Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Kvalross
Miljørisiko - og beredskapsanalyse Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 Akvaplan-niva AS Rådgivningog forskninginnenmiljø og akvakultur Org.nr.: NO 937375158MVA Framsenteret 9296Tromsø Norge Akvaplan-niva AS SensitiveEnvironmentsDecisionSupportGroup Idrettsveien6 1400Ski Norge Tlf: +47 92804193/+47 91372252 Akvaplan-niva (APN) er et forskningsbasertselskapsomlevererkunnskapog råd om miljø og havbruk.Selskapetkombinererforskning,beslutningsstøtte og tekniskinnovasjontil praktiskeog kostnadseffektiveløsningerfor bedrifter, myndigheterog andrekunderverdenover. SensitiveEnvironmentsDecisionSupportGroup(SensE)er engruppeinnen Akvaplan-niva AS. SensElevererenrekketjenesterrelaterttil miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteteri sensitive marine områder. Vår serviceporteføljeinkluderermiljøovervåkingsundersøkelser, konsekvens utredningerog risikovurderinger,beslutningsstøtte for petroleumsvirksomhet, arktiskmiljøforskning,akvakulturdesignog -ledelse,FoU pånyeoppdrettsarterog enrekkeakkreditertemiljømessige,tekniskeog analytisketjenester. SensEfokusererpåkvalitet og kompetansei gjennomføringenav analyserog arbeiderog samarbeidertett medoppdragsgiveri prosessen, for å sikregod involveringog utarbeidelseav analysermedhøykvalitet. Verktøyetwww.senseweb.no er enpresentasjonsportal for visningav fullstendige resultaterfra miljørisikoanalysergjennomførtav Akvaplan-niva AS vedSensE. Tjenestener åpenfor alle i høringsperiodenfor analysenog tilgjengelig kontinuerligfor oppdragsgiver. www.akvaplan-niva.no Forsidebilde:Sildemåke(Larus fuscus) www.akvaplan-niva.no www.senseweb.no (Foto: Cathrine Stephansen, Akvaplan-niva AS) Alle foto er CopyrightCathrine Stephansen/Geir Morten Skeie. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 2 Rapporttittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Forfatter(e): Tom Sørnes Cathrine Stephansen Geir Morten Skeie Akvaplan-niva rapport nr.: 7515.01 Kunde: Wintershall Norge AS Oppdragsgivers referanse: Helena Maciel Galli Dato: 09.07.2015 Antall sider: 117 Distribusjon: Oppdragsgiver Oppsummering: Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7224/2 (Kvalross). Utstrømningsratene er moderat høye og frekvensen som for en standard letebrønn. Miljørisikoen i analyseperioden er lav for naturressurser i åpent hav og kystnært. Maksimalt utslag for sjøfugl i åpent hav er i underkant av 10 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (polarlomvi i Barentshavet). Maksimalt utslag for sjøfugl kystnært er i underkant av 1 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig (lunde). En ytelse tilsvarende 3 av NOFOs havgående systemer vil dekke operatørens ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning i åpent hav i den aktuelle analyseperioden. Pga. lange drivtider til land (minste drivtid er >20 døgn) stilles det ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært, men ressursbehovet er godt innenfor NOFOs kapasiteter i regionen. Prosjektleder: Kvalitetskontroll: Tom Sørnes Cathrine Stephansen © 2015 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplanniva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the Client and may only be used in the context for which permission was given. This report was prepared using a landscape format for easier screen reading and reduced printing. Please consider the environment before you print. 3.3.1 Sjøfuglog marinepattedyr................................ ........................... 20 Innhold 3.3.2 Kysthabitater................................ ................................ ................20 1 3.3.3 Fisk................................ ................................ ............................... 20 2 Innledning................................ ................................ ................................ .... 10 1.1 Tilnærmingtil miljørisikoanalyse................................ ........................10 3.3.4 Polarfronten................................ ................................ ..................21 1.2 Regelverk................................ ................................ ............................. 10 3.3.5 Iskant(MarginalIce Zone,MIZ) ................................ .................21 1.3 WINO sinemiljøkrav og akseptkriterierfor denneaktiviteten...........10 3.3.6 BjørnøyaNaturreservat................................ ................................ 21 1.4 Ytelseskravfor oljevernberedskap ................................ ......................11 3.4 Miljøsonerog miljøbeskrivelse................................ ............................ 21 Aktiviteten, reservoarforhold,brønndesignog hendelser............................ 12 3.5 Beredskapsanalyse ................................ ................................ ...............22 2.1 Aktivitetsbeskrivelse................................ ................................ ...........12 3.5.1 Beregningav systembehov ................................ ........................... 22 2.2 Bore- og analyseperiode ................................ ................................ ......12 3.5.2 Risikoreduksjonsomfølgeav effekt av beredskap ......................22 2.3 Forholdenei reservoaret................................ ................................ ......13 2.4 Definertefare- og ulykkeshendelser ................................ ....................13 4.1 Strømforholdog frontsystemer................................ ............................ 23 2.5 Risikoreduserende tiltak ................................ ................................ ......13 4.2 Polarfronten................................ ................................ .......................... 24 4.3 Sjøisog iskant................................ ................................ ......................25 Miljøbeskrivelse................................ ................................ ........................... 23 2.5.1 Brønndesign................................ ................................ .................13 2.5.2 Boring av avlastningsbrønn ................................ .........................14 4.3.1 Utbredelseog tetthetav sjøis................................ ....................... 25 2.6 Utstrømningsraterog -varigheter................................ .........................14 4.3.2 Avstandertil iskanten................................ ................................ ...26 2.7 Oljensegenskaper ................................ ................................ ................15 4.3.3 Økosystemeti iskanten................................ ................................ 26 2.8 Brønnspesifikkutblåsningsfrekvens ................................ ....................15 4.4 Klimatiskeforhold ................................ ................................ ...............27 2.8.1 Frekvens................................ ................................ .......................15 4.4.1 Vanntemperatur ................................ ................................ ............27 2.8.2 Brønnspesifikkutblåsningsfrekvens ................................ ............15 4.4.2 Lufttemperatur................................ ................................ ..............27 Oppsummeringav nøkkelparametere ................................ ..................16 4.4.3 Lysforhold................................ ................................ ....................28 Metoderog analysekonsept ................................ ................................ .........17 4.4.4 Vindforhold................................ ................................ ..................28 2.9 3 4 3.1 Miljørisiko i brønnplanlegging ................................ ............................ 17 4.4.5 Bølgeforhold................................ ................................ ................29 3.2 Oljedriftssimuleringer................................ ................................ ..........17 4.4.6 Vind, bølgerog effektivitet................................ .......................... 29 3.3 Analyseav miljørisiko – Skadebasert analyse................................ ..... 19 4.4.7 Forventetsystemeffektivitet................................ ......................... 30 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 4 4.5 Sårbarhetsperioder ............................................................................... 30 4.14.2 Marine pattedyr ............................................................................ 58 4.6 Miljøsoner............................................................................................ 30 4.14.3 Sårbare kysthabitater .................................................................... 58 4.7 Sjøfugl ................................................................................................. 33 4.14.4 Fiskeressurser ............................................................................... 58 4.7.1 Pelagiske dykkere ........................................................................ 33 5 Resultater av oljedriftsanalyser .................................................................... 59 4.7.2 Pelagisk overflatebeitende sjøfugl ............................................... 35 5.1 Influensområder ................................................................................... 59 4.7.3 Kystbundne dykkere .................................................................... 37 5.2 Influensområder ved forskyvning i boreperioden ................................ 62 4.7.4 Kystbundne overflatebeitende ..................................................... 40 4.7.5 Marint tilknyttede vadere ............................................................. 42 5.3 Strandingsstatistikk og konfliktpotensial for kysthabitater og strandruter ........................................................................................................ 64 Marine pattedyr.................................................................................... 43 5.4 Strandingsstatistikk ved forskyvning i boreperioden ........................... 67 4.8.1 Havert (gråsel) (Halichoerus grypus) .......................................... 44 5.5 Olje i området definert som Bjørnøya Naturreservat ........................... 67 4.8.2 Steinkobbe (Phoca vitulina) ......................................................... 45 5.6 Olje i områder med havis ..................................................................... 69 4.8.3 Grønlandssel (Phoca groenlandica) ............................................. 45 5.7 Olje i området definert som Polarfronten ............................................. 72 4.8.4 Ringsel (Phoca hispida) ............................................................... 46 4.8.5 Klappmyss (Cystophora cristata) ................................................. 46 6.1 Trinn 1 miljørisikoanalyse av fisk........................................................ 74 4.8.6 Storkobbe (Erignatus barbatus) ................................................... 46 6.2 Skadebasert miljørisikoanalyse ............................................................ 75 4.8.7 Hvalross (Odobenus rosmarus).................................................... 47 6.2.1 Miljørisiko for sjøfugl .................................................................. 75 4.8.8 Isbjørn (Ursus maritimus) ............................................................ 47 6.2.2 Miljørisiko for marine pattedyr .................................................... 81 4.8.9 Oter (Lutra lutra).......................................................................... 48 6.2.3 Miljørisiko for strandressurser ..................................................... 81 4.8.10 Hvaler .......................................................................................... 49 6.3 Miljørisiko ved forskyvning i boreperioden......................................... 82 4.9 Fiskeressurser ...................................................................................... 52 6.4 Overlappsanalyser ................................................................................ 89 4.10 Sårbare kysthabitater ........................................................................... 53 4.8 4.10.1 Sensitivitetsindeks ....................................................................... 53 4.10.2 Kysttyper i analyseområdet ......................................................... 54 6 7 Resultater av analyse av miljørisiko............................................................. 74 6.4.1 Marine pattedyr ............................................................................ 89 6.4.2 Bjørnøya Naturreservat ................................................................ 90 Beredskapsanalyse ....................................................................................... 93 4.11 Koraller og annen bunnfauna............................................................... 55 7.1 Innledning ............................................................................................ 93 4.12 Høyt miljøprioriterte lokaliteter ........................................................... 55 7.2 Tilgjengelige beredskapsressurser........................................................ 93 4.13 Bjørnøya naturreservat ........................................................................ 56 7.2.1 Stående beredskap ........................................................................ 93 4.14 Ressursdata til miljørisikoanalysen ..................................................... 58 7.2.2 Landbaserte baser ......................................................................... 94 7.2.3 Beredskapsnivå ............................................................................ 94 4.14.1 Sjøfugl ......................................................................................... 58 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 5 7.3 Beredskapsmessige utfordringervedaktiviteten................................ . 95 7.9 7.4 Brønnspesifikkeutstrømningsrater somgrunnlagfor dimensjonering95 8 Referanser................................ ................................ ................................ ..105 7.5 Behovfor og virkning av havgåendeberedskap ................................ .. 95 9 Vedlegg1. Liste overVØK til MIRA-analyse................................ ..........107 7.5.1 Effektivitet og kapasitet................................ ............................... 95 7.5.2 Emulsjonsmengder vedulike værforhold................................ .... 96 10.1 Formelfor beregningav miljørisiko ................................ ..................110 7.5.3 Virkning vedulike værforhold................................ ....................97 10.2 Effekt- og skadenøklerfor sjøfuglog marinepattedyr......................110 7.5.4 Beredskapsbehov i åpenthavgjennomåret................................ . 97 10.3 Effekt- og skadenøklerfor kysthabitater................................ ............112 Løsningerfor å møteytelseskravene ................................ ...................99 10.4 Miljørisikoberegningfor fisk ................................ ............................. 112 7.6 7.6.1 10 Effekt av beredskappåmiljørisiko................................ .....................103 Tiltaksalternativer................................ ................................ ........99 7.7 Oppsummeringog anbefaltberedskapsløsning ................................ ... 99 7.8 Forslagtil beredskapsstrategier i ulike miljøsoner............................ 101 Vedlegg2. Utdypendemetodebeskrivelse, effekt- og skadenøk ler .......110 11 Vedlegg3. Anvendelseav støtteinformasjonpåinternett......................114 11.1 Fullstendigeresultater– alle arter................................ ......................114 11.1.1 Bestandstapi intervaller................................ ............................. 115 7.8.1 Åpenthav................................ ................................ ...................101 11.1.2 Miljørisiko i konsekvenskategorier ................................ ............115 7.8.2 Kystnært................................ ................................ .....................101 11.1.3 Utbredelseskart ................................ ................................ ...........116 7.8.3 Fokusområderfor havog kyst................................ ...................101 11.1.4 Influensområder................................ ................................ .........116 7.8.4 Strandog utvalgteområder................................ ........................103 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 6 Forord WintershallNorgeAS (WINO) planleggerå borebrønn7224/2(Kvalross) i PL 611i Barentshavetvinteren2015/2016. Formåletmedenmiljørettetrisiko- og beredskapsanalyse er: Gi operatørenkunnskaptil å styremiljørisiko i prosjektet:WINO harsommål å minimereeffektenav operasjonerpåmiljøet, væreproaktiveift. å håndtererisiko for uønskedehendelser,samtkontinuerligå forbedresin ytelseinnenHMSK. Til detteer miljørisikoanalyseret verktøyfor aktivt å styreog reduseremiljørisiko. Miljørisikoanalysener gjennomførtav Akvaplan-niva iht. MIRA -metoden(OLF, 2007).Dennemetodenbenyttesav norskeoperatørselskaper for å beregnerisiko for miljøet knyttettil størrehendelsersomfører til oljeutslipp.Dendekkerikke andretyperutslipp(somf.eks.kjemikalier)og er hellerikke godtegnetfor å beregnekonsekven s og risiko fra mindreutslipp. En miljørisikoanalyseskalblantannetgi svarpåom WINO sineakseptkriterier møtes,og vil bli brukt til viderebeslutningsstøtte. Beredskapsanalysen er utført etterStatoilsin metode(Statoil,2013), innenfor rammenefor Norskolje og gasssin oppdaterteveiledningfor miljørettet beredskapsanalyse (NOROG,2013). Miljørisiko - og beredskapsanalyser er forskriftspålagteanalyser:WINO vil dokumentereoverfornorskemiljømyndigheter hvilken miljørisiko somer forbundetmedboringenav brønn7224/2(Kvalross), samthvilke beredskapsbehov somer knyttettil aktiviteten. Dennedokumentasjonen skalogsåkunnefremleggesfor andreoffentlige instanserog høringsinstanser i enoffentlig høringsprosess. Dimensjonereberedskap:Beredskapsanalysen skalbeskrivegrunnlaget for å dimensjonereenoljevernberedskap for brønnensomtilfredsstillerde ytelseskrav eneoperatørenharformulert. Analysendannergrunnlaget for oljevernberedskapsplanen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 7 Summary An Environmental Risk and Contingency Analysis (ERACA) has been carried out for the exploration well 7224/2 (Kvalross) in PL 611 in the Barents Sea. Planned spud for the well is in November 2015, and the geographical location 72° 46' 33.06" N, 24° 23' 58,33" E. The nearest distance to shore is 183 km (Nordkapp in Finnmark). 7224/2 Kvalross. The environmental risk for these species was analysed in a stage 1 environmental risk assessment (Stage 1 ERA). The Stage 1 ERA showed a limited overlap between the spawning grounds and the areas with total THC concentrations exceeding 50 ppb, which is conservatively set as the threshold limit for toxicity. The environmental risk to fish resources is therefore considered low. The ERACA was carried out using Norwegian industry standard methodology and oil drift input data from the OSCAR model (MEMW 6.2). The oil drift simulations were carried out using Realgrunnen as a reference oil and cover the whole year. All sea bird species for which there are data sets in the SEAPOP programme have been analysed in a damage based MIRA method ERA (OLF, 2007). The environmental risk to sea birds in coastal areas was very low, the highest risk being less than 1 % of Wintershall’s acceptance criterion in the damage category Serious for Atlantic Puffin (Fratercula arctica). The primary analysis period for the ERACA is from November through June. In addition, to ensure that the assessment is valid also for any changes in spud date, relevant results are included also for three additional analysis periods, given a delay in spud by 3, 6 or 9 months, respectively. In open sea, Brünnich’s guillemot (Uria lomvia) gave the highest environmental risk in the drilling period, at less than 10 % of the acceptance criterion in the damage category Moderate. The oil drift simulations were carried out using a full rates-duration matrix, with grouped rates for both surface and subsea blowouts, in total 30 combinations (ie. 10 rates and 3 durations). The weighted rate for surface releases is 2020 Sm3/day and for subsea releases 1822 Sm3/day. In total, 117452 oil drift simulations were carried out. The MIRA damage based ERA also included grey seal (Halichoerus grypus) and harbour seal (Phoca vitulina), for which there are suitable data sets available. The calculated risk to seal species for this activity was negligible. When the frequencies of the scenarios are included, the probability of shoreline oiling (in November through June) is 0,1 %. The maximum amount of beached oil calculated is 85 760 tonnes emulsion and the absolute shortest drift time to shore is 10,8 days. There are no 95 percentile values. For other marine mammals, where data suitable for quantitative environmental risk assessments are not available, a GIS overlap analysis was carried out. The environmental risk to these marine mammals was considered low. Realgrunnen forms emulsions with a maximum water content of 70 %, both for winter and summer conditions. The emulsion has a relatively long degradation time at low wind speeds. At winter temperatures and 5 m/s wind, 58 % of the oil is left after 5 days. For well 7224/2, mechanical recovery is considered to be the main strategy for oil spill combat. A capacity corresponding to 3 NOFO systems is required in barriers 1 and 2. Based on the location of Norwegian oil spill response resources, the best achievable response time for the first system is 12 hours, and the full barriers 1 and 2 can be established within 41 hours. The dispersability of the oil is characterized as "reduced chemical dispersability" to "low chemical dispersability" after only a short initial period, where it is characterized as "chemically dispersible". Given the very low probability for shoreline oiling, pre-planning oil spill response operations in coastal waters is considered not necessary. The activity period coincides with the spawning period of some important fish stocks, and several species have spawning areas within the influence area of well Further requirements, also including detection and monitoring, as well as contingency preparation issues, are described in the ERACA. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 8 Forkortelser og definisjoner ALARP As Low As Reasonably Practicable OR Oil Recovery BOP Blowout Preventer OSCAR GIS Geographic Information System Grid Rutenett som brukes i GIS Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEFs modell for oljedriftssimuleringer) Influensområde Områder med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute PL Produksjonslisens Ptil Petroleumstilsynet. www.ptil.no/ JNCC Joint Nature Conservation Committee. www.jncc.gov.uk SFT Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT, nå Miljødirektoratet). www.miljodirektoratet.no SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl. www.seapop.no/ MIRA Miljørettet risikoanalyse SINTEF www.sintef.no/ MIRABA Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse THC Total Hydrocarbon (Totalt hydrokarbon) MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning TD Total Depth (Total dybde) TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder MRDB Marin Ressurs Data Base TVD NCS Norwegian Continental Shelf (Norsk kontinentalsokkel) Total Vertical Depth (Totalt vertikalt dyp) ULB NINA Norsk Institutt for Naturforskning. www.nina.no/ Utredning av Lofoten Barentshavsområdet VØK Verdsatt økosystemkomponent NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap. www.nofo.no/ OD Oljedirektoratet. www.npd.no/ OLF Norsk Olje og Gass. www.norskoljeoggass.no Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 9 1 Innledning 1.1 Tilnærming til miljørisikoanalyse 1.3 WINO sine miljøkrav og akseptkriterier for denne aktiviteten Miljørisikoanalysen gjennomføres på en transparent og etterprøvbar måte. For brønn 7224/2 er det gjennomført en full miljørisiko- og beredskapsanalyse, basert på oljedriftsanalyser med referanseolje som operatøren mener best representerer den forventede fluidsammensetningen. Den enkelte operatør skal ta stilling til hvilken risiko som ansees å være akseptabel for sin aktivitet og hvilken sannsynlighet som aksepteres for miljøskade i ulike alvorlighetskategorier. Miljørisikoanalysen er gjennomført for alle arter av sjøfugl som er registrert i SEAPOP sin database, på de arter av marine pattedyr som er egnet for kvantitative analyser, for strand og for utvalgte arter av fisk. I Norsk olje og gass sin veiledning for miljørisikoanalyser (OLF, 2007) er det gitt et eksempel på hvordan den forventede restitusjonstiden etter en miljøskade kan benyttes som grunnlag for akseptkriterier. Prinsippet som benyttes i eksempelet sier at restitusjonstiden skal være ubetydelig i forhold til forventet frekvens av hendelser som fører til miljøskade. Dermed aksepteres lavere sannsynlighet for hendelser som kan føre til miljøskade i de høyere konsekvenskategoriene. Det foreligger også eksempler på akseptkriterier i hver skadekategori for spesifikke enkeltoperasjoner (pr. operasjon), installasjoner (pr. år) og felt (pr. år). Samtlige resultater fra oljedriftsberegningene (alle rater og varigheter) analyseres for alle disse artene, noe som gir et omfattende resultatsett. For sjøfugl er det analysert med nye, tilrettelagte data. 1.2 Regelverk WINO har vurdert dette eksempelet på akseptkriterier, som også benyttes av andre operatører for tilsvarende virksomhet på NCS, og har besluttet at de operasjonsspesifikke akseptkriteriene vil være i tråd med selskapets miljømål for denne boringen. HMS-regelverket for norsk sokkel, landanlegg og Svalbard skal bidra til at petroleumssektoren i Norge blir verdensledende på HMS-området. I underliggende forskrifter beskrives krav til miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for akutt oljeforurensning. Dersom miljørisikoen viser seg å overstige akseptkriteriet, regner WINO den som miljømessig uakseptabel, og risikoreduserende tiltak skal gjennomføres. Selv om miljørisikoen ikke overstiger akseptkriteriet skal miljørisiko reduseres etter ALARP-prinsippet, med hovedfokus på tiltak som reduserer sannsynligheten for hendelse. I MIRA-metoden benyttes et ALARP-område som grense for når risikoreduserende tiltak bør vurderes, og selskapet skal selv ta stilling til hvor høy andel av akseptkriteriet som utgjør ALARP-området. Det er vanlig å benytte 50 % av akseptkriteriet. Spesielt relevante deler er: Styringsforskriftens § 16, som blant annet beskriver krav til analyser, kriterier for oppdatering og sammenheng mellom analyser. Styringsforskriftens § 17, om risikoanalyser og beredskapsanalyser. (Endret pr. 1.1.2014). Rammeforskriftens § 11 om prinsipper for risikoreduksjon og § 48 om plikten til å overvåke og fjernmåle det ytre miljøet, samt § 20 om samordning av beredskap til havs og § 21 om samarbeid om beredskap. Aktivitetsforskriftens kapittel 10 om overvåkning av det ytre miljøet, som også omhandler overvåkning relevant for akutte utslipp. Videre Aktivitetsforskriftens kapittel 13 om beredskap. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 10 Tabell2 Ytelseskravtil oljevernberedskap for Kvalross. Tabell1 WINOsineakseptkriterierfor aktiviteten. Konsekvenskategori Element Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) 1,25 x 10 -3 4,25 x 10 -4 1,25 x 10 -4 6,25 x 10 -5 Deteksjon Relevant for Barriere 0 Dimensjonerende hendelse Dimensjonerende rate Omfang av respons Inngangsdata Inngangsdata Alle barrierer 1.4 Ytelseskrav for oljevernberedskap Det er etablertytelseskravfor oljevernberedskap for Kvalrosssomangitt i Tabell 2 nedenfor.Dissedannergrunnlagfor gjennomføringav beredskapsanalyse n. Krav Innen 3 timer Tap av brønnkontroll Vektet strømningsrate Tilstrekkelig kapasitet i hver barriere, definert slik: Åpent hav: Emulsjonsmengden som følger av vektet rate Kystnært: 95-prosentil av største strandede mengde emulsjon, hensyntatt effekten av beredskap i de foregående barrierer Avhengig av miljørisiko og kost/nytte-vurderinger Responstid for første system Barriere 1 Responstid for full barriere Responstid kystnært Barriere 1 og 2 Barriere 3 og 4 Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid 95-prosentil av minste drivtid til land Kartlegging Alle barrierer Effektiv kartlegging av forurensningen, uavhengig av sikt og lysforhold Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 11 2 Aktiviteten, reservoarforhold, brønndesign og hendelser 2.1 Aktivitetsbeskrivelse WINO planlegger å bore brønn 7224/2 (Kvalross) i produksjonslisens (PL) 611 på den norske kontinentalsokkelen vinteren 2015/2016. Lisensen er lokalisert sør i Barentshavet. Brønnen har posisjon 72° 46' 33.06" N, 24° 23' 58,33" Ø. Den ligger omlag 156 km nordøst for Goliat, 169 km nordøst for Snøhvit og 183 km nordvest for Nordkapp, som er nærmeste fastland. Vanndypet på lokasjon er 413 m. Figur 2 Lokalisering av WINO sin letebrønn Kvalross i PL 611, samt lokalisering av omkringliggende felt og funn. 2.2 Bore- og analyseperiode Tidligste borestart er primo november 2015. Aktiviteten har en estimert varighet på 160 dager (gitt funn). Dette gir en bore-/aktivitetsperiode fra november til april. Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra det tidspunkt potensielt oljeførende lag penetreres, normalt 2-4 uker etter borestart, men uten oppdeling av måneder. Analyseperioden omfatter også lengden på en midlere varighet, som settes til 30 dager for å fange opp de fleste varigheter. I tillegg kommer følgetid av oljen (30 dager). Til sammen gir dette ~8 måneder, og analyseperioden er dermed november-juni. Figur 1 Posisjonen til WINO sin letebrønn Kvalross i PL 611, samt omkringliggende overflateinnretninger. Brønnen ligger i et område med strømforhold som fører til at influensområdet for eventuelle akuttutslipp av olje primært vil ligge i Barentshavet. Kvalross planlegges boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 12 Total miljørisiko beregnesfor denneperioden.I tillegg beregnesmånedsvis miljørisiko for alle arterav sjøfuglog marinepattedyr.Beredskapsbehov beregnespr. månedgjennomåret. 2.5 Risikoreduserende tiltak 2.5.1 For å illustrerehvordaninfluensområde,miljørisiko og strandingsstatistikk endrersegdersomboringenutsettesmed3, 6 eller 9 måneder,såomfatter foreliggendeanalyseogsåresultaterfor tre perioderutoverdenprimære analyseperioden. 2.3 Brønndesign Brønnenplanleggesboretvertikalt gjennomreservoarene . Planlagtbrønndesign er illustrert i Figur 3. Forholdene i reservoaret Formåletmedbrønnener å skaffeinformasjonom hydrokarbonpotensialet i formasjoneneSnaddog Klappmyss. Forholdenei reservoareter beskreveti utblåsningsstudien for brønnen(Blowout & DynamicWellkill Simulations, Acona2015). Brønnenharnormalttrykk og temperaturfor letebrønnerpånorsksokkel(304barog 104°C for Klappmyss, 161barog 51 °C for Snadd). WINO sinegeologerharvurdertat råoljen Goliat Realgrunnener denoljetypen sombestrepresenterer denforventedehydrokarbonsammensetningen. Sentrale egenskape r for denneoljetypener beskreveti SINTEF(2008) og i avsnitt2.7. 2.4 Definerte fare - og ulykkeshendelser En ukontrollertutstrømningfra brønnenunderboringenble identifisertsomden dimensjonerende DFUenfor dennemiljørettederisiko- og beredskapsanalysen . Detteer i trådmedNorskOlje og Gasssin veiledningfor miljørettede beredskapsanalyser (NOROG,2013),samtanbefalingenefra forutsetningsgruppens arbeid(Sørneset al., 2007). Andreuhellsutslipper vurdertå væreav mindrevolumerog konsekvens,og er derforikke ansettsomdimensjonerende. Figur 3 Planlagtbrønndesignfor Kvalross. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 13 2.5.2 1516Sm3/d (varierendefra 1370til 1544Sm3/d) (100% åpenBOP, 18 % av sjøbunnsutslippene ) 3 3036Sm /d (100% åpenBOP, 2 % av sjøbunnsutslippene ) 7549Sm3/d (100% åpenBOP, 8 % av sjøbunnsutslippene ) 8512Sm3/d vedutstrømningfra åpenthull dersomhelereservoareter eksponertog utenrestriksjoni utstrømningsveien (2 % av sjøbunnsutslippene) Boring av avlastningsbrønn WINO harestimertnødvendigtid for boringav enavlastningsbrønn til 75 dager. Brønnenligger i et områdemedetablertaktivitet og tilgangtil riggerfor å bore enavlastningsbrønn dersombehovetskulle oppstå. Følgendevil kunnebidratil beredskapeller reduseretidenfor boringav en avlastningsbrønn: Vektetratefor overflateutslipper 2020m3/d, mensvektetratefor sjøbunnsutslipp er 1822m3/d. Vektetvarigheter hhv. 12,5 dagervedoverflateutblåsningog 20,0 dagervedsjøbunnsutblåsning. Dedikertforsyningsfartøyfor operasjonen Brønnlokasjonerfor avlastningsbrønner lokalisertpåforhånd Brønnspesifikkeberedskapsplaner (Blowout cont.andrelief well plan) Signertavtalei OLF Drilling ManagersForum,for tilgangtil rigg for boringav avlastningsbrønn Oljedriftsberegningermedhenholdsvis2, 15 og 75 døgnsvarighetav utslippet ble gjennomførtfor hverenkeltrategruppe.Rategruppene for Kvalross,med frekvenser, er vist i Figur 4. 2.6 Utstrømningsrater og -varigheter Acona(2015) hargjennomførtsimuleringer av utstrømningsrater fra Kvalrossfor WINO. Ratenevedet overflateutslippfra Kvalrossble plasserti fem grupper,og disserateneble benytteti oljedriftssimuleringer: 696Sm3/d (varierendefra 603til 986Sm3/d) (70 % av overflateutslippene) 2184Sm3/d (varierendefra 1719til 2272Sm3/d) (18 % av overflateutslippene) 3106Sm3/d (2 % av overflateutslippene) 10123 Sm3/d (8 % av overflateutslippene) 11646Sm3/d vedutstrømningfra åpenthull dersom helereservoareter eksponert(2 % av overflateutslippene) Restriksjoneri strømningsveiene førertil økt innblandingi vannmassene ved et utslippfra sjøbunnen.For sjøbunnsutslipper ratenederforgruppertmht. restriksjoni utstrømningenfra BOP. Figur 4 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheterfor Kvalross. Ratenevedet sjøbunnsutslippfra Kvalrossble plasserti fem grupper,og disse rateneble benytteti oljedriftssimuleringer: 987Sm3/d (varierendefra 881til 1155Sm3/d) (5 % åpenBOP, 70 % av sjøbunnsutslippene ) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 14 2.7 Oljens egenskaper 2.8 Brønnspesifikk utblåsningsfrekvens Realgrunnen(SINTEF,2008) er valgt somreferanseoljei foreliggendeanalyse. Denneoljen dannerenemulsjonmedet høytvanninnhold. Fullt vannopptaker inntil 70 % bådesommerog vinter. Om vinteren(vedvanntemperaturpå5 °C) nåsfullt vannopptaketter6 timer vedvindstyrke15 m/sog 48 timer ved5 m/s. 2.8.1 Frekvens Scandpowerutgir årlig enrapportsomangirfrekvensfor utblåsningerog brønnlekkasjervedaktivitetergjennomførtetterNordsjøstandard,dvs.aktiviteterpå norsksokkel.Rapporten(Scandpower,2014) inneholderinformasjonom frekvenser,fordelingav sannsynligheterfor ulike utslippstyper,samt sannsynlighet er for ulike varigheter. Emulsjonensomdannesbetegnessom«kjemiskdispergerbar»i inntil 3 timer ved lavevindstyrkervinterstidog 12 timer sommerstid.I seneretidsstegog/ellerved sterkerevind klassifiseresemulsjonensom«redusertkjemiskdispergerbar » eller med«lav/dårligdispergerbarhet». FraScandpowersrapporthentesut verdiersomfølger: Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmtykkelseog envanntemperaturpå5 °C) haroljen enrelativt langlevetidpåoverflatenvedlavevindstyrker(58 % er igjen påoverflatenetter5 døgnved5 m/svind). Ved sterkvind (15 m/s)og sammetemperaturer detknaptolje igjenpåoverflatenetter1 døgn(4%). Basisfrekvensen for utblåsningvedboringav enoljebrønn,medverdien -4 1,88x 10 . Sannsynlighetsfordelingen mellomet overflate- og sjøbunnsutslipp,som er henholdsvis10 % og 90 % for flytere. Ved devindforholdenesomer forventetpålokasjoni denplanlagteboreperioden (10 m/s)er ca.41 % av oljen igjen påoverflatenetter1 døgn,og ca.6 % etter5 døgn. 2.8.2 Brønnspesifikk utblåsningsfre kvens Denbrønnspesifikkeutblåsningsfrekvensen, og fordelingenmellomoverflate- og sjøbunnsutslipp,er i dettetilfellet identiskemedverdienei Scandpowersrapport (seover).Disseleggessåledestil grunnfor oljedriftsberegninger,analysenav miljørisiko, samtberedskapsanalysen. Oljedriftsberegningene er gjennomførtmedreellehistoriskevinddataog gir dervedet merpresistuttrykk for oljensskjebneetterutslipp. For detaljertmassebalanse og endringeri ulike egenskapersomenfunksjonav tid etterutslipp, temperaturog vindforholdvisesdettil forvitringsstudien (SINTEF,2008). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 15 2.9 Oppsummering av nøkkelparametere De viktigste parameterne ved aktiviteten er oppsummert i Tabell 3. Tabell 3 Nøkkelparametere for Kvalross. Parameter Verdi - Brønn Brønnavn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Lokasjon 72° 46′ 33.06″ N 24° 23′ 58.33″ Ø Vanndyp -413 MSL Avstand til nærmeste land 183 km (Nordkapp, Finnmark) Referanseolje Realgrunnen Gass/olje-forhold 154 Sm /Sm Vektede utblåsningsrater og varigheter Overflateutslipp: 3 Vektet utsl.rate: 2020 m /døgn 3 3 Vektet varighet: 12,5 døgn Sjøbunnsutslipp: 3 Vektet utsl.rate: 1822 m /døgn Vektet varighet: 20,0 døgn Varigheter 2, 15 og 75 døgn Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn 75 døgn Fluidtetthet (Res. cond.) 730 kg/Sm Gasstetthet (Std. cond.) 0,618 kg/Sm Reservoartemperatur 104 ºC for Klappmyss, 51 ºC for Snadd Reservoartrykk 304 bar for Klappmyss, 161 bar for Snadd 3 3 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 16 3 Metoder og analysekonsept oljensskjebnei miljøet vedbruk av komponentgrupper medulike fysikalskkjemiskeegenskaper. 3.1 Miljørisiko i brønnplanlegging Det er boretflere brønneri nærliggendelisensertidligere,og erfaringenefra disse boringeneer benytteti brønnplanleggingen . For å oppnåsammetetthetav simuleringersomandreanalyserpånorsksokkel, er detbenyttet10 simuleringerpr. måned pr. år vedbruk av OSCARi statistisk modus.Modellenvelgerdastartdatofor kjøringenhvertredjedag.For hver simuleringer scenarietfulgt i 30 dageretteravsluttetvarighetav utslippet. 3.2 Oljedri ftssimuleringer Beregningav oljensdrift og spredninger foretattvedbruk av OSCAR,somer en del av MarineEnvironmentalModelling Workbench(MEMW) versjon6.2 (SINTEF). Det er gjennomførttotalt 117 452 simuleringerfor overflate- og sjøbunnsutslippi foreliggendeanalyse. Et slikt høyt antallsimuleringergjennomføresfor å fange oppstørstmulig variasjoni utfallsromm.h.t.detsompåvirkermiljøkonsekvens og oljevernberedskap. OSCAR-modellenberegneroljemengderi et brukervalgtrutenettog dybdegrid, og resultateneoverførestil samme10x10km rutenettsombenyttesi miljørisikoanalysene. Vinddatasetteter tilrettelagtav SINTEFpåbakgrunn av værdatafra Meteorologiskinstitutt og dekkerhelelandeti perioden1978-2007. Strømdatasettet er ogsåtilrettelagtav SINTEFpåbakgrunnav datafra Meteorologiskinstitutt og dekkerhelelandeti perioden1970-2009. Parameterne sombenyttesviderei miljørisiko- og beredskapsanalysen er: Oljemengdepåoverflaten(pr. 10x10km rute) (miljørisiko for overflateressurser) Det brukerdefinerterutenettet(sombestårav et «habitatgrid»og et «dybdegrid») somer benyttettil OSCAR-simuleringeneer lagetslik at detdekkeret større områdeenndetsomforventeså bli berørtav olje i sjøoverflateeller vannsøyle. Dybdegridetharogsåendefinertfordelingmellom vann- og bunnsubstrat,men brukerenmåvelgedominerendesubstrattype.Brukerenvelgerogsåhvilken regionmodellensettesoppi. Valget av regiontilordneret settmed regionsspesifikkeparametereknyttettil rutenettetog dybdegridet. Total hydrokarbonkonsentrasjon i vannsøylen (pr. 10x10km rute) (miljørisiko for fisk) Oljemengdei landruter(pr. 10x10km rute) (miljørisiko for strandhabitater) Kortestedrivtid til land(dimensjoneringav mobiliseringstidfor beredskapsressurser i kystsonen) I oljedriftsberegningerfor sjøbunnsutblåsninger skillesdetmellomhendelsermed restriksjoni BOPog åpenBOP.Dettegjøresfordi restriksjoni BOPvil gi økt innblandingav olje i vannmassen e og mindreolje påoverflaten. Størststrandetmengde(dimensjoneringav kapasitetentil beredskapsløsningen i kystsonen) Viskositetav emulsjon(til vurderingav tiltaksvalg) MEMW inneholderSINTEFsdatabaseoverforvitringsstudierfor norskeråoljer, og alle parameterefor referanseol jen er benyttetuendret.OSCARmodellerer Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 17 Figur 5 Prosessen i studiet av potensielle miljøkonflikter og implementering av miljørisiko- og beredskapsanalyse i denne. En slik fullstendig miljørisikoanalyse er gjennomført for Kvalross. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 18 Oljedriftsimuleringer med oljemengder i kategorier 3.3 Analyse av miljørisiko – Skadebasert analyse Miljørisikoanalysener gjennomførtetterMIRA -metoden(OLF, 2007)for sjøfugl i SEAPOP-databasen,samtfor strand.For fisk er detgjennomførtentrinn 1analyse.Det henvisestil originaldokumentasjonen for enfullstendigbeskrivelse av analysemetodikken. Skjematiskkanmiljørisikoanalysenbeskrivesslik for deVØKenesomer valgt ut (seFigur 6): 1. Inngangsdata:Oljedriftsanalysermedenkeltsimuleringersominneholder oljemengderi kategorier(Tabell16). Inngangsdata og beslutninger Resultat 2. Inngangsdata:VØK-datasettfor alle artersomforekommerinnen influensområdetsomdet foreliggerdatasettfor. For disseVØKer finnes datasettsomer tilrettelagtmedbestandsandeler i 10x10 km ruter,og sårbarhetsverdi, beggemedmånedsoppløsning. Effektnøkler for akutt dødelighet og bestandstap (Individuell sårbarhet) 1. Beregning av bestandstap pr. VØK pr. simulering 3. Ved bruk av effektnøklene(Tabell16, Tabell17 og Tabell21) bestemmesfor hverVØK hvor stor andelav bestandensomvil gåtapti hver10x10km rute.Dettebestandstapet summeresi hversimulering,og tallet tasvarepå. Skadenøkler (Bestandens sårbarhet) 2. Ber. av sanns. for miljøskade i alvorlighetskategorier Utslippsfrekvens 3. Ber. av frekv.av miljøskade i alvorlighetskategorier 4. Bestandstapet sammenholdes med skadenøklene (og Tabell21) og det beregnesenfordelingav sannsynlighetfor skadensalvorlighetsgrad, beregnetpågrunnlagav antalletsimuleringer i hverbestandstapskategori og bidragfra hversimuleringtil sannsynlighetsfordelingen blant konsekvenskategoriene. For kysthabitatergjørestrinn 3 og 4 samtidig vedbruk av enkombinertnøkkel. 5. Sannsynligheten i hverkategorimultipliseresmedsannsynlighetenfor hendelse(utslippsfrekvens)og gir frekvensenav miljøskadei hver alvorlighetskategori. Akseptkriterier 4. Ber. av miljørisiko som andel av akseptkriteriet for hver VØK i alvorlighetskategorier Figur 6 Skissesomviserinngangsdataog resultatberegningeri enmiljørisikoanalyse etterMIRA-metoden. Trinnenei Figur 5 inngåri beregningenav miljørisiko, somangissomfrekvens pr. skadekategoripr. år (for felt og installasjoner)eller pr. operasjon(f.eks.for boreoperasjoner ). 6. Ved sammenholdelse mot akseptkriterienefor hverav alvorlighetskategoriene, beregneshvorvidt akseptkriterienebrytes. Ved å visemiljørisiko (frekvensfor skadei enskadekategori)somenandelav akseptkriteriet kanmiljørisiko visesfor ulike VØKer for ulike alternative Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 19 aktivitetsnivå (miljørisiko pr. år), eller for ulike teknologivalg (f.eks. pr. operasjon). Analyse av miljørisiko kan dermed brukes til å styre risiko, f.eks. ved å identifisere perioder med lavere miljørisiko. 3.3.1 Sjøfugl og marine pattedyr Effektnøkler for sjøfugl og marine pattedyr er gitt i Tabell 13 (Kapittel 10.2). De har felles skadenøkkel, gitt i Tabell 18. Sjøfugl har høy fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning og dermed høy sannsynlighet for å omkomme om de forurenses av olje. Det er imidlertid svært variabelt om fuglene blir eksponert for oljen, og de ulike artene har levesett og formeringsevne som gjør dem bestandsmessig sårbare i ulik grad. Disse forholdene er reflektert i effektnøklene og sårbarhetstabellene (Tabell 19 og Tabell 20). 3.3.3 Miljørisiko for fisk beregnet etter MIRA-metoden er utfordrende å kvantifisere fordi endepunktet for analysen innebærer en vurdering av om tapet av en andel av en årsklasse har noen betydning for utviklingen av en gytebestand. Til dette trengs både informasjon om giftighet av olje på egg og larver, samt historiskstatistisk informasjon om gytebestandens utvikling for å kunne estimere en restitusjonstid etter oljepåvirkning. Det er i utgangspunktet kun en meget liten andel av en årsklasse som når gytemoden alder, og modellering av betydningen av små tapsandeler krever restitusjonsmodell og kunnskap om den enkelte art/gytebestand sin bestandsutvikling. Spesielt ved analyse av aktiviteter som går over perioder der ressursenes sårbarhet er i endring, er det viktig å benytte en periodisering som tar hensyn til dette, f.eks. månedsvis/sesongvis oppløsning i oljedrift, VØK-datasett og sårbarhetsinformasjon. Risikoen kan dermed beregnes for hver delperiode og etterpå summeres for hele aktivitetsperioden. Kysthabitater For kyst/strandhabitater er det utviklet en kombinert effekt- og skadenøkkel, vist i Tabell 21 (Kapittel 10.3). Metoden er i hovedtrekk den samme som for sjøfugl og sjøpattedyr, men trinnene 2 og 3 i Figur 6 gjennomføres samtidig, siden effektog skadenøkkel er kombinert. Det første trinnet består av en tapsanalyse, det andre trinnet av en vurdering av betydningen av det beregnede tapet på utviklingen av gytebestanden for enkelte arter. En ytterligere beskrivelse er gitt i kapittel 10.4. For andre arter vil det i mangel av dokumentert restitusjonsmodell bli benyttet den mer konservative tilnærmingen med overlappsanalyse som beskrevet for Trinn 1. Miljørisikoanalysen for kysthabitater er gjennomført i henhold til ovenstående effekt- og skadenøkkel, og operasjonalisert som følger: Fisk Beregningen av miljørisiko for fisk utføres etter metoden som beskrives i Norsk olje og gass sin veiledning (DNV, 2007). Denne metodikken er en trinnvis tilnærming, som består av to nivåer av skadeberegninger på de sårbare stadiene av fiskeressurser – egg og larver. Også marine pattedyr har ulik sårbarhet overfor oljeforurensning. For oter er den individuelle sårbarheten høy hele året, mens den for kystselartene er mer varierende med livs-/årssyklus og høyest i kasteperioden. 3.3.2 denne og treffsannsynlighet for olje innen mengdeintervaller, dividert på antall ruter med den aktuelle sårbarheten (1-3). Resultatene oppsummeres for alle berørte ruter, for hver kombinasjon av rate og varighet. Oppsummerte resultater multipliseres med sannsynlighet for kombinasjonen av rate og varighet, og gir samlet en frekvens innen konsekvenskategoriene Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig, som måles direkte mot akseptkriteriene. For å få et bilde av mulig miljørisiko for fisk som samsvarer mest mulig med risikoberegning for sjøfugl og marine pattedyr, der hele rate-varighetsmatrisen benyttes, og der sannsynlighetsbidraget fra de ulike hendelsene er med i beregningen, velges å benytte oljedriftsstatistikken for raten nærmest over vektet rate og varighet 15 dager for et overflateutslipp, som forventes å være representativt for olje i vannmassene. Utarbeidelse av oljedriftsstatistikk, som for samtlige berørte strandruter angir treffsannsynlighet for oljemengder innen intervallene beskrevet i Tabell 21. For hver berørt rute hentes sårbarhetsverdien for kysthabitat, og sannsynlighetsfordelingen for skadeutslaget beregnes på grunnlag av Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 20 Videreer gjennomsnittligTHC-konsentrasjongitt at rutentreffesmultiplisert medtreffsannsynligheti rutenfor å gi et sannsynliginfluensområde. 3.3.4 Olje og Gassfor å utvikle enMIRA -metodefor iskanten,dersammedefinisjon benyttes(DNV-GL & Akvaplan-niva, 2014). Imidlertid er deti seneretid blitt fremholdtat maksimalisutbredelsebørbenyttes. Datasettetfor maksimalisutbredelsei en30-årsperiodeer et linjetema.Datasettet harmånedsoppløsning (http://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html ). Disse dataene,fra NorskPolarinstitutt,dannergrunnlagetfor foreliggendeanalyse. Unntaketer januarmåned,derdataeneikke foreliggerpåsammeformatsomfor deøvrigemånedene. Polarfronten Sannsynligheten for at olje fra et størreutilsiktet utslippskaltreffe polarfronten er analysertvha.oljedriftsstatistikkenfor et overflateutslipp medratenover vektetrateog varighetnærmestvektetvarighet, samtet linjetemasomviser polarfronten(etterSakshaug,1994). Analysener enutvalgsstudieav treffsannsynligheterog oljemengderi rutersom ligger påeller nordfor denmaksimale isutbredelseslinj eni noeår i datasettet. Ogsåi oppdateringenav forvaltningsplanenfor detmarinemiljø i Barentshavet og havområdeneutenforLofotener polarfrontenangittsomet tynt felt. Fronten er dynamiskog enoverlappsstudieer foretattvedå vurderehvilke intervallerav treffsannsynlighetdeter i deområdenederpolarfrontengår.Polarfrontener en av faktorenesomer medpåå bestemmehavisensutbredelseog iskantens beliggenhet,detvisesderfortil overlappsanalyse n for iskantenfor en helhetsvurdering . 3.3.5 3.3.6 Bjørnøya Naturreservat Analysenav mengdenemulsjoninn i naturreservatet (bådeoverflateoljeog olje i vannsøyle)er foretattvedengeografisk(GIS-basert)analyseav hvilke scenarier (rate-varighetskombinasjoner) somgir olje inn i rutersomoverlappermed naturreservatet. Resultateneer vist somkart og entabellmed oppsummeringsparametre for deaktuelle10x10kmrutene. Iskant (Marginal Ice Zone, MIZ) Det er enrekkedefinisjonerav iskanten,sominkludererområdetmed15-30 %, 15-40 % og 10-30 % isdekke(konsentrasjon).Noenkilder angir15 % isdekke sombegynnelsenpåiskantenog utvidersonentil høyerekonsentrasjoner (http://seaiceatlas.snap.uaf.edu/glossary ). 41 modellruter(10x10 km) overlapperhelt eller delvismednaturreservat et. Det totaleområdetsomer medi beregningener derfornoestørreennselve naturreservatet. I arbeidetmedverdi- og sårbarhetsvurdering for marinepattedyr,påoppdragfra Direktoratetfor Naturforvaltning(nåMiljødirektoratet)(Spikkerudet al., 2013), ble detgjennomførtdiskusjonermedMeteorologiskInstituttfor å etablereet datasettoveriskonsentrasjonsomkunnebrukestil å utarbeide datasettover viktige områderfor dyreartermedsterktilknytning til iskanten,dermanikke haddeannetdatagrunnlagfor artene.I dissediskusjoneneble detbesluttetat et 10-årsgjennomsnittfor iskonsentrasjoner i perioden2000-2010er et moderat konservativtanslagav iskantensutbredelse.DetteharAkvaplan-niva i tidligere analyserbenyttetsomdefinisjonav iskanten. 3.4 Miljøsoner og miljøbeskrivelse I foreliggendeanalyseer naturmiljøressurser delt inn i miljøsonerfor å beskrive hvilke artersomkanpåtreffesi deulike sonenesomer aktuellefor operative formål i enoljevernaksjon.Dettebeskrivesnærmerei ressursbeskrivelse og beredskapsanalyse. Det benyttesenanalyseav datasettene for samtligeartersomer tilgjengeligefra SEAPOPtil bestemmelse av hvilke artersomer til stedei deulike månedenei åretog somdermedkangi utslagi miljørisiko. Dettebeskrivesi miljøbeskrivelsen.En slik systematiskgjennomgangsikrerat beskrivelsener i trådmeddatasettene somer benyttet.Analyseområdetsettestilsvarende Isenhargjernemaksimalutbredelsei februar-mars/april.Det er gjennomførtet samarbeidsprosjekt mellomDNV-GL og Akvaplan-niva påoppdragfra Norsk Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 21 habitatgridet for oljedriftsanalyser eller større og gjennomføres for hver analyse separat. Fordi olje som flyter på overflaten brytes opp i mindre flak som spres, er oppsamlingen i åpent hav mest effektiv så nær kilden som mulig. Men, emulsjonen må ha oppnådd en viss stabilitet for å kunne tas opp. Ved en utblåsning er det dessuten en sikkerhetsavstand rundt riggen pga. eksplosjonsfare. Man beregner derfor at opptaket i den første barrieren skjer på om lag 2 timer gammel olje. 3.5 Beredskapsanalyse Analysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (Statoil, 2013), som er innen rammene av den oppdaterte veiledningen for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013). Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på www.nofo.no, øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid (referanse over). 3.5.1 I praksis (bl.a. av manøvreringshensyn) er det ikke mulig eller hensiktsmessig å lage en helt tett første barriere, og dette faktum tas hensyn til i beregningen av systembehovene i den neste barrieren, som også foretar opptak i åpent hav. Barriere 2 beregnes å ha lavere effektivitet enn Barriere 1 fordi oljefilmen i praksis er tynnere og kapasiteten til systemet ikke utnyttes i like stor grad. Dette tas hensyn til ved utregning av antallet systemer i Barriere 2. Beregning av systembehov Det gjøres videre en beregning av hvor mye olje som tilflyter kystsonen og strander. Oljens egenskaper mht. forvitring og emulsjonsdannelse under ulike klimatiske forhold er et viktig underlag for miljørettet beredskapsanalyse. For Kvalross er det foretatt en beregning av beredskapsbehov for å identifisere beredskapsløsninger som tilfredsstiller operatørens ytelseskrav. Beregningen av systembehov for bekjempelse av oljeemulsjon tar utgangspunkt i en strategi som består av å bygge opp ulike barrierer mot den flytende oljen. 3.5.2 Et opptakssystem består av en lense for innringing av oljeemulsjon, tilpasset den aktuelle barrieren mht. holdekapasitet og en viss bølgetoleranse, og en oljeopptaker med en viss kapasitet pr. tidsenhet. Videre hører lagringskapasitet, fartøy(er) for utlegging og manøvrering, samt utstyr for deteksjon og monitorering av olje på havoverflaten til et fullt system. Risikoreduksjon som følge av effekt av beredskap For å synliggjøre hvordan konsekvensreduserende tiltak kan redusere miljørisiko har Akvaplan-niva, ved SensE, startet utvikling av en metode som kan benyttes for å tallfeste risikoreduksjon som følge av redusert oljemengde på hav (ReduSensE). Det er foretatt metodeutvikling for å se på relasjonen mellom en ratereduksjon og effekt på fordeling av skadeutslag i konsekvenskategoriene. Ratereduksjon sees her som illustrerende for opptak av olje daglig gjennom en utblåsning med en viss varighet. Da det er gjennomført oljedriftssimuleringer for ulike rater i analysen, med påfølgende MIRA-beregninger, ble det valgt å ta utgangspunkt i disse. Et NOFO-system for kjemisk dispergering omfatter utstyr for påføring av dispergeringsmiddel, samt et lager av dispergeringsmiddel om bord på fartøyet. Bekjempelse skjer ved påføring av dispergeringsmiddel fram til lageret er brukt opp, og operasjonen må deretter avbrytes inntil ytterligere dispergeringsmiddel er tilført. Det er også mulighet for påføring av dispergeringsmiddel fra fly, og dette må da returnere til flyplass for påfylling av dispergeringsmiddel når tankene om bord er tømt. Resultatene fra MIRA-analysen over antallet simuleringer som gav utslag i de forskjellige bestandstapskategoriene, og dermed også utslag i konsekvenskategoriene, ble brukt for overflateutslippene, alle rater og med 15 dagers varighet, slik at det kun er raten som skiller scenariene. Resultatet av analysen er vist og ytterligere forklart i avsnitt 7.9. En barriere består av flere systemer, som til sammen har nominell (teoretisk) kapasitet til å håndtere emulsjonsmengden som tilflyter barrieren. Dens effektivitet er begrenset av værforhold som bølger, strøm og lystilgang, og dessuten av om oljen tilflyter barrieren i tilstrekkelig mengde. Emulsjonsmengde og effektivitet beskrives i de nedenstående avsnittene. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 22 4 Miljøbeskrivelse Posisjonentil Kvalrosstilsier at influensområdetvil ligge i Barentshavet . Beskrivelsenav miljøforhold gis meddettesombakgrunn. Barentshaveter et sokkelhav,beliggendemellom70 og 82° N, avgrenseti vestav Norskehavetog i østav NovajaZemlja.Områdeter pregetav storevariasjoneri temperaturforholdog isdekkegjennomåret,noesomharstorinnflytelsepå sesongvariasjoner i økosystemet.Gjennomsnittligdyp er 230m, medstore grunnområderpå100m og dyperennernedtil 500m (HIs faktaark, www.imr.no). 4.1 Strømforhold og frontsystemer Strømsystemene i Barentshaveter styrt av bunntopografien.Strømmenshastighet og retninger viktig for denevig foranderligeiskantenog driften av overflateisi Barentshavet,og ogsåoljensdrift. Figur 7 viserdominerendestrømforholdved lokasjonen, mensFigur 8 viserbatymetriensomdefinererstrømmeneog polarfronten. De dominerendestrømmenevedlokasjonenviserat vedenevt. utblåsningvil oljen, i hovedsak,drive i øst-nordøstligretning,avhengigav vindforholdene gjennomutslippetsforløp. Figur 7 Strømforholdrundt lokasjonen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 23 Polarfronten er et spesielt viktig næringsområde for de betydelige bestandene av sjøfugl i området Hopen-Storfjorden-Bjørnøya. Polarfronten er antakelig også et sentralt område for alkefugl i myteperioden (når de skifter fjær). Polarfronten representerer dermed et spesielt sårbart område, hvor organismer fra alle nivå i næringskjeden konsentreres innenfor et begrenset areal. Et eventuelt større utilsiktet utslipp vil således kunne påvirke en større del av bestandene til de ulike artene i dette havområdet. Generell lokalisering av polarfronten er vist i Figur 9. Figur 8 Batymetrien i Barentshavet. 4.2 Polarfronten Nordøst av Bjørnøya dannes polarfronten der det varmere atlantiske vannet møter det kaldere polare vannet langs de batymetriske konturene, fra nordvest av Spitsbergen mot Bjørnøya, videre rundt Bjørnøya og nordøstover (se Figur 8). Polarfronten er dynamisk og fluktuerende, men følger i hovedsak konturene slik beskrevet. Variasjon i balansen mellom de atlantiske og polare vannmassene vil påvirke polarfrontens beliggenhet. Figur 9 Lokalisering av Polarfronten (sort linje). Etter Sakshaug (1994). Der de to vannmassene møtes tvinges det næringsrike vannet fra dypet oppover i vannsøylen, hvor det danner grunnlaget for høy primærproduksjon. Den høye produksjonen av planteplankton gir opphav til store mengder dyreplankton (eksempelvis krill og raudåte), som er næring for organismer høyere opp i næringskjeden. At den høye biologiske produksjonen finner sted innenfor et begrenset og konsentrert område medfører også betydelig sedimentering av viktige næringsstoffer, som gir en særlig rik og divers bunnfauna. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 24 4.3 Sjøis og iskant 4.3.1 Utbredelse og tetthet av sjøis Utbredelsenog tetthetenav sjøisharbla.betydningfor skipsfarten,og oversikter utarbeidesav enrekkenasjonaleog internasjonaleinstitusjoner.Meteorologisk Institutt haransvarfor isovervåkningog isvarslingfor havetrundtSvalbard, Barentshavetog Norskekysten.De utarbeiderdagligekart basertpåulike fjernmålingskilder.Historiskekart er ogsågjort tilgjengeliggjennom MeteorologiskInstituttsistjeneste: http://met.no/Hav_og_is/Aktiviteter_og_oppgaver/Sjois_og_SST/Istjenesten/ Generelter densydligste(og største)utbredelsenav sjøisi februar/marsog april måned,men utbredelseog tetthetviserstorevariasjoneri tid og rom. Isenflyt ter seghurtig og blir kompakteller åpnersegi løpetav noentimer. Meteorologisk Institutt utarbeiderderfordaglig24-timersisprognosermed2 km oppløsning. Ved vind fra isenmot åpensjøvil isenspreseg,og detkanværestoreområder medspredteisflak, mensvind inn mot isenvil føretil at isensamlesinnenet mindreområde(Figur 10, Figur 11). Definisjonenav iskanter videreutførlig beskreveti rapportenfra arbeidetmedutvikling av MIRA -metodikkenfor iskanten(DNV-GL og Akvaplan-niva, 2014). Figur 10 SjøismellomBjørnøyaog Svalbard.Foto: Geir MortenSkeie. NP sin definisjonav iskantsoneer dokumentertpå http://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html , derogsåmånedsvisisfrekvens er vist for alle måneder. Figur 11 SjøismellomSvalbardog Grønland. Foto: Geir MortenSkeie. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 25 4.3.2 Avstander til iskanten Avstanden fra lokasjonen til nærmeste del av iskantens maksimale utbredelse er gitt måned for måned i Tabell 10, med unntak av for januar. 4.3.3 Økosystemet i iskanten Iskanten er et meget produktivt og sårbart område, spesielt våren og sommeren. Den smeltende isen, stratifisering av vannsøylen og økende sollys resulterer i et iskantøkosystem med store planktonmengder. Siden det kalde vannet begrenser dyreplanktonet, og fordi produksjonen er høyere enn beitetrykket, synker mye planteplankton til bunns og kan nyttiggjøres av bunndyrsamfunn (Sunnanå et al., 2009). Den høye produksjonen gir næringsgrunnlag for forekomster av fisk, og dermed også sjøfugl og marine pattedyr som samles ved iskanten i næringssøk. Produksjonen er høyere i varmere år med mindre is enn i år med maksimal isutbredelse. Lodde er en nøkkelart i økosystemet i Barentshavet og beiter i stor utstrekning på dyreplankton ved iskanten. Lodde er en viktig del av føden for mange arter, f.eks. torsken, som har høyere dødelighet av ungfisk i perioder med liten loddebestand. I perioder hvor loddebestanden er liten øker også mengden av mellomstor dyreplankton. Iskanten er også viktig for polartorsken, som sammen med lodda er den eneste arten som kan utnytte den høye produksjonen langs iskanten. Gjennom loddas rolle som nøkkelart og påvirkning på bestandene av sild og torsk, er det gjennom lodda at iskantens høye produksjon påvirker de øvrige delene av Barentshavet (HI, 2009). Mange hvalarter migrerer til iskanten i sommersesongen for å beite, deriblant vågehval. Sel knyttet til iskanten, f.eks. grønlandssel, har også lodde som et hovedelement i føden. Flere selarter benytter is av en noe høyere dekningsgrad til kasteområder. Med tilgangen til sel følger også isbjørn, som har viktige utbredelsesområder i områder med en viss istetthet, vanndyp og avstand til iskanten. Iskanten er også viktig for sjøfugl som lomvi, alkekonge, terner og arktiske måkearter. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 26 4.4 Klimatiske forhold 4.4.1 4.4.2 Lufttemperatur Vanntemperatur Lufttemperaturhari dennesammenheng størstbetydningfor operasjonelleforhold vedoljevernaksjoner. Vanntemperaturer enviktig faktor for biologisk produksjon,samtfor forløpetav spredning,nedbrytningog emulsjonsdannelse av olje i det marinemiljø. Områdetharrelativt storevariasjoneri lufttemperatur(pr. måned)over året, fra -4,0 ºC i februartil 9,7 ºC i august. I detområdethvor Kvalrossligger er endringenei sjøtemperaturoveråret relativt moderate ; fra gjennomsnittlig4,3 ºC i april månedtil 8,1 ºC i augustmåned. Gjennomsnittstemperaturen for hvermåneder vist i Figur 12. Figur 13 Gjennomsnittliglufttemperaturfor hvermåned(datafra eklima.no). Figur 12 GjennomsnittligsjøtemperaturvednærmesteROMSmodellpunkt (Met.no). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 27 4.4.3 Lysforhold 4.4.4 Vindforhold I oljevernsammenheng benyttesbegrepet”Operasjonslys”,som inkludererdendel av døgnethvor solener overhorisonten(”Dagslys”) eller mindreenn6 º underhorisonten(”Borgerlig tussmørke”).Under slike forhold kanaktiviteterutendørs,inkludertoljevernaksjoner,foregå utentilførsel av kunstiglys. For denplanlagteboreperiodenvarierervindforholdeneinnenanalyseområdet, bådemht. vindstyrkerog dominerendevindretning. Det finnesingenoffshore målestasjonerfor vind i området.Vindbildet er derforvalgt representertav målingervedSlettnesfyr (Figur 15). I analyseperioden er lystilgangenvarierende,fra ingentimer med operasjonslysi desembertil 24 timer i mai til august(Figur 14). Figur 15 GjennomsnittligvindstyrkevedSlettnes(datafra eklima.no). Figur 14 Lysforholdi områdetgjennomåret ved72.30º N. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 28 4.4.5 Bølgeforhold 4.4.6 MeteorologiskInstitutt hargjennomførtmodelleringav bølgehøyderfor utvalgte punkterpånorsksokkel(Met.no,2013). Det punktetsomli ggernærmest borelokasjonener nr. 634, 40 km sørøstfor Kvalross. Vind, bølger og effektivitet Vind og bølgerharstorpåvirkningpåeffektivitetenav oljeverntiltak. Det benyttesulike enheterog begreperinnenangivelseav vind og bølger.For å lettetilgjengeligheten og lesbarhetenav informasjoneni denneanalysener det lagetenoversiktstabellsomvisersammenhengen mellomvind, bølgerog effektivitet, medenfargekodingsomer benyttetkonsistentgjennomrapporten. Frekvensfordelingen av ulike bølgehøyderoveråreter vist i Figur 16. Somdet fremgårav figuren er detenrelativt høytidsandelmedhøyebølgeri første halvdelav analyseperioden. Intervallenefor signifikantbølgehøydebaserespåBeaufortsskalaog inndelingen til World MeteorologicalOrganisation,modifisertnoefor å ivaretamindre forskjeller mellomdisseinndelingene. I angivelsenav effektivitet er detvalgt ennoekonservativtilnærmelse,somen tilpasningtil intervallenei vindstyrkeog bølgehøyde.Dettegjelderspesieltdeto høyesteintervalleneav vindstyrke(mellomgråog mørkgråfarge,Tabell4). Tabell4 Sammenheng mellomvindstyrke,bølgehøyderog effektivitetav oljevernsystemer. Vindstyrkeintervall Signifikant bølgehøydeintervall (m) Effektivitetsintervall NOFO-system Effektivitet sintervall Kystverk -system (% av full kapasitet) (% av full kapasitet) 0-5.5 <0.6 >80 >80 5.5-8.0 0.6-1.5 70-80 60-80 8.0-10.8 1.5-2.5 60-70 50-60 10.8-15 2.5-4 50-60 0 15-20 4-6 0 0 >20 >6 0 0 (m/s) Figur 16 Frekvensfordelingav bølgehøydervedpunkt634. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 29 4.4.7 4.5 Sårbarhetsperioder Forventet systemeffektivitet Ulike arterog grupperav naturressurser harforskjellig sårbarhetoverforoljeforurensning, avhengigav fysiologiskeog atferdsmessige forhold. Sårbarheten varierermedtrekkmønstreog formeringssyklus,samtandresårbareperioderder dyrenef.eks.samlesi størreflokker slik at mangeindivider kanrammes samtidig. Basertpåbølgeforholdenevedstasjon634og forutsetningersomtidligere diskutertvil forventetgjennomsnittligsystemeffektivitetfor NOFOs oljevernsystemerværeca.49 % for analyseperiodennovember-juni. Tabell5 visersårbarhetsperioder og -graderingfor ulike naturressurser, samten grovinndelingi hvor artenekanpåtreffes. 4.6 Miljøsoner Figur 18 visereksemplerpåfordelingav ulike miljøressurseri soneraktuellefor beredskapen . Figur 17 Forventeteffektivitetav NOFOs havgåendeoljevernsystemer , somenfunksjon av bølgehøyderog lysforholdvedlokasjonen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 30 Tabell5 Sårbarhetsperioderfor ulike naturressurser,medsårbarhetsgradfra 1 (grå) – lavestesårbarhet,til 3 (brun) – høyestesårbarhet. Gruppe Marine pattedyr Sjøfugl Komponent Habitat Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Havert Kystnært/strand/hav 1 3 3 1 1 1 1 1 3 3 3 3 Steinkobbe Kystnært/strand 1 1 1 1 1 3 3 3 1 1 1 1 Oter Kyst/strand 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Hvaler Åpenthav 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Pelagiskedykkere Kyst/strand 3 3 3 3 3 3 Pelagisknæringssøk KystbundnedykkereKyst/strand/sjø 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 Pelagisk overflatebeitende Kyst/strand Pelagisknæringssøk 2 2 Kystbundne overflatebeitende Kyst/strand Kyst/sjø Fisk NØA Torsk Norskehavet NVG Sild Nordsjøen NVG Sild Norskehavet 1 1 2 2 2 2 1 2 2 1 1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 31 Figur 18 Inndeling i miljøsoner og eksempler på ressurstyper innen disse. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 32 http://www.senseweb.no/content/303/MRABA -Kvalross 4.7 Sjøfugl I rapportengis herengeneriskbeskrivelseav deulike gruppenessårbarhetog tilstedeværelse, samtkortfattetartsbeskrivelsefor enkeltearter. Ulike økologiskegrupperav sjøfuglharsværtulik sårbarhetoverforoljeforurensning. I dennesammenhengen, er detrelevantå beskrivedeøkologiskegruppene basertpåartenesatferdsmønstre , somgjør demmereller mindresårbareoverfor oljeforurensning,og trekkmønstresompåvirkerderesutbredelsegjennomåret. Det er ogsårelevantå deledeminn ettergeografisktilstedeværelse i åpenthav eller kystnært,mtp. å visekonfliktpotensialet medoljeforurensningfra en bestemtaktivitet. 4.7.1 Pelagiske dykkere Arter somtilhørerdenneøkologiskegruppen(alkefugl)vandreroverstore områderog kanhaet næringssøkover100km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregåri storekolonieri ytre kystsonefra april til juli, typisk i fuglefjell. Resten av årettilbringer gruppenmyetid påhavoverflateni næringssøk. I denfølgendebeskrivelsenav artenetasdetutgangspunkti atferdsinndelingeni økologiskegrupper,mensbeskrivelsenav datasettene bestgjøresmedutgangspunkti tilstedeværelse i kystsone,strandsoneeller i åpenthavi dengjeldende sesongen.Analyseperiodener novembertom.juni, somdekkerovervintring, vårtrekkog hekking. Fødener hovedsakeligkrill og stimfisk somsild, loddeog tobis,sombefinner segvedfronterhvor detoppstårgodevekstvilkårfor planktonproduksjon. Frontsystemene er dynamiskeog derfor vil krill og fisk vandreoverstore avstander. Barentshaveter sværtviktig i hekkeperioden.Det finnesomlag 16 hekkekolonier, derminst20 millioner sjøfuglfordelt på40 arterholdertil i sommersesongen. En rekkeav dissearteneovervintreri Norskehavetog Nordsjøen. Enkelteav artene ankommerBarentshavetførstpåvårenfor å hekke langsFinnmarkskysten,på Bjørnøyaog Svalbard. Alkefugl harsmåvingerog relativt storekropper,og fuglenebrukermyeenergi vedflyving. De har et stortenergiforbrukmedliten evnetil lagringog måhele tidenjaktepånæring.Kroppsbygningengjør demderimottil godedykkere,dade kortevingenegir godmanøvreringsevnenårdefangerfisk i defrie vannmassene (Christensen -Dalsgaardet al., 2008). For sjøfugler detbenyttettilrettelagteVØK-datafra SEAPOP(NINA). Samtlige sjøfuglartersomdeter tilgjengelige datasettfor i SEAPOPer analysertfor denne brønnen.For kystnærtilstedeværelse av sjøfugl harAkvaplan-niva fått tilgangtil SEAPOP-databaseni MS Access-format.Dissedatasettene inkludererfunksjonsområder,somvariererinnendeenkelteartsgrupper.Datasettenetar ogsåhensyn til at storedelerav norskbestandoppholdersegutenfornorskeområder vinterstid,medtilhørendelavebestandsandeler. Sesonginndelingen er derfornoe forskjellig fra art til art (Geir Systad,NINA, persmedd.). De pelagiskedykkernefølger vandringenetil byttedyrene.I dårligeår måde kunnefinne alternativfødeeller oppsøkenyeområder.Dettegjør at variasjoneni lokaliseringenav pelagiskdykkendesjøfugler stor,og individenekanvære spredtoverstoreavstandereller konsentrerti småområder.Dettegir enstor variasjonog uforutsigbarheti sannsynlighetfor treff vedet oljeutslipp,samtidig somarteneer sværtfysiologisksårbare.Alkefuglenebytterflyvefjær (myter) på sjøen,deer daikke flyvedyktigeog spesieltsårbarefor oljeforurensning. Datasomviser sjøfugli åpenthaver delt inn i tre sesonger:Sommer(april-juli), høst(august-oktober) og vinter (november-mars).For sjøfugli åpenthaver dermeddatasettenefor sommerog vinter benyttet. Kart overutbredelsenav sjøfugli analyseområdet visespåMRABAensnettside: Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 33 Både alkekonge (Alle alle) og polarlomvi (Uria lomvia) overvintrer i Nordsjøen og Norskehavet og ankommer hekkeplassene om våren. Begge artene hekker på Jan Mayen, Hopen og Svalbard. Polarlomvien hekker også på Bjørnøya. Alke, lomvi og lunde hekker langs Finnmarkskysten, samt på Bjørnøya og Svalbard. Fom. mars måned er alkefuglene tilstede i hekkekoloniene i ytre kystsone. Men, de kan søke etter næring opptil 100 km fra hekkekolonien. Dette reflekteres i relativt store funksjonsområder for disse artene i de kystnære datasettene for Finnmarkskysten og Bjørnøya. Kart for samtlige analyserte arter vises på: http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross Figur 19 Alkefugler i næringssøk kan samles i store antall på havoverflaten, både i åpent hav og kystnært (her lomvi m-fl.) (Foto: Cathrine Stephansen). Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært omtales (rødlistestatus i parentes) (Kålås et al., 2010): Alke (Alca torda) (Rødliste: VU (A2b)) Alkekonge (Alle alle) (Ikke rødlistet) Lomvi (Uria aalge) (Rødliste: CR (A2ab)) Lunde (Fratercula arctica) (Rødliste: VU (A2b)) Polarlomvi (Uria lomvia) (Rødliste: VU (C1)) Figur 20 Alke hekker både i ur og direkte på fjellhyller (Foto: Cathrine Stephansen). Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle alkefuglartene i åpent hav. Flere av artene, slik som alke (Figur 20), lunde (Figur 21) og lomvi (Figur 22), har hekkeområder i analyseområdet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 34 4.7.2 Pelagisk overflatebeitende sjøfugl De pelagiskoverflatebeitendesjøfugleneinneharmangeav desammeøkologiske trekkenesompelagiskdykkendesjøfugl.De finnesogsåpåog utenfordeytterste skjærenelangshelenorskekysten.Arter somtilhører denneøkologiskegruppen vandrerovermiddelsstoreområder,medet næringssøkpåover3 mil ut fra hekkeplassene (noenendalenger).Fødenbeståri hovedsakav stimfisk somsild, loddeog tobis,samtkrill. Hekkingenforegåri storekolonierlangshelenorskekysten , inkludertBjørnøya, Hopenog Svalbard,i periodenapril til juli. Restenav året tilbringer artenei dennegruppenmyetid hvilendepåhavoverflaten(Figur 25). Gruppener dyktige flygeremedstort vingespenn.De kanfly overstoreavstander medlite energiforbruk.Pelagiskoverflatebeitendesjøfugli næringssøkvil sveve overfrontenepåutkikk ettermat.De stuperetterbyttet.Somdårligedykkeremå definne mati deøverstevannmassene (Christensen -Dalsgaardet al., 2008). Gruppener mindresårbarfor oljeforurensningennalkefuglene, fordi de tilbringer mertid i luften. Figur 21 Lundei næringssøkpå havet(Foto: CathrineStephansen ). Enkelteav artenesomdet finnesdatasetti åpenthavfor, beskrivesav SEAPOP somkystbundneoverflatebeitendearter.Disseer beskrevetunderKystbundne overflatebeitendearter.Artenei gruppenpelagiskoverflatebeitendeetter SEAPOPsdefinisjon, hvor detogsåforeliggerdatasettovertilstedeværelse i åpenthav, er: Havhest(Fulmarusglacialis) (Rødliste:NT) Havsule(Morusbassanus)(Ikke rødlistet) Krykkje (Rissatridactyla) (Rødliste:EN (A2b)) Alle disseartenehekkerlangsFinnmarkskysten,krykkje og havhesthekkerogså påBjørnøya,Hopenog påSvalbard.I 2011,2012og 2013ble detobservert hekkendehavsulepåBjørnøya. Havsule(Figur 23), krykkje (Figur 24) og havhest(Figur 25) er til stedeheleåreti åpenthavinnenforanalyseområdet . Kystnærter bådehavsuleog krykkje tilstede heleåret.Havhester tilstedekun delerav året,menhelehekkeperioden(marstil august),somtildels sammenfallermedanalyseperioden . Figur 22 Lomvii flukt (Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 35 Arter som etter SEAPOPs definisjon er pelagisk overflatebeitende, men hvor det kun finnes datasett for kystnær tilstedeværelse, er: Havsvale (Hydrobaticus pelagicus) (Ikke rødlistet) Sabinemåke (Xema sabini) (Rødlistet på Svalbard) Stormsvale (Oceanodroma leucorrhoa) (Rødliste: NT) Det foreligger ikke data for grålire og havlire i siste utgave av SEAPOP. Sistnevnte er en fåtallig trekkgjest i Norge. Havsvale og stormsvale er ikke tilstede i analyseområdet. Sabinemåke er tilstede i analyseområdet i mai-august. Alle kart for samtlige analyserte arter vises på: http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross Figur 24 Krykkje er rødlistet (EN) (Foto: Cathrine Stephansen). Figur 23 Havsule med unge (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 36 4.7.3 Kystbundne dykkere Kystbundnedykkendesjøfuglharmangelikhetstrekkmedpelagiskdykkende sjøfugl,bortsettfra at kystbundnedykkerefinnesi kystnæreområderog innei fjordarmer.Arter somtilhører dennegruppenvandreroverrelativt småområder, medet næringssø k på10 km ut fra hekkeplassen. Kystbundnedykkereomfatteralkefuglenteist,skarver,lommerog havdykkere. Fuglenebeitermerpåfisk medtilhold i tareskogen,eller påskjell og pigghuder, og er derfor ikke såberørtav nedgangeni fiskebestandene somdepelagiske dykkerne.SEAPOPdelergruppeninn i kystbundnefiskespisende(F) og kystbundnebentiskbeitende(B). Fugleri dennegruppener avhengigeav å dykkeetter føden.Ved et oljesøler de sværtutsatte, sidenvarmetapetvil bli ekstrastortog avmagringvil inntreraskt. Havdykkerneer spesieltutsatt,dadeofte beiterpåbentiskedyr somkanvære forurenseti langtid etterenhendelse(Christensen -Dalsgaardet al., 2008). Havdykkere,lommer,skarvog ærfuglhar høysårbarhet(3) heleåret(SFT, 2004). Figur 25 Havhest(ogsårødlistet,NT) kansamlesi storeantall på sjøen.Her tiltrukket av et fiskefartøy(Bleiksdjupet)(Foto: CathrineStephansen ). Følgendearteri dennegruppenharutbredelseskart på: http://www.senseweb.no/content/303/MRABA -Kvalross Bergand(Aythyamarila) (B) (Rødliste:VU) Brilleand(Melanittaperpicillata) Dvergdykker(Tachybaptusruficollis) (F) (Rødliste:NT) Gråhegre(Ardeacinerea)(F) Gråstrupedykker(Podicepsgrisegena)(F) Gulnebblom(Gaviaadamsii)(F) (Rødliste:NT) Havelle(Clangula hyemalis)(B) Horndykker(Podicepsauritus)(F) Islom (Gaviaimmer)(F) Kvinand(Bucephalaclangula)(B) Laksand(Mergusmerganser)(F) Lappfiskand(Mergellusalbellus) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 37 Praktærfugl (Somateria spectabilis) (B) Siland (Mergus serrator) (F) Sjøorre (Melanitta fusca) (B) (Rødliste: NT) Smålom (Gavia stellata) (F) Stellerand (Polysticta stelleri) (B) (Rødliste: VU) Storlom (Gavia arctica) (F) (Rødliste: NT) Storskarv (Phalacrocorax carbo) (F) Svartand (Melanitta nigra) (B) (Rødliste: NT) Teist (Cepphus grylle) (F) (Rødliste: VU) Toppand (Aythya fuligula) (B) Toppdykker (Podiceps cristatus) (F) (Rødliste: NT) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) (F) Ærfugl (Somateria mollissima) (B) Enkelte av ande-, lom- og dykkerartene hekker innlands og trekker til åpent vann ved kysten for myting eller næringssøk utenom hekketiden (Figur 29). I deler av analyseperioden kan derfor også disse artene være utsatt for oljesøl i kystsonen, men miljørisiko for disse artene vil variere svært gjennom året. Artene i denne gruppen har ulik utbredelse i hekkesesong, trekk- og myteperiode, samt ved overvintring. Enkelte arter har tilstedeværelse sommerstid, men ikke vinterstid, eller er fraværende i enkeltmåneder iht. datasettet. Tilstedeværelsen angitt for artene i SEAPOP-datasettene er individuell og månedsoppløst. Flere arter er også våtmarkstilknyttet. Noen har meget liten tilstedeværelse. Miljørisikoanalysen er foretatt for samtlige arter for alle månedene i analyseperioden. For bergand, brilleand og lappfiskeand foreligger det ikke datasett i SEAPOP (2015). Alle øvrige arter er i datasettet angitt å kunne være til stede i deler av eller gjennom hele året. Antallet ruter varierer. En rekke arter er gruppert i SEAPOP som kystbundne herbivore (plantespisende) (He). Denne gruppen omfatter herbivore gjess og ender. I MOB-sammenheng har disse vært tatt med under kystbundne overflatebeitende. Det er i denne analysen valgt å gruppere dem sammen med kystbundne dykkere, da deres næringssøk tilsier at de tilbringer mye tid på sjøoverflaten på samme måte som de kystbundne dykkende, og deres treffsannsynlighet for olje på overflaten vil være mer lik dykkerne enn for eksempel måker. Merk likevel at de kystbundne herbivore artenes sårbarhet er generelt lavere enn for eksempel teist. Kanadagås (Branta canadensis) (He) (Svartlistet, fremmed i norsk fauna) Knoppsvane (Cygnus olor) (He) (Ikke rødlistet) Kortnebbgås (Anser brachyrhyncus) (He) (Ikke rødlistet) Krikkand (Anas crecca) (He) (Ikke rødlistet) Ringgås (Branta bernicla) (He) (Ikke rødlistet) Sangsvane (Cygnus cygnus) (He) (Ikke rødlistet) Skjeand (Anas clypeata) (He) (Rødliste: NT) Snadderand (Anas strepera) (He) (Rødliste: NT) Stjertand (Anas acuta) (He) (Rødliste: NT) Stokkand (Anas platyrhyncos) (He) (Ikke rødlistet) Stripegås (Anser inducus) (He) (Svartlistet, fremmed i norsk fauna) Sædgås (Anser fabalis) (He) (Rødliste: VU, D1) Taffeland (Athya ferina) (He) (Ikke rødlistet) Tundragås (Anser albifrons) (He) (Ikke rødlistet) Kanadagås og stripegås er fremmede i norsk fauna og ikke regnet som en VØK. For disse er det ikke datasett i SEAPOP. Dette gjelder også islandsand, knekkand, krikkand, skjeand og snadderand. Kart over artenes utbredelse finnes på: http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross Brunnakke (Anas penelope) (He) (Ikke rødlistet) Dverggås (Anser erythropus) (He) (Rødliste: CR, D1) Dvergsvane (Cygnus colombianus) (Ikke rødlistet) Gravand (Tadorna tadorna) (He) (Ikke rødlistet) Grågås (Anser anser) (He) (Ikke rødlistet) Hvitkinngås (Branta leucopsis) (He) (Ikke rødlistet) Islandsand (Bucephala islandica) (Ikke rødlistet) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 38 Figur 26 Skarvbenytterklipper og svabergnærsjøentil sitteplass(her toppskarv)(Foto: CathrineStephansen ). Figur 28 Ærfugl er sværtutsattvedoljesøli kystsonen(Foto: CathrineStephansen ). Figur 27 Teister enkystbundenalkefuglpå norskrødliste(Foto: CathrineStephansen ). Figur 29 Storlomi sjø. Artener enav demsomovervintrervedsjøen(Foto: Cathrine Stephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 39 4.7.4 Kystbundne overflatebeitende Kystbundne overflatebeitende sjøfugl finnes i kystnære områder og inne i fjordarmer. Gruppen er den dominerende gruppen av sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak (Gasbjerg et al., 2011). Arter som tilhører denne gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk om lag 20 km ut fra hekkeplassen. Sildemåke (Larus fuscus) (H) (Ikke rødlistet) Storjo (Stercorarius skua) (O) (Ikke rødlistet) Tyvjo (Stercorarius parasiticus) (O) (Rødliste: NT) Sildemåke og fiskemåke er tilstede i analyseområdet sommerstid (ref. SEAPOPs kystnære datasett), mens gråmåke og svartbak er tilstede ved kysten hele året. Tyvjo, storjo og polarjo er tilstede i deler av året. Ismåke er tilstede i hekkesesongen. Denne gruppen omfatter de fleste måkene. En del i gruppen er utsatt for tilsøling og forgiftning, siden de spiser åtsler av døde tilsølte dyr, eller halvdøde, tilsølte sjøfugl som byttedyr. Gruppen er derimot mindre utsatt for varmetap, da de i større grad har mulighet til å finne næring på land (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Fjelljo er ikke tilstede i dette analyseområdet. Dvergmåke, grønlandsmåke og hettemåke har ikke månedsfordelt tilstedeværelse i noen måned iht. datasett. Datasettene for disse tre artene er også fjernet i 2015-utgaven. Ternene er gruppert som kystbundne fiskespisende arter etter SEAPOPs inndeling, men tatt med under kystbundne overflatebeitende i beskrivelsen relevant for oljeforurensning. Dette fordi deres sårbarhet og beitemønster er mer som måkefuglenes og mindre lik de kystbundne fiskespisende andeartene beskrevet sammen med kystbundne dykkere. Begge terneartene er trekkfugler som hekker i analyseområdet, men som kun er til tede i hekkeperioden, som for begge terneartene er mai til juni/juli. Svartbak og gråmåke regnes av NINA som kystbundne overflatebeitende arter, men har også datasett for forekomster i åpent hav. I risikoanalysene fremkommer disse artene derfor i begge kategorier, fordi artens vide næringssøk medfører at den kan påtreffes langt fra land, noe som er relevant i oljesammenheng. I ressursbeskrivelsen for sjøfugl er de omtalt sammen med de kystbundne overflatebeitende sjøfuglene, i tråd med NINAs inndeling. Artene som er gruppert sammen med kystbundne overflatebeitende (O) i foreliggende analyse, men hvor det også finnes datasett over tilstedeværelse i åpent hav, er merket med (H). Makrellterne (Sterna hirundo) (F) (Rødliste: VU (A2bc)) Rødnebbterne (Sterna paradisaea) (F) (Ikke rødlistet) Fiskemåke (Larus canus) (O) (H) (Rødliste: NT) Kart over artenes utbredelse finnes på: Gråmåke (Larus argentatus) (O) (H) (Ikke rødlistet) http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross Polarmåke (Larus hyperboreus) (O) (H) (Rødliste: NT, Svalbard) Svartbak (Larus marinus) (O) (H) (Ikke rødlistet) De øvrige overflatebeitende artene som er kystbundne: Dvergmåke (Larus minutus) (O) Fjelljo (Stercorarius longicaudus) (O) ( Rødliste: VU, Svalbard) Grønlandsmåke (Larus glaucoides) (O) (Ikke rødlistet) Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) (O) (Rødliste: NT) Ismåke (Pagophila eburnea) (O) (Rødliste: VU, D1, Svalbard) Polarjo (Stercorarius pomarinus) (O) (Ikke rødlistet) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 40 Figur 32 Gråmåke(Foto: CathrineStephansen ). Figur 30 Overflatebeitende sjøfugltilbringer mindretid på sjøoverflatenog er mindre sårbarefor oljeforurensningenndykkende(rødnebbterne)(Foto: CathrineStephansen ). Figur 33 Fiskemåke(Foto: CathrineStephansen ). Figur 31 Svartbak(Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 41 4.7.5 Marint tilknyttede vadere Marint tilknyttede vadere regnes som mindre akutt sårbare overfor oljeforurensning enn arter som tilbringer mer tid på sjøen. Derimot har det vært rapportert at de kan være mer utsatt for olje som blir liggende igjen i miljøet etter strandpåslag. Etter Full City-havariet toppet ærfuglen statistikken over tilsølte individer, men nr. 4 på listen var tjeld, med 89 tilsølte individer pr. september 2009. Videre var flere sniper på listen i dette området, som har en rik artsvariasjon og der de pelagiske dykkerne ikke er tilstede (NOF, http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=485). Det er tilgjengelige datasett i SEAPOP (www.seapop.no) for følgende arter: Fjæreplytt (Calidris maritima) Polarsnipe (Calidris canuta) Rødstilk (Tringa totanus) Tjeld (Haematopus ostralegus) For steinvender og myrsnipe finnes det ikke datasett i SEAPOP. Datasettene viser tilstedeværelse i analyseperioden av alle de ovennevnte i analyseområdet. Spesielt er Ramsar våtmarksområder viktige for vadefugl. Det kan ventes konflikt med vadere ved oljeforurensning i strandsonen. Et større antall vadere av ulike arter kan berøres av evt. oljeforurensning. Områder med nærhet til ferskvann er viktige for vadefugl som spover og sniper. Disse områdene kan oppvise stor artsrikdom. For mange av artene som er rødlistet finnes det ikke datasett som er egnet for kvantitative miljørisikoanalyser (f.eks. brushane). Spesielt områder med mye tang som blottlegges ved lavvann er gode områder for mange arter, deriblant vadere. Slike områder kan bli sterkt skadelidende ved strandrensing (Figur 35, øverst og nederst). Kart over artenes utbredelse finnes på; Figur 34 Marint tilknyttede vadere er utsatt for oljeforurensning på strand. Rødstilk (Foto: Cathrine Stephansen). http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 42 4.8 Marine pattedyr Marinepattedyrharsværtulik sårbarhet.Kystselene,somikke er avhengigeav pelsenfor å holdevarmen,mensomharet solid spekklag,er mindreutsattfor oljeforurensningennisbjørnog otere. Sistnevntekanhaenfysiologisk sensitivitetoverforoljeforurensningsomlikner fuglenes. Selungerer avhengigeav pelsen,noesomgjør demsårbare.Generelter derfor kystselenemestsårbarei kasteperioden . Selensevnetil å motståvarmetapom pelsentilsølesforventeså kunneværeavhengigav næringsstatus, somkan varieregjennomårssyklusen. I kasteperiodensamleskystseli størreantall påegnedeplasseri kystsonen.Noen selerkasterpåis. For voksenselseesskadeligeeffekterav megetferskråoljepå øyneog luftveier, pga.avdampningav lettekomponenter.Ved utslippav olje til havskandetforventesat oljen er merforvitret etterlangedrivtider. Men, i kaldt klima, somi Barentshavet,kanoljen forventes å væremindreforvitret enni mer tempererteområder.Det kanderforpåregnesat voksenselsompåtreffermindre forvitret olje kaneksponeresfor mergiftige komponenter,bl.a.vedkontaktmed øyne,luftveier, hudog oralt inntak.Generelter detikke registrert unnvikelsesatferdoverforolje. Hvaleneregnessomlite sårbareoverforoljeforurensning,mennyereinformasjon om bl.a.oljeskaderpådelfineretterDeepWaterHorizon-hendelsentyderpåat denneoppfatningenkanmåtteendres.Flere arterav hval migrerergjennom områdetog brukerdetsværtproduktiveområdetlangsiskantentil næringssøki sommerhalvåret. Disseartenekanvandreglobalt.Flerearterer rødlistet (Swensonet al., 2010). Figur 35 Tangbeltersomblottleggespå lavvanner spesieltviktigefor vadere.Fjæreplytt øverst,polarsnipernederst(Foto: CathrineStephansen ). I et nylig ferdigstilt prosjekt(DNV-GL & Akvaplan-niva, 2014) harinvolverte ekspertgrupperanbefalthøyeresårbarhetsverdier for enrekkearterav marine pattedyr,deriblantsteinkobbebestanden påSvalbard,somer tildelt enhøyere sårbarhetfordi dener endemiskog harliten populasjon.Dissevil kommetil anvendelsei skadebaserte miljørisikoanalyseretterhvertsomdatasettmed kvantitativbestandsfordeling opparbeides. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 43 Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av artene som er potensielt utsatt for oljeforurensning gitt et større utilsiktet utslipp fra Kvalross. 4.8.1 Haverten er utbredt langs deler av Finnmarkskysten. Analyseperioden (november til juni) sammenfaller med deler av kasteperioden (september til desember) og hårfellingsperioden (februar til mars). I kaste- og hårfellingsperioden er havert noe mer sårbar for oljeforurensning, og de samles i større antall på skjær og holmer i den ytre kystsonen. Utbredelseskart finnes på: http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross Tabell 6 Månedsvis sårbarhet for de marine pattedyrartene havert, steinkobbe og oter. Art J F M A M J J A S O N D Havert 0 1 1 0 0 0 0 0 3 3 3 3 Steinkobbe 0 0 0 0 0 3 3 1 0 0 0 0 Steinkobbe (Svalbard) 2 2 2 2 2 3 3 3 2 2 2 2 Oter 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Havert (gråsel) (Halichoerus grypus) Havertens næringssøk er i og utenfor skjærgården og i fjordene. Etter kasteperioden finnes den mer spredt. Den har et videre næringssøk og lever mer enkeltvis utenom kasteperioden enn steinkobben. For havert finnes det datasett egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse og arten inngår i MIRA-analysen for aktiviteten. Utbredelseskart for arten er vist på http://www.senseweb.no/content/303/MRABA-Kvalross. Det er mange viktige lokaliteter for havert i analyseområdet, men pga. denne aktivitetens avstand til Finnmarkskysten forventes det lite konflikt ved et eventuelt utilsiktet utslipp fra aktiviteten. Figur 36 Havert (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 44 4.8.2 Steinkobbe (Phoca vitulina) Steinkobbener utbredti analyseområdet, hovedsake lig innei fjordene.Datasettet somdannergrunnlagetfor kvantitativemiljørisikoanalyserdekkernorskekysten. Arten inngåri MIRA -analysenfor aktiviteten. Steinkobbener ogsåutbredtpåSvalbard,hvor denharsineviktigsteområderved Forlandetog påvestsidenav Spitsbergen.Steinkobbeinngåri Rødlisten2010på fastlandet,menikke påSvalbard(Swensonet al., 2010).BestandenpåSvalbard er liten og endemisk,og er dermedtildelt enhøyeresårbarhetetterenvurdering av NP i et arbeidfor NOROG(DNV-GL & Akvaplan-niva, 2014). Steinkobbenssårbarheter høyesti kasteperioden(juni-juli). Hårfellingenforegår etterkastingen(juli -august).Da gårartennødigi vannetog sårbarhetener noe høyere.Eventuellekonflikter medsteinkobbenkanførstog fremstventesom sommeren/høsten, dvs.primærtutenforanalyseperioden. Figur 37 Steinkobberfotograferti kasteperioden ; visersamlingav mangedyr somøker sårbarhetenoverforoljeforurensning(Foto: CathrineStephansen ). Næringssøkettil steinkobbener i og utenforskjærgården , samti fjordene.Den holdersegmerkystnærtennhavertenog er noemersamletpåhvileplassene utenomkaste- og hårfellingsperiodene. Steinkobbenliker segpåbeskyttede lokaliteteri skjærgården.Fisk er hovedbyttet. 4.8.3 Grønlandssel (Phoca groenlandica) Grønlandsselen leveri og brukerdrivis aktivt, særligiskanten,mendenkanogså observeresi størreantalli åpenthav.Grønlandsseler flokkdyr somer knyttettil iskantenogsåi beiteperiodenom sommeren,derdenspiserfisk og krepsdyr. Utbredelseskartfinnespå: Ved godnæringsstatus er grønlandsselen beskyttetav et godtspekklagmedgode termoregulerende egenskaper. Spekklagetvarierermyegjennomårssyklusen.På sammemåtesomfor kystseleneantasdetat ungeneer mestfysiologisk sårbare for tapav pelsensisolerendeegenskaper. Voksneselvil væremersårbarefor ferskolje i nærhetenav utslippspunktet. http://www.senseweb.no/content/303/MRABA -Kvalross Det regneså væretre bestanderav grønlandssel,hvoravto hartilhold knyttettil Barentshavet.Denøstligsteav dissemigrerergjennomanalyseområdet. Det er ikke registrertgenetiskforskjell mellombestandene, mendyrenereturnerertil stedetderdeer født (“site fidelity”). "Grønlandsbestanden" og "Barentshavsbestanden" kasterhenholdsvisvedØstGrønland(Vesterisen)i sistehalvdelav mars– førstehalvdelav april, samti Kvitsjømunningen(Østisen)fra sluttenav februar– sluttenav mars.I disse områdeneer isentetterei kasteperiodenog deter laverepredasjonsrisiko. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 45 I kasteperioden er grønlandsselen tilknyttet fastere is i stor avstand fra lokasjonen og antas i mindre grad å kunne komme i kontakt med olje fra et evt. utilsiktet utslipp fra aktiviteten. Det er ikke registrert observasjoner av ringsel i området ved lokasjonen på Norsk Polarinstitutt sin karttjeneste: http://svalbardkartet.npolar.no/. Konfliktpotensialet ifm. den planlagte boringen av Kvalross antas å være meget begrenset. Det er ikke gjennomført overlappsanalyse for ringsel. Grønlandssel har hårfelling i april-juli. I denne perioden er grønlandsselen lenger ute på store isflak, i tett, men ikke på massiv is. Begge bestandene migrerer gjennom året til isområdene mellom Svalbard og Novaja Zemlja der dyrene benytter områder med 40-70 % istetthet til beiteområder i perioden mai til oktober-november. De trekker deretter tilbake til sine respektive kasteområder (desember-januar). Grønlandssel er flokkdyr også utenom kasting og hårfelling, og kan danne store kolonier/flokker på mer enn 1000 dyr hele året. Grønlandssel er ikke på rødlisten. 4.8.5 Klappmyss er i likhet med grønlandssel knyttet til iskanten og isen. Den kaster i mars-april i det samme området øst for Grønland som benyttes av den ene bestanden av grønlandssel (70-90 % istetthet). Hårfellingen foregår etter kastingen, i april og mai, i områder med samme isdekke. Klappmyss har hårfelling i et område øst for Grønland og nordvest for Svalbard. Den migrerer langs bestemte dybdekonturer (600-1000 meter) i januar-februar, mai-juni og august-desember. Øst for Bjørnøya går en slik kontur. Observasjonsdata for grønlandssel er tilgjengelig på Norsk Polarinstitutt sin karttjeneste: http://svalbardkartet.npolar.no/. 4.8.4 Klappmyss (Cystophora cristata) Klappmyss er mer solitære enn grønlandssel. Det er ikke registrert observasjoner av klappmyss i området ved lokasjonen på Norsk Polarinstitutt sin karttjeneste: http://svalbardkartet.npolar.no/. Ringsel (Phoca hispida) For ringsel er det antatt en lignende sårbarhet som for grønlandssel, klappmyss og storkobbe. Konfliktpotensialet ifm. den planlagte boringen av Kvalross antas å være meget begrenset. Det er ikke gjennomført overlappsanalyse for klappmyss. Ringselen er den eneste selarten i norske farvann som kan opprettholde pustehull i fastisen, noe som gir dem tilgang til områder der andre selarter ikke når. På Svalbard yngler ringselene på isen i alle fjordene, samt at de også yngler i drivisen i Barentshavet. 4.8.6 Storkobbe (Erignatus barbatus) Storkobbe antas å ha en lignende sårbarhet som klappmyss og grønlandssel, dvs. at de voksne individene kan være følsomme for uforvitret råolje, mens ungene også er følsomme for tap av termoregulerende egenskaper. De selene som befinner seg inne i fjorder med fastis vil være mindre utsatt for oljeforurensning fra åpne havområder. Om sommeren observeres ringselen vanligvis i nordlige deler av øygruppen, og da særlig langs iskanten, men de kan sees nesten overalt på Svalbard til alle årstider. Ungene fødes i huler i snøen, over et pustehull, i kasteperioden i mars-april. Storkobbe har sin utbredelse rundt hele Svalbard, og det er også gjort observasjoner av storkobbe på Bjørnøya (http://svalbardkartet.npolar.no/). Storkobbe kaster fra mai. I denne perioden vil populasjonen være mer sårbar pga. ungenes sårbarhet. Hårfellingen til storkobbe kan foregå til alle årstider, selv om de fleste individene har hårfelling i juni måned. Det er noe større tendens til å ligge flere individer sammen i hårfellingen, men storkobbe er stort sett solitær ellers i året. Det foreligger ingen kunnskap om unnvikelsesatferd. Det er lite kunnskap om bestandsutvikling og immigrasjon for storkobbe. Den er ikke rødlistet. Ringselene på Svalbard oppholder seg som regel inne i fjordene til de er ferdige med hårfellingen i juni-juli. Deretter forlater de fleste dyrene fjordområdene og spres over store områder. Noen drar langt til havs, mens andre trekker opp mot iskanten i nord. Utenom parringstiden, som er sent i april-mai, og hårfellingsperiodene i juni-juli, påtreffes ringselene stort sett som enkeltindivider. I disse månedene er det sett en moderat flokkdannelse, selv om det ikke er noen stor kolonidannelse. Populasjonssårbarheten er dermed liten. Det foreligger ingen kunnskap om unnvikelsesatferd overfor oljeforurensning. Bestandsutviklingen hos ringsel er ukjent, den er ikke rødlistet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 46 Et områdesørav Spitsbergen,mot Hopenog Bjørnøya,samtet områdenordfor Svalbardmot Grønland,er vurdertsomviktige i kasteperiodenfor storkobbe (april-juni). HeleSvalbard,medområdenenedtil Bjørnøyavediskanten,er inkluderti storkobbensleveområderestenav året(Spikkerudet al., 2013). Det er gjennomførtenoverlappsanalyse mellominfluensområdetfor aktiviteten og områdermedisdekkeog leveområderfor storkobbei analyseperioden. Det forventesat enkeltindividerkanberøresav olje vedet eventueltutslipp. 4.8.7 Hvalross (Odobenus rosmarus) Det finnesliggeplasserfor hvalrossmangestederrundtSvalbard.De nærmestetil lokalitetenligger påsørspissenav Spitsbergenog i områdenesørfor Edgeøya (http://www.npolar.no/no/arter/hvalross.html ). Her kandetværeenhøytetthetav hvalross.Arten er oppførtsomsårbarpårødlistenfor Svalbard,menbestandener i følgewww.npolar.nosvaktstigendedesisteåreneog harigjen begyntå ta i bruk gamleliggeplasserderdettidligerevar hvalross. Figur 38 Hvalrossener, til trossfor svaktstigendeantall, oppførtsomsårbarpå rødlisten(Foto: CathrineStephansen ). 4.8.8 Hvalrosser leveri og brukeris og iskantaktivt. Denbeiterrelativt gruntog leveri storgradav muslinger.Arten har ikke pels,menet godtspekklagmedspredt hårvekst.Spekklagetvarierermednæringsstatusen gjennomårssyklusen,somhos selene.Da artenikke harpelsregnesikke ødeleggelseav termoregulerende egenskapersomenproblemstilling.Derimoter detikke kjent om artener mer utsattfor skaderpga.direktehudkontaktmedolje. Somfor andrearterforeligger ikke kunnskapom unnvikelsesatferdoverforoljeforurensning. Isbjørn (Ursus maritimus) Somenkeltindividerer isbjørnsårbarefor oljeforurensning,dapelsenspiller en storrolle for isolasjonsevnen. Øritslandet al. (1981)visteat isbjørnikke aktivt unngåroljeforurensning,denble sågarobservertå slikke i segoljen. Det kan derforikke utelukkesat artensompredatorog åtseletervil tiltrekkesav oljetilsøltekadavereller svekkedebyttedyr. Metabolismeforsøkmedoljetilsølteisbjørnvistesterktmetabolskstress,og deter nærliggendeå konkluderemedat oljetilsølingvil kunnesvekkeeller værefatalt for isbjørn,spesieltveddårlig næringsstatus (Øritslandet al., 1981). Hvalrosser sterktselskapeligog lever i storekolonierheleåret,ogsåutenom kasteperioden . Basertpådetteog deovenstående fysiologiskeforhold vurderte NorskPolarinstitutti "verdivurderingsprosjektet" (Spikkerudet al., 2013)at det ikke er funnetgrunnlagfor månedsviseulikheteri inndelingav sårbarhetenfor hvalross. Isbjørnleverspredt,menkansamlesi størreantallvedfor eksempelkadavereller i områdermedgodnæringstilgang.I et arbeidfor DN (sammenfatteti Spikkerud et al., 2013) ble områdenevediskantenmedenvissdekningsgradav havispekt ut somspesieltviktige for isbjørn.Isbjørnenforetrekkerområdermedrelativt kort avstandtil iskanten,< 1500metershavdyp,samtet isdekkeav enviss dekningsgradsomvarierermedårstiden.Isbjørnensutbredelsehengerogså sammenmedtilgangentil byttedyri havisav envisstetthet. Det er gjennomført enoverlappsanalyse mellominfluensområdetfor aktiviteteni analyseperioden og hvalrossensliggeplasser. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 47 Det kan forventes et visst konfliktpotensiale med enkeltindivider av isbjørn ved oljeforurensning av iskant og områder nær iskanten. Men; isbjørn lever spredt over store områder. Konfliktpotensialet med isbjørn for den planlagte boringen antas derfor å være meget begrenset. Det er derfor ikke gjennomført noen overlappsanalyse for isbjørn. 4.8.9 Oter (Lutra lutra) Oteren er utbredt langs Finnmarkskysten. Den er avhengig av pelsen til isolasjon. Oteren har høy sårbarhet hele året, og etter et evt. oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Pga. artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre individer. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten. Det kan likevel forventes konflikt med oter ved oljeforurensning i kyst- og strandsone i områder der oter forekommer. Bestandsestimatene for oter er basert på fallviltdatabasen, som i hovedsak omfatter påkjørte dyr (Jiska van Dijk, pers. medd., 2011), og er slik sett usikre. Kvalross` influensområde omfatter i begrenset grad norskekysten (fastlandet), hvor oteren primært har tilhold. Det er derfor ikke gjennomført noen overlappsanalyse for oter. Figur 39 Områder nær iskant, med en viss dekningsgrad av havis, er spesielt viktige som jaktområder for isbjørn (Foto: Cathrine Stephansen). Figur 40 Oteren (Lutra lutra) har høy individuell sårbarhet for oljeforurensning hele året. Arten er svært territoriell og finnes derfor spredt i leveområdene (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 48 4.8.10.1 Bardehvaler 4.8.10 Hvaler 4.8.10.1.1 Vågehval (Balaenoptera acutorostrata) Vågehvalener denminsteav bardehvalene.Arten er hovedsakeligtilknyttet sokkelområder,mendengårogsåoverdypt vannog opptil iskanten.Føden beståri hovedsakav krill, loddeog sil, mendentar ogsåtorsk,seiog polartorsk. Denforekommervanligvissomenkeltindivider,mengrupperpå2-3 individer er ogsårelativt vanlig. Hvalerharhittil værtansettsomrelativt lite sårbarefor oljeforurensning. Det har værthevdetat bardehvalerkanværemerutsattfor oljetilsølingvednæringssøk enntannhvalervedat bardeneblir tilsølt nårbardehvaleneskummeroverflaten for å filtrere føde(AMSA faktaark,NOAA faktaark1). En del av bardehvalenehar ru hud, somvil kunnefestemerolje enndettidligere harværtforventetat glatt hudvil gjøre.Det er imidlertid ikke kjent om hvaler kanfå olje nedi pustehullet. Det harværthevdetat hvaleraktivt kanunngå oljeforurensning,menobservasjoneri Mexicogulfenav ville delfinernærog i oljeflak tyderpåat detteikke er tilfellet (NOAA faktaark1 og 2, AMSA faktaark). Arter sommigrereri åpenthavvil halaveresannsynlighetfor å kommei kontakt medolje. Sannsynligheten avhengerav utslippetslokasjonift. fastemigrasjonsruter.I åpenthavvil detderimotikke værenoenbarrieresomhindreroljen i å flyte videre,og sannsynligheten for å treffe et oljeflak anseeså bli lavere.Se artikkel av AMSA: http://www.amsa.gov.au/marine_environment_protection/national_plan/general_i nformation/oiled_wildlife/Oil_Spill_Effects_on_Wildlife_and_Non Avian_Marine_Life.asp Det finnesikke datasettsomer egnetfor kvantitativmiljørisikoanalyse,mendet er i samarbeidmedHI lagetdatasettoverviktige områderfor enkelteav artenei et prosjekt for Direktoratetfor Naturforvaltning, nåMiljødirektoratet(Spikkerud et al., 2013).Områdeneer gjengittmedtillatelsefra HI. Basertpåartensmigrasjonsmønstre identifiserteHI i "verdivurderingsprosjektet" et områdesomer viktig for vågehvali mai-juli, utenforSpitsbergensvestsideved sokkelenog Eggakanten.Områdetgårinn i Isfjorden,samtutsidenav Forlandet, dervågehvalengåri drivis eller derdeter næring(krill). Noenår er vågehvalen innenforkantenog noenår utenfor.I detteområdeter detstortsettdrektige hunnersombeiter.Restenav åretvet manlit e om vågehvalensforflytninger. Påhttp://svalbardkartet.npolar.no er detregistrertobservasjonerav vågehvali heleBarentshavet,tettestvestav Bjørnøyaog Svalbard,somidentifisertav HI. 4.8.10.1.2 Seihval (Balaenoptera borealis) Det er registrertnoenobservasjonerav artenvestav Spitsbergen/Forlandet på http://svalbardkartet.npolar.no . Det forventesikke konfliktpotensialemed aktiviteten,og deter derforikke foretattnoenoverlappsvurdering. 4.8.10.1.3 Finnhval (Balaenoptera physalus) Finnhvalfinnesi norskefarvanni mai tom. juli. Arten er rasktsvømmende og trekkeroverstoredyp,nærEggakantenog i områdetvedJanMayen.Denantaså ikke gåkystnært.Fødener krill, fisk og blekksprut.Finnhvalenfinnesofte i små grupper. Det er gitt enartsbeskrivelsepåbakgrunnav kvalitativ utbredelsesinformasjon og foretattenvurderingav potensielloverlapp,i tid og rom,mellomområdenesom er ansettsomviktige for deulike arteneog influensområdet/boreperioden for Kvalross(ratenovervektetrateog 15 dagersvarighet). Havforskningsinstituttethari "verdivurderingsprosjektet" identifisertet område vestog nordfor Bjørnøya,mellomSpitsbergen -Bjørnøyaog vestav Spitsbergen, somviktig for finnhval i mai-juli. Påhttp://svalbardkartet.npolar.no er detregistrertobservasjonerav finnhval rundt heleSvalbard,spesieltvestav Spitsbergen,menogsåi områdetrundt borelokasjonen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 49 Finnhval er primært tilstede i perioden mai-juli, dvs. mot slutten av aktivitetsperioden for Kvalross. HI har i "verdivurderingsprosjektet" identifisert et område ved Bjørnøya som viktig i mai-juli, og et område øst av Edgeøya fra Hopen i august-september. Som for vågehval er det på http://svalbardkartet.npolar.no registrert observasjoner i hele Barentshavet, tettest vest av Bjørnøya og Spitsbergen, men med flere observasjoner innen influensområdet rundt borelokasjonen. 4.8.10.1.4 Blåhval (Balaenoptera musculus) Havforskningsinstituttet har i arbeidet for Miljødirektoratet identifisert et område mellom Jan Mayen og Grønland og et område vest av Forlandet, mellom Svalbard og Grønland, som viktig for blåhval i mai-juli (sammenfattet i Spikkerud et al., 2013). Knølhval er primært tilstede i perioden mai-september, dvs. mot slutten av aktivitetsperioden for Kvalross. Det er flest observasjoner av blåhval i analyseområdet vest for Spitsbergen (http://svalbardkartet.npolar.no). Arten er sjelden, og man kjenner lite til vandringsmønsteret. De vandrer nordover om sommeren og til tempererte områder vinterstid. Blåhval sees oftest alene og sjelden nær kysten. (www.npolar.no). Blåhval er primært tilstede i perioden mai-juli, dvs. mot slutten av aktivitetsperioden for Kvalross. 4.8.10.1.5 Grønlandshval (Balaena mysticetus) Arten er tilstede i lavt antall, tilknyttet iskanten, nord på Svalbard i mai tom. juli. Arten påtreffes i grupper. Sommeren er en meget viktig beitetid for arten, som kan gjøre unna det meste av beitingen i sommerperioden. Arten er på norsk rødliste. Basert på artens migrasjonsmønstre identifiserte HI et område som er viktig for grønlandshval i mai-juli i isen nord for Spitsbergen og Nordaustlandet. Figur 41 Knølhval (Foto: Cathrine Stephansen). Grønlandshval er primært tilstede om sommeren (mai-juli), dvs. mot slutten av aktivitetsperioden for Kvalross. 4.8.10.2 Tannhvaler 4.8.10.1.6 Knølhval (Megaptera novaeangliae) Knølhvalen har lange sesongmessige vandringer mellom varme forplantningsområder og kaldere høyproduktive områder for næringssøk. De oppholder seg mest i kystnære farvann eller på kontinentalsokkelen. 4.8.10.2.1 Spermhval (Physeter macrocephalus) Spermhvalen er den største av tannhvalene. Den finnes i størst tetthet i dype områder med høy produksjon. I våre farvann er det i hovedsak hanner som trekker. I norske farvann er de tilstede ved Svalbard i sommerhalvåret (mai-september). Knølhvalen er særlig å finne i kantene vest av Bjørnøya, deretter trekker den nordøstover i Barentshavet, der den i første rekke er knyttet til forekomstene av lodde. Knølhvaler er sosiale dyr som ofte finnes i små grupper og de er, som mange hvalarter, kjent for vokalisering. De dykker grunt. Havforskningsinstituttet har identifisert et viktig område for spermhvalen ved Bleiksdjupet i april-oktober, hvor hvalene trekker nordover mot Barentshavet og kan gå helt opp i iskanten. Observasjoner registrert på Svalbardkartet (http://svalbardkartet.npolar.no) tyder på at de deretter trekker nord i de dypere områdene langs dybdekonturen vest av Bjørnøya. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 50 Spermhvaler primærttilstedei periodenmai-juli, dvs.mot sluttenav aktivitetsperiodenfor Kvalross. Figur 43 Spekkhogger(Foto: CathrineStephansen ). 4.8.10.2.3 Nise (Phocoena phocoena) Noenobservasjonerav niseer registrerti områdetmellomFinnmarkskystenog Svalbardog rundtBjørnøya,ogsåi områdetnærborelokasjonen.Det viktigste områdetfor artener i Skagerrak/Kattegat. Det er ikke gjennomførtnoen overlappsanalyse for nise. 4.8.10.2.2 Spekkhogger (Orcinus orca) Havforskningsinstituttethari "verdivurderingsprosjektet" identifisertet vinterområdeutenforLofoten-Vesterålenfor oktober-januar. 4.8.10.2.4 Nebbhval (Hyperoodon ampullatus) Havforskningsinstituttethari "verdivurderingsprosjektet" identifiserttre viktige områderfor nebbhvali mai-juli, hvoravett ligger vestfor Bjørnøya.Nebbhvaler er dyptdykkendeog oppholdersegstort settutenforkontinentalsokkelen, men kanpåtreffeshelt opptil iskanten.Observasjonene registrerti Svalbardkartet ligger i detteområdet. ObservasjonerpåSvalbardkartet(http://svalbardkartet.npolar.no ) viserat deter spredteobservasjoneri Barentshavet,ogsårundtlokasjonen,menikke av en tetthetsommedførerat detforventeskonflikt meddennearten.Det er ikke gjennomførtnoenoverlappsanalyse for spekkhogger . ObservasjonerpåSvalbardkartet(http://svalbardkartet.npolar.no ) viserat deter spredteobservasjoneri Barentshavet,i hovedsaklangtvestfor lokasjonen,og ikke av entetthetsommedførerat detforventeskonflikt meddennearten.Det er ikke gjennomførtnoenoverlappsanalyse for nebbhval. Figur 42 SpermhvalervedBleiksdjupet(Foto: CathrineStephansen ). 4.8.10.2.5 Narhval (Monodon monoceron) Det er kun registrertfå observasjonerav narhvalinnei fjordenepåSvalbardpå Svalbardkartet.Vandringsmønsteret følgerstortsettutbredelsenav isen,men artener mesttallrik langsøstsidenav kanadiskArktis og langskystenav Grønland.Det er ikke gjennomførtnoenoverlappsanalyse for narhval. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 51 4.8.10.2.6 Hvithval (Delphinapterus leucas) Hvithval er en middels stor sosial tannhval som nesten alltid påtreffes i grupper. Den er den vanligste hvalarten på Svalbard, der de synes å være svært kystnære. Observasjoner av hvithval på Svalbardkartet (http://svalbardkartet.npolar.no) er registrert i fjordene rundt Svalbard, der de sommerstid gjerne befinner seg i de produktive, isfrie områdene foran breer og ved iskanten (15-30 % isdekke). Det er lite data om hvor hvithvalen befinner seg vinterstid, men det er antatt at arten overvintrer i åpne områder i drivisen, eventuelt at de følger iskanten når denne ligger lenger sør om vinteren. 4.9 Fiskeressurser Barentshavet er et svært produktivt hav. Nord i Norskehavet og i Barentshavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiskearter, bla. områdene langs Finnmarkskysten og området langs Eggakanten (fra nord for Vesterålen til vest for Bjørnøya og Svalbard). Lodde er en nøkkelart i Barentshavets økosystem. Bla. torsk og sild driver inn i Barentshavet som yngel. Barentshavet er et viktig oppvekstområde for yngel av flere kommersielt viktige fiskearter som lever av dyreplankton, som yngel av hyse, lodde, sei og uer. Krill og raudåte er viktige komponenter blant dyreplanktonet. Det er gjennomført en overlappsanalyse for hvithval. 4.8.10.2.7 Delfiner (Springere) Delfiner (springere) har et vidt utbredelsesområde. To arter har utbredelse i norske farvann; kvitnos (Lagenorhynchus albirostris) og kvitskjeving (Lagenorhynchus acutus). Data fra HI (2014) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp mellom gyteområdene/gyteperioden og en oljeutblåsning fra den analyserte aktiviteten. Gyteområdene for fisk varierer fra år til år. Flere arter gyter i hele eller deler av analyseperioden (Tabell 7). Av disse har følgende arter et gyteområde som vil kunne overlappe med influensområdet for aktiviteten; Observasjoner av springere (uspesifisert) er registrert i det nordlige Barentshavet, fra lokasjonen og nordover mot Edgeøya, samt vest av Bjørnøya og Spitsbergen. Kvitnos er registrert observert i hele området, også rundt lokasjonen (http://svalbardkartet.npolar.no). Av kvitskjeving er det kun få observasjoner ved Finnmarkskysten; http://svalbardkartet.npolar.no. - Lodde (gyteperiode: mars-april) Torsk (gyteperiode: januar-april) Hyse (gyteperiode: februar-mai) Snabeluer (gyteperiode: mars-april) Blåkveite (gyteperiode: oktober-desember) Polartorsk (gyteperiode: desember-mars) Kart over gytefelt for ovenstående arter er vist i overlappsanalysen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 52 Tabell7 Gyteperioderfor kommersieltviktigefisk- og krepsdyrressurser (Rogers& Stocks,2001;Ottersen& Auran,2007).Lysbrun: gyting; Mørk brun: gytetopp. Art J F M A M J J A S O N 4.10 Sårbare kysthabitater D 4.10.1 Sensitivitetsindeks I MRDB foreliggerdetet datasettpå5x5 km rutenettsomangirandelenav ulike kysttyperi ruten,samtensårbarhetsindeks (Pi) (Brudeet al., 2003)mellom0-1 basertpåsammensetningen av strandtyperog enmodellertsammensetning av nøkkelsamfunnpåsubstratet;eksponeringsgrad, sårbarhetog restitusjonstiden vedoljeforurensning . Tobis Høst-gyt. sild NVG sild Makrell Øyepål Datasettetdekkerikke kystenfra Lista og østover,damodellenbygger påen størretidevannsdifferanseenndenmanfinner i Skagerrak . Rødspette APN hargjennomgåttdatasetteti MRDB mht. Pi-verdierfor rutenemeddemest sårbarestrandtypeneog nøkkelsamfunnene (angittsom”abundance”av deulike samfunnenei datasettet).Pi-indeksener derettervurdertoppmot sårbarhet(1-3) og kommettil følgendeinndeling: Torsk Lomre Sei Hvitting Pi<0,25:Sårbarhet1 Pi = 0,25-0,33:Sårbarhet2 Pi>0,33:Sårbarhet3 Hyse Kolmule Akvaplan-niva har tilrettelagtdatasettetfra MRDB på10x10km rutenett,totalt 1490rutermedenberegnetgjennomsnittligPi-indeks.524av de1490rutene (totalt nasjonalt)harPi> 0,33. Uer Snabeluer Blåkveite Brosme Vassild Breiflabb Reke Krabbe Sjøkreps Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 53 4.10.2 Kysttyper i analyseområdet Akvaplan-niva harforetattenanalyseav kysttyper,strandlinjelengdeog tørrfallsarealerfor alle landetsfylker. Resultaterfor fylkene i analyseområdet visesi Figur 44 og Figur 45 (etterSpikkerud& Skeie,2010). Figur 44 Antall km2av tørrfall pr. fylkei analyseområdet . Figur 45 Antall kmav ulike strandtyper(strandbergseparatnederst)pr. fylke i analyseområdet . Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 54 4.11 Koraller og annen bunnfauna Denvisuellekartleggingenav havbunnengjennomførtfor Kvalrossavdekket spredteområdermedmoderatetettheterav svamp,menområdethargenerelt relativt lite sensitivbunnfauna(DNV-GL, 2015). Akvaplan-niva har gåttgjennomtilgjengeligedatabaserog kartsystemer,og har ikke funnetindikasjonerpåstørrekonsentrasjoner av svampereller koraller i områdetnærlokasjonen. Det er ikke definertSværtVerdifulle Områder(SVO) nærlokasjonen. 4.12 Høyt miljøprioriterte lokalit eter Det er enrekkemiljøprioritertelokaliteterlangskysten,spesielti denytre kystsonen.Beliggenhetav lokaliteterav høysårbarhetog verdi er vist i Figur 46. Informasjonener hentetfra MiljødirektoratetsNaturbasei 2015. Slike områder skalprioriteresfor beskyttelsevedenoljevernaksjon(SFT,2004). Høyt prioritertelokaliteterer gjernehekke-, raste- eller overvintringsområderfor sjøfuglog/ellerkasteplasser for sel.Mangeav habitatenesomdannernæringsgrunnlagog leveområdefor andrenaturressurser er ogsåi segselvsensitive strandhabitater(seogså4.10). Figur 46 Høytprioriterte lokaliteter(datafra Miljødirektoratet, 2013; Statoil,2013og Ramsar.org). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 55 4.13 Bjørnøya naturreservat Lovdata(http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002 -08-16-903) inneholderen definisjonav BjørnøyaNaturreservat,hvor ogsågrenseneer kartfestet(Figur 47). BjørnøyaNaturreservatinngåri MiljødirektoratetsdatasettoverMarineNaturvernområder.Reservatetdekkerselveøyen,samtensone12 nm (22,2km) utenforBjørnøya,menmedunntakfor områdetrundtBjørnøyaRadio. Miljødirektoratet(tidl. Direktoratet for Naturforvaltning)sitt datasettovermarine verneområderer benyttettil avgrensningav områdetfor analyseformål. Avstandenfra Kvalrosstil grensenfor naturreservatet er 123km. Kystlinjen påBjørnøyabestårstortsettav klippekystmed"loddrette" veggerned i havet.Densørligstedelener høyest,og harrike fuglefjell. De øvrigedeleneer flatere,menharogsåloddretteklippeveggernedi havet.Pga.utrasingav løsmasserfra fjellveggeneer detblokkstrandi storedelerav strandlinjen. Bjørnøya omfattesav iskantennårdenneer påsitt sørligste. Figur 47 Kart overBjørnøyaNaturreservat(Kart: NorskPolarinstitutt/Lovdata). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 56 Figur 49 Klippekysti deflateredeleneav Bjørnøya,månedsskiftet mars/april2007 (Foto: Geir MortenSkeie/Statoil). Figur 48 Klippekystvedfuglefjellenepå sørspissenav Bjørnøya(mars/april 2007)(Foto: CathrineStephansen /Statoil). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 57 4.14.2 Marine pattedyr 4.14 Ressursdata til miljørisikoanalysen Til analyse av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra MRDB (2010) for havert og steinkobbe, egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. 4.14.1 Sjøfugl I SEAPOP er det utarbeidet kart over sannsynlighet for tilstedeværelse basert på prediksjoner og modelleringer for et sett av miljøvariable. Disse analysene er gjennomført med 10 x 10 km oppløsning i rutenettet. Datasettene er videre tilrettelagt av NINA med fordeling av bestandsandeler i rutene. Til den kvalitative vurderingen av konfliktpotensialet for arter som inngikk i Miljødirektoratets miljøverdiprosjekt, har HI og NP gitt tillatelse til bruk av månedsoppløste datasett som viser viktige områder for de ulike artene. Datasettene er utarbeidet av HI og APN for Miljødirektoratet i prosjektet om miljøverdi og sårbarhet av marine områder (sammenfattet i Spikkerud et al., 2013). I tillegg er Svalbardkartet benyttet (http://svalbardkartet.npolar.no/). I SEAPOP har man konsentrert seg om noen arter i åpent hav. Men, av pelagisk dykkende sjøfugl er alle de 5 artene av alkefugl representert. Kartleggingen av pelagisk dykkende sjøfugl blir utført fra båt, fly, helikopter og land. Tellinger fra båt har blitt foretatt siden 1980. SEAPOP opererer med to forskjellige datasett for disse artene; ett datasett over kystnær utbredelse og ett for utbredelse i åpent hav. Kystdata har månedsoppløsning. Åpent hav-data er delt i 3 sesonger; vinter (1. november-31. mars), sommer (1. april-31. juli) og høst (1. august-31. oktober). 4.14.3 Sårbare kysthabitater Akvaplan-niva har tilrettelagt datasettet over sensitivitetsindeks (Pi) fra MRDB (2010) på et 10 x 10 km rutenett inndelt i sårbarhet 1-3 som beskrevet i avsnitt 4.10. Totalt er dette 1490 ruter med en beregnet gjennomsnittlig Pi-indeks og sårbarhetsverdi. Akvaplan-niva har i denne analysen brukt ulik tilrettelegging for datasettene med sjøfugl kystnært og i åpent hav. Det er benyttet sist oppdaterte data for sjøfugl i åpent hav. Disse dataene er tilrettelagt for MIRA-analyse av Akvaplan-niva, tildelt månedlige bestandsandeler og splittet i regionene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. 4.14.4 Fiskeressurser Til analyse av miljørisiko for fiskeressurser er det benyttet data fra HI (2014) over registrerte gytefelt. Disse er ikke egnet for full kvantitativ miljørisikoanalyse med beregning av bestandstap, men brukes til en Trinn 1 overlappsanalyse. Datasett for sjøfugl kystnært er mottatt fra NINA i MS Access-format. Datasettet for sjøfugl kystnært har funksjonsområder. Datasettene for sjøfugl i åpent hav viser bestandsandeler av regionale bestander, mens de kystnære datasettene viser andeler av nasjonal bestand. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 58 5 Resultater av oljedriftsanalyser 5.1 Influensområder Resultaterfra spredningsberegningene medOSCAR-modellen(MEMW 6.2),ved bruk av denoppsatterate-varighetsmatrisen for Kvalross, visesi dettekapittelet. Alle scenarierer benyttettil beregningav miljørisiko. De mestsentrale scenarieneer vist mht. berørtområde. Resultaterer vist for følgendescenarier(rate-varighetskombinasjoner) : Overflateutslipp Lavesterateog kortestevarighet;696Sm3/døgni 2 døgn(scenariet utgjør41% av overflateutslippene) Ratennærmestovervektetrateog varighetnærmestovervektetvarighet; 2 184Sm3/d i 15 døgn(scenarietutgjør 11 % av overflateutslippene) Høyesterateog lengstevarighetfor overflateutslipp;11 646Sm3/d i 75 døgn(scenarietutgjørkun 0,2 % av overflateutslippene) Sjøbunnsutslipp Lavesterateog midlerevarighet; 987Sm3/d i 15 døgn(scenarietharden høyestefrekvensenav alle utblåsningsscenarier,med30 % av frekvensbidragetfor sjøbunnsutslipp) Det er valgt å visedeenkelterate-varighetsstatistikkene separat,ikke samlet,da derepresenterer ulike situasjonersomkanoppstå.Dissesituasjoneneskaligjen håndteresav beredskapen og kanføretil ulike graderav miljøkonsekvenser. Figur 50 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for overflateutslippmedlavesterate og kortestevarighet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 59 Figur 51 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med høyeste rate og lengste varighet (minst sannsynlige utblåsningsscenario). Figur 52 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 60 Figur 53 SannsynligTHC-konsentrasjon(ppb)i en10x10kmrute for overflateutslipp medrate og varighetnærmestovervektet. Figur 54 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for sjøbunnsutslippmedlavesterate og 15 dagers varighet(mestsannsynlige utblåsningsscenario). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 61 5.2 Influensområder ved forskyvning i boreperioden Resultater fra spredningsberegningene med OSCAR-modellen (MEMW 6.2), dersom borestart forskyves med 3, 6 eller 9 måneder, vises i dette kapittelet. Resultatene vises for rate og varighet nærmest over vektet; 2 184 Sm3/d i 15 døgn. Figur 55 til Figur 57 viser at influensområdene er relativt identiske for de tre periodene. Dette er ikke uventet, den lange analyseperioden tatt i betraktning. Figur 55 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. Analyseperiode: februar-september. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 62 Figur 56 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for overflateutslippmedrate og varighetnærmestovervektet.Analyseperiode:maidesember . Figur 57 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for overflateutslippmedrate og varighetnærmestovervektet.Analyseperiode: august-mars. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 63 Tabell 8 Prosentiler for ulike parametere av relevans for beredskap. Basert på samtlige simuleringer for alle scenarier i oljedriftssimuleringene som er benyttet (november-juni). 5.3 Strandingsstatistikk og konfliktpotensial for kysthabitater og strandruter Hele året Det er totalt gjennomført 117 452 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året. Av disse strander 3 915 simuleringer (3,3 %). Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate og sjøbunn, rater og varigheter) vil strandingssannsynligheten reduseres til 0,1 % for samtlige simuleringer over hele året. 77 991 simuleringer er gjennomført med startdato i den primære analyseperioden (november-juni). Av disse strander 2 424, som gir en strandingssannsynlighet på 3,1 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres strandingssannsynligheten til 0,1 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering er 85 760 tonn emulsjon. Den korteste drivtiden i noen simulering er 10,8 døgn. Følgende overflateutslipp vises mht sannsynlighet for oljemengder over 1 tonn pr. 10x10 km kystrute: Høyeste rate og lengste varighet for overflateutslipp; 11 646 Sm3/d i 75 døgn (scenariet utgjør kun 0,2 % av overflateutslippene) Raten nærmest over vektet rate og varighet nærmest over vektet varighet; 2 184 Sm3/d i 15 døgn (scenariet utgjør 11 % av overflateutslippene) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 64 November-Juni Parameter 100prosentil 99prosentil 95prosentil 100prosentil 99prosentil 95prosentil Minste drivtid til land (døgn) 10,8 - - 10,8 - - Størst strandet mengde emulsjon (tonn) 85 760 - - 85 760 - - Antall 10x10 km ruter som berøres 68 - - 68 - - Figur 58 Minstedrivtid til land for descenarieri oljedriftsberegningene sommedfører strandingav olje (tid i døgn)(november-juni). Figur 59 Strandetmengdeemulsjonfor descenarieri oljedriftsberegningene som medførerstrandingav olje (tonn)(november -juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 65 Figur 60 Antallet 10 x 10 km ruter som treffes av oljeemulsjon i oljedriftsberegningene som medfører stranding av olje (tonn) (november-juni). Figur 61 Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med høyeste rate og lengste varighet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 66 5.4 Strandingsstatistikk ved forskyvning i boreperioden I dettekapitteletpresenteres strandingsstatistikken for 3 perioderutovervalgt analyseperiode, for å illustrerehvordanstrandingsbildetutvikler segdersom borestartforskyvesmed3, 6 eller 9 måneder(Tabell10). 5.5 Olje i området definert som Bjørnøya Naturreservat Sannsynligheten for treff av olje i områdetsomdefinererBjørnøyaNaturreservat, gitt et overflateutslippfra Kvalrossmedratenærmestovervektetog varighet nærmestvektet,er illustrert i Figur 63. Tabell12 og Tabell13 inneholdersannsynlighetenfor treff, gjennomsnittligeog maksimaleemulsjonsmengder, gjennomsnittligeog maksimalekonsentrasjoner av THC, samtantalletrutersomtreffesfor hhv. et overflate- og sjøbunnsutslipp medalle raterog varigheter.Lengrevarigheterfor overflateutslippav høye utslippsratergir høyeretreffsannsynligheterog merolje påoverflaten,også innenforBjørnøyaNaturreservat. Tabell12 og Tabell13 viserogsåsummenav gjennomsnittligeemulsjonsmengder.Detterepresenterer dentotalemengdenemulsjonsomkanforventes innenforBjørnøyaNaturreservatfor detenkeltescenario. Gjennomsnittligemulsjonsmengde i rutenesomtreffeser denparameterensom bestrepresenterer denmengdenemulsjonsomforventeså kunneværeinnenfor rutenvedet gitt scenario. Alle verdierer gitt at scenarietinntreffer.Frekvensenav scenarietmed hendelsessannsynligheten innkalkulerter vist i Tabell12. GjennomsnittligeTHC-verdieri vannsøyleni BjørnøyaNaturreservater,for alle scenarier,lavereenn50 ppb.For delengstevarighetenekandetværeenkelte simuleringersomgir THC-verdieri enkelteruterpåom lag 50 ppbi vannsøyleni BjørnøyaNaturreservat. Figur 62 Sannsynlighetfor treff av olje på strandmedmerenn1 tonni en10x10kmrute for et overflateutslippmedrate overvektetog varighet15 dager. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 67 Tabell 9 Prosentiler for ulike parametere av relevans for beredskap. Basert på samtlige simuleringer for alle scenarier i oljedriftssimuleringene som er benyttet. Resultatene vises for valgt analyseperiode (november-juni), samt en forskyvning i borestart med 3 (februar-september), 6 (mai-desember) eller 9 (august-mars) måneder. November-Juni Februar-September Mai-Desember August-Mars Parameter 100prosentil 95prosentil 100prosentil 95prosentil 100prosentil 95prosentil 100prosentil 95prosentil Minste drivtid til land (døgn) 10,8 - 11,4 - 10,8 - 10,8 - Størst strandet mengde emulsjon (tonn) 85 760 - 85 760 - 79 923 - 72 151 - Antall 10x10 km ruter som berøres 68 - 68 - 64 - 59 - Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 68 Størstemengdeoljeemulsjoni noen10x10km rutei noensimuleringer 46163 tonnemulsjon.Denhøyestegjennomsnittsmengden i ruteneer 7779tonn(for høyesterateog lengstevarighetav et overflateutslipp). Figur 64). Detteer enmegetkonservativtilnærmelse.For januarforeliggerikke datasettetpåsammeformatetsomfor deandre.I analyseperioden (november tom. juni) ligger iskantennærmestaktiviteteni februarog i marsmåned. Deretter trekkerdensegnordover. Det er foretattenanalyseav treffsannsynlighetav olje vedhendelsenmedrateog varighetnærmestovervektet(overflateutslipppå2184Sm3/døgni 15 døgn)i rutenesomligger langslinjen somdannesav denmaksimaleisutbredelseni noe år, for hvermåned.I år medminimal isutbredelsestrekkerisensegtil de nordligstedelerav Spitsbergen.I år medlite is vil ikke oljen nåiskanten. Tabell10 Drivtider, treffsannsynlighe ter og emulsjonsmengder til ruter somligger i linjen somdannesav maksimalutbredelseav is i noeår mellom1985og 2014for hver månedi analyseperioden , unntattjanuar. Figur 63 Influensområdetetteret overflateutslippmedrate og varighetnærmestvektetog BjørnøyaNaturreservat.Polarfronteninnntegnet. 5.6 Olje i område r med havis Iskantensutbredelsevarierersterktmedsesong.Det er pt. utstraktdebattom definisjonenav iskanten.Det er av dengrunnvalgt å viseoljensdrift ift. maksimalutbredelsegjennomen30-årsperiodefra 1985-2014(Norsk Polarinstitutts definisjon, sehttp://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html ) for alle analyseperiodens månederunntattjanuar( Feb Mar Apr Mai Jun Nov Des Kortesteavstand(km) 132 144 152 150 176 176 148 Minstedrivtid (døgn) 7,5 8 9 9 12 13 8 Gjennomsnittligkorteste drivtid (døgn) 20,5 22,9 24 24 28,5 26 25 Gjennomsnittligdrivtid (døgn) 35 36 36 35 36 34 36 Høyestetreffsannsynlighet i noenrute(%) 32,8 18,7 18,7 15,4 4,7 3,6 11,8 Gjennomsnittlig treffsannsynligheti ruter somoverlapper(%) 9,1 3,4 3,3 2,9 0,65 0,48 1,7 Antall ruter 88 92 94 90 72 82 95 Maks.emulsjon(tonn) 2360 2359 1799 1815 1719 1719 2360 Gj.sn.emulsjon(tonn) 124 132 133 177 178 180 145 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 69 Det er foretatt en analyse av oljens berøring av området nord for den maksimale isutbredelse for en 30-års periode mellom 1985-2014. Influensområdet for rate over vektet og varighet nærmest vektet er benyttet, basert på statistikk for hele analyseperioden november-juni. Dette blir, i denne sammenhengen, et konservativt influensområde. Av resultatene sees at det er flere ruter innen influensområdet som ligger i områder med is i januar og februar, og at ismengdene avtar mot sommer/høst. Treffsannsynlighet for områder med is går derfor ned i sommerhalvåret, og den lave sannsynligheten varer ut November. Figur 64 Overlapp mellom influensområdet (>1 % sannsynlighet for treff av >1 tonn olje i en 10x10 km rute) for et overflateutslipp, med rate nærmest over vektet rate og varighet nærmest over vektet varighet og maksimal utbredelse av is i hver måned i analyseperioden (mellom november og juni). For januar, se http://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 70 Tabell11 Treffsannsynligheti berørte10x10kmruter somligger nord for linjen medmaksimalisutbredelsei noeår mellom1985og 2014(NP, se http://www.npolar.no/no/fakta/iskantsonen.html ). Måned Februar Mars April Mai Juni November Desember Treffsannsynlighet Totalt antall ruter innen influensområdet somligger nord for maksimal isutbredelseslinjen 800 701 678 598 402 411 630 Gjennomsnitt Maksimum Minimum Antall ruter i treffsannsynlighetskategorier (%) 0-1 1-5 5-10 10-50 2,0 0,86 0.88 0.84 0,30 0,24 0,5 32,8 18,7 18,7 15,4 4,7 3,8 11,7 0,038 0,038 0,038 0,038 0,038 0,038 0.038 580 562 548 501 377 393 545 125 116 106 70 25 18 79 41 15 14 16 0 0 5 54 8 10 11 0 0 1 Emulsjon Gjennomsnitt Maksimum Minimum Sum av gjennomsnitt 176 182 179 190 193 226 199 2360 2360 1815 1815 1719 1719 2360 7,0 7,0 7,0 7,5 7,8 7,8 7,6 140700 127955 121360 113337 77461 93112 125775 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 71 5.7 Olje i området definert som Polarfronten Resultatet av en overlappsvurdering mellom et overflateutslipp med rate over vektet rate og varighet nærmest over vektet (15 dager) og linjetemaet for polarfronten viser at det i områdene øst og sørøst for Bjørnøya er 0-1% sannsynlighet for inndrift av olje i polarfronten. Korteste drivtid til en rute ved polarfronten i noen enkeltsimulering er 15,5 døgn, mens gjennomsnittlig drivtid er 33 døgn. I gjennomsnitt treffes rutene av 218 tonn olje, mens høyeste oljemengde i noen simulering i en modellrute overlappende med polarfronten er 1630 tonn emulsjon. Miljørisiko for polarfronten bør sees i sammenheng med miljørisiko for iskant, da polarfrontens møte mellom kalde og varmere vannmasser er en av faktorene som bidrar til iskantens beliggenhet. Figur 65 Overlapp mellom influensområdet for en overflateutblåsning med utslippsrate 2184 m3/d i 15 døgn og polarfronten. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 72 Tabell12 Treffsannsynligheter og oljemengderi hhv.overflateog vannsøylei ruter somoverlapperhelt eller delvismedBjørnøyanaturreservat(overflateutslipp). Scenario Rate (Sm3/ døgn) Varigh. (døgn) Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate Overflate 696 696 696 2184 2184 2184 3106 3106 3106 10123 10123 10123 11646 11646 11646 2 15 75 2 15 75 2 15 75 2 15 75 2 15 75 Frekvensav scenario 7.76x 10-6 4.21x 10-6 1.18x 10-6 2.00x 10-6 1.08x 10 -6 3.05x 10 -7 1.73x 10 -7 9.39x 10-8 2.64x 10-8 9.05x 10-7 4.91x 10-7 1.38x 10-7 2.53x 10-7 1.37x 10-7 3.86x 10-8 Treff-sanns. (gj.sn.), overfl. (%) 0 0 0,11 0 0,07 0,88 0 0,09 1,30 0,08 0,31 4,20 0,04 0,36 5 Treffsanns. (maks.), overfl. (%) 0 0 0,23% 0 0,19 1,66% 0 0,15% 2,6 % 0,038 0,65 8,4 0,038 0,65 9,5 # ruter, overfl. Olje-emulsjon (maks, Qemul_max) (tonn) Olje-emulsjon (gj.sn., Qemul_aver) (tonn) Sumav gj.sn. olje-emulsjon (tonn) Minste drivtid (døgn) Treff-sanns. (gj.sn.), vannsøyle(%) 0 0 24 0 27 41 0 38 41 2 41 41 1 41 41 0 0 1099 0 893 5383 0 1570 7243 198 10083 34515 113 13034 46163 0 0 308 0 360 989 0 591 1427 142 2685 6555 113 3545 7779 0 0 7386 0 9720 38894 0 22471 58546 248 110082 268764 113 145362 318948 56,0 20,5 21,3 18,0 17,3 20,8 14,3 14,3 21,0 14,5 13,5 0 0 0,10 0 0,05 0,79 0 0,06 0,01 0,04 0,29 5,20 0,04 0,35 5,90 Treffsanns. (maks.), vannsøyle (%) 0 0 0,31 0 0,12 2,04 0 0,15 0,03 0,04 0,85 11,80 0,04 0,80 13,00 THC maks. (ppb) THC gj.sn. (ppb) # ruter, vannsøyle 0 0 0,11 0 0,08 1,71 0 0,09 3,02 0,01 1,44 25,00 0,02 1.50 24,00 0 0 0,03 0 0,02 0,58 0 0,02 1,10 0,01 0,49 10,00 0,02 0,60 12,00 0 0 32 0 29 41 0 22 41 4 41 41 1 41 41 Tabell13 Treffsannsynligheter og oljemengderi hhv.overflateog vannsøylei ruter somoverlapperhelt eller delvismedBjørnøyanaturreservat(sjøbunnsutslipp). Scenario Rate (Sm3/ døgn) Varigh. (døgn) Frekvensav scenario Treff-sanns. (gj.sn.), overfl. (%) Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn Sjøbunn 987 987 987 1516 1516 1516 3036 3036 3036 7549 7549 7549 8512 8512 8512 2 15 75 2 15 75 2 15 75 2 15 75 2 15 75 1.22x 10-5 1.31x 10-5 5.18x 10-6 1.06x 10-6 1.14x 10-6 4.49x 10-7 5.52x 10-6 5.94x 10-6 2.35x 10-6 1.54x 10-6 1.66x 10-6 6.56x 10-7 1.22x 10-5 1.31x 10-5 5.18x 10-6 0 0 0 0 0 0,06 0 0 0,04 0 0 0,08 0 0 0,10 Treffsanns. (maks.), overfl. (%) 0 0 0 0 0 0,08 0 0 0,04 0 0 0,15 0 0 0,35 # ruter, overfl. Olje-emulsjon (maks, Qemul_max) (tonn) Olje-emulsjon (gj.sn., Qemul_aver) (tonn) Sumav gj.sn. olje-emulsjon (tonn) Minste drivtid (døgn) Treff-sanns. (gj.sn.), vannsøyle(%) Treff-sanns. (maks.), vannsøyle (%) THC maks. (ppb) THC gj.sn. (ppb) # ruter, vannsøyle 0 0 0 0 0 6 0 0 6 0 0 17 0 0 27 0 0 0 0 0 1898 0 0 74 0 0 3254 0 0 5608 0 0 0 0 0 562 0 0 74 0 0 728 0 0 1431 0 0 0 0 0 3372 0 0 212 0 0 12390 0 0 38642 93,25 50 78,5 70,75 0 0 0 0 0 0,05 0 0 0,04 0 0 0,08 0 0,04 0,10 0 0 0 0 0 0,08 0 0 0,04 0 0 0,23 0 0,04 0,31 0 0 0 0 0 0,03 0 0 0,02 0 0 0,23 0 0,01 0,40 0 0 0 0 0 0,01 0 0 0.01 0 0 0,01 0 0,01 0,01 0 0 0 0 0 10 0 0 8 0 0 21 0 3 25 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 73 6 Resultater av analyse av miljørisiko Tabell 14 Antall ruter i gyteområder som overlapper med ruter som overstiger hhv.50 og 100 ppb gjennomsnittlig [THC]. 6.1 Trinn 1 miljørisikoanalyse av fisk Det er foretatt en overlappsanalyse mellom arter med gytetid som sammenfaller med analyseperioden, samt gytefelt og området der konsentrasjonen av olje i vannsøylen overstiger en terskelverdi for skade, ved bruk av deler av Trinn 1 miljørisikoanalyse for fisk (DNV, 2007). Norsk navn Til denne overlappsanalysen er det benyttet oljedriftsstatistikken fra en overflateutblåsning med rate og varighet nærmest over vektet (2 184 Sm3/døgn og 15 dagers varighet). Dette er den kombinasjonen av rate og varighet som best representerer et mål for totalbildet. Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon > 50 ppb overlapper med < 1 % av gyteområdet for kveite. Det er rundt 0,1 % overlapp mellom området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon > 100 ppb og gyteområdet for kveite. I underlaget for «Forvaltningsplanen for Lofoten og Vesterålen», «konsekvenser av akuttutslipp for fisk» (Brude et al., 2010), foreslås en grenseverdi på 375 ppb THC for Balder råolje for effekter på sårbare livsstadier av fisk. Denne verdien relateres til PAH-innholdet og en grenseverdi for PAH på 2,5 ppb. Siden det ikke er foretatt noen vurdering av PAH-innhold og tilsvarende avledet grenseverdi for Realgrunnen, er den tidligere foreslåtte grenseverdien på 50 ppb konservativt benyttet i foreliggende analyse. Miljørisikoen kan betegnes som svært lav for fisk. Kveite Gyteområder og THC-konsentrasjoner for influensområdet er vist i Figur 66. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 74 Latinsk navn Totalt # ruter 28461 > 50-100 ppb 129 > 100 ppb 35 6.2 Skadebasert miljørisikoanalyse Det er beregnetbestandstap og miljørisiko for samtligearteri SEAPOPsdatabase for alle raterog varighetervedenoptimalisertberegningsrutinesomgjør manuellevurderingerav overlappenderessurseroverflødig. Teoretiskkankun VØKer somharminimum1 % av bestandeninnenforområdet somer berørtav oljemengder> 1 tonni en10x10km rutegi utslagi en miljørisikoanalyseetterMIRA -metoden. For sjøfugli åpenthaveksistererdetulike datasettfor Nordsjøen,Norskehavet og Barentshavet.Disseregnessomregionalebestander.Datasettenefor kystbundneressurserer nasjonalebestander.Datasettenekystnærtbenytterogså funksjonsområderfor endel arteri endel måneder,tilrettelagtveden buffersone rundtkolonieni hekkesesongen, for å ta høydefor at enkeltearter kanhaet næringssøkopptil 100km fra kolonien(f.eks.alkefugl). Det er gjennomførtfull skadebasert miljørisikoanalysefor havertog steinkobbe. For oterfinnesdetsomnevntikke datasetttilgjengelig.For deøvrigemarine pattedyreneer detforetatt enoverlappsanalyse mellomoverflateoljeog deres viktigsteområder. 6.2.1 Miljørisiko for sjøfugl Miljørisiko er systematiskanalysertfor alle artenei SEAPOPsdatabase(Vedlegg 3). Arter somer listet, mensomikke fremkommeri figureneunder,hargitt svært laveutslagi miljørisikoanalysen.Hovedresultatene er omtalti analysen,mens alle resultaterfra enkeltarterer plassertpå: http://www.senseweb.no/content/303/MRABA -Kvalross Analysener foretattenkeltvisfor alle kombinasjonerav raterog varigheter,for å hamulighetentil å gåtilbakeog serisikobidragenefra deenkelte hendelsesscenariene. Figureneviserevt. utslagi miljørisiko. Figur 66 Overlappmellomgyteområdetfor kveiteog ruter medhhv> 50 ppbog > 100 ppbTHC. Resultateneviserat denmestutsatteVØK-gruppeni analyseperioden er sjøfugli åpenthav. Høyestmiljørisiko er beregnetfor polarlomvi,medi underkantav 9,4 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 75 % av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Moderat (Figur 67). Deretter følger alkekonge, med i underkant av 5,5 % i skadekategorien Moderat. En rekke arter gir mindre utslag, også i de to alvorligste skadekategoriene. Utslagene for artene i åpent hav i Norskehavet er meget små. For sjøfugl kystnært er høyest miljørisiko beregnet for lunde, med i underkant av 1 % av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig. Deretter følger alke, med ca. 0,6 % av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig. viser artene kystnært med lavest utslag. Det er kjent at datasett med funksjonsområder gir en for konservativ beregning av miljørisiko, mens analyser av datasettene uten funksjonsområder gir en for lite konservativ beregning av miljørisiko. Konservativiteten forsterkes av en tilrettelegging av bestandsandeler i rutene som summeres til > 100 % av hekkebestanden. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 76 Figur 67 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier for sjøfuglarteri åpenthav (Barentshavet,november -juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 77 Figur 68 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav som gav laveste utslag (Norskehavet, november-juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 78 Figur 69 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier for sjøfuglarterkystnærtsomgav høyesteutslag(november -juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 79 Figur 70 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav laveste utslag (november-juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 80 6.2.2 Miljørisiko for marine pattedyr 6.2.3 Det er gjennomførtenkvantitativmiljørisikoanalyseetterMIRA -metodenfor bådesteinkobbeog havertkystnærtpåfastlandet.Det var knaptutslagi miljørisiko for noenav artene. Miljørisiko for strandressurser Det er gjennomførtenkvantitativmiljørisikoanalyseetterMIRA -metodenfor strandressurser. Det var knaptutslagi miljørisiko for strandi analyseperioden . Figur 72 Milj ørisikofor strandsomfrekvensi konsekvenskategorier for descenariene somgav utslag(november -juni). Figur 71 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier for kystsel(november -juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 81 Figur 73 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier for strand(november-juni). 6.3 Miljørisiko ved forskyvning i boreper ioden I dettekapitteletpresenteres dentotalemiljørisikoenfor 3 perioderutovervalgt analyseperiode, for å illustrerehvordandetterisikobildetutvikler segdersom borestartforskyvesmed3, 6 eller 9 måneder. Resultateneviserat denmaksimalemiljørisikoener lav for alle perioder(ca.6-9 % av akseptkriteriet)og at deter lunde,polarlomviog alkekongesomdominerer risikobildeti åpenthav. Kystnærter miljørisikoenlavere,denoverstigerikke 1 % av akseptkriteriet. Her gir alke, havsule, krykkje, lomvi, lundeog polarlomviutslag,dehøyestei skadekategoriAlvorlig. Miljørisiko er høyesti periodersomomfatter hekkeperioden. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 82 Figur 74 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterier i konsekvenskategorier for arter i åpenthavi Barentshavetmedhøyesteutslagi periodenfebruar-september. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 83 Figur 75 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for arter kystnært med høyeste utslag i perioden februar-september. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 84 Figur 76 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterier i konsekvenskategorier for arter i åpenthavi Barentshavetmedhøyesteutslagi periodenmai-desember. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 85 Figur 77 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for arter kystnært med høyeste utslag i perioden mai-desember. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 86 Figur 78 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterier i konsekvenskategorier for arter i åpenthavi Barentshavetmedhøyesteutslagi periodenaugust-mars. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 87 Figur 79 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for arter kystnært med høyeste utslag i perioden august-mars. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 88 6.4.1.6 Knølhval 6.4 Overlappsanalyser 6.4.1 En sværtbegrensetdel i ytterkantav aktivitetensinfluensområde,rundtBjørnøya, overlappermedviktige leveområderfor knølhvaleni analyseperioden. Konfliktpotensialetmåderforkunnebetegnessommegetlavt. Marine pattedyr For arteneunderforeliggerdetikke datasettegnetfor kvantitative miljørisikoanalyser. Det er derforforetattenkvalitativ/semikvantitativvurderingav mulighetenefor overlappmellominfluensområdetog artenesviktigsteområder. 6.4.1.7 Spermhval Det er ingengeografiskoverlappmellomviktige leveområderfor spermhvaleni analyseperioden og aktivitetensinfluensområde. 6.4.1.1 Blåhval Det er ingengeografiskoverlappmellomviktige leveområderfor blåhvaleni analyseperioden og aktivitetensinfluensområde. 6.4.1.8 Storkobbe Det er noeoverlappmellomstorkobbensleveområdeog aktivitetensinfluensområde.Merk at storkobbensleveområdeer stort.At storkobbenregnessom solitærdetmesteav analyseperioden reduserersamtidigsannsynligheten for størrepopulasjonsmessige konsekvenservedet evt. stortutilsiktet utslipp. Konfliktpotensialetbetegnessomlavt. 6.4.1.2 Finnhval En sværtbegrensetdel i ytterkantav aktivitetensinfluensområde,vest/sørvestfor Bjørnøya,overlappermedviktige leveområderfor finnhvaleni analyseperioden. Konfliktpotensialetmåderforkunnebetegnessommegetlavt. 6.4.1.9 Vågehval 6.4.1.3 Grøn landshval Det er noeoverlappmellomvågehvalensleveområdeog aktivitetensinfluensområderundtBjørnøyaog inn mot Finnmarkskysten . Merk at vågehvalens leveområdeer stort.Konfliktpotensialetbetegnessomlavt. Det er ingengeografiskoverlappmellomviktige leveområderfor grønlandshvalen i analyseperioden og aktivitetensinfluensområde. 6.4.1.4 Hvalross Det er ingengeografiskoverlappmellomhvalrossensliggeplasserog aktivitetens influensområde.Men, hvalrossenbrukeriskantenaktivt og kankommei konflikt medolje somdriver inn i isfylte farvannnår dener i næringssøk. Konfliktpotensialeter størstom vinteren/tidligvår, nåriskantener lengstsør. Konfliktpotensialetbetegnessommegetlavt. 6.4.1.5 Hvit hval En sværtbegrensetdel i ytterkantav aktivitetensinfluensområde,rundtBjørnøya, overlappermedviktige leveområderfor hvithvaleni analyseperioden. Konfliktpotensialetmåderforkunnebetegnessommegetlavt. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 89 «Mulighet» er lik sannsynlighet «Varig skade» er en skade med varighet på mer enn 10 år Resultatene av en kvantitativ miljørisikoanalyse kan rapporteres som sannsynlighet for skade i fire skadekategorier, hvorav den høyeste skadekategorien «Alvorlig» omfatter skader av en varighet på mer enn 10 år. Som diskutert ovenfor er resultatene for kystnær sjøfugl på Bjørnøya konservative, ved at de omfatter områder ut til 100 km fra øya. De største hekkekoloniene på Bjørnøya befinner seg i hovedsak i de høye fuglefjellene på sørspissen. Fuglene er imidlertid ikke tilstede i hekkekolonien før i mars, og det er derfor perioden mars-juni som slår ut innen analyseperioden. De viktigste artene er omtalt under, og disse er analysert med svært konservative datasett, som gjør bruk av funksjonsområder og er tilrettelagt med en svært konservativ vurdering av bestandsandeler. Det er foretatt en analyse av bestandsandeler av de ulike artene som i datasettene er tildelt ruter som overlapper med Bjørnøya Naturreservat. Konservativiteten i tilretteleggingen av kystnære datasett kan illustreres ved at for f.eks. havhest kystnært er bestandsandelen innen Bjørnøya Naturreservat sommerstid like i underkant av 750 % av nasjonal bestand. Andelene som benyttes i miljørisikoanalysen er vist i Figur 81 og Figur 82. Figur 82 viser konservativiteten i tilretteleggingen av kystnære datasett. Figur 80 Potensiell overlapp mellom aktivitetens influensområde (gitt ved rate og varighet over vektet verdi) og leveområder/trekkruter for utvalgte marine pattedyr. 6.4.2 Av de artene som er tilstede på Bjørnøya dominerer disse mest; Bjørnøya Naturreservat Kystnært: havhest, krykkje, lomvi, polarlomvi og polarmåke. Eventuell drift av olje inn i Bjørnøya Naturreservat (se avsnitt 5.5) vil kunne ha effekter på sjøfugl direkte. Ved påslag på strand vil oljen kunne ligge over noe tid, og eventuelt remobiliseres. Åpent hav: alke, alkekonge, krykkje, lomvi, polarlomvi og polarmåke. Lomvien har sin nordligste forekomst av betydning på Bjørnøya. Kolonien er viktig, spesielt fordi arten er i nedgang på fastlandet. For å vurdere muligheten for en varig miljøskade på Bjørnøya Naturreservat velger vi å definere: Sannsynlighet for påvirkning av modellruter som omfattes av Bjørnøya Naturreservat varierer som vist i Tabell 12 og Tabell 13. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 90 Figur 81 Summenav bestandsandeler (%) av artenei åpenthavsomligger innenforområdetdefinert somBjørnøyaNaturreservat. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 91 Figur 82 Summenav bestandsandeler (%) av artenekystnærtsomligger innenforområdetdefinertsomBjørnøyanaturreservat.Figurenviserkonservativitetenav tilretteleggingenav bestandsandeler. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 92 7 Bere dskap sanalyse Det er lagt vekt påå belysehvordanberedskapsmessige vurderingerer koblet mot deutslippsscenariene somer beskrevet,samtå visekoblingenmellom miljørisiko og beredskap,bla. i form av identifisertefokusområderfor utsatte miljøressurseri åpenthavog vedkysten.Wintershallhari trådmedKlifs (nå Miljødirektoratets)søknadsveileder (Klif, 2011)valgt å adresserekyst- og strandsonefor denneaktiviteten. 7.1 Innledning Dersomet utslippskjervil enrekkeoljevernressurser mobiliseresgjennomNorsk OljevernforeningFor Operatørselskap (NOFO).Detteomfatterbl.a.utstyrfor deteksjonav olje påoverflaten,utstyrog personellfor bekjempelseav oljeforurensning,samtiverksettingav miljøundersøkelser. Operatørenhardetfulle ansvaretfor aksjonenog forestårstrategiskebeslutninger om prioriteringerog disponering.NOFOiverksetterdissepåvegneav operatøren. 7.2 Tilgjengelige bere dskapsressurser NOFOharpåvegneav operatøreneetablertet beredskapsnivå dimensjonertfor felt i produksjonpånorsksokkel.Nivåeter basertpåfeltviseanalyserav beredskapsbehov. Begrepet”oljevernsystem/ system”vil bli benyttetutoveri beredskapsanalysen. Et oljevernsystembeståri dennesammenheng av et fartøymedoljeopptakerog lagringstankfor oppsamletoljeemulsjon,enlense,samtslepefartøyfor lensen. For mekaniskopptakkandetogsåværekonfigurasjonerhvor paravanbrukesi stedetfor slepefartøyfor lensen.Systemerfor kjemiskdispergeringvil ikke ha behovfor lagringav oppsamletoljeemulsjon. Beredskapsnivået utgjøresav enkombinasjonav systemerpermanentutplassert påområdeberedskapsfartøy i sentraleproduksjonsområder, samtpåNOFOs landbasertebaserlangsnorskekysten.For operasjoneri etablerteområderi Nordsjøenog Norskehavetvil systemerfra områdeberedskapen normaltha kortestresponstid. Informasjonom systemtyper,dimensjoneringskriterier og forutsetninger,samt anneninformasjonom operatørenes beredskap,er beskrevetpåNOFOsine nettsider(www.nofo.no). Når detgjelderdisponeringav ressurserog strategiervil detteomtalesi forhold til resultatenefra analysenav miljørisiko, medvekt påbeskyttelseav utsatte naturressurser. Kystverketsin analyseav statligberedskap(Kystverket,2011,vedleggC og D) inneholderbeskrivelseav hovedtyperav systemerog deresegenskaper, og det henvisestil dennefor utfyllendeinformasjon. Tabell15 viseravstander,gangtiderog responstiderfor deoljevernressursene somer vurdertsommestaktuellefor aktiviteten.For landbaserer detlagt til grunnat fartøyligger vedbasen. Beredskapsanalysen er gjennomførtiht. Statoilsin metode(Statoil,2013),somer innenrammeneav Norskolje og gasssin veiledningfor miljørettetberedskaps analyse(NOROG, 2013),medforutsetningersombeskrevethosNOFO og i Statoilsin dokumentasjon.Videreer analysengjennomførtfor å identifisere beredskapsløsninger somkanmøtedeytelseskravWintershallharsattfor aktiviteten(sekapittel1.4). 7.2.1 Stående beredskap I ni områderpåsokkelener detetablertområdeviseog feltviseberedskaps løsninger,medoljevernressurser fra NOFOplassertpermanentom bordpå fartøyer; Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 93 Norskehavet For systemer fra NOFOs landbaserte baser regnes det, i analysesammenheng, 10 timer fra varsel om mobilisering til et fartøy ved basen er klar til å forlate basen med systemet om bord. Om man trekker på flere systemer fra samme base vil dette kunne gå fra basen 30 timer etter varsel om mobilisering. Haltenbanken (1 system) Tampen (1 system) Gjøa (1 system) Troll/Oseberg (2 systemer) 7.2.3 Nordsjøen Avstanden fra 7224/2 til NOFOs beredskapsressurser er gitt i Tabell 15. Balder (1 system) Sleipner/Volve (1 system) Ula/Gyda/Tambar (1 system) Ekofisk (1 system) Barentshavet Goliat (1 system) I tillegg til ressursene nevnt over har Statoil et avløserfartøy (Stril Merkur) med tilsvarende utstyr og ytelse som stående beredskapsfartøy (inkl. dispergering), slik at det totale antallet fartøy i stående beredskap er 11. Dette er ressurser med betydelig raskere responstid enn fra de landbaserte basene, både grunnet kortere gangtid og at det ikke er behov for tid til lossing, lasting og klargjøring. Det er definert frigivelsestider for mobilisering ut av området, som varierer fra 1 til 6 timer. 7.2.2 Landbaserte baser NOFOs landbaserte baser er som følger; Beredskapsnivå Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest Hver av basene har minimum 2 komplette NOFO-systemer, 3 kystsystemer, samt vaktgående personell. Current Buster m/paravan er utplassert på Mongstad (3), i Sandnessjøen (2) og i Hammerfest (3). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 94 Tabell15 Gangtiderog responstiderfor aktuelleoljevernressurserfor aktiviteten. Gangtidog bestoppnåeligeresponstidavrundet oppadtil nærmesteheletime. Lokalisering Goliat, stående beredskap NOFOBase, Hammerfest01 NOFOBase, Hammerfest02 Haltenbanken, ståendeberedskap Avstand (km) Avstand (n.m) Mobilisering og klargjøring, frigivelse og utsetting (timer) 157 85 5 7 12 237 128 11 10 21 237 128 31 10 41 1088 588 2 42 44 Gangtid (timer) Total responstid (timer) Slepefartøy SleperemobiliseresgjennomNOFO I trådmedWintershallsytelseskravfor aktivitetener vektetratefor enoverflateutblåsningvalgt somdimensjonerende for beregningav beredskapsbehov. I denneanalysenvil konsekvensene av deulike utblåsningsratene påberedskaps behovenediskuteres.Dettesomunderlagfor utarbeidelseav enbrønnspesifikk beredskapsplan hvor detbelyseshvordaneneskaleringfra denetablerte beredskapsløsningen skalkunneskje, om behovetskulle oppstå. Analysenvil ogsåadresserehvordanulike værsituasjonervil påvirke beredskapsbehovene. 7.5 Behov for og virkning av havgående beredskap 7.5.1 36 Effektivitet og kapasitet Virkningenav havgåendeberedskaper enfunksjonav to faktorer: 7.3 Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten Effektivitet, somangirhvor stor andelav denoljeemulsjonensom kommerinn i lensensomsamlesoppeller dispergereskjemisk. Kapasitet,somangirhvor stormengdeoljeemulsjonet oljevernsystemer i standtil å bekjempeeller samleopppr. døgn. Basertpåbrønnensplassering,planlagtboreperiodeog utstrømningspotensiale er følgendeforhold identifisertsomviktige i analyseog plan: Moderathøyeratervedutstrømningfra åpenthull (nårhelereservoareter eksponertog BOPhelt åpen). Relativtstortinfluensområde , somogsåomfatterrussiskfarvann. Referanseoljenharet moderathurtig vannopptak . Tildels sværtbegrensetmedoperasjonslysi vinterperiodenog stor avstandtil oljevernressurser. 7.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater for dimensjonering Effektivitetenav mekaniskoppsamlingvil varieremedværforholdene.Under optimaleforhold, medlite bølger, vil denkunneværeoppimot 80 %. Under dårligeforhold, medhøyebølger,vil oppsamlingikke væreaktuelt. Kapasitetentil et standardNOFO-systemer i utgangspunktet2400m3/d, ved døgnkontinuerligdrift og pumpingav oppsamletoljeemulsjonfra oljevernfartøyetstanker(minst1000m3) overtil enskytteltanker. som grunnlag Ved bruk av fartøyermedstørrelagringstankervil kapasitetenværehøyere,fordi oppsamlingkanskjeoverenlengre periodefør tankenemåtømmes. Sombeskrevetovenforvil enukontrollertutstrømningfra brønn7224/2 i følge studienfra Aconakunneføretil flere ulike nivåerav utstrømningsrater. En beskrivelseav hendelsestyper relevantfor miljørisiko og beredskaper gitt i kapittel2.6. Denhavgåendeberedskapen harsommålsetningå bekjempeutslippetnærmest mulig kilden, mensforurensningener relativt samlet.Dennestrategiensikrer effektiv innsatsog bekjempelseav oljen før denspresutover,kanforårsake skaderpåmiljøet og er vanskeligereå samleopp. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 95 Kjemisk dispergeringer et alternativeller supplementtil oppsamlingdersom oljen vedtestvisersegå væredispergerbar,og vil vedanvendelseredusere potensiellmiljøskadepåressurserpåhavoverflatenog i strandsonen. og massebalanse for et utslippav Realgrunneninnenfordetområdethvor den havgåendeberedskapenvil hasitt primæreoperasjonsområde. Figur 83 og Figur 84 illustrererdeemulsjonsmengdene somer igjen påoverflaten etter2 og 12 timersdrift påsjøen,underulike vindforholdfor tre av rategruppene fra oljedriftsberegningene, samtvektetrate.Beregningeneer gjennomførtfor overflateutslipp,dadissehendelsene gir størstmengderolje påoverflaten. I innsatsennærkilden vil oljevernressursene i enutslippssituasjondisponeresslik at deoppnårbestmulig effekt. Dettegjøresf.eks.vedå dirigereopptaketmot de tykkestedeleneav oljeflaket. I analysesa mmenheng(ref. beregningsmetoden) benyttesbegrepetbarriere1 for deoljevernsystemene somopererernærmestkilden (på2 timer gammelolje) og barriere2 for systemersomoperereri noestørreavstand(på12 timer gammel olje). Det er densammetypensystemersombenyttesi beggedissebarrierene, meni analyseneleggesdettil grunnenlavereeffektivitet for systemenesom operereri størreavstandfra utslippskilden,i trådmedat detlengerfra kilden forventeså værelaverefilmtykkelse,slik at oljeopptakerentar mervannog mindreolje. Ved tapav brønnkontroller sannsynligheten for overflateutslippfor dennetypen innretninger20 %, og sjøbunnsutslipp80 %. Innenhverrateer mengdenefor forventedevindforhold(10 m/s)vist i mørkblått. Wintershallbenytterbla. dimensjoneringskriteriet om å ”ha tilstrekkeligkapasitet i hverbarriere”(Tabell2). For havgåendeberedskapkandetteanseeså være resultatetav eninnsats/utbyttevurdering. Ved tilførsel av flere systemervil virkningenpr. systemreduseres,bla. grunnetreduserttilgangpåolje, samt spredningpåoverflaten. Det høyestenivåetav utstrømningsrater (11 646m3/d) gir maksimaleemulsjons3 mengderpåi underkantav 23 000m /d. Dennetypenhendelserer aktuellei ca. 2 % av overflateutslippene. Somdetfremgårav figurene(Figur 83 og Figur 84) vil detlavestenivåetav utstrømningsrater for et overflateutslipp(696m3/d) gi maksimalemengder emulsjonpåi underkantav 1 400 m3/d. Frarate-/varighetsmatrisen servi at dennetypenhendelserer aktuellei ca.70 % av overflateutslippene. Utstrømningmedvektetrate(2 020m3/d) gir maksimaleemulsjonsmengder i underkantav 2 900 m3/d etter2 timer og i underkantav 3 700 m3/d etter12 timer ved10 m/svind. Denneutstrømningsraten dannergrunnlagetfor dimensjonering av denhavgåendeberedskapen. En raskresponsvil bidratil å startebekjempelsenfør olje får spreddsegutover nærområdettil utslippspunkteti vesentliggrad.Variasjoneri responstidervil underellerslike forhold bli reflektertdirektei bekjempetmengde,mensden relativeeffekten(opptakmot utslippsmengde)naturlignok vil værestørstpå kortvarigeutslipp. Bakgrunnenfor verdieneog tilhørendeantagelserer dokumenterti tidligere angittereferanser. 7.5.2 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold Somdiskuterttidligerei rapportenvil vindforholdenevedet eventueltutslippha storbetydningfor oljensdrift og levetidpåsjø.Med bakgrunni datafra met.no variererdengjennomsnittligevindhastigheteni analyseperioden fra 5,7-8,4 m/s. Referanseoljens egenskaperved10 m/sbenyttesderfortil viderevurderinger. Figur 83 Emulsjonsmengde på overflatenunderulike vindforholdvedutstrømningav Realgrunnenråolje for vektetrate. Forventedeforhold er vist i mørkblå. Vindhastighetog -retningvariererimidlertid fra dagtil dag.Det er av dengrunn valgt å illustrerehvordanvindhastighetenvil kunnepåvirkeemulsjonsdannelse Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 96 7.5.3 Virkning ved ulike værforho ld Virkningenav denhavgåendeberedskapen vil værehøyerevedgodeværforhold. Nedblandingav oljen er høyerevedsterkerevind, vedroligereværforholder det begrensetnedblandingav denneoljetypen. Ved økendevindstyrkervil virkningenav havgåendeberedskapværelavere,men davil ogsåemulsjonsmengden hakorterelevetidpåsjøoverflatenpga.høyere nedblanding,somgir mindreemulsjonpåoverflatenetterenvisstid. Ved periodevissterkvind etterfulgtav roligereperiodervil nedblandetolje igjen kunnestigetil overflaten.Det er i denforbindelseviktig å sikretilgangentil operativoljedriftsmodellering,fjernmålingog metoderfor deteksjonav olje, som grunnlagfor eventuellevalg av bekjempelsestiltak. 7.5.4 Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året Av detovenstående følgerat endringeri klimatiskeforhold gjennomåretførertil ulike mengderemulsjonsomdannesog ulik effektivitet av oljevernberedskapen. Figur 85 og Figur 86 viservariasjonengjennomåreti behovfor antallsystemeri denhavgåendeberedskapen, beregnetfor vektetrate. I førstedel av denplanlagteaktivitetsperioden(novembertil mars)er detsamlede systembehovet i denhavgåendeberedskapen (barriere1 og 2) i overkantav to systemer(Figur 85). I denneperiodenvil anvendelseav tre systemeri enoptimal konfigurasjonmedentodeltbarriere1 (1aog 1b) gi enca.30 % bedretotal ytelse ennhvatilfellet vil værevedbruk av et standardbarriereoppsettmedto systemer i hverhovedbarriere.En havgåendebarrieremedtre systemeri perioden novembertil marsog to systemeri andredel av boreperiodenvil derved tilfredsstilleaktivitetensytelseskrav. Figur 84 Emulsjonsmengde på overflatenunderulike vindforholdvedutstrømningav Realgrunnenråolje for henholdsvislavesterate, rate nærmestovervektet, samthøyeste rate for overflateutslipp.Forventedeforhold er vist i mørkblå. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 97 Figur 85 Variasjoni systembehov i havgåendeberedskapgjennomåret. Figur 86 Variasjoni systembehov i havgåendeberedskapgjennomåret, vist sombehov beregneti heltall systemerfor hverbarriere. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 98 7.6.1 7.6 Løsninger for å møte ytelseskravene Tiltaksalternativer Emulsjonensomdannesbetegnessom«kjemiskdispergerbar»i inntil 3 timer ved lavevindstyrkervinterstidog 12 timer sommerstid.I seneretidsstegog/ellerved sterkerevind klassifiseresemulsjonensom«redusertkjemiskdispergerbar » eller med«lav/dårligdispergerbarhet». Operatørensytelseskraver beskreveti kapittel1.3. Ytelseskravenesomer direkte relaterttil analysenvil kunneadresseres/dekkes av enrekkeulike beredskaps løsninger.I forslagetog beregningenenedenforer dettatt utgangspunkti generelle prinsipperom kildenærbekjempelseog robustesystemeri den havgåendeberedskapen. Det gjennomføreslikevel enanalyseav nettomiljøgevinstav ulike tiltakstyper, og konklusjoneneav dennevil inngåi denbrønnspesifikkeberedskapsplanen somutarbeidesfor 7224/2. Brønnenligger ca.183km fra kysten.Boreoperasjonen planleggesgjennomførti periodennovember-april (analyseperioden strekkersegtom. juni). Områdethar relativt beskjedneendringeri sjøtemperaturi analyseperioden; fra 4,3 ºC i april månedtil 8,1 ºC i august.I hovedsakminskervindstyrkenigjennom analyseperioden,detsammegjør andelenmedhøyebølger. Ved eneventuellhendelsevil biologiskegrunnlagsdataog oljeprøverinnhentes for engjennomføringav analyseav nettomiljøkonsekvensog revurderingav tiltaksvalg. Sannsynligheten for stranding,gitt enukontrollertutstrømning fra brønnen,er ca. 0,1 %. Det eksistereringen95-prosentilfor minstedrivtid til landeller strandet emulsjonsmengde. Seforøvrig avsnitt5.2for drivtider og strandingsmengder . 7.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning Lisens611ligger i Barentshavet . Brønn7224/2(Kvalross) harposisjonen72° 46' 33.06"N, 24° 23' 58,33" Ø og ligger 183km fra kysten. Hvordandetenkelteytelseskravkanmøteser beskrevetnedenfor. Beregnedeutstrømningsrater, vedtapav brønnkontrollunderboringen,varierer. Vektetutstrømningsrate veden ukontrollertutblåsningoverrigg (overflateutslipp)underboringenav brønnener beregnettil 2 020m3/d. Sikre en fullt utbyggethavgåendeberedskap(tilstrekkelig kapasitettil å håndteremengdenemulsjonsomfølger av vektetutstrømningsrate)så raskt sommulig, ut fra bestoppnåeligresponstid. Ved devindforholdenesomer forventetpålokasjoni denplanlagteboreperioden (10 m/s)er ca.41 % av oljen igjen påoverflatenetter1 døgn,og ca.6 % etter5 døgn.Strandingssannsynligheten vedet eventueltutslipper sværtlav. For denplanlagteboreperiodenvil detværebehovfor ytelsetilsvarende 3 NOFO-systemer(sekapittel 7.5.4), somkanhentesinnen41 timer (Tabell15). Bekjempe95-prosentilav størststrandetmengdei kyst- og strandsone, hensyntatteffekt av tiltak i foregåendebarrierer. Denmaksimalemiljørisikoener beregnetfor polarlomvii åpenthav, medca.9,4 % av akseptkriteriet.Miljørisikoen er vesentliglavere for sjøfugl kystnært(i underkantav 1 % av akseptkriteriet). Beskyttelseav sjøfugl,i åpenthavog kystnært,vil hamiljømessigfokusvedeneventuellhendelse. Det eksistereringen95-prosentilfor minstedrivtid til landeller strandet emulsjonsmengde . Denberegnedemiljørisikoenfor marinepattedyrog strandressurser er lav. Basertpåberedskapsanalysen anbefalesat deti forbindelsemedboringenav 7224/2etableresenberedskapsløsning medhovedelementer sombeskrevet nedenfor.En slik løsningvil møteoperatørensytelseskravfor aktiviteten. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 99 Deteksjon og kartlegging Kompetanse Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (f. eks. oljedetekterende radar, IR og satellitt) og visuelle observasjoner. Sensorer må betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle observasjoner må være implementert. Verifikasjon Havgående beredskap (Barriere 1 og 2) Gitt standard frigivelsestider vil første system kunne ha en responstid på 12 timer (Goliat stående beredskap). Fullt utviklet barriere 1 og 2 med ytelse tilsvarende 3 systemer vil kunne etableres innen 41 timer. Det legges til grunn at slepere mobiliseres via NOFOs avtaler. Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4) Det stilles ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært pga. svært lav sannsynlighet for stranding (0,1 %), samt at det ikke eksisterer noen 95-prosentil for minste drivtid til land eller størst strandet emulsjonsmengde. Strandrensing Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet. Beredskapsplan Det bør sikres nødvendig kommunikasjon og opplæring for at Wintershall sin beredskapsorganisasjon skal være kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet. En brønnspesifikk beredskapsplan, med tilhørende koblingsdokumenter, bør utarbeides i detalj i god tid før borestart. Denne planen bør beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 100 Det bør gjennomføres verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne. Dette kan med fordel gjennomføres som en øvelse. Det gjøresoppmerksompåat vedeneventuellhendelsevil ressursermobiliseres i henholdtil situasjonensbehov,i et omfangsomkanværemeromfattendeog medresponstidersomkanværekortere. 7.8 Forslag til beredskapsstrategier 7.8.2 Ved et eventueltpåslageller farefor påslagvil lokaliteterog områderprioriteres for beskyttelsei henholdtil MiljødirektoratetsMOB-modell.Kart over miljøprioritertelokaliteterer vist i Figur 46. i ulike miljøsoner 7.8.3 7.8.1 Kystnæ rt Åpent hav Fokusområder for hav og kyst Av hendelsenesomkangi mestolje påoverflaten(overflateutblåsninger),er det rateog varighetnærmestovervektetverdi somanseessomrepresentativ.For Kvalrosser detteet overflateutslippmedraten2184Sm3/døgnog varighet15 døgn.Resultatenefra dennekombinasjonener benyttetsombakgrunnfor en geografiskidentifikasjonav fokusområdefor beredskapstiltak.Det er brukt statistikkenfor periodennovembertil juni. I analysen av miljørisiko er potensielle miljøskader av enukontrollertutblåsning uttrykt sombestandstap. De høyestebestandstapene i åpenthavi denneanalysen er beregnetfor deregionalebestanden e av polarlomvi,alkekonge,lomvi og krykkje. Alkefuglenetilhørerdenøkologiskegruppenpelagiskdykkendesjøfugl,medhøy sårbarhetoverforoljeforurensning.Krykkje og deandremåkeneer noemindre sårbareoverfor oljeforurensning. I metodenberegnesog visessamledebestandstap i ruter,for deulike scenariene somutgjøresav enrate-varighetskombinasjon. Slik kanet mersamletbilde presenteres av områderderdetkanforventesstørstebestandstap. Sjøfugli åpenthavvurderesmestutsattnærkilden,og vil naturligværefokusfor beredskapi åpenthav.Bestandstapet somberegnesi miljørisikoanalysener en funksjonav oljedrift og oljemengderi ruteri deulike scenariene,ressursens utbredelseinnenområdetsomberøresav olje, samtressursens sårbarhet. Analysener foretattvedå summerebestandstap i rutenfor alle simuleringerog alle arter.Dettevisessomensum,dertallet blir dimensjonsløst,menderet økendetall viserøkendesannsynlighetfor alvorligeutslag,entenved større utslagpåéneller få artereller mindreutslagpåflere arter. Fjerningav olje fra havoverflatener detviktigstekonsekvensreduserende tiltaket rettetmot sjøfugl.Mekaniskoppsamling,eventueltsupplertmedkjemisk dispergeringav olje somdriver mot ansamlingerav sjøfugl,vil væreden anbefalteberedskapsstrategien. Fremstillingeni GIS er avhengigav inndelingeni intervaller,og kategorieneer bearbeidetfra naturligeknekkpunkteri resultatet. Deretterer lavestekategori fjernet.Fokusområdetomfatterbåderessurseri åpenthavog kystnærtfor norskekysten. Fordelingsmø nstrenefor sjøfugli åpenthaver imidlertid sterktvarierende,bla. somenfunksjonav næringsforhold.Disseforholdenefluktuererog sjøfuglene forflytter segpåhavetmednæringstilgangen. Overvåkingav oljensdrift i en hendelseer derforennøkkelfaktor for å begrenseskadenpåsjøfugli åpenthav vedet eventueltutslipp.Dettevil gi informasjonom hvor evt. utsatteansamlinger av sjøfuglkanbefinnesegi sanntid.Detteer viktig informasjonsomkanbenyttes til å dirigereoljevernressurser. Figur 87 visersummeneav alle bestandstap kystnærtog i åpenthavfor ratenover vektetrateog varighet15 døgn. Resultatenegir enindikasjonpåfokusområderfor beredskapsplanlegging. Disse er ikke å ansesomabsolutterute-for-rute risikouttrykk,selvom GIS-analysen viserenkeltruter.Det kanværestoresesongmessige variasjoner.I enhendelse skaltilstedeværelsen av sjøfuglvurderesi sanntidvedobservasjon. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 101 Resultatet indikerer et område med et høyere potensial for konflikt med sårbare ressurser fra miljørisikoanalysen, enten ved at det er mange arter eller høye bestandstap for noen arter. Resultatene avspeiler geografisk den økning i konsekvenspotensial som sees ved høyere rate og lengre varighet. Ved mer langvarige hendelser kan det også forventes at det er større spredning i områdene der oppsamling av olje bør fokuseres, enn ved hendelser av kortere varighet. Figur 87 Fokusområder for beredskap, uttrykt ved sum av bestandstap (alle arter), rate over vektet og 15 dager (november-juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 102 7.8.4 gjennomførtfor polarlomvi i Barentshavet , dadennegavdethøyeste utslaget i miljørisiko i åpenthavi analyseperioden (november-juni), samtfor lunde kystnært.Resultateneav analysener vist i Figur 88 t.o.m.Figur 91. Strand og utvalgte områder Kystnærter treffsannsynlighetfor et kystavsnitt,høytmiljøprioritertelokaliteter, utvalgteområderog andresårbareområderrelevantfor å fokusereinnsatseni de mestkystnæreområdene,for beskyttelseog å forhindrestrandpåslag. Somdetfremgårav figurene,er detenklar sammenheng mellomutslippsrate(og dervedoljemengdepåoverflaten)og utslagenei skadekategoriene, vist spesielt tydelig vedat deter økendefrekvensi dealvorligsteskadekategoriene med høyereutslippsrate. Sannsynligheten for strandingvedet størreutilsiktet utslippfra Kvalrosser svært begrenset(0,1 %). Behovetfor å forhåndsplanlegge beredskapen i kystnære områderer derfor ikke tilstede. Det er enmetodeartefaktat redusertebestandstap fremdeleskanværeplasserti densammekategorien(intervallbasertskadenøkkel),mendetseestydelig en forskyvningmot mindrealvorligeskadekategoriervedredusertoljemengdepå overflaten. 7.9 Effekt av beredskap på miljørisiko Akvaplan-niva,vedSensE,haretablertenmetodesomillustrererreduksjoneni miljørisiko somfølgeav redusertoljemengdepåoverflaten.Metodenserpå relasjonenmellomenratereduksjonog fordelingenav skadeutslagene i konsekvenskategorier. Ratereduksjonen seeshersomillustrerendefor detdaglige opptaketav olje gjennomenutblåsningmedenvissvarighet.Det ble tatt utgangspunkti ratenesomble brukt i oljedriftssimuleringene. Utgangspunktetfor metodener enforventetsammenheng mellomoljemengdeog miljørisiko, underellerslike betingelser.Gitt metodenfor analyseav miljørisiko, medfordelingav skadeinnenulike konsekvenskategorier, er detikke forventet enlineærsammenheng i alle skadekategorier.Det ble derforvalgt å ta utdragav resultatenefra miljørisikoanalysenfor denmestutslagsgivenderessurseni åpent hav,og å analysere/illustrere dissepåfølgendemåte: - Verdierfor alle raterav et overflateutslipp,med15 døgnsvarighet. Bestandstapinnenulike intervallerfor hverav deanalyserteratene. Sannsynlighetfor miljøskadefor hverrate,normaliserttil enhetlig hendelsesfrekvens. Utvalgetovervil illustreresammenhengen mellommengderog konsekvens(her uttrykt vedbestandsta pene),samtmiljørisikoenetterat konsekvenser fordelt i skadekategorier. Normaliseringener foretattvedomregningtil sammehendelsessannsynlighet for å gjøreresultateneinnbyrdessammenlignbare mht. rateforskjeller.Analyseneer Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 103 Figur 88 Normalisertmiljørisiko for Barentshavs bestandenav polarlomvii åpenthavvist vedfordelingi konsekvenskategorier for ulike rategrupper(november-juni). Figur 90 Normalisertmiljørisiko for kystnærbestandav lunde- vist vedfordeling i konsekvenskategorier for ulike rategrupper(november-juni). Figur 89 Normalisertmiljørisiko for Barentshavs bestandenav polarlomvii åpenthavvist vedandelav akseptkriterietfor ulike rategrupper(november-juni). Figur 91 Normalisertmiljørisiko for kystnærbestandav lunde- vist vedandelav akseptkriterietfor ulike rategrupper(november -juni). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 104 8 Referanser Acona. 2015. Blowout andDynamicWellkill Simulations. Exploration Well 7224/2Kvalross(PL611). Nilssen,T. 2011.Tverrsektoriellvurderingav konsekvenserfor sjøfugl. Grunnlagsrapporttil enhelhetligforvaltningsplanfor Nordsjøenog Skagerrak.KLIF/NINA Rapport.nr. 733. AMSA faktaark:The Effectsof Maritime Oil Spills on Wildlife includingNonAvian MarineLife: Klim a- og forurensningsdirektoratet. 2011. Retningslinjefor søknaderom http://www.amsa.gov.au/marine_environment_protection/national_plan/ge petroleumsvirksomhet til havs.TA 2847/2011. neral_information/oiled_wildlife/Oil_Spill_Effects_on_Wildlife_and_Non Kystverket.2011.Beredskapsanalyse knyttettil akuttforurensningfra -Avian_Marine_Life.asp skipstrafikk.VedleggD. Brude,O.W., Nordtug,T., Sverdrup,L., Johansen , Ø. & Melbye, A. 2010. Kålås,J.A., Gjershaug,J.O.,Husby,M., Lifjell, J., Lislevand,T., Strann,K.B & Petroleumsvirksomhet.Oppdateringav faglig grunnlagfor Strøm,H. 2010.Fugler.NorskRødliste2010. forvaltningsplanenfor Barentshavetog områdeneutenforLofoten(HFB). Konsekvenserav akuttutslippfor fisk. DNV Rapportnr. 2010-0527.113s. NOAA faktaark1: Impactsof Oil on MarineMammalsandSeaTurtles: http://www.noaa.gov/deepwaterhorizon/publications_factsheets/documents Brude,O.W., Moe, K.A., Østby,C., Stige,L.C. & Lein, T.E. 2003.Strand– Olje. /Marine_mammals_turtles_FACT_SHEET.pdf Implementeringav DamA-Shorefor norskekysten.Alpha Rapport,111101, 42 s. NOAA faktaark2: Gulf Dolphins- QuestionsandAnswers http://www.gulfspillrestoration.noaa.gov/2012/03/gulf -dolphins-answers/ Christensen-Dalsgaard,S.,Bustad,J.O.,Follestad,A., Systad,G.H., Eriksen, J.M., Lorentsen,S. & Anker-Nilssen,T. 2008.Tverrsektoriellvurdering av NorskOlje og Gass(NOROG).2013.Veiledningfor miljørettede konsekvenserfor sjøfugl.Grunnlagsrapporttil enhelhetlig beredskapsanalyser. forvaltningsplanfor Norskehavet.NINA Rapport338,166s. DNV. 2007. Metodikk for miljørisiko påfisk vedakutteoljeutslipp.DNV Rapportnr. 2007-2075.100s. OLF. 2007. Metodefor miljørettetrisikoanalyse(MIRA) . Revisjon2007.DNV Rapport2007-0063. DNV-GL & Akvaplan-niva. 2014.Developmentof Methodologyfor Calculationsof EnvironmentalRisk for theMarginalIce Zone– A Joint ProjectBetweenAkvaplan-niva andDNV-GL. DNV-report:2014-0545. Ottersen,G. & Auran,J.A. (red).2007.Arealrapportmed miljø og ressursbeskriv else.Fiskenog Havet6/2007. Rogers,S. & Stocks,R. 2001.North Seafish andfisheries.Strategic EnvironmentalAssessment- SEA2,TechnicalReport00. DNV-GL. 2015. Visual Mappingin theBarentsSea2014. ReportNo. 20141295,Rev.01. Sakshaug.1994.Sakshaug,E., Bjørge,A., Gulliksen,B., Loeng,H., Mehlum,F. 1994.ØkosystemBarentshavet.Universitetsforlaget,Oslo. Gasbjerg,G., Christensen -Dalsgaard, S., Lorentsen,S.H., Systad,G.H. & Anker- Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 105 Scandpower, 2014. Blowout and Well Release Frequencies – Based on SINTEF Offshore Blowout Database. BlowFam edition. http://havmiljø.no/Content/Documents/Verdi_og_saarbarhetskriterier_mari ne_pattedyr_15_12_2011.pdf SFT. 2004. Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten. TA 1765/2000 – nytt opptrykk 2004. Statens forurensningstilsyn, Horten, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Veileder. 16 s. Statoil. 2013 (Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S., Boye, A., Sørnes, T., Rasmussen, S.E.). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk. Sunnanå, K., Fossheim, M., van der Meeren, G.I. 2009. Forvaltningsplan Barentshavet – rapport fra overvåkningsgruppen, 2009. Fisken og Havet, særnr. 1b-2009. SINTEF. 2008. Weathering properties of the Goliat Kobbe and two Goliat Blend of Kobbe and Realgrunnen crude oils. Rapport F3959. Swenson, J.E., Bjørge, A., Kovacs, K., Syvertsen, P.O., Wiig, Ø. & Zedrosser, A. 2010. Pattedyr. Norsk Rødliste 2010. Spikkerud, C.S. & Skeie, G.M. 2010. Felles prioriteringsmodell for beskyttelse og sanering av områder mot oljeforurensning, inndeling i prioritetsklasser. Akvaplan-niva Rapport nr. 4526-03. 97 s. Sørnes, T., Male, T., Johannessen, T.J., Sandvold, T., Skeie, G.M., Engen, F., Ystebø, O., Stokke, K., Jødestøl, K., Hansen, T.G, Holstad, B. 2007: Forutsetninger for beredskapsanalyser for NOFOs Planverk. NOFO Rapport. Spikkerud, C.S. & Skeie, G.M. 2011. Miljørisiko- og beredskapanalyse – Brønn 7228/1-1 (Eik) i PL 396. Akvaplan-niva Rapport 5382.02. Spikkerud, C.S, Skeie, G.M., Vongraven, D., Haug, T., Nilssen, K., Øien, N., Lindstrøm, U. & Goodwin, H. 2013. Miljøverdi og sårbarhet for marine arter og leveområder - Harmonisering av sårbarhetsverdier for marine pattedyr. Akvaplan-niva Rapport nr. 5308.02. 92 s. Øritsland, N.A., Engelhardt, F.R., Juck, F.A., Hurst, R.J., Watts, P.D. 1981. Effect of crude oil on polar bears. Environmental Studies No. 24. Northern Affairs Program, 280 pp. ftp://www.npolar.no/Out/DagV/Oritsland-oil.pdf Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 106 9 Vedlegg 1. Liste over VØK til MIRA-analyse Artsnavn Data kilde Alke Seapop 03.2015 Alca torda Razorbill Alkekonge Seapop 03.2015 Alle alle Brunnakke Seapop Oppdatert Latinsk navn Horndykker Seapop 03.2015 Podicepsauritus SlavonianGrebe Hvitkinngås Seapop 03.2015 Brantaleucopsis Little Auk Islom Seapop 03.2015 Gavia immer BarnacleGoose GreatNorthern Diver EurasianWigeon Ismåke Seapop 03.2015 Pagophilaeburnea Ivory Gull Knoppsvane Seapop Mute Swan Kortnebbgås Seapop 03.2015 Cygnusolor Anser 03.2015 brachyrhynchus Krykkje Seapop 03.2015 Rissatridactyla Kittiwake Kvinand Seapop 03.2015 Bucephalaclangula Goldeneye Engelsknavn Dvergdykker Seapop 03.2015 Anaspenelope Tachybaptus 03.2015 ruficollis Dverggås Seapop 03.2015 Ansererythropus Little Grebe LesserWhitefrontedGoose Dvergsvane Seapop 03.2015 Cygnuscolumbianus TundraSwan Fiskemåke Seapop Fjelljo Pink-footedGoose CommonGull Laksand Seapop 03.2015 Mergusmerganser Goosander Seapop 03.2015 Laruscanus Stercorarius 03.2015 longicaudus Long-tailedSkua Lomvi Seapop 03.2015 Uria aalge CommonGuillemot Fjæreplytt Seapop 03.2015 Calidris maritima PurpleSandpiper Lunde Seapop 03.2015 Fraterculaarctica Puffin Gravand Seapop 03.2015 Tadornatadorna Shelduck Makrellterne Seapop Seapop 03.2015 Anseranser GreylagGoose Gråhegre Seapop 03.2015 Ardeacinerea GreyHeron Polarjo Seapop 03.2015 Sternahirundo Stercorarius 03.2015 pomarinus CommonTern Grågås Gråmåke Seapop 03.2015 Larusargentatus HerringGull Polarlomvi Seapop 03.2015 Uria lomvia PomarineSkua Brünnich´s Guillemot Gravand Seapop 03.2015 Tadornatadorna Shelduck Polarmåke Seapop 03.2015 Larushyperboreus GlaucousGull Gråstrupedykker Seapop 03.2015 Podicepsgrisegena Red-neckedGrebe Polarsnipe Seapop 03.2015 Calidris canutus Gulnebblom Seapop 03.2015 Gaviaadamsii White-billed Diver Praktærfugl Seapop 03.2015 Somateriaspectabilis King Eider Havelle Seapop 03.2015 Clangulahyemalis Long-tailedDuck Ringgås Seapop 03.2015 Brantabernicla BrentGoose Havert,sørfor Stad MRDB 2010 Halichoerusgrypus Greyseal Rødnebbterne Seapop 03.2015 Sternaparadisaea Arctic Tern Havert,Stad- Lofoten Havert,VesterFinnmark MRDB 2010 Halichoerusgrypus Greyseal Rødstilk Seapop 03.2015 Tringa totanus MRDB 2010 Halichoerusgrypus Greyseal Sabinemåke Seapop 03.2015 Larus sabini SabineGull Havhest Seapop 03.2015 Fulmarusglacialis Fulmar Sangsvane Seapop 03.2015 Cygnuscygnus Havsule Seapop 03.2015 Morusbassanus Gannet Siland Seapop 03.2015 Mergusserrator Havsvale Seapop 03.2015 Hydrobatespelagicus StormPetrel Sildemåke Seapop 03.2015 Larus fuscus WhooperSwan Red-breasted Merganser LesserBlackbackedGull Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 107 Sjøorre Seapop 03.2015 Melanitta fusca Velvet Scoter Smålom Seapop 03.2015 Gavia stellata Red-throated Diver Snøgås Steinkobbe, Rogaland - Lopphavet Steinkobbe, Lopphavet- Russland Steinkobbe, Oslofjorden Skagerrak Seapop 03.2015 Anser caerulescens Snowgoose MRDB 2010 Phoca vitulina Harbour seal MRDB 2010 Phoca vitulina Harbour seal MRDB 2010 Phoca vitulina Harbour seal Stellerand Seapop 03.2015 Polysticta stelleri Steller's Eider Stjertand Seapop 03.2015 Anas acuta Northern Pintail Stokkand Seapop 03.2015 Anas platyrhyncos Mallard Storjo Seapop 03.2015 Stercorarius skua Storlom Seapop 03.2015 Stormsvale Seapop 03.2015 Gavia arctica Oceanodroma leucorrhoa Great Skua Black-throated Diver (Arctic diver) Leach's Storm Petrel Storskarv Seapop 03.2015 Phalacrocorax carbo Great Cormorant Svartand Seapop 03.2015 Melanitta nigra Svartbak Seapop 03.2015 Larus marinus Common Scoter Great Black-backed Gull Sædgås Seapop 03.2015 Anser fabalis Taiga Bean-Goose Taffeland Seapop 03.2015 Aythya ferina Common Pochard Teist Seapop 03.2015 Black Guillemot Tjeld Seapop 03.2015 Cepphus grylle Haematopus ostralegus Toppand Seapop 03.2015 Toppdykker Seapop 03.2015 Toppskarv Seapop 03.2015 Tundragås Seapop 03.2015 Alkekonge, Barentshavet NINA 03.2015 Alle alle Little Auk Alkekonge, Nordsjøen Alkekonge, Norskehavet NINA 03.2015 Alle alle Little Auk NINA 03.2015 Alle alle Little Auk Alkekonge, hav totalt Fiskemåke, Barentshavet NINA 03.2015 Alle alle Little Auk NINA 03.2015 Larus canus Common Gull Fiskemåke, Nordsjøen Fiskemåke, Norskehavet NINA 03.2015 Larus canus Common Gull NINA 03.2015 Larus canus Common Gull Fiskemåke, hav totalt Gråmåke, Barentshavet NINA 03.2015 Larus canus Common Gull NINA 03.2015 Larus argentatus Herring Gull Gråmåke, Nordsjøen Gråmåke, Norskehavet NINA 03.2015 Larus argentatus Herring Gull NINA 03.2015 Larus argentatus Herring Gull Havhest, Barentshavet NINA 03.2015 Fulmarus glacialis Fulmar Havhest, Nordsjøen NINA 03.2015 Fulmarus glacialis Fulmar Havhest, Norskehavet NINA 03.2015 Fulmarus glacialis Fulmar Havsule, Barentshavet NINA 03.2015 Morus bassanus Gannet Havsule, Nordsjøen NINA 03.2015 Morus bassanus Gannet Havsule, Norskehavet NINA 03.2015 Morus bassanus Gannet Krykkje, Barentshavet NINA 03.2015 Rissa tridactyla Kittiwake Krykkje, Nordsjøen NINA 03.2015 Rissa tridactyla Kittiwake Oystercatcher Krykkje, Norskehavet NINA 03.2015 Rissa tridactyla Kittiwake Aythya fuligula Tufted Duck Lomvi, Barentshavet NINA 03.2015 Uria aalge Common Guillemot Podiceps cristatus Phalacrocorax aristotelis Great crested Grebe Lomvi, Nordsjøen NINA 03.2015 Uria aalge Common Guillemot Lomvi, Norskehavet NINA 03.2015 Uria aalge Common Guillemot Lunde, Barentshavet NINA 03.2015 Fratercula arctica Puffin Lunde, Nordsjøen NINA 03.2015 Fratercula arctica Puffin Lunde, Norskehavet Polarlomvi, Barentshavet NINA 03.2015 Fratercula arctica NINA 03.2015 Uria lomvia Polarlomvi, Nordsjøen Polarlomvi, Norskehavet NINA 03.2015 Uria lomvia NINA 03.2015 Uria lomvia Puffin Brünnich´s Guillemot Brünnich´s Guillemot Brünnich´s Guillemot European Shag White-fronted Goose Tyvjo Seapop 03.2015 Anser albifrons Stercorarius parasiticus Ærfugl Seapop 03.2015 Somateria mollissima Common Eider Alke, Barentshavet NINA 03.2015 Alca torda Razorbill Alke, Nordsjøen NINA 03.2015 Alca torda Razorbill Alke, Norskehavet NINA 03.2015 Alca torda Razorbill Arctic Skua Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 108 Polarmåke, Barentshavet NINA 03.2015 Larushyperboreus GlaucousGull Polarmåke,Nordsjøen NINA Polarmåke, Norskehavet NINA Svartbak, Barentshavet NINA 03.2015 Larushyperboreus GlaucousGull 03.2015 Larushyperboreus Svartbak,Nordsjøen NINA 03.2015 Larusmarinus Svartbak,Norskehavet NINA 03.2015 Larusmarinus GlaucousGull GreatBlack-backed Gull GreatBlack-backed Gull GreatBlack-backed Gull 03.2015 Larusmarinus Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 109 10 Vedlegg 2. Utdypende metodebeskrivelse, effekt- og skadenøkler Tabell 16 Effektnøkkel for akutt dødelighet for sjøfuglarter basert på individuell sårbarhet (OLF, 2007). 10.1 Formel for beregning av miljørisiko Formelen for beregning av miljørisiko i hver skadekategori (her: Mindre alvorlig) (OLF, 2007): fn ptreff ptilstedeværelse pskade n Effektnøkkel – akutt dødelighet Individuell sårbarhet av VØK sjøfugl (i % dødelighet av bestand) Oljemengde i en 10x10 km rute S1 S2 S3 1-100 tonn 5 10 20 100-500 tonn 10 20 40 500-1000 tonn 20 40 60 f0 = frekvens pr. periodeenhet (periodene må ha lik varighet) n ≥ 1000 tonn 40 60 80 ptreff n = sannsynlighet for treff av VØK i perioden, gitt at et utslipp skjer Tabell 17 Effektnøkkel for akutt dødelighet for sjøpattedyrarter basert på individuell sårbarhet (OLF, 2007). ptilstedeværelsen = sannsynlighet for tilstedeværelse av VØK i perioden (andel av Effektnøkkel – akutt dødelighet f skademindre alvorlig år 0 n n 1 mindre alvorlig n der: f skademindre alvorlig år = frekvens for den angitte konsekvenskategori pr. år sesongen) for hver av de n månedene/periodeenhetene p skademindre alvorlig = sannsynlighet for skade på VØK i måneden/perioden n n = antallet måneder eller sesonger 10.2 Effekt- og skadenøkler for sjøfugl og marine pattedyr Effektnøkler for sjøfugl og marine pattedyr er gitt i Tabell 16 og Tabell 17. De har felles skadenøkkel, gitt i Tabell 18. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 110 Individuell sårbarhet av VØK sjøpattedyr (i % dødelighet av bestand) Oljemengde i en 10x10 km rute S1 S2 S3 1-100 tonn 5 15 20 100-500 tonn 10 20 35 500-1000 tonn 15 30 50 ≥ 1000 tonn 20 40 65 Tabell18 Skadenøkkel for sjøfugl/sjøpattedyr.Fordelingav sannsynlighetfor restitusjonstidi kategorier,somfølgeav bestandstap , av sjøfuglog sjøpattedyr(OLF, 2007). Tabell19 MOB sårbarhetsverdierfor sjøfugl(SFT, 2004).3 er høyeste,1 er laveste, 0 er ingensårbarhet, mens” -” er ”ikke relevant”. Skadenøkkel, bestand Sjøfugl/sjøpattedyr Økologisk gruppe Akutt reduksjon i bestand (%) Konsekvenskategori – miljøskade (restitusjonstid i år) (sannsynlighet i prosent) Sommerområder Vinterområder Hekking Næringssøk Hvile Myting Pelagiske dykkere 3 3 3 3 3 Pelagiske overflatebeitende 1 2 1 - 2 Kystbundne dykkere 3 3 3 3 3 Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 50 50 5-10 25 50 25 25 50 25 1 1 2 1 50 Kystbundne overflatebeitende 2 50 100 Åtseletere - 1 - - 1 Steinstrandsvadere 1 1 0 - 1 10-20 20-30 >30 Tabell20 MOB sårbarhetfor marinepattedyr.Isbjørnog isselerer tatt medfor fullstendighet,menforekommerikkei analyseområdet. Art eller artsgruppe Yngling Næringsområder Hvileområder Hårfelling Oter 2(3) 2(3) 0 - Isbjørn - 3 0 - Kystsel 2(3) 0 1 1 Isseler 1(2) 0 1 1 Hval 0(1) 0(1) - - Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 111 10.3 Effekt- og skadenøkler for kysthabitater 10.4 Miljørisikoberegning for fisk Tabell 21 Effekt- og skadenøkkel for kysthabitater basert på kysttypens sårbarhet (OLF, 2007). Skadenøkkel, kysthabitater Beregningen av miljørisiko på fisk utføres etter metoden som er beskrevet i OLFs veiledning (OLF, 2007). Denne metodikken er en trinnvis tilnærming som består av to nivåer av skadeberegninger på de sårbare stadiene av fiskeressurser – egg og larver. Miljørisiko for fisk etter MIRA-metoden er utfordrende å kvantifisere fordi endepunktet for analysen innebærer en vurdering av om tapet av en andel av en årsklasse har noen betydning for utviklingen av en gytebestand. Til dette trengs både informasjon om giftighet av olje på egg og larver, samt historiskstatistisk informasjon om gytebestandens utvikling for å kunne estimere en restitusjonstid etter oljepåvirkning. Det er i utgangspunktet kun en meget liten andel av en årsklasse som når gytemoden alder, og modellering av betydningen av små tapsandeler krever restitusjonsmodell og kunnskap om den enkelte art/gytebestand sin bestandsutvikling. Konsekvenskategori – miljøskade (restitusjonstid i år) (sannsynlighet i prosent) Sårbarhet S3 Oljemengde / 10x10 km rute Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-100 tonn 20 50 30 100-500 tonn 10 60 20 10 20 50 30 40 60 500-1000 tonn ≥ 1000 tonn S2 1-100 tonn 60 40 100-500 tonn 30 60 10 500-1000 tonn 10 60 30 40 50 ≥ 1000 tonn S1 1-100 tonn 80 20 100-500 tonn 60 40 500-1000 tonn 40 50 10 ≥ 1000 tonn 20 40 40 Det første trinnet kan karakteriseres som en grov kvantifisering av konfliktpotensialet tilsvarende eksponeringsbasert analyse. Det andre er en vurdering av betydningen som tapsandelen innen årsklassen av egg og larver har for bestandsutviklingen (gytebestanden). Man beregner således restistusjonstiden ved å se på forskjellen mellom bestandsutviklingen med og uten oljeforurensningen. Til dette trengs populasjonsdynamiske modeller for fiskearten, samt historiske data om bestandsutviklingen som oppdateres for den enkelte art. Grunnlagsdokumentasjonen for trinn 2 er beskrevet i DNV (2007). Metodikken for trinn 2 dekker fokusartene nordøst-arktisk torsk, norsk vårgytende sild og lodde. For andre arter vil det i mangel av dokumentert restitusjonsmodell bli benyttet den mer konservative tilnærmingen med overlappsanalyse som beskrevet for Trinn 1. 10 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 112 Figur 92 Skisseav trinnenei entapsanalysefor fiskeressurser(OLF, 2007). I trinn 1 er detgjennomførtenoverlappsanalyse vedbruk av oljedriftsstatistikken og områdermedTHC > 50 ppbi vannsøylen.OSCAR beregnerTHC direkte,og datafor gyteområderfor artermedgyteperiodesomoverlappermed analyseperioden. Ressurs (Romlig fordeling av egg/larver) Det ble i detførsteULB-arbeidet(ULB7c) benyttetto settgrenseverdier,hhv.50 og 200ppbTHC. I oppdateringenav detfagligegrunnlagetfor forvaltningsplanen(Brudeet al., 2010)argumenteres detfor eneffektgrensepå2,5 ppbPAH, somtilsvarer375ppbTHC for Balderråolje(basertpåinnholdav PAH i Balder råolje).Det foreliggerikke informasjonom hvadentilsvarendegrenseverdienvil være for andreråoljer.Av dennegrunn, og for sammenligningmedtidligere gjennomførteanalyser, er 50 ppbbenytteti denneanalyseni påventeav relevant grenseverdifor oljetypen. Oljeforurensning Drift og spredning (Total hydrokarbon) Overlappmellomolje og ressurs Tapsanalysen er detførstetrinneti enfull analyse(trinn 2), somi likhet med MIRA for sjøfugl,sjøpattedyrog kysthabitaterogsåinnebæreret estimatav skadensvarighetpågytebestanden. En full analysekreverdatasettmed ressursfordelingmedbestandsandeler i 10x10km ruter.Trinnenekanbeskrives slik: Effektnøkkelfor egg/larver Andel eggog larver somoverlever 1. Tapsanalyse:Beregning av skadensstørrelsepåegg- og larvestadier. 2. Beregningav varighetav denneskadenpåbestandsnivåbasertpå statistikkoverhistoriskbestandsutvikling(populasjonsmodell). 3. Påbakgrunnav detteberegnesenantattinnvirkning påbestandensom følgeav tapav enandelav enårsklasse. Andel eggog larver somdør For viderebeskrivelseav MIRA -metodenfor fisk, trinn 2, visestil veiledningen (OLF, 2007).Metodenstrinn 2 er ikke benytteti denneanalysen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 113 11 Vedlegg 3. Anvendelse av støtteinformasjon på internett Det er for denne analysen lagt ut fullstendige resultater fra miljørisikoanalysen på www.senseweb.no Ved å følge lenken gitt i analysen, gis det i en evt. høringsperiode tilgang til støtteinformasjon på prosjektsiden og evt. annen informasjon. 11.1 Fullstendige resultater – alle arter Prosjektforsiden (under; eksempel for letebrønn Skarfjell): Startsiden for bildeserien. Utsnittet over viser hvordan bildeserien ser ut. Velg ønsket artskategori og art. For hver art vises følgende informasjon som figur, tilgjengelig fra bildeserien under: Startsiden for analysen. Ved å klikke på bildet øverst til høyre på prosjektsiden gis det tilgang til bildeserievisning, som viser resultater fra miljørisikoanalysen for alle sjøfuglarter i SEAPOPs database, samt marine pattedyr som ikke ble tatt med i selve hovedanalysen. Også arter uten tilstedeværelse eller utslag i miljørisiko vises for fullstendig dokumentasjon. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 114 Artsfoto dersom tilgjengelig. Disse er opphavsrett- og kopibeskyttet etter norsk lov. Utbredelseskart for aktuell sesong. Bestandstap i intervaller. Miljørisiko i konsekvenskategorier. Visningsrelevant influensområde for sjøbunnsutslipp og overflateutslipp (likt for alle arter). 11.1.1 Bestandstap i intervaller 11.1.2 Miljørisiko i konsekvenskategorier Figurenviserantalletsimuleringer(y-aksen) av hverrate-/varighetskombinasjon somgav bestandstap i andelskategorierpåx-aksen.Bestandstapet i enrute fordelesmedensannsynlighetsfordeling somgitt i effektnøkkelen,og bestandstap et i alle rutersummerestil et totalt bestandstapfor simuleringen, f.eks.9 %. Dennesimuleringenregistrereså hagitt tapi kategori5-10 %. Hver rate-/varighetskombinasjon somer analyserter vist. Figurenviserfrekvensenav miljørisiko i hverkonsekvenskategori, beregnetetter skadenøkkelen. Fordelingenvisesfor hverrate-/varighetskombinasjon. Denne figurenkanbenyttestil å sehvilken typehendelsesombidrar mesttil risikobildet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 115 11.1.3 Utbredelseskart For hvert datasett vises utbredelseskart for arten, for en eller flere måneder som vurderes relevante for aktiviteten. Disse vises også for de artene som ikke har noen ruter med tilstedeværelse i perioden eller området, for å synliggjøre utbredelseskomponenten i miljørisikoberegningen. 11.1.4 Influensområder Relevante influensområder vises sammen med artsresultatene for å synliggjøre oljekomponenten i miljørisikoberegningen. Det vises en rate/varighetskombinasjon som er vurdert å være representativ for miljørisiko. For representativt overflateutslipp og sjøbunnsutslipp vises influensområdene på overflate i kart. Dette vises ved treffsannsynlighet i ruten, andelen av simuleringene som gav oljemengde >1 tonn i ruten. Området med >5 % treffsannsynlighet regnes som influensområdet. I tillegg vises treffsannsynlighet i strandruter for overflateutslipp, samt konsentrasjon av THC i vannsøylen for både overflateutslipp og sjøbunnsutslipp. Sistnevnte benyttes til miljørisikovurderingen for fisk. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 116 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 7224/2 (Kvalross) i PL 611 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7515.01 117
© Copyright 2024