FYLKESRÅDMANNEN
Regionalplanavdelingen
Jæren vannområdeutvalg
17.09.2015
Deres ref.:
Saksbehandler: Elin Valand
Direkte innvalg:
Saksnr. 15/889-16
Løpenr. 55585/15
Arkivnr. K54
MØTEREFERAT JÆREN VANNOMRÅDEUTVALG - 9. SEPTEMBER 2015
Vedlagt er referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg, den 9. september 2015.
Takk for godt samarbeid gjennom 4 år!
Med hilsen
Jon Lund
Leder Jæren vannområdeutvalg
Elin Valand
Sekretariat
Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.
Mottakere:
Jon Lund, Rogaland fylkeskommune
Henry Tendenes, Rogaland fylkeskommune
Jørund Ubøe Soma, Sola kommune
Leidulv Harvboe, Sandnes kommune
Ole Andreas Byrkjedal, Gjesdal kommune
Arne Madland, Klepp kommune
Brigt Åge Høyland, Time kommune
Arna Høyland, Hå kommune
Kirsti Dahl Jensen, Randaberg kommune
Egil Olsen, Stavanger kommune
Mariann Størksen, Fylkesmannen i Rogaland
POSTADRESSE
Postboks 130 Sentrum
4001 Stavanger
BESØKSADRESSE
Arkitekt Echoffsgt.1
Stavanger
E-POST: [email protected]
TELEFON
51 51 66 00
TELEFAKS
51 51 68 90
BANKGIRO: 3201.05.50520
INTERNETT: www.rogfk.no
Kopimottakere:
Postmottak kommuner
Jæren Vannområdeutvalg (VOU) – vara
Eli Viten, ass. regionalplansjef
Vegard Næss, prosjektleder Vannregion Rogaland
Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg
Møte: onsdag 9. september 2015 kl. 10.00-13.00, Storahuset, Gjesdal kommune
Deltakere:
Vannområdeutvalg
Rogaland FK
Rogaland FK
Gjesdal kommune
Klepp kommune
Hå kommune
Randaberg kommune
Sandnes kommune
Sola kommune
Stavanger kommune
Time kommune
Fylkesmannen i Rogaland
Sekretariat Jæren vannområde
Navn
Jon Lund
Henry Tendenes
Ola Andreas
Byrkjedal
Arne Madland
Arna Høyland
Kirsti Dahl Jensen
Leidulv Harboe
Jørund Ubøe Soma
Egil Olsen
Brigt Åge Høyland
Mariann Størksen
Elin Valand
Til stede:
X
X
X
Ikke møtt
X
Meldt forfall
X
X
Ikke møtt
X
Meldt forfall
X
Presentasjon:
Ordfører i Gjesdal kommune, Frode Fjeldbø, orienterte i forkant av møtet om hva Smart
City konseptet innebærer for utviklingen av Ålgård.
Generelt: "Smart Cities” er et konsept som byer, bydeler og tettsteder over hele verden
bruker for å utvikle seg i en bærekraftig retning samtidig som livskvaliteten til innbyggerne
og økonomisk vekst skal økes. En smart by tenker smart når det gjelder energibruk,
mobilitet, avfallshåndtering, vann- og lysstyring, informasjon og kommunikasjon og tilbud
av offentlige tjenester.
For Ålgård er sentrale tema følgende;
- involvering av næringsliv, lag og foreninger og innbyggerne
- smarte energiløsninger - opprusting av kraftverket i sentrum, der kraften brukes i et
lukket anlegg, og det i tillegg utnyttes geovarme.
- etablere en sammenhengende blågrønn akse som binder sammen boligområdene, dvs
bevare/etablere grøntdrag og lage kanaler med vann inn i sentrumsområdet
- smart mobilitet – ønske om å løse utfordringen med å få gode transportløsninger mellom
vest og østsiden av Figgjoelva. Alternativer som bl.a diskuteres er; svevebane, elsykkel og
borgerbuss.
Mer informasjon ligger på hjemmesiden til Gjesdal kommune.
Sak 1 Referat fra forrige møte
Det var ingen kommentarer til referatet.
Vedtak, sak 1:
Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg 23. mars 2015 godkjennes.
Sak 2 Tiltakspakke 2012 - 2. søknadsomgang
Sekretariatet gjennomgikk de viktigste momentene fra diskusjonen i Arbeidsgruppa rundt
flere av søknadene, beskrevet i referat fra møte i Arbeidsgruppa 1.9.
Vannområdeutvalget kommenterte spesielt følgende søknader/tema;
Om søknad om Miljøregistreringer på gardsbruk: For at dette skal oppfattes som et positivt
prosjekt, er det viktig at det ikke blir kommunisert som enda et registreringsarbeid. Viktig å
ha en prosess i forkant før kommunen går i gang, og informere gårdeierene hva som er
hensikten med registreringene, og hva nytten er for den enkelte. Dialogen må stå i fokus.
Viktig at oppfølgingen og bruken av registreringsdata er klar fra oppstart.
Prosjektet bør bidra til at gårdbrukeren får mer kunnskap om sin gård, og sitter igjen med
konkret informasjon som gårdbrukeren kan benytte seg av videre på en positiv måte.
Om forutsigbarhet på %-sats i retningslinjene for tildeling:
For tilskudd til renseparker vil det for søkeren være viktig med forutsigbarhet i %-satsen.
Frem til nå har søkere fått 15% i støtte, og dette bør videreføres som en fast %-sats.
Uttynningsfiske Frøylandsvatnet
Det ble stilt spørsmål om hensikten med å gjenta uttynningsfisket som også er gjort
tidligere år, og om dette vil bidra til bedre vannkvalitet.
Svar fra sekretariatet: Vannkvaliteten i Frøylandsvatnet er dårlig, og det vil ta lang tid for å
få en tilstrekkelig bedring. Oppblomstring av alger er et symptom på næringsbelastningen.
Det viktigste tiltaket i nedbørfeltet er å redusere næringsavrenningen til Frøylandsvatnet
ned til et bærekraftig nivå. Men tilstedeværelse av sik og lagesild i innsjøen kompliserer
bildet. Disse beiter ned dyreplankton, noe som her er uheldig, siden dyreplankton har den
positive egenskapen at de kan beite ned planteplanktonet. Store bestander av
planteplankton skaper lavt siktedyp (uklart vann), og resultatet er oppblomstring av alger.
Det er ofte blågrønnalgene som ender opp med å dominere, og betyr at det ikke er trygt å
bade i vannet.
Uttynningsfiske er et gunstig tiltak for å øke effekten av tidligere tiltak som er gjennomført
for redusere næringstilgangen. Tiltaket bidrar til større bestander av dyreplankton og
dermed reduksjon av algeoppblomstring og klarere vann. Men tiltaket må oppfattes som et
midlertidig tiltak, til næringsbelastningen av innsjøen er under kontroll.
Tiltaksplan Storånavassdraget
Vassdraget er spesielt, både fordi det er bynært og med mange brukerinteresser.
Vannområdeutvalget oppfatter prosjektet som svært viktig for Sandnes kommune, og bør
derfor støttes. Vassdraget har komplekse utfordringer, og det kan da være nyttig å få inn
en ekstern aktør i prosjektet. Konsulentbruk kan derfor oppfattes som et positivt grep.
Vannområdeutvalget var enstemmig enig i foreslått fordeling fra Arbeidsgruppa.
Tabell 3: Fordeling av tiltakspakke 2015, søknadsomgang 2.
Prosjekt / søknad
Totalbeløp
kr.
600 000
Omsøkt
kr.
200 000
Forslag
kr.
200 000
2. Bygging av to renseparker, gnr 32,
bnr 13, søker: Jan Bredo Våland, Hå
kommune
3. Bygging av to renseparker gnr 78 bnr
4, søker: Leif-John Haugstad, Hå
kommune
4. Bygging av rensepark, gnr 66, bnr 3,
søker: Jørgen Undheim, Hå kommune
5. Bygging av rensepark på Gnr 3, bnr
1, Ree i Time, Sigurd Slettebø, Time
kommune
6. Uttynningsfiske i Frøylandsvatnet treårig, Fellessøknad fra Time og Klepp
150 000
22 500
22 500
77 000
11 500
11 500
563 000
84 450
0
136 250
20 238
20 238
600 000
300 000
200 000
7. Bygging av Sedimentasjonsdam på
gnr/bnr 15/112, Jæren Gulrot AS, Klepp
kommune
8. Bygging av rensepark på gnr/bnr
3/15, søker: Kjartan Bertelsen, Klepp
kommune
9. Helhetlig plan for miljøforbedrende
tiltak i Storånavassdraget
Sum
75 000
11 250
11 250
350 000
52 500
52 500
1 100 000
500 000
438 962
3 651 230
1 202 488
957 000
1. Miljøregistrering på gårdsbruk, Hå
kommune
Vurdering
Forutsetning om
overføring av erfaring til
andre kommuner
Det gis 15% støtte av
totalbeløp, maks kr
22500
Det gis 15% støtte av
totalbeløp, maks kr
11500
Mangler dokumentasjon
Det gis 15% støtte av
totalbeløp, maks kr
20238
Det gis støtte for to år
Det gis 15% støtte av
totalbeløp, maks kr
11250
Det gis 15% støtte av
totalbeløp, maks kr
52500
Reduksjon i beløp (ca
40% av totalkostnader)
Vedtak, sak 2:
1. Jæren vannområdeutvalg fordeler kr. 957 000,- fra tiltakspakke 2015, til omsøkte tiltak,
slik det fremkommer av tabell 3 over.
2. Vedtak i punkt 1 gjøres med forbehold om endelig vedtak i Regional- og kulturutvalget
den 1. oktober 2015.
3. For prosjektet «Miljøregistreringer på gardbruk» legges det inn forutsetning for støtte, at
Hå kommune i etterkant av fullført prosjekt, skal sørge for overføring av erfaring fra
prosjektet til kommunene i Jæren vannområde.
Sak 3
Orienteringssaker
Sekretariatet orienterte fra diskusjonen i Arbeidsgruppa på møtet 1.9.
Arbeidsgruppa konkluderte ikke på møtet hvilke prosjekter som bør fremmes for søknad
om statlige midler til neste år. Dette må derfor tas opp på i neste møte i Arbeidsgruppa i
høst.
a) Vannområdets prosjekter som pågår
Det er tre prosjekter som er finansiert med statlige midler i 2015. Disse er alle tilknyttet
Håelva.
Prosjekt 1: Mal/veiledning til utarbeidelse av tiltaksplaner
Miljødirektoratet ønsker dette prosjektet prioritert. Prosjektet finansieres av vannregionens
midler til vannområdearbeid. Arbeidet settes i gang nå i høst, ved ny medarbeider i
fylkeskommunen. Erfaring fra arbeidet med tiltaksplan for Håelva og tiltaksplanene i
Sandnes, vil være nyttig grunnlag for dette arbeidet.
Prosjekt 2: Bunndyrundersøkelser i Håelva.
Det skal gjøres undersøkelse av bunndyr ved 11 lokaliteter i Håelva i høst. 4 er
eksisterende målestasjoner, der det tidligere er gjennomført bunndyrundersøkelser i 2011
eller 2013. Resterende er nye målestasjoner. Hensikten med undersøkelsen er å få et
bedre kunnskapsgrunnlag om økologisk tilstand i hele vassdraget.
Prosjekt 3: Kartlegging av arealer langs Håelva
Kartleggingsområdet omfatter arealene fra Taksdalsvatnet ned utløp Tverråna, samt
nedbørfeltet til Tverråna. Konsulent er satt i gang med innsamling av informasjon og data.
Prosjektet skal være ferdig til desember.
Det gjennomføres parallellt en habitatkartlegging i hele vassdraget, finansiert med midler
fra fylkesmannen.
Resultatene fra alle undersøkelsene skal nyttes inn i arbeidet med å utarbeide ferdig
tiltaksplanen for Håelva.
b) Overvåking 2016
Sekretariatet orienterte fra diskusjonen i Arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa diskuterte flere
tema knyttet til overvåking i sitt møte. De viktigste tema var følgende;
-
Viktig å få etablert kunnskap til grunnvannsforekomstene
Det bør tenkes gjennom hvordan overvåkingsresultatene presenteres for
brukerne/innbyggerne.
Eksisterende overvåkingsprogram fungerer bra. Inntil videre bør vi holde på
eksisterende plan.
Det bør vurderes å bruke mer ressurser på biologisk overvåking i elver, og evt
redusere noe på den kjemiske overvåkingen (hvis det ikke er midler til begge deler).
Det blir fremover viktigere å innrette overvåkingen etter hvor det gjøres tiltak.
Den enkelte kommune har ikke mye midler tilgjengelig til overvåking, slik at det er
viktig å prioritere overvåking av mest sensitive parameter.
Planlagte aktiviteter fremover som sekretariatet følger opp:
- Overvåkingsseminar for vannregionen, med kommuner som målgruppe
- «Workshop» på felles overvåkingsprogram, for Arbeidsgruppa til Jæren vannområde
Kommentarer i møtet:
- Det oppleves også viktig å følge med på utviklingen i vassdrag der det ikke gjøres
spesifikke tiltak også. F.eks for å følge med om utviklingen går i feil retning.
c) Regional plan på 2. gangs høring
Plandokumentene ble sendt ut på høring 2. september, med høringsfrist 16. oktober. Det
er utarbeidet et notat som oppsummerer endringene siden 1. gangshøring. De viktigste
endringene er: (1) Konkrete miljømål for alle sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF),
(2) Forslag til brukermål, og (3) Prioritering av vassdrag/fjorder for tiltak eller kartlegging –
per vannområde.
Alle dokumenter ligger tilgjengelig på hjemmesiden: www.vannportalen.no/rogaland.
d) Status for videreføring
Orientering om status for alle tre stillingene som er til vurdering for videreføring.
Vannområdekoordinator:
Fylkeskommunen har sendt ut brev til kommunene med invitasjon til spleiselag på
vannområdekoordinator per vannområde. Frist for svar fra kommunene om deltakelse i
spleiselag, er satt til 1. oktober. Foreløpig er det kun Stavanger kommune som har svart i
Jæren vannområde, med positivt svar.
Avløpsgruppa:
Alle kommunene har ikke svart enda, men de som har svart, har svart positivt til
videreføring av fagsekretær i 40% stilling. Sekretariatet følger opp.
Frivillige tiltak i landbruket:
De fleste kommunene har svart positivt at de ønsker å videreføre prosjektet. Det mangler
skriftlig svar fra Randaberg og Sola kommuner, og endelig tilbakemelding fra Hå
kommune. Randaberg har muntlig svart at de ønsker videreføring, men med forutsetning
at dette går gjennom i budsjettet. Skriftlig svar vil komme. Sola kommune har
administrativt stilt seg positiv til videreføring, men der må endelig svar vente til saken er
politisk behandlet.
Ingen av kommunene ser foreløpig mulighet til å være vertskommune, men peker på at
Rogaland landbruksselskap fortsatt er et alternativ.
Fylkesmannens landbruksavdeling følger opp, og vil opprette dialog med Hå kommune, for
å avklare om kommunen ønsker å delta i spleiselag.
Vannområdeutvalget kommenterte at det er viktig med dialog med Hå kommune, som er
en sentral jordbrukskommune. Prosjektet, slik det fungerer i dag, er avhengig av at alle er
med. Prosjektene i Håelva ble trukket frem som et godt eksempel på samarbeid mellom
kommunene, og der prosjektlederne i Frivillige tiltak er involvert.
Vedtak, sak 3:
Jæren vannområdeutvalg tar sakene til orientering.