Norddal - Norges Bondelag

- Som bønder i Norddal er vi glade i yrket vårt og stolte
av næringa. Det er meiningsfullt og krevande å produsere landbruksvarer i vår vakre natur i høgkostlandet Norge. Næringa er synleg med store bygningar, med husdyr og jorder, skog og utmark.
Bøndene utviklar stadig sine driftsmåtar. Produksjonen pr sysselsett
auker 6 prosent årleg, det er på line med norsk oljeverksemd og
storeksportøren USA. – For unge er difor landbruket ei spennande
og meiningsfull næring å gå inn i med store krav til arbeidslyst og
allsidig fagkompetanse. Rekruttering, økonomi og miljø er hovudmåla for landbruket i Norddal.
- Veit du dette om landbruket i Norddal:
Det vert utført 157 årsverk direkte i landbruksproduksjon i
Norddal, av desse 34 årsverk i mjølkeproduksjon på storfe, 14 årsverk i geitemjølkproduksjon, 30 årsverk i sauehald og 6 årsverk i alt
innan gris og ammekyr, og 73 årsverk samla for potet, grønsaker,
veksthus, frukt og bær.
Kvart årsverk i landbruket skaper ein til to arbeidsplassar i
andre tilstøytande verksemder.
Bønder driv næring innan skogbruk, turisme, jakt og fiske, vidareforedling og sal av gardsmat, og har bygd fleire småkraftverk.
Norddal er av fylkets mest jordbruksavhengige kommunar
ved at landbruket er viktigaste næring for busetting og sysselsetting
I Norddal er det bedrifter og maskinfirma innan landbruket.
Norddal kommune har satsa på ei aktiv landbruksforvaltning.
Det er dei siste åra bygd fleire nye fjøs.
Norddal har 50 prosent av landets industrijordbær, verdas
nordlegaste yrkesfruktdyrking, og 80 prosent av fruktdyrkinga og over halvparten av jordbærarealet i fylket.
21 jordbærprodusentar i Norddal leverer rundt 700 tonn årleg.
Bønder har etablert foredlingsbedrifta Valldal Grønt A/S.
Norddal er ein betydeleg jordbrukskommune i fylket i antal
gardbruk. I 2014 var det 98 gardsbruk i drift i Norddal (148 bruk i
år 2000) med gjennomsnittleg dyrka areal på 120 dekar. Norddal er ein av dei store geitekommunane i Sør-Norge.
Samla husdyrhald er ein stor buskap: 370 mjølkekyr, 520 ammekyr/andre storfe, 5300 sau/ lam, 1000 mjølkegeiter, 1800 griser.
Det vert dyrka vel 11.700 dekar jordbruksareal, mest gras til fôr
og beite. Vidare er det ca 62.000 dekar produktivt skogareal
med furu, gran og lauvtre.
Spesialisert produksjon, stor omsetnad
og stadig ny satsing
Matproduksjonen og råvarer frå jordbruket i Norddal har ein salsomsetnad på 84,8 millionar kroner i året.
Av dette har kumjølkebruka inkl. kjøtproduksjon i Norddal ein omsetnad på 24,8 mill. kroner (Basert på 2010-tal frå NILF).
Omsetnaden i geitemjølkproduksjonen er 9,4 millionar kroner, i
sauehaldet er 10,9 millionar kroner, 6,1 millionar kroner for gris,
1,1 mill kroner i ammekyr, 2,4 mill. kroner i alt for potet, grønsaker
og veksthus, 6,2 mill. kroner for frukt, og 23,9 mill. kroner for bær.
Det allsidige landbruket i Norddal skaper i tillegg verdiar frå produksjonar med andre dyreslag, bønder arbeider med tilleggsnæringar
og i skogen, og det er hestehald i kommunen.
I 2014 vart det produsert 2,9 millionar liter kumjølk frå 13
mjølkebruk (48 mjølkebruk og 3,4 mill. liter i år 2000), og
700.000 liter geitemjølk frå 5 geitebruk. Dette tilsvarar årsforbruket av drikkemjølk, ost og andre meieriprodukt til vel 12.000
personar. Gjennomsnittleg har kumjølkebruka 29 kyr og leverer
årleg 223.000 liter mjølk.
Totalt vert det årleg produsert vel 400.000 kg kjøt i Norddal, av
dette vel 86.000 kilo storfekjøtt, 255.000 kilo svinekjøtt og 53.000
kilo sauekjøtt. Kjøtproduksjonen tilsvarar årsforbruket av kjøt til
heile 6.200 personar, eller over tre gonger befolkninga i kommunen.
Vårt lokale landbruk er ein del av nasjonal
og internasjonal matproduksjon
Bøndene i Norddal er medeigarar i dei store nasjonale industribedriftene
Tine SA og Nortura SA (Gilde). Næringsmiddelindustrien er landets største
industrisektor. I tillegg kjem tømmerforedling.
Landbruksnæringa si hovudoppgåve er å forsyne heile landet med
norske matvarer året rundt til stabile prisar. Norsk matproduksjonen skal
aukast med 20 prosent dei neste 20 åra i takt med befolkningsauken på 1
million menneske. Vi produserer i dag berre halve kaloriforbruket vårt. Matimporten aukar veldig raskt i Norge, liksom i Sverige, mellom anna av storfékjøt og dels mjølkeprodukt. – Auka import sikrar ikkje levande bygder og
kulturlandskapet på Nordvestlandet.
Norge har krevande natur og klima for matproduksjon utandørs. Dei fleste
land vi samanliknar oss med har ein politikk for matforsyning. Liksom på
mange andre politikkområde har Norge sin eigen modell for nasjonal landbrukspolitikk. Importvernet overfor land med gunstigare vilkår og lågare
kostnadar er avgjerande for å oppretthalde matproduksjon over heile landet
Bonden og landbruksnæringa i Norddal
gir Mat, Miljø og levande Bygder
Landbruket i Norddal
* Stor næring med 157 årsverk og omsetnad
på 85 mill kroner berre i matproduksjonen
* 98 gardsbruk i drift
* Har halvparten av industrijordbæra i landet
* Kultur- og fjordlandskap av Verdsarv-format
- Kvifor aktivt landbruk i Norge?
 lokal norsk mat året rundt i heile landet til nokså lik pris
 velstelte bygder med kulturlandskap og husdyr
 miljøverdiar, kulturverdiar og tradisjonsberarar
 lokal busetting og verdiskaping med store ringverknader
Valldal har verdas nordlegaste yrkesfruktdyrking
Mars 2015
VALLDAL BONDELAG
EIDSDAL OG NORDDAL BONDELAG