Hovedplan vann - Lødingen kommune
Lødingen kommune Forslag Hovedplan vann 2015- 2020 til Høring/ offentlig ettersyn Frist for innspill: 30. mars 2015 Oppdragsgiver Formell oppdragstittel Oppdragsnr Lødingen Kommune Revisjon Hovedplan vann Rapportdato 05.12.14 Prosjektansvarlig oppdragsgiver Prosjektansvarlig Vannplan Odd Magne Berg Versjonnr 2 Forslag vedtatt 5. feb. 2015 av formannskapet, til offentlig ettersyn Trond Lohne Signaturer Prosjektansvarlig Innhold Innledning ............................................................................................................................................. 3 Kapittel 1 Rammebetingelser ......................................................................................................... 4 Kapittel 2 Mål for vannforsyningen ............................................................................................... 5 Kapittel 3 Statusbeskrivelse ........................................................................................................... 6 Lødingen ........................................................................................................................................... 6 Rinøyvåg, Rinbø og Hesten .............................................................................................................. 8 Ytterstad, Offersøy, Kjeøy og Hegstad ............................................................................................. 8 Anfinnslett, Åndervåg, Haug og fra Haug til Øksneshamn ............................................................ 10 Vågehamn ....................................................................................................................................... 11 Områder med annen forsyning ....................................................................................................... 11 Overordnet driftsorganisasjon ........................................................................................................ 12 Kapittel 4 Avvik mellom mål og status ........................................................................................ 13 Lødingen VV .................................................................................................................................. 13 Rinøy VV ....................................................................................................................................... 13 Offersøy VV ................................................................................................................................... 13 Vestre Vestbygd VV ....................................................................................................................... 13 Vågehamn VV ................................................................................................................................ 14 Områder med annen forsyning ....................................................................................................... 14 Kapittel 5 Plan for å oppnå mål .................................................................................................... 15 Lødingen VV .................................................................................................................................. 15 Rinøy VV ....................................................................................................................................... 17 Offersøy VV ................................................................................................................................... 17 Vestre Vestbygd vv ........................................................................................................................ 18 Vågehamn VV ................................................................................................................................ 18 Områder med annen forsyning ....................................................................................................... 18 Oppsummering ............................................................................................................................... 20 Kapittel 6 Fremdriftsplan ............................................................................................................. 21 Kapittel 7 Økonomi ...................................................................................................................... 22 Investeringer ................................................................................................................................... 22 Driftskostnader ............................................................................................................................... 23 Driftsinntekter................................................................................................................................. 24 Kapittel 8 Oppsummering og anbefalinger .................................................................................. 28 2 Innledning Kommuneplanen er det øverste leddet i det kommunale plansystemet mens økonomiplanen er kommuneplanens konkrete handlingsprogram for de kommunale enhetene. Kommuneplanen og økonomiplanen skal danne grunnlag for årsbudsjettet. Hovedplan Vann er definert som kommuneplan iht. plan og bygningsloven og skal danne grunnlag for kommunens årsbudsjettering og økonomiplanarbeid for området vannforsyning. Hovedplanen er dermed kommunens overordnede plan for vannforsyning og skal være kommunens redskap for overordnet styring på området. Hensikten med en revisjon av planen er å avklare hvilke krav som i dag gjelder på områdene, finne svar på i hvilken grad kravene i dag innfris, og deretter anvise løsninger som innfrir kravene. Hovedplanen skal ende opp i en spesifisert tiltaksplan med ulike tiltak fordelt utover planperioden, og en økonomisk oversikt som anslår nødvendige investeringer, driftskostnader og inntekter. 3 Kapittel 1 Rammebetingelser Lødingen Kommune er i nasjonal målestokk en etter måten liten distriktskommune og slik status legger noen grunnleggende premisser for vannforsyningen i kommunen: Lødingen Kommune er en vidstrakt kommune med flere mindre befolkningssentra, men også med bosetting og næringsaktiva utenfor slike sentre. Det er derfor ikke realistisk å legge opp til offentlig vannforsyning i hele kommunen/ til all bosetting og industri i kommunen. Lødingen Kommune har etablert offentlig vannforsyning i noen områder, mens andre bygder forsynes fra private vannverk. Ansvaret for vannforsyningen i kommunen er dermed delt mellom kommunen og slike private vannverk. Det finnes mange råvannskilder i kommunen med god vannkvalitet og godt sikrede nedslagsfelt som er plassert på en slik høyde at man i store deler av kommunen kan sikre forsyningen basert på gravitasjon. I Lødingen Kommune kan man ikke forvente all verdens vannfaglig kompetanse, og man må forvente rimelig lang responstid ved faglig bistand fra andre med slik kompetanse. Når det er sagt må vannforsyningen likevel innfri følgende krav: Vannforsyningen må innfri drikkevannsforskriftens krav både til vannkvaliitet, kapasitet og leverinsikkerhet. Vannforsyningen må innfri eventuelle konsesjonskrav etter vannressursloven og miljømål i vannnforskriften. Vannforsyningen må ikke være til hinder for/være begrensende faktor for ønsket samfunnsutvikling i kommunen. Vannforsyningen må nødvendigvis underlegges krav om kostnadseffektiv utvikling og drift. 4 Kapittel 2 Mål for vannforsyningen I gjeldende hovedplan Vann er hovedfokus i første rekke å sikre tilstrekkelig vann til sentrale områder i kommunen, og de målsettingene er langt på vei innfridd. Kravene til vannforsyningen er i dag imidlertid langt mer enn kun å føre frem vann. I utgangspunktet er kravene til vannforsyning nedfelt i drikkevannsforskriften, men siden trygg og god vannforsyning er blant de viktigste forutsetningene for bosetting og næringsaktivitet, bør hovedplan vann ha et bredere utgangspunkt enn kun å innfri drikkevannsforskriftens krav. Det er derfor lagt til grunn slik målsetting for vannforsyningen i Lødingen Kommune: 1. Det skal legges til rette for vannforsyning i alle ”relevante” områder av kommunen. 2. I slike områder skal det sikres vann med tilstrekkelig kvalitet, i tilstrekkelig mengde og med tilstrekkelig stabilitet/leveringssikkerhet. 3. Slik vannforsyning skal sikres på en mest mulig kostnadseffektiv måte. 4. Vannforvaltningen i kommunen skal være i tråd med drikkevannsforskriften, vannressursloven, vannforskriften og annet overordnet lovverk. I drikkevannsforskriften heter det i §8 at vannforsyningssystem som forsyner områder med minst 20 husstander, herunder hytter eller minst 50 personer, skal være godkjent. Det samme gjelder for forsyning av helseinstitusjon eller skole/barnehage. For fastsetting av ”relevante” områder er det derfor lagt til grunn at tilfredsstillende vannforsyning bør sikres i områder med minst 20 husstander/hytter og/eller helseinstitusjon eller skole/barnehage. Det samme gjelder for områder med næringsaktivitet med virksomhet som forutsetter tilfredsstillende vannforsyning. Enten slik abonnentsammensetning er til stede i dag eller kan forventes i løpet av planperioden. Uten at det dermed er sagt at slik forsyning skal sikres ved kommunal forsyning. 5 Kapittel 3 Statusbeskrivelse I dag forsynes følgende områder fra kommunale vannverk. 1. 2. 3. 4. 5. Lødingen Rinøyvåg, Rinbø og Hesten Offersøy, Ytterstad, Kjeøy og Hegstad Anfinnslett, Åndervå, Haug og fra Haug til Øksneshamn Vågehamn Lødingen Kommunesenteret i Lødingen forsynes fra Lødingen Vannverk som i dag har et dekningsområde fra Breivika til Nes og forsyner ca. 652 boligabonnenter, 12 fritidsabonnenter, ingen gårdsbruk, 6 skoler / barnehager, 6 kirke/ lag- foreninger og 81 næringsabonnenter. Blant abonnentene finner vi både overnattingssteder, helseinstitusjoner, serveringssteder og næringsmiddelproduksjon. Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 970m3/døgn (oktober 2014) Like utenfor dagens dekningsområde finner vi flere abonnenter med utilfredsstillende vannforsyning i større eller mindre grad, og regulerte områder for bosetting og næringsaktivitet. Da spesielt Nes Fort, der det frem til i dager er bygget 12 fritidsboliger, og det foreligger planer om ytterligere ca.50 fritidsboliger. Fritidsboligene som allerede er bygget er tilknyttet Lødingen VV, og utbygger ønsker at videre utbygging også forsynes fra Lødingen VV. Når og om slik utbygging vil finne sted er imidlertid ikke opp til Lødingen Kommune å bestemme. I tillegg er det på Kåringen regulert inn et næringsareal på ca.185 000m2 hvorav ca 4500 m2 i dag er utviklet og tatt i bruk. Næringsområdet forsynes i dag fra privat vannanlegg, men utbygger har bedt om vurdering av vanntilførsel fra Lødingen VV. Krav til vannforsyning vil imidlertid ikke kunne avklares før det er nærmere fastsatt når og om det kommer i gang næringsaktivitet i området. Hvorvidt utbygger da ønsker offentlig forsyning er heller ikke avklart i dag. Lødingen Vannverk benytter i dag Hamndalselva som råvannskilde med inntak nedstrøms Nedre Hyttevann utført som betongdemning med overbygd inntakskammer. Inntaket ligger på ca. kote 110. Tilrenning til Nedre Hyttevann skjer i hovedsak fra Øvre Hyttevann, men slik tilrenning er begrenset i tørre perioder. For å øke vanntilførselen til Nedre Hyttevann er det derfor anlagt pumpeledning fra Øvre Hyttevann til Hamndalselva med utløp like nedenfor terskel Øvre Hyttevann. 6 Pumpen startes og stoppes ved behov, styrt av vannivået i inntakskammer, og pumpens kapasitet er beregnet til ca. 22 l/sek. Det tas altså ut en langt større vannmengde enn nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilførsel til råvannsinntaket, og slikt ”overuttak” innebærer: Større regulering av vannspeil i Øvre Hyttevann enn nødvendig. Økt vannføring i Hamndalselva nedstrøms pumpeledning. Fra inntaket ledes råvannet til prosessanlegg på ca kote 73 på Nygårdsfjellet gjennom råvannledning utført i støpejern, med dimensjon på DN 200 mm. anlagt i 1948- 1950, ned til Kum 1046 ved broen over Tredammen. Fra Kum 1046 og opp til Nygårdsfjellet ble det anlagt ny råvannsledning i 1999, utført i PE (polyetylen-plast) med dimensjon 225 mm. (DN200) Råvannsledningen har en teoretisk kapasitet på ca 40- 50 l/sek ved fall/trykk fra dagens inntak. Men pga. alder og tilstand på den gamle delen av råvannsledningen, er reell kapasitet, oppe på Nygårdsfjellet ca. 28- 30 l/s. Råvannet er ikke hygienisk trygt, og har til tider Ph og farge utenfor drikkevannsforskriftens krav. Før vannet leveres forbruker blir vannet derfor behandlet i prosessanlegg bestående av slike trinn: Membranfiltrering for fargereduksjon og hygienisk bedring Uv-anlegg for desinfeksjon og hygienisk sikring Vannglassanlegg for karbonatisering og Ph-heving. Kloranlegg for desinfeksjon og hygienisk sikring i beredskap som kobles inn ved behov. Membrananlegget har en rentvannskapasitet ved stabil drift på maks 65 m3/time med et spillvannsforbruk på opp til 22 m3/time og altså brutto max råvannsforbruk på 87 m3/time hvorav 25% i form av spillvann. Siden forbrukerne forsynes via to renvannsbasseng på samlet 1 300 m3, utlignes forbrukssvingninger i løpet av døgnet slik at vannverket kan forsyne abonnentene selv med kortvarig forbruk større enn prosessanleggets kapasitet. Spredenettet nedstrøms basseng er bygget ut i perioden 1949 til 2001 og består av samlet ca. 21.000 meter rørføring eks. mindre stikkledninger. Det er registrert slike avvik ved Lødingen Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens krav: 1. I perioder med høyt fargetall i råvann makter man ikke å redusere fargen i rentvann til et stabilt nivå innenfor forskriftens grenseverdi. 2. I perioder med stort forbruk har prosessanlegget for liten kapasitet, og blir derfor ved slike hendelser tatt ut av drift. I stedet blir kloranlegget satt i drift. 3. I perioder med høyt forbruk har heller ikke råvannsledningens tilstrekkelig kapasitet. Ved slike hendelser blir membrananlegget tatt ut av drift og erstattet med kloranlegget. Dermed unngås spillvannsforbruk og ledningens kapasitet kan da i sin helhet nyttes til drikkevann. 4. Det er uklart om Uv-anlegget er tilstrekkelig dimensjonert for alene (uten klorering) å desinfisere den aktuelle vannmengden og det aktuelle fargetallet når membrananlegget er tatt ut av drift. 7 5. Vannverket er ikke godkjent etter drikkevannsforskriften og vil med avvik som over beskrevet heller ikke kunne godkjennes. Avvikene tilsier også at vannverket heller ikke har kapasitet for å forsyne flere abonnenter enn i dag. Ei heller å forsyne dagens abonnenter med sprinklervann, og har kanskje heller ikke tilstrekkelig kapasitet for brannvannsforsyning i deler av forsyningsområdet. I tillegg kommer at det ikke er søkt konsesjon for råvannsuttak etter vannressursloven. Verken for ordinært uttak til drikkevann, eller for pumping fra Øvre Hyttevann. Rinøyvåg, Rinbø og Hesten Området forsynes fra Rinøy Vannverk som i dag har et dekningsområde fra Hesten til Rinbø og Rinøya, forsyner ca. 21 boligabonnenter, 28 fritidsabonnenter, og 2 næringsabonnenter. Ingen gårdsbruk, skoler eller barnehager. Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 90 m3/døgn Like utenfor dagens dekningsområde (deler av Hesten) finner vi i dag 10- 15 mulige fritids/ boligabonnenter som har privat vannforsyning av varierende type/ kvalitet. Om slike områder knyttes til er midlere forbruk etter slik tilknytning beregnet til 100 m3/døgn. Rinøy Vannverk benytter i dag Iverelvvatnet som råvannskilde med inntak nedstrøms Iverelvvatnet utført som betongdemning, med overbygd inntakskammer. Inntaket ligger på ca. kote 70. Ledningsnettet er bygget ut i perioden 1960 til 1987 (2014) og består av samlet ca. 6.900 meter rørføring eks. mindre stikkledninger. Fra inntak ledes råvannet via en kum der det er installert kloranlegg og vannet leveres derfra direkte til forbrukerne basert på gravitasjon opparbeidet fra inntak. Råvannet er ikke hygienisk trygt, men synes ellers å innfri drikkevannsforskriftens krav til rentvann. Det er følgelig registrert slike avvik ved Rinøy Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens krav: 1. Innfrir ikke drikkevannsforskriftens krav til 2 hygieniske barrierer 2. Sviktende vannkvalitet ved enhver form for stopp i prosessen fordi rentvann leveres mer eller mindre rett på nett. 3. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften og vil med avvik som beskrevet heller ikke kunne oppnå godkjenning. Ytterstad, Offersøy, Kjeøy og Hegstad Området forsynes fra Offersøy Vannverk som i dag har et dekningsområde fra Lyngmo (Ytterstad) til Hegstad og forsyner ca. 56 boligabonnenter, 44 8 fritidsabonnenter, 5 gårdsbruk, 9 næringsabonnenter, 1 lag/ foreningsabonnent. Ingen skoler og barnehager. Blant abonnentene finner vi i første rekke bolig og fritidsabonnenter men også større gårdsbruk og andre næringsabonnenter. Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 235 m3/døgn Offersøy Vannverk benytter i dag Heggstadvatnet som råvannskilde med inntaksledning i Heggstadvatnet til overbygde ventilkammer/ betongdemning. Inntaket ligger på ca. kote 70. Fra inntak ledes råvannet til prosessanlegg på ca. kote 14 ved Fjellheim gjennom råvannledning utført i PVC med dimensjon på 160 mm. anlagt i 1987. Råvannsledningen har en beregnet kapasitet på ca. 30 l/sek ved fall/trykk fra dagens inntak. Fra prosessanlegg leveres rentvann basert på pumpetrykk. Råvannet er ikke hygienisk trygt, og har til tider ph og farge utenfor drikkevannsforskriftens krav. Før vannet leveres forbruker blir vannet derfor behandlet i prosessanlegg bestående av slike trinn: Kjemisk felling for fargereduksjon og hygienisk bedring. Uv-anlegg for desinfeksjon og hygienisk sikring. Lutdosering for Ph-justering. Rentvannstank på ca 5 m3. Rentvannspumper fra rentvannstank til forbruker. Kloranlegg for desinfeksjon og hygieniske sikring i beredskap som kobles inn ved behov. Nødstrømsaggregat i beredskap som automatisk kobles opp ved strømbrudd. Fellingsanlegget har en rentvannskapasitet ved stabil drift på 15 m3/t eller ca. 4 l/sek. Kortvarig forbruk utover 4 l/sek kan utlignes i reservoar i rentvannstank, men med rentvannstank på kun 5 m3 kan forbruket ikke overstige prosessanleggets behandlingskapasitet over en lengre periode. Spredenettet nedstrøms behandlingsanlegget er bygget ut i perioden 1986 til 1987 og består av samlet ca. 12.800 meter rørføring eks. mindre stikkledninger. Det er registrert slike avvik ved Offersøy Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens krav: 1. Sviktende levering ved stort forbruk som følge av at rentvannstank tømmes fortere enn prosessen er i stand til å etterfylle. 2. Sviktende levering ved enhver form for stopp i prosessen (med unntak for strømbrudd) fordi rentvann leveres mer eller mindre rett på nett. 3. Vannverket er ikke i stand til å levere brannvann i en periode utover 10-15 minutt. 4. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften og kan med avvik som over beskrevet heller ikke godkjennes. 9 Anfinnslett, Åndervåg, Haug og fra Haug til Øksneshamn Området forsynes fra Vestre Vestbygd Vannverk som i dag har et dekningsområde fra Morderosen til Haug og forsyner ca. 25 boligabonnenter, 30 fritidsabonnenter, 2 gårdsbruk, 2 næringsabonnenter, 1 lag/ forening og ingen skoler og barnehager. Midlere døgnforbruk i dagens forsyningsområde er ca. 215 m3/døgn Området Haug – Øksneshamn forsynes via provisorisk ledning i lengde på ca. 3000 meter som ikke er forskriftsmessig anlagt/sikret mot frost (sommervann). I området finner vi 2 helårs og 20- 25 fritidsboliger og en næringsaktør, hvorav 13 fritids og en næringsabonnent forsynes med sommervann 4 mnd. av året. Noen av oppsitterne i området har anmodet om ordinær kommunal forsyning. Kostnadene med å etablere frostsikret ledning anlagt etter kommunal standard er ikke nærmere beregnet, men det anses som åpenbart at kostnader med slik ledningføring på langt nær kan dekkes inn med tilknytningsavgift og løpende vannavgift fra eiendommene i området. Og det gjelder selv om alle oppsitterne skulle ønske tilknytning/bli pålagt tilknytning. I tillegg kommer at også utbygger av Møysundet Hyttefelt har anmodet om kommunal forsyning. Slik forsyning måtte da skjedd ved forsyning fra Vestre Vestbygd VV og forutsetter ca 3 500 meter ledningsføring. Dels over land og som sjøledning og da delvis i annen retning enn området Haug-Øksneshamn. Kostnadene med slik rørføring er heller ikke nærmere beregnet, men kostnadene også med slik ledningføring vil åpenbart langt overstige det som kan dekkes inn med tilknytningsavgift og løpende vannavgift fra 28 prosjekterte fritidsboliger. Å etablere frostsikret forsyning til området Haug – Øksneshamn, og ny rørføring til Møysundet Hyttefelt er derfor tidligere avslått. Vestre Vestbygd Vannverk benytter i dag Trollvatnet som råvannskilde med inntaksledning i Trollvatnet. Inntaket ligger på ca. kote 105. Ledningsnettet er bygget ut i perioden 1989 til 2000 og består av samlet ca. 6.700 meter rørføring eks mindre stikkledninger og somerledning. Fra inntak ledes råvannet til prosessbygg der vannstrømmen desinfiseres med UVanlegg og leveres deretter direkte til forbrukerne. Råvannet er ikke hygienisk trygt og har til tider ph og farge utenfor drikkevannsforskriftens krav. Det er følgelig registrert slike avvik ved Vestre Vestbygd Vannverk målt mot drikkevannsforskriftens krav: 1. Innfrir ikke kravene til farge og pH. 2. Innfrir ikke drikkevannsforskriftens krav til 2 hygieniske barrierer. 10 3. Sviktende levering ved enhver form for stopp i prosessen fordi rentvann leveres mer eller mindre rett på nett. 4. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften og vil med avvik som beskrevet heller ikke kunne oppnå godkjenning. Vågehamn Vågehamn forsynes fra Vågehamn Vannverk som i dag har et dekningsområde fra Vojedalen til Skarsbakken og forsyner ca. 17 boligabonnenter, 4 fritidsabonnenter, 1 gårdsbruk, 1 skole/ barnehage, 1 institusjon/ omsorgsboliger, 3 kirke/ foreningsbygg og 1 annen næringsabonnent/ butikk. Blant abonnentene finner vi i første rekke boligabonnenter men også næringsmiddelvirksomhet, skole og barnehage. Like utenfor dagens dekningsområde finner vi i dag 30- 35 ulike mulige abonnenter som i dag har utilfredsstillende vannforsyning i større eller mindre grad, og regulerte områder for bosetting og næringsaktivitet. Vågehamn Vannverk benytter råvann fra 1 stk. borebrønn i fjell med en midlere kapasitet på ca. 90 m3/døgn (maks kontinuerlig pumpekapasitet) Ved hjelp av brønnpumpe føres vannet fra brønnen til rentvannsbasseng på ca. kote 55 i Vojedalen med en kapasitet på 35 m3, og abonnentene forsynes fra bassenget med selvfall. Vannverket har dermed kapasitet for midlere forsyning pr døgn på 45 m3, men kan ved å utnytte bufferkapasiteten takle noe høyere forbruk i enkeltstående døgn, og kortvarig max forbruk langt høyere enn brønnkapasiteten. Spredenettet nedstrøms basseng er bygget ut i perioden 1963 til 2000 og består av samlet ca. 2.400 meter rørføring eks mindre stikkledninger. Rentvann levert til forbruker synes hygienisk trygt. Selv uten noen form for behandling. Vannverket er riktignok ikke godkjent, men bør kunne oppnå slik godkjenning etter søknad. 1. Mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften, men bør kunne oppnå godkjenning etter søknad. Områder med annen forsyning Ovenfor nevnte kommunale vannverk leverer altså vann til samlet 1026 abonnenter og dermed de aller fleste boliger og næringseiendommer i Lødingen Kommune. En rekke boliger, fritidseiendommer og noe næringsaktivitet i kommunen forsynes likevel på annen måte. Dels fra egen kilde/brønn, men også fra mindre andelslag som dog ikke forsyner mer enn 20- 30 abonnenter. Slik forsyning skjer i første rekke i mindre befolkede områder som Strand, Erikstad, Høyvågen, Bresja og Svartskard. 11 Om krav til vannkvalitet, kapasitet og leveringssikkerhet innfris ved slik forsyning er i utgangspunktet ikke et kommunalt ansvar, og siden slik forsyning (som forsyner mindre enn 20 husstander eller 50 personer) heller ikke er godkjenningspliktig etter drikkevannsforskriftens §8, er forholdene ikke nærmere undersøkt. Det foreligger imidlertid planer om fremtidig utbygging i noen av disse områdene. Og da først og fremst for industriområdet på Kåringen. Siden det inngår som målsetting for revisjon av hovedplan vann å bidra til boligvekst og næringsutvikling i kommunen, kan kommunen ha interesse av at det legges til rette for slik utvikling. Først og fremst ved å legge til rette for at områdene kan forsynes ved å utvide forsyningsområdene for allerede eksisterende kommunale vannverk. Det er imidlertid utbyggers ansvar å sørge for tilfredsstillende vannforsyning ved slik fremtidig feltutbygging. Kommunen må derfor avvente slike feltutbygginger og de valg for vannforsyningen som utbygger måtte gjøre, men likevel planlegge den kommunale forsyningen utifra at slik feltutbygging kan komme til å bli realisert. Overordnet driftsorganisasjon De kommunale vannverkene driftes samlet med personell fra Enhet Utvikling, Teknisk Drift. Det er satt av i underkant av 1 årsverk til drift av vannverkene og ca. 0,8 årsverk til overordnet styring og ledelse. I tillegg kommer vaktordning med ca. 0,22 årsverk på vannverkene. Det er etablert overordnede systemer for overvåking og kontroll med den kommunale vannforsyningen. Rutiner og systemer for internkontroll og krisehåndtering er dog mangelfulle og innfrir ikke drikkevannsforskriftens krav. 12 Kapittel 4 Avvik mellom mål og status Ovenstående tilsier slike avvik mellom mål og status: Lødingen VV For å sikre bolig og næringsvekst bør det tas høyde for økt forsyning, og da spesielt for fritidsbebyggelse på Nes Fort/Neshamn I tillegg må det sikres stabil rentvannskvalitet også i perioder med høyt fargetall i råvannet. Dessuten må man søke og oppnå Mattilsynets godkjenning etter drikkevannsforskriftens §8, og avklare eventuelt andre myndighetskrav. Rinøy VV Rinøy Vannverk har ikke prosessanlegg utover at det er installert en klorpumpe i en kum. Vannverket innfrir dermed ikke drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet. Og da først og fremst kravene til 2 hygieniske barrierer. Ut fra de rådende forholdene bør det imidlertid være rimelig enkelt å få det på plass. Offersøy VV Offersøy Vannverk fungerer også tilfredsstillende ved ordinære forhold, men siden rentvann leveres mer eller mindre rett på nett, har man ikke tilstrekkelig kapasitet når forbruket er stort, og man risikerer i tillegg levereringsstans ved stopp i prosessen. Ved å etablere større buffer nedstrøms prosess, sammen med eksisterende nødstrømsaggregat (først og fremst for drift av rentvannspumper), bør man imidlertid kunne utligne forbruksvariasjoner i løpet av dagen og opprettholde leveringen fra bufferen ved alle relevante svikt i prosessanlegget. Vestre Vestbygd VV Vestre Vestbygd Vannverk har heller ikke tilfredsstillende behandlingsanlegg. Det er riktignok innstallert UV-anlegg, men slik behandling er ikke tilstrekkelig for stabilt å innfri forskriftens krav. Det må derfor etableres nytt prosessanlegg for fargereduksjon og en rentvannsbuffer nedstrøms prosess slik at kortvarig forbruk utover prosessanleggets kapasitet kan utlignes og slik at leveransen kan opprettholdes ved ulike driftsavbrudd i prosessen. Det er heller ikke særlig tilfredsstillende at kommunen ut fra økonomiske betraktinger ikke har sett seg i stand til å erstatte dagens sommerledning med permanent frostsikret ledning, og ny rørføring til Møysundet Hyttefelt. 13 Vågehamn VV Vågehamn Vannverk synes dog å innfri alle krav til vannkvalitet, kapasitet og leveringssikkerhet. Det bør derfor kunne oppnås godkjenning etter drikkevannsforskriften uten nevneverdige tiltak. Områder med annen forsyning Selv om det i store områder av kommunen ikke er tilrettelagt for kommunal forsyning, forsynes de fleste boliger og næringsaktører i Lødingen Kommune fra ovenstående kommunale vannverk. De kommunale vannverkene forsyner også de områder der det er mest aktuelt med fremtidig boligbygging og næringsutvikling. Da kanskje med unntak for næringsområdet på Kåringen, men så lenge det ikke foreligger konkrete planer for næringsaktivitet, og krav til vannforsyning ikke er kjent, kan forsyning av området vanskelig innarbeides i Hovedplan Vann. Den kommunale forsyningen er derfor godt tilpasset de dekningsmål som er lagt til grunn for revisjon av Hovedplan Vann. I tillegg kommer at kommunens rutiner og systemer for internkontroll og krisehåndtering er mangelfulle og ikke innfrir drikkevannsforskriftens krav. Parallelt med tiltak i den enkelte vannverket må det derfor skje en oppjustering av kommunens overordnede systemer. 14 Kapittel 5 Plan for å oppnå mål Lødingen VV Hovedutfordringen ved Lødingen VV er altså at prosessanlegget til tider er for lite, at det ikke gjør jobben sin når fargetallet i råvannet er høyt og dessuten at råvannsledningen til tider ikke har kapasitet til både å levere drikkevann og spylevann. Litt enkelt sagt kan man se for seg 3 alternative løsninger på det. Alternativ 1 Oppdimensjonering av prosessanlegget Det er fullt mulig å bygge større kapasitet inn i prosessanlegget, men det forutsetter at man i tillegg også oppdimensjonerer råvannsledningen . Det er imidertid ikke uproblematisk siden råvannsmengden i dagens inntak er for liten i tørre perioder. For å kunne sikre utvidet rentvannskapasitet med slik løsning må det derfor først av alt avklares om det er mulig å sikre nok råvann. I tillegg kommer at man med dagens prosess ikke makter å innfri rentvannskravet i perioder med høyt fargetall i råvannet. Følgelig må prosessen ikke bare utvides, men også utbedres. Oppdimensjonering av prosessanlegget fremstår derfor som et lite gunstig alternativ. Alternativ 2 Endret prosessløsning En alternativ løsning kan være å erstatte dagens membrananlegg med annen prosess for fargereduksjon som er rett dimensjonert, men med lavere spillvannsforbruk. Dermed kan man kanskje oppnå såpass reduksjon i råvannsuttaket at nedslagsfelt og råvannsledning har tilstrekkelig kapasitet. Alternativ 3 Bedre råvann og dermed redusert prosesskrav Et tredje alternativ er å søke å oppnå bedre råvannskvalitet med stabil farge lavere enn forskriftens grenseverdi for dermed å unngå krav om fargereduksjon og dermed spillvannsforbruk knyttet til slik prosess. Det foreligger i dag råvannsanalyser fra Øvre Hyttevann som indikerer lav og stabil råvannskvalitet med farge innenfor drikkevannsforskriften krav til farge. Om råvannsledningen kan forlenges fra dagens inntak i elven og opp til et neddykket inntak i Øvre Hyttevann tilsier det at det ikke skal være behov for å redusere fargen i form av behandling. Unngår man all form for fargefjerningsprosess skal man altså kunne unngå spillvannsforbruk (mer eller mindre i sin helhet) og råvannsledningens kapasitet skal da i sin helhet kunne nyttes til drikkevann. Det alene innebærer altså at max tilgjengelig råvann kan økes med 25% fra 65 til 87 m3/time. 15 I tillegg kommer at man ved å forlenge råvannsledningen fra dagens inntak nedstrøms Nedre Hyttevann til Øvre Hyttevann vil oppnå større fallhøyde og dermed større hastighet på vannet som innebærer ytterligere økt kapasitet på dagens råvannsleding. Større fallhøyde på råvannsledninen vil imidlertid også resultere i større trykk på ledningen, og det gjenstår å avklare om dagens ledning vil være i stand til å håndtere slikt trykk, eller om det er nødvendig å bygge ny ledning/ertstatte dagens ledning på strekningen mellom Kum 1046 ved broen over Tredammen og opp til dagens ledning. Om det er nødvendig må det vurderes om det da kan være behov for å anlegge ny rørføring i større dimensjon enn i dag. Det gjenstår derfor å avklare om man oppnår tilstrekkelig kapasitet kun ved å forlenge dagens ledning eller om det i tillegg må legges ny ledning til erstatning for dagens. Ulempen med å flytte inntaket opp i Øvre Hyttevann, er at nedslagsfeltets areal vil bli redusert, og dermed at tilrenning til nytt inntak nødvendigvis vil bli mindre enn tilrenningen til dagens inntak. Før man kan ta stilling til slik løsning, må man derfor beregne minimumstilrenningen til Øvre Hyttevann og reservoarkapasiten i vannet (buffer i tørre perioder). I forbindelse med utredning av mulighetene for å etabere minikraftverk i Lagmanssvikelva har Hålogaland Energiteknikk A/S foretatt en vurdering av nedslagsfeltet til Øvre Hyttevann og kildens magasinvolum. Utredningen konkluderer med at nedslagsfeltet til Øvre Hyttevann er 0,55 km2 med en spesifikk avrenning på 79,4 l/sek per km2 og dermed en middelvannføring på 3.773 m3/døgn. Men minstevannføring på 5,6% av middelvannføringen vil tilrenningen imidlertid kun bli 212 m3/døgn. Utredningen viser dog i tillegg at vannspeilet har et areal på ca 60.000 m2 og indikerer at kilden dermed har et reservoarvolum på 60.000 m3 per meter regulering. Følgelig skal man ved å utnytte reservoarkapasiteten kunne sikre tilstrekkelig råvannsmengde for utvidet forsyningsområde selv om tilrenningen til kilden er lavere en midlere døgnforbruk. Slik regulering av Øvre Hyttevann vil ha betydning for miljømålene i vannforskriften og kan forutsette konsesjon etter vannressursloven. Inntak direkte i Øvre Hyttevann vil imidlertid innebære mindre regulering av vannspeilet enn dagens frittløps pumpeledning, og dermed være mer i tråd med miljømålene enn dagens tilstand. Det legges derfor til grunn at tiltaket bør kunne oppnå konsesjon etter vannressursloven, og at det bør være enklere å få til enn å søke konsesjon for dagens frittløpshevert. Av ovenstående alternativ fremstår alternativ 3 som åpenbart mest interessant. Dog forutsatt at pågående prøvetaking bekrefter at det ikke vil være behov for fargefjerning og at kilden har tilstrekkelig kapasitet. Herunder at man kan oppnå 16 Mattilsynets godkjenning etter drikkevannsforskriften og at man kan oppnå konsesjon etter vannressursloven. Rinøy VV Hovedutfordringen på Rinøy VV er å innfri drikkevannsforskriftens krav til 2 hygieniske barriere, og siden råvannskvaliteten ikke er trygg, kan råvannskvaliteten i utgangspunktet ikke tillegges stor hygienisk vekt. De 2 hygieniske barrierene må derfor først og fremst sikres med prosess og styringstekniske tiltak. Det mest relevante alternativet er da å etablere prosessanlegg med UV-desinfeksjon (1. hygieniske barriere) der prosessen overvåkes med lyssensor som (i utgangspunktet) stenger ned prossen dersom kravene til desinfeksjon ikke skulle bli innfridd. Slik stoppfunksjon vil da kunne utgjøre et vesentlig element i 2. hygieniske barriere, og vannverket bør dermed kunne innfri drikkevannsforskriftens krav til vannkvalitet og hygienisk sikring. Om det ikke etableres rentvannsbasseng, vil slik løsning imidlertid innebære leveringsstans dersom stoppfunksjonen trer inn, og man risikerer dermed at vannverket i stedet ikke innfrir drikkevannsforskriftens krav til leveringssikerhet. I en forutgående søknad til Mattilsynet om plangodkjenning må det derfor legges spesiell vekt på å dokumentere at risiko forbundet med slik levereringsstans er begrenset. Enten ved å etablere rentvannsbasseng slik at leveransen kan opprettholdes fra basseng selv ved stans i prosessen, eller ved å dokumentere såpass råvannskvalitet at produksjonen/leveransen kan opprettholdes selv ved sviktende desinfeksjon. Alternativt ved å også desinfisere vannet med klor (permanent eller periodisk basert på signal om risiko for sviktende desinfeksjon i UV). Uttak av råvann har svært begrenset innvirkning på vannmiljøet og bør dermed ikke utløse konsesjonskrav etter vannressursloven. Offersøy VV Hovedutfordringen i Offersøy VV er altså at rentvannstanken ikke har tilstrekkelig bufferkapasitet og går tom når forbruket er stort, når det inntrer uønskede stopp i prosessen og/eller ved brannvannsforbruk. Enkleste måten å løse det på er å etablere større rentvannsbasseng nedstrøms prosess og oppstrøms pumpesump. Det ligger vel til rette for at slikt basseng kan plasseres like utenfor prosessbygget og eventuelt isoleres og tekkes i form av et lite tilbygg til dagens bygg. Det er ikke søkt godkjenning for dagens vannforsyning etter drikkevannsforskriftens §8. Ei heller for uttak av råvann etter vannressursloven. Med planlagte tiltak bør vannforsyningen imidlertid kunne innfri drikkevannsforskriftens krav, og siden uttak av råvann har svært begrenset 17 innvirkning på vannmiljøet, bør tiltakene ikke utløse konsesjonskrav etter vannressursloven. Vestre Vestbygd vv Hovedutfordringen er at fargen i råvannet til tider er høyere enn drikkevannsforskriftens grenseverdi og at det i dag ikke er etablert prosess for fargereduksjon. Slik prosess må derfor installeres og det er da naturlig å ta utgangspunkt i samme prosessløsning som på Offersøy VV. Det bør være plass for slik prosess i dagens prosessbygg, men det er behov for å løfte taket i deler av bygget og å sikre større lagerplass. På samme måte som på Offersøy VV bør rentvannet på Vestre Vestbygd bufres i rentvannsbasseng, og her ligger det også til rette for at rentvannsbasseng kan plasseres like utenfor dagens prosessbygg og eventuelt isoleres/tekkes med tilbygg til dagens bygg. Da må rentvannet pumpes fra basseng til forbrukere, og det vil derfor være behov for å etablere nødstrøm for å sikre strømforsyningen til pumpene/unngå svikt i leveransen ved strømbrudd. Å erstatte dagens sommerledning med frostsikret rørføring fra Haug til området Øksneshamn og ny rørføring til Møysundet hytterfelt kan ut fra økonomiske betraktninger ikke forsvares, og slike tiltak inngår derfor ikke Hovedplan vann for perioden 15.20. Det er ikke søkt godkjenning for dagens vannforsyning etter drikkevannsforskriftens §8. Ei heller for uttak av råvann etter vannressursloven. Med planlagte tiltak bør vannforsyningen imidlertid kunne innfri drikkevannsforskriftens krav, og siden uttak av råvann har svært begrenset innvirkning på vannmiljøet, bør tiltakene ikke utløse konsesjonskrav etter vannressursloven. Vågehamn VV Det er ikke avdekket behov for noen tiltak utover å søke godkjenning etter drikkevannsforskriftens krav. Med planlagte tiltak bør vannforsyningen kunne innfri drikkevannsforskriftens krav, og siden uttak av råvann har svært begrenset innvirkning på vannmiljøet, bør tiltakene ikke utløse konsesjonskrav etter vannressursloven. Områder med annen forsyning Boliger, fritidsboliger og næringsaktører utenfor de kommunale vannverkene forsynes enten fra egen kilde eller mindre andelslag. 18 Siden ingen slike områder ligger slik til at de enkelt kan innlemmes i kommunale vannverk, inngår kommunal overtakelse av private vannverk ikke i Hovedplan Vann for perioden 2015-20. Siden en av målsettingene i hovedplanen er å sikre vann med tilstrekkelig kvalitet, mengde og leveringssikkerhet i alle ”relevante” områder av kommunen, bør kommunen likevel søke å øve påtrykk for å sikre at de små vannverkene innfrir kravene i drikkevannsforskriften. Kanskje først og fremst ved å tilby bistand til utredning av hvordan kravene kan innfris. 19 Oppsummering Oppsummert foreslås slike tiltak i Hovedplan Vann for perioden 2015-20 Lødingen VV Planavklaring o Tilstrekkelig råvann ved å flytte inntak opp i Øvre Hyttevann o Dimensjoneringskrav forlenget råvannsledning o Trykkberegninger råvannsledning: Erstattet ledning eller ei. o Dimensjoneringskrav prosess: Er dagens UV-anlegg tilstrekkelig dimensjonert o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav Prosjektering og anbudsinnhenting Nytt inntak og råvannsledning Ombygging prosess Rinøy VV Planavklaring o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav Prosjektering og anbudsinnhenting Grunnarbeider og bygg Prosessanlegg Styring, overvåking og alarm Offersøy VV Planavklaring o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav Prosjektering og anbudsinnhenting Rentvannsbasseng Ombygging rør, styring m.m Vestre Vestbygd Planavklaring o Søknad om plangodkjenning etter drikkevannsforskriftens krav Prosjektering og anbudsinnhenting Prosess med fargefjerning Rentvannsbasseng Ombygging innomhus rør, styring m.m Ombygging prosesshus Utvidelse av forsyningsområdet Vågehamn VV Søknad endelig godkjenning etter drikkevannsforskriftens krav (uten forutgående plansøknad Overordnet Overordnet internkontroll Overordnet beredskapsplan Endelige godkjenninger Lekkasjekontroll Kartplotting 20 Kapittel 6 Fremdriftsplan Under dette kapittelet er det satt opp en fremdriftsplan for de ulike tiltakene som er beskrevet i foregående kapittel. I fremdriftsplanen er de ulike tiltakene gitt ulik prioritet, og det er da først og fremst lagt vekt på å prioritere frem tiltak som må til for å: innfri drikkevannsforskriftens krav, men også: Tiltak som må til for å unngå at vannforsyningen er til hinder for samfunnsutviklingen i kommunen Tiltak som i vesentlig grad kan redusere driftskostnadene i vannforsyningen. Tiltak som med fordel kan gjennomføres parallelt med prioriterte tiltak. Ut fra slike kriterier kan tiltakene beskrevet i forrige kapittel prioriteres slik: prosjekt delprosjekt Lødingen VV Planavklaring nytt inntak og råvannsled 15 Prosjektering og anbudsinnhenting Nytt inntak og råvannsledning Ombygging prosess Rinøy VV Planavklaring Prosjektering og anbudsinnhenting Grunnarbeider og bygg Prosessanlegg Styring, overvåking og alarm Offersøy VV Planavklaring Prosjektering og anbudsinnhenting Rentvannsbasseng 100 m3 Ombygging rør, styring m.m Vestre V,bygd Planavklaring Prosjektering og anbudsinnhenting Prosess med fargefjerning 120 m3/d Rentvannsbasseng 50 m3 Ombygging rør, styring m.m Ombygging prosesshus Utvidelse av forsyningsområdet Vågehamn VV Endelig godkjenning Overordnet Overordnet internkontroll Overordnet beredskapsplan Endelige godkjenninger Lekkasjekontroll Kartplotting 21 16 17 18 19 20 Kapittel 7 Økonomi Under dette kapittelet er de økonomiske konsekvensene av de ulike tiltakene satt opp. Både i form av anslag for fremtidige investeringer, anslag for fremtidig driftskostnad og driftsinntekt, og til slutt hvordan det vil innvirke på avgiftsnivået i kommunen. Tiltak som er nær forestående (i 2014 og 15) er rimelig godt dokumentert og kan derfor beskrives i stor detalj. Tiltak som ligger lengre frem er derimot mindre utredet samtidig som det i dag ikke kan fastslås om slike tiltak vil være nødvendige (påkrevd eller etterspurt). Følgelig er de økonomiske anslagene mer usikre utover i planperioden. Investeringer Det er anslått slike investeringer i planperioden forbundet med de tiltakene som er beskrevet i forrige kapittel: prosjekt Delprosjekt Lødingen VV Planavklaring nytt inntak og råvannsledn 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Merknad Prosjektering og anbudsinnhenting Nytt inntak og råvannsledning 12 750 000 Ombygging prosess Rinøy VV Offersøy VV Vestre V.bygd 1 000 000 Planavklaring 80 000 Prosjektering og anbudsinnhenting 80 000 Grunnarbeider og bygg 300 000 Prosessanlegg 200 000 Styring, overvåking og alarm 100 000 Planavklaring 80 000 Prosjektering og anbudsinnhenting 40 000 Rentvannsbasseng 350 000 Ombygging rør, styring m.m 200 000 Planavklaring 100 000 Prosjektering og anbudsinnhenting 100 000 Prosess med fargefjerning 750 000 Rentvannsbasseng 200 000 Ombygging rør, styring m.m 600 000 Ombygging prosesshus 150 000 Utvidelse av forsyningsområde Vågehamn VV Endelig godkjenning Overordnet Overordnet internkontroll 200 000 Overordnet beredskapsplan 200 000 Endelige godkjenninger 200 000 Budsjettanslag eks forutsett 0 0 Uforutsett 0 Budsjettanslag 0 alle tall eks mva 22 3 930 000 13 750 000 589 500 2 062 500 4 519 500 15 812 500 17 680 000 Driftskostnader Av de planlagte tiltakene forventes følgende tiltak å ha størst betydning for de løpende driftskostnadene: 1. Å ta membrananlegget på Lødingen VV ut av drift: a. Betydelig reduksjon i energikostnadene b. Betydelig reduksjon i tilsynskostnadene (mannetimer) c. Betydelig reduksjon i forbruks og vedlikeholdskostnader (slitedeler m.m) 2. Å etablere ny prosess på Rinøy VV a. Begrenset økning i energi, tilsyn og forbruks og vedlikeholdskostnader 3. Rentvannsbasseng Offersøy VV a. Reduserte tilsynskostnader (pga mer stabil drift) 4. Fargefjerning Vestre Vestfjord VV a. Økte tilsynskostnader (på nivå med Offersøy VV) b. Økning i energi, tilsyn og forbruks og vedlikeholdskostnader (på prosentvis samme nivå som Offersøy VV) Å ta membrananlegget på Lødingen VV ut av drift vil ha størst innvirkning på driftskostnadene, men den kostnadsreduksjon som da oppnås, forventes å bli utlignet av noe økte driftskostnader for Rinøy VV og økte driftskostnader for Vestre Vestbygd som kan forventes å bli på linje med kostnader med tilsvarende prosessanlegg på Offersøy VV. Det kan på det grunnlag budsjetteres med slike driftskostnader for vannforsyningen i Lødingen Kommune i årene 2015-2020: Driftskostnader Vann: 10*** Lønn 11*** Varer og tjenester 12*** Varer og tjenester 14*** Overføringsutgifter 15*** Finansutgifter mv. ekskl. 155 og 159 Direkte driftsutgifter Avskrivningskost Avskrivningskost fremtidig investering Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidig investering Direkte kapitalkost Indirekte driftsutgifter Indirekte kost Driftskostnader 23 2013 2013 Regnskaps Etterkalk resultat selvkost 1 613 872 1 613 872 Prognose 2014 Prognose 2015 Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 1 254 757 1 304 947 1 357 145 1 411 431 1 467 888 1 526 604 1 587 668 1 039 728 1 065 721 1 092 364 1 119 673 1 147 665 1 176 357 1 205 766 1 600 000 1 640 000 1 681 000 1 723 025 1 766 101 1 810 253 1 855 509 0 0 0 0 0 0 0 807 679 807 679 1 318 616 1 318 616 20 573 20 542 1 703 1 703 0 0 0 0 0 0 0 3 762 442 3 762 412 3 894 485 4 010 668 4 130 509 4 254 129 4 381 654 4 513 214 4 648 943 987 952 987 952 987 952 987 952 987 952 987 952 987 952 987 952 987 952 0 0 0 174 000 517 750 517 750 517 750 215 879 184 179 172 749 145 365 117 981 90 597 63 213 35 829 0 50 308 291 176 479 324 469 738 455 387 441 036 1 203 831 1 172 131 1 211 009 1 424 493 1 759 258 2 066 037 2 024 302 1 982 567 987 952 310 181 322 589 335 492 348 912 362 868 377 383 392 478 408 177 0 310 181 322 589 335 492 348 912 362 868 377 383 392 478 408 177 4 750 394 5 276 424 5 389 205 5 557 169 5 903 914 6 376 255 6 825 074 6 929 994 7 039 688 Driftsinntekter Med kostnader som over beskrevet, må det altså genereres slike samlede inntekter i planperioden: Vann: Inntektskrav 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 5 389 205 5 557 169 5 903 914 6 376 255 6 825 074 6 929 994 7 039 688 De samlede driftsinntektene i 2013 var kr 4 976 223 mens prognosen for 2014 er 4 882 609 og fordeler seg slik på de ulike postene: Driftsinntekter Vann: 16401 Vannavgift 16400 Avg.pl.gebyrer 16405 Tilknytningsavgift vann 16*** Øvrige salgsinntekter 17*** Refusjoner 195** Bruk av bundne fond Driftsinntekter +/- Korrigering av tidligere års feil i kalkyle 2013 Regnskapsresultat 4 140 015 1 008 063 2013 Etterkalkyle selvkost 4 140 015 1 008 063 Prognose 2014 3 906 238 1 218 455 15 600 15 600 96 000 -273 862 -273 862 -342 108 86 438 86 408 4 024 4 976 223 4 882 609 280 213 5 256 466 0 -30 161 +/- Kalkulert renteinntekt/rentekostnad selvkostfond +/- Andre inntekter og kostnader +/- Bruk av/avsetning til bundne fond +/- Overstyring bruk av/avsetning til selvkostfond Tilskudd/subsidiering Subsidiering av årets underskudd Resultat 50 149 19 988 0 39 103 39 103 0 -280 212 0 -467 492 Prognosen for 2014 tilsier altså en underdekning på 467 492, og for å dekke fremtidige kostnader må de samlede inntektene altså både dekke inn underdekningen i 2014 og fremtidige budsjetterte kostnader. Før vi kan se på hvordan det vil slå ut i form av økt vannavgift for den enkelte abonnent, må vi se på mulighetene for å øke inntjeningen på andre poster. Driftsinntekter utover ordinær vannavgift Utover ordinær vannavgift vil kommunens fremtidige driftsinntekter i vannforsyningen avhenge av: o Økning eller reduksjon i antall abonnenter o Økning eller reduksjon i antall nytilknytninger og nivå på tilknytningsavgiften o Økning i antall ”store” abonnenter som betaler etter måler. o Ekstraordinære tilskudd/tilknytningsavgift i forbindelse med ”ekstraordinær” utvidelse av forsyningsområdet. 24 Antall abonnenter Vekt 112B Vann, Forbruk, areal - Bolig (Antall abonnenter) 103G Vann, Vannmåler - Bolig (Antall abonnenter) 121F Vann, Fast abo.gebyr Fritid/hytte 131F Vann, Fast abo.gebyr Sommervann 141N Vann, Vannmåler - Næring 142N Vann, Forbruk, areal Næring (Under 500 m2) 142N Vann, Forbruk, areal Næring (Over 500 m2) 161K Vann, Vannmåler Kirke/foreninger 162K Vann, Forbruk, areal Kirke/foreninger 171L Vann, Vannmåler Landbruk 172L Vann, Forbruk, areal Landbruk 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 1,00 770 770 771 772 773 774 775 776 1,00 32 32 33 34 35 36 37 38 0,50 108 108 111 114 117 120 123 126 0,33 17 17 17 17 17 17 17 17 1,00 63 63 63 63 63 63 63 63 2,00 34 34 34 34 34 34 34 34 4,00 8 8 8 8 8 8 8 8 1,00 4 4 4 4 4 4 4 4 1,00 7 7 7 7 7 7 7 7 1,00 2 2 2 2 2 2 2 2 1,00 8 8 8 8 8 8 8 8 1 053 1 053 1 058 1 063 1 068 1 073 1 078 1 083 1 046 1 046 1 049 1 053 1 056 1 060 1 063 1 067 Antall abonnenter Antall abonnenter (vektet) 2013 B Basert på ovenstående må vi budsjettere med slike inntekter post for post: Inntektsanalyse Årsgebyr Herav abonnementsgebyr stipulert Herav abonnementsgebyr målt Herav stipulert forbruk Herav målt forbruk Herav avregnet forbruk Herav avvik Målerleie Engangsgebyr Gebyrinntekter 25 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 5 148 078 5 124 694 5 337 579 5 676 182 6 422 340 7 158 255 7 272 505 7 391 762 1 889 333 1 889 333 1 894 333 1 899 333 1 904 333 1 909 333 1 914 333 1 919 333 202 000 202 000 204 000 206 000 208 000 210 000 212 000 214 000 2 090 556 1 858 272 2 208 247 2 434 336 2 937 618 3 434 706 3 507 488 3 584 916 976 374 867 888 1 031 340 1 136 933 1 371 986 1 604 146 1 638 139 1 674 301 0 0 0 0 0 0 0 0 -10 186 307 200 -341 -421 402 69 545 -788 0 0 0 0 0 0 0 0 15 600 96 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 5 163 678 5 220 694 5 377 579 5 716 182 6 462 340 7 198 255 7 312 505 7 431 762 Basert på ovenstående må det legges opp til slike driftsinntekter på de ulike postene Prognose 2015 Prognose 2016 Prognose 2017 Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Vann 2013 Prognose 2013 Etterkalkyle 2014 Regnskaps- selvkost resultat 16401 Vannavgift 4 140 015 4 140 015 3 906 238 4 108 254 4 368 374 5 114 532 5 850 447 7 272 505 7 391 762 16400 Avg.pl.gebyrer 16405 Tilknytningsavgift vann 16*** Øvrige salgsinntekter 1 008 063 1 008 063 1 218 455 1 229 325 1 307 808 1 307 808 1 307 808 15 600 15 600 96 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 -273 862 -273 862 -342 108 -350 661 -359 427 -368 413 -377 623 -387 064 -396 741 17*** Refusjoner 195** Bruk av bundne fond 86 438 86 408 4 024 4 125 4 228 4 334 4 442 4 553 4 667 0 0 0 0 0 0 0 Driftsinntekter 5 256 466 4 882 609 5 031 043 5 360 982 6 098 260 6 825 073 6 929 994 7 039 688 280 213 4 976 223 Sammenlignet med prognosen for 2014 må det altså legges inn en økning i vannavgiften (på post 16401 og 16400) fra 5 124 693 til 7 391 762 eller altså 44% i løpet av planperioden. 26 Vannavgift Det skulle da innebære slik utvikling i ordinær vannavgift i planperioden: Gebyr normalhusholdning Forbruk (m3) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Årsgebyr eksklusiv mva. 150,00 4 025 3 800 4 139 4 358 4 846 5 327 5 398 5 473 Årsgebyr inklusiv mva. 150,00 5 031 4 750 5 174 5 448 6 057 6 659 6 747 6 841 Endring i gebyr fra året før (%) -5,6 % 8,9 % 5,3 % 11,2 % 9,9 % 1,3 % 1,4 % Endring i gebyr fra 2014 (%) 0,0 % 8,9 % 14,7 % 27,5 % 40,2 % 42,0 % 44,0 % 27 Kapittel 8 Oppsummering og anbefalinger Ved revisjon av Hovedplan vann er det lagt til grunn at målsettingen for vannforsyningen i Lødingen Kommune er at man på en mest mulig kostnadseffektiv måte skal legge til rette for vannforsyning i tråd med drikkevannsforskriftens krav i alle områder med minst 20 husstander/hytter, helseinstitusjon, skole/barnehage eller næringsaktivitet med virksomhet som forutsetter tilfredsstillende vannforsyning. Enten slik abonnentsammensetning er til stede i dag eller kan forventes i løpet av planperioden, men uten at det innebærer at slik forsyning nødvendigvis skal sikres ved kommunal forsyning. Gjennomgangen viser at de fleste områder som i dag har noe tett bebyggelse forsynes fra kommunale vannverk mens Strand, Erikstad m.fl. forsynes av andelslag. Gjennomgangen viser imidlertid også at det for å sikre næringsutviklingen i kommunen, kan bli aktuelt å forsyne industriområdet på Kåringen med kommunalt vann. Før det kan bli aktuelt må imidlertid planene for næringsutvikiling i området konkretiseres nærmere, og siden kommunen har begrenset innflytelse på det, kan det ikke legges konkrete planer for slik forsyning. Man bør derfor kunne konkludere med at det ikke er avdekket stort behov og muligheter for i løpet av planperioden å sikre vanntilførsel til bebyggelse utenfor de områder som i dag forsynes fra de kommunale vannverkene. Gjennomgangen viser imidlertid også at ingen av de kommunale vannverkene i dag er godkjent etter drikkevannsforskriftens §8, og med unntak for Vågehamn VV, innfrir nok heller ikke noen av de kommunale vannverkene kravene til slik godkjenning. Hovedfokus for revisjon av Hovedplan Vann har derfor vært å avdekke hvordan dagens vannforsyning kan bringes i tråd med drikkevannsforskriftens krav på en kostnadseffektiv måte. Det er da vist at Vågehamn VV bør kunne godkjennes mer eller mindre som det fremstår i dag og at Rinøy VV og Offersøy VV, bør kunne innfri kravene med mindre tilpassinger. For Vestre Vestbygd VV og Lødingen VV er det imidlertid behov for mer omfattende tiltak. Dagens prosessanlegg i Vestre Vestbygd VV er ikke tilpasset gjeldende råvannskvalitet, og må derfor erstattes med nytt prosessanlegg og da gjerne etter mal av prosessanlegget på Offersøy VV. Dagens prosessanlegg på Lødingen VV er heller ikke tilpasset gjeldende råvannskvalitet og har dessuten et spylevannsforbruk utover kildens og råvannsledningens kapasitet. Det er derfor avdekket størst behov for tiltak i Lødingen VV. 28 Det bør imidlertid ligge til rette for at man ved å erstatte Lødingen VV’s inntak i elv, og heller hente råvannet direkte fra Øvre Hyttevann kan oppnå bedre råvannskvalitet og redusert krav til vannbehandling. Da skal man også kunne unngå spylevannsforbruk på nivå som i dag, og dermed senke kravene til råvannsledningens og kildens kapasitet. Tiltakene i Lødingen vil ha størst økonomisk konsekvens, men likevel langt mindre enn om man i stedet skulle ha utbedret og dimensjonert opp dagens prosessanlegg. Slik renovering vil imidlertid også ha en positiv økonomisk konsekvens, ved at redusert prosesskrav i Lødingen VV skal kunne medføre reduserte driftskostnadnader og dermed frigjorte driftsmidler til drift av den øvrige vannforsyningen i kommunen. Det vil også ha en positiv økonomisk konsekvens at tiltak som foreslått i Lødingen VV vil innebære økt kapasitet og dermed muligheter for tilknytning av nye abonnenter. Da kanskje først og fremst den planlagte fritidsbebyggelsen på Nes Fort. I tillegg er det vist at utover tiltak på den enkelte vannverkene også er behov for opprustning av kommunens internkontroll. Ved revisjon av Hovedplan Vann er det kun påvist hvordan hovedutfordringene for vannforsyningen kan innfris, men uten at alle forutsetninger for det er detaljprosjektert. Det er derfor usikkerhet knyttet til noen kritiske betingelser for slik renovering. Først og fremst om ny kilde for Lødingen VV vil ha tilstrekkelig kapasitet, og om dagens råvannsledning for Lødingen VV kan forlenges eller om det også er behov for å erstatte deler av dagens råvannsledning med ny ledning tilpasset endrede trykkforhold. Slike betingelser må derfor avklares ved detaljprosjektering av Lødingen VV. Øvrige kritiske betingelser for tiltak som skissert i revisjonen av Hovedplan Vann bør imidlertid være tilfredsstillende avklart, og dermed ikke representere vesentlig økonomisk usikkerhet. 29
© Copyright 2024