1. No category

HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB
Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS
Thor-Erik Sandberg Hanssen og Gisle Solvoll
TT-ordningen i Buskerud
Brukerundersøkelse 2014
SIB-rapport • nr. 6-2014
TT-ordningen i Buskerud
Brukerundersøkelse 2014
av
Thor-Erik Sandberg Hanssen
Gisle Solvoll
Universitetet i Nordland
Handelshøgskolen i Bodø
Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS)
[email protected]
Tlf. +47 75 51 72 00
SIB-rapport 6/2014
Utgivelsesår: 2014
ISSN 1890-3584
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
FORORD
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Rapporten er skrevet
av seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og forskningsleder Gisle Solvoll. Solvoll har
vært prosjektleder. Utarbeidelsen av spørreskjemaet ble foretatt i tett dialog med
oppdragsgiver. Det praktiske arbeidet knyttet til datainnsamlingen (opptrykk og utsendelse
av spørreskjema og svarkonvolutt, mottak av utfylte skjema og punching av disse) er
gjennomført av Polarfakta AS.
Bodø, 30. desember 2014
Gisle Solvoll
Forskningsleder
I
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
INNHOLD
FORORD ........................................................................................................................................ I
INNHOLD ..................................................................................................................................... II
SAMMENDRAG ........................................................................................................................... III
1.
INNLEDNING ......................................................................................................................... 1
1.1
1.2
2.
BAKGRUNN OG FORMÅL ................................................................................................................ 1
METODISK OPPLEGG ..................................................................................................................... 2
TT-ORDNINGEN I BUSKERUD ................................................................................................. 4
2.1
REGLEMENT OG BRUKERKATEGORIER ............................................................................................... 4
2.2
ANTALL BRUKERE, YTELSER OG REISEAKTIVITET .................................................................................. 5
2.2.1 Antall godkjente brukere ..................................................................................................... 6
2.2.2 Fylkeskommunale tilskudd .................................................................................................. 8
2.3
TT-ORDNINGEN I BUSKERUD SAMMENHOLDT MED TT-ORDNINGEN I ANDRE FYLKER ................................ 8
2.3.1 Brukerandel ......................................................................................................................... 8
2.3.2 Ytelser pr. bruker ................................................................................................................. 9
2.3.3 Ytelser pr. innbygger.......................................................................................................... 10
2.3.4 Ytelser og brukerandel....................................................................................................... 11
3.
RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN ......................................................................... 13
3.1
3.2
3.3
3.4
3.5
3.6
3.7
3.8
TT-BRUKERNE ........................................................................................................................... 13
FORFLYTNINGSHEMMINGER ......................................................................................................... 14
BRUK AV HJELPEMIDLER .............................................................................................................. 16
IVARETAKELSE OG LØSNING AV TRANSPORTBEHOV ........................................................................... 16
BRUK AV BUSS OG TOG................................................................................................................ 19
BRUK AV OG SYNSPUNKTER PÅ TT-TJENESTEN ................................................................................. 20
KONSEKVENSER AV BORTFALL AV TT-TJENESTEN .............................................................................. 23
ULIKE TILBAKEMELDINGER FRA TT-BRUKERNE ................................................................................. 27
REFERANSER .............................................................................................................................. 29
VEDLEGG 1 (SPØRRESKJEMAET) .................................................................................................. 30
VEDLEGG 2 (OVERSIKT OVER «ANDRE» ÅRSAKER TIL INNVILGELSE AV TT-KORT) .......................... 38
VEDLEGG 3 (KOMMENTARER TIL SPØRSMÅL 27) ......................................................................... 39
II
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
SAMMENDRAG
Denne rapporten dokumenter resultatene fra en brukerundersøkelse rettet mot de som er
brukere av TT-ordningen i Buskerud høsten 2014. Formålet med brukerundersøkelsen er å gi
fylkeskommunen nyttige og oppdaterte kunnskaper om ulike aspekter ved TT-ordningen
som vil være nyttige i arbeidet med å skape et best mulig transporttilbud for TT-brukerne i
Buskerud innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer. Resultatene fra undersøkelsen vil
sammenholdes med resultatene fra en tilsvarende undersøkelse i 2006.
Metodikk
Datamaterialet er innhentet gjennom en kvantitativ postal spørreundersøkelse. Spørreskjemaet ble sendt ut til 800 personer som var registrert som TT-brukere i Buskerud pr. juli
2014. Personer over 90 år ble tatt ut. Et tilfeldig utvalg fra brukerkategoriene U1 og U2 fikk
tilsendt spørreskjemaet mens alle brukerne i brukerkategoriene U3, U4 og U5 fikk tilsendt
skjemaet. Av de 800 spørreskjema vi sendte ut til godkjente brukere fikk vi svar fra 337. Det
var 20 skjema som kom i retur på grunn av feil adresse. Dette gir en svarprosent på 43.
TT-ordningen
Formålet med TT-tjenesten i Buskerud er å gi et transporttilbud til funksjonshemmede som
ikke kan eller har vesentlige problemer med å reise med buss eller tog. For disse personene
tilbyr fylkeskommunen transport med drosje som erstatning for vanlig kollektivtransport. TTtjenesten skal benyttes til handleturer, besøksreiser, møter og andre fritidsaktiviteter. Alle
TT-brukere får tilsendt et personlig verdikort som benyttes som betalingsmiddel ved drosjetransporten. Dersom brukeren har behov for ledsager så reiser denne personen gratis. For
hver reise betaler brukeren en egenandel på 50 kr. Resterende kostnader dekkes av
Buskerud fylkeskommune. De fylkeskommunale utgiftene til TT-ordningen har økt fra vel 12
mill. kr i 2006 til vel 18 mill. kr i 2014.1
Brukerkvoten til kommunene ble fra 1. april 2014 satt til 4 400. Dette utgjør 1,63% av
folketallet i Buskerud pr. 01.10.2013. Røyken, Lier, Drammen og Nedre Eikers kvote tilsvarer
1,55% av innbyggertallet mens det i resten av kommunene tilsvarer 1,71% av innbyggertallet. Brukerne deles inn i 5 kategorier der alder og avstand til nærmeste kommunesenter er
de viktigste kriteriene som er bestemmende for tildelingen av midler. I tillegg tilgodesees
blinde/svaksynte med ekstra midler. Det samme gjelder rullestolbrukere med behov for
spesialbil.
TT-brukerne
Om lag halvparten av respondentene er over 70 år og 93% av respondentene er enten
pensjonister eller uføretrygdet og knapt halvparten bor alene. Bevegelseshemming er den
vanligste funksjonshemmingen til brukerne. 49% av respondentene oppgav dette som
hovedårsak. 39% av respondentene er rullestolbrukere. 24% av rullestolbrukerne må alltid
sitte i rullestolen under transport mens 7% må gjøre dette av og til.
1
Dette beløpet er ekskl. moms og inkluderer prisen på drosjereisene, administrasjon og spesielle TT-ruter,
fratrukket egenandelen til brukerne
III
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Ivaretakelse av transportbehov
74% av respondentene mener at deres totale transportbehov er «godt» eller «svært godt»
ivaretatt. Kun 6% av respondentene svarer at deres transportbehov ivaretas i «liten grad»
eller på en «dårlig» måte. Andelen som er fornøyd med ivaretakelsen av sitt transportbehov
er økt betraktelig fra 2006. Henholdsvis 65% og 70% av respondentene oppgir imidlertid at
de «ofte» eller «av og til» må avstå fra handleturer eller besøk hos slekt og venner på grunn
av manglende transportmuligheter. Dette er om lag 10 prosentpoeng lavere enn i 2006.
Bruken av TT-tjenesten og andre transportmidler
I 2012 og 2013 foretok en gjennomsnittsbruker 21 turer (en vei) med TT-tjenesten. Dette er
en liten nedgang fra «toppåret» 2010 da hver TT-bruker i gjennomsnitt foretok 24 reiser.
17% av respondentene oppgir at de ved alle reiser benytter seg av TT-tjenesten. 40% av
respondentene reiser med slekt og venner når de ikke benytter TT-tjenesten og 21% bruker
taxi. Disse resultatene avviker relativt lite situasjonen i 2006. Når det gjelder bruk av tog og
buss oppgir nesten 70% av respondentene at de aldri reiser med disse transportmidlene.
19% reiser med buss eller tog noen ganger i året, 8% noen ganger i måneden mens 4% oppgir at de reiser med tog eller buss noen ganger i uka. Dette er om lag som i 2006.
I underkant av hver tiende TT-bruker (9%) svarer ja på spørsmålet om de kunne tatt vanlig
buss i større grad hvis tilbudet hadde vært bedre tilrettelagt, 12% svarer at de i en del tilfeller ville kunne benyttet buss oftere og 66% svarer nei på spørsmålet om bedre tilrettelegging av tilbudet ville gjort dem i stand til å reise med buss oftere. De resterende 13% av
respondentene vet ikke om bedre tilrettelegging av tilbudet ville ført til at de reiste oftere
med buss. Dette er omtrent som i 2006.
Det flest respondenter oppgir at de bruker TT-tjenesten mest til er besøk hos slekt og
venner. En noe mindre andel av respondentene oppgir at de benytter TT-tjenesten mest til
handleturer. Dette var også situasjonen i 2006.
Viktighet og tilfredshet
Respondentene ble spurt om viktigheten og tilfredsheten med 11 «egenskaper» ved TTtjenesten. Nesten alle respondentene (97%) oppgir at punktlighet ved henting er enten
«svært viktig» eller «viktig», noe som gjør punktlighet ved henting til det viktigste forholdet
ved TT-tjenesten. Andelen respondenter som oppgir at serviceinnstilling til sjåfør (96%) og
sikkerhet under reisen (94%) er enten «svært viktig» eller «viktig» er også rimelig høy.
Om lag halvparten av respondentene er «svært fornøyd» med sikkerheten når de benytter
TT-tjenesten, og når vi tar med de som er «fornøyd» med sikkerheten kommer vi opp i 95%.
Dette er den «egenskapen» ved TT-tilbudet respondentene er mest fornøyd med.
Det har vært en positiv utvikling i tilfredshet når det gjelder 6 av de 11 «egenskapene»
respondentene ble spurt om. Størst positiv utvikling i tilfredshet har det vært for pris/egenandel. Størst negativ utvikling i tilfredshet har det vært for reiseområde (dvs. i hvilket
geografisk område TT-kortet kan benyttes).
IV
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Konsekvenser av å avvikle TT-tilbudet
Respondentene ble spurt om hvordan reiseaktiviteten ville bli påvirket hvis TT-tjenesten ble
fjernet. Hver fjerde respondent (26%) oppgir at de da måtte «slutte å reise». Ytterligere 57%
oppgir at de ville måttet «reise vesentlig mindre» enn i dag. Det er forholdsvis små
forskjeller i hvordan respondentene i 2014 og 2006 tror reiseaktiviteten vil påvirkes av et
bortfall av TT-tjenesten.
Informasjon og saksbehandling
48% av respondentene oppgir at de fikk kjennskap om TT-tjenesten via informasjon fra
kommunen mens 23% oppgav familie og venner som den viktigste informasjonskilden. Disse
informasjonskildene var også de to klart viktigste i 2006.
Vel 80% av respondentene er enten «godt fornøyd» eller «svært godt fornøyd» med
søknadsskjemaet, hjemmebesøket og kommunens behandling av dem totalt sett under
søknadsbehandlingen. Tilfredsheten er noe lavere med saksbehandlingstiden, men flertallet
av respondentene er fornøyd også med denne. Fra 2006 til 2014 har brukernes tilfredshet
med alle forhold knyttet til søknad- og saksbehandlingen økt. Det har vært en spesielt stor
økning i andelen som er «svært godt» eller «godt» fornøyd med hjemmebesøket.
Respondentene kunne krysse av for de tre viktigste informasjonskildene de benyttet for å
skaffe seg kunnskap om endringer i TT-reglementet. Flest respondenter (62%) oppgav at de
får informasjon om endringer gjennom tilsendt informasjon, noe som er en marginal
nedgang fra 2006 da 64% oppgav at de ble oppdatert om endringer via tilsendt informasjon.
Drosjesjåførene er også en viktig kilde til informasjon for TT-brukerne, men andelen som
oppgir drosjesjåførene som en viktig informasjonskilde er noe lavere i 2014 (29%) enn i 2006
(39%). Andelen som oppgir at de ikke får informasjon om endringer i reglene er den samme i
2014 som i 2006 (15%).
80% av TT-brukerne som har henvendt seg til Rogaland Taxi og til taxisjåfører er «godt
fornøyd» med den behandling de fikk. Andelen som er «godt fornøyd» med den behandling
de fikk av kommunen, taxisentralen og hjemmehjelpen er noe lavere, henholdsvis 65%, 64%
og 63%. Av de som har henvendt seg til fylkeskommunen er det 56% som er «godt fornøyd»
med den behandling de fikk. Rangeringen av «fornøydhet» med de ulike instansene er stort
sett den samme i 2014 som i 2006.
V
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
1.
INNLEDNING
Nedenfor gis en beskrivelse av bakgrunnen og formålet med dette arbeidet. I tillegg
presiseres problemstillingene i prosjektet, og det redegjøres for det metodiske opplegget vi
har lagt til grunn for analysen.
1.1
BAKGRUNN OG FORMÅL
Alle fylkeskommunene er av Samferdselsdepartementet pålagt å organisere en ordning med
tilrettelagt transport (TT) for personer som av ulike årsaker ikke kan bruke ordinære
kollektive transportmidler. Hvordan det enkelte fylke organiserer denne transporten, og i
hvilket omfang brukerne får reise, varierer mellom fylkene. Dette er blant annet
dokumentert i Solvoll (2012).
Buskerud fylkeskommune opprettet sin TT-tjeneste 1.1.1988. Formålet med tjenesten har
hele tiden vært å bidra til å gi funksjonshemmede et alternativt transporttilbud til det
ordinære kollektivtilbudet i fylket. TT-tjenesten er basert på et nært samarbeid med alle de
21 kommunene i fylket. Blant annet har hver enkelt kommune påtatt seg ansvaret for å
prioritere og tildele TT-tjeneste til sine funksjonshemmede innbyggere.
Årsaken til funksjonshemming hos den enkelte varierer, men de vanligste årsakene går på
høy alder og/eller ulike funksjonsnedsettelser. Den typiske bruker av tjenesten er en kvinne
på over 70 år som lever alene, og som opplever aldersrelaterte forflytningsproblemer. Hele
gruppen brukere er imidlertid svært sammensatt, og inkluderer unge og eldre, mennesker
som har hatt en funksjonshemming hele livet, og andre som opplever forflytningsproblemer
først i alderdommen. Det denne gruppen har felles er at de har problemer med å bruke det
ordinære kollektive transporttilbudet, og at de dermed kan ha vansker med å delta på linje
med andre i ulike aktiviteter i samfunnet.
Buskerud fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse rettet mot fylkets TTbrukere høsten 1997 i samarbeid med Norsk Gallup Institutt. Videre gjennomførte
Nordlandsforskning i 2002 en brukerundersøkelse, jf. Amundsveen (2002) og Handelshøgskolen i Bodø gjennomførte en ny brukerundersøkelse i 2006, jf. Hanssen m. fl. (2006).
Formålet med dette arbeidet er å gjennomføre en ny brukerundersøkelse rettet mot de som
er brukere av TT-ordningen i Buskerud høsten 2014. Denne undersøkelsen vil følge samme
mal som undersøkelsen i 2006 slik at en kan få fram eventuelle endringer, blant annet i
brukertilfredshet. Formålet med brukerundersøkelsen er å gi fylkeskommunen nyttige og
oppdaterte kunnskaper om ulike aspekter ved TT-ordningen som vil være nyttig i arbeidet
med å skape et best mulig transporttilbud innenfor de tilgjengelige økonomiske rammer.
1
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
1.2
METODISK OPPLEGG
Datamaterialet til undersøkelsen er innhentet ved en kvantitativ postal spørreundersøkelse.
Undersøkelsen ble sendt ut til et utvalg av personer som var registrert som TT-brukere i
Buskerud. Spørreskjema med følgebrev er vist i vedlegg 1.
Når utvalget ble trukket ble det tatt utgangspunkt i registrerte brukere pr. juli 2014. Totalt
var det på dette tidspunkt 4 186 personer i databasen, men personer over 90 år ble tatt ut.
Brukerne er inndelt i fem kategorier, jf. kapittel 2.1. Oversikt over antall personer og
størrelse på utvalget i hver kategori er gitt i tabell 1-1.
Tabell 1-1: Populasjon og utvalg fordelt på brukerkategorier.
Kategori
U1
U2
U3
U4
U5
Totalt
Populasjon
2 370
1 387
69
336
26
4 188
Utvalg
171
238
69
296
26
800
Andel
7%
17%
100%
88%
100%
19%
Utvalget i brukerkategoriene U1 og U2 er tilfeldig trukket blant populasjonen. Denne
trekningen ble foretatt av Rogaland taxi. Når det gjelder brukerkategoriene U3, U4 og U5 så
skulle alle her få tilsendt spørreskjema.2 Årsaken til at vi har valgt et stratifisert utvalg er at vi
i analysen av de innsamlede data får muligheten til å se om det er forskjeller mellom de ulike
brukerkategoriene. Et tilfeldig utvalg blant alle brukere ville gitt svært få skjema fra de tre
minste kategoriene.
Vi har i presentasjonen av de innsamlede dataene ikke foretatt vekting av de ulike kategoriene (U3, U4 og U5). Dette skyldes lav svarprosent blant respondentene på hvilken brukerkategori de tilhører.
Polarfakta har stått for utsendelse av spørreskjema til utvalget, og skjemaene er ikke merket
slik at HHB ikke har oversikt over hvem som har svart. Det er følgelig ingen kobling mellom
databasen og spørreskjemaene. Respondentene har returnert skjemaet i svarkonvolutt
adressert til Polarfakta som har punchet de innkomne svar.
Av de 800 spørreskjema vi sendte ut til godkjente brukere fikk vi svar fra 337. Det var 20
skjema som kom i retur på grunn av feil adresse. Dette gir en svarprosent på 43.
Når vi fordeler besvarelsene på kommuner og sammenholder dette med den kommunefordelte populasjonen får vi en situasjon som vist i tabell 1-2. Det fremkommer av tabell 1-2 at
flest respondenter er bosatt i Drammen (83), Ringerike (40), Nedre Eiker (29) og Kongsberg
(28). Respondentene fra disse fire kommunene utgjør mer enn halvparten av det totale
2
I gruppe U4 var det 88% av registrerte brukere som fikk tilsendt spørreskjema. Vi kjenner ikke årsaken til at
ikke alle i denne gruppen ble trukket ut.
2
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
antall respondenter som besvarte undersøkelsen. Fra de to kommunene Flå og Rollag er det
ingen TT-brukere som har besvart undersøkelsen.
Tabell 1-2: Populasjon og respondenter fordelt på kommune.*
Kommune
Drammen
Kongsberg
Ringerike
Hole
Flå
Nes
Gol
Hemsedal
Ål
Hol
Sigdal
Krødsherad
Modum
Øvre Eiker
Nedre Eiker
Lier
Røyken
Hurum
Flesberg
Rollag
Nore og Uvdal
Totalt
Populasjon
998
446
481
102
16
59
74
33
80
76
60
36
215
295
341
348
259
159
43
22
43
4 186
Andel (prosent)
Populasjon
Respondenter
23,8%
24,6%
10,7%
8,3%
11,5%
11,9%
2,4%
3,3%
0,4%
0,0%
1,4%
1,2%
1,8%
1,2%
0,8%
0,9%
1,9%
1,5%
1,8%
3,0%
1,4%
1,5%
0,9%
1,2%
5,1%
5,9%
7,0%
5,9%
8,1%
8,6%
8,3%
7,1%
6,2%
7,1%
3,8%
5,0%
1,0%
1,2%
0,5%
0,0%
1,0%
0,6%
100 %
100%
Respondenter
83
28
40
11
0
4
4
3
5
10
5
4
20
20
29
24
24
17
4
0
2
337
* Det var i tillegg 20 respondenter som ikke oppgav hvilken kommune de var bosatt i.
3
Avvik
(prosentpoeng)
0,8
-2,4
0,4
0,9
-0,4
-0,2
-0,6
0,1
-0,4
1,2
0,1
0,3
0,8
-1,1
0,5
-1,2
0,9
1,2
0,2
-0,5
-0,4
0,0
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
2.
TT-ORDNINGEN I BUSKERUD
I dette kapitlet gis en kortfattet beskrivelse av TT-reglementet i Buskerud samt de brukerkategorier fylkeskommunen opererer med.
2.1
REGLEMENT OG BRUKERKATEGORIER
Formålet med TT-tjenesten i Buskerud er å gi et transporttilbud til funksjonshemmede som
ikke kan eller har vesentlige problemer med å reise med buss eller tog. For disse personene
tilbyr fylkeskommunen transport med drosje som erstatning for vanlig kollektivtransport. TTtjenesten kan benyttes til handleturer, besøksreiser, møter og andre fritidsaktiviteter, men
ikke til syketransport. Transport til lege eller annen helsebehandling dekkes med rekvisisjon
fra legen.
Personer kan søke om TT-tjeneste ved å kontakte kommunen der de bor. Der får søkerne
søknadsskjema og nødvendig informasjon om tjenesten. Søknaden sendes til kommunen
sammen med legeattest. Informasjon om tjenesten og søknadsskjema finnes på fylkeskommunens nettside www.bfk.no/tt. I utgangspunktet har ingen rett til eller krav på TTtjeneste. Tjenesten er ikke lovpålagt og det er fylkeskommunen som fastsetter hvor mange
som skal kunne få tilbudet. Godkjenningen av brukere gjennomføres av kommunene etter
fullmakt fra fylkeskommunen og etter de retningslinjer fylkeskommunen til enhver tid
fastsetter. Ved behandling av søknader om TT-tjeneste er det nødvendig å vurdere den
funksjonshemmedes totale livssituasjon. Det er ikke tilstrekkelig å ta utgangspunkt kun i
søkerens sykdom/-lidelse eller den faktiske nedsatte funksjonsevne. I en samlet vurdering
bør følgende momenter inngå:

Søkerens faktiske fysiske eller psykiske funksjonshemming (diagnose og tilstand).

Søkerens mobilitet og evne til å bevege seg med og uten hjelpemidler.

Det faktiske transportbehovet.

Søkerens muligheter til alternativ transport (herunder f.eks. egen spesialutstyrt bil).

Søkerens transportbehov sett i sammenheng med andre hjelpebehov og tjenester.

Søkerens alder, herunder at unge ofte har større reisebehov enn eldre og at eldre
funksjonshemmede ønsker å bli hjemmeboende i stedet for å bli overført til
institusjon.

Søker som har opphold på institusjon skal ikke utelukkes fra TT-tjenesten men
vurderes etter en samlet vurdering ut fra de utfyllende retningslinjene i foranstående
kulepunkter.
Alle TT-brukere får tilsendt et verdikort som benyttes som betalingsmiddel ved transport
med drosje. Dette er et personlige kort og kan ikke benyttes av andre. Dersom brukeren har
behov for ledsager så reiser denne personen gratis. For hver reise betaler brukeren en
egenandel på 50 kr. Resterende kostnader dekkes av Buskerud fylkeskommune. Brukerne
4
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
kan reise så langt de vil i egen kommune. Ved reiser utenfor kommunen og fylket, gjelder
tilbudet kun reiser på inntil 50 km fra avreisestedet.
Brukerkvoten til kommunene ble fra 1. april 2014 satt til 4 400. Dette utgjør 1,63% av
folketallet i Buskerud pr. 01.10.2013 på 270 385. Kvoten reguleres slik at Røyken, Lier,
Drammen og Nedre Eikers kvote tilsvarer 1,55% av innbyggertallet mens det i resten av
fylket tilsvarer 1,71% av innbyggertallet. Brukerne deles inn i 5 kategorier der alder og
avstand til nærmeste kommunesenter er de viktigste kriteriene som er bestemmende for
tildelingen av midler. Se tabell 2-1.
Tabell 2-1: Gruppering av TT-brukerne i Buskerud. (Kilde: Buskerud fylkeskommune).
Gruppe
Beskrivelse
Beløp (kr)
Gruppe 1
Brukere som bor inntil 15 km fra kommunesenter/senter og
som er over 75 år
4 450
Gruppe 2
Brukere som bor inntil 15 km fra nærmeste kommunesenter/
senter og som er under 75 år, og brukere som bor over 15 km
fra nærmeste kommunesenter/senter og som er over 75 år
7 000
Gruppe 3
Brukere som bor over 15 km fra nærmeste kommunesenter/
senter, og som er under 75 år
9 300
Gruppe 4
Brukere som trenger spesialbil (rullestolbrukere) og som bor
inntil 15 km fra nærmeste kommunesenter/senter
10 800
Gruppe 5
Brukere som trenger spesialbil (rullestolbrukere) og som bor
over 15 km fra nærmeste kommunesenter/senter
12 900
Blinde/svaksynte brukere tilgodeses med ekstra midler.
Periodebrukere. Funksjonshemmede som har behov for TT-transport kun i en
bestemt periode/årstid, kan tildeles TT-tjeneste for den periode vedkommende
har behov. Det gjøres en vurdering av brukergruppe etter punktene 1 – 5, og
brukeren tildeles halv kvote.
2.2
2 850
50% av
gruppe 1 – 5
ANTALL BRUKERE, YTELSER OG REISEAKTIVITET
I dette kapitlet gis en kortfattet beskrivelse av utviklingen i antall TT-brukere i Buskerud de
seneste 10 år samt fordelingen av disse på fylkets 21 kommuner i 2014. Det beskrives også
hvor mange årlige reiser en «gjennomsnittlig» TT-bruker foretar og størrelsen på de fylkeskommunale tilskuddene til ordningen. Vi foretar også en sammenligning av TT-ordningen i
Buskerud med TT-ordningen i de andre fylkene når det gjelder brukerandel, gjennomsnittlige
5
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
ytelser pr. godkjente bruker og pr. innbygger. Til slutt viser vi hvordan TT-ordningen i
Buskerud posisjonerer seg sammenlignet med de andre fylkene når det gjelder
gjennomsnittlige ytelser pr. bruker og brukerandel.
2.2.1 Antall godkjente brukere
I figur 2-1 vises utviklingen i antall godkjente TT-brukere i Buskerud fra 2006 og frem til i dag
(2015).
Figur 2-1: Utviklingen i antall godkjente TT-brukere i Buskerud fra 2006 til 2015. (Kilde: Buskerud
fylkeskommune).
Som det fremgår av figur 2-1 har antall godkjente brukere økt fra 3 165 personer i 2006 til
dagens brukerkvote på 4 400 personer.
I figur 2-2 vises det hvordan de godkjente TT-brukerne fordeler seg på kommuner i 2014.3
3
I figuren summerer brukerkvotene seg til 4 186. I tillegg kommer 221 ledige kvoter.
6
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Drammen
998
Ringerike
481
Kongsberg
446
Lier
348
Nedre Eiker
341
Øvre Eiker
295
Røyken
259
Modum
215
Hurum
159
Hole
102
Ål
80
Hol
76
Gol
74
Sigdal
60
Nes
59
Nore og Uvdal
43
Flesberg
43
Krødsherad
36
Hemsedal
33
Rollag
22
Flå
16
Figur 2-2: Antall godkjente TT-brukere i alle kommuner i Buskerud i juli 2014. (Kilde: Buskerud fylkeskommune).
Buskerud fylkeskommune/Rogaland taxi har også kjørt ut statistikk på hvor mange årlige TTturer en gjennomsnittsbruker foretar. I 2012 og 2013 lå antall turer (en vei) på 21. Dette er
en liten nedgang fra «toppåret» 2010 da hver godkjente TT-bruker i gjennomsnitt foretok 24
reiser, jf. figur 2-3.
24
22
22
2009
2010
2011
21
21
2012
2013
Figur 2-3: Antall reiser pr. godkjente bruker. (Kilde: Buskerud fylkeskommune).
7
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
2.2.2 Fylkeskommunale tilskudd
Hvis vi ser på hvordan de fylkeskommunale tilskuddene til TT-ordningen i Buskerud har utviklet seg fra 2006 til 2014 får vi en utvikling som vist i figur 2-4.
18 000 000
16 000 000
14 000 000
12 000 000
10 000 000
8 000 000
6 000 000
4 000 000
2 000 000
0
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Figur 2-4: Fylkeskommunale tilskudd til TT-ordningen i Buskerud fra 2006 til 2014. Løpende kroner.
(Kilde: Buskerud fylkeskommune).
Som det fremgår av figur 2-4 har de fylkeskommunale ytelsene økt fra vel 12 mill. kr i 2006
til vel 18 mill. kr i 2014. Dette beløpet er ekskl. moms og inkluderer prisen på drosjereisene,
administrasjon og spesielle TT-ruter, fratrukket egenandelen til brukerne.
2.3
TT-ORDNINGEN I BUSKERUD SAMMENHOLDT MED TT-ORDNINGEN I ANDRE FYLKER
Nedenfor gjøres en kortfattet sammenligning av TT-ordningen i Buskerud med tilsvarende
ordning i de andre fylkene. Det fokuseres på brukerandel og gjennomsnittlige ytelser pr.
bruker. Gjennomgangen er basert på Solvoll (2012).
2.3.1 Brukerandel
I figur 2-5 er alle fylkene i Norge sammenlignet med hensyn til brukerandel (andel TTbrukere pr. 1 000 innbyggere). Fylkene er rangert etter brukerandelen slik den var i 2012.
8
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Som det framgår av figuren så hadde Hedmark og Sogn og Fjordane høyest brukerandel i
2012 med henholdsvis 41 og 38 brukere pr. 1 000 innbyggere. Ser vi på Buskerud, så hadde
fylket i 2012 den fjerde laveste brukerandelen i Norge med 15 brukere pr. 1 000 innbyggere.
Hedmark
41
Sogn og Fjordane
38
Troms
30
Oslo
29
Hordaland
28
Nordland
28
Aust-Agder
27
Møre og Romsdal
25
Sør-Trøndelag
25
Akershus
25
Rogaland
22
Vest-Agder
20
Oppland
19
Vestfold
19
Finnmark
17
Buskerud
15
Nord-Trøndelag
15
Telemark
Østfold
10
8
Figur 2-5: Antall TT-brukere pr. 1 000 innbyggere i alle fylker i 2011 og 2012. (Kilde: Solvoll, 2012).
2.3.2 Ytelser pr. bruker
Når vi holder Oslo utenfor blir de gjennomsnittlige offentlige ytelsene pr. godkjent TT-bruker
i 2011 og 2012 som vist i figur 2-6. I hovedstaden var gjennomsnittlige ytelser pr. bruker om
lag 13 300 kroner i 2012. Dette er betydelig mer enn i de andre fylkene.
9
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
4 406
Nord-Trøndelag
Vest-Agder
4 949
Buskerud
3 102
3 163
3 041
3 078
Akershus
Østfold
2 510
2 585
Troms
2 226
Nordland
Oppland
1 855
Rogaland
1 609
Møre og Romsdal
Hedmark
Sogn og Fjordane
3 333
2 340
2 993
2 336
Sør-Trøndelag
Vestfold
2 564
2 381
Telemark
Aust-Agder
5 647
3 719
3 791
3 683
3 669
Hordaland
Finnmark
5 335
2 262
2 200
2 158
2 132
2 098
1 922
2 087
1 526
1 618
1 806
1 585
1 449
1 480
2012
2011
Figur 2-6: Gjennomsnittlige offentlige ytelser pr. godkjent TT-bruker i 2011 og 2012. Ekskl. Oslo.
2012-kroner. (Kilde: Solvoll, 2012).
Når vi ikke tar med hovedstaden blir gjennomsnittlige offentlige ytelser pr. godkjente TTbruker i 2011 og 2012 som illustrert i figur 2-6. Som det fremgår av figuren var det NordTrøndelag og Vest-Agder som gav de største ytelsene i 2011 og 2012. Buskerud følger på
fjerdeplass om lag med samme ytelser som Hordaland på tredjeplass.
2.3.3 Ytelser pr. innbygger
Når vi betrakter de offentlige ytelsene pr. innbygger, får vi en situasjon som vist i figur 2-7.
Når vi ser på ytelsene pr. innbygger, vil de fylkene som har en lav brukerandel (få TT-brukere
pr. innbygger) falle nedover på listen sammenholdt med ytelsene pr. godkjente TT-bruker.
Gjennomsnittlige ytelser pr. innbygger var forventet å bli 100 kr i 2012 når vi inkluderte
reiseaktiviteten til brukerne i hovedstaden. Dersom disse ble utelatt, var ytelsene forventet å
bli 62 kr. Ut fra figuren ser vi at Buskerud befinner seg litt under gjennomsnittet.
10
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Hordaland
Vest-Agder
96
66
Nord-Trøndelag
80
77
Akershus
73
Hedmark
Troms
Nordland
61
Sør-Trøndelag
60
61
80
79
76
77
70
57
56
Buskerud
54
53
53
53
52
53
Rogaland
Møre og Romsdal
Sogn og Fjordane
43
Oppland
39
Aust-Agder
33
Finnmark
46
45
40
32
31
Vestfold
25
26
Østfold
Telemark
102
105
103
20
25
2012
2011
Figur 2-7: Gjennomsnittlige offentlige ytelser pr. innbygger i 2011 og 2012. 2012-kroner. (Kilde:
Solvoll, 2012).
2.3.4 Ytelser og brukerandel
For å få et visuelt bilde av hvordan fylkene skiller seg fra hverandre når det gjelder gjennomsnittlig ytelse pr. TT-bruker og brukerandel, har vi i figur 2-8 plottet fylkene i forhold til
hvordan de posisjonerer seg når det gjelder brukerandel (antall godkjente brukere pr. 1 000
innbyggere) og gjennomsnittlige ytelser pr. godkjente TT-bruker.
I figuren tilsvarer midten av korset gjennomsnittlig årlig ytelse pr. godkjente TT-bruker og
brukerandel i fylkene (ekskl. Oslo). Oslo hadde i 2012 en brukerandel på 2,8% og gjennomsnittlige ytelser pr. bruker på om lag 13 300 kroner.
Figur 2-8 viser en relativt stor spredning blant de ulike fylkene, der flest fylker ligger nede til
høyre (stor brukerandel og lav ytelse pr. bruker) og oppe til venstre (lav brukerandel og høy
ytelse pr. bruker). I gjennomsnitt hadde fylkene (utenom Oslo) i 2012 en brukerandel på
2,2% og en ytelse pr. TT-bruker på 2 784 kroner. Dette tilsvarer sentrum av korset i figuren.
Ut fra figur 2-8 ser vi at det er tre fylker (Telemark, Vestfold og Finnmark) der TT-ordningen,
etter vår inndeling, kan karakteriseres som en ordning med både lav brukerandel og lav
ytelse pr. bruker. Videre er det også to fylker (Akershus og Hordaland) der TT-ordningen
kjennetegnes med både høy brukerandel og høy ytelse pr. bruker. Vi ser også at det er 7
fylker (Nordland, Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Troms og
Hedmark) som har en ordning med høy brukerandel og lav ytelse pr. bruker. De 6 resterende
11
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
fylkene (Oppland, Buskerud, Vest-Agder, Rogaland, Østfold, og Nord-Trøndelag) kan da
kategoriseres som fylker med en TT-ordning med lav brukerandel og høy ytelse pr. bruker.
6 000
Vest-Agder
5 000
Ytelse pr. godkjente bruker (kroner)
Nord-Trøndelag
4 000
Buskerud
Hordaland
Oppland
Østfold
Akershus
Rogaland
3 000
2 784
Nordland
2 000
Vestfold
Telemark
Møre og Romsdal
Finnmark
Troms
Hedmark
Sør-Trøndelag
Sogn og Fjordane
Aust-Agder
1 000
0
0
5
10
15
20
22
25
30
35
40
Andel brukere (promille av befolkning)
Figur 2-8: Fordeling av fylkene (ekskl. Oslo) etter gjennomsnittlig ytelse pr. TT-bruker og brukerandel
(andel brukere av befolkningen). Tall fra 2012. (Kilde: Solvoll, 2012).
12
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
3.
RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSEN
I dette kapittelet gjennomgås resultatene fra spørreundersøkelsen.
3.1
TT-BRUKERNE
I dette avsnittet presenteres kjønns- og aldersfordelingen til respondentene sammen med
hva som er deres hovedbeskjeftigelse og hvilke boforhold de har.
Kvinner utgjør 63% av respondentene i denne undersøkelsen. Dette innebærer at antall
kvinner som besvarte undersøkelsen (222) er nesten 70% høyere enn antall menn (132). Den
høye kvinneandelen reflekterer at flere kvinner enn menn har TT-kort i Buskerud. Den
aldersmessige fordeling til respondentene fremkommer av figur 3-1 som viser at omlag halvparten av respondentene er 70 år eller eldre. Respondentenes gjennomsnittlige alder er 66,3
år. I forhold til brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 er andelen respondenter i
aldersgruppen 80-89 år redusert fra 36,7% i 2006 til 19,6% i 2014.
Figur 3-1: Respondentenes fordeling på aldersgrupper. (N=347).
I overkant av halvparten av respondentene er pensjonister (55%). Når i tillegg 38% av
respondentene er uføretrygdet, så innebærer dette at 93% av respondentene enten er
pensjonist eller uføretrygdet. De øvrige respondentene fordeler seg med 3,4% på «annet»,
2% på «attføring/arbeidsavklaring» 1,1% på «yrkesaktiv», 0,3% på «skoleelev» og 0,3% på
«student».
13
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Litt under halvparten av respondentene (47%) oppgir at de bor alene. Andelen respondenter
som bor sammen med familie er på 41% og andelen som bor sammen med andre, for
eksempel i et bofelleskap eller på et sykehjem, er 12%. I 2006 oppgav 54% av respondentene
at de bodde alene, 34% at de bodde med familie og 12% at de bodde sammen med andre.
3.2
FORFLYTNINGSHEMMINGER
I dette avsnittet vil vi se på hva som er hovedårsakene til at respondentene har fått innvilget
tilgang til TT-tjenesten. I tillegg vil vi se på hvilke hjelpemidler respondentene er avhengig av
når de beveger seg utendørs.
Respondentene ble bedt om å oppgi inntil to hovedårsaker til at de var blitt innvilget tilgang
til TT-tjenesten. Andelen respondenter som oppgav hver enkelt hovedårsak er vist i figur 3-2.
Figur 3-2: Hva er hovedårsaken til at du har fått innvilget tilgang til TT-tjenesten. (N=357).
Som det fremkommer av figur 3-2 oppgav nesten halvparten av respondentene at
bevegelseshemning var en hovedårsak til at de har tilgang til TT-tjenesten. Denne andelen er
omlag den samme som den var i brukerundersøkelsen i 2006. Når det gjelder bruk av rullestol oppgav 39% av respondentene dette som en hovedårsak til at de hadde fått TT-kort. De
resterende kategoriene kan deles inn i tre grupper. «Hjerte-, kar- / lungesykdom» og
«annet» ble markert av henholdsvis 15% og 13% av respondentene. «Psykiske lidelser»,
«synshemmet», «astma/allergi» og «psykisk utviklingshemmet» ble markert av mellom 8%
og 6% av respondentene. Mindre enn 3% av respondentene oppgav «hørselshemmet» som
en hovedårsak til at de hadde tilgang til TT-tjenesten.
14
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Respondentene som oppgav alternativet «annet» fikk anledning til å presisere hvilken annen
hovedårsak som hadde gjort at de var innvilget tilgang til TT-tjenesten. En liste over de
årsaker som ble oppgitt er presentert i vedlegg 2.
For å få et klarere bilde av hva som er hovedårsaken til at respondensene er innvilget tilgang
til TT-ordningen, har vi gruppert respondentene i fire hovedkategorier. Disse kategoriene er
bevegelseshemmet, miljøhemmet, orienteringshemmet og psykiske årsaker. Hva som
kjennetegner de ulike kategoriene fremkommer av tabell 3-1.
Tabell 3-1: Kategorier for inndeling av respondenter.
Gruppe
Bevegelseshemmede
Orienteringshemmede
Miljøhemmede
Psykiske årsaker
Kjennetegn
Rullestolbrukere, krykkebrukere. Mennesker med revmatisme, hjerte-,
kar-/lungesykdom og personer med nedsatt kraft i armer og ben.
Blinde, svaksynte, døve og hørselshemmede. Personer med
forståelseshandikap faller også inn under denne kategorien.
Personer med astma og/eller allergi, eller som reagerer på ulike stoffer i
miljøet.
Personer som av psykiske grunner har hemninger med å bevege seg i det
offentlige rom.
Når de to hovedårsakene respondentene ble gitt anledning til å oppgi som hovedårsaker til
at de var innvilget tilgang til TT-tjenesten fordeles på disse fire hovedkategoriene, får vi en
fordeling som vist i figur 3-3.
Figur 3-3: Hovedårsaker til at respondentene har fått innvilget tilgang til TT-tjenesten, kategorisert
etter hovedårsak. (N=357).
15
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
De 357 respondentene oppgav totalt 522 hovedårsaker til hvorfor de var innvilget tilgang til
TT-tjenesten, noe som gir et gjennomsnitt på 1,46 hovedårsaker per respondent. Av de 522
hovedårsakene faller 70% inn under kategorien bevegelseshemmede. Andelen hovedårsaker
som faller inn under de øvrige kategoriene fremkommer av figur 3-3.
3.3
BRUK AV HJELPEMIDLER
Kun 17% av respondentene kan bevege seg utendørs uten bruk av hjelpemidler. Rullestol er
det hjelpemiddelet flest respondenter (42%) er avhengig av når de beveger seg utendørs,
nesten hver tredje respondent (31%) er avhengig av gåstol/sparkstøtte/stokk eller krykker og
26% er avhengig av personlig ledsager. 9% er avhengig av andre hjelpemidler og her er det
rullator som blir oppgitt av flest. 3% er avhengig av hvit stokk eller førerhund.
I 2006 var 36% avhengig av gåstol/sparkstøtte/stokk eller krykker, 35% var avhengig av
rullestol, 25% var avhengig av personlig ledsager, 9% var avhengig av andre hjelpemidler og
5% var avhengig av hvit stokk eller førerhund. Dette innebærer at i forhold til i 2006 er en
noe høyere andel av TT-brukere avhengig av rullestol i 2014. Samtidig er andelen som er
avhengig av gåstol/sparkstøtte/stokk eller krykker noe lavere i 2014 enn i 2006. Andelene
som er avhengig av personlig ledsager og av hvit stokk eller førerhund er omlag den samme i
2014 som den var i 2006. Både i 2006 og i 2014 var summen av hjelpemidlene høyere enn
100% noe som innebærer at flere av respondentene er avhengig av mer enn ett hjelpemiddel når de skal bevege seg utendørs.
Nesten hver fjerde respondent (24%) må sitte i rullestol under transport og 7% oppgir at de
av og til må sitte i rullestol under transport. Dette innebærer at hver tredje respondent
(66%) ikke behøver å sitte i rullestol under transport.
3.4
IVARETAKELSE OG LØSNING AV TRANSPORTBEHOV
I dette avsnittet vil vi presentere hvordan respondentene opplever at deres transportbehov
blir ivaretatt og hvor ofte de må avstå fra ulike aktiviteter på grunn av manglende transportmuligheter. Hvordan TT-brukerne reiser når de ikke benytter TT-ordningen, og hvor ofte de
reiser med tog eller buss blir også presentert.
Fordelingen av respondentene i forhold til hvordan de vurderer at eget transportbehov blir
ivaretatt fremkommer av figur 3-4.
Det viser seg at en stor andel av respondentene føler at eget transportbehov blir ivaretatt
enten svært godt (26%) eller godt (48%). Kun 6% av respondentene oppgir at transportbehovet ivaretas i liten grad eller på en dårlig måte. I brukerundersøkelsen som ble
gjennomført i 2006 var svært godt ikke oppgitt som svaralternativ på dette spørsmålet, men
48% av brukerne oppgav i 2006 at de var godt fornøyd med hvordan eget transportbehov
ble ivaretatt. Dette innebærer at andelen fornøyde TT-brukere er betraktelig høyere i 2014
enn i 2006.
16
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Figur 3-4: Alt i alt, hvordan blir ditt totale transportbehov ivaretatt i dag? (N=337).
Respondentene ble også bedt om å oppgi hvor ofte de må avstå fra ulike aktiviteter på grunn
av manglende transportmuligheter, noe som gir et innblikk i hvordan manglende transportmuligheter begrenser aktivitetsnivået til TT-brukerne. Respondentenes svar er vist i figur 3-5.
Figur 3-5: Hvor ofte må du avstå fra følgende aktiviteter på grunn av manglende transportmuligheter? (N=203-277).
17
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Det fremkommer av figur 3-5 at de to aktivitetene flest respondenter må avstå ofte fra er
besøk hos slekt og venner samt å dra på handletur. Tar en med de respondentene som
oppgir at de av og til må avstå fra disse to aktivitetene kommer en opp i henholdsvis 70% og
65% av respondentene. Omlag halvparten av respondentene oppgir at de ofte eller av og til
må avstå fra aktiviteter som besøk hos frisør/fotpleie/hudpleie (51%), kino/teater/restaurant (48%) og offentlige kontorer/bank (54%). Færrest respondenter oppgir at de må avstå
fra reiser til/fra arbeid, noe som ikke er overraskende da 93% av respondentene enten er
pensjonister eller uføretrygdet.
Besøk hos slekt og venner og handleturer var også de to aktivitetene flest respondenter
oppgav at de ofte eller av og til måtte avstå fra i brukerundersøkelsen som ble gjennomført
blant TT-brukere i Buskerud i 2006, men andelen som i 2006 oppgav at de ofte eller av og til
måtte avstå fra disse to aktivitetene var noe høyere enn i 2014. Andelen som i 2006 ofte
eller av og til måtte avstå fra disse to aktivitetene var ca. 80%, noe som innebærer at
andelen TT-brukere som i 2014 ofte eller av og til må avstå fra de to aktivitetene er omlag 10
prosentpoeng lavere.
I underkant av hver femte respondent oppgir at de ved alle reiser benytter seg av TTtjenesten (se figur 3-6). 40% av respondentene reiser med slekt og venner når de ikke
benytter TT-tjenesten og 21% bruker taxi. Disse resultatene avviker relativt lite fra de funn
som ble gjort i 2006 da 43% reiste med slekt og venner, 24% reiste med taxi og 13% kun
reiste med TT-tjenesten.
Figur 3-6: Hvordan reiser du vanligvis når du ikke benytter TT-tjenesten (N=357).
18
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
3.5
BRUK AV BUSS OG TOG
For å få et bedre bilde over respondentenes bruk av tog og buss ble de bedt om å oppgi hvor
ofte de benytter seg av disse transportmidlene. Fordelingen av svarene som ble gitt fremkommer av figur 3-7.
Figur 3-7: Hvor ofte benytter du tog og buss? (N= 350).
Nesten 70% av TT-brukerne benytter aldri tog eller buss som transportmiddel. 19% benytter
disse transportmidlene noen ganger i året, 8% benytter dem noen ganger i måneden og 4%
av respondentene reiser med tog eller buss noen ganger i uka. Når disse resultatene
sammenholdes med resultatene fra brukerundersøkelsen i 2006, fremkommer det at det har
vært svært små enderinger i TT-brukerne sin anvendelse av tog og buss. I 2006 oppgav 67%
av respondentene at de aldri reiser med tog eller buss, 22% oppgav at de benytter disse
transportmidlene noen ganger i året, 7% oppgav at de benytter dem noen ganger i måneden
og 4% oppgav at de reiser med tog eller buss noen ganger i uka.
Den høye andelen TT-brukere som aldri benytter seg av tog eller buss gjør det interessant å
undersøke i hvilken grad de anser at bedre tilrettelegging av tilbudet ville gjort dem i stand
til å reise oftere med buss. I underkant av hver tiende TT-bruker (9%) svarer ja på spørsmålet
om de kunne tatt vanlig buss i større grad hvis tilbudet hadde vært bedre tilrettelagt, 12%
svarer at de i en del tilfeller ville kunne benyttet buss oftere og 66% svarer nei på spørsmålet
om bedre tilrettelegging av tilbudet ville gjort dem i stand til å reise med buss oftere. De
resterende 13% av respondentene vet ikke om bedre tilrettelegging av tilbudet ville ført til at
de reiste oftere med buss. Det er stort samsvar mellom hvordan bedre tilrettelegging av
tilbudet vil påvirke bruken av buss i 2014 i forhold til hva det ville gjøre i 2006.
19
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
3.6
BRUK AV OG SYNSPUNKTER PÅ TT-TJENESTEN
I dette avsnittet vil vi se nærmere på respondentene sin bruk av TT-ordningen, hvor viktig
ulike aspekt ved TT-tjenesten er for brukerne, brukernes forventninger til TT-ordningen og i
hvilken grad TT-ordningen dekker brukernes transportbehov. Brukernes tilfredshet med
ulike forhold ved TT-tjenesten og med TT-tjenesten totalt sett blir også presentert i dette
avsnittet.
Det flest respondenter oppgir at de bruker TT-tjenesten mest til er besøk hos slekt og
venner. Dette var også den aktivitet TT-tjenesten ble benyttet mest til i 2006. En noe mindre
andel av respondentene oppgir at de benytter TT-tjenesten mest til handleturer. Den videre
fordeling av hva respondentene oppgir at de benytter TT-tjenesten mest til i 2014 og 2006
fremkommer av figur 3-8.
Nesten alle respondentene (97%) oppgir at punktlighet ved henting er enten svært viktig
eller viktig, noe som gjør punktlighet ved henting til det viktigste forholdet ved TT-tjenesten.
Andelen respondenter som oppgir at serviceinnstilling til sjåfør (96%) og sikkerhet under
reisen (94%) er enten svært viktig eller viktig er også svært høy. Respondentenes vurdering
av hvor viktig øvrige forhold ved TT-tjenesten er, fremkommer av figur 3-9.
Figur 3-8: Hva benytter du TT-tjenesten mest til? (N: 2006=381, 2014=357).
20
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Figur 3-9: Hvor viktig er følgende forhold ved TT-tjenesten for deg? (N=246-304).
Figur 3-10: Sammenhengen mellom hva TT-tjenesten dekker av respondentenes transportbehov i dag,
og hva respondentene forventer at TT-tjenesten skal dekke. (N=334-339).
21
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Respondentene forventer at TT-tjenesten skal dekke en større andel av brukernes transportbehov enn tjenesten gjør. Det fremkommer av figur 3-10 at 29% av respondentene har en
forventning om at TT-tjenesten skal dekke det totale transportbehovet til brukerne, men kun
16% av respondentene oppgir at TT-tjenesten reelt sett dekker deres totale transportbehov.
Andelen TT-brukere i Buskerud som oppgav at TT-tjenesten dekket enten det totale eller betydelige deler av transportbehovet var noe høyere i 2006 (50%) enn i 2014 (44%). Når det
gjelder brukernes forventninger til TT-tjenesten har disse blitt redusert fra 2006 til 2014. I
2006 forventet 75% av respondentene at TT-tjenesten skulle dekke enten deres totale
transportbehov eller betydelige deler av transportbehovet. I 2014 var andelen 67%.
Respondentene som deltok i undersøkelsen ble også bedt om å oppgi i hvilken grad de er
fornøyd med ulike forhold knyttet til TT-tjenesten. Resultatet er presentert i figur 3-11.
Figur 3-11: Hvor fornøyd er du med følgende forhold ved TT-tjenesten? (N=263-314).
Det viser seg at omlag halvparten av respondentene er svært fornøyd med sikkerheten når
de benytter TT-tjenesten, og når vi tar med de som er fornøyd med sikkerheten kommer vi
opp i 95%. TT-brukernes tilfredshet med de øvrige forholdene fremkommer av figur 3-11.
I tabell 3-2 presenteres andelen respondenter som i 2006 og 2014 oppgav at de var tilfreds
eller svært tilfreds med ulike forhold ved TT-tjenesten.
22
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Tabell 3-2: Andel respondenter som er tilfreds eller svært tilfreds med ulike forhold ved TT-tjenesten.
«Egenskaper» ved tjenesten
Pris/egenandel
Punktlighet ved henting
Bestillingstiden for en tur
Antall turer
Av- og påstigning
Sikkerhet
Informasjon
Komfort under reisen
Det elektroniske TT-kortet
Serviceinnstilling til sjåfør
Reiseområde
Gjennomsnitt
Andel tilfreds eller svært tilfreds
2014 (A)
2006 (B)
83%
51%
82%
74%
83%
79%
59%
55%
84%
81%
95%
93%
70%
71%
86%
88%
87%
90%
85%
90%
67%
81%
80%
78%
Differanse (A-B)
32%-poeng
8%-poeng
4%-poeng
4%-poeng
3%-poeng
2%-poeng
-1%-poeng
-2%-poeng
-3%-poeng
-5%-poeng
-14%-poeng
2%-poeng
Det fremkommer av tabellen at det har vært en positiv utvikling i tilfredshet når det gjelder 6
av de 11 forhold respondentene ble spurt om. Størst positiv utvikling i tilfredshet har det
vært på forholdet pris/egenandel. Størst negativ utvikling i tilfredshet har det vært på
forholdet reiseområde (dvs. i hvilket geografisk område TT-kortet kan benyttes).
3.7
KONSEKVENSER AV BORTFALL AV TT-TJENESTEN
I figur 3-12 presenteres fordelingen av svarene som ble gitt av respondentene på spørsmålet
hvordan ville din reiseaktivitet ha blitt påvirket hvis TT-tjenesten ble fjernet.
Figur 3-12: Hvordan ville din reiseaktivitet ha blitt påvirket hvis TT-tjenesten ble fjernet? (N=344).
23
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Som det fremkommer av figuren oppgir mer enn hver fjerde respondent (26%) at de ville
måttet slutte å reise dersom TT-tjenesten forsvant. Ytterligere 57% av respondentene oppgir
at de ville måttet reise vesentlig mindre enn i dag om TT-tjenesten ble borte. I brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2006 oppgav 27% av respondentene at de ville måtte slutte
å reise dersom TT-tjenesten forsvant, 61% oppgav at de ville måtte reise vesentlig mindre,
10% oppgav at de ville måtte reise litt mindre og 2% oppgav at de ville kunne reise like mye.
Det er således forholdsvis små forskjeller i hvordan respondentene i 2014 og 2006 tror
reiseaktiviteten vil påvirkes av et bortfall av TT-tjenesten.
Nesten halvparten av respondentene som deltok i brukerundersøkelsen oppgir at de første
gang fikk kjennskap til TT-tjenesten gjennom informasjon fra kommunen og 23% fikk
kjennskap gjennom familie/venner, se figur 3-13. Av de som oppgav «andre» som kilde til
hvordan de først fikk kjennskap til TT-tjenesten, var det flest som oppgav egen fastlege og
Sunnaas sykehus som kilder når de ble bedt om å konkretisere hvem «andre» var.
I 2006 oppgav 49% av respondentene at de først fikk kjennskap til TT-tjenesten gjennom
kommunen, 23% fikk først kjennskap gjennom familie/venner, 14% fikk først kjennskap
gjennom «andre», 6% fikk først kjennskap gjennom organisasjoner, 5% fikk først kjennskap
gjennom media og 2% fikk først kjennskap gjennom fylkeskommunen.
Figur 3-13: Hvordan fikk du første gang kjennskap til TT-tjenesten? (N=344).
24
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Figur 3-14: Når det gjelder søknads- og saksbehandlingen, hvor fornøyd var du med følgende forhold?
(N=167-271).
Det fremkommer av figur 3-14 at i overkant av 80% av respondentene er enten godt fornøyd
eller svært godt fornøyd med søknadsskjemaet, hjemmebesøket og kommunens behandling
av dem totalt sett under søknadsbehandlingen. Tilfredsheten er noe lavere med saksbehandlingstiden, men flertallet av respondentene er fornøyd også med denne.
Fra 2006 til 2014 har det vært en positiv utvikling i brukernes tilfredshet med søknad- og
saksbehandlingen (se tabell 3-3). Det har vært en spesielt stor økning i andelen som er svært
godt eller godt fornøyd med hjemmebesøket, men også totalinntrykket, søknadsskjemaet og
søknadsbehandlingstiden er en større andel tilfreds med i 2014 enn i 2006.
Tabell 3-3: Andel respondenter som er svært godt fornøyd eller godt fornøyd med ulike forhold ved
søknads- og saksbehandlingen.
Hjemmebesøket
Totalinntrykk
Søknadsskjemaet
Søknadsbehandlingstiden
Gjennomsnitt
2014
(A)
83%
83%
85%
77%
82%
2006
(B)
76%
77%
81%
73%
77%
25
Differanse
(A-B)
7%-poeng
6%-poeng
4%-poeng
4%-poeng
5%-poeng
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Fordelingen av respondentene sine informasjonskilder ved endringer i TT-ordningen er vist i
figur 3-15.
Figur 3-15: Hvordan får du informasjon om endringer i reglene for TT-tjenesten? (N=357).
Respondentene var gitt anledning til å krysse av for opptil tre kilder for informasjon ved
endring av TT-reglementet. Flest respondenter (62%) oppgav at de får informasjon om
endringer gjennom tilsendt informasjon, noe som er en marginal nedgang fra 2006 da 64%
oppgav at de ble oppdatert om endringer via tilsendt informasjon. Drosjesjåførene er også
en viktig kilde til informasjon for mange TT-brukere, men andelen som oppgir drosjesjåførene som en viktig informasjonskilde er noe lavere i 2014 (29%) enn i 2006 (39%).
Andelen som oppgir at de ikke får informasjon om endringer i reglene er den samme i 2014
som i 2006.
TT-brukerne som har henvendt seg til Rogaland Taxi og til taxisjåfører er i stor grad godt
fornøyd med den behandling de fikk. Andelen som er godt fornøyd med den behandling de
fikk av kommunen (65%), taxisentralen (64%) og hjemmehjelpen (63%) er noe lavere. Se
figur 3-16. Av de TT-brukerne som har henvendt seg til fylkeskommunen er det 56% som er
godt fornøyd med den behandling de fikk. Rangeringen av de ulike instansene etter hvor stor
andel av TT-brukerne som var godt fornøyd med den behandling de fikk ved sin henvendelse
var den samme i 2006 som i 2014.
26
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Figur 3-16: Dersom du har henvendt deg til noen av instansene (nedenfor) med spørsmål om TTtjenesten, hvor fornøyd var du med behandlingen du fikk? (N=57-193).
For å kartlegge respondentenes overordnede tilfredshet med TT-tjenesten i Buskerud ble de
bedt om å oppgi hvor enig de var med tre påstander. Basert på de svar som ble gitt synes det
som om brukerne i det store og hele er tilfreds med TT-tjenesten. Blant annet oppgir 64% av
respondentene at de er enig eller svært enig i påstanden «alt i alt er jeg svært fornøyd med
TT-tjenesten i Buskerud». Respondentenes grad av enighet med hver av de tre påstandene
fremkommer av figur 3-17.
3.8
ULIKE TILBAKEMELDINGER FRA TT-BRUKERNE
Til slutt i spørreskjemaet, spørsmål 27, ble respondentene oppfordret til å kommen med
synspunkter på transportproblemene for forflytningshemmede ut over de tilbakemeldingene de gav i svarene på spørsmålene i spørreskjemaet. Det var en god del som benyttet seg
av denne muligheten. Vi har ikke foretatt noen analyse av disse tilbakemeldingene, men vi
har i vedlegg 3 foretatt en punktvis oppstilling av de synspunkter respondentene kom med.
27
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
Figur 3-17: Basert på dine erfaringer med TT-tjenesten, hvor enig er du i følgende påstander? (N=270298).
28
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
REFERANSER
Amundsveen, R. (2002). Transporttjenesten for funksjonshemmede i Buskerud: brukerundersøkelse 2002. NF-arbeidsnotat nr. 1023/2002. Nordlandsforskning, Bodø.
Hanssen, T.-E. S., Solvoll, G., og Amundsveen, R. (2006). Transporttjenesten for funksjonshemmede i Buskerud: brukerundersøkelse 2006. SIB-notat 1004/2006. Handelshøgskolen i Bodø.
Solvoll, G. (2012). Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen). Status 2012.
SIB-rapport nr. 4-2012. Handelshøgskolen i Bodø.
29
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
VEDLEGG 1 (SPØRRESKJEMAET)
30
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
31
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
32
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
33
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
34
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
35
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
36
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
37
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
VEDLEGG 2 (OVERSIKT OVER «ANDRE» ÅRSAKER TIL INNVILGELSE
AV TT-KORT)
Oversikt over «andre» årsaker til at tilgang til TT-tjenesten er innvilget. Tall i parentes indikerer antall
som har oppgitt årsak dersom flere enn en har gjort dette.






































Angst
Artose
Autist
Charcot Marie tooth - slitasjegikt - cøliaki - laktose - ustø på bena. Og astma og allergi.
Dement
Dysmeli i armer og ben. Protesebruker.
Epilepsi
Etter bilulykke (knust ankel)
Gikt / Hofteproblemer -> Bor avsides
Går ikke offentlig transport
Hatt slag. Bor langt inni skogen
Hatt et slag, vanskelig med gangen. Vanskelig å holde på vannet. Må ofte på toalettet.
Hiv positiv
Hjerneslag
Hjernesvulst
Hjerte- karsykdom / lungesykdom og psykiske lidelser.
Hofte og knær
Hørselshemmet og psykisk utviklingshemmet
Høyre ben lammet fra kne og ned
Klaustrofobi for buss
Kols (2)
Korttidsminne
Kroniske smerter, vanskelig å gå mye.
Vondt i alle ledd
Lammelse eller hjerneblødning
Leddgikt, har ikke knær
Multippel Sklerose (2)
Nerveskade i armen og bein.
Prostatakreft
Revmatisk artritt, osteoporose, spondyiolystese, kreftoperasjon 2014.
Rullatorbruker (2)
Rullestol ved Behov
Skade i kne - slitasje i høyre hofte.
Slag/hjerneblødning
Slagpasient
Svimmel og ustø (3)
Takler ikke lyd
2 armproteser, slag
38
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
VEDLEGG 3 (KOMMENTARER TIL SPØRSMÅL 27)

Den som besvarer telefonhenvendelsen kan gjerne være flinkere til å spørre om du
skal kjøre på TT-kort og om du må ha lav bil når du ber om lav bil så får de sende det
og ikke stor og høy.

Jeg har brukt TT i flere år. Uten den kan jeg ikke være, eller komme meg ut. Bilen
kommer minutter etter at jeg ringer 05060. Jeg har ikke bil så jeg kan ikke annet enn
å klynge meg til en tjeneste som er uvurderlig for meg. Samarbeidet med telefonbruk
er perfekt.

At drosjen er lav, og at sjåføren er behjelpelig med av- og påstigning. Og at de følger
helt inn til bestemmelsesstedet.

Bor 2 mil fra sentrum til butikk, frisør osv. Det Det rekker ikke så lang, det koster 700
kr altså 1 400 kr tur-retur Siljan. 2 000 kr tur-retur Skien. Da rekker det ikke til så mye,
men er veldig takknemlig for det jeg får.

TT-tjenesten har fungert bra så langt.

Det er ofte vanskelig å komme igjennom til Taxi sentralen. Ganske ofte kommer det
en vanlig taxi selv om en ber om en rullestolbil. Uttrykkelig gjør sentralen
oppmerksom på at en må sitte i stolen under transporten. Jeg bor 11 km fra asker,
som er nærmeste holdeplass for toget. Men jeg skal visst ikke kjøre ut av kommunen.
Det må være noe ordentlig tull da reisen som regel er til Oslo.

Syns grensen på summen vi får i året til TT kortet burde blitt hevet, da det er dyrt å
reise med taxi. Selv om jeg betaler kun 50,- kr hver vei, blir det trukket summen det
koster totalt hver gang. Minstesatsene bør heves.

Mer penger i TT-kortet slik at jeg kan benytte meg mer av TT-kort mulighetene.

Synes at kr 5000,- blir alt for fort borte fordi taxi er dyrt å kjøre. Ønsker større beløp
eller mulighet for påfyll 1-3 ganger i året.

Mer penger på TT-kortet slik at jeg kan benytte meg mer av TT-kortet.

Skulle ønske jeg hadde mer penger på TT-kortet så jeg kunne reist på turer oftere.

Burde kunne bruke det over hele landet.

Er glad for TT-kortet. Føler meg friere. Slipper å spørre andre. God pris.

Mange utenlandske sjåfører er for dårlig informert om denne tjenesten. Enkelte vil
ikke forstå og da blir det problemer, noe som også har ført til at politi er blitt tilkalt.

De svarene jeg har gitt er svært positive da jeg til nå har stor hjelp fra min mann som
kjører meg til lege, sykehus osv. Uten han hadde nok mine svar vært litt annerledes
og jeg mer isolert. Men hjelpen jeg har fått og fin korrespondanse fra kommunen har
vært veldig bra.

For min del er jeg fornøyd.

Ønsker mer penger i TT-kort slik at jeg kan benytte det mer.
39
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Taksameteret har en tendens til å havne på mye når jeg ringer uten bil. Det kommer
taxi fra langveis fra det koster ikke meg noe, men det er for galt at kommunen skal
blø for det.

Takk for et hyggelig tilbud.

Takk for et hyggelig tilbud.

Kjøringen er veldig bra, men jeg trenger hjelp fra hjemmet og inn i drosjen. Ut av
drosjen og inn dit jeg skal. Hvor mye kan jeg forlange?

Jeg forstår ikke hvorfor vi som er 83 år skal ha mindre på TT-kortet enn de andre. En
tur i julen koster meg 1800 kr å besøke min bror.

Bedre tilbud: Buss, riktig taxi etc. El. rullestolbruker skal ha minimum 50cm fra hode
til tak i en taxi, dette må bli bedre. Ikke bruk personbiler til el. rullestolbrukere. Når
du kjører over en fartsdump så skaller vi i taket. Minibuss-taxi er best for el.
rullestolbrukere.

Har ikke hatt TT kort siden april/mai. Trenger nytt pga sosialt samvær med
venner/familie.

Det hadde vært ganske mye hjemmesitting hvis jeg ikke hadde hatt TT. Skulle ønske
beløpet hadde vært større da jeg har familien i Bærum og Jessheim, men TT er en bra
ordning.

Egenandel bør fjernes.

Synes begrensningen på 5 mil utenfor egen kommune er dumt. Kan ikke lenger bruke
TT for transport til flyplass. Nå er det plundrete å komme seg avgårde med fly på
ferie. Man er blitt allerede før flyturen starter.

Jeg kunne tenke meg å få litt mer på kortet. Da jeg bruker det hver fjortende dag. Da
besøker min på pleiehjemmet. Da jeg er avhengig av drosje. Ellers er jeg fornøyd.

Jeg er veldig fornøyd med transport med lav bil.

Jeg har alltid møtt hjelpsomhet fra sjåførene og er takknemlig for det. Til enkelte
tidspunkt kan de ha vanskeligheter med å være presise, men tåler å vente litt. Jeg er
takknemlig for denne tjenesten. Tar mine innkjøp 1 gang i uken som en god
forandring og til en og annen samtale med kjente i stunden jeg hentes på returturen
hjem. Takk for denne fine ordningen! Hilsen en fornøyd kunde.

Transporten slik den fungerer for meg pr. i dag er veldig bra. Det jeg kan klage på er
at for hele året, så er beløpet jeg er tildelt for lite. Men kommunene og taxisentral er
utmerket for mitt vedkommende.

Informasjon om regler for bruken av kortet har vi stort sett fått av sjåføren. Han har
informert om reglene og bruken av kortet. Tilbudet opplever jeg som svært positivt
og håper at mange aktuelle vil gjøre bruk av det.

Problemet for meg er at jeg har MS og kan til tider bli lam i bena, slik at jeg ikke kan
bruke min bil, da er TT-kort bra. Men det er et minus, jeg vet aldri om jeg får brukt
TT-kortet slik at det ikke trekkes neste år. Vinteren er jeg avhengig av det, fordi jeg
ikke kommer ut og får måket snø, jeg sitter i rullestol. Så jeg er avhengig av kortet,
40
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
men skulle ønske jeg slapp være redd for at jeg ikke bruker det nok, eller at jeg
mister det.

Når jeg skal forflytte meg, må jeg ha noe å holde meg i. Kan ikke gå, så hjelp av
sjåføren må til, eller rullestolrampe.

Jeg syntes at beløpet å kjøre for er for lite.

Takk

På en skala fra 0-10 får drammen taxi karakteren 0! Enten så kommer de for sent,
eller så kommer de ikke i det hele tatt. Uforskammede og lite hjelpsomme sjåfører.
Enkelte har ikke hatt opplæring i det hele tatt, og er totalt ubrukelige! Norgestaxi får
topp karakter. Punktlige, hyggelige og servicemindede sjåfører. Det er blitt mye
dyrere å kjøre drosje nå, så jeg mener tildelingen av kronebeløpet i de forskjellige
gruppene bør justeres betraktelig. Eksempel: 2. juledag i fjor kjørte kona og jeg til
datter m/familie til Geithus fra Åmot. (4.75km) Prisen vi måtte betale var kr 1800,tur/retur. Dette var jo høytidsdag, men det viser hva det koster på en slik dag.
(Egenandel 100,- tur/retur), men da "spiser" det jo voldsomt på den tildelingen 1.
april. Her må det gjøres noe etter min mening, så her har Rogaland taxi en utfordring.

Reiseområdet bør ikke begrenses til 50km utenfor kommune - dette gjør at jeg ikke
lenger kan reise til/fra Gardermoen således ikke kan besøke øvrig familie eller reise
utenlands. Utover dette er jeg svært fornøyd. Men begrensning i reiseområde gjør
også at jeg kun kan reise til Oslo 1 gang i året.

Kunne ha behov for større beløp å kjøre for da nerveskadene og de psykiske lidelsene
gjør at jeg har behov for å bli kjørt.

Det er ofte vanskelig å få taxi "på sparket". Rullestolbilen har ofte ikke sjåfør og
derfor ønsker de at bilen bestilles i god tid. Pga dårlig helse blir dette vanskelig.

Jeg er fornøyd med TT tjenesten. Jeg bruker det ofte på: kultur, lege, slekt og venner.
Når jeg ikke bruker TT tjenesten bruker jeg ofte buss. Deres sjåfører er meget greie.
Likens bussjåførene slekt og venner er jeg fornøyd med. Drosjene bruker jeg ofte på
nærområde Gol-Nesbyen. Bussene bruker jeg når jeg skal på lange turer og
nærområde.

Jeg syns jeg er heldig å har TT-tjeneste men må passe på "økonomien" og ikke bruke
alt opp før vinteren er kommet.

Mulighet for rullestolbrukere å kunne ta buss fra Hønefoss til Oslo

Er jente på 17 år som har ukentlig fritidsklubb som hun er veldig glad i. Men pga at
tur/retur fritidsklubb med taxi koster mellom 1000 og 1500 pr. uke, må hun la være å
dra på mange av disse kveldene. Det samme gjelder i sommerferien. Da er det
hyggelig å kunne ta handleturer, men det går ikke ofte pga "lite" penger på kortet.
Taxi koster ekstra også grunnet at hun må ha stor bil. Skulle ønske mer penger på
kortet og at taxi selskapene kunne tatt en fastpris. Samt at sjåførene tenker alternativ
vei, istedenfor å bli stående i kø! Dette blir ekstra dyrt.

Jeg reiser lite fordi jeg er tom på TT-kortet
41
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Jeg fikk leddgikt da jeg var 42 år, jeg måtte operere to knær i 1990 - ingen ting igjen.
Nå sitter jeg i en stol og rullestol med de rare knærne mine, men jeg har det bra! Alle
er snille og greie med meg, jeg bor alene i en leilighet, men jeg har det fint! Tusen
takk for at jeg har TT-tjenesten, jeg er så glad for det! Takk!

I følge Sunnaas sykehus er jeg ikke egnet for bilkjøring og ble fratatt kjørekortet etter
hjerneslag.

Enkelte sjåfører har fått lite opplæring i å feste/sikre rullestol før turen. Har opplevd
en gang at en sjåfør prøvde å ta mer betalt enn egenandelen.

Har behov for en del transport da jeg har Parkinsons Syndrom. Jeg bor ca. 5km fra
jernbanestasjon. Bussrute er den samme avstanden. Har førerkort og bil, men kan
ikke alltid kjøre på grunn av sykdommen.

En flink og god taxisjåfør greier det meste av mitt behov. Jeg er lam i høyre arm og
ben etter hjerneskade.

Litt problemer med å komme til avtalt tid. Noen ganger veldig lang ventetid når jeg
skal returnere, reise hjem igjen.

Kanskje en idé å ha en taxisentral man skal bestille turer fra? Da hadde alle
taxisjåførene visst mer om ordningen/betalingen etc. Ikke sikkert det lar seg gjøre i.f.t
"fri konkurranse" mellom taxisentralene, men hadde vært bedre for TT brukerne. En
Idé å ha flere turer å tilby yngre TT brukere? Tenker på forskjell i.f.t alder. Olga på 80
år som bor på institusjon og får sett folk/naboer/andre beboere/personalet
regelmessig har kanskje mindre behov for å komme seg ut kontra en enslig,
hjemmeboende yngre TT bruker? Bare noen tanker.

For en aktiv person er det alt for lite penger per år å kjøre for. Uten venner og
assistent som kjører meg en god del hadde jeg blitt sittende mye inne. Syntes det
skulle tas hensyn til hvor engasjert brukeren er i organisasjonsarbeid, politikk og
andre aktiviteter.

Jeg syns det er veldig fint. Jeg har protese i høyre ben og da er det lett for meg når
jeg skal til byen for å handle eller møte noen i byen eller å gå på kafé og treffe noen.

Kutte ut egenandel på korte reiser. På lange reiser kan det betales egenandel, men
ikke mer enn kr. 30,-. TT-tjenesten bør kunne brukes av alle taxi sentraler i hele
landet. Er bruker av Rogaland taxi, men har hatt problemer i Bergen. Problemer også
i Oslo, men Oslo Taxi går bra.

Mitt totale behov blir ikke dekket av TT-tjenesten da den tildelte brukergruppen er 1.
Mener at alder og sykdom bør tildeles en høyere brukergruppe. Brukergruppe 1 vil
gjerne ha et sosialt samvær i større grad for ikke å bli isolert.

Jeg søker om flere kilometer på TT-kortet fordi jeg er en ung bruker som har et aktivt
liv. Jeg trenger å være aktiv i MS-foreningen og har ellers behov for et sosialt liv.
Dette for å opprettholde et aktivt liv, ha livskvalitet og et godt liv.

Handikappet gjør at jeg har blitt helt avhengig av TT-tjenester for å komme meg litt
rundt. Grunnet at jeg må sitte i rullestol kan jeg ikke fraktes i annen bil.
42
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Jeg har hatt stor glede og hjelp av TT-kortet. Siden formen ikke er særlig god har det
vært mange slitsomme turer når jeg må handle.

TT-kortet dekker ikke mitt behov for hele året.

Datt og brakk lårhalsen i juli, ble funnet etter 3,5 døgn så pr dags dato er jeg avhengig
av hjelp til å handle samt ha med følge. Trenes opp til å klare dette selv med hjelp av
TT-tjenesten. Pga fallet har jeg ikke fått benyttet meg av tilbudet og jeg vet at det
står penger på kortet og håper at de kan få stå der. Jeg har store problemer med å
komme meg inn og ut av en høy maxi-taxi.

Ved transport uten rullestol, kun med rullator, kan jeg ikke benytte taxi for rullestol
da trinnene er alt for høye.

Det burde finnes et spesifikt tilbud tur-retur Gardermoen eller Torp.

På mandag måtte jeg ta taxi fra Geilo og hjem. Da ba jeg sjåføren om kvittering for
reisen, men det kunne jeg ikke få. Fikk derfor ingen bekreftelse på reisen. Det virker
som om de prøver å svindle meg i drosjene.

Bruker av TT-tjeneste. Vet ikke om han kan få flere tilbud av kommunen til å være
med på, tiltak iverksatt av kommunen som da vil kreve flere turer med TT-kortet. Han
bruker taxi en til to ganger i uken for å handle og bruker opp andelene før året er
omme. Helt avhengig av tjenesten for å komme seg ut. Har kols, lungeemfysem og
stålhofte. Klarer kun å bruke krykke. Får vondt i ryggen av rullator.

Det eneste som jeg skulle ønske var at vi kunne bruke TT til lege i annen kommune.

Vet ikke hvilken gruppe jeg er i da jeg ikke fant brevet, men tror det er 2. Får kr 6800
fra 1 april og 1år frem. Dette er veldig lita da det fort går 300-400 kr en vei for å
komme til senter for å handle. Så har jeg familie i Hokksund og dit er det ca kr 800 en
vei, så dette kortet blir fort brukt opp. På turer synes jeg at kr 50 er litt mye i
egenandel, kunne vært kr 20.

Jeg syntes absolutt at egenandelen skulle vært trukket fra kortet og den summen.
Drosje kjører på Kongsberg er veldig flinke og blide stort sett. Vil alltid være noen alle
steder som ikke er like blide og serviceinnstilt. Men KBG er bra.

Jeg skulle ønske jeg hadde større mulighet til å bruke TT-kortet mitt til fastlegen min,
da denne er i en annen kommune. Da dekkes ikke dette av pasientreiser, men det tar
for mye av pengene på kortet mitt. Men det positive er at jeg er mye mindre
avhengig av familie og venner. Jeg kan handle og ordne ting selv, uten at de må kjøre
meg, selv når jeg er dårligst.

En butikktur koster i dag ca. 700,- tur retur. TT turene må jeg virkelig spare på så jeg
kommer til butikken om vinteren også. Det burde vært en minibuss her i tillegg til TT.
2 ganger i uken til Rastunet.

Jeg har kun mulighet til å ta skolebussen for de små elevene pga av parfymeallergi /
astma er det problemer når de eldre er med. Vi har kun skolebusser der jeg bor, altså
ingen busser i skoleferie. Så jeg er veldig glad for tilbudet.

TT Taxi for rullestorbruker er dyrt og beløpet fra TT Tjenesten er for lavt.
43
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Hender at utenlandske sjåfører ikke hjelper med krykker inn og ut av bilen. De fleste
er hyggelige og hjelpsomme. Bruker rullator og, men brukket 2 krykker med TT
tjenesten. Har bare brukt denne tjenesten ca. 1 år. Er glad det finnes da jeg er
minstepensjonist.

Håper å slippe sånne undersøkelser flere ganger

Vi har egen bil og bruker TT til sosial besøk. Jeg får maks turer og bruker de ikke opp.
Jeg kunne greid meg med halv kvote slik at noen uten bil kunne fått mer. Det var ikke
mulig. Det er veldig dyrt og kjøre taxi så kvotene blir, for mange, fort brukt opp. Det
er helt nødvendig å ha TT om en har bil. Vi med rullestoler har ingen mulighet til
transport enn spesialbiler, dog mener jeg elektriske rullestoler!

Det er begrenset hvor langt jeg kan kjøre i annen kommune. Skal jeg handle i Gol, er
det 6 mil fram og tilbake. Kortet går ikke så langt, lite tilbud og svært dyrt i Hemsedal,
så handletur til Gol er viktig.

Syntes der er alt for lite penger på TT-Kortet til å reise for.

Personavhengig hvor serviceinnstilt sjåførene er. Varierende punktlighet.

Sjåføren må ha tålmodighet, kunne snakke godt norsk, også forstå norsk. Være blid
og hjelpsom. Ha med egne rullestol ramper.

Jeg skulle fått 12.000,- kr, men fikk 9000,- og deretter 7000, det er ikke nok for min
transport med 7000 er ikke nok. Vet ikke hvorfor det har blitt så lite.

Mange av taxiene som benyttes som rullestolbil er for små til at rullestolen får plass
uten å måtte fjerne håndtak, hodestøtter ol. Det bør settes krav til lengde på avstand
fra oppreist rampe til første seterygg.

Tidligere hadde jeg problemer med å bli forstått hos kommunen, det har endret seg.
Nå møter jeg bare velvilje når jeg stikker innom. Det skyldes nok at jeg har skrevet
endel, både til kommunen og i lokalavisen. I mars i år hadde jeg en operasjon i lysken,
det førte til bedring i gåforholdene. For øvrig er jeg plaget av 5 smerter pga
revmatisme og osteoporose, sistnevnte fører til at jeg er avhengig av transport Særlig når det er glatt. For øvrig trenger jeg så mye som mulig i gode perioder. Et
ønske til slutt Det hadde vært fint å kunne delta mer i kulturelle aktiviteter, men det
foregår jo på kveldstid og om høsten og vinteren.

Vil fremheve Grevdal F – 97. Han er veldig snill, til å stole på. Får vi han er alt topp.
Andre drosjer har vi ikke så gode erfaringer med. Men i det store og hele fornøyd.

Jeg personlig er svært fornøyd med TT tjenesten jeg har fått hittil og kan anbefale
dette til andre som trenger det. Vennlig hilsen fornøyd TT bruker.

Ønsker å komme i en brukerkategori med flere turer/penger. Taxi er svært kostbart,
tildelingen rekker bare til noen få turer. Hvis jeg må ha rullestoltaxi. 2) For dårlig
samordning mellom Buskerud/Oslo. Oslo-taxier aksepterer ikke TT-kortet i Buskerud.
Tross alt er jeg glad for at TT-tilbud finnes, hjelper med litt i en vanskelig hverdag.

Jeg er fornøyd, håper jeg fortsatt får denne muligheten.

Skulle gjerne hatt litt flere turer i året. Er usikker på hvor langt unna jeg kan benytte
tjenesten.
44
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Begrensningen på turens lengde i km er jeg svært uenig i. Mange har familie og
gjøremål utenfor dagens begrensning. Håper på en forandring.

Jeg har ei klage på denne tjenesten - Og det er: Jeg synes det er altfor lite penger for
et helt år. Skulle gjerne vært litt til, så hadde jeg hatt muligheten til å bruke det mer.

Hva er 5 mils grensa? Er det riktig at drosjene kan ta betalt for 5 mil selv om
strekningen er langt kortere? Hva er egenandel? Arbeid for sjåføren. Turen koster 78
kr egenandel 50 TT 28 kr. Hva skal TT brukes til? Sosialt samvær eller frem og tilbake
sosialkontor. For 20 år siden kunne vi med drosjelappen fordele utgiftene mellom oss
og reise på kjøpesenter 7 mil fra Ål. Disse turene var mulig helt frem til i år. Biler med
rullestolrampe kjører nå turbiler. Mitt ønske. La turbiler få tilgang til og ta imot TT og
fortsatt kunne frakte oss.

Synes satsene bør øke og at man kan velge fritt hvor man vil kjøre, ikke bare innenfor
eget fylke. Jeg bor på grensa mellom Buskerud og Vestfold, men kan ikke dra til
Tønsberg på TT kort, men kan dra til Gol. Synes det blir feil, burde kunne velge fritt
hvor jeg vil.

Hvis jeg trenger ut ringer jeg etter drosje. Lege eller byen

For meg som er såpass ung (62 år) har jeg et større behov for å kunne reise litt mer
for eks. kino, teater og et større kjøpesenter.

Med de midlene jeg får har jeg ca. 134 kr i uken å reise for. En tur ned til sentrum
koster i overkant av 200 kr.

Kan ta buss hvis bestemmelsesstedet er like ved av og påstigning. Har spart turene
mine til vintertiden. For å bruke pigger på krykkene må jeg bruke armene mye. Etter
15 år med krykker er armene utslitt. Håper jeg har fått med alt, da jeg må bruke lupe.

Har ikke hatt TT tjeneste mer enn 1/2 år. På grunn av at jeg fikk TT tjeneste, måtte jeg
levere inn mitt forflyttings parkerings-kort. Det synes jeg er svært urimelig. Da TT
kortet ikke dekker mitt behov.

Skulle gjerne sett at TT-tjenesten informerte i god tid før ny søknad må sendes. Ikke
april året før!

Det er ganske greit for meg, men det kan være litt problemer hvis ikke sjåføren er
behjelpelig med at en kommer ang kl/min. Og så er det ikke mye en kan være med
på. For når du skal ha den summen en får i ett år så blir det ikke mange turer. Det er
også vanskelig mange ganger at de sykdommene en har kanskje ikke syns, men skal
man bruke TT kort på turen så skal man bli behandlet på en vennlig måte.

Som rullestolbruker koster hver tur så mye at det ikke dekker det behovet jeg har for
å komme ut. Jeg er avhengig av å bli trillet rundt i sommerhalvåret for å kunne delta i
tilbudet bl.a som er for slagrammede i kommunen. Min kone kan pga egen helse ikke
rille meg rundt ute, dette gjør at det å ta turer ut må prioriteres sterkt.

Kunne vært flere turer per år. Skulle ikke være nødvendig å søke for hvert år, når en
har sykdom som går mot dårligere dager etter hvert og ikke bedre. Burde også kunne
krysse grenser begge veier tur/retur.
45
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Jeg liker ikke den biten med egenandel. Det er ikke sånt i andre fylker, de betaler ikke
så mye i egenandel.

De fleste drosjesentraler skaffer nå VW Caddy til å kjøre rullestoler. Disse har utrolig
dårlig komfort og det er direkte ubehagelig å sitte i rullestolen bak i de bilene. De er
veldig stive og man får vondt i nakke og rygg.

Jeg er veldig fornøyd med tilbudet, men det blir ikke mange turene på meg for de jeg
har elektrisk rullestol og må ha stor bil hver gang jeg skal ut. Derfor blir det bare til
spesielle anledninger. Det koster en del med en stor bil.

Avstanden på max 50 km bør være lengere, det bør bruker kunne bestemme selv, det
er min mening.

Ut i fra den tilstand jeg er i så fungerer transporten fint for meg.

Jeg må ligge når jeg reiser, offentlige transportmidler er helt utelukket for meg. TTkortet er oppbrukt et halvt år før det fylles opp.

Jeg tar drosje mandag og det koster penger, håper jeg får bevilget mer av
fylkeskommunen. Jeg må ta drosje for jeg får epilepsi.

Det ville vært bedre å få TT pengene tildelt i oktober i stedet for april! Det er
personalet som bestiller TT for meg og blir pengene brukt opp før vinteren.

Summen gjennom 1 år kunne vært høyere. Hvis summen hadde vært høyere kunne
man reist mye mer. Man får ikke reist så mye pr måned for man må passe på å
fordele reisene.

Jeg bruker minicrosser til mange formål på sommerstid. Da høst og vinter kommer så
blir jeg avhengig av TT. Jeg er med på forskjellig, er interessert i trebearbeiding, liker
å komme meg ut. Jeg har vært enkemann i 14 år. Jeg prøve å aktivisere meg så mye
som mulig. Jeg er mye med på aktiviteter for eldre i Drammen. Dette betyr at jeg ikke
blir sittende alene.

Jeg skulle ønske jeg fikk mere penger på TT-kortet. Det vesle jeg får rekker ikke til så
mange reiser, da det er lange avstander til kommunesentre og handelssenter!
Drosjereise er dyrt.

Taxisjåførene "luker" ut småturer. Bestiller man via app ringer de gjerne og spør. Som
synshemmet med en sjelden netthinne sykdom er det vanskelig å lese rutetabeller,
nr på buss, og lignende. Jeg har hatt veldig god nytte av TT-tjenesten. Ut ifra alder og
diagnose syntes jeg satsene er lave. Yngre TT brukere burde hatt høyere satser da de
er oftere ute på ting. For mitt tilfelle holder ikke satsen lenge og jeg føler jeg må
"spare opp"

Jeg skulle gjerne hatt mere.

Må kunne bruke TT-tjenesten til legebesøk.

Jeg er 100% rullestolbruker som har 3 barn. Er 100% avhengig av andre for å få barna
på aktiviteter - Hvis jeg skal sende barna må jeg være med tur/retur - Så noen ganger
må drosje kjøre meg og barnet - Så reiser jeg hjem og det samme skjer på henting.
TT kortet blir fort oppbrukt.
46
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Først vil jeg si at TT ordningen er et fint tilbud. Det er ikke så mye mer pensjonen rekk
til når faste utgifter er betalt. Hvis jeg skal klage på noe, vil jeg si det er stor forskjell
på norske og utenlandske sjåfører! Fra de sistnevnte sjåførene er det ikke mye hjelp å
få, kanskje de burde hatt et ekstra kurs?! Det er ikke alle spørsmål jeg fult har forstått

Sigdal som er 7 til 8 mil lang, for å komme til nærmeste handelstettsted (Åmot), kan
problemet være 5 mils grensa som TT tjenesten har.

Det er et problem at kjøringen er begrenset til maksimalt 5 mil fra utgangspunktet.
Glad for det som er, men det hadde vært hyggelig med bedre dekning.

Noen drosjesjåfører virker ikke kjent selv midt i byen.

Min eneste misnøye er at jeg må betale 50,- i egenandel pr tur.

Kan få mer å reise for og lengre avstand å reise.

TT var i Gr.2 i utgangspunktet. Da jeg ble 17 år ble jeg flyttet til Gr 1, ingen annen
begrunnelse? Der har jeg vært i noen år, fikk saldo for sjåfør i våres. Jeg hadde mye
mer enn mine beregninger. Rogaland taxi bekreftet dette. Fylkeskommunen hadde
ingen som kunne svare. Drammen kommune fant ut etter mye leiting at jeg var i
gruppe 2. Ville ha bekreftelse per brev, men har ikke fått noen bedre
kommunikasjons opplysning. Gjør en stor forskjell for meg!!! 2) Veldig misfornøyd
med de fleste drosjesjåførene. De orker ikke å få ut for å åpne døra. Noen ganger
orker de ikke åpen innenfra heller selv om du kommer med 2 krykker, jeg synes det
er uhøflig. Noen finner ikke fram. Ringer med når de står kanskje 200 meter unna og
ber meg gå dit. Serviceyrket er visst en saga blott. Hvis jeg spør om hjelp, går det jo
som regel greit. Men det er jeg som har minst krefter skal anstrenge meg mest.
Transporten er som regel grei, men si når jeg kommer f.eks. på kino. Der mangler det
rekkverk/ heis som er åpen. Lys og vanskelig å få plass i salen pga trapper.

Meget godt behandlet på bestillingen på 05060. God behandling fra sjåførene.

Pkt 14. Busselskapene som har bussruter her jeg bor påstår selv at de er tilgjengelige
for rullestol. Dette er en påstand jeg er delvis enig i. Jeg kommer inn på bussene, men
får ikke plassert rullestolen riktig pga manglende snuplass. Rullestolen stroppes ikke
fast under transport og jeg har ved flere anledninger tippet på to hjul i svingen.
Lovmessige krav til snuplass og festing av rullestol oppfylles ikke. Jeg har også
gjentatte ganger sittet og klamret meg fast til en støttestand for å unngå velt av
rullestol under transport. Med låsninger i nakke og rygg samt store problemer med
svimmelhet og diare i ettertid, opptil 14 dager etter en tur med buss. Har flere ganger
måtte oppsøke lege, psykolog, akupunktør og manuellterapeut for å klare å fungere
etter en busstur og har nå gitt opp og tør ikke reise med buss lenger. Pkt 16.
Sikkerhet og komfort under reisen handler for mitt vedkommende om at jeg har
skader i kroppen som forverres av stygg kjøring. Pkt 18. Jeg opplever de aller fleste
taxisjåfører som hyggelig og serviceinnstilte, men det er også noen sjåfører som
konsekvent nekter å ta meg med pga rullestolen min. På mitt hjemsted er det snakk
om to sjåfører. I praksis er ikke dette foreløpig noen problem fordi det stort sett er
andre sjåfører tilgjengelig som mer enn gjerne tar meg med. De to sjåførene det er
snakk om er nye drosjeeiere her i kommunene, har ikke-vestlig opprinnelse og hvis
det blir flere av de med samme holdning kan dette for bli et problem. Pkt 22.
Kommunens saksbehandling slik jeg ser det en alvorlig svakhet og det er manglende
47
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse
begrunnelse for vedtak. Det mangler opplysninger om vedtaket er definert som
enkeltvedtak, dette har jeg flere ganger etterspurt uten å få noe svar på dette. Videre
mangler opplysninger om hva som skal til for å få TT-kort og hvordan de vurderer min
situasjon. Jeg får kun vedtaket med en standardisert begrunnelse som det er helt
umulig å skrive en anke i forhold til. Ett år fikk jeg avslag med begrunnelse at de
hadde ikke nok TT- kort til de som ønske det og at ingen har rett til TT kort. Når har
jeg i flere år hatt TT-kort i kategori 4, men aner lite om hvorfor og hva som skal til får
komme opp i kategori 5. Dette holder ikke hvis jeg skal skrive en fornuftig anke. Det
er heller ikke mulig for meg å mene noe om kommunene har vurdert noe feil,
oversett opplysninger eller om der ting jeg selv burde ha dokumentert bedre. Jeg
opplever dette som en alvorlig mangel ved saksbehandlingen og så vidt forstår er det
også i strid med forvaltningslovens bestemmelser. Pkt 25. Jeg opplever det slik at
mitt totale transportbehov ikke blir dekket og at det til dels blir dekket på en svært
dårlig måte. Bussturene har jeg allerede nevnt noen ord om. Jeg har egen bil, en 18
år gammel Totoyta Hiace som så vidt henger sammen. I perioder klarer jeg ikke å
kjøre den pga et dårlig kne og en dårlig fot. Jeg har sittet med kramper i venstre fot
ved kløtsjing og hatt en del problemer med å holde bilen på veiene. Dette er
uforsvarlig og jeg har redusert aktivitetsnivået mitt ganske mye pga av dette. Jeg
hadde jobb ved siden av uføretrygd, men har gitt opp dette delvis pga problem med
transport, lar være å melde meg på trening og annen aktivitet fordi jeg vet at jeg ikke
klarer å komme meg til og fra. Jeg har søkt NAV om trygdebil og fått avslag i
trygderetten. Transportproblemet oppfatter jeg som et av de største problemene jeg
har i forhold til å kunne delta i samfunnslivet. TT-korte dekker kun en liten brøk del
av behovet. Pkt 27. I tillegg til det jeg har nevnt ønsker jeg meg en ordning med
arbeidsreiser slik at det i større grad blir mulig for meg å kunne bruke min
restarbeidsevne.

Takker for at jeg får benytte TT tjenesten. Vet ikke om dette blir siste året, det er
første gang jeg er med. Er takknemlig.

Min mor er totalt avhengig av spesialbygd bil for å komme seg ut. Dette betyr at
familiens biler, eller venners biler ikke kan brukes. Hun får fortsatt ikke forhøyet sitt
antall turer hun kan få fordi hun bor på sykehjem har vi fått vite. Dette betyr at vi kun
kan ta henne med ut eller hjem til oss et lite antall ganger i året, da vi ikke bor i
kommunen. Særs trist i en særs trist livssituasjon for mor.

Det er viktig at de på sentralen gir bestillingen til en bil som har vakt og ikke en bil
uten sjåfør eller som har fri.

Vi har hatt problemer med uteblitt rullestol-bil i helger - søndager. Det er da blitt satt
opp biler til kjøring som ikke er på jobb. Denne feilen blir gjort ved bestilling av bil på
taxisentralen.

Det er vanskelig å benytte TT kort i andre fylker, eks Vestfold og Oppland etc. - Når
jeg bestiller bil for rullestolbruker er det komplisert med av- og påstigning. Har dårlig
balanse etter hjerneslag.

Noen av sjåførene er ikke så behjelpelige, og blir utålmodige hvis de ikke finner
adressen så fort de vil. I noen av bilene mangler nødhammer.
48
TT-ordningen i Buskerud - brukerundersøkelse

Jeg er veldig glad for tjenesten finnes da vi ikke har bil og da det ikke går busser fra
fredag ettermiddag og før på mandag morgen. Det var ikke alt jeg svarte på.

Fornøyd.

Drosjene burde vært gjennom en strengere kvalitetssikring. Ofte er det eldre,
ubekvemme drosjer. Sjåførene burde også få en opplæring i hensynsfull kjøring.
Spesielt utenlandske sjåfører kjører stygt. Har hatt mange turer der jeg sitter med
hjertet i halsen. Bl.a. kjører de i full fart, like i støtfanger til bilen foran, bråbremser
og legger seg bare 1/2 meter fra. Mye rykk og napp.

På grunn av min manns tilstand er det meg som pårørende som har svart. Til syvende
og sist går det på pris. Det er dyrt og ta rullestoldrosje spesielt i helgene. Det må
planlegges godt for et helt år.

Jeg har akkurat startet med TT- tjenesten og har derfor svart så godt jeg kan ut i fra
turene jeg har hatt.

Det kan være om jeg kommer med tog, går av på Geilo. Enten er det ikke taxi der,
eller at jeg blir tatt til slutt i en kø hvor jeg har ventet opp til 1 time. Med feber, i
kulde, regn og vind eller snø. Men dette blir kanskje noe annet.

Det er for lite penger bevilget per person.

Jeg syns strekningen man kan reise er for kort. Bør utvides til 8 mil. Kan ikke bruke
TT-tjenesten til å besøke familie som bor 7 mil unna. Beløpsgrensen er for lav.
49
HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB
Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS
Handelshøgskolen i Bodø (HHB) ble etablert i 1985 under navnet Siviløkonomutdanningen i Bodø.
HHB tilbyr en rekke utdanninger på ­bachelor, master og PhD nivå, og forskning innenfor flere
områder. Ved HHB, som fra 1. januar 2011 er en del av Universitetet i Nordland, er det totalt ca. 1200
­studenter og om lag 80 vitenskapelig ansatte.
Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi AS ble etablert i 2004, og utfører utrednings- og
forskningsoppdrag innenfor HHBs fagområder. Senteret er samlokalisert med HHB.
Bodø Graduate School of Business was establisehd in 1985. Located in Bodø, Northern Norway,
we offer various business courses, ­research, ­post-graduate training and business development.
Today, HHB has approximately 80 academic positions and roughly 1,200 students distributed across
bachelor-, master- and PhD programs. From 2011 HHB is one of four faculties at the University of
Nordland.
Centre for Innovation and Economics was established in 2004, and carries out research projects
within the same research areas as Bodø Graduate School of Business. The centre is located together
with Bodø Graduate School of Business.
Handelshøgskolen i Bodø| 8049 Bodø
Tlf. 75 51 72 00 | www.hhb.no
www.uin.no/SIB