MARS 2015 STAVANGER KOMMUNE VED BYMILJØ OG UTBYGGING, MILJØSEKSJONEN SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN I STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3 Foto: COWI AS SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3. MARS 2015 STAVANGER KOMMUNE VED BYMILJØ OG UTBYGGING, MILJØSEKSJONEN SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN I STAVANGER 2014. RISIKOVURDERINGER TRINN 3 OPPDRAGSNR. A056400 DOKUMENTNR. RAP001 VERSJON Rev. 2 UTGIVELSESDATO 25. mars 2015 UTARBEIDET Silje Nag Ulla, Agnes S. Haker, Halvor Saunes KONTROLLERT Arve Misund, Oddmund Soldal GODKJENT Arve Misund ADRESSE COWI A/S Haugåsstubben 3 4016 Stavanger Norway TLF +47 02694 WWW cowi.no 2 SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3. 3 SAMMENDRAG Bakgrunn På oppdrag fra Stavanger kommune har COWI AS utført en supplerende kartlegging av forurensningstilstanden i sjøbunnen i fire delområder på sørsiden av Hundvåg og rundt Buøy i Stavanger. På bakgrunn av denne kartleggingen og tidligere undersøkelser er det utført en trinn 3 risikovurdering i henhold til Miljødirektoratets veileder TA2802/2011. Følgende delområder inngikk i kartleggingen: Område 1 Område 2 Område 3 Område 4 Indre Bangarvågen Indre Galeivågen Ytre Galeivågen Jadarholm. I tillegg er det gjennomført helsediment-tester på sediment fra område 1-4 på nyinnsamlet sediment på samt på sediment fra område 5 Bassenget Steinsøy, Ormøy og videre nordover mot Kalvhagsundet og område 6 Bassenget Buøy, Engøy, Steinsøy fra undersøkelsene i 2013. Supplerende undersøkelser Supplerende undersøkelser utført i 2014 omfatter tester for å undersøke om sedimentet er giftig for vannlevende organismer (helsediment-tester), tester for å undersøke tilstanden i nytt sedimenterende materiale (sedimentfeller) og tester for å undersøke forurensningens mobilitet og forurensningens potensiale for å spre seg til levende organismer (porevannstester, prøvetaking av sjøvann, bioakkumuleringstester og analyse av blåskjell). Stavanger kommune har også samlet inn et utvalg fisk og sjømat fra områdene for å vurdere om inntak av lokal fisk og sjømat kan utgjøre en helserisiko. Før en eventuell opprydding i sedimentene er det viktig å sørge for at aktive forurensningskilder er stanset eller redusert til et akseptabelt nivå. Forurensning i overvann som slippes til sjø i indre Bangarvågen og indre Galeivågen kan utgjøre en aktiv kilde. Det er gjort en innledende kartlegging for å undersøke forurensning i overvann. Resultater undersøkelser Resultater fra undersøkelser med sedimentfeller viser at sedimenterende materiale som danner ny sjøbunn er forurenset. Det er godt samsvar mellom forurensningstype og –grad i sedimenterende sediment og eksisterende sjøbunn, noe som indikerer at det skjer oppvirvling av sediment fra sjøbunnen. Samtidig indikerer undersøkelser at forurensning i overvann gir ny tilførsel av miljøgifter. Forurensningskilder er ikke godt nok kartlagt til å si noe om det fortsatt kan være andre aktive forurensningskilder til sedimentene i de undersøkte områdene. Det er ikke tegn til at det skjer en naturlig forbedring av forurensningsgraden i sedimentene. Resultater fra analyser av sjøvann, blåskjell og bunndyr eksponert for sediment fra de ulike områdene viser at spesielt bly, PAH, PCB, TBT og til dels kobber og kvikksølv er i omløp og tas opp i organismer. Risiko for opptak av kvikksølv, bly, PAH og PCB er størst i ytre Galeivågen og ved Jadarholm. Risiko for opptak av kobber og TBT er størst i indre Galeivågen og spesielt i et område hvor det tidligere har vært en båtslipp. Det er påvist moderat til sterk forurensning av kvikksølv og PCB i filet av fisk fanget i de undersøkte områdene, meget sterk forurensning av PCB i lever fra fisk og sterk forurensning av benso(a)pyren, PCB og TBT i blåskjell som har vært eksponert for sjøvann i områdene i en begrenset periode. Det er også påvist høye konsentrasjoner av kvikksølv i klo- og halekjøtt i hummer fanget i områdene. Per i dag foreligger det SEDIMENTUNDERSØKELSER I SJØBUNN STAVANGER 2014. RISIKOVURDERING TRINN 3. 4 kostholdsråd på inntak av lever fra fisk fanget i de undersøkte områdene og inntak av skjell fra Galeivågen. Mattilsynet bør informeres om resultatene og vurdere om det bør gjøres en revurdering av kostholdsråd for inntak av fiskefilet og en revurdering av området belagt med kostholdsråd for inntak av skjell. Resultater fra risikovurdering Risikovurderingen viser at det er behov for kildekartlegging og tiltak i alle de undersøkte områdene. På bakgrunn av påviste konsentrasjoner og fare for human helse og økosystem anses risiko knyttet til bly, kobber, kvikksølv, sink, PAH, PCB og TBT å være størst. Forutsatt at kildesanering gjennomføres i de fire delområdene anbefales følgende tiltaksprioritering: 1 2 3 4 Indre Galeivågen Ytre Galeivågen Jadarholm Indre Bangarvågen Forslag til videre arbeid før tiltaksgjennomføring Det anbefales å gjøre en grundig gjennomgang av foreliggende miljømål og på bakgrunn av dette etablere konkrete og realistiske tiltaksmål som skal oppfylles ved gjennomføring av tiltak innenfor avgrensede områder. Tiltaksmålene må være tilpasset brukerinteresser og påvirkninger og vise miljøgevinst på kort og lang sikt. Fastsetting av tiltaksmål bør samordnes med forvaltningsarbeidet for vannområdet. › › › › Før en starter opprydding i sedimentene må følgende gjøres: Kildekartlegging og gjennomføring av tiltak for å redusere/stoppe aktive forurensningskilder. Avgrensende undersøkelser av tiltaksområdene på bakgrunn av tiltaksmål. Det bør fremskaffes datagrunnlag for vannkvalitet og forurensningstilstand i tilgrensende sedimentområder, slik at man har et referansegrunnlag ved gjennomføring av tiltak og dokumentasjon av ev. spredning fra tiltaksområdet. Forurensning i overvann vil utgjøre en risiko for tilførsel av ny forurensning til sedimentene etter et ev. tiltak. Det er behov for en mer omfattende kartlegging av overvannets forurensningsbidrag og ev. andre aktive kilder på land. Tiltaksmetode må utredes og velges på bakgrunn av en kost-nytte vurdering. Utarbeidelse av et miljøgiftbudsjett iht. TA 2804 vil kunne være egnet som et forvaltningsverktøy ved planlegging, gjennomføring og etter avslutning av et tiltaksprosjekt i forurensede sedimenter. Miljøgiftbudsjett utarbeidet for flere tiltaksalternativer kan også brukes sammen med estimerte kostnader for alternativene til å gjøre en kost-nytte analyse for å prioritere mellom ulike tiltaksmetoder eller tiltaksområder. Hele rapporten kan fås ved henvendelse til [email protected], tlf. 51 50 71 93.