10 · Torsdag 17. september 2015 Kommunal Rapport Tema · Datalagring Datasentre i Norge ✦✦Norge har i dag over 700 offentlige datarom og -sentre. ✦✦De fleste kommuner drifter små lagringsenheter. ✦✦Store datasentre regnes fra 5MW strømforbruk. De viktigste datasenter-prosjektene i Norge ✦✦Digiplex, bygger på Fet ✦✦Bulk, bygger i Vennesla ✦✦Lefdal Mine, bygger i Eid ✦✦Green Mountain, bygger i Rennesøy (ferdig) og på Rjukan ✦✦Bluefjords bygger i Luster Tilbyr atomsikker datalagring Sverige har Facebook og Finland har Google. Norske kommuner ønsker seg også store dataaktører. Stavanger tar nabokommunene med inn i fjellet for å sikre opplysninger om innbyggerne. Rennesøy – Det har tatt to år å flytte dataene våre inn i fjellet på Rennesøy, og nå kommer jeg til å sove bedre om natten, sier Inger Bjørkum Leigvold, leder for infrastruktur i Stavanger kommune. Hun sitter med ansvaret for at mer enn 400 systemer og store mengder data om blant annet innbyggernes helse og kommunens økonomi til enhver tid er sikre og tilgjengelige for saksbehandlerne. Nabokommunene Rennesøy, Finnøy og Forsand er med i prosjektet og er blant de første i Europa som tar i bruk ny teknologi for automatisering og datasikkerhet. – Politikerne har prioritert infrastruktur-sikring, sier administra- sjonsutvalgets leder Erlend Jordal (H) før vi går inn i Stavangers digitale hjerte. Sammen med Jordal og Leigvold blir Kommunal Rapport fraktet gjennom sju sikkerhetsnivåer inn til datarommene i fjellanlegget, som ble bygget av NATO under den kalde krigen. Det såkalte Hodne-anlegget ble designet som et atomsikkert sprengstoff- og ammunisjonslager, sykehus og verksted beskyttet av 100 meter massiv granitt. I dag består det av tre toetasjes betongmagasiner på til sammen 22.000 kvadratmeter. Sikkerhet og ENØK Fingeravtrykkene må sjekkes flere ganger før de tunge dørene åpner seg. Deretter leder flere hundre me- Med anlegget i Rennesøy ønsker leder for infrastruktur i Stavanger Inger Bjørkum Leigvold å tilby sky-baserte tjenester til kommuner over hele landet. Grønn energi og lavt forbruk til kjøling gjør norske datasentre attraktive for utenlandske selsk ter korridorer fram til en ny dør til Stavanger kommunes 50 kvadratmeter store serverrom. Dagens datalagring bruker forholdsvis mye energi, noe som har gjort energiøkonomisering til det nest viktigste argumentet etter sikkerhet for å ta i bruk nye dataanlegg. Det største energisluket for datalagring er kjøling, som vanligvis skjer med strømbaserte kompressorer etter samme prinsipp som i kjøleskap. Stavangers lagring på Rennesøy reduserer energiforbruket med opp mot 40 prosent. Attraktive datakommuner – Hele anlegget får sin kjøling fra sjøvann som er pumpet inn 100 meter nede i fjorden. Gjennom varme- vekslere blir kaldt vann sendt inn til alle rom, forteller driftsdirektør Tor Kristian Gyland i Green Mountain. Kommersielle datasenter-aktører er i ferd med å bygge lagringskapasitet i en rekke kommuner. Nærhet til vannkraft i kombinasjon med lave årstemperaturer er den viktigste grunnen, i tillegg til stigende etterspørsel internasjonalt. – Vi klarer å oppnå forbausende lave priser takket være billig energi som også er grønn, sier Peder Nærbø, logistikkentreprenøren bak «NO1 Datacenter Campus» i Vennesla. Han mener datasentrene vil gi Norge en helt ny industrisektor. Internasjonalt står kull og olje for 98 Torsdag 17. september 2015 · 11 Kommunal Rapport kaper, her fra Stavanger kommune sitt datasenter i Rennesøy. prosent av energitilførselen til datasentrene, mens norske aktører tilbyr 100 prosent grønn vannkraft. Dette var ett av argumentene da Lefdal nylig bestemte seg for å bygge Europas største datasenter i Eid i Sogn og Fjordane – Alt har handlet om å få nasjonale myndigheter til å forstå at datasentre er en ny bransje på linje med kraftkrevende industri, sier ordfører Alfred Bjørlo (V) i Eid. 25. august fikk Eid og nabokommunen Vågsøy beskjeden de har ventet på i fem-seks år: Den gamle Lefdal-gruven i Nordfjord skal bygges om til Europas største grønne datasenter. I likhet med anlegget i Rennesøy får anlegget i Eid høysikring inne i fjellet, grønn vannkraft og naturlig kjøling. Teknologiselskapene IBM og Rittal er allerede inne på kundesiden, og investeringene er i første omgang satt til 250 millioner kroner. Ringvirkningene for lokalsamfunnet er store. – På kort sikt får vi opp mot 100 nye arbeidsplasser, og kommunen legger ut nye boligtomter og næringsarealer. Responsen lokalt er kolossal, sier ordføreren. Den forventete reduksjonen i elavgift skal ha vært avgjørende for avtalen, men Venstre-ordføreren mener Norge må jobbe videre med rammebetingelsene. – Fiberkapasitet til utlandet er den neste store utfordringen som er felles for hele denne bransjen, sier Bjørlo. Elavgift og eiendomsskatt – Fiberkapasitet til utlandet er den neste store utfordringen, sier Eid-ordfører Alfred Bjørlo (V). Ifølge bransjeorganisasjonen IKTNorge planlegger 60 aktører å bygge storskala serverparker i Europa de neste fem årene. Hvor mange som kommer til Norge, er avhengig av rammebetingelsene fra staten. – Alle de naturgitte forutsetningene er til stede, men vi har to store usikkerhetsfaktorer som har fått internasjonale aktører til å sitte på gjerdet, sier sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge, som skal være i kontakt med flere av aktørene. – Når bransjen får den samme lave el-satsen som kraftkrevende industri og grensen settes ned til fem megawatt, er vi mye nærmere etablering av nye datasentre, sier Schjerva. Han mener eiendomsskatten for verk og bruk er til hinder for datasentrene. Mens andre næringsaktører beskattes for eiendommens verdi, må verk og bruk i tillegg skatte for verdien av installasjoner og utstyr på eiendommen. Finansdepartementet har for tiden ute på høring et forslag om å fjerne denne tilleggssatsen for eiendomsskatt. – Vi må omstille og legge til rette for ny industri. Hvis kommunene taper på dette i første omgang, bør man i stedet vurdere å kompensere for inntektsbortfallet, sier Schjerva, >>> 12 · Torsdag 17. september 2015 Datalagring Kommunal Rapport Stavangers digitale hjerte ligger i nabokommunen Rennesøy. Stavanger-politiker Erlend Jordal (H) har vært med å prioritere datasikring for 135.000 innbyggere. som tidligere var statssekretær for SV i Finansdepartementet. Sverige og Finland Blant de store internasjonale datasentrene i Skandinavia. Facebook som har etablert seg i Luleå i Sverige, Google i Finland og Apple i Danmark. Kommunene blir helt avgjørende hvis Norge skal lokke tilsvarende giganter, ifølge Trond S. Kristiansen, som leder Grønne datasentre på Sørlandet. – De største sentrene krever 100 mål eiendom, og kommuner som klarer å tilrettelegge slike arealer i nærheten av store strømuttak med fornybar energi, vil kunne spille på Europas rimeligste kraft samt den økende etterspørselen etter grønn energi, sier Kristiansen. Han understreker at gevinstene er store. – Luleå vil få et sted mellom 2.500 og 3.500 arbeidsplasser de neste fem årene. Hvis vi får etablert en klynge for datalagring på Sørlandet, og vi kommer på nett med resten av verden, kan vi få tilsvarende tall her. Sky-tjenester i fjellet I fjellhallen på Rennesøy ønsker Stavanger å bruke den nye infrastrukturen til mer enn bare sikker lagring av data om innbyggerne og kommunen. – Strategien vår er å tilby skybaserte tjenester til kommuner over hele landet, sier Bjørkum Leigvold. Det fysiske datasenteret kan bli utgangspunkt for administrative støttetjenester innenfor alt fra regnskap, lønn og økonomistyring til sensitive løsninger for fagområder, søknadsbehandling og bestillingssystemer. – Vi har ennå ikke definert hvilke tjenester som blir aktuelle, men vi har en fysisk infrastruktur som gjør det mulig å betjene kommunemarkedet, sier Leigvold. Andreas Høy Knudsen [email protected] Mohammed Basefer, foto En ny bransje Alt har handlet om å få nasjonale myndigheter til å forstå at datasentre er en ny bransje på linje med kraftkrevende industri Alfred Bjørlo (V), ordfører i Eid Bekymret for konkurser ved feilplasseringer Kommunene er nødt til å se hele bildet og ikke bruke ressurser i områder som mangler infrastruktur, ifølge datasentergründer Peder Nærbø. – Jeg har selv besøkt kommuner over hele landet fra Sør-Varanger til Farsund for å finne det riktige «nullpunktet» for en datasenterpark, sier Peder Nærbø i Bulk Infrastructure. Selskapet starter nå byggingen av en større datasenterpark i Vennesla som skal levere grønn datalagring til norske og internasjonale bedrifter. Vennesla ble valgt på grunn av nærheten til Norges største kraftknutepunkt, internasjonal fiber og kort avstand til resten av Europa. – Det er ikke nok med bare billig strøm, vi trenger også nærhet til konteinerhavn, godsterminal og europavei for å minimere risiko for transporten av servere som kom- mer og går, sier Nærbø. Peder Nærbø forutser at datasentre som legger seg langt unna hovedaksene for fiberkabler og annen infrastruktur, vil få problemer. – Jeg er redd for at feil lokaliserte datasentre i Norge vil måtte gi rabatter i forhold til de datasentrene som ligger riktig, og det vil føre til svak lønnsomhet, høy risiko og kanskje konkurser, sier Nærbø. Øyner digitale muligheter i reformen Systemgjennomgang vil bli en av de største utfordringene i kommunereformen. Datalagring er bare ett av mange temaer som dukker opp når kommunereformen diskuteres. Sandefjord, Stokke og Andebu blir de første til å erfare nettopp dette. Allerede fra begynnelsen av 2017 skal den nye storkommunen være klar. Og de digitale utfordringene står i kø. – Det er ingen tvil om at sammenslåingen er ganske så komplisert, spesielt med alle digitale tjenester som må samordnes. Når det er sagt, skal vi ikke glemme de mulighetene som åpner seg, sier assisterende rådmann Lars Petter Kjær i Sandefjord. En gjennomsnittskommune har mellom 180 og 200 fagsystemer, om man teller med smått og stort. Av disse ligger i snitt 60 under det som er arkivverdig og som det dermed er ekstra viktig å ta tak i tidlig. – Ved vesentlige endringer må vi forhandle fram nye avtaler, og eventuelt legge anskaffelsene ut på anbud. Det blir en relativt omfattende juridisk øvelse å gjennomgå alle kontraktene, sier Kjær. – Tidenes mulighet – Samtidig skal det understrekes at vi nå har tidendes mulighet til å posisjonere kommunen digitalt for har i en overgangsperiode. Må alle systemer ut på anbud med en gang, eller kan man prioritere de største og viktigste og heller ta de andre i en overgangsperiode, spør Hoen. Assisterende rådmann Lars Petter Kjær i Sandefjord kommune må gjennomgå alle avtaler for å se hvilke de må bytte ut før sammenslåingen. Foto: Eivinn Ueland, Sandefjord kommune framtiden. Det skal vi få til, sier assisterende rådmann. Også KS ser at anskaffelser kan bli en stor utfordring ved reformen. – For de fleste kommuner blir det nødvendig å vurdere hvilke avtaler som må igjennom en anskaffelsesprosess, sier digitaliseringsrådgiver Hallvard Hoen i KS. For å komme utfordringene i forkjøpet er KS og Kommunaldepartementet allerede i dialog for å finne løsninger. – Det er veldig viktig at vi nå får avklart hvilke muligheter kommunene KS starter om kort tid en utredning som skal se nærmere på de digitale konsekvensene av en kommunereform. Kartverket har fått rollen som nasjonal koordinator for digitalisering i forbindelse med reformen. De oppfordrer kommunene til å være tidlig ute med planlegging. – Det er ingen tvil om at kommunene nå må samhandle og ta en kritisk gjennomgang av sine systemer for å prioritere hvilke man først skal ta tak i, sier IT-direktør Olav Petter Aarrestad i Kartverket. Gjennom sin koordinerende funksjon skal Kartverket utvikle en tidsplan som skal gjøre det lettere for kommunene å få ting på plass. I tillegg er Kartverket i gang med å utvikle en løsning som skal gjøre offentlig forvaltning i stand til å teste sine systemer før kommunereformen. HENNING AARSET, 930 27 726 [email protected]