Miljørisiko- og beredskapsanalyse Zeppelin
Miljørisiko - og beredskapsanalyse Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Wintershall Norge AS Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 Akvaplan-niva AS Rådgivningog forskninginnenmiljø og akvakultur Org.nr.: NO 937375158MVA Framsenteret 9296Tromsø Norge Akvaplan-niva AS SensitiveEnvironmentsDecisionSupportGroup Idrettsveien6 1400Ski Norge Tlf: +47 92804193/+47 91372252 Akvaplan-niva (APN) er et forskningsbasertselskapsomlevererkunnskapog råd om miljø og havbruk.Selskapetkombinererforskning,beslutningsstøtte og tekniskinnovasjontil praktiskeog kostnadseffektiveløsningerfor bedrifter, myndigheterog andrekunderverdenover. SensitiveEnvironmentsDecisionSupportGroup(SensE)er engruppeinnen Akvaplan-niva AS. SensElevererenrekketjenesterrelaterttil miljørisiko og oljevernberedskap for petroleumsoperasjoner og aktiviteteri sensitive marine områder. Vår serviceporteføljeinkluderermiljøovervåkingsundersøkelser, konsekvens utredningerog risikovurderinger,beslutningsstøtte for petroleumsvirksomhet, arktiskmiljøforskning,akvakulturdesignog -ledelse,FoU pånyeoppdrettsarterog enrekkeakkreditertemiljømessige,tekniskeog analytisketjenester. SensEfokusererpåkvalitet og kompetansei gjennomføringenav analyserog arbeiderog samarbeidertett medoppdragsgiveri prosessen, for å sikregod involveringog utarbeidelseav analysermedhøykvalitet. Verktøyetwww.senseweb.no er enpresentasjonsportal for visningav fullstendige resultaterfra miljørisikoanalysergjennomførtav Akvaplan-niva AS vedSensE. Tjenestener åpenfor alle i høringsperiodenfor analysenog tilgjengelig kontinuerligfor oppdragsgiver. www.akvaplan-niva.no Forsidebilde:Sildemåke(Larus fuscus) www.akvaplan-niva.no www.senseweb.no (Foto: Cathrine Stephansen, Akvaplan-niva AS) Alle foto er CopyrightCathrine Stephansen/Geir Morten Skeie. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 2 Rapporttittel: Miljørisiko- og beredskapsanalyse. Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Forfatter(e): Tom Sørnes Cathrine Stephansen Geir Morten Skeie Akvaplan-niva rapport nr.: 7286.01 Kunde: Wintershall Norge AS Oppdragsgivers referanse: Helena Maciel Galli Dato: 23.01.2015 Antall sider: 116 Distribusjon: Oppdragsgiver Oppsummering: Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 10/4-1 (Zeppelin). Utstrømningsratene er moderat høye og frekvensen som for en standard letebrønn. Miljørisikoen i analyseperioden er lav for naturressurser i åpent hav og kystnært. Maksimalt utslag for sjøfugl i åpent hav er i underkant av 3 % av akseptkriteriet i skadekategori Moderat (havhest i Nordsjøen). Maksimalt utslag for sjøfugl kystnært er i underkant av 10 % av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig (sildemåke). En ytelse tilsvarende 10 av NOFOs havgående systemer vil dekke operatørens ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning i åpent hav i den aktuelle analyseperioden. En kapasitet tilsvarende 3 kystsystemer og 3 fjordsystemer vil dekke det identifiserte beredskapsbehovet kystnært. Prosjektleder: Kvalitetskontroll: Tom Sørnes Geir Morten Skeie © 2015 Akvaplan-niva AS. This report may only be copied as a whole. Copying and use of results by Client is permitted according to Contract between the Client and Akvaplanniva AS. For others than Client, copying of part of this report (sections of text, illustrations, tables, conclusions, etc.) and/or reproduction in other ways, is only permitted with written consent from Akvaplan-niva AS and the Client and may only be used in the context for which permission was given. This report was prepared using a landscape format for easier screen reading and reduced printing. Please consider the environment before you print. 3.3.1 Sjøfuglog marinepattedyr................................ ........................... 21 Innhold 3.3.2 Kysthabitater................................ ................................ ................21 1 3.3.3 Fisk................................ ................................ ............................... 21 2 Innledning................................ ................................ ................................ .... 11 1.1 Tilnærmingtil miljørisikoanalyse................................ ........................11 3.4 Miljøsonerog miljøbeskrivelse................................ ............................ 22 1.2 Regelverk................................ ................................ ............................. 11 3.5 Beredskapsanalyse ................................ ................................ ...............22 1.3 WINO sinemiljøkrav og akseptkriterierfor denneaktiviteten...........11 3.5.1 Beregningav systembehov ................................ ........................... 22 1.4 Ytelseskravfor oljevernberedskap ................................ ......................12 3.5.2 Risikoreduksjonsomfølgeav effekt av beredskap ......................22 Miljøbeskrivelse................................ ................................ ........................... 24 4.1 Strømforholdog frontsystemer................................ ............................ 24 2.1 Aktivitetsbeskrivelse................................ ................................ ...........13 2.2 Bore- og analyseperiode ................................ ................................ ......14 4.1.1 Nordsjøenog Skagerrak................................ ............................... 24 2.3 Forholdenei reservoaret................................ ................................ ......14 4.1.2 Norskehavet ................................ ................................ ..................24 2.4 Definertefare- og ulykkeshendelser ................................ ....................14 2.5 Risikoreduserende tiltak ................................ ................................ ......14 4.2 Klimatiskeforhold ................................ ................................ ...............25 4.2.1 Vanntemperatur ................................ ................................ ............25 2.5.1 Brønndesign................................ ................................ .................14 4.2.2 Lufttemperatur................................ ................................ ..............26 2.5.2 Boring av avlastningsbrønn ................................ .........................15 4.2.3 Lysforhold................................ ................................ ....................26 2.6 Utstrømningsraterog -varigheter................................ .........................15 4.2.4 Vindforhold................................ ................................ ..................27 2.7 Oljensegenskaper ................................ ................................ ................16 4.2.5 Bølgeforhold................................ ................................ ................28 2.8 Brønnspesifikkutblåsningsfrekvens ................................ ....................17 4.2.6 Vind, bølgerog effektivitet................................ .......................... 29 4.2.7 Forventetsystemeffektivitet................................ ......................... 29 2.8.1 Frekvens................................ ................................ .......................17 2.8.2 Brønnspesifikkutblåsningsfrekvens ................................ ............17 4.3 Sårbarhetsperioder ................................ ................................ ................30 Oppsummeringav nøkkelparametere ................................ ..................17 4.4 Miljøsoner................................ ................................ ............................ 30 Metoderog analysekonsept ................................ ................................ .........18 4.5 Sjøfugl................................ ................................ ................................ ..33 2.9 3 4 Aktiviteten, reservoarforhold,brønndesignog hendelser............................ 13 3.1 Miljørisiko i brønnplanlegging ................................ ............................ 18 4.5.1 Pelagiskedykkere................................ ................................ .........34 3.2 Oljedriftssimuleringer................................ ................................ ..........18 4.5.2 Pelagiskoverflatebeitendesjøfugl................................ ...............36 3.3 Analyseav miljørisiko – Skadebasert analyse................................ ..... 20 4.5.3 Kystbundnedykkere................................ ................................ .....38 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 4 4.5.4 Kystbundne overflatebeitende ..................................................... 40 6.2.2 Miljørisiko for marine pattedyr .................................................... 71 4.5.5 Marint tilknyttede vadere ............................................................. 42 6.2.3 Miljørisiko for strandressurser ..................................................... 72 4.6 5 6 Marine pattedyr.................................................................................... 44 6.3 7 Miljørisiko ved forskyvning i boreperioden......................................... 76 4.6.1 Havert (gråsel) (Halichoerus grypus) .......................................... 44 Beredskapsanalyse ....................................................................................... 78 4.6.2 Steinkobbe (Phoca vitulina) ........................................................ 45 7.1 Innledning ............................................................................................ 78 4.6.3 Oter (Lutra lutra) ......................................................................... 46 7.2 Tilgjengelige beredskapsressurser........................................................ 78 4.6.4 Hvalarter ...................................................................................... 46 7.2.1 Stående beredskap ........................................................................ 78 4.7 Fiskeressurser ...................................................................................... 47 7.2.2 Landbaserte baser ......................................................................... 79 4.8 Sårbare kysthabitater ........................................................................... 48 7.2.3 Beredskapsnivå ............................................................................ 79 4.8.1 Sensitivitetsindeks ....................................................................... 48 7.3 Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten.................................. 80 4.8.2 Kysttyper i analyseområdet ......................................................... 48 7.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater som grunnlag for dimensjonering 80 4.9 Koraller og annen bunnfauna............................................................... 51 7.5 Behov for og virkning av havgående beredskap .................................. 80 4.10 Høyt miljøprioriterte lokaliteter ........................................................... 51 7.5.1 Effektivitet og kapasitet ............................................................... 80 4.11 Ressursdata til miljørisikoanalysen ..................................................... 52 7.5.2 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold .................................... 81 4.11.1 Sjøfugl ......................................................................................... 52 7.5.3 Virkning ved ulike værforhold ..................................................... 83 4.11.2 Marine pattedyr............................................................................ 52 7.5.4 Beredskapsbehov i åpent hav gjennom året ................................. 83 4.11.3 Sårbare kysthabitater ................................................................... 52 4.11.4 Fiskeressurser .............................................................................. 52 7.6 7.6.1 Resultater av oljedriftsanalyser.................................................................... 53 Løsninger for å møte ytelseskravene .................................................... 84 Tiltaksalternativer ........................................................................ 84 7.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning.................................... 84 7.8 Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner ............................... 86 5.1 Influensområder ................................................................................... 53 5.2 Influensområder ved forskyvning i boreperioden ................................ 56 7.8.1 Åpent hav ..................................................................................... 86 5.3 Strandingsstatistikk og konfliktpotensial for kysthabitater og strandruter ........................................................................................................ 58 7.8.2 Kystnært ....................................................................................... 86 7.8.3 Fokusområder for hav og kyst ...................................................... 86 5.4 7.8.4 Strand og utvalgte områder .......................................................... 88 Strandingsstatistikk ved forskyvning i boreperioden........................... 62 Resultater av analyse av miljørisiko ............................................................ 65 7.9 Effekt av beredskap på miljørisiko....................................................... 88 6.1 Trinn 1 miljørisikoanalyse av fisk ....................................................... 65 6.2 Skadebasert miljørisikoanalyse ........................................................... 66 8.1 Metode ................................................................................................. 91 Miljørisiko for sjøfugl.................................................................. 66 8.2 Variasjon i miljørisiko gjennom året .................................................... 91 6.2.1 8 Sesongvariasjoner i miljørisiko .................................................................... 91 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 5 8.3 9 Resultatfigurerfor hvermåned................................ ............................ 92 12 Referanser ................................ ................................ ................................ .. 104 Vedlegg3. Anvendelseav støtteinformasjonpåinternett......................113 12.1 Fullstendigeresultater– alle arter................................ ......................113 10 Vedlegg1. Liste overVØK til MIRA -analyse- 2014...........................106 12.1.1 Bestandstapi intervaller................................ ............................. 114 11 Vedlegg2. Utdypendemetodebeskrivelse, effekt- og skadenøkler .......109 12.1.2 Miljørisiko i konsekvenskategorier ................................ ............114 11.1 Formelfor beregningav miljørisiko................................ ..................109 12.1.3 Utbredelseskart ................................ ................................ ...........115 11.2 Effekt- og skadenøklerfor sjøfuglog marinepattedyr......................109 12.1.4 Influensområder................................ ................................ .........115 11.3 Effekt- og skadenøklerfor kysthabitater................................ ...........111 11.4 Miljørisikoberegningfor fisk................................ ............................. 111 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 6 Forord WintershallNorgeAS (WINO) planleggerå borebrønn10/4-1 (Zeppelin) i PL 734, i sørligedel av Nordsjøen, sommeren2015. Formåletmedenmiljørettetrisiko- og beredskapsanalyse er: Gi operatørenkunnskaptil å styremiljørisiko i prosjektet.WINO har sommål å minimereeffektenav operasjonerpåmiljøet, væreproaktiveift. å håndtererisiko for uønskedehendelser,samtkontinuerligå forbedresin ytelseinnenHMSK. Til detteer miljørisikoanalyseret verktøyfor aktivt å styreog reduseremiljørisiko. Miljørisikoanalysener gjennomførtav Akvaplan-niva iht. MIRA -metoden(OLF, 2007).Dennemetodenbenyttesav norskeoperatørselskaper for å beregnerisiko for miljøet knyttettil størrehendelsersomfører til oljeutslipp.Dendekkerikke andretyperutslipp(somf.eks.kjemikalier)og er hellerikke godtegnetfor å beregnekonsekven s og risiko fra mindreutslipp. En miljørisikoanalyseskalblantannetgi svarpåom WINO sineakseptkriterier møtes,og vil bli brukt til viderebeslutningsstøtte. Beredskapsanalysen er utført etterStatoilsin metode(Statoil,2013), innenfor rammenefor Norskolje og gasssin oppdaterteveiledningfor miljørettet beredskapsanalyse. Miljørisiko - og beredskapsanalyser er forskriftspålagteanalyser:WINO vil dokumentereoverfornorskemiljømyndigheterhvilken miljørisiko somer forbundetmedboringenav brønn10/4-1 (Zeppelin), samthvilke beredskapsbehov somer knyttettil aktiviteten. Dennedokumentasjonen skalogsåkunnefremleggesfor andreoffentlige instanserog høringsinstanser i enoffentlig høringsprosess. Dimensjonereberedskap:Beredskapsanalysen skalbeskrivegrunnlaget for å dimensjonereenoljevernberedskap for brønnensomtilfredsstillerde ytelseskrav eneoperatørenharformulert. Analysendannergrunnlagetfor oljevernberedskapsplanen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 7 Summary An Environmental Risk and Contingency Analysis (ERACA) has been carried out for the exploration well 10/4-1 (Zeppelin) in PL 734 in the southern North Sea. Planned spud for the well is in June 2015, and the geographical location 57° 40' 30.078" N, 05° 09' 18,786" E. The nearest distance to shore is 94 km (Nordre Eigerøya, outside Egersund in Norway). The activity period coincides with the spawning period of some important fish stocks. However, only Mackerel has spawning areas within the influence area of well 10/4-1 Zeppelin. The environmental risk for this species was analysed in a stage 1 environmental risk assessment (Stage 1 ERA). The Stage 1 ERA showed a limited overlap between the spawning grounds and the areas with total THC concentrations exceeding 50 ppb, which is conservatively set as the threshold limit for toxicity. The environmental risk to fish resources is therefore considered low. The ERACA was carried out using Norwegian industry standard methodology and oil drift input data from the OSCAR model (MEMW 6.2). The oil drift simulations were carried out using Yme as a reference oil and cover the whole year. All sea bird species for which there are data sets in the SEAPOP programme have been analysed in a damage based MIRA method ERA (OLF, 2007). The drilling period coincides with the breeding season of some species. The influence area contains important breeding areas for the pelagic and coastal divers as well as pelagic and coastal surface feeding species along the Norwegian coastline. The primary analysis period for the ERACA is from July through October. In addition, to ensure that the assessment is valid also for changes in spud date, relevant results are included also for three additional analysis periods, given a delay in spud by 3, 6 or 9 months, respectively. The oil drift simulations were carried out using a full rates-duration matrix with grouped rates for both surface and subsea blowouts, in total 30 combinations (ie. 10 rates and 3 durations). The weighted rate for surface releases is 4289 Sm3/day and for subsea releases 4318 Sm3/day. In total, 117452 oil drift simulations were carried out. The environmental risk to sea birds in coastal areas was moderate, the highest risk being around 10 % of Wintershall’s acceptance criterion in the damage category Serious for Lesser Black-backed Gull (Larus fuscus). In the open sea, the Northern Fulmar (Fulmarus glacialis) gave the highest environmental risk in the drilling period, at around 3 % of the acceptance criterion in damage category Moderate. When the frequencies of the scenarios are included, the probability of shoreline oiling (in July through October) is 50 %. The maximum amount of beached oil calculated is 453 503 tonnes emulsion. The 95-percentile is 15 345 tonnes. The absolute shortest drift time to shore is 4,1 days, the 95-percentile is 10,4 days. The MIRA damage based ERA also included grey seal (Halichoerus grypus) and harbour seal (Phoca vitulina), for which there are suitable data sets available. The calculated risk to seal species for this activity was low. For whales, an area overlap analysis was carried out, including important areas for Harbor Porpoise. The environmental risk to whales is considered low. Yme forms emulsions with a maximum water content of 80 %, both for winter and summer conditions. The emulsion has a relatively long degradation time at low wind speeds. At winter temperatures and 2 m/s wind, 68 % of the oil is left after 5 days. For well 10/4-1, mechanical recovery is considered to be the main strategy for oil spill combat. A capacity corresponding to 10 NOFO systems is required in barriers 1 and 2. Based on the location of Norwegian oil spill response resources, the best achievable response time for the first system is 13 hours, and the full barriers 1 and 2 can be established within 26 hours. The dispersability of the oil is characterized as "reduced chemical dispersability" to "low chemical dispersability" after only a short initial period, where it is characterized as "chemically dispersible". Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 8 Giventheexpectedefficiencyof barriers1 and2 in thedrilling period,thespill recoverysystemsin coastalandnearshoreareasshouldhavethecapacityto combat468tonnesof oil emulsionperday. Furtherrequirements,alsoincludingdetectionandmonitoring,aswell as contingencypreparationissues,aredescribedin theERACA. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 9 Forkortelser og definisjoner ALARP As Low As Reasonably Practicable OR Oil Recovery BOP Blowout Preventer OSCAR GIS Geographic Information System Grid Rutenett som brukes i GIS Oil Spill Contingency And Response Model (SINTEFs modell for oljedriftssimuleringer) Influensområde Områder med mer enn 5 % sannsynlighet for treff av mer enn 1 tonn olje i en 10x10 km rute PL Produksjonslisens Ptil Petroleumstilsynet. www.ptil.no/ JNCC Joint Nature Conservation Committee. www.jncc.gov.uk SFT Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) KLIF Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT, nå Miljødirektoratet). www.miljodirektoratet.no SEAPOP NINAs program for overvåking og kartlegging av sjøfugl. www.seapop.no/ MIRA Miljørettet risikoanalyse SINTEF www.sintef.no/ MIRABA Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse THC Total Hydrocarbon (Totalt hydrokarbon) MOB Modell for prioritering av områder for beskyttelse mot oljeforurensning TD Total Depth (Total dybde) TFO Tildeling i forhåndsdefinerte områder Total Vertical Depth (Totalt vertikalt dyp) MRDB Marin Ressurs Data Base TVD NCS Norwegian Continental Shelf (Norsk kontinentalsokkel) ULB NINA Norsk Institutt for Naturforskning. www.nina.no/ Utredning av Lofoten Barentshavsområdet VØK Verdsatt økosystemkomponent NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap. www.nofo.no/ OD Oljedirektoratet. www.npd.no/ OLF Norsk Olje og Gass. www.norskoljeoggass.no Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 10 1 Innledning Aktivitetsforskriftenskapittel10 om overvåkningav det ytre miljøet, somogsåomhandlerovervåkningrelevantfor akutteutslipp.Videre Aktivitetsforskriftenskapittel13 om beredskap. 1.1 Tilnærming til miljørisikoanalyse Miljørisikoanalysengjennomførespåentransparentog etterprøvbarmåte. For brønn10/4-1 er detgjennomførtenfull miljørisiko- og beredskapsanalyse, basertpåoljedriftsanalysermedreferanseoljesomoperatørenmenerbest representerer denforventedefluidsammensetningen . 1.3 WINO sine miljøkrav og akseptkriterier for denne aktiviteten Miljørisikoanalysener gjennomførtfor alle arterav sjøfuglsomer registrerti SEAPOPsin database,pådearterav marinepattedyrsomer egnetfor kvantitativeanalyser,for strandog for utvalgtearterav fisk. Denenkelteoperatørskalta stilling til hvilken risiko somanseeså være akseptabelfor sin aktivitet og hvilken sannsynlighetsomaksepteresfor miljøskadei ulike alvorlighetskategorier. Samtligeresultaterfra oljedriftsberegningene (alle raterog varigheter)analyseres for alle disseartene,noesomgir et omfattenderesultatsett.For sjøfugler det analysertmednyetilrettelagtedatafra 2013for kystnærtilstedeværelse og i åpenthav. I Norskolje og gasssin veiledningfor miljørisikoanalyser(OLF, 2007)er detgitt et eksempelpåhvordandenforventederestitusjonstidenetterenmiljøskadekan benyttessomgrunnlagfor akseptkriterier.Prinsippetsombenyttesi eksempelet sierat restitusjonstidenskalværeubetydeligi forhold til forventetfrekvensav hendelsersomførertil miljøskade.Dermedakseptereslaveresannsynlighetfor hendelsersomkanføretil miljøskadei dehøyerekonsekvenskategoriene. Det foreliggerogsåeksemplerpåakseptkriterieri hverskadekategorifor spesifikke enkeltoperasjoner (pr. operasjon),installasjoner(pr. år) og felt (pr. år). 1.2 Regelverk HMS-regelverketfor norsksokkel,landanleggog Svalbardskalbidratil at petroleumssektoren i Norgeblir verdensledende påHMS-området.I underliggendeforskrifter beskriveskrav til miljørettederisiko- og beredskapsanalyser for akuttoljeforurensning. WINO har vurdertdetteeksempeletpåakseptkriterier,somogsåbenyttesav andreoperatørerfor tilsvarendevirksomhetpåNCS,og har besluttetat de operasjonsspesifikke akseptkriterienevil værei trådmedselskapetsmiljømål for denneboringen. Spesieltrelevantedelerer: Dersom miljørisikoenvisersegå overstigeakseptkriteriet,regnerWINO densom miljømessiguakseptabel,og risikoreduserende tiltak skalgjennomføres.Selvom miljørisikoenikke overstigerakseptkriterietskalmiljørisiko reduseresetter ALARP-prinsippet,medhovedfokuspåtiltak somreduserersannsynligheten for hendelse.I MIRA-metodenbenytteset ALARP-områdesomgrensefor når risikoreduserende tiltak børvurderes,og selskapetskalselvta stilling til hvor høy andelav akseptkriterietsomutgjør ALARP-området.Det er vanlig å benytte 50 % av akseptkriteriet. Styringsforskriftens§ 16,somblant annetbeskriverkrav til analyser, kriterier for oppdateringog sammenheng mellomanalyser. Styringsforskriftens§ 17,om risikoanalyserog beredskapsanalyser. (Endretpr. 1.1.2014). Rammeforskriftens§ 11 om prinsipperfor risikoreduksjonog § 48 om plikten til å overvåkeog fjernmåledetytre miljøet, samt§ 20 om samordningav beredskaptil havsog § 21 om samarbeidom beredskap. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 11 Tabell 2 Ytelseskrav til oljevernberedskap for Zeppelin. Tabell 1 WINO sine akseptkriterier for aktiviteten. Konsekvenskategori Element Betegnelse Mindre Moderat Betydelig Alvorlig Varighet av miljøskade 0,1-1 år (1) 1-3 år (3) 3-10 år (10) > 10 år (20) Operasjonsspesifikt akseptkriterium (pr. operasjon) 1,25 x 10 -3 4,25 x 10 -4 1,25 x 10 -4 6,25 x 10 -5 Krav Deteksjon Relevant for Barriere 0 Dimensjonerende hendelse Dimensjonerende rate Omfang av respons Inngangsdata Inngangsdata Alle barrierer Tap av brønnkontroll 1.4 Ytelseskrav for oljevernberedskap Det er etablert ytelseskrav for oljevernberedskap for Zeppelin som angitt i Tabell 2 nedenfor. Disse danner grunnlag for gjennomføring av beredskapsanalysen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 12 Innen 3 timer Vektet strømningsrate Tilstrekkelig kapasitet i hver barriere, definert slik: Åpent hav: Emulsjonsmengden som følger av vektet rate Kystnært: 95-prosentil av største strandede mengde emulsjon, hensyntatt effekten av beredskap i de foregående barrierer Avhengig av miljørisiko og kost/nytte-vurderinger Responstid for første system Barriere 1 Responstid for full barriere Responstid kystnært Barriere 1 og 2 Barriere 3 og 4 Så raskt som mulig fra normal plassering, med mindre miljørisikoanalysen tilsier raskere responstid 95-prosentil av minste drivtid til land Kartlegging Alle barrierer Effektiv kartlegging av forurensningen, uavhengig av sikt og lysforhold 2 Aktiviteten, reservoarforhold , brønndesign og hendelser Brønnenligger i et områdemedstrømforholdsomførertil at influensområdetfor eventuelleakuttutslippav olje primærtvil ligge i Skagerrakog Nordsjøen. Brønnenplanleggesboretmeddenhalvt nedsenkbare boreriggenBorgland Dolphin oppankretpålokasjon. 2.1 Aktivitetsbeskrivelse WINO planleggerå borebrønn10/4-1 (Zeppelin) i produksjonslisens (PL) 734 pådennorskekontinentalsokkelensommeren2015. Lisensener lokalisertsøri Nordsjøen.Brønnenharposisjon57° 40' 30.078"N, 05° 09' 18,786" Ø. Denligger om lag 40 km sørøstfor Yme og om lag 94.2 km sørvestfor NordreEigerøya,like utenforEgersund , somer nærmestefastland. Vanndypetpålokasjoner 92 m. Figur 2 Lokaliseringav WINOsin letebrønnZeppelini PL 734, samtlokaliseringav omkringliggendefelt og funn. Figur 1 Lokaliseringav WINOsin letebrønnZeppelini PL 734, samtlokaliseringav omkringliggendeoverflateinnretninger . Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 13 Andre uhellsutslipp er vurdert å være av mindre volumer og konsekvens, og er derfor ikke ansett som dimensjonerende. 2.2 Bore- og analyseperiode Tidligste borestart er ultimo juni 2015. Aktiviteten har en estimert varighet på 57 dager (gitt funn). Dette gir en bore-/aktivitetsperiode fra juni til august. 2.5 Risikoreduserende tiltak Analyseperioden for miljørisiko beregnes fra det tidspunkt potensielt oljeførende lag penetreres, normalt 2-4 uker etter borestart, men uten oppdeling av måneder. Analyseperioden omfatter også lengden på en midlere varighet, som settes til 30 dager for å fange opp de fleste varigheter. I tillegg kommer følgetid av oljen (30 dager). Til sammen gir dette ~4 måneder, og analyseperioden er dermed julioktober. 2.5.1 Brønndesign Brønnen planlegges boret vertikalt gjennom reservoaret. Planlagt brønndesign er illustrert i Figur 3. Total miljørisiko beregnes for denne perioden. I tillegg beregnes månedsvis miljørisiko for alle arter av sjøfugl og marine pattedyr. Beredskapsbehov beregnes pr. måned gjennom året. For å illustrere hvordan influensområde, miljørisiko og strandingsstatistikk endrer seg dersom boringen utsettes med 3, 6 eller 9 måneder, så omfatter foreliggende analyse også resultater for tre perioder utover den primære analyseperioden. 2.3 Forholdene i reservoaret Formålet med brønnen er å skaffe informasjon om hydrokarbonpotensialet i formasjonene Sandnes, Bryne og Zechstein. Forholdene i reservoaret er beskrevet i utblåsningsstudien for brønnen (Blowout & Dynamic Wellkill Simulations, Acona 2014). Brønnen har normalt trykk og temperatur for letebrønner på norsk sokkel (256-286 bar, 77,5-88,5 °C). WINO sine geologer har vurdert at råoljen Yme er den oljetypen som best representerer den forventede hydrokarbonsammensetningen. De viktigste egenskapene til Yme er beskrevet i SINTEF (1996) og i avsnitt 2.7. 2.4 Definerte fare- og ulykkeshendelser En ukontrollert utstrømning fra brønnen under boringen ble identifisert som den dimensjonerende DFUen for denne miljørettede risiko- og beredskapsanalysen. Dette er i tråd med Norsk Olje og Gass sin veiledning for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013), samt anbefalingene fra forutsetningsgruppens arbeid (Sørnes et al. 2007). Figur 3 Planlagt brønndesign for Zeppelin (Acona, 2014). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 14 2.5.2 Ratenevedet sjøbunnsutsli pp fra Zeppelinble plasserti fem grupper,og disse rateneble benytteti oljedriftssimuleringer: Boring av avlastningsbrønn WINO harestimertnødvendigtid for boringav enavlastningsbrønn til 75 dager. Brønnener lokaliserti et områdemedetablertaktivitet og godtilgangtil rigger for å boreenavlastningsbrønn dersombehovetskulleoppstå. 2185Sm3/d (varierendefra 2121til 2300Sm3/d) (5 % åpenBOP, 42 % av sjøbunnsutslippene ) 3514Sm3/d (varierendefra 3287til 3751Sm3/d) (5 % åpenBOP, 28 % av sjøbunnsutslippene ) 3 5228Sm /d (varierendefra 3919til 6489Sm3/d) (100% åpenBOP, 20 % av sjøbunnsutslippene ) 9737Sm3/d (varierendefra 9737til 10771Sm3/d) (100% åpenBOP, 8 % av sjøbunnsutslippene ) 3 26282Sm /d vedutstrømningfra åpenthull dersomhelereservoareter eksponertog utenrestriksjoni utstrømningsveien (2 % av sjøbunnsutslippene) Følgendevil kunnebidratil beredskapeller reduseretidenfor boringav en avlastningsbrønn: Dedikertforsyningsfartøyfor operasjonen Brønnlokasjonerfor avlastningsbrønner lokalisertpåforhånd Brønnspesifikkeberedskapsplaner (Blowout cont.andrelief well plan) Signertavtalei OLF Drilling ManagersForum,for tilgangtil rigg for boringav avlastningsbrønn Vektetratefor overflateutslipper 4289m3/d, mensvektetratefor sjøbunnsutslipp er 4318m3/d. Vektetvarigheter hhv. 12,6dagervedoverflateutblåsningog 16,4 dagervedsjøbunnsutblåsning. 2.6 Utstrømningsrater og -varigheter Acona(2014) hargjennomførtsimuleringer av utstrømningsrater fra Zeppelinfor WINO. Ratenevedet overflateutslippfra Zeppelinble plasserti fem grupper,og disserateneble benytteti oljedriftssimuleringer: Oljedriftsberegningermedhenholdsvis2, 15 og 75 døgnsvarighetav utslippet ble gjennomførtfor hverenkeltrategruppe.Rategruppene for 10/4-1 med frekvenserer vist i Figur 4. 2006Sm3/d (varierendefra 1967til 2123Sm3/d) (42 % av overflateutslippene) 3331Sm3/d (varierendefra 3118til 3872Sm3/d) (31 % av overflateutslippene) 5802Sm3/d (varierendefra 5755til 6254Sm3/d) (17 % av overflateutslippene) 10114Sm3/d (varierendefra 10114til 11862Sm3/d) (8 % av overflateutslippene) 27400Sm3/d vedutstrømningfra åpenthull dersom helereservoareter eksponert(2 % av overflateutslippene) Restriksjoneri strømningsveiene førertil økt innblandingi vannmassene ved et utslippfra sjøbunnen.For sjøbunnsutslipper ratenederforgruppertmht. restriksjoni utstrømningenfra BOP. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 15 2.7 Oljens egenskaper Yme (SINTEF,1996) er valgt somreferanseoljefor denneanalysen.Ymeoljen dannerenemulsjonmedet høytvanninnhold. Fullt vannopptaker inntil 80 % bådesommerog vinter. Fullt vannopptakom vinterennåsetter1 time ved vindstyrke15 m/sog 48 timer ved2 m/s(ved5 °C vanntemperatur / vinterforhold). Emulsjonensomdanneser lite egnetfor kjemiskdispergering(klassifiseressom «Redusertkjemiskdispergerbar » eller med«Lav/dårligdispergerbarhet» for de flestekombinasjonerav temperaturog vindstyrke). Ved referansebetingelser (20 mm initiell filmty kkelseog envanntemperaturpå5 °C) har oljen enrelativt langlevetidpåoverflatenvedlavevindstyrker(68 % er igjen påoverflatenetter5 døgnved2 m/svind). Ved sterkvind (15 m/s)og sammetemperaturer detknaptolje igjenpåoverflatenetter3 døgn(1%). Ved devindforholdenesomer forventetpålokasjoni denplanlagteboreperioden (10 m/s)er ca.45 % av oljen igjen påoverflatenetter1 døgn,og ca.17 % etter5 døgn. Figur 4 Sannsynlighetsfordeling av rater og varigheterfor Zeppelin. Oljedriftsberegningene er gjennomførtmedreellehistoriskevinddataog gir dervedet merpresistuttrykk for oljensskjebneetterutslipp. For detaljertmassebalanse og endringeri ulike egenskapersomenfunksjonav tid etterutslipp,temperaturog vindforholdvisesdettil forvitringsstudien (SINTEF,1996). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 16 2.8 Brønnspesifikk utb låsningsfrekvens 2.9 Oppsummering av nøkkelparamet ere De viktigsteparameternevedaktivitetener oppsummert i Tabell3. 2.8.1 Frekvens Tabell3 Nøkkelparamet ere for Zeppelin. Scandpowerutgir årlig enrapportsomangirfrekvensfor utblåsningerog brønnlekkasjervedaktivitetergjennomførtetterNordsjøstandard, dvs.aktiviteterpå norsksokkel.Rapporten(Scandpower,2013)inneholderinformasjonom frekvenser,fordelingav sannsynligheterfor ulike utslippstyper,samt sannsynlighet er for ulike varigheter. Verdi - Brønn Brønnavn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Lokasjon 57° 40 30.078 N 05° 09 18.786 Ø FraScandpowersrapporthentesut verdiersomfølger: Basisfrekvensen for utblåsningvedboring av enoljebrønn, medverdien -4 1,88x 10 . Sannsynlighetsfordelingen mellomet overflate- og sjøbunnsutslipp,som er henholdsvis20 % og 80 % for flytere. 2.8.2 Parameter Brønnspesifikk utblåsningsfre kvens Vanndyp -92 MSL Avstand til nærmeste land 94,2 km (Nordre Eigerøya, Rogaland) Referanseolje Yme Gass/olje-forhold 50 Sm /Sm Vektede utblåsningsrater og varigheter Overflateutslipp: 3 Vektet utsl.rate: 4289 m /døgn Denbrønnspesifikkeutblåsningsfrekvensen, og fordelingenmellomoverflate- og sjøbunnsutslipp,er i dettetil fellet identiskemedverdienei Scandpowersrapport (seover).Disseleggessåledestil grunnfor oljedriftsberegninger,analysenav miljørisiko, samtberedskapsanalysen. 3 3 Vektet varighet: 12,6 døgn Sjøbunnsutslipp: 3 Vektet utsl.rate: 4318 m /døgn Vektet varighet: 16,4 døgn Varigheter 2, 15 og 75 døgn Maksimal tid for boring av avlastningsbrønn 75 døgn Fluidtetthet (Res. cond.) 730 kg/Sm Gasstetthet (Std.cond.) 1,4 kg/Sm3 Reservoartemperatur 77,5-88,5 ºC Reservoartrykk 256-286 bar 3 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 17 3 Metoder og analysekonsept For å oppnå samme tetthet av simuleringer som andre analyser på norsk sokkel, er det benyttet 10 simuleringer pr. måned pr. år ved bruk av OSCAR i statistisk modus. Modellen velger da startdato for kjøringen hver tredje dag. For hver simulering er scenariet fulgt i 30 dager etter avsluttet varighet av utslippet. 3.1 Miljørisiko i brønnplanlegging Det er boret flere brønner i nærliggende lisenser tidligere, og erfaringene fra disse boringene er benyttet i brønnplanleggingen. Det er gjennomført totalt 117 452 simuleringer for overflate- og sjøbunnsutslipp i foreliggende analyse. Et slikt høyt antall simuleringer gjennomføres for å fange opp størst mulig variasjon i utfallsrom m.h.t. det som påvirker miljøkonsekvens og oljevernberedskap. 3.2 Oljedriftssimuleringer Beregning av oljens drift og spredning er foretatt ved bruk av OSCAR, som er en del av Marine Environmental Modelling Workbench (MEMW) versjon 6.2 (SINTEF). Vinddatasettet er tilrettelagt av SINTEF på bakgrunn av værdata fra Meteorologisk institutt og dekker hele landet i perioden 1978-2007. Strømdatasettet er også tilrettelagt av SINTEF på bakgrunn av data fra Meteorologisk institutt og dekker hele landet i perioden 1970-2009. OSCAR-modellen beregner oljemengder i et brukervalgt rutenett og dybdegrid, og resultatene overføres til samme 10x10 km rutenett som benyttes i miljørisikoanalysene. Det brukerdefinerte rutenettet (som består av et «habitatgrid» og et «dybdegrid») som er benyttet til OSCAR-simuleringene er laget slik at det dekker et større område enn det som forventes å bli berørt av olje i sjøoverflate eller vannsøyle. Dybdegridet har også en definert fordeling mellom vann- og bunnsubstrat, men brukeren må velge dominerende substrattype. Brukeren velger også hvilken region modellen settes opp i. Valget av region tilordner et sett med regionsspesifikke parametere knyttet til rutenettet og dybdegridet. Parameterne som benyttes videre i miljørisiko- og beredskapsanalysen er: Oljemengde på overflaten (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for overflateressurser) Total hydrokarbonkonsentrasjon i vannsøylen (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for fisk) Oljemengde i landruter (pr. 10x10 km rute) (miljørisiko for strandhabitater) Korteste drivtid til land (dimensjonering av mobiliseringstid for beredskapsressurser i kystsonen) Størst strandet mengde (dimensjonering av kapasiteten til beredskapsløsningen i kystsonen) Viskositet av emulsjon (til vurdering av tiltaksvalg) I oljedriftsberegninger for sjøbunnsutblåsninger skilles det mellom hendelser med restriksjon i BOP og åpen BOP. Dette gjøres fordi restriksjon i BOP vil gi økt innblanding av olje i vannmassene og mindre olje på overflaten. MEMW inneholder SINTEFs database over forvitringsstudier for norske råoljer, og alle parametere for referanseoljen er benyttet uendret. OSCAR modellerer oljens skjebne i miljøet ved bruk av komponentgrupper med ulike fysikalskkjemiske egenskaper. Oljenes kjemiske sammensetning transformeres til såkalte pseudokomponenter som OSCAR benytter. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 18 Figur 5 Prosesseni studieav potensiellemiljøkonflikterog implementeringav miljørisiko- og beredskapsanalyse i denne.En slik fullstendigmiljørisikoanalyseer gjennomførtfor Zeppelin. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 19 Oljedriftsimuleringer med oljemengder i kategorier 3.3 Analyse av miljørisiko – Skadebasert analyse Miljørisikoanalysener gjennomførtetterMIRA -metoden(OLF, 2007)for sjøfugl i SEAPOP-databasen,samtfor strand.For fisk er detgjennomførtentrinn 1analyse.Det henvisestil originaldokumentasjonen for enfullstendigbeskrivelse av analysemetodikken. Skjematiskkanmiljørisikoanalysenbeskrivesslik for deVØKenesomer valgt ut (seFigur 6): 1. Inngangsdata:Oljedriftsanalysermedenkeltsimuleringersominneholder oljemengderi kategorier(Tabell15). Inngangsdata og beslutninger Resultat 2. Inngangsdata:VØK-datasettfor alle artersomforekommerinnen influensområdetsomdet foreliggerdatasettfor. For disseVØKer finnes datasettsomer tilrettelagtmedbestandsandeler i 10x10 km ruter,og sårbarhetsverdi, beggemedmånedsoppløsning. Effektnøkler for akutt dødelighet og bestandstap (Individuell sårbarhet) 1. Beregning av bestandstap pr. VØK pr. simulering 3. Ved bruk av effektnøklene(Tabell15, Tabell16 og Tabell20) bestemmesfor hverVØK hvor stor andelav bestandensomvil gåtapti hver10x10km rute.Dettebestandstapet summeresi hversimulering,og tallet tasvarepå. Skadenøkler (Bestandens sårbarhet) 2. Ber. av sanns. for miljøskade i alvorlighetskategorier Utslippsfrekvens 3. Ber. av frekv.av miljøskade i alvorlighetskategorier 4. Bestandstapet sammenholdes medskadenøklene (og Tabell20) og det beregnesenfordelingav sannsynlighetfor skadensalvorlighetsgrad, beregnetpågrunnlagav antalletsimuleringeri hverbestandstapskategori og bidragfra hversimuleringtil sannsynlighetsfordelingenblant konsekvenskategoriene. For kysthabitatergjørestrinn 3 og 4 samtidig vedbruk av enkombinertnøkkel. Akseptkriterier 5. Sannsynligheten i hverkategorimultipliseresmedsannsynligheten for hendelse(utslippsfrekvens)og gir frekvensenav miljøskadei hver alvorlighetskategori. 4. Ber. av miljørisiko som andel av akseptkriteriet for hver VØK i alvorlighetskategorier Figur 6 Skissesomviserinngangsdataog resultatberegningeri enmiljørisikoanalyse etterMIRA-metoden. Trinnenei Figur 5 inngåri beregningenav miljørisiko, somangissomfrekvens pr. skadekategoripr. år (for felt og installasjoner)eller pr. operasjon(f.eks.for boreoperasjoner ). 6. Ved sammenholdelse mot akseptkriterienefor hverav alvorlighetskategoriene, beregneshvorvidt akseptkriterienebrytes. Ved å visemiljørisiko (frekvensfor skadei enskadekategori)somenandelav akseptkriterietkanmiljørisiko visesfor ulike VØKer for ulike alternative aktivitetsnivå(miljørisiko pr. år), eller for ulike teknologivalg(f.eks.pr. operasjon).Analyseav miljørisiko kandermedbrukestil å styrerisiko, f.eks.ved å identifisereperiodermedlaveremiljørisiko. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 20 3.3.1 Sjøfugl og mari ne pattedyr Resultateneoppsummeres for alle berørteruter, for hverkombinasjonav rateog varighet. Oppsummerteresultatermultipliseresmedsannsynlighetfor kombinasjonenav rateog varighet,og gir samletenfrekvensinnen konsekvenskategoriene Mindre, Moderat,Betydeligog Alvorlig, som målesdirektemot akseptkriteriene. Effektnøklerfor sjøfuglog marinepattedyrer gitt i Tabell13 (Kapittel 11.2). De harfellesskadenøkkel,gitt i Tabell17. Sjøfuglharhøyfysiologisksensitivitet overforoljeforurensningog dermedhøysannsynlighetfor å omkommeom de forurensesav olje. Det er imidlertid sværtvariabeltom fugleneblir eksponertfor oljen,og deulike arteneharlevesettog formeringsevnesomgjør dembestands messigsårbarei ulik grad.Disseforholdeneer reflekterti effektnøkleneog sårbarhetstabellene (Tabell18 og Tabell19). 3.3.3 Beregningenav miljørisiko for fisk utføresettermetodensombeskrivesi Norsk olje og gasssin veiledning(DNV, 2007).Dennemetodikkener entrinnvis tilnærming, sombestårav to nivåerav skadeberegninger pådesårbarestadiene av fiskeressurser– eggog larver. Ogsåmarinepattedyrharulik sårbarhetoverfor oljeforurensning.For oterer den individuellesårbarhetenhøyheleåret,mensdenfor kystselarteneer mer varierendemedlivs-/årssyklusog høyesti kasteperioden. Spesieltvedanalyseav aktivitetersomgåroverperioderderressursenes sårbarheter i endring,er detviktig å benytteenperiodiseringsomtar hensyntil dette,f.eks.månedsvis/sesongvis oppløsningi oljedrift, VØK-datasettog sårbarhetsinformasjon. Risikoenkandermedberegnesfor hverdelperiodeog etterpåsummeresfor heleaktivitetsperioden. 3.3.2 Fisk Miljørisiko for fisk beregnetetterMIRA -metodener utfordrendeå kvantifisere fordi endepunktetfor analyseninnebærerenvurderingav om tapetav enandelav enårsklasseharnoenbetydningfor utviklingenav engytebestand.Til dette trengsbådeinformasjonom giftighet av olje påeggog larver,samthistoriskstatistiskinformasjonom gytebestandens utvikling for å kunneestimereen restitusjonstidetteroljepåvirkning.Det er i utgangspunktetkun enmegetliten andelav enårsklassesomnårgytemodenalder,og modelleringav betydningen av småtapsandelerkreverrestitusjonsmodellog kunnskapom denenkelte art/gytebestandsin bestandsutvikling. Kysthabitater For kyst/strandhabitater er detutviklet enkombinerteffekt- og skadenøkkel , vist i Tabell20 (Kapittel 11.3). Metodener i hovedtrekkdensammesomfor sjøfuglog sjøpattedyr,mentrinnene2 og 3 i Figur 6 gjennomføressamtidig,sideneffektog skadenøkkeler kombinert. Det førstetrinnet bestårav entapsanalyse,detandretrinnetav envurderingav betydningenav detberegnedetapetpåutviklingenav gytebestanden for enkelte arter.En ytterligerebeskrivelseer gitt i kapittel 11.4. For andreartervil deti mangelav dokumentertrestitusjonsmodellbli benyttetdenmerkonservative tilnærmingenmedoverlappsanalyse sombeskrevetfor Trinn 1. Miljørisikoanalysenfor kysthabitaterer gjennomførti henholdtil ovenstående effekt- og skadenøkkel,og operasjonalisertsom følger: Utarbeidelseav oljedriftsstatistikk, somfor samtligeberørtestrandruter angirtreffsannsynlighetfor oljemengderinnenintervallenebeskreveti Tabell20. For hverberørtrutehentessårbarhetsverdien for kysthabitat,og sannsynlighets fordelingenfor skadeutslaget beregnespågrunnlagav denneog treffsannsynlighetfor olje innenmengdeinterva ller, dividert på antallrutermeddenaktuellesårbarheten(1-3). For å få et bilde av mulig miljørisiko for fisk somsamsvarermestmulig med risikoberegningfor sjøfuglog marinepattedyr,derhelerate-varighetsmatrisen benyttes,og dersannsynlighetsbidraget fra deulike hendelseneer medi beregningen,velgeså benytteoljedriftsstatistikkenfor ratennærmestovervektet rateog varighet15 dagerfor et overflateutslipp, somforventeså være representativtfor olje i vannmassene. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 21 Videre er gjennomsnittlig THC-konsentrasjon gitt at ruten treffes multiplisert med treffsannsynlighet i ruten for å gi et sannsynlig influensområde. Et NOFO-system for kjemisk dispergering omfatter utstyr for påføring av dispergeringsmiddel, samt et lager av dispergeringsmiddel om bord på fartøyet. Bekjempelse skjer ved påføring av dispergeringsmiddel fram til lageret er brukt opp, og operasjonen må deretter avbrytes inntil ytterligere dispergeringsmiddel er tilført. Det er også mulighet for påføring av dispergeringsmiddel fra fly, og dette må da returnere til flyplass for påfylling av dispergeringsmiddel når tankene om bord er tømt. 3.4 Miljøsoner og miljøbeskrivelse I foreliggende analyse er naturmiljøressurser delt inn i miljøsoner for å beskrive hvilke arter som kan påtreffes i de ulike sonene som er aktuelle for operative formål i en oljevernaksjon. Dette beskrives nærmere i ressursbeskrivelse og beredskapsanalyse. En barriere består av flere systemer, som til sammen har nominell (teoretisk) kapasitet til å håndtere emulsjonsmengden som tilflyter barrieren. Dens effektivitet er begrenset av værforhold som bølger, strøm og lystilgang, og dessuten av om oljen tilflyter barrieren i tilstrekkelig mengde til å være effektiv. Emulsjonsmengde og effektivitet beskrives i de nedenstående avsnittene. Det benyttes en analyse av datasettene for samtlige arter som er tilgjengelige fra SEAPOP til bestemmelse av hvilke arter som er til stede i de ulike månedene i året og som dermed kan gi utslag i miljørisiko. Dette beskrives i miljøbeskrivelsen. En slik systematisk gjennomgang sikrer at beskrivelsen er i tråd med datasettene som er benyttet. Analyseområdet settes tilsvarende habitatgridet for oljedriftsanalyser eller større og gjennomføres for hver analyse separat. Fordi olje som flyter på overflaten brytes opp i mindre flak som spres, er oppsamlingen i åpent hav mest effektiv så nær kilden som mulig. Men, emulsjonen må ha oppnådd en viss stabilitet for å kunne tas opp. Ved en utblåsning er det dessuten en sikkerhetsavstand rundt riggen pga. eksplosjonsfare. Man beregner derfor at opptaket i den første barrieren skjer på om lag 2 timer gammel olje. 3.5 Beredskapsanalyse I praksis (bl.a. av manøvreringshensyn) er det ikke mulig eller hensiktsmessig å lage en helt tett første barriere, og dette faktum tas hensyn til i beregningen av systembehovene i den neste barrieren, som også foretar opptak i åpent hav. Barriere 2 beregnes å ha lavere effektivitet enn Barriere 1 fordi oljefilmen i praksis er tynnere og kapasiteten til systemet ikke utnyttes i like stor grad. Dette tas hensyn til ved utregning av antallet systemer i Barriere 2. Analysen er gjennomført i henhold til Statoil sin metode (Statoil, 2013), som er innen rammene av den oppdaterte veiledningen for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013). Teknisk-operative forutsetninger for analysen er hentet fra NOFO sine planforutsetninger på www.nofo.no, øvrige forutsetninger og oppdaterte datasett er hentet fra Statoil sitt arbeid (referanse over). 3.5.1 Det gjøres videre en beregning av hvor mye olje som tilflyter kystsonen og strander. Dersom denne mengden er lavere enn det som er dimensjonerende for området, foretas ikke en spesifikk utregning av systembehov for kystsonen. Beregning av systembehov For Zeppelin er det foretatt en beregning av beredskapsbehov for å identifisere beredskapsløsninger som tilfredsstiller operatørens ytelseskrav. Oljens egenskaper mht. forvitring og emulsjonsdannelse under ulike klimatiske forhold er et viktig underlag for miljørettet beredskapsanalyse. Beregningen av systembehov for bekjempelse av oljeemulsjon tar utgangspunkt i en strategi som består av å bygge opp ulike barrierer mot den flytende oljen. Et opptakssystem består av en lense for innringing av oljeemulsjon, tilpasset den aktuelle barrieren mht. holdekapasitet og en viss bølgetoleranse, og en oljeopptaker med en viss kapasitet pr. tidsenhet. Videre hører lagringskapasitet, fartøy(er) for utlegging og manøvrering, samt utstyr for deteksjon og monitorering av olje på havoverflaten til et fullt system. 3.5.2 Risikoreduksjon som følge av effekt av beredskap For å synliggjøre hvordan konsekvensreduserende tiltak kan redusere miljørisiko har Akvaplan-niva, ved SensE, startet utvikling av en metode som kan benyttes for å tallfeste risikoreduksjon som følge av redusert oljemengde på hav (ReduSensE). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 22 Det er foretattmetodeutviklingfor å sepårelasjonenmellomenratereduksjonog effekt påfordelingav skadeutslagi konsekvenskategoriene. Ratereduksjonsees hersomillustrerendefor opptakav olje dagliggjennomenutblåsningmeden vissvarighet.Da deter gjennomførtoljedriftssimuleringerfor ulike rateri analysen,medpåfølgendeMIRA -beregninger,ble detvalgt å ta utgangspunkti disse. Resultatenefra MIRA -analysenoverantallet simuleringersomgavutslagi de forskjelligebestandstapskategoriene, og dermedogsåutslagi konsekvenskategoriene, ble brukt for overflateutslippene, alle raterog med15 dagersvarighet,slik at detkun er ratensomskiller scenariene.Resultatetav analysener vist og ytterligereforklart i avsnitt7.9. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 23 4 Miljøbeskrivelse Lokasjonen til Zeppelin tilsier at influensområdet berører Skagerrak, Nordsjøen og til dels Norskehavet (ved de lengste varighetene). av Danmark ved Jammerbugten, og deretter gå inn i Skagerrak og vende ved svenskekysten opp mot Norge. Den kan deretter drives vestover igjen i Den Norske Kyststrømmen. Ved initiell vind fra sør eller sørvest, forventes oljen å drive nord- eller vestover fra lokasjonen og deretter bringes videre vest- og nordover med Den Norske Kyststrømmen. Analyseområdet for oljedriftssimuleringer er vist i Figur 7. 4.1 Strømforhold og frontsystemer 4.1.1 Aktiviteten kan, pga. sin plassering, forventes å berøre kysten av Danmark med sandstrandskyst. Lenger øst forventes Oslofjorden samt Sveriges vestkyst å kunne påvirkes, der kysten består av skjærgård med hovedsakelig svaberg. Nordsjøen og Skagerrak I forhold til Norskehavet er Nordsjøen grunn; 2/3 er grunnere enn 100 meter. Bunnsubstratet består hovedsakelig av sand og grus i de grunne delene og mudder i de dypere delene. 4.1.2 Norskehavet Det atlantiske vannet og Den norske kyststrømmen flyter begge generelt i nordlig retning i Norskehavet. Norskehavet er sterkt preget av frontsystemer og lokale virvler som danner muligheter for gunstige forhold for biologisk produksjon. Økosystemet i Nordsjøen og Skagerrak er påvirket av menneskelig aktivitet, bla. fra fiskeriene, olje- og gassvirksomhet, grusekstraksjon og eutrofiering fra tilsig. Til tross for at situasjonen har forbedret seg siden 1985, er menneskelig aktivitet fremdeles grunnlag for bekymring med hensyn til miljøtilstanden. Norskehavet er dominert av to store bassenger på omlag 3000 - 4000 m dybde. Sammenlignet med Nordsjøen er Norskehavet kun moderat menneskepåvirket, selv om det pågår fiskeri og en økende petroleumsaktivitet. Nordsjøen har vært beskrevet som en ”sakteflytende elv”, med strømmer som går i fast mønster (Skjoldal, 2005). Til Nordsjøen kommer det vann fra Atlanterhavet med høy saltholdighet og et signifikant bidrag av mer ferskvannspåvirket vann fra Baltikum, og tilsig av ferskvann fra elver. Skagerrak er preget av disse ferskvannstilførslene. Hvert sekund strømmer 8 millioner tonn varmt atlantisk vann inn i Norskehavet, noe som tilsvarer 8 ganger summen av global elvetilførsel, og er årsaken til det milde klimaet i Nord-Europa. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet, men det er produktivt og noen arter forekommer i svært høye antall. Fytoplankton (planteplankton) finnes i enorme antall under våroppblomstringen. Dette gir grunnlag for oppvekst av de mange fiskeartene som gytes i Nordsjøen og Norskehavet. Skagerrakområdet er preget av kalde vintre og varme somre. Med unntak av Oslofjorden er det mindre fjorder og skjærgård i Skagerrak enn i Nordsjøen. Langs Jæren er kysten mer åpen (Gasbjerg et al., 2011). Strømdataene som er tilgjengelige i OSCAR (MEMW 6.2), og som er benyttet til oljedriftssimuleringene for Zeppelin, viser østgående bakgrunnsstrømmer i det området der brønnen ligger. Inne ved kysten går Den Norske Kyststrømmen vestover og deretter nordover langs kysten. Strømmen ellers i Nordsjøen er meget vindpåvirket. Strømforholdene i området ved lokasjonen viser at ved en eventuell utblåsning av olje vil vindretning og -styrke ha sterk påvirkning på oljens drivretning. Ved svak vind eller vind vestfra forventes oljen å følge den østgående strømmen til kysten Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 24 4.2 Klimatiske forhold 4.2.1 Vanntemperatur Vanntemperaturer enviktig faktor for biologiskproduksjon,samtfor forløpetav spredning,nedbrytningog emulsjonsdannelse av olje i det marinemiljø. I detområdethvor Zeppelinligger er endringenei sjøtemperaturoveråret relativt store; fra gjennomsnittlig5,8 ºC i marsmånedtil 16,1 ºC i august måned. Gjennomsnittstemperaturen for hvermåneder vist for Ekofiskfeltet i Figur 8. Figur 8 GjennomsnittligsjøtemperaturvedEkofiskfeltet(punkterpå linje) for hvermåned(data fra eklima.no). Figur 7 Strømforholdi analyseområdet(data fra Meteorologiskinstitutt, 2000-2009, tilrettelagt for OSCARav SINTEF).Kart fra MEMW6.2. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 25 4.2.2 4.2.3 Lufttemperatur Lysforhold I oljevernsammenheng benyttesbegrepet”Operasjonslys”,som inkludererdendel av døgnethvor solener overhorisonten(”Dagslys”) eller mindreenn6 º underhorisonten(”Borgerlig tussmçrke”).Under slike forhold kanaktiviteterutendørs,inkludertoljevernaksjoner,foregå utentilførsel av kunstiglys. Lufttemperaturhari dennesammenhe ng størstbetydningfor operasjonelleforhold vedoljevernaksjoner. Områdetvedborelokasjonenharrelativt beskjednevariasjoneri den gjennomsnittlige lufttemperaturen(pr. måned)overåret, fra 5,0 ºC i februartil 15,7 ºC i august. I denplanlagteboreperiodener lystilgangenvarierende , fra i underkant av 20 timer operasjonslysi juli til rundt12 timer i oktober(Figur 10). Figur 9 GjennomsnittliglufttemperaturvedEkofiskfeltetfor hvermåned(data fra eklima.no). Figur 10 Lysforholdi områdetgjennomåret ved57.30 ºN. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 26 4.2.4 Vindforhold For denplanlagteboreperiodenvarierervindforholdeneinnenanalyseområdet, bådemht. vindstyrkerog dominerendevindretning. Dennærmesteoffshore målestasjonen for vind er Ekofiskfeltet (Figur 11). Figur 11 GjennomsnittligvindstyrkevedEkofiskfeltet(datafra eklima.no). Vindroserer vist for to relevante kystlokasjoner, Lista og Obrestadfyr (Figur 12 og Figur 13). Vindretningenpåvirkertreffsannsynlighetkystnært,samt hvilke ressursersomberøres. Ved Lista er dominerendevindretningi analyseperioden fra vest-nordvestog østsørøstsomdominerer.Ved Obrestader dominerendevindretningfra nordnordvest, samtsør-sørøst. Det er altsåbådepålands- og fralandsvindi analyseperioden. Figur 12 Frekvensfordelingav vindstyrkeog -retningvedLista fyr. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 27 4.2.5 Bølgeforhold MeteorologiskInstitutt hargjennomførtmodelleringav bølgehøyderfor utvalgte punkterpånorsksokkel(Met.no,2013). Det punktetsomli ggernærmest borelokasjonener nr. 79, 186km sørvestfor Zeppelin. Frekvensfordelingen av ulike bølgehøyderoveråreter vist i Figur 14. Somdet fremgårav figurener detenrelativt lav tidsandelmedhøyebølgeri analyseperioden. Figur 14 Frekvensfordelingav bølgehøydervedpunkt79. Figur 13 Frekvensfordelingav vindstyrkeog -retningvedObrestadfyr. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 28 4.2.6 Vind, bølger og effektivitet 4.2.7 Vind og bølgerharstorpåvirkningpåeffektivitetenav oljeverntiltak. Forventet systemeffektivitet Boringenplanleggesstarteti enperiodeog et områdemedmoderatevindstyrker og overveiendelavebølgehøyder. Lystilgangener godgjennomheleperioden. Basertpåbølgeforholdenevedstasjon79 og forutsetningersomtidligere diskutertvil forventetgjennomsnittligsystemeffektivitetfor NOFOs oljevernsystemerværeca.57 % for analyseperiodenjuli -oktober. Det benyttesulike enheterog begreperinnenangivelseav vind og bølger.For å lettetilgjengelighetenog lesbarhetenav informasjoneni denneanalysener det lagetenoversiktstabellsomviser sammenhengen mellomvind, bølgerog effektivitet, medenfargekodingsomer benyttetkonsistentgjennomrapporten. Intervallenefor signifikantbølgehøydebaserespåBeaufortsskalaog inndelingen til World MeteorologicalOrganisation,modifisertnoefor å ivaretamindre forskjellermellomdisseinndelingene.I angivelsenav effektivitet er detvalgt en noekonservativtilnærmelse,somentilpasningtil intervallenei vindstyrkeog bølgehøyde.Dettegjelderspesieltdeto høyesteintervalleneav vindstyrke (mellomgråog mørkgråfarge,Tabell4). Tabell4 Sammenheng mellomvindstyrke,bølgehøyderog effektivitetav oljevernsystemer. Vindstyrkeintervall Signifikant bølgehøydeintervall (m) Effektivitetsintervall NOFO-system Effektivitet sintervall Kystverk -system (% av full kapasitet) (% av full kapasitet) 0-5.5 <0.6 >80 >80 5.5-8.0 0.6-1.5 70-80 60-80 8.0-10.8 1.5-2.5 60-70 50-60 10.8-15 2.5-4 50-60 0 15-20 4-6 0 0 >20 >6 0 0 (m/s) Figur 15 Forventeteffektivitetav NOFOs havgåendeoljevernsystemer , somenfunksjon av bølgehøydervedlokasjon79 og lysforholdvedlokasjonen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 29 4.3 Sårbarhetsperioder Ulike arter og grupper av naturressurser har forskjellig sårbarhet overfor oljeforurensning, avhengig av fysiologiske og atferdsmessige forhold. Sårbarheten varierer med trekkmønstre og formeringssyklus, samt andre sårbare perioder der dyrene f.eks. samles i større flokker slik at mange individer kan rammes samtidig. Tabell 5 viser sårbarhetsperioder og -gradering for ulike naturressurser, samt en grovinndeling i hvor artene kan påtreffes. 4.4 Miljøsoner Figur 16 viser eksempler på fordeling av ulike miljøressurser i soner aktuelle for beredskapen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 30 Tabell5 Sårbarhetsperioderfor ulike naturressurser,medsårbarhetsgradfra 1 (grå) – lavestesårbarhet,til 3 (brun) – høyestesårbarhet. Gruppe Marine pattedyr Sjøfugl Komponent Habitat Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Havert Kystnært/strand/hav 1 3 3 1 1 1 1 1 3 3 3 3 Steinkobbe Kystnært/strand 1 1 1 1 1 3 3 3 1 1 1 1 Oter Kyst/strand 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Hvaler Åpenthav 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Pelagiskedykkere Kyst/strand 3 3 3 3 3 3 Pelagisknæringssøk KystbundnedykkereKyst/strand/sjø 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 Pelagisk overflatebeitende Kyst/strand Pelagisknæringssøk 2 2 Kystbundne overflatebeitende Kyst/strand Kyst/sjø Fisk NØA Torsk Norskehavet NVG Sild Nordsjøen NVG Sild Norskehavet 1 1 2 2 2 2 1 2 2 1 1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 31 Figur 16 Inndeling i miljøsoner og eksempler på ressurstyper innen disse. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 32 Oppdaterteestimateroverhekkebestander i Nordsjøener gitt i NINAs Rapport 733(Gasbjerget al., 2011). 4.5 Sjøfugl Ulike økologiskegrupperav sjøfuglharsværtulik sårbarhetoverforoljeforurensning. Ift. miljørisiko er detrelevantå beskrivedeøkologiskegruppenebasertpå artenesatferdsmønstre , somgjør demmereller mindresårbareoverforoljeforurensning,og trekkmønstresompåvirkerderesutbredelsegjennomåret.Det er ogsårelevantå deledeminn ettergeografisk tilstedeværelse i åpenthaveller kystnært,ift. å visekonfliktpotensialmedoljeforurensningfra enbestemt aktivitet. Det ligger viktige sjøfuglområdermedverne- og Ramsarstatu s i influensområdets danskeog svenskedel. Disseer gitt i Tabell6. Datasettenefor sjøfugli åpenthavdekkerogsåNordsjøenog Skagerrak,og vil fangeopp miljørisiko pådansk,svenskog eventueltbritisk sektor.De kystnære datasettene dekkerkun norskekysten. Tabell6 Ramsarområderi Sverigeog Danmarkinneninfluensområdet(ratenovervektet rate og varighet15 dager(> 1 % treffsannsynlighet) ). I denfølgendebeskrivelsenav artenetasdetutgangspunkti atferdsinndelingeni økologiskegrupper,mensbeskrivelsenav datasettene bestgjøresmedutgangspunkti tilstedeværelse i kystsone,strandsoneeller i åpenthavi dengjeldende sesongen.Analyseperiodener juli -oktober. Land Sverige Områdenei Norskehavetog Nordsjøener viktige overvintringsområderfor en rekkearter,ogsådemsomhekkerlengernordi sommerhalvåret.Det er langt færrehekkendesjøfugli Nordsjøenog Skagerrakenni Norskehavetog Barentshavet,meni trekkperioderer detmegetviktige rasteområ derfor både høst- og vårtrekk. Danmark Nummer 1125 431 141 142 143 144 145 147 Kystområdeneer spesieltviktige for mangetrekkfuglerog overvintrendearter (arktiskevadere,lommerog andefugler)(Kålåset al., 2010).Langskystenfra Vest-Agderog nordoverer detflere viktige fugleområder , bla.: Navn NordraÄlv Estuary Stigfjorden RingkøbingFjord Stadilog VeststadilFjord NissumFjord NissumBredningmedHarbooreog AggerTange Vejlerneog LogstarBredning Hirsholmerne For sjøfugler detbenyttettilrettelagteVØK-datafra SEAPOP(NINA). Samtlige sjøfuglartersomdet er tilgjengelige datasettfor i SEAPOPer analysertfor denne brønnen.For kystnærtilstedeværelse av sjøfuglharAkvaplan-niva fått tilgangtil SEAPOP-databaseni MS Access-format.Dissedatasettene inkludererfunksjonsområder,somvariererinnendeenkelteartsgrupper.Datasettenetar ogsåhensyn til at storedelerav norskbestandoppholdersegutenfornorskeområder vinterstid,medtilhørendelavebestandsandeler. Sesonginndelingen er derfornoe forskjellig fra art til art (Geir Systad,NINA, persmedd.). Det er i april/mai2013 mottattoppdatertedatafor sjøfuglkystnærtog i åpenthav. Lista,medplante- og dyrefredningsområder pga.fugleliv, samtviktige tareskogforekomster. Lista våtmarkssystem er ogsået Ramsarområde . Jærenvåtmarkssystem , medJærstrendene , er et Ramsarområde medviktige rasteområde r for trekkendevadefuglog et sentralthekkeområdefor vannfugleri sørvest-Norge. PåKjørholmanesjøfuglreservathekkertoppskarv,havhest,krykkje og alkefugl. Rott-Håstein-Kjør er et Ramsar-område. Utsira,somer megetviktig for fugl, samtEinevardenfuglefjell somer viktig for alkefugli området. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 33 Data som viser sjøfugl i åpent hav er delt inn i tre sesonger: Sommer (april-juli), høst (august-oktober) og vinter (november-mars). For sjøfugl i åpent hav er dermed datasett for sommer og høst benyttet. Utbredelseskart over tilstedeværelse av sjøfugl i analyseområdet er vist på MRABAens nettside: http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin I rapporten gis her en generisk beskrivelse av de ulike gruppenes sårbarhet og tilstedeværelse, samt kortfattet artsbeskrivelse for enkelte arter. 4.5.1 Pelagiske dykkere Arter som tilhører denne økologiske gruppen (alkefugl) vandrer over store områder og kan ha et næringssøk over 100 km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregår i store kolonier i ytre kystsone fra april til juli, typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk. Føden er hovedsakelig krill og stimfisk som sild, lodde og tobis, som befinner seg ved fronter hvor det oppstår gode vekstvilkår for planktonproduksjon. Frontsystemene er dynamiske og derfor vil krill og fisk vandre over store avstander. Figur 17 Alkefugler i næringssøk kan samles i store antall på havoverflaten, både i åpent hav og kystnært (her lomvi m-fl.). (Foto: Cathrine Stephansen). Alkefugl har små vinger og relativt store kropper, og fuglene bruker mye energi ved flyving. De har et stort energiforbruk med liten evne til lagring og må hele tiden jakte på næring. Kroppsbygningen gjør dem derimot til gode dykkere, da de korte vingene gir god manøvreringsevne når de fanger fisk i de frie vannmassene (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært omtales (rødlistestatus i parentes) (Kålås et al., 2010): De pelagiske dykkerne følger vandringene til byttedyrene. I dårlige år må de kunne finne alternativ føde eller oppsøke nye områder. Dette gjør at variasjonen i lokaliseringen av pelagisk dykkende sjøfugl er stor, og individene kan være spredt over store avstander eller konsentrert i små områder. Dette gir en stor variasjon og uforutsigbarhet i sannsynlighet for treff ved et oljeutslipp, samtidig som artene er svært fysiologisk sårbare. Alkefuglene bytter flyvefjær (myter) på sjøen, de er da ikke flyvedyktige og spesielt sårbare for oljeforurensning. Alke (Alca torda) (Rødliste: VU (A2b)) Alkekonge (Alle alle) (Ikke rødlistet) Lomvi (Uria aalge) (Rødliste: CR (A2ab)) Lunde (Fratercula arctica) (Rødliste: VU (A2b)) Polarlomvi (Uria lomvia) (Rødliste: VU (C1)) Det er gjennomført miljørisikoanalyse for alle alkefuglartene i åpent hav. Flere av artene, slik som alke (Figur 18), lunde (Figur 19) og lomvi (Figur 20), har hekkeområder i analyseområdet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 34 Alkekonge(Alle alle) overvintreri Nordsjøenog Norskehavet.Polarlomvi(Uria lomvia)er tilstedei Norskehavetog Barentshavet.I hovedsakhekkeralkekongei Barentshavet,påSvalbardog JanMayen, derdeikke vil berøresav aktiviteteni hekkeperioden.Datasettene viser allikevelnoetilstedeværelse i hekkeperioden langskystenav Norskehavet.PolarlomvihekkerogsåpåBjørnøya,ogi mindre antalllangsFinnmarkskysten.Polarlomviforventeslite berørtav aktiviteten. Kart for samtligeanalyserteartervisespå: http://senseweb.no/content/216/MRABA -Zeppelin Figur 19 Lundei hekkekolonienpå Røst.Her hekkerbådelundeog alkei huler i den gressdekkede ura. (Foto: CathrineStephansen ). Figur 18 Alkehekkerbådei ur og direktepå fjellhyller. (Foto: CathrineStephansen ). Figur 20 Lomvii flukt. (Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 35 4.5.2 Pelagisk overflatebeitende sjøfugl De pelagisk overflatebeitende sjøfuglene innehar mange av de samme økologiske trekkene som pelagisk dykkende sjøfugl. De finnes også på og utenfor de ytterste skjærene langs hele norskekysten. Arter som tilhører denne økologiske gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk på over 3 mil ut fra hekkeplassene (noen enda lenger). Føden består i hovedsak av stimfisk som sild, lodde og tobis, samt krill. Sabinemåke (Xema sabini) (Rødlistet på Svalbard) Stormsvale (Oceanodroma leucorrhoa) (Rødliste: NT) Det foreligger ikke data for grålire og havlire i siste utgave av SEAPOP. Sistnevnte er en fåtallig trekkgjest i Norge. Havsvale og stormsvale er ikke til stede i analyseområdet. Sabinemåke er ikke til stede i analyseområdet i analyseperioden. Alle kart for samtlige analyserte arter vises på: Hekkingen foregår i store kolonier langs norskekysten i perioden april til juli. Resten av året tilbringer artene i denne gruppen mye tid hvilende på havoverflaten (Figur 23). http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin Gruppen er dyktige flygere med stort vingespenn. De kan fly over store avstander med lite energiforbruk. Pelagisk overflatebeitende sjøfugl i næringssøk vil sveve over frontene på utkikk etter mat. De stuper etter byttet. Som dårlige dykkere må de finne mat i de øverste vannmassene (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Gruppen er mindre sårbar for oljeforurensning enn alkefuglene, fordi de tilbringer mer tid i luften. Enkelte av artene som det finnes datasett i åpent hav for, beskrives av SEAPOP som kystbundne overflatebeitende arter. Disse er beskrevet under Kystbundne overflatebeitende arter. Artene i gruppen pelagisk overflatebeitende etter SEAPOPs definisjon, hvor det også foreligger datasett over tilstedeværelse i åpent hav, er: Havhest (Fulmarus glacialis) (Rødliste: NT) Havsule (Morus bassanus) (Ikke rødlistet) Krykkje (Rissa tridactyla) (Rødliste: EN (A2b)) Havsule (Figur 21), krykkje (Figur 22) og havhest (Figur 23) er tilstede hele året i analyseområdet i åpent hav. Kystnært er både krykkje og havsule tilstede hele året, mens havhest er tilstede deler av året, men hele hekkeperioden (mars til august), som sammenfaller med analyseperioden. Figur 21 Havsule med unge. (Foto: Cathrine Stephansen). Arter som etter SEAPOPs definisjon er pelagisk overflatebeitende, men hvor det kun finnes datasett for kystnær tilstedeværelse, er: Grålire (Puffinus griseus) (Ikke rødlistet) Havlire (Puffinus puffinus) Havsvale (Hydrobaticus pelagicus) (Ikke rødlistet) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 36 Figur 23 Havhest(ogsårødlistet,NT) kansamlesi storeantall på sjøen.Her tiltrukket av et fiskefartøy.(Bleiksdjupet).(Foto: CathrineStephansen ). Figur 22 Krykkjeer rødlistet(EN). (Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 37 4.5.3 Kystbundne dykkere Kystbundne dykkende sjøfugl har mange likhetstrekk med pelagisk dykkende sjøfugl, bortsett fra at kystbundne dykkere finnes i kystnære områder og inne i fjordarmer. Arter som tilhører denne gruppen vandrer over relativt små områder, med et næringssøk på 10 km ut fra hekkeplassen. Kystbundne dykkere omfatter alkefuglen teist, skarver, lommer og havdykkere. Fuglene beiter mer på fisk med tilhold i tareskogen, eller på skjell og pigghuder, og er derfor ikke så berørt av nedgangen i fiskebestandene som de pelagiske dykkerne. SEAPOP deler gruppen inn i kystbundne fiskespisende (F) og kystbundne bentisk beitende (B). Enkelte av ande-, lom- og dykkerartene hekker innlands og trekker til åpent vann ved kysten for myting eller næringssøk utenom hekketiden (Figur 27). I deler av analyseperioden kan derfor også disse artene være utsatt for oljesøl i kystsonen, men miljørisiko for disse artene vil variere svært gjennom året. Fugler i denne gruppen er avhengige av å dykke etter føden. Ved et oljesøl er de svært utsatte, siden varmetapet vil bli ekstra stort og avmagring vil inntre raskt. Havdykkerne er spesielt utsatt, da de ofte beiter på bentiske dyr som kan være forurenset i lang tid etter en hendelse (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Havdykkere, lommer, skarv og ærfugl har høy sårbarhet (3) hele året (SFT, 2004). For bergand, brilleand og lappfiskeand foreligger det ikke datasett i SEAPOP (mai, 2013). Alle øvrige arter er i datasettet angitt å kunne være til stede i deler av eller gjennom hele året. Antallet ruter varierer. En rekke arter er gruppert i SEAPOP som kystbundne herbivore (plantespisende) (He). Denne gruppen omfatter herbivore gjess og ender. I MOB-sammenheng har disse vært tatt med under kystbundne overflatebeitende. Det er i denne analysen valgt å gruppere dem sammen med kystbundne dykkere, da deres næringssøk tilsier at de tilbringer mye tid på sjøoverflaten på samme måte som de kystbundne dykkende, og deres treffsannsynlighet for olje på overflaten vil være mer lik dykkerne enn for eksempel måker. Merk likevel at de kystbundne herbivore artenes sårbarhet er generelt lavere enn for eksempel teist. Følgende arter i denne gruppen har utbredelseskart på: http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin Stellerand (Polysticta stelleri) (B) (Rødliste: VU) Storlom (Gavia arctica) (F) (Rødliste: NT) Storskarv (Phalacrocorax carbo) (F) Svartand (Melanitta nigra) (B) (Rødliste: NT) Teist (Cepphus grylle) (F) (Rødliste: VU) Toppand (Aythya fuligula) (B) Toppdykker (Podiceps cristatus) (F) (Rødliste: NT) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) (F) Ærfugl (Somateria mollissima) (B) Bergand (Aythya marila) (B) (Rødliste: VU) Brilleand (Melanitta perpicillata) Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) (F) (Rødliste: NT) Gråhegre (Ardea cinerea) (F) Gråstrupedykker (Podiceps grisegena) (F) Gulnebblom (Gavia adamsii) (F) (Rødliste: NT) Havelle (Clangula hyemalis) (B) Horndykker (Podiceps auritus) (F) Islom (Gavia immer) (F) Kvinand (Bucephala clangula) (B) Laksand (Mergus merganser) (F) Lappfiskand (Mergellus albellus) Praktærfugl (Somateria spectabilis) (B) Siland (Mergus serrator) (F) Sjøorre (Melanitta fusca) (B) (Rødliste: NT) Smålom (Gavia stellata) (F) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 38 Brunnakke (Anas penelope) (He) (Ikke rødlistet) Dverggås (Anser erythropus) (He) (Rødliste: CR, D1) Dvergsvane (Cygnus colombianus) (Ikke rødlistet) Gravand (Tadorna tadorna) (He) (Ikke rødlistet) Grågås (Anser anser) (He) (Ikke rødlistet) Hvitkinngås (Branta leucopsis) (He) (Ikke rødlistet) Islandsand (Bucephala islandica) (Ikke rødlistet) Kanadagås (Branta canadensis) (He) (Svartlistet, fremmed i norsk fauna) Knoppsvane (Cygnus olor) (He) (Ikke rødlistet) Kortnebbgås (Anser brachyrhyncus) (He) (Ikke rødlistet) Krikkand (Anas crecca) (He) (Ikke rødlistet) Ringgås(Branta bernicla)(He) (Ikke rødlistet) Sangsvane(Cygnuscygnus)(He) (Ikke rødlistet) Skjeand(Anasclypeata)(He) (Rødliste:NT) Snadderand(Anasstrepera)(He) (Rødliste:NT) Stjertand(Anasacuta)(He) (Rødliste:NT) Stokkand(Anasplatyrhyncos)(He) (Ikke rødlistet) Stripegås(Anserinducus)(He) (Svartlistet,fremmedi norskfauna) Sædgås(Anserfabalis)(He) (Rødliste:VU, D1) Taffeland(Athyaferina) (He) (Ikke rødlistet) Tundragås(Anseralbifrons)(He) (Ikke rødlistet) Artenei dennegruppenharulik utbredelsei hekkesesong, trekk- og myteperiode, samtvedovervintring.Enkeltearterhartilstedeværelse sommerstid,menikke vinterstid,eller er fraværendei enkeltmånederiht. datasettet.Tilstedeværelsen angittfor artenei SEAPOP-datasettene er individuell og månedsoppløst. Flere arterer ogsåvåtmarkstilknyttet.Noenharmegetliten tilstedeværelse. Miljørisikoanalysener foretattfor samtligearterfor alle månedenei analyseperioden. Figur 24 Skarvbenytterklipper og svabergnærsjøentil sitteplass(her toppskarv).(Foto: CathrineStephansen ). Kanadagåsog stripegåser fremmedei norskfaunaog ikke regnetsomenVØK. For disseer detikke datasetti SEAPOP.Dettegjelderogsåislandsand, knekkand,krikkand,skjeandog snadderand. Kart over artenesutbredelsefinnespå: http://senseweb.no/content/216/MRABA -Zeppelin Figur 25 Teister enkystbundenalkefuglpå norskrødliste. (Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 39 4.5.4 Kystbundne overflatebeitende Kystbundne overflatebeitende sjøfugl finnes i kystnære områder og inne i fjordarmer. Gruppen er den dominerende gruppen av sjøfugl i Nordsjøen og Skagerrak (Gasbjerg et al., 2011). Arter som tilhører denne gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk om lag 20 km ut fra hekkeplassen. Denne gruppen omfatter de fleste måkene. En del i gruppen er utsatt for tilsøling og forgiftning, siden de spiser åtsler av døde tilsølte dyr, eller halvdøde, tilsølte sjøfugl som byttedyr. Gruppen er derimot mindre utsatt for varmetap, da de i større grad har mulighet til å finne næring på land (Christensen-Dalsgaard et al., 2008). Svartbak og gråmåke regnes av NINA som kystbundne overflatebeitende arter, men har også datasett for forekomster i åpent hav. I risikoanalysene fremkommer disse artene derfor i begge kategorier, fordi artens vide næringssøk medfører at den kan påtreffes langt fra land, noe som er relevant i oljesammenheng. I ressursbeskrivelsen for sjøfugl er de omtalt sammen med de kystbundne overflatebeitende sjøfuglene, i tråd med NINAs inndeling. Figur 26 Ærfugl er svært utsatt ved oljesøl i kystsonen. (Foto: Cathrine Stephansen). Artene som er gruppert sammen med kystbundne overflatebeitende (O) i foreliggende analyse, men hvor det også finnes datasett over tilstedeværelse i åpent hav, er merket med (H). Fiskemåke (Larus canus) (O) (H) (Rødliste: NT) Gråmåke (Larus argentatus) (O) (H) (Ikke rødlistet) Polarmåke (Larus hyperboreus) (O) (H) (Rødliste: NT, Svalbard) Svartbak (Larus marinus) (O) (H) (Ikke rødlistet) De øvrige overflatebeitende artene som er kystbundne: Figur 27 Storlom i sjø. Arten er en av dem som overvintrer ved sjøen. (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 40 Dvergmåke (Larus minutus) (O) Fjelljo (Stercorarius longicaudus) (O) ( Rødliste: VU, Svalbard) Grønlandsmåke (Larus glaucoides) (O) (Ikke rødlistet) Hettemåke (Chroicocephalus ridibundus) (O) (Rødliste: NT) Ismåke (Pagophila eburnea) (O) (Rødliste: VU, D1, Svalbard) Polarjo (Stercorarius pomarinus) (O) (Ikke rødlistet) Sildemåke(Larusfuscus)(H) (Ikke rødlistet) Storjo(Stercorariusskua)(O) (Ikke rødlistet) Tyvjo (Stercorariusparasiticus)(O) (Rødliste:NT) Sildemåkeer til stedei analyseområdet heleåret(SEAPOPskystnæredatasett). Fjelljo, storjo og tyvjo er til stedei delerav året. Ismåkeer ikke til stedei analyseområdet. Grønlandsmåke, hettemåkeog dvergmåkehar ikke datasetti SEAPOP(2013). Ternene er gruppertsomkystbundnefiskespisendearteretterSEAPOPs inndeling,mentatt medunderkystbundneoverflatebeitendei beskrivelsen relevantfor oljeforurensning.Dettefordi deressårbarhetog beitemønsterer mer sommåkefuglenesog mindrelik dekystbundnefiskespisendeandeartene beskrevetsammenmedkystbundnedykkere.Beggeternearteneer trekkfugler somhekkeri analyseområdet, mensomkun er til stedei hekkeperioden,somfor beggeternearteneer mai til september. Figur 28 Overflatebeitendesjøfugltilbringer mindretid på sjøoverflatenog er mindre sårbarefor oljeforurensningenndykkende(rødnebbterne)(Foto: CathrineStephansen ). Makrellterne(Sternahirundo)(F) (Rødliste:VU (A2bc)) Rødnebbterne (Sternaparadisaea)(F) (Ikke rødlistet) Kart over artenesutbredelsefinnespå: http://senseweb.no/content/216/MRABA -Zeppelin Figur 29 Svartbak(Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 41 4.5.5 Marint tilknyttede vadere Marint tilknyttede vadere regnes som mindre akutt sårbare overfor oljeforurensning enn arter som tilbringer mer tid på sjøen. Derimot har det vært rapportert at de kan være mer utsatt for olje som blir liggende igjen i miljøet etter strandpåslag. Etter Full City-havariet toppet ærfuglen statistikken over tilsølte individer, men nr. 4 på listen var tjeld, med 89 tilsølte individer pr. september 2009. Videre var flere sniper på listen i dette området, som har en rik artsvariasjon og der de pelagiske dykkerne ikke er til stede (NOF, http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=485). Det er tilgjengelige datasett i SEAPOP (www.seapop.no) for følgende arter: Figur 30 Gråmåke (Foto: Cathrine Stephansen). Fjæreplytt (Calidris maritima) Polarsnipe (Calidris canuta) Rødstilk (Tringa totanus) Tjeld (Haematopus ostralegus) For steinvender og myrsnipe finnes det ikke datasett i SEAPOP. Datasettene viser tilstedeværelse i analyseperioden av alle de ovennevnte i analyseområdet. Spesielt er Ramsar våtmarksområder viktige for vadefugl. Det kan ventes konflikt med vadere ved oljeforurensning i strandsonen. Et større antall vadere av ulike arter kan berøres av evt. oljeforurensning. Områder med nærhet til ferskvann er viktige for vadefugl som spover og sniper. Disse områdene kan oppvise stor artsrikdom. For mange av artene som er rødlistet finnes det ikke datasett som er egnet for kvantitative miljørisikoanalyser (f.eks. brushane). Spesielt områder med mye tang som blottlegges ved lavvann er gode områder for mange arter, deriblant vadere. Slike områder kan bli sterkt skadelidende ved strandrensing (Figur 33, øverst og nederst). Kart over artenes utbredelse finnes på; http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin Figur 31 Fiskemåke (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 42 Figur 33 Tangbeltersomblottleggespå lavvanner spesieltviktigefor vadere.Fjæreplytt øverst,polarsnipernederst(Foto: CathrineStephansen ). Figur 32 Marint tilknyttedevadereer utsattfor oljeforurensningpå strand.Rødstilk (Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 43 4.6.1 4.6 Marine pattedyr Havert (gråsel) (Halichoerus grypus) Haverten er utbredt i hele analyseområdet. Analyseperioden sammenfaller ikke med havertens hårfellingsperiode (februar-mars). I både kaste- og hårfellingsperiodene er dyrene noe mer sårbare for oljeforurensning. De samles da i større antall på skjær og holmer i ytre kystsone. Det er mange viktige lokaliteter for havert i analyseområdet. Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet. Kystselene, som ikke er avhengige av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag, er mindre utsatt for oljeforurensning enn pelsseler. Sistnevnte kan ha en fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som likner fuglenes. Kystselens unger er avhengige av pelsen, noe som gjør dem sårbare. Generelt er derfor kystselene mest sårbare i kasteperioden. I kasteperioden samles dyrene i større antall på egnede plasser i kystsonen. Havertens næringssøk er i og utenfor skjærgården og i fjordene. Etter kasteperioden (september-desember) finnes den mer spredt. Den har et videre næringssøk og lever mer enkeltvis utenom kasteperioden enn steinkobben. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Denne utfordringen vil imidlertid ikke være relevant for et utilsiktet oljeutslipp langt til havs, da oljen som eventuelt driver mot land som oftest vil være sterkt forvitret. Viktige områder for havert er Frøya og Froan i Sør-Trøndelag. Det forventes noe konflikt med havert i analyseperioden. Utbredelseskart finnes på: Oteren er avhengig av pelsen til isolasjon og har høyeste sårbarhet hele året. Hvalartene regnes som lite sårbare overfor oljeforurensning, men nyere informasjon (bl.a. om oljeskader på delfiner etter utblåsningen fra Deep Water Horizon) tyder på at denne oppfatningen er i endring. Flere hvalarter migrerer gjennom området. http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin Nedenfor gis en kortfattet beskrivelse av artene som er relevante for den analyserte aktiviteten. Utbredelseskart finnes på: http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin Tabell 7 Månedsvis sårbarhet for de marine pattedyrartene havert, steinkobbe og oter Art J F M A M J J A S O N D Havert 0 1 1 0 0 0 0 0 3 3 3 3 Steinkobbe 0 0 0 0 0 3 3 1 0 0 0 0 Oter 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 Figur 34 Havert (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 44 4.6.2 Figur 35 Steinkobberfotograferti kasteperioden ; visersamlingav mangedyr somøker sårbarhetenoverforoljeforurensning(Foto: CathrineStephansen ). Steinkobbe (Phoca vitulina) Steinkobbener ogsåutbredti analyseområdet, hovedsakeliginnei fjordene. Datasettenesomer egnetfor kvantitativemiljørisikoanalyserdekker norskekysten.De potensieltberørtebestandene vil i hovedsakværeRogalandLopphavet-bestandenog Oslofjordbestanden. Steinkobbenkasteri sommermånedene juni og juli, og harhøyestesårbarheti kasteperioden. Hårfellingenforegåretterkastingen(juli -august).Da går arten nødigi vannetog sårbarhetener noehøyere.Eventuellekonflikter med steinkobbenkanførstog fremstventesom sommeren/høsten. Næringssøkettil steinkobbener i og utenforskjærgårdenog i fjordene.Den holdersegmerkystnærtennhavertenog holdersegnoemersamletpå hvileplasseneutenomkaste- og hårfellingsperiodene. Steinkobbenliker segpå noebeskyttedelokaliteteri skjærgården . Fisk er hovedbyttet. Steinkobbener innlemmeti Rødlisten(Swensonet al., 2010). Utbredelseskartfinnespå: http://senseweb.no/content/216/MRABA -Zeppelin Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 45 4.6.3 Oter (Lutra lutra) 4.6.4 Innenfor analyseområdet er oteren mest utbredt nord for Stad. Sårbarheten for individene er høy hele året, og etter et evt. oljesøl vil berørte otere ha høy dødelighet. Pga. artens territorialitet vil området imidlertid kunne rekoloniseres av andre otere. Hvalarter I sammenheng med akutt oljeforurensning, har hvaler hittil vært ansett som lite sårbare (se Tabell 19). Det har vært nevnt at bardehval kan være mer utsatt for oljetilsøling ved næringssøk enn tannhval (AMSA faktaark, NOAA faktaark 1). Det er imidlertid ikke kjent om hvaler kan få olje ned i pustehullet, men det har vært observert høyere dødelighet av delfiner i Mexicogulfen etter Deep Water Horizon-utblåsningen (NOAA faktaark 2). Det har vært hevdet at artene aktivt kan unngå oljeforurensning, men observasjoner i Mexicogulfen av ville delfiner nær og i oljeflak tyder på at dette ikke er tilfelle (NOAA faktaark 1 og 2, AMSA faktaark). Andre aktiviteter kan derimot forstyrre hvaler, eller tiltrekke dem til området. Det foreligger ikke datasett for oter som er tilrettelagt for MIRA-beregninger. Det kan derfor foreløpig ikke analyseres miljørisiko for denne arten. Det kan likevel forventes konflikt med oter ved oljeforurensning i kyst og strandsone i områder der oteren forekommer. Bestandsestimatene for oter er også meget usikre og basert på fallviltdatabasen, som stort sett omfatter påkjørte dyr (Jiska van Dijk, pers. medd., 2011). Det finnes ikke datasett for hval som egner seg for kvantitativ miljørisikoanalyse. Men, det er i samarbeid med HI laget datasett over viktige områder for de ulike artene i et prosjekt for Direktoratet for Naturforvaltning. Disse områdene er gjengitt med tillatelse fra HI. Det er foretatt en enkel overlappsanalyse mellom utbredelsen av olje (raten nærmest vektet rate og 15 dagers varighet) og områdene som er ansett som viktige for utvalgte arter. Nise (Phocoena phocoena) er relativt vanlig og har et viktig område i Skagerrak (Figur 37). Arten har sårbarhet 1 hele året. Det forventes at hvaler som kommer i direkte berøring med oljeflak kan påvirkes ved et utslipp fra brønnen, men dette er ikke kvantifiserbart. Viktige områder er vist i overlappsanalysen. Figur 36 Oteren (Lutra lutra) har høy individuell sårbarhet for oljeforurensning hele året. Arten er svært territoriell og finnes derfor spredt i leveområdene (Foto: Cathrine Stephansen). Figur 37 Nise, mor med kalv (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 46 Tabell8 Gyteperioderfor kommersieltviktigefisk- og krepsdyrressurser (Rogers& Stocks,2001;Ottersen& Auran , 2007).Lysbrun: gyting; Mørk brun: gytetopp. 4.7 Fiskeressurser I Nordsjøenog Norskehaveter detenrekkegyteområderfor kommersieltviktige fiske- og krepsdyrarter.Datafra HI (2013)er benyttetfor å vurderepotensialet for overlappmellomgyteområdene/gyteperioden og enoljeutblåsningfra den analyserteaktiviteten. Art J F M A M J J A S O N D Tobis Høst-gyt. sild NVG sild Gyteområdenefor fisk variererfra år til år. Flereartergyteri heleeller delerav analyseperioden (Tabell8). Disseer; blåkveite(oktober-desember),breiflabb (januar-juli) , hvitting (januar-august),høstgytendesild (august-september),lomre (april-september)og makrell(juni-juli) . Makrell Øyepål Rødspette Gytefeltenefor øyepåler lokalisertom lag 150km vestog nordvestfor lokasjonen.Meddendominerendestrømretningenforventesikke disseå kunnekommei konflikt medolje i vannmas sene. Torsk Lomre Sei Tobisfeltenei Nordsjøener lokalisertnærlokasjonen,mendenneartengyterom vinterenog vil ikke kommei konflikt medboreaktiviteten.Nordsjøtorskhar også flere gytefelti nærheten,mengyterikke i perioden. Hvitting Hyse Makrell er denenesteartensomharsammenfallende gyteområdeog gyteperiode medaktiviteten.Kart overgytefeltfor makreller vist i miljørisikoanalysenfor fisk (kap.6.1). Kolmule Uer Snabeluer Blåkveite Brosme Vassild Breiflabb Reke Krabbe Sjøkreps Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 47 4.8 Sårbare kysthabitater 4.8.1 4.8.2 Kysttyper i analyseområdet Akvaplan-niva har foretattenanalyseav kysttyper,strandlinjelengdeog tørrfallsarealerfor alle landetsfylker. Resultaterf or fylkenei analyseområdet visesi Figur 38 og Figur 39 (etterSpikkerud& Skeie,2010). Sensitivitetsindeks I MRDB foreliggerdetet datasettpå5x5 km rutenettsomangirandelenav ulike kysttyperi ruten,samtensårbarhetsindeks (Pi) (Brudeet al., 2003)mellom0-1 basertpåsammensetningen av strandtyperog enmodellertsammensetning av nøkkelsamfunnpåsubstratet;eksponeringsgrad, sårbarhetog restitusjonstiden vedoljeforurensning . Datasettetdekkerimidlertid ikke kystenfra Lista og østover,da modellenbygger påenstørretidevannsdifferanseenndenmanfinner i Skagerrak . APN har gjennomgåttdatasetteti MRDB mht. Pi-verdierfor rutenemeddemest sårbarestrandtypeneog nçkkelsamfunnene (angittsom”abundance”av deulike samfunnenei datasettet). Pi-indeksener derettervurdertoppmot sårbarhet(1-3) og kommettil følgendeinndeling: Pi<0,25:Sårbarhet1 Pi = 0,25-0,33:Sårbarhet2 Pi>0,33:Sårbarhet3 Figur 38 Antall km2av tørrfall pr. fylkei analyseområdet . Akvaplan-niva hartilrettelagtdatasettetfra MRDB på10x10km rutenett,totalt 1490ruter medenberegnetgjennomsnittligPi-indeks.524av de1490rutene (totalt nasjonalt)harPi> 0,33. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 48 Figur 40 Svabergskyst (strandberg)typiskfor ytre skjærgårdpå Sørlandet, i Oslofjorden og vestsidenav Sverige.Her medgrågåsparmedunger(Foto: CathrineStephansen ). Figur 39 Antall kmav ulike strandtyper(strandbergseparatnederst)pr. fylkei analyseområdet . Figur 41 Vadehavet , somutgjør kystlinjen i delerav Danmark,samtTyskland,Nederland og Belgia, er viktigetørrfallsområderfor vadefugl,enderog andresjøfugl(Foto: CathrineStephansen ). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 49 Figur 42 Områdene ved Jærstrendene er preget av eksponerte sandstrender med blokker og sanddyner. Området er også et viktig jordbruksområde og er bebygget. Denne kysten er viktig for overvintrende sjøfugl (her stokkender) (Foto: Cathrine Stephansen). Figur 43 Dynevegetasjon og sandstrender på Sola (Rogaland) (øverst) og innen influensområdet på dansk side (Jammerbugten) (nederst). Slike områder er svært viktige for rekreasjon og fugleliv (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 50 4.9 Koraller og annen bunnfauna Denmiljørettedeborestedsundersøkelsen for Zeppelinavdekketingenkorallrev eller svampsamfunni området(Fugro,2014). Akvaplan-niva har gåttgjennomtilgjengeligedatabaserog kartsystemer,og har ikke funnetindikasjonerpåstørrekonsentrasjoner av svampereller koraller i områdetnærlokasjonen. Det er ikke definertSværtVerdifulle Områder(SVO) nærlokasjonen. Denregulære miljøovervåkningenfor regionII, hvor Zeppelinligger, ble sist gjennomførti 2012.Rapportener publisertpåMiljødirektoratetssider: http://miljødirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Miljoovervaking -panorsk-sokkel/Bunnhabitatsundersokelser/Rapporter_2/Miljoovervaking -oggrunnlagsundersokelser -i-Region-II-2012/. 4.10 Høyt miljøprioriterte lokaliteter Det er enrekkemiljøprioritertelokaliteter langskysten,spesielti denytre kystsonen.Beliggenhetav lokaliteterav høysårbarhetog verdi er vist i Figur 44. Informasjonener hentetfra Direktoratetfor Naturforvaltningsin Naturbasei januar2013.Dennetypenområderskalprioriteresfor beskyttelseveden oljevernaksjon(SFT,2004).Pådanskog svensksideer Ramsar-områdene benyttettil visningav spesieltviktige lokaliteter. Figur 44 Høytprioriterte lokaliteter(datafra DN, 2013; Statoil,2013og Ramsar.org). Høyt prioritertelokaliteterer gjernehekke-, raste- eller overvintringsområderfor sjøfuglog/ellerkasteplasser for sel.Mangeav habitatenesomdannernæringsgrunnlagog leveområdefor andrenaturressurser er ogsåi segselvsensitive strandhabitater(seogså4.8). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 51 lappfiskand, myrsnipe, skjeand, snadderand, steinvender og stripegås. Polarsnipe (Calidris canutus) og rødstilk (Tringa totanus) er tatt inn i 2013. 4.11 Ressursdata til miljørisikoanalysen Datasettene for sjøfugl i åpent hav viser bestandsandeler av regionale bestander, mens de kystnære datasettene viser andeler av nasjonal bestand. 4.11.1 Sjøfugl I SEAPOP er det utarbeidet kart over sannsynlighet for tilstedeværelse basert på prediksjoner og modelleringer for et sett av miljøvariable. Disse analysene er gjennomført med 10 x 10 km oppløsning i rutenettet. Datasettene er videre tilrettelagt av NINA med fordeling av bestandsandeler i rutene. 4.11.2 Marine pattedyr Til analyse av miljørisiko for marine pattedyr er det benyttet data fra MRDB (2010) for havert og steinkobbe, egnet for kvantitativ miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. I SEAPOP har man konsentrert seg om noen arter i åpent hav. Men, av pelagisk dykkende sjøfugl er alle de 5 artene av alkefugl representert. Kartleggingen av pelagisk dykkende sjøfugl blir utført fra båt, fly, helikopter og land. Tellinger fra båt har blitt foretatt siden 1980. SEAPOP opererer med to forskjellige datasett for disse artene; ett datasett over kystnær utbredelse og ett for utbredelse i åpent hav. Kystdata har månedsoppløsning. Åpent hav-data er delt i 3 sesonger; vinter (1. november-31. mars), sommer (1. april-31. juli) og høst (1. august-31. oktober). Til en kvalitativ vurdering av konfliktpotensialet for nise, så har HI gitt tillatelse til bruk av månedsoppløste data over viktige områder for de ulike artene. Datasettet er utarbeidet av HI og APN for Direktoratet for Naturforvaltning i et prosjekt om miljøverdi og sårbarhet for marine områder (Spikkerud et al., 2013). 4.11.3 Sårbare kysthabitater Akvaplan-niva har i denne analysen brukt ulik tilrettelegging for datasettene med sjøfugl kystnært og i åpent hav. Det er benyttet sist oppdaterte data for sjøfugl i åpent hav, mottatt av Per Fauchald (SEAPOP, NINA). Disse dataene er tilrettelagt for MIRA-analyse av Akvaplan-niva, tildelt månedlige bestandsandeler og splittet i regionene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Akvaplan-niva har tilrettelagt datasettet over sensitivitetsindeks (Pi) fra MRDB (2010) på et 10 x 10 km rutenett inndelt i sårbarhet 1-3 som beskrevet i avsnitt 4.8. Totalt er dette 1490 ruter med en beregnet gjennomsnittlig Pi-indeks og sårbarhetsverdi. Datasett for sjøfugl kystnært er mottatt fra NINA i MS Access-format. Datasettet for sjøfugl kystnært har nå funksjonsområder, hvilket gir andre resultater enn i tidligere gjennomførte analyser. 4.11.4 Fiskeressurser Til analyse av miljørisiko for fiskeressurser er det benyttet data fra HI (2013) over registrerte gytefelt. Disse er ikke egnet for full kvantitativ miljørisikoanalyse med beregning av bestandstap, men brukes til en Trinn 1 overlappsanalyse. I 2013-dataene er følgende arter tatt ut: bergand, brilleand, dvergmåke, grålire, grønlandsmåke, havlire, hettemåke, islandsand, kanadagås, knekkand, krikkand, Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 52 5 Resultater av oljedriftsanalyser 5.1 Influensområder Resultaterfra spredningsberegningene medOSCAR-modellen(MEMW 6.2),ved bruk av denoppsatterate-varighetsmatrisen for Zeppelin, visesi dettekapittelet. Alle scenarierer benyttettil beregningav miljørisiko. De mestsentrale scenarieneer vist mht. berørtområde. Resultaterer vist for følgendescenarier(rate-varighetskombinasjoner) : Overflateutslipp Lavesterateog kortestevarighet;2 006Sm3/døgni 2 døgn(scenariet utgjør24% av overflateutslippene) Ratennærmestovervektetrateog varighetnærmestovervektetvarighet; 5 802Sm3/d i 15 døgn(scenarietutgjør 6 % av overflateutslippene) Høyesterateog lengstevarighetfor overflateutslipp;27 400Sm3/d i 52 døgn(scenarietutgjørkun 0,18% av overflateutslippene) Sjøbunnsutslipp Lavesterateog kortestevarighet; 2 185Sm3/d i 15 døgn(scenariethar denhøyestefrekvensenav alle utblåsningsscenarier,med20,6% av frekvensbidragetfor sjøbunnsutslipp) Det er valgt å visedeenkelterate-varighetsstatistikkene separat,ikke samlet,da derepresenterer ulike situasjonersomkanoppstå.Dissesituasjoneneskaligjen håndteresav beredskapen og kanføretil ulike graderav miljøkonsekvenser. Figur 45 Sannsynligh et for treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for overflateutslippmedlavesterate og kortestevarighet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 53 Figur 46 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med høyeste rate og lengste varighet (minst sannsynlige utblåsningsscenario). Figur 47 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 54 Figur 49 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for sjøbunnsutslippmedlavesterate og 15 dagers varighet(mestsannsynlige utblåsningsscenario). Figur 48 SannsynligTHC-konsentrasjon(ppb)i en10x10kmrute for overflateutslipp medrate og varighetnærmestovervektet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 55 5.2 Influensområder ved forskyvning i boreperioden Resultater fra spredningsberegningene med OSCAR-modellen (MEMW 6.2), dersom borestart forskyves med 3, 6 eller 9 måneder, vises i dette kapittelet. Resultatene vises for rate og varighet nærmest over vektet; 5 802 Sm3/d i 15 døgn. Figur 50 til Figur 52 viser at influensområdene er relativt identiske, men med noe mer sørlig utbredelse av influensområdet for analyseperioden som omfatter vårog sommermåneder. Figur 50 Sannsynlighet for treff av olje på overflaten med mer enn 1 tonn i en 10x10 km rute for overflateutslipp med rate og varighet nærmest over vektet. Analyseperiode: september-desember. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 56 Figur 51 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for overflateutslippmedrate og varighetnærmestovervektet.Analyseperiode: desember -mars. Figur 52 Sannsynlighetfor treff av olje på overflatenmedmerenn1 tonni en10x10km rute for overflateutslippmedrate og varighetnærmestovervektet.Analyseperiode:marsjuni. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 57 Tabell 9 Prosentiler for ulike parametere av relevans for beredskap. Basert på samtlige simuleringer for alle scenarier i oljedriftssimuleringene som er benyttet (juli-oktober). 5.3 Strandingsstatistikk og konfliktpotensial for kysthabitater og strandruter Hele året Det er totalt gjennomført 117 452 simuleringer fordelt på alle rater og varigheter av hhv. sjøbunns- og overflateutslipp for hele året. Av disse strander 94 008 simuleringer (80 %). Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert scenario (overflate og sjøbunn, rater og varigheter) vil strandingssannsynligheten reduseres til 47 % for samtlige simuleringer over hele året. 39 460 simuleringer er gjennomført med startdato i den primære analyseperioden (juli-oktober). Av disse strander 32 929, som gir en strandingssannsynlighet på 83 %. Hensyntatt sannsynlighetsbidraget fra hvert av scenariene reduseres strandingssannsynligheten til 50 %. Den maksimale strandingsmengden i en enkeltsimulering gjennom hele året er 486 444 tonn emulsjon. Korteste drivtid i noen simulering er 3,3 døgn (til norskekysten). Tilsvarende verdier for analyseperioden er hhv. 453 503 tonn og 4,1 døgn. Følgende overflateutslipp vises mht sannsynlighet for oljemengder over 1 tonn pr. 10x10 km kystrute: Laveste rate og korteste varighet; 2 006 Sm3/døgn i 2 døgn (scenariet utgjør 24,7 % av overflateutslippene) Raten nærmest over vektet rate og varighet nærmest over vektet varighet; 5 802 Sm3/d i 15 døgn (scenariet utgjør 6 % av overflateutslippene) Høyeste rate og lengste varighet for overflateutslipp; 27 400 Sm3/d i 52 døgn (scenariet utgjør kun 0,18 % av overflateutslippene) Analysene viser høyest strandingssannsynlighet i området fra Lista til Stadtlandet vestover, og ytre Oslofjord, Svenskekysten og vestkysten av Danmark øst- og sørover. Strekningen har, i hovedsak, svabergkyst med store områder med grunner og tørrfall. Dette bidrar til kompleksitet og vanskelige navigasjonsforhold. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 58 Juli-Oktober Parameter 100prosentil 99prosentil 95prosentil 100prosentil 99prosentil 95prosentil Minste drivtid til land (døgn) 3,3 8,0 11,7 4,1 7,5 10,4 Størst strandet mengde emulsjon (tonn) 486 444 44 064 12 205 453 503 45 000 15 345 Antall 10x10 km ruter som berøres 249 69 37 237 70 40 Figur 53 Minstedrivtid til land for descenarieri oljedriftsberegningene sommedfører strandingav olje (tid i døgn)(juli -oktober). Figur 54 Strandetmengdeemulsjonfor descenarieri oljedriftsberegningene som medførerstrandingav olje (tonn)(juli -oktober). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 59 Figur 55 Antallet10 x 10 kmruter somtreffesav oljeemulsjoni oljedriftsberegningene sommedførerstrandingav olje (tonn)(juli-oktober). Figur 56 Sannsynlighetfor treff av olje på strandmedmerenn1 tonni en10x10kmrute for et overflateutslippmedlavesterate og kortestevarighet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 60 Figur 57 Sannsynlighetfor treff av olje på strandmedmerenn1 tonni en10x10kmrute for et overflateutslippmedhøyesterate og lengstevarighet. Figur 58 Sannsynlighetfor treff av olje på strandmedmerenn1 tonni en10x10kmrute for et overflateutslippmedrate overvektetog varighet15 dager. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 61 5.4 Strandingsstatistikk ved forskyvning i boreperioden I dette kapittelet presenteres strandingsstatistikken for 3 perioder utover valgt analyseperiode, for å illustrere hvordan strandingsbildet utvikler seg dersom borestart forskyves med 3, 6 eller 9 måneder (Tabell 10). Resultatene viser at minste drivtid til land (95-prosentil) blir lenger dersom borestart forskyves, samtidig som størst strandet mengde emulsjon reduseres. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 62 Tabell10 Prosentilerfor ulike parametereav relevansfor beredskap.Basertpå samtligesimuleringerfor alle scenarieri oljedriftssimuleringenesomer benyttet. Resultatenevisesfor valgt analyseperiode(juli -oktober), samtenforskyvningi borestartmed3 (september -desember),6 (desember -mars)eller 9 (mars-juni) måneder. Juli -Oktober September -Desember Desember -Mars Mars -Juni Parameter 100prosentil 95prosentil 100prosentil 95prosentil 100prosentil 95prosentil 100prosentil 95prosentil Minste drivtid til land (døgn) 4,1 10,4 4,1 10,4 4,1 12,4 3,3 13,5 Størst strandet mengde emulsjon (tonn) 453 503 15 345 256 617 10 474 429 888 8 931 486 444 13 135 Antall 10x10 km ruter som berøres 237 40 176 36 230 35 249 35 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 63 Tabell 11 Emulsjonsmengder og drivtider til berørte utvalgte områder i Norge (Statoil, 2013) og Ramsarområder i Danmark og Sverige med treffsannsynlighet > 1 % ved scenariet med rate over vektet og varighet 15 døgn. De utvalgte områdene er hentet fra Statoil (2013). Forventet 95-persentil er en beregnet verdi. Vær oppmerksom på at tallene for maksimale mengder er basert på høyeste utfall av samtlige simuleringer for hver enkelt rute i hvert enkelt område, slik at mengdene ikke kan summeres over alle områder. Tre områder på sørvestlandet og to områder i Danmark har kortere drivtid enn 20 døgn som 95-prosentil (uthevet). Land Områdets navn Norge Atløy-Værlandet 7 15681 612 999 18.3 51.1 71.8 24.7 Austevoll 6 16757 654 1257 12.6 35.2 60.3 64.2 Bømlo 2 5999 234 1174 12.5 34.8 58.1 60.0 Hvaler 6 17898 698 1535 18.4 51.4 50.9 45.4 Jomfruland 4 14015 547 2090 22.3 62.2 57.6 56.7 Karmøy 2 5995 234 2078 8.4 23.4 50.2 87.6 Lista 4 9746 380 1964 4.6 12.7 28.1 98.4 Nord-Jæren 7 20660 806 1558 6.1 17.0 53.3 68.8 Ny Hellesund 3 6601 257 1401 9.9 27.7 56.5 76.0 Ognabukta 2 4263 166 1670 4.5 12.5 35.4 96.4 Onøy (Øygarden) 2 8124 317 1871 16.9 47.2 56.5 86.9 Sverslingsosen-Skorpa 5 13480 526 951 23.3 64.9 73.8 27.1 Tromøya 3 5657 221 1150 16.9 47.2 62.6 53.3 Utsira 1 1719 67 1311 8.6 24.0 46.2 93.5 Ytre Sula 4 10196 398 1121 17.2 47.9 62.4 75.6 Hirsholmene Nissum Bredning with Harboore and Agger Tange 2 2962 116 1067 25.5 71.2 68.4 6.9 5 15943 622 1910 7.1 19.9 38.4 52.4 Nissum Fjord 2 4983 194 1918 8.0 22.2 43.4 43.2 Ringkobing Fjord 7 22851 891 2188 12.6 35.2 52.9 17.2 Stadil and Veststadil Fjords 2 6649 259 2343 9.2 25.7 45.9 33.6 Vejlerne and Logstor Bredning 2 5849 228 1852 7.0 19.6 42.7 63.3 Nordre Älv Estuary 5 10489 409 1286 14.6 40.8 53.9 18.3 Stigfjorden 3 10442 407 2012 13.3 37.0 51.9 38.4 Danmark Sverige Antall 10x10 km ruter Størst strandet mengde i området (tonn) (100persentil) Beregnet 95persentil av størst strandet mengde (tonn) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 64 Gjennom-snittlig emulsjon i rutene innen området (tonn) Minste drivtid (døgn) (100persentil) Beregnet 95persentil av minste drivtid (døgn) Gjennomsnittlig drivtid (døgn) Gjennomsnittlig treffsannsynlig-het i rutene (%) 6 Resultater av analyse av miljørisiko 6.1 Trinn 1 miljørisikoanalyse Tabell12 Antall ruter i gyteområdersomoverlappermedruter somoverstigerhhv.50og 100ppbgjennomsnittlig[THC]. av fisk Det er foretattenoverlappsanalyse mellomartermedgytetidsomsammenfaller medanalyseperioden, samtgytefeltog områdetderkonsentrasjonen av olje i vannsøylenoverstigerenterskelverdifor skade,vedbruk av delerav Trinn 1 miljørisikoanalysefor fisk (DNV, 2007). Til denneoverlappsanalysen er detbenyttetoljedriftsstatistikkenfra enoverflateutblåsningmedrateog varighetnærmestovervektet(5 802Sm3/døgnog 15 dagersvarighet).Detteer denkombinasjonenav rateog varighetsombest represe ntereret mål for totalbildet. Norsk navn Latinsk navn Makrell Scomber scombrus Totalt # ruter 7529 >50-100 ppb 49 > 100ppb 26 Resultateneviserat områdetmedgjennomsnittligTHC-konsentrasjon> 50 ppb overlappermed< 1 % av gyteområdetfor makrell. Det er 3,4 promille overlapp mellomområdetmedgjennomsnittligTHC-konsentrasjon> 100ppbog makrellensgyteområde. I underlagetfor «Forvaltningsplanen for Lofotenog Vesterålen»,«konsekvenser av akuttutslippfor fisk» (Brudeet al., 2010),foreslåsengrenseverdipå375ppb THC for Balderråoljefor effekterpåsårbarelivsstadierav fisk. Denneverdien relaterestil PAH-innholdetog engrenseverdifor PAH på2,5 ppb.Sidendetikke er foretattnoenvurderingav PAH-innholdog tilsvarendeavledetgrenseverdifor Jotun,er dentidligereforeslåttegrenseverdienpå50 ppbkonservativtbenytteti foreliggendeanalyse. Miljørisikoen kanbetegnessomsværtlav for fisk. Gyteområderog THC-konsentrasjoner for influensområdeter vist i Figur 59. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 65 6.2 Skadebasert miljørisikoanalyse Det er beregnet bestandstap og miljørisiko for samtlige arter i SEAPOPs database for alle rater og varigheter ved en optimalisert beregningsrutine som gjør manuelle vurderinger av overlappende ressurser overflødig. Teoretisk kan kun VØKer som har minimum 1 % av bestanden innenfor området som er berørt av oljemengder > 1 tonn i en 10x10 km rute gi utslag i en miljørisikoanalyse etter MIRA-metoden. For sjøfugl i åpent hav eksisterer det ulike datasett for Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Disse regnes som regionale bestander. Datasettene for kystbundne ressurser er nasjonale bestander. Datasettene kystnært benytter også funksjonsområder for en del arter i en del måneder, tilrettelagt ved en buffersone rundt kolonien i hekkesesongen, for å ta høyde for at enkelte arter kan ha et næringssøk opptil 100 km fra kolonien (f.eks. alkefugl). Forskjellen i tilstedeværelse sommerstid (i hekkesesongen) og vinterstid er også tilrettelagt av NINA ved at summen av bestandsandeler i alle celler overstiger 1 med en faktor opptil 40 (for polarlomvi). Bruk av akseptkriteriene i nåværende MIRA-modell tar ikke hensyn til dette, og miljørisiko for kystbundne ressurser vil dermed kunne bli både lavere og høyere enn for ressurser i åpent hav under ellers like forhold. Sommerstid vil miljørisiko dermed overdimensjoneres. Det er gjennomført full skadebasert miljørisikoanalyse for havert og steinkobbe. For oter finnes det som nevnt ikke datasett tilgjengelig. For hvalarter er det foretatt en overlappsanalyse mellom overflateolje og viktige områder. 6.2.1 Miljørisiko for sjøfugl Miljørisiko er systematisk analysert for alle artene i SEAPOPs database (Vedlegg 3). Arter som er listet, men som ikke fremkommer i figurene under, har gitt svært lave utslag i miljørisikoanalysen. Hovedresultatene er omtalt i analysen, mens alle resultater fra enkeltarter er plassert på: Figur 59 Overlapp mellom gyteområdet for makrell og ruter med hhv > 50 ppb og > 100 ppb THC. http://senseweb.no/content/216/MRABA-Zeppelin Analysen er foretatt enkeltvis for alle kombinasjoner av rater og varigheter, for å ha muligheten til å gå tilbake og se risikobidragene fra de enkelte hendelsesscenariene. Figurene viser evt. utslag i miljørisiko. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 66 Resultateneviserat denmestutsatteVØK-gruppeni analyseperioden er sjøfugl kystnært(i hekkesesongen ). Høyestmiljørisiko er beregnetfor sildemåkemedi underkantav 10 % av Wintershallsitt akseptkriteriei skadekategorien Alvorlig og i underkantav 3 % i skadekategorien Betydelig(Figur 61). Deretter følger makrellterne, medi overkantav 5 % i skadekategori enAlvorlig og ~2 % i skadekategorien Betydelig.En rekkeartergir mindreutslag, ogsåi deto alvorligsteskadekategoriene . For sjøfugli åpenthaver høyestmiljørisiko beregnetfor havhesti Nordsjøen, medi underkantav 3 % av Wintershallsitt akseptkriteriei skadekategorien Moderat. Deretterfølger fiskemåke,medrundt2 % av akseptkriterieti skadekategorien Moderat,samtalkekonge,svartbakog gråmåkemedrundt1,5 % av akseptkriterieti skadekategoriModerat. Det børbemerkesat datasettene somdekkersjøfuglenei åpenthavogsådekker kystområdenetil deandrelandenei analyseområdet, menskystnæredatasett utelukkendedekkernorskekysten . Det er kjent at datasettmedfunksjonsområd er gir enfor konservativberegningav miljørisiko, mensanalyser av datasettene utenfunksjonsområdergir enfor lite konservativberegningav miljørisiko. Konservativitetenforsterkesav en tilretteleggingav bestandsandeler i rutenesomsummerestil > 100 % av hekkebestanden . Sidenmiljørisikoenkystnærter moderatlav vedbruk av funksjonsområder, er det ikke funnetnødvendigå senærmerepåensensitivitetsanalyse av utslagmed mindrekonservativtilrettelegging. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 67 Figur 60 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter i åpent hav (juli-oktober). Nordsjøen omfatter havområdene mellom alle de berørte landenes kystlinjer. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 68 Figur 61 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier for sjøfuglarterkystnærtsomgav høyesteutslag(juli -oktober). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 69 Figur 62 Miljørisiko som andel av selskapets akseptkriterier i konsekvenskategorier for sjøfuglarter kystnært som gav laveste utslag (juli-oktober). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 70 6.2.2 Miljørisiko for marine pattedyr Det er gjennomførtenkvantitativmiljørisikoanalyseetterMIRA-metodenfor bådesteinkobbeog havertkystnærtpåfastlandet. Det var mindreutslagi miljørisiko for seli analyseperioden (Figur 63). Den høyestemiljørisikoener beregnetfor havert.Havertenkasterfra september,og bestandensørfor Stadtgir utslagmed2,9 % av akseptkriterieti skadekategorien Betydeligsomhøyesteutslag.Oslofjord-Skagerrakbestanden av steinkobbeslår ut med0,5 % av akseptkriterieti skadekategorien Alvorlig. Det er mindreutslag pådeandrebestandene av desammeartene. I områdetrundtDanmark,samtøstfor debritiskeøyer, er detto områdersomer pektut av Havforskningsinstituttetsomviktige for niseheleåret.Det ene områdetoverlappermeddelerav influensområdet.Det kanderforforventesnoe konflikt mednise(Figur 64). Figur 63 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier (for periodenjuli-oktober) for steinkobbeog havert(begynnerkastingi september). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 71 6.2.3 Miljørisiko for strandressurser Det er gjennomførtenkvantitativmiljørisikoanalyseetterMIRA -metodenfor strandressurser. Merk at datasettetkun dekkerområdetfra Lista og vestoverlangs norskekysten.Det var megetsmåutslagi miljørisiko i heleanalyseperioden (Figur 65). Figur 65 Miljørisiko somandelav selskapetsakseptkriterieri konsekvenskategorier (for periodenjuli-oktober) for strandressurser. Figur 64 Overlappmellominfluensområdetfor rate og varighetnærmestovervektetsamt viktigeområderfor nise(heleåret) (Kilde: Havforskningsinstituttet). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 72 NissumBredning medHarbooreog AggerTange: RegionMidtjylland & Nordjylland; 12,786ha; 056°38'N008°15'Ø.Natura2000 (SCA,SPA);NatureConservationAreas,Wildlife Reserve. Områdeter et gruntfjordområdemedåpentvann,sandflater,saltenger,strandenger, brakkvannslaguner og takrør. Områdeter internasjonaltviktig hekke-, overvintrings- og trekk-/ansamlings områdefor ulike arterav sjø- og vadefugl,spesielt viktig er densterkttruede sørligeunderartenav myrsnipe(Calidris alpina schinzii) og brushane (Philomachuspugnax) (Figur 68). Områdetstøttermerenn1% av populasjonenav kortnebbgås(Anserbrachyrhynchus), grågås(Anseranser) og ringgås(Branta berniclahrota). Området harogsåenkoloni av steinkobbe.I hekkeperiodener offentlig ferdselregulert. Danskemiljøvernmyndigheterharutarbeidetspesifikkenaturmålog prioriteringerfor området. Figur 66 Miljørisiko somfrekvensi konsekvenskategorier (for periodenjuli -oktober) for strandressurser. Vejlerneog LøgstørBredning: Da influensområdetdekkerdelerav kystenav Danmarkog Sverige,samtSørlandetog Ytre Oslofjordøstfor Lista, og detteer områdermedhøyeste treffsannsynlighet,er detgjort utvidedekvalitativevurderingerav miljøkonsekvenserfor dennebrønnen. RegionNordjylland; 43,534ha; 056°56N 009°03Ø. Natura2000(SPA,SAC), NatureConservationArea,Wildlife Reserves. Områdeter engrunnbrakkvannsfjordmedåpentvannog grunner,øyerog saltenger.Det er internasjonaltviktig for hekking,overvintringog i trekk-/ansamlingsperioder.Vejlerneer enav Danmarksviktigstelokaliteterfor vannfugl.5 fuglebeskyttelsesområder finnesinnenforNatura2000-området,somer den viktigsteynglelokalitetfor minstti fuglearter,og for mangeandrefuglearter dennestviktigste. Strandingsstatistikki utvalgteområderpånorsksideog Ramsarområder pådansk og svensksideer gitt i Tabell11, dertallverdierfor 100-prosentilerer hentetfra scenarietmedhøyesterateog lengstevarighet.For å vurderemiljørisiko benyttes scenarietsombestrepresenterer enforventetmidlerehendelse.Tabell13 viser maksimalemengderog gjennomsnittsmengder strandetemulsjonvedet overflateutslippmedratenovervektetog varighet15 døgn. Vejlernerommeroppmot 5 % av EUs ynglebestan d av rørdrum,somhekkeri rørskogen,og er enav demegetfå gjenværendehekkeplasseri Danmarkfor svartterne(Chlidoniasniger) og megetviktige yngleforekomsterav truede vannfuglersomvanlig myrsnipe(Calidris alpina), brushaneog avosett (Recurvirostraavosetta) (Figur 69). Det er enkoloni av steinkobbeogsåher. For deto områdenepådansksidesomer uthevetog fyller kriterienefor utvalgav områderer begrunnelsenfor vernsomRamsarområder gjengitt(senesteside). Disseressursene vil kunnepåvirkesvedstrandingav olje. Spesieltvil takrørsvegetasjonog strandengerværeutsattbådemht. miljøkonsekvenserog rent operativeutfordringervedoppsamling. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 73 Figur 68 Brushane i praktdrakt (Foto: Cathrine Stephansen). Figur 67 Utvalgte områder i Norge (Statoil 2013) samt Ramsar-områder i Danmark og Sverige som ligger innenfor området med >1 % treffsannsynlighet ved et overflateutslipp med rate over vektet og varighet 15 døgn. Figuren viser ruter med stranding. Figur 69 Avosett (Foto: Cathrine Stephansen). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 74 Tabell13 Emulsjonsmengder og treffsannsynlighete r til berørteutvalgteområderi Norgeog Ramsarområderi Danmarkog Sverigemedtreffsannsynlighet> 1 % vedscenarietmedrate overvektetog varighet15 døgn. Utheveter deområdenesomhar korteredrivtid enn20 døgn(beregnet95-prosentil).(Sverslingsosen -Skorpaer tatt medselvomgjennomsnittlig treffsannsynligheter < 1 % i scenarietmedrate overvektetog varighet15 døgn,da enkeltruterhar høyeresannsynlighet). Land Områdets navn Norge Atløy-Værlandet Gjennomsnittlig treffsannsynlighet i rutene (%) (ved rate over vektet rate og varighet 15 døgn) Gjennomsnittlig treffsannsynlighet i rutene (%) (ved høyesterate/lengstevarighet) 68 1.93 24.7 17853 318 13.36 64.2 Bømlo 3720 188 6.41 60.0 Hvaler 24478 455 12.86 45.4 Jomfruland 16150 259 11.74 56.7 7073 320 16.8 87.6 Lista 51888 1154 49.06 98.4 Nord-Jæren 35007 535 17.13 68.8 Ny Hellesund 7654 440 14.63 76.0 11454 735 37.99 96.4 Onøy(Øygarden) 6610 216 5.56 86.9 Sverslingsosen -Skorpa 1493 85 0.69 27.1 Tromøya 15874 540 7.14 53.3 Utsira 20586 514 34.83 93.5 YtreSula 5486 108 7.57 75.6 Hirsholmene 1627 58 1.12 6.9 NissumBredningwith Harbooreand AggerTange 34409 930 11 52.4 NissumFjord 12554 940 7.41 43.2 3821 237 0.34 17.2 10172 1016 3.01 33.6 Vejlerneand LogstorBredning 1133 132 9.96 63.3 NordreÄlvEstuary 8405 541 2.14 18.3 Stigfjorden 4428 441 4.4 38.4 Karmøy Ognabukta RingkobingFjord StadilandVeststadilFjords Sverige Gjennomsnittlig mengde emulsjon (tonn) 3631 Austevoll Danmark Maksimum mengde emulsjon (tonn) Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 75 6.3 Miljørisiko ved forskyvning i boreperioden I dette kapittelet presenteres den totale miljørisikoen for 3 perioder utover valgt analyseperiode, for å illustrere hvordan dette risikobildet utvikler seg dersom borestart forskyves med 3, 6 eller 9 måneder. Resultatene viser at den maksimale miljørisikoen er lav for alle perioder (ca. 5-15 % av akseptkriteriet), og at det er litt ulike arter som dominerer risikobildet. Den maksimale miljørisikoen er således lavere dersom aktiviteten forskyves ift. den primære bore- og analyseperioden. Figur 70 Arter med utslag over 1 % av akseptkriteriet i en kategori i perioden septemberdesember. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 76 Figur 71 Arter medutslagover1 % av akseptkriterieti enkategorii periodendesember mars. Figur 72 Arter medutslagover1 % av akseptkriterieti enkategorii periodenmars-juni. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 77 7 Beredskapsanalyse Miljødirektoratets) søknadsveileder (Klif, 2011) valgt å adressere kyst- og strandsone for denne aktiviteten. 7.1 Innledning Dersom et utslipp skjer vil en rekke oljevernressurser mobiliseres gjennom Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). Dette omfatter bl.a. utstyr for deteksjon av olje på overflaten, utstyr og personell for bekjempelse av oljeforurensning, samt iverksetting av miljøundersøkelser. 7.2 Tilgjengelige beredskapsressurser NOFO har på vegne av operatørene etablert et beredskapsnivå dimensjonert for felt i produksjon på norsk sokkel. Nivået er basert på feltvise analyser av beredskapsbehov. Operatøren har det fulle ansvaret for aksjonen og forestår strategiske beslutninger om prioriteringer og disponering. NOFO iverksetter disse på vegne av operatøren. Beredskapsnivået utgjøres av en kombinasjon av systemer permanent utplassert på områdeberedskapsfartøy i sentrale produksjonsområder, samt på NOFOs landbaserte baser langs norskekysten. For operasjoner i etablerte områder i Nordsjøen og Norskehavet vil systemer fra områdeberedskapen normalt ha kortest responstid. Begrepet ”oljevernsystem / system” vil bli benyttet utover i beredskapsanalysen. Et oljevernsystem består i denne sammenheng av et fartøy med oljeopptaker og lagringstank for oppsamlet oljeemulsjon, en lense, samt slepefartøy for lensen. For mekanisk opptak kan det også være konfigurasjoner hvor paravan brukes i stedet for slepefartøy for lensen. Systemer for kjemisk dispergering vil ikke ha behov for lagring av oppsamlet oljeemulsjon. Når det gjelder disponering av ressurser og strategier vil dette omtales i forhold til resultatene fra analysen av miljørisiko, med vekt på beskyttelse av utsatte naturressurser. Informasjon om systemtyper, dimensjoneringskriterier og forutsetninger, samt annen informasjon om operatørenes beredskap, er beskrevet på NOFO sine nettsider (www.nofo.no). Tabell 14 viser avstander, gangtider og responstider for de oljevernressursene som er vurdert som mest aktuelle for aktiviteten. For landbaser er det lagt til grunn at fartøy ligger ved basen. Kystverket sin analyse av statlig beredskap (Kystverket, 2011, vedlegg C og D) inneholder beskrivelse av hovedtyper av systemer og deres egenskaper, og det henvises til denne for utfyllende informasjon. 7.2.1 Beredskapsanalysen er gjennomført iht. Statoil sin metode (Statoil, 2013), som er innen rammene av Norsk olje og gass sin veiledning for miljørettet beredskapsanalyse (NOROG, 2013), med forutsetninger som beskrevet hos NOFO og i Statoil sin dokumentasjon. Videre er analysen gjennomført for å identifisere beredskapsløsninger som kan møte de ytelseskrav Wintershall har satt for aktiviteten (se kapittel 1.4). Norskehavet Stående beredskap I ni områder på sokkelen er det etablert områdevise og feltvise beredskapsløsninger, med oljevernressurser fra NOFO plassert permanent om bord på fartøyer; Det er lagt vekt på å belyse hvordan beredskapsmessige vurderinger er koblet mot de utslippsscenariene som er beskrevet, samt å vise koblingen mellom miljørisiko og beredskap, bla. i form av identifiserte fokusområder for utsatte miljøressurser i åpent hav og ved kysten. Wintershall har i tråd med Klifs (nå Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 78 Haltenbanken (1 system) Tampen (1 system) Gjøa (1 system) Troll/Oseberg (2 systemer) Nordsjøen medsystemetom bord.Om mantrekkerpåflere systemerfra sammebasevil dettekunnegåfra basen30 timer ettervarselom mobilisering. Balder(1 system) Sleipner/Volve(1 system) Ula/Gyda/Tambar(1 system) Ekofisk (1 system) 7.2.3 Beredskapsnivå Avstandenfra 10/4-1 til NOFOsberedskapsressurser er gitt i Tabell14. Barentshavet Goliat (1 system) I tillegg til ressursene nevntoverharStatoilet avløserfartøy(Stril Merkur) med tilsvarendeutstyrog ytelsesomståendeberedskapsfartøy (inkl. dispergering), slik at dettotaleantalletfartøyi ståendeberedskaper 11. Detteer ressursermedbetydeligraskereresponstidennfra delandbasertebasene, bådegrunnetkorteregangtidog at detikke er behovfor tid til lossing,lastingog klargjøring.Det er definertfrigivelsestiderfor mobiliseringut av området,som variererfra 1 til 6 timer. 7.2.2 Landbaserte baser NOFOslandbasertebaserer somfølger; Stavanger Mongstad Kristiansund Sandnessjøen Hammerfest Hver av baseneharminimum2 kompletteNOFO-systemer,3 kystsystemer,samt vaktgåendepersonell.CurrentBusterm/paravaner utplassertpåMongstad(3), i Sandnessjøen (2) og i Hammerfest(3). For systemerfra NOFOslandbasertebaserregnesdet,i analysesammenheng, 10 timer fra varselom mobiliseringtil et fartøyvedbasener klar til å forlatebasen Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 79 Tabell 14 Gangtider og responstider for aktuelle oljevernressurser for aktiviteten. Gangtid og best oppnåelige responstid avrundet oppad til nærmeste hele time. Lokalisering Sleipner/Volve, stående beredskap Ula/Gyda/Tambar, stående beredskap Ekofisk, stående beredskap Troll/Oseberg 01, stående beredskap Troll/Oseberg 02, stående beredskap Balder, stående beredskap NOFO Base, Stavanger Tampen, stående beredskap Gjøa, feltberedskap NOFO Base, Mongstad Haltenbanken, stående beredskap NOFO Base, Kristiansund Slepefartøy NSSR, Egersund NSSR, Haugesund NSSR, Kleppestø NSSR, Måløy NSSR, Fosnavåg NSSR, Kristiansund Avstand (km) Avstand (n.m) Mobilisering og klargjøring, samt frigivelse og utsetting 210 113 4 9 13 148 80 7 6 13 180 97 7 7 14 361 195 2 14 16 351 190 2 14 16 243 131 7 10 17 143 78 11 6 17 433 234 2 17 19 416 225 5 17 22 350 189 11 15 26 844 456 2 33 35 625 338 11 25 36 100 195 306 477 522 54 105 166 258 282 3 3 3 3 3 3 6 9 13 15 6 9 12 16 18 625 337 3 17 20 Gangtid (timer) Total responstid (timer) Høye rater ved utstrømning fra åpent hull (når hele reservoaret er eksponert og BOP helt åpen). Relativt stort influensområde, som også omfatter andre land. Referanseoljen har et hurtig vannopptak og relativt lang levetid på sjø. Eventuelle endringer i boreperioden i retning høst/vinter vil øke beredskapsbehovet. Det er ikke knyttet spesielle utfordringer til de forventede vind-, bølge- og lysforholdene for aktiviteten. 7.4 Brønnspesifikke utstrømningsrater som grunnlag for dimensjonering Som beskrevet ovenfor vil en ukontrollert utstrømning fra brønn 10/4-1 i følge studien fra Acona kunne føre til flere ulike nivåer av utstrømningsrater. En beskrivelse av hendelsestyper relevant for miljørisiko og beredskap er gitt i kapittel 2.6. I tråd med Wintershalls ytelseskrav for aktiviteten er vektet rate for en overflateutblåsning valgt som dimensjonerende for beregning av beredskapsbehov. I denne analysen vil konsekvensene av de ulike utblåsningsratene på beredskapsbehovene diskuteres. Dette som underlag for utarbeidelse av en brønnspesifikk beredskapsplan hvor det belyses hvordan en eskalering fra den etablerte beredskapsløsningen skal kunne skje, om behovet skulle oppstå. Analysen vil også adressere hvordan ulike værsituasjoner vil påvirke beredskapsbehovene. 7.5 Behov for og virkning av havgående beredskap 7.5.1 Effektivitet og kapasitet Virkningen av havgående beredskap er en funksjon av to faktorer: 7.3 Beredskapsmessige utfordringer ved aktiviteten Basert på brønnens plassering, planlagt boreperiode og utstrømningspotensiale er følgende forhold identifisert som viktige i analyse og plan: Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 80 Effektivitet, som angir hvor stor andel av den oljeemulsjonen som kommer inn i lensen som samles opp eller dispergeres kjemisk. Kapasitet, som angir hvor stor mengde oljeemulsjon et oljevernsystem er i stand til å bekjempe eller samle opp pr. døgn. Effektivitetenav mekaniskoppsamlingvil varieremedværforholdene.Under optimaleforhold, medlite bølger, vil denkunneværeoppimot 80 %. Under dårligeforhold, medhøyebølger,vil oppsamlingikke væreaktuelt. virkningenpr. systemreduseres,bla. grunnetreduserttilgangpåolje, samt spredningpåoverflaten. En raskresponsvil bidra til å startebekjempelsenfør olje får spreddsegutover nærområdettil utslippspunkteti vesentliggrad.Variasjoneri responstidervil underellerslike forhold bli reflektertdirektei bekjempetmengde,mensden relativeeffekten(opptakmot utslippsmengde)naturlignok vil værestørstpå kortvarigeutslipp. Kapasitetentil et standardNOFO-systemer i utgangspunktet2400m3/d, ved døgnkontinuerligdrift og pumpingav oppsamletoljeemulsjonfra oljevernfartøyetstanker(minst1000m3) overtil enskytteltanker. Ved bruk av fartøyermedstørrelagringstankervil kapasitetenværehøyere,fordi oppsamlingkanskjeoverenlengre periodefør tankenemåtømmes. Bakgrunnenfor verdieneog tilhørendeantagelserer dokumenterti tidligere angittereferanser. Denhavgåendeberedskapen harsommålsetningå bekjempeutslippetnærmest mulig kilden, mensforurensningener relativt samlet.Dennestrategiensikrer effektiv innsatsog bekjempelseav oljen før denspresutover,kanforårsake skaderpåmiljøet og er vanskeligereå samleopp. 7.5.2 Emulsjonsmengder ved ulike værforhold Somdiskuterttidligerei rapportenvil vindforholdenevedet eventueltutslippha storbetydningfor oljensdrift og levetidpåsjø.Med bakgrunni datafra met.no ligger dengjennomsnittligevindhastigheteni analyseperioden fra 7,8-9,0 m/s. Referanseolj ensegenskaperved10 m/sbenyttesderfortil viderevurderinger. Kjemisk dispergeringer et alternativeller supplementtil oppsamlingdersom oljen vedtestvisersegå væredispergerbar,og vil vedanvendelseredusere potensiellmiljøskadepåressurserpåhavoverflatenog i strandsonen. Vindhastighetog -retningvariererimidlertid fra dagtil dag.Det er av dengrunn valgt å illustrerehvordanvindhastighetenvil kunnepåvirkeemulsjonsdannelse og massebalanse for et utslipp av Ymeoljen innenfordetområdethvor den havgåendeberedskapen vil hasitt primæreoperasjonsområde. I innsatsennærkilden vil oljevernressursene i enutslippssituasjondisponeresslik at deoppnårbestmulig effekt. Dettegjøresf.eks.vedå dirigereopptaketmot de tykkestedeleneav oljeflaket. I analysesammenheng (ref. beregningsmetoden) benyttesbegrepetbarriere1 for deoljevernsystemene somopererernærmestkilden (på2 timer gammelolje) og barriere2 for systemersomoperereri noestørreavstand(på12 timer gammel olje). Det er densammetypensystemersombenyttesi beggedissebarrierene, meni analyseneleggesdettil grunnenlavereeffektivitet for systemenesom operereri størreavstandfra utslippskilden,i trådmedat detlengerfra kilden forventeså værelaverefilmtykkelse,slik at oljeopptakerentar mervannog mindreolje. Figur 73 og Figur 74 illustrererdeemulsjonsmengdene somer igjen påoverflaten etter2 og 12 timersdrift påsjøen,underulike vindforholdfor tre av rategruppene fra oljedriftsberegningene, samt vektetrate.Beregningeneer gjennomførtfor overflateutslipp,dadissehendelsene gir størstmengderolje påoverflaten. Wintershallbenytter bla. dimensjoneringskriteriet om å ”ha tilstrekkeligkapasitet i hverbarriere”(Tabell2). For havgåendeberedskapkandetteanseeså være resultatetav eninnsats/utbyttevurdering. Ved tilførsel av flere systemervil Somdetfremgårav figurene(Figur 73 og Figur 74) vil detlavestenivåetav utstrømningsrater for et overflateutslipp(2006m3/d) gi maksimalemengder emulsjonpåi underkantav 7 700 m3/d. Frarate-/varighetsmatrisen, servi at dennetypenhendelserer aktuellei ca.42 % av overflateutslippene. Ved tapav brønnkontroller sannsynligheten for overflateutslippfor dennetypen innretninger20 %, og sjøbunnsutslipp80 %. Innenhverrateer mengdenefor forventedevindforhold(10 m/s)vist i mørkblått. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 81 Det høyestenivåetav utstrømningsrater (27 400 m3/d) gir maksimaleemulsjons3 mengderpåi underkantav 105000m /d. Dennetypenhendelserer aktuelle i ca. 2 % av overflateutslippene. Utstrømningmedvektetrate(4 289m3/d) gir maksimaleemulsjonsmengder i underkantav 16 300 m3/d etter2 timer og i underkantav 11 600 m3/d etter12 timer ved10 m/svind. Denneutstrømningsraten dannergrunnlagetf or dimensjoneringav denhavgåendeberedskapen. Figur 73 Emulsjonsmengde på overflatenunderulike vindforholdvedutstrømningav Ymeråolje for vektetrate. Forventedeforhold er vist i mørkblå. Figur 74 Emulsjonsmengde på overflatenunderulike vindforholdvedutstrømningav Ymeråolje for henholdsvislavesterate, rate nærmestovervektet, samthøyesterate for overflateutslipp.Forventedeforhold er vist i mørkblå. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 82 7.5.3 Virkning ved ulike værforhold Virkningenav denhavgåendeberedskapen vil værehøyerevedgodeværforhold. Nedblandingav oljen er høyerevedsterkerevind, vedroligereværforholder det begrensetnedblandingav denneoljetypen. Ved økendevindstyrkervil virkningenav havgåendeberedskapværelavere,men davil ogsåemulsjonsmengden hakorterelevetidpåsjøoverflatenpga.høyere nedblanding,somgir mindreemulsjonpåoverflatenetterenvisstid. Ved periodevissterkvind etterfulgtav roligereperiodervil nedblandetolje igjen kunnestigetil overflaten.Det er i denforbindelseviktig å sikretilgangentil operativoljedriftsmodellering,fjernmålingog metoderfor deteksjonav olje, som grunnlagfor eventuellevalg av bekjempelsestiltak. 7.5.4 Figur 75 Variasjoni systembehov i havgåendeberedskapgjennomåret. Beredskapsbehov i åpen t hav gjennom året Av detovenstående følgerat endringeri klimatiskeforhold gjennomåretførertil ulike mengderemulsjonsomdannesog ulik effektivitet av oljevernberedskapen. Figur 75 og Figur 76 viservariasjonengjennomåreti behovfor antallsystemeri denhavgåendeberedskapen, beregnetfor vektetrate. Figur 76 Variasjoni systembehov i havgåendeberedskapgjennomåret, vist sombehov beregneti heltall systemerfor hverbarriere. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 83 Det er god tilgang på tankfartøy i området. Når disse er mobilisert vil de gi kapasitet for avhending av oppsamlet oljeemulsjon fra havgående beredskapsenheter slik at de kan operere i henhold til sin normale operasjonssyklus. 7.6 Løsninger for å møte ytelseskravene Operatørens ytelseskrav er beskrevet i kapittel 1.3. Ytelseskravene som er direkte relatert til analysen vil kunne adresseres/dekkes av en rekke ulike beredskapsløsninger. I forslaget og beregningene nedenfor er det tatt utgangspunkt i generelle prinsipper om kildenær bekjempelse og robuste systemer i den havgående beredskapen. 7.6.1 Emulsjonen som dannes er lite egnet for kjemisk dispergering (klassifiseres som «Redusert kjemisk dispergerbar» eller med «Lav/dårlig dispergerbarhet» for de fleste kombinasjoner av temperatur og vindstyrke). Lokasjonen ligger ca. 94 km fra kysten. Boreoperasjonen planlegges gjennomført i perioden juni-august (analyseperioden strekker seg tom. oktober). Området har relativt beskjedne endringer i sjøtemperatur i analyseperioden; fra 12,2 ºC i oktober måned til 16,1 ºC i august. I hovedsak øker vindstyrken igjennom boreperioden, det samme gjør andelen med høye bølger. Det gjennomføres likevel en analyse av netto miljøgevinst av ulike tiltakstyper, og konklusjonene av denne vil inngå i den brønnspesifikke beredskapsplanen som utarbeides for 10/4-1. Sannsynligheten for stranding, gitt en ukontrollert utstrømning fra brønnen, er ca. 50 %. De beregnede strandingsmengdene er 15 345 Sm3. Den dimensjonerende drivtiden (95-prosentil), er 10,4 døgn i analyseperioden. Se forøvrig avsnitt 5.2 for drivtider og strandingsmengder som grunnlag for dimensjonering av beredskapen. Ved en eventuell hendelse vil biologiske grunnlagsdata og oljeprøver innhentes for en gjennomføring av analyse av netto miljøkonsekvens og revurdering av tiltaksvalg. 7.7 Oppsummering og anbefalt beredskapsløsning Wintershall har i sine ytelseskrav valgt å legge 95-prosentil av minste drivtid og størst strandet emulsjonsmengde til grunn for dimensjonering av beredskapen i kyst- og strandsone. Lisensen er lokalisert i sørlige Nordsjøen. Brønn 10/4-1 (Zeppelin) har posisjon 57° 40' 30,078" N, 05° 09' 18,786" Ø og ligger 94 km fra kysten. Det nærmeste feltet er Yme (40 km lenger nordvest). Hvordan det enkelte ytelseskrav kan møtes er beskrevet nedenfor. Beregnede utstrømningsrater, ved tap av brønnkontroll under boringen, varierer. Vektet utstrømningsrate ved en ukontrollert utblåsning over rigg (overflateutslipp) under boringen av brønnen er beregnet til 4 289 m3/d. Sikre en fullt utbygget havgående beredskap (tilstrekkelig kapasitet til å håndtere mengden emulsjon som følger av vektet utstrømningsrate) så raskt som mulig, ut fra best oppnåelig responstid. Referanseoljen har lav nedblanding og en relativt lang levetid på havoverflaten under forventede vindforhold, og strandingssannsynligheten ved et eventuelt utslipp er høy. For den planlagte boreperioden vil det være behov for ytelse tilsvarende 10 NOFO-systemer (se kapittel 7.5.4), som kan hentes innen 26 timer (Tabell 14). Tiltaksalternativer Miljørisikoen er vurdert som lav til moderat. Den maksimale miljørisikoen er beregnet for sildemåke kystnært, med ca. 10 % av akseptkriteriet. Miljørisikoen, regnet som et gjennomsnitt for hele analyseperioden, er lavere for sjøfugl i åpent hav (i underkant av 3 % av akseptkriteriet). Bekjempe 95-prosentil av størst strandet mengde i kyst- og strandsone, hensyntatt effekt av tiltak i foregående barrierer. Gitt effekten av en havgående beredskap som møter de ytelseskravene som operatøren har satt, så skal beredskapen i kyst- og strandsonen kunne bekjempe ca. 4 674 tonn emulsjon (tall for analyseperioden). Beskyttelse av sjøfugl, i åpent hav og kystnært, vil ha miljømessig fokus ved en eventuell hendelse. Fokus på effektivt opptak på åpent hav og i ytre kyst før oljen Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 84 nårmerskjermedeområderog landvil væreeffektivt, spesieltdaområdermed høytreffsannsynlighetharmegetvanskeligeoperasjonsforhold. Strandrensing RessursergjennomNOFOsavtaler etterbehov.Basertpåerfaringstallvil mengdenoljeholdigavfall væreca.10 gangermengdenrenolje som fjernes. Denberegnedemiljørisikoenfor marinepattedyrog strandressurser er lav. Basertpåberedskapsanalysen anbefalesat deti forbindelsemedboringenav 10/4-1 etableresenberedskapsløsning medhovedelementer sombeskrevet nedenfor.En slik løsningvil møteoperatørensytelseskravfor aktiviteten. Miljøundersøkelser Miljøundersøkelserskalkunnestartessenest48 timer etterat utslippeter varslet. Deteksjonog kartlegging Utilsiktedeoljeutslippdetekteresvedhjelp av enkombinasjonav ulike sensorer(f. eks.oljedetekterende radar,IR og satellitt)og visuelle observasjoner. Beredskapsplan En brønnspesifikkberedskapsplan, medtilhørendekoblingsdokumenter, børutarbeidesi detalji godtid før borestart.Denneplanenbørbeskrive påfartøys-/system-/basenivåhvilke ressursersominngåri beredskaps løsningen,påenslik måteat denkandannegrunnlagfor en verifikasjon. Sensorermåbetjenesav personellmednødvendigkompetanseog eventuelle rutinerfor visuelleobservasjonermåværeimplementert. Kompetanse Havgåendeberedskap(Barriere 1 og 2) Gitt standardfrigivelsestidervil førstesystemkunnehaenresponstidpå 13 timer (Sleipner/Volveeller Ula/Gyda/Tambarståendeberedskap) . Fullt utviklet barriere1 og 2 medytelsetilsvarende10 systemervil kunneetableresinnen26 timer. Det børsikresnødvendigkommunikasjonog opplæringfor at Wintershallsin beredskapsorganisasjon skalværekjent medanalyser, planverkog forutsetninger,slik at denneeffektivt kanivaretastrategisk ledelseav enoljevernaksjonog tilpassekapasitetentil scenariet. Det leggestil grunnat sleperemobiliseresvia NOFOsavtaler. Verifikasjon Kystnær beredskap(Barriere 3 og 4) Det børgjennomføresverifikasjonav beredskapsløsningen sometableres for aktiviteten,medutgangspunkti brønnspesifikkberedskapsplan og ressursersombeskrivesi denne.Dettekanmedfordel gjennomføressom enøvelse. Gitt effektenav enhavgåendeberedskapsommøterdeytelseskravene som operatørenharsatt,såskalberedskapen i kyst- og strandsonen kunnebekjempeca.4 674tonnemulsjon(tall for analyseperioden). Konservativtantatttilførsel til kystsonenoverenperiodepå10 døgn,vil behovetværeca.468tonnpr. døgn. I analyseperioden vil enkapasitettilsvarende3 kystsystemerog 3 fjordsystemerdekkedetidentifisertebehovet.Responstidenfor systemene setteslik 95-persentilenfor kortestedrivtid til kysten(10,4døgn). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 85 Det gjøres oppmerksom på at ved en eventuell hendelse vil ressurser mobiliseres i henhold til situasjonens behov, i et omfang som kan være mer omfattende og med responstider som kan være kortere. kysten fra mars-april (like før analyseperioden) og utover. Tilstedeværelsen er reflektert i datasettene kystnært fra SEAPOP, og er individuell for de ulike artene. Det er ulike størrelser på sjøfuglenes funksjonsområder. Analysen viste at det for enkelte scenarier kan være høye bestandstap for enkelte populasjoner, spesielt i områdene med høyere treffsannsynlighet i kystruter og høyere tilstedeværelse av fugl/mange arter. 7.8 Forslag til beredskapsstrategier i ulike miljøsoner 7.8.1 Åpent hav Ved et eventuelt påslag eller fare for påslag vil lokaliteter og områder prioriteres for beskyttelse i henhold til Miljødirektoratets MOB-modell, som blant annet dekker områdene som er nevnt. Kart over miljøprioriterte lokaliteter er vist i Figur 44. I analysen av miljørisiko er potensielle miljøskader av en ukontrollert utblåsning uttrykt som bestandstap. De høyeste bestandstapene i åpent hav i denne analysen er beregnet for de regionale bestandene av fiskemåke, havhest, gråmåke og svartbak i Nordsjøen. Innen området med høyeste strandingssannsynlighet finnes flere viktige områder med vernestatus som er reflektert i prioriteringen. Disse er vist i Tabell 10. Deler av området er også karakterisert av mange og store tørrfallsområder med stor artsrikdom. Dybdeforholdene begrenser bruken av større fartøy flere steder i ytre kystsone, og oppsamling av olje på overflaten er anbefalt, før den når kystnære områder. Alkefuglene tilhører den økologiske gruppen pelagisk dykkende sjøfugl, med høy sårbarhet overfor oljeforurensning. Havhest, svartbak, fiskemåke og andre måker er noe mindre sårbare overfor oljeforurensning. Måkene hadde høyest treffsannsynlighet i analysen, ref. Figur 60. Sjøfugl i åpent hav vurderes mest utsatt nær kilden, og vil naturlig være fokus for beredskap i åpent hav. Bestandstapet som beregnes i miljørisikoanalysen er en funksjon av oljedrift og oljemengder i ruter i de ulike scenariene, ressursens utbredelse innen området som berøres av olje, samt ressursens sårbarhet. 7.8.3 Av hendelsene som kan gi mest olje på overflaten (overflateutblåsninger), er det rate og varighet nærmest over vektet verdi som ansees som representativ. For Zeppelin er dette et overflateutslipp med raten 5802 Sm3/døgn og varighet 15 døgn. Resultatene fra denne kombinasjonen er benyttet som bakgrunn for en geografisk identifikasjon av fokusområde for beredskapstiltak. Det er brukt statistikken for perioden juli til oktober. Denne perioden dekker sjøfugls tilstedeværelse i deler av hekkeperioden, samt deler av høsttrekket. Fjerning av olje fra havoverflaten er det viktigste konsekvensreduserende tiltaket rettet mot sjøfugl. Mekanisk oppsamling, eventuelt supplert med kjemisk dispergering av olje som driver mot ansamlinger av sjøfugl, vil være den anbefalte beredskapsstrategien. Fordelingsmønstrene for sjøfugl i åpent hav er imidlertid sterkt varierende, bla. som en funksjon av næringsforhold. Disse forholdene fluktuerer og sjøfuglene forflytter seg på havet med næringstilgangen. Overvåking av oljens drift i en hendelse er derfor en nøkkelfaktor for å begrense skaden på sjøfugl i åpent hav ved et eventuelt utslipp. Dette vil gi informasjon om hvor evt. utsatte ansamlinger av sjøfugl kan befinne seg i sanntid. Dette er viktig informasjon som kan benyttes til å dirigere oljevernressurser. 7.8.2 Fokusområder for hav og kyst I metoden beregnes og vises samlede bestandstap i ruter, for de ulike scenariene som utgjøres av en rate-varighetskombinasjon. Slik kan et mer samlet bilde presenteres av områder der det kan forventes største bestandstap. Analysen er foretatt ved å summere bestandstap i ruten for alle simuleringer og alle arter. Dette vises som en sum, der tallet blir dimensjonsløst, men der et økende tall viser økende sannsynlighet for alvorlige utslag, enten ved større utslag på én eller få arter eller mindre utslag på flere arter. Kystnært Det er stor forskjell på tilstedeværelsen av sårbare ressurser i det berørte kystområdet vinterstid og sommerstid. Sjøfuglene returnerer til hekkeområdene langs Fremstillingen i GIS er avhengig av inndelingen i intervaller, og kategoriene er bearbeidet fra naturlige knekkpunkter i resultatet. Deretter er laveste kategori Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 86 fjernet.Fokusområdetomfatterbåderessurseri åpenthavog kystnærtfor norskekysten. Figur 77 og Figur 78 visersummeneav alle bestandstap kystnærtog i åpenthav for henholdsvisratenovervektet rateog varighet15 døgnog for høyesterateog lengstevarighet. Dennemetodenvil ikke alenegi et riktig bilde av områdermedhøyebestandstap eller bestandstap for mangearterkystnært,dadetikke foreliggeregnededatafor kystenav Sverigeog Danmark.Det er derforfor foreliggendebrønntatt med områdenefra denkvalitativeanalysenav miljørisiko for viktige områderi Danmarkog Sverige,hvoravdedanskeharhøyesttreffsannsynlighet . Det forventeså gi et mernyansertbilde for dennebrønnen. Resultatenegir enindikasjonpåfokusområderfor beredskapsplanlegging. Disse er ikke å ansesomabsolutterute-for-ruterisikouttrykk, selvom GIS-analysen viserenkeltruter.Det kanværestoresesongmessige variasjoner.I enhendelse skaltilstedeværelse n av sjøfuglvurderesi sanntidvedobservasjon. Resultatetindikereret områdemedet høyerepotensialfor konflikt medsårbare ressurserfra miljørisikoanalysen,entenvedat deter mangeartereller høye bestandstap for noenarter.Resultateneavspeilergeografiskdenøkningi konsekvenspotensial somseesvedhøyererateog lengrevarighet. Ved merlangvarigehendelserkandetogsåforventesat deter størrespredningi områdenederoppsamlingav olje børfokuseres,ennvedhendelserav kortere varighet. Figur 77 Fokusområderfor beredskap , uttrykt vedsumav bestandstap(alle arter), rate over vektetog 15 dager(juli -oktober). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 87 7.8.4 Strand og utvalgte områder Kystnært er treffsannsynlighet for et kystavsnitt, høyt miljøprioriterte lokaliteter, utvalgte områder og andre sårbare områder relevant for å fokusere innsatsen i de mest kystnære områdene, for beskyttelse og å forhindre strandpåslag. De høyeste treffsannsynlighetene og de utvalgte områdene er vist i Figur 64, avsnitt 6.2.3. De utvalgte områdene på norsk side har beredskapsmessige utfordringer av ulike slag, bl.a. mht. strøm- og tidevannsforhold, potensialet for remobilisering av olje, tilkomstmuligheter, samt utfordrende strandtyper. Ramsarområdene langs kysten av Danmark er grunne områder med ulike beredskapsmessige utfordringer og høy miljøsensitivitet. Detaljerte temakart og tilhørende strategiplaner er tidligere utarbeidet av Akvaplan-niva, og er tilgjengelige for Wintershall for de norske områdene. For norskekysten har APN gjennomført fylkesvise analyser av forekomst av ulike strandtyper. Utdrag av resultatene for de berørte fylkene er vist i kapittel 4.8.2. 7.9 Effekt av beredskap på miljørisiko Akvaplan-niva, ved SensE, har etablert en metode som illustrerer reduksjonen i miljørisiko som følge av redusert oljemengde på overflaten. Metoden ser på relasjonen mellom en ratereduksjon og fordelingen av skadeutslagene i konsekvenskategorier. Ratereduksjonen sees her som illustrerende for det daglige opptaket av olje gjennom en utblåsning med en viss varighet. Det ble tatt utgangspunkt i ratene som ble brukt i oljedriftssimuleringene. Utgangspunktet for metoden er en forventet sammenheng mellom oljemengde og miljørisiko, under ellers like betingelser. Gitt metoden for analyse av miljørisiko, med fordeling av skade innen ulike konsekvenskategorier, er det ikke forventet en lineær sammenheng i alle skadekategorier. Det ble derfor valgt å ta utdrag av resultatene fra miljørisikoanalysen for den mest utslagsgivende ressursen i åpent hav, og å analysere/illustrere disse på følgende måte: Figur 78 Fokusområder for beredskap i åpent hav og kystnært, uttrykt ved sum av bestandstap (alle arter), høyeste rate og lengste varighet (juli-oktober). - Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 88 Verdier for alle rater av et overflateutslipp, med 15 døgns varighet. Bestandstap innen ulike intervaller for hver av de analyserte ratene. Sannsynlighet av miljøskade for hver rate, normalisert til enhetlig hendelsesfrekvens. Utvalgetovervil illustreresammenhengen mellommengderog konsekvens(her uttrykt vedbestandstapene), samtmiljørisikoenetterat konsekvenser fordelt i skadekategorier. Normaliseringener foretattvedomregningtil sammehendelsessannsynlighet for å gjøreresultateneinnbyrdessammenlignbare mht. rateforskjeller.Analyseneer gjennomførtfor havhesti Nordsjøen,dadennegavhøyestutslagi miljørisiko i åpenthavi analyseperioden(juli -oktober), samtfor sildemåkekystnært. Resultateneav analysener vist i Figur 79 t.o.m.Figur 82. Somdetfremgårav figurene,er detenklar sammenheng mellomutslippsrate(og dervedoljemengdepåoverflaten)og utslagenei skadekategoriene, vist spesielt tydelig vedat deter økendefrekvensi dealvorligsteskadekategoriene med høyereutslippsrate. Det er enmetodeartefaktat redusertebestandstap fremdeleskanværeplasserti densammekategorien(intervallbasertskadenøkkel),mendetseestydelig en forskyvningmot mindrealvorligeskadekategorier vedredusertoljemengdepå overflaten. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 89 Figur 79 Normalisertmiljørisiko for Nordsjøbestanden av alkekongei åpenthav- vist vedfordelingi konsekvenskategorier for ulike rategrupper(juli -oktober). Figur 81 Normalisertmiljørisiko for kystnærbestandav sildemåke- vist vedfordeling i konsekvenskategorier for ulike rategrupper(juli -oktober). Figur 80 Normalisertmiljørisiko for Nordsjøbestanden av alkekongei åpenthav- vist vedandelav akseptkriterietfor ulike rategrupper(juli-oktober). Figur 82 Normalisertmiljørisiko for kystnærbestandav sildemåke- vist vedandelav akseptkriterietfor ulike rategrupper(juli -oktober). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 90 8 Sesongvariasjoner i miljørisiko akseptkriteriet.Vinterstider detenrekkeande-, lom- og måkeartersom overvintrer. 8.1 Metode Det er gjennomførthelårlige oljedriftsanalyser.Miljørisikoen for hvermåneder analysertseparat,for samtligeraterog arter.I kapittel 1.1 gjengismiljørisikoen for alle artersomhar skadeutslagi hverskadekategori,bådefor sjøfugli åpent havog kystnært,samtmarinepattedyr.Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategoriinkluderes. Frahekkeperiod enstarter(april) er detnoelavereutslagi åpenthavi form av en overgangtil dominansav mindrealvorligeskadekategorier. Kystnærtstiger miljørisiko, vedat datasettene får funksjonsområder, menogsåfordi deter endel flere artersomgir utslag,spesieltfra mai. Særligsildemåkegir høyestutslagfra mai til og medjuli . I juni og juli er makrellternetil stedeog gir utslagogsåi de høyereskadekategoriene. I åpenthaver detfiskemåkesomgir høyestutslagi sommerperioden . Leserengjøresoppmerksompåat enmånedsvisoppløsningmåbetraktessom indikativ og relativ, og at tre eller flere månederbørseesunderett for et kvantitativtuttrykk. Hendelsenesommodelleresharlangevarigheter.Kombinert medfølgetiderpå30 døgn,vil detbli noeoverlappmellommåneder. Fraaugustkommeralkekongetilbakefor overvintring i åpenthavi Nordsjøenog denneartenharhøyestmiljørisiko i åpenthavfram til og medmars. Havsuleer fortsatti hekkekolonien.Fraseptemberer detlavererisiko for sjøfuglkystnært, menshavertenskasteperiodeførertil utslagfor denneartenmellomseptemberog desember.I høstperioden , oktoberog november, er detkun taffelandog havert somgir utslagkystnært. 8.2 Variasjon i miljørisiko gjennom året Vi nterstid(fra desembertom. mars) er detenrekkeovervintrendearteri dette området,og utslagenei åpenthavog kystnærter relativt like ift. andelav Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 91 8.3 Resultatfigurer for hver måned Figur 83 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i januar (hav). Figur 84 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i januar (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 92 Figur 85 Arter medutslagover0,1% av akseptkriterieti enkategorii februar(hav). Figur 86 Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii februar(kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 93 Figur 87 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i mars (hav). Figur 88 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i mars (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 94 Figur 89 Arter medutslagover0,1% av akseptkriterieti enkategorii april (hav). Figur 90 Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii april (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 95 Figur 91 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i mai (hav). Figur 92 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i mai (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 96 Figur 93 Arter medutslagover0,1% av akseptkriterieti enkategorii juni (hav). Figur 94 Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii juni (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 97 Figur 95 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i juli (hav). Figur 96 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i juli (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 98 Figur 97 Arter medutslagover0,1% av akseptkriterieti enkategorii august(hav). Figur 98 Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii august(kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 99 Figur 99 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i september (hav). Figur 100 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i september (kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 100 Figur 101Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii oktober(hav). Figur 102Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii oktober(kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 101 Figur 104 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i november (kyst). Figur 103 Arter med utslag over 0,1 % av akseptkriteriet i en kategori i november (hav). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 102 Figur 105Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii desember(hav). Figur 106Arter medutslagover0,1 % av akseptkriterieti enkategorii desember(kyst). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 103 9 Referanser Acona, 2014. Blowout and Dynamic Wellkill Simulations. Exploration Well 10/4-1 Zeppelin (PL734). Rev.1. skipstrafikk. Vedlegg D. Kålås, J.A., Gjershaug, J.O., Husby, M., Lifjell, J., Lislevand, T., Strann, K.B & Strøm, H. 2010. Fugler. Norsk Rødliste 2010. AMSA faktaark: The Effects of Maritime Oil Spills on Wildlife including NonAvian Marine Life: http://www.amsa.gov.au/marine_environment_protection/national_plan/ge neral_information/oiled_wildlife/Oil_Spill_Effects_on_Wildlife_and_Non -Avian_Marine_Life.asp NOAA faktaark 1: Impacts of Oil on Marine Mammals and Sea Turtles: http://www.noaa.gov/deepwaterhorizon/publications_factsheets/documents /Marine_mammals_turtles_FACT_SHEET.pdf NOAA faktaark 2: Gulf Dolphins - Questions and Answers http://www.gulfspillrestoration.noaa.gov/2012/03/gulf-dolphins-answers/ Brude, O.W., Nordtug, T., Sverdrup, L., Johansen, Ø. & Melbye, A. 2010. Petroleumsvirksomhet. Oppdatering av faglig grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet og områdene utenfor Lofoten (HFB). Konsekvenser av akuttutslipp for fisk. DNV Rapport nr. 2010-0527. 113 s. OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA). Revisjon 2007. DNV Rapport 2007-0063. Brude, O.W., Moe, K.A., Østby, C., Stige, L.C. & Lein, T.E. 2003. Strand – Olje. Implementering av DamA-Shore for norskekysten. Alpha Rapport, 111101, 42 s. OLF/NOFO, 2007. Veileder for miljørettet beredskapsanalyse. DNV, rapport 2007-0934, rev. Christensen-Dalsgaard, S., Bustad, J.O., Follestad, A., Systad, G.H., Eriksen, J.M., Lorentsen, S. & Anker-Nilssen, T. 2008. Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NINA Rapport 338, 166 s. Ottersen, G. & Auran, J.A. (red). 2007. Arealrapport med miljø og ressursbeskrivelse. Fisken og Havet 6/2007. DNV, 2007. Metodikk for miljørisiko på fisk ved akutte oljeutslipp. DNV Rapport nr. 2007-2075. 100 s. Scandpower, 2013. Blowout and Well Release Frequencies – Based on SINTEF Offshore Blowout Database. BlowFam edition. Report no 80.005.003/2009/R3. Rogers, S. & Stocks, R. 2001. North Sea fish and fisheries. Strategic Environmental Assessment - SEA2, Technical Report 00. Fugro, 2014. Site Survey at Zeppelin. NCS Block 10/4, PL 734. WIN 14302. Fugro EMU Report No. J/3/25/2687. SFT, 2004. Beredskap mot akutt forurensning. Modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp langs kysten. TA 1765/2000 – nytt opptrykk 2004. Statens forurensningstilsyn, Horten, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Veileder. 16 s. Gasbjerg, G., Christensen-Dalsgaard, S., Lorentsen, S.H., Systad, G.H. & AnkerNilssen, T. 2011. Tverrsektoriell vurdering av konsekvenser for sjøfugl. Grunnlagsrapport til en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. KLIF/NINA Rapport. nr. 733. SINTEF, 1996. Forvitringsegenskaper på sjøen og kjemisk dispergerbarhet for Yme råolje. Rapport 96.124. Klima- og forurensningsdirektoratet, 2011. Retningslinje for søknader om petroleumsvirksomhet til havs. TA 2847/2011. Skjoldal, H.R. 2005. The Norwegian Sea Ecosystem, Tapir Academic Press. Kystverket, 2011. Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra Spikkerud, C.S. & Skeie, G.M. 2010. Felles prioriteringsmodell for beskyttelse Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 104 og saneringav områdermot oljeforurensning,inndelingi prioritetsklasser. Akvaplan-niva Rapportnr. 4526-03. 97 s. Spikkerud,C.S,Skeie,G.M., Vongraven,D., Haug,T., Nilssen,K., Øien,N., Lindstrøm,U. & Goodwin,H. 2013. Miljøverdi og sårbarhetfor marine arterog leveområder- Harmoniseringav sårbarhetsverdier for marine pattedyr.Akvaplan-niva Rapportnr. 5308.02.92 s. http://havmiljø.no/Content/Documents/Verdi_og_saarbarhetskriterier_mari ne_pattedyr_15_12_2011.pdf Statoil,2013(Skeie,G.M., Engen,F., Spikkerud,C.S.,Boye,A., Sørnes,T., Rasmussen , S.E.).Beredskapmot akuttoljeforurensning.Analysemetode og beregningsmetodikk. Swenson,J.E.,Bjørge,A., Kovacs,K., Syvertsen,P.O.,Wiig, Ø. & Zedrosser,A. 2010.Pattedyr.NorskRødliste2010. Sørnes,T., Male,T., Johannessen, T.J.,Sandvold,T., Skeie,G.M., Engen,F., Ystebø,O., Stokke,K., Jødestøl,K., Hansen,T.G, Holstad,B. 2007: Forutsetningerfor beredskapsanalyser for NOFOsPlanverk.NOFO Rapport. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 105 10 Vedlegg 1. Liste over VØK til MIRA-analyse - 2014 Artsnavn Data kilde Oppdatert Latinsk navn Engelsk navn Alke Seapop 07.05.2013 Alca torda Razorbill Alkekonge Seapop 07.05.2013 Alle alle Brunnakke Seapop 07.05.2013 Dvergdykker Seapop 07.05.2013 Anas penelope Tachybaptus ruficollis Dverggås Seapop 07.05.2013 Anser erythropus Little Grebe Lesser Whitefronted Goose Dvergsvane Seapop 07.05.2013 Cygnus columbianus Tundra Swan Fiskemåke Seapop 07.05.2013 Common Gull Fjelljo Seapop 07.05.2013 Larus canus Stercorarius longicaudus Long-tailed Skua Fjæreplytt Seapop 07.05.2013 Calidris maritima Purple Sandpiper Gravand Seapop 07.05.2013 Tadorna tadorna Shelduck Grågås Seapop 07.05.2013 Anser anser Greylag Goose Gråhegre Seapop 07.05.2013 Ardea cinerea Grey Heron Gråmåke Seapop 07.05.2013 Larus argentatus Herring Gull Gravand Seapop 07.05.2013 Tadorna tadorna Shelduck Gråstrupedykker Seapop 07.05.2013 Podiceps grisegena Red-necked Grebe Gulnebblom Seapop 07.05.2013 Gavia adamsii White-billed Diver Havelle Seapop 07.05.2013 Clangula hyemalis Long-tailed Duck Havert, sør for Stad MRDB 2010 Halichoerus grypus Grey seal Havert, Stad - Lofoten Havert, Vester Finnmark MRDB 2010 Halichoerus grypus MRDB 2010 Havhest Seapop Havsule Havsvale Ismåke Seapop 07.05.2013 Pagophila eburnea Ivory Gull Knoppsvane Seapop 07.05.2013 Mute Swan Little Auk Kortnebbgås Seapop 07.05.2013 Cygnus olor Anser brachyrhynchus Eurasian Wigeon Krykkje Seapop 07.05.2013 Rissa tridactyla Kittiwake Kvinand Seapop 07.05.2013 Bucephala clangula Goldeneye Laksand Seapop 07.05.2013 Mergus merganser Goosander Lomvi Seapop 07.05.2013 Uria aalge Common Guillemot Lunde Seapop 07.05.2013 Fratercula arctica Puffin Makrellterne Seapop 07.05.2013 Common Tern Polarjo Seapop 07.05.2013 Sterna hirundo Stercorarius pomarinus Polarlomvi Seapop 07.05.2013 Uria lomvia Pomarine Skua Brünnich´s Guillemot Polarmåke Seapop 07.05.2013 Larus hyperboreus Glaucous Gull Polarsnipe Seapop 07.05.2013 Calidris canutus Praktærfugl Seapop 07.05.2013 Somateria spectabilis King Eider Ringgås Seapop 07.05.2013 Branta bernicla Brent Goose Rødnebbterne Seapop 07.05.2013 Sterna paradisaea Arctic Tern Rødstilk Seapop 07.05.2013 Tringa totanus Sabinemåke Seapop 07.05.2013 Larus sabini Sabine Gull Sangsvane Seapop 07.05.2013 Cygnus cygnus Grey seal Siland Seapop 07.05.2013 Mergus serrator Halichoerus grypus Grey seal Sildemåke Seapop 07.05.2013 Larus fuscus Whooper Swan Red-breasted Merganser Lesser Blackbacked Gull 07.05.2013 Fulmarus glacialis Fulmar Sjøorre Seapop 07.05.2013 Melanitta fusca Velvet Scoter Seapop 07.05.2013 Morus bassanus Gannet Smålom Seapop 07.05.2013 Gavia stellata Red-throated Diver Seapop 07.05.2013 Hydrobates pelagicus Storm Petrel Seapop 07.05.2013 Anser caerulescens Snowgoose Horndykker Seapop 07.05.2013 Podiceps auritus Slavonian Grebe Hvitkinngås Seapop 07.05.2013 Branta leucopsis MRDB 2010 Phoca vitulina Harbour seal Islom Seapop 07.05.2013 Gavia immer Barnacle Goose Great Northern Diver Snøgås Steinkobbe, Rogaland - Lopphavet Steinkobbe, Lopphavet- Russland MRDB 2010 Phoca vitulina Harbour seal Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 106 Pink-footed Goose Steinkobbe, OslofjordenSkagerrak Alkekonge, Norskehavet MRDB Stellerand Seapop 07.05.2013 Polystictastelleri Steller'sEider Stjertand Seapop 07.05.2013 Anasacuta NorthernPintail Stokkand Seapop 07.05.2013 Anasplatyrhyncos Mallard Storjo Seapop 07.05.2013 Stercorariusskua Storlom Seapop Stormsvale Seapop 07.05.2013 Gaviaarctica Oceanodroma 07.05.2013 leucorrhoa GreatSkua Black-throated Diver (Arctic diver) Leach'sStorm Petrel Storskarv Seapop 07.05.2013 Phalacrocoraxcarbo GreatCormorant Svartand Seapop 07.05.2013 Melanittanigra Svartbak Seapop 07.05.2013 Larusmarinus CommonScoter GreatBlack-backed Gull Sædgås Seapop 07.05.2013 Anserfabalis TaigaBean-Goose Taffeland Seapop 07.05.2013 Aythyaferina CommonPochard Teist Seapop Black Guillemot Tjeld Seapop 07.05.2013 Cepphusgrylle Haematopus 07.05.2013 ostralegus Toppand Seapop 07.05.2013 Aythyafuligula TuftedDuck Toppdykker Seapop GreatcrestedGrebe Toppskarv Seapop 07.05.2013 Podicepscristatus Phalacrocorax 07.05.2013 aristotelis Tundragås Seapop Tyvjo Seapop 07.05.2013 Anseralbifrons Stercorarius 07.05.2013 parasiticus Ærfugl Seapop Alke, Barentshavet 2010 Phocavitulina Harbourseal NINA 20.04.2013 Alle alle Little Auk NINA 20.04.2013 Alle alle Little Auk NINA 20.04.2013 Larus canus CommonGull Fiskemåke,Nordsjøen NINA Fiskemåke, Norskehavet NINA 20.04.2013 Larus canus CommonGull 20.04.2013 Larus canus CommonGull Alkekonge,havtotalt Fiskemåke, Barentshavet Oystercatcher EuropeanShag White-fronted Goose Fiskemåke,havtotalt Gråmåke, Barentshavet NINA 20.04.2013 Larus canus CommonGull NINA 20.04.2013 Larusargentatus HerringGull Gråmåke,Nordsjøen Gråmåke, Norskehavet NINA 20.04.2013 Larusargentatus HerringGull NINA 20.04.2013 Larusargentatus HerringGull Havhest,Barentshavet NINA 20.04.2013 Fulmarusglacialis Fulmar Havhest,Nordsjøen NINA 20.04.2013 Fulmarusglacialis Fulmar Havhest,Norskehavet NINA 20.04.2013 Fulmarusglacialis Fulmar Havsule,Barentshavet NINA 20.04.2013 Morus bassanus Gannet Havsule,Nordsjøen NINA 20.04.2013 Morus bassanus Gannet Havsule,Norskehavet NINA 20.04.2013 Morus bassanus Gannet Krykkje, Barentshavet NINA 20.04.2013 Rissatridactyla Kittiwake Krykkje, Nordsjøen NINA 20.04.2013 Rissatridactyla Kittiwake Krykkje, Norskehavet NINA 20.04.2013 Rissatridactyla Kittiwake Lomvi, Barentshavet NINA 20.04.2013 Uria aalge CommonGuillemot Lomvi, Nordsjøen NINA 20.04.2013 Uria aalge CommonGuillemot Arctic Skua Lomvi, Norskehavet NINA 20.04.2013 Uria aalge CommonGuillemot 07.05.2013 Somateriamollissima CommonEider Lunde,Barentshavet NINA 20.04.2013 Fraterculaarctica Puffin NINA 20.04.2013 Alca torda Razorbill Lunde,Nordsjøen NINA 20.04.2013 Fraterculaarctica Puffin Alke, Nordsjøen NINA 20.04.2013 Alca torda Razorbill 20.04.2013 Fraterculaarctica NINA 20.04.2013 Alca torda Razorbill Lunde,Norskehavet Polarlomvi, Barentshavet NINA Alke, Norskehavet Alkekonge, Barentshavet NINA 20.04.2013 Uria lomvia NINA 20.04.2013 Alle alle Little Auk Alkekonge,Nordsjøen NINA 20.04.2013 Alle alle Little Auk Polarlomvi,Nordsjøen NINA 20.04.2013 Uria lomvia Puffin Brünnich´s Guillemot Brünnich´s Guillemot Polarlomvi, 20.04.2013 Uria lomvia Brünnich´s NINA Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 107 Norskehavet Polarmåke, Barentshavet Guillemot NINA 20.04.2013 Larus hyperboreus Glaucous Gull Polarmåke, Nordsjøen Polarmåke, Norskehavet Svartbak, Barentshavet NINA 20.04.2013 Larus hyperboreus Glaucous Gull NINA 20.04.2013 Larus hyperboreus NINA 20.04.2013 Larus marinus Svartbak, Nordsjøen NINA 20.04.2013 Larus marinus Svartbak, Norskehavet NINA 20.04.2013 Larus marinus Glaucous Gull Great Black-backed Gull Great Black-backed Gull Great Black-backed Gull Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 108 11Vedlegg 2. Utdypende metodebeskrivelse , effekt - og skadenøkler 11.1 Formel for beregning av miljørisiko Formelenfor beregningav miljørisiko i hverskadekategori(her:Mindre alvorlig) (OLF, 2007): n f skade mindrealvorlig år 1 f0 n Tabell15 Effektnøkkel for akuttdødelighetfor sjøfuglarterbasertpå individuell sårbarhet(OLF, 2007). Effektnøkkel – akutt dødelighet p treff n p tilstedevæ relsen p skade mindrealvorlig n der: f skade pr. år mindrealvorlig år = frekvensfor denangitte konsekvenskategori f0 = frekvenspr. periodeenhet(periodenemåhalik varighet) n p treff n = sannsynlighetfor treff av VØK Individuell sårbarhet av VØK sjøfugl (i % dødelighet av bestand) Oljemengde i en 10x10 km rute S1 S2 S3 1-100 tonn 5 10 20 100-500 tonn 10 20 40 500-1000 tonn 20 40 60 1000 tonn 40 60 80 i perioden,gitt at et utslippskjer Tabell16 Effektnøkkelfor akuttdødelighetfor sjøpattedyrarterbasertpå individuell sårbarhet(OLF, 2007). ptilstedevæ relsen = sannsynlighetfor tilstedeværelseav VØK i perioden(andelav sesongen)for hverav de n månedene/periodeenhetene Effektnøkkel – akutt dødelighet p skade for skadepåVØK i måneden/perioden mindrealvorlig n = sannsynlighet n = antalletmånedereller sesonger 11.2 Effekt - og skadenøkler for sjøfugl og marine pattedyr Effektnøklerfor sjøfuglog marinepattedyrer gitt i Tabell15 og Tabell16. De harfellesskadenøkkel,gitt i Tabell17. Individuell sårbarhet av VØK sjøpattedyr (i % dødelighet av bestand) Oljemengde i en 10x10 km rute S1 S2 S3 1-100 tonn 5 15 20 100-500 tonn 10 20 35 500-1000 tonn 15 30 50 1000 tonn 20 40 65 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 109 Tabell 17 Skadenøkkel for sjøfugl/sjøpattedyr. Fordeling av sannsynlighet for restitusjonstid i kategorier, som følge av bestandstap, av sjøfugl og sjøpattedyr (OLF, 2007). Tabell 18 MOB sårbarhetsverdier for sjøfugl (SFT, 2004). 3 er høyeste, 1 er laveste, 0 er ingen sårbarhet, mens ”-” er ”ikke relevant”. Skadenøkkel, bestand Sjøfugl/sjøpattedyr Økologisk gruppe Konsekvenskategori – miljøskade (restitusjonstid i år) (sannsynlighet i prosent) Sommerområder Vinterområder Hekking Næringssøk Hvile Myting Pelagiske dykkere 3 3 3 3 3 Pelagiske overflatebeitende 1 2 1 - 2 Kystbundne dykkere 3 3 3 3 3 Akutt reduksjon i bestand (%) Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-5 50 50 5-10 25 50 25 25 50 25 1 1 2 1 50 Kystbundne overflatebeitende 2 50 100 Åtseletere - 1 - - 1 Steinstrandsvadere 1 1 0 - 1 10-20 20-30 >30 Tabell 19 MOB sårbarhet for marine pattedyr. Isbjørn og isseler er tatt med for fullstendighet, men forekommer ikke i analyseområdet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 110 Art eller artsgruppe Yngling Næringsområder Hvileområder Hårfelling Oter 2(3) 2(3) 0 - Isbjørn - 3 0 - Kystsel 2(3) 0 1 1 Isseler 1(2) 0 1 1 Hval 0(1) 0(1) - - 11.3 Effekt - og skadenøkler for kysthabitater 11.4 Miljørisikoberegning Tabell20 Effekt- og skadenøkkelfor kysthabitaterbasertpå kysttypenssårbarhet(OLF, 2007). Skadenøkkel, kysthabitater Beregningenav miljørisiko påfisk utføresettermetodensomer beskreveti OLFs veiledning(OLF, 2007).Dennemetodikkener entrinnvis tilnærmingsombestår av to nivåerav skadeberegninger pådesårbarestadieneav fiskeressurser– egg og larver.Miljørisiko for fisk etterMIRA -metodener utfordrendeå kvantifisere fordi endepunktetfor analyseninnebærerenvurderingav om tapetav enandelav enårsklasseharnoenbetydningfor utviklingenav engytebestand.Til dette trengsbådeinformasjonom giftighet av olje påeggog larver,samthistoriskstatistiskinformasjonom gytebestandens utvikli ng for å kunneestimereen restitusjonstidetteroljepåvirkning.Det er i utgangspunktetkun enmegetliten andelav enårsklassesomnårgytemodenalder,og modelleringav betydningen av småtapsandelerkreverrestitusjonsmodellog kunnskapom denenkelte art/gytebestand sin bestandsutvikling. Konsekvenskategori – miljøskade (restitusjonstid i år) (sannsynlighet i prosent) Sårbarhet S3 Olje mengde / 10x10 km rute Mindre Moderat Betydelig Alvorlig <1 år 1-3 år 3-10 år >10 år 1-100 tonn 20 50 30 100-500 tonn 10 60 20 10 20 50 30 40 60 500-1000 tonn 1000 tonn S2 1-100 tonn 60 40 100-500 tonn 30 60 10 500-1000 tonn 10 60 30 40 50 1000 tonn S1 1-100 tonn 80 20 100-500 tonn 60 40 500-1000 tonn 40 50 10 1000 tonn 20 40 40 for fisk Det førstetrinnet kankarakteriseressomengrov kvantifiseringav konfliktpotensialettilsvarendeeksponeringsbasert analyse.Det andreer en vurderingav betydningensomtapsandeleninnenårsklassenav eggog larver har for bestandsutviklingen (gytebestanden). Man beregnersåledesrestistusjonstiden vedå sepåforskjellenmellombestandsutviklingen medog uten oljeforurensningen.Til dettetrengspopulasjonsdynamiske modellerfor fiskearten,samthistoriskedataom bestandsutviklingen somoppdateresfor den enkelteart. Grunnlagsdokumentasjonen for trinn 2 er beskreveti DNV (2007). Metodikkenfor trinn 2 dekkerfokusartenenordøst-arktisk torsk,norsk vårgytendesild og lodde.For andreartervil deti mangelav dokumentert restitusjonsmodellbli benyttetdenmerkonservativetilnærmingenmed overlappsanalyse sombeskrevetfor Trinn 1. 10 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 111 Figur 107Skisseav trinnenei entapsanalysefor fiskeressurser(OLF, 2007). I trinn 1 er detgjennomførtenoverlappsanalyse vedbruk av oljedriftsstatistikken og områdermedTHC > 50 ppbi vannsøylen.OSCAR beregnerTHC direkte,og datafor gyteområderfor artermedgyteperiodesomoverlappermed analyseperioden. Ressurs (Romlig fordeling av egg/larver) Det ble i detførsteULB-arbeidet(ULB7c) benyttetto settgrenseverdier,hhv.50 og 200ppbTHC. I oppdateringenav detfagligegrunnlagetfor forvaltningsplanen(Brudeet al., 2010)argumenteres detfor eneffektgrensepå2,5 ppbPAH, somtilsvarer375ppbTHC for Balderråolje(basertpåinnholdav PAH i Balder råolje).Det foreliggerikke informasjonom hvadentilsvarendegrenseverdienvil være for andreråoljer.Av dennegrunn, og for sammenligningmedtidligere gjennomførteanalyser, er 50 ppbbenytteti denneanalyseni påventeav relevant grenseverdifor oljetypen. Oljeforurensning Drift og spredning (Total hydrokarbon) Overlappmellomolje og ressurs Tapsanalysen er detførstetrinneti enfull analyse(trinn 2), somi likhet med MIRA for sjøfugl,sjøpattedyrog kysthabitaterogsåinnebæreret estimatav skadensvarighetpågytebestanden. En full analysekreverdatasettmed ressursfordelingmedbestandsandeler i 10x10km ruter.Trinnenekanbeskrives slik: Effektnøkkelfor egg/larver Andel eggog larver somoverlever 1. Tapsanalyse:Beregning av skadensstørrelsepåegg- og larvestadier. 2. Beregningav varighetav denneskadenpåbestandsnivåbasertpå statistikkoverhistoriskbestandsutvikling(populasjonsmodell). 3. Påbakgrunnav detteberegnesenantattinnvirkning påbestandensom følgeav tapav enandelav enårsklasse. For viderebeskrivelseav MIRA -metodenfor fisk, trinn 2, visestil veiledningen (OLF, 2007).Metodenstrinn 2 er ikke benytteti denneanalysen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 112 Andel eggog larver somdør 12 Vedlegg 3. Anvendelse av støtteinformasjon på internett Det er for denneanalysenlagt ut fullstendigeresultater fra miljørisikoanalysenpå www.senseweb.no Ved å følgelenkengitt i analysen,gis deti enevt. høringsperiodetilgangtil støtteinformasjonpåprosjektsidenog evt. anneninformasjon. 12.1 Fullstendige resultater – alle arter Prosjektforsiden(under;eksempelfor letebrønnSkarfjell): Startsidenfor bildeserien. Utsnittetoverviserhvordanbildeserienserut. Velg ønsketartskategoriog art. For hverart visesfølgendeinformasjonsomfigur, tilgjengeligfra bildeserien under: Startsidenfor analysen. Ved å klikke påbildet øversttil høyrepåprosjektsidengis dettilgangtil bildeserievisning, somviserresultaterfra miljørisikoanalyse n for alle sjøfuglarteri SEAPOPsdatabase , samtmarinepattedyrsomikke ble tatt medi selve hovedanalysen. Ogsåarterutentilstedeværelse eller utslagi miljørisiko visesfor fullstendigdokumentasjon. Artsfoto dersomtilgjengelig.Disseer opphavsrett - og kopibeskyttetetter norsklov. Utbredelseskartfor aktuellsesong. Bestandstapi intervaller. Miljørisiko i konsekvenskategorier . Visningsrelevantinfluensområdefor sjøbunnsutslippog overflateutslipp (likt for alle arter). Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 113 12.1.1 Bestandstap i intervaller 12.1.2 Miljørisiko i konsekvenskategorier Figuren viser antallet simuleringer (y-aksen) av hver rate-/varighetskombinasjon som gav bestandstap i andelskategorier på x-aksen. Bestandstapet i en rute fordeles med en sannsynlighetsfordeling som gitt i effektnøkkelen, og bestandstapet i alle ruter summeres til et totalt bestandstap for simuleringen, f.eks. 9 %. Denne simuleringen registreres å ha gitt tap i kategori 5-10 %. Hver rate-/varighetskombinasjon som er analysert er vist. Figuren viser frekvensen av miljørisiko i hver konsekvenskategori, beregnet etter skadenøkkelen. Fordelingen vises for hver rate-/varighetskombinasjon. Denne figuren kan benyttes til å se hvilken type hendelse som bidrar mest til risikobildet. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 114 For hvertdatasettvisesutbredelseskart for arten, for eneller flere månedersom vurderesrelevantefor aktiviteten.Dissevisesogsåfor deartenesomikke har noenrutermedtilstedeværelse i periodeneller området,for å synliggjøre utbredelseskomponenten i miljørisikoberegningen. 12.1.3 Utbredelseskart 12.1.4 Influensområder Relevanteinfluensområdervisessammenmedartsresultatene for å synliggjøre oljekomponenteni miljørisikoberegningen.Det visesenrate/varighetskombinasjonsomer vurdertå værerepresentativfor miljørisiko. For representativtoverflateutslippog sjøbunnsutslippvisesinfluensområde nepå overflatei kart. Dettevisesvedtreffsannsynligheti ruten, andelenav simuleringenesomgav oljemengde>1 tonni ruten. Områdetmed >5 % treffsannsynlighet regnessominfluensområdet.I tillegg visestreffsannsynligheti strandruterfor overflateutslipp, samtkonsentrasjonav THC i vannsøylen for både overflateutslippog sjøbunnsutslipp.Sistnevntebenyttestil miljørisikovurderingenfor fisk. Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 115 Miljørisiko- og beredskapsanalyse – Brønn 10/4-1 (Zeppelin) i PL 734 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7286.01 116
© Copyright 2024