STATUS OG VEIEN VIDERE Utgangspunkt • 7 kommuner • Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad • Harstad bykommune med tett på 25.000 innbyggere • De andre kommunene med ca 1.250-3.100 innbyggere • 4 Tromskommuner og 3 Nordlandskommuner • De fleste av kommunene har andre alternativer, noen flere andre alternativer • Noen er grunnleggende skeptisk til begrunnelsen for og konsekvensene av en kommunereform Alternativer til eventuell kommunesammenslåing 7 kommunesamarbeidet ETS Ofoten Harstad X Kvæfjord X Ibestad X Skånland X X Tjeldsund X X X Evenes X X X Lødingen X Vesterålen Annet X (for deler av kommunen) X (samtaler med Salangen) X X(også aktuelt å vurdere en sammenslåing mot Vågan og Hadsel) Løp 2: 2014-2020 • Dette omfatter: – Kommuner som treffer vedtak høsten 2015, men som ikke følges opp av klg.res. våren 2016 – Kommuner som treffer vedtak innen sommeren 2016 om sammenslåing eller ikke • Fylkesmannen skal gjøre en vurdering på selvstendig grunnlag av de samlede tilbakemeldingene, som oversendes departementet høsten 2016 • Samlet proposisjon til Stortinget våren 2017 med forslag til ny kommunestruktur • Nødvendige avklaringer i.f.t. Inndelingslova • Ikrafttredelse senest 1.1.2020 Prosess hittil • Møte mellom ordførere og rådmenn i juni 2014 – Løp 2 – Tilslutning til intensjonen i kommunestyrene før vi går videre • Behandling i de respektive kommunestyrer høsten 2014 • Nytt møte mellom ordførere og rådmenn 2. desember 2014 – Rådmennene bedt om å lage et oppdrag for den videre prosessen – Internt drevet prosess • Rådmennene forbereder videre prosess, januar 2015 • • • • Ordfører/rådmannsmøte 26.01. Felles formannskapsmøte 09.02. Ytterligere bearbeiding? Kommunestyre behandling av videre prosess februar/mars 2015 Videre prosess • Utrede grunnlaget for en sammenslåing – Mulighets- og utfordringsbildet fra til våren 2016 • Innbyggerinvolvering • Politisk behandling av videre deltakelse i «7er-banden» (Stortingsmelding om ny kommunestruktur våren 2017) • Vår 2017 – 31.12. 2019 Forberede iverksettelse Fylkesmannens mal – kan den hjelpe oss? Malen tar sikte på å svare på de kriteriene ekspertutvalgt har satt opp for robuste framtids kommuner: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10.Lokal identitet Kommunens roller Delutredning A: Tjenesteyting Hovedproblemstillinger som skal utredes/vurderes 1. Hvordan sikre kvalitet, effektiv ressursbruk og likeverdighet i tjenesteproduksjonen ved ny kommunestruktur? 2. Hvordan ivareta rettsikkerhet, Delutredning B: forutsigbarhet, habilitet og Myndighetsutøvelse likebehandling i en ny kommunestruktur? Delutredning C: Samfunnsutvikling 3. Hvordan sikre helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn i en ny kommunestruktur? 4. Hvordan tilrettelegge for positiv nærings- og kulturutvikling i en ny kommunestruktur? Delutredning D: Demokratisk arena 5. Hvordan sikre effektiv lokalpolitisk styring, og en aktiv lokalpolitisk arena i en ny kommunestruktur? Faktorer som skal vurderes i sammenheng med problemstillingene Administrativ kapasitet Tilgang på relevant kompetanse Kommunaløkonomisk soliditet Demografisk utvikling Næringsstruktur Lokal identitet Frivillig sektors rolle Utfordringer i samhandlingsreformen Hvordan skal dette utredes/vurderes? • «Intern/Egen» utredning • Tilgjengelige ressurser i utreningsfasen – Økonomi • Harstad kr. 500.000 • Øvrige kommuner ? – Organisering • kr. 500.000 • Øvrige kommuner ? – Personell ressurser i • Prosjektledelse • Prosjektorganisasjon Hva bør utredningen inneholde? • Forord, Innholdsfortegnelse, Innledning og Bakgrunn • Faktabeskrivelse (får mestepartene av dette fra FM i Troms) • Utfordrings- og mulighetsbilde (får noe fra FM i Troms, må gjøre en god del selv) – Vurdering av kommunene i dag og i fremtiden som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena med fokus på utfordringer og muligheter – Robusthet – Mulige politiske styringsmodeller – Mulige administrative styringsmodeller – Navn på ny kommune – Intensjonsplattform • Veien videre (må gjøre selv) – Organisering av videre arbeid (herunder medbestemmelse for ansatte/innbyggere høring) – Prosessplan (hva skal avgjøres når?) – Finansiering Oppgaver i perioden 2017-2020 • Konstituere fellesnemnda og etablere prosjektorganisasjonen • Omstillingsavtale • Gjennomgang av reglementer for ansatte • Gjennomgang og samordning av forskrifter, vedtekter og planverk • Eiendomsskifte, omregistreringer med mer • Fremtidig politisk organisering • Fremtidig administrativ organisering • Kommunevåpen Oppgaver i perioden 2017-2020 • • • • • • Sikre «sikker drift» i overgangen Pensjonsordning Bankforbindelse Revisor og kontrollutvalgssekretariat – «lex Harstad» IKT-systemer Organisasjonsnummer • «Håndtere ansatte i prosess» • Informasjon • Vedta årsbudsjett for den nye kommunen – Skattevedtak – Eiendomsskatt Åpenbare fordeler • Mer robuste og kompetente kommuner gir bedre grunnlag for – Et høyt og stabilt faglig nivå på virksomheten – Videreutvikling av tjenester og forv.virksomhet – Mer attraktiv i konkurransen om arbeidskraften • Større enheter gir – større kraft for utvikling – Større slagkraft i arbeidet med politisk påvirkning – Mulighet til å se arealplanlegging, tjenesteutvikling og næringsutvikling på tvers av kommunegrensene • Hvordan skape kommuner som samsvarer mer med de områder/grenser som folk lever sine liv innenfor? • Hvorfor er dette viktig? Utfordringer • Ulik fart på og ulik detaljeringsgrad i de forskjellige prosesser • • • • • • Stor vs små Sentrum vs Periferi Sentrum som blir periferi Geografiske avstander Identitet Hva taper vs Hva vinner distriktskommunene? – Lokaldemokrati – Tjenestetilbud – Arbeidsplasser – Hvem skal være agent for lokalsamfunnet vårt? Psykologi, pedagogikk og smartness
© Copyright 2024