Status og utfordringer i Stavanger

Forurenset sjøbunn i Stavanger:
Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll
med forurensningskilder & tiltaksplanlegging
I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon
Utvidet prosjektgruppe: Fylkesmannen & Fylkeskommunen i Rogaland
Jevnlige møter: Utvidet prosjektgruppe og Miljødirektoratet
Dialog med Mattilsynet
Prosjektleder: Arnfinn Skadsheim, Miljøseksjonen
29.05.2015
Arbeid og risikovurderinger etter Miljødirektoratets veiledere
Tilstandsklasser
Klassifisering av sjøbunn for statusbeskrivelse
Forgiftningseffekter, miljøkvalitetsstandarder, risikovurderinger av kjemikalier
Mye av forurensningen som bidrar mest til miljørisiko følger partikler til sjøbunnen.
Analogi: Sjøbunnstopografien kan ses som et landskap med vannløp
Miljømål: En historisk utvikling
• Før: Miljømål for delområder i Stavanger ble laget av
Fylkesmannen i Rogaland:
• Rapporter i 2004, 2006
• Oppsummert i 2009
• Nå styrer Norge etter EUs "Vanndirektiv", omarbeidet til
norske forhold i "Vannforskriften"
Utfordring: metoder & mål er under utvikling
• Hovedmålet: God kjemisk og økologisk tilstand i 2021
Grabbprøver av sjøbunn
Første interkommunale resipientundersøkelse
vi bruker data fra.
Kjetil Moen
I tillegg er en rekke lokale
undersøkelser gjennomført.
Alt bidrar til følgende
hovedinntrykk:
Dusavika
Prøvetakingen i 2011 viste at
forurensningen i øvre 3-4 cm
sediment fortsatt er mye lik
de grabbprøvene "Moen" tok
over 10 år tidligere.
Byfjorden
& vågene
Hillevågsvannet
Inntrykket støttes av andre
interkommunale resipientundersøkelse, (IRIS 2012) og
de mer lokale undersøkelsene.
?
Tilstandsklasse
4 og 5 med TBT =
båtbunnstoff
? = mangler
data
Generelt for Stavanger
?
?
?
?
Tilstandsklasse
4 og 5 utenTBT
?
?
Generelt for Stavanger
?
?
Fig.11
cm ned i sedimentet
Forurensningen er likt fordelt i øvre sedimentlag. Metode: XRF elementanalyser.
Vertikale streker er naturlig bakgrunn. Tall nederst er fra vanlige våtkjemianalyser.
Områder med
prøvetaking i
sandfangkummer
Eidem & Ottesen:
Byggvegger målt
for metallinnhold
i maling og
fasadeflater
vha håndholdt
XRF
Eidem (2012)
Mest miljøgifter i sandfangkummer i:
•Verftsområdene
•Oljebasen i Dusavika
•Kilder spredt rundt
Husvegg med mye bly i malingen
i byen
•Småbåthavnene
•Bidrag fra
husrenovering
og riving
Prof. Ottesen (NGU/NTNU):
Stavanger har dessuten
mest PCB i murbygg i Norge
NGU områdeinndeling
for jordprøver:
ca. 1000 prøver &
flest i Stavanger
Forurensningsbidrag
ved diffus avrenning
fra land til sjø
Ann-Mari Pettersen;
2012
Pettersen 2012
(tungmetaller, ¼ av stedene PAH & PCB også)
• Generelt lavere miljøgiftkonsentrasjoner enn forventet ut fra
tidligere undersøkelser, aktivitet og industri
• 55 av 508 prøver overskred tilstandsklasse II for en eller flere
miljøgifter, 2 prøver var spesialavfall
• Bly, kobber og sink: Mest forurensning der folk har bodd lengst
• Arsen, kadmium, krom, kvikksølv og nikkel:
Ikke så klar trend, men tegn til forurensning i byområdene
• For PAH og PCB: Ingen klare tendenser, få punkter og mange lave
verdier
Pettersen 2012 forts.
• Fem mulige forurensningskilder og hvor tiltak bør prioriteres
•
•
•
•
•
Båthavner og tilknyttet aktivitet ( bør måle TBT også)
CCA impregnert tremateriale
Industri
Maling
Ukontrollert forflytting av byjord
• Bør videreutvikle aktsomhetskart og for bedre regulering av
flytting av byjord
• Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og PCB: Mest fra folks aktivitet
• Kadmium, krom og nikkel: Mest fra underliggende berggrunn
• Arsen: Fra både folk og berggrunn
Behov for oppfølging
med mer detaljert
modellering:
Mer samarbeid
mellom "havnen" &
forurenset sjøbunn
prosjektet
Kaiområder til store skip (Stavanger havn IKS)
Vågen:
Propelloppvirvling kan rive opp forsøk
på å lage dekke på sjøbunnen.
Nytt finsediment som kommer
til blåses ut av båtene grunnere enn
et visst dyp.
Politisk 2015:
Flytte cruiseskip
lenger ut?
Status:
Er jo allerede
blåst rent.
Hva betyr på
sikt nytt tilsig fra
aktive landkilder
og fra sjøstrømmer på sikt?
Fra DNV 2011:
Undersøkelser
risiko- og
Tiltaksvurdering
av Vågen og
Mekjarvika
Supenderte partikler går til slutt
til Pinå og
Byfjorden.
Småbåthavner utgjør en utfordring.
Forurenset sjøbunn og
forurenset på tilstøtende
landområder også (> 1000 båter her)
Fritidsbåter: Trenger bedre forskrifter og veiledere
for avfall og vedlikehold på land og i sjø.
Jobber med mer samlet kommunal plan.
Kanskje > 200 båter her
Kanskje 6-800 båter her
6 områder ble redusert til 4 etter dette arbeidet
Fra Cowi sitt arbeid i 2013
• Må utføre ytterligere avklarende undersøkelser (trinn 3 risikovurdering)
• Påvist forurensning over tilstandsklasse III for èn eller flere parametere i alle
områder.
• Risikovurderinger trinn 1 & 2 viser at flere parametere overskrider
grenseverdier for økologisk risiko, human risiko og spredningsrisiko.
• Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT ga de høyeste overskridelsene.
• Overskridelser av grenseverdier i toksisitetstester.
• Ingen av områdene kan friskmeldes.
• Metylkvikksølvmengder like andre meget sterkt Hg forurensede steder.
Mest metylkvikksølv i sedimentoverflaten.
→ mest tilgjengelig for opptak i sjødyr.
• Mye svovel funnet. Det kan låse metaller i anoksisk sediment
Målet med arbeidet:
Skaffe tilstrekkelig kunnskap om
miljøgifter i sjøbunnen utgjør en
så stor miljørisiko at det offentlige
kan avgjøre om det er behov for
å gå videre med tiltak
for å redusere miljørisikoen
Miljømål
• Det skal ikke pågå spredning til andre områder som medfører
kostholdsråd eller hindrer oppheving av kostholdsråd.
• Sedimentenes tilstand skal ikke være så dårlig at det medfører
kostholdsråd.
• Forurensningstilstanden i sedimentet skal på sikt kunne bedres.
• Forurensningstilstanden i sedimentene skal ikke utgjøre en risiko
for helse ved områdets arealbruk.
• Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke medføre
konsentrasjoner i overflatevann over tilstandsklasse (TK) III for
sjøvann.
• Forurensningskonsentrasjonen i sedimentet skal ikke være så høy
at arter som naturlig skal finnes i området ikke kan leve der.
Cowi (2015) konklusjon: Anbefaling om tiltak
i alle 4 undersøkte delområder.
Feltarbeid
Resultater:
Miljøgiftene går fra sjøbunnen til vann, partikler og sjødyr.
Resuspensjon fra båtaktivitet bidrar til omfordeling av forurensningen.
Hva har vi så parallelt av aktive forurensningskilder på land?
18. Februar 2015
34
Indre Bangarvågen
PCB, og i mindre grad TBT, kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning.
Kobber, sink, benso(ghi)perylen, PCB og TBT anses å utgjøre en økologisk risiko med hensyn på sedimentlevende
organismer.
Opptak av PCB og til dels kvikksølv i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på
helse.
Konklusjon:
Tiltak anbefales
Indre Galeivågen
Bly, kobber, kvikksølv, sink, PCB og TBT kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på spredning
Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer
Kobber, sink og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for vannlevende organismer.
Opptak av bly, kvikksølv, PAH og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko med hensyn på
human helse.
Konklusjon:
Tiltak anbefales
Ytre Galeivågen
Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko.
Bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer.
Bly, kobber, sink, PAH og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for vannlevende organismer.
Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området utgjør en uakseptabel risiko for
human helse.
Konklusjon:
Tiltak anbefales
Jadarholm
Spredning av bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en risiko.
Bly, kobber, kvikksølv, nikkel, sink, PAH, PCB og TBT anses å utgjøre en uakseptabel risiko for sedimentlevende organismer.
Opptak av bly, kvikksølv, benso(a)pyren og PCB i fisk og sjømat som fanges i området kan utgjøre en uakseptabel risiko for
human helse.
Konklusjon:
Tiltak anbefales
Tiltaksområder,
prioritert rekkefølge:
1. Indre Galeivågen
2. Ytre Galeivågen
3. Jadarholm
4. Indre Bangarvågen
0,50 mg/kg (Distribusjon EU)
0,20 mg/kg (Gravide/ammende)
0,020 mg/kg (Vannforskriften)
Det meste av totalen utgjøres av metylkvikksølv.
Kostholdsråd til et multikulturelt & multietnisk samfunn?
I lokalt meget stekt forurensede områder miljøgiftinnhold i fisk over grenseverdier.
Litt lenger ut har Mattilsynet målt mindre miljøgiftinnhold i et større materiale.
0,50 mg/kg (Distribusjon EU)
0,020 mg/kg (Vannforskriften)
Nær halvparten av hummerne nær eller over distribusjonsgrensen
PCB mg/kg våtvekt torsk lever
6
5
700 x mer i lever enn i filet
4
3
2
1
0
PCB 28
PCB 52
PCB 101
PCB 118
IB_cod_liver
PCB 138
YG_cod_liver
PCB 153
PCB 180
J_cod_liver
PCB mg/kg våtvekt torsk filet
0,009
0,008
0,007
0,006
0,005
0,004
0,003
0,002
0,001
0
PCB 28
PCB 52
PCB 101
IB_cod_filet Biota
PCB 118
YG_cod_filet Biota
PCB 138
PCB 153
J_cod_filet Biota
PCB 180
Veien videre for indre Bangarvågen,
Galeivågen & Jadarholm
• Grundig gjennomgang av miljømål
• Etablere konkrete og realistiske tiltaksmål
• Avgrensende undersøkelser på bakgrunn
av tiltaksmål
• Fjerne aktive forurensningskilder (land)
• Valg av tiltaksmetode (kost-nytte)
• Fremskaffe referansegrunnlag som
tilgrensende renere sjøbunn,
vannparametere som miljøgifter,
suspendert stoff
• Miljøgiftbudsjett
Et eksempel
• Utslippsmengdene er sterkt
avhengige av arealet med tette
flater i resipienten
• Sentrumsområder, industri og
eneboliger bidrar mest
• I sentrum: Slitasje- og
forbrenningsprodukter fra
veitrafikk
• Tiltak er beskrevet
Beregninger gjort ut fra
databasen StormTac
Fra Stavanger:
Det ble målt forurensningstilførsler i overvann som går
til Indre Bangar- og Galeivågen. Gjenstår å klarlegge
hvor omfattende forurensningskilde dette utgjør.