1. No category

Klimaråd Sør-Trøndelag
Kjetil Bjørklund, KS
Hvorfor er kommunene viktige klimaaktører?
«På veien mot lavutslipp kreves det omstilling og bidrag fra
mange aktører, og blant disse står norske kommuner i en
særstilling. I kraft av å være planmyndighet, eier av infrastruktur
og bygninger, innkjøper av varer og tjenester, tjenesteleverandør
og lokal koordinator har kommunene i nøkkelrolle i arbeidet med
å redusere utslipp av klimagasser på en rekke områder»
Miljødirektoratet, 2014.
Her kan kommunene bidra mest
• Areal og transport
- Fortetting, knutepunktutvikling, funksjonsblanding,
transportinfrastruktur, lavutslippssoner, bilrestriktive tiltak,
tilrettelegging for gange og sykkel
• Ny transportteknologi
- El-busser, biogassbusser, el-ferger, el-anleggsmaskiner,
ladeinfrastruktur/energistasjoner
Her kan kommunene bidra mest II
• Avfall, sirkulær økonomi
- Kretsløpsbasert avfallsbehandling, materialgjenvinning,
energiutnyttelse, produksjon og bruk av biogass
• Bygg
- Utfasing av fossil fyring, energisparing/energiomlegging
• Landbruk
- Rådgivning, tilrettelegging
• Innkjøp
Hvor bør innsatsen rettes inn?
• Transport den desidert største utslippskilden som kan påvirkes
av kommunene. Er samtidig den raskest voksende
utslippskilden.
• Hvor kan Norge gjøre en forskjell? (Miljødirektoratet)
- Storskala elektrifisering av transportmidlene
- Bygge framtidens byer og tettsteder
- Styrke areal- og transportplanleggingen
Statlig/lokalt/regionalt samarbeid nødvendig
• «Nesten samtlige tiltak krever forsterket virkemiddelbruk for å
utløses»
Miljødirektoratet
KS:
• Ordningen med Bymiljøavtaler må forsterkes og omfatte flere
byer
• Må på plass ordninger for storskala innfasing av utslippsfrie
transportmidler
Omfattende FoU-program
-utslippsreduksjoner
Civitas 2010, KLOKT- klimakutt gjennom lokale tiltak,
Notatsamling – dokumentasjon av systemarkitektur
og sektorvise tiltak, (om KVIKKT)
Civitas, 2009:1 – Klimamål i et kommuneperspektiv
Civitas 2011, Lokale klimatiltak som gir utslippskutt
– Utprøving og evaluering av beregningsverktøy
og resultater. Vurdering av potensial (KS).
Møreforsking, 2009 (arbeidsrapport 240):
Nasjonalt fond for lokale klimatiltak – et
kunnskapsgrunnlag
Civitas, 2011, Verktøy for lokal klima- og
energiplanlegging
(KS og Enova).
Møreforsking / Høgskulen i Volda, 2009 (notat
14/2009): Nasjonalt fond for lokale klimatiltak
– samfunnsmessige konsekvenser
Civitas, 2012, notat, Barrierar og hindringar for
heilskaplege sektoroverskridande samarbeid.
Civitas, 2009, Nasjonalt fond for lokale klimatiltak,
(om KLOKT)
Civitas 2009,“Nasjonalt fond for lokale klimatiltak
– sammenligning med svensk modell», Notat (KS).
Vestlandsforskning, Civitas og Vista Analyse, 2012
– Barrierer for tverrsektorielle klimatiltak
Civitas, 2014 - Utredning av behovet for
kvantifisering av transporttiltak – forslag til
løsninger- notat
Sintef/NTNU, 2015 - Gåing og grunnkretsinterne
reiser i RTM
KS Folkevalgtprogram 2015-19
Alle kommuner og fylkeskommuner tilbys etter valget inntil fire
opplæringsdager med gratis folkevalgtprogram. De to første dagene –
kjerneprogrammet gjennomføres fortrinnsvis så tidlig som mulig etter valget.
Ti koordinatorer spredt over landet administrerer folkevalgtprogrammet, og
40 prosessveiledere skal gjennomføre programmet.
Opplegget er basert på håndboka – Tillit
Temaer:
• En selvstendig og nyskapende kommunesektor
• Folkevalgt lederskap
• Folkevalgt styring og ledelse av kommunen og fylkeskommunen
• Samspillet med administrasjonen
• Samhandle med lokalsamfunnet
• KS-Kommunesektorens Organisasjon
http://www.ks.no/globalassets/folkevalgtprogrammet-2015-2019digital.pdf?id=20279
KIT – prosjektet: tallfesting Areal & Transport
- hvordan endring i arealbruk og transportsystem påvirker
omfang av biltrafikk i byområder
Faglig samarbeid mellom KMD, Vegdirektoratet og KS
Samordnet FoU-aktivitet i KMD (planavd.),
KS og Vegdirektoratet
Formålet er å gjennomføre FoUprosjekter for å få fram et data- og
metodegrunnlag slik at
transportmodeller skal kunne behandle
reiser til fots, på sykkel og med kollektivtransport på en mer presis måte –
både for dagens situasjon og for å
vurdere effekt av framtidig utvikling i
arealbruk og transportsystem.
Det faglige grunnlaget for samarbeidet
og de enkelte FoU-aktivitetene er
nærmere beskrevet i et eget
metodenotat.
Felles verksted alle FoU og deltakende by/-er 13-14 oktober 2015
FoU 1 – SVV og KMD
1a) Arealbruk i RTM - SVV
- sammenheng mellom reiseatferd og arealbruk/parkering
1.1 Prognoser arealbruk - KMD
- bosatte/ansatte/besøk grunnkrets, basert på arealplaner
1b) Sykkel i RTM - SVV
- sykkelavstander i modellene
- sammenheng: reisemønster
og sykkel-attraktivitet
FoU 2 – KS
Gåing og
grunnkretsinterne
reiser i RTM
- sikre at reiser
innen grunnkrets
behandles likt
med andre reiser
- gangavstander i
modellene
- sammenheng
reisemønster og
gang-attraktivitet
- Metode kartlegging og implementering i RTM
FoU 3 – KMD
Utviklingsarbeid
og uttesting i
storbyområde
Midler til tjenestekjøp mm tildeles
by som søker i lag
med SVV lokalt
a. Innlegging av
arealplan i DOM
b. kartframstilling
av data som
benyttes i DOM
c. uttesting av
endringer i DOM
jf. FoU 1 og 2
d. tallfeste trafikkmessige konsekvenser, kjøretøy
km, byluft, CO2
Samordnet FoU-innsats i 2015-16
1c) Kollektivkvalitet RTM - SVV
- sammenheng: reisemønster
og tilbud med høy kvalitet
For alle: Metoder for kartlegging
og teknisk implementering i RTM
FoU 4 – KS Samlet forslag til implementering i RTM
- endringer i RTM på kort sikt
- innspill til neste RVU
- FoU-behov, doktorgrad etc?
- langsiktig endring RTM
Felles styringsgruppe med
sekretariat
Koordinert innsats,
felles aktiviteter,
gjensidige bidrag,
oppfølging storby
Samordne utlysninger og felles
bruk av resultater
Andre inviteres
med etter behov,
f.eks. Miljødirektoratet for utslippstall eller Kartverket
for geodata
Eksisterende
fagfora benyttes
der det er tjenlig
Hvorfor er kommunene viktige aktører I
klimatilpasningsarbeidet?
• Innenfor sine geografiske områder har kommunene og
fylkeskommunene et helhetlig ansvar i klimatilpasningsarbeidet som lokal og regional myndighet for
samfunnsplanlegging, planlegging, beredskap og
tjenesteproduksjon.
• Klimaendringene vil derfor påvirke de fleste sektorer og
tjenesteområder som kommunen har ansvar for, slik at
kommunene vil stå overfor mange utfordringer I å håndtere
konsekvenser av klimaendringene
Her kan kommunen bidra mest?
• Ansvar for arealplanlegging, bygg, kommunal infrastruktur
(vei, vann- og avløp, havner) og beredskap
• Overvannshåndtering
• Naturfare:
– Ny og bygd infrastruktur, bygg og andre installasjoner
– Sikringstiltak versus gjenoppbygging
• Kortsiktige (f.eks. kapasitet på avløp) versus langsiktige
(endret vannkvalitet) utfordringer
Eksempelsamling og gode råd for klimatilpasning
KS FoU-prosjekter – klimatilpasning og naturfare
• Naturskade i kommunene (2008) • Utredning om undervisningstilbud i klimatilpasning i Norge
•
(2014)
• Klimaendringenes konsekvenser
for kommunal og fylkeskommunal • Klimatilpasning og byutvikling –
dilemmaer og målkonflikt i
infrastruktur (2010-2011).
byutvikling (2015)
• Føre-var, etter snar eller på stedet
• Ansvarsfordeling mellom
hvil? Kostnader ved forebygging
kommune og stat i arbeidet med
versus gjenoppbygging av fysisk
klimatilpasning (2012)
infrastruktur ved naturskader
(2015)