Alle «landssviksaker» sedelighetsforbryteren Halting

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
fra I. juli
ti'
blodpengene
to
Kr. 4,0(1 P', kVR""l
61'.
Kr. 16,00 pr.
~ Nr. 23
r
Lørda, Z4. ~( 1950
l
4. ir,.
Vår' ære
Alle «landssviksaker» sedelighetsforbryteren Halting
SN
O
har behandlet må tas opp igjen Statsadvokat D ore n f e l d t In mann med hanl mentale tllsthnd er Ikke ville passe godt bak «jernteppet» ViJ::t:·,
komplten CII , rAde oyer andre
AV Irllng Bjørnson
Stadig fAr jeg brev og bud om
at jeg skal skrive, I gi mitt besyv med i den gjenreisingskamp
skrive er ikke bare'
ta en penn i hånden, det må skje
AT Nils Vikdal
under kampfØlelse, under håp og
menne.kar. .kJ• .,ne
inspirasjon. Det skal i grunnen
Jeg var 1 det hele ikke tenkt A pet vilte seg at Dorenfeldt sA lite fl vekke disse instinkter,
Den svenska pressa ser med hånflir på den skrive om alt det tull statsadvo- 08så hadde stoppet min ut - sannelig er det også lett fl få dem
.
kat Dorenfeldt har prestert i det "" end e post. Jeg forlangte i søvn. Og mulig er det at jeg
«bøgsta Dorska Aklagarmyndlghetan»
siste halvåret.
denne ,sendt Øy~blikkelig uten å ~ar væ!t inne i en slik periode,
Nå forstår jeg imidlertid at bU åpnet og dette ble etterkom- ikke mmst på grunn ~v tapet av
Statsadvokat Oil ved flere anledninger kon- Dorenfeldt skal bruke sine ond- IIltt. Noen karakteristikk av dette den private kontakt Jeg engang
.tUueri riksadvokat Otto Christian Didrik skapsfulle tiltak mot meg til Il .bl jeg la utstå.
ha~de me~ redaksjonen av e8.
Thinn H a it i n It, bl" den 4. juni arrestert reklamere for seg selv og da er A.v de ca. 180 brever tok poli- Mab, hvor Jeg fØlte jeg var velfor sedelighetsforbrytelse.
jeg nØdt til å si litt. '
titt 8 brever med stoff til kammen, hvor mine artikler kom
Istedenfor at saken ble behandlet ved Hans tjener skal jeg holde.a. Malt. Jeg forstod det slik at inn og ikke gjemt i ukevis - e1forhørsrett ble avh"rilllen holdt en kveld utenom denne gang, da han per- d,t var om , gjøre Il forhindre ler helt lagt tilside. Det gjør meg
pA .t privat kontor. Ma11llen ,ikk tll belijen. 80nUg bad om dette.
.t jeg fikk visse papirer.
varsom og stengte mine tanker
nei••• Vi pApøke,r d.DDe ekatraordiuer. be.. Jeg skal ganske kort meddele:A.v d. 8 brever var 4~5 fra re- og lammet min penn. Det,te er
l&ancl11n. av lak.n.
Den 20. februar 1950 kom 3 po- daktør ranebust, l fra HalboItad hovedgrunnen for mitt lange fraI dAm fø"t. meldin, da,.prelleD hadde litimenn hi,m til meg og fortalte (lJ l fra h.r.advokat Gustav vær i «8. Mai-, det jeg økylder
"ID denne oppltktlvekkeDd, arr ••t •• jon, bet at de .kul e foreta ransakning Heber, Det siste var visstnok et A fortelle alle lom bar økrevet :-_ _ _ _ _ _ _ _ _ __
tI.t bu. - •• det var ,n fr.mstbnd, manD etter brenr fra to mann. Det prlvatbr.v. Dertil l brev fra re- 0i undret lIeg,
'
I cl,t off••tlt,. reUsvesen, lom h.dde vl,t gjaldt GUltav Gjessing og Odd. d,'Ktør Knudsen.
Men tro endelig ikke at jeg er
.,keU,. tUb_y,U,het.r. - I len,lte la.,t var Hallbostad, begge har hatt For disse brever har jeg til tørrlagt i min kampiver eller inskulle navn 0l stllliDl skjule., Hanø befatninl med «1'lttIOPP- artikler i «8. Mai». net eenste d. d. ikke mottatt kvittering, og dignasjon, dertil er makthaverI1l1ret- ble l det hele tatt Ikke nevnt.
som ble funnet var et følgeskriv dtt ser ut for meg som det hele nes forbrytelser mot oss for stoDa dagspressen ikke lenger kunne skjule navnet, fant arbel- fra Halbostad. Det ble tatt, men slal v.re et «lovlig~ tyveri.
re og graverende!
.
Det gleder meg meget ti
øt
,rerpartipreuen pi den ikke særlig kloke unnskyldning, at nå vil de mordhistorien som fulgte med 'En del av det ebeslaglagte~
Men je~ er kommet mo pA en
De lever og er • ah:tw(tet fremi <tom kritiserer .rettsoppgJøret tA vann pA møllen-, Og dermed tok jeg, og den kjenner våre stoff har jeg senere skaffet og ann~n linje i vår kamp, og den
deles. Jeg h4per 'aderUg at detJ skulle elen .yke mann være puttet til se.nø og glemselens slør truk- lesere nå.
Følgebrevet var uten dJt har stått i e8. Ma!., da poli- vil .Jeg ta. opp.
.
te tmaket med ti 14 vaaket av
ket for Ilt av cretts0l'pgiøa:et». a:øest heslige foreteelser.
interesse. Det handlet om å tiet ikke kunne forklare meg at VI har gjennom en .mangfoldig
OS8 lorbryterstemplet md lJ/kh:H
skaffe mere stoff trykt brev- dtt var noe galt ved stoffet.
het av bØker og brOSjyrer - reog jeg vD , aU. laU gjøre mUt
Otto liaftings sad.i.atil!ke tU· '6, og ae, er agatl 1commet avaT (ra papir og rediger~g av «mord- ,Stillingen er nå at Fanebust ne ypperlige skrifter, sØkt å klarog sender Dem pr. postan"tBldng
bØyeligl\eter minner Jtleget om etl4øZ.
spalten~ Dette er altsA blitt
siktet for å ha sendt meg brev. legge begivenhetenee under krioppgjør for det tUseødtø kupong~1kalleJ.iUl ThaWI.t s.nm for 35
Bn øv lakena mere deUkate meget ~erdifullt for Dorenfeldt!
uda,n likeså og noen andre, en gen og okkupasjonen. Bragt fram
hefte med kr. 1.00. eom jeg 11'"
JJid@ll ble avslør\.. DeD gang poenger ligger " Clt denne kOfTe· Det skal således ikke sA meget s fØrer for å ha vært som en de klareste beviser, at alt vi i
deng .1wter '"" av egne """lør.
vakte hGlli ndistisk. ,t~rbrytell!ler 8flonda",..wrkaomhe' er IQreg4tt (14 til for Aglede ham.
gs konsulent osv. Jeg siktes NS gjorde var i pakt med den
Jeg vU jnderltg Mpø at aUø .om
berettlge~ oppai.k.t ~..... b.ele vør.. ri1c3tJeluoløGtembetef,. døn "fJ2I6,te Fra 26, februar til og med 4. f å ba brukt visse artikler som sterkeste fedrelandskjærlighet.
er blitt mtBhamUet øv deUe ,IldeAn. TbJ\W$ u, tjernltlilt g1kk ut norske cmklagemt/fldighøf. kontor». mars stoppet Dorenfeldt post 0i s al være ubehagelig for visse Når vi sendte våre sØnner ut i
kalte Teft,oppg/ør, md lor.fd
P 'pia.Q mi1'l4reu,~ lUtter 0& Mea et hAntUr aer avenakent pl d.n telegram til meg uten videre.
floner.
krigen, var det for å forsvare
hva ealee" u/elder, og gjøre nU
v.' bare blod «Hørata norøka ikl&l'e.rmynd1aheten) n~nneakBjon ble IV praktiske" ~~,;i~qvet Ikke om at noe av d~t ,vår kultur og gr~mser_~ot efaren aUrrr
piker til " ....
bl,lBt, lar; cl ,t.Ue o." om
fJomb.i~-- tiUr~dt~tflla hai.. " , ~, .",
'hensyn avsluttet i' Oslo forliørs- 'lel'Jhtæ tatttnn i B. Mat. 'r f.n;:.tra øst •• Og når vi etu.!'.. samlet
tanke
..
adnnllYll.. tUbøYellghete. Om Den føratt liktel.. mot landeiVll(. rett den 4. mars med et «forlik •. aldi!,
?88 om landets regjering - dem
Jeg har vært abonnent pli
ikke Ha!Unj ~ar hO" trang til l aktor OUo Rafting B1kk ut pA at han Dorenfeldt sendte sin represen- M n jeg er overbevist om at som var i landet og ikke flyktet
Mat:.
eWeø blad., b.gJ/sfe Il
øe blOd, øl lar <USSOi,to forbrytere ved tre tUteue,r hadde opplløkt min- tant til Kristiansund og i en lang Dor nfeldt har handlet lovstridig. i farens stund, var det av fedre1comm'
"t, og leg Mr hatt m.~
ville trekk tilfeller iJin sadisme. drelrlre o, (itt d.m r'-. Denne aik- formiddag satt vi pl politi.. lian! har brukt metoder lJom landskjærUghet., Derfor meldte
g.n
gled,
CW eS IflJg. med f d"l
I likhet med Thaw,-saken bl. ttllt 'fU lmJ.dltrtlC bU utv.det til 'mesterens kontor oS
åpnet hør" hjemme bak «jernteppeb. vi oss inn i NS - et gammelt
110m har .t4U dfT.
ogsA Hattinl-a'l.lø.dngen ,odt
(J'orta. t. Itae)
brever.
N. Vtkdal. lovlig parti, og arbeidet bak plog
Iltnff , ...... ril ... 11+_"lM\i\t!elr.. "''''''•• 6
nø nnlt i vil't. Anlrlkta lIved. Vi
Dette • aU
Kjære
fangebror
.ø
ø,'
1>.,
«,.
I
hal'.
øv
mere
ametllCaneli'ln '!'MW., ~m for 35
B,.
.akena
deUkate ;:;;g~·t~erdii~llt f~r D~;;nf;iciti Kn7;d;;~ iik:Så~~g;;~~~ .~~~~:~~
Ar sidtn ble avalørt, nao Mang poenger ngger c, øc aenne korrfJ~ Det skal således ikke sA meget sakfører for å ha vært som en
vakteStiftelsen
hona ndistiske.
torbrytelM6r2014 apOftd<maevirklomheC w loreg4tt p4 til for A glede ham.
sla,s konsulent osv. Jeg siktes
norsk Okkupasjonshistorie,
berettigQ~ opplikt o-ver bele vet.. riksadvokatembetet" dett "'""Bate Fra 26. fel;lruar til og med 4. fOl':, fl ha brukt visse artikler Bom
den. T~w' ugjern~.er
ut n01'lke IJtlklagem1lflcnghet. kontor!>. mars stoppet Dorenfeldt post og
være ubehagelig for visse
pl , pia,,- mindreb~ lUtter og Med et hAnfUr aer lvenekene pA den telegram til meg uten videre,
pa oner.
.
piker til b~. net 'Wf' bare blod «Høgita norlka lklagl1'mytld1gheten)
Dann. aksjon ble av praktiake1 ~"!qv,t ikke om at noe av dElt
(mm k\i~ tUf1ed.~tillq haJ~
"
,""
hensyn avsluttet i Oslo forHøra.. leg
tatttnn i 8. Ma.1 .. er feU·
&inn8sY't';.~ tUbøyel1ghetet. OJh Den førete liktel.. mot landlJlvik~ rett den 4. marlJ med et «forlik ...
ikke ~~ l\ar h"~ trang til l aktor Otto Haftlng gikk ut pl at han Dorenfeldt sendte sin represen- Men jeg er overbevist om at
le blod, tA Ur diss. '0 forbrytere ved tre tufeUer hadde oppsøkt anin· tant til Kristiansund og 1 en lang Dorenfeldt har handlet lovstridig.
viSle trekk tilfeller i ~tn sadisme. drel.ri,. Ol litt dem ri•. Denne lik· formiddag satt vi pl politi.. Han har brukt metoder Bom
I likhet med Thaw,-Jaken bl, telle Vil lmidlertht 'bU utVidet til A mesterens kontor og
åpnet hører hjemme bak «jerntenreb.
ogsA Hattin,..avslø,rln.en godt
(J'ort•. t .•lde)
brever.
N. V dal.
_toU før den utlnlalldske presse.
Enkelte .veDSke lVi"r lar det
.
og.A skill1'le igjennom, at det står
J'
ikke bra til innen det norske
Il
CA .A . i
D
U
rettsvesen. li? l~'J ~kr ver t as:
,Utk
sendted~årfe s~f~~I~!re
Nkråir vi
uti,.liu
trø "ah. Og Xl
. !
k
k ti' ng av ent8
Unntfl keIs·e S·tI'lSt ndog s y
.".
r
de ~areste bevlSer, at a~
l
NS gjorde var i Pak~jmeli h ef
sterkeste
fedrelands ær g e i
.Il<i'
gen, var
e or
~lr kultur og te~er.~ot «farl~
V e~:e ~a~e':n
~ss om landets regj ikkg fl ktet
~.sr1Øs'r
AVftt..Ø~'f
"'1/' "',.
"fr.
P. li;
'1'U or'.nfIJTCng lor Dem m,""
ør&iMd.r1 /HI ftt.ttu -om ".,,, rf,,.kCIW' ?fI Ir'll1ofet .øm eta .z.g"nt or;
larl4/1 1Iiot.tønm) fkh" m(ut IQr
lande""killf"l&' , Norl/f1,
n4 'Je1f.~
nom eR fu.lllttnl/l(fI 01/ IIetaJjfl1't ti'.t4eZle • 0.10. Clvll.rt .lefl ••hI .om
en ••4eUvlte~.loriw2lt.,. CKI en Mf/.t
den.d01T1>m.~ natur.
new
"M.".
ØM'
Ju,;,~
,,,,ngert ,om rlkfadV(l1Gøt (Ill
Norg,. øYeit, GnkZ4g,r..
"r. ~
_.;
~ Ø4Ml..ecIIIpt
.JhacuI lComm." .cI jnn SJ4
".".,~, ~- OD ekrivft'
cBkr4~
-'ø f~
\ltWft
*'
Mw eft"'Und$f
h.l 1fo1or...,o~
lØ
uq-J,.dem foreløblar ikke har tatt den fulle konsekveDi av bokeDI
oppl,.al.Dier.
t.ødtup. bok rev med ett slag bort det dogmatiske gnmulal for
KtJbdepartementeti skumle og urenslile angrep pi et atort antall
,akke valgt
V,thar
'.
~om 1t.o m
d ~1
'*t
n ·mer•_.
• • • • 'I!
-
U
......
Det ~_ lA rnes~ qi!J ~d.lJJV1k.
°PPClJ0l'eti urettrerc:u........,l.rw. Got
Ikke og" v.rt en ta~ ~ 'Yl !otløkte A fA litt klarhet Øver lrRkenl
tu Ialt dot unaerl1re .tOm IkJer. Dit
er neppe noen WrelQ1ghet It alle
landasVlkanordn1nrer 1 Illuropa bærer
Amme dp.to or lamme Ar.taU, Det
er nepJ;l' noen Wfeldigll.et at aUI
taU for Itore menn.skelige ød.ele,"
..elser, tMehold.er tver.ummen ao, f.
eks. 4en fr~ke revOl\l8Jon 1'189,
den f.r.te Vtrdenøkrlr .,-8. 181', Ol
18141 + 10 == 19S9, .Oln var ar.tlllet for den antlre verdenskrigen 0l
nøy&ku. 100 år etter den !!tan_ke ro·
volUlJan hVilket irjen Vll li tre jub.~. Det ti' heller lkk, hoen tllfeld1g
het at aue vare hi'torllk. mel'ke<1&rer
bu trettea .om tverraum. IIlklpl. n.
ar.·
..... Øl
~.
I.g lor.f04 a"f dlJThm øt 10'k p4
ØM ",ed,mte ",eruer «kke orket
et høre ,emnheten om det som ane-
g~n
r'4e VM bUte dogmat"14 og dJ/rebart
L
1\IøØ ;;; 1+-6, ,.
'«1,
,(Forta. tre. 7. elde)
D. L
'om 'UaJgt lor"'andler med fienden _ _ _ _ _...._ _ _ _ _ _ _..1.._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
hGrlde J,g emZedning eu et lølge begt\JMheten, Irø dag tiJ dag. Do jeg
.tt,r ff/'" uttcde18e cl dømm" er eløn
IM8fe lom 1u,fr hatt
aagang til aet.
p"", \I
Og så
.
1
VI når
det
HuhnhaUler
l1tete ,eg
(Be
4 vIMe
vCfneprovene). Ban
utpreget po.'tw 'nn-
.tUlet. U/orleraet
g'k"
hem Cnn fU
p'
If' eu
av Eloar Gerhardsen
Fra «TUlltsmannen-, utlJltt av
Det Norske Arbeiderpir::rlai, Arbeidernes Opp y
sforbuid, 5. opplag, arbeidernes
Aktietrykkeri 1935, skal vi
gjengi ,,.llendel
i
,emlte lell fo IIØfJIlft' cw....,. t 0"0 ... Det er lVeert lundt og Itru••eg d1II~
kort redegjøre", 10r.Cfmngen lør og al og tuølner andre spør.mAL
BPlDBlllJLLIl ABBlIlDBOPPGAVIIJB
umJør lM'erø1cBJonen. leg "klo ørftk·
Ikke noen av c1em, aom Inart I en Det anftmilCtalre arbe~e.
len. f"bake med vønnUlle ora, hvor mtnneskealder har unnaagt de euroDet Norlke Arbeiderpartt .er dot
aøf og.d fJlø ,agt, af 10110 lar ttåen pe1ske lamfunn _ ~a endos begAtt
110m en av sllle viktigste oppgaver A
UtMddØJrI(W1
etftr.
frlgillfiag.n neppe \Jar moCfak.lCg. lor mnho,a.t, opprør, brodermord og uhyggelige
bekjempe mUitærvesenet oS av.løre
sa~funneomveltnlnger, er bUtt .truet dets klassekarakter. Ved A pAvlrke
..prU c;;; V,"-" Ol 8. D1&I =:; 8.-0. At lemmene l NS her l landet lom skul· W ansvar tor line gjerninger eller la den vernepliktige ungdom l og uten·
for tjenOlte, roA m1litalrveeenet
VI t 19'" InAtte vent. en "'" mea le 'trafr.., ø. enelte lom Vi.t. lann Ol' heUer Il ugjemilller, Det ••r ut
-~ ~(C ø. ""
nasjonal holc1ri1ng I en Ud hvor 4et
IPunU etter Offervilje, IpurteS ,Uer
lamhold or redeli&, arbeide for A lkar.
fe landet for.yning.r og holde Ity.
røt pA norske hønd,r. Tros. hAn o,
forakt av ~. nA Il gode land.lmenn
gjorde de ved aua aue litt ytter.te
for A hjelpe hvor hjelp var nedven.
dlf, Men det var jo vAr plikt. Hv"
_\41'11 lUA- . , GI
~ ~Øt
fil'AlRlM
f~9Øl
.
•
,upp'ermg for dem 'om .n gemg .ka,
'k,,,,,, «","Cori••• De. fr elet \ltktfgate
Ol/ VGMkeUII,r. GrfJe'd. .om foregikk
• krIgens to lør'te clr.
kapltuluJonen bWlker vel Inn& a,
rieste, Det er IlllIer Ingen tilfeldighet
at vi - de enelte virkellge 11&13onbev~te kvinner og menn er blitt
'elllllet, torhAnet, O"mt Ol fOi'dømt,
..re'kJelt Ol utplyndret tu .l.te øre
anellI mordere, rovmordere o, bank·
Sllyntlrer, er bUtt frikjent - jo notln IUlI:, tvlllomme tklJllwnIIll endog
kreve.t ••
leggfS lo reJeg IIJorM C
Det sies at den daværende kirkemJnister, Kaare FostervoU var l/,J,Zp lor
nordmetm, og ,,"'te
ute av stand til i forsvare se; o; Kirkedepartementet mot Lødrupl ,eg. alle lorhold p4ljteUg. 1 <Ienne
bok, Ol at dette var ll'UDDen til at han forlot departementet.
rykter 'cl IkJebne8vangre CCd "kk
Vi kaD ikke gi nærmere Inn pi boken av plassheDlyn.
mon og.cI høre tJ.ne meninger om dr.
I bokenl forord stAr bL a.I
(Forta. ,. 81de),
DIlTTIl LILLII BlCBlF'l' .,. Sendt
I1
bIr
A-partiets
fQrsvarsfleodtllge vIrksom bet
.
afllne tCl. Det er opply.nmg om d"'.e
før okkwpasJocem
forhold fOllo "'ør Iorcw 1'4.
l 1""0 'ALLIIJBlDDl/J, BLlIJ 11IQ, ED I; f ntasJoo med «tlllltsmaOD80» utgitt
ANMODII'1' om 4 møte aØn tll.ke ar.
BID ro..
I
QØler J.g aet lom
''''g INNm erlaringer
'~ende
av i-.rerstanclen.
,ti
lor dem.,
SN
NM tihøadvoktf- AtaU 114, vam
mecUflt; tJenfit./"~lSt
Otto
BQ.ltml1~ ,Om a.4 .tor
,om
Hans Lødrup
Den høyt ansette skolemann, tidligere rekt-r ved Berg akole i V. Aker Ha,llI LØdrup
ut,_ 11948 en bok på over 100 luder under
titelen .Læreraksjonens sanne Bakgrunn,..
Pet meste av boken er stenografiske referater fra .Wilhelmsen-aaken i Aker. herredørett og gjengivelse av de lamme framtredende menns vitneprov l saken for
Høyesterett hvor Wilhelmsen ble frUun..
net suakø lør sin død. Referatene er spen..
nende og tildels dramatiske. O, boken er
et historisk dokument SOlD ingen har søkt
i motbevise. - Det er en annen lak at
vAre Ulyndighete, av hensyn til lin egen
at jeg • dag .."a.r konUng,øt
lar • eir mød 1fr, • .t
e8. MM••
leg \Jør CkkØ riktt(J ""kfr pli om
I.g ''''/IJat, lor ., hoalll' 4r, Id
IfJg hGr alt"l1 bfJfalf lar 121ft -elt'
• loreku"~ 011 (I,t I/J.r Jt?1I gktII.Ugl ,,4r 1011 ~(,fre leir aef
Ingen penger leg Mr f1,føJf ,.t
etter «11iuJørtngG. hør løg IkJIt
la mye tgJen lor, ,om d. løg hor
betalt ut j kcmfUlgøtl' lor e8.
McU~. ære vær, dø lolk, .om .tM
ba1f t"taket med ,,4f' "ge,. IWta.
kongen og regjeringens overenskomst av 10. juni 1940 om at kri..
gen mot Tyskland var slutt. Vi
081 heller ikke ml,1lisheten
IV at moralen var øu.nket .A dypt
1 folkØljelen at forslaget fra Lon~
don om å dømme, plyndre og
skjende nordmenn hadde muligheter for å få sanksjon av storting og høyesterett, og dermed
bryte vårt helligste lØfte til
O
rektor
c,.
"'at'
~eg
\JIMt øbonn.nt p.t
Mab .tde. blaIlet begynte Il
komme u,, og jeg "'Gr haft mew
gen gleae G11 el
f d"l
.om hør 'fclU
Detfe f aU hCM'.
Hj.rtf,UIl. Mil...
te~te
.'tua.,enen IPle reddet vecl klok opptreden av
IlllfJ"ØIUlB'1f7'JlIJ.
Off. Boftm" ,.,.
Hor..~ rlh,Itffv-IHn' n.,.~ ...te 'mf4.0
, •.e•.,,,,.,.,
oppgjør lor de' tj18eudfe kupong"'e/te med kr. 100, .om JeD 11....
deng 1l~J/tw CM IW egne tMaler,
~eg vB CnaerUg helPIJ al GIlIJ .om
er blitt m""'andløt IW deUe eclkalte rett.oppgJ,r~ mel 10000tll
hva .ake,. gJeldlW, og glør. titf
aUIPT bø-lø lor; cl "t.Ue ap., o".
tøn",.,
som var i landet og t : f~dr~
~ fa~ekj sttn;, t varD~;fo/ meldte
: - 8 ~, ~s
et gammelt
l ~8S
ti
bidet bak plog
OOgV pifu~'f ;~r ~ts sved. Vi
k ikk
tils' d
for de tyske
ve
eIe
r jonsmaktspråk eller administ as
inngrepene, men holdt i plogen
og fulgte de norlke forordninger.
Vi brØt ikke Haagkonvensjonens
Nrh'~'1 ~QlIlI 9,junl. skolefolk truet landet under lærAraksjonen e:\=.~w.gos ~":!~":l.::~
VllSJ1Nf!lflA1!vplUTlIJN l
NOlf.Cf.
OQ
SOl/t BIIJDIJ1LIf1-
- -
-
g~~~g";kk~p~;j~~;~~ n;~gt f~
som det Ir twatt A omatyrte det
b,.taende .amfunn, men Ikke verne
om det Ol detl interealer. Kan Vi
elutte av dette at det er Jaener 1 be.
velel.., lom .traffer og rydc1er av
veien kvinner og menn .om
gAr inn for nasjonale oppgaver T Og
er dll.e n8.ljonale oPlIgaver en hindr1Pr 'Uer rare for cle lamfunnlom.
.~ ~~t M~ ,~ !lØ!
!),
gjøre. Ulk1kket lom organ tor den
trekker l trldene'l Ingen kan be·
kjempe et onde uten A kjenne det
ondeø opphav.
Det kommer dai"er etter disle, De
er lkke blide. Men Vi har Ikke valgt
det som kommer. Det ml. akrivel pl.
d. ,AJø.U, loli, p,grllmeDJ,Uil ~onto.
~
herskende klu.. I Cent kamp blot
arbeiderne. fremxnar.j 0l .om re4skap ved avgjørelsen av mel1emfolkel1ge tv1st1gheter. Gjennom au
lill virksomhet VU partiet • .,ke I.
ekape en lJl'unnfestet opiD1on til
fordel for en fuUatenc11g avskarfellt
av alt mUttærvesen, Men l' lengt
aet muttære for.var opprettholdel,
roA partiet Jaeve at alle samfunna·
kluser fAr aen u.mrile adgauø til
A ta del log ..tte litt pres pl. de
mUitalre IJuitituøjoner, 1& vel hær ol'
marine lom .kytt.rl.... Partiet.
.tore mAI er arbe14erklulleu tri·
Ij.,relle fra .kapltaU1meø .jellDOlIl
:v1rkeliiljørellen loV It .0l1al1øtlJk
lamfunn. Dette mAl kaD parti"
aldri gi opp, .Om 4et .kal lykkel &
nA det ved fredelige midler, er et
IpørsmAl lom avsjørel ved kapital18tkl&l.enø egen kamproAte. Partietl
antlmuttære arbelde vil a&mlt
OIQ
talfenae opPI.ver:
'f,ø~
l"
..
"JJt~
It Miil
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
«~-"--~-----.-...;......;'-==========~==~-~-
Voldsmannen ble presentert som
en av vår påtalemyndighets største menn
Med denn~ avsløring er Redselssl,ildringene om d e tys Ite
«det strenge rettferdige
sskamre er løg'n
oppgjør» blitt en skandale ga
Hverken jøder ener andre er dtept i gasskamre
AV DAGNY
Beskyldning om løgn kan fremsettes
mot
«gode» nordmenn uten fare for
injurieproses.er
Dalenl debatt
Atlanterhavspal{t
og forent Europa
Iln konllClrvaUv og na.Jonalt InnIltUt bonde l Øllterdalen bl, l 1946
dømt for modlemøkap 1 Nasjonal Sam- '
Ung til 120 dagers :lengsel, 5000 kroner 1 bot og 4.5,000 kroner 1 erstatning.
Han anket pA. dommen - men .elvHva er det for slal's skrivemåte vi være med pA det. Det .tAr ikke
øagt forgjeves.
som er begynt 1 «8. Mai) 'l
noe om det er gjennom seier over østI sin ankeerklæring Ila han bl. a.:
I nr. 19 fAr vi en varm anbefaUng statene at denne allianse skal oppstå,
«Det er A snu de faktiske forhold av Atlanterhavspakten og en veklage så jeg skal Ikke komme noe mere
helt om, nAr retten sier at jeg var over at vi er for svak til A stå alene. inn på dette. Men det burde nå være
klar over at det bestod krigstilstand
Slikt noe kan kun forsvares i er- oss kjent' hvor den vest-europeiske sol
mellom Norge og Tyskland og følgelig kjennelse av at det kommer en «kul- skinner. England har vel aldri hatt
at jeg ønsket A. arbeide for Tyskland turperiode> da lov og rett blir satt lydigere og mere trofast koloni enn
mot mitt eget fedreland. Jeg var ut av funksjon. Imidlel-tider det ennå Norge. Våre nasjonalverdier glir over
tvertimot ikke kZar over at det lenger endel mennesker; som sA lenge de til England og USA, og med vold og
bestod krigstilstand mellom Norge og ånder, ikke vil eller kan oppgi troen list har vi vært overvåket av disse
Tyskland. Jeg trodde krigen var slutt på og arbeidet for lov og rettferdig- to makter. Og deres omsorg for Euda den norske hær kapitulerte og het, og jeg venter at NS-folkene hører ropa har vi også sett, så noen Europakampene opphørte 1 juni 1940 etter at til denne klasse.
tanke er det ikke plass for her.
kongen og regjeringen var rømt fra
De internasjonale lover vi hadde før
Da Europa-tanken kom fra Midtlandet. "
krigen, og som var skrevet _ ikke Europa da var det en ren forbrytelse
Like uriktig er det når retten lier for 6. Ilkrive lover eller for 6. gjøre A. arbeide for en sHk tankes gjennomat jeg var klar over at Nas j on&11 «forretning>, men for å redde tolk! il føring. Dengang hadde ikke England
Samling varetok tYllke interesser. JCg ,bU utryddet av krigens rA-este utalag l 011 Amerika oppdaget Europa, Men
trodde tvertimot NCUljonaZ Samling va· 1_ angrep på sivilbefolkningen, har nå _ jo da, nå har de oppdaget
retok de norske tnteresser og varetok dannet begrepet nøytral1tet. Men. disse Vest-Europa og nA. må alle være med.
de norske interesser bedre enn Ny- lover krever også at nøytraliteten blir Og vil de ha et Europa på. høykant _
gArdsvolds regjering som hadde gjort respektert også av sivilbefolkningen,så kan de være s~kker på at de får
seg skyldig i forsømmelsen mot land (av andre også forresten). Og der er det på grunn av den politikk de
og folk større enn noen norsk regje- vel ingen som er i tvil om at det å driver.
ring noensinne har gjort. Mitt motiv inngå militære pakter som åpenlyst ('Ir
Jeg forstod Quisling slik at det
for å holde meg inn 1 Nasjonal Sam- rettet mot en bestemt stat _ er en kun var i et fritt Europa at det ble
ling var at jeg hadde d tjene mitt krenkelse. Og den som er med på plass for Norge Jeg fant meg enig i
fedreland best. Jeg trodde Nasjonal dette, har tapt "all rett overfor denne det, og jeg kommer aldri til å få noen
Samling best kunne hindre tysk over-I stat, om denne stat,s militærmakt kom annen mening om den ting.
takeise av administrasjonen.
til å avlegge oss, et besøk.
"r• .A.a.
At motivet også burde tillegges en Og så denne svakheten.
meget vesentlig betydning ser jeg adNøytralitetsreglene går jo blant
vokat Magne Schjødt har pressisert annet ut på å verge sin nøytralitet
meget klart i «Arbeiderbladet:. for etter beste evne. Men uten støtte fra
18. desember 194fi, der han bl. a. øi- USA og England, kan vi øyensynlig
er;
ikke klare det, men å leie bort vårt
«Skal rettsforhandlingene bare væ- land og oss selv til slagmark og kare en parodi for at vi kan' sole oss i nonføde, kanskje i årevis _ det makFru Emma Jonassen som er forsjølgodhet over hvor fin rettspleien Ilr ter Vi.
retningsdrivende i Rørvilr ble i maiher i landet, mens tiltalte i virkeligDet hevdes at vi var alliert med
dagene 1945 arrestert og siktet for
heten ikke har et hederlig forsvar? England og USA under siste krig
alvorlig landssvik, bl. a. bistand til
Det kaller jeg humbug og hykleri. også. Er det noen som husker den
det tyske sikkerhetspoliti. Hun satt
Prestene har instruks om bare å ref- hjelpen Vi fikk.
arrestert til begynnelsen av august
se synden i sin alminnelighet, men
At vi blir rendt overende under en
s. å. Saken ble siden henlagt av pordomstolene dømmer det enkelte men- storkrig _ det er noe vi kan forstå,
tiet på grunn av bevisets stilling.
neske og straffen skal avpasses etter men vi behøver ikke å være skyld i
Fru Jonassen begjærte erstatning
både hva him har gjort og ment. Bå- det selv.
av statskassen for lidt tap. Saken er
de gjerning og motiv har betydning
I nr. 20 kommer en kronikk som er
nå pådømt av Frostating lagmannsog den forsvarer som ikke gjør hva enda verre. Det snakkes om et forent
rett ved lagmann Nis sen og lag'·
han kan for å bringe full klarhet i Vest-Europa, og det snakkes om at
dommerne Fag e ren g og Sverdrup
dette bør settes innfor sjøl.»
hvis vi vil ha en plass 1 øolen øå må T h Y g e son. Lagmannsretten tillDessverre har nok rettsforhandlInkjente fru Jonassen kr. 3 935,12 i ergene øørgelig ofte bare vært en paro- le den store industri skulle stoppe og
di. Hverken motiv eller gjerning er de norske arbeidere som følge derav statning og kr. 900,- i saksomkostninger.
bUtt dømt sUk 130m de etter vAr gam- bli arbeidsløa8.)
Det heter 1 domspremissene at lagle straffelov skulle. De grunnlovsøtriDet er verd å legge merke til at mannsretten finner siktelsen for A. ha
/dit& anordninger med tttba..lt.e'Virl~en"1 en ',1Il1lr. forJdar.in",
Wstrekkelig ha.tt forbindelse med det tY$k~ 911tkerde kraft som Nygårdsvolds regjering undskyldnlng for «smeden» mens den
hetspoliti og gått dette tilhånde med
skjenket det norske fok Bom gave fra slags begrunnelser ikke ble aksepopplysninger grunnløs. Da det ikke
sitt utenlandsopphold har gjort utsla- tert for ebaker'n>.
finnes noe rimelig holdepunkt for en
get.
tl. B.
Kan De også meddele oss hvilke slik beskyldning må dette punkt 1 sik'for alle, eller 1 «rettsoppgjøret:. ak- telsen ansees gjendrevet.
Prnf Rn,..hp. WHO' septable begrunnelser prof. J. Bache- Det annet punkt i siktelsen var l1t-
SN
O
Den norske «rettsstat»
er kommet opp i et
fortvilet dilemma
Motivet
Endelig er det da gått hull pl
pestbyllen, - eksplosivt og uhelbredelig! Hva der nå rulles opp i
landets samlede presse - riktignok mistenkelig sparsomt sakens
uhyre viktighet tatt i betraktning
- det er en slik hån mot menneskerettigheter og velanstendighet, så grellt i sin uhyggelige
realisme, at selv de mest fanatiske og blåøyete tilhengere av
det såkalte rettsoppgjør steiler
og hlir stående i rådvill søken
etter et plausibelt forsvar for
forbryteren. For ett er sik k ert! - for s var e s må den
stedfortredende riksadvokat, selv
om det ikke kan skje på annen
måte enn ved hurtigst mulig å få
han: .erklært ~or utilregnelig o~
de:t;lgJennom fa dysset saken ned.
~en hva så med . kvin?e~ som
hJalp ham? BØr lkke l ~llfe~le
hu n og s å tas med inn l utIlregneligh~ten? Nå er det)o det
selv.fø1gclJ g, at det er Ikke så
fa.rh~ med hen ne, for hun har
J? lk,ke vært stedfortredende
nksaa vokat og. statsadvokat og
øverste . myndlghet bl. a. for
«landssvlksaker» på SØrlandet
under hele rettsoppgjør~t. Hun
har ikke utferdiget tallnke «påstander» om henhv. dødsdom,
osv. mot uskyldige
llivsvarig
d
an smenn. Men medgis må det, at den
norske rettsstat nå er kommet
opp i et fortvilet dilemma, og at
Itanseelsen:. m. h. t· edet strenge
og rettferdige oppgjør» me? ti
tusener av landets beste kVlnner
og menn etter de siste avslØringer ugjenkaldelig står for fall.
Man kan i disse dager lese seg til
~ dette gjennom utlandets presse,
hvor f. eks. danske og svenske
!lviser ikke Jegger fingrene imel-
Det er forlengst både fra
England og USA framlagt av..
gjørende bevis for at del' I
Tyskland i k k e bar forekommet at noen jøde or blitt drept
i ,asskammer. Noen ,asskammer har aldri eksistert, uten til
desinfeksjon av klær. Det hele er det rene oppspinn, framført i Niirnberg under .. prosessene» der av på forhånd instruerte vitner. Den filmen
som ble vist verden, over av
likhaugene i Hitlers konsentrasjonsleirer, er forlengst tatt
av tapetet i USA etterat en
av landets største aviser, framla bevis for at filmen var opptatt av Ufa-ukerevy, og i virkeligheten forestilte likhaugene etter det amerikanske terrorangrep på Dresden.
Ingen norsk jØde er blitt drept
i Tyskland. De som ikke er kommet tilbake, er dØd av sykdom.
Det brØt nemlig ut en tyfusepidemi i den leiren hvor de norske
jØder satt, og på grunn av den
totale mangel på medikamenter
som hersket på denne tid i Tyskland, og den elendige tilfØrsel av
mat som også tyskerne selv led
und~r på slutten, fikk epidemien slikt katastrofalt omfang. Jeg
vil bare anbefale de lesere som
tviler på at dette er sant å lese
boken «De hvite bussene», skrevet av lederen for Sveriges hjelpeaksjon til fangne skandinaver
i Tyskland. Les hva han der for.
teller om hvor godt de danske
jøder ble behandlet. Faktisk
l ang t bedre enn NS-fangene
ble behandlet i 1945--46.
Da den opphisselsestrafikk som
har vært drevet på bakgrunn av
mer eller mindre rystende skildringer fra tyske konsentrasjonsleirer under Hitler, for en vesentlig del er ren lØgn, har jeg funnet det 'på sin plass å si noen
ord om disse forhold. Jeg forsvarer ikke på noen måte de over
grep som av enkelte personer -vis
selig er blitt begått mot vergeløse fanger i Tyskland under krigen. Men jeg mener at enhver
framstilling må holde seg til
sann?eten. Det er imidlert.id ikke tilfelle med en vesentlIg del
av det som ikke m~nst av «goje»
nordmenn, er blItt servert om
disse forhold etter «frigjøringa».
J ~g vi~ derfor herv~d få. a~llednmg til å rØpe en hten JUrIdisk
hemmelighet. for alle dette blads
lesere. Nemhg den at hvem som
helst kan kalle alle og enhver
for en lØgner, som pås~år at man
i Tyskland har drept JØder eller
andre i gasskammer. De vil nemlig ikke under en eventuell retts~
sak være i stand til å fØre så meOg i en mere f or t VI'1et sit uas J'on get
å som skygge av bevis for _in
d k
fre p stand om gasskammer Sbm
d f l'
nne o e - dØdsmetode. Tyskerne vil ,ok
enn en ore 19gen
ne ikke komme.. o smann n snart bli i stand til å forsv~re
presenteres her ~l~n~om e~:v seg selv. Så det er ikke for j å
vårt lands me ~ e e~cI% s- komme dem til unnsetning; at
~e~n, d -ik seJ~~kat e~ :n ~a~ i:s trekk,er fram dennel~:E'.4?-.,
re en e r s~
t å d vet er for det første for sanrthe~o~ i ~sse k es.p~a e rh:t r~: tens skyld i sin alminnelighet.
h ys res ~ epo eld orges IS o 'Men i særdeleshet er det :for å
~ll' vælår ten av ~ t~aår sOk bevise hvor meningslØs der\. hats
VI 19
n e seg u l
ren e propaganda er som på bak8runn
sannhet, rett og menne.skeverdl av de angivelige tyske gass~mre
Bak feng~;lsmurene,~l!!er ~nll~ har vært nrpvpt ; np !'li!'ltp fl>m lir
VM
I
Politiet innløste varer
og ovrlot dem til en
annen forretning
,,;ar
ug IKKe unuel' I:W ev eH~ue.u ''Cl.''""
sak være ik
standb
til å fØre
' fså rue.
get som s ygge aveVIS or sm
påstand om gasskammer ,som
dødsmet?de. Tyskerne vil: nok
snart bli i stand til å forst'are
seg selv· Så d~t er ikke. for l
~omme dem til unnsetnmg t. at
~eg trekker fram denne'ls~~~.
Det er for det ~ørste f~r sa~nhetens .skyld i sm almmnehghet.
Men l særdeleshet er det for å
bevise hVJr meningsl:s bd~, hats
propagan ae! som p
a grun,n
av de angivelIge ~yske.gasskamre
har vært drevet 1 de Siste fem å~
~ot NS-folkene i Norge, idet VI
l propagandaøyemed ble .slått i
hardtkorn med t~skerne l ett og
~lt, og også ble gJort m~dansvarhg for alle der.es. h~ndlin.ger.
Sannh~ten VII ImIdlertid bryte
s7g veg l verden, langsomt, men
slk~ert. Intet menneske h~r noensmne
unngå å før
bh eller
konfrontert kunne
med sannheten,
senere. Det er en livslov og den
gJ' elder også i det politiske liv,
heldigvis for oss som har lått
det nå så loslitte stempel «landssvikere» på oss.
1\1.
ø.
transporter på løpende båndj fra
fengsel til leir og fra leir til fengsel. Det har vært depresjon.er,
optimisme og galgenhumØr i broFor mange år siden, dengang ytringers skyld hadde sperret ket blanding. Sjikanene var det
da Alfred Madsen varredak- ham inne Qg ilagt ham en straff, verste, sjikanene fra underrnåtør av -Tidens Krav- i Kristi- som kulturlandet Norge skal væ- lerne, vaktene, som gjorde
ansund N. hendte det noe, som re det eneste i verden til å prak- skam på den uniform de bar.
for alltid er fast preget i mitt tisere: sult på vann og brød. - Den griset de til både gjennom
sinn. Det gjorde et dypt inn- Noen behjertede sjeler trakk sine overgrep og handlinger mot
trykk på meg dengang i mine ham med, inn på en kafe i nær·, oss og gjennom en utilgiveli, liguttedager, og kanskje var heten, men lenge ble han ikke, kegyldighet når det gjaldt noe
hendelsen en medvirkende år- - han måtte ut til folket, som så selvsagt som renslighet - flek
sak til min senere sosiale livs- tålmodig ventet rundt talersto- ket og fæl som de fleste var. Ikke noe å undre seg over at menoppfatning, som etterhvert me- len. re og mere gikk over til en ren Siden etter er det nok mange neskevokterne nØdig lot seg se
sosialistisk livsanskuelse på som har måttet lide for sin poli- offentlig ifØrt battledressen. Man
nasjonal grunn.
tiske oppfatning og for noen fri- ge av lederne svinet til seg ,elv
På grunn av noen frimodige modige ytringer. Det beklagelige og uniformen ved en utsØkt ånytringer ble daværende redaktØr er bare at det parti Alfred Mad- dellg sadisme, de skapte usikkerAlfred Madsen fengslet og dØmt sen tilhører nå har inntatt bor- het rundt seg, var svak for smiog ble satt på vann og brød, noe gerskapets plass som anklager, ger og viste gjerne sin makt ved
som vi den gang anså som noe men da skal alle vite at likesom å la en god «landssviker» overav det skrekkeligste som kunne Alfred Madsens martyrium skap- fØre til et fengsel fra en leir hende. En dag var det samlet te grobunn for sosialismen, slik uten at «synderen» fikk den rinhundreder på Torvet i Kristian- vil de titusener senere lidelser geste beskjed om grunnen. Lesund - tilsynelatende uten inn- bane veien og skape grobunn for derne og prestene - mange av
kallelse. Hva ville nå skje? Jo, de ideer bl a. e8. Mai» går inn dem - viste også sin makt ved
. se der - der kom Alfred Mad- for. Det kan ikke feile, det vil konsekvent å nekte mottakelse
sen ut av fengslet. Han var blek lykkes - vi må bare ha tålmo- av litteratur, på tross av at de
og tynn, han så sliten ut, men dighet ennå en tid. eVi vet vi visste at åndelig næring var en
han hadde en fanatisk glØd i øy- skal seire til slutt» står det i en absolutt betingelse for at man
nene. Han så sint ut, og aller redaksjonell artikkel for 24. mai skulle klare det nedverdigende
helst. hadde han nok hatt mest i år - eog historien som engang fengselsopphold. En beryktet edilyst hl å styrte opp på talerstolen skal skrives med rene hender, rektør» nektet således en jurist
som for anledningen var reist på vil gi oss anerkjennelse. Og det «Oliver Twist» - som juristens
kone hadde sendt som fødselss,kråningen fra fengslet og ned teller mest for oss.»
t~l Torvet, for derfra A slynge ut Etter henimot fem års inne- dagspresent. En skriftlig SØknad
sme beskyldninger mot det sam. Det har vært .Utaomme Ar med til nevnte «direktør» om l få
funnet lom for noon frimodi" .p.rrina l%' man eneleU, ute igJen kjØpe en bok av Upton Sinolar
Iorsvarer sum uU\.eI gJIIJ'" UVA
han kan for il. bringe full klarhet 1
dette bør settes innfor sjøl.»
Dessverre har nok rettsforhandlingene sørgelig ofte bare vært en parodi. Hverken motiv eller gjerning er
blitt dømt slik som de etter vår gamJe straffelov skulle. De grunnlovsstridip anordninger med tIlbe.ke'llirli:en·'
de kraft som NygA.rdsvolds regjering
skjenket det norske fok som gave fra
sitt utenlandsopphold har gjort utalaget.
S. B.
Prof.. B h W..
ae e- ng
atter en gang
Herr Hans Nilsen Herstad
I Deres artikkel «Smeden og baker'n» i «8. Mai» nr. 18, meddeler De
at protessor J. Bache-Wiig 1 en forklaring til Erstatningsdirektoratet har
begrunnet at han som Administrasjons
rådets medlem har anstrengt seg for
at Tyskland (okkupasjonsmakten eller «fienden») skulle avta den norske tremasse- og celluloseproduksjon,
med følgende:
«Men dette var bare torat ikke he-
ble overhodet ikke besvart. Stakkars arme militærnektere,
som i dag sliter på Hustadmyra
under nevnte direktØrs «humane» ledelse. Det blir sikkert minnerike dager, selv om militærnekterne hverken har brevsenSUf, leseforbud eller pakkenektelse.
Men rett skal være rett: på to
av stedene jeg har kastet bort
mye verdifull tid, traff man hvlte mennesker blant lederne, ja
også blant prestene. Deres navn
skal engang komme fram, og historiens rene hender skal også
skrive om dem. Men ennå sitter det mange
hundre landsmenn i fengsler og
i leirer, Hva tenker så disse, og
hva venter de?
Alle, dere titusener som i dag
vet hva det vil si å sitte i politisk
fengsel, glem ikke dette. Glem
ikke de uendelige lange timene,
glem ikke bØttesystemet, glem
ikke den grenselØst kjedsommelige rytmen, glem ikke den såre
lengsel etter kone og barn, foreldre eller andre kjære pårØrende, glem. ikke angsten for hva
der kunne skje med familien,
glem ikke den forferdelige makteslØshet som martret deg dag og
natt, - de brudte håp, de Ødelagte planer for framtiden, din
mistro på Gud og mennesker, din
forakt for alle myndigheter. Glem ikke dette ennå - glem
det fØrst nAl' aistemann er ut· -
SN
Etter soningen
og aen
I
snH..Iutes um .,~ w."' .. • le~~ veu ''"'/5W'"''''' oL • • " " " Il Ul> ''''IS'
Ves t -E uropa, og det snakkes om at dommerne Fag e ren g og Sverdr\lp
hvis vi vU ha en plass 1 solen sl må T h Y g e son. Lagmannsretten tilkjente fru Jonassen kr. 8 935,12 1 tor·
le den store industri skulle stoppe og statning og kr. 900,- 1 sakeomkost.
de norske arbeidere 10m følge derav ninger.
bli arbeidsløse.:.
Det heter 1 domøpremlssene at lagDet er verd å legge merke tu at mannsretten finner siktelsen for l ha
en ølile forldartni' w.r ·tilatrekkellg hatt forbindelse med det tysltc flikkerundskyldning for «smeden:. mens den hetspol1t1 og gått dette tllhånde med
slags begrunnelser ikke ble aksep- opplysninger grunnløs. Da det ikke
tert for ebaker'n».
finnes noe rimelig holdepunkt for en
Kan De ogsA. meddele OS8 hvilke slik beskyldning må dette punkt 1 sikfor alle, eller 1 «rettsoppgjøreb ak- telsen ansees gjendrevet.
septable begrunnelser prof. J. BacheDet annet punkt 1 siktelsen var l1tWiig har gitt for
ke bevist og siktelsen kunne heller
l) at han medio aprU 1940 har pl- ikke henføres hverken under straffelagt rldmann Hartmann l reparere loven eller landssvlkanordntngen.
og utvide flyplassen Fornebo da okAv erstatningsbeløpet gjelder kr.
kupanten hadde krevet dette, ute.n a.t 417,30 tapt a.vanse pA. varer som var
Rikskommissa.riatet dengang ville ut- sendt til fru Jonassens forretning, øve tvang eller gi skriftlig ordre til men som politiet hadde innløst og over
bruk for tyske krigsfly mens kam- latt til en annen forretning for omsetpene ennA. pågikk lengere nord lIan- ning. Tap av goodwill og lew:andødet? Og
rer ble satt til kr. 81500 o'" kr. 17,82
..
2) at bedrifter hvor han var styre- dekker en post som skyldes at politimedlem, i stor utstrekning har pro- tiet ikke hadde betalt helt ut el1 tak"
dusert og levert meget viktige varer tura tor et disponE!rt vareparti.
til okkupanten, og delvis utvidet slik
Av saksomkostningene gjelder kr.
produksjon betydelig?
1500 selve kjæremålssaken ved lagBrhMd Schoep'ke.
mannsretten, skriver Adresseavisen.
enna. verre. vet
O
stander» om henhv. dødsdom, tviler på at dette er sant å lese
livsvarig osv. mot uskyldige
landsmenn. _
Og i en mere fortvilet situasjon
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Men medgis
må det, at den enn den foreliggende kunne ofrenorske rettsstat nå er kommet ne ikke komme. Voldsmannen
opp i et fortvilet dilemma, og at presenteres her gjennom en av
«anseelsen» m. h. t. edet strenge vårt lands mektigste embetsog rettferdige oppgjør» med ti menn, selve den stedfor,tusener av landets beste kvinner tredende riksadvokat, - en marin
og menn etter de siste avslØrin- som i disse desperate år - den
ger ugjenkaldelig står for fall. dystreste epoke i Norges historie,
Man kan i disse dager lese seg til har vært en av de mange som
dette gjennom utlandets presse, villig lånte seg ut til å krenke
hvor f. eks. danske og svenske sannhet, rett og menneskeverd I
aviser ikke .legger fingrene imel- Bak fengselsmurene sitter ennå
lom, _ der klinger ingen hyrde- mange av Norges edleste, mest
toner lenger i denne forbindelse, oppofrende og hØyreiste idealfordømmelsen og hånen er åpen- ister - dØmt for sin politiske
bar! Og kan noen undres over overbevfsnings skyld -, og vendet? Enhver form for amoralen ter på en lysning av dag. Hvor
er i sitt vesen fordømmelig og lenge skal de ennå vente, . .;. . . hvor
avskyelig, _ men når dertil dyp skal landets forsmedelse bli
umoralen er parret med sadisme, fØr fengselsportene kan åpne
som i sine utslag rammer verge- seg? Hvor mange ganger skal
ger skr'IVe sitt
. dre år'Ige og an dr e u l yk - ennå Gu ds f'm
l Øse mm
kelige mennesker som presum- eMENE MENE TEKEL» på vegtl'vt. savner det nØdVendl'g e f o rgen
- , som den. gJ'orde det. for to
svar for å klare seg i livskampen og et halvt tus~n år sldet;t, og
overfor en hemningsløs og over- som den har gJort det igJen i
mektig angriper, da blir trage- disse dager?
dien rystende og fullkommen.
-Dagnynal' lK.I\1:! UL.LeJ.Ulge~ ~all.Ll.l\,C "l"a-
Men glem hatet. Du som er ferdig med ditt skal
vite at akkurat slik som du tenkte og hadde det med deg selv og
andre, akkurat slik tenker og
har de det, som ennA fØrer en
nedverdigende tilværelse i fengs
ler og konsentrasjonsleirer.
Og hva venter så våre kamerater?
Enhver av oss v:et at det like
godt kunne ha vært noen av oss
som ennå trampet i en sløvende
rytme rundt i fengslene og leirene. Det var svært ofte bare en
tilfeldighet som gjorde at en av
oss ble spart og en annen satt
inn i en stilling, som det senere
viste seg betinget en svær .dom,..
Enhver vet også at vilkårligheten
ved straffeutmålingen er noe av
det mest graverende i hele
clandssvikoppgjØret». Våre kamerater venter derfor av enhver
av oss at vi først og fremst ikke glemmer dem. Vi skal altså
skrive til dem - og det ofte.
Dernest venter de at de innesperredes familier blir hjulpet
så langt som råd er - og at man
beSØker dem. Videre venter de
at alle som er ute, etter evne ennå litt til - støtter alle gode
tiltak som kan fØre dem ut i friheten. - Vi diskuterte spørsmålene ofte «innafor» og «S.Mai» tar
meg det sikkert ikke unådig opp
når jeg sier at vi ikke alltid har
vært enig med bladet og dets
form, men gjennom alle tider
I
skal den ha ære som snØplog var.
- Bladets kurs er nå oppstaket:
det er et politisk organ, fordi det
beskjeftiger seg med samfunns..
spØrsmål, men det er ikke partipolitikk. Det arbeider for et nytt,
sosialt betone( og sterkt individualistisk parti mellom polene,
et parti som vil redusere statens
formynderskap og gi plass for ev..
ner og tiltak, som kan fri oss
fra sult og frykt, fra nØd og sorg
Men dette tar tid, som redaksjonen sier, og derfor har man begynt i den dagsaktuelle ende
slik: Gjenreising av rettssamfunnet, slutt på alle politiske forfølgelser, løslatelse av alle politiske
fanger. Jeg kan forsikre Dem, herr redaktør, at dette er program nok
for alle som sitter i politisk
fengsel, men ingen har selvsagt
noe i mot at kravene går videre,
slik det redaksjonelt er uttrykt:
Tilbakegivelse av de politiske
rettigheter og strykning av strafferegistret, videre revisjon av
dommene og tilbakebetaling av
bØter og erstatning. - Veien går
gjennom Forbundet for Sosial
Oppreisning.
Og her er det at alle bundne
kamerater retter en appell til oss:
Slutt opp om a.lle gode tiltak
som kan få oss ut. Vil du det? Eller har du selv
glemt.
Lø11att.
LØRDAG a~. Jt;~11~
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _'_._.,.......
l _____________________._...._.-_........,,'_*........~.il.....,Stiftelsen
....
t.:tx,w......
•
._
norsk Okkupasjonshistorie,
2014
;;r;p;;..
Fr,trllll
'.'J.m~1
.....
«Men min ære den betror
Redaktl'1l'
JforretnlnSllfl'1l'e~
Arvid !I. ArntRlott
Per l!VfJndbø
Kontor: Fløyveien 25, Kristiansund N. Telefon 1880
Abonnementspris kr. 16,00 pr. lir
Utgitt ay Intcressentskapet 8. Mal
jeg til ledrelandBt»
II
•
REFLEKS~ONER II
DlI1N UTBBTTJJJLIGII
1JANNHETf5SØXBR
mellle med fQlketingømann Aksel Lar·
sens menin3 Idet han etUI' at det .~
ingen m'lnighet mellom regjeringen og
de putler som støtter M8.l'shallplanen
av den gode grunn at riksdagen og
regjeringsflertallets politikk bestemll1tlS nv ameriks..nerne. :Hva man
enn kan mene om dette ~ryg det tJaner intet A skjule at meningene er
delte -- så :har Pravda og :russerne
intet de skulle ha sagt. De og deres
medløpere blant kommunistene vil at
alt skal bestemmes fra Moskva
og
dokumenterer det gjerulom å lyse i
bann alle som ikke bøyer kne for den
store far 1 Moskva. Det kan være på.
sin plass li minne om den store Bvenske konge Gustaf Vasas ord: Varar
svenskar! Vår oppgave er li være ikka moksvaslaver og heller ikke bUnde v9stme.kthysteriksre, men først or
fremst a. VS'jrf,' nordmenn, Det er bare det, lom teller nir det kommer til
alvor.
overlege Johan IS Cl h <li l' jf e n ber lb
har 1 Morgenbladet nr. 131 anmeldt
den meget omtalte bok «Politi es,
I Frankrike blåSer det for tiden en !bl av de OsIo-jurlater som fikk seg
Trials and Errer!» av lord Hankey.
sterk vind i fa.vør av P~tain. Et ut.- forelagt en reld-lt'! spørsmål om rettsHim sier tilslutt 1 sin omtale: «Når
trykk for stemningen gav den ml;!get oppgjøret, svarte med henblikk på
lord Hankcy, Churchill. Stephen King
omtalte artikkel som R~my offentlig- NS-lrledlemmene: «Og Gud vet om
Hall, I~iddell Bart, Mintu't, Reynaudl
gjorde i Carrefour 11. april.
ikke hele gruppe" 900 0811 de" moralSvenske deltakere i vinterkrigen i Finnland har holdt møte i Remy er en av den franske mot·· Bke ryggrad, I. e'ktJ. at dett var en o.s.v. skriver åpent om de alliertes
Vaxholm og under dette holdt annesjefen, generalløytnant Ehren- standsbevegelses helter. Hans virke- permanent assuranae lor 088 andre i planer mot Norge, bør våt'e egne hisvård en tale om Sveriges forsvar. Han sa hl. a.: Idag er det meget lige navn er oberst R~nault-Roulier. tilfelle Tyskland skuZle vtnne~. (Her- storikere som selv erkjenner ekthevikti~ at vi i nøkkelstillingene i vårt lands arme har folk, som har Han har vært en av general de Gaulles man Tønnessen: «Holdninger til retts- ten av dokumentene i de tyske hvitdeltatt i vlnterkrigen i Finnland. Disse folkene danner kjernen i nærmeste medarbeidere, og offentlig- oppgjøret belyst ved intervjuer av 150 bøker IV, V og VI, også snart si hele sannheten om okkupasjonens for·
våre styrker.
gjøreIsen fant da også sted i Carre- Oslo-jurister», 1950, s. 95).
historie. Det nytter kanskje iklte Il.
Dette ble sagt aven ansvarlig sjef i et land, som har sitt for- four, aom er de Gaulles ukeblad. Da P6tains sak kom opp sommeren
etterlyse
hvitbøkene med de dokumensvar i orden. Men hvorll'des er det i Norge? De norske deltakere i «Hele Frankrike taler om artikkelen», 1945, var han 1 virkeligheten dømt på.
ter
Utenriksdepartementet
og Storkampene i Finnland kan samles under fellesnevneren front- ble det sagt i Paris,
forhånd. En av Frankrikes kjente getinget
sitter
inne
med,
Alle
som
skatkjempere, og de er dømt æreløs og fratatt retten til å tjene i rikets Remy skrev at hvilt det franske aera.ler, den tidligere militærguvernør
krigsmakt i 10 år fra fullbyrdelsen av den tvangsørbeidsstraff som folk ble øpurt om. J;'etain forbatt bur- 1 Parie, general Hering har sagt: ter en klok og ærlig manne tale, ende på løpende bånd ble idømt etter LC!1d~nregjeri~~:na unntakel- de holde.. 1 fanrenskap, vUle «en over~ .S~)v m&r,køJkena veXI,D4r mAtte tie ten de er enig eller uenig, bør lese
lestover. Så iod råd har alts4 vi, men DA har vi da ogsA 110m for' veldende majoritet» Ivare; <I..".la!; ,t.W!!!, idet de var tvuftlret til A er- lord Hankey. bok, Dens.tuttore:! er:
narots høyeste sjef en sivili,t, lom stadlier i konflikt Jllt~ .ine Pilt&ln!, Det var lkkt bar. av numa. kjen.ne at pA..t tidspunkt, d.& aUe AMNESTI,. - VI vil tilføye bare
noen tA. ord. Det pAøtAeø iherdig Ul
faglige ledere.
nitære grunner at R~my ville ha ut av lidenskaper var sloppet løll, ville enVet var omlag 9000 unge nordmenn, som hørte til front- fengslet en olding som nærmer seg hver appell til deres medborgeres det kjedsommelige at Norge har et
D1JJT VJJJBTTYSKIIJ
kjempernes skare. A v dem mistet ca. 700 livet under kampene i 100 år. Han så saken også fra et 0.11- lunde fornuft og rettferdigehtssans bli demokratisk styresett. Men hvorledes
STATSBUDSJETT
kan
det
da
gå
til
at
sannheten
så
øst, og de fleste av de falne hviler i navnløse graver i fremmed net synspunkt. Han brakte inn i uttm gjenklang». (H~ring, «La grande
jord. Endel elt også meldt som savnede og om dem vet vi lite eller diskusjonen spørsmålet om p~tains iniquite~ (Den store urettferdighet), systematisk skal forties overfor fol- skal denne gang balanseres pA 12,3
ket? Det er noe her Jlom ikke stem- mill. veliltmark, hvilket er 900 mill,
intet. De er bak jernteppet hos Londonregjeringens allierte under holdning 1 1940
under den senere Pe.ris 1948, ø. 3)
mer.
verdenskrigen. De fleste av disse frontkjempere meldte seg ill tje~ okkupasjon,
mer enn hva Bom vente. dekk.t av
Petain, helten fra Verdun, lom
IIkatter. Soa:lalutgjftilne inklilll1v. v_neste i tro på, at de tjente sitt fedreland llled sin innsats. En av Han skrev: eDet er Ida" kla.rt for hadde forsvart FrankrikelI grenser og
GROBBJlJRIIJB OG STORteranpenliljonene S-lr opp i 5,2 millidisse frontkjemperes norSke offiserer, som kjente sine gutter godt, ethvert menneske Bom ikke lar aeg franske intereuer under krig oi' nød,
TINGSMANN
arder veliltmark, og med erfarinjf fra
har uttrykt det slik: Av dem som meldte ses til tjeneste, var 5 pst. regjere av Udenakap eller av hat - .Var 0iS' klar over det utfall saken
GUTTORM GRANUM
den førElte verdenskrig kan man ven'noe rask, 10 pst. var eventyrere som søkte krigen for krigens skyld, selv om disse følelser en gang har vUle fl. Stor tillit til den høye rett
og resten var idealister. De lærte alle de moderne våpen å kjenne vært beerttiget - at Frankrike 1 juni bar han sikkert heUer ikke hatt. Det sier 1 en samtale med «Groslliisttl.den- te at denne ISum vil komme til o. lJUog høstet rike erfaringer ved fronten. De ble soldater med strenge 1940 samtidig hadde bruk for mar- fremgår bl. a. av noen ord som han de): «NæringsUvets menn må 1 ve- ge etterhvert og nå toppen om ti år.
krav til seg selv og med ubetinget offervilje. For dem var og er skalk PlStain og general de Gaulle». henvendte til dornstqlen, or som for.' sentlig større grad enn før tenke po- Den eneste utvei til å balansere budfedrelandet alt og kampen mot bolsjevismen en del av dette. I årene Frankrike som var slått til Jorden og tjener l. bli kjent 1 vårt land: «Mine litisk. Det er en livsbetingelse for de sjettet er å senke okkupasjonsomlike før den annen verdenskrig og under FInnlandskrigens første som risikerte å måtte vente lenge på berrer dommere», sa han, «mitt liv og borgerlige her 1 landet at de nærings- kostningene, som for tiden utgjør 4,6
del var denne ungdom blitt innprentet i tale og skrift, at det gjaldt sin befrielse, hvis England ble lnva- min frihet er i Deres hender, men min drivende går inn for å støtte opp om milliarder. Det er slik seierherrene
it være beredt. Og de fulgte kaldet. Tenk bare på Norsk Rikskring- dert, trengte - sa R~my _ <både ære, den bearor jeg til fedrelandet». sine ideer i langt større grad enn de tar sitt mon igjen. Det nevnte underkastings propaganda fra Helsingfors etterjulsvinteren 1940! Men så et skjold og et sverd».
(l\ressleurs les juges, ma. vie et ma hittil har gjort. De må bare ikke væ- skudd på. 900 mill. vestmark skal dekkom omslaget. Regjeringen, som var flyktet til London, ble plutse- Deretter fortalte han at da han en Ubert6 sont entre vos mains, mais re så opptatt av sine egne materielle kes gjennom luksusskatt, konsumlig - ved bruddet mellom Moskva og BerHn - russernes allierte i aften hadde talt med de Gaulle om mon honneur, e'est å la Pa-trte que je interesser at de ikke har øye for at sjonsskatter og en transportskatt på.
kampen mot Hitler, og da ble parolen il vende våpnene den annen PlStain, hadde de Gaulle sagt: «HUSk le confie»)
det også er andre verdier som må visse varer. Den l. juli opphører alvei. Her kunne ikke frontkjemperne følge med. De hadde sett for at ~~rankrike alltid må ah to strenger.
forsvares
og trygges.» - Dette er så le subvensjoner, men det vil ikke føGustav SmedaJ
meget og lært sannheten om halvasiatene il l"jenne - noe som på sin bue. I juni 1940 måtte Franksant
som
det er sagt. Men det er in- re til noen forhøyelse a.v brødprisen.
(1 Nationen)
først mange år senere gikk opp for våre hjemlige makthavere - og rike h såvel strengen Påta.in som
gen av de såkalte borgerlige partier - Det ser ut til at vi skulle ha noe
de kjempet videre i stndi" økende skarer innta den bitre slutt.
som bærer fram, når det kniper, Det fl, lære av vesttyskernes finansmintatal"
strengen de Gaulle~. Sotn man ser, erIdag er de \'åpenløse og æreløse. Mange av dem er gått inn i kjenner den franske motstandsmå komme en fornyelse, men hvor vil Schliffer som har det byrdefulle verv
den stillfarende Hokk av dem, som lever for dagen uten håp om bevegelsens sjef a.t to partier var nødde ta. den fra, når titusener av dem, fl, sølte å redde sitt fedreland ut av
fremgang i livet, og andre kjemper en fortvilt kamp for en karrig vendige.
som har fornyelsen i seg, holdes uten- krisen. Men så er han ikke sosialist
utdllunelse.-Alle er bitre og ser med undring på den nye kuvending, Etter frigjøringen rådde en voldsom
for 1 kraft av grunnlovsstridige lo- og sørger først og 'fremst for å pleie
pu vestmaktenes fellesfrout mot bolsjevismen, hvis varighet iD4iCen fana.tisme
ver. Soppskaden fikle vi for alvor, da sine slæ.ttefundamenter så de ikke
1 alle de land som ha.dde
kan fQl'utsi. Men felles for det stOle flertall av dem er tross nU vært okkupert. Det 81' fra denne Det er i disse dager 10 år siden. - hele fellesprogrammets fylking god- tørrer ut. Det er således fremdeles
overlast de har lidt i de siste fem årene, at hvis landet ennå engang stemning at det franske folk med dets 10. juni 1940. Krigen var jo Slutt, og tok grunnlovsbruddene, og før det rei- al'mslag for en flittig befolkning. Kan
kommer i fare, sA er de rede til å gå til fronten. Og de vet og har sterke trang til human1sme og rett- få var det vel Bom visste at vi bare ses et vern om grunnlovens hel11gste vi si det samme under jernhelen 1
vist i gjeming, at de kan - kan mere enn de, lom aldri har vært ferdiihet nl søker li frigjøre seg, Vi ,hadde ammunisjon lrjen for et par paragrafer, nytter det lite å bygge vii ildlinjen og som knapt kjennet de moderne våpen, onns! har er ennA. ikke kommet
DA BU8SHRNB VEDTOK
langt lom :idager og at vl alta! ville vært våpen- dere før skaden er helt og ubetinget
vært i ildlinjen.
.Il
KNY'1'Ji) lWBBLEN
franskmennene. Det er utenkel1g at "se hvis kriren hadde trukket ut enda utbedret.
Pa et forsvarsmpte for en tid siden satt to tl'ontkjemperoffiøeur dIm norlkb Lonon-refKjeringll 8j$11~l"&tl: dttler.
TIL f1Ul"L1J1Z'
stille og lyttende bak i salen. To-tre befalingsmenn fra den norske eller Hjemmefrontens leder idag lpent Etter det dagøpreølen skriver skal
; DANMARK IlJE IIJT AMIIJRl~
og forhøye dens valutaverdl med 20
hær skulle på tribunen demonstrere bruken av moderne skyte- vil erkjenne at ogsl hos oss var to det i disse dager holdes en minnefest
KANSK PROTEKTORAT
prosent, skapte. det en rekke vanskevåpen, som de hadde arvet etter tyskerne. Det gikk så som lå, ja partier nødvendige under okkupa-Il Elverum, ett slags «jubileum) og
heter det 1 en overskrift 1 Pravda. ligheter for en rekke lydrlkeland, -det klikket iblant. De to, som i årevis hadde undervist sine gutter sjonen.
. for A. få litt mer «glans) og farge Denne over'krift er 1 overensøtem- Den dyrere rubel betyr dyrere varer
l våpenbrulf., ble likefrem forferdet, og det var bare med disiplin. Men hos mer alminnelig dødelige, over det hele har «æresborgeren»
for dem, som er avhengig av import
Av dr. juris Gustav Smednl
O
Våre frontkjempere
SN
0"
Vi må ikke
glemme!
ø'
ens selvbeherskelse at de kunne kvele det vanli e ro
I
I
flertall av dem er tross -aU ~:~~"~-;u;e;;u D~; -;:'" ;;~.. ; ; : : Det er 1 cUsse daier 10 A.I' alden. _
overlast de har lidt i de siste fem årene, at hvil landet ennå enlalll stemning at det franske folk med detl110. juni 1940. Kriien var jo Ilutt, 0i
kommerStiftelsen
i fare, norsk
sA erOkkupasjonshistorie,
de rede til å ,å
til fronten. O, de vet 0l har .terke tr&ni tll humanlame 0i rett. fi var det vel lom vlalte at Vi bare
2014
vist i gjerning, at de kan - kan mere enn de, .om aldri har vært ferdlihet nA søker A frilrjøre
VI ladde ammuniljon lijen for et par
i ildlinjen 0l som knapt kjenner de moderne våpen, eDnll har er ennA. ikke kommet Il. lanit aOID 4qer o, at Vi aluA viUe vært vipenvært ~ ildlinjen.
franskmennene. Det er utenkel1a at ~Ie hvil kr1&'en hadde trukket ut enda
Pa et forsvarsmøte for en tid aiden latt to trontkjemperoffise:ulJr dell norlke Lonon-nl'jertn&'1'1 IJtC :.l;U&i'>~ aaser.
stille og .lyttende bak i salen. To-tre befalinismenn fra den norske eUer Hjemmefrontens leder idal' Apent Etter det dalapreuen Ikrlver akal
hær skulle på tribunen demonstrere bruken av moderne skyte- ,v1l erkjenne at 01'11. ho. Oil var to det 1 tUsse dager holdes 'en minnefest
våpen, som de hadde arvet etter tyskerne. Det gikk så som så, ja partier nødventUie under okkupa- 1 Elverum ett øl..,s «jub1leum:. og
~et klikket iblant. De to, som i årevis hadde undervist sine gutter sjonen.
for , fl. Utt mer «glans:. ol' farge
I våpenbruk, ble likefrem forferdet, 0l det var bare med disiplinMen hOI mel' almlnnel1&' dedellge over det hele har «æresborgeren»
ens selvbeherskelse at de kunne kvele det \Tanliae rop foran Øvel- hos dem lom stAr ubundet 0i fritt
Johan Nygaardllvold etter innbydelse
aestloppen: Opphev slkri~ge!l da, for pokker!
problemene, dukker tanken ofte opp. tilsagt sitt nærvil!lr. Kan'kJe herr NyJa, det er nettopp «slkrmgen» som skulle oppheves. All d e n g a a r d ø v o l d v1l lende noen tanker tilfagkunnskap og all den erfaring, som disse hårdføre ungdommer Intim tilknytning tll i Syd-Amerikas ba.ke tll den dag han leste kapitulamed 3-4 års tjeneste ved fronten og 2--4 års opphold i de mot- europeiske nasjoner er uunngåelig og Ijonldokumentet 0i undertegnet detl
bydelige norske fan!leIeirer er i besittelse av, bør Ol m å komme ønskverdig. Men den nye europelake }I'or oss der er rammet og ennA Uder
vårt l.a~ds for!var til go~e - ikke ved nedverdigende leirtjeneste na"jon vU ikke være noen e.ltoppsluk- under crettsstatens» avskyelige meto::n l:~enr s~lk SOIU r~,nerinaen.s sivile håndhinaere har antydet, ende statømaskin. Innen Europa vil der etter 1946 kan det være viktig A
.
pp ær. nrsavdeb~ene slik a~ vårt ellers gode soldatma- enhver livetlog kulturenIl mange- :minnu punkt I i ,kapitulasjonsdoku::~l;::v:J:s~ebb f~nf~tet full ;tstr;knlng : Men skal dette skje, må sungethet som har iitt et uttrykk for mentet fra Trondheim 10. juni 1940
.
i d mp e Jernes oa en oraerltge ære helt og ubetiDl'et de enkelte nasjoner bli bibeholdt og lom lyder sA:
gJe g S Dem, i~od det teller mest av alt for denslaal kvalitetsmen- oppmuntret Det ny~ liv mA ta sikte .«Samtlige norske stridskrefter leger'kj e v l a',som dk
en svenske armesjef sa om aine, kunne pA
uende~ig manieslungethet ol' fer vApnene
ned 0i forpUkter .eg til
dues
anne ørnen.l v re I t yr er
&
Uar vi råd til å I d t •
i l
aldri tiUate pAtviniini av grl. over- lkl{e • gripe til vApen iijen mot det
til å
t
i a e være. u vetider som disse? Har vi rAd ensstemmelse og ensformighet Vi vil tyske rike eller dets forbundne sA
bakm~: ~;'doverst!te ~rilten bar: fordi Londonregjeringen, dens alltid hevde og utvikle AndSfri~et, for lenge den nA. pAgående krilr varen.
kunne fullhyrd:'e! e~li~~~~ p maktens vaklende tinde skal at mennelkeheten kan vokse. Det vil
VAr idai sA super-nasjonale dalsansikt?
p
vn o&, tilsynelatende bevare lUt være øentralregjeringens plikt bare A presse er det ogsA. verd A se tilbake
gripe Inn, nAr det helea Uv og in- på, o, tUa.. kan jo feire 10 Ar. jubiteresse krever det. Friheten m' være leum med .ine klare linjer 1 1940,
liIikret for kulturen og den enkelte. hvor bl. a. Dagbladet reda.kejonelt
. . . . . . . . . . . . . . . .1. . . . . . . . . .. . .
Vi vil t1lveiebringe orden, ., at fri- Ikriver den 10/6 1940:
heten kan leve innenfor denne.
«Fred l Norge:..
«DeD knappe meldingen fra den
FRIB/lTJ!JN MA IrOMMJ!J FØRST norske overkommando 1 Trom.e gjør
Dette er ideen. Hva skulle kunne Iterken 1nn:trykk pA alle norske enn
hindre den T Svaret er, at europeerne Doen Itol'melding fra kril'lfrontene 1
ennu ·lkke er forenet, og de er ikke Iluropa:.. eI aktivt øamarbeide med
frie. De kan og vil bU forenet ved 4t tyøke myndil'heter . m' nA hele
Afrika, Europas samvelde, vil Ikke være overensstemmende med -begge styrken aven avgjørende ide, nAr fOlket ta følgene av den nye øtillingen»
se undertrykkelse av andre folkeslag, parters ønsker og vil vise seg tjenlig denne kan d frem til dem alle, og
D~gbladet for 14. juni 1940:
slik som lUlder den gamle imperialis- for deres sanne natur.
erfaringer har slAtt fast for dem alle,
«Ko11len og regjerlnien lot avgjørme. Der vil bli funnet tilstrekkelig
at de gamle .ystemer ikke har ført tilde politiske momenter gA forbi,
livsrum for de innfødte i det tropiske
frem: Den tid vil sikkert komme. _ flyktet 1 lnteres.e for øin ei'en perØST OG SYD-LØSNINGEN
Afrikas midtre del, som egner seg for
På dette vis vil spørsmålet om et Men selv da vil Europa ikke være tein tll ~!a.nd og slepte endog Bøndem, men ikke for europeerne. Den er fullt og edelt liv for europeerne i det fritt. Denne frihet mi bli vunnet ved 11.- av vArt land med for A a.dlyde
også et strøk, som byr på muligheter, østre hjemland og l det søndre Bam- folkenes forente vilje. Hvilken er Znglandl befa.l1ng og intereøler. De
på. potertiel velstand. Den praktiske velde finne sin løsning. Styrke gjen- denne frihet? Jeg ga min definisjon har latt OlS i stikken. Vi ml. prøve i
fremgangsmlte for å gjennomføre nom enini v1l tre istedenfor svakhet i 19491 en tale i London: «Europeerne ordne OH uten dem».
denne store operasjon vil være A be- som følge av splittelse. Der vil bli skal aldri bli ølaver, hverken under Arbeiderbladet 14. juni 1940 redakgynne med utviklingen av den hvite skaffet plass for alle, ved å heve seg Vesten eller Ølilten, hverken av penge- .jonelt:
manns Afrika i syd, likeså i nord, over den trangbrystede nasjonalililmes fyrster eller av bolsjeviker. Vi Bkal
«Kongens synd mot sitt folk:..
hvor arabernes rettigheter vil bli aner- døde verden. To hundre og sytti mil- hverken bli kjøpt av Wall Street eller
«Konaen og regjeringen er ikke
kjent, 'og deres samarbeide søkt. Det lioner europeere vil med en stor~lods erobret av Kreml. Vi vil hverken lllZlger 1 landet og kan derfor ikke uter nødvenig først å opprette en ope- kraft slutte seg sammen. Denne be- trelle under åierkarlens åk eller lide øve myndighet innen landets iTenserasjonsbasis ved A skape den hvite givenhet v1l føre tll, at en ny verden under kommunismens knut. Vi 1 Euro- oJlU'Ader. Dette er deres sak. Men at
manns Afrika. Negerne kan hjelpe oppstår.
pa har dypere røtter, høyere kultur, de ikke er blitt klar over de skjebneoss med dette banebrytende arbeide.
eldre tradisjoner, større og mere svangre følger som de ved .In flukt
Senere vil vi til gjengjeld hjelpe dem
, ALLlJ} lJ}UROP1illDR1JJ.
prøvet styrke, sterkere
livskraft, til England har påført Norge og det
ved å yte dem teknisk og VitenskapeLIVETS MANGESLUNGIDTHIDT edlere formAl og vi er mere vidsynt norlSke folk h
lig bistand til å opprette deres egen
Alle av europeisk folkeætt over hele enn noen annen makt på jorden. I
Men aUe, ogsA cArbeiderbladet» har
stat. Når det innledende arbeide er jorden vil i den nye enini finne en kraft av vAr tidligere storhet, vår nu- endret oppfatning senere uten i beblitt utført, vil de hvite og de sorte kilde til materiell styrke og Andelig værende viten, og vAr fremtidige evne grunne hvorfor den nye oppfatning er
folkeslag skille lag. De vil leve i inspirasjon. Alle oversjøiske samfunn til A øve stordAd og tenke opp- riktig 0i den 1 1940 er gal.
vennskapelig forhold til hinannen i
bestående av europeere som nA ar høyede tanker, har vi europeere rett Til slutt la oss 1 stillhet minnes vAre
landområder som støter opp til hverknyttet til eW'opelske land, som f. eks. Ul å leve et fritt og uavhengig liv. f.alne kamerater, og de vAre venner
andre, men de vil ikke leve sammen.
de britiske dorninions, vil bli oppfor- Europa skal bU fritt, og skal i øning liIom ennA er bak P1&'~i.den!
Der finnes rikelig med plass for dem
drøt til 1 slutt~ seg til, og vil skaffe bli stort. Kan noen sAnD europeer
.1ohn DOf.
be,·a'e, 0i' denne fremiaJlgsmAte vil verqensomapennencle fQfbUldtlltr. ..... vare utn1&' i dette h
RnD IOrUtSJ. lVl8fi felles lor det store
ø.,.
vel-. l:IupVIIH.H.uen IlKR V1 tor lUvor, ua
heter det i en overskrift i Pravda.
Denne over.krift er 1 overensstem-
Ukens kronikk:
SN
.Spørsmålet om ds. innfødte
Historiens
·vindeltrappe
Leserne vil antakelig ikke ha. vanskelig for å kunne finne dagsaktuelle p,arøJeUer til det som omhandles
i nedenst1ende Sitat. Det ·bekrefter
seg i det gamle ord om at historien
alltid gjentar seg.
I boken 'I'rondhjem 1 fortid og nu·
tid:. (utg. 1897) s. 255, øier professor Yngvar Nielsen l øin omtale av
Griffenfeldt på Munkholmen:
eVi etterlevende, del' ved, at han
var uskyldig l den brøde, .om ville have retfærdiggjort en .u haard
.traf, har ondt ved at forsone os
med, at denne t1lskikkelae. akulde
ramme en mand med øaa IIjeldne
evner, der derved forspildtes for
vort fæcireland. En del a.f skylden
bar h&n ;lo aelv, en anden faldtar
paa Konren og hans t1U1dsmænd,
der ikke gJenoptog hans .ag, men
nøiede. med en dom, lom var fældet 1 bevægede øieblikke, omend i
god tro. Men at udrede hvad her
har været misforstaaelse, frygt eller ond vilje, v1l nu være umuligt,
vi maa nøles med at henføre denne trq1øke beglvenhed til de. ulykkeI', .om træffer folk og rigel', ligesom de trætfer den enkelte, og
.om fører tll intet bageftar at gaa
i rette med.:.
Professor
Nielsens pessimistiske
oppgitthet i sluttsatsen passer ikke
inn i dagens bUde. Forøvrig s~nes
han å hevde et sundt syn. Og når
spørsmAlet er om oss som er dømt
under de siste Ars «bevægede øieblikke~, så stAr det til oss selv A avgjøre om vi skal la en urettferdig
skjebne avfinne aeg med oss - sUk
de poUtiske makthavere ønsker det
- eller om vi skal ta skjebnen 1 vår
egen hAnd og vrellie rangen rett
igjen.
'.
Avgjørelsen synes såre enkel.
Det skal ikke bU noe nytt Munkholmen.
Il. G.
O
k
Av OSWBld Mosley
•
...~.. ~ij..... 'u.......weu...,'·
Ila
uu UUt"
'rIL GULL11I'1'
~. DANMARK /lR IDT AM1JJBlIrAN SK PROTEKTORAT
W
1
.. u...
hele fellesprogrammets fylking god- tøl'!.'er ut. Det er således fremdeles
tok grunnlovs brudden., og før det rei- armslag for en flittii befolkning. Kan
ses et vern om grunnlovens helligste vl sl det samme under jernhelen 1
paragrafer, nytter det lite A bygge viDA RUSSBRN1JJ VIDDTOIr
dere før økaden er helt o, Ubetinget
A. KNYTJ!J BUBSLlDN
utbedret.
og forhøye dens valutaverdi med 20
pro.ent, skapte. det en rekke vanskellgheter for en rekke lydrik.elana. Den dyrere rubel betyr dyrere 'larer
for dem, som er avhengig av import
fra Russland. Men også for andre
land betyr det økede utgifter. Det
gjelder ikke minst cUplomatene, Bom '
er henvist til i tjenestgjøre 1 Moskva.
Vestens land blir tvunget til A redusere sin representasjon t.lliIvarende
rubelens stigning. Den norske ambassade 1 Moskva er den dyreste av
våre misjoner ute. Bare en stenosraf
vil fra l. juli nAr den omfattende rubelreform rammer diplomatiet kOlte
den norske stat 85000 kroner pr. Ar.
Russernes hensikt er klar. Hvla et
land makter A bolde en stor repre.entasjon 1 Moskva, tjener russerne grovt
pA det. Hvla man 1m1dlertid mi inn.krenke, bUr det færre som kan kik·
ke russerne 1 kortene. Man kan imidlertld være overbe''iat om at rusøerne pA. sin side v1l .ørgo for fyldige
ka.drer i aine representasjoner utenlands. De har jo sine egne mAl, 10m
vi alminnelip dødeliie ikke kjenner
ol' forstAr. ,....,
l DIDT MINFJT1JJ BVES
FIiJMTlJJ FAMILIB
IØSTSONEN
Tyskland aavner et fa.m1l1emedlem
som er arrestert eller bortført av de
russiske myndigheter, forteller lederen for Kampforbundet mot wnenneskelighet, dr. HUdebrandt, som har
kontor 1 Hamburi. Forbundet
har
beediget vitneprov fra 10 til 25 personer aDiående hver den som er blitt
bortført av russerne. Siden krigens
slutt har 185000 menne.ker i øliltsonen vært i konsentrasjonsleir og av
disse er 31 000 deportert til Russland
Av de øvrige 148 000 er 96 000 døde
1 leirene av sult, epidemier eller tuberkulose. Bare 37000 er blitt satt
pi frifot. - Vi vet ikke om Stalins
venn Trygve Lie berørte disse spør.mAl under sitt opphold i Moskva, men
Vi har heller ikke hørt at noen av vA.re humanitære inStitusjoner har viet
spørsmAlet noen oppmerksomhet. Det
gjelder jo bare noen tyskere, og det
er vel ingen meSSe verd, særlig når
det er tale om A gA. storebror Sta.l1n
under øynene. Men så må man heUer
ikke feste for mye omkring' dem som
taler det store ord om menneskerettene. For hittil er det bare en lapp
8. Mai AlS
papir uten reel betydning. Det fAr vel
Bonde Eilif Folst&d er ikke 0is4 vi føle, som er under 3ernhelen
i det fOitlnclt Nor,.. """Jr
YlU'amaUQ til
øelakapetllt~
I
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Nr~
LIJ'dq Z4.1_1950
Unnlaksls8stilstand og skyting
23 - 4. 1rI.·
Alle (Iand.lvlk.aker» -
«Tilbake til rettsICaCen»
ront. Ir. flda L
fortt,",""". ff
flntM
Øl cl v_, "am
fo, """.
hm.. o, /GIt. MfI.ta, for No"..
VttWlNlf.t.-J• ." "rw og.' ,,,,
.,.,,.. "ttrJl1f1tJ for d,tt,.
'Q1I1""m",
.om var formann l Adm1nijonIll'6dlt. Der bl, hin pAllgt , -ørgl for ro ai orden 1 den
hØyere skole, pA lamme bl.is
som tidligere
. Av rektor LØdrupl etterskrift l
boken ,dengir vi noen avsnitt:
PBI1ll1'l'IVIBMBN 'BIBBB ••g """,
",I "ftøl.JI" ,oml emcm mel Ucløe
BKOL1l1N BLID IDTTIDB BVIDB'l' IDN
,'oJ. pel '" f'll.løer). Def er f .annhet lMPONIDBIDNDB IrBAF'l'IrILDB .om
,It .1t"eJ og bUUg I,.nmg cw de pro- det framlor all gjaldt et bevare fU
.',m., de ",k.,t, ,tat./e/er • dette lortaatt ulorat'l/N'et arbeide. efe "ar
lød
.tU, Uløøover/Of' tmd., Ifri- .om dette helte ,,"er mUf anIJ'Var.g.lt. Glid ",.,. IWorclaft de' haddø tett /UDe oppdrag tro kolleger og høy"te
u, •
,atICI om alJe fJl,kerø "'ødde adminLrtraUve m1lHdighe'. Trat• • aUe
".,., cw .ømm' , ..rd.ig. y. f41 11.1 vane1ceHghe.tør"ar Jeg ~Øft hende røtt
mnr'mm, Cl' ",.a",lIg. ,,,'le,r. hJal" til 4 ,. "" ørbll'<I,t IliløtBl o'Ver øll for0" .tør, fn ..ng.. gtNflg mo' '.rfl' vent"ing, 1/.1)0 jeg har mqngø v.h",1'JandtmfM« 'J8V''''''Op.
dum- bJlre' øm. 'røm/or n0'" hor elet lSarh,fm hM ,"Jfkl fØ 'for og v,'orllnet ,kø '011. og Jeg " . li taløkø (Jr.
. .mghe'. ,om uan/ektet ,Uller .eg Bu1mhlJ.uler••om ''1/mpatwerle med de
'0 diapoewjott lor tklgor4 trø .mø tIM.le. lærerBl fttt&ttUltltg og åØnled
.,.".....
ble fU "",urderltg Melp • aUe "anlJleer.
l mari 19'" ,1ft! en 'koDega . løg 1 to 4r I'kk Jeg ved ,amarbeCd.e med
twJll peS ga'81t: eVaf' def lord. au ham Illkke tU et hold. åelt nor.lee
,,"odd. a' Irontelt «'kk. holdt, at du
g4.nde p4 noenZu"de ord'nær
.endte ået åørre ,.legrammet h
m4tø. Det 'Var « 19'" mgelt grunIt til
•• «Hell åe' "af' 10f' øl du og andre 4 men. at åen"e .leoZepoUtilele, .om
«'k"'• • leuUø bli drep'. Forøvrig 'ror 'Var la"
mme ,1øuldrer, ikke lort16'g ikke frontøtt holder..
"
• • aatt Bkulle I."e h.ldlg cw. l døtte
"cD" "en, VCM' m., for d,t løoUelø- lørl1)'ncI' arbøide hødD 1'(/ held'gvta
/aU .r Jo meg.t farUg.re enlt d,t øn ,ntl"e,.d. 'U,'ut"mg fra "IV",
"'ke", "'av,,, roM"., "flThan.
brer. og M.m frø (lU' hønf.r,
,.«D.' fro, j.g du ikk' b,,.,,,,., A BA IJRYTIDB PLU'l"BLIG og ,,/or".,. r.,IcI for., l1)arf, I.g. eBf '4- mfdl.t
br"""'Ja" ut. ,nr
.føna,,,, og Pør'o""11 hadd, I.g '''k, p4 forMnd
I.dr.kmd.,.
d.,.".. cw fIt hflrt ., ord I.r 'pill., 11M , l'!fn gang,
lo'd.,,,,
og d,rt" tnCfttg,
og mut ,,'dere .rbet" pes vøelllttUge
ora..
omr4der .taMef. Bn cw hovedakt,rene
DB'!' BR 1l!lI.B MIN MlINING 4 \lar gJ,nnom m4nøder , m,'" • mm
ønfllck at 'Hle. motw.nø \lar' ordøn .tuø og hadde og.4 1'4 emn.,. m4te
ho. Glet.,.",•• I.g b.breid.r døm det IJtadig 'Vært underrettet om .tmingen.
mtlgrø og .vilet."de grunnlag d. gfkle Jeg hadde Jagt alt elpent Iram uten Il
ut lrø, og at d, 'kke p4 IorMnd høre .t ord tU mot.(gøl.e. leg viIJ.t.
hacld.
t",l/øt nødvendig. "ndu- da 'kleø noe om haM a.ztaleelle'
• ø"'.'..r, h'Va ae' var rikeng a,.ledning ak'Jo,..arbe~et.
tU. Da hadde åll (4tt vUe de lorlørde- Det 14 n4 nCBr 10f' meg 4 møne at
løon16leven••r, og Jeg .loppet 4 man haddø 'VCBrt mtanlilyd med mUt
rG"'. Iø",tønjen, ", _IW jld""/or a"m arbeide. «Nei, tv.rfimob, bl. det lar,4 Velle" gelrd mør. 1S1~', .U.,. vUle .iløre' m'g Ira Øn, lfaut",
mGn løem hena. Jeg .løUUII .agt: - - .,." "'''hl
FØLGIlNIl AV AlI.BIONIIN meldte
BANII LØDBUP .eg 'JlebHhløllng lor meg. Follø trodd.
.
.om rim.ng løan "",r, at økejo"en
Tyskerne truet med unntakel- I .•'kI • • mari 19~' og.4 var mUt verk.
,1••tUltand og skyting IV kjente Til .1N. 1ton ".,.""e.: NB-døpartemønffJt
latrere. - Det er dette rektor rlng.r og legger an.varet pel meg. leg
LØdrup ,ikter til i slutten av .varer da 'om .emt er at jeg 'nt.t
forordet.
kjenM7øap hadlle fU .alee" "eI lornet lom foregikk pA VAlen helnd. Ve41øommmd, lør og eter: cD.
,Ard, var at rektor LØdrup red- 14r ".pp' noøn til 4 fro at ICBr.rn.
"rw
,,4,.,
''''01,
,,4
"\I,
'ØIt' ,-u
"Il'
1__
a,,, ,47ø,,'t,
.ik,.",.
'"',ri'''
""1"
,.. ...4!
,.J-..&.
hu I.lu montalo tUllItInd n,t dt••• be· , - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - " " -""__
. ---..
..,tlUn,,,, Øan pod " ' ,ikko..tl
hondonl or lo,t.. Tok rapport.nt
Iln 1'1'00· Kontant
l,jon o, le.to pl. nytt - bar. for lin
NORaK FRUKT .. BÆR .. GRØNNSAKER .. TOMATER
All B. JOHANNESSEN, Erikørt. ltJ, O Il o
lom .akterer I Krlltianland, boldt e,on nyteI'l. 0' fri hanl .ldl bla
Telef. 6S 43 10
Telegr.adr. .Frukf;bond8ll.
han pA med denne brevlkrlv1n.en,
nok Intet Ijort for A underløki det
brev ble .endt Ul piker over bile lan- rapportine la bud om"
"-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _..J
dit - ;la, l flere Welle o,., W u\oOtto Haftlllll ladistlske tillandet.
bøyeligheter tyder pA at en
Noen .tor aktelBe og Umt hadde
It6r overfor en person .om er
Vil gjerne komme i forbindelse med NS-folk som driver
nok Ikke otto Hafting l KriøUansand.
linnsyk eller Ilder av varig hjemmeindustri for tilbud pA varer, særlig Aurlandssko, beksØmSom aakfører hadde han Ute' gjør..
Ivekkede eller mangelfullt ut- stØvler thermosflasker skinnvester og trøyer samt kjøkken- og
Han var oglA vernepl1ktlg ofn.."
viklede sjels.vMr. Og da mel- husholdningsartikler. Betingelsen må være at' varene er førstemen det hevdel at ban gjorde BV8lllrt
der først og fremst det spørs- klasses og leveres betydelig billigere enn i butikkene, samt i komlite av aeg under Norges 60 dager.
mAl seg: Kan en slik perlon misjon slik at oppgjør sendes etterhvert f. eks. hver måned. _
krig med Tylkland. Men da de nAv.,lies 6 være kompetent tll A
Send prøver, skriv til Salgssentralen, Lapen, Bergen.
ende makthavere etter lin bjemkomlt fatte beslutninger om andre
;
trengte folk fpr A gjennomføre øl,t
folks skjebne. Vi mener neU
pOl1tllke oppgjør, da kom Otto Hafti.
Alle de beslutninger han har
fram l rampelyeet. Han karret Øl'
taU l den tid han har fungert
hurUg og Ilkkert oppover, Og. "bl.
SOll! ~iksadvokat må ta. opp til forbindelse med person/er som kan tenke seg å stå som kaUlljonist
«ett .'egllKt og larUg motetattdar 'ktiI. reVlSJon. En. mann som har for IAn. Midlertidig driitskapital. Solid bedrift, gode referancer
"dne' cw Janduvilesme « Norge:.. begått 11ik~ handlinger. Bom
Bill mrk•• Østfront-invalid» nr. 260.
011' fra den dag har denne mann haU
Otto Haftlng, er i en slik menavgjørende lnnflytelae pA tuende tal tilstand, at hans omdømme
uakyldlge mennesker. akjebne.
i almindellahet ikke kan være
Tenk pl. de utallige rapporter o..
riktig. Hans bedømmelsesevner
miøhandling l konsentralljonalelrent,
er nedsatt, og hundrevis ~v
Vi vil gjerne selge Deres produksjon av trikotasje-- og tekstilom capøkefulle:. eksekuljonapeletora.. alt han har foretatt seg i sm varer i det nordenfjeldske Norge. De produserer - vi yter ~Odt
ger, om mishandling av kvinner. stilling, som fullmektig hos salgsarbeid, god service til kunder og er grei A. ha med å 8' øre.
Tenk liA pA nAr diss. rapporter IlMd,t
norske tiorgere har krav pA, at Andre gode artikler interesserer også. - BlU. mrk. «Prov!1 onaden høye,te pl.talemyndlghet - n.,
rlksad,vokaten . og lom konstl- basis, Trondheim:., nr. 261.
en mann lom Otto HafUn, ••tt o, tuert riksadvokat o, .tatsadvo- _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
brelit .., lltolen. Vl.kulle anta"
kat tal opp tll ny behandling.
Bole,n:J
•
o,
Tilbud pA varer
SN
Jr,"
,Jlll1' In llnr ,'kkt \)nv, .om han
bu IIndt \1t mod t'm1n,o. IV \l1lfO
pik" lom Il, 1'" p6 blotte blko.,.
Allondo I 18110, monll Haftln, drIV
O
.""""""".
., Cln lin
""'t'"' _.." 'r.,I''''','''
"ew "".
.tr••
.__
,If,
4
....
I 1'1
~. . fflll~
'.,1... ,.
n .......
nil
Ølf'h •• tlll •. If'I'!r
VAr _re
-
(rorte. 'ra .lda 1>.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
grunnloven og den slektsarv _ være fornemme i sinn og handkultur og troskap hadde skapt i Ung og ta den eneste makt; maktdet norske folk.
haverne ikke kan kue, til hjelp
Men har vi ikke opplevet?
tiden! Bare tiden. Og i den tid
hva opplever vi ikke den dag i gj Øre det sl lyst for oss som mudag? Og her er det jeg nI. vill lig.
-Endre signalene..
La de så sitte der i sin maktVi kan ikke lenger fortsett, fullkommenhet, holde sine store
med appell til de som styrer 11 fester, skryte seg selv opp i fulldag. Det være storting det vær. kommenheten bak en lammet
regjering. De har satt kronen pA preise.
hatet. De har skjendet vårt reno. Vi skal nok klare oss så sant
me - ført barbarismens syhbol de ikke vil innfØre flere metotilbake gjennom dødsstraffen ...... der fra krigens tid som Katyn..
gjennom politisk forfØlgelse
skogen og andre forfølgelser. De
gjennom grunnlov.bruddog lmid- 80m kan bryte grunnlovens heldelalderske metoder i straff og lige bud - for 6 fremme hatets
plyndring .av sin neste.·
linje fra London, kan man aldri
Vi fornedrer oss selv og vlr .tole pA.
karakter i alle disse .bønnsluif- Det som skaper fremgang, vilje
ter- og henvendelser til disse og tilslutning i en organisasjon
0' _
-+
Søker på denne' måte
Salgsresultater
«Læreraksjonens sanne bakgruDD»
av
Rektor Han. L.drup
Fåes ved hen vendeise .til
N ordmørspostens trykkeri, Kristiansund N.
Pris kr. 4.- fritt tilsendt.
,...-------------.
H. Wilsgård
Båtsfjord
Sklpllll1egler - fiskeprodukter
Telefon nr. 69
' -_ _ _ _ _ _ _- - - - . }
um
T
I
'
.,e~
enlli" med hU.øholderske, 17» t.
med bUls fra Bergen søker interessert og absolutt
pålitelig
kontorhjelp _ helst NS. Hus og
kost lom familiemedlem _ lønn
etter fl,vtfl,l,. Tlltredele 8enest
Avskriving -ovenettin•
Utfører IiJtørre avskrivingøarbeider, oversettelser fra og W
tysk og engelsk.
Arne Berg.vIke
Billingstad
HJ' elp tr,u,,,1
PA høyfjellsgar~ og pensjonat
er pl.,.. ledig snarest for l kokke
og stuepiker samt gårdsgutt:God lØnn. Frede.lige vakre om,iveIs er. Ring Dagali 4.
R. Aa.berg, Da,_li, Geilo.
_ ~..
_
.ka. ,
I.stil.tand og skyting av kjente
lIerere. - Det er dette rektor
LØdrup sikter til i _lutten av
forordet.
Det som foregikk pA VAlen
gArd, var at rektor LØdrup reddet landet fra unntakellestil,,:,
• tand 1 de d a g e n e . '
Vi øjengir følgende:
• tt.r
'~7'7'.Il7'~BJON/
anmoanm~'~~a'~~::;"U L:!~P
"ar Jøg tf~tøa. v.a .n .amtale m,'lom ham og hane ••nø adv. L.drup
natt,,, fU l. mar. lB.... Adv. L.arup
"om • bU Ira 0"0 mea .Tml1 Ira
Ot'1lar BIBther, hvoretter aav. ~Clddt A
,.". røktorm • m .1fol""1ø.
,
• •A~f L.drup fortalte
~ o'"
lorm. a:.~
m41" ..~~a:-' hatt bH,lf
Ø'II .,. ,....n. .om .......... brakt 'er-
.;
(f'
IGrmg at 10 brer, .kull. Grre.tere.
n..te dag. lorm. 1I1tter åette .ø1cte
advo1caten O. ,8IBt1l,er og 'purte om
dette /orl1/dend,e "a,. n1cUg. 8cether
lI.kreltet dettø og v"'te adv. Ueten
ov.,. de .om .Htdl. arre.teret, pekte
pel e" nJf '''te pel 160 .om .1w.lle ar,...tere. I.lgend' dag. lormiddag og
nevnte "nvidere cd de proteBterende
øtter hvert .kulle Udø .amme BkJebn•. Dø .om hadae .att aet 'gang, vme
14 en .trall av gaøllke h4ra art.
B~ther "ttalte at lØIreme hadde
m"lor.t4tf sambandet. oppgave, det
"ar 'kke av poUt"h men av lagUg
carl. Læreme hadde derlar 'kke (\ undervCaø .tter aen n1/e tta. Cc'teologj og
heller 'kke hjelpe tU meå oPpBetnmg.,. av ungaomatjeøesten. 81colene
.kullø lortaette .om lør og 4ret.
ekaamener loregel pel vanUg m4te
Hv" røktor Løarup avga øn erkbring, .kuUø brem. lei goCl ttd tn
et ta .m .tandptmkt tU n1/ ovet'1leie18e.
BØlth.r gjorae oppm.rkaom plS at de
ty.kø myn4igh,tør ",ar 'nn/or,t4ft
m.a m"holdet av hane meaaelø'"er. B, ~kfor.n mnv.ndt. at han he,.t vtUe
••gø bilen fU 0'10, m.n adv. lIemerk,t Gt SIBfh.r hadd' ..Ualt at hv'"
man .hkø haaaø mottatt ekt
r or, er"'IBring t ~.pet av lorm., 'Umø 'AlTe,."ø
.~.b"1c1o'lig bU arre,tert,
.Røktor .a det at aet ",ar beat han
.,. p4 .tedøt og kunn, nk.telø/oner,
m,d ,100Ielol'' lor " 7w.nø. gf d,m a,f
n.""."4'g. 'U41"'"
A. QJBBB1I1BG,
poHfi1loMfab.J ",'d 0"0 PoJUi.
"M. Jean nevn'.: NB~cløpartem.ntllt
rCnger og I.gger """var,t p4 m8g. Jeg
,,,,ar.r dø .om .ant ff' at Jeg entøt
1cJennakap had,ae fU .aHøn pel forMnd. V,dhommen4, ler og .'.r: «D.
14r nepp, nOCl" tU 4 tro at I~ernø
fltter Der. . .tUlmg og ørbøtclø har
g4tt tU aøttø ba1ø D.re. TJfgg· 84
.impl. er Cantall (1øke ~er,u':.. cD. 14r da tro hva D. v":., ••.,. Jeg.
«J.g h41' mt.t lorh4na.kJ.øM"~ fU
d.ttø:..
A gl, fU døM' ak./on, pl, øevnt,
Ua.pun~t har J.g .agt og mener
IremtJelea var I.tt.md'g og """var,,lø.t. M,a ae lorlerdelig. I"ger .om
lolket v4rt, han h.nae 'kh. aktørene
.n gang - fnnll .r oppmerkBomme 1'4, - leg taler ,,'v/.'geUg
Ch1c. om ferda fU Kwk",., .om dog
trøa. f aU '" ,n lIagøf.n ,ommenHknet med ,"".ø,
te""
_ _ _
DIiJ'J1 HAR DIiJN HIiJLIJ 7'ID VØlTt
min overbevi8nmg at lærera1c.jonen
åen gang (1c1ce burde ha lunnet ,ted,
men tldr den uheldigv" I.rlt var .att
igang, mIltte den I.re. videre med
alle de krefter 'Ilt rclder over, da åen
"tl••te nhtige nøaJonalø m.ttnkter.
For.",r'g Clr døt etter m'n mening
et under at lIBreme .l~p relatM lett
'gjeMom, og at .holøn••enere dog
ll1ck eklliBtere Belv om vUk4rene var
de s1crøpengs; mulige. Det Bhylate.
ikke ahtørene at 'kke ane I~erne ble
.endt nordover eller "t av landet og
at elevene ikke ble g4ende ørke:l.B'
tre 4r Iramaver. Det .hyldte. øemUg
helt ..tenIorUggende lorhold, .om
plut.Cllig gjorde Hmer engstelig lar
uro 4 Norge 'liMen 194'. Hitler endret
signalene, og 7'erboven m4tte begi .eg
p4 tUbaketog .4 n.dig han vUle. Ar.akn. er mer enn t"'trekkelig
bev"t • Goøllb," dagllo7ø frø eU,..
dager.
fullkommenhet, holde sine store
fester, skryte seg selv opp i fullkommenheten bak "en lammet
presse.
Vi skal nok klare oss så sant
ele ikke vil innfØre flere metoeler fra krigen. tid lom Katyn..
,kogen og andre forfØlgelser. De
som kan bryte grunnlovens hel~
lige bud - for å fremme hatets
linje fra London, kan man aldri
stole pA.
Det som skaper fremgang, vilje
o.g tilslutning i en organisasjon
er troen. Uten den faller det største tiltak før eUer senere platt til
jorden. Og det er den vi mA. holde
oppe og nære 1 økrift og tale. Vår tro øka11kapa trofast tilslutning av alle. Og ingen med
ære i sitt liv, vil unnalA. seg l
være med i gjenreisingen av våre
sosiale rettigheter, som makthaverne med grunnlovsbrudd har
søkt å besudle. Men vårt arbeide
og vår vei må ikke være ydmyke
henvendelser til makthaverne,
men 1 stolt arbeide l J))akt med
vAr fortid. Det er tiden og utvik.lingen som vU føre vAr sak fram
til full seier, Det blir en kamp
mellom det gode og det onde. Og
all historisk utvikling har til alle
tider vist, at det gode, det ærlige,
det sanne til slutt vil stå med
laurbærene i sine hender. Vi mA.
imidlertid stille store krav til oss
selv og våre menn som skal stå
i spissen. Og sannelig, vi har l
våre rekker et slikt utvalg av
dyktighet, at vi behøver ikke ,A.
bruke den slags uhyrligheter som
det .kongelige norske arbeide~~artl, å sette en kommunist til
ustisminister og en skredder til
irkeminister! Våre menn mA
være våre ambassadører bAde
hjem~e og ';Ite i verden, Og ~er
har VI kans~Je vår største misJon.
Å reise ut til ~de store» og forelegge den skJendsel de norske
makthavere har brakt over ~årt
fedreland. Søke gjennom disse
~aMlgirer den fo~stå.e~: st;z:J0ro
- og vor
e o
ens
misgrep og partislavisk under-
Og gå'
VI
,...,
(Fort•. fre nid.
•
--
1)
_
1. li'ull avvepnln&, o&, oppl••nin&, av
de hvtte &,ardel'.
2. Or&,aniserte agltaajonl&'l'Upper l
hær o&, flåte.
8. SA len&,e den herlk.nde klan.
opprettholder milit.rv••enet ol'
de hvite &,arder, danne. arbeidtrVern som forlvanorraner.
Dette er et utdras' av parti.
og ungdomsfylkingeni antimilit.,e
retningslinjer og gir uttrykk tor
partiets og fylktngenl standpunkt l
dette spørsmål. Foruten agitasjonen
for avvepn1ng som faller lamxnen
med den almi~e:w.ge agitaljon for.
øvr1g, har organisasjonene den oppiave A. organisere antim1l1tære
&"rUpper l hær og flåte og 1 samarbe1d med disse A drlve et planmesalr antimil1tært arbelde. Blant 101dater og matro.er har man anledn1ng' W å utføre et fruktbringende
agitujonlarbelde hvla man bare evner l. legg. arbe1det W rette pl. en
riktlr mAte For en stor del bar
Ungdomslar~e hlttU vært alene om
detta viktlre arbeide, men dat ar
sl vikttr at 0&,s1 partta.vdeling'.ne
ml delta 1 det. Fra det anttmUit.re
landllutvalg .endel hvert Ar før m1~
lit
l
b
l
d
_røve senel ei'YMe l', nø vandir' instrukller for arbeidet. Delsut.D. lendel lom a.gitasJonamaterieU
en Ipesiell .oldatavla, anttmUlt_re
broljyrer, laDibøker o • L
SN
.0
7'''
Vi kan ikke lenger forts,~te
med appell til de som styre!' i
dag. Det være storting, det v.re
regjering. De har satt kronen på
hatet. De har skjendet vArt renome - ført barbarismena syhbol
tilbake gjennom dødsstraffen _
gjennom politisk forfØlgei.e _
gjennom grunnlovøbrudd og 'mid.
delalderøke metoder i straff 0$
plyndring av sin neste.·
Vi fornedrer oss aelv og vb
karakter i alle disse -bønn.krif..
ter- og henvendelser til diss,
myndigheter I Vlr eneste vei til
rettferdighet til hjelp, til opp..
reising for den enkelte - er:
ALT VI GØR, GJØR VI FOI
OSS SELV I
Alle midler vi bruker skal brukes til de tusener ulykkelige, som
dagens makthavere :Par skjendtt
mot
unnlov og seders moral.
In engr eUs'oner mere Vi ml
g
p
J
•
..... _ _
7''' .'utt ,"aJ leg gJ.,.e oppmerk-
som pl, - lØ overlærer 1I1c1m. Haug.
vUnøprov lar. H.1/eBterett - . f .tdø
71 - at prote.tlormular.n .kk. 'Uar
ment .om parol• • Uer «orare:..
o·
at
,Jo a,n ~o. m 1948.
lIANS LflJDBTlP
NAr en har lest de mange vektige vitneprov l rektor Lødrup.
bok, sitter en i,jen med et klart
bilde også fra okkupa.jonens Ar.
O, en fAr en .terk trang til ,
rette en .tor takk til rektor
Rektor LØdrup var formann 1 Lødrup for hau ue,ennyUl,. arAker. rektorkollegium og ble beide, o, fo", bant klokakap I
oppkaU tU tflke.mann Cbd.ttn- ~.., _ludo
I ...... .BåtsfJ'
.....&-ord
U - - ......
II belder,
SldplIIDegler - fiskeprodukter
Telefon nr. 69
"-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _- '
T
' aumI•••~
enllUg, med husholderske, 11Æa t.
med buas fra Bergen, søker interessert og absolutt
pAlitelig
kontorhjelp _ helst NS. Hua og
kost lom familiemedlem _ lønn
etter avtale. Tiltredel" lenest
midten aUgult. Søknad med ref.
og lønnsfor!. innen ut,. juli.
Bill. mrk. «Pålitelig), W'. 262.
kU~lse ~ten~er {ettf~rdigh~:k
d lig a~ 0A. e;,s fPP A få et
s:erknj~:gani:'sj:ng~gO~n stø;;':
kapital. Vi når' lite gjennom
tiggerveien til de enkelte, til de
såkalte «spissen. Vi mA. få alle
med i en liten kontingent om
A.ret -10 kroner _ og den æres8killing vil gl hundrede tUBe.ner
Her går veien, ingen annen føre;
frem. Bare øA.. underlig at ikke
det møte vi hadde i oktober mAned 1949, sA. dette! Og alt det vi
" 1 dag ofrer pA. henvendelser til
myndighetene for A nA. rettferdighet, må koble. ut.
"8 Ma,' \\
\\.
neste nr. 10. juli.
Ol /ilQm vit grlanila'joD adHJl-
oversettelser fra
tysk og engelsk.
Arne Berg.vIke
Billingstad
HJ',lp tren,.,!
PA høyfjelløgard og pensjonat
er plaaa ledig snareøt for l kokke
og stuepiker samt gårdsgutt1 _
God lønn.. Fred.elige vakre 01I1l1..
veIs er. Ring Da,all t.
R. Aa.ber" na,aU, Geilo.
•
Opphold ••k"•
IngeniØr (N. S.), rekonvale.ent
etter norsk
fengselsopphold,
søvnløshet, SØker opphold på roSommeropphold l,
lig gård hos N. S.-folk mot deJ...
8-10 år~ pike får godt, betryg- takeise i lettere arbeide. Kom...
gende og gratis opphold på trive- ranse gjennom bUl. mrk. .Opp.
lig Nordmøragård. 9 Ars pike trening- nr. 214.
som lekekamerat. HeIlt barn av
vanskelig.Wt NS-familie.
A,fODom
Bill. mrk. «Barnekjære folk., 110m nå har lIIolgt sin gA.rd, 8øker
~,268.
jobb hOI kvinnellr JA.rdbruk.tr l
O
.,oppet cl man hadde vIBrt m"''"'Jfcl med mm
rak. køatanjøn• ..tav na,n lor dem arbeid•. eN,., tvertimob, bl. eI.t lorpcl V41,,, g4rd mara ,""', .ner 'lime .Ucr.t meg fra GU. køøter.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
mGn kan h.nd. /.g .k,"'e 'Ggt:
'- - B1c1/C ~.klø1
FØLGBNlI A v AlC8JONlIN m.'clte
lIANIl LØDBUP .eg .1/ebUkk,ng lor m,g. FolH tr04ae
.om nmelig "a" ",~ø at akajo",n
Tyakerne truet med unntakel- I·
mara 194' og.4 Var mett v,rk.
njj' lOonjøkveMe'r, og Jeg
~ord.l"forge el101' Veat1M4tt.....
Norge har god råd
Norges mest framrakende hval
skytter, Lars Andersen, ble i
1946 fradØmt retten til å befa~te seg med hvalfangst. Dertil
fratatt mesteparten av sin formue, fikk 6 måneders fengsel og
10 Ars vanlige rettighetstap. Alt
dette fordi han var NS. og hadde
vært formann i en faggruppe og
også gitt bidrag til veldedighet
(Frontkjemperkontoret).
Det ble etterpå umulig for ham
l få arbeide i sitt fag i norske
fangstrederier. Så reiste han til
Amerika og opparbeidet seg en
ledende stilling i et hvalfangstrederi.
Nå meldes at han forbereder
en utenlandsk hvalfangstekspe~sjon og at Norge i den anlednmg tr~er ham med hvalloven..
En ~sender, J. A., spØr l
AdresseaVIsen hva bladet VIlle at
Lars Andersen skulle gjøre.
Bladet svarer: -Nei, hva skulle
han gjøre?' red._
En må si at Norge har god råd.
~e land har kanskje bruk for
folk. I alle høve vil de sikkert
lære hvalfangst. Og så kan Norge bare ha det så godt ·med justisminist..~ Gun..lersen • eretts_
""
oppgjør.,
4_
der seg frem under samhold og
med midler, vil vårt mot stige, vU
respekten for andre slå oss 1
møte. Og den dag vU komme,
hvor den politiske kynisme og
selvgodhet er slAtt ned til ære 0i
velsigneløe for oss alle.
Idlnl PJØrIllOD.
Hit tidl NS
Bill. ~k. '1895, nr. 257~
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
SOCIOLOGISK TIDSSKRIFT
Redaktør B. Dybwad Brocbmana
Utkommer hver mAned og koster
kr. 25 pr. år, kr. 12.150 pr. halvlr
Skriv til: Soclologisk TldHkrlft
Chr. Michelsens gt. 2 _ BergeD
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
Gårdbrukere I,
Gift agronom, 30 år, tidligere
NS, søker stilling. Er traktor- og
maskinvant, certifikat.' De beate
anbefalinger has. Forpakt.niDI
og~ interesse. ~
BIll. mrk. «Alt har tntereue».
nr. 267.
,
Sommeropphold.
Fjellgård mottar sommergjea~
i full pensjon fra 5. juli. Krafti.
kost. Kr. 12,- pr. døgn. Lett
adkomst til fjellet. Ca. 8 km fra
Rødberg st.
Telefon W'. 62 Uvdal l NlUllIdal
'
,
E
ik
D UD, P e
søkes til serveringshjelp I JO"
merøesongen, snarest.
Kapp Gjeøtglvetl,
Kapp, ø. Toten. 'relefon 4D8
Budeie
.økes til seterstellet oa. O uker.
fra midten av juli. 10 kyr + UIli"
dyr. Melkemasltln. FløteleveriDI
til meieriet.
Halvor Bektoeø,
Storeggen, Tynset, tlf. 211