11. Fiskeravgift - Statens fiskefond - Fiskeravgiften
11. Fiskeravgift - Statens fiskefond - Fiskeravgiften - Statens fiskefond - Inntekter - Disponering av fondet, 1965 - 1989 125 Både innlandsfiskekomiteen (oppnevnt 7.3.1947) og Lakselovkomiteen (oppnevnt 11.11.1949) pekte i sine innstillinger på og understreket behovet for langtidsplanlegging, kulturinnsats og investeringer i laksefisket og innlandsfisket, og mente at disse oppgavene neppe kunne 1øses uten at midler ble tilført gjennom spesielle avgifter. 11. Fiskeravgift - Statens fiskefond Fiskeravgiften Etter oppdrag fra statsråd Hans Ystgaard utarbeidet Svein Sømme (fiskeriinspektør fra 1946) "Forslag til arbeidsprogram for administrasjon av Norges laks-, sjøørret- og ferskvanns fiskerier". Forslaget som er datert 15. juni 1945, var delvis forfattet i England. Sømme foreslår at det bl.a. innføres en "stanglisens", og uttaler i den forbindelse følgende: Innlandsfiskekomiteen foreslo i sin innstilling fra 1948 at det i forbindelse med innlandsfiske skulle innføres både en fisketrygdavgift og en redskapsavgift. Laksekomiteen avga sin innstilling i 1956 og foreslo at Laksefondet skulle styrkes med: 1. faste redskapsavgifter, 2. avgift av elveleie for sportsfiske, 3. sportsfiskeavgift, 4. avgift av verdier av redskap til sportsfiske, 5. ytelser i forbindelse med vassdragstiltak. "De forholdsregler som md til for d øke avkastningen av våre laks- og ferskvannsfiskerier må koste penger, og uten pengemidler kan en ikke regne med å få vesentlige forbedringer. Det bør overveies om det ikke bør innføres avgift også på sportsfiskeredskap, f eks. i form av en årlig "stanglisens", som det brukes i England. Stanglisensen betales der med en viss sum for hvert år for retten til å bruke fiskestang. Den er høyere for laksefiske enn for ørretfiske, men varierer ellers fra distrikt til distrikt. Vanlig stanglisens er 10 shilling for laks og 2 sk. 6.d for ørret og annen ferskvannsfisk pr. år. Stanglisensen gir i seg selv ikke fiskerett i noe vassdrag, bare rett til å bruke stang og snøre. Ved lov av 6. mars 1965 om laksefisket og innlandsfisket ble så fisketrygden innført. Alle som har fylt 16 år og skal fiske etter laks, sjøaure, sjørøye eller innlandsfisk skal betale avgift til fiskefondet. Avgiften skal betales av fiskerettseiere, sportsfiskere og næringsfiskere. Norske og svenske flyttsamer er unntatt fra plikten til å betale avgiften når det gjelder det fisket de har rett til å drive etter reindriftslovgivnigen. Det bør likeledes diskuteres hvor vidt avgift bør innføres også på salg av sportsfiskeredskap. Ved innføringen ble avgiften kalt fisketrygdavgift, da avgiften ble sett på som en forsikringspremie som skulle bidra til å realisere hensiktsmessige tiltak til forebygging av eventuell nedgang i fisket, og på den annen side sees som en investeringsavgift med henblikk på å øke hele fiskeutbyttet. (Innst. O.XVI-1962-63 s. 22) De eventuelt innkomne midler ved stanglisens og avgift på fiskeredskap bør gå til opphjelp av fiskebestanden, fortrinnsvis i sportsfiskervassdrag, etter som midlene vesentlig kommer til å ytes av sportsfiskere. " Navnet fisketrygdavgift ble endret til fiskeravgift i loven av 15. mai 1992 om laksefiske og innlandsfiske m.v., og i den videre framstilling vil det nye navnet bli brukt. Fiskeriinspektør Sømme skrev i 1946 et småskrift, "Den norske laksestammen". Der foreslår han at det burde innføres fast avgift på alle lakseredskaper. 126 Når Stortinget sluttet seg til forslaget om fiskeravgift i den form den fikk, var det ønsket om å få en enkel og lett kontrollerbar ordning. I 1989 fikk vi to forskjellige avgiftssatser. En lavere for de som bare fisker innlandsfisk og en høyere for de som fisker anadrome laksefisk. Den høyeste dekker også fiske etter innlandsfisk. For anadrome laksefisk skal fiskeravgiftene innbetales for hele fiskeåret. (1.4 31.3) For innlandsfisk innbetales avgiften for hele fiskeåret (årskort) eller for en sammenhengende periode på syv dager regnet fra og med betalingsdagen (ukekort). (Forskrift 15.6.1993.) Avgiftens størrelse Det er departementet som fastsetter hvor stor avgiften skal være. Fra starten av var avgiften større for utlendinger enn for norske borgere. begrunnelsen var at nordmenn gjennom ordinær skatt betaler til fisketiltak ved bevilgninger over statsbudsjettet. Etter reaksjoner i Nordisk Råd, jf rekommandasjon nr. 26/1968, og innstilling av 1. april 1971 fra landbrukskomiteen (Inst. S.nr. 155 -1970/71) ble det fra 1972 innført lik avgift for norske statsborgere og utlendinger. ÅR 1965 1971 Nordmenn Utlendinger 10 25 → 1972-1974 1975-1979 1980-1986 1987-1988 Bestemmelsen om - trådte i kraft fra 1.1.1994, og prisen var da halvparten av årskortet. Tabell @ viser avgiftens størrelse fra den ble innført i 1965 til og med 1993. 1989 1990 1991 1992 1993 ← 15 20 30 60 Tabell @: Oversikt over priser på fiskeravgiften 1965 - 1993 127 Innlandsfiske 60 70 80 90 90 Laks/innlf. 100 110 150 180 180 Figur over antall innbetalinger f.o.m. 1965 t.o.m. 1992 Statens fiskefond Statens fiskefond ble opprettet ved lov av 6. mars 1664, om laksefisket og innlandsfisket. Fra starten av skulle følgende gå som inntekter til fondet: 1. innbetalt fiskeravgift, 2. visse kortinntekter fra fritt fiske, 3. avgifter for utvisning og bortforpaktninger på statens jord i Finnmark, 4. kortinntekter fra fritt fiske i Finnmark, 5. kortinntekter fra ikke særskilt matrikulert statseiendom utenfor Finumark, og som ikke går inn under fjelloven, 6. eksportavgift på laks "Fondets formål er å yte midler til tiltak m. v. til fremme av laksefiske og innlandsfiske, herunder vegledning- og opplysningsvirksomhet innen laksefiske og innlandsfiske samt forskning- og forsøksvirksomhet innen disse områder. Videre kan fondets midler nyttes til oppsynsvirksomhet. " Da Miljøverndepartementet ble opprettet 1.1.1973, ble den myndighet som Landbruksdepartementet hadde hatt overført til det nye departement, men uten at det da skjedde noen endring i fondets formål. I forbindelse med det siste kan nevnes at en fra før hadde et "Laksefond" opprettet av eksportavgiften på laks. Dette fondet ble opphevet med sistnevnte lov. Etter loven fra 1992 skal fondets inntekter kun bestå av innbetalt fiskeravgift og verdien av ulovlig fanget anadrom laksefisk Midler fra Fiskefondet bevilges av Stortinget over Miljøverndepartementets budsjett. De første vedtekter for Fiskefondet ble fastsatt av Landbruksdepartementet 4. januar 1968. Om fondets formål het det i å 2: 128 I Miljøverndepartementets Stortingsprp. nr. 1 1989-90 for budsjetterminen 1990 ble det gitt retningslinjer for bruken av midlene fra Statens fiskefond. Retningslinjene gjelder fortsatt og lyder: "Statens fiskefond skal brukes til fiskeforvaltningstiltak som kommer samfunnet og allmennheten til gode, herunder lokale fiskestelltiltak og investeringer, spesielle driftsutgifter til fiskefremmende formål og fiskeforskning. Den årlige fordelingen av midlene mellom formålene som nevnt over, skal framgå av Miljøverndepartementes budsjett. Ved budsjetteringen forutsettes det at omlag halvparten av fondets inntekter skal gå til lokale fiskestelltiltak. fondets antatte inntekter samme år. Eventuelle overskytende inntekter skal overføres og kapitaliseres i fondet". Statens fiskefond kapital forvaltes av Finansdepartementet. Utgiftene og fordelingen av midler til Direktoratet for naturforvaltning, til Norsk institutt for naturforskning og til fylkesmennenes miljøvernavdelinger budsjetteres over Miljøverndepartementets budsjett. Den årlige rammen skal normalt tilsvare Inntekter Hovedinntekten til Statens fiskefond har bestått av innbetalt fiskeravgift. I tillegg kommer de inntekter som er bestemt i loven. Tabell @ viser den totale inntekten til fiskefondet årene 1965 t.o.m. 1992. Tabell @. Inntekt Statens fiskefond 1965-1992. ÅR 1965 1966 1967 1968 1969 1970 1971 1972 1973 1974 1975 INNTEKT 2.648.739 2.296.508 2.741.031 3.216.578 3.143.101 3.557.031 3.947.248 5.480.819 4.826.864 5.616.889 6.954.238 ÅR 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 INNTEKT 7.180.865 7.302.736 7.324.291 7.439.522 8.930.605 8.657.826 7.948.008 7.816.870 8.95 1.475 8.516.934 129 ÅR 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 INNTEKT 7.688.574 14.584.178 15.683.807 19.309.331 22.916.334 29.608.588 32.650.646 INNTEKT Årene 1965 -1992 Figur @ Inntekt Statens fiskefond 1965 - 1992. Variasjonene i inntektene har flere årsaker, både kjente og ukjente. Det har gjennom årenes løp vært gjennomført en del aksjoner for å øke innbetalingene til fondet. Dette har påvirket innbetalingene disse årene. Videre har økningene i prisene ført til at inntektene har gjort store hopp oppover. Disse utgiftene sammen med utgiftene til Forskningsstasjonen for ferskvannsfisk på Ims, utgjorde den største utgiftsposten i 25-års perioden. Disponering av fondet - 1965 - 1989 Ved opprettelsen av Statens fiskefond var formålet å yte midler til tiltak m.v. til fremme av laksefiske og innlandsfiske, herunder veilednings- og opplysningsvirksomhet innen laksefiske og samt forsknings- og forsøksvirksomhet innen disse områder. Videre kan fondets midler unntaksvis nyttes til oppsynsvirksomhet. Oversikten viser inntekter og utgifter i 25årsperioden 1965 - 1989. Ved opprettelsen av fiskefondet ble utgiftene til Fiskeforskningen dekket av fondsmidler. Da Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske startet i 1965 var det fem stillinger ved fiskeforskningen på Ås. Da Fiskeforskningen ble skilt ut og gikk inn i Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 1988, var det 24 ansatte. 130 Lønnsutgifter til distrikts- og veiledningstjenesten ble fra starten av dekket over fiskefondet. Landet var da delt inn i fire konsulentdistrikter. Utgiftene med distriktstjenesten ble dekket av fondet helt fram til 1982. Fra 1.8.82 ble distriktstjenesten overført fra direktoratet og lagt under fylkesmannen og utgiftene ble tatt ut av direktoratets budsjett. Det ble brukt en god del midler fra fiskefondet til undersøkelser i eldre regulerte vassdrag, hvor regulanten ikke var pålagt å dekke utgifter med fiskeribiologiske undersøkelser. En vesentlig del av dette beløpet ble imidlertid dekket ved tilskudd fra Konsesjonsavgiftsfondet til Statens fiskefond. Tilskuddene til investeringer har stort sett gått til fisketrappbygging og vedlikehold av disse. Dette er for det meste laksetrapper. En del av denne tilskuddsposten har gått til bygging og vedlikehold av kultiveringsanlegg for både anadrome laksefisk og innlandsfisk. sine interessefelt. Videre har det gått en del til lokale lag og foreninger til enkelttiltak. Tilskuddene til forskningsformål er brakt til å støtte andre forskningsinstitusjoner til forskning på lakse- og innlandsfiskesektoren. Lakseoppsynet dekkes av rene statsmidler, og det er derfor brakt ubetydelige beløp av fondsmidlene til oppsyn. Forskningsstasjonen for ferskvannsfisk på Ims fikk dekket utgifter fra Statens fiskefond i perioden 1972 - 1979. Tilskudd til foreninger, organisasjoner m.v. er midler som er innvilget etter søknader til direktoratet. En del av midlene har gått til diverse ideelle organisasjoner som har fiskestell som ett av Alle utgifter i forbindelse med trykking og distribusjon av innbetalingsblanketten og utgifter til porto for alle innbetalingene dekkes over fondet. Disponering av fondet. Inntekter - utgifter 1965 - 1989. I tidsrommet 1965 - 1989 (25 år) ble Statens fiskefond tilført følgende inntekter: Fisketrygdavgift Eksportavgift på laks Fiskekortsalg i Finnmark Tilskott fra konsesjonsavg.fondet Andre inntekter Renteinntekter av fondskapital kr kr kr kr kr kr kr 157,2 4,2 4,1 8,1 1,0 7,1 181,7 mill “ “ “ “ “ mill Midlene fra Statens fiskefond har i 25-årsperioden blitt brukt slik: 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. Fiskeforskningen, NINA, FOU Tilskott til investeringer Distrikts- og veiledningstjenesten Tilskott foreninger og organisasj. Forskningsstasjon på Ims Reguleringsundersøkelser Trykking, porto, fisketr.avgift.kort Tilskott til forskningsformål Datautstyr Oppsyn innlandsfiske Reduksjon Sum fondsbelastning kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Sum kr kr kr Etter vedtatt utgiftsfordeling mellom Statens fiskefond og rene statsmidler skulle fondet ha dekket 238,0 mill kr i oversiktsperioden. Fra 1977 av hadde ikke Statens fiskefond tilstrekkelige midler til dekning av 125,4 30,8 25,3 20,5 12,2 11,0 8,4 2,3 1,6 0,5 238,0 56,5 181,5 mill “ “ “ “ “ “ “ “ “ mill " mill 52,7% 13,0% 10,6% 8,6% 5,6% 4,6% 3,5% 1,0% 0,7% 0,2% 100.0% fondsutgiftene. Fra dette året og ut oversiktsperioden har denne manglende fondsdekning blitt utredet med rene statsmidler med i alt kr 56,5 mill. 131
© Copyright 2024