Untitled - Miljødirektoratet
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør SAMMENDRAG BG Norge søker om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør. Letebrønnen ligger i den nordlige delen av Tampenområdet, ca. 120 km vest for Florø. Vanndypet i området er rundt 403 meter. Borestedsundersøkelsen identifiserte ikke koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. Hensikten med brønnen er å undersøke hydrokarbonpotensialet i Cook formasjonen i Jordbær Sør‐ strukturen. Ved et eventuelt funn vil det gjennomføres en brønntest før brønnen plugges og forlates permanent i henhold til gjeldende regelverk. Borestart er planlagt etter at aktiviteten ved den nærliggende letebrønnen Jordbær SørØst er avsluttet. Boringen vil skje med den halvt nedsenkbare riggen Transocean Searcher og vil ha en total varighet på 100 dager inklusiv en eventuell brønntest. Boreoperasjonen planlegges gjennomført med vannbasert og oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske planlegges tatt til land etter bruk. Det søkes om tillatelse til bruk av totalt 9 650 tonn kjemikalier, hvorav 9 013 tonn i grønn kategori, 595 tonn i gul kategori, 42 tonn i rød kategori og 0,1 tonn i svart kategori. Av dette vil totalt 1 227 tonn kjemikalier gå til utslipp, 1 202 tonn i grønn kategori og 24,3 tonn i gul kategori. Det er ikke planlagt utslipp av røde og svarte kjemikalier. Oljedriftsimuleringene og miljørisikoanalysen gjort for 34/3‐4 Jordbær SørØst er vurdert til å være gjeldende også for Jordbær Sør. Oljedriftsimuleringene viser relativt liten forskjell mellom en sjøbunns‐ og overflateutblåsning, men sistnevnte har det største utbredelsesområdet. Det er lav risiko for stranding; innenfor 5‐persentilen forekommer det stranding om våren (mars‐mai) og sommeren (juni‐august). Sjøfugl på åpent hav er den biologiske ressursen som er mest utsatt gjennom hele året. Det er arten lomvi som har høyest risiko med 70‐71 % av BG Norges akseptkriterium for miljøskade i konsekvenskategori moderat. Risikoen for kystfugl, sjøpattedyr, fisk og kysthabitater er betydelig lavere. Miljørisikoen for operasjonen er innenfor BG Norges akseptkriterier for alle perioder. Det er forventet at oljen vil være lik Jordbæroljen som er påvist i feltet tidligere. Jordbæroljen kan effektivt bekjempes med mekanisk oppsamling gjennom hele året. I tillegg kan kjemisk dispergering brukes det første døgnet i situasjoner med lite vind. Første NOFO‐system fra Tampen områdeberedskap vil være på plass etter 8 timer. Systembehovet er relativt likt året igjennom. På åpent hav er behovet størst om vinteren (7 NOFO‐systemer) sammenliknet med de andre periodene (6 NOFO‐systemer). I alle periodene vil det være fullt utbygget barriere på åpen sjø etter 24 timer. Fordi oljedriftsimuleringene ble utført med gamle strømdata, er beredskapen i kyst‐ og strandsonen basert på kunnskap om strandingsstatistikk og influensområder for operasjoner ved nærliggende felter. Beredskapen består av ett kystsystem og ett strandrenselag for NOFO‐eksempelområdene Stadtlandet, Runde, Vigra‐Godøya, Sandøy, Smøla og Frøya/Froan gjennom hele året. Beredskapen vil bli planlagt for å sikre rask oppdagelse, mobilisering og aksjonering mot eventuelle oljeutslipp, og vil være i henhold til de kravene som er stilt i HMS‐forskriftene. Side: 2 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Innhold SAMMENDRAG ........................................................................................................................................ 2 1. Innledning ........................................................................................................................................ 4 2. Overordnet ramme for virksomheten ............................................................................................. 6 3. Boreplan .......................................................................................................................................... 7 4. Miljøforhold ved lokasjonen ........................................................................................................... 9 4.1. Forundersøkelse ........................................................................................................................... 9 4.2. Ressurser som kan bli berørt av boringen .................................................................................... 9 5. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø ........................................................................................ 13 5.1 Miljøvurdering av kjemikalier. ..................................................................................................... 13 5.2. Planlagte utslipp av kjemikalier til sjø. ....................................................................................... 13 5.2.1 Borekjemikalier .................................................................................................................... 16 5.2.2. Sementeringskjemikalier ..................................................................................................... 16 5.2.3. Vaskekjemikalier .................................................................................................................. 18 5.2.5. Riggkjemikalier .................................................................................................................... 19 5.2.6. Beredskapskjemikalier ......................................................................................................... 20 6. Andre planlagte utslipp ................................................................................................................. 21 6.1. Utslipp av borekaks .................................................................................................................... 21 6.2 Drenasjevann (slop) ..................................................................................................................... 22 6.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ....................................................................................... 22 7. Utslipp til luft ................................................................................................................................. 23 7.1 Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering. ....................................................................... 23 7.2. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting. .......................................................................... 23 8. Behandling av avfall....................................................................................................................... 24 9. Kontroll, måling og rapportering ................................................................................................... 24 10. Vurdering av miljørisiko ved akutte uhell ................................................................................. 24 10.1 Akseptkriterier BG Norge .......................................................................................................... 25 10.2 Oljens forvitringsegenskaper ..................................................................................................... 25 10.3 Oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyse .............................................................................. 25 10.4 Risikoreduserende tiltak. ........................................................................................................... 27 11. BG Norges vurdering av miljørisiko og behovet for beredskap ................................................ 28 12. Oppsummering og konklusjon .................................................................................................. 31 13. Referanser ................................................................................................................................. 32 14. Vedlegg ...................................................................................................................................... 33 Side: 3 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 1. Innledning I henhold til Lov om forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 11 og HMS‐forskriftene søker BG Norge AS (heretter omtalt som BG Norge) om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør. Brønnen befinner seg i utvinningstillatelse PL 373S (Tabell 1). Søknaden omfatter bruk og utslipp av kjemikalier og borekaks til sjø, utslipp til luft og disponering av avfall i forbindelse med boringen av letebrønnen. Tidligere aktivitet på feltet inkluderer letebrønnene Jordbær Sentral, Jordbær Vest og Jordbær SørØst, samt feltutbyggingen på Knarr. Letebrønnen Jordbær Sør er lokalisert i den nordlige delen av Tampenområdet (Figur 1), ca. 120 km vest for Florø. Borestedet ligger ca 2,6 km vest for letebrønnen Jordbær SørØst og ca 4,2 km sør for feltet på Knarr. Den korteste avstanden til land er ca 96 km til ei lita øygruppe utenfor NOFO‐eksempleområdet Sverlingsosen – Skorpa i Flora kommune. Det er ca 210 km til Bergen og 360 km til Stavanger fra lokaliteten. Vanndypet i området er ca 403 meter. Avstanden til de nærmeste installasjonene på Snorre og Vega er henholdsvis 33 og 53 km. Rettighetshavere i PL 373S er: BG Norge AS (operatør) 45 % Idemitsu Petroleum AS 25 % Wintershall Norge ASA 20 % RWE Dea Norge AS 10 % BG Norge er operatør for lisensen. Tabell 1: Informasjon om brønnen. Type brønn Område Blokknummer Lisens Navn på brønnen Geografisk posisjon Korteste avstand til kysten Vanndybde Operatør Riggoperatør Borerigg Planlagt oppstart Beregnet varighet hovedsteg og kjernetaking/evt brønntest Side: 4 Rev.02 Letebrønn Nordsjøen 34/3 PL 373S Jordbær Sør N 61° 46' 31.146" E 02° 45' 40.82" 96 km 403 m BG Norge AS Trasocean Transocean Searcher 28.12.2014 70/30, totalt 100 dager JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Figur 1: Lokalisering av Jordbær Sør i PL 373S. Den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Searcher skal benyttes til boringen. Riggen er en Bingo 3000 boreinnretning som eies og opereres av Transocean. Den er bygget i 1983 og modifisert i 1988. Riggen skal ankres opp under boring. Hensikten med boringen er å undersøke Cook‐formasjonen for hydrokarboner. Ved eventuelt funn vil det bli tatt kjerneprøver. Avhengig av størrelsen på funnet vil det kunne bli utført en brønntest før brønnen plugges og forlates permanent i henhold til NORSOK D‐010 Rev 4. Det forventes at Cook formasjonen inneholder lett olje med samme karakteristikk som oljen i Jordbær Central og Jordbær Vest‐funnene. Denne antakelsen er ytterligere basert på funnet i 34/5‐1 S Blåbær og analyser av regionen. Side: 5 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 2. Overordnet ramme for virksomheten Stortingsmelding nr. 58 ”Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling” inneholder målsettinger om betydelige utslippsreduksjoner til sjø fra olje‐ og gassinstallasjoner på norsk sokkel, og at miljøfarlige utslipp ikke tillates ved utbygging av nye funn. Meldingen legger vekt på føre‐var‐prinsippet og substitusjonsplikten, og at hensynet til det ytre miljø skal tillegges betydelig vekt gjennom valg av tekniske og operasjonelle løsninger og ved valg av kjemikalier. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses i tråd med helse‐, miljø‐ og sikkerhetslovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen for miljøskade reduseres ytterligere så langt det er mulig. BG Norge har følgende HMS policy og målsettinger relatert til ytre miljø: BG Norge has established environmental objectives and requirements for the drilling operation on the Jordbær Sør Exploration Welleirin. These describe acceptance criteria for environmental risk and requirements for assessment of chemical usage and discharges with focus on reduction, reuse, recycling and substitution, combined with effective waste management. A zero harmful discharge philosophy has been chosen. Possible impacts of the activity on biodiversity, social values and public interests, shall be assessed and mitigated according to the ALARP principle and good operational practices. Objectives and Targets for Environmental Risk Management are defined as follows: • • • • • • • • • Side: 6 Establish strategies and criteria for implementation of the “zero‐discharge‐philosophy”. If chemicals that are not listed on the OSPAR PLONOR list are to be discharged to sea, usage and potential discharges should be based on an environmental risk assessment. Establish and maintain complete Inventory of chemicals, including mass balance and flows. Demonstrate continuous improvement and minimization of discharges to sea and emissions to air, and efficient use of materials and energy. Avoid and reduce the number of hazardous substances by applying the substitution principle. Establish Risk Acceptance Criteria (RAC) for environmental risks. Assess environmental risks of the activity according to industry standard methodology. Apply the ALARP principle and evaluate cost‐benefit of mitigating measures Establish effective procedures for waste management. Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 3. Boreplan Brønnen vil bli boret til en total dybde på 4 342 m målt fra boredekk, og 4 320 m fra gjennomsnittlig havnivå. En oversikt over slamtypene for de enkelte hullseksjonene er vist nedenfor: 9 7/8” Pilothull Sjøvann / høyviskøse piller/vannbasert borevæske 36” x 42” Hull Sjøvann / høyviskøse piller/vannbasert borevæske 26” Hull Sjøvann / høyviskøse piller/vannbasert borevæske 17 ½” Hull Vannbasert borevæske 12 ¼” Hull Oljebasert borevæske 8 ½” Hull Oljebasert borevæske Boreslam og kaks fra pilothullet og de to øverste hullseksjonene vil bli sluppet ut til havbunnen. Stigerør og BOP installeres før 17 ½” seksjonen (Figur 2). Borekaks fra denne seksjonen vil bli transportert opp på riggen og sluppet over siktemaskinene til sjø. I 12 ¼”‐ og 8 ½”‐seksjonene vil oljebasert borevæske benyttes. Borevæske og borekaks med vedheng av olje samles opp, transporteres til land til godkjent mottaksanlegg for behandling og deponering iht. gjeldende forskrifter. Det planlagte forbruket av oljebasert borevæske er 3 621 tonn, hvorav 3 295 tonn er PLONOR, 288 tonn gule og 37,5 tonn røde kjemikalier. Oljebasert væske er nødvendig for å inhibere leirformasjoner og således sikre et omfattende datainnsamlingsprogram under de relativt høye temperatur‐ og trykkforholdene i de nedre seksjonene av brønnen. Temperaturen i Top Cook er forventet å være 145‐150 °C og trykket 713 bar, tilsvarende en slamvekt på 1.760 sg MSL. Brønnen vil bli permanent forlatt i henhold til NORSOK D‐010 Rev 4. Brønnhode og foringsrør vil bli fjernet til 5 m under havbunnen. Kapittel 5 oppsummerer totale mengder grønne (PLONOR), gule, røde og svarte kjemikalier som det søkes om tillatelse til å bruke og de grønne og gule kjemikaliene som det søkes om tillatelse til å slippe til sjø i forbindelse med boring av Jordbær Sør. Kjemikalier som inngår i lukkede systemer i mengder over 3 000 kg/ år er tatt med i søknaden. Kjemikaliene som skal benyttes er nærmere beskrevet i kapitel 5. Side: 7 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Figur 2: Skjematisk framstilling av brønndesign for letebrønn Jordbær Sør. Side: 8 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 4. Miljøforhold ved lokasjonen Beskrivelse av miljøforholdene ved Jordbær Sør er basert på forvaltningsplanen for Norskehavet (St. Meld. 37 2008‐2009), og Nordsjøen og Skagerak (St. Meld. 37, 2012‐2013), samt konsekvens‐ utredningene for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Norskehavet (OLF 2003; OLF 2006). For mer detaljert informasjon om miljøforhold i området, henvises det til disse rapportene. I Jordbærområdet er det fra 1996 til 2006 boret over 70 brønner innenfor en radius på ca. 60 km og området og formasjonene er således godt undersøkt. 4.1. Forundersøkelse Områdeundersøkelser har blitt utført av Gardline Geosurvey i forbindelse med tidligere aktivitet på feltet (Gardline 2009). Områdene er dominert av plogmerker fra isfjell og pockmarks. Pockmarkene er opp til 4,5 m dype og 75 m på tvers, og har blitt undersøkt. Det er ikke funnet sårbar bunnfauna på havbunnen eller i pockmarkene. Sedimentene består av veldig myk leire. Et uregistrert skipsvrak på 40 x 8 x 3 m befinner seg ca 1,7 km nordøst for den valgte lokasjonen for letebrønnen. Dette vil legge føringer på oppankring av riggen, men vil ellers ikke komme i konflikt med boringen. Ankringsforholdene er forventet å være like i hele området. I omtrent hele det undersøkte området består sjøbunnen av et 6 m dypt lag av myk leire med noe sand. I noen av områdene er leirelaget 2 m dypt. 4.2. Ressurser som kan bli berørt av boringen I norske farvann og langs den norske kysten er det mange verdifulle naturressurser. For leteboringen er det definert såkalte VØK‐områder som eventuelt kan bli berørt av boreoperasjonen (Acona 2013). Dette er områder med høy konsentrasjon av verdsatte økosystemkomponenter (VØK‐populasjoner og VØK‐habitater). De viktigste områdene er: 1) Jæren, 2) Vikingbanken, 3) Bremanger og Ytre Sula, 4) Runde, 5) Mørebankene, 6) Froan, 7) Røst og 8) Fuglenyken. Jæren, Vikingbanken, Bremanger og Ytre Sula, Froan og Mørebankene er, eller omfatter, områder definert som svært verdifulle (SVOer). Dette er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og produksjonen, og hvor mulige skadevirkninger kan få langvarige effekter. Vikingbanken er et viktig habitat og gyteområde for tobis, mens Mørebankene er et viktig gyteområde for torsk, sei og norsk vårgytende sild, samt et viktig beiteområde for pelagiske fugler. Bremanger og Ytre Sula, samt Froan er begge viktige områder for sjøfugl (overvintrings‐, beite‐ og hekkeområder). Jæren, Runde, Røst, og Fuglenyken er alle viktige fuglefjell med viktige beiteområder som under hekkesesongen strekker seg 60‐100 km ut i havet. Froan og Jæren har i tillegg flere viktige kasteområder for kystsel (havert og steinkobbe). Side: 9 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Figur 3: Viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK) definert for letebrønnen Jordbær Sør (Acona, 2013). Side: 10 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 2: Beskrivelse av miljøressurser som kan bli påvirket av boringen. Ressurs/habitat Beskrivelse Plankton Våroppblomstringen av plante‐ og dyreplankton danner grunnlaget for næringsnettet i Nordsjøen. Algeoppblomstringen starter i mars–april langs kysten, og dyreplanktonet oppnår høyest tetthet omtrent to uker etterpå (Ottersen et al. 2010; Skjoldal 2004). Plankton har ofte kort livssyklus og kan ha mange generasjoner i løpet av en sesong. Sammen med en varierende og stor geografisk spredning gjør dette at planktonpopulasjoner ofte er lite sårbare for oljeutslipp. Et område som rammes av olje vil raskt kunne rekruttere plankton fra omkringliggende havområder når forholdene bedrer seg (Ottersen et al. 2010). Bentiske ressurser Det er ikke påvist koraller eller andre sårbare bunnressurser i området. Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Strandhabitat Side: 11 Jordbær Sør er lokalisert nær gyteområdene til nordøstarktisk sei og nordsjøhyse (se kap. 10.2.2). Nordøst for Jordbær Sør ligger også Mørebankene som er viktige gyteområder for sild, torsk, hyse og sei i Norskehavet. Den høyeste gyteintensiteten i området forekommer i fra februar til april (torsk, sei, hyse) og juni til oktober (sild). Bortsett fra sild, som gyter eggene på havbunnen, vil de fleste artene ha både egg og larver som flyter i vannsøylen i perioden januar til september (HI 2012). Det er lav forekomst av sjøfugl på åpen hav i området. Det er imidlertid mange hekkekolonier og fuglefjell langs kysten, med store forekomster av kystbunden‐ og pelagisk sjøfugl i hekkeperioden (april til august). Utvær (Jæren), Runde, Røst, Sør‐Fugløya og Fuglenyken er alle viktige fuglefjell med viktige beiteområder, som under hekkesesongen strekker seg fra 60‐100km ut i havet (Systad et al. 2007; Christian‐ Dalsgaard et al. 2008, (Figur 3). Sjøfugl har stor sannsynlighet for å bli påvirket av et eventuelt oljesøl. Tilgrising av fjærdrakten fører til tap av isolasjon og svømmedyktighet (Loretzen et al. 2010). Sjøfugl er også utsatt for toksiske effekter av olje etter inntak av oljeforurenset føde eller rensing av fjærdrakten (Loretzen et al. 2010). Vanlige sel langs norskekysten er steinkobbe og havert og det finnes flere kolonier langs kysten av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal (Ottersen et al. 2010). På populasjonsnivå er seler mest sårbare for oljesøl under ungekasting, parring og hårfelling (juni til september), da de samles i store konsentrasjoner langs kysten. Kontakt med olje kan føre til toksiske effekter ved inhalering av flyktige organiske forbindelser eller inntak av olje via føden, samt tap av pelsens isolasjonsevne og svømmedyktighet for selunger. Vanlige hvalarter i Nordsjøen er nise, kvitnos og vågehval. Hval er ikke antatt å være sårbare for olje på populasjonsnivå, men enkeltindivider kan få skader, spesielt ved inhalering av flyktige organiske forbindelser. Norskekysten har mange ulike strandtyper som spenner fra klippe, sva og blokkstrand til grusstrand, sandstrand og leirstrand (Brude et al. 2003). Substratet og topografien er avgjørende for strandens evne til å akkumulere og holde på oljen, mens bølgeaktiviteten er med på å vaske ut oljen over tid. Strandens selvrensingsevne er høyere i eksponerte områder enn i beskyttede områder. Leirstrender og beskyttede stein‐ og blokkstrender er mest sårbare på grunn av sin dårlige selvrensingsevne (DNV og NINA). Langs kysten av Nordsjøen er to strandhabitater, Jærenstrendene og Listastrendene, blitt definert som særlig verdifulle områder (SVOer) (HI og DN 2012). Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Fortsettelse av Tabell 2: Beskrivelse av miljøressurser som kan bli påvirket av boringen. Ressurs/habitat Fiskerier Kulturminner Side: 12 Beskrivelse Jordbær Sør ligger i en del av Norskerenna hvor det tradisjonelt ikke har forekommet trålaktivitet. Et eventuelt oljesøl kan imidlertid påvirke nærliggende fiskeriområder med omfattende helårlig fiskeriaktivitet. Dette gjelder i hovedsak de grunne fiskebankene på vestsiden av Norskerenna (Vikingbanken, Vest‐Tampen). Dette er viktige områder for fiske etter pelagiske arter som sild og makrell. Aktiviteten er høy hele året, men størst om sommeren (FiDir 2011). Olje på vannet i denne perioden kan føre til midlertidig stans i fisket og økonomiske tap i fiskerinæringen. Et uregistrert skipsvrak på 40 x 8 x 3 m befinner seg 1,7 km fra lokasjonen for Jordbær Sør. Dette vil legge føringer på oppankring av riggen. Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 5. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø Søknaden omfatter forbruk av kjemikalier og utslipp av kjemikalier til sjø ved boring av letebrønnen Jordbær Sør. 5.1 Miljøvurdering av kjemikalier. Omsøkte kjemikalier er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) hentet fra NEMS Chemicals (CHEMS‐databasen). Kategoriseringen av kjemikaliene er utført i henhold til kriteriene i Aktivitetsforskriften § 62‐65. Kriteriene for klassifisering ut fra økotoksikologiske egenskaper er hentet fra Aktivitetsforskriften § 63. Den økotoksikologiske informasjon fra HOCNF‐databladene er benyttet til å vurdere stoffenes kategorisering (svart, rød, gul eller grønn) og til å utføre miljørisikovurdering. De gule kjemikaliene er kategorisert i forhold til forbindelsene som dannes ved nedbrytning av kjemikaliene. Inndelingen av gule komponenter i underkategorier (Tabell 3) er basert på SKIM‐ veiledningen. Tabell 3: Underkategorier for stoffer i gul kategori. Y1 «The chemical is expected to biodegrade completely» Y2 «The chemical is expected to biodegrade to products which are not environmentally hazardous» Y3 «The chemical is expected to biodegrade to products which may be environmentally hazardous» Det europeiske kjemikalieregelverket (REACH) griper inn i norsk petroleumsregelverk gjennom EØS‐ avtalen. Dette betyr at EUs spesifikke bestemmelser rundt enkeltkjemikalier også gjelder i Norge. For å sikre at BG Norge opererer i henhold til REACH, har utvidede datablader for aktuelle kjemikalier blitt etterspurt fra leverandørene. Miljødirektoratets søkemotor Kjemikaliesøk har også blitt benyttet for å identifisere produkter som har komponenter oppført på ulike lister. I de tilfellene hvor man har fått potensielle treff, har leverandør blitt bedt om å bekrefte dette. Produkter som er oppført på en eller flere lister har blitt ført opp på BG Norges substitusjonsliste. 5.2. Planlagte utslipp av kjemikalier til sjø. BG Norge tilstreber å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier samt å minimere bruk og utslipp av kjemikalier. Kjemikaliene som skal benyttes er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: • • • • • • Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Vaskekjemikalier Riggkjemikalier Riggkjemikalier i lukkede systemer Beredskapskjemikalier o Borespesifikke beredskapskjemikalier o Kjemikalier i brannvannsystemer Grønne, gule og røde stoffer planlegges brukt ved boring av brønnen. Ved et eventuelt funn vil brønnen vaskes og testes ved hjelp av gule og grønne kjemikalier. Kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i grønn eller gul kategori. Det er ikke planlagt utslipp av røde eller svarte kjemikalier. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet ut. Side: 13 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør En oversikt over alle omsøkte kjemikalier er gitt i vedlegg A. Beredskapskjemikalier for bore‐ og kompletteringsoperasjonene er listet i vedlegg B. Tabell 4 viser totale mengder omsøkte kjemikalier som planlegges brukt, sluppet ut eller tatt til land i løpet av operasjonene. Søknaden angir totalt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på fargekategori. Grunnlaget for utregningene er fraksjonene av grønne, gule, røde og svarte stoffer i hver enkelt kjemikalie. For eksempel vil et kjemikalie som består av 30 % gult stoff og 70 % grønt stoff splittes slik at mengden av gult (30 %) summeres i den totale mengden gult stoff, og mengden av grønt (70 %) summeres i den totale mengden av grønt stoff. Side: 14 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 4: Omsøkte forbruks‐ og utslippsmengder for kjemikalier planlagt brukt under boring av letebrønn Jordbær Sør. Forbruk (mT) Forbruk (mT) Utslipp (mT) Tas til land (mT) 1541,0 990,6 0 3620,7 0 992,9 1484,2 218,7 0 2974,5 0 Riggkjemikalier 22,8 17,4 0 19,49 Riggkjemikalier, lukkede systemer 6,81 0 0 9650,0 1226,7 3967,4 Bruksområde Vannbaserte borekjemikalier Oljebaserte borekjemikalier Sementerings‐ kjemikalier Vaskekjemikalier Totalt Utslipp til sjø (mT) Grønne stoffer Gule stoffer Røde stoffer Svarte stoffer Grønne stoffer Gule stoffer Røde stoffer Svarte stoffer Grønne stoffer Gule stoffer Røde stoffer Svarte stoffer 1484,00 57,00 0 0 970,19 20,44 0 0 0 0 0 0 37,50 0 0 0 0 0 903,17 79,52 10,26 0 23,62 0 0 217,69 0,96 0 0 0 0 0 0 2974,5 2742,00 232,50 0 0 0 0 0 0 0 0 3,28 0 0 14,50 2,92 0 0 0 0 0 0 0,79 1,38 4,53 0,10 0 0 0 0 0 0 0 0 9012,7 595,1 42,0 0,10 1202,4 24,3 0,0 0,0 3656,2 301,0 10,3 0,0 3294,89 288,32 1460,59 Side: 15 Tas til land (mT) Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 2752,95 221,55 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 5.2.1 Borekjemikalier MI‐SWACO er leverandør av borekjemikalier. Beregnet forbruk av vannbaserte og oljebaserte borekjemikalier, samt andel av grønne, gule og røde stoffer ved boring av letebrønnen er presentert i Vedlegg A (Tabell 17, Tabell 18). Tabell 5 viser funksjon og miljøegenskaper til røde og gule oljebaserte borekjemikalier. Tabell 5: Kort beskrivelse av miljøegenskapene til borekjemikalier i gul og rød kategori. Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering (gule og røde komponenter) Glydril MC Inhibitor Produktet er biologisk nedbrytbart, har lavt potensiale for bioakkumulering og lav akutt toksisitet for marine organismer. EDC 95/11 Oljebasert basevæske Produktet er biologisk nedbrytbart og har lav akutt giftighet for marine organismer. Det har potensiale for bioakkumulering. Produktet er planlagt utfaset på sikt. ONE‐MUL (Y2) Emulgator Produktet har moderat biologisk nedbrytbarhet, men forventes å brytes ned til produkter som ikke er miljøskadelige (Y2). Det har potensiale for bioakkumulasjon, men har lav akutt giftighet for marine organismer. VG Supreme Viskositet Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering, og lav akutt giftighet for marine organismer. Det vil i liten grad brytes ned i naturen (BOD28 < 20 %). Bentone 128 Fortykningsmiddel Produktet har et lavt potensial for bioakkumulering, en moderat biologisk nedbrytbarhet og lav akutt giftighet for marine organismer. Bentone 38 Produktet har lavt potensial for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Det vil i liten grad brytes ned i naturen (BOD28 Fortykningsmiddel < 20 %). Planlegges for utfasing på sikt, men det er per i dag ikke identifisert produkter med denne funksjonen som har bedre miljøegenskaper. Versatrol M Væsketap Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering, og det er ikke akutt giftig for marine organismer. Det er ikke biologisk nedbrytbart.. Biocid Produktet inneholder en komponent kan bioakkumulere (lav molekylvekt, logPow >3). Produktet har imidlertid høy biologisk nedbrytbarhet. En av komponentene er oppført på listen over stoffer som er under vurdering som biocid i produkttypene 2‐4, 6, 11, 12 og 13 hos EU. NoBug 5.2.2. Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. Beregnet forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av Jordbær Sør, samt kjemikalienes sammensetning er presentert i Tabell 19. Ingen av disse kjemikaliene inneholder komponenter i rød kategori. Sement benyttes for å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/BOP og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de dypereliggende seksjoner, hvor man kan treffe på formasjoner med trykk som overstiger vanngradienten. På grunn av usikkerhet i hullvolum er det beregnet en sikkerhetsmargin på sementmengden. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. For topphullseksjonen vil overskuddet av sement slippes ut på sjøbunnen. Det er i tillegg planlagt en operasjonell margin for de planlagte utslippsmengdene. Side: 16 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 6 viser funksjon og miljøegenskaper til kjemikalier i gul kategori. Tabell 6: Kort beskrivelse av miljøegenskapene til sementkjemikalier i gul kategori. Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering (gule komponenter) CFR‐8L Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og har lav akutt Dispergeringsmiddel giftighet for marine organismer. Det har moderat biologisk nedbrytning, men forventes å brytes ned fullstendig (Y1). Væsketap Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering. En komponent har moderat biologisk nedbrytbarhet, men forventes å brytes ned fullstendig (Y1). En annen komponent er akutt giftig for marine organismer. Halad‐350L Væsketap Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering. To komponenter har moderat biologisk nedbrytbarhet, men de forventes å brytes ned fullstendig (Y1). En annen komponent er akutt giftig for marine organismer. Halad‐400L Væsketap Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. En komponent har moderat biologisk nedbrytbarhet, men forventes å brytes ned fullstendig (Y1). Halad‐99 LE Pluss Væsketap Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og høy biologisk nedbrytbarhet. Det er akutt toksisk for marine organismer. HR‐25L N Retardator Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering, er biologisk nedbrytbart og har lav toksisitet for marine organismer. Musol solvent Løsemidel Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering, er biologisk nedbrytbart og har lav toksisitet for marine organismer. NF‐6 Skumdemper Produktet har potensiale for bioakkumulering. Det har moderat biologisk nedbrytbarhet, men forventes å brytes ned fullstendig (Y1). Lav akutt giftighet for marine organismer. SCR‐100 L NS Retardator Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Det har moderat biologisk nedbrytbarhet og forventes å brytes ned til produkter som ikke er miljøskadelige (Y2). SCR‐200L Retardator Produktet har lav sannsynlighet for bioakkumulering. Den biologiske nedbrytbarheten er moderat, men produktet forventes å brytes ned fullstendig (Y1). Det har lav toksisitet for marine organismer. SEM 8 Emulgator Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og høy biologisk nedbrytbarhet. Det er akutt giftig for marine organismer. SEM‐8 MC Emulgator Produktet er biologisk nedbrytbart og har lavt potensiale for bioakkumulering. Det lav toksisitet for marine organismer. Fortykningsmiddel Produktet har ikke potensiale for bioakkumulering. Det består hovedsakelig av grønne komponenter (>95%), men har også en uorganisk komponent i gul kategori. Kjemikaliet inneholder en komponent som er på REACH kandidatliste og er derfor inkludert på BG sin substitusjonsliste. Halad‐300L NS Suspend HT Side: 17 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 5.2.3. Vaskekjemikalier M‐I Swaco er leverandør av vaske‐ og testkjemikalier. Tabell 20 gir oversikt over kjemikaliene som planlegges brukt og sluppet ut under vasking av brønnen. Tabell 7 viser funksjon og miljøegenskaper til vaskekjemikaliene i gul kategori. Ingen av kjemikaliene inneholder komponenter i rød kategori. Tabell 7: Kort beskrivelse av miljøegenskapene til vaskekjemikaliene i gul kategori. Handelsnavn Funksjon EDC 95/11 Mineralbaseolje NULLFOAM Skumdemper SafeSolve 148 Løsemiddel SAFE‐SURF Y Surfaktant Safe‐Cor EN Korrosjonsinhibitor Miljøvurdering (gule og røde komponenter) Produktet er biologisk nedbrytbart og har lav akutt giftighet for marine organismer. Det har potensiale for bioakkumulering. Produktet er planlagt utfaset på sikt. Produktet har potensiale for bioakkumulering. Den biologiske nedbrytbarheten er høy og den akutte giftigheten for marine organismer er lav. Produktet har potensiale for bioakkumulering og høy biologisk nedbrytbarhet. Det er akutt giftig for marine organismer. Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og høy biologisk nedbrytbarhet. Det er akutt giftig for marine organismer. Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og høy biologisk nedbrytbarhet. Det er akutt giftig for marine organismer. Produktet er planlagt utfaset på sikt. Side: 18 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 5.2.5. Riggkjemikalier Riggkjemikalier omfatter jekke/gjengefett, vaskemidler, BOP‐kontrollvæsker og frostvæske, samt hydraulikkvæsker benyttet i lukkede systemer. Mengdene er beregnet ut i fra varigheten på leteboringen og riggens kjemikalieforbruk i 2014. For hydraulikkvæskene er kun tall som er forventet å overstige 3000 kg/år tatt med i søknaden (jfr. Aktivitetsforskriften § 62). Tabell 20 og Tabell 21 gir en oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, mens Tabell 8 og Tabell 9 nedenfor beskriver miljøegenskaper og funksjon til riggkjemikaliene i henholdsvis gul, rød og svart kategori. Gjengefett benyttes for å beskytte gjengene ved sammenkopling av borestreng og foringsrør. Vaskemidler brukes til rengjøring av dekk, olje‐ og fettholdig utstyr på riggen. BOP hydraulikkvæske brukes ved aktivering av BOP under trykktesting, funksjonstesting og aktivering av ventil på BOP i en brønnkontrollsituasjon. Riggen har utstyr for retur og gjenbruk av BOP‐væske. I forbindelse med BOP‐testing vil små volumer BOP hydraulikkvæske bli sluppet ut fra sikkerhetsventilen. I søknaden legges det derfor til grunn at BOP‐væske vil slippes ut og at noe etterfylling vil være nødvendig. BOP‐væskene Stack Magick ECO‐F og Aqualink 300 F v2 vil benyttes, begge i gul kategori (Y2). Tabell 8: Kort beskrivelse av miljøegenskaper til de av riggkjemikaliene som har en eller flere gule komponenter. Handelsnavn Stack Magic ECO‐F (Y2) Funksjon Miljøvurdering (gule og røde komponenter) BOP væske Moderat biologisk nedbrytbart, inneholder tre komponenter med nedbryting mellom 20 og 60 %. En av komponentene vil i følge HOCNF brytes ned fullstendig mens de to andre vil gi nedbrytningsprodukter som ikke er miljøfarlige (Y2). Produktet har lavt potensial for bioakkumulering. Det inneholder en komponent (<10 %) med akutt giftighet for marine organismer, øvrige komponenter har moderat til lav akutt giftighet. Moderat biologisk nedbrytbart, inneholder tre komponenter med nedbryting mellom 20 og 60 %. Komponentene vil i følge HOCNF gi nedbrytningsprodukter som ikke er miljøfarlige (Y2). Aqualink 300 F v2 (Y2) BOP væske Cleanrig HP Vaskemiddel Høy biologisk nedbrytbarhet, lavt potensiale for bioakkumulering. En av komponentene er akutt giftig for marine organismer. Jet‐Lube NCS‐30ECF Gjengefett Moderat biologisk nedbrytbarhet og lavt potensiale for bioakkumulering. Lav akutt giftighet for marine organismer. Lavt potensial for bioakkumulering, inneholder en komponent (<2.5 %) med akutt giftighet for marine organismer, øvrige komponenter har lav akutt giftighet. Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/‐oljer i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften § 62, krav om HOCNF. Basert på riggens forbruk av hydraulikkvæsker det siste året (2013/2014), er det identifisert fire hydraulikkvæsker med forbruk som forventes å bli høyere enn 3000 kg/år (Tabell 9). Alle fire inneholder komponenter i rød kategori, mens Castrol Hyspin AWH‐M15 også inneholder små mengder komponenter i svart kategori. Side: 19 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 9: Kort beskrivelse av miljøegenskaper til riggkjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg/år. Alle inneholder røde og/eller svarte komponenter. Handelsnavn Funksjon Castrol Hyspin AWH‐ M15 Hydraulikkvæske Castrol Biobar 32 Hydraulikkvæske Castrol Biobar 46 Hydraulikkvæske Houghto‐Safe 105 CTF Hydraulikkvæske Miljøvurdering (svarte komponenter) Består av røde og svarte (< 7 %) komponenter med moderat nedbrytbarhet, samt at de er bioakkumulerbare og svært giftige for marine organismer. Ført opp på BGs subsitusjonsliste. Produktet har potensiale til bioakkumulering og vil i liten grad brytes ned i naturen. Produktet har lav akutt giftighet for marine organismer. Ført opp på BGs subsitusjonsliste. Produktet har potensiale til bioakkumulering og vil i liten grad brytes ned i naturen. Produktet har lav akutt giftighet for marine organismer. Ført opp på BGs subsitusjonsliste. Produktet har lavt potensiale for bioakkumulering og lav akutt giftighet for marine organismer. Det har lav biologisk nedbrytbarhet og er derfor klassifisert som rødt. Ført opp på BGs substitusjonsliste. 5.2.6. Beredskapskjemikalier Beredskapskjemikalier er kjemikalier som må kunne benyttes i et nødstilfelle, og som derfor må finnes ombord på riggen under boring. Borespesifikke beredskapskjemikalier Det er ikke planlagt forbruk og utslipp av borespesifikke beredskapskjemikalier. For boringen av letebrønnen Jordbær Sør leveres disse kjemikaliene av M‐I Swaco. En fullstendig liste er presentert Tabell 23. Kjemikalier i brannvannsystemer Om bord på Transocean Searcher brukes Hotfoam 2 % Foam Concentrate i brannvannsystemene. Dette er i følge Tyco (produsenten) et fluorfritt syntetisk brannslokningsskum som doseres som en 2 % løsning. Brannvannsystemene testes 2 ganger i året. Vannet fra testene går til lukket avløp. For øyeblikket foreligger ikke HOCNF for Hotfoam 2 % Foam Concentrate. Dette er rapportert i Synergi og BG Norge har fulgt opp denne saken med riggeier og produsent gjennom hele 2014. Produsenten jobber med å framskaffe dokumentasjonen som kreves, men vil ikke klare å ha denne på plass innen utgangen av året. BG Norge har fått innvilget unntak fra Aktivitetsforskriften § 62, med gyldighet til og med 31.12.2014. BG Norge vil følge opp saken videre i 2015, men vil søke om forlengelse av unntaket i en egen søknad. Kjemikalier i brannvannsystemer er ikke inkludert i søknaden i henhold til Aktivitetsforskriften § 66. BG Norge ønsker imidlertid å beskrive gjeldende produkt og rutiner rundt testing av brannvannsystemene. Eventuell bruk vil rapporteres inn til Miljødirektoratet i årsrapporteringen. Side: 20 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 6. Andre planlagte utslipp Søknaden omfatter utslipp av borekaks, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall til sjø. 6.1. Utslipp av borekaks Ved boring av 36” og 26” seksjonene og pilothullet vil sjøvann og viskøse piller bli benyttet. Boreslam og borekaks fra disse seksjonene vil bli sluppet ut på havbunnen. Dette vil medføre sedimentasjon av borekaks og partikulært materiale fra boreslammet i området rundt letebrønnen, mens hoveddelen av de tilsatte kjemikaliene (gul og grønn kategori) vil løses i vannmassene. Boring av 17 ½”‐hullseksjonen vil gjennomføres med vannbasert borevæske. Borekaks og boreslam vil bli tatt til riggen, hvor de vil bli separert over ristebord (shaker). Borekaks med rester av boreslam vil bli sluppet til sjø. Boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og brukt igjen. Oljebasert borevæske vil bli brukt ved boring av 12 ¼”‐ og 8 ½”‐seksjonene. Brukt oljebasert borevæske og borekaks fra disse hullseksjonene transporteres til godkjent mottaksanlegg på land for behandling og deponering iht. gjeldende forskrifter. Det er beregnet at det totalt kan bli boret ut 598,4 m3 kaks. Tabell 10 viser beregnet mengde kaks fra de ulike hullseksjonene som vil bli sluppet ut eller deponert på land. En faktor på 3 er benyttet for omregning fra volum til masse. Tabell 10: Beregnede mengder borekaks fra de enkelte hullseksjonene planlagt sluppet ut til sjø/ tatt til land. Hullseksjon Mengde borekaks boret ut Mengde borekaks til sjø Mengde borekaks til land Volum (m3) Masse (tonn) Masse (tonn) Masse (tonn) 9 7/8 pilothull 30 90 90 0 36” 56 168 168 0 26” 178 535 535 0 17 ½” 184 553 553 0 12 ¼” 140 419 0 419 8 ½” 10,4 32 0 32 Total mengde borekaks 598,4 1797 Totalt utslipp til sjø 1346 Total mengde til land 451 Side: 21 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 6.2 Drenasjevann (slop) Regnvann i områder med lukkede systemer og drenasjevann (slop) slippes ikke til sjø, men vil bli fraktet til godkjent avfallsmottager på land. Regnvann i områder med åpne utløp, vil gå til sjø. 6.3 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Vann fra sanitæranlegg vil gå som utslipp til sjø. Renseanlegg for sanitærvann er installert på riggen. Organisk kjøkkenavfall vil bli oppmalt og sluppet til sjø. Side: 22 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 7. Utslipp til luft 7.1 Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne generatorer på Transocean Searcher. Andre mindre kilder til utslipp til luft ved forbrenning av diesel er kjeler, motordrevne nødgeneratorer og sementenheten. Forbruket av diesel er basert på at boringen vil pågå i inntil 100 døgn og at Transocean Searcher har et dieselforbruk på 23,3 tonn per døgn. Det estimerte totalforbruket av diesel for boring av Jordbær Sør er dermed 2 330 tonn. Tabell 11 viser de totale estimerte utslippene av CO2, NOx, nmVOC og SOx i forbindelse med kraftgenerering. Utslippsfaktorer fra Norsk Olje og Gass er benyttet til å beregne utslippene av CO2 og nmVOC (OLF 2014). Målt utstyrsspesifikk faktor er benyttet for beregning av utslipp av NOx (0,0395 tonn/tonn) da generatorene er største forbruker av diesel og således er representativ for riggen. Utslipp av SOx er beregnet som angitt i kapittel 7.3.4 i veilederen for den årlige utslippsrapporteringen utgitt av Norsk Olje og Gass. Transocean angir at svovelinnholdet i dieselen er 0,05 %. Tabell 11: Estimerte utslipp av CO2, NOx og nmVOC ved boring av Jordbær Sør. Dieselforbruk (tonn) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmVOC (tonn) SOx (tonn) Forbruk per døgn 23,3 70 døgn boring og kjernetaking 1 631 5 170 64,4 8,16 1,63 699 2 216 27,6 3,50 0,70 2 330 7 386 92,0 11,7 2,33 30 døgn brønntesting Totalt for 100 døgn CO2‐faktor (tonn/tonn): 3,17; NOx‐faktor: 0,0395 (Transocean Searcher); nmVOC‐faktor: 0,005; SOx‐faktor: 0,0028. 7.2. Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting. Ved et eventuelt funn vil brønntesting utføres for å kontrollere kvalitet og kvantitet av hydrokarbonene i reservoaret. Brønntestingen er beregnet til å vare maksimum 30 dager. Det vil brennes inntil 352 000 Sm3 gass og 3 000 Sm3 olje. Utslipp til luft fra brønntesting er vist i Tabell 12. For beregning av utslipp av CO2, NOx, CH4 og nmVOC til luft fra brønntesting er Norsk Olje og Gass sine utslippsfaktorer for forbrenningsprosesser benyttet (Norsk olje og gass 2014). Utslipp av SOx (hovedsakelig SO2) er beregnet ut fra kapittel 7.3.4 og 7.3.5 i veilederen for den årlige utslippsrapporteringen (OLF 2012). Svovelinnholdet i oljen er oppgitt til 0,08 %. Tettheten på oljen er oppgitt til 0,8 tonn/m3. Innholdet av H2S i gassen er konservativt estimert til 5 ppm. Side: 23 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 12: Forventede maksimum utslipp til luft i forbindelse med brønntesting. Naturgass1 2 Olje Totalt 1) Mengde (Sm3) CO2 (tonn) NOx (tonn) CH4 (tonn) nmVOC (tonn) SOx (tonn) 352 000 824 4,22 0,08 0,02 0,005 3 000 7 602 8,87 7,91 3,837 8 426 13,10 0,08 7,94 3,842 3 CO2‐faktor (tonn/kSm ): 2,34; NOx‐faktor: 0,012; nmVOC‐faktor: 0,00006; CH4‐faktor: 0,00024; SOx‐faktor: 1,35x10‐8 CO2‐faktor (tonn/tonn): 3,17; NOx‐faktor: 0,0037; nmVOC‐faktor: 0,0033; SOx‐faktor: 0,0016 2) 8. Behandling av avfall Mengde generert avfall vil bli holdt på et minimum, bl.a. ved kildesortering, å tilstrebe pakking i bulk og på annen måte redusere emballasjebruk, drive forebyggende vedlikehold og velge produkter med lang levetid, m.m. Norsk Olje og Gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall. En egen avfallsplan for riggen er utarbeidet. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften). Det er inngått kontrakt med SAR Gruppen, som er baseleverandør og godkjent avfallsmottaker. 9. Kontroll, måling og rapportering Det er etablert systemer og rutiner for driftskontroll, utslippsmålinger og rapportering ved boring med Transocean Searcher. Rutinene følges av alle som leverer tjenester i forbindelse med boring av letebrønnen. Disse rutinene vil bli videreført av BG Norge. Forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementeringskjemikalier rapporteres til BG Norge av den enkelte kjemikalieleverandør. Kjemikalieforbruk og ‐utslipp i forbindelse med boringene vil bli rapportert månedlig. Forbruk og utslipp vil bli rapportert i henhold til krav til rapportering i vedlegg til opplysningspliktforskriften. 10. Vurdering av miljørisiko ved akutte uhell Akuttutslipp til sjø kan deles inn i mindre og store akutte utslipp. Mindre akutte utslipp (i størrelsesorden 1‐10 m3) omfatter utslipp av hydraulikkvæske, diesel, råolje og vannbaserte borevæsker. Slike utslipp kan ikke utelukkes å ha lokal effekt på sjøfugl, biologiske ressurser i vannsøylen og fiskerier. Mindre akutte utslipp vil derimot ikke gi målbare effekter på miljøet. Store akutte utslipp omfatter ukontrollerte utslipp fra brønnen under boring (utblåsning). Et stort akutt utslipp kan vare over lengre tid og forurensing kan spre seg over store geografiske områder. Et stort utslipp vil kunne gi målbare virkninger på miljøressurser på havoverflaten, i vannmassen og langs kysten. For boringen av letebrønnen Jordbær Sør er den dimensjonerende hendelsen en utblåsning under aktiviteten. Add Energy gjennomførte et utblåsnings‐ og drepestudie for brønnen i 2012. Vektet rate er henholdsvis 5 120 og 4 980 Sm3/d for sjøbunn og overflateutblåsninger. Side: 24 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Jordbær Sør ligger 2,6 km fra letebrønn 34/3‐4 Jordbær SørØst. Utblåsningsratene for Jordbær Sør er lavere enn for Jordbær SørØst og øvrige inngangsdata er like. Oljedriftssimuleringene og miljørisikoanalysen for denne letebrønnen er derfor vurdert å gjelde også for Jordbær Sør. Miljørisikoanalysen er gjennomført av Acona i 2013 og resultatene er kort gjengitt i Kapittel 10.3 nedenfor. Det henvises til Søknad om tiltalelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3‐4 Jordbær Sør‐Øst for en utfyllende presentasjon av resultater fra gjennomførte oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyse. 10.1 Akseptkriterier BG Norge BG Norges operasjonsspesifikke akseptkriterier er oppgitt i Tabell 13. Verdiene angir den høyeste sannsynligheten for miljøskade av ulik varighet som operatøren aksepterer. Verdiene til BG Norge er mer konservative enn de operasjonsspesifikke verdiene foreslått av NORSOK og Norsk Olje og Gass (Acona 2013, NTS 1998, OLF 2007). For miljøskade i kategoriene Lav og Signifikant, aksepterer BG Norge en maksimal sannsynlighet som er 3,3 ganger mer konservativ enn det som er foreslått av NORSOK og Norsk Olje og Gass. For miljøskade i kategoriene Moderat og Alvorlig, er BG Norges aksepterte maksimale sannsynligheter 2,5 ganger lavere (strengere) enn det som er foreslått av NORSOK og Norsk Olje og Gass. Dette betyr at den relative miljørisikoen blir 2,5‐3,3 ganger høyere når man bruker BG Norges verdier sammenliknet med verdiene foreslått av NORSOK og Norsk Olje og Gass. Tabell 13: Akseptert maksimal sannsynlighet for skade i de ulike skadeintervallene, valgt av BG Norge for bruk i miljørisikoanalysen for letebrønnen Jordbær Sør. Skadekategori Skadeintervall år Akseptert maksimal sannsynlighet per år Lav 0,1‐1 3,00 x 10‐4 Moderat 1‐3 1,00 x 10‐4 Signifikant 3‐10 3,00 x 10‐5 Alvorlig >10 1,00 x 10‐5 10.2 Oljens forvitringsegenskaper Forvitringsegenskapene til oljen fra feltet har blitt beskrevet av SINTEF (SINTEF 2011). Jordbær er en parafinsk råolje med medium til lavt innhold av asfaltener og voks. På grunn av oljens høye innhold av lette forbindelser, forventes et høyt fordampningstap ved et oljesøl (35‐50 % første døgnet). De første timene etter et utslipp vil råoljen ha en relativt lav viskositet, men den vil raskt danne en emulsjon med et relativt høyt vanninnhold slik at volumet og viskositeten øker betydelig. Både mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering av Jordbær‐råoljen vil, avhengig av værforhold, være mulige bekjempelsesstrategier vet et eventuelt utslipp. 10.3 Oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyse Stokastiske oljedriftssimuleringer basert på komplett rate‐ og varighetsfordeling fra utblåsningsstudiet er utført med modulen Oil Spill Contingency and Response (OSCAR), en del av programpakken MEMW 6.1 fra SINTEF (Acona 2013). Basert på de stokastiske simuleringene er det definert influensområder for overflaten, i vannkolonnen og langs kystlinjen. Influensområde angir området som har mer enn 5 % sannsynlighet for å bli truffet av mer enn 0.01 tonn olje per km2 (1 Side: 25 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør tonn per 100 km2) på overflaten eller per km kystlinje, eller 375 ppb i vannkolonnen. Influensområdene på overflaten strekker seg hovedsakelig i nordgående retning (Figur 4). Den største utbredelsen er ved overflateutslipp om våren og strekker seg fra Rogaland til Troms. Overflateutslipp har større influensområde enn sjøbunnsutslipp i alle perioder. I alle periodene ligger influensområdene i nærheten av kysten, og for overflateutslipp om våren og sommeren er det delvis overlapp med strandlinjen i Møre og Romsdal og Sør Trøndelag. Influensområdene av olje i vannkolonnen er små for alle perioder. Influensområde for akkumulert olje på strandlinjen forekommer kun for overflateutslipp i analyseperiodene vår og sommer, i NOFO‐eksempelområdet Smøla i Møre og Romsdal. Oljedriftsimuleringene viser liten sannsynlighet for stranding i alle analyseperiodene. Figur 4: Resultater fra oljedriftsanalysen for nabobrønn 34/3‐4S, Jordbær SørØst er vurdert å være gjeldende for Jordbær Sør. Figurene viser hvor stor sannsynlighet det vil være for olje på havet gitt en ukontrollert utblåsning ved havoverflaten. Hver periode består av 3 måneder; vinter (desember‐februar), vår (mars‐mai), sommer (juni‐august) og høst (september‐november). Side: 26 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Miljørisikoanalysen er utført i henhold til den skadebaserte delmetodikken i MIRA (Metode for miljørettet risikoanalyse, OLF 2007). Den beregnede sannsynligheten for skade gitt et oljesøl er høyest for pelagisk sjøfugl, og betraktelig lavere for de andre undersøkte økosystemkomponentene og habitatene. Sannsynlighet for skade på sjøfugl på åpent hav ligger mellom 2 og 71 % av BG Norges akseptkriterier med høyest sannsynlighet for skade med restitusjonstid 1‐3 år (moderat for lomvi og alkekonge). For strandhabitat, kystsjøfugl og sjøpattedyr ligger den maksimalt på 4 % av BG Norges Akseptkriterier. Strandlinjen med høyest relativ miljørisiko er på Smøla i Møre og Romsdal. Resultatene for fisk viser at det er lite eller ingen overlapp med de undersøkte populasjonene i området gjennom hele året. 10.4 Risikoreduserende tiltak. Organisatoriske tiltak Det er tre ekstra stillinger ombord på Transocean Searcher i forhold til en vanlig bemanning; en operasjonell boreplanlegger, en logistiker og en HMS Coach. Disse tre stillingene frigir tid og ressurser hos operativt personell til å holde fokus på sikker og effektiv gjennomføring av hver enkelt fase av leteboringen, og har dermed en positiv forebyggende effekt også i forhold til å redusere sannsynligheten for akutte utslipp. Tekniske tiltak For å redusere risikoen for utilsiktede utslipp er det satt følgende tekniske krav til riggen: • • • • • • Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø. Alle områder hvor olje‐ og kjemikaliesøl kan oppstå er koblet til et lukket drenssystem. To uavhengige systemer for operasjon av slip‐joint‐pakninger på stigerør. Områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø. Transocean Searcher er utstyrt med rørsystem for vakuumsuger i alle områder med potensiale for utslipp Gjenbruk av borevæske tilstrebes så langt det er sikkerhetsmessig mulig. Side: 27 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 11. BG Norges vurdering av miljørisiko og behovet for beredskap Acona har på vegne av BG Norge gjennomført oljedriftsimuleringer, miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse for åpent hav i forkant av søknad for leteboring av brønn 34/3‐4S Jordbær SørØst, som er nabobrønnen til 34/3‐ 5 Jordbær Sør. Under forberedelser til borestart for 34/3‐4S er det videre gjennomført analyse av ressursbehov i kyst‐ og strandsonen (Acona 2014). På bakgrunn av disse analysene vurderer BG Norge miljørisikoen og behovet for beredskap for Jordbær Sør på følgende måte: Den dimensjonerende hendelsen som ligger til rette for beredskapsanalysen er basert på et utslipp med en vektet rate på 5 220 m3/døgn. Denne raten er høyere enn vektet rate for Jordbær Sør, som er 5 120 m3/døgn. Sjøfugl på åpent hav er den biologiske ressursen som forventes å bli mest berørt (moderat skade) gjennom hele året. Lomvi er mest utsatt gjennom hele året med 70‐71 % av BG Norges akseptkriterie for moderat skade. I høst‐, vinter‐ og vårperiodene er alkekonge også utsatt, med 2‐17 % av BG Norges akseptkriterie for kategoriene betydelig og alvorlig skade. Ved et oljesøl overlapper influensområdet med områder som er viktige for fiskerinæringen. Det er høy aktivitet hele året med størst aktivitet på sommeren. Hvis oljen driver inn i noen av disse områdene kan et eventuelt oljesøl medføre et midlertidig tap av fiskeområde. Borestedsundersøkelsen identifiserte ikke koraller eller annen sårbar bunnfauna i området. Oljen i reservoaret er en relativt lett olje som vil miste 35‐50 % av de letteste komponentene i løpet av det første døgnet på sjøen avhengig av vind og årstid. Den naturlige dispergeringen til Jordbæroljen vil være liten ved lave vindhastigheter. Ved en vindhastighet på 15 m/s vil den naturlige dispergeringen være mye høyere, slik at oljen vil være fullstendig dispergert etter 1.5 ‐2 dager på sjøen. Oljen har et vindu for kjemisk dispergering innenfor det første døgnet under forhold med lave vindstyrker, etter dette vil virkningen være redusert. Det er gjort en helårig beredskapsanalyse for leteboringen på Jordbær SørØst. Analysen er delt opp i de samme fire periodene som for miljørisikoanalysen. Jordbæroljen har et relativt lavt flammepunkt, med vind på 5 m/s vil flammepunktet nås mellom 6‐9 timer avhengig av årstid. Barriere 1 bør derfor befinne seg 6 timers drivtid fra utslippspunktet. Oljen vil oppnå en viskositet på over 1000 cP i løpet av denne tiden og være klar for mekanisk oppsamling. Ved veldig lave vindstyrker vil oljen bruke lenger tid på å nå 1000 cP, men den vil til gjengjeld være mer mottakelig for kjemisk dispergering. Standby‐fartøyet vil være utstyrt med oljedetekterende radar og IR‐kamera som vil sikre oppdagelse av oljesøl innen 3 timer. I tillegg vil boringen av Jordbær Sør være inkludert i Statoils havovervåkning for Tampenområdet. Beredskapsbehovet for bekjempelse på åpent hav er presentert i Tabell 14 mens BG Norges foreslåtte beredskapsløsning for kyst og strandsonen er presentert i Tabell 15 og Tabell 16. Beredskapsanalysen anbefaler sju NOFO‐system i barrieren på åpent hav (1A og B) om vinteren og seks NOFO systemer i øvrige perioder. Beredskapen har blitt verifisert gjennom øvelser med NOFO i forbindelse med aktiviteten på Knarrfeltet. Side: 28 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 14: Oversikt over NOFO‐systemer som inngår i barrierer på åpent hav for de forskjellige periodene av året. Tabellen viser hvilke systemer som går inn i barrierene og responstidene på disse. Responstiden på systemene er beregnet ut i fra frigivelses‐/mobiliseringstid, og seiletid for NOFO‐fartøy og slepefartøy. Tid til fullt utbygget barriere på åpen sjø er uthevet. Periode Vinter Vår Sommer Høst Barriere 1A 1B 1 A 1 B 1A 1B 1A 1B NOFO system Tampen Troll/Oseberg 2 Troll/Oseberg 1 Gjøa Mongstad Sleipner/Volve Balder Tampen Troll/Oseberg 2 Troll/Oseberg 1 Gjøa Mongstad Sleipner/Volve Tampen Troll/Oseberg 2 Troll/Oseberg 1 Gjøa Mongstad Sleipner/Volve Tampen Troll/Oseberg 2 Troll/Oseberg 1 Gjøa Mongstad Sleipner/Volve Responstid 8 10 11 11 18 24 24 8 10 11 11 18 24 8 10 11 11 18 24 8 10 11 11 18 24 Oljedriftsimuleringene gjennomført for referansebrønnen 34/3‐4S Jordbær SørØst er gjennomført med strømdata som har lavere oppløsning i tid og rom enn nye strømdata utgitt av Meteorologisk Institutt og Havforskningsinstituttet i 2013. Mange operatører har gått over til å bruke det nye datasettet i oljedriftsimuleringer det siste året. Erfaringer fra analyser gjennomført med det nye datasettet tilsier at man kan forvente at oljedriftstatistikken for kyst og strand kan være underestimert i referanseanalysen i forhold til forventede verdier ved simuleringer basert på nye strømdata. Dette skyldes i hovedsak at de lokale strømmene ved kysten i større grad enn tidligere vektlegges i simuleringene på grunn av bedre oppløsning i rom og tid. BG Norge har tatt hensyn til dette ved dimensjonering av kyst‐ og strandbarrieren for både 34/3‐4S Jordbær SørØst og 34/3‐5 Jordbær Sør ved å etablere en beredskap i kyst‐ og strandsonen basert på kjennskap til influensområde og strandingsstatistikk for analyser gjennomført med nye data fra utslippslokasjoner nærliggende til Jordbærområdet. Det innebærer at beredskapen som planlegges i kyst‐ og strandsonen langt overgår de ytelseskravene som følger av oljedriftstatistikken for Jordbær SørØst. Side: 29 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør BG Norge vil etablere en beredskap i kyst‐ og strandsonen for IUA‐regioner og NOFO eksempelområder i Møre og Romsdal and Sør‐Trøndelag. Nødvendig kystberedskap er ett kystsystem for NOFO eksempelområdene Stadtlandet, Runde, Vigra‐ Godøya, Sandøy, Smøla and Frøya/Froan gjennom hele året (Tabell 15). Ett kystsystem er definert som ett oljevernfartøy med Current Buster 4 og tilhørende fartøy dedikert for opptak, kommando og støtte. Antall fartøy innenfor hvert område avhenger av den geografiske spredningen til oljen og beredskapen i kystbarrieren vil organiseres deretter. BG Norge har satt minimum ytelseskrav til responstid til åtte dager. Tabell 15: Mobilisering og seilingstider for NOFO eksempelområdene Stadtlandet, Runde, Vigra‐Godøya, Sandøy, Smøla and Frøya/Froan gjennom hele året. NOFO eksempelområde Kystsystem Stadtlandet 1 Runde 1 Vigra‐Godøya 1 Sandøy 1 Smøla 1 Frøya/Froan 1 Oljevernberedskapen i strandsonen er gitt i Tabell 16 og består av et IUA strandrenselag på 10 personer, i NOFO eksempelområdet Stadtlandet, Runde, Vigra‐Godøya, Sandøy, Smøla og Frøya/Froan. Det er størst sannsynlighet for stranding på Smøla. For ytterligere informasjon henvises det til miljørisiko‐ og beredskapsanalysen for Jordbær SørØst (Acona 2013) samt analysen som er utført for analyse av ressursbehov i kyst‐ og strandsonen (Acona 2014). Tabell 16: Oljevernberedskap i barriere 4. NOFO eksempelområde Stadtlandet Runde Vigra‐Godøya Sandøy Smøla Frøya/Froan Strandrenselag (10 pers) 1 1 1 1 1 1 IUA region Nordfjord og Sunnmøre Sunnmøre Sunnmøre Romsdal Nordmøre Sør‐Trøndelag Responstid (dager) 8 8 8 8 8 8 Side: 30 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 12. Oppsummering og konklusjon Tabell 4 oppsummerer de totale mengdene kjemikalier i kategoriene grønn, gul, rød og svart som det søkes om tillatelse til å bruke under boringen av letebrønnen Jordbær Sør. Kjemikalier i rød kategori skal brukes i oljebasert borevæske i de dypeste hullseksjonene eller i lukkede systemer (hydraulikkvæsker). Kjemikalier i svart kategori skal kun brukes i lukkede systemer. Det søkes om tillatelse til å slippe ut kjemikalier i grønn og gul kategori. Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori. I henhold til regelverket er kjemikalier i lukkede systemer med forbruk på over 3 000 kg per år per innretning tatt med i denne søknaden. De angitte mengder er beregnet forbrukt i forbindelse med boring og eventuell testing av letebrønnen Jordbær Sør. Miljørisikoanalysen for nabobrønn 34/3‐4S Jordbær SørØst er vurdert å gjelde også for Jordbær Sør. Analysen viser at sjøfugl på åpent hav er den biologiske ressursen som har høyest påvirkningsgrad gjennom hele året. De er alle rangert med moderat skade for hele året. Det høyeste risikonivået er for arten lomvi, med 70‐71 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat, (restitusjonstid 1‐3 år) hele året igjennom. Dette er innfor BG Norges akseptkriterier og anses som en akseptabel risiko for aktiviteten. BG Norges akseptkriterie for moderat skade er 2,5 ganger lavere enn det som anbefales i veilederen til Norsk Olje og Gass, akseptkriteriet er dermed konservativt. Den anbefalte beredskapen for letebrønnen gjennom de ulike perioder er henholdsvis sju NOFO‐ systemer på åpent hav om vinteren og seks NOFO‐systemer i øvrige perioder. For alle perioder vil første system vil være på plass etter 8 timer, og fullt utbygget barriere på åpent hav vil være på plass etter 24 timer. For kystsonen er det nødvendig med ett kystsystem for NOFO‐eksempelområdene Stadtlandet, Runde, Vigra‐Godøya, Sandøy, Smøla og Frøya/Froan gjennom hele året. I strandsonen må ett strandrenselag være i beredskap for de samme områdene. Korteste responstid for beredskapen i kyst‐ og strandsonen er satt til 8 dager. Side: 31 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 13. Referanser Acona, 2013. Jordbær Sør Exploration – Oil Drift Simulation (ODS), Environmental Risk Assessment (ERA) and Oil Spill Contingency Assessment (OSCA) – well 34/3‐4. Acona, 2014. 34/3‐4 Jordbær Sørøst, Oil spill contingency in barrier 3 and 4. Add Wellflow. Blowout and Kill Study Jordbær South. Report dated Nov 27, 2012a. Add Wellflow. Blowout Simulations, Jordbær Sør PL373S. Memo dated Nov 8, 2012b. Brude, O. W., Moe, K. A., Østby, C., Stige, L.C., Lien, T. E. 2003. Strand – Olje. Implementering av Damα‐Shore for norskekysten. Rapportnr.: 1111‐01 Christian‐Dalsgaard, S., S., Bustnes, J.O., Follestad, A., Systes, G.H., Eriksrn, J.M., Loretsen, S.H., Anker‐Nilsen, T. 2008. Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjfugl. Grunnlagsrapport for en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NINA rapport 338. DNV og NINA, 2010. Grunnlagsrapport. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltnignsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for sjøfugl, sjøpattedyr og strand. Det Norske Veritas og Norsk Institutt for Naturforskning. Rapportr.: 2010‐0539 FiDir, 2011. Fiskeridirektoratet. Satellitt sporingskart for 2009 – 2011. Gardline, 2011. NCS 34/3 Jordbær West rig site survey. Gardline Project Ref. 8029 HI, 2012. Havforskningsinstituttet: www.imr.no HI og DN, 2012. Faglig grunnlag for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerak. Sårbarhet for særlig verdifulle områder. Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning. Klif (Miljødirektoratet), 2011. Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. TA‐2847 Loretzen, S. H., Bakken, V., Christian‐Dalsgaard, S., Follestad, A., Røv, N., Winnem, A. 2010. Akutt skadeomfang og herkomst for sjøfugl etter MV Full City forliset. NINA rapport 548. Norsk olje og gass, 2014. 044 Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. Revisjon nr. 13. OLF, 2003. Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet. OLF, 2006. Oppdatering av regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i Nordsjøen. OLF 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon 2007. Ottersen, G., Postmyr, e., Igrens, M., (ed). 2010. Faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerakk: Arealrapport. Havforskningsinstituttet og Direktoratet for Naturforvaltning. SINTEF, 2011. Weathering properties of Jordbær crude oil related to oil spill response. Project no. 801623. ISBN 9788214051483. Skjoldal, H.R. 2004. The Norwegian Sea Ecosystem. Tapir Academic Press, Trondheim 2004. ISVN: 82 – 519 ‐ 18413 Systad, G., Hanssen, S. A., Anker‐Nilsen, T., Lorentsen, S.H. 2007. Særlig verdifulle områder(SVO) for sjøfugl i Nordsjøen og Norskehavet. NINA rapport 230. Side: 32 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør 14. Vedlegg Vedlegg A – Omsøkte kjemikalier Tabell 17: Planlagt forbruk og utslipp av vannbaserte borekjemikalier ved boring av letebrønn 34/3‐5Jordbær Sør. Andel i % Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Miljø klassifisering Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Vektningsmateriale Grønn 990,00 653,23 100 990,00 0,00 653,23 0,00 Soda Ash pH Grønn 6,00 5,04 100 6,00 0,00 5,04 0,00 KCl salt Inhibitor Grønn 238,50 85,51 100 238,50 0,00 85,51 0,00 Duo‐Tech NS Viskositet Grønn 10,50 3,76 100 10,50 0,00 3,76 0,00 Glydril MC Inhibitor Gul 57,00 20,44 100 0,00 57,00 0,00 20,44 PolyPac ELV Væsketap Grønn 25,50 9,14 100 25,50 0,00 9,14 0,00 Sitronsyre Grønn 4,00 4,00 100 4,00 0,00 4,00 0,00 OCMA bentonite Viskositet Grønn 199,50 199,50 100 199,50 0,00 199,50 0,00 Natrium hydrogenkarbonat Grønn 4,00 4,00 100 4,00 0,00 4,00 0,00 CMC EVH Viskositet Grønn 6,00 6,00 100 6,00 0,00 6,00 0,00 1541,0 990,6 1484,0 57,0 970,2 20,4 Handelsnavn Funksjon Barite Sum Side: 33 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 18: Planlagt forbruk og ilandføring av oljebaserte borekjemikalier ved boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør Miljø klassifisering Forbruk (mT) Fraktes til land (mT) Plonor Gul Rød Plonor Gul Rød Plonor Gul Rød Gul 244,20 66,82 100 0,00 244,20 66,82 Grønn 22,50 6,16 100 22,50 6,16 Emulgator Gul 30,00 8,21 100 30,00 8,21 VG Supreme Viskositet Rød 7,50 2,05 100 7,50 2,05 Bentone 128 Viskositet Gul 13,50 3,69 1 99 0,14 13,37 0,04 3,66 Bentone 38 Viskositet Rød 7,50 2,05 100 7,50 2,05 Lime Alkalinitet Grønn 30,00 8,21 100 30,00 8,21 Versatrol M Væsketap Rød 22,50 6,16 100 22,50 6,16 Barite Vektningsmateriale Grønn 3000,00 820,84 100 3000,0 0 820,8 4 No‐Bug Biocid Gul 0,75 0,80 100 0,75 0,80 Duo‐Tec NS Viskositet Grønn 2,25 2,30 100 2,25 2,30 G‐Seal Preventive LCM Grønn 120,00 32,83 100 120,00 32,83 CaCO3 Preventive LCM Grønn 120,00 32,83 100 120,00 32,83 Sum 3620,70 992,95 3174,7 5 288,45 37,50 903,2 1 79,48 10,26 Handelsnavn Funksjon EDC 95/11 Basevæske CaCl2 Salinitet ONE‐MUL Side: 34 Andel i % Forbruk (mT) Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Fraktes til land (mT) Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 19: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier ved boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør Andel i % Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Miljø klassifisering Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Vekningsmateriale Grønn 321,130 90,845 100 321,130 90,845 Calcium Chloride Brine Saltløsning Grønn 7,124 1,335 100 7,124 1,335 Cement Class G with EZ‐Flo II and SSA‐1 Sement Grønn 891,859 90,778 100 891,859 90,778 CFR‐8L Dispergerings‐ middel Gul 9,872 0,571 64 36 6,318 3,554 0,365 0,206 ECONOLITE LIQUID Extender Grønn 7,582 1,055 100 7,582 1,055 GASCON 469 Gasskontroll Grønn 5,435 0,894 100 5,435 0,894 Halad‐300L NS Væsketap Gul 5,874 0,369 91,35 8,65 5,366 0,508 0,337 0,032 Halad‐350L Væsketap Gul 11,001 0,242 84,95 14,69 9,345 1,616 0,206 0,036 Halad‐400L Væsketap Gul 5,731 0,542 78,95 21,05 4,525 1,206 0,428 0,114 Halad‐99LE Plus Væsketap Gul 3,021 0,057 99,85 0,15 3,016 0,005 0,057 0,000086 HR‐25L N Retardator Gul 5,231 0,255 91,43 8,57 4,783 0,448 0,233 0,022 HR‐4L Retardator Grønn 4,436 0,304 100 4,436 0,304 HR‐5L Retardator Grønn 4,618 0,573 100 4,618 0,573 Micromax FF Vekningsmateriale Grønn 12,000 0,300 100 12,000 0,300 Microsilica Liquid Gasskontroll Grønn 29,115 1,252 100 29,115 1,252 MUSOL SOLVENT Løsemiddel Gul 5,803 100 0,000 5,803 0,000 Handelsnavn Funksjon BARITE Side: 35 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Fortsettelse av Tabell 19: Estimert forbruk og utslipp av sementkjemikalier ved boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør Miljø klassifisering Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Gul 1,568 0,398 7,43 92,57 0,117 1,451 0,030 0,368 Grønn 1,038 0,363 100 1,038 0,363 Andel i % Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Handelsnavn Funksjon NF‐6 Skumdemper RM‐1NS Sement‐ tilsetning SCR‐100L NS Retardator Gul 6,671 0,341 80 20 5,337 1,334 0,273 0,068 SCR‐200L Retardator Gul 1,170 0,117 100 1,170 0,117 SEM 8 Emulgator Gul 6,577 33,33 66,67 2,192 4,385 SEM‐8 MC Emulgator Gul 3,195 33,33 66,67 1,065 2,130 Suspend HT Suspensjons‐ middel Gul 0,300 0,023 96,81 3,19 0,290 0,010 0,022 0,001 Turned Light XLE Blend Series Sement Grønn 120,111 22,506 100 120,111 22,506 Tuned Spacer E Plus Spacer‐ tilsetning Grønn 13,786 5,536 100 13,786 5,536 Sum 1484,25 218,66 1460,59 23,62 217,69 0,96 Side: 36 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 20: Vaskekjemikalier som planlegges brukt ved boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør Handelsnavn Funksjon NaCl Brine 1,20 sg Basevæske EDC 95/11 Miljø Forbruk (mT) klassifisering Andel i % Forbruk (mT) Fraktes til land (mT) Fraktes til land (mT) Plonor Gul Plonor Gul Plonor Gul Grønn 915,00 915,00 100 915,00 915,00 Basevæske (spacer) Gul 150,00 150,00 100 150,00 150,00 NULLFOAM Skumdemper Gul 1,50 1,50 100 1,50 1,50 Duo‐Tec NS Viskositet Grønn 3,00 3,00 100 3,00 3,00 SafeSolv 148 Løsemiddel Gul 52,50 52,50 100 52,50 52,50 Safe‐Surf Y Surfaktant Gul 22,50 22,50 30 70 6,75 15,75 6,75 15,75 Safe‐Cor EN Korrosjonsinhibitor Gul 6,00 6,00 70 30 4,20 1,80 4,20 1,80 CaCl2/ CaBr2 brine 1,71 sg Basevæske Grønn 1800,00 1800,00 100 1800,00 1800,00 HEC Viskositet Grønn 1,50 1,50 100 1,50 1,50 MEG Gassinhibitor Grønn 15,00 15,00 100 15,00 15,00 Methanol Gassinhibitor Grønn 6,00 6,00 100 6,00 6,00 Ammonium Bisulphite Oksygenfjerner Grønn 1,50 1,50 100 1,50 1,50 Sum 2974,50 2974,50 2752,95 221,55 2752,95 221,55 Side: 37 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Tabell 21: Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av Jordbær Sør. Boringen forventes å ta 171 dager (79 dager hovedsteg, 63 dager testing, 29 dager kjernetaking) Handelsnavn Funksjon Miljø klassi‐ fisering Forbruk (mT) Utslipp til sjø (mT) Fraktes til land (mT) Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul Aqualink 300 F v2 BOP væske Gul 5,28 5,28 94 6 4,99 0,29 4,99 0,29 Cleanrig HP Vaskemiddel Gul 1,71 1,31 88 12 1,50 0,21 1,15 0,16 Jet‐Lube NCS‐ 30ECF Gjengefett Gul 0,31 1 99 0,004 0,31 0 0 Grønn 4,64 100 4,64 0 0 Gul 10,83 10,83 77 23 8,36 2,47 8,36 2,47 22,8 17,4 19,5 3,3 14,5 2,9 Monoetylenglykol Frostvæske Stack Magic ECO‐ F BOP væske Sum Andel i % Forbruk (mT) Utslipp (mT) Til land (mT) Tabell 22: Riggkjemikalier som planlegges brukt i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg pr år. Mengdene er beregnet basert på antall dager boreoperasjonen skal ta og riggens kjemikalieregnskap for 20XX. Miljø klassifiserin g Forbruk (mT) Utslipp (mT) Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul Rød Svart Hydraulikkvæske Svart 2,37 0 96 4 2,27 0,10 Castrol Biobar 32 Hydraulikkvæske Rød 2,04 0 32 68 0,65 1,39 Castrol Biobar 46 Hydraulikkvæske Rød 1,01 0 48 52 0,48 0,53 Houghto‐Safe 105 CTF Hydraulikkvæske Rød 1,38 0 58 18 25 0,79 0,24 0,35 Sum 6,81 0 0,79 1,38 4,53 0,10 Handelsnavn Funksjon Castrol Hyspin AWH‐M15 Side: 38 Andel i % Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005 Forbruk (mT) Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved boring av letebrønn 34/3-5 Jordbær Sør Vedlegg B – Beredskapskjemikalier Tabell 23: Beredskapskjemikalier som det kan bli aktuelt å benytte under boring av letebrønn 34/3‐5 Jordbær Sør. Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøklassifisering Kalsiumkarbonat Sirkulasjonssvikt LCM Andel i % Konsentrasjon, Kg/m3 Plonor Gul Grønn 100 30‐60 Sirkulasjonssvikt Grønn 100 Ved behov Ulexite mineral Sirkulasjonssvikt Gul 16,1 83,9 ±280 NaCl, MgCl2, CaCl2 Sirkulasjonssvikt Grønn 100 125 – 150 Form‐A‐Plug Retarder MgCl2 Sirkulasjonssvikt Grønn 100 ±20 G‐Seal Grafitt Sirkulasjonssvikt Grønn 100 40 – 50 Jernoksyd H2S‐fjerner Grønn 100 Ved behov KCl Brine KCl Leireinhiberende saltløsning Grønn 100 ±750 Optiseal II Karbonater/grafitt Sirkulasjonssvikt Grønn 100 30 Optiseal IV Karbonater/grafitt Sirkulasjonssvikt Grønn 100 25 – 40 Calcium carbonate/Dolomite Form‐A‐Squeeze Form‐A‐Plug II Form‐A‐Plug Acc Ironite Sponge BRANNSKUM Side: 39 Rev.02 JB99‐ACO‐S‐GA‐0005
© Copyright 2024