1. No category

Høringsdokument om kvotefordelinger
mellom flåtegrupper
Kvote- og fångstståtistikker for årene 2007-2014
Finnmårksmodellen
Juni 2015
2
Innholdsfortegnelse
Side
1. Innledning – intensjon med høringsdokumentet
1.2 Varigheten av kvotefordelingsavtalen
4
6
2. Oppbygging av notatet
7
3. Kilder for statistikkmaterialet mv
7
4. Presentasjon og analyse av kvote – og fangstfordelingene 2007-2014
8
4.1 Torskesektoren
8
4.1.1 Torsk nord for 62°N
4.1.2 Hyse nord for 62°N
4.1.3 Sei nord for 62° N
4.1.4 Blåkveite nord for 62 °N
2.1.5 Sei sør for 62 °N
4.1.6 Torsk sør for 62 °N
8
21
28
37
40
48
4.2 Sildesektoren
52
4.2.1 Norsk vårgytende sild
4.2.2 Lodde - Barentshavet
4.2.3 Lodde- Jan Mayen, Island og Grønland
4.2.4 Makrell
4.2.5 Sild sør for 62°N
4.2.6 Kolmule
52
62
69
70
81
87
4.3 Andre Fiskeslag
92
3.3.1 Reker
4.3.2 Kongekrabbe
4.3.3 Uer
4.3.4 Bunnfisk i EU-sonen
4.3.5 Bunnfisk i grønlandsk sone (bunnlevende uer, uten Irminger)
4.3.6 Bunnfisk i Færøy-sonen
4.3.7 Bunnfisk i islandsk sone
4.3.8 Lange ulike fangstområder
4.8.9 Blålange ulike fangstområder
4.3.10 Brosme ulike fangstområder
4.3.11 Vassild
4.3.12 Tobis
4.3.13 Øyepål
4.3.14 Brisling og havbrisling
4.3.15 Hestmakrell (taggmakrell)
4.3.16 Rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark
4.3.17 Breiflabb i norske farvann
4.3.18 Rødspette i Skagerrak og Nordsjøen
4.3.19 Lysing i Skagerrak og Nordsjøen
92
93
94
94
94
94
95
96
96
97
98
99
100
101
101
102
102
102
104
105
106
106
5 Finnmarksmodellen
5.1 Innføringen av Finnmarksmodellen
5.2 Prinsipp for fordeling av kvoteandeler i Finnmarksmodellen
5.3 Evalueringer
5.4 Ulike tilpasninger av Finnmarksmodellen etter 2007
5.5 Utviklingstrekk – fartøystørrelser – hjemmelslengde (kvotegrunnlag)
5.6 Spørsmål om behov for endring i antall reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen?
5.7 Kvotestigene i fiske etter torsk, hyse og sei (lukket gruppe) – fordelingsnøkler
5.8 Harmonisering av kvotestigene – sum kvotefaktorer som referanse - handlingsfrihet?
5.9 Oppsummering – vurderinger av mulige endringer
107
107
107
108
113
115
121
123
125
128
Vedlegg
lm 7/01
lm 6/03
lm 6/07
130
131
147
155
4.3.3.1 Uer (Sebastes norvegicus) nord for 62°N
4.3.3.2 Snabeluer nord for 62°N
4.3.3.3 Snabeluer i Irmingerhavet
3
1 Innledning – intensjon med høringsdokumentet
Hovedformålet med dette dokumentet er å gi medlemslagene et grundig beslutningsgrunnlag i
tilknytning til spørsmålet om fornyelse av kvotefordelingsavtalen mellom flåtegrupper som skal
behandles på Landsmøtet i november 2015.
Notatet inneholder ingen anbefalinger eller føringer om eventuelle justeringer av gjeldende vedtak
om kvotefordelingsnøkler mellom flåtegrupper (LM 6/07), og det framstår som et nøytralt dokument,
slik det det bl.a. påpekes i landsstyrevedtak 15B/15.
I tillegg til å vurdere gjeldende kvotefordelingsnøkler er det også viktig å vurdere om det er
hensiktsmessig å etablere fordelingsnøkler i nye fiskerier. I denne forbindelse har Landsstyret
tidligere hatt til hensikt å vurdere en kvotefordeling i hestmakrellfisket. Det redegjøres nærmere om
dette under avsnittet (4.3.15) som omhandler hestmakrell.
Det konstateres at det generelt sett ikke har vært særlig merkbar misnøye innenfor organisasjonen
med de fordelingsnøklene som vedtatt på Landsmøtet i 2007, som igjen bygde på
ressursfordelingsvedtaket fra 2001.
Da ressursfordelingsspørsmålet var gjenstand for behandling på Landsmøtet i 2001 forelå det en
innstilling fra et ressursfordelingsutvalg med klare tilrådninger og standpunkt om
kvotefordelingsnøkler, og i 2007 forelå et tilsvarende omfattende dokument som ble sluttført av
Landsstyret ut fra at det oppnevnte utvalget ikke sluttførte sitt oppdrag med å fremme et
høringsnotat om ressursfordelings mellom flåtegrupper. Begge foranstående utredningsdokumenter
var gjenstand for organisasjonsmessig behandling i forkant av landsmøtene.
Siste del av dette dokumentet (kapittel 5)er viet til en gjennomgang og drøfting av prinsipper og
elementer, herunder kvotefordelinger, knyttet til Finnmarksmodellen. Her reises en rekke
problemstillinger og utfordringer knyttet til denne reguleringsmodellen, samt at en stiller spørsmål
ved om målsettingene med modellen er oppfylt. Her må medlemslagene gjøre sine refleksjoner og
gi tilbakemeldinger om eventuelle justeringer.
I dokumentet (kapittel 4) gis det en presentasjon og analyse av kvote- og fangstfordelingene for ulike
reguleringsgrupper og fiskeslag for årene 2007-2014 slik dette var forutsatt i landsmøtevedtak 6/07.
I landsmøtevedtak 7/13 ble følgende vedtak fattet vedrørende presentasjon og organisering av
arbeidet med ressursfordelingssaken fram mot landsmøtet 2015:
«Landsmøtet viser til den kvotefordelingsavtalen som ble vedtatt på landsmøtet 2007, sak 6. Denne kvotefordelingsavtalen
ble gjort gjeldende for åtte år. Vedtakets pkt. 4 omhandlet varigheten av kvotefordelingsavtalen, og gir enkelte føringer for
hvordan den gjeldende kvotefordelingsavtalen kan forberedes til behandling på landsmøtet 2015, da den gjeldende
kvotefordelingsavtalen vil utløpe.
Det nevnte vedtakets pkt. 4 lyder som følger:
«Landsmøtet mener at selv om det er i alles ønske å ha størst mulig ro (stabilitet) omkring kvotefordelingene, så
kan det likevel være hensiktsmessig å etablere en åpning for å evaluere og ta opp fordelingsnøklene til ny
vurdering innen en gitt varighetsperiode dersom dette skulle vise seg nødvendig.
Landsmøtet mener imidlertid at det vil være hensiktsmessig å ikke legge inn som forutsetning at alle
kvotefordelingsnøklene skal opp til ny vurdering innen utløpet av en gitt varighetsperiode, men at det er en åpning
for å varsle ønsker/behov om gjenåpning av enkelte elementer/nøkler i kvotefordelingsavtalen overfor
Landsmøtet, og da senest to år før varighetsperioden utløper.
Landsmøtet bemerker at en slik tilnærming er noe annerledes enn den vi har hatt i kvotefordelingsavtalene som
ble vedtatt av landsmøtene i 1994 og 2001, hvor det var forutsatt at hele fordelingsavtalen, hvor alle fiskeslag og
4
flåtegrupper omfattet av avtalen skulle inngå i en evalueringsprosess, og være gjenstand for ny vurdering.
Landsmøtet erkjenner at å gjennomføre slike tunge prosesser mellom visse tidsrom er både arbeidsbelastende og
kostbart for organisasjonen.
Etter en totalvurdering går Landsmøtet derfor inn for at varigheten av kommende kvotefordelingsavtale settes til
8 år. Dette innebærer at avtalen gis virkning for årene 2008-2015, med ny behandling på Landsmøtet 2015.
Landsmøtet mener at det kan være hensiktsmessig å drøfte rammene for en eventuell prosess for
gjennomgang/behov for revisjon av fordelingsnøklene på landsmøtet som avholdes nærmest opptil utløpet av
varighetsperioden, det vil si på Landsmøtet i 2013.»
Det må utarbeides en samlet oversikt over de ulike reguleringsgruppenes kvotetildelinger, fangst og fartøyutvikling i den
perioden kvotefordelingen har fungert, for eventuelt å kunne angi om det er noen konkrete fiskerier som må gjennomgås
nærmere før behandlingen av saken på det neste landsmøtet i Norges Fiskarlag.
Etter Landsmøtets oppfatning skulle det i utgangspunktet ikke være behov for å etablere et stort og omfattende utvalg for å
håndtere denne saken i forkant av Landsmøtet 2015.»
Landsstyret har fattet følgende vedtak i sak 18/14 (mai 2014) i tilknytning til arbeidet med å
forberede saken om ressursfordeling fram til landsmøtet 2015.
«Landsstyret viser til den gjennomgangen og de vurderinger som administrasjonen har foretatt i saksnotatet om «Fornyelse
av ressursfordelingsavtalen 2008-2015 – prosess fram til Landsmøtet 2015». Landsstyret viser også til de merknader som
framkom da saken ble behandlet på landsstyremøtet 12.-13. mai 2014.
Landsstyret ber om at utredningsrapporten (framstillingen), slik oppdraget bl.a. er nedfelt i landsmøtevedtak 7/13,
ferdigstilles til 1. mars 2015 og forelegges Landsstyret. Rapporten sendes på organisasjonsmessig behandling med
høringsfrist 1. september 2015. Landsstyret ber om å bli orientert om framdriften i arbeidet i forbindelse med de fastsatte
møtene fram til mai neste år.
På samme måte som i de forrige ressursfordelingsgjennomgangene er Fiskarlaget helt avhengig av å ha et godt samarbeid
med Fiskeridirektoratet for å framskaffe nødvendig statistikk- og tallmateriale. Landsstyret legger derfor til grunn at
Fiskeridirektoratet vil prioritere å bidra i dette arbeidet.
Landsstyret gir administrasjonen fullmakt til å trekke inn bistand fra sekretariatene til enkelte medlemslag for å
gjennomføre dette arbeidet.»
I saksframlegget til Landsstyret i sak 18/14, jfr. ovenfor, framkommer bl.a. følgende vurderinger:
«Oppdraget fra Landsmøtet går ut på å utarbeide en framstilling som viser kvoter, fangster på de ulike
fiskeslagene, samt utvikling i antall fartøy i perioden 2008-2014. Dette kan betraktes som en evaluering av
gjeldende kvotefordelingsnøkler. På det grunnlag skal en vurdere om det er god grunner for å se nærmere på noen
av fordelingene med hensyn til justeringer.
I landsmøtevedtak 6/07 går det fram at man så for seg en varsling av eventuelle aktuelle fordelingsnøkler man
ønsket å se nærmere på senest to år før gjeldende fordelingsavtale utløper. Dette skulle da egentlig bety at det
allerede på landsmøtet i 2013 måtte flagges konkrete kvotenøkler som måtte tas nærmere i øyesyn.
Administrasjonen legger imidlertid til grunn at dette ikke nødvendigvis trenger å fortolkes så absolutt, slik at det
fortsatt kan være åpning for å vurdere en/flere av fordelingsnøklene, og at dette vil da først komme fram i en
høringsprosess etter at framstillingen er undergitt organisasjonsmessig behandling.
Administrasjonen ser for seg at en nøytral statistisk framstilling som skal være grunnlag for den
organisasjonsmessige behandlingen. Alternativet kan være at Landsstyret foretar en vurdering av framstillingen,
og gir sine vurderinger før den sendes på høring?
Det vil trolig være behov for en grundig gjennomgang av Finnmarksmodellen i kystflåten, for å vurdere om den
fungerer etter sin hensikt og om de prinsipper som er knyttet til modellen er formålstjenlig. I en slik drøfting vil en
også måtte se på om inndelingen i fire grupper skal videreføres, eller om det kan være hensiktsmessig å redusere
antall grupper. Når en først åpner opp for slike vurderinger vil også fordelingsnøklene i Finnmarksmodellen bli
gjenstand for drøfting.»
5
Videre fattet Landsstyret følgende vedtak i sak 2/15 (21. januar 2015):
«Landsstyret er innforstått med at administrasjonen ut fra kapasitetsmessige årsaker ikke har kunnet prioritere arbeidet
med ressursfordelingssaken slik som forutsatt, og at dette betyr at tidligere vedtatte frister for ferdigstillelse av
utredningsrapporten og høring må utsettes noe. Landsstyret ber administrasjonen prioritere dette arbeidet framover, og ved
behov involvere bistand fra sekretariatene i medlemslagene, slik som tidligere forutsatt.
Det anmodes om at høringsrapporten ferdigstilles til Landsstyrets møte 3.-4. mai 2014.
Administrasjonen kan også ved behov benytte Arbeidsutvalget som referansegruppe for arbeidet, men legger til grunn at
det er Landsstyret som skal godkjenne den endelige rapporten før den sendes på organisasjonsmessig behandling.
I tillegg til tidligere arbeidsramme (jfr. Landsstyrets avgjørelse i mai 2014 om å følge strukturen/innholdsfortegnelsen i
2007-rapporten) ber Landsstyret om at ulike problemstillinger knyttet til Finnmarksmodellen blir viet særlig oppmerksomhet
i rapporten.
Spørsmål om strukturkvoteordninger i flåten må også behandles, og spesielt om etablering av en strukturkvoteordning for
fartøy under 11/13 meter må behandles, jfr. landsstyrevedtak 38/14.»
Landsstyrebehandling 4. mai 2015:
I sak 15B/15 «Landsmøtet 2015» fattet Landsstyret bl.a. følgende vedtak:
«Landsstyret tar administrasjonens redegjørelse om status i arbeidet med utarbeidelse av et høringsdokument om
ressursfordelingen i perioden 2007-2014 til orientering. Med bakgrunn i dette påpeker Landsstyret følgende momenter
knyttet til ferdigstillelse av høringsdokumentet:

Høringsdokumentet om presentasjon av kvote og fangst for ulike flåtegrupper og fiskerier i perioden
2007-2014 ferdigstilles for utsendelse til medlemslagene senest i midten av juni d.å. Det skal ikke
fremmes forslag til justeringer/nye fordelingsnøkler i høringsdokumentet.

Dokumentet skal inneholde en del som handler en evaluering av erfaringene med
Finnmarksmodellen i torskefiskeriene nord for 62°N. Det skal drøftes mulige justeringer av elementer
i Finnmarksmodellen uten at det gis noen anbefalinger/tilrådninger.

Spørsmålet om strukturkvoteordning i flåten under 11 meter omhandles i et eget (separat) notat til
medlemslagene (inkluderes ikke i ressursfordelingsdokumentet). Administrasjonen bes om å vurdere
om utredningsrapporten Lønnsomhet i fartøygruppen under 11 meter, rapport 13/2014, Utgitt
februar 2013 fra NOFIMA kan tilføre nyttige opplysninger for medlemslagene i høringsprosessen).
Også dette dokumentet bes ferdigstilt for utsendelse til medlemslagene senest innen midten av juni
d.å.

Landsstyret skal klarere forannevnte dokumenter før utsendelse til medlemslagene. Dette vil måtte
skje gjennom et telefonmøte.»
1.2 Varigheten av kvotefordelingsavtalen
I punkt 4 i landsmøtevedtak 6/07 (gjengitt ovenfor) ble det lagt opp til at varigheten av
kvotefordelingsavtalen skulle ha en varighet på åtte år (2008-2015). Landsmøtevedtak 7/01
stadfestet at varigheten av avtalen som ble inngått på landsmøtet 2001 skulle ha en varighet på seks
år (2002-2007).
I begge forannevnte vedtak vektlegges betydningen av stabilitet og forutsigbarhet i
kvotefordelingene. Dette gjenspeiles også i politiske dokumenter (St. meldinger mv).
Spørsmålet er om en fornyet fordelingsavtale ikke nødvendigvis trenger å ha et «utløpstidspunkt»,
men at en heller har åpning for at Landsmøtet kan se på enkeltfiskerier/fordelinger dersom det skulle
oppstå uforutsette utviklingstrekk?
6
2 Oppbygging av notatet
Foreliggende notat gir en oversikt over kvote- og fangstmønster for perioden 2007-2014 for ulike
fiskerier og reguleringsgrupper. For de mest sentrale fiskeriene er det gjort nærmere rede for
hvordan fisket har utviklet seg det enkelte år, herunder endringer som er foretatt i
reguleringsoppleggene. Dette er med på å forklare eventuelle avvik mellom opprinnelig fastsatt
kvotefordeling mellom reguleringsgrupper, og slik den faktiske fangstfordelingen er blitt gjennom
året.
Gjennomgangen viser at i all hovedsak fordeles de norske kvotene i samsvar med Fiskarlagets
ressursfordelingsvedtak (landsmøtevedtak 6/07), men i enkelte år kan det forekomme avvik som
skyldes omfordelinger/refordelinger ut fra manglende kvoteutnyttelse innenfor enkelte grupper.
Presentasjonen i dokumentet er bygd opp slik at en for hvert fiskeri først angir gjeldende
fordelingsnøkler iht. landsmøtevedtak 6/07, deretter vises en tabell om kvoter og fangster for årene
2007-2014 for relevante reguleringsgrupper og avsetninger til ulike formål. Det vises også en tabell
for de samme årene om kvoteandeler og kvoteutnyttelse for de enkelte reguleringsgruppene. I de
fiskeriene hvor Finnmarksmodellen er etablert presenteres kvote- og fangsttall for de enkelte
størrelsesgruppene, samt andeler (kvote- og fangst).
Sammenstillingen av dette dokumentet er foretatt i administrasjonen i Norges Fiskarlag, med noen
enkeltbidrag fra kontorene til Fiskarlaget Nord, Møre og Romsdal Fiskarlag og fra Fiskebåt (Ålesund).
3 Kilder for statistikkmaterialet mv
I all hovedsak er tallmaterialet som presenteres i de ulike tabellene hentet direkte fra
saksdokumentene til Fiskeridirektoratet som legges fram på de årlige reguleringsmøtene (perioden
2007 – 2014). I tillegg er det i enkelte tilfeller hentet ut tall fra Fiskeridirektoratets årlige
ukestatistikker. Fiskeridirektoratet har også levert særskilt statistikkleveranse til dette arbeidet for de
arter/fiskerier hvor det ikke finnes tilgjengelig statistikk presentert i andre dokumenter/kilder.
Fiskeridirektoratet har derfor bidratt med en betydelig leveranse til dette arbeidet, noe vi er svært
takknemlig for.
Den verbale beskrivelsen av de årlige forløpene av de enkelte fiskeriene i årene 2007-2014 er i stor
grad hentet direkte fra saksdokumentene til Fiskeridirektoratet som utarbeides i forbindelse med de
årlige reguleringsmøtene. Dersom man ønsker ytterligere detaljer om reguleringene for enkelte
fiskerier i enkelte år finnes dette i forannevnte reguleringsmøtedokumenter som er tilgjengelig på
Fiskeridirektoratets nettsider på følgende adresse:
http://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Dokumenter/Reguleringsmoetet/Sakspapirer-innspill-og-referatfra-reguleringsmoetene
7
4. Presentasjon og analyse av kvote – og fangstfordelingene 2007-2014
4.1 Torskesektoren
4.1.1 Torsk nord for 62°N
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av torskekvoten på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Kvoteandeler
Konvensjonelle redskaper
-Ved totalkvote mindre enn 130 00 tonn: 72%
-Ved totalkvote mellom 130 000-330 000 tonn og høyere utvikles
prosentandelen lineært til ved en totalkvote på inntil 330 000 tonn
og fordeles med 67%
-Ved totalkvote på 330 000 tonn og høyere: 67%
-Ved totalkvote mindre enn 130 00 tonn: 28%
-Ved totalkvote mellom 130 000-330 000 tonn og høyere utvikles
prosentandelen lineært til ved en totalkvote på inntil 330 000 tonn
og fordeles med 33%
-Ved totalkvote på 330 000 tonn og høyere: 33%
-Seitrål tildeles en fast årlig kvote på 750 tonn av trålkvoten
12,8% av den årlige konvensjonelle kvoten
10% av den årlige konvensjonelle kvoten
Trål
Konvensjonelle havfiskefartøy
Åpen gruppe
Kvotefordelingen av torsk nord for 62°N har i hele tidsperioden 2007-2014 vært i samsvar med
landsmøtevedtak 6/07.
Kvoter og fangst fra 2007-2014
Tabell 4.1.1: Viser kvote og fangsttall (tonn) for torsk nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
Forskning mv
TOTALT
2007
Kvote
Fangst
105 344
114 815
17 370
17 878
12 882
14 131
135 596
146 825
56 903
58 702
7 000
7 812
2008
Kvote
Fangst
107 264
108 117
17 597
17 514
12 510
15 603
137 371
141 234
57 842
57 743
7 200
10 628
2009
Kvote
Fangst
126 527
120 998
20 747
24 771
14 683
11 634
161 957
157 393
71 343
72 834
10 800
7 603
199 500
213 339
2011
Kvote
Fangst
169 057
168 413
27 794
27 900
20 120
22 689
216 971
219 002
105 998
105 606
14 300
13 977
202 413
209 605
2012
Kvote
Fangst
176 915
177 872
29 172
29 373
21 643
23 948
227 730
231 193
112 166
110 714
17 300
13 979
244 100
237 830
2013
Kvote
Fangst
233 985
229 967
40 783
45 753
30 624
22 564
305 392
298 284
148 348
157 419
18 600
14 449
337 269
338 585
357 196
356 225
8
472 340
470 244
Kvote
142 930
22 957
16 323
182 210
81 535
18 984
2010
Fangst
146 412
23 081
17 571
187 064
81 609
14 739
282 729
283 412
2014
Kvote
Fangst
237 977
244 659
38 109
38 044
29 113
31 080
305 199
313 783
146 527
146 124
14 713
10 509
466 439
470 416
Tabell 4.1.2: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse(%) for torsk nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
TOTALT
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
TOTALT
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
89,10
109
12,81
103
10,90
110
70,44
108
29,56
103
2008
Kvoteandel Utnyttelse
88,95
101
12,81
100
11,05
125
70,37
103
29,63
100
2009
Kvoteandel Utnyttelse
89,10
96
12,81
119
10,90
79
69,42
97
30,58
102
Kvoteandel
89,10
12,81
10,90
68,73
31,27
2010
Utnyttelse
102
101
108
103
100
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
89,00
100
12,81
100
11,00
113
67,18
101
32,82
100
2012
Kvoteandel Utnyttelse
89,28
101
12,81
101
10,72
111
67,00
102
33,00
99
2013
Kvoteandel Utnyttelse
88,43
101
13,35*
101
10,03
111
67,31
102
32,69
99
Kvoteandel
89,10
12,81
10,90
67,56
32,44
2014
Utnyttelse
102,8
99,8
106,6
102,8
99,7
*gruppen ble tilført 2 200 tonn fra tredjelandskvoten i kompensasjon pga. manglende Færøyavtale
Vedtatte fordelingsnøkler for Finnmarksmodellen
Da fordelingsnøklene for Finnmarksmodellen ble behandlet på Landsmøtet i 2001 (landsmøtevedtak
7/01)ble følgende fordeling vedtatt for torsk nord for 62°N:
Gruppe
0-9,9 meter
10-14,9 meter
15-20,9 meter
21 meter og over
Kvoteandel (%)
14,0
37,0
32,0
17,0
Da Landsmøtet 2007 behandlet saken om ressursfordeling mellom flåtegrupper ble bl.a. følgende
vedtatt under punkt 6B i sak 6/07 (vedtaket følger vedlagt i sin helhet):
«B) Ny lengdegrense i Finnmarksmodellen – innplassering - kvoteandeler
Landsmøtet viser til at det i Landsstyrets høringsdokument av april d.å. er fremmet forslag om nye
kvotefordelinger i Finnmarksmodellen, men da basert på gjeldende lengdegrense på 10 meter, og innplassering
av fartøy i reguleringsgruppene etter hjemmelslengde.
Landsmøtet beklager derfor at Stortinget og myndighetene ikke lyttet til organisasjonens anbefaling om å
videreføre lengdegrensen i Finnmarksmodellen ved 10 meter. Landsmøtet tar imidlertid til etterretning
Stortingets og myndighetenes avgjørelse om å justere lengdegrensen til 11 meter i Finnmarksmodellen i
struktursammenheng, og anser det som uaktuelt å foreslå en annen lengdegrense for de årlige reguleringene.
Noe annet ville tilføre reguleringene ytterligere kompleksitet.
Landsmøtet kan imidlertid ikke unnlate å påpeke at myndighetenes avgjørelse på dette området har skapt en
kvotemessig uholdbar situasjon for fartøyene som skal utgjøre reguleringsgruppen 11-14,9 meter. Dette ut fra
at reguleringsgruppen 10-14,9 meter har hatt det vanskeligst kvotemessig i torskefisket siden
Finnmarksmodellen ble innført i 2002, noe som har blitt dokumentert gjennom årlige overskridelser av
gruppekvoten.
Torsk nord for 62°N
Landsmøtet er opptatt av å få til en kvotefordeling mellom de fire reguleringsgruppene, etter den nye
lengdegrensen på 11 meter, som ivaretar alle gruppene på en balansert måte. Landsmøtet forutsetter at alle
grupper skal ha garanterte kvoter. Landsmøtet legger videre til grunn at de årlige reguleringene også tilpasses
gjennom å legge inn passende overreguleringer i de ulike reguleringsgruppene, hvor man i utgangspunktet må
tilstrebe jevnt økende kvoter med økende fartøylengde. Dette innebærer at en ikke kommer utenom en
vurdering omkring avkorting av det kvantumet som fartøy mellom 10-10,9 meter skal beholde i den nye
9
reguleringsgruppen 0-10,9 meter. Landsmøtet viser i denne forbindelse til formuleringer og intensjoner omkring
dette både gjort av Strukturutvalget (NOU 2006:16) og av regjeringen i St.meld.nr. 21 (2006-2007).
Ut fra en totalvurdering finner Landsmøtet at det vil være rimelig at 10% av kvotemengden til fartøyene mellom
10-10,9 meter beholdes i gruppen 11-14,9 meter. Landsmøtet anser dette som et nødvendig grep for å sikre at
man opprettholder et tilfredsstillende driftsgrunnlag i fisket etter torsk i reguleringsgruppen 11-14,9 meter.
Landsmøtet er i utgangspunktet av den oppfatning at denne kvotejusteringen ikke vil bety vesentlige negative
kvotemessige effekter for gruppen 0-10,9 meter. Landsmøtet gir imidlertid Landsstyret fullmakt til å evaluere
virkningen av den foreslåtte kvotejusteringen i løpet av reguleringsåret 2008, og om nødvendig forelå
korrigeringer for etterfølgende år dersom det skulle oppstå urimelige kvotemessige utslag på fartøynivå.
Landsmøtet viser til at organisasjonen så langt har anbefalt innplassering i reguleringsgrupper i
Finnmarksmodellen etter fartøyets hjemmelslengde, men hvor en noe modifisert modell er foreslått i
Landsstyrets høringsdokument. Landsmøtet konstaterer at myndighetene fra og med 2007 har plassert
fartøyene i reguleringsgruppe etter fartøyets faktiske lengde. Landsmøtet vil påpeke at det er både fordeler og
ulemper knyttet til å benytte begge de to forannevnte alternativene i de årlige kvotereguleringene, sett i
relasjon til å oppfylle intensjonene med Finnmarksmodellen. Landsmøtet er innforstått med at prinsippet om å
benytte faktisk lengde for innplassering i reguleringsgruppene langt på vei er i samsvar med den modellen
Ressursfordelingsutvalget i 2001 skisserte som en modell for å håndtere fartøy som ”skifter” lengde og
reguleringsgruppe innenfor Finnmarksmodellen.
Ut fra en totalvurdering av situasjonen tar Landsmøtet til etterretning myndighetenes avgjørelse om å benytte
faktisk lengde for innplassering i de ulike reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen, og legger dette til grunn i
tilrådningen om kvotefordeling. Tilsvarende reguleringsprisnipp vil også måtte gjelde i kystnotgruppens fiske
etter makrell.
Landsmøtet viser til at på det tidspunkt Finnmarksmodellen ble foreslått innført, baserte Landsmøtet 2001 seg
på en kvotefordeling mellom reguleringsgruppene som i hovedsak baserte seg på fartøyenes historiske fiske i
tiårsperioden 1990-99, men med en sterkere vektlegging av de siste årene av perioden. Landsmøtet konstaterer
at det i ettertid har blitt foretatt flere justeringer av kvotefordelingene, bl.a. med virkning fra 2004 i forbindelse
med innføringen av strukturkvoteordningen i kystflåten (fra 15 meter og større), hvor det ble nødvendig å
introdusere kvotefaktorer i de årlige reguleringene i kystfiskeriene. Summen av kvotefaktorer i de enkelte
gruppene tilsvarte tilnærmelsesvis de kvoteandeler som hadde sin opprinnelse i landsmøtevedtak 7/01.
Ut fra foranstående legger Landsmøtet derfor heretter til grunn at gruppekvotene i Finnmarksmodellen
beregnes etter sum kvotefaktorer i de enkelte reguleringsgruppene.
Landsmøtet forutsetter at det foretas en løpende (årlig) korrigering av kvoteandelene i berørte fiskerier både
som følge av ”strukturamnestiet” for fartøy mellom 10-10,9 meter og som følge av at fartøy bytter
reguleringsgrupper.»
Det enkelte fartøys kvote beregnes etter en kvotefaktor som korresponderer med fartøyets
hjemmelslengde. I årene 2002-2004 ble fartøyene plassert i grupper etter fartøyets faktiske lengde,
mens de i årene 2004 – 2006 ble plassert i grupper etter fartøyets hjemmelslengde. Så lenge man har
en fartøykvoteregulering med lav overreguleringsgrad har det liten betydning hvordan fartøyene blir
plassert i grupper.
Ved en innplassering i grupper etter hjemmelslengde motiverte dette til å skifte ut til større fartøy,
slik at en i større grad kunne nyttiggjøre seg den romslige kvotesituasjonen. Innplassering etter
hjemmelslengde medførte således at store og små fartøy konkurrerte innenfor samme
kvotegrunnlag. Denne økende grad av kvotemotivert utskiftning, spesielt i den minste fartøygruppen
var bakgrunnen for at man i 2007 valgte å innplassere fartøyene i reguleringsgrupper etter fartøyets
faktiske lengde. En valgte likevel å legge til grunn at utskiftinger av fartøy fra under 10 meter til
fartøy mellom 10 og 11 meter ikke var å anse somkvotemotiverte og fant derfor en midlertidig
spesialløsning for disse ved at fartøy med faktisk lengde mellom 10 og 11 meter og hjemmelslengde
10
under 10 meter fortsatt skulle reguleres sammen med fartøy med faktisk lengde under 10 meter. En
slik innplassering etter faktisk lengde medførte at overreguleringen ble beregnet etter størrelsen på
det fartøyet som faktisk er i fiske.
Gruppekvotene ble beregnet på grunnlag av fartøysammensetningen ved årsskiftet. Utskiftning som
skjedde i løpet av året ville således ikke medføre at gruppekvotene ble endret, men ville kunne
påvirke graden av overregulering i de enkelte reguleringsgrupper. Driftskvoteavtaler som ble inngått
av fartøy som tilhørte en lengdegrupper etter faktisk lengde og en annen lengdegruppe etter
hjemmelslengde ville også påvirke overreguleringen i de enkelte reguleringsgruppene.
Foranstående viser at det opp gjennom årene har vært omfattende prosesser og diskusjoner omkring
Finnmarksmodellen, og hvordan den skal anvendes innenfor torskefiskeriene. Et hovedspørsmål som
har vært gjenstand for mange avveininger og behandlinger er spørsmålet knyttet til om fartøyene
skal innplasseres etter hjemmelslengde eller faktisk lengde (største lengde). Landsmøtet 2007 endte
opp med å lande på at en burde legge faktisk lengde til grunn for innplassering i lengdegrupper i
Finnmarksmodellen.
Allerede i 2008 ble dette prinsippet utfordret og man gikk på nytt inn i en drøfting og behandling av
dette spørsmålet, som bl.a. endte opp med at Landsstyret i februar 2008 nedsatte en arbeidsgruppe
om saken (Rapport fra arbeidsgruppe som har behandlet spørsmål om reguleringsprinsipper i
kystflåten, herunder Finnmarksmodellen, faktisk lengde, hjemmelslengde og overreguleringer, av
september 2008). Samme år sendte også Fiskeri- og kystdepartementet ut et høringsnotat om
reguleringsprinsipper i torskefisk nord for 62°N for kystflåten.
Både Fiskarlagets arbeidsgrupperapport og FKD's høringsnotat ble underlagt organisasjonsmessig
behandling høsten 2008, og sluttbehandlet på et telefonmøte i Landsstyret 10. oktober 2008
(landsstyrevedtak 68/08 om reguleringsprinsipper i kystflåten). Et enstemmig Landsstyre slo i nevnte
vedtak fast følgende hovedprinsipp i vedtakets punkt 3:
----------------«3. Norges Fiskarlag tilrår derfor at man som hovedprinsipp går tilbake til å innplassere fartøyene i
reguleringsgruppene etter fartøyets hjemmelslengde. Dette vil bety at kvoteandelene i
reguleringsgruppene «låses» og blir omtrent slik fordelingen var i 2006, korrigert for 11metersgrensen.»
---------------------------I vedtakets punkt 7 slås det videre fast som følger om torsk, hyse og sei nord for 62°N i lukket gruppe
- Finnmarksmodellen:
-------------------«Torsk, hyse og sei nord for 62°N
7. Etter en totalvurdering går Norges Fiskarlag inn for at følgende framtidige reguleringsprinsipper
legges til grunn i lukket gruppe i fiske med konvensjonelle redskaper etter torsk, hyse og sei nord for
62°N:
I) Fartøy med hjemmelslengdekvote i reguleringsgruppen 0-11 meter:
a) Fartøy med faktisk lengde inntil 11 meter gis ordinær overregulering
b) Fartøy med faktisk lengde mellom 11-15 meter gis ½ overregulering sammenlignet med fartøyene
som omfattes av bokstav a).
11
c) Fartøy med største lengde på 15 meter og over gis overreguleringer som samsvarer med øvrige
fartøy som befinner seg i de enkelte hjemmelslengdegruppene (15-20,9 meter og 21 meter og over).
Kvoteavregninger foretas i hjemmelslengdegruppen 0-11 meter.
II) Fartøy med hjemmelslengdekvoter i reguleringsgruppene 11-14,9 meter, 15-20,9 meter og 21
meter og over, men hvor fartøyet har en faktisk lengde mindre enn 11 meter:
a) Fartøy som pr. 23. juli 2008 innehar en faktisk lengde under 11 meter og hjemmelslengdekvote i en
av de tre største reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen gis ½ overregulering, jfr. punkt 7 Ib)
ovenfor. Slike fartøy kvoteavregnes i hjemmelslengdegruppen til det aktuelle fartøy.
b) Forslaget angitt under punkt 7 IIa) omfatter videre kun fartøy som innehar grunnkvoten. Fartøy
med strukturkvoter faller således utenfor forslaget. Tilsvarende vil også skje dersom et fartøy som
omfattes av forslaget foretar en kvotesammenslåing gjennom strukturkvoteordningen etter
skjæringsdatoen 23. juli 2008. Fartøy med strukturert kvotegrunnlag vil i slike tilfeller bli flyttet og
regulert sammen med øvrige fartøy iht. hjemmelslengdegruppen.
c) Fartøy som har endret/endrer status for hjemmelslengdekvote og faktiske lengde etter angitte
dato i a) faller således utenfor forslaget. Slike fartøy gis overregulering i samsvar med
hjemmelslengden.»
---------------------------Etter landsstyrebehandlingen høsten 2008 har Fiskarlaget således i etterfølgende år lagt til grunn
ovenstående prinsipper mht. innplassering i Finnmarksmodellen (etter hjemmelslengde).
Kvoteandelene framkommer således som summen av kvotefaktorer basert på fartøyenes
innplassering etter hjemmelslengde, og med de kvotestiger som er blitt etablert i henholdsvis
torsk, hyse og seifisket. Landsstyrets prinsippvedtak fra 10. oktober 2008 avviker således fra det
prinsippet landsmøtet gjorde i vedtak 06/07, men de utfordringer innplasseringer i
Finnmarksmodellens reguleringsgrupper basert faktisk lengde ført til, gjorde at Landsstyret fant å
måtte sette dette til side, og basere en framtidig regulering på hjemmelslengdeinnplassering.
Prinsippet om hjemmelslengdeinnplassering og halv overregulering ved avvikende faktisk lende og
hjemmelslengde ble anbefalt i torskefisket for 2009, jfr. landsstyrevedtak 91/08 hvor det bl.a. heter
som følger;
-------------«I landsmøtets vedtak i sak 6/07 om langsiktig fordeling er det vedtatt at gruppen fartøy under 28
meter som fisker med konvensjonelle redskap skal inndeles i 4 hovedgrupper og tildeles en andel av
gruppekvoten svarende til en historisk utvikling. Dette legges til grunn for fordeling av kvotene av
torsk og hyse på de enkelte lengdegruppene for 2009. Fordeling av gruppekvoten av torsk i de enkelte
reguleringsgruppene må framkomme som summen av kvotefaktorer med basis i fartøyenes
hjemmelslengde. Når det gjelder prinsipper knyttet til kvotestørrelsene (fartøykvoter) på det enkelte
fartøy mht. hjemmelslengde og faktisk lengde, vises det til landsstyrevedtak 68/08.»
----------------Også landsstyrevedtak 60/13B av 31. oktober 2013 om torske- og hysereguleringene for 2014 ble
prinsippet om innplassering etter hjemmelslengde fastslått i vedtakets B-del (om hyse) hvor det i
punkt 5 bl.a. slås fast som følger:
-------------------«Ut fra at det blir reduksjon i kvoten av hyse fra 2013 til 2014, vil Norges Fiskarlag tilrå at det
etableres kvoteregulering for kystfartøy under 500 m3 fra årets begynnelse, og at hovedprinsippene
fra 2013 videreføres. Dette innebærer at gruppekvoten fordeles i fire reguleringsgrupper
12
(Finnmarksmodellen) etter intensjonen i landsmøtevedtak 6/07. Fordelingen framkommer som
summen av kvotefaktorer med basis i fartøyenes hjemmelslengde.
Norges Fiskarlag tilrår at reguleringen for 2014 baseres på den kvotestigen som ble etablert i
hysefisket i forbindelse med innføring av Finnmarksmodellen, og som er benyttet i reguleringen for
2013. Fiskarlaget innser imidlertid at det kan være behov for å gjennomgå denne kvotestigen for å
vurdere en harmonisering i torskefiskeriene (torsk, hyse og sei) nord for 62°N. Fiskeridirektoratet
anmodes om å ta initiativ til en slik gjennomgang i nært samarbeid med Fiskarlaget.»
----------------------------Tabell 4.1.3: Viser kvoter (tonn) for torsk nord for 62° for årene 2007-2014 fordelt på de enkelte
reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen.
Gruppe1
0-10,9 m2
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
2007
kvote
14 569
40 895
19 952
29 928
2008
kvote
29 656
25 566
20 453
26 589
2009
kvote
33 188
31 879
32 935
22 025
2010
kvote
36 893
35 439
36 613
24 484
2011
kvote
44 640
43 012
44 076
30 829
2012
Kvote
44 393
42 774
43 832
31 659
2013
kvote
59 980
57 359
58 412
39 077
2014
kvote
59 178
56 592
57 631
38 555
105 345
102 264
120 027
133 430
162 557
162 658
214 828
211 956
1
I årene 2007 og 2008 ble kvotene fordelt på reguleringsgruppene basert på fartøyets største lengde, mens en for årene 20092014 fordelte kvotene basert på fartøyets hjemmelslengde.
2
I 2007 ble lengdegrensen i den minste gruppen økt fra 10 meter til 11 meter, og fartøy med faktisk lengde under 10 meter og
fartøy med faktisk lengde mellom 10 og 10,9 meter og hjemmelslengde under 10 meter i lukket gruppe ble samregulert i den
minste gruppen.
I enkelte av årene ble det avsatt egne kvoteavsetninger til bifangstordninger, ferskfiskordninger mv. I
oversikten i tabellen ovenfor inngår kun det kvantumet som ble fordelt ut som fartøykvoter. For
nærmere detaljer henvises det til vedlegg …. som er hentet fra Fiskeridirektoratets dokumenter til
Reguleringsmøtene
Tabell 4.1.4: Viser kvoteandeler (%) for torsk nord for 62° for årene 2007-2014 fordelt på de enkelte
reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen.
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
2007
andel
13,8
38,8
18,9
28,5
2008
andel
29,0
25,0
20,0
26,0
2009
andel
27,7
26,6
27,4
18,3
2010
andel
27,6
26,6
27,4
18,3
2011
andel
27,5
26,5
27,0
19,0
2012
andel
27,3
26,3
27,0
19,4
2013
andel
27,9
26,7
27,2
18,2
2014
andel
27,9
26,7
27,2
18,2
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
Tabell 4.1.5: Viser fangster (tonn) for torsk nord for 62° for årene 2007-2014 fordelt på de enkelte
reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen.
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
2007
fangst
16 238
47 027
21 158
30 392
2008
fangst
30 358
31 521
20 053
26 185
2009
fangst
27 961
34 011
35 827
23 189
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
114 815 108 117
120 988
2012 i tillegg kommer 8 554 tonn fisket på ferskfisk ord lukket kyst
2013 i tillegg kommer 14 070 tonn fisket på ferskfisk ord lukket kyst
2014 i tillegg kommer 23 231 tonn fisket på ferskfisk ord lukket gruppe
13
2010
fangst
40 210
39 678
39 106
27 418
2011
fangst
44 127
47 080
45 137
32 071
2012
Fangst
45 004
47 723
43 826
32 765
2013
fangst
49 955
60 761
61 704
43 477
2014
fangst
75 223
65 008
62 564
41 864
146 412
168 413
169 318
215 897
221 428
I enkelte av årene ble det avsatt egne kvoteavsetninger til bifangstordninger, ferskfiskordninger mv. I
oversikten i tabellen ovenfor inngår kun fangster som er fisket gjennom fartøykvoter. For nærmere
detaljer henvises det til Fiskeridirektoratets saksdokumenter til Reguleringsmøtene.
Tabell 4.1.6: Viser fangstandeler (%) for torsk nord for 62N° for årene 2007-2014 fordelt på de enkelte
reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen.
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
2007
andel
14,1
41,0
18,4
26,5
2008
andel
28,1
29,2
18,5
24,2
2009
andel
23,1
28,1
29,6
19,2
2010
andel
27,5
27,1
26,7
18,7
2011
andel
26,2
27,9
26,8
19,1
2012
andel
26,5
28,2
25,9
19,4
2013
andel
23,2
28,1
28,6
20,1
2014
andel
30,7
26,6
25,6
17,1
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
100,0
Tabell 4.1.7: Viser årlige kvoteutnyttelser (%), torsk nord for 62°N i de enkelte reguleringsgruppene i
Finnmarksmodellen.
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
2007
%utnyttelse
109
115
106
102
2008
%utnyttelse
102
123
98
99
2009
%utnyttelse
84
107
109
105
2010
%utnyttelse
109
112
107
112
2011
%utnyttelse
99
110
102
102
2012
%utnytelse
101
112
100
103
2013
%utnyttelse
101
112
100
104
2014
%utnyttelse
117
103
97
99
108
106
101
110
104
101
101
103
I enkelte av årene ble det avsatt egne kvoteavsetninger til bifangstordninger, ferskfiskordninger mv. I
oversikten i tabellen ovenfor inngår kun kvoter og fangster som ble regulert gjennom fartøykvoter.
For nærmere detaljer henvises det til Fiskeridirektoratets saksdokumenter til de årlige
Reguleringsmøtene.
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Disponibel kvote for norske fiskere var i 2007 på 192.500 tonn, og ble fordelt på de ulike
gruppene i samsvar med Fiskarlagets fordelingsvedtak.
Fartøyene var regulert og delt inn i tre grupper; fartøy på 28 meter og over, lukket gruppe og åpen
gruppe. Fartøy på 28 meter og over var regulert med fartøykvoter og bifangst under dette fisket
måtte dekkes under denne kvoten. Det ble også benyttet slumpfiskordning i denne gruppen dette
året. Lukket gruppe sine kvoter ble beregnet etter en kvotefaktor som korresponderte med fartøyets
hjemmelslengde. Dette året ble fartøyene plassert etter fartøyets faktiske lengde. Da fartøyene
under 10 meter til fartøy mellom 10 og 11 meter ikke var kvotemotiverte ble det innført en
spesialløsning for disse fartøyene. Fartøy med faktisk lengde mellom 10 og 11 meter og
hjemmelslengde under 10 meter skulle reguleres sammen med fartøy med faktisk lengde under 10
meter. Det førte til at overreguleringen ble beregnet etter størrelsen på fartøyet som var i fiske.
Videre ville utskiftning av fartøy i løpet av sesongen ikke endre gruppekvotene, men kunne påvirke
overreguleringen i enkelte grupper. Driftskvoteavtaler mellom fartøy som tilhørte en lengdegruppe
etter faktisk lengde og en annen lengdegruppe etter hjemmelslengde kunne påvirke en
overregulering i gruppene.
14
Fartøy med faktisk lengde under 10 meter og fartøy med faktisk lengde mellom 10-10,9 meter og
hjemmelslengde under 10 meter var overregulert med 68 %. Videre hadde fartøy med faktisk lengde
og hjemmelslengde mellom 10-14,9 meter ingen refordelinger dette året. Fartøy med faktisk lengde
mellom 11 og 14,9 meter men med hjemmelslengde under 10 meter fikk kvotetillegg som måtte
avregnes gruppekvoten for fartøy mellom 10 og 14,9 meter. Videre var fartøy mellom 15-20,99
meter regulert med fartøykvoter og det var avsatt 964 tonn til distriktskvote. Tilslutt var fartøy over
21 meter regulert med fartøykvoter og det var avsatt 624 tonn til distriktskvote. Fartøy med faktisk
lengde over 21 meter og hjemmelslende under 21 meter fikk ikke noe kvotetillegg dette året. Den 12.
mars fikk fartøy med faktisk lengde over 11 meter og med hjemmelslengde under 10 meter økt sin
kvote med 20 %. Fartøy med faktisk lengde over 15 meter og med hjemmelslengde mellom 10-14,9
meter fikk en kvoteøkning på 15 %. Og fartøy med faktisk lengde over 21 meter og med
hjemmelslengde mellom 15 og 20,9 meter fikk en kvoteøkning på 5 %.
Åpen gruppe var regulert med fartøykvoter, og en valgte å fjerne det øverste trinnet i kvotestigen slik
at alle fartøy over 10 meter fikk samme kvote. Kvotene ble økt den 12. mars med 25 %, og igjen økt
med 25 % den 27. mars.
2008: Av den norske kvoten valgte man å disponere 7.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål. I
tillegg ble gjort et fradrag på 237 tonn tildelt tredjeland utover det som ble lagt til grunn i møtet i
Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober 2007. Dette innebar en disponibel kvote
for norske fiskere i 2008 på 195.413 tonn.
Den norske kvoten ble fordelt med 57.842 tonn (29,63 %) til trål og 137.371 tonn (70,37 %) til
konvensjonelle redskaper. I tillegg ble det avsatt 200 tonn til dekning av kvotebonus ved
levendefangst av torsk med konvensjonelle redskaper.
Reguleringsopplegget var inndelt i tre grupper; konvensjonelle havfiskefartøy, lukket gruppe og åpen
gruppe. Konvensjonelle havfiskfartøy var regulert med fartøykvoter og bifangsten måtte dekkes
under disse fartøykvotene. Det ble tatt i bruk slumpfiskordning som ga et mindre behov for
overregulering. I lukket gruppe var kvotene beregnet etter en kvotefaktor som korresponderte med
fartøyets hjemmelslengde. Fartøy med faktisk lengde under 11 meter var overregulert med 50,2 % og
fartøy mellom 11 og 14,99 meter største lengde var overregulert med 13,2 %. Fartøykvoter gjaldt
også for fartøy mellom 15 og 20,99 meter og gruppen hadde en overregulering på 8,3 %. Fartøy over
21 meter var regulert med fartøykvoter med en overregulering på 1,9 % som er beregnet når
distriktskvoten er holdt utenfor. Åpen gruppe var regulert med fartøykvoter og en valgte å fjerne det
øverste trinnet i kvotestigen slik at alle fartøy over 10 meter fikk lik kvote.
2009: Norge tildelte tredjeland 600 tonn mindre i Norges økonomiske sone og 37 tonn mindre i
Svalbardsonen enn det tredjelandskvoten gir anledning til. Det var til sammen 637 tonn av
tredjelandskvoten som ikke ble tildelt noe fartøy.
Dette innebar en disponibel kvote for norske fiskere på 237 100 tonn. Av Norges kvote var det avsatt
3 500 tonn til ungdomsfiskeordningen/fritidsfiske og 300 tonn til dekning av kvotebonus ved
levendefangst av torsk med konvensjonelle redskaper. Den norske kvoten ble videre fordelt med 71
343 tonn (30,58 %) til trål og 161 957 tonn (69,42 %) til konvensjonelle redskaper.
Totalt ble det landet vel 237 800 tonn torsk i 2009, noe som innebar en kvoteutnyttelse på vel 97 %.
Det vil si at det stod igjen nesten 6 300 tonn ved årets slutt. Til tross for kvoteøkninger og fiske uten
kvotebegrensning for enkelte fartøygrupper, stod såpass mye igjen ved årets slutt som følge av en
vanskelig markedssituasjon for torskefiskeriene i 2009.
Det ble avsatt 300 tonn til dekning av kvotebonus for fangst av torsk for levendelagring i fisket med
konvensjonelle redskap i 2009. Levende fangst avregnes med 80 % av kvantumet på sluttseddelen. I
15
henhold til Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister er totalt 1 364 tonn registrert som
levende fangst med konvensjonelle redskap. Av dette er 325 tonn registrert som forskningsfangst, og
8 tonn som fangst fra fritidsfiske. De resterende 1 031 tonn er fisket av konvensjonelle
kystfiskefartøy (lukket og åpen gruppe), og kvotebonusen utgjør 206 tonn. Konvensjonelle
kystfiskefartøy sin fangst er redusert for kvotebonusen ved levende fangst, men verdien er inkludert i
verdioversikten til kystfiskefartøy.
Torsketrålerne ble fra årets begynnelse regulert med fartøykvoter uten overregulering. Det ble ikke
gjennomført noen distriktskvoteordning i 2009, og fartøykvotene ble derfor økt til 816 tonn pr.
kvotefaktor oktober 2009. På bakgrunn av at det stod en såpass stor andel av totalkvoten igjen i
desember 2009, ble kvotene økt ytterligere til 836 tonn pr. kvotefaktor. Gruppekvoten ble derfor
overfisket med nesten 1 500 tonn i 2009.
For fartøy som fisket med konvensjonelle redskaper gjenstod totalt nesten 4 600 tonn ved årsskiftet.
For fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde under 11 meter og i åpen gruppe gjenstod vel 8 000
tonn ved årsskiftet, til tross for fritt fiske fra juni 2009.
Konvensjonelle havfiskefartøy fikk økte kvoter gjennom to refordelinger høsten 2009 for å legge til
rette for at totalkvoten skulle tas, og gruppekvoten ble overfisket med vel 4 000 tonn.
2010: Av den norske kvoten ble 7 000 disponert til forsknings- og forvaltningsformål. Det ble
opprinnelig avsatt 10 000 tonn til ungdomsfiskeordningen, rekreasjonsfiske og oppfølgning av
”Utredningen om retten til å fiske i havet utenfor Finnmark”. Fiskeri- og kystdepartementet besluttet
i august i 2010 å styrke bifangstordningen for lukket og åpen gruppe kyst med ytterligere 3 000 tonn
som skulle gå til fratrekk fra avsetningen på 10 000 tonn. Det ble videre avsatt 300 tonn til
kvotebonus for levendefanget torsk. Dette ga en kvote på 260 745 tonn torsk til norske fiskefartøy.
Kvoten ble fordelt med 81 535 tonn (31,27 %) til trålere og 179 210 tonn (68,73 %) til fartøy som
fisker med konvensjonelle redskaper.
Totalt ble det landet vel 283 000 tonn torsk i 2010, noe som innebærer en kvoteutnyttelse på vel 100
%. Det vil si at totalkvoten ble overfisket med nesten 700 tonn.
Bifangstordningen ble i august 2010 styrket med 3 000 tonn som ble refordelt fra den opprinnelige
avsetningen til rekreasjons- og ungdomsfisket på 10 000 tonn. I løpet av året ble 4 684 tonn overført
fra avsetningen til tredjeland til nasjonal kvote, og kvantumet ble lagt til totalkvoten for å redusere
overfisket. Det er estimert i underkant av 8 600 tonn torsk landet innenfor bifangstordningen i åpen
og lukket gruppe kyst i 2010, hvorav bifangst i åpen gruppe er estimert til å utgjøre nesten 400 tonn.
Det ble avsatt 300 tonn til dekning av kvotebonus ved levende lagring av torsk i fisket med
konvensjonelle redskap i 2010, og levende lagret fangst avregnes med 80 % av kvantumet på
sluttseddelen. I henhold til Fiskeridirektoratets Landings- og sluttseddelregister er totalt 1 533 tonn
registrert som levende lagret fangst med konvensjonelle redskap. Av dette er 37 tonn registrert som
forskningsfangst og 8 tonn som fangst fra fritidsfiske. De resterende 1 488 tonn er fisket av
konvensjonelle kystfiskefartøy (lukket og åpen gruppe), og kvotebonusen utgjør 299 tonn.
Konvensjonelle kystfiskefartøy sin fangst er redusert for kvotebonusen ved levende lagret fangst,
men verdien er inkludert i verdioversikten til kystfiskefartøy.
Torsketrålerne ble fra årets begynnelse regulert med fartøykvoter uten overregulering, men fikk en
kvoteøkning i november da seitrålerene ikke klarte å fiske hele avsetningen på 750 tonn.
Kvoteutnyttelsen hos trålerne samlet lå på om lag 100 % i 2010.
Konvensjonelle havfiskefartøy ble regulert med fartøykvoter uten overregulering gjennom hele året,
og gruppekvoten ble overfisket med vel 100 tonn.
16
Fartøy som fisket med konvensjonell redskaper i kystgruppen overfisket kvoten med nesten 5 000
tonn i 2010. Overfisket i åpen og lukket gruppe kyst skyldes for høy overregulering kombinert med
god tilgjengelighet og uvanlig høy fisketakt i mars og april 2010.
2011: Det ble ved årsskiftet tilbakeført 8 000 tonn torsk fra kvote avsatt til tredjeland til nasjonal
kvote, og dette gav en kvote på 327 253 tonn torsk.
Den 19. mai refordelte Fiskeri- og kystdepartementet ytterligere 10 160 tonn torsk fra avsatt
tredjelandskvantum som følge av at det ikke er inngått en avtale med Færøyene for 2011 og at EU
ikke var i stand til å tilby Norge aktuelle kvotebytter. Norsk totalkvote ble på 337 269 tonn torsk.
Av den norske kvoten er 7 000 tonn disponert til forsknings- og forvaltningsformål. Det ble dessuten
avsatt 7 000 tonn til ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 3 000 tonn til oppfølging av
Kystfiskeutvalget. Det ble videre avsatt 300 tonn til kvotebonus for levende lagring av torsk. Kvoten
ble fordelt etter den vedtatte ”trålstigen” med 104 790 tonn (32,75 %) til trålere og 215 179 tonn
(67,25 %) til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper.
Totalt ble det landet nesten 339 000 tonn torsk i 2011, noe som innebærer en kvoteutnyttelse på om
lag 100 %. Totalkvoten ble overfisket med vel 1 300 tonn.
Fra årets begynnelse ble 8.000 tonn overført fra avsetningen til tredjeland til nasjonal kvote, og
ytterligere 10 026 tonn ble overført 19. mai. Norsk kvote ble da 337 269 tonn torsk.
Det er estimert ca. 4 750 tonn torsk landet innenfor bifangstordningen i åpen og lukket gruppe kyst i
2011, hvorav bifangst i åpen gruppe er estimert til å utgjøre i overkant av 500 tonn.
Det ble avsatt 300 tonn til dekning av kvotebonus ved levendelagring av torsk i fisket med
konvensjonelle redskap i 2011, og levende lagret fangst ble avregnet med 80% av kvantumet på
sluttseddelen. I henhold til Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister er totalt 1 133 tonn
registrert som levende lagret fangst med konvensjonelle redskaper. Av dette er 233 tonn registret
som forskningsfangst. De resterende 900 tonn er fisket av konvensjonelle kystfiskefartøy (lukket
gruppe), og kvotebonusen utgjorde 187 tonn.
Torsketrålerne ble fra årets begynnelse regulert med fartøykvoter uten overregulering, men fikk flere
kvoteøkninger i løpet av året. Kvoteutnyttelsen hos trålerne samlet lå på om lag 100% i 2011.
Konvensjonelle havfiskefartøyer ble regulert med fartøykvoter uten overregulering gjennom hele
året, og fikk kun mindre kvoteøkninger som følge av refordelinger av ubenyttet tredjelandskvote og
kystfiskekvote. Gruppekvoten ble overfisket med vel 100 tonn.
Fartøy som fisket med konvensjonelle redskaper i kystgruppen overfisket kvoten med nesten
1 900 tonn i 2011. Overfisket skyldes i hovedsak svært god tilgjengelighet, og i tillegg hadde
åpen gruppe kyst et fantastisk vinter- og vårfiske. Fisket ble stoppet på makismalkvotene
5. mai.
2012: Som følge av at det ikke ble inngått en avtale med Færøyene for 2012, og at EU ikke var i stand
til å tilby Norge aktuelle kvotebytter, ble det ved årsskiftet tilbakeført 14 500 tonn torsk fra kvote
avsatt til tredjeland til nasjonal kvote. Fiskeri- og kystdepartementet overførte 23. mai ytterligere 2
839 tonn torsk fra avsatt tredjelandskvantum, og norsk totalkvote er nå på 357 196 tonn torsk.
Av den norske kvoten var 7 000 tonn disponert til forsknings- og forvaltningsformål. Det var
dessuten avsatt 7 000 tonn til ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 3 000 tonn til
oppfølging av Kystfiskeutvalget. Det var videre avsatt 300 tonn til kvotebonus for levende lagring av
17
torsk. Kvoten er fordelt etter den vedtatte ”trålstigen” med 112 166 tonn (33 %) til trålere og 227 730
tonn (67 %) til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper.
Det ble i løpet av året overført ble 17 339 tonn fra avsetningen til tredjeland til nasjonal kvote, og
norsk kvote ble da 357 196 tonn torsk.
Det er estimert vel 9 400 tonn torsk landet innenfor bifangstordningen i åpen og lukket kystgruppe i
2012, hvorav bifangst i åpen kystgruppe er beregnet til nesten 900 tonn.
Det ble avsatt 300 tonn til dekning av kvotebonus ved levende lagring av torsk i fisket med
konvensjonelle redskap i 2012, og levende lagret fangst ble avregnet med 80 % av kvantumet på
sluttseddelen. I henhold til statistikk fra Norges Råfisklag er totalt 719 tonn registrert som levende
lagret fangst med konvensjonelle redskap i kystgruppen, og kvotebonusen utgjør 143 tonn.
Torsketrålerne ble regulert med fartøykvoter uten overregulering, men fikk i løpet av året refordelt
ubenyttet avsatt tredjelandskvantum og restkvoter fra seitrålerne og kystfiskekvoten.
Kvoteutnyttelsen for trålerne samlet lå på nesten 99 % i 2012.
Konvensjonelle havfiskefartøy ble regulert med fartøykvoter uten overregulering gjennom hele året,
og fikk kun mindre kvoteøkninger som følge av refordeling av ubenyttet tredjelandskvantum og
kystfiskekvote. Gruppekvoten ble overfisket med ca. 300 tonn, det vil si 1 %.
Kystfiskeflåten overfisket kvoten med nesten 3 300 tonn i 2012. Overfisket skyldes i hovedsak svært
god tilgjengelighet, og i tillegg hadde åpen kystgruppe et meget godt vinter-og vårfiske. Fisket ble
stoppet på maksimalkvotene 20. april i åpen kystgruppe, men fisket fortsatte innenfor garanterte
kvoter og bifangstordningen.
2013: Ved årsskiftet ble det tilbakeført 15 000 tonn torsk fra avsetning til tredjeland i Den blandete
norsk-russiske fiskerikommisjon til nasjonal kvote. Fiskeri- og kystdepartementet overførte i mars
ytterligere 10 600 tonn av ubenyttet tredjelandskvantum og den nasjonale kvoten på torsk utgjorde
472 340 tonn. Den videre fremstillingen tar utgangspunkt i gruppekvoter etter refordeling av hele det
ubenyttede tredjelandskvantumet.
Av den norske kvoten er 7 000 tonn disponert til forsknings- og forvaltningsformål. Det ble dessuten
avsatt 7 000 tonn til ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske, 3 000 tonn til oppfølging av
Kystfiskeutvalget og 1 000 tonn til kvotebonus for levende lagret torsk. Videre ble 600 tonn avsatt for
å dekke innblanding av torsk i fisket etter lodde, konvensjonelle havfiskefartøy er kompensert med 2
200 tonn ekstra som følge at vi ikke hadde noen bilateral fiskeriavtale med Færøyene og åpen gruppe
ble styrket med 2 000 tonn før fordeling mellom trål og konvensjonell. Den resterende kvoten på 449
540 tonn ble fordelt etter den vedtatte ”trålstigen” med 148 348 tonn (33 %) til trålere og 301 192
tonn (67 %) til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper.
Det ble i løpet av året overført ble 25 600 tonn fra avsetningen til tredjeland til nasjonal kvote, og
norsk kvote ble da 472 340 tonn torsk.
Det er estimert vel 15 400 tonn torsk landet innenfor ferskfiskordningen i åpen og lukket kystgruppe i
2013, hvorav nesten 1 400 tonn er beregnet landet på ordningen av åpen kystgruppe.
Det ble avsatt 1 000 tonn til dekning av kvotebonus ved levende lagring av torsk i fisket med
konvensjonelle redskap i 2013, og levende lagret fangst ble avregnet med 50 % av kvantumet på
sluttseddelen. I henhold til statistikk fra Norges Råfisklag er totalt 1 642 tonn registrert som levende
lagret fangst med konvensjonelle redskap i kystgruppen, og kvotebonusen utgjør 821 tonn.
18
Torsketrålerne ble regulert med fartøykvoter uten overregulering, men fikk i løpet av året flere
kvoteøkninger. Det ble refordelt fra seitrålerne som ikke tok hele avsetningen på 750 tonn, refordelt
ubenyttet kystfiskekvote og refordelt fra den minste kystflåten som ikke klarte å ta sine
kvoteandeler. Kvoteutnyttelsen for trålerne samlet lå på nesten 106 % i 2013.
Restkvoten for fartøy som fisket med konvensjonelle redskaper var på ca. 7 100 tonn ved årets slutt.
Torskefisket i 2013 var svært utfordrende for den minste kystflåten. Stikkord var mottaks- og
leveringsproblemer, oppbygging av fiskelagre, markedsutfordringer, lave priser og vanskelige
værforhold i andre halvår. Ved årets slutt gjenstod til sammen ca. 18 000 tonn for fartøy i åpen
kystgruppe og lukket kystgruppe under 11 meter hjemmelslengde.
Kystfartøy over 11 meter hjemmelslengde «overfisket» gruppekvotene med til sammen ca. 6 000
tonn (justert for ferskfiskordning) som følge av kvoteoverføringer fra liten til større kystflåte.
Konvensjonelle havfiskefartøy ble regulert med fartøykvoter uten overregulering gjennom hele året,
og fikk flere kvoteøkninger i løpet av året. Kvoteøkningene kom fra refordeling av ubenyttet
kystfiskekvote og refordeling fra den minste kystflåten. Gruppekvoten ble overfisket med ca. 5 000
tonn, det vil si 12 %.
2014: Totalt 22 704 tonn torsk ble overført fra avsatt tredjelandskvote til nasjonal kvote i 2014, og
norsk kvote ble da på 466 439 tonn.
Det ble avsatt 4 000 tonn til dekning av kvotebonus ved levendelagring av torsk i fisket med
konvensjonelle redskap i 2014, og levendelagret fangst ble avregnet med 50 % av kvantumet på
sluttseddelen. 3 974 tonn er registrert som levendelagret torsk i 2014, og kvotebonusen utgjorde 1
987 tonn.
Torsketrålerne ble regulert med fartøykvoter uten overregulering, og gruppekvoten ble overfisket
med ca. 200 tonn i 2014. Det ble ikke foretatt kvoteøkninger i løpet av året. Avsetningen på 750 tonn
som skulle dekke seitrålernes bifangst av torsk, ble overfisket med ca. 250 tonn.
Konvensjonelle havfiskefartøy ble fra årets begynnelse regulert med fartøykvoter uten
overregulering, og det ble ikke foretatt kvoteøkninger i løpet av året. Det gjenstod ca. 180 tonn av
gruppekvoten ved årets slutt.
Fartøy som fisket med konvensjonelle redskaper overfisket kvoten med ca. 8 700 i 2014 tonn.
Overfisket fant sted i den minste kystflåten. Reguleringsopplegget var fritt fiske for fartøy med
største lengde under 11 meter i lukket kystgruppe under 11 meter hjemmelslengde og i åpen
kystgruppe fra årets start i 2014. Vinteren og våren 2014 var kjennetegnet av uvanlig høy fisketakt i
den minste kystflåten som følge av godt vær, god tilgjengelighet og markedssituasjon.
Fiskeridirektoratet stoppet torskefisket 3. april for den minste kystflåten, og fisket fortsatte etter den
tid innenfor garanterte kvoter og ferskfiskordning.
Situasjonen i landindustrien ble vanskelig høsten 2014 som følge av at så mange fartøy i kystflåten
hadde avsluttet årets fiske etter torsk. Fiskeridirektoratet besluttet i samråd med fiskerinæringen i
oktober å refordele ubenyttede tredjelandskvoter og andre restkvoter til kystflåten slik at de kunne
bidra til å forsyne landindustrien med ferskt råstoff i høstmånedene. Ferskfiskordningen ble styrket
med 7 704 tonn torsk i oktober, og det ble innført perioder med tillatt fangst innenfor
ferskfiskordningen på torsk på inntil 90 % på ukebasis.
Justert for ferskfiskordningen endte overfisket i lukket kystgruppe samlet på ca. 6 900 tonn i 2014. I
fartøygruppen under 11 meter hjemmelslengde utgjorde overfiske ca. 9 900 tonn, mens det i
fartøygruppen mellom 11 og 15 meter fant sted et overfiske på ca. 1 800 tonn. Overfisket skyldes i all
19
hovedsak at det fiskes innenfor overregulerte garanterte kvoter hvor myndigheten ikke har mulighet
til å stoppe fisket. I fartøygruppene over 15 meter hjemmelslengde gjenstod ca. 2 000 tonn i
ubenyttet kvote ved årets slutt. Restkvoten her skyldes at fartøy som hadde spart kvote til høsten,
ikke fikk utnyttet denne fullt ut da ferskfiskprosenten lå høyt og fangsten ble bokført der.
Det ble avsatt 3 000 tonn til eiere av fartøy i åpen kystgruppe som omfattes av Sametingets
søkerbaserte tilskuddsordning, heretter kalt kystfiskekvoten, og det ble fisket i underkant av ca. 700
tonn på denne ordningen i 2014. I samråd med Sametinget ble det foretatt to kvoteøkninger i april
og mai for å legge til rette for at avsetningen skulle utnyttes.
Justert for fiske innenfor ferskfiskordningen og kystfiskekvoten endte overfisket i åpen kystgruppe
samlet på ca. 2 000 tonn i 2014.
20
4.1.2 Hyse nord for 62°N
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av hysekvoten på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske hysekvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Kvoteandeler
Konvensjonelle redskaper
-tildeles 62% uansett nivå på norsk totalkvote
Lukket gruppe Finnmarksmodellen*
0 – 9,9 meter
10 – 14,9 meter
15 – 20,9 meter
21 meter og over
-12,5%
-38,8%
-36,2%
-12,5%
Trål
-tildeles 38% uansett nivå på norsk totalkvote
Seitrål
-tildeles en fast årlig kvote på 750 tonn av trålkvoten
Konvensjonelle havfiskefartøy
-tildeles 18% av den årlige konvensjonelle kvoten
Åpen gruppe
-Ikke angitt
*Det var i landsmøtevedtak 6/07 forutsatt at kvoteandelene av hyse, slik disse framkommer i landsmøtevedtak 7/01, skulle korrigeres
(matematisk) for lengdeendringen fra 10 til 11 meter, og at fartøyets største lengde (faktisk lengde) skulle legges til grunn for fordelingen.
Dette prinsippet ble senere forlatt til fordel for innplassering ette hjemmelslengde, jfr. redegjørelsen under kapitlet om torsk nord for 62°N.
Kvotefordelingen av hyse nord for 62°N har i hele tidsperioden 2007-2014 vært i samsvar med
landsmøtevedtak 6/07.
Tabell 4.1.8: Viser kvote og fangsttall (tonn) for hyse nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
Forskning mv
2007
Kvote
Fangst
33 974
24 709
8 264
15 042
3 673
2 682
45 911
41 353
28 139
28 711
2008
Kvote
Fangst
35 098
25 328
8 538
16 401
3 794
2 005
47 430
43 734
29 070
27 583
2 000
1 234
2009
Kvote
Fangst
43 609
19 687
10 608
17 151
4 714
1 588
58 931
38 426
36 119
65 360
2 000
1 095
Kvote
54 322
13 213
5 873
73 408
44 992
2 000
2010
Fangst
34 966
24 225
2 080
61 271
60 294
1 812
2011
Kvote
Fangst
70 412
51 237
17 127
27 392
7 612
1 934
95 151
80 563
58 319
76 056
2 000
1 707
2012
Kvote
Fangst
71 643
59 315
17 427
29 306
7 745
2 304
96 815
90 925
59 338
66 835
2 300
2 025
2013
Kvote
Fangst
45 333
47 281
11 027
10 977
4 900
2 146
61 260
60 404
37 547
36 717
2 300
2 316
Kvote
40 830
9 735
4 327
54 892
33 148
884
2014
Fangst
45 617
9 936
2 287
57 840
32 817
528
TOTALT
21
Tabell 4.1.9: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse(%) for hyse nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Trål
Forskning mv
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
44,67
72,7
10,86
182,0
4,8
73,0
60,37
90,1
37,00
102,0
2,62
59,0
2008
Kvoteandel Utnyttelse
44,71
72,2
10,87
192,1
4,84
52,8
60,42
92,2
37,03
94,9
2,55
61,7
2009
Kvoteandel Utnyttelse
44,93
45,1
10,93
161,7
4,86
33,7
60,72
65,2
37,22
181,0
2,06
54,8
Kvoteandel
44,21
10,75
4,78
59,75
36,62
1,63
93,7
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
45,29
72,8
11,02
159,9
4,90
25,4
61,20
84,7
37,51
130,4
1,29
85,4
92,42
2012
Kvoteandel Utnyttelse
45,21
82,8
11,00
168,2
4,89
29,7
61,10
93,9
37,45
112,6
1,45
88,0
108,1
2013
Kvoteandel Utnyttelse
44,89
104,3
10,91
99,5
4,85
43,8
60,59
98,6
37,14
97,8
2,27
100,7
100,4
2014
Kvoteandel Utnyttelse
45,12
111,7
10,76
102,1
4,78
52,9
60,66
105,4
36,63
99,0
1,0
59,7
101,8
100,9
98,3
100,8
TOTALT
2010
Utnyttelse
64,4
183,3
35,4
83,5
134,0
76,1
Tabell 4.1.10: Viser kvoter og fangst (tonn) av hyse nord for 62° for årene 2007-2014 for lukket gruppe.
Gruppe
2007
Fangst
5 365
1 945
13 304
10 116
7 824
6 179
7 481
6 469
Kvote
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
33 974
24 709
2011
Kvote
Fangst
7 595
10 780
17 259
15 603
Kvote
Kvote
2008
Fangst
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
5 278
6 836
7 411
5 803
4 169
5 279
7 901
2 338
6 591
7 898
12 636
7 841
25 328
2012
Fangst
9 419
13 490
18 831
17 575
19 687
2013
Kvote
Fangst
11 977
9 521
12 040
9 921
13 446
16 751
7 870
11 088
34 966
2014
Kvote
Fangst
9 257
9 543
8 534
11 046
12 045
14 199
6 656
8 881
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
51 237
59 315
Bifangstordning u/15 meter 2014: kvote 4 338 tonn fangst 1 948 tonn
45 333
47 281
40 830
45 617
Tabell 4.1.11: Viser kvoteandeler (tonn) og kvoteutnyttelse (%) av hyse nord for 62° for årene 2007-2014 for
lukket gruppe.
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
Gruppe
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
15,79
36,3
39,16
76,4
23,03
79,0
22,02
86,5
72,7
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
2008
Kvoteandel Utnyttelse
2009
Kvoteandel Utnyttelse
Kvoteandel
2010
Utnyttelse
2012
Kvoteandel Utnyttelse
2013
Kvoteandel Utnyttelse
26,42
79,5
26,56
82,4
29,66
124,6
17,36
140,9
Kvoteandel
22,67
20,90
29,50
16,30
2014
Utnyttelse
103,1
129,4
117,9
133,4
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
104,3
22
111,7
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Norge kunne disponere inntil 4.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål. Det ble besluttet
å disponere 2.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål. Av den norske kvoten på 76.500 tonn ble
det avsatt 29.070 tonn (38%) til trålerne og 47.430 tonn (62%) til den konvensjonelle flåten.
Gruppekvoten for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap var 45.911 tonn i år, hvorav fartøy
under 28 meter kunne fiske inntil 37.647 tonn (82%) og fartøy over 28 meter kan fiske inntil 8.264
tonn (18%).
Gruppekvoten for fartøy på 28 meter og over var 8.264 tonn. Fartøy på 28 meter og over var i
utgangspunktet regulert med en fartøykvote på 116 tonn for fartøy som har en kvotefaktor på 1,0.
Dette innebar en overregulering på 25 %. På grunn av utviklingen i fisket under 28 meter ble det den
24. august gitt en tilleggskvote på 30 tonn. 8. oktober og 6. november ble det gitt ytterligere 50 tonn
i tilleggskvote. Disse tilleggene ble gitt som følge av at en ønsket å legge til rette for at den norske
totalkvoten av hyse skulle bli oppfisket. Gruppekvoten ble noe overfisket.
For fartøy under 15 meter faktisk lengde var det fritt fiske etter hyse. Fartøy over 15 meter faktisk
lengde var fra årets begynnelse regulert med romslige maksimalkvoter. Fisket utviklet seg svakere
enn ventet og maksimalkvotene ble økt med 30 % 27. mars. En vurderte også å heve kvotene
ytterligere, men på grunn av den vanskelige avtakssituasjonen i Finnmark hvor fisket i hovedsak
pågikk i april valgte man å avvente noe. I Reguleringsmøtet i juni uttrykte flere at kvotene kunne
oppheves for fartøy med faktisk lengde over 15 meter. 14. juni fikk fartøy med faktisk lengde over 15
meter også fritt fiske etter hyse. Fartøyene i lukket gruppe fisket ikke opp sin gruppekvote.
Fartøy i åpen gruppe hadde fritt fiske etter hyse. Gruppen fisket ikke opp sin gruppekvote.
Trålerne ble regulert med fartøykvoter med en overregulering på 10%. For å sikre at totalkvoten av
hyse skulle bli oppfisket ble det gitt en tilleggskvote på 50 tonn hyse 15. august for en torsketråler
med kvotefaktor 1,00, og ytterligere 50 tonn 8. oktober. Tilleggskvotene ble gitt som
maksimalkvoter. Gruppekvoten ble marginalt overfisket.
2008: Norge kunne disponere inntil 4.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål. Det ble besluttet
å disponere 2.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål. Av den norske kvoten på 76.500 tonn ble
det avsatt 29.070 tonn (38%) til trålerne og 47.430 tonn (62%) til den konvensjonelle flåten.
Gruppekvoten for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap var 47.430 tonn i 2008, hvorav
fartøy som hadde mindre enn 300 m3 lasteromsvolum kunne fiske inntil 38.892 tonn (82 %) og
konvensjonelle havfiskefartøy kunne fiske inntil 8.538 tonn (18 %).
Gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy var på 8.538 tonn. Fartøyene som hadde en
kvotefaktor på 1,0 var i utgangspunktet regulert med maksimalkvote på 131 tonn, hvorav 97 tonn var
garanterte. Dette innebar en overregulering på 35 %. På grunn av utviklingen i fisket til
konvensjonelle kystfiskefartøy ble maksimalkvoten økt til 221 tonn den 26. september og til 271 tonn
den 31. oktober. 14. november ble maksimalkvoten opphevet. 97 tonn var fremdeles garantert. Disse
tilleggene ble gitt som følge av at en ønsker å legge til rette for at den norske totalkvoten av hyse skal
bli oppfisket. Gruppekvoten ble overfisket som følge av overføringer fra andre grupper.
Gruppekvoten for lukket gruppe var på 35.098 tonn. For fartøy som har mindre enn 300m3
lasteromsvolum var det i 2008 et fritt fiske etter hyse innenfor gruppekvoten, med garanterte kvoter
”i bunn”. Dersom skulle bli nødvendig å stoppe fisket, kunne fartøyene som ikke hadde fisket den
23
garanterte kvoten fortsette fisket inntil denne var oppfisket. Gruppen fisket ikke opp sin
gruppekvote.
Fartøy i åpen gruppe hadde et fritt fiske etter hyse. Gruppen fisket ikke opp sin gruppekvote.
Etter avsetning til seitrålerne tilsvarende 750 tonn hyse, ble torsketrålernes gruppekvote 28.320 tonn
hyse. Torsketrålerne kunne fra årets begynnelse fiske og lande innenfor en maksimalkvote på inntil
389 tonn hyse, hvor 324 tonn var garantert. Dette tilsvarte en overregulering på 20 %. For å
sikre at totalkvoten av hyse skulle bli oppfisket ble maksimalkvoten økt til 429 tonn hyse den
26. september. Gruppen fisket ikke helt opp sin gruppekvote.
2009: Norge kunne disponere inntil 4 000 tonn til forsknings- og undervisningsformål. Av den norske
kvoten ble det besluttet å disponere 2 000 tonn til forsknings- og undervisningsformål. Trål hadde en
gruppekvote på 36 119 tonn (38 %), mens konvensjonelle fartøy hadde en gruppekvote på 58 931
tonn (62 %).
Gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy var på 10 608 tonn. I utgangspunktet var
reguleringen slik at fartøy med en kvotefaktor på 1,0 kunne fiske 160 tonn, hvorav 119 tonn var
garanterte. Dette innebar en overregulering på 35 %. På grunn av utviklingen i fisket ble det gitt fritt
fiske 15. mai i år. Gruppen fisket opp sin gruppekvote.
Gruppekvoten for lukket gruppe var på 43 609 tonn. For fartøy som hadde mindre enn 300m3
lasteromsvolum ble det – på samme måte som i 2006 – et fritt fiske fra årets start med garanterte
kvoter i bunn. Dersom det skulle bli nødvendig å stoppe fisket, kunne fartøyene som ikke hadde
fisket den garanterte kvoten fortsette fisket inntil denne var oppfisket. Gruppen fisket ikke opp sin
gruppekvote.
Fartøy i åpen gruppe hadde også hatt et fritt fiske etter hyse fra årets start. Gruppen fisket opp sin
gruppekvote.
Etter avsetning til seitrålerne med 750 tonn hyse, ble torsketrålernes gruppekvote på 35 369 tonn
hyse. Av torsketrålernes kvote av torsk ble det avsatt 2 000 tonn til distriktskvoter. Torsketrålerne
kunne fra årets begynnelse fiske og lande innenfor en maksimalkvote på inntil 480 tonn hyse, hvorav
400 tonn var garantert. Dette tilsvarte en overregulering på 20 %. Maksimalkvoten ble økt til 560
tonn hyse den 15. mai. For å sikre at totalkvoten av hyse skulle bli oppfisket ble det gitt fritt fiske fra
10. juli. Gruppen overfisket sin gruppekvote som følge av overføringer fra andre grupper.
2010: Trål hadde en gruppekvote på 44 992 tonn (38 %), mens konvensjonelle fartøy hadde en
gruppekvote på 73 408 tonn (62 %). Den norske hysekvoten ble overfisket med vel 500 tonn i 2010
og dette utgjorde 0,4 %. I løpet av året ble 2 459 tonn overført fra avsetningen til tredjeland til
nasjonal kvote, og kvantumet ble lagt til totalkvoten for å redusere overfisket.
Gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy var på 13 213 tonn. Ved årets begynnelse var
reguleringen slik at fartøy med en kvotefaktor på 1,0 kunne fiske 192 tonn, hvorav 142 tonn var
garanterte. Dette innebar en overregulering på 35 %. Det ble gjennomført to refordelinger i løpet av
året i samråd med næringen for å legge til rette for at totalkvoten skulle tas. Gruppen overfisket sin
gruppekvote som følge av overføringer fra andre grupper.
Gruppekvoten for lukket gruppe var på 54 322 tonn. For fartøy som hadde mindre enn 500m3
lasteromsvolum var det, på samme måte som i de siste årene, et fritt fiske fra årets start med
garanterte kvoter i bunn. Dersom det skulle bli nødvendig å stoppe fisket, kunne fartøyene som ikke
24
hadde fisket den garanterte kvoten fortsette fisket inntil denne var oppfisket. Gruppen fisket ikke
opp sin gruppekvote.
Gruppekvoten for åpen gruppe var på 5 873 tonn. Fartøy i åpen gruppe kunne fiske etter hyse uten
kvotebegrensning fra årets start. Gruppen fisket ikke opp sin gruppekvote.
Etter avsetning til seitrålerne tilsvarende 750 tonn hyse, ble torsketrålernes gruppekvote 44 242 tonn
hyse. Torsketrålerne kunne fra årets begynnelse fiske og lande innenfor en maksimalkvote på inntil
656 tonn hyse, hvorav 504 tonn var garantert, og dette tilsvarte en overregulering på 30 %. Det ble
foretatt kvoteøkning i løpet av året. Gruppen overfisket sin gruppekvote som følge av overføringer
fra andre grupper.
2011: Det ble juni 2011 overført 6 720 tonn hyse fra kvote avsatt til tredjeland til nasjonal kvote, og
dette ga en norsk kvote på 155 470 tonn hyse. Trål hadde en gruppekvote på 58 319 tonn (38 %),
mens konvensjonelle fartøy hadde en gruppekvote på 95 151 tonn (62 %).
Gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy var på 17 127 tonn. Gruppen var regulert slik at
fartøy med en kvotefaktor på 1,0 kunne fiske 269 tonn, hvorav 192 tonn var garanterte. Dette
innebar en overregulering på 40 %. Det ble gjennomført en refordeling i løpet av året i samråd med
næringen, for å legge til rette for at totalkvoten skulle tas. Gruppen overfisket sin gruppekvote som
følge av overføringer fra andre grupper.
Gruppekvoten for lukket gruppe var på 70 412 tonn. For fartøy som hadde mindre enn 500m3
lasteromsvolum var det, på samme måte som i de siste årene, fritt fiske fra årets start med
garanterte kvoter i bunn. Dersom det skulle bli nødvendig å stoppe fisket, kunne fartøyene som ikke
hadde fisket den garanterte kvoten fortsette fisket inntil denne er oppfisket. Gruppen fisket ikke opp
sin gruppekvote.
Gruppekvoten for åpen gruppe var på 7 612 tonn, og fartøy i åpen gruppe kunne fiske etter hyse
uten kvotebegrensning fra årets start. Gruppen fisket ikke opp sin gruppekvote.
Etter avsetning til seitrålerne tilsvarende 750 tonn hyse, ble torsketrålernes gruppekvoter på 57 569
tonn hyse. Torsketrålerne var i utgangspunktet regulert med maksimalkvote på inntil 851 tonn hyse
pr. kvotefaktor, hvorav 655 tonn var garantert, og dette tilsvarte en overregulering på 30 %.
Maksimalkvoten ble økt til 877 tonn hyse pr. kvotefaktor i juni i 2011, og overreguleringen lå da på
ca. 43 %. Med virkning fra 15. september ble direktefiske etter hyse med trål stoppet. Uavhengig av
stoppen kunne det enkelte fartøy fremdeles fiske innenfor garantert kvantum. Fartøy som ikke
hadde fisket maksimalkvoten kunne ha inntil 30 % bifangst av hyse om bord ved landing i fisket etter
andre arter opp til maksimalkvoten som var gjeldende på tidspunktet for stoppen. Gruppekvoten av
hyse ble overfisket.
2012: Trål hadde en gruppekvote på 59 338 tonn (38 %), mens konvensjonelle fartøy hadde en
gruppekvote på 96 815 tonn (62 %).
Gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy var på 17 427 tonn. Gruppen var regulert slik at
fartøy med en kvotefaktor på 1,0 kunne fiske 273 tonn, hvorav 195 tonn var garantert. Dette innebar
en overregulering på 40%. Det ble gjennomført to refordelinger i gruppen for sikre at den norske
kvoten skulle bli oppfisket. Gruppen overfisket sin gruppekvote som følge av overføringer fra andre
grupper.
Gruppekvoten for lukket gruppe var på 71 643 tonn. For fartøy som har mindre enn 500m3
lasteromsvolum var det, på samme måte som i de siste årene, fritt fiske fra årets start med
25
garanterte kvoter i bunn. Dersom det skulle bli nødvendig å stoppe fisket, kunne fartøyene som ikke
hadde fisket den garanterte kvoten fortsette fisket inntil denne var oppfisket. Gruppen fisket ikke
opp sin gruppekvote.
Gruppekvoten for åpen gruppe var på 7 745 tonn, og fartøy i åpen gruppe hadde også et fiske etter
hyse uten kvotebegrensning fra årets start. Gruppen fisket ikke opp sin gruppekvote.
Torsketrålerne var i utgangspunktet regulert med maksimalkvote på inntil 800 tonn hyse pr.
kvotefaktor, hvorav 666 tonn var garantert, og dette tilsvarte en overregulering på 20 %. Det ble ikke
foretatt kvoteøkninger i løpet av året. Gruppekvoten ble litt overskredet.
2013: Trål hadde en gruppekvote på 36 425 tonn (38 %), mens konvensjonelle fartøy hadde en
gruppekvote på 59 429 tonn (62 %).
Konvensjonelle havfiskefartøy hadde 18 % av gruppekvoten til konvensjonelle fartøy, det vil si 10 697
tonn. Fartøy med kvotefaktor 1,00 kunne fra årets begynnelse fiske og lande en maksimalkvote på
150 tonn, hvorav 120 tonn er garantert. Maksimalkvotene var overregulerte med om lag 25 %. Fisket
ble stoppet på maksimalkvotene 7. mars, jf. samme argumentasjon som overregulering torsketrål.
Gruppen fisket tilnærmet opp sin gruppekvote.
Lukket kystgruppe hadde 74 % av gruppekvoten til konvensjonelle fartøy, det vil si 43 978 tonn i
2013. Som følge av den romslige kvotesituasjonen på hyse de siste årene, har det vært fritt fiske fra
årets start med garanterte kvoter i bunn i hele kystfiskeflåten. Som en konsekvens av stor nedgang i
hysekvoten i 2013, ble det ved året start fastsatt en regulering med maksimalkvoter og garanterte
kvoter da det ikke lenger er rom for fritt fiske i hele kystfiskeflåten. Den nye reguleringsmodellen
fulgte ikke etablert kvotestige og hadde ikke egne gruppekvoter til hver av de fire lengdegruppene i
Finnmarksmodellen. Fartøy på eller over 11 meter hjemmelslengde ble regulert med maksimalkvoter
fra årets start, med garanterte kvoter i bunn. Fartøy under 11 meter hjemmelslengde og i åpen
gruppe fikk fremdeles fiske hyse uten noen begrensninger i kvoten. Det var en periode uklart
hvorvidt den nye modellen gav uttelling for strukturering.
Den 8. februar ble maksimalkvotene ”konvertert” til å passe inn i etablert kvotestige for kystflåtens
fiske etter hyse. Ingen fartøy kom kvotemessig dårligere ut, og det ble slått fast at tidligere
strukturering gav uttelling som vi kjenner fra andre fiskerier. Utfordringen har vært at
overreguleringen ble for høy, jf. tabell 4. Fartøy i lukket gruppe ble innplassert i Finnmarksmodellen
etter hjemmelslengde og hver lengdegruppe har egne gruppekvoter basert på summen av
kvotefaktorer i den enkelte lengdegruppen.
I motsetning til reguleringsmodellen i kystfiskeflåtens fiske etter torsk, har overregulering i hysefisket
ikke blitt påvirket av fartøyenes største lengde. Det var mye frustrasjon og uro rundt
hysereguleringen i 2013. Myndighetene avveide hensynet til å ha nok hyse som bifangst i torskefisket
ut året opp mot hensynet til å la deler av flåten få drive direktefiske etter hyse i perioder. Lukket
gruppe overfisket sin gruppekvote.
Etter avsetning til seitrålerne tilsvarende 750 tonnhyse , er torsketrålernes gruppekvote på 35 675
tonn hyse. Torsketrålerne ble fra årsskiftet regulert med maksimalkvoter på 446 tonn pr. kvotefaktor,
hvorav 406 tonn er garantert. Maksimalkvoten var overregulert med 10 %. I samråd med
fiskerinæringen ble fisket stoppet på maksimalkvoten den 7. mars som følge av at det var lite
sannsynlig at det ville bli en disponibel restkvote i kystflåten i 2013. Gruppen fisket tilnærmet opp sin
gruppekvote.
26
2014: Trål hadde en gruppekvote på 33 148 tonn (38 %), mens konvensjonelle fartøy hadde en
gruppekvote på 54 083 tonn (62 %). Etter kvotebyttet med tredjeland gjensto 2 369 tonn hyse i
ubenyttet tredjelandskvote. Dette kvantumet ble tilbakeført norsk kvote som utgjorde 90 484 tonn.
Havfiskeflåten ble 18. juli kompensert med 20 tonn hyse pr. fartøy som følge av manglende adgang i
EU-sonen ved årets begynnelse. De resterende 809 tonn ble med virkning 20. oktober fordelt til
lukket kystgruppe.
Konvensjonelle havfiskefartøy hadde 18 % av gruppekvoten til konvensjonelle fartøy, det vil si 9 735
tonn. Fartøy med kvotefaktor 1,00 kunne fra årets begynnelse fiske og lande en fartøykvote på 109
tonn. Konvensjonelle havfiskefartøy fikk også en tilleggskvote på 20 tonn pr. fartøy. Gruppekvoten
ble tilnærmet oppfisket.
Lukket kystgruppe hadde 74 % av gruppekvoten til konvensjonelle fartøy, det vil si 40 021 tonn i
2014. Som følge av den romslige kvotesituasjonen på hyse de siste årene, har det vært fritt fiske fra
årets start med garanterte kvoter i bunn i hele kystfiskeflåten. Lukket kystgruppe fikk refordelt
ubenyttet tredjelandskvote (809 tonn) med virkning fra 20. oktober, så gruppekvoten utgjorde 40
830 tonn.
Lukket kystgruppe ble regulert med fartøy-/maksimalkvoter med høy overregulering. Fartøy i lukket
gruppe ble innplassert i Finnmarksmodellen etter hjemmelslengde og hver lengdegruppe hadde egne
gruppekvoter basert på summen av kvotefaktorer i den enkelte lengdegruppe. Det var satt av 4 338
tonn hyse nord for 62°N til kystfartøy under 15 meter hjemmelslengde til en bifangstordning i 2014.
Fartøy kunne delta i ordningen selv om de har fartøy- eller maksimalkvote igjen. Bifangsten ble
beregnet ut fra samlet fangst i tidsrommet fra og med mandag til og med søndag. Fartøy som hadde
hysekvote igjen ble belastet for fangsten som oversteg 25 prosent på ukebasis. I den enkelte fangst
og ved landing skulle hyseandelen være mindre enn 50 prosent, med mindre overskytende kvantum
kunne belastes fartøyets egen kvote.
Det var mye frustrasjon og uro rundt hysereguleringen i 2014. Myndighetene avveide hensynet til å
ha nok hyse som bifangst i torskefisket ut året opp mot hensynet til å la deler av flåten få drive
direktefiske etter hyse i perioder.
Åpen kystgruppe hadde 8 % av gruppekvoten til konvensjonelle fartøy, det vil si 4 327 tonn i 2014.
Åpen kystgruppe fisket uten begrensninger i kvoten hele året.
Etter avsetning til seitrålerne tilsvarende 750 tonn hyse, var torsketrålernes gruppekvote på 32 398
tonn hyse. Torsketrålerne ble fra årsskiftet regulert med fartøykvoter på 368 tonn pr. kvotefaktor. I
juli fikk havfiskeflåten en tilleggskvote på 20 tonn hyse per fartøy som kompensasjon for manglende
adgang til EU-sonen vinteren 2014. Gruppekvoten ble tilnærmet oppfisket.
27
4.1.3 Sei nord for 62° N
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av seikvoten på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske seikvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Kvoteandeler
Konvensjonelle redskaper
Lukket gruppe Finnmarksmodellen*
0 – 9,9 meter
10 – 14,9 meter
15 – 20,9 meter
21 meter og over
Notgruppen**
38% uansett nivå på norsk totalkvote
Trål***
-tildeles 37% uansett nivå på norsk totalkvote
-Seitrålere
-Småtrålere
-Fabrikktrålere
Ferskfisk-rundfrysetrålere
Nordsjøtrål/pelagisk trål - bifangstavsetning
Konvensjonelle havfiskefartøy
Åpen gruppe
-tildeles 20% av den årlige trålkvoten
-tildeles 20% av den årlige trålkvoten
-tildeles 22,3% av den årlige trålkvoten
-tildeles 37,7% av den årlige trålkvoten
-1 000 tonn - tas av seitrålerenes gruppekvote og gis til fangst
-18% av den årlige konvensjonelle kvoten
-Ikke angitt
-24,0%
-37,3%
-23,1%
-15,6%
25% uansett nivå på norsk totalkvote
*Det var i landsmøtevedtak 6/07 forutsatt at kvoteandelene av sei, slik disse framkommer i landsmøtevedtak 7/01, skulle korrigeres
(matematisk) for lengdeendringen fra 10 til 11 meter og at fartøyets største lengde (faktisk lengde) skulle legges til grunn for fordelingen.
Dette prinsippet ble senere forlatt til fordel for innplassering ette hjemmelslengde, jfr. redegjørelsen under kapitlet om torsk nord for
62°N.
** I landsmøtevedtak 6/07 angis det at Finnmarksmodellen i notgruppen avskaffes og regulers som en samlet reguleringsgruppe. Det
påpekes imidlertid at reguleringsopplegget må sikre fangstmuligheter for den minste notflåten.
***Trålkvoten har ikke blitt fordelt slik landsmøtevedtakene 7/01 og 6/07 anviser. Ut fra praktiske hensyn, (i samråd med organisasjonen),
er trålkvoten til de ulike torsketrålgruppene slått sammen til en kvoteandel – 80%, mens seitrålerne har blitt tildelt resterende 20% av
trålkvoten. Av seitrålerne kvote har det blitt avsatt et mindre kvantum til dekning av bifangst av sei i industritrålfisket. Næringen har støttet
en slik fordeling.
Tabell 4.1.12: Viser kvote og fangsttall (tonn) for sei nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Not
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Not
Trål
Forskning mv
TOTALT
2007
Kvote
Fangst
57 264
40 922
8 399
7 844
10 689
7 253
76 352
56 274
50 231
41 837
74 232
80 708
200 925
178 819
2011
Kvote
Fangst
42 750
32 630
6 270
7 508
7 980
4 071
57 000
44 209
37 500
44 169
55 500
53 370
1 950
1 996
151 950
143 744
2008
Kvote
Fangst
64 125
36 587
9 405
12 058
11 970
3 372
85 500
52 018
56 250
41 103
82 250
71 350
1 150
1 439
226 150
165 910
2012
Kvote
Fangst
40 470
32 186
5 936
6 371
7 554
4 181
53 960
42 738
35 500
42 952
52 540
55 873
3 200
3 054
145 200
144 617
28
2009
Kvote
Fangst
57 855
30 389
8 485
9 952
10 800
5 311
77 140
45 652
50 750
37 270
75 110
60 700
1 150
553
204 150
144 265
2013
Kvote
Fangst
33 915
28 336
4 974
3 521
6 331
4 583
45 220
36 440
29 750
32 394
44 030
41 730
3 625
3 234
122 625
113 807
2010
Fangst
36 171
7 664
9 947
53 782
54 399
65 225
1 202
174 608
2014
Kvote
Fangst
29 437
38 124
4 180
4 552
5 320
4 992
38 937
47 667
25 000
28 711
37 000
38 227
2 513
2 707
103 450
117 311
Kvote
51 585
7 566
9 929
68 780
45 250
66 970
1 950
182 950
Tabell 4.1.13: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse(%) for sei nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Not
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konv lukket
Konv hav
Konv åpen
Konv totalt
Not
Trål
Forskning mv
TOTALT
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
28,50
71,5
4,18
93,4
5,32
67,9
38,00
73,7
25,00
83,8
36,95
108,7
89,0
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
28,13
76,3
4,13
119,7
5,25
51,0
37,51
77,6
24,68
117,8
36,53
96,2
1,28
102,4
94,6
2008
Kvoteandel Utnyttelse
28,35
57,1
4,16
128,2
5,29
30,2
37,81
60,8
24,87
73,1
36,37
85,7
0,51
125,1
73,4
2012
Kvoteandel Utnyttelse
27,87
79,5
4,09
107,3
5,20
55,3
37,16
79,2
24,45
121,0
36,18
106,3
2,20
95,4
99,6
2009
Kvoteandel Utnyttelse
28,34
52,5
4,16
117,3
5,29
49,2
37,79
59,2
24,86
73,4
36,79
80,9
0,56
48,1
70,7
2013
Kvoteandel Utnyttelse
27,66
83,6
4,06
70,8
5,16
72,4
36,88
80,6
24,26
108,9
35,91
94,8
2,96
89,2
93,0
2010
Utnyttelse
70,1
101,3
103,3
78,2
120,2
97,4
61,6
95,4
2014
Kvoteandel Utnyttelse
28,46
129,5
4,04
108,9
5,14
93,8
37,64
122,4
24,17
114,8
35,77
103,3
2,43
107,7
113,4
Kvoteandel
28,20
4,14
5,26
37,59
24,73
36,61
1,07
Tabell 4.1.14: Viser kvoter og fangst (tonn) av sei nord for 62° for årene 2007-2014 for lukket gruppe
Gruppe
2007
Fangst
8 985
3 041
22 207
16 287
11 727
9 056
14 345
12 538
Kvote
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
57 264
40 922
2011
Kvote
Fangst
6 167
11 249
7 492
7 722
42 750
32 630
Kvote
2008
Fangst
Kvote
2009
Fangst
Kvote
6 234
12 414
9 852
8 088
5 562
12 106
7 213
5 508
64 125
36 587
2012
Kvote
Fangst
5 882
10 817
8 209
7 278
57 855
30 389
2013
Kvote
Fangst
5 094
10 010
7 591
5 641
40 470
32 186
33 915
28 336
2010
Fangst
6 514
13 262
8 612
7 783
51 585
36 171
2014
Kvote
Fangst
8 330
5 661
7 654
11 241
7 625
12 369
5 828
8 853
29 437
38 124
Tabell 4.1.15: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse (%) av sei nord for 62° for årene 2007-2014 for lukket
gruppe
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
Gruppe
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m
TOTALT
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
15,69
33,8
38,78
73,3
20,48
79,8
25,05
87,4
2008
Kvoteandel Utnyttelse
2009
Kvoteandel Utnyttelse
71,5
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
33,85
57,1
2012
Kvoteandel Utnyttelse
52,5
2013
Kvoteandel Utnyttelse
70,1
2014
Kvoteandel Utnyttelse
28,30
68,0
26,00
146,9
25,90
162,2
19,80
151,9
76,3
79,5
83,6
129,5
29
Kvoteandel
2010
Utnyttelse
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 222.525 tonn, hvorav 20.550 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 800 tonn ble avsatt til forsknings- og undervisningsformål og 250 tonn til agn.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. Maksimalkvotene ga
ved årets begynnelse en overregulering på anslagsvis 132 %. Den 9. mai besluttet Fiskeri- og
kystdepartementet å endre kvotestigen ved at fartøy over 28 meter som hadde seinotkonsesjon fikk
økt sin kvotefaktor fra 2,82 til 5,64. Det var fire fartøy som har seinotkonsesjon og endringen
medførte en dobling av maksimalkvoten for disse fartøyene. Endringen medførte at overreguleringen
økte fra 132 % til 141 %.
Etter behandling i Reguleringsmøtet ble det den 14. juni etter et forslag fra Norges Fiskarlag, foretatt
en ny justering av kvotestigen ved at fartøy under 13 m fikk økt sin kvotefaktor fra 1,00 til 1,30.
Endringen ble begrunnet med at fartøy under 13 meter ikke hadde adgang til å bruke driftsordninger
for å øke kvotegrunnlaget. For å sikre at gruppekvoten ble utnyttet ble maksimalkvotene økt med 20
% den 9.august og 24. august. På grunn av den vanskelige driftsforhold og dermed svak utvikling i
fisket ble maksimalkvotene opphevet den 10. september.
I henhold til utøvelsesforskriften ved årets begynnelse kunne det i området mellom 65°30’N og 62°N
fiskes 3000 tonn med et minstemål på 35 cm. Det resterende notkvantumet i dette området måtte
fiskes med et minstemål på 40 cm. På bakgrunn av innspill fra næringen og på grunnlag av utviklingen
i fisket ble det foretatt en utvidelse av området nord til 66°33’N. I tillegg ble kvantumet økt fra 3000
tonn til 6000 tonn.
Det ble fastsatt en gruppekvote på 76.352 tonn for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i
2007. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene, ble det fra
årets begynnelse gitt fritt fiske for alle fartøy under 28 meter. I 2007 ble gruppekvoten for
konvensjonelle havfiskefartøy fastsatt til 8.399 tonn hvorav 750 tonn ble avsatt til dekning av
bifangst. Gruppekvoten utgjorde 11 % av den samlede gruppekvoten til konvensjonelle redskaper.
Det ble videre fastsatt en maksimalkvote på 430 tonn pr fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne
maksimalkvoten innebar en overregulering av gruppekvoten på 30 %. For å sikre at gruppekvoten ble
oppfisket ble maksimalkvoten derfor ytterligere økt til 475 tonn den 16. mars. Denne
maksimalkvoten ble opphevet 10. september, slik at det nå er et fritt fiske innenfor gruppekvoten.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN er på 74.342 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 59.474
tonn til torsketrålerne og 13.868 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 1000 tonn til
dekning for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 59.474 tonn ble fordelt
som fartøykvoter. Fartøykvotene pr 1. januar innebar i utgangspunktet en overregulering på 10%.
Den 13. september ble det gitt en tilleggskvote som tilsvarte en økning på 30% av fartøykvoten ved
årsskiftet. Tillegget ble gitt som en maksimalkvote. På grunn av utviklingen i fisket ble
kvotebegrensningene på fartøynivå opphevet den 26. oktober. Seitrålernes gruppekvote på 13.868
tonn ble fordelt på fartøy med fartøykvoter. Fartøykvotene for seitrålerne var i utgangspunktet
overregulert med ca 8 %. Også seitrålerne fikk et kvotetillegg gitt som en maksimalkvote den 13.
september, og kvotebegrensningene på fartøynivå ble som for torsketrålerne opphevet den 26.
oktober. For å dekke bifangst av sei i industritrålfisket nord for 62°N, ble det avsatt et kvantum på til
sammen 1.000 tonn. Trålere som drev industrifiske kunne ha inntil 20 % bifangst av torsk, hyse og sei
til sammen, regnet i rund vekt av fangsten om bord. For å unngå overskridelse av avsetningen og
begrense seifisket med småmasket trål, ble det satt et tak på 150 tonn sei pr tråler fra årets
begynnelse. Denne kvoten ble ikke endret i løpet av året.
30
2008: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 247.000 tonn hvorav 20.850 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 800 tonn til ble avsatt til forsknings- og undervisningsformål mens 350 tonn ble
avsatt til agn. For 2008 ble det innført kvotefleksibilitet på gruppenivå. Ved overfiske eller underfiske
av en gruppekvote av sei i 2008, kunne Fiskeridirektoratet trekke fra eller legge til et tilsvarende
kvantum på vedkommende gruppekvote i 2009 innenfor en begrensning på 10 % av gruppekvoten i
2008.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. For å sikre at
gruppekvoten ble utnyttet ble maksimalkvotene økt med 30 % den 26.juni og videre med 50 % den
10. og 28. juli. Fra 10. september ble det åpnet for et fritt fiske innenfor gruppekvoten. Etter ønske
fra næringen reduserte Fiskeri- og kystdepartementet den 8. september minstemålet som gjaldt for
fiske etter sei med not i området nord for Lofotveggen fra 42 til 40 cm. Når det gjaldt notfisket etter
sei i området mellom 62ºN og 65º30’N, kunne det fiskes inntil 3.000 med et minstemål på 35 cm.
Det ble fastsatt en gruppekvote på 85.500 tonn for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i
2008. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene, ble det fra
årets begynnelse gitt fritt fiske for alle fartøy under 28 meter. I 2008 ble gruppekvoten for
konvensjonelle havfiskefartøy fastsatt til 9.405 tonn hvorav 750 tonn ble avsatt til dekning av
bifangst. Gruppekvoten utgjør 11 % av den samlede gruppekvoten til konvensjonelle redskaper. Det
ble fastsatt en maksimalkvote på 500 tonn pr fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne maksimalkvoten
innebar en overregulering av gruppekvoten på 33 %. For sikre at gruppekvoten ble oppfisket ble
maksimalkvoten opphevet 13. april.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN er på 83.250 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 66.600
tonn til torsketrålerne og 15.650 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 1.000 tonn til
dekning for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 66.600 tonn ble fordelt
som maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Fartøykvotene pr 1. januar innebar i
utgangspunktet en overregulering på 20 %. Den 21. august ble det gitt en tilleggskvote som tilsvarte
en økning på 30 % av maksimalkvoten ved årsskiftet. Tillegget ble gitt som en maksimalkvote.
Maksimalkvotene ble på nytt økt med 30 % den 14. november. Som for torsketrålerne var seitrålerne
sine maksimalkvoter overregulert med ca 20 % fra årets begynnelse. Også seitrålerne ble gitt et
tillegg på maksimalkvoten den 21. august. For å dekke bifangst av sei i industritrålfisket nord for
62°N, ble det avsatt et kvantum på til sammen 1.000 tonn. Trålere som drev industrifiske kunne ha
inntil 20 % bifangst av torsk, hyse og sei til sammen, regnet i rund vekt av fangsten om bord. For å
unngå overskridelse av avsetningen og begrense seifisket med småmasket trål, ble det satt et tak på
150 tonn sei pr tråler fra årets begynnelse. Denne kvoten ble ikke endret i løpet av året.
2009: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 225 000 tonn hvorav 20 850 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 800 tonn til forsknings- og undervisningsformål og 350 tonn til agn. Dette ga en
kvote på 203 000 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene. I fisket etter sei nord for 62°N
var det innført kvotefleksibilitet på gruppenivå. Ved overfiske eller underfiske av en gruppekvote av
sei i 2009, kunne Fiskeridirektoratet trekke fra eller legge til et tilsvarende kvantum på
vedkommende gruppekvote i 2010 innenfor en begrensning på 10 % av gruppekvoten i 2009.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. Maksimalkvotene ble
økt med 30 % den 19. juni og ytterligere 30 % 24. juli før de ble opphevet 10. august.
Det ble fastsatt en gruppekvote på 77 140 tonn for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i
2009. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene, ble det fra
årets begynnelse gitt fritt fiske for alle kystfartøy. I 2009 ble gruppekvoten for konvensjonelle
havfiskefartøy fastsatt til 8 485 tonn hvorav 750 tonn ble avsatt til dekning av bifangst. Gruppekvoten
utgjorde 11 % av den samlede gruppekvoten til konvensjonelle redskaper. Det ble fastsatt en
31
maksimalkvote på 500 tonn per fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne maksimalkvoten innebar en
overregulering av gruppekvoten på 50%. Maksimalkvoten ble opphevet 12. mars.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN er på 75 110 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 60 088
tonn til torsketrålerne og 14 022 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 1 000 tonn til
dekning for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 60 088 tonn ble fordelt
som maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Fartøykvotene per 1. januar innebar i
utgangspunktet en overregulering på 20 %. Maksimalkvoten ble økt med 25 % den 12. mai, og med
30 % den 10. juli. Maksimalkvotene ble opphevet 21. oktober. Som for torsketrålerne var seitrålerne
sine maksimalkvoter overregulert med ca 20 % fra årets begynnelse. Også seitrålerne ble gitt et
tillegg på maksimalkvoten den 12. mai og 10. juli før maksimalkvotene ble opphevet 21. oktober. For
å dekke bifangst av sei i industritrålfisket nord for 62°N, ble det avsatt et kvantum på 1 000 tonn. For
å unngå overskridelse av avsetningen og begrense seifisket med småmasket trål, ble det satt et tak
på 150 tonn sei per tråler fra årets begynnelse. Denne kvoten ble ikke endret i løpet av året.
2010: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 204 000 tonn hvorav 21 050 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 800 tonn til forsknings- og undervisningsformål, 800 tonn til dekning av fangst
innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 350 tonn til agnformål. Dette ga en kvote på
181 000 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene. I fisket etter sei nord for 62°N var det
innført kvotefleksibilitet på gruppenivå. I en pressemelding av 26. oktober 2010 informerte Fiskeriog Kystdepartementet om at gjenværende kvoter fra 2010 ikke ville bli overført til 2011.
Begrunnelsen for å unnlate å overføre kvoter var usikkerheten i bestandsgrunnlaget, seiens
tilgjengelighet, og fisket de siste årene.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. På Reguleringsmøtet
som ble avholdt 2. juni ble spørsmålet om å øke maksimalkvotene diskutert, og det var enighet om å
vente med en refordeling. Fiskerdirektoratet mottok 12. august en anmoding fra Norges Fiskarlag om
en økning i maksimalkvotene på 15 %. Etter en vurdering av situasjonen fant Fiskeridirektoratet ikke
grunnlag for å øke maksimalkvotene. Seinotkvotene var allerede overregulert med om lag 230 %, og
med den høye fisketakten som var på dette tidspunktet, kunne det tas et betydelig kvantum innenfor
gjeldende maksimalkvoter. Gruppekvoten var beregnet oppfisket, men man valgte å la fisket
fortsette innenfor gjeldende kvoteregulering. Medio september hadde fisketakten avtatt vesentlig,
og det sto igjen et betydelig kvantum av totalkvoten på sei. Maksimalkvotene ble økt med 25 % den
17. september.
Det ble fastsatt en gruppekvote på 68 780 tonn for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i
2010. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene, ble det fra
årets begynnelse gitt fritt fiske for alle kystfartøy. I 2010 ble gruppekvoten for konvensjonelle
havfiskefartøy fastsatt til 7 566 tonn hvorav 750 tonn ble avsatt til dekning av bifangst. Gruppekvoten
utgjorde 11 % av den samlede gruppekvoten til fartøy som fisket med konvensjonelle redskaper. Det
ble fastsatt en maksimalkvote på 500 tonn per fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne maksimalkvoten
innebar en overregulering av gruppekvoten på 70 %. Maksimalkvoten ble opphevet 9. mars, og
fartøyene kunne fra da fiske sei uten kvotebegrensing.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN er på 66 970 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 53 576
tonn til torsketrålerne og 12 394 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 1 000 tonn til
dekning for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 53 576 tonn ble fordelt
som maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Fartøykvotene per 1. januar innebar i
utgangspunktet en overregulering på 25 %. Maksimalkvoten ble økt med 25 % den 18. juni og 13.
september. Som for torsketrålerne var seitrålerne sine maksimalkvoter overregulert med ca 25 % fra
årets begynnelse. Seitrålerne ble også gitt økninger i maksimalkvotene 18. juni og 13. september. For
å dekke bifangst av sei i industritrålfisket nord for 62N, ble det avsatt et kvantum på 1 000 tonn. For å
32
unngå overskridelse av avsetningen og begrense seifisket med småmasket trål, ble det satt et tak på
150 tonn sei per tråler fra årets begynnelse. Denne kvoten ble ikke endret i løpet av året.
2011: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 173 000 tonn hvorav 21 050 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 800 tonn til forsknings- og undervisningsformål, 800 tonn til dekning av fangst
innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 350 tonn til agnformål. Dette ga en kvote på
150 000 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. Da Reguleringsmøtet
ble avholdt 7. juni hadde notfisket så vidt kommet i gang, og det var enighet om at det var for tidlig å
øke maksimalkvotene. Fiskerdirektoratet mottok den 18. mai en anmoding fra
Havforskningsinstituttet om å ikke la not få fiske over sin gruppekvote. Dette ble framlagt på
reguleringsmøtet 7. juni. Havforskningsinstituttet viste til at notfisket i 2010 førte til en endring i
beskatningsmønsteret ettersom not fikk overfiske gruppekvoten sin med 9 000 tonn. Dette påførte 3
og 4-åringene ekstra dødelighet, og for 4-åringene er dette den høyeste dødeligheten på dette
alderstrinnet siden 1991. Seibestanden er på vei nedover, men på et seitokt gjennomført høsten
2010 ble det funnet en lovende årsklasse, 2007-årsklassen. For å unngå en for hard beskatning av
denne årsklassen, ble Fiskeridirektoratet altså anmodet om å bare refordele innenfor
redskapsgrupper. Reguleringsmøtet 7. juni hadde ikke særlige innvendinger mot dette. Da
gruppekvoten til not var beregnet oppfisket i august, var Fiskeridirektøren innstilt på å følge
Havforskningsinstituttets anmoding og stenge notfisket. Fiskeri- og kystdepartementet valgte å la
notfisket få fortsette, og fisket ble stengt 7. september.
Det ble fastsatt en gruppekvote på 57 000 tonn for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i
2011. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene, ble det fra
årets begynnelse gitt fritt fiske for alle kystfartøy. I 2011 ble gruppekvoten for konvensjonelle
havfiskefartøy fastsatt til 6 270 tonn hvorav 750 tonn ble avsatt til dekning av bifangst. Gruppekvoten
utgjorde 11 % av den samlede gruppekvoten til fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper. Det
ble fastsatt en maksimalkvote på 500 tonn per fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne maksimalkvoten
innebar en overregulering av gruppekvoten på 84 %, når en la til grunn at det ved årsskiftet var
23,094 kvoteenheter i fartøygruppen. Maksimalkvoten ble opphevet 16. mars, og fartøyene kunne
fra det tidspunkt fiske sei uten kvotebegrensing.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN var på 55 500 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 44 400
tonn til torsketrålerne og 10 100 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 1 000 tonn til
dekning for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 44 400 tonn ble fordelt
som maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Makismalkvotene per 1. januar innebar i
utgangspunktet en overregulering på 27 %. Seitrålerne sine maksimalkvoter var overregulert med ca
45 % fra årets begynnelse. For å dekke bifangst av sei i industritrålfisket nord for 62°N, ble det avsatt
et kvantum på 1 000 tonn. For å unngå overskridelse av avsetningen og begrense seifisket med
småmasket trål, ble det satt et tak på 150 tonn sei per tråler fra årets begynnelse. Denne kvoten ble
ikke endret i løpet av året.
2012: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 164 000 tonn hvorav 18 800 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 800 tonn til forsknings- og undervisningsformål, 2 000 tonn til dekning av fangst
innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 400 tonn til agnformål. Dette ga en kvote på
142 000 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. Da Reguleringsmøtet
ble avholdt 14. juni ble det vist til anmodingen fra Havforskningsinstituttet 18. mai 2011, samt
fjorårets diskusjoner på Reguleringsmøtet, om å ikke la not få fiske over sin gruppekvote. Refordeling
de siste år har vært gjort på grunn av lav kvoteutnyttelse av konvensjonelle fartøy, og med et godt
33
notfiske ville dette spørsmålet igjen kunne bli aktuelt. Fiskerdirektøren understrekte at hun ikke var
bekvem med en regulering som la opp til en slik overføring fra konvensjonelle fartøy, og man måtte
være forberedt på en stopp i fisket når gruppekvoten var oppfisket. Også i 2012 var det et godt
notfiske og gruppekvoten var oppfisket allerede primo august. Fiskeri- og kystdepartementet valgte å
la notfisket få fortsette.
Det ble fastsatt en gruppekvote på 53 960 tonn for fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper i
2012. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene, ble det fra
årets begynnelse gitt fritt fiske for alle kystfartøy. Kystflåten har fisket i underkant av 26 000 tonn sei
per 26. september. I 2012 ble gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy fastsatt til 5 936 tonn
hvorav 750 tonn ble avsatt til dekning av bifangst. Gruppekvoten utgjorde 11 % av den samlede
gruppekvoten til fartøy som fisket med konvensjonelle redskaper. Det ble fastsatt en maksimalkvote
på 500 tonn per fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne maksimalkvoten innebar en overregulering av
gruppekvoten på 95 %, når en la til grunn at det ved årsskiftet var 23,094 kvoteenheter i
fartøygruppen.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN er på 52 540 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 42 032
tonn til torsketrålerne og 10 008 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 500 tonn til
dekning for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 42 032 tonn ble fordelt
som maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Maksimalkvotene per 1. januar innebar i
utgangspunktet en overregulering på 29 %. Fisketakten var relativt lav, og for å sikre at
gruppekvoten skulle tas ble maksimalkvotene økt med 20 % den 14. september. Seitrålerne sine
maksimalkvoter var overregulert med ca 38 % fra årets begynnelse. Seitrålerne har fisket ca. 6 750
tonn per 26. september og det står da igjen nesten 3 250 tonn av gruppekvoten. Fisketakten var
relativt lav, og for å sikre at gruppekvoten skulle tas ble maksimalkvotene økt med 20 % den 14.
september. For å dekke bifangst av sei for de pelagiske trålerne, herunder også i fisket etter vassild,
nord for 62°N, ble det avsatt et kvantum på 500 tonn. For å unngå overskridelse av avsetningen og
begrense seifisket med småmasket trål, ble det satt et tak på 150 tonn sei per tråler fra årets
begynnelse. Denne kvoten ble ikke endret i løpet av året.
2013: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 140 000 tonn hvorav 17 375 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 1 275 tonn til forsknings- og undervisningsformål, 2 000 tonn til dekning av fangst
innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 350 tonn til agnformål. Dette ga en
disponibel kvote på 119 000 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene.
Notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter. Fisket på
maksimalkvotene ble stoppet med virkning fra 29. juli, det sto da igjen vel 1 000 tonn. Fisket fortsatte
innenfor garanterte kvoter. Høsten 2012 sendte Fiskeri- og kystdepartementet ut en høring
vedrørende minstemål for sei nord og sør for 62°N. Høringen førte til en gjeninnføring av den
opprinnelige dispensasjonsregelen i utøvelsesforskriften, slik at dispensasjonen fra 40 cm minstemål i
området mellom 66°33’N og 62°N skulle opphøre når de første 3 000 tonn var oppfisket, uavhengig
av faktisk størrelsessammensetning i fangstene. Minstemålet på 35 cm ble opphevet 20. juni, og
dermed gjaldt et minstemål på 40 cm i dette området ut året. Et annet resultat av høringen var at det
i juni 2013 ble åpnet for at fartøy over 15 meter største lengde kunne fiske sei med not innenfor
fjordlinjene i et område innenfor Sørøya til og med 30. november, forutsatt at fartøyet er påmeldt
hos Fiskeridirektoratet og rapporterte i henhold til krav som ble stilt. Området ble utvidet i juli
samme år.
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper kan fiske 45 220 tonn i 2013. Per 13. oktober har
denne gruppen samlet sett fisket vel 30 300 tonn. På bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle
fisket i de foregående årene, ble det fra årets begynnelse gitt fritt fiske for alle kystfartøy. I 2013 ble
gruppekvoten for konvensjonelle havfiskefartøy fastsatt til 4 974 tonn hvorav 750 tonn ble avsatt til
34
dekning av bifangst. Gruppekvoten utgjorde 11 % av den samlede gruppekvoten til fartøy som fisket
med konvensjonelle redskaper. Det ble fastsatt en maksimalkvote på 400 tonn per fartøy med
kvotefaktor 1,0. Denne maksimalkvoten innebar en overregulering på 120 %, når en la til grunn at det
ved årsskiftet var 23,094 kvotefaktorer i fartøygruppen.
Den samlede trålkvoten nord for 62ºN er på 44 030 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 35 224
tonn til torsketrålerne og 8 306 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 500 tonn til dekning
for bifangst av sei i industrifisket. Torsketrålernes gruppekvote på 35 224 tonn ble fordelt som
maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Maksimalkvotene per 1. januar innebar i
utgangspunktet en overregulering på 28 %. Fisketakten var relativt lav, og for å sikre at
gruppekvoten skulle tas ble maksimalkvotene økt med 20 % den 12. juli. Seitrålerne sine
maksimalkvoter var overregulert med ca 45 % fra årets begynnelse. Fisketakten var vært relativt lav,
og for å sikre at gruppekvoten skulle tas ble maksimalkvotene økt med 20 % den 12. juli. For å dekke
bifangst av sei for de pelagiske trålerne, herunder også i fisket etter vassild, nord for 62°N, ble det
avsatt et kvantum på 500 tonn. For å unngå overskridelse av avsetningen og begrense seifisket med
småmasket trål, ble det satt et tak på 150 tonn sei per tråler fra årets begynnelse. Denne kvoten ble
ikke endret i løpet av året.
2014: Totalkvoten av sei nord for 62°N ble fastsatt til 119 000 tonn hvorav 16 487 tonn ble avsatt til
andre lands fiske, 163 tonn til forsknings- og undervisningsformål, 2 000 tonn til dekning av fangst
innenfor ungdomsfiskeordningen og rekreasjonsfiske og 350 tonn til agnformål. Dette ga en
disponibel kvote på 100 000 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene. Etter kvotebyttet
med tredjeland gjenstod 937 tonn sei i ubenyttet tredjelandskvote. Dette kvantumet ble tilbakeført
norsk kvote 20. oktober 2014, slik at den norske kvoten på sei nå utgjorde 103 450 tonn. De 937 tonn
sei ble fordelt til lukket kystgruppe.
Fartøy i lukket gruppe i notfisket var fra årets begynnelse regulert med differensierte maksimalkvoter
som vist i tabell 5. Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe kan fiske og lande tilsvarende kvote
som fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter. Fisket på maksimalkvotene ble
stoppet med virkning fra 8. juli. Fisket fortsatte innenfor garanterte kvoter. Vinteren 2014 ble det
tilrettelagt for registrering av notsei under minstemål hos salgslagene, ettersom næringen hevdet at
ordningen med dispensasjon fra minstemålsbestemmelsen ikke er hensiktsmessig slik den er nå.
Nærings- og fiskeridepartementet valgte å beholde dispensasjonsordningen slik at dispensasjonen fra
40 cm minstemål i området mellom 66°33’N og 62°N etter vedtak fra Fiskeridirektoratet skulle
opphøre når de første 3 000 tonn er oppfisket, uavhengig av faktisk størrelsessammensetning i
fangstene. Minstemålet på 35 cm ble opphevet 29. mai, og dermed gjaldt et minstemål på 40 cm i
dette området ut året.
Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper kunne fiske 38 937 tonn i 2014, inkludert
refordelingen av ubenyttet tredjelandskvantum til kystflåten. På bakgrunn av en mindre romslig
kvotesituasjon foreslo Fiskeridirektøren å innføre fartøykvoter for kystfartøy i lukket gruppe. Men på
bakgrunn av erfaringene fra det konvensjonelle fisket i de foregående årene og ønske fra næringen,
ble det fra årets begynnelse gitt fritt fiske for alle kystfartøy. Gruppekvoten i 2014 for konvensjonelle
havfiskefartøy ble fastsatt til 4 180 tonn hvorav 500 tonn ble avsatt til dekning av bifangst.
Gruppekvoten utgjorde 11 % av den samlede gruppekvoten til fartøy som fisket med konvensjonelle
redskaper. Det ble fastsatt en maksimalkvote på 350 tonn per fartøy med kvotefaktor 1,0. Denne
maksimalkvoten innebar en overregulering på 120 %, når man legger til grunn at det ved årsskiftet
var 23,094 kvotefaktorer i fartøygruppen. Maksimalkvoten ble økt til 500 tonn 18. mars.
Den samlede trålkvoten nord for 62°N er på 37 000 tonn sei. Denne kvoten ble fordelt med 29 600
tonn til torsketrålerne og 6 900 tonn til seitrålerne. Det ble avsatt et kvantum på 500 tonn til dekning
for bifangst av sei i industritrålfisket. Torsketrålernes gruppekvote på 29 600 tonn ble fordelt som
35
maksimalkvoter med et garantert kvantum i bunn. Maksimalkvotene per 1. januar innebærer en
overregulering på 20 %. Fisketakten var vært relativt god, og fisket på maksimalkvotene ble stoppet
med virkning fra 14. september. Seitrålerne sine maksimalkvoter var overregulert med 30 % fra årets
begynnelse. For å dekke bifangst av sei for de pelagiske trålerne, herunder også i fisket etter vassild,
nord for 62°N, ble det avsatt et kvantum på 500 tonn. For å unngå overskridelse av avsetningen og
begrense seifisket med småmasket trål, ble det satt et tak på 100 tonn sei per tråler fra årets
begynnelse. Denne kvoten ble ikke endret i løpet av året.
36
4.1.4 Blåkveite nord for 62 °N
Landsmøtevedtakene 6/03 anviste en fordeling av den norske blåkveitekvoten, men dette
fordelingsvedtaket var omstridt, og siden det ikke var fastsatt en kvotefordeling mellom Norge og
Russland ble blåkveitefisket i hovedsak regulert som et bifangstfiske for havfiskegruppene, mens
kystflåten fikk videreført sitt begrensede direktefiske. På Landsmøtet i 2007 (LM 7/01)var
fordelingsspørsmålet om blåkveite oppe til ny vurdering, og resultatet ble at det ble nedfelt et
oppdrag om å etablere en arbeidsgruppe i organisasjonen dersom det lå an til at det ville bli fastsatt
en norsk totalkvote. Det ble også anvist enkelte føringer for arbeidsgruppen. En arbeidsgruppe la
fram en innstilling (18.11.2009) om fordeling av den norske blåkveitekvoten mellom kystflåten og
havfiskeflåten (trål og konvensjonelle havfiskefartøy). Forslaget var som følger:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske hysekvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Kystgruppen
Havfiskeflåten*
Kvoteandeler
Trålgruppen
Konvensjonelle havfiskefartøy
-tildeles 33% av norsk kvote
-tildeles 20% av norsk kvote
-tildeles 47% av norsk kvote
-tildeles 53% av norsk kvote
*Representanter fra havfiskeflåten (trål og konvensjonelle havfiskefartøy) ble senere (2012) enig om en kvotefordeling mellom de to
forannevnte gruppene, slik dette framkommer i tabellen ovenfor, og denne fordelingen ble videre anbefalt av Landsstyret fra og med
kvoteåret 2012.
Landsstyret sluttet seg til fordelingsforslaget fra arbeidsgruppen, jfr. landsstyrevedtak 136/09.
Fiskerimyndighetene har imidlertid så langt ikke imøtekommet Fiskarlagets forslag til kvotefordeling
mellom gruppene slik det framkommer i tabellen foran. Fordelingsspørsmålet er tatt opp med ulike
politiske ledelser i departementet uten at en så langt har fått gjennomslag for å anvende Fiskarlagets
fordelingsnøkkel.
Kvoter og fangst 2007-2014
Tabell 4.1.16: Viser kvote og fangsttall (tonn) for blåkveite nord for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Kvote
Kystgruppen
Havfiskeflåten
Konv. hav
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Kvote
Kystgruppen
Havfiskeflåten
Konv. hav
Trål
Forskning mv
TOTALT
2007
Fangst
Kvote
Kvote
2009
Fangst
2 375
3 314
655
1 451
2 364
8 230
1 000
1 330
2 689
7 394
1 372
1 422
2 338
8 446
1 368
2 046
738
8 273
Kvote
2012
Fangst
4 400
4 761
1 715
1 834
479
8 789
465
9 165
37
Kvote
2013
Fangst
4 700
5 073
465
9 675
2010
Fangst
Kvote
3 760
2011
Fangst
3 600
4 122
750
7 650
2008
Fangst
1 695
1 996
530
9 294
3 600
3 763
750
7 650
1 434
1 726
777
7 700
2014
Fangst
Kvote
5 500
5 947
200
9 675
1 456
2 353
190
9 946
Tabell 4.1.17: Viser kvoteandeler og fangstandeler (%) av blåkveite nord for 62° for årene 2007-2014 for lukket
gruppe.
Gruppe
Kystgruppen
Havfiskeflåten
Konv. hav
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Kystgruppen
Havfiskeflåten
Konv. hav
Trål
Forskning mv
TOTALT
2007
Kvoteandel
Fangstandel
64,1
2008
Kvoteandel Fangstandel
50,5
2009
Kvoteandel Fangstandel
54,3
11,2
24,7
21,3
28,2
22,5
23,2
5 866
100,0
2011
Kvoteandel
Fangstandel
52,2
54,7
4 705
100,0
2012
Kvoteandel Fangstandel
50,6
57,3
6 108
100,0
2013
Kvoteandel Fangstandel
50,5
57,9
100,0
2014
Kvoteandel Fangstandel
58,0
61,0
18,2
27,1
20,6
22,1
19,3
22,8
14,9
24,1
7 535
100,0
8 310
100,0
8 764
100,0
Kvoteandel
2010
Fangstandel
54,4
20,7
24,9
6 923
9 756
100,0
Tallene for kvote og fangstandeler er beregnet etter fratrekk av forskningskvoter/forskningsfangst
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Reguleringen av det direkte fisket i 2007 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte kystfisket etter blåkveite.
 tillatt med et direkte fiske i to perioder, henholdsvis 4. juni til 24. juni og 30. juli til 19. august
(ble senere forlenget til 26. august)
 forbud mot et direkte fiske nord for 71°30`Ν
 differensierte maksimalkvoter regulert etter fartøylengde.
2008: Reguleringen av det direkte fisket i 2008 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte kystfisket etter blåkveite.
 tillatt med et direkte fiske i perioden mandag 26. mai til søndag 29. juni (ble senere forlenget
til 6. juli). I et område utenfor Lofoten, der det ble gjennomført seismiske undersøkelser i den
ordinære fangstperioden, var fisket åpent i tiden 4. august til lørdag 23. august
 forbud mot et direkte fiske nord for 71°30`N
 differensierte maksimalkvoter etter fartøylengde.
2009: Da totalkvoter ble innført i 2009, besluttet Fiskeri- og Kystdepartementet at siste års
blåkveitefiske skulle videreføres i størst mulig grad. Et direktefiske skulle primært fortsatt
forbeholdes kystflåten, og det ble derfor ikke fastsatt noen fordelingsnøkkel. Basert på siste års fiske
ble det imidlertid lagt opp til en regulering som innebar en fordeling på 60 % til kystflåten og 40 % til
havgående fiskefartøy. Tidligere hadde havgående fiskefartøy adgang til å ha inntil 40 tonn blåkveite
som bifangst, men fra 2010 fikk gruppen fartøykvoter som inkluderte bifangst.
Reguleringen av det direkte fisket i 2009 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte kystfisket etter blåkveite.
 tillatt med et direkte fiske i periodene 26. mai til 28. juni og 10. – 30. august
 forbud mot et direkte fiske nord for 71°30`N
 differensierte maksimalkvoter etter fartøylengde.
2010: Reguleringen av kystflåtens direktefiske i 2010 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap kunne
delta i det direkte kystfisket etter blåkveite.
38


to periodekvoter på 1 800 tonn.
tillatt med et direkte fiske i to perioder fra mandag 31. mai til periodekvoten var beregnet
oppfisket (10. juni) og fra mandag 2. august til periodekvoten var beregnet oppfisket (10.
august).
 differensierte maksimalkvoter etter fartøylengde.
2011: Reguleringen av det direkte kystfisket i 2011 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte fisket etter blåkveite.
 to periodekvoter på henholdsvis 2 160 i første periode og 1 440 tonn i andre periode.
 tillatt med et direkte fiske i to perioder fra mandag 31. mai til periodekvoten var beregnet
oppfisket (24. juni) og fra mandag 2. august til periodekvoten var beregnet oppfisket (27.
august).
 differensierte maksimalkvoter.
2012: Reguleringen av det direkte kystfisket i 2012 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte fisket etter blåkveite.
 to periodekvoter på henholdsvis 3 100 i første periode og 1 300 tonn i andre periode.
 tillatt med et direkte fiske i to perioder fra mandag 28. mai til periodekvoten var beregnet
oppfisket (17. juni) og fra mandag 30. juli til periodekvoten var beregnet oppfisket (7.
august).
 differensierte maksimalkvoter.
2013: Reguleringen av fisket i 2013 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte fisket etter blåkveite.
 to periodekvoter på henholdsvis 3 100 i første periode og 1 600 tonn i andre periode.
 tillatt med et direkte fiske i to perioder fra mandag 27. mai til periodekvoten var beregnet
oppfisket (10. juni) og fra mandag 29. juli til periodekvoten var beregnet oppfisket (2.
september).
 differensierte maksimalkvoter.
2014: Reguleringen av fisket i 2014 besto av følgende elementer:
 bare fartøy under 28 meter største lengde som fisker med konvensjonelle redskap, kunne
delta i det direkte fisket etter blåkveite.
 to periodekvoter på henholdsvis 3 800 i første periode og 1 700 tonn i andre periode.
 tillatt med et direkte fiske i to perioder fra mandag 26. mai til periodekvoten var beregnet
oppfisket (fisket ikke stoppet) og fra mandag 28. juli til periodekvoten var beregnet oppfisket
(30.august).
 differensierte maksimalkvoter.
 fartøy som ikke hadde adgang til å delta i det direkte fisket eller når dette fisket ikke er
tillatt, kunne ha inntil 7 % bifangst av blåkveite. Bifangsten for konvensjonelle kystfartøy
over 28 meter st.l. var i tillegg begrenset til 17,5 tonn.
 trålere og konvensjonelle havfiskefartøy var regulert med en fartøykvote på 54 tonn fra
årets begynnelse. Denne kvoten skulle også dekke bifangst av blåkveite i andre fiskerier.
Kvoten ble økt med 5 tonn 29. oktober.
39
4.1.5 Sei sør for 62 °N
Landsmøtevedtakene 6/07 og 6/03 anviser følgende fordeling av sei sør for 62°N på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Konvensjonelle redskaper
Lukket gruppe
Kvoteandeler
Åpen gruppe
-ikke angitt særskilt kvoteandel (praksis
-tildeles 8 000 tonn av norsk kvote
-til dels 15,73% av konvensjonell kvote
Konvensjonelle havfiskefartøy
Notgruppen
Trålgruppen
-tildeles 5 500 tonn
Trålere med nordsjøtråltillatelse/pelagisk trål
-tildeles først 5 000 tonn av trålkvoten før fordeling til bifangst
-tildeles 8% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
-resterende kvantum etter at konvensjonelle redskaper og
notgruppen er tildelt som anvist
Trålere med seitråltillatelse
-tildeles 19% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
Ferskfisk/rudfrysetrålere
-tildeles 15% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
Småtrålere
Fabrikktrålere
-tildeles 10% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
-tildeles 48% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
I perioden 2007-2014 har fordelingen av trålkvoten av sei ikke vært slik landsmøtevedtakene 7/01 og
6/07 anviser, noe som også påpekes i landsmøtevedtak 6/07. Fordelingen av trålkvoten har vært som
følger:
Reguleringsgruppe
Torsketrålere
Kvoteandeler
Seitrålere
-til dels 19% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
-fast kvantum på 5 000 tonn
Nordsjøtrål/Pelagisk trål
-tildeles 8% av trålkvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
-fast kvantum på 5 000 tonn
Pelagisk tråltillatelse/nordsjøtrål
-tildeles 77% av kvoten til nordsjøtrål/pelagisk trål (fom 2010)*
Avgrenset nordsjøtråltillatelse
-tildeles 23% av kvoten til nordsjøtrål/pelagisk trål (fom 2010)*
-tildeles 73% av trålvoten (fratrukket kvantumet på 5 000 tonn)
-fast kvantum på 5 000 tonn
* ny fordeling av seikvoten innenfor nordsjøtrål, avgrenset nordsjøstrål og pelagisk trål ble behandlet i landsstyrevedtak 72/10 av 9. februar
2010.
Ovenstående fordeling av trålkvoten av sei sør for 62°N har vært benyttet slik i samråd med
næringen (sammenslåing av andelene til torsketrålerne og splitting av andelen til nordsjøtrål/pelagisk
trål i en andel til avgrenset nordsjøtrål og en andel til nordsjøtrål/pelagisk trål).
40
Kvoter og fangst 2007-2014
Tabell 4.1.18: Viser kvote og fangsttall (tonn) for sei sør for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
2007
Fangst
8 000
5 372
5 500
2 540
31 269
27 463
8 139
5 551
5 000
3 460
3 427
5 451
47 835
41 925
Kvote
Konvensjonell
Not
Torsketrål
Seitrål
Bifangst ind.trål
Nordsjøtrål o.a
Trål totalt
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konvensjonell
Not
Torsketrål
Seitrål
Bifangst ind.trål
Nordsjøtrål o.a
Avgr. Nordsjøtr.
Trål totalt
Forskning mv
TOTALT
61 335
49 837
2011
Kvote
Fangst
8 000
6 095
5 500
2 815
21 788
25 120
5 671
9 072
1 500
1 500
4 189
1 071
1 699
3 406
34 847
40 168
250
2
48 597
49 107
2008
Fangst
8 000
4 727
5 500
1 617
36 227
38 101
9 429
9 912
9 429
1 107
3 970
5 789
54 626
54 909
Kvote
68 126
61 347
2012
Kvote
Fangst
8 000
5 747
5 500
4 715
15 999
16 369
4 164
3 059
1 000
1 000
4 200
972
1 553
2 200
26 916
23 600
250
2
40 666
34 288
2009
Fangst
8 000
6 051
5 500
3 185
38 484
38 484
8 443
2 915
1 000
2 284
7 555
6 805
50 488
50 488
Kvote
63 186
60 032
2013
Kvote
Fangst
8 000
5 899
5 500
1 424
20 516
19 571
5 340
2 592
2 000
803
3 581
2 166
1 667
2 917
33 104
28 050
250
1
46 854
35 671
Kvote
8 000
5 500
27 603
7 184
3000
5 025
42 812
250
56 562
Kvote
8 000
5 500
15 505
4 035
1 000
5 158
1 541
26 239
10
39 749
2010
Fangst
6 321
3 090
30 684
6 103
1 310
6 819
44 916
7
54 401
2014
Fangst
3 062
2 461
22 878
4 706
1 956
2 317
31 857
2
37 429
Tabell 4.1.19: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse(%) for sei sør for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Konvensjonell
Not
Torsketrål
Seitrål
Bifangst ind.trål
Nordsjøtrål o.a
Trål totalt
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konvensjonell
Not
Torsketrål
Seitrål
Bifangst ind. trål
Nordsjøtrål o.a
Avgr. Nordsjøtr.
Trål totalt
Forskning mv
TOTALT
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
13,0 %
67,2 %
9,0 %
46,2 %
51,0 %
87,8 %
13,3 %
68,2 %
8,2 %
69,2 %
5,6 %
159,1 %
78,0 %
87,6 %
0,0 %
100,0 %
81,3 %
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
16,5 %
76,2 %
11,3 %
51,2 %
44,8 %
115,3 %
11,7 %
160,0 %
3,1 %
100,0 %
8,6 %
25,6 %
3,5 %
200,4 %
71,7 %
115,3 %
0,5 %
1,0 %
100,0 %
101,0 %
2008
Kvoteandel Utnyttelse
11,7 %
59,1 %
8,1 %
29,4 %
53,2 %
105,0 %
13,8 %
105,1 %
13,8 %
22,1 %
5,8 %
64,5 %
80,2 %
100,4 %
0,0 %
100,0 %
90 %
2012
Kvoteandel Utnyttelse
19,7 %
72 %
13,5 %
86 %
39,3 %
102 %
10,2 %
73 %
2,5 %
100 %
10,3 %
23 %
3,8 %
142 %
66,2 %
88 %
0,6 %
1%
100,0 %
84 %
2009
Kvoteandel Utnyttelse
12,7 %
75,6 %
8,7 %
57,9 %
60,9 %
118,6 %
13,4 %
34,5 %
1,6 %
228,4 %
12,0 %
90,1 %
79,9 %
102,1 %
0,0 %
100,0 %
95,0 %
2013
Kvoteandel Utnyttelse
17,1 %
73,7 %
11,7 %
25,9 %
43,8 %
95,4 %
11,4 %
48,5 %
4,3 %
40,2 %
7,6 %
60,5 %
3,6 %
175,0 %
70,7 %
84,7 %
0,5 %
0,3 %
100,0 %
76,1 %
2010
Utnyttelse
79,0 %
56,2 %
111,2 %
85,0 %
43,7 %
135,7 %
104,9 %
2,8 %
96,2 %
2014
Kvoteandel Utnyttelse
20,1 %
39,3 %
13,8 %
44,7 %
39,0 %
147,6 %
10,2 %
116,6 %
2,5 %
13,0 %
37,9 %
3,9 %
150,4 %
66,0 %
121,4 %
0,0 %
20,0 %
100,0 %
94,2 %
Kvoteandel
14,1 %
9,7 %
48,8 %
12,7 %
5,3 %
8,9 %
75,7 %
0,4 %
100,0 %
Kommentarer til de enkelte årene:
2007: Kvoteavtalen med EU ga Norge en kvote på i alt 64.090 tonn hvorav 2.405 tonn ble avsatt til
dekning for tredjeland sitt fiske og 350 tonn til forskning og undervisningskvoter. Den norske kvoten
på 61.335 tonn ble fordelt med en gruppekvote på 5.500 tonn til notfisket, 8.000 tonn til fisket med
konvensjonelle redskaper og det resterende kvantum på 47.835 tonn til trålfisket. I Nordsjøen og
41
Skagerrak var alt trålfiske etter sei stoppet fra og med 25. juni til og med 5. august i 2007 av
biologiske og markedsmessige hensyn.
Torsketrålernes gruppekvote i 2007 var på 31.269 tonn. Fabrikktrålerne var fra årets begynnelse
regulert med en maksimalkvote på 1.190 tonn pr. fartøy. Andre torsketrålere var regulert med en
maksimalkvote på 850 tonn pr. fartøy. På grunn av en svakere utvikling i fisket enn antatt ble kvoten
økt den 8. august til henholdsvis 1.490 tonn for fabrikktrålerne og 1.065 tonn til andre torsketrålere.
I 2007 var seitrålerne tildelt en gruppekvote på 8.139 tonn. Seitrålere var fra årets begynnelse
regulert med en maksimalkvote på 705 tonn sei for fartøy med kvotefaktor lik 1,0. Som for
torsketrålerne ble maksimalkvoten økt den 8. august. Maksimalkvoten ble økt til 880 tonn.
I 2007 ble trålere nordsjøtråltillatelse, avgrenset nordsjøtråltillatelse og pelagisk tråltillatelse regulert
innenfor en felles gruppekvote på 8.427 tonn. De ble regulert med forskjellige maksimalkvoter.
Nordsjøtrålernes maksimalkvoter var fra årets begynnelse på 400 tonn pr. fartøy. Denne
maksimalkvoten ble økt til 500 tonn 8.august 2007. Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse ble fra
årets begynnelse regulert med en garantert kvote på 60 tonn. Denne kvoten ble først økt til 120 tonn
den 6.juli, deretter til 250 tonn den 25. september. Det er et relativt stort antall fartøy som har
avgrenset nordsjøtråltillatelse, men kun et fåtall fartøy av disse driver et konsumfiske etter sei av et
visst omfang.
2008: Kvoteavtalen med EU ga Norge en kvote på i alt 70.668 tonn hvorav 2.292 tonn ble avsatt til
dekning for tredjeland sitt fiske og 250 tonn til forskning og undervisningskvoter. Den norske kvoten
på 68.126 tonn er fordelt med en gruppekvote på 5.500 tonn til notfisket, 8.000 tonn til fisket med
konvensjonelle redskaper og det resterende kvantum på 54.626 tonn til trålfisket. Seifisket med garn
og andre konvensjonelle redskaper har i tillegg til gruppekvoten vært regulert på fartøynivå med en
generell maksimalkvote på 600 tonn. Som i 2007 har ingen fartøy utnyttet maksimalkvoten fullt ut i
2008.
Trålkvoten ble fordelt med 36.227 tonn til torsketrålerne, 9.429 tonn til seitrålerne og 8.970 tonn til
nordsjøtrålerne hvorav 5.000 tonn var avsatt til dekning av bifangst av sei i industritrålfisket som blir
oppmalt. Trålfisket var regulert med maksimalkvoter i alle trålgruppene.
Torsketrålernes gruppekvote i 2008 var 36.227 tonn. Fabrikktrålerne var fra årets begynnelse
regulert med en maksimalkvote på 1.379 tonn pr. fartøy med en garantert kvote på 875 tonn. Andre
torsketrålere var regulert med en maksimalkvote på 985 tonn pr. fartøy hvorav 624 tonn var en
garantert kvote. Dårlig vær hindret trålfisket i begynnelsen av året, og det ble derfor nødvendig å
justere reguleringsopplegget. Den 19. februar ble maksimalkvoten økt med 25 % til henholdsvis
1.725 for fabrikktrålere og 1.231 tonn for andre torsketrålere. Den 4. april ble maksimalkvotene
ytterligere økt med 50 % og utgjorde nå 2.588 tonn for fabrikktrålere og 1.847 tonn for andre
torsketrålere. Den 30. april ble så maksimalkvotene opphevet for alle trålere som fisker sei i
Nordsjøen og Skagerrak.
I 2008 var seitrålerne tildelt en gruppekvote på 9.429 tonn og seitrålerne var fra årets begynnelse
regulert med en maksimalkvote på 1.030 tonn med en garantert kvote på 740 tonn sei for fartøy med
kvotefaktor lik 1,0. Den 4. april ble maksimalkvoten økt til 1545 tonn for fartøy med kvotefaktor lik
1,0. Den 24. april ble også maksimalkvotene for seitrålerne opphevet.
I 2008 ble trålere nordsjøtråltillatelse, avgrenset nordsjøtråltillatelse og pelagisk tråltillatelse med
regulert innenfor en gruppekvote på 8.970 tonn. De er regulert med forskjellige maksimalkvoter.
Maksimalkvoten for fartøy med Nordsjøtråltillatelse eller pelagisk tråltillatelse var fra årets
begynnelse på 400 tonn pr. fartøy. Som for torsketrålerne ble denne maksimalkvoten opphevet 30.
42
april. Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse ble fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 60 tonn og en garantert kvote på 30 tonn. Også denne maksimalkvoten ble
opphevet 30. april.
2009: I henhold til bilaterale avtalen mellom Norge og EU kunne Norge fiske inntil 65 736 tonn sei i
Nordsjøen og Skagerrak i 2009. Av den norske totalkvoten ble det avsatt 2 550 tonn sei til dekning for
tredjelands fiske i Nordsjøen og Skagerrak, samt 250 tonn til forskning og undervisningskvoter. Dette
ga en kvote på 62 936 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene.
Torsketrålere - fabrikktrålere var fra årets begynnelse regulert med en maksimalkvote på 1 400 tonn,
mens ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere (andre torsketrålere) var regulert med
enmaksimalkvote på 1 000 tonn per fartøy. Fiskeridirektoratet besluttet å foreta en refordeling for
denne gruppen 18. februar 2009 ved å øke maksimalkvotene med 25 %. Det vil si at maksimalkvoten
ble satt til 1 750 tonn for fabrikktrålerne og 1 250 tonn for andre torsketrålere. Maksimalkvotene ble
23.april økt med ytterligere 50 % til 2 625 tonn for fabrikktrålere og 1 875 tonn for andre
torsketrålere. Fra og med 22. mai 2009 ble maksimalkvotene for fabrikktrålerne og andre
torsketrålere opphevet. På dette tidspunktet hadde fisket etter sei sør for 62°N totalt sett gått noe
tregere enn i 2008 samtidig som enkelte fartøy begynte å nærme seg den gjeldende maksimalkvoten.
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 var fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 1 000 tonn. Maksimalkvoten ble økt i takt med torsketrålerne til henholdsvis 1 750
tonn 18. februar 2009 og til 1 875 tonn 23. april 2009 før maksimalkvotene ble opphevet 22. mai
2009.
Fartøy med nordsjøtråltillatelse og fartøy med pelagisk tråltillatelse var fra årets begynnelse regulert
med en maksimalkvote på 400 tonn per fartøy, mens fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse var
regulert med en maksimalkvote på 60 tonn fra årets begynnelse. For enkelte fartøy med avgrenset
nordsjøtråltillatelse har fisket etter sei vært en viktig del av driftsgrunnlaget de siste årene. Disse
fartøyene hadde fisket opp sin maksimalkvote på 60 tonn allerede i januar 2009.
I samråd med Norges Fiskarlag og Sør-Norges Trålerlag besluttet Fiskeridirektoratet 13. februar 2009
at disse fartøyene kunne fiske 100 tonn utover det enkelte fartøys fangst per 13. februar 2009. Fra og
med 22. mai 2009 ble maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og
avgrenset nordsjøtråltillatelse opphevet. 1 000 tonn av gruppekvoten ble avsatt til å dekke bifangst
av sei som gikk til oppmaling i industrifisket. Denne avsetningen ble redusert med 4 000 tonn fra
fjorårets sesong. Bakgrunnen for dette var at det fra årets begynnelse ble gitt adgang til å bruke rist i
kolmulefisket, noe som skulle bidra til at en kan sortere ut tilnærmet all bifangst av fisk større enn
45cm. Samtidig ble adgangen til å levere sei til oppmaling redusert til 5 %. Det var
Fiskeridirektoratets vurdering at etter dette ville et vesentlig mindre kvantum sei gå til oppmaling i
kolmulefisket.
2010: I henhold til den bilaterale avtalen med EU kunne Norge fiske inntil 56 613 tonn sei i Nordsjøen
og Skagerrak i 2010. Av den norske totalkvoten ble det avsatt 50 tonn sei til dekning for tredjelands1
fiske i Nordsjøen og Skagerrak, samt 250 tonn til forskning og undervisningsformål. Dette ga en kvote
på 56 313 tonn til fordeling mellom de ulike fartøygruppene.
Torsketrål - fabrikktrålere var fra årets begynnelse regulert med en maksimalkvote på 1 400 tonn,
mens ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere (andre torsketrålere) var regulert med en
maksimalkvote på 1 000 tonn per fartøy. Fiskeridirektoratet besluttet å foreta en refordeling for
denne gruppen 26. februar 2010 ved å øke maksimalkvotene med 20 %. Det vil si at maksimalkvoten
ble satt til 1 680 tonn for fabrikktrålerne og 1 200 tonn for andre torsketrålere. Fisketakten var
43
høyere i år enn i 2009, samtidig som kvoten var lavere. Fisket ble stoppet 3. juni i år da gruppekvoten
var overfisket.
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 var fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 1 000 tonn. Maksimalkvoten ble økt i takt med torsketrålerne til 1 200 tonn 26.
februar 2010.
Fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse som hadde
fisket 400 tonn sei eller mer i ett av årene 2006, 2007 eller 2008 var fra årets begynnelse regulert
med en maksimalkvote på 400 tonn. Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse som
hadde fisket mindre enn 400 tonn sei i ett av årene 2006, 2007 eller 2008 var fra årets begynnelse
regulert med en maksimalkvote på 200 tonn. Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse som hadde
fisket mindre enn 400 tonn sei i ett av årene 2006, 2007 eller 2008 var fra årets begynnelse regulert
med en maksimalkvote på 60 tonn.
For enkelte fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse har fisket etter sei vært en viktig del av
driftsgrunnlaget de siste årene. Disse fartøyene hadde fisket opp sin maksimalkvote på 60 tonn
allerede i januar 2010. I mars 2010 ble det avholdt et møte med næringen der Norges Fiskarlag og
Sør-Norges Trålerlag ble enige om en ny fordeling for 2010 og 2011.
På bakgrunn av forslaget fra Norges Fiskarlag besluttet Fiskeri- og kystdepartementet å følge
fordelingsforslaget og følgende ble meddelt fra departementet i pressemelding
«Fordeling
Med verknad frå 2011 får fartøy med pelagisk trålløyve og fartøy med nordsjøtrålløyve 77 % av seikvoten til
nordsjøtrålarane, medan fartøy med avgrensa nordsjøtrålløyve får 23 % av seikvoten til nordsjøtrålarane.
Regulering av fartøy med pelagisk trålløyve eller nordsjøtrålløyve Fartøy med pelagisk trålløyve eller nordsjøtrålløyve kan
maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn i 2010. Frå og med 2011 blir kvoten fastsett til det enkelte fartøy med pelagisk
trålløyve og fartøy med nordsjøtrålløyve ved at alle får eit likt grunnkvantum, og deretter brukar ein den fastsette
konsesjonskapasiteten for å rekne ut den endelege kvoten til det enkelte fartøyet.
Regulering av fartøy med avgrensa nordsjøtrålløyve
Fartøy med avgrensa nordsjøtrålløyve som har fiska meir enn 325 tonn sei i eitt av åra 2006, 2007 eller 2008 får kvotefaktor
1,0 og kan maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn i 2010. Andre fartøy med avgrensa nordsjøtrålløyve får ein kvotefaktor
på 0,5 og kan maksimalt fiske og lande inntil 200 tonn i 2010. Fisket kan bli stoppa når gruppekvoten er oppfiska. Frå og
med 2011 vil kvotenivået som blir fastsett for faktor 1,0 reflektere ei formålstenleg overregulering i gruppa.»
Fra og med 22. mars 2010 fikk fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse en
maksimalkvote på 400 tonn. Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse som har fisket 325 tonn sei
eller mer i ett av årene 2006, 2007 eller 2008 fikk en maksimalkvote på 400 tonn, mens andre fartøy
med avgrenset nordsjøtråltillatelse fikk en maksimalkvote på 200 tonn. Maksimalkvotene ble økt
med 25 % den 3. august i år, til henholdsvis 500 og 250 tonn. Fra og med 20. august ble
maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset
nordsjøtråltillatelse opphevet. Dette hadde sin bakgrunn i at en del fartøy med pelagisk tråltillatelse
som fisker med dispensasjon fra bruk av sorteringsrist var i ferd med å nå kvotetaket. Dette innebar
at de ikke kunne fiske etter øyepål eller kolmule fordi de ikke hadde anledning til å ha mer sei som
bifangst eller bruke rist. I samråd med Sør- Norges Trålerlag ble fisket sluppet fritt.
2011: I henhold til den bilaterale avtalen med EU kunne Norge fiske inntil 48 526 tonn sei i Nordsjøen
og Skagerrak i 2011. Etter kvotebytte og en avsetning på 250 tonn til forskning og
undervisningsformål, ble norsk disponibel kvote på 48 347 tonn.
44
Torsketrål - fabrikktrålere var fra årets begynnelse regulert med en maksimalkvote på 980 tonn,
mens ferskfisk- og rundfrystrålere eller småtrålere (andre torsketrålere) var regulert med en
maksimalkvote på 700 tonn per fartøy. Fiskeridirektoratet besluttet å øke maksimalkvotene 29. april
2011 til 1 400 tonn for fabrikktrålerne og 1 000 tonn for andre torsketrålere. Fisketakten var lavere i
inneværende år sammenliknet med 2010. På sensommeren ble gruppekvoten beregnet oppfisket,
men fisket fikk likevel fortsette innenfor gjeldende regulering ettersom det sto igjen en betydelig
andel av totalkvoten.
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 var fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 700 tonn. Maksimalkvoten ble økt i takt med torsketrålerne til 1 000 tonn 29. april
2011. Gruppekvoten var beregnet oppfisket på sensommeren, men også dette fisket fikk fortsette
ettersom det sto igjen en betydelig andel av totalkvoten.
Fartøy med pelagisk tråltillatelse og fartøy med nordsjøtråltillatelse fikk en gruppekvote på 5 689
tonn, hvorav 1 500 tonn er avsatt til å dekke bifangst som går til oppmaling i industritrålfisket.
Fiskeri- og kystdepartementet besluttet seinere å regulere denne fartøygruppen med en
maksimalkvote på 400 tonn også i 2011. Fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse fikk en
gruppekvote på 1 699 tonn i 2011, og fartøy med kvotefaktor 1 var fra årets begynnelse regulert med
en maksimalkvote på 400 tonn.
Andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse var regulert med en maksimalkvote på 200 tonn fra
årets begynnelse. Mot slutten av juli var gruppekvoten for fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse
beregnet oppfisket, men det sto en god del igjen av seikvoten totalt sett. Maksimalkvotene for fartøy
med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og avgrenset nordsjøtråltillatelse ble derfor opphevet
fra 1. august.
2012: I henhold til den bilaterale avtalen med EU kunne Norge fiske inntil 41 246 tonn sei i Nordsjøen
og Skagerrak i 2012. Etter kvotebytte og en avsetning på 250 tonn til forskning og
undervisningsformål, ble norsk disponibel kvote på 40 416 tonn.
De største i torsketrålgruppen var fra årets begynnelse regulert med en maksimalkvote på 840 tonn,
mens de minste fartøyene var regulert med en maksimalkvote på 600 tonn per fartøy. På
sensommeren ble gruppekvoten beregnet oppfisket, men fisket fikk likevel fortsette innenfor
gjeldende regulering ettersom det sto igjen en betydelig andel av totalkvoten. Den 11. oktober ble
det funnet grunnlag for å oppheve maksimalkvoten for fartøy med torsketråltillatelse.
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 var fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 600 tonn. Den 10. juli ble det funnet grunnlag for å øke maksimalkvoten til 750
tonn. Dette kom som en følge av at fisketakten i inneværende år var lavere enn i 2011.
Maksimalkvoten for fartøy med seitråltillatelse ble opphevet den 11. oktober.
Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse, og fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse
fikk en gruppekvote på henholdsvis 4 200 og 1 553 tonn i 2012. I denne gruppen fikk fartøy med
kvotefaktor 1 fra årets begynnelse en maksimalkvote på 400 tonn. Andre fartøy med avgrenset
nordsjøtråltillatelse var regulert med en maksimalkvote på 200 tonn fra årets begynnelse. Den 25.
mai økte Fiskeridirektoratet maksimalkvoten for fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse og
kvotefaktor 1 til 500 tonn. For andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse økte maksimalkvoten
i det samme fisket til 250 tonn. Den 8. august ble det funnet grunnlag for å øke maksimalkvotene for
disse fartøyene med ytterligere 25 %.
Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse og kvotefaktor 1 fikk etter dette en
maksimalkvote på 500 tonn, mens fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse og kvotefaktor 1 fikk
45
maksimalkvote på 625 tonn. Maksimalkvoten for andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse ble
etter denne økningen på 312,5 tonn. Maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse og
nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse ble opphevet den 11. oktober 2012.
2013: Norge og EU ble under kvoteforhandlingene for 2013 enige om en TAC for fisket etter sei i
Nordsjøen og Skagerrak på 91 220 tonn, hvorav Norge har en andel på 46 854 tonn sei etter
kvotebytte og avsetning til tredjeland. Av dette er det avsatt 250 tonn til forsknings- og
undervisningsformål.
Disponibel kvote av sei i Nordsjøen og Skagerrak for norske fiskere var etter dette 46 604 tonn. I
tillegg til dette ble det klart at norske fartøy kan fiske inntil 500 tonn sei i EU-sonen i ICES
statistikkområde VIa nord for 56°30’ N. Dette har ikke blitt fordelt mellom fartøygruppene. Den 6.
mai ble denne kvoten beregnet oppfisket og fisket ble stoppet samme dag.
Torsketrålgruppen - fartøyene som er registrert som fabrikktrålere var fra årets begynnelse regulert
med en maksimalkvote på 1050 tonn, mens øvrige torsketrålere var regulert med en maksimalkvote
på 750 tonn per fartøy. Den 15. april ble det funnet grunnlag for å øke maksimalkvotene til
henholdsvis 1 400 tonn og 1 000 tonn per fartøy. Maksimalkvotene ble opphevet den 10. september.
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 var fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 750 tonn. I likhet med torsketrålerne ble maksimalkvoten økt til 1 000 tonn den
15. april. Maksimalkvoten for fartøy med seitråltillatelse ble opphevet den 10. september.
Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse, og fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse
fikk en gruppekvote på henholdsvis 5 581 og 1 667 tonn i inneværende år. I begynnelsen av 2013
kunne fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset
nordsjøtråltillatelse med kvotefaktor 1 maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn. Andre fartøy med
avgrenset nordsjøtråltillatelse kunne maksimalt fiske og lande inntil 200 tonn.
Den 15. april økte Fiskeridirektoratet maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse,
nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse med kvotefaktor 1 til 600 tonn. For
andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse økte maksimalkvoten i det samme fisket til 300 tonn.
Maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset
nordsjøtråltillatelse ble opphevet den 10. september 2013.
2014: Norge og EU ble under kvoteforhandlingene for 2014 enige om en TAC på sei i Nordsjøen og
Skagerrak på 77 536 tonn, hvorav Norge hadde en andel på 39 729 tonn sei etter kvotebytte og
avsetning til tredjeland. Av dette var det avsatt 10 tonn til forsknings- og undervisningsformål.
Disponibel kvote av sei i Nordsjøen og Skagerrak for norske fiskere var, etter avsetning til forskning
og undervisning, 39 729 tonn. I tillegg kunne norske fartøy fiske inntil 500 tonn sei i EU-sonen i ICES
statistikkområde VIa nord for 56°30’ N. Dette var ikke fordelt mellom fartøygruppene. Den 31. mars
var den norske kvoten på 500 tonn sei i ICES-statistikkområde VIa beregnet oppfisket. Fisket ble
stoppet samme dag.
Fartøy med torsketråltillatelse var regulert med maksimalkvoter. For fartøy med torsketråltillatelse
som var registrert som fabrikktrålere ble maksimalkvoten satt til 840 tonn ved årets start. For øvrige
torsketrålere, samt seitrålere ble maksimalkvoten satt til 600 tonn. Den 3. april ble maksimalkvotene
økt til henholdsvis 1 092 og 780 tonn, for så å bli ytterligere økt til henholdsvis 1 365 og 975 tonn den
11. juli. Maksimalkvoten for fartøy med torsketråltillatelse ble opphevet den 24. juli.
Fartøy med seitråltillatelse med kvotefaktor 1,00 var fra årets begynnelse regulert med en
maksimalkvote på 600 tonn. I likhet med torsketrålerne ble maksimalkvoten økt til 780 tonn
46
den 4. april og økt videre til 975 tonn den 11. juli. Maksimalkvoten for fartøy med seitråltillatelse ble
opphevet den 24. juli.
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, og fartøy med avgrenset
nordsjøtråltillatelse fikk en gruppekvote på henholdsvis 5 157 og 1 541 tonn i inneværende år. I
begynnelsen av 2014 kunne fartøy med pelagisk tråltillatelse, nordsjøtråltillatelse og fartøymed
avgrenset nordsjøtråltillatelse med kvotefaktor 1 maksimalt fiske og lande inntil 400 tonn. Andre
fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse kan maksimalt fiske og lande inntil 200 tonn. Den 15. mai
økte Fiskeridirektoratet maksimalkvoten for fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse med
kvotefaktor 1 til 600 tonn. For andre fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse økte maksimalkvoten
i det samme fisket til 300 tonn. Maksimalkvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller
nordsjøtråltillatelse og fartøy med avgrenset nordsjøtråltillatelse ble opphevet den 24. juli 2014.
47
4.1.6 Torsk sør for 62 °N
Landsmøtevedtakene 6/07 og 6/03 anviser følgende fordeling av torsk sør for 62°N på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Konvensjonelle redskaper
Åpen gruppe
Trålgruppen
Kvoteandeler
-tildeles 75% av norsk kvote
-det avsettes et forholdsmessig kvantum
-tildeles 25% av norsk kvote
Landsmøtevedtak 6/03 anviser følgende fordeling i lukket gruppe (konvensjonelle redskaper) –
Finnmarksmodell-inndeling (ikke anvendt):
Fartøygruppe
Fartøy under 10 meter
Fartøy mellom 10-14,9 meter
Fartøy mellom 15-20,9
Fartøy mellom 21-27,9 meter
Fartøy over 28 meter
Totalt
Kvoteandel (%)
14,6
24,1
1,0
21,3
39,0
100,0
Ut fra at torskekvoten i Nordsjøen og Skagerrak har vært på et lavt nivå i hele perioden 2007-2014
har ikke fordelingsnøklene slik landsmøtevedtakene 6/03 og 6/07 anviser vært anvendt. Fordelingen
har således blitt behandlet som årlige ad hoc fordelinger, noe kvote- og fangstpresentasjonen under
viser. Fordelingen var basert på at en skulle sikre driftsgrunnlag for konvensjonelle fartøy som drev et
direkte fiske etter torsk, mens trålgruppene og deler av konvensjonelle havfiskefartøy er blitt
avgrenset til bifangstordninger.
Kvoter og fangst 2007-2014
Tabell 4.1.20: Viser kvote og fangsttall (tonn) for torsk sør for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
Kvote
Konv tot
Konv hav
Konv lukket
Konv åpen
Trål
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Konv tot
Konv hav
Konv lukket
Konv åpen
Trål
Forskning mv
TOTALT
2007
Fangst
1971
2 391
300
230
1220
1494
451
668
1000
679
40
1
3011
3 071
2011
Kvote
3104
300
2047
757
1500
125
4 729
Fangst
3 983
418
2950
615
741
34
4 758
Kvote
2008
Fangst
2344
2 914
300
200
1492
2073
552
641
1000
1 183
40
32
3 384
4 129
2012
Kvote
Fangst
3534
300
2361
873
1000
125
4 659
3 929
436
2888
605
648
24
4 601
48
Kvote
2009
Fangst
2974
3 052
400
161
1879
2403
695
487
1500
1 175
40
28
4 514
4 255
2013
Kvote
3534
300
2361
873
1000
125
4 659
Fangst
3 232
358
2429
445
834
19
4 084
2010
Fangst
Kvote
4022
300
2717
1005
1500
85
5 607
2014
Kvote
3861
300
2600
961
1000
50
4 911
3 750
232
3088
429
720
25
4 495
Fangst
3 183
316
2577
290
1 402
10
4 595
Tabell 4.1.21: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse(%) for torsk sør for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på
reguleringsgrupper
Gruppe
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
65,5
121,3
10,0
76,7
40,5
122,5
15,0
148,1
33,2
67,9
1,3
2,5
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
65,6
128,3
6,3
139,3
43,3
144,1
16,0
81,2
31,7
49,4
2,6
27,2
Konv tot
Konv hav
Konv lukket
Konv åpen
Trål
Forskning mv
Gruppe
Konv tot
Konv hav
Konv lukket
Konv åpen
Trål
Forskning mv
2008
Kvoteandel Utnyttelse
69,3
124,3
8,9
66,7
44,1
138,9
16,3
116,1
29,6
118,3
1,2
80,0
2012
Kvoteandel Utnyttelse
75,9
111,2
6,4
145,3
50,7
122,3
18,7
69,3
21,5
64,8
2,7
19,2
2009
Kvoteandel Utnyttelse
65,9
102,6
8,9
40,3
41,6
127,9
15,4
70,1
33,2
78,3
0,9
70,0
2013
Kvoteandel Utnyttelse
75,9
91,5
6,4
119,3
50,7
102,9
18,7
51,0
21,5
83,4
2,7
15,2
2010
Utnyttelse
93,2
77,3
113,6
42,7
48,0
29,4
2014
Kvoteandel Utnyttelse
78,6
82,4
6,1
105,3
52,9
99,1
19,6
30,2
20,4
140,2
1,0
20,0
Kvoteandel
71,7
5,4
48,5
17,9
26,8
1,5
Tabell 4.1.22: Viser fangst av torsk sør for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på størrelsesgrupper i kystflåten lukket gruppe (tonn) – mottar tall fra Fiskeridirektoratet på et senere tidspunkt
Gruppe
2007
fangst
2008
fangst
2009
fangst
2010
fangst
2011
fangst
2012
Fangst3
2013
fangst
2014
fangst
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
Tabell 4.1.23: Viser fangstandeler av torsk sør for 62°N for årene 2007-2014 fordelt på størrelsesgrupper i
kystflåten - lukket gruppe (%) - mottar tall fra Fiskeridirektoratet på et senere tidspunkt
Gruppe
2007
andel
2008
andel
2009
andel
2010
andel
2011
andel
2012
andel
2013
andel
2014
andel
0-10,9 m
11-14,9 m
15-20,9 m
Over 21 m
under 500 m3
Totalt
Kommentarer til de enkelte årene:
2007: De siste års reguleringer har hatt som mål å bevare og gjenoppbygge bestanden ved å redusere
det totale uttaket. Samtidig har det vært en målsetting å ikke legge for store hindringer i veien for
fiske etter andre arter i samme område. Tilnærmingen har derfor vært å først avsette et kvantum,
som dekker behovet for bifangst av torsk i andre fiskerier. Dersom norsk kvote i tillegg har gitt rom
for et direkte torskefiske, skulle dette være forbeholdt fartøy som fisker med konvensjonelle
redskaper.
Maksimalkvotene for lukket og åpen gruppe ble opphevet 18. april 2007. Konvensjonelle fartøy
hadde per 25. oktober 2007 fisket 2.088 tonn torsk i Nordsjøen. Dette inkluderte også bifangst for
konvensjonelle fartøy uten maksimalkvoter. De konvensjonelle fartøyene fikk fiske utover kvoten i
2007. Fiskeridirektoratet stoppet det konvensjonelle fisket 9. november 2007 Fiskeridirektoratet
gjeninnførte fra denne dato maksimalkvotene som ble opphevet 18. april 2007. Dette innebar at
fartøy i lukket og åpen gruppe ut året kunne fiske innenfor maksimalkvoten. Det konvensjonelle
fiskeriet i Nordsjøen ble deltagerregulert fra 2004.
49
Fartøy uten maksimalkvoter var i 2007 var regulert med bifangstregler, herunder kunne fartøy som
fisket med trål eller reketrål, som utgangspunkt ha inntil 2,5 % bifangst av torsk. Ved fiske med
konsumtrål (120 mm) kunne fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse før
18. juni 2007 ha inntil 10 % bifangst av torsk. Etter dette ble bifangstprosenten økt til 20 % for fartøy
med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse. Fartøy som fisket med konvensjonelle
redskap etter andre arter kunne ha inntil 20 % bifangst av torsk.
2008: I 2007 var Norges kvote 3.011 tonn etter avsetninger til tredje land. Av dette kvantum ble
1.000 tonn satt av til bifangst i trålfisket. Fisket etter torsk i Nordsjøen har de siste årene utviklet seg
slik at det har vært åpnet for fritt fiske fra april. Fisket i 2008 har vært mye bedre enn i 2007, og mot
slutten av april var totalfangsten 939 tonn mot 699 tonn på samme tid i 2007. For å unngå å havne i
samme situasjon som i 2007, ble det besluttet å ikke slippe fisket fritt i 2008. Maksimalkvotene ble
derimot økt 30. april 2008 med 25 %. Deltakerreguleringen for åpen gruppe ble endret av Fiskeri- og
kystdepartementet 8. februar 2008. Etter dette tidspunkt er det fartøy med lasteromsvolum mindre
enn 300m³ som kan fiske etter torsk med konvensjonelle redskap i åpen gruppe i Nordsjøen. Det
konvensjonelle fiskeriet i Nordsjøen ble deltagerregulert fra 2004.
Fartøy uten maksimalkvoter var i 2008 regulert med bifangstregler, herunder kunne fartøy som fisket
med trål eller reketrål, som utgangspunkt ha inntil 2,5 % bifangst av torsk. Ved fiske med konsumtrål
(120mm) hadde fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse i 2008 adgang til
å ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisket med konvensjonelle redskap etter andre arter
kunne også ha inntil 20 % bifangst av torsk.
2009: I 2008 var Norges kvote 3.384 tonn etter avsetninger til tredje land. Av dette kvantum ble
1.000 tonn satt av til bifangst i trålfisket. I 2009 var den norske kvoten i Nordsjøen på 4 896 tonn før
fordeling. Fisket etter torsk i Nordsjøen var i 2009 på omtrent samme nivå som foregående år.
Fiskeridirektoratet foretok 14. september 2009 en refordeling for lukket gruppe, som ga en økning av
maksimalkvoten på 14 %. Fiskeridirektoratet foretok 3. november 2009 en refordeling for lukket
gruppe, som ga en økning av maksimalkvoten på 10 %. Samtidig ble maksimalkvoten for fartøy under
21 meter i åpen gruppe økt til 6,5 tonn.
Fartøy uten maksimalkvoter var regulert med bifangstregler, herunder kunne fartøy som fisket med
trål eller reketrål, i utgangspunktet ha inntil 2,5 % bifangst av torsk. Ved fiske med stormasket trål
(120 mm) har fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse i 2009 adgang til å
ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap etter andre arter
kunne også ha inntil 20 % bifangst av torsk.
2010: Ordningen med garanterte kvoter i lukke gruppe videreført. I tillegg ble åpen gruppe delt inn i
tre lengdegrupper. Videre økt Fiskeridirektoratet maksimalkvotene for fartøy som fisket med
konvensjonelle redskap i Nordsjøen tre ganger med henholdsvis 50 %, 22 % og 40 %. Fartøy uten
maksimalkvoter har i 2010 var regulert med bifangstregler. Fartøy som fisket med trål eller reketrål
hadde adgang til å ha inntil 2,5 % bifangst av torsk. Ved fiske med stormasket trål (120mm) hadde
fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset nordsjøtråltillatelse adgang til å ha inntil 20 % bifangst
av torsk.
Fartøy som fisket med konvensjonelle redskap etter andre arter kunne ved årets begynnelse ha inntil
20 % bifangst av torsk. Fiskeridirektoratet besluttet den 17. september 2010 å øke tillatt bifangst for
denne gruppen til 25 %.
2011: Ordningen med garanterte kvoter i lukke gruppe videreført. I tillegg ble ordningen med
inndeling av åpen gruppe i tre lengdegrupper videreført. Fiskeridirektoratet økte maksimalkvotene
for fartøy som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen en gang med henholdsvis 30 %.
Endringen gjort 13. januar var en justering i forhold til de økte maksimalkvotene for lukket gruppe fra
50
årsskifte. Fartøy uten maksimalkvoter var i 2011 regulert med bifangstregler. Fartøy som fisket med
trål eller reketrål hadde adgang til å ha inntil 2,5 % bifangst av torsk.
Ved fiske med stormasket trål (120mm) hadde fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset
nordsjøtråltillatelse adgang til å ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisket med
konvensjonelle redskap etter andre arter kunne ha inntil 20 % bifangst av torsk.
2012: Ordningen med garanterte kvoter i lukket gruppe ble videreført. I tillegg ble ordningen med
inndeling av åpen gruppe i tre lengdegrupper videreført. Maksimalkvotene ble økt den 15. oktober
med 20%. Fartøy uten maksimalkvoter var i 2012 regulert med bifangstregler. Fartøy som fisket med
trål eller reketrål hadde adgang til å ha inntil 2,5 % bifangst av torsk.
Ved fiske med stormasket trål (120mm) hadde fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset
nordsjøtråltillatelse adgang til å ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisket med
konvensjonelle redskap etter andre arter kunne ha inntil 20 % bifangst av torsk.
2013: Ordningen med garanterte kvoter i lukket gruppe ble videreført. I tillegg ble ordningen med
inndeling av åpen gruppe i tre lengdegrupper videreført. Maksimalkvotene ble økt den 25.
september med 20 %. Fartøy uten maksimalkvoter var i 2013 regulert med bifangstregler. Fartøy som
fisket med trål eller reketrål hadde adgang til å ha inntil 5 % bifangst av torsk.
Ved fiske med stormasket trål (120mm) hadde fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset
nordsjøtråltillatelse adgang til å ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisket med
konvensjonelle redskap etter andre arter fikk adgang til å ha inntil 25 % bifangst av torsk.
2014: Ordningen med garanterte kvoter i lukket gruppe ble videreført. I tillegg ble ordningen med
inndeling av åpen gruppe i tre lengdegrupper videreført. Maksimalkvotene ble økt den 26. august
med 30 %. I lys av utviklingen i fisket og utsikten for at kvoten ikke vil nås, ble maksimalkvotene
opphevet den 10. oktober. Fartøy uten maksimalkvoter var i 2014 regulert med bifangstregler. Fartøy
som fisket med trål eller reketrål fikk adgang til å ha inntil 5 % bifangst av torsk.
Ved fiske med stormasket trål (120mm) hadde fartøy med nordsjøtråltillatelse eller avgrenset
nordsjøtråltillatelse adgang til å ha inntil 20 % bifangst av torsk. Fartøy som fisket med
konvensjonelle redskap etter andre arter adgang til å ha inntil 25 % bifangst av torsk.
51
4.2 Sildesektoren
4.2.1 Norsk vårgytende sild
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av norsk vårgytende sild på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Ringnotgruppen
Trål
Kystfartøygruppen
Åpen gruppe
Kvoteandeler
-norsk kvote < 20 000 tonn → fast 0%
-norsk kvote mellom 20 000-80 000 tonn →lineært fra 0%-37%
-norsk kvote mellom 80 000-250 000 tonn →lineært fra 37%-44%
-norsk kvote mellom 250 000-500 000 tonn →lineært fra 44%-49%
-norsk kvote mellom 500 000-750 000 tonn →lineært fra 49-52,2%
-norsk totalkvote ≥ 750 000 tonn→ fast 52,2%
-norsk kvote < 20 000 tonn → fast 0%
-norsk kvote mellom 20 000-80 000 tonn →lineært fra 0%-5%
-norsk kvote mellom 80 000-250 000 tonn →lineært fra 5%-8%
-norsk kvote mellom 250 000-500 000 tonn →lineært fra 8%-10%
-norsk kvote mellom 500 000-750 000 tonn →lineært fra 10%-11%
-norsk totalkvote ≥ 750 000 tonn→ fast 11%
-norsk kvote < 20 000 tonn → fast 100%
-norsk kvote mellom 20 000-80 000 tonn →lineært fra 100%-58%
-norsk kvote mellom 80 000-250 000 tonn →lineært fra 58%-48%
-norsk kvote mellom 250 000-500 000 tonn →lineært fra 48%-41%
-norsk kvote mellom 500 000-750 000 tonn →lineært fra 41-36,8%
-norsk totalkvote ≥ 750 000 tonn → fast 36,8%
-ikke angitt særskilt kvoteandel/kvote
Justert kvotefordeling mellom gruppen konsesjonsbelagt ringnot og trålgruppen som følge av avtale
mellom Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag av 15.12.2009 (Se nærmere omtale
nedenfor)
Reguleringsgruppe
Ringnotgruppen
Trål
Kvoteandeler
-ringnotgruppens kvoteandeler økes med 0,35 prosentpoeng på
alle kvotenivå på bekostning av trålgruppen
-trålgruppens kvoteandeler reduseres med 0,35 prosentpoeng på
alle kvotenivåer til fordel for ringnotgruppen
Avtale om kvotejustering mellom trål og ringnot med virkning fra 2010
Fiskebåtredernes Forbund (FF) og Sør-Norges Trålerlag (SNT) ble 15. desember 2009 enig om en
avtale om endret fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild mellom ringnot- og
trålgruppen innenfor eksisterende ressursfordeling mellom hav- og kystfiskeflåten. Landsstyret
kommenterte denne avtalen i landsstyrevedtak 128/09 (Regulering av fisket etter makrell for 2010)
og følgende siteres fra vedtaket:
«Norges Fiskarlag viser til at det pågår en drøfting mellom representanter fra den konsesjonsbelagte ringnotgruppen og
pelagisk trål omkring justering av kvoteandelene for makrell og norsk vårgytende sild for disse to gruppene. Fiskarlaget tar
sikte på å komme tilbake med nærmere detaljer om kvotefordelingene for disse to gruppene på et senere tidspunkt, med
sikte på at de nye fordelingene skal gjelde for 2010-reguleringene.»
På grunnlag av Landsstyrets behandling av fordelingsspørsmålet i sak 128/09 sendte
administrasjonen et brev til fiskerimyndighetene datert 14.1.2010 med følgende innhold:
«Under punkt 4 i landsstyrevedtak 128/09 om regulering av fisket etter makrell i 2010 av 24. november 2009 framkommer
bl.a. følgende:
52
«Norges Fiskarlag viser til at det pågår en drøfting mellom representanter fra den konsesjonsbelagte ringnotgruppen og
pelagisk trål omkring justering av kvoteandelene for makrell og norsk vårgytende sild for disse to gruppene. Fiskarlaget tar
sikte på å komme tilbake med nærmere detaljer om kvotefordelingene for disse to gruppene på et senere tidspunkt, med
sikte at de nye fordelingene skal gjelde for 2010-reguleringene.”
Det vises for øvrig til at dette spørsmålet er blitt tatt opp med departementets ledelse både i møte 8. desember 2009 og 12.
januar 2010.
Det er nå inngått en avtale mellom de to ovennevnte fartøygruppene, jfr. avtale av 15. desember 2009 mellom
Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag (vedlagt).
I avtalen framkommer bl.a. følgende:
1.
2.
3.
Det er enighet om å øke trålgruppens andel av Norges makrellkvote fra 3,2% til 4,0%. Økningen skal tas av
ringnotgruppens andel.
Dette skal kompenseres ved at trålgruppens andel av nvg-sild reduseres med 0,35 prosentpoeng på alle kvotenivå
av trålstigen til fordel for ringnotgruppen.
Avtalen gjøres gjeldende fra og med 01.01.2010.
Norges Fiskarlag kan slutte seg til ovennevnte punkter i avtalen, med den følge at fordelingsnøklene for ringnotgruppen og
trålgruppen mht norsk vårgytende sild og makrell med referanse i landsmøtevedtak 6/07 (7/01) korrigeres tilsvarende.
Fiskarlaget presiserer imidlertid at ovennevnte kvotejustering ikke skal ha implikasjoner for SUK-gruppens gjeldende
makrellkvoteandel (8,2% av ringnotgruppens kvote).»
I landsstyremøte 9.2.2010 (landsstyrevedtak 71/10) ble følgende vedtak fattet vedrørende innholdet
i ovennevnte fordelingsavtale:
«Landsstyret viser til punkt 4 i landsstyrevedtak 128/09 om regulering av fisket etter makrell, hvor det framkommer at det
pågår en prosess om kvotebytte av nvg-sild og makrell mellom den konsesjonsbelagte ringnotflåten og pelagisk trål. I brev
fra Norges Fiskarlag av 14.1.2010 til Fiskeri- og kystdepartementet bekreftes at det foreligger en avtale om inngått enighet
om et slikt kvotebytte, og at organisasjonen slutter seg til det avtalte kvotebyttet.
«Landsstyret er kjent med at det i ettertid er kommet reaksjoner fra tre medlemslag på Fiskarlagets brev av 14.1.2010.
Landsstyret finner likevel ikke grunnlag for ny realitetsbehandling av saken. Dette betyr at innholdet i Fiskarlagets brev av
14.1.2010 til Fiskeri- og kystdepartementet står fast.»
Kvotefordelingen av nvg-sild har i hele tidsperioden 2007-2014 vært i samsvar med
landsmøtevedtakene 7/01 og 6/07, samt fra og med 2010 supplert med tilleggsavtalen mellom trål
og ringnot av 15.12.2009, jfr. landsstyrevedtakene 128/09 og 71/10.
53
Kvoter og fangst 2007-2014
Tabell 4.2.1: Viser kvoter og fangst (tonn) på reguleringsgrupper for norsk vårgytende sild (nvg-sild) for årene
2007 – 2014
2007
2008
2009
Gruppe
Fangst 1
Kvote
Agn/forskning
Kvote
Fangst
Kvote
2010
Utdelt
kvote
Fangst
Utdelt
kvote
Kvote
Fangst
3 750
3 078
4 000
3 901
4 000
4 000
3 644
4 090
4 090
5 042
425 046
445 463
481 273
481 273
521 076
521 169
523 485
464 974
464 284
464 714
Trålgruppen
85 476
89 933
101 418
101 418
109 805
108 736
109 432
94 167
93 698
93 186
Kystgruppen
266 528
241 078
339 289
338 492
367 349
368 149
377 224
331 399
322 199
336 288
Lukket gruppe
264 528
239 996
337 289
337 882
365 349
366 149
375 441
329 399
320 199
333 530
610
2 000
2 000
1 783
2 000
2 000
2 758
925 084 1 002 230 1 002 054 1 013 785
894 630
884 271
899 230
Ringnotgruppen
0-14,9 m- hjl.stl.u.15m
11 661
15 m og over - alle andre
228 335
Åpen gruppe
TOTALT
1
2 000
1 082
2 000
780 800
779 552
925 980
Mangler 1 940 tonn på kyst lukket gruppe - ført på fartøy over 15. meter
Det ble innført kvotefleks over år fom. 2008. Det blir ført nøye regnskap for å sikre at fartøygruppene utnytter kvotene sine 100%.
Gruppe
Kvote
Agn/forskning
2011
2012
2013
2014
Utdelt
kvote
Utdelt
kvote
Utdelt
kvote
Utdelt
kvote
Fangst
Kvote
Fangst
Kvote
Fangst
Kvote
Fangst
3 990
3 990
3 565
3 840
3 840
3722
3 800
3 800
3 364
1 140
1 140
589
289 819
290 282
290 850
240 276
238 416
238 836
174 581
171 251
171 638
112 613
116 339
117 376
Trålgruppen
57 447
57 260
57 570
46 924
46 941
47 137
32 224
30 259
30 451
19 470
22 019
22 229
Kystgruppen
234 941
220 842
224 275
206 102
202 856
206 582
166 152
162 787
163 259
121 435
121 435
123 286
Lukket gruppe
232 941
218 842
222 088
204 102
200 856
204 221
164 152
160 787
160 638
119 435
119 435
120 430
Ringnotgruppen
0-14,9 m- hjl.stl.u.15m
41 558
43 535
38 759
36 782
38 036
17 171
15 269
15 m og over - alle andre
177 284
178 553
165 343
164 074
166 185
143 459
105 161
2 000
2 000
2 187
2 000
2 000
2 361
2 000
2 000
2 621
2 000
2 000
2 856
586 197
572 374
576 260
497 142
492 053
496 277
376 757
368 097
368 712
254 658
260 933
263 480
Åpen gruppe
TOTALT
54
Tabell 4.2.2: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelser i prosent (%) for reguleringsgrupper årene 2007-2014
2007
2008
2009
2010
Gruppe
Kvoteandel Utnyttelse Kvoteandel Utnyttelse Kvoteandel Utnyttelse Kvoteandel Utnyttelse
Ringnotgruppen
54,4
104,8
52,0
100,0
52,0
100,4
52,0
100,1
Trålgruppen
10,9
105,2
11,0
100,0
11,0
100,6
10,5
99,5
Kystgruppen
34,1
90,5
36,6
99,8
36,7
102,5
37,0
104,4
Lukket gruppe
33,9
90,7
36,4
100,2
36,5
102,5
36,8
104,2
0,3
54,1
0,2
30,5
0,2
89,2
0,2
137,9
0-14,9 mhjl.stl.u.15m
15 m og over alle andre
Åpen gruppe
TOTALT
99,5
99,6
2011
99,6
2012
99,5
2013
2014
Gruppe
Kvoteandel Utnyttelse Kvoteandel Utnyttelse Kvoteandel Utnyttelse Kvoteandel Utnyttelse
Ringnotgruppen
49,4
100,2
48,3
100,2
46,3
100,2
44,2
100,9
Trålgruppen
9,8
100,5
9,4
100,4
8,6
100,6
7,6
101,0
Kystgruppen
40,1
101,6
41,5
101,8
44,1
100,3
47,7
101,5
Lukket gruppe
39,7
101,5
41,1
101,7
43,6
99,9
46,9
100,8
0-14,9 mhjl.stl.u.15m
-
104,8
7,8
103,4
15 m og over alle andre
-
100,7
33,3
101,3
0,3
109,4
0,4
118,1
0,5
131,1
0,8
142,8
Åpen gruppe
TOTALT
99,3
99,2
99,0
99,6
Det ble innført kvotefleks over år fom. 2008. Det blir ført nøye regnskap for å sikre at fartøygruppene utnytter kvotene sine 100%. Dersom
man kommer skjevt ut et år blir dette korrigert påfølgende år.
Utnyttelsen vil derfor være 100% selv om dette ikke vises i tabellen.
55
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Norge hadde i 2007 en totalkvote på 780.800 tonn norsk vårgytende sild. Av dette kvantumet
ble det avsatt 750 tonn til agnkvote og 3.000 tonn til forsknings- og undervisningskvoter. Agnkvoten
og forsknings- og undervisningskvoten ble trukket av den norske totalkvoten før fordeling til de ulike
fartøygruppene.
Konsesjonspliktige ringnotfartøy ble tildelt fartøykvoter etter "universalnøkkelen". Faktoren ble
fastsatt til 10,04 den 26. januar 2007.
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål er tildelt fartøykvoter etter fartøyenes
bruttotonnasje som parameter. Kvotefaktoren ble fastsatt til 7,5 den 2. februar.
Ordningen med fartøykvoter ble videreført i kystfartøygruppen 2007. Kvoteenheten ble fastsatt til 48
tonn 19. januar (15,6 % overregulering). På grunn av stort restkvantum ble kvoteenheten økt til 62
tonn den 2. november 2007. Med en kvoteenhet på 62 tonn og en gruppekvote for kystflåten på
264.528 tonn, var overreguleringen beregnet til å være 49,4 %. Overreguleringen ble beregnet ut fra
633 deltakeradganger, herav 158 strukturkvoter (avkortet med 20 %). Det ble også avsatt 2.000 tonn
til fartøy som fisker sild kun med landnot eller garn i medhold av § 30 i forskrift av 27. november
2006 om deltagelse i kystfartøygruppens fiske for 2007 (deltagelsesforskriften).
2008: Konsesjonspliktige ringnotfartøy ble regulert med fartøykvoter. Faktoren ble fastsatt til 11,45
den 17. januar 2008.
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål ble i 2008 også regulert med
fartøykvoter. Den 24. januar 2008 ble kvotefaktoren fastsatt til 9,0.
Kystfartøygruppen ble i 2008 regulert med maksimalkvoter med en garantert kvote i bunn.
Kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten ble satt til 80 tonn fra årets begynnelse, med en
garantert kvoteenhet på 51 tonn. Maksimalkvoten hadde 54 % overregulering. Det var et svært godt
sildefiske våren 2008. Januar var preget av godt vær og gode fangstforhold, noe som var
medvirkende til at kystgruppen i løpet av de første to månedene i 2008 fisket nesten 100 000 tonn
mer enn samme periode i 2007. Imidlertid var høstfisket preget av dårlig vær og dårlig tilgjengelighet.
Det var derfor nødvendig å øke kvoteenheten i form av maksimalkvotetillegg til 85 tonn den 21.
november 2008, overreguleringen ble da økt fra 54 % til 63 %. Fiskeri- og kystdepartementet
besluttet noen dager etterpå at den garanterte kvoteenheten skulle økes til 70 tonn med virkning fra
21. november 2008. Fangstutviklingen etter 21. november gjorde imidlertid at Fiskeridirektoratet
fant det forsvarlig å oppheve maksimalkvoten den 4. desember 2008. Kystgruppens fiske etter norsk
vårgytende sild ble stoppet 11. desember 2008. Kystfartøy kunne etter stoppen fiske videre innenfor
den garanterte kvoteenheten på 70 tonn. Fartøy som fisker sild med landnot eller garn i medhold av
forskrift av 28. november 2007 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske i 2008 § 29 hadde
adgang til å fiske 2 000 tonn sild.
2009: Norge har i 2009 en totalkvote på 1 002 230 tonn norsk vårgytende sild. Av dette kvantumet
ble det avsatt 1.000 tonn til agnkvote og 3.000 tonn til forsknings- og forvaltningskvoter. Agnkvoten
og forsknings- og forvaltningskvoten trekkes av den norske totalkvoten før fordeling til de ulike
fartøygruppene.
Konsesjonspliktige ringnotfartøy ble tildelt fartøykvoter etter "universalnøkkelen". Faktoren ble
fastsatt til 12,46 den 27. januar 2009. Siden ringnotgruppen hadde fått innført kvotefleksibilitet på
fartøynivå kunne ringnotfartøy i 2009 fiske på et eventuelt overført (ufisket) kvantum fra 2008 til
2009, sin ordinære kvote i 2009, samt fiske på forskudd evt. overføre ufisket kvantum i 2009 til 2010.
56
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål ble tildelt fartøykvoter etter fartøyenes
bruttotonnasje som parameter. Kvotefaktoren ble fastsatt til 9,4 den 5. februar 2009. Som
ringnotgruppen hadde også trålgruppen fått innført kvotefleksibilitet på fartøynivå. Trålfartøy kunne
i 2009 fiske på et eventuelt overført (ufisket) kvantum fra 2008 til 2009, sin ordinære kvote i 2009,
samt fiske på forskudd evt. overføre ufisket kvantum i 2009 til 2010.
Kystfartøygruppen ble også i 2009 regulert med maksimalkvoter, med en garantert kvote i bunn.
Kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten ble satt til 90 tonn fra årets begynnelse, med en
garantert kvoteenhet på 57 tonn. Kystfartøy hadde i 2009 adgang til å forskuttere inntil 10 % av sin
garanterte kvote, dette kvantumet ble trukket fra deres kvote i 2010. På grunn av høy overregulering
hadde kystfartøy imidlertid ikke anledning til å overføre ufisket kvote til 2010. Dersom gruppekvoten
ikke ble oppfisket i 2009, kunne inntil 10 % av gruppekvoten overføres til 2010 og fordeles ut på
fartøyene. Med en kvoteenhet på 90 tonn og en gruppekvote for kystflåten på 366 149 tonn
(fratrukket landnot og ufisket gruppekvote fra 2008), var overreguleringen beregnet til å være 57,7
%. Det ble også avsatt 2.000 tonn til fartøy som fisker sild kun med landnot eller garn i medhold av
deltagelsesforskriften for 2009 § 29. Fisket etter norsk vårgytende sild ble stoppet 23. oktober 2009.
Uavhengig av stoppen kunne kystfartøy fortsette fisket innenfor den garanterte kvoteenheten på 57
tonn. Fartøy kunne videre overfiske den garanterte kvoteenheten med inntil 10 % i 2009. Fartøy som
benyttet seg av denne adgangen ville bli belastet tilsvarende kvantum i 2010. Fiskeridirektoratet
hadde i stoppgrunnlaget tatt høyde for et fortsatt fiske innenfor den garanterte kvoteenheten.
Fartøy uten deltageradgang som fisker med landnot og garn, kan også fortsette fisket uavhengig av
stoppen.
2010: Norge hadde i 2010 en totalkvote på 894 630 tonn norsk vårgytende sild. Det ble avsatt 1 000
tonn norsk vårgytende sild til agn, samt 3 090 tonn norsk vårgytende sild til forsknings- og
undervisningskvoter. Agnkvoten og forsknings- og undervisningskvoten ble trukket av den norske
totalkvoten før fordeling til de ulike fartøygruppene.
Under den 38. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble Norge og Russland enige om
å overføre 30 000 tonn lodde fra den russiske kvoten i bytte mot 10 000 tonn norsk vårgytende sild.
Fiskeri- og kystdepartementet besluttet at dette kvotebyttet skulle gjennomføres på gruppenivå
utelukkende for ringnot- og trålgruppen. Kystgruppen skulle ikke berøres av transaksjonen. Det ble
da overført norsk vårgytende sild og mottatt lodde etter samme forholdstall mellom disse to
gruppene som ved fordelingen mellom reguleringsgruppene i henhold til Norges Fiskarlags sitt
landsmøtevedtak 6/07. I tillegg inngikk Fiskebåtredernes Forbund (FF) og Sør-Norges Trålerlag (SNT)
15. desember 2009 avtale om endret fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende
sild mellom ringnot- og trålgruppen innenfor eksisterende ressursfordeling mellom hav- og
kystfiskeflåten.
Saken var ikke behandlet hos politisk ledelse i Fiskeri- og kystdepartementet da faktoren for ringnotog trålgruppen ble fastsatt av Fiskeridirektoratet. Fiskeri- og kystdepartementet bestemte etter
gjennomgang av avtalen mellom FF og SNT i februar 2010 at avtalen skulle legges til grunn ved
fordeling. Faktoren for ringnotgruppen ble derfor økt i tråd med økt gruppekvote. Faktoren for
trålgruppen var uendret.
Konsesjonspliktige ringnotfartøy ble tildelt fartøykvoter etter "universalnøkkelen". Ved
faktorfastsettelsen januar 2010 tok man hensyn til element som overfiske utover 10 % av adgangen
til kvotefleksibilitet, samt underregulering som følge av avrunding av faktor ved faktorfastsettelsen.
Alle fartøyene hadde fisket kvotene sine og ingen fartøy gikk ut som følge av strukturkvoteordning.
På bakgrunn av forholdene ovenfor ble kvotefaktoren først satt til 11,05, for så å bli økt til 11,1.
57
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål ble også regulert med fartøykvoter. Den
1. februar 2010 ble kvotefaktoren fastsatt til 8,1. For trålgruppen tok man samme hensyn ved
faktorfastsettelsen som for ringnotgruppen.
Kystfartøygruppen ble regulert med maksimalkvoter, med en garantert kvote i bunn. Den tidlige
stoppen i kystfisket høsten 2009 gjorde at man for 2010 senket overreguleringen i forhold til de siste
årene. Med bakgrunn i de siste års erfaringer ble det funnet forsvarlig å anbefale en overregulering
på ca. 32 %. Dette for å sikre at den minste kystflåten fikk anledning til å fiske sild når den var
tilgjengelig for denne delen av flåten, samt begrense behovet for refordeling senere på høsten.
Kvoteenheten for beregning av maksimalkvoten ble satt til 66 tonn, med en garantert kvoteenhet på
50 tonn. Til sammenligning var overreguleringen ved begynnelsen av 2008 og 2009 hhv. 54 % og 58
%. Fiskeridirektoratet måtte stoppe kystfisket allerede 24. februar. På grunn av at kystfartøy
uavhengig av stoppen kunne fortsette fisket innenfor garantert kvoteenheten på 50 tonn, måtte
Fiskeridirektoratet i stoppgrunnlaget ta høyde for et fortsatt fiske. Da stoppen trådte i kraft gjensto
det derfor ca. 24 000 tonn til et fortsatt kystfiske innenfor garantert kvoteenhet.
Årsakene til den tidlige stoppen i lukket gruppe var flere. Det var svært gode værforhold i januar og
februar. En del fartøy hadde i 2009 benyttet seg av kvotefleksibiliteten for 2010 og således kommet
på forkant i forhold til tidligere år. Det hadde videre vært en del struktureringer og ombygginger i
flåten som gjorde at flåten var blitt svært fangsteffektiv. Som følge av det gode fisket verserte også
rykte i flåten om at overreguleringen var for høy slik at flåten fryktet en tidlig stopp i fisket. Dette
førte til at fartøy som normalt fisker sild både på våren og høsten, fisket hele kvoten sin i løpet de
første par månedene av 2010. Det ble avsatt 2 000 tonn til fartøy som fisker sild kun med landnot
eller garn i medhold av deltagelsesforskriften for 2010 § 29. Større deltagelse og økt fangst i åpen
gruppe førte til at Fiskeridirektoratet så seg nødt til å stoppe denne gruppens fiske på
maksimalkvoter den 19. mars.
2011: Norge hadde i 2011 en totalkvote på 586 197 tonn norsk vårgytende sild. Det ble avsatt 900
tonn norsk vårgytende sild til agn, samt 3 090 tonn norsk vårgytende sild til forsknings- og
undervisningskvoter. Agnkvoten og forsknings- og undervisningskvoten ble trukket av den norske
totalkvoten før fordeling til de ulike fartøygruppene. Under den 39. sesjon i Den blandete norskrussiske fiskerikommisjon ble Norge og Russland enige om å overføre 48 000 tonn lodde fra den
russiske kvoten i bytte mot 15 000 tonn norsk vårgytende sild. Overføringen av norsk vårgytende sild
fra Norge til Russland ble gjennomført på fartøynivå på tilsvarende måte som i 2010. Det vil si at
kystgruppen ikke ble berørt av transaksjonen. Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag
inngikk i 2009 en avtale om endret fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild
mellom ringnot- og trålgruppen innenfor eksisterende ressursfordeling mellom hav- og
kystfiskeflåten. Avtalen har siden da vært videreført.
Ringnotfartøy ble tildelt fartøykvoter etter "universalnøkkelen". Ved faktorfastsettelsen tok man
hensyn til element som overfiske utover 10 % av adgangen til kvotefleksibilitet, samt underregulering
som følge av avrunding av faktor ved faktorfastsettelsen. Alle fartøyene hadde fisket kvotene sine
forrige år og ingen fartøy gikk ut som følge av strukturkvoteordning. På bakgrunn av forholdene
ovenfor ble kvotefaktoren satt til 6,94.
Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål ble også regulert med fartøykvoter.
Faktoren ble fastsatt til 4,95. For trålgruppen tok man samme hensyn ved faktorfastsettelsen som for
ringnotgruppen.
Med bakgrunn i ønsket om å legge til rette for en regulering som ivaretar alle fartøyene gjennom
hele året, samt at det biologiske og markedsmessige aspektet blir ivaretatt, ble det for 2011 bestemt
å dele kystgruppen med et skille ved 15 meter hjemmelslengde. Delingen ble foretatt med bakgrunn i
58
antall kvotefaktorer i disse to gruppene per 1. november 2010. Ettersom fisket ennå ikke var ferdig
ved fastsettelsen av forskriften desember 2010, ble det holdt tilbake 20 000 tonn norsk vårgytende
sild for å dekke overfiske av 2010-kvoten basert på kystgruppens fortsatt fiske innenfor garantert
kvantum. På bakgrunn av dette ble gruppekvotene og kvoteenhetene for disse to gruppene justert
21. januar. Kystgruppens kvote ble justert ned med 14 099 tonn i 2011.
Kystgruppen med hjemmelslengde på eller over 15 meter
Fartøy med hjemmelslengde og største lengde over 15 meter hadde i 2011 en overregulering på 2 %.
Fartøy med hjemmelslengde over 15 meter, men største lengde under 15 meter, hadde en
overregulering på 4 %.
Kystgruppen med hjemmelslengde under 15 meter
Næringen var i Reguleringsmøtet høsten 2010 svært skeptisk til at gruppen under 15 meter skulle ha
en så høy overregulering som det ble skissert i møtedokumentet. Det ble derfor i etterkant bestemt
at man fra årets begynnelse skulle legge seg på en overregulering på ca. 20 %, og at man skulle følge
fisket nøye. På bakgrunn av fiskets utvikling økte Fiskeridirektoratet overreguleringen fra 20 til 35 %
den 1. mars, noe som var i tråd med drøftingen som ble gjort til Reguleringsmøtet. Norges Fiskarlag
kom med skriftlig innspill om å øke overreguleringen fra 20 % til 30 %. Den 30. juni ble det funnet
grunnlag for igjen å justere kvoteenhetene, overreguleringen ble da økt fra 30 til 60 %. På bakgrunn
av stor restkvote, samt at enkelte fartøy hadde nådd taket på sin kvote ble kvoteenheten ytterligere
økt 29. august. Overreguleringen økte da til 150 %, fartøy med faktisk lengde over 15 meter ble
regulert med halv overregulering, dvs. 75 %.
I november var det et svært godt fiskeri. Det var god tilgjengelighet langs hele kysten og fartøyene
fikk gode priser for fangstene sine. Kvoten gikk mot slutten og Fiskeridirektoratet var i tett dialog
med Norges Fiskarlag vedrørende stopp for denne gruppen. Norges Fiskarlag ga tilbakemelding om at
det ikke var ønskelig med et planlagt overfiske av gruppekvoten. Det ble videre bedt om at fiskerne
fikk noen døgn varslingstid. På grunnlag av at det fremdeles kunne forventes at mange ubenyttede
rettigheter kunne komme inn i fisket, god tilgjengelighet og gode sildepriser fant Fiskeridirektoratet
det forsvarlig å stoppe fisket med virkning fra 23. november. Uavhengig av stoppen kunne fisket
fortsette innenfor de garanterte kvotene. Fartøy under 15 meter fisket ca. 2 000 tonn over
gruppekvoten i 2011, dette kvantumet ble trukket fra deres gruppekvote i 2012.
Det ble som tidligere år avsatt 2 000 tonn til fartøy som fisker sild kun med landnot eller garn i
medhold av deltakerforskriften for 2011 § 29.
2012: Norge hadde i 2012 en totalkvote på 508 130 tonn norsk vårgytende sild. Av dette ble det
overført 988 tonn norsk vårgytende sild til Island grunnet ufisket kvantum i 2011. Videre ble det
avsatt 750 tonn til agn og 3 090 tonn til forsknings- og undervisning. Etter enighet i den 40. sesjon i
Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon oktober 2011 ble det for 2012 overført 30 000 tonn
lodde fra den russiske kvoten i bytte mot 10 000 tonn norsk vårgytende sild. Overføringen fra Norge
til Russland ble gjennomført på fartøynivå på tilsvarende måte som i 2010 og 2011. Det vil si at
kystgruppen ikke ble berørt av transaksjonen. Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag sin
avtale om endret fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild mellom ringnot- og
trålgruppen ble videreført i 2012.
Ringnotfartøy ble som tidligere år regulert med fartøykvoter og faktoren ble satt til 5,7. Ved
faktorfastsettelsen ble det tatt hensyn til element relatert til kvotefleksibilitet over år, samt
underregulering som følge av avrunding gjort ved fastsettelsen av faktor i 2011.
Trålgruppen ble også regulert med fartøykvoter der man tok samme hensyn ved faktorfastsettelsen
som for ringnotgruppen. I tillegg knyttet det seg noe usikkerhet til tallene fra Norges Sildesalgslag og
59
det ble derfor bestemt å sette en foreløpig faktor inntil alle tall var kvalitetssikret. På bakgrunn av
forholdene overfor ble foreløpig kvotefaktor for trålere fastsatt til 4,08. Etter kvalitetssikringen viste
det seg at det var levert ut ca. 900 tonn for lite til trålerne gjennom den foreløpige faktoren. Etter
dialog med næringen ble det bestemt at kvotefaktoren ikke skulle justeres, men at kvantumet skulle
legges til trålernes gruppekvote i 2013.
Kystgruppen ble i 2011 delt i to grupper med skille ved 15 meter hjemmelslengde. Gruppen ble delt
med bakgrunn i antall kvotefaktorer med hjemmelslengde under 15 meter og 15 meter og over. Det
ble bestemt å videreføre denne gruppeinndelingen i 2012, men med noe endrede rammebetingelser.
Kvotestigen og fordelingsnøkkelen fra 2011 ble videreført. Fartøyene hadde forskjellig
overregulering, alt etter gruppe og største lengde på fartøyet. Overreguleringen skulle gjennom
sesongen ikke økes med mindre det var en stor risiko for at det skulle stå igjen kvantum ut over 10 %
som kystgruppen samlet kunne overføre til neste år. For å dempe kvotemessige insentiv til å delta
med fartøy med største lengde over 15 meter ble det bestemt at overreguleringen på 20 % for
gruppen med største lengde over 15 meter skulle ligge fast gjennom hele året, uavhengig av en
eventuell økning for fartøy med største lengde under 15 meter.
Det var videre bestemt at dersom reguleringsgruppen under 15 meter ikke klarte å fiske kvoten i
2012, skulle det overskytende restkvantum, over de 10 % som kan overføres til reguleringsgruppen
under 15 meter, overføres til 2013-kvoten til kystgruppen samlet. Dette kvantumet skulle da fordeles
mellom reguleringsgruppene etter samme fordelingsnøkkel som gruppekvoten for øvrig. Det var
imidlertid ikke behov for noen justeringer i kystgruppen i 2012.
Med bakgrunn i korrigert gruppekvote og sum kvotefaktorer per 1. januar 2012 ble faktisk
overregulering for kystgruppen med hjemmelslengde på eller over 15 meter på ca. 2 %, mens for
gruppen med hjemmelslengde under 15 meter ble faktisk overregulering ca. 45 %.
Det ble som tidligere år avsatt 2 000 tonn til fartøy som fisker sild i åpen gruppe.
2013: Norge hadde i 2013 en totalkvote på 377 590 tonn norsk vårgytende sild. Av dette ble det
overført 833 tonn norsk vårgytende sild til Island grunnet ufisket kvantum i 2012. Videre ble det
avsatt 700 tonn til agn og 3 100 tonn til forsknings- og undervisning. Disse kvanta ble trukket fra den
norske totalkvoten før fordeling til de ulike fartøygruppene. Norsk totalkvote til fordeling i 2013 ble
da på 372 957 tonn. Dette kvantum ble fordelt mellom fartøygruppene i henhold til Norges Fiskarlag
sitt landsmøtevedtak 6/07. Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag sin avtale om endret
fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild mellom ringnot- og trålgruppen ble
videreført i 2013.
For ringnotflåten ble det trukket fra et kvantum på 3 000 tonn ved fastsettelse av foreløpig faktor i
januar 2013. Den foreløpige kvotefaktoren ble satt til 4,1.
I trålgruppen trakk man fra et kvantum på 2 000 tonn fra gruppekvoten og den foreløpige faktoren
ble satt til 2,63.
I 2013 ble kystgruppen igjen regulert som én reguleringsgruppe. Kvotestigen fra 2012 ble videreført.
Fiskeridirektoratet fastsatte en garantert kvote (uten overregulering) for alle fartøyene uavhengig av
hjemmelslengde og største lengde. Det ble videre fastsatt en høyere overregulering for fartøy som
har hjemmelslengde og største lengde under 15 meter. I kystgruppen holdt man tilbake et kvantum
på 6 000 tonn sild ved fastsettelse av kvoteenheten. Med bakgrunn i fastsatt kvoteenhet og summen
av kvotefaktorene per 5. desember 2012 var faktisk overregulering for fartøy med hjemmelslengde
og faktisk lengde under 15 meter på ca. 38 %.
60
Det ble som tidligere år avsatt 2 000 tonn til fartøy som fisket sild i åpen gruppe, dette ble trukket fra
kystgruppens kvote.
2014: Norges kvoteandel i 2014 utgjorde 255 277 tonn. Samtlige kvoter, uansett anvendelse, ble
avregnet norsk totalkvote. I tillegg til overføring av 619 tonn norsk vårgytende sild til Island ble det
avsatt 590 tonn til forsknings- og undervisningskvoter og 550 tonn til agn. Disse kvanta ble trukket fra
den norske totalkvoten før fordeling til de ulike fartøygruppene. Norsk totalkvote til fordeling i 2014
var på 253 518 tonn. Dette kvantum ble fordelt mellom fartøygruppene i henhold til Norges Fiskarlag
sitt landsmøtevedtak 6/07. Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag sin avtale om endret
fordeling av gruppekvotene for makrell og norsk vårgytende sild mellom ringnot- og trålgruppen ble
videreført i 2014.
Alle fartøygruppene hadde fra årets begynnelse 10 % kvotefleksibilitet på fartøynivå. Ringnot- og
trålgruppen hadde full fleksibilitet på fartøynivå. Dette gjaldt også alle fartøy i kystgruppen, med
unntak av fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter. Adgangen til å overføre
ufisket kvantum til neste år var imidlertid betinget av at det var registrert fangst på fartøyets
deltakeradgangi 2014. Fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter var grunnet
høy overregulering (gitt som maksimalkvotetillegg), kun gitt adgang til å overfiske sin kvote i 2014.
Kvotefleksibiliteten ble beregnet av fartøyenes garanterte kvote av norsk vårgytende sild i 2014.
Fartøy som benyttet denne adgangen ville bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2015.
Fangst utover 10 % vil belaste gruppekvoten i 2015.
I august 2014 ble det innført
handelsrestriksjoner på fisk fra Norge til Russland, noe som i stor grad påvirker markedet for salg av
sild. I denne forbindelse ble kvotefleksibiliteten økt til 20%.
Fartøy med ringnottillatelse ble tildelt fartøykvoter etter "universalnøkkelen". Også fartøy i
trålgruppen ble regulert med fartøykvoter basert på gjeldende kvotenøkkel.
Som i 2013 er kystgruppen regulert som én gruppe der kvotestigen fra 2013 er videreført. I
kystgruppen ble det i lukket gruppe fastsatt en garantert kvote (uten overregulering) for alle
fartøyene uavhengig av hjemmelslengde og største lengde. Det ble videre fastsatt en høyere
overregulering for fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter. Dersom det skulle
oppstå en situasjon med fare for overfiske av gruppekvoten kunne Fiskeridirektoratet stoppe fiske på
den overregulerte kvoteenheten. Siden kvoteenheten ble satt i begynnelsen av desember 2013 i et
fiskeri som fremdeles pågikk, var kystgruppen ikke korrigert for tilbakeholdt kvantum fra 2013. Dette
vil bli gjort for kvoteenheten for 2015. Med bakgrunn i gjeldende kvoteenhet og summen av
kvotefaktorene per 2. desember 2013 ble fartøy med hjemmelslengde og faktisk lengde under 15
meter overregulert med ca. 40 %.
I tråd med anbefalingen fra reguleringsmøtet høsten 2013 ble det også i 2014 avsatt 2 000 tonn til
fartøy som fisker i åpen gruppe med landnot eller garn.
61
4.2.2 Lodde - Barentshavet
Fordelingen av lodde i Barentshavet var gjenstand for behandling på Landsmøtene i 2001, 2003 og
2007, med ulike utfall (se tabell under). Landsmøtevedtak 6/07 (mørk ramme nedenfor) angir
gjeldende fordeling, og har vært anvendt i perioden 2007-2014 (i de årene loddefisket har vært
åpent).
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Ringnotgruppen
Trålgruppen
Kystgruppen
LM 7/01 (%)
LM 6/03 (%)
77
12
11
LM 6/07 (%)
70,5
12,0
17,5*
72
12
16
*sikres et minstekvantum på 17 000 tonn
Kvoter og fangst 2007-2014
Tabell 4.2.3: Viser kvoter og fangst (tonn) av lodde i Barentshavet for ulike reguleringsgrupper for årene 20072014
Gruppe
Kvote
Ringnotgruppen
Trålgruppen
Kystgruppen
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Ringnotgruppen
Trålgruppen
Kystgruppen
Forskning mv
TOTALT
2007*
Fangst
2011**
Kvote
Fangst
199 613
200 711
34 867
32 669
35 520
34 976
5000
4 715
275 000
273 071
Kvote
2008*
Fangst
2012**
Kvote
Fangst
158 832
171 039
27 408
14 877
29 760
29 116
5 000
3 456
221 000
218 488
2009
Kvote
Fangst
161 352
161 695
26 892
27 116
35 856
35 917
8 900
8 408
233 000
233 136
2013
Kvote
Fangst
82 800
83 387
13 800
13 912
18 400
19 684
4 000
3 968
119 000
120 951
2010**
Kvote
Fangst
174 537
174 826
30 183
30 006
33 280
33 816
7 000
7 245
245 000
245 893
2014
Kvote
Fangst
27 740
28 915
4 623
4 900
6 165
5 888
452
318
38 980
40 021
*Ikke åpnet for loddefiske
**I 2010 byttet Norge til seg 30 000 tonn lodde fra Russland ved å gi 10 000 tonn nvg-sild – berørte kun ringnotgruppen og trål
**I 2011 byttet Norge til seg 48 000 tonn lodde fra Russland ved å gi 15 000 tonn nvg-sild – berørte kun ringnotgruppen og trål
**I 2012 byttet Norge til seg 30 000 tonn lodde fra Russland ved å gi 10 000 tonn nvg-sild – berørte kun ringnotgruppen og trål
Tabell 4.2.4: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse (%) av lodde i Barentshavet for ulike reguleringsgrupper for
årene 2007-2014
Gruppe
Ringnotgruppen
Trålgruppen
Kystgruppen
TOTALT
Gruppe
Ringnotgruppen
Trålgruppen
Kystgruppen
TOTALT
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
2008
Kvoteandel Utnyttelse
2011*
Kvoteandel
Utnyttelse
73,93
101,0
12,91
94,0
13,16
98,0
100,00
2012*
Kvoteandel Utnyttelse
73,53
108,8
12,69
54,0
13,78
98,0
100,00
62
2009
Kvoteandel Utnyttelse
72,00
100,2
12,00
100,8
16,00
100,2
100,00
2013
Kvoteandel Utnyttelse
72,00
101,0
12,00
101,0
16,00
107,0
100,00
2010*
Kvoteandel Utnyttelse
73,33
100,2
12,68
99,4
13,99
101,6
100,00
2014
Kvoteandel Utnyttelse
72,00
104,0
12,00
106,0
16,00
96,0
100,00
Tabell 4.2.5 Viser antall påmeldte og antall fartøy deltatt i kystgruppen i loddefisket i Barentshavet i perioden
2007-2014
År
2009
2010*
2011*
2012*
2013
2014
Påmeldte fartøy
Antall fartøy deltatt
171
134
139
145
141
125
Merknader
61
78
100
71
86
31
loddtrekning
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Det ble ikke åpnet for et loddefiske i Barentshavet.
2008: Det ble ikke åpnet for et loddefiske i Barentshavet året 2008. Men det ble i september foretatt
en mengemåling av den modnede delen av loddebestanden i Barentshavet. Målingene av den
modnede delen av bestanden ble estimert til ca. 2,5 millioner tonn, som resulterte i at bestanden ble
vurdert til å ha full reproduksjonsevne.
2009: Basert på målingene av lodde som ble gjennomført i 2008 ble det bestemt at det skulle
gjennomføres et kartleggings- og prøvefiske av lodde. Fiskeri- og kystdepartementet besluttet at
åpningsdatoen for loddefisket skulle fastsettes når kartleggings- og prøvefisket viste at den voksne
lodda hadde skilt seg fra umoden lodde. Fiskeridirektoratet søkte om to ringnotfartøy til prøvefiske,
og det ble trukket ut to fartøy som fikk tildelt en kvote på 1.000 tonn hver. Begge fartøyene hadde
observatør fra Fiskeridirektoratet om bord under prøvefisket.
Gytebestanden av lodde ble 1. april 2009 estimert til å være ca. 500.000 tonn. Bakgrunnen for
reduseringen av lodde i forhold til målingene som ble estimert i 2008 skyldes stor beiting fra en
torskebestand og fiske. Basert på disse målingene anbefalte ICES en kvote på 390.000 tonn lodde
året 2009. Loddefisket ble åpnet 26. januar i et område sør for 74 °N og vest for 30 °Ø, med unntak
av vernesonen ved Svalbard. Den 13. februar ble det grunnlag for å utvide fisket av lodde i NØS sør
for 74 °N. Fisket i russisk sone ble åpnet 16. februar sør for 74 °N. For å kunne delta i loddefisket
måtte fartøyene være skriftlig påmeldt hos Norges Sildesalgslag innen 12. januar 2009.
TAC for fiske etter lodde vinteren 2009 ble anbefalt til 390.000 tonn under den 37. sesjon i Den
blandede norsk-russiske fiskerikommisjon. Det ble trukket 10.000 tonn til forskning og
forvaltningsformål før fordeling. I forhold til tidligere bestemte fordelingsnøkler fikk Norge tildelt
228.000 tonn (60 %) og Russland fikk 152.000 tonn lodde (40 %). I den norske kvoten ble det avsatt
2000 tonn til kartlegging av åpningsdato, og 1900 tonn til forskning- og undervisningsformål. Resten
av kvoten på 224.100 tonn ble regulert med fartøy/maksimalkvoter hos fartøygruppene. I løpet av
sesongen ble det gjort noen kvoteendringer hos trålgruppen og kystgruppen. Loddefisket var slutt og
hadde siste innmelding av fangst 4. april.
De særlige konsumreguleringene: Det ble 8. mars iverksatt omsetningsregulering av norsk fiske etter
lodde av Norges Sildesalgslag. Bakgrunnen for dette skyldes at kjøpersiden hadde gitt signaler om at
de ville begrense innkjøpet av lodde for rognloddeproduksjon til ca. 20.000 tonn (dvs. det kvantum
som kan omsettes i det japanske markedet). Omsetningsreguleringen ble satt i gang for å sikre fartøy
til å kunne ha omsetning av rognloddeproduksjon. Hvert enkelt fartøy fikk en kvote for lodde som
skulle gå til rognloddeproduksjon (kvoten tilsvarte 18 % av fartøyets loddekvote, og ble 7.mars
justert opp til 23 %). Konsumreguleringen (23 % av disponibel kvote kunne leveres til konsum)
medførte at kvoten for konsum for kystfartøyene samme dag økte fra 100 tonn til 172,5 tonn. For
63
trål og ringnotfartøyene besto konsumbegrensningen på 23 %, og minimumskvantumet på 100 tonn
besto. Konsumkvotereguleringen ble opphevet 17. mars 2009. I løpet av sesongen leverte norske
fiskere 157.016 tonn til konsumanvendelse og 76.120 tonn lodde til mel og oljeanvendelse.
Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) innførte 4. februar kjøpestopp på lodde til
konsum. Bakgrunnen for tiltaket var uenighet mellom FHL og Norges Sildesalgslag angående
minstepris av lodde. Saken ble tatt opp i Meglingsnemda uten resultat, men senere la Nemda fram et
forslag som Norges Sildesalgslag godkjente. Først var ikke FHL enige i forslaget, men etter hvert ble
de og Norges Sildesalgslag enige om en minstepris, og kjøpestoppen ble opphevet 11. februar.
Konsesjonspliktig ringnot: Det deltok 80 ringnotfartøy i loddefisket året 2009. Ringnotfartøyene
hadde en kvotefaktor på 3,86 (uten overregulering), og den totale fangsten ble på 161.695 tonn
lodde.
Trål: Det deltok 27 trålfartøy i loddefisket året 2009. Kvotefaktoren for trålfartøyene ble fastsatt til
2,6 (uten over regulering). I løpet av sesongen ble kvotefaktoren regulert av Fiskeridirektoratet
basert på antall fartøy som hadde meldt utseiling. Kvotefaktoren ble etter hvert regulert opp til 2,75
(uten overregulering). Trålerne hadde en totalfangst på 27.116 tonn denne sesongen.
Kystgruppen: Det deltok 171 kystfartøy året 2009. Kvoten til kystgruppen ble regulert med like
maksimalkvoter. Maksimalkvoten ble fastsatt til 350 tonn, som gav en overregulering på 67 %
(dvs.23.900 tonn). Bakgrunnen for overreguleringen skyldes at en tok som utgangspunkt at 102 av
171 påmeldte fartøy ville delta i 2009. I løpet av sesongen ble kystgruppens kvote justert flere ganger
i samråd med næringen. Maksimalkvoten ble 17. mars økt fra 750 til 1.000 tonn lodde, og 20. mars
ble maksimalkvoten økt fra 1.000 tonn til 1.400 tonn lodde. Kystgruppen hadde fisket opp kvoten sin
25. mars, og fisket ble derfor stoppet kl.20.00 med siste frist for innmelding kl.22.00. Kystgruppen
hadde totalt et fiske på 35.917 tonn. Kvoten til kystgruppen inkluderte også 5.000 tonn lodde til
forsknings- og forvaltningsformål.
Utviklingstrekk i sesongen: Da loddefisket ble åpnet igjen etter fem år, ble det brukt store ressurser
på overvåkning dette året. Overvåkningstjenesten region Troms meldte om at årets loddefiske ble
gjennomført uten å stenge noen fiskefelt i løpet av sesongen. Det hadde vært enkelttilfeller med stor
innblanding av hyse i Øst-Finnmark og torsk i Vest-Finnmark, men dette ga ikke nok grunnlag for å
stenge fiskefeltene.
2010: Norge og Russland ble enige om en TAC på 360.000 tonn lodde året 2010. Det ble trukket fra
10.000 tonn til forsknings- og forvaltningsformål før fordeling (ga Norge 5000 tonn lodde til
forskning- og forvaltningsformål). Kvoten ble fordelt i forhold til bestemte fordelingsnøkler som gav
Norge en kvote på 210.000 tonn (60 %) og Russland en kvote på 140.000 tonn lodde (40 %). Det ble
også overført 30.000 tonn lodde fra den russiske kvoten over på norsk kvote, i bytte mot 10.000 tonn
norsk vårgytende sild. Ved kvotebytte med Russland hadde Fiskeri- og kystdepartementet bestemt at
det i 2009 skulle gjennomføres på gruppenivå for trål- og ringnotgruppen. Kystgruppen var derfor
ikke en del av denne prosessen. Den totale kvoten ble fordelt i samsvar med Norges Fiskarlag sitt
landsmøtevedtak 6/07 til de ulike fartøygruppene (72 % til ringnotgruppen, 12 % til trålgruppen og
16 % til kystgruppen). Tilleggskvoten på 30.000 tonn lodde ble fordelt mellom trål- og
ringnotgruppen. Fordelingen ble gjort i samsvar med Norges Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07
angående norsk vårgytende sild.
Åpningsdatoen for loddefisket skulle bestemmes etter prøve- og kartleggingsfisket. Prøvefisket
startet 18. januar og pågikk fram til 2. februar uten resultat av lodde. Loddefisket startet uansett opp
2. februar i områdene sør for 74° N og vest for 30° Ø (unntak av fiskevernsonen ved Svalbard). Det
ble også fra 12. februar åpnet for begrenset fiske øst for 30° V. I løpet av sesongen fulgte
64
overvåkningstjenesten opp fisket ved å åpne og stenge områder for å unngå stor bifangst til fartøy
som ikke hadde inspektør om bord. For deltagelse av loddefisket måtte trål- og kystgruppen levere
skriftlig påmelding til Norges Sildesalgslag innen 11. januar- 2010. Loddefisket var slutt 7. april da
siste innmelding om fangst kom.
De særlige konsumreguleringene: Det ble levert ca. 197.100 tonn til konsumanvendelse og 49.100
tonn til mel- og oljeanvendelse dette året. I følge Norges Sildesalgslagets beregninger ble det levert
87.000 samfengt lodde, ca. 45.000 tonn til rognlodde og ca. 65.000 tonn for å produsere rogn.
Konsesjonspliktig ringnot: Kvotefaktoren ble fastsatt til 4,15 for ringnotgruppen. Det var da beregnet
et gjennomsnittlig overfiske per fartøy på ca. 12 tonn lodde. Ringnotgruppen hadde en totalfangst på
175.141 tonn lodde.
Trål: Det deltok 24 trålfartøy året 2010. Kvotefaktoren for trålgruppen var i begynnelsen av året på
2,87. Det ble også tatt hensyn til et gjennomsnittlig overfiske per fartøy på ca. 17 tonn. Da et fartøy
ikke deltok på loddefisket likevel økte kvotefaktoren til 2,97 den 19.mars. Trålgruppen hadde en
totalfangst på 30.494 tonn lodde.
Kystgruppen: Det deltok 134 kystfartøy året 2010. Kystgruppen ble regulert som vanlig med like
maksimalkvoter. Kvoten ble fastsatt til 370 tonn som gav en overregulering på 49 % (dvs. 16.300
tonn). Da 78 kystfartøy sendte melding om utseiling til Norges Sildesalgslag innen fristen måtte
kvoten reguleres. Kvoten ble derfor justert opp til 470 tonn (overregulering på 10 %) den 11. mars.
Fisket ble avsluttet 25. mars da kystfartøyene hadde fisket opp gruppekvoten. Kystgruppens totale
fiske denne sesongen var på 33.329 tonn lodde.
Utviklingstrekk i sesongen: I løpet av sesongen hadde overvåkningstjenesten inspektører på 30 fartøy
(trål, kystnot og ringnot) i 232 døgn. Det ble også foretatt 160 kontroller på loddefeltet. Da det ble
mye kontroller denne sesongen ga det en redusering av bifangst under loddefisket. Det totale fiske
denne sesongen var 246.209 tonn lodde.
2011: Norge og Russland ble enige om en TAC på 380.000 tonn lodde. Til forskning- og
forvaltningsformål ble det avsatt 10.000 tonn (5.000 tonn til Norge). I forhold til tidligere bestemte
fordelingsnøkler fikk Norge 222.000 tonn (60 %) og Russland fikk 148.000 tonn (40 %). Det ble også
enighet om kvotebytte mellom Norge og Russland. Det gav Norge 48.000 tonn lodde fra russisk kvote
i bytte mot 15.000 tonn norsk vårgytende sild. Kvotebyttet ble gjennomført i henhold til Fiskeri- og
kystdepartementet bestemmelse fra 2009 om at kvotebyttet skulle gjelde ringnot- og trålgruppen.
Den totale norske kvoten på 222.000 tonn lodde ble fordelt i samsvar med Norges Fiskarlag sitt
landsmøtevedtak 6/07 (72 % til ringnotgruppen, 12 % til trålgruppen og 16 % til kystfartøyene).
Tilleggskvoten på 48.000 tonn ble fordelt i henhold til det forholdet som ringnot- og trålgruppen har
(ringnotgruppen 82,86 % og trålgruppen 17,14 %).
Loddefisket åpnet 20. januar sør for 74 ° N og vest for 32 °Ø. Den østlige grensen ble satt for å unngå
bifangst på småsild i loddesesongen. Hvis det var fartøy som ønsket å fiske vest for 32 °Ø måtte
fartøyene ha observatør fra Fiskeridirektoratets Overvåkningstjeneste om bord. For deltagelse i
loddefisket måtte trål- og kystgruppen være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag. Loddefisket ble
åpnet 20. januar og avsluttet 14.april 2011.
Konsesjonspliktig ringnot: Kvotefaktoren for ringnotfartøyene var fastsatt til 4,73. En beregnet da et
gjennomsnittlig overfiske per fartøy på ca. 22 tonn lodde. Ringnotgruppens fangst denne sesongen
var på 200.711 tonn lodde.
65
Trål: Det deltok 24 trålfartøy året 2011. Kvotefaktoren for trålfartøyene var fastsatt til 3,38. Dette gav
en overregulering på 204 tonn. Ett trålfartøy trakk seg 8. april, og flere trålere hadde gått videre til
andre fiskerier. Derfor bestemte Fiskeridirektoratet å oppheve maksimalkvoten for trålerne
umiddelbart. Selv etter opphevingen av maksimalkvoten sto det igjen 2.198 tonn av trålgruppens
kvote etter sesongen. Trålgruppens fangst var på det 32.669 tonn lodde denne sesongen.
Kystgruppen: Det deltok 139 kystfartøy året 2011. Kystgruppen ble som vanlig regulert med
maksimalkvoter med en garantert kvote. Maksimalkvoten var fastsatt til 370 tonn (overregulering på
43 %). Ved en slik overregulering tok en utgangspunkt i at 96 av 137 påmeldte fartøy ville delta. Den
garanterte kvoten var fastsatt til 259 tonn. Kystgruppens fangst denne sesongen var på 34.976 tonn
lodde.
Utviklingstrekk i sesongen: Etter endt sesong hadde konsesjonspliktige ringnotfartøy fisket 200.711
tonn (kvote på 199.613 tonn). Trålernes fangst var på 32.699 tonn (kvote på 34.867 tonn), mens
kystfartøyenes fangst var på 4.715 tonn (kvote på 5.000 tonn).
2012: Dette året ble Norge og Russland enige om en TAC på 320.000 tonn lodde under den 41.
sesjonen i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. Før fordeling av kvoten ble det trukket
fra 10.000 tonn til forskning- og forvaltningsformål. Fordelingen av kvoten ble gjennomført i samsvar
med etablerte fordelingsnøkler som gav Norge en kvote på 186.000 tonn lodde (60 %) og Russland en
andel på 124.000 tonn lodde (40 %). Det ble også avtalt å overføre 30.000 tonn lodde fra den russiske
kvoten til Norge ved bytte av 10.000 vårgytende sild. Det gav Norge en samlet kvote på 221.000 tonn
lodde. Kvoten ble fordelt i henhold til Norges Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07 (72 % til
ringnotgruppen, 12 % til trålgruppen og 16 % til kystgruppen). Da Norge fikk en tilleggskvote på
30.000 tonn lodde dette året ble kvoten fordelt mellom ringnot- og trålgruppen. Fordelingen ble
gjennomført slik forholdet skal være mellom de to gruppene i henhold til Norges Fiskarlags sitt
landsmøtevedtak 6/07 vedrørende norsk vårgytende sild (ringnot 83,04 % og trål 16,96 %). For
deltagelse av loddefisket måtte trål- og kystgruppen være skriftlig påmeldt til Norges Sildesalgslag.
Fisket ble åpnet 23. januar 2012 sør for 74 °N og vest for 32 °Ø. Hvis enkelte fartøy ønsket å fiske
etter lodde øst for 32 °Ø måtte de få tillatelse fra Fiskeridirektoratets Overvåkningstjeneste.
De særlige konsumreguleringene: Sesongen for loddefisket var utfordrende for trål- og kystgruppen,
da lodda sto spredt og var småfallen. Dette førte til at interessen for å benytte denne lodden for
konsumproduksjon varierte gjennom sesongen.
Konsesjonspliktig ringnot: Kvotefaktoren til ringnotfartøyene var 3,73 i begynnelsen av sesongen.
Med denne kvotefaktoren var det tatt hensyn til et gjennomsnittlig overfiske per fartøy på ca. 35,2
tonn. Da det under sesongen viste seg at trålgruppen fikk utfordringer med fisket (lodden var høyt
oppe i vannmassene og spredt) fikk ringnotgruppen 23. mars økt sin kvotefaktor til 4,23. Videre ble
det 26.mars fritt fiske av lodde. Fisket for ringnotfartøyene ble stoppet 2. april da kvoten var
overfisket med 13.732 tonn denne sesongen.
Trål: Det deltok 23 trålfartøy dette året, og et fartøy trakk seg fra fisket 24. februar. Trålfartøyene fikk
tildelt en kvotefaktor på 2,68 som gav en overregulering på 191 tonn. I løpet av sesongen fikk
trålfartøyene utfordringer til loddefisket. Lodden sto høyt og spredt i vannmassene, som gjorde det
vanskelig for trålerne å få tak i lodden. Fiskeridirektoratet satt i gang tiltak og doblet faktoren for
trålerne 20. mars. Dette hadde lite innvirkning, og Fiskeridirektoratet bestemte 23. mars at
trålgruppen fikk fritt fiske. På bakgrunn av dette ble det åpnet for at kyst- og ringnotgruppen skulle få
fiske på trålernes kvote slik at totalkvoten ble fisket opp. Det ble fritt fiske fra 26. mars for alle
fartøygruppene. Fisket for trålgruppen ble stoppet 3. april, og den totale fangst var på 14.877 tonn
lodde. Da gjensto det 12.531 tonn av den fastsatte kvoten.
66
Kystgruppen: Det deltok 145 kystfartøy dette året. Kystgruppen ble som tidligere år regulert med
maksimalkvoter, og med en garantert kvote. Totalkvoten ble fastsatt til 270 tonn (overregulering på
32 %). Med overreguleringen tok en utgangspunkt i at 110 av 145 påmeldte fartøy ville delta. Den
garanterte kvoten var nå på 205 tonn lodde. Som tidligere nevnt hadde trålgruppen utfordringer til
loddefisket denne sesongen. Det førte til at kystgruppen fikk en økning av maksimalkvoten til 595
tonn. Mandag 26. mars ble det fritt fiske for alle fartøygruppene. Fisket for kystgruppen ble stoppet
3. april med et fiske på 29.115 tonn. Det gjensto da 12.532 tonn igjen av den fastsatte kvoten.
Utviklingstrekk i sesongen: Da trålgruppen fikk utfordringer med fisket av lodde førte det til
endringer av kvotene som var tildelt fartøygruppene. Trålfartøyene hadde en kvote på 27.408 tonn,
og fisket kun 14.877 tonn. Ringnotgruppens kvote var på 158.832 tonn, og ved en økning av
kvotefaktor underveis ble det totale fisket på 172.564 tonn. Kystgruppens kvote var på 29.760 tonn
og fisket tilnærmet likt med 29.115 tonn lodde. Totalt ble det underfisket med 988 tonn lodde av
norsk kvote. I løpet av sesongen har det også vært et fartøy som har fisket på russisk forskningskvote.
2013: Norge og Russland ble enige om en TAC på 200.000 tonn lodde året 2013. Som vanlig ble det
trukket 10.000 tonn til forskning- og forvaltningsformål (ga Norge 5.000 tonn). Kvoten ble fordelt i
henhold til bestemte fordelingsnøkler som ga Norge en kvote på 114.000 tonn (60 %) og Russland
fikk 76.000 tonn lodde (40 %). Dette året ble det ikke gjennomført kvotebytte mellom Norge og
Russland slik som tidligere år. Videre bestemte Fiskeri- og kystdepartementet at 1.000 tonn av
forskning- og forvaltningsformål kvoten skulle fordeles på fiskerne. Dette ga derfor en samlet kvote
på 15.000 tonn lodde. Fordelingen mellom fartøygruppene ble gjennomført i henhold til Norges
Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07 (72 % til ringnotgruppen, 12 % til trålgruppen og 16 % til
kystgruppen). For deltagelse av loddefisket måtte trål- og kystgruppen levere skriftlig påmelding til
Norges Sildesalgslag.
Loddefisket ble åpnet 21. januar- 2013 sør for 74 °N og vest for 32 °Ø. Den østlige grensen ble
fastsatt for å unngå stor bifangst av småsild under fisket. Hvis det var enkelte fartøy som ønsket å
fiske lodde øst for 32 °Ø måtte det avklares med Fiskeridirektoratets Overvåkningstjeneste. Det var
2-3 fartøy som valgte å fiske øst for 32 °Ø, og de hadde kontrollører om bord under fisket.
Konsesjonspliktig ringnot: Kvotefaktoren for ringnotgruppen ble fastsatt til 1,92. Det ga totalt et
overfiske på 2.500 tonn lodde, som ga et gjennomsnittlig overfiske per fartøy på 31 tonn lodde.
Ringnotfisket ble avsluttet 15. mars- 2013. Den totale fangsten for ringnotfartøyene var 83.262 tonn.
Det ga et overfiske på 462 tonn.
Trål: Det deltok 21 trålfartøy (22 rettigheter) året 2013. Kvotefaktoren var fastsatt til 1,28 som ga en
overregulering på 304 tonn. I sesongen var det et fartøy som trakk seg, og senere viste det seg at to
trålfartøy ikke ville bli benyttet. På dette tidspunktet var det mange andre deltagere som hadde
avsluttet og gått over i andre fiskerier. Kvoten ble derfor økt til 1,78 av Fiskeridirektoratet. I ettertid
har det vært usikkerhet i forhold til hvor mange deltagere som hadde fisket gjennom sesongen. Det
ble derfor konkludert med å fastsette en siste utseilingsdato for trålfartøyene neste år. Det ville da bli
mulig å registrere frafall av trålere på et tidligere tidspunkt enn det ble i år. Fisket for trålgruppen ble
avsluttet 11. mars-2013. Da var det fisket 13.912 tonn som ga et overfiske på 112 tonn lodde.
Kystgruppen: Det deltok 141 kystfartøy året 2013. Det viste seg at flere fartøy hadde meldt seg på
dobbelt fordi en trodde at kystgruppen hadde adgang til å benytte seg av dispensasjonsadgangen
med hjemmel i § 3 Kvoteutnyttelse. Kystgruppen ble tildelt en maksimalkvote med en garantert
kvote. Maksimalkvoten var på 190 tonn lodde, som ga en overregulering på 46 % (8.390 tonn). Da tok
en utgangspunkt at 89 fartøy ville delta. Det var 88 kystfartøy som meldte utseiling, og et fartøy fikk
utsatt frist grunnet havari. På bakgrunn av antall utseilte fartøy og innspill fra Norges Fiskarlag ble det
bestemt av Fiskeridirektoratet at maksimalkvoten måtte endres. Maksimalkvoten ble endret 1. mars
67
med en økning fra 190 tonn til 220 tonn lodde (overregulering på 6,4 %). Det ble igjen 7. mars
nødvendig å endre maksimalkvoten. Bakgrunnen for endringen skyldes fiskets utvikling og loddas
kvalitet. Etter anbefalinger fra Norges Fiskarlag ble kvoten endret til 370 tonn lodde av
Fiskeridirektoratet. Med en økning av maksimalkvoten ble den garanterte kvoten opphevet samme
dag. Fisket for kystgruppen ble stoppet 11. mars-2013. Det totale fisket var på 19.684 tonn som ga et
overfiske på 1.284 tonn lodde.
Utviklingstrekk i sesongen: Som tidligere nevnt var det fartøy som fisket øst for 32 °Ø. De fartøyene
måtte ha observatør fra Fiskeridirektoratets overvåkningstjeneste under fisket. Fisket for de
fartøyene begynte 25. januar på Tiddlybanken. Etter hvert som fartøyene beveget seg mot vest og
nærmere land ble det stor innblanding av torsk som bifangst under fisket. Da det denne sesongen var
avsatt 600 tonn torsk som bifangst måtte det gjøres endringer. Fiskeridirektoratets
overvåkningstjeneste gjorde derfor 7 endringer eller stengninger av stengt område.
2014: Nærings- og Fiskeridepartementet bestemte at 452 tonn av norsk kvote skulle settes av til
forsknings- og forvaltningsformål. Norsk kvote ble da 38 528 tonn og fordelt i samsvar med Norges
Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07, dvs. 72 % til ringnotgruppen, 12 % til trålgruppen og 16 % til
kystgruppen.
For å kunne delta i loddefisket måtte fartøy i trål- og kystgruppen være skriftlig påmeldt til Norges
Sildesalgslag innen 6. januar 2014. 22 trålfartøy og 125 kystfartøy meldte seg på til å delta i
loddefisket i 2014. Siden det ble påmeldt flere fartøy enn det en hensiktsmessig avvikling av fisket ga
rom for, bestemte Fiskeridirektoratet at deltagelsen i alle grupper skulle begrenses på grunnlag av
loddtrekning. Fiskeridirektoratet ba næringen om innspill på størrelse på maksimalkvoten i de ulike
flåtegruppene med frist torsdag 16. januar.
Basert på tilbakemelding fra næringen ble det ikke foretatt loddtrekning i ringnotgruppen. Kvoten ble
17. januar fordelt flatt på alle fartøyene i gruppen, dette med bakgrunn i at man antok at
maksimalkvotene for mange fartøy var for små til at alle ville delta. Fartøyene ble da tildelt en
maksimalkvote innenfor en faktor på 1,69. 21. januar bestemte Nærings- og Fiskeridepartementet å
innføre kvotebytte av lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet. 76 fartøy
benyttet seg av denne ordningen, 3 fartøy valgte å stå utenfor.
Basert på tilbakemelding fra næringen ble det for trålgruppen fastsatt en faktor på 1,2 mens det for
kystgruppen ble fastsatt en maksimalkvote på 200 tonn. Det ble videre foretatt loddtrekning for disse
to gruppene. Basert på resultatet av trekningen ble det fastsatt en utseilingsordning som ble
administrert av Norges Sildesalgslag. Det ble sendt ut 8 fartøy i trålgruppen og 30 fartøy i
kystgruppen. På grunn av at mange fartøy i kystgruppen ikke tok hele kvoten sin, ble det den 17.
mars funnet rom for å slippe ut ytterligere ett fartøy i kystgruppen. Over 60 fartøy fikk tilbud om å
gå.
Ringnotgruppen meldte inn første fangst 7. februar. Trålgruppen meldte inn første fangst 9. februar
mens kystgruppen meldte inn første fangst 13. februar. Fiskeridirektoratet sendte 3. mars ut
melding om siste frist for utseiling for fartøy i trål- og kystgruppen. Fristen ble satt til 9. mars klokken
24.00. Fartøy som siste utseilingsdato ikke allerede hadde fisket og levert lodde, måtte ha avsluttet
annet fiske, eventuelt landet annen fangst og være på feltet eller ha kurs mot feltet siste
utseilingsdato. Fartøyet måtte i tillegg være utrustet for loddefisket. Fartøy som ikke hadde meldt
utseiling innen fristen måtte avgi sin plass til neste fartøy på listen. Trålgruppen kom med siste
innmelding 13. mars. Siste innmelding fra ringnot- og kystgruppen kom 24. mars.
68
4.2.3 Lodde - Jan Mayen, Island og Grønland
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av loddekvoten ved Jan-Mayen, Island
og Grønland:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling.
Reguleringsgruppe
Konsesjonsbelagte ringnotfartøy
Kvoteandeler
-tildeles 100% av norsk kvote
Kvotefordelingen av loddekvoten ved Jan-Mayen, Island og Grønland har i hele tidsperioden 20072014 vært i samsvar med landsmøtevedtakene 7/01 og 6/07.
Kvoter og fangst fra år 2007-2014
Tabell 4.2.6: Viser kvoter, fangst (tonn) og deltagelse i fisket etter lodde ved Jan Mayen, Island og Grønland for
årene 2007-2014
År
Ringnotgruppen
Norsk kvote
Fangst
Antall deltagende fartøy
2006/2007
58 285
39 191
47
2007/2008
39 325
35 760
50
2008/2009
Ikke loddefiske pga. lav bestand
2009/2010
28 431
28 252
32
2010/2011
38 611
30 805
33
2011/2012
105 276
104 664
61
2012/2013
71 711
70 244
76
2013/2014
49 189
6 175
32 hvor 6 fikk fangst
Nærmere detaljer om de årlige kvotereguleringene for dette fisket finnes i Fiskeridirektoratets
saksdokumenter til de årlige Reguleringsmøtene som er tilgjengelig på nettsidene til
Fiskeridirektoratet.
69
4.2.4 Makrell
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av makrell på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Ringnotgruppen
Kvoteandeler
-resterende kvantum av norsk kvote etter at trålgruppen og
kystgruppen er tildelt sin andel.*
-1 000 tonn trekkes ut fra konsesjonsbelagt ringnot og overføres til
notgruppen under 13 meter (eventuelt restkvantum tilbakeføres
10. oktober)
SUK-gruppen
Trålgruppen
-tildeles 8,2% av ringnotgruppens kvote
-tildeles 3,2% av norsk kvote*
Kystfartøygruppen
-18,5% av norsk kvote, minimum 25 000 tonn
Snøre- og garngruppen**
-tildeles 35% av kystfartøygruppens kvote
Notgruppen
-tildeles 65% av kystfartøygruppens kvote
Notgruppen på 13 meter og større
Notgruppen under 13 meter
-tildeles 77% av notgruppens kvantum
-tildeles 23% av notgruppen kvantum
-1 000 tonn tilføres fra konsesjonsbelagt ringnot til notgruppen
under 13 meter (eventuelt restkvantum tilbakeføres 10. oktober)
Åpen gruppe
-tildeles 500 tonn av kystfartøygruppens kvote før fordeling
*Justeres i samsvar med særskilt fordelingsavtale mellom ringnotgruppen og trålgruppen av 15.12.2009.
**landsmøtevedtak 6/07 angir at en skal etablere «Finnmarksmodell» med tre lengdegrupper i snøre- og garngruppen, basert på en
fordeling av sum kvotefaktorer. Dette forslaget (vedtaket) har ikke blitt iverksatt – og snøre og garngruppen har blitt regulert som en
samlet reguleringsgruppe i hele perioden 2007-2014.
Justert kvotefordeling mellom gruppen konsesjonsbelagt ringnot og trålgruppen som følge av avtale
mellom Fiskebåtredernes Forbund og Sør-Norges Trålerlag av 15.12.2019 (Se nærmere omtale
nedenfor)
Reguleringsgruppe
Ringnotgruppen
Trål
Kvoteandeler
-ringnotgruppens kvoteandel reduseres tilsvarende det kvantum
trålgruppen økes med, jfr. nedenfor
-trålgruppens kvoteandel økes fra 3,2% til 4% på bekostning av
kvoten til konsesjonsbelagt ringnot.
Nærmere redegjørelse om ovennevnte justerte kvotefordeling mellom ringnot og trål er gitt under
kapitlet som omhandler norsk vårgytende sild.
Kvotefordelingen av makrell har i hele tidsperioden 2007-2014 vært i samsvar med
landsmøtevedtakene 7/01 og 6/07, samt fra og med 2010 supplert med tilleggsavtalen mellom trål
og ringnot av 15.12.2009, jfr. landsstyrevedtakene 128/09 og 71/10.
70
Kvoter og fangster 2007-2014
Tabell 4.2.7: Viser kvoter og fangst (tonn) av makrell for ulike reguleringsgrupper for årene 2007-2014
Gruppe
2007
Fangst
3 750
90 985
90 661
8 127
8 092
4 103
3 976
25 000
24 967
15 925
13 813
3 439
1 272
12 486
12 541
8 575
10 756
400
271
100
127
128 215
127 695
2011
Kvote
Fangst
4 250
125 818
141 441
11 479
12 166
7 143
12 324
37 870
36 991
24 640
24 178
6 046
5 962
18 594
18 216
12 730
12 349
400
329
100
135
182 310
202 922
Kvote
Agn/forskning
Ringnot
SUK
Trålgruppen
Kystgruppen
Kystnotgruppen
Kystnot < 13 m
Kystnot ≥ 13 m
Kyst garn-snøre
Åpen gruppe
Landnot
TOTALT
Gruppe
Agn/forskning
Ringnotgruppen
SUK
Trålgruppen
Kystgruppen
Kystnotgruppen
Kystnot < 13 m
Kystnot ≥ 13 m
Kyst garn-snøre
Åpen gruppe
Landnot
TOTALT
2008
Fangst
4 000
79 550
81 084
7 106
6 748
3 724
3 159
26 000
26 697
16 925
17 211
4 432
3 795
12 493
13 416
8 575
8 828
400
553
100
105
116 380
117 488
2012
Kvote
Fangst
6 650
122 878
120 663
11 122
11 639
6 968
7 142
33 226
33 400
21 622
21 653
5 387
5 880
16 235
15 773
11 104
11 309
400
322
100
116
174 194
173 059
Kvote
2009
Fangst
4 000
133 354
85 043
11 912
9 046
5 978
1 512
35 558
23 089
23 138
13 427
5 738
2 464
17 400
10 963
11 920
9 193
400
346
100
123
186 802
118 690
2013
Kvote
Fangst
6 100
103 734
110 368
9 389
9 879
5 890
6 374
28 242
32 132
18 382
21 752
4 630
6 026
13 752
15 726
9 360
9 832
400
444
100
104
147 255
158 753
Kvote
2010
Fangst
Kvote
4 150
125 695
11 228
7 051
33 711
21 937
5 517
16 420
11 274
400
100
176 275
166 995
13 598
6 643
42 282
30 553
5 631
24 902
11 309
343
97
229 518
2014
Fangst
Kvote
3 165
191 382
17 413
10 828
51 080
33 227
7 697
25 530
17 353
400
100
270 703
3 135
200 228
17 441
11 364
44 304
31 684
6 595
25 089
12 620
380
116
277 981
Tabell 4.2.8: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelse (%) av makrell for ulike reguleringsgrupper for årene 20072014
Gruppe
2007
Kvoteandel
Ringnot1 og 10
SUK2
Trålgruppen3
Kystgruppen4
Kystnotgruppen5
Kystnot < 13 m6
Kystnot ≥ 13 m7
Kyst garn-snøre8
Gruppe
Ringnot1 og 10
SUK2
Trålgruppen3
Kystgruppen4
Kystnotgruppen5
Kystnot < 13 m6
Kystnot ≥ 13 m7
Kyst garn-snøre8
91,8
8,2
3,2
25 000 (19,5)
63,7
21,6
78,4
34,3
2008
Utnyttelse
99,6
99,6
96,9
99,9
86,7
37,0
100,4
125,4
2011
Kvoteandel Utnyttelse
91,7
112,4
8,3
106,0
4,0
172,5
18,5
97,7
65,0
98,1
24,5
98,6
75,5
98,0
35,0
97,0
Kvoteandel
2009*
Utnyttelse
91,8
8,2
3,2
101,9
95,0
84,8
102,7
101,7
85,6
107,4
103,0
25 000 (21,5)
65,0
22,0
78,0
33,0
2012
Kvoteandel
Utnyttelse
91,7
98,2
8,3
104,6
4,0
102,5
18,5
100,5
65,0
100,1
25,0
109,2
75,0
97,2
35,0
101,8
1
Kvoteandel
91,8
8,2
3,2
18,5
65,0
24,8
75,2
35,0
2010
Utnyttelse
63,8
76,0
25,3
65,0
58,0
42,9
63,0
77,1
2013
Kvoteandel Utnyttelse
91,7
106,4
8,3
105,2
4,0
108,2
18,5
113,8
65,0
118,3
25,2
130,2
74,8
114,4
35,0
105,0
Kvoteandel
91,7
8,3
4,0
18,5
65,0
25,1
74,9
35,0
Utnyttelse
132,9
121,1
94,2
125,4
139,3
102,1
151,7
100,3
2014
Kvoteandel Utnyttelse
91,7
104,6
8,3
100,2
4,0
105,0
18,5
86,7
65,0
95,4
23,2
85,7
76,8
98,3
35,0
72,7
102,7
beregnet av ringnotgruppens kvote
beregnet av ringnotgruppens kvote
3
beregnet av norsk totalkvote til fordeling mellom gruppene
4
18,5% av norsk totalkvote til fordeling mellom gruppene, men ikke lavere enn 25 000 tonn
5
beregnet av kystgruppens kvote
6
beregnet ut fra sum kvotefaktorer i notgruppen fartøy under 13 m etter faktisk lengde (avviker fra LM 6/07)
7
beregnet ut fra sum kvotefaktorer i notgruppen fartøy på 13 m og større etter faktisk lengde (avviker fra LM 6/07)
8
beregnet av kystgruppens kvote
9
I tillegg trekkes det ut 1 000 tonn som overføres til notgruppen under 13 meter
10
Fra og med 2010 avtale om at konsesjonsbelagt ringnot avgir kvoteandel slik at trål oppnår en andel på 4,0% og ringnot reduseres 91,7%
*Norske fartøy utestengt fra EU-sonen, gjensto ca. 68 000 tonn av norske kvote som ble overført til 2010-kvoten
2
71
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Kystgruppen var inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). Fartøyene
(gruppe 1) under 13 meter største lengde var regulert med maksimalkvoter, og hadde en kvote på
3.439 tonn makrell. Fisket startet 1. januar og fartøyene var avhengige av å fiske nært kysten, da
fisken settes i lås. I løpet av sesongen var fisket påvirket av liten makrell og dårlig vær.
Fiskeridirektøren doblet derfor kvoten til fartøy under 13 meter største lengde den 14. september da
det gjensto 2.224 tonn. Videre ble det 24. september bestemt av Fiskeridirektøren at garn- og
snøregruppen fikk tilgang til fiske av den kvoten. Fartøyene på eller over 13 meter største lengde
hadde en gruppekvote på 12.486 tonn. Fra 1. januar til 12. august kunne disse fartøyene fiske og
lande opp til 65,09 tonn.
Garn- og snørefartøyene hadde en gruppekvote på 8.575 tonn. Fra 1. januar kunne fartøyene fiske og
lande opp til 15 tonn. Fiskeridirektoratet fikk 15. mai en henvendelse fra Norges Fiskarlag om å gi
fartøy som fisket med garn anledning til å fiske sin maksimalkvote fra start, og at den begrensede
kvoten skulle økes fra 15 til 30 tonn fram til 13. august. Fiskeridirektøren hadde forståelse for at
garnfartøyene ble stoppet i fisket hvis den midlertidige kvoten var på 15 tonn. Det ble ikke dannet
nye reguleringsgrupper med egne reguleringer, men det ble foretatt en endring av periodekvoten. På
bakgrunn av dette ble periodekvoten før 13. august endret fra 15 tonn til 27 tonn den 16. mai. En
økning av periodekvoten kunne føre til økt konkurransefiske ved at flåten følte press til å starte fisket
tidligere. På reguleringsmøtet i juni ble det enighet om å endre reguleringen. Slik at garn- og
snørefartøyene kunne fra 1. januar fiske og lande 15 tonn, men likevel kunne fiske inntil 27 tonn
makrell før 23. juni.
Gruppe 2 hadde en kvote på 400 tonn med 126 fartøy som deltok. Hvert fartøy kunne fiske og lande
opp til 5 tonn makrell.
Ringnotgruppen: Ringnotfartøyene m/konsesjon og SUK-fartøyene (uten konsesjon) begynte fisket
fra 1. januar - 12. august. I denne perioden kunne ringnotfartøyene m/konsesjon fiske 350 tonn og
SUK-fartøyene kunne fiske 250 tonn. Fartøyene kunne fiske i Norges indre farvann, IVa som ligger
innenfor Norges indre farvann, økonomiske sone og sjøterritorium. Fra 13. august 2007 ble begge
gruppene regulert med fartøykvoter. Kvotefaktoren til ringnotfartøyene m/konsesjon var på 2,07, og
til SUK-fartøyene var den på 1,88.
Trål: Fisket for trålfartøyene startet 13. august, og fartøyene ble regulert med fartøykvoter.
Kvotefaktoren var på 0,31.
2008: Kystgruppen er inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). Fartøy under 13
meter største lengde (gruppe 1) og fartøy med største lengde mellom 13 - 14,99 meter (med
hjemmelslengde 10 - 12,99 meter) hadde en gruppekvote på 3.432 tonn. Det ble besluttet 24. juni2008 hos Fiskeri- og kystdepartementet at disse to gruppene skulle reguleres sammen dette året (Jmelding 142-2008). Fartøyene kunne fiske og lande innenfor sine maksimalkvoter fra 1. januar. Dette
året ble det i samsvar med Norges Fiskarlag sitt landsmøtevedtak 6/07 gitt anbefaling til
Fiskeridirektøren om å overføre 1.000 tonn fra ringnotgruppen over til fartøy under 13 meter største
lengde. Hvis dette kvantumet ikke ble fisket opp skulle det overføres tilbake til ringnotgruppen. Den
totale kvoten etter overføring fra ringnotgruppen ble da på 4.432 tonn. Den 20. september gjensto
det 1.611 tonn av gruppekvoten til fartøy under 13 meter største lengde. Det skyldes at disse
fartøyene fisker langs kysten og setter fisken i lås. På bakgrunn av dette doblet Fiskeridirektøren
kvoteenheten fra 38,535 til 77,07 tonn.
Fartøy på eller over 13 meter største lengde hadde en gruppekvote på 12.493 tonn. Fartøyene kunne
i perioden fra 1. januar - 10. august fiske og lande opp til 65,35 tonn. Fartøyene over 13 meter største
72
lengde var regulert med fartøykvoter, og hadde en kvoteenhet på 15,210 tonn (en underregulering
på 2 %). Kvoten ble refordelt den 3. november da det var mindre deltagere enn forventet. Det ble
derfor en økning av kvoteenheten til 20,210 tonn.
Garn- og snørefartøyene har i de tidligere årene vært regulert med gruppekvoter og maksimalkvoter
med en høy overregulering. Dette har ført til en ujevn konkurranse mellom fartøyene, da fartøy med
størst lengde har utnyttet gruppens overregulering best. Det ble derfor bestemt at garn- og
snørefartøyene skulle deles inn i tre grupper etter Finnmarksmodellen dette året. Dette ble vedtatt
hos Norges Fiskarlag sitt Landsmøte 6/07. Inndeling av de tre gruppene var som følger; fartøy fra 0 10,99 meter (også kalt fartøy under 11 meter), fartøy mellom 11 - 14,99 meter og fartøy fra 15 meter
og over største lengde. Garn- og snøregruppen under 11 meter største lengde hadde en gruppekvote
på 4.073 tonn. Fartøyene kunne fiske og lande opp til 19 tonn før det ordinære fisket startet 11.
august. Refordelingen var 20. september, og da økte Fiskeridirektoratet kvoteenheten opp til
41,6024 tonn. Kvoteenheten ble igjen økt til 60,00 tonn den 25. september.
Garn- og snøregruppen mellom 11 og 14,99 meter største lengde hadde en gruppekvote på 3.042
tonn. Fartøyene kunne fiske og lande opp til 19 tonn makrell før fisket åpnet 11. august. Kvotene for
de to gruppene ble beregnet på grunnlag av fartøysammensetningen ved årsskiftet. I begynnelsen av
sesongen var det flere fartøy under 11 meter største lengde som gikk over til gruppen med fartøy
mellom 11 og 14,99 meter største lengde. Det førte til at den minste gruppen fikk store
maksimalkvoter, mens gruppen med fartøy mellom 11 og 14,99 meter største lengde fisket raskt opp
sin kvote. Dermed ble det usikkerhet om gruppen med fartøy under 11 meter største lengde hadde
mulighet til å fiske opp kvoten sin. Fisket ble gjenåpnet for denne gruppen 23. september med en ny
kvoteenhet på 30,0026 tonn. Etter innspill fra Norges Fiskarlag besluttet Fiskeridirektoratet at
gruppen med fartøy mellom 11 og 14,99 meter største lengde skulle få fiske over denne kvoten.
Garn- og snøregruppen over 15 meter største lengde hadde en gruppekvote på 1.460 tonn makrell.
Fartøyene kunne fiske og lande opp til 19 tonn før fisket åpnet 11. august. I denne gruppen var det
mindre deltagere enn antatt, og Fiskeridirektoratet refordelte kvoten den 23. september med en ny
kvoteenhet på 1.265 tonn.
Etter denne sesongen skulle det drøftes om Finnmarksmodellen skulle benyttes videre i 2009.
Fartøygruppen under 11 meter var fornøyde med overreguleringen, da de unngikk konkurranse med
de større fartøyene. Fartøygruppene fra 11- 14,99 meter og over 15 meter største lengde hadde lav
overregulering og fikk for små kvoter. Gruppen mellom 11 - 14,99 meter hadde fisket opp
gruppekvoten lengde før refordelingsdatoen. Det førte til stopp i fisket før det ble åpnet igjen etter
refordelingen. Det var også endringer i fartøymassen etter at gruppekvotene var satt. Det burde
derfor ha blitt overført 500 tonn fra gruppen under 11 meter største lengde til gruppen mellom 1114,99 meter. Etter sesongen ble det vedtatt at Finnmarksmodellen ikke skulle benyttes til neste år i
garn- og snøregruppen. Det skyldes at det tidligere hadde vært lettere å ta hensyn til gruppen og
utøvelsen av fisket. Og ved bruk av en gruppekvote kunne hele gruppen benytte seg av
overreguleringen, og ikke bare enkelte fartøy.
Gruppe 2 hadde en gruppekvote på 400 tonn med 133 fartøy som deltok. Hvert enkelt fartøy kunne
fiske og lande opp til 5 tonn.
Ringnotgruppen: Kvoten til ringnotfartøyene m/konsesjon var på 79.550 tonn og til SUK – fartøyene
(uten konsesjon) var kvoten på 7.106 tonn. Fra 1. januar – 10. august kunne hvert enkelt
ringnotfartøy m/konsesjon fiske opp til 350 tonn. SUK-fartøyene kunne fiske opp til 250 tonn i denne
perioden. Fra 11. august var kvotefaktoren på 1,84 til ringnotfartøy m/konsesjon, og hos SUK –
fartøyene var kvotefaktoren på 1,64. Da det var strukturering i SUK – gruppen ble det bestemt av
Fiskeridirektoratet den 14. november at det siste kvantumet skulle fordeles ved loddtrekning. Dette
ga to kvoter på 80 tonn.
73
Trål: Kvoten til trålgruppen var på 3.724 tonn makrell. Fra 1. januar - 10. august kunne fartøyene fiske
det kvantumet som tilsvarte fartøykvoten til det fartøyet som hadde lavest sum basiskvoter (31
tonn). Fisket ble åpnet 11. august og fartøyene ble regulert med fartøykvoter. Trålfartøyene hadde
en kvotefaktor på 0,28.
2009: Kystgruppen er inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). Fartøy under 13
meter største lengde (gruppe 1) og fartøy med størst lengde mellom 13- 14,99 meter (med
hjemmelslengde 10-12,99 meter) hadde en gruppekvote på 4.738 tonn makrell. Det ble overført
1.000 tonn fra ringnotgruppen over til fartøy under 13 meter største lengde. Dette ga en samlet
kvote på 5.738 tonn. Hvis kvoten fra ringnotgruppen ikke ble fisket opp skulle kvantumet overføres
tilbake etter endt fiske. Fra 1. januar kunne fartøyene fiske og lande opp til 19 tonn. Fra 6. april økte
kvoteenheten til 25 tonn. Den ble igjen økt den 5. mai til 52 tonn. Fra 23. juni fikk fartøyene mulighet
til å fiske innenfor fartøyets maksimalkvote. Da det gjensto hele 3.689 tonn av kvoten 8. september
ble den doblet av Fiskeridirektøren den 14. september. Kvoteenheten gikk da fra 50,2108 til
100,4216 tonn. Fra 18. september ble det fritt fiske i denne gruppen. Fartøyene på eller over 13
meter største lengde hadde en gruppekvote på 17.400 tonn. Fra 1. januar til og med 9. august kunne
fartøyene fiske og lande opp til 19 tonn. Fra 6. april ble kvoten økt til 25 tonn. Den økte igjen den 5.
mai til 30 tonn. Fra 23. juni kunne fartøyene fiske og lande innenfor fartøykvoten. Fartøyene over 13
meter fikk en kvoteenhet på 21,1319 tonn (en overregulering på ca. 2 %). Kvoteenheten økte den 16.
oktober til 28,00 tonn.
Garn – og snørefartøy benyttet seg ikke av Finnmarksmodellen dette året slik som i 2009.
Gruppekvoten var fastsatt til 11.920 tonn dette året. Fra 1. januar - 9. august kunne fartøyene fiske
og lande opp til 23 tonn. Fra 23. juni fikk fartøyene tillatelse til å fiske og lande opp til 27 tonn fram til
10. august. Da fisket åpnet 10. august ble fartøyene regulert med maksimalkvoter og et garantert
kvantum. Da det var et dårlig fiske ble kvoteenheten endret den 21. september. Kvoteenheten økte
fra 34,1142 tonn til 44,1142 tonn. Fra 29. september ble det fritt fiske.
Åpen gruppe hadde en kvote på 400 tonn med 134 fartøy som deltok. Hvert enkelt fartøy kunne fiske
og lande opp til 5 tonn.
Ringnotgruppen: I perioden fra 1. januar - 9. august kunne ringnotfartøyene m/konsesjon fiske og
lande opp til 350 tonn, mens SUK- fartøyene (uten konsesjon) kunne fiske opp til 250 tonn. Fra 10.
august ble ringnotfartøy m/konsesjon og SUK- fartøyene regulert med fartøykvoter.
Ringnotfartøyene m/konsesjon kunne fra 1. januar - 14. februar fiske og lande opp til 700 tonn
makrell vest for 2° V i ICES statistikkområde IVa. Fangsten før 10. august gikk til fradrag på
fartøykvoten. Fra 10. august hadde ringnotfartøyene m/konsesjon en kvotefaktor på 3,09, mens SUKfartøyene hadde en kvotefaktor på 2,86.
Trål: Fartøyene kunne fiske fra 1. januar - 9. august et kvantum som tilsvarte fartøykvoten til det
fartøyet som hadde lavest sum basiskvoter, 69 tonn. Fra 10. august ble fartøyene regulert med
fartøykvoter, og kvotefaktoren for trålgruppen var på 0,52.
2010: Kystgruppen er inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). Fartøyene under
13 meter største lengde og fartøyene med størst lengde mellom 13 - 14,99 meter (med
hjemmelslengde 10- 12,99 meter) hadde en gruppekvote på 5.517 tonn. Slik som tidligere år ble det
overført 1.000 tonn fra ringnotgruppen til kystnotfartøy under 13 meter største lengde. Den 8.
september økte Fiskeridirektøren kvoteenheten fra 67,701 tonn til 101,552 tonn. Fra 17. september
ble det fritt fiske i denne gruppen. Kystnotfartøy på eller over 13 meter største lengde hadde en
74
gruppekvote på 16.420 tonn. Fartøyene var regulert med fartøykvoter, og hadde en kvoteenhet på
20,146 tonn (underregulering på ca. 2 %). Fra 4. oktober ble kvoteenheten økt til 26,276 tonn.
Garn- og snørefartøy hadde en gruppekvote på 11.274 tonn. Fartøyene ble regulert med
maksimalkvoter og et garantert kvantum. Den 21. september ble kvoteenheten økt fra 40,249 tonn
til 53,3237 tonn. Dette skyldes et vanskelig fiske for de mindre fartøyene denne sesongen. Fra den.
28 september ble det fritt fiske i denne gruppen.
Åpen gruppe hadde en gruppekvote på 400 tonn. Det deltok 144 fartøy, og hvert fartøy kunne fiske
og lande opp til 5 tonn.
Ringnotgruppen: Fartøyene m/konsesjon og SUK- fartøyene (uten konsesjon) ble regulert med
fartøykvoter. Ringnotfartøyene m/konsesjon hadde en kvotefaktor på 2,87. Denne kvoteenheten
økte til 2,98 den 6. oktober. Kvotefaktoren til SUK – fartøyene var på 2,67 og hadde ingen økning
denne sesongen.
Trål: Fartøyene ble regulert med fartøykvoter og hadde en gruppekvote på 7.051 tonn.
Kvotefaktoren denne sesongen var på 0,64.
2011: Kystgruppen er inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). I begynnelsen av
dette året ble det innført et nytt reguleringsopplegg for fartøyene i gruppe 1. Formålet med
endringene var å forenkle modellen og gi større fleksibilitet for det enkelte fartøy. Garn – og
snøregruppen ble slått sammen med kystnotgruppen med fritt redskapsvalg. Det ble også fastsatt et
skille i lengdegruppen på 11 meter for alle fartøy med tildelt overregulering. Dette for å sikre
konkurransegrunnlaget til de minste fartøyene. De nye endringene førte til store endringer i
maksimalkvoten for de enkelte fartøygruppene i starten av året. Dette førte til reaksjoner fra
næringen, og det ble besluttet at Fiskeri- og kystdepartementet i samråd med Fiskeridirektoratet
skulle gjennomgå en høringsprosess om reguleringen av makrellfisket i kystnotfartøygruppen i
februar 2011. Det ble revidert to forslag til regulering (alternativ A og B) som hadde høringsfrist 18.
mars – 2014. Norges Fiskarlag gjennomgikk høringsnotatet og ga også sin vurdering. Alternativene A
og B var i hovedtrekk som følger;
Alternativ A
 I hovedsak en videreføring av den tidligere reguleringsmodellen, slik som i 2010.
 Tre reguleringsgrupper (garn/krokfartøy, notfartøy under 13 m og notfartøy over 13 m).
 En videreføring av nivåene på overreguleringen; garn/krok ca. 25 %, not under 13 m ca. 92 % og
not over 13 m er underregulert med ca. 2 %.
 Et forslag om tre uavhengige datoer for første refordeling (ved behov), 25. august for notgruppen
under 13 m, 9. september for garn/krokgruppen og 16. september for notgruppen over 13 m.
 Forlag (nytt) om å åpne opp for fartøy i garn/krokgruppen med hjemmel under 13 m og faktisk
lengde under 15 m kan nytte notredskap til å fiske sin makrellkvote, og at redskapsfleksibiliteten
for fartøy i begge notgruppene videreføres.
Alternativ B
 Alle fartøyene forankret i de ulike redskapsgruppene i kystgruppen slåes sammen, men det
etableres et lengdegruppeskille ved 13 m, med to atskilte reguleringsgrupper som innebærer en
kvotefordeling med 40 % av til fartøy under 13 m og 60 % til fartøy over 13 m.
 Det foreslåes full redskapsfrihet (garn, krok og not) i begge reguleringsgruppene over/under 13
m.
75




Overregulering er foreslått satt til 70 % for fartøy med hjemmelslengde under 13 m og faktisk
lengde 13 m, mens fartøy med faktisk lengde over 13 m gis en overregulering på 35 %.
Det foreslås ikke overregulering for fartøy med hjemmelslengde over 13 m.
Kvantumet på 1.000 tonn makrell som avgis fra ringnotgruppen legges til størrelsesgruppen
under 13 m.
Antyder refordelingsdatoer under/over 13 m på henholdsvis 25. august og 16. september
alternativt at det ikke fastsettes bestemte refordelingsdatoer, men at dette vurderes underveis i
fisket.
Norges Fiskarlag mente alternativ A var den beste løsningen som skyldes flere årsaker. Modellen med
tre reguleringsgrupper er blitt utviklet gjennom flere år, og er blitt akseptert blant makrellfiskerne.
Hver enkelt gruppe er blitt tilpasset når det gjelder tilgjengelighet, overregulering og en
refordelingsdato i forhold til hvordan fisket utøves. Videre var det en diskusjon om fritt redskapsvalg.
Skulle fartøy med garn/krok adgang kunne benytte notredskap i sitt fiske. Og tilsvarende var det for
fartøy med notadgang, skulle de kunne benytte garn/krokredskap. Etter denne strukturordningen har
fartøy over 13 meter innenfor garn/krokgruppen blitt usikker for at fartøy med garn/krokadgang ville
bli innstrukturert i kvotegrunnlaget til større notfartøy. Norges Fiskarlag var også skeptisk til å gå inn
for at fartøy med garn/krokadgang skulle benytte not til å fiske sin kvote. Men det ble vedtatt en
prøveordning med fartøy med garn/krokadgang med hjemmelslengde under 13 meter og faktisk
lengde under 15 meter skulle kunne benytte notredskap i 2011. Fartøy med hjemmelslengde under
13 meter var ikke omfattet av strukturkvoteordningen (landsstyrevedtak 29b/10 fra 16. juni 2010). I
forhold til overregulering og refordelingsdatoer er det ønsket hos de tre reguleringsgruppene. Når
det kommer til refordelingsdatoene kan de datoene avvikles hvis det skulle foreligge gode årsaker til
det i løpet av sesongen. Overregulering og refordelingsdatoene samsvarer også i forhold til
forslagene som kom fra Landsstyret (november - 2010). Videre var det et spørsmål angående
restkvotene fra 2010 som garn/krokgruppen og notgruppen under 13 meter hadde. Da fisket pågikk i
2010 ble det ikke regnet med en overføring av eventuelle restkvoter fra 2010 til 2011. Det førte til en
refordeling i alle gruppene. For øvrig var det kun notgruppen over 13 meter som passerte sin
gruppekvote. Norges Fiskarlag mente at adgangen til å forskuttere bruk av kvotefleksibiliteten i
avtalen med EU allerede før kvoteåret 2011 var såpass spesiell. En ønsket derfor at netto restkvote
av makrell i kystgruppen som skulle overføres fra 2010 til 2011 skulle legges til gruppekvoten 2011,
før det ble fordelt mellom redskapsgruppene. I forhold til de videre år burde restkvotene bli
behandlet på fartøynivå i notgruppen over 13 meter og på gruppenivå i de overregulerte gruppene
garn/krok og not under 13 meter. I forhold til alternativ B ville det føre til at en bryter opp
kvotefordelingen i de tre reguleringsgruppene. Det ville bli vanskelig å gjøre reguleringsgrep i forhold
til notgruppen og garn/krokgruppen med hensyn på ulikheter til overregulering og
refordelingsdatoer. Det nye reguleringsopplegget med alternativ A begynte i april – 2011 i
makrellfisket.
I begynnelsen av året hadde kystnotfartøy under 13 meter største lengde og kystnotfartøy med
størst lengde mellom 13 - 14,99 meter med hjemmelslengde 10 - 12,99 meter hadde en gruppekvote
på 6.046 tonn. Kvoten inkluderte også 1.000 tonn fra ringnotgruppen som skulle gå til fartøy under
13 meter største lengde. Etter reguleringsopplegget ble gruppen fra april regulert med
maksimalkvoter med en overregulering på 92 % med garantert kvantum i bunn. Kystnotfartøy på
eller over 13 meter største lengde hadde en gruppekvote på 18.594 tonn. Fra april ble gruppen
regulert med fartøykvoter med en underregulering på ca. 2 %. Garn- og snøregruppen hadde en
gruppekvote på 12.730 tonn. Fra april ble gruppen regulert med maksimalkvoter med en
overregulering på 25 % og et garantert kvantum i bunn. Da det var dårlig værforhold og lav
fiskeaktivitet ble det foretatt en refordeling før kvoteskjæringsdatoen 9. september. Kvoteenheten
ble økt den 8. september, og ble igjen økt 14. september og 27. september.
76
Åpen gruppe hadde en gruppekvote på 400 tonn. Det deltok 144 fartøy, og hvert fartøy kunne fiske
og lande opp til 5 tonn.
Ringnotgruppen: Fartøykvoten for SUK – fartøyene var på 2,88. Ved denne fastsettelsen ble det tatt
hensyn til overfiske og underregulering av gruppen i 2010. For ringnotfartøyene m/konsesjon var
kvotefaktoren på 2,99.
Trål: Fartøyene ble regulert med fartøykvoter og hadde en gruppekvote på 7.143 tonn. Fra 1. januar
var kvotefaktoren satt til 0,69.
2012: Kystgruppen er inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). Kystnotfartøy
under 13 meter største lengde og fartøy med størst lengde mellom 13 - 14,99 meter (med
hjemmelslengde 10-12,99 meter) hadde en kvote på 5.387. Denne kvoten inkluderte 1.000 tonn fra
ringnotgruppen som går til fartøy under 13 meter største lengde. I begynnelsen av året var fartøyene
regulert med maksimalkvoter (en overregulering på 92 %) med et garantert kvantum i bunn. Fisket
ble stoppet 19. juli da gruppekvoten var oppfisket. Uavhengig av denne stoppen kunne fartøy
fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene og kvotefleksibiliteten. Kystnotfartøy på eller over 13
meter største lengde var i begynnelsen av året regulert med fartøykvoter uten underregulering.
Kvoten for denne gruppen var på 16.235 tonn dette året.
Garn- og snørefartøy var i begynnelsen av året regulert med maksimalkvoter (en overregulering på
25 %) med en garantert kvote i bunn. Gruppekvoten var på 11.104 tonn dette året. Den 14.
september økte maksimalkvotene med 15 % (en overregulering på 43,75 %). Fisket ble stoppet 29.
september da gruppekvoten var oppfisket. Uavhengig av denne stoppen kunne fartøy i tilhørende
gruppe fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene og kvotefleksibiliteten.
I forhold til redskapsfleksibilitet kunne disse fartøyene med garn og snørekvote fiske med not i 2012;
 Fartøy med hjemmelslengde under 13 meter og største lengde på eller over 15 meter som
senest var registrert den 25. februar - 2011 i Fiskeridirektoratets fartøyregister.
 Fartøy på eller over 13 meters hjemmelslengde kunne fiske hvis de hadde en bindende avtale
om kjøp av fartøy i perioden 20. desember-2010 til 25. februar -2011.
Åpen gruppe hadde en gruppekvote på 400 tonn, og hvert fartøy kunne fiske og lande opp til 5 tonn
makrell.
Ringnotgruppen var regulert med fartøykvoter, og ved innføring av kvotefleksibilitetsordningen
trengte en ikke å benytte underregulering for å hindre overfiske av gruppekvotene. Ved
faktorfastsettelsen i mai tok en hensyn til overfiske utover 10 %, kvotefleksibilitet, rettigheter som
ikke ble benyttet i 2011 og en avrunding av kvotefaktor fra forrige år. Ringnotfartøy m/konsesjon
hadde en kvotefaktor på 2,93 og SUK – fartøyene (uten konsesjon) hadde en kvotefaktor på 2,86.
Trålgruppen var regulert med fartøykvoter. Ved kvotefastsettelsen i 2012 tok en hensyn til et
overfiske på 10 %, kvotefleksibilitet, rettigheter som ikke ble fullt utnyttet i 2011 (fire fartøy hadde
gjenstående kvoter i 2011) og underregulering som følge av avrunding av faktor ved
kvotefastsettelsen. Trålgruppen hadde en kvotefaktor på 0,65 i mai – 2012.
2013: Kystgruppen er inndelt i gruppe 1 (lukket gruppe) og gruppe 2 (åpen gruppe). Kystnotfartøy
under 13 meter største lengde og kystnotfartøy med største lengde mellom 13 - 14,99 meter (med
hjemmelslengde 10 - 12,99 meter) hadde en gruppekvote på 4.630 tonn. Denne kvoten inkluderte
også 1.000 tonn fra ringnotgruppen til fartøy under 13 meter største lengde. I starten av året ble
gruppen regulert med maksimalkvoter (en overregulering på 80 %) med et garantert kvantum i bunn.
Fisket ble stoppet 26. juli da kvoten var fisket opp. Uavhengig av denne stoppen kunne fartøy
77
tilhørende gruppen fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene og kvotefleksibiliteten.
Kystnotfartøy på eller 13 meter største lengde hadde en gruppekvote på 13.752 tonn. Gruppen ble
regulert med fartøykvoter uten underregulering. Da det ble innført kvotefleksibilitet trengte ikke
Fiskeridirektoratet å benytte underregulering for å forhindre overfiske av gruppekvoten.
Garn og snørefartøyene hadde en gruppekvote på 9.360 tonn. I begynnelsen av året ble fartøyene
regulert med maksimalkvoter (med en overregulering på 25 %) med en garantert kvote i bunn. Fisket
ble stoppet 28. september. Uavhengig av stoppen kunne fartøy tilhørende gruppen fortsette fisket
innenfor de garanterte kvotene og kvotefleksibiliteten.
Åpen gruppe hadde en kvote på 400 tonn. Fartøyene ble regulert med maksimalkvoter og kunne
fiske og lande opp til 5 tonn hver.
Ringnotgruppen var regulert med fartøykvoter. Ved faktorfastsettelsen tok en hensyn til et overfiske
utover 10 %, kvotefleksibilitet og underregulering som følge av avrunding av faktor ved fastsettelse
foregående år. Ringnotfartøyene m/konsesjon hadde en kvotefaktor på 2,47 og SUK – fartøyene
hadde en kvotefaktor på 2,28.
Trålgruppen var regulert med fartøykvoter. Kvotefastsettelsen ble gjennomført ved å ta hensyn til
overfiske utover 10 % kvotefleksibilitet og en underregulering som følge av faktor ved
faktorfastsettelsen året før. Kvotefaktoren ble satt til 0,53 i april – 2013.
2014: I 2014 er det avsatt 1 665 tonn til forsknings- og undervisningsformål, 1 500 tonn til agn og 5
000 tonn til fiske i Nord-Norge. Dette innebar at det sto igjen 270 703 tonn til fordeling mellom
fartøygruppene. Fordelingen av disponibel kvote var i tråd med Norges Fiskarlag sitt
landsmøtevedtak 6/07, samt avtale mellom Norges Fiskarlag og Sør-Norges Trålerlag av 15.
desember 2009.
Det ble fra og med 2011 innført kvotefleksibilitet over årsskiftet i fisket etter makrell. Ved overfiske
og underfiske på inntil 10 % kunne Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene med et
tilsvarende kvantum påfølgende år. Fartøy med ringnottillatelse, små ringnotfartøy og fartøy med
makrelltråltillatelse, samt kystnotfartøy med største lengde på eller over 13 meter, kunne overfiske
eller underfiske sin kvote med inntil 10 %. Dette ville bli belastet eller godskrevet påfølgende års
fartøykvote. Kystnotfartøy med største lengde under 13 og fartøy med adgang til å delta med garn og
snøre kunne kun overfiske den garanterte kvoten med inntil 10 %. Adgang til å overføre ufisket
kvantum for sistnevnte gruppe gjaldt kun fartøy med registrert fangst på fartøyets deltageradgang i
2013.
Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) avsatte ved årets begynnelse 5 000 tonn makrell til fiske i
Nord-Norge for 2014. 6. mai d.å. sendte NFD forslag til reguleringsopplegg på høring. NFD fastsatt 4.
juli d.å. reguleringsopplegget med virkning fra samme dato som innebar etablering av en
bonuskvoteordning for havfiskefartøy og en tilleggskvoteordning for kystfiskefartøy under 500m³.
Virkeområdet for ordningene var fangst tatt nord for 65ºN i Norges territorialfarvann, økonomiske
sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard (heretter omtalt som nord for 65 °
N).
For havfiskefartøy ble det etablert en bonuskvoteordning. Ordningen innebar at fartøy med
ringnottillatelse, små ringnotfartøy og fartøy med makrelltråltillatelse kunne oppnå en bonuskvote
ved fiske av makrell nord for 65°N. Fra og med 4. juli ble bonuskvoten belastet fortløpende med 15 %
av fartøyets fangst av makrell tatt nord for 65°N. De resterende 85 % av fangsten ble belastet
fartøykvoten. Fartøy med ringnottillatelse kunne oppnå en bonuskvote på totalt 200 tonn makrell.
Små ringnotfartøy og fartøy med makrelltråltillatelse kunne oppnå en bonuskvote på totalt 75 tonn.
78
Det var ikke anledning til å benytte seg av kvotefleksibilitet og slumpfiskeordningen for fangst
avregnet bonuskvoteordningen.
Kystfiskefartøy med mindre enn 500m³ lasteromsvolum kunne fiske og lande en maksimalkvote på
inntil 20 tonn makrell nord for 65°N dersom følgende vilkår var oppfylt:
• Fartøyet måtte være registrert i merkeregisteret.
• Eier av fartøyet og høvedsmann måtte være ført i fiskermanntallet.
• Fartøy som skulle fiske med not må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket med not.
Fartøy som skulle fiske med garn eller snøre må være egnet, bemannet og utstyrt for å delta i fisket
med garn eller snøre.
Ordningen innebar med andre ord at både fartøy i lukket og åpen gruppe så vel som fartøy som ikke
hadde adgang til å delta i lukket og åpen gruppe hadde adgang til å fiske makrell på tilleggskvoten all
den tid vilkårene over var oppfylt. Fartøyets fangst av makrell tatt nord for 65°N ble først avregnet
tilleggskvoten, deretter ordinær kvote. Det var ikke anledning til å benytte seg av kvotefleksibilitet
for fangst avregnet tilleggskvoteordningen.
Fartøy med ringnottillatelse og små ringnotfartøy var i 2014 regulert med fartøykvoter. Ved
faktorfastsettelsen ble det blant annet tatt hensyn til overfiske utover 10 %, kvotefleksibilitet,
underregulering som følge av avrunding av faktor ved faktorfastsettelsen foregående år.
Fartøy med makrelltråltillatelse ble for 2014 regulert med fartøykvoter. For trålgruppen tok man også
hensyn til overfiske utover 10 % kvotefleksibilitet, underregulering som følge av avrunding av faktor
ved faktorfastsettelsen.
Av kystgruppens kvote ble det avsatt et kvantum på 400 tonn til fartøy under 13 meter som faller
utenfor adgangsbegrensingen i fisket etter makrell (åpen gruppe), samt en kvote på 100 tonn for
fiske etter makrell med landnot fra fartøy som ikke er merkeregistrert. Disse kvantaene ble fratrukket
kystfartøygruppens kvote før fordeling på de ulike gruppene. Av kystgruppens kvote etter
avsetningene ble kystnotgruppen tildelt en kvote på 65 % og garn- og snøregruppen tildelt en
gruppekvote på 35 %. Kystnotgruppen ble deretter delt inn i to grupper i henhold til fartøyets største
lengde med en grense på 13 meter. Kvoten ble fordelt mellom disse to gruppene basert på andel av
kvotefaktorer.
Kystnotfartøy under 13 meter største lengde og kystnotfartøy med største lengde mellom
13-14,99 meter med hjemmelslengde 10-12,99 meter hadde i 2014 en gruppekvote på 7 697 tonn.
Dette var inkludert 1 000 tonn overført fra ringnotgruppen til kystnotfartøy under 13 meter største
lengde. Gruppen var fra årets begynnelse regulert med maksimalkvoter med en overregulering på
om lag 80 % med garanterte kvantum i bunn.
Tilsvarende som tidligere år var det ikke vært behov for å foreta endringer da fisketakten i gruppen
var vært god. Fisket ble stoppet 19. september da gruppekvoten var beregnet oppfisket. Uavhengig
av stoppen kunne fartøy tilhørende gruppen fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene og
kvotefleksibiliteten.
Kystnotfartøy på eller over 13 meter største lengde hadde i 2014 en gruppekvote på 25 530 tonn.
Fra årets begynnelse var gruppen regulert med fartøykvoter uten underregulering. Innføring av
kvotefleksibilitetsordningen gjorde at Fiskeridirektoratet ikke vurderte det som nødvendig å benytte
underregulering for å hindre overfiske av gruppekvoten.
Garn- og snørefartøy hadde i 2014 en gruppekvote på 17 353 tonn. Gruppen var fra årets begynnelse
regulert med maksimalkvoter med en overregulering på om lag 25 %, med garantert kvantum i bunn.
79
Det var i fjor en utfordrende makrellsesong for garn- og snøregruppen. Vandringsmønsteret og
tilgjengeligheten hadde endret seg siden i 2013. Fisketakten for gruppen var lav. På den bakgrunn ble
maksimalkvoten økt 25. september d.å. med 25 %. 9. oktober d.å. ble maksimalkvoten økt ytterligere
med 23 %, slik at den totalt er overregulert med 100 %. Fiskeridirektoratet fulgte tilrådningene fra
Norges Fiskarlag med hensyn til størrelsen på økningene. Det var knyttet stor usikkerhet til effekten
av økningene av maksimalkvoten. Fangststatistikk viste at det ikke var noen fartøy som hadde nådd
kvotetaket og at det dermed ikke var overreguleringsgraden som forhindret kvoten fra å bli tatt, men
heller de vanskelige fiskeforholdene.
80
4.2.5 Sild sør for 62°N
Landsmøtevedtakene 6/07 og 7/01 anviser følgende fordeling av sild sør for 62°N på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Ringnotgruppen
Kvoteandeler
SUK-gruppen
Trålgruppen
-tildeles 6% av ringnotgruppens kvote
-tildeles 7% av norsk kvote
Kystfartøygruppen
-tildeles 8% av norsk kvote, minimum 7 000 tonn
Åpen gruppe
-ikke angitt fordeling (Har i de fleste årene blitt tildelt 150 tonn)
-resterende kvantum av norsk kvote etter at trålgruppen og
kystgruppen er tildelt sine andeler
Kvotefordelingen av sild sør for 62°N har i hele tidsperioden 2007-2014 vært i samsvar med
landsmøtevedtakene 7/01 og 6/07.
Kvoter og fangst 2007-2014
Tabell 4.2.9: Viser kvoter og fangst (tonn) av sild sør for 62°N for ulike fartøygrupper for årene 2007-2014
Gruppe
Ringnot
SUK
Trål direkte
Trål – bifangst
Trål - totalt
Kyst - lukket
Kyst - åpen
Kyst - totalt
Forskning mv
TOTALT
Gruppe
Ringnot
SUK
Trål direkte
Trål – bifangst
Trål - totalt
Kyst - lukket
Kyst - åpen
Kyst - totalt
Forskning mv
TOTALT
2007
Kvote
Fangst
84 010
83 410
5 362
5 141
6 360
7 390
1 000
345
7 360
7 735
8 211
7 921
200
94
8 411
8 015
1 420
1 076
2008
Kvote
Fangst
48 092
47 121
3 070
3 195
3 378
4 593
1 000
293
4 378
4 886
6 800
7 348
200
92
7 000
7 440
1 420
1 494
2009
Kvote
Fangst
38 861
38 204
2 481
2 716
2 639
3 761
1 000
3 756
3 639
7 517
6 800
7 010
200
91
7 000
7 101
1 420
1 983
106 563
105 377
2011
Kvote
Fangst
45 815
44 851
2 924
2 768
3 696
4 891
500
500
4 196
5 391
6 850
7 214
150
193
7 000
7 407
1 220
943
63 960
64 136
2012
Kvote
Fangst
96 927
93 853
6 186
6 096
7 992
8 355
500
500
8 492
8 855
9 555
9 589
150
108
9 705
9 697
1 220
1 203
53 401
57 341
2013
Kvote
Fangst
114 891
114 935
7 333
7 693
61 155
61 359
122 530
119 704
81
Kvote
36 898
2 355
0
3 481
3 481
6 850
150
7 000
1 220
2010
Fangst
36 845
2 709
4 451
4 451
7 594
161
7 755
953
50 954
52 713
2014
Kvote
Fangst
111 679
110 413
7 170
6 231
9 008
8 555
10 066
11 353
150
11 503
1 240
11 808
11 570
86
11 656
1 178
9 008
10 299
150
10 449
440
8 555
10 815
145 033
147 732
138 746
136 280
275
Tabell 4.2.10: Viser kvoteandeler og kvoteutnyttelser (%) av sild sør for 62°N for ulike fartøygrupper for årene
2007-2014
Gruppe
Ringnot
SUK
Trål
Kyst
Gruppe
Ringnot
SUK
Trål
Kyst
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
79,9
99,3
5,1
95,9
7,0
106,5
8,0
95,3
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
76,4
97,9
4,9
94,7
7,0
77,8
11,7
105,8
2008
Kvoteandel Utnyttelse
76,9
98,0
4,9
104,1
7,0
119,8
11,2
106,3
2012
Kvoteandel Utnyttelse
79,9
97,0
5,1
99,0
7,0
104,3
8,0
99,9
2009
Kvoteandel Utnyttelse
74,7
98,3
4,8
109,5
7,0
206,6
13,5
101,4
2013
Kvoteandel Utnyttelse
79,9
100,0
5,1
105,0
7,0
117,0
8,0
101,3
2010
Utnyttelse
99,9
115,0
127,9
110,8
2014
Kvoteandel Utnyttelse
79,9
98,9
5,1
86,9
7,0
95,0
8,0
89,6
Kvoteandel
74,2
4,7
7,0
14,1
Kommentarer til de enkelte årene
2007: Kystfartøygruppen: Totalkvoten for kystfartøygruppen var 8.411 tonn. Kvoten på fiske i
Skagerrak var på 2.999 tonn, og kvoten i Nordsjøen var på 5.412 tonn. Gruppe 1 (åpen gruppe) var
tildelt en kvote på 200 tonn, med en maksimalkvote på 5 tonn. Gruppe 2 (lukket gruppe) var tildelt
en kvote på 8.211 tonn. Fartøyene ble regulert med fartøykvoter som var differensiert i forhold til
fartøyenes hjemmelslengde. I begynnelsen av året ble kvoteenheten satt til 8 tonn (overregulering på
13,5 %). Denne gruppen har i tidligere år hatt problemer med å fiske opp gruppekvoten sin.
Fiskeridirektøren ble oppfordret fra næringen dette året om å endre kvoteenheten. Den 3. juli ble
kvoteenheten økt til 10 tonn, og den 17. august økte den igjen til 13 tonn. Den opprinnelige kvoten
på 8 tonn skulle fortsatt gjelde selv om fisket eventuelt ble stoppet.
Trålgruppen: Den totale kvoten for trålerne var på 7.360 tonn. Det var avsatt 1.000 tonn til å dekke
bifangst av sild i industritrålfisket. Kvotefaktoren var på 0,57 (overregulering på 8,7 %) ved fiske i
Nordsjøen.
Ringnotgruppen: Kvoten til ringnotgruppen er inndelt i to gruppekvoter. De to gruppekvotene er
fordelt på ringnotfartøy m/konsesjon og for fartøy mellom 21,5 m og 28 m (SUK-gruppen).
Ringnotfartøyene m/konsesjon sin kvote var på 84.010 tonn (94 %) og kvoten til SUK-gruppen var på
5.362 tonn (6 %). Kvotefaktoren for ringnotfartøy m/konsesjon var på 1,89 i Nordsjøen og 0,08 i
Skagerrak (ga en underregulering av gruppen på 1,2 %). Underreguleringen skyldes mye overfiske de
siste årene. Kvotefaktoren for SUK-gruppen var på 1,33 i Nordsjøen og 0,05 i Skagerrak (ga en
overregulering av gruppen på 7,2 %). Overreguleringen skyldes SUK-gruppens problemer med å fiske
opp kvoten sin de siste årene. I Reguleringsmøtet 5. juni - 2007 ble det enighet om å innføre en
kvoteskjæringsdato for hele ringnotgruppen. Datoen ble satt til 1. desember - 2007 for
refordeling/opphevelse av fartøykvoter for denne gruppen.
2008: Kystfartøygruppen: Totalkvoten til kystgruppen var inndelt slik; Nordsjøens kvote var på 4.000
tonn og Skagerraks kvote var på 3.000 tonn. Gruppe 1 (lukket gruppe) hadde en kvote på 6.800 tonn,
og 500 tonn av den kvoten skulle gå til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak etter 1.
september. Gruppen ble regulert med fartøykvoter som ble baseres på fartøyets hjemmelslengde. I
begynnelsen av året var kvoteenheten fastsatt til 6,5 tonn (en overregulering på 20 %) som ga et
garantert kvantum på 5,5 tonn. Kvoteenheten økte 21. april - 2008 til 7,5 tonn (en overregulering på
36 %). Den ble på nytt økt 24. oktober til 14 tonn (en overregulering på 153 %). I låssettingsfisket var
det satt av 100 tonn per fartøy av de 500 tonn som var gitt. Kystgruppens fiske ble stoppet 12.
november. Da var gruppekvoten og låssettingsfisket beregnet oppfisket. Gruppe 2 (åpen gruppe)
82
hadde en kvote på 200 tonn. Fartøyene hadde en maksimalkvote på 5 tonn, og de fartøyene som
deltok med garn kunne fiske opp til 10 tonn.
Trålgruppen: Kvoten til trålgruppen var satt til 4.378 tonn. Da var det avsatt 1.000 tonn av
gruppekvoten som skulle dekke bifangst i industritrålfisket. Kvotefaktoren til fartøyene med tillatelse
til trålfiske i Nordsjøen var satt til 0,31 (overregulert med 9,8 %).
Ringnotgruppen: Gruppekvoten til ringnotgruppen er inndelt i to delgruppekvoter. Ringnotfartøyene
m/konsesjon var tildelt 94 % av kvoten, og fartøy med hjemmelslengde mellom 21,35 m og 28 m
(SUK-gruppen) var tildelt 6 % av gruppekvoten. For ringnotfartøyene m/konsesjon var kvotefaktoren
satt til 1,04 i Nordsjøen og 0,09 i Skagerrak. Det var en underregulering av gruppen, da det har vært
et gjennomsnittlig overfiske av gruppekvoten de siste årene. For SUK-gruppen var kvotefaktoren satt
til 0,70 i Nordsjøen og 0,08 i Skagerrak. Det var en overregulering med 5,7 %, da denne gruppen har
hatt problemer med å fiske opp kvoten sin de siste årene. Det skyldes at bare halvparten av
deltageradgangene har vært benyttet i fisket etter sild sør for 62 ° N.
2009: Kystfartøygruppen: Gruppe 1 (lukket gruppe) hadde en kvote på 6.800 tonn og fisket 7.010
tonn. Fisket ble stoppet 15. desember. Gruppe 2 (åpen gruppe) hadde en kvote på 200 tonn og fisket
91 tonn.
Trålgruppen: Kvoten til trålgruppen (ved direkte fiske) var fastsatt til 2.639 tonn, og det ble fisket
3.761 tonn. Trålkvoten (ved bifangst) var fastsatt til 1.000 tonn. Kvantumet viste en estimert
innblanding av sild i industritrålfisket (1. januar-31. desember) og var et resultat av
Havforskningsinstituttet sin prøvetaking.
Ringnotgruppen: Kvoten til ringnotgruppen m/konsesjon var på 38.861 tonn, og det ble fisket 38.204
tonn. Ringnotgruppen med hjemmelslengde mellom 21,35 meter og 28 meter (SUK-gruppen) ble
tildelt en kvote på 2.481 tonn, og det ble fisket 2.716 tonn. Fiskeridirektoratet stoppet fisket for SUKgruppen 10. november-2009.
2010: Kystfartøygruppen: Gruppe 1 (lukket gruppe) hadde en kvote på 6.850 tonn, og 500 tonn var
avsatt til et låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak etter 1. september. I denne gruppen ble
det gitt maksimalkvoter med en garantert kvote i bunn, og kvotene blir regulert av fartøyets lengde. I
begynnelsen av året ble kvoten for fartøy under 7 meter hjemmelslengde satt til 8,0 tonn. Det ga
fartøyene et garantert kvantum på 5,7 tonn (overregulering på 39 %). Kystfartøygruppen har i
tidligere år hatt problemer med å fiske opp kvoten sin. Den 7. oktober ble kvoteenhetene derfor økt
fra 8,0 til 11,0 tonn. Dette ble besluttet av Fiskeridirektøren etter forespørsel fra næringen. Dette ga
en overregulering på 92 %. Fisket ble stoppet 15. desember, men fisket fortsatte ut året på
fartøykvotene. Gruppe 2 (åpen gruppe) ble tildelt en kvote på 150 tonn. Fartøy i denne gruppen
kunne fiske og lande 10 tonn. Den 7. oktober besluttet Fiskeridirektøren etter anbefaling fra Norges
Fiskarlag om å øke maksimalkvoten per fartøy. Kvoten ble derfor økt fra 10 tonn til 12,5 tonn.
Slik som tidligere nevnt blir det avsatt 500 tonn til et låssettingsfiske. Det ble avsatt 100 tonn per
fartøy i årets sesong, og denne kvoten ville belaste den enkeltes fartøykvote. Fra 1. januar ble det gitt
adgang til samfiske for låssetting på samme vilkår som ordningen i fisket etter norsk vårgytende sild.
Ordningen skulle gjelde fiske etter sild i Skagerrak, da dette er et område med vanskelig tilgang på
fartøy og mottaksanlegg. Denne avgrensningen ble ikke tatt med i forskriftet, dermed gjaldt
adgangen til samfiske for låssetting i hele området for fiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak.
Vinteren 2010 ble det foretatt en prøveordning av Fiskeridirektoratet for samføring av samfisket og
låssatt fangst av sild i Skagerrak. Da det ble dårlig værforhold ble det ikke gjennomført fiske i
Skagerrak. Det ble derfor ikke innhentet erfaring og informasjon slik som tenkt. Det ble 28. april
83
avholdt et møte mellom Fiskeridirektoratet, Norges Sildesalgslag, Norges Fiskarlag og Norges
Kystfiskarlag angående samfiske for låssetting og samføring av låssatt fangst i pelagiske fiskerier.
Fiskeridirektoratet var positive for at samfisket sild som er låssatt kunne føres til mottaksanlegg til et
av samfiskelagets fartøy. Dersom disse fartøyene ikke kunne føre fangsten selv, kunne samfiskelaget
søke til Norges Sildesalgslag om dispensasjon fra veiepåbudet i landingsforskriften. Da ville en fått et
annet fartøy til å føre den låssatte fangsten til land. Norges Sildesalgslag og Fiskeridirektoratet skulle
vurdere rutiner om dispensasjoner.
Trålgruppen: Trålernes gruppekvote på 3.481 tonn var tildelt for å dekke sild som bifangst. Ved fisket
med småmasket trål etter kolmule, øyepål og tobis blir det bifangst av sild. Fisket av øyepål ble
avsluttet 30. september, og det ble da foretatt en vurdering om det skulle åpnes for direktefiske av
nordsjøsild. Etter den vurderingen besluttet Fiskeridirektøren at direktefiske av sild med trål ikke
skulle åpnes dette året. Det skyldes en kvoteøkning på øyepål, en reduksjon av kvoten på nordsjøsild
og en høy innblanding av nordsjøsild året før (2009).
Ringnotgruppen: Ringnotgruppen m/konsesjon var tildelt 94 % av kvoten, og fartøy med
hjemmelslengde mellom 21,35 m og 28 m (SUK-gruppen) ble tildelt 6 % av kvoten. Kvotefaktoren til
ringnotgruppen m/konsesjon var fastsatt til 0,77 i Nordsjøen og 0,08 i Skagerrak. De siste årene har
det vært et gjennomsnittlig overfiske av denne gruppekvoten. Kvotefaktoren er derfor basert på
dette, og ga en underregulering på 4,1 %.
For SUK-gruppen ble det gitt en kvotefaktor på 0,55 i Nordsjøen og 0,08 i Skagerrak. For denne
gruppen har det fram til 2008 vært vanskelig å fiske opp kvoten sin. Kvotefaktoren ga derfor en
overregulering dette året med 9,0 %. Etter hvert i sesongen bestemte Fiskeridirektøren en økning av
kvotefaktoren etter anbefaling fra Norges Fiskarlag. Kvotefaktoren ble fastsatt til 1,1 i Nordsjøen og
1,16 i Skagerrak. Dette ga en overregulering på 118 %, og hadde virkning fra 16. oktober. Etter denne
økningen av faktoren ble kvotene gitt som maksimalkvoter, og de garanterte kvotene utgikk.
2011: Kystfartøygruppen: Kvoten til kystfartøygruppen var på 7.000 tonn med en inndeling på 6.000
tonn i Nordsjøen og 1.000 tonn i Skagerrak. Gruppe 1 (lukket gruppe) var fastsatt med en kvote på
6.850 tonn. Av den kvoten skulle 500 tonn gå til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak
etter 1. september. Gruppe 1 ble regulert med maksimalkvoter med en garantert kvote i bunn.
Kvotene ble beregnet etter fartøyets hjemmelslengde. I begynnelsen var kvoteenheten for fartøy
under 7 meter hjemmelslengde fastsatt til 8,5 tonn. Da var det 5,7 tonn garantert kvantum med en
overregulering på 48 %. Gruppe 2 (åpen gruppe) var gitt en kvote på 150 tonn. Hvert fartøy kunne
fiske og lande opp til 10 tonn. For fartøy som skulle delta på låssettingsfiske var det tillatt å fiske og
lande 100 tonn av den særskilte kvoten, begrenset av fartøyets kvote. I denne sesongen var det også
mulighet for samfiske for låssetting i hele området for fiske etter sild i Nordsjøen og Skagerrak. Slik
som tidligere nevnt var det avsatt 500 tonn til låssettingsfiske i Skagerrak. Slik som tidligere år
fortsatte Norges Sildesalgslag og Fiskeridirektoratet arbeidet med å fastsette rutinger for søknad om
dispensasjon om samføring av låssatt fangst.
Trålgruppen: Trålgruppens kvote var fastsatt til 4.196 tonn i begynnelsen av året. Av denne kvoten
skulle 2.000 tonn dekke bifangst av sild under fisket med småmasket trål etter kolmule, øyepål og
tobis. Kvoten på 2.000 tonn for å dekke bifangst av sild ble endret etter et reguleringsmøte. Da det
var blitt reduserte kvoter på kolmule og øyepål i fiskeriene ble det anbefalt fra Fiskeridirektoratet og
Fiskeri- og Kystdepartementet om å oppheve refordelingsdatoen for bifangstavsetningen. Kvoten for
bifangst av sild ble redusert 26. august - 2011 til 500 tonn.
Ringnotgruppen: Ringnotgruppen m/konsesjon fikk i begynnelsen av året tildelt en kvotefaktor på
1,01 i Nordsjøen. Da det hadde vært et gjennomsnittlig overfiske de siste årene ble kvotefaktoren
satt med en underregulering på 4,2 %. Etter avsetning av kvote til Færøyene på fartøygruppene ble
84
det en økning av kvotefaktoren i Nordsjøen. Den nye kvotefaktoren var på 1,03, og hadde virkning fra
26. august- 2011. For fisket i Skagerrak ble det foretatt en loddtrekning om deltagelse for
ringnotfartøy m/konsesjonsplikt. Den totale kvoten til fiske i Skagerrak var på 940 tonn, og ble fordelt
på to fartøy med 470 tonn hver. For SUK-gruppen ble kvotefaktoren i begynnelsen fastsatt til 0,72 i
Nordsjøen. Kvotefaktoren ble overregulert med 4,2 % på bakgrunn av utfordringer med fiske av
kvoten tidligere, og at i årene 2009-2010 ble kvoten først overfisket etter en faktorøkning på 100 %.
Etter avsetning av kvote til Færøyene på fartøygruppene ble kvotefaktoren i Nordsjøen økt til 0,73,
med virkning fra 26. august- 2011. I likhet med ringnotgruppen m/konsesjonsplikt hadde SUKgruppen loddtrekning om deltagelse av fiske i Skagerrak. Kvoten på 60 tonn ble fordelt på ett fartøy.
2012: Kystfartøygruppen: Gruppe 1 (lukket gruppe) var tildelt en kvote på 9.555 tonn. Av den kvoten
var det avsatt 500 tonn til låssettingsfiske innenfor grunnlinjene i Skagerrak etter 1. september.
Gruppe 1 hadde maksimalkvoter med en garantert kvote, og kvotene beregnes på fartøyets
hjemmelslengde. Maksimalkvotene ble satt til 11,4 tonn per kvotefaktor. Det ga et garantert
kvantum på 8,1 tonn per kvotefaktor (overregulering på 40 %). Dette året var det gitt adgang til
samfiske for låssetting i hele området i Nordsjøen og Skagerrak. De fartøyene som fisket av kvoten på
500 tonn kunne maksimalt fiske og lande 100 tonn.
Trålgruppen: Kvotefaktoren til trålgruppen ble satt til 0,69 i Nordsjøen. Hvis den beregnede fangsten
av sild skulle bli mindre enn trålgruppens kvote, ville Fiskeridirektøren etter 1. desember åpne for
direktefiske av det gjenstående kvantum for å fiske opp hele kvoten. Av denne kvoten i Nordsjøen
ble det avsatt 500 tonn som skal dekke bifangst av sild i andre fiskerier. I løpet av sesongen hadde
Fiskeridirektoratet gjennomført flere kontroller og målinger ved landing av tobis, kolmule og
havbrisling. Etter disse kontrollene vist det seg at bifangst av sild i industrifisket måtte ha vært større
enn det var rapportert. Det ble derfor konkludert med at årets bifangstavsetning på 500 tonn dette
året var brukt opp. Det var også forbud mot trålfiske i Skagerrak for å unngå fiske av sild under
minstemålet denne sesongen.
Året før ga Fiskeri- og kystdepartement Fiskeridirektoratet hjemmel til å disponere fra forbudet mot
fiske med flytetrål i Skagerrak. Dette var en ordning som ble videreført i 2012. Det ble 19. september
gitt dispensasjon til et fartøy. Etter fisket ble det rapportert om sild høyt i vannet, men at den var
vanskelig å fange. Det ble registrert 26 tonn sild, og bifangst av makrell og sei. Fiskeridirektoratet
ønsket videre mer kunnskap om sild under minstemål og bifangst av sei med trål i Skagerrak.
Ringnotgruppen: For ringnotfartøy m/konsesjon var kvotefaktoren satt til 2,22 i Nordsjøen. Da det
hadde vært et gjennomsnittlig overfiske de siste årene, ga dette en underregulering på 2,3 %. For
deltagelse for ringnotfartøy m/konsesjon var det loddtrekning for fiske i Skagerrak slik som i fjor
(2011). Ved loddtrekning vil det kunne gi en høy kvote med økt lønnsomhet for de som deltar. Det vil
derfor være et godt utgangspunkt for å kunne få Skagerrakkvoten oppfisket. Dette året ble kvoten
fordelt på 7 fartøy som ga 268 tonn hver. For SUK-gruppen ble kvotefaktoren satt til 1,55 i Nordsjøen.
I løpet av de siste årene har det vært vanskelig å få fisket opp kvoten. I årene 2009-2010 har det ikke
vært overfisket før en kvoteøkning på 100 %. Det ble derfor dette året en overregulering på 4,1 %.
Det ble også gjennomført loddtrekning for deltagelse av fiske i Skagerrak for SUK-gruppen. Ett fartøy
fikk tildelt kvoten i Skagerrak på 120 tonn.
2013: Kystfartøygruppen: Gruppe 1 (lukket gruppe) sin totalkvote var på 11.353 tonn. Av den
totalkvoten var det avsatt 500 tonn til låssettingsfiske i Skagerrak. Gruppen ble regulert med
maksimalkvoter med en garantert kvote i bunn. Kvotene ble beregnet etter fartøyets
hjemmelslengde. Maksimalkvotene var satt til 14,6 tonn pr. kvotefaktor, med et garantert kvantum
på 9,9 tonn pr. kvotefaktor (overregulering på 48 %). Det var dette året gitt adgang til samfiske for
låssetting i hele området i Nordsjøen og Skagerrak. Til låssettingsfisket kunne hvert fartøy fiske og
lande 100 tonn av den totale kvoten på 500 tonn, begrenset av fartøyets ordinære kvote. Gruppe 2
(åpen gruppe) hadde en totalkvote på 150 tonn. Hvert fartøy kunne fiske og lande opp til 12 tonn.
85
Trålgruppen: Kvotefaktoren til trålgruppen var satt til 0,76 i Nordsjøen (ingen regulering). Av denne
kvoten var det satt av 1.000 tonn til å dekke bifangst av sild i andre fiskerier. Det var ikke adgang til
fiske i Skagerrak for trålgruppen dette året. Det var for å unngå fiske av sild under minstemålet.
Delkvotefaktoren i EU-sonen ble satt til 0,36.
Ringnotgruppen: For ringnotfartøy m/konsesjon var kvotefaktoren satt til 2,63 (underregulering på
2,1 %) i Nordsjøen. I Skagerrak var fisket regulert med maksimalkvoter med en kvotefaktor på 0,5.
Videre var delkvotefaktoren i EU-sonen satt til 1,8. For SUK-gruppen var kvotefaktoren satt til 1,76
(ingen regulering) i Nordsjøen og var med maksimalkvoter på 0,5 i Skagerrak. I EU- sonen var
delkvotefaktoren satt til 0,75.
2014: Også kvotene i 2014 ble fordelt i samsvar med Norges Fiskarlags landsmøtesak 7/01 og 6/07.
Kystgruppen fikk 8 % (eller minst 7 000 tonn) og trålerne 7 % av disponibel kvote, mens
ringnotgruppen fikk det resterende, hvorav små ringnotfartøy ble tildelt 6 % av ringnotgruppens
gruppekvote.
Norge og EU ble enige i den bilaterale avtalen for 2014 å innføre kvotefleksibilitet på inntil 10 %
mellom år for fiske etter sild i Nordsjøen. Dette innebar at hver part kunne overføre opptil 10 % av
ubenyttet kvantum av tildelt kvote mellom år. Kvotefleksibilitetsregimet gjaldt ikke for fiske etter sild
i Skagerrak. Måten disse fiskeriene ble regulert på skapte en utfordring ved innføring av
kvotefleksibilitetsordningen.
Ringotfartøy og SUK-fartøy ble regulert med fartøykvoter.
Også trålgruppen var regulert med fartøykvoter. Tilsvarende som tidligere år var det avsatt et
kvantum til dekning av bifangst av sild som tas i forbindelse med utøvelsen av industritrålfisket i
Nordsjøen. I 2014 var det avsatt 800 tonn. Ved innføring av kvotefleksibilitet for trålgruppen falt
behovet for en bifangstavsetning bort. Differansen mellom estimert bifangst og seddelført fangst av
sild tatt som bifangst i industritrålfiske i Nordsjøen trekkes fra trålgruppens kvote påfølgende år.
Lukket kystgruppe hadde til disposisjon 11 149 tonn, hvorav 500 tonn var avsatt til et låssettingsfiske
innenfor grunnlinjene i Skagerrak etter 1. september. Lukket gruppe var regulert med
maksimalkvoter med garantert kvote i bunn, og kvotene ble beregnet på grunnlag av fartøyenes
hjemmelslengde. Maksimalkvotene ble i februar satt til 14,3 tonn pr. kvotefaktor med et garantert
kvantum på 9,6 tonn pr. kvotefaktor, hvilket innebar en overregulering på 48 % eller 5 112 tonn.
Delkvoteenheten for EU-sonen ble satt til 4,1 tonn. Kvoteenheten for maksimalkvoten i EU-sonen ble
opphevet fra og med 19. august 2014.
I reguleringen for 2014 ble det, i likhet med de siste årene, avsatt et særskilt kvantum på 500 tonn til
låssetting innenfor grunnlinjene i Skagerrak etter 1. september. Kun fartøy med deltakeradgang i
lukket gruppe hadde mulighet til å delta i dette fisket. Hvert fartøy kunne maksimalt fiske og lande
inntil 100 tonn av den avsetningen, begrenset av fartøyets ordinære kvote.
Til den åpne gruppen er det avsatt 150 tonn. Fartøy i åpen gruppe kunne fiske og lande inntil 12
tonn.
86
4.2.6 Kolmule
Landsmøtevedtak 6/07, jfr. landsstyrevedtak 91/06 anviser følgende fordeling av kolmule på de ulike
reguleringsgruppene:
Kvoteavsetninger til forskning, undervisning, agnkvoter, mv trekkes ut av den norske kvoten før
fordeling til reguleringsgruppene.
Reguleringsgruppe
Kolmuletrål
Pelagisk trål
Kvoteandeler
-tildeles 78% av norsk kvote
-tildeles 22% av norsk kvote
Kvotefordelingen av kolmule har i tidsperioden 2007-2014 vært i samsvar med landsmøtevedtak
6/07.
Kvoter og fangst fra år 2007-2014
Tabell 4.2.11: Viser kvoter og fangst (tonn) av kolmule til de ulike reguleringsgruppene for årene 2007-2014
Gruppe
Kolmuletrål
Pelagisk trålnordsjøtrål
Bifangst og
forskning
TOTALT
Gruppe
Kolmuletrål
Pelagisk trålnordsjøtrål
Bifangst og
forskning
TOTALT
2007
Kvote
Fangst
497 271
494 571
140 256
144 368
3 072
637 527
642 011
2011
Kvote
Fangst
6 289
6 919
12 743
11 084
2008
Kvote
Fangst
323 491
327 907
101 089
87 405
5 000
2 755
429 580
418 289
2012
Kvote
Fangst
88 540
87 377
26 574
28 363
2009
Kvote
Fangst
165 680
167 556
62 393
57 804
Kvote
153 841
48 092
2010
Fangst
153 748
37 877
2 761
3 860
2 693
231 937
228 121
2013
Kvote
Fangst
144 793
151 830
40 839
42 003
205 792
3 900
194 318
2014
Kvote
Fangst
300 454
311 401
84 743
87 454
3 000
2 536
3 500
2 436
3 500
2 413
1 500
665
22 032
20 540
118 614
118 176
189 132
196 246
386 697
399 520
Tabell 4.2.12: Viser kvoteandeler og fangstutnyttelse (%) av kolmule til de ulike reguleringsgruppene for årene
2007-2014
Gruppe
Kolmuletrål
Pelagisk trålnordsjøtrål
Bifangst og
forskning
TOTALT
Gruppe
Kolmuletrål
Pelagisk trålnordsjøtrål
Bifangst og
forskning
TOTALT
2007
Kvoteandel
Utnyttelse
78,0
99,5
22,0
102,9
2008
Kvoteandel Utnyttelse
77,3
101,4
23,5
86,5
1,2
100,0
2011
Kvoteandel
Utnyttelse
28,6
110,0
57,8
87,0
13,6
100,0
84,5
55,1
100,0
2012
Kvoteandel Utnyttelse
74,6
98,7
22,4
106,7
3,0
69,6
100,0
2009
Kvoteandel Utnyttelse
71,4
101,1
26,9
92,6
Kvoteandel
74,8
23,4
2010
Utnyttelse
99,9
78,6
70,8
1,8
69,8
100,0
2013
Kvoteandel Utnyttelse
76,6
104,9
21,6
104,0
100,0
1,7
1,8
100,0
87
68,9
Kvoteandel
77,7
21,9
2014
Utnyttelse
103,6
103,2
0,4
44,3
100,0
Kommentarer til de enkelte årene:
2007: Norges kvote i 2007 etter kvotebytte var 550.670 tonn. Dette kvantumet ble fordelt slik at
fartøy med kolmuletråltillatelse fikk 421.800 tonn (78 %) og fartøy med pelagisk eller
nordsjøtråltillatelse fikk 118.970 tonn (22 %). Totalkvoten overfisket med 4.484 tonn.
Kolmuletrålerne var regulert med fartøykvoter med en kvoteenhet på 9.000 tonn. Det vil si at 44
fartøy med en faktor på 1 kunne fiske 9.000 tonn, mens 2 fartøy med en faktor på 1,425 kunne fiske
12.825 tonn. Denne kvoten kan fiskes i Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard,
fiskerisonen ved Jan Mayen, EU-sonen, færøysonen og i internasjonalt farvann. I EUsonen kunne
kolmuletrålerne fiske inntil 352.161 tonn og i færøysonen 69.150 tonn. I utgangspunktet ble
kvoteenheten i EU-sonen satt til 7.520 tonn og 1.480 tonn i færøysonen. På grunn av at et relativt
stort kvantum ble tatt i internasjonalt farvann, ble disse faktorene forhøyet 12. april 2007 til
henholdsvis 7.950 tonn og 3.600 tonn.
I gruppen av fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse var det i årets begynnelse 57
fartøy, hvorav 17 med nordsjøtråltillatelse. Ved utarbeidelse av reguleringen ble det forutsatt at
nordsjøtrålernes fiske ville ligge på samme nivå som i 2006 eller vel 3.500 tonn, og tilsvarende med
deltakelse fra de pelagiske trålerne. Samtidig ønsket en å dreie større deler av fisket mot EU-sonen
og færøysonen, hvor det antas at fisket er mer målrettet etter kolmule med mindre innblanding av
andre arter i fangstene sammenlignet med fisket i NØS. På denne bakgrunn ble gruppen regulert
med en faktor på 7,0, som tilsvarer 49 % overregulering. Samtidig ble det fastsatt en garantert faktor
på 5,5 som innebærer en overregulering på 17%.
2008: Norsk nettokvote var i 2008 på 429 580 tonn etter kvotebytter. I 2008 ble gruppekvoten for
fartøy med kolmuletråltillatelse satt til 323 493 tonn (78 %), mens gruppekvoten for fartøy med
pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse ble satt til 101 089 tonn (22 %).Fartøy med
kolmuletråltillatelse ble ved sesongstart regulert med fartøykvoter med en kvoteenhet på 6.850
tonn, som gir omtrent 1 % underregulering. Delkvoteenhetene i EU-sonen ble satt til 5.200 tonn,
mens den ble satt til 1.050 tonn i færøysk sone. Dette ga en flat fordeling i EU-sonen mens
underreguleringen i færøysk sone var 3 %. Flåten kunne fiske i Norges økonomiske sone,
Fiskevernsonen ved Svalbard, Fiskerisonen ved Jan Mayen, EU-sonen, Færøysonen og i internasjonalt
farvann. I EU-sonen kunne kolmuletrålerne fiske inntil 244.269 tonn og i Færøysonen 51.080 tonn.
Ved sesongstart bestod gruppen av 46 fartøy, hvorav 44 hadde kvotefaktor på 1 mens 2 fartøy hadde
kvotefaktor på 1,425. Delkvoteenheten i EU-sonen ble økt til 5.350 tonn 28. mars 2008, ettersom et
relativt stort kvantum ble tatt i internasjonalt farvann tidlig i sesongen. Fiskeridirektoratet fattet 4.
april 2008 vedtak om økning av totalfaktoren i kolmuletrålgruppen med 0,54. Dette medførte at
totalt utdelt kvantum økte med 3.699 tonn, herunder 2.889 tonn i EU-sonen. Norsk fiske etter
kolmule i EU-sonen ble stoppet 21. april 2008.
Ved sesongstart bestod gruppen av fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse av 54
fartøy, hvorav 15 fartøy hadde nordsjøtråltillatelse. I første halvdel av 2008 ble flere fartøy i denne
gruppen strukturert, slik at gruppen bestod av 45 fartøy per 29. mai 2008, hvorav 9 fartøy hadde
nordsjøtråltillatelse. Når reguleringen ble utarbeidet forutsatte direktoratet at nordsjøtrålernes fiske
ville ligge på samme nivå som i 2007, det vil si omtrent 1.300 tonn per fartøy. Det ble også antatt at
antall fartøy med nordsjøtråltillatelse ville bli redusert gjennom strukturordningen og at deres
kapasitet dermed ville bli bedre utnyttet. Samtidig ønsket en å overføre større andel av fisket til EUsonen og færøysk sone, hvor det er større fisk og mindre bifangst enn på ”Eggakanten”. Gruppen ble
på denne bakgrunn regulert med en maksimalkvotefaktor på 5,0 og en garantert faktor på 3,9, som
tilsvarer henholdsvis 40 % og 10 % overregulering. Sør-Norges Trålerlag anbefalte imidlertid en
ordning med én faktor, og mente at Fiskeridirektoratet hadde satt for høy faktor. I etterkant av årets
fiske i EU-sonen kom næringen med innspill om at det kunne være grunn til å revurdere
88
reguleringsopplegget for den pelagiske trålgruppen. Dette kunne gjøres ved å sette egen faktor for
EU sonen. Det enkelte fartøy kunne dermed enklere planlegge fiske og direktoratet vil kunne styre
avviklingen av fisket bedre.
2009: Etter kvotebytte og overføring var den norske totalkvoten på 231 973 tonn kolmule i 2009. Av
denne kvoten var det satt av 1 500 tonn til dekning av bifangst av kolmule i andre fiskerier, samt 2
400 tonn til forskings- og undervisingsformål.
Fra årets begynnelse bestod gruppen av kolmuletrålere av totalt 46 fartøy, hvorav 42 fartøy hadde
faktor på 1, to fartøy hadde faktor på 1,27 og to fartøy hadde faktor på 1,425. Kolmuletrålerne ble fra
årets begynnelse regulert med fartøykvoter med en kvoteenhet på 3 250 tonn, som gir en
underregulering på 1,5 %. I EU-sonen kunne kolmuletrålerne fiske inntil 123 191 tonn. Fra årets
begynnelse ble delkvoteenheten i EU-sonen satt til 2 600 tonn, som tilsvarer en flat fordeling av
områdekvoten. Et relativt stort kvantum ble tatt tidlig i sesongen i internasjonalt farvann.
Delkvoteenheten i EU-sonen ble derfor først økt til 3 150 tonn 19. mars 2009 og til 3 450 tonn den
25. mars 2009.
Videre kunne kolmuletrålerne fra årets begynnelse fiske inntil 16.943 tonn i færøysk sone.
Delkvoteenheten ble fra årets begynnelse fastsatt til 350 tonn, som ga en underregulering i færøysk
sone på 2 %. Etter at de bilaterale forhandlinger med Færøyene ble avsluttet fikk Norge en netto
overføring av kolmule og økt sonetilgang. Dette gjorde at kolmuletrålgruppen fikk en kvote på 165
680 tonn, hvorav 28 481 tonn kunne fiskes i færøysk sone. Kvoteenheten ble da økt til 3 450 tonn, og
delkvoteenheten for Færøysonen ble økt til 600 tonn. Ytterlige konsultasjoner med Færøyene ga
Norge en økt sonetilgang, og delkvoteenheten ble da økt til 1.300 tonn.
Fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse besto fra årets begynnelse av 35 fartøy med pelagisk
tråltillatelse og 8 fartøy med Nordsjøtråltillatelse. Gruppen kunne fiske i Norges økonomiske sone,
fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved Jan Mayen, EU-sonen, færøysk sone og i internasjonalt
farvann. Gruppen ble fra årets begynnelse regulert med en egen maksimalkvotefaktor på 2,2, som gir
en overregulering på vel 5 %. Maksimalkvotefaktoren i EU-sonen ble satt til 1,8, som ga en
overregulering på nesten 50 % i EU-sonen. I EU-sonen kunne gruppen fiske inntil 59 775 tonn og i
færøysk sone 4 779 tonn. Etter at forhandlingene med Færøyene ble avsluttet fikk Norge en netto
overføring av kolmule og økt sonetilgang. Dette gjorde at gruppen pelagisk trål og nordsjøtrål fikk en
kvote på 62 393 tonn. Ettersom et relativt stort kvantum ble tatt i internasjonalt farvann ble
kvotefaktoren økt til 2,3 den 25. februar og til 2,1 i EU-sonen den 25. mars 2009.
2010: Når det gjelder fartøy med kolmuletråltillatelse ble det ved sesongstart satt en delkvoteenhet i
færøysk sone på 1250 tonn det vil si en overregulering på vel 0,5 %. Etter at de bilaterale avtalene var
på plass ble kvoteenheten for kolmuletrålerne fastsatt til 3 200 tonn, det vil si en underregulering på
1,6 %. Delkvoteenheten for EU-sonen ble satt til 2420 tonn det vil si en tilnærmet flat fordeling.
Fisket utenfor EU-sonen var godt. Det var derfor rom for å øke delkvoteenheten til 2900 tonn den 17.
mars 2010, og siden til 3200 tonn den 9. april 2010. I denne gruppen er det 46 fartøy som har adgang
til å delta, 42 fartøy med faktor på 1, to fartøy hadde faktor på 1,27 og to fartøy hadde faktor på
1,425. Flåten kunne fiske i Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved
Jan Mayen, EU-sonen, færøysk sone og i internasjonalt farvann. I EU-sonen kunne kolmuletrålerne
fiske inntil 114 657 tonn kolmule. Av gruppekvoten kunne kolmuletrålerne fiske inntil 48 762 tonn i
færøysonen. Fartøyene kunne i tillegg fiske 10 136 tonn kolmule i færøysonen.
I gruppen av fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse var det i begynnelsen av året 42 fartøy,
hvorav 8 med nordsjøtråltillatelse. Etter 2008 sesongen kom det innspill fra næringen om at det
kunne være grunn til å revurdere reguleringsopplegget for den pelagiske gruppen, muligens ved å
sette egen faktor for EU-sonen. Det ville gjøre planleggingen for hvert fartøy enklere, samt at
89
Fiskeridirektoratet kunne styre avviklingen mer nøyaktig. Et mulig problem man forutså var at en stor
del av flåten ikke ønsket å gå til EU-sonen eller hadde mulighet til å fiske i EU-sonen. Forslaget ble
likevel tatt til følge og for 2009-sesongen ble fisket for denne gruppen regulert med en egen
maksimalkvotefaktor for EU-sonen. For 2010 mente imidlertid næringen at det ikke var nødvendig å
ha egen faktor for EU-sonen. Dette ble begrunnet med at flere fartøy ikke ville fullt ut utnytte
soneadgangen på grunn av det relativt store forventede fisket etter øyepål i norske farvann hvor det
ville være behov for bifangstkvoter av kolmule.
2011: På grunn av den lave gruppekvoten for fartøy med kolmuletråltillatelse ble det ved sesongstart
kun åpnet fiske for et begrenset antall fartøy. Det ble foretatt en loddtrekning blant fartøy registrert
med kolmuletråltillatelse i Fiskeridirektoratets Fartøyregister, hvoretter 9 fartøy ble trukket ut og ble
tildelt fartøykvoter med en kvoteenhet på 698. På grunn av den lave kvoten og denne gruppens
faktiske mulighet til å fiske kolmule besluttet Fiskeri- og kystdepartementet at fartøy med
kolmuletråltillatelse kunne fiske hele sin gruppekvote på 6 289 tonn i EU-sonen. Når det gjelder
fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse ble det ved årets begynnelse fastsatt en
maksimalkvotefaktor i norske og internasjonale farvann på 0,48. Av gruppekvoten for disse fartøyene
kunne inntil 298 tonn fiskes i EU-sonen. I samråd med næringen gjennomførte Fiskeridirektoratet en
loddtrekning av deltakelse i fisket etter kolmule i EU-sonen blant interesserte fartøy med pelagisk- og
nordsjøtråltillatelse. På det tidspunktet gjenstod det 296 tonn av gruppekvoten i EU-sonen3. Det
uttrukne fartøyet fikk tillatelse til å fiske kolmule i EU-sonen innenfor fartøyets gjenstående
maksimalkvote eller inntil 296 tonn.
2012: Kolmuletrålerne var i 2012 regulert med fartøykvoter med en kvoteenhet på 1 840 tonn. Dette
tilsvarte en underregulering på ca 1,5 %. Delkvoteenheten i EU-sonen ble ved sesongstart satt til 1
520 tonn, en underregulering på ca 0,5 %. Ettersom et relativt stort kvantum ble tatt i internasjonalt
farvann tidlig i sesongen, ble delkvoteenheten i EU-sonen den 9. mars økt til 1 660 tonn. 19. mars var
det fisket tilstrekkelig i internasjonal sone til at resten av gruppekvoten kunne fiskes i EU-sonen.
Delkvoteenheten i EU-sonen ble derfor økt til 1 840 tonn.
Fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse var i begynnelsen av året regulert med en
fartøykvotefaktor på 1,0. Dette tilsvarte en overregulering på 7,7 %. Maksimalkvotefaktoren i EUsonen ble i begynnelsen av sesongen satt til 0,83, noe som var en overregulering på 16,2 %. Grunnet
gruppens fiske i internasjonal sone i begynnelsen av sesongen ble det 30. mars funnet grunnlag for at
delkvotefaktoren i EU-sonen skulle økes til 0,9. Den 11. april ble delkvotefaktoren satt til 1,0 slik at
resten av gruppekvoten kunne fiskes i EU-sonen. Dette kom som en følge av at kolmuletrålerne ikke
ville ta hele sin delkvote i EU-sonen.
2013: Kolmuletrålerne ble i 2013 regulert med fartøykvoter med en kvoteenhet på 3 084 tonn. Dette
tilsvarte en ”flat” regulering. Delkvoteenheten i EU-sonen ble ved sesongstart satt til 2 338 tonn, en
underregulering på ca 0,6 %. Ettersom et relativt stort kvantum ble tatt i internasjonalt farvann tidlig
i sesongen, ble delkvoteenheten i EU-sonen den 26. februar økt til 3 084 tonn. Dette innebar at
resten av gruppekvoten kunne fiskes i EU-sonen.
Fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse var i begynnelsen av året regulert med en
fartøykvotefaktor på 1,4. Dette tilsvarer en overregulering på 2 %. Maksimalkvotefaktoren i EUsonen ble i begynnelsen av sesongen satt til 1,3, noe som var en overregulering på 18 %. Grunnet
gruppens fiske i internasjonal sone i begynnelsen av sesongen ble det den 5. mars funnet grunnlag
for at delkvotefaktoren i EU-sonen skulle økes til 1,4. Dette kom som en følge av at kolmuletrålerne
ikke ville ta hele sin delkvote i EU-sonen.
2014: Den 31. januar ble det, i påvente av en kyststatsavtale, satt foreløpige kvoter i fisket etter
kolmule. For kolmuletrålerne ble fartøykvoten da satt til 3 112 tonn. Siden det verken var inngått en
90
kyststatsavtale om kolmule eller en bilateral avtale mellom Norge og EU på det tidspunktet, kunne
kvantumet kun fiskes i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen,
fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann. Den foreløpige kvoten ble økt til 4 703 tonn
den 18. februar. Etter at Norge og EU ble enige om en bilateral avtale den 12. mars, ble
fartøykvotene økt til 6 349 tonn. Dette tilsvarer en flat fordeling av gruppekvoten.
Den 12. mars ble det også fastsatt delkvoter i EU-sonen på 1 636 tonn per kvoteenhet, tilsvarende en
underregulering på ca 0,6 %. Da kyststatsavtalen om kolmule ble inngått, var det fisket nok i
internasjonalt farvann til at delkvoteenheten i EU-sonen kunne settes til 6 349 tonn. Dette betydde
at fartøyene kunne fiske resten av sine kvoter i EU-sonen. Ved sesongstart bestod gruppen av totalt
43 fiskefartøy. To av disse fisket på 2 kvotesett, hvor ett fartøy benyttet leiefartøyordningen og det
andre hadde en generell utskiftningstillatelse. I tillegg hadde ett fartøy en faktor på 2, to fartøy en
faktor på 1,425 og to fartøy en faktor på 1,27. Totalt antall faktorer i denne gruppen var dermed på
47,39. Gruppen kan fiske i Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard, fiskerisonen ved
Jan Mayen, EU-sonen, færøysonen og i internasjonalt farvann. Kolmuletrålerne kunne fiske inntil 300
454 tonn i 2014, hvorav inntil 216 827 tonn kunne fiskes i EU-sonen.
Kolmuletrålernes totale kvotefleksibilitetsgrunnlag var på 240 987 tonn. På fartøynivå beregnes
kvotefleksibilitetsgrunnlaget på grunnlag av en kvoteenhet på 5 085 tonn. Fartøy med
kolmuletråltillatelse kunne underfiske kvotefleksibilitetsgrunnlaget med inntil 10 % i 2014. Etter at
tildelte
kvoter
var
utnyttet
kunne
fartøy
med
kolmuletråltillatelse
overfiske
kvotefleksibilitetsgrunnlaget med inntil 10 % i 2014. Fartøy som benyttet denne adgangen ville bli
belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2015.
Det var i alt 35 fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse. Av disse fartøyene hadde 5 fartøy
nordsjøtråltillatelse og 30 pelagisk tråltillatelse. Gruppen ble fra årets start regulert med foreløpig
fartøykvotefaktor på 1,5. Den 18. februar ble fartøykvotefaktoren økt til 2,25 før den ble økt til 3,04
den 13. mars. Dette er en overregulering på 2 %. Maksimalkvotefaktoren i EU-sonen ble den 18.
februar satt til 0,86. Etter at kyststatsavtalen ble inngått den 28. mars ble delkvotefaktoren økt til
3,04. Resten av gruppekvoten kunne da, i likhet med for kolmuletrålerne, fiskes i EU-sonen. Gruppen
kan fiske inntil 61 156 tonn i EU-sonen i 2014. Pelagisk- og nordsjøtrålernes totale
kvotefleksibilitetsgrunnlag var på 67 971 tonn. På fartøynivå beregnes kvotefleksibilitetsgrunnlaget
på grunnlag av en kvotefaktor på 2,38. Fartøy med pelagisk- og nordsjøtråltillatelse kunne, etter at
tildelte kvoter var utnyttet, overfiske kvotefleksibilitetsgrunnlaget med inntil 10 % i 2014. Fartøy som
benyttet denne adgangen ville bli belastet tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2015.
91
4.3 Andre Fiskeslag
Presentasjonen omfatter kvoter (hvis relevant) og fangst (2007-2014) for følgende fiskerier;





















Reker
Kongekrabbe
Uer nord om 62°N
Snabeluer nord om 62°N
Snabeluer i Irmingerhavet
Lange
Brosme
Blålange
Bunnfisk i EU-sonen
Bunnfisk i grønlandsk sone
(foreligger fordelingsvedtak, lm 7/01 og lm 6/07)
Bunnfisk i Færøy-sonen
(foreligger fordelingsvedtak, lm 7/01 og lm 6/07)
Bunnfisk i islandsk sone
Vassild
Tobis
Øyepål
Brisling og havbrisling
Hestmakrell
(ls-vedtak med intensjon om å vurdere fordelingsnøkler)
Rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark
Breiflabb i norske farvann
Rødspette i Skagerrak og Nordsjøen
Lysing
Når det gjelder spørsmål om fordeling av andre fiskeslag mellom flåtegrupper fattet Landsmøtet
2007 bl.a. følgende vedtak:
«Landsmøtet har også vurdert behovet for å etablere kvotefordelinngsnøkler for fiskslagene havbrisling, vassild,
hestmakrell (taggmakrell), tobis og øyepål, men har ikke ansett det som nødvendig å etablere slike nøkler på
det nåværende tidspunkt.»
Det er så langt ikke iverksatt arbeid/prosesser i organisasjonen for å etablere fordelingsnøkler på nye
fiskerier.
4.3.1 Reker
Tabell 4.3.1: Kvoter og fangst (tonn) av reke for norske fartøy sør for 62°N i årene 2007-2014
Reker sør for 62°N - Nordsjøen og Skagerrak
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kvote
9 331
9 731
9 731
8 767
7 452
5 855
5 469
5 819
Fangst
8 235
7 783
5 940
4 310
4 473
4 574
4 872
5 749
Fangst under
11m st.l.
Fangst over
11m st.l.
Utnyttelse
1 657
1 533
1 055
512
505
838
910
1 080
6 577
6 250
4 885
3 798
3 967
3 736
3 962
4 668
88,3
80,0
61,0
49,2
60,0
78,1
89,1
98,8
92
Tabell 4.3.2: Kvoter og fangst (tonn) av reke for norske fartøy nord for 62°N i årene 2007-2014
Reker nord for 62°N
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kvote
Havreke
24 892
Kystreke
Totalfangst
20 265
18 903
15 479
18 868
12 703
7 739
9 457
617
688
866
1 297
1 060
1 456
1 108
777
25 509
20 953
19 769
16 776
19 928
14 159
8 846
10 234
Tabell 4.3.3: Kvoter og fangst (tonn) av reke for norske fartøy nord for 62°N i årene 2007-2014
Reker ved Øst-Grønland
2007
2008
2009
2010
3 100
2012
3 100
2013
2 900
2014
Kvote
3 250
3 250
Fangst
1 835
1 530
979
886
35
2
3
56,5
47,1
28,0
28,6
1,1
0,07
0,1
Utnyttelse
3 500
2011
2 700
2 550
Tabell 4.3.4: Kvoter og fangst (tonn) av reke for norske fartøy ved NAFO i årene 2007-2014
Reker ved NAFO (internasjonalt farvann)
2007
Kvote 3M
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
fiskedøgn
fiskedøgn
fiskedøgn
fiskedøgn
0
0
0
0
Kvote 3L
245
284
668
334
214
133
96
48
2 039
321
0
0
0
0
0
0
Fangst 3 L
245
0
662
325
0
0
0
0
Utnyttelse
100
0
99,1
97,3
0
0
0
0
Fangst 3 M
4.3.2 Kongekrabbe
Tabell 4.3.5: Viser fangst (tonn) av kongekrabbe i perioden 2007-2014
2007/2008
Antall
145
827
50
1061’
71
2
1134
Fangst
Lengde 0-9,99 m
Lengde 10-14,99 m
Lengde 15-20,99 m
Kommersiell fangst
Forskningsfangst
Fritid og ungdom
Totalfangst
2008/2009
Antall
349
1733
71
2153
31
9
2193
Fangst
2011/2012
2012/2013
Antall
Fangst
Antall
Lengde 0-9,99 m
584
520
Lengde 10-14,99 m
799
623
Lengde 15-20,99 m
31
16
Kommersiell fangst
1414
1159
Forskningsfangst
50
28
Ufordelt inkl. fritidsf.
3
1
Totalfangst
1467
1188
Landings- og sluttseddelregisteret i Fiskeridirektoratet per 11. juni 2015.
*40 tonn som ikke kunne fordeles på lengde i 2007/2008
Fangst
93
2009/2010
Antall
310
753
33
1096
56
0
1152
Fangst
2013/2014
Antall
509
538
14
1061
30
1
1092
Fangst
2010/2011
Antall
339
587
20
946
58
2
1952
Fangst
2014/2015
Antall
528
647
13
1188
Fangst
0
1188
4.3.3 Uer
4.3.3.1 Uer (sebastes norwegicus) nord om 62°N
Tabell 4.3.6: Norsk fangst (tonn) av uer nord om 62N i perioden 2007-2014
Uer nord for 62°N
2007
Kvote
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-
-
-
-
-
-
-
-
Trålredskap
2505
1418
1303
1635
1000
1158
757
1279
Konvensjonelle
3256
3781
4148
4359
3681
3092
3001
2067
Totalfangst
5784
5216
5451
5994
4681
4250
3758
3339
*Foreløpige tall for 2014
4.3.3.2 Snabeluer nord om 62°N
Tabell 4.3.7: Norsk fangst (tonn) av snabeluer nord om 62°N i perioden 2007-2014
Snabeluer nord for 62°N
2007
Kvote
Trålredskap
Konvensjonelle
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
-
-
-
-
-
-
-
17280
3232
2214
2581
2065
2471
2111
1863
11447
0
0
0
0
0
0
0
0
3209
2220
2677
2065
2471
2111
1863
11454
* Et lite avvik mellom det som er registrert som trålfangst og totalfangst av snabeluer enkelte år. Tallene for 2014 er foreløpige.
4.3.3.3 Snabeluer i Irmingerhavet
Tabell 4.3.8: Norsk fangst (tonn) av snabeluer i Irmingerhavet i perioden 2007-2014
Snabeluer i Irmingerhavet
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kvote NEAFC
1645
1691
1691
1691
1463
1232
1001
770
Kvote EU
1750
1750
3000
1500
0
1500
800
800
Kvote Grønland
442
700
600
300
300
1500
1800
750
Norsk totalkvote
3837
4141
5291
3491
1763
4232
3601
2320
Fangst
4346
486
0
4312
1931
3361
2979
1965
94
4.3.4 Bunnfisk i EU-sonen
Tabell 4.3.9: Kvoter og fangst (tonn) i EU-sonen for årene 2007-2014
Art
2007
Område
Kvote
2008
Fangst
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
Kvote
Fangst
Lange
IV, Vb,VI,VII,IIa
5780
5164
5638
5203
5638
5105
6140
Blålange
IV, Vb,VI,VII,IIa
160
157
150
97
150
117
150
146
Brosme
IV, Vb,VI,VII,IIa
3400
2504
3350
2416
3350
2608
2923
2762
IIa, VI
350
13
350
1
350
3
350
121
Blåkveite
Sjøtunge
Kombinert kvote
5433
IV
100
3,7
90
14,1
90
1,4
90
1,8
Vb, VI, VII
140
194
140
198
140
195
140
183
IV, IIa
4720
1084
2720
757
2720
470
2720
597
Andre arter
Art
2011
Område
Kvote
2012
Fangst
Kvote
2013
Fangst
Kvote
2014
Fangst
Kvote
Fangst
Lange
IV, Vb,VI,VII,IIa
6140
3818
6140
4908
6140
5131
5500
Blålange
IV, Vb,VI,VII,IIa
150
95
150
140
150
155
150
49
Brosme
IV, Vb,VI,VII,IIa
2923
2111
2923
2150
2923
2287
2923
1391
Blåkveite
IIa, VI
350
473
350
545
824
1112
1000
899
Sjøtunge
IV
50
1,1
50
0,4
30
0,3
10
0,4
Vb, VI, VII
140
247
140
254
140
315
140
148
500
700
500
439
3250
1930
4000
2856
Kombinert kvote
Sei
VIa
Andre arter
IV, IIa
2720
753
2720
1984
4824
Tabell 4.3.10: Arter som EU og Norge er enige om forvaltning og fordeling. Fangst og kvote i NØS og EU etter
overføringer til 3. land
Art
2007
Område
Kvote
2008
Fangst
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
Kvote
Fangst
Torsk
IV
3011
3071
3384
4129
4514
4255
5607
Hyse
IV
6950
1664
7375
1473
7978
1254
7366
1126
IV, IIIa
63210
46086
68808
61264
64606
57748
55733
52717
IV
2190
11
1595
92
1327
73
600
118
IV
1118
1151
1105
1051
2885
1116
4268
1090
Sei (eks. estimert
bifangst i ind. trål)
Hvitting
Rødspette
Art
2011
Område
Kvote
2012
Fangst
Kvote
2013
Fangst
Kvote
4495
2014
Fangst
Kvote
Fangst
Torsk
IV
5111
4758
4659
4601
4659
4084
4911
Hyse
IV
6918
1183
8301
1006
9625
1663
5498
2700
IV, IIIa
48596
47219
40576
33289
46854
34865
39739
37437
IV
1293
28
1116
94
953
560
669
916
IV
4538
1224
5209
1025
5545
844
7514
583
Sei (eks. estimert
bifangst i ind. trål)
Hvitting
Rødspette
95
4595
4.3.5 Bunnfisk i grønlandsk sone (bunnlevende uer, uten Irminger)
Tabell 4.3.11: Kvoter og fangst (tonn) i grønlandsk sone for årene 2007-2014
Art
2007
Kvote
2008
Fangst
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
Kvote
Fangst
Blåkveite vest
1 450
1 450
1 450
1 399
1 500
1 515
1 700
1 742
Blåkveite øst
1 225
352
1 249
119
1 199
116
1 099
466
Kveite vest
200
73
100
17
75
59
75
5
Kveite øst
524
131
350
145
310
20
310
51
Torsk øst+vest
625
626
750
770
1 250
1 002
750
310
Uer øst
100
30
100
31
200
89
400
288
Art
2011
Kvote
2012
Fangst
Kvote
2013
Fangst
Kvote
2014
Fangst
Kvote
Fangst
Blåkveite vest
1 700
1 489
1 700
1 701
1 475
1 473
1 475
1 472
Blåkveite øst
1 099
145
1 099
845
850
561
850
862
Kveite vest
75
0
75
1
75
0
75
0
Kveite øst
310
66
235
84
235
4
235
47
Torsk øst+vest
750
800
750
794
1 250
1 261
1 200
1 270
Uer øst
400
402
400
415
400
356
600
617
I landsmøtevedtak 7/01 framkommer følgende om fordeling av bunnfisk ved Grønland;
«Landsmøtet slutter seg til utvalgets forslag om at den norske blåkveitekvoten ved Vest-Grønland i sin helhet
tildeles trålgruppen, mens den norske blåkveitekvoten ved Øst-Grønland fordeles med 50% til trålgruppen og
50% til konvensjonelle redskaper, og at øvrige kvotefordelinger opprettholdes som i dag ved Grønland.»
Landsmøtet 2007 sluttet seg til en videreføring av denne fordelingen, jfr. landsmøtevedtak 6/07
Det har i samråd med næringen blitt utvist en viss fleksibilitet, som avviker fra ovennevnte
landsmøtevedtak mht fordeling mellom gruppene. Dette for å sikre best mulig utnyttelse av
blåkveitekvotene ved Grønland.
4.3.6 Bunnfisk i Færøy-sonen
Tabell 4.3.12: Kvoter og fangst (tonn) i Færøy-sonen for årene 2007-2014
Art
2007
Kvote
2008
Fangst
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
Kvote
Fangst
Lange/blålange
2 406
1 892
2 525
1 201
2 525
819
2 425
823
Brosme
1 759
1 478
1 847
1 095
1 847
939
1 774
1 169
Sei
100
80
105
53
105
24
101
27
Andre arter
891
195
891
117
891
85
855
58
Art
2011
Kvote
2012
Fangst
Kvote
2013
Fangst
Kvote
2014
Fangst
Kvote
Fangst
Lange/blålange
-
-
-
-
-
-
1 250
528
Brosme
-
-
-
-
-
-
1 025
379
Sei
-
-
-
-
-
-
-
-
Andre arter
-
-
-
-
-
-
737
63
96
4.3.7 Bunnfisk i islandsk sone
Tabell 4.3.13: Kvoter og fangst (tonn) i islandsk sone for årene 2007-2014
Art
2007
Kvote
Lange, blålange,
brosme
Andre arter
Art
Andre arter
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
Kvote
Fangst
500
490
500
492
500
387
500
444
-
183
-
150
-
78
-
66
2011
Kvote
Lange, blålange,
brosme
2008
Fangst
2012
Fangst
Kvote
2013
Fangst
Kvote
2014
Fangst
Kvote
Fangst
500
450
500
466
500
486
500
494
-
70
-
112
-
139
-
73
I landsmøtevedtak 7/01 framkommer følgende om fordeling av bunnfisk ved Grønland;
«Landsmøtet går inn for at en legger til grunn utvalgets forslag om at bunnfiskkvoten ved Færøyene i
utgangspunktet reserveres for konvensjonelle fartøyer. Dersom konvensjonelle fartøyer ikke er i stand til å fiske
kvotene, kan det åpnes for et trålfiske etter sei ved Færøyene.»
Landsmøtet 2007 sluttet seg til en videreføring av denne fordelingen, jfr. landsmøtevedtak 6/07
I de siste prene har det oppstått en diskusjon om hvorvidt bunnfiskekvoten kun skal forbeholdes
gruppen konvensjonelle havfiskefartøy, eller om også fartøy som henter sin kvotegrunnlag (torsk,
hyse og sei nord) også skal få tilgang på disse kvotene. I utgangspunktet var bunnfiskkvoten ved
Færøyene tiltenkt den tradisjonelle banklineflåten (nå gruppen konvensjonelle havfiskefartøy).
97
4.3.8 Lange ulike fangstområder
Tabell 4.3.14: Fangster av lange (tonn) i ulike områder for årene 2007-2014
Oversiktstabeller for lange for årene 2007-2014
Lange i Norsk økonomisk sone nord for 62oN (inkl. fiskevernsonen rundt Svalbard og Russisk økonomisk sone)
2007
2008
2009
Konvensjonelle havfiskefartøy
4 830
5 644
4 040
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
4 969
5 153
4 094
Annet konvensjonelle redskap
18
24
11
Annet
403
369
361
Totalfangst
10 220
11 190
8 506
2010
4 430
2011
4 232
5 584
16
474
10 504
5 354
31
367
9 984
2012
3 566
270
3 976
2013
2 444
708
4 682
2014
2 839
755
5 273
476
463
8 752
606
398
8 839
188
397
9 451
Lange i Norsk økonomisk sone sør for 62oN
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
630
679
831
220
343
407
8
283
1 328
653
13
355
1 699
514
6
437
1 788
591
10
330
1 152
731
4
307
1 386
2007
4 985
2008
4 949
2009
4 992
2010
5 282
2011
3 556
32
31
67
172
5 219
16
40
155
99
5 107
111
5 433
108
3 820
2013
2014
723
32
352
472
20
381
760
19
375
1 501
14
309
1 196
24
482
1 536
2012
4 720
52
15
2013
4 451
424
54
2014
3 341
1 098
62
3
118
4 908
9
192
5 131
53
269
4 823
270
Lange i EU-sonen
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
151
5 168
Lange i Færøysk økonomisk sone
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2007
1 107
2008
2009
2010
2011
2012
2013
990
627
596
263
296
990
627
596
263
296
2014
722
112
10
1 117
1
1
834
Lange i Grønlandsk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
5
0
1
5
0
2010
2011
2012
2013
1
0
0
0
0
1
2014
2
2
2
0
3
Lange i Islandsk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
185
2009
176
2010
171
0
2011
2012
2013
2014
168
249
248
293
158
168
249
248
293
158
0
185
176
172
Lange i Internasjonalt farvann (inkl. Smutthullet, Irmingerhavet, NAFO m.m.)
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
558
204
516
560
118
12
75
85
558
204
516
560
118
1
13
0
75
85
2007
12 300
0
0
5 408
36
838
18 582
2008
12 642
0
0
5 837
104
896
19 479
2009
11 178
0
0
4 625
17
896
16 716
2010
11 256
0
0
6 216
26
914
18 413
2011
8 762
0
0
6 240
35
783
15 821
2012
9 565
354
4 343
0
497
958
15 718
2013
7 738
1 152
5 118
0
629
900
15 536
2014
7 908
1 964
5 605
0
265
1 148
16 889
Lange totalt
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
98
4.3.9 Blålange ulike fangstområder
Tabell 4.3.15: Fangster av blålange (tonn) i ulike områder for årene 2007-2014
Oversiktstabeller for blålange for årene 2007-2014
Blålange i Norsk økonomisk sone nord for 62oN (inkl. fiskevernsonen rundt Svalbard og Russisk økonomisk sone)
2007
2008
2009
Konvensjonelle havfiskefartøy
2
83
70
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
148
119
144
Annet konvensjonelle redskap
0
0
Annet
3
5
5
Totalfangst
154
208
219
2010
2011
2012
10
9
214
0
11
235
145
10
164
2013
2014
3
0
60
3
1
45
0
0
60
77
2
142
55
2
105
0
1
62
Blålange i Norsk økonomisk sone sør for 62oN
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
1
4
1
22
1
7
31
34
1
1
41
35
1
2
39
2011
2012
0
58
1
2
60
20
0
1
21
2013
2014
1
0
13
14
9
0
3
17
0
2
17
0
2
11
Blålange i EU-sonen
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
150
2009
99
2010
117
2011
146
2012
84
2013
2014
131
116
37
21
5
9
140
2
155
23
49
7
7
157
99
117
4
95
146
Blålange i Færøysk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
107
35
10
50
33
15
0
37
1
107
35
10
50
33
15
0
38
Blålange i Grønlandsk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
1
2
3
8
2
4
0
1
2
3
1
9
0
2
1
5
2014
2
1
1
1
3
Blålange i Islandsk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
4
21
5
13
2
2
1
30
4
21
5
13
2
2
1
30
Blålange i Internasjonalt farvann (inkl. Smutthullet, Irmingerhavet, NAFO m.m.)
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
13
2
0
12
0
5
13
2
0
12
0
5
2014
0
0
Blålange totalt
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
278
0
0
170
1
18
467
99
2009
246
0
0
153
1
7
407
2010
205
0
0
179
1
7
392
2011
239
0
0
272
1
14
526
2012
131
0
0
171
0
16
318
2013
161
0
72
0
77
15
325
2014
121
37
58
0
55
7
279
90
6
70
0
0
27
193
4.3.10 Brosme ulike fangstområder
Tabell 4.3.16: Fangster av brosme (tonn) i ulike områder for årene 2007-2014
Oversiktstabeller for brosme for årene 2007-2014
Brosme i Norsk økonomisk sone nord for 62oN (inkl. fiskevernsonen rundt Svalbard og Russisk økonomisk sone)
2007
2008
2009
Konvensjonelle havfiskefartøy
7 591
8 436
6 480
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
2 752
3 082
2 865
Annet konvensjonelle redskap
63
70
34
Annet
78
85
80
Totalfangst
10 484
11 673
9 459
2010
8 597
2011
7 389
3 911
45
96
12 649
3 937
54
101
11 481
2012
5 571
607
3 468
2013
4 225
1 015
2 950
2014
3 512
1 043
3 662
416
180
10 242
203
114
8 506
237
147
8 602
Brosme i Norsk økonomisk sone sør for 62oN
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
392
494
547
106
194
171
8
64
636
194
10
90
788
137
6
91
780
181
9
56
352
133
6
72
406
2007
2 485
2008
2 441
2009
2 603
2010
2 757
2011
1 996
3
1
1
3
109
19
2 506
8
2 450
4
2 608
2
2 762
6
2 111
2013
2014
318
1
147
144
18
164
161
0
95
7
68
541
7
53
386
13
32
301
2012
2 140
2
0
2013
2 098
173
2
2014
1 105
251
2
0
8
2 150
0
14
2 287
4
29
1 391
Brosme i EU-sonen
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
Brosme i Færøysk økonomisk sone
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2007
1 085
2008
1 085
2009
2010
2011
2012
2013
891
612
826
526
236
891
612
826
526
236
2014
625
118
0
0
742
Brosme i Grønlandsk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
41
36
35
14
25
37
24
34
1
41
36
35
14
0
25
37
0
24
0
35
Brosme i Islandsk økonomisk sone
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
300
2009
294
2010
209
0
2011
2012
2013
2014
263
198
217
191
306
263
198
217
191
306
0
300
294
210
Brosme i Internasjonalt farvann (inkl. Smutthullet, Irmingerhavet, NAFO m.m.)
2007
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
242
67
62
148
7
20
38
29
242
67
62
148
7
20
38
29
2007
12 135
0
0
2 925
71
161
15 293
2008
12 660
0
0
3 278
80
183
16 200
2009
10 548
0
0
3 003
40
174
13 765
2010
12 711
0
0
4 095
53
154
17 014
2011
10 336
0
0
4 179
60
179
14 754
2012
8 539
610
3 616
0
423
256
13 443
2013
6 719
1 205
3 116
0
210
182
11 432
2014
5 772
1 412
3 759
0
254
209
11 406
Brosme totalt
Konvensjonelle havfiskefartøy
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe (fra 2012)
Konvensjonelle kyst (t.o.m. 2011)
Annet konvensjonelle redskap
Annet
Totalfangst
100
Informasjon knyttet til tabellene 4.3.14 – 4.3.16
Informasjon
Opplysningene om fangstkvantum er hentet fra Fiskeridirektoratets landings- og sluttseddelregister. Opplysningene fra landings- og sluttseddelregisteret er koblet med
informasjon fra konsesjons- og deltakerregisteret for å gruppere på ulike fartøygrupper.
Opplysningene er kjørt ut per 12. juni 2015.
Forklaring til inndeling
Omfatter fangst for konvensjonelle havfiskefartøy - tar med fangst som er tatt innenfor
tillatelsens gyldighetsperiode
Konvensjonelle havfiskefartøy
Omfatter fangst for fartøy som har tillatelse til å fiske lange og brosme i lukket gruppe fartøy >= 28 meter og mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. Denne tillatelsen ble etablert
juni 2011, men vi tar hensyn til den fra og med 2012 (lite som var ført på denne tillatelsen i
2011). Tar med fangst som er tatt innenfor tillatelsens gyldighetsperiode.
Konvensjonelle kyst - lukket gruppe
Omfatter fangst for fartøy som fisker i åpen gruppe etter lange og brosme - fartøy < 28
Konvensjonelle kyst - åpen gruppe
meter og mindre enn 500 m3 lasteromsvolum. Fra og med 2012.
Konvensjonelle kyst
Omfatter fangst tatt med konvensjonelle redskap i kystflåten. Fartøyene kan også være
over 28 meter. Til og med 2011.
Annet konvensjonelle redskap (inkl. det som er tatt utenom gyldighetsperiode)
Annet
Fangst med konvensjonelle redskap for fartøy som ikke er registrert i merkeregisteret.
Fangst med konvensjonelle redskap hvor fartøyet er over 28 meter og ikke inngår i
lukkede fiskerier og fangst utenfor gyldighetsperiode for fartøy i lukkede fiskerier (de to
siste gjelder fra og med 2012).
Omfatter fangst med andre redskap enn konvensjonelle.
4.3.11 Vassild
Tabell 4.3.17: Fangst (tonn) av vassild for årene 2007-2014
Art
2007
Kvote
2008
Fangst
Nord om 62°N
Kvote
2009
Fangst
Kvote
2010
Fangst
Kvote
Fangst
13.087
11.875
11.929
11.697
1 670
960
865
418
Sør om 62°N
Andre områder
Totalt
12.000
Art
14.757
12.000
2011
Kvote
12.000
2012
Fangst
Nord om 62°N
12.835
Kvote
12.794
12.000
2013
Fangst
Kvote
12.115
2014
Fangst
Kvote
Fangst
11.475
11.889
11.709
11.617
225
16
259
192
Sør om 62°N
Andre områder
Totalt
12.000
11.466
12.000
12.008
12.000
12.237
12.000
11.809
4.3.12 Tobis
Tabell 4.3.18: Kvote og fangst (tonn) av tobis i perioden 2007-2014
Tobis alle områder
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Kvote NØS
51.000
128.000
0
50.000
90.000
42.000
20.000
90.000
Kvote EU-sona
20.000
20.000
27.500
27.500
20.000
2.300
22.450
0
148.000
27.500
77.500
110.000
44.300
42.450
90.000
81.553
27.418
78.013
108.983
42.459
30.446
82.499
Kvote totalt
Fangst
51.134
101
4.3.13 Øyepål
Tabell 4.3.19: Kvote og fangst (tonn) av øyepål i perioden 2007-2014
Øyepål alle områder
2007
Kvote NØS
2008
2009
80.000
127.170
-
2010
2011
80.000
2012
3.150
2013
20.000
2014
137.000
108.000
Kvote EU-sona
1.000
1.000
1.000
6.000
0
5.000
20.000
15.000
Kvote totalt
1.000
37.500
128.170
86.000
3.150
25.000
157.000
123.000
Fangst
4.722
6.650
37.293
65.669
3.210
4.595
47.091
18.665
4.3.14 Brisling og havbrisling
Tabell 4.320: Viser kvote og fangst (tonn) av havbrisling for årene 2007-2014 i EU-sonen
Havbrisling
Kvote
Trålredskap fangst
Notredskap fangst
Totalt fangst
2007
18.812
85
10.358
10.443
2008
10.063
1.266
1.266
2009
10.000
3.164
4.817
7.981
2010
10.000
8.359
2.762
11.121
2011
10.000
1.994
8.042
10.036
2012
10.000
4.941
4.185
9.126
2013
10.000
156
1.514
1.670
2014
9.000
8.183
741
8.924
Tabell 4.3.21: Viser fangst (tonn) av kystbrisling for årene 2007-2014
Kystbrisling
Redskapsgruppe
Trålredskap
Notredskap
Totalt kystbrisling
2007
Fangst
2.490
2.490
2008
Fangst
3.187
3.187
2009
Fangst
2010
Fangst
3.488
3.488
3.524
3.524
2011
Fangst
2.320
2.320
2012
Fangst
1.228
1.228
2013
Fangst
1.264
1.264
2014
Fangst
1.009
1.009
4.3.15 Hestmakrell (taggmakrell) – kommer ny statistikkoversikt fra Fdir
I landsstyrevedtak 88/10 uttalte Landsstyret bl.a. følgende i tilknytning til reguleringen av
makrellfisket for 2011:
«Norges Fiskarlag vil i løpet av 2011 vurdere om det kan være grunnlag for å foreta en fordeling av kvoten
mellom de ulike flåtegruppene som kan få anvendelse for senere år»
Selv om Landsstyret i 2010 signaliserte oppstart av en mulig prosess om fordeling av norsk
hestmakrellkvote på ulike reguleringsgrupper, med tilsvarende intensjoner i etterfølgende år, så har
dette ikke blitt fulgt opp videre. Ut fra hestmakrefiskets utvikling i årene etter 2011, så har kanskje
ikke behovet for en slik fordelingsavklaring vært nødvendig. Landsstyret har derfor valgt å legge
dette spørsmålet inn i prosessen fram mot den generelle gjennomgangen av ressursfordelingen fram
mot Landsmøtet 2015.
Fiske etter hestmakrell har vært og er et åpent fiskeri (not og trål), og det har vært deltakelse både
fra ringnotflåten, pelagisk trål/nordsjøtrål og kystflåten.
Spørsmålet blir derfor om en ut fra tidligere kvote- og fangstutvikling i hestmakrellfisket finner det
hensiktsmessig å etablere en kvotenøkkel som angir ulike andeler av den norske kvoten til
ringnotgruppen, SUK, pelagisk trål/nordsjøtrål og kyst? Videre er det et spørsmål om det er
102
hensiktsmessig å etablere en adgangsregulering i dette fisket ut over de etablerte
konsesjonsordningene i havfiskeflåten? Det er så langt ikke etablerte noen særskilt
adgangsregulering i kystflåten i dette fisket.
Tabell 4.3.22: Viser fangst (tonn) av hestmakrell for årene 2007-2014
Hestmakrell (taggmakrell) for Norges Økonomiske Sone (NØS)
Fartøygruppe
Ringnot
Pelagisk
trål/nordsjøtrål
Kyst
Totalt
2007
Fangst
2008
Fangst
5 403
2009
Fangst
11 691
68 859
2010
Fangst
10 304
2011
Fangst
17 257
2012
Fangst
2013
Fangst
3 337
2014
Fangst
6 645
710*
44
2013
148
2014
26*
44
148
26*
Hestmakrell (taggmakrell) i EU- sonen
2007
Fangst/kvote
Ringnot
Pelagisk
trål/nordsjøtrål
Kyst
Totalt
23
2008
553
2009
3 761
2010
621
2011
3 863
23
553
3 761
621
3 863
2012
Hestmakrell (taggmakrell) i alle områder
Fartøygruppe
Ringnot
Pelagisk
trål/nordsjøtrål
Kyst
Totalt
2007
Fangst
5.425
2008
Fangst
12.244
2009
Fangst
72.619
2010
Fangst
12.655
103
2011
Fangst
21.135
2012
Fangst
3.380
2013
Fangst
6.793
2014
Fangst
14.663
Kommentarer til de enkelte årene
Før 2009
Frem til 2009 var hestmakrell regulert med tekniske reguleringer og områdekvoter i andre lands
soner.
2009
Fiskeri- og kystdepartementet fastsatte i 2009 for første gang en forskrift om regulering av fisket
etter hestmakrell. I hovedsak regulerte denne forskriften den norske totalkvoten av hestmakrell. Det
ble fastsatt en kvote på 54 000 tonn hestmakrell i Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomiske
sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann. Denne
kvoten ble i løpet av året økt først til 75 000 tonn og deretter til 100 000 tonn.
2010
I 2010 har Fiskeri- og kystdepartementet også fastsatt en forskrift om regulering av fisket etter
hestmakrell. For 2010 er det fastsatt en totalkvote på 90 000 tonn.
2011
I 2011 kunne norske fartøy fiske totalt 90 000 tonn hestmakrell. Tilsvarende som tidligere år hadde
Norge en soneadgang i EU-sonen, i ICES statistikkområde IV, på 3 550 tonn hestmakrell. Med virkning
fra 14. november 2011 ble fisket i EU-sonen stoppet, da soneadgangen var beregnet oppfisket.
2012
I 2012 kunne norske fartøy fiske totalt 90 000 tonn hestmakrell. Tilsvarende som tidligere år hadde
Norge en soneadgang i EU-sonen, i ICES statistikkområde IV, på 3 550 tonn hestmakrell. Totalt ble det
fisket 3 333 tonn hestmakrell i 2012, hvorav 44 tonn i NØS og 3 289 tonn i EU-sonen.
2013
Fisket etter hestmakrell i 2013 i NØS var regulert som et fritt fiske innenfor en totalkvote på 54 000
tonn. I henhold til den bilaterale avtalen mellom Norge og EU for 2013 hadde norske fartøy adgang til
å fiske inntil 3 550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES statistikkområde IV. Dette var tilsvarende som
foregående år.
2014
Fisket etter hestmakrell i 2014 i NØS var regulert som et fritt fiske innenfor en totalkvote på 47 520
tonn. I henhold til den bilaterale avtalen mellom Norge og EU for 2014 hadde norske fartøy
en kvote på 3 550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES statistikkområde IV. Dette var tilsvarende som
foregående år.
4.3.16 Rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark
Tabell 4.3.23: Viser fangst av rognkjeks i rund vekt (tonn) i de tre nordligste fylkene, samt totalt, i perioden
2007-2014
Nordland,
Troms og
Finnmark
Totalt
2007
2008
2009
2010
2011
2 208,918
4 624,783
2 843,590
2 535,669
1 204,759
2 209,628
4 625,451
2 844,404
2 540,432
1 208,761
104
2012
1 034,951
1 040,482
2013
2014
981,839
92,199
986,869
94,152
Tabell 4.3.24: Viser fangst av rognkjeks i rund vekt (tonn) fordelt på fartøy etter største lengde i perioden 20072014
2007
Ant.
2008
Fangst rund
vekt (t)
Ant.
2009
Fangst rund
vekt (t)
Ant.
2010
Fangst rund vekt
(t)
Ant.
Under 7 m
89
826,638
96
1 133,340
81
7- 9,9 m
73
650,741
110
1 293,396
114
807,463
78
550,125
10-12,9 m
63
651,983
152
2 080,506
142
1 329,443
141
1 277,941
13-19,9 m
6
79,556
8
100,510
6
79,943
7
92,948
Over 20 m
-
-
-
-
-
-
-
-
Ikke oppg.
-
-
1
17,031
-
-
1
24,998
231
2 208,918
367
4 624,783
343
2 843,590
294
2 535,669
Sum
2011
Ant.
2012
Fangst rund
vekt (t)
Ant.
626,741
Fangst rund
vekt (t)
67
2013
Fangst rund
vekt (t)
Ant.
589,657
2014
Fangst rund vekt
(t)
Ant.
Fangst rund
vekt (t)
Under 7 m
47
331,587
33
249,682
21
268,572
1
3,350
7- 9,9 m
38
176,580
33
212,606
25
327,186
5
49,674
10-12,9 m
613,351
60
492,540
27
341,286
4
39,175
13-19,9 m
81
6
80,256
5
76,226
2
39,785
-
-
Over 20 m
-
-
-
-
1
0,020
-
-
Ikke oppg.
1
2,985
1
3,906
1
4,992
173
1 204,759
132
1 034,960
77
981,841
Sum
10
92,199
4.3.17 Breiflabb i norske farvann
Tabell 4.3.25: Fangst (tonn) av breiflabb nord for 62°N for årene 2007-2014
Breiflabb Nord for 62°N
Redskapsgruppe
Konvensjonelle
redskap
Trålredskap
Andre redskap
Totalt
2007
Fangst
4407
2008
Fangst
3978
2009
Fangst
4265
2010
Fangst
5362
2011
Fangst
5008
2012
Fangst
3746
2013
Fangst
2981
2014
Fangst
1647
60
28
30
29
21
12
8
7
4467
4006
4299
5391
5029
3758
2989
1654
Tabell 4.3.26: Fangst (tonn) av breiflabb sør for 62°N for årene 2007-2014
Breiflabb Sør for 62°N (Norske farvann, Ekskl. Skagerrak)
Redskapsgruppe
Konvensjonelle
redskap
Trålredskap
Andre redskap
Totalt
2007
Fangst
600
2008
Fangst
598
2009
Fangst
531
2010
Fangst
550
2011
Fangst
330
2012
Fangst
355
2013
Fangst
407
2014
Fangst
398
198
271
333
239
161
117
118
83
798
860
864
789
491
472
525
481
105
Tabell 4.3.27: Fangst (tonn) av breiflabb alle områder NØS for årene 2007-2014
Breiflabb for alle områder (NØS, inkl. Skagerrak)
Redskapsgruppe
Konvensjonelle
redskap
Trålredskap
Andre redskap
Totalt
2007
Fangst
5095
2008
Fangst
4665
2009
Fangst
4890
2010
Fangst
6024
2011
Fangst
5449
2012
Fangst
4176
2013
Fangst
3460
2014
Fangst
2136
300
332
403
312
224
169
161
125
5395
4997
5293
6336
5673
4345
3621
2261
4.3.18 Rødspette i Skagerrak og Nordsjøen
Tabell 4.3.28: Fangst (tonn) av rødspette 2007-2014 Nordsjøen
Redskapsgruppe
Kvote
Konvensjonelle
redskap
Trålredskap
Totalt
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
1118
29
1105
73
2885
30
4268
33
4538
35
5209
45
5545
86
7214
55
1122
1151
978
1051
1085
1115
1057
1090
1189
1224
980
1025
758
844
528
583
Tabell 4.3.29: Fangst (tonn) av rødspette 2007-2014 Skagerrak
Redskapsgruppe
Kvote
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
170
187
187
187
159
159
483
501
38
26
29
28
22
68
66
32
Trålredskap
117
53
31
20
193
54
72
11
Totalt
155
79
60
49
215
122
138
43
Konvensjonelle
redskap
4.3.19 Lysing i Skagerrak og Nordsjøen
Tabell 4.3.30: Fangst (tonn) av lysing i Skagerrak og Nordsjøen i årene 2007-2014
Redskapsgruppe
Konvensjonelle
redskap
Trålredskap
Andre redskap
Totalt
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
346
445
445
489
510
461
650
586
317
483
668
569
1135
1477
1687
2451
663
928
1113
1058
1654
1938
2337
3037
106
5 Finnmarksmodellen
5.1 Innføringen av Finnmarksmodellen
Det var Ressursfordelingsutvalget i Norges Fiskarlag som januar 2001 fremmet forslag om innføring
av Finnmarksmodellen i kystflåten. Det hadde imidlertid pågått en forutgående debatt om en slik
reguleringsmodell i flere av medlemslagene, og spesielt i Finnmark Fiskarlag (derav navnet).
Målsettingen med Finnmarksmodellen var følgende;
1. skjerme de små fartøyene mot konkurranse fra større fartøy i fiskeriene («David mot Goliat»)
2. ønske om å ivareta en differensiert fysisk flåtestruktur
3. fordeling av strukturgevinster i størrelsesgruppene
Dette innebar at kystflåten skulle deles opp i flere størrelsesgrupper med separate gruppekvoter med
muligheter for egne kvotereguleringsopplegg innenfor hver av reguleringsgruppe. Flåten ble foreslått
oppdelt i følgende fire størrelsesgrupper;
0 – 9,9 meter (endret til 0 - 10,9 meter fom. 1.1.2008 som følge av myndighetsavgjørelse)
10 – 14,9 meter (endret til 11-14,9 meter)
15 – 20,9 meter
21 – 27,9 meter (endret til 21 meter og større som følge av opphevelse av lengdegrensen i kyst)
Landsmøtet 2001 (jfr. landsmøtevedtak 7/01) anbefalte å følge forslaget fra
Ressursfordelingsutvalget 2001 om å etablere Finnmarksmodellen, og at modellen skulle innføres i
følgende kystfiskerier;
Torsk nord for 62°N
Hyse nord for 62°N
Sei nord for 62°N
Sei nord for 62°N
– konvensjonelle redskaper – lukket gruppe (innført)
– konvensjonelle redskaper – lukket gruppe (innført, men ikke fullt ut alle år)
– konvensjonelle redskaper – lukket gruppe (innført, men ikke fullt ut alle år)
– seinot – lukket gruppe (ikke innført)
Norsk vårgytende sild – lukket gruppe (ikke innført)
Makrell – notgruppen – lukket gruppe (ikke innført – videreført tidligere inndelinger)
Makrell – snøre- og garngruppen – lukket gruppe (ikke innført)
Sild sør for 62°N – lukket gruppe (ikke innført)
Selv om modellen ikke har vært innført fullt ut i fisket etter hyse og sei alle årene har den vært
benyttet til å etablere gruppekvoter og dermed grunnlag for fastsettelse av garanterte kvoter i de
årene fisket har vært fritt.
Finnmarksmodellen er således innført i sin «rendyrkede form» kun i fisket etter torsk, hyse og sei
nord for 62°N (lukket gruppe, konvensjonelle redskaper), mens den ikke er blitt innført i de øvrige
fiskeriene den ble foreslått.
5.2 Prinsipp for fordeling av kvoteandeler i Finnmarksmodellen
I landsmøtevedtak 7/01 framkommer følgende basisgrunnlag for de konkrete forslagene til
kvoteandeler mellom de ulike størrelsesgruppene:
«Når det gjelder kvotefordelingen mellom de fire kvotegruppene er Landsmøtet kommet til samme
konklusjon som utvalget, nemlig at det er nødvendig å legge vesentlig vekt på de enkelte
lengdegruppenes historiske fiske i 10-årsperioden 1990-1999. Landsmøtet er videre enig i at en som
107
prinsipp for fordelingen benytter det beregnete gjennomsnittet for henholdsvis periodene 1990-1996
og 1997-1999. Dette innebærer at gjennomsnittsfordelingen de 3 siste årene i perioden vektlegges like
sterkt som gjennomsnittet for de første 7 årene. Landsmøtet går i likhet med utvalget inn for at dette
prinsippet skal legges til grunn for alle de foreslåtte fiskeriene som skal omfattes av kvotefordelingen,
bortsett fra i fisket etter torsk nord for 62°N, norsk vårgytende sild, makrell og sild sør for 62°N.
Landsmøtet er innforstått med at den foreslåtte inndelingen av kystflåten med egne gruppekvoter
innenfor fire størrelsesgrupperinger også kan påvirke de etablerte kvotenøklene i disse fiskeriene.
Landsmøtet ber derfor Landsstyret vurdere nye kvotestiger i tilknytning til den foreslåtte inndelingen. I
denne forbindelse erkjenner Landsmøtet at dette kan bety at en må gå bort i fra å få til en jevn
kvoteovergang på fartøynivå når en beveger seg fra en lengdegruppe til neste. Dette kan videre
illustreres med at det vil være grunnlag for å ha ulik overregulering innenfor de fire kvotegruppene, og
at en konsekvens av dette kan bli at et mindre fartøy oppnår en maksimalkvote som er høyere enn det
et større fartøy har. Landsmøtet innser at denne mekanismen kan virke urettferdig, men dette må
nødvendigvis bli en naturlig konsekvens når man går til det skritt å dele opp flåten i fire kvotegrupper,
der hovedbegrunnelsen er å skape en mer rettferdig konkurranse båtene imellom.»
I vedtaket framkommer det at beregningsprinsippet for kvoteandeler ikke skulle omfatte torsk nord
for 62°N, norsk vårgytende sild, makrell eller sild sør for 62°N. I og med at de pelagiske fiskeslagene
ikke ble omfattet av Finnmarksmodellen ble altså beregningsmåten kun lagt til grunn for sei og hyse
nord for 62°N, mens torskandelene ble justert av Landsmøtet 2001.
5.3 Evalueringer
Landsmøtet 2001 påpekte behovet for en evaluering av erfaringer med Finnmarksmodellen gjennom
følgende ordlyd i landsmøtevedtak 7/01:
«I og med at den foreslåtte inndelingen i kystgruppen ikke har vært utprøvd tidligere ber Landsmøtet
Landsstyret besørge en evaluering av dette reguleringsregimet, som så legges fram for Landsmøtet i
2003. Dette for at Landsmøtet i 2003 kan ta stilling til om det er behov for å foreta justeringer i
kvotefordelingene for enkelte lengdegrupper.»
Landsmøtet 2003
Landsmøtet 2003 foretok en evaluering av erfaringene med bruken av Finnmarksmodellen som
reguleringsredskap i 2002 og fram til høsten 2003, og bl.a. følgende vedtak ble fattet i sak 6/03:
4.
Landsmøtet viser til at det i rapporten fra en utredningsgruppe som har behandlet ulike
kvotefordelingsspørsmål er foretatt en oppsummering av erfaringer og praksis man har hatt med
Finnmarksmodellen
i
de
snart
to
årene
den
har
fungert.
5.
Landsmøtet 2001 la gjennom vedtaket i sak 7/01 fundamentet for den såkalte Finnmarksmodellen,
hvor kystflåten under 28 meter deles inn i fire kvotegrupper. Hovedintensjonen med etableringen av
Finnmarksmodellen var å kunne skjerme de små fartøyene fra de større fartøyene innenfor et
konkurransefiske med overregulerte maksimalkvoter. Et annet viktig motiv var å beholde en variert
sammensetning av både små og store fartøy i flåten. For å oppnå disse målene valgte man å legge fast
(”sementere”) en kvotefordeling i fire separate kvotegrupper i kystflåten med tilhørende
kvotereguleringer.
6.
En slik oppdeling, med fire selvstendige reguleringsgrupper i kystflåten, innebærer at man ikke
nødvendigvis vil få jevnt økende kvoter fra de små fartøyene oppover til de store fartøyene når man
108
beveger seg over fra en reguleringsgruppe til neste reguleringsgruppe. Dette ble også erkjent av
Landsmøtet 2001. Landsmøtet registrerer imidlertid at det fortsatt er vanskelig å akseptere eller forstå
at et større fartøy skal tildeles en lavere kvote enn et mindre fartøy, forutsatt at en her snakker om
fartøy som har identisk faktisk lengde og kvotelengde. Fra det tidspunkt drifts- og strukturordninger i
kystflåten iverksettes vil det imidlertid over tid være uunngåelig at slike ulikheter oppstår.
7.
Landsmøtet viser til at organisasjonen har lang tradisjon på å fremme forslag til kvotestiger i de ulike
fiskeriene, det vil si hvordan kvoten relativt sett skal fordeles mellom fartøy av ulik fartøylengde
innenfor en reguleringsgruppe. I noen fiskerier opereres det med relativt detaljerte kvotestiger med
kvoteutslag pr. lengdemeter (for eksempel nvg-sild og torsk nord for 62°N), mens det i andre fiskerier
opereres med relativt få trinn i kvotestigen (for eksempel makrell og nordsjøsild). Landsmøtet viser til
at de aller fleste av fiskeriene i kystflåten kvotereguleres med utgangspunkt (referanse) i fartøyets
lengde. Landsmøtet er av den oppfatning at dette prinsippet også bør legges til grunn i de framtidige
kvotereguleringene i kystflåten. Landsmøtet innser at det kan være fordeler å operere med mer
detaljerte kvotestiger innenfor enkelte fiskerier, og ber derfor Landsstyret se nærmere på dette
spørsmålet, herunder om det vil være fornuftig å få til en harmonisering mellom kvotestigene i de ulike
fiskeriene. De forholdstallene som angir forskjell i kvote mellom fartøy av ulik lengde benevnes ofte for
kvotefaktorer. Det vil være helt avgjørende å få etablert kvotefaktortall i alle fiskeriene når man etter
hvert
skal
håndtere
driftsog
strukturordninger
i
kystflåten.
8.
Landsmøtet viser til at det etter hvert er fastsatt såkalte skjæringsdatoer for kvoteberegning i de fleste
fiskeriene. Landsmøtet mener at disse skjæringsdatoene bør stå fast, da en flytting av disse vil
innebære utløsning av en betydelig latent fangstkapasitet som allerede ligger i flåten.
9.
Landsmøtet erkjenner at Finnmarksmodellen og den forholdsvis finmaskede kvoteoppdelingen,
kombinert med full frihet for fartøyene til å bevege seg mellom kvotegruppene innebærer at modellens
hovedmotiver utfordres. Et sentralt spørsmål i denne forbindelse er om et fartøy bør innplasseres i
kvotegruppe etter fartøyets faktiske lengde, eller om fartøyet bør innplasseres etter fartøyets
kvotelengde (basislengde). Landsmøtet vurderer det både som urealistisk og lite hensiktsmessig å
etablere faste skott mellom kvotegruppene, hvor en verken tillater fartøy å bli lengre eller kortere enn
den kvotegruppen (lengdegruppen) fartøyet er innplassert i utgangspunktet. Landsmøtet er videre klar
over at de planlagte drifts- og strukturordningene reiser flere kompliserte spørsmål som vil ha
implikasjoner på virkemåten til Finnmarksmodellen. Landsmøtet innser derfor at alle disse elementene
kan føre oss inn i et relativt komplekst reguleringsopplegg som til dels både vil kunne være vanskelig å
administrere,
og
til
en
hver
tid
se
konsekvensene
fullt
ut
av.
10. I og med at vi så langt har relativt begrenset erfaring med anvendelse av Finnmarksmodellen, er det
etter Landsmøtets oppfatning for tidlig å trekke alt for entydige konklusjoner om de etablerte
lengdegruppeinndelingene i Finnmarksmodellen. Landsmøtet ber derfor om at Landsstyret i kommende
landsmøteperiode, i samråd med myndighetene, vurderer hensiktsmessigheten ved dagens
lengdegruppeinndeling
i
Finnmarksmodellen.
11. Landsmøtet finner det ikke riktig å ta stilling til mange av de detaljspørsmålene som følger av
Finnmarksmodellen og innføringen av drifts- og strukturordninger, og henviser disse spørsmålene til
videre behandling i Landsstyret. Landsmøtet legger videre til grunn at organisasjonen fører en nær
dialog med myndighetene i disse spørsmålene slik at man får til så gode løsninger som mulig for flåten.
12. Finnmarksmodellen
–
pelagiske
fiskeslag
–
kvotefordeling
I torskesektoren nord for 62°N har man gjennom 2002 og 2003 langt på vei etablert
Finnmarksmodellen etter de intensjoner som ble nedfelt i landsmøtevedtak 7/01. De pelagiske
fiskeslagene som også skulle omfattes av Finnmarksmodellen har en imidlertid hatt større problemer
med å få innført. Landsmøtet innser at det i fiskerier hvor det allerede er etablert en annerledes
gruppeinndeling enn den mal Finnmarksmodellen angir er spesielt vanskelig å konvertere til
Finnmarksmodellen. I den forbindelse kan makrellfisket trekkes fram som et treffende eksempel, hvor
en i løpet av de siste årene har utviklet tre separate reguleringsgrupper (gr I).
109
13. Landsmøtet mener det var riktig av Landsstyret å foreta en ny organisasjonsmessig behandling av
spørsmålet om kvoteandelene i Finnmarksmodellen knyttet til fiskeslagene; norsk vårgytende sild,
makrell og sild sør for 62°N. Kvotefordelingsspørsmålet i tilknytning til de forannevnte fiskeslagene er
således behandlet gjennom et drøftingsnotat, hvor en gruppe av tillitsvalgte har gitt sine tilrådninger.
Landsmøtet viser til at notatet med de tilhørende anbefalingene har vært gjenstand for
organisasjonsmessig
behandling
i
medlemslagene.
14. Landsmøtet registrerer at det gjennom den organisasjonsmessige behandlingen ute i medlemslagene
er framkommet ulike syn på om Finnmarksmodellen, med dagens kvotegruppeinndeling, bør innføres i
de pelagiske fiskeriene. Et flertall av medlemslagene ønsker at modellen ikke innføres på det
nåværende tidspunkt, mens andre lag har fremmet alternative kvotegruppeinndelinger.
15. Landsmøtet er av den oppfatning at Finnmarksmodellen, eventuelt i revidert utgave, jfr. den vurdering
som skal gjennomføres iht punkt 10 foran, må innføres på samme tidspunkt i alle tre pelagiske
fiskeriene den er planlagt etablert. Det bør således ikke legges opp til at modellen for eksempel
innføres i kun ett av de tre aktuelle fiskeriene eller i en redskapsgruppe.
16. På grunnlag av de uavklarte spørsmålene omkring Finnmarksmodellen som er påpekt foran, finner
Landsmøtet det mest riktig å henvise kvotefordelingsspørsmålene knyttet til Finnmarksmodellen og de
pelagiske fiskeriene til videre behandling i Landsstyret. Landsmøtet forutsetter at de kvotefordelinger
som er angitt i landsmøtevedtak 7/01 skal fungere som referanse, og at det som er framkommet
gjennom den organisasjonsmessige behandlingen av utredningsrapporten i tilknytning til denne saken
legges til grunn for eventuelle justeringer av kvoteandelene.»
Landsmøtet 2007
I kapittel i 7 dokumentet «Ressursfordeling (kvoter) mellom flåtegrupper – Landsstyrets forslag til
kvotefordelinger – Høringsdokument», fra april 2007, ble det foretatt en gjennomgang (vurdering/
evaluering) av erfaringene med Finnmarksmodellen i årene 2002-2007. Dette dokumentet var
gjenstand for organisasjonsmessig behandling, og lå bl.a. til grunn for behandlingen av sak 6 på
landsmøtet i november 2007.
Landsmøtet vedtok bl.a. følgende i sak 6/07 om Finnmarksmodellen:
«6 Prinsipper i reguleringene for kystflåten – Finnmarksmodellen
Landsmøtet må innledningsvis sterkt beklage at konsekvensene som nå avtegnes som følge av de
rammene Regjeringen og Stortinget har fastlagt for strukturtiltak i kystfiskeflåten, og da spesielt
avgjørelsene om å sette en ny lengdegrense ved 11 meter i Finnmarksmodellen og sette reduserte
kvotetak, har ført til en helt håpløs og uverdig kvote- og reguleringssituasjon for deler av kystflåten.
Dette gjelder spesielt i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N. Denne situasjonen er tydelig
dokumentert gjennom den komplekse framstillingen som er presentert i Fiskeridirektoratets
høringsnotat av 5. oktober d.å. om problemstillinger og prinsipper i regulering av fisket i 2008. Det var
nettopp disse konsekvensene Norges Fiskarlag ved gjentatte anledninger påpekte og advarte
myndighetene mot i forkant av sluttbehandlingen av strukturmeldingen.
På bakgrunn av disse forhold ber Landsmøtet om at det innføres en lik strukturkvoteordning for hele
kystflåten over 11 meter, dersom evalueringen tilsier dette.
Landsmøtet er derfor svært bekymret for den økende kompleksiteten i kystflåtens reguleringsordninger
som forannevnte myndighetsbeslutninger fører til. Selv om Fiskarlaget er uenig i strukturbeslutningene
og de følger dette får for fiskeflåten, så velger Landsmøtet likevel å gi råd med bakgrunn i den gitte
situasjonen og da bl.a. med basis i Landsstyrets høringsdokument av april d.å., Fiskeridirektoratets
høringsnotat av 5. oktober d.å. om problemstillinger og prinsipper i regulering av fisket i 2008, samt
tilhørende høringsuttalelser fra medlemslagene i organisasjonen.
110
A) Finnmarksmodellen i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N - inndeling
Landsmøtet viser til at Finnmarksmodellen kom som et resultat av organisasjonens anbefaling på
Landsmøtet i 2001, hvor begrunnelsen for en slik inndeling var forankret i 1) ønsket om å ivareta en
differensiert fysisk flåtestruktur, 2) å skjerme de små fartøyene mot konkurranse fra større fartøy i de
årlige reguleringene og 3) ut fra fordeling av strukturgevinster.
Selv om det ut fra et forenklingsmessig synspunkt er mye som taler til fordel for å slå sammen til færre
reguleringsgrupper deler Landsmøtet vurderingene til Landsstyret, som etter nøye overveielser
anbefaler å opprettholde Finnmarksmodellen med fire reguleringsgrupper i torskesektoren nord for
62°N. Landsmøtet konstaterer at også Fiskeridirektoratet har konkludert på samme måte for 2008, jfr.
Fiskeridirektoratets høringsnotat av 5. oktober 2007.
B) Ny lengdegrense i Finnmarksmodellen – innplassering - kvoteandeler
Landsmøtet viser til at det i Landsstyrets høringsdokument av april d.å. er fremmet forslag om nye
kvotefordelinger i Finnmarksmodellen, men da basert på gjeldende lengdegrense på 10 meter, og
innplassering av fartøy i reguleringsgruppene etter hjemmelslengde.
Landsmøtet beklager derfor at Stortinget og myndighetene ikke lyttet til organisasjonens anbefaling
om å videreføre lengdegrensen i Finnmarksmodellen ved 10 meter. Landsmøtet tar imidlertid til
etterretning Stortingets og myndighetenes avgjørelse om å justere lengdegrensen til 11 meter i
Finnmarksmodellen i struktursammenheng, og anser det som uaktuelt å foreslå en annen lengdegrense
for de årlige reguleringene. Noe annet ville tilføre reguleringene ytterligere kompleksitet.
Landsmøtet kan imidlertid ikke unnlate å påpeke at myndighetenes avgjørelse på dette området har
skapt en kvotemessig uholdbar situasjon for fartøyene som skal utgjøre reguleringsgruppen 11-14,9
meter. Dette ut fra at reguleringsgruppen 10-14,9 meter har hatt det vanskeligst kvotemessig i
torskefisket siden Finnmarksmodellen ble innført i 2002, noe som har blitt dokumentert gjennom årlige
overskridelser av gruppekvoten.
Torsk nord for 62°N
Landsmøtet er opptatt av å få til en kvotefordeling mellom de fire reguleringsgruppene, etter den nye
lengdegrensen på 11 meter, som ivaretar alle gruppene på en balansert måte. Landsmøtet forutsetter
at alle grupper skal ha garanterte kvoter. Landsmøtet legger videre til grunn at de årlige reguleringene
også tilpasses gjennom å legge inn passende overreguleringer i de ulike reguleringsgruppene, hvor
man i utgangspunktet må tilstrebe jevnt økende kvoter med økende fartøylengde. Dette innebærer at
en ikke kommer utenom en vurdering omkring avkorting av det kvantumet som fartøy mellom 10-10,9
meter skal beholde i den nye reguleringsgruppen 0-10,9 meter. Landsmøtet viser i denne forbindelse til
formuleringer og intensjoner omkring dette både gjort av Strukturutvalget (NOU 2006:16) og av
regjeringen i St.meld.nr. 21 (2006-2007).
Ut fra en totalvurdering finner Landsmøtet at det vil være rimelig at 10% av kvotemengden til
fartøyene mellom 10-10,9 meter beholdes i gruppen 11-14,9 meter. Landsmøtet anser dette som et
nødvendig grep for å sikre at man opprettholder et tilfredsstillende driftsgrunnlag i fisket etter torsk i
reguleringsgruppen 11-14,9 meter. Landsmøtet er i utgangspunktet av den oppfatning at denne
kvotejusteringen ikke vil bety vesentlige negative kvotemessige effekter for gruppen 0-10,9 meter.
Landsmøtet gir imidlertid Landsstyret fullmakt til evaluere virkningen av den foreslåtte
kvotejusteringen i løpet av reguleringsåret 2008, og om nødvendig forelå korrigeringer for
etterfølgende år dersom det skulle oppstå urimelige kvotemessige utslag på fartøynivå.
Landsmøtet viser til at organisasjonen så langt har anbefalt innplassering i reguleringsgrupper i
Finnmarksmodellen etter fartøyets hjemmelslengde, men hvor en noe modifisert modell er foreslått i
Landsstyrets høringsdokument. Landsmøtet konstaterer at myndighetene fra og med 2007 har plassert
fartøyene i reguleringsgruppe etter fartøyets faktiske lengde. Landsmøtet vil påpeke at det er både
fordeler og ulemper knyttet til å benytte begge de to forannevnte alternativene i de årlige
kvotereguleringene, sett i relasjon til å oppfylle intensjonene med Finnmarksmodellen. Landsmøtet er
innforstått med at prinsippet om å benytte faktisk lengde for innplassering i reguleringsgruppene langt
111
på vei er i samsvar med den modellen Ressursfordelingsutvalget i 2001 skisserte som en modell for å
håndtere fartøy som ”skifter” lengde og reguleringsgruppe innenfor Finnmarksmodellen.
Ut fra en totalvurdering av situasjonen tar Landsmøtet til etterretning myndighetenes avgjørelse om å
benytte faktisk lengde for innplassering i de ulike reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen, og legger
dette til grunn i tilrådningen om kvotefordeling. Tilsvarende reguleringsprisnipp vil også måtte gjelde i
kystnotgruppens fiske etter makrell.
Landsmøtet viser til at på det tidspunkt Finnmarksmodellen ble foreslått innført, baserte Landsmøtet
2001 seg på en kvotefordeling mellom reguleringsgruppene som i hovedsak baserte seg på fartøyenes
historiske fiske i tiårsperioden 1990-99, men med en sterkere vektlegging av de siste årene av perioden.
Landsmøtet konstaterer at det i ettertid har blitt foretatt flere justeringer av kvotefordelingene, bl.a.
med virkning fra 2004 i forbindelse med innføringen av strukturkvoteordningen i kystflåten (fra 15
meter og større), hvor det ble nødvendig å introdusere kvotefaktorer i de årlige reguleringene i
kystfiskeriene. Summen av kvotefaktorer i de enkelte gruppene tilsvarte tilnærmelsesvis de
kvoteandeler som hadde sin opprinnelse i landsmøtevedtak 7/01.
Ut fra foranstående legger Landsmøtet derfor heretter til grunn at gruppekvotene i Finnmarksmodellen
beregnes etter sum kvotefaktorer i de enkelte reguleringsgruppene.
Landsmøtet forutsetter at det foretas en løpende (årlig) korrigering av kvoteandelene i berørte fiskerier
både som følge av ”strukturamnestiet” for fartøy mellom 10-10,9 meter og som følge av at fartøy
bytter reguleringsgrupper.
Hyse og sei (konvensjonelle) nord for 62°N
Landsmøtet viser til at kvotefordelingene for hyse og sei nord for 62°Ni Finnmarksmodellen er
annerledes enn for torsk, og videre at det i Landsstyrets høringsdokument av april d.å. ikke er fremmet
forslag om justering av kvoteandelene mellom reguleringsgruppene.
Landsmøtet tilrår derfor at kvotefordelingene for hyse og sei (konvensjonelle) i Finnmarksmodellen
videreføres slik som for 2007, basert på innplassering etter faktisk lende, herunder en matematisk
korrigering som følge av ny lengdegrense på 11 meter og sum kvotefaktorer i hver reguleringsgruppe.
C) Utslag som følge av regulering etter faktisk lengde og struktur etter hjemmelslengde
Landsmøtet viser til at mange båteiere har kommet i en svært uheldig situasjon som følge av
avgjørelsen om å benytte faktisk lengde ved innplassering i reguleringsgruppene og benyttelse av
hjemmelslengde ved strukturering. Landsmøtet viser til at dette spørsmålet bl.a. er behandlet i
Fiskeridirektoratets høringsnotat av 5. oktober d.å.
Landsmøtet anmoder myndighetene på det sterkeste om å finne tilfredsstillende løsninger for de fartøy
som er kommet i en slik uheldig situasjon. Landsmøtet mener at det er helt uakseptabelt at fartøyeiere
som har planlagt og investert i et fiskefartøy for framtiden skal settes i en helt håpløs situasjon som
følge av at myndighetene ”over natta” endrer på helt sentrale rammebetingelser for driften.
Landsmøtet viser i denne forbindelse til tidligere forslag fra organisasjonen for å bidra til å
imøtekomme de som er mest rammet som følge myndighetenes avgjørelser.
Fiske etter nordsjøsild og norsk vårgytende sild
Landsmøtet er opptatt av at fartøy under 11 meter ikke skal komme i en kvotemessig forverret
situasjon sammenlignet med fartøyene over 11 meter som følge av mulighetene for strukturering i
sistnevnte gruppe. Landsmøtet ber Landsstyret følge opp dette.
D) Fordeling av strukturgevinster ved kondemnering
Landsmøtet viser til at hjemmelsgrunnlaget for kondemneringsordningen varer fram til og med juni
2008. Landsmøtet deler Fiskeridirektørens syn om å fordele strukturgevinster som følge av
kondemnering i 2007 i henhold til gruppeinndeling ved inngangen til 2007. Når det gjelder
kondemnering som foretas i 2008, så forutsetter Landsmøtet at strukturgevinstene fordeles i henhold
til den nye gruppeinndelingen hvor fartøyene faktisk har sin plassering.
112
E) Spørsmålet om fylkesbinding
Landsmøtet viser til at Landsmøtet 2005, punkt 22 i sak 6/05, har bedt om at fylkesbindingen avskaffes
i torskefiskeriene, slik at det blir likebehandling mellom torske- og sildesektoren. Dette synet står
fortsatt fast. Landsmøtet registrerer at Fiskeridirektøren går inn for å behandle Trøndelagsfylkene som
ett område med hensyn til kjøp og salg av fartøy med deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei
nord for 62N i lukket gruppe. Landsmøtet mener dette er en riktig tilnærming, men den er fortsatt ikke
tilstrekkelig for å imøtekomme Fiskarlagets klare tilrådning.»
Hovedkonklusjoner knyttet til Finnmarksmodellen etter behandlingen på Landsmøtet 2007 kan
oppsummeres som følger:

Tok til etterretning myndighetenes justering av lengdegrensen fra 10 meter til 11 meter i den
minste
gruppen
i
Finnmarksmodellen
(0
–
10,9
meter).

Som følge av forannevnte lengdejustering anbefalte Landsmøtet at det ville være rimelig at
10% av kvotemengden av torsk nord for 62°N til fartøyene mellom 10 – 10,9 meter skulle
beholdes i gruppen 11 – 14,9 meter (ble lagt til grunn av myndighetene ved fordeling).

Anbefalte etter en totalvurdering å videreføre Finnmarksmodellen med fire
reguleringsgrupper med samme lengdeinndelinger som tidligere med unntak av grensen på
11meter.

Anbefalte at det ikke skulle etableres noe «lengdeskott» mellom reguleringsgruppene.

Anbefalte at gruppekvotene til de enkelte reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen skulle
beregnes etter sum kvotefaktorer i de enkelte reguleringsgruppene – dette som følge av
innføringen av strukturkvoteordningen i kystflåten fra og med 2004, og behovet for
etablering av en stabil relativ enhet basert på kvotestigene i de ulike fiskeriene.

Anbefalte at fartøyene skulle innplasseres i reguleringsgruppene etter fartøyets faktiske
lengde – dette prinsippet er senere endret av Landsstyret (landsstyrevedtak 68/08), slik at
det fra og med 2009 er fartøyets hjemmelslengde som er grunnlaget for fartøyets
innplassering i reguleringsgruppe i Finnmarksmodellen. Fiskarlaget har tidligere anbefalt
innplassering
basert
på
hjemmelslengde.

Fordeling

Anbefalte avskaffelse av fylkesbindingene i torskefiskeriene (også anbefalt av landsmøtet i
2005)
av
frigjorte
strukturkvotegevinster
innenfor
hjemmelslengdegruppene.
5.4 Ulike tilpasninger av Finnmarksmodellen etter 2007
Innplassering etter faktisk lengde kontra hjemmelslengde
Ved innplassering av fartøyene i reguleringsgruppene (Finnmarksmodellen) etter
hjemmelslengdeprinsippet motiverte dette til å skifte ut til større og mer effektive fartøy, slik at en i
større grad kunne nyttiggjøre seg av den romslige kvotesituasjonen i de minste gruppene hvor det
var lagt inn en betydelig overregulering. Innplassering etter hjemmelslengde medførte at store og
små fartøy konkurrerte innenfor samme kvotegrunnlag. Denne økende graden av «kvotemotivert»
113
utskiftning, spesielt i den minste fartøygruppen var bakgrunnen for at man i 2007 valgte å
innplassere fartøyene i reguleringsgrupper etter fartøyets faktiske lengde. En valgte likevel å legge til
grunn at utskiftinger av fartøy fra under 10 meter til fartøy mellom 10 og 11 meter ikke var å anse
som kvotemotiverte, og fant derfor en midlertidig spesialløsning for disse ved at fartøy med faktisk
lengde mellom 10 og 11 meter og hjemmelslengde under 10 meter fortsatt skulle reguleres sammen
med fartøy med faktisk lengde under 10 meter. En slik innplassering etter faktisk lengde medførte at
overreguleringen ble beregnet etter størrelsen på det fartøyet som faktisk er i fiske.
Gruppekvotene ble beregnet på grunnlag av fartøysammensetningen ved årsskiftet. Utskiftning som
skjedde i løpet av året ville således ikke medføre at gruppekvotene ble endret, men ville kunne
påvirke graden av overregulering i de enkelte reguleringsgrupper. Driftskvoteavtaler som ble inngått
av fartøy som tilhørte en lengdegruppe etter faktisk lengde og en annen lengdegruppe etter
hjemmelslengde ville også påvirke overreguleringen i de enkelte reguleringsgruppene.
Foranstående viser at det opp gjennom årene har vært omfattende prosesser og diskusjoner omkring
Finnmarksmodellen, og hvordan den skal anvendes innenfor torskefiskeriene. Et hovedspørsmål som
har vært gjenstand for mange avveininger og behandlinger er spørsmålet knyttet til om fartøyene
skal innplasseres etter hjemmelslengde eller faktisk lengde (største lengde). Landsmøtet 2007 endte
opp med å lande på at en burde legge faktisk lengde til grunn for innplassering i lengdegrupper i
Finnmarksmodellen.
Allerede i 2008 ble dette prinsippet utfordret, og man gikk på nytt inn i en drøfting og behandling av
dette spørsmålet, som bl.a. endte opp med at Landsstyret i februar 2008 nedsatte en arbeidsgruppe
om saken (Rapport fra arbeidsgruppe som har behandlet spørsmål om reguleringsprinsipper i
kystflåten, herunder Finnmarksmodellen, faktisk lengde, hjemmelslengde og overreguleringer, av
september 2008). Samme år sendte også Fiskeri- og kystdepartementet ut et høringsnotat om
reguleringsprinsipper i torskefisk nord for 62°N for kystflåten.
Både Fiskarlagets arbeidsgrupperapport og FKD's høringsnotat ble underlagt organisasjonsmessig
behandling høsten 2008, og sluttbehandlet i Landsstyret 10. oktober 2008 (landsstyrevedtak 68/08
om reguleringsprinsipper i kystflåten). Et enstemmig Landsstyre slo i nevnte vedtak fast følgende
hovedprinsipp i vedtakets punkt 3:
----------------«3. Norges Fiskarlag tilrår derfor at man som hovedprinsipp går tilbake til å innplassere fartøyene i
reguleringsgruppene etter fartøyets hjemmelslengde. Dette vil bety at kvoteandelene i
reguleringsgruppene «låses» og blir omtrent slik fordelingen var i 2006, korrigert for 11metersgrensen.»
---------------------------I vedtakets punkt 7 slås det videre fast som følger om torsk, hyse og sei nord for 62°N i lukket gruppe
- Finnmarksmodellen:
-------------------«Torsk, hyse og sei nord for 62°N
7. Etter en totalvurdering går Norges Fiskarlag inn for at følgende framtidige reguleringsprinsipper
legges til grunn i lukket gruppe i fiske med konvensjonelle redskaper etter torsk, hyse og sei nord for
62°N:
I) Fartøy med hjemmelslengdekvote i reguleringsgruppen 0-11 meter:
a) Fartøy med faktisk lengde inntil 11 meter gis ordinær overregulering
114
b) Fartøy med faktisk lengde mellom 11-15 meter gis ½ overregulering sammenlignet med fartøyene
som omfattes av bokstav a).
c) Fartøy med største lengde på 15 meter og over gis overreguleringer som samsvarer med øvrige
fartøy som befinner seg i de enkelte hjemmelslengdegruppene (15-20,9 meter og 21 meter og over).
Kvoteavregninger foretas i hjemmelslengdegruppen 0-11 meter.
II) Fartøy med hjemmelslengdekvoter i reguleringsgruppene 11-14,9 meter, 15-20,9 meter og 21 meter
og over, men hvor fartøyet har en faktisk lengde mindre enn 11 meter:
a) Fartøy som pr. 23. juli 2008 innehar en faktisk lengde under 11 meter og hjemmelslengdekvote i en
av de tre største reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen gis ½ overregulering, jfr. punkt 7 Ib)
ovenfor. Slike fartøy kvoteavregnes i hjemmelslengdegruppen til det aktuelle fartøy.
b) Forslaget angitt under punkt 7 IIa) omfatter videre kun fartøy som innehar grunnkvoten. Fartøy med
strukturkvoter faller således utenfor forslaget. Tilsvarende vil også skje dersom et fartøy som omfattes
av forslaget foretar en kvotesammenslåing gjennom strukturkvoteordningen etter skjæringsdatoen 23.
juli 2008. Fartøy med strukturert kvotegrunnlag vil i slike tilfeller bli flyttet og regulert sammen med
øvrige fartøy iht. hjemmelslengdegruppen.
c) Fartøy som har endret/endrer status for hjemmelslengdekvote og faktiske lengde etter angitte dato i
a) faller således utenfor forslaget. Slike fartøy gis overregulering i samsvar med hjemmelslengden.»
---------------------------Etter landsstyrebehandlingen høsten 2008 har Fiskarlaget således i etterfølgende år lagt til grunn
ovenstående prinsipper mht. innplassering i Finnmarksmodellen (etter hjemmelslengde).
Kvoteandelene framkommer som summen av kvotefaktorer basert på fartøyenes innplassering
etter hjemmelslengde, og med de kvotestiger som er blitt etablert i henholdsvis torsk, hyse og
seifisket. Landsstyrets prinsippvedtak fra 10. oktober 2008 avviker således fra det prinsippet
landsmøtet gjorde i vedtak 06/07, men de utfordringer innplasseringer i Finnmarksmodellens
reguleringsgrupper basert på faktisk lengde ført til, gjorde at Landsstyret fant å måtte sette dette
til side, og basere en framtidig regulering på hjemmelslengdeinnplassering.
Foranstående innebar at følgende nye kvoteberegningsprinsipp ble etablert fra og med 2009; Alle
fartøy med hjemmelslengde under 11 meter kvoteavregnes i samme gruppe, men fartøy som har
en faktisk lengde over 11 meter gis halvparten så stor overregulering som fartøy som har både
faktisk lengde og hjemmelslengde under 11 meter.
Alle fartøy med hjemmelslengde over 11 meter blir kvoteavregnet i sine respektive
hjemmelslengdegrupper, men fartøy med faktisk lengde under 11 meter gis dobbelt så stor
overregulering som de øvrige fartøyene i hjemmelslengdegruppen.
5.5 Utviklingstrekk – fartøystørrelser – hjemmelslengde (kvotegrunnlag)
Det er så langt ikke etablert noe «lengdeskott» (lengdesperre) i Finnmarksmodellen. Dette har ført til
at en etter hvert har fått en betydelig variasjon i fartøyenes største lengde innenfor de fire
reguleringsgruppene (hjemmelslengdegruppene) i Finnmarksmodellen. Dette påvirker igjen
konkurransen internt i reguleringsgruppene, særlig i den minste gruppen hvor det opereres med
relativt høye overreguleringer (torskefisket). For å motvirke denne utviklingen ble prinsippet om
«avkortet» (justert) overregulering innført fra og med 2009, slik det er redegjort for i avsnittene
foran.
115
I oversiktene som følger nedenfor vises utviklingen i hjemmelslengder og fartøystørrelser (største
lengde) i de ulike reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen for årene 2003, 2008, 2009 og 2014 for
torsk, hyse og sei nord for 62°N:
Oversiktstabellene er hentet ut fra Reguleringsmøtedokumenter til Fiskeridirektoratet.
Tabell 5.5.1
116
Tabell 5.5.2
Tabell 5.5.3 Antall deltakeradganger i lukket gruppe (kyst) fordelt på reguleringsgruppene pr. 1.
Januar 2009 og pr. 19. november 2009
117
Tabell 5.5.4: Antall deltakeradganger i lukket kystgruppe fordelt på hjemmelslengde og største lengde pr. 1.
januar og 27. oktober 2014
Tabell 5.5.5 viser endringer i deltakeradganger (torsk, hyse og sei) knyttet til hjemmelslengde og største lengde
for angitt reguleringsgrupper i perioden 25.9.2008 – 27.10.2014 (basert på tabellene hentet fra
Reguleringsmøtedokumentene)
Faktisk lengde (m) – endring i antall deltakeradganger 25.9.08 – 27.10.14
Hjemmelslengde 0-10,8
11 – 14,9
15 – 20,9
21 m og
over
Under 11 m
-116
100
1
4
-11
11 – 14,9 m
2
-115
2
16
-95
15 – 20,9 m
-2
-3
-61
8
-58
21 m og over
0
2
-6
-22
-26
Totalt
-116
-16
-64
6
-190
Ovenstående tabell 5.5.5 viser at antall deltakeradganger i hjemmelslengdegruppen under 11 meter
som er knyttet til fartøyer som har en største lengde større enn 11 meter har økt med 105 i 6årsperioden 2009-2014. Hovedtyngden av disse (100) er knyttet til fartøy mellom 11 – 14,9 meter).
Fartøyene med største lengde større enn 11 meter utgjør 14% av den totale deltakeradgangsmengden med hjemmelslengde under 11 meter.
Ut fra endringstallene i tabell 5.5.5 kan en generelt trekke en konklusjon om at det særlig innenfor
hjemmelslengdegruppen under 11 meter fortsatt ser ut til å være en trend i retning av at slike
deltakeradganger plasseres på fartøy med større lengde enn 11 meter, og da særlig i
lengdeintervallet 11 – 14,9 meter. Innføringen av prinsippet om halvering av overreguleringen
dersom største lengde overskrider hjemmelslengdegruppen fra og med 2009, kan imidlertid ha
medvirket til en viss oppbremsing av denne utviklingen.
118
Av tabellen framkommer det at det i seksårsperioden har vært mindre endring i retning av å flytte
store hjemmelslengdekvoter på små/mindre fartøy.
Tabellen viser også at antall deltakeradganger i lukket gruppe (torsk, hyse og sei) er redusert med
190 adganger (nettoreduksjon) i seksårsperioden 2008-2014, noe som i hovedsak skyldes benyttelse
av
strukturkvoteordningen i hjemmelslengdegruppen på 11 meter og
større.
Hjemmelslengdegruppen under 11 meter er redusert med 11 deltakeradgang i samme periode, noe
som skyldes kondemnering. Et annet forhold som også har påvirket disse tallene er de årlige
nyrekrutteringskvotene som er blitt tildelt.
Et sentralt spørsmål knyttet til foranstående gjennomgang er om utviklingen i retning av større fartøy
på små hjemmelskvoter betinger vurdering av lengdeskott (øvre lengdegrense knyttet til
hjemmelslengde) for ytterligere å hindre, at særlig hjemmelsgruppen under 11 meter (15 meter?),
får økt innslag av fartøy som har en største lengde ut over hjemmelslengdegruppen? Dersom
innslaget av større fartøy i den minste reguleringsgruppen øker ytterligere, vil dette kunne føre til at
konkurransen blir slik at det ikke lenger er like stort rom for de relativt høye overreguleringene en
har operert med i den minste gruppen. Kanskje er reduksjonen i overreguleringsgrad ved
fartøylengde større enn hjemmelslengdegruppen tilstrekkelig til å bremse forannevnte utvikling?
Å etablere lengdeskott har også utfordringer, da slike grenser ofte kan bli gjenstand for politisk press,
som endrer opp i justeringer av slike absolutte lengdegrenser. Fiskarlaget har etter overgangen fra
øvre lengdegrense i kystgruppen til øvre lasteromsvolum (500 m3)som størrelsesbegrensning, vært
opptatt av at fartøyeieren selv skal bestemme lengden på sitt fartøy uavhengig av kvotegrunnlag. Det
er imidlertid klart at en slik fleksibel tilpasning utfordrer hovedintensjonen med Finnmarksmodellen
om mest mulig likeverdige konkurranseforhold og at en sikrer en differensiert flåte av små og store
fartøy.
I reguleringsmøtedokument 6/2005 gjorde Fiskeridirektøren følgende vurderinger knyttet til
utskifting til større fartøyer mv innenfor Finnmarksmodellen:
«Det kan være flere årsaker til at en ønsker å skifte ut fartøyet en har til et fartøy med en annen størrelse.
En årsak kan være en utskiftning til større fartøy for å bedre kunne utnytte kvotene en er tildelt. Dette ser vi
særlig i gruppen med hjemmelslengde under 10 meter. 164 fartøy (21 %) har pr 3. november en faktisk lengde
som er større enn 10 meter, mens det var 143 fartøy ( 18 %) som var større enn 10 meter 21. juni i år. I 2003 var
det 117 fartøy (13,9 %) som var større enn 10 meter, men som hentet kvoten fra gruppen under 10 meter.
Ved skifte til mindre fartøy kan en årsak være at utskiftningen er et ledd i en struktureringsprosess hvor kvoten
blir plassert på et fartøy med liten skrogverdi. I mange tilfeller vil dette være økonomisk lønnsomt når fartøyet
skal tas permanent ut av fisket i forbindelse med strukturkvote eller kondemnering.
Utskiftningsaktiviteten undergraver to av intensjonene ved innføring av Finnmarksmodellen; en fortsatt variert
kystflåte med små og store fartøy og skjerming av små fartøy mot konkurranse fra relativt mye større fartøy i
de årlige reguleringene. Som vi ser av tabellen over er tendensen en sterkere grad av utskifting av fartøy fra
under 10 meter til over 10 meter. Selv om kvotene er fordelt ut fra en differensieringstankegang utvikler flåten
seg slik at man får en annen relativ størrelsessammensetning av flåten enn det den kvotemessige fordelingen
skulle tilsi.
Den reguleringsmodellen en har i dag gjør at en i liten grad har styring med den størrelsesmessige utviklingen
av flåten. Vi kan ende opp med en kystflåte hvor store kystfiskefartøy dominerer i antall. Mange vil hevde at det
burde være likegyldig hvor stort fartøy som benyttes til å fiske kvoten så lenge kvoten ikke blir overfisket. I et
fartøykvoteregulert fiske kan dette argumentet ha gyldighet, men i et fiskeri med stor grad av overregulering
eller i et fritt fiske vil de som fisker med store fartøy ha et konkurransefortrinn fordi de i mindre grad er
værutsatt, de laster mer og de har større mobilitet. En i øyeblikket romslig reguleringssituasjon i den minste av
119
hjemmelslengdegruppene er i seg selv en sterk motivasjon for utskifting i denne gruppen til større, mer
fangsteffektive fartøy. På litt sikt vil dermed den kapasitetsreduksjonen med mulighet for romslighet i
reguleringene som i dag er oppnådd, kunne bli spist opp.
Hvilke tiltak kan tenkes for å i større grad ha styring med den størrelsesmessige utviklingen av flåten uten av
dette oppfattes som sterkt hemmende på utøvelsen av fiske og fiske som næringsvei? For fiskerne er det viktig
med stabile rammevilkår. Det kan derfor være hensiktsmessig å først se etter mulige grep en kan gjøre med
dagens reguleringsmodell for å få styring med den størrelsesmessige flåteutviklingen istedenfor å gjøre radikale
endringer eller totalt skifte i valg av reguleringsmodell og reguleringsprinsipp.
Nedenfor gjennomgår vi tre mulige endringer i dagens modell og ser på hvilke utslag disse endringene kan
medføre.
• Benytte faktisk lengde som grunnlag for gruppeinndeling i de årlige reguleringene
• Sette faste grenser (skott) mellom lengdegrupper
• Samregulere grupper i Finnmarksmodellen
Å benytte faktisk lengde som grunnlag i reguleringssammenheng vil bety at fartøyene plasseres i gruppe etter
fartøyets faktiske lengde, men med en kvotefaktor i henhold til fartøyets hjemmelslengde. Dette er den løsning
Ressursfordelingsutvalget i Norges Fiskarlag anbefalte i januar 2001.
Fartøyet vil med en slik løsning få overreguleringsgrad og reguleringsprinsipp ut fra fartøyets faktiske lengde.
Dette vil kunne oppfattes som mer rettferdig med hensyn til at like store fartøy vil ”konkurrere” innenfor den
samme gruppekvoten. En vil også unngå at man får kvotemotiverte utskiftninger.
Det er ingenting i veien for å plassere fartøyene etter faktisk lengde i reguleringssammenheng og etter
hjemmelslengde i en eventuell struktureringssammenheng. En plassering etter faktisk lengde i
reguleringssammenheng vil i større grad skjerme de små fartøyene mot konkurranse fra større fartøy enn
dagens modell. En vil unngå kvotemotiverte utskiftninger noe som er ønskelig ut fra målsettingen om en variert
kystflåte.
Dersom man innfører faste grenser eller ”skott” mellom de fire lengdegruppene vil en kunne få en bedre
kontroll med den størrelsesmessig utviklingen i flåten. Da vil man få fire grupper hvor et fartøy ikke kan ”bevege
seg” verken oppover eller nedover i kvotegruppe i forhold til den gruppen fartøyet er innplassert i. I en slik
situasjon vil man imidlertid kunne få paragrafbåter for å maksimere fartøyets kapasitet innenfor de gitte
lengderammer. En mulig løsning som vil kunne gi noe bedre styring enn i dag, men samtidig ikke oppfattes som
så rigid som 4 faste grupper er å innføre en fast grense på 15 meter. En slik grense vil bety at det ikke vil være
adgang til å bevege seg fra under 15 meter til over 15 meter. Dersom man ønsker det kan man åpne for å kunne
bevege seg fra over til under 15 meter, dvs fra stor til liten. Ved faste grenser mellom de fire gruppene vil man
for øvrig måtte ta stilling til hvordan en skal håndtere de 14 % av fartøymassen som i dag er hjemmehørende i
forskjellig gruppe etter hjemmelslengde og faktisk lengde.
En sammenslåing av de to gruppene under 15 og de to gruppene over 15 meter vil kunne redusere den
kvoteinduserte utskiftningsaktiviteten en spesielt har sett i gruppen under 10 meter. Dette vil innbære at fartøy
under 15 meter reguleres med en felles overreguleringsgrad og fartøy over 15 meter reguleres med en felles
overreguleringsgrad. Konsekvensen av dette er at man innenfor de to gruppene i større grad vil ha jevnt
stigende kvoter med økende fartøylengde. En vil få en utjevning av kvote fra under 10 meter til mellom 10 og 15
meter og fra 15 – 21 meter til 21 – 28 meter. Eventuelt kombinert med en fast grense på 15 meter vil dette
kunne oppfattes som en mer rettferdig og i større grad styrbar reguleringsmodell med hensyn på den
størrelsesmessige flåteutvikling enn den vi har i dag. I en slik modell vil det være hensiktsmessig å plassere
fartøyene i grupper etter faktisk lengde.
I forhold til eventuelle struktureringsgevinster kan en fremdeles beholde 4 grupper etter hjemmelslengde slik vi
har i dag. Fiskeridirektøren ber om Reguleringsrådets syn på valg av fremtidig reguleringsmodell for gruppe I,
og om en allerede nå for 2006 bør vurdere å endre modellen.
Strukturgevinsten kan fordeles ved å foreta en justering av kvotefaktorene i stigen tilsvarende strukturgevinsten
innenfor hver gruppe i Finnmarksmodellen. Alternativt kan en la kvotefaktorene være faste og la
120
strukturgevinsten fremkomme ved at kvoteenheten øker gjennom at summen av kvotefaktorer er mindre etter
strukturering, (kvoteenheten er gruppekvoten dividert med sum kvotefaktorer i den enkelte gruppe i
Finnmarksmodellen). I fjor valgte en å la strukturgevinsten fordeles ved å foreta en justering av kvotefaktorene i
stigen tilsvarende strukturgevinsten innenfor hver gruppe i Finnmarksmodellen.
Etter Fiskeridirektørens oppfatning er det hensiktsmessig å synliggjøre strukturgevinsten ved å endre
kvotefaktorene dersom strukturgevinsten er av en viss størrelse. Dersom det er kun små endringer i gruppen vil
det etter Fiskeridirektørens oppfatning ikke være hensiktsmessig å foreta endringer av kvotefaktorene i
vedkommende gruppe.»
5.6 Spørsmål om behov for endring i antall reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen?
Som tidligere referert har organisasjonen i tidligere evalueringer (2003 og 2007) konkludert med å
opprettholde antall reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen – fire – med de samme lengdegrenseavgrensningene. Som tidligere drøftinger av Finnmarksmodellen har påpekt vil en slik oppdeling av
kystflåten være unødvendig (overflødig) dersom en har regulert fisket i alle fire gruppene med faste
garanterte kvoter.
Situasjonen er fortsatt slik at kvoteutnyttelsen på det enkelte fartøy, særlig i den minste
reguleringsgruppen (under 11 meter) er såpass variabel at det er behov for å legge inn
overreguleringer. Dette gjelder i mindre grad i tre største lengde-gruppene i Finnmarksmodellen.
Forannevnte karakteriserer situasjonen i torskefisket, mens situasjonen har vært noe annerledes i
fisket etter hyse og sei de siste årene, hvor en operert med fritt fiske og store overreguleringer i alle
reguleringsgruppene. Dette skyldes romslige kvoter og tilgjengelighetssituasjonen, samt markeds- og
leveringssituasjonen for disse fiskeslagene. Kvotebildet både for hyse og sei har endret seg de to siste
årene, noe som har ført til at en har måttet etablere strammere kvoteregulering for alle
reguleringsgruppene i disse fiskeriene.
I tabellene 5.6.3 – 5.6.5 nedenfor framkommer hvilken overreguleringsgrad som har vært benyttet
fra årets start i henholdsvis torsk, hyse og seifisket nord for 62°N konvensjonelle redskaper (lukket
gruppe) for årene 2009 – 2015.
I drøftingen om reduksjon av antall reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen har tidligere vurderinger
dreid seg om et mulig skille ved 15 meter, slik at en gruppe består av hjemmelslengdegruppen under
15 meter og den andre med hjemmelslengder på 15 meter og større.
Det er også reist spørsmål om det ikke er mer fornuftig og hensiktsmessig å innføre et gruppeskille
ved 11 meter, da det særlig er denne gruppen som gis overregulerte kvoter ut fra variabel
kvoteutnyttelse på fartøynivå. Det er videre heller ikke etablert en strukturkvoteordning for denne
gruppen. De har imidlertid adgang til å kunne samfiske (også med seg selv – fartøyeier eier to fartøy)
ved at to kvoter kan fiskes på ett fartøy. Slikt samfiske kan også utøves med fartøy som har største
lengde større enn 11 meter, og ordningen ble betydelig liberalisert fra siste årsskifte. Dette har ført
til en betydelig økning i samfiskedeltakelsen i år. Pr. 25. mai i år var det registrert 195 påmeldt
samfiskelag (390 fartøy), mot 158 samfiskelag (316 fartøy) i 2014 og 148 (296 fartøy) i 2013. Mye
tyder på at mange av fartøyene som deltar i samfiskeordningen har en største lengde over 11 meter,
noe som fører til en viss effektivitetsøkning i hjemmelsgruppen under 11 meter.
Ut fra et forenklingssynspunkt bør det kunne være grunnlag for å redusere antall
reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen – så spørs det om en skal redusere til to grupper, og hvor
skal lengdeskillet settes (15 m eller 11 m)?
121
Selv om en skulle gå til det skritt å redusere antall reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen vil det
fortsatt være fullt mulig å videreføre gjeldende vilkår for strukturkvoteordningen, hvor det kun
tillates å strukturere innenfor den enkelte hjemmelslengdegruppe. Dersom en eventuelt skal vurdere
å justere hjemmelslengdeinndelingen for strukturkvoteordningen vil det nok trolig være mest
hensiktsmessig å gjøre justeringer tilpasset gjeldende lengdegrenser, eventuelt via sammenslåinger
av gjeldende grupper.
Tabell 5.6.1 viser sum kvotefaktorer og kvoteandeler torsk lukket gruppe pr. 1.1.2014 – (hentet fra
Reguleringsmøtedokument)
Tabell 5.6.2 viser sum kvotefaktorer og kvoteandeler torsk lukket gruppe pr. 1.1.2009 – (hentet fra
Reguleringsmøtedokument)
122
Tabell 5.6.3 viser overreguleringer i fiske etter torsk lukket gruppe i de ulike reguleringsgruppene for årene
2009-2015.
Torsk
Hj. lengde
Under 11 m
11-14,9 m
15-20,9 m
21 m og over
St. lengde
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
Overregulering (%) pr. 1. januar
2009 2010 2011 2012 2013
25
45
26
35
40
12,5 22,5 13
17,5 20
10
10
6
10
10
5
5
3
5
5
10
10
2
10
10
5
5
1
5
5
2
2
1
2
2
1
1
0,5
1
1
2014
fritt
25
10
5
10
5
2
1
2015
50
25
10
5
10
5
2
1
Tabell 5.6.4 viser overreguleringer i fiske etter hyse lukket gruppe i de ulike reguleringsgruppene for årene
2009-2015.
Hyse
Hj. lengde
Under 11 m
11-14,9 m
15-20,9 m
21 m og over
St. lengde
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
Overregulering (%) pr. 1. januar
2009 2010 2011 2012 2013
fritt
fritt
fritt
fritt
Fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
598
fritt
fritt
fritt
fritt
598
1
fritt
fritt
fritt
fritt
321
1
fritt
fritt
fritt
fritt
321
1
fritt
fritt
fritt
fritt
409
1
fritt
fritt
fritt
fritt
409
2
2014
100
50
100
50
40
20
40
20
2015
1200
600
600
300
80
40
80
40
1
fisket stoppet i andre halvår – bifangstordninger
betydelig økning i overreguleringene utover året
2
Tabell 5.6.5 viser overreguleringer i fiske etter sei lukket gruppe i de ulike reguleringsgruppene for årene 20092015.
Sei
Hj. lengde
St. lengde
Under 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
u 11 m
o 11 m
11-14,9 m
15-20,9 m
21 m og over
Overregulering (%) pr. 1. januar
2009 2010 2011 2012 2013
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
2014
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
fritt
2015
2000
1000
400
200
125
250
250
125
5.7 Kvotestigene i fiske etter torsk, hyse og sei (lukket gruppe) - fordelingsnøkler
Adgangsbegrensningen i kystgruppen ble først etablert i fiske etter torsk (1990), og senere ble også
fisket etter hyse og sei (2003) inkludert i samme adgangsregulering. Kvotestigene for torsk, hyse og
sei har imidlertid en tilnærmet lik profil opp til 14,9 meter, mens hysestigen skiller seg vesentlig fra
torsk og sei når en passerer 15 meter. Hysestigen har en flat profil etter 15 meter, og det gis ikke
uttelling på økende fartøylengde slik som for torsk og sei.
123
Fra og med 2004 ble det innført en gjennomgående kvotestige i torsk, hyse – og seifisket ut fra
innføring av strukturkvoteordning og driftskvoteordningen i kystflåten over 15 meter (ikke vanntette
skott). Kvotestigene for sei og torsk var i utgangspunktet like, men er nå litt forskjellig, hovedsakelig
ut fra at hysestigen ikke er justert for frigjorte kvotefaktorer.
I årene 2002 -2006 var kystflåten under 15 meter regulert med en samlekvoteordning (torsk, hyse og
sei samlet, med omregningsfaktorer og maksimaltak for torsk). For reguleringsåret 2002 anbefalte
Norges Fiskarlag (landsstyrevedtak 110B/01) at kystgruppens fiske etter hyse skulle reguleres etter
Finnmarksmodellens kvotefordeling slik som vedtatt i landsmøtevedtak 7/01, kombinert med en
kvotestige (maksimalkvoter) som hadde følgende profil:
Fartøystørrelse
Fartøy under 10 meter
Fartøy mellom 10 – 14,9 meter
Fartøy mellom 15 – 20,9 meter
Fartøy mellom 21 – 27,9 meter
kvotefaktor
1,0
(20 tonn)
1,75
(35 tonn)
2,50
(50 tonn)
3,25
(65 tonn)
Kystflåten over 15 meter (lukket gruppe) har siden 2003 (med unntak av år med fritt fiske) blitt
regulert med en flat (lik) maksimalkvote/fartøykvote, mens flåten under 15 meter, i årene 2002 –
2006, ble regulert innenfor en samlekvoteordning. Profilen på hysestigen kom inn i reguleringen i
2003 og har i etterfølgende år ligget til grunn for kvoterguleringene. I flere av årene etter 2006 har
det imidlertid vært fritt hysefiske i kystgruppen, og da ble kvotestigen kun benyttet til å angi
garantert kvote på det enkelte lengdetrinn.
Tabell 5.7.1 viser gjeldende kvotestiger i kystflåtens (konvensjonelle redskaper – lukket gruppe) fiske etter torsk,
hyse og sei nord for 62°N.
Hjemmelslengde
Under 7 m
7 - 7,9 m
8 – 8,9 m
9 – 9,9 m
10 – 10,9 m
11 – 11,9 m
12 – 12,9 m
13 – 13,9 m
14 – 14,9 m
15 – 15,9 m
16 – 16,9 m
17 – 17,9 m
18 – 18,9 m
19 – 19,9 m
20 – 20,9 m
21 – 21,9 m
22 – 22,9 m
23 – 23,9 m
24 – 24,9 m
25 – 25,9 m
26 – 26,9 m
27 – 29,9 m
Kvotefaktor torsk
1,21
1,43
1,70
2,08
2,25
3,06
3,63
4,40
5,01
5,92
6,59
7,27
8,03
8,71
9,31
8,91
9,30
9,67
10,04
10,34
10,73
11,02
Kvotefaktor hyse
1,12
1,31
1,56
1,93
2,06
2,85
3,38
4,10
4,67
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
7,83
124
Kvotefaktor sei
1,12
1,31
1,56
1,93
2,06
2,82
3,35
4,05
4,61
5,65
6,30
6,95
7,67
8,31
8,89
8,54
8,90
9,26
9,62
9,90
10,26
10,55
Figur 5.7.1 viser en grafisk framstilling av gjeldende kvotestiger i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N.
Kvotestiger torsk, hyse, sei
12
kvotefaktor
10
8
6
Kvotefaktor torsk
Kvotefaktor hyse
4
kvotefaktor sei
2
Under 7 m
7 - 7,9 m
8 – 8,9 m
9 – 9,9 m
10 – 10,9 m
11 – 11,9 m
12 – 12,9 m
13 – 13,9 m
14 – 14,9 m
15 – 15,9 m
16 – 16,9 m
17 – 17,9 m
18 – 18,9 m
19 – 19,9 m
20 – 20,9 m
21 – 21,9 m
22 – 22,9 m
23 – 23,9 m
24 – 24,9 m
25 – 25,9 m
26 – 26,9 m
27 – 29,9 m
0
5.8 Harmonisering av kvotestigene – sum kvotefaktorer som referanse - handlefrihet?
I årene som har gått etter innføringen av Finnmarksmodellen har det innenfor organisasjonen vært
reist spørsmål om det vil være hensiktsmessig å harmonisere kvotestigene mellom de tre
fiskeslagene torsk, hyse og sei. I praksis dreier det seg om en skal justere hysestigen over 15 meter
slik at denne følger samme profil som torsk og sei. Det er spesielt i fartøygruppene over 15 meter det
har blitt fremsatt ytringer om å justere fordelingsnøklene for hyse. Gjeldende hysestige er som
tidligere omtalt framkommet gjennom bevisste valg/vedtak i organisasjonen, og
kvotefordelingsnøklene for hyse har sin forankring i flåtens historisk hysefiske tilbake til 90-tallet.
Fokuset på justeringer av kvotenøkkelen blir sterkere aktualisert i år hvor den minste flåten ikke er i
stand til å fiske opp sine gruppekvoter, og det må foretas omfordelinger mellom gruppen i løpet av
året for å sikre at norsk kvote blir oppfisket.
I og med at det er kvotestigen, gjennom sum kvotefaktorer, som danner grunnlag for
fordelingsnøklene i Finnmarkmodellen har en så langt ikke gått videre med en
harmoniseringstilnærming. Dersom en skulle følge en linje med harmonisering, så måtte en sørge for
at summen av kvotefaktorer i gruppen(e) over 15 meter ikke endrer seg fra dagens sum.
Det har også vært reist spørsmål om det ikke er mulig å fjerne seg fra kvotestigene og sum
kvotefaktorer som referanse for fordelingsnøklene i Finnmarksmodellen, og erstatte dette med rene
kvotefordelingsnøkler uten forankring i kvotestiger/sum kvotefaktorer? Dersom en har hatt et slikt
regime har en muligens hatt flere frihetsgrader til eventuelle justeringer av kvoteandeler.
Et annet relevant spørsmål som også blir reist når en vurderer justeringer i kvotestiger/kvotefaktorer
er hvilke frihetsgrader (juridisk) en kan operere innenfor, ut fra at aktører/båteiere som har anskaffet
seg strukturkvoter, har betalt en pris på slike kvoter ut fra et relativt forhold i
reguleringsgruppen/strukturgruppen. Dersom den relative verdien på en slik strukturkvote endres i
125
ettertid kan det muligens reises spørsmål om dette. Dersom dette skulle bli en aktualitet antas det at
spørsmålet gis en nærmere juridisk vurdering.
Tabell 5.8.1 viser sum kvotefaktorer, kvotefordeling, kvoteenheter, overregulering mv pr. 1. januar 2014 fiske
etter torsk (hentet fra Reguleringsmøtedokument)
Torsk
Tabell 5.8.2 viser sum kvotefaktorer, pr. 1. januar 2006/2007 i fiske etter hyse (hentet fra
Reguleringsmøtedokument)
Hyse
Under følger et utdrag fra Reguleringsmøtedokumentene (Fiskeridirektoratet), sak 11/2006 som viser
kvotestige og kvotefaktorer i hysefisket nord for 62°N – lukket gruppe.
126
Tabell 5.8.3 viser fordelingen av hyse lukket gruppe for 2015 (hentet fra Reguleringsmøtedokument)
Tabell 5.8.4 viser sum kvotefaktorer, kvotefordeling, gruppekvoter 2015 sei nord for 62°N og fangst av sei
konvensjonelle kystfartøy lukket gruppe årene 2009-2013 (hentet fra Reguleringsmøtedokument)
Sei
127
Tabell 5.8.5 viser sum kvotefaktorer og kvoteandeler på ulike reguleringsgrupper i Finnmarksmodellen for
artene torsk, hyse og sei nord for 62°N (gjeldende fordeling).
Hjemmelslengde
Under 11 meter
11 – 14,9 m
15 – 20,9 m
21 m og over
Totalt
Torsk
Hyse
Sei
Sum
Prosent Sum
Prosent Sum
Prosent
faktorer
Andel
faktorer* Andel
faktorer andel
2528,2000
27,92 2710,38
28,20
2710,4
30,00
2417,4400
26,70 2204,67
26,00
2204,7
24,00
2462,6120
27,19 2666,90
29,50
2345,7
26,00
1647,5240
18,19 1559,74
16,30
1892,4
21,00
9055,7760 100,00 9141,69 100,00
9153,2 100,00
*Sum nye kvotefaktorer for hyse pr. 2007 som er oppgitt i Reguleringsmøtedokument 11/2006 avviker litt fra den prosentfordelingen som
er anvendt i hysefordelingen (Finnmarksmodellen) i 2014 og 2015.
Prosentfordelingen som framkommer i tabell 5.8.5 reflekterer gjeldende kvotefordeling som
myndighetene benytter i fordelingen av torsk, hyse og sei nord for 62°N i lukket gruppe (kystflåten),
og gir en fordeling forankret i landsmøtevedtak 7/06.
Rekrutteringskvoter
Det har over flere år blitt tildelt rekrutteringskvoter til yngre fiskere i lukket gruppe. Disse kvotene
har så langt blitt inkludert i de ulike reguleringsgruppene (under 15 meter), noe som har ført til at
sum kvotefaktorer har økt i de to minste reguleringsgruppene. Dette har igjen ført til en forskyvning
av det relative forholdet mellom de to minste reguleringsgruppene og de to største
reguleringsgruppene i Finnmarksmodellen. I praksis har denne forskyvningen ført til at det er
fartøyene med hjemmelslengde på 15 meter og større som «betaler» for nyrekrutteringskvotene
som deles ut av myndighetene.
Fiskarlaget har påpekt at en slik konsekvens ikke er rimelig, da dette endrer Fiskarlagets
kvotefordelingsvedtak. Som kjent har Fiskarlaget anbefalt andre tiltak (økonomiske støttetiltak) enn
rekrutteringskvoter for å sikre at ungdom ønsker å satse på fiskeryrket.
Spørsmålet om endret kvoteavregning/kvotebelastning av rekrutteringskvotene er ennå ikke avklart
av myndighetene.
5.9 Oppsummering – vurderinger av mulige endringer
I dette kapitlet er det redegjort for erfaringer og utfordringer man har hatt med Finnmarksmodellen.
I evalueringene som er gjort siden modellen ble innført i 2002 framkommer det både positive og
negative erfaringer. Det er fortsatt grunn til å hevde at modellen har ført til at en har fått til mer
likeverdig konkurranseforhold i flåten, hvor små fartøy kvotereguleres sammen, på samme måte som
større fartøy kvotereguleres sammen, selv om denne målsettingen utfordres.
Målsettingen om å ivareta en differensiert flåtestruktur gjennom Finnmarksmodellen blir nok bare
delvis ivaretatt ut fra at det ikke er etablert begrensninger i båtstørrelse knyttet til
hjemmelsgruppene.
Når det gjelder målsettingen om å ivareta fordelingen av strukturgevinster innenfor de enkelte
reguleringsgruppene må nok dette sies å oppfylles gjennom modellen.
Også stabilitet i kvotefordeling oppnås gjennom modellen, selv om de praktiske effektene mht.
båtstørrelser som kan fiske kvotene kan diskuteres.
128
Et moment som ikke er nedfelt som en målsetting med Finnmarksmodellen, men som etter hvert har
utviklet seg til en betydelig utfordring, er kompleksiteten knyttet til de ulike reguleringstekniske
elementene som inngår i modellen. Det må derfor være en ambisjon å få til forenklinger knyttet til
alle reguleringsordninger som fiskeflåten må forholde seg til.
Gjennomgangen og vurderingene som skal foretas i tilknytning til Finnmarksmodellen fram mot
Landsmøtet i Norges Fiskarlag i november 2015 bør ta utgangspunkt i følgende spørsmål/
problemstillinger:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Erfaringer – er målsettingene med modellen oppnådd?
Antall reguleringsgrupper – fire – to??
Vurdering av lengdegrensene?
Profil kvotestiger – behov for harmonisering?
Skal både torsk, hyse og sei fortsatt inngå i modellen?
Prinsipp for fastsettelse av kvoteandeler?
Skal en fortsatt bygge på sum kvotefaktorer – annen referanse?
Hjemmelslengde eller faktisk lengde for innplassering i reguleringsgrupper?
Forenkling av reguleringsregelverket?
Stabilitet i reguleringsregimet?
Handlefrihet til å foreta justeringer?
129
Vedlegg
130
Landsmøtevedtak 7/01:
RESSURSFORDELINGSUTVALGETS INNSTILLING - STRUKTUR I
FISKEFLÅTEN
VEDTAK:
Innledning
Landsmøtet tar innledningene fra fiskeriminister Otto Gregussen og Ressursfordelingsutvalgets leder administrerende direktør Johannes M. Nakken til orientering.
Landsmøtet viser til at fordeling av fiskeressurser og kvoteandeler mellom ulike flåte- og
redskapsgrupper er en utfordrende prosess i en organisasjon, da dette dreier seg om framtidig
fordeling av inntekter til det enkelte medlem.
Landsmøtet har merket seg at det fra flere hold hevdes at det å gi råd om framtidige
kvotefordelinger mellom ulike flåte- og redskapsgrupper er en for stor og konfliktfylt oppgave
for Norges Fiskarlag, og at saken i sin helhet heller bør overlates til våre myndigheter og
Stortinget for behandling og avgjørelse. Landsmøtet deler ikke dette synet, da nettopp det å gi
råd om kvotefordelinger er et av de mest sentrale fiskeripolitiske spørsmål. Dette ut fra at et
kvotefordelingsmønster har implikasjoner på mange elementer og utviklingstrekk på kysten.
Landsmøtet har videre merket seg at Stortingets næringskomité, i forbindelse med
behandlingen av Perspektivmeldingen, har uttalt at det fortsatt må være et målsetting at
næringen selv gjennom fiskerne sine organisasjoner medvirker til å finne fram til omforente
fordelinger mellom de ulike fartøygruppene. Komiteen understreket videre at fordeling av
kvoter mellom gruppene må opprettholdes over tid, slik at det virkelig blir et verktøy som
stimulerer til strukturtilpasning og langsiktig planlegging. Landsmøtet har videre registrert
komiteens merknader om at fiskerinæringa er avhengig av naturen og derfor er utsatt for
naturlige svingninger, men at dette ikke må svekke bestrebelsene med å nå fram til stabilitet
omkring kvotefordelingene selv om man kan ha årlige endringer i de norske kvotene.
Landsmøtet er enig i de betraktninger som Stortingets næringskomité har kommet med om
disse spørsmålene i Innst.S.nr. 93 (1998-99).
Norges Fiskarlag har siden 1989, i forbindelse med etableringen av den såkalte trålstigen, gått
inn og tatt det ansvaret våre fiskerimyndigheter og Stortinget har etterlyst, med å gi råd om
kvotefordelinger mellom fartøy- og redskapsgrupper, for nettopp å skape stabilitet og
forutsigbarhet som kan danne grunnlag for strukturtilpasning og langsiktig planlegging i
fiskeflåten. Dette ble også stadfestet av Landsmøtet i 1990 som bl.a. uttalte følgende om
langsiktighet og kvotefordeling mellom grupper:
«Fordelingen av norske kvoter mellom grupper av norske fiskere har i liten grad vært avklart
for mer enn ett år av gangen. Dette har vært et destabiliserende element i fiskeripolitikken.
Slike fordelinger må avtales på mer langsiktig basis, gjerne avhengig av størrelsen på den
norske kvoten.»
Landsmøtet viser til at trålstigen hadde varighet på fem år, ut 1994, og at Landsmøtet i 1994
fattet et omfattende vedtak omkring fordeling av kvoteandeler mellom ulike flåte- og
redskapsgrupper for en rekke fiskeslag både i torskesektoren og sildesektoren. Fordelingen av
kvotene i sildesektoren var nært knyttet opp til sluttresultatet av en utvalgsprosess i
131
organisasjonen først på 90-tallet og som endte opp i en tilrådning fra Landsstyret i
landsstyrevedtak 104/91. Landsmøtet 1994 la til grunn at vedtaket skulle ha en varighet på sju
år og således gjelde ut 2001. Landsmøtet konstaterer at det ikke var enighet på alle punkter i
ressursvedtaket i 1994, men vedtaket har ligget som en rettesnor for Landsstyrets årlige
anbefalinger om kvotefordelinger mellom grupper i sjuårsperioden 1995-2001. Landsmøtet
registrerer videre at Landsstyret underveis har måttet gjøre visse justeringer i 1994-vedtaket,
da enkelte av forutsetningene som 94-vedtaket bygget på ikke lenger var til stede.
Landsmøtet konstaterer at fiskerimyndighetene på de fleste områder har fulgt de råd som
Norges Fiskarlag har kommet med når det gjelder årlige kvotefordelinger mellom ulike flåteog redskapsgrupper. Dette gjelder både for perioden 1990-1994 og for perioden 1995-2001.
Landsmøtet mener dette med tydelighet viser at organisasjonen sine råd om kvotefordelinger
har stor gjennomslagskraft hos våre fiskerimyndigheter.
Landsmøtet kan imidlertid ikke unnlate å bemerke at det er svært uheldig når
fiskerimyndighetene setter til side klare kvotefordelingsråd, da dette betyr at man som oftest
rokker ved kompromisser som skaper ubalanse i relasjon til en total «kvotefordelingspakke».
Landsmøtet forutsetter derfor at de etterfølgende råd som gis om kvotefordelinger og
strukturspørsmål følges opp. Dette vil også være i samsvar med Stortingets intensjoner, slik
næringskomiteen uttrykte seg i forbindelse med behandlingen av Strukturmeldingen.
Landsmøtet har i denne forbindelse registrert at ulike fiskeriministre har gitt uttrykk for at de
råd som kommer fra Norges Fiskarlag om kvotefordelinger skal veie tungt når de endelige
avgjørelsene skal tas av departementet.
Landsmøtet viser til at Landsmøtet i 1998 vedtok å gi Landsstyret i oppgave å foreta en
evaluering av ressursfordelingsvedtaket fra 1994 med sikte på behandling på neste Landsmøte
for en ny periode etter år 2001. Dette resulterte i at Landsstyret besluttet å opprette et
Ressursfordelingsutvalg. I nevnte vedtak fremkommer utvalgets mandat, samt at
Samarbeidsrådet Nord, Samarbeidsrådet Sør og Fiskebåtredernes Forbund ble invitert til å
delta i utvalget med henholdsvis 4 medlemmer, 2 medlemmer og 2 medlemmer. Landsmøtet
mener at utvalget har vært sammensatt på en balansert måte, for nettopp å ivareta alle
dimensjonene i et slikt arbeid.
Ressursfordelingsutvalget la fram en enstemmig innstilling 31. januar 2001. Landsmøtet har
merket seg at det i innstillingens forord understrekes at det er viktig å se helheten i
utvalgsinnstillingen, da enstemmigheten bygger på et kompromiss omkring en
«pakkeløsning» hvor mange enkeltelementer inngår, og at det av den grunn er vanskelig å
plukke ut enkeltheter fra innstillingen uten å forrykke den balanse innstillingen bygger på.
Landsmøtet mener at utvalgsinnstillingen klart dokumenterer at det er gjort et svært
omfattende arbeid.
Landsmøtet er kjent med at det under utvalgsarbeidet oppsto uenighet om hvordan mandatet
til utvalget skulle forstås. Landsmøtet er videre innforstått med at denne uenigheten ledet fram
til et formannsmøte med representasjon fra alle medlemslagene. I en enstemmig protokoll fra
dette møtet, avholdt 22.5.2001, kan bl.a. følgende som har relevans for
Ressursfordelingsutvalgets arbeid siteres:
«4. Møtet viser til Landsstyrets vedtak i sak 109/99, til det nedsatte Ressursfordelingsutvalget
og Organisasjonsutvalget, samt til bakgrunnen for og mandatet for disse to utvalgene. Møtet
understreker at disse to utvalgene er representativt sammensatt og derved representerer
bredden og de ulike interesser i organisasjonen.
132
5. Av hensyn til behovet for stabile rammebetingelser legger møtet til grunn at målet er å ha
en fortsatt stabil og forutsigbar ressursfordeling også etter 2001. Møtet konstaterer at
Ressursfordelingsutvalgets mandat tar utgangspunkt i fordeling av ressursene fastsatt på
Landsmøtet i 1994. Formannsmøtet konstaterer at Landsstyrets vedtak i sak 109/99 innebærer
slik at utvalget må kunne foreta de nødvendige vurderinger, og om det anses naturlig og
nødvendig å komme med forslag til justeringer i fordelingsvedtaket fra 1994 mellom de ulike
flåtegrupper, samt drøfte fordelingen av andre fiskeslag som ikke er omfattet av
Landsmøtevedtaket fra 1994. Møtet viser til at utvalgets innstilling skal underlegges vanlig
organisasjonsmessig behandling før endelig beslutning tas på Landsmøtet i 2001.»
Landsmøtet konstaterer at et enstemmig Landsstyre sluttet seg til denne protokollen.
Landsmøtet finner fullt ut å kunne slutte seg til de avklaringer som ble gjort med hensyn til
utvalgets mandat, noe som innebar at Ressursfordelingsutvalget skulle ta utgangspunkt i
fordelingen av ressursene fastsatt på Landsmøtet i 1994, og videre at utvalget måtte kunne
foreta de nødvendige vurderinger, og om de anså det naturlig og nødvendig kunne de komme
med forslag til justeringer i fordelingsvedtaket fra 1994.
Landsmøtets konklusjon er derfor at utvalget har utført sitt arbeid på en tilfredsstillende måte
innenfor den ramme som var gitt i mandatet med etterfølgende avklaringer.
Landsmøtet konstaterer at den organisasjonsmessige behandlingen viser at det både foreligger
tilslutning til, og innsigelser mot de ulike elementer som er foreslått av utvalget.
Landsmøtet finner etter en totalvurdering å kunne slutte seg til utvalgets innstilling med
følgende kommentarer og vurderinger:
Varigheten av kvotefordelingen
Landsmøtet mener at et kvotefordelingsvedtak må gis en viss varighet, da dette er helt sentralt
for å oppnå stabilitet omkring kvotefordelingene. Landsmøtet finner derfor ut fra en
totalvurdering å kunne slutte seg til utvalgets forslag om at en ny kvotefordeling skal vare i
seks år, fra og med 2002 til og med 2007, med unntak av lodde i Barentshavet, og eventuelt
blåkveite nord for 62°N, som skal opp til ny vurdering på Landsmøtet i 2003.
Landsmøtet legger til grunn at spørsmålet om kvotefordeling mellom ulike fartøy- og
redskapsgrupper legges fram for Landsmøtet til behandling igjen når seksårsperioden er
avsluttet, det vil si på Landsmøtet i 2007. Landsmøtet forutsetter videre at Landsstyret i denne
forbindelse legger opp til en hensiktsmessig evaluering av dette ressursfordelingsvedtaket i
landsmøteperioden 2005-2007.
Refordelinger av kvoter
Landsmøtet vil presisere at dersom enkelte fartøygrupper i enkelte år ikke er i stand til å fiske
opp sine tildelte gruppekvoter må det foretas refordelinger, både innenfor og på tvers av
grupper, slik at man sikrer at de årlige norske kvotene fiskes opp. Dette er en videreføring av
et prinsipp som har vært rådende i organisasjonen i en årrekke.
Kvotefordeling mellom kyst og hav
Torsk nord for 62°N
133
Landsmøtet registrerer at utvalget har foreslått å redusere andelen til konvensjonelle redskap
nederst på stigen (ved 130.000 tonn), mens andelen er foreslått økt på toppen av stigen (ved
330.000 tonn). Landsmøtet konstaterer at den operasjonen utvalget her har gjort ikke følger
prinsippet som ble etablert i forbindelse med trålstigen som ble vedtatt for årene 1990-1994,
om at konvensjonelle redskaper skulle skjermes ved lave torskekvoter. Landsmøtet mener at
dette prinsippet fortsatt må gjelde, og kan således ikke støtte utvalgets forslag på dette punkt.
Landsmøtet går på denne bakgrunn inn for at torsk nord for 62°N skal fordeles mellom
konvensjonelle redskaper og trål som følger:
Ved kvoter< 130.000 tonn
Ved en norsk totalkvote på mindre enn 130.000 tonn får konvensjonelle redskaper 72% av
totalkvoten, mens trålerne får 28%.
Ved kvoter mellom 130.000-330.000 tonn
Ved en norsk totalkvote på 130.000 tonn og høyere utvikles gruppenes prosentandeler lineært
til ved en norsk totalkvote på inntil 330.000 tonn, og fordeles med 67% til konvensjonelle
redskaper og 33% til trålerne.
Ved kvoter 330.000 tonn
Ved en norsk totalkvote på 330.000 tonn og høyere fordeles gruppenes andeler tilsvarende
som ved 330.000 tonn, med 67% til konvensjonelle redskaper og 33% til trålerne.
Landsmøtet legger til grunn at kvoten av norsk kysttorsk skal inngå i beregningsgrunnlaget
for fordelingen mellom konvensjonelle fartøyer og trål.
Landsmøtet slutter seg til utvalgets forslag om at kvotefordelingen mellom konvensjonelle
redskaper over og under 28 meter videreføres. Det innebærer at fartøyer over eller lik 28
meter får 12,81% av den konvensjonelle kvoten. Landsmøtet er videre enig med utvalget i at
fartøyene i gruppe II gis 10% av den konvensjonelle kvoten.
Landsmøtet støtter også utvalgets forslag om at 750 tonn av trålernes gruppekvote av torsk
skal avsettes til trålere med seitråltillatelse for å dekke opp bifangst av torsk ved fiske etter
andre fiskeslag.
Hyse nord for 62N
Landsmøtet er enig i utvalgets forslag om at fordelingen av hyse nord for 62°N mellom trål og
konvensjonelle redskaper endres med 1% i favør av konvensjonelle redskaper.
Dette innebærer at andelen til konvensjonelle redskaper, uansett nivå på norsk totalkvote av
hyse nord for 62N skal være 62%, mens trålerne skal tildeles 38%. Landsmøtet legger i
likhet med utvalget til grunn at kvoten av kysthyse skal inngå i fordelingsgrunnlaget.
Landsmøtet er videre enig med utvalget i at 18% av den konvensjonelle kvoten skal tildeles
fartøyer på 28 meter eller over.
Landsmøtet støtter også utvalgets forslag om det av trålernes gruppekvote fortsatt skal
avsettes 750 tonn hyse til trålere med seitråltillatelse for å dekke opp innblanding av hyse i
fisket etter andre fiskeslag.
134
Sei nord for 62N
Landsmøtet erkjenner at flere av de premisser og forutsetninger som lå til grunn for
fordelingen av sei nord for 62°N i 1994 har endret seg vesentlig. Landsmøtet kan derfor slutte
seg til de justeringer som Landsstyret har funnet nødvendig å måtte foreta i seifordelingen i
inneværende fordelingsperiode. Landsmøtet konstaterer at utvalgets forslag til fordeling
mellom gruppene avviker noe både i forhold til Landsstyrets forslag og i forhold til den
fastsatte fordelingen for 2001. Landsmøtet finner det rimelig at andelen til konvensjonelle
redskaper gis et løft i forhold til 94-vedtaket, da dette vedtaket var basert på en stipulert
avsetning til denne gruppen, noe man gikk bort fra allerede i 1996.
Landsmøtet finner ut fra en totalvurdering at utvalget har tatt for lite hensyn til de endringer
som har skjedd siden 1994, og går på dette grunnlag inn for at sei nord for 62°N fordeles
mellom gruppene om følger:
konvensjonelle redskaper
notgruppen
trålgruppen
38%
25%
37%
Landsmøtet kan også slutte seg til utvalgets forslag om at den konvensjonelle kvoten fordeles
med 11 % til fartøyer på eller over 28 meter, og 89% til fartøyer under 28 meter.
Landsmøtet er videre enig med utvalget i at man viderefører en mangeårig enighet om at
trålkvoten fortsatt skal fordeles med 20% til trålere med seitråltillatelse og 80% til trålere med
torsketråltillatelse. Landsmøtet kan også slutte seg til utvalgets forslag om at
kvoteavsetningen på 1.000 tonn nord om 62N for å dekke opp bifangst i industritrålfisket i
dette området, i sin helhet skal belastes gruppekvoten til trålere med seitråltillatelse.
Når det gjelder den interne fordelingen i torsketrålgruppen finner Landsmøtet å kunne følge
utvalgets forslag til kvotefordeling mellom de ulike kategorier torsketrålere. Landsmøtet
konstaterer at dette er en videreføring av den kvotefordelingen som næringen selv har gått inn
for, og som ble etablert fra og med 2000. Fordelingen av trålkvoten blir da som følger:
seitrålere:
småtrålere:
fabrikktrålere:
ferskfisk-/rundfrysetrålere:
20,0%
20,0%
22.3%
37,7%
Norsk vårgytende sild
Landsmøtet viser til at fordelingsstigen for nvg-sild fra 1994 bygger på at det samme
prinsippet som torskestigen, nemlig at kystgruppen skal skjermes, det vil si en høyere andel,
ved lave norske kvoter, og en lavere andel ved høyere norske kvoter. Landsmøtet mener at
dette prinsippet også må videreføres i kommende fordelingsperiode.
Landsmøtet konstaterer at forutsetningen fra 1994 om å innlemme et begrenset antall trålere
under 90 fot i kystgruppen ikke har lyktes, da myndighetene av juridiske grunner ikke kunne
foreta den adgangsbegrensningen som var lagt til grunn for trålgruppen i 94-vedtaket.
Landsmøtet registrerer videre at Landsstyret i årene etter 1994 har foreslått ulike løsninger for
å oppfylle trålforutsetningen fra 94-vedtaket, uten at disse har fått gjennomslag hos
myndighetene. Landsmøtet konstaterer at trålgruppen ble lukket fra og med 1998, men at
135
gruppen etter dette består av atskillig flere trålere enn det som var lagt til grunn i
fordelingsvedtaket fra 1994.
Landsmøtet registrerer at fiskerimyndighetene, siden 1998, har valgt å fastsette en annen
kvotefordeling enn det organisasjonen har anbefalt, og at dette har resultert i at både
kystgruppen og trålgruppen har fått økt sine kvoteandeler. Landsmøtet ser at utvalget til en
viss grad har forsøkt å ta hensyn til trålelementet fra 94-vedtaket. Landsmøtet registrerer også
at utvalget har foreslått å ta ut kvoteintervallet mellom 70.000 tonn og 80.000 tonn, og
erstattet dette med et kvoteintervall som strekker seg fra 20.000 tonn opp til 80.000 tonn.
Landsmøtet slutter seg til dette.
Ut fra en totalvurdering går Landsmøtet inn for at norsk vårgytende sild fordeles som følger
for kystgruppen (fartøy under 27,5 meter), ringnotgruppen (konsesjonsbelagte ringnotfartøy)
og trålgruppen (alle trålere):
Ved kvoter  20.000 tonn
1. Ved en norsk totalkvote mindre enn 20.000 tonn skal hele kvoten tilfalle kystgruppen.
Ved kvoter mellom 20.000-80.000 tonn
2. Ved en norsk totalkvote på 20.000 tonn og høyere utvikles gruppenes prosentandeler
lineært til ved en totalkvote på inntil 80.000 tonn, og fordeles med 58% til kystgruppen,
37% til ringnotgruppen og 5% til trålgruppen.
Ved kvoter mellom 80.000-250.000 tonn
3. Ved en norsk totalkvote på 80.000 tonn og høyere utvikles gruppenes prosentandeler
lineært til ved en totalkvote på inntil 250.000 tonn, og fordeles med 48% til kystgruppen,
44% til ringnotgruppen og 8% til trålgruppen.
Ved kvoter mellom 250.000-500.000 tonn
4. Ved en norsk totalkvote på 250.000 tonn og høyere utvikles gruppenes prosentandeler
lineært til ved en totalkvote på inntil 500.000 tonn, og fordeles med 39% til kystgruppen,
51% til ringnotgruppen og 10% til trålgruppen.
Ved kvoter mellom 500.000-750.000 tonn
5. Ved en norsk totalkvote på 500.000 tonn og høyere utvikles gruppenes prosentandeler
lineært til ved en totalkvote på inntil 750.000 tonn, og fordeles med 34,3% til kystgruppen,
54,7% til ringnotgruppen og 11% til trålgruppen.
Ved kvoter  750.000 tonn
6. Ved en norsk totalkvote på 750.000 tonn og høyere fordeles gruppenes andeler tilsvarende
som ved 750.000 tonn, med 34,3% til kystgruppen, 54,7% til ringnotgruppen og 11% til
trålgruppen.
Lodde i Barentshavet
Landsmøtet viser til at vi har hatt loddefiske i Barentshavet kun i de tre siste årene
fordelingsvedtaket fra 1994 har hatt gyldighet. Landsmøtet konstaterer at myndighetene
marginalt har fraveket organisasjonens råd om kvotefordeling i disse årene, bortsett i 2000,
hvor det fra sesongstart ble overført et betydelig kvantum fra ringnotgruppen til kystgruppen,
men at dette, og mere til, ble refordelt tilbake til ringnotgruppen senere i sesongen.
136
Landsmøtet vil understreke at det er svært viktig at man allerede fra sesongstart bestreber seg
på å få fastsatt en så reell kvotefordeling mellom gruppene som mulig, da spørsmål om
refordelinger utover i sesongen fort fører til at store verdier kan gå tapt for hele verdikjeden.
Dette ut fra at kvaliteten på råstoffet forringes veldig raskt utover i sesongen. Landsmøtet har
merket seg at også utvalget er opptatt av dette forholdet.
Landsmøtet viser til at utvalget har foreslått en foreløpig fordelingsnøkkel for lodde som skal
gjelde i 2002 og i 2003, og at det deretter skal foretas en evaluering etter at 2003-sesongen er
avsluttet for å vurdere om det er grunnlag for å foreta justeringer mellom gruppene for
perioden 2004-2007. Landsmøtet ser at utvalget begrunner dette med usikkerhet om
kystgruppens kvotebehov i framtiden, i og med at man har fått et nytt konsummarked av
lodde (samfengt) som også kan gi gode inntjeningsmuligheter for kystflåten. Landsmøtet har
videre merket seg at utvalget signaliserer at man i forbindelse med forannevnte evaluering må
vurdere om det vil være hensiktsmessig å legge inn et fast minstekvantum for kystgruppen
ved lave totalkvoter. Landsmøtet deler utvalgets vurderinger på dette området, og går på dette
grunnlag inn for at loddekvoten i Barentshavet fordeles som følger for årene 2002 og 2003:
ringnotgruppen (konsesjonsbelagte ringnotfartøy):
kystgruppen (fartøy under 27,5 meter):
trålgruppen (alle trålere over 27,5 meter):
77%
12%
11%
Landsmøtet er videre enig med utvalget i at foreslåtte faste kvotefordeling skal anvendes
uavhengig av variasjoner i nivået på den norske totalkvoten, og skal gjelde både
vinterloddefisket og i et eventuelt nytt sommer/høstloddefiske. Landsmøtet er også enig med
utvalget i at kvotefordelingen skal gjelde et kvoteår som går fra januar til desember.
Landsmøtet kan også slutte seg til utvalgets forslag om å videreføre regimet med at trålere
under 27,5 meter fortsatt samreguleres med kystgruppen.
Landsmøtet er enig i utvalgets forslag om at det som kommer fram som resultatet av
evalueringen av loddefisket i årene 2002 og 2003 gis en full organisasjonsmessig behandling,
og sluttbehandles av Landsmøtet i 2003.
Lodde Jan Mayen, Island og Grønland
Landsmøtet har merket seg at det har blitt signalisert en viss interesse fra nordsjøtrålflåten om
å få delta i loddefisket ved Jan Mayen, Island og Grønland. Landsmøtet vurderer i likhet med
utvalget dette loddefiske som marginalt for dagens nordsjøtrålflåte, og kan derfor slutte seg til
utvalgets forslag om at hele den norske totalkvoten av lodde som kan fiskes i områdene ved
Jan Mayen, Island og Grønland fortsatt skal tilfalle den konsesjonsbelagte ringnotflåten.
Makrell
Landsmøtet erkjenner at flere av de premisser og forutsetninger som lå til grunn for
fordelingen av makrell har endret seg i løpet av sjuårsperioden 1995-2001. Landsmøtet kan
derfor slutte seg til de justeringer som Landsstyret har funnet nødvendig å måtte foreta i denne
perioden. Landsmøtet konstaterer at utvalgets forslag til kvotefordeling er identisk med årets
prosentuelle fordeling mellom de ulike fartøygruppene.
Landsmøtet viser til at det innenfor funksjonstiden til 94-vedtaket har vært fremsatt ulike
fortolkninger av hvordan en skulle forstå 94-vedtaket sammenholdt med punkt 16 i
landsmøtevedtak 8/96. Landsmøtet innser at vedtaket som ble fattet av Landsmøtet i 1996, om
137
å sette til side forutsetningen i landsmøtevedtak 11/94 om å få til begrensninger i deltakelsen
kystgruppen, har ført til en betydelig økning i deltakelsen innenfor kystgruppens makrellfiske.
Landsmøtet finner derfor å kunne slutte seg til utvalgets vurderinger om at det er rimelig at
andelen til kystgruppen gis et løft i forhold til 94-vedtaket, herunder at kystgruppen gis en fast
prosentandel av den norske totalkvoten, og videre at gruppen gis et fast minstekvantum på
25.000 tonn dersom den foreslåtte prosentandelen i et år skulle gi et lavere kvantum.
Landsmøtet registrerer at det er fremkommet misnøye fra fartøyene i SUK-gruppen (Snurpere
Uten Konsesjon med rett til deltakelse i notfiske etter makrell og sild sør for 62°N) over
utvalgets forslag om å skille disse fartøyene ut som en egen reguleringsgruppe i fisket etter
makrell og i fisket etter sild sør for 62°N, samtidig som også kvoteandelene til gruppen i
begge de nevnte fiskeriene foreslås redusert. Landsmøtet er kjent med at Landsstyret i
tidligere behandlinger har gått inn for at SUK-fartøyene skal samreguleres med ringnotflåten i
makrellfisket og i sildefisket sør for 62°N, jfr. landsstyrevedtak 114/97 og 33/2000.
Landsmøtet har imidlertid forståelse for utvalgets begrunnelse for å opprette en egen
reguleringsgruppe for SUK-fartøyene i disse to fiskeriene, nemlig at det kan virke noe
ubalansert at disse 20 fartøyene oppnår både kortsiktige og langsiktige kvotefordeler i begge
de forannevnte fiskeriene ved at konsesjonsbelagte ringnotfartøy tas/har blitt tatt ut gjennom
enhetskvoteordningen. I dag er SUK-fartøyene samregulert med ringnotgruppen i de to
forannevnte fiskeriene, men er ikke innlemmet i enhetskvoteordningen for den
konsesjonsbelagte ringnotflåten. Etter en totalvurdering vil derfor Landsmøtet slutte seg til
utvalgets forslag om å etablere en egen reguleringsgruppe for SUK-fartøyene i fisket etter
makrell.
Landsmøtet finner derfor ut fra en totalvurdering å gå inn for at makrell fordeles mellom
gruppene som følger:
kystgruppen (fartøy under 21,35 meter):
18,5% av den norske totalkvoten, men
gruppekvoten skal ikke settes lavere enn
25.000 tonn.
trålgruppen (alle trålere):
3,2% av den norske totalkvoten
ringnotgruppen (fartøy med konsesjon):
resterende kvantum etter at kyst og trål
er trukket fra
SUK-gruppen:
8,2% av ringnotgruppens kvote
Landsmøtet vil understreke at all makrell som inngår i den norske totalkvoten skal legges til
grunn ved fordeling.
Sild sør for 62N
Landsmøtet støtter utvalgets anbefaling om at kystgruppen heretter gis en fast prosentandel av
den norske sildekvoten sør for 62°N, men at gruppen i tillegg gis et garantert minstekvantum
på 7.000 tonn dersom den foreslåtte prosentandelen gir gruppen et lavere kvantum enn 7.000
tonn.
138
Når det gjelder spørsmålet om SUK-gruppen vises det til Landsmøtets behandling i
makrellavsnittet, hvor konklusjonen er å etablere en egen reguleringsgruppe for SUKfartøyene i fisket etter makrell. Landsmøtet er også enig i utvalgets forslag om at SUKfartøyene reguleres som en egen gruppe i fisket etter sild sør for 62°N, og at de gis en andel
på 6% av ringnotgruppens kvote. Landsmøtet konstaterer at denne andelen omtrent er identisk
gruppens gjennomsnittlige fangstandel av sild sør for 62°N i årene 1992-2000. Den norske
kvoten av sild sør for 62°N skal da fordeles mellom de ulike fartøygruppene som følger:
kystgruppen (alle fartøy under 21,35 meter):
8% av den norske totalkvoten, men
gruppekvoten skal ikke settes
lavere enn 7.000 tonn.
trålgruppen (alle trålere):
7%
ringnotgruppen (konsesjonsbelagte ringnotfartøy):
resterende kvantum etter at kyst og
trål er trukket fra
SUK-gruppen:
6% av ringnotgruppens kvote
I likhet med utvalget legger Landsmøtet til grunn at kvoten av sild sør for 62°N omfatter
kvoter av sild i Nordsjøen og sild i Skagerrak, samt sild vest for 4°V dersom dette igjen skulle
bli aktuelt.
Kvotefordelinger nye fiskeslag
Sei sør for 62°N
Landsmøtet støtter utvalgets forslag om å innlemme sei sør for 62°N i det nye
fordelingsvedtaket som skal vare fram til 2007. Landsmøtet registrerer at utvalget foreslår en
kvotefordeling tilnærmet lik den vi har hatt i de senere år, og Landsmøtet finner således å
kunne slutte seg til utvalgets forslag. Dette innebærer at den norske kvoten av sei sør for 62°N
(Skagerrak og Nordsjøen) fordeles på de ulike fartøygrupper som følger:
konvensjonelle redskaper:
notgruppen:
trålgruppen:
8.000 tonn
5.500 tonn
resterende kvantum
Landsmøtet viser til at utvalget også har kommet med forslag til kvotefordeling internt i
trålgruppen. Landsmøtet er kjent med at det i inneværende år for første gang ble etablert en
intern kvotefordeling i trålgruppen, og at det var en vanskelig sak å komme fram til den
kvotefordelingen som til slutt ble fastsatt av myndighetene. Landsmøtet er enig i at en fortsatt
må legge opp til en intern oppdeling av trålkvoten. Landsmøtet går inn for at det først avsettes
5.000 tonn til nordsjøtrålerne før fordeling, og at resterende kvantum av trålkvoten fordeles
som følger:
nordsjøtrålerne (nordsjøtillatelse):
8%
139
seitrålerne (seitråltillatelse):
ferskfisk-/rundfrysetrålerne:
småtrålerne:
fabrikktrålerne:
19%
15%
10%
48%
Blåkveite nord for 62°N
Landsmøtet er enig i utvalgets forslag om at dagens regulering av fisket etter blåkveite
videreføres så lenge kvoteanbefalingene ikke gir Norge en kvote utover 10.000 tonn. Det
innebærer at det fortsatt skal avsettes et begrenset kvantum for et periodisert direktefiske for
konvensjonelle redskaper under 28 meter, mens øvrig fiske skal reguleres gjennom
bifangstordninger.
Landsmøtet deler videre utvalgets vurdering om at mindre endringer i kvoteanbefalingene
først må gjenspeiles i endringer i bifangstordningene. Dersom det er grunnlag for en større
økning i kvotene, og Norges kvote øker utover 10.000 tonn, må det gjennomføres en fordeling
mellom de involverte fartøygruppene. Landsmøtet kan også sluttes seg til utvalgets signaler
om at det historiske fisket i 10-årsperioden før fisket ble stoppet i 1992 må være et av
kriteriene som må vektlegges i en slik framtidig fordeling. Det er samtidig nødvendig å ta
hensyn til den reguleringen myndighetene har valgt for kystfisket etter blåkveite etter 1992.
Landsmøtet mener at den nordlige grensen for den konvensjonelle blåkveiteflåten settes til
72º35’N.
Bunnfisk Grønland
Landsmøtet slutter seg til utvalgets forslag om den norske blåkveitekvoten ved Vest-Grønland
i sin helhet tildeles trålgruppen, mens den norske blåkveitekvoten ved Øst-Grønland fordeles
med 50% til trålgruppen og 50% til konvensjonelle redskaper, og at øvrige kvotefordelinger
opprettholdes som i dag ved Grønland.
Bunnfisk Færøyene
Landsmøtet går inn for at en legger til grunn utvalgets forslag om at bunnfiskkvoten ved
Færøyene i utgangspunktet reserveres for konvensjonelle fartøyer. Dersom konvensjonelle
fartøyer ikke er i stand til å fiske kvotene, kan det åpnes for et trålfiske etter sei ved
Færøyene.
Torsk sør for 62ºN
Landsmøtet går inn for at Landsstyret følger opp de vurderinger som ligger i utvalgets
innstilling når det gjelder torsk sør for 62ºN i kommende landsmøteperiode.
Ny inndeling og kvotefordeling internt i kystgruppen
Landsmøtet deler fullt ut utvalgets oppfatning om at det av flere hensyn vil være
formålstjenlig å dele kystflåten opp i flere lengdeklasser. En slik inndeling vil kunne skape et
mer rettferdig konkurransegrunnlag fartøyene i mellom, sammenlignet med dagens regime
hvor både stor og liten konkurrerer innenfor samme kvotegrunnlag. Hovedbegrunnelsen for å
etablere denne inndelingen er at dette vil bidra til å opprettholde en fortsatt variert kystflåte,
med små og store båter, og videre vil en slik inndeling være et avgjørende fundament dersom
det skal etableres strukturordninger i flåten.
140
Selv om det har kommet innspill om å foreta justeringer i utvalgets forslag til inndeling i
lengdegrupper (kvotegrupper) finner Landsmøtet at utvalgets forslag er en bra løsning. Dette
betyr at Landsmøtet kan slutte seg til at kystflåten deles inn i følgende fire kvotegrupper:
1 fartøy mellom 0-9,99 meter
2 fartøy mellom 10-14,99 meter
3 fartøy mellom 15-20,99 meter
4 fartøy mellom 21-27,99 meter
Landsmøtet er videre enig med utvalget i at denne inndelingen skal omfatte fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62°N, norsk vårgytende sild, makrell og sild sør for 62°N. I fisket etter
sei nord for 62°N og i fisket etter makrell må det i tillegg opereres med fordelinger mellom
not og øvrige redskaper.
Når det gjelder kvotefordelingen mellom de fire kvotegruppene er Landsmøtet kommet til
samme konklusjon som utvalget, nemlig at det er nødvendig å legge vesentlig vekt på de
enkelte lengdegruppenes historiske fiske i 10-årsperioden 1990-1999. Landsmøtet er videre
enig i at en som prinsipp for fordelingen benytter det beregnete gjennomsnittet for
henholdsvis periodene 1990-1996 og 1997-1999. Dette innebærer at gjennomsnittsfordelingen
de 3 siste årene i perioden vektlegges like sterkt som gjennomsnittet for de første 7 årene.
Landsmøtet går i likhet med utvalget inn for at dette prinsippet skal legges til grunn for alle de
foreslåtte fiskeriene som skal omfattes av kvotefordelingen, bortsett fra i fisket etter torsk
nord for 62°N, norsk vårgytende sild, makrell og sild sør for 62°N.
Landsmøtet er innforstått med at den foreslåtte inndelingen av kystflåten med egne
gruppekvoter innenfor fire størrelsesgrupperinger også kan påvirke de etablerte kvotenøklene
i disse fiskeriene. Landsmøtet ber derfor Landsstyret vurdere nye kvotestiger i tilknytning til
den foreslåtte inndelingen. I denne forbindelse erkjenner Landsmøtet at dette kan bety at en
må gå bort i fra å få til en jevn kvoteovergang på fartøynivå når en beveger seg fra en
lengdegruppe til neste. Dette kan videre illustreres med at det vil være grunnlag for å ha ulik
overregulering innenfor de fire kvotegruppene, og at en konsekvens av dette kan bli at et
mindre fartøy oppnår en maksimalkvote som er høyere enn det et større fartøy har.
Landsmøtet innser at denne mekanismen kan virke urettferdig, men dette må nødvendigvis bli
en naturlig konsekvens når man går til det skritt å dele opp flåten i fire kvotegrupper, der
hovedbegrunnelsen er å skape en mer rettferdig konkurranse båtene imellom.
Landsmøtet viser til at utvalget ikke har gitt noe entydig råd om årets prøveprosjekt
vedrørende samlekvoteregulering i fisket etter torsk nord for 62°N med konvensjonelle
redskaper. Landsmøtet viser videre til at dette prøveprosjektet nå er opp til en foreløpig
evaluering, og en er i denne forbindelse kjent med at saken er ute til organisasjonsmessig
behandling. Landsmøtet finner likevel å ville gi uttrykk for at samlekvoteregulering som
prinsipp må videreføres i en eller annen form.
Landsmøtet vil understreke at en oppdeling av kystflåten i fire kvotegrupper betinger at det
etableres adgangsbegrensninger i de samme fiskeriene.
Landsmøtet finner også å kunne støtte utvalgets forslag om at dersom en fartøyeier erstatter et
fartøy med et mindre fartøy, må det nye fartøyet beholde samme kvotegrunnlag som det
uttatte fartøyet, og ikke slik som i dag bli gjenstand for avkorting. En slik regel vil kunne
bidra til å redusere kapasiteten og kapitalbindingen i fiskeflåten.
141
Når det gjelder spørsmålet om skjæringsdato, og hvor de enkelte fartøy skal plasseres med
hensyn til lengdegruppe, kan Landsmøtet slutte seg til de vurderinger og konklusjoner som er
gjort av utvalget på dette området, jfr. kapittel 11 i utvalgsinnstillingen.
I og med at den foreslåtte inndelingen i kystgruppen ikke har vært utprøvd tidligere ber
Landsmøtet Landsstyret besørge en evaluering av dette reguleringsregimet, som så legges
fram for Landsmøtet i 2003. Dette for at Landsmøtet i 2003 kan ta stilling til om det er behov
for å foreta justeringer i kvotefordelingene for enkelte lengdegrupper.
På denne bakgrunn går Landsmøtet inn for at det etableres følgende kvotefordelinger i de fire
kvotegruppene, henholdsvis for torsk, hyse og sei nord for 62°N, norsk vårgytende sild,
makrell og sild sør for 62°:
Torsk nord for 62°N (gruppe I)
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
14,0%
37,0%
32,0%
17,0%
Hyse nord for 62°N
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
12,5%
38,8%
36,2%
12,5%
Sei nord for 62°N - konvensjonelle redskaper
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
24,0%
37,3%
23,1%
15,6%
Sei nord for 62°N – notgruppen
Fartøyer under 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
Fartøyer på eller over 28 meter
8,8%
19,7%
64,2%
7,3%
Norsk vårgytende sild
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
2,0%
14,5%
24,5%
59,0%
142
Makrell - kvotefordeling mellom not og krok-garnfartøyer
Notfartøyer
Krok-/garnfartøyer
65%
35%
Makrell - notgruppen
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
7,4%
17,8%
32,2%
42,6%
Makrell - krok- og garnfartøyer
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
15,3%
63,5%
20,2%
1,1%
Sild sør for 62°N
Fartøyer under 10 meter
Fartøyer mellom 10,00 – 14,99 meter
Fartøyer mellom 15,00 – 20,99 meter
Fartøyer mellom 21,00 – 27,99 meter
7,4%
33,0%
22,9%
36,7%
Spørsmål om kvoteavkorting og driftskrav
Kvoteavkorting
Landsmøtet slutter seg til utvalgets konklusjon om å ikke gå inn for kvoteavkorting.
Landsmøtet vil imidlertid understreke at dette ikke innebærer at en prinsipielt er imot et slikt
system. Landsmøtet er enig med utvalget i at det i forbindelse med de årlige
reguleringsvedtakene kan benyttes kvoteavkorting innenfor de enkelte gruppene, dersom
særlige hensyn tilsier dette, og næringen anbefaler en slik løsning. Alternativt kan fartøy med
begrensede kvoterettigheter gis økt kvote innen sine hovedfiskeri.
Driftskrav/aktivitetskrav
Landsmøtet er enig i utvalgets forslag om at det må innføres en generell bestemmelse, som
skal omfatte både kystflåten og havfiskeflåten, om at et fartøy kan beholde en rettighet i inntil
5 år uten at rettigheten går tapt, men innen 5 år må fartøyet ha deltatt i det aktuelle fiskeri i
minst 2 måneder, eller dokumentert en nærmere angitt fangstandel i vedkommende fiskeri.
Landsmøtet mener at samme krav bør gjelde ved salg av fartøyet.
Adgangsbegrensninger og strukturtiltak i flåten
Landsmøtet er opptatt av at vi fortsatt skal ha en differensiert fiskeflåte i Norge, hvor det skal
være plass for det mangfoldet av fartøytyper og driftsformer som finnes i dag. Tilgjengelig
kvotegrunnlag som både kystflåten og havfiskeflåten skal fiske innenfor i de nærmeste årene
143
vil fortsatt være for knapp til å få til en helårig lønnsom drift. Dette krever derfor at den
samlede fangstkapasiteten ytterligere må reduseres. Som et ledd i en slik prosess mener
Landsmøtet at det også må etableres strukturordninger i kystfiskeflåten som gjør det mulig å
fiske kvotene med et færre antall fartøyer enn de som deltar i de aktuelle fiskeriene i dag.
Landsmøtet vil gi uttrykk for at framtidige kvotegevinster som frigjøres etter utløp av
enhetskvoteperioder i all hovedsak må tilfalle de grupper som har generert slike
kvotegevinster, da dette er et sentralt element for å få slike frivillige strukturordninger til å
fungere.
Innenfor kystflåten er det mange fartøyer registrert i merkeregisteret som er lite aktive eller
ikke aktive i det hele tatt. Landsmøtet ber om at myndighetene legger frem en oversikt over
den aktive delen av fiskeflåten, slik at man får avklart hvilke fartøy som kan regnes som
helårsdrevne fartøy. En slik gjennomgang må resultere i en opprydding i merkeregisteret, slik
at registeret inneholder kun reelle fiskefartøyer.
Forslag til nye adgangsbegrensninger i kystflåten
Landsmøtet viser til at spørsmålet om adgangsbegrensninger i kystflåten også var oppe til
drøfting på siste Landsmøte, hvor bl.a følgende ble vedtatt:
«Landsmøtet erkjenner at det også innenfor kystflåten er for stor fangstkapasitet i forhold til
det ressurstilfang denne flåten disponerer. Landsmøtet går inn for at organisasjonen i
kommende landsmøteperiode må arbeide for en bedre tilpasset fangstkapasitet i kystflåten.
Dette krever at det i flere fiskerier må innføres ytterligere adgangsbegrensninger. Landsmøtet
er av den oppfatning at en slik prosess er helt grunnleggende for at flåten skal kunne oppnå et
tilstrekkelig inntjeningsgrunnlag som igjen vil være basis for flåtefornyelse. Landsmøtet er
enig i at dette reiser en rekke prinsipielle spørsmål.»
Landsmøtet konstaterer at det et etablert årlige adgangsreguleringer i flere av kystfiskeriene,
hvorav adgangsregulering i notfiske etter sei nord for 62°N kom i inneværende
landsmøteperiode (1999). Landsmøtet er i likhet med utvalget enig i at det snarest mulig må
fastsettes adgangsbegrensning i ytterligere følgende kystfiskerier:
 Sei nord for 62°N





Hyse nord for 62°N
Norsk vårgytende sild
Makrell
Sild sør for 62°N
Sei sør om 62°N
 Kystbrislingfisket
- konvensjonelle redskaper, fartøy mellom 0-28 meter
- notfartøy mellom 0-13 meter
- konvensjonelle redskaper, fartøy mellom 0-28 meter
- notfartøy mellom 0-27,5 meter
- kystgruppen mellom 0-13 meter
- notfartøy mellom 0-27,5 meter
- notfartøyer på 15 meter og større
- konvensjonelle fartøyer på 15 meter og større
- alle fartøy
Landsmøtet går i likhet med utvalget inn for at referanseperioden for å oppnå deltakelse i de
angitte fiskeriene, i prinsippet, settes slik at fartøyet må ha deltatt og levert fangst i ett av
årene 1998, 1999 eller 2000.
Landsmøtet er kjent med at Fiskeridepartementet nylig har sendt på høring forslag om å
fastsette adgangsbegrensninger i fiske etter norsk vårgytende sild og i fiske etter makrell for
144
fartøy under 13 meter. Landsmøtet er tilfreds med at departementet har fremmet disse sakene,
og ber Landsstyret avgi uttalelse om de nærmere detaljene. Landsmøtet legger til grunn at det
også må fastsettes adgangsbegrensninger i de øvrige foreslåtte fiskeriene fra og med 2002.
Landsmøtet vil understreke at det må avsettes et særskilt makrellkvantum innenfor
kystgruppens kvote for de fartøy som eventuelt faller utenfor en framtidig adgangsregulering i
makrellfisket. Landsmøtet forutsetter at Landsstyret gir nærmere avklaringer om dette i
forbindelse med departementets høringsnotat.
Landsmøtet slutter seg fullt ut til utvalgets oppfatning om at de adgangsbegrensninger som er
foreslått ovenfor er helt nødvendig dersom man skal få til en inndeling av kystflåten i flere
fartøygrupper. Det har ingen mening å etablere «skott» mellom ulike fartøygrupper dersom
fartøyer på fritt grunnlag kan bevege seg mellom gruppene, eller komme inn i «nye» fiskerier
som er underlagt slik deling. Landsmøtet vil i likhet med utvalget understreke at dette
innebærer at det ikke vil være mulig å starte opp i et aktuelt fiskeri uten gjennom ervervelse
av et fartøy som har slik deltakerrett. Landsmøtet konstaterer at dette langt på vei innebærer
en lukking av den såkalte «allmenningen», men mener at dette er eneste farbare vei for å få
kontroll med kapasitetsutviklingen i fiskeflåten.
Aktuelle strukturtiltak i kystflåten
Landsmøtet viser til at med utgangspunkt i forslaget om å dele opp kystflåten i fire grupper vil
en innenfor den enkelte gruppe kunne få mer homogene forhold, og det kan ligge til rette for å
innføre former for kvoteordninger som gir struktureffekt innenfor gruppene dersom dette
skulle vise seg å være ønskelig og nødvendig. Landsmøtet mener i likhet med utvalget at det
første skritt må være å dele inn kystflåten i de foreslåtte lengdegruppene med tilhørende
oppdelte gruppekvoter. Trinn to vil så bli å vurdere aktuelle tiltak/ordninger som vil gi
rammer for nødvendig reduksjon i fangstkapasiteten.
Landsmøtet viser til at det nå foreligger en åpen lovhjemmel i § 5a i saltvannsfiskeloven til å
etablere spesielle kvoteordninger i kystflåten. Landsmøtet ber derfor Landsstyret arbeide
videre med disse spørsmålene i kommende landsmøteperiode, slik at en så snart som mulig
kan få til hensiktsmessige modeller i kystflåten, som både kan gi midlertidige og permanente
reduksjoner i fangstkapasiteten innenfor denne flåtegruppen. Landsmøtet mener derfor at
former for kvotesamarbeid må kunne vurderes innenfor de ulike lengdegruppene, og at
ordninger av midlertidig karakter kan være en vei å gå i første omgang.
Landsmøtet viser til at utvalget har sett nærmere på om det vil være mulig å kunne anvende en
enhetskvoteordning i kystflåten etter samme mal som i havfiskeflåten, men utvalget har endt
opp med den konklusjon at dette vanskelig lar seg gjennomføre, bortsett i fra fartøygruppen
mellom 21-28 meter. Dette hovedsakelig ut fra at driftsmønsteret i kystflåten er komplekst og
sammensatt, hvor man finner en rekke ulike driftskombinasjoner. Landsmøtet er enig i dette
synet.
Aktuelle strukturtiltak i havfiskeflåten
Landsmøtet viser til at det nå eksisterer enhetskvoteordninger i torsketrålflåten, den
konsesjonsbelagte ringnotflåten, i grønlandsrekeflåten, i seitrålflåten og for konvensjonelle
fartøy på 28 meter og større. Landsmøtet viser videre til at organisasjonen nylig har behandlet
forslag til endringer for noen av disse enhetskvoteordningene. Landsmøtet ber myndighetene
om snarest å få fastsatt de nødvendige endringene slik at det kan bli ro og stabilitet omkring
ordningene.
145
Landsmøtet mener i likhet med utvalget at det må legges til rette for at deler av
nordsjøtrålflåten kan strukturere seg gjennom bruk av enhetskvoteordning. I og med at
hovedartene (tobis, øyepål, kolmule) som denne flåten fisker på fortsatt ikke er kvoteregulert
har man ikke samme utgangspunktet for å etablere en enhetskvoteordning som i de øvrige
gruppene av havfiskeflåten. For at dette skal være gjennomførbart bør det imidlertid etableres
ytterligere adgangsbegrensninger og faste kvoter pr. fartøy for flere av de andre artene denne
flåten fisker på. Landsmøtet er kjent med at det arbeides med alternative ordninger i flåten, og
ber Landsstyret følge opp denne prosessen.
Landsmøtet viser til at det tidligere har vært diskutert å kunne slå sammen fangstrettigheter
mellom de største nordsjøtrålerne og de minste ringnotfartøyene, da det allerede er
ringnotfartøy som både driver ringnotfiske og industritrålfiske. Landsmøtet mener i likhet
med utvalget at denne ideen må følges opp videre.
Opprettelse av et strukturfond
Landsmøtet mener at bruk av økonomiske midler til å «kjøpe ut» fangstkapasitet fortsatt vil
kunne være et effektiv virkemiddel for å tilpasse fiskeflåten bedre til kvotegrunnlaget.
Landsmøtet erkjenner at det med utgangspunkt i dagens prioriteringer av penger på
statsbudsjettet vil være vanskelig å få staten til alene å bidra med økonomiske bevilgninger
for å kondemnere gammel fiskefartøy tonnasje. Landsmøtet har derimot i likhet med utvalget
bedre tro på den ideen som Fiskarlaget tidligere har fremmet om Fiskerienes strukturfond,
hvor også næringen selv bidrar med penger som kan finansiere en kondemneringsordning.
Landsmøtet går derfor inn for at næringen etablerer et slikt fond, med avgiftstrekk på
flåteleddet, under forutsetning av at myndighetene stiller til disposisjon et minst like stort
årlig beløp som det fiskerne selv genererer. Landsmøtet ber om at Landsstyret følger opp
nærmere detaljer omkring et slikt fond i en nær dialog med myndighetene.
Andre forhold som er vurdert
Landsmøtet er enig i utvalgets vurderinger og tilrådninger som er fremmet vedrørende;
fartøydimensjoner, eierskap i flåten, konsesjonsgrensen i rekefisket nord for 62°N og
nyetablering, og ber Landsstyret følge opp disse punktene i kommende landsmøteperiode.
146
Landsmøtevedtak 6/03:
ULIKE KVOTEFORDELINGSSPØRSMÅL
VEDTAK:
1. Innledning
Landsmøtet tar innledningsforedragene fra Fiskeridirektør Peter Gullestad og
avdelingsleder Jan Birger Jørgensen til orientering.
Landsmøtet viser til at man gjennom landsmøtebehandlinger i den siste tiårsperioden
har gjort flere viktige vedtak som angir kvotefordelinger mellom flåtegrupper. Disse
kvoterådene har i hovedsak blitt lagt til grunn av myndighetene i de årlige
fordelingene av kvotene, noe som er med på å bekrefte en anerkjennelse av
organisasjonens engasjement og arbeid med disse spørsmålene. Landsmøtet viser i
denne forbindelse til at også Landsmøtet i 2001 nettopp påpekte at det å gi råd om
kvotefordelinger er et av de mest sentrale fiskeripolitiske spørsmål som
organisasjonen jobber med.
2. Landsmøtet konstaterer at både Regjeringen og Stortinget ser viktigheten av å få til
stabilitet omkring kvotefordelingene mellom flåtegrupper. I Innst.S. nr. 271 (20022003) om strukturtiltak i kystfiskeflåten uttaler et flertall i næringskomiteen bl.a.
følgende:
”Flertallet legger til grunn at ressursfordelingsspørsmålet er meget sentralt i fiskeriforvaltningen. Det
er viktig å sikre en stabil og langsiktig ressursfordeling mellom fartøygruppene. Det igjen vil skape
forutsigbare rammevilkår for fiskerne, og bidra til å flytte fokus hos den enkelte båteier fra kampen
om andeler til muligheten for økt verdiskaping per kilo fisk. Samtidig mener flertallet at det må
legges til rette for at alt råstoffet må ivaretas, og at det kontinuerlig arbeides for å bedre kvaliteten.
Dette vil samtidig medføre en bedre inntjening og dermed større lønnsomhet for driften av fartøyet.
Økt lønnsomhet vil bidra til bedre rekruttering til fiskeryrket.”
3. Finnmarksmodellen – prinsipper
I landsmøtevedtak 7/01 angis bl.a. følgende om inndelingen i Finnmarksmodellen:
”I og med at den foreslåtte inndelingen i kystgruppen ikke har vært utprøvd tidligere ber Landsmøtet
Landsstyret besørge en evaluering av dette reguleringsregimet, som så legges fram for Landsmøtet i
2003. Dette for at Landsmøtet i 2003 kan ta stilling til om det er behov for å foreta justeringer i
kvotefordelingene for enkelte lengdegrupper.”
4. Landsmøtet viser til at det i rapporten fra en utredningsgruppe som har behandlet
ulike kvotefordelingsspørsmål er foretatt en oppsummering av erfaringer og praksis
man har hatt med Finnmarksmodellen i de snart to årene den har fungert.
5. Landsmøtet 2001 la gjennom vedtaket i sak 7/01 fundamentet for den såkalte
Finnmarksmodellen, hvor kystflåten under 28 meter deles inn i fire kvotegrupper.
Hovedintensjonen med etableringen av Finnmarksmodellen var å kunne skjerme de
små fartøyene fra de større fartøyene innenfor et konkurransefiske med overregulerte
maksimalkvoter. Et annet viktig motiv var å beholde en variert sammensetning av
både små og store fartøy i flåten. For å oppnå disse målene valgte man å legge fast
(”sementere”) en kvotefordeling i fire separate kvotegrupper i kystflåten med
147
tilhørende kvotereguleringer.
6. En slik oppdeling, med fire selvstendige reguleringsgrupper i kystflåten, innebærer
at man ikke nødvendigvis vil få jevnt økende kvoter fra de små fartøyene oppover til
de store fartøyene når man beveger seg over fra en reguleringsgruppe til neste
reguleringsgruppe. Dette ble også erkjent av Landsmøtet 2001. Landsmøtet
registrerer imidlertid at det fortsatt er vanskelig å akseptere eller forstå at et større
fartøy skal tildeles en lavere kvote enn et mindre fartøy, forutsatt at en her snakker
om fartøy som har identisk faktisk lengde og kvotelengde. Fra det tidspunkt driftsog strukturordninger i kystflåten iverksettes vil det imidlertid over tid være
uunngåelig at slike ulikheter oppstår.
7. Landsmøtet viser til at organisasjonen har lang tradisjon på å fremme forslag til
kvotestiger i de ulike fiskeriene, det vil si hvordan kvoten relativt sett skal fordeles
mellom fartøy av ulik fartøylengde innenfor en reguleringsgruppe. I noen fiskerier
opereres det med relativt detaljerte kvotestiger med kvoteutslag pr. lengdemeter (for
eksempel nvg-sild og torsk nord for 62°N), mens det i andre fiskerier opereres med
relativt få trinn i kvotestigen (for eksempel makrell og nordsjøsild). Landsmøtet
viser til at de aller fleste av fiskeriene i kystflåten kvotereguleres med utgangspunkt
(referanse) i fartøyets lengde. Landsmøtet er av den oppfatning at dette prinsippet
også bør legges til grunn i de framtidige kvotereguleringene i kystflåten. Landsmøtet
innser at det kan være fordeler å operere med mer detaljerte kvotestiger innenfor
enkelte fiskerier, og ber derfor Landsstyret se nærmere på dette spørsmålet, herunder
om det vil være fornuftig å få til en harmonisering mellom kvotestigene i de ulike
fiskeriene. De forholdstallene som angir forskjell i kvote mellom fartøy av ulik
lengde benevnes ofte for kvotefaktorer. Det vil være helt avgjørende å få etablert
kvotefaktortall i alle fiskeriene når man etter hvert skal håndtere drifts- og
strukturordninger i kystflåten.
8. Landsmøtet viser til at det etter hvert er fastsatt såkalte skjæringsdatoer for
kvoteberegning i de fleste fiskeriene. Landsmøtet mener at disse skjæringsdatoene
bør stå fast, da en flytting av disse vil innebære utløsning av en betydelig latent
fangstkapasitet som allerede ligger i flåten.
9. Landsmøtet erkjenner at Finnmarksmodellen og den forholdsvis finmaskede
kvoteoppdelingen, kombinert med full frihet for fartøyene til å bevege seg mellom
kvotegruppene innebærer at modellens hovedmotiver utfordres. Et sentralt spørsmål
i denne forbindelse er om et fartøy bør innplasseres i kvotegruppe etter fartøyets
faktiske lengde, eller om fartøyet bør innplasseres etter fartøyets kvotelengde
(basislengde). Landsmøtet vurderer det både som urealistisk og lite hensiktsmessig å
etablere faste skott mellom kvotegruppene, hvor en verken tillater fartøy å bli lengre
eller kortere enn den kvotegruppen (lengdegruppen) fartøyet er innplassert i
utgangspunktet. Landsmøtet er videre klar over at de planlagte drifts- og
strukturordningene reiser flere kompliserte spørsmål som vil ha implikasjoner på
virkemåten til Finnmarksmodellen. Landsmøtet innser derfor at alle disse
elementene kan føre oss inn i et relativt komplekst reguleringsopplegg som til dels
både vil kunne være vanskelig å administrere, og til en hver tid se konsekvensene
fullt ut av.
148
10. I og med at vi så langt har relativt begrenset erfaring med anvendelse av
Finnmarksmodellen, er det etter Landsmøtets oppfatning for tidlig å trekke alt for
entydige konklusjoner om de etablerte lengdegruppeinndelingene i
Finnmarksmodellen. Landsmøtet ber derfor om at Landsstyret i kommende
landsmøteperiode, i samråd med myndighetene, vurderer hensiktsmessigheten ved
dagens lengdegruppeinndeling i Finnmarksmodellen.
11. Landsmøtet finner det ikke riktig å ta stilling til mange av de detaljspørsmålene som
følger av Finnmarksmodellen og innføringen av drifts- og strukturordninger, og
henviser disse spørsmålene til videre behandling i Landsstyret. Landsmøtet legger
videre til grunn at organisasjonen fører en nær dialog med myndighetene i disse
spørsmålene slik at man får til så gode løsninger som mulig for flåten.
12. Finnmarksmodellen – pelagiske fiskelag – kvotefordeling
I torskesektoren nord for 62°N har man gjennom 2002 og 2003 langt på vei etablert
Finnmarksmodellen etter de intensjoner som ble nedfelt i landsmøtevedtak 7/01. De
pelagiske fiskeslagene som også skulle omfattes av Finnmarksmodellen har en
imidlertid hatt større problemer med å få innført. Landsmøtet innser at det i fiskerier
hvor det allerede er etablert en annerledes gruppeinndeling enn den mal
Finnmarksmodellen angir er spesielt vanskelig å konvertere til Finnmarksmodellen. I
den forbindelse kan makrellfisket trekkes fram som et treffende eksempel, hvor en i
løpet av de siste årene har utviklet tre separate reguleringsgrupper (gr I).
13. Landsmøtet mener det var riktig av Landsstyret å foreta en ny organisasjonsmessig
behandling av spørsmålet om kvoteandelene i Finnmarksmodellen knyttet til
fiskeslagene; norsk vårgytende sild, makrell og sild sør for 62°N.
Kvotefordelingsspørsmålet i tilknytning til de forannevnte fiskeslagene er således
behandlet gjennom et drøftingsnotat, hvor en gruppe av tillitsvalgte har gitt sine
tilrådninger. Landsmøtet viser til at notatet med de tilhørende anbefalingene har vært
gjenstand for organisasjonsmessig behandling i medlemslagene.
14. Landsmøtet registrerer at det gjennom den organisasjonsmessige behandlingen ute i
medlemslagene er framkommet ulike syn på om Finnmarksmodellen, med dagens
kvotegruppeinndeling, bør innføres i de pelagiske fiskeriene. Et flertall av
medlemslagene ønsker at modellen ikke innføres på det nåværende tidspunkt, mens
andre lag har fremmet alternative kvotegruppeinndelinger.
15. Landsmøtet er av den oppfatning at Finnmarksmodellen, eventuelt i revidert utgave,
jfr. den vurdering som skal gjennomføres iht punkt 10 foran, må innføres på samme
tidspunkt i alle tre pelagiske fiskeriene den er planlagt etablert. Det bør således ikke
legges opp til at modellen for eksempel innføres i kun ett av de tre aktuelle
fiskeriene eller i en redskapsgruppe.
16. På grunnlag av de uavklarte spørsmålene omkring Finnmarksmodellen som er
påpekt foran, finner Landsmøtet det mest riktig å henvise
kvotefordelingsspørsmålene knyttet til Finnmarksmodellen og de pelagiske
fiskeriene til videre behandling i Landsstyret. Landsmøtet forutsetter at de
kvotefordelinger som er angitt i landsmøtevedtak 7/01 skal fungere som referanse,
og at det som er framkommet gjennom den organisasjonsmessige behandlingen av
utredningsrapporten i tilknytning til denne saken legges til grunn for eventuelle
149
justeringer av kvoteandelene.
17. Samlekvoteregulering
Landsmøtet er av den oppfatning at erfaringene vi så langt har hatt med
samlekvotereguleringen i det konvensjonelle fisket etter torsk, hyse og sei nord for
62°N for fartøy under 15 meter i overveiende grad er positive. Det samme er tilfellet
for samlekvotereguleringen for gruppe II fartøy for de samme fiskeslagene i samme
reguleringsområde. Hovedintensjonen med denne reguleringsformen er å bidra til at
man innenfor den mindre flåten kan legge opp et driftsmønster som er mer tilpasset
lokale tilgjengelighetsvariasjoner av de tre aktuelle fiskeslagene uten å komme i
konflikt med vanskelige bifangstregler. Også det at samlekvotene er garanterte er
viktig ut fra et planleggingsperspektiv.
18. Landsmøtet registrerer imidlertid at det også har framkommet negative innvendinger
mot samlekvoteordningen. Dette dreier seg bl.a. om at de større fartøyene i
ordningen oppunder 15 meter føler at de taper fiskemuligheter sammenlignet med
det de tidligere hadde gjennom separate kvotereguleringer og ulike
bifangstordninger. Ut fra dette har det derfor kommet antydninger om at
samlekvoteordningen heller burde avgrenses til fartøy under 10 meter. Landsmøtet
er imidlertid etter en totalvurdering av den oppfatning at en fortsatt bør la
samlekvoteordningen omfatte fartøy under 15 meter.
19. Et annet moment som er framkommet mot ordningen er at det ikke tillates at store
restkvoter av spesielt sei, men også hyse, kan refordeles innad i samlekvotegruppen.
Landsmøtet viser til at samlekvoteordningen styres av tre sentrale parametrer,
nemlig omregningsfaktorene mellom artene, maksimalt tillatt torskeandel og til sist
overreguleringsgraden for de tre artene. Landsmøtet innser at en ikke kan fiske alle
tildelte gruppekvoter fullt ut når det gis adgang til å konvertere kvoter på tvers av
artene, noe som innebærer at man må akseptere at det vil måtte gjenstå restkvoter.
Landsmøtet deler fiskerimyndighetenes oppfatning av at slike restkvoter heller ikke
skal refordeles til andre flåtegrupper.
20. Landsmøtet er opptatt av at overreguleringsgrad, omregningsfaktorer og maksimal
torskeandel i ordningen ikke ”strammes til” for mye for å hindre overfiske, av
spesielt torsk, slik at hele intensjonen og fordelen med ordningen blir borte. Det må
derfor finnes en fornuftig avveining av nivået på de tre forannevnte
reguleringsparametrene og risikoen for et visst overfiske.
21. Landsmøtet har også registrert at det er fremmet forslag om også å inkludere
pelagiske fiskerier i en samlekvoteregulering. Landsmøtet mener imidlertid at det
ikke foreligger samme problem i de pelagiske fiskeriene (blandingsfiske), og at en
derfor fortsatt bør avvente med å innføre denne ordningen i pelagiske fiskerier.
22. Driftsordninger
Som et strakstiltak for å avhjelpe den akutte krisen i kystflåten, krever Landsmøtet at
det, som en prøveordning, innføres driftsordninger for kystflåten for hele landet.
23. Framtidig kvotefordeling av lodde i Barentshavet
Landsmøtet registrer at nye rapporter fra havforskerne tyder på loddebestanden i
Barentshavet er i sterk nedgang og at dette i hovedsak skyldes økt naturlig
150
dødelighet og redusert vekst på individnivå. Ut fra dette er det usikkerhet omkring
kvotesituasjonen for 2004. Dersom det skulle vise seg at det ikke blir grunnlag for et
ordinært loddefiske i 2004, mener Landsmøtet at det uansett må avsettes et mindre
kvantum til et konsumfiske. Dette for å kunne ha et visst ”vedlikehold” av våre
konsummarkeder.
24. Landsmøtet viser til at Landsmøtet 2001 la til grunn at kvotefordelingen av lodde i
Barentshavet skal opp til ny behandling på landsmøtet i 2003, og i vedtaket heter det
bl.a. som følger:
”Landsmøtet viser til at utvalget har foreslått en foreløpig fordelingsnøkkel for lodde som skal gjelde
i 2002 og i 2003, og at det deretter skal foretas en evaluering etter at 2003-sesongen er avsluttet for å
vurdere om det er grunnlag for å foreta justeringer mellom gruppene for perioden 2004-2007.
Landsmøtet ser at utvalget begrunner dette med usikkerhet om kystgruppens kvotebehov i framtiden,
i og med at man har fått et nytt konsummarked av lodde (samfengt) som også kan gi gode
inntjeningsmuligheter for kystflåten. Landsmøtet har videre merket seg at utvalget signaliserer at man
i forbindelse med forannevnte evaluering må vurdere om det vil være hensiktsmessig å legge inn et
fast minstekvantum for kystgruppen ved lave totalkvoter.”
25. Landsmøtet viser til at dette kvotefordelingsspørsmålet er behandlet gjennom en
utredningsgruppe og en gruppe av tillitsvalgte. Landsmøtet konstaterer at gruppen av
tillitsvalgte ikke har greid å finne fram til et omforent forslag til fordeling. Saken har
videre vært gjenstand for organisasjonsmessig behandling i medlemslagene.
26. Landsmøtet finner etter en totalvurdering å gå inn for at følgende kvotefordeling
mellom flåtegrupper legges til grunn for lodde i Barentshavet:
Fartøygruppe
Ringnotgruppen
Kystgruppen
Trålgruppen
Totalt
Kvoteandel
(%)
70,5
17,5
12,0
100,0
27. Landsmøtet går videre inn for at kystgruppen sikres et minstekvantum på 17.000
tonn.
28. Landsmøtet legger til grunn at trålgruppen skal bestå av trålere på 27,5 meter og
større, og at disse fortsatt skal reguleres som en gruppe, mens eventuelle trålere
under denne lengdegrensen samreguleres med kystgruppen, slik praksis har vært
tidligere.
29. Landsmøtet forutsetter at loddefordelingen gis en ny evaluering i landsmøteperioden
2005-2007, med behandling på Landsmøtet 2007, slik en har lagt opp til for de
øvrige kvotefordelingene som ble behandlet i landsmøtevedtak 7/01.
30. Framtidig kvotefordeling av blåkveite nord for 62°N
Landsmøtet konstaterer at spørsmålet om kvotefordeling av blåkveite nord for 62°N
151
er fremmet for behandling. Landsmøtet viser til at dette fordelingsspørsmålet også
var oppe til behandling i 2001, men det ble ikke fremmet noen konkret
kvotefordeling som følge av en fortsatt lav norsk kvote, jfr. landsmøtevedtak 7/01. I
vedtaket heter det bl.a. som følger:
”Landsmøtet er enig i utvalgets forslag om at dagens regulering av fisket etter blåkveite videreføres
så lenge kvoteanbefalingene ikke gir Norge en kvote utover 10.000 tonn. Det innebærer at det fortsatt
skal avsettes et begrenset kvantum for et periodisert direktefiske for konvensjonelle redskaper under
28 meter, mens øvrig fiske skal reguleres gjennom bifangstordninger.
Landsmøtet deler videre utvalgets vurdering om at mindre endringer i kvoteanbefalingene først må
gjenspeiles i endringer i bifangstordningene. Dersom det er grunnlag for en større økning i kvotene,
og Norges kvote øker utover 10.000 tonn, må det gjennomføres en fordeling mellom de involverte
fartøygruppene.”
I vedtaket legges det også enkelte føringer for hvordan fangsthistorien bør
vektlegges i kvotefordelingen.
31. Landsmøtet er kjent med at ACFM har anbefalt at det totale uttaket av blåkveite
nord for 62°N ikke bør overskride 13.000 tonn i 2004. Landsmøtet er videre kjent
med at det pågår et samarbeid mellom norske og russiske forskere for bl.a. å vurdere
mengde og utbredelse av denne bestanden, som igjen vil være et grunnlag for en
eventuell deling av denne bestanden mellom Norge og Russland. Det er usikkert når
en kan forvente en slik kvotefordelingsavklaring med Russland, men det antas at
dette tidligst vil kunne komme på plass for reguleringsåret 2005. Landsmøtet er
kjent med at det i følge offisielle landingsstatistikker er fisket mellom 13.000 og
16.000 tonn blåkveite nord for 62°N i de siste tre årene.
32. Landsmøtet viser til at kvotefordelingsspørsmålet er behandlet gjennom en
utredningsgruppe og en gruppe av tillitsvalgte. Landsmøtet konstaterer at gruppen av
tillitsvalgte ikke har greid å finne fram til et omforent forslag til fordeling. Gruppen
har imidlertid fremmet forslag om at det fra og med 2004 må etableres en
adgangsregulering i kystgruppens (direkte) fiske etter blåkveite. Landsmøtet slutter
seg til gruppens forslag på dette punkt, og tilrår at det fra og med 2004 stilles krav
om at fartøy må ha deltatt i fisket etter blåkveite nord for 62°N i ett av årene 2001,
2002 eller 2003, og ha fisket og levert minst 30% av fastsatt maksimalkvote for
angjeldende fartøystørrelse.
33. Landsmøtet vil ut fra en totalvurdering gå inn for at kvoten av blåkveite nord for
62°N fordeles som følger mellom de ulike flåtegruppene:
Fartøygruppe
Kvoteandel
(%)
Konvensjonelle fartøy
under 28 meter
Konvensjonelle fartøy
på 28 meter og større
Trålgruppen
Totalt
50,0
14,0
36,0
100,0
152
34. Landsmøtet forutsetter at fordelingen av blåkveite nord for 62°N gis en ny
evaluering i landsmøteperioden 2005-2007, med behandling på Landsmøtet 2007,
slik en har lagt opp til for de øvrige kvotefordelingene som ble behandlet i
landsmøtevedtak 7/01.
35. Torsk sør for 62°N
Landsmøtet viser til at det som følge av forskernes svært pessimistiske karakteristikk
av situasjonen for torskebestanden i Nordsjøen ble inngått en kvoteavtale mellom
Norge og EU for 2003 som ytterligere reduserte totalkvoten, og følgelig den norske
kvoten. Som en følge av dette har en for inneværende år for første gang opplevd å få
en full stopp i det norske torskefisket både i Nordsjøen og i Skagerrak. Landsmøtet
viser til at Landsstyret tidligere i år både har fremmet forslag til adgangsregulering
og en ad hoc kvoteregulering i dette fisket. Landsmøtet registrerer at myndighetene
ikke har fulgt Fiskarlagets råd om deltakerregulering, og Landsmøtet ber om at
myndighetene på nytt vurderer deltakervilkårene.
36. Landsmøtet vil påpeke at mange av de norske fiskerne som driver i fiske i Nordsjøen
ikke har samme oppfatning om bestandssituasjonen som forskerne. Mange fiskere er
av den oppfatning at bestanden og tilgjengeligheten av torsk i Nordsjøen har fått en
mer nordlig forskyvning inn i norsk sone. Landsmøtet vil i denne forbindelse også
peke på at torsk i dette området rekrutteres fra ulike kystbestander som må tas
hensyn til når reguleringsregimet fastsettes. Da det både nord for 62°N og i
Skagerrak opereres med egne kysttorskbestand(er), må dette også være tilfellet i de
kystnære områdene mellom Stad og Lindesnes. Landsmøtet krever derfor at all torsk
som tas innenfor 4-mila i området 62°N til Skagerrak grensen unntas fra den
generelle torskereguleringen i Nordsjøen, slik tilfellet er for torsk i Skagerrak.
Landsmøtet vil også påpeke at så lenge EU har og praktiserer et utkastpåbud, har
norske begrensninger i fisket liten innvirkning.
37. Landsmøtet vil i denne forbindelse og vise til Havforskningsinstituttets publikasjon
”Havets ressurser 2003”, hvor det bl.a. heter:
”Det finnes flere stammer av kysttorsk. Ved kysten sør for Stad er det nesten bare kysttorsk som blir
fisket. Den finnes fra tarebeltet til dypere vann på de nære kystbankene. I gytetiden kan det være
innslag av norsk-arktisk torsk i de nordlige kyststrøk. Kysttorsk er stasjonær.”
38. Når det gjelder fordelingen av den norske torskekvoten i Nordsjøen mellom ulike
flåtegrupper, så vises det til at Landsstyret har foreslått en ad hoc fordeling for 2003.
Denne reguleringen kom ikke til anvendelse, da en i sommer fikk full stopp i fisket
som følge av at den norske kvoten var oppfisket. Landsmøtet viser videre til at også
dette spørsmålet er behandlet i rapporten fra utredningsgruppen om
kvotefordelingsspørsmål, og at tillitsmannsgruppen ikke har fremmet noe konkret
forslag om kvotefordeling, og at dette begrunnes med mangelfullt erfaringsgrunnlag.
39. Med grunnlag i forannevnte dokument, og den organisasjonsmessige behandlingen
går Landsmøtet inn for at den norske kvoten av torsk i Nordsjøen fordeles mellom
flåtegruppene som følger:
153
Fartøygruppe
Konvensjonelle
Redskaper
Trålgruppen
Totalt
Kvoteandel
(%)
75,0
25%
100,0
40. Landsmøtet går videre inn for at den konvensjonelle kvoten fordeles som følger:
Fartøygruppe
Kvoteandel
(%)
Fartøy under 10 meter
14,6
Fartøy mellom 10-14,9 meter
24,1
Fartøy mellom 15-20,9
1,0
Fartøy mellom 21-27,9 meter
21,3
Fartøy over 28 meter
39,0
Totalt
100,0
Et eventuelt gruppe II-fiske må reguleres med maksimalkvote som i størrelse står i
forhold til adgangskvantumet i gr. I. Det må avsettes et forholdsmessig kvantum til
gr. II.
41. Landsmøtet forutsetter at fordelingen av torsk sør for 62°N gis en ny evaluering i
landsmøteperioden 2005-2007, med behandling på Landsmøtet 2007, slik en har lagt
opp til for de øvrige kvotefordelingene som ble behandlet i landsmøtevedtak 7/01.
42. Sild i Skagerrak
Landsmøtet pålegger Landsstyret å arbeide for å få avsatt en ekstrakvote på 1000
tonn fjordsild (innenfor grunnlinjen) til kystgruppen for låssetting. Kystfartøy med
svakt driftsgrunnlag må tildeles en egen kvote innenfor dette kvantumet.
154
Landsmøtevedtak 6/07
RESSURSFORDELING MELLOM FLÅTEGRUPPER
VEDTAK:
”1 Innledning
Landsmøtet tar innledningsforedraget fra generalsekretær Jan Skjærvø til orientering
Landsmøtet viser til at spørsmålet om ny gjennomgang av kvotefordelingene mellom
flåtegruppene etter at varigheten (6 år) av Landsmøtets vedtak i 2001 var utløpt, ble stadfestet
allerede i landsmøtevedtak 7/01.
Landsmøtet viser videre til at Landsmøtet 2003 foretok en fornyet behandling av fiskeslagene
lodde i Barentshavet og blåkveite nord for 62°N, slik Landsmøtet 2001 hadde lagt til grunn.
Landsmøtet 2003 vedtok en endret kvotefordeling av forannevnte fiskeslag, sammenholdt
med landsstyrevedtak 7/01, men forutsatte samtidig at de nevnte fiskeslagene skulle gis en
fornyet evaluering i landsmøteperioden 2005-2007, med behandling på Landsmøtet 2007.
Landsmøtet viser videre også til vedtak i landsmøtesak 7/05 Organisasjonssaker vedrørende
arbeidet med ressursfordeling.
2 Ressursfordelingsutvalg og utarbeidelse av høringsdokument
På grunnlag av vedtak og retningslinjer fra Landsmøtene 2001, 2003 og 2005, nedsatte
Landsstyret vinteren 2006 et bredt sammensatt ressursfordelingsutvalg bestående av
representanter fra Samarbeidsrådet Sør, Samarbeidsrådet Nord og Fiskebåtredernes Forbund.
Utvalget besto av 13 medlemmer og ble ledet av Johannes M Nakken. Mandatet for utvalget
ble fastsatt i landsstyrevedtak 5/06 av 13. februar 2006.
Landsmøtet registrerer med beklagelse at det på tross av en betydelig arbeidsinnsats i utvalget
ikke var mulig å nå fram til enighet. Landsmøtet konstaterer også at det ikke ble lagt fram
tilrådninger på noen områder fra utvalget, jfr. notat til Landsstyret datert 31. januar 2007 hvor
det heter som følger:
”Ressursfordelingsutvalget viser til det arbeidsoppdrag (mandat) som Landsstyret ga til utvalget i sitt vedtak
5/06 av 13. februar 2006.
Ressursfordelingsutvalgets medlemmer avholdt sitt siste møte i Trondheim 29. – 30. januar 2007.
Utvalgsmedlemmene meddeler herved at utvalget dessverre ikke lyktes i å utføre oppdraget slik Landsstyret har
forutsatt i landsstyrevedtak 5/06, noe utvalget naturligvis finner sterkt beklagelig. Utvalgets medlemmer har
selvsagt hatt som målsetting å nå fram til en enstemmig innstilling. Med det som utgangspunkt har
utvalgsmedlemmene brukt de mekanismer og metoder som medlemmene har hatt til rådighet, kombinert med en
betydelig arbeidsinnsats, men til slutt måtte man dessverre konstatere at det ikke var mulig å nå fram til
omforente fordelingsløsninger på alle fiskeslag som var gjenstand for behandling i utvalget. ”Partene” strakk
seg mot hverandre fra begge sider, men dessverre ikke i tilstrekkelig grad til å nå en enstemmig løsning.
Ut fra at det ikke var mulig for utvalgets medlemmer å finne en omforent og samlet løsning for alle elementene
som skulle inngå i innstillingen, har utvalget etter en totalvurdering av situasjonen konkludert med å ikke ville
fremme forslag på noen av de spørsmål som utvalget har hatt til behandling. Sekretariatet vil imidlertid om kort
tid legge fram et faktadokument som dannet grunnlaget for de drøftelser som har funnet sted i utvalget.”
155
Landsmøtet innser at situasjonen som oppsto satte Landsstyret i en svært vanskelig situasjon.
Landsmøtet mener at Landsstyret foretok en riktig avgjørelse gjennom å videreføre utvalgets
arbeid via det framlagte faktadokumentet, og på det grunnlag utarbeidet et høringsdokument
med en skisse til framtidige kvotefordelingsnøkler som grunnlag for den
organisasjonsmessige behandlingen av saken, jfr. landsstyrevedtakene 13/07 av februar 2007
og 38/07 av april d.å.
Landsmøtet konstaterer dermed at Landsstyrets høringsdokument av april 2007, med skisse til
kvotefordelingsnøkler, har vært grunnlag den organisasjonsmessige behandlingen i
medlemslagene, hvor høringsfristen ble satt til 23. september 2007. Høringsdokumentet
sammen med uttalelser fra medlemslagene danner således fundamentet for Landsmøtets
behandling av denne saken.
3 Viktigheten av stabilitet i kvotefordelingene
Landsmøtet viser til at kvotefordelinger mellom ulike flåtegrupper er et spørsmål som har blitt
viet mye oppmerksomhet og ressurser i organisasjonen. Dette har sin årsak i at kvotefordeling
er en av de mest sentrale rammebetingelsene som fiskeflåten må forholde seg til.
Organisasjonen har således over mange år jobbet for å få til mest mulig stabilitet omkring
dette spørsmålet, noe også myndighetene i stor grad har vært opptatt av å få til.
I landsmøtevedtak 7/01 kan følgende trekkes ut vedrørende forhold omkring stabilitet i
kvotefordelingene:
”Landsmøtet har merket seg at det fra flere hold hevdes at det å gi råd om framtidige kvotefordelinger
mellom ulike flåte- og redskapsgrupper er en for stor og konfliktfylt oppgave for Norges Fiskarlag, og
at saken i sin helhet heller bør overlates til våre myndigheter og Stortinget for behandling og
avgjørelse. Landsmøtet deler ikke dette synet, da nettopp det å gi råd om kvotefordelinger er et av de
mest sentrale fiskeripolitiske spørsmål. Dette ut fra at et kvotefordelingsmønster har implikasjoner på
mange elementer og utviklingstrekk på kysten.
Landsmøtet har videre merket seg at Stortingets næringskomité, i forbindelse med behandlingen av
Perspektivmeldingen, har uttalt at det fortsatt må være en målsetting at næringen selv gjennom fiskerne
sine organisasjoner medvirker til å finne fram til omforente fordelinger mellom de ulike
fartøygruppene. Komiteen understreket videre at fordeling av kvoter mellom gruppene må
opprettholdes over tid, slik at det virkelig blir et verktøy som stimulerer til strukturtilpasning og
langsiktig planlegging. Landsmøtet har videre registrert komiteens merknader om at fiskerinæringa er
avhengig av naturen og derfor er utsatt for naturlige svingninger, men at dette ikke må svekke
bestrebelsene med å nå fram til stabilitet omkring kvotefordelingene selv om man kan ha årlige
endringer i de norske kvotene. Landsmøtet er enig i de betraktninger som Stortingets næringskomité har
kommet med om disse spørsmålene i Innst.S.nr. 93 (1998-99).
Norges Fiskarlag har siden 1989, i forbindelse med etableringen av den såkalte trålstigen, gått inn og
tatt det ansvaret våre fiskerimyndigheter og Stortinget har etterlyst, med å gi råd om kvotefordelinger
mellom fartøy- og redskapsgrupper, for nettopp å skape stabilitet og forutsigbarhet som kan danne
grunnlag for strukturtilpasning og langsiktig planlegging i fiskeflåten. Dette ble også stadfestet av
Landsmøtet i 1990 som bl.a. uttalte følgende om langsiktighet og kvotefordeling mellom grupper:
«Fordelingen av norske kvoter mellom grupper av norske fiskere har i liten grad vært avklart for
mer enn ett år av gangen. Dette har vært et destabiliserende element i fiskeripolitikken. Slike
fordelinger må avtales på mer langsiktig basis, gjerne avhengig av størrelsen på den norske
kvoten.»
Landsmøtet viser til at trålstigen hadde varighet på fem år, ut 1994, og at Landsmøtet i 1994 fattet et
omfattende vedtak omkring fordeling av kvoteandeler mellom ulike flåte- og redskapsgrupper for en
rekke fiskeslag både i torskesektoren og sildesektoren. Fordelingen av kvotene i sildesektoren var nært
knyttet opp til sluttresultatet av en utvalgsprosess i organisasjonen først på 90-tallet og som endte opp i
156
en tilrådning fra Landsstyret i landsstyrevedtak 104/91. Landsmøtet 1994 la til grunn at vedtaket skulle
ha en varighet på sju år og således gjelde ut 2001. Landsmøtet konstaterer at det ikke var enighet på
alle punkter i ressursvedtaket i 1994, men vedtaket har ligget som en rettesnor for Landsstyrets årlige
anbefalinger om kvotefordelinger mellom grupper i sjuårsperioden 1995-2001. Landsmøtet registrerer
videre at Landsstyret underveis har måttet gjøre visse justeringer i 1994-vedtaket, da enkelte av
forutsetningene som 94-vedtaket bygget på ikke lenger var til stede.
Landsmøtet konstaterer at fiskerimyndighetene på de fleste områder har fulgt de råd som Norges
Fiskarlag har kommet med når det gjelder årlige kvotefordelinger mellom ulike flåte- og
redskapsgrupper. Dette gjelder både for perioden 1990-1994 og for perioden 1995-2001. Landsmøtet
mener dette med tydelighet viser at organisasjonen sine råd om kvotefordelinger har stor
gjennomslagskraft hos våre fiskerimyndigheter.
Landsmøtet kan imidlertid ikke unnlate å bemerke at det er svært uheldig når fiskerimyndighetene setter
til side klare kvotefordelingsråd, da dette betyr at man som oftest rokker ved kompromisser som skaper
ubalanse i relasjon til en total «kvotefordelingspakke». Landsmøtet forutsetter derfor at de
etterfølgende råd som gis om kvotefordelinger og strukturspørsmål følges opp. Dette vil også være i
samsvar med Stortingets intensjoner, slik næringskomiteen uttrykte seg i forbindelse med behandlingen
av Strukturmeldingen. Landsmøtet har i denne forbindelse registrert at ulike fiskeriministrer har gitt
uttrykk for at de råd som kommer fra Norges Fiskarlag om kvotefordelinger skal veie tungt når de
endelige avgjørelsene skal tas av departementet.”
I stortingsmelding nr. 21 (2006-2007) om strukturpolitikk for fiskeflåten uttaler regjeringen
bl.a. følgende om stabilitet i ressursfordelingen (kapittel 3.9.2):
”Når tilgjengelig kvotegrunnlag for fiskeflåten har vært for knapt til å sikre lønnsom helårsdrift for alle
fartøy, har det skapt debatt rundt fordelingen av ressursene. Knapphet skaper konflikter mellom ulike
flåtegrupper, og skaper usikkerhet om fremtidig driftsgrunnlag. Det er derfor viktig å sikre en stabil og
langsiktig ressursfordeling mellom fartøygruppene. Det skaper forutsigbarhet, og bidrar til å flytte
fokus hos den enkelte båteier og fisker bort fra «kampen om andeler» til å se på mulighetene for økt
verdiskaping per kilo fisk.
Dagens ressursfordeling mellom ulike fartøygrupper er et resultat av den historiske utviklingen av fisket
som næringsvei. Ressursfordelingen avspeiler derfor den tilpasning ulike lokalsamfunn har gjort til
ressursene, og utviklingen av ulike fartøygrupper som har fulgt denne tilpasningen. Dagens
ressursfordeling er også resultat av den fiskeri- og næringspolitikken som har vært ført de siste 50 til
100 årene. Den speiler således også skiftende politiske valg og prioriteringer.
Fra og med 1990 ble den norske kvoten av norsk-arktisk torsk fordelt mellom fartøy som fisker med
konvensjonelle redskap og trålerne etter den såkalte trålstigen. Selv om kvoter også tidligere ble delt
mellom ulike fartøygrupper, var trålstigen på mange måter innledningen til den prosessen som har ført
frem til en mer helhetlig ressursfordeling. Trålstigen ble foreslått av Norges Fiskarlag, etter drøftinger
internt mellom ulike grupper i laget, og fulgt opp av myndighetene ved fastsettingen av kvoter.
Trålstigen var dynamisk, i den forstand at de to gruppenes andeler var ulike alt etter hvor høy den
norske totalkvoten ble, og prioriterte kystflåten ved lave totalkvoter. Denne prioriteringen er videreført
ved senere justeringer av trålstigen. Trålstigen var dermed ikke bare et fordelingskompromiss i en akutt
situasjon, men viste vei videre fremover.
Etter dette har Norges Fiskarlag ved flere anledninger behandlet spørsmålet om kvotefordeling mellom
ulike fartøygrupper, for stadig flere fiskeslag. Når det fra myndighetenes side har blitt lagt stor vekt på
næringens eget syn på fordelingsspørsmålene slik dette har fremkommet særlig i vedtak fra Fiskarlagets
landsmøte, har det blant annet sin begrunnelse i betydningen av langsiktig stabilitet og ro omkring
fordelingsspørsmålene. Næringskomiteen uttalte følgende om dette i Innst. S. nr. 93 (1998–1999):
«Komiteen viser til at fiskerinæringa er avhengig av naturen og utsett for naturlege svingningar.
Uttaket må derfor styrast av ei bærekraftig hausting av ressursane. Komiteen vil likevel understreka
fiskerinæringa sitt behov for stabilitet og rammer dei kan gå ut ifrå, sjølv om kvotane frå år til år kan
endra seg. Komiteen meiner systemet med fordeling av fiskekvotane mellom hav og kyst må
gjennomgåast med sikte på å koma fram til ei varig fordeling. Det bør framleis vera ein målsetjing at
næringa sjølv gjennom fiskarane sine organisasjonar medverkar til å finna fram til omforeinte
fordelingar mellom dei ulike gruppene. Komiteen vil understreka at fordeling av kvotar mellom
157
gruppene må oppretthaldast over tid, slik at det verkeleg vert eit verktøy som stimulerer til
strukturtilpasning og langsiktig planlegging.»
De fordelingsnøkler som har blitt foreslått fra Norges Fiskarlag, har derfor i stor utstrekning blitt fulgt
av Fiskeri- og kystdepartementet.
Regjeringen mener at fortsatt stabilitet omkring disse fordelingsspørsmålene betyr mye for
fiskerinæringens videre utvikling. Omfordelinger mellom gruppene vil utelukkende føre til usikkerhet
om fremtidig kvotegrunnlag, og dermed manglende sikkerhet for de investeringer som er nødvendige for
å skape fremtidens fiskeflåte. Dette gjelder for alle fartøygrupper, fra mindre og mellomstore sjarker,
via større kystfartøy og til havfiskeflåten.
En stabil fordeling mellom fartøygruppene er derfor også en grunnleggende forutsetning for at
strukturtiltakene i de ulike gruppene skal få den tilsiktede effekt. Strukturering må skje innenfor
forutsigbare, langsiktige rammer for kvotefordelingen, og strukturgevinsten må tilfalle fartøyene i den
aktuelle gruppen. Bare da vil den enkelte næringsutøver på forsvarlig vis kunne vurdere sine alternative
muligheter.”
Stortinget har sluttet seg til regjeringens vurderinger i forannevnte kapittel gjennom
behandling av forannevnte stortingsmelding, jfr. Inst.S.nr. 238 (2006-2007) om
strukturpolitikk for fiskeflåten.
Foranstående indikerer at både fiskerne, myndighetene og politikerne er opptatt av stabilitet
omkring kvotefordelingsnøklene mellom flåtegruppene, og at det således ikke er ønskelig
med repeterende og opprivende prosesser og omkamper om kvotefordelingsnøklene mellom
de ulike flåtegruppene.
4 Varigheten av kvotefordelingsavtalen
Landsmøtet mener at selv om det er i alles ønske å ha størst mulig ro (stabilitet) omkring
kvotefordelingene, så kan det likevel være hensiktsmessig å etablere en åpning for å evaluere
og ta opp fordelingsnøklene til ny vurdering innen en gitt varighetsperiode dersom dette
skulle vises seg nødvendig.
Landsmøtet mener imidlertid at det vil være hensiktsmessig å ikke legge inn som forutsetning
at alle kvotefordelingsnøklene skal opp til ny vurdering innen utløpet av en gitt
varighetsperiode, men at det er en åpning for å varsle ønsker/behov om gjenåpning av enkelte
elementer/nøkler i kvotefordelingsavtalen overfor Landsmøtet, og da senest to år før
varighetsperioden utløper.
Landsmøtet bemerker at en slik tilnærming er noe annerledes enn den vi har hatt i
kvotefordelingsavtalene som ble vedtatt av Landsmøtene i 1994 og 2001, hvor det var
forutsatt at hele fordelingsavtalen, hvor alle fiskeslag og flåtegrupper omfattet av avtalen
skulle inngå i en evalueringsprosess, og være gjenstand for ny vurdering. Landsmøtet
erkjenner at å gjennomføre slike tunge prosesser mellom visse tidsrom er både
arbeidsbelastende og kostbar for organisasjonen.
Etter en totalvurdering går Landsmøtet derfor inn for at varigheten av kommende
kvotefordelingsavtale settes til 8 år. Dette innebærer at avtalen gis virkning for årene 20082015, med ny behandling på Landsmøtet 2015. Landsmøtet mener at det kan være
hensiktsmessig å drøfte rammene for en eventuell prosess for gjennomgang/behov for revisjon
av fordelingsnøklene på Landsmøtet som avholdes nærmest opptil utløpet av
varighetsperioden, det vil si på Landsmøtet i 2013.
158
5 Nye kvotefordelingsnøkler
Med grunnlag i rammene angitt i punktene 1 til 4 foran anbefaler Landsmøtet følgende
kvotefordelingsnøkler fra og med 2008 til og med 2015:
Det forutsettes at fordelingsnøklene skal anvendes på de totale norske kvotene av de enkelte
fiskeslag (forvaltningsenheter) som årlig stilles til disposisjon for norske fiskere.
A) Fiskeslag hvor det foreslås en videreføring av gjeldende fordelingsnøkler
Fordelingsnøklene for følgende fiskeslag videreføres (uendret) i henhold til
landsmøtevedtakene 7/01 og 6/03, supplert med presiseringer av kvoteandeler til åpen gruppe
(gruppe II). Kvotefordelingene knyttet til Finnmarksmodellen behandles i vedtakets punkt 6
B).

Torsk nord for 62ºN

Hyse nord for 62ºN
Landsmøtet anbefaler at åpen gruppe (gruppe II) gis en kvoteandel på 9,75% av kvoten til
konvensjonelle redskaper under 28 meter slik praksis har vært de iste årene.

Sei nord for 62ºN
Finnmarksmodellen i notfiske etter sei, slik landsmøtevedtak 7/01 anviser, tas bort da denne
reguleringen ikke har vært anvendt. Notfisket videreføres således regulert med en felles
reguleringsgruppe, men reguleringsopplegget må sørge for å sikre fangstmuligheter for den
minste notflåten

Torsk sør for 62ºN

Sei sør for 62ºN
Videreføring av gjeldende kvotefordeling mellom gruppene slik dette er nedfelt i
landsmøtevedtak 7/01, herunder regulere torsketrålgruppen slik praksis har vært i perioden
etter 2001 så lenge rammene for en slik regulering er tilstede, selv om dette avviker fra
landsmøtevedtak 7/01.
Landsmøtet anbefaler at åpen gruppe (gruppe II) gis en kvoteandel på 15,73% av kvoten til
konvensjonelle redskaper under 28 meter slik praksis har vært de siste årene.

Sild sør for 62ºN

Bunnfisk i Færøyisk farvann

Bunnfisk i Grønlandsk farvann

Lodde ved Jan Myen, Island og Grønland
B) Kolmule
Fordelingen av kolmule mellom kolmuletrål og pelagisk trål/nordsjøtrål videreføres slik
Landsstyret la til grunn i vedtak 91/06, og blir da som følger:
Kolmuletrål:
Pelagisk trål/nordsjøtrål:
78%
22%
159
C) Makrell
Makrellkvoten fordeles slik som skissert i Landsstyrets høringsdokument av april 2007, og
blir da som følger:
Videreføring av gjeldende kvotefordeling mellom gruppene slik dette er nedfelt i
landsmøtevedtak 7/01, bortsett fra at ringnotgruppens kvote reduseres med 1.000 tonn som
tilfaller notgruppen under 13 meter. Dersom denne overføringen ikke er oppfisket av
notgruppen under 13 meter innen 10. oktober skal det angitte kvantum tilbakeføres til
ringnotgruppen.
Kvotefordelingen i kystgruppen foreslås videreført med 65% til notgruppen og 35% til krokog garngruppen, slik dette er nedfelt i landsmøtevedtak 7/01. Videre foreslås det at den
interne fordelingen i notgruppen videreføres med 23% til notfartøy i reguleringsgruppen
under 13 meter og 77% til reguleringsgruppen på 13 meter og større. Angitte kvotenøkler må
imidlertid korrigeres opp mot kvotefaktormengde i de enkelte reguleringsgruppene som følge
av innplassering i reguleringsgrupper etter faktisk lengde, jfr. punkt 6 B) i vedtaket.
Landsmøtet går inn for å videreføre kvantumsavsetningen på 500 tonn til åpen gruppe
(tidligere gruppe II).
I krok- og garngruppen er det gjennom Landsstyrets høringsdokument om ressursfordeling
fremmet forslag om å etablere Finnmarksmodellen i dette fisket, men da avgrenset til tre
reguleringsgrupper med en angitt kvotefordeling. Landsmøtet går inn for at dette etableres
med følgende inndeling: 0-10,99 m, 11-14,99 m og 15 m og over. Gruppekvotene
framkommer ved å summere kvotefaktorene i de enkelte gruppene. Det kan dermed benyttes
ulik overregulering i de ulike gruppene.
D) Blåkveite nord for 62°N
Fordelingen (behandlingen) av blåkveite utføres slik som skissert i Landsstyrets
høringsdokument av april 2007, og blir da som følger:
Kystgruppens begrensede direktefiske videreføres. Det må snarest innføres en
adgangsbegrensning i kystgruppens direktefiske basert på deltakelse i ett av de siste to årene
(2005 og 2006). Det vises til at også Landsmøtet i 2003 anbefalte adgangsbegrensning, jfr.
landsmøtevedtak 6/03.
Bygge videre på gjeldende bifangstregime for havfiskeflåten, slik at en innretter parametrene
med det formål å treffe den vedtatte kvotefordelingen fra Landsmøtet i 2003 med følgende
elementer:
-konvensjonelle fartøy på 28 meter og større gis et kvotetak på 50 tonn pr. fartøy.
-trålfartøy gis et kvotetak på 60 tonn pr. fartøy.
På det tidspunkt det blir avklart at det vil bli fastsatt en norsk totalkvote etableres et nytt
utvalg i organisasjonen som gis i oppgave å finne en mer permanent kvotefordelingsnøkkel
for blåkveite, bl.a. med utgangspunkt i premissene nedfelt i landsmøtevedtak 7/01, hvor det
spesielt vises til følgende formuleringer;
”Landsmøtet kan også slutte seg til utvalgets signaler om at det historiske fisket i 10-årsperioden før
fisket ble stoppet i 1992 må være et av kriteriene som må vektlegges i en slik framtidig fordeling. Det er
samtidig nødvendig å ta hensyn til den reguleringen myndighetene har valgt for kystfisket etter
blåkveite etter 1992.”
160
E) Lodde i Barentshavet
Den biologiske rådgivningen for lodde i Barentshavet tilsier at vi igjen kan forvente åpning av
et ordinært loddefiske vinteren 2009. Landsmøtet er i denne forbindelse opptatt av at det
legges til rette for et loddefiske som kan gi flåten og involverte aktører på land et høyest
mulig økonomisk utbytte av denne viktige ressursen, herunder må det legges til rette for et
størst mulig konsumfiske. Landsmøtet konstaterer at vi også i framtiden må forholde oss til
loddebestandens naturlige svingninger, som kan bety fortsatt store variasjoner i
bestandsnivåene, selv uten et fiske på lodde.
Landsmøtet vil påpeke at gjeldende forvaltningsmodell for lodde i Barentshavet har høye
sikkerhetskrav for at det skal være tilbake en tilstrekkelig mengde lodde i Barentshavet som
mat for torsken fram til loddas gytetidspunkt, selv om det åpnes for et kommersielt
vinterloddefiske. Landsmøtet mener dette er en helt nødvendig forutsetning ut fra loddas rolle
som nøkkelart (mat) for bestandene av hvitfisk (bl.a. torsk) i dette området.
Ut fra en totalvurdering av situasjonen, hvor bl.a. historiske kvote- og fangstdata,
fangstkapasiteter i de ulike gruppene og eksisterende mottakskapasitet har inngår, vil
Landsmøtet tilrå at den norske loddekvoten i Barentshavet fordeles på de ulike flåtegruppene i
henhold til følgende nøkkel:
Fartøygruppe
Kvoteandel (%)
Ringnotgruppen
72,0%
Kystgruppen*
16,0%
Trålgruppen
12,0%
*Det legges til grunn at fartøy under 28 meter (eller med ”kystlisens”) som fisker lodde med
trålredskap fortsatt reguleres sammen med kystgruppen.
F) Norsk vårgytende sild
Kvoten av norsk vårgytende sild fordeles i henhold til følgende nøkkel:
Kvoteandelene til de enkelte fartøygrupper framkommer som lineære sammenhenger mellom
de ulike kvotenivåene på norsk kvote.
Ved norsk totalkvote opp til 250.000 tonn
Ved en norsk totalkvote opp til 250.000 tonn fordeles kvoten mellom kystgruppen,
ringnotgruppen og trålgruppen slik som anvist i landsmøtevedtak 7/01.
Ved norsk totalkvote mellom 250.000 tonn og 750.000 tonn (kystgruppen og ringnotgruppen)
Gjeldende kvoteandeler til kystgruppen, slik de er angitt i landsmøtevedtak 7/01, økes med
2,0% ved 500.000 tonn (fra 39% til 41%) og 2,5% ved 750.000 tonn (fra 34,3% til 36,8%) på
bekostning av ringnotgruppen, som reduseres tilsvarende (fra 51,0% til 49% ved 500.000 tonn
og fra 54,7% til 52,2% ved 750.000 tonn).
Ved norsk totalkvote på 750.000 tonn og høyere fordeles kvoten mellom kystgruppen og
ringnotgruppen som ved 750.000 tonn.
Trålgruppen
Kvoteandelene til trålgruppen videreføres uendret på alle kvotetrinn slik som angitt i
landsmøtevedtak 7/01.
161
Kvotestigen i kystgruppen
For å kompensere fartøy under 15 meter som så langt ikke har hatt anledning til å slå sammen
kvoter fra flere fartøy anbefales at kvotestigen endres (øker kvotefaktorene) for kvotetrinnene
opp til og med 16-16,9 meter, slik som angitt i alternativ B i Landsstyrets høringsdokument
av april 2007.
Vedrørende knoppskyting i kystgruppen
Landsmøtet vil slå fast at myndighetenes håndtering av knoppskytingsproblematikken har hatt
store negative konsekvenser for kystgruppen.
Landsmøtet ber Landsstyret sette i gang et arbeide rettet mot myndighetene for å se om det er
mulig å finne løsninger som kan bedre situasjonen for denne gruppen. Mulige løsninger skal
ikke ha fordelingsmessige konsekvenser for de øvrige gruppene (ringnot og trål).
G) Andre fiskeslag
Landsmøtet har også vurdert behovet for å etablere kvotefordelingsnøkler for fiskeslagene
havbrisling, vassild, hestemakrell (taggmakrell), tobis og øyepål men har ikke ansett det som
nødvendig å etablere slike nøkler på det nåværende tidspunkt.
6 Prinsipper i reguleringene for kystflåten – Finnmarksmodellen
Landsmøtet må innledningsvis sterkt beklage at konsekvensene som nå avtegnes som følge av
de rammene Regjeringen og Stortinget har fastlagt for strukturtiltak i kystfiskeflåten, og da
spesielt avgjørelsene om å sette en ny lengdegrense ved 11 meter i Finnmarksmodellen og
sette reduserte kvotetak, har ført til en helt håpløs og uverdig kvote- og reguleringssituasjon
for deler av kystflåten. Dette gjelder spesielt i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N.
Denne situasjonen er tydelig dokumentert gjennom den komplekse framstillingen som er
presentert i Fiskeridirektoratets høringsnotat av 5. oktober d.å. om problemstillinger og
prinsipper i regulering av fisket i 2008. Det var nettopp disse konsekvensene Norges
Fiskarlag ved gjentatte anledninger påpekte og advarte myndighetene mot i forkant av
sluttbehandlingen av strukturmeldingen.
På bakgrunn av disse forhold ber Landsmøtet om at det innføres en lik strukturkvoteordning
for hele kystflåten over 11 meter, dersom evalueringen tilsier dette.
Landsmøtet er derfor svært bekymret for den økende kompleksiteten i kystflåtens
reguleringsordninger som forannevnte myndighetsbeslutninger fører til. Selv om Fiskarlaget
er uenig i strukturbeslutningene og de følger dette får for fiskeflåten, så velger Landsmøtet
likevel å gi råd med bakgrunn i den gitte situasjonen og da bl.a. med basis i Landsstyrets
høringsdokument av april d.å., Fiskeridirektoratets høringsnotat av 5. oktober d.å. om
problemstillinger og prinsipper i regulering av fisket i 2008, samt tilhørende høringsuttalelser
fra medlemslagene i organisasjonen.
A) Finnmarksmodellen i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62N - inndeling
Landsmøtet viser til at Finnmarksmodellen kom som et resultat av organisasjonens anbefaling
på Landsmøtet i 2001, hvor begrunnelsen for en slik inndeling var forankret i 1) ønsket om å
ivareta en differensiert fysisk flåtestruktur, 2) å skjerme de små fartøyene mot konkurranse fra
større fartøy i de årlige reguleringene og 3) ut fra fordeling av strukturgevinster.
162
Selv om det ut fra et forenklingsmessig synspunkt er mye som taler til fordel for å slå sammen
til færre reguleringsgrupper deler Landsmøtet vurderingene til Landsstyret, som etter nøye
overveielser anbefaler å opprettholde Finnmarksmodellen med fire reguleringsgrupper i
torskesektoren nord for 62°N. Landsmøtet konstaterer at også Fiskeridirektoratet har
konkludert på samme måte for 2008, jfr. Fiskeridirektoratets høringsnotat av 5. oktober 2007.
B) Ny lengdegrense i Finnmarksmodellen – innplassering - kvoteandeler
Landsmøtet viser til at det i Landsstyrets høringsdokument av april d.å. er fremmet forslag om
nye kvotefordelinger i Finnmarksmodellen, men da basert på gjeldende lengdegrense på 10
meter, og innplassering av fartøy i reguleringsgruppene etter hjemmelslengde.
Landsmøtet beklager derfor at Stortinget og myndighetene ikke lyttet til organisasjonens
anbefaling om å videreføre lengdegrensen i Finnmarksmodellen ved 10 meter. Landsmøtet tar
imidlertid til etterretning Stortingets og myndighetenes avgjørelse om å justere lengdegrensen
til 11 meter i Finnmarksmodellen i struktursammenheng, og anser det som uaktuelt å foreslå
en annen lengdegrense for de årlige reguleringene. Noe annet ville tilføre reguleringene
ytterligere kompleksitet.
Landsmøtet kan imidlertid ikke unnlate å påpeke at myndighetenes avgjørelse på dette
området har skapt en kvotemessig uholdbar situasjon for fartøyene som skal utgjøre
reguleringsgruppen 11-14,9 meter. Dette ut fra at reguleringsgruppen 10-14,9 meter har hatt
det vanskeligst kvotemessig i torskefisket siden Finnmarksmodellen ble innført i 2002, noe
som har blitt dokumentert gjennom årlige overskridelser av gruppekvoten.
Torsk nord for 62°N
Landsmøtet er opptatt av å få til en kvotefordeling mellom de fire reguleringsgruppene, etter
den nye lengdegrensen på 11 meter, som ivaretar alle gruppene på en balansert måte.
Landsmøtet forutsetter at alle grupper skal ha garanterte kvoter. Landsmøtet legger videre til
grunn at de årlige reguleringene også tilpasses gjennom å legge inn passende overreguleringer
i de ulike reguleringsgruppene, hvor man i utgangspunktet må tilstrebe jevnt økende kvoter
med økende fartøylengde. Dette innebærer at en ikke kommer utenom en vurdering omkring
avkorting av det kvantumet som fartøy mellom 10-10,9 meter skal beholde i den nye
reguleringsgruppen 0-10,9 meter. Landsmøtet viser i denne forbindelse til formuleringer og
intensjoner omkring dette både gjort av Strukturutvalget (NOU 2006:16) og av regjeringen i
St.meld.nr. 21 (2006-2007).
Ut fra en totalvurdering finner Landsmøtet at det vil være rimelig at 10% av kvotemengden til
fartøyene mellom 10-10,9 meter beholdes i gruppen 11-14,9 meter. Landsmøtet anser dette
som et nødvendig grep for å sikre at man opprettholder et tilfredsstillende driftsgrunnlag i
fisket etter torsk i reguleringsgruppen 11-14,9 meter. Landsmøtet er i utgangspunktet av den
oppfatning at denne kvotejusteringen ikke vil bety vesentlige negative kvotemessige effekter
for gruppen 0-10,9 meter. Landsmøtet gir imidlertid Landsstyret fullmakt til evaluere
virkningen av den foreslåtte kvotejusteringen i løpet av reguleringsåret 2008, og om
nødvendig forelå korrigeringer for etterfølgende år dersom det skulle oppstå urimelige
kvotemessige utslag på fartøynivå.
Landsmøtet viser til at organisasjonen så langt har anbefalt innplassering i reguleringsgrupper
i Finnmarksmodellen etter fartøyets hjemmelslengde, men hvor en noe modifisert modell er
foreslått i Landsstyrets høringsdokument. Landsmøtet konstaterer at myndighetene fra og med
163
2007 har plassert fartøyene i reguleringsgruppe etter fartøyets faktiske lengde. Landsmøtet vil
påpeke at det er både fordeler og ulemper knyttet til å benytte begge de to forannevnte
alternativene i de årlige kvotereguleringene, sett i relasjon til å oppfylle intensjonene med
Finnmarksmodellen. Landsmøtet er innforstått med at prinsippet om å benytte faktisk lengde
for innplassering i reguleringsgruppene langt på vei er i samsvar med den modellen
Ressursfordelingsutvalget i 2001 skisserte som en modell for å håndtere fartøy som ”skifter”
lengde og reguleringsgruppe innenfor Finnmarksmodellen.
Ut fra en totalvurdering av situasjonen tar Landsmøtet til etterretning myndighetenes
avgjørelse om å benytte faktisk lengde for innplassering i de ulike reguleringsgruppene i
Finnmarksmodellen, og legger dette til grunn i tilrådningen om kvotefordeling. Tilsvarende
reguleringsprisnipp vil også måtte gjelde i kystnotgruppens fiske etter makrell.
Landsmøtet viser til at på det tidspunkt Finnmarksmodellen ble foreslått innført, baserte
Landsmøtet 2001 seg på en kvotefordeling mellom reguleringsgruppene som i hovedsak
baserte seg på fartøyenes historiske fiske i tiårsperioden 1990-99, men med en sterkere
vektlegging av de siste årene av perioden. Landsmøtet konstaterer at det i ettertid har blitt
foretatt flere justeringer av kvotefordelingene, bl.a. med virkning fra 2004 i forbindelse med
innføringen av strukturkvoteordningen i kystflåten (fra 15 meter og større), hvor det ble
nødvendig å introdusere kvotefaktorer i de årlige reguleringene i kystfiskeriene. Summen av
kvotefaktorer i de enkelte gruppene tilsvarte tilnærmelsesvis de kvoteandeler som hadde sin
opprinnelse i landsmøtevedtak 7/01.
Ut fra foranstående legger Landsmøtet derfor heretter til grunn at gruppekvotene i
Finnmarksmodellen beregnes etter sum kvotefaktorer i de enkelte reguleringsgruppene.
Landsmøtet forutsetter at det foretas en løpende (årlig) korrigering av kvoteandelene i berørte
fiskerier både som følge av ”strukturamnestiet” for fartøy mellom 10-10,9 meter og som følge
av at fartøy bytter reguleringsgrupper.
Hyse og sei (konvensjonelle) nord for 62°N
Landsmøtet viser til at kvotefordelingene for hyse og sei nord for 62°Ni Finnmarksmodellen
er annerledes enn for torsk, og videre at det i Landsstyrets høringsdokument av april d.å. ikke
er fremmet forslag om justering av kvoteandelene mellom reguleringsgruppene.
Landsmøtet tilrår derfor at kvotefordelingene for hyse og sei (konvensjonelle) i
Finnmarksmodellen videreføres slik som for 2007, basert på innplassering etter faktisk lende,
herunder en matematisk korrigering som følge av ny lengdegrense på 11 meter og sum
kvotefaktorer i hver reguleringsgruppe.
C) Utslag som følge av regulering etter faktisk lengde og struktur etter hjemmelslengde
Landsmøtet viser til at mange båteiere har kommet i en svært uheldig situasjon som følge av
avgjørelsen om å benytte faktisk lengde ved innplassering i reguleringsgruppene og benyttelse
av hjemmelslengde ved strukturering. Landsmøtet viser til at dette spørsmålet bl.a. er
behandlet i Fiskeridirektoratets høringsnotat av 5. oktober d.å.
Landsmøtet anmoder myndighetene på det sterkeste om å finne tilfredsstillende løsninger for
de fartøy som er kommet i en slik uheldig situasjon. Landsmøtet mener at det er helt
uakseptabelt at fartøyeiere som har planlagt og investert i et fiskefartøy for framtiden skal
settes i en helt håpløs situasjon som følge av at myndighetene ”over natta” endrer på helt
164
sentrale rammebetingelser for driften. Landsmøtet viser i denne forbindelse til tidligere
forslag fra organisasjonen for å bidra til å imøtekomme de som er mest rammet som følge
myndighetenes avgjørelser.
Fiske etter nordsjøsild og norsk vårgytende sild
Landsmøtet er opptatt av at fartøy under 11 meter ikke skal komme i en kvotemessig forverret
situasjon sammenlignet med fartøyene over 11 meter som følge av mulighetene for
strukturering i sistnevnte gruppe. Landsmøtet ber Landsstyret følge opp dette.
D) Fordeling av strukturgevinster ved kondemnering
Landsmøtet viser til at hjemmelsgrunnlaget for kondemneringsordningen varer fram til og
med juni 2008. Landsmøtet deler Fiskeridirektørens syn om å fordele strukturgevinster som
følge av kondemnering i 2007 i henhold til gruppeinndeling ved inngangen til 2007. Når det
gjelder kondemnering som foretas i 2008, så forutsetter Landsmøtet at strukturgevinstene
fordeles i henhold til den nye gruppeinndelingen hvor fartøyene faktisk har sin plassering.
E) Spørsmålet om fylkesbinding
Landsmøtet viser til at Landsmøtet 2005, punkt 22 i sak 6/05, har bedt om at fylkesbindingen
avskaffes i torskefiskeriene, slik at det blir likebehandling mellom torske- og sildesektoren.
Dette synet står fortsatt fast. Landsmøtet registrerer at Fiskeridirektøren går inn for å behandle
Trøndelagsfylkene som ett område med hensyn til kjøp og salg av fartøy med deltakeradgang
i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62N i lukket gruppe. Landsmøtet mener dette er en
riktig tilnærming, men den er fortsatt ikke tilstrekkelig for å imøtekomme Fiskarlagets klare
tilrådning.
F) Spørsmål om samlekvoteregulering
Landsmøtet er enig i at det var fornuftig å ”parkere” samlekvoteordningen for 2007, men
prinsippene i ordningen ivaretar gode intensjoner og den bør derfor kunne innføres på nytt på
et senere tidspunkt dersom de kvotemessige forholdene av torsk, hyse og sei skulle endres.
G) Spørsmål om adgang til splitting av rettigheter ved salg av fartøy i kystgruppen
Landsmøtet ber Landsstyret se nærmere på gjeldende regelverk og praksis knyttet til spørsmål
om adgang til å kunne splittet rettigheter ved salg av fartøy i kystgruppen.
7) Retningslinjer for refordelinger – fleksibelt kvoteår (kvotebank) mv
Landsmøtet viser til at Landsmøtet 2001 fattet følgende vedtak i sak 7/01 vedrørende
refordeling av kvoter:
”Landsmøtet vil presisere at dersom enkelte fartøygrupper i enkelte år ikke er i stand til å fike opp sine
tildelte gruppekvoter må det foretas refordelinger, både innenfor og på tvers av grupper, slik at man
sikrer at de årlige norske kvotene fiskes opp. Dette er en videreføring av et prinsipp som har vært
rådende i organisasjonen i en årrekke.”
Landsmøtet viser videre til at forannevnte landsmøtevedtak er supplert med
arbeidsutvalgsvedtak 13/06 av 2. juni 2006 som bl.a. angir mer spesifikke retningslinjer for
refordeling innenfor Finnmarksmodellen. Landsmøtet registrerer at myndighetene i hovedsak
har fulgt organisasjons tilrådninger knyttet til refordelingsspørsmål, men at det likevel har
framkommet en noe avvikende praksis i refordelinger knyttet til gruppene i
Finnmarksmodellen.
165
Landsmøtet registrerer at det for flere fiskeslag legges opp til en ordning med
kvotefleksibilitet (kvotebank) mellom reguleringsår med virkning for kvoteåret 2008.
Landsmøtet viser til at Landsstyret behandlet spørsmål om endring av kvoteåret og
kvotefleksibilitet omkring årsskiftet i sak 4/05. Ordningen skal virke slik at det enten kan
overføres eller forskutteres inntil 10% av de årlige kvotene. Landsmøtet betrakter dette som et
viktig reguleringsteknisk virkemiddel for å håndtere de årlige kvoterammene på en mer
hensiktsmessig måte, hvor en bl.a. unngår refordelinger helt inntil årsskifter. Etter det
Landsmøtet kjenner til kommer forannevnte ordning til å bli innført for fiskeslagene, norsk
vårgytende sild og sei nord for 62°N fra og med 2008, mens ordningen ble innført allerede i
inneværende år for kolmule.
Spørsmålet om forannevnte kvotefleksibilitet rundt kvoteår relateres i utgangspunktet til de
nasjonale (norske) kvotene, og er videre foreløpig forankret på gruppenivå nasjonalt.
Landsmøtet mener at en også må vurdere slik kvotefleksibilitet ned på fartøynivå dersom
denne ordningen skal kunne gi det enkelte fartøy den forutsatte fleksibilitet. Landsmøtet
innser at dette krever en fartøyregulering med faste kvoter.
Landsmøtet viser til at innføring av forannevnte ordning om kvotefleksibilitet omkring
kvoteåret innebærer at de refordelingsprinsipper som er nedfelt i landsmøtevedtak 7/01 og
arbeidsutvalgsvedtak 13/06 må ta høyde for at det skal kunne gjenstå en årlig kvoteandel
innenfor de enkelte reguleringsgruppene på inntil en bestemt prosent (10% for kolmule og
nvg-sild).
8. Raudåte
Landsmøtet er opptatt av at fiske etter raudåte må skje med basis i vitenskaplig dokumenterte
rammer og kunnskap, Landsmøtet viser i denne forbindelse til Landsstyrets vedtak i sak
50/05, og ber Landsstyret påse at disse prinsippene blir lagt til grunn.”
166