Status og utfordringer i Stavanger
Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon Utvidet prosjektgruppe: Fylkesmannen & Fylkeskommunen i Rogaland Jevnlige møter: Utvidet prosjektgruppe og Miljødirektoratet Dialog med Mattilsynet Prosjektleder: Arnfinn Skadsheim, Miljøseksjonen 29.05.2015 Arbeid og risikovurderinger etter Miljødirektoratets veiledere Tilstandsklasser Klassifisering av sjøbunn for statusbeskrivelse Forgiftningseffekter, miljøkvalitetsstandarder, risikovurderinger av kjemikalier Mye av forurensningen som bidrar mest til miljørisiko følger partikler til sjøbunnen. Analogi: Sjøbunnstopografien kan ses som et landskap med vannløp Miljømål: En historisk utvikling • Før: Miljømål for delområder i Stavanger ble laget av Fylkesmannen i Rogaland: • Rapporter i 2004, 2006 • Oppsummert i 2009 • Nå styrer Norge etter EUs "Vanndirektiv", omarbeidet til norske forhold i "Vannforskriften" Utfordring: metoder & mål er under utvikling • Hovedmålet: God kjemisk og økologisk tilstand i 2021 Grabbprøver av sjøbunn Første interkommunale resipientundersøkelse vi bruker data fra. Kjetil Moen I tillegg er en rekke lokale undersøkelser gjennomført. Alt bidrar til følgende hovedinntrykk: Dusavika Prøvetakingen i 2011 viste at forurensningen i øvre 3-4 cm sediment fortsatt er mye lik de grabbprøvene "Moen" tok over 10 år tidligere. Byfjorden & vågene Hillevågsvannet Inntrykket støttes av andre interkommunale resipientundersøkelse, (IRIS 2012) og de mer lokale undersøkelsene. ? Tilstandsklasse 4 og 5 med TBT = båtbunnstoff ? = mangler data Generelt for Stavanger ? ? ? ? Tilstandsklasse 4 og 5 utenTBT ? ? Generelt for Stavanger ? ? Fig.11 cm ned i sedimentet Forurensningen er likt fordelt i øvre sedimentlag. Metode: XRF elementanalyser. Vertikale streker er naturlig bakgrunn. Tall nederst er fra vanlige våtkjemianalyser. Områder med prøvetaking i sandfangkummer Eidem & Ottesen: Byggvegger målt for metallinnhold i maling og fasadeflater vha håndholdt XRF Eidem (2012) Mest miljøgifter i sandfangkummer i: •Verftsområdene •Oljebasen i Dusavika •Kilder spredt rundt Husvegg med mye bly i malingen i byen •Småbåthavnene •Bidrag fra husrenovering og riving Prof. Ottesen (NGU/NTNU): Stavanger har dessuten mest PCB i murbygg i Norge NGU områdeinndeling for jordprøver: ca. 1000 prøver & flest i Stavanger Forurensningsbidrag ved diffus avrenning fra land til sjø Ann-Mari Pettersen; 2012 Pettersen 2012 (tungmetaller, ¼ av stedene PAH & PCB også) • Generelt lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn forventet ut fra tidligere undersøkelser, aktivitet og industri • 55 av 508 prøver overskred tilstandsklasse II for en eller flere miljøgifter, 2 prøver var spesialavfall • Bly, kobber og sink: Mest forurensning der folk har bodd lengst • Arsen, kadmium, krom, kvikksølv og nikkel: Ikke så klar trend, men tegn til forurensning i byområdene • For PAH og PCB: Ingen klare tendenser, få punkter og mange lave verdier Pettersen 2012 forts. • Fem mulige forurensningskilder og hvor tiltak bør prioriteres • • • • • Båthavner og tilknyttet aktivitet ( bør måle TBT også) CCA impregnert tremateriale Industri Maling Ukontrollert forflytting av byjord • Bør videreutvikle aktsomhetskart og for bedre regulering av flytting av byjord • Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB: Mest fra folks aktivitet • Kadmium, krom og nikkel: Mest fra underliggende berggrunn • Arsen: Fra både folk og berggrunn Behov for oppfølging med mer detaljert modellering: Mer samarbeid mellom "havnen" & forurenset sjøbunn prosjektet Kaiområder til store skip (Stavanger havn IKS) Vågen: Propelloppvirvling kan rive opp forsøk på å lage dekke på sjøbunnen. Nytt finsediment som kommer til blåses ut av båtene grunnere enn et visst dyp. Politisk 2015: Flytte cruiseskip lenger ut? Status: Er jo allerede blåst rent. Hva betyr på sikt nytt tilsig fra aktive landkilder og fra sjøstrømmer på sikt? Fra DNV 2011: Undersøkelser risiko- og Tiltaksvurdering av Vågen og Mekjarvika Supenderte partikler går til slutt til Pinå og Byfjorden. Småbåthavner utgjør en utfordring. Forurenset sjøbunn og forurenset på tilstøtende landområder også (> 1000 båter her) Fritidsbåter: Trenger bedre forskrifter og veiledere for avfall og vedlikehold på land og i sjø. Jobber med mer samlet kommunal plan. Kanskje > 200 båter her Kanskje 6-800 båter her 6 områder ble redusert til 4 etter dette arbeidet Fra Cowi sitt arbeid i 2013 • Må utføre ytterligere avklarende undersøkelser (trinn 3 risikovurdering) • Påvist forurensning over tilstandsklasse III for èn eller flere parametere i alle områder. • Risikovurderinger trinn 1 & 2 viser at flere parametere overskrider grenseverdier for økologisk risiko, human risiko og spredningsrisiko. • Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT ga de høyeste overskridelsene. • Overskridelser av grenseverdier i toksisitetstester. • Ingen av områdene kan friskmeldes. • Metylkvikksølvmengder like andre meget sterkt Hg forurensede steder. Mest metylkvikksølv i sedimentoverflaten. → mest tilgjengelig for opptak i sjødyr. • Mye svovel funnet. Det kan låse metaller i anoksisk sediment Målet med arbeidet: Skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter i sjøbunnen utgjør en så stor miljørisiko at det offentlige kan avgjøre om det er behov for å gå videre med tiltak for å redusere miljørisikoen Miljømål • Det skal ikke pågå spredning til andre områder som medfører kostholdsråd eller hindrer oppheving av kostholdsråd. • Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at det medfører kostholdsråd. • Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt kunne bedres. • Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke utgjøre en risiko for helse ved områdets arealbruk. • Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke medføre konsentrasjoner i overflatevann over tilstandsklasse (TK) III for sjøvann. • Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke være så høy at arter som naturlig skal finnes i området ikke kan leve der. Cowi (2015) konklusjon: Anbefaling om tiltak i alle 4 undersøkte delområder. Feltarbeid Resultater: Miljøgiftene går fra sjøbunnen til vann, partikler og sjødyr. Resuspensjon fra båtaktivitet bidrar til omfordeling av forurensningen. Hva har vi så parallelt av aktive forurensningskilder på land? 18. Februar 2015 34 Indre Bangarvågen PCB, og i mindre grad TBT, kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning. Kobber, sink, benso(ghi)perylen, PCB og TBT anses å utgjøre en økologisk risiko med hensyn på sedimentlevende organismer. Opptak av PCB og til dels kvikksølv i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på helse. Konklusjon: Tiltak anbefales Indre Galeivågen Bly, kobber, kvikksølv, sink, PCB og TBT kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer Kobber, sink og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for vannlevende organismer. Opptak av bly, kvikksølv, PAH og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på human helse. Konklusjon: Tiltak anbefales Ytre Galeivågen Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko. Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer. Bly, kobber, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for vannlevende organismer. Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området utgjør en uakseptabel risiko for human helse. Konklusjon: Tiltak anbefales Jadarholm Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko. Bly, kobber, kvikksølv, nikkel, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer. Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko for human helse. Konklusjon: Tiltak anbefales Tiltaksområder, prioritert rekkefølge: 1. Indre Galeivågen 2. Ytre Galeivågen 3. Jadarholm 4. Indre Bangarvågen 0,50 mg/kg (Distribusjon EU) 0,20 mg/kg (Gravide/ammende) 0,020 mg/kg (Vannforskriften) Det meste av totalen utgjøres av metylkvikksølv. Kostholdsråd til et multikulturelt & multietnisk samfunn? I lokalt meget stekt forurensede områder miljøgiftinnhold i fisk over grenseverdier. Litt lenger ut har Mattilsynet målt mindre miljøgiftinnhold i et større materiale. 0,50 mg/kg (Distribusjon EU) 0,020 mg/kg (Vannforskriften) Nær halvparten av hummerne nær eller over distribusjonsgrensen PCB mg/kg våtvekt torsk lever 6 5 700 x mer i lever enn i filet 4 3 2 1 0 PCB 28 PCB 52 PCB 101 PCB 118 IB_cod_liver PCB 138 YG_cod_liver PCB 153 PCB 180 J_cod_liver PCB mg/kg våtvekt torsk filet 0,009 0,008 0,007 0,006 0,005 0,004 0,003 0,002 0,001 0 PCB 28 PCB 52 PCB 101 IB_cod_filet Biota PCB 118 YG_cod_filet Biota PCB 138 PCB 153 J_cod_filet Biota PCB 180 Veien videre for indre Bangarvågen, Galeivågen & Jadarholm • Grundig gjennomgang av miljømål • Etablere konkrete og realistiske tiltaksmål • Avgrensende undersøkelser på bakgrunn av tiltaksmål • Fjerne aktive forurensningskilder (land) • Valg av tiltaksmetode (kost-nytte) • Fremskaffe referansegrunnlag som tilgrensende renere sjøbunn, vannparametere som miljøgifter, suspendert stoff • Miljøgiftbudsjett Et eksempel • Utslippsmengdene er sterkt avhengige av arealet med tette flater i resipienten • Sentrumsområder, industri og eneboliger bidrar mest • I sentrum: Slitasje- og forbrenningsprodukter fra veitrafikk • Tiltak er beskrevet Beregninger gjort ut fra databasen StormTac Fra Stavanger: Det ble målt forurensningstilførsler i overvann som går til Indre Bangar- og Galeivågen. Gjenstår å klarlegge hvor omfattende forurensningskilde dette utgjør.
© Copyright 2024