1. No category

SØKNAD OM
TILLATELSE TIL VIRKSOMHET
etter forurensningsloven for boring av
brønn 7224/2-1, Kvalross
PL 611
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ...................................................................................................................................... 1
2 Områdebeskrivelse ........................................................................................................................ 3
2.1 Geografisk lokasjon for brønnen ............................................................................................ 3
2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene ................................................................................... 4
2.2.1 Havbunnsundersøkelse ................................................................................................................. 4
2.2.2 Fysiske forhold .............................................................................................................................. 5
2.3 Naturressurser og sårbarhet .................................................................................................. 8
2.3.1 Fiskebestander og gyteområder.................................................................................................... 9
2.3.2 Sjøfugl.......................................................................................................................................... 10
2.3.3 Marine pattedyr ........................................................................................................................... 10
2.3.4 Særlig verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna ............................................................... 11
2.3.4.1 Beskrivelse av havbunnsfaunaen ........................................................................................ 12
3 Aktivitetsbeskrivelse .................................................................................................................... 16
4 Planlagte utslipp til sjø ................................................................................................................. 18
4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp ........................................................................................ 18
4.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier ................................................................................... 19
4.2.1 Borevæskekjemikalier.................................................................................................................. 19
4.2.2 Håndtering og utslipp av borekaks.............................................................................................. 19
4.2.3 Sementkjemikalier ....................................................................................................................... 21
4.2.4 Kjemikalier for brønnopprenskning og testing............................................................................. 22
4.2.5 Beredskapskjemikalier................................................................................................................. 22
4.3 Riggkjemikalier ..................................................................................................................... 22
4.3.1 BOP - kontrollvæske ................................................................................................................... 23
4.3.2 Vaskekjemikalier .......................................................................................................................... 23
4.3.3 Gjengefett .................................................................................................................................... 23
4.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer .................................................................................................... 23
4.3.5 Beredskapskjemikalier................................................................................................................. 23
4.4 Rensing av oljeholdig spillvann ............................................................................................ 24
4.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall................................................................................ 24
5 Utslipp til luft ................................................................................................................................ 25
5.1 Utslipp ved kraftgenerering .................................................................................................. 25
5.2 Utslipp ved brønntesting ...................................................................................................... 25
5.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen ........................................................................ 26
6 Avfallshåndtering.......................................................................................................................... 27
7 Utslippsreduserende tiltak ........................................................................................................... 28
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen.................................................................... 29
8.1 Ankerlegging ........................................................................................................................ 29
8.2 Utslipp av borekaks.............................................................................................................. 29
8.3 Utslipp av kjemikalier ........................................................................................................... 32
8.4 Testing .................................................................................................................................. 34
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp.................................................................................. 35
10 Miljørisiko og oljevernberedskap ............................................................................................... 36
10.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse ..................................................................................... 36
10.2 Forutsetninger .................................................................................................................... 36
10.3 Utslippspotensial................................................................................................................ 37
10.4 Resultater - miljørisiko........................................................................................................ 42
10.5 Beredskap mot akutt forurensning..................................................................................... 44
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap .................................................. 45
11.1 Miljørisiko ........................................................................................................................... 45
11.2 Oljevernberedskap ............................................................................................................. 45
12 Referanser.................................................................................................................................. 47
13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering .................................................................... 48
13.1 Hovedbrønn væsker og sement ......................................................................................... 48
13.1.1 Borevæskekjemkalier ................................................................................................................ 48
13.1.2 Sementkjemikalier ..................................................................................................................... 51
13.2 Kjemikalier for brønnopprenskning og testing ................................................................... 51
13.3 Riggkjemikalier ................................................................................................................... 53
13.4 Beredskapskjemikalier ....................................................................................................... 54
Figurliste
1.1 Boreriggen Transocean Arctic..................................................................................................... 1
2.1 Lokasjon av den planlagte brønnen 7224/2-1 Kvalross, inkludert nærmeste felt....................... 3
2.2 Strømforhold rundt brønn 7224/2-1............................................................................................ 5
2.3 Lokalisering av Polarfronten........................................................................................................ 6
2.4 Lysforhold i området gjennom året ved 72º 30' N ...................................................................... 7
2.5 Gjennomsnittlig vindstyrke ved Slettnes..................................................................................... 8
2.6 Frekvensfordeling av bølgehøyder i området.............................................................................. 8
2.7 Gyteområder for relevante arter. ................................................................................................. 9
2.8 Kart som viser traseen .............................................................................................................. 12
2.9 Viser klassifisering av svampdekning på havbunnen langs undersøkelsesbanene.................. 13
2.10 Interpolerte svampforekomster ved Kvalross spudlokasjon og i ankerlinjene ........................ 14
2.11 Kart som viser 500-metersonen rundt spudlokasjonen.......................................................... 15
3.1 Brønnskisse for 7224/2-1 Kvalross ........................................................................................... 17
8.1 Potensielle svampforekomster innenfor ankerkorridorer til brønn 7224/2-1............................. 29
8.2 Resultater fra DREAM modellering (base case) ........................................................................ 30
8.3 Resultater fra DREAM modellering (CAN case) ........................................................................ 31
10.1 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold................................................................................ 38
10.2 Influensområde ved overflateutslipp, 2184m3/d, i 15d........................................................... 40
10.3 Oljekonsentrasjon ved overflateutslipp, 2184 m3/d, i 15d...................................................... 41
10.4 Sannsynlighet for stranding av olje fra et overflateutslipp, 2184 m3/d, i 15d......................... 42
10.5 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav............................................................................................. 43
10.6 Miljørisiko for sjøfugl kystnært. ............................................................................................... 44
Tabelliste
2.1 Generell informasjon om letebrønn 7224/2-1 Kvalross............................................................... 4
2.2 Om drivtider, mengder og treffsansynlighet til iskanten ............................................................. 7
3.1 Forventet varighet for boring av brønnen 7224/2-1 Kvalross ................................................... 16
4.1 Kjemikalie forbruk og utslipp for brønn 7224/2-1 Kvalross fordelt på boreoperasjoner ........... 18
4.2 Kjemikalie forbruk og utslipp for brønn 7224/2-1 Kvalross fordelt på kjemikaliesystem .......... 18
4.3 Utslipp av borekaks fra riggen av brønnen 7224/2-1 Kvalross ................................................. 20
5.1 Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønnen 7224/2-1........................ 25
5.2 Forventede utslipp til luft fra brønntesting ved boring av brønnen 7224/2-1............................ 26
5.3 Total mengde utslipp til luft fra kraftgenerering og to brønntester ............................................ 26
8.1 Resultater fra riskoanalysen Base............................................................................................. 32
8.2 Resultater fra riskoanalysen CAN ............................................................................................. 32
10.1 Strandingsstatistikk................................................................................................................. 39
13.1 Vannbasert borevæske: top hullsseksjonene (9⅞" pilot hole 36" og 26" seksjonene) ........... 48
13.2 Vannbasert borevæsker: hovedseksjoner (17½", 12¼" og 8½" seksjonene) ......................... 49
13.3 Vannbasert borevæske: Hovedsteget med CAN opsjon (26") og sidesteget (8½")................ 50
13.4 Sementkjemikalier : Hoved- og sidestegene .......................................................................... 51
13.5 Kjemikalier til brønnopprenskning og -testing ........................................................................ 52
13.6 Hjelpekjemikalier (BOP, vaskemiddel, gjengefet osv.) ............................................................ 53
13.7 Beredskapskjemikalier ............................................................................................................ 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
1 Innledning
Omfang
I henhold til lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars
1981 §11 og Styringsforskriften §25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til
virksomhet ved boring av brønn 7224/2-1 Kvalross i PL611.
Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Arctic. Tidligste forventet oppstart for boringen
er desember 2015. Boretiden er beregnet til 160 dager ved funn og brønntesting.
Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft og
avfallshåndtering .
Figur 1.1 Boreriggen Transocean Arctic
Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM).
Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med
tilhørende veiledning.
Lisens
Lisensen ble tildelt i 2011, Wintershall er operatør av PL 611. Tabell 2.1 viser en oversikt av
lisensinnehavere.
Utslipp
Hovedbrønnen vil ha en total dybde på ca. 2824 m MD RT. Utboret kaks fra 9⅞" (pilothull),
36", 26", 17½", 12¼" og 8½" seksjonene vil gå til utslipp.
Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 955 tonn.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er
Side 1 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.
Et totalt oversikt over forbruk og utslipp iht. miljøkategori er gitt i Tabell 4.1 fordelt på
boreoperasjoner og Tabell 4.2 fordelt på væskesystemer.
For boring vil det bli benyttet kjemikalier i grønn og gul miljøkategori. Det søkes om bruk av
283 tonn og utslipp av 111 tonn stoff i den gul miljøkategori. Utslipp av kjemikalier vil tilsvarer
2,68% av det planlagte utslippet av kjemikalier.
For lukkede systemer, søker Wintershall for bruk av 22 tonn kjemikalier i rød miljøkategori og
0,2 tonn i svart miljøkategori. Det blir ikke noe utslipp av kjemikalier i rød og svart miljøkategorier.
Samlet mengde kjemikalier med klassifisering framgår av vedleggene (se 13 Vedlegg kjemikalieoversikt og miljøklassifisering).
Naturressurser og sårbar bunnfauna
Flere undersøkelser for kartlegging av bentisk fauna (inkludert koraller og svamper) rundt
brønnlokasjonen er blitt gjennomført:
• En grunnlagsundersøkelse som inkluderte visuell inspeksjon og sediment/vannprøvetaking ble gjennomført i juni 2014 (DNV, 2015a,b).
• En borestedsundersøkelse (Fugro, 2015) som inkluderte visuell inspeksjon.
Ingen rødlistede koraller ble registrert direkte over Kvalross- og Kvaltannprospektet (PL611). I
prospektområdet var det generelt lave forekomster av svamper, og høye og vanlige forekomster
var relativt få og små. På prospektet var det moderat til høy forekomst av arter, med moderat
til høy hyppighet av individer.
Etter Wintershalls vurdering er det ikke forventet at den planlagte boreoperasjonen vil ha negativ
påvirkning på bunnfauna i området.
Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (Akvaplan-niva, 2015) i
henhold til Norsk Olje og Gass (NOROG) og NOROG/NOFOs veiledninger. Utstrømningsratene
er moderat høye og frekvensen som for en standard letebrønn.
Miljørisikoen i analyseperioden er lav for naturressurser i åpent hav og kystnært. Maksimalt
utslag for sjøfugl i åpent hav er i underkant av 10% av akseptkriteriet i skadekategori Moderat
(Polarlomvi i Barentshavet). Maksimalt utslag for sjøfugl kystnært er i underkant av 1% av
akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig (Lunde).
En ytelse tilsvarende 3 av NOFOs havgående systemer vil dekke Wintershalls ytelseskrav til
beredskap mot akutt forurensning i åpent hav i den aktuelle analyseperioden.
Side 2 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
2 Områdebeskrivelse
2.1 Geografisk lokasjon for brønnen
Letebrønn 7224/2-1 Kvalross (PL 611) er lokalisert i sørlige del av Barentshavet. Avstanden fra
Kvalross til nærmeste kystlinje, på Magerøya i Nordkapp kommune, er rundt 185 km. Brønnen
ligger ca. 180 km fra Goliatfeltet (Figur 2.1).
7320
PL 611
Kvalross
7326
7325
7324
7323
7322
7321
!
7226
7220
7225
7224
7223
7222
7221
7126
SNØHVIT
7120
7125
7124
7121
Kvalross to Goliat (182 nm)
Helicopter 00:47
Ship 08:11
7123
7122
GOLIAT
Kvalross to Hammerfest (127 nm)
Helicopter 01:00
Ship 10:34
7023
7022
7021
7020
!
!
0 5 10
20
30
40
Kilometers
Wintershall Licences
Operator
Partner
Figur 2.1 Lokasjon av den planlagte brønnen 7224/2-1 Kvalross, inkludert nærmeste felt
Side 3 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen.
I området PL 611 i Barentshavet er det ingen regelmessig bunntråling. Sørlige del av lisensen
er lokalisert i hellingen fra det grunnere Nordkappbank-området. I dette området fiskes det
med line i deler av året, med høyest aktivitet i vinterperioden. Fisket gjennomføres i hovedsak
med store og fleksible fartøyer som benytter mekanisert linefiske (Autoline) over store
fangstområder. I de tre nordligste blokkene i lisensen er det bare sporadisk fiske (Proactima,
2014).
Det prospektive området som skal undersøkes med letebrønn7224/2-1 har to mål. Primærmålet
er det store gassprospektet Kvalross. På vei ned mot Kvalrossprospektet bores brønnen
gjennom en øvre Trias kanal med sandsteiner tilhørende Snaddformasjonen. Disse
kanalsandsteinene danner Kvaltannprospektet, som er et lite oljeprospekt. Ved funn vil både
Kvalross- og Kvaltannprospektet bli testet med separate DST-ersåfremt de foreløpige analyser
indikerer funn av potensielt kommersielle mengder hydrokarboner.
Brønnen planlegges boret ned til 2824 m MD RT. Generell informasjon for brønnen er vist i
Tabell 2.1.
Tabell 2.1 Generell informasjon om letebrønn 7224/2-1 Kvalross
Parameter
Verdi
Brønnnummer
Utvinningstillatelse
7224/2-1
PL611
Lisensinnhavere
Breddegrad/lengde
Vanndyp
Avstand til land
Planlagt boredyp
Varighet på boreoperasjonen
Wintershall Norge AS er operatør ( 40%)
Faroe Petroleum Norge AS (40%)
Petoro AS (20%)
72° 46' 25.92" N 24° 23' 56.33" E
(ED50 Int.1924)
± 415 m
ca. 185 km
2824 m
78 dager uten sidesteg og brønntesting
eller,
160 dager med sidesteg og to brønntester
2.2 Miljømessig vurdering av lokasjonene
2.2.1 Havbunnsundersøkelse
Et borestedsundersøkelse og en baseline surveyundersøkelseble gjennomført sommeren 2014
(Fugro 2015; DNV 2015a,b).
Dybdemålingsdataene (batymetridataene) viste en ujevn havbunn med gradvis større dybde
fra sør til nord, med største dybde 425,5 m og minste dybde 385,3 m. Havbunnen domineres
av isfjell-skuremerker, i hovedsak i retning fra vest mot øst, men mange også med varierende
retning. Isfjell-skuremerkene er rundt 40 m brede og inntil 10 m dype, med opp til 35° gradient
på sidene.
Havbunnsedimentene i undersøkelsesområdet forventes å omfatte svært bløtt til bløtt mudder,
og i enkelte områder grus, samt steiner av varierende størrelse opp til steinblokker. Isfjellskuremerker dekker hele området, med de dypeste furene i den grunnere delen av havbunnen,
i den sørlige delen av området. I områder der skuremerkene er mest utpreget, og på kanten
av skuremerkene, omfatter havbunnssedimentene mest sannsynlig svært stiv, sandaktig leire,
Side 4 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
med grus, og steiner av varierende størrelse opp til steinblokker. I det nordlige området, der
skuremerkene er mindre utpreget, forventes sedimentene å omfatte svært bløt til bløt leire, noe
som er den vanligste sedimenttypen i området sett under ett.
I det nordlige området, der havbunnen er flatere, ble det enkelte steder observert små
fordypninger med diameter inntil 10 m og dybde inntil 1 m. I hele området ble syttifire identifiserte
objekter tolket som steinblokker, vanligvis i forbindelse med kantene av isfjell-skuremerkene,
mens enkelte også fantes andre steder enn nær skuremerkene.
Pløyemerker som skyldes tråling ble funnet i hele undersøkelsesområdet, ofte som parallelle
merker med variabel retning.
Ingen infrastrukturer ble observert i undersøkelsesområdet.
2.2.2 Fysiske forhold
Barentshavet er et sokkelhav, beliggende mellom 70° og 82° N, avgrenset i vest av Norskehavet
og i øst av Novaja Zemlja. Området er preget av store variasjoner i temperaturforhold og isdekke
gjennom året, noe som har stor innflytelse på sesongvariasjoner i økosystemet. Gjennomsnittlig
dyp er 230 m, med store grunnområder på 100 m og dype renner ned til 500 m (HIs faktaark,
www.imr.no).
Figur 2.2 viser strømforholdene i Barentshavet. De dominerende strømmene ved lokasjonen
viser at ved en evt. utblåsning vil oljen, i hovedsak, drive i øst-nordøstlig retning, avhengig av
vindforholdene gjennom utslippets forløp.
Figur 2.2 Strømforhold rundt brønn 7224/2-1
Side 5 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Polarfronten (se Figur 2.3) er et spesielt viktig næringsområde for de betydelige bestandene
av sjøfugl i området Hopen-Storfjorden-Bjørnøya. Polarfronten er antakelig også et sentralt
område for alkefugl i myteperioden. Polarfronten representerer dermed et spesielt sårbart
område, hvor organismer fra alle nivå i næringskjeden konsentreres innenfor et begrenset areal.
Et eventuelt større utilsiktet utslipp vil således kunne påvirke en større del av bestandene til
de ulike artene i dette havområdet.
Figur 2.3 Lokalisering av Polarfronten
Polarfronten (rød linje), etter Sakshaug (1994)
Iskanten er et meget produktivt og sårbart område, spesielt om våren og sommeren. Den
smeltende isen, stratifisering av vannsøylen og økende sollys resulterer i et iskantøkosystem
med store planktonmengder. Siden det kalde vannet begrenser dyreplanktonet, og fordi
produksjonen er høyere enn beitetrykket, synker mye planteplankton til bunns og kan
nyttiggjøres av bunndyrsamfunn. Den høye produksjonen gir næringsgrunnlag for forekomster
av fisk, og dermed også sjøfugl og marine pattedyr som samles ved iskanten i næringssøk.
Produksjonen er høyere i varmere år med mindre is enn i år med maksimal isutbredelse.
Generelt er den sydligste (og største) utbredelsen av sjøis i februar/mars og april måned, men
utbredelse og tetthet viser store variasjoner i tid og rom. Isen flytter seg hurtig og blir kompakt
eller åpner seg i løpet av noen timer. Avstanden fra lokasjonen til nærmeste del av iskantens
maksimale utbredelse er gitt måned for måned i Tabell 2.2
Vanntemperatur er en viktig faktor for biologisk produksjon, samt for forløpet av spredning,
nedbrytning og emulsjonsdannelse av olje i det marine miljø. I det området hvor Kvalross ligger
er endringene i sjøtemperatur over året relativt moderate; fra gjennomsnittlig 4,3ºC i april måned
til 8,1ºC i august måned. Området har derimot relativt store variasjoner i lufttemperatur (pr.
måned) over året, fra -4,0ºC i februar til 9,7ºC i august. .
Side 6 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Tabell 2.2 Om drivtider, mengder og treffsansynlighet til iskanten
Drivtider, treffsannsynligheter og emulsjonsmengder til ruter som ligger i linjen som dannes av maksimal
utbredelse av is i noe år mellom 1985 og 2014 for hver måned i analyseperioden, unntatt januar
Feb
Mar
Apr
Mai
Jun
Nov
Des
Korteste avstand (km)
Minste drivtid (døgn)
132
7,5
144
8
152
9
150
9
176
12
176
13
148
8
Gjennomsnittlig korteste drivtid (døgn)
20,5
22,9
24
24
28,5
26
25
35
36
36
35
36
34
36
32,8
18,7
18,7
15,4
4,7
3,6
11,8
Gjennomsnittlig treffsannsynlighet i ruter som overlapper (%)
9,1
3,4
3,3
2,9
0,65
0,48
1,7
Antall ruter
88
92
94
90
72
82
95
2360
2359
1799
1815
1719
1719
2360
124
132
133
177
178
180
145
Gjennomsnittlig drivtid (døgn)
Høyeste treffsannsynlighet i noen rute (%)
Maks. emulsjon (tonn)
Gjennomsnitts emulsjon (tonn)
I analyseperioden er lystilgangen varierende, fra ingen timer med operasjonslys i desember til
24 timer i mai til august (se Figur 2.4).
Figur 2.4 Lysforhold i området gjennom året ved 72º 30' N
For den planlagte boreperioden varierer vindforholdene innen analyseområdet, både mht.
vindstyrker og dominerende vindretning. Det finnes ingen offshore målestasjoner for vind i
området. Vindbildet er derfor valgt representert av målinger ved Slettnes fyr (se Figur 2.5).
Meteorologisk Institutt har gjennomført modellering av bølgehøyder for utvalgte punkter på
norsk sokkel (Met.no, 2013). Det punktet som ligger nærmest borelokasjonen er nr. 634, 40
km sørøst for Kvalross. Frekvensfordelingen av ulike bølgehøyder over året er vist i Figur 2.6.
Som det fremgår av figuren er det en relativt høy tidsandel med høye bølger i første halvdel av
analyseperioden.
Side 7 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 2.5 Gjennomsnittlig vindstyrke ved Slettnes
(data fra eklima.no)
Figur 2.6 Frekvensfordeling av bølgehøyder i området
(ved punkt 634)
2.3 Naturressurser og sårbarhet
Naturressurser, sårbarhet og miljøforhold innenfor influensområdet (Barentshavet) for
letebrønnen 7224/2-1 Kvalross (PL 611) er på et overordnet nivå beskrevet i Forvaltningsplanen
Side 8 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
for Barentshavet (Miljøverndepartementet, 2011) med tilhørende grunnlagsdokumenter. I de
etterfølgende kapitlene inngår en kortfattet beskrivelse av disse temaene mer spesifikt knyttet
til brønnlokasjonen.
2.3.1 Fiskebestander og gyteområder
Lodde er en nøkkelart i Barentshavets økosystem. Torsk og sild bla. også driver inn i
Barentshavet som yngel. Bestanden av nordøstarktisk torsk er sterkt avhengig av lodde som
næring. Barentshavet er forøvrig et viktig oppvekstområde for yngel av flere kommersielt viktige
fiskearter som lever av dyreplankton, som yngel av hyse, lodde, sei og uer.
Figur 2.7 Gyteområder for relevante arter.
Side 9 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Barentshavet er et svært produktivt hav. Nord i Norskehavet og i Barentshavet er det en rekke
gyteområder for kommersielt viktige fiskearter, blant annet områdene langs Finnmarkskysten
og området langs Eggakanten (fra nord for Vesterålen til vest for Bjørnøya og Svalbard). Torsk,
sild og sei har sine viktigste gyteområder utenfor Barentshavet. Uer og blåkveite er i stor grad
knyttet til skråningen utenfor kontinentalsokkelen og har en uklar avgrensning i forhold til
Norskehavet.
Data fra HI (2014) er benyttet for å vurdere potensialet for overlapp mellom gyteområdene/
gyteperioden og en oljeutblåsning fra den analyserte aktiviteten. Gyteområdene for fisk varierer
fra år til år, og flere arter gyter i hele eller deler av analyseperioden. Av disse har følgende arter
et gyteområde som vil kunne overlappe med influensområdet for aktiviteten;
•
•
•
•
•
•
Lodde (gyteperiode: mars-april)
Hyse (gyteperiode: februar-mai)
Torsk (gyteperiode: januar-april)
Snabeluer (gyteperiode: mars-april)
Polartorsk (gyteperiode: desember-mars)
Blåkveite (gyteperiode: oktober-desember)
Kart over gytefelt for ovenstående arter er vist i Figur 2.7.
2.3.2 Sjøfugl
Barentshavet er svært viktig i hekkeperioden. Det finnes omlag 16 hekkekolonier, der minst 20
millioner sjøfugl fordelt på 40 arter holder til i sommersesongen. En rekke av disse artene
overvintrer i Norskehavet og Nordsjøen. Enkelte av artene ankommer Barentshavet først på
våren for å hekke langs Finnmarkskysten, på Bjørnøya og Svalbard. I influensområdet er det
en rekke kjente, viktige områder for sjøfugl.
Sjøfugl er generelt sett sårbare for oljesøl, men det er de pelagisk dykkende artene som er
mest utsatt. De pelagiske artene kan trekke titalls kilometer bort fra koloniene for å søke etter
føde (IMR, 2007). Langs Finnmarkskysten er det flere viktige fugleområder, bla. på Hjelmsøya
(som er en av nøkkellokalitetene i SEAPOP-programmet), Gjesværstappan (Nordkapp
kommune) og Lille Kamøy (Hammerfest kommune). Også nøkkellokalitetene Bjørnøya og tildels
Spitsbergen inngår i analyseområdet.
Overvåkingen i regi av SEAPOP-programmet viser en 30% tilbakegang i hekkebestandene på
fastlandet siden 2005. 16 av de 28 helt marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann i
løpet av året er rødlistet. Særlig bekymringsfull er situasjonen for to arter som hekker på
fastlandet (lomvi og krykkje) og tre på Svalbard (ismåke, polarlomvi og polarmåke). Årsaken til
de observerte endringene er gjenstand for grundige undersøkelser, men et svekket
næringstilbud og økt predasjon inngår sannsynligvis i forklaringsmodellen for flere arter.
2.3.3 Marine pattedyr
Sel
Kystselene havert og steinkobbe er de viktigste selartene på Finnmarkskysten. Artene er flekkvis
utbredt langs hele Norskekysten. Kystselene er stedbundne, spesielt i forbindelse med
forplantning og hårfelling, og samler seg på utvalgte lokaliteter i kystområdene i disse periodene.
Kaste- og hårfellingsområder utgjør kritisk sårbare habitater.
Steinkobbe har paringstid og kasting (fødsel) i juni-juli. Hårfelling skjer i august-september.
Havert har paringstid og kasting i november-desember. Hårfelling skjer i februar-april
(Havforskningsinstituttet, 2014).
Den miljørettede risikoanalysen for Kvalross (Akvaplan-niva, 2015) omtaler flere andre selarter
Side 10 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
som forekommer innenfor analyseområdet, bla. grønlandssel, klappmyss og ringsel. Av ulike
grunner, som er utførlig beskrevet i analysen, er det ikke foretatt vurderinger av miljørisiko for
disse artene for denne aktiviteten. Det er foretatt en kvalitativ vurdering for storkobbe, som har
sin utbredelse rundt hele Svalbard. Storkobben kaster fra mai. Hårfellingen kan foregå til alle
årstider, selv om de fleste individene har hårfelling i juni måned. Storkobben er stort sett solitær
hele året, med mulig unntak for hårfellingsperioden.
Et område sør av Spitsbergen, mot Hopen og Bjørnøya, samt et område nord for Svalbard mot
Grønland, er vurdert som viktige i kasteperioden for storkobbe (april-juni). Hele Svalbard, med
områdene ned til Bjørnøya ved iskanten, er inkludert i storkobbens leve-område resten av året.
Oter
Oter finnes i fjorder og elver i strand-/kystsonen i Norge. Arten har høy sårbarhet for
oljeforurensning, men det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRAberegninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten.
Hvalross
Det finnes liggeplasser for hvalross mange steder rundt Svalbard. De nærmeste til
brønnlokasjonen ligger på sørspissen av Spitsbergen og i områdene sør for Edgeøya. Her kan
det være en høy tetthet av hvalross. Arten er oppført som sårbar på rødlisten for Svalbard,
men bestanden er i følge www.npolar.no svakt stigende de siste årene og har igjen begynt å
ta i bruk gamle liggeplasser.
Hvalrosser lever i og bruker is og iskant aktivt. Den er sterkt selskapelig og lever i store kolonier
hele året, også utenom kasteperioden.
Hval
Flere arter, slik som finnhval, knølhval, spekkhoggere og vågehval, vandrer nordover og inn i
Barentshavet om sommeren for å beite på de store forekomstene av dyreplankton og fisk. Om
høsten drar de sørover til tempererte parings- og kalvingsområder. Andre kan oppholde seg i
Barentshavet året rundt (f.eks. grønlandshval, hvithval og narhval). Det samme gjelder for
småhvalene springere og niser.
Det finnes ikke datasett som er egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse, men det er i samarbeid
med HI laget datasett over viktige områder for enkelte av artene i et prosjekt for Direktoratet
for Naturforvaltning, nå Miljødirektoratet (Spikkerud et al., 2013). Områdene er gjengitt med
tillatelse fra HI og overlappsanalyser foretatt for relevante arter i den miljørettede risikoanalysen
for Kvalross (Akvaplan-niva, 2015).
2.3.4 Særlig verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna
To undersøkelser er gjennomført for å kartlegge bunnfaunaen på Kvalross-prospektet; først en
baseline survey av DNV-GL i 2014 (DNV-GL, 2015a,b), med en dekning 5,8 km rundt aktuell
brønnposisjon (612303 E, 8078659 N (ED50 UTM 34), og senere av Fugro Survey AS (Fugro,
2015) under borestedsundersøkelsen, med en dekning av 33 km havbunn (se Figur 2.8).
Svampforekomstene fra FUGRO-undersøkelsen er blitt stadfestet og tolket på nytt av DNVGL i mai 2015, og kombinert med visuelle undersøkelsesresultater fra sommeren 2014.
Det er ikke definert Svært Verdifulle Områder (SVO) nær lokasjonen.
Side 11 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 2.8 Kart som viser traseen
2.3.4.1 Beskrivelse av havbunnsfaunaen
DNV-GL utførte en visuell kartlegging av havbunnen ved Kvalross sommeren 2014. Det sentrale
interesseområdet under kartleggingen var forekomsten av svamper og annen potensielt sårbar
eller rødlistet fauna rundt den planlagte letebrønnen i PL611-området. Undersøkelsen dekket
ca. 6 km havbunn med dybde 401-423 meter. Undersøkelsen viste ingen, eller spredte
forekomster av svamper langs ca. 80% av undersøkelsesbanen, med noen mindre områder
inneholdende “vanlig” tetthet av hardbunnsvamper (dvs. områder som på havbunnen har
5-10% svampdekning). Klassifisering av svamptetthet ble gjort som vist i Figur 2.9.
Side 12 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 2.9 Viser klassifisering av svampdekning på havbunnen langs undersøkelsesbanene.
Data fra DNV-GL og FUGRO harmonisert og kombinert (merk at svamper på hard og bløt bunn er
kombinert i denne figuren)
Ingen områder med høy svamptetthet ble funnet ved undersøkelsen som DNV-GL utførte
sommeren 2014.
I løpet av borestedsundersøkelsen i PL611-området sommeren 2014 utførte FUGRO ytterligere
visuelle undersøkelser av havbunnen.
Ankerkorridorer og spudområdet ble filmet med drop-kamera, og svamptettheten langs
undersøkelsesbanene ble kategorisert. Kategoriseringen av svamper ble grovere enn ved den
visuelle undersøkelsen i 2014, og klassifiseringene skilte seg noe fra de vanlige
klassifiseringsreglene som er brukt i Barentshavet (større deler av havbunnen (100-200 meter)
ble klassifisert til å ha ”høy tetthet”, mens ”høy tetthet” ved verifisering viste seg å være mindre
(10-20 meter).
Side 13 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Svampforekomstene fra FUGRO-undersøkelsen ble tolket på nytt av DNV-GL i mai 2015 og
kombinert med visuelle undersøkelsesresultater fra sommeren 2014 (figur 2.4). Generelt sett
er svamptettheten lav på Kvalross. Områder med ”høy” eller ”vanlig” svamptetthet er relativt
få og små.
Noen av disse områdene ble funnet innenfor 500 meter fra spudlokasjonen. Et kart over
interpolerte svamptettheter på feltet vises i Figur 2.10.
Figur 2.10 Interpolerte svampforekomster ved Kvalross spudlokasjon og i ankerlinjene
(merk at svamper på hard og bløt bunn er kombinert i denne figuren)
Basert på interpolerte data er områder med ”vanlig” og ”høy” tetthet gitt unike ID-er, for bruk
ved risikovurdering (8.2 Utslipp av borekaks). Det finnes ett område med høy tetthet innenfor
500-metersonen fra spudlokasjonen (H1), og 15 områder med vanlig tetthet innenfor den
samme sonen (C1 – C15), se Figur 2.11. Området H1 med "høy" tetthet finnes ca. 190 meter
nord-nordvest for spudlokasjonen, sammen med området C1 med "vanlig" tetthet (som starter
ved avstand ca. 180 meter). Et lite ”vanlig” område (C13) finnes 133 m sørøst for
spudlokasjonen.
Side 14 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 2.11 Kart som viser 500-metersonen rundt spudlokasjonen
Obs! med interpolerte svampforekomster
Side 15 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
3 Aktivitetsbeskrivelse
Hovedmålene for prosjektet er:
• Gjennomføre prosjektet uten skade på mennesker eller miljø
• Påvise hydrokarboner og kommersielle mobile volumer i sandsteiner tilhørende
Klappmyssformasjon (Kvalross-prospektet) og Snaddformasjonen (Kvaltann-prospektet)
av Trias alder
• TD i Havertformasjon av tidlig Trias alder
• Bore hullet og holde det i en stand som gjør det mulig å optimalisere
formasjonsevalueringsprogrammet
• Innhente wireline- og LWD-data for nøyaktig evaluering av formasjonene
• Innhente nøyaktige, kvalitetsdata om formasjonstrykk i sandstein formasjonene i
Realgrunnen subgruppe, Snadd og muligens Kobbe formasjonskanaler, Klappmyss
klinoformsandsteinene
• Utføre DST-er i tilfelle mulig kommersielle funn i Snaddformasjonen
• Utføre DST-er i tilfelle mulig kommersielle funn i Klappmyssformasjonen
• Oppfylle brønnforpliktelsen for lisens PL611
• Bore i samsvar med HSE-retningslinjer
• P&A
• Fullføre prosjektet innenfor tids- og kostnadsrammen
Letebrønn 7224/2-1 Kvalross er planlagt som en vertikal brønn med TD på 2824 m MD RT.
Dersom brønnen påviser hydrokarbon funn i reservoarsandsteiner tilhørende
Klappmyssformasjonen vil «bypass coring» bli vurdert i 8½" seksjonen. I dette tilfellet vil
reservoarseksjonen bli gjenplugget, brønnsiden sideboret og kjernetaking bli utført gjennom
dette sidesteget. Maksimum to brønntester er er planlagt i tilfelle funn.
Det er planlagt boring av et 9" pilothull. Følgendeseksjoner er planlagt boret i hovedbrønnen;
36", 26", 17½", 12¼" og 8½". Brønnskisse over hovedbrønnen er vist i Figur 3.1. Boring av
hovedbrønnen er forventet å ta 78 dager inkludert P&A dersom brønnen er tørr.
Ved funn vil brønnen ta 110 dager å bore inkludert wireline logging og kjernetaking («bypass
coring» i Klappmyssformasjonen, standard kjernetaking i Snaddformasjonen). Dersom 2 DST
tester utføres er tidsestimatet totalt 160 dager. Varighetene for de forskjellige aktivitetene og
opsjonene er vist i Tabell 3.1:
Tabell 3.1 Forventet varighet for boring av brønnen 7224/2-1 Kvalross
Operasjon
Boring av hovedbrønn (tørt hull, inkludert P&A)
Varighet (dager)
78
Boring av hovedbrønn (ved funn, full WL, kjerneprøvetaking, sidesteg)
110
Boring av hovedbrønn (ved funn, full WL, kjerneprøvetaking, sidesteg, 2 brønntest)
160
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inklusive barrierefilosofi, vil bli inkludert
i boreprogrammet.
Side 16 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Kvalross DST
0 m TVD RT
Rotary table
24 m TVD RT
MSL
18- Wellhead datum
437 m TVD RT
Seabed
30" conductor shoe
504 m MD RT
SW and hi-vis
sweeps
504 m TVD RT
SW and hi-vis
sweeps
20" casing shoe
650 m MD RT
650 m TVD RT
±1.25 sg WBM
Top Realgrunnen at 698 m TVD RT +10/-20m
TOC at 900 m MD RT
TOC at 1100 m MD RT
13 3/8" casing shoe
1200 m MD RT
1200 m TVD RT
Kvaltann at 1272 m TVD RT ±50 m
±1.35 1.40 sg WBM
9 5/8" casing shoe
2200 m MD RT
2200 m TVD RT
Top Kvalross at 2392 m TVD RT +80/-40 m
±1.35 1.40 sg WBM
2824 m TVD RT
Figur 3.1 Brønnskisse for 7224/2-1 Kvalross
Side 17 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
4 Planlagte utslipp til sjø
4.1 Sammendrag av omsøkte utslipp
Wintershall søker om følgende for boringen av brønn 7224/2-1 Kvalross:
Utslipp i forbindelse med boringen:
•
•
•
•
•
Borevæske
Sementkjemikalier
BOP-hydraulikkvæske og gjengefett
Brønntest-kjemikalier
Utboret kaks
Brønnen er planlagt boret med kjemikalier i grønn og gul miljøkategori. Kjemikalier i rød og
svart miljøkategori finnes bare i lukkede systemer og vil ikke gå til utslipp til sjø. Et sammendrag
av omsøkte mengder forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul, rød og svart miljøkategori fremgår
av Kapittel 13 - Vedlegg. Mengden av hver miljøkategori er beregnet ut ifra informasjon på
HOCNF som er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals.
Utslipp knyttet til drift av boreriggen:
•
•
•
•
•
Renhold og vaskekjemikalier
Dreneringsvann
Sanitærvann fra riggens boligkvarter
Organisk kjøkkenavfall
Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav før utslipp til sjø. Dersom
det ikke oppnåes et god nok rensegrad på riggen, vil spillvann bli fraktet til godkjent
mottaksanlegg på land for behandling.
• Det er i tillegg identifisert 7 kjemikalier i lukket system som har et forbruk som er over
3000 kg/år.
Oversikt over omsøkt kjemikalier er gitt i Tabell 4.1 og Tabell 4.2
Tabell 4.1 Kjemikalie forbruk og utslipp for brønn 7224/2-1 Kvalross fordelt på boreoperasjoner
Sum kjemikalier
Boreoperasjon
Hovedbrønnen
Opsjon 1 - CAN
Opsjon 2 - Sidesteg
Opsjon 3 - Brønntest
Totalt
Forbruk av kjemikalier iht. miljøkategori
Utslipp av kjemikalier iht. miljøkategori
Forbruk
(tonn)
Utslipp
(tonn)
Grønn
(tonn)
Gul
(tonn)
Rød
(tonn)
Svart
(tonn)
Grønn
(tonn)
Gul
(tonn)
Rød
(tonn)
Svart
(tonn)
4884
434
870
478
6666
2908
434
489
315
4146
4701
434
825
401
6360
161
0
45.5
77.4
283
22.0
0
0
0
22.0
0
0
0
0
0.18
2824
434
463
315
4035
84.6
0
26.6
0
111
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
Tabell 4.2 Kjemikalie forbruk og utslipp for brønn 7224/2-1 Kvalross fordelt på kjemikaliesystem
Sum kjemikalier
Boreoperasjon
Forbruk
(tonn)
Borevske - vannbasert
4631
Sement
Forbruk av kjemikalier iht. miljøkategori
Utslipp av kjemikalier iht. miljøkategori
Utslipp
(tonn)
Grønn
(tonn)
Gul
(tonn)
Grønn
(tonn)
Gul
(tonn)
3508
4454
177
3401
106
Rød
(tonn)
Svart
(tonn)
0
0
Rød
(tonn)
Svart
(tonn)
0
0
1473
298
1455
17.6
0
0
296
1.62
0
0
Brønntestkjemikalier
478
315
401
77.4
0
0
315
0
0
0
Hjelperkjemikalier (Rigg & Rensenhet)
31.5
26.5
27.8
3.71
0
0
23.2
3.30
0
0
Lukkede systemer
51.9
0
22.3
7.47
22.0
0.18
0
0
0
0
6666
4146
6360
283
22.0
0.18
4035
111
0
0
Totalt
Side 18 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
4.2 Borekaks, bore- og brønnkjemikalier
4.2.1 Borevæskekjemikalier
Brønnen er planlagt for boring med høyviskøsitets borevæske basert på sjøvann i topphullene
og vannbasert slam (VBM) i de resterende seksjonene.
9 ⅞" seksjon (pilothull)
En 9⅞" pilothullseksjon vil bli boret til rundt 650 m MD RT med bruk av høyviskøsitets borevæske
basert på sjøvann. Dette gjøres for sjekk av grunn gass og grunt vann. Ved totaldybden (TD)
vil hullet bli endret til veid VBM (som inneholder baritt og bentonitt). Borevæsker/borekaks og
mulig overskytende sement vil bli sluppet ut ved havbunnen.
36" seksjon
36"-seksjonen blir boret til rundt 67 m under havbunnen med bruk av høyviskøsitets borevæske
basert på sjøvann. Hullet vil så bli endret til veid VBM (som inneholder barytt og bentonitt) ved
TD. Et 30" lederør vil bli sementert på plass med TOC ved havbunnen. Borevæsker/borekaks
og overskytende sement vil bli sluppet ut ved havbunnen.
26" seksjon
26"seksjonen blir boret til rundt 650 m MD RT med bruk av høyviskøsitets borevæske basert
på sjøvann. Hullet vil så bli endret til veid VBM (som inneholder baritt og bentonitt) ved TD. Et
20" fôringsrør vil bli sementert på plass med TOC ved havbunnen. Borevæsker/borekaks og
overskytende sement vil bli sluppet ut ved havbunnen.
17 ½" seksjon
17½"seksjonen blir boret til rundt 1200 m MD RT med bruk av et VBM-system kalt Performadril.
Deretter blir 13⅜" fôringsrøret kjørt og sementert på plass. Borevæsker/borekaks blir returnert
til riggen, der borekaksen blir separert over shakerne, for så å bli sluppet ut i havet.
12 ¼" seksjon
12¼" seksjonen blir boret til rundt 2200 m MD RT med bruk av det samme VBM-systemet som
for 17½" seksjonen. Deretter blir et 9⅝" fôringsrør kjørt og sementert på plass. Sporstoff i
borevæsken planlegges brukt i denne seksjonen. Borevæsker/borekaks blir returnert til riggen,
der borekaksen blir separert over shakerne, for så å bli sluppet ut i havet.
8 ½" seksjon
8½" seksjonen vil bli boret til rundt 2824 m MD RT med bruk av det samme VBM-systemet
som for foregående seksjoner, dvs. Performadril. Borevæsker/borekaks blir returnert til riggen,
der borekaksen blir separert over shakerne, for så å bli sluppet ut i havet.
Opsjonen 8 ½" sidesteg for «bypass coring»
I tilfelle et funn, vil reservoaret bli gjenplugget med sement, og en ny 8½" seksjon bli boret, slik
at «bypass coring» skal bli mulig. Sporstoff i borevæsken planlegges brukt i denne seksjonen.
I tilfelle DST, kjøres et 7" forlengelsesrør som blir sementert på plass. Borevæsker/borekaks
blir returnert til riggen, der borekaksen blir separert over shakerne, for så å bli sluppet ut i havet.
Opsjonen CAN-teknologi
Conductor Anchor Node (CAN) med forhåndssementert 30" lederør blir for tiden evaluert for
topphullseksjonen på Kvalross. Bruk av CAN vil bety at i stedet for boring av en 36" seksjon,
vil CAN og 7m lederør bli installert med en kombinasjon av selvpenetrering/suging, med
installasjon fra en båt.
En avgjørelse om bruk av dette systemet avhenger av resultatet av en pågående teknisk og
økonomisk evaluering.
Side 19 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
4.2.2 Håndtering og utslipp av borekaks
Kvalrossprospektet ligger i et område der det generelt sett er lav svamptetthet. Områder med ”
høy” eller ”vanlig” svamptetthet er relativt få og små.
Det er forventet et utslipp på 955 tonn kaks ved boringen av hovedsteget (se Tabell 4.3).
Tabell 4.3 Utslipp av borekaks fra riggen av brønnen 7224/2-1 Kvalross
Base case
Diameter (inches)
9
" pilot
Lengde
(m)
213
Hullvolum
(m 3)
Utslipps av borekaks (tonn)
fra sjbunn
12
fra rigg
32
-
Borev ske
Hi-vis sweeps
36"
67
48
136
-
Hi-vis sweeps
26"
146
55
154
-
Hi-vis sweeps
17 ‰"
550
94
-
263
VBM
12 …"
1 000
84
-
234
VBM
8 ‰"
600
24
-
68
VBM
8 ‰" sidesteg
Totalt
600
24
322
68
633
VBM
CAN Case
Diameter (inches)
9
" pilot
Lengde
(m)
Hullvolum
3
(m )
Utslipps av borekaks (tonn)
fra sjbunn
fra rigg
213
12
28"
7
2.8
10
-
Hi-vis sweeps
26"
206
71
217
-
Hi-vis sweeps
17 ‰"
550
94
-
263
12 …"
1 000
84
-
234
VBM
8 ‰"
600
24
-
68
VBM
8 ‰" sidesteg
600
24
-
68
VBM
259
633
Totalt
32
-
Borev ske
Hi-vis sweeps
VBM
På vegne av Wintershall har DNV GL gjennomført en modellering av borekaksspredning for
Kvalross, med bruk av DREAM-modellen, med beregning av sprednings- og miljørisikoene i
forbindelse med spredning av borekaks fra boreoperasjonene (DNV, 2015d). Fig. 8.2 og 8.3
viser resultatene av spredningsmodelleringen.
Studie basert på vurdering av 2 tilfeller. Disse er:
1. Base case
Utslipp fra 36”, 9” pilothull og 26” seksjoner ved havbunnen, og 17½”, 12¼” og 8½”
seksjoner fra riggen.
2. CAN-teknologi (Conductor Anchor Node) for 28”
Utslipp fra 28”, 9” pilothull og 26” seksjoner ved havbunnen, og 17½”, 12¼” og 8½”
seksjoner fra riggen.
I vurderingen inngår en konservativ utvaskingsfaktor på 10% relativt til det teoretiske
hullvolumet. Boring med sjøvann og sterkt viskøse piller gir fare for at brønnstabiliteten tapes,
og at mye mer borekaks fester seg og blir vasket ut fra sjøvannet. Ved boring med sjøvann
antas en utvaskingsfaktor på 30%.
Side 20 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Etter gjennomgang av resultatene har Wintershall konkludert med at begge alternativene er
miljømessig akseptable med hensyn til deponering av borekaks. Avgjørelsen vil bli,derfor basert
på teknisk/operativ evaluering.
Basis, for begge alternativene, er at man så langt som mulig ønsker å gjenbruke slam fra seksjon
til seksjon. Overskytende slam bør så langt mulig gjenbrukes i andre prosjekter.
4.2.3 Sementkjemikalier
Samtlige kjemikalier i sementblandingene er miljøklassifisert som grønne eller gule.
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og
brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast fôringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom
de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i
sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier
for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig
herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet
som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke
væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes
ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne. Kapittel 13 - Vedlegg
- kjemikalieoversikt og miljøklassifisering, viser en oversikt over forbruk og utslipp av
sementeringskjemikalier, samt kjemikalienes miljøkategori. Det er kun planlagt bruk av
kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø.
Sementering av 30" lederør og 20" overflatefôringsrør
Sement vil under boring av brønnen komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør
og 20" overflatefôringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300% for
sementering av 30" lederør, og 100% overskudd for sementering av 20" overflatefôringsrør.
Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den
strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør
hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet av sement som brukes er avhengig av faktisk
hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt
beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Sementering av 13 ⅜" og 9 ⅝" fôringsrør
Fôringsrørene for 17½" og 12¼" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil
det ikke bli utslipp av sement fra disse seksjonene, men vaskevann med rester av sement og
sementkjemikalier vil slippes ut til sjø.
Sementering av 7" forlengelsesrør
I tilfelle brønnen viser seg å inneholde potensielt kommersielle mengder av hydrokarboner, vil
brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass.
Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre
at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas
tilbake til riggen og slippes deretter til sjø. Dersom brønnen viser seg å være tørr vil 7"
forlengelsesrør ikke installeres.
Sementering av P&A plugger
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av
ca. 5-8 sementplugger, avhengig av om et sidesteg vil bli boret. Overskudd av sement og
vaskevann vil gå tilbake til riggen og deretter slippes ut til sjø. Et detaljert program for
sementpluggene vil bli levert i boreprogrammet.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
• Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og overflateforingsrør) er det lagt til
grunn et utslipp av sement på ca. 50% av hullvolumet for lederøret og 25% av hullvolumet
Side 21 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
for overflatefôringsrøret som følge av retur til sjøbunn.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av vaske- og blandevann for hver jobb. Dette
volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar, samt
vasking av sementenheten. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og
rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne
utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre
den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement
samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
4.2.4 Kjemikalier for brønnopprenskning og testing
Det planlegges for opptil to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved eventuelt funn.
Brønntesting planlegges i Klappmyssformasjonen (Kvalross) og i Snaddformasjonen (Kvaltann)
og vil bli utført dersom formasjonene er hydrokarbonbærende og med tilstrekkelig
reservoarkvalitet og mengde hydrokarboner til å kunne være økonomiske. Forventet
hydrokarbonfase i Kvalross er gass, og i Kvaltann olje.
Den endelige beslutningen om å teste vil være basert på kjerneprøver, wireline logger og
væskeprøver fra reservoaret som tas fra MDT. I løpet av testene vil overflate- og bunnhullsprøver
bli tatt som vil bli benyttet for videre studier.
Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og
sementeres på plass. Brønnen vil bli rengjort og sirkulert til CaCl2 brine. Kjemikaliene som
brukes til rengjøring av brønnen er beskrevet i vedlegg 13.2 Kjemikalier for brønnopprenskning
og testing. Disse kjemikaliene sendes til land unntatt CaCl2 og ClBr.
Beredskapskjemikalier for brønntesting er:
• Emulsotron CC3295-G (emulsjonsbryter), er et kjemikalie i gul miljøkategori som kan bli
injisert i brønnstrømmen ved behov for å forbedre hydrokarbon/vann separasjon. Det er
estimert at ca. 200 liter av Emulsotron CC3295-G kan bli brukt under brønntest på
Kvalross og Kvaltann.
• AF451 (Defoamer) er i gul miljøkategori og kan bli injisert i brønnstrømmen for å hindre
skumming og å stabilisere brønnen. Det er estimert at ca. 40 liter av AF451 kan bli brukt.
• PI-7188 (Wax dissolver) er også i gul miljøkategori og kan bli injisert i brønnstrømmen
for å fjerne voks innskudd, eller for å kontrollere avsetning av voks i brønntest systemet.
Det er estimert at ca. 80 liter av PI-7188 kan bli brukt.
Beredskapskjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø, men vil enten bli blusset i testen eller returnert
til land.
4.2.5 Beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan beredskapskjemikalier bli anvendt i borevæsken dersom
det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer (f.eks. fastsittende borestreng eller
tap av sirkulasjon under boring). Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for
beredskapskjemikalier. Produktene er vurdert og godkjent iht. interne krav og
Aktivitetsforskriften § 62 og 64, HOCNF er tilgjengelig i databasen NEMS Chemicals.
En oversikt over beredskapskjemikalier for boring
Beredskapskjemikalierihht. krav i Aktivitetsforskriften § 67.
er
vist
i
vedlegget
13.4
4.3 Riggkjemikalier
Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt miljøkategori av riggkjemikalier er vist
i vedlegget 13.3 Riggkjemikalier.
Side 22 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
4.3.1 BOP - kontrollvæske
BOP-væsken som er planlagt brukt er Stack Magic ECO-F (gul, Y2). Forbruk og utslipp er
anslått til 7,91 tonn. I tillegg kan det bli benyttet og sluppet ut opptil 12,2 tonn MEG (frostvæske)
avhengig av temperatur under boreperioden. MEG er i grønn miljøkategori.
4.3.2 Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr osv.
Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje
i vann. Det vil bli brukt Cleanrig HP (gul miljøkategori) til rengjøring på Transocean Arctic. Det
er lagt til grunn et utslipp av 5,07 tonn riggvaskemidler for boring av denne brønnen.
4.3.3 Gjengefett
Gjengefett (dope) benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og fôringsrør for å beskytte
gjengene, og for å forhindre at farlige situasjoner oppstår. Valg og bruk av gjengefett er gjort
på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter
og miljøvurderinger.
Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet til sjø sammen
med kaks. Utslipp til sjø av gjengefett er estimert til 15% av forbruket.
Borestreng
For borestreng planlegges det å bruke Jet Lube NCS 30 ECF som er i gul miljøkategori. Det
er estimert et forbruk på 444 kg og utslipp på 67 kg.
Foringsrør
For smøring av gjenger for fôringsrør planlegges det å bruke Jet Lube Sealguard ECF som er
i gul miljøkategori. Estimert forbruk er 270 kg og utslipp på 41 kg.
Marine stigerør
Transocean Arctic benytter Jet Lube Alco ECF, som er et kjemikalie i gul miljøkategori, til smøring
av bolter og koblinger på stigerør. Estimert forbruk er 20 kg og utslipp på 3 kg.
4.3.4 Kjemikalier i lukkede systemer
Per januar 2010 er det et krav å ha HOCNF for kjemikalier i lukkede systemer med et forbruk
over 3000 kg per system per år. Disse produkttypene og anvendelsen er ikke ment for utslipp
til sjø. Dermed har ikke alle kjemikalier blitt testet under OSPAR-kravene så langt, og har ikke
HOCNF tilgjengelig på dette stadiet. Inntil HOCNF kan gis, vil kjemikaliene bli rapportert som
svarte.
Med forbruk menes første fylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliene.
Transocean Arctic har HOCNF på alle kjemikalier i lukkede system med forbruk på over 3000
kg i året.
Kjemikaliene er presentert i vedlegg 13.3 Riggkjemikalier som gir et kjemikalieoversikt med
miljøklassifisering.
4.3.5 Beredskapskjemikalier
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Transocean
Arctic benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3% i brannskummet ombord.
Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert
og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og
er miljøklassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet
3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert.
Side 23 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
4.4 Rensing av oljeholdig spillvann
Spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp til sjø.
Renseenheten som er installert på riggen er levert av Halliburton "BSS Offshore Slop Treatment
Unit". Rensekapasiteten er 30-100 bbl/time.
Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en
kalendermåned. Målingene utføres manuelt, før hver batch slippes til sjø. Spillvann går til utslipp
dersom målingene er under 30 mg/l, det er rutiner på plass for testing av dette. Dersom et
tilfredsstillende rensegrad ikke oppnåes på riggen, vil slopvann bli fraktet til land til et godkjent
mottaksanlegg for behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring
er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX
XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes, men tallene
anses å være representative for den omsøkte aktiviteten. Forbruk av kjemikalier varierer med
hvor mye spillvann som blir prosessert. Basert på erfaringstall fra leverandøren, er det beregnet
10% utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt
miljøklassifisering er vist i 13.3 Riggkjemikalier
4.5 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Riggen har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes
til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.
Side 24 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
5 Utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med
kraftgenerering. TransoceanArctic er utstyrt med kjele og dieselmotorer av type Wärtsila VASA
og Wärtsila 8R32 for kraftgenerering.
Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 23 tonn. For brønnen 7224/2-1 Kvalross
er det forventet forbruk på ca. 3680 tonn i de 160 døgnene boring vil foregå (Tabell 5.1).
Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk Olje og Gas er benyttet i tillegg til riggspesifikke
utslippsfaktorer for NOx som vist i tabellen under. NOx-faktor for dieselmotorer for Transocean
Arctic er målt til 53.8 kg NOx/tonn drivstoff. Tetthet for diesel er 0.85 tonn/m 3. Utslippsfaktorene
er som følger: (Tabell 5.1)
Tabell 5.1 Forventede utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønnen 7224/2-1
Varighet
(dager)
Forbruk
diesel
(tonn)
CO2
NOx
nmVOC
SOx
78
1 794
5 687
96.9
8.97
5.02
Boring & funn (full WL+ kjerneprøvetaking +
sidesteg)
110
2 530
8 020
137
12.7
7.08
Boring & funn (full WL + kjerneprøvetaking +
sidesteg + 2 brønntest)
160
3 680
11 666
199
18.4
10.3
Totalt
160
3 680
11 666
199
18.4
10.3
Boring av hovedbrnn
operasjonssenarioer
og tilleggs
Boring & tørt hull ( + P&A)
•
•
•
•
Utslipp (tonn)
CO2 : 3,17 tonn/tonn
NOx : 0,054 tonn/tonn
nmVOC : 0,005 tonn/tonn
SOx : 0,0028 tonn/tonn
5.2 Utslipp ved brønntesting
Det planlegges for inntil to brønntester med avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn.
Den endelige beslutningen om å teste vil bli basert på kjerneprøver, wireline logging, og
væskeprøver fra reservoarbergarter gjenvunnet under logging. Følgende gjelder for beslutning
av om det kjøres test:
• Det vil kjøres test i Kvaltann-prospektet; i sandsteiner tilhørende Snaddformasjonen (Øvre
Trias)dersom en betydelig hydrokarbon kolonne er til stede og data fra formasjonsvæske/
trykk prøving viser tilstrekkelig permeabilitet i reservoar av tilstrekkelig kvalitet og tykkelse
til å kunne være kommersielt.
• Det vil kjøres test i Kvalross-prospektet; i sandsteiner tilhørende Klappmyssformasjonen
(Undre Trias) i sidesteget («bypass coring») dersom en betydelig hydrokarbon kolonne
er tilstede i hovedbrønnen, og data fra formasjonsvæske/trykk prøving viser tilstrekkelig
permeabilitet i reservoar av tilstrekkelig kvalitet og tykkelse til å kunne være kommersielt.
Den maksimalt forventede raten for olje og gass under testing er:
1 360 Sm3/d olje (basert på GOR 60 Sm3/Sm 3) og 450 000 Sm3/d gass
Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene.
For å forsikre best mulig forbrenning ved gjennomføring av testingen er det planlagt å benytte
brennerhode av typen Sea Emerald Burner med høy effektivitet og god forbrenning. Den har
Side 25 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
12 brennerdyser med forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av fullstendig
forbrenning og har kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Brenneren
er testet og akseptert av de fleste større operatører i Nordsjøen, og har vist seg å være svært
effektiv. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig
forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som
monteres på riggens brennerbommer, en foran og en bak på den aktuelle riggen. Man velger
brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under
forbrenning av kondensat ved brønntest vil det være noe uforbrent kondensat som faller ned
på sjøen. Norsk olje og gass anbefaler at det beregnes et nedfall på 0.05% av den total brente
oljemengde. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall på ca. 2,02 m3. Brønnstrømmen
vil ledes til testanlegg på riggen hvor brønnstrømmen vil bli antent og forbrent. Ved oppstart
av brønnstrømmen samles produsert væske opp i en tank. Den delen av væsken som er
brennbar (hydrokarboner) brennes, og den delen som består av en væskeblanding som ikke
kan brennes samles opp og sendes til land for destruksjon.
Planlagt tid for strømning er beregnet til 50 timer for begge tester. Dette inkluderer initiell
brønnrenskning, hovedstrøm og en bunnhull prøvetaking av flyt periode på slutten av testen.
Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting er vist i Tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra
Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.3). Estimert produsert mengde gjennomføring av en
brønntest er 1 185 Sm3 olje og 630 500 Sm3 gass.
Tabell 5.2 Forventede utslipp til luft fra brønntesting ved boring av brønnen 7224/2-1
Brnntest
Naturgass
Oil
Base oil
Sum
CO2
Mendge
(Sm 3)
630 500
Faktor
3
1 133
2,34 (kg/Sm )
3,17 (tonn/tonn)
52
3,17 (tonn/tonn)
631 633
NOx
Utslipp
(tonn)
1 475
Faktor
3
3 053
0,012 (kg/Sm )
0,0037 (tonn/tonn)
127
0,0037 (tonn/tonn)
4 528
nmVOC
Utslipp
(tonn)
7.6
Faktor
3
3.6
0,00006 (kg/Sm )
0,0033 (tonn/tonn)
0.1
0,0033 (tonn/tonn)
11.1
Utslipp
(tonn)
0.0
3.2
0.1
3.2
5.3 Totale utslipp til luft under boreoperasjonen
Den totale mengde utslipp til luft fra boring og brønntesting er vist i Tabell 5.3.
Tabell 5.3 Total mengde utslipp til luft fra kraftgenerering og to brønntester
Aktivitet
Kraftgenereringboring
Utslippvedbrønntesting
Totalt
CO2 (tonn)
NOx (tonn)
nmVOC(tonn)
SOx(tonn)
11666
198.7
18.4
10.3
4528
11.1
3.2
n.a.*
16194
209.8
21.6
10.3
*Utslippsfaktorfor SOxfor brønntestinger ikketilgjengeligfra OLF
Side 26 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
6 Avfallshåndtering
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med
retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard. Prinsippet om reduksjon
av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og
borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
•
•
•
•
•
•
•
•
Papp og papir
Treverk
Glass
Plast
EE-avfall
Metall (jern og stål)
Farlig avfall
Matbefengt/brennbart avfall (rest)
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og
sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet
foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og
avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og
slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør.
Side 27 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
7 Utslippsreduserende tiltak
Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor. Disse vil bli fulgt opp
i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen:
• Det skal innføres rutiner for å minimere kjemikaliebruk, og gjenbruk skal gjennomføres
når mulig.
• Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av akutte utslipp på riggen og til å samle
søl hvis det oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under
rigginspeksjoner og daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking
av avløp som kan medføre at akutte utslipp blir rutet til sjø.
• Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp.
• Der mulig, vil brukt borevæske bli sendt til land for gjenbruk.
• Man vil jobbe for å minimere utslipp av overskudd bulksement i forbindelse med
sementjobber, så langt det er praktisk gjennomførbart. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til
utslipp. Tørr sement som er igjen i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den
er teknisk akseptabel.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket
som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og
vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for
sjekking av kritiske ventiler osv.
• Verifikasjon av riggens barrierer for å redusere risikoen for utslipp til sjø.
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av
topphullsseksjonene for å se til at det er i henhold til plan, vil blir brukt for å justere anslåtte
menger ved senere operasjoner.
• Bruk av mest mulig miljøakseptabelt borevæske (dvs. bruk av produkter i grønn, gul og
gul Y1 miljøkategorier).
Det jobbes kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. For denne brønnen, brukes det bare
kjemikalier i gul og grønn miljøkategori og dermed vil det slippes ut kjemikalier av disse
kategorier. Av disse kjemikalier, er størst miljørisiko knyttet til kjemikalier i gul Y2 miljøkategorien,
dvs. produkter som vil bryter ned langsomt og gi opphav til stabile komponenter som er ikke
tenkt å være farlig for miljø. Dermed er disse akseptable, men det settes fokus på disse type
produkter som et føre-var prinsipp, og disse er identifisert i substitueringsarbeidet. Av denne
kategori, vil de utgjør mindre en 2,5% av det totale utslippet.
Det jobbes også med substitusjon av kjemikalier som i utgangspunkt ikke gå til utslipp. Jet
Lube Alco EP 73 Plus (rød miljøkategori) brukt for marine stigerør gjengefett, ble erstattet av
Jet Lube Alco EP-ECF (gul miljøkategori) i desember 2014. Castrol Hyspin M32 (svart
miljøkategori) i lukket system ble trinnvis utfaset og erstattet av Castrol Biobar 32 (rød
miljøkategori).
Side 28 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av brønnen
8.1 Ankerlegging
Transocean Arctic bruker i alt 8 ankerliner når den er posisjonert på borelokasjonen. Det vil bli
gjennomført en ankringsanalyse av IOS Intermoor for Kvalross.
Åtte ankerkorridorer ble inspisert visuelt. Mengden svamp i hver ankerkorridor brukes til
vurdering av hvordan svampsamfunnene på Kvalross vil bli påvirket av ankerlegging.
Dekning av svamper definert som «høy tetthet» i hver av de undersøkte ankringskorridorene
varierte mellom 0 – 2,2%, og middelverdien for "høy" dekning blir derfor 0,6%, alle 8
ankringskorridorer sett under ett.
De fleste ankerkorridorene er funnet til å ha et svamp dekning klassifisert som "ingen svamper"
og "enkeltindivider" eller "spredt", se Figur 8.1.
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
High
Common
Scattered
Single / none
A1
A2
A3
A4
A5
A6
A7
A8
Figur 8.1 Potensielle svampforekomster innenfor ankerkorridorer til brønn
7224/2-1
Histogrammet viser mengden svamper innenfor undersøkte potensielle
ankerkorridorer på brønn 7224/2-1 Kvalross
Basert på undersøkelsen vil ankerkorridor 1 og 3 kunne bli påvirket av ankerleggingen. Ved
ankerline 1, som er 1910 meter fra brønnlokasjonen, finnes det et lite område med høy tetthet
av svamper i nærheten av, men ikke i det foreslåtte trefningspunktet for ankeret. På bakgrunn
av tilgjengelige visuelle data, vil det mest problematiske området, være for ankerkjetting 3 fra
riggen og ut til ca. 250 meter. Det er imidlertid ikke forventet at anker kjettingen vil berøre
bunnen i dette området.
Konklusjonen er derfor at det på Kvalrosser det mulig å ankreuten store konflikter med svamper.
8.2 Utslipp av borekaks
Vedutslipp vil kaks og partikler spres og fordeles i vannmassene avhengig av partikkelstørrelse,
strømstyrke og retning, men til slutt vil sedimentere i varierende avstand fra borelokasjonen,
avhengig av om utslippet skjer på havbunnen eller fra riggen.
For Kvalross ble det utført en risikovurdering av borekaksspredning (DNV,2015b). For å fastslå
konsekvensene for svampressursene, ble avleiringstykkelsen fra DREAM-modelleringen
vurdert i sammenheng med svampressursenes størrelse/verdi.
Side 29 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Vurderingen av borekaksspredning viste moderate konsekvenser for «vanlige» svampressurser
for begge boreprogram alternativene (base case og boring med CAN), se Figur 8.2 og Figur 8.3.
Figur 8.2 Resultater fra DREAM modellering (base case)
Side 30 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 8.3 Resultater fra DREAM modellering (CAN case)
Vurderingen av borekaksspredning for begge boreprogram alternativer, viste moderate
konsekvenser for «vanlige» svampressurser for begge tilfellene. Alvorligste konsekvens er «
moderat» for ressurs C3 («vanlig» svamp – med ressurs bestående av harde bunnsvamper),
se Tabell 8.1 og Tabell 8.2.
Side 31 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Tabell 8.1 Resultater fra riskoanalysen Base
Sponge resource size/value, summed up for all impact categories
Consequence
High:
<100 m2
/
Common:
<500 m2
High:
100-500 m2
/
Common:
500-1000 m2
High:
500-1000 m2
/
Common:
1000-5000 m2
High:
>1000m2
/
Common:
> 5000 m2
Negligible
Degree of impact
(0.1 – 1 mm)
Low
C13
(1 – 3 mm)
Significant
C3
(3 – 10 mm)
Considerable
(>10 mm)
Tabell 8.2 Resultater fra riskoanalysen CAN
Sponge resource size/value, summed up for all impact categories
Consequence
High:
<100 m2
/
Common:
<500 m2
High:
100-500 m2
/
Common:
500-1000 m2
High:
500-1000 m2
/
Common:
1000-5000 m2
High:
>1000m2
/
Common:
> 5000 m2
Negligible
Degree of impact
(0.1 – 1 mm)
Low
C13
(1 – 3 mm)
Significant
C3
(3 – 10 mm)
Considerable
(>10 mm)
Sammenliknet med basistilfellet er fotavtrykket fra CAN-sedimenteringen tilsvarende, men med
en litt mindre utbredelse enn for kategorien i >10 mm-sedimenteringen.
Wintershalls vurdering er at begge alternativene er akseptable på Kvalross.
8.3 Utslipp av kjemikalier
Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til
sjø. Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med leverandørene angående substitusjon av
farlig kjemikalier som går eller potensielt til gå til utslipp. Selskapets kjemikalieleverandører
skal ha en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier.
Miljøklassifiseringen av kjemikaliene er gjort i henhold til Aktivitetsforskriften. Kjemikalienes
prosentandel (fra NEMS Chemicals) og mengder stoff er angitt for hver av miljøkategoriene:
grønn (PLONOR, REACH annex IV og V), gul (miljøakseptable) og eventuelt rødt og svart. Det
vil bli benyttet en begrenset mengde av kjemikalier i rød og svart kategori under boringen av
brønn 7224/2-1. Disse forekommer i lukkede systemer på Transocean Arctic. Det vil ikke
forekomme noe utslipp til sjø av røde og svart kjemikalier.
Økotoksikologiske analyser av gule kjemikalier for boring av Kvalross, viser at de fleste
kjemikaliene har en kombinasjon av høy biodegradering/lav bioakkumulering og lav grad av
Side 32 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
giftighet, og forventes ikke å gi negative miljøkonsekvenser. Andelen av kjemikalier i gul kategori
som går til utslipp er beregnet til 2,68 % av det totale utslippet av kjemikalier ved boringen av
brønnen.
Økotoksikologiske evalueringer av kjemikalier
Miljøvurdering av kjemikaliene er utført basert på informasjon i HOCNF hentet fra
miljødatabasen NEMS Chemicals. Kriterier for miljøevaluering er utført iht. Aktivitetsforskriften
§56b og SKIM veiledning til utfylling av HOCNF 2010/13 for Norsk sektor (ref : Harmonised
Offshore Chemical Notification Format, OSPAR Recommendation 2010/13 - Supplementary
guideline for the Norwegian sector. Sep. 2013)
Borevæske
Det planlegges for utslipp av vannbasert borevæske i forbindelse med boring av brønn 7224/2-1
Kvalross. Det er planlagt forbuk og utslipp av kjemikalier i grønn og gul miljøkategori. Fraksjoner
som følger med borekaks vil fortynnes, og det forventes ikke å medføre konsekvenser på
sedimentlevende organismer i området.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og uplanlagt utslipp:
Performatrol (gul Y2): som inneholder et komponent som er moderat giftig for alger, og viser
moderat biologisknedbrytning (<60% BOD28). Komponenten har en molekylvekt >700 MW og
har dermed ingen potensiale til bioakkumulasjon. Det er planlagt å bruke og slippe ut relativt
liten mengde slik at miljørisikoen totalt sett ansees som moderat miljørisiko.
Sementkjemikalier
Sementkjemikalier som slippes ut i forbindelse med boring og vasking av sementutstyr etter
hver sementjobb er vurdert å ha liten effekt på miljøet. Det er planlagt for 1,62 tonn utslipp av
kjemikalier i gul kategori. Sementkjemikaliene som slippes ut vil delvis sedimentere raskt i
nærområdet rundt brønnen, mens mindre partikler kan fraktes lenger avsted. Noen av
komponentene er vannløselige og vil fortynnes og løses i vann ved utslipp.
Brønntest kjemikalier
Brønntest kjemikalier som vil bli benyttet er klassifisert som grønne, gule (inkludert gul Y2) og
representerer dermed liten miljørisiko. Oceanic HW443R som er klassifisert gul Y2 erstattet
HW443 som er i rød miljøkategori i 2013.
Oceanic HW 443R v2 (gul Y2): inneholder et komponent som har lav biologisk nedbrytbarthet
med moderat giftighet, men imidlertid er ikke bioakkumulerbart. Det er ikke planlagt utslipp av
produktet, og sammen med lav forbruk, representere kjemikaliet en lav miljørisiko.
Riggkjemikalier
Kjemikalier i lukkede systemer er i utgangspunkt enten "filled for life" eller i lukkede systemer
som trenger etterfyll (for eksempel pga. "svetting"). Mange av disse kjemikaliene har vært
tradisjonelt klassifisert i svart kategori grunnet mangel på HOCNF. Etter endring i regelverket
første januar 2010 skal de systemene som har et årlig forbruk over 3000 liter ha HOCNF.
Riggkjemikalier omfatter bruk av svart, rød, gul og grønn klassifiserte kjemikalier. Transocean
Arctic har byttet ut mye av det svart klassifisert hydraulikk olje (Castrol Hyspin M32) med rød
klassifisert hydraulisk væske. Riggvask Cleanrig HP er klassifisert gul. Selve BOP væske (Stack
Magic) er gul Y2 og omtalt nedenfor.
Stack Magic ECO-F (gul Y2): er også benyttet som BOP væske og er klassifisert som i Y2
miljøkategori. Produktet inneholder 2 komponenter som er klassifisert som Y2 pga. av moderat
bionedbrytbarhet. Begge komponenter er moderat giftige, men har ingen
bioakkumuleringspotensial. Stack Magic ECO-F presentere dermed en moderat miljørisiko.
Side 33 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Castrol Biobar 32 (rød): inneholder et blandingen av mange komponenter, men de rød
klassifiserte faller i 2 gruppe. Den ene gruppen er har lav biologisk nedbrytbarere og er giftig
til moderat giftig men har ikke potensial for bioakkumulasjon. Den andre gruppen er
komponenter som ikke er giftig, moderat bionedbrytbarhet, men har potensial til
bioakkumulering. Denne gruppen dominerer i antall prosent volum. Dermed sees produktet
som en høy risiko dersom det slippes til miljø. Det er ikke planlagt noe utslipp da disse er
benyttet i lukket systemer.
Castrol Alpha Sp 100 (svart): er et produkt som inneholder rød og svart klassifiserte
komponenter. Komponenten er ikke giftige bortsette fra 1 som er giftige, men er i mindre
konsentrasjon. Komponentene enten viser moderat eller lav biologisknedbrytning. Alle
komponenter imidlertid viser bioakkumuleringspotensial og kombinert med moderate/lav
nedbrytning, representere produktet et høyt miljørisiko i utgangspunktet.
Substitusjon
I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både
substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst.
I hovedsak skal alle kjemikalier i svart og rød kategori ikke brukes uten brønnteknisk sikkerhet
som grunn, for eksempel i forbindelse med boring av HPHT brønner. Det settes også stor fokus
på gul Y3 kategori produkter og produkter med bioakkumuleringsegenskaper. Utslipp av
kjemikalier for denne brønnen som er klassifisert gul Y2 utgjør <1,3% av det totale utslipp til
sjø. Videre skal disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. I tillegg
vurderes også gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre
var prinsipp. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn
tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med
kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid.
For Transocean Arctic er den rød klassifisert Jet Lube Alco EP 73 Plus (marine stigerør gjengfett)
erstattet av den gul klassifisert Jet Lube Alco EP-ECF i desember 2014. Castrol Hyspin M32
(svart) i lukket system utfases trinnvis og erstattes av Castrol Biobar 32 (rød).
8.4 Testing
Ved en eventuell brønntest på 7224/2-1 Kvalross vil brenner av type Evergreen Burner, med
12 brennerdyser bli benyttet. Brenneren har forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig
grad av fullstendig forbrenning. Fra tidligere tester viser det seg at brenneren har svært høy
forbrenningseffektivitet.
Brønnstrømmen vil ledes til testanlegget på riggen og brønnstrømmen vil bli antent og forbrent.
Utilsiktet nedfall av uforbrent væske til sjø ved brenning over bom vil bli rapportert i henhold
til utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass. Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en
måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere nedfall.
Når det gjelder brønntest er dette noe som eventuelt gjøres for å få fastslå reservoarets
produktivitet, størrelse og levedyktighet. Siden Kvalross er et prospekt i en letemodell som
ikke er undersøkt tidligere ønsker Winterhsall å få så mye informasjon som mulig om
egenskapene til dette reservoaret. Det vil også bli brukt logging og kjerneprøver som er standard
for slike brønner, men disse gir bare informasjon om reservoaret i umiddelbar nærhet til
brønnbanen. For å få et bilde av reservoarets produktivitet, permeabilitet, utstrekning og form
er det behov for en brønntest.
Ved test kan det ikke utelukkes at det vil være noe sot som vil falle ned på sjøen, og som under
rolige værforhold vil danne en tynn oljefilm. Det vil bli brukt både gule og grønne miljøklassifisert
kjemikalier under brønntest, men det er bare estimert at ca. 315 tonn av kjemikalie i det grønn
miljøkategori vil bli sluppet ut.
Side 34 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Rapportering av forbruk og utslipp av kjemikalier i forbindelse med boring av denne brønnen
er ivaretatt i henhold til myndighetskrav (Miljødirektoratet, 2014) og interne krav. Disse kravene
vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse ved boring av brønnen.
Rapportering utføres av boreentreprenør, og kvalitetsjekkes/godkjennes av operatør.
Rapporteringen skal følges opp i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
og HMS forskriftene.
Side 35 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
10 Miljørisiko og oljevernberedskap
10.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse
Akvaplan-niva AS har gjennomført en miljørettet risiko- og beredskapsanalyse for 7224/2-1
Kvalross (2015). Analysen er utført iht. NOROGs veiledninger. Den miljørettede risiko- og
beredskapsanalysen tar utgangspunkt i oljedriftsberegninger basert på full rate-/
varighetsmatrise og med Realgrunnen som referanseolje, for både sjøbunns- og
overflateutslipp. Simuleringene er gjennomført med OSCAR/OS3D (MEMW 6.2), med rater og
varigheter fra Blowout & Dynamic Wellkill Simulations for 7224/2-1 Kvalross (Acona Flow
Technology, 2015) og med de strøm- og vinddata fra SINTEF som fulgte MEMW 6.2.
Miljørisikoanalysen er gjennomført med nye datasett fra SEAPOP for kystnære sjøfugl (fra mars
2015). Disse har en ny anbefalt tilrettelegging basert på sensitivitetsstudier i samarbeid med
NINA (Skeie & Systad, in prep). Miljørisiko er beregnet for periodene november til juni (primær
analyseperiode), februar til september, mai til desember og august til mars. Analysen dekker
dermed hele året og tar hensyn til eventuelle forskyvninger i borestart.
Et sammendrag av resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalysen er gjengitt i dette
kapittelet.
10.2 Forutsetninger
Metoder for analyse av miljørisiko
En skadebasert miljørettet risikoanalyse (Akvaplan-niva, 2015) etter MIRA-metoden (OLF, 2007)
er utført for sjøfugl, kystsel og strand. Effekt- og skadenøkler er angitt i hovedrapporten. For
marine pattedyr hvor det ikke foreligger data som vurderes egnet for kvantitative analyser av
miljørisiko, er det gjennomført en overlappsstudie mellom viktige områder for relevante arter i
ulike perioder og oljens utbredelse (influensområdet).
For fisk er det gjennomført en kvalitativ vurdering av overlapp mellom antall 10x10 km ruter
med oljemengder som overstiger 50 ppb og relevante arters gyteområder (data fra HI, oppdatert
2014). Det refereres forøvrig til den miljørettede risikoanalysen for en mer utførlig beskrivelse
av metode og gjennomføring (Akvaplan-niva, 2015).
Metode for analyse av beredskapsbehov
Beredskapsanalysen er utført etter NOROGs veiledning, ved bruk av Statoils metode (Statoil,
2013). Analysen er gjennomført for å beregne det beredskapsbehovet som møter de kravene
som Wintershall har satt for aktiviteten.
Hvordan beredskapsanalysen henger sammen med utslippsscenariene og miljørisikoen er
fremhevet, bla. ved å identifisere fokusområder for arter og områder med høyere risiko. I tråd
med Miljødirektoratets veiledning for søknader, er strand og kyst adressert i analysen.
Analyseperioder
Oljedriftsanalyser er gjennomført for hele året, mens miljørisiko er analysert for periodene
november til juni (primær analyseperiode), februar til september, mai til desember og august
til mars. De fire periodene er valgt for å dekke mest sannsynlige borestart, mulige forsinkelser,
samt for å ha dekning for hele året.
Naturressurser og sårbarhet til grunn for analysene
Barentshavet er svært viktig i hekkeperioden. Det finnes omlag 16 hekkekolonier, der minst 20
millioner sjøfugl fordelt på 40 arter holder til i sommersesongen. En rekke av disse artene
overvintrer i Norskehavet og Nordsjøen. Enkelte av artene ankommer Barentshavet først på
våren for å hekke langs Finnmarkskysten, på Bjørnøya og Svalbard. I influensområdet er det
en rekke kjente, viktige områder for sjøfugl.
Side 36 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Miljørisiko er analysert for alle sjøfugl hvor det foreligger datasett fra SEAPOP. Boringen
planlegges gjennomført på en tid av året som sammenfaller med overvintringen, vårtrekket og
deler av hekkesesongen.
Det er flere kaste- og hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. For kystselene er
sårbarheten høyest i kasteperioden, hvor ungene er mest utsatt. Haverten er sårbar under
hårfellingen i februar-mars og i kasteperioden september-desember. Steinkobben har
kasteperiode i juni-juli, etterfulgt av hårfelling i august. Oter har høy sårbarhet hele året, men
kan pr. dato ikke analyseres kvantitativt mht. miljørisiko (se under). Flere arter av hval har
næringsvandringer gjennom influensområdet. Mulig overlapp med influensområdet er analysert
for blåhval, finnhval, grønlandshval, hvithval, knølhval, spermhval og vågehval.
Gyteområder for fisk varierer fra år til år, og områdene angitt i datasettene vil være å anse som
områder der gyting kan foregå. Analysen har fokus på arter som både har gytetopp eller periode som i stor grad sammenfaller med analyseperioden, samt et gyteområde som
overlapper i noen grad geografisk med analyseområdet.
Få arter gyter i nærheten av lokasjonen. Området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50
ppb overlapper med <1% av de vurderte artenes gyteområde. Se den miljørettede
risikoanalysen for flere detaljer.
Datasett til analysene
Som grunnlag for analysene av miljørisiko for sjøfugl kystnært er det innhentet oppdaterte data
fra NINA (data fra SEAPOP-programmet). Akvaplan-niva har i mars 2015 gjennomført, sammen
med NINA, en sensitivitetsstudie for å finne en anbefalt tilrettelegging av de nye datasettene.
Tilretteleggingen tar hensyn til funksjonsområder/næringssøk ut fra koloniene i hekkesesongen,
samt flekkvis fordeling av sjøfugl. Sensitivitetsstudien er beskrevet nærmere i den miljørettede
risikoanalysen (Akvaplan-niva, 2015) og dokumenteres i egen rapport (Skeie & Systad, in prep.).
For sjøfugl i åpent hav er det benyttet sist oppdaterte datasett fra SEAPOP (2013).
For marine pattedyr er det benyttet datasett fra Havforskningsinstituttet, tilrettelagt av
Akvaplan-niva (APN) for kvantitativ miljørisikoanalyse for steinkobbe og havert. Dataene bygger
på hårfellings- og kasteplasser for disse to artene. Til en kvalitativ studie av overlapp mellom
viktige områder for øvrige marine pattedyr og aktivitetens influensområde på overflaten er det
benyttet datasett tilrettelagt for Direktoratet for naturforvaltning (DN) i samarbeid med
Havforskningsinstituttet (HI). APN har fått tillatelse fra HI til å benytte disse datasettene i
analysen for Kvalross. For oter foreligger det pr. dato ikke datasett over tetthet og
tilstedeværelse som er egnet for miljørisikoanalyser.
For sensitive strandhabitater er det benyttet data fra MRDB over sensitivitetsindekser, som er
tilrettelagt for kvantitativ miljørisikoanalyse av APN ved bruk av APNs sårbarhetsvurdering. I
tillegg foretas en analyse av lengde av ulike kysttyper innen analyseområdet, noe som vil gi
viktig informasjon til en evt. strandsaneringsaksjon.
For analyse av miljørisiko for fisk er det benyttet datasett over gytefelt fra HI (data oppdatert i
2014).
Det er også benyttet nylig oppdaterte data fra www.met.no for vind og temperatur, samt de
sist oppdaterte forutsetningene fra NOFO vedrørende beredskap.
10.3 Utslippspotensial
Referanseoljens egenskaper
Realgrunnen (SINTEF, 2008) er valgt som referanseolje for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
Denne oljen danner en emulsjon med et høyt vanninnhold. Fullt vannopptak er inntil 70% både
sommer og vinter. Om vinteren (ved vanntemperaturer på 5°C) nås fullt vannopptak etter 6
Side 37 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
timer ved vindstyrke 15 m/s og 48 timer ved 5 m/s. Ved referansebetingelser (20 mm initiell
filmtykkelse og en vanntemperatur på 5 °C) har oljen en relativt lang levetid på overflaten ved
lave vindstyrker (58% er igjen på overflaten etter 5 døgn ved 5 m/s vind). Ved sterk vind (15
m/s) og samme temperatur er det knapt olje igjen på overflaten etter 1 døgn (4%). Ved de
vindforholdene som er forventet på lokasjon i den planlagte boreperioden (10 m/s) er ca. 41%
av oljen igjen på overflaten etter 1 døgn, og ca. 6% etter 5 døgn.
Emulsjonen som dannes betegnes som «kjemisk dispergerbar» i inntil 3 timer ved lave
vindstyrker vinterstid og 12 timer sommerstid. I senere tidssteg og/eller ved sterkere vind
klassifiseres emulsjonen som «redusert kjemisk dispergerbar» eller med «lav/dårlig
dispergerbarhet».
Oljedriftsberegningene er gjennomført med reelle historiske vinddata og gir derved et mer
presist uttrykk for oljens skjebne etter utslipp. For detaljert massebalanse og endringer i ulike
egenskaper som en funksjon av tid etter utslipp, temperatur og vindforhold vises det til
forvitringsstudien (SINTEF,2008).
Vindhastighet og -retning varierer fra dag til dag. Det er derfor valgt å illustrere hvordan
vindhastigheten vil kunne påvirke emulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av
Realgrunnen råolje innenfor det området hvor den havgående beredskapen vil ha sitt primære
operasjonsområde. For vektet utslippsrate (overflateutslipp) er emulsjonsmengdene per døgn
vist i Figur 10.1. Miljørisiko- og beredskapsanalysen viser forventede emulsjonsmengder også
for lavere og høyere utslippsrater.
Figur 10.1 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold.
Emulsjonsmengde i m3 på overflaten under ulike vindforhold ved utstrømning av
Realgrunnen råolje; vektet rate for et overflateutslipp.
Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelse
Den dimensjonerende definerte fare- og ulykkessituasjonen (DFUen) er vurdert å være en
ukontrollert utstrømning fra reservoaret som en følge av tap av brønnkontroll. Sannsynligheten
for tap av brønnkontroll er 1,88 x 10-4, med en 10/90-sannsynlighetsfordeling for hhv. overflateog sjøbunnsutslipp.
Rater og varigheter
Acona Flow Technology (2015)har gjennomført simuleringer av utstrømningsrater fra Kvalross
for Wintershall, med sannsynlighetsfordeling av rater og varigheter. I dette kapittelet beskrives
grupperingen av disse ratene.
Grupperingen av overflateutslipp for oljedriftssimuleringer for Kvalross er slik:
• 696 Sm3/d (varierende fra 603 til 986 Sm3/d) (70% av overflateutslippene)
• 2184 Sm3/d (varierende fra 1719 til 2272 Sm3/d) (18% av overflateutslippene)
• 3106 Sm3/d (2% av overflateutslippene)
Side 38 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
• 10123 Sm3/d (8% av overflateutslippene)
• 11646 Sm3/d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert (2%
av overflateutslippene)
Grupperingen av sjøbunnsutslipp for oljedriftssimuleringer for Kvalross er slik:
• 987 Sm3/d (varierendefra 881 til 1155 Sm3/d) (5% åpen BOP,70% av sjøbunnsutslippene)
• 1516 Sm3/d (varierende fra 1370 til 1544 Sm3/d) (100 % åpen BOP, 18% av
sjøbunnsutslippene)
• 3036 Sm3/d (100 % åpen BOP, 2% av sjøbunnsutslippene)
• 7549 Sm3/d (100 % åpen BOP, 8% av sjøbunnsutslippene)
• 8512 Sm3/d ved utstrømning fra åpent hull dersom hele reservoaret er eksponert og uten
restriksjon i utstrømningsveien (2% av sjøbunnsutslippene)
Vektet rate for overflateutslipp er 2020 Sm3/døgn og for sjøbunnsutslipp 1822 Sm3/døgn. Vektet
varighet er 13 døgn for overflateutslipp og 20 døgn for sjøbunnsutslipp. Acona benytter en
statistikk over utblåsningers varighet hvor den maksimale varigheten er 75 døgn.
Sannsynligheten for varighetene av hendelsene som oppgis av Acona (2015)fordeles på 2, 15
og 75 dager for oljedriftssimuleringer.
Resultater av oljedriftssimuleringer
Det er gjennomført 117 452 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunnsog overflateutslipp for hele året. 77 991 simuleringer er gjennomført med startdato i den primære
analyseperioden (november-juni). Av disse strander 2 424, noe som gir en sannsynlighet for
stranding på 3,1%. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres
strandingssannsynligheten til 0,1%. Tabell10.1 viser 100- og 95-prosentiler for korteste drivtid
til land, størst strandede mengde og antall strandruter som treffes av olje.
Tabell 10.1 Strandingsstatistikk.
Prosentilverdier for minste drivtid til land, størst strandede mengde olje i strandruter, samt antall
strandruter truffet i analyseperioden.
Aktivitetens influensområde, illustrert ved rate og varighet nærmest over vektet verdi, vises i
Figur 10.2, Figur 10.3 og Figur 10.4.
Side 39 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 10.2 Influensområde ved overflateutslipp, 2184m3/d, i 15d
Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et
overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi.
Side 40 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 10.3 Oljekonsentrasjon ved overflateutslipp, 2184 m3/d, i 15d
Sannsynlig THC-konsentrasjon i ppb i en 10x10 km rute for et overflateutslipp med rate
og varighet nærmest over vektet verdi.
Side 41 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Figur 10.4 Sannsynlighet for stranding av olje fra et overflateutslipp, 2184 m3/d, i 15d
Sannsynlighet for treff av olje på strand med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for et
overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet verdi.
10.4 Resultater - miljørisiko
Fisk
Resultatene viser at området med gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >50 ppb overlapper
med <1% av gyteområdet for kveite. Det er rundt 0,1% overlapp mellom området med
gjennomsnittlig THC-konsentrasjon >100 ppb og gyteområdet for kveite. Miljørisikoen kan
betegnes som svært lav for fisk.
Sjøfugl
En skadebasert miljørisikoanalyse er gjennomført for samtlige sjøfuglarter i SEAPOP, for å sikre
at også arter med lav sårbarhet er ivaretatt. En fullstendig liste over disse er gitt i
miljørisikoanalysen. Resultatene viser at den mest utsatte VØK-gruppen i analyseperioden er
sjøfugl i åpent hav.
Side 42 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Primær analyseperiode (november til juni):
Høyest miljørisiko er beregnet for polarlomvi, med i underkant av 9,4% av Wintershall sitt
akseptkriterie i skadekategorien Moderat (Figur 10.5). Deretter følger alkekonge, med i
underkant av 5,5% i skadekategorien Moderat. En rekke arter gir mindre utslag, også i de to
alvorligste skadekategoriene. Utslagene for artene i åpent hav i Norskehavet er meget små.
Figur 10.5 Miljørisiko for sjøfugl i åpent hav.
Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de
sjøfuglarter i åpent hav som gav utslag.
For sjøfugl kystnært er høyest miljørisiko beregnet for lunde, med i underkant av 1% av
Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Alvorlig (Figur 10.6). Deretter følger alke, med
ca. 0,6% av akseptkriteriet i skadekategorien Alvorlig.
Øvrige analyseperioder:
Den maksimale miljørisikoen er lav for alle perioder (ca. 6-9% av akseptkriteriet). Det er lunde,
polarlomvi og alkekonge som dominerer risikobildet i åpent hav. Kystnært er miljørisikoen
lavere, den overstiger ikke 1% av akseptkriteriet. Her gir alke, havsule, krykkje, lomvi, lunde
og polarlomvi utslag, de høyeste i skadekategori Alvorlig. Miljørisiko er høyest i perioder som
omfatter hekkeperioden.
I hekkesesongen (april til august) er miljørisikoberegningene for kystnær sjøfugl gjennomført
på datasett med buffersoner, tilrettelagt av NINA. Denne tilretteleggingen tar hensyn til at
enkelte av artene har næringssøk i til dels betydelige avstander fra hekkekolonien.
Marine pattedyr
Med den lave sannsynligheten for stranding, var det knapt noen målbar miljørisiko for de
kystnære bestandene av havert og steinkobbe (maksimalt 0,001% av Wintershalls
akseptkriterier). Miljørisikoen for de øvrige marine pattedyrene som inngår i analysen er vurdert
som svært begrenset.
Side 43 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Strand
Det er gjennomført en kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden for strandressurser
for hele året. Merk at datasettet kun dekker området fra Lista og vestover langs Norskekysten.
Det var svært små utslag i miljørisiko i analyseperioden.
Figur 10.6 Miljørisiko for sjøfugl kystnært.
Miljørisiko som andel av Wintershalls akseptkriterier i konsekvenskategorier for de
sjøfuglarter kystnært som gav utslag.
10.5 Beredskap mot akutt forurensning
Anbefalt oljevernberedskap
Beredskapsanalysen for 7224/2-1 Kvalross viser et behov for 3 NOFO-systemer i den
havgående beredskapen. Fullt utbygd barriere 1 og 2 kan være på plass innen 41 timer, gitt
dagens plassering av beredskapsressursene.
Beredskapen i åpent hav vil redusere oljemengdene som driver ut av dens primære
operasjonsområde. Dette vil redusere mulige skader på sjøfugl i åpent hav, samt redusere
inndriften av olje til kystsonen. Bekjempelesestiltakene vil også føre til en reduksjon i
filmtykkelse på oljeflakene, og derved kortere levetid på sjøen.
Oppsummering fra analysen
Beregnede utstrømningsrater varierer ved tap av brønnkontroll under boringen. Den vektede
utstrømningsraten ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av
brønnen er beregnet til 2020 m3/d.
Referanseoljen (Realgrunnen) har moderat nedblanding og en relativt lang levetid på
havoverflaten under forventede vindforhold. Strandingssannsynligheten ved et eventuelt
utslipp er svært lav.
Miljørisikoen er vurdert som lav. Den maksimale miljørisikoen er beregnet for polarlomvi, med
i underkant av 9,4% av Wintershall sitt akseptkriterie i skadekategorien Moderat. Miljørisikoen
kystnært er vesentlig lavere (i underkant av 1% av Wintershalls akseptkriterier). Den beregnede
miljørisikoen for marine pattedyr og strandressurser er svært lav.
Side 44 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap
11.1 Miljørisiko
Ut fra en samlet vurdering konkluderer Wintershall med at for boreoperasjonen vil påvirkning
på bunnfauna lokalt, og påvirkning på det marine miljø i området, være minimal.
Den maksimale miljørisikoen er beregnet for polarlomvi i åpent hav, med ca. 9,4% av
akseptkriteriet. Miljørisikoen er vesentlig lavere for sjøfugl kystnært (i underkant av 1% av
akseptkriteriet). Beskyttelse av sjøfugl, i åpent hav og kystnært, vil ha miljømessig fokus ved
en eventuell hendelse. Den beregnede miljørisikoen for marine pattedyr og strandressurser er
svært lav. De utslipp som finner sted i forbindelse med boringen og riggens ankerlegging
forventes ikke å påvirke ressurser i nærområdet. Transocean Arctic har flere
utslippsreduserende tiltak (ref. 7 Utslippsreduserende tiltak) som skal gjennomføres og følges
opp ved boringen av 7224/2-1 Kvalross.
11.2 Oljevernberedskap
Wintershall har som mål å minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive ift. å
håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen HMSK.
Ved en eventuell hendelse vil Wintershall alltid mobilisere de enheter som er tilgjengelig innen
området, basert på den aktuelle hendelsen og vurdering av situasjon. Basert på
beredskapsanalysens anbefalinger, møter med NOFO samt Wintershalls egen vurdering vil det
etableres en beredskapsløsning med hovedelementer som beskrevet nedenfor. En slik løsning
vil møte operatørens ytelseskrav for aktiviteten.
Mekanisk opptak anses som primær bekjempelsesstrategi.
Det vil gjennomføres en analyse av netto miljøgevinst av ulike tiltakstyper, og konklusjonene
av denne vil inngå i den brønnspesifikke beredskapsplanen som utarbeides for brønnen
7224/2-1 Kvalross.
Ved en eventuell hendelse vil biologiske grunnlagsdata og oljeprøver innhentes for en
gjennomføring av analyse av netto miljøkonsekvens og revurdering av tiltaksvalg.
Deteksjon og kartlegging
Utilsiktede oljeutslipp detekteres ved hjelp av en kombinasjon av ulike sensorer (f.eks.
oljedetekterende radar, IR og satellitt) og visuelle observasjoner.
Sensorer betjenes av personell med nødvendig kompetanse og eventuelle rutiner for visuelle
observasjoner implementeres.
Havgående beredskap (Barriere 1 og 2)
Normal konfiguasjon
System #1: Ett NOFO-system plasseres på Wintershalls standby- eller supplyfartøy som
understøtter operasjonen på 7224/2-1 Kvalross. Et dedikert slepefartøy leies inn og plasseres
i nærheten av riggen. Total responstid = 2 timer.
System #2: OR-fartøyet Esvagt Aurora (fra Goliatfeltet). Slepefartøy mobiliseres via NOFOs
avtaler. Den totale responstiden = 36 timer (12 timer for Esvagt Aurora, 36 timer for
slepefartøyet).
System #3: NOFO-system mobilisert fra Hammerfest Base. Slepefartøy mobiliseres via NOFOs
avtaler. Total responstid = 36 timer (21 timer for systemet, 36 timer for slepefartøyet).
Ved mannskapsskifte
Side 45 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Den samlede effekten av denne konfigurasjonen er tilnærmet lik effekten ved normal
konfigurasjon
System #1: OR-fartøyet Esvagt Aurora (fra Goliatfeltet) med frigivelsestid på fire timer. Et
dedikert slepefartøy leies inn og plasseres i nærheten av riggen. Total responstid = 12 timer.
System #2: NOFO-system mobilisert fra Hammerfest Base. Slepefartøy mobiliseres via NOFOs
avtaler. Total responstid = 36 timer (21 timer for systemet, 36 timer for slepefartøyet).
System #3: NOFO-system mobilisert fra Hammerfest Base. Slepefartøy mobiliseres via NOFOs
avtaler. Total responstid = 41 timer (41 timer for systemet, 36 timer for slepefartøyet).
Kystnær beredskap (Barriere 3 og 4)
Det stilles ingen spesifikke krav til ytelser for beredskapen kystnært pga. svært lav sannsynlighet
for stranding (0,1%), samt at det ikke eksisterer noen 95-prosentil for minste drivtid til land
eller størst strandet emulsjonsmengde.
Strandrensing
Ressurser gjennom NOFOs avtaler etter behov. Basert på erfaringstall vil mengden oljeholdig
avfall være ca. 10 ganger mengden ren olje som fjernes.
Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser skal kunne startes senest 48 timer etter at utslippet er varslet.
Beredskapsplan
En brønnspesifikk beredskapsplan, med tilhørende koblingsdokumenter, vil utarbeides i detalj
i god tid før borestart. Denne planen vil beskrive på fartøys-/system-/basenivå hvilke ressurser
som inngår i beredskapsløsningen, på en slik måte at den kan danne grunnlag for en verifikasjon.
Kompetanse
Gjennom kommunikasjon og opplæring vil Wintershall sin beredskapsorganisasjon bli gjort
kjent med analyser, planverk og forutsetninger, slik at denne effektivt kan ivareta strategisk
ledelse av en oljevernaksjon og tilpasse kapasiteten til scenariet.
Verifikasjon
Det planlegges en verifikasjon av beredskapsløsningen som etableres for aktiviteten, med
utgangspunkt i brønnspesifikk beredskapsplan og ressurser som beskrives i denne.
Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til
situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan
være kortere enn dimensjonert.
Side 46 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
12 Referanser
Acona Flow Technology, 2015. Blowout and Dynamic Wellkill Simulations 7224/2-1 Kvalross
Exploration Well (PL611).
Akvaplan-niva, 2015. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønn 7224/2-1 (Kvalross) i PL611.
Akvaplan-niva AS Rapportnr: KV00-APN-D-RA-0001.
DNV, 2015a. Grunnlagsundersøkelse 2014 Barentshavet. Rapport No.2015-0224, DNV
Referansenr. 18S38N8-18. Rev.01, KV00-DNV-D-RA-0001.
DNV, 2015b. Visual Mapping in the Barents Sea 2014. Report No. 2014-1295. DNV Referansenr.
18S38N8-14. Rev. 01, KV00-DNV-D-RA-0001.
DNV, 2015c. Comparative evaluation – rig anchoring vs. DP. Report No.:2015-4181, Rev. 0,
KV00-DNV-D-RA-0002.
DNV, 2015d. DREAM and SRA Kvalross, Report No. 2015-0669, Rev. 00, KV00-DNV-DRA-0003.
Fugro, 2015. Drilling hazard site survey NCS Block 7224/2 Kvalross PL611, Habitat assessment
report. WIN14305, KV00-FEM-D-RA-0001
HI, 2015. HI faktaark. www.imr.no
Miljødirektoratet, 2014. Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs.
Rapport nr: M107-2014.
Miljøverndepartementet, 2011. Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Meld. St. 10 (2010–2011).
Norsk Olje og Gass (NOROG), 2013. Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser.
Proactima, 2014. Fisheries the Brage, PL768 and PL611 areas. Report no. 1071534, Revision
no. 01, KV00-PRA-D-RA-0001.
Statoil, 2013. (Skeie, G.M., Engen, F., Spikkerud, C.S., Boye, A., Sørnes, T., Rasmussen, S.
E.). Beredskap mot akutt oljeforurensning. Analysemetode og beregningsmetodikk.
Side 47 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
13 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering
13.1 Hovedbrønn væsker og sement
13.1.1 Borevæskekjemkalier
Tabell 13.1 Vannbasert borevæske: top hullsseksjonene (9"
0 0 0 0 0 0 0 0 0
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0 0 0
*
d
n
a
L
il
T
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0 0 0
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
* t
d n
n r
a
L G
il
T
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
* t
d n
n r
a
L G
il
T
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
p lt
u
ip
l G
ts
U
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
p lt
u
ip
l G
ts
U
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
p lt
u
ip
l G
ts
U
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
p
p
li
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
1
7
.7
1
p
p
li
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
9
4
.7
0
p
p
li
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
3
1
.8
1
k lt
u
r u
G
rb
o
F
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
k lt
u
r u
G
rb
o
F
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
k lt
u
r u
G
rb
o
F
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0
k
u
r
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
1 5 0 0 6 0 3 5 9
7 7 0 9 0 0 6 6 6
7
.
. 3
. 4
. 2
. 2
. 5
. 4
. 3
. 3
1 5 5 0 0 4 0 0 8
5
2 2
k
u
r
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
9 6 0 7
4 8 0 1
7
.
. 0
. 7
. 2
0 5 0 1
0 1
1
k
u
r
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
3 8 0 7
1 7 0 5
8
.
. 8
. 9
. 9
1 7 5 2
4 2
1
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 0 0 0 0 0
u (%
G
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 0 0 0 0 0
u (%
G
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 0 0 0 0 0
u (%
G
l
e
d
n
A
)
n %
n (
r
G
l
e
d
n
A
)
n %
n (
r
G
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
l
e
d
n
A
)
n %
n (
r
G
p
ip
l
ts
U
j
s
ilt
9
4
.7
0
6
8
.2
5
0
1
0
0
.7
0
1
7
1
.0
1
1
5
.0
6
2
3
7
2
.4
7
1
6
3
.4
0
7
2
.3
0
3
9
.9
1
6
4
p
ip
l
ts
U
j
s
ilt
t
k
a
r
B
*
d
n
a
l
i
0 0 0 0 0 0 0 0 0
t
k
a
r
B
*
d
n
a
l
i
)
n
n
o
(t
* t
d n
n r
a
L G
il
T
)
n
n
to
(
k
u
r
rb
o
F
lji
M
5
7
.3
5
2
0
0
.3
5
2
0
9
.4
0
6
0
.5
0
0
0
.2
4
3
6
.2
0
5
6
.4
0
9
6
.3
8
5
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
)
n
n
o
t(
1
7
.7
1
5
7
.3
5
2
0
0
.3
5
2
0
9
.4
0
6
0
.5
0
0
0
.2
4
3
6
.2
0
5
6
.4
0
9
6
.3
8
5
p
ip
l
ts
U
)
j n
s n
ilt o
t(
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0 0 0
t
k
a
r
B
*
d
n
a
l
i
1
7
.7
1
5
7
.3
5
2
0
0
.3
5
2
0
9
.4
0
6
0
.5
0
0
0
.2
4
3
6
.2
0
5
6
.4
0
9
6
.3
8
5
lji
M
r
e
fii
s
o
c
is
V
t
n
e
g
a
t
h
g
i
e
W
r
e
fii
s
o
c
is
V
ss
o
L
d
i
lu
F
yit
s
co
si
V
+
ss
id
lu
o
F
L
i
se lt d
a a lu
B S F
H
p
/
tyi
lin
a
lk
A
)
n
n
o
(t
)
n
n
to
(
k
u
r
rb
o
F
ir
o
g
e
t
a
k
n
o
j
s
k
n
u
F
9
4
.7
0
6
8
.2
5
0
1
6
8
.2
5
0
1
0
0
.7
0
1
0
0
.7
0
1
7
1
.0
1
7
1
.0
1
1
5
.0
6
2
3
1
5
0
.
6
2
3
1
5
.0
6
2
3
7
2
.4
7
1
6
3
.4
0
7
2
.3
0
9
ie
l
a
ki
m
e
j
K
te
i
n
n
a
z e
t
t o
i
a
r r n
a a e
B B B
E
d
rit
x
e
D
r
h
s
te
A
a
a
lw
l
d
ilr C C
A o
D K P S
3
9
.9
1
6
4
7 6 7 3
2 3 2 9
4
.
. 9
. 3
. 4
7 0 0 1
6
1
4
7
2
.4
7
1
6
3
.4
0
7
2
.3
0
3
9
.9
1
6
4
n
o
j
s
k
n
u
F
)
n
n
to
(
k
u
r
rb
o
F
ir
o
g
e
t
a
k
lji
M
r
e
fii
s
o
c
is
V
t
n
e
g
a
t
h
g
i
e
W
r
e
fii
s
o
c
is
V
ss
o
L
d
i
lu
F
yit
s
co
si
V
+
ss
id
lu
o
F
L
i
se lt d
a a lu
B S F
H
p
/
tyi
lin
a
lk
A
8
7
.9
7
4
1
0
0
.9
5
2
7
5
.8
2
2
5
.4
2
6
6
2
5
4
.
2
6
6
3
9
.4
4
2
1
3
.5
1
4
4
.6
0
n
jo
s
k
e
s
"
6
3
ie
l
a
ki
m
e
j
K
te
i
n
n
a
z e
t
t o
i
a
r r n
a a e
B B B
E
d
rit
x
e
D
r
h
s
te
A
a
a
lw
l
d
ilr C C
A o
D K P S
8
6
.6
7
6
8
3 1 4 8
9 3 4 6
4
.
. 6
. 6
. 5
4 1 0 7
6
2
8
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
.0
0
0
1
)
n
n
o
t(
3
1
.8
1
8
7
.9
7
4
1
0
0
.9
5
2
7
5
.8
2
2
5
.4
2
6
6
3
9
.4
4
2
1
3
.5
1
4
4
.6
0
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0 0 0
3
1
.8
1
8
7
.9
7
4
1
0
0
.9
5
2
7
5
.8
2
1
3
.5
1
4
4
.6
0
yit
s
co
si
V
+
ss
id
lu
o
F
L
i
se lt d
a a lu
B S F
H
p
/
tyi
lin
a
lk
A
2
5
.4
2
6
6
3
9
.4
4
2
8
6
.6
7
6
8
8
6
.6
7
6
8
ir
o
g
e
t
a
k
n
o
j
s
k
n
u
F
r
e
fii
s
o
c
is
V
t
n
e
g
a
t
h
g
i
e
W
r
e
fii
s
o
c
is
V
ss
o
L
d
i
lu
F
M
U
S
M
U
S
ll
u
h
t
o
li
P
"
pilot hole 36" og 26" seksjonene)
*
d
n
a
L
il
T
tl
u
G
*
d
n
a
L
il
T
M
U
S
n
jo
s
k
e
s
"
6
2
ie
l
a
ki
m
e
j
K
n
a
z
a
r
a
B
e
itr
a
B
te
i
n
o
t
n
e
B
E
d
rit
x
e
D
r
h
s
te
A
a
a
lw
l
d
ilr C C
A o
D K P S
.
vs
o
g
in
r
e
n
o
p
e
d
/
k
u
r
b
n
je
g
re
e
d
i
v
r
o
f
d
n
la
til
tk
ra
B
*
Side 48 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Tabell 13.2 Vannbasert borevæsker: hovedseksjoner (17½", 12¼" og 8½" seksjonene)
*
d
n
a
L
li
T
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 5
0 0 0 7 0 0 7
5
7
7
7
3
3
.
.
.
6
8
8
1
*
d
n
a
L
li
T
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 0 1
0 0 0 6 0 0 6
3 2
4
4
1
4
4
.
. 0
.
.
0 9
9
9
1
*
d
n
a
L
li
T
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 9
0 0 0 4 0 0 4
8
4
4
4
7
7
.
.
.
7
8
8
1
*
d
n
a
L
li
T
t
n
r
G
)
n
n
o
t(
3
5
.4
4
5
2
1 0 2 3 0 8
6 6
3 7
9
1
1
0
.
. 3
.
. 1
.
0 7
5 1
4
2
2
4
2
1
*
d
n
a
L
li
T
t
n
r
G
)
n
n
o
t(
6
5
.4
4
9
0 2
4 0 7 2 0 9
8 3 4
3 2
6
1
3
4
.
. 5
. 1
.
. 3
.
0 0 9
8 1
2
8
2
6
2
1
*
d
n
a
L
li
T
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
4
4
.4
7
8
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 2
0 0 0 6 0 0 6
3
6
6
1
5
.
.
.5
5
2
2
2
1
1
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 5 2
0 0 0 8 0 0 8
9 3
6
6
1
1
.
. 5
.
.1
0 8
4
4
2
1
1
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 3
0 0 0 7 0 0 7
3
1
1
2
1
.
.
.1
6
3
3
2
1
1
p
p
li
st
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
9
7
6
.
1
8
3
6 0 8 9 0 1
5 4
9 5
3
1
.
.2 0
.
.6 7
.
1
0
1
7
6
4
3
1
3
2
p
p
li
st
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
4
8
6
.
1
4
1
3
1
.3
4
3
4
p
p
li
st
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
6
6
1
.
1
3
1
k
ru
b
r
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 7
0 0 0 3 0 0 3
8
4
4
8
9
9
.
.
.
1
0
0
4
2
2
k
ru
b
r
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 5 3
0 0 0 4 0 0 4
2 5
1
1
3
6
6
.
. 5
.
.
0 7
3
3
4
2
2
k
ru
b
r
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 2
0 0 0 1 0 0 1
2
6
6
7
8
8
.
.
.
3
1
1
4
2
2
k
u
r
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
2
3
1
.
6
3
1
7 0 0 2 0 9 5
1 0
3 3
2
.
.4 4
.
.8 9
.2
0 8
2 2
0
6
6
6
5
3
k
u
r
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
9
3
1
.
6
3
2
6
5
.8
3
2
7
k
u
r
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
0
1
6
.
8
1
2
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 0
. 0
. 0 0 0
u (%
0
0
0
0
G
1
1
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 0
.
. 0 0
. 0 0 0
u (%
0
0
0
5
0
0
G
1
1
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 0
. 0
. 0 0 0
u (%
0
0
0
0
G
1
1
l
e
d
n
A
)
.
. 0
n % 0
0
n ( 0
0 0
r
1 1
G
l
e
d
n
A
)
.
. 0
n % 0
0
n ( 0
0 0
r
1 1
G
l
e
d
n
A
)
.
. 0
n % 0
0
n ( 0
0 0
r
1 1
G
p
ip
l
ts
U
j
s
li
t
)
n
n
o
(t
9
7
.6
1
8
8 6 6 8
1 3 6 9
.
. 6
.5 .1 5
3 6 2 7
1 1 3
2
9
5
7
.
1
6
6
5
.
2
1
1
5
2
.
0
5
7
1
.
6
6
3
p
ip
l
ts
U
j
s
ilt
)
n
n
o
(t
4
8
.6
1
4
1
7 6 8 5
6 9 6 0
.
. 5
.9 .6 1
3 3 4 2
4 1 4
2
4
8
9
.
1
8
6
1
.
4
1
3
8
2
.
0
0
9
3
.
0
5
4
8
.
2
6
4
p
ip
l
ts
U
j
s
ilt
)
n
n
o
(t
6
6
.1
1
3
1
3 5 7 0
7 0 1 5
.
. 3
.6 .6 1
3 5 3 9
2 1 3
2
6
3
8
.
1
7
1
1
.
3
1
2
6
2
.
0
5
2
1
.
8
2
4
t
k
a
r
B
*
d
n
la
i
)
n
n
to
(
3
5
4
.
4
5
6
4
3
.
2
1
9
.0
4
4
1
7
7
.3
8
2
3
.1
5
2
3
7
.1
1
7
7
.3
8
8
6
.1
0
7
1
.1
4
4
2
t
k
a
r
B
*
d
n
la
i
)
n
n
to
(
6
5
4
.
4
9
5
4
6
.
2
4
6
.4
2
6
1
6
4
.4
9
7
3
.3
8
2
2
2
.3
1
6
4
.4
9
9
8
.1
0
0
6
.2
0
3
6
.5
8
0
3
t
k
a
r
B
*
d
n
la
i
)
n
n
to
(
4
4
4
.
7
8
8
4
4
.
2
3
0
.4
0
5
1
4
4
.7
8
3
3
.2
6
2
4
2
.2
1
4
4
.7
8
5
7
.1
0
7
1
.4
5
8
2
2
3
1
.
6
3
1
4
6
8
.
5
7
2
2
.
0
6
3
3
4
9
.
0
2
0
3
8
.
2
6
2
3
9
.
2
3
4
9
.
0
2
9
1
4
.
0
1
9
2
.
0
1
6
9
3
1
.
6
3
2
2
1
6
.
6
0
6
1
.
6
0
4
4
1
6
.
3
2
2
4
8
.
0
7
6
0
3
.
3
4
1
6
.
3
2
2
7
4
.
0
0
5
6
.
0
9
0
4
.
1
7
7
0
1
6
.
8
1
2
1
2
1
.
6
9
0
0
.
6
7
3
1
6
8
.
1
2
3
8
5
.
5
6
1
6
0
.
3
1
6
8
.
1
2
7
3
4
.
0
2
4
5
.
3
1
7
)
n
n
o
(t
k
ru
b
r
o
F
lji
M
6
4
.3
2
8
1
5
.
3
4
6
8
.
5
0
.
. 0 .0 .0 0 0
0
0 0
0
0
0 0
0
1
1 1
1
ir
o
g
te
a
k
n
jo
s
k
n
u
F
Y
t
n
e
g
a
t
h
g
i
e
ss
o
L
d
i
lu
W F
id
u
l
F
e
s
a
B
yt
is
o
cs
i
n
V
o
iti
+
b
i
ss
h
o
in
L
le t d
a l iu
h a l
S S F
lji
M
2
Y
n
o
iti
b
i
h
in
le
a
h
S
)
n
n
o
(t
k
ru
b
r
o
F
H
p
/
yt
i
in
l
a
lk
A
5
4
6
.
2
7
6
9
.
3
2
1
6
.
6
5
6 0 5 4 0 3
8 9
0 8
9
6
.
.2 1
.
.5 9
.
0 0
2 1
3
4
4
2
0 0 2 6 0 2 5
7 2
4 0
6
.
.4 3
.
.8 3
.1
0 0
0 3
6
7
0
4
0
.0
. 0 .0 .0 0 .0
0 0
0 0
0
0 5
0 0
0
1
1 1
1
ir
o
g
te
a
k
n
jo
s
k
n
u
F
Y
t
n
e
g
a
t
h
g
i
e
ss
o
L
d
i
lu
W F
id
u
l
F
e
s
a
B
yt
is
o
cs
i
n
V
o
iti
+
b
i
ss
h
o
in
L
le t d
a l iu
h a l
S S F
2
Y
n
o
iti
b
i
h
in
le
a
h
S
r
ce
a
r
T
h
s
A
a
d
o
S
M
U
% S
0
5
te
a
n
a
yc
io
h
t
m
iu
d
o
S
M
U
S
n
jo
s
k
e
s
"
‰
7
1
ie
l
a
ki
m
je
K
E
D
I
R
T
te
ri X
a E
B D
r
te
a
w
lli
r
D
l
o
tr
a
P
G
rm
f
M l C o
E C A re
G K P P
h
s
A
a
d
o
S
n
jo
s
k
e
s
"
…
2
1
ie
l
a
ki
m
je
K
E
D
I
R
T
te
ri X
a E
B D
r
te
a
w
lli
r
D
l
o
tr
a
P
G
rm
f
M l C o
E C A re
G K P P
lji
M
Y
H
p
/
yt
i
in
l
a
lk
A
)
n
n
o
(t
k
ru
b
r
o
F
8
4
4
.
2
3
7
6
.
3
1
2
1
.
6
8
3 0 3 4 0 5
7 2
3 2
0
1
2
4
.
. 9
.
. 2
.
0 7
6 1
0
6
2
5
2
1
2
5 0 0 6 0 2
6 9
5 3
0
6
.
.2 8
.
.3 8
.
0 1
9 1
5
0
3
2
4
2
9 0 3 1 0 7 0
3 2
8 6
0
.
.4 8
.
.5 0
.0
0 9
5 3
6
6
6
7
6
3
0
.
. 0 .0 .0 0 0
0
0 0
0
0
0 0
0
1
1 1
1
ir
o
g
te
a
k
n
jo
s
k
n
u
F
t
n
e
g
a
t
h
g
i
e
ss
o
L
d
i
lu
W F
id
u
l
F
e
s
a
B
Y
2
Y
yt
is
o
cs
i
n
V
o
iti
+
b
i
ss
h
o
in
L
le t d
a l iu
h a l
S S F
n
o
iti
b
i
h
in
le
a
h
S
H
p
/
yt
i
in
l
a
lk
A
M
U
S
n
o
j
s
k
e
s
"
‰
8
ie
l
a
ki
m
je
K
E
D
I
R
T
te
ri X
a E
B D
r
te
a
w
lli
r
D
l
o
tr
a
P
G
rm
f
M l C o
E C A re
G K P P
h
s
A
a
d
o
S
.
v
s
o
g
n
ri
e
n
o
p
e
d
/
k
ru
b
n
je
g
e
r
e
id
v
r
fo
d
n
la
ilt
t
k
a
r
B
*
Side 49 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
Tabell 13.3 Vannbasert borevæske: Hovedsteget med CAN opsjon (26") og sidesteget (8½")
)
n
n
to
(
9
0 0 0 4 0 0 4 0 0
3 1
4
4
.
.1 6
.7
.7
0 7
8
8
1
*
d
n
a
L
il
T
t
n
r
G
)
n
n
to
(
4
4
.4
7
8
8
4
.4
2
0 8
3 0 3 4 0 5
7 3 5
3 2
0
1
2
.
. 0
. 1
.
. 2
.4
0 0 8
6 1
0
6
2
5
2
1
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
n
n
o
t(
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 5 8
0 0 0 7 0 0 7
9 2
1
1
1
1
1
.
. 4
.
.
0 6
3
3
2
1
1
p
p
li
st
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
p
p
li
st
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
6
6
.1
1
3
1
7
0
.9
0
9
8
.9
3
7
0
5
.9
2
1
9
2
.4
1
6
2
.2
1
3
3
6
4
.2
2
1
5
6
.7
0
2
2
.3
0
5
3
.8
3
3
4
3
7
.6
3
5 7
5 0 0 6 0 2
6 9 8
5 3
0
. .0
.2 1
.
.3 8
.6
0 0 2
9 1
5
0
3
2
4
2
k lt
u
r u
G
b
r
o
F
) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
n
n
o
(t
k lt
u
r u
G
b
r
o
F
)
n
n
o
(t
7
0 0 0 1 0 0 1 0 5
2 4
6
6
.
.3 0
.8
.8
0 4
1
1
4
2
2
k
ru
b
r
o
F
)
n
n
o
t(
k
ru
b
r
o
F
)
n
n
o
t(
0
1
6
.
8
1
2
t
n
r
G
7
0
.9
0
9
8
.9
3
7
0 9 6 6
5 2 2 4
.
. 2
.9 .4 2
2 1 1 2
3 1
1
3
5
6
7
.
0
2
2
3
.
0
5
3
8
.
3
3
4
t
n
r
G
1
2
1
.
6
5 5
9 0 3 1 0 7
3 2 4
8 6
0
4
5
0
.
. 1
. 3
.
. 0
.
0 0 0
5 3
6
7
6
7
6
3
l lt ) 0 0 0 0 0 0 0 0
e u %
d
n G (
A
l lt ) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
e u %
5
0
0
d
1
1
n G (
A
l
e
d
n
A
l
e
d
n
A
)
0 0 0 0 0 0 0
n % 0
0 0 0 0 0 0 0
n ( 0
1 1 1 1 1 1 1 1
r
G
)
0 0 0 0 0 0 0 0
n % 0
0 5
0 0
0 0 0
1
1 1
n ( 1 1 1
r
G
k g )n
a in n
B s o
a (t
c
k g )n 0 0 0 0 0 0 0 0 0
a in n
B s o
a (t
c
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
p
p
il
st
U
j
s
ilt
)
n
n
o
(t
5
3
8
.
3
3
4
p
p
il
st
U
j
s
ilt
)
n
n
o
(t
6
6
1
.
1
3
1
3
7
6
.
3
5
0
6
.
5
2
2
7
1
1
.
3
1
0
5
3
.
9
3
6
3
8
.
1
7
1
1
.
3
1
2
6
2
.
0
0
9
3
.
0
5
1
5
.
8
2
4
t
k
a
r
B
*
d
n
a
l
i
) 0 0 0 0 0 0 0 0 0
n
n
o
(t
t
k
a
r
B
*
d
n
a
l
i
)
n
n
o
(t
4
4
4
.
7
8
8
4
4
.
2
3
0
4
.
0
5
1
4
4
7
.
8
3
3
2
.
6
2
4
2
.2
1
4
4
.7
8
5
7
.1
0
0
6
.2
0
7
7
.6
5
8
2
0
1
.6
8
1
2
1
2
.1
6
9
0
.0
6
7
3
1
6
.8
1
2
3
8
.5
5
6
1
6
.0
3
1
6
.8
1
2
7
3
.4
0
0
5
.6
0
2
9
.1
4
1
7
)
n
n
o
(t
k
u
r
b
r
o
F
lji
M
n
o
j
s
k
e
s
"
6
2
n
jo
s
p
o
N
A
C
t,
e
g
e
t
s
d
e
v
o
H
* lt
d u
n G
a
L
il
T
7
0
9
.
0
7
0
9
.
0
9
8
9
.
3
7
9
8
9
.
3
7
0
5
9
.
2
1
0
5
9
.
2
1
9
2
4
.
1
9
2
4
.
1
6
2
2
.
1
3
3
6
2
2
.
1
3
3
6
4
2
.
2
1
6
4
2
.
2
1
5
6
7
.
0
5
6
7
.
0
2
2
3
.
0
2
2
3
.
0
5
3
8
.
3
3
4
ir
o
g
e
t
a
k
n
jo
s
k
n
u
F
lji
M
r
ie
if
s
o
c
is
V
t
n
e
g
a
t
h
ig
e
W
r
ie
if
s
o
c
is
V
s
s
o
L
d
i
lu
F
tyi
s
o
c
si
V
+
s
id
s
u
l
o
F
L
e t d
s l iu
a a l
B S F
H
p
/
tyi
in
l
a
lk
A
M
U
S
e
li
a
ki
m
e
j
K
)
n
n
o
(t
k
u
r
b
r
o
F
n
a
z
a
r
a
B
e
itr
a
B
te
i
n
o
t
n
e
B
E
id
rt
x
e
D
r
h
s
e
t
A
a
a
lw
d
ilr lC C
A o
D K P S
n
jo
s
k
e
s
"
‰
8
g
e
t
s
e
d
i
S
ir
o
g
e
t
a
k
2
Y
Y
n
jo
s
k
n
u
F
t
n
e
g ss
a o
t L
h
ig d
e ilu
WF
id
lu
F
e
s
a
B
e
li
a
ki
m
e
j
K
E
ID
R
T
X
E
D
r
e
t
a
lw
ilr
D
e
itr
a
B
n
io
it
b
i
h
in
e
l
a
h
S
tyi
s
o
c
si
V
+
s
s
o
L
d
i
lu
F
n
io
it
b
i
h
in
e
l
a
h
S
Y
.
vs
o
g
n
ri
e
r
n
e
o
c
tl
p
a
e
a
r
d
T
S
/
M kur
U
% S bn
0
je
5
g
e
e
t
r
e
a
n
id
v
a
r
y
o
c
l
f
o
i
d
ro
t h th
n
a s
la
P
ilt
m
A
m
G
r
tk
u
a i
M l C fo
d
d
r
ra
E C A e o o
B
G K P P S S
*
H
p
/
yti
in
l
a
kl
A
Side 50 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
13.1.2 Sementkjemikalier
Tabell 13.4 Sementkjemikalier : Hoved- og sidestegene
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 0 0 6
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6
7
7
.1
.1
0
0
6
1
.2
5
3
2
p
ip
l
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
o
t(
0 0 0 0
6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4
9
0
1
7
.7
.7
.0
.0
0
2
0
8
6
5
9 0 8 0 0 0 1
7
7
1
.1
.8
.6
6
6
6
1
1
k
ru
rb
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
t(
9
0 0 0 0 0 0 0 6 0 2
0 7
9
4
.
.9 4
.3
.0
7 2
4
3
1
2
2
4
8
.6
0
0
3
1
k
ru
rb
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
0 7 0 0 0 0 6
5 0 3 4 0 0 4 0 6 0 6
6
0
4 2
4
2
8
2 4
7
.3
.7
.
.9 0
.0
.2
.0
.
.0 2
.0
4
2
1 0
3
3
0
4 1
8
5
8
5
1
5 0 7 0 0 0
5
.
.0
2
1
9
2
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 6 0 0 0 7 0 5
6
7
3
u (%
.
.
G
8
7
5
9
.6
4
1
5 0 7 0 0 0
5
.
.0
2
1
9
2
5
9
.
4
8
5 0 3 0 0 0
4
. 0 0 0
.9 0
8 1 7 1 1 1
7
l
e
d
n
A
)
0 0 4 0 0 0 3 0 5
n % 0
0 3
0 0 6 0 0 0 2
n ( 0
1 1 1 .2 1 .1
1 1 1
r
9
4
G
5
9
.
4
8
5 0 3 0 0 0
4
9
. 0 0 0
. 0
8 1 7 1 1 1
7
p
p
li
st
U
j
s
ilt
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 5 9
0 0 0 8 0 0 0 9
4 9
4
0
.
.1 0
.1
.3
0 0
0
0
p
ip
l
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
o
t(
2
4
.5
4
3
1
k
ru
rb
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
t(
0 2 9
0 0 0 0 0 0 0 6
0 7
9
4
.
.9 4
.3
.0
7 2
4
3
1
2
2
k
ru
rb
o
F
t
n
r
G
)
n
n
to
(
4
6
.2
6
6
1
8
5
.5
9
2
0
8
.9
0
1
0
4
.6
1
1
l
e
d
n
A
tl ) 0 0 0 6 0 0 0 7 0 5
6
7
3
u (%
.
.
G
8
7
5
9
.6
4
1
l
e
d
n
A
)
0 5
0 0 4 0 0 0 3
n % 0
0 3
0 0 6 0 0 0 2
.
n ( 0
1 1 1 .2 1 1
1 1 1
r
9
4
G
p
p
li
st
U
j
s
ilt
)
n
n
o
(t
)
n
n
to
(
k
u
r
rb
o
F
lji
M
0
9
.7
1
0
4
.2
3
1
5
2
.7
4
4
4
4
.3
3
2
5
ie
l
a
ki
m
je
K
8
4
.5
0
2
7
.9
9
3
0
.3
1
2
6
4
.3
3
0
3
5
2
.5
0
8
1
.1
2
5
4
.0
0
3
2
.5
0
9
0
.1
0
5
8
.9
0
7
1
.1
2
1
4
.4
0
4
7
2
.5
1
0
7
.5
0
3
0
.7
0
8
6
.9
0
2
1
.7
7
1
4
4
.0
0
3
1
.1
0
3
9
.4
7
1
0
2
.4
8
5
1
1
0
.2
8
6
2
.7
1
1
6
0
.0
0
2
0
.3
0
2
4
5
.
4
3
1
9
7
.
1
5
2
7
.
4
4
6
5
8
.
0
3
0
3
.
1
2
5
2
5
.
0
5
4
0
.
0
8
5
2
.
0
7
1
1
.
2
2
7
6
.
1
1
7
6
.
0
9
8
.
0
8
6
9
.
0
7
9
5
.
0
3
9
4
.
7
1
1
0
2
.
8
6
0
0
.
0
9
5
6
.
6
3
2
4
6
2
.
6
6
1
4
2
.
3
1
4
4
3
.
3
2
5
2
8
5
.
5
1
6
4
3
.
3
0
3
8
1
1
.
2
3
2
5
.
0
3
3
3
.
2
1
4
4
.
0
4
7
5
3
.
2
3
5
2
9
.
2
1
4
4
.7
4
1
2
1
.7
7
1
6
2
.5
1
2
.4
8
5
1
6
2
.7
1
1
2
0
.3
0
3
0
.9
6
1
3
1
ir
o
g
e
t
a
k
n
o
j
s
k
n
u
F
g
te
s
d
e
v
o
H
:
t
n
e
m
e
S
7 0 3 0 0 0 1
4
5
8
.4
.5
.1
1
0
0
p
ip
l
ts
U
1
Y
t
n
e
g
A
g
n
ti
h
ig
e
W
E
IT
R
A
B
t
n
e e
m
in
r e
B C
E
N
I
R
B
E
ID
R
O
L
H
C
M
IU
C
L
A
C
G
ss
a
l
C
t
n
e
m
e
C
Y
t
n
a
sr
e
p
si
D
t
n
e
m
e
C
L
8
R
F
C
s
ie
r
e
S
d
n
e
l
B
S
N
p
o
t
-S
o
l
F
r
te
a
W
p
e
e
D
r
e
d
n
e
t
x
E
r
e
c
n
a
h
n
E
w
lo
F
t
n
e
g
A
g
n
i
m
a
o
F
l
o
tr
n
o
C
s
a
G
s
s
o
L
d
i
u
l
F
s
s
o
L
d
i
u
l
F
s
s
o
L
d
i
u
l
F
r
e
rd
a
t
e
R
r
e
m
a
o
f
e
D
)
n
n
to
(
k
u
r
rb
o
F
lji
M
1
Y
1 1 1
Y Y Y
t
n
e
m
e
C
e
tivi
d
d
A
r
e
c
a
p
S
h
t
g
n
e
rt
S
e
ils
n
e
T
)
n
n
o
(t
0 7
6 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 9
. 0 6
6
1
7
2
.
9
0
.
0
.
0
8
6
5
0 7 9 0 7
5 0 3 4 0 0 4 0 6 0 6
. 0 4
5
4 6
8
2
8
2 4
7
2
9
5
2
0
0
0
.8
.
. 2
.
.
.
.
. 9
.
5
0
1
3
3
0
4 1
8
5
8
5
1
ir
o
g
e
t
a
k
n
o
j
s
k
n
u
F
t
n
e
g
A
g
n
ti
h
ig
e
W
t
n
e e
m
in
r e
B C
ID
U
Q
I
L
E
IT
L
O
N
O
C
E
II
O
L
-F
Z
E
6
2
0
1
r
e
m
a
o
F
9
6
4
N
O
C
S
A
G
S
N
L
0
0
3
d
la
a
H
L
0
5
3
d
la
a
H
s
lu
p
E
r
e
c
a
p
S
d
e
n
u
T
C
4
3
7
e
fi
lL
l
e
W
g
e
t
s
e
d
i
S
"
‰
8
:
t
n
e
m
e
S
ie
l
a
ki
m
je
K
E
IT
R
A
B
E
N
I
R
B
E
ID
R
O
L
H
C
M
IU
C
L
A
C
G
ss
a
l
C
t
n
e
m
e
C
1
Y
1 1 1
Y Y Y
1
Y
t
n
a
sr
e
p
si
D
t
n
e
m
e
C
L
8
R
F
C
s
ie
r
e
S
d
n
e
l
B
S
N
p
o
t
-S
o
l
F
r
te
a
W
p
e
e
D
M
U
S
s
ie
r
e
S
d
n
le
B
E
L
X
t
L
h
0
ig
0
L
4
- L
d 5 6 d
la - - e
a R F n
u
H H N T
9 0 8 0 0 0 7
7
7
1
.4
.8
.6
1
6
6
1
r
e
d
n
e
t
x
E
r
e
c
n
a
h
n
E
w
lo
F
t
n
e
g
A
g
n
i
m
a
o
F
l
o
tr
n
o
C
s
a
G
s
s
o
L
d
i
lu
F
s
s
o
L
d
i
u
l
F
s
s
o
L
d
i
u
l
F
r
e
rd
a
t
e
R
r
e
m
a
o
f
e
D
t
n
e
m
e
C
e
tivi
d
d
A
r
e
c
a
p
S
h
t
g
n
re
t
S
e
ils
n
e
T
m
u
S
ID
U
Q
I
L
E
IT
L
O
N
O
C
E
II
O
L
-F
Z
E
6
2
0
1
r
e
m
a
o
F
9
6
4
N
O
C
S
A
G
S
N
L
0
0
3
d
la
a
H
L
0
5
3
d
la
a
H
s
e
ri
e
S
d
n
le
B
E
L
X
t
L
h
0
ig
0
L
4
- L
d 5 6 d
la - - e
a R F n
u
H H N T
s
lu
p
E
r
e
c
a
p
S
d
e
n
u
T
C
4
3
7
e
if
lL
l
e
W
Side 51 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
13.2 Kjemikalier for brønnopprenskning og testing
Tabell 13.5 Kjemikalier til brønnopprenskning og -testing
* lt
d u
n G
a
L
li
T
)
n
n
o
(t
9
9
5
.
2
1
0 0 0 0 0 0 0 0 0
0
0
0 0 0
5
0
0
. 2
.
.
.
. 0
1
0
1 1 1
2
*
d
n
a
L
li
T
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
1
0
4
.
9
0
0
5
.
3
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
to
(
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
p
p
li
s
t
U
t
n
r
G
)
n
n
to
(
0 0 0 0
0
0
.
7
1
k lt
u
r u
G
b
r
o
F
)
n
n
o
(t
9
9
5
.
2
1
0 0 0 0 0 0 0 0 0
0
0
0 0 0
5
0
0
. 2
.
.
.
. 0
1
0
1 1 1
2
k
ru
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
o
t(
1
0
4
.
9
0
0
5
.
3
l
e
d
n
A
tl ) 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 5
0
0 0 0 0 .7 .1
u (% .7 .0
1
1 1 1 1 9 1
5 3
G
l
e
d
n
A
)
0 0 0 0 0 0 0 0 .4 .5
.0 0
n % .7
0
0 0 0 0
2 8
n ( 2
1
4 7 1 1 1
8
r
G
p
ip
l
ts
U
j
s
li
t
)
n
n
o
t(
0 0 0 0
0
.0
7
1
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0
0
.5
.5
7
4
9
1
2
3
t
k
a
r
B
*
d
n
la
i
)
n
n
o
(t
0
0
0
.
2
2
0
0
0
.
5
0
0
5
.
1
0
0
0
.
3
0
0
5
.
2
5
0
0
0
.
0
2
0
0
0
.
6
1
0
0
0
.
1
0
0
0
.
1
0
0
2
.
1
0
0
0
.
0
4
0
8
0
.
0
0
2
4
.
0
0
0
7
.
3
6
1
)
n
n
o
t(
0
0
.0
2
2
0
0
.0
5
0
0
.5
1
0
0
.0
0
2
0
0
.0
0
5
3
0
0
.0
0
2
0
0
.0
6
1
0
0
.0
1
0
0
.0
1
0
0
.2
1
0
0
.0
0
4
0
8
.0
0
0
2
.4
0
0
0
.2
8
7
4
ir
o
g
e
t
a
k
Y Y G G G Y G Y Y Y Y Y 2
Y
k
ru
rb
o
F
g
n
ti
s
e
t
n
n
r
b
g
o
g
in
n
k
s
n
e
r
p
p
o
n
n
r
b
r
o
f
r
e
il
a
k
i
m
e
j
K
lji
M
n
o
j
s
k
n
u
F
e
li
a
k
i
m
e
j
K
t
n
a
tc
fa
r
u
S
L
A
U
D
N
A
E
L
K
A
R
A
B
t
n
a
tc
fa
r
u
S
D
L
O
G
N
A
E
L
K
A
R
A
B
0
0
5
.
1
0
0
5
.
1
r
e
fii
s
o
ci
V
N
A
Z
A
R
A
B
0
0
0
.
3
0
0
.0
0
2
yit
in
l
a
S
e
d
i
m
o
r
B
m
u
cil
a
C
0
0
0
.
0
4
8
7
0
.
0
8
4
0
.
0
6
2
4
.
7
7
0 0 0 0 0 0 0 2 2 4
0 7 7
0
0
0
. 3
. 2
.5
.
.0
0 0 6
2
6
5
8
1
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0
0
5
5
.
.
7
4
9
1
2
3
0
0
0
.
0
4
8
7
0
.
0
8
4
0
.
0
6
2
4
.
7
7
0 0 0 0 0 0 0 2 2 4
0 7 7
0
0
.0 3
. .7
.0
.0
0 0 0
0
6
5
0
1
3
4
yit
in
l
a
S
e
d
ri
o
l
h
C
m
u
cil
a
C
r
e
vl
o
ss
i
D
e
p
o
D
r
e
g
n
e
v
a
c
S
l n
e
o
cy g
l yx
G O
r
e
g
n
e
v
a
c
S
S2
H
e
d
ci
o
i
B
F
-O
S
A
N
V E
A
N A D
E
I
L
O C C
C
I G G S R
Y U A
T
S E X O T
E M O S S
il
O
e
s
a
b
e
p
o
d
e
p
i
P
li
O
se
a
B
7
0
P
X
F
C
E
d
r
a
u
G
l
a
e
S
e
b
u
L
t
e
J
e
in
l
d
i
lu
fl
ro
t
n
o
C
M
U
S
R
3
4
4
W
H
ci
n
a
e
c
O
.v
s
o
g
n
ri
e
n
o
p
e
d
/
k
u
r
b
n
je
g
e
r
e
d
iv
r
o
f
d
n
a
lli
t
tk
ra
B
*
Side 52 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
13.3 Riggkjemikalier
Tabell 13.6 Hjelpekjemikalier (BOP, vaskemiddel, gjengefet osv.)
).
v
s
o
tt
e
f
e
g
n
e
j
g
,l
e
d
id
m
e
k
s
a
v
,
e
k
s
v
P
O
B
(
r
ie
l
a
ik
m
e
j
k
g
g
i
R
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
(t
1 0 7 0
9
4 4
.8
.6 0
.
1
0 0
6
6
.0
0
6
4
.6
2
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0 0
p
ip
l
ts
U
tl
u
G
)
n
n
o
(t
3
4
.0
0
1
0
.0
0
5
4
.0
0
p
ip
l
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
0
2
.0
6
1 0 2
0
4
.0
.6
0
2
2
p
ip
l
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0 0
p
ip
l
ts
U
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
3
7
.1
0
2
4
.3
0
6
1
.5
0
k
ru
b
r
o
F
tr
a
v
S
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0
k
ru
b
r
o
F
tr
a
v
S
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 8 8
.1 7
0 1
.
0
k
ru
b
r
o
F
tr
a
v
S
)
n
n
o
(t
0 0 0
k t
ru d
b
r R
o
F
)
n
n
o
(t
0 0 0 0 0 0 0
k t
ru d
b
r R
o
F
)
n
n
o
(t
5 1 0 8 3 9 4 8
0
.5 .1
. .8 8
. .5 8
1 1
3 0 0 4 .9
1
1
2
k t
ru d
b
r R
o
F
)
n
n
o
(t
0 0 0
k
ru
b
r
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
(t
1 0 7 0
9
4 6
.8
.6 2
.
1
0 0
9
3
.4
0
8
5
.2
3
k
ru
b
r
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
(t
3 3 9 8 8 6 0 5
6
.4 .6 5
. .2 1
. .3
4
5 0 0 0 0 0
.
7
k
ru
b
r
o
F
tl
u
G
)
n
n
o
(t
.4 0
. 4
.
0 0 0
k
ru
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
0
2
.0
6
5 0 2
0
5
.0
.6
0
2
2
k
ru
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
0 4 2 0 8 6 0 3
8
9
.7
. .5
4 1
3 3
.2
.
2
0
2
1
k
ru
b
r
o
F
t
n
r
G
)
n
n
o
(t
5
3
.7
1
l
e
d
n
A
tr ) 0 0 0 0 0 0
a (%
v
S
l
e
d
n
A
tr ) 0 0
0 0 0 8
7
a (%
0
.
v
3
S
l
e
d
n
A
tr ) 0 0
a (%
v
S
0
0
.2
2
1
0
0
.2
2
1
0
2
.4
4
0
2
.4
4
1
0
.0
0
7
0
.0
0
3
0
.0
0
2
2
.0
0
l t ) 0 0
e d %
d
(
n R
A
0
l
e
d
n
A
tl ) 0 4
u (% .0 .0
2
G
)
n % 0 7 0 0 5 7 0
n (
r
.1 5
.
.4 0
.
3 4
9 4
G
7 9
7 7
)
0
0 0
p j n 0
0 0
0 0
ip
l sl n
ts it o
(t
U
l
e
d
n
A
)
.6
n % .0
9
n ( 0
8 9
r
G
p
ip
l
st
U
j
s
ilt
)
n
n
o
(t
7
1
2
.
0
t
k
a
r
B
t
k
a
r
B
*
d
n
la
i
)
n
n
to
(
0 0 0
l t )
e d %
d
(
n R
A
l
e
d
n
A
tl ) .9 0 .8 6 9 0
. . .
u (% 3
2 7 8 0
2
1 9 9 0
G
1
l
e
d
n
A
l
e
d
n
A
)
.2 .4 .1 0
n % 1 .0
7 2 1
n ( . 0
8
r
6 0
1
7
G
l
e
d
n
A
p
ip
l
ts
U
j
s
li
t
)
n
n
o
(t
t
k
a
r
B
*
d
n
la
i
)
n
n
to
(
)
n
n
o
(t
k
ru
b
r
o
F
lji
M
ir
o
g
e
t
a
k
n
jo
s
k
n
u
F
ie
l
a
k
i
m
e
j
K
0
1
1
.9
7
0
0
2
.
2
1
7
6
0
.
5
1
4
0
.
0
7
6
.0
0
3
0
.0
0
9
8
.2
5
2
0 0 0 0 0 0
0
0
2
.
2
1
7
6
.0
5
7
6
.2
0
4
4
.4
0
2
2
.0
0
1
1
.9
5
2
l
e
d
id
m
e
k
s
a
V
g
n
i
s
a
c
tt
e
f
e
g
n
e
j
G
-F
O
C
E
ic
P
g
H
a
ig
M
r
n
k
c G a
a
l
t E e
S M C
F
C
E
d
r
a
u
G
l
a
e
S
e
b
u
L
t
e
J
e
k
s
v
ll
o
tr
n
o
k
P
O
B
e
k
s
vt
s
o
r
F
e
p
o
d
g
n
e
t
s
re
o
B
M
U
S
F
C
E
0
3
S
C
N
e
b
u
L
-t
e
J
F
C
E
P
E
o
cl
A
e
b
u
L
t
e
J
r
e
m
e
t
s
y
s
e
d
e
k
k
lu
i
r
ie
l
a
ik
m
e
j
K
)
n
n
to
(
*
d
n
la
i
lji
M
e
p
o
d
P
O
B
0
.0
8
6
tl ) 0
u (% .0
2
G
3
r/
k
u
r
b
r
o
F
Y Y Y Y
2 G
Y
7
5
.1
5
0
.2
6
9
l t ) 0 0 0 0 0 0
e d %
d
(
n R
A
1
1
.9
7
3
2
.4
3
0
)
n
n
o
(t
4
8
9
.
6
1
ir
o
g
e
t
a
k
R
n
jo
s
k
n
u
F
lje
o
k
ikl
u
ra
d
y
H
7
0
.0 0 .8 0
7
1 9
1
9 .6
1
6
0
0 .2 5
.7 5
. 8 6
.
9 5
3
0 0
0
8
.4
6
0
2
.5
8
1
1
4
.
7
0 0
6
6 5
3 0
0 .3 8 0
.7 3 .8 8
.
0
4 4
1
0 0
7
1
.7
4
lji
M
R
B
R 2
R R
Y
e
k
sv
k
ikl
u
ra
d
y
H
ke
sv
P
O
B
je
l
o
k
ikl
u
ra
d
y
H
e
k
sv
k
ikl
u
ra
d
y
H
e
k
sv
k
kli
u
a
r
d
y
H
e
k
sv
k
kli
u
a
r
d
y
H
M
U
S
ie
l
a
ki
m
e
j
K
2
3
r
a
b
io
B
l
o
rt
s
a
C
k
ru
b
r
o
F
5
2
.9
1
5
F
T
C
5
0
1
e
f
a
sto
h
g
u
o
H
2
v
F
0
0
3
k
n
li
a
u
q
A
2
2
r
a
b
io
B
l
o
rt
s
a
C
2
v
8
1
8
n
o
rf
ir
E
1
L
N
e
f
a
S
n
o
th
g
u
o
H
0
0
1
p
S
a
h
lp
A
l
o
rt
s
a
C
t
e
h
n
e
e
s
n
e
r
i
r
ie
l
a
ik
m
e
j
K
4
4
3
.
0
)
n
n
o
(t
8
6
.1
2
ir
o
g
e
t
a
k
Y Y
7
3
.4
3
n
jo
s
k
n
u
F
g
in
r
te
s
ju
H
P
l
e
d
id
m
s
g
in
r
jø
g
n
e
R
ie
l
a
ki
m
e
j
K
7
-6
O
M
0
-6
L
X
X
A
P
0
6
5
.
0
5
0
.6
5
.
sv
o
g
n
ir
e
n
o
p
e
M d/
U ku
S rb
n
e
j
g
e
r
e
d
i
v
r
fo
d
n
la
ilt
tk
ra
B
*
Side 53 av 54
Tittel: Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for brønn 7224/2-1 Kvalross
Dok. Nr.: KV00-WIN-D-GA-0001
Dato: 29.07.2015
Rev: 01M
13.4 Beredskapskjemikalier
Tabell 13.7 Beredskapskjemikalier
ia
r
e
ti
r
k
o
ik
si
R
:
g
n
ir
o
b
r
o
f
r
ie
l
a
ik
m
e
j
k
s
p
a
k
s
d
re
e
B
s
e
s
s
o
l
f
o
se
a
c
In
s
e
s
s
lo
e
r
e
v
e
s
f
o
se
a
c
In
le
o
h
e
h
t
n
a
e
l
c
o
t
sll
i
p
p
e
e
w
sl
a
n
o
tii
d
d
A
d
re
e
t
n
u
o
c
n
e
is
e
u
q
r
to
h
ig
h
If
d
e
t
c
e
p
x
e
n
a
h
t
r
e
h
ig
h
e
r
u
ss
e
r
p
e
r
o
p
fi
T
S
D
g
n
ir
u
d
d
e
s
U
m
o
o
rt
i
p
in
t
n
e
m
e
c'
n
e
e
r
g
'
e
t
a
re
c
o
T
s
e
s
s
lo
e
r
e
v
e
s
f
o
se
a
c
In
g
in
m
a
o
f
if
e
in
r
b
si
e
s
U
le
o
h
n
i
kc
u
ts
t
e
g
g
in
tr
llsi
r
d
fI
d
e
t
a
n
i
m
a
t
n
o
c
t
n
e
m
e
c
fi
d
i
lu
f
t
a
e
tr
e
h
T
s
p
lo
s
d
e
d
a
lo
kc
a
b
n
i
n
o
ti
n
e
v
re
p
S
2
H
r
o
F
s
p
lo
s
d
e
d
a
lo
kc
a
b
n
i
n
o
ti
n
e
v
re
p
S
2
H
r
o
F
s
e
s
s
o
l
f
o
se
a
c
In
m
o
o
rt
i
p
in
t
n
e
m
e
c'
n
e
e
r
g
'
e
t
a
re
c
o
T
s
e
s
s
o
l
e
r
e
v
e
s
f
o
e
s
a
c
In
ia
r
e
ti
r
k
o
ik
si
R
ia
r
e
ti
r
k
o
ik
si
R
v
o
h
e
b
r
e
tt
E
v
o
h
e
b
r
e
tt
E
r
e
sl
e
v
ø
n
n
a
r
b
g
o
n
n
a
r
b
ia
r
e
ti
r
k
o
ik
si
R
e
n
e
il
a
ki
m
e
jk
t
n
e
m
e
s
i
t
ie
r
a
n
e
cs
"
e
s
a
-ct
rs
o
w
"
v
a
l
e
d
n
e
m
o
s
tr
e
d
u
lk
in
r
e
m
u
k
S
t
a
m
it
s
E
n
n
o
1
t/ 0 5
4
. 4 5 2 2 0
3 3 4
1 3 5
0
k 1 .1 5 8 7
1
u
r
b
t
a
m
it
s
E
n
n
o
t/
k
u
r
b
v
o
h
e
b
r
e
tt
E
t
a
m
it
s
E
n
n
o
t/
k
u
r
b
v
o
h
e
b
r
e
tt
E
t
a
m
it
s
E
n
n
o
t/ k
u
r
b
lji
M
ir
o
g
e
t
a
k
lji
M
ri
o
g Y 2 1
e
Y Y
t
a
k
lji
M
ir
o
g B
e
t
a
k
lji
M
ir
o
g n
e
t
a
k
n
o
j
s
k
n
u
F
e
li
a
ik
m
je
K
1 1
Y Y
Y
r
e
fii
s
o
M M cs
C C i
L L V
)s
e
d
a
r
g
ll
a
(
B
R
A
C
A
R
A
B
)s
e
d
a
r
g
ll
a
(
E
R
B
I
F
O
R
A
B
n
a
z
ra
a
B
t
n
a
ci
r
b
u
L
S
N
E
B
U
-L
O
R
A
B
e
in
r
B
/
lt
a
S
e
in
r
B
e
id
m
o
r
B
m
u
ic
l
a
C
l
ro
t
n
o
r e
c
e p
yti
m iP
a k
in
l
o
a
M f- c
lk C e tu
A L D S
Y Y
l
ro
t
n
o
c
yti
in
l
a
lk
A
e
t
a
n
o
b
5 ra
2 ic
3
d
B
ci
Wm
A
O iu
ci a 6
rit ic -F L
-F d
o
C MN N S
r
e
g
n
e
v
a
c
s
S
2
H
V
A
C
S
R
U
O
S
t
n
e
m
t
a
e
rt
t
e
n
d
e
ic
mM
M
io C e C
B L C L
E
ID
C
R
A
T
S
)
s
e
d
a
r
g
ll
a
(
L
A
E
S
L
E
E
T
S
r
a
g
u
S
)
s
e
d
a
r
g
ll
(a
T
U
N
L
L
A
W
:
g
in
t
s
e
t
n
n
r
b
g
o
g
in
n
k
s
n
e
r
p
o
n
n
r
b
r
o
f
r
ie
l
a
ik
m
e
j
k
s
p
a
k
s
d
re
e
B
n
o
j
s
k
n
u
F
e
li
a
ki
m
e
j
K
r
e
vl
o
ss
i
d
d
x
a
w
8
8
1
7
I
P
r
e
m
a
fo
e
d
1
5
f4
A
r
e
m
a
fo
e
D
5
9
2
3
C
C
n
o
tr
o
sl
u
m
E
:
g
g
ir
r
o
f
r
ie
l
a
ik
m
e
j
k
s
p
a
k
s
d
re
e
B
n
o
j
s
k
n
u
F
m
a
o
f
g
n
it
h
ig
f
re
if
e
li
a
ik
m
je
K
%
3
F
F
F
A
3
0
2
m
a
fo
ict
r
A
:
g
n
ir
e
t
n
e
m
e
s
r
o
f
r
ie
l
a
ik
m
e
j
k
s
p
a
k
s
d
re
e
B
n
o
j
s
k
n
u
F
e
li
a
ik
m
je
K
sl
ia
m
c
e
h
c
y
c
e
g
in
t
n
o
c
o
N
Side 54 av 54