 2016. Beløpet fremkommer slik: 2016 3 557 000 96 000 25 000 3 678 000 Vedtatt rammetilskudd 2015 Komp. for lønns- og prisvekst 2,7 % deflator Søknad AV-utstyr Hausken kyrkje, budsjett tekstdel Søknad rammetilskudd drift 2016 ALLEREDE VEDTATTE INVESTERINGER I KOMMUNEBUDSJETTET VIDEREFØRES FOR PERIODEN 2015-2019 Tall basert på anslag (mill.): Kirke / kirkegård 2015 2016 2017 2018 2019 Askje kirke videreføres vedtatt - Universal utforming adkomst kirke/inngang, nytt toalett, adgang alter og sakristi, 2,0 2,0 nødutgang fra galleri Sørbø kirkegård videreføres vedtatt 2,5 2,5 -Utvidelse og oppgradering. Prioriteres før Østhusvik Østhusvik kirkegård videreføres vedtatt 3,5 -Utvidelse og oppgradering av eksiterende Askje kirkegård, videreføre vedtatt 2,0 - Planlegging og utvidelse 0,15 0,15 - Ferdigstille parkeringsplass 0,4 0,4 SØKNAD NYE INVESTERINGER (vedlegg tekstdel) Tall basert på anslag: Kirke Sørbø kyrkje,- Skifte ut gamle og deffekte benkevarmere 20 stk. 2015 2016 2017 2018 2019 0,12 1. Hausken og 2. Askje kirker, Menighetshus i tilknytning til kirkene à 150 kvm Utredning/skisse menighetshus Hausken 0,2 Rennesøy kirkelige fellesråd imøteser en positiv behandling av søknaden. Rennesøy 25. september 2015 Vennlig hilsen For Rennesøy kirkelige fellesråd Yngve Bjørn Søyland Kirkeverge Adresse: Tlf: E-post/Internett: Bankkonto / Org.nr.: Seljebakken 1 Tlf: 51 72 02 10 [email protected] kja.no 9999.99.99999 4150 RENNESØY Faks: www.kirken.no 976 993 926 3,0 3,0 DEN NORSKE KIRKE Rennesøy kyrkjelege fellesråd NÆRMERE BESKRIVELSE AV BEHOVET FOR NYE INVESTERINGER Vedlegg til talldel, søknad 2016 SØRBØ KIRKE, NYE BENKEVARMERE - - Deffekte og utgåtte benkevarmere 20 stk bør skiftes ut. Dagens benkevarmere er produsert og levert av Gjerset elektriske fabrikker og er over 50 år gamle. 2 elementer er røket og kan ikke repareres. Overflatetemperaturen er opptil 110 grader. Det er tillatt med 60 grader, fra faglig hold får vi vite at det er på trappene en begrensning på 40 grader. Elementene står under benkene og er ikke beskyttet, skosåler varmes opp og de er godt tilgjengelig for små barn. Alle endringer må godkjennes av Riksantikvaren. HAUSKEN OG ASKJE KIRKER, MENIGHETSHUS I TILKNYTNING TIL KIRKENE - Prioritering: 1. Hausken, 2. Askje - - Da kirken for flere år siden overtok mye av kristendomsundervisningen fra skolene og med det fikk midler til undervisningen slik alle trossamfunn fikk, oppstod en ny situasjon. Det fantes ikke lokaliteter. Det var mange gamle tradisjonelle kirkebygg over det ganske land som ikke egnet seg til denne typen tilbud som trosopplæringen er, slik det også er i Rennesøy kommune. Tilbudet skal omfatte alle barn i alderen 0-18 år. Det blir for enkelt å argumentere for at alt dette kan foregå andre steder, fordi tilknytningen til kirkene og sambruken med disse er et kjernepunkt. Anslag pris (kr. 20.000 pr. kvm) er basert på opparbeidelse av tomt (ikke kjøp), bygging mm uten dyre materialvalg. Det er et sterkt behov for menighetshus i tilknytning til kirkene, sambruk kirke – menighetshus. - Barne- og ungdomstilbud, plenumssamlinger, grupper, aktiviteter. Samvær i vår tid i forbindelse med gudstjenestene. Minnesamværet ved kirka etter begravelser. - Hausken kyrkje: Da kirka ble rehabilitert i 2008 og kirkegården utvidet ble det også tegnet et forslag til et menighetshus med bårerom der bårehuset i dag står. De videre arbeidene med dette stoppet opp når det viste seg dette ble svært omfattende. Dette gamle utkastet vil koste mer pr. kvm enn dagens forslag. Askje kirke: Skorpefjell, stor utbygging. Her kan man tenke seg et sambruk mellom kommune/bydelshus og kirka. - DRIFSTBUDSJETT: BEHOVET FOR AV-USTYR I HAUSKEN KYRKJE Budsjett: Gaver/innsamlede midler: kr. 75 000,Søknad kommune: kr. 25 000,Sparebankstiftelsen: kr. 50 000,Frivillig innsats: 50 timer à kr. 700= kr. 35 000,Rennesøy kirkelige fellesråd imøteser en positiv behandling av søknaden. Rennesøy 25. september 2015 Vennlig hilsen For Rennesøy kirkelige fellesråd Yngve Bjørn Søyland kirkeverge Adresse: Tlf: E-post/Internett: Bankkonto / Org.nr.: Seljebakken 1 Tlf: 51 72 02 10 [email protected] kja.no 9999.99.99999 4150 RENNESØY Faks: www.kirken.no 976 993 926 Arkivsak-dok. Arkivkode Saksbehandler 13/00164 Per Kåre Vatland Behandlet av 1 Kontrollutvalget i Rennesøy Møtedato 09.09.2015 Saknr 22/15 SAKSPROTOKOLL Budsjett kontroll og tilsyn 2016 - kontrollutvalgets budsjettforslag Kontrollutvalget i Rennesøy har behandlet saken i møte 09.09.2015 sak 22/15 Møtebehandling Votering Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kontrollutvalget i Rennesøy foreslår et samlet budsjett til kontroll og tilsyn for 2016 på kr. 610.600 ekskl. mva. Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Arkivkode : Saksnr. : Kontrollutvalget i Rennesøy 151 13/00164 Budsjettforslag kontroll og tilsyn 2016 Ansvar 100, / Tjeneste 1100 10806 10990 11500 11730 Vedtatt budsjett 2016 Godtgjørelse kontrollutvalg Arbeidsgiveravgift Kurs/opplæring Reiseutgifter Kjøp andre tjenester Sum kontrollutvalget 13500 Kontrollutvalgsekretariatet 13540 Revisjonen 14290 Momskompensasjon utgifter drift Budsjettforslag 2016 Budsjett 2015 Regnskap 2014 75 000 11 000 15 000 6 000 6 000 75 000 11 000 15 000 6 000 6 000 71 311 10 055 0 0 0 113 000 110 000 387 600 113 000 108 000 377 400 81 366 101 459 343 440 610 600 598 400 526 265 17260 Momskompensasjon inntekter drift Budsjettramme kontroll og tilsyn Økning i budsjett (i %) 2,0 % Budsjettforslag 2016 Oversikt fra Rogaland Revisjon IKS Vedtatt bud. 2016 Regnskapsrevisjon, attestasjoner mv. 0 273 600 222 400 0 Forvaltningsrevisjon/selskapskontroll 0 114 000 104 600 0 387 600 327 000 Sum Revisjonens oversikt Budsjett 2015 Regnskap 2014 Per Kåre Vatland Seniorrådgiver Side 1 av 1
© Copyright 2024