1. No category

Jæren vannområde - Årsrapport 2014
Fellesprosjekter, overvåking og aktiviteter
Godkjent 27.5.2015, Jæren vannområdeutvalg
Innhold
MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE ................................................................................. 2
Møteaktivitet ....................................................................................................................................... 2
Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe: ...................................................................... 2
Jæren vannområdeutvalg og Arbeidsgruppa ...................................................................................... 2
Frivillige tiltak i landbruket .................................................................................................................. 3
Avløpsgruppa....................................................................................................................................... 3
Samhandling mellom gruppene .......................................................................................................... 4
BIDRAG TIL PLANARBEIDET I VANNREGION ROGALAND ........................................................................ 5
Ferdigstillelse av tiltaksanalyse for Jæren vannområde ..................................................................... 5
Regional plan og tiltaksprogram på høring ......................................................................................... 5
VANNOMRÅDETS RAPPORTER FRA 2014 ................................................................................................ 5
Evaluering av Jæren vannområde ....................................................................................................... 5
Effekt av ugjødsla randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren, Delprosjekt 2 ............... 6
Kartlegging av miljøgifter i kanalene på Forus .................................................................................... 6
FELLES OVERVÅKINGSPROGRAM AV VASSDRAGENE PÅ JÆREN............................................................. 7
Innsjøovervåkingen ............................................................................................................................. 7
Vannplanteundersøkelser i 3 innsjøer i Figgjo .................................................................................... 8
Ekstra undersøkelser i Varhaugselvene .............................................................................................. 8
Tiltaksovervåking og problemkartlegging i elvene .............................................................................. 9
Endringer fra 2013 til 2014 .................................................................................................................. 9
Aktuelle publikasjoner i 2014 ................................................................................................................ 10
Bilde på forside: Morten A. Bergan, NINA.
1
MØTEVIRKSOMHET OG AKTIVITETER I GRUPPENE
Møteaktivitet
Gruppe:
Jæren vannområdeutvalg* (styringsgruppa)
Arbeidsgruppa *
Fellesmøter for Vannområdeutvalg og Arbeidsgruppa*
Avløpsgruppa
Styringsgruppa for “Frivillige tiltak i landbruket”
Referansegruppe
*Møteinnkallinger og møtereferater finnes på vannområdets hjemmeside
Ant. møter:
2
2
2
4
3
0
Medlemmer av vannområdeutvalg og arbeidsgruppe:
Medlemmer Jæren
vannområdeutvalg
Jon Lund (Leder)
Henry Tendenes (Nestleder)
Bjørn Otto Byberg
Leidulv Harboe
Ola Andreas Byrkjedal
Arne Madland
Brigt Åge Høyland
Arna Høyland
Kirsti Dahl Jensen
Egil Olsen
Organisasjon
Mariann Størksen
Fylkesmannen i Rogaland
-
Rogaland Bondelag
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Rogaland fylkeskommune
Rogaland fylkeskommune
Sola kommune
Sandnes kommune
Gjesdal kommune
Klepp kommune
Time kommune
Hå kommune
Randaberg kommune
Stavanger kommune
Medlemmer Arbeidsgruppe
(adm)
Jon Lund
Rune Lian
Hans Ivar Sømme
Gudrun Kristensen
Svein Oftedal
Vidar Ausen / Erik Steen Larsen
Olav Magne Tonstad
Anne Grethe Cazon
Kristin Bringedal / Bjørn Zimmer
Jacobsen
Mariann Størksen (miljø),
Monica Dahlmo (landbruk)
Sonja Herikstad Skårland
Nils Melbøe
Jæren vannområdeutvalg og Arbeidsgruppa har særlig jobbet med;




Fordeling av miljøtiltaksmidler (tiltakspakke 2014)
Prioritering av prosjekter for søknad om statlige midler
Diskusjon/innspill til - regional vannforvaltningsplan på høring
Diskusjon om veien videre for vannområdet etter 2016
2
Frivillige tiltak i landbruket
Prosjektet «Frivillige tiltak i landbruket» ble vedtatt videreført høsten 2013 til ut 2015.
Prosjektet går i hovedsak ut på å informere bønder og grunneiere om hvordan
næringsavrenning fra jordbruket kan bli mindre. Dette gjøres i stor grad gjennom møter,
befaringer og besøk.
Prosjektlederne har i 2014 fokusert på følgende arbeidsoppgaver;
 Motivasjons- og informasjonsarbeid til bøndene om tilskuddsordningene etter
Regionalt Miljøprogram. Særlig fokus på oppfølging av nedbørfelt med miljøavtaler
med egne møter.
 Informasjon om tilskuddsordningen «Miljøvennlig gjødselspredning». Arrangerte en
demonstrasjonsdag 12. juni om bruken av utstyret, i lag med Bioforsk Rogaland og
NLR Rogaland.
 Har fulgt opp registrerte punktutslipp fra landbruket (gjødsel, silosaft).
 Oppfølging av bekkelag. Arrangert samlinger med om lag 30 av de eksisterende 44
bekkelagene.
 Fulgt opp vassdrag med spesielle utfordringer; Saltekanalen og Håelva.
Prosjektlederne har også bidratt på en rekke prosjekter og arrangementer;
 Bidratt på et forskningsprosjekt til Bioforsk Vest Særheim, som går ut på å se på
betydninga av organiske fosforformer i husdyrgjødsel og jord.
 Arrangert kurs om bygging av renseparker. Kurset ble tatt godt imot og hadde godt
oppmøte
 Arrangerte studietur til Nord-Trøndelag i september for landbrukskontorene.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag bidrog til en flott og faglig interessant tur for
deltakerne.
 En rekke eksterne presentasjoner og foredrag etter forespørsel
Les mer i årsmelding for prosjektet på vannområdets hjemmeside: www.vannportalen.no/jæren
Avløpsgruppa
Hensikten med avløpsgruppa er å bedre samarbeidet om felles utfordringer på tvers av
kommunegrensene, samt drive erfaringsutveksling og kompetanseheving. Hensikten er å
minske avrenningen fra private og offentlige avløpsanlegg til vassdragene på Jæren.
Avløpsgruppa ble vedtatt videreført med avløpssekretær til og med 2015.
Avløpsgruppa med sekretær i spissen, har i 2014 jobbet med:
Felles forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll: Arbeid med å få fullført
høring og endelig behandling av felles forskrift. Den lokale forskriften for gebyrer er
3
et viktig virkemiddel for kommunene når de skal følge opp sine forpliktelser på
avløpsområdet. Et felles system for tilsyn skal arbeides fram underveis i
forskriftsarbeidet. På slutten av 2014 gjensto endelig behandling av forskriften i to av
kommunene.
Kartlegging av miljøgifter på Forus: Gruppa har bidratt med prosjektbeskrivelse og
oppfølging av prosjektet.
WebGIS Avløp Jærvassdrag: Arbeidet med å tildele nye nedbørsfelter til alle
registreringene i databasen ble fullført. Gruppa arbeidet med å motivere de
kommunene som har WebGIS Avløp til å holde databasen oppdatert og oppgradere
til ny versjon, og samt å få de som ikke har WebGIS til å vurdere systemet.
Viktige vassdrag der avløpssektoren jobber med tiltak: Hålandsvatnet i Stavanger,
Figgjovassdraget, Storåna i Sandnes, Håelva og Bjårvatnet. Deltakerne i avløpsgruppa bidrar
med erfaring fra eget arbeid, til nytte for alle kommunene.
Informasjons- og erfaringsutveksling:
Tema tatt opp på møter: Avløpsløsninger for hytter, godkjenning av minirenseanlegg,
vann- og avløp i næringsbygg i landbruket, bruk av gebyrmidler på avløp,
løsningsstrategier for avløp i spredt bebyggelse, trykkavløpssystemer og lekkasjesøk.
Seminar om renseparker: I samarbeid med frivillige tiltak i landbruket arrangerte
avløpsgruppa seminar om rensedammer, hvor også rensedammenes betydning for
håndtering av overvann fra urbane områder var et tema. Viktige tema på seminaret i
tillegg til rensedammer var lokal overvannshåndtering og graving i og nær vassdrag.
Studietur til Morsa- og Drammensregionen: Hensikten med studieturen var å se på
kommunesamarbeid på avløpsområdet og gjennomføring av tilsyn med avløpsanlegg.
Deltakerne meldte tilbake at turen gav et godt erfaringsgrunnlag for å vurdere
hvordan tilsynsopplegget bør være.
Les mer i årsmelding for prosjektet på vannområdet hjemmeside: www.vannportalen.no/jæren
Samhandling mellom gruppene:
Det er holdt flere uformelle samarbeidsmøter i 2014 hvor sekretariatet for Jæren
vannområde, prosjektlederne for Frivillige tiltak i landbruket, avløpssekretær og
fylkesmannens miljøvern- og landbruksavdeling er representert. Dette samarbeidsforumet
har stor betydning for samarbeid og samhandling internt i Jæren Vannområde.
4
BIDRAG TIL PLANARBEIDET I VANNREGION ROGALAND
Ferdigstillelse av tiltaksanalyse for Jæren vannområde
Tiltaksanalysen for Jæren vannområde ble ferdigstilt på starten av 2014. Konklusjonene i
tiltaksanalysen gav et godt grunnlag for å avklare hvilke tiltak som burde legges inn i
regionalt tiltaksprogram for vannregion Rogaland. Tiltaksanalysen bidrog også til å avklare
hvilke prioriteringer som burde legges inn i regional plan for vannregion Rogaland.
Regional plan og tiltaksprogram på høring
Regional vannforvaltningsplan for vannregion Rogaland ble sendt ut på høring fra 1. juli til
31. desember. Mange av kommunene deltok på høringskonferansen som ble arrangert 3.
oktober, og alle kommunene I Jæren vannområde gav høringsinnspill til planen.
VANNOMRÅDETS RAPPORTER FRA 2014
Evaluering av Jæren vannområde
Jæren vannområde sin organisasjonsform er blitt evaluert, og
rapport fra evalueringen var klar våren 2014. Hensikten med
evalueringen var å vurdere effekt av endringer i
organisasjonsstrukturen og endringer i innholdet i
arbeidsgrunnlaget for Aksjon Jærvassdrag (AJV)/Jæren
vannområde fra 2002 – 2012.
Rapporten fra HLB er svært positiv til den organisasjonsformen
som har blitt utviklet over flere år. Rapporten peker særlig på
Frivillige tiltak i landbruket og bekkelagene som en arbeidsform
som organisasjonen har lykkes med. Rapporten konkluderer med
at Jæren vannområde (Aksjon Jærvassdrag) har klart å være
tilpasningsdyktig og fleksibel i organisasjonsløsningen.
Viktige stikkord for videre organisasjonsutvikling;
-
Fleksibilitet
Relevans
Reell innvirkning
Ildsjeler
Forankring
Figur 1: Hvor går vegen videre? Foto: Aksjon Jærvassdrag
5
Effekt av ugjødsla randsoner langs vassdrag i jordbruksområder på Jæren,
Delprosjekt 2
Prosjektet har bestått av to deler, hvorav del 1 var en litteraturundersøkelse som munnet ut
i et notat i 2013, og del 2 bestående av feltundersøkelser som rapporteres her. Hensikten
med prosjektet var å undersøke effekten av
randsoner. Prosjektet ble gjennomført av Bioforsk
Jord og Miljø, og ble fullfinansiert med statlige
midler.
Feltundersøkelser ble gjennomført høsten 2013 og
våren 2014 på tre lokaliteter i Time og Klepp
kommune på Jæren, og har bestått av
jordprøvetaking for kjemiske analyser, samt
infiltrasjonstester og fuktighetsmålinger for å
undersøke jordfysiske egenskaper. Fosfor innhold i Figur 2: Jordprøver av kantsoner ved Orreelva.
jorda var meget høyt på alle lokalitetene og
resultatene viser en god sammenheng mellom fosfornivå og P-AL status. Fosforinnhold i
randsonene viser generelt lavere innhold av totalfosfor og lavere fosforstatus (P-AL)
sammenlignet med dyrka mark innenfor randsonene. Redusert fosforinnhold betyr redusert
risiko for utvasking av fosfor fra disse arealene nær bekk og vann. Infiltrasjonskapasiteten
var ikke entydig bedre i randsonene enn inne på jordet, men infiltrasjonskapasiteten er med
få unntak god i ytterkant av de etablerte randsonene og i overgangen til, og i den naturlige
kantvegetasjon. Undersøkelsene har hjulpet oss et stykke på vei med å forstå både prosesser
i grasdekte buffersoner, og også gitt innblikk i skjøtsel, bruk og drift av sonene. Det er
imidlertid behov for ytterligere undersøkelser over en lengre tidsperiode, da det tar tid og se
resultater av redusert gjødsling og endret drift av arealer.
Kartlegging av miljøgifter i kanalene på Forus
Prosjektet bestod i å kartlegge om overvann fra urbane områder på Forus bidrar med
tilførsler av miljøgifter til overvannskanaler, og videre til
Hafrsfjord. Prosjektet ble gjennomført av COWI, og ble
fullfinansiert med statlige midler.
Resultatene viste at det var lave konsentrasjoner av miljøgifter i
Soma-Bæreimkanalen, men flere steder i Foruskanalen vest ble
det registrert for høye konsentrasjoner av flere tungmetaller.
Rapporten anbefaler å avklare kildene til funn i flere av
målepunktene i Foruskanalen vest. Rapporten anbefaler
videre å vurdere om det er hensiktsmessig å fjerne
forurensede sedimenter enkelte steder i Foruskanalen vest.
6
Figur 3: Undersøkelsesområdet omfattet
Soma-Bæreimkanalen og Foruskanalen vest.
FELLES OVERVÅKINGSPROGRAM AV VASSDRAGENE PÅ JÆREN
Undersøkelsene i 2014 er gjennomført av IRIS (International Research Institute of Stavanger)
i samarbeid med NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og NINA (Norsk institutt for
naturforskning). Innsjøovervåkingen er finansiert i spleiselag mellom de åtte
medlemskommunene og Rogaland fylkeskommune via miljøtiltaksmidlene. Biologiske
undersøkelser i elver og innsjøer er finansiert med statlige midler fra Miljødirektoratet og
Fylkesmannen i Rogaland.
Innsjøovervåkingen
Innsjøundersøkelser ble gjennomført i 6 innsjøer i 2014. Undersøkelsen ble utført en gang i
måneden, i tidsperioden april – oktober.
Figur 4: Kart som viser innsjøene som ble undersøkt i 2014. Hålandsvatnet (Stavanger og Randaberg),
Frøylandsvatnet i Orrevassdraget (Klepp og Time), Kyllesvatnet i Ims-Lutsivassdraget (Sandnes), og
Edlandsvatnet, Limavatnet og Harvelandsvatnet i Figgjovassdraget (Gjesdal og Sola).
7
Vannplanteundersøkelser i 3 innsjøer i Figgjo
Vannplanteundersøkelser i 2014 indikerte «god» tilstand i Lonavatnet og «moderat» tilstand
i Grudavatnet lengre ned i Figgjo, men siden disse innsjøene er stilleflytende deler av Figgjoelva og det ikke er utviklet vurderingsindeks for vannplanter i elver, må vurderingene anses
som foreløpige. I Harvelandsvatnet i Sola indikerte vannplantene «dårlig» tilstand. Data fra
tidligere undersøkelser i Harvelandsvatnet og Grudavatnet, kan indikere at
vannvegetasjonene i begge disse innsjøene har hatt en positiv utvikling.
Ekstra undersøkelser i Varhaugselvene
Varhaugselvene er tatt med som nytt område i Miljøavtalene i Regionalt miljøprogram. Det
var derfor ønskelig med noen ekstra undersøkelser i disse vassdragene.
Bunndyr ble undersøkt ved 4 nye lokaliteter i Varhaugselvene, og resultatene indikerer
«god» tilstand i Tvihaugbekken men «moderat» tilstand i Rongjabekken, Reiestadbekken og
Varhaugåna.
I tillegg til månedlige prøver av fosfor og nitrogen
ved utløpet av Varhaugselvene, ble det tatt
målinger hver 14. dag av nitrogen, fosfor, fosfat
og suspendert stoff. Frekvens ble økt fra månedlig
til hver 14. dag. Hensikten var å kunne vurdere
næringsstoffbelastingen bedre, og vurdere effekt
av miljøavtalene.
8
Tiltaksovervåking og problemkartlegging i elvene
Det ble i 2014 gjennomført flere typer undersøkelser i elvene i den hensikt å skaffe mest
mulig kunnskap om miljøtilstanden i nye områder, før tiltaksfasen (2016-2021) starter opp.
Følgende undersøkelser ble gjennomført;
 Bunndyr – undersøkt ved 26 elvelokaliteter, hvorav 23 av lokalitetene var nye
 Begroingsalger – undersøkt ved 11 elvelokaliteter, hvorav 9 av lokalitetene var nye
 Fisk – undersøkt i 7 elvelokaliteter, hvorav av 5 lokalitetene var nye
 Vannkjemiundersøkelser (nitrogen og fosfor) som tas i flere av elvene, er
støtteparametre til de biologiske kvalitetselementene. Rapporten gjengir resultater
fra totalt 33 målestasjoner fra ulike programmer (statlig eller kommunalt).
Endringer fra 2013 til 2014
Vi vet mer!
Det er etablert ny biologisk kunnskap i mange av vassdragene. Antatt tilstand er bekreftet
eller i noen tilfeller endret. For begroingsalger havner alle lokalitetene i moderat økologisk
tilstand. For bunndyrundersøkelsene gir målepunktene øverst i Håelva og ImsLutsivassdraget mulighet til å konstatere god økologisk tilstand for flere elvestrekninger.
Der det er gjennomført fiskeundersøkelser og vurdering av hydromorfologi, i tillegg til
bunndyrundersøkelser, gir resultatene stor spredning i tilstand av lokalitetene. Vi får et
generelt inntrykk av at det er behov for å gjøre restaurere tiltak i de fleste lokalitetene.
Kanaliseringer og manglende kantvegetasjon bidrar nemlig til dårligere leveforhold for fisk.
Endringer i miljøtilstand
Harvelandsvatnet i Sola – vannplanteundersøkelsene indikerer «dårlig» tilstand, slik at
tilstanden reduseres fra moderat til dårlig.
Frøylandsvatnet i Time og Klepp går opp fra «svært dårlig» til «dårlig» tilstand. Dette
skyldes at det kun er de 3 siste årene med data som vurderingene baseres på. Den kraftige
algeoppblomstringen som ble registrert der i 2011 er altså ikke lenger med.
Skjer det forbedringer?
Det er viktig å ha med seg at svingninger fra år til år kan ha opphav i forskjeller i værforhold,
nedbørsmønster og avrenningsforhold. Likevel antydes noen mulige forbedringer;
9
-
En tendens til lavere fosforinnhold kan antydes for flere av elvene. Dette inkluderer
Håelva nær utløp, Skas-Heigre og i Figgjoelva ved Bore.
I Skas-Heigre indikerer begroingsalgene en svak forbedring fra tidligere
undersøkelser.
Kyllesvatnet ser ut til å være på bedringens vei
Hva er status for vannet der du bor? Sjekk økologisk tilstand i www.vann-nett.no.
Aktuelle publikasjoner i 2014
1. Overvåking av Jærvassdrag 2013, Rapport IRIS – 2013/0.
2. Kartlegging av miljøgifter i overvannskanaler på Forus vest. Rapport COWI, 2014.
3. Ugjødslede randsoner/Vegetasjonssoner som rensetiltak for partikkel- og
næringsavrenning langs vassdrag. Bioforsk, 2014.
4. Jæren vannområde, ei organisasjonsevaluering. HLB Arbeidsrapport nr. 1, 2014.
5. Kartlegging av gyteforhold på elvestrekningen. Edlandsvatnet-Grudavatnet i Figgjo. Notat
UniMiljø 2014.
JÆREN VANNOMRÅDE
Miljøprosjekt: Hovedformål er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannressursene.
Samarbeid og spleiselag mellom 8 kommuner (Gjesdal, Hå, Sola, Time, Klepp, Stavanger, Randaberg, Sandnes)
Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland.
Mer info: Kontakt sekretariatet, Rogaland fylkeskommune, Pb 130, 4001 Stavanger.
Hjemmeside: Vannportalen - www.vannportalen.no/rogaland
10