Kalmargaten 6 - Barnas hus
Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport KALMARGATEN 6-BARNAS HUS Kalmargaten 6 18.06.2015 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. Følgebrev fra Rådgiver Plantegninger Arealoppgave/eiendomsopplysninger Enøkinformasjon Asbestkartlegging av kommunale bygg v/Walter C. Wedberg Aktsomhetsrapport Radonrapport Brannteknisk tilstandsvurdering v/Norconsult AS Kildehenvisninger 1. Følgebrev Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom Knut Folkestad 5020 Bergen Ved: Knut Folkestad Deres ref.: Vår ref.: Dato: Lillian Steinsund 5147506 2015-06-18 Følgebrev Tilstandsrapport for Kalmargaten 6 – Barnas hus ble sendt ut på høring 29.05.2015, til byggkoordinator Knut Folkestad og byantikvar Johanne Gillow. Oversendelse var i form av PDF-fil per e-post. Frist for tilbakemelding ble satt 05.06.2015. Etat for bygg og eiendom kommenterte ikke rapporten innen fristen, kommentarer gitt hovedsakelig ut på rapportoppsett samt mindre korrigeringer. Innkomne merknader er gjennomgått og innarbeidet i rapporten. Det ble ikke mottatt kommentarer fra byantikvar Med hilsen Norconsult AS Lillian Steinsund Norconsult AS | Pb. 1199, NO-5811 Bergen Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 | Fax: +47 55 37 55 01 Hovedkontor: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika NO 962392687 MVA [email protected] www.norconsult.no 2. Plantegninger 3. Arealoppgave/Eiendomsopplysninger AREALOPPGAVE BTA OG DIVERSE INFORMASJON 1115 KALMARGATEN 6- BARNAS HUS Nednefornevnte arealer (BTA) legges til grunn ifm tilstandsrapport. Forholdet mellom Etat for Eiendom sine arealopplysninger (BTA) og offentlige eiendomsregistre (BRA) behandles under kap 2.1.7.5 Arealer i sluttrapporten. Byggnummerering og antall frittstående bygg kan være ulikt da dette kan bestå av ulike fløyer/ byggetrinn. Det må vurderes fra tilfelle til tilfelle hvordan en naturlig oppdeling mellom bygg må være ifm tilstandskartlegging i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering). I tilfeller hvor ett bygg omhandler flere byggnumre legges laveste byggnummer til grunn i opplysningsfeltet for objektnummer for den enkelte delrapport i excelskjema. Objektnummer=Eiendomsnummer+Byggnummer i formatet EEEEBB. Eksempel: 210202 Hvis ikke annet er nevnt skal skur, leskur, bosshus, uthus, garasje ol <100m2 ikke tilstandskartlegges annet enn på 1 siffernivå under bygningsdel 723 i tilstandsrapport for hovedbygg forutsatt det ligger på samme eiendom. For eiendommer bestående av flere bygg som fordrer flere delrapporter i excelskjema (risikobasert tilstandsregistrering) skal bygningsdel "7-Utenomhus" følge Hovedbygg eller tilsvarende. For eventuelle andre bygningsdeler som har fellesanliggende gjøres dette tilsvarende. For de bygningsdeler dette gjelder anføres følgende i feltet tilstandsbeskrivelse (excelskjema) : " Fellesanlegg med EEEEBB- NNbygg. Henviser dit for beskrivelse." Eiendoms Bygg nr nr 1115 01 Eiendom Navn KALMARGATEN 6 - BARNAS HUS Bygg Navn KALMARGATEN 6 - BARNAS HUS - gate navn Kalmargaten gate nr 6 Totalt Brutto Byggeår areal 552 552 1860 Eiendomsopplysninger - Gnr/Bnr/Fnr 165/993/0 Utlistet 21.10.2014 OPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Eiendomstype: Eiendommen etablert: Oppgitt areal: Arealkilde: Bruk av grunn: Grunneiendom 23.09.1908 384 m² Målebrev Uoppgitt Teiger: TeigID 261072765 Hovedteig Ja Beregnet areal 389,6 m² Arealk.kode 4812 Arealmerknad X-koord. 6700845 Y-koord. 297156 Flere Gnr/Bnr Nei Arealkildekode: 4812 - Eiendom i sentrum Det meste av eiendomsteigene i Bergen sentrum er digitalisert fra et eldre kartverk i M:200, og arealet med grenseforløp er usikkert. Grenselinjene er snappet inn på bygningsliv. Eiendommens adresse: Kalmargaten 6, 5011 BERGEN Hjemmelshaver: Navn BERGEN KOMMUNE Adresse Postboks 7700, 5020 BERGEN Eiertype H Andel 1/1 Forklaring eiertype: H = Hjemmelshaver Kulturminner: Lokalitetnr 89049 Kulturminneart Byanlegg Vernetype Automatisk fredet Vernekategori Arkeologisk lokalitet Bygninger på eiendom: Bygningsnr 13914575 Bygningstype Barnehage Status Tatt i bruk År Ukjent Totalt bruksareal 462 Side 1 av 4 Matr.føringsdato 12.09.2012 Sist oppdatert 21.10.2014 Om bruksareal (NS 3940) Bruksareal (BRA) er det eneste arealbegrepet fra standarden som benyttes i Matrikkelen. Bruksareal er alt areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger, dvs. at for beregning av bruksareal tas mål fra innside vegg eller annen begrensende bygningsdel. Ved beregning av bruksareal til Matrikkelen gjøres således ikke fratrekk for areal til større piper og kanaler som angitt i NS 3940. SEFRAK-minner på bygninger: Bygningsnr 13914575 Objektnavn TIDL. BOLIGHUS, JONSVOLLEN. Feltregistrert dato 19.06.1987 Les mer om SEFRAK på nettsidene til Riksantikvaren Side 2 av 4 KRETS-/SONETILHØRIGHET Opplysningene nedenfor er fremkommet etter en teknisk analyse av kartdataene. Eventuelle verdier i parentes angir prosentvis berøringsgrad i forhold til eiendommens utstrekning. Bydel: Sosialkontorkrets: Kirkesogn: Valgkrets: Grunnkrets: Postområde: Strøk: Opptaksområde barneskole: Opptaksområde ungdomskole: Vannforsyningssone: BERGENHUS SENTRUM BERGEN DOMKIRKE NORDNES 109 JONSVOLLEN 5011 BERGEN (75,0 %); 5010 BERGEN (25,1 %) ENGEN NORDNES ROTHAUGEN JORDAL/SVARTEDIKET Side 3 av 4 OM REGISTEROPPLYSNINGER FRA MATRIKKELEN Data fra GAB-registeret som ble etablert i 1982 ble den 17.02.2009 overført til Matrikkelen. Eiendommer som er fradelt og bygninger som er oppført før 1982, vil derfor normalt bare inneholde den minimumsinformasjonen som kreves registrert i henhold til GAB-forskriftene i delingsloven (ufullstendige og unøyaktige data). Eiendomskartet i Bergen er etablert i tidsrommet 1987-1995 og ble overført til den sentrale Matrikkelen den 17.02.2009. Om areal i rapporten Datainnhold i Matrikkelen er av varierende kvalitet, og det er ikke alltid alle grenselinjene til eiendommen er klarlagt og innmålt eksakt. Eiendommens Beregnet areal og Oppgitt areal som fremkommer i denne rapporten kan derfor være ulike. Oppgitt areal kan være hentet fra forretningsdokumenter som f.eks. skylddelinger. Den er historisk og oppdateres ikke når det f.eks. skjer delinger fra en matrikkelenhet. NB! Nøyaktigheten på det beregnede arealet som oppgis er avhengig av nøyaktigheten på grenseinformasjonen registrert i matrikkelen. Det kan være feil og mangler i denne grenseinformasjonen. Ved manglende matrikkelenhetsgrenser beregnes areal ut fra vilkårlige hjelpelinjer eller vannkanter. Hvis hjelpelinjer er brukt i arealberegningen vil dette komme fram i arealmerknaden. Sjekk derfor arealmerknader, arealkildekode og annen informasjon på de enkelte teigene. Noe av avviket kan forklares derfra. Andre feil med arealet kan også forkomme, og eier bes selv evt. med bistand fra kommunen å bringe klarhet i dette. Dersom forespørselen gjelder en seksjon, vil ikke arealet på den enkelte seksjon kunne oppgis, da seksjoner i utgangspunktet ikke har grunnareal. Se også egen informasjonsside om areal i Kartverkets Se eiendom/matrikkelen. Feilkilder • Det kan ha oppstått feil ved inntastingen av målebrevskoordinater i basen. • Det kan forekomme feil vedr. koding o.l. av hvert enkelt grensepunkt. • Det kan forekomme feil vedr. digitalisering av grenseforløp fra andre kilder som for eksempel fra økonomisk kartverk og teknisk kartverk. • Hvis en eiendomsgrense etablert før 1980 ikke senere er blitt oppmålt på nytt, vil kartfestingen av denne i Matrikkelen bygge på andre og mer unøyaktige metoder for oppmåling enn de som er benyttet etter 1980. Eiendomskartet er kun en framstilling av situasjonen slik kommunen har grunn til å tro at den er. FORBEHOLD VED UTLEVERING AV INFORMASJON I FORBINDELSE MED EIENDOMSFORESPØRSLER Det tas forbehold om at det kan være avvik i Matrikkelen i forhold til den faktiske situasjon og at det kan foreligge forhold omkring eiendom og bygninger som ikke er registrert i Matrikkelen. Brukere av informasjonen må derfor være bevisst på sammenheng og formål som den benyttes i, og bruke informasjonen kritisk. Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet og er ansvarlig for forvaltning av Matrikkelen og tilhørende regelverk. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og har med dette ansvar for oppdatering av Matrikkelen. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Bergen kommune ikke påtar seg ansvar for eventuelle kostnader, tvister eller annet som måtte følge direkte eller indirekte av eventuelle feil og/eller mangler i det utleverte materiell. Side 4 av 4 4. ENØK-informasjon Kalmargaten 6 - Barnas Hus – Enøkinfo Etat for bygg og eiendom 28.10.14 Enøkanalyse: Nei ET-kurve: Nei Energiforbruk (faktisk forbruk): 2011: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: 81 132 kWh Annen energi: Nei 2012: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: 88 119 kWh Annen energi: Nei 2013: Elektrokjel: Nei Elektrisitet: 91 794 kWh Annen energi: Nei Spesifikt forbruk (usikkert oppvarmet areal): 2011 (mildt): 147 kWh/m2 år 2012 (normalår): 160 kWh/m2 år 2013 (normalår): 166 kWh/m2 år Normtall: ? kWh/m2 år Energiattest: Ikke krav, mindre enn 1000 m2 Energivurdering tekniske anlegg: Nei Energioppfølgingssystem (EOS): Nei 5. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Org.nr.: 976303105 MVA Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf. 5529 8640 Asbestkartlegging av kommunale bygg Hovedrapport for administrasjonsbygg Revisjon 1 Oppdragsgiver: Bergen kommune Bergen Bygg og Eiendom KF Bergen, 24. juli 2003. Walter C. Wedberg (MA/Siv.ing.) Vitenskapelig rådgiver Ø. Fredlundveg 15A 5073 BERGEN Tlf. 5529 8640 Org.nr.: 976303105 MVA ASBESTKARTLEGGING AV KOMMUNALE BYGG HOVEDRAPPORT FOR ADMINISTRASJONSBYGG Revisjon 1 Oppdragsgiver: BERGEN KOMMUNE Bergen bygg og eiendom KF 24. juli 2003 Innledning. I det følgende presenteres resultatene av asbestkartleggingen av Bergen kommunes administrasjonsbygg i revidert versjon. Revisjonen bygger på originalrapporten datert 230301, men fanger opp resultatene av asbesttiltak som senere er gjennomført i en del bygg. Administrasjonsbyggene som har inngått i kartleggingen er opplistet i tabellene som følger bak, der tabell 1 viser bygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest og tabell 2 bygg med asbest. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg utelatt nærmere beskrivelser av bygg uten asbest (tabell 1), bortsett fra noen få. Unntakene er bygg hvis status er vesentlig endret fra originalrapporten eller der jeg ved kartleggingen fant uvanlige bygningsmaterialer som måtte analyseres nærmere for kunne frikjennes for asbest. Asbestfrie bygg som av disse grunner er valgt tatt med i denne revisjonen er anmerket i tabell 1. Kartleggingsprosjektet har hatt som mål å avdekke asbestforekomster som kan innebære en eksponeringsrisiko for de ordinære brukerne av de respektive bygg. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot bygningsmaterialer av forholdsvis stor utbredelse (som f.eks. tak- og veggkledninger) og mot lokaliteter der tilstedeværelsen av asbest vil være særlig uheldig (ventilasjonsanlegg, aktivitetsrom, m.m.). Ved befaringen av hvert bygg har jeg i de fleste tilfeller hatt hjelp av en lokal kontaktperson med kjennskap til bygget. Mange steder er det tatt prøver av bygningsmaterialer av usikker sammensetning. Prøvene er analysert med henblikk på asbest ved hjelp av lysmikroskopi og om nødvendig også ved kombinert elektronmikroskopi og røntgenspektrometri. Nærmere informasjon om materialprøvene og analyseresultatene er å finne i originalrapporten. Velkjente asbestholdige materialer, så som tradisjonell Eternit, er gjerne blitt identifisert uten nærmere prøvetaking og analyse. Velkjente asbestfrie bygningsmaterialer (betong, murpuss, trepanel, spon- og gipsplater, strietapet, mineralullisolasjon, osv.) er også i de fleste tilfeller identifisert uten analyse. Tilstedeværelsen av slike kurante, uproblematiske materialer er bare unntaksvis beskrevet i rapporten. 2 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev. 240703. Det kan ikke utelukkes at sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster er oversett under byggbefaringene. Dette bør en ha klart for seg hvis det i et kartlagt bygg skal foretas arbeid som innebærer inngrep i bygningskonstruksjonen. Skulle det i slike tilfeller avdekkes ukjente, fiberholdige materialer som ikke er spesielt beskrevet i denne rapporten, bør disse anses som mulig asbestholdige inntil forholdet er avklart gjennom kvalifisert analyse. På basis av asbestfunnene i de enkelte bygg har jeg vurdert risikoen for asbeststøvpåvirkning av byggets brukere. I denne reviderte utgaven av rapporten har jeg kunnet ta hensyn til tiltak som måtte være gjennomført etter originalrapporten ble skrevet. Resultatet av risikovurderingen er kategorisert som følger: Risiko Betydning/behov for tiltak i berørte soner Urovekkende - Moderat - Liten - Meget liten - Ingen - Sanering eller nøytralisering bør prioriteres. Bruk av verneutstyr kan være aktuelt i utsatte områder. Uberørte deler av bygg kan fortsatt brukes. Sanerings- eller nøytraliseringstiltak bør iverksettes ved første passende anledning (f.eks. under en naturlig stopp i virksomheten i bygget). Asbestforekomster må påaktes, visse sanerings- eller nøytraliseringstiltak kan være aktuelle. Tilstedeværelsen av asbest må være kjent og påaktes, forøvrig bare rutinemessig vedlikehold av asbestholdige materialer. Bygg klarert/ingen tiltak aktuelle. For en del bygg med asbest er de generelle vurderingene ovenfor supplert med konkrete forslag til tiltak. Dette gjelder også bygg med lav risiko dersom kostnadene forbundet med de aktuelle tiltak anses å være moderate. Generelt sett vil en totalsanering av byggrelatert asbest være den beste sikring mot asbeststøvpåvirkning på lang sikt. Ofte vurderer jeg det imidlertid slik at den helsemessige gevinsten ved å få asbesten fjernet ikke står i rimelig forhold til risikoen forbundet med selve saneringsarbeidet og/eller kostnadene ved dette. I slike tilfeller bruker jeg gjerne formuleringen at asbestforekomstene bør "påaktes". I dette ligger at selv om jeg ikke regner spesielle tiltak for påkrevd, bør personer som kan komme i befatning med forekomstene vite hvilke materialer/partier det dreier seg om og forholde seg til disse i hht. til gjeldende lovverk og eventuell instruks som arbeidsgiver måtte ha utferdiget for dette formål. Alt arbeid med og behandling av asbestholdig materiale er underlagt forskrifter og skal utføres av kvalifisert personell. Asbestforskriftene er å finne i et hefte utgitt av Arbeidstilsynet (best. nr. 235). Heftet inneholder også nærmere informasjon om krav til merking av asbestmaterialer og om de formelle prosedyrer som skal følges når tiltak mot asbest skal iverksettes. Informasjon er også tilgjengelig på etatens Internett-sider under <www.arbeidstilsynet.no>. De asbestholdige byggs risikostatus, slik den presenteres i denne reviderte rapporten, må regnes for å ha vært gjeldende på den dato som er anført for siste befaring. Det er således mulig at det i enkelte bygg etter dette er gjennomført asbestrelaterte tiltak som ikke fremgår av denne rapportrevisjonen. -------------------------------- I tabellene og teksten som følger er de kartlagte administrasjonsbygg rangert i hht. Bergen kommunes nummerkode for kostnadssted. Side 3: Tabell 1 - Administrasjonsbygg uten eller med ubetydelige forekomster av asbest. Side 4: Tabell 2 - Administrasjonsbygg med asbest. Side 5ff: Kartleggingsresultater for administrasjonsbygg med asbest. 3 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev. 240703. Tabell 1: Administrasjonsbygg som i følge kartlegging er uten eller med ubetydelige forekomster av asbest(¤). Kostnadssted Befaringsdato Institusjon 0901 150201 Gamle Rådhus (Rådstuplass 1) 0902 150201 Magistratbygningen (Rådstuplass 5) 0904 090201 Strømgt. 10 0905 150201 Manufakturhuset (P. Motzfeldtsgt. 2) 0906 020201 Kommunehuset Laksevåg 0907 310101 Kommunehuset Nesttun 0909 010201 Kommunehuset Eidsvåg 0911 070201 Landås sosialkontor 0916 (#) 210201 Haugatun bydelssenter 0917 020201 Damsgård gamle skole (Skolegt. 1) 0918 090201 Grafisk senter/Innkjøpsavd. (Nygt. 5) 0924 160201 Grønneviksøren I (Møllendalsvn. 42 og 46) 0928 150200 Kommunehuset Arna 0930 130201 Lysverkbygget II (Strømgt. 19) 0990 310101 Ridehallen Øvsttun (Osvg. 18B) 1501 1504 Eidsvåg bydelsadministrasjon: Se 0909. 010201 Åsane bydelsadm. (Åsane senter nr. 38) 1505 Fana bydelsadm.: Se 0907. 1507 Lakesvåg bydelsadm.: Se 0906. 1508 Loddefjord bydelsadm.: Se 0916. 1510 (#) 020200 Sentrum bydelsadm. (Håkonsgt. 1) 1511 310101 Ytrebygda bydelsadm. (Fanatorget) 1529 070201 Sandviken bydelsadm. (Ladegårdsgt. 67) (¤) Sporadiske eller godt skjulte asbestforekomster kan være oversett, kfr. forbehold nevnt i innledningen. (#) Bygg uten asbest som er tatt med i denne rapportrevisjonen (kfr. innledningen). 4 Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev. 240703. Tabell 2: Administrasjonsbygg som i følge kartlegging inneholder asbest. Kostnadssted Befaringsdato Revurdert dato 0900 150201 0903 150201 030403 Gamle tinghus (Rådstuplass 8) 0910 010201 061102 Kontorpaviljong Eidsvåg (Vollane 2) 0914 090301 071102 Barnas hus (Kalmargt. 6) 0919 190201 0920 150201 0921 080201 0923 150201 0924b 160201 0924c 200201 051102 Grønneviksøren III (Gamlesmien og lagerbygg nr. 44). 0930a 130201 191102 Lysverkbygget I (L. Hillesgt.10). 1502 070201 8786 190201 Institusjon Bergen rådhus Fengslet (Rådstuplass 8A) 090301 Allehelgensgården (Allehelgensgt. 5 ) Neumannsgt. 1 (Kemneren m.m.) 290403 Hagerupsgården (Rådstupl. 9). Grønneviksøren II (Bellsen, skur og saltlager). Landås bydelsadministrasjon (Ulriken skole). 131102 BAMA-bygget (V. Strømkai 6). Asbest i kommunale bygg (Wedberg) Administrasjonsbygg, rev. 240703. Kartleggingsresultater for administrasjonsbygg med asbest. Bygg nr. 0914 - Barnas hus (Kalmargt. 6) Byggeår: 1860. Befaringsdato: 090301. Kontakt: Rødsæther. Ny befaringsdato: 071102. Kontakt: Ansvarshavende. Materialer med asbest: - Sirkelrunde Eternit-rør noe benyttet som luftkanal i kjeller. Asbestmerket. Utvalgte materialer uten asbest: - Fiberarmert plate, både uten og med kantfals, benyttet som dekkplate på gulv under ventilasjonsanlegg på loftet. Risiko for asbeststøveksponering: Meget liten. Anbefalte tiltak: Ingen. 5 6. Aktsomhetsrapport Aktsomhetsrapport Forurensningsforskriftens kap. 2, bygge- og gravekapitlet, gir tiltakshaver ansvar for å vurdere og eventuelt undersøke om grunnen på eiendommen der et tiltak skal gjennomføres er forurenset. Om nødvendig skal tiltakshaver utarbeide en tiltaksplan som må godkjennes av kommunen før eventuelle gravearbeider kan settes i gang. Aktsomhetskartet er ment som et hjelpemiddel i denne forbindelse og forteller hvor kommunen har opplysninger som tilsier at grunnen kan være forurenset. Avgrensning av aktsomhetsområder bygger på generell kunnskap om kilder til jordforurensning, kunnskap om nåværende og historisk arealbruk, samt allerede gjennomførte registreringer av forurensede lokaliteter. Aktsomhetskartet må ikke oppfattes som en konkret kartlegging av faktisk forurensning. Denne rapporten viser et utsnitt av aktsomhetskartet for den aktuelle eiendommen. Rapporten bygger på et søk innenfor følgende aktsomhetstemaer: • Aktsomhetsområder (skjønnsmessig vurdering av potensielt forurensende områder, 3 nivåer) • Kartlagte fyllinger m.m.(viser både potensiell forurensning, f.eks. fyllinger og bakkeplaneringer, og påvist forurensning, f.eks. kommunale deponier) • Tinglyste heftelser på eiendom • Utslippstillatelser (data fra SFT (nå KLIF), utslippstillatelser i 2006, 2001 og før 2001) • Miljørapporter (gjennomførte grunnundersøkelser i Bergen kommune) • Oljetanker registrert av Brannvesenet • Aktsomhetsbedrifter 2007 (datauttrekk fra enhetsregisteret i Bergen (bedriftsregisteret) 2007 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) • Aktsomhetsbedrifter 2004 (datauttrekk fra SSB-bedriftsdata for Bergen 2004 iht. en liste over potensielt forurensende bransjer) • Historiske bedrifter (historisk bedriftsregister over potensielt forurensende virksomheter) Kun aktsomhetstemaer med treff på den aktuelle eiendommen er listet opp i rapporten. Punktdata er bufret med 20 meter; dvs. dersom det for eksempel er registrert en historisk bedrift 20 meter utenfor grensen til søkt eiendom vil denne listes i rapporten. I områder som ikke er markert som aktsomhetsområder i kartet, er tiltakshaver selv ansvarlig for å undersøke eiendommens historie og grunnforhold, for å vurdere om det er grunn til å tro at grunnen er forurenset. Aktsomhetskartet og eventuelle registreringer på eiendommen som listes i denne rapporten, er ment å være til hjelp i denne sammenhengen. Uavhengig av eiendommens historie er det viktig å vurdere hvorvidt fyllmasser eller annet avfall kan finnes i grunnen og om fyllmasser kan stamme fra andre forurensede områder. Forurensning følger ikke eiendomsgrenser og det er sjelden klare grenser mellom aktsomhetsområder og tilstøtende arealer. Det er derfor verdt å sjekke: • Relevante registreringer på naboeiendommer • Nærmeste aktsomhetsområde eller område med påvist forurensning Tiltakshaver må påregne at miljøfaglig kompetanse må innhentes når det er aktuelt å gjennomføre undersøkelser, vurdere disse og utarbeide tiltaksplaner. Se for øvrig SFTs veileder 99:01a: Veiledning om risikovurdering av forurenset grunn (for tiden under revidering). Side 1 Utlistet 21.10.2014 Eiendomsidentifikasjon: Gnr/Bnr/Fnr 165/993/0 Aktsomhetsområder Hovedårsak BYJORD Merknad Aktsomhetskategori 1 Metode Historisk/ visuelt Forklaring aktsomhetskategori: 1 - Aktsomhet nivå 1, høy sannsynlighet for forurensning. Tiltaksplan kreves. Miljørapporter Oppdragsnr 300590 Oppdragsnavn Jordforurensning barnehager del 1 + del 2 Kunde Bergen Bygg og Eiendom KF Rapportnr 0 Rapportdato 2001 Emne Adm bistand ved utskifting av jord/ sand i barnehager Aktsomhetsbedrifter 2004 Virksomhetsnavn STORETVEDT ARNE REGNSKAPSBYRÅ AS VESTLANDSKE TEATERSENTER SVÅSAND EIENDOM AS ENGENSENTERET FRISØRS J HEIMNES PINOCCHIO MUSIKK OG DRAMA SLETTEN MOBERG ELISABETH AS VOLDSÆTER MARIT AS ACTA EIENDOM AS KARLSRUD JOHN E Side 2 Bransjekode 74.121 80.429 70.202 93.020 80.424 92.310 92.310 70.120 74.140 Bransjebeskrivelse Regnskap og bokføring Annen undervisning Utleie av egen fast eiendom ellers Frisering og annen skjønnhetspleie Kommunal musikkskolevirksomhet Selvstendig kunstnerisk virksomhet Selvstendig kunstnerisk virksomhet Kjøp og salg av egen fast eiendom Bedriftsrådgiving Antall ansatte 7 8 4 1 0 1 0 0 0 Sted Diverse barnehager i Bg. Utførende konsulent Asplan Viak REDD BARNA LILLE HUS AS BARNAS HUS KALMARGATEN BARNEHAGE 85.336 52.410 92.340 85.327 Sosiale velferdsorganisasjoner Butikkhandel med tekstiler og utstyrsvarer Underholdningsvirksomhet ellers Barnehager Historiske bedrifter - BERGIS (adressepunkt) Virksomhetsnavn Prent A/s, Aksidenstrykkeriet Side 3 Bransjekode Trykkeri Bransjebeskrivelse Trykkerier År registrert 1983 Merknad 0 4 6 7 Utsnitt fra aktsomhetskartet Gnr/Bnr/Fnr 165/993/0 markert med rødt omriss. OBS! Kartet er ikke målestokkholdig. þ# % % % Side 4 7. Radonrapport 8. Brannteknisk tilstandsvurdering v/Norconsult AS Bergen kommune Barnas Kulturhus Brannteknisk tilstandsvurdering Basert på Sintef-Byggforsk datablad 720.306 2015-06-08 Oppdragsnr.: 5147506 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Sammendrag Norconsult AS er engasjert av Bergen kommune for å vurdere brannsikkerhet i Barnas kulturhus (bygget er vernet). Formålet med denne rapporten er å avklare det branntekniske sikkerhetsnivå mht. person- og verdisikkerhet, foreslå handlingsplan med kostnader for å tilfredsstille dagens minimumskrav satt i brann- og eksplosjonsvernloven/FOBTOT. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. Når det foreligger vektige grunner kan det anbefales tiltak rettet mot TEK 10, såfremt dette er innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Evt. anbefalinger om standardheving vil begrunnes. Barnas kulturhus har installert brannalarmanlegg (ikke direkte varsling til Bergen brannvesen) og ledesystem. Trapp og etasjeskillere er definerte brannceller samt det er muligheter for at alle rom som har dør til korridor blir definert som egne brannceller. Det er arealer for forsamling i alle etasjer. Ventilasjonsanlegget har forgreininger til alle etasjer, og er prosjektert på loft. Det er funnet enkelte mindre og middelsstore branntekniske feil og mangler som anbefales utbedres. Befaring og utarbeidelse av rapport er gjennomført av John Kronenberger (branningeniør) og kvalitet sikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin 1.940.000,Tabell 1. Tiltak ID Mangel Risikoreduserende tiltak Tilstands Kostnader -grad 1a1b 4c 2c Mangler på branntegning Mangler i brannverndokumentasjonen Låst rømningsdør 11b Dør til trapperom uten dørpumpe Obstruksjoner i rømningsvei Ikke godkjent barnesikring Høythengende ovner med strålefare Eldre spotlight med stor strålefare Høy brannbelastning Mangelfull dekning med ledesystem Mangelfull merking 2a Mangler i etasjeskiller 4f 4e 7b 7c 2d 4b Strakstiltak Oppdatere branntegninger. Oppdatere branndokumentasjon. 2 Skifte lås slik at dør kan åpnes med et grep. Montere dørpumpe. 3 Samlet for 1a-1b 55.000,5.000,- 3 15.000,- Fjerne obstruksjoner Installere godkjent barnesikring Erstatte eksisterende med panelovner. 2 3 2 2.000,6.000,- Innkjøp av spotlights med LED pære. 2 20.000,- Rydde rom for brennbart materiale Oppgradere ledesystem 2 2 5.000,30.000,- Ny merking av slokkeapparat Må gjennomføres Oppgradere etasje skiller 2 2.000,- 2 40.000,- Side 2 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 2b 4a 6a 10a 11a 2e 4d 7a 12a Mangler brannmotstand på 7 dører Konstruksjoner mangler brannmotstand Mangel på branntetting Ikke alle rom er detektert Ikke tilstrekkelig mengde brannslukkemiddel i tidlig fase. Skifte dører. 3 50.000,- Skjerming av rømningsveier. 3 106.000,- Branntette gjennomføringer. Tilknytte flere detektorer på anlegget Anbefales at nye brannslanger monteres 2 3 2 10.000,20.000,25.000,- Anbefales Flytte det inne i arealer med lås. Søppelspann lagret for nært hus Brennbar væske i fluktvei Brennbar væske flyttes. Hyppigere kontroll av el-anlegg. Manglende kontroll av elUtskifting av eldre elektriske kurs. anlegg Installere nytt fulldekkende automatisk Vernet bygg i tettbebygd slokkeanlegg område uten heldekkende automatisk slokkeanlegg Totalkostnad eks mva inkl 25% sikkerhetsmargin 2 50.000,- 2 2 10.000,- 3 1.100.000,- 1.940.000,- Side 3 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Innhold DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING 6 1-1 Innledning og formål 6 1-2 Arbeidsomfang 6 1-2.1 Arealbegrensning 6 1-2.2 Registreringsomfang 6 1-2.3 Kravreferanser 6 1-2.4 TEK VS FOBTOT 7 1-3 Forkortelser 8 1-4 Tilstandsgrader 8 1-5 Kontroll 9 1-6 Grunnlagsdokumenter 9 1-7 Beskrivelse av objektet 9 DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER 10 2-1 Dimensjonerende antall personer 10 2-2 Assistert rømning 10 2-3 Risikoklasse og brannklasse (TEK-10/VTEK-10 § 11-2 og § 11-3) 10 2-4 Naboforhold – avstander 10 2-5 Spesifikk brannenergi 11 2-6 Spesielle risikoforhold 11 2-7 Bygningens branntekniske løsninger – hovedprinsipper 11 2-7.1 Bærende konstruksjoner 11 2-7.2 Branncelleoppdeling 12 2-7.3 Materialer og overflater 12 2-7.4 Tekniske installasjoner 12 2-7.5 Tekniske brannverntiltak 12 2-7.6 Rømningsveier 12 2-7.7 Manuelt slokkeutstyr 12 2-8 Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid 13 2-9 Særskilt brannobjekt 13 DEL 3: TILSTANDSANALYSE 14 3-1 Hoveddata 14 3-2 Brannceller 15 3-3 Materialer, overflater og kledninger 16 3-4 Rømningsveier 17 3-5 Bærekonstruksjoner 19 3-6 Kanaler, rør og kabler 19 3-7 Elektriske anlegg 20 3-8 Ventilasjonsanlegg 21 Side 4 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 3-9 Skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg 21 3-10 Automatisk brannalarmanlegg 22 3-11 Manuelt slokkeutstyr 22 3-12 Automatisk slokkeutstyr 23 3-13 Røykventilasjon 23 DEL 4: KONKLUSJONER OG OPPFØLGING 24 4-1 Hovedkonklusjon 24 4-2 Handlingsplan 24 4-3 Kostnadsestimater 25 DEL 5: VEDLEGG 26 5-1 Bilder 26 5-2 Risikovurdering 30 5-3 KOST-NYTTE VURDERINGER og tilstandsgrader 37 5-4 Definisjoner og forklaringer til risikovurdering 40 5-4.1 Farekilder 40 5-4.2 Uønskede hendelser 40 5-4.3 Årsak og frekvens 40 5-4.4 Konsekvens 41 5-4.5 Risiko 42 Side 5 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 1: INNLEDNING OG ORIENTERING 1-1 Innledning og formål Norconsult er engasjert av Bergen kommune til å utføre en brannteknisk tilstandsanalyse som inkluderer prioritering av tiltak med kostnader. Den branntekniske tilstandsanalysen følger de anvisninger som er gitt i «Byggforskseriens blad 720.306 Brannteknisk tilstandsanalyse». Tiltakene i rapporten er vurdert med bakgrunn i å gi en best mulig sikkerhet i forhold til kostnad, og som er best mulig med tanke på videre bruk og vern av bygget. Formålet er å avklare det branntekniske sikkerhetsnivå mhp. person- og verdisikkerhet, foreslå handlingsplan med kostnader for å tilfredsstille dagens minimumskrav satt i brann- og eksplosjonsvernloven/FOBTOT. Når vektige grunner foreligger, kan det bli anbefalt tiltak rettet mot TEK 10 såfremt dette er innenfor økonomisk forsvarlige rammer. Evt. anbefalinger om standardheving vil være begrunnet. I hovedsak legges Byggeforskrift av 1987 med tilhørende veiledning Rett og Slett til grunn for anbefaling av tiltak. Norconsult bekrefter at tilstandsvurderingen er utført etter beste faglige skjønn, og at konklusjonene er upåvirket av partsinteresser. 1-2 Arbeidsomfang 1-2.1 Arealbegrensning Tilstandsvurderingen omfatter alle etasjer av Barnas kulturhus (G.nr/B.nr 165/993). Utvendig rømningsforhold fra nabobygg (barnehage, G.nr/B.nr.165/170) er tatt med i vurderingen pga. rømning gjennom felles port. Det ble ikke utført kontroll av byggets brannverndokumentasjon. 1-2.2 Registreringsomfang Det er gjennomført en systematisk befaring i bygget 21. januar 2015, for å avdekke alle branntekniske forhold som må rettes opp. Det er gjennomført systematisk stikkprøvekontroll for å avdekke branntekniske forhold som må utbedres ved Barnas hus. Vurderingen baseres på visuelle registreringer ved befaring. Skjulte feil og mangler er ikke registrert, så fremt det ikke fremkommer tydelige symptomer på avvik. Registreringsomfanget går først og fremst på byggetekniske forhold, men tilstandsvurderingen vil kommentere organisatoriske og brannforebyggende tiltak der det er nødvendig for å ivareta brannsikkerheten. 1-2.3 Kravreferanser Kravreferansen for brannteknisk tilstandsvurdering er Forskrift brannforebyggende tiltak og tilsyn § 2-1: ”Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.” Definisjonen "nyere bygninger" er av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap definert å være Byggeforskrift 1985 eller nyere. I dette tilfellet legges Teknisk forskrift av 1987 (BF 87) til grunn for vurderingene, da denne forskriften samt inneholder en veiledning til forskriften. Tilstandsvurderingen er strukturert etter NS 3424:2012, samt iht. kapittelinndelingen i de byggtekniske forskriftene. Med tanke på sjekkpunkter tas det også hensyn til Byggdetalj 720.306 som omhandler brannteknisk tilstandsvurdering. Det gjøres oppmerksom på at sjekkpunktene i rapporten referer og baseres Side 6 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 på branntekniske krav i TEK10 m/veiledning. Avvikende løsninger fra forskriften og/eller fravikende løsninger fra veiledningen vil bli vurdert mot byggeforskrift 1987 som er minimumskravet for tilstandsvurderingen. Det er i tillegg gjennomført en grovanalyse. Denne er beskrevet i vedlegg og angir en enkel kvalitativ vurdering av risiko, samt en kost-nyttevurdering av anbefalte tiltak. I grovanalysen brukes manglene som «årsak» til «uønskede hendelser». I samme analyse estimeres sannsynlighet og konsekvens av den uønskede hendelsen for å vise hvilken brannrisiko som mangelen utgjør. Risiko er produktet av sannsynlighet x konsekvens som angis kvantitativt basert på saksbehandler sine vurderinger. Vurderingene som legges til grunn er oppsummert i eget skjema i vedlegg til denne rapporten. Vurderingene er sporbare med relevant identifikasjonsnummer. De enkelte manglene er plottet inn i en risikomatrise. Her skilles det mellom grønt område, gult område og rødt område. Rødt område betyr at risiko er uakseptabel. Gult område betyr at risiko bør vurderes mot kostnader og grønt område betyr at risiko er akseptabel. For mangler som plasseres i rødt og gult område må det gjennomføres en vurdering av risikoreduserende tiltak. Mangler som plasseres i gult område kan vurderes mot en «praktisk og økonomisk forsvarlig ramme». For aktuelle mangler eller feil gjennomføres derfor en kost-nytte vurdering. Basert på risikovurderingen og kost-nytte vurderinger blir feil og mangler til slutt plassert i tilstandsgrader iht NBI 720.306. 1-2.4 TEK VS FOBTOT Med praktisk og økonomisk forsvarlig ramme menes: Branntekniske avvik som anses å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme, kan eksempelvis være at bærende hovedsystem, sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskiller og lignende ikke oppfyller ”utprøvde og anerkjente løsninger (preaksepterte løsninger)” (ref. Veiledning til TEK). I byggverk med slike avvik, kan det være nødvendig å foreta en helhetlig kartlegging av status (risikoanalyse) og vurdere de tekniske og/eller organisatoriske tiltak som gir best sikkerhet i forhold til investeringene. Etablering av ev. manglende rømningsveier, installasjon av brannalarmanlegg, automatisk slokkeanlegg/seksjonering, ledesystemer e.l. for å øke tilgjengelig rømningstid og tiltak for å sikre store verdier, anses ikke å ligge utenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Rømningssikkerhet må prioriteres høyt. Bestemmelsen er ikke rettet mot eiers/virksomhetens økonomiske situasjon. I de områder der det er behov for oppgradering må det søkes råd hos fylkeskommunens kulturvernmyndighet (byantikvar og riksantikvar) for alle fysiske inngrep. I de tilfeller det er konflikt mellom anbefalt løsninger (f.eks bytte dører, merking av rømningsveier etc.) og vern av kulturminner, må det gjøres vurderinger eller se på muligheten for eventuelt om det finnes andre måter å oppnå tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Side 7 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 1-3 Forkortelser Tabell 2 Begrep eller forkortelse Forklaring TEK-10 Teknisk forskrift VTEK-10 Veiledning til teknisk forskrift BF-87 Byggeforskrift av 1987 VBF-87 Veiledning til byggeforskrift av 1987 «Rett og slett» IA Ikke Aktuelt Fravik Mangel eller feil som aksepteres under forutsetning av kompenserende tiltak eller forhold Tilstandsgrad Gradering av mangel iht. beskrivelse i 720.306 OK Avkrysning for OK angir at tilstanden relatert til forholdet er vurdert som ”meget god” og tilstandsgrad 0 iht. beskrivelse i kapittel 1-4. 1-4 Tilstandsgrader Beskrivelse av tiltaksgrader som angitt i 720.306. Tabell 3 TILSTANDSGRADER 0 Meget god 1 (nokså) god 2 Dårlig 3 Meget dårlig Tekniske forhold etter NS 3424 Ingen tiltak er nødvendig Tilstrekkelig med fortsatt normalt vedlikehold Behov for ekstraordinært vedlikehold eller reparasjon/-utbedring Behov for omfattende reparasjon eller utskifting Branntekniske spesifiseringer Løsning iht BF87 og Forebyggendeforskriften Mindre avvik som ikke har stor betydning for personsikkerheten. Kan være løsninger som var tillatt da bygningen ble oppført eller gitt som dispensasjon fra bygningsmyndighetene. Også mindre alvorlige feil kommer i denne kategorien. Mangler i tekniske/organisatoriske tiltak, som gir vesentlig dårligere sikkerhet enn forutsatt i BF-87 og Forebyggendeforskriften. mangler skyldes slitasje, byggefeil, ukyndig vedlikehold og dårlige organisatoriske rutiner. Vesentlige mangler i den tekniske og organisatoriske sikkerheten i forhold til BF-87 og Forebyggendeforskriften. Vil medføre/gi en uakseptabel risiko for mennesker, materiell og miljø. Tiltak Ingen tiltak er nødvendig Utbedres innen 2-5 år Utbedres innen 0-2 år. Må utbedres straks. Det er også en femte tilstandsgrad: IU (Ikke undersøkt). Denne benyttes kun om relevante forhold som av ulike grunner ikke er vurdert nærmere i bygget. Normalt benyttes denne for forhold som er skjult, utilgjengelige, eller av andre grunner ikke lar seg registrere. Side 8 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 1-5 Kontroll Registreringer, analyser og vurderinger gjennomføres av saksbehandler med brannteknisk kompetanse. Beskrivelsene kontrolleres gjennom Norconsult sine rutiner for kvalitetssikring. Kvalitetssikringen gjennomføres også av branningeniør. Denne rapporten er utarbeidet av John Kronenberger (branningeniør) og kvalitet sikret av Anne Kathrine Bøe (senior branningeniør). 1-6 Grunnlagsdokumenter Tabell 4 DOK. NR. 111501U1-0101 11150101-0101 11150102-0102 Onr 107-305/JT Anr5210/Snr 921010 Prosj.nr 533 TG nr 05 Prosj.nr 533 TG nr 06 Prosj.nr 533 TG nr 07 1-7 REV. NR. 4 4 4 - DATO 2012-11-30 2012-11-30 2012-11-30 1992-02-28 BESKRIVELSE UTFØRT AV Bergen kommune Bergen kommune Bergen kommune Ing. Hamstad AS D 1992.01.08 1991.12.23 Plan u. etasje Plan 1. etasje Plan 2. etasje Barnas hus – Kalmargate 2 - Ventilasjonsanlegg Melding om vent.anlegg Plan etter ombygging D 1991.12.23 Plan etter ombygging Ing. Hamstad AS D 1991.12.23 Plan etter ombygging Ing. Hamstad AS Ing. Hamstad AS Ing. Hamstad AS Beskrivelse av objektet Barnas hus er et vernet kulturbygg oppført i 1860 (ombygget i 1978) og huser nå et kompetansesenter for kunstformidling og er et visningssted for kunst -og kulturproduksjoner. Bygget er delvis oppført i tre og 2 betong/mur konstruksjoner og med BTA ca. 550 m Bygget består av tre tellende etasjer. Plan underetasje er konstruert i betong/mur, plan 1- 2 etasje har vegger av tre stendere og gipsplater. Ytterkledning er av trevirke. Side 9 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering DEL 2: BRANNTEKNISKE FORUTSETNINGER 2-1 Dimensjonerende antall personer Tabell 5 Branncelle eller etasje Bruksområde Areal 2 [m ] Dimensjonerende personantall Plan u. etasje Pauserom/lekerom 200 30 Plan 1. etasje Forsamlingsareal 200 62 Plan 2. etasje Galleri/lekeareal 150 10 (rom 203) og 26 (rom 205) Plan loft Kaldloft, ventilasjons Totalt personantall 2-2 102 personer Assistert rømning Bygget er av eldre dato og ikke spesielt tilrettelagt for universell utforming. I den tid det skulle være besøkende med nedsatt funksjonsevne må dette ivaretas ved organisatoriske tiltak. Det må derfor innføres rutiner internt for å ivareta sikker rømning. 2-3 Risikoklasse og brannklasse (TEK-10/VTEK-10 § 11-2 og § 11-3) Iht TEK-10 og VTEK-10 kan teater og galleri plasseres i risikoklasse 5. I BF-87 ble det ikke benyttet risikoklasser. Bruksområdet ble da kategorisert som «Forsamlingslokaler». VTEK definerer bygningen som plassert i brannklasse 3. Byggeforskrift av 1987 klassifiserer bygget i bygningsbrannklasse 1. 2-4 Naboforhold – avstander Barnas kulturhus ligger i en mindre avstand enn 8 meter til følgende bygninger: Kalmargaten 2 (barnehage) (Gnr 165/ bnr 171). Teatergaten 5 (Gnr 165/ bnr 170). Teatergaten 7(Gnr 165/ bnr 169). Teatergaten 15 (Gnr 165/ bnr 166). Teatergaten 17E og 17F (Gnr 165/ bnr 165). Nedre gartnergaten 2 (Gnr 165/ bnr 986). Gartnergaten 1 (Gnr 165/ bnr 991). Side 10 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 2-5 Spesifikk brannenergi 2 De fleste arealer har brannenergi som ligger i området 50-400 MJ/m . Enkelte rom som; lager 003, lager 2 010, lager 012, kontor 006 og kontor 204 har mest sannsynlig brannenergi som ligger over 400 MJ/m omhyllingsflate. 2-6 Spesielle risikoforhold Med spesiell risiko menes installasjoner som skal vurderes iht. annet regelverk enn Plan- og bygningsloven, og at risikovurderingen kan medføre brannteknisk krav som bør implementeres i denne rapporten. Eksempel på spesiell risiko er oppbevaring av farlig stoff (brennbargass, -væsker, eksplosiver), offentlige arkiver og transformatorstasjoner med fare for lysbueeksplosjoner. Det er registrert et rom i fluktvei som inneholder brannfarlig vare som kan medføre spesielle risikoforhold. 2-7 Bygningens branntekniske løsninger – hovedprinsipper 2-7.1 Bærende konstruksjoner Barnas kulturhus har underetasje bygget i mur og betong, samt store deler av etasjeskilleren er av betong/mur. Plan 1 og plan 2 etasje har konstruksjoner av tre, samt utvendig trekledning. Etasjeskiller mellom plan 1 og plan 2 etasje er av tre og gips. Etasjeskiller mellom plan 2 etasje og loft er av tre. Takkonstruksjonene er tre. Bærende konstruksjoner forutsettes å tilfredsstille brannkrav som er R30 [B30] for hovedbærende konstruksjoner i plan under etasje. For plan 1. og plan 2 etasje ivaretar mest sannsynlig R30 [B30]. Takkonstruksjoner på loft er solide tre bærendekonstruksjoner og ivaretar med stor sannsynlig Side 11 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 R30 [B30]. Oppgradering av hovedbærende konstruksjoner ansees som utenfor økonomisk og forsvarlig ramme. 2-7.2 Branncelleoppdeling Kulturhuset er oppdelt med branncellebegrensende konstruksjoner mot trapperom i alle etasjer samt alle etasjeskillere. I underetasje har alle rom som grenser til korridor potensiale å være egne brannceller da veggene er oppført i mur. Branntegninger viser kun trapperom som egen branncelle. Over plan tredjeetasje har bygget kaldt loft som er utstyrt med ventilasjonsanlegg som forsyner alle etasjer. Etasjeskiller mellom loft og plan andre etasje er også egen branncelle. 2-7.3 Materialer og overflater Det er mur vegger generelt i hele underetasjen. Noe av rommene har trekledning, mens korridor er bygget opp med mur og betong. På gulv i korridor er det steinheller. Det er gips vegger i plan 1. og plan 2. etasje. Himlingen består mest sannsynlig av gips eller huntonitt plater som er festet til trebjelker som er festet på hovedbærende ytterfasader. 2-7.4 Tekniske installasjoner Det er installert ventilasjonsaggregat på loft som forsyner alle etasjer. Ventilasjonsanlegg er utført i samsvar med byggeforskriftenes kap. 30 og 47. Jfr. Kap.30 :621 :663 :781 og kap. 47:32. Det vises til melding H 0-5/89 veiledning for dimensjonering av termisk og mekanisk røykventilasjon punkt 4.2. 2-7.5 Tekniske brannverntiltak Kulturhuset har installert nytt brannalarmarmanlegg i 2014, men dekker ikke alle rom som kategori 2 anlegg. Det er ikke direktevarsling til brannvesenet. Det er montert ledesystem som basert på elektrisk høyt monterte armaturer. Det er montert gjennomlyste skilter foran utgangsdørene. 2-7.6 Rømningsveier Fra pauserom i underetasje er det utgang til korridor som leder direkte til det fri eller via trapp til overliggende etasje og ut til det fri. I plan første etasje er det tre separate utganger til det fri, den ene via treterrasse og utvendig trapp. For plan andre etasje er det rømning via et trapperom og en utvendig trapp som fører til treterrasse og videre ned utvendig trapp. 2-7.7 Manuelt slokkeutstyr Det er montert manuelle slokkere i alle etasjer. Slokkeutstyrt er merket med etterlysende skilter. Side 12 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 2-8 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Brannvesenets beredskap, utstyr og innsatstid Kulturhuset ligger sentralt i Bergen sentrum. Det er mindre enn 10 minutters innsatstid til bygget fra 2 av brannstasjonene. 2-9 Særskilt brannobjekt Kulturhuset er registrert som et særskilt brannobjekt C. Side 13 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering DEL 3: TILSTANDSANALYSE 3-1 Hoveddata Sjekkliste IA Kontrollpunkter Tilstand Foreligger det en oppdatert og tilstrekkelig beskrivende brannstrategi som kan legges til grunn for tilstandsanalysen? OK, Feil/mangler Foreligger oppdaterte branntegninger som kan benyttes til underlag for tilstandsanalysen? OK, Feil/mangler Foreligger dokumentasjon på organisatoriske brannvernrutiner (brannperm) OK, Feil/mangler Er brannklasse og risikoklasse riktig ift bruksområdet? OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Branntegninger Det foreligger branntegninger, men disse er ikke helt oppdatert. F.eks. er det områder som med utgangsmarkering på tegning, men som ikke er tilrettelagt (f.eks ut av rom 103), enkelte arealer i bygget har feil romnavn (f.eks rom 203 kontorer som på eldre underlag er vist som felles arealer) og lager 011 er benyttet som fellesarealer (dette er derimot vist på tegninger fra 1991). Rom 005 inneholder sannsynligvis teknisk fordelingsskap, vist på tegning som telefonrom. Dør fra lager 012 eksisterer ikke, men er vist på branntegning. Branntegninger vurderes ikke som oppdatert. Det foreligger ingen brannstrategi for bygget. 1a Brannvernrutiner Det finnes en brannvernperm med skjemaer og rutiner. Brannpermen er noe mangelfull. Det er planlagt at dokumenter skal digitaliseres. 1b Det foreligger ingen rapporter som dokumenterer sikkerheten, utenom branntegninger. Denne rapporten er imidlertid en dokumentasjon i denne sammenheng. Det foreligger avtaler / samarbeidsordning mellom eier (kommunen v/teknisk drift) og bruker (Barnas kulturhus). Da bygget ofte er brukt av barn, er det særdeles viktig at ansatte vet sin rolle under brann. Det foreligger branninstrukser for de ansatte. Generelt anbefales en gjennomgang av brannverndokumentasjonen og at denne oppdateres iht. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Side 14 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 3-2 Brannceller Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at branncellebegrensende vegger og etasjeskillere er riktig utført i henhold til forutsatt brannmotstand når det gjelder materialbruk, klassifiserte konstruksjoner osv. OK, Feil/mangler at dører i brannskiller har riktig brannmotstand og er oppført i henhold til monteringsanvisning. For eksempel skal det være dyttet inn mineralull mellom vegg og karm, mellomrommet skal ikke være innsatt med skum. OK, Feil/mangler at dørpumper og automatikk på dører og porter fungerer. Funksjon bør testes, sjekk også at kiler eller tilsvarende ikke brukes for å låse døra i åpen stilling. OK, Feil/mangler at tilslutninger mellom bygningsdeler har samme brannmotstand som branncelleskillene for øvrig. OK, Feil/mangler at innvendige hjørner er utformet slik at kravene til brannskiller er ivaretatt OK, Feil/mangler at brannskiller er riktig utført over nedfôrede himlinger og hulrom og at det er tilstrekkelig med inspeksjonsluker for kontroll og slokking av en eventuell brann OK, Feil/mangler at faren for brannspredning mellom brannceller i ulike plan er ivaretatt med kjølesone, brannmotstand, sprinkling osv. OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Branncellebegrensende konstruksjoner Det ble observert i gang 008, lager 009 og 010 at etasjeskiller ikke er tilfredsstillende utført. 2a Brannmotstand til dører Iht. byggeforskrift av 1987 skal det være trapperom med A60 dør mot trapperom, det er vurdert at det er mer hensiktsmessig at korridor 001 (gang) blir definert som egen branncelle (rømningsvei). Det vil med dette være to dører som må svikte for at brannen skal spre seg fra rom i underetasje opp til overliggende etasje. I tillegg vil rom med lagring av brennbart materiale ha tilstrekkelig brannmotstand slik at brannrøyk ikke trenger inn i fluktvei før etter 30 minutter. 2b Det er observert noe som kan være underfordeler i tlf. rom, hvis dette er tilfellet anbefales det at dette utføres som egen branncelle og at dør til pauserom skiftes til branndør med brannkrav EI30. Følgende steder er det dermed forutsatt branndør, men det er ikke tilstrekkelig brannmotstand på eksisterende dører. Nye branndører skal ivareta røyktetthet [Sa]. Disse dørene anbefales å skiftes: Side 15 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Plan underetasje: Dør mellom gang 001 og gang 008. Brannkrav er EI-30 Dør mellom gang 001 og rom 007. Brannkrav er EI-30 Dør mellom gang 001 og lager 003. Brannkrav er EI-30 Plan første etasje: Dør mellom gang 104 og diverse 103. Brannkrav er EI-30 Flere dører har overmalt tettelister og klassifiseringsmerker. Overmalte tettelister må fjernes og erstattes med nye. Følgende dører ble observert: Dørpumper Dør mellom gang 104 og gang 101 Dør mellom gang 104 og diverse 103 Dør mellom trapp 201 og gang 202. Dører som leder inn til rømningstrapp må ha dørpumper. 2c Gjelder dører til rom 103 diverse. Brannenergi i brannceller Det er en forutsetning at arealer har en brannenergi som ligger mellom 502 400MJ/m . Dette har en sammenheng med at branndører som er godkjent som EI30 er testet mot en brann med disse verdiene. Oppbevaring av søppel utvendig 3-3 2d Lager 003, lager 009, lager 012 og kontor 204 har mest sannsynlig 2 en verdi på mer enn 400 MJ/m . Arealer må ryddes slik at spesifikk brennbar energi reduseres. Det ble observert søppel stativ utenfor med en avstand mindre enn 1,5 m. Det anbefales at søppelcontainere plasseres minst i en avstand på over 5 meter fra noen bygg. Det kan være vanskelig å få dette til i byområder. Det tilrådes derfor at det bygges søppelskur med EI30 brannmotstand med låsbar dør. Viktig at løsning blir godkjent av byantikvaren. 2e Materialer, overflater og kledninger Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at rømningsveier har overflate i klasse B-s1,d0 (In1) på ubrennbart eller begrenset brennbart underlag av klasse A2-s1,d0, det gjelder også trappeløp OK, Feil/mangler at brennbar takisolasjon er seksjonert ved areal over 400 m2, eller er tildekket med ubrennbar isolasjon i klasse A2-s1,d0 OK, Feil/mangler at hulrom, for eksempel over systemhimling, har samme overflate og kledning som underliggende rom. Gjelder spesielt rømningsveier OK, Feil/mangler at kabler som føres ubeskyttet gjennom rømningsvei har brannenergi under 50 MJ per løpemeter hulrom OK, Feil/mangler at utvendig kledning i bygninger på mer enn fire etasjer er i klasse B-s3,d0 (Ut1) OK, Feil/mangler Side 16 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 3-4 Rømningsveier Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at det er to uavhengige rømningsveier eller rømning til sikkert sted fra hver branncelle for varig opphold OK, Feil/mangler at rømningsveier er utført som egne brannceller OK, Feil/mangler at avstander, bredde og framkommelighet i rømningsvei er god nok OK, Feil/mangler at rømningsveier er merket med minst markeringsskilt i bygninger i risikoklasse 1–4 og minst ledesystem i bygninger i risikoklasse 5 og 6 OK, Feil/mangler at dører til eller i rømningsveier har riktig slagretning, brannmotstand, røyktetthet, dørpumpe, låsmekanisme med ett-greps åpning, automatikk OK, Feil/mangler at vindu som er rømningsvei har riktig vindusmål og plassering, og at avstanden til bakkenivå er under 5,0 m OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse Bredde på dører i rømningsvei Iht. byggeforskriften 87 er enkelte rømningsveier for smale. Rømningsvei beskyttet mot varmestråling ID Info. Plan underetasje: Hoved rømningstrapp fra plan underetasje opp til hoved utgang har bredde 88 cm. Utgang til det fri har bredde ca 85 cm. Plan første etasje: Rømningsveien fra rom 103 til utvendig rømningsvei har maks bredde ca 70 cm og bredde på trapp videre til terreng har kun bredde 68 cm. Fra dette planet er det tre uavhengige rømningsveier, så det er ikke nødvendig å benytte denne rømningsveien. Hoved trapperom har bredde 88 cm. Dør til det fri har bredde 120 cm (dør fra gang 101). Plan andre etasje: Fra rom 205 til utvendig rømningstrapp er bredden kun 60 cm (selve trappen er uheldig utformet med mye gjennomsyn ned til terreng to etasjer ned). Hovedtrapperom har bredde 88 cm. Basert på at bygget er godkjent i 1992, vernet og at bruken ikke er endret ansees det som at rømningssikkerheten er ivaretatt. Fra første og andre etasje ledes rømning ut til utvendig trapp og via terrasse, ved brann i underetasje vil denne tre terrassen ikke kunne benyttes grunnet åpenheter. Det anbefales at det etableres branncellebegrensende dør mot det fri fra gang 001 og branngardiner i lager 003. Dør fra 103 diverse mot balkong bør skiftes ut med branndør EI30CSa slik at evakuerende fra 2 etasje kan rømme forbi 1 etasje. Vindu i fasade bør strålingberegnes for å kartlegge om evakuerende har tilfredsstillende rømningsforhold (eventuelt skiftes ut til EI 30 eller 4a Side 17 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 branngardin EI 30). Ledesystem (mangler) Følgende mangler er registrert: Låsesystem 4b Ledelys i gang 001 og rom 103 som viser retning mot trapperom lyser ikke som forutsatt. Utgangsdør fra gang 001 er ikke merket som utgangsdør Gardin som henger foran vindu og rømningsdør i rom 103 diverse er uheldig plassert da den kan dekke utgangsmerking. Dør inn til rom 205 er ikke merket som rømningsvei fra noen av sidene (det er rømning både til og fra rom 205). Dør som leder til rom 205 og igjen fører til utvendig rømningstrapp er låst. Låskasse må skiftes slik at det er fysisk mulig og åpne døren fra gang 202 uten nøkkel. Utvendig port som leder til det fri er stengt med hengelås, dette kan medføre at nabobygg og evakuerende fra underetasje ikke kommer seg i sikkerhet. Lås må skiftes med en som kan åpnes fra innsiden uten nøkkel. 4c Rom utenfor 006 WC er benyttet som lagringsplass for brennbar væske. Hvis det skal oppbevares brannfarlig væske på bygget må det være iht. Temaveiledning om bruk av farlig stoff (§6). Det er krav til søknad/melding til Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap samt risikovurdering av egnede lagringsforhold og bruk. Det er en forutsetning at det ikke lagres materialer i rømningsvei som kan være til hinder for redningsmannskap eller som kan bidra til brannen. I toppen av trapperom 201 er det hengt opp et objekt som kan være til hinder i rømningsvei både for evakuering og redningsmannskaper (tøydyret er opplyst å være brannimpregnert). Foran dør til 103 diverse ble det observert en bøtte og klær/rekvisita som har stått der i lengre tid. Dette må fjernes. 4d Utgangsdør fra underetasje slår mot rømningsretning. Plan underetasje er dimensjonert for maksimum 30 personer. Ut fra pauserom har de to uavhengige fluktretninger en via dør som slår mot rømningsretning til det fri eller via trapperom til det fri. Bredden på rømningsvei samlet er tilfredsstillende, men løsningen er sårbar ved røyk i gang 104. Da vil utgangsdør i plan underetasje ha en slagretning som etter preakseptert løsning kun gjelder rom som er beregnet for 10 personer. Det anbefales at utgangsdør i plan underetasje vurderes av Byantikvaren om den kan få snudd slagretning. Info Vinduer Ingen av vinduene i bygget er definerte rømningsveier, det er likevel viktig at vinduene kan åpnes i nødstilfelle samt at de er sikret mot at barn kan falle ut. I rom 203 og 205 er vinduer skrudd fast med skruer for å sikre mot fall. Enkelte vinduer er ikke sikret i det hele tatt. Dette er ikke en heldig løsning, da det finnes godkjente barnesikringsmetoder som også ivaretar muligheten å åpne for brannvesenet og eventuelt utlufting av røyk. 4e Ledesystem Høyt monterte ledelys har vært en vanlig løsning, men gjennom siste byggeforskrift er det påkrevd lavt monterte systemer. De nye kravene gjelder altså ikke for eldre byggverk. Det anmerkes imidlertid at høyt monterte systemer er sårbare i tilfelle brann. Armaturene vil raskt tildekkes av røyk og Info Lagring i rømningsvei/fluktvei Slagretning (anbefalinger) (anbefalinger) Side 18 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering belysningsstyrken vil avta hurtig. Dersom det er en brann kan det derfor antas begrenset funksjon fra både vanlig belysning og ledelys som er plassert nært taket. Det anbefales som et minimum at ledesystemet skiftes ut/utbedres med gjennomlyste høytsittende armaturer over dører og for retningsendringer i fluktvei. Utvendige rømningsveier er ikke tilrettelagt med belysning, dette vil være svært uheldig dersom det forekommer evakuering når det er mørkt tidlig på morgenen eller på ettermiddagstid/kveldstid i vinterhalvåret. Utvendig rømningsforhold 3-5 Alle etasjene har en alternativ rømningsvei som leder til samme område i bakgård. Fra bakgård er det mulig å rømme via to porter for å komme ut av bakgård. Den veien som er mest tilrettelagt for evakuering er relativ omstendelig og leder rundt hele bygget til utvendig port (viktig at porten kan åpnes fra innsiden, se punkt over). Den andre rømningsveien har flere obstruksjoner i rømningsvei som vanskeliggjør evakueringen. Det anbefales at denne ryddes og merkes bedre, det er også større sannsynlighet at evakuerende ikke trenger å rømme forbi arealer som er brannstart cellen. 4f Bærekonstruksjoner Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at stålkonstruksjoner er brannisolert i henhold til forutsatt brannmotstand. OK, Feil/mangler om innkassede søyler og gamle etasjeskillere kan inneholde stålkonstruksjoner som ikke er brannbeskyttet OK, Feil/mangler at trappeløp (brannklasse 2 og 3) har brannmotstand R 30, spesielt treog ståltrapper OK, Feil/mangler at bærekonstruksjoner med stor spesifikk brannenergi, det vil si over 400 MJ/m2, har tilstrekkelig brannmotstand OK, Feil/mangler 3-6 Kanaler, rør og kabler Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at opphenget til ventilasjonskanaler er utført slik at det ikke faller ned ved en brann OK, Feil/mangler at ventilasjonskanaler er branntettet og brannisolert når de bryter branncelleskiller OK, Feil/mangler at ventilasjonskanaler har brannspjeld ved gjennomføringer i brann- og seksjoneringsvegger OK, Feil/mangler at rør- og kabelgjennomføringer er branntettet med godkjent branntettemasse OK, Feil/mangler Side 19 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering at tekniske rom er utført som egne brannceller. Sjekk spesielt eventuelle ventilasjonsaggregater på kaldt loft OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Branntettinger Det gjenstår enkelte branntettearbeider: 6a 3-7 Gang 008 med tilhørende rom har hull gjennom etasjeskiller. Etasjeskillet må utbedres med branntetting og platekledning i himling. Utettheter mellom telefonrom 005 og lager 009 samt mot rom 007. Det anbefales en gjennomgang av branntetting i etasjeskillet mellom underetasje og 1. etasje. Det ble avdekket små hull og utettheter i flere rom. Elektriske anlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at det ikke er eventuelle dårlige kontaktpunkter, spesielt stikkontakter og støpsler til apparater med stor belastning OK, Feil/mangler at det ikke er varmgang i elskap og at gjennomføringer er branntettet OK, Feil/mangler at fagkyndig kontroll av elanlegget har blitt gjennomført og eventuelle mangler utbedret OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID El-anlegg Det anbefales at det gjennomføres termografering av det elektriske anlegget, spesielt områder/kurser som har høy elektrisk belastning f.eks. sikringsskap. Det ble ikke framlagt dokumentasjon som viste kontroll av el-anlegg i kulturhuset. Det anbefales rutinemessig kontroll av det elektriske anlegget i bygget. Det anbefales at enkelte kurser blir skiftet til nye, da det reduserer sannsynligheten for en brann i det eldre elektriske anlegget. 7a Oppvarmingskilder Det er blitt observert flere oppvarmingskilder som ikke er fastmontert. Dette medfører en høyere risiko for brannstart. Det må ikke henge brennbart materiale over elektriske varmekilder da det kan oppstå fare for brann pga. tildekking. Flere høyt hengende varmekilder som avgir mye varme til tak er av eldre årgang og bør erstattes med fastmonterte panelovner. 7b Lager 003 er utstyrt med flyttbare oljefylt ovn. Erstattes med fastmontert panelovn. Følg bruksanvisning på hvordan den monteres. Ingen objekter må lagres slik at det kan medføre risiko for antennelse. Disponibelt rom 012 har to glødeovner montert i tak, disse må skiftes ut med fastmonterte panelovner på grunnlag av at de avgir svært mye varme mot taket. Disponibelt rom 103 har lagring av brennbart materiale hengende nært Side 20 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Lyskilder 3-8 fastmontert panelovn. Gardin som er hengt opp foran vindu i rom 103 (diverse) kan utgjøre en fare for brann, det må gjennomføres tiltak slik at dette ikke forekommer. Det kan være brannimpregnering eller rullegardiner (avstand til underliggende ovn må være i en avstand som er iht. bruksanvisning). Brennbart materiale ble observert nær varmekilde i kontor 204. Brennbart materiale fjernes. Prosjektor som er festet i tak i rom 203 har den elektriske ledningen festet til varmeovn i tak med strips. Elektriske ledninger skal ikke festes til varmekilder og må monteres mot vegg/tak. I rom 103 ble det observert bruk av spotlights i tak i nærheten av brennbart materiale, det må velges andre lyskilder som avgir mindre effekt (varme) enn eksisterende lamper alternativt må det utarbeides rutiner for at brennbart materiale ikke etableres i tilknytning til lamper som avgir varme. Flere lamper i plan u. etasje mangler deksel, lysrør kan falle ut og kan være en fare for personell samt fare for brannstart dersom varmt lysrør faller ned på lett antennelig materiale. 7c Ventilasjonsanlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand Funksjon ved brann OK, Feil/mangler At ventilasjonsanlegget er egen branncelle OK, Feil/mangler Beskrivelse av prosjektert ventilasjonsprinsipp Stikkord Beskrivelse Vent. anlegg Ventilasjonsanlegget er prosjektert av Hamstad AS, se skriv onr 107-305/JT på hvilke prinsipp som er valgt mht. brann. 3-9 ID Info. Skorsteiner, ildsteder og fyringsanlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand Sikring av ildsteder OK, Feil/mangler Fyrrom som egen branncelle OK, Feil/mangler Side 21 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 3-10 Automatisk brannalarmanlegg Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand Når brannalarm ble installert. Hvis anlegget er over 15 år, er det som regel modent for utskifting. OK, Feil/mangler at brukeren ikke plages med mange unødige brannalarmer som kan skyldes anlegget OK, Feil/mangler at dekningsområdet er i henhold til forebyggendeforskriften og veiledningen til TEK og om det er krav til alarmoverføring til brannvesenet OK, Feil/mangler at årlig kontroll og service av anlegget er gjennomført OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse Dekning av brannalarm anlegg Flere rom i underetasje er ikke dekket av deteksjon, blant annet rom 005 og rom for oppbevaring av brannfarlig vare. 10a Alarmoverføring til brannvesenet Det er ikke krav til alarmoverføring til brannvesen, men tiltaket anbefales da bygget er vernet og ligger i et tettbebygget område. Etat for bygg og eiendom anbefaler også selv tilknytning til alarmsentralen. Info 3-11 ID Manuelt slokkeutstyr Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at det foreligger serviceavtale og at service på slokkeutstyret gjennomført OK, Feil/mangler at bygningen er tilfredsstillende dekket med slokkeutstyr OK, Feil/mangler at slokkeutstyret er tilfredsstillende merket med etterlysende skilt OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Tilfredsstillende dekket med slokkeutstyr Det anbefales iht. til byggesak forskrift 87 krav at det er installert brannslanger i forsamlingslokaler, der det er tilstrekkelig trykkvann. Det anbefales å montere brannslanger utenfor 011A, rom 103 og gang 202. 11a Merking av slokkeutstyr Manuelt slokkeapparat er ikke merket tilfredsstillende i rom 103 diverse. Slokkeapparat i rom 205 er ikke merket tilstrekkelig, selve apparatet henger for høyt. 11b Side 22 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 3-12 Automatisk slokkeutstyr Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at dekningsområdet er i henhold til forebyggendeforskriften og veiledningen til TEK, og at det er minst branncellebegrensende konstruksjon mellom sprinklet og usprinklet område OK, Feil/mangler at årlig kontroll og service av anlegget er gjennomført OK, Feil/mangler at slokkeanlegget er dimensjonert for den aktuelle virksomheten med hensyn til forhold som lagringshøyde og brannenergi OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse Automatisk slokkeanlegg Bygget er ikke utstyrt med automatisk slokkeanlegg da det opprinnelig ikke er krav til slike anlegg iht. byggeforskriften 87. Bygget er vernet og det ligger i et tettbebygd område. Det anbefales at bygget får installert et slikt anlegg. Bygget består av trekonstruksjoner og det anbefales dermed gasslokkeanlegg (Inergen er ikke skadelig for mennesker), sprinkleranlegg eller vanntåkeanlegg. Det er viktig at denne løsningen blir fremstilt for byantikvaren. Et automatisk slokkeanlegg vil i tillegg til verdisikring for selve bygget og bygninger i nærheten være et godt tiltak for å ivareta personsikkerheten i bygget. 3-13 ID 12a Røykventilasjon Sjekkliste IA Kontrollpunkter iht 720.306 Tilstand at årlig kontroll og service av røykluker eller mekanisk røykventilasjon er gjennomført OK, Feil/mangler at røykluker åpner seg når man prøver å løse dem ut OK, Feil/mangler Beskrivelse av mangler/feil Stikkord Beskrivelse ID Røykventilasjon av trapperom Trapperom er ikke utstyrt med røykventilasjon som bygget opprinnelig skal ha iht. byggeforskriften 87. Bygget er vernet og endring av fasade for utlufting av brannrøyk ansees som lite sannsynlig å få gjennomført, en mulig løsning er at kontor 204 kan åpnes og dermed ventilere brannrøyken ut via dette rommet. Det er sannsynlig at det er gitt dispensasjon for røykventilering av trapperom i byggemelding av 1991, dette da trapperommet er avstengt mot underetasje i mellom 1. etasje og underetasje. Trapperommet går derfor fysisk kun over to og en halv etasje. Det er ikke mottatt appropriasjonspapirer som viser at dette er tilfelle, men det anses som svært sannsynlig løsning gitt tidlig på 1990. inf o Side 23 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 DEL 4: KONKLUSJONER OG OPPFØLGING 4-1 Hovedkonklusjon Hovedkonklusjonen er at branndokumentasjonen må oppdateres og brukes som et levende dokument. Det er også registrert andre feil og mangler som kan ha betydning for brannsikkerheten, tiltak på disse manglene er oppsummert under med kostnads estimat. Det foreligger en brannvernperm for kulturhuset. Brannvernpermen inneholder blant annet: 4-2 Rutiner for egen kontroll av tekniske og organisatoriske forhold Serviceavtaler Sjekklister for eiers oppfølging Organisasjonsplan Stillingsinstruks for brannvernleder Generell branninstruks Servicekontrakt og kontrollrapporter for brannalarmanlegg frem til 2014 Servicekontrakt og kontrollrapporter for nødlysanlegg frem til 2014 Journal og rapporteringsskjema for brannøvelser Handlingsplan Det anbefales å etablere en arbeidsgruppe som gjennomgår gjeldende rutiner og vurderer disse opp mot kravene i Forebyggendeforskriften. Denne arbeidsgruppen bør bestå av stedlig leder/brannvernleder eller annet sentralt personell ved rømning av lokalene, samt driftsansvarlig fra Bergen kommune. Aktuelle arbeidsoppgaver kan være: Ansvars og oppgavefordeling mellom eier og bruker Egenkontrollrutiner Fagkyndige kontrollrutiner Program for opplæring av nyansatte Program for brannvernøvelser Instrukser ved brannalarm Digitalisering av branndokumentasjon Det anbefales at brannrådgiver deltar i slike arbeidsmøter (dette kan gjerne være interne brannrådgivere som Etat for bygg og eiendom selv innehar). Side 24 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 4-3 Kostnadsestimater Overslaget er uten forbindtlighet og tiltakene er ikke detaljert. Det foreligger derfor en del usikkerhet med overslaget. Tabell 6 ID Tiltak Rund sum Kommentar 1a-b 2a 2b 2c 2d Oppdatere branndokumentasjon, branntegninger Oppgradere etasje skiller Skifte dører + fjerning og erstatte tettelister Montere dørpumpe Rydding av rom 55.000,40.000,50.000,15.000,5.000,- Bistand brannrådgiver 2e 4a Etablering av bygg for søppel Kle igjen underside på utvendig rømningstrapp/terrasse med EI60. Dør til det fri fra diverse 103 må skiftes med EI30C Strålingsberegning fra vindu mot evakuerende eventuelt etablering av branngardin Oppgradere ledesystem/nødlys Skifte låskasser Brennbar væske må flyttes 50.000,60.000,- Objekt som henger øverst i trapperom, fjernes om det ikke er brannimpregnert Feste godkjente barnesikringer på vinduer i rom 203 og rom 205. Fjerne eksisterende barnesikringer. Fjerning av obstruksjoner i utvendig rømningsvei Branntette gjennomføringer Anbefaler kontroll/tilsyn på el-anlegg. Termografering. Erstatte eksisterende varmekilder med nye fastmonterte panelovner Erstatte eksisterende lamper/spotter Installere flere detektor punkter Installere nye brannslanger Merking av manuell slokkeapparat og nye brannslanger Anbefalt tiltak (automatisk slokkeanlegg) - Sum eks MVA inkl 25% sikkerhetsmargin 1.940.000,- 4a 4a 4b 4c 4d 4d 4e 4f 6a 7a 7b 7c 10a 11a 11b 12a Om det benyttes eksternt ryddefirma Søknadspliktig Søknadspliktig 10.000,16.000,20.000,30.000,5.000,- Flyttes til lager med branncellebegrensende vegger EI30. 2.000,- 10.000,10.000,- Kan bestilles av lokale elektrikere. 6.000,20.000,20.000,25.000,2.000,1.100.000,- Side 25 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering DEL 5: VEDLEGG 5-1 Bilder ID Forklaring 2b Bildet viser dør uten klassifisert brannmotstand i fluktvei i plan under etasje. 2c Dører som leder inn til rømningstrapp er ikke utstyrt med dørpumpe i plan 2 etasje. 2d Lagring medfører som medfører at rom 2 har høyere brannenergi enn 400 MJ/m Bilde Side 26 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 2e Bilde viser forslag til plassering av søppelhus. Konstruksjonene må tilfredsstille brannmotstand EI30. Må være konstruert slik at den kan låses. Løsning er søknadspliktig. 4a Rømningsvei som leder til plan underetasje er ikke tilstrekkelig beskyttet mot stråling fra underetasje 4a Rømning fra plan 2. etasje ikke beskyttet mot stråling fra 1. etasje. Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Side 27 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 4b Ledelys virker ikke. 4e Ikke godkjente barnesikringer. Må skiftes med nye godkjente. 4f Fjerning av obstruksjoner i rømningsvei, tresøyler må merkes. Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Side 28 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 6a Gjennomføringer uten branntetting 7b Takmontert stråleovn med svimerke på overside. Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Side 29 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 5-2 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Risikovurdering Alle avvik som ble observert er listet opp under. Definisjoner og forklaringer på klasseinndelinger er vist i kapitel 5-4. ID Mangel 1a 1b 2a 2b 2c 2d 2e 4a 4c 4d 4e 4f 4g 6a 7a Mangler på branntegninger Mangler i brannverndokumentasjonen Etasjeskiller med mangler Syv dører i brannskiller uten brannmotstand Branndør til trapperom uten dørpumpe 2 Lager med spesifikk brannenergi over 400 MJ/m Oppstillingsplass for søppelspann 1,5m fra bygget Rømningsvei fra plan 1. og plan 2. etasje mangler tilstrekkelig brannskjerming Rømningsveier mangler tilstrekkelig merking Rømningsdører kan ikke åpnes enkelt med ett grep Lagring av brennbar væske i rømningsvei Ikke godkjent barnesikring montert på vindu Obstruksjoner i rømningsvei, søyler ikke tilstrekkelig merket Gjennomføringer er ikke tilstrekkelig branntettet Manglende kontroll av el-anlegget, eventuelt utskifting av eksisterende eldre kurser Unødvendig bruk av eldre oppvarmingskilder Utskifting av spotlights med høy varmestråletemperatur på lyspære Installere flere detektorer Installert mer tilfredsstillende slokkehjelpemidler Mangler merking av slokkemiddel (Anbefaling) Installere automatisk slokkeanlegg 7b 7c 10a 11a 11b 12a Side 30 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Tabell 7 ID Årsak Farekilde/ trussel Uønsket hendelse Konsekvens Frek. Kons Risiko Risikoreduserende tiltak 1a Mangler på branntegninger Brann Brannvesenet kan registrere avvik da rom beregnet for sporadisk personopphold benyttes til varig opphold. Brannvesenet kan nekte bruk av enkelte arealer. 1 3 3 Oppdatere branntegninger 1b Mangler i branndok. Brann Sikkerhetssystemer virker ikke. Feil eller uklare beskjeder fra tilsatte ved rømning. Lang deteksjons- og reaksjonstid ved brann For sen rømning, kan medføre oppstuving i rømningsvei. 1 3 3 Oppdatere branndokumentasjon 2a Mangler tilstrekkelig brannskiller Mangler brannmotstand på 7 dører i brannskiller Brann Spredning av brann til overliggende plan før 60 minutter Spredning av brann til rømningsvei 2 2 4 Oppgradere skille med gipsplater 2 4 8 Skifte dører Dør til trapperom uten dørpumpe Over 400MJ/m2 med lagret brannenergi Søppelspann lagret for nært hus Utilstrekkelig brannskjerming av rømningsvei Brann Brann kan spre seg forbi barrierer Rømningsvei kan bli blokkert. I verste konsekvens kan begge rømningsveier fra 2. etasje bli blokkert samtidig. Rømningsvei kan bli blokkert. Redusert tilgjengelig rømningstid Utvendig brannstart 3 4 12 Montere dørpumpe 2 2 4 Fjerne mengder med brennbart materiale. 3 4 12 Flytte det inne i arealer med lås. Brann Konstruksjoner holder ikke tilfredsstillende brannkrav 1 4 4 Utbedre konstruksjoner som er del av brannskjermingen for evakuerende fra andre etasje. Mangler ved ledesystem Brann Forsinkelse i evakuering, da skilt Èn rømningsvei kan bli blokkert, dersom brannmotstand på dører mot utvendig trapperom ikke blir oppgradert og brann forekommer kan begge rømningsveiene bli blokkert samtidig. For sen rømning, 2 4 8 Utbedre ledesystemet. 2b 2c 2d 2e 4a 4b Brann Brann Brann Brann og røykspredning til trapperom / rømningsvei Branncellebegrensende konstruksjoner svikter tidligere Fare for ildspåsettelse Side 31 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering ikke lyser 4c Låst rømningsdør Brann 4d Lagring av brennbar væske i rømningsvei Brann 4e Ikke godkjent barnesikring Brann 4f Obstruksjoner i rømningsvei Brann Personer kan ramle og slå seg bevisstløs 6a Manglende brannsikring av gjennomføringer Brann Spredning av brann 7a Manglende kontroll av elanlegg. Eldre elektrisk anlegg Større risiko for brannstart i høyt hengende stråleovner Høy varmestråle temperatur fra spotlights Brann Brann kan oppstå Brann Unødvendig høy risiko for brannstart i varmekilder Unødvendig høy risiko for brannstart pga. strålevarme. 10a Mangelfull detektering Brann Brann kan bli unødvendig stor før detektering 11a Ikke tilstrekkelig type slokkemiddel Brann Ikke tilstrekkelig mengde brannslukkemiddel i tidlig fase. 11b Mangel på merking av slokkemiddel (Anbefaling) Installere automatisk slokkeanlegg Brann Brannslukkingsarbeid kan bli sent iverksatt Brannstart i vernet bygg og tettbebygd område. 7b 7c 12a Brann Brann Forhindrer tilstrekkelig rømningsalternativer Lagret brennbart materiale bidrar til brann og røykspredning i rømningsvei Vinduer kan ikke benyttes til evakuering ved nødstilfelle. oppstuving i rømningsvei fordi ikke alle muligheter blir benyttet. Kun en rømningsvei dersom døren er låst. Mulighet for utvikling av brann og røykgasser i rømningsvei. En brannstart i uheldig område kan medføre at vindu er eneste rømningsvei Personer kan bli eksponert for farlig brann og røykgasser Personer i flere brannceller kan bli eksponert for brann og røyk på tidlig tidspunkt. Større sannsynlighet for brannstart. 2 5 10 Skifte lås slik at rømning er mulig. 2 4 8 Brennbar væske flyttes til område/areal som er tilpasset bruken. 1 3 3 Fjerne skruer, erstatte med godkjent barnesikring 1 2 2 Rydde unna obstruksjoner 2 2 4 Branntette gjennomføringer 3 4 12 Større sannsynlighet for brannstart. Større sannsynlighet for brannstart. 2 3 6 2 3 6 Større sannsynlighet for at brannen blir mer omfattende og fare for evakuerende Mindre sannsynlighet for at brannen slukkes i tidlig fase. Brannen slukkes ikke i tidlig fase. Brannskader på vernet bygg 3 3 9 Hyppigere kontroll av el-anlegg og termografering. Eventuelt utskifting av elektriske kurser. Innkjøp av fastmonterte panelovner og fjerning av stråleovner Innkjøp av spotlights med lav effekt. Kan være LED-lys. Fjerning av eksisterende spotlights. Installere flere detektorer. 2 2 4 Nye brannslanger installeres 2 2 4 2 3 6 Merking av slokkeutstyr med etterlysende skilt. Installere automatisk slokkeanlegg Side 32 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Tabell 8 ID Kommentarer ift sannsynlighet Kommentarer ift konsekvens 1a Det er registrert feil på branntegninger som kan medføre at enkelte arealer som opprinnelig skal benyttes som lager blir brukt til rom for varig opphold og tilstrekkelig med rømningsveier ikke er tilfredsstillende. Godkjente byggtegninger fra 1991 er mer oppdatert på bruk av rom enn branntegning. For ordinært bruk ansees det som at konsekvensene ved feil på branntegninger som middels. Konsekvensklasse 3 At personer ikke skal klare å ta seg til det fri pga. dette er lite sannsynlig (sannsynlighetsklasse 1) 1b De fleste rommene og korridorene er oversiktlig og faren for hurtig brannutvikling er generelt vurdert som middels slik som forholdene var under befaring. Organisatoriske rutiner er én sikkerhetsbarrierere som vil fungere sammen med flere andre sikkerhetstiltak og -forhold. Brannalarmanlegg og kort fluktvei medfører raske rømning uavhengig av at de organisatoriske sikkerhetsrutinene fungerer optimalt. Konsekvensen kan være at evakuering ikke foregår optimalt. Det er viktig at personal som omgås barn har tilstrekkelig opplæring og forstår sin rolle ved evakuering av brann. Konsekvensen er vurdert som stor. Konsekvensklasse 3 Det at branndokumentasjonen ikke er oppdatert kan medføre at f.eks. ansatte ikke vet hvilke rolle de har ved brann eller at utstyr ikke har tilstrekkelig med vedlikehold. Sannsynlighetsklasse 2 2a Brannen kan start på et av lagrende og spre seg opp i etasjen over før 60 minutter. Sannsynlighetsklasse 2 Brannen kan utarte seg raskt til en stor brann som sprer seg oppover. Konsekvensklasse 2 2b Enkelte dører i underetasje tilfredsstiller ikke brannkravene som gjelder for dører til lager. Dører har heller ikke tilfredsstillende røyktetthet. Ved brannstart i underetasje kan dette medføre at brannen sprer seg raskere til fluktvei. Sannsynlighetsklasse 2 Varme røyk- og branngasser kan spre seg til fluktvei og overliggende etasjer før det er gått 60 minutter. Sikkerhetsmargin for rømning er dermed redusert. Brannen kan vokse seg stor og dermed også medføre at sikkerheten for slokkeinnsats ikke er ivaretatt. Skadene er plassert i Side 33 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering konsekvensklasse 4 2c Åpen dør mot trapperom kan medføre at varm brannrøyk sprer seg fra branncelle til trapperom før 30 minutter. Sannsynlighetsklasse 3 Rømningsvei kan bli blokkert for personer i overliggende etasje. Sekundær rømningsvei er beregnet for få personer og ved brannspredning til trapperommet er det vurdert at konsekvensen kan bli middels. Konsekvensklasse 4 2d Brann i et lager med mye brannenergi kan medføre en brann som er større ift. iso-branner (standardbrann). Dette kan medføre at dører og branncellebegrensende konstruksjoner svikter før enn det de er godkjent for. Det ble observert løs oljeovn på lager, sannsynlighetsklasse 3 Dør til lager i underetasje er ikke brannklassifisert. Ved brann i lager og svikt i brannalarmanlegg kan dette medføre at fluktvei i underetasje samt rømningsvei fra rom 103 i første etasje blir tidlig blokkert. Konsekvensklasse 2 2e Det ble observert søppelspann i en avstand på 1,5 meter fra bygg. Det har vært flere ildspåsettelser i Bergen by. Sannsynlighetsklasse 3 Det at bygget har trefasade medfører at det enkelt kan utarte seg en større brann ved påsatt brann i søppelcontainere. Konsekvensklasse 4 4a Brann i kjøkken i under etasje kan medføre at brannen sprer seg ut i fluktvei gjennom den uklassifiserte døren. Flammene vil også kunne slå gjennom vinduene samtidig som hovedtrapperom kan bli blokkert. Ved brannalarmsvikt vil deteksjon skje langsomt. Hvis personer er i galleri i 3. etasje når dette skjer vil begge rømningsveier kunne bli blokkert samtidig som vinduer er blokkert med skruer. Sannsynlighetsklasse 2 Det kan medføre at begge rømningsveiene er blokkert innen kort tid og personer i øverste plan kan omkomme. Konsekvensklasse 4 4b Ved brann i sikringsskap eller annet elektrisk kan dette medføre at brann medfører svikt i det elektriske. Da er det viktig at rømningsskilt viser evakuerende hvor utgang er. Dette er et bygg som har en bruk for personer som ikke er kjent i bygget. Sannsynlighetsklasse 2 Ved en rask voksende brann i dette elektriske anlegg kan det medføre at personer ikke finner utganger til det fri. Spesielt hvis hovedinngangen som de kom inn blir blokkert og de evakuerende må benytte alternative rømningsveier mens rømningskorridorer er mørklagt. Konsekvensklasse 4 4c Dør som leder til rom 205 og igjen fører til utvendig rømningstrapp er låst. Dette kan medføre at ikke alle andre arealer i etasjen ikke har to uavhengige rømningsveier. Sannsynlighetsklasse 2 Konsekvensen er at ved svikt i brannalarmanlegg, dører uten brannklassifisering og manglende selvlukkere kan medføre at person i øverste etasje kan bli forhindret å rømme før brann er blitt for stor. Konsekvensklasse 5 Side 34 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 4d Lagring av brennbar væske i rom uten brannklassifisert dør i fluktvei kan medføre at det foreligger produkter som bidrar til brann i fluktvei. Produktene vil bidra i vesentlig grad til at brannen kan spre seg raskt og blokkere muligheter for evakuering. Sannsynlighetsklasse 2 Det at der foreligger produkter i fluktvei som kan medvirke til brannvekst er vurdert som konsekvensklasse4 4e Vinduer kan være en siste utvei om alle rømningsveier er blokkert. Sannsynlighetsklasse 1 Personer kan bli forhindret fra å rømme. Konsekvensklasse 3 4f Personer som evakuerer ved brann i mørke kan bli unødig forhindret. Sannsynlighetsklasse 2 Personer kan slå seg bevistløs eller andre personskader. Konsekvensklasse 2 6a Det er sannsynlig at brann kan oppstå og at den kan spres gjennom gjennomføringer som ikke er branntettet. Sannsynlighetsklasse 3 Sikring mot spredning gjennom branncellebegrensende konstruksjoner er et tiltak for personsikkerhet og verdisikkerhet. Konsekvensklasse 2 7a Manglende kontroll av elanlegg kan medføre at feil i anlegg ikke blir detektert tidlig nok. Dette er en av de største brannårsakene i Norge. Sannsynlighetsklasse 3 Brann i elanlegg når personer ikke er på jobb, samtidig som svikt i brannalarmanlegg kan medføre til en større brann i et område med tett trehusbebyggelse. Konsekvensklasse 5 7b Flere av oppvarmingskildene som er benyttet i bygget er av eldre utførelse og enkelte steder er det benyttet høyt hengende stråleovner. Det er større sannsynlighet for en brannstart i en eldre ovn som avgir varme til omliggende arealer inklusiv tak og brennbart materiale. Sannsynlighetsklasse 3 Brann i oppvarmingskilder som står på til oppvarming om natten kan medføre brann. Det kan f.eks. være svikt i termostat. Ved svikt i brannalarmanlegg kan dette medføre til en storbrann i et område med tett trehusbebyggelse. Selv om brannalarmanlegget fungerer vil det være mulighet for at brannen får utvikle seg til storbrann før brannvesenet får beskjed, dette fordi brannalarmanlegget ikke er direkte tilkoblet alarmsentralen samt at omkringliggende bebyggelse ikke nødvendigvis vil høre alarmen fra innsiden. Konsekvensklasse 4 7c Flere av belysningskildene som er benyttet i bygget er av eldre kvalitet og enkelte steder innehar lyspærene en høy effekt. Det ble observert at kunst og tøy hang i nær tilknytning til spotter som avga høy varme, det er svært sannsynlig at lett antennelige materialer vil kunne bli antent av spotter med høy varmeavgivelse. Sannsynlighetsklasse 2 Det vil sannsynligvis være personer tilstede hvis brannen skulle starte i spotter (dersom det er rutine for å slå av lyset når personer forlater bygget). Område som disse lampene er montert i er ofte dekorert med klesplagg av diverse typer stoff. Disse kan være lett antennelig og kan medføre at brannen vokser seg større og at den får rask brannvekst. Dørene til trapperom er ikke utstyrt med selvlukkere som medfører at brannen kan spres seg til hovedtrapperom. Konsekvensklasse 3 10a Enkelte rom har mangelfull detektering. Det kan medføre at brann Sen detektering kan medføre at rømningsforholdene er kritisk. Side 35 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering kan utvikle seg unødig stor. Sannsynlighetsklasse 3 Konsekvensklasse 3. 11a Bygget er ikke utstyrt med brannslanger som dekker alle rom. Sannsynligheten for at det ikke er tilstrekkelig med eksisterende slokkemidler er middels. Sannsynlighetsklasse 2 Som vist i tilfelle over kan brannen vokse seg stor, det er begrenset med mengde slokkemidler på bygget. Konsekvensklasse 3 11b Det ligger instrukser på hvor og hvordan benytte slokkemiddel. Mangel på merking kan medføre at personer som ikke er kjent på bygget bruker lengre tid enn nødvendig før slukkearbeid kan starte. Sannsynlighetsklasse 1 Brannen kan vokse seg stor, før personell får påbegynt slokkearbeid. Konsekvensklasse 3 12a Bygget som er vernet, ligger i et tettbebygd område. Sannsynligheten for en brannstart i f.eks. det elektriske er vurdert som middels. Sannsynlighetsklasse 2. Brannen kan medføre vanskelige slokkeforhold for brannmannskap, da det ligger flere bygg nærmere enn 8 meter. Konsekvensklasse 4 Tabell 9. Risikomatrise Sannsynlighet -> 1. Svært liten sannsynlighet 2. Lite sannsynlig 3. Sannsynlig 4. Ganske sannsynlig 5. Svært sannsynlig Konsekvens 5. Katastrofal 4c 7a 4. Svært stor 4a, 4b, 4d, 12a 2b, 2d, 7b, 2e 1b, 7c, 11a 10a 4f, 2a 2c, 6a 3. Stor 2. Middels 1a,11b,4e, 1. Liten Side 36 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 5-3 KOST-NYTTE VURDERINGER og tilstandsgrader Tabell 10 ID Risiko Anbefalt tiltak Nytte forbundet med tiltak Kostnad forbundet med tiltak Anbefaling Tilstandsgrad 1a 3 Oppdatere branntegninger Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 1b 3 Oppdatere branndokumentasjon Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 2a 4 Oppgradere brannskille Middels nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 2b 8 Skifte dører Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 3 2c 12 Montere dørpumpe Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 3 2d 4 Fjerne mengde med brennbart materiale Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 2e 12 Etablere søppelrom Stor nytteverdi Middels kostnad Anbefales gjennomført 2 4a 12 Utbedre konstruksjoner som er del av brannskjerming for andre etasje. Stor nytteverdi Middels kostnad Anbefales gjennomført 3 4b 8 Utbedre Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales 2 Side 37 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering ledesystemet. gjennomført 4c 10 Skifte lås slik at dør kan åpnes med et grep Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 3 4d 8 Brennbar væske flyttes til areal som er tilpasset bruken. Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 4e 3 Erstatte skruer med godkjent barnesikring Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 3 4f 2 Rydde unna obstruksjoner Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 6a 4 Branntette gjennomføringer Middels nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 7a 12 Anbefaler hyppigere kontroll av el-anlegg og termografering. Utskifting av eldre elektriske kurser Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 7b 6 Erstatte eksisterende høyt hengende stråleovner med panelovner Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 7c 6 Innkjøp av spotlights med LED pære Stor nytteverdi Middels kostnad Anbefales gjennomført 2 Side 38 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 10a 6 Installere nye detektor punkter Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 3 11a 4 Nye brannslanger monteres Stor nytteverdi Middels kostnad Anbefales gjennomført 2 11b 6 Merking av slokkeutstyr med etterlysende skilt Stor nytteverdi Lav kostnad Anbefales gjennomført 2 12a 6 (Anbefalt tiltak) Installere automatisk slokkeanlegg Stor nytteverdi Høy kostnad Anbefales gjennomført 3 Side 39 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 5-4 Definisjoner og forklaringer til risikovurdering 5-4.1 Farekilder Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 En farekilde er et stoff eller objekt som inneholder farlig energi. Eksempler: Brennbare væsker Brennbare gasser Fallende gjenstander Skarpe gjenstander Giftig stoff Kveldende gass Fartsenergi (kjøretøy, prosjektiler etc) Osv. 5-4.2 Uønskede hendelser Hendelse som medfører tap av verdier. Med verdier menes også tap av liv, helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. En uønsket hendelse kan være både tilsiktet eller utilsiktet. Det er derfor viktig å skille mellom normale, kontrollerbare hendelser og hendelser som faktisk er uønsket. En uønsket hendelse er en hendelse som direkte kan føre til ulykke, og at det kun er tilfeldigheter som medførte at eventuell ulykke ikke fant sted. F.eks at det ikke var personer til stede. Det er også viktig å velge realistiske hendelser. For å gjøre analysen mer oversiktlig kan det være en fordel å beskrive en samlekategori av lignende typiske uønskede hendelser. Eksempler på uønskede hendelser ift brannsikkerhet kan være: Brannantennelse eller -utvikling Brannspredning utover branncelle Personer blir ikke varslet av brann Ukontrollert utslipp av gass pga defekt pakning 5-4.3 Årsak og frekvens Årsak til uønskede hendelser er vanligvis opplagt og kan beskrives kortfattet. Frekvenser kan imidlertid være veldig komplisert dersom frekvens ønskes tallfestet. En enklere metode kan derfor være å identifisere forebyggende sikkerhetsbarrierer. Dersom det er flere uavhengige sikkerhetsbarrierer og at hver av disse regnes som pålitelige og effektive, kan det antas at sannsynligheten er lav. Årsak og frekvens føres i hver sin kolonne. Side 40 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering Som hjelpemiddel til vurdering av frekvens kan tabellen under benyttes: Tabell 11 Frekvensklasse Sannsynlighet Frekvens “Muntlig definisjon” 1 Svært lite sannsynlig Mindre en én gang pr 1000 år Har aldri hørt om det 2 Lite sannsynlig 1 gang pr 100 – 1000 år Har hørt om det 3 Sannsynlig 1 gang pr 10 – 100 år Kan tenkes 4 Ganske sannsynlig 1 gang pr 1 – 10 år Kan hende 5 Svært sannsynlig Mer enn én gang pr år Dette hender 5-4.4 Konsekvens Konsekvens er en mulig følge av en uønsket hendelse som kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Konsekvens kan knyttes til tap eller skade på liv, helse, miljø, materielle verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Det er viktig å merke seg at det kan oppstå mer en én konsekvens fra én uønsket hendelse. Dette kan ha sammenheng med omfanget av den uønskede hendelsen eller om konsekvensreduserende tiltak fungerer eller ikke. Som hjelpemiddel til å vurdere konsekvens kan tabellen under benyttes: Tabell 12 Kons.klasse Konsekvens For mennesker For materielle verdier For miljø 1 Liten Små personskader Mindre enn 0,2 mill. kroner Lite omfang, kort restitusjonstid 2 Middels Alvorlige personskader 0,2 - 2 mill. kroner Stort omfang, kort restitusjonstid 3 Stor 1 - 2 døde 2 - 20 mill. kroner Noe omfang, lang restitusjonstid 4 Svært stor 3 - 10 døde 20 - 200 mill. kroner Stort omfang, lang restitusjonstid 5 Katastrofal Mer enn 10 døde Mer enn 200 mill kroner Stort omfang, varig skade Side 41 Barnas Kulturhus | Brannteknisk tilstandsvurdering 5-4.5 Oppdragsnr.: 5147506 Dokument nr.: F-001 Revisjon: J02 Risiko Risiko er frekvens multiplisert med konsekvens. Frekvensklasse og konsekvensklasse i foregående tabeller angir en logaritmisk skala. Risiko kan derfor begrenses ved å summere frekvensklasse og konsekvensklasse. Side 42 1 Vedlegg 9. Kildehenvisninger Norconsult AS | Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA | Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: +47 67 57 10 00 | Fax: +47 67 54 45 76 KILDEHENVISNINGER I tillegg til vedleggene i del 2, har Norconsult AS benyttet informasjon fra dokumenter oversendt fra Bergen kommune. Disse er ikke vedlagt rapporten. For rapporten for Kalmargaten 6 – Barnas hus gjelder dette: • • • • • • • Kartlegging av PCB vindu, EBE (2013) Sjekkliste dokumentasjon, EBE (2015) Bergen Kommune (2015), budsjett for 2015, hentet fra: https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00210/Byr_dets_budsjettfo_210435a.pdf Bergen Kommune, eiendomsinformasjon: http://www.bergenskart.no/ Kartverket, martrikkelinformasjon: http://www.seeiendom.no/ Den nasjonale kulturminnedatabasen: www.askeladden.ra.no Riksantikvaren: www.kulturminnesok.no
© Copyright 2024