FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS FORORD
BYRÅDETS FORORD TIL BUDSJETT 2016 OG
ØKONOMIPLAN 2016-2019
Innledning
Omstilling i dag – bedre rustet for fremtiden
Innen 2030 forventes innbyggertallet i Bergen å passere 325 000. Vi er heldige som bor i en attraktiv
by som stadig tiltrekker seg nye innbyggere. Veksten utgjør samtidig en utfordring - hvordan skal vi
best ruste oss for å tilby gode tjenester også til fremtidens bergensere? Utfordringen er å forene
befolkningsveksten med ambisjonene våre om et godt tjenestetilbud og ansvaret vi har for å overlate
en ansvarlig økonomi og en miljøvennlig by til fremtidige generasjoner. Vi må bruke ressursene der de
trengs mest: Kunnskap i skolen, et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor, et verdig tilbud for
pleietrengende og trygge og forutsigbare rammer for næringslivet.
Noen av grepene som foreslås er konkurranseutsetting av hjemmehjelpstjenesten, reduksjoner i
kommunale tilskudd, nedtrekk i den offentlige planavdelingen og endringer i sosialhjelpstjenestene.
Ved å investere klokt nå i smartere tjenester kan vi frigjøre ressurser til andre viktige oppgaver i
fremtiden. Et eksempel på dette er satsingen på Smart omsorg, velferdsteknologi og
hverdagsrehabilitering. De fleste eldre ønsker å bo i eget hjem hele livet eller så lenge som mulig.
Disse satsingene vil gi eldre bedre muligheter til nettopp det.
For å sikre en bærekraftig gjeldsutvikling foreslår byrådet å korte ned på avdragstiden på kommunens
ikke-avgiftsfinansierte lån fra 37 til 25 år i 2016. Investeringsprogrammet er blitt tilpasset kommunens
gjennomføringskapasitet og økonomiske handlingsrom. En større andel av investeringene skal
egenfinansieres. I forbindelse med rulleringen av budsjett og økonomiplan 2016 – 2019 har byrådet
hatt en grundig gjennomgang av investeringsprogrammet for Bergen kommune. Målet med
gjennomgangen har delvis vært å rydde i porteføljen av investeringsprosjekter, og delvis å bringe de
årlige investeringene ned til et bærekraftig nivå. Dette vil redusere gjeldsoppbyggingen og gi rom for
raskere nedbetaling av lån. På lengre sikt er intensjonen å ta det samlede investeringsnivået ned til et
mer bærekraftig mål på cirka 1,5 milliarder kroner per år.
I budsjettet foreslår byrådet å øke driftsresultatet betraktelig de neste årene. En økning av
driftsresultatet er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer, og dermed unngå å ta opp
mer gjeld enn nødvendig. I økonomiplanperioden vil også de økonomiske bufferfondene bli vesentlig
styrket for å gjøre kommunen bedre rustet til å møte mer usikre økonomiske tider. I tillegg til at
sårbarheten reduseres, vil fondene danne en motvekt til det udekkede premieavviket for pensjon.
7
7
BYRÅDETS FORORD
Nedgangen i oljesektoren har slått hardt inn over Norge generelt, og Vestlandet spesielt. Svakere vekst
i skatteinntektene de siste årene enn antatt har en betydelig innvirkning på økonomien i Bergen
kommune. Til tross for dette har byrådet bevart god kontroll over kommunens økonomi. God
økonomisk styring kommer ikke av seg selv, og krever tøffe prioriteringer. Alternativet er ikke om
man må kutte eller ikke, men om kommunen fortsatt skal være i stand til å gi bærekraftige
velferdstjenester. Gitt de økonomiske utsiktene og befolkningsveksten i årene fremover, er byrådet
nødt til å foreta en rekke vanskelige, men nødvendige grep.
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS FORORD
Bygging, rehabilitering og vedlikehold av skoler, helsebygg og idrettsanlegg er blant byrådets fremste
prioriteringer. Eiendomsskatten videreføres, men fryses på dagens nivå. Kortere avdragstid, økt
egenfinansiering og tilpasning av investeringsprogrammet vil gi lavere avdrag og renter enn det som
ble lagt til grunn i forrige økonomiplan allerede fra 2019. Byrådet foreslår derfor å kutte 100 millioner
kroner i eiendomsskatten i 2019. Byrådet lovet at innføringen av eiendomsskatt var en midlertidig
dugnad for å ta igjen forfallet på skoler og andre kommunale bygg, og at vi på sikt skulle redusere og
fjerne den. Det løftet holder vi.
Byrådet tenker nytt innenfor bygging av skoler. Gjennom byggingen av to erstatningsskoler i
Lynghaugparken har kommunen fått god erfaring med modulbaserte skolebygg. I motsetning til
tidligere paviljongbygg som har vært reist for blant annet å løse kortsiktige behov, er de nye
erstatningsskolene bygget med kvaliteter som gjør at de kan fungere som fullverdige skolebygg i 25 til
30 år. Det skal derfor vurderes om flere skoler bør reises delvis som pre-fabrikkerte moduler. Dette
kan gi både raskere byggetid og lavere investeringskostnader. Foreløpige anslag indikerer at slike
bygg kan realiseres til cirka 2/3 av prisen for en tradisjonelt bygget skole. Til tross for at bygget vil ha
noe kortere levetid enn et tradisjonelt skolebygg, gjør byggemetoden at levetidskostnadene totalt sett
blir de samme eller lavere. Det fører til at langt flere skolebarn kan få gode skolebygg raskere.
8
BYRÅDETS FORORD
Kommunen må gjennom en omstilling for at vi skal kunne nå målene i Kommuneplanens samfunnsdel
«Bergen 2030», som ble vedtatt av bystyret våren 2015. Fremtidsvisjonen i denne planen er å skape en
aktiv og attraktiv by. Bergen skal bli «gåbyen» - en grønnere, tettere og mer kompakt by. Ett av
satsingsområdene i samfunnsdelen er at Bergen skal ha fremtidsrettede løsninger i kommunal
tjenesteyting. Bergen kommune har gjennom flere år satset betydelig på innføring av digitale tjenester
som effektiviserer forvaltningen og gir bedre og mer fleksibel tilgang til kommunens tjenester.
Som første kommune i Norge ønsker byrådet å erstatte tradisjonell post- og papirutsending med digital
post fra 2017. På den måten spares ikke bare tid og penger i kommunens egne budsjetter, men miljøet
spares for unødvendig papirbruk. Samtidig kan det gis raskere informasjon og svar til alle som bruker
kommunens tjenester. Kommunens innbyggere forventer at kommunen tar i bruk digitale løsninger og
teknologi på en måte som er i takt med samfunnet ellers. Digitalisering av kommunens tjenester skal
være et hovedprinsipp.
Byrådet er opptatt av å få mest mulig tjenester for innbyggerne innenfor de økonomiske rammene som
eksisterer. Det er derfor viktig å utfordre organisasjonen til effektivisering og omprioriteringer. Et godt
eksempel på dette er at Bergen brannvesen nå øker antall røykdykkerlag i Bergen sentrum fra to til tre
som følge av omprioriteringer og god organisering av tjenestene. Dermed bedres brannberedskapen i
den historiske trehusbebyggelsen, uten at det koster skattebetalerne noe mer.
Å omstille oss vil si at vi skal tenke smartere, mer effektivt og moderne. Vi må følge med i tiden. Vi
skal løse dagens utfordringer med morgendagens teknologi, og det er vi godt i gang med.
Forebygging og kvalitet i omsorgen
Vi blir flere bergensere og lever stadig lengre. Det er først og fremst positivt, men byr også på
utfordringer. For å kunne gi både dagens bergensere og de som kommer etter oss gode helse- og
omsorgstjenester, er vi avhengige av å tenke nytt.
8
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS FORORD
Byrådet legger opp til at flere skal få innfridd sine ønsker om å bo hjemme hele livet eller lengst
mulig, med satsing på forebyggende tiltak som hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. For å
klare dette må man oppleve trygghet og i størst mulig grad mestre hverdagen.
I 2015 ble et prosjekt med hverdagsrehabilitering startet opp i to bydeler, som det ble bevilget
nærmere 6 millioner kroner til. Eldre får hjelp til å trene seg opp og klare seg godt i eget hjem. Gode
resultater og rask mestring for den enkelte, gjør at det nå foreslås å innføre ordningen i alle bydeler fra
2016. I 2016 økes derfor budsjettet til 13 millioner kroner, og i 2017 til over 22 millioner kroner.
Våren 2015 bevilget byrådet 10 millioner kroner til programmet Smart omsorg, der det blant annet
investeres i velferdsteknologi. I 2016, 2017 og 2018 skal det investeres ytterligere 60 millioner kroner.
Satsingen gjelder alle områdene i byrådsavdelingen, inkludert barnevernet og tjenester til eldre,
funksjonshemmede og utviklingshemmede.
I 2016 prioriterer byrådet forebyggende arbeid for barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
styrkes med 8,2 millioner kroner. Samtidig styrkes budsjettet til barnevernet med 8 millioner kroner
slik at de som trenger det mest, sikres hjelp fra kommunen.
Internett blir stadig viktigere i samfunnet, og den eldre delen av befolkningen har for lengst favnet om
mulighetene dette gir. Byrådet foreslår derfor å bruke 3,6 millioner kroner i 2016 på å innføre trådløst
internett i alle sykehjemmene i Bergen.
Vi prioriterer kunnskap først
I et budsjett som er preget av svakere skatteinngang enn antatt må vi prioritere det viktigste først.
Byrådet vil fortsette den langsiktige satsingen som har vært en suksessoppskrift for bergensskolen:
Prioritering av lesing, regning og skriving. Ved å følge denne oppskriften har Bergen år etter år vært
den storbyen som har oppnådd høyest grunnskolepoeng i Norge.
Kommunen har ansvar for et helhetlig læringsløp fra småbarnsalder til endt ungdomsskole. I
kvalitetsutviklingsplanene våre blir satsingsområdene for barnehage og skole sett i sammenheng med
hverandre. Barnehagens satsingsområder er språk, matematisk kompetanse og pedagogisk
relasjonskompetanse. Barna skal kjenne igjen disse når de begynner på skolen, hvor satsingsområdene
er lesing, regning og kommunikasjon.
Etter budsjettforliket i Stortinget ble kommunen tildelt 40 nye lærerstillinger. 30 av disse blir tildelt
skoler med levekårsutfordringer, og 10 til skoler med nyankomne innvandrere på 1. og 2. trinn.
9
9
BYRÅDETS FORORD
Byrådet skal bygge tre nye sykehjem med over 300 plasser. Sykehjemmet på Råstølen skal ha inntil 88
plasser, og står ferdig i 2018. Sykehjemmet på Sandsli med 120 plasser står ferdig i 2019, og et nytt
sykehjem i Åsane er ferdig i 2019 og får 100 plasser. Driften av de nye sykehjemmene er planlagt
konkurranseutsatt. Den store sykehjemsutbyggingen vil føre til en betydelig reduksjon av dobbeltrom,
erstatte uhensiktsmessige aldershjem- og sykehjemsplasser, og gi flere netto sykehjemsplasser med
høyere kvalitet.
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS FORORD
Bergen kommune kan tilby over 130 lærere videreutdanning i skoleåret 2015/2016. Dette er historisk
høyt, og er mer enn en tredobling fra skoleåret 2013/2014. Samtidig fortsetter vi å tilby skolene
programmene våre LeseLos, Regnebyen, SpråkDigg, Kommunikasjon i en digital hverdag og ENT3R.
Byrådet vil i løpet av 2016 følge opp skolebruksplanen og barnehagebruksplanen. Med utgangspunkt i
nye befolkningsprognoser skal disse planene se på helheten i skole- og barnehagetilbudet i Bergen. I
barnehage- og skolebruksplanene beslutter vi hvor barnehagene og skolene våre skal være, hvor
mange vi skal ha og hva slags typer vi skal bygge i fremtiden. Ifølge de nye barnetallsprognosene vil
det i den kommende perioden bli en lavere økning i antall barn i barnehagealder enn i tidligere
prognoser. Det vil derfor ikke være behov for like stor barnehageutbygging som tidligere foreslått.
Kultur- og idrettsbyen Bergen
Kultur, idrett og kirke er viktige møtesteder, og en selvsagt del av livet. Det er også viktig for
næringsutvikling, utdanning og folkehelse. Godt samarbeid mellom kommune, frivillige og private
aktører har gjort Bergen til en kultur- og idrettsby, og en region med et sterkt internasjonalt næringsliv.
10
BYRÅDETS FORORD
Bergen Arrangementselskap AS ble etablert høsten 2014. Byrådet ønsker store arrangement
velkommen til Bergen, og arrrangementselskapet skal legge til rette for det. Høy kvalitet og en mer
helhetlig organisering av byomfattende arrangement vil også sikre kompetansen for fremtiden.
Byrådet styrker Bergen Arrangementselskap AS med 1,2 millioner kroner for å løse oppgavene med å
gjennomføre Hansadagene 2016 og sykkel-VM i 2017.
I 2016 er det 100 år siden den store bybrannen der 380 bygninger gikk tapt og over 2700 mennesker
ble hjemløse. Hendelsen vil markeres i 2016, og byrådet støtter markeringen med 500 000 kroner.
Høsten 2015 vil Sentrumsplanen behandles av bystyret. Byrådet ønsker å styrke satsingen i sentrum og
oppretter en tilskuddordning til tiltak i Sentrumsplanen. Ordningen vil være søkbar for velforeninger,
privatpersoner, næringsdrivende, foreninger og lag i Bergen sentrum som ønsker å støtte de målene
som ligger i planen.
I tillegg foreslår byrådet en budsjettstyrking på 450 000 kr til å følge opp Plan for frivillighet. Midlene
skal gå til konkrete tiltak i planen som eksempelvis økt synliggjøring og markedsføringstiltak når det
gjelder frivillig arbeid, flere frivillighetssentraler og utdeling av frivillighetsprisen. Byrådet foreslår
også å øke tilskuddet til Fyllingsdalen teater med 200 000 kroner fra og med 2016.
Byrådet foreslår å etablere et Fysak-allaktivitetshus på Melkeplassen i 2016. Dette vil bli et viktig
tiltak for ungdom på Laksevåg og i Fyllingsdalen, og gi et bredt tilbud av uorganiserte
idrettsaktiviteter. Det er satt av 12 millioner kroner for å rehabilitere bygget etter at
Hjelpemiddelhuset, som i dag bruker bygget, har funnet seg nye erstatningslokaler.
En by for alle, med rom for alle
Bergen skal være en by for alle, med rom for alle. Vi skal tilby tjenester som kan gi innbyggerne
mulighet til trygge og gode liv. Byrådet styrker i dette budsjettet booppfølgingstjenestene for
rusavhengige og rehabiliteringstilbudet for pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering med 10,8
millioner kroner. Styrkingen skal bedre brukeres mestrings- og funksjonsnivå. Nye boliganlegg for
vanskeligstilte, slik som i Merkurveien og Steinsvikveien, vil stå klar i 2016.
10
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS FORORD
Byrådet er i ferd med å sluttføre byggingen av 400 nye kommunale boliger. Det vil i kommende
periode arbeides videre med å etablere nye botilbud med oppfølging for utskrivningsklare pasienter
innen psykisk helse. For å nå dette målet foreslår byrådet en opptrapping og styrking i budsjettet på
16,9 millioner kroner i 2016, som vil øke til 30,6 millioner kroner i 2018.
Byrådet har i samarbeid med blant andre Hordaland politidistrikt og Helse Bergen jobbet målrettet mot
åpne russcener etter stengingen av Nygårdsparken i 2014. Målet er å unngå etablering av nye åpne
russcener samt tilby hjelp og veiledning om alternativer til rus. Byrådet vil i kommende periode
etablere et nytt mottaks- og oppfølgingssenter (MO-senter) i Bergen Nord. Dette vil gi enda flere
rusavhengige et aktivitetstilbud og helsetjenester.
Rehabilitering og videreutvikling av Nygårdsparken er blant byrådets største satsinger også denne
perioden. Vårt mål er at den grønne byperlen skal bli en storstue for bergenserne. Parken skal være et
naturlig og hyggelig samlingspunkt for mennesker i alle aldersgrupper. Parken kan bli en flott arena
for familiedager, konserter og spennende kulturarrangementer de kommende årene. Bergenserne må
være kreative og utnytte de mulighetene som opprustningen av parken gir.
Grønne, moderne og effektive løsninger for Bergen
Det grønne skiftet er godt i gang i Bergen, og budsjettet for 2016 bygger opp under dette. Bergen skal
vokse betydelig de neste tiårene. Med en by i omstilling og vekst kreves det grønne, moderne og
effektive løsninger.
Byrådet og private aktører bidrar til en grønn og moderne vekst hvor Bybanen er vårt kraftigste
byutviklingsverktøy. Bybanen bygges ferdig til Flesland i 2016, og i 2018 skal anleggsarbeidene for
Bybanen til Minde og Fyllingsdalen via Haukeland settes i gang. Områdereguleringsplanene for
Minde og Fyllingsdalen danner sammen med Bybanen grunnlaget for en spennende byutvikling av
disse områdene.
Småpudden, gang- og sykkelbroen mellom Damsgård og Møhlenpris, åpner i 2016. Den bedrer
forholdene for syklister og gående i området. I tillegg innlemmer den en ny del i Bergen sentrum, i
tråd med visjonen i kommuneplanen om et utvidet sentrum. Andre gang- og sykkelprosjekter som
påbegynnes i 2016 er Møllendal, Skeieveien, Paradis og Minde.
Arbeidet med kommuneplanens arealdel ferdigstilles i 2016. Dette plandokumentet skal legge
premissene for en moderne og miljøvennlig by, og blir svært viktig i utviklingen av byen. Sammen
med forenklinger i plan- og bygningsloven legges det til rette for at det skal bli enklere å bygge i
Bergen.
11
11
BYRÅDETS FORORD
Byrådets områdesatsing rundt Damsgårdssundet vil knytte Solheim Nord og sentrumskjernen sammen
på en ny måte. Når «Småpudden», gang- og sykkelbroen over Damsgårdssundet, står klar neste år vil
tilgjengeligheten til en av byens store grønne lunger øke. Dette viser helheten i byrådets satsing i
området. Det er viktig for byrådet å videreføre planer og tiltak i områdesatsingen som vi gjør i deler av
Ytre Arna, Årstad og Indre Laksevåg.
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS FORORD
Den internasjonale arkitektkonkurransen Europan gjennomføres i 2015-2016. Bergen kommune og
BIR har stilt en tomt på Grønneviksøren til disposisjon for dette fremtidsrettede og spennende
prosjektet.
Flere fremtidsrettede prosjekter er godt i gang eller skal igangsettes: Vann- og avløpsetaten skal i den
neste tiårsperioden investere over 6 milliarder kroner for å sikre Bergen et robust og topp moderne
vann- og avløpssystem. Bossnettet fase 1 åpner i oktober 2015. Utbyggingen fortsetter kontinuerlig for
å sikre en effektiv og moderne avfallshåndtering. Trafikketaten investerer i kommende
økonomiplanperiode 60 millioner kroner på å skifte ut gatelysene til LED-teknologi. Dette sparer
miljøet og er kostnadsbesparende over tid.
12
BYRÅDETS FORORD
12
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK
13
BYRÅDETS FORORD
13
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK
Byrådet anbefaler bystyret å fatte følgende vedtak:
Generelle vedtak:
1.
Forslag til årsbudsjett for 2016 vedtas i samsvar med følgende:
a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2016 til tjenesteområdene slik det fremgår av
budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er
foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret.
b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2016 for lånefondet og rammer i 2016 for Bergen
Vann KF slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og
med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret.
c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2016 for bykassen slik det framgår av
budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger.
14
BYRÅDETS FORORD
2.
Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de
nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering
er oppnådd.
3.
Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til
det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og
tjenesteområder.
4.
Avgifter og egenbetalinger for 2016 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen.
5.
Bystyret tilpasser for 2016 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for
økonomisk stønad.
6.
Driftsrammene for årene 2017-2019 og investeringsrammene for 2017-2019 for nye prosjekter
anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av
økonomiplanen.
7.
Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter.
Skattevedtak:
8.
I medhold av eigedomsskattelova §§ 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ
benyttes for skatteåret 2016:
a) Faste eiendommer i hele kommunen etter Eigedomsskattelova § 3 a)
b) Den generelle skattesatsen som skal gjelde for de skattepliktige
eiendommer settes til 5 promille. I medhold av Eigedomsskattelova § 12
14
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK
a) differensieres satsene ved at den skattesats som skal gjelde for boliger
og fritidseiendommer settes til 2,5 promille.
Fastsettelse av takst på boligeiendom skal være i henhold til
eigedomsskattelova § 8 C-1. Øvrige eiendommer takseres i henhold til
Eigedomsskattelova § 8 A
For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke
blir benyttet til næringsvirksomhet gjelder et bunnfradrag på 750.000,kroner av takstverdi.
Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen
vedlagte vedtekter for taksering av faste eiendommer i Bergen kommune.
I medhold av eigedomsskattelova § 7 a) fritas hytter som eies av lag og
organisasjoner og i medhold av eigedomsskattelova § 7 d) ubebygde
eiendommer i LNF-området i hele kommunen.
9.
Skatt på inntekt og formue:
Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren.
Lånevedtak:
10.
Bystyret vedtar å oppta lån i år 2016 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen og
kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak
av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale
nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt
låneramme.
Bergen 17. september 2015
Martin Smith-Sivertsen
Byrådsleder
Eiler Macody Lund
Finansbyråd
15
BYRÅDETS FORORD
Eiendomsskatten skal i 2016 betales i fire terminer, 20. februar, 20. mai,
20. august og 20. november.
15
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – TALLOVERSIKTER M.M.
Tabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenesteområder
16
BYRÅDETS FORORD
Tjenesteområde
01A Barnehage
01B Skole
01C Spesialpedagogiske tjenester
02
Barnevern
03A Tjenester til eldre
03B Tjenester til funksjonshemmede
03C Tjenester til utviklingshemmede
03D Psykiske helsetjenester
04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse
04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester
05A Forebyggende helsearbeid
05B Behandling og rehabilitering
06
Overføringer til trossamfunn
07
Brannvesen
08
Samferdsel
09
Boligtiltak
10A Off. planer, byplanlegging og kulturminnevern
10B Private planer og byggesak
10C Naturforvaltning og parkdrift
10D Klima og miljø
11A Lærlinger
11B Arbeidsmarkedstiltak
12A Kulturtilbud
12B Kultur og aktivitetstilbud for barn og unge
12C Museer
12D Bibliotek
12E Diverse kommunale kulturbygg
13
Idrett
14
Næring
15
Bystyrets organer og administrasjon
16
Administrasjon og fellesfunksjoner
17A Fellestjenester
17B Sivilforsvar og beredskap
18A Vann og avløp
18B Renovasjon
20
Interne tjenester / fordelte kostnader
21
Sentrale budsjettposter
Sum tjenesteområde 01-21
23
"Under streken"-sentrale budsjettposter
Totalt
2016
2 177,7
2 968,5
221,1
528,7
2 758,9
155,3
1 038,6
351,8
203,7
781,0
181,5
389,2
161,2
195,8
93,0
51,7
47,4
8,0
84,2
7,6
25,5
5,6
107,3
111,4
69,8
65,7
36,4
228,3
23,7
69,6
832,8
33,8
5,0
2,5
3,2
-6,7
-336,9
13 682,0
-13 682,0
0,0
2017
2 171,2
2 979,3
221,1
524,3
2 743,3
155,3
1 029,7
356,1
203,7
781,0
181,6
390,6
161,2
197,1
87,3
57,4
50,0
7,9
85,6
7,6
25,5
5,6
107,2
110,4
69,0
65,9
46,8
236,7
16,7
82,1
831,4
33,8
5,0
2,6
6,1
-10,5
-310,2
13 715,2
-13 715,2
0,0
2018
2 174,7
2 977,8
221,1
520,3
2 775,8
155,3
1 029,2
365,2
203,7
780,2
181,7
392,3
161,2
197,1
83,8
60,2
50,0
7,9
86,2
7,6
25,5
5,6
107,2
110,6
69,0
65,9
47,1
229,0
16,8
69,6
831,9
33,8
5,1
2,6
8,7
-10,3
-250,7
13 798,5
-13 798,5
0,0
2019
2 207,3
3 009,7
221,1
521,1
2 860,3
155,3
1 026,0
365,2
203,7
792,3
180,1
403,6
161,2
196,5
79,9
64,5
50,0
7,9
87,2
7,6
25,5
5,6
107,2
110,6
69,0
65,9
57,1
230,6
16,8
82,1
828,3
33,8
5,1
2,6
10,9
-10,3
-370,8
13 870,6
-13 870,6
0,0
Tjenesteområdene er delt inn i to nivåer; nivå 1 og nivå 2. Nivå 1 omfatter de to første sifrene, mens
nivå 2 er angitt ved en bokstavkode. Nivå 1 og nivå 2 omtales samlet som ett tjenesteområde.
Bystyret har gitt byrådet fullmakt til å foreta budsjettjusteringer mellom tjenesteområder på nivå 2,
innenfor samme tjenesteområde, under forutsetning at alle slike justeringer rapporteres til bystyret i
tertialrapportene. Fullmakten omfatter ikke budsjettjusteringer som endrer den totale nettoutgiften for
tjenesteområdene 1A Barnehage og 1B Skole, med unntak av oppveksttun.
16
FORSLAG TIL BUDSJETT 2016 / ØKONOMIPLAN 2016-2019
KAPITTEL 1 – TALLOVERSIKTER M.M.
Tabell 2 Detaljering av tjenesteområde 23 «Under streken» sentrale budsjettposter
Tjeneste
80010 Skatt på formue og inntekt
80020 Eiendomsskatt
84010 Statlig rammetilskudd
84020 Øvrige generelle statstilskudd
85010 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger
85020 Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger
87010 Renter m.v.
87012 Utbytte
87020 Avdrag, utlån m.v.
88010 Interne finansieringsposter:
154010 Avsatt til disp.fond
157011 Ubunden gen.overf. til inv.regn.
188010 Overf. fra særbedr.
194010 Bruk av disposisjonsfond
Totalt Interne finansieringsposter
Totalsum
2016
-8 247,2
-740,0
-5 371,0
-65,6
-322,4
-20,5
347,3
-191,0
608,8
2017
-8 361,0
-740,0
-5 456,8
-62,9
-327,4
-20,5
358,3
-207,0
681,5
2018
-8 476,2
-740,0
-5 542,7
-59,2
-331,4
-20,5
404,0
-207,0
719,3
2019
-8 593,2
-640,0
-5 629,9
-59,4
-335,4
-20,5
457,0
-207,0
760,4
78,0
244,6
-3,0
0,0
319,6
73,5
350,0
-3,0
0,0
420,5
108,2
350,0
-3,0
0,0
455,2
50,5
350,0
-3,0
0,0
397,5
-13 682,0
-13 715,2
-13 798,5
-13 870,6
17
BYRÅDETS FORORD
17
2016
278 000
HOVEDTALL
ANTALL BERGENSERE
Antall bergensere forventes å vokse med 10 000 i tiden fram til 31.12.2019. Gruppen yngre
pensjonister vokser mest, men det ventes også vekst blant de aller yngste.
2019
288 000
TOTALE DRIFTSINNTEKTER
18 927
Kommuneskatt, rammetilskudd og eiendomsskatt er frie midler bystyret selv kan disponere, og
utgjør tilsammen 14,3 milliarder. De øvrige inntektene er i all hovedsak direkte knyttet til
tjenestene. Estimert inntektsvekst i perioden følger av forventet befolkningsvekst. Lønns- og
prisvekst for årene 2017 til 2019 vil bli justert i ettertid.
19 599
TOTALE DRIFTSUTGIFTER
18 559
Nær 7 av 10 kroner brukes på tjenestene innenfor Helse- og omsorg og Skole- og barnehage, og
hovedveksten skjer innenfor disse områdene. Utgiftene til Vann- og avløp (VA) øker også i
økonomiplanperioden og vil medføre høyere kommunale avgifter.
18 893
NETTO DRIFTSRESULTAT
368
Netto driftsresultat fremkommer som driftsinntekter minus driftsutgifter og netto finansutgifter. Et
posivt driftsresultat er en forutsetning for å kunne egenfinansiere investeringer og bygge opp
buffere.
557
DRIFTSRESULTAT I PROSENT AV DRIFTSINNTEKTER
1,9 %
Den sentrale handlingregelen for kommunesektoren tilsier at netto driftsresultat bør utgjøre
minimum 1,7 % av kommunens inntekter. Dersom kommunen har en sårbar økonomi i form av
små disposisjonsfond, stort pensjonspremieeavvik og lav egenfinansiering, anbefales
driftsresultatet å være høyere.
2,8 %
TOTALGJELD
19 266
18
470
BYRÅDETS FORORD
609
740
Om lag 40 prosent av bykassens totalgjeld er knyttet til formål som det følger inntekter med, som
boligsosiale utlån og avgiftsfinansiert virksomhet. Resten finansieres over bykassens øvrige
inntekter. Gjelden forventes å øke med om lag 15 % fra 2016 til 2019, men veksten vil være
avtakende på grunn økt egenfinansiering og redusert avdragstid.
RENTEUTGIFTER
Økt gjeld og en forventning om et noe økt rentenivå utover i perioden gir høyere renteutgifter.
AVDRAG
Økt gjeld og kortere avdragstid, fra 37 år til 25 år for ikke- avgiftsfinansiert investeringsgjeld, gir
økte avdrag. For den avgiftsfinansierte gjelden tilsvarer avdragene en gjennomsnittlig avdragstid
på om lag 20 år i tråd med selvkostavskrivningene.
EIENDOMSSKATT
Inntekter fra eiendomsskatt holdes uendret i perioden 2016 til 2018, og nedjusteres med 100
millioner i 2019.
22 114
594
760
640
PREMIEAVVIK PENSJON
1 911
Det oppsamlede udekkede pensjonspremieavviket, (forskjellen mellom betalt og regnskapsført
pensjonspremie), amortiseres ("avdras") årlig i tråd med statlige regler. Det samlede
premieavviket har vokst jevnt fra det oppsto i 2002, men forventes nå å minke betydelig i løpet av
økonomiplanperioden.
1 529
DISPOSISJONSFOND
556
Bergen har gjennom mange år hatt små disposisjonsfond, noe som har gjort kommunen sårbar for
økonomiske svigninger. I økonomiplanperioden vil fondene bli vesentlig styrket. I tillegg til at
sårbarheten reduseres, vil fondene også danne motvekt til det udekkede premieavviket.
1 241
IKKE - AVGIFTSFINANSIERTE INVESTERINGER*
ÅRLIGE INVESTERINGER
2 445
64 %
I økonomiplanperioden foreslås det investeringer for totalt 8,3 milliarder innenfor ikkeavgiftsfinansierte tjenester. Nær halvparten av dette går til skolebygg. Største poster ellers er
sykehjem og barnehager. Rulleringen av investeringsprogrammet er gjort med utgangspunkt i
både gjennomføringskapasitet og økonomisk handlingsrom og er nedjustert sammenlignet med
forrige økonomiplan.
ANDEL LÅNEFINANSIERING
Dette nøkkeltallet forteller hvor stor andel av de ikke-avgiftsfinansierte investeringenene som
finansieres ved bruk av lån. Et styrket driftsresultat gir rom for økt egenfinansiering i
økonomiplanperioden.
1 708
56 %
INVESTERINGSGJELD
11 700
Investeringsgjelden knyttet til de ikke-avgiftfinansierte tjenestene forventes å øke med 14% fra
2016 til 2019. Økt egenfinansiering og redusert avdragstid gjør at veksten vil avta i perioden.
13 354
GJELDSGRAD
66 %
Dette nøkkeltallet viser den ikke-avgiftsfinansierte gjelden i prosent av driftsinntektene (fratrukket
inntekter fra de avgiftsfinansierte tjenestene). Nøkkeltallet kan sies å være beskrivende for
bykassens reelle gjeldsgrad.
73 %
Alle budsjettstørrelser er oppgitt i hele millioner
*Omfatter tjenestene som ikke finansieres i form av avgifter. For de avgiftsfinansierte tjenestene (vann, avløp, renovasjon) blir det foreslått investeringer for 2,5 mrd. i
økonomiplanperioden. I tråd med statlige retningslinjer lånefinansieres investeringene innenfor de avgiftsfinansierte tjenestene i sin helhet. I henhold til de statlige retningslinjene skal
avdragene samsvare med selvkostavskrivningene.
18